Transcript Skribenten
FORSVARETS FORUM F • FORSVARETS FORUM NR 4 APRIL 2011 DOKUMENT Familiehjelpen SIDE 36 PORTRETT Sverre Diesen SIDE 44 AKTUELT Blyfri ammo SIDE 32 NR 4 11 APRIL RETURUKE 18 Postabonnement B Returadresse Forsvarets responssenter Bygning 65 Oslo mil/Akershus NO-0015 OSLO INTERPRESS NORGE ISSN 0809-845X Kr. 39,- HJEMREISEN Det er soloppgang utenfor Bergen. KNM Thor Heyerdahl ser Norge for første gang. SIDE 16 annonse 2 APRIL 2011 F annonse 99 annonse F APRIL 2011 3 Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ Familiehjelpen 36 Benedicte Haslestad er pårørendekontakt i Forsvaret. Hun hjelper familier som sliter med sorg og savn. Forsiden: Den femte og siste fregatten, KNM Thor Heyerdahl, seiler hjem til Norge for første gang. Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ 24 «Kvinner har bryster og hofter. Det betyr ikke at de skal gå rundt i rosa kjeledresser» MARI BJERCK, FORSKER 32 «Som far og hovedverneombud sitter bekymringen for langtidsskader i ryggmargen» GEIR ARNE NORDSTRAND, HOVEDVERNEOMBUD dokument kultur Foto: ARNE FLAATEN Foto: ARNE FLAATEN Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ aktuelt teknikk & viten portrett Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ 4 På historisk grunn Lommerusk Klar tale Bygget sin egen helikoptersimulator 68 Nasjonale festningsverk skal forvalte festningene. Hva skal kommandantene gjøre? 30 Hva skjuler forsvarslommene av rusk og rask? F har endevendt soldater for å finne ut av det. 44 Sverre Diesens forhold til Forsvaret er blottet for følelser. 48 Deler fra Clas Ohlson var viktige da Jens Eirik Nordberg bygget helikoptersimulator. APRIL 2011 F 54 «Når Forsvaret får rekruttar i dårleg fysisk form, er det jo eit samfunnsproblem» HANS-TORE BJERKAAS ■ FASTE SPALTER 6 Kort fortalt 10 Mediegruppa 14 Fotoikoner 50 Du store verden 54 Forsvaret og jeg 60 Svar skyldig 62 Aktiv 74 Kryssord 77 Forsvarets informasjonssider DETTE BLADET GIKK I TRYKKEN 28. MARS F APRIL 2011 5 Arkivfoto: TORBJRØN KJOSVOLD/FMS ■ Gulf-helseplager. Forskning fra USA og Storbritannia tyder på at det kan være en sammenheng mellom visse typer helseplager og tjeneste i Gulfkrigen på nittitallet, opplyser Forsvarsdepartementet. En arbeidsgruppe ble oppnevnt for å følge opp melding om helseplager hos enkelte soldater. - Gulfkrigslidelse beskrives som en samling ulike symptomer som blant annet kan skyldes en kombinasjon av insektdrepende kjemikalier, nervegasstabletter og/eller lave konsentrasjoner av nervegass, sier major og overlege Bjørn Angell Knudtzen, som leder arbeidsgruppen. Arbeidet med å se om det finnes en sammenheng mellom oppholdssted, hva de kan ha blitt eksponert for og plager, skal være ferdigstilt til sommeren. Norge hadde langt færre soldater i Gulfen enn USA og Storbritannia. Symptomene rapportert av norsk personell er mer beskjedne i omfang. ■ Deler hemmeligheter. Norge og Litauen undertegnet i slutten av mars en generell sikkerhetsavtale om gjensidig beskyttelse av gradert informasjon. – Ved denne signeringen har vi fått på plass en sikkerhetsavtale med alle tre baltiske land, sier forsvarsminister Grete Faremo. Avtalen utgjør et rammeverk innenfor både militær og sivil sektor. Også for industrien er en sikkerhetsavtale ofte nødvendig for å kunne konkurrere om internasjonale kontrakter der forsvarlig håndtering av sikkerhetsgradert informasjon er et krav, ifølge forsvarsministeren. Det er Forsvarsdepartementet og Nasjonal sikkerhetsmyndighet som har hatt ansvaret for forhandlingene. ■ Lyd som våpen. Hæren skal til høsten gå til innkjøp av såkalte lydkanoner til bruk i internasjonale operasjoner. Anskaffelsen er et ledd i satsingen på «mindre dødlige» våpen og beskyttelsesutstyr; elektrosjokkvåpen, laserblendere og arrestasjonsnett. – Dette er utstyr som gjør at vi i et konfliktområde kan håndtere en trusselsituasjon i en fase der vi vil utelate skytevåpen, forklarer major Trond Sverre Mostue, hovedinstruktør ved Hærens våpenskole. Bruken av lydkanon er vurdert med hensyn til Folkeretten og gjennomgått av jurister. Det skal ikke være tvil om hvordan kanonene kan brukes.Lydkanoner kan holde folkemengder på avstand og de kan brukes til å formidle budskap over lang avstand. ■ – Ikke grovt bedrageri. Siemens Norge, eller det som er datterselskapet Siemens Business Services (SBS), ble i slutten av mars frifunnet i Oslo tingrett for grovt bedrageri mot Forsvaret. Saken havnet i retten i fjor etter at SBS avviste en foretaksbot fra Økokrim på ni millioner kroner i februar 2008. Partene har ankefrist til begynnelsen av april, skriver Teknisk Ukeblad. Det var en varsling om overfakturering i Siemens på midten av 2000-tallet, som viste at selskapet hadde krevet Forsvaret for minst 60 millioner kroner for mye. 20 år siden Gratulerer! Forsvaret må vere synleg, men det har likevel på mange måter vorte mindre synleg i samfunnet enn tidlegare. FAKSIMILE: Forsvarets forum nr. 8, 13. april 1991. ■ I løpet av en seksårsperiode skulle Forsvaret kutte 4 000 stillinger. – I stedet for å gå til masseoppsigelse, bør Forsvaret motivere personellet til å ta videreutdanning som kan gi dem ny jobber i eller utenfor Forsvaret, sa Ove M. Nilsen i Forsvarets sivile tjenestemenns landsforbund. Han foreslo også å senke aldersgrensene for sivilt ansatte. ■ Endelig ble stridsrasjon B, eller SR-89, fullført. Siste tilskudd på menyen var en sikker vinner: «Kamoladen», en ikke navngitt mørk sjokolade! – Vi har tilsatt druesukker og utelatt melkefett slik at sjokoladen blir et energitilskudd, kunne direktør i Minde Sjokoladefabrikk, Kjell Færøvik, avsløre. Emballasjen ble trykket i kamuflasjefarger så fienden ikke skulle kunne avsløre godbitens posisjon. Foto: LARS MAGNE HOVTUN/FORSVARET kort fortalt redaksjonelt 50 år siden FAKSIMILE: Mannskapsavisa Totalforsvaret er redusert, og færre gjennomfører førstegongsteneste. Det er ei utfordring, noko forsvarssjef Harald Sunde brukte taletida si på då organisasjonen Folk og Forsvar markerte 60-årsdagen sin i mars med eit jubileumsseminar. Sunde nemnde også det faktum at Forsvaret er lokalisert på færre stader enn før. Forsvarssjefen understreka at Forsvaret sjølv har ei open haldning og arbeider for å gjere seg synleg og forstått. Statsråd Grete Faremo takka også Folk og Forsvar for sine bidrag til å bringe aktuell informasjon ut i samfunnet. – Sjølv om Forsvaret er mykje i media, slit vi med å få fokus på dei viktige spørsmåla, sa Faremo. Folk og Forsvar er ein organisasjon der 72 organisasjonar i det sivile samfunnet er medlemmer, mellom anna NHO og LO som vekslar på å ha leiarvervet. Til saman utgjer det ein stor del av det norske folk. Dei som skipa Folk og Forsvar, hadde verdskrigen friskt i minnet, og det var eit stort folkeleg engasjement bak oppbygginga av Forsvaret. Meiningsmålingane som organisasjonen står bak, syner fortsatt ei solid støtte til eit militært forsvar, men mange ønskjer større openheit. «AT FORSVARET SAMSTUNDES HAR VORTE MINDRE SYNLEG, ER EI UTFORDRING FOR FLEIRE ENN DEI SOM ARBEIDER I ETATEN» nr. 8, 10. april 1961. ■ Alt var ikke nødvendigvis så mye bedre før. Mannskapsavisa kunne melde om gledelige tall på ulykkesfronten: en kraftig reduksjon i dødsulykker og bunnrekord i ulykker tilknyttet militær aktivitet i 1960. Kun 23 dødsfall (!) som skyldtes ulykker, mot henholdsvis 32-4824-43 årene i forveien. Ekstra gledelig var det at kjøreuhell kun resulterte i tre dødsfall, mot 16 året før. Operasjonen mot Libya ■ Det ble Nato som til slutt overtok den operative kommandoen for å følge opp FNs sikkerhetsråds resolusjon 1973 – om beskyttelse av sivile i Libya. En våpenembargo mot Libya skal også håndheves. – Norge skal ha full kontroll med hvordan våre styrker benyttes. Norsk personell vil være underlagt norsk jurisdiksjon. Disse forutsetningene er i tråd med det som vanligvis legges til grunn for deltagelse i internasjo- 6 APRIL 2011 F nale operasjoner, heter det fra Statsministerens kontor. Det norske bidraget ble i første omgang avgitt for en periode på inntil tre måneder. F-16 kampflyene, med støtteelementer, ble stasjonert i basen Souda Bay på Kreta. De norske styrkene vil kunne brukes både i en luft-til-luft rolle og i en luft-til-bakke rolle. Til sammen 120 personer fra ulike avdelinger i Luftforsvaret deltar, ifølge Forsvarsnett. Kostnadene for det norske bidraget forutsettes dekket gjennom en tilleggsbevilgning på forsvarsbudsjettet for 2011. Foreløpig kostnadsanslag er 70 millioner kroner, men kostnader blant annet til ammunisjon kommer i tillegg. ■ Var uniformsstoltheten i ferd med å bli en saga blott? Ombudsmannsnemnda hadde ved flere anledninger under befaringer og konferanser fått spørsmål om utvidet adgang til å gå sivilkledd under permisjon. Soldatene ønsket tydelig å få være mer sivile utenfor leirgjerdene. Ordningen med adgang til å gå i sivilt på permisjoner av mer enn to døgns varighet ble innført i 1953. Omstillinga av Forsvaret dei siste ti åra har vore naudsynt. Ho har ført til auka forsvarsevne, stikk i strid med det mange trur. At Forsvaret samstundes har vorte mindre synleg, er ei utfordring for fleire enn dei som arbeider i etaten. No i april er det Kvinners Frivillige Beredskap (KFB) som markerer sine 60 år som organisasjon. Oppgåva var å samordne innsatsen kvinnene kunne gjere for å styrke den militære og sivile beredskapen, det vi i dag kallar totalforsvaret. KFB representerer ni landsdekkjande organisasjonar med eit medlemstal på vel 140 000, og legg vekt på at dei gjennom eit kvinneperspektiv arbeider for å gjere det norske samfunnet meir robust og mindre sårbart i ein krisesituasjon. Saman med andre friviljuge samanslutningar tek dei del i samfunnsdebatten, driv kurs og spreier informasjon. Den store utfordringa i dag er – som for 60 år sidan – korleis vi kan styrke banda mellom folket og Forsvaret. Difor treng vi framleis Folk og Forsvar og Kvinners Frivillige Beredskap. Takk for innsatsen, og gratulerer med dei 60! Ansvarleg redaktør: TOR EIGIL STORDAHL Redaktør: ERLING EIKLI Kontorleiar: GUNN-HILDE KOLSTAD F er utgitt av Forsvarets forum på oppdrag frå Forsvarsstaben. Bladet har som oppgåve å formidle informasjon og debatt. Redaksjonen har ei fri og uavhengig stilling formulert i Lov om redaksjonell fridom i media og Redaktørplakaten. Innholdet treng difor ikkje vere uttrykk for kva den politiske eller militære leiinga måtte meine. F • Forsvarets forum ønskjer å rette seg etter reglar for god presseskikk slik desse er nedfelte i Vær Varsom-plakaten. Den som meiner seg ramma av urettmessig omtale i bladet, vert oppmoda til å kontakte redaksjonen. Ein kan også klage til: MEDLEM AV Pressens Faglige Utvalg, Rådhusgt. 14, 0158 Oslo, Tlf.: 22 40 50 40. European Military Press Association Dette produktet er trykt etter svært strenge miljøkrav og er Svanemerket, CO2-nøytralt og 100 prosent resirkulerbart. Trykk: Aktietrykkeriet AS www.aktietrykkeriet.no F APRIL 2011 7 annonse 8. MAI dette skjer FRIGJØRINGSDAG og NASJONAL APRIL MØTE & SEMINAR VETERANDAG Stortinget har besluttet at Frigjøringsdagen 8. mai også er Nasjonal veterandag. Dagen blir markert med militær salutt og arrangementer rundt omkring i landet. I Oslo er hovedarrangementet en Åpen Dag på Akershus festning med program for både store og små. Flaggene heises klokken 0800 og portene åpnes for publikum klokken 0900. Tradisjonen tro blir det kransnedleggelse på Retterstedet og i Minnelunden. Klokken 1030 går det prosesjon fra Akershus festning til Oslo Domkirke og høymesse klokken 1100. På festningsplassen vil det være utstillinger og oppvisninger med blant annet drill og musikk av Hans Majestet Kongens Garde. I løpet av dagen byr et tettpakket program blant annet på overflyvning, medaljeparade og konsert og artistopptredener. Museene på festningen har åpent hele dagen. Ta med barna og kom til Akershus festning! Veteraner og deres nærmeste er spesielt velkommen til en fin familiedag. NÅR DET GJELDER AKTIVITER I OSLO OG ANDRE STEDER I LANDET SÅ FØLG MED PÅ ANNONSERING I DAGSPRESSEN. Den tradisjonelle minnemarkeringen på Vestre Gravlund vil i år finne sted 7. mai klokken 1300. 8 APRIL 2011 F ∞ ELD: Frå eit tidlegare saluttkurs på Kongsvinger festning. Foto: RUNE HOKSRØD Kurs med salutt! Salutt setter krav om militær presisjon, og siste helga i april vert det halden saluttkurs på Kongsvinger festning. – Det var i rein frustrasjon over ein lurvete salutt ved prinsefødselen for nokre år sia at Artilleriets offisersforening reagerte og bestemte seg for å halde kurs i saluttering. Sia den gong har vi tilbydd kurs kvart år, fortel Rune Hoksrød. Han er pensjonert oberst og kursleiar – sjølvsagt med bakgrunn frå artilleriet. Sprengstoff. Det er to kanontypar som nyttast ved saluttering: 75 millimeter feltkanon frå 1901, som altså er frå tida før unionsoppløysinga, samt 105 mm felthaubits nedkalibrert til 75 mm. Haubitsen var hovudskyts i feltartilleriet i mange år etter siste krig. Ammunisjonen er en slags storebror av raudplasten – ei plasthylse med 300 gram kjemisk krut. – Ein salutt skal vere ei fornem helsing, og vi har sju faste saluttdagar i året etter at 8. mai kom med i fjor. 16 stadar frå Vardø til Fredriksten skal det salutteras. Og det handlar om eksersis. Sjølv om ein kanon klikkar, skal neste overta nærast utan at publikum merkar det, seier Hoksrød. Det er Heimevernet som har ansvaret for salutteringa på ti av dei 16 stadane. Regelen er at om det brukast militært materiell, skal NB! det òg være militært personell for å ha ansvaret plassert. – På kvar stad brukast tre kanoner og normalt ti mann, sikkerheitspostar medrekna. Og sjølv om det ikkje skytast ut granatar, må man vite kva ein gjer for å ta vare på tryggleiken. Og så må man «klå» og pusse på dei gamle kanonane for at dei ikkje skal ruste, legg kursleiaren til. Tradisjon. Ein salutt består av fleire skot med fem sekundars mellomrom. Ved kongeleg bursdag eller nasjonaldag er det 21 skot. Når artilleriet sjølv salutterar St. Barbara, stansar ein på 18 skot. Salutt brukast også som helsing ved statsbesøk eller andre høgtidelege vitjingar av til dømes orlogsfarty. – Vi har seremonireglement frå tidleg 1700-tal, men tradisjonen med salutt går tilbake til 1600-talet i alle fall. Kristian Kvart vart jo mellom anna kjent for sin skål-saluttering. Slik er det heldigvis ikkje lenger, ler Hoksrød. 31 er påmeldt til kurset på Kongsvinger festning 29. og 30. april, og medarrangør er Forsvarets avdeling for kultur og tradisjon. TORBJØRN LØVLAND [email protected] 6/4: Krigslovane tema på debattmøte i Oslo, Krigsskolens Venner. 8/4: Teknikarforum Bardufoss. 8-10/4: PREP-kurs Trøndelag og Vestlandet. 8-10/4: Seminar familiestøtte Bæreia. 11-14/4: Fregattseminar på Haakonsvern/Ulven. 12/4: Seminar forsvar/næringsliv på Soria Moria. 12-13/4: Totalforsvarsforum, Asker. 14-15/4: Utanriksministermøte i Nato, Berlin. 26/4: Konferanse om norsk forsvarsindustri i Drammen. 27-28/4: CBRN-konferanse ABC-skolen Sessvollmoen. 29-30/4: Saluttkurs på Kongsvinger festning. 30/4: Generalforsamling i HMK (krigshistoriske køyrety) 30/4-1/5: PREP-kurs i Troms. 4/5: Militærkomiteen i Nato møtes. KULTUR 7/4: Forsvarets musikk Vestlandet med komponistverkstad på Koengen i Bergen. 8-9/4: Marinemusikken med Timeless Tales på Nøtterøy og i Horten. 9/4: Luftforsvarets musikkorps medverkar i NM Janitsjar Trondheim. 1/5: Gardedrill med konsert i Skien. 5/5: Stabsmusikken med «Norsk gullalder» i Ridehuset. 8/5: Minnemarkeringer, familieprogram og åpen dag på Akershus festning. 8/5: Forsvarets musikk Vestlandet med frigjeringskonsert i Bergen. ØVINGAR 4-15/4: Joint Warrior. 9-13/4: KS-føring i Troms. 2/5: Faryab startar på Rena. 7/5: Pomor startar i Severomorsk. 9/5: Tiger Meet startar i Frankrike. IDRETT 6-10/4: Militært NM ski Bardufoss. 9/4: Oberst Ole Reistads minnerenn Setermoen Bardufoss. 28/4: Finale innebandycup Kolsås. 28-29/4: NM marinefemkamp Bergen. 30/4: Vårtevling NROF. ANDRE HENDINGAR 15/4: Medaljeseremoni OMLT. 8/5: Veterandag og frigjeringsdag. 15. april er søknadsfrist til befalsutdanning (felles opptak og seleksjon) F APRIL 2011 9 millioner kroner får salgs- og avhendingsseksjonen i Flo for de 1572 Robot-70missilene som i vinter er solgt til svenske SAAB. NALLADS var den norske hærens nærforsvars luftvåpensystem, som kostet flere hundre millioner sist på 80-tallet. Skytteren holdt lasersiktet mot målet til treff. – NALLADS var ett av få våpensystemer kjøpt inn for 13 brigader. Missilene er solgt, også utskytningsenhetene, men der venter Norge fortsatt på amerikansk godkjenning. Av Giraffe-radarene kan noen få bli solgt – resten destruert, forteller seniorkonsulent Yngvar Holm i Flo. Også det franskproduserte panserbrytende kortholdsvåpenet Eryx skal avhendes i år, og Flo vurderer både salg, destruksjon og donasjon. (tl) 16 hele og to halve stillinger fra Forsvarets organisasjon vurderes som nødvendig faglig støtte til redningshelikopteranskaffelsen. Forsvarsdepartementet vil finansiere stillingene i år, men forventer at prosjektet tar kostnadene fra neste år – rundt 1 million kroner for hver stilling. – Forsvaret har jo vært med hele veien, men nå etableres en tyngre organisasjon for å støtte anskaffelsen av nytt redningshelikopter og mottak av dette. Dette vil gå over noen år, bekrefter Justisdepartementets prosjektleder Kjell J. Johannessen. Prosjektet har sete på Sola, og der vil også de militære jobbe ved behov når de ikke er på sine hjemmebaser for å oppdattere fagkunnskapen. 3 år har snart gått siden Landskonferansen for tillitsvalgte ba om en ordning med alkoholservering til vernepliktige på militært område. Nå kan det snart komme et svar, for direktør Tom Simonsen i Forsvarsstabens personellavdeling har bedt de viktigste instansene i Forsvaret uttale seg. To utvalg og en forsvarssjef har i løpet av de siste ti årene anbefalt skjenking av alkohol på militært område, blant annet som statushevende tiltak. Det har også vært et par prøveordninger, men Forsvarsdepartementet har så langt ikke villet åpne opp. Før et svar sendes, er det også ventet en sikkerhetsmessig og juridisk vurdering. Illustrasjonfoto: ARNE FLAATEN Foto: TORBJØRN KJOSVOLD/FMS tall 8 Forsvarets høgskoles mediegruppe ■ Bistår mediene og andre interesserte med fagmilitære vurderinger i aktuelle konfliktområder. ■ Bidrar med fagmilitære opplysninger, kommentarer og analyser i form av seminarer, kurs, forelesninger og publikasjoner. protect» (R2P) ikke lenger bare er et teoretisk ideal, men faktisk fører til handling. R2P har lenge vært tema i FN, og under toppmøtet i 2005 var det bred enighet mellom statene om at de sammen har en kollektiv internasjonal forpliktelse til å beskytte befolkninger mot folkemord, krigsforbrytelser, etnisk rensing og forbrytelser mot menneskeheten. I 2009 kom FNs generalsekretær Ban Ki-moon med en rapport som gir et viktig bidrag til implementering av prinsippet. Rapporten ble senere samme år pakten. De fleste stater er imidlertid enige om at det finnes grenser for hva som er et indre anliggende, og hvor langt en stats suverenitet strekker seg. Forenklet kan man si at det viktigste argument for at suvereniteten må vike, er at den angjeldende stat kan sies å ha unnlatt å følge opp sine plikter som suveren stat hvis folkemord, krigsforbrytelser, etnisk rensing eller forbrytelser mot menneskeheten finner sted mot dens befolkning. «DE FLESTE STATER ER IMIDLERTID ENIGE OM AT DET FINNES GRENSER FOR HVA SOM ER ET INDRE ANLIGGENDE OG HVOR LANGT EN STATS SUVERENITET STREKKER SEG» BAKKEKRIG: FN vedtok en resolusjon om å beskytte sivilbefolkningen i Libya ved å innføre en flyforbudssone. Her ser vi opprørsstyrker på bakken. Foto: KUNI TAKAHASHI/SCANPIX FORSVARETS MEDIEGRUPPE: Libya og FNs rolle Norges militære bidrag i Libya gjøres med solid folkerettslig forankring i en FN-resolusjon. Selve rasjonalet for resolusjonen er prinsippet om «Responsibility to protect», skriver major Lars Morten Bjørkholt. 10 APRIL 2011 F FNs sikkerhetsråd vedtok 17. mars resolusjon 1973, som hjemler militær maktbruk for å beskytte sivilbefolkning i Libya, samt innføringen av en såkalt flyforbudssone med det samme formål. Mange har uttrykt sin tilfredshet med resolusjonen og betegnet den som historisk fordi den kommer som et resultat av ikke bare vestlig initiativ, men også initiativ blant annet fra Den arabiske liga, Den afrikanske union. Responsibility to protect. Resolusjonen er viktig også av den grunn at den er et konkret eksempel på at prinsippet om «Responsibility to anerkjent av generalforsamlingen i FN, og den foreskriver tre pillarer R2P bør hvile på. For det første at stater selv har det primære ansvar for å hindre folkemord, krigsforbrytelser, etnisk rensing og forbrytelser mot menneskeheten. For det andre at det internasjonale samfunn har et ansvar for å bistå andre stater i å hindre at overgrep finner sted. Og for det tredje at det internasjonale samfunn – primært gjennom vedtak i FNs sikkerhetsråd – har et ansvar for å handle rettidig og med riktige midler for å hindre og stanse overgrep når en stat åpenbart feiler i å beskytte sin befolkning. Grenser for staters suverenitet. Kritikere av prinsippet om R2P har hevdet at det bryter med staters suverenitet, herunder prinsippet om ikke-intervensjon i staters indre anliggender. Dette er et grunnleggende prinsipp som også gjenspeiles i FN- Et handlekraftig FN. I resolusjon 1973 går FN lenger enn noen gang i å autorisere bruk av militær makt for å beskytte sivilbefolkningen mot overgrep fra sin egen regjering. Hvorvidt vetomaktene Russland og Kina avsto fra å stemme med bakgrunn i en anerkjennelse av prinsippet om R2P, er ikke kjent. Det en imidlertid kan fastslå på nåværende tidspunkt, er at FN i tilfellet Libya har vist en handlekraft vi sjelden har sett tidligere. Skribenten Major Lars Morten Bjørkholt er militærjurist ved Forsvarets stabsskole og prosjektmedarbeider på norsk militærmanualprosjekt. Hans spesialområde er Krigens folkerett med fokus på operasjonalisering av denne. kommentar nå ■ F inviterer gode skribenter fra norsk presse til å kommentere aktuelle temaer. Denne gang redaksjonssjef i Morgenbladet, Tove Gravdal. Norske jagerfly er igjen på vingene for å rydde opp i et annet land. Norge i Libya Torsdag 24. mars tok norske F16-fly av fra en base på Kreta for å delta i sitt første tokt over Libya. Daglig er de nå med på å angripe mål i landet for å hindre Libyas leder Muammar alGaddafi i å begå overgrep mot egen befolkning. Vi – nordmenn flest - forstår neppe omfanget av ansvaret som er lagt på jagerflypilotene og deres overordnede. Pilotene kan risikere å bli skutt ned og drept, men mer sannsynlig; de kan komme til å angripe mål der sivile libyere blir drept. Det er krevende valg teamet i det norske F16-bidraget står overfor. Desto viktigere at det ligger et historisk resolusjonsvedtak i FNs sikkerhetsråd i bunnen for militæroperasjonen. Regjeringen har siden uroen i Libya startet 16. februar, stått fast på at et flyforbud eller andre former for militære aksjoner mot Gaddafis regime, måtte forankres i Folkeretten, det vil si med grønt lys fra FNs sikkerhetsråd, før norsk deltagelse var aktuelt. Det er prisverdig og riktig, og en holdning det er bred politisk oppslutning om i Norge selv om Fremskrittspartiets leder Siv Jensen tok til orde for militær støtte til Libyas opprørere før resolusjonsvedtaket 17. mars. «VI HAR MER ENN NOK MED EN MILITÆR HENGEMYR I AFGHANISTAN» Situasjonen var en annen da Norge for 12 år siden deltok i en militær aksjon med kampfly. Da var det også F16-flyene som ble brukt, i Natos operasjon mot Serbias leder Slobodan Milosevic. Sivile i Kosovo trengte beskyttelse mot serbiske overgrep, mente Nato-landene, men Russland stoppet alle forsøk på å forankre en militær operasjon i FNs sikkerhetsråd. Det førte til at daværende statsminister Kjell Magne Bondevik foretok mange retoriske krumspring for å legitimere Norges deltagelse. Det slipper hans etterfølger Jens Stoltenberg. Men et alvorlig spørsmål heller ikke han slipper unna, er om den væpnede aksjonen, anført av USA, Frankrike og Storbritannia, fører til en bedre verden og et bedre Libya. Vi vet lite om opprørerne. Noen av deres fremste talsmenn var for få uker siden Gaddafis håndtlangere i FN, i regjeringen eller i de militære styrkene. De er ingen garantister for et demokratisk styresett i Libya. Dessuten; når er oppdraget i Libya fullført? Stoltenberg har understreket at militæraksjonens mål ikke er regimeskifte, men beskyttelse av sivile. Hvis Gaddafi klamrer seg til makten, og Libya i praksis blir delt i to, kan det bli uhyre komplisert å trekke sluttstrek, og da har verdenssamfunnet et problem. Vi har mer enn nok med en militær hengemyr i Afghanistan. F APRIL 2011 11 annonser Foto: TORGEIR HAUGAARD/FMS Etterpåklokskap klipp Gull Det var utrolig morsomt med gullmedaljen i langrenn, og det er alltid gøy å stå på pallen og høre nasjonalsangen. Frode Andresen, som håpet å få delta i ski-VM i Holmenkollen, men som i stedet deltok i det militære VM i Sarajevo, til Ringerikes Blad 4 Hardtrening kjappe Navn: Geir O. Kjøsnes (55) Stilling: Brigader, sjef Vernepliktsverket Aktuell: Ny villighetserklæring for jenter – Hvorfor innføres det nå en kontrakt om tjenesteplikt for kvinnelige soldater? – Kontrakten er en videreføring av den villighetserklæringen vi hadde tidligere, men er tilpasset reglene i den nye vernepliktsforskriften. Vi må ha en slik kontrakt fordi de jentene som frivillig velger å avtjene førstegangstjeneste, får de samme forpliktelser som vernepliktige menn – i krig og fred – fram til de fyller 44 år. Vi snakker om inntil 19 måneders tjenesteplikt i denne perioden. Kontrakten skal undertegnes senest første tjenestedag. Ved å underskrive kontrakten forplikter de seg også til å fullføre førstegangstjenesten. Jenter som nekter å skrive under, vil bli dimittert umiddelbart. – Er det noen angremulighet? – Tidligere hadde jentene inntil tre måneders angrefrist, men dette er nå endret til 30 dager i den nye forskriften. De trenger ikke å oppgi noen grunn. – Hvor stor andel av jentene velger erfaringsmessig å slutte? – Av de 790 jentene som møtte til tjeneste i 2009, var det 45 som ble dimittert fordi de valgte å ikke underskrive villighetserklæringen. Ut fra det vi ser av årets kontingent, er det bare 9 av 136 jenter som ved utgangen av februar var registrert med underskrevet villighetserklæring, så her må det gjøres en jobb. – Vil de nye kontraktene bli strengt håndhevet? – Jentene har inngått en kontrakt om tjenesteplikt. Vi må forholde oss til hva Stortinget og regjeringen har bestemt, og vi vil håndheve kontraktene i henhold til det. Skal førstegangstjenesten avbrytes etter at oppsigelsestiden er ute, må du ha en gyldig grunn. Men er du gravid, så blir du ikke tvunget til å gjennomføre en HV-øvelse. 12 TORBJØRN LØVLAND [email protected] APRIL 2011 F Å stryka Kongens klede er ei av mange oppgåver for David Kleiven (19). Den unge skjoldabuen er dagleg i tv-ruta i Kollen der han som gardist trakterer signalhorn under blomsterseremoniane for idrettsheltane. Den siste tida har Kleiven og dei andre i 3. Gardekompani lagt bak seg meir trening enn sjølvaste VM-dronninga Marit Bjørgen for å vera klare til meisterskapen i Oslo. VM-rapport i Grannar På heimebane Ho lova ingenting, Grete Faremo, då ho var på Evje i denne veka, men ho var oppteken av å halde seg i «løysingsrommet», som ho sa, skjæringspunktet mellom omsynet til Forsvarets øvingsaktivitet på den eine sida, og ei utvikling av Evje sentrum som regionsenter i Indre Agder. (...) Grete Faremo, som har blitt kretsmeister i handball med Otra IL, og har sykla mellom Byglandsfjord og Dyrskuplassen på Evje i all slags ver, såg alvorsamt ut i lufta på tampen av møtet onsdag. Setesdølen på leiarplass Tøff i trynet? – I Klassekampen denne uka sa Frps Jan Arild Ellingsen at han skulle ønske du var like tøff i trynet i din tid som sjef? – Det er en urimelig karakteristikk. En etatssjef kan selvfølgelig ikke være like frittalende når han sitter i stillingen som etterpå. Frp var dessuten ikke spesielt lydhøre overfor forsvarssjefens anbefalinger, de ønsket seg først og fremst uttalelser som kunne brukes som utgangspunkt for å kritisere statsråden. Frp vil kanskje bruke mer penger på Forsvaret, men vil bruke dem på heimevern, flere baser og andre politisk populære ting som det imidlertid allerede er for mye av i strukturen. Tidligere forsvarssjef Sverre Diesen til Klassekampen En av de største klokskaper menneskeheten er i besittelse av er etterpåklokskapen. Jeg ser i dag ingen grunn til å bebreide noen. Jeg føler heller ingen skyld siden jeg var med som «kjentmann»... Jeg er ikke bitter, verken på Arne Pran eller andre. Tvert imot sto det respekt av brigadesjefen som sto rakrygget opp og tok på seg det hele og fulle ansvar. Jeg beundret hans håndtering av saken. Morten Erik Karlsen, som ble reddet ut an snømassene i Vassdalen, til Fremover Trefninger – Hvordan opplevde du trefningene? – Det er litt av den samme følelsen som når du er i ferd med å skifte CD i bilen og ser en lastebil komme imot når du titter opp. Forskjellen er at for oss pågikk dette over tid. Frank Gulli, hjemvendt fra Afghanistan, til Hamar Arbeiderblad En forutsetning Uansett hva man måtte mene om det norske engasjementet i Afghanistan, må det være en forutsetning at det er åpenhet om sivile tap. Hamar Arbeiderblad på lederplass Lettrystet Regjeringen kommer trolig til å velge bare en flystasjon som fremtidig jagerflybase i Norge. I den anledningen har Andøya og kommunene rundt Ørland hovedflystasjon inngått et samarbeid. Dersom Ørland blir valgt som fremtidig jagerflybase, vil man måtte utplassere noen jagerfly lengre nord for å få ønsket reaksjonstid når fremmede fly nærmer seg norsk luftrom. Da kan Andøya være et alternativ som en slik fremskutt base. Det har falt ordføreren i Bodø tungt for brystet at Andøya med ordfører Jonni Solsvik i spissen har valgt side, og at valget ikke falt på Bodø... Dersom Bodø-ordføreren blir rystet av det, er han lettrystet. Andøyposten på lederplass Fred Vi skal drive med fred, ikke krig. Men Norge har vært i krig i de siste 30 årene. Problemet er at du får ikke senskader av å bygge fred, og derfor forties de psykiske problemene enkelte soldater sliter med. Om dette gjøres bevisst eller ubevisst vet jeg ikke. Anders Grindaker i Veteranforbundet SIOPS til Morgenbladet Stillhet Den øredøvende stillheten etter et snøskred kan vare lenge. Og sikkert mer enn 25 år. På dagen 25 år etter Vassdalen-raset, som kostet 16 norske soldater livet, står spørsmålene knyttet til katastrofen fortsatt i kø. Espen Eidum, journalist, i Fremover, Narvik 13 fotoikoner «The walk to paradise garden» 1946 Berømte krigsbilder og deres opphav Gene Smith deltok i 13 forskjellige landgangsinvasjoner og 26 luftbårne angrep. 23. mai 1945 ble han kritisk såret og kunne ikke arbeide igjen før i 1947. Hans aller første bilde etter rekonvalesens var et bilde av hans barn på tur, en enorm kontrast til krigshandlingene på Okinawa der han avsluttet sin krigsfotografering. Bildet av barna er også et fotoikon, benyttet som avslutningsbilde til Edward Steichens berømte fotoutstilling «Family of Man». Fotografen: W. Eugene Smith (1918-1978) «The Pacific» har blitt vist i flere kanaler og er velkjent for det norske fjernsynspublikum. William Eugene «Gene» Smith var fotograf under disse grusomme invasjoner og slag i Stillehavskrigen under andre verdenskrig. Hans bilder fra Saipan og andre øyer kunne like gjerne vært filmstills fra fjernsynsserien. Smith begynte å fotografere fly som 14-åring i hjembyen Wichita med et kamera han fikk låne av moren, som var fotograf. 