Transcript Skribenten
FORSVARETS FORUM AKTUELT Oppdrag evakuering SIDE 16 PORTRETT Petter Jansen SIDE 50 VITEN Ubåtfornyelsen SIDE 54 F • FORSVARETS FORUM NR 11 NOVEMBER 2011 NR 11 11 NOVEMBER Blir Bodø, Evenes eller Ørland ny kampflybase? SIDE 40 RETURUKE 49 Postabonnement B Returadresse Forsvarets responssenter Bygning 65 Oslo mil/Akershus NO-0015 OSLO INTERPRESS NORGE ISSN 0809-845X Kr. 39,- INN FOR LANDING annonser 2 NOVEMBER 2011 F annonse F NOVEMBER 2011 99 annonse F NOVEMBER 2011 3 Fotoreportasje aktuelt Forsvarets forum vant Fagpressens forsidepris. Forsiden: Rullebanen på Ørland hovedflystasjon, et av tre alternativer som ny kampflybase. Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ Smertespillet «Vi kan ende opp med soldater i paradeuniformer som henger og slenger» 24 ODD ANDREAS SØBSTAD, oberst 16 Livet til markør Ruben Nicolaisen er i fare. I et «Det prates mye om Afghanistan, men vi skal også støtte det sivile» transportfly et sted mellom Bodø og Gardermoen jobber Forsvarets legeteam på spreng for å berge ham. 28 STIG LAURSEN, major Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ 4 dokument Milliardprosjektet Hvor skal de jobbe? I sitt rette element 54 I en bunker i Laksevåg oppdaterer KNM Utsira teknologien om bord. Det skal gjøre den operativ frem til 2020. 40 Møt piloten på Ørland, vedlikeholdssjefen i Bodø og terminalarbeideren på Evenes. 50 Petter Jansen er hærmannen som i mange år har vært toppsjef i lufta, men det er på vannet han finner roen. Møt den nye sjefen for Forsvarets logistikkorganisasjon. NOVEMBER 2011 F Foto: ARNE FLAATEN Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ teknikk & viten portrett «Vi ser ikke på hele Forsvaret denne gangen. Vi ser hvor vi må fornye oss.» 36 HARALD SUNDE, general ■ FASTE SPALTER 6 Kort fortalt 8 Dette skjer 14 Fotoikoner 31 Livet 54 Teknikk og viten 56 Vår store verden 60 Forsvaret og jeg: Gunn Ovesen 63 Miniportrett: Per-Ivar Norman 66 Aktiv 71 Språkspalten 74 Kryssord 75 Forsvarets informasjonssider DETTE BLADET GIKK I TRYKKEN 24. OKTOBER F NOVEMBER 2011 5 Arkivfoto: TORGEIR HAUGAARD/FMS Arkivfoto: CHRISTIAN NØRSTEBØ Arkivfoto: ARNE FLAATEN 20 år siden redaksjonelt Når gode råd er dyre Nå har amerikanske politikere sagt stopp: De andre medlemmene i Nato må bidra med mer. FAKSIMILE: Forsvarets forum nr. 23, november 1991. ■ Forsvarets oppgaver i forbindelse med OL på Lillehammer i 1994 begynte å bli klare. En hovedstyrke på 2100 soldater skulle hjelpe til med alt fra brobygging, billettkontroll og bandasjering til samband, snømåking og sikring. Men tjenestene måtte ikke koste arrangøren mer enn 14 millioner kroner. Det dyreste så ut til å bli bruk av befal ut over normal arbeidstid. ØVING, SKJOLD OG NH-90: Det er noen av de områdene som det skal satses på i Forsvaret i 2012. Endelig over 40 kort fortalt ■ For første gang har det samlede budsjettet for forsvarssektoren passert 40 milliarder kroner – totalt 40,5 milliarder. 2012-budsjettet legger opp til en fortsatt høy operativ aktivitet neste år – både i Norge og i utlandet, ifølge Forsvarsdepartementet. Den største enkeltøvelsen med internasjonal deltakelse vil være «Cold Respons». Alle forsvarsgrenene får en styrking av sine budsjetter, viser presentasjonen av beløpene. For Hæren betyr dette en økning på 183 millioner kroner, der mye av satsingen skal knyttes til nordområdene. Økningen for Sjøforsvaret beløper seg til 105 millioner kroner. Dermed skulle alle fartøyene i Nansen- og Skjold-klassene kunne tas i bruk. Luftforsvaret får styrket sine budsjettposter med 84 millioner kroner. Det gir rom for innføring og ferdigstilling av C-130J transportfly. Likeledes vil helikopteret NH-90 bli mottatt og innført. I Heimevernet vil budsjettøkningen på 54 millioner kroner gi mer treningsvirksomhet. Halvparten av forsterknings- og oppfølgingsstyrken skal fra neste år trenes årlig. Bevilgningen til norske styrker i utlandet er på samme nivå som i 2011. Veteranarbeidet blir styrket betraktelig, blant annet med 110 millioner kroner til kompensasjon for dem som har pådratt seg psykiske belastningsskader fra 1978 1978 til 2010 – en økning på 59 millioner kroner. ■ Hvordan skaffer det norske forsvaret seg en stridsvogn i verdensklasse? Jo, man tar en gammel Leopard 1, plukker den fra hverandre, sender tårnet til Tyskland og putter inn en computer, en laser avstandsmåler, termiske nattsikter og elektronisk rette og stabiliseringssystem. Deretter skrus alt sammen igjen, vogna males og gis navnet Leopard 1 A5 NO. Dette skulle Forsvaret bruke 950 millioner kroner på. 50 år siden USAs andel av Nato-landenes forsvarsinnsats utgjør nå hele 75 prosent. Det amerikanske forsvarsbudsjettet skal altså reduseres, men også land etter land i Europa kutter forsvarsbudsjettene. Én av årsakene er selvsagt den økonomiske krisen som brer seg og rammer langt mer enn militære budsjetter. Hva betyr det for Norge – og forsvaret av vårt land? Det blir et sentralt spørsmål når Stortinget neste år skal vedta en ny langtidsplan for Forsvaret. «DET ER IKKE BARE ET SPØRSMÅL OM Å PRIORITERE, MEN OM Å BEVILGE DET DET FAKTISK KOSTER» Denne måneden legger forsvarssjefen fram sitt fagmilitære råd. I den anbefalingen vil Forsvarets ledelse blant annet foreslå endringer i og lokalisering av base for framtidas kampfly. Naturlig nok har dette fått en god del oppmerksomhet allerede, særlig i de avdelingene og kommunene som blir direkte berørt av beslutningene. F har besøkt de alternativene som har vært vurdert som kampflybaser: Bodø, Evenes og Ørland. I denne utgaven kan du lese mer om hvordan de som der går og venter på avgjørelsen, opplever det. Forsvarssjefens fagmilitære råd inneholder selvsagt mer enn kampflybaser. Dokumentet blir et viktig underlag for regjeringen når den skal fremme sine forslag om Forsvarets utvikling og innretning for den neste fireårsperioden. Norge skal videreføre sitt innsatsforsvar som en del av Nato. Det er utgangspunktet for regjeringen, understreket statsråd Grete Faremo på et sikkerhetspolitisk seminar som Institutt for forsvarsstudier nylig arrangerte. Ifølge forsvarsministeren stilles det løpende, høye krav til prioriteringer og til at omstruktureringen av Forsvaret blir fullført. De kutt som Nato-allierte har varslet, vil ramme Norge. Med den gode økonomien som Norge har Arkivfoto: PER ARNE JUVANG/FMS ■ Uenighet om rødt kors. Forsvaret har møtt kritikk etter et forslag om å fjerne det røde korset på sanitetspersonell og sanitetskjøretøy. Dette gjelder spesielt Afghanistan, og det gjøres for å kunne tillate personellet å benytt tyngre våpen for å forsvare seg. Det var spesielt president i Røde Kors i Norge, Sven Mollekleiv, som reagerte på at sanitetspersonell og pasienter vil miste kravet på beskyttelse dersom det røde korset blir fjernet. – Det er den spesielle situasjonen i Afghanistan som gjør at det røde korset og Genevekonvensjonen ikke gir den beskyttelsen personellet og pasientene har krav på, svarer oberstløytnant John Espen Lien i Forsvarets operative hovedkvarter. Han understreker at det vil gjelde evakuering ute i felt. Vanlig sanitet og feltsykehuspersonell skal beholde det røde korset. – Vi vil hele tiden sørge for at bestemmelsene i Genevekonvensjonen blir ivaretatt. Nå skal Forsvaret se på detaljene om hvilke styrker det gjelder og hvilken utrustning og opplæring som skal gjennomføres i denne sammenhengen, sier Lien. Røde Kors vil ta saken opp med forsvarsministeren, regjeringen og Stortinget. 6 NOVEMBER 2011 F Illustrasjonsfoto: CHRISTIAN NØRSTEBØ ■ Forsvarsdepartementet frikjent i likestillingssak. Oslo tingrett konkluderte i høst med at kjønn ikke ble vektlagt da sjef for Forsvarets skolesenter ble utnevnt i 2007. En av søkerne til stillingen, brigader Øyvind Kirsebom Strandman, stevnet sammen med Befalets Fellesorganisasjon staten/Forsvarsdepartementet for det de mener er brudd på likestillingsloven. De har tidligere fått medhold i Likestillings- og diskrimineringsnemnda. Nå frikjenner Oslo tingrett staten, da det ifølge dommen er sannsynliggjort at kjønn ikke ble vedlagt. Strandman og BFO fritas imidlertid for ansvaret for å dekke statens sakskostnader. Da F gikk i trykken, var det ikke avklart hvorvidt dommen blir anket. hatt, sammenlignet med utviklingen hos våre allierte, blir det spesielt viktig å vise vilje og evne til å beskytte vårt folk og territorium. Samtidig må vi legge vekt på fortsatt å kunne bidra i Nato som en pålitelig alliert. Sjøforsvaret har moderne fregatter. Luftforsvaret har fått transportfly og skal om noen år ta i bruk FAKSIMILE: Mannskapsavisa nr. 24, 13. november 1961. Studiepoeng og strykprosent. Soldater kan få studiepoeng for høgskolefag, men for få melder seg opp og halvparten stryker. Les mer i Soldatnytt. ■ Russisk Kystvakten-protest. Verken russiske myndigheter eller russiske fiskere syntes noe om den norske Kystvaktens oppbringelse av den russiske tråleren Saphir II i vernesonen ved Svalbard. Signaler om boikott av norsk fisk endte i at tre norske lakseprodusenter ble beskyldt for å ha listeriabakterier i fisken, noe som satte en stopper for eksporten til Russland. – Vi er overrasket over reaksjonene, for vi er trygge på det Kystvakten har gjort. Dette hadde ikke vært noen sak hvis russerne hadde fulgt reglene og ikke drevet dumping, sier KV-sjef Arild-Inge Skram. ■ Den norske NIKE-bataljonen presterte toppresultater under rakettutskytingen på McGregor-basen i New Mexico. Resultatet var godt over tidligere prestasjoner, og av tolv raketter fikk den norske bataljonen elleve fulltreffere. Trøgstad-batteriet var årets beste norske med 98,9 poeng, noe som er nest beste «score» noe Nato-batteri har oppnådd. ■ Også for 50 år siden var riksrevisoren misfornøyd med Forsvaret. Denne gangen var vinterveden problemet. Luftforsvaret kjøpte 400 favner bjørkeved i Indre Troms. Denne ble så sendt med frakteskøyter til Hoveleiren ved Arendal – en strekning som i avstand tilsvarte Arendal-Adriaterhavskysten. Dermed økte prisen per favn fra 150 til 170 kroner. I Arendal kunne man kjøpt ved til 139 kroner per favn. nye kampfly. Hæren har behov for nytt moderne utstyr. Dette innebærer betydelige investeringer. Like viktig er det å beholde personell med kompetanse til å bruke disse kapasitetene – og å utdanne og øve flere soldatene. Det er ikke bare et spørsmål om å prioritere, men også om å bevilge det det faktisk koster å ha et innsatsforsvar som kan løse oppgavene det blir pålagt i Norge og utenfor landets grenser. Jeg håper politikernes behandling av Forsvarssjefens fagmilitære råd fører til det. Det kan bli dyrere å la være. Ansvarlig redaktør: TOR EIGIL STORDAHL Redaktør: ERLING EIKLI Kontorleder: GUNN-HILDE KOLSTAD F er utgitt av Forsvarets forum på oppdrag fra Forsvarsstaben. Bladet har som oppgave å formidle informasjon og debatt. Redaksjonen har en fri og uavhengig stilling i henhold til lov om redaksjonell frihet i media og Redaktørplakaten. Innholdet behøver derfor ikke være et uttrykk for hva den politiske eller militære ledelsen måtte mene. F • Forsvarets forum ønsker å rette seg etter regler for god presseskikk slik disse er nedfelt i Vær Varsom-plakaten. Den som mener seg rammet av urettmessig omtale i bladet, oppfordres til å kontakte redaksjonen. Det er også anledning å reise klage til: Pressens Faglige Utvalg, Rådhusgt. 14, 0158 Oslo, Tlf.: 22 40 50 40. MEDLEM AV European Military Press Association Dette produktet er trykt etter svært strenge miljøkrav og er Svanemerkt, CO2-nøytralt og 100 prosent resirkulerbart. Trykk: Aktietrykkeriet AS www.aktietrykkeriet.no F NOVEMBER 2011 7 MØTE & SEMINAR dette skjer NOVEMBER TEMA KRIG: Filmar og diskusjonar knytte til krig og konflikt vil prege østerdalsregionen i november. Foto: FRÅ FILMEN MEIN BESTER FEIND Konfliktar på lerret Er du interessert i krigsfilmar og konfliktar, er «Movies on war» i Østerdalen rette staden. På Rena/Elverum opnar ein ny filmfestival om krig og konflikt torsdag 17. november. Festivalen held på til 20. november. – Vi vil syne om lag 20 kortfilmar, dokumentar- og spelefilmar med tema krig og konflikt. Det blir foredrag og debattar med forfattarar som Alf R. Jacobsen («Kongens nei») og Asbjørn Jaklin («De dødsdømte»), seier Vigdis Lian i arrangørstaben. – Kvifor ein festival om eit så alvorleg tema? – Fordi ingen festival vi kjenner til, har fokus berre på temaet krig og konflikt. Krig er eit globalt fenomen, Noreg har ei nyare krigshistorie både i Afghanistan og tidlegare i fredsbevarande styrkar. Krig vedkjem det globale samfunnet, men løyser ikkje alltid problema og skaper kanskje heller nye. Det vert laga mykje film om krig, og vi trur mange er interesserte i temaet. Vi er plasserte i hjartet til Hæren – med Rena leir og Terningmoen, og eg trur interessa er stor, seier filmrådgjevar Lian. 200 000 til beste film. Det er ElverumRegionens NæringsUtvikling, Film3 og Østnorsk Filmsenter som er arrangør av festivalen, med støtte frå Forsvaret. Film3 delar ut 200 000 kroner til beste idé til ein spelefilm kring temaet krig og konflikt. Festivalen skal også bidra til eit meir mangfaldig kulturliv i området, og filmframsyninga vil skje heile seks stader: På NB! 8 Glomdalsmuseet, dei to kinoane i Elverum kulturhus, Åmot kulturhus sine to salar og utekino i amfiet på Elverum folkehøgskole. Tema forsoning. Festivalen opnar med noregspremiere på ein ny film frå Austerrike: «Min beste fiende», om to gutar – sonen til ein rik jøde og sonen til hushjelpa hos den rike familien, som veks opp saman og kva som skjer når Tyskland annekterer landet. Danske «Armadillo» er så velkjend at han ikkje står på programmet. Derimot finn vi filmar som «The Afghan Nightmare», «Ordinary People», «Generalen» og «Sju kammers»: Frontsøstrene som alle syner ulike sider av krig og konflikt. Er det mogeleg å skape bærekraftig fred, er eitt tema i debatten om Noreg si rolle i Afghanistan. Temaet forsoning skal prege avslutninga der mellom anna forfattar Asbjørn Jaklin medverkar. – Vi er veldig spente på interessa. Men vi er plasserte i ein folkerik region og har eit spanande tema. Så går dette bra, er det mogeleg å utvikle ein årleg festival, seier leiaren i programrådet for «Movies on war». Du finn programmet på www.moviesonwar.no. TORBJØRN LØVLAND [email protected] 3-4/11: Trafikktryggleikskonferanse på Sessvollmoen. 4-6/11: Skredkonferanse i Tromsø. 7/11: NROF med foredragskveld på Akershus festning. 8-9/11: Mission Support-seminar i Rygge. 8-10/11: Karrieredagar i Trondheim, Bergen og Oslo. 9/11: HV sitt landsråd på Heistadmoen. 11-13/11: NROFbog Forsvarets høgskole sitt etikkurs i Oslo. 15/11: Det første av fem seminar om veteranstress; retta mot legar og psykologar. 15-16/11: Logistikkonferanse i Sarpsborg. 15-16/11: Totalforsvarsforum i Oslo. 15-18/11: Internasjonal veterankonferanse i Oslo med kvinner som tema. 22-23/11: Cold Weather-seminar på Gardermoen. 29/11: FFI-seminar om terroristar sin bruk av internett i Oslo Militære Samfund. 29/11: Riksrevisor Jørgen Kosmo med foredrag i Bergen militære samfunn. 29-30/11: Nasjonal veterankonferanse i Oslo. 5-6/12: Øvingskonferanse på Sessvollmoen. 6-7/12: Tryggingsforum i Oslo. 7-8/12: Nato sitt utanriksministermøte i Brussel. KULTUR 10-19/11: Marinemusikken og Gunhild Carling med «Proms på norsk», på Austlandet. 11/11: Kadettball på Krigsskolen. 12/11: Forsvarets musikk Vestlandet med Unge talent i Grieghallen. 14/11: Stabsmusikken spelar inn kavalerisignal. 17/11: Luftforsvaret sin festkonsert i Trondheim. 17/11: Stabsmusikken møter trombonist Christian Lindberg i Ridehuset. 18/11: Forsvarets musikk Vestlandet minnest Gustav Mahler i Korskyrkja, Bergen. 22/11: DS Hestmanden vert attdøypt av Kong Harald med krigsseglarar som æresgjestar i Kristiansand. 23/11: Marinemusikken med 20 års jubileumsshow i Bakkenteigen. ØVINGAR 7-11/11: Gråbein, i Troms. 14-18/11: Torden Mauk i Troms. 14-18/11: Viking Torden i Østerdalen. 15-17/11: Falcon Confidence. 21/11: Flotex Silver startar i Nord-Noreg. 21-25/11: Cross Connect på Sørlandet. 21-25/11: Viking Høst i Østerdalen. 21-29/11: Rein/Blårev i Troms. 5/12: MES startar i Heggelia. ANDRE HENDINGAR 6/11: Minnedagen. 14/11: Tysk parlamentarikarreise i Nord-Noreg. 