Transcript aktuelt

FORSVARETS FORUM
AKTUELT
F • FORSVARETS FORUM NR 12 DESEMBER 2011
Piratjegerne
SIDE 16
REPORTASJE
Fredsstyrken i Sinai
SIDE 40
NR 12 11
DESEMBER
I ett år fulgte vi førstegangstjenesten
til Lisbeth Fekjær. SIDE 24
RETURUKE 04
Postabonnement B
Returadresse
Forsvarets responssenter
Bygning 65
Oslo mil/Akershus
NO-0015 OSLO
INTERPRESS NORGE
ISSN 0809-845X Kr. 39,-
MITT ÅR
I FORSVARET
annonser
annonse
Ønsker du å bidra til økt transportsikkerhet?
Statens havarikommisjon for transport (SHT) har som oppgave
å undersøke ulykker og alvorlige hendelser innen luftfart,
jernbane, veitrafikk og sjøfart. Formålet er å bedre sikkerheten
innen transportsektorene. SHT har i dag 45 ansatte og er
lokalisert i nye romslige lokaler på Lillestrøm. SHT er en IAvirksomhet.
Statens havarikommisjon for transport kan tilby en interessant
stilling med gode muligheter for faglig utvikling, utfordringer og
variasjon i et allsidig kompetansemiljø.
SHT har ledig stilling som
HAVARIINSPEKTØR I SJØFARTSAVDELINGEN
Søknadsfrist 20.12.2011. Ytterligere opplysninger om stillingen
kan rettes til fungerende avdelingsdirektør Morten Kveim,
tlf 63 89 63 53 / 951 90 819 eller direktør William J.
Bertheussen, tlf 63 89 63 02 / 974 85 770.
Fullstendig kunngjøringstekst og mer om etaten finnes på
SHTs nettside www.sht.no
Utlysning av tilbud fra Hærens kunnskapslegat
1. Bakgrunn
Styret i Hærens kunnskapslegat (HKL)
anmoder om at følgende blir gjort kjent
for potensielle søkere.
vitenskapelig arbeid med relevans til
Hæren. Belønning kan være Hakon
Hansens gullmedalje og/eller et beløp
fastsatt av legatstyret.
2. Hvem er søknadsberettiget
Offiserer fra Hæren med utdanning fra
Krigsskolen (Bachelor-nivå el høyere) kan
søke om følgende:
5. Søknad
Skriftlig, personlig søknad med nødv vedlegg sendes elektronisk til HKLs styre
v/major Per Ola Elverum Hansen,
Hærstaben, epostadresse:
[email protected].
3. Stipendier
Søknaden skal være faglig og/eller tjenestemessig begrunnet og må inneholde et
budsjett for eventuelle reisekostnader.
Fullfinansiering kan ikke påregnes.
4. Belønning for militærvitenskapelig arbeid
Det kan søkes om belønning for militær-
2
DESEMBER 2011 F
Søknadsfrist er 15 feb 2012.
Kunngjøring av tildelinger vil skje medio
mars 2012.
Evt spørsmål om legatet kan rettes til maj
Hansen (tlf siv 77 62 87 25, mil 510-8725,
eller epostadressen ovenfor).
F DESEMBER 2011
99
annonse
F DESEMBER 2011
3
På leting
etter pirater
Forsvarets
forum vant
Fagpressens
forsidepris.
Amundsens militære menn
16 Et Orion-fly gjøres klar for
aktuelt
Forsiden: Lisbeth Fekjær under øvelse.
Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ
36 Da Roald Amundsen satte fart mot Sydpolen, var syv av 19 menn militære.
å forlate Seychellene. Oppdrag:
Finn pirater i det indiske hav!
teknikk
& viten
Foto: TORGEIR HAUGAARD/FMS
portrett
«Det er slutt på at vi
kaster alt opp i lufta
hvert fjerde år»
32 ESPEN BARTH EIDE,
forsvarsminister
«Vi føler oss ikke truet,
men situasjonen er
til tider ustabil»
40 ROAR LAUGERUD, sjef for
fredsstyrken i Sinai
Foto: ARNE FLAATEN
Foto: GEORG MATHISEN
Multiplagg på hodet
Krigerpresten
50 Forsvarets nye hjelm skal ikke bare
beskytte soldaten – den frigjør også
hendene og forbedrer syn og hørsel.
46 På 90-tallet ble han skutt på av en
snikskytter i Bosnia. Møt feltprost
Alf Petter Hagesæther.
aktuelt
Fekjærs
forsvarsår
24 August, 2010: Lisbeth
Fekjær er på vei inn til førstegangstjeneste. Nå venter tolv
måneder i Forsvaret.
aktuelt
«Det er ei klassisk
misforståing at likestilling
er likebehandling»
56 SUNNIVA ØRSTAVIK, likestillings-
og diskrimineringsombud
■ FASTE SPALTER
6 Kort fortalt
8 Dette skjer
14 Fotoikoner
52 Vår store verden
59 Miniportrett: Håvard Klevberg
64 Aktiv
71 Språkspalten
74 Kryssord
75 Forsvarets informasjonssider
DETTE BLADET GIKK I TRYKKEN 28. NOVEMBER
4
DESEMBER 2011 F
F DESEMBER 2011
5
20 år
siden
kort
fortalt
redaksjonelt
Kvinne i militær uniform
■ Nytt, nordisk
samarbeid. Norge,
Sverige og Danmark
ønsker å innlede
samarbeid om taktiske transportfly,
Hercules C130. Dette
ble det enighet om på et forsvarsmøte i Sverige
i november. Finland og Island kan også bli trukket inn når de nordiske samarbeidsplanene skal
utdypes.
■ Penger i potten. Etter at juridiske sider ved
pokerspill blant soldater i Afghanistan ble vurdert, opphevet militærpolitiet i de norske leirene forbudet mot slikt spill. I Norge er nemlig
organisert pokerspill straffbart. Et rundskriv
skal være sendt til soldatene med oppfordring
til moderasjon med
hensyn til
beløpet det
spilles om.
■ Beklaget nakenbading. Hele Forsvars-Norge
har beklaget at begge kjønn måtte kle seg nakne
i hverandres påsyn da en tropp skulle ha leksjon
i felthygiene. 23 år gamle Alice Asplund fikk mye
sympati da hun sto fram i mediene. – Vi skal ikke
krenke folk, og beklager på det sterkeste.
Hygiene i felt er et øvingsmoment for å skape
mestring, men hva som skal gjøres i praksis er
ikke nærmere beskrevet, sier stabssjef Trond
Salthammer ved 132 luftving i Bodø. Det er ikke
avklart om troppssjefen som beordret klærne av
kan vente seg en disiplinær reaksjon.
■ MTB-er med
hydraulikkklikk. Seilingsforbudet for de
seks MTB-ene i
Skjold-klassen vil
trolig vare ut året.
Det var feil i de hydrauliske systemene som
gjorde at Sjøforsvaret valgte å gi alle fartøyene
seilingsforbud. Dermed kunne de ikke delta i
øvelsen Flotex Silver i november.
– Det er ingen dramatikk i at vi måtte innføre
midlertidig seilingsforbud, det er helt rutinemessig når feil oppstår, forklarer informasjonssjef i Sjøforsvaret, kommandørkaptein Per
Rostad.
– Personellet om bord fikk plass på andre fartøyer under øvelsen. Vi håper at normal seiling
kan starte igjen over nyttår, sier Rostad.
6
DESEMBER 2011 F
Korleis er det eigentleg å gjere fyrstegongsteneste som kvinne?
FAKSIMILE: Forsvarets forum nr.
25/26, 14. desember 1991.
■ Et norsk militært bidrag til Balkan ble
diskutert. – Med de motsetningene som
er mellom serbere og kroater, kan FN-soldater få problemer med å opptre nøytralt. Befolkningen på hver side lever i
hver sin verden. De får helt forskjellig informasjon og det er mye følelser i bildet,
sa professor Svein Mønnesland fra
Ljubljana i Jugoslavia.
FRA SJEF TIL STATSRÅD: Forsvarsminister Espen Barth Eide tok i mot Forsvarssjefens fagmilitære råd fra general Harald Sunde. Du kan lese hele rådet på forsvaret.no. Foto: ARNE FLAATEN
Kampfly til Ørland og færre vernepliktige
Ørland blir kampflybase, Heimevernet får færre soldater, Hæren en ny profesjonell
bataljon, og det blir færre vernepliktige – men de kan få lengre tjenestetid.
Det er noen av forslagene i det forsvarssjef
Harald Sunde kaller «det beste rådet som
Forsvaret kan gi». Torsdag 24. november overrakte han sitt fagmilitære råd til
forsvarsminister Espen Barth-Eide. Det skal
være utgangspunktet for arbeidet med
Forsvarets neste langtidsplan, som behandles
i Stortinget våren 2012.
Luftforsvaret. Mest oppmerksomhet fikk naturlig nok kampflybasevalget. Tre kandidater
har vært aktuelle som ny hovedbase, men
Evenes falt bort på grunn av begrensninger
under dårlige værforhold, og i Bodø må man
eventuelt bygge ny flystripe. Da ble Bodø-alternativet det dyreste, og dermed sto forsvarssjefen igjen med én kandidat: Ørland.
– På Ørland løser vi alle de operative oppgavene, og det er det beste alternativet med tanke på styrkeproduksjon. Du har øvingsområder i umiddelbar nærhet og nesten ingen sivil
trafikk. I tillegg kan vi bruke den rullebanen
som allerede er der, forklarer Sunde.
Innenfor kontroll og varsling foreslås stasjonene på Mågerø og i Sørreisa nedlagt.
Konkrete forslag. Forsvarssjefens fagmilitære råd har også sett nærmere på landforsvaret
– med utgangspunkt i erfaringer fra internasjonale operasjoner – og Forsvaret som helhet.
I tillegg har forsvarssjefen gått gjennom
Forsvarets rolle knyttet til samfunnssikkerhet i
lys av 22. juli. Her er noen av de viktigste forslagene.
■ Hæren profesjonaliseres, og to vernepliktige
bataljoner i Indre Troms (2. bataljon og
Panserbataljonen) blir til én profesjonell bataljon. I tillegg får Garden beredskapsansvar i
Oslo-området. Les mer om endringene i
Hæren på side 80-81.
■ Heimevernet skal ned fra drøyt 45 000 til
30 000 soldater. Av disse skal 3000 være innsatssoldater. Målet er å frigjøre ressurser til
trening og øving.
HV-distriktene 01 (Rygge), 05 (Elverum),
11 (Åndalsnes) og 14 (Drevjamoen) foreslås
nedlagt.
■ Ettersom to vernepliktige bataljoner forsvinner i Troms, reduseres antall vernepliktige. Ifølge forsvarssjefen skal antall vernepliktige tilpasses Forsvarets behov. Samtidig åpner
han for differensiert førstegangstjeneste – fra
6 til 18 måneder. Målet er mer kontinuitet i utdanning og operativ virksomhet.
Les mer om dette på side 9 og 63.
OLE KÅRE EIDE [email protected]
■ Riksrevisjonen på nakken. Riksrevisjonen påpekte nylig at det er vesentlige
svakheter i Forsvarets interne kontroll. – De påviste svakhetene skaper risiko for at
misligheter ikke forebygges og avdekkes, sier riksrevisor Jørgen Kosmo. Ved et stort
antall av Forsvarets avdelinger gjennomføres ikke regelmessige habilitetsvurderinger,
lyder kritikken. Og mange bruker ikke prosedyren for anskaffelser i henhold til Forsvarets regnskapssystem. Det gir risiko for at personell uten rett myndighet foretar
anskaffelser. Kontroll med rammeavtaler og leverandører, for å hindre overfakturering, er også langt fra tilfredsstillende, ifølge Riksrevisjonen.
■ Forsvaret skulle velge nye stormpanservogner til Hæren og hadde flere ulike
kandidater til utprøving. Kavaleriet ville
bli den mest moderne og påkostede våpengren i Hæren dersom milliardsatsingen ble realisert. Innen år 2000 skulle nye
Leopard stridsvogner, samt splitter nye
stormpanservogner, gjøre Hæren betydelig mer moderne og slagkraftig.
I denne utgåva av F kan du lese om korleis ei av dei som har gjort teneste, sjølv har opplevd det.
Lisbeth Fekjær har skrive dagbok – og skildrar eit år med slitsame øvingar, overnatting ute i 35
grader minus, ròtne egg og sardinar på deling – og om samhald og herlege opplevingar når ho
greidde oppgåvene saman med dei andre soldatane. Lisbeth Fekjær skriv også om korleis det er å
vere kvinne i militær uniform, ei uniform som heller ikkje passar heilt – og ho gjer seg sine tankar:
«Det merkes at det stort sett bare er gutter som jobber her eller som sitter i lederstillinger, de
tenker ikke på de tingene som vi jenter tenker på,» skriv ho.
Lise Fekjær er no ferdig med fyrstegongstenesta. Ho tykte det var mykje moro og mykje slit, og
ser ikkje bort frå at ho søkjer seg til Forsvaret igjen.
Finn fram til dagboknotata hennar på side 24 og få deg ei god leseoppleving.
«LIKESTILLING
KREV FAKTISK
AT FOLK VERT
BEHANDLA
ULIKT»
Forsvarets forskingsinstitutt (FFI) starta for tre år sidan forsking på årskull
for å studere spørsmål knytte til kjønn, kultur og mangfald. Eit av funna er
at dei fleste kvinnene som byrjar i Forsvaret, sluttar før dei er tretti år.
FFI-forskar Frank Brundtland Steder meiner Forsvaret ikkje har prioritert
arbeidet med mangfald. Det er eit interessant synspunkt etter at Forsvaret i
mange år har hatt som mål å rekruttere fleire kvinner.
I hovudsak trivst kvinnene, men innrettar seg etter mennene og undertrykkjer dei feminine sidene sine når dei byrjar i Forsvaret, seier Steder.
Likestilling krev faktisk at folk vert behandla ulikt, men framleis er det slik at kvinner ofte vert
50 år
siden
vurderte ut frå krav som er tilpassa menn.
- Det er ei klassisk misforståing at likestilling er likebehandling. For ofte slår det ulikt ut og endar
i forskjellsbehandling, seier likestillings- og diskrimineringsombod Sunniva Ørstavik i ein annan
artikkel i denne utgåva.
Etter den mykje omtala nakenbadinga i Bodø i november bad ho om eit møte med forsvarssjefen
for å sikre seg at Forsvaret som arbeidsgjevar jobbar aktivt og systematisk med likestilling.
Eg trur mange leiarar på ulike nivå ynskjer å inkludere kvinnelege kollegaer i arbeidet, men vi er
FAKSIMILE: Mannskapsavisa nr. 25/26,
desember 1961.
ikkje like flinke til gjere det i praksis. Det er eit leiaransvar å ta eit oppgjer med mannskulturen.
For det er openbert at vi har eit stykke att før vi kan vere nøgde. Det har også Lisbeth Fekjær
fortalt oss.
■ Fallskjermhopping skulle ikke lenger
være forbeholdt noen få utvalgte offiserer. Så sant Stortinget ikke hadde noen
innvendinger mot militærkomiteens innstilling, skulle Hærens fallskjermskole begynne sitt virke på Trandum våren 1962.
Foreløpig var planen at menige infanterister og kavalerister skulle kunne være
elever. God fysisk form var et krav, og det
betydde at soldater klassifisert som
Stridende A var de aktuelle kandidatene.
■ En lettere indignert Reidar Kristiansen,
som tjenestegjorde ved Rygge hovedflystasjon, rettet skarp kritikk mot norgesmesterskapet i feltløp som ble arrangert
på Rygge. Alle som tjenestegjorde i arrangørgarnisonen, ble nemlig nektet å
delta i konkurransen fordi de var for lokalkjente i området. Spesielt ergerlig syntes Kristiansen dette var da han så av resultatlistene at personer som tidligere
hadde tjenestegjort på Rygge fikk delta.
Ansvarlig redaktør: TOR EIGIL STORDAHL
Redaktør: ERLING EIKLI Kontorleder: GUNN-HILDE KOLSTAD
F er utgitt av Forsvarets forum på oppdrag fra Forsvarsstaben. Bladet har som oppgave å formidle informasjon og debatt. Redaksjonen har en fri og uavhengig stilling i henhold til lov om redaksjonell frihet
i media og Redaktørplakaten. Innholdet behøver derfor ikke være et uttrykk for hva den politiske eller
militære ledelsen måtte mene.
F • Forsvarets forum ønsker å rette seg etter regler for god presseskikk slik disse er nedfelt i Vær Varsom-plakaten. Den som mener
seg rammet av urettmessig omtale i bladet, oppfordres til å
kontakte redaksjonen. Det er også anledning å reise klage til:
Pressens Faglige Utvalg,
Rådhusgt. 14, 0158 Oslo,
Tlf.: 22 40 50 40.
MEDLEM AV
European Military
Press Association
Dette produktet er
trykt etter svært
strenge miljøkrav
og er Svanemerkt,
CO2-nøytralt og 100
prosent resirkulerbart.
Trykk:
Aktietrykkeriet AS
www.aktietrykkeriet.no
F DESEMBER 2011
7
MØTE & SEMINAR
dette
skjer
DESEMBER/JANUAR
MARITIM AVDELING: Ein kystjeger-patrulje i det kystnære området. Foto: KJK
Bok på tiårsdagen
Trass sin unge alder føreligg
no ei bok til tiårsdagen
i Kystjegerkommandoen.
10. desember markerast det i Harstad
at det er ti år sia avdelinga vart oppretta.
Då blir også boka «Fra Grøtavær til
Ghormach» lansert. Her har forfattar Roy
Andersen fått med seg heile forhistoria for
opprettinga av det som i dag er ei av dei
kvassaste og mest proffe avdelingane i
Forsvaret.
– Eg blei førespurt av Forsvarsmuseet å
skrive boka, og det var naturleg å gå attende til det gamle Kystartilleriet for å få
med heile forhistoria til dagens Kystjegerkommandoen (KJK). Allereie på 50-talet
var det eit ønske om amfibiestyrkar og
mobile rakettbatteri, men planane blei lagt
vekk heilt til nokre av kystforta rundt
Harstad byrja med kystjegerpatruljar på
80-talet, fortel Andersen.
Det blei utdanna oppklaringspatruljar
som lokalt vart kalla kystjegerar, og då dei
lette missilbatteria Hellfire kom, såg ein
starten på eit mobilt kystforsvar, plassert
på båt. Litt etter modell frå Sverige.
– Kystjegerkommandoen såg dagens lys
for ti år sia, men heldt på å bli lagt ned då
Stortinget tvang gjennom MTB-ane. KJK
blei ingen amfibiebataljon, men enda opp i
ein profesjonell styrke på rundt 90 soldatar. Ein innsatsstyrke med fleksibilitet, mobilitet og profesjonalitet, slik tidlegare forsvarssjef Sverre Diesen ynskja det, seier
Roy Andersen.
NB:
8
DESEMBER 2011 F
Drygt 200 sider er boka på. Ho presenterast jubileumsdagen på Trondenes, kor
sjefen sjølv, kommandørkaptein Frode
Henriksen, har vore med heilt frå starten:
– Eg var utdanna på befalsskolen for
Kystartilleriet – kystjegerlinja og har sett ei
rivande utvikling frå berre menige i starten til berre profesjonelle i 2006. KJK er
framleis ei Harstad-avdeling med utdanning og seleksjon på Trondenes, sjølv om
den taktiske båtskvadronen har hovudsete
i Bergen. Han er likevel ikkje ein organisk
del av KJK, understrekar Henriksen.
Forutan å presentere den nye boka vil
jubileumsprogrammet omfatte ein brif om
spesielle hendingar som har farga KJK,
kransnedlegging på bautaen i leiren (KJK
er den avdelinga som har hatt størst tap i
Afghanistan), brif om den nye kystjegerforeninga med kameratfond og ein betre middag for dagens tilsette og viktige støttespelarar.
– Vi tar inn rundt ti nye kystjegere kvart
år, nokre sluttar etter få år medan andre
held fram på militære skoler. Vi har eit lite
og intimt miljø med godt kameratskap og
gode eigenferdigheiter. For ti år sia såg ein
nok for seg ei større avdeling, men utviklinga over tid har gått meir i retning av
kvalitet enn kvantitet. Både økonomi og
evne til å fylgje opp den enkelte set grenser, avsluttar KJK-sjef Frode Henriksen.
Mange reknar viseadmiral Jan Eirik
Finseth som KJK sin idémakar, og stabssjefen i Forsvarsstaben er til stades i Harstad
på jubileumsdagen.
TORBJØRN LØVLAND [email protected]
Frå midt i januar vil den politiske leiinga
reise rundt til avdelingar i samband med
det militære rådet frå forsvarssjefen.
6-8/12: Seleksjonssymposium på Sjøkrigsskolen.
7-8/12: Styremøte Vernepliktsverket, Garnisonen i
Porsanger.
12-16/12: Kurs i krigens folkerett i Oslo.
13-14/12: Global Force Generation conference SHAPE.
14/12: Julemøte i Marinens Sanitetsoffisersforening på
Sverresborg.
9/1: Statsrådens nyttårsforedrag i Oslo mil. Samfund.
10/-11/1: Flytryggingsmøte Gardermoen.
12/1: Ine Marie Eriksen Søreide i Bergen militære s
amfunn.
18-19/1: Militærkomiteen i Nato møtes i Brussel.
23/1: Nyårsforedraget til forsvarssjefen på Oslo mil.
Samfund.
25-27/1: Årsmøte Nettverk for kvinneleg befal.
31/1: FFI-forum om framtidas landmakt.
31/1-2/2: Luftmaktseminar Trondheim.
KULTUR
9/12: Julearrangementet på Karljohansvern.
9-11/12: Kunstutstilling Circle of Memory
Akershus festning.
9/12: Swinging Christmas i Harstad.
10/12: Marinemusikken sin julekonsert i Horten kyrkje.
10/12: Brigadesjefen sin julekonsert med Forsvarets
musikk Nord-Noreg på Bardufoss.
11/12: Luftforsvarets musikkorps sin adventskonsert.
14/12: Kyrkjeparade Håkonshallen.
14/12: Marinemuseet markerar 100 år på Sydpolen
med krans på Wistingmonumentet i Horten.
15/12: 70-årsmarkering av Måløyraidet ved
Lingebautaen.
16/12: Kyrkjeparade Stavanger domkyrkje.
16/12: 331 og 332 skvadron flyg julestjerne på strekninga
Bodø–Tromsø.
16/12: 338-skvadron flyg julestjerne i Sør- og Midt-Noreg.
24/12: 139 luftving flyg julestjerne i Midt-Troms.
6/1: Nyårskonsert på Bardufoss.
7/1: Nyårsball Oslo mil. Samfund.
12-13/1: Marinemusikken med nyårskonsert i
Bakkenteigen og Grimstad kulturhus.
14/1: Nyttårsball Sjømilitære Samfund Bergen.
20/1: Luftforsvarets musikkorps: Weill, Weimar
og Cabaret.
ØVINGAR
8-13/12: Messe i Indre Troms.
9/12: Avslutning Swiss nightway Ørland.
23-27/1: Sølvrev Rena.
ANDRE HENDINGAR
6-10/12: Statssekretæren i USA.
9/12: Medaljeseremoni PRT Gardermoen.
9/12: Ketil Stokkan og Tore Hansen spelar opp på
FOH-sjefen sitt julebord i Bodø.
10/12: Kystjegerkommandoen markerar 10 år med
bok i Harstad.
12-13/12: Noregsvitjing for latvisk stabssjef.
15/12: Søknadsfrist Forsvarets flygeskole.
16/12: Medaljeseremoni Ocean Shield på Akershus
festning.
20/12: Overtaking av første NH-90 på Bardufoss.
3/1: Start januarinnrykk.
15/1: Søknadsfrist krigsskolane.
15-31/1: Opptak til befalskurs Kjevik.
19/1: Blinkengallaen til Forsvarsbygg.
20/1: Medaljeseremoni NCC, NSE og NAD
på Gardermoen.
Vi i Forsvaret har nå gitt vårt råd, nå er det opp til regjeringen
å ta dette videre til en ny langtidsplan, skriver Harald Sunde.
Evne til innsats!
24. november leverte jeg mitt fagmilitære
råd til forsvarsministeren. Det er et råd for den
videre utvikling av et forsvar som ser tilbake
på ti år med operasjoner i Afghanistan, nylig
deltakelse med kampfly i operasjoner over
Libya, og som på hjemmebane er tett integrert
i et samfunn fremdeles rystet etter den
tragiske terrorhendelsen den 22. juli.
Erfaringene tegner et bilde av en
uoversiktlig sikkerhetssituasjon der
Forsvaret må være forberedt på å
løse oppgaver fra regulær strid til
støtte for det sivile samfunn.
Gjennom det fagmilitære rådet har
vi gjort en analyse for å besvare
spørsmålet: Hva slags forsvar
trenger Norge i fremtiden? Mitt
korte svar er – et moderne forsvar
med reaksjonssterke og tilgjengelige styrker, klare til innsats –
hjemme og ute. Norge trenger et
innsatsforsvar hvor vi litt enkelt
sagt er klare på timer og dager, ikke
uker og måneder.
hele tiden må søke smartere og mer effektive
måter å drifte Forsvaret på.
Etableringen av én kampflybase på Ørland og
et nasjonalt luftoperasjonssenter integrert
med Forsvarets operative hovedkvarter
utenfor Bodø, er de viktigste tiltakene. Tre
baser legges ned og midler frigjøres dermed til
investering og drift av et overlegent kampfly.
Opprettelsen av et nasjonalt luftoperasjonssenter, integrert med det
operative hovedkvarteret på Reitan,
vil også gi Norge en forbedret evne
til å planlegge og lede luftoperasjoner i fremtiden.
«NORGE
TRENGER ET
INNSATSFORSVAR HVOR VI
LITT ENKELT
SAGT ER
KLARE PÅ
TIMER OG
DAGER, IKKE
UKER OG
MÅNEDER»
Fra en hovedbase på Ørland kan
F-35 flyttes til andre baser, som
Andøya, Banak, Bardufoss eller
Rygge, for å utøve luftmakt der det
skulle være i Norges interesseområde. Konseptet ble demonstrert da
Forsvaret flyttet luftmakt fra Norge
til Libya på 100 timer med dagens
F-16.
Et slikt forsvar, basert på utnyttelse av moderne teknologi, høy
kompetanse og treningsnivå, må
kontinuerlig fornyes for å være et relevant
sikkerhetspolitisk verktøy. Kombinasjonen av
teknologi og rett kompetanse gir Forsvaret økt
operativ evne, men det koster. Et sentralt
eksempel er anskaffelsen av nye kampfly. F-35
vil være en hjørnesten i innsatsforsvaret og vil
gi økt operativ evne. Anskaffelsen gjøres
mulig gjennom en kraftsamling og effektivisering innenfor kompetanse og basestruktur,
men er også avhengig av økte forsvarsbudsjetter i årene fremover.
For Hæren er målet styrket reaksjonsevne og tilgjengelige styrker.
Verneplikten vil ligge til grunn for
fremtidens hær, men etableringen av en ny
bataljon med hovedsakelig vervede
soldater vil være det viktigste grepet
for å styrke den operative evnen. Slik
det er i dag går for mye tid til utdanning og opplæring, og det gir lite tid
igjen hvor styrkene er klare til
innsats. Opprettelsen av en stående
bataljon i Troms vil gjøre at Hæren i
nord og i sør har styrker som er
klare til innsats i løpet av dager,
ikke måneder.
Noen har kalt det urealistisk å be om en
ytterligere styrking av et allerede sterkt
forsvarsbudsjett. Til det må jeg bare understreke at det er det som skal til for å møte
ambisjonsnivået Stortinget allerede har
vedtatt, i tillegg til å innføre F-35. Det har vært
viktig for meg at vi har gitt den beste anbefalingen vi kunne innenfor rammene denne
vedtatte ambisjonen har gitt. Samtidig som vi
ber om en styrking av budsjettet, legger rådet
opp til en ambisiøs effektiviseringsplan, der vi
Heimevernet skal øve mer enn
tidligere, og det skal legges vekt på
målrettet øving og trening – gjerne
mot forhåndsdefinerte objekter. HV
skal fremdeles være der folk bor, og
der det finnes viktige objekter å
beskytte. Hele områdestrukturen skal
øves annethvert år, og hvert distrikt skal
ha dedikerte innsatsstyrker til fleksibel bruk.
Heimevernet vil bli redusert i antall soldater,
ledelsen
■ I denne spalten
skriver Forsvarets
ledelse.
men kvaliteten skal bli enda bedre. I det
fagmilitære rådet anbefaler vi bevisst kvalitet
fremfor kvantitet.
Jeg er glad for at vårt fagmilitære råd blir
gjort gjenstand for debatt, og at det vekker
engasjement. Nå følger en periode hvor
forsvarsministeren og regjeringen skal bruke
dette rådet som et viktig innspill til utarbeidelsen av sin langtidsplan, som skal legges
frem for Stortinget til våren. Det vil helt
sikkert bli flere diskusjoner og spekulasjoner i
media i tiden fremover, og mange andre alternativer blir sikkert lansert.
Frem til Stortinget har tatt sin beslutning,
antakeligvis frem mot sommeren 2012, er det
viktig for meg at Forsvarets ansatte holdes
godt informert om den
videre prosessen og
viktige beslutningspunkt. Vi i
Forsvaret har nå gitt
vårt råd, nå er
det opp til
regjeringen å ta
dette videre til en
ny langtidsplan.
Harald Sunde,
forsvarssjef
F DESEMBER 2011
9
tall
2
kaserner på Kolsås ble i november stengt av hovedverneombudet i Forsvarets avdeling for kultur og tradisjon. – Jeg frykter helseskade, først og fremst på grunn av
innemiljø og sanitæranlegg. Det er også observert rotter i
det ene bygget, sier assisterende hovedverneombud Frode
Færøy. 50 vernepliktige bodde på de to fraflyttede kasernene, og disse er nå overført til ledige kasernerom. Men snart
kommer nytt innrykk: – Det kan bli aktuelt å la flere få hjemmeboerstatus, og at vi i større utstrekning benytter
Sessvollmoen, sier stabssjef Knut Henry Thorvaldsen.
3
Forsoning og oppgjør i Libya
Forsoningsprosessen i Libya er komplisert og vil kreve
svært lang tid, skriver oberstløytnant Tor Arne Berntsen.
sluttet og Nato trakk sine luftstyrker tilbake, uttalte FNs generalsekretær Ban Ki
Moon at dette bare markerte slutten på begynnelsen for det libyske folk: «Det er nå
tid for alle libyere til å komme sammen ettersom håpet om en fremtid kun kan realiseres gjennom nasjonal enhet og forsoning».
Forsoning har de senere årene blitt et
moteord når det kommer til arbeidet med
å gjenreise nasjoner etter krig. Forsoning
betyr å gjenopprette brutte relasjoner.
10
DESEMBER 2011 F
Dette er imidlertid enklere sagt enn gjort.
For hva skal til for at forsoning skal kunne
skapes i et land som Libya? La meg peke
på noen etiske og politiske utfordringer.
Den første etiske problemstillingen det
kan være naturlig å gå inn på, er knyttet til
spørsmålet om hvem som skal forsones.
Dette er et tilsynelatende enkelt poeng:
Når vi snakker om forsoning, må vi ha en
forståelse av hvem som er overgriper og
hvem som er offer. Problemet er likevel at
slike enkle kategoriseringer av offer og
overgriper sjelden fanger inn virkelighe-
tens mange nyanser. For hvor går egentlig
grensen mellom skyld og uskyld i et regime der alle til en viss grad har måttet
underordne seg? Muhammed al-Alagi,
justisministeren i den libyske overgangsregjeringen, kom inn på nettopp dette
spørsmålet i et intervju med
International Herald Tribune: «Nesten alle har på en eller annen måte bidratt i det
forrige regimet. Det som derfor trengs, er
en renselse, ikke straff.»
En annen utfordring, som er vel så viktig, handler om hvordan man skal forholde seg til historien. Et av problemene i
Libya er at det ikke har eksistert uavhengig medier til å dokumentere de mange
overgrepene, bortføringene og henrettelsene som har funnet sted. I en situa-
soldater vil delta på Cold
Response i Nord-Norge midt
i mars, og dermed blir dette
den største vinterøvelsen
på svært lenge. 15 land er
representert, med Sverige
som største gjestenasjon.
kommentar
nå
■ F inviterer gode skribenter fra norsk presse til å kommentere
aktuelle temaer. Denne gang Siri Lill Mannes, journalist og forfatter.
Det usannsynlege er stadig det mest
sannsynlege, skriv Siri Lill Mannes.
Forsvarets høgskoles mediegruppe
Poenget med Forsvaret?
■ Bistår mediene og andre interesserte med fagmilitære vurderinger i
aktuelle konfliktområder.
■ Bidrar med fagmilitære opplysninger, kommentarer og analyser i form
av seminarer, kurs, forelesninger og publikasjoner.
Eg innrømmer det. Eg er nok naiv. Eg har faktisk tatt namnet
sjon der pålitelig kunnskap om fortiden ikke er tilgjengelig, vil man heller
ikke ha en felles forståelse av hva som
har skjedd og hvem som har blitt rammet. Derfor har flere nasjoner valgt å
etablere nasjonale sannhetskommisjoner for å gi ofrene og de overlevende anledning til å fortelle sine historier og på den måten
skape et grunnlag for et
oppgjør.
FORSVARETS MEDIEGRUPPE:
14 000
ukentlige direkteavganger
mellom Oslo og Bardufoss ligger inne i den nye flyruteavtalen
Forsvarets logistikkorganisasjon (Flo) har
inngått med Norwegian for tre nye år.
Den gamle avtalen hadde 16 avganger på
vinteren. Det er også flere strekninger i
den nye rammeavtalen som skal gjøre
det enklere for Forsvarets personell å
komme raskt fram.
Foto: MOHAMMED SALEM/SCANPIX
TRIPOLI:
En kvinne
passerer
en grafittitegning
som viser
Muammar
Gaddafi,
sønnen Saif
al-Islam
Gaddafi og
tidligere
etterretningssjef
Abdullah alSenussi bak
lås og slå.
Etter at borgerkrigen i Libya ble av-
20
personer i Lødingen kommunestyre er valgt inn i
en egen komité som hvert år skal sørge for en verdig
markering av veterandagen. Det var orlogskaptein og varaordfører Frode Staurset (Frp) som kom med forslaget:
– Jeg gremmet meg over at vi 8. mai i år ikke hadde noen
høytidelighet, til tross for at det bor mange veteraner i
kommunen vår. Utenfor kirka har vi en bauta over falne i
annen verdenskrig som vi kan bruke i et arrangement, og
kanskje på sikt vurdere en minnestein, sier Staurset, som
nå tjenestegjør på Forsvarets operative hovedkvarter og
sist var ute i Sudan dette året.
Å vektlegge tilgivelse som del av en
slik forsoningsprosess innebærer
imidlertid ikke at kravet om å straffe
de mest ansvarlige kan settes til side.
Men også her finnes utfordringer. Å
straffe alle som har hatt sentrale posisjoner i Gaddafis regime vil skape rettferdighet i stram forstand, men vil også kunne utarme det byråkratiske system. En annen problematikk går på avgrensningen av et slikt rettsoppgjør. Skal man holde seg til de
overgrepene som har skjedd i
rammen av Gaddafis diktatur,
eller skal man også inkludere
de overgrepene som har
skjedd i løpet av de siste måneders frigjøringskamp?
Forsoning handler om hvordan man skal gjenopprette
brutte relasjoner. Det er en
krevende prosess, brolagt
med en rekke politiske og
etiske problemstillinger.
Mens Natos militæroperasjon hadde
et tydelig mandat og kunne gjennomføres med hurtighet og besluttsomhet, er den forestående forsoningsprosessen komplisert og krever svært
lang tid. Samtidig er det nettopp i lys
av et slikt perspektiv at også den militære innsatsen må vurderes. Om dette
er det historien vil dømme.
«FORSONING
BETYR Å
GJENOPPRETTE
BRUTTE RELASJONER. DETTE
ER IMIDLERTID
ENKLERE SAGT
ENN GJORT»
Det er likevel dilemmaer forbundet med det å
mane fram slike erfaringer og minner fra fortiden. For noen kan det
bidra til å lege sårene, for
andre kan det knytte en
enda sterkere til de overgrepene som har skjedd.
Utfordringen handler
altså om å skape en forsoningsprosess der historiens overgrep adresseres på en slik måte at man anerkjenner ofrenes lidelse, men uten at historien selv blir en kilde til nye konflikter.
En tredje utfordring handler om
hvordan man skal gjøre opp med fortidens overgrep, og hvilke politiske og
etiske normer som skal legges til
grunn for et slikt oppgjør. Selv om tilgivelse ikke umiddelbart eller alltid
fører til forsoning, vil enhver forsoningsprosess ha visse elementer av tilgivelse i seg. Gjennom tilgivelse skapes et oppgjør med fortiden som vektlegger integrering og fellesskap snarere enn straff. Dette kan være en farbar vei for å håndtere fiendskap og
motsetninger på lavt nivå som ikke
nødvendigvis vil kunne forfølges
innenfor rammen av et nasjonalt
rettsoppgjør.
Skribenten
Oberstløytnant
TOR ARNE
BERNTSEN er
stabsprest ved
Forsvarets høgskole
bokstaveleg. Trudd at Forsvaret er der for å forsvare landet mot
truslar og angrep. Det var derfor eg i si tid valde å gå på befalsskulen. Fienden var rett nok lettare å få auge på då eg var 18.
Sovjetiske soldatar sto innan synsvidd frå norskegrensa. På
vår side pugga me russiske gloser som «stopp, eller eg skyt»
og kjenneteikn på stridsvogner. Dersom fienden kom, skulle
me saktens kjenne han igjen.
Det krevst litt meir fantasi og kunnskap for å fatte kvifor Noreg
treng Forsvaret like mykje i dag. For nokre held det med eit blikk
på kartet, historia og på verdas politiske og økonomiske utvikling. Mange andre meiner det er lite truleg med ein konflikt på
norsk territorium. Tru og håp er fint til så mangt, men eit farleg
grunnlag for tryggleikspolitikk. Kven
trudde i år 2000 at norske soldatar snart
skulle krige i Afghanistan? Eller bombe
Libya frå lufta? Det same gjeld for
konfliktar i framtida. Det usannsynlege
er stadig det mest sannsynlege.
«KAN NOKON
HELLER FORKLARE OSS
ETTERNØLARAR
KVIFOR DET ER
MILITÆRT KLOKT
Å SAMLE ALLE
VÅRE VIKTIGASTE VÅPEN
PÅ ÉIN STAD?»
Forsvaret har dei siste åra levd etter
doktrinen «less is more». Færre er på militærspråk blitt synonymt med betre. Betre
høyrest meir forsvarleg ut enn billegare.
Ta dei mykje omtalte basane for kampfly.
Forsvarsleiinga hevdar éin base er betre
enn tre. Økonomisk og praktisk. Men når
blei generalane økonomisjefar? Kan
nokon heller forklare oss etternølarar
kvifor det er militært klokt å samle alle
våre viktigaste våpen på éin stad? Kva
skjer viss den einaste basen for jagarfly i
Noreg blir sett ut av spel? Angrep mot mål i Noreg er utenkjande, svarer optimistane. Ok. Men treng me då Forsvaret?
«Less is more»-doktrinen blir også ofte brukt om menneske i
uniform. Teorien er at jo færre soldatar me har, jo betre blir dei
utvalde. Teknologi og kompetanse erstattar støvlar på bakken.
Men kva når det smell på ein uventa stad? Når høgteknologien
og spisskompetansen står fast hundre mil unna? Eller i Afghanistan? Denne sommaren har vist oss kva minutt og timar kan
bety. Nå vil politikarane ha tilbake dei lokale elitestyrkane HV
nettopp har lagt ned. Erkjenninga er at ingen teknologi kan
erstatte folk med evne og lov til å handle. Heimevern har lang
tradisjon i Noreg av éin grunn: Dei er alt i området. Transport tar
tid. Jo mindre tid, jo betre.
Endeleg stemmer doktrinen
med terrenget. «Less is more.»
F DESEMBER 2011
11
annonse
Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ
Afghanistan - I
klipp
Jeg mener det er fullt mulig å
gjøre en god jobb i Afghanistan
og samtidig holde seg innenfor
folkeretten.
Den nyutnevnte forsvarsministeren,
Espen Barth Eide (A), til NRK Radio
Arkivfoto: ARNE FLAATEN
Afghanistan - II
Satt ut
Jeg har sett en del steder hvor det var håpløst.
Men siden ble det mye bedre.
Mange soldater blir satt ut når markørene roper
og skriker og banner. Men vi må jo gjøre det,
for det er slik folk i sjokk kan reagere på ekte
ulykker.
Forsvarsminister Espen Barth Eide til NRK Radio
Strålende valg
4
kjappe
Navn: Hege Therese
Solberg (20)
Stilling: Landstillitsvalgt
Aktuell: Soldataksjonen
«Knuste drømmer»
Åshild Pettersen, lotte, til Sør-Varanger Avis
Barth Eide er et strålende valg. Den eneste
grunnen til at han ikke er blitt minister tidligere,
er hans svake nettverk i Arbeiderpartiet.
Pensjonert flaggkommandør og forsvarsanalytiker
Jacob Børresen til Bergens Tidende
Greit utgangspunkt
Wikileaks-dokumentene igjen: Her betegnes
Barth Eide som «pro-USA», men ‹upålitelig når
det gjelder å sikre amerikanske interesser».
Farsunds Avis på lederplass
– Hvorfor aksjon på trafikksikkerhet?
– Forsvaret benytter seg av framkomstmidler i alle størrelser, og ofte ferdes man
blant sivile. Man er derfor helt avhengig av
at sikkerheten ivaretas. Ofte ser vi problematikken rundt den såkalte bare-kulturen.
Det er fort gjort å glemme regler og framgangsmåter, spesielt i kampens hete – hvor
Forsvaret opererer. Det er viktig å etablere
gode holdninger og tilstrekkelig kunnskap.
– Har Forsvaret et godt trafikksikkerhetsapparat?
– Forsvaret har i dag en egen styringsgruppe for trafikksikkerhet. I tillegg har
jevnlig oppmerksomhet rettet mot helse,
miljø og sikkerhet i stor grad bidratt til å
redusere ulykker og nestenulykker, men
det finnes fortsatt forbedringspotensial.