18 år gammel fikk han jobb i lokalavisen og ble engasjert i dokumentasjon av «Dust Bowl»–tørken i Nord-Amerika som ødela avlinger i flere år. Hans talent gjorde at da han begynte på universitetet, ble det opprettet et eget fotostipend. Men i stedet for studier valgte Smith å reise til New York for å begynne som fotograf for Newsweek. Han fikk sparken fra Newsweek for å ha benyttet kamerautstyr med for lite negativformat, og begynte i stedet hos Life. Da krigen brøt ut, arbeidet han for forskjellige oppdragsgivere – først i Europa og fra 1942 i Stillehavskrigen. I 1944 var han tilbake som Life-fotograf og dokumenterte invasjonene på Saipan, Guam og Okinawa. Hans legendariske status kom først etter krigen, med berømte reportasjer for Life og med verdenskjente bilder fra Albert Schweitzers sykehus i Lambarene, fra Francos Spania og den amerikanske landsbygda. For Smith var musikk og teater den store inspirasjonskilden. Han samlet plater fra tenårene og hadde etter hvert 25 000 titler. På slutten av karrieren arbeidet han mye i Japan. Her kom han i kontakt med innbyggere fra byen Minamata som fikk barn med sterke misdannelser. I løpet av fire år dokumenterte Eugene Smith og hans kone byen og innbyggerne, som etter hvert ble kjent med årsaken til misdannelsene: forurenset vann fra kvikksølvavløp til en kjemisk fabrikk. De publiserte en bok om landsbyen og menneskenes skjebne og satte søkelys på industriens kyniske fornektelse av problemet. Under en pressekonferanse om kvikksølvforurensingen ble Smith hardt banket opp av fabrikkens vaktstyrke, og som følge av dette fikk han sterkt nedsatt syn. Han slet med skadene fra dette og et langt liv med alkoholproblemer. Han døde i 1978, 59 år gammel. ARNE FLAATEN [email protected] BILDER: ALL OVER PRESS/GETTY IMAGES KILDER: THE DIGITAL JOURNALIST, TIME/LIFE, WIKIPEDIA «Saipan» 1944 14 APRIL 2011 F F APRIL 2011 15 ENDELIG HJEMME Fotoreportasje aktuelt Ett år forsinket seiler KNM Thor Heyerdahl i norsk farvann. F fulgte den siste fregatten hjem. Foto og tekst: CHRISTIAN NØRSTEBØ [email protected] ∞ ∞ ∞ ∞ 16 APRIL 2011 F F APRIL 2011 17 ADIOS, SPANIA: Arbeidere fra Navantia, verftet som har bygget Thor Heyerdahl, virker middels preget når skipet legger fra kai og setter kursen mot Norge. SNILL SJØ: Vi har krysset Biscayabukta og er på vei inn i Den engelske kanal, idet solen går ned. Det er ennå noen år til det er et NH90-helikopter fast på dette helikopterdekket. «Dette er et startskudd for oss. Nå kan vi begynne å teste av alle systemene om bord.» ØYSTEIN VARDEN, SKIPSSJEF KNM «THOR HEYERDAHL» Fotoreportasje aktuelt Fakta ■ Det er ennå minst ett år til KNM Thor Heyerdahl kan settes i operativ drift. Nå er de i gang med en 12 måneders garantiperiode, der alle systemene om bord skal testes. ■ En garanti-koordinator fra Navantia, verftet som har bygget fregattene, skal være om bord hele garantiperioden. ■ I januar 2012 skal fartøyet tilbake til verftet i Ferroll i ti uker, for reparasjon og ferdigstilling. Deretter kan det hende at fartøyet blir lagt til kai i Norge, for monte- 18 APRIL 2011 F BLINDPASSASJER: En due har forvillet seg inn i helikopterhangaren. Den får lov å bli med, helt til den begynner å gjøre fra seg på lasten. Duen blir jaget ut noen mil utenfor Frankrike. ØVELSESKJØRING: UM Jonathan Ruud Grønli (nærmest) styrer det over 5000 tonn tunge fartøyet. – Det er min første gang ved roret, og det er ganske artig, sier han. Grønli får veiledning av Baard T. Hübert. ∞ ∞ ∞ ∞ UTSEILINGEN: Fartøyet glir forbi et fort under utseilingen fra verftet i Ferrol. Seilasen til Norge skjer ett år etter den opprinnelige planen. ring av ytterligere nye systemer. ■ Sjøforsvaret har i dag bare i underkant av tre besetninger til de fem fartøyene. Målet er å ha tre fullgode besetninger, for så å starte jobben med å lage en fjerde. ■ Kontrakten for design og bygging av de seks fregattene ble underskrevet 23. juni 2000. ■ Med kostnader på til sammen ca 22 milliarder kroner er det det største investeringsprosjektet i Forsvaret som er gjennomført. F APRIL 2011 19 Fotoreportasje aktuelt NATT: Tårnet på fartøyet minner om en romstasjon når det får et stjerneteppe i bakgrunnen. Men bildet er tatt utenfor Dover. Farten ligger stabilt på rundt 19 knop, og hele seilasen tar drøye tre døgn. ∞ ∞ ∞ 20 APRIL 2011 F F APRIL 2011 21 Fotoreportasje aktuelt PYNTING 1: Skipssjef Øystein Varden tar på seg finuniformen i god tid før fartøyet legger til kai på Haakonsvern. Varden tok over kommandoen på Thor Heyerdahl 18. januar i år. «Åh, så godt å se snø i stedet for palmer!» SOLDAT PÅ DEKK, MORGENEN VI SER NORSKEKYSTEN. BESETNINGEN HAR TILBRAKT NESTEN TO MÅNEDER I SPANIA. ØVELSE 1: Besetningen bruker mye av den ledige tiden på å øve. Her simuleres det brann i vaskerommet, og sikkerhetskontrollør og visekonstabel Stian Eriksen venter på at røykdykkerne skal rykke inn. 22 APRIL 2011 F ØVELSE 2: I aktre maskinrom trener de på manuell kontroll over propellanlegget. UM Espen Fornes har sambandskontakt med broen, og gir signaler til kolleger utplassert i maskinrommet. PYNTING 2: Konstabel Fredrik Malones skrubber baugen, slik at båten skal skinne når den ankommer sitt nye hjem. KNM Thor Heyerdahl ■ Lengde: 133 meter. ■ Fart: minst 26 knop. ■ Deplasement: 5200 tonn. ■ Besetning: 123, inkludert helikopterbesetning. ■ Sjøsatt den 11. februar 2009. SALUTT: På Haakonsvern blir de møtt med salutt, og KNM Thor Heyerdahl besvarer. I bakgrunnen til venstre kan du skimte andre fregatter i Nansen-klassen. Se lydbildeserie på fofo.no GAVER: Mottagelsen, med mange prominente gjester om bord er overstått. Tilbake ligger rester av spansk ost og skinke, samt gaver fra Haakonsvern og fregattvåpenet. F APRIL 2011 23 forsvaret og klær ■ I F3 tok vi med tre soldater til Jan Thomas. Denne gang har vi dratt på klesforskning. LIKE? Matroslærlingen til høyre har gammel uniform. Lærlingen til venstre har på den nye testuniformen. Mannskapet på KNM Otra er prøvekaniner når Helly Hansen og Forsvaret skal lage nye arbeidsklær. Klestesten – Se her, sier Mari Bjerck. Hun tar en neve snø og gnir den utover ermet på den gamle uniformen til befalet på KNM Otra. Ermet blir vått. – Uniformen trekker til seg vannet, sier hun. – Huff. Beklager, altså. Håper du ikke blir kald? 24 APRIL 2011 F dan klær kommuniserer kjønn i mannsdominerte miljøer. Derfor må også mannskapet om bord anonymiseres. De er alle informanter i oppgaven til Bjerck. Riktig størrelse. Det var høsten 2010 at kvinnene på KNM Otra, og noen av mennene, fikk nye testuniformer fra Helly Hansen. Nå skal Bjerck se hvordan de brukes. Hun observerer. Noterer. Tar bilder. Hjelper til litt. Hun mener det er naturlig at kvinner i Forsvaret får klær som er tilpasset dem. – Det handler om de små detaljene. Og forståelse for at kvinner og menn har ulike behov. At det er fysiske forskjeller. Kvinner har bryster og hofter. Det betyr ikke at de skal gå rundt i rosa kjeledresser, men at de må få klær som passer. Hun forteller at selv om prosjektet handler om kvinner, har noen av mennene på minesveiperen også blitt tildelt nye uniformer. Det skyldes to ting. For det første er det bare tre kvinner om bord. Det gir et begrenset grunnlag for å vurdere uniformene. For det andre er arbeidsantrekkene like for kvinner og menn. Det mener Bjerck er et viktig poeng. Derfor er det også relevant å se hvordan mennene opplever uniformen. – Det som er viktig, er at kvinner og menn får størrelser som passer dem, sier hun. – Det er ikke alle menn som er like heller. Saltbukser. – Det er ikke sånn at jeg har behov for å vise hofter når jeg er på jobb, men uniformen sitter bedre. Med den gamle buksa sægga jeg. Nå har jeg klær som passer, sier et kvinnelig befal. «KVINNER HAR BRYSTER OG HOFTER. DET BETYR IKKE AT DE SKAL GÅ RUNDT I ROSA KJELEDRESSER» MARI BJERCK, FORSKER I befalsbyssa prater hun, en mannlig matros og Mari Bjerck om slitte bukser, kalde vernesko og nye uniformer med innsving. Matrosen har gammel uniform. Han viser frem buksa si. Den er nesten grå av salt. Mari Bjerck spør om hun kan låne den. Hun vil teste den. ∞ ∞ ∞ ∞ Limt til veggen. Befalet, som i likhet med de andre om bord må anonymiseres, sier at det ikke gjør noe. Han skal uansett være innendørs store deler av dagen. Minesveiperen KNM Otra ligger til kai på Haakonsvern. Dagens oppdrag er vask. I de trange korridorene om bord gnikker og pusser gaster og matroslærlinger på vegger og rør. I ei uke er Mari Bjerck fra Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) del av besetningen. For ett år siden var stipendiaten ei uke på KNM Måløy. Bjerck skriver doktorgrad om arbeidsantrekk – på oppdrag fra Helly Hansen. Forsvaret er en av flere samarbeidspartnere. På sikt er målet å utvikle arbeidsklær for kvinner i mannsdominerte yrker. Oppgaven er blant annet å se på hvor- F APRIL 2011 25 ∞ ∞ ∞ ∞ FORSVAR OG KLÆR Kvinner og klær ■ Samarbeidsprosjekt mellom Helly Hansen, Statens institutt for forbruksforskning, Arbeidsforskningsinstituttet og Forsvarets logistikkorganisasjon. ■ Målet er å utvikle arbeidsklær med teknisk og sosial funksjonalitet. Teknisk funksjonalitet er alt fra passform og snitt til plassering av lommer og kneputer. Sosial funksjonalitet er hvorvidt klærne har et maskulint, feminint eller nøytralt uttrykk. FORSKEREN: I en uke bor Mari Bjerck på KNM Otra. Dette er en av syv arbeidsplasser hvor hun gjennomfører feltstudier til doktoroppgaven om kvinner og klær. ∞ Han sier at han skal ta med den som ligger hjemme. Den er enda verre. – Du skal ikke være mange ganger på knærne på dekk før det går hull i buksa, sier det kvinnelige befalet. Hun beskriver gode klær som alfa og omega, spesielt når de er ute på oppdrag. – Har dere opplevd å få frostskader? – Nei, men vi er nære hver gang vi seiler, sier hun. – Vi følger med hele tiden. Vi ser på ansiktene, fingrene, tærne. Vi er oppmerksomme. Men vi er nødt til å ha folk ute. Vi må jo gjøre jobben vår. uniformen. Den har flere borrelåser, flere lag og tynnere stoffer. – Uniformen er viktig for oss. Vi har den jo på oss hele tiden, sier han. Vil beholde klærne. – Det som skiller Forsvaret fra de andre arbeidsplassene jeg har besøkt, er at arbeidsantrekket er mer enn bare en bekledning. Det er også en uniform. Det stiller krav til utseende og farge, sier Bjerck. Hun er tilbake i byssa. Det kvinnelige befalet og den mannlige matrosen er enige. De forteller at det er en rekke regler knyttet til bruk av uniform. De har for eksempel ikke lov å bruke testuniformen på land, de skal helst ikke ha Vinterjobb. På dekk skuffer den på mens de er til kai helto mannlige matroslærlingler. De beskriver den gamle er snø. Sola står lavt over uniformen som varm når Bergen, men himmelen er den er tørr. Den er også god å blå. En av dem har på den gamle arbeidsuniformen, KVINNELIG BEFAL ha på land. Men det tar ikke lang tid før den blir våt. Og den andre har den nye testnår den først er våt, blir den tung og uniformen. bruker lang tid på å tørke. De ender – Det er varmt så lenge det ikke regofte opp med å gå med våt bukse. ner, sier lærlingen med den gamle – Før var jeg mye syk. Jeg var ofte uniformen. kald, og jeg hadde vondt i halsen. – Og med mindre du er i konstant Men etter at jeg fikk den nye uniforbevegelse, blir du kald på tærne, sier men, har jeg ikke vært syk en eneste han med den nye. gang, sier hun. Han er godt fornøyd med den nye «DU SKAL IKKE VÆRE MANGE GANGER PÅ KNÆRNE PÅ DEKK FØR DET GÅR HULL I BUKSA» – Jeg synes det er utrolig at det ikke er mer fokus på klær på norske arbeidsplasser, sier Bjerck. – Slik jeg ser det, er det utrolig mye dårlig bekledning. Klærne er sjelden utviklet for jobben man skal gjøre, sier hun. Bjerck mener at Sjøforsvaret burde være tjent med klær som tåler dårlig vær bedre og holder lengre. Det kvinnelige befalet er i alle fall sikker. Når testperioden er over og prosjektet avsluttes i 2012, vil hun beholde testklærne. – Hvis jeg må levere dem tilbake, kommer jeg til å protestere, sier befalet. – Jeg gir dem i alle fall ikke fra meg frivillig. Svampen. På kaia på Haakonsvern ligger også KNM Karmøy. Mari Bjerck går om bord. – Når skal vi få nye uniformer, da? Et befal spør. Han har fått med seg at Bjerck er der for å teste nye uniformer. Hun spør hvordan han opplever den gamle uniformen. Da kommer den samme regla som på KNM Otra. – Den er grei helt til det begynner å regne, sier han og rister på hodet. – Da blir uniformen som en svamp. OLE KÅRE EIDE [email protected] Foto: ARNE FLAATEN ■ Mari Bjerck skriver doktorgrad om hvordan det er for kvinner å kle seg i typiske mannsdominerte miljøer, som for eksempel Forsvaret. I arbeidet med oppgaven har hun gjennomført feltstudier ved syv ulike arbeidsplasser. Ved siden av Sjøforsvaret har hun forsket på bygg og anlegg, landbasert offshore og industri og besøkt håndverkere, veiarbeidere, tømrere og fiskere. ■ Doktorgraden presenteres mot slutten av 2012, men tilbakemeldinger blir gitt underveis, blant annet gjennom arbeidsmøter med Helly Hansen og Forsvarets logistikkorganisasjon. I denne spalten inviterer vi ulike bidragsytere til å skrive om det å være menneske. Har du spørsmål om tro, etikk, filosofi eller andre områder, send dem gjerne til oss. E-post: [email protected] eller: F – Forsvarets forum, Oslo mil/Akershus. 0015 Oslo. livet GEORG JOKSTAD OM: SELVGODHET ■ Georg Jokstad er marine- prest på Haakonsvern. Selvgodhet er som selvskading. Farlig. Selvgode folk blir ikke bedre. Det er bare gode mennesker som kan bli bedre. Selvgode trenger ikke det. Ingen forbedring. Ingen endring. De er gode nok, flinke nok, vellykkede nok. I egne øyne – om enn kanskje ikke i andres øyne. Du har sikkert møtt dem. På jobb, i nabolaget eller i familien. De finnes faktisk over alt. Men har du sett en i speilet? Har du sett din egen selvgodhet? En selvgodhet i form av en strålende maske som er lagt utenpå deg? En maske du tror er kledelig og velfortjent. Hvordan er den kommet dit? Noen er født med den. Andre får den etter hvert. Vokst frem i dårlig oppdragelse og av usunn ros. Man blir ikke nødvendigvis selvgod av skryt og sunn ros i hverdagen. Det kan det faktisk være altfor lite av. Sunn ros vokser vi på. Anerkjennende ord utvikler oss som mennesker. Usunn ros derimot blir vi syke av. Vi får selvgodsyken. Jeg er altså sikker på at man kan bli god og sågar bedre av skryt og ros i hverdagen. Det er faktisk en forutsetning for et sunt selvbilde. Kanskje du er en av dem som forstår PR som Personlig Reklame? Tenker du at du simpelthen ikke kan bli bedre? At speilbildet ikke kan bli vakrere? Da fortjener du sympati mer enn anerkjennelse. Eller er du egentlig ikke så god likevel? Hvor gode er vi egentlig? Klart vi er gode! Jeg tror jeg er en god prest, offiser, ektemann og far. I alle disse rollene har jeg fått god tilbakemelding på meg selv. Betyr det at jeg ikke kan bli bedre? Klart jeg kan bli bedre! Hvis ikke jeg kan bli bedre, er det synd på meg. Jeg tror jeg kan bli bedre på alle felt. Både i og utenfor hjemmet. Samtidig som jeg tror at jeg er god. Altså både god og bedre. Begge deler vil jeg holde fast på, fordi jeg tror at det er riktig og viktig. «ER LEDELSESUTVELGELSEN I FORSVARET ET SELVGODT SYSTEM SOM IKKE TRENGER ENDRING, UTVIKLING ELLER FORBEDRING?» Lider jeg av selvgodhet, vil den en vakker dag ta knekken på meg. Jeg vil hindre videre utvikling og lide av egen forkrøpling. En snikende forkrøpling jeg ikke selv ser. Bare alle andre. En god organisasjon kan bli bedre. En selvgod organisasjon kan ikke bli bedre. Fordi den ikke trenger det. Gode organisasjoner lar seg utvikle, lar seg snakke til, lar seg justere. Selvgode organisasjoner stagnerer, går i ring og forkrøples. I møte med vernepliktige pleier jeg å si at systemet ønsker at de skal få vokse som mennesker det året de er inne. Et selvgodt system har nok med seg selv og sin egen selvoppholdelsesdrift. En selvgod leder eller selvgod organisasjon har nok med å nyte sitt eget speilbilde. Narsissisme er et ikke ukjent fenomen hos oss og i oss. Er ledelsesutvelgelsen i Forsvaret et selvgodt system som ikke trenger endring, utvikling eller forbedring? Jeg tror ikke det, for da er det trolig fare på ferde. En selvgod skipssjef setter skuten sin grundig på grunn i all sin empatiske inkompetanse. En god leder lar seg utvikle. En god leder lar andre få vokse ved å begeistre. En god leder utøver godt og trygt lederskap. Dårlige ledere i og utenfor Forsvaret kan bli en fare for sine omgivelser. Og en fare for seg selv. Selvgodhet avler arroganse. Arroganse mikset med makt kan være veldig farlig. Filosofen Goethe har sagt: «Det frykteligste av alt er handlingskraftig ukyndighet». I denne sammenheng medmenneskelig ukyndighet. Det kan skade både innad og utad mer enn vi har råd til. Selvgodhet er farlig. Selvgodhet er selvskading som er farlig også for andre. Illustrasjonsfoto: ARNE FLAATEN 26 APRIL 2011 F F APRIL 2011 27 annonse 28 APRIL 2011 F F APRIL 2011 29 aktuelt Hva har du i lommene? Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ Vi snudde menig Anne-Carola Stien opp ned. Anne-Carola Stien, som jobber med velferd på kontroll- og varslingsstasjonen på Sørreisa, har ikke fylt opp uniformslommene sine med private ting. Men her er hva vi fant da vi ved hjelp av to andre soldater ristet ut lommerusket hennes: en snusboks, en mobiltelefon, noen kroner, en kortholder med noen kort, lepomade, litt papir og en lang skrue! – Skruen går jeg normalt ikke rundt med, det var litt tilfeldig at jeg hadde den på meg i dag, for den hører til i døra på kaserna, ler 19åringen fra Arendal. Når hun drar ut på feltøvelse, tar hun også med seg et speil. Menig Ola Rismo og korporal Martin Mellingsæter, henholdsvis vaktsoldat og sjåfør, har mindre lommerusk enn Anne-Carola. Rismo har faktisk ingen ting av privat karakter, for, som han sier, det er regler i vaktinstruksen for hva man kan ha med seg. Mellingsæter har to bokser snus, en mobiltelefon med instruksjonsbok og en lommebok. – Men hvis jeg skulle ut på øvelse, ville jeg utrustet meg med nøtter og rosiner, samt litt skrivesaker, medgir Rismo. Kjøpt på Internett. I montre på svarte podier på Forsvarsmuseet i Oslo ligger kokekar, lommelerker, sigarettpakker og lønningsbøker. Og mer enn 1000 gjenstander som soldater fra ulike land har hatt med seg i felt – fra andre halvdel av 1800-tallet og frem til og med andre verdenskrig. Planløsningen skal minne om en krigskirkegård. Gjenstandene er del av Torbjörn Lenskogs samling – som eies av Armémuseet i Stockholm, og som for tiden er utstilt på Forsvarsmuseet. Lenskog har funnet frem til gjenstandene på Internett. Også krigen har en hverdag – og med det som utgangspunkt snudde vi Anne-Carola Stien opp ned og oppfordret andre soldater til å tømme lommene sine. For hva har soldater i lommene i dag? Se pent ut. I uniformsreglementet står det ingenting om hva man kan ha av lommeinnhold. – De felles uniformsbestemmelsene sier imidlertid at lommer ikke må overlesses. Lommer skal normalt kunne kneppes igjen, og uniformen skal ta seg pent ut, forteller oberst Odd Inge Botillen, leder av koordineringsutvalget for uniformssaker i Forsvaret. – Ser det som regel bra ut? – Jeg kan vel ikke si noe annet, sånn jevnt over. Noen lagrer jo ting i sokken eller har mobiltelefonen eller snusboks i et fint læretui Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ RISTER LØS: Martin Mellingsæter (t.v.) og Ola Rismo rister ut lommeinnholdet til Anne-Carola Stien. ÅPNINGEN: Sveriges ambassadør Ingrid Hjelt af Trolle (i midten) åpnet utstillingen. Her sammen med Karin Tetteris (t.h) fra det svenske Armémuseum, og Rasmus Falck fra NROF. som står til uniformen. I en feltuniform er det jo lettere å bære ting enn i et kontorantrekk, hvor lommene lett buler ut, vedgår Botillen, som selv er nokså blåst for sivilt lommerusk. TORBJØRN LØVLAND [email protected] CHRISTIAN NØRSTEBØ [email protected] SVEIN ARSTAD [email protected] Snus og vaselin Mikael Jørstad (21), sersjant, INI-ops Bardufoss: – To mobiltelefoner, penn, en haug med nøkler, Lipsyl, kortholder, hansker, beret, jegerlue, Leatherman-kniv og bluetooth handsfree. – Jeg jobber jo med IT, og vi er veldig sjelden ute på øvelse. Så hvis det skulle vært noe mer i lommene, ville nok det vært forskjellige typer datakabler, strips og tape, sier Jørstad. 30 APRIL 2011 F Stein Kristian Berg (21), menig, Panserbataljonen, Setermoen – Snus, sjokolade, masse pulverkaffe, mobil, bestikk, førerkort, leppepomade, litt søppel og en vintermaske. – Jeg må ha kaffe og snus, særlig når jeg sitter vakt om natten. Ellers blir jeg grinete. Med kaffe, snus og sjokolade er uka redda. Det er viktigere enn varme klær. Joakim Sørnes (21), befalselev, Kjevik – Dette er vel egentlig ganske standard soldatutrustning, sier Sørnes, og fisker fram mobiltelefon, lommebok, snusboks, hansker og beret. Når det er øvelse, derimot, fylles lommene til bristepunktet med alt fra vaselin og klesbørste til enkeltmannspakker. – Men nå er jeg på vei til klasserommet og er derfor mer spartansk utstyrt. Marie Louise Qualmann (22), befalselev, Kjevik Dog-tags, nøkler, rutetabell, id-kort, penn og papir, mobiltelefon og lue er innholdet i de velfylte lommene til korporal Qualmann. – Enkeltmannspakka er alltid med – uansett. Vi lærte på rekruttskolen at den bestandig skal ligge i venstre brystlomme. Ellers er det vel ting som er typisk for en rolig dag i leir. F APRIL 2011 31 aktuelt MASKERTE: På grunn av dårlig luftsirkulasjon må soldatene iblant bruke støvmasker under skyting utendørs. Metallfeber og kruttslam Ammunisjonen som skulle skåne naturen, har blitt en pest og plage for soldatene. – Pang, pang, pang! 32 APRIL 2011 F «JEG HAR SELV EN SØNN I FORSVARET. BÅDE SOM FAR OG SOM HOVEDVERNEOMBUD SITTER BEKYMRINGEN FOR EVENTUELLE LANGTIDSSKADER I RYGGMARGEN.» GEIR ARNE NORDSTRAND, HOVEDVERNEOMBUD Bekymret. – Gjentatte eksponeringer for stoffene i den blyfrie ammunisjonen kan føre til varige lungelidelser. Det kan være snakk om alt fra astma og kols til det som verre er. Jeg er redd for at det om noen år vil komme fram at enkelte soldater har fått varige skader, sier Geir Arne Nordstrand. Som hovedverneombud i Forsvaret slo han alarm etter at omfanget av helseplagene ble kjent. Etter et møte med forsvarssjefen i starten av januar, ble en rekke tiltak iverksatt. – På det meste var vi oppe i 72 tilfeller per uke. Men nå ser vi tydelig effekten av tiltakene og er nesten nede i null, sier Nordstrand. Han innrømmer likevel at det er en vanskelig balansegang mellom å gjøre skytetreningen mindre helsefarlig og samtidig opprettholde stor øvingsaktivitet. – Forsvarssjefen har vært helt klar på at vi ikke sender folk ut i strid uten god nok trening. Derfor vil den gamle blyholdige ammunisjonen iblant bli brukt i opplæringen av soldater som skal til Afghanistan. Dessverre har jeg inntrykk av at det gikk litt fort i svingene da Forsvaret forpliktet seg til gå over til blyfri ammunisjon. Det er blitt en situasjon hvor miljøvernet kolliderer med personellvernet. Også når det gjelder testingen av ∞ ∞ ∞ ∞ Det knitrer i synkroniserte geværsalver på Sessvollmoen. På en skytebane står en håndfull soldater og fyrer løs mot pappskiver som stikker opp av snøen. I sørpa ligger hundrevis av patronhylser. En helt ordinær dag i en norsk militærleir. En ting er likevel litt utenom det vanlige. Samtlige soldater bærer nemlig en hvit maske som dekker nesten hele ansiktet. – Ved spesielle værforhold samler all kruttrøyken seg som et lokk over banen. Derfor bruker vi støvmasker for å unngår at noen blir syke, forteller løytnant Kristjan Kjartansson. Han var ansvarlig for skytetreningen da soldater fra Rygge gjennomførte vakt-og sikringskurs i slutten av mars. – Det har blitt innført en rekke tiltak etter at det kom fram at soldater har blitt syke av den blyfrie ammunisjonen. Blant annet har vi fått totalforbud mot skyting på overbygde baner. Redusert skytevolum og kontinuerlig rapportering er andre tiltak som er iverksatt, sier Kjartansson. Selv opplyser han at han aldri har blitt dårlig, men kjenner godt til problemet. – Dersom man fortsetter å bruke denne typen ammunisjon, må man akseptere økt slitasje på utstyret og at soldater blir syke, sier han. «Metallfeber». En av dem som har opplevd helseplagene på kroppen, er grenader Maria på Setermoen. – Jeg merket det første gang på skytebanen for ett år siden. Vi hadde skutt mye utendørs hele uka. Men det var først da vi flyttet inn på en overbygd 200-metersbane at problemene oppsto. Jeg hadde avfyrt i overkant av hundre skudd da jeg begynte å føle meg dårlig. Etter hvert fikk jeg store problemer med å fokusere på målskivene. Jeg fikk problemer med å gå og var så svimmel at det nesten svartnet for meg. Hun måtte avbryte skytingen og ble kjørt rett hjem. Resten av dagen ble Maria liggende med feber og vondt i hodet. Siden den gang har hun ikke skutt med HK416. – Jeg har blitt skeptisk til å skyte med blyfri ammunisjon når jeg vet av erfaring at jeg ble syk av det. Dette går ut over skyteferdighetene. Det er synd det skal være slik at vi ikke får trent på de tingene vi skal være gode i. Maria er slett ikke alene om å ha kjent «metallfeber»-symptomene på kroppen. Bare en halv time etter at hun dro hjem, ble flere soldater i avdelingen dårlige. Etter hvert måtte de gå seg en tur for hvert femtende skudd. Like etter ble skytetreningen avsluttet. – Jeg har kamerater som er på skytebanen nesten hver dag. Det er klart jeg er bekymret for eventuelle langtidsskader. Jeg har jo selv kjent virkningen på kroppen, forteller hun. F APRIL 2011 33 annonser ∞ ∞ ∞ ∞ aktuelt SYK SKYTING HOTELL – OG RESTAURANTHUSET CONTINENTAL er en tradisjonsrik bedrift i internasjonal toppklasse. HOTEL CONTINENTAL, som er eneste norske medlem av hotellsammenslutningen «The Leading Hotels of the World», har 155 utsøkte værelser og suiter. CONTINENTAL BANKETT- OG KONFERANSE tilbyr stilfulle lokaler og ekstraordinær service til større og mindre grupper til alle anledninger. THEATERCAFEEN er en velkjente restaurant av høy klasse og med særpreg. DAGLIGSTUEN og STEAMEN er barer og cafeer med smakfull mat og god atmosfære. Felles for alle enheter innenfor Continental er at vi tilstreber et arbeidsmiljø med fokus på faglige kvalifikasjoner, ryddige arbeidsforhold og et godt sosialt fellesskap. Vi er i dag ca 300 medarbeidere, og ønsker å ha deg med på laget. Vår visjon er «Vær en av stjernene som får Continental til å skinne!» Vedlikeholdsmedarbeidere til teknisk avdeling Teknisk avdeling leverer tjenester til alle selskaper i Hotell - og Restauranthuset Continental, bla. restauranter, hotell og driftstjenester til næringsbygg på 18.500m2. Hotell og Restauranthuset Continental er inne i en fase med store ombygningsprosjekter, der bla rehabilitering av tekniske anlegg har stort fokus. Stilling 1. Fast stilling som driftstekniker Medarbeider med følgene kompetanse og egenskaper: • God teknisk forståelse • Erfaring fra drift av næringsbygg Sentrale arbeidsoppgaver: • Drift og vedlikehold av IT baserte systemer • Drift og vedlikehold av tekniske anlegg •Drift og vedlikehold av storkjøkkenutstyr Stilling 2. 1 års engasjement som vedlikeholdsmedarbeider/driftstekniker, med mulighet for fast tilsetting. Medarbeider med følgene kompetanse og egenskaper: • Gode kunnskaper om bygningsmessig vedlikehold og reparasjoner. • Erfaring fra drift av næringsbygg Sentrale arbeidsoppgaver: • Maler og snekkerarbeid • Forefallende vedlikeholdsarbeid Opplyning om stillingen rettes til teknisk sjef Rolf-Eirik Bexrud på tlf 22 82 40 55 Søknad med CV på E-post til: [email protected] REDUSERT AKTIVITET: På grunn av de nye tiltakene ble det lite skyting på rekruttskolen for Halvor Sørlie (19). ∞ HK416, ble det ikke gjort en skikkelig konsekvensanalyse av hva det innebar å gå over til en ny ammunisjonstype. Dette ble ikke utredet og behandlet i arbeidsmiljøutvalgene før man gikk til innkjøp av våpnene, forteller Nordstrand. – Til nå har vi skutt 23 millioner skudd med patronene som har ført til helseplager. Jeg har selv en sønn i Forsvaret. Både som far og som hovedverneombud sitter bekymringen for eventuelle langtidsskader i ryggmargen. Dette skulle jeg gjerne vært foruten, sier han. Ny ammunisjon. Nordstrand roser likevel jobben Forsvaret iverksatte da skadeomfanget etter skytingen ble kjent. – Nå ser vi resultatene av tiltakene vi innførte samtidig som utviklingen av en ny type ammunisjon er i gang, forteller han. Det kan Ove Dullum fra Forsvarets forskningsinstitutt bekrefte. Han er ansvarlig for gjennomføringen av Teknologiprogrammet. Et samarbeid 34 APRIL 2011 F som også involverer representanter fra Nammo, Hæren og FLO. Målet er å komme til bunns i hva som gjør soldatene syke, og på sikt finne en erstatning for NM229. – Vi har nylig fått en rekke testresultater analysert ved et laboratorium i Umeå. Hovedtrekkene viser at den blyfrie ammunisjonen gir fra seg dobbelt så mye metallpartikler som den blyholdige vi har sammenlignet med. En stor andel stammer antageligvis fra avriving av mantelen på prosjektilet. Vi er likevel ikke skråsikre på om det er metallpartikler eller kruttinnholdet som har ført til helseplager hos soldatene, sier Dullum. Større utslipp. Et annet interessant funn er at HK416 også gir et større utslipp enn andre typer våpen. – Vi har mistanker om at løpet er litt trangt i HK416. Det kan tyde på at det har vært en uheldig kombinasjon av våpen og ammunisjon som bidrar til helseplagene. Teknologiprogrammet holder derfor på med testing av ulike typer ammunisjon for å finne en erstatning som ikke gjør soldatene syke. Dette kan likevel ta lang tid. Foreløpig er avslutning satt til 2013. – Vi har et delmål om å komme fram til en patron som ikke gir større utslipp enn den gamle blyammunisjonen, sier Dullum. «JEG FIKK PROBLEMER MED Å GÅ OG VAR SÅ SVIMMEL AT DET NESTEN SVARTNET FOR MEG» MARIA, GRENADER Tilbake på Sessvollmoen tar soldatene en pause i skytingen. En av dem som står og gransker de små kulehullene i pappskiven, er menig Halvor Sørlie. – Vi bruker maskene på grunn av giftige gasser i patronene, forklarer han. Han har bare vært inne til førstegangstjeneste noen måneder, men allerede har han skutt mindre enn planlagt. – Den overbygde 200-metersbanen ble stengt på rekruttskolen. Det er kjedelig hvis problemer med ammunisjonen skal ha konsekvenser for skyteferdighetene til soldatene. Forhåpentligvis finner man en løsning på det ganske snart, sier han, og trekker støvmasken over nesa. SVEIN ARSTAD [email protected] Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ F APRIL 2011 35 Foto: ANTON LIGAARDEN/FMS dokument 36 APRIL 2011 F ∞ ∞ ∞ ∞ STØTTEN Da Joachim ble drept i Afghanistan, hjalp Benedicte Haslestad familien gjennom den tunge tiden. F APRIL 2011 37 ∞ ∞ ∞ ∞ FAMILIEHJELPEN dokument DE FRIVILLIGE: Etter informasjonsmøtet på Sessvollmoen er det flere som er villige til å stille som pårørendekontakter. Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ For øyeblikket er det rundt 20 pårørendekontakter tilknyttet Hæren ved Administrativt foresatt avdeling (AFA Land) på Terningmoen, men ikke alle er aktive og heller ikke utlært. Fortsatt er det pårørende til soldater og veteraner som føler seg glemt eller oversett. FØLGER OPP: Benedicte Haslestad passer på at Linnea klarer seg bra på skolen. – Jeg har fortalt lærerne at de ikke skal behandle henne annerledes enn de andre elevene. TABLOIDENE: Drapet på Joachim ble førstesidestoff i tabloidene, her fra Dagbladet 26. januar 2010. Foto: ANTON LIGAARDEN/FMS «Jeg synes det er for dumt at sjefer må bruke tragiske hendelser som dødsfall for å lære» BENEDICTE HASLESTAD, pårørendekontakt ∞ – Jeg kommer alltid til å ha kontakt med familien til Joachim og forsikre meg om at det går bra med søsteren hans, sier Benedicte Haslestad. Hennes tid som pårørendekontakt for de etterlatte etter Joachim Olsson nærmer seg slutten. Mari Cecilie Reinskous tre måneder som støtte for familien Nysted etter at sønnen ble utskrevet fra sykehuset er for lengst over. Felles for dem begge er likevel at de ikke gir helt slipp på familiene de fulgte i en vanskelig tid. APRIL 2011 F høytiden som skal feires hjemme. For nøyaktig ett år siden reiste familiens nest yngste, Joachim Olsson, til Afghanistan. 