24/11: Forsvarssjefen sitt fagmilitære råd legg fram si anbefaling. Forsvarsbygg deler ut nye Blinken-priser, og fristen for å nominere er 1. desember. Kategoriene: Renholdsblinken, Driftsblinken, Åpen blink, Rådgiverblinken, Omdømme blinken, Arenalinken, Forsvarsbyggblinken og Æresblinken. NOVEMBER 2011 F Dette er trolig det viktigste råd jeg gir på min vakt som forsvarssjef, skriver general Harald Sunde. Det viktigste råd Den 24. november leverer jeg det fagmilitære rådet til forsvarsministeren. Dette vil være den beste anbefaling som ledergruppen og jeg kan gi for den videre utvikling av Forsvaret. Slik sett blir det trolig også det viktigste råd jeg gir på min vakt som forsvarssjef. Det er to temaer som vil være helt sentrale i anbefalingen. Det er den videre utvikling av landmakten og tilpassing av Luftforsvarets basestruktur for å forberede mottak av nytt kampfly. Beslutningene om den endelige anbefalingen tas i ledergruppen, men innspillene og faktagrunnlagene kommer fra forsvarsgrenene som behandles og settes sammen i den strategiske planstaben i Forsvarsdepartementet. En av inngangsverdiene i utviklingen av rådet har vært å rendyrke et forsvar med operative kapasiteter som nærmest umiddelbart er tilgjengelig for innsats, hjemme som ute. Innsatsforsvaret. Det er et forsvar som svarer på dagens sikkerhetsutfordringer, og det er et slikt forsvar Stortinget har bedt om gjennom blant annet Stortingsproposisjon 48 fra 2007-2008. Dette betyr at Forsvaret ikke lenger skal bygge opp og lagre kampkraft gjennom styrkeproduksjon og store materiellagre slik vi gjorde det i mobiliseringsforsvaret. Innsatsforsvaret skal virke nå. Dette forsvaret må være topp trent og ha det beste utstyret tilgjengelig. ledelsen ■ I denne spalten skriver Forsvarets ledelse. vi kan bruke tildelte ressurser på øving og trening fremfor drift av baser. Når Norge nå gjør en avgjørende investering i sin egen sikkerhet gjennom kjøp av F-35 må vi i Forsvaret sikre at vi får maksimal utnyttelse av denne kapasiteten. Innenfor landmakt er allerede mye gjort ved at det er etablert to tyngdepunkt for Hæren, ett i nord og ett i sør, med tilhørende øvingsfelt og moderne garnisoner. Samtidig sitter vi igjen med erfaringer fra en kvalitetsreform i Heimevernet og en lang periode med krevende innsats i Afghanistan for Hæren. For Heimevernet vil det i perioden fremover være avgjørende at vi satser på en bedre trent områdestruktur med den tradisjonelle folkelige og lokale forankring. For Hæren vil vi måtte foreslå løsninger som bedrer reaksjonsevnen og tilgjengeligheten til styrker for nasjonal og internasjonal innsats. «LOKALISERING, ARBEIDSPLASSER OG INNRETNING AV FORSVARET ER VIKTIGE POLITISKE DEBATTER» Når jeg i oktober brukte en uke på å reise rundt til Forsvarets avdelinger for å informere ansatte, ledelse og tillitsvalgte om fremdriften i det fagmilitære råd, var det viktig for meg å få frem nødvendigheten av å videreutvikle innsatsforsvaret. Temaet engasjerer åpenbart, og jeg takker for både kritiske og gode spørsmål, samt de mange innspill jeg fikk med meg. Og selvsagt engasjerer det. Det fagmilitære råd vil anbefale endringer som vil påvirke mange ansatte. En av de største endringene er knyttet til valg av kampflybase. Denne anbefalingen er ikke klar, men jeg har hele tiden påpekt at én kampflybase er nok. Dette vil gi det mest kosteffektive alternativet og betyr at Til grunn for både områdestruktur og en videreutvikling av Hæren ligger verneplikten. Verneplikten gir Forsvaret en forankring i folket, og førstegangstjenesten er en unik kilde til rekruttering for videre tjeneste i Forsvaret. Derfor må verneplikten utvikles, og vi må sørge for å ta vare på de av våre unge kvinner og menn som er motivert for videre tjeneste i våre avdelinger. Det fagmilitære rådet vil åpenbart generere debatt. Spørsmål om lokalisering, arbeidsplasser og innretning av Forsvaret er viktige politiske debatter. Gjennom debatten tror jeg likevel at det kan synes at det fagmilitære rådet som legges frem av en samlet ledergruppe, er det beste råd vi kan gi for vårt alles fremtidige forsvar. Jeg ser derfor frem mot at Forsvaret også i tiden som kommer vil være et relevant verktøy for våre politiske myndigheter og en spennende og god arbeidsplass for Forsvarets dyktige ansatte. Harald Sunde Forsvarssjef F NOVEMBER 2011 9 tall 28 nye leiligheter skal bygges i ØstFinnmark. Kontrakten med entreprenøren er på 51 millioner kroner, og omfatter 22 leiligheter for etterretningstjenesten i Vadsø og seks i Vardø. Minst like mange eldre boenheter skal avhendes. Forsvarsbygg har også inngått kontrakt om bygging av 18 nye boliger på Bardufoss. Denne kontrakten er verdt drøyt 40 millioner kroner. Boligene bygges i Heggelia, hvor en del eldre boligmasse saneres. 158 offiserer søkte i høst avskjed med redusert lønn. Nå har 39 fått tilbudet. På forhånd ble det gitt en slik mulighet for 50 personer, på major/orlogskapteins til oberstløytnant/kommandørkapteins nivå, med tjenestested i Oslo eller Bergen. – Dette er ikke avgangspakker, men vi har for mange offiserer på dette nivået. Lønnsadministrasjonen har regnet ut at vi sparer opp mot 400 000 kroner per stilling selv om vi gir disse inntil 60 prosent lønn. Vi slipper feriepenger, arbeidsgiveravgift og i tillegg sparer vi utgifter til kontor, sier omstillingskoordinator Knut Olav Kristiansen i Forsvarsstaben. 93 000 kommentar feltuniformer av M-98-typen skal i høst destrueres ved brenning. 40 000 av dem har aldri vært i bruk. Problemet Arkivfoto: TORBJØRN KJOSVOLD/FMS er at det er mest ukurante størrelser på lager, og da blir det mest praktisk å fase ut modellen. – Det er uheldig å destruere materiell som aldri har vært i bruk. Vi har gjort mange vurderinger, også å la HV få dem, men restbeholdningen er så smal at det vil koste for mye med dobbelt lagerhold og administrasjon, sier informasjonssjef Eivind Byre i Forsvarets logistikkorganisasjon. Forsvaret ønsker ikke at sivile skal bruke militære uniformer. nå ■ F inviterer gode skribenter fra norsk presse til å kommentere aktuelle temaer. Denne gang Aslak Bonde, redaktør for politisk analyse.no. Forsvarsbudsjettet er så godt i internasjonal sammenheng at det vil komme flere krav om norsk innsats ute, skriver Aslak Bonde. Annerledeslandet FORSVARETS MEDIEGRUPPE: Væpnede vakter på norske skip Endringer i lovverket gjør at også norske skip kan engasjere private selskaper med væpnede vakter, skriver kommandørkaptein Tom Staib. ken i Adenbukta og havområdene utenfor Somalia øker stadig i omfang og styrke. En rekke tiltak er derfor satt i verk siden dette for alvor ble et problem for verdensøkonomien i 2008. Etter folkeretten har også alle nasjoner en forpliktelse til å bidra til å bekjempe sjørøveri. Norge har bidratt militært med en fregatt i operasjon «Atalanta» og nå med et maritimt patruljefly i operasjon «Ocean Shield». NOVEMBER 2011 F ■ Bistår mediene og andre interesserte med fagmilitære vurderinger i aktuelle konfliktområder. ■ Bidrar med fagmilitære opplysninger, kommentarer og analyser i form av seminarer, kurs, forelesninger og publikasjoner. «STATLIG KONTROLL SKAL BIDRA TIL AT MAKTBRUKEN SOM UTFØRES ER FORSVARLIG, OG INNEN LOVLIGHETENS GRENSER» Tiltakene for å forhindre piratangrep kan deles inn i tiltak som handelsfartøyene selv må utføre, militære antipiratoperasjoner og landbaserte støttefunksjoner for skipsfarten. I tillegg foregår det et internasjonalt diplomatisk samarbeid for bedre å tilrettelegge for straffeforfølging av arresterte pirater og den kriminelle virksomhetens bakmenn. 10 Forsvarets høgskoles mediegruppe smidler for å påkalle hjelp. Norske skip gjennomfører god egenbeskyttelse, noe som har ført til færre kapringer enn hva den dystre statistikken skulle tilsi. Men selv om fartøyene gjennomfører egenbeskyttelsestiltakene, er det ingen garanti mot å bli kapret av pirater. Piratene er ikke bare opptatt av å ta de lettest tilgjengelige skipene, de ønsker også å gå etter de som gir flest løsepenger. Derfor er også norske skip truet. Angrep fra pirater mot skipstrafik- Tiltakene for egenbeskyttelse har fått betegnelsen «Best Management Practice». Noen fartøyer har også etablert sikre rom om bord og utstyr for nøddrift av skipet, samt samband- Det er utrolig hvor mange budsjettøkninger en politiker kan få PIRATJAKT: Norske skip gjennomfører god egenbeskyttelse, skriver kommandørkaptein Jacob Tom Staib. Nå kan de også engasjere private selskaper med væpnede vakter. Foto: NICKLAS GUSTAFSSON Flere rederier har nå valgt å engasjere væpnede vakter når de seiler i risikoområder. Ideelt sett bør det være militære vakter som utfører slik beskyttelse, men dessverre har ikke militære vakter kapasitet til å dekke behovet. Derfor har mange rederier engasjert private vaktselskaper. I sommer ble det gjort endringer i norsk lovverk, slik at også norske skip kan engasjere private vaktselskaper med væpnede vakter. For å sikre seriøsitet og forsvarlig makt- bruk er det utarbeidet detaljerte retningslinjer i skipssikkerhetsforskriften og i våpenforskriften. Blant annet stilles det krav om rutiner for rekruttering av vaktmannskaper, vandelsattest og opplæring. Skipsføreren skal ha kommando over vaktmannskapene og all våpenbruk skal godkjennes av ham eller henne. Bruk av makt som kan føre til skade på person, er kun tillatt som siste utvei og etter at andre tiltak har vært forsøkt, eller at lempeligere tiltak åpenbart ikke vil føre frem. Våpenforskriften settes grenser for hvilke skytevåpen som er tillatt. På denne måten er det også for de private vaktselskaper etablert et sett av regler for maktanvendelse som forhåpentligvis ivaretar en forsvarlig våpenbruk. Statlig kontroll skal bidra til at maktbruken som utføres er forsvarlig, og innen lovlighetens grenser. Skribenten Jacob Tom Staib er kommandørkaptein og seksjonssjef for jus og militærmakt ved Forsvarets høgskole til ved å sette tall på alt det man tvinger en sektor til å spare og å effektivisere. Da Forsvarsdepartementet lagde pressemeldinger om forslaget til neste års statsbudsjett, var det to tall med i alle regnestykker – det ene viste hvor mye mer regjeringen ville bevilge, det andre viste hvor mye ekstra penger Forsvaret ville få som en effekt av «intern ressursfrigjøring». Når man legger de to tallene sammen, blir det både budsjettøkning og ferdigfinansiering av langtidsplanen for Forsvaret, og Regjeringen kan skryte av at den har holdt sine løfter. Ikke er det lureri heller: Forsvarsledelsen har vært enig i at man skulle kunne forutsette effektivisering. Da langtidsplanen ble laget i 2008, ble den et spleiselag der sektoren selv bidro med mer for pengene og politikerne bladde opp med nye millioner. Mange steder vil det bli oppfattet som provoserende at Regjeringen får skryt for å øke forsvarsbudsjettet. Noen ser bare effektiviseringen og ikke ekstrapengene – da blir det ganske drøyt å oppleve at politikerne selger inn det man selv klarer å spare som en økning i budsjettet. «DE ALLER FLESTE LANDENE RUNDT OSS KUTTER I FORSVARSBUDSJETTENE» Likevel. Mer enn noen gang før er det viktig å sammenligne. De aller fleste landene rundt oss kutter i forsvarsbudsjettene – noen meget dramatisk. Vi er blant de få landene som klarer å holde oss til vedtatte planer. Mye tyder også på at den økonomiske utviklingen i USA og EU vil føre til at vi blir enda mer annerledes neste år enn denne høsten. Heldige oss. Men den relative pengerikeligheten vil antagelig også føre til at det blir et økende press fra utlandet på norske ressurser. Vi kan argumentere for rettferdig fordeling av byrdene i Nato, men vi må være forberedt på at våre allierte vil mene at rettferdighet knytter seg vel så mye til budsjettsituasjon som antall innbyggere. Og de vil be om mer – enten det gjelder fremtidige Libya-operasjoner eller det amerikanske kampflyprosjektet. FN vil også kreve sitt. Regjeringen har fortsatt som «ambisjon å styrke norske militære bidrag til FNs fredsbevarende operasjoner», og det er grenser for hvor lenge man kan ha et sånt mål uten å gå tungt inn i en ny operasjon. Regjeringen har frem til nå sagt nei til omfattende militær involvering i Sør-Sudan, men spørsmålene vil komme igjen. Fordi det norske forsvarsbudsjettet er blitt den reneste honningkrukke. F NOVEMBER 2011 11 Foto: HÅVARD MADSBAKKEN Arven 23. juni skrev vi at tidligere forsvarssjef Sverre Diesens fire år gamle forslag om å etablere ei vervet bataljonsstridsgruppe i Indre Troms kan få en ny vår i høst. Torsdag bekreftet forsvarssjef Harald Sunde at det er tilfelle … Arven etter Sverre Diesen lever med andre ord i beste velgående blant byråkratene i uniform i Oslo. klipp Krig og krim Nye Troms på lederplass Bedre bistand fra Forsvaret styrker nå politiets kriseberedskap. Terroren utfordrer skillet mellom krig og krim. Statsminister Jens Stoltenberg i Dagens Næringsliv Budsjettkommentar 4 kjappe Navn: Elin Gustavsen (27) Stilling: Forsker ved Institutt for forsvarsstudier Aktuell: Studie av vervede Det norske forsvarsbudsjettet er et av få i den vestlige verden som fortsatt øker … Krigen i Afghanistan og Libya har åpenbart gitt den norske forsvarsledelsen blod på tann. Klassekampen på lederplass Midt i elgjakta – Hvorfor har du gjennomført en studie av de vervedes situasjon? – Fordi det er en litt oversett gruppe i Forsvaret, som vi har lite kunnskap om. Jeg ville finne ut hvem de er og hvilke erfaringer de har i jobben, så jeg intervjuet 28 kvinner og menn, halvparten fra Hæren. Undersøkelsen er ment å tette kunnskapshull, tidligere har vi bare en master- og en bacheloroppgave om Telemark bataljon. – Er de vervede en voksende gruppe? – Ja, det kan man si. Forsvaret har endret noe på definisjonen, men vi regner med mellom 1100 og 1200. En typisk vervet fortsetter i Forsvaret rett etter førstegangstjenesten. Kontraktene er på tre pluss tre år, med unntaksvis enda en treårsperiode. Med andre ord er de noe yngre enn avdelingsbefalet, men fellesnevneren er at begge har tydelige begrensninger på hvor lenge de kan stå i sin stilling. – Hva skjer videre? – IFS skal publisere studien på nett og presentere den på et seminar i slutten av november, og vi får vel en diskusjon. Forskningsmessig ser jeg på dette som en begynnelse, for vi får et stadig mer profesjonalisert forsvar. Det er også satt ned en arbeidsgruppe i Hærstaben som skal evaluere grenaderordningen og se på mulige tiltak. Forsvarssjef Harald Sunde tilbake i Rena leir, i samtale med Østlendingen Norden Storbritannien, Frankrike och Tyskland har fortfarande något slags regionalt försvar. Men Norden och Baltikum utgör ett militärt vacuum ... Ryssland kan inta Norden och Baltikum när som helst. Heikki Hult, pensjonert finsk oberst som har vært med på å lage en rapport om Russlands militære utvikling, til Hufvudstadsbladet Problemet Problemet er at Forsvaret i Norge etter den kalde krigen i like stor grad handler om å forsvare distriktene mot arbeidsledighet som å forsvare nasjonen. Nordlys på lederplass Norge Norge har ført krig i Afghanistan i ti år. Vi bombet best av alle i Libya. Panserneven er vårt nye kjennetegn. John O. Egeland, kommentator, i Dagbladet 12 NOVEMBER 2011 F Politiken Ti år etter - II Men vi må stå ved Afghanistan også etter 2014... Nå skal vi lære av de neste ti årene. For å få få bedre grunnlag for Afghanistanpolitikken framover. Utenriksminister Jonas Gahr Støre og forsvarsminister Grete Faremo i Dagsavisen Historisk Å flytte all kampflyaktivitet til Ørland vil være Norgeshistoriens største strategiske blunder, mener major Tom Gøran Jodal som var nestkommanderende på Kreta under Libyaaksjonen. Avisa Nordland I krig Mellom turane over Atlanteren og Nordishavet brukte vi pausane på barane i Liverpool. Eg hadde ei jente som eg vitja der. Det var eit hardt liv, så vi krigsseglarane romla saman det vi hadde av pengar og brukte alt på øl. Vi kunne då ikkje døy på havet med lommene fulle av pengar! Alfred Malvin Storemark, ein av tre attlevande av dei i alt 26 krigsseglarane på Fedje, til bladet Nordhordland Drømmen Knut Johan Strøm Karlsen (17) vil kjøre tanks og forsvare landet i strid. – Det er den store guttedrømmen, sier han. Avisa Sør-Trøndelag Helomvending Heimevernets ledelse har gjort helomvending. Det blir ikke noe av forslaget om å frata mannskapene i innsatsstyrken de to bonusordningene de i dag har ... Innsatsstyrken er den absolutt spisseste enden i HV etter den store reformen, og det er omtrent det Norge har igjen av landforsvar etter den store reduksjonen av Hæren... Vi håper at sommerens katastrofe og ny oppmerksomhet rundt samfunnsberedskap vil bidra til at slike uoverveide forslag ikke igjen dukker opp. Aftenposten på lederplass TORBJØRN LØVLAND [email protected] Ti år efter den internationale militære koalition angreb Afghanistan er både Vesten og Danmark krigstrætte. Hverken politisk eller økonomisk kan Danmark fortsætte blandt de forreste ved fronten. Arkivfoto: ADRIAN LOMBARDO – Hva er studiens viktigste funn? – Motivasjonen er veldig lik på tvers av forsvarsgrenene. De ønsker noe tid på å finne ut hva de skal gjøre videre, og noen ønsker også å bli værende i Forsvaret. Men det synes å være klare forskjeller mellom Hæren og Sjøforsvaret og Luftforsvaret. Bare hærgrenaderene har vært utenlands i tjeneste, og disse er også mest misfornøyd med kontraktenes lengde, de mener det er for mye bruk– og kastmentalitet. Og det er vanskelig å kombinere verving med studier. Tenk å samle alle på en fredags ettermiddag midt i elgjakta! Slikt gjør at jeg blir varm i hjerterota. Ti år etter - I NY LIVSFASE: Orlogskaptein Ulf Bergstrøm er fersk forsvarspensjonist, men syntes det var for tidlig å hvile på sine laurbær. Når man blir femogfemti… Ulf Bergstrøm var for gammel for Forsvaret. Han fikk seg jobb i Securitas. – Du må selv oppsøke drømmejobben! Vær din egen personelloffiser, synliggjør deg selv, og vær offensiv. – Det var en langvarig mental prosess forut for beslutningen om å slutte såpass tidlig, innrømmer Bergstrøm. Etter over 36 år i Forsvaret, tok 57-åringen nylig av seg offisersluen og gikk rett inn i ny jobb – i Securitas. Da hadde han til og med takket nei til to jobbtilbud. – Flere faktorer spilte inn, blant annet hensynet til familien, siden jeg i mange år har pendlet mellom Harstad hvor vi bor, og ulike avdelinger på Østlandet. I tillegg begynte usikkerheten i Forsvaret å bli vel stor, selv har jeg vært med på ikke mindre enn åtte omorganiseringsprosesser. Personellpolitikk. Tom Simonsen, sjef for personellavdelingen i Forsvarsstaben, tror karriereskiftprogrammet er et bra tiltak for å stimulere til avgang, enten det er pensjonisttilværelse eller videre yrkeskarriere som venter. – Forsvaret har overskudd på en del kompetanse etter omstilingen til et innsatsforsvar. Samtidig er det god personellpolitikk at vi hjelper folk til å finne ut hva de kan tenke seg å gjøre videre, og vi bidrar til det politiske målet om at folk skal stå lenger i arbeid, sier han. Simonsen understreker at ingen skal føle seg presset til å måtte forlate Forsvaret. – De som ønsker det, skal absolutt få bli værende frem til pensjonsalder, her er det ingen tvang. Allerede innen årsskiftet regner han med at man ser resultatene av pilotprosjektet, som gjelder senioroffiserer i Oslo-området. Neste personellgruppe vil deretter trolig være senioroffiserer i Nord-Norge og Bergen. I overtall. I Fanehallen på Akershus festning er det duket for rene vekkelsesmøtet. Over 70 befal er påmeldt, alle har de til felles at de er over 55 år og jobber i stab. Med andre ord er de personell som Forsvaret nå har for mange av, og de skal stimuleres til selv å velge karriereskifte, som det heter. Ledelsen ønsker med dette dagseminaret å informere om hva man kan forvente hvis man velger å gå av med tidlig pensjon. Even Bolstad er både konferansier og et vitnesbyrd om at det er godt mulig å få en vellykket karriere utenfor Forsvaret. Han gikk Sjøkrigsskolen og jobbet deretter mange år i Luftforsvaret, før han tok steget over i sivil jobb. – I Norge er det mange flere jobber som trenger folk, enn omvendt, fastslår sier han. Stuart Taylor er HR-direktør i NOKAS, et av Nordens største sikkerhetsselskap. Han underbygger Bolstads påstand. I dag er han på frierferd og går ganske rett på sak. – Vi har behov for dere, det er mange oppgaver eksmilitære kan brukes til. Men dere må først selv finne ut hva dere er gode på og hva dere vil, forkynner Taylor til den lyttende forsamlingen. Hodejeger Frode Hepsø Johansson, partner i Horton International, vil også avlive myten om at arbeidstakere går ut på dato. – Det skapte stor oppmerksomhet da jeg for noen år siden ansatte en administrerende direktør som var over 60 år, sier han, men