Mange vernepliktige bruker en form for
kjøretøy.
– Hva skal skje fremover?
– Etter nyttår vil avdelingene få tilsendt
plakater, brosjyrer og filmer. Ved hver avdeling skal det nedsettes en arbeidsgruppe
som er ansvarlig for utformingen og
gjennomføringen av Soldataksjonen på
lokalt plan. Det er opp til den enkelte avdeling å vurdere hvordan man ønsker å
gjennomføre Soldataksjonen.
Grunnprinsippet er at den skal være en
«nedenfra og opp-aksjon». Budskapet er
imidlertid relevant både for befalet og de
vernepliktige.
– Hva er målet?
– Øke bevisstheten rundt trafikksikkerhet
som et felles ansvar, skape et realistisk
bilde av faremomentene og øke Forsvarets
effektivitet og operative evne.
TORBJØRN LØVLAND [email protected]
Libya – I
Den realpolitikken som i sin tid gjorde at
Vesten viste overdreven velvilje mot Gaddafi,
ble dermed til slutt avgjørende for å styrte
Libyas «gale hund». Det er et gledelig utfall på
en diskutabel prosess – et utfall Norge ikke skal
skamme seg over å ha bidratt til.
Bergens Tidende på lederplass
Libya – II
I den grad Muammar al-Gadafi var en tyrann,
ble tyrannen fjernet av en verre tyrann – Nato.
Hanne Nabintu Herland, religionshistoriker,
forfatter og foredragsholder, i Aftenposten
Finland
Vi lever i ett land där en saklig och pragmatisk
diskussion om Nato är omöjlig. Så många skräckbilder har djupa rötter i den finländska folksjälen
att den som försöker sig på en diskussion, stämplas lätt som «pro Nato».
Hufvudstadsbladet, Helsingfors, på lederplass
Sverige
Det är inte acceptabelt att kalla någon för bög inom militären, men att hota med att en anställds
flickvän ska våldtas är helt ok. Det konstaterar
Livregementets husarer (K3) efter en anmälan
från en pilot som deltog i en gisslanövning.
Svenska Dagbladet (bög er svensk for homse)
Trender
I løpet av min tid er bonuser frafalt, lønnen sunket, gratis tannhelse forsvunnet, men kravet om
perfekte tenner står fortsatt.
Einar Magnussen, grenader, Stridsvogneskadron 1/
Telemark bataljon, i Verdens Gang
Katastrofe
Libya - III
Norske kampfly var
blant de første som
slapp bomber over
Libya. Vi skal være
stolte av å ha vært med på denne operasjonen.
Dette forslaget er en
katastrofe for oss.
Bataljonssjef Odd Andreas
Søbstad til Dagsavisen om
privatisering av systua til Hans
Majestet Kongens Garde
Verdens Gang på lederplass
Litt å bale med
Skal vi som nasjon delta i krig alle steder der
man har en diktator, en rebell, en uforutsigbar
tyrnn som leder?
Ove Mellingen, ansvarlig redaktør, i Telemarksavisa
En god følelse
På oppdrag for landet
ditt kan du strekke deg
ganske langt. Det er en
god følelse.
Eit hardt liv
Mellom turane over Atlanteren og Nordishavet
brukte vi pausane på barane i Liverpool. Eg hadde ei jente som eg vitja der. Det var eit hardt liv,
so vi krigsseglarane romla saman det vi hadde av
pengar og brukte alt på øl. Vi kunne då ikkje døy
på havet med lommane fulle av pengar!
Olav John Kongestøl, krigsseglar, Fedje, til bladet
Nordhordland
Bjørn Ola Kveli, fartøysjef på Orion, til Namdalsavisa
Hjertelyden
På Ørlandet er jagerflyene selve hjertelyden.
Så viktig er flystasjonen at Laila Lund er villig
til å gå fra arbeid, gård og grunn.
Tilbakeblikk
I Norge kan ikke Hæren klare seg uten hester.
Kløvhestene kommer fram i terreng hvor de motoriserte kjøretøyene må gi opp.
Vårt Land 9. november 1951
Avisa Nordland
12
DESEMBER 2011 F
F DESEMBER 2011
13
Foto: ROBERT CAPA/MAGNUM/ALLOVERPRESS
fotoikoner
Berømte krigsbilder
og deres opphav
Fotografen:
Robert Capa
1913-1954
«Han var som en pokerspiller som
bedrev fotografi som attåtnæring». uttalte
forfatteren William Saroyan om Capa.
Robert Capas fryktløshet imponerte selv
de mest garvede soldater under annen
verdenskrig. Han var den første fotograf
som reiste verden rundt og oppsøkte krig
for å dokumentere dens grusomhet. Hans
mest berømte uttalelse var: «Er ikke bildet
godt nok, er det fordi du ikke var nær
nok!» Han levde praktisk talt etter denne
uttalelsen, for krigsfotografiet ble fornyet
av ham, og han var bestandig tett på soldatene, enten det var under landgangen i
Normandie på D-dagen eller i jungelen i
IndoKina-krigen.
Hans navn var opprinnelig Endre Erno Friedmann, og han ble født
den 22 oktober 1913 i Budapest i Ungarn. Han ønsket å bli forfatter
og forlot Ungarn 18 år gammel som uønsket radikaler. Han slo seg
ned i Berlin og fikk arbeide med fotografi. Dette ble begynnelsen på
en karriere som fotojournalist. Hans første store oppdrag var å fotografere Leo Trotsky som holdt tale på Københavns fotballstadion.
Bildene ga et intenst ærlig uttrykk, tett på Trotsky.
Som ungarsk jøde var Berlin ikke et blivende sted, han reiste til
Paris og forelsket seg i Gerda Pohorylle, en tysk jødinne. Han lærte
henne å fotografere, og hun fikk raskt sine egne oppdrag. De forandret navnene sine til Gerda Taro og Robert Capa. Sammen med
Gerda og en annen berømt fotograf, David Seymour, reiste de i 1936
til Spania for å dokumentere borgerkrigen. Dette var både et ideologisk og yrkesmessig engasjement. I 1937 døde Gerda i en ulykke
med en stridsvogn. Capa var i Paris da ulykken inntraff, han sørget
dypt og hadde bare kortvarige forhold siden. Etter et opphold i Kina
for å dokumentere motstanden mot japansk invasjon var han igjen
tilbake i Spania, og etterhvert som annen verdenskrig skred frem,
ble det reiser til Nord-Afrika, Sicilia, Fastlands-Italia og Omahastranden i Normandie. I den andre bølgen av tropper på D-dagen
svømte han med og tok 106 eksponeringer før han kom seg om
bord i et landgangsfartøy på returreise. Tilbake i England leverte
han filmene hos Life i London der en mørkeromsassistent ødela
filmene ved å tørke dem på for høy temperatur. Det var bare elleve
eksponeringer som var brukbare nok til å kunne trykkes, men de
ble til gjengjeld de mest dramatiske og berømte bildene fra landgangen.
«Death of a Loyalist Militiaman, Cerro
Muriano, Córdoba Front, Spania, September 5,
1936»
Dette er den spanske borgerkrigens mest
berømte bilde. Det er også verdens mest
omdiskuterte krigsbilde. Det har vært hevdet
at det fremstiller republikaneren Frederico
Borrell Garcia som trolig døde noen dager
14
DESEMBER 2011 F
etter at bildet ble tatt. Bildets negativ ble aldri
funnet, alle kopier ble laget på bakgrunn av en
papirkopi produsert like etter bildet ble tatt.
Striden rundt bildet har vært om det er ekte
eller ikke. Både Capa og Taro iscenesatte bilder for å understreke borgerkrigens ideologiske bakgrunn og dens grusomhet. I 1997 ble
Capas filmruller fra den spanske borgerkrigen
gjenfunnet ved en tilfeldighet. De ble tatt vare
på av en meksikansk general og fraktet til
USA. Da det skulle ryddes i en garasje, dukket
de opp. Gjennomgangen av negativene viste
mer av miljøet rundt bildet, og det ble verifisert at stedet ikke var åsted for trefninger,
men et øvelsesområde. Garcia ble drept i kamper et annet sted 50 mil lenger sydøst like
etter. Etter all sannsynlighet er det han som
ble fotografert på øvelsen. Konklusjonen i dag
er at bildet er ekte nok som et øvelsesbilde, men det viser ikke en soldat som faller
for en geværkule. Diskusjonen om det er
arrangert eller ekte, og hvilken grunn Capa
hadde for å frigi det som et autentisk krigsbilde, pågår fortsatt.
ARNE FLAATEN [email protected]
Kilder: Magnum, Time-Life, the Guardian, thedigitaljournalist.org
Etter annen verdenskrig reiste han på reportasjeoppdrag, blant
annet med John Steinbeck, og var med på oppstarten av billedbyrået Magnum. Han var et festmenneske med stor suksess hos
kvinner, hans mest berømte erobring var skuespilleren Ingrid
Bergman som ønsket ham som ektemann, men Capa ønsket å
være en fri mann. På reportasjeoppdrag under den arabisk-israelske krig i 1948 ble han såret i Tel Aviv. Han hadde også symptomer på posttraumatisk stresssyndrom og ønsket ikke å dekke
flere kriger. I 1954 ble han bedt av magasinet Life om å reise til
IndoKina der Frankrike og Viet Minh var i krig. Capa reiste igjen
ut, og det ble hans siste oppdrag. 25. mai 1954 tråkket han på en
landmine og døde på vei til sykehuset.
F DESEMBER 2011
15
aktuelt
Operation Ocean Shield:
Fra midten av september har Norge bidratt med et Orion P-3N overvåkningsfly,
samt en styrke på rundt 40 på Seychellene i den Nato-ledee operasjonen. Den
norske styrken – som er en sammensatt gruppe bestående av blant annet teknikere, piloter samt andre støttefunksjoner – avslutter sitt oppdrag etter tre måneder, i midten av desember 2011. Hensikten med oppdraget er å bekjempe piratvirksomhet og beskytte skipstrafikken gjennom Suez-kanalen og Adenbukta i Det
Indiske hav der 20 prosent av verdenshandelen går. Høsten 2011 var det registrert
om lag 13 kaprede større handelsfartøy og 300 sjøfolk i fangenskap.
KILDE: FORSVARET.NO
Pirater i sikte
Overvåkningsflyet Hjalmar Riiser-Larsen sirkler 1000 meter over havet,
langt der nede forsøker piratene å gjemme seg om bord i båten.
∞
∞
∞
∞
16
DESEMBER 2011 F
F DESEMBER 2011
17
∞
PIRATJAKT
aktuelt
UNDER OPPSIKT: Cirka 200 nautiske mil
fra land ble to fartøy, med det som trolig
var pirater om bord, oppdaget: En skiff og
en whaler som fungerer som forsyningsbåt
for piratene, var fortøyd til hverandre.
Alle foto: ØYVIND FØRLAND OLSEN
«PIRATENE KAN SLÅ TIL NÅR SOM HELST»
18
DESEMBER 2011 F
skip) gestikulerer og kameraet fanger
opp hektisk aktivitet på dekk.
En av mennene prøver desperat å
gjemme seg for flyet som sirkler ovenfor.
– Det er ikke fiskere, konkluderer
Berge etter nærmere undersøkelse av
den mistenkelige oppførselen.
Endelig gjør de norske soldatene det
de er sendt for å gjøre: å jakte pirater og
få et oversiktsbildet over situasjonen
på havet.
For bare én dag siden kunne ikke
nordmennene ha oppdaget piratene de
har i sikte.
Uten radar. – Vi skulle gjerne hatt
bedre tid til å forberede oss før vi reiste
ned slik at vi fikk testet alt utstyret.
Det er lett å se at styrkesjef på
Seychellene, Håvard Berg-Olsen, er
frustrert.
Rett før F reiste fra Gardermoen, kom
nemlig beskjeden som han helst skulle
vært foruten, det aldrende overvåkningsflyet P-3N Orion var landfast
på Seychellene. I snart tre måneder har
44 menn og kvinner sørget for at pirater utenfor Fastlands-Afrika var under
Adenbukta
Somalia
Seychellene
oppsikt i Nato-operasjonen
«Operation Ocean Shield». Men etter
150 timer i luften fordelt på 19 tokt
over et område nesten på størrelse
med Europa, var det stopp.
Radarantennen som det tidligere
hadde vært problemer med, fungerte
ikke slik den skulle.
– Det reduserer muligheten vår til å
oppdage pirater. Området et Orion-fly
dekker, tilsvarer det 15 marinefartøy
klarer, sier Håvard Berg-Olsen.
Oberstløytnanten forklarer at det
ikke er hensiktsmessig å fly uten ra-
dar, uansett hvor frustrerende det er
å være på bakken.
– Bruk av visuelle midler alene er
utilstrekkelig for å oppdage pirater. I
tillegg trenger vi radar for å kunne
navigere utenom dårlig vær og andre fly, forklarer styrkesjefen, som
desperat har prøvd å finne en løsning på problemet.
Den foreløpige konklusjonen er at
et Orion-fly på vedlikehold i Canada
må ofre sin radar for å få flyet på
Seychellene i lufta. Men det vil ta tid
før den er på plass, kanskje mer enn
én uke, får F beskjed om.
For innsatsen. Dagen etter, klokka
0900 onsdag 16. november, instruerer sjef for Force Protection, Per Ove
Johansen, soldatene i sluttet orden.
De trener på oppstilling like ved
vingene på Hjalmar Riiser-Larsen.
Om én time skal kontreadmiral
Jaques de Solms fra Northwood i
England – som er hovedkvarteret for
antipirat-operasjonen – gi det synlige beviset for innsatsen: en Natomedalje for tjeneste i Afrika.
De norske soldatene passer på at
Ikke på land. – Vi savner flere rekognoseringsfly. Nå er vi inne i en
periode hvor det å overvåke havområdene er viktig etter at regntiden er
over, og piratene igjen tar til sjøen,
sier han.
– Det har vært framgang i å bekjempe piratene nord i Adenbukta.
Likevel finner vi ikke en endelig løsning på problemet på sjøen, den
finnes på land, sier de Solms, som
likevel avslår at Nato vil involvere
seg i den pågående konflikten der
Kenya har rykket inn i Somalia.
– «No boots on the ground», proklamerer de Solms.
Stille. Etter medaljeseremonien er
det tydelig en god stemning blant
nordmennene. Soldatene tar bilder
av hverandre med brede smil og
glitrende medaljer som bevis på hva
de har deltatt i.
Det er gruppebilder, enkeltbilder
og en følelse av å ha utrettet noe.
Etter litt samles de i et avkjølt telt
blant konteinere i Camp Skare.
Diskusjonen går om framtiden til
SEREMONIEN: Under
en stekende sol ble den
norske styrken takket
for innsatsen av kontreadmiral Jaques de
Solms fra det maritime
hovedkvarteret for
Nato, Northwood.
«VI SKULLE
GJERNE HATT
BEDRE TID TIL
Å FORBEREDE
OSS FØR VI
REISTE NED
SLIK AT VI FIKK
TESTET ALT
UTSTYRET»
HÅVARD BERG-OLSEN,
OBERSTLØYTNANT OG
STYRKESJEF
Orion, og det utrykkes et sterkt ønske
om å komme så fort i lufta som mulig.
– Jeg skulle gjerne vært i lufta nå, sier Anders Berge, som til vanlig flyr
Orion godt og vel 800 mil nordvest for
Seychellene.
Han forklarer at det er helt andre utfordringer de møter her enn for eksempel i nordområdene hvor de vanligvis flyr.
– Det er ikke tjuvfiskere vi ser etter
her, men pirater.
– Når vi ikke har en radar som fungerer, er det veldig vanskelig å oppdage
dem blant bølger med hvite topper,
forklarer Berge.
Etter at de norske soldatene har fått
luftet frustrasjonen over mangelen på
ekstrautstyr, senker stillheten seg over
Camp Skare. Bare noen få vaktsoldater
i adgangsbua og en lege i sykecontaineren viser at det er nordmenn i leiren.
Kidnapper fiskere. På Beau Vallon
Beach, cirka fire mil nordvest for
Camp Skare, slår store bølger inn og
skyller hvite sandkorn inn over land.
En kraftig østavind gjør at det bare er
de mest dumdristige som legger ut på
en svømmetur. Her lever lokalbefolkningen av pengesterke turister som
kommer for å slappe av på lange kritthvite strender og nyte det tropiske
klimaet. Men de siste årene har det
kommet færre besøkende til øyene, og
fiskerne som skal forsyne restauranter
og brødfø seg selv med fersk fisk, føler
seg ikke lenger trygge til havs.
Piratene fra Somalia har rykket
nærmere ferieparadiset og blitt enda
dristigere. De har sett seg ut lettere
mål enn store lasteskip som er beskyttet av internasjonale styrker og
∞
∞
∞
∞
– Yes, endelig! utbryter
co-pilot Anders Berge
(bildet).
Klokken elleve lokal
tid, lørdag 20. november
– cirka 200 nautiske mil
fra kysten mellom Kenya og Somalia –
blir piratene oppdaget.
Fartøysjef på overvåkningsflyet
Orion P-3N, Bjørn Ola Kveli, har
nettopp tatt en krapp sving og sirklet
over piratene med vingene nesten
vertikalt. Under flyskroget er det milevis av blått hav i alle himmelretninger,
og det trengs et skarpt øye for å fange
opp den knapt 20 fot lange båten som
duver på bølgene. Men det kraftige kameraet under flynesen slipper ikke de
antatte piratene på tokt av syne.
Koordinatene blir meldt videre over
en åpen kanal slik at lasteskip og annen kommersiell skipsfart blir informert om faren som lurer.
– Piratene kan slå til når som helst på
døgnet. De ligger og venter i et gitt område så går de til aksjon, forklarer
Anders Berge.
Mannskapet i skiffen (en type jolle
som pirater ofte benytter for å borde
ANDERS BERGE
det ikke er løse tråder: Ermer brettes
opp, skolisser knyttes så de ikke
henger og slenger.
Soldatene, solbrente og sommerbrune, søker tilflukt under flyvingen
for å komme unna solens varme
stråler.
Det hjelper lite mot den tropiske
luften som danner et vått vakuum
mellom ørkenuniformen og naken
hud.
Med tydelig fransk aksent forklarer Jaques de Solms de rundt 40 oppstilte at det norske bidraget har vært
nyttig for å stagge piratene, men at
det er langt igjen før de oppgir sin
virksomhet.
F DESEMBER 2011
19
∞
∞
PIRATJAKT
aktuelt
stadig oftere, har bevæpnet mannskap om bord.
Sikkerhetssituasjonen utenfor
Seychellene har blitt drastisk forverret de to siste årene.
– For noen uker siden ble to fiskere
tatt som gisler av piratene, den ene
av dem var over 60 år. Nå krever de
flere millioner euro for å løslate
ham, sier David Laporti, som himler
med øynene over de skyhøye kravene.
– Skyt dem. I likhet med lokalbefolkningen på Seychellene setter
fruktselgeren fra Mahé Island stor
pris på den internasjonale innsatsen
for å bekjempe piratene. Likevel
skulle han ønske en enda hardere tilnærming for å løse problemet. Da
hadde kanskje ikke fiskerne som var
rundt 100 kilometer fra land, blitt
kidnappet, hevder David Laporti.
– Det er veldig bra det soldatene
gjør, men det beste hadde vært å
skyte piratene.
– I fengslene våre får de alt, de
kommer inn tynne og de blir sluppet
ut feite for så å starte piratvirksomheten igjen. Vår kystvakt har ikke
mulighet til å klare dette alene,
sukker Laporti, før han vandrer videre på en nesten folketom strand.
Systemsjekk. Tilbake i den norske
leiren er de mer opptatt av å få flyet
på vingene enn av pirater som truer
turistnæringen og lokale fiskere.
Mens pilotene har lite å gjøre, er flyteknikerne desto mer aktive.
I cockpiten i Hjalmar Riiser-Larsen
er det over 40 varmegrader og luftfuktigheten trykkende. Svetten
renner av Karl-Øyvind Bråten og
Halgeir Årsandøy idet de går gjennom sjekklisten for å finne eventuelle
feil som kan rettes opp for å få det
gamle flyet på vingene.
– Hvis vi hadde vært heldige,
hadde vi oppdaget feilkoblinger eller
lignende som vi kunne rettet opp,
men vi har ikke funnet noe ennå, sier Bråten.
Halgeir Årsandøy sitter på gulvet
med bena strukket rett ut. Med en
hodelykt, skisser og et multimeter,
som måler blant annet strøm og
spenning, prøver han å utelukke
eventuelle feilkilder én for én.
– Flyet var forsinket fra Canada, så
det var ikke mulig å få gjennomtestet systemet. Vi skulle ha testet det i
minst én måned før vi deployerte på
Seychellene. Vi må regne med feil,
men radaren vi sliter med, byttet vi
for en måned siden, sier radar- og kameratekniker Årsandøy, og forsetter:
– Når den nye radaren kommer,
har vi bare én sjanse til å få det til å
fungere. Da er det viktig at jordingen
av ledninger fungerer som de skal.
20
DESEMBER 2011 F
VARME HENDER: Radar- og kameratekniker, Halgeir Årsandøy, hadde en vanskelig og varm oppgave med
å få Hjalmar-Riis Larsen på vingene etter at radaren i flyet sluttet å fungere.
Gode nyheter. I lufta nær grensen til
Somalia er problemene endelig
glemt. To dager tidligere kom nemlig nyheten alle ventet på. Ved hjelp
av et russisk kommersielt transportselskap landet den dyrebare lasten –
Raytheon-radaren til flere millioner
kroner – fredag kveld. Besetningen i
Hjalmar Riis-Larsen kunne endelig
gjøre det de hadde kommet for, men
ikke hatt kapasitet til på nesten en
uke: å jakte på pirater.
Etter å ha oppdaget to skiffer, der
den ene var tjoret til en «whaler»
som blir brukt som forsyningsbåt for
piratene, er det på tide å vende flyet
østover i retning Seychellene.
Koordinatene er blitt meldt inn
over radio, og informasjonen som er
innhentet er gitt videre til Ops-en
på Camp Skare.
Fartøyssjef Bjørn Ola Kveli lener
seg tilbake og overlater styringen av
Hjalmar Riiser-Larsen til Anders
Berge.
Snart hjemme. – Er det forebyggende
det dere gjør, reiser piratene hjem når de
blir oppdaget?
– Noen velger å dumpe våpnene
sine, men kanskje det viktigste vi
gjør, er å informere på kanal 16 slik
at alle fartøy får vite hvor piratene
er, sier Anders Berge idet flyet nærmer seg flyplassen på Mahé Island.
Nå gjenstår bare ti flyginger før
Hjalmar Riiser-Larsen og resten av
styrken på Seychellene reiser hjem
til Norge.
ØYVIND FØRLAND OLSEN [email protected]
«DET ER VELDIG BRA DET SOLDATENE GJØR, MEN
DET BESTE HADDE VÆRT Å SKYTE PIRATENE»
DAVID LAPORTI, FRUKTSELGER PÅ MAHÉ ISLAND
FRUSTRERT LOKALBEFOLKNING: I likhet med store deler av
befolkningen på Mahé Island mener David Laporti at piratene får en
altfor mild behandling når de blir tatt til fange. Helst ville han sett
dem skutt.
PIRATJEGERNE: Fartøy blir først funnet ved hjelp av
radar, og hvis en båt vekker mistanke, benytter P-3N
flyet Hjalmar Riis-Larsen et elektronisk kamera med IRfunksjon for å undersøke om det er pirater de har i sikte.
F DESEMBER 2011
21
annonse
22
DESEMBER 2011 F
F DESEMBER 2011
23
Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ
Soldatjenta
Omvask, minus 35 i telt og rått egg og sardiner på deling.
Men også hundekjøring med fullt spann, pepperkakefest i
full «gru» og et unikt samhold. I ett år fulgte F førstegangstjenesten til Lisbeth Fekjær. Dette er hennes historie.
Alltid digg å kunne slappe av litt
i et varmt telt mellom slaga
24
DESEMBER 2011 F
F DESEMBER 2011
25
4x4 intervalltrening utenfor leir. Fra Heggelia leir opp til
Polarbadet. Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ
Oppstilling i Rusta leir.
Foto: ARNE FLAATEN
Jeg møtte på Sessvollmoen 16. august
2010. Jeg trodde jeg visste det jeg trengte å vite.
Jeg skulle til CSS-bataljonen på Bardufoss, der
skulle vi få lastebillappen og bare «kul’en». Så
enkelt var det ikke. Jeg skjønte fort under
utdanningsperioden at alt ender med en eksamen. Og jeg som alltid har hata eksamener...
Hvordan skulle dette gå? Jeg klarte meg akkurat på de fleste prøvene helt til jeg kom til lastebillappen. Da strøk jeg. Og ikke bare én gang.
Nei da, fire ganger strøk jeg på teorien før jeg
endelig klarte å stå. Dagen etter var det oppkjøring. Dagen starta ikke som planlagt, for å si det
sånn. Jeg dro på kjøreskolen i leiren for å ta en
siste gjennomkjøring, men da streiket den ene
bilen etter den andre. Den fjerde (!) bilen jeg
fikk, måtte jeg hastekjøre til oppkjøringskontoret i Finnsnes alene. Det lå 40 minutter unna.
Jeg var veldig nervøs. For første gang skulle jeg
kjøre helt alene med et ukjent kjøretøy uten å
vite veien helt. Jeg kom meg av gårde – for sent
– men fikk heldigvis gjennomført – og sto med
glans. Lastebilen havnet på verksted dagen
etter. Det var ikke min feil heldigvis. Noe var
galt med den fra før.
Omvask. De første ukene gikk mest til å lære
hvordan vi skulle kle oss, hvordan vi skulle
hilse på befalet, ta avmelding og ikke minst
hvordan vi skulle vaske rom og re senger. Det
var omvask hver dag. Ingenting var bra nok.
Befalet tok sats ved døra og sklei på magen
innerst inn under senga og fant en list i hjørnet
som ingen noen gang hadde sett, men der var
det så klart støv. Resultat: omvask. Jenteklær er
det ikke mye av i militæret, vi gikk rundt og
følte oss som macho gutter i stedet for feminine jenter. Vi hadde store og klumpete uniformer, spesielt når vi bare hadde fått utdelt en tilfeldig størrelse som ikke helt passa.
26
DESEMBER 2011 F
Den første rekruttøvelsen: kamuflasjemaling
i trynet, vernemaskedrill
og «bæsj and carry» i
skogen bak et par duker.
«Jenteklær er det ikke mye av i militæret,
vi gikk rundt og følte oss som macho gutter
i stedet for feminine jenter»
«Bæsj and carry». Vi dro på øvelse og for første gang skulle vi bruke knappetelt. Det var
også første gang vi hadde med BC («bæsj and
carry»). Ingen av jentene hadde lyst til å sette
seg på den, men vi hadde heldigvis sett at det
var en utedo like ved den ene skytebanen. Jeg
tok derfor motet til meg og gikk til den «skumle» fenriken for å høre om jeg kunne få gå på
utedoen i stedet. Jeg fikk plent nei og beskjed
om at jeg bare kunne sette meg i skauen som
gutta. Jeg prøvde å si at det ikke var så lett, men
fikk ikke rikka på fenriken. Det endte med at
jeg snudde meg for å gå samtidig som jeg sa:
«Det er greit det, da driter jeg i hele jævla dritten!» Jeg snudde meg tilbake. Fenriken sto med
haka på bakken. Hehe. Jeg mente det bokstavelig òg. Det ble ingen dotur på meg den øvelsen,
selv om den varte en hel uke. Men jeg fant jo ut
litt senere hvorfor jeg ikke fikk gå på utedoen.
Der hadde de satt opp gassbu.
I gjørma. Endelig kom vi til den siste dagen av
øvelsen, og vi skulle ut i gjørmeløypa. Jeg
hadde gledet meg lenge. Det skulle bli artig. Vi
løp fra hinder til hinder og fikk straffe-pushups og straffe-sit-ups. Vi var nær plasser vi ikke
skulle være nær og gjettet feil på lengder. Det
verste var når vi skulle åle oss over den verste
gjørma – og satte oss fast en etter en. Jeg lå rett
ut, armer og bein hadde satt seg fast, og jeg kom
meg ingen steder. Da hørte jeg løytnanten fra
Foto: PRIVAT
sidelinja: «Kom igjen nå, Fekjær, dette klarer
du! Jeg skal ikke se at du gir deg nå!» Det kom
en ukjent energi over meg, jeg skjønner fortsatt
ikke hvor den kom fra, men styrken fikk meg i
alle fall til å dra meg ut av gjørma og komme
meg videre. Å, jeg hata som gal da jeg lå der og
ble isende kald, men er det én ting jeg har lært i
militæret, så er det at styrken kommer fra psyken. Som vi alltid fikk høre: «Fysisk smerte er
psykisk smerte, og psykisk smerte er digg!»
Dommedag. Beretløpet gikk vi og gruet oss til
gjennom hele rekrutten. Det kom til å bli hardt,
ifølge alle skremselshistoriene. Det var nesten
så vi sov med klærne på så vi bare kunne hoppe
ut av senga for å være klare når «dommedagen» skulle komme. Vi dro ut på øvelse fra
mandag til fredag, men torsdag morgen begynte løpet. Vi hadde ikke sovet så mye den uka, og
ikke rakk vi å spise frokost; vi var ganske
mange som ikke hadde spist siden middag
dagen før. Vi stilte opp på kjent plass og fikk
ordrer om hva som skulle skje, gikk mange mil,
hatet masse, gikk mange nye mil og hørte på
alle guttene som klagde. Jeg ble så lei av å høre
på hvor pinglete guttene var at jeg snakket til
dem flere ganger og ba dem holde kjeft og
tenke positivt. Det var ikke noe verre for dem
enn for noen av oss andre. Vi fikk mange oppgaver vi måtte gjennomføre, og det eneste vi
fikk å spise, var et rått egg og en boks sardiner
Isbading i Heggelia leir, utrolig
kaldt i vannet, men
kjentes som det
var sommer da vi
fikk av oss den
våte uniformen.
Foto: TORBJØRN LØVLAND
på deling. Den siste posten var sprengning. Vi
fikk beskjed om å legge oss ned «i skje» med
hørselvernet på. Jeg sovna. Jeg ble dratt opp i
søvne – og landet på den samme plassen. Og
sov fortsatt. Ikke skjønner jeg hvordan man
klarer å sove mens de sprenger rett ved siden av
deg, men det var ikke noe problem der og da. På
slutten av beretløpet skulle vi gjennom en hinderløype med gru og våpen, alle kreftene mine
hadde forsvunnet for lengst, heldigvis var flere
av guttene i laget superhjelpsomme og fortsatt
positive. De hjalp oss som ikke orket mer, og vi
kom oss gjennom beretløpet alle sammen. Så
stolt jeg var da det var gjennomført. Vi kom inn
i plasthallen, de spilte «Alt for Norge» og tårene
til samtlige rant. En helt syk følelse jeg ikke
ville vært foruten.
Julefest. Så kom natta hvor alt av befal stormet inn gjennom dørene. De banket i senger,
«Vi fikk beskjed om å legge oss ned i skje
med hørselvernet på. Jeg sovna.»
trappegelender og ropte «alarm» av full hals. Vi
hoppet ut av sengen og satte i gang med å få på
oss uniformen. Dette var like før jul.
Løytnanten kom inn på rommet vårt og fant
ut at han skulle stå der og vente på at vi fikk på
oss klærne. Vi sto i bare g-strengen og stressa og
prøvde å gjemme oss litt, samtidig som vi ikke
hadde tid til det sånn som han maste. Vi kom
oss ut og måtte beine inn igjen for å hente alt vi
hadde glemt x antall ganger. Da vi endelig
hadde fått med oss det meste av pakning og
utstyr, gikk vi mot plasthallen. Vi åpnet dørene
og ble møtt med pepperkaker, gløgg og masse
levende lys.
Falt og falt. Den verste øvelsen var skiøvelsen.
Vi hadde drittvær gjennom hele øvelsen – regn,
snøvær, varmegrader og minusgrader om hverandre. Det funka ikke å smøre Nato-plankene,
de kladda like mye uansett hva vi gjorde.
Skiene ble en halvmeter høyere enn de egentlig skulle være og jeg trengte ikke gå langt før
jeg tryna, noe jeg gjorde flere ganger. Uansett
om jeg gikk oppover, bortover, nedover eller
F DESEMBER 2011
27
«Det var uvant å være 25 år og bli skreket til av en som er 19»
Lisbeth Fekjær blar i bilder på pc-en.
Her er den første sola, forteller hun.
– Det var stort. Den kom 10. februar.
– Det var nedtur å dra opp til mørket når jeg
var hjemme på perm. Men det var også nedtur
å dra på perm når det var sommer i nord. Da
var jeg vant til at det var lyst hele døgnet.
I sommer ble 26-åringen dimittert – etter
ett år i CSS-bataljonen på Bardufoss. Da hun
var rekrutt, utfordret F henne til å skrive om
sine opplevelser. Ingen fikk vite om det –
selv ikke troppsbefalet hennes. Selv valgte
hun å søke seg til Forsvaret fordi hun var lei
barnehagejobben og fikk tips av ei venninne
som er løytnant i CSS-bataljonen. Kom hit,
sa venninna. Lisbeth bestemte seg for å
prøve.
– Jeg hadde et kjempebra år, sier hun i dag.
– Jeg har opplevd så mye spennende som
jeg aldri ville funnet på å gjøre ellers. Jeg
har sovet ute i 35 minus. Jeg har kjørt terrengkjøretøy. Og jeg har blitt kjent med veldig mange nye mennesker, forteller hun.
Ventetjeneste......
Skjer
det noe
snart???
– Det er mange andre fordeler også. Du får
dekt husleia. Og så får du gratis kurs.
Ingen fordeler. I ett år bodde Lisbeth Fekjær
på rom med fire andre jenter.
– Jeg merka at jeg var litt eldre. Jeg tror det
hadde funka bedre med gutter og jenter på
samme rom. Det hadde blitt mindre intenst –
og mindre baksnakking, sier hun.
– Du får ingen fordeler som jente i Forsvaret.
Du kan ikke bare sette fra deg sekken og si at
du ikke orker mer.
«NÅR DU ER MIDT I DET, ER DET
HAT OG PYTON» LISBETH FEKJÆR
Lisbeth har inntrykk at mange jenter tror
det er så tøft i Forsvaret. Derfor velger de det
heller ikke.
– Stefaren min trodde ikke at militæret var
noe for meg. Det var veldig motiverende. Jeg
var fast bestemt på at dette skulle jeg klare.
HJEMME: Lisbeth
Fekjær er ikke
fremmed for å
søke seg tilbake
til Forsvaret.
Foto: PRIVAT
Depot i felt under vinterøvelsen. Vi sto
der helt til morgenen i 30 minusgrader.
Egen «butikk». Etter jul ble 2/4 og O/S containerne mitt ansvarsområde, der er alt ekstrautstyret som vi leverer ut til Panserbataljonen når
vi har forsyningspunkt. Det har vært veldig
ålreit å ha sin egen «butikk» ute i felt selv om
vi frøs ganske mye da vi sto ute og venta på de
få «kundene» som skulle inn i butikken vår.
Men det hjalp mye da vi fikk lastebil å varme
oss i. De øvelsene vi har vært på det siste halvåret, var ganske så «chille». Vi lå i telt, sov mye
28
DESEMBER 2011 F
Hat og pyton. Mye moro, men også mye slit.
Slik oppsummerer Lisbeth året i Forsvaret.
– Jeg husker vi løp rundt på «Fragleberget»
(øvingsområde) med masse utstyr. At vi krøp
og gjemte oss, mens befalet løp rundt med
sensorer og skrek og hoia. Vi hadde en korporal som vi kalte Maskinen. Det var uvant å
være 25 år og bli skreket til av en som er 19,
sier Lisbeth.
I dag bor hun på Skjetten på Romerike og
jobber på aktivitetshjem og i skolefritidsordningen. Men hun ser ikke bort fra at hun søker
seg til Forsvaret igjen. Og hun vil gjerne tilbake til Indre Troms.
– Når du er midt i det, er det hat og pyton.
Du tror at det aldri skal ta slutt. Men med én
gang du er ferdig, så er det annerledes, sier
hun.
OLE KÅRE EIDE [email protected]
Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ
Sledekjøring på Altevann
sammen med velferden. En fantastisk opplevelse!
«Guttene tror noen ganger de kan gjøre akkurat det
de vil mot deg, men sett ned foten, så slutter de fort»
bare sto helt stille så tryna jeg. Å, jeg var så lei
sekken som falt over hodet, våpenet som
dunka meg i leggen eller det å reise seg opp når
jeg tryna. Det ble tyngre og tyngre for hver
gang. Og jeg som har holdt på med nordisk
hundekjøring i mange år og nesten aldri tryner
på ski!
– Var det for mye fysisk aktivitet?
– Jeg trodde det ville være mer fysisk. Jeg
gikk opp i vekt, jeg hadde trodd jeg ville gå
ned. Men vi spiste veldig mye. I Forsvaret vet
du aldri når du får mat, og øyet er alltid mer
sulten enn magen. Derfor tar du mer mat enn
du trenger. Og i Forsvaret må du alltid spise
opp.
– Hvordan var det å ha på uniform?
– Det var lettvint. Men du føler deg ikke så
veldig jentete. På en måte er det greit, men
det er også greit å være litt feminin i blant.
Det var vanskelig å få tak i riktig størrelse, og
så var det mye mas om hvordan vi skulle ha
den på. Ta feltjakka, for eksempel. Hetta må
alltid festes riktig. Du kunne ikke bare ta på
jakka og løpe. Det var slitsomt.
og hadde noen oppdrag innimellom. Noen
ganger var det litt for kjedelig, men vi klarte alltid å holde humøret oppe.
Sledekjøring. På fritiden har vi hatt muligheten til å melde oss på forskjellige kurs. Matte er
ikke å anbefale å ta som privatist i Forsvaret
dersom man synes det er et vanskelig fag. Jeg
møtte opp på eksamen, men strøk med glans.
Men jeg har tatt bartenderkurs, ordensvaktkurs, jegerprøven, aksjeskolen og personliftkurs. Før jeg dro inn, var målet å ta lastebillappen, jegerprøven og båtførerprøven. Nå mangler jeg bare båtførerprøven. I tillegg har jeg vært
så heldig og fått være med på to dager med sledekjøring. Det var artig; jeg har alltid hatt lyst
til å prøve det. Vi kjørte buss opp til Altevann
og sto på sleden langt innover vannet med seks
hunder i hvert spann. Det var en super frihetsfølelse. I tillegg fikk vi testet isfiske. Jeg har dårlig fiskelykke og fikk jo ikke fisk, men jeg gjorde et tappert forsøk. Det var godt at de som
arrangerte turen hadde tatt med seg masse digg
grillmat så vi slapp å sulte.
Å være jente. Jeg anbefaler alle andre jenter å
søke militærtjeneste. De aller fleste klarer å
gjennomføre det, selv om man føler seg som
meg mesteparten av tiden: grønn. Guttene får
fortsatt oppmerksomheten, de får de fleste oppdragene og blir oftere mer kompiser med befalet, men det er bare å være seg selv, så går det
som regel greit. Guttene tror noen ganger de
kan gjøre akkurat det de vil mot deg, men sett
ned foten, så slutter de fort. Det er lov å hate
uansett om man er gutt eller jente, og det er lov
å si ifra når man føler seg urettferdig behandlet eller
tråkka på. Som jente i felt er det ikke alltid like lett å føle
seg ren, selv om vi har krav på å komme oss inn til leir
og få dusje minst én gang i uka, også ved øvelse. Men det
blir ikke praktisert. Jeg vet ikke om vi som jenter er for
dårlige til å gi beskjed om at vi har mensen, men det har
stort sett gått bra. Vi jenter er mestere til å finne smarte
løsninger. Men det merkes at det stort sett bare er gutter
som jobber her eller som sitter i lederstillinger, de tenker
ikke på de tingene som vi jenter tenker på.
Eldst. For meg var det en stor utfordring å dra inn i militæret. Jeg fylte 25 år på innrykksdagen og var da eldst i
mitt kompani. Jeg fikk fort kallenavnet «gamla». Men
jeg er ikke så hårsår av meg, så det tåler jeg lett. Jeg var
vant til å bo alene, jeg har bare hatt én kjæreste som jeg
har bodd med, men nå skulle jeg plutselig dele rom med
fire andre jenter. Vi har byttet om litt på romma innimellom og har hatt konflikter innad på jenterommene,
men vi har alltid klart å løse dem. Men én ting skal man
være litt forsiktig med, og det er at alle får med seg alt.
Det er nesten umulig å holde noe hemmelig, og ting kan
fort bli misoppfattet. Men stort sett ordner det seg. Vi
har hatt et veldig bra samhold gjennom hele året, både
gutter og jenter.
LISBETH FEKJÆR
FFI-rapporter om kjønn
I 2008 startet FFI forskning på årskull for å studere problemstillinger
knyttet til kjønn, kultur og mangfold. Oppgaven er å identifisere tiltak som kan
bedre rekrutteringen av kvinner. Prosjektet er nå forlenget til 2014. Dette er noen
av funnene:
■ De fleste observasjoner og refleksjoner prosjektet har gjort rundt det å være
kvinne i Forsvaret, er negative, framtredende og gjentagende over tid. Forsvaret
har problemer med å sette inn effektive tiltak for å utvikle organisasjonen i ønsket
retning.
■ Kvinnen i Hæren har vanligvis lavere grad, er midlertidig ansatt og har kortere
tjenestetid enn den militære mann. Hun har typisk sitt arbeidsfelt innen forvaltning, logistikk eller sanitet.
■ De fleste jentene som begynner i Forsvaret, slutter før de er 30 år. En av grunnene til det er knyttet til mobbing og uønsket seksuelt betonet atferd fra deres
mannlige kollegaer.
Prosjektleder FFI-forsker Frank Brundtland Steder mener at Forsvarets arbeid
med mangfold ikke har vært prioritert.
– Jenter vil behandles likt med guttene, de må bære tungt og kunne gå langt.
Jentene har gjerne lengre utholdenhet i felt, men løper ikke like fort 3000 meter.