22-åringen deltok i stabiliseringsstyrken PRT 14 (Provincial Reconstruction Team). Han ble den femte norske soldaten som mistet livet i landet. Trengte støtte. – Jeg var mer betenkt da Joachim reiste til Rena, at det skulle skje noe på veien dit. På en måte gikk ting så fort at vi ikke rakk å bekymre oss for ham før det skjedde, sier Susanne Hovland. Moren og resten av familien, lillesøsteren Linnea Østli og hennes far Einar Østli, sitter rundt kjøkkenbordet. De forteller om hvordan det siste året har vært, og hvor viktig det har vært å få oppfølging fra Forsvaret i en periode som var svært tung: Tiden etter at Joachim ble drept av en veibombe 25. januar 2010 sørøst for Ghowrmach i Afghanistan. – Vi hadde ikke noen motforestillinger mot å ta all den hjelpen vi kunne få. Vi var på ingen måte bitre eller sinte på Forsvaret for hva som hadde hendt, sier Susanne. – Joachim gjorde det han hadde lyst til å gjøre, og vi så jo hvor sterkt han ønsket å reise ut. Han ville reist til Afghanistan uansett hva vi hadde sagt, forteller Susanne lavmælt. Som familie. Dagen etter at familien i Gressvik fikk den tunge beskjeden fra Forsvaret, banket Benedicte Haslestad på døren. Hun var usikker på hvordan hun ville bli tatt imot, om familien ville ha noe med Forsvaret å gjøre. Joachim skulle egentlig ikke ha reist til Afghanistan så tidlig som han gjorde. Da en tropp i Garden ikke var gode nok, måtte troppen fra Telemark bataljon deployere fordi de var meldt klare og kunne reise på kort varsel. – De stegene opp mot døren var vanskelige, og jeg husker godt det første møtet vårt, forteller Haslestad. Lot uniformen ligge. Benedicte, som selv har tjenestegjort i Afghanistan, hadde fått ansvaret for å være familiens støtte og veileder gjennom den tunge tiden. Håpet var å gjøre det litt mindre vanskelig. Benedicte bretter og ruller vokslys sammen med Linnea på 13 år, mens Susanne forteller. – Det er mange som støtter deg i starten, når du opplever det vi gjorde. Etter hvert faller mange fra. Men Benedicte har vært her hele tiden, og jeg tror ikke vi hadde klart dette på egenhånd. Vi har fått tid til å tenke litt på oss selv, og det har vært viktig for at vi skulle klare oss, sier Susanne Hovland. – Men etter den første gangen vi møtte Benedicte, ba vi henne om å la uniformen ligge neste gang hun kom på besøk. Det var ikke det at Forsvaret ikke var velkommen, de ønsket bare at Benedicte skulle stille i sivilt. Trenger flere. To uker før besøket i Gressvik er Benedicte Haslestad på Sessvollmoen for å dele erfaringer fra tiden som pårørendekontakt for familien til Joachim. Det er informasjonsmøte om hva det innebærer, hva det koster av tid og krefter og hvor mye du får tilbake: Ikke av penger, men av menneskelig kontakt, utfordringer – og på sett og vis at du vokser på det. – Det høres kanskje ille ut; men når du melder deg som pårørendekontakt, håper du jo at du får prøvd deg på det du er kurset i og opplært til, sier Haslestad nesten beskjemmet. Knapt ti deltar på møtet, og nesten like mange skriver seg opp på listen. De melder seg som mulige nye rekrutter i tjeneste som pårørendekontakt. Og de trengs. «JEG VAR MER BETENKT DA JOACHIM REISTE TIL RENA, AT DET SKULLE SKJE NOE PÅ VEIEN DIT. PÅ EN MÅTE GIKK TING SÅ FORT AT VI IKKE RAKK Å BEKYMRE OSS FOR HAM FØR DET SKJEDDE.» SUSANNE HOVLAND, MOR TIL JOACHIM OLSSON Ringvirkninger. Vi møter veteranmoren hjemme i Fredrikstad. Hit flyttet hun for noen år siden, og de tre voksne døtrene fulgte etter hvert etter. Bare sønnen Tore, hennes førstefødte, har blitt igjen på familiens hjemsted, den lille bygda Bjerkvik i Nordland. 43åringen er uføretrygdet på grunn av psykiske senskader, etter å ha tjenestegjort som sanitetssoldat i Saudi-Arabia, Irak og Bosnia på 1990-tallet. Traumatiske opplevelser og eksponering for diverse kjemiske stoffer satte sine spor. Diagnosen er blant annet posttraumatisk stresslidelse. Stor geografisk avstand gjør at familien ikke er samlet så ofte, men likevel preger det alle at Tore lever med varige skader. Et eksempel er høytidene. – Et av fellestrekkene for mange personer med posttraumatisk stresslidelse er at man isolerer seg og ikke orker å feire anledninger som jul og 17. mai sammen med andre, forteller Rigmor. Hun holder kontakt med sønnen på telefon og bekymrer seg for hans ve og vel. ∞ ∞ ∞ ∞ Ved spisebordet lukter det bivoks. Tente lys kaster blafrende skygger. Papir brettes av smidige fingre. Og lys rulles som kubanske sigarer, som snart skal spre en søtlig duft av honning. I Gressvik like utenfor Fredrikstad er det juleverksted og knappe to uker til 38 Mange sliter. – Hver veteran har minst fem pårørende, det vil si foreldre, søsken, eventuell partner og egne barn. Vi er mange som sliter, og har slitt i flere tiår, med hvordan vi skal prøve å hjelpe oss selv og klare å leve med at et familiemedlem har fått ødelagt livet sitt av krigsopplevelser, forteller Rigmor Flygansvær. Hun er sterkt kritisk til hvordan både Forsvaret og samfunnet for øvrig ivaretar krigsveteraner. F APRIL 2011 39 ∞ ∞ ∞ ∞ FAMILIEHJELPEN – Behov for flere dokument – Vi er godt i gang med å etablere Sjøforsvarets pårørendegruppe, sier orlogskaptein Håkan Mårtensson. Så langt har ti pårørendekontakter gjennomgått kurs og de fleste har vært på samling. Målet er at i løpet av august i år skal ytterligere 15 personer være opplært. – Det er viktig å opprette et miljø, at de kan møtes og utveksle erfaringer, sier Mårtensson. Han påpeker at det også er viktig med jevnlig oppfølging og faglig påfyll for dem. GIR SEG ALDRI: Det er en sterk påkjenning for familien å ha en sønn eller datter som er skadet. Rigmor Flygansvær vil kjempe helt til veteraner får den anerkjennelsen og støtten de fortjener. Bred spredning. – Vi har et nært samarbeid med AFA Hær, men det er også viktig for Sjøforsvaret å lage et system som er tilpasset de kulturelle og forvaltningsmessige særegenhetene ved vår forsvarsgren. – De enkelte pårørendekontaktene kan i prinsippet benyttes i hele Forsvaret, men vi ønsker så langt det er mulig at Sjøforsvaret har sine egne tilgjengelig, og aller helst fra samme fagmiljø som den drepte eller skadde tilhører, sier han. Foto: ARNE FLAATEN ∞ – Det er ikke så lett for noen av oss å vite hvordan vi kan hjelpe. Økt behov. – Vi har kanskje ikke gjort nok for at ordningen skal bli kjent for de som trenger det, sier Randi Stenshjemmet. Hun er pårørendekoordinator i Administrativt foresatt avdeling land (AFA) på Terningmoen og har ansvaret for å finne egnede kandidater når alvorlige ulykker med personskader eller dødsfall inntreffer i utenlandstjeneste. Ifølge Stenshjemmet var det først fra 2008 ordningen med pårørendekontakter i Forsvaret ble profesjonalisert, omtrent samtidig som kampene i Afghanistan hardnet til. Tragiske hendelser som da fire norske soldater mistet livet til en veibombe, og flere trefninger der norske soldater ble skadet, synliggjorde at det var et behov for et støtteapparat for skadde og pårørende, forteller Stenshjemmet. 40 APRIL 2011 F Mye å lære. Ifølge Benedicte Haslestad er det fortsatt et stykke å gå før støtteapparatet til Forsvaret tar vare på etterlatte på en god nok måte. – Jeg synes det er for dumt at sjefer må bruke tragiske hendelser som dødsfall for å lære. Dette burde de øve på i forkant, så de er best mulig forberedt. I Forsvaret skal vi være proffe fra første stund, og så langt er Hæren desidert best til å takle dette. Haslestad, som er pårørendekontakt for familien til Joachim Olsson, mener at det har vært for mye prøving og feiling når ulykken har vært ute. Det har vært for tilfeldig hvordan oppfølgingen av pårørende har vært, og for stor variasjon basert på hvilken forsvarsgren den enkelte skadde eller omkomne tilhørte. Bare for noen år tilbake var oppfølgingen alt annet enn tilfredsstillende, mener Bendicte. – Men vi har lært av erfaringene og blitt bedre i stand til å håndtere dette nå, og Hæren er flinke til å bruke det under opplæring av pårørendekontakter. Rigmor Flygansvær lever imidlertid hver eneste dag med konsekvensene av det hun mener er dårlig oppfølging fra Forsvaret. Savner oppfølging. Som mor til en skadet veteran har hun hatt en mangeårig personlig kamp, for å hjelpe ham, men samtidig å klare å ivareta eget pågangsmot og trivsel oppi situasjonen. Rigmor savner et tilbud til pårørende av veteraner som ble skadet i Forsvarets utenlandsoperasjoner før For ∞ TILBAKE: første gang er Søs (t.v.) og Tom Nysted tilbake på Ullevål Universitetssykehus etter at sønnen ble skrevet ut. Mari Cecilie Reinskou (i midten) sier hun er klar til å stille som pårørendekontakt hvis det er behov. Foto: SIV DOLMEN Afghanistan. – Vi trenger hjelp til å få bedre innsikt i hvilke problemer veteranen sliter med og hvordan vi selv skal klare å leve med dette. For eksempel i form av kurs og seminarer ledet av fagpersonell, sier hun. – Det er synd at ordningen med pårørendekontakter bare er et tilbud til nyere veteraners familie. Hun uttaler seg både som leder av Pårørendegruppen for FN- og Nato-veteraner, og som mor. – Mitt engasjement for veteransaken har for lengst utviklet seg til en kamp som er større enn min sønns situasjon. Vi pårørende kan ikke gi oss før alle veteraner og deres familier får en verdig oppfølging i form av anerkjennelse for å ha ofret liv eller helse, samt få økonomisk erstatning og relevant medisinsk behandling. Familier rammes. I sine to år som leder av pårørendegruppen har Rigmor Flygansvær fått kjennskap til mange andre familier i samme situasjon. – Mange er slitne etter å ha levd med veteranens problemer og ringvirkningene de skaper. Noen blir til og med selv sykemeldte av påkjenningen, det å «Jeg hadde et ønske om å være der for familien hele tiden. I en lengre periode pendlet jeg mellom jobben og Ullevål sykehus hver dag» MARI CECILIE REINSKOU, PÅRØRENDEKONTAKT kjempe mot det offentlige, inkludert Forsvaret. Ut fra min erfaring er det oftest kvinnelige pårørende som sliter mest, det vil si mødre, partnere og søstre, som ikke klarer å distansere seg. Bakholdet. Mari Cecilie Reinskou er enda en som bestemte seg for å bli pårørendekontakt, for å hjelpe dem som blir sittende hjemme med sorgen og uvissheten. I likhet med Benedicte Haslestad har også hun erfaring fra utenlandstjeneste i Afghanistan. Det skulle komme godt med da Thomas Nysted ble skutt og hardt såret i mai 2010. Troppen Nysted var en del av, ble tatt i bakhold da de skulle møte lokale afghanske ledere i Ghorwmachdistriktet i Faryab. Etter en skuddveksling som varte i seks timer, som resulterte i flere skadde – lå Thomas på bakken nærmest i bevisstløs tilstand. SKJERMET: Foreldrene til Thomas skjermet sønnen fra media. Lokalpressen oppførte seg stort sett respektfullt, ifølge familien Nysted, her ved Fædrelandsvennens oppslag 4. mai 2010. Tilstanden var kritisk. Hjemme i Risør ventet en bekymret familie på å få sønnen med alvorlige skuddskader hjem. Et stykke igjen. Også Luftforsvaret utdanner og sertifiserer sine egne pårørendekontakter. Ifølge Ingrid Rua (bildet), som er ansvarlig for veteranog familiearbeid, har Luftforsvaret tre pårørendekontakter klare til tjeneste, mens to venter på endelig godkjenning. – Vi har kommet et lite stykke på vei. Men med tanke på at vi har mange i utenlandstjeneste, blant annet 123 som er ute i forbindelse med operasjonene i Libya, burde vi hatt flere enn på det nåværende tidspunkt, sier stabsoffiseren. I likhet med Sjøforsvaret samarbeider Luftforsvaret tett med AFA Land dersom det skulle oppstå en situasjon der det var nødvendig med flere pårørendekontakter. – I utgangspunktet bør vi ha 8-10 pårørendekontakter i Luftforsvaret, alt avhengig av hvor mange som er i utenlandstjeneste, sier Rua. Tilbake på sykehuset. I nesten én måned hang livet i en tynn tråd. Foreldrene til Thomas fortvilet over situasjonen. Og selv om de hele tiden trodde at det skulle ende godt, visste de aldri. Ett år etter er de tilbake på Ullevål universitetssykehus der Thomas lå i koma i flere uker. – Vi satt mange timer her, og noe av det jeg husker, var den konstante lyden fra automatene, sier Søs Nysted idet hun står i lobbyen på pasienthotellet. ∞ ∞ ∞ ∞ Kursing. Pårørendekontakter skal nemlig tre inn for å holde trykket borte og presset nede for hardt prøvede mennesker, som ofte har nok med å ta vare på seg selv, langt mindre snakke med media eller forberede det praktiske rundt en begravelse. De er til for familien og de som står nærmest til soldater i utenlandstjeneste, som kjærester og ektefeller. Og det er et krav at de er best mulig forberedt på det som venter. – Alt fra spørsmål knyttet til forsikring, stressreaksjoner og mediehåndtering blir pårørendekontakter kurset i. De skal vite hva de begir seg ut på, og de må ha nok ballast til å utføre jobben på en god måte. Likevel har ikke alle opplevd å få den støtten de hadde håpet på da Forsvaret sendte en av deres kjære ut i tjeneste på vegne av Norge. I en artikkelserie i Bergens Tidende uttrykte blant andre moren til spesialjeger Tor Arne Lau-Henriksen, Anita Henriksen, skuffelse over manglende oppfølging fra Forsvaret. F APRIL 2011 41 ∞ ∞ FAMILIEHJELPEN ∞ Ved siden av ektemannen Tom Nysted forteller moren til Thomas hvordan ukene i uvisshet på Ullevål var. Her hadde de sin base, sin kommunikasjonssentral hvor de informerte familiemedlemmer, kjente og til slutt media om situasjonen til Thomas. – Pressen ønsket å komme inn på avdelingen hvor Thomas lå, men vi ville ikke gjøre noe som krenket hans integritet, eller sette andre i forlegenhet forteller faren. Søs Nysted forlot ikke området før sønnen var flyttet fra intensivavdelingen. Og her var Mari Cecilie Reinskou – dag etter dag. Ville beskytte. – Jeg hadde et ønske om å være der for familien hele tiden. I en lengre periode pendlet jeg mellom jobben og Ullevål sykehus hver dag. De skulle ikke bli eksponert, og jeg ville ikke at media skulle skrive noe som var galt – jeg ville beskytte dem. – Til tider var det veldig slitsomt. Men samtidig ble jeg veldig lettet da jeg ble valgt som pårørendekontakt: «Endelig er det min tur, nå skal jeg få prøvd meg», forteller Reinskou om tankene som spilte i hodet da hun fikk beskjeden om å stille som pårørendekontakt. Fortsatt skadd. – Det gikk bra med Thomas. Likevel er det sånn i Norge at enten er du død eller så er du helt frisk. Men Thomas er ingen av delene, han har en lang opptreningstid foran seg sier Tom Nysted. Foreldrene til Thomas roser oppfølgingen de fikk fra Forsvaret og støtten de hadde fra pårørendekontakt, Mari Cecilie Reinskou, som fulgte dem på sykehuset timevis nesten hver eneste dag. Likevel er de bekymret for oppfølgingen sønnen får nå som han er tilbake på jobb, og om Forsvaret tilrettelegger for Thomas som ennå er preget av skuddskadene fra Afghanistan. Han jobber i Forsvarets kompetansesenter for logistikk og operativ støtte på Sessvollmoen, blant annet med IED-problematikk (Improvised explosive device). Thomas Nysted er 40 prosent friskmeldt. – Helst ville jeg at han skulle bli lærer eller mekaniker – ha en helt vanlig jobb. Vi har likevel hele tiden respektert Thomas sitt ønske om å være offiser i Forsvaret. Selv om Thomas nå er blitt bedre, bekymrer vi oss fortsatt for ham og hvilken fremtid som venter han som følge av hendelsen, sier Søs Nysted. 42 annonse APRIL 2011 F Oppdraget over. Mari Cecilie Reinskou er ikke lenger pårørendekontakt for familien Nysted. Oppdraget varte i tre måneder, fra dagen Thomas ble skutt til noen uker etter at han ble skrevet ut fra sykehuset. Nå er det hjemmeavdelingen som har tatt over ansvaret for oppfølgingen av Thomas, mens familien Nysted ikke lenger har en pårørendekontakt. Reinskou forsikrer likevel at de fortsatt kan ta kontakt uansett hva det måtte være. I Gressvik er Benedicte Haslestad i full sving med å klippe hjerter og engler sammen med Linnea på 13 år. Ut av stuen, og noen få skritt fra inngangsdøren, er et rom som minner om at det er én som mangler. TETT KONTAKT: ∞ Susanne Hovland (i forgrunnen) forteller at Benedicte Haslestad har blitt en del av familien. – Vi kunne ikke klart oss uten støtten hennes, sier Susanne. Foto: ANTON LIGAARDEN/FMS Minnerom. En flatskjerm, TV-spill og dvd-er i hyllene – med en god blanding av actionfilmer, thrillere og skrekk. Et typisk gutterom. Likevel er det bilder og medaljer som viser at Joachim ikke lenger skal komme tilbake. Ny handlingsplan Regjeringens Handlingsplan «I tjeneste for Norge» vil bli lansert i løpet av våren. Forsvarssjefen er allerede godt i gang med å identifisere konkrete tiltak for å ivareta veteranene. I den forbindelse leder generalmajor Robert Mood (bildet) et prosjekt som skal se nærmere på eventuelle svakheter og styrker ved dagens rolle-, myndighets- og ansvarsfordeling. Prosjekt «Våre Veteraner» skal foreslå hvordan Forsvarssjefen bør organisere og lede implementeringen av regjeringens handlingsplan. Oberstløytnant Benedicte Haslestad, orlogskaptein Torfinn Sørensen og oberstløytnant Roger Helmers er godt i gang med analysene. Benedicte Haslestad har erfaring som pårørendekontakt og forteller at en videreutvikling med for eksempel sentral opplæring og ledelse kan være aktuelt. Einar Østli tar fram et album som ble gitt av Forsvaret. Titalls nyhetsartikler forteller om det som skjedde for ett år siden, dagen da Joachim Olsson ble drept av en veibombe i Afghanistan – og tiden etter: Begravelsen, minneord fra kompiser og skryt fra kollegaene som mintes ham som en dyktig soldat og en god kamerat. – Jeg tror kompisene hans setter pris på at dette er et åpent hus for dem. Kameratene fra Telemark bataljon er alltid velkomne hit, sier Einar idet han blar litt i albumet. Han har ennå ikke lest noen av artiklene. Det vekker sterke følelser å bla i alt som minner om Joachim. På veggen ovenfor sengen henger et flagg. Det er signert med flere navn, rett ved frynsene i ytterkant av flagget med langskipet – symbolet til Telemark bataljon. – Alle i avdelingen skrev på det. Det er flagget som var på panservognen som han satt i. ØYVIND FØRLAND OLSEN [email protected] GRO ANITA FURREVIK [email protected] – Forsvarssjefen har vært krystallklar i sine føringer, sier Robert Mood. – Han føler ansvar for våre soldater fra innrykk, via oppdrag til grav og vil gjøre det han kan for å ta vare på veteranene. Både så lenge de er Forsvarssjefens direkte ansvar samt med råd, støtte og veiledning etterpå. Trolig vil anbefalingene fra arbeidsgruppen være klare i mai, ifølge Mood som understreker viktigheten av veteranarbeidet. – Våre veteraner handler både om enkeltskjebner og nasjonens selvrespekt siden flere hundre tusen nordmenn har en veteran blant sine nærmeste. De bærer soldatprofesjonen videre og er en positiv samfunnsressurs, sier han. F APRIL 2011 43 portrett Gudfaren fortsatt god kontakt med deler av det. Jeg er blant annet rådgiver for noen prosjekter ved Natos transformasjonskommando. Sverre Diesen skulle gjerne sett at flere i Forsvaret brukte hodet – ikke hjertet. The fascination of shooting as a sport depends almost wholly on whether you are at the right or wrong end of the gun P. G. Wodehouse 1. oktober 2009 var det slutt. General Sverre Diesen var for gammel. Nå skulle den tidligere forsvarssjefen ha noen måneder fri. Han dro på hytta – i Rondane. Han gikk turer i Nordmarka. Han leste en hel del av de tingene som han hadde lyst til, men som han aldri hadde fått tid til. Og så brukte han tiden til å tenke over om han hadde oppnådd det han ville som yrkesmilitær. – Hva fant du ut? – At svaret var delvis ja, delvis nei. – Jeg synes ikke at jeg hadde fått gjennomslag for mange av de tingene som jeg vet er nødvendige og som jeg vet vil komme, men som ikke skjedde mens jeg var forsvarssjef. – Hvilke ting tenker du på? – En raskere omlegging mot et mer nettverksbasert forsvar, sterkere profesjonalisering og et tettere forsvarssamarbeid med andre små land. Det er for mange motkrefter, for mange som tror at de skal kunne fortsette å gjøre ting som før, bare de greier å skrike seg til mer penger. Det er jeg skuffet over at jeg ikke har greid å skape forståelse for. At denne naive troen på at man kan skrike seg til mest mulig – om nødvendig på bekostning av andre deler av Forsvaret – er utbredt. Det er ikke bare prinsipielt galt, det er selvødeleggende og derfor tåpelig. – Du har vel prøvd å skape forståelse for dette? – Det har jeg. Og jeg er kanskje mest forbauset over at så mange ikke ser at det er slik. 44 APRIL 2011 F Vi spoler litt tilbake. – Stiller Diesen opp på portrett? Et par dager tidligere forteller vi en av hans nærmeste kollegaer fra den gang Sverre Diesen var forsvarssjef at vi skal portrettere ham. – Det kan jeg ikke tenke meg, sier han. Som forsvarssjef sa Diesen konsekvent nei til alt som kunne ligne på hjemme-hos-reportasjer eller personlige intervjuer. Han sa også nei til F. – Jeg synes det er en verdifull del av den norske embetstradisjonen – at det skilles mellom arbeid og privatliv, sier Diesen. – Er det stor forskjell mellom den sivile og den militære Sverre Diesen? – Nei, ikke i det hele tatt. Det tok i alle fall ikke mange månedene fra den militære Diesen ble sivil til han var tilbake i forsvars- og samfunnsdebatten. Norsk institutt for strategiske studier skulle reorganiseres. Diesen ble spurt om å lede en ny tenketank: Senter for strategiske studier. Der har han vært et drøyt år. Han har byttet ut uniformen med stripet skjorte og blazer. Han holder foredrag og gir råd. Senteret jobber spesielt med Nordområdene. Målet er å gi en helhetlig vurdering av hva som er Norges viktigste strategiske utfordringer i tiden fremover. Han kaller det en fin blanding av reising og kontorarbeid, han er ofte i Nord-Norge – ja, det er ifølge Diesen nesten som å være forsvarssjef, bare mindre reising og ikke fullt så lange dager. – Savner du stillingen som forsvarssjef? – Det var jo veldig morsomt – det ga meg et innblikk i mange interessante forhold, her hjemme, men også i forholdet til våre viktigste allierte. Jeg savner dette miljøet. Jeg har heldigvis Navn: Sverre Diesen Født: 18.11.1949 Sted: Oslo Sivil status: Samboer med flaggkommandør Elisabeth Natvig Aktuell: Tidligere forsvarssjef, leder for Senter for strategiske studier, ga nylig ut «Fornyelse eller forvitring? – Forsvaret mot 2020» «DET ER FOR MANGE MOTKREFTER, FOR MANGE SOM TROR AT DE SKAL KUNNE FORTSETTE Å GJØRE TING SOM FØR, BARE DE GREIER Å SKRIKE SEG TIL MER PENGER» I boken er det «motkreftene» – de som står i veien for utviklingen – som får gjennomgå. Diesen mener det er motkrefter internt i Forsvaret, blant politikerne og i mediene. Mest motbør får kanskje gamle kolleger i Hæren. – Har du fått eks-kolleger på nakken? – Nei. – Hadde du forventet det? – Nei, egentlig ikke. – Hvorfor ikke? – Fordi det er like selvsagt at det er slik, som at ingen vil vedstå seg det, sier Diesen. – Rivalisering mellom sektorinteresser er noe som skjer i alle lands forsvar. Forskjellen ligger i hvilken grad disse interessene greier å påvirke utviklingen. I Norge har kanskje motkreftene lykkes bedre enn andre steder. – Hvorfor har de lyktes bedre her? – Fordi politikere har sett fordelen ∞ ∞ ∞ ∞ Telefonen ringer. Diesen fortsetter å prate. På pulten på kontoret i Universitetsgata ligger en koloss av en bok om Den røde hær. 61 år gamle Sverre Diesen liker å lese. Stort sett går det i biografier og historiske bøker. Det aller meste er fagrelatert. Rett ved siden av er «The Financial Times», Diesen mener det er verdens beste avis. Ringelyden er Apollonina, av Nino Rota. Klassisk musikk, italiensk komponist – men mest kjent som filmmusikk i Gudfaren. Sverre Diesen er begeistret for italienske komponister. Han liker barokken og klassisismen – Bach, Beethoven og operamusikk – men kan styre seg for samtidsmusikk. Det blir for spesielt, ifølge Diesen. I 2005 var Diesen kritikeren som ble forsvarssjef. Han ble omtalt som analytikeren. Den første militærteoretiker som ble forsvarssjef siden general Otto Ruge. Forsvarets intellektuelle kraft. Diesen sa ting som de var. Han skulle være rett mann på rett plass – Forsvaret hadde et overforbruk på nesten en milliard kroner året før. Du kan ikke argumentere mot multiplikasjonstabellen, sa Diesen. Han var på toppen av næringskjeden. Nå er han kritiker igjen. Og minst like direkte og tydelig. Klar tale, skrev Dagens Næringsliv da Sverre Diesen ga ut «Forsvaret – fornyelse eller forvitring?» i februar. – Kunne du skrevet boken mens du var forsvarssjef? – Tematisk, ja, men formen ville ikke vært like frittalende. – Hva ville du som forsvarssjef synes om at din forgjenger skrev bok om det du jobbet med? – Det hadde jeg ikke hatt noe i mot. Jeg er mer opptatt av hva folk skriver og hvor godt underbygget det er, enn av hvem som skriver det. Sverre Diesen skriver som han prater. – Alle snakker om å være tydelige, men frykten for å fornærme noen gjør at veldig mye av det som skrives og sies pakkes inn på en måte som jeg ikke har veldig sans for. Jeg synes det er greiere å være eksplisitt på det jeg synes er viktig, så får noen heller oppfatte meg som arrogant, forteller han. F APRIL 2011 45 ∞ ∞ ∞ ∞ PORTRETT: SVERRE DIESEN ∞ med å bruke motkrefter internt i Forsvaret som et fagmilitært alibi for å utsette eller unngå ubehagelige beslutninger. Diesen er blitt kalt arrogant og egenrådig. Ja, Adresseavisen skrev at når folk på Ørlandet skulle skremme barna sine, viste de bildet av «den slemme mannen», han som ville legge ned flystasjonen: Sverre Diesen. – Har det påvirket deg? – Ikke i det hele tatt. Og det bekrefter bare min påstand om at selv ikke de store regionavisene har noen forsvarspolitisk ambisjon som går utover å være mikrofonstativ for landsdelsinteressene. – Er det noe du ville gjort annerledes da du var forsvarssjef? – Jeg ville vært mindre tålmodig med noen av motkreftene. Jeg ville vært tydeligere på at det er hva som er til beste for Forsvaret som helhet, som avgjør. Og jeg ville forventet en større lojalitet fra sektormiljøene. Sverre Diesen husker ikke når han begynte å interessere seg for Forsvaret, men tror han var i tenårene. Han bodde i Trondheim. En kamerat var aktiv i Heimevernsungdommen, han tok med seg Diesen. Så søkte Diesen befalsskole, men etter plikttjenesten hadde han fått nok. Han sluttet, 21 år gammel. Han ville heller bli sivilingeniør. Forsvaret var ikke seriøst nok, mente han. Det var for lite disiplin og for mye uro. – Det var på begynnelsen av 70-tallet. Det var mye ungdomsopprør den gang. Jeg syntes det ble håndtert altfor ettergivende, forteller han. Noen år senere ombestemte han seg – interessen for å bli militær var der fortsatt, og han mente Forsvaret hadde ryddet opp i de verste unotene – men først fullførte han studiene. Siden handlet det bare om Forsvaret. Diesen tok Krigsskolen og ble troppssjef i Garden. Han dro på utveksling til en britisk avdeling i Tyskland på 80-tallet, det var ikke vanlig den gang. Han var på Forsvarets forskningsinstitutt. Var taktisk hovedlærer på Krigsskolen. Tok stabsskole i Storbritannia. Ble gardesjef. Og fikk ansvaret for Forsvarsstudien 2000. Han var arkitekten bak det som skulle bli den store omstillingen av Forsvaret. Selv om han egentlig ønsket å gå mye mer drastisk til verks. – Det som ble lagt frem var etter min mening relativt konservativt. For styringsgruppen – som skulle samle seg om et strukturforslag – var det altfor radikalt. 46 APRIL 2011 F I 2007 la han frem en ny forsvarsstudie – som forsvarssjef. Også da ble en rekke tiltak ikke realisert. – Jeg trodde at det skulle bli lettere å gjennomføre flere ting da jeg selv ble forsvarssjef, innrømmer han. Den gang sa Sverre Diesen at han hadde et lidenskapsløst forhold til tiltakene. – Er det noen nedleggelser som har gått inn på deg? – Nei. I Norge har vi et sosialt sikkerhetsnett som er godt utbygd og et arbeidsmarked preget av underskudd på arbeidskraft. Militært ansatte er jo sikret mot oppsigelse uansett. At enkelte sivile må søke nytt arbeid har sjelden vært noe problem. – Er din tilnærming kynisk? – Nei. Da er i så fall målestokken for kynisme i ferd med å miste kontakt med den virkelige verden. – Men du har vel et lidenskapelig forhold til Forsvaret? – Nei. Jeg har ikke det heller, tror jeg. Jeg er opptatt av rasjonalitet. Det må være konsistens mellom sikkerhetspolitikk, økonomi og de øvrige premissene for et godt forsvar og den strukturen vi faktisk lager. Der er jeg kompromissløs. Man må bruke hodet, ikke hjertet. – Er det mange som bruker hjertet? – Fra tid til annen er det nok noen som lar hjertet generere flere motforestillinger enn hodet holder rede på. Han var hard i sin mediekritikk da han gikk av i 2009. Det stoffet som formidles om Forsvaret er i beste fall upresist og i verste fall feilaktig, sa Diesen. Han er like kritisk i dag. Og det til tross for at han har to slektninger som har vært redaktør i Aftenposten. Selv var han redaktør for Blæsuvolden Efterretningstidende, skoleavisa på Strinda gymnas. – Du kunne jo blitt forsvarsjournalist? – Jeg kan ikke det nå. Da fremstår det bare som om jeg har vært kritisk for å få meg jobb. Men jeg er glad i å skrive og liker å delta i avisdebatter. – Har du oppnådd noe med kritikken? – Nei. Det eneste har vært å erte på meg en del journalister. En sa at jeg var gammeldags og elitistisk. Men hva er galt med elitisme? Tror noen at ledende aviser og kringkastingsselskaper hadde kommet dit de er i dag hvis det ikke var for elitisme? Diesen er så mye mer enn de merkelappene som folk flest setter på ham, sier en tidligere kollega. For der Diesen er strukturert, kunnskapsrik og en god kommunikator, beskrives portrett MILEPÆLER 10 ÅR: Flytter til Trondheim. Folkeskolegutt i oppbrudd. 20 ÅR: Befalselev og sersjant i oppklaringseskadronen/ Brigade Nord. Usikker på hva han vil bli når han blir stor. 30 ÅR: Nyutdannet troppssjef i Garden. Sikker på at det var riktig å gå tilbake til Forsvaret. 40 ÅR: På vei til stabsskole i Storbritannia – med store forventninger, til stabsskolen og videre karriere. 50 ÅR: Jobber med Forsvarsstudien 2000 og har større forventninger til hva de skal få til enn det viser seg at det er grunnlag for. 60 ÅR: I ferd med å bli pensjonist. Opptatt av om han har oppnådd det han ønsket å gjøre i sin yrkeskarriere. Svaret er delvis ja, delvis nei. – Trøndere blir ofte beskyldt for å være trege. Jeg vil si at trøndere er sindige, de lar seg ikke vippe av pinnen. Det er en god egenskap, ikke minst i militær sammenheng. Hvis jeg skal dele ut en karakterbok over hvor de beste soldatene kommer fra, vil jeg si Trøndelag og Sogn og Fjordane. – Hvorfor? – De har denne stayer-egenskapen, denne mentale likevekten som gjør at de bevarer roen der hvor andre med mer sydlandsk temperament har lett for å miste motet. – Har du den samme stayer-egenskapen? Diesen sier at det må nesten andre svare på. – Men jeg tror ikke jeg er spesielt lettskremt, sier Diesen. Tidligere kolleger beskriver ham som umulig å vippe av pinnen. Ja, selv ikke på øvelse uten den livsviktige reserveesken med vestlandslefse. – Haha. I 6. divisjon pleide vi i staben å livnære oss på kaffe og vestlandslefse under øvelser. Lefsen var en viktig del av logistikken. – Som forsvarssjef stormet det noen ganger litt. Det opplevde jeg aldri som annet enn morsomt og utfordrende. – I avisene sto det at Diesen ble kalt inn på teppet. Det høres jo ikke morsomt ut? – Avisene skrev det, men det stemte ikke. Jeg hadde et godt forhold til den daværende forsvarsministeren. Vi var ikke alltid enige, men jeg kan ikke huske at jeg ble kalt inn på teppet og irettesatt. Statsråden gjorde det klart at hun bestemte. Slik skal det også være. han også som omgjengelig og full av humor. Aller mest ler han av den britiske humoristen og forfatteren P. G. Wodehouse. – Han er fenomenal, sier Diesen. – Han tok det britiske samfunnet på kornet og harselerte med klassesystemet – uten å være ondsinnet. Han er til tider hysterisk morsom. – Han er oversatt til norsk, men jeg foretrekker å lese bøkene på originalspråket. – Er du anglofil? Diesen trekker litt på det. – Jeg har stor sans for britisk mentalitet og temperament – og britisk humor. Og så er jeg overbevist om at den britiske hæren – kvalitativt og mann for mann – er den beste i verden. På veggen henger et kart over Rondane. Et annet kart – også det over Rondane – står på bakken og venter på at Diesen skal henge det opp. Han peker på Mysuseter, nordøst for Sel. Kjerrevei om sommeren. Ski eller sku- ter om vinteren. Det er Diesens Soria Moria. Også militære tenkere trenger sine friområder. Drøyt 100 kvadratmeter med laftet tømmer som farfaren bygget i 1916 og som siden har gått i arv. Da Sverre Diesen var liten, tilbrakte han åtte uker der hver eneste sommer. Nå er han der tre-fire uker om sommeren, i tillegg til en rekke langhelger. Diesen forteller at de skal pusse opp. Hytta har strøm, men ikke innlagt vann. – Vi har funnet ut at noe av sjarmen med å plaske i et vaskevannsfat er borte med årene. – Det sies at du er en bedre snekker i teori enn i praksis? – Haha. Det stemmer. Men det er ikke jeg som skal stå for oppussingen. Har han fri og er hjemme, går han gjerne på konsert. – Jeg liker å gå i operaen. Da legger jeg andre ting helt bort. I neste uke skal jeg i Konserthuset. Der har jeg spilt selv. Jeg pleier å si: Jeg har spilt i Konserthuset og fått stormende jubel. Og det er sant. Det var i 1994. Diesen var ny gardesjef, og dirigenten for Gardemusikken hadde tilfeldigvis også dirigert Strinda ungdomskorps. Der spilte Sverre Diesen trompet. Du skal spille på julekonserten, sa dirigenten. Og slik ble det, Diesen spilte sammen med en tidligere gardesjef, Jan Blom. I dag er trompeten stort sett urørt. – Å spille trompet forutsetter at man bor i enebolig. Jeg vokste opp i enebolig. Jeg bestemte meg tidlig for at jeg skulle bo i leilighet senere i livet. Vi hadde nemlig stor hage. Diesen fra Frogner sier Os-lo og Trondhjem. Og var ti år gammel da familien flyttet til Singsaker og Trondheim. Det ble kulturkrasj. – Det gikk ikke an å si Singsaker sånn som jeg sa det, sier Diesen med tynne s-er og trykk på «sak» og rister på hodet. Diesen beholdt riksmålet. Likevel kaller han seg skaptrønder. «FRA TID TIL ANNEN ER DET NOK NOEN SOM LAR HJERTET GENERERE FLERE MOTFORESTILLINGER ENN HODET HOLDER REDE PÅ» Navnet Sverre betyr villstyring. – Haha. Det visste jeg ikke. – Er du det? – Nei. Jeg føler ikke det selv. Det som i alle fall er sikkert er at der enkelte tidligere forsvarssjefer holder seg i bakgrunnen. Diesen kommer til å fortsette å si det han mener. – Hvordan opplever du forsvarsdebatten? – Den er nokså forvirret. Det er for mye skriking og for lite kunnskap. Mediene slår opp saker som er dårlig fundert. Så rykker departementet ut og gir et sminket tilsvar. Jeg kaller det skjønnmalende svar på unyanserte påstander. Det var en av grunnene til at jeg ville skrive boken. Jeg synes forsvarsdebatten fortjener en dyptpløyende og presis beskrivelse av Forsvarets utfordringer i dag. – Har du sendt boken til den nåværende forsvarssjefen? – Nei, det har jeg ikke gjort. Han skal få lov til å være i fred for mine råd. OLE KÅRE EIDE [email protected] Foto: ARNE FLAATEN F APRIL 2011 47 notert teknikk & viten Super hjelm? Hæren og US Marines skulle snart tatt i bruk en ny og lettere hjelm som skal være nesten dobbelt så motstandsdyktig som den gamle, mot kuler og fragmenter. Faktisk hadde test-teamet problemer med å finne håndvåpen som klarte å trenge gjennom kompositthjelmen, het det i meldinger fra USA i februar. Men nå har pipa plutselig fått en annen lyd. Det viser seg at noen hjelmer er produsert med for høy temperatur, og da går plutselig vanlige 9 mm pistolskudd nesten gjennom skallet som ellers stanset AK-47skudd, melder Military.com. Nå kan problemene være løst, men flere tester vil følge før leveransene for alvor tar til. Nye plastmaterialer i flere lag har nå klart å overgå Kevlar-beskyttelsen som tidligere ble regnet som mest effektiv. De nye hjelmene, som nå skal anskaffes i et antall av 240 000, vil koste 600 dollar stykket. 