understreker at attraktive jobber ikke kommer rekende på ei fjøl. GRO ANITA FURREVIK [email protected] Foto: ARNE FLAATEN Forsvarets tiltak for å endre personellstrukturen ■ Avskjed på redusert lønn ■ 50 tilbud ble kunngjort i slutten av august. ■ 158 søkere. ■ 39 kandidater har fått tilbud. ■ Tiltaket er styrt ut fra Forsvarets behov for kompetanse. Karriereskift ■ Støtte til personell som skal fortsette karrieren utenfor Forsvaret. ■ Foreløpig pilotprosjekt for senioroffiserer med tjenestested i Oslo. ■ Utvikles til å omfatte avdelingsbefal og vervede. ■ Karriereskiftprogrammet tilbyr jobbkurs og individuell veiledning. Rerekruttering av tidligere befal ■ Hente inn igjen befal som har sluttet i Forsvaret. ■ Arrangere karrieredager for å informere om kompetansebehov. ■ Forsvaret har særlig behov for befal med bakgrunn fra flyteknikk, telematikk, og skipsteknikk. F NOVEMBER 2011 13 IWO JIMA, 23. FEBRUAR 1945: På dag fire etter amerikanernes landgang på øya Iwo Jima i Stillehavet erobret de fjellet Suribachi. Dette ble markert med reising av et beskjedent flagg. Dette første flagget ønsket sjefen for operasjonen å få tatt ned og brakt til ledelsen som et minne om operasjonen. Da besluttet den lokale obersten at et nytt og større flagg skulle reises som erstatning. Rosenthal, som sammen med andre fotografer hadde gått glipp av den første seremonien, gjorde seg klar til å registrere den nye. Han ønsket først å få med seg fjerningen av det første og reisingen av det nye flagget – som skulle foretas på likt – i samme bilde, men hans begrensning i utstyr gjorde at han konsentrerte seg om det nye. En eksponering var alt han kunne få tatt, da han brukte et Speed Graphic-kamera som det tok tid å skifte film på. Etterpå samlet han alle soldatene til et gruppebilde under flagget. fotoikoner Berømte krigsbilder og deres opphav Fotografen: Joseph John Rosenthal 1911-2006 Foto: BOB CAMPBELL/USMC Joe Rosenthal ble født i Washington DC av russiske immigrantforeldre. I ungdomsårene bodde han i San Francisco hos sin bror, der de forsøkte å få seg arbeid under depresjonen. Fotointeressen begynte som en hobby, men utviklet seg til en profesjon etter at han fikk arbeid i et pressebyrå, deretter som fotojournalist i San Francisco News, så tilbake til byrå, denne gang Associated Press. Da USA gikk med i krigen, ønsket han å være med som fotograf for hæren, men ble avvist fordi han var avhengig av briller. Heller ikke i marinen fikk han tjenestegjøre. Hos USAs handelsflåte fikk han oppdraget å fotografere konvoiene mellom USA og Storbritannia og Nord-Afrika. Etter et års fartstid gikk han tilbake til pressebyrået Associated Press, som sendte ham på oppdrag i Stillehavet. Først på Guam, så Peleliu og Iwo Jima. Etter krigen og frem til 1981 fotograferte han for The San Francisco Chronicle. Rosenthal var kjent som en høyt respektert og særdeles beskjeden fotograf. Disse eksponeringene ble straks sendt til øya Guam for fremkalling og videre til Associated Press i USA, der det ene bildet ble distribuert og trykket verden over. I 1945 fikk Rosenthal Pullitzer prisen for bildet. Det ble benyttet som frimerke, på plakater i en kampanje for krigsobligasjoner, det ble hengt opp i over en million forretninger, på 200 000 fabrikker, 15 000 banker og 30 000 jernbanestasjoner over hele USA. Rosenthal fikk tilbakemelding og takk for et strålende bilde da han kom til Guam. Rosenthal ble spurt om det var arrangert. Han trodde spørsmålet gjaldt gruppebildet, og sa som sant var at han måtte få soldatene riktig plassert under flagget. En journalist overhørte dette og tipset radiokanalen til Time Magazine at Rosenthal kom for sent og arrangerte hele flaggseremonien. Dette ble dementert av AP og Time unnskyldte senere historien. Dessverre svirret ryktene stadig, og det hjalp heller ikke at US Marines la lokk på saken og hevdet at første flaggheis ikke hadde skjedd. De bestemte likeledes at ingen andre bilder skulle publiseres fra samme hendelse. Ikke før i 1947 fikk en annen fotograf tillatelse til å publisere sine bilder fra flaggheisingen, samt at levende bilder også ble vist. På tross av all informasjon fra det amerikanske forsvaret om hendelsen, ble det så sent som i 1991 foreslått at Rosenthal skulle fratas prisen og at bildet var arrangert. Fire år senere hevdet en kjent journalist at han kunne bevise at bildet var tatt fire timer etter flaggheisingen, og med Rosenthals håndplukkede soldater. Dette ble trukket tilbake og dementert. Samtlige seks soldater som er med på bildet er identifisert og tre av dem overlevde Stillehavskrigen. Med utgangspunkt i Joe Rosenthals bilde er det laget en massiv bronseskulptur som står på en minnelund like ved Arlington-kirkegården. Kampene på Iwo Jima varte i 36 dager. 6800 amerikanske soldater og 20 000 japanere ble drept. Japanske tropper benyttet øyas tallrike huler og laget forbindelsesganger mellom hulene. Den siste japanske soldat på øya overga seg i 1951. Iwo Jima var kontrollert av USA frem til 1968. ARNE FLAATEN [email protected] Kilder: THEDIGITALJOURNALIST.ORG, NOTABLEBIOGRAPHIES.COM, FAMOUSPICTURES.ORG Foto: JOE ROSENTHAL/SCANPIX 14 NOVEMBER 2011 F F NOVEMBER 2011 15 Fotoreportasje aktuelt Den flygende ambulansen På brystet til markøren ligger en lapp: Ingen pust, ingen puls. ∞ ∞ ∞ 16 NOVEMBER 2011 F F NOVEMBER 2011 17 Aeromedical Evacuation ■ Forflytning av pasienter til og mellom medisinske behandlingsfasiliteter ved hjelp av luftfartøy. ■ Er underlagt Forsvarets sanitet, men spiller rollen som et verktøy og en ressurs for FOH. ■ Et AE-team består av én til to leger, tre til fire spesialsykepleiere og en lagleder. ■ Omtrent 30 leger eller sykepleiere kan kalles inn, hvorav 25 er sivile. De har alle skrevet under en bered- skapskontrakt med Forsvaret. Et fullt utrustet fly skal kunne være på vingene senest 24 timer etter innkalling. De må også stille på inntil seks uker med kurs, trening og øvelser i året. ■ Etter tsunamien julen 2004 ble det gjennomført fem strategiske evakueringer med bruk av AE-team og fly fra SAS. Omtrent 120 skandinaviske pasienter ble evakuert. FORBEREDELSE: Blant markørene var det mange brannskader, også på uniformene. STROPPES FAST: Markør Anders Millerjord klargjøres til flyevakuering på den midlertidige sykestua ved flystripa på Bodø flystasjon. Markør Ruben Nicolaisen vrir seg i liksom-smerte så han holder på å dette ut av båra. Et sekund senere er lege Per Erik Kemlen der og dytter ham på plass. Kemlen starter med undersøkelser, og like etter kommer sykepleier Hanne Eriksen til. De vet at pasienten skal ha alvorlige brannskader i tillegg til innhalasjonsskader. Stridsdommer Morten Nielsen legger etter hvert en håndskrevet lapp på brystet til markøren: Ingen pust, ingen puls. Vi befinner oss 27 000 fot 18 NOVEMBER 2011 F over bakken, en plass mellom Bodø og Gardermoen. Støyen i Herculesflyet gjør det vanskelig å kommunisere; det går i roping, kroppsspråk og håndskrevne lapper. Øvelsen heter Samaritan og styres av Forsvarets operative hovedkvarter på Reitan. Ambulanse. De tolv pasientene om bord i flyet skal for nesten to døgn siden ha vært i en bussulykke i NordSverige. Dagen etter ble de fraktet til PÅ VEI: Ruben Nicolaisen blir båret om bord i Hercules-flyet. Han har påsminket ytre brannskader og skal ha pustet i overkant mye giftige gasser etter den fiktive bussulykken to døgn tidligere. Bodø. Nå er oppdraget å frakte dem til Gardermoen på en mest mulig forsvarlig måte. Det er leger og sykepleiere fra Forsvarets Aeromedical Evacuation-team (AEteam) som er kalt inn for å gjøre jobben. I løpet av morgentimene har AE-teamet, sammen med mannskapet på flyet, gjort Hercules-en om til en flygende ambulanse. Ut ifra pasientlistene de har fått fra Bodø, har de planlagt hva de trenger å ta med seg av utstyr, hvem som har ansvar for hver pasient, hvor pasientene skal plasseres og i hvilken rekkefølge de skal inn. Parallelt med dette er pasientene klargjort på en midlertidig lokasjon ved flystripa i Bodø. Logistikk. – Man kan ikke øve nok på dette, sier Per Erik Kemlen, som til vanlig jobber som lege på sykehuset i Arendal. I likhet med de fleste andre i teamet har han skrevet under en beredskapskontrakt med Forsvaret. – Vi kan jobben vår på sykehuset, men om bord i flyet er det mange kompliserende faktorer. Under oppdrag som dette må vi tenke mye mer på logistikk og planlegging. Hvor mange bårer skal vi ha med? Hvor mye oksygen trenger vi? I flyet må vi klare oss med det vi har tatt med. Det krever planlegging, sier han. Etter 20 minutter med gjenopplivningsforsøk kommer stridsdommeren med en ny lapp der det står at markøren er død. Kemlen bretter ullpleddet opp over ansiktet hans. Planlagt. Vel nede på Gardermoen blir pasientene båret inn i en midlertidig sykestue. Ruben Nicolaisen, som den siste timen har spilt død, ligger igjen i flyet. De har bestemt at han skal bæres ut sist. – Jeg syntes de jobbet godt for å redde skinnet mitt, men jeg tror ikke det var håp fra begynnelsen. Jeg skulle nok dø uansett, sier han og smiler. CHRISTIAN NØRSTEBØ F NOVEMBER 2011 19 FÅR IKKE PUSTE: Brannog inhalasjonsskadene i halsen gjør at markør Nicolaisen ikke får puste. Helsepersonellet er raskt på pletten. Fra venstre: Per Erik Kemlen, Hanne Eriksen og Eirik Franer. 20 NOVEMBER 2011 F F NOVEMBER 2011 21 BLØR: En av pasientene har måttet amputere foten, og midt under flyturen blør han gjennom bandasjen. Den midlertidige løsningen blir: mer bandasje! SISTEMANN: De «døde» markørene bæres ut til slutt. Amputert øvelse 1, 2, 3, 4…: Tross iherdige forsøk på gjenopplivning av markør Ruben Nicolaisen, bestemmer stridsdommeren etter en stund at livet ikke er til å redde. 22 NOVEMBER 2011 F De 17 markørene, som var på tur i fire dager, fikk bare spille skadd i fem timer. Fem av dem fikk ikke spille i det hele tatt. Først dro de til Jokkmokk i Nord-Sverige og satte opp en midlertidig sykestue ved flystripen der. Så fikk de beskjed om at det var meldt for dårlig vær til at Hercules-flyet kunne lande. Dermed måtte de ta buss til Luleå, 17 mil unna, hvor et Hercules-fly landet med et AE-team. Men flymaskinen fikk tekniske problemer, og øvelsen den dagen ble avlyst. AE-teamet, bestående av seks innkalte sivile leger og sykepleiere, dro hjem igjen med rutefly, uten å få øvd på den praktiske delen. Sent på kvelden ble markørene fløyet til Bodø, hvor de kunne forberede seg på å bli evakuert dagen etter. – Vi skulle jo ønske vi kunne spilt mye mer. Det var flere av markørene som ikke fikk gjort noe som helst, siden de «døde» allerede i Jokkmokk, sier markør Anders Millerjord fra Garden. – Men vi fikk brukt mye av ventetiden som oppsto til å lære om sminking og markørtjeneste, fortsetter han. Øvelse Samaritan ble gjennomført i regi av Forsvarets operative hovedkvarter (FOH). – Vi kunne ikke forutse den tekniske feilen på flymaskinen, og det er prisen vi må betale når vi benytter oss av slike hjelpemidler, sier major Ivar Moen, informasjonsoffiser i FOH. – Isolert sett er det beklagelig at markørene fikk såpass lite utbytte av øvelsen. Men hvis vi ser på hele øvelsen samlet sett – med alle de etater og avdelinger som var innblandet – regner vi øvelse Samaritan som vellykket. Øvingsmålene ble nådd, sier han. VENTETJENESTE: Markørene tyr til lesing, musikk, søvn og ryggstrekk. Se lydbildeserie på fofo.no F NOVEMBER 2011 23 aktuelt Står stilen for fall? Forsvarets systuer kan bli nedlagt. Gardesjefen frykter gardister i «sæggete» paradeuniformer. Elegante paradehatter ruver i høye stabler inne på systua til Hans Majestet Kongens Garde på Huseby i Oslo. Skreddersydde uniformer henger tett. – Mange passer ikke inn i standarduniformen. En viktig del av jobben vår er få uniformen til å sitte godt, forteller Hong Hoang Thi Tuu, fagarbeider i søm. Sammen med Kari Eliassen syr hun blant annet båndstriper, plymholdere og distinksjoner etter Gardens regler. Like før jul i fjor fikk de varsel om oppsigelse. Forsvaret vurderer å legge ned systua og kjøpe sømtjenesten i det private markedet. STIL: Garden ønsker ikke uniformer som henger og slenger. Hong Hoang Thi Tuu tar mål av gardist Øyvind Kolling Johansen. I bakgrunnen diskuterer Kari Eliassen og gardesjef Odd Andreas Søbstad systuas fremtid. Foto: KAI ELDØY NYGAARD 24 NOVEMBER 2011 F Dyrker presisjon. Sjefen for Garden er redd den perfeksjonistiske stilen står for fall. – Et kamuflasjeantrekk som er litt for stort og «sæggete», gjør ingen skade. Men en paradeuniform som ikke sitter perfekt, er en skam, sier oberstløytnant Odd Andreas Søbstad. Han understreker at ingen kroppsfasong er lik. Ermer må legges opp, livvidder må sys inn eller ut. En godt fungerende sømtjeneste er helt avgjørende for avdelingen. – Vi er en paradeavdeling med høy standard. Vi dyrker presisjon. Derfor er dette forslaget katastrofalt for oss. Vi kan ende opp med soldater i paradeuniformer som henger og slenger, mener Søbstad. Han minner om at gardistene står vakt ved Slottet og har oppstillinger langs Karl Johans gate, blant annet ved statsbesøk. – Gardens hovedoppdrag løses i parade- eller permuniform. Vi produserer 30 000 vaktdøgn i året. Det er åpenbart at uniformene må sitte bra på kroppen. Konsekvensene kan bli størst for kvinnelige vernepliktige, som oftere opplever at det er vanskelig å passe inn i en standard uniformsstørrelse. Sivil leverandør. Det er Forsvarets logistikkorganisasjon (Flo) som leverer sømtjenestene i Forsvaret. Brigader Kjell Skaugen understreker at ingenting blir lagt ned før en alternativ løsning er på plass. – Vårt mål er at brukerne i Forsvaret også i fremtiden skal få dekket sine behov, sier lederen for Flo Forsyning. Det er ikke sikkert Forsvaret sparer penger på forslaget. – Vi ser ikke utelukkende på økonomi. Dette handler først og fremst om årsverk. Jeg har fått tildelt et visst antall årsverk for å løse mine oppdrag. Det er avvik mellom årsverkene jeg har, og det som er gitt for inneværende og neste år. Derfor må vi se på alternative løsninger for alt som ikke er en del av kjernevirksomheten til Forsvaret, sier han. Madla og Haakonsvern. Sømtjenestene på Madla og Haakonsvern blir også vurdert nedlagt. – Selv om det i prinsippet ikke er viktig hvem som leverer denne tjenesten, anser vi det som viktig at det «EN PARADEUNIFORM SOM IKKE SITTER PERFEKT, ER EN SKAM» ODD ANDREAS SØBSTAD, OBERSTLØYTNANT NB! ■ Systuene er en av flere virksomheter som blir vurdert nedlagt. ■ De andre virksomhetene er innen forvalting og håndtering av kontormøbler og inventar, samt intendanturverkstedet på Nordkisa. finnes en systue på Haakonsvern. Denne tjenesten fungerer godt i dag. Vi kan ikke se noe særlig behov for å endre den, sier kommandørkaptein Per Rostad, informasjonssjef i Sjøforsvaret. Også rekruttskolen KNM Harald Haarfagre på Madla ønsker nærhet til systuen. – Dette er en liten, men viktig sak. Sømtjenesten fungerer veldig bra i dag. Vi er opptatt av at kvaliteten skal være høy, og at varene leveres hurtig. Vi kan ikke leve med å sende rekruttene ut av leiren for å få uniformen tilpasset, sier kommandørkaptein Per Skjegstad, sjef på Madla. Usikkerhet. Gardesjefen har liten tro på at en sivil løsning kan bli like bra. – Vi har en systue som fungerer veldig godt. De har kunnskaper om våre uniformer som ikke finnes hos sivile systuer. I tillegg viser våre regnestykker at kostnadene ved å kjøpe tjenestene i det åpne markedet blir atskillig høyere enn de er i dag, sier Søbstad. Han etterlyser informasjon. – Vi trenger en garanti fra Flo om at våre strenge krav blir ivaretatt, og vi ønsker å vite hva som skjer. Ledelsen i Garden ble ikke informert før vi plutselig fikk høre at de ansatte på systua hadde mottatt varsel om oppsigelse. Vi har heller ikke sett noe forslag til en alternativ leverandør av sømtjenestene, forteller oberstløytnanten. Han er redd de ansatte ved systua vil finne seg ny jobb. – Å sy på uniformer krever kunnskap. Dersom de slutter, finnes det ingen til å lære bort faget. KAI ELDØY NYGAARD F NOVEMBER 2011 25 aktuelt i å gjøre en god jobb, og som ikke streber etter høyere grad, sier forhandlingsleder Even Malmshaug i BFO. FST ser skjevheter. Avdelingsdirektør Jan Pettersen i Forsvarsstaben har hatt tre møter med organisasjonene om saken. Han innrømmer at han ser skjevheter, men at skjevheten varierer, og at den er ikke like stor overalt. I forbindelse med lokale lønnsforhandlinger i 2010 brukte partene drøyt 1,3 millioner kroner knyttet til denne problemstillingen. – Det er komplisert når vi har to forskjellige avtaleverk å forholde oss til, og det ikke er noen koblinger mellom dem. Jeg kan foreløpig ikke forskuttere noen løsning. – Dere har også hatt et eget teknikerutvalg? – Ja, og de leverte sin innstilling i sommer, med forslag på tiltak. Organisasjonene er invitert til møte for å diskutere det videre arbeidet med teknikerproblematikken. Det er en generell mangel på teknikere i Norge, understreker Pettersen. Løst i Trøndelag. Tor Schwenke i Fellesforbundet – som organiserer 1300 medlemmer i Forsvaret – sier det er uheldig at folk har forskjellig lønn: – Vi hadde et tilsvarende problem ved de amerikanske forhåndslagrene i Trøndelag (MEB). Det ble løst ved å gi ni stillinger for bilmekanikere overenskomstlønn. Tilsvarende problemstillinger har vi på Bardufoss og noen andre steder. Verkstedoverenskomsten er gjort gjeldende for 22 definerte verksteder og lagre. Lønnsproblematikken bør kunne løses hvis Forsvaret legger en plan for det. Vi mener jo prinsipielt at alle bør over på overenskomst, men da må også befalet kle av seg uniformen. For vi organiserer bare sivile, sier Schwenke. UNIFORM BILLIGST: Kaptein Johnny Jobsen har betydelig lavere lønn enn sine sivile kolleger, selv om de har samme alder og kompetanse. Foto: TORBJØRN LØVLAND Ulik lønn for likt arbeid Kaptein Johnny Jobsen (50) mekker Orion-fly. Sivile kolleger som gjør den samme jobben, tjener 70 000 kroner mer i året. – Jeg kaller det lønnstrakassering. Og ledelsen i Forsvaret har vært lite villig til å gjøre noe med det. Jeg og min kollega har samme alder og begge har 30 års erfaring som flymekanikere. Det skal jo være lik lønn for likt arbeid, sier Jobsen. To lønnsregimer. Offiserer er tarifflønnet, mens sivile på overenskomst får lønn 26 NOVEMBER 2011 F utregnet etter gjennomsnittet i regionen for sammenlignbare verksteder. Det er lønnsforskjeller i hele Forsvars-Norge, men de er størst i flybransjen. Det har gjort det vanskelig å beholde teknisk befal – de lokkes av bedre lønn i det sivile. – Jeg mener ikke at de sivile tjener for mye. Det er de militære som må opp i lønn, sier Jobsen. På Andøya er et trettitalls teknikere lønnet etter grad og syv på verkstedoverenskomst. I hele Forsvaret snakker vi om over 1000 mekanikere/teknikere, men på de store verkstedene – som på Kjeller – er det stort sett bare sivilt tilsatte. Det gir også best stabilitet. Teknikermanko. – Det er relativt stabilt på Andøya også, men vi har problemer med å holde på nyutdannet teknisk befal. Snittalderen er godt over 40 år. Nå er fem-seks militære teknikerstil- linger på flyvedlikehold ledige, bekrefter Harald Paulsen, sjef for flyvedlikeholdsavdelingen. De militære teknikerne har rett nok en noe lavere pensjonsalder enn de sivile, men kan på den annen side beordres ut i verden på tjeneste. Og det utlyses nesten ikke sivile stillinger lenger, så Jobsen kan ikke skifte jobb på Andøya. – Det har vært en tradisjon i Forsvaret at offiserer er lojale og ikke har stått på barrikadene for å kreve sin rett; det er vel derfor vi er havnet der vi er nå. Det koster i noen tilfeller karriere for offiserer å stikke hodet fram i ubehagelige saker. Jeg er ikke så opptatt av de små karrieremulighetene jeg har igjen, men mer opptatt av å få stoppet denne uretten som rammer militære teknikere, sier Jobsen. Trenger mer penger. Befalets Fellesorganisasjon (BFO) og Norges Offisersforbund er enige om at teknikerlønna må opp: – BFO har satt ned et teknikerutvalg som ser på disse forholdene. Jeg kan vanskelig se andre løsninger enn at teknikerne må opp i lønn. Enten ved at det legges på definerte stillinger eller til personer med kompetanse. Vi snakker om fagfolk som er interessert «JEG KALLER DET LØNNSTRAKASSERING» JOHNNY JOBSEN, KAPTEIN Fortsetter kampen. Johnny Jobsen ser ikke bort fra at han går videre med saken sin: – Jeg mener arbeidsgiver i denne saken også utfordrer arbeidsmiljølovens paragraf 1-1 om likebehandling, og dette er noe jeg eventuelt vil komme tilbake til. Jeg skjønner ikke hvorfor Forsvaret fortsatt lurer på hvorfor de mister teknikere og ikke klarer å rekruttere nye. TORBJØRN LØVLAND [email protected] F NOVEMBER 2011 27 Foto: FORSVARET aktuelt FØRSTE GANG: Under den første besøksdagen på Utøya bygget Forsvaret ferge. Ferga kunne frakte 145 personer. Slike ferger brukes normalt for å frakte militære kjøretøy over fjordtarmer og vassdrag. Flåten som ble FERGEKAI FIRE TONN: En kranvogn firer moringen ned mot flåta. Så festes den under vann. Eivind Karlsen (t.h.) og Stig Laursen sikrer lasten. OPPDRAGET: Ingeniører fra Hærens våpenskole lager fergekai – i forbindelse med besøksdagene på Utøya i oktober. Eivind Karlsen (t.v.) og Stig Hermann Ødegaard har sluppet løs moringene, nå skal de demontere delene som skal bli til brygge. Utstyr fra annen verdenskrig ble fergekai på Utøya. Store kasser dupper i Tyrifjorden. 28 NOVEMBER 2011 F Også første gang bidro Forsvaret. Da bygde de ferge. Men nå er vannstanden høyere, og dermed er det vanskeligere for fergene som pleier å kjøre til Utøya å legge til. Derfor er Forsvaret bedt om å lage fergekai på nordsiden av øya. Først settes pontonger sammen Legoklosser. – Litt høyere, roper Laursen. Seksjonssjefen for bro og oversetning har klatret opp på en av pontongene. Han ligger på alle fire. Lillefingeren er knust. Det skjedde forrige gang han var på Utøya. Fingeren kom i klem mellom to pontonger. – Det er som store legoklosser, sier Laursen. For selv om det er tungt, fysisk arbeid, er det også et puslespill. Pontongene må passe sammen – og festene som boltene skal inn i, er ikke større enn at de akkurat passer. Det krever blant annet at pontongene ligger like høyt i vannet. Noen ganger går det på én, to, tre, men det kan også være en tålmodighetsprøve. Nå legger kaptein Stig Herman Ødegaard hele kroppsvekten bak et spett som står i spenn. Den ene pontongen stiger sakte. To offiserer lener seg mot tuppen av den andre pontongen, og vips, der er de like høye. Laursen kiler fast bolten, løytnant Christian Sandvik slår den inn med slegge, og så går de løs på neste pontong. Hele kvelden. – Det var spesielt å være på Utøya første gang etter 22. juli. Jeg ble overrasket over hvor åpne ungdommene som opplevde tragedien var. Jeg tror at for mange var det godt å komme tilbake, forteller Laursen. Han er en av seks ingeniører fra Hærens våpenskole som er på Ringerike for å bistå under besøksdagene på Utøya – i det som er et samarbeid på tvers av etater. Direktoratet for samfunnssikkerhet og sivil beredskap ∞ ∞ ∞ ∞ Det er tidlig høst. Pontonger, kaller major Stig Laursen kassene. De er fylt med luft. Nå samler han dem med en sikringsbåt. Om få dager skal pårørende og overlevende etter terrorangrepet 22. juli til Utøya for andre gang. til en flåte. Så slepes den til Utøya. Der starter arbeidet med å bygge kai. På besøksdagene stiller Forsvaret med småbåter. De skal ta med pårørende og overlevende rundt øya. Det beskriver Laursen som en viktig del av bearbeidelsesprosessen. F NOVEMBER 2011 29 I denne spalten inviterer vi ulike bidragsytere til å skrive om det å være menneske. Har du spørsmål om tro, etikk, filosofi eller andre områder, send dem gjerne til oss. E-post: [email protected] eller: F – Forsvarets forum, Oslo mil/Akershus. 0015 Oslo. livet ALF PETTER HAGESÆTER OM: VERDIER ■ Brigader Alf Petter Hagesæter er sjef for Feltprestkorpset. Et verdigrunnlag uten verdi? Illustrasjonsfoto: PER ARNE JUVANG/FMS Forsvaret har fått nytt verdigrunnlag. Dette er en lansering vi har sett frem til med stor forventning. Blir forventningene oppfylt? Er verdigrunnlaget noe som kan fungere som et grunnlag for vår tjeneste i Forsvaret? Får vi bedre soldater og befal med det nye verdigrunnlaget? PUSLESPILL: Noen av Uniflote-pontongene er fra annen verdenskrig. Nå skal de settes sammen til en fergekai. Det skal også snekres rekkverk. Stig Herman Ødegaard bruker spettet for å holde pontongene like høye. ∞ 30 leder samarbeidet. Nordre Buskerud politidistrikt, Sivilforsvaret, Røde Kors, Redningsselskapet og Norsk Folkehjelp bidrar også. – Vi begynte å jobbe klokka seks i dag morges. Planen er å holde på til vi er ferdige. Vi regner med at det tar hele kvelden, derfor har vi også med lys. I morgen er det generalprøve. Da må fergekaia stå klar, forklarer Laursen. – Vi har ikke brukt materiellet på denne måten før og må prøve oss frem. Men vi synes det er bra at vi blir brukt. Selv om utstyret er gammelt, er slike oppdrag med på å avdekke nye bruksområder. Det prates mye om Afghanistan, at Forsvaret skal være operativt, men vi skal også støtte det sivile, sier han. «SELV OM UTSTYRET ER GAMMELT, ER SLIKE OPPDRAG MED PÅ Å AVDEKKE NYE BRUKSOMRÅDER» Tung vekt. Fem pontonger er blitt til et kors – tre i lengden og en på hver side. Mest mulig likevekt, forklarer Laursen. På flåta legges jordanker, lyskastere, tauverk og dykkerutstyr. Alt skal med. Nå skal to moringer om bord, en på hver side av korset. De veier fire tonn hver. Laursen og løytnant Eivind Karlsen diskuterer. Fester vi dem under vann? Hva gjør vi hvis de blir for tunge? Legger vi dem oppå pontongen og ruller dem ut? – Fire tonn hver er kanskje litt i overkant, innrømmer Laursen. For selv om pontongene kan frakte ti tonn hver, trenger ikke Forsvaret så Fra krigen. Langs Tyrifjorden messer Canada-gjess. Det er Indian Summer. Høst, men like fullt tyve grader pluss. Gjessene stusser nok over væromslaget, men de bryr seg neppe om flåtekorset som ei redningsskøyte er i ferd med å slepe ut mot Utøya. Moringene er festet under vannet. Flåta tålte vekta. En småbåt følger etter. De tre siste pontongene skal slepes etterpå. Så skal delene demonteres og bli til fergekai. Utstyret er stort sett fra annen verdenskrig eller fra årene like etter krigen, men at utstyret er gått ut på dato, vil ikke Stig Herman Ødegaard være med på. NOVEMBER 2011 F STIG LAURSEN, MAJOR tunge moringer for at fergekaia skal stå støtt. – Vi tok med noe vi hadde liggende på Rena. Det hadde holdt med halvparten. Ideelt sett burde vi skjært dem i to før vi kom hit, sier han. – Det som i alle fall er sikkert er at vi ikke tar dem med tilbake. De blir der ute. De kan jo brukes hvis det skal bygges et mer permanent kaianlegg på Utøya. – Hvis pontongene hadde vært laget i dag, ville de sett helt like ut, sier han. Nå nærmer skøyta seg Utøya. Ødegaard kjører småbåten inn på land. – Det stikker noen steiner opp litt lenger til høyre, roper han. Skøyta stopper 10-15 meter fra øya. – Hva sier ekkoloddet? Eivind Karlsen roper. Skipperen på skøyta svarer: – Ni meter. – Da slipper vi den her, sier Karlsen. Sikringen til moringen løsnes. Et rep kuttes, flåta vagger og vannet spruter i det den første av to moringer synker til bunns og fire tonn slipper taket. Snart starter prosjekt fergekai. OLE KÅRE EIDE [email protected] Foto: ARNE FLAATEN – Mer enn vakt og sikring – Vi var avhengige av å be Forsvaret om bistand, sier Tore Drtina i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Han roser samarbeidet med Forsvaret og mener at alternativet – å drifte ferge eller bygge fergekai selv – ville tatt lengre tid og vært dyrere. – Dette er en type sivilmilitært samarbeid som vi ikke har sett maken til tidligere. Det er langt fra vakthold og sikring. Men det viser jo noe av det som Forsvaret kan bidra med og som vi kan trekke veksler på i fremtiden. Måten man benyttet seg av utstyr man allerede hadde og tilpasset det, var helt genialt. Utstyret er kanskje gammelt, men det er fullt ut funksjonelt og det dekket behovene våre, sier han. Det nye verdigrunnlaget avløser Forsvarets verdigrunnlag fra 1998. Allerede like etter at det ble lansert, var mange kritiske til det. Den viktigste innvendingen var at det var for sivilt innrettet. Fokus lå på Forsvarets samfunnsmessige rolle, mens det var mindre fokus på det særegne militære. En slik kritikk kan neppe rettes mot det nye verdigrunnlaget. Fokus er nå i mye større grad rettet mot det særegne ved militær virksomhet. Verdigrunnlaget innledes med et forord av forsvarssjefen. Her understrekes det at Forsvaret er statens ytterste maktmiddel, og at det er nødvendig at Forsvaret har legitimitet og oppslutning i samfunnet. Forsvarets verdier forankres i samfunnets kristne og humanistiske tradisjon. Forankring av Forsvarets verdier er videreført fra det forrige verdigrunnlaget. En slik konkret forankring av Forsvarets verdier synes jeg er viktig og riktig. Verdiene kan ikke stå i et tomrom, da blir de tomme. Da blir verdiene uten verdi. En tydelig forankring av Forsvarets verdier er spesielt viktig, fordi den virksomheten vi er en del av, dreier seg om liv og død, om eksistensielle spørsmål. Et kjennetegn med militær virksomhet er også at man ofte kan stå overfor dilemmaer. Det er ikke alltid det finnes enkle svar. Ikke alle valg er valget mellom rett og galt. I verdigrunnlaget nevnes det dilemma som kan oppstå i stridshandlinger. Dette var også noe som ble nevnt i det forrige verdigrunnlaget, men i det nye verdigrunnlaget er dette dilemmaet løftet frem på en tydeligere måte. I årene etter det forrige verdigrunnlaget ble Forsvarets kjerneverdier respekt, ansvar og mot utviklet. Disse kjerneverdiene er tatt inn som en integrert del av det nye verdigrunnlaget. Det er jeg glad for. Kjerneverdiene, forkortet RAM, uttrykker viktige verdier som må ligge til grunn for vår tjeneste i Forsvaret. I utviklingen av RAM har Feltprestkorpset spilt en viktig rolle. Vårt undervisningsopplegg er en sentral faktor i levendegjøringen og bevisstgjøringen av verdigrunnlaget. Et verdigrunnlag er intet mål i seg selv. Det avgjørende er at det integreres i vår bevissthet og vår tjeneste. Da er det viktig at det skapes arenaer som gjør dette mulig. Det holder ikke å snakke om verdigrunnlaget i klasserommene. Verdigrunnlaget må også ut i felten, på øvelser og i trening. Skal verdigrunnlaget ha verdi, må det altså bli en del av praksisfeltet. dringer i Forsvaret. Mange lokale avdelinger ble lagt ned. Det ble da viktig å understreke Forsvarets forankring i det sivile samfunn og Forsvarets plass i samfunnet. I dag er Forsvaret blitt profesjonalisert. Innretningen har endret seg fra å være et vernepliktsforsvar med forsvar av Norges territorium til å bli et innsatsforsvar hvor kamphandlinger foregår i Afghanistan. Dette endrede fokus mener jeg også kan avleses i det nye verdigrunnlaget. Nå er fokus på den militære profesjonsutøveren. Det er tilsvarende mindre fokus på Forsvarets plass i det sivile samfunn og på organisasjonskulturen. Et slik spisset profesjonsetisk fokus er forståelig, men det er samtidig viktig å sette dette inn i en bredere samfunnsmessig ramme. Verdigrunnlaget skal ha verdi utover Forsvaret fordi de verdier vi skal forsvare er samfunnets grunnleggende verdier. Dette understrekes tydelig i forsvarssjefens forord: «For alt vi har. Og alt vi er.» Det gir et verdigrunnlag med verdi. «EN TYDELIG FORANKRING AV FORSVARETS VERDIER ER SPESIELT VIKTIG FORDI DEN VIRKSOMHETEN VI ER EN DEL AV DREIER SEG OM LIV OG DØD» Et hvert verdigrunnlag vil være preget av de utfordringer og den situasjon det er blitt til i. Den forskjellige innretningen på verdigrunnlagene fra 1998 og 2011 er et tydelig uttrykk for det. Det forrige verdigrunnlaget ble til i en tid med store organisatoriske og strukturelle en- F NOVEMBER 2011 31 forsvar og klær UNIFORMSDUELLEN MADLA: Kvartermester Marie Rekve organiserer 3000-meter for befalselever. Foto: KAI ELDØY NYGAARD «Vi tenker regler selv om vi er på løpebanen» HÅKON EIKELAND, rekrutt på Madla Hvem bærer uniformen best, og hvem vet mest om den? HAAKONSVERN: Ruslan Eshanov (t.v.) og Tobias Kalve Reigstad setter pris på litt slakkere tøyler. Foto: KAI ELDØY NYGAARD «På Madla hadde vi fått ombarbering» EIRIK STENDAHL, menig på Haakonsvern ∞ ∞ ∞ ∞ 32 NOVEMBER 2011 F F NOVEMBER 2011 33 ∞ ∞ ∞ ∞ UNIFORMSTESTEN Dette er riktig: Løvtrærne står rakt på hver side opplyser Breistein. På utsiden får nyankomne rekrutav porten. En soldat står like rett og ter instruks om antrekk. hilser ved vaktbua. Med presisjon – Ta av hodeplagget når du går inn. som en gardist snur han venstre om, Ta det på igjen når du går ut, roper sermarsjerer inn og setter seg. En grupsjant Ole Martin Fyen i 2. kompani. pe rekrutter løper taktfast forbi Han forteller at det er mye å huske ikledd arbeidsuniform, i en rekke med orden. Litt lenger borte får vind- for de nyankomne. Flere glemmer seg og putter hendene i lommene. uene en puss. Førsteinntrykket ved – Det tar litt tid før alt KNM Harald sitter. Og etter at de har Haarfagre utenfor blitt varme i trøya, begynStavanger er perfekner mange å slappe av. Da sjonisme. må vi gå en ny runde med – Helt som forven1. Skal uniform påminnelser, forteller han. tet. Madla er en reeller sivilt antrekk Hvite plastposer preger kruttleir der de drilbenyttes under KNM Harald Haarfagre ler regler, sier uniselve reisen når du ved innrykkstid. formsekspert Arild er på tjenestereise Plastposene inneholder Breistein. i utlandet? uniformer som kommer Den pensjonerte 2. Når t-sjorte rett fra depotet. kommandørkapteibæres under hvit Uniformslageret minner nen leder uniformsskjorte, om en matbutikk. Sjøforsvarets unihvilken farge skal Rekruttene plukker uniformsutvalg og er t-skjorten ha? formseffektene fra skymed for å sammen3. Når befal fra høye reoler. Sara Hauge likne Madla og Sjøforsvaret tjeprøver feltstøvler. Hun gleHaakonsvern. nestegjør i Hæren, der seg til å få på unifor–- Der ser du den hvilken uniform men og bli lik alle de anvelkjente ryggsekken skal bæres? dre. på lårene, sier han og 4. Er det tillatt å – Jeg tror jeg kommer til peker på bukselomgå med hendene i å slite med punktligheten i mene til et befal. lommene når du starten. Det fins mange reUniformen kalt bærer uniform? gler her, men jeg kommer lettfelt blå, har store 5. Skal sjåfør i nok inn i det. lommer med god tjenestebil ta av plass. De er praktiske, luen? Løper korrekt. men ser ikke så fine Svettedråper faller på ut. Madlas løpebane. På den – En ny uniform ene langsiden organiserer med sterkere stoff er kvartermester Marie Rekve på vei. Den gamle 3000-meter for befalselerevner for lett. Den ver i den lette feltunifornye vil også ha minmen. dre lommer på lå– Antrekket tilpasses aktiviteten. rene, bemerker Breistein. Vi bruker denne uniformen til fysisk aktivitet og i skogen, forteller hun. Hendene i lomma. Et par militærHåkon Eikeland gjør seg klar til støvler smeller sammen i messa, start. som er kledd i både Sjøforsvarets og – Korrekt antrekk er ikke like nøye Luftforsvarets farger. De mørke blå her, men vi tenker regler selv om vi veggene rammer inn et firkantet lerer på løpebanen. Vi har vært her to ret malt i en luftig blåtone. Gulvet måneder, og alt sitter spikret, fortelhar grønnskjær og løper i ett med ler han. skogen på utsiden. Det er ingen uniPå vei tilbake til porten passerer vi formsfeil å se. Knappene er lukket. en nedtråkket plen, sølete etter daDe hvite skjortene er strøket. gens regnbyger. Beretene er forankret i venstre lom– Uniformerte skal strengt tatt ikme med merket opp. ke tråkke snarveier over plenen, for– Bereten kan også festes under skulderknappen på venstre side med teller Breistein. Han forventer at rekruttleiren holmerket frem, dersom man ønsker, Quiz Svar: 1: Sivilt 2: Hvit 3: Sjøforsvarets 4: Nei 5: Nei 34 NOVEMBER 2011 F F inviterer fem fra beste avdeling på en tattoo-opplevelse i mai. Soldatene på Madla og Haakonsvern skulle finne fem feil. Hvor mange finner du? (Soldatene fikk bare se bildet til høyre) Eksperten Dette er feil: Navn: Arild Breistein Alder: 65 Grad: Kommandørkaptein (pensjonert) Stilling: Leder Sjøforsvarets uniformsutvalg «DET SER UT SOM EN HÆRLEIR» der en høyere standard enn Haakonsvern. – På Madla lærer rekruttene å kle seg og oppføre seg korrekt. På Haakonsvern er standarden sannsynligvis noe lavere, tror han. KONKLUSJON: KNM Harald Haarfagre på Madla har generelt veldig høy uniformsstandard. En viktig oppgave ved rekruttskolen er nettopp å legge grunnlaget for korrekt antrekk resten av tjenestetiden. Det er derfor som forventet at presisjonen er høy. På Haakonsvern har standarden tidligere vært en del lavere. Vårt besøk viste imidlertid at lite skiller de to leirene. Poengsummen ble lik både på spørsmålene (Madla: 2 poeng, Haakonsvern: 2 poeng) og oppgaven med fem feil (Madla: 4 poeng, Haakonsvern: 4 poeng). Skopussen er likevel noen hakk blankere på Madla. Og det fins