I en forskningsrapport fra Norut i Tromsø konkluderes det med at kvinner i all
hovedsak trives, men at de innretter seg etter guttene og undertrykker sine feminine sider når de trer inn i Forsvaret. Det kan være vanskelig å bli akseptert i det
maskuline miljøet uten å modifisere de feminine stereotypier, sier han.
F DESEMBER 2011
29
FEST: Generalmajor Robert Mood ved enden av
det som en gang var Kongens bord – nå nydelig
dekket til veteranlunsj.
aktuelt
Veteraner ved Kongens bord
Norske veteraner blir invitert til lunsj
– etter engelsk tradisjon.
En sløret novembersol over London
lager myke skygger i rommet som en
gang var statsrådsal for en norsk regjering i eksil. Og ved det som den gang
faktisk var Kongens bord, sitter verten
og noen av hans ærede gjester – to av
veteranene bærer Krigskorset med
sverd. Det er veteranlunsj hjemme hos
ambassadør Kim Traavik.
Et førtitalls inviterte har funnet frem
til 10 Palace Green ikke langt fra Kensington Palace. Den norske stat har
siden 1936 vært leietaker av den staslige bygningen, som har vært brukt som
bolig for den norske ambassadøren.
Under annen verdenskrig hadde kong
Haakon og kronprins Olav tilhold her
da de var i London. Hver fredag samlet
konge og regjering seg i ambassadørens
spisestue til statsråd etterfulgt av lunsj.
Nå er det Astrid Brodtkorb og Kim
Traavik som inviterer. Rett overfor ver-
30
DESEMBER 2011 F
ten sitter to av æresgjestene – krigsveteran og leder for aksjonen mot tungtvannfabrikken på Rjukan i 1943,
Joachim Rønneberg. Ved sin side har
han kaptein Jørg Lian, terrorbomberydder som kan se tilbake på flere internasjonale oppdrag. Begge har de mottatt
den høyeste utmerkelse nasjonen
Norge kan gi. Rønneberg ble hedret for
sin innsats i Norge og Lian for å ha
utvist stort mot i Afghanistan.
Britisk inspirasjon. – Det var nok den
engelske tradisjonen med å markere 11.
november som var årsaken til at en av
mine forgjengere fikk den gode ideen å
invitere veteraner til lunsj, forteller
Traavik.
– Når Norge nå har besluttet at frigjøringsdagen 8. mai også skal være en
offisiell veterandag som hedrer veteraner som har deltatt i alle operasjoner,
TOPPMØTE: Ambassadør Kim Traavik og
veteran Joachim
Rønneberg slår av en
prat på den samme
plassen som Rønneberg for snart 70 år
siden møtte kong
Haakon.
Alle foto: ERLING EIKLI
vurderer vi om dette arrangementet
skal flyttes til mai, sier ambassadøren.
Ved «Kongens bord» sitter også sjefen
for Forsvarets veterantjeneste, generalmajor Robert Mood. Til forsamlingen
forteller han at han er beæret over å ha
denne jobben.
Bruk veteranene. – Veteraner er erfarne og kompetente soldater, som har
praktisk erfaring med å løse krevende
og risikofylte oppdrag under tidspress,
og i møtet med krevende verdispørs-
mål. Denne beskrivelse gjelder uansett om vedkommende var aktiv
under annen verdenskrig, i Gaza,
Libanon, Korea, Darfur, Libya – og
jeg må holde på en god stund dersom jeg skulle nevne alle stedene. I
dag har 6500 nordmenn tjenestegjort
i Afghanistan, konstaterer Mood.
– I fremtiden må vi bli langt mer
proaktive når det gjelder å ivareta
veteranene og utnytte den kompetanse de besitter. Erfarne og kompetente soldater er ikke bare ryggraden
i vårt militære forsvar – de er også en
utrolig stor ressurs for det sivile samfunnet, fastslår generalmajor Mood.
Fornøyde gjester. Etter lunsj serveres det kaffe i den vakre hallen. På
tung eikepanel henger store portretter av tre konger og en dronning.
Stemningen er god, og praten går livlig. Sjømannsprest Torbjørn Holt er
glad han står på gjestelisten.
– Dette er et flott arrangement som
jeg har sett frem til med stor forventing. Vi har mange ganger hatt
gleden av å få besøk av veteraner i
Sjømannskirken her i London. Flere
har bidratt med interessante foredrag om sine opplevelser, sier Holt.
For krigshelten Joachim Rønneberg er et besøk i 10 Palace Green alltid en spesiell opplevelse.
– Her møtte jeg kong Haakon. Vi
satt foran peisen i dette rommet. Jeg
husker kongen kastet en eske sigaretter i fanget på meg og sa: Fortell!
Jeg fortalte, og han lyttet med stor
interesse, sier Rønneberg og smiler.
Mange minner. Helene Gregoire er
veteran på flere måter.
– Jeg har fått være med helt fra
starten, Jeg kan ikke huske hvor
mange veteranlunsjer det har blitt,
men det er ikke få. Det er en fin
tradisjon som vi veteraner setter
svært stor pris på, sier Gregoire.
Før annen verdenskrig reiste hun
til England for å studere språk. Samme dagen hun fikk høre at tyske
styrker hadde okkupert Norge, meldte Gregoire seg til tjeneste.
ERLING EIKLI [email protected]
90 år med rød valmue
I år jubilerte The Royal British Legion og den røde valmuen.
I 90 år har britene hedret og gitt veteranene anerkjennelse
ved å bære en røde valmue de første dagene i november.
Ingen nyhetsoppleser på TV går på sending uten en rød valmue i knapphullet på jakken. På fotballbanene, i forretningslivet og ved sosiale sammenkomster – over alt «blomstrer»
røde valmuer.
En annen stor veteranorganisasjon er Help for Heroes. Med
kongelige og superstjerner på laget inviterer organisasjonen
publikum til å delta i en rekke forskjellige aktiviterer for å
skaffe midler som skal gjøre veteranenes situasjon lettere.
Trimløpet Lunchtime4Tropps er en slik aktivitet. Ved å betale
15 pund i startkontingent kan man gå eller løpe den fem kilometer lange løypa i Hyde Park. I år stilte hele forsvarsavdelingen ved den norske ambassaden opp. Både forsvarsattaché
oberst Knut Helge Hamre (til venstre) og ambassaderåd for
sikkerhets- og forsvarspolitikk Erling Alvestad kan se langt
etter å få revansje på sekretær for FAL Siv Eide siden de to
herrer er hjemme i Norge neste gang Lunchtime4Tropps
arrangeres i Hyde Park.
F DESEMBER 2011
31
∞
aktuelt
I denne spalten inviterer vi ulike bidragsytere til å skrive om det å være
menneske. Har du spørsmål om tro, etikk, filosofi eller andre områder,
send dem gjerne til oss. E-post: [email protected] eller: F – Forsvarets
forum, Oslo mil/Akershus. 0015 Oslo.
livet
BATALJONSPREST
PETER SHAW
WILHELMSSON OM:
ETIKK I PRAKSIS
■ Peter Shaw Wilhelmsson er bataljonsprest i Telemarkbataljonen.
Din vakt
PRIVILIGERT:
Forsvarsminister
Espen Barth Eide
mener Norge er
i en særstilling i
Europa når det
gjelder rammebetingelsene
for Forsvaret.
Foto ARNE FLAATEN
Pengene på plass
Espen Barth Eide mener Forsvaret har kontroll med regnskapet
i langtidsplanen, men er bekymret for finansuroen i Europa.
– Det fagmilitære rådet som forsvarssjefen har lagt fram, er et solid
grunnlag for det videre arbeidet med
ny langtidsplan, sier Espen Barth
Eide.
Regjeringen tar sikte på å legge fram
sitt forslag for Stortinget til våren.
Barth Eide understreker at de
endringene som nå skal foretas i
Forsvaret, på langt nær er så omfattende som tidligere.
– Det er slutt på at vi kaster alt opp
i lufta hvert fjerde år.
–Er lokalisering av base for nye kampfly det vanskeligste i arbeidet med langtidsplanen?
–Nei, jeg synes ikke det er spesielt
vanskelig. Lokaliseringsspørsmål
engasjerer selvsagt dem som blir
direkte berørt, som med basevalg for
nye kampfly. Vel så viktig nå blir
spørsmål som Hærens innretning,
hvor mange vernepliktige soldater og
vervede vi skal ha – og Heimevernet
etter 22. juli.
Unik posisjon. – Det er et virkelig
stort privilegium å overta som statsråd i en situasjon der inneværende
32
DESEMBER 2011 F
langtidsplan er fullfinansiert, og der
Forsvaret også har tatt grep som gjør
at det er balanse mellom oppgaver og
ressurser. Vi har fått økt operativ
evne, og har et meget godt utgangspunkt når vi skal planlegge framover.
Få land er i en slik situasjon, men
også i Norge har ubalanse vært det
normale.
– Kjøp av nye kampfly vil vel bli en
økonomisk utfordring?
– Det vil vi følge nøye opp. Vi vil
begynne å merke kostnadene i 2013,
men det er mot slutten av dette tiåret,
ved 2018-2019, at det blir virkelig
store summer. Men forutsetningen
har hele tiden vært at det må tilleggsfinansiering til for kampflyene.
Forsvarssjefen har lagt fram planer
som innebærer en reell videreføring
av dagens budsjettnivå pluss ekstra
bevilgninger til kampflyene.
Usikre tider. Forsvarsministeren ser
med uro på de mørke skyer over
Europa:
– Så langt er det sosiale og økonomiske problemer, men av erfaring vet
vi at det kan spille over på andre
«DET LAVE
BIDRAGET TIL
FN-STYRKER
I DENNE
PERIODEN HAR
FLERE ÅRSAKER,
SÆRLIG AT VI
HAR HATT
STYRKER
STÅENDE I
AFGHANISTAN»
ESPEN BARTH EIDE,
FORSVARSMINISTER
områder også. Det er viktig å drive en
helhetlig sikkerhets- og forsvarspolitikk for å sikre fred, forutsigbarhet og
stabilitet, sier Barth Eide.
Regjeringen har et uttalt mål om at
en større del av utenlandsoperasjoner
norske styrker deltar i, skal være FNoperasjoner. Feltsykehuset og vannboring i Tsjad i 2009-10 er likevel den
eneste FN-operasjonen (Minurcat)
Norge har deltatt i de siste årene.
– Det lave bidraget til FN-styrker
i denne perioden har flere årsaker,
særlig at vi har hatt styrker stående
i Afghanistan. Det har vært meget
krevende, ikke minst for Hæren.
Styrkebidraget til FN har vært lavere
enn det som vil være naturlig på sikt,
sier Barth Eide.
Krever kontroll. Med de kuttene i forsvarsbudsjettene som europeiske allierte har foretatt og som USA har varslet, understreker han at det blir enda
viktigere for Norge å holde orden i sin
økonomi.
– Jeg minner om at av et forsvarsbudsjett på 40 milliarder kroner, bruker vi
39 milliarder her hjemme i Norge. Og
Nordområdene forblir vårt viktigste
satsingsområde.
Det er ikke viktig å ha gode holdninger. De duger ikke
til noen ting. Ikke i krig, i alle fall. I krig må man gjerne
ha mange gode holdninger, men det er egentlig fullstendig meningsløst og bortkastet! Soldaten trenger ikke
holdninger. Det er ikke så rart, egentlig, for når fienden
forsøker å ta fra deg livet ditt, eller livet til kameratene
dine, da er holdninger til svært liten hjelp. Gode holdninger hjelper heller ikke så mye når du er redd for at
kjæresten din og barna dine ikke skal få noen
flere nattaklemmer av deg i livet sitt, dersom
du går ut av den skuddsikre bilen din og kroppen din blir revet i fillebiter. I slike situasjoner
krever ikke krigen holdning, men handling.
Og handlingen må få umiddelbar effekt. Så
hvorfor kaster da Forsvaret bort tid på holdningsfag og etikkundervisning?
mer enn Conan og historier om Røde Sonja. Handlingene
dine, også når du er i krig, kommer som en refleks av
hodet og hjertet ditt. Og har du godt vett og godt hjerte,
vil du mest sannsynlig ikke bli like ond som de som gjør
det onde.
Men, så vet du med deg selv, at det ikke er fullt så enkelt. I hvert fall ikke når du er sint. Og redd. Da faller det
politisk korrekte lett. Da kan selv du komme ut
av kontroll, enda du vet hvor fint et menneske
du egentlig er. Og følelsestrigget militær makt
ute av kontroll, skal du få slippe å være.
«FORSVARET
TRENGER DEG,
FORDI DU ER
FULL AV GODE
KVALITETER
OG EVNER»
Forsvaret har da ikke god tid? Vi skal jo
stogge det onde og fremme det gode, fordi
mennesker ikke har det godt så lenge noen får
anledning til å tyne, pine og slå dem. Eller tenne på dem.
Eller sprenge dem, skjære dem opp med machete, eller
helle syre i ansiktet deres. Så hvorfor bruke tid på holdning når mennesker trenger handling?
Forsvaret trenger deg, fordi du er full av gode kvaliteter
og evner. Og folka, menneskene, trenger at du tjenestegjør noe godt for å stogge det onde. Men Forsvaret vet
også at de kvalitetssikrer en god effekt av oppdragene de
har fått, dersom de hjelper soldatene sine til å lese noe
Derfor underviser Forsvaret deg i forskjell på
hva som er rett og galt, når du er i krig. De gir
deg mulighet til å ta studiepoeng i etikk og
militærmakt, så du skal få større horisont.
Derfor integrerer de etikk og holdningsfag inn i
case-øvelsene i skogen, på sjøen og i luften. For
akkurat som du trenger å få drillet inn det militærfaglige håndverk, så trenger du å drille inn de rette
handlingene, som reflekteres av holdningene dine, når
du er presset som verst.
Du er militærmakten! Alt dette står eller faller med deg.
Tenk etter hvem du er, og ta ansvar for å korrigere deg
selv når du ser at du trenger det, som soldat og menneske.
Da blir du større enn de dårlige, og sterk nok til å fremme
det gode, på din vakt. Og stryk det første avsnittet i denne
artikkelen. Det du leste der er bare nesten sant.
TOR EIGIL STORDAHL [email protected]
F DESEMBER 2011
33
I trygg havn
D/S Hestmanden har seilt gjennom to verdenskriger.
Nå er skipet blitt flytende minnesmerke og museum.
– Det er et mirakel at «Hestmanden» har overlevd to verdenskriger. Og et nesten enda større
mirakel er at det overlevde 50 år med fredstid før
restaureringen begynte, sier 91 år gamle Søren
Brandsnes.
Han dro ut som førstereisgutt i 1939, bare 18 år
gammel. I ettertid har han vært en av ildsjelene
bak restaureringen av «Hestmanden».
22. november, 100 år etter første sjøsetting, var
det restaurerte museumsskipet igjen klart for
dåp. Kong Harald, over 230 gjenlevende krigsseilere og rundt 2000 skuelystne var til stede utenfor Kilden teater- og konserthus i Kristiansand.
Etter en omvisning om bord fikk krigsseilerne
håndhilse på kongen .
– Når enkelte sier at de husker å ha møtt meg i
1941 eller 1942, så blir man jo helt rørt, sa kong
Harald da han møtte pressen etter markeringen.
Skipet har gjennom to verdenskriger gått klar
av fiendtlige ubåter, bombefly og miner og fikk i
sin tid tilnavnet «The Lucky Ship». Det skal nå
være et minnesmerke over de norske krigsseilernes innsats under begge verdenskrigene. Det vil
være et flytende museum for formidling av krigsseilernes historie og blir Norges største flytende
kulturminne.
CHRISTIAN NØRSTEBØ [email protected]
DÅPEN: – Måtte hell og lykke følge deg som formidler av historien til krigsseilerne under begge krigene, sa gudmor Kathrine Høvding. Hun er niese til skipsopphugger Einar Høvding.
D/S Hestmanden
– Kombinert laste- og passasjerskip, bygget
ved Laxevaags Maskin & Jernskibsbyggeri i
Bergen for Vesteraalens Dampskibsselskab. Overlevert 23. september 1911 og
satt inn i kystruten mellom Bergen og
Tromsø.
– Seilte i perioden 1915-1917 i nordsjøfart
med kull mellom England og Frankrike, og
til Arkangelsk.
– I mellomkrigstiden ble Hestmanden brukt
i kystgodsruten mellom Oslo og Kirkenes.
– Under annen verdenskrig seilte skipet
stort sett i konvoi i britisk farvann, under
kommando av det norske statsrederiet
Nortraship. Hestmanden er det eneste
gjenværende skipet fra Nortraship-flåten.
– Ble i 1955 solgt til Høvding skipsopphugging og omdøpt til Vegafjord.
– I 1979 fikk Norsk Veteranskipsklubb kjøpe
skipet for en symbolsk sum.
– Stortinget vedtok i 1995 at skipet skulle
være et minnesmerke over norske krigsseilere i begge verdenskrigene. Ett år senere ble det erklært verneverdig av Riksantikvaren, og Stiftelsen Hestmanden
overtok skipet.
– Restaureringsarbeidet har til nå kostet
drøye 100 millioner kroner.
34
DESEMBER 2011 F
HILSTE PÅ ALLE: Kong Harald håndhilste
på de fremmøtte krigsseilerne etter
dåpen. Til høyre følger Rolf Hugo
Williamsen fra Stiftelsen Hestmanden.
Alle foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ
F DESEMBER 2011
35
aktuelt
Sydpolferdens militære side
NOE PÅ LAGER: Det norske teamet er på vei til Sydpolen. Roald
Amundsen antas å være personen i midten, foran depotet på 83
grader syd, den 10. November 1911. Lageret inneholder proviant
for fem personer og 12 hunder for fire dager: 24 kilo hundepemmikan, seks kilo menneskepemmikan, to kilo sjokolade, fire melkepølser, 800 kjeksstykker og en eske fyrstikker. Foto: FRAMMUSEET
HAR PEILING:
Løytnant Hjalmar Gjertsen,
løytnant Thorvald Nilsen og
løytnant Kristian Prestrud
tar observasjoner fra broen
med sine navigasjonsinstrumenter om
bord i Fram.
Foto: FRAMMUSEET
■ Roald Amundsens lag
til Sydpolen:
Oscar Wisting, underoffiser
i Marinen
Helmer Hanssen, sivil
Sverre Hassel, konstabel
i det sjømilitære korps
Olav Bjaaland, sivil
■ Kommandørkaptein Robert
F. Scotts lag til Sydpolen:
Edward «Bill» Wilson, lege
Lawrence «Titus» Oates, kaptein
fra 6. Kavaleriregiment
Henry «Berdie» Bowers, løytnant fra den indiske marine
Edgar Evans, løytnant
■ Forsvaret for hundre år
siden: Norge var en ung nasjon
og i en slags etableringsfase fra
1905 til 1914 da sypolsekspedi-
«Du får permisjon til å være
med på polarskipet Fram, men
får du høre at Norge er i krig, eller
at orlogsflåten må mobiliseres,
må du komme hjem straks.»
DESEMBER 2011 F
da løytnant Kristian Prestrud hadde
sagt ja til å være førstestyrmann for
Roald Amundsen – med Nordpolen
som mål.
Da Amundsen la i vei med sin ekspedisjon for 100 år siden, var det ingen
uniformert gruppe som fulgte ham, og
ekspedisjonen var langt fra drevet med
militær disiplin. Likevel, flere med sjøkrigsskole eller ansettelse i Forsvaret
var nærmest håndplukket til ferden.
Polarskipet Fram var utstyrt og bygget om på marineverftet i Horten og
hadde fått dieselmotor som drivkraft.
En ombygging som Amundsen selv
finansierte.
Besetningen på Fram bestod av 19
mann, syv av dem var militære.
Løytnant Kristian Prestrud, den gang
benevnt som premiærløytnant, var
uteksaminert fra Sjøkrigsskolen i 1902.
Han fikk altså permisjon fra Marinen,
men ikke uten betingelse om å komme
hjem til krigstjeneste – om den
situasjonen skulle oppstå.
Prestrud skulle være med i
Amundsens landparti. En annen
offiser, som også tilhørte den gruppen, var Hjalmar Johansen, kaptein i
Hæren. Johansen hadde også sin
erfaring fra polarstrøk med Fridtjof
Nansen. Blant de fem som nådde
polpunktet 14. desember, var bare
underoffiser Oscar Wisting og kon-
«DETTE VAR FOLK MED
SPISSKOMPETANSE»
JAN INGAR HANSEN, DOKUMENTASJONSANSVARLIG
stabel Sverre Hassel hentet fra det
sjømilitære.
Om bord på Fram var det ti mann
igjen da Framheim og landpartiet
var etablert i Antarktis. Tre av dem
Hæren utgjorde med alle oppbud ca. 115 000 mann.
En ny vernepliktslov i 1910 fastsatte 20 års tjenestetid totalt for
menn i alderen 18-55 år.
Marinefartøy: 31 var sjøsatt før
1895. 31 i årene 1895–1905.
15 kom til senere.
Forsvaret var generelt godt ansett i tiden fram til første verdenskrig. Karljohansvern i
Horten var eneste ordinære marinebase. Alle viktigeinstitusjoner knyttet til utdannelse, personell- og materiellforvaltning,
samt tekniske støttefunksjoner
lå der. Det gjorde også Marinens
hovedverft og etter hvert også
flyfabrikken. Hæren hadde ikke
stående styrker. Garden og garnisonskompaniet i Trondheim
var unntak.
var fra Marinen. Løytnant Thorvald
Nilsen hadde sjøkrigsskole bak seg og
var skipper om bord. Løytnant Hjalmar
Gjertsen, også med sjøkrigsskole-utdanning, var annenstyrmann. Konstabel i
Marinen, seilmaker Martin Rønne,
sydde blant annet teltet som ble satt
igjen på Sydpolen.
∞
∞
∞
∞
36
Det var budskapet fra Sjøforsvaret
sjonen ble gjennomført, men
den politiske interessen for militære spørsmål avtok i denne perioden, ifølge Tom Kristiansen
ved Institutt for forsvarsstudier.
I kortform oppsummerer han
Forsvaret på den tiden slik:
Før unionsoppløsningen hadde
det foregått ti år med opprustning, særlig av Marinen og
Kystartilleriet.
Landmilitære la vekt på forsvaret av grensen møt øst, men
marineoffiserer ble opptatt av
Norges stilling mellom landmakten Tyskland og sjømakten
Storbritannia.
Både Hæren og Marinen ble ansett for å være uunnværlige for
å sikre landets nøytralitet.
I 1909 vedtok Stortinget en ny
hærordning, iverksatt i 1911.
F DESEMBER 2011
37
∞
∞
100 ÅR ETTER
BRITISK SKUFFELSE: Robert F. Scott (t.v.), Oates, Wilson
og Evans nådde polpunktet 17. Januar 1912, drøyt en måned
etter at nordmennene satte igjen teltet med norsk flagg og
en hilsen til Scott og brev til kong Haakon VII. Bildet er tatt
av Henry Bowers. Foto: SCOTT RESEARCH POLAR INSTITUTE
– Det var ikke tilfeldig at Roald
Amundsen dro til Marinens base i
Horten for å finne mannskaper med
kompetanse. Der fant han folk som
var lojale og vant til å ta imot ordre,
men som samtidig var godt skolerte,
forteller Jan Ingar Hansen, dokumentasjonsansvarlig ved Marinemuseet i
Horten.
– Dette var folk med spisskompetanse; særlig viktig var det at flere av
dem kunne navigere – også på land,
for dem som fulgte med til polpunktet. Navigering var trolig den ferdigheten Amundsen verdsatte mest med
tanke på å finne rett vei til målet, forklarer han.
Han peker på at Marinen gjennom
tiden har fylt flere roller i norsk polarhistorie; den har selv gjennomført
ekspedisjoner, den har vist det norske
flagg og har vært villig til å håndheve
norske interesser. Andre bidrag har
vært kompetanse når det gjelder
skips- og flyrelatert teknologi.
Dessuten ulike vitenskapelige observasjoner.
– Men bidraget i Antarktis for 100
år siden er først og fremst personell
med militær erfaring, sier Hansen.
Roald Amundsen gjorde selv ikke
militær karriere. Han møtte til militærtjeneste på Gardermoen i 1893 og
imponerte militærlegen med sin
fysikk. Det var trolig derfor hans nærsynthet ikke ble registrert. Amundsen
fryktet at synet kunne hindre hyre til
sjøs. Men hyre fikk han. Før Fram-ferden i 1910 til 1912 hadde han skaffet
seg mye erfaring, både fra Belgicaekspedisjonen i Antarktis og gjennom
sin egen Gjøa-ferd i Nordvest-passasjen.
– Amundsens styrke var grundig
planlegging, svært gode forberedelser
og valg av utstyr. Han var egentlig en
uformell leder, men foretrakk å bli
kalt «sjefen», forteller direktør Geir
Kløver ved Frammuseet. Kløver
bekrefter at Amundsen konsekvent
brukte marinefolk som navigatører.
Marinen forsynte ekspedisjonen med
gammelt utstyr, tepper, telt og sprengstoff. Men alt Amundsen selv bestilte,
betalte han for.
– Da Fram-ferden startet, fikk løytnantene Nilsen, Prestrud og Gjertsen
kritikk for sin militære lederstil: altfor kommanderende, men det gikk
seg til etter en tid med de andre om
bord, forteller direktør Kløver.
En som var med på første del av ferden, før den startet for alvor, var den
tyske havforskeren Adolf Schröer.
Ekspedisjonen hadde nemlig påtatt
38
DESEMBER 2011 F
RØD RUTE: Ruten som Roald Amundsens og hans menn fulgte, en nokså rett linje til
polpunktet. Foto: FRAMMUSEET
seg en del forskningsoppgaver. Men
Amundsen & co. fikk sine pass
påskrevet av ham, og Schröer påpekte
svake sider:
«Det er etter min mening en uting å
la folk som ikke har vitenskapelig
utdannelse og som dermed ikke tenker vitenskapelig, gjøre vitenskapelige undersøkelser. Og sågar med marineoffiserer. … Dessverre mangler også
Amundsen evnen til å tenke vitenskaplig. Han er meget fornøyd hvis
han kan levere en fin journal og et
størst mulig antall pent nummererte
og ettikerte flasker. Her om bord blir
det dessverre ikke eksersert med
kanoner og gevær, men med vannhenter og termometer og i de rutinemesig fastlagte tidene.»
– Selv om det ble tatt både kontroversielle og gale beslutninger, hadde
Roald Amundsen utvilsomt store
lederegenskaper, hevder Alexander
Wisting, forfatter av den nylig utkomne biografien om polarforskeren.
FRAMFERD-KYNDIG:
Direktør Geir Kløver på
Frammuseet og med
polarskipet i bakgrunnen forbereder en gedigen markering 14.
desember, 100 år etter
at Roald Amundsen
nådde polpunktet.
– Amundsen var en moderne, kreativ
og inkluderende leder, som gjennomførte demokratiske avstemninger blant
mannskapet, litt motsatt av en militær
leder. Hans lederevner er ofte undervurdert, er Wistings påstand, og han
mener det var en avgjørende forskjell
på Scott og Amundsen.
– En militær leder trenger ikke å
overbevise sine menn om sine planer
og avgjørelser. Amundsen overbeviste, slår Wisting fast.
Likevel var det strenge kontrakter
han forlangte at mannskapet skulle
undertegne før påmønstring. Der forbeholdt Amundsen seg retten til å
kunne sende folk hjem uten hyre.
Deltakerne forpliktet seg til lydighet
og til å ta allslags arbeid som måtte
være nødvendig.
– Scott hadde tre mål for turen mot
Sydpolen: prøve ut Shackletons kombinasjon med menn og ponnier, som
skulle gjøre det mulig med mer proviant; teste ut motorsleder; og ha med
hunder – uten at de var noen viktig
del av transportplanen. Da han hørte
om Amundsens opplegg, var det et
poeng for Scott ikke å endre sin plan,
påpeker Lintott.
På Scotts polarforskningsinstitutt,
SPRI, ved Cambridge-universitetet er
de enige i at det var forskjell på Scotts
og Amundsens lederstil.
– Amundsen valgte å være sjef, både
som ekspedisjonsleder og kaptein om
bord, for å unngå konflikter. Scott var
vant til å operere innenfor et system
med myndighet og ansvar på ulike
nivåer. Ved å gjennomføre disiplin
etter marine-mønster, opprettholdt
Scott et funksjonelt system som alle
hans folk forstod og var vant til å operere under, forklarer Bryan Lintott
ved polarmuseet på instituttet.
– Amundsens store styrke var dristighet kombinert med evnen til å
planlegge svært godt. De grundige
forberedelsene gjorde at planen om å
nå målet ble vellykket, selv når de
begav seg ut i ukjent terreng, sier polfarer Børge Ousland, som selv har
bakgrunn som marinejeger.
– Disiplin, forberedelser, trening og
sikkerhet er stikkord fra militær bakgrunn, som både jeg og andre har hatt
nytte av på ekspedisjoner. Dessuten
evnen til å jobbe under stress og likevel ta de rette avgjørelsene. Som marinejeger må jeg også nevne evnen til å
«AMUNDSENS
STORE STYRKE
VAR DRISTIGHET
KOMBINERT MED
EVNEN TIL Å
PLANLEGGE
SVÆRT GODT»
BØRGE OUSLAND,
TIDLIGERE MARINEJEGER
tenke alternativt og finne løsninger og
vite at det finnes flere løsninger på et
problem. Og da gjelder det å velge rett.
Ousland mener at Scott og hans
menn hadde en rigid struktur, men at
det først og fremst var mangel på forberedelser og det at de ikke lærte nok av
andre, som gjorde at det gikk dårlig.
– De følte kanskje at den britiske
militære måten å gjøre ting på var overlegen og det eneste rette, men som
regel seirer sunn fornuft, sier Ousland.
– Når det er sagt, tror jeg den militære
disiplinen samtidig gjorde at de klarte
seg gjennom umenneskelige lidelser
før det var slutt. Deres død skjedde med
verdighet. Jeg er ganske imponert over
disilplinen i Scotts ekspedisjon, men
det var kanskje den som gjorde at det
gikk så galt.
JAHN RØNNE [email protected]
(Journalisten er barnebarn til seilmaker Martin
Rønne, som sydde teltet som ble stående igjen
på Sydpolen. Red. anm.)
F DESEMBER 2011
39
aktuelt
FRED UTEN FN
For 30 år siden ble en internasjonal styrke stablet på bena for å
sikre at fredsavtalen mellom Egypt og Israel ble overholdt.
En typisk oppgave for FN, bare ikke i Sinai.
∞
∞
∞
∞
XX
BESKYTTELSE: En av Fiji-bataljonens utposter får besøk
av sjefen for MFOs operasjoner, oberst Roar Laugerud
(fremst med skuddsikker vest). Han kan med selvsyn se
at egyptiske arbeidere får på plass elementer til beskyttelsestiltak i det som kan være et utsatt område.
40
DESEMBER 2011 F
F DESEMBER 2011
41
∞
∞
MIDTØSTEN
aktuelt
TURISTFRITT: Strendene langs Middelhavet i Nord-Sinai kan virke forlokkende, men oberst Roar Laugerud (t.v.),
den egyptiske liaisonen Safwan og en newzealandsk offiser kan ta stedet i øyesyn uten forstyrrelser fra andre.
Multinational Force & Observers (MFO)
Sinai
∞
DESEMBER 2011 F
Multinational Force and Observers.
Den andre ligger i sør, South Camp
ved Sharm el Sheik.
– Vær velkommen til verdens mest
spesielle fredsbevarende gjeng, lyder
oberst Roar Laugeruds hilsen, sjefen
for operasjoner og nummer tre på
rangstigen blant alle uniformerte.
Han støttes av major og liaisonoffiser
Guri Aune i karakteristikken av tjenesten.
Multinasjonalt. Laugerud forteller at
det unike ved MFO er som følger – og
følg godt med: Sinai er delt inn i fire
fredssoner. De militære fredsbevarerne, fra tolv forskjellige nasjoner, får
bare være i C. Der kan de se, men ikke
røre. De kan ikke gripe inn overfor
noen, men kan varsle det som skjer.
Sonen går fra Middelhavet i nord til
Rødehavet i sør. Der har den internasjonale styrken utplassert tre bataljo-
■ Sivile observatører:
14 amerikanere.
■ Finansiering:
Budsjettåret 2012: 75 millioner US
dollar. Norsk UD gir utviklingspenger til den sivile delen av MFO.
■ Fire avtalesoner; A, B, C og D –
med størst begrensning for partene i MFOs sone C.
■ Disponerer: To fly, åtte helikopter, tre patruljebåter.
«JEG FØLER AT VI
ER TRYGGE HER,
MEN VI HØRER
SKYTING AV OG
TIL. SÅ VI OBSERVERER OG RAPPORTERER.»
KORPORAL AVIUTA RABA
ner for å markere tilstedeværelse; Fiji-soldater i nord, colombianere i midtbeltet
og amerikanere i sør. De som er sivile
observatører, og det er bare 14 amerikanere, kan reise rundt i alle soner, men
ikke helt etter eget forgodtbefinnende.
De har med seg egyptere eller israelere
når en slags vareopptelling av partenes
våpen og soldater skal gjennomføres et
par ganger hver måned – hovedsakelig i
sone A, B eller D.
Nordleiren. – Vår sone skal være helt
uten egyptiske soldater. Der er det bare
sivilt politi som har ansvar for lov og
orden, forklarer oberst Laugerud.
Sone D er israelsk område, en tynn
tarm fra Gaza til Akababukten, cirka tre
kilometer bredt.
North Camp er en leir med flere hundre soldater. De er i stor grad støtteapparat for bataljonene og holder hjulene i
gang med vedlikehold og logistikk.
Liaison-offiserene holder også til her,
men tar sine tørn ved grenseoverganger og holder kontakten med
egyptiske og israelske samarbeidspartnere.
Den norske obersten sørger også for
å komme mye rundt i bataljonene for
å holde seg orientert.
Lokalt opprør. Det er midt i november, og vi følger ham ut av leiren. Fire
kjøretøyer er stilt opp i kolonne. Av
sikkerhetsgrunner blir vi utstyrt med
skuddsikre vester og hjelm. En egyptisk «forbindelsesoffiser» følger med.
– Vi føler oss ikke truet, men situasjonen er til tider ustabil, forklarer
Laugerud.
En snau kilometer utenfor leiren
passerer vi noen mindre bygninger på
høyre side av veien. De er forlatt.
Stedet ser herjet ut, og obersten kan
fortelle at her holdt sivilt, egyptisk
politi til – inntil lokalbefolkning
raserte stedet tidligere i år. Etter at
president Mubarak ble styrtet og
myndighetene ble svekket, tok
beduinstammer seg til rette og jaget
politiet både her og andre steder i
Sinai ut av området.
Unngår konfrontasjon. Når vi kjører
videre langs landeveien og gjennom
landsbyer, møtes vi av vinkende barn.
Håpet deres er at de skal få vann eller
godterier, men det tar ingen i MFO
sjansen på.
– Vi kan like gjerne treffe barn som
kaster steiner, og vi har altså ikke
myndighet til å gjøre noe. Heller ikke
om vi er vitne til alvorligere ting eller
skyting blant lokalbefolkningen, og
det forekommer, sier nordmannen.
Selv om Sinai-halvøya, og spesielt
MFO-sonen, ligger langt unna begivenhetenes sentrum i Kairo når
SIT. RAP: Korporal
Aviuta Raba fra Fijiøyene gir en situasjonsrapport fra OP 1-J
for den norske sjefen
for operasjoner. En fijisoldat peker ut på
kartet.
demonstrasjoner står på som verst, er
det absolutt ringvirkninger å spore.
– Vi merker det på lokalbefolkningen. De lar noe av frustrasjonen gå ut
over oss i mangel av offentlige myndigheter å hisse seg opp overfor, forklarer
fijianeren Aviuta Raba, sjef for utestasjon «OP 1 - Juliet».
Han har sluppet kolonnen fra hovedkvarteret inn på det trange området
med observasjonstårn og noen småhus
til forlegning, bad og kjøkken. Men
ikke uten grundig sjekk av identitet og
de hvite kjøretøyene.
– Jeg føler at vi er trygge her, men vi
hører skyting av og til. Så vi observerer
og rapporterer, forteller han.
De fem fra Fijibat roterer mellom
bataljonens hovedkvarter og utpostene
hver annen måned. Hele tjenesten i
∞
∞
∞
∞
42
Altså er det ikke noen lyseblå bereter å se når vakten i hovedporten til
leiren i nord hever bommen og to av
nordmennene bringer oss innenfor
sikkerhetsgjerdet i det flate landskapet. Rustrød må fargen til den flernasjonale styrken nærmest betegnes
som, en nyanse som står godt til
ørkenfargene i en del av omgivelsen.
Sinai-halvøya, en stor del av den er i
ørkenformat, er cirka 60 000 kmμ i
utbredelse. Derfor er det ikke overraskende at kjøreturen fra Kairo til
hovedkvarteret i nordøst tok fire og
en halv time – og langt fra i lusefart.
Så fort Suezkanalen var passert, var
man inne i den første av fire fredsavtalesoner. Sone C var målet. Ved byen
El Gorah, et stykke sør for Middelhavskysten, ligger leiren, som internasjonalt heter North Camp, og er
den ene av to hovedbaser for den flernasjonale styrken MFO,
■ Opprettet 25 april 1982
■ Hovedkontor: Roma
■ Deltakerland: Australia,
Canada, Colombia, Fiji, Frankrike,
Italia, New Zealand, Norge,
Tsjekkia, Ungarn, Uruguay, USA.
■ Personell i Sinai: totalt 2325, av
dem er 1656 i uniform. Liaisonoffiserer utgjør 16 personer på
majorsnivå. To er nordmenn.
F DESEMBER 2011
43
∞
∞
∞
MIDTØSTEN
I neste
nummer
Sinai varer ett år av gangen, og korporal Raba vet ikke om han skal tilbake.
Fijis forsvar består nemlig av ett regiment. En bataljon er hjemme, en i
Irak og en i Sinai.
Oberst Laugerud tar en inspeksjonsrunde og konstaterer at vindusglasset
i observasjonstårnet bør skiftes. Han
forhører seg også om andre mangler
og får høre at mobilt bredbånd ikke
fungerer. Det oppmuntrer han til å få
orden på. Det er viktig med soldater
som trives og er motivert for jobben,
mener nordmannen.
Lang historie. Bakgrunnen for oppdraget er fredsavtalen mellom statsminister Menahim Begin fra Israel og
president Anwar Sadat fra Egypt i
1978. For dette fikk de Nobels fredspris. Han som hadde regien for avtalen, var den amerikanske presidenten
Jimmy Carter, som stilte landstedet
Camp David til rådighet for forhandlinger og endelig undertegning i 1979.
Forut for dette hadde seksdagerskrigen utspilt seg i 1967, da Israel fikk
kontroll over hele Sinai. Seks år
senere skulle Egypt, sammen med
Syria, ta Israel på senga – både i Sinai
og på Golanhøyden. Under den jødiske høytiden Yom Kippur slo araberne
til. Likevel endte det med at Israel
fortsatt stod med kontroll over Sinai
frem til fredsavtalen. Da FN skulle
opprette fredsstyrke for å overvåke
avtalen, ble dette stanset i Sikkerhetsrådet. Amerikanerne tok derfor
initiativ til å opprette en Ikke-FN-styrke i 1981. Avtalen har ingen tidsbegrensning for når MFO skal opphøre.
Det er opp til partene.
44
Les om krigen og de norske soldatene i F 1/2 2012.
SAMARBEID: Major Guri Aune er en av de norske liaisonoffiserene. Her samarbeider hun med major
Angel Riveros fra Colombia om et vaktskifte i North Camp.
«VÅR SONE SKAL VÆRE HELT
UTEN EGYPTISKE SOLDATER.
DER ER DET BARE SIVILT POLITI
SOM HAR ANSVAR FOR LOV OG
ORDEN.»
OBERST ROAR LAUGERUD
Det er vinter i Faryab. Store snøflak
faller mot den brune bakken. Vi er på en
kommandopost like utenfor landsbyen
Jar Kala – et par mil nordvest for
Meymaneh. For bare få måneder siden
var de afghanske politistyrkene i intensive kamper med Taliban her. Fortsatt skal
det være opprørere i landsbyer like ved.
Major Rolf Torgals og militærpoliti fra
Forsvaret er på besøk. De er del av mentoreringssatsingen til de internasjonale
styrkene i Afghanistan. Det er den
afghanske hæren og det afghanske politiet som skal gjøre jobben. De internasjonale styrkene skal støtte opp og gi råd. I
kommandoposten holder de norske soldatene leksjoner om våpenpuss. De diskuterer taket på oppholdsrommet. Taket
er lekk. Men det handler også om å knytte bånd. Om å ha det sosialt sammen.
Derfor blir afghanerne med når soldatene fra Forsvaret skal trene på å skyte.
Noen av dem får også prøve.
AFGHANISTAN: I en uke fulgte journalist Ole Kåre Eide og fotograf Christian Nørstebø soldatene i den norske PRT-leiren i Meymaneh.
Det kan du lese om i januar-februar-utgaven til F. Da er det ti år siden de første norske styrkene dro til Afghanistan. Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ
Etterretningsbataljonen er Forsvarets primære avdeling for etterretningsstøtte
til militære operasjoner. Avdelingen er underlagt Brigade Nords styrkestruktur,
men er dimensjonert for å støtte alle Forsvarets operasjoner med etterretninger.
Bataljonen innehar taktiske, operasjonelle og strategiske etterretningskapasiteter. Etterretningsbataljonen er en profesjonell avdeling med rask reaksjonstid.
ETTERRETNINGSOPERATØRER SØKES
Nødvendig innsats. – Oberst Roar
Laugerud, er det behov for MFO i dag
– etter snart 30 år?
– Det er det, og partene ønsker at
styrken skal fortsette. Det gir en
trygghet på begge sider. Det skjer faktisk noen brudd på fredsavtalen fra
tid til annen. For eksempel har Egypt
sendt pansrete kjøretøy til det nordøstlige hjørnet mot Gaza og Israel, i
strid med avtalen. Begrunnelsen er å
skape sikkerhet og ha kontroll med
en spent situasjon. Da er vi mellommenn og kan få motparten til å forstå
og godta bruddet, forklarer oberst
Laugerud.