2x Petter Smart KREATIVE: Jens Eirik Norberg (t.v.) og Tom Johansen har bygget en NH90-simulator for trening av teknikere og piloter. På Kjevik har Jens Eirik Norberg og Tom Johansen bygget egen NH90-simulator. Delene fant de hos skraphandlere og Clas Ohlson. – Det har vært store forsinkelser i forbindelse med anskaffelsen av NH90. Men i stedet for å tvinne tommeltotter, startet vi med å bygge denne simulatoren, forteller løytnant Norberg og kaptein Johansen. De to instruktørene ved Luftforsvarets skolesenter på Kjevik har tatt plass i hver sin stol med et virvar av knapper, brytere og dataskjermer rundt seg. Siden 2005 har de lagt ned utallige timer i arbeidet med å lage en NH90-simulator som skal brukes i treningen av teknisk og operativt personell. – Vi kaller dette en prosedyretrener. Målet er økt systemforståelse av den tekniske funksjonaliteten til helikopteret. Her kan man gjennomføre mengdetreningen til en billig penge, forklarer de. Puslespill. Med et budsjett på en halv million kroner har de skapt et produkt som har fått oppmerksomhet langt utenfor det lille fagmil- 48 APRIL 2011 F setter man seg i cockpiten og får all informasjonen digitalt. Derfor er prosedyretreneren et svært viktig verktøy. Vi skulle gjerne hatt mer tid til å øve i den, sier sjefen for operativ test og evaluering av NH90, oberstløytnant Rolf Folland. Han understreker viktigheten av å utnytte spesialkompetansen som finnes på Kjevik. – Helikopterinvesteringen på 5,8 milliarder kroner er helt avhengig av at en håndfull mennesker har denne kunnskapen, sier han. Sammen har de to «simulator-snekkerne» bidratt til at Luftforsvarets skolesenter er i toppsjiktet internasjonalt innenfor treningsmateriell til NH90. – Det viktigste er at man har utviklingsmuligheter og får være kreativ. Vi har opparbeidet stor kompetanse på Kjevik. Da vi så behovet for denne typen simulator, var det derfor naturlig å bygge den lokalt. Vi har også vært på kurs på AgustaWestland-fabrikken som produserer helikopteret. Men etterhvert var det instruktørene deres som spurte oss om informasjon og ikke omvendt. – Det var litt av et puslespill. Alt er bygget på Kjevik, derfor brukte vi mye tid på å finne deler til simulatoren. Noe er kjøpt billig hos Clas Ohlson, sånn som denne til 39,90, sier Norberg, og peker på en liten metallspak. – Andre deler kommer fra gamle lydanlegg eller kasserte fly. Og setene er fra en BMW. De fikk vi hos en skraphandler for 700 kroner. Skulle vi kjøpt originale flyseter, hadde nok budsjettet fort blir sprengt. Vi har vært veldig bevisste på gjenbruk, og simulatoren burde vel egentlig vært svanemerket, ler de. jøet på Kjevik. Da deler av systemet ble presentert på en treningskonferanse i Tyskland, var det mange som fikk hakeslepp. Programvaren fikk nemlig plass på en liten USB-minnepinne. – Alternativet i dag er flysimulatorer som koster flere millioner euro, Revolusjonerende. De to instrukforteller de. tørene deler lidenskapen for flyging Prosedyretreneren består av fire daog har gjort store deler av arbeidet på taskjermer i en spesiallaget ramme fritiden. Tom Johansen var ansvarlig som visuelt sett er identisk med for programmeringen med utgangscockpiten i en NH90. Alle avstander punkt i «Windows Flight Simulator». er målt med millimeters nøyaktigBegge to har allerede foretatt flere het. Norberg og Johansen har også hundre virtuelle landinger på fregatt tatt tiden fra man trykker på en bemed NH90. Hensikten med simulatostemt knapp til man får informasjonen opp på skjermen. De har til og JENS ERIK NORBERG ren er likevel ikke primært å lære å fly, men å gi dem forståelse med installert høyttalere som produOG TOM JOHANSEN piloter av hvordan helikopteret fungerer. serer 95 desibel med rotorstøy for å – NH90 blir et revolusjonerende gjenskape lydnivået i cockpiten. Det system. Tidligere måtte man gå gjennom motomest oppsiktsvekkende er likevel hvordan ren med lommelykt og forstå mekanikken. Nå de gikk fram for å bygge simulatoren. «SIMULATOREN BURDE VEL EGENTLIG VÆRT SVANEMERKET» ∞ GJENBRUK: Knappene i «cockpiten» kommer fra Clas Ohlson, gamle lydanlegg og kasserte flydeler. SVEIN ARSTAD [email protected] Foto: ARNE FLAATEN Hørte tsunamien. Flere av de 60 sensorene som skal passe på at det ikke skjer hemmelige atomvåpentester, hørte at en tsunami var på gang etter jordskjelvet utenfor Japan 11. mars, melder Newscientist.com. Seismografene lytter etter infralydbølger – altså under 20 hertz, som er den menneskelige hørselgrense. Jordskjelv gir brummelyd fra seg, og svære bølger og vulkanutbrudd kan også registreres ut fra lyd. Alle data ender opp i Wien, hvor Det Internasjonale Atomenergibyrået (IAEA) har sitt senter. Usynlighet igjen. Forskerne gir ikke opp å lage en usynlighetskappe. Et slags kamelonsystem ved hjelp av kameraer og prosjektorer skal få ei stridsvogn til gå i ett med omgivelsene. Men å få dette til å fungere i praksis er ikke enkelt. Metoden som nå framelskes, er å la kameraer prosjektre bakgrunnen på vognas framside, slik at den blir mer eller mindre kamuflert. I praksis kan da en stridsvogn bli omskapt til hva som helst, når man betrakter den fra rett vinkel. – Det blir litt som å projisere TV over på en skjerm, hvor pansringen inneholder gjennomsiktig kompositt, sier Hisham Awad i BAE Systems i Bristol til Newscientist.com. GPS mot data. Amerikanerne har fått et delikat problem: De kan måtte velge mellom superraskt 4G mobildatanett og GPS-navigasjon. Det skyldes at GPS-signalene sendes i L-bandet, det samme som 4G-signalene. Rett nok i litt forskjellig frekvens, men nær nok til at de kan forstyrre hverandre. I verste fall kan GPS-en få dødsoner tvers over Nord-Amerika. Det er de planlagte 40 000 nye basestasjonene for mobilnettet som bekymrer GPS-produsenten Garmin. De frykter rett og slett jamming. 4G-utbyggerne på sin side sier det skyldes svakheter på satelittutstyret, og viser til at skillet går på 1559 megahertz. Mye står på spill: Konsernet LightSquared regner med å bruke 6-8 milliarder dollar på utbyggingen av basestasjonene, ifølge NewScientist. Til sommeren vil en endelig rapport avgjøre hva som skal skje. F APRIL 2011 49 utland Indias dilemma India på topp India frykter å slippe opp for skyte- og øvingsfelt på grunn av økt industrialisering i landet og mer miljøbevissthet. Sakte men sikkert ser det ut til at det indiske forsvaret får underskudd på områder der de kan finpusse kampferdigheter. Hæren teller 1,1 million hoder og er verdens nest største. Nå har den bare 40 operasjonelle skytefeltområder igjen av de 104 som en gang var. Sivil trafikk og sikkerhetssoner er noe av det som hindrer utbygging av øvingsfelt, ifølge The Times of India. India topper nå listen over landene i verden som importerer flest våpen, og har dermed passert Kina, som tidligere lå øverst. India forventes å bruke 80 milliarder amerikanske dollar det neste tiåret på militært materiell i kategorien våpen. India står i dag for ni prosent av verdens våpenkjøp. Kina følger etter med seks prosent, ifølge Sveriges internasjonale fredsforskningsinstitutt SIPRI. De største eksportlandene er USA, Russland og Tyskland. Kontroll i Egypt Dansk mangfold Den militære ledelsen i Egypt utland har ikke vist noe tegn til å ville omorganisere forsvaret etter at president Mubarak gikk av. Det har heller ikke vært tegn til splittelse innenfor de militære styrkene, selv om det var offiserer som støttet Mubarak og de som ønsket hans avgang, ifølge Jane's Defence Weekly. Det er det øverste rådet for de væpnede styrkene som ble overlatt kontrollen i landet. Der arbeides det nå med en ny grunnlov og plan for nye valg innen august. notert Det danske forsvaret satser på å bli en attraktiv arbeidsplass for kvinner og etniske minoriteter. Derfor har Forsvarskommandoen startet et arbeid for likebehandling og mangfold i år og neste år. Handlingsplanen foreslår 14 konkrete tiltak, syv for kvinner og like mange for etniske minoriteter. For den sistnevnte gruppen skal det utarbeides mottakerrettet rekrutteringsmateriale, og etniske minoriteter uten dansk statsborgerskap skal inviteres til Forsvarets Dag. Tiltak for kvinner er blant annet avklaring for yngre, kvinnelige offiserer om hvordan en karriere kan forløpe, og det skal gjennomføres avgangsintervju for kvinner når de fullfører grunnutdanning, ifølge det danske forsvaret, som opplyser at kvinneandelen i militære stillinger utgjør 6,4 prosent. Prosenttallet for etniske minoriteter er 1,1. Foto: PATRICK BAZ/AFP utland utsyn Av Brynjar Lia, dr. philos og forsker ved FFI Samtidig som Al-Qaida svekkes av revolusjoner i Midtøsten, kan nye arenaer for terror oppstå, skriver Brynjar Lia. Hvor går Al-Qaida i dag? Al-Qaida opplever synkende folkelig oppslutning i en rekke muslimske land, skal man tro flere meningsmålinger som er blitt utført de siste årene. Men fortsatt er sympatien overraskende høy i flere land. Globale terroristnettverk som al-Qaida er et vanskelig studieobjekt. Enhver vurdering av hvor al-Qaida står i dag vil lett kunne gjøres til skamme i etterpåklokskapens lys. Dets suksesser og tilbakeslag de siste årene gir imidlertid en viss pekepinn. Al-Qaida har mislyktes i å gjennomføre alvorlige terroraksjoner i Vesten helt siden London-bombene i juli 2005 til tross for mange titals forsøk. Antall alvorlige hendelser økte rett etter invasjonene av Afghanistan og Irak, og Muhammadkarikaturtegningene har dessuten økt trusselnivået mot de skandinaviske landene. Al-Qaida har vist seg meget tilpasningsdyktige til de nye mulighetene som Internett gir. Dette er kanskje noe av forklaringen bak al-Qaidas evne til å oppildne til voldsaksjoner. Et annet negativt utviklingstrekk er at al-Qaida har maktet å opprettholde sin allianse med den afghanske Taliban-geriljaen. Dette fornuftsekteskapet har bestått tross av at organisasjonene er svært forskjellige, både teologisk, politisk-ideologisk, og når det gjelder etnisk tilhørighet og er umåtelig viktig for at al-Qaida-ledelsen skal overleve i grenseområdene mellom Afghanistan og Pakistan. «MYE TYDER PÅ AT AL-QAIDA I DAG HAR MINDRE KAPASITET TIL Å TRENE OG UTDANNE PROFESJONELLE TERRORISTER» ∞ 50 LIBYA: APRIL 2011 F Skuelystne libyere samler seg blant vrakrestene etter et fransk luftangrep mot styrker tilhørende Muammar al-Gaddafi. Bildet er tatt 21. mars, i Al-Wayfiyah, 35 kilometer vest for Benghazi. Lørdag 19. mars ble de første krysserrakettene avfyrt fra britiske og amerikanske krigsskip, mot strategiske mål i Libya. Angrepet kom bare to døgn etter at FNs sikkerhetsråd vedtok sin historiske resolusjon. 24. mars deltok norske F-16 fly for første gang i operasjonen, som har fått navnet Odessey Dawn. Norge deltar med seks F-16-fly i operasjonen. En mulig forklaring på svekkelsen av al-Qaida er intern ideologisk splittelse. En kanskje viktigere faktor er bortfallet av stabile tilfluktssteder og profesjonelle treningsfasiliteter. Mye tyder på at al-Qaida i dag har mindre kapasitet til å trene og utdanne profesjonelle terrorister enn tilfellet var for noen år tilbake. Stammeområdene i Pakistan er blitt mer utrygge på grunn av amerikanske droneangrep og Irak er ikke lenger en lovende jihadfront med friområder. vår store verden En av de viktigste minusfaktorene i kampen mot al-Qaida er organisasjonens profesjonelle medie- og propagandaapparat. Et annet sentralt uviklingstrekk i al-Qaidas favør er fremveksten av lokale alQaida sympatiserende grupper i regioner der organisasjonen kun hadde minimalt nærvær tidligere. Flere av de mest kjente internasjonale terrorhendelsene det siste året har hatt utspring i nettopp al-Qaidas lokalavdelinger og samarbeidspartnere, slik som Al-Qaida på Den arabiske halvøy, den somaliske Shabab-bevegelsen og Det pakistanske Taliban (TTP). Den enorme folkelige entusiasmen bak revolusjonene i Midtøsten de siste månedene kan svekke al-Qaidas generelle appell. Samtidig skaper de også økt mulighetsrom for al-Qaida ved at nye jihad-arenaer oppstår, fengslede militante slippes fri og ved at regimene i Midtøsten nedprioriterer bekjempelse av antivestlig terrorisme. F APRIL 2011 51 annonse Forsvarsattacheen Navn: Vladimir Ermatsjkov Attaché siden: 2007 Viktige saker i Norge: ■ Marinesamarbeid, øvelse Pomor ■ Vinterskole ■ Personellpolitikk Russlands forsvar: ■ Total styrke: 1 000 000 – ca fire prosent kvinner Forsvarsgrener (antall personell ikke oppgitt) ■ Hær – den største forsvarsgrenen ■ Luftforsvar ■ Marine Våpenarter: ■ Styrker med strategiske raketter ■ Luftbårne styrker ■ Romfartsstyrker ■ Romfarts- og luftforsvar (det siste er under oppbygging) ■ Personell i UN-regi – i alt 256 (142 er militært personell): Haiti (Minustah) Liberia (Unmil), Elfenbenskysten (Unoci), Kongo (Monusco), Sudan (Unmis), Midtøsten (Untso), Timor (Unmit), Vest-Sahara (Minurso). ■ Forsvarsbudsjett 2011: 1500 mrd rubler (ca 300 mrd NOK) utland F skriver i denne spalten om forsvarsattacheer i Norge. – To gode naboer Forholdet mellom Norge og Russland er svært godt, og samarbeidet er bragt opp på et høyere nivå etter undertegningen av avtalen om delelinjen, påpeker den russiske forsvarsattacheen oberst Vladimir Ermatsjkov. Selv om delelinjen primært ikke er knyttet til militær virksomhet, er han ikke i tvil om at det har positive ringvirkninger for militært samarbeid i nordområdene. – Den direkte kontakten mellom det operative hovedkvarteret i Norge og Nordflåten i Russland er svært positivt, mener oberst Ermatsjkov. – Norge og Russland har riktignok organisert kystvakt og grensevakt forskjellig. I Russland er det profesjonelle FSB-grensestyrker som har ansvaret for slik vakt og kontroll, men i Norge har militært personell hånd om oppdraget. Han fremhever den felles marineøvelsen Pomor som et godt eksempel på samarbeid på høyt, militært nivå. – I fjor tok vi opp igjen denne formen for bilateral øvelse, første gang siden 1994. Nå gjentar vi øvelsen i mai. Det går ut på å drille det å kunne operere sammen til sjøs. I tillegg avlegger norske og russiske fartøyer vennskapsbesøk hos hverandre. I fjor fikk også russiske observatører være med under Cold Response. Oberst Ermatsjkov kom til Oslo for tre og et halvt år siden; han trives bra, men i år er tiden her omme. – Oppdraget er, naturligvis, å følge med på den militære virksomheten, lære det norske forsvaret å kjenne – og analysere, vurdere og rapportere inntrykkene til den militære ledelsen i Russland. Samtidig er jeg militær 52 APRIL 2011 F Oberst Vladimir Ermatsjkov trives i Norge, og han berømmer Det norske ∞ NORGESVENN: forsvaret for å ha stor ekspertise innenfor fredsbevarende operasjoner. rådgiver for min ambassadør, og jeg, sammen med mine tre assisterende attacheer, bidrar til at russisk forsvars- og sikkerhetspolitikk blir kjent for norske myndigheter. – Dette er en måte å styrke vennskapsbåndene mellom våre to land på, forklarer han. Han er tilfreds med måten attacheene i Norge blir tatt med rundt til forskjellige avdelinger og militære øvingsfelt på. Dermed får han god innsikt i norske enheter og omorganiseringen som foregår. Og han føler seg godt inkludert i den internasjonale attache-gruppen. – Likevel, jeg merker jo at Nato-landenes attacheer av og til har sine egne samtaler, forteller han. Oberst Ermatsjkov, som startet som kavalerist, men fortsatte som fallskjermjeger, kommer fra Vest-Sibir og er glad i å gå på ski. Han har vært attaché både i Finland og Belgia tidligere. – I Russland er det vanlig at vi tjenestegjør som attaché på flere steder. Det henger igjen fra Sovjet-tiden, da språkproblemene var større. Nå vet han ikke om han, etter tjenesten i Oslo, får godkjenning til å fortsette i forsvaret. Pensjonsalderen er egentlig 50 år på hans gradsnivå. Lavere offiserer går av allerede i førtiårsalderen. Det er bare på generalsnivå de holder på til 60. «LIKEVEL, JEG MERKER JO AT NATO-LANDENES ATTACHEER AV OG TIL HAR SINE EGNE SAMTALER» Oberst Ermatsjkov er imponert over mange sider ved det norske forsvaret, og han ser flere ting Russland kunne ha nytte av å ta etter. – Vi er spesielt interessert i hvordan norsk personell motiveres gjennom familiepolitikk og sosiale tiltak. Vi kan også lære en del av den norske redningstjenesten og av måten å drive vintertrening på. Derfor skal to studenter være til stede på vinterkurs på Terningmoen i år, forteller Ermatsjkov. Selv om Russland har et stort antall kvinner i sitt forsvar, er flesteparten i staber, sambandstjeneste, sanitet eller støttefunksjoner. – Ingen av dem har høyere grad enn oberst. Derfor er den norske kvinnesatsingen interessant, sier forsvarsattacheen. JAHN RØNNE [email protected] Foto: ARNE FLAATEN 53 folk Ledelsesbygget, som er en del av Akershus festning, ble tildelt «Murverksprisen» for 2011. Prisen blir dermed for første gang utdelt til et byggverk, ikke en arkitekt. I begrunnelsen fra juryen, som blant andre består av arkitekter og sivilingeniør, heter det: «Anlegget er et viktig eksempel på innovativ bruk av tegl i en kompleks situasjon i tilknytning til antikvarisk bygningsmasse som både inspirerer og ansporer.» Prisen til ledelsesbygget, som blant annet huser forsvarssjefen og forsvarsministeren, og totalt 560 arbeidsplasser, ble utdelt under Norsk murdag 16. mars i Trondheim. (øfo) nytt om navn jubilanter miniportrett brudepar ■ Kjenner du noen som jubilerer, har skiftet jobb eller som kanskje har giftet seg? Vennligst send en e-post til [email protected] eller brevpost merket «folk» til F - Forsvarets forum, Oslo mil/Akershus, 0015 Oslo. Send gjerne med bilde! Kringkastingssjef Hans-Tore Bjerkaas 40 år Magne Bergum, Kjeller Vidar Carlstad, Kjeller Jørn Tage Dolve, Haakonsvern Frode Lagset, Belgia Kristin Liset, Laksevaag Ivar Naustvik, Linderud Anette Richter Solås, Ramsund Morten Vikan, Ørland Jan Cato Westgård, Kjeller Gro Thrane Øen, Oslo APRIL 2011 F Foto: ANNE LIV EKROLL/NRK KJOSVOLD/FMS Rikets sikkerhet Kringkastingssjef Hans-Tore Bjerkaas var med på å dra i gang NRK sine distriktssendingar, men tykkjer ikkje Forsvaret skal tenkje distriktspolitikk. Han spela på Tromsø IL sitt førstelag i fotball da han vart kalla inn til teneste i Kystartilleriet. Det passa ikkje så godt med tanke på 71-sesongen. Men heldigvis rakk det med rekrutten sine tre månader sør i Trøndelag. Deretter bar det opp til Olavsvern – ei dryg mil utanfor Tromsø sentrum. Det gjorde det mogleg å kombinere toppidrett med verneplikt. – Eg hadde for dårleg rygg til å kome inn i idrettstroppen, det høyrest kanskje litt sjølvmotseiande ut, vedgår Bjerkaas i dag. Han har ikkje hatt mykje å gjere med Forsvaret etter tida på Olavsvern, men seier han følgjer med i debatten om Forsvaret si utvikling. – Forsvaret speglar samfunnet på mange måtar. Når Forsvaret får rekruttar i dårleg fysisk form, er det jo eit samfunnsproblem. Vi har alle eit ansvar, seier 59-åringen. Ansvar har NRK også i totalforsvaret, sjølv om det har blitt veldig utvatna i kanalvrimmelen som har blomstra etter den kalde krigen. – Vi skal framleis kunne formidle melding- ar som gjeld tryggleik og vernebuing for styresmaktene. Vi skal halde eit robust sendarnett og øver også til dømes med sirener. Men det formelle samarbeidet med regjeringa si presse- og infoteneste er i ferd med å bli avvikla, seier kringkastingssjef Bjerkaas. – Føler du at Forsvaret er unødig lukka? – Nei, eg trur ikkje eg kan seie det. Dei øvstkommanderande som har stått i spissen for endringane i Forsvaret, har vore prisverdig opne i dei store sakene. – NRK har fått kritikk av tidlegare forsvarssjef Diesen for ikkje å ha satsa journalistisk på Forsvaret … – Nei, vi har ikkje det, og det kan godt hende Diesen her har eit godt poeng. Sjølv om vi har journalistar som har ansvar for militære spørsmål, er slike tema komplekse og krev god innsikt. – Er det faren for terroråtak som gjer at NRK har valt ikkje å publisere Mohammed-teikningar? – Vi vil ikkje syne fram slike teikningar berre for å provosere, det tyder at der det måtte vere journalistisk gode grunnar – for å informere publikum – kan ei publisering vere aktuell. Ytringsfridomen i Noreg har i internasjonal samanheng gode kår, han er ein føresetnad for demokrati og ei fri meiningsutveksling, og han må vernast. Og det er vel rett å seie at presset mot ytringsfridomen vil auke i tida som kjem. – Bør Noreg tvihalde på verneplikta? – I den grad ho er reell, bør vi halde på ho. Men dersom ho vert nytta berre for å plukke soldatar, blir det gale. Dersom utviklinga i Forsvaret er slik at det trengst færre soldatar for å prioritere utstyr, blir det eit argument for profesjonalisering. Samfunnsteneste kan da vurderast som eit alternativ, seier HansTore Bjerkaas. TORBJØRN LØVLAND [email protected] folk Eirik Johan Kristoffersen (42) gis opprykk til oberst og blir sjef for FSK/HJK. Lars Kristian Granli (46) gis opprykk til oberst og blir 1. august ny seksjonssjef for spesialstyrkene i J3 (operasjoner) ved FOH. Kommandør Geir O. Skorstad (54) blir til sommeren plansjef i Sjøforsvarsstaben. Svein Erik Kvalvaag (49) gis opprykk til kommandør og blir ny sjef for fregattvåpenet. Kommandør Nils-Andreas Stensønes (46) blir ny stabssjef for NorTG til sommeren. Brigader Asle Kjelsberg (56) blir ny bransjesjef innenfor logistikk i JFC HQ Brunssum. Kommandørkaptein Fred-Eddy J. Dahlberg (57) blir leder for INI/OPS i FOH. Oberstløytnant Joar Eidheim (47) blir ny sjef for Hærens befalsskole på Rena. Kommandørkaptein Morten Einbu (53) blir ny skolesjef ved befalsskolen for Sjøforsvaret (SSK/BSS). Kommandørkaptein Geir Tore Finseth (50) reiser i sommer til Mons, Belgia som bransjesjef for norske enheter i utlandet. Kommandørkaptein Hallvard Flesland (51) reiser til Northwood, England for å bli stabsoffiser ved ACO Shape. Oberstløytnant Henning-André Frantzen (43) blir hovedlærer på Forsvarets stabsskole/FHS. Midlertidig kommandør Håkon Frisch (53) blir sjef for forsyningsavdelingen i Flo, Sør-Vestlandet. Oberstløytnant Terje Hanssen (42) bli ny sjef for Panserbataljonen. ∞ ∞ ∞ 54 NRK-SJEF: Hans-Tore Bjerkaas. Foto: TORBJØRN nytt om navn «NÅR FORSVARET FÅR REKRUTTAR I DÅRLEG FYSISK FORM, ER DET JO EIT SAMFUNNSPROBLEM» 50 år Margot Bratland, Haakonsvern Knut Ståle Eltervåg, Vatneleiren Else Lemvig Hansen, Haakonsvern Annie Harviken, Terningmoen Trond Haug, Værnes Tor Konttorp, Gardermoen Yngve Lønberg, Trandum Liv Olsen, Bergen Jorunn Bornø Rasmussen, Harstad Svein Joar Sandnes, Tromsdal kategorien «nyhet reportasje» i konkurransen Årets Bilde 2010. Fotoserien er på åtte bilder og heter «Ulykken». Den viser den siste reisen, fra Meymaneh til Gardermoen, for de fire norske soldatene som ble drept av en veibombe 27. juni i fjor. – Det er fint, både for meg og avdelingen, med en slik anerkjennelse. Oppdraget var spesielt og vanskelig siden dette er det største tapet Norge har hatt i en krigssituasjon siden 2. verdenskrig, sier Kjosvold. Prisen deles årlig ut av Pressefotografenes klubb og skal fremme det journalistiske bildet. (cn) Likevel er han kritisk til Forsvaret sine argument for å leggje ned Olavsvern – staden der NRK-sjefen i sin ungdom gjorde militærteneste: – Fokus mot nord er kome tilbake etter ei tid med vel mykje innsats internasjonalt. No skal vi forsvare landet igjen, og nordområda si tyding for ressursar og miljø står sentralt. Men eg er samd i at det er fagfolka som må bestemme geografien i Forsvaret, vi kan ikkje overprøve dei faglege argumenta. Distriktspolitiske omsyn kan ikkje vere overordna, sjølv om eg personleg har kjensler for ubåtbasen på Ramfjordnes (Olavsvern red.merknad). Joar Prins Andøl, Haakonsvern Elma Dreshaj, Kjevik Jon Døvle, Sortland Knut Øyvind Johansen, Setermoen Vidar Lindahl, Heggelia Gerd Meland, Bergen Tom Sandberg, Rena Jørgen Amandus Sundell, Oslo Bård Ariel Wikstøl, Setermoen Helge Øglænd, Ørland SISTE REIS: En kystjeger ligger og sover mellom sine døde medsoldater på flyet fra Afghanistan til Norge. Kjosvold jobber i Forsvarets mediesenter og vant tredjepris i & eg APRIL 30 år 60 år Fotopris til Torbjørn Kjosvold forsvaret jubilanter Øystein Bringe, Rygge Geir Fjærli, Bodø Vidar Heldahl, Ørland Stig Henriksen, Gardermoen Lars Laudal, Rygge Merete Mjelle, Bodø Jon Gerhard Reichelt, Oslo Trond Rein, Skjold Øyvind Smedsrød, Oslo Kato Waage, Terningmoen Foto: OLE H. KROKSTRAND Murverkspris til Forsvaret F APRIL 2011 55 nytt om navn Oberstløytnant Svend Arne Hokstad (46) blir seksjonssjef på Krigsskolen. Oberstløytnant Anders Henriksen (44) blir stabsoffiser for internasjonale operasjoner ved J3 Land på FOH. Oberstløytnant Frank D. Hernes (39) reiser til USA som nasjonal seniorrepresentant for kampflysystemet til Flo/Luftkapasiteter. Oberstløytnant Jan Ivar Hoff (49) blir ny stabssjef for HV-08 i Sandnes. Oberst Harald Minde (49) blir koordinator ved det europeiske stabselementet til det allierte hovedkvarteret SACT i Brussel. Kontreadmiral Haakon Stephen BruunHanssen (50) er i statsråd utnevnt til viseadmiral og beordret til stillingen som sjef for Forsvarets operative hovedkvarter i Bodø fra 24. mai. Foto: JOAKIM JØRGENSEN Foto: ARNE FLAATEN månedens brudepar Oberst Per Erik Rønning (52) blir militærrådgiver ved FN-delegasjonen i New York. Kommandørkaptein Helge M. Tonning (47) blir maritim rådgiver ved Eastern Africa Standby Brigade Coordination Mechanism i Nairobi, Kenya. Under Folk og Forsvars jubileumskon- 60 ÅR: Generalsekretær Monica K. Mattsson (f.v.), styreleder Per Steinar Jensen og statsråd Grete Faremo. feranse i Oslo i mars, takket statsråd Grete Faremo for jobben organisasjonen har gjort i 60 år: – Dere bidrar til å holde den forsvarspolitiske debatten levende, sa hun blant annet. Jubileet ble også markert under Folk og Forsvars årsmøte noe senere også. Leder Per Steinar Jensen fra NHO og nestleder Hans-Christian Gabrielsen fra Fellesforbundet, LO fortsetter. Faste styrerepresentanter er: Inger Aarvig, NHO; Lise Olsen, LO Stat; Jorunn Sjølie, Norske Kvinners Sanitetsforening; Åge Hamang, Norges Forsvarsforening; Anne-Lise Johnsen, Kvinners Frivillige Beredskap; Egil Haaland, Politiets Fellesforbund; Sigurd Hellstrøm, NROF. (tes) Foto: ARNE FLAATEN holdt miniportrett – hvem der? Henning Amundsen MARINESJEF: Flaggkommandør Henning Amundsen er frå 4. april sjef for Kysteskadren. Foto: PRIVAT Frå robåt til flåtesjef OM PERSONEN RØPER VI: ∞ ∞ ∞ kirke av sjøforsvarsprest Johannes Helgesen. Bryllupsfesten med rundt 50 gjester var lagt til kystvaktbasen, hvor kommandørkapteinen i et knapt år har vært sjef for KV Nord. Jørgensen kommer opprinnelig fra Halden, men har viet sitt yrkesaktive liv til Sjøforsvaret og Kystvakta. Han har to voksne barn fra et tidligere ekteskap. Siden 1996 har han bodd på Sortland, og i 2007 – et par år etter at de møttes første gangen – bygde Morten og Målfrid eget hus i Vesterålshovedstaden, hvor hun jobber som revisor i Ernst & Young. Målfrid kommer opprinnelig fra Vassdalen. Så tar vi med at bryllupsreisa gikk til Egypt. AMERIKA-FARER PARKVEIEN KUNSTNERNAVN Løsningen sendes på e-post til [email protected] ... og her en vinner som får ti Flax-lodd: Ingeli Mortensen, Hønefoss eller på postkort til F • Forsvarets forum OSLO MIL/AKERSHUS, 0015 OSLO. Svarfrist: 22. april. APRIL 2011 F jeg har vært på når det gjelder Forsvaret i Norge, sier Gamsten med et smil. – Hvordan gikk det? – Jeg ble fritatt fordi jeg var toppidrettsutøver, forteller 29-åringen. Han ble solgt fra Tromsø til Blackburn Rovers i 2004-sesongen. Noen stor forsvarsfamilie kan heller ikke Gamsten vise til. – Pappa har gjort førstegangstjeneste. «That’s it.» Ellers har jeg kompiser som har vært i – Eg vann KM på Vestlandet med min single- Libanon, og som er i Afghanistan. Jeg har jo lest og hørt mye om militæret og har respekt for dem som gjør denne jobben. – Hvis du hadde fått sjansen selv, ville du gjennomført en slik tjeneste? – Det er jo litt andre lønninger – for å si det slik. Men skulle jeg inn, ville jeg vært «sniper» – som jeg er i England. PAAL RAVNAAS [email protected] Foto: ARNE FLAATEN Unge Amundsen hadde ikkje nokon plan om å bli offiser då han møtte til verneplikt på Madla Forrige oppgave: Morten Gamst Pedersen (29) – Jeg var på sesjon, det er nok det «tøffeste» Henning Amundsen var aktiv roar i sine yngre år. No har han kommandoen over heile den norske marinestyrken. sculler, men slutta med roing då eg var atten. Eg har også drive med segling sia eg var ung, både jolle og større båtar. Familien hadde eigen seglbåt til vi drog til England første gong for 20 år sia. Men vi segla mest i dei nære områda på Vestlandet. No har vi ikkje båt lenger, og eg seglar helst saman med kameratar. Det er godt å kunne slakke på farten og slappe litt av, seier flaggkommandør Amundsen. Jobben har vore prega av høg fart. Tjuetre år gamal heiste han kommandoen på ein MTB i Stormklassen, han var den første skipssjef utan annan maritim kompetanse enn halvårig befalskurs, eller OMA III, som det heitte den gongen. I 15 år var han på farty, og han vart godt kjent langs kysten vår. – Det å få segle langs ein fantastisk kyst er utruleg fint. Kysten nordover tiltalar meg veldig, men feriane tar vi helst lenger sør av omsyn til temperaturen. Hovudbasen min har alltid vore Haakonsvern, understrekar den nye sjefen for den seglande delen av Sjøforsvaret (SjKE). Fotballproffen Morten Gamst Pedersen fikk fritak fra Forsvaret. Noen som har giftet seg? Send oss ditt brudebilde i e-post til [email protected] eller brevpost merket «folk» til F - Forsvarets forum, Oslo mil/Akershus, 0015 Oslo. ∞ En kjent person – enten fra kulturlivet, mediene, politikken eller idretten – er skjult bak en militær effekt. Hvem? 14. august i fjor ble Morten Jørgensen (49) og Målfrid Nyheim (47) viet i Sortland 56 Folk og Forsvar i 60 nalt. Men vi skal gjere fartya operative før vi sender dei nokon stad – det er komplekse våpensystem, seier flaggkommandør Amundsen. i januar 1975. Man han og kameratgjengen blei freista av nokre rekrutteringsoffiserar til å ta befalskurs. Han vart utskriven befal, fekk sjefskurs for MTB og valde deretter Sjøkrigsskolen. – Fleire i kameratflokken fann seg til rette i Sjøforsvaret, og eg har ikkje angra ein dag på yrkesvalet. Men kanskje kona mi har det, ler Amundsen og siktar til at det under den kalde krigen blei mange lange tokt. – Heilt fram til 90-talet kunne vi vere borte i opptil seks veker i slengen, og det var ikkje så mange heimreiser. To år har familien budd i Tromsø, eitt år i Tyskland og til saman sju år i England. Men Askøy er hovudkvarteret til familien. Når Amundsen no har kommandoen over heile Marinen, er det snakk om over 20 moderne farty. Og han er ikkje i tvil om at det skal verte pengar til å drifte dei: – Det ser bra ut. Og sjølv om kystkorvettane nærast blei tvinga på ein tidlegare forsvarssjef, trur eg dei vil bli etterspurde – også internasjo- Han har ein son som er kapteinløytnant i fregattvåpenet. Og han skjønar godt at Sjøforsvaret kan verke freistande på dei unge: Det fins mykje moderne teknologi som fremjar rekrutteringa. Problemet er meir å halde på folket. Og det er ei utfordring at personellrammene er så tronge at det ikkje er rom for slingring. Sjølv reknar han med å vere på havet kanskje ti veker i året i den nye jobben. Som SjKE er han både styrkeprodusent