flere skjeggstubber på Haakonsvern. VINNER: Madla PREMIE: Sjefen på Madla kan påskjønne to verneplikitge, to befal og én sivil ved avdelingen en kveld i Oslo Spektrum under Norsk Militær Tattoo. Uniformstips Når du bruker paradeuniformen: Fest blåkragen på jumperen før du trer den over hodet. Da blir den lettere pen. Ruslan Eshanov forteller at de ikke kan slurve. Da blir de irettesatt. Men ingen av dem er like nøye med barberingen som de var under rekrutten. De mener det ikke er bra for huden. – På Madla var de veldig nøye. Der hadde vi fått ombarbering i dag, sier Stendal. Høyborgen. Dagen etter entrer vi Kilde: ARILD BREISTEIN Haakonsvern, Sjøforsvarets høyborg liSykler. Haakonsvern strekker seg ke utenfor Bergen. Det nye feltflagover et stort område. Over alt fins get ruver over furutrærne på en syklende uniformerte. På velferden bakketopp. Vaktsoldater i grønt står offroadsykler oppstilt for utlån. sjekker adgangskort. Uniforms– Jeg har brukt dem for å sykle til ekspert Breistein mener grønne anbutikken, men de fungerer ikke så trekk er en dårlig velkomst til bra, sier menig Andreas Håheim i Sjøforsvarets hovedkvarter. avdelingen for vakt og sikring. – Det ser ut som en hærleir. Nå Han synes det er for mye biltrahar vi fått ny allværsjakke og bukse til den blå arbeidsuniformen. Det er fikk på basen, og at enda flere burde benytte sykkelen. ingen grunn til at de ikke skal bruMenig Kristian Ingebrigtsen meke blått. ner vanlig folkeskikk er viktig når Lenger inne i leiren vitner nostaluniformerte sykler. Råsykling pasgiske dieselpumper om lang og tro ser ikke. Selv foretrekker han en tur tjeneste. Tre menige sjåfører har med sparkesykkel. Verken sparkepause mellom oppdragene. Fast ansykkel eller vanlig sykkel blir regutrekk er mørk blå uniformsbukse lert av uniformsreglementet, ifølge med tilhørende Nato-genser. Arild Breistein. Rulleski og rullesk– Nato-genseren er en del av anøyter er også godkjente fremkomsttrekket og komfortabelt å jobbe i, midler i uniform. Om du velger rosier menig Eirik Stendal. sa, gul eller grønn hjelm, spiller helHan titter ned på skotuppene og ler ingen rolle. Men husk at du ikke innrømmer at de godt kunne vært skal hilse til lua mens du sykler. en tanke blankere. Uniformsreglene skal ikke få folk – Vi ønsker å se bra ut. Spesielt til å velte. når vi er utenfor basen, og når vi har VIP-oppdrag. Det handler om å vise respekt, sier Tobias Kalve KAI ELDØY NYGAARD Reigstad. F NOVEMBER 2011 35 aktuelt Generallaget LEDERGRUPPEN: Viseadmiral Haakon Bruun-Hanssen (fra venstre), generalmajor Kristin Lund, generalmajor Finn Kristian Hannestad, kontreadmiral Louise K. Dedichen, generalmajor John Maxwell Steineger, viseadmiral Jan Eirik Finseth, generalmajor Roar Sundseth, generalmajor Per Sverre Opedal, kontreadmiral Bernt Grimstvedt, general Harald Sunde, assisterende direktør Tom Rykken og generalmajor Trond R. Karlsen. Ny Flo-sjef Petter Jansen har overtatt for Karlsen. Administrerende direktør Paul Narum og kontreadmiral Arne Røksund har også vært del av gruppen under arbeidet med Forsvarssjefens fagmilitære råd. General Harald Sunde har ledergruppen i ryggen når han legger frem Forsvarssjefens fagmilitære råd. – Jeg er etatssjef. Derfor er det mitt fagmilitære råd, sier Sunde. – Men ledergruppen har vært med på å utarbeide det. 24. november legger forsvarssjef Harald Sunde frem sin anbefaling for hvordan Forsvarets fremtidige innretning skal være, men for å komme dit har ikke Sunde bare hvilt tungt på arbeidsgruppene. Han har dratt inn hele ledergruppen. Det vil si 14 generaler, admiraler og sivile toppsjefer. 36 NOVEMBER 2011 F Økonomi. Vi er tilbake ved det han kaller linjen. Målet er nemlig at alle rådene er kvalitetssikret i hele ledelsen – før anbefalingen legges frem. Derfor mener Sunde at det har vært så viktig å ha ledergruppen med seg. – Alt skal forankres hos alle, selv om hoveddelen retter seg mot land og luft. Vi ser ikke spesifikt på Sjøforsvaret, likevel spiller de en viktig rolle. De har også interesser, spesielt innenfor delbeslutninger. Ett eksempel er hvordan Luftforsvaret skal håndtere de nye NH-90 helikoptrene. De vil blant annet operere fra fregatter og kystvaktfartøy. – Hva er viktigst: det operative eller det økonomiske? – Vi er nødt til å være realistiske. Vi kan ikke komme med en totalt urealistisk anbefaling som ikke er gjennomførbar. Derfor må vi forholde oss til en realistisk økonomisk ramme, sier Sunde. – Innføringen av nye kampfly vil bli tilleggsfinansiert, men det er opp til meg å sørge for at dette skjer på en så nøktern måte som mulig, sier han. Forsvarssjefen mener at spørsmålet om Forsvaret bør ha én eller to kampflybaser ikke bare dreier seg om investeringer. Det handler også om drift. – Med én kampflybase sparer vi et betydelig beløp hvert år. Det kan bety at vi får mer penger til å fly, og det kan gi større operativ effekt. Nye oppdrag ute. – Hvordan ser du for deg Forsvaret i fremtiden? – Da ser jeg for meg et forsvar som er forberedt på morgendagens utfordringer. Som er teknologisk avansert og har personell med høy kompetanse. Som er troverdig hjemme og «VI SER IKKE PÅ HELE FORSVARET DENNE GANGEN. VI SER HVOR VI MÅ FORNYE OSS» HARALD SUNDE, FORSVARSSJEF klart til innsats ute. Det er vi allerede. Oppdraget i Libya var unikt. Der beskyttet vi sivile på bakken – med kampfly i flere tusen meters høyde. I tillegg er vi involvert i svært krevende operasjoner i Afghanistan, sier Sunde. På de neste sidene skriver 13 toppsjefer om hva Forsvarssjefens fagmilitære råd betyr for deres sektor. Se også dokument om kampflybasevalget på side 40. OLE KÅRE EIDE [email protected] ∞ ∞ ∞ ∞ Veien videre. – Det er viktig at vi gjør dette i linjen, sier Sunde. – I ti år har Forsvaret vært under omstilling. Vi har vært gjennom tre stortingsproposisjoner. Det har forandret Forsvaret, og det må også forandre vår måte å tenke forsvarsutvikling på, forklarer han. For der Forsvaret tidligere satte ned studiegrupper som utredet hvordan Forsvaret bør se ut, mener Sunde at Forsvaret nå er omstilt. Man har gått fra et invasjonsforsvar til et innsatsforsvar. – Vi er der vi skal være. Det viser ikke minst det arbeidet vi gjør i Afghanistan og har gjort i Libya. Nå må vi utvikle det vi har, sier han. – Derfor ser vi ikke på hele Forsvaret denne gangen. Vi ser hvor vi må fornye oss. Hvor skal vi utvikle Forsvaret videre? Her kommer kampflybasevalget inn. Norge kjøper nye kampfly, det er vi nødt til å legge til rette for. Samtidig har vi en infrastruktur i Luftforsvaret som vi må gjøre noe med. I tillegg ser vi på landforsvaret. Vi har høstet mange erfaringer fra operasjoner i Afghanistan, som vi kan dra nytte av, sier Sunde. F NOVEMBER 2011 37 ∞ ∞ ∞ TOPPSJEFENE Hva er viktig for deg? Haakon Bruun-Hanssen, viseadmiral, Forsvarets operative hovedkvarter: Innføringen av F-35 vil ikke bare være en erstatning for dagens F-16, det vil gi nye kapasiteter som kan utnyttes både av sjøstridskrefter og av bakkestyrker. Gjennom Forsvarssjefens fagmilitære råd må vi sørge for å legge til rette for å skape ett forsvar som utnytter operative kapasiteter på tvers av forsvarsgrenene. – NTL ble involvert i arbeidet med langtidsplanen for om lag to år siden og det er etter mitt syn tidlig nok, sier leder for Forsvaret i Norsk Tjenestemannslag (NTL), Dag Agledal. Han føler at NTL har blitt hørt og inkludert i prosessen. – De største utfordringene for Forsvaret i fremtiden, slik vi ser det, er når det gjelder hvilke avdelinger som skal nedlegges og hvilke som skal bestå, uttaler Agledal. Per Sverre Opedal, generalmajor, generalinspektør for Hæren: I fremtiden trenger vi en robust og innsatsklar hær. Den vil bestå av flere ansatte soldater og spesialister, men være basert på verneplikten og den vil samvirke tett med de andre forsvarsgrenene. Finn Kristian Hannestad, generalmajor, generalinspektør for Luftforsvaret: F-35 vil være spydspissen i fremtidens luftforsvar, og en hjørnesten i vårt nasjonale forsvar og vår internasjonale innsats. Integreringen av et slikt høyteknologisk våpensystem vil være en driver for teknologiutvikling og kompetanse for hele Forsvaret. For å kunne utnytte kampflyet er det viktig å utvikle basestrukturen og ende opp med en effektiv driftsmodell basert på én kampflybase. 38 NOVEMBER 2011 F Egil André Aas er fornøyd med prosessen i arbeidet med Forsvarssjefens fagmilitære råd. – Vi vet likevel ikke hvordan det vil ende, og vi har ikke sett noen tall i forbindelse med forslagene, for eksempel hvor omfattende innsparingene må være, sier Aas. Han mener at arbeidstakerorganisasjonene er blitt kjent med det meste, men er ikke sikker på at det ikke kan komme overraskelser når det kommer til konkrete forslag – for eksempel om nedleggelser. – Vi har fått muligheten til å komme med innspill underveis, men jeg er bekymret for at det kan bli mange diskusjoner om enkeltsaker fremover. Både Luftforsvaret, Hæren og Heimevernet står jo utsatt til, forklarer Egil André Aas. – Tidlig nok Kjell Grandhagen, generalløytnant, sjef Etterretningstjenesten: I en verden preget av økt globalisering og nye trusler blir god etterretning stadig viktigere både for våre sivile og militære beslutningstakere. Forsvarssjefens fagmilitære råd erkjenner dette og anbefaler en videreutvikling av etterretningstjenesten slik at den kan møte fremtidens utfordringer. Bernt Grimstvedt, kontreadmiral, generalinspektør for Sjøforsvaret: Sjøforsvaret har gjennom sin ene hovedbase Haakonsvern funnet en driftsmodell som legger til rette for effektiv drift med god operativ uttelling. Jeg har derfor i prosessen rundt det fagmilitære rådet vært opptatt av hvordan Sjøforsvarets kan innføre og ta i bruk nye fartøy og helikoptre, samt hvordan vi kan utnytte kapasiteter på tvers av grenene. Leder for Norges Offisersforbund Arkivfoto: LARS KROKEN Arkivfoto: CHRISTIAN NØRSTEBØ Jan Eirik Finseth, viseadmiral, sjef Forsvarsstaben: Dagens innsatsforsvar trenger ikke basestrukturen fra den kalde krigen. Vi må skape en balanse mellom basestruktur og operativ drift slik at vi bruker pengene på øving og operasjoner og ikke drift av dyre baser. Forventer nye diskusjoner Petter Jansen, sjef Forsvarets logistikkorganisasjon. Forsvarssjefens fagmilitære råd dreier seg om hvordan vi skal innføre moderne materiell, samt kompetanse, og deretter etablere systemer for drift og vedlikehold for å understøtte et fleksibelt innsatsforsvar. LIBYA-INNSTATS: Det norske oppdraget i Libya startet 24. mars. I alt seks F-16-fly med støtteelementer var på plass på Kreta, der det norske bidraget hadde sin base. Cirka 140 nordmenn deltok frem til september. Kristin Lund, generalmajor, generalinspektør for Heimevernet: Heimevernet skal fortsatt være en struktur med lokal forankring og vi skal videreutvikle vårt konsept for trening av områdestrukturen, slik at kvaliteten blir så god som mulig. På denne måten vil vi best mulig komplementere øvrige forsvarsgrener, og fortsatt ha en viktig rolle i kontakten og støtten til det sivile samfunn. Roar Sundseth, generalmajor, sjef Forsvarets informasjonsinfrastruktur: Enhver omorganisering og kursendring av Forsvaret påvirker INI, i det at INI har personell som understøtter hele Forsvaret der hvor Forsvaret har garnisoner. Forsvarets videre teknologiske utvikling, det nettverksbaserte forsvaret, vil fortsette – og INI vil ha en viktig rolle å spille sammen med Forsvarsgrenene for å sikre at Forsvaret høster optimal operativ gevinst. Det er gledelig at Forsvarssjefens ISAF-INNSATS: Norske styrker har vært til stede i Afghanistan siden romjulen 2001. Innsatsen startet i Operation Enduring Freedom, men ble etterhvert mest konsentrert om ISAF med stort spenn i det militære bidraget. fagmilitære råd retter oppmerksomheten mot trusler i cyberdomenet – et viktig område som vil påvirke Forsvaret og Norge i tiden fremover. Prosessen rundt anbefalingen er svært viktig. Det å etablere et forsvar i økonomisk balanse vil løse problemer som Forsvaret har hatt siden slutten av den kalde krigen. Det er viktig for Forsvaret, det er viktig for INI og det er viktig for Norge. Arne Røksund, kontreadmiral, sjef for avdeling for forsvarspolitikk og langtidsplanlegging, Forsvarsdepartementet: Styrken i prosessen rundt det fagmilitære råd har vært gode utredninger og innspill fra fagmiljøer og forsvarsgrenene, samt at en samlet ledergruppe har engasjert seg og brukt mye tid på å diskutere og avdømme de ulike anbefalingene. Dette er rett og slett det beste helhetlige rådet en samlet ledergruppe kan legge frem. Louise K. Dedichen, kontreadmiral, sjef Forsvarets høgskole: Forsvarssjefens fagmilitære råd vil skissere et moderne og reaksjonssterkt forsvar. Dette vil stille store krav til kompetanse og jeg ser frem mot arbeidet med kompetanseutredningen som vil starte etter at anbefalingen er levert. John Maxwell Steineger, generalmajor, sjef Forsvarets sanitet: Et innsatsforsvar krever sanitetsavdelinger som med rask reaksjon kan deployere for å støtte alle forsvarets operative kapasiteter, men også stille selvstendige sanitetskapasiteter. Denne evnen må videreutviklesbåde gjennom samarbeid med sivile helsemyndigheter og allierte i kommende langtidsperiode. Paul Narum, administrerende direktør, Forsvarets forskningsinstitutt. En viktig del av min jobb som sjef for FFI er å gi Forsvarssjefen strategiske råd basert på forskningsfaglig kunnskap. FFIs perspektiv i forsvarsplanleggingen er både helhetlig og langsiktig, og bringer ofte kontinuitet og dokumentert historikk til bordet. F NOVEMBER 2011 39 dokument Flere tusen arbeidsplasser står på spill når Bodø, Evenes og Ørland kjemper om å bli Forsvarets nye kampflybase. I november legger forsvarssjef Harald Sunde frem sin anbefaling. Han vil ha én base. EVENES: Flyplassen har sporadisk militær aktivitet og primært sivil virksomhet. Foto: LUFTFORSVARET Foto: RAGNAR BØIFOT Foto: LUFTFORSVARET BODØ: Flyplassen har to kampflyeskvadroner og stor sivil virksomhet. ØRLAND: Flyplassen har én kampflyeskvadron og svært liten sivil virksomhet. HVOR SKAL KAMPFLYENE VÆRE? ∞ ∞ ∞ ∞ 40 NOVEMBER 2011 F F NOVEMBER 2011 41 ∞ ∞ ∞ BASEVALGET dokument Full fart – Vi jobber ikke med noen plan B, og vi forbereder oss ikke på at kampflybasen blir et annet sted enn Ørland, sier Hallgeir Grøntvedt (bildet). Senterpartiordføreren i Ørland kommune er krystallklar på at nye kampfly til hovedflystasjonen vil bety mye for utviklingen av kommunen. – Rundt 600 jobber på Ørland i dag pluss noen hundre vernepliktige. Med en enbaseløsning her vil det bli 1900 fast ansatte. Det vil være positivt og øke folketallet i kommunen, sier Grøntvedt, som hevder de har fått positive tilbakemeldinger på at Ørland enten blir enebaseløsningen eller en del av en tobaseløsning for Forsvarets nye kampfly. – Hva med støy og bekymrede bønder? – Noen få har ringt og uttrykt betenkeligheter, og F-35 vil bråke mer enn F-16. Selvfølgelig får vi en liten utfordring med støy, men mye mindre enn i for eksempel Bodø, sier Grøntvedt og peker på rullebaner og flysoner som ikke vil sjenere lokalbefolkningen i stor grad. Ørland ■ Militær flyplass med én kampflyskvadron og ett detasjement for redningstjenesten. Basen har ansvaret for styrkeproduksjon av luftvern og et operativt basesett. Ørland er fremskutt base for Nato AWACS-fly og har betydelig aktivitet knyttet til nasjonal/alliert kampflytrening. Ørland kommune har 5000 innbyggere. Forsvarets vurdering: Ørland vurderes som godt egnet for operasjoner og meget tilfredsstillende for styrkeproduksjon. Alternativet kan imidlertid utløse behov for et QRA-detasjement (Quick Reaction Alert) i Nord-Norge. Kilde: FORSVARSDEPARTEMENTET. 2010 Visste du? ∞ ■ Ved en nedleggelse på Ørland kan 700 arbeidsplasser gå tapt (30 prosent av antall sysselsatte i kommunen). Tilsvarende tall i Bodø er 1100 arbeidsplasser og 4 prosent av antall sysselsatte. MORGENRUSHET: Klokken halv åtte er de fleste i familien Knutsen på vei ut døra. Marianne og Frank skal på jobb på Ørland hovedflystasjon, mens Mikal og Mathilde skal på skolen. Kilde: FORSVARSDEPARTEMENTET ■ På Ørland foreslås det å forlenge rullebanen med 600 meter for å redusere støyen. Ny rullebane antas å koste 2 614 millioner kroner. I tillegg kommer 13,2 millioner kroner i innløsing av boliger og fasadetiltak. Kilde: FORSVARSBYGG/FORSVARSDEPARTEMENTET En vanlig dag på jobben På Brekstad skal Marianne Mjelde Knutsen først få barna på skolen. Så skal hun fly F-16. Forsvarsfamilien Knutsen sitter 42 NOVEMBER 2011 F lingene Mikal og Mathilde på syv år er litt mer skeptiske. F er på hjemmebesøk i en enebolig på Brekstad, en knapp kilometer fra Ørland hovedflystasjon – det som kan bli basen for tidenes største forsvarsinvestering: F35 Joint Strike Fighter. Men penger, rammeplaner og basevalg er ikke det som opptar oberstløytnant Frank og major Marianne Mjelde Knutsen litt Pilot og sjef. En halv time senere er Mathilde og Mikal levert på skolen og morgenbrifen til F16-jagerflypilotene over. For noen måneder siden kom Marianne og Frank tilbake fra stabsskole i Alabama, USA. Så smått har ting begynt å gå tilbake til det normale. Marianne er annet enn Ørland. – Så lenge vi kan holde sammen som familie, kan vi være hvor som helst i Norge. Likevel har vi det veldig bra her, og vi vet jo ikke om vi hadde trivdes like godt et annet sted, sier Frank. – Det viktigste er uansett at ungene får en trygg og god oppvekst, sier Marianne. I lufta. Marianne, eller «Mary» som er kallenavnet hennes, har tatt på seg pilotdrakten. Som eneste kvinne blant de norske jagerflypilotene er hun et sjeldent syn. Men som for alle de andre pilotene er det timene i lufta som får fram de bredeste glisene i 338 skvadronen. Marianne Mjelde Knutsen er 42 år og i ferd med å bli rekvalifisert for F-16. Nå skal hun fly. «BREKSTAD HØRES KANSKJE LANGT UTE I «HUTTE HEITA» UT, MEN VI HAR JO ALT VI TRENGER» MARIANNE MJELDE KNUTSEN Halvannen time senere blir jagerflypiloten og trebarnsmoren tauet baklengs inn i et shelter på rullebanen. Hun har simulert en «dogfight», «skutt ned» tre fiendtlige fly og landet uten en skramme. – Åh, det er så gøy, altså. Tenk å ha et sånt yrke og få betalt for det, utbryter Marianne glisende idet hun skritter ned fra cockpiten og retter på hjelmfrisyren. Hun er ikke bekymret for hva utfallet av kampflybasevalget vil bli, men klarer ikke slå fra seg skuffelsen over meldingene som har kommet fra forsvarssjefen om det fagmilitære rådet. – Personlig synes