– De utfordringene ledelsen for den
militære delen av MFO føler på kroppen, er blant annet interne språkproblemer. De colombianske soldatene
kan i mange tilfeller ikke engelsk. Det
skaper også uro at det stadig skjer
rotasjoner. Annenhver måned er det
rotasjoner, noen kommer og noen reiser, forteller stabssjef oberst Monty L.
Willoughby.
Likevel, han synes at styrken fungerer, og at de soldatene som tross alt
kommer for å gjøre en innsats, er dyktige når de kommer i gang. Soldatene
har bedre kompetanse nå fordi
mange stadig er ute i internasjonale
oppdrag, sier han.
Språkproblemer. Selv om nordmannen tilhører den militære MFOledelsen på stedet, har han så å si
ingen kontakt med partene. Det er
jobben til de sivile observatørene og
til forbindelsesoffiserene, såkalt liaisoner. Det er bare styrkesjefen som
har møte på generalsnivå med Egypt
og Israel.
Inngir tillit. Lederen for amerikanerne som utgjør de sivile observatørene,
Norm Rudd, forteller at gjennom sine
stadige inspeksjoner vet de hvor alle
de militære enhetene til de to partene
befinner seg.
– Egypterne kan for eksempel ha
opp til 22 000 soldater og 480 panservogner i sone A. Men det er en utfor-
DESEMBER 2011 F
Afghanistan – ti år etter
SIKKERT: Oberst Roar
Laugerud betrakter
omgivelsene fra en
trygg plass innenfor
en av observasjonspostene ved stranden
til Middelhavet.
dring når de drar ut på øvelse. Da må vi
selv finne ut hvor de er.
Selv om de bare er 14 personer, synes
han at bemanningen er tilstrekkelig.
Han mener at det ikke er et nederlag at
fredsstyrken må være til stede etter 30 år.
– Det at vi er her gir mer tillit mellom
partene, sier Norm Rudd.
Framtidshåp. De fire kjøretøyene i
MFO-kolonnen er kommet til Middelhavet. Ved en høyde parkeres bilene i
kolonnen og det er mulig å se blant
annet Rafah og grensen til Israel.
Offiserene i følget peker og forteller om
de utallige tunnelene som graves fra
Gaza og inn i Egypt for å kunne smugle
varer og fylle noe av behovet for forsyninger hos palestinerne.
Bølgene slår innover stranden og roper
etter surfere og badeturister. Området
har stort potensial for å konkurrere både
med fransk riviera og andre ferieherligheter.
JAHN RØNNE [email protected]
Foto: ARNE FLAATEN
Etterretningsbataljonen har ledige
plasser til utdanning innen menneskebasert innhenting. En etterretningsoperatør skal innhente informasjon gjennom interaksjon med
andre mennesker. Bataljonen utdanner personell for operativ tjeneste
internasjonalt.
Vi søker personell til spesialistfunksjoner. Spesialist blir man ved å
jobbe med et fagfelt over lang tid.
Vi ønsker søkere med gode sosiale
ferdigheter. Kandidater må være selvdrevne og kunne jobbe hardt som del
av et team. Søkere må ha et minimum av militære basisferdigheter.
Søkere må være villige til tjeneste i
internasjonale operasjoner.
Etterretningsbataljonen har tjenestested på Setermoen i Indre Troms og
i Oslo.
Utdanningen starter i august 2012 og
varer omlag et halvt år. Perioden vil
være intensiv og man må påregne
kvelds- og noe helgetjeneste.
Utdanningen fokuserer på praktiske,
militære og mentale ferdigheter.
Utdanningen og tjenesten stiller
store krav til søkerens personlige
motivasjon for tjenesten, psykiske
stabilitet, robusthet, evne til sosial
tilpasning, holdninger og læringsevne.
Faglig utdanning, personlig utvikling
og militær trening er hovedinnholdet
i hverdagen når man ikke er ute på
operasjoner.
Informasjon om hvordan søke på stilling som etterretningsoperatør finner
du på Etterretningsbataljonens sider
på Forsvaret.no. Her viI du også finne
annen relevant informasjon i forhold
til din søknad.
Krav til søker:
- fylt 25 år i løpet av 2012
- være norsk statsborger
- ha gjennomført førstegangstjeneste
- hatt førerkort klasse B i minst 2 år
- ha gode norsk- og engelskkunnskaper
- tilfredsstillende fysisk form
- tilfredsstille krav til medisinsk
skikkethet for internasjonale
operasjoner
- må kunne sikkerhetsklareres
Søker oppfordres til å utvise
diskresjon om at man søker stilling
som etterretningsoperatør.
Søknadsfrist: 5. januar 2012
F DESEMBER 2011
45
portrett
–Mer etikk, takk
Feltprost Alf Petter Hagesæther er ikke redd for å ta
opp kampen når viktige verdier står på spill. Men
stort sett er han lite stridslysten.
I gudshuset på Akershus festning
skal vi intervjue Alf Petter
Hagesæther (52). Det ligger en tung
dis over Akershus slottskirke og landskapet rundt. Her oppe på den lille
høyden er det stille, man føler seg
hensatt til en annen verden i disse
historiske omgivelsene. Stemningen
er nesten litt eventyraktig da feltprosten, iført sin brigaderuniform, stiger
ut av tåken og møter oss på den brosteinsbelagte slottsplassen. Han er
derimot høyst virkelig og langt fra
tåkete.
«DET LIGGER
OMSORG I Å
VÆRE KRITISK,
MEN DET ER IKKE
NØDVENDIGVIS
POPULÆRT
DER OG DA»
46
DESEMBER 2011 F
Navn: Alf Petter
Hagesæther
Født: 11. mars 1959
Sted: Karmøy
Sivil status:
Gift med Marta, to
voksne sønner og en
datter
Aktuell: Feltprost
i Forsvaret
Feltprosten har selv kjent på kroppen
hvor liten marginen kan være mellom
liv og død. Som feltprest i et knapt
halvår i Bosnia på midten av 90-tallet,
opplevde han en gang å bli skutt på av
en snikskytter.
– Sammen med en norsk offiser gikk
jeg rundt i Tuzla en kveld, vi ante fred
og ingen fare. Skuddene kom som lyn
fra klar himmel. Min kollega reagerte
spontant og sørget for at vi kastet oss
ned. Den gangen var det offiseren som
reddet presten. Hadde ikke han handlet
så raskt, slik militære er trent til, er det
ikke godt å si hvordan det ville gått.
– Er det en motsetning mellom det å tro
på Bibelens budskap og samtidig jobbe i
Forsvaret, der personellet i ytterste konsekvens må ta til våpen og drepe?
– Det er i hvert fall et spenningsfelt
her. Feltprestkorpset skal være et moralsk kompass, men vi skal ikke fungere som en legitimering av alt
Forsvaret gjør.
Så opptatt er feltprosten av etiske
spørsmål at han valgte å skrive en doktorgradsavhandling om makt og etikk i
Forsvaret. Den ble gjennomført på rekordtid og delvis ved siden av full jobb.
∞
∞
∞
∞
Slottskirken er arena for de store begivenhetene i manges liv. For kongehuset er den gravsted, og for ansatte i
Forsvaret er det populært
å gifte seg her. For
Hagesæther representerer
Forsvarets hovedkirke både høytid og hverdag.
Dette er arbeidsplassen
hans, i tillegg til et kontor
lenger nede på festningen. Vi beveger oss inn i
det aller helligste.
Feltprosten, fortsatt i uniform, ikler seg prestekjolen og tenner minnelyset
til ære for fotografen. Da
man møter ham, er inntrykket at Hagesæther har et rolig og
avbalansert vesen, han er ingen brautende mann. Dette bekreftes også av
både kolleger og familie, som sier de
sjelden eller aldri har sett ham vise
temperament. Men tross sin milde
fremtoning, feltprosten er verken
veik eller uklar. Det sier også de som
kjenner ham best, at når det stormer
som verst, står han oppreist og fjellstøtt.
Tro kan flytte fjell, heter et ordtak.
Den var nok viktigere og kanskje sterkere enn noensinne hos feltprosten i
fjor da frittalende, norske soldater i
Afghanistan kom med kontroversielle uttalelser til magasinet Alfa om
krig og kamp. Intervjuet startet noen
små jordskjelv innad i Forsvaret.
Saken satte i gang en heftig debatt
rundt offisersrollen og holdninger.
Som høyeste autoritet på etikk, ble
feltprosten en av hovedpersonene i
debatten.
– Var den saken tøff for deg personlig?
– Nei, jeg vil ikke gå så langt som å
si det, men velger heller å se det positive i at viktige tema ble satt på dagsorden.
Hagesæther mener at det
hersket en ukultur i enkelte deler av Forsvaret allerede da Alfa-saken kom opp.
– Det viste seg at
Forsvarets verdigrunnlag
ikke var bærekraftig og relevant i felten, sier han. Vi i
feltprestkorpset burde på
et tidligere tidspunkt ha
ropt varsko om kritikkverdige holdninger, siden det
som regel er en prest med i
Forsvarets internasjonale
styrker.
Hagesæthers kritiske utspill falt
ikke i god jord hos alle.
– Det ligger omsorg i å være kritisk,
men det er ikke nødvendigvis populært der og da. Blant annet fikk jeg noen kritiske reaksjoner fra Telemark
bataljon. Men vi inngikk en dialog
der jeg etter hvert opplevde forståelse
for min rolle. Nå tror jeg ukulturen er
justert. Det er ingen enkeltavdeling i
Forsvaret som jobber så seriøst med
eget verdigrunnlag som Telemark bataljon.
– Noen vil kanskje hevde at det er et misforhold mellom de høye idealene og den virkeligheten soldatene møter, særlig i kampsituasjoner?
– Det er viktig å ha høye idealer og
det skal være vanskelig å ta liv. Etisk
opplæring bør ligge så nærme krigsskueplassen som mulig.
Hagesæther mener det er lederne
som er ansvarlige for å utruste personellet sitt, ikke bare med teknisk utstyr, men også med de riktige holdningene.
– Jeg ønsker at Forsvarets ledere i
større grad skal formidle profesjonsetikk. Likevel, til syvende og sist er det
soldaten som trykker på avtrekkeren.
F DESEMBER 2011
47
∞
∞
∞
∞
PORTRETT: ALF PETTER HAGESÆTHER
MILEPÆLER
10 ÅR: Gikk på barneskolen på Karmøy og
spilte fotball sent og
tidlig. Spesielt én
lærer gjorde skolen til
et godt sted å være.
20 ÅR: Leser fagene
gresk og latin ved
Universitetet i
Bergen. Skjønner at
veien videre skal gå
via teologistudiet.
30 ÅR: Feltprest på
Skjold. Får erfaring
fra infanteriet og får
erfaring som han
fortsatt bygger
feltprestvirket på.
40 ÅR: Stabsprest i
Hæren ved Forsvarets
overkommando på
Huseby. Kona Marta
er i en alvorlig sykkelulykke, og dette
preger familielivet.
50 ÅR: Feltprost i
Forsvaret, med til
tider stort og tyngende ansvar.
portrett
– Jeg valgte bevisst et tema som er
helt sentralt i jobben min, forklarer
han.
Hagesæther beskrives som engasjert og prinsippfast. Men også rasjonell og kontrollert. Som ikke må forveksles med kald, for de samme kildene sier også at Hagesæther har en
evne til å fornemme hvordan andre
har det, og han viser at han bryr seg
om både familie og kolleger.
– Hvordan er du som leder?
– Jeg er opptatt av å gjøre andre gode, det tror jeg er min beste kvalifikasjon. Det finnes nok prester som er
både bedre forkynnere og sjelesørgere
enn meg,
Som feltprost sjefer Hagesæther
over 60 fast ansatte feltprester, ti
vernepliktige og en del heimevernsprester som kalles inn ved behov.
Ifølge flere tidligere kolleger har
han for så vidt en tydelig lederstil,
men er samtidig lite detaljstyrende.
De som ikke trives med mye ansvar,
vil kanskje savne en klarere styring,
sies det. Det var ikke opplagt at
Hagesæther skulle velge å bli prest.
Men man kunne lett tro at veien nærmest ble staket ut fra starten. SørVestlandet, der han vokste opp, er
nemlig både historisk sett og fortsatt
en av de mest religiøse delene av Norge.
– Hadde du en kristen oppvekst?
– Både ja og nei. Jeg gikk jo
på søndagsskolen og i speideren. Men foreldrene mine
var ikke kristne. De var politisk radikale og egentlig
ganske kritiske til at jeg
valgte å bli prest.
Etter eget utsagn hadde
han en god barndom, som eldst av tre
søsken, med en søster og en bror. I likhet med en av historiens mest kjente
sønner, hadde også Alf Petter
Hagesæther en far som var snekker,
mens moren var hjemmeværende.
Alf Petter var en aktiv gutt, som i tillegg til skolen spilte fotball både sent
og tidlig.
– Var du et dypttenkende barn, som
grublet mye over livet, siden du kom til å
bli prest?
– Nei, det tror jeg nok absolutt ikke,
svarer feltprosten kontant og med en
liten latter.
– De dype tankene kom senere, om
de noen gang kom, spøker han.
«DE DYPE
TANKENE
KOM SENERE,
OM DE NOEN
GANG KOM»
Først da han var passert 20 år og studerte på Universitetet, begynte den
religiøse oppvåkningen.
48
DESEMBER 2011 F
– Jeg valgte fagene gresk og latin,
noe som var voldsomt kjekt. I hvert
fall syntes jeg det, sier Hagesæther,
nesten litt unnskyldende.
– Vi leste blant annet tekster fra Det
nye testamentet og en eksistensiell
prosess ble satt i gang i meg, som etter hvert førte til at jeg gikk videre på
teologistudiet. Jeg følte et behov for å
dele dette som jeg hadde oppdaget
med andre, og derfor ble presteyrket
riktig.
Mens vi sitter og prater i kirkerommet, bryter med ett solen gjennom tåken utenfor vinduet og lyset flommer
inn. Hagesæther lyser opp. Nå snakker han om familien. I tiden ved
Menighetsfakultetet på midten av
80-tallet, fant ikke den unge teologistudenten bare sin endelige retning i
tilværelsen, men også sin sjelevenn
og livspartner. Kona Marta studerte
der samtidig. Hun jobber i dag som
lektor og spesialpedagog.
– At Marta sa ja til å være sammen
med meg, husker jeg som en av livets
mest skjellsettende opplevelser, fastslår ektemannen.
– Hun er ankeret mitt. Det handler
både om henne som person og når
det gjelder den faglige forankringen.
– Hvordan er du som ektemann og far?
– Jeg håper de vil si at jeg er
til stede for dem og stiller
opp. Samtidig vil de kanskje
si at jeg har vært mye fraværende på grunn av jobben
min.
Hagesæther sier presteyrket
er vel så mye en livsstil som
en jobb, noe man ikke så lett
legger fra seg ved dagens
slutt. I Forsvaret, hvor han
havnet via førstegangstjenesten, har
det blitt mye reising og til tider flytting. Ved deltakelse i internasjonale
operasjoner får feltprestene konflikter, liv og død tettere innpå livet enn
mange sivile prester. Slitasjen kan
med andre ord bli stor for den enkelte.
– Har du noen gang tvilt?
– Å, ja. Jeg har mange ganger tvilt
både på troen og på yrkesvalget mitt.
Blant annet har jeg tvilt på om jeg er
den rette til å formidle Bibelens budskap, forklarer Hagesæther ydmykt.
Om han til tider er usikker på egne
evner som forkynner, er det en stor
tilhengerskare blant annet i
Stavanger som er fast i troen på
Hagesæther. Ifølge en kilde etterlot
han seg et sterkt ettermæle i siddisbyen fra tiden som kapellan der. Det var
på begynnelsen av 90-tallet at feltprosten fikk behov for å forlate Forsvaret
til fordel for en sivil jobb. Det ble til et
fem år langt intermesso før de grønnkledde pent ba ham om å komme tilbake.
– Jeg fikk litt nok av Forsvaret, rett og
slett, av bare å forholde meg til en veldig begrenset gruppe, nemlig unge
menn i en viss aldersgruppe. I en sivil
menighet har man kontakt med
kvinner og menn, unge og gamle.
Ikke minst fant familien seg godt til
rette i Stavanger.
– Her var det status å være prestebarn, sikkert på grunn av de sterke religiøse tradisjonene byen har. I NordNorge opplevde vi derimot det motsatte, der skilte man seg mer ut, opplyser
trebarnsfaren.
Skal vi tro både ham selv og kilder i familien, er det i hjemmet Alf Petter
Hagesæther henter ro og krefter. Da er
han tilgjengelig for sine nærmeste, om
de ønsker samtaler om livets store
spørsmål eller bare en sparringspartner
i Scrabble. Lykkelig er familiefaren hvis
han kan kjevle ut en pizzadeig på lørdagskvelden, men likevel gå tidlig til
sengs, som det utpregede A-mennesket
han er, for å være våken og opplagt til
nye utfordringer neste dag. En av utfordringene Hagesæther krysset av på merittlisten i fjor, var å løpe Oslo Maraton.
– Jeg fulgte oppskriften til Grete
Waitz om at man i løpet av fire måneder kan komme i god nok form til å
gjennomføre et maraton.
– Virket det?
– Ja, det er jeg et levende bevis på.
Men jeg orket ikke å fortsette med like
intens trening, innrømmer han, lite
selvhøytidelig og legger til at kona er
den sprekeste i familien, med både
New York Maraton og Birkebeineren
bak seg.
Men han opprettholder formen
gjennom blant annet vedhugging på
hytta i Nordre Land. Også de tre barna,
Eystein (28), Marianne (23) og Håkon
(20) liker å tilbringe tid med foreldrene
på hytta, faktisk så godt at hele familien har feiret jul der de siste årene. Det
var kona Marta, selv oppvokst i Seljord,
som i sin tid trakk sin mann med på
ski. Fortsatt ligger hun et hakk foran i
skisporet. Men det er visst helt greit for
Alf Petter Hagesæther.
GRO ANITA FURREVIK [email protected]
Foto: WERNER JUVIK
F DESEMBER 2011
49
notert
teknikk
& viten
Global russer. Nylig ble satellitt nummer 24
skutt opp utenfor Arkhangelsk, og dermed er
det russiske navigasjonssystemet Glonass globalt og operativt. Dette systemet skal bli like pålitelig som amerikanske GPS, og vil særlig være
egnet i arktiske områder. De operative testene
begynt i 1993, men på grunn av mangelfulle bevilgninger gikk det nesten 20 år før navigasjonssystemet ble ferdig utbygd, melder
Barentsobserver.com.
∞
∞
LUFTIG: Putene
innenfor skallet
gir bedre luftsirkulasjon og
holder hjelmskallet
langt nok unna hodet
til å redusere faren
for skade ved
treff.
FESTELIG: Skinner, braketter og borrelåser gjør det mulig for
hver enkelt å tilpasse hjelmen til seg selv og sin egen tjeneste.
Alle foto: GEORG MATHISEN
∞
LETTERE: Fast HB26-hjelmen er mindre
og lettere enn dagens Cato-hjelm.
∞
KULEHULL: Hjelmene er beskutt med 9
mm håndvåpen som en del av testingen.
Verktøykasse på hodet
Den har plass til alt fra nattoptikk
til oksygenmaske. Med Fast HB26
går Forsvarets hjelm fra å være ren
beskyttelse til en hel verktøykasse.
Ikke bare beskytter den soldaten – den frigjør også hendene og
forbedrer syn og hørsel. Den nye
hjelmen som Flo kjøper inn til alle forsvarsgrener, er ikke «bare»
et defensivt skall. Nå får norske
soldater for første gang en hjelm
som er tilpasset alt utstyret som
kan festes til hodet.
– En modulær plattform, som
overingeniør Finn Ove Gaasøy uttrykker det.
På høy tid. Drøyt ti år etter at
den ble kjøpt inn, har tiden gått
fra den gamle, norskproduserte
Cato-hjelmen.
– På de første skarpe stridsoppdragene i Afghanistan og Irak ble
vi fort klar over at troppehjelmen
vår hadde utfordringer når det
50
DESEMBER 2011 F
gjelder komfort og hodestabilitet,
samtidig som den manglet muligheten til påkobling av utstyr, sier
Gaasøy.
Den gangen var det lite å gjøre:
Ifølge Gaasøy fantes det ikke særlig bedre alternativer.
– Overgangen fra gammel til ny
hjelm kunne ikke vært iverksatt
komfortabelt før nå, konstaterer
han.
Men nå er tiden inne. Forsvaret
har inngått en rammeavtale på
140 millioner kroner over sju år
om hjelmen Fast HB26 med tilbehør. Amerikanske Ops-Core Inc
produserer hjelmsystemet. HB26
er navnet på materialet i hjelmskallet. Det er et hardt, ballistisk
kompositt fra Dyneema.
«DE HAR TATT MED SEG ERFARINGER FRA FOR EKSEMPEL ISHOCKEY OG
BASKETBALL FOR Å GJØRE HJELMEN KOMFORTABEL» SJUR GLENJEN, PROSJEKTLEDER
TESTER: Finn Ove Gaasøy (t.v.) og Sjur Glenjen har sørget for at de nye
hjelmene er testet på et uavhengig laboratorium i Tyskland.
Lett og praktisk. Selve hjelmen
veier rundt 950 gram – nesten en
halvkilo mindre enn forgjengeren.
Vekten er blitt enda viktigere siden
sist Forsvaret byttet hjelm.
Produsenten Ops-Core har lang
erfaring med hjelmer til forsvar og
forskjellige idrettsgrener.
– De har tatt med seg erfaringer
fra for eksempel ishockey og basketball for å gjøre hjelmen komfortabel, og den tette, stødige passfor-
men er den samme som i en profesjonell sykkelhjelm, forklarer prosjektleder Sjur Glenjen.
De innvendige putene er utformet slik at luften skal kunne sirkulere mellom hjelmen og hodet,
men også for å holde skallet langt
nok ut fra hodet til at et treff med
håndvåpen stoppes før det når hodet. Hjelmen kan justeres for å passe
alle hodeformer, og den gir plass
for lue eller balaklava når det trengs.
Full pakke. I tillegg til lavere vekt og økt beskyttelse er den viktigste nyvinningen likevel
at hjelmen går fra å være bare hodebeskyttelse til å være sentrum i et helt system. Fast
HB26 er utstyrt med picatinny-skinner, braketter og borrelåser beregnet på å feste en
lang rekke forskjellige hjelpemidler.
Ekstra kjevebeskyttelse (mandible), nakkebeskytter og sideplater kan klikkes på enkelt
og sørger for å beskytte et større område.
Hjelmen har en egen brakett som er tilpasset
nattoptikken (NVG-ene) som allerede er i
bruk i Forsvaret. I tillegg er det mulig å feste
videokamera og forskjellige typer lys på den.
Sambandsutstyr, hørselvern, oksygenmaske, visir og picatinny-adapter kan også festes
rett på hjelmen. Dessuten blir det nå slutt på
fomling med strikken for å klare å få på seg
hjelm og briller samtidig. Heretter klikkes
brillene rett på et feste på hjelmen.
Dersom det skal monteres tungt utstyr foran på hjelmen – som for eksempel nattoptikk-monokler (NVG) – så finnes det også
motvekter til å feste bak på hjelmen for å stabilisere belastningen.
Hakestroppene baserer seg på rette linjer
for å oppnå stabilitet og strammes eller låses
enkelt med én hånd. Hjelmen er grundig testet med alle Forsvarets typer håndvåpen og
kjøretøy. Forsvaret kjøper hjelmene i produsentens standardfarge, og til norsk bruk kommer det hjelmtrekk i skogskamo, ørkenkamo
og hvitt.
Hjelm til alle. De første 290 hjelmene er levert til Rena. I løpet av siste kvartal 2012 skal
det være kjøpt inn 21 000 hjelmer. Ikke alt tilleggsutstyret som kan monteres på hjelmen,
er kjøpt inn foreløpig – og det kommer til å
bli vurdert fortløpende hva som trengs. En
hjelm ventes å ha en levetid på rundt to år i
utenlandstjeneste og rundt fem år i Norge.
Skribenten
GEORG MATHISEN
er frilansjournalist
Pilotløs europeer. Svenske Saab får en viktig
rolle i produksjonen av det nye europeiske førerløse flyet Talarion. Denne UAV-en har 28 meters
vingespenn og utvikles av et datterselskap til
EADS på bestilling fra Frankrike, Tyskland og
Spania. Talarion har doble jetmotorer og tenkes
i første rekke brukt til overvåking og kontroll. En
prototype skal være klar i 2014. Stykkprisen forventes å bli nærmere to milliarder kroner, melder Nyteknik.se.
Slave-forskning.
I høst startet
Universitetet i
Trondheim (NTNU)
et fireårig forskningsprosjekt på
tvangsarbeideres
økonomi under
annen verdenskrig. I Norge var det 140 000
tvangsarbeidere, hovedsakelig krigsfanger fra
Øst-Europa, og disse ble organisert av den halvmilitære organisasjonen Todt. Hensikten er å
undersøke hvor mye norske selskaper og statsinstitusjoner ble integrert i naziøkonomien, ifølge forskningsmagasinet Gemini. Det var særlig
bygging av veier, jernbane og smelteverk krigsfangene sto for i Norge.
Ubåt-satsing.
Etter 18 år kunne
omsider sjøprøvene starte for
den nye russiske
Graney-klassen
atomdrevne ubåter. Allerede i 1993
ble kjølen på første fartøy strukket, men mange
forsinkelser dukket opp. «Severodvinsk» er som
navnet røper bygd ved et verft på Kola. Med sine
120 meter er den en av verdens aller største angrepsubåter, med plass til 24 cruisemissiler og
10 torpedoer. Det er planlagt 10 ubåter i klassen, som kan dykke ned til 600 meter. Barents
Observer kan også rapportere med Interfax som
kilde at den russiske marinen vil doble sitt antall
strategiske ubåter. 20 fartøyer i løpet av 12–15
år. Den første i Borei-klassen overføres til
Stillehavsflåten allerede på tampen av året.
F DESEMBER 2011
51
utland
Over og ut i Irak
Indisk stridsrasjon
Svenske våpen «Down under»
Demilitarisert kongress
Danmark har avsluttet sitt militære
nærvær i Irak. I november kom de seks
siste soldatene hjem. Danmark har
deltatt i Irak siden den USA-ledede
invasjonen i 2003 med personell fra
alle forsvarsgrener. En del av innsatsen har skjedd gjennom Nato-systemet
der bidraget har vært oppbygging av utdanningssteder for offiserer og
utdanning av befal. I alt har åtte danske soldater mistet livet der, seks i
regulære kamper. Allerede i 2007 begynte Danmark å trekke ut kampstyrker fra landet, mens noen få instruktører har holdt til i Bagdad,
ifølge Berlingske Tidende.
En ny feltrasjon er under
utvikling i India. Den er beregnet
på soldater som står overfor en
fiende i en låst situasjon, men i
en konflikt av kort varighet. De
nye matproduktene vil motvirke
tretthet og sult og i tillegg virke
anti-depressivt, ifølge The Times
of India. Maten skal, om påkrevet, kunne inntas uten behov
for vann og koking.
Siste leveranse av i alt 437 Carl Gustav 84mm
kanon samt termisk sikte fra svenske Saab, er
nylig fullført i Australia. Dette er en forbedret
M3-modell og opereres vanligvis av to mann.
En avtale går ut på at Saab leverer ammunisjon for våpnene fem år fremover, med
en verdi som kan utgjøre 100 millioner
amerikanske dollar. Våpenet er en rekylfri kanon, som kan ta ulike typer
ammunisjon – fra anti-personellprosjektiler til sporlysskudd. Både spesialstyrker og mentorpersonell bruker slike våpen i Afghanistan, ifølge det
australske forsvarsdepartementet.
I dag har bare 22 prosent av den amerikanske kongressen gjort militærtjeneste. Det
er den laveste andelen siden annen verdenskrig. Siden 1970-tallet, da annen verdenskrig-generasjon var på topp når det gjaldt
politisk makt, har det bare «gått nedover».
Den gang hadde fire av fem kongressmedlemmer militærtjeneste på
sin merittliste. Det er kommet til 4,8 millioner nye veteraner siden
gulfkrig-perioden i 1991, men det har ikke klart å snu trenden i
kongressen. Mens kvinneandelen der har økt til 17 prosent, utgjør
kvinnene bare syv prosent av veteranene, ifølge USA Today.
Foto: MIKE BLAKE/SCANPIX
Kjell Magne Bondevik
utland
leder for Oslosenteret,
og tidligere statsminister
utsyn
Det internasjonale samfunnet må se sitt ansvar,
skriver Kjell Magne Bondevik.
Den arabiske våren
Den «arabiske våren» har åpnet opp for
en ny demokratibølge i Nord-Afrika og
Midtøsten. Vi kjenner ikke utfallet av dette
opprøret ennå. Det internasjonale samfunnet har et stort ansvar for å medvirke til at
det går i riktig retning.
Årsaker til opprørene i arabiske land er
ungdom i kamp for jobber og bedre økonomi, organisasjoner i kamp for forsamlingsfrihet og religiøse og etniske
grupper i protest mot diskriminering. Gjennomgående for alle
har vært et sterkt ønske om frihet og demokrati.
Utviklingen i Egypt vil naturlig nok være av
særlig interesse. Dette er et stort land med
en nøkkelrolle i regionen og den arabiske
verden. Et militærråd styrer i en overgangsfase. Det er avgjørende viktig at rådet i praksis viser vilje til å gi fra seg makten til lovlig
valgte politikere. Hvis det ikke skjer, kan
dette gå riktig galt, med uro som kan forplante seg til andre land. Hvis det lykkes,
kan det bli eksempel til etterfølgelse for
andre i regionen.
«DET FORELIGGER
EN HISTORISK
SJANSE FOR ET
NYTT BELTE AV
DEMOKRATISKE
LAND»
Det begynte i Tunis. Der har de
nye makthaverne sørget for et
fritt valg, som ga det spirende
demokratiet en bra start. Fortsettelsen blir også viktig. Et parti
med islamistiske innslag fikk
størst tilslutning, men ikke flertall alene. Det gir en form for maktdeling,
som sikrer at interessene til de ulike gruppene blir best mulig ivaretatt.
∞
52
SAN DIEGO:
DESEMBER 2011 F
Adreian Payne (nummer 5) fra basketballaget Michigan State Spartans jakter nettmaskene under en kamp mot North Carolina Tar Heels. Kampen ble arrangert på dekk på
hangarskipet USS Carl Vinson utenfor kysten av San Diego 11. november for å hedre amerikanske veteraner på det amerikanerne kaller Veterans Day. Blant de 7000 tilskuerne var
president Barack Obama og kona Michelle. North Carolina Tar Heels vant kampen 67–55.
vår store
verden
Mange frykter at muslimske politiske partier skal overta og lede flere av landene inn i
nye former for udemokratisk styre.
Den samme frykten er til stede overfor «Det
muslimske brorskapet» i Egypt. Jeg er ikke
så engstelig for dette. For det første er flere
av disse partiene ganske sammensatte med
ulike grupperinger, også demokratisk innstilte. I Egypt var medlemmene av brorskapet så trette av Mubaraks autoritære regime
at mange av dem har utviklet sanne, demokratiske holdninger. Dessuten vil disse partiene neppe få rent flertall og vil måtte
inngå i koalisjoner.
Situasjonen er ganske
uoversiktlig og uavklart i
land som Libya, Syria og
Jemen.
Libya har kvittet seg med en
forhatt diktator, men det er
nå jobben begynner. Ulike
etniske grupperinger representerer en utfordring. I Syria
tviholder presidenten på
makten. Han ser ikke at det
må en radikal endring til for å imøtekomme
folkets frihetstrang. I Jemen har presidenten
riktignok flere ganger varslet sin avgang,
men har ikke fulgt opp. Opposisjonen er
sammensatt, med en politisk organisert
opposisjon, demonstranter i gatene og
etniske grupper i konflikt med det rådende
regimet. Hvis ikke en bredere koalisjonsregjering med innslag av den nåværende opposisjonen slipper til, kan situasjonen
komme ut av kontroll.
Det foreligger en historisk sjanse for et nytt
belte av demokratiske land i Nord-Afrika og
i Midtøsten. Men hvis ikke den «arabiske
våren» skal gli over i en mørk høst og kald
vinter, må også det internasjonale samfunnet se sitt ansvar.
F DESEMBER 2011
53
annonser
Forsvarsattacheen
Navn: Mihail Ceausu
Attaché siden: 2010
Interessant i Norge:
■ Vinter-ekspertise
■ Norske hærstyrker
■ Nasams-missiler
Romanias forsvar:
■ Total styrke: 68 000
– 4,8 prosent kvinner
Forsvarsgrener
■ Hær: 48 500
■ Luftforsvar: 13 500
■ Marine: 6000
■ Personell i internasjonale
operasjoner:
ca 2000: Afghanistan (1814), Kosovo
(69), Bosnia (60), Irak, Nato-trening
(2), Georgia, EU-oppdrag (9), FN,
stabsoffiserer (34)
utland
F intervjuer i denne
spalten forsvarsattacheer i Norge.
■ Forsvarsbudsjett:
4,8 mrd RON (ca NOK 9 mrd) (2010)
Vil vekke norsk interesse
– Som forsvarsattaché i Norge, opplever du å komme
til godt organiserte forhold, sier oberst Mihail Ceausu
i den rumenske ambassaden i Oslo.
– Det er interessant å være her og mye
å lære om norske, militære forhold, sier
han, men er redd for at Norge ikke i
samme grad har interesse for rumenske
forhold.
Likevel, han ser at Norge og Romania
har mange likhetstrekk i Nato-alliansen.
– Vi ligger i hver vår ende av en
nord/sør-bue over Europa med noen av de
samme utfordringene. Jeg tror derfor at
Norge vet bedre enn noen andre Nato-land
hva Romania står overfor i sør, forklarer
oberst Ceausu.
– I «det høye nord» virker situasjonen
rolig, og tilnærmingen til fred og stabilitet
er pragmatisk og rasjonell.
Dessverre – og paradoksalt – er
«det dype sør» full av konflikter: noen i frys-modus, noen
med midlertidige løsninger og
noen «på vent». Derfor kan ingenting tas for gitt når det gjelder
nasjonal sikkerhet eller alliansesikkerhet.
– I dag har vi en styrke på cirka 70 000
soldater. I 1990 var tallet 460 000, forteller
han.
Dyktige ledere. Oberst Mihail Ceausu har
vært i Norge i ett år og har allerede merket
seg at Forsvaret har en unik posisjon blant
politikerne.
– Jeg beundrer det politiske lederskapet i
Norge. Der holder man seg til de planene
som er lagt ved å følge opp bevilgningene,
og jeg synes de viser god evne til å se fremover, påpeker han. Han har også merket
seg at norske soldater er profesjonelle, de
er godt trent og har høy faglig og etisk
standard.
Det er interessant for ham, i
norske omgivelser, å følge med på
og lære av det militære samarbeidet mellom Norge og Russland.
Den rumenske forsvarsattacheen roser også norske offiserers
ekspertise innenfor menneskebasert etterretning. Derfor håper
han at denne kunnskapen kan
tilføres det nye Nato-senteret i
Uten verneplikt. Han er redd at
MIHAIL CEAUSU,
Romania, såkalt Center of
situasjonen på Balkan, i
OBERST
Excellence, og at Norge kan være
Transnistria eller i Georgia fortsatt har et potensial til å utvikle seg til noe en slags sponsornasjon der. Human
Intelligence-senteret, HUMINT, er en del
alvorlig.
av nettverket av ulik ekspertise innenfor
Interessen for Norge ligger i det å kunne
alliansen, på linje med det norske senteret
samarbeide innenfor alliansen. Han skulle
i Stavanger, alle underlagt transformagjerne sett flere øvelser der Norge og
sjonskommandoen i USA.
Romania var sammen, og tettere samarbeid innenfor forsvarsindustrien.
Han er overbevist om at norsk ekspertise Overrasket. Da oberst Mihail Ceausu kom
til Norge, oppdaget han til sin glede og forpå innsats under vinterforhold kan være
bauselse at Norge og Romania har ett unikt
til stor nytte for rumenske soldater. Til
tross for skryt av norske styrker fremhever fellestrekk:
– I begge land er det tradisjon for å
han egne spesialstyrker som dyktige. Det
uttrykke ‘takk for maten’ etter et måltid –
samme stempelet gir han rumenske, alpi«Sarut mana pentru masa», sier obersten
ne avdelinger.
begeistret.
I 2006 ble verneplikten i Romania opphevet, og de gikk over til profesjonelle
styrker. Det har ført til en rekke omorgani- JAHN RØNNE [email protected]
seringer.
Foto: ARNE FLAATEN
«JEG BEUNDRER DET
POLITISKE
LEDERSKAPET
I NORGE»
Oberst Mihail Ceausu trives som attaché
∞ foriTRIVES:
Norge og er den eneste rumenske offiseren nord
Berlin.
54
DESEMBER 2011 F
F DESEMBER 2011
55
Ønsker veteranminister
Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ
folk
nytt om navn
jubilanter
miniportrett
brudepar
– Norge bør få en egen minister
for veteransaker, sier Abdul Hamid
Ibrahim (bildet), president for
Verdens veteranorganisasjon.
Han synes det er flott at den norske regjeringen har laget en handlingsplan for veteranarbeid, og at 8.
mai markeres som veterandag.
– En naturlig fortsettelse er at statsministeren utnevner en egen minister for veteransaker, sier Ibrahim.
■ Kjenner du noen som
jubilerer, har skiftet jobb eller
som kanskje har giftet seg?
Vennligst send en e-post til
[email protected] eller
brevpost merket «folk» til
F - Forsvarets forum, Oslo
mil/Akershus, 0015 Oslo.
Send gjerne med bilde!
Noen store land, som USA og Storbritannia, har
det. Ibrahim mener også et land som Norge bør ha
et eget veterandepartement:
– En forsvarsminister som både har ansvar for å
militært materiell og bruke penger på veteraner,
vil alltid stå i fare for å prioritere det første, mener
presidenten.
Ibrahim, som er fra Malaysia, besøkte Oslo da organisasjonens kvinnekonferanse ble avviklet i november.
Utenriksminister Jonas Gahr Støre var blant foredragsholderne. Norges Veteranforbund for Internasjonale
Operasjoner, NVIO, organiserte konferansen.
H. M. Kong Harald la nylig ned krans på
ØVERSTE KRIGSHERRE: Kong Harald la ned krans
under hovedarrangementet på Akershus festning i en
seremoni der også enheter fra H. M. Kongens Garde og
Forsvarets stabsmusikkorps deltok. Foto: TOR EIGIL STORDAHL
Forsvarets minnedag. Seremonien ble holdt
i minnelunden på Akershus festning.
– Slik ønsker vi å hedre våre soldater.
Forsvaret gjør alt det kan for at norske soldater skal stå best mulig rustet til oppgavene, men også det siste året har vi mistet
noen – noen av våre aller beste, sa viseadmiral Jan Eirik Finseth under markeringen.
Sjefen for Forsvarsstaben uttrykte medfø-
& eg
Likestillings- og
diskrimineringsombod
DESEMBER
30 år
– Mannskulturen
eit leiaransvar
Det hender at likestillings- og diskrimineringsombod Sunniva Ørstavik får saker der
Forsvaret er part. Og etter den mykje omtala
nakenbadinga i Bodø i november bad ho om
eit møte med forsvarssjefen for å sikre seg at
Forsvaret som arbeidsgjevar jobbar aktivt og
systematisk med likestilling.
Jardar Arnkværn, Linderud
Lillian Bakøy, Ørland
May-Lene Carlsen, Kolsås
Eirik Dypvik, Bodø
Jonas Døvik, Kjeller
Mads-Michael Senneseth, Bergen
Bjørnar Sørensen, Haakonsvern
Per Kristian Tømmerås, Rena
Steinar Vollebæk, Gardermoen
Kristian Aannestad, Rena
– Har befalet misforstått når jenter og
gutar må bade nakne saman?
– Ja, det er ei klassisk misforståing at likestilling er likebehandling, for det slår ofte
ulikt ut og resulterer i forskjellsbehandling. Det rammar ulikt å handsame alle likt, vi får systematisk forskjellsbehandling. Dette kjenner vi frå
skuleverket. Like resultat krev ulik
behandling, men likeverdig. Det kan
det vere lurt å tenkje på.
40 år
Ove Andreassen, Setermoen
Geir Magne Danielsen, Setermoen
Sverre Johan Enghaug, Rygge
Ronny Martin Høgh, Haakonsvern
Erland Kogstad, Kjeller
Baard Ove Nilsen, Oslo
Bjørn Oddvar Pedersen, Sørreisa
Odd Steinar Skøien, Rena
Wojciech Szydlowski, Kjeller
Bjørnar Vigstad, Sessvollmoen
– Er det ein god idé å la gutar og jenter bu
på same rom?
– Ja, om det fungerer godt. Men det er viktig
med gode tilbakemeldingssystem utan at nokon blir «hengd» for å seie ifrå.
Sjølv har Ørstavik ein svigerfar som var yrkesmilitær. Og ho har vore på leiarkurs på
Solstrand saman med folk frå Forsvaret.
– Eg er imponert over korleis dei tar leiing
på alvor og eg skjønar at ein god leiar kan
vere skilnaden på liv eller død. Ein offiser skal
vere ein leiar med viktig ansvar,
ikkje minst overfor unge menneske som møter det vaksne
samfunnet for første gong.
Sunniva Ørstavik vil helst ha
verneplikt også for jenter.
– Eg meiner loven bør vere
kjønnsnøytral, også lov om verneplikt. Sjølv om dette ikkje er ei
kampsak for meg, ser eg ikkje
nokon grunn til å skilje mellom
gutar og jenter. Det vil også gje eit tydeleg signal om at «militærting» ikkje primært er «guteting» – ei stadfesting av at samfunnet har
kome eit steg lenger. Førstegongsteneste er
også ofte starten på ein militær karriere og
har symboleffekt.
«LIKESTILLING
KREV AT FOLK
VERT
BEHANDLA
ULIKT»
– Handlar det også om ein ukultur?
– Her er nok og kulturutfordringar.
Men mest av alt handlar likestilling
om fleksibilitet. Systemet må endre seg når
nye folk kjem til. Det er eit leiaransvar å ta eit
oppgjer med den utprega mannskulturen. I
saka frå Bodø var forsvarsleiinga raskt ute
med eit utruleg viktig signal – det må vere
nulltoleranse for trakassering, påpeiker
Ørstavik.