og leiar av innsatsforsvaret – det som heiter Norwegian Task Group (NorTG). Der har han til no vore stabssjef. Femtiseksåringen har prøvd å halde seg i god fysisk form – med jogging og turar i terrenget. Han er nok ikkje av dei som stressar mest på treningssentra. Likevel er det ingen problem med å klare befalstesten: Den siste i november enda med karakter fire på 3000 meter – rundt 14 minutt. Det er slett ikkje verst for ein kar på tampen av karrieren. «FLEIRE I KAMERATFLOKKEN FANN SEG TIL RETTE I SJØFORSVARET, OG EG HAR IKKJE ANGRA EIN DAG PÅ YRKESVALET» TORBJØRN LØVLAND [email protected] F APRIL 2011 57 Medias vrengebilde meninger kronikk Norske soldater er reflekterte og etisk bevisste, ikke brautende krigere, skriver høgskolelektor Tora Fæste. Uniformer er ikke bare et klesplagg, men et symbol for tradisjon og verdier, mener vår innsender. Verdien av likhet FLÅTEBESØK: Da hangarskipet USS Saipan gjestet Norge sommeren 2005, ble mannskapet om bord beordret på dekk i full marineuniform. Arkivfoto: ARNE FLAATEN I F nr 10/10 var det en rekke artikler og innlegg som på ulike måter hadde fokus på uniformer. I en av disse er det Tillitsmannsorganisasjonen (TMO) som igjen fremmer ønsket om lik uniform som befalet. Denne saken ble også slått stort opp i media på forsommeren 2010, og dette henvises det også til i saken i F. Jeg har helt siden denne saken var i mediene hatt lyst til å ta til motmæle, men jeg har inntil nå ikke gjort noe med det. Mitt innspill vil nok vekke misnøye både hos TMO og personellforbundet som organiserer mange av våre vervede. Bakgrunn. Både i det nevnte nummeret av F, i de nevnte sakene i norske medier (VG, Aftenposten, P4, BT, Adresseavisen, med mange flere) og under landskonferansen i fjor gikk TMO ut og ba om utskifting av de vernepliktiges tjenesteantrekk (permisjonsantrekk) til fordel for den samme uniformstypen som befal benytter. Argumentene for dette har vært at de ikke synes uniformen er fin, at de blir kalt for «Donald», eller at det blir ropt «Kvekk-kvekk» etter dem, og at hensikten med en uniform er at den skal være lik for alle. I F nr 10/10 presiserte riktignok hovedtillitsvalgt i Sjøforsvaret at mobbing ikke hadde vært et problem og ikke lå til grunn for TMO sitt standpunkt. Drøfting. Marinen har meget sterke internasjonale bånd, både når det gjelder tradisjoner og historie, så vel som i dag der vi er tett knyttet opp til våre allierte både under trening, i forbindelse med stående styrker og under operasjoner. Dersom militære uniformer først og fremst hadde til hensikt at alle skulle se like ut, kunne alle i Forsvaret ha båret hvite kjeledresser. Nei, uniformen skal også vise tilhørighet, funksjon, rolle og plass i organisasjonen. Dette oppnås gjennom tradisjon (likhet over tid), fargevalg, symboler, distinksjoner og selve uniformens utforming eller type. Marineuniformers utforming, bruk og tradisjoner er nesten lik over hele verden, og nær sagt alle land har to prinsipielle uniformstyper (i tillegg til alternativer for varme strøk, arbeids- og kampsituasjoner mv.), nemlig en dobbeltspent jakke med gullknapper for offiserer, og en jumper med blåkrage for menige. Det er slik i nærmest alle mariner at menige (uavhengig av om de er vernepliktige eller ver- 58 APRIL 2011 F «DERSOM MILITÆRE UNIFORMER FØRST OG FREMST HADDE TIL HENSIKT AT ALLE SKULLE SE LIKE UT, KUNNE ALLE I FORSVARET HA BÅRET HVITE KJELEDRESSER» OLE-HENRIK TAASEN, KAPTEINLØYTNANT I SJØFORSVARET vede) benytter den klassiske meniguniformen, og offiserer benytter den klassiske offisersuniformen. Denne uniformspraksisen er lik i Nato, så vel som i nær sagt hele verden forøvrig. Et unntak finner vi i Canada (som forøvrig har en meget spesiell uniformshistorie). I tillegg er det slik at menige i Danmark (konstabler) skifter til dobbeltspent jakkeuniform ved 35 års alder, og i Nederland, der en som fortsatt er menig etter åtte år, skifter til jakkeuniform. I USA derimot skifter personellet ikke fra jumperuniform til jakkeuniform før de når graden «Chief Petty Officer», altså to gradsnivåer forbi våre kvartermestere (laveste befalsgrad). TMO hevder også at det er distinksjonene som skal vise hvilken grad man har, ikke uniformen. Hovedlinjene i verdens marineuniformer har i stort ligget fast siden slutten av 1800-tallet. Offisersdistinksjonene for verdens mariner har fått en meget entydig utforming, men tilsvarende er dessverre ikke tilfelle for øvrig befal og menige. Til tross for at vi nå er i ferd med å endre distinksjonene for menige og kvartermestere i Sjøforsvaret, og med dette tilpasser disse noe mot andre land, er det fortsatt store forskjeller på hvordan distinksjonene på menig- og kvartermestergrader rundt om i verden. Sett opp i mot det at nær sagt alle land har en type uniform for meniggradene og en uniformstype for befalet (med noen få unntak), blir det slik at type uniform i seg selv blir den viktigste distinksjonen for å vise om bæreren er befal eller ikke. Distinksjonene og øvrige tegn, farger og symboler gir nyansene og detaljene. I dag er det slik at i Marinen benytter matrosene (de vervede menige) samme uniformstype som befalet med unntak av luetypen. Ut i fra samme argumentasjon som jeg har brukt over om marineuniformers likhet internasjonalt og blant våre allierte, mener jeg at også våre vervede menige – matrosene, bør benytte jumperuniform igjen. Dette vil gi en mer enhetlig og forståelig uniformering sett opp i mot våre allierte i en tid der samarbeidet over landegrensene bare blir viktigere og viktigere. Dette har vært en sak som har vært diskutert og vurdert i en årrekke, og nå er det på tide å gjøre noe med det. Det er kanskje verdt å merke seg at også svenskene har opprettholdt dette skillet etter innføringen av ansatte menige og nytt underoffiserskorps. Jeg håper både de vernepliktige og de vervede og deres organisasjoner, og ikke minst Sjøforsvarets offiserer og ledelse, vil komme til samme konklusjon. Hvem har kopiert hvem? Var Donald eller Marinen først ute? Det er nok Donald som benytter matrosdress eller marineklær på bakgrunn av maritime tradisjoner, og ikke omvendt. OLE-HENRIK TAASEN, Kapteinløytnant i Sjøforsvaret Granskningen av norske soldaters påståtte krigsforbrytelser ble avsluttet mandag 28. februar 2011. Krigsadvokaten i Nord-Norge slo fast at han ikke hadde funnet noe kritikkverdig. Å bli beskyldt for å ha begått krigsforbrytelser er en svært alvorlig påstand. Krigsadvokatens klare frifinnelse av de angitte soldater er derfor gledelig, men ingen overraskelse. Granskningens konklusjon bekrefter inntrykket av at soldater og befal som tjenestegjør i Afghanistan har et svært bevisst forhold til hvilke regler som gjelder, og at disse reglene følges. Media har skapt et inntrykk av at norske soldater er unge menn med tatoveringer, skjegg og ekstreme holdninger, som de gir uttrykk for i klartekst. Enhver som har tatt logflighten til og fra Afghanistan, kan bekrefte at de to første kriterier, skjegg og tatoveringer, stemmer. Hva med det tredje; kjennetegnes norske soldater av ekstreme holdninger? Erfaringer med undervisning i krigens folkerett forut for avdelingenes deployering og mens de tjenestegjør i Afghanistan gir et helt annet inntrykk. For det første indikerer de spørsmål som stilles i undervisningen, hva soldatene er opptatt av: n «Kan vi overlate tilfangetatte til NDS (afghanske sikkerhetsmyndigheter) uten å få ansvar for regelbrudd, alle vet jo hva som skjer i fangehullene til NDS? Hva står i fangeavtalen? Hva med vårt moralske ansvar?» n «Hvilket ansvar får vi som mentorer hvis de afghanske offiserene i ANA som vi mentorer, mishandler sine soldater? Hvordan kan vi påvirke dem til å behandle soldatene ordentlig?» n «Hvis vi ser at en afghansk kvinne blir banket opp av ektemannen sin, og vi griper inn, vil hun ikke bli drept når vi forlater stedet? Hvis vi griper inn, hvem skal vi overlate henne til etterpå, som kan ta vare på henne?» n «Hvilken rett har sanitetspersonellet til selvforsvar, i de tilfeller der motparten ikke respekterer «genfermerkingen», men retter ild mot sanitetskjøretøy?» Disse konkrete spørsmålene vitner om at norske soldater og offiserer har et svært bevisst forhold til de moralske og juridiske vurderinger som kjennetegner situasjonen i Afghanistan. Avdelingssjefene ønsker å handle i henhold til regelverket og kommuniserer dette svært tydelig. Deres holdninger påvirker soldatene, som vil vite svaret på DIALOG: Norske soldater er bevisste på hvordan de forholder seg til lokalbefolkningen, mener Fæste. Arkivfoto: LARS HOJEM KVAM hva som er rett der dette er komplisert og sammensatt av juridiske, etiske og kulturelle hensyn. For det andre er erfaringene fra jusundervisning for personell som tjenestegjør i Afghanistan svært positiv. Etter anmodning fra avdelingene i Meymaneh og for NCC og NSE i Masar- e- Sharif ble det holdt jevnlige oppfriskningsrunder med fokus på de engasjementsregler, direktiver og ordre som gjelder. Disse øktene ble hovedsakelig viet konkrete situasjoner som avdelingene hadde vært i, som de diskuterte i lys av de regler som gjelder for konflikten i Afghanistan. Som et ledd i denne undervisning deltok også sjefsjuristen fra RC North og hennes kollegaer, som ga klart uttrykk for sin begeistring over den regelforståelse de norske avdelinger la for dagen. For det tredje ble det i høst for første gang gitt studiepoenggivende jus- og etikkundervisning i Afghanistan, i regi av Forsvarets høyskole/Forsvarets stabsskole. Eksamensresultatene var svært solide. Av de 34 soldater som tok eksamen i jus, var det kun én som strøk. Av de som tok eksamen i etikk besto også samtlige, med ett unntak. Disse resultatene taler for seg selv. Oppsummert utgjør de erfaringer som fremgår over en klar motvekt til den mediaskapte oppfatning av soldaters dårlige holdninger som nådde et høydepunkt i fjor høst. Forsvarets fokus på systematisk opplæring i jus og etikk er målbar. De erfaringer som er gjort fra opplæring i holdningsfagene jus og etikk gir et meget solid inntrykk av hvilke soldater Forsvaret sender ut i Afghanistan, og tilbakeviser negative mediaspekulasjoner. TORA FÆSTE Jurist og høyskolelektor ved Forsvarets høyskole F APRIL 2011 59 leserbrev svar skyldig ∞ ∞ ∞ meninger Bør norske soldater få lov til å drikke alkohol i leir? Hva mener nettleserne? Vi spurte leserne på www.fofo.no: Ja: 47,5 prosent Nei: 52,5 prosent Hilde Thomassen (47), førstefullmektig Banak: – Det synes jeg ikke. Jeg er redd for at det lett kan bli litt for mange øl. Det er vanskelig å holde god kontroll med inntaket, og soldater i uniform skal være edru. n Er det ting som skjer i Forsvaret som du ikke forstår, eller som du synes er urettferdig? Går du rundt med spørsmål om Forsvaret som du ikke får skikkelig svar på? «Svar skyldig» er spalten for deg som har et kritisk blikk på Forsvaret. Bengt Erlandsen (45), kaptein Ørland: – Egentlig synes jeg ikke alkohol skal drikkes inni leir – det passer bedre utenfor porten. Det er pliktmessig avhold i tjeneste, og inni leiren er det ikke lett å vite hvem som er og ikke er i tjeneste. n Vi garanterer at du får svar, selv om ikke alle svarene kommer på trykk. Vi forbeholder oss retten til å forkorte spørsmål og svar. Send en e-post til [email protected] eller skriv til F - Forsvarets forum, Oslo mil/Akershus, 0015 Oslo. Merk konvolutten «Svar skyldig». Benedicte Olsen (19), lærling Bardufoss: – Jeg tror ikke det vil gå bra. Erfaringsmessig blir det lett bråk med drikking, og på kaserna har soldatene mye utstyr som kan være farlig om de tar det i bruk når de slåss. Øyvind Strandman Brigader (55), sjef Luftforsvarets Utdanningsinspektorat, Rygge: Å la soldatene få nyte en øl til maten burde være uproblematisk så lenge det skjer i kantina. Det er snakk om voksne mennesker, og jeg synes vi skal vise soldatene såpass tillit. Sigurd Nordtvedt Landstillitsvalgt for de vernepliktige meniges mening Dagens vernepliktige inne til førstegangstjeneste er i stor grad opptatt av kuler, krutt og kompetanse. Dette har endret seg med årene og tydeliggjør de vernepliktiges ønske om å bli inkludert som en viktig del av det totale Forsvaret. FRA: Såri G. Stubseid, befalselev Forsvarets ingeniørhøgskole Ifølge soldatenes vernepliktsundersøkelse trives mange i førstegangstjenesten, men trekker frem at manglende kompetanse og erfaring hos befalet oppleves som negativt og er utslagsgivende for den generelle trivselen. De vernepliktige mener ikke nødvendigvis at kvaliteten på befalet er problemet, men at kompetansen ofte ikke strekker til i forhold til hva som forventes. Det er et kjent problem at det blant befal på avdelingsnivå ofte er stor gjennomtrekk mellom avdelingene, og at kompetansen, spesielt på forvaltningssiden, er vanskelig å opprettholde. Vernepliktsrådet ser på manglende kontinuitet og kompetanse på avdelingsnivå som alvorlig for Forsvaret og spesielt utfordrende med hensyn til utdanning og forvaltning av de vernepliktige soldatene. De etterlyser befal som fungerer som gode rollemodeller, både for de førstegangstjenestegjørende, men også for yngre befal. SPØRSMÅL: Hva mener dere om en eventuell førstegangstjeneste i fire år (førstegangstjeneste + Forsvarets ingeniørhøgskole)? Er dette en god måte å rekruttere fremtidige sambandseksperter og telematikkingeniører? SVAR: Ja, man kan gjennomføre førstegangstjenesten mens man studerer ved FIH. Dette inngår da som en del av utdanningen, og legges ikke på som et ekstra år. Når du har fullført Forsvarets ingeniørhøgskole, har du også fullført førstegangstjenesten. Måten du gjør det på er å søke FIH etter videregående, for så å konkurrere deg til studieplass gjennom opptaksprøvene som gjennomføres felles for alle Forsvarets skoler (FOS). Har du gjennomført førstegangstjeneste fra før, så søker du skolen på samme måte. Tidsperspektivet på dette er tre år på skole og tre års plikttjeneste etter endt utdanning. I løpet av den tiden får du godkjent følgende: gjennomført førstegangstjeneste, bachelorutdanning som ingeniør innen telematikk og militær lederutdanning. Plikttjenesten gir deg verdifull arbeidserfaring og kan gjennomføres ute ved avdelinger i hele landet, innen alle forsvarsgrener. Du kan også avtjene plikttjeneste i internasjonale operasjoner. For å bli tatt opp som Illustrasjon: ODD KLAUDIUSSEN student ved FIH må du ha generell studiekompetanse med fordypning i matte og fysikk eller bestått forkurs til ingeniørhøgskole. Til ditt andre spørsmål: Ja, jeg tror dette er en god måte å rekruttere til Forsvaret på og informasjon om utdanningsmuligheter i Forsvaret er en del av informasjonen man får på sesjon. De fleste av våre studenter gjennomfører førstegangstjenesten mens de går på skolen. annonse mening Tillitsmannsordningen i Forsvaret Karriereløpet TIL: Roger Johnsen, oberstløytnant og sjef Forsvarets ingeniørhøgskole min Stian Isaksen Johansen (19), fotolærling, Kjevik: – Så lenge det skjer innenfor rimelighetens grenser og ikke involverer fyll, synes jeg man burde ha lov til å ta seg en øl i leiren. «MED EN EVENTUELL MULIGHET FOR SPESIALISERING KAN FORSVARET TILEGNE SEG KRITISK KOMPETANSE OG SØRGE FOR Å IVARETA PERSONELLET PÅ EN GOD OG INKLUDERENDE MÅTE» Mange ønsker seg en karriere i Forsvaret, uten nødvendigvis å tenke på utdanning som gir status som yrkesbefal, og det er på tide at Forsvaret begynner å se på muligheten for å ivareta deres ønske om mulighet for en karriere som baserer seg på spesialisering. Flere vernepliktige gir uttrykk for at de i større grad hadde vurdert videre tjeneste i Forsvaret hvis de fikk muligheten til å bli på avdelingsnivå så lenge de selv ønsket fremfor å måtte forholde seg til en øvre aldersgrense. Med en eventuell mulighet for spesialisering kan Forsvaret tilegne seg kritisk kompetanse og sørge for å ivareta personellet på en god og inkluderende måte. Mange av våre allierte har i lang tid utdannet spesialister som skal ivareta og sørge for oppfølgning av soldatene. Norske VM-medaljer i Sarajevo aktiv Det vanket både gull, sølv og bronse til de norske deltakerne under militært VM på ski i Sarajevo i februar. Individuelt gull sørget Frode Andresen (bildet) for da han vant 15 km langrenn. Under skiskytingen tok han sølv. Blant kvinnene var det Jori Mørkve som gjorde det best med bronse i skiskyting. Laginnsatsen var det heller ikke noe å klage på. Den norske troppen bestod av ni utøvere. Mesterskapet ble arrangert av Bosnia Hercegovina på Igmanfjellet i OLløypene fra 1984. (jr) Medaljelisten ble som følger: GULL: n Frode Andresen (HV-01) 15 km langrenn SØLV: n Frode Andresen, 10 km skiskyting n Herrer lag (Frode Andresen, Hans Martin Gjedrem og Sondre E. Flaa (HV-07), 10 km skiskyting. BRONSE: n Jori Mørkve (HV-11) 7,5 km skiskyting n Damer lag (Jori Mørkve, Anne Mørkve og Vilde R Gurigard) n Herrer lag (Frode Andresen (HV01), Hans Martin Gjedrem (HV-11) og Remi Andersen (Forsvarets sanitet), 15 km langrenn. n Patrulje herrer (Remi Andersen, Frode Andresen, Hans Martin Gjedrem og Sondre E Flaa) annonse De vernepliktige etterlyser operativ fagkunnskap fra personell som i større grad har drevet med utdanningen på det nivået soldatene opererer. For Forsvaret vil det være gunstig å beholde ressurspersoner over lang tid, og de vernepliktige får rollemodeller med erfaring og kompetanse som bidrar til god og tilstrekkelig soldatutdanning. 60 APRIL 2011 F F APRIL 2011 61 forskning Mer trening i Forsvaret aktiv «Aktiv» er Fs nye sider for sport, livsstil og ernæring i samarbeid med NIH/Forsvarets Institutt. For norsk ungdom representerer førstegangstjenesten et møte med krav til trening og fysisk aktivitet. Har de som har vært innom Forsvaret også senere i livet, et høyere aktivitetsnivå enn dem som ikke har vært inne? Norsk Monitor er en stor undersøkelse av verdier, holdninger og adferd i den norske befolkning fra 15 år og oppover. Den gjennomføres hvert mattipset Våren nærmer seg, og denne retten passer fint til årstiden vi går inn i. Jeg fikk den første gang servert hos en infanterist, som åpenbart kunne mer enn å tilberede feltrasjoner. Retten er dessuten en utmerket måte å få barn til å spise fisk på også! Laksefajitas (4 personer) Dette trenger du: • 600 g laksefilet uten skinn og bein • 1 rød, gul og grønn paprika i biter • 2 rød løk i biter • 12 hvetetortillas (eller en pakke) • Rømme (gjerne den økologiske fra Røros) • 1 sitron (i båter) • Guacamole (1 avocado, 1 fedd hvitløk, 1 barneskje rømme, salt, pepper og sitron – mos med stavmikser eller foodprocessor) • Salat (litt grønt; rapid, lollo, isberg, ruccola etc) Dette gjør du: Laks skjæres i biter (størrelse som lillefinger) og holdes deretter varmt. Grønnsaker surrer i olje (eller smør) og holdes varmt. Tortillaene pakkes i fuktig håndkle legges i ovnen i fem minutter. Laks, tortilla, grønnsaker, guacamole, salat, rømme og sitron hver for seg på bordet. Noen liker en sterk saus (tabasco, tacosaus eller hvitløkdressing) på toppen. Det gjør jeg også! Orlogskaptein PÅL HARALD STENBERG er utdannet kokk og ernæringsfysiolog. Han jobber i Flo. 62 APRIL 2011 F RUBB OG SKRUBB: Å klargjøre sykkelen for våren er ikke bare-bare, men med Zalo går det greit. VASKEHJELPEN Våren er i anmarsj, og tiden er inne for å trille sykkelen ut av boden. Kaptein Jørgen Eriksen viser deg hvordan du tar vårrengjøringen. Det går mot lysere tider. Og et like sikkert vårtegn som at blåveisen dukker opp i veikanten, er sykler som blir hentet fram fra mørke kjellere. Rustne kjeder og dårlige bremser er ofte resultatet etter en lang og stillestående vinter. – Mange av oss er nok litt for dårlige til å ta vare på utstyret. Men en overhaling av sykkelen tar bare én time. Og det er greit å bli kjent med utstyret i tilfelle man må reparere noe mens man er ute på tur, sier Eriksen fra Forsvarets institutt ved Norges Idrettshøgskole. Vaske-olje-pumpe-stramme. Slik oppsummerer han vårrengjøringen mens han finner frem nødvendig utstyr. En bøtte lunkent såpevann, børste og sykkelolje er egentlig alt man trenger for å sette i gang. – Man får kjøpt spesialsåpe til flere hundre kroner. Men hvis man går på et sykkelverksted er det ofte Zalo-flasken som står fremme, forklarer han og dypper en klut i vannet. – Vær særlig oppmerksom på steder hvor oljen har festet seg over vinteren. Særlig på drivverket og mellom tannhjulene i kransen samler det seg mye møkk. For å komme bedre til kan man snu sykkelen og bruke tannbørste på de vanskelige stedene. Etter vasken tørker man godt av for å unngå rust. Smør deretter alle bevegelige deler med en teflonbasert olje eller produkter spesielt laget for sykler. Når sykkelen er ren, tørr og oljet, går man over på neste trinn, som er sjekk av slange og dekktrykk. – Se etter sprekker eller morken gummi. Har du punktert, er det ofte mye enklere å bytte slange enn å lappe. Undersøk samtidig mønsteret i dekket og pump opp til anbefalt lufttrykk. Dette står skrevet på hvert enkelt dekk. Her kan det være nyttig med en trykkmåler. Har man slange med bilventil, kan man også bruke pumpene på bensinstasjonen. For lite luft i dekkene gjør at man lettere punkterer, sier Eriksen. Hokus pokus. Noe av det viktigste på sykkelen er gir- og bremsewire. Disse blir ofte trege etter en lang vinter, og mange opplever «bomgiring» på den første sykkelturen. Men litt wireolje pleier å gjøre underverker. Stram også bremsewiren dersom denne har blitt slakkere. Se samtidig etter slitasje på bremseklossene og at disse er riktig justert. Ofte er det nødvendig å bytte disse en gang i året. Til slutt går man over «HAR DU PUNKTERT ER DET OFTE MYE ENKLERE Å BYTTE SLANGE ENN Å LAPPE» JØRGEN ERIKSEN, FORSVARETS INSTITUTT/NORGES IDRETTSHØGSKOLE og etterstrammer alle skruer. Til dette formålet er det greit å ha et multiverktøy som inneholder skrutrekkere og umbrakonøkler. – Mye av dette burde selvsagt vært gjort før man setter inn sykkelen om høsten. Men det er nok mange som slurver litt her. Selv har jeg en sykkel som har blitt stående ute i en snøfonn og blitt nokså rusten i løpet av vinteren. Men det er mye penger å spare dersom man tar vedlikeholdet av sykkelen selv. På «Youtube» finnes det dessuten mange bra instruksjonsvideoer som forklarer dette på en lettfattelig måte. Det er egentlig ikke noe hokus-pokus å klargjøre sykkelen for våren, konstaterer Eriksen. SVEIN ARSTAD [email protected] Foto: ARNE FLAATEN annet år og har omkring 4000 respondenter. Tallene fra 2007 viser at blant norske menn i aldersgruppen 25-70 år driver 70,4 prosent av de med avtjent førstegangstjeneste fysisk aktivitet i form av trening og mosjon minst en gang i uken. 64,4 prosent av dem som ikke hadde vært inne til førstegangstjeneste, var aktive én gang i uken eller mer. Blant dem som har befalsutdannelse, var 79,1 prosent aktive minst én gang i uken mot 67,7 prosent av dem uten befalsutdannelse. Dette er positivt, men må Forsvaret i fremtiden ta på seg enda større ansvar for å skape varige fysiske aktivitetsvaner? GUNNAR BREIVIK ■ Hvis du skal ut på ski i påsken og lurer på hvor du skal stå på ski og hvilke løyper du skal velge, da kan app-en Skisporet være kjekk å ha på mobilen. Skisporet annonserer at de har 2000 langrennsløyper fra over 140 skisteder i Norge i sin database, og at de alltid vil oppdatere løypestatus ved disse skistedene på app-en. God Påske! månedens app F APRIL 2011 63 aktiv Vaktsoldat Jonas Obel Vigerust kan mer enn å sjekke adgangskort. VILL VELFERD 64 APRIL 2011 F F APRIL 2011 65 Se lydbildeserie på fofo.no aktiv FLYGENDE VAKTSOLDAT: Jonas Obel Vigerust, vaktsoldat i Kolsås leir, drar på en luftig backflip. – Jeg tror ikke de andre i leiren skjønner hvor genialt dette tilbudet egentlig er, sier Jonas Obel Vigerust og tar en bit av en nygrillet hamburger. Han sitter ved toppen av gondolheisen på Hafjell, sammen med Ole Jørgen Smedegård, Leiv Erik Rosseland og Martin Seland Simensen. De er alle vaktsoldater på Kolsås, og har valgt å bruke litt av permen på en velferdshelg på Hafjell. De har betalt 350 kroner hver for to dager i bakken, inkludert kost og losji. Forholdene kunne knapt vært bedre. Grillmester. Bak røyken fra en stor grill finner vi velferdsoffiser på Jørstadmoen, Bjørn Erik Kleiven. Han serverer pølser og hamburgere til de 35 påmeldte soldatene. – Denne turen inngår i et samarbeid mellom ni leirer på Østlandet. I stedet for at hver velferdsavdeling lagde hvert sitt lille arrangement, slår vi oss sammen. Da kan vi få inn flere deltagere, på for eksempel rafting, villmarkstur og skihelger som dette, sier han og flipper et par burgere. – Jeg måtte jo ha stått her og grillet uansett. Skitriks. Så bærer det ut i bakken igjen. Vigerust drar på med noen luftige, fotovennlige rotasjoner. De andre tre har mindre erfaring med twintip-ski, men etter hvert strekker Simensen henda i været etter å ha klart en «360». Smedegård klarer rotasjoner på 180 grader, men sliter med å stoppe etter landingen. Dagen er på hell, og vaktsoldatene tar seg en øl i baren i bunnen av bakken. Det blir nok av skikjøring i morgen også. Men først skal de bruke lørdagskvelden til å sjekke utelivet i Lillehammer. Foto og tekst: CHRISTIAN NØRSTEBØ [email protected] PÅFYLL: Etter en passe lang dag i bakken tar fire fornøyde soldater en tur i baren. Fra venstre: Ole Jørgen Smedegård, Leiv Erik Rosseland, Jonas Obel Vigerust og Martin Seland Simensen. 66 APRIL 2011 F GRILL-LØNSJ: Bjørn Erik Kleiven, velferdsoffiser på Jørstadmoen, griller og serverer hamburgere og pølser til de 35 deltagerne på skihelgen. F APRIL 2011 67 Norsk adel og Svartedauden Forfatteren av boken, Ola Onsrud, er fascinert av kultur middelalderen og omtaler seg selv som frilanser. Dette er en gruppe historieinteresserte som ikke bare leser historie, men også vil prøve ut utrustning og teknikker i praksis. For dette formål har de laget seg tidsriktig utstyr. Hvordan hirdens ulike grupper var utstyrt og hvordan deres stridsutrustning var bygget opp fra innerst til ytterst er også bokens beste del. Teksten er supplert med mange gode illustrasjoner. At Norge ved hirden hadde en egen norsk adel i høyog senmiddelalderen, dokumenterer Ola Onsrud godt i sin bok. Han påviser hvordan det norske riddervesen utviklet seg utover 1000-tallet og de to påfølgende århundrene, og plasserer også de særnorske adelstitlene i forhold til riddervesenet ellers i Europa. Påstanden om at norske hirdmenn og væpnere stod over sine europeiske likemenn i rang, er imidlertid ikke dokumentert. Siden adelens titler og embeter ikke ble gjort arvelige i middelalderens Norge, ble landet ingen riktig føydalstat. Dette, samt avskaffelsen av den gamle adelen og utnevning av en ny i 1308, hindret denne norske samfunnsklassen i å bli en like sterk politisk maktfaktor, slik som i andre land. Boken forklarer derfor hvorfor den norske adel nærmest kollapser som følge av Svartedauden og de politiske hendelsene i Nord-Europa, før og etter pesten. Boken er dessverre belemret med noen feil. Eksempelvis ble St. Olavs Orden ikke opprettet i 1905 som det står i boken, men av kong Oscar I i 1847. På to motstående sider omtales «The Black Prince». På side 142 deltok han i slaget ved Crécy i 1346 som 16-åring, mens det i rubrikkartikkelen på neste side står at han var 17 år. Dette sammen med andre ordfeil, og feil og tildels manglende tegnsetting gir inntrykk av manglende korrekturlesing. Tross slike lyter vil boken være interessant lesning for alle dem som er opptatt av norsk middelalderhistorie. Den norske ridder – Kongens håndgangne menn Ola Onsrud Licentia Forlag 187 sider JAN EIDE «Fuckin’ great» HISTORISK GRUNN: Generalmajor Jan Fredrik Blom, brigader John Einar Hynaas og direktør Nina Eidem skal på halvårlig kommandantsamling, for blant annet å diskutere den nye avtalen mellom FAKT og NFV. «Route Irish» – veistrekningen i Bagdad, fra flyplassen og inn til «grønn sone» – er en sterk filmopplevelse som bringer publikum inn i et kynisk miljø av private sikkerhetsselskaper i Irak. Dette er mannfolk med millitær bakgrunn, som har meldt seg til tjenesten for å tjene gode penger, og er uten hemninger. Filmen må nærmest kalles en thriller der hovedpersonen Fergus tar et oppgjør både med seg selv og hele miljøet. Vi møter ham hjemme i Liverpool. Frankie, hans beste venn helt fra barndommen, begraves. Han ble drept utenfor Bagdad, og Fergus starter en privat etterforskning for å finne ut hva som skjedde. Handlingen foregår primært i Liverpool i 2007, med scener fra Irak innemellom. Regissøren Ken Loach har laget en realistisk fremstilling, som både griper og sjokkerer. Filmen har mange intense scener med høyt stemmevolum og bruk av ordet «fuckin'» med rekord-hyppighet. Men filmen er spennende og tvinger publikum til ettertanke. Hovedpersonen Fergus sier selv mot slutten av filmen: «Grådige, kriminelle drittsekker, det er det vi er!» Filmen anbefales. omtale film JAHN RØNNE [email protected] Foto: JOSS BARRATT ∞ «Route Irish» Regissør: Ken Loach Skuespillere: Najwa Nimri, Stephen Lord og John Bishop Produksjonsår: 2010 Genre: Action/krigsfilm Varighet: 1t 48 min 68 APRIL 2011 F Foto: SCANBOX ENTERTAINMENT ∞ Mer enn flagg og salutt Ny avtale gir Nasjonale festningsverk ansvaret for å forvalte norske festninger. Hva betyr det for kommandantene? – Store deler av tiden blir jeg turistguide, sier kommandørkaptein Åge-Leif Godø (bildet), som er kommandant på Vardøhus festning. – Men jeg skal også passe på de menige. Jeg har to soldater på Vardøhus. Nasjonale festningsverk sørger for vedlikehold, med støtte fra soldatene. Jeg står for flaggheising og hal. Og salutterer. I tillegg er det en del representasjon. – Er du fornøyd med samarbeidet med Nasjonale festningsverk? – Ja, i Vardø fungerer det utmerket. Men det er ikke alt som er avklart. Det jobbes med å opprette kunstnerboliger på Vardøhus, men hvem skal sørge for at boligene blir vedlikeholdt? Det er det Nasjonale festningsverk sitt ansvar å finne ut av. NFV forvalter. Nå er Godø mer enn to tusen kilometer lenger sør – på halvårlig kommandantsamling på Oscarsborg festning. Sammen med direktør Nina Eidem i Nasjonale festningsverk (NFV), brigader John Einar Hynaas, sjef for Forsvarets avdeling for kultur og tradisjon (FAKT) og en håndfull andre kommandanter går han opp den lille bakken fra ferja til spahotellet. Der skal de blant annet snakke om den nye avtalen – mellom FAKT og NFV – som setter premissene for hvordan man skal jobbe sammen. Kort fortalt sier den nye avtalen at det er NFV som forvalter festningene, FAKT er en av flere leietakere. Forsvaret skal prioriteres, men det er NFV som har ansvaret for helheten – på oppdrag fra Forsvarsdepartementet. Uenige. Denne ansvarsfordelingen har fått ulike venneforeninger til å reagere – de frykter at dette bare er en måte å begrense det militære nærværet på festningene. – Innholdet i avtalen gir ikke rom for at kommandantene vil få en spesiell rolle i utviklingen av festningene. Det er vi uenig i, sier Tore Glenne, avtroppende leder for Oscarsborgs venner. – Trenger festningene militært nærvær? – I aller høyeste grad. Hvis Forsvaret forlater festningene, vil det være veldig synd. Militært nærvær bidrar til å gi festningene verdighet – vi mener at det må gå an å delegere flere av arbeidsoppgavene til kommandantene, sier han. 800 arrangementer. Nina Eidem i NFV mener at målet med den nye avtalen er å synliggjøre hvem som gjør hva. Målet er verken å gjøre Forsvaret mindre synlig eller sette kommandantene på sidelinjen. – Våre undersøkelser viser at publikum ønsker militær tilstedeværelse på festningene, sier hun. – Vi skal legge til rette for at festningene kan fremstå med ett felles program, men vi jobber ikke med innholdet ved festningene. Det gjør blant annet FAKT. Vi er ikke en kulturprodusent. Vi skal samle trådene, sier hun. Eidem er klar over at avtalen – og samarbeidet – blir møtt med en del skepsis. Det finnes nemlig dem som mener at Forsvaret burde ha enerett på festningene. – Noen har foreslått at Forsvaret bruker festningene som kontorer, men det er bygningene i liten grad egnet til, sier hun og forteller om 60 000 til 70 000 skolebarn som hvert år besøker festningene. Og om 800 kulturarrangementer i 2010. – Vi mener at verdien av festningene øker når de brukes, sier hun. Militær profil. Også brigader John Einar Hynaas ser positivt på den nye avtalen. – Dette er en fornuftig løsning, spesielt med tanke på nedskjæringene i Forsvaret. Vi har fått en klar arbeidsdeling. Kommandantene skal ivareta den militære profilen på festningene. Vi er ansvarlige for arrangementer i regi av Forsvaret, markeringer ved nasjonale høytidsdager og fungerer som vertskap ved statsbesøk. Jeg føler på ingen måte at den nye avtalen reduserer kommandantene til gallionsfigurer som heiser flagg og salutterer, sier Hynaas. – Festningene krever systematisk vedlikehold. Vi er avhengig av næringsvirksomhet inne på området for å skaffe penger til dette. Dette er NFV sitt ansvar. The Way Back Sjanger: Drama Spilletid: 2 timer og 13 minutter Produksjonsår: 2010 Skuespillere: Ed Harris, Colin Farrell og Jim Sturgess Tremila bare blåbær Jeg skulle inderlig ønske at historien var sann, at mennene som rømte fra en Gulag-leir i Sibir over Himalaya til frihet i India, etter å ha gått 650 mil, var slik det virkelig skjedde. Men dessverre, slik er det nok ikke. Likevel er «The Way Back» en dypt rørende og vakker film som viser hvordan mennesker kan presse seg til det ytterste når døden kan virke som en befrielse. Filmen er basert på boken skrevet av Slavomir Rawic, en kavalerioffiser, som ble dømt til 25 års slavearbeid i Sibir etter at russerne invaderte Polen. Dette er memoarene hans, om flukten fra leiren og den lange marsjen til frihet. Det har blitt en følelsesladd og underholdende film der blant andre Colin Farrell gir en av sine mer minneverdige roller som den knivstikkende drapsmannen Valka, og hvor Ed Harris låner sin sedvanlige patos som en amerikansk ingeniør som var på feil plass til feil tid – uten å ha partiboka i orden. Gjennom Sibirs forfrosne skoger og over Gobis golde sletter blir vi minnet om at viljen til å overleve er den sterkeste menneskelige drivkraften, også når situasjonen er på det mest håpløse. omtale film Samtidig har kommandanten mulighet for å sette ned foten dersom vi føler noe strider mot festningens egenart. Det blir en balansegang mellom markedstilpasning og militærhistorisk kulturarv, forklarer han. Hynaas frykter ikke at kommandantene skal bli overflødige. – Det er festningen som er merkevaren. Men kommandanten har fortsatt en sentral rolle, også som et viktig historisk symbol, sier han. NB! I 2010 besøkte mer enn to millioner personer festningene. SVEIN ARSTAD [email protected] OLE KÅRE EIDE [email protected] Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ Stort sett sivilt. Bare 10 av 170 leietakere er militære. Festningene som Nasjonale festningsverk forvalter, består av totalt 236 377 kvadratmeter. I 2010 ble 65 058 kvadratmeter leid ut til Forsvaret. 