jeg det bør være to baser i Norge, ikke én. ØYVIND FØRLAND OLSEN [email protected] Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ ∞ ∞ rundt spisebordet og blar seg ned elektroniske avissider på et leserbrett. De har nettopp spist frokost sammen, og det er noen få minutter med ro og stillhet avbrutt av en fotograf, en journalist og en elleve og et halvt år gammel vorsteher med våt snute og en hale som svinger fra side til side. Sisu synes det er morsomt med besøk, tvil- over klokken syv om morgenen. Nå skal de få ungene på skolen. Så skal de selv på jobb. – Ok, nå må vi dra. Thea-Marie, du blir igjen her, sier Frank til eldstedattera, mens ungene får på klær som tåler trønderkystens ruskete høstvær. på vingene i sitt F16-fly, mens Frank klekker ut logistiske løsninger som sjef Logbase luft. De er forberedt på å flytte hvis Ørland blir vraket som ny hovedkampflybase, men håper i det lengste å bli værende. Her har de funnet roen, det er store muligheter for et aktivt friluftsliv med jakt og fiske. – Brekstad høres kanskje langt ute i «hutte heita» ut, men vi har jo alt vi trenger her, og alt er i sykkel eller gangavstand. Sånn var det ikke i USA, sier Marianne. Både hun og Frank, som traff hverandre på Luftkrigsskolen i 1997, ønsker Ørland som kampflybase, men er realistiske. Forsvarets behov er overordnet. Gjennom et langt forsvarsliv har de blitt vant til å flytte på seg og vil sannsynligvis gjøre det igjen dersom valget skulle bli noe F NOVEMBER 2011 43 ∞ ∞ BASEVALGET dokument Bodø Hardt vær ■ Militær flyplass med betydelig militær og sivil aktivitet. Flyplassen har to kampflyskvadroner samt detasjement for redningstjenesten. Basen har ansvar for luftvernutdanning og understøtter nasjonal/alliert kampflytrening. Bodø kommune har 47 000 innbyggere. Du finner knapt noen i Bodø som mener at Ørland er et strategisk bedre valg enn nordlandshovedstaden, verken i Forsvaret eller blant sivile. Men på torget møter vi to som mener at nok er nok, at Bodø ikke vil vinne på å få en sterkere militær tilstedeværelse. Tone Aanes og venstrepolitiker Terje Gruickshank (bildet) vil ikke ha kampflybasen i Bodø. – Det blir som å sette utviklingen 30-40 år tilbake i tid. Vi har blitt en universitetsby og har fått et mye større mangfold, sier Aanes som startet protestbevegelsen «Profil Bodø». Det var mildt sagt en trang fødsel, og Tone Aanes og de andre som støttet hennes kamp mot kampflybasen, fikk hard medfart i avisspalter så vel som på gaten. Det er et stort flertall av Bodøs befolkning som ønsker F-35 velkommen til byen, til tross for økt støy og mulige helseskader. – Områdene nær flyplassen er allerede hardt plaget av støy, og støybildet vil bevege seg lenger ned mot sentrum ved en ny kampflybase, sier Aanes. – Taler de åtte av ti som er for kampflybase mot bedre viten? – Ja, jeg vil gå så langt som å si at debatten til nå har vært kunnskapsløs og basert seg på følelser framfor fornuft, sier Terje Gruickshank, som etterlyser en mer faktabasert diskusjon og stiller seg bak Evenes som Luftforsvarets nye hovedsete. Forsvarets vurdering: Bodø vurderes som godt egnet for operasjoner og tilfredsstillende for styrkeproduksjon. QRA-oppdraget kan utføres fra basen. Stor sivil aktivitet byr imidlertid på utfordringer. Alternativet vil kreve ny rullebane og omfattende endringer av infrastruktur. Kilde: FORSVARSDEPARTEMENTET, 2010 Visste du? ■ En videreføring av rullebanen i Bodø vil kreve omfattende tiltak. 1250 boliger må løses inn og 1400 boliger krever tiltak. Det vurderes som uaktuelt. Alternativet er å flytte rullebanen 2000 meter. Forlengelse av rullebanen antas å koste 452,5 millioner kroner. I tillegg kommer 314 millioner kroner i innløsing av boliger og fasadetiltak. Kilde: FORSVARSBYGG/FORSVARSDEPARTEMENTET ∞ SPØRSMÅLSRUNDE: Tom Gøran Jodal syntes det er lite logisk at økonomien skal spille en så stor rolle i en fagmilitær anbefaling. Under allmøtet i Bodø fikk han sagt ifra om det, til forsvarssjef Harald Sunde. ■ Det er flere sivile og færre yrkesbefal i Bodø enn på Ørland. Det betyr en større grad av stedsbundethet. Kilde: FORSVARSDEPARTEMENTET Nerver i høyspenn Det er allmøte i Bodø: Det alle lurer på er om Harald Sunde vil si hvor den nye kampflybasen skal være. Godt og vel tre hundre er i ferd med 44 NOVEMBER 2011 F Luftforsvaret drukner. For oss som jobber i Bodø, virker den tilnærmingen veldig lite logisk, og jeg tror ikke nasjonen er klar over konsekvensene av valgene som nå blir tatt, sier majoren. Jodal deler den forståelsen med flere på Bodø. Det er tydelig at det hersker stor usikkerhet etter at medier skrev at Ørland seiler opp som favoritt til å bli ny kampflybase. Spørsmålsrunde. Vi går tilbake til allmøtet. Harald Sunde oppfordrer tilhørerne om ikke å løpe til mediene for å bidra til videre spekulasjoner. Det blir åpnet for spørsmål. Etter møtet omkranses Sunde av riksmedier og lokalpresse som alle vil ha en bit av forsvarssjefen og lokke ut av ham hva anbefalingen vil være. – Har besøket her en betydning for hvilken anbefaling du vil gi? – Det er en del av kvalitetssikringen i det arbeidet vi gjør, og det er viktig for meg å ha den direkte kontakten med de ansatte for å gjøre et godt valg, sier Sunde, som også fastslår at hvis Ørland blir valgt, så vil ikke Nord-Norge stå helt uten kampfly. Nei til å flytte. – Jeg håper at de sikkerhetspolitiske og militærfaglige vurderingene vil veie tyngst, ikke de økonomiske eller andre forhold, sier Jan-Ketil Schøyen. Han har vært på hovedflystasjonen i Bodø siden 2000. Han er arbeidstillitsvalgt i Befalets Fellesorganisasjon (BFO) og jobber til daglig med luftvern i 132 luftving. Han har barn i barnehage og skole, er gift og ser det som uaktuelt å flytte til «ØKONOMIEN SER UT TIL Å SPILLE EN FOR STOR ROLLE» TOM GØRAN JODAL, MAJOR Ørlandet. – Det skjer ikke. Da blir jeg i så fall BUS (befal uten stilling, journ. anm.) eller jobber sivilt. Jan-Ketil Schøyen mener at Bodø har klare militærstrategiske fordeler framfor Ørland – først og fremst fordi det ligger nærmere nordområdene. – Suverenitetshevdelse og overvåking, sier Schøyen. – Og det har ikke kommet godt nok frem at to av tre F-16-fly er i Bodø i dag. Det aller meste av kompetansen sitter her. ØYVIND FØRLAND OLSEN [email protected] Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ ∞ ∞ ∞ å fylle salen på Bodin leir. De forventer ikke klare svar eller avsløringer, men håper i det minste at usikkerheten om deres egen framtid skal lette. – Det er to alternativer: Bodø og Ørland. Vi jobber ut fra forutsetningen om at det bare blir én kampflybase – én base er nok. Fra vårt ståsted er ikke Evenes lenger en aktuell kandi- dat, fastslår Sunde. Forsvarssjefen sier ikke hvilken som ligger i tet, eller om det blir Bodø eller Ørland som han vil anbefale. Likevel forsikrer han om at begge er gode alternativer, og at det fortsatt er mulig å påvirke utfallet. Men ikke alle føler seg like trygge på det, eller på at alle innspillene har blitt hørt. Usikker. – Det er litt blandede følelser jeg sitter igjen med etter møtet, sier avdelingssjef for vedlikehold på Bodø, Tom Gøran Jodal. For en time siden luftet han frustrasjonen overfor forsvarssjefen om skjebnen han deler med flere hundre ansatte som vil bli berørt av kampflybasevalget. I likhet med kona kan han risikere å stå uten jobb eller i det minste være nødt til å finne en annen stilling dersom Ørland blir nye kampflybase. Det å flytte nå som familien er etablert i Bodø, er ikke aktuelt. Likevel er det ikke først og fremst sin egen situasjon han opplever mest frustrerende, men i stedet på hvilken bakgrunn forsvarsjefen vil treffe sin beslutning. – Det som virker mest urovekkende, er at økonomien ser ut til å spille en for stor rolle, og at det man ønsker ut av F NOVEMBER 2011 45 ∞ ∞ BASEVALGET dokument Evenes ■ Sivil flyplass med sporadisk militær aktivitet knyttet til øving og trening. Flyplassen har store arealer med omfattende militær struktur. Evenes kommune har 1300 innbyggere. Forsvarets vurdering: Evenes vurderes som mindre egnet for operasjoner. På grunn av flyoperative begrensninger har Evenes som enebase betydelige ulemper, blant annet presisjonsinnflyging. Fortsatt kamp Ordfører Jardar Jensen (Høyre) er fornøyd med besøket til Grete Faremo (bildet). Hun la vekt på at Evenes fortsatt er med i basekampen og skal utredes på linje med de to andre. Den politiske avgjørelsen faller i Stortinget til våren. – Håfjelltuva er i veien for presisjonsinnflyvning fra sør. Men det kan ikke være noe stort argument, for det er bare 5-7 prosent av årets dager vi har dårlig vær. Bodø har heller ikke presisjonsinnflyvning fra begge sider, og Evenes blir billigere enn Bodø som framtidig base. Men Luftforsvaret har aldri vært positiv til Evenes, og her er jo ingen militær ledelse som snakker Evenes’ sak, sier ordføreren, som også er orlogskaptein, men har permisjon fra Forsvaret. Han ser ikke QRA på Evenes som noe alternativ: – Da får bare støy og få positive ringvirkninger. Blir vi vraket, bør Forsvaret si at det ikke er behov for flystasjonen og heller la regionen utvikle seg sivilt. Kilde: FORSVARSDEPARTEMENTET, 2010 ∞ «AIR FORCE ONE»: Kaptein Arne Bakkland i den ene hangaren som i dag fungerer som garasje. Bakkland har kallenavnet «Air Force One», det skyldes at han er én av to ansatte. Foto: TORBJØRN LØVLAND Visste du? ■ Evenes ligger i flytid cirka tolv minutter nærmere de mest aktuelle operasjonsområdene i nord enn Bodø. Ørland er ytterligere 25 minutter unna. Kilde: FORSVARSDEPARTEMENTET Alene på Evenes Det er stille på Evenes. Det er helt normalt. – Noen dager er travle, andre 46 NOVEMBER 2011 F skvadronen i Bodø og ble anmodet om å søke seg til hjembygda da Evenes ble utbygd på 80-tallet. – Vi var på det meste 270 her på stasjonen. I 1993 forlot Luftvernbataljonen Evenes, nå er det bare oss to igjen, sier Bakkland. «Touch and go». Det er ventemodus på den store flystasjonen. Vegguret til kaptein Bakkland går på zulutid. Statsråd på besøk. Denne mandagen skal han være med på en rundtur på stasjonen sammen med statsråd Grete Faremo. Det ser han fram til, skjønt han er realist: Evenes er neppe favoritt til å bli F-35-base, selv om den forrige forsvarssjefen framholder Evenes som det beste strategiske valget. Sittende forsvarssjef har jo sagt at Evenes er valgt vekk, og kampen vil stå mellom Ørland og Bodø. Pressen får ikke være med på Faremos rundtur på basen. Evenes har en 2800 meter lang flystripe, hvor Forsvaret har etablert seg i områdene i sør. Her er et trettitalls sheltere for jagerfly, tre store hangarer, kaserner og messe, diverse drivstoff- og våpenlagre, fjellanlegg og kommandoplass. De fleste byggene er rundt 20 år gamle. På sørsiden av Ofotfjorden ligger Håfjelltuva, et fjellparti som brukes som argument mot å velge Evenes: – Jeg skjønner ikke at fjellet kan være noe problem. Vi har jo hatt svære Antonov-fly og andre transportfly nede her og hentet tonnevis med laks, da må jo små jagerfly klare det, kommenterer Bakkland tørt. Øvingssenter. Han mener at støyproblematikken taler for Evenes. Det er få naboer inntil flyplassen som vil trenge støyisolering, og Evenes vil ikke trenge så mange flere nybygg enn Ørland. Det meste av eksisterende anlegg vil kunne brukes videre. Den militære boligmassen er avhendet. Det betyr kanskje ikke så mye, ved et basevalg vil «VI VAR PÅ DET MESTE 270 HER PÅ STASJONEN» ARNE BAKKLAND, KAPTEIN trolig Narvik og Harstad være mest attraktivt, ikke minst når den nye Hålogalandsbrua vil forkorte kjøretiden til Narvik, mener han. Ulempen er at det ikke er en levende flystasjon fra før. Men det kan også snus til det positive: Det betyr jomfruelige muligheter. – Om Evenes skulle velges vekk, blir jo også spørsmålet hva så framover? Kan vi bli fremskutt base (QRA)? Og skal vi videreføres som øvingssenter? Evenes er en veldig populær øvingsbase for allierte, og bygningsmassen er godt vedlikeholdt, understreker Bakkland. TORBJØRN LØVLAND [email protected] ∞ ∞ ∞ mer rolige, sier konsulent Mai-Britt Mathiassen (52). Evenes flystasjon har bare to fast ansatte, de jobber i transportavdelingen til Forsvarets logistikkorganisasjon. Hun sitter i kontorfløya på hangar 4 og har vært på Evenes siden 1988. Kaptein Arne Bakkland begynte året før. Han var våpentekniker ved 331- På veggene henger bilder av militære fly. Et stort utvalg bærbare radioer og telefoner står til lading, iblant spraker det i noen av dem. Her er direkte kontakt både med tårnet og bakkemannskapene. Men flyterminalarbeideren vedgår at det er lenge siden et jagerfly var på besøk. De nøyer seg som regel med «touch and go». – Vi har jo ikke noe apparat for å «serve» dem. Det er mest når det oppstår feil eller nødlandinger, at vi må trå til, og da kan vi ta fly inn i en av hangarene våre og hente mekanikere fra andre baser. Vi har hatt en DC-9 inne, vi klarte å vri den rundt en søyle, forklarer Bakkland. F NOVEMBER 2011 47 annonse ∞ ∞ BASEVALGET – To gode alternativer – Det som skiller Bodø og Ørland, er at i Bodø er det nødt til å bygges en helt ny rullebane, sier oberstløytnant Torgeir Berg. – På Ørland vurderte vi å bygge ny rullebane ute i fjæresteinene. Det har vi gått bort fra. Vi ser nå at vi kan bruke store deler av den rullebanen vi har i dag. Det vil koste mye å gjøre Ørland til base for nye kampfly, men på langt nær like mye som i Bodø, sier Berg. Han leder gruppa i Forsvarsdepartementet som har sett på kampflybasevalget. Om tre uker legger forsvarssjef Harald Sunde frem sin anbefaling. Arbeidsgruppene har vurdert seks ulike hovedløsninger: tre enbaseløsninger (Bodø, Evenes, Ørland) og tre tobaseløsninger TALLKNUSERNE: Torgeir Berg og arbeidsgruppen i Forsvarsdepartementet har vurdert operative (Bodø/Ørland, Bodø/Evenes, Evenes/Ørland). I behov, sideordnede effekter og kostnader. tillegg kommer løsninger med QRA (Quick Reaction Alert) i Nord-Norge. Innenfor hver løsning har de sett på brukerbehov – det vil si om Forsvarets operative behov tilfreds– Hvis Ørland blir enbase, vil det være – Er det egentlig forsvarssjefens stilles – og det Berg kaller sideordaktuelt med en QRA i Nord-Norge. Hvor bør oppgave å vurdere sideordnede nede effekter: støy og miljø, diseffekter? Burde ikke han bare se den ligge? triktsmessige forhold og sivil luft– Vi vurderer alle de stedene hvor det allerede på det operative? fart. Og så har de regnet. For hva vil – Ja og nei. Forsvarets behov skal er militær infrastruktur og rullebane. Det vil si det egentlig koste? ■ Det gunstigste Bodø, Bardufoss, Andøya, Banak og Evenes. Alle være styrende, men de sideordne– Vi har sett på helheten. alternativet er stedene har fordeler og ulemper knyttet til det de effektene er av så stor betydKampflybasevalget kan få store enbaseløsning på å være QRA, både operativt og økonomisk. ning at forsvarssjefen bør kjenne konsekvenser for mange mennesØrland med forleng– Er Evenes aktuell som QRA selv om basen til dem når han skal legge frem ker, sier Berg. et rullebane, konikke tilfredsstiller de operative kravene til sin anbefaling. Støy er ett eksemkluderer Forsvarspel, men også distriktsmessige for- presisjonsinnflyging? – Forsvarssjefen sier han vil ha bygg i en delutred– Evenes blir også vurdert som en mulig hold og sivil luftfart er viktig. enbaseløsning? ning om støy og QRA-lokasjon, selv om begrensningene knyttet Forlater Forsvaret Ørland, vil det – Vi har utredet begge deler. Når miljø. Også enbasetil presisjonsinnflyging på Evenes har operativ få konsekvenser. Bodø har stor vi har sett på enbaseløsninger, har løsning på Evenes betydning. sivil virksomhet, mens vi vurdert om det vil tilfredstille presenteres som et Ørland er mer eller Forsvarets operative behov knyttet godt alternativ, til – Forsvarsstudien 07 foreslo Bodø mindre en ren militær til daglig styrkeproduksjon og opetross for reindriften – og ville legge ned Ørland. Det er flyplass. Det gir større rasjoner. Det mener vi at vi vil i området. Enbasebare fire år siden. Er det ikke handlingsrom på klare, både i Bodø og på Ørland. løsning i Bodø naturlig at det man kommer frem Ørland. Bodø er derUansett om vi ender opp med en beskrives som et til nå, ligner på de konklusjonene imot nærmere nordomeller to kampflybaser, er det svært dårligere alternativ, man trakk den gang? rådene, det er også av viktig at kampflyvåpenet også er i på grunn av store – Mye er likt, men det er store forbetydning, men da er vi stand til å sende styrker og operere kostnader i forbinskjeller på dagens F-16 og fremtiinne i den sikkerhetspofremskutt fra andre flyplasser i delse med avdens F-35. Den gang ble det for litiske debatten. Den Norge, når det blir behov for det. bøtende tiltak. eksempel ikke tatt høyde for at rulhar ikke vi tatt stilling Lokalisering handler heller ikke Kilde:FORSVARSBYGG lebanen i Bodø måtte flyttes. Det til. bare om investeringer – like viktig gjør Bodø-alternativet dyrere. Jeg mener at man er kostnadene knyttet til daglig vurderte det riktig i 2007 – å utsette avgjørelsen drift. Én kampflybase er naturlig nok billigere å – Er ikke nordområdene også del av den og heller utrede nærmere hvor kampflybasen operative debatten? drifte enn to kampflybaser. Da fremstår tobaseskal være. Både i Bodø og på Ørland har – Operative forhold behandles i utredningen, løsninger som dyre. Forsvaret kampfly i dag. Det fungerer begge stemen hvor viktig operasjoner er med tanke på der. Det betyr at vi har to gode alternativer – i nordområdesatsingen diskuterer vi ikke – det – Hva med Evenes som enbaseløsning? tillegg til Evenes. er en politisk sak. Vi ser derimot på Forsvarets – Et av de operative behovene vi har vurdert evne til å løse oppdrag. En base i nord vil natursom viktig, er presisjonsinnflyging fra begge lig dekke nord bedre enn en base i sør. retninger. Dette er bare mulig fra én retning på OLE KÅRE EIDE [email protected] Evenes. Foto: ARNE FLAATEN NB! «JEG MENER AT MAN VURDERTE DET RIKTIG I 2007 – Å UTSETTE AVGJØRELSEN» 48 NOVEMBER 2011 F F NOVEMBER 2011 49 Foto: ARNE FLAATEN Trekkfuglen Han ville se på fugler, men endte opp med å passe på fly istedet. Nå trekker Petter Jansen tilbake til Forsvaret for å mekke en enda bedre logistikkorganisasjon. Hvis spørsmålet er ledelse, er svaret målorientering og omsorg. Klare mål er et virkemiddel for å ha det moro på jobben, fastslår den nye sjefen for Forsvarets logistikkorganisasjon (Flo). Det å sette mål i fellesskap og så arbeide for å nå disse målene, gir så mye motivasjon at det ikke bare skaper resultater, men trivsel også. Han er en veldig enkel person, sier de som kjenner ham, og han har alltid vært slik: Når han først har satt et mål, går han mot det og forventer at resten av organisasjonen gjør det samme. Så er det litt merkelig, da, kanskje, at han ikke har overført de samme prinsippene til sin egen karriere? Den er det til en viss grad headhunterne som har formet. 