Ho meiner Forsvaret må jobbe systematisk
for å rekruttere nye grupper – det vere seg jenter eller etniske minoritetar. Og arbeidet må
vere tungt forankra i leiinga. Til dømes har
ikkje nakenbadet gjort det veldig freistande
for jentene:
– Her må Forsvaret rydde i eige reir for å selje seg. Kanskje var det berre eit ròte eple? Ofte
er det også systemutfordringar. Eg veit
Forsvaret jobbar mykje med det, men det må
også jobbast med korleis det er å vere kvinne i
Forsvaret.
50 år
Hallgeir Dankertsen, Harstad
Rolf Morten Gumdal, Reitan
Sigurd Heier, Kolsås
Arve Innstrand, Fosen
Jarle Myrtvedt, Bergen
Even Sandland, Porsangmoen
Irene Straume Selstø, Bergen
Bård Storvold, Haakonsvern
Bjørg-Anne Thomassen, Harstad
Line Wilberg, Rygge
60 år
∞ VAKTBIKKJE: Sunniva Ørstavik (44) har vore likestillings- og diskrimineringsombod i snart to år.
lelse overfor de pårørende:
– Vi sørger med dere. Deres kjære vil aldri
bli glemt.
Forsvaret ønsker å hedre minnet til dem
som har omkommet under trening og øving,
eller som følge av operasjoner. Forsvarets
minnedag er første søndag i november. Til
hovedarrangementet på Akershus festning
inviteres alle nære pårørende som har mistet sine i Forsvarets tjenester. Også andre
steder i landet markerte militære avdelinger
Forsvarets minnedag.
nytt om
navn
forsvaret
jubilanter
Ivar Odin Bjørgve, Bardufoss
Kåre Steinar Bjørsland, Rena
Jo Georg Gade, Belgia
Fredrik Magne Hanssen, Bardufoss
Ole Martin Hojem, Jørstadmoen
Laila Marie Landro, Bergen
Atle Namtvedt, Bodø
Johnny Olsen, Kjeller
Rolf Johan Skogly, Bardufoss
Trond Vangen, Oslo
Forsvarets minnedag
– Kva vil du seie er den største
utfordringa for Forsvaret?
– Då blir eg fanga av mine ombodsbriller.
Det gjeld å spegle det norske folk med alle
grupper representerte, det vere seg kjønn eller
etniske minoritetar. Forsvaret forvaltar mykje
makt og må vere ein attraktiv arbeidsplass for
eit mangfald, understrekar likestillings- og
diskrimineringsombodet.
TORBJØRN LØVLAND [email protected]
Jacob Dahl (44) er tilsatt som
fagdirektør ved Seksjon for
personal, protokoll og organisasjonsutvikling ved Avdeling for personell og
fellestjenester i FD.
folk
Avdelingsdirektør Kirsti Skjerven
(63) tjenestegjør nå som leder for
prosjektgruppen knyttet til evaluering og videreutvikling av Nasjonal
sikkerhetsmyndighet (NSM).
Prosjektet er plassert i Avdeling for personell
og fellestjenester i Forsvarsdepartementet.
Seniorrådgiver Ole Felix Dahl (44) er tilsatt
som fagdirektør ved Seksjon for sikkerhet og
IKT ved Avdeling for personell og fellestjenester i FD.
Underdirektør Helene Lassen (43) er tilsatt i
vikariat som avdelingsdirektør og leder for
Seksjon for sikkerhet og IKT ved Avdeling for
personell og fellestjenester fra 1. august 2011.
Underdirektør Tom Eidesen (60) ble i sommer
tilsatt som fagdirektør ved Seksjon for nasjonal
sikkerhetspolitikk, krisehåndtering og beredskap ved Avdeling for sikkerhetspolitikk i FD.
Underdirektør Arild Eikeland (43) er tilsatt
som fagdirektør ved Seksjon for transatlantisk
og europeisk sikkerhetspolitikk ved Avdeling
for sikkerhetspolitikk i FD.
Anders Eggen (46) er utnevnt som avdelingsleder for ledelsessystemer på FFI.
Utbyggingsdirektør Olaf Dobloug
(63) i Forsvarsbygg skal fra årsskiftet lede prosjektorganisasjonen for
utbygging av ny kampflybase.
Karin Brekke (58) er tilsatt som rådgiver i
Forsvarsstaben/personell og skal fra 1. januar
jobbe med strategisk kompetanseutvikling.
Camilla Serck-Hanssen (51) er
utnevnt som leder for forsvarssektorens etiske råd. Serck-Hanssen
er professor i filosofi ved Universitetet i Oslo. Rådet skal være etablert innen
januar 2012.
Ingvill Eidsvåg (47) gis tilsetting som oberst
og nk/stabssjef ved Vernepliktsverket på
Hamar.
Foto: CF–WESENBERG/KOLONIHAVEN.NO
56
DESEMBER 2011 F
F DESEMBER 2011
57
Foto: ARNE FLAATEN
Krigsminnesmerker samlet på nett
Etter toner fra Andrew Loyd Webbers «Memory» kunne
direktør for Forsvarets museer, oberst Runar Gjerald (bildet),
ønske velkommen til den høytidelige åpningen av Forsvarets
digitale database over krigsminnesmerker. Forsvarsmuseet
har i over 30 år registret krigsminnesmerker over det ganske
land. For drøyt ti år siden ble dette arbeidet intensivert og avdelinger i Heimevernet ble «mobilisert». Arbeidet førte til mer
enn 3000 registreringer i rundt 430 kommuner. Prosjektleder
og amanuensis Torstein Arisholm kan presentere en omfat-
tende og særdeles interessant base med informasjon. Mange
av minnesmerkene er vist med ett eller flere bilder. I basen
finnes nærmere 3000 sivile og militære minnesmerker. De
fleste er knyttet til Annen verdenskrig og basen inneholder
også tyske krigsminnesmerker i Norge. Hele samlingen er tilgjengelig på digitaltmuseum.no. Du kan søke på navn, sted,
via kart eller på andre avanserte måter. Tekst og foto har fått
en oversiktlig og fin presentasjon. Til hvert minnesmerke er
det knyttet et kommentarfelt hvor Forsvarsmuseet inviterer
brukerne til å komme med tilbakemeldinger. Forsvarsmuseet
mottar også gjerne nye foto av minnesmerker. (ee)
Foto: ARNE FLAATEN
Foto: BIGTON FOTO
holdt
– hvem
der?
En kjent person
– enten fra kulturlivet, mediene,
politikken eller
idretten – er skjult
bak en militær
effekt. Hvem?
58
DESEMBER 2011 F
GIKK SEG BORT I DANMARK
KONGELIG NAVN
GLAD I SPORT
Løsningen sendes
på e-post til
[email protected]
... og her en vinner
som får ti Flax-lodd:
Bjørg E Thoresen,
Jessheim
eller på postkort til
F • Forsvarets forum
OSLO MIL/AKERSHUS,
0015 OSLO.
Svarfrist: 6. januar
Begge foto: ARNE FLAATEN
Vet du om noen som har byttet
jobb, og som burde vært nevnt
i F? Ta kontakt med Torbjørn
Løvland på [email protected] eller
77896999.
OM PERSONEN RØPER VI:
∞ ∞ ∞
De møttes aller
første gang på
månedens hjørnet ved Oslo
brudepar domkirke, og da
bestemte
Giancarlo Morales seg:
Denne dama skulle han fri til!
– Jeg tok befalsutdanning på
Rena, Helen studerte på BI, og
det var felles bekjente og
Facebook som førte oss sammen. Vi avtalte et møte ved
domkirka i Oslo, og da var det
gjort. Dette var høsten 2008, ler
fenrik Morales, som utdypet det
første møtet i bryllupstalen sin.
Morales er til daglig å finne i
LOS (logistikkprosjektet). Som
navnet røper, kommer han
opprinnelig fra Chile. Kona
Helen Jensen kommer fra
Molde-området, med aner til
både Vesterålen og Filippinene.
I gjestebudet var det med andre
ord folk fra tre kontinenter, og
det var taler på både norsk, engelsk og spansk. Vigselen skjedde i Langevåg kirke 18. juni i et
strålende vær. Over 100 var i
bryllupsmiddag i et nærliggende grendehus.
Helen jobber nå i IT-avdelinga
i Nordea. De to 27-åringene bor
foreløpig sentralt i Oslo, men
sysler med tanken om å kjøpe
seg enebolig med hage i utkanten av byen. Og så planlegger de
ei skikkelig bryllupsreise til
Miami til sommeren.
Forrige oppgave:
Petter Schjerven
Den kjente «språkmannen» har flere
ganger måttet gjøre karrierevalg.
Da Petter Wilhelm Blichfeldt Schjerven var
moden for militærtjeneste, søkte han like godt
Luftforsvarets befalsskole og utdannet seg innen
logistikk og materiell.
– Pliktåret hadde jeg som materielloffiser i Linderud
leir, ved Krigsskolen. Det var der Nike-bataljonen var
forlagt på den tiden, forteller språkentusiasten. Der
sorterte han materiell i henhold til Nato-standard.
– Jeg syntes jeg hadde det fint på befalsskolen. På
den tiden var jeg opptatt av å finne et miljø der jeg
kunne gjøre karriere, forklarer han.
Under plikttjenesten vurderte han Luftkrigsskolen
som «kjekt å ha» med tanke på å lære seg lederskap.
På grunn av tidlig søknadsfrist, sendte han inn papirene, men innrømmer at han ikke var helhjertet ivrig
på å gå videre i det militære.
– Jeg søkte samtidig å komme inn på Bedriftøkonomisk institutt (BI). Det var plass for meg begge
steder, men jeg endte med å ta «forberedende» på
Blindern og viet meg deretter til psykologistudier,
sier Petter Schjerven, som var aktiv i sin tid i Forsvaret. Han satt i messestyret på Krigsskolen og
satte opp revy på kino i Stavern.
JAHN RØNNE [email protected]
Foto: ARNE FLAATEN
Doktor Håvard flyg høgt
I nærare fire år flaug Håvard Klevberg kystvakthelikopter,
men det var på fjellklatring i Alaska han kom aller høgast.
minneord
miniportrett
Oberstløytnant Klevberg
har det nok både i hovudet og
i resten av kroppen: Han har
eit ønske om å utfolde seg,
teoretisk og fysisk. I månadene som kjem, vil han likevel vere mest oppteken av
jobben i Forsvarsdepartementet, som tryggingspolitisk utreiar. Derfor vil 46Banak flystasjon under den
åringen ikkje meine noko om
kalde krigen. Eg har verken
framtida for 333-skvadronen
jobba på Banak eller Andøya,
på Andøya.
og det kan vere ein styrke for
Men han er nok ein av dei
integriteten i forskingssamsom kjenner 333-historia alanheng. Men eg kjenner jo
ler best – etter å ha forsvart si
det operative miljøet godt,
doktoravhandling «Maritim
påpeiker han.
luftovervåkning i nordområdene – 333 skvadronens rolle
4000 meter. 333-skvadroi norsk sikkerhetspolitikk».
nen rundar 70 år neste år, og
Ein «murstein» på om lag 550
doktoravhandlinga blir då
sider.
– Det som er fascinerande,
HISTORIKAR: Oberstløytnant Håvard bok. Litt omarbeidd – og
med ei mengd bilete.
er regulariteten og kvaliteten Klevberg forsvarte i oktober doktorKlevberg definerer seg sjølv
på avdelinga. 333-skvadronen avhandlinga si. Foto: ARNE FLAATEN
meir som offiser enn som
blei oppretta som ei Catalinaforskar, men han meiner Forsvaret må ha både eit
gruppe i Skottland i 1942 og fekk seinare Orionoperativt og eit akademisk grunnlag. Historia om
fly. Avdelinga har aldri vore nedlagd. Den maritime luftovervakinga i Noreg er sett pris på i allian- 333-skvadronen blei han oppfordra til å skrive av
Rolf Tamnes på Institutt for forsvarsstudier.
sen, og historia til 333-skvadronen speglar den
– Eg er grunnleggjande historisk nysgjerrig,
norske tryggingspolitikken i nord, med maritim
men det må vere relevant for det vi held på med,
overvaking, redning, ubåtsøk og ressurskontroll.
Veldig allsidig. Noregs viktigaste bidrag i det vest- seier Håvard Klevberg.
Han er glad i fysisk aktivitet – som ski, tennis,
lege tryggingsarbeidet har vore innsamling og
padling og basket. Han har vore på toppen av
distribusjon av informasjon, nærast ei tryggingsMount McKinley – det høgaste fjellet i Nordpolitisk byttevare, seier Klevberg.
Amerika (6192 meter), og han trivst i Alpane. Og
kajakken ligg og ventar på våren på Kalvøya.
Frå luft til stab. Ja, han er bror til feltprest Kyrre,
– Eg har ikkje floge sia midt på 90-talet. Lynx
om du lurar på det, og son av ein prest og ei lærarvar eit døme på det ypparste av britisk teknologi
inne. Familien kjem frå Bærum. Håvard vart heli– ein tøff og veldig aerodynamisk maskin, mimkopterpilot etter fyrstegangsteneste i Bodø. Litt
rar Klevberg.
avbroten av krigsskole flaug han Lynx for
Han har hundretals loggførte landingar på båt,
Kystvakta i fire år. Så blei det stabsteneste, med
mange av dei i mørke og dårleg vêr. Det kunne
stabsskule i Paris. No bur han på Tåsen og har
vere temmeleg eksotisk – ein måtte lite på teknokontorjobb inne på Akershus festning.
logi, prosedyrar og ikkje minst proffe kollegaer.
– Eg sikta meg inn på hovudfag i historie då eg
Men han flaug aldri høgare enn drygt 4000 meter.
var i 337-skvadronen. Fritida kunne nyttast til
studiar og lesing i staden for å spele kort. I 1995
leverte eg hovudfagsoppgåve på utbygginga av
TORBJØRN LØVLAND [email protected]
«HISTORIA TIL 333-SKVADRONEN SPEGLAR DEN
NORSKE TRYGGINGSPOLITIKKEN I NORD»
minneord
Erik Gjems-Onstad døde den 18. november, 89 år gammel. Dette er
Forsvarets siste hilsen til en viktig bidragsyter i motstandskampen under den andre
verdenskrig. Han arbeidet lenge alene som agent
og telegrafist, men det var først og fremst hans
entusiasme, overbevisning om kampens nødvendighet og en særskilt evne til å motivere og anspore andre til innsats, som gjorde at han 7. mars
1947 ble tildelt Krigskorset med sverd.
Da kampene begynte i april 1940, var GjemsOnstad for ung og manglet militær utdannelse.
Denne tilegnet han seg derimot i Storbritannia
hvor han ankom høsten 1941. Som del av
Kompani Linge ble han sersjant i 1943 og fenrik i
1944. Erik Gjems-Onstad reiste inn fra Shetland i
1943 og deltok kontinuerlig i to år i operasjonsgruppen Lark, først som telegrafist deretter som
leder. Lark, senere Milorg, hadde som oppgave å
holde radioforbindelse med Storbritannia og
postforbindelse med Sverige, samt utbygge, bevæpne og veilede egen organisasjon. Gruppen
jobbet under meget vanskelige forhold. Medarbeidere i gruppen beskrev hans arbeidskraft
som fenomenal med en smittende energi. Han la
ned et utrettelig arbeid som var avgjørende for
at Milorg kunne fortsette sine operasjoner i
General Vigleik Eide, tidligere forsvarssjef, døde i
Oppegård 77 år gammel.
Han ble født i Bergen i 1933.
Han startet sin karriere som infanterist
og sersjant i Hæren i 1954 og
gjennomførte Krigsskolen tre år senere. Han viste seg som en solid offiser, som etter hvert inntok en rekke
viktige stillinger: stabssjef i Hærstaben
(1983–1985), sjef for Distriktskommando Vestlandet (1985–1986) og
Øverstkommanderende i Nord-Norge
(1986–1987). General Eide var forsvarssjef fra 1987 til han ble utnevnt som
leder for Natos militærkomité i Brussel
i 1989. Han kom inn i lederstillingen i
Nato samme høst som Berlinmuren
falt. General Eide viste da en imponerende evne til å håndtere utfordringene komiteen stod overfor. Han ledet
blant annet alliansens arbeid frem mot
nytt strategisk konsept, ny styrkestruktur og en justering av kommandostrukturen. Den norske generalen var både
deltaker og observatør da en epoke
var over; Tyskland ble samlet,
Warszawapakten gikk i oppløsning, og
den kalde krigen tok slutt. Hans tid
som komitéleder ble avsluttet i 1993.
«Pensjonisten» viet seg snart for fredsarbeid og konfliktløsning. I 1994 var
han i Guatemala på oppdrag for
Utenriksdepartementet. Han sa ja til å
være spesialrådgiver og stedfortreder
for FNs fredsmegler Thorvald
Stoltenberg i det tidligere Jugoslavia
(1993–1994). Fra 1996 til 1997 ledet
han et arbeid med rustningskontroll i
Bosnia-Hercegovina. Han avsluttet en
aktiv karriere som ambassadør i
Damaskus i Syria fra 1998 til 2001.
Gjennom hele sitt virke som offiser og
fredsarbeider var Vigleik Eide en helstøpt person, som viste god innsikt,
god dømmekraft og gode lederevner.
Han var en solid representant for det
norske forsvaret. Vigleik Eide var
Kommandør med stjerne av St. Olavs
Orden og storoffiser av den franske
«Ordre National du Merit».
En soldat har gått bort. Vi lyser fred
over hans minne.
HARALD SUNDE,
forsvarssjef, general
Trøndelag, samt avgi dyktige folk til alle beskyttelsesoppdrag som økte i antall mot krigens slutt.
Parallelt med innsatsen i Milorg stiftet han propagandaorganisasjonen Durham i 1944. Durham
skulle påvirke fiendens moral ved propaganda
samt bedrive småsabotasje og irritasjon. Erik
Gjems-Onstad var en av mange markante motstandsmenn under den annen verdenskrig. For
sin innsats ble han i tillegg til Krigskorset med
sverd, også tildelt St. Olavsmedaljen med
ekegren i 1944. Vi lyser fred over hans minne.
GENERALMAJOR PER SVERRE OPEDAL,
Generalinspektør for Hæren
F DESEMBER 2011
59
annonse
meninger
kronikk
Jeg har en historie som ikke mange unner meg. Ikke engang jeg unner
meg alt jeg har opplevd. Min historie er at jeg er datter av en soldat,
skriver Maria Paulsen.
Livet innenfor Forsvaret
Jeg har opplevd både oppturer og nedturer
med Forsvaret. I dag er jeg glad for de erfaringene jeg sitter på. De har vært med på å forme
meg som person. Jeg blir nå 22 år og er dermed
«voksen» i Forsvarets øyne, men jeg var ikke
voksen da jeg var 18 år. Jeg, som barn, hadde
ikke noe støtteapparat utenom familien min.
Det er noe ingen familier i Forsvaret burde oppleve. Forsvaret er en egen familie som ikke veldig mange har innsyn i, og dermed må det finnes måter der vi kan ta vare på og hjelpe hverandre. For Forsvaret består ikke bare av soldater, ektefeller og barn. Det består av ungdommer, barn i alle aldre, besteforeldre, ektefeller,
og så videre. Dermed er det som blir gjort i dag,
ikke godt nok, ikke i mine øyne i allefall.
Jeg har mine meninger om dette slik alle
andre har, jeg står for det jeg sier og føler. Det å
ha vært en del av Forsvaret hele mitt liv har
gjort meg hardhudet og jeg tåler mer. Gjennom
oppveksten ønsket jeg å ha noen andre på min
alder å prate med. Noen som visste hva det ville
si å ha foreldre ute i tjeneste, men det hadde jeg
dessverre ikke. Jeg visste ikke om en eneste person som satt i samme posisjon som meg, jeg ble
ensom i denne settingen. Det satte sitt preg på
livssituasjonen min.
Jeg fikk problemer med at pappa jobbet i
Forsvaret. Dette kunne kanskje ha vært forhindret til en viss grad om det hadde vært et bedre
støtteapparat for familier med soldater i tjeneste. Jeg følte meg forlatt og ensom hver gang
pappa reiste ut, jeg visste det var mye som
kunne gå galt. Den uroen jeg følte, endte med
at jeg trengte hjelp fra psykolog til angsten som
hadde bygget seg opp over lang tid. Jeg trengte
å ha en fremmed å prate med, spesielt etter at
pappa ble skadet i Afghanistan.
«JEG TRENGTE Å HA EN FREMMED
Å PRATE MED, SPESIELT ETTER AT
PAPPA BLE SKADET I AFGHANISTAN»
Jeg følte jeg måtte være sterk for familien
min, og dermed skjøv jeg mine egne behov
vekk. For det er vanskelig å sende noen av sine
kjære ut på oppdrag, for man vet ikke om de vil
komme hjem igjen. Jeg skjønte hva utenlands-
60
DESEMBER 2011 F
∞
SAVNET STØTTE: Maria Paulsen mener at Forsvaret har en lang vei å gå før pårørende, og
særlig barn av foreldre i internasjonale operasjoner, får den støtten de har behov for.
tjenester innebar, men jeg hadde ingen hjelpemidler som kunne få meg gjennom dette. Slik
jeg så det, hadde jeg bare meg selv. For jeg følte
ikke jeg kunne slippe noen inn i det jeg følte,
for de ville sikkert ikke forstå.
Forsvaret har en del hjelpemidler, men dette
er beregnet på små barn og ikke ungdommer.
Et eksempel på forbedring kunne være at det
burde finnes et «forum» på Forsvarets nettsider
som bare var beregnet for ungdom, der alle
kunne prate med alle. Det kunne vært to
psykologer til stede slik at om noen hadde
spørsmål eller problemer, så kunne de få hjelp
anonymt. Dermed har man mulighet til å treffe
ungdommer som sitter i samme situasjon.
Det burde være lettere å samle familier på en
plass før utenlandstjeneste slik at man kan
bli kjent med andre familier. Da kan det bli
lettere. Da kjenner man noen i samme situasjon, det er noe jeg er sikker på at flere
ønsker. For Forsvaret er lukket nok som det
er, hvorfor ikke da finne metoder som hjelper
oss som må være inni denne lukkede gruppen? Det bør være mulig å snakke med familiekontanten slik at de kan hjelpe familier
med å finne løsninger som kan bedre deres
hverdag. Det må jo være en grunn til at de er
der. I mitt liv var de ikke der og de var ingen
hjelp for min familie.
Forsvaret kan forbedre seg mye innen arbeid
med familie og pårørende, det vet både de og
jeg. Jeg vet det fordi jeg er pårørende. Det er så
mye mer som burde gjøres, det hjelper ikke
med en bok eller to som er for små barn eller
ektefeller. Det burde lages et hefte med informasjon som kan sendes ut til familier ved utenlandstjenester. Det kan det være generell informasjon om landet soldaten skal til, hvem man
ringer om noe skjer, og tips som kan gjøre hverdagen litt lettere. Det gjelder å finne behovene
til de som sitter hjemme. Kan en person forandre verden?
MARIA PAULSEN
F DESEMBER 2011
61
leserbrev
svar
skyldig
∞
∞
∞
meninger
Får alle rettferdig behandling i
Forsvaret uansett kjønn, legning
eller etnisitet?
Hva mener nettleserne?
Vi spurte leserne på www.fofo.no:
Ja: 48,3 %
Nei: 51,7 %
■ Er det ting som skjer i Forsvaret som du ikke
forstår, eller som du synes er urettferdig? Går du
rundt med spørsmål om Forsvaret som du ikke
får skikkelig svar på? «Svar skyldig» er spalten
for deg som har et kritisk blikk på Forsvaret.
Knut Hammerhaug
(44), major,
Porsangmoen:
– Jeg ser ingen stor
forskjellsbehandling
her i leiren, men
etnisitet og legning er jo ikke veldig åpent. Mitt inntrykk er at
Forsvaret som institusjon prøver å
være rettferdig og at folk ivaretas.
Tahir Ahmadi
(20), menig,
Heggelia:
– Jeg har aldri
merket noen diskriminering. Alle
behandles helt likt, jeg har
heller aldri følt meg utenfor
på noe vis.
■ Vi garanterer at du får svar, selv om ikke alle svarene kommer på
trykk. Vi forbeholder oss retten til å forkorte spørsmål og svar. Send en
e-post til [email protected] eller skriv til F - Forsvarets forum, Oslo
mil/Akershus, 0015 Oslo. Merk konvolutten «Svar skyldig».
TIL: Haavard Gaute Fosse, sjef for Forsvarets tekniske befalsskole
mening
Ulrik Hansen (28),
veterinær,
Mazar-e-Sharif:
Jeg opplever at
Forsvaret er en arbeidsgiver hvor det er fokus
på å behandle alle likt.
Tillitsmannsordningen i Forsvaret
Landstillitsvalgt Vernepliktsrådet
meniges
mening
SPØRSMÅL:
Hvorfor er det slik at man i et årskull får befalselever med
forskjellig grad - selv om de har gjennomført den samme
utdanningen? (For eksempel militærpoliti og teknikere.)
TIL: Generalmajor Robert Mood, generalinspektør for veteraner
Illustrasjon: ODD KLAUDIUSSEN
SPØRSMÅL:
«Grønt-nummer-telefonen til Forsvarets veteransatsing
er plassert i Oslo. Burde den ikke heller vært i
Østerdalen - hvor store deler av det operative miljøet i
Forsvaret, deriblant AFA-kontoret til Hæren, holder til?
Og hvorfor er den ikke døgnbemannet?
SVAR: Forsvarets veterantjeneste (FVT) tilbyr blant annet råd og
veiledning til veteraner. Vi bistår alle som har tjenestegjort for Norge
etter den andre verdenskrig, samt deres pårørende. Veteranene er
spredt over hele landet. Vårt 80085000-nummer betjenes fra Oslo
fordi FVT holder til i Bygning 46 på Akershus festning. FVT har primært en råds- og veiledningsfunksjon. Det vil si at vi gir profesjonell
hjelp til å vurdere den enkeltes situasjon samt veien videre. Telefonen
er av praktiske årsaker bemannet på hverdager mellom klokken
08:00 og 20:00. Dersom noen trenger samtaler utover råd og veiledning, er Forsvarets Grønn Linje døgnåpen. Fra sivil telefon er nummeret 800 30 445, fra militær telefon er det 0510 3088. Forøvrig har ulike
veteranorganisasjoner også bemannede kamerattelefoner.
SVAR: Forsvarets tekniske befalsskole har både ettårige linjer (militærpolitilinje
og forvaltningslinje) og toårige linjer (kjøretøylinje og elektrooptisk våpenlinje).
På de ettårige linjene blir man beskikket til sersjant/kvartermester etter ett års
skole og har praksisperiode i ett år og (1+1). På de toårige linjene blir man beskikket til sersjant/kvartermester etter to års skole og har to års praksisperiode (2+2). I
første praksisår (år 3) får man fagbrev på tunge kjøretøy eller automatiker. I tillegg
får de allmennfaglig påbygning til formell studiekompetanse i løpet av første skoleår da elevene på toårige linjer kommer fra yrkesfaglig videregående skole. Ved
Forsvarets ingeniørskole blir ikke elevene beskikket til sersjant/kvartermester før
etter tredje skoleår. Luftforsvarets befalsskole har en lignende teknisk utdannelse.
Der beskikkes elevene til midlertidig sersjant etter første skoleår. Så det er forskjellig innhold og lengde på grunnleggende befalsutdanning, noe som det er forståelig at det stilles spørsmål rundt. Uansett er dette informert om i beskrivelsen av
skolene/linjene som den enkelte skal sette seg inn i når han eller hun søker.
Heimevernet snart historie
I en akutt krisesituasjon kan HV
Slik unngår du kuldeskader
Lær hvordan de hvite flekkene og hovne skyttergravsføttene skal bekjempes. Les mer i Soldatnytt
eller på soldaten.no.
annonse
DESEMBER 2011 F
min
Eirik Gartland Wahlstrøm
FRA: Elin Høiland Valseth
FRA: Anonym
62
Elisabeth Barsnes
(28), etterforsker,
Mazar-e-Sharif:
Det vil jeg si. Jeg har
aldri opplevd forskjellsbehandling i
Forsvaret.
Ann-Irius Strøm
Thomassen (56),
konsulent, Bjerkvik:
– På min arbeidsplass
tror jeg alle behandles
likt. Men jeg har jo lest
om forskjellsbehandling og ser ikke
vekk fra at det kan forekomme andre
steder.
i Oslo bare være i stand til å beskytte
to-tre av over 20 bygninger og områder, noe HV-sjefen der, oberst Stein
Erik Lauglo, ikke er komfortabel med
(VG, 31.10). Og tre dager senere kan
en i samme avise lese om forsvarsjefens planer for en videre svekkelse av
dagens HV:
• nedleggelse av fire HV-staber i
distriktene
• finansiering innenfor rammen
av 1,1 milliarder kroner
• innsatsstyrkens antall soldater
skal kuttes fra dagens 3600 til 3000
• nedskjæring av den samlede mannskapsstyrken fra dagens 45 000 til
30 000 mann i 2016
Dagens treningsnivå ligger på 45 prosent av mannskapsstyrken, og neste
år er målet 50 prosent. Årlig trening
for hele HV, med en mannskapstyrke
på 45 000 mann, er beregnet til 1,4
milliarder kroner. Jeg har tillit til at
Stortinget viser den nødvendige
ansvarlighet for sikkerhet og forsvar
av hele landet og avviser forsvarssjefens anbefalinger. Stortinget bør også
bevilge de nødvendige midler til årlig
øving for hele HV.
En behøver neppe å ha gått stabskoler eller Forsvarets høgskole for å
begripe at forsvarsjefens forslag i
praksis vil bety slutten for HV slik vi
kjenner det i dag. HV vil forsvinne fra
store deler av distrikts-Norge – hvor
forsvarsviljen er størst – og bli et
slags forsvar for de store byene og
sentrale strøk i Norge. Men hvem har
i fremtiden noen garanti mot uforutsette og dramatiske hendelser nord
for Sinsen-krysset? Lokalkunnskapen
vil det det naturlig nok bli så som så
med. Dessuten viser all erfaring at en
desentralisert organisasjon som
Heimevernet til en viss grad fortsatt
er, lett kan bygges ned et stortingsvedtak. Men viser det seg at dette var
et feilgrep, tar det lang til å bygge
opp en lokal militær organisasjon
med trenede mannskaper og utdannet befal.
I dagens situasjon er det mange som
ønsker en styrkelse av politiet. Det er
nok en fornuftig tanke, men dette må
skje uten en svekkelse av Forsvaret!
NILS TORE GJERDE, reserveoffiser
18 måneders verneplikt
Verneplikten står overfor en av de største endringene i
nyere tid. I takt med et forsvar i forandring sees også verneplikten på som en instans man kan forandre i samsvar med
Forsvarets behov. Ved en innføring av en 6 eller 18 måneders tjeneste, i tillegg til ordinære 12, står vi foran tre
modeller av en førstegangstjeneste som kun en sjettedel av
dagens årskull gjennomfører. I denne sammenhengen er
det essensielt at de vernepliktiges mening blir hørt.
Innføring av en 18 månders førstegangstjeneste kan for
mange virke som et overgrep. TMO stiller seg derimot ikke
negativ til en slik innføring, men mener det er avgjørende
at tjenestens egenverdi og integritet opprettholdes. I utarbeidelsen av den nye langtidsplanen for Forsvaret har TMO
hatt samtaler med forsvarssjef, Forsvarsstaben og Forsvarsdepartementet, spesielt med tanke på en differensiert verneplikt. Vi har vært klare på hvilke krav vi mener må ligge
til grunn for innføringen av en slik ordning og støtter ikke
differensieringen om ikke større incentiver kommer på
plass.
Tjenesten må baseres på frivillighet. Forsvaret kan ikke
kalle inn det beste av Norges ungdom til en ordinær førstegangstjeneste for deretter å pålegge dem påfølgende seks
måneder. Dette gir heller ikke loven om verneplikt støtte
for. Likevel har vi etter samtale med soldater stor tro på at
vernepliktige inne til førstegangstjeneste vil være villig til å
fortsette tjenesten i seks måneder hvis de blir belønnet for
dette. En dobling av tjenestetillegget de siste seks månedene, 50 prosent økning av dimisjonsgodtgjørelsen, ti ekstra permdager, 50 prosent økning av stipend fra FOKUS er
noen enkle tiltak som vil virke svært statushevende for soldatene. For den enkelte soldat vil dette utgjøre mye, men
Forsvaret som helhet vil spare mye på en slik løsning.
Fritakelse av repetisjonsøvelser i Heimevernet vil også
oppleves som være svært attraktivt. Hvis man gjennomfører en 18 måneders førstegangstjeneste, har Forsvaret sagt
at den resterende måned man har igjen av verneplikten,
skal godskrives. Derimot tror vi ikke dette vil ha innvirkning på rekrutteringen internt i Forsvaret. Med bedre kompetanse, behandling, oppfølging og muligheter for den
vernepliktige, tror vi tvert imot at vi kan få bedre skikket
personell som søker seg til videre tjeneste i Forsvaret.
Alt i alt er det svært mange faktorer som spiller inn rundt
en differensiert verneplikt. TMO tror imidlertid at verneplikten kan være tjent med innføring av en 18 måneders
førstegangstjeneste – om dette baseres på frivillighet, og
det innføres konkrete incentiver for personellet som velger
denne løsningen.
F DESEMBER 2011
63
mattipset
I min kokketid lærte jeg at
hysa skiftet navn til kolje, men
bare om hysa ble røkt. I dag
kan det se ut som om hyse- og
koljekaker går om hverandre.
Vel, her er altså meningen å
benytte hyse, som regnes som
farsefisken over alle farsefisker.
aktiv
Ny bekledning
for fysisk aktivitet
Forsvarets logistikkorganisasjon skal inngå
forskning
ny rammeavtale med
leverandør av bekledning for fysisk aktivitet i Forsvaret.
Potensielle leverandører har levert
sine tilbud, tilbud som følger vanlig tjenestevei gjennom systemet i
Forsvarets logistikkorganisasjon.
For å kvalitetssikre innkomne tilbud skal i tillegg Forsvarets institutt ved Norges idrettshøgskole
gjennomføre brukertester.
Gjennom to måneder med løping,
sykling og langrenn, i all slags vær,
skal produktene vurderes for flere
faktorer. Klarer jakkene å kombinere beskyttelse mot vind og regn
med god ventilasjon? Har buksene
en behagelig ergonomisk passform? Er reflekser og lommer strategisk plassert og hensiktsmessig
utformet? Spørsmålene er mange.
Målet er at vurderingene til 25 aktive kvinner og menn med lang
treningserfaring skal hjelpe
Forsvaret med å finne produkter
som vil kunne være med å inspirere til fysisk aktivitet i årene som
kommer.
■ Med
Skisporet på
din iPhone eller
Android kan du
holde deg oppdatert på løypestatus til enhver tid.
Skisporet.no har over 2000
langrennsløyper fra over 140
skisteder i databasen. For mer
informasjon se: www.skisporet.no. Ha en god skisesong!
månedens
app
64
DESEMBER 2011 F
SIKLING: Når glider er smeltet inn på skisålen, skrapes voksen av
med en sikling.
UTSTYR: Å drive med langrenn kan fort bli dyrt. – Et alternativ til
dyr smøring kan være en stålsikling, sier Moe.
PREPPER SKI: Skiene må mettes, forklarer Jan Erik Moe. Det innebærer at skiene vokses slik at glideren trekker inn i sålen.
Årgangsjakten
Det er med vin som det
er med ski. Det gjelder
å finne en god årgang.
– Første skritt er å bestemme hvor mye
penger man ønsker å bruke. For en voksen person koster de beste skimodellene rundt 4000
kroner. Juniorski er derimot vesentlig billigere,
forklarer orlogskaptein Jan Erik Moe.
Nestkommanderende ved Norges idrettshøgskole/ Forsvarets institutt har lang erfaring med
begge deler. Som aktiv mosjonist og far til to juniorløpere har det blitt kjøpt mange skipar opp
gjennom årene. Bare hjemme i boden står det
rundt tjue stykker. Men selv greier han seg med
ett par til skøyting og ett par til klassisk.
– Dersom man ikke går renn, mener jeg det er
helt unødvendig å kjøpe de dyreste racingskiene. Et godt alternativ kan være å dra på byttedager som arrangeres av mange idrettsklubber.
Dette kan være et bra sted å finne rimelig skiutstyr, sier Moe.
Skal man uansett ha nye ski, bruker de fleste
sportsbutikker måleapparater som plukker ut
paret som passer til akkurat din høyde og vekt.
Det kan likevel være greit å gå gjennom noen
sjekkpunkter før man bestemmer seg.
– Når man har målt spennet på skiene, så prøv
å holde disse inntil hverandre. Det skal da være
plass til tre fingre imellom. Be samtidig om å få
merket av smøresoner på skiene. Det er viktig at
disse er lange nok. Dersom det ikke er minimum 35 cm fra bindingen til slutten av smøresonen, ville jeg valgt et annet par. Det er viktig
at ikke smøresonen blir for kort. Bra feste er det
viktigste for en god skiopplevelse, sier han.
Bruk gjerne litt tid på å finne riktig skipar,
men ikke gjør det for komplisert. For de virkelig
interesserte derimot er valg av riktig ski og smøring en egen vitenskap.
– Akkurat som med vin finnes det både gode
og dårlige årganger. Dessverre blir det litt gambling for en vet ikke om en har truffet et «gullpar» før en har jobbet med og brukt skiene en
stund, sier Moe.
Prepping. Når man så har plukket ut vinnerparet, må skisålene prepareres.
– Alle skiene kommer med en fabrikkslip som
passer de aller fleste. Deretter må skiene «mettes». Det vil si at de vokses slik at glideren trekker inn i sålen. Dette skjer ved at man varmer
inn voksen for deretter å sette ut skiene til nedkjøling. Dette gjentas åtte-ti ganger, eventuelt
kan man få gjort det i butikken, sier Moe og demonstrer prosessen.
Etter å ha smeltet glider med et smørejern
drypper han et jevnt lag på skisålen. Mens dette
stivner, kvesser han siklingen mot et sandpapir
og skraper av voksen som krøller seg i store hvite
flak. Seansen avsluttes med stål- og nylonbørster
for optimal glid. Deretter rubbes festesonen opp
med et sandpapir for at tørrvoksen skal sitte
bedre.
– Da er skiene klare til bruk, konstaterer
Moe, og beundrer verket.
Hvor mye penger som går til fluorpulver og
voks, prøver han å unngå å tenke på.
– Jeg snakket med en familie som bruker
30 000 kroner på dette i løpet av en sesong. Men
jeg kan vel konstatere at jeg ligger veldig langt
under dette, smiler Moe.
Triks. Men for alle som vil spare både tid og
penger, kan han avsløre et lite triks.
– Et alternativ til dyr smøring kan være en
stålsikling. Selv har jeg gjort det enda enklere
og bruker et knivblad som man skraper bort det
øverste laget av skisåla med. På denne måten får
man en overflate som glir svært godt, sier han,
og drar kniven i lengderetningen av skia. Han
blåser bort det fine støvet som fester seg på kniveggen og kutter seg i fingeren når han legger
fra seg redskapet.
– Om man ikke vil bruke mye tid på skiprepping, vil jeg anbefale denne metoden sammen
med en smøreteip. På denne måten får man et
slitesterkt grunnlag som varer lenge og fungerer bra på en rekke ulike føretyper, sier Moe, og
tørker blodet fra den noe uvanlige idrettsskaden.
SVEIN ARSTAD [email protected]
Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ
Hysekaker
Dette trenger du:
500 g fersk hysefilet
2 ts salt
1 ss potetmel
3,5 dl melk
½ ts muskat
Gressløk (om du liker det)
2 fedd hvitløk (om du liker
det)
Sitron (press litt saft)
Salt (ikke sikkert du trenger
mer) og pepper
Karrirømme:
1 beger rømme (fra Røros
eller type Sæter)
2 ts karri
½ finhakket rødløk
Smak til med salt, pepper,
sukker
Dette gjør du: Kalde fileter
kuttes i mindre biter og
tilsette salt. Kjøres i maskinen
i noen sekunder til saltet har
bundet seg til fisken. Tilsett
deretter potetmel, kald melk
og krydder. Massen kjøres til
den er jevn og glatt. Ikke kjør
for lenge, da kan den sprekke.
Det er viktig at ingredienser
som fisk og melk er så kjølige
som mulig. Lag en liten
prøvekake først. Er du
fornøyd med smaken, stek
opp resten. Om ikke fornøyd
så må du krydre mer. Server
med kokte poteter (ikke skrell,
bare vask godt) og råkost
(gulrot, kålrot, litt epler).
Vel bekomme!
Orlogskaptein
PÅL HARALD
STENBERG er utdannet kokk og
ernæringsfysiolog.
Han jobber i Flo.
F DESEMBER 2011
65
«Vikinger i krig»
kultur
Asbjørn Jaklin:
«De dødsdømte
– 25 menn,
25 henrettelser.
Ett oppgjør.»
Gyldendal 2011
336 sider
Dødstraff i krig
Da professor
Ragnar Skancke
omtale falt for eksekusjonspelotongens
skudd på Akershus festning 28. august 1948,
markerte det slutten på en rettslig unntakstilstand i Norge. 25
personer hadde blitt henrettet
etter landssviksanordningen i
løpet av tre år. I tillegg til 12
tyske krigsforbrytere. Asbjørn
Jaklin har skrevet om de 25.
Dette er ikke en bok man leser
for å hygge seg, men snarere for
å bli litt klokere. 25 svært ulike
skjebner skisseres og ikke minst
de handlinger som ledet frem til
retterstedene.
De henrettede kan deles i to
hovedgrupper: Quisling og to av
hans ministre og de 22 andre
som alle hadde gjort seg skyldig i
grov mishandling og drap. Jaklin
skildrer i tilstrekkelig detalj
mange av de forbrytelser disse
ble dømt for. Fremstillingen er
ikke noe ensidig kampskrift mot
eller for dødsstraff, men viser på
en sindig måte ofrenes skjebner.
Hvordan samfunnets holdninger
endret seg i løpet av bare fem år,
kan være til ettertanke for
mange. At denne ugjenkallelige
straff nå er skrevet ut av norsk
strafferett så vel i fred som i
krigstid, er også stoff til ettertanke. Jaklin leverer et grundig
og meget anstendig bidrag til
forståelsen av vår nære fortid.
IVAR KRAGLUND
66
DESEMBER 2011 F
er en bok som lever
opp til tittelen. Våre
forfedre og deres
tid var preget av
krig og vold på en måte som vi
ikke kan forestille oss i dag.
Krigerkulturen gjennomsyret hele
samfunnet, og ingen politisk kor-
omtale
rekthet eller ønsketenking kan
endre dette faktumet. Vikingene
fra Norden, med sine plyndringstokter, kriger og begreper om
ære, preget flere hundreår av
Europas historie.
Forfatterne er eksperter på
området: Kim Hjardar er historiker og lektor i nordisk middelalderkultur ved Universitetet i
Oslo, og Vegard Vike er konserva-
tor ved Historisk Museum. Ved å
skrive historien uten å skille spesielt mellom danske, svenske og
norske vikinger, har de på en vellykket måte presentert et komplett historisk bilde. Dette gir
samtidig et bredere kildemateriell. Kulturelt og politisk utgjorde
Skandinavia i samtiden en enhet
som vikingene selv ville gjenkjenne.
Jeg har aldri lest en bok som så
oversiktelig beskriver vikingenes
historie på de britiske øyene, i
vesterled, i Frankrike, Spania,
østerled og Bysants. Vikingene
spilte en større internasjonal
rolle jo lenger ut i vikingtiden vi
kommer, spesielt etter år 1000.
Boken beskriver dette på en
meget informativ og vel oppbygget måte. Samtidig gir den en
spennende beskrivelse av kjente
slag og hendelser, som slaget
ved Stamford Bridge, angrepene
på Paris og plyndringer i
Andalusia.
Boken er utvilsomt årets julegave til alle som har interesse
for historie og hvor vi kommer
fra. Den er rikt illustrert med bilder, kart og anetavler. Min personlige favoritt er de førsteklasses fremstillingene til Anders
Kvåle Rue av vikingkrigere som
er tegnet med tidsriktige våpen
og drakter. Boken er et praktverk og vil finne bred interesse
for alle som vil vite mer om vår
egen fortid, vikingenes innflytelse i Europa, samt deres
våpen og utrustning.
HANS CHR. HELSETH
∞
Praktfullt om vikinger
Kim Jardar og
Vegard Vike:
«Vikinger i krig»
Spartacus Forlag
2011
400 sider
Fra fakta
til fiksjon
Noen skribenter får aldri nok, selv ikke en VG-journalist
klarer å holde fingrene fra tastaturet i fritiden.
Tom Bakkeli har reist på reportasjeturer så å si verden rundt, gjerne
dit hvor norske soldater er på oppdrag. Dermed er han blitt godt
kjent med militære miljøer og har
holdt kontakten med noen av dem i
Norge. Dette er det blitt bøker av.
– Hvordan da?
– Jeg måtte gjøre mange valg.
Persongalleriet måtte være troverdig,
men jeg måtte justere personligheten underveis for at det skulle passe i
sammenhengen. Det måtte også gjøres endringer i handlingen for å få
episoder til å henge bedre sammen
etter hvert som historien utviklet
seg.
– Du har skrevet to dokumentarbøker om spesialstyrker og
skarpskyttere, hvorfor valgte du
– Hvor troverdig er selve fortellinthrillersjangeren for din tredje
gen? Du lar blant annet dine tre
bok «Terroristjegerne»?
etterretningshelter bevege seg inn
– Jeg fant ut at det var en form der
Tom Bakkeli:
jeg kunne bruke mye mer av den
«Terrorjegerne» på russisk område på Kola, med
kunnskapen jeg satt med uten å
Kagge forlag 2011 regjeringens viten og nærmest på
oppdrag fra USA.
måtte ta hensyn til personer eller
397 sider
– Handlingen er lagt til fremtiden.
hvordan det opereres i virkeligheDa står jeg friere til å bruke fantasiten. For eksempel vet jeg en del om
en, men scenarioene er absolutt virkelighetsmetoder for å drive avlytting i Afghanistan,
nære. Fra den kalde krigen ser vi flere eksemmen ønsker jo ikke å avsløre noe som kan
pler på det. Dessuten har norsk personell hatt
ødelegge for norske styrker. Det var også letmange oppdrag der det i starten har vært
tere å få kilder til å gi bakgrunnsinformasjon
hemmelighold, men etter hvert blitt gjort
når jeg ikke skulle referere hva de sa.
kjent. Det var nærmest en sensasjon i 1999 at
norske spesialsoldater var i Kosovo. Bruk av
– Og det gikk lekende lett?
spesialstyrker i Afghanistan var også preget
– Nei, slett ikke. Dette ble som å lære et helt
av hemmelighold i starten. Jeg tror at dersom
nytt håndverk, langt fra journalistikken. Det
trusselen mot Norge er stor nok, vil den polimest nyttige jeg hadde av ballast fra yrket
tiske viljen til å godkjenne aksjoner også
mitt var evnen til å drive «research». Jeg er
være stor.
svært fascinert av teknologi og etterretning.
Blandet med politikk blir det spennende.
Ellers var romanskriving i thrillersjanger mye Tom Bakkeli sier han har fått god kontakt
innenfor spesialstyrkemiljøet fordi han blant
mer annerledes enn jeg hadde trodd.
LUKKET MILJØ: Tom Bakkeli har kommet tett inn på et lukket miljø i Forsvaret. Han planlegger også en oppfølger. Nå har han blandet kunnskap
og fantasi sammen til en thriller mellom permene.
«JEG STILLER OGSÅ KRITISKE SPØRSMÅL. OG DET ER IKKE SLIK AT JEG HAR
FRI TILGANG TIL INFORMASJON»
annet gjennom VG har fulgt opp saker som
berører det. For eksempel spørsmålet om å
kunne gi Krigskorset til soldater i internasjonal tjeneste i dag. Han kan være enig i at han
ofte er positiv i sin omtale av marinejegere og
soldater fra Forsvarets spesialkommando.
– Jeg stiller også kritiske spørsmål. Og det er
ikke slik at jeg har fri tilgang til informasjon i
miljøene. Jeg er ikke «klarert», og jeg er svært
bevisst hvilken hatt jeg bærer i ulike situasjoner – journalist, kompis eller forfatter.
Tom Bakkeli er oppvokst på østkanten i
Oslo. Militær førstegangstjeneste gjorde han
som journalist i Forsvarets overkommando. I
VG har han vært fast ansatt siden 1986.
norske forfattere, gjerne med bakgrunn fra
Forsvaret, som skriver innenfor samme spenningsfelt med elitesoldater som helter.
– Ditt nære forhold til jegermiljøet i
Forsvaret, skyldes det en drøm om å være
en av dem?
– Mitt første møte med marinejegere var
under førstegangstjenesten. Jeg må innrømme at jeg ble imponert og fikk en slags guttaktig fascinasjon for spesialstyrker. Miljøet
har alt å by på av spenning. Jeg har i alle år
fulgt med og satt meg godt inn i virksomheten, men også brukt tid på andre sider av
Forsvaret. Ikke minst fakta om de nye kampflyene, som er i bruk i den siste boken.
Thriller-forfatteren føler ikke noe press og
konkurranse fra andre, selv om det nå er flere
– De to første dokumentarbøkene dine
høstet blandet kritikk. Mye positivt i en
del anmeldelser. De mest kritiske var kanskje å lese i Forsvarets forum, noe du reagerte på. Er du litt hårsår som forfatter?
– Jo, jeg medgir det, man blir nok mer sårbar når man skriver en bok. Spesialstyrkene
er et vanskelig tema. Det er få som har skrevet om dem tidligere. Men det at jeg fikk kritikk for dokumentarene, gjorde ikke at jeg
fant det lettere å velge fiksjon.
JAHN RØNNE [email protected]
Foto: ARNE FLAATEN
F DESEMBER 2011
67
24 harde pakker til jul
SPILL
Shogun 2: Total War
I omlag 30 timer fikk jeg spille dette
storslagne strategispillet før PC-en sa
«takk for meg» og gikk i svart. Det ga mye glede, men også frustrasjon da min tid som eneherskende general (shogun, journ.
anm.) skulle vise seg å bli en kort affære.
Deus X: Human Revolution
Dette futuristiske actioneventyret leverer så det holder
med dyster stemning i fantastisk ramme og friheten til løse
oppdraget akkurat slik du vil.
Snik deg unna fienden, eller gå bananas med det du har i
hende. Valget er ditt!
The Elder Scrolls V:
Skyrim
Oppfølgeren til Oblivion
innfrir så det holder. En
vakker, stor verden,
drøssevis av sideoppdrag og heftige slag mot bevingede øgler vil holde
deg klistret til skjermen og sette en solid demper
på ditt sosiale liv. Anbefales på det sterkeste.
Uncharted 3:
Drakes
Deception
Nick Drake fortsetter med sine
tjuvtriks og
knallharde knyttneveslag i installasjon nummer tre av dette filmatiske eventyret. Selv
om du til tider føler at du spiller en birolle og
blir leid gjennom opplevelsene, er det stor
moro fra start til slutt.
Battlefield 3
Adrenalinpumpende
action samt variert
og underholdene
flerspillerdel er
Battlefield 3s trumfkort. La gå at det er en skuffende og altfor kort
enspillerdel: Et av de mest etterlengtede spillene i år leverer akkurat det fansen vil ha.
The
Witcher 2:
Assassins of Kings
Monsterjegeren Geralt av
Rivia er tilbake, og hans
mutasjonsfantastiske egenskaper er minst like etterspurt som tidligere. Det er store
forbedringer fra det første spillet, blant annet er det langt mer
utstyr å velge mellom, og en god historie suger deg inn i en
fasinerende fantasiverden.
68
DESEMBER 2011 F
BØKER
Ørjan N. Karlsson: Fredsmekleren
En thriller med tema fra dagens virkelighet der norsk fredsmekling i
Midtøsten endelig ser ut til å ha lyktes. Uventet
dramatikk gjør at norske spesialsoldater blir satt
inn; utenriksministeren er ikke å finne blant
omkomne i et flystyrt i Egypt.
Vår bokansvarlig Jahn Rønne, film- og spillansvarlig Øyvind Førland Olsen og Kjersti Tubaas
fra Forsvarets musikk gir deg sine julegavetips.
FILM
Black Swan: Black Swan er en
psykologisk thriller som formelig får det til å vri seg i hjernen.
Du sitter igjen med mange
spørsmål, og filmen slipper
ikke taket rett etter at du fjernet skinkene fra kinostolen.
Intelligent og stilistisk nydelig.
Rikard Spets: Allahs tårer
Forfatteren er frekk nok til å påstå
at Osama Bin Ladens tilsynelatende
død bare er en dekkoperasjon.
Al-Qaida har lagt terrorplaner der
kjernefysiske våpen skal tas i bruk.
Den norske marinejegeren Angus Storm får
utfordringen med å forhindre katastrofen.
The Fighter: Fornøyelig
og trist, samt skuespill i
førsteklasse. I The
Fighter føler du knyttneveslagene helt inn i
hjerteroten. Filmen er
basert på det strabasiøse livet til bokseren «Irish»
Micky Ward og er en historie som er fortalt med
kløkt og stor respekt.
Eirik Wekre:
Operasjon Høye Nord
Det norske etterretningsskipet
«Marjata» forsvinner sporløst i
dypet i Arktis. Dette skjer mens det
fremforhandles avtale om deling av
havbunnen i isødet. Samtidig ryktes det at en
russiske spionen sitter høyt oppe i norsk embetsverk. PST-etterforsker Hege Tønnesen finner
sammenhengen.
Drive: Regissøren som
brakte det surrealistiske
vikingeposet Valhalla
Rising, gjør det langt
bedre med Drive.
Filmen er smart, übercool og vil trolig bli en kulthit i framtida. Og
Hollywood-kjekkasen Ryan Gosling, som den mystiske stuntsjåføren, gjør en av sine bedre roller.
Glemte agenter: Motstandskampen
på begge sider av kjølen er tema i
Anders Johanssons bok og er historien om norsk–svenske våpenbrødres kamp mot Nazi-Tyskland.
I boken omtales flere enkelthistorien på en
velskrevet og godt dokumentert måte.
Rise of the Planet
of the Apes: 2011 står
ikke som et spesielt
godt år for science fiction-sjangeren, men primatdramaet Rise of the Planet of the Apes er definitivt et hederlig unntak. Menneskelig arroganse
overfor være nærmeste slektninger, får katastrofale følger i denne svært så underholdene og vellagde filmen.
James Holland: Den mørkeste
timen Sersjant Jack Tanner er tilbake i England etter oppdraget i
Gudbrandsdalen i forrige bok.
Han og kompaniet må slutte seg
til resten av 1. bataljon for å stoppe Hitlers invasjon. Sersjanten må
bruke all sin kløkt når de finner seg fanget bak
fiendens linjer.
My Perestroika: I
dokumentarfilmen følger vi historien til fem
helt vanlige mennesker
før og etter at jernteppet som omsluttet Sovjetunion falt. My Perestroika
gir et nyttig og interessant innblikk til våre naboer
i øst, og for oss, en fjern virkelighet.
Tor Bomann-Larsen: Æresordet
Femte bind i biografiverket om
kong Haakon VII og dronning
Maud. Dette bindet starter i 1929
da kronprins Olav reiser til Stockholm og henter sin brud. Hovedvekten av boken er viet krigen og kongefamiliens
flukt gjennom landet i 1940.
Winter's Bone: Et
deprimerende innblikk i
utkantsfattigdommen i
USA: Winter's Bone er
en gripende fortelling
om en ung jentes kamp
for å berge familien og finne ut hva som hendte
med hennes «Meth»-produserende far.
MUSIKK
Michael Bublé:
Christmas.
Denne plata hevder
jeg å være en av
årets beste nye juleplater. Den varme
stemmen til Bublé kler julen.
Solveig Kringlebotn
og Marinemusikken: Julestemning. Dette er
en utgivelse som
appellerer til den
høytidelige julestemningen folk flest gleder seg til hvert år.
Men platen er «legen», noe
Marinemusikken bidrar med.
Helene Bøksle: Det
Hev Ei Rose
Sprunge. Noen ganger er det enkle det
beste. Bøksles klokkeklare stemme er
imponerende, og lydbildet blir gjennomsiktig og sårbart.
Nat King Cole: The
Christmas Song.
Dette er en remiks
av Nat King Coles
innspillinger fra 60tallet, nå også med
noen spor med sin
datter Natalie. En jazzete plate med flere
klassiskere.
Ole Edvard
Antonsen:
Desemberstemninger.
Dette er et dobbeltalbum hvor Antonsen
presenterer den
sakrale og klassiske julen. Lyden av trompet er for meg høytidlig, og Antonsen setter sitt eminente preg på den.
Luftforsvarets
musikkorps:
Barnesanger og
korpsklanger.
(Bok og CD)
Syng barnesangene
selv, eller lytt til CDen, og lær samtidig
om korpsinstrumentene på en ny og morsom måte!
F DESEMBER 2011
69
Språktips:
Tema: Ordenstallet «annen» eller «andre»
Politikernes
våpendrager
EKSEMPLER:
Bestefar fortalte fra annen verdenskrig, spesielt om en episode annen juledag i 1941. Det
var andre gang familien fikk høre beretningen.
Emil
Johansen,
FORKLARING: På bokmål er begge formene av ordenstallet «2.» tillatt.
På nynorsk heter det bare «andre», andresortering, andre desember,
den andre verdskrig.
På bokmål kan det veksle på denne måten: den annen/andre verdenskrig, (alternativt: den andre verdenskrigen). Uten bestemt artikkel:
annen/andre verdenskrig eller andre verdenskrigen. Merk: verdenskrig
skal ikke ha stor forbokstav, den har ikke status som egennavn.
språket
Velkommen til språkspalten i F. Har du forslag til innhold – send
e-post til [email protected]
omtale
TOVE GRAVDAL
–Det enkle er det beste
omtale
spill
Tittel: «Assasins Creed Revelations»
Anbefalt aldersgrense: 18 år
Plattformer: PC, Playstation 3 og Xbox 360
Utviklere: Ubisoft Montreal
Utgivere: Ubisoft
Forutsigbart, men flott
1500-tallets svar på Spider Man er tilbake for å gjøre
gatevaktenes jobb i Konstantinopel til et lite helvete.
«Assassins Creed Revelations» er det fjerde og
ferskeste spillet i serien om Desmond Miles, etterkommer av snikmorderen Altaïr Ibn la-Ahad.
Gjennom sin stamfar Ezio, som levde på 1500-tallet, reiser han til Konstantinopel på jakt etter fem
nøkler. Nøklene, også kalt «The Masyaf keys», inneholder all kunnskap forgjengeren
Altaïr opparbeidet seg tre hundre år tidligere.
∞
70
DESEMBER 2011 F
fått et «hookblade» som viser seg å være svært nyttig, og kan i tillegg lage mange nye bomber. Ved å
kombinere ulike typer krutt, hylser og andre ingredienser, kan du teste deg frem til eksplosiver som
for eksempel stinker, fyller deg med spikere, farger
gatene røde eller andre groteske bombekombinasjoner. Kult nok? Ja.
(CAOC, Combined Air Operations Center,
eller rett og slett en avansert radarstasjon, red.
anm.
I den andre enden av Forsvaret, der ledelsen
sitter – enten den politiske eller den
militære, synes Dragnes å merke
stor forskjell om saken er «god»
eller «dårlig».
– Gode saker, der det meste er
positivt, blir gjerne uttrykt klart
og tydelig, forklarer Dragnes.
Og han synes det er én i
Forsvaret som spesielt fortjener ros: pressetalsmannen
i Nord-Norge, i Forsvarets
operative hovedkvarter.
– Oberstløytnant John Espen
Lien er dyktig og snakker så en
utenforstående forstår hva det
handler om, roser aftenpostenkommentatoren.
– For andre kan det lett gå i ball
når de skal forklare kompliserte
temaer og er mest opptatt av at alt
skal være pinlig korrekt.
– De sier aldri «rakett», men «missil». Det er så man hører fotnoteforklaringene i samme
åndedrag, sukker
Dragnes. Han
oppfatter
«FOR BLODFANS ER
SPILLET
PROPPFULLT
MED UNDERHOLDNING»
Det å finne disse nøklene skal vise seg
å bli alt annet enn en lett oppgave. På
mange måter er «Revelations» veldig
likt forgjengeren «Brotherhood», med
unntak av noen få detaljer. Om man
har spilt de tidligere spillene i serien, er
ikke akkurat hendelsesforløpet eller
historien utformet som en stor overraskelse. Til forskjell fra forgjengeren er rekrutteringsprosessen, når det kommer til Ezios undersåtter,
bedre utviklet. Det hele virker bedre gjennomtenkt,
og det er lettere å rekruttere og delegere oppgaver.
Helt nytt er «tower defence» der Ezio styrer troppene for å forsvare snikmordernes tilholdssteder.
Emil Johansen
«Brødre i blodet
– i krig for Norge»
Kagge Forlag 2011
213 sider
Aftenpostenredaktør Kjell Dragnes har det
svært enkle språkråd til alle i Forsvaret «Snakk
og skriv enkelt» – enklere enn det praktiseres i
dag.
Dragnes er en av mange journalister som har fulgt med på
Forsvarets virksomhet over
lang tid, både hva etaten
gjør og hva den selv forklarer med tekst og tale.
– Jeg har forståelse for
at det brukes et operasjonsspråk der ute
hvor soldatene gjør
jobben sin, gjerne en
blanding av engelsk
og norsk. Men det blir et
problem når de militære
henvender seg til «publikum» og sier noe om
«kei-oken» med den største selvfølgelighet.
Heldigvis har Ubisoft også tilført helten noen nye
triks. Spesielt nevneverdig har Ezio fått en del nye,
tøffe «finishing moves». Han kan blant annet drepe
motstandere fra «nye høyder» ved hjelp av et triks
som heter «Zipline assassination». Han har også
JAHN RØNNE [email protected]
Assassins Creed-serien alltid har vært
kjent for god spillgrafikk, og «Revelations» er intet unntak. Du skal være
ganske kynisk for ikke å la deg imponere
over en soloppgang i øst som bader templene og småhusene i byen i rødt gull
mens du skuer utover fra et av utkikstårnene. Alt fra fargerike, vevde tepper til
flott utsmykkede mosaikkfliser på veggene. Det hele er såpass godt gjennomført,
også historisk sett, at jeg er sikker på at til og med
en traust historielærer ville kjent en liten klump i
halsen.
For blodfans er spillet proppfullt med underholdning, både i form av spillhistorie og oppdrag. Men
for den nyintegrerte kan spillet kanskje være i
drøyeste laget å bite over i ett jafs. Historien er innviklet og kan til tider, selv for en gammel veteran
av serien, være i det drøyeste laget å fordøye.
LISA SKAAR NÆSS
likevel at Forsvaret ikke er språklig verre enn
andre offentlige etater.
– Ofte må det gjøres en avveining mellom å
være presis og å bli forstått, sier Dragnes.
Skjønt han ser at det bør gå en grense for
hvor språklig enkelt noe skal forklares. Utenriksredaktøren er redd for at mange i Forsvaret
setter likhetstegn mellom å være presis og å
bruke engelsk terminologi. Han tror også noen
kan gå i en felle ved å fornorske engelske ord,
for eksempel «mission»; misjon blir noe helt
annet.
– For ikke å snakke om «rounds» om ammunisjon og «troops» om soldater. «Runder» og
«tropper» er ikke det samme; skudd og soldater
gir mer mening.
– I Aftenposten så vi faren
for feil i oversettelser da
Irak-krigen stod for døren i
2003. For våre journalister
laget vi rett og slett et kompendium med militære
uttrykk for å være føre var.
Vi ville unngå å gjøre altfor
mange språklige tabber. Det samme gjaldt for
utenlandske, militære gradsbetegnelser. Det
hjalp, sier Kjell Dragnes.
Nå ønsker han å gjøre forsvarsledelsen klar
over én spesiell utfordring i fremtiden. Stadig
færre ungdommer kommer inn i Forsvaret for
å avtjene verneplikt. Dermed blir militær terminologi og militære våpen og systemer svært
fremmed for et stort antall samfunnsborgere,
selv for dem med høy utdanning, påpeker han.
Språk-quiz
på sparket
Gammelmodige ord:
1 tilforlatelig?
2 uavvendelig?
3 vederheftig?
4 formastelig?
5 forbindtlig?
Tegning: ODDMUND MIKKELSEN
Ordkilden
jeep m1 (utt jip(p); eng., eg GP (utt dsji pi) av
General Purpose (Car) '(vogn) til all slags bruk' ,
varemerke) liten til mellomstor, kraftig firehjulsdrevet (militær)bil
Svar: 1) pålitelig, traust, tillitvekkende 2) Kan ikke avvendes eller
hindres 3) pålitelig, tilforlatelig,
rettskaffen; juridisk betydning: i
stand til å betale, solvent
4) frekk, overmodig, gudløs
5) forekommende, elskverdig
veteran fra
Telemark
bataljon, har
skrevet bok for å skape forståelse i Norge for hva norske soldater driver med i
Afghanistan. Det er bra. Med
soldatens rett frem-språk
greier han å skape levende
bilder fra skyttergravene og
nærkamp med Taliban. Og vi
følger utviklingen fra soldatens møte med Kabul i nystrøkne klær til han drar
hjem skjeggete og sliten
etter å ha tatt liv og etter å
ha vært nær på å bli drept
flere ganger. Bokens viktigste bidrag er å beskrive krigerkulturen der samholdet
mellom krigerne er så sterkt
at de er villige til å dø for
hverandre. Her handler det
ikke om å dø for en stortingsvedtatt god sak. Og det
får meg til å lure på hva
hensikten med disse ti årene
i Afghanistan har vært. Det
var neppe å sysselsette norske tøffinger med hang til
våpen og brorskap. Like fullt
er storting og regjering
avhengig av denne machokulturen for å sette sine vedtak ut i livet. Det er ikke å
vente at Johansen skriver
kritisk om krigerkulturen.
Men vi andre kan tenke vårt,
og soldatens usminkede fortelling gjør oss til mer kvalifiserte synsere.
F DESEMBER 2011
71
Best på hinderbanen – vant 10 000 kroner
Under Norway Cup arrangerte Forsvaret hinderbanekonkurranse, og
Forsvaret kåret to vinnere: jentelaget til Øvrevoll og Hosle i 97-klassen
og guttelaget til Sotra sportsklubb i 98-klassen. Lagene fikk i høst besøk
av Forsvaret. Sammen gjennomførte de en lagbyggingsseanse som ble
avsluttet med pizza og brus. Lagene fikk 10 000 kroner hver i pengepremie.
miks
∞
∞
FAKSIMILE: F nr 9 september 2011.
Dannelsesreisen
Hvert år sendes Hærens
ingeniørkadetter til USA.
Racermøtet
Tre av de ansatte på Kjeller fikk en annerledes
dag på jobben da Ferrari møtte F-16.
– Dette er jo helt rått.
Bak rattet på en knallrød
Ferrari 458 Italia sitter mekaniker Rune Raad.
Han er på den militære flystripa på Kjeller. Bilen står stille, men det er ikke hver dag
man får prøvesitte en Ferrari.
– Alle drømmer vel om å
kjøre Ferrari. Sånne drømmer
skal man også ha, sier han.
Selv kjører han en gammel
Mercedes.
– En skikkelig gubbebil, sier
han og ler.
Egentlig skulle Raad, fagtekniker Halvard Schatvedt og
pilot Kent-Harald Johansen
teste et F-16-fly, men været var
for dårlig. Da fikk de i stedet
besøk av bladet Auto Motor &
Sport. De hadde med seg en
Ferrari 458 Italia. Så da tauet
mannskapet på Kjeller flyet ut
på taxebanen og stilte det opp
ved siden av. For motorbladet
kan det bli et godt bilde. For
∞
72
Forsvaret er det god pr.
– Dette er noe av det ypperste som finnes innen sportsbiler. På samme måte er vel F-16
noe av det ypperste innen fly,
sier Jan Harry Svendsen, sjefredaktør i Auto Motor & Sport.
Toppfarten er på over 300
kilometer i timen, forklarer
Svendsen. Bilen har 570 hestekrefter. Og prisen? Den er på
tre millioner kroner.
Men selv om begge går fort,
er det ingen tvil om hvem som
er raskest.
– Flyet tar litt tid å «winde»
opp, i starten vil sikkert bilen
kjøre fra, men med flyet kan
jeg gå fra 360 til 1100 knop på
30 sekunder, forklarer
Johansen.
– For å si det sånn: Flyet bryter lydmuren før bilen kommer
opp i toppfart, sier Raad.
OLE KÅRE EIDE [email protected]
Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ
RASKERE, RASKEST: Bilen har en toppfart på over 300
kilometer i timen, men før den kommer så langt, har flyet
allerede brutt lydmuren.
DESEMBER 2011 F
∞
I AFGHANISTAN: Jonathan Gustad (f.v.), Trond Vidar Gjerde og
Morten Eriksen spiller FIFA i Mazar-e-Sharif. De er usikre på nytteverdien av egen Facebook-side.
– En side for soldatene
Vil du bli venn med «Forsvaret i Afghanistan?»
Samme dag som Forsvaret
lanserte sin offisielle Facebookprofil, kom også Forsvaret i
Afghanistan med egen side. Og
der Facebook-siden til Forsvaret
skal være et strategisk verktøy,
ifølge forsvaret.no, er hensikten
med Facebook-siden til Forsvaret
i Afghanistan todelt. For ja, det
handler om å spre budskap her
også, men det skal også være en
side for soldatene og de pårørende hjemme i Norge. Lurer du
på hvordan været er? Eller hva
soldatene gjør på fritiden? Da
skal du kunne lese om hvordan
soldatene har det på Facebook.
Kanal for Ola Soldat. – Kjempebra, sier velferdsoffiser Hans Tore
Christensen.
– Det er et stort informasjonsbehov hjemmefra. Å ha en offisiell Facebook-side kan være en
måte å holde de som er hjemme
oppdatert, sier han.
Også kontingentsjef Ingrid
Gjerde beskriver Facebook-satsingen som viktig.
– Jeg er utrolig opptatt av at vi
får ut informasjon om hva vi gjør.
Men det skal også være en side
for soldatene – en kanal som gjør
det lettere for Ola Soldat å skildre
hverdagen her nede for familie
og venner hjemme, sier hun.
– Er du på Facebook?
– Nei, men jeg kommer til å bli
det nå.
Skeptiske. I velferdsteltet Little
Norway i Mazar-e-Sharif spiller
Morten Eriksen, Trond Vidar
Gjerde og Jonathan Gustad fotballspillet FIFA. De er skeptiske til
nysatsingen. Eriksen er ikke på
Facebook, og Gustad bruker det
knapt, mens Gjerde mener at han
stort sett holder familie og venner oppdatert på telefon.
– Men jeg bruker jo Facebook
for å se hva andre gjør, så jeg
skjønner at det kan være interessant for andre å se hva vi gjør her
nede, sier Gjerde.
– Og det er jo en grei måte å gi
ut informasjon, sier Gustad.
OLE KÅRE EIDE [email protected]
Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ
KRIGSBYTTE: Dette sølvbestikket tok en tysk artillerioffiser med seg hjem. Men barnebarna
sendte det tilbake til Narvik. Foto: TORBJØRN LØVLAND
Familien ville gjøre opp
Barnebarna skjønte at sølvtøyet
ikke var ervervet på ærlig vis. De
sendte det til krigsmuseet i Narvik.
Krigsminnemuseet får årlig mellom 60 og 100
gaver, alt fra B-såpe til merker og hjelmer. Men
sjelden noe så spesielt som sølvbestikk.
– Det er Wilde – et litt kostbart norskprodusert
sølvbestikk, omtrent komplett for tolv personer.
Det er neppe hentet fra et privathjem, men kanskje fra gruveselskapet LKABs representasjonsbolig. Vi fikk også et fotoalbum med bilder fra krigen i Narvik og Nittedal, hvor denne offiseren har
vært stasjonert, forteller museumsstyrer Ulf Erik
Torgersen.
Dette er bakgrunnen: En tysk artillerioffiser
kom hjem til kona med sølvbestikk i gave fra
Norge, uten helt å forklare hvor det kom fra.
Familien brukte aldri dette bestikket, kanskje
fordi kona hadde mistanke om at det nærmest
kunne være et krigsbytte. Det ble imidlertid aldri
snakket om opprinnelsen. Da barnebarna skulle
rydde i dødsboet, kom de over det oksiderte
bestikket, pakket i silkepapir med små sløyfer i ei
eske. De hadde hørt at det kom fra Norge, at det
kanskje var stjålet, og ville nå levere den mørke
hemmeligheten tilbake. Gjennom noen venner
kom esken først til Oslo, men uten at man hadde
noen mottakeradresse. Krigsbytte er ikke lett å
levere tilbake etter 70 år. I Oslo møtte imidlertid
sendebudet en dame fra Narvik, som sa seg villig
til å bringe sølvtøyet nordover. I vinter ankom det
krigsminnemuseet til Røde Kors i Narvik, og i juli
dukket tre av etterkommerne personlig opp med
et fotoalbum.
– Det er jo rørende, de kunne lett fått dette solgt
på nettet. Men det fins ærlighet blant folk, her
viste de anger på familiens vegne. De var veldig
spente da de kom oppover i sommer, men det ble
et fint møte, sier Torgersen.
Han vil nå stille ut deler av sølvbestikket.
– Samlermiljøet er enormt, og vi kan ikke konkurrere med dem som byr på nettauksjoner.
Særlig virker det som om det som kan knyttes til
Narvik er attraktivt. Likevel får vi mange gjenstander av historisk verdi i gave. Men vi burde
hatt et mye større areal å stille ut på, sier
Torgersen.
TORBJØRN LØVLAND [email protected]
Turen i år gikk til North Carolina for
å være en del av øvelsen Impeccable
Glove. Kadettene ble stasjonert ved
en liten leir som ligger halvannen
time unna storbyen Charlotte. Øvelsen
Impeccable Glove er et ledd i en utvekslingsavtale det norske Luftforsvaret har med det amerikanske luftforsvaret og går ut på å trene ingeniører til å løse ulike utfordringer. Hæren
har ingeniørutdanning innen bygg og
anlegg ved egen krigsskole, så derfor
er det naturlig at ingeniørkadettene
tar del i denne øvelsen sammen med
vår største alliansepartner. 14 dager i
USA gikk fort. Tiden ble også brukt på
en god del praksis, der høydepunktet
var innen fagfeltet «Airfield Damage
Repair». Kadettene fikk prøve seg i å
reparere fiktive skader på en rullebane, både som arbeidere og ledere.
Siden det norske følget først befant
seg i North Carolina, var det nesten
obligatorisk å besøke Fort Bragg –
«Home of the Airborne». Fort Bragg
er en av de største militære installasjonene i USA med over 50 000 tjenestegjørende. I Fort Bragg fikk
kadettene mulighet til å hilse på
representanter fra den 20. ingeniørbrigade som var på øvelse. Her fikk
nordmennene snakke med amerikanske offiserer, sersjanter og menige.
Den siste delen av USA-visitten ble tilbrakt i New York. Krigsskolen har en
kadett som trainee i den norske FNdelegasjonen, og siden Krigsskolen
utdanner fremtidige ledere i Hæren
var det naturlig å besøke FN-delegasjonen og FN-hovedkvarteret.
OMMUND LILAND OG HÅKON SOLBERG,
kadetter ved Krigsskolen
N´ALBERT: I 1946 startet multikunstneren
Kjell Aukrust sin førstegangstjeneste som tegner i
Mannskapsavisa, forløperen til Forsvarets forum.
Etter å ha tegnet vitsetegninger og illustrert artikler, dukket stadig nye prosjekter opp i bladets
spalter. Mest kjent ble Flåklypa Tidende – et lite
stykke norsk pressehistorie. Færre husker at Kjell
Aukrust også laget et tegneserie som fikk navnet
«n´Albert». Den første av 165 striper (til venstre)
ble trykket i novemberutgaven for 60 år siden.
Til neste år vil våre lesere nok en gang få møte
n´Albert i våre spalter. Godt nytt år!
F DESEMBER 2011
73
golf
Forrige nr.:
Vinner av 15 Flax-lodd:
Mona Helene Berg, Oslo
hva er
dette?
Ved å bytte ut én bokstav om gangen, uten å forandre rekkefølgen
på bokstavene, skal du gå fra et ord til et annet. Det gjelder å nå
målordet ved hjelp av færrest mulig ord eller «slag».
Egennavn eller dialekt kan ikke brukes.
Eks: FEIL skal bli RETT: feiT – feTt – Rett.
Månedens oppgave er ordet FJØS som skal bli til ordet KRIG
Geografi
Hvem spiller Queen-vokalist
Freddie Mercury i den kommende
filmen om Mercury?
Hvem skrev tekst og melodi til
julesangen Glade jul (Stille Nacht,
heilige Nacht)?
Hvilke kommuner utgjør
området Follo?
Hvilken øy av Senja og Hinnøya
ligger lengst nord?
Litteratur
Bildet sist gang var et
roterende vindu på en
Sjøbjørn.
Ingen riktige svar denne
gangen.
Hvem skrev historien om Karius og
Baktus?
Hvilken kjent norsk forfatter
annonserte nylig at han skulle
«legge opp» som forfatter?
Sport
Hvilket lag vant cupfinalen i fotball
for kvinner?
Hvilken finsk langrennsløper ble
nylig tatt for doping?
hodebry
premienøtta
Forsvaret
Hva heter Norges forsvarsminister?
Når ble Forsvarets overkommando nedlagt?
Finalen
Hvor mange offisielle språk
har vi i Norge?
Hva heter Italias president?
SVAR
∞
∞
∞
Blant dem med færrest ord, trekkes en vinner som får 15 Flax-lodd.
Send løsningen til [email protected] eller på postkort til:
F - Forsvarets forum, Oslo mil/Akershus, 0015 OSLO. Du kan også svare
på konkurransesidene på www.fofo.no. Svarfrist: 6. januar.
Film og musikk
Film og musikk: 1 stjerne: Sacha Baron
Cohen. 2 stjerner: Josef Mohr (tekst) og
Franz Gruber (melodi).
Litteratur: 1 stjerne: Thorbjørn Egner.
2 stjerner: Karl Ove Knausgård.
Sport: 1 stjerne: Stabæk.
2 stjerner: Juha Lallukka.
Geografi: 1 stjerne: Nesodden, Frogn,
Oppegård, Ski, Vestby, Ås, samt deler av
Enebakk. 2 stjerner: Senja.
Forsvaret: 1 stjerne: Espen Barth Eide.
2 stjerner: 1. august 2003.
Finalen: 3 stjerner: Tre – norsk, samisk
og kvænsk (NB: bokmål og nynorsk er
målformer av norsk).
3 stjerner: Giorgio Napolitano.
ord-
En militær effekt viser seg i bildet. Hvilken?
Send løsningen til [email protected] eller
på postkort til F - Forsvarets forum, Oslo mil/Akershus,
0015 OSLO. Du kan også svare på konkurransesidene
på www.fofo.no. Svarfrist: 6. januar.
Hvem sa: «Jeg vet ikke hvordan tredje
verdenskrig vil se ut, men jeg vet at
den fjerde vil bli utkjempet med treklubber»?
Løsningen sendes til [email protected]
eller på postkort til F - Forsvarets forum, Oslo
mil/Akershus, 0015 OSLO.
Svarfrist: 6. januar.
Løsning i nr. 11: Eskil Pedersen
Vinner av 15 Flax-lodd er:
Ingvard Østerhus, Evje
finn
x-ord
fem feil
Løsningssetningene
i kryssord nummer 11 var:
«Her kommer den kalde
fine tid…»
VINN
FLAXLODD!
Kikk godt på bildene, og finn fem feil
ved bildet nederst.
Vinnere:
1. premie (15 Flax-lodd)
Erik T Saga, Kristiansand
2. premie (10 Flax-lodd)
Bjørnar Nilsen,
Loddefjord
3. premie (5 Flax-lodd)
O. J. Nevestveit, Løten
Send løsningen til
[email protected]
eller på postkort til
F - Forsvarets forum, Oslo
mil/Akershus, 0015 OSLO. Du kan
vinne 15 Flax-lodd.
Send riktig løsningsord til
[email protected]
eller på postkort til
F - Forsvarets forum, Oslo
mil/Akershus, 0015 OSLO.
Du kan også svare på
konkurransesidene på
www.fofo.no.
Leveringsfrist:
Du kan også svare på konkurransesidene på www.fofo.no.
Svarfrist: 6. januar.
Vinner av 15 Flax-lodd:
Rune Rist Grorud, Tyskland
6. januar.
Lykke til!
74
Send ditt svar til
konkurranser @fofo.no.
Svarfrist: 6. januar.
ADRESSE:
NAVN:
På hvilken side kan du lese
om xxx?
DESEMBER 2011 F
?
Vi trekker ut en vinner som får tilsendt
15 Flax-lodd. Løsning i nr. 11: Side 65.
Vinner av Flax-lodd: Robert Vingsnes,
Ålesund
Arkivfoto: ARNE FLAATEN
F DESEMBER 2011
75
Foto: MARTHE BRENDEFUR
Aktuelt fra
Forsvaret
På de neste sidene gir vi deg reportasjestoff og
informasjon fra hver enkelt forsvarsgren og flere
av Forsvarets avdelinger. Stoffet kommer fra de
respektive avdelingers informasjonsmedarbeidere
og har grå bakgrunnsfarge.
∞
∞
∞
∞
HÆR
78 Ingeniørbataljonen
80 2. bataljon velges bort
SJØ
SJØ
82 Nederlandsk navigatør,
norsk fregatt
83 Kommentar: Veiskillet
Med blikket på Meymaneh
LUFT
LUFT
I desember tar soldater fra Luftforsvaret over
store deler av bidraget i Afghanistan. De skal
beskytte den norske leiren. 84
86 Snart er luftmakt hundre år
87 Kommentar: «Grunnmuren»
HV
her & nå
HÆR
77
88 Trener på fartøy til kai
90 Til topps i kommandoraid
«I dag har vi tre kampbataljoner
som ikke er fylt opp. De mangler
både viktig utstyr og mennesker.»
PER SVERRE OPEDAL
Generalinspektør for Hæren
FLO
92 Forsvaret velger økologisk melk
93 Kommentar: Flere tiårs erfaring
FOH
«Reine-klassen har mange
potensielle muligheter, men
også åpenbare begrensninger»
SVEIN-JARLE JACOBSEN
Kommandørkaptein
FOH
her & nå
94 Mediespelet
95 Kommentar: Øvingsleddet
HV
91
INI
96 Dataangrep hver dag
97 Kommentar: Cyberdomenet
F DESEMBER 2011
77
∞
∞
∞
∞
Samler alle hendelser
■ Ingeniørbataljonen er en del av
samvirkesystemet i Brigade Nord.
Avdelingen har øremerkede kompanier til støtte for brigadens kampavdelinger: Panserbataljonen, 2. bataljon og Telemark bataljon.
Hovedoppgavene er å sørge for egne
styrkers framkommelighet og hindre
fiendens framkommelighet.
∞
∞
∞
∞
Det fagmilitære råd
∞
∞
2. bataljon kan bli valgt bort
Ingeniørbataljonen
HÆR
Hæren
skal fram
AKTUELT FRA HÆREN
BYGGER BRO: Ingeniørbataljonen sørger for at kampavdelingene i Brigade Nord kommer seg fram. Her bygges en bro ved hjelp av en pansret brolegger. Foto: JAN HARALD TOMASSEN
De har boret etter vann i Tsjad, men hovedoppdraget
er å sikre at Brigade Nord kommer fram.
Andreas Øygarden har som sjef
for Ingeniørbataljonen på Skjold, et
vidt spekter av ressurser å spille på
for å løse nettopp dette oppdraget.
Ingen av brigadens kampavdelinger
ville nemlig vært noe tess dersom
ikke terrenget var mulig å forsere,
vassdrag mulig å krysse eller minefaren eliminert.
78
DESEMBER 2011 F
– Jeg har tre pansrede ingeniørkompanier, der hver og en av disse er
øremerket sine respektive kampavdelinger. To på Skjold som skal støtte
2. bataljon og Panserbataljonen, og
ett på Rena som støtter Telemark
bataljon, forklarer han.