81 416 kvadratmeter ble leid ut til sivile aktører. ØYYVIND FØRLAND OLSEN [email protected] F APRIL 2011 69 tysk har Jyllandslaget i 1916 fylt mangfoldige hyllemeter. For første gang er dette monumentale sjøslaget nå beskrevet på norsk, og det på en måte som gjør de kompliserte manøvrene lett forstålige. Viktigere er det likevel at hendelsen settes inn i en strategisk sammenheng, med et sjeldent godt og fagmilitært korrekt språk. I tillegg har forfatteren tatt med en rekke beretninger om enkeltskjebner, noe som har gjort boken meget levende og leseverdig. Dette gjør boken interessant både for lekmann og ekspert. Forfatteren gjør ikke krav på å presentere et historisk fagdokument – disse finnes det nok av på markedet. Leseren får imidlertid god innsikt i skjebnen til mange av dem som overlevde – og omkom. Noen av disse drev i land i Norge og fikk sin grav her. Dette gjør Norge til en del av verdenskrigen – selv om vi på papiret var nøytral. Dermed kommer vi også nærmere inn på dem som deltok og ofret livet. Boken har et utsøkt billedmateriale og kommer i et tiltalende format. For den som vil forstå mer både om første verdenskrig og om skjebnen til den enkelte, anbefales denne boken på det varmeste. omtale ∞ HANS CHR. HELSETH Geir Hasle Slaget om Nordsjøen Vega forlag 244 sider 70 APRIL 2011 F Agent-X Forsøk det selv, så forstår du poenget. Ta et muntert «hi-hi», og tungen presser seg inn på rett plass, mot baksiden av tennene i underkjeven. Hvis man nærmest limer tungespissen KALD KRIG: I Spymuseum kan man oppleve Berlin i 1970-årene. Den gang kjent som verdens spionhovedstad! fast, fortsetter med «hi-hi» og tar skikkelig sats, kan man la «hi-hi» gli over til «hi-rke», «hijeks» og «hi-ylling». Pøs på med kraftigere utpust, og den såkalte kj-lyden er garantert inne. – Uttalen av denne lyden er bare ett eksempel på artikulasjonsvansker, forteller logoped Randi Fosser (bildet). Det er i oppveksten talevansker blir «synlige», og de fleste problemer blir løst i løpet av skolealderen. Men det betinger et godt hjelpeapparat, ifølge logopeden. – Andre lyder som stiller krav til en smidig tunge, er «r» og «s». Noen mestrer heller ikke å skille mellom stemte og ustemte lyder, for eksempel v og f, b og p. Det kan i noen tilfeller påvirke skriving av ord, fordi man blander lydene, sier Fosser. I noen tilfeller kan artikulasjonsvansker skyldes for stramt tungebånd. Da er kanskje På Spymuseum kan du leve ut drømmen som hemmelig agent. Vi befinner oss på Spymuseum i Washington D.C. Bak en anonym murbygning midt i sentrum skjuler det seg en verden av hemmelige agenter, snikmordere og en snikende følelse av paranoia. Bare et steinkast unna ligger den enorme FBI-bygningen. Der jakter de spioner på ordentlig. På Spymuseum er det bare på liksom. Men hele opplevelsen er likevel laget for å være så realistisk som mulig. Bak museet, som åpnet i 2002, står nemlig personer med lang erfaring innen etterretning. I styret sitter folk med bakgrunn fra både CIA og KGB. Sammen har de skapt et museum hvor man kan leve ut spiondrømmen – i trygge omgivelser. Ny identitet. Første stopp er et lite rom med en rekke plakater på veggene. Her får vi fem minutter til å skaffe oss en ny identitet. Fra nå av skal vi ikke bruke våre egne navn. Vi er nemlig spioner på hemmelig oppdrag. Når som helst kan vi bli stoppet av «museumspolitiet». Kan vi ikke svare for oss, er vi i trøbbel, forteller vår spionguide. Når vi har memorert vår nye identitet, blir vi geleidet videre til spionskolen. Her lærer man nyttige håndverk som å dirke opp dører, plassere skjulte mikrofoner og gjenkjenne folk i forkledning. Innimellom får man anledning til å praktisere kunnskapene man tilegner seg. Første oppdrag er å krype gjennom en luftekanal for å sniklytte på en hemmelig samtale mellom to cubanske offiserer. Lager man for mye lyd blir man straks avslørt. Men spionskolen har tydeligvis gjort underverker. Mission accomplished! Museets hovedattraksjon er verdens største samling med spionverktøy. Her er alt fra kameraer som ser ut som knapper, paraplyer som skyter giftige piler, en leppestift-pistol og radiosendere kamuflert som hundebæsj. Spionbransjen har tydeligvis tiltrukket seg mange kreative sjeler opp gjennom årene. Paranoid. Man bør ha minst to timer til rådighet dersom man besøker museet. Her får man en grundig innføring i spionhistorie helt tilbake til antikken. Det mest populære utstillingsobjektet tilhører likevel filmens verden. En James Bond-bil, fullt utstyrt med dreibare skilter, katapultsete og maskingevær, som regelmessig fyrer av en byge så folk skvetter i været. Men i det 21. århundret har etterretningsvirksomheten for alvor tatt steget inn i den digitale verden. Så glem agent 007. Den viktigste spionen i 2011 er dataspesialisten som ikke engang behøver reise seg fra kontorstolen for å stjele statshemmeligheter. Mens man tidligere måtte snikfotografere graderte dokumenter, er det nå mulig å hente ned den samme informasjonen gjennom hacking av datasystemer. Den klassiske spionrollen er likevel ikke bare noe som tilhører i historiebøkene. Senest i fjor ble ti russiske spioner avslørt i USA. Men selv kommer vi oss gjennom utstillingen uten å bli konfrontert av «museumspolitiet». Kanskje like greit siden jeg ikke husker et fnugg av dekkhistorien. En ting er i hvert fall sikkert: Etter et besøk i Spymuseum blir man mer paranoid når det gjelder omgivelsene rundt seg. Og ute på gaten igjen ser vi tegn på mistenkelig oppførsel nesten overalt. Vi kaster nervøse blikk over skulderen og skynder oss tilbake til hotellet… SVEIN ARSTAD [email protected] Velkommen til språkspalten i F. Har du forslag til innhold – send e-post til [email protected] Språk i lydformat Støter du på noen som har problemer med å uttale kirke, kjeks og kylling, trøst dem med at løsningen ligger bare en liten latter unna. På engelsk og språket et kirurgisk snitt en løsning – sammen med trening, forklarer hun. Utfordringer med klar tale gjelder altså ikke bare i skriftspråk, slik Språkrådet blant annet legger vekt på. Skal du rope ut en ordre til en avdeling med soldater eller holde foredrag for en forsamling godt voksne offiserer, gjelder det å holde tunga rett i munnen. Noe av alvoret blir vel borte dersom soldatene får høre at de har «sjempet» tappert. – Betydningen blir nok forstått, men det er større fare for ikke å bli tatt på alvor, påpeker Randi Fosser, og nevner for eksempel at «r» som uttales som «j», også lett kan vekke munterhet. Hun er klar over variasjoner i ulike dialekter og at «feil» ett sted er fullt akseptert i en annen landsdel eller et distrikt. Andre former for talevansker er stamming og løpsk tale. – Filmen «Kongens tale» er et godt eksempel på det første og har en ganske realistisk fremstilling av stammeproblematikken, forteller logopeden. – Noen ord og lyder er verre å få frem enn andre. Derfor prøver stammere gjerne å finne synonymer, noe som kan bli svært slitsomt. Dersom det skal gis hjelp som nytter, må det være et virkelig ønske om endring fra den som stammer. Ikke benytt deg av unngåelsesstrategier, men si det som skal sies, er rådet hennes. Hun synes det er viktig med åpenhet rundt problemene. Løpsk tale er en sammentrekning eller lemlesting av lyder og stavelser i ord; Møre og Romsdal blir «møreromsdal», nedbørsområde blir «nedbøråde». JAHN RØNNE [email protected] Tegning: ODDMUND MIKKELSEN Språk-quiz på sparket 1) Betyr «kontrabande» opprørsstyrke eller en ulovlig vare? 2) Betyr virak overstrømmende ros eller bråk og oppstyr? 3) Hva heter «stangen» i baugen på et seilskip? 4) Vankelmodig, hva betyr det? 5) Hva betyr «henspeile»? Ordkilden peloton'g (fr 'flokk, avdeling'): underavdeling av et kompani, tropp eksekusjonsp- SVAR: 1) Ulovlig å innføre eller selge i et (krig- Meget leseverdig på norsk EKSEMPEL: Eksempel: Hun treffes på Reitan, der hun jobber i Forsvarets operative hovedkvarter (FOH). FORKLARING: Geografiske stedsnavn angis med preposisjonen «i» eller «på». Navn på avdelinger eller andre deler i en administrasjon styres av preposisjonen «i» – eventuelt «ved». Dersom noen skriver «på FOH», skyldes nok det tanken om den geografiske plasseringen (Reitan), man jobber helst i et hovedkvarter. Språkrådet påpeker at det ikke er absolutte regler på dette området. Preposisjonen «ved» viser til den avdelingen eller institusjonen man er tilknyttet, men som man ikke nødvendigvis sitter «midt oppi»: Han er professor ved Universitetet i Oslo. Hun er ansatt ved Vedlikeholdssjefens kontor. By- og stedsnavn kan veksle mellom «i» eller «på» – blant annet avhengig av om det er et senter eller område med utstrekning: på Hamar (inne i byen), i Hamar (kommunen). førende) land 2) ros 3) baugspryd (ikke baug- ERIK IANKE Tema: Preposisjon ved stedsnavn spyd!) 4) ubesluttsom, ustadig 5) (nr 1 av et 2-bindsverk) gransket det norske offiserskorpsets rolle i fremveksten av Quislings parti Nasjonal Samling på 30-tallet. Med adgang til arkivmateriale som tidligere ikke har vært tilgjengelig, kommer han med meget interessante opplysninger om holdningene i offiserskorpset i perioden – stoff som tidligere i stor grad har vært dysset ned. Kanskje ikke så rart når en ser hvilke navn som nevnes. Men også dette er en del av vår historie og bør belyses. Mellomkrigstiden var en meget stormfull periode pre- Vi er jo et militært parti Lars Borgersrud Scandinavian Academic Press/ Spartacus forlag Oslo 2010 448 sider Språktips: Lurespørsmål! Ordet er en misforstått blanding ∞ Historikeren Lars Borgersrud har i sin nye bok get av revolusjonen i Russland og «den røde fare», fascismen i Italia, nazistene i Tyskland, sammenbrudd i økonomien og den spanske borgerkrig. Alt dette påvirket Norge, hvor offiserskorpset og politiet så på den røde fare som den største trussel. Stadig skiftende og svake regjeringer bidro heller ikke til å styrke offiserskorpsets tro på demokrati og parlamentarisme. Offiserer med sympati for eller med medlemsskap i NS satt i nøkkelstillinger over hele landet. Disse havnet på begge sider da angrepet på Norge kom 9. april 1940. Boken beskriver godt hvordan NS vokste frem og hvem som var med i prosessen. av «henspille» og «gjenspeile» og finnes ikke.. Offiserskorpset og NS på 30-tallet F APRIL 2011 71 Historien på veggen Der det før var mange meter lysegrå betongvegg, henger det nå 40 store bilder kopiert på aluminiumsplater. miks Tunellen inn til fjellanlegget i Sørreisa har blitt gjenstand for stasjonens historie. – Vi har forstørret disse gamle bildene for å fortelle historien – fra fjellanlegget og radomene ∞ som ble bygd på 50-tallet – til dagens moderne CRC (control and reporting centre). Og folk som går inn i fjellet, stanser opp for å mimre, sier stabssjef Bjørnar Nicolaisen ved 131 luftving. Den svært historieinteresserte majoren har skrevet mye, særlig krigshistorie. Og da han fikk ideen om å lage et bildegalleri i tunellen, gikk det ikke lang tid før bildene var på plass. Der får du se hvordan det var da stasjonen ble bygd, da sjåfør Aksel Høgmo skjøt en ulv i 1963, eller motiv fra den daglige driften. En liten tekstblokk på engelsk forklarer hvert motiv. – Bildene er en døråpner til god kommunikasjon med besøkende. De bruker gjerne litt tid her, sier majoren, som understreker at en egen komité og flere veteraner var med på å velge ut bildene som skulle forstørres til én meters bredde og deretter henges opp. TORBJØRN LØVLAND [email protected] På hvilken side kan du lese om Zalo? HISTORIEMAJOR: Bjørnar Nicolaisen og bildegalleriet i Sørreisa. Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ Vi trekker ut en vinner som får tilsendt 15 Flax-lodd. Løsning i nr. 3: Side 47. Vinner av Flax-lodd: Siri Hernes Jacobsen, Levanger Foto: STEPHEN OLSEN Foto: PRIVAT FMGT vant Det var Forsvarets militærgeografiske tjenestes (FMGT) førstelag som vant skiskytterstafetten under Forsvarssjefens skidag i februar – ikke Forsvarets logistikkorganisasjon (Flo), slik F skrev i forrige utgave av F. Laget fra Flo vant det første heatet, men FMGT – som gikk i heat to – hadde bedre tid. På vinnerlaget gikk Anders Øpstad (f.v.), Øyvind Martinsen, Dag Øen og Helge Flaen (bildet). Det er tredje året på rad at FMGT vinner stafetten. Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ Is stoppet ferje I mars var det så mye is på 72 APRIL 2011 F Alder ingen hindring – Hvorfor i all verden skal jeg sitte hjemme og glo i veggen når jeg fortsatt kan jobbe, sier Hammer, og får støtte av kollega Sollien. I nesten to tiår har henholdsvis brigaderen og kontreadmiralen jobbet med nedgradering av papirarkivet i Forsvaret. Begge er skjønt enige om at de ennå ikke er helt klare for å trekke seg helt tilbake til pensjonisttilværelsen. Først må de gjennom hyllemeter med dokumenter. Arbeidsjern. Det er temmelig nøyaktig ti år siden F intervjuet Hammer og Sollien. Da hadde de en enorm oppgave foran seg, med et ukjent antall hyllemeter dokumenter som skulle gjennomgås. En oppgave som de to offiserene har tatt svært alvorlig og arbeidsmoralen er upåklagelig. – Jeg må faktisk be dem om å ta ferie, skyter Tine Venli inn. Hun leder det såkalte avleveringsprosjektet, som nå er inne i siste fase og formelt opphører til sommeren. PONDUS Oslofjorden at ferja til Oscarsborg ikke kom frem. Resultatet var at de ansatte måtte bli på øya til dagen etter. – 8. mars hadde vi vår siste tur ut til festningen klokken 14:45. Etter den turen var det ikke mulig å kjøre lenger. Isen var for tett. Vi kom ikke i gang igjen før 10-tiden dagen etter, sier skipper Pål Reidar Hansen. – Vi hadde heldigvis fått kjørt over de siste gjestene til hotellet og hadde fraktet over nok av proviant i forkant. I tillegg hadde vi en slepebåt i beredskap, sier han. Hansen har 23 års fartstid som ferjeskipper for Forsvaret, men mener at det er mange år siden det har vært så mye og så tykk is på Oslofjorden. Det er derfor heller ikke vanlig kost at avganger blir innstilt. Hvert år frakter ferja, som tilhører Forsvarsbygg, i underkant av 100 000 gjester til Oscarsborg. I tillegg kjører den forsyninger og søppel. Det er åtte ansatte ved ferja – fire skippere og fire matroser. (oke) FRA VENSTRE: Per Sollien, Knut Eigum, Alf Hammer og Tine Venli. Lykken er å fortsette å gå på jobb hver dag for Forsvaret, mener Alf Hammer (79) og Per Sollien (77). Å jobbe på pensjonistvilkår innebærer at man har stor fleksibilitet til å tilpasse arbeidslivet etter eget behov. Likevel har Hammer og Sollien møtt opp jevnt og trutt. Vel vitende om at den kunnskapen de har med seg fra mange års aktiv tjeneste, er helt avgjørende for å kunne nedgradere dokumenter. Faglig tyngde. – For å kunne vurdere informasjonen i ettertid må man ha 30-40 års erfaring, fastslår Sollien. – Hvordan er det å ha vært offiser under den kalde krigen og nå frigi mye av det som har vært hemmeligstemplet? – 30-års regelen for gradering av dokumenter gjør vurderingen enklere. Vi ruger ikke på hemmeligheter, for å si det sånn. Verken Sollien eller Hammer har planene klare for hva de skal ta seg til når den egentlige pensjonisttilværelsen begynner: – Men jeg føler meg fortsatt ikke helt klar for å begynne å systematisere egne foto og frimerker, konkluderer Sollien. GRO ANITA FURREVIK [email protected] Foto: ARNE FLAATEN ? Send ditt svar til konkurranser @fofo.no. Svarfrist: 22. april. ALT FOR NORGE: Simen Aune og Camilla Herrem jobber begge med det norske flagget på uniformen. På høyeste nivå Tjuvstartet VM – Dette var skikkelig artig! En smilende Halvard Hanevold hopper ut av beltevognen som har tatt ham med på en fartsfylt tur rundt på Akershus Festning. Bare noen minutter tidligere fikk han æren av å åpne «Vinterferiedagen» ved Forsvarsmuseet. I år ble markeringen ekstra spesiell fordi den falt sammen med starten på Ski-VM i Holmenkollen. Derfor ble den tidligere OL- og verdensmesteren invitert for å kaste glans over arrangementet, forteller «vinterferiegeneral» Ninni Fritzner. – Er det ekte gull? spør en av ungene som har stimlet seg rundt Hanevold. – Ja, svarer han stolt og holder fram en tung medalje som henger rundt halsen. For da skiskytterstjernen ble spurt om å delta på arrangementet var han ikke vanskelig å be. – Jeg synes dette er en fin måte å lære ungene om Forsvaret, sier Hanevold. Helt siden han var liten har han hatt et forhold til militæret. Faren hadde offisersgrad, og Hanevold vurderte selv å søke befalsskolen. I stedet gjennomførte han førstegangstjenesten i idrettstroppen på Jørstadmoen. I dag har han mindre kontakt med Forsvaret. Derfor var det ekstra stas å få en tur i beltevognen. – Vi råkjørte skikkelig og holdt nesten på å kræsje i en kanon like her borte. Det gikk så det skranglet i medaljene, gliser han. SVEIN ARSTAD [email protected] Camilla Herrem og Simen Aune har forskjellige arbeidsoppgaver, men begge representerer Norge på høyeste nivå. De er begge godt trent. Begge representerer landet sitt på profesjonelt nivå. Begge innstiller seg på at de skal kjempe til kampen er over. Begge er blant de beste innenfor sitt fagfelt. I forbindelse med en treningssamling for damelandslaget i håndball på Elverum siste helgen i mars møtte «toppidrettsutøverne» hverandre. – Det er flere likhetstrekk. En soldat må tenke på sine egne arbeidsoppgaver før en øvelse akkurat sik som en håndballspiller må tenke på sine oppgaver. Å treffe soldatene og prøve det de van- ligvis gjør er kjempegøy. Det gir oss en litt annerledes opplevelse, sier Camilla Herrem, en av landslagets profiler. Grenader Simen Aune er en av mange fra Telemark bataljon som stilte opp for å gi Herrem og håndballjentene et innblikk i sine arbeidsoppgaver. Jentene fikk blant annet skyte med forskjellige håndvåpen, sitte på i Leopard stridsvogn og kjøre lett terrengkjøretøy. – I dag får håndballjentene gjør en del ting som er hverdagslige for oss. Som soldat forbereder vi oss på mange scenarioer. Vi trener og driller, igjen og igjen, sier Aune som har erfaring fra operasjoner i utlandet. ERIK BØRRESEN, vernepliktig journalist i Hærens kommunikasjonsavdeling ∞ GULL: Sofie Haugen Larsen (10) og bestemor Anne Karen Larsen synes det var topp å være med da Forsvarsmuseet «tjuvstartet» åpningen på VM. F APRIL 2011 73 golf Forrige nr.: Vinner av 15 Flax-lodd: Lars Petter Bakkeng, Sofiemyr Ved å bytte ut én bokstav om gangen, uten å forandre rekkefølgen på bokstavene, skal du gå fra et ord til et annet. Det gjelder å nå målordet ved hjelp av færrest mulig ord eller «slag». Egennavn eller dialekt kan ikke brukes. Eks: FEIL skal bli RETT: feiT – feTt – Rett. Månedens oppgave er ordet DATA som skal bli til ordet HEIE Bildet sist gang var øvingsgranat. Vinner av 15 Flax-lodd: Anders Aalbu, Oslo Hva heter Amerikas høyeste fjell? Hvor mange mennesker bor i Japan? Litteratur Forsvaret Hvor mange bøker har kommet i Karl Ove Knausgårds serie Min kamp? Hvem har skrevet boken Øyne i Gaza? Hva heter den internasjonale militæraksjonen i Libya? Hva står forkortelsen MFO for? Sport Finalen Hvilken syklist vant klassikeren Milan – San Remo i mars? På hvilken skøytedistanse ble Håvard Bøkko verdensmester? Hvilken plassering fikk Alexander Rybak i svenskenes Skal vi danse ( Let’s Dance)? Hvor mye er en amerikansk gallon i liter? SVAR Foto: GJENSIDIGE x-ord dette? Geografi Hvilken låt og artist ble nummer to i finalen i norske Melodi Grand Prix? Hvilken film vant prisen for beste film under årets Oscar-utdeling? VINN FLAXLODD! Paul McCartney og Stevie Wonder sang en gang om en tresort og en bensubstans. Hva heter tresorten på norsk? Løsningen sendes til [email protected] eller på postkort til F - Forsvarets forum, Oslo mil/Akershus, 0015 OSLO. Svarfrist: 22. april. Løsning i nr. 3: K-punktet er 35 grader. Vinner av 15 Flax-lodd er: Cato Mortensen, Hønefoss ? «Ok, det er ikke lenger gøy gutter, dere kan dra meg opp nå?» Vinner av 15 Flax-lodd: Tor Erling Skinnarland, Hovden I Setesdal Hva blir sagt her? Send inn ditt forslag, og du kan vinne 15 Flax-lodd. Løsningen sendes til [email protected] eller på postkort til F - Forsvarets forum, Oslo mil/Akershus, 0015 OSLO. Du kan også svare på konkurransesidene på www.fofo.no. Send oss ditt forslag innen 22. april. finn fem feil Kikk godt på bildene, og finn fem feil ved bildet til høyre. Send løsningen til [email protected] eller på postkort til F - Forsvarets forum, Oslo mil/Akershus, 0015 OSLO. Du kan vinne 15 Flax-lodd. Du kan også svare på konkurransesidene på www.fofo.no. Svarfrist: 22. april. Vinner av 15 Flax-lodd: Odd L Jørgensen, Vadsø ADRESSE: NAVN: premienøtta ? Vinnere: 1. premie (15 Flax-lodd) Asbjørg Emilie Øverland, Saupstad 2. premie (10 Flax-lodd) Torunn Munkejord, Sola 3. premie (5 Flax-lodd) Birger Blix, Ramsund 74 hodebry bobla Løsningssetningene i kryssord nummer 3 var: «Er Forsvarets jagerflykjøp et luftslott» Send riktig løsningsord til [email protected] eller på postkort til F - Forsvarets forum, Oslo mil/Akershus, 0015 OSLO. Du kan også svare på konkurransesidene på www.fofo.no. Leveringsfrist: 22. april. Lykke til! ∞ ∞ ∞ Blant dem med færrest ord, trekkes en vinner som får 15 Flax-lodd. Send løsningen til [email protected] eller på postkort til: F - Forsvarets forum, Oslo mil/Akershus, 0015 OSLO. Du kan også svare på konkurransesidene på www.fofo.no. Svarfrist: 22. april. hva er Film og musikk Film og musikk: 1 stjerne: Dance Tonight med The BlackSheeps. 2 stjerner: The King’s Speech (Kongens tale). Litteratur: 1 stjerne: Seks. 2 stjerner: Erik Fosse og Mads Gilbert. Sport: 1 stjerne: Matthew Goss. 2 stjerner: 1500 meter. Geografi: 1 stjerne: Aconcagua (i Argentina). 2 stjerner: Drøyt 127 millioner. Forsvaret: 1 stjerne: Operation Odyssey Dawn. 2 stjerner: Multinational Force and Observers. Finalen: 3 stjerner: 4. 3 stjerner: 3,7853 liter. ord- En militær effekt viser seg i bildet. Hvilken? Send løsningen til [email protected] eller på postkort til F - Forsvarets forum, Oslo mil/Akershus, 0015 OSLO. Du kan også svare på konkurransesidene på www.fofo.no. Svarfrist: 22. april. APRIL 2011 F F APRIL 2011 75 annonser Foto: THOR HÅKON BREDESEN Aktuelt fra Forsvaret På de neste sidene gir vi deg reportasjestoff og informasjon fra hver enkelt forsvarsgren og flere av Forsvarets avdelinger. Stoffet kommer fra de respektive avdelingers informasjonsmedarbeidere og har grå bakgrunnsfarge. ∞ ∞ ∞ ∞ HÆR 80 Peker ut blink 81 Kommentar: Nok ildkraft? SJØ 82 Tildelt Steenslands pris 83 Ny FOH-sjef 83 Kommentar: Sjøforsvaret i kurs Førstehjelpen Når ulykken først er ute, handler det om sekunder for å berge liv. Sanitetsseksjonen i Hærens våpenskole forbereder soldater på det verste. 78 HÆR Informasjonsmøte/Åpen dag, lørdag 30 april kl. 12:00 Opptakshelg: 3-5 juni HV 88 Reddet liv 90 – Se mulighetene 91 Kommentar: Endring nødvendig HV her & nå SJØ 83 «Vi har tilpasset oss hurtig og gjør en god jobb i riktig retning» KRISTIN LUND, generalinspektør for Heimevernet 76 APRIL 2011 F LUFT 84 Luftforsvarets bakkestyrker 86 Øvelse og mestring 87 Kommentar: Innsatsstyrken «Marinen er i full gang med innfasing av nye fregatter og kystkorvetter» HENNING AMUNDSEN, kommandør og stabssjef for Norwegian Task Group FLO 92 Nye elbiler 92 Utstyr på rett plass 93 Kommentar: Mer effekt i Flo FOH her & nå HV 91 94 F-16 over Libya 95 Kommentar: Åpenhet om operasjoner INI INI 96 Koblet Kollen 97 Kommentar: Bevar kompetansen F APRIL 2011 77 ∞ ∞ ∞ ∞ Mål og middel ∞ ∞ ∞ ∞ Mentor-treff på Rena ∞ ∞ ∞ ∞ Effektiv landmakt? HÆR AKTUELT FRA HÆREN Erfaringer fra Afghanistan og amerikansk skadestatistikk skal redde norske soldater i strid. Makkeren din ligger på bakken og skriker i smerte. Han har nettopp gått på en veibombe og mistet begge beina. Du er fremme først og prøver å berge kameraten. Situasjonen er kaotisk. Det er første gang du står ovenfor en reel krigsskade. Dette scenarioet forbereder sanitetsseksjonen i Hærens våpenskole sanitetssoldater på. – Sanitetsopplevelsen er annerledes og veldig spennende. Det er nye utfordringer, men det er bare bra, sier sersjant Magnus Viktil. Han er kursdeltaker på et nytt sanitetskurs som tilbys av våpenskolen. Livsfarlig førstehjelp. Sanitetspersonell i operasjoner i utlandet møter ofte omfattende skader. I mange tilfeller er møtet med alvorlige stridsskader førstehjelperens første erfaring med en reel pasient. Det som skiller stridsskader fra skader i det sivile samfunn er at skaden oftest er åpen og skjer i et stridsmiljø hvor noen ofte prøver å ta livet av både den som gir førstehjelp og pasienten. Viktige erfaringer. Flere store medisinske gjennombrudd har oppstått i forbindelse med kriger. Med bakgrunn i krigene i Irak og Afghanistan er en av de viktigste medisinske lærdommene oppsummert i et nytt erfaringsbasert sanitetskonsept. Amerikanerne har gitt det navnet «Tactical Combat Casualty Care» (TCCC). Det norske konseptet basert på TCCC har fått tittelen «Førstehjelp i strid». 78 APRIL 2011 F Sanitetsutdanningen spisses mot typiske stridsskader. Det fokuseres på de stridsskadene det er mulig å gjøre noe med, slik at pasienten lever lenge nok til at han kan motta livreddende kirurgi ved sykehusene. – Om pasienten dør før ankomst, har ikke kirurger eller feltsykehus noen funksjon. Vi ønsker at pasienten skal kunne komme seg til installasjoner som tilbyr avansert medisinsk behandling tidsnok til at livet kan berges. Da må vi sørge for korrekt førstehjelp fra første stund, sier oberstløytnant Morten Anderssen som er fagsjef sanitet ved Hærens våpenskole. Ved å fokusere på de livreddende prosedyrer som kan gjøres, og drille på dette, skal soldatene bli bedre forberedt på de utfordringene de møter. Tett på. Et av de problemene som møter personell ute i operasjoner, er at de selv ofte er veldig tett på pasienten når skaden skjer. – I motsetning til en sivil ambulansesjåfør som ofte får tid til å finne frem utstyret han trenger og forberede seg mentalt på det som møter ham på skadestedet, vil en militær førstehjelper ofte stå midt i situasjonen når den oppstår. Pasienten kan være en person førstehjelperen kjenner meget godt, noe som øker stressnivået. Derfor er det viktig i treningen av soldatene å drille inn prosedyrene slik at de kan handle instinktivt og takle situasjoner med mye usikkerhet og overraskende momenter, sier Anderssen. REALISTISK: Santitetssoldater trener på livreddende teknikker på skader de kan møte i stridssituasjoner. For å skape realisme ble det benyttet profesjonelle markører under sanitetskurset. Foto: THOR HÅKON BREDESEN LIVSVIKTIGE SEKUNDER Dyster statistikk. Studier, foretatt av det amerikanske forsvaret før innføringen av TCCC, viste at 45 prosent av de som har omkommet som følge av stridsskader, kunne overlevd dersom de hadde blitt gitt korrekt og tidsriktig førstehjelp. – Nærmere 90 prosent av de som omkommer som følge av stridsskader, dør før de ankommer et sykehus. Det er med andre ord her det største forbedringspotensialet ligger. TCCC bygger på data hentet ut av en amerikansk database med mer enn 90 000 skadde fra stridsmiljøet. Databasen har gitt ny konkret kunn- skap om hvilken førstehjelp som først og fremst bidrar til å redde soldatliv, sier Anderssen. Virkelighetsnært. Realistisk trening er én av kjernene i «Førstehjelp i strid». Soldatene blir drillet til handlingene sitter i fingerspissene. Når deltakerne så blir testet i en case der usikkerheten er stor, skal de kunne utføre handlingene som trengs uten å nøle. Nettopp derfor har det blant annet blitt benyttet markører med amputerte ben eller armer. For mange er dette et sjokkerende syn. – Vi bruker de virkemidlene vi har for å gjøre treningen så overraskende og god som mulig, avslutter Anderssen. «90 PROSENT AV DE SOM OMKOMMER SOM FØLGE AV STRIDSSKADER DØR FØR DE ANKOMMER ET SYKEHUS» MORTEN ANDERSSEN, OBERSTLØYTNANT Nye kurs. De tradisjonelle nivå 2 og 3 sanitetskursene gir en solid plattform for å takle de aller fleste typer skader vi kan komme bort i både her hjemme og under operasjoner i utlandet. Derfor tilbys disse kursene også i fremtiden som grunnutdanning innen førstehjelp. Førstehjelp i strid er først og fremst tiltenkt som tilleggsmodul for å spisse utdanningen for de som skal til operasjoner i utlandet og for personell i Hærens hurtige reaksjonsstyrke. ■ Skribenten THOR HÅKON BREDESEN er fotograflærling i Hærens kommunikasjonsavdeling F APRIL 2011 79 nyttig fra Hæren Fagseminar i uke 14. For tiende år på rad samles hele stridsvognmiljøet for Fagseminar stridsvogn. Panserbataljon er i år vert for seminaret som holdes på Setermoen. Hensikten er å samle hele Stridsvognmiljøet i Sør- og Nord-Norge for å drøfte utdanning av befal og soldater, trening og øving, og materiellutvikling. Fagseminaret er tiltenkt alle som har befatning med Stridsvognsystemet. – Seminaret bidrar til å finne svar på ulike utfordringer og problemstillinger som brukeren kan oppleve i hverdagen. Med dette klarer vi å «dra lasset» sammen og ha fokus mot å finne de rette løsningene, sier arrangørene i manøverseksjonen ved Hærens våpenskole. For mer informasjon, se Karriereplaner klare. En karriere- og tjenesteplan for personellet i Hæren er klar. – Dette er veldig bra og viktig både for å personellet og Hæren, sier generalinspektør Per Sverre Opedal. Siden Hæren er mennesker er de også avhengig av den enkeltes kompetanse. Forutsigbarhet for den enkelte ansatte med familie i en hverdag med operasjoner i utlandet og ektefeller som også ønsker en karriere, skaper et behov for å planlegge. Målet er at karriereplaner skal motivere og veilede medarbeidere til å søke nye utfordringer og utvikle seg selv faglig. Karriereplaner skal gi økt forutsigbarhet for den enkelte medarbeider, avdelingen og for Hæren. www.forsvaret.no Norske OMLT-mentorer trener sammen med svenske kollegaer på Rena. OMLT (Operational Mentoring and Liason Team)-mentorer driver operasjonsspesifikk trening på Rena. Kamptreningssenterets Saab-system gir også god og realistisk trening for Afghanistan. Før de nye mentorene kan være mentorer på brigade- og korpsnivå, må de fungere som soldater. En veibombe i brøytekanten går av med et stort smell. Selv i vinterland skreddersys treningen for Afghanistan. Hærens våpenskole kjører flere aktuelle caser for OMLT brigadementorene. – Den operasjonsspesifikke treningen med dedikerte instruktører er viktig, spesielt med mentorer som nylig har vært i Afghanistan, forklarer oberstløytnant Johan Nygaard (bildet), som blir mentor for nestkommanderende i ANA-brigaden. 80 APRIL 2011 F HÆR Er to mekaniserte bataljoner i Hæren nok, spør major Jan Fredrik Geiner. Effektiv landmakt? Den politiske bestillingen i Stortingproposisjon 48 er en brigade som kan opptre i hele konfliktspekteret. Det krever mekaniserte bataljoner med tilstrekkelig ildkraft, mobilitet og beskyttelse. Hæren har to slike bataljoner. Mentor-treff på Rena Samarbeid på flere plan. Det nordiske samarbeidet har eksistert i flere år. Finnene er også en del av samarbeidet, men er ikke med på like mye av samtreningen. Den svenske obersten Klas Eksell, som blir brigadesjefsmentor, mener fokuset på C-IED (Counter Improvised Explosive Devices) som de har på Rena er rett vei å gå. Under treningen i Sverige lærte de å forstå afghanerne bedre med ekte afghanere. – Brigade- og korpssamarbeid er avgjørende i Afghanistan. Derfor er det verdifullt å jobbe og trene sammen med mentorer for både korps og brigade, sier oberst Eksell (bildet) som forøvrig ønsker å flytte Rena leir til Sverige. Mentor på korpsnivå, oberstløytnant Trygve Smidt, er også svært fornøyd med det nordiske samarbeidet. – Faglig er det mange utfordringer i Afghanistan. Ved å kjenne strukturen og mentorene er det flere løsninger. Det uformelle samarbeidet er en fordel med tanke på debrif og utveksling av erfaringer. her & nå KOMPETANSEHEVING: Kaptein Øyvind Berg og oberstløytnant Pål Stræte var to av 34 offiserer som gjennomgikk det første «targeting»kurset i Norge. Foto: FORSVARET «SOFT-TARGETING»: Kuler og krutt skal alltid være siste utvei. Foto: LARS KROKEN/PRT Mål og middel I strid er ett feiltrinn nok, og operasjonen kan få et fatalt utfall – også for sivilbefolkningen. Kravet til valg av metode for å nå målet er betydelig mer komplisert enn om det bare er en klassisk kamp på slagmarken. Grundig targeting er ofte nøkkelen, og nå blir norske offiserer enda flinkere. Ta ut mål. «Targeting»-begrepet er opprinnelig forbundet med hvilke mål som tas ut med hvilken effekt. Nær sagt hvilket kaliber på våpenet er best egnet. Når målet ikke lenger er konvensjonelle militære avdelinger på høydedrag, men en udefinert gruppering lett blandet med beboerne i landsbyen blir «targeting» noe mer. Drilles. Norske offiserer skal bli dyktigere til å bruke metoder for å analysere situasjonen og vurdere hva gir ønsket effekt. Det første norske «targeting»-kurset ble derfor nylig holdt på Setermoen med britiske instruktører. – «Targeting» er en prosess for å finne de svake punktene. Strategi og ulike fremgangsmåter benyttes for å oppnå samme effekt, sier oberstløytnant Ivar Knotten, som erfarte targeting daglig som sjef for PRT 12. Sentrale spørsmål i denne sammenhengen er hva kan du oppnå, hva vil du gjøre, ikke minst hva kan du gjøre og når du bør bruke ulike midler. «Targeting» handler også om å evaluere underveis og i etterkant. Soft-targeting. Da Ivar Knotten var i Afghanistan, fikk soldatene økt tilstedeværelse i Meymaneh for å skape forståelse for oppdraget i lokalbefolkningen, noe som igjen minsker støtten til opprørerne. Kampen mot Taliban er bare en liten del av det å skape sikkerhet. Noen ganger må makt selvsagt brukes. Men veldig ofte finnes andre metoder, såkalt «soft-targeting». Det forsøkes med mykere midler før man tyr til våpen: – Under en operasjon var det en mulighet å gå dypt inn i et distrikt med militære styrker. Det var dermed store sjanser for å havne i kamp der egne eller andre ble drept. Men gjennom «targeting-prosessen» fant vi ut at vi kunne oppnå samme effekt ved å forhandle med en afghansk distriktsguvernør. Guvernøren handlet riktig og påvirket befolkningen. Norge blir bedre. Fordi «targeting» er en så viktig del av plan- og beslutningsprosessen i operasjoner er det behov for mer kunnskap om targeting som metode. Den beste måten å få trent «targeting» på er krevende øvelser hjemme i Norge, spesielt på brigadenivå. Derfor blir også «targeting» øvd under årets vinterøvelse, der Brigade Nord øver i komplekse situasjoner. Kurset tok også utgangspunkt i reelle scenarioer. ■ Skribenten TOBIAS SKURDAL TOFTE er vernepliktig journalist i Hærens kommunikasjonsavdeling. En omfattende historisk studie ved det britiske forsvarets operasjonsanalysesenter viser at fire faktorer hadde særlig stor effekt på utfallet av landstrid: overraskelse, luftoverlegenhet, aggressiv bakkeoppklaring og sjokk. Overraskelse ga jevnt over størst gevinst. Kan overraskelse oppnås med to bataljoner? Dersom en bataljon kan drive én av tre mulige stridsformer; angrep, forsvar eller oppholdende strid, kan brigadesjefen med to manøverbataljoner velge ni forskjellige kombinasjoner (3x3). Tre manøverbataljoner gir 27 kombinasjoner og fire bataljoner 81 kombinasjoner. Regnestykket sier lite om kvalitet på utførelsen, men illustrerer at økt volum gir bedre forutsetninger for overraskelse. Som i sjakk: Begge spillerne ser den andres brikker, men antall kombinasjonsmuligheter gir mulighet for overraskelse. Luftoverlegenhet ga mulighet for relativt uhindret bakkemanøver for egne styrker. I landstrid er det mange små og bevegelige mål. En stridsvogn har stor kapasitet til å bekjempe slike mål, med minimale sivile tap fordi våpensystemet er raskt, presist og kan bære et stort antall granater. Jagerflyet bærer færre bomber og missiler og bruken gir større risiko for sivile tap. Men, dersom stridsvognen ikke kan manøvrere fritt fordi motstanderen eier luftrommet reduseres effekten betydelig. Kombinasjonen stridsvogner og jagerfly er derfor langt mer effektive, enn hver for seg. Aggressiv bakkeoppklaring var svært effektiv når den slo ut fiendens rekognosering, identifiserte hull i fiendens forsvarslinjer, skapte uro i bakre områder, truet hovedkvarter og tok fanger. Men, med bare to manøverbataljoner begrenses effekten betydelig siden motstanderen vet vi har begrenset evne til å utnytte kunnskapen oppklaringen gir. Sjokkeffekt oppstår når overraskelse følges opp av ytterligere styrker, med avskjæring, omringing og ødeleggelse av kritiske støttefunksjoner. Israel angrep i 2006 Hizbollah med 7000 bombetokt, 2500 bombardementer fra sjøen, 160 000 artillerigranater og 1800 raketter med bomblets. Det førte ikke til avgjørelse mot motstanderen på under 3000 krigere, fordi man oppnådde verken overraskelse eller sjokk. Muligheten for å oppnå overraskelse, få effekt av stridoppklaringen samt oppnå lokalt sjokk avhenger i betydelig grad av at brigaden har et visst volum. Det bør derfor letes etter innsparinger andre steder i Hæren og Forsvaret enn i brigadesystemet om vi skal unngå å ødelegge et av våre mest effektive kampsystem. JAN FREDRIK GEINER MAJOR, PROSJEKTOFFISER VED FFI (Kronikken er en svært forkortet versjon av major Geiners prisvinnende artikkel i Norsk militært tidsskrift, 2010/3. Red.) F APRIL 2011 81 Sjøsjef i FOH. Kontreadmiral Haakon BruunHanssen ble utnevnt til viseadmiral og ny sjef for Forsvarets operative hovedkvarter (FOH) i statsråd den 4. mars. Han kommer fra stillingen som generalinspektør for Sjøforsvaret, og overtar etter generalløytnant Bernt Iver Ferdinand Brovold.– Bruun-Hanssen har bred erfaring fra både operativ virksomhet og fellesstabstjeneste og anses som den mest kompetente kandidaten til den viktige stillingen som sjef for FOH, uttaler forsvarssjef Harald Sunde. Sjefsskiftet gjennomføres i slutten av mai. Generalløytnant Brovold blir Norges representant i Natos militærkomité i Brussel. Arkvifoto: TORBJØRN KJOSVOLD/FMS Arkivfoto: ANTON LIGAARDEN/FMS nyttig fra SJØ Tett samarbeid med Luftforsvaret. Sjøforsvarets seilings- og treningsaktiviteter er i år organisert i fem perioder kalt TGuker, som ledes av Norwegian Task Group. Under den andre TG-perioden ble det blant annet trent på samspill mellom fregatter og jagerfly. Tre jagerflykontrollører fra CRC Sørreisa inngikk som en del av besetningen på KNM Otto Sverdrup, og hadde i oppgave å drive taktisk kontroll av jagerfly ved hjelp av fartøyets sensorer og avanserte datalinker. Jagerflykontrollør Daniel Antonsen melder om godt treningsutbytte. – Vi har blant annet koordinert luftforsvar av fregatten ved hjelp av tre F-16. Det er både spennende og lærerikt å knytte ulike forsvarsgrener sammen på denne måte, sier han. For mer informasjon se www.forsvaret.no her & nå SJØ Allierte nasjoner legger merke til vår aktivitet og ønsker å delta, skriver kommandør Henning Amundsen. ∞ Kursen er satt Engenes militære karriere VED PERISKOPET: Det blir mindre tid under vann nå som kommandør Erik Alf Bøe er blitt sjef for Sjøkrigsskolen. Arkivfoto: VEGARD GRØTT ∞ Ubåtmann til Sjøkrigsskolen Kommandør Erik Alf Bøe er utnevnt til ny sjef for Sjøkrigsskolen i Bergen. Bøe kommer fra stillingen som sjef for Undervannsbåtvåpenet og overtar etter kommandør Thomas Wedervang. – Jeg ser frem til å utdanne kompetent personell til Sjøforsvaret og samtidig få mulighet til å knytte nye kontakter i det maritime miljøet i Bergen, forteller Bøe. Etter fem år som ubåtsjef har Bøe god oversikt over behovene i den operative enden av Sjøforsvaret. – Jeg vet hva som er etterspurt i de ulike våpnene, og da spesielt i Undervannsbåtvåpenet. Det er erfaringer som blir nyttige i den nye jobben, sier kommandøren. 48 år gamle Bøe har til sammen 16 års fartstid i Undervannsbåtvåpenet og innrømmer at det er vemodig å bytte jobb. – En gang ubåtmann, alltid ubåtmann, blir det sagt. Det vil alltid være Undervannsbåtvåpenet som står hjertet mitt nærmest, så det er klart det føles litt spesielt. Kommandørkaptein Fridtjof Karlstad, som nå er skipssjef på KNM Otto Sverdrup, blir Bøes nestkommanderende når han offisielt tiltrer den 1. august. JON VAAG EIKELAND, presse-og informasjonsmedarbeider i Sjøforsvaret. 82 APRIL 2011 F PRISET: Løytnant Bjørn-Inge Engene fikk Steenslands pris av generalinspektør Haakon Bruun-Hanssen. n 2002-2003: Befalsskolen for Infanteriet i Nord-Norge (BSIN) n 2003-2004: Pliktår fra BSIN ved Kystjegerkommandoen n 2004-2005: Deployert til Kosovo som lagfører for et styrkebeskyttelseslag n 2005-2008: Kadett ved Sjøkrigsskolen, Operativ Marine n 2008-2010: Navigatør på KNM Fridtjof Nansen, herunder inkludert deployering til Somalia n 2010-2011: Navigatør på KNM Otto Sverdrup n 2011 - : Student Naval Flight Officer hos US Navy Training Wing 6, Pensacola, Florida Foto: MAGNE ÅHJEM egen person, sa skolesjef Thomas Wedervang fra talerstolen. Den unge offiseren høstet også skryt for sin rolle på KNM Fridtjof Nansen under operasjon Atalanta. – Engene demonstrerte egenskaper som fleksibilitet, lojalitet og kreativitet under til tider svært krevende forhold. Han ble tildelt oppgaver og ansvar som normalt ville blitt tillagt offiserer med høyere rang og lengre erfaring, står det å lese i legatstyrets begrunnelse. Løytnant Engene tildelt pris Fremadstormende Bjørn-Inge Engene er tildelt Vernepliktig orlogskaptein Inge Steenslands pris. – Jeg er svært ydmyk med tanke på det å bli assosiert med Inge Steensland og synes det er en stor ære å bli tildelt denne prisen, uttaler prisvinneren. Engene tildeles utmerkelsen for fremragende innsats som kadett ved Sjøkrigsskolen, og i påfølgende pliktår i Sjøforsvaret. Tradisjonen tro ble prisen delt ut på Sjøkrigsskolen, med krigsveteraner og Sjøforsvarets ledelse til stede. Dette er første gang prisen deles ut etter Inge Steenslands bortgang den 18. september i fjor. Steenslands barnebarn, Michael Steensland Brun var familiens representant under seremonien. Krigshelt. Inge Steensland utmerket seg under andre verdenskrig ved å lede en gruppe fra kompani Linge som kapret ti taubåter, ett bergingsfartøy og to mindre lastefartøy fra tyskerne i Fredrikstad-området, og førte disse til Sverige. Aksjonen lammet trafikken ved Fredrikstad havn og bidro til at tyskernes transportkapasitet ble sterkt redusert. Steensland ble selv uteksaminert fra Sjøkrigsskolen med Kongens ur i 1946. Prisen er ment å anspore kadettene ved Sjøkrigsskolen til å fremvise de samme egenskapene som Steensland la for dagen under andre verdenskrig; pågangsmot, lederskap og initiativ. Kandidatene vurderes ut i fra innsatsen de har lagt til grunn gjennom tre år på Sjøkrigsskolen samt to påfølgende pliktår i Sjøforsvaret. – En handlingens mann. I legatstyrets begrunnelse blir Engene beskrevet som en handlingens mann, som oppnådde svært gode resultater som kadett ved Sjøkrigsskolen. – Engene viste et høyt modenhetsnivå, hadde høy arbeidsmoral og bidro til utvikling av skolen uten å fremheve Utdannes i USA. I forbindelse med seremonien på Sjøkrigsskolen fikk Engene to dager fri fra flyskolen til US Navy i Pensacola, Florida. Flyskolen er første steg for å bli taktisk koordinator på de nye fregatthelikopterne, NH90. – Dette er en karrieremulighet for operative fregattoffiserer og et alternativ til det å være krigføringsoffiser, forklarer løytnanten. – Jeg ble selektert til flyskolen samtidig som jeg kom inn på Sjøkrigsskolen og har ventet lenge på denne muligheten. Jeg gleder meg stort til å komme hjem etter endt utdanning for å fly helikopter, sier prisvinneren. Prisen ble delt ut av generalinspektøren for Sjøforsvaret, Haakon BruunHanssen. n Skribenten JON VAAG EIKELAND er presse- og informasjonsmedarbeider i Sjøforsvaret. Marinen er i full gang med årets program hvor innfasing av nye fregatter og kystkorvetter har fokus – i tillegg til våre internasjonale forpliktelser. Vi har mottatt alle fem fregattene og to av i alt seks kystkorvetter i Skjold-klassen. Årets program inneholder fem Task Group (TG)-perioder av tre til seks ukers varighet, hvilket igjen bidrar til økt forutsigbarhet for personellet. TGperiodene skal sikre bedre utnyttelse av ressursene ved å legge til rette for trening og øving, ikke bare på eget fartøy og innen styrken, men også med andre forsvarsgrener og fellesinstitusjoner. I tillegg ser vi at allierte nasjoner legger merke til vår aktivitet og ønsker å delta – hvilket er bra. Første TG-periode ble gjennomført langs Vestlandskysten med innlagt undervannsbåt- og Stridsbåt 90-sjefskurs, samt at Kystjegerkommandoens bordingslag kom et skritt nærmere utsjekk. Enheter fra Tyskland, Danmark og Nederland deltok og ga tilbakemelding på at de gjerne kommer tilbake. «TRENING I TG-PERIODER BIDRAR TIL ØKT SYNERGI MELLOM FORSVARSGRENENE OG FORSVARETS FELLESOPERATIVE RESSURSER» Etter en periode med vinterferie og avspasering er Marinen allerede i gang med neste TG-periode, som inkluderer tokt til NordNorge med havnebesøk i Bodø, Narvik, Harstad og Tromsø. Nå fokuseres det på samspillet mellom Nansen-klassen og Skjold-klassen i tillegg til luftvern og kontroll av jagerfly, samt at Skjold-klasse sjefskurs fremdeles pågår. To fregatter deltar sammen med to fartøyer fra Skjold-klassen i hele perioden og styrkesjef med stab er om bord på en av fregattene. Marinens jegervåpen deltar med flere stridsbåter og operatører fra Kystjegerkommandoen, samt at flåtestyrken understøttes av MARCSS med støttefartøyet KNM Valkyrien. Og kanskje får vi kontakt med en ubåt eller to. Trening i TG-perioder bidrar til økt synergi mellom forsvarsgrenene og Forsvarets fellesoperative ressurser. Marinen er allerede i gang – støttet av Luftforsvaret og Kystvakten. Opplegg og innhold evalueres etter hver TG-periode, så får vi se om innsatsen svarer til forventningene – kursen er satt. HENNING AMUNDSEN KOMMANDØR STABSSJEF FOR NORWEGIAN TASK GROUP F APRIL 2011 83 ∞ ∞ ∞ ∞ Innsatsforsvaret ∞ ∞ ∞ ∞ Trivsel på vinterfjellet GODT TRENT: Det er en disiplinert gjeng med soldater som er ute på øvelse. Nasjonale innsatsstyrker er den mest operative førstegangstjenesten en kan velge i Luftforsvaret. LUFT AKTUELT FRA LUFTFORSVARET Foto: GEIR VIDAR NUBDAL Luftmakt på bakken Nasjonale innsatsstyrker er Luftforsvarets vernepliktige spydspiss på bakken. Bli med når de øver. Et smell høres i det fjerne. «Kontakt», brøler to-tre stemmer, før alle kaster seg ned og begynner å skyte mot målet. Det er nasjonale innsatsstyrker (NIS) som er ute på øvelse. Disiplin. Det er en markant følelse av disiplin rundt hele området, og det merkes at disse soldatene har vært ute en vinterdag før. – I løpet av førstegangstjenesten har soldatene opptil 90 netter i sovepo- 84 APRIL 2011 F sen, forteller troppssjef Tor Egil Vangstad. Vi har tatt turen til Hengsvann skytefelt utenfor Kongsberg, et gigantisk område med skytebaner i alle former og fasonger. Akkurat nå befinner vi oss midt inne i en liten landsby av SIBO (strid i bebygget område)-bygg. Nasjonale innsatsstyrker er en del av basesett II, som er en liten del av Luftforsvarets bakkestyrker, basert hovedsakelig på soldater i første- gangstjeneste. Det er to tropper som begge tjenestegjør på Rygge flystasjon, utenfor Moss i Østfold. «Ild!» brøler befalet, og det tar ikke lang tid før skivene blir beskutt med MG-3, HK-416 og 40mm granater. Soldatene trekker fremover mot målet og viser at god kommunikasjon og samarbeid er alfa og omega i en stridssituasjon. «Force Protection». Luftforsvarets bakkeoperative enheter, også kalt «Force Protection», består blant annet av vakt og sikring, hundetjenesten, «explosive ordnance disposal» (EOD), brann-, rednings- og plasstjeneste (BRP), sanitet og basesett I og II. Basesett I finner du på Ørland hovedflystasjon på Fosenhalvøya i SørTrøndelag. Her tjenestegjør vervede sol- «I LØPET AV FØRSTEGANGSTJENESTEN HAR SOLDATENE OPPTIL 90 NETTER I SOVEPOSEN» TOR EGIL VANGSTAD, TROPPSSJEF dater som besitter høyt verdsatt kompetanse. Personell fra basesett I har de siste årene også deltatt som en del av styrkebidraget i Afghanistan. Motiverte. Etter at ildgjennomkjøringen er over, og befalet har fortalt hva som var bra og hva som må forbedres, blir vi invitert inn på lunsj. Troppen har flyttet inn i et av SIBO-byggene. Med feltsenger og primuser er det rett og slett god stemning inne i den grå, triste, forlatte murbygningen. Løytnant Vangstad forteller at det al- dri er noe problem å rekruttere soldater til NIS. De er håndplukket etter fysiske tester og intervjuer, så det er ingen sutring. – Alle er motiverte og liker det vi driver med, sier Vangstad. Styrker vaktholdet. For å bli NIS-soldat må du igjennom vakt og sikringskurs på Rygge flystasjon og derifra søke deg inn til de nasjonale innsatsstyrkene. Oppgaven til NIS er å kunne settes inn for å styrke vaktholdet på enhver flystasjon eller kontroll og varslingsavdeling innenfor landets grenser. «Kontakt!», brøles det igjen. Denne gangen skal soldatene drille på tilbaketrekking i bebygd område. Det organiseres, og kan i noen korte sekunder virke som om det er fullt kaos, men lagføreren viser at han har full kontroll. «Veidrill», «Veidrill», «Veidrill!»!» ropes det, og soldatene trekker raskt bakover den slakke motbakken opp mot husene mens de dekker hverandre ved å avgi mye ild. Det tar heller ikke lang tid før MG-3-laget er i stilling. ■ Skribenten OLE MARIUS TRØEN er presseog informasjonsassistent Luftforsvarsstaben F APRIL 2011 85 nyttig fra LUFT GJENNOMGANGS RÅK: Med sekk og staver hoppet elevene ut i det kalde vannet. For mer informasjon se www.forsvaret.no Innsatsforsvaret Trivsel på vinterfjellet Oppdraget handler kort og godt om å bidra til sikkerhet for den libyske sivilbefolkning. Takket være resultatet av et godt planverk, en stadig oppdatert kampflyflåte, årelang trening og øving, personell med solid intops-erfaring og ikke minst en medarbeiderkultur som preges av «En for alle – alle for en», kom seks F-16 seg raskt på vingene, understøttet av et logistisk, operativt og administrativt apparat på rundt 120 kvinner og menn. Men dette handler naturlig nok om noe langt mer enn kun oss i «lyseblått». La meg derfor understreke at Forsvarsstaben, Forsvarets operative hovedkvarter, Forsvarets logistikkorganisasjon, INI og andre miljøer har lagt ned et solid stykke arbeid for å gjøre detasjementet «flygedyktig». Og at vi har hatt logistikktjenesten i egne rekker siden 1. mai i fjor, er heller ingen uting. Det handler jo rett og slett om prinsippet «Train as you fight». Den som trodde vinterøvelser bare besto av lange flankemarsjer, «hatstillinger» og lange fryseøkter, burde fulgt de 130 befalselevene fra Luftforsvaret på vinterøvelse. elevene i stand til å mestre utfordringer under vinterforhold, både i rollen som lagfører og som lagsmedlem, sier befalsskolesjef Ole Morten Meland. Befalsskolen er på sin årlige vinterøvelse på Geiskelid med over 130 befalselever, pluss befal. I tillegg til befalsskoleelevene fra Kjevik er også de ulike spesialiseringsklassene med fra Rygge, Sessvoll, Mågerø, Bardufoss, Bodø, Madla og de elevene som tar gjennomgående krigsskole. Hvert lag har med en erfaren offiser som veileder. Veilederens oppgave er å følge opp sitt lag i vintertjeneste og ivareta sikkerheten på vinterfjellet. Elevene lærer seg blant annet skred- og søketjeneste, vinterbivuakk, både i telt og snøhule, makkertjeneste og førstehjelp for å nevne noe. – Vi ønsker å gi elevene mestringstro og skape trygghet for den enkelte på vinterfjellet, sier befalsskolesjefen (bildet). En god læringsarena. Det var tydelig at elevene trivdes på vinterfjellet, det var god stemning i lagene og mange smil å se i bivuakkområdene. – Jeg stortrives her på vinterøvelsen, sier befalselev Jonas Bøe, som tar luftvernspesialisering. – Jeg er glad i å være utendørs og er meget fornøyd med vinterøvelsen og de opplevelsene vi har hatt så langt, fortsetter Bøe, som er i full gang med å grave nattens overnattingssted, en snøhule for seg og laget. Veiledere følger med lagene og gir dem 86 APRIL 2011 F Regjeringens vedtak om å anskaffe fire nye C-130 J Hercules, har sterkt bidratt til at Norge kunne starte operasjonene i Odyssey Dawn hurtig. Å inneha en taktisk transportflykapasitet på nasjonale hender til bruk her og nå, er uvurderlig – på samme måten som innsatsen til 135 luftving er uvurderlig. Det samme skal sies om personellet vårt i Nato Airborne Early Warning and Control Force med sine E-3A, som overvåker luftrommet over Middelhavet – i tillegg til å lede og kontrollere luftstyrker. La oss heller ikke glemme NAD, som løser sitt oppdrag for bakkestyrkene i Afghanistan, ei heller det norske personellet som er involvert i det multinasjonale strategiske transportflysamarbeidet C-17, enkeltpersoner i staber og ved hovedkvarter – og sist, men ikke minst, våre kolleger som tjenestegjør i FNoperasjoner i Midtøsten og Afrika. råd underveis. Noen trener på kart og kompass, noen har skilek og en veileder kan høres der han minner laget sitt på viktigheten av god utstyrskontroll. – Ingen vindvotter skal legges på bakken, pass på eget utsyr. Her skal det læres og det er tydelig at det er lagt opp til å gi elevene økt felterfaring. – Elevene skal bli i stand til å beherske grunnleggende oppdragsløsning vinterstid, og da må de kunne ta vare på seg selv og andre, sier major Ole Morten Meland. «INNSATSEN ER BRED I INNSATSFORSVARET, UTE SOM HJEMME. VI ER KLARE – PRAKTISK OG MENTALT, SOM ORGANISASJON OG SOM ENKELTMENNESKER!» En kald erfaring. – Det var dette jeg hadde gruet meg mest til, men nå er det gjort, og artig var det, sier en smilende Mikkel Arnø, som er flyelev på flyskolen i Bardufoss. Han har nettopp tatt et bad i minus 15 grader, som er en av utfordringene de må gjennom på denne vinterøvelsen, nemlig gjennomgang av råk. – Jeg synes denne vinterøvelsen har svart til forventningene, og det har vært fokus på læring og ikke hatløsninger. Vi har lært at man kan trives og ha det godt på vinterfjellet, sier en smilende flyelev, Mikkel Arnø. – Men nå gleder jeg meg til å komme tilbake til flyskolen igjen. ■ Skribenten Kaptein FRODE LUND er hovedinstruktør ved Luftforsvarets skolesenter på Kjevik LUFT Forsvarets kampfly er på vingene over Libya for å håndheve FNs sikkerhetsråds resolusjon 1973, skriver generalinspektør Finn Kristian Hannestad. Foto: FRODE LUND – Vinterøvelsen har til hensikt å gjøre her & nå FORNØYD ELEV: Befalselev Jonas Bøe og resten av laget graver ut nattens bivuakk: en snøhule. Foto: FRODE LUND Når vi i tillegg skal ha «Operasjon Norge» i tankene – det vil si den daglige aktiviteten; overvåkingen med P-3 Orion over Barentshavet, D-20 og elektroniske operasjoner, søk og redningstjenesten over hav og vidde (Sea King), luftromsovervåkingen i regi av kontroll- og varslingskjeden, fiskerioperasjoner med Lynx, force protection og luftvern – for ikke å forglemme lederskapsutdanningen ved våre utdanningsinstitusjoner, ja, så er i sannhet aktiviteten mangslungen. Innsatsen er bred i innsatsforsvaret, ute som hjemme. Vi er klare – praktisk og mentalt, som organisasjon og som enkeltmennesker! FINN KRISTIAN HANNESTAD GENERALMAJOR GENERALINSPEKTØR FOR LUFTFORSVARET F APRIL 2011 87 Møtte redningsmannskapene Det var en stolt ∞ ∞ ∞ ∞ Morgendagens heimevern HV AKTUELT FRA HEIMEVERNET forsvarsminister som kom til Lakselv og Banak Flystasjon for å treffe mannskapene som deltok i redningsaksjonen hvor ni ungdommer var savnet på fjellet i Porsanger. Grete Faremo holdt en høytidelig tale for alle de som deltok under redningsaksjonen på Banak flystasjon i Lakselv. I sin tale til redningsmannskapene sa hun at politiet aldri kunne ha greid denne oppgaven uten bistand fra HV-17, 330skvadronen, Sivilforsvaret, Røde Kors og andre frivillige. – Jeg ønsker å vite mer om hvordan denne redningsaksjoTAKKET: Forsvarsminister nen ble gjennomført. Grete Faremo takket løytSamtidig er det viktig nant Nils Roger Pettersen og HVå få takket redningsmannskapene for den 17 for innsatsen i den dramatiske redningsaksjonen i Porsanger. profesjonelle og godt organiserte aksjonen, sa forsvarsministeren til Finnmark Dagblad. – Vi skal være klar til innsats i løpet av 24 timer. Men ved denne redningsaksjonen var innsatsstyrken klar til utrykning på under en time, sier løytnant Nils Roger Pettersen ved HV-17. – Vi var selvfølgelig glade for å være med å redde seks ungdommer fra fjellet, men det var en sterk opplevelse at tre liv gikk tapt. Derfor har mannskapene som deltok vært med på flere debrifer. Vi har også møttes for å snakke sammen om aksjonen, sier Pettersen. Foto: HEIMEVERNET ∞ ∞ ∞ ∞ – Grip sjansen, HV! ∞ MIDT I STORMEN – Da jeg så været oppe på fjellet, ble jeg redd for hva utfallet skulle bli, forteller Rune Gjøvik Hansen. 88 I starten av mars ble ni ungdommer fra Hammerfest meldt savnet i Olderfjord i Porsanger. Ungdommen var ute på skutertur da været slo om, og de to skuterfølgene kom bort fra hverandre. Seks menn og tre kvinner i alderen 17 til 22 år var innblandet i ulykken, som endte så tragisk, da tre av de ni bortkomne ble funnet omkommet. operative hovedkvarter om å bidra til redningsaksjonen. Vi fikk samlet det mannskapet som var tilgjengelig og tok deretter kontakt med politiet for å bistå med letemannskap, forteller Hansen. Rundt klokken 13:30 var de på vei ut mot Billefjord. De møtte opp med blant annet to beltevogner og åtte snøskutere. To timers varsel. Rune Gjøvik Hansen er med i distriktsstaben til Finnmark Heimevernsdistrikt 17 (HV-17) og deltok på redningsaksjonen. Han kan fortelle om noen dramatiske timer oppe på fjellet. – Torsdag 3. mars, klokken 11:05, fikk HV-17 forespørsel fra Forsvarets Dårlig sikt. 14:30 startet åtte personer fra HV-17, politiet og kjentmenn med å ta seg oppover mot fjellet. – Oppe på fjellet ble vi møtt av et dårlig og svært krevende vær. Vi tok et lite stopp for å orientere oss og parkerte skuterne med omtrent halvannen meter mellom hver. I løpet av APRIL 2011 F «JEG TROR IKKE DET SKULLE GÅTT VELDIG LANG TID FØR UTFALLET AV REDNINGSAKSJONEN KUNNE GÅTT MYE VERRE» RUNE GJØVIK HANSEN de ti minuttene vi stod der fikk vi problemer med å se hverandre. – Vi observert en gamme, 60 meter lengre bort. Da vi kjørte mot den, måtte vi bruke GPS-en de siste 20 meterne for å finne gammen. Vi så nesten ingenting, forklarer Hansen. Ingen mobildekning. Etter litt venting i gammen fikk de etter hvert besøk av letemannskap fra Røde Kors. Telenors mobilnett var på dette tidspunktet nede og gjorde det umulig å oppnå kontakt med mobiltelefonene til de savnede. – I påvente av bedre vær reiste vi tilbake til kommandoplassen for en debrief og et kjapt måltid. Innen kort tid var vi på vei ut igjen, denne gangen med tre mann ekstra. – Vi kjørte opp på fjellet samme vei som forrige gang og tok oss inn i en liten hytte oppe på fjellet. Klokka 23:45 startet vi et søk i det området Telenor REDNINGSAKSJON: Heimevernet, Røde Kors, politiet og kjentmenn samarbeidet under redningsaksjonen i Porsanger i begynnelsen av mars da tre ungdommer omkom. Seks ungdommer ble reddet. Foto: PETTER VATN/FINNMARK DAGBLAD sist hadde registrert mobilsignal fra en av ungdommene, sier Hansen. Fryktet det verste. På spørsmål om hva Hansen tenkte da han fikk vite at det var ni ungdommer værfast på fjellet, og at flere av de savnede hadde lite klær på seg, svarer han: – Da jeg så været oppe på fjellet og fikk høre at ungdommene var tynt kledd, ble jeg redd for hva utfallet skulle bli. Jeg tror det fungerte som en påvirkingskraft for oss. Kritisk tilstand. I totiden på natten kom letemannskaper fra Røde Kors og frivillige for å delta i søket. De delte seg i tre lag – to fra Røde Kors og ett fra Heimevernet – og gjorde et omfattende søk. Etter intens leting fant letemannskapene sju av de ni ungdommene. De to første ble observert gående ved Skáiddejávri og fikk varslet om hvor de fem andre var. Ti SVEIN SJØVEIAN, presse- og informasjonsoffiser i HV minutter senere ble fem andre funnet, kraftig nedkjølt. – Tilstanden til ungdommene var alvorlig. De var dehydrert og nedkjølt, og jeg tror ikke det skulle gått veldig lang tid før utfallet av redningsaksjonen kunne gått mye verre. Innsatsen vi gjorde der var vesentlig, fastslår Hansen. Cirka én time etter at vi hadde funnet ungdommene, ble de sendt med helikopter til Hammerfest, sier Hansen. Neste morgen klokken 09:35 ble de to siste funnet omkommet. Skryter av samarbeidet. Hansen kan fortelle om en krevende redningsaksjon, men han er meget fornøyd med samarbeidet mellom letemannskapene og roser spesielt politiet og Røde Kors for sitt samarbeid. Porsanger kommune og Luftforsvarets 330-skvadron skryter av innsatset letemannskapene gjorde. – Det er utrolig oppløftende å få slike gode tilbakemeldinger. Jeg er virkelig stolt av å jobbe sammen med denne gjengen her. Gjennom hele redningsaksjonen hadde samtlige en profesjonell holdning, og jeg tror ikke det var mye som kunne gjort bedre, sier Hansen. – Stemningen i HV-17 i dag er bra, men bærer preg av hendelsen, sier han. Hansen forklarer at samholdet mellom mannskapet er godt, og at de er flinke til å stille opp for hverandre. – Det vil nok gå litt tid før ting blir som normalt igjen, i den grad der går an. Vi skal besøke tre av jentene på sykehuset om noen dager. Vi gleder oss veldig til å se dem igjen, sier Hansen. ■ Skribenten GEIR BØE er informasjonsmedarbeider i Heimevernet F APRIL 2011 89 Foto: PIOTR KARKOCHA nyttig fra HV Heimevernets nye stridsvest. Heimevernets innsatsstyrker får snart utlevert ny stridvest tilpasset HK-416. I tillegg finnes det en rekke spesiallommer – altså noe for en hver smak. Den nye stridsvesten til Heimevernet har betegnelsen «Stridsvest M10», eller «utstyrsvest», som løytnant Lars Fjerdingren ved Heimevernets Skole- og kompetansesenter retter det til. Den nye stridsvesten er enhetlig for hele Forsvaret og er anskaffet til alle avdelinger. – Sammenlignet med den forrige stridsvesten er denne en oppgradert type som har såkalt mollesystem, det vil si en annen type innfesting på utstyrslommene. Men det aller viktigste er at vesten er tilpasset det nye håndvåpenet HK-416, og vi får nå endelig magasinlommer for angrepsrifla, forklarer Fjerdingren. Flernasjonalt vinterkurs. Syv nasjoner deltok på årets Winter Warfare Course på Heimvernets skole- og kompetansesenter. Hovedmålet med kurset er å lære elevene grunnleggende vintertjeneste slik at de kan instruere egne soldater innenfor emnet. Elevene på årets kurs kom fra syv forskjellige nasjoner: Ukraina, Georgia, Tyskland, USA, Moldova, Nederland og Estland. Det er første gang avdelingen hadde deltagere fra Tyskland og Nederland. I tillegg deltok to lag fra US National Guard i Minnesota. Foto: TROND SETSÅ her & nå HV Endring er den eneste form for overlevelse, skriver generalmajor Kristin Lund. Morgendagens heimevern Heimevernet har en solid forankring i samfunnet, og vi får – Grip sjansen, HV! Professoren i sammenlignende politikk ved Universitetet i Bergen var en av de eksterne foredragsholderne på HV-09s infomøte i januar, der distriktssjef oberstløytnant Magnus Valkner samlet egen stab, distriktets områdesjefer, samt spesielt inviterte sivile og militære gjester. – Nye oppgaver. Aarebrot mener Heimevernet ikke har vært flinke nok til å lete etter oppgaver etter den kalde krigens slutt. – HV har vært mer opptatt av å forsvare de oppgavene man hadde enn å se etter nye. Leilighet gir jobb. Benytter man ikke anledningen, mister man oppgaver. Der tror jeg Heimevernet er en taper, sa professoren. Han oppfordret til å tenke offensivt og å lete etter nye oppgaver, og trakk frem flere eksempler på