Transcript Les mer - Norges Forsvarsforening

PILOTER
To
unge jagerflygere
Mellom de to unge jagerflygerne Per O. Kjendli og Martin Teslie skiller det 40 år. Kjendli fikk
vingen på slutten av 50-tallet og fløy tokt under den kalde krigen i Nord-Norge. Tesli fikk
vingen i 1999 og fløy F-16 under krigen i Serbia. Men mye hadde forandret seg. Ikke bare
flyene, men også flygerrollen og hvor tøff man bør være.
Ungt og tøft miljø
For Per O. Kjendli gikk guttedrømmen i
oppfyllelse da han fikk vingen i USA.
Så var det rett til Nord-Norge og
kald krig med spennende oppdrag i Finnmark tett opp til
grensen mot Sovjetunionen.
Luftforsvaret var inne i en
ekspansjon og bar fremdeles
preg av å være en ung våpengren med unge flygere. Da
Kjendlie fløy i 331 skvadronen
var det kun en av skvadronens
flygere som var over 30 år. Det
var skvadronsjefen.
Det er i første rekke den røffe
stilen og gutteaktive tonen som
slår en når man leser boka til
Kjendlie ”Kom - fly med meg”
som nylig kom ut på Tankestreken forlag.
”Det var en kultur, der det var
viktig å vise en tøff og uredd
væremåte. De skulle flys fort og
lavt, og det skulle trekkes mye G
i raske og marginale manøvre.
De unge og uerfarne flygerne
hang på etter beste evne, og vi
skulle få se hvor tøffe vi alle var
fra første dag”, skriver Kjendlie.
På den bakgrunn er det ikke
rart at Luftforsvaret mistet
mange fly og flygere gjennom
50- og 60 årene. På det verste
tapte man 17 fly i løpet av ett år.
Kjendelie forteller at han var
utnevnt til ”Safety Pilot” i sin
skvadron. Det var noe nytt. Han
fikk i den forbindelse ett flysikkerhetskurs. Men da han i et
14
tilfelle kritiserte noen for ikke å
ta på seg overlevelsesdrakten
fikk Kjendlie følgende svar fra
sjefen: Du skulle bare visst hvor
mange tokt jeg har fløyet langt
ut til havs uten en slik drakt.
Under et fingert angrep mot
Skjold garnison i indre-Troms
holdt det på å gå galt. Skjold er
omgitt av topper på 4-5000 fot
og skydekket som man skulle
under lå i 1500 fot. Kjendlie
mente at formasjonslederen ikke
burde ha ledet an i et tradisjonelt bombeangrep. Men han sa
ikke noe. Det holdt på å gå riktig
galt.
Etter turen var det debriefing,
og sjefen avsluttet som vanlig
med å spørre om det var noen
som hadde noe å tilføye ” Ja, jeg
har en kommentar”, våget jeg å
si. ”Som leder for slike angrep
synes jeg dere gir liten informasjon om hva vi skal angripe, hvor
målet ligger, samtidig som stupvinklen ble svært bratt”.
Jeg hadde ikke noen god
følelse da jeg ga denne kritiske
bemerkningen og fryktet for å
bli stemplet som ”chicken”, det
verste man kunne kalle en jagerflyger. Formasjonsleder reagerte
med en rungende gapskratt.
Det var alt. Og Kjendlie, han
tenkte hvor flaut dette hadde
vært. 
Norges Forsvar 3/2009
piloter
Spydde over Serbia
Under krigen mot Serbia deltok Martin Tesli, 19 år gammel som
NATOs yngste F-16 pilot. På vei mot Serbia fikk han en reaksjon og
spydde i cockpiten.
Martin Tesli ble utdannet i USA i
1999. Han hadde knapt fått vingen, før han dro ut på sitt første
oppdrag: NATOs krig mot Serbia
samme år. Han fortalte åpent om
forberedelsene, sin egen manglende erfaring og nervøsiteten han
følte, under Luftmaktseminaret i
Trondheim i vinter.
Mye gikk ikke etter planen og
da han skulle tanke i luften på vei
mot Serbia fikk han en reaksjon og
spydde i cockpiten.
Mange eldre piloter i forsamlingen var enige om at akkurat det,
ville de ikke fortalt. På 60-tallet
holdt man kjeft om slik ting, var de
eldre enige om.
Teslis manglende erfaring fikk
daværende sjef for Luftforsvaret,
generalmajor Per-Oscar Jacobsen
til å utbryte: Hadde jeg visst hvor
liten erfaring du hadde, ville du
ikke fått dra. Og la til: Vi ønsket å
spy i FO også. Men dét var en
replikk som skulle karakterisere
Norges Forsvar 3/2009
forholdet mellom FO og den til
politiske ledelsen.
Men det var ikke bare Teslis
erfaring som var mangelfull. Også
utstyret på F-16 flyene var preget av
mangler. Flyene var riktignok i
siste liten utstyrt med Amramm
missiler som kunne benyttes utenfor ”visual range”, men man hadde
ikke en radar i flyet som kunne
støtte dette systemet. Knapt noen
av de norske flygerne hadde sett
missilene og få om noen visste
hvordan de fungerte. Ingen i
Norge hadde skutt med dem før
de dro ut i krigen, fremholdt Tesli.
Til elektronisk egenbeskyttelse
var man utstyrt med en såkalt –
ARQ. Dette var en teknologisk
nyvinning, men utstyret tilhørte
ikke det norske Luftforsvaret. Vi
måtte låne det fra Nederland.
- I alle forberedelsene før man
dro ut i krigen, måtte pilotene dra
til Nederland for å få en tilpasset
hurtigopplæring. Luftforsvaret
manglet altså en grunnleggende
teknologi, men man fikk lånt det i
siste liten, fortalte Tesli og oppsummerte slik:
- Jeg hadde nettopp kommet
hjem fra USA og hadde fem turer
på F-16 før jeg dro av gårde. Jeg
hadde aldri sett et Amramm missil. Jeg hadde aldri sett en ARQ
–elektronisk egenbeskyttelse. Dette
var ting jeg måtte lære meg der og
da. Men vi var alle bestemt på en
ting: Vi ville vinne denne krigen.
Så moralen var høy, fortalte Tesli.
Før man dro til Italia var det
mye politisk støy før styrkebidraget
fra Norge var klart. Det hele var
basert på frivillighet, kontraktene
skulle skrives. Forsikring skulle
forhandles osv.
Forsvarssjef Sverre Diesen som
var neste innleder på Luftmaktseminaret karakteriserte forholdene på følgende nøkterne måte:
På 90-tallet mistet Forsvaret sin
uskyld. 
15