I tillegg består Ingeniørbataljonen
av to maskin- og konstruksjonskom-
SERIE:
Vi tar
for oss
systemene i
Brigade Nord.
I F11:
Artilleribataljonen
Denne gang:
Ingeniørbataljonen
panier (på Rena og på Skjold), et kompani med spesialister innafor CBRN
(chemical, bacteriological, radioactive, nuclear) og et bro- og oversettingskompani.
Rydde og bygge. – Med disse kapasitetene kan vi på ulike måter sørge for
framkommelighet til kampavdelinger,
enten det er ved å brøyte snø, frakte en
avdeling med ferge over et vassdrag
eller bryte gjennom et ugjennomtrengelig hinder av vegetasjon eller miner på
slagmarken, forklarer Øygarden.
Han forklarer at den gamle «prototypen» på en ingeniørsoldat med
hakke og spade og hjelmen litt på
skakke for lengst er begravd.
– I dag er de i tillegg til å være spesialister innafor sine fagfelt også førsteklasses infanterister, sier han.
Totalt teller Ingeniørbataljonen
drøyt 600 hoder, fordelt på ansatte,
soldater og grenaderer.
– Vi drifter jo også amfibiesenteret i
Gratangen, som er et utdannings- og
treningssenter for bro- og oversettingskompaniet. Plasseringen der gjør
at vi kan trene året rundt i isfrie omgivelser.
Ruteklarering. Ingeniørbataljonens
fremste internasjonale leveranse er
for tiden ruteklarering i Afghanistan.
– Vi har til enhver tid personell ute
som sørger for ruteklarering, det vil si
at de bidrar til at mine- og eksplosivfaren langs veiene minimaliseres.
Men vi har også hatt ingeniøroppdrag
«OFTE ER DET
SLIK AT DE
OPPDRAGENE
VI LØSER IKKE
VILLE BLI
GJORT ELLERS»
ANDREAS ØYGARDEN,
SJEF INGENIØRBATALJONEN
i Afrika, blant annet brønnboring i
Tsjad, sier Øygarden, og forteller at et
tilsvarende oppdrag også er utført på
Jan Mayen.
– Spennvidden er stor, slår han fast.
På framtidsplanen står innføring av
nye vogner for søk og påvisning innenfor CBRN-feltet.
– Dette materiellet er også en nyttig
kapasitet i forbindelse med sivile ulykker med kjemikalieutslipp. Dette vil
være komplett utstyr for beskyttelse og
rensing av personell som skal inn i et
forurenset område og ta prøver, forklarer bataljonssjefen.
Ingeniørene får også nye stormingeniørvogner.
– Vi har i det store og det hele veldig
bra utstyr og er nok helt i øverste sjikt
sammenlignet med andre nasjoners
ingeniørvåpen, mener Øygarden.
Analyse. Ingeniørbataljonen har også
en egen enhet som jobber med blant
annet tilleggsinformasjon på standard
kartverk.
– «Milgeo» kan gi oss kart med viktig
informasjon om alt fra skredfarlig terreng til minefare eller andre faktorer
som kan ha stor betydning for de operasjonene vi eller brigaden skal gjennomføre. Det er et godt analyseverktøy, forklarer Øygarden.
– Dere har jo og en lang tradisjon for å
hjelpe sivilsamfunnet?
– Ja, i de tilfeller der det ikke kommer
i konflikt med sivil entreprenørvirksomhet og samtidig gir en relevant
praksis med tanke på utdanning av
våre mannskaper, så hjelper vi til. Men
vi er nøye med at vi ikke skal ta arbeidet fra de som driver slik virksomhet,
forklarer Øygarden.
– Ofte er det slik at de oppdragene vi
løser, ikke ville bli gjort ellers, legger
han til. ■
Skribenten
JAN HARALD TOMASSEN er presseog informasjonsoffiser i Hæren
F DESEMBER 2011
79
nyttig fra
Hæren
Militærlærling med fotoutstilling. Under kulturdagene
i Åmot kommune ble fotograflærling Thor Håkon
Bredesen ved Hærens kommunikasjonsavdeling invitert til
å stille ut bilder i kulturhuset. Fotoustillingen fikk samme
navn som årets tema for kulturdagene i Åmot: I svarte
skauen. Bildene til fotograflærlingen er tatt i en militær
setting uti felt, i mørket med hjelp av kunstig belysning og
støtte fra velferdstjenesten i Rena leir. For å tilføre utstillingen en ekstra dimensjon ble utstillingen lagt til et telt
på utsiden av Åmot kulturhus samt på et feltkjøretøy parkert ved inngangen. Bildene utendørs måtte også belyses.
Det var ifølge fotografen med på å formidle temaet.
Kongelig besøk. Hans Majestet
Kong Harald besøkte i slutten av
oktober Setermoen og mannskapene som gjennomførte Øvelse
Faryab. Om lag 600 soldager fra
Hæren og Luftforsvaret samt et
latvisk element gjennomførte da
de siste forberedelsene før de skal
overta oppdraget i Afghanistan.
Kong Harald ble møtt av styrkens sjef, oberst Torgeir Gillebo, og brigadesjef Odin
Johannessen og fikk en orientering om hvordan PRT 18 er satt sammen og utrustet
for de utfordringer som venter i Meymaneh.
her & nå
HÆR
Summen av endringene vil gi en
kompetent hær med stor reaksjonsevne,
skriver generalmajor Per Sverre Opedal.
Det fagmilitære råd
Samler alle
hendelser
Den 24. november la en samlet forsvarsledelse frem sitt
fagmilitære råd. Det er et omfattende råd som nå skal vurderes politisk. Mot sommeren 2012 vil Stortinget ta stilling til
hvordan Forsvaret skal utvikles i årene som kommer. Jeg tror
det er avgjørende å tenke helhetlig, og at fokuset blir på
evnen til å forsvare landet og våre verdier. Vi må ta noen valg,
og jeg vil i denne kronikken belyse de mest sentrale valgene
som Hæren står overfor.
Nå skal alle avvik
og hendelser
relatert til helse,
miljø og sikkerhet,
registreres på én
plass.
– Én ting er å få oversikt
over alle saker, men den
største motivasjonen bør
vel være at hver enkelt
faktisk kan bidra til en sikrere og bedre hverdag for
både kollegaer og seg selv,
sier HMS-rådgiver Nils
Petter Solbakken i
Hærstaben.
Han mener at god rapportering som fører til
endrede prosedyrer eller
sikrere bruk av utstyr i
ytterste konsekvens kan
berge liv.
– Og det bør vel være
grunn god nok til å ta i
bruk dette verktøyet,
mener han.
Det nye systemet for
avviks- og hendelsesrapportering vil bli del av forvaltningsverktøyet til
Forsvaret.
– Det er ikke vanskeligere å bruke enn det å
registrere egen arbeidstid
eller egne reiser, sier
Solbakken.
Arbeidet med å innføre
dette systemet, inkludert
opplæring av saksbehandlere har nylig startet, og
løsningen skal være fullt
operativ i april neste år.
En slik rapportering skal
også være tilgjengelig for
menige mannskaper, og
da gjennom skjema som
leveres til nærmeste foresatte.
80
DESEMBER 2011 F
I 2002 besluttet Stortinget at antall vernepliktige som kalles
inn til førstegangstjeneste, skulle tilpasses Forsvarets behov.
Etter den tid har Forsvaret kalt inn om lag 16,5 prosent av årskullene. Nå ønsker vi å justere ned antallet med to prosent.
Erfaringene fra de siste tiårene forteller oss at norske soldater
løser svært komplekse oppgaver. De skal beherske uforutsigbare fiender og situasjoner. Videre skal de beherske svært
komplisert teknologi. Derfor må vi spørre oss om det er forsvarlig å utdanne soldater i tolv måneder, for så å sende dem
ut av systemet? Vi begynner på nytt hvert år og genererer
aldri spesielt høy kompetanse. Løsningen på dette er differensiert førstegangstjeneste og flere fast ansatte soldater. Dette
betyr at de som ønsker å satse på Forsvaret, får langt bedre
utdanning og blir lengre i systemet. Bra for den enkelte, og
bra for Forsvaret.
FORESLÅTT NEDLAGT: – Vårt fokus er de oppgavene vi har i dag, sier oberstløytnant Håkon Warø. Her er han på øvelse Gråbein i Harstad i november.
2. bataljon kan bli valgt bort
– Vi konsentrerer oss om det vi kan gjøre noe med, sier bataljonssjef Håkon Warø.
I forsvarssjefens militærfaglige råd som ble offentliggjort i slutten av november, er nedleggelse av
infanteribataljonen på Skjold et av forslagene. En tradisjonsrik avdeling må vike for justeringer i Hærens
organisasjon som kan ende med satsing på Panserbataljonen i Troms og Telemark bataljon i Østerdalen
som Hærens to kampavdelinger.
– Det er klart det er en utfordring å lede en avdeling
som blir foreslått nedlagt.
Oberstløytnant Håkon Warø velger imidlertid
ikke å bruke nevneverdig med tid på akkurat det
spørsmålet.
– Vi har et oppdrag, og det ligger i offiserens kultur
å konsentrere seg om det og sørge for at det blir løst
på best mulig måte, sier Warø.
Han forklarer at avdelingen ikke i betydelig grad er
preget av nedleggelsesspøkelset.
– Vi leverer personell til utenlandstjeneste, vi står
på nasjonal beredskap, og vi føler vi er en aktiv
bidragsyter til den Hæren vi har i dag. Vi kan ikke tillate oss å slappe av, forklarer han.
Tykkhuda. Det er ikke første gang 2. bataljon foreslås
nedlagt, og flere ganger har den tradisjonsrike avdelingen i Målselvdalen gått på sparebluss. Det hindrer
ikke avdelingen fra å være aldeles så vital.
– Vi blir ganske tykkhudet og får
god mental spenst etter hvert.
Dessuten skal det sies at det ligger jo i
fundamentet til alle uniformerte at
man skal være i stand til å orientere
seg mot nye oppdrag etter at ett er
løst. Men det er klart utfordringen for
medflyttere og omgivelser er nok
større, mener Warø.
– Men hvordan håndterer du som sjef
den utfordringen som avdelingen står
overfor når nedleggelse kan bli neste oppdrag?
– Det er mye lederskap. For oss er
det viktig å vise at 2. bataljon er livskraftig og bidrar med det vi har fått
ordre om å bidra med. Det blir på en
måte å synliggjøre en kapasitet som
velges bort uten at vi bedriver noen
kampanje for egen eksistens. Det er
ikke vår oppgave å bestemme – vi
gjør det vi får oppdrag om, sier oberst-
løytnanten.
Han forklarer at det oppleves som et
aldri så lite paradoks at det Norge har
sendt av styrker til internasjonale
operasjoner gjennom 30 år, er hjuloppsatte avdelinger, med og uten
pansring, med hovedvekt på infanteriavdelinger. Nå er det ikke lenger
bruk for kapasiteten.
– Drivkraften er å få lov til å løse
oppdrag – og det gjør vi, selv om
ingen liker trusselen om nedleggelse,
sier Håkon Warø. ■
Skribenten
JAN HARALD TOMASSEN er presseog informasjonsoffiser i Hæren
Tilgjengelighet og reaksjonsevne er et annet viktig spørsmål
for Hæren. I dag har vi tre kampbataljoner som ikke er fylt
opp. De mangler både viktig utstyr og mennesker. Det vil ta
måneder å sette Hæren i stand til å møte et angrep på norsk
jord. Dette er for lang tid. Norge må velge om vi skal ha en
hær som kan rykke ut på måneder, eller på få dager. Skal vi
rykke ut på dager, må Hæren endre både struktur og tenkemåte. For det første må vi ha flere fast ansatte soldater som
har høy kompetanse og høy beredskap. For det andre må vi
ha komplette kampbataljoner med rett personell og rett
utstyr. Derfor foreslås det nå at Brigade Nord skal lede to
bataljonsstridsgrupper, oppsatt med fast ansatte og hele spekteret av det materiellet de trenger for å løse sine oppgaver.
Verneplikten vil fortsatt være viktig for rekrutteringen. Både
gjennom vernepliktsbataljonene som løser grensevakt og
kongevakt, men også treningsavdelinger i kampbataljonene
og deres støttebataljoner.
Summen av disse endringene vil gi en kompetent hær med
stor reaksjonsevne. Mange spør hvorfor jeg ikke foreslår tre
kampbataljoner. Jeg forholder meg til de utredningsforutsetninger jeg har fått, og kan ikke tillate meg å foreslå en hær
basert på urealistiske rammer. Derfor har jeg gjort valg. Jeg
har valgt kompetanse og reaksjonsevne – fordi det gir mer
trygghet for det norske folk.
PER SVERRE OPEDAL
GENERALINSPEKTØR FOR HÆREN
F DESEMBER 2011
81
Arkivfoto: VEGARD GRØTT
AKTUELT FRA SJØFORSVARET
Arkivfoto: JON VAAG EIKELAND
SJØ
Kjøper Nornen-klassen. Forsvaret kjøper de fem kystvaktfartøyene i Nornen-klassen.
– I 2004 inngikk Forsvaret en kontrakt med Remøy Shipping
og Remøy Management om bygging og leie av Nornen-klassen. I avtalen lå det en kjøpsopsjon som Forsvaret nå benytter seg av, sier kommandørkaptein Bjørn Schjerven, totalprosjektskoordinator for Kystvakten i Sjøforsvarsstaben.
Kostnadsrammen er på 477,5 millioner kroner. Rederiene vil
som en del av avtalen bidra med sivilt mannskap og støtte
til teknisk drift i en toårsperiode. Sjefen for Kystvakten,
flaggkommandør Arild Skram, sier dette er et steg i riktig
retning mot en forsvarseid kystvaktstruktur.
HK 416 gjeninnføres. Bruksforbudet for HK
416 oppheves etter modifisering av automatvåpenet. Årsaken til bruksforbudet var feil på avtrekkermekanismen som kunne føre til ukontrollert ildgivning. Sikkerhetssjef i Sjøforsvaret,
kommandørkaptein Johan Løberg, forteller at
bruksforbudet har ført til diskusjoner, da det
var vanskelig å dokumentere grunnlaget for beslutningen. Av den grunn skal all fremtidig skyting registreres og eventuelle feil,
mangler og avvik innrapporteres. Det er nå utviklet en ny avtrekkermekanisme,
som etter grundig testing av Forsvarets logistikkorganisasjon og Sjøforsvaret ser
ut til å fungere optimalt. Ombygningen av våpnene skjer fortløpende.
Amundsen på
Svalbard-tokt
Stortinget har vedtatt at det skal
KRISTINE KOTTE-ERIKSEN,
presse- og informasjonsassistent
av fritiden på turer i den norske fjellheimen.
PÅ FREGATT: Norges kyststripe
krever andre måter å navigere på
enn i andre europeiske land. Det
har gitt løytnant Ricke Van Run noe
å bryne seg på. Foto: RUNE HÅVERSTAD
Nederlandske Ricke
er norsk navigatør
Ricke Van Run stortrives på KNM Roald Amundsen, men
innrømmer at den norske kystlinjen byr på utfordringer.
Løytnant Ricke Van Run kom til
FREGATT PÅ SVALBARD: Å hevde
suverenitet er stikkordet for KNM
Roald Amundsens høsttokt.
Foto: KRISTINE KOTTE-ERIKSEN
82
DESEMBER 2011 F
SJØ
Oppøving og tilrettelegging for
styrker som skal til Afghanistan, er
«pri én», skriver kommandørkaptein
Tom Thormodsen.
Veiskillet
Én gang hvert år sender
Sjøforsvaret en fregatt
på tokt til Svalbard.
sendes et større marinefartøy til
Svalbard hvert år. Hensikten er å vise militær tilstedeværelse i nordområdene og rundt Svalbard.
Denne høsten var det fregatten
KNM Roald Amundsen som fikk
oppdraget. Til daglig er det
Kystvakt Nord som opprettholder
lov og orden i nordområdene, mens
Fregattvåpenet bidrar til norsk suverenitetshevdelse med et besøk til
Svalbard hver høst. Avdelingene
samarbeider tett om å holde kontroll på Norges enorme havområder. Skipssjefen på Roald
Amundsen, kommandørkaptein
Petter Kammerhuber, forklarer viktigheten av den militære tilstedeværelsen:
– Grunnlaget for Norges velstand
ligger i havet, og Sjøforsvaret bidrar til en fornuftig og bærekraftig
forvaltning av ressursene vi skal livnære oss av også i fremtiden.
For KNM Roald Amundsen er
Svalbard-toktet del av en intensiv
oppøvingsperiode som skal forberede besetningen på «Flag Officer Sea
Training» i England, der fartøyet
skal evalueres over en periode på
fem uker, våren 2012. Oppøvingen
er planlagt av instruktører ved
Fregattvåpenets treningssenter.
her & nå
Norge i januar 2011 og skal jobbe på
KNM Roald Amundsen frem til januar 2012. Hun forteller at den største
utfordringen med å tjenestegjøre om
bord på et norsk fartøy, er nye navi-
gasjonsprosedyrer og en krevende
kystlinje. I tillegg har hun måttet
venne seg til å navigere etter elektroniske kart i stedet for papirkartene
hun har brukt i den nederlandske
marinen.
Trives om bord. – Som utvekslingsoffiser er det viktig å kunne tilpasse
seg. Det er ikke så store forskjeller
fra det nederlandske til det norske
sjøforsvaret, men mange prosedyrer
er likevel ulike, forteller hun.
I begynnelsen foregikk kommunikasjonen på engelsk, men etter et intensivt kurs og hjelp fra gode venner
foregår ordvekslingen nå på norsk.
– Jeg ble tatt veldig godt i mot. Det
er en hyggelig besetning som gjør
det lett å trives, sier løytnanten.
Van Run trekker frem høstens tokt
til Svalbard som oppholdets foreløpige høydepunkt. Den barske og naturskjønne øygruppen imponerte utvekslingsoffiseren, som bruker mye
Viktig læringsutbytte. Nestkommanderende på Roald Amundsen, orlogskaptein Frode Røte, mener det å samarbeide med andre nasjoner er en
ypperlig mulighet for å få inn nye
impulser.
– De har andre måter å jobbe på,
noe som kan vise seg å være nyttig
for oss, sier han.
Røte forteller at de fleste som har
utveksling til det norske Sjøforsvaret
tjenestegjør som navigatører. Norges
unike og fragmenterte kyststripe
krever andre måter å navigere på,
enn det som er vanlig i mange andre
europeiske land. Van Run er ifølge
nestkommanderende Røte den første
utenlandske offiseren som er autorisert til å navigere som vaktsjef uten
oppsyn fra overordnede.
Sjømilitær utdannelse. Den nederlandske løytnanten hadde ingen relevant sjøerfaring før hun gikk inn i
førstegangstjenesten.
– Jeg hadde aldri seilt før jeg gikk
inn i Sjøforsvaret, men etter det første seilaset var jeg bestemt på å prøve en maritim karriere.
Etter fem års utdanning har hun
fullført en bachelorgrad i militær
forskning og ett år med navigasjon.
Når hun er ferdig med utvekslingen i
Norge, er planen å returnere til
Nederland for å jobbe som vaktsjef
på en nederlandsk fregatt. n
Skribenten
RUNE HÅVERSTAD er presse- og
informasjonsassistent i Sjøforsvaret
Av saker fra året som har gått, er nok den tragiske hendelsen den 22. juli det som har gjort størst inntrykk. Det er
for tidlig å trekke noen konklusjoner. Undersøkelseskommisjon er nedsatt og vil forhåpentligvis legge frem svarene på mange av de vanskelige spørsmålene. Det er likevel å
forvente at tiltak vil omfatte Sjøforsvaret, herunder også
Marinens jegervåpen (MJV), og når så skjer, vil MJV selvsagt
bidra med ressurser og kompetanse som påkrevd.
Omorganiseringen i Sjøforsvaret (Neptun 2005) førte til etableringen av MJV 1. januar 2006. MJV består av ledelse med
stab, treningssenter og operative avdelinger. Alle avdelingene har bidratt med operative leveranser nasjonalt og internasjonalt i perioden. 15. januar 2011 besluttet Forsvarssjefen
å justere organiseringen av norske spesialstyrker. Det innebærer en styrking for helhetlig styring på strategisk nivå,
samt å løfte Marinejegerkommandoen (MJK) ut av MJV for
direkte underleggelse ved Generalinspektøren for
Sjøforsvaret med virkning fra 1. januar 2012.
«15. JANUAR
2011 BESLUTTET
FORSVARSSJEFEN
Å JUSTERE
ORGANISERINGEN
AV NORSKE
SPESIALSTYRKER»
For MJK vil selvsagt nivåhevingen
bli en utfordring, siden den krever
ny kompetanse inn i kommandoen. Jeg er likevel trygg på at dette vil
MJK klare på en utmerket måte.
MJK har vært i stor vekst de siste ti
år og har hele tiden vist at kommandoen er i stand til å tilpasse seg
ny størrelse, nye oppdrag og nye
krav i forbindelse med forsvarlig
forvaltning. Denne nivåhevingen
vil først og fremst stille krav til ledelseselementet i MJK. De stridende skvadronene vil fortsette
som før, og der er kompetansen
uomtvistelig helt på topp.
Etter den 1. januar vil MJV bestå av Minedykkerkommandoen (MDK), Kystjegerkommandoen (KJK), Taktisk båtskvadron (TBS) og et treningssenter. Våpenet vil altså fortsette
med profesjonelle avdelinger, men nå kun med konvensjonelle styrker. Det nye MJV vil fortsatt være et stort våpen, og
ingenting tyder på at disse avdelingene ikke skal være like relevante og etterspurte i årene som kommer. I så måte er kommende år på nytt viktig når både MDK og KJK skal sende ut
personell til Afghanistan. Oppøving og tilrettelegging for disse styrkene vil være «pri én» for hele MJV i 2012.
MJK ønskes lykke til med tilpasning til nivå tre i
Sjøforsvaret og til leserne av F: en riktig så fredfull jul.
TOM THORMODSEN
KOMMANDØRKAPTEIN
SJEF FOR MARINENS JEGERVÅPEN
F DESEMBER 2011
83
∞
∞
∞
∞
«Grunnmuren»
∞
∞
∞
Med historien inn i fremtiden
LUFT
AKTUELT FRA LUFTFORSVARET
FARYAB: I Indre Troms trena soldatar frå Luftforsvaret, Hæren og Heimevernet på den jobben dei skal gjere i Afghanistan det neste halvåret. Her gjer dei behandling til ein markør som spelar skoten. Foto: HÅVARD HVOSLEF KVALNES
Øver for Afghanistan
Under ein sosialpatrulje vert soldatane angripne, og to soldatar vert skotne.
Med tre bilar som dekning byrjar behandlinga.
lar som dekning, byrjar behandlinga.
– Det er ikkje vanleg at slike ting skjer i
Meymaneh, men det er betre å vere føre var,
seier Toftevåg.
Major Thomas Toftevåg er kompanisjef
– Kan skremme meg. Grenader Fredrik
Linum, 20 år frå Trondheim, er inne i sitt andre år i Forsvaret.
– Eg ser fram til å hjelpe til og lære kulturen
der å kjenne, men eg reknar med å sjå ting
som kan skremme meg, seier han.
Luftforsvaret sitt Force Protection-bidrag varar i seks månadar frå desember 2011, og soldatane skal stå for tryggleiken i Meymaneh.
for Luftforsvaret sitt første force protection-bidrag til Meymaneh som klargjer seg for sitt
oppdrag på Setermoen.
– Vi tek over etter latviarane allereie 5. desember. Oppdraget er det same som er løyst
tidlegare, men konseptet har nokre endringar,
meiner Toftevåg.
84
DESEMBER 2011 F
Øvelse Faryab. – Dette vert prikken over i-en
for personellet som skal ut. Øvinga er laga så
realistisk som mogleg, med eit enormt markørapparat. Markørane spelar afghansk politi
og militær, sivilbefolkning og opprørarar.
Dette fører til at vi får i gang eit stridshjul og
har beredskap heile tida, fortel majoren.
Under ein sosialpatrulje vert soldatane angripne, og to soldatar vert skotne. Med tre bi-
– Tryggleiken generelt er ikkje berre vår jobb; alle har eit visst ansvar. Vi
er tryggleiksstyrken i denne tryggleiksorganisasjonen, seier Toftevåg.
– Dette er gode gutar og jenter som
har jobba knallhardt dei siste seks
månadane, seier Toftevåg, og er trygg
på at personellet han tek med seg, er
kvalifiserte folk.
– Det blir spanande. Vi gler oss, det
er dette vi har trena for å gjere, smiler
major Thomas Toftevåg. ■
Skribentene
SIGURD TONNING-OLSEN og
HÅVARD HVOSLEF KVALNES,
Bodø hovudflystasjon
«ØVINGA ER LAGA SÅ REALISTISK SOM MOGLEG,
MED EIT ENORMT MARKØRAPPARAT»
THOMAS TOFTEVÅG, MAJOR
Øvelse Faryab
■ I 14 dagar ved månadsskiftet
oktober-november vart øvinga
Faryab arrangert ved Setermoen. Her var rundt 400 personell med som gjorde siste
innspurt før avreise til Afghanistan i slutten av november.
Før øvinga hadde soldatane
hatt ei oppsetjingstid på seks
månadar.
■ Styrken er samansett av personell frå Gardermoen, Mågerø,
Bodø, Ørland og Rygge, samt
HV og Hæren. Majoriteten er
frå den nasjonale innsatsstyrken på Rygge og beredskapsstyrken frå Ørland. Dei
fleste er i alderen 20-25 år, og
det er ei blanding av soldatar
som har vore i Afghanistan før
og nytt personell.
F DESEMBER 2011
85
her & nå
nyttig fra
LUFT
LUFT
«GRAND OLD
MEN»: Wilhelm
Mohr og Per
Waaler overlevde dramatiske krigsår
under annen
verdenskrig.
Foto: LARS BREDE
GRØNDAHL
∞
LUFTMAKT I 2012: Prosjektleder Stian Negaard Nilsen (t.v.), generalløytnant Wilhelm Mohr og krigsskolesjef Ole Asbjørn Fauske foran
foredragsholdere, kadetter og andre seminardeltakere ved Luftkrigsskolen i Trondheim. Foto: LARS BREDE GRØNDAHL
Med historien inn i
FREMTIDEN
I 2012 markeres 100 år med norsk militær luftmakt.
På Luftkrigsskolen har de allerede begynt.
Kadetter ved Luftkrigsskolen fikk
et historisk dypdykk i møte med
krigsheltene Wilhelm Mohr, Per
Waaler og Anton Wang som fortalte
om egne opplevelser og erfaringer fra
2. verdenskrig. For første gang arrangerte Luftkrigsskolen «Norsk luft-
86
DESEMBER 2011 F
makthistorisk seminar» der en rekke
historiske personer var invitert som
foredragsholdere.
Dypdykket i historien er en forløper
til jubileet «Norsk Militær Luftmakt
100 år» i 2012. Bruk av luftmakt er et
sentralt tema og en rød tråd gjennom
jubileumsmarkeringene.
– Uten historien ville vi ikke vært der
vi er i dag. Vi ønsker å formidle den 100årige historien vår under jubileet og
skape en forståelse for hva luftmakt er i
dag og i framtida, opplyser prosjektleder Stian Negaard Nilsen.
Dramatiske krigsår. Under seminaret
fortalte Per Waaler om krigsutbruddet
9. april 1940. Han var ung pilot på en av
syv Gloster Gladiator-maskiner som lettet fra Fornebu tidlig om morgenen.
Waaler skjøt ned en Heinkel 111, et av
fem tyske fly som ble nedskutt i angrepet, før han returnerte til Fornebu og
fortsatte beskytningen av tyske fly fra
bakken. Wilhelm Mohr deltok i forsvaret av Midt-Norge og i luftkamper på
kontinentet. Han var en sentral person
både under krigen og i oppbyggingen
av Luftforsvaret etter 1945. Anton
Wang satt i cockpit som flyingeniør på
en rekke strategiske bombetokt over
tyskokkuperte områder. Tapstallene var
store.
går blant 100-årsprosjektene og har premiere tidlig i 2012.
Jubileumsår. Luftforsvaret går inn i jubileumsåret med stor satsing på kampfly og helikoptre til fregatter og kystvakt. De siste tiårene vitner om at Norge
er en luftmakt i rivende utvikling.
– 100-årsjubileet vil by på temaer som
forklarer hvorfor vi har et luftforsvar i
dag, hvorfor vi bruker luftmakt og hvordan vi bruker luftmakt. Luftmakt er ikke et nytt begrep, men ukjent for
mange, forteller Stian Negaard Nilsen.
– Hvilke planer har dere for 2012?
– Jubileumsprosjektet, slik jeg ser det,
er delt opp i tre søyler eller hoveddeler.
Den første delen er større flyshow som
planlegges på Kjeller, Sola, Bodø og
Andøya, sier han.
I løpet av jubileumsåret er det et ønske om å «gjenskape» historiske hendelser rundt omkring i landet, som ved
siden av filmer vil bli to andre hoveddeler.
– Det kan for eksempel være de første
flygingene på flyplassen på Kjeller eller
premierløytnant Hans Fleischer Dons
flytur med Start 7. juni 1912 fra Horten
til Øra i Fredrikstad. Foreløpig har vi
seks historiske hendelser vi ønsker å
gjenfortelle i løpet av 2012.
I tillegg skal filmen «Comrades» spilles inn på Grotli. Den handler om tre
tyske soldater og to engelske piloter
under annen verdenskrig, som søker ly i
en hytte på fjellet og må overleve den
brutale vinteren sammen. Filmen inn-
Veteranflyprosjekt. Et filmteam fra
Forsvaret har spilt inn intervjuer med
veteraner der de gjenforteller sine historier.
– Innspillingene er helt klart et fundament for å lage TV-produksjoner, enten
bare som researchmateriale eller som
materiale som kan brukes. Så filmer er
den tredje hoveddelen, eller søylen om
du vil, etter flyshow og gjenskaping av
historiske hendelser, sier Stian Negaard
Nilsen.
Kommunikasjon med publikum vil
prege de mange flyshowene.
– Vi ønsker en teknisk bra gjennomføring av flyshowene, men vil også rette
oppmerksomheten mot formidle noe,
gjerne episoder fra historien, hvem vi er
og hva vi driver med.
Målet er at publikum skal ha et verdiutbytte fra historien, ikke bare være vitne til et flyshow.
– Vi tenker oss at flyshowene kan være bygget rundt ett eller flere historiske
budskap. De skal gi publikum en bra
opplevelse og vi ønsker å gi folk noen
minnerike biter fra historien vår, oppsummerer prosjektlederen for 2012. ■
Skribenten
LARS BREDE GRØNDAHL
er frilansjournalist
Luftmaktjubileum i 2012
Dette skjer i 2012
■ Luftmaktseminar (februar)
■ Norsk Militær Tattoo, (mai)
■ Start, Horten (1.-2. juni)
■ Flydagen, Kjeller (3. juni)
■ Flyshow, Sola (9.-10. juni)
■ Flyshow, Bodø (16.-17. juni)
■ Flyshow, Andøya (23.-24. juni)
■ Hovedarrangement, (august)
■ Kjeller 100 år (21.-23. september)
■ Luftforsvarets bursdag (10. november)
Vi opererer ikke bare utenlands. Vi
driver også «Operasjon Norge», skriver
generalmajor Finn Kristian Hannestad.
«Grunnmuren»
I august avsluttet Norge sine kampflyoperasjoner over
Libya. Siden 2008 har tre taktiske transporthelikoptre sørget
for livreddende medisinsk evakuering av ISAFs og afghanske
bakkestyrker. Siden september i år har et maritimt patruljefly
deltatt i kampen mot piratvirksomheten ved Afrikas horn.
Og i desember skal et styrkebeskyttelseskompani sikre den
norske PRT-leiren i Meymaneh. Fellesnevneren for de nevnte
luftstridsbidragene er høy reaksjonsevne, tilgjengelighet og
høy kompetanse hos personellet. Men utgangspunktet for alt
dette – ja selve «grunnmuren» for all aktivitet utenlands – er
selvsagt all treningen, øvingen og ikke minst «skarpe» operasjoner på norsk territorium og i tilstøtende luft- og sjøområder – hver dag, året rundt.
Luftforsvarets bidrag i «Operasjon Norge» spenner fra maritim overvåking med P-3 Orion i Barentshavet, elektroniske
operasjoner i regi av Jet Falcon, søk- og redningsoperasjoner
over sjø og land med Sea King, luftromsovervåking takket
være nasjonens «øyne og ører» – altså kontroll- og varslingskjeden, fiskeriinspeksjoner med Lynx-helikopter, transport
av spesialstyrker med Super Hercules taktiske transportfly og
til soldatutdanning på verdens beste luftvernsystem NASAMS II. I tillegg har du styrkebeskyttelsesenheter. Legg også
til fagutdanning ispedd lederutvikling ved våre skoler, så er
det i sannhet en rekke brikker som legges i vårt «nasjonale
fagmilitære puslespill», som selve grunnlaget for at innsatsforsvaret fremstår relevant og troverdig. Relevant og troverdig i egen befolkning. Overfor våre allierte. Og overfor det internasjonale rettssamfunnet og de verdier og normer vi
etterstreber.
«VI BIDRAR
TIL Å GJØRE
NORGE
TRYGGERE
– HVER DAG»
Det er altså på ingen måte slik at Forsvaret bare enten deltar utenlands eller
forbereder seg på krig. Suverenitetshevdelse, myndighetsutøvelse, ressurskontroll og overvåking i regi av landstridskrefter, sjøstridskrefter, luftstridskrefter, Heimevernet, fellesinstitusjoner og felleskapasiteter
og ikke minst Forsvarets operative hovedkvarter, bidrar til å
gjøre Norge tryggere – hver dag. Dette er en formidabel innsats, som fortjener nasjonens oppmerksomhet, medienes
inkludert.
Men skal innsatsforsvaret fortsatt fremstå relevant, er en
kontinuerlig modernisering med innføring av høyteknologiske systemer høyst påkrevd. Men den aller viktigste byggesteinen i «grunnmuren» er og blir den enkelte medarbeider,
det vil si kompetente og motiverte enkeltmennesker som
omsetter planer, ordre og direktiver til praktisk handling i
den faglig krevende «Operasjon Norge» – som selve grunnlaget for den trygghet og sikkerhet norsk militært engasjement
skal bidra til – ute som hjemme. Jeg vil herved takke hver og
en av dere for denne innsatsen!
FINN KRISTIAN HANNESTAD
GENERALINSPEKTØR FOR LUFTFORSVARET
F DESEMBER 2011
87
∞
∞
∞
∞
Historie på trykk
∞
∞
∞
∞
Reine-klassen
∞
∞
∞
∞
Rype vant Nato-Raid
HV
∞ SJØHEIME
VERNET: Orlogskaptein Lars Ellingsen
beskriver de nye fartøyene til Heimevernet
som en god blanding
av læring i teori og
praksis. Foto: HV
∞
AKTUELT FRA HEIMEVERNET
KAILIGGE: SHV Olav
Tryggvason ligger til
kai i Harstad. Som flytende klasserom får
den også utfylt store
deler av funksjonen
sin fra land. Foto: HV
Trener også ved kai
Det er øvelse, og sjøheimevernfartøyet Olav Tryggvason
ligger til kai i Harstad. Men det er også meningen.
– Orlogskaptein Lars Ellingsen, sjef
for Sjøheimevernets (SHV) gruppe
Nord-Norge: Har HV kjøpt katta i
sekken når de nye, dyre og store
fartøyene ligger mye ved kai?
– Nei, på ingen måte. Det er faktisk
veldig mye aktivitet i og rundt fartøyene. Også ved kai. Begge våre fartøy i
Reine-klassen, Olav Tryggvason og
Magnus Lagabøte, er flytende klasserom. Besetningen er ved behov
instruktører for de som er inne og
øver. Slik som denne uken (uke 45,
88
DESEMBER 2011 F
red. anm.) når Nord-Troms SHV-område er inne til trening i Harstad. Mye av
det vi driver med er teoriopplæring og
prosedyretrening. Det gjøres like godt
ved kai som ute på sjøen.
– Hvilke fag snakker vi om da?
– Besetningen om bord kan det
meste som et SHV-område skal trenes
i. Er det et fagområde områdebefalet
ikke dekker, så vet besetningen som
regel det som trengs å vite, og stiller
som instruktører. Teori som for mange
fast ansatte offiserer er selvfølgeligheter, vil ikke være det for personell i et
SHV-område som ikke har trent på
flere år. Vi bruker for eksempel mye tid
på fag som samband, sanitet, sjømannskap, bildeoppbygging og ikke minst
maritim maktanvendelse, både i teori
og praksis.
– Kan du utdype dette?
– La oss si at vi trener på å bygge opp
et sjøbilde. Altså lager vi en oversikt
over hva som befinner seg på havet i et
gitt område. Da må vi ha ut en del sensorer, for eksempel patruljer til lands
og båter til vanns, som observerer og
melder hva de ser inn til en kommandoplass. I dette tilfellet er det komman-
doplassen ombord i Olav Tryggvason.
De som sitter i fartøyet og tar i mot
meldingene, kan like gjerne gjøre
dette ved kai, hvor som helst langs
kysten. Klasserommet og kommandoplassen tar vi nemlig med oss uansett
hvor vi er. Vi slipper da leieutgifter til
noe bygningsmasse som vi hadde før.
– SHV har fremdeles tilgang til et
stort antall rekvirerte sivile
fartøyer i en beredskapssituasjon,
selv om dette antallet er kraftig
redusert de siste ti årene. Hvem er
det som skal bemanne disse
skøytene, fraktbåtene og lignende
fartøyer?
– Det er primært besetninger tilhørende SHV-områdene som skal om
bord i de rekvirerte båtene og bemanne disse. Hvert område har fire fartøysbesetninger av varierende størrelse, avhengig av hvilken fartøystype
de skal bemanne. Disse besetningene
trenes på for eksempel Olav
Tryggvason for å kunne betjene et av
de sivile fartøyene. De øver da på å
løse militære oppdrag, som for
eksempel vaktoppdrag for objekter
med sjøside, styrkebeskyttelse av allierte fartøy, overvåking av et havområde innaskjærs og i gitte tilfeller kontroll av utenlandsk sivil skipstrafikk. I
tillegg kommer mer detaljert trening
i å betjene våpen, samband og det å
rapportere korrekt. De fleste av de
sivile fartøyene rekvireres med navigatør og teknisk personell om bord.
Dermed er det ikke så stort behov for
at besetningene tilhørende SHVområdene trener navigasjon på Reineklassen, og fartøyene kan da i deler av
en treningsperiode benyttes like godt
ved å ligge til kai.
– Er det andre deler av områdestrukturen som trener på Reineklassen?
– Ja. Operasjonsstaben i områdene
skal trenes i å planlegge og lede mili-
«MYE AV DET
VI DRIVER
MED ER TEORIOPPLÆRING
OG PROSEDYRETRENING. DET
GJØRES LIKE
GODT VED KAI
SOM UTE PÅ
SJØEN»
LARS ELLINGSEN,
ORLOGSKAPTEIN
tære operasjoner. Dette kan vi gjøre på
en god måte ved å benytte det store
operasjonsrommet på Reine-klassen, og
også her kan den faste besetningen
bidra som instruktører. I tillegg får
områdenes «visitasjonslag» mye av sin
trening og undervisning ut fra Reineklassen. «Visitasjonslagene» er de som
skal kunne gå om bord i utenlandske
sivile fartøyer for å kontrollere disse på
vegne av norske myndigheter, på
samme måte som Kystvakten gjør til
daglig i fredstid.
– Men Reine-klassen skal jo ikke
bare ligge ved kai. Hva gjør fartøyet
når det er ute på havet?
– En hel del. Mye av seilingen foregår
når skipene seiler fra øvelse til øvelse.
Olav Tryggvason har base i Ramsund i
Nordland og skal primært operere
mellom Kirkenes og Trondheim. Det
sier seg selv at det tar litt tid å bevege
seg over slike distanser. Fartøyene fungerer også selv som sensorer i bildeoppbygging ved øving og trening. Altså ved
å observere og rapportere trafikk inn til
en kommandoplass. Reine-klassen vil
også bli benyttet til å overvåke, beskytte, vokte og kontrollere, på lik linje
med de rekvirerte fartøyene og flerbruksfartøyene. Alt fartøyspersonell
som skal trenes, kan i tillegg få noe av
sin våpenopplæring- og trening om
bord på Reine-klassen mens disse seiler.
– Hva med innsatsstyrkene til SHV
under øvelser. Bruker de Reineklassen?
– Ja visst, men for dem er fartøyene i
større grad et kommandoplassfartøy
hvor sjefen og hans stab leder operasjoner fra, enn et klasserom. Det er et
meget godt verktøy for kommunikasjon, kontroll og ledelse, men også et
målfartøy og objekt for trening for bordingstroppene som tilhører innsatsstyrkene. ■
Skribenten
ROLF YTTERSTAD er presse- og
informasjonsoffiser i Heimevernet
F DESEMBER 2011
89
nyttig fra
HV
her & nå
Gullgjengen samlet. Forsvarets skyteutvalg var samlet til jubileumsmiddag den 17. november på Sessvollmoen. Flaggkommandør Ketil
Olsen åpnet sin tale med en antakelse om at det mest sannsynlig aldri
har vært samlet så mange internasjonale medaljevinnere på ett sted.
Til stede under middagen var det ti medaljesankere som til sammen
hadde 36 individuelle bronsemedaljer, 37 individuelle sølvmedaljer,
51 individuelle gullmedaljer og hele 127 lagmedaljer i gull. Bildet viser
medlemmene som ble hedret for lang og tro tjeneste. Foto: TORD F. TUNGESVIK
HV
Vil nye fartøy gi Heimevernet tilstrekkelig
operativ effekt, sier kommandørkaptein
Svein-Jarle Jacobsen.
Reine-klassen
Historie på trykk
I 2012 kommer «Historien
om Oslo og Akershus
Heimevernsdistrikt 02».
Rype vant Nato-raid
Soldatene fra innsatsstyrke Rype vant kommandoraid i Frankrike.
Dette er andre året på rad at laget, som består
90
Boken, som er på cirka 300 sider,
gjengir en rikt illustrerende historie om
HV-02.
– Hensikten med
boken er å dokumentere historien til Oslodistriktet, forteller forfatter og oberst Arne
Olav Hagtvedt (bildet).
– HV-02 er Norges
største Heimevernsdistrikt, og drøyt
90 000 soldater har
vært gjennom rullene. Alle disse har
pårørende og familier, så mange mennesker er påvirket av denne historien.
En litt mindre og enklere bok ble gitt ut
under HVs 40-årsjubileum, men opplaget var begrenset og til internt bruk i
HV. Nå er historien samlet i én enhet og
til alles eie.
Hagtvedt forteller at han håper
mange vil kjenne seg igjen, men også at
de finner boken lærerik og nyttig. Mye
av arbeidet baserer seg på tidligere og
nåværende soldaters gjengivelse av
livet i HV, men verket forteller også om
distriktets organisasjon og utvikling
gjennom alle disse årene – fra nikkers
og egne støvler til dagens utstyr.
– Soldatene i Heimevernet er vernepliktige, så for mange er deltakelsen alt
annet enn frivillig. Et av målene er å
gjengi HV på godt og vondt slik at leserne kan kjenne seg igjen i historien,
understreker Hagtvedt.
– Vi prøver å få med mye, alt fra HVungdommen og musikkorpset til samarbeid med andre militære og sivile enheter. Boken skildrer en historisk utvikling
i Heimevernet og prøver å gi svar på
ikke bare hva, men og hvorfor. Slik
håper vi å svare på grunnen til at
Heimevernet har blitt den organisasjonen den er i dag, sier Hagtvedt.
av personell fra den tidligere 016-avdelingen i
HV-12, vinner «Raid Cote D’Or» – et kommandoraid som Natos reserveoffisersforening (CIOR)
arrangerte i Frankrike. Bakgrunnen for deltagelsen er at laget tidligere i høst vant
«Norwegian Recon Team Competition», det tidligere kommandoraidet til Norske
Reserveoffiserers forening (NROF). Norge stilte i
år med to lag, begge fra Heimevernets innsatsstyrker.
Jonas Sundquist, Heimevernet
VINNERLAGET: Fredrik Moen, Håvard Reitan,
Odd Magne Liaskar og Anders Stubban.
DESEMBER 2011 F
Den forrige generalinspektøren for Heimevernet, generalmajor
Bernt Iver Ferdinand Brovold, besluttet å investere i to fartøyer
som var tenkt å støtte HV-treninger, øvelser og operasjoner. Disse
to fartøyene, SHV Olav Tryggvason og SHV Magnus Lagabøte, er
nå en realitet. Prosjektet er per dags dato fortsatt forsinket fordi
Forsvarets logistikkorganisasjon har slitt med kapasitetsmangel
og underleverandører ikke har overholdt tidsfrister på leveransene. I dag er fartøyene teknisk klare med unntak av teknisk kommando- og kontroll-kapasitet og har begynt å seile langs norskekysten for å støtte trening og øvelser. Med to besetningsskift kan
fartøyene seile inntil 320 døgn i året. Dagens budsjett tillater maksimum 160 døgn.
Taktisk villedning. Formålet med kommandoraidet er å bringe Natos reservebefal og soldater
nærmere sammen. Tanken er at fredelig kappestrid skal føre til erfaringsutveksling og økt
kjennskap til hverandre.
– Været under årets konkurranse var mye
bedre enn i fjor og medførte et betydelig lettere
raid, men også tettere konkurranse på nattdelen,
sier Anders Stubban, som var lagfører for vinnerlaget.
– Franske og sveitsiske lag hang på som gratispassasjerer for å finne poster, dette løste vi med å
bruke lys- og lyddisiplin, forteller Anders
Stubban.
– Var ikke dette nok, sendte vi ut Fredrik Moen
(en av deltakerne) som «dummy» i et eller annet
skogkratt for å signalisere funn.
«REINEKLASSEN
HAR MANGE
POTENSIELLE
MULIGHETER,
MEN OGSÅ
ÅPENBARE
BEGRENSNINGER»
Dag og natt. Kommandoraidet var også i år delt
opp i to, en del på dagtid, og en del om natten. På
dagen gikk det mest i enkeltmannsferdigheter,
som sanitet, klatring og løsning av caser, men
også et ildoverfall var lagt inn. Natten var preget
av helhetlig oppdragsløsning med et feltløp som
gikk ut på å ta seg usett gjennom et patruljert
område, og gjennom hele løpet observere
«fiendtlig aktivitet». Også under nattetappen var
det lagt inn poster med konkrete oppgaver som
våpenkjennskap og knivkasting. Forandringen
fra i fjor var at «reorganiseringsområdet»
mellom dag- og nattetappen ikke var det samme
som start- og målområdet for hele raidet.
– Det lå derfor i kortene at man måtte ha med
seg forsyninger og utstyr for hvile, vi valgte likevel å utruste oss ekstremt lett, forklarer lagfører
Stubban.
Det norske laget ble nummer to etter å ha
gjennomført alle postene i dagslysfasen.
Strategien for nattløpet var som i fjor – minimalt
med oppakning og høyt tempo på løpingen. Og
det var på nattdelen at de norske soldatene gjorde det best.
Som treningsfartøy for SHV-områdene hvor man «simulerer»
et stort rekvirert fartøy, har Reine-klassen vist seg å være en meget
god treningsplattform. Fartøysbesetningene har gitt gode tilbakemeldinger. For øvrig skal rekvirert fartøysstruktur revitaliseres og
gjøres tilgjengelig i løpet av 2012. Egen besetning gir instruktørstøtte innen fagfeltene hurtigbåtnavigasjon, anløpsreglement,
suverenitet og kontroll, risikovurderinger og operasjonsromstjeneste. Så lenge driftsbudsjettet til HV begrenser seilingsmengden
og det er to skift på hvert fartøy, må fartøyenes potensial utnyttes.
Sjøkrigsskolen er interessert å benytte fartøyene som navigasjonstreningsfartøyer, og som støtte til Marinen bør oppgaver som
logistikk-, dykker-, base- og K2-fartøy vurderes. I tillegg har
Tollvesenet signalisert interesse for å leie fartøyet.
Oppstilling. Etterpå ble det parade, oppstilling
og premieutdeling.
– Tyskerne sto snorrette. Franskmennene spilte på skarptrommer i «Napoleon-uniformer» og
sveitserne svingte sine faner, mens vi på typisk
norsk feltoperativ maner lette etter bereter å ha
på hodet, noe som bare tre av oss hadde medbrakt, sier Stubban og ler.
– Vi vant ikke oppstillingen, men seieren ute i
løypa var definitivt vår. ■
Reine-klassen har mange potensielle muligheter, men også
åpenbare begrensninger som etter hvert skal utprøves og erfares.
Det store spørsmålet er om Reine-klassen vil gi tilstrekkelig operativ effekt for HV slik at investerings- og driftsutgifter kan forsvares. Det vil bare tiden vise.
Skribenten
RUNE HAARSTAD er presse- og
informasjonsoffiser i Heimevernet
Fartøyene har og vil kunne få følgende oppgaver: 1. Støtte HVs trening og øvelser (og
eventuelt operasjoner). 2. Være «utleie»-fartøy til Sjøkrigsskolen, Marinen og sivile myndigheter. 3. Være en kapasitet for Forsvarets
operative hovedkvarter når fartøyet reiser på
egen hånd mellom oppdragsområder. Det
gjenstår ennå å utprøve og erfare fartøyets
reelle kapasitet innen kommando og kontroll. Alt tyder likevel på at fartøyene i vesentlig grad vil kunne bidra meget godt på dette
området. Logistikkapasiteten er begrenset når
det gjelder antall containere som kan lastes
ombord. Med streng prioritering vil fartøyene
evne å gi et meget begrenset bidrag overfor
både landheimevernet og SHV.
I HØYDEN: Klatring var bare én av utfordringene soldatene i HV-12 måtte
gjennom. Begge foto: HEIMEVERNET
SVEIN-JARLE JACOBSEN
KOMMANDØRKAPTEIN
SJEF FOR SJØHEIMEVERNSKOMMANDOEN
F DESEMBER 2011
91
FLO
AKTUELT FRA FORSVARETS
LOGISTIKKORGANISASJON
Nye stridsrasjoner gir større
utvalg. Det er inngått nye rammeavtaler på tropiske og arktiske stridsrasjoner til Forsvaret og Sivilforsvaret.
Avtalene er med leverandørene
Drytech AS og Vestey Foods UK Ltd.
Drytech skal levere arktiske rasjoner,
mens Vestey Foods vil stå for de tropiske rasjonene. Én kasse med stridsrasjoner skal inneholde minimum 21
forskjellige menyer, og for den enkelte
NYE
RASJONER:
Forsvaret
har inngått
nye avtaler
om stridsrasjoner.
Til sammen
kan de by på
21 menyer.
Foto: U.S. ARMY
soldat vil valgmulighetene øke drastisk sammenlignet med det tidligere
konseptet. Hver enkelt stridsrasjon
inneholder mellom 1200 til 1400
kcal. Forsvaret legger til grunn at tre
stridsrasjoner vil være et gjennomsnittlig inntak over 24 timer med
moderat til høyt aktivitetsnivå. Alle
retter varieres i smak og innhold. I
løpet av syv dager med stridsrasjoner
skal varmretter ha en variasjon av til-
behør der pasta, potet, ris og
lignende skal forekomme. Samtlige
komponenter tilhørende både de arktiske og de tropiske stridsrasjonene
har vært gjennom tester blant norske
soldater. Avtalene gjelder fra oktober
2011 til oktober 2014. Forsvaret har
mulighet til å forlenge avtalene med
inntil ett år. De har en økonomisk
ramme på omtrent 100 millioner
kroner over tre års perioden.
FLO
I 2012 skal tre norske fartøy være del
av Natos stående minerydderstyrke,
skriver kommandørkaptein Geir Sten.
F-16 får nye vinger
Flere tiår med erfaring
Forsvaret har inngått avtale
med Lockheed Martin om
nye jagerfly.
Når Sjøforsvaret på nyåret igjen sender ut minerydderfartøy til Natos stående minerydderstyrke (SNMCMG1), er dette
slett ikke første gang. Sjøforsvaret og Minevåpenet har gjort
dette gjennom flere tiår. Neste års deployering er imidlertid for
både Minevåpenet, Marinens logistikkvåpen og ikke minst
Forsvarets logistikkorganisasjon, en krevende, men spennende
oppgave. Til neste år er planen at to minerydderfartøy og
KNM Valkyrien skal delta i SNMCMG1. KNM Valkyriens oppgave er å være kommando- og logistikkfartøy for styrken.
I avtalen ligger også en opsjon på
vingebokser til ytterligere ni fly.
Vingeboksen utgjør hovedstrukturen av
vingen. I tillegg skal såkalte fremkantklaffer byttes. Det ble gjennomført tilsvarende vingebytte på en del norske
F-16 på 90-tallet. Disse flyene er ikke
blant de 24 som skal få nye vinger nå.
– Det er viktig at vi sikrer at dagens
jagerfly er operative inntil de blir avløst
av F-35, sier prosjektleder for anskaffelsen i Flo, major Pål Forus.
Han forteller at Lockheed Martin
Aearonautics Company ble valgt etter
konkurranse mellom flere aktuelle tilbydere. Utskiftningen vil skje i takt med
leveransen til Lockheed Martin. Det
planlegges at byttet av vinger på de 24
flyene vil være ferdig i løpet av 2014.
– Vinger er ikke hyllevare.
Leverandøren setter opp en egen produksjonslinje for de norske vingene,
sier Forus.
Årsaken til dette er at de norske
F-16-flyene er blant de eldste i verden,
og produksjon av vinger til de nyere
F-16-flyene er annerledes.
– For Luftforsvaret er det ekstremt
viktig å sikre F-16 som en operativ
kapasitet inntil F-35 er ferdig innfaset
og i full bruk. Dette ligger i alle fall ti til
tolv år frem i tid, sier totalprosjektkoordinator i Luftforsvarsstaben, major Kurt
Svensson.
Eivind Byre,
fungerende informasjonssjef, Flo
ER MELK: – Jeg vet ikke så mye om økologisk mat. Men jeg er nys∞ MELK
gjerrig på melka og kan gjerne smake på den, sier flysoldat Jon Hasli (t.v).
Lars-Jørgen Larssen mener melk er melk. Foto: ASTA NILSEN VONEN, LUFTFORSVARET
Visste du?
■ Miljøspørsmål og fokus på dyrevelferd er viktige årsaker
til at mange ønsker å kjøpe økologiske produkter. Økologisk
melk er produsert etter spesielt strenge miljømessige, ressursmessige og etiske krav. Men det finnes ikke klar dokumentasjon på at den er sunnere enn annen melk. Kilde: TINE
MILJØVENNLIG: Forsvaret fortsetter sin satsing på økologiske produkter. Foto: ARNE FLAATEN
Nå er melka økologisk
Hvert år drikker soldater i Forsvaret 650 000
liter melk. Nå er den blitt økologisk.
Tiltaket er en del av den satsning-
NYE VINGER: 24 av 57 F-16-fly får
nye vinger. Arkivfoto: ARNE FLAATEN
92
her & nå
DESEMBER 2011 F
en Forsvaret har gjort gjennom prosjektet «Økologisk mat i Forsvaret –
15 prosent i 2010». Prosjektet har hittil har vært begrenset til Forsvarets
leire i Midt-Norge. Leirene i Sør-Norge
får økologisk melk fra 1. november,
leirene i Nord-Norge får økologisk
melk fra 14. november.
– Vi har fulgt regjeringens handlingsplan for miljø- og samfunnsansvar i offentlige anskaffelser. Dette er
et skritt på veien for å øke Forsvarets
miljøvennlighet, sier orlogskaptein
Pål Harald Stenberg, koordinator for
forpleining i Forsvarets logistikkorganisasjon.
650 000 liter. Beregninger tilsier at
norske soldater vil drikke cirka 2000
liter økologisk melk per dag, noe som
til sammen utgjør omlag 650 000 liter
melk hvert år. Det er Tine som har
avtalen på leveranse av økologisk
melk til alle landets militære spisemesser. Tiltaket ble annonsert av
orlogskaptein Stenberg under et seminar for økologisk mat i lokalene til
Statens landbruksforvaltning i Oslo, i
regi av DIFI (Direktoratet for forvaltning og IKT). Der deltok også mange
andre offentlige virksomheter som
ville lære av Forsvarets initiativ.
– Forsvaret har gjennom flere år
opparbeidet mye erfaring rundt innkjøp av økologisk mat, og det er
mange som har noe å lære av dem,
sier Kai Roger Jensen, seniorrådgiver i
avdeling for offentlige anskaffelser i
DIFI.
– Prosjektet med økologisk melk
har allerede vært prøvd ut i MidtNorge, og vi har gode erfaringer derfra, sier Stenberg. Han tror også at
mange har et feil inntrykk av økologisk mat.
– Jeg tror noen er skeptiske og tenker at det kan være farlig med økologisk mat, men det er det ingen grunn
til, understreker han.
Miljøsatsing. Stenberg kan samtidig
fortelle at Forsvaret vil fortsette sin
miljøsatsing gjennom å benytte flere
økologiske matvarer.
– Vi ser på muligheten til å innføre
økologiske egg, ost, rotgrønnsaker,
pasta og hermetikk. Norske soldater
gjenspeiler i stor grad samfunnet for
øvrig og Forsvaret er en stor offentlig
aktør som må ta det ansvar som forventes, sier han.
Kai Roger Jensen er enig i at initiativet Forsvaret viser er viktig og tror det
kan bidra til større produksjon av
økologisk mat i Norge.
– Vi håper at bønder og meierier
som leverer økologiske produkter nå
tør å satse mer på produksjon, da
denne avtalen åpner for at også andre,
både offentlige og private tiltak kan
kjøpe inn mer økologisk mat, sier
han. ■
Skribenten
JOHANNES ROALDSEN FÜRST
er vernepliktig informasjonsassistent i Flo
Før en slik deployering skal besetningene ha gjennomført en
oppøving med en godkjent generalmønstring. Dette krever
nødvendigvis mange seilingsdøgn. Inn i mellom dette skal
fartøyene klargjøres teknisk og nødvendige modifikasjoner og
sjøtester gjennomføres. Dette medfører blant annet slipping og
inndokking av fartøyene og KNM Valkyrien med omfattende
vedlikeholdsrutiner. Her er det liten eller ingen rom for slakk,
forsinkelser i den tekniske klargjøringen får konsekvenser for
besetningenes tid til oppøving før generalmønstringen. For at
dette skal gå i hop, krever det stor grad av koordinering og
fleksibilitet. Dette er mulig fordi både Kysteskadren,
Minevåpenet og Flo har felles målsetting – å få fartøyene av
sted på tid.
«PERSONELLMESSIG HAR
VI EN STOR
UTFORDRING
OG KANSKJE
SPESIELT
INNEN DET
SKIPSTEKNISKE
OMRÅDET»
Dette bringer oss inn på kapasitet, både
med tanke på fasiliteter og personell. Det
er knapphet på begge ved Haakonsvern,
noe som medfører at vi er avhengig å støtte oss på eksterne leverandører.
Personellmessig har vi en stor utfordring
og kanskje spesielt innen det skipstekniske området. Denne typen klargjøring medfører samtidighetsproblematikk og setter
store krav til vårt personell. På flere fagområder har vi «enkeltmannsforetak»,
slik at det er særdeles krevende å følge opp
alle oppgaver som oppdraget medfører.
Samtidig har vi ansvaret for at utførte
arbeider er i henhold til våre standarder og
krav. Vårt fokus er å ivareta sikkerheten.
Heldigvis er denne typen deployeringer
gitt førsteprioritet og derfor er det mulig å
få både nødvendig teknisk og merkantil
støtte.
Logistikkmessig skal denne typen operasjoner følges opp
også etter at fartøyene har forlatt Haakonsvern, noe som krever god initialplanlegging. Erfaringer fra tidligere deployeringer viser at god utnyttelse av KNM Valkyriens logistikkmessige
kapasiteter bidrar til bedre operativ tilgjengelighet i operasjonsområdet. Sjøforsvaret og Flo utfordres ved dette oppdraget kapasitets- og kompetansemessig med korte tidsfrister.
Likevel oppleves dette oppdraget som særdeles meningsfullt.
Det er dette vi er til for – i fred, krise og krig.
GEIR STEN, KOMMANDØRKAPTEIN
FLO MARITIME KAPASITETER
MINERYDDERSYSTEMAVDELING
F DESEMBER 2011
93
FOH
her & nå
FOH
Forsvarets operative hovedkvarter (FOH)
sørger for at øvelser blir gjennomført på
riktig måte, skriver Haakon Bruun-Hanssen.
AKTUELT FRA FOH
«DET HADDE VORE FEIL
IKKJE Å HA MEDIETRENING
SOM EIT ELEMENT I EI SÅ
OMFATTANDE ØVING»
JOHN ESPEN LIEN, KOMMUNIKASJONSSJEF
I FORSVARETS OPERATIVE HOVUDKVARTER
for å vise at det er viktig å ta hand
om det vanvittige informasjonsbehovet som oppstår ved kriser.
Frisvold var sjef for Forsvaret frå
1999 til 2005.
PROGRAMLEIAR: Luise Salte (19) fekk prøve seg som programleiar under mediespelet på øvinga Gram. Foto: FOH
Mediespelet
Nyheitskanalen hadde mellom ti
og femten journalistar - både innleigde, men også tilsette og vernepliktige ved Forsvarets mediesenter og ved kommunikasjonsseksjonen ved Forsvarets operative
hovudkvarter.
Forsvaret opplever ofte eit stort medietrykk frå
nasjonal og internasjonal presse. Det er difor
viktig å øve på å takle og handtere pressa.
To intense veker med øving er nettopp over. Over 500 soldatar og offiserar ved Forsvarets operative hovudkvarter (FOH) i Bodø har vore med.
Noreg var i krig, og informasjonsbehovet til folket og presset frå verdspressa
var stort. Sjefane fekk køyrt seg og
måtte handtere pågåande og kritiske
journalistar.
Øvinga Gram er ei papir- og dataspeløving der militære konfliktar og
krigføring går føre seg på dataskjermar. Det er i hovudkvarteret på Reitan
at dei militære operasjonane i inn- og
utland blir styrde, og det er her mange
av slutningane blir dregne.
94
DESEMBER 2011 F
Direktesende TV-sendingar. Kvar
einaste dag under øvinga vart det
avvikla direkte tv-sendingar som deltakarane kunne følgje to til tre gonger
om dagen. Den fiktive nyheitskanalen
vart avvikla frå eit eige studio, og
reporterar og offiserar var med direkte
i sendinga.
Kommunikasjonssjef ved FOH,
oberstløytnant John Espen Lien, seier
at mediespel har blitt eit svært viktig
element i øvingane i Forsvaret.
– Under slike øvingar kan det vere
lett å leve seg inn i si eiga vesle boble,
der samfunnet der ute blir mindre
synleg. Men det er viktig å vere bevisst
BLITZREGN: Viseadmiral Haakon Bruun-Hanssen og oberstløytnant John Espen Lien fekk kjenne blitzregnet og korleis
det er å få mikrofonar og kamera opp i ansiktet under øvinga.
Foto: SIMON SOLHEIM
på at informasjonsbehovet til innbyggjarane er stort når det skjer store
hendingar. Vi ser at mediepresset er
stort både nasjonalt og internasjonalt
ved alle konfliktar. Dette må leiarane i
Forsvaret tilpasse seg til, og difor satsar vi stort på mediespel i øvingane
våre, seier Lien.
Vernepliktig programleiar. Luise
Salte (19), vernepliktig presse- og
informasjonsassistent ved FOH,
fekk prøve seg som nyheitsanker,
noko ho opplevde som ei utfordring og ei kjekk oppleving.
– Som vernepliktig og ny i
Forsvaret var det å få vere programleiar framfor alle dei tilsette
ved Forsvarets operative hovudkvarter ikkje berre nervepirrande
og utfordrande, men også utroleg
spennande. Å vere bak kulissane i
mediespelet ga meg endå større
interesse og motivasjon til å bli
betre kjend med både media og
Forsvaret, seier Salte.
General Sigurd Frisvold spelte
forsvarssjef under øvinga, og han
trekkjer fram mediespelet som
særdeles viktig i øvinga: nettopp
Høg temperatur og kritiske
spørsmål. Under øvinga var Noreg
i konflikt med eit fiktivt land, og
det heile utvikla seg etter kvart til
militære konfrontasjonar. Norske
jagarfly gjekk tapt, soldatar vart
drepne og fregattar og MTB-båtar
vart torpederte og søkkte.
Mediepresset var stort på leiinga
ved FOH, og det vart avvikla ei rekkje pressekonferansar der journalistane i spelet tok rolla som tilsette i mellom anna TV2, NRK
Dagsrevyen, VG, Aftenposten, BBC,
Fox News og Reuters. Journalistane
snakka både norsk, engelsk, fransk
og russisk, noko som sette offiserane på prøve.
– For oss er det viktig å gjennomføre øvingar så realistisk som mogleg. Det hadde vore feil ikkje å ha
medietrening som eit element i ei
så omfattande øving. Vi lærer og
blir bevisste på andre ting enn
berre det reint fagmilitære. Det er
viktig å bringe samfunnet og dei
politiske dimensjonane inn i spelet, seier Lien.
– Til tider var det høg temperatur
med heftig spørsmålsstilling under
pressekonferansane, og vi fekk
prøvd oss ganske hardt, seier han. n
Skribenten
SIMON SOLHEIM er vernepliktig journalist i Forsvarets
mediesenter
Bindeleddet
Denne spalten har ofte blitt brukt til å snakke om operativ
øvingsvirksomhet – og forrige gang var temaet papirøvelser, det vil
si øvelser uten reelle styrker ute i felt. Denne gangen tar jeg skrittet
videre. Øvelse Flotex Silver har utviklet seg fra å være en ren
nasjonal marineøvelse til å bli en av de største og mest omfattende
øvelsene vi gjennomfører i løpet av året. De maritime elementene
danner basis, men vi har sydd sammen en øvingspakke som omfatter mye mer – faktisk så omfattende at øvelsen nå tiltrekker seg
solid utenlandsk deltakelse. En nederlandsk amfibiestyrke opererer
sammen med norske kystjegere, det er spesialstyrker langs fjordarmene og på land venter Hans majestet kongens garde for å motstå en landgangsoperasjon «et sted i Trøndelag».
Tre av våre nye fregatter øver sammen med tilsvarende nederlandske og danske fartøyer lenger ute i havet hvor det kjøres
øvelser mot andre overflatefartøy og trusler fra ubåter.
Mineryddingsoperasjoner foregår utenfor fjordene på Helgeland
som forberedelser før landgangsoperasjonene. Samtidig utgjør
denne store tilstedeværelsen av maritime enheter et fantastisk treningsscenario for Luftforsvaret. Fly fra Bodø og Ørland øver sammen
med sveitsiske og svenske jagerfly, både mot hverandre og mot
marinestyrkene. Maritime patruljefly fra Norge og Tyskland
sveiper havområdene og radarovervåkingsfly fra Nato deltar i luftoperasjonene samtidig som de bidrar til situasjonsforståelse ved
Forsvarets operative hovedkvarter med sine detaljerte radarbilder.
«GOD MILITÆR
PLANLEGGING
VIL OGSÅ
KOMME SLIKE
SITUASJONER
TIL GODE»
Min – og hovedkvarterets – rolle er blant
annet å berede grunnen for at vi kan gjennomføre denne typen øvelser. Hver for seg er
disse forskjellige elementene viktige deler av
treningsvirksomheten i de forskjellige
avdelingene. Det at FOH koordinerer denne
treningen, samler den i tid, lager scenarier
som kan gi tilfredsstillende utbytte for
mange forskjellige deltagere – og leder selve
øvingen nettopp for å oppnå dette – er uvurderlig. Vi får på denne måten optimalt utnyttet avdelingsvis trening som tidligere foregikk i den enkelte
forsvarsgren og løftet den til et høyere nivå. Dette blir lagt merke til
– og vi tiltrekker oss stadig mer internasjonal deltakelse til disse
øvelsene – noe som igjen bidrar til å heve nivået ytterligere.
Jeg har tidligere sagt at hensikten med et fellesoperativt hovedkvarter som FOH først og fremst vil være å tilføre merverdi til
Forsvarets virksomhet. Koordinering og samordning av de ressurser Forsvaret har tilgjengelig vil være avgjørende, ikke bare i militær
sammenheng men også i støtte til det sivile samfunn ved ulykker
og krisesituasjoner. God militær planlegging vil også komme slike
situasjoner til gode. Aktiviteten under Øvelse Flotex er et glimrende eksempel på dette.
HAAKON BRUUN-HANSSEN
VISEADMIRAL
SJEF FOH
F DESEMBER 2011
95
her & nå
INI
INI
Cyberdomenet gir nye muligheter,
men også nye trusler, skriver flaggkommandør Sverre Engeness.
AKTUELT FRA INI
Gammel arena – ny drakt
DATAANGREP: På alarmsentralen på
BKI beskyttes og sikres forsvarets
datanettverk. Foto: SINDRE SØRHUS/INI
Cyberdomenet åpner for nye muligheter til å skape hurtigere og mer omfattende effekter av Forsvarets tradisjonelle
operative kapasiteter. Mulighetene innebærer samtidig trusler; vi må være langt mer bevisste i hva vi gjør – hver og én av
oss kan i et utenksomt øyeblikk gi uvedkommende tilgang til
systemer, informasjon og eller beslutninger det er kritisk at vi
beskytter.
Cyberkrigføring
■ Begrepet brukes internasjonalt
for å betegne bruk av cyberdomenet til å drive krigføring, terrorisme, kriminalitet, spionasje eller
hacking/cracking-virksomhet.
Hvordan forsvare seg mot cyberkrig?
– Vi oppdager jevnlig forskjellige typer «angrep» mot Forsvarets
systemer og nettverk, sier oberstløytnant Ivar Kjærem.
I november ble en av årets største datasikkerhetskonferanser, Paranoia 2011, gjennomført i Oslo. Eksperter fra inn- og utland var alle
enige om at cyberkrigføring kommer, også til
Norge. Men hvordan forsvarer man seg egentlig mot datatrusler, og hvor alvorlige er de?
I Forsvaret tillegger det Forsvarets informasjonsinfrastruktur (INI) å beskytte informasjonssystemene. Forsvarets avdeling for beskyttelse av kritisk infrastruktur (BKI) er underlagt
INI operasjoner og har oppdrag om å oppdage
og håndtere angrep, spionasje og kriminalitet
rettet mot Forsvarets informasjonssystemer.
– Hvorvidt det føres krig mot
Forsvarets datasystemer, er et
definisjonsspørsmål som andre
enn meg bør besvare, men det
er riktig at Forsvaret utsettes for
forsøk på digitale angrep, infiltrasjon av systemer og kriminalitet, oppsummerer oberstløytnant Ivar
Kjærem (bildet), sjef for BKI.
Paranoia? 10. november 2011 ble Paranoiakonferansen gjennomført i Oslo. Temaet var
trusler i cyberdomenet, datamaskiner og nettverk. Fra kriminalitet til krigføring. Enigheten
var stor blant foredragsholderne om at cyber-
96
DESEMBER 2011 F
Cyberdomenet
■ Et operativt domene karakterisert av
bruk av elektronikk og det elektroniske
spektrum for å skape, lagre, endre, utveksle og utnytte informasjon via nettverk
og nettverksbaserte informasjonssystemer
og infrastruktur.
truslene har kommet for å bli.
– For å si det flåsete så skal man ikke bli stemplet som paranoid for å se trusler i cyberdomenet. Vi oppdager jevnlig forskjellige typer
«angrep» mot Forsvarets systemer og nettverk,
forteller Kjærem.
Men definisjonen på hva som er et angrep er
ikke like åpenlys i den digitale som i den fysiske verden. Ondsinnede koder florerer på
Internett og er et utstrakt problem.
Irritasjonsmomenter som søppelpost og forsøk på digital kriminalitet ser man utallige
eksempler på. Utfordringene med å beskytte
skjermede systemer fra overføring av ondsinnede koder via minnepinner og CD-plater er et
gjentakende problem.
– Den største trusselen er likevel bevisste,
målrettede forsøk på infiltrasjon eller ødeleggelse av nettopp våre nettverk. Dersom en
dyktig og ressurssterk aktør forsøker å trenge
seg inn i Forsvarets nett, kan det få dramatiske konsekvenser. Utfordringen ligger ofte i å
oppdage slike infiltrasjonsforsøk tidlig nok
slik at vi kan iverksette mottiltak og forhindre at kritisk informasjon går tapt eller at systemer tas ut av drift og i verste fall ødelegges,
sier BKI-sjefen.
Fra krig til kriminalitet. Truslene i cyberdomenet spenner fra småkriminelle hackere via
terrorisme og spionasje til rene militære operasjoner. Utfordringen vil ofte være å skille
mellom de ulike trusselaktørene som står bak
og beskytte seg tilstrekkelig i hvert enkelt tilfelle.
– Det finnes ikke grenser på Internett.
Angrep mot Forsvaret kan rutes gjennom flere
forskjellige land, og digitale spor kan til en viss
grad skjules. Det er vanskelig å spore et angrep
tilbake til en spesifikk aktør eller bevise hvilken intensjon den som angriper egentlig har.
– Men det er heller ikke vår rolle å etterforske
angrep. Den rollen er det politiet som har. Vi
analyserer hvert angrep og gjør oss opp en
mening omkring hva som er hensikt, motivasjon og fremgangsmåte – men med det mål for
øye å forsvare våre systemer bedre og å bli
bedre beskyttet i fremtiden, forklarer Kjærem.
Styrke gjennom kunnskap. Analysekapasiteten ved BKI er et av de viktigste elementene for å sikre Forsvarets
systemer.
– Gjennom analyse av forsøk på å
trenge inn i og påvirke systemene
våre blir vi bedre.
Analysekapasiteten legger grunnlaget for læring og utvikling, men også
grunnlaget for hvordan vi utformer
og forsvarer systemene våre i fremtiden, sier Kjærem.
BKI er også avhengig av tett og godt
samarbeid, nasjonalt som internasjonalt.
– Vi har et godt samarbeid og
utveksler erfaringer med Nasjonal
sikkerhetsmyndighet og politiet i
Norge. Vi har også et samarbeid med
våre allierte, spesielt i Nato, men også
innenfor det nordiske samarbeidet.
– Det er en fordel at vi ikke trenger
å gjøre alle erfaringer – og bli utsatt
for alle angrep selv. Samtidig er det
også slik at Forsvaret er en del av et
system av systemer hvor vi har kontaktpunkter både mot Nato og resten
av det norske samfunnet. Vi må derfor se helhetlig på disse utfordringene
og støtte hverandre for å bli sterkere
sammen, sier BKI-sjefen.
Spesiell forsvarsmodell. Militære
organisasjoner er også en spesiell
aktør i nettforsvarssammenheng. I
motsetning til flere sivile aktører er en
militær organisasjon avhengig av å
spenne nettverkene sine ut til mobile
enheter på slagmarken, med de sårbarheter det kan medføre.
– Det er viktig å skille mellom trussel og risiko og se det store bildet.
Trusler kan man beskytte seg mot.
Den operative gevinsten som nettverksbasering bringer med seg er så
stor at det langt ut balanserer ut
risikoen.
– Men det fører også til at vi må
tenke annerledes enn andre etater og
samfunnsaktører som har sine installasjoner bak lås og slå i stasjonære
bygg. Vi er avhengig av fleksible løsninger og en filosofi som er mer rettet
mot risikohåndtering enn statiske og
absolutte forsvarsmekanismer, sier
Kjærem. ■
Skribenten
KNUT GRANDHAGEN er
kommunikasjonssjef i INI
Det vi før måtte benytte ordonnanser og brevduer til, løser
vi i dag ved hjelp av radiosignaler og lyssignaler (fiberkabler).
Teknologien og systemene vi bruker, gjør det mulig å flytte
tilsvarende containere fulle av dokumenter i løpet av noen
sekunder. Mulighetene til å påvirke gjennom dagens teknologi står i forhold til kapasitetsøkningen og uten at det nødvendigvis kan oppdages. Vern av datasystemer og informasjonsinfrastruktur er derfor en sammensatt affære. Systemene og
teknologien gjør at det ikke er mulig å etablere 100 prosent
sikre systemer. Likevel vil en kombinasjon av «forsvarsverker», gjennom tenkte prosedyrer og risikovurderinger redusere sårbarheten betydelig.
I den videre utviklingen må vi evne å utnytte dette domenet
i egne operasjoner samtidig som vi utvikler evnen til å beskytte og forsvare infrastrukturen og systemene våre.
Utfordringen er å sikre at den eksisterende og fremtidige kapasiteten er i samsvar med fremtidens sikkerhetsutfordringer
slik at Forsvaret forblir et relevant sikkerhetspolitisk verktøy.
«MULIGHETENE
CYBERDOMENET
GIR GJENNOM Å
SKAPE ISOLERTE
ELLER FELLESOPERATIVE
EFFEKTER ER
BETYDELIGE»
Sjef INI har et helhetlig og overordnet
ansvar for Forsvarets informasjonsinfrastruktur, hvor det sentrale i oppdraget er å understøtte Forsvarets daglige
operasjoner og drift. Likevel er det hver
og en av oss som utgjør forskjellen i
hvor risikoutsatt systemene og infrastrukturen til daglig er. Avdeling for beskyttelse av kritisk infrastruktur har en
viktig rolle, men vi må alle ha datasikkerhet i bakhodet – i alt fra design til
bruk av systemene.
For Sjef INI er det å understøtte Forsvarets kommando og kontroll og daglige drift den viktigste
oppgaven hvor det å ivareta og verne systemene er et sentralt
element. Den videre utviklingen av det nettverksbaserte forsvaret (NbF) skal sikre en fortsatt økt operativ effekt i fremtiden. Kapasiteten som gjør oss i stand til å operere i cyberdomenet, er en del av NbF – evnen til å bruke kapasitetene INI
har sammen med Forsvarets øvrige kapasiteter, effektivt og
sikkert, er en annen.
SVERRE ENGENESS
FLAGGKOMMANDØR
NESTKOMMANDERENDE INI/SJEF INI OPS
F DESEMBER 2011
97
I nesten 50 år laget
Kjell Aukrust Flåklypa
Tidende i Mannskapsavisa, senere Forsvarets
Forum. Her er det beste
fra hver årgang.
Denne gang:
1986
AVISEN MED
EGEN
PAKKEDISK
Sportsredaksjon:
Melvind Snerken
Ansvarlig redaktør: Frimand Pløsen
Nord-norsk storfe
på sultegrensen!
Enkefru Stengelføhn-Glad med
åpenhjertig og sterk
personlig uttalelse
i Flåklypa Radio,
under aktuellposten
“Sånn er livet».
Vår faste landbrukskonsulent Jostein Kroksleiven
i Sør-Fron har sendt oss et utklipp fra Nationen
som han finner overmåte interessant. Det gjelder
Statens tilskudd til fjøsdrift i Nord-Norge.
Jostein Kroksleiven har på
grunnlag av den oppsatte tabellen i avisen Nationen, regnet ut
at ei ku i Nord-Norge mottar
kroner 21 133,00 pr. år av Staten
i stønad - et beløp tilsvarende
Enkefruen:
Skulle
vært
ku!
minstepensjonen for enker.
Men enka har til gjengjeld
den fordelen fremfor kua, at
hun reiser med honnørbillett
på Hurtigruta, sier Jostein
Kroksleiven.
Lyseslokker for underbitte
Sykkelreparatør Reodor Felgen har vært frempå igjen. Denne gangen har han kastet ut på
markedet en traktformet tut som kan benyttes
når man ønsker å blåse ut et lys.
I denne forbindelse har Flåklypa
Radio henvendt seg til enkefru
Stengelføhn-Glad i Frognerveien 22
Oppg. B i Oslo.
Enkefruen ønsker ikke å kommentere Statens fordeling av penger
mellom folk og fe. Men fikk hun
21 133,00 kroner for å bli dratt i pattene to ganger om dagen, skulle hun
med glede gå med på det, sa hun på
aktuell-sendingen fredag kveld.
UTENRIKS
Astmatisk stemningsmenneske demonstrerer Felgens nye avstandsslokker.
– Vi baserer salget på folk som
kunne blåse ut en trearmet lysehar TV-apparater med fjernkonstake på ti meters avstand.
troll, mennesker som vanligvis
Lyseslokkeren vil selvsagt også
ikke går opp av stolen når de
være greit hjelpemiddel for
først har satt seg, forteller en
underbitte og for astmatiske, sier
salgsrepresentant for Felgen-kon- stemningsmennesket.
sernet.
- En ny salgssuksess, med andre
- Med Felgens « Put the light
ord?
out» vil denne kategori mennes- Til det vil jeg svare ubetinget
ker, selv fra dypet av en lenestol,
nei!
HOVEDREDAKSJONEN
BESØKSADRESSE:
Bygning 65,
Akershus festning
POSTADRESSE:
Oslo mil/Akershus, 0015 Oslo
TELEFON:
Sivilt:
23 09 20 30
Militært:
0510 2030
TELEFAKS:
23 09 20 31
E-POST:
[email protected]
[email protected]
[email protected]
[email protected]
98
DESEMBER 2011 F
Den gikk ikke
Lensmannsbetjent Simon Snusen
uttaler etter en promillekontroll på
Mosseveien at det selvsagt ikke er tillatt å kjøre bil i beruset tilstand, selv
om promillekjøreren hevdet at hans
bil er utstyrt med automatgir.
BESØKSADRESSE:
Istindportalen, Heggelia
POSTADRESSE:
Postboks 1103, 9326 Bardufoss
Les bladet på
www.fofo.no
77 89 69 99
0580 6999
906 25 318
TELEFAKS:
E-POST:
77 89 69 98
[email protected]
TIPS• DESK
23 09 20 40
[email protected]
LINJENUMMER I BLÅTT
Journalist
SVEIN ARSTAD
23 09 20 36
[email protected]
Utgavesjef
OLE KÅRE EIDE
23 09 20 42
[email protected]
Redaktør
ERLING EIKLI
23 09 20 33
[email protected]
Fotosjef
ARNE FLAATEN
23 09 20 38
[email protected]
Journalist
GRO ANITA FURREVIK
23 09 20 37
[email protected]
Designer
NINA E. H. HAUGE
23 09 20 43
[email protected]
Kontorleder/annonsesjef
GUNN-HILDE KOLSTAD
23 09 20 30
[email protected]
TORBJØRN LØVLAND
77 89 69 99
[email protected]
Fotojournalist
CHRISTIAN NØRSTEBØ
23 09 20 39
[email protected]
Fungerende utgavesjef
ØYVIND FØRLAND OLSEN
23 09 20 41
[email protected]
Utgavesjef
PAAL RAVNAAS
(PERMISJON)
Reportasjeleder
JAHN RØNNE
23 09 20 34
[email protected]
Ansvarlig redaktør
TOR EIGIL STORDAHL
23 09 20 32
[email protected]
På tampen av en yrkeskarriere slår en boktittel av Erik Fosnes
Hansen ned i meg: «Salme ved reisens slutt». Litt deprimerende om
man gjør seg Titanic-tanker. Men pytt, det er bare yrkeslivet som tar
slutt. Selv om man forlater en skute, kan opplevelser vente bortenfor landgangen. Kanskje i større grad enn det Odd Børretzen forfekter: «Noen
ganger er det all right». Om arbeidslivets tredemølle skulle skape savn, kan
man lytte til Lillebjørn Nilsens «Se alltid lyst på livet», for ikke å omskrive det:
«Ha alltid lyst på livet!». Monty Pythons «Life of Brian»-oppmuntring «Always
look on the bright side of life» er heller ikke å forakte. (jr)
tappen-
strek
TELEFON:
Sivilt:
Militært:
Mobil:
23 09 20 30
Kontorleder Nord-Norge
Svogeren til manufakturhandler Göran ”Ludde” Andersson (49) från Västervik på østkysten av Sverige, mellom Öland og Gotland, ca
10 mil nord for Oskarshamn, som ligger en
dagsreise fra Arvika hvis man passerer
Vänern på høyre side av landshøvding Axel
Oxenstiernas herresete, tatt i odel i 1873,
stakk i går oppom Flåklypa Tidende for å fortelle at alt stod bra til.
NORD-NORGE-KONTORET
TELEFON
Neste nummer: 25. januar