at private har tatt oppgaver som han OLJESØL: Professor Frank Aarebrot mener at det private gjør flere samfunnsoppgaver som kunne tilhørt Heimevernet. I forbindelse med oljesølet utenfor Hvaler i vinter var Heimevernet på plass. Foto: TORBJØRN KJOSVOLD 90 APRIL 2011 F mente burde vært et offentlig anliggende. – Hvorfor er det for eksempel Røde Kors som passer på oss i påskefjellet? Hvorfor er det ikke Heimevernet? Foto: JARLE VINES Professor Frank Aarebrot mener Heimevernet har vært mer opptatt av å forsvare de oppgavene man hadde enn å se etter nye. Samfunnsinnsats. For en lydhør og synlig interessert forsamling snakket professoren videre om sine tanker om hvordan man kan øke forsvarsbevisstheten. – Det bekymrer meg veldig hvor likegyldige folk er til vår tilstedeværelse i Afghanistan og det faktum at Norge faktisk er i krig. Ved for eksempel å innføre en videre verneplikt, i form av ikke bare militærtjeneste, men også som en uniformert samfunnsinnsats på flere områder, vil vi skape en forsvarsbevissthet i ungdomskullene og på den måten bekjempe likegyldigheten, mente professor Aarebrot. Til stede var også generalinspektøren for Heimevernet, generalmajor Kristin Lund. Også hun fikk spørsmål fra salen om dette som professor Aarebrot var innom, nemlig offensiv tenkning om til nye oppgaver. – Det er viktig å gjøre oss relevante i fremtiden. Heimevernet er Forsvarets «gateway» mot det sivile samfunn. Et tett samarbeid mellom Heimevernet og det sivile samfunn For mer informasjon se er viktig for å kunne møte fremtidens sikkerhetsutfordringer, sa generalmajor Lund. Klima og terror. Sikkerhetsutfordringer i det 21. århundre var tema for HV-09-møtet. For å belyse dette hadde distriktssjef Valkner og HV-09 invitert foredragsholdere med spesialkompetanse på klima og terror. – Selv om det i Norden var kaldere enn normalt i 2010, fortsetter temperaturen globalt å øke. Det er usikkerhet om hvor store utslippene av klimagasser vil bli i fremtiden, og vi vil aldri klare å fremskrive nøyaktig hvordan klimaendringene vil bli lokalt, fortalte klimaforsker, doktor Carlo Aall fra Vestlandsforskning, Han påpekte tre hovedkategorier av klimautfordringer i samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet: – Vi ser en ny type ras- og flomproblematikk, blant annet med ras i områder som ikke har vært rasutsatt tidligere. Vi er også sårbare mot klimaendringer i andre land, både fordi dette vil skape klimaflyktninger og problemer med matvaresikkerhet, sa klimaforskeren. ■ Skribenten HÅVARD SOLEM er presse- og informasjonsoffiser i Heimevernet en stadig tydeligere rolle i Forsvaret. Gjennom flere forsvarsutredninger med påfølgende politiske langtidsplaner har Heimevernet hatt en påfallende stø kurs i et forsvar som har gjennomgått dyptgripende endringer i struktur, innretning og oppgaver. Stø kurs har ikke betydd fravær av endringer – vi har tvert imot vist en evne til offensiv tilpasning med tro på at vi som organisasjon har helt spesielle kvaliteter og fortrinn som det norske samfunn har bruk for. Som en av de største beredskapsorganisasjonene som er igjen i Norge – som attpåtil er landsdekkende og av de rimeligste – er jeg sterk i troen på vi har mye å tilføre. Den organisasjonen og det ambisjonsnivået som ligger i gjeldende langtidsplan for Heimevernets del, er god. Vi har tilpasset oss hurtig og gjør en god jobb i riktig retning. Fra mitt ståsted må jeg dog konkludere med at ressurstilgangen ikke gjør den bærekraftig. Signalene i den kontinuerlige langtidsplanleggingen er at vi må planlegge ut fra et driftsnivå på litt over en milliard kroner. Det er en betydelig mengde ressurser – men altså for lite slik vi er organisert i dag og med den styrkestrukturen vi har. «VI HAR TILPASSET OSS HURTIG OG GJØR EN GOD JOBB I RIKTIG RETNING» Med bakgrunn i dette har jeg satt ned en arbeidsgruppe for å gi GIHV et militærfaglig innspill på muligheter og begrensninger i å bruke større deler av ressursene våre på trening og øving og samtidig ivareta de operative kravene. Studien tar utgangspunkt i dagens og fremtidige utfordringer samt hvordan vi kan styrke fokuset på operasjoner i kystsonen. Arbeidsgruppen har lagt fram sin anbefaling og Heimevernsstaben vil bygge videre på det som skal bli mitt råd til Forsvarsstaben til sommeren. GIHV vil delta aktivt i prosessen videre mot at Forsvarssjefen skal gi sitt råd til departementet i november. Representanter for arbeidstakerorganisasjonene har allerede deltatt i arbeidsgruppen og mine avdelingssjefer og arbeidsutvalget til Landsrådet for Heimevernet har blitt orientert. Det er mange muligheter for å komme med innspill på hvordan HV skal utvikle seg i tiden framover, og det er helt nødvendig at alle med en mening om hvordan Heimevernet skal utvikle seg, engasjerer seg. Min oppfordring er at dere bruker sjefene, organisasjonene og råd- og utvalgsstrukturen for å bidra. Vi må ha klart for oss at endring har blitt den eneste form for overlevelse. Forsvaret og samfunnet rundt oss forandrer seg, og vår evne til å være relevant krever det samme av oss. Den kontinuerlige langtidsplanleggingen vil være verktøyet for dette. www.forsvaret.no KRISTIN LUND GENERALMAJOR GENERALINSPEKTØR FOR HEIMEVERNET F APRIL 2011 91 Sjokktesten nyttig fra FLO I uke 12 til 14 gjennomførte Forsvarets AKTUELT FRA FORSVARETS LOGISTIKKORGANISASJON SPRENGKRAFT: Forsvaret detonerte sprengladninger for å teste KNM Thor Heyerdahls motstandskraft. logistikkorganisasjon (Flo) og Sjøforsvaret sjokktester av Nansen-klassens fregatter. Dette er en klasse-test og gjennomføres med KNM Thor Heyerdahl. Testingen foregår ved et testområde i Rennesøy kommune i Rogaland. – Dette er et viktig arbeid for å teste hvordan fartøyet og utstyret responderer på skarpe undervannseksplosjoner. Testen skal verifisere fartøyets evne til å overleve et gitt scenario uten skade på fartøy og utstyr, forteller flaggkommandør Geir Kilhus, sjef Flo Maritime kapasiteter. Ifølge Kilhus er en slik test viktig for å kunne gi best mulig sikkerhet til personellet og sørge for at funksjonsdyktigheten til fartøyet ivaretas så godt som For mer informasjon se FLO Oppgavene til Flo har blitt flere og mer komplekse, skriver generalmajor Trond R. Karlsen. www.forsvaret.no Hva er nok? Forsvaret har gjennomgått en nødvendig omstrukturering Forsvarets elbil-pool skal sikre grønne veier i Oslo. trengs, ofte på grunn av plassmangel. I tillegg er det ikke så lett for vernepliktige å vite hva som kan skaffes. Det er nok lettere for befal og grenaderer som kjenner systemet bedre, mener Wulvik. Forsvaret forsetter sin grønne satsing. I disse dager testes en rekke elbiler for å se på om de tilfredsstiller kravene til administrative kjøretøy for etaten. Ønsket er å etablere en «carpool» hvor ansatte i Oslo-regionen skal kunne leie elbiler for administrativ kjøring i Stor-Oslo. Bedre tilpasset. Hun mener også at Forsvaret fortjener ros. Siden hun var inne til førstegangstjeneste i 2008, har det kommet mye nytt utstyr som i tillegg er bedre tilpasset kvinner. Blant annet arbeidsuniformen. – Det var et problem at den ikke passet kvinnekroppen, nå er dette utbedret. Det har også kommet undertøy og badedrakt til kvinner, sier Wulvik. I mange år har undertøyet til soldatene vært lagd på prinsippet at en modell skal passe til alle, både gutter og jenter. Det var ikke før i 2007 at Forsvaret fikk bomullsundertøy som var tilpasset begge kjønn. Nå kommer det eget ullundertøy som er tilpasset kvinnekroppen. Det kommer ny boksershorts til både damer og menn, samt ull-BH. Initiativtagerne, leder for miljøvernarbeidet i forsvarssektoren, Jon Ole Siggerud (FD), og miljøvernoffiser Geir-Otto Myrann (Flo), ønsker å se på lønnsomheten både ut fra miljøhensyn og økonomisk gevinst. Forsvaret har mange ansatte i Oslo og omegn og med stor møtevirksomhet blir mange kilometer tilbakelagt, tross korte distanser isolert sett. Om Forsvaret får etablert en slik carpool vil tiden vise, men i disse dager blir en rekke elbiler testet for å se om de tilfredsstiller etatens behov. – Vi skal teste så mange modeller som mulig. Det er viktig at en erstatning av dagens ordning er lønnsom og at elbilene vi eventuelt ender opp med har lang nok rekkevidde, sier Myrann. Gode resultater. Så langt har testene vært svært positive. Den første bilen som Forsvaret hadde inne til prøvekjøring viste seg å være en utmerket bil. – Den holder fartsgrensen uten problemer, den har god plass og er god å kjøre. Det er ekstremt billig å kjøre miljøvennlig, gratis parkering og kun noen få kroner for fulladet batteri. Vi må tørre å satse miljøvennlig, sier Myrann. ∞ HVOR SKAL KLÆRNE? Den største utfordringen er ikke lenger knyttet til sortiment, men å ha alt tilgjengelig på depot. Foto: PER ANDERS BJØRKLUND Kler soldatene bedre CHRISTOFFER GJENDEM OLSEN, vernepliktig informasjonsmedarbeider i Flo Foto: PER ANDERS BJØRKLUND ELBIL: På sikt kan det bli opprettet en egen elbil-pool for kjøring i Oslo-området. APRIL 2011 F her & nå Foto: FORSVARET Elektrisk bilpark 92 mulig overfor de trusler som fartøyet kan bli utsatt for i skarpe operasjoner. Som for eksempel i Adenbukta. – Før selve sprengningene gjennomføres, sendes signalbølger under vann for å skremme bort fisk og lignende. Vi har gjennomført slike tester flere ganger tidligere på andre fartøysklasser. Erfaringsmessig påfører vi naturen svært små skader og de restituerer seg raskt, forklarer Kilhus. ■ Våpen og klær har Forsvaret nok av. Utfordringen er å få plass til alt på depot. Det nærmer seg nytt innrykk på rekruttskolen på Madla, og hundrevis av forventningsfulle gutter og jenter skal inn til førstegangstjeneste. Det er ikke rent lite klær, utstyr og våpen som trengs når man skal tjene konge og fedrelandet. At det i løpet av de senere årene har vært en jevn økning av jenter inne til førstegangstjeneste, har ført til Forsvarets logistikkorganisasjon har måttet tilpasse utstyret også til denne målgruppen. Små depoter. – Jeg mener den største utfordringen knyttet til utstyr ikke lenger er vårt sortiment. Plassmangelen på depotene kan derimot føre til at alt til en- hver tid ikke er tilgjengelig. Det er også viktig at det gis ut informasjon i de ulike avdelingene om hva som finnes slik at de vernepliktige selv kan ta mer ansvar for å bytte effektene til rett størrelse eller modell, sier major Kai Magne Mauseth i Flo Felleskapasiteter. Plassmangel. Landstillitsvalgt, grenader Aurora Wulvik, er enig. – Vi vet at Forsvaret nå har et godt sortiment i bredden, men det er ikke alt som kommer ut i dybden. Depotene har nødvendigvis ikke alt som Best mulig. Tillitsmannsordningen arbeider stadig for en bedre soldathverdag, og en del av dette er selvfølgelig at man også skal få det materiellet de trenger for å utføre tjenesten de er pålagt på en best mulig måte. – Vårt mål er at alle som er inne til førstegangstjeneste til enhver tid må få utlevert det utstyret som er best tilpasset den enkelte og den tjenesten de skal utføre. Vi mener også det bør innføres tjenesteantrekk for de vernepliktige i alle forsvarsgrener, slik at menige og befal får samme antrekk. Slik er det ikke over alt i dag. Vernepliktige i Hæren har for eksempel ikke tjenesteantrekk, men det er heldigvis på vei, avslutter Wulvik. ■ Skribenten CHRISTOFFER GJENDEM OLSEN er vernepliktig presse- og informasjonsmedarbeider i Flo de siste ti årene. Det ideelle målet har vært å styrke «den spisse enden» og muliggjøre dette gjennom effektivisering og kutt i støttevirksomheten. Dette er en målsetting jeg er enig i, men debatten om det ideelle balansepunkt mellom operativ virksomhet og støttevirksomhet vil fortsette i årene som kommer. Som en del av Forsvarets omstrukturering har logistikkvirksomheten i Forsvaret gjennomgått en meget omfattende reduksjon i løpet av de siste tiårene, noe som etter mitt syn har gitt en betydelig effektivisering. Noen mener likevel at logistikkvirksomheten bør reduseres ytterligere blant annet ut fra en argumentasjon om at en redusert operativ struktur automatisk bør føre til en reduksjon i støttevirksomheten. Dette er etter min mening ikke riktig. Det er i første rekke bredden av strukturen og ikke minst den økte kompleksiteten i alle nye våpensystemer til erstatning for gamle, som legger føringer for den virksomheten som skal understøtte materiellstrukturen. «NOEN MENER LIKEVEL AT LOGISTIKKVIRKSOMHETEN BØR REDUSERES YTTERLIGERE » Litt forenklet kan man si at man trenger like mange mennesker til å anskaffe og forvalte ti stridsvogner som 500. Forsvarets anskaffelser av nytt materiell er på minst samme økonomiske nivå som for ti år siden, men det anskaffes i mye mindre serier enn tidligere, materiellet er mer komplisert, og bestemmelsesverket for anskaffelse har blitt mer omfattende og ressurskrevende. Vi anskaffer for eksempel totalt sett færre kjøretøy og annet utstyr til Hæren enn tidligere på grunn av reduksjonen i Hærens struktur. Samtidig har imidlertid antall kjøretøyvarianter økt. I tillegg er det nye utstyret mer effektivt rent operativt sett, men samtidig er det også mer komplisert rent teknisk, forsyningsmessig og vedlikeholdsmessig. Alle disse forholdene er dimensjonerende for Flo. Når det gjelder Sjøforsvaret og Luftforsvaret, så har det ikke vært samme omfang i strukturreduksjonene, men felles for nyanskaffelsene av våpensystemer er at det på den ene siden har økt operativ kapasitet, men på den andre siden økt behov for logistikkstøtte. Mens HV tidligere «arvet» materiell fra forsvarsgrenene, først og fremst Hæren, så har kvalitetsreformen gitt HV-soldaten og HV-avdelingene mye nytt og moderne utstyr. Dette gir tilsvarende behov for logistikkstøtte. Min oppfatning er derfor at oppgavene til Flo ikke har blitt redusert de siste årene, tvert imot har disse blitt flere og mer komplekse. Vi har søkt å løse dette gjennom stadige effektiviseringer og et kontinuerlig forbedringsarbeid. Dette vil også være hovedfokus i de nærmeste årene. Slik jeg vurderer utviklingen har vi imidlertid på mange områder nådd et kritisk minimum av både kompetanse og kapasitet for å kunne understøtte den operative strukturen skikkelig. Det må det tas hensyn til i den videre utviklingen av Forsvaret. TROND R. KARLSEN GENERALMAJOR SJEF FOR FORSVARETS LOGISTIKKORGANISASJON F APRIL 2011 93 For mer informasjon, se www.forsvaret.no nyttig fra FOH FOH her & nå Balanse mellom åpenhet og skjerming av informasjon er viktig for å skape tillit hos publikum samt å skape effektiv gjennomføring av operasjoner, skriver Bernt Iver Ferdinand Brovold. Mellom åpenhet og sikkerhet Det norske F-16-bidraget har med all tydelighet vist hvilken rolle militærmakt har i våre dager. Det stilles svært høye krav til tempo – både i planlegging og gjennomføring av operasjoner. I tillegg har mediehverdagen og adgangen til informasjon ført til at militære operasjoner nærmest kan følges i sanntid fra hele verden. Dette stiller oss overfor helt nye utfordringer. På den ene siden skal vi skjerme viktig informasjon for å kunne unngå at våre operasjoner blir kompromittert. Både i planleggingen, forberedelsen og gjennomføringen av operasjoner har vi vært vant med å kunne bruke skjerming og hemmelighold som et effektivt virkemiddel for å kunne nå våre egne målsettinger. TAKE-OFF: Norske F-16-jagerfly har bombet mål i Libya i den Nato-ledede operasjonen Oddyssey Dawn. Foto: LARS MAGNE HOVTUN/FORSVARET Jagerfly over Libya Litt over kl 12 torsdag 24. mars lettet to norske F-16 fra Souda Bay på Kreta. Dermed var Norge en aktiv deltager i operasjonen Odyssey Dawn. Noen dager tidligere: Under toppmøtet i Paris lørdag 20. mars ble den kritiske situasjonen for Libyas befolkning tatt opp i full bredde. Som kjent resulterte dette i at statsminister Jens Stoltenberg lørdag ettermiddag besluttet at Norge skulle delta med inntil seks F-16 i en operasjon for å håndheve FN-resolusjonen 1973. Dette var klarsignalet for Forsvarets operative hovedkvarter (FOH) og Luftforsvaret for å starte konkrete forberedelser til å kunne løse oppdraget som var gitt av regjeringen. Knapt to døgn senere tok seks F-16 av fra Bodø hovedflystasjon, tett fulgt av første pulje med nesten hundre personer for å kunne drive operasjonen. I forkant av denne avgjørelsen hadde FOH kartlagt hvilke ressurser som kunne gjøres tilgjengelig – og 94 APRIL 2011 F hvor raskt. To døgn for F-16-bidraget er likevel i overkant av hva man kan forvente. – Det er meget imponerende, sier sjef FOH generalløytnant Bernt Brovold. – Vi må være klar over at det ikke bare er seks jagerfly vi sender nedover. Det er et helt system som er klargjort på rekordtid. Bare det å få 120 frivillige i løpet av om lag ett døgn sier sitt om innsatsviljen. I tillegg er jeg imponert over innsatsen som er utført for å klargjøre det materiellet som er nødvendig for å holde jagerflyene i lufta over tid, sier han. Fleksibilitet. Det er også et viktig poeng at man hele tiden må planlegge med fleksibilitet og ha en proaktiv og dynamisk tilnærming. – Da flyene tok av, hadde jeg ennå ikke tatt den endelige avgjørelsen på hvilken base i Middelhavet de skulle stasjoneres. Først to timer etter «take-off» ble det klart at de skulle sette kursen mot Kreta. Luftforsvaret har ved denne deployering virkelig bevist at de er tilpasset vårt nye innsatsforsvar, sier Brovold. Situasjonsforståelse. En av FOHs viktigste oppgaver er å sørge for en situasjonsforståelse som er mest mulig korrekt. Først og fremst i våre egne nærområder, men også i alle aktuelle deployeringsområder utenlands. Alle norske internasjonale engasjement ledes og koordineres fra hovedkvarteret. – Våre internasjonale oppdrag favner svært vidt. Bare i løpet av det siste drøye året har det norske forsvaret vært representert i Adenbukta, Tsjad, Sudan, Afghanistan, Midtøsten og Kongo. I tillegg har vi deltatt i øvingsvirksomhet flere steder rundt om i verden. For meg er det en selvfølge at vi – både som hovedkvarter og som enkeltpersoner – er oppdatert om verdenssituasjonen og kan være framoverlent når det gjelder å takle oppdukkende situasjoner. Vårt nye nasjonale hovedkvarter følger med i alle konfliktområder og er til enhver tid klar til å løse ethvert oppdrag politisk ledelse gir, sier Brovold. «DA FLYENE TOK AV HADDE JEG ENNÅ IKKE TATT DEN ENDELIGE AVGJØRELSEN PÅ HVILKEN BASE I MIDDELHAVET DE SKULLE STASJONERES» BERNT IVER FERDINAND BROVOLD, SJEF FOH Framoverlent. Nettopp framoverlent passer meget god på den innsatsen som ble utvist i forbindelse med deltagelsen i operasjon Odyssey Dawn, hvor både Luftforsvarets personell og de ansatte i FOH har gjort en formidabel innsats. – Dette er spesielt imponerende når vi ser hva annet vi holder på med, sier Brovold. – Samtidig med at vi sendte ned detasjementet til Kreta for å delta i operasjon Odyssey Dawn, startet vi den årlige vinterøvelsen i Troms og Nordland, Cold Challenge, med nesten 5000 soldater på bakken. I tillegg har vi marineøvelsen Task Group II gående langs kysten, hvor Luftforsvaret også er kraftig involvert. Øvelse Tundra på Ørland hører også inn under vårt ansvar, sammen med de andre pågående operasjonene, sier han. De andre pågående operasjonene er blant annet Norges engasjement i Afghanistan med drøyt 500 personer, det er grensevakten i Garnisonen i Sør-Varanger, det er Hans Majestet Kongens Garde og det er Kystvaktas viktige aktivitet ute i de store havområdene hvor det jevnlig patruljerer 1214 kystvaktfartøy. I tillegg drev Heimevernet øvelser med omlag 1900 soldater samtidig som operasjonene i Middelhavet startet. – Jeg vil likevel ikke legge skjul på at en operasjon som Odyssey Dawn selvfølgelig har hovedfokus i denne fasen, sier Brovold. – Det å få i gang denne operasjonen er en utfording i seg selv, men vi må ikke glemme støtteapparatet som står bak og den innsatsen som må til for å etterforsyne et jagerflydetasjement som driver skarpe operasjoner døgnet rundt. Her er det gjort en innsats det står respekt av, avslutter Brovold. n Skribenten Oberstløytnant JOHN ESPEN LIEN er senior talsmann ved FOH «DERFOR ER DET VIKTIG AV VI FORTSATT KAN BESKYTTE VÅRE SVAKE SIDER. FOR Å VÆRE EN EFFEKTIV BESKYTTER AV SAMFUNNET» I et åpent samfunn blottlegges også sårbarheter. Det gjelder kanskje spesielt for det militære forsvaret, som jo er til for å beskytte samfunnet. Kjenner man en motstanders svakheter, har man også et potensielt overtak. Derfor er det viktig av vi fortsatt kan beskytte våre svake sider. For å være en effektiv beskytter av samfunnet. Samtidig er det en forventning om åpenhet. En åpenhet som bidrar til tillit, som bygger troverdighet og som skaper forståelse. Alt dette er nødvendig for at Forsvaret får den rekruttering, de ressursene og den oppslutningen som er nødvendig for at vi skal kunne virke. Denne balansen er det vi nå lærer oss å leve med, også i Libya-operasjonen, der norske flygere, støttepersonell og andre her hjemme hver dag veier åpenhet mot sikkerhet, vel vitende om viktigheten av begge deler. Derfor er jeg stolt av å se hvordan vi mestrer tempoet i våre omgivelser, gjennom planlegging, forberedelser og gjennomføring av operasjoner, og samtidig lærer oss balansegangen mellom åpenhet og sikkerhet. BERNT IVER FERDINAND BROVOLD GENERALLØYTNANT SJEF FORSVARETS OPERATIVE HOVEDKVARTER F APRIL 2011 95 nyttig fra INI Forsvarets For mer informasjon se www.forsvaret.no INI Vi skal gjøre arbeidet så bra at vi ikke må gjøre det om igjen, skriver generalmajor Roar Sundseth. informasjonsinfrastruktur Nye tider INI OPS på ski-VM Som resten av Forsvaret er INI i omstilling. Stillingsrammen reduseres, INI-staben flytter til Jørstadmoen, og vi har fått tilført ny virksomhet. Endringene gjør omstillingen nødvendig. Når det er sagt, er det ikke tvil om at den er krevende. Her hviler et stort ansvar på lederne om å være åpne og til stede. Emil Myre og Håvard Bøe Melsom, som til daglig jobber ved INI OPS Ringerike på Eggemoen, var med og støttet med en rekke oppdrag under ski-VM. – Vi fikk tildelt oppdragene på bakgrunn av våre erfaringer fra etablering av nettverk på blan annet vinterøvelser og i INTOPS forteller Melsom. – Erfaringene vi hadde fra tidligere gjorde at vi kunne jobbe selvstendig med andre frivillige. De to systemoffiserene bidro på en rekke områder. De strakk blant annet 150 meter med Forsvarets feltfiber for å kunne etablere nettverk ved Holmenkollen Park Hotell Rica. De strakk i tillegg også kabel innvendig ved hotellet, til blant annet akkrediteringssenteret og servicesenteret. Her etablerte de to guttene også trådløst nettverk i 3 etasjer, samtidig som de opprettet noen kablede klienter, IP-telefoner og IP-TV-er. Fiber fra koblingsrom til området som kalles «Mixed Zone», hvor utøverne intervjues av pressen etter målgang ved skistadion, var også noe de to INI OPS representantene stod for. – Selv om vi forståelig nok ikke fikk jobbe med de mer avanserte delene av nettverket, fikk vi fortsatt god oversikt over hvor stort og komplekst nettverket var, sier Melsom. De to forteller at de sitter igjen med kunnskap og erfaring om hvordan det er å etablere nettverk i et slikt miljø, hvor det ofte var vanskelig å komme frem på installasjonene på grunn av andre brukere. IDA ØSTBY, informasjonsmedarbeider i INI OPS 96 APRIL 2011 F her & nå Selv har jeg brukt deler av vinteren på å reise rundt til avdelingene i vår vidstrakte organisasjon. Det jeg ser, gjør meg stolt. Vi har dyktige og engasjerte ansatte som hver dag gjør en forskjell. Dette personellet skal ivaretas. Det gjelder selvsagt under omstillingen, noe jeg føler meg trygg på gjennom de lover og regelverk som følges. Men det handler også om å rekruttere, motivere og beholde riktig kompetanse i fremtiden. «NÅR ORDREN OM F16-FLY TIL LIBYA KOM, VAR VI KLARE PÅ KORT VARSEL» Det sies at dyktige teknikere er som årgangsvin; de blir bare bedre. Mer alvorlig talt er det et faktum at Forsvaret på stadig flere områder trenger erfarne spesialister. Dette er en direkte følge av at vi bruker mer avansert teknologi, opplever større kompleksitet i operasjonene og møter nye trusler, ikke minst i cyberdomenet. For eksempel er det å detektere og forsvare oss mot dataangrep et arbeid som krever mye trening og erfaring før man blir god. Det er derfor nødvendig å få på plass en fleksibel personellforvaltning med muligheter for horisontal karriere og lønnsutvikling på de områder hvor det er behov for eksperter. TELEFONVAKT: Magnus Monsen (t.v) og Kristian Gismervik sitter klare for å ta i mot henvedelser dersom det skulle oppstå tekniske problemer. Foto: MARTIN NORDSLETTEN Fiberfest i Kollen Under Ski-VM i Oslo hadde Forsvarets ingeniørhøgskole ansvaret for å få IT-systemet til å fungere knirkefritt. 10 Studenter fra tredje årskull stilte frivillig opp i to helger for å bistå i avviklingen av Ski-VM med sine kunnskaper innenfor drift og vedlikehold av tele- og datasystemer. Studentene fra Forsvarets ingeniørhøgskole (FIH) på Lillehammer fikk tilbud om å bidra, og ble selv frivillig med til Kollen for å bistå med å sette opp teknisk utstyr. Null VM-floker. – Vi synes det var litt stas å hjelpe til på et arrangement i så stor skala, sier Simen Rykkje (23), student på FIH. – Og muligheten for og skape relevante kontakter som kan brukes sendere i arbeidslivet var en viktig faktor for at vi hadde lyst til å dra. I forkant av VM var studentene på FIH med for å plassere ut alt utstyret, sveise fiber og koble til systemene, slik at de som ville følge med på storskjermene på stadion, fikk bilde av idrettsutøverne. Den andre helga var de med som tilkallingsberedskap, slik at de kunne stille opp med å rette opp feil dersom driften av teleog datasystemet skulle skjære seg. – Vi gjorde jobben så bra første helga at vi knapt hadde utrykkinger den andre helga, sier Simen Rykkje, Torstein Nystad Haukeland (22) og Kristian Solbakken (22) med et smil om munnen. Relevant praksis. Med tanke på studentenes utdanning var de to helgene viktige for praktisk erfaring og læring senere i arbeidslivet. I tillegg var jo dette oppdraget stort sammenlignet med et vanlig IKT oppdrag som de har prøvd seg på før. – Vi fikk virkelig sett nytten av det vi gjorde, forteller Simen Rykkje. Studentene fikk også være med på mange sosiale arrangementer i Oslo, der feiret Norges mange gull sammen med alle de andre VM-tilskuerne. Det gjorde opplevelsen enda større. – Den kjente VM-følelsen herja godt da Petter Northug kjørte på med sin mye omtalte målgang på stafetten, forteller Simen Rykkje, tydelig fornøyd etter to helger i VM-løypene. n Skribenten MONICA JACOBSEN praksisstudent i Infoavdelingen i FK KKIS. En annen viktig oppgave fremover blir å «skru av». Ingen kan levere mer enn hundre prosent. Det betyr at vi ikke bare må gjøre tingene riktig, vi må gjøre de riktige tingene. Når ny teknologi innfases, må gamle løsninger ut. Hvis ikke vil vi verken ha penger eller folk til å drifte, sikre og videreutvikle informasjonsinfrastrukturen. Når vi nå går inn i omstillingens sluttfase, er tiden inne for å sette alle kluter til på hva vi er og er til for. Jeg synes VM-gutta oppsummerer det godt: «Vi gjorde jobben så bra første helga at vi knapt hadde utrykkinger den andre.» Det er dette det handler om. Vi skal gjøre arbeidet så bra at vi ikke må gjøre det om igjen. INI driver daglig operasjoner hjemme og ute. Vi er trent for å få radarstasjonene til å fungere på høye fjell i iskaldt vintervær. Vi tåler timevis med kabelstrekking under stekende ørkensol. Når ordren om F16-fly til Libya kom, var vi klare på kort varsel. For når flyene skal på vingene, må sambandet og kommandosystemene fungere. Dette er jobben vår, og vi vet at konsekvensene kan bli fatale hvis vi ikke gjør den skikkelig. ROAR SUNDSETH GENERALMAJOR SJEF INI F APRIL 2011 97 I nesten 50 år laget Kjell Aukrust Flåklypa Tidende i Mannskapsavisa, senere Forsvarets Forum. Her er det beste fra hver årgang. Denne gang: 1983 AVISEN MED EGEN PAKKEDISK Sportsredaksjon: Melvind Snerken Ansvarlig redaktør Frimand Pløsen Den snakkende datamaskin Uklart Litt av et syn BESØKSADRESSE: Bygning 65, Akershus festning POSTADRESSE: Oslo mil/Akershus, 0015 Oslo TELEFON: Sivilt: 23 09 20 30 Militært: 0510 2030 TELEFAKS: 23 09 20 31 E-POST: [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] 98 APRIL 2011 F Ollvar O. Kleppvold. POSTADRESSE: Postboks 1103, 9326 Bardufoss Les bladet på www.fofo.no tappen- strek TELEFON: Sivilt: Militært: Mobil: 77 89 69 99 0580 6030 906 25 318 TELEFAKS: E-POST: 77 89 69 98 [email protected] Journalist ERLING EIKLI 23 09 20 33 [email protected] Reodor Felgen: - Det går mest i det, men den er kanskje blitt litt for tørr? Computer: Jeg er glad for at jeg fikk akkurat det spørsmålet der. Du skulle pakke'n i butt og dekke'n med saltklut! Reodor Felgen: Kanskje det var en idé... Passiare Privato/primusforComputer: Visst pokker'n! Mysen varmer og snoropptrekk. eller vallen kan også kokes til mys- Bak til venstre oppfinner smørost og benyttes som brøddeig! Reodor elgen i arbeide med Her røk sikringen til seksjon 2, hvor- å tilkoble ledningene. etter computeren fikk overslag og gikk over til seksjon 3, hvor den ønsket en samtale om fri abort. Sykkelreparatør Reodor Felgen legPressen får stadig inviger ikke skjul på at det under selve testsekvensen ble en del munnhug- tasjoner ta å være med på festligheter av forgeri mellom de impliserte partene, skjellig slag. Melvind da computeren ønsket å stå solidaSnerken representerer risk med Noregs Mållag. vanligvis vår avis under den slags arrangementer, hvor det ofte inngår banketter. I går var vår let til den dynamiske ledeutsendte medarbeider i ren for Slidre Dampysteri Østfold. der han overKleppvold. var avdukingen av en – Oslo skal være en meget vakker by, blir det fortalt. bauta etter en kjent Men fra mitt hotellvindu kommunepolitiker. ser, jeg bare Postgirobyg«Reist i 1979», sto det get! Meieriassistent på steinen, men ikke et Emanuel Desperados har ord om hvor han reiste, Postgirobygningen i også kun sett Postgiroheter det i Melvinds håndtegnet gjennom bygget fra sitt hotellvindu. telefonrapport. Herrene reiser tilbake til hotellvinduet av BESØKSADRESSE: Istindportalen, Heggelia LINJENUMMER I BLÅTT Redaktør Flåklypa Tidende kan som den første avis i dag bringe den sensasjonelle nyhet at sykkelreperatør Reodor Felgen allerede har denne maskinen klar - under prøvebetegnelsen «Passiare Privato m/primusforvarmer og snoropptrekk»! Torsdag i forrige uke smelte nemlig sykkelreparatøren inn den siste galvaniserte spikeren i computerens finérdeksel. Over en kopp pulverkaffe umiddelbart etterpå fant verdens første samtale sted mellom en datainformert computer og dens norske oppfinner. Klokken viste da 12.15, norsk tid. Temavalg: Pultost: Reodor Felgen: Ja, det har vært mye plunder med denne oppfinnelsen. Det skal smake med en kopp kaffe og ei brø'skive! Computer: Du liker pultost, ser jeg! NORD-NORGE-KONTORET 23 09 20 40 [email protected] OLE KÅRE EIDE 23 09 20 42 [email protected] I de kommende år vil prestisjen mellom USA og Japan også knytte til seg forskningen omkring det som i dag kalles «Den femte generasjons computer» – den snakkende datamaskin, som man skal kunne føre samtaler med, melder Aftenposten. HOVEDREDAKSJONEN TIPS• DESK Utgavesjef – stiller både USA og Japan i skyggen! Slidre i formiddag. 23 09 20 30 SVEIN ARSTAD 23 09 20 36 [email protected] Felgen slår til igjen: Oslo i dag. Norske Meieriers Landsforbund avholdt i helgen sitt årsmøte i Oslo. Flåklypa Tidende oppsøkte i den anledning representantene fra Slidre Dampysteri, meieribestyrer Ollvar O. Kleppvold og hans meieriassistent, Emanuel Desperados. – Bortsett fra årsmøtet, har dere fått sett noe av hovedstaden? Vi retter spørsmå- TELEFON Fotosjef ARNE FLAATEN 23 09 20 38 [email protected] Journalist GRO ANITA FURREVIK 23 09 20 37 [email protected] Designer NINA E. H. HAUGE 23 09 20 43 [email protected] Kontorleder/annonsesjef GUNN-HILDE KOLSTAD 23 09 20 30 [email protected] Kontorleder Nord-Norge TORBJØRN LØVLAND 77 89 69 99 [email protected] Fotojournalist CHRISTIAN NØRSTEBØ 23 09 20 39 [email protected] Journalist ØYVIND FØRLAND OLSEN 23 09 20 35 [email protected] Utgavesjef PAAL RAVNAAS (PERMISJON) Reportasjeleder JAHN RØNNE 23 09 20 34 [email protected] Ansvarlig redaktør TOR EIGIL STORDAHL 23 09 20 32 [email protected] Det finske fly- og forsvarskonsernet Patria har kjøpt det lille norske selskapet NAC Maintenance AS på Bardufoss. Finnene har en langsiktig plan om å bygge seg opp i Nord-Norge på tungt vedlikehold av først og fremst helikoptre. Målselv kommune, som i flere år har jobbet for et nasjonalt kompetansesenter for helikopter, kan ha skutt gullfuglen. Patria, som eier halve Nammo, har skrudd sammen 20 finske NH-90-helikoptrene, og har røttene i et land som fortsatt har verneplikt med stor V. (tl) Neste nummer: 11. mai