50 NOVEMBER 2011 F Da han begynte å få lønn for å være ute i naturen, var det ikke hekkende fugler han skulle følge med på, men grønnkledde korporaler. Sersjant Jansen ble instruktør på utskrevet sersjantkurs på Evjemoen. Er det så slik som noen sier, at den tøffeste av alle lederjobbene de har hatt, er å være fersk, ung sersjant og sjef for jevnaldrende? Ikke ifølge Jansen. Han var tidlig ute, ung og lovende, gikk gradene raskt til han ble oberstløytnant som 33-åring, og hadde lenge ansvaret for underordnede som hadde flere år og mer livserfaring enn ham selv. – Av det lærte jeg én ting: Å lytte før jeg tar en avgjørelse. Det har påvirket lederstilen min hele veien. Fordelen med å komme tidlig i gang er at du har mennesker rundt deg som har kompetanse, og at du ser at de beste beslutningene er de du tar når du har hørt på flere, sier han. Den lærdommen var nyttig da han byttet jakke- og slipsfarge og ble sivilist med svært spisskompetente mennesker i ledergruppene sine. Men hvis du prøver å antyde at den lyttende, forankrende, trygghetsskapende og omsorgsfulle lederen er en ledertype du ser mer av i næringslivet enn i Forsvaret – da protesterer Petter Navn: Petter Jansen Født: 30. august 1955 Sted: Drammen Sivil status: Gift med Kirsten, to voksne døtre Aktuell: Ny sjef for Forsvarets logistikkorganisasjon Jansen. Stadig like vennlig, stadig like rolig, enda mer bestemt: – De beste lederne jeg har hatt, er offiserer. Forsvaret er sterke på å utdanne gode ledere; på å synliggjøre og bevisstgjøre ledere, på hva som kreves. Her er det en spesielt god miks mellom skoler og praksis, med tjenesteuttalelser og tilbakemeldinger, sier han. Derfor er det ikke noen overraskelse at så mange gode, sivile ledere har militær bakgrunn. Men Petter Jansen skulle gjerne sett at enda flere hadde gått samme veien som han selv har gjort, og funnet tilbake til sin militære alma mater. Sin egen vei mot toppen i Flo sammenligner han med en rent militær karriere. Han har byttet med jevne mellomrom, mellom forskjellige stillinger som har det til felles at de er viktige for samfunnet og for den norske infrastrukturen – enten de er i banken, i luftfarten eller i Forsvaret. Forskjellen er at han har skaffet seg nyttig erfaring fra sivile tjenestesteder i tillegg til de militære. Det gir ekstra trygghet og overbevisning om hvor bra arbeidsplass han har nå. Mange av de gode sidene ved Forsvaret innser du nemlig ikke før du kommer på utsiden. «I PRINSIPPET ER LEDERSKAP TO TING. Å LØSE OPPDRAGET OG TA GODT VARE PÅ DINE MENN OG KVINNER.» – Forsvarssjefens virksomhetsplan er bedre formulert enn det du vil se i de fleste forretningsplaner i store bedrifter. Forsvaret er gode på å formulere oppgavene og klargjøre oppdraget, konstaterer han. Den første tiden som Flo-sjef har Jansen tilbrakt på reisefot. – Det er nesten som et slektstreff, oppsummerer han etter å ha hilst på medarbeidere over hele landet. Mange av dem han nå skal arbeide sammen med igjen, har han selv lært opp, enten på stabsskolen eller på Hærens våpentekniske fagskole på Helgelandsmoen. – Det ser ut til at Forsvaret er blitt arbeidsplassen for mange av de beste, sier han, og roser de nygamle kollegene sine. ∞ ∞ ∞ ∞ Egentlig var det ikke mellom direktørkontorene han skulle gått, men mellom fuglekassene. Lille Petter var gutten som skulle bli ornitolog allerede før han kunne ordet. – Jeg snekret fuglekasser og satte dem opp rundt omkring i skogen. Så fløy jeg og fulgte opp og passet på, forteller han. Jansen visste når trekkfuglene skulle komme til Hurum om våren. For det var spesielt utviklingen om våren som engasjerte. – Våren har en sånn enorm, livgivende effekt. Blomstene, lyset og kakofonien av lyder. Energien, sier han, og maler ut hvordan det livnar i lundar og det nye liv av daude gror. Petter Jansen er en trygg og tillitvekkende samtalepartner som ikke er redd for å snakke og gi av seg selv, enten temaet er verkstedet, lederjobben eller naturopplevelsen – men det er når våren og trekkfuglene kommer på bane, at samtalen får det lille ekstra, fra ledelse til – ja, nesten poesi. Da lille Petter ble til store direktør Jansen, var det metall, og ikke fjær, på de bevinge- de skapningene han fikk ansvaret for. Men gleden over fjærkreene er fremdeles der – selv om han noe beskjemmet innrømmer at han «bare» har fem fuglekasser hjemme på eiendommen nå om dagen. Der noen venter på åkervandrende viper, andre på stjertvippende linerler og atter andre på høyt-i-sky-syngende lerker, har Jansen sin egen trekkfuglfavoritt: – Sommeren begynner når makrellterna kommer. I Indre Oslofjord kommer hun mellom 2. og 6. mai hvert år, forteller han. portrett F NOVEMBER 2011 51 ∞ ∞ ∞ ∞ ∞ PORTRETT: PETTER JANSEN Det å reise rundt og treffe dem på arbeidsstedet, gir ham en vinkling og et bilde av virkeligheten som er litt annet enn det han får bare gjennom å lese rapporter. På oppstartturneen har han møtt en kombinasjon av ansvarlighet og faglig dyktighet, og en stab som er målorientert og opptatt av å løse oppgavene sine. Han vender stadig tilbake til det: hvor dyktige og målrettede de ansatte i Flo er. Det er ikke noe han sier for å gjøre seg selv populær, bedyrer han – det er faktisk slik. Ja, sier tidligere kolleger av ham – det er en slik type han er. Lederen som stiller seg bak folkene sine i tykt og tynt, som gir dem trygghet til å gjøre jobben sin og tillit til å gjøre jobben sin godt, og som er flink til å rettlede dem slik at de kommer godt i gang. annet sted beviste at han ikke er redd for noenting, og at han kan velge utradisjonelle løsninger for å nå målet. – Han revolusjonerte hele verkstedtjenesten. Vi gikk fra et stasjonært kompani til et mobilt kompani. I stedet for å vente på at jobbene skulle komme, oppsøkte vi jobbene. Det var han som innførte verkstedplanlegging i teknisk kompani, minnes en tidligere kollega. Han brukte soldater til å lage de verktøyene som trengtes og styrte kompaniet fra en pc i en vogn. Det er litt Petter i et nøtteskall, om vi skal tro den samme ekskollegaen: Han vil ha forandringer, han leter etter muligheter, og han finner dem. Mange av reglementene han har skrevet, gjelder den dag i dag. Selvsagt må han inn og korrigere iblant. Tidvis justering av kursen er en del av jobben. Da velger han ordene sine med omhu. – Det å si fra, blir verdsatt, men det er viktig at det er trygghet i slike situasjoner slik at man ikke mister fokus, sier han. Samtidig krever han skikkelig innsats. Du kan ikke levere venstrehåndsarbeid når det er Petter Jansen som er sjefen din. – Han er ikke redd for å gi ompuss, sier en tidligere kollega. – Men han har en egen evne til å følge opp folk, som gjør at de er motivert for å gjøre en jobb under ham likevel. Og dermed er vi tilbake til omsorgen. – I prinsippet er lederskap to ting, sier Jansen. – Å løse oppdraget og ta godt vare på dine menn og kvinner. Omsorg er både å vise sosialt ansvar og inspirere dem på vei mot målet. Men skal du ha fikset bilen din, er ikke den gamle verkstedreformatoren rette mann å spørre. – Jeg er ingen bilmekaniker, innrømmer han. – Jeg har skiftet eksosanlegg og kan skifte en vannpumpe, men der tror jeg nok det stopper. Faktisk sliter han ennå med en hånd som ble skadet den gangen han skulle skifte vannpumpe på en gammel Amazon i ti kuldegrader på Lillehammer. Høyrefoten har også fått medfart i en ulykke. Det er en medvirkende årsak til at du ikke kommer til å se Petter Jansen bekjenne seg til norske topplederes birkebeinermassesuggesjon, verken med joggesko, ski eller sykkel. Faktisk føler han behov for å understreke en viktig detalj når det blir snakk om fysisk aktivitet og det å holde kroppen i form: Dette er noe han har drevet med siden lenge før en tur mellom to innlandsdaler og det tilhørende tids- og utstyrshysteriet, ble en uunngåelig del av enhver næringslivsleders år. Men det er sjelden til fots eller på ski han beveger seg: – Du får en nærhet til omgivelsene når du løper en tur i skogen, også. Men det å padle, gir deg en veldig tetthet til naturen. Jeg har ikke noe imot å jogge litt for å holde meg i form, selv om jeg ikke er med i løp lenger, sier den tidligere langdistanseløperen. – Men det er i kajakken jeg får opplevelsene og den gode mosjonen, fastslår han. Det er bare halvannen måned i løpet av året at kajakken ikke er på vannet. «JEG HAR OGSÅ HATT MINE TØFFE TAK SOM LEDER, NÅR DET HAR BLÅST ORDENTLIG RUNDT MEG» Han har nytt godt av mange gode læremestre. Men det er vanskelig å komme utenom Arne Pran. Mannen som mer enn noen andre ga Forsvaret og militære ledere et menneskelig ansikt etter Vassdalen-ulykken i 1986, har vært sjefen til Petter Jansen, også. – Arne Pran er et eksempel på en unik sjef med evne til å kombinere omtanke og omsorg med å være målorientert og drivende. Jeg lærte mye av hans lederskap. Jansen var ikke direkte usynlig selv på den tiden, heller, skal vi tro dem han arbeidet sammen med. Han var sjef for teknisk kompani i Brigade Nord. Det var her han mer enn noe 52 NOVEMBER 2011 F portrett MILEPÆLER 10 ÅR: Gikk på barneskolen i Sætre i Hurum, snekret, satte opp og passet på fuglekasser og skulle bli ornitolog. Eller kanskje biolog. 20 ÅR: Sersjant i infanteriet på Evjemoen, nettopp ferdig på skyte- og vinterskolen på Terningmoen. Instruktør på USK. 30 ÅR: Sjef for teknisk kompani i Brigade Nord, under brigadesjef Arne Pran. I god gang med å markere seg som uredd og utradisjonell, i rollen som verkstedreformator. 40 ÅR: Regiondirektør i Luftfartsverket (nå Avinor) og ansvarlig blant annet for å gjøre om Fornebu fra en omlastingsplass til et kjøpesenter. Resultatet var at Fornebu ble kåret til årets flyplass i Europa. 50 ÅR: Sjef for SAS og Braathens i Norge, med ansvar for å få to svært forskjellige bedriftskulturer, og folk som hadde vært erkekonkurrenter i 60 år, til å bli ett samlet selskap. Foto: PETTER JANSEN Mest i helgene, da. Etterhvert som karrieren har brakt ham inn i krevende jobber langt fra ni-til-fire-hverdagen, er det én ting som er blitt tydelig: Det er viktig å sette av tid til familien, og derfor er helgene så nært hellige som det lar seg gjøre i det jansenske hjem. Han som tar så på alvor jobben med å støtte sine egne folk og gjøre dem gode, han trenger de nærmeste der hjemme som sitt eget balansepunkt. Sammen med Kirsten har han fått to døtre som er voksne nå. Fødselsdatoene er en historie for seg selv. Marianne kom til verden under vinterøvelsen Avalanche Express i 1984. Kathrine ble født under en stabsøvelse i Stockholm noen år senere. – Jeg var ikke klar over øvingsdirektivet tidsnok, ler han. Familieforøkelsene, akkurat som karrieren, er noe han ikke har kunnet detaljplanlegge. – Kona har vært med på flere beordringer, og vi har fått to veldig fine jenter. Vi er en enhet. Familien har gitt meg mye energi. Jeg har også hatt mine tøffe tak som leder, når det har blåst ordentlig rundt meg. Da har det vært ekstra viktig å ha familien på hjemmebane å snakke med og oppleve ting sammen med. Det er veldig få som har det slik at de bare kan seile lett gjennom livet. Alle har utfordringer, og da trenger man en slik støtte som familien er og har vært for meg, sier Petter Jansen. Når det blir snakk om planlegging, forteller de som har arbeidet sammen med ham, om en leder som er ekstremt analytisk. Du skal ha tenkt gjennom hva du gjør før du går i en diskusjon med Petter Jansen: Han har en egen evne til å plukke fra hverandre argumentene dine. Og når han har hørt på alle synspunktene, så summerer han opp etter sitt eget, altså svært analytiske, hode. Det er en krevende form, men du lærer deg til å sette pris på det. Kanskje er det ikke en slik arbeidsform som egner seg best på en arbeidsplass der kreativiteten er det viktigste og resultatene er vanskeligere å måle, filosoferer han selv. Men når målet er å levere et produkt – et produkt som forsvarsevne, for eksempel – er det slik det må være, og lederen som må ta jobben med å oppsummere og drive utviklingen videre. Han er ambisiøs, men det er på organisasjonens vegne: – Man skal ikke være så personlig ambisiøs. Det er viktig å være ambisiøs på vegne av fellesskapet. Nå skal han skynde seg. Oppgavene til Flo er godt definert. Men resultatene blir bedre om man alltid har litt dårlig tid, slik at man anstrenger seg litt ekstra. – Verden drives ganske effektivt fremover med korte tidsfrister, sier Petter Jansen. Kort og godt. Skribenten GEORG MATHISEN er frilansjournalist. F NOVEMBER 2011 53 teknikk & viten Ekstrem forvandling De norske undervannsbåtene rustes opp for 1,6 milliarder kroner. Vi befinner oss inne i ubåtbunkeren på Laksevåg noen kilometer utenfor Bergen sentrum. Beskyttet av tjukke betongvegger ligger 1100 tonn med sigarformet stål i en av tørrdokkene. Det eneste tegnet på aktivitet er en enslig blå sveiseflamme som lyser opp veggene. Men på innsiden av ubåtskroget jobbes det hektisk. Sammen med de fem andre undervannsbåtene i Ula-klassen skal KNM Utsira oppgraderes for 1,6 milliarder kroner. Utstyrt med nye systemer og sensorer skal de norske ubåtene fortsette å seile frem til 2020. BYGGEPLASS: I ubåtbunkeren på Laksevåg oppdateres 1100 tonn med stål. KNM Utsira skal i likhet med de fem andre ubåtene i Ula-klassen fornyes. 54 NOVEMBER 2011 F Oppdateres. – Ula-klassen har levert veldig bra gjennom mange år. Men det merkes at ubåtene er blitt over 20 år gamle, sier prosjektleder for moderniseringsprogrammet i Flo, Hein Reitan. Han forklarer bakgrunnen for oppdateringen slik: – Det kan egentlig sammenlignes med en gammel PC. Når noe går i stykker, blir det svært kostbart å reparere fordi det ikke finnes reservedeler lenger. Mye av utstyret på Ula-klassen er fra sent på 70-tallet. Derfor er det helt nødvendig å oppdatere teknologien, sier kommandørkaptein Reitan. Totalt er det snakk om et femtitalls systemer som moderniseres eller skiftes ut. Det gjelder alt fra sonarer, ekkolodd, ildledningssystemer og kommunikasjonsutstyr til pumper og ventiler. Arbeidet pågår frem til 2016 da alle ubåtene skal være ferdig utstyrt. – Etter oppgraderingen får Sjøforsvaret mak- simalt ut av de gamle ubåtene. Disse ble produsert under den kalde krigen for å forsvare oss mot en invasjonsstyrke. Men Ula-klassen kan også brukes på en rekke andre områder, som for eksempel støtte til Nato-operasjoner eller spesialstyrker. Når oppgraderingene er ferdige, vil Norge ha en ubåtklasse med topp-modernesystemer ombord, men skroget er likevel gammelt, sier Reitan. Vi beveger oss mot torpedorommet. Han er godt kjent inne i ubåten og har tidligere tjenestegjort som førsteelektriker på Kobben-klassen. Stadig vekk peker han på gamle instrumenter og elektronikk som skal skiftes ut. – Nye sonarer skal være installert i alle båtene neste år. Deretter følger resten av oppgraderingene gradvis. Vi prøver å legge dette til det vanlige vedlikeholdet. Hvert sjuende år er ubåtene inne til en fullstendig overhaling. Det tar 18 måneder og er litt av et puslespill, sier Lygre. Klar til bruk. En av ubåtene som er inne til vedlikehold, er KNM Utsira som framstår som et ribbet skjelett. Her gjenstår fortsatt flere måneders arbeid. Men i tørrdokken ved siden av ligger søsterskipet Utvær. Om bare noen få Inne i ubåten. – Pass på hodet, dager åpnes de tunge ståldørene i bunkeadvarer Jarle Lygre og dunker ren slik at ubåten igjen får vann under kjøknokene mot metallet før han len. Deretter venter en testperiode for å dukker gjennom den lave døra. sjekke at sonarer og resten av utstyret funVi befinner oss i buken på KNM gerer tilfredsstillende. Utsira. Senioringeniør Lygre er – Man kan selvsagt bytte ut det meste av sjef for verkstedet på Laksevåg og elektronikk, men konstruksjonen er fortviser oss rundt i ubåten som ligsatt gammel. Vi får et moderne fartøy når ger i tørrdokk for oppdatering. oppgraderingene er gjennomført, men det – Dette er kontrollsenteret. kan ikke sammenlignes med ubåtene som Selve hjertet og hjernen om bord bygges idag, sier Lygre. i en ubåt, forklarer han og ser seg Men selv om Ula-klassen begynner å dra rundt i det lille rommet. på årene, har de likevel vist seg å fungere Det lukter diesel og smøreolje. svært godt under øvelser med andre flåteTak og vegger er dekket av et virstyrker. var av rør, ledninger og elektro– Disse ubåtene er svært vanskelige å nikk. Periskopet tar opp hedersHEIN REITAN, oppdage. De må derfor alltid ha med en plassen i midten. Like bak er plasstøykilde i tilfelle overflatefartøyene ikke sen til sonaroperatørene som har PROSJEKTLEDER greier å lokalisere dem. Det hender stadig oppgaven med å oppdage andre vekk, sier verkstedsjef Lygre. skip ved hjelp av lydbølger. – Nye sonarer blir en av de viktigste komponentene i de oppdaterte ubåtene, forklarer SVEIN ARSTAD [email protected] Lygre. Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ «MYE AV UTSTYRET PÅ ULA-KLASSEN ER FRA SENT PÅ 70-TALLET» F NOVEMBER 2011 55 utland Svensk brystvern – For store tap Spansk vertskap Fikk Midtøsten i «fanget» Det svenske forsvaret har bestemt at kvinner inne til militærtjeneste skal få utdelt bh som en del av uniformsbekledningen. Da «Militärhögskolan» i Halmstad evaluerte sin utdanning i Härnösand, kunne de konstatere at bh allerede er en del av den militære utrustningen for kvinner, ifølge Dagens Nyheter. Det nye plagget og omtales som en milepæl i det svenske forsvarets likestillingsarbeid. En av fordelene skal være at det nå er mulig for de kvinnelige rekruttene å levere inn bh-ene til vask. Seks av ti dansker mener at resultatet etter ti år i Afghanistan ikke står i forhold til tapet av 42 soldater og kostnadene på flere milliarder kroner. 46 prosent støtter den danske, militære innsatsen. 43 prosent er i mot. Bare 21 prosent mener at operasjonen er verdt prisen, ifølge Jyllandsposten. Den nye, danske forsvarsministeren, Nick Hækkerup (43), legger vekt på at et flertall fortsatt støtter oppdraget. – Men jeg forstår at noen synes at omkostningene er for høye, sier han. Fire amerikanske krigsskip skal stasjoneres ved den spanske marinebasen Rota på Atlanterhavskysten. Hensikten er å styrke Natos missilforsvar mot ballistiske raketter, ifølge nettstedet News Now. Avtalen mellom USA og Spania ble gjort kjent under Natos forsvarsministermøte i Brussel i begynnelsen av oktober. Det er såkalte Aegis-destroyere som skal være i beredskap i det trans-atlantiske samarbeidet. Aegis er navnet på en beskyttelseskappe eller skjold i gresk mytologi. Finland er bedt om å være vertskap for en internasjonal konferanse neste år. Dette skal være starten på en prosess for å få utland Midtøsten til å bli en atomvåpenfri sone, men også fri for andre typer masseødeleggelsesvåpen. Finland var nærmest en arrangørutfordrer til Nederland, men FNs generalsekretær Ban Ki-moon, sammen med USA, Russland og Storbritannia, pekte ut det nordiske landet til å samle aktørene i Midtøsten. En utfordring vil være å få alle arabiske land samt erkefiendene Iran og Israel til å delta, ifølge Helsingin Sanomat. notert Av Stein Tønnesson utland Seniorforsker ved PRIO, Fredsforskningsinstituttet i Oslo utsyn I over 30 år har Kina hatt fred. Nå roper noen på krig, skriver seniorforsker Stein Tønnesson. Krig og fred i Kinas nærområde Fra 1839 til 1979 gikk Kina fra den ene krigen til den andre. Da Beijing besluttet å satse på markedsdrevet økonomisk vekst, tok krigingen slutt. Ikke med én gang. Kort etter at Deng Xiaoping var kommet til makten, ga han ordre til en «lærepengeaksjon» mot Vietnam. Den kostet flere titusener livet. Helt frem til 1987 ble det skutt jevnlig med artilleri over grensen, og i 1988 sto det et sjøslag i Spratly-øygruppa. Så ble det slutt. I 1991 kom freden i Kambodsja som tillot Kina og Vietnam å normalisere sine forbindelser. Siden er det satt opp grensesteiner langs hele landegrensen og havgrensen i Tonkin-gulfen er avtalt. raskt voksende marine med et økende antall diesel- og atomdrevne ubåter, et første hangarskip, et romprogram, verdens nest største droneprogram og en liten, modernisert atomslagstyrke. USA vil i overskuelig fremtid være overlegen i et bredt oppgjør, enten med eller uten atomvåpen. Det er ikke like sikkert at USA vil ha overtaket i et begrenset oppgjør om Taiwan. USA kan trolig ikke gjenta bedriften fra 1996, da president Clinton sendte hangarskip inn i Taiwanstredet uten at Kina oppdaget at de nærmet seg. Det ydmyket den kinesiske militærledelsen. «HVOR KOMMER KINAS NESTE KRIG HVIS DEN KOMMER? TROLIG IGJEN MOT VIETNAM.» Kina har vært fremsynt når det gjelder å inngå grenseavtaler. Bare Nepal og India gjenstår. Kina har satset på «fredelig utvikling» under inspirasjon fra partiideologen Zheng Bijian. I september 2011 slo et offisielt dokument fast at fredelig utvikling er Kinas «strategiske valg». Målene er modernisering, å bygge Kina «sterkt og rikt», og yte et bidrag til menneskehetens fremskritt. ∞ 56 BENGHAZI: NOVEMBER 2011 F 24. OKTOBER: Ei jente vifter med det libyske flagget, under feiringen av frigjøringen av Libya. Dagen før erklærte lederne for Det nasjonale overgangsrådet at Libya er et fritt land, og at 42 år under Muhammar al-Gadafis regime er over. Tordag 20. oktober ble Gadafi funnet og drept i sin egen fødeby, Sirte, og den åtte måneder lange borgerkrigen i landet var over. Foto: LI MUZI / ZUMA PRESS vår store Deng Xiaoping skar kraftig ned på militærbudsjettet i 1980-årene. Siden har Jiang Zemin og Hu Jintao styrket og modernisert militæret. Kina har nå omlag 1500 landbaserte raketter som truer Taiwan, en En kraftig nasjonalisme gjør seg i dag gjeldende på kinesiske nettsteder. Kina må gå til krig for å oppnå respekt, blir det hevdet. Den 29. september tok skribenten Liu Rui til orde for krig i det offisielle ukemagasinet Global Times: «Tiden er trolig kommet for å resonnere, tenke fremover og slå til først...» Hvor kommer Kinas neste krig - hvis den kommer? Trolig igjen mot Vietnam. De to landene ønsker å lete etter olje i de samme områdene. Selv om Hanoi har gjort mye for å få USA til å interessere seg for konflikten om økonomiske soner og småøyer i Sør-Kinahavet, vil USA neppe gripe inn militært for å hjelpe Vietnam mot Kina. Vietnam har ingen allierte. verden F NOVEMBER 2011 57 annonser Forsvarsattacheen Navn: Hu Jihui Attaché siden: 2009 Interessant i Norge: ■ Vinterekspertise ■ Norske fregatter ■ Afghanistan-deltakelse Kinas forsvar: ■ Total styrke: 2,3 millioner (4,3 prosent kvinner) Forsvarsgrener ■ Hær: 1 700 000 ■ Marine: 280 000 ■ Luftforsvar: 230 000 ■ Spesialartilleri: 70 000 ■ Utenlandskstyrker: 1955 militært personell tjenestegjør i ni FN-ledete operasjoner. Av disse er 94 militære observatører eller stabsoffiserer. Kinesisk marine har i løpet av to år, seilt i ni omganger i Adenbukten og tilstøtende farvann i eskorteoppdrag og piratjakt. ■ Forsvarsbudsjett 2011: Cirka 530 milliarder kroner utland F intervjuer i denne spalten forsvarsattacheer i Norge. Brobyggeren fra Kina Derfor prøver han å skaffe seg en bedre innsikt i norsk forsvarspolitikk, hvordan Forsvaret utvikler seg og hvordan det løser oppdrag i utlandet. Tilsvarende forsøker han å forklare kinesisk, militær tenkning og forsvarsstrategi: – Jeg håper å skape større forståelse for det vi kaller aktivt forsvar – bare å angripe noen dersom vi blir angrepet først. Primært forsøker vi å løse uoverensstemmelser gjennom forhandlinger og konsultasjoner i stedet for bruk av makt eller trusler om maktbruk. Dette innebærer at Kina ikke under noen omstendighet vil ta i bruk atomvåpen først, sier oberst Jihui. Han forklarer også at Kina er en stor bidragsyter til fredsbevaring gjennom FN-operasjoner og observatørinnsats. ALLSIDIG: Oberst Hu Jihui trives i stillingen i Norge. Tidligere har han hatt attachétjeneste i New ∞ Zealand og vært observatør i Vest-Sahara. Oberst Hu Jihui roser norske fregatter og internasjonal innsats. Og tror forholdet mellom Kina og Norge vil «gå seg til». Den kinesiske forsvarsattacheen har allerede vært i Norge i to år og er halvveis i sin attachéperiode. Han liker seg godt og har blant annet lært å stå på ski i fritiden. Selve attachéjobben går omtrent som før, med god kontakt med dem han samarbeider med på norsk side. Han føler likevel at fjorårets fredspris har gjort noe med norsk-kinesisk stemning. – Jeg tror forholdet mellom Norge og Kina vil gå seg til etter hvert, sier han, men han legger ikke skjul på at den kinesiske oppfatningen er at det har vært innblanding i interne forhold. Siden i fjor høst har det derfor ikke vært besøksutveksling av offisiell karakter mellom de to landene. Det gjelder også på militær side. 58 NOVEMBER 2011 F Således måtte forsvarssjef general Harald Sunde avlyse et planlagt besøk til Kina. Oberst Jihui forklarer at det forventes at det gjøres en betydelig innsats fra norsk side for å gjenopprette og utvikle forholdet mellom Norge og Kina igjen, men føler ikke at han er den rette til å utdype hva som ligger i det. Han forteller at tjenesten i Norge går ut på å skape kontakt mellom Folkets frigjøringshær og det norske forsvaret. – Jeg skal bidra til å skape gjensidig forståelse, sørge for at militære besøk kan gjennomføres begge veier, og jeg skal være en brobygger for vennskap og samarbeid, lister han opp. «DETTE INNEBÆRER AT KINA IKKE UNDER NOEN OMSTENDIGHET VIL TA I BRUK ATOMVÅPEN FØRST» HI JIHUI Hu Jihui forteller at Kina har mer enn hundre forsvarsattacheer rundt i verden. Selv har han vært assisterende attaché i New Zealand og ser ikke bort fra at han kan få en periode til, gjerne i et annet vestlig land, fordi det er interessant å få innblikk ulike militærsystemer. Med hensyn til norsk militærvesen, synes kineseren at det er spesielt interessant å se hvor profesjonelle norske offiserer er, med deres unike dyktighet og erfaringer innenfor overlevelse under ekstreme vinterforhold. Det er noe å lære av, mener han, som startet sin karriere i infanteriet. Ifølge ham er det interessant å få innsikt i norsk innsats i internasjonale operasjoner, slik som i Afghanistan. Inntrykket hans er at norske offiserer er svært utadvendte og stolte av sine tradisjoner. De nye norske fregattene synes kineseren er imponerende, hvis han skal peke på en norsk kapasitet i særklasse. Han skulle gjerne sett at Norge og Kina hadde et industrisamarbeid, men innser at det ligger altfor mange restriksjoner i veien. JAHN RØNNE [email protected] Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ F NOVEMBER 2011 59 nytt om navn jubilanter miniportrett brudepar ■ Kjenner du noen som jubilerer, har skiftet jobb eller som kanskje har giftet seg? Vennligst send en e-post til [email protected] eller brevpost merket «folk» til F - Forsvarets forum, Oslo mil/Akershus, 0015 Oslo. Send gjerne med bilde! NOVEMBER 30 år jubi- Ragnhild Ulstein lanter Farstad, Haakonsvern Kjell Anders Kalløkken Holmen, Sessvollmoen Stian André Høknes, Bodø Anders Låstad, Linderud Helge Nordgård, Haakonsvern Pia Skjærvik, Oslo Jannicke Sigrun Steien, Setermoen Steinar Valen, Bergen Trond Wilhelmsen, Haakonsvern Bjørn-Egil Aas, Høybuktmoen Tor Erik Kristensen (29) ved Forsvarets forskningsinstitutt fikk nylig Yaras Birkelandpris for 2011. Han steller til daglig med drivstoffet i rakettmotorer, men fikk prisen for noe så umilitært som en doktorgrad om polymérbundne metallfrie katalysatorer. Graden ble avlagt ved Kjemisk institutt ved Universitetet i Oslo i fjor. – Dette har mest nytte for farmasøytisk industri. Og jeg er selvfølgelig veldig fornøyd med prisen på 25 000 kroner, sier Kristensen. Prisen ble overrakt av Yara-direktør Pierre Herben. Gunn Ovesen, direktør i Innovasjon Noreg stas at det var ei jente som ble plukket ut. – Jeg fikk høre at jeg fikk prisen fordi jeg gjorde jobben min, var til å stole på og at jeg var en humørspreder. Nå er hun blitt dimittert, men ser ikke bort fra at hun søker befalsskoleplass til neste år. Men hun har mange tanker i hodet på én gang og vurderer også å utdanne seg innenfor fysioterapi, ergoterapi, politi eller landbruk. nytt om navn Stolt av norsk innsats «Mindre pengar, høg aktivitet, mange viktige resultat.» Det er eit slagord for Innovasjon Noreg. – Nesten så det passar Forsvaret? – Det betyr at vi må tenkje annleis og skape resultat. Vi har dei siste åra fått eit anna forsvar, som nok kostar meir per person. Eg må seie at når eg les om norske styrkar i utlandet som klarar seg bra, blir eg stolt. Det er jo i utlandet vi kan samanlikne oss. For ei tid sia høyrde vi at norske fly ikkje var bra nok, men i Libya opplevde vi at dei norske var best. Då blir eg stolt. Eg trur vi har veldig gode soldatar, men Forsvaret kan som alle andre bli betre, seier Gunn Ovesen. fremje attkjøp for norsk industri når vi no skal investere i F-35 jagarfly. Og innovasjonsdirektøren har eit ønske på vegner av norske småbedrifter: – Forsvaret har aktivitet i heile Noreg, og eg er oppteken av at det skal bli lettare for lokale bedrifter å levere til Forsvaret. Då må Forsvaret dele opp kontraktar slik at dei mindre bedriftene er i stand til å vere med i anbodsrunden. Forsvaret er utruleg viktig for mange kommunar og bedrifter, og må trene på å dele opp kontraktar. Sivilsamfunnet i Afghanistan. – Kan Forsvaret bli så innovativt at det utløyser stønad frå Innovasjon Noreg? – Vi støttar nok mest indirekte. Vi har mange eksempel på prosjekt retta mot offentlege innkjøp, der bedrifter får støtte. – Er Orion-fly utanfor Afrika betre enn å satse på fotsoldatar i Afghanistan? – Eg trur begge delar er viktig, for dei gjer ulike ting. Vi er avhengige av å byggje opp sivilsamfunnet i Afghanistan og avhengige av trygg infrastruktur for transport. Begge er eksempel på oppgåver nokon må løyse. – Og kva er etter di meining den største utfordringa for Forsvaret? – Fortelje om alt det positive Forsvaret gjer; i mitt hovud løyser Forsvaret viktige nasjonale og internasjonale oppdrag. Men det positive kjem mindre fram enn det negative. Det er ofte reine bagatellar, som til dømes kven som skal dele ut medaljar, som blir trekte fram. Det fortel jo litt om korleis pressa fungerer, men eg synest også Forsvaret sjølv kan gjere meir for å fortelje kor viktig rolle dei speler i samfunnet. «FORSVARET ER UTRULEG VIKTIG FOR MANGE KOMMUNAR OG BEDRIFTER» 50 år Ole Kristian Auten, Hauerseter Trond Bjerke, Bergen Bjørn Andreas Engelschiøn, Sessvollmoen Lars Børge Hartvigsen, Ramsund Thor Lange, Haakonsvern Petter H. Fogth Lindqvist, Reitan Even Mølmshaug, Oslo Helge Christian Piippo, Åsegarden Arne-Richard Coucheron Varvik, Sørreisa Arne Østvedt, Haakonsvern 60 år ∞ INNOVASJONSDIREKTØR: Gunn Ovesen er oppvaksen i militærbygda Sørreisa. Ho opplevde utbygginga av radarstasjonen i «Gumpen». Foto: MORTEN BRUN Oberst i familien. Då ho voks opp i Sørreisa, opplevde ho utbygginga av radarstasjonen i «Gumpen». Mange familiar flytta til bygda, og Ovesen-familien sitt anleggsfirma fekk militære oppdrag. Som ungjente var ho ofte med faren ute på byggjeplassar, og ho tok utdanning som anleggsingeniør på Noregs tekniske høgskule – som første jente. Systera Berit blei den første jenta på Luftkrigsskolen og var oberst då ho slutta for nokre år sia. – Vart du skremd av røynslene hennar i Luftforsvaret? – Det å vere første kvinne er tøft same kva, ein må slåss for rettane sine. Forsvaret burde i dag vere ein kjempespanande arbeidsplass for både gutar og jenter. Då eg voks opp, prøvde mange å unngå militærteneste, vi høyrde jo om dei som freista kutte fingrar for å sleppe. No er det kamp om å komme inn, men eg veit ikkje kvifor så få jenter blir verande i Forsvaret. Gunn Ovesen sit i valkomiteen til Forsvarets forskingsinstitutt og har vore i styret til Forsvarsbygg. Innovasjon Noreg, Forsvarsdepartementet og forsvarsindustrien har også spleisa på ei stilling i Washington for å TORBJØRN LØVLAND [email protected] folk Oberstløytnant Anne Katrine Reiersølmoen (43) er seksjonssjef for flermotors-, småfly og ubemannede systemer ved Luftoperativt inspektorat. Lars Røine (41) har fått opprykk til oberstløytnant og har blitt sjef for 331skvadronen i Bodø. Oberstløytnant Svein Ola Åndal (52) er ny avdelingssjef for lederskap ved Luftkrigsskolen. Oberstløytnant Skjalg Romundset (43) har fått stilling som seksjonssjef innen etterretning og sikkerhet på Forsvarets operative hovedkvarter (FOH). Oberstløytnant Roger Jakobsen (48) har nå stilling som stabsoffiser innenfor land – trening og øving på FOH. Oberstløytnant Ole Anders Øie (44) blir ved årsskiftet ny sjef for Garden. Olve Bjugg (44) er nå kommandørkaptein og sjef overvåkingssenteret FOH. Sven Bjerke (45) har fått opprykk til oberstløytnant og er hovedinstruktør på Hærens våpenskole, Elverum. Kommandør Lars Arne Aulie (49) tar på nyåret over som sjef for den norske kontingenten i Afghanistan etter Ingrid Gjerde. Knut Ringen (45) ble i sommer valgt til ny leder i Personellforbundet, med Eirik Gullord (33) som ny nestleder. Heidi Langvik Hansen (45) har blitt sjef for protokoll i Forsvarsdepartementet. Line Raustein (42) ble valgt til leder for Lotteforbundet på landsmøtet i sommer. ∞ ∞ ∞ NOVEMBER 2011 F Ragnhild Blokkum (20) er kåret til årets gardist 2011. – Det var veldig gøy. Og veldig overaskende. Det var ikke noe jeg hadde jobbet for å bli. Jeg visste en gang ikke at prisen skulle deles ut, forteller Blokkum, som kommer fra den lille bygda Hølonda i Melhus kommune. Troppsassistent var en av 350 gardister, hvorav åtte var jenter. Da synes hun det var ekstra & eg Monica Forchhammer, Kjeller Stein Grongstad, Oslo Anne Margrete Halvorsen, Heggelia Grete Karlsen, Oslo Rolf Lundamo, Setermoen Ulf Gøran Mathisen, Høybuktmoen Hilde Elisabeth Olsen, Harstad Ørjan Skoglund, Setnesmoen Mons Stava, Oslo Tor Asbjørn Lervik Valen, Sortland 60 Trønder-Ragnhild ble årets gardist forsvaret 40 år Stig Harry Jakobsen, Hamar Terje Kaspersen, Kjeller Frode Kleven, Kolsås Randi Lieng, Bodø Åse Johanne Nevervei, Drevjamoen Geir Olsvik, Eggemoen Tor Eigil Stordahl, Oslo Thanh Vuong, Oslo Hans M. Arentz Waaler, Trondheim Jan Øverby, Terningmoen Foto: PRIVAT Foto: EIRIK FURU BAARDSEN folk Forsvarsforsker fikk drivstoffpris F NOVEMBER 2011 61 ∞ Forsvarsreklame fikk Gullmikken Kontreadmiral Arne Røksund (52) er i statsråd utnevnt til departementsråd i Fiskeri- og kystdepartementet. Radioreklamen for pilotutdanningen i Forsvaret er kåret til årets beste radiokampanje. Gullmikken er reklamebransjens egen pris for radioreklame. Prisen ble delt ut 13. oktober. Også på andre reklamearenaer skårer Forsvaret høyt. Bladet Kampanje har i samarbeid med TNS Gallup kåret Norges beste reklamebyrå. På listen over gode reklamekampanjer kommer omdømmekampanjen til Forsvaret på femteplass. Det er første gang Forsvaret er med på denne listen. Informasjonsrådgiver Christian Bugge Hjorth (63) har tiltrådt som konstituert generalsekretær i Norges Forsvarsforening. MENTOROFFISERER ER HJEMME: OMLT Brigade og korps er nylig kommet hjem etter tjeneste i Afghanistan. Åtte soldater fikk utdelt medalje for innsatsen under en markering på Akershus festning. Politisk rådgiver Kathrine Raadim deltok. Foto: ARNE FLAATEN holdt – hvem der? En kjent person – enten fra kulturlivet, mediene, politikken eller idretten – er skjult bak en militær effekt. Hvem? Foto: ANETTE NAUF Ball og bass for Norman Per-Ivar Norman er ny sjef for HV-05. Før året er omme, får han generalinspektøren som næraste nabo. miniportrett Susanna Ubøe 62 NOVEMBER 2011 F OM PERSONEN RØPER VI: SAMLEMANI RIDDERLIG OPPHAV ALLTID NYSGJERRIG Løsningen sendes på e-post til [email protected] ... og her en vinner som får ti Flax-lodd: Liv Solveig Brendefur, Nordfjordeid eller på postkort til F • Forsvarets forum OSLO MIL/AKERSHUS, 0015 OSLO. Svarfrist: 18. november Begge foto: ARNE FLAATEN Noen som har giftet seg? Send oss ditt brudebilde i e-post til [email protected] eller brevpost merket «folk» til F - Forsvarets forum, Oslo mil/Akershus, 0015 Oslo. Per-Ivar Norman – Det er greitt å sitje nær nivået over oss, ge- ∞ ∞ ∞ Forrige oppgave: Yngvar Andersen – Jeg er pasifist, sier treneren fra tv-programmet «Puls». – Jeg kjenner mange hyggelige folk som jobber i Forsvaret. Men det nærmeste jeg selv kom, var sesjonen. Jeg er nemlig pasifist, forteller Yngvar Andersen. For de fleste er han mest kjent som den blide treneren med sognedialekten i NRK-programmet Puls. Fra januar er det igjen klart for nye programmer som skal få «hvermansen» opp av sofakroken. – Jeg har en filosofi om at man iblant må se på treningen som en jobb. Det kan ikke alltid være gøy. Men treningsgleden kommer garantert når man blir i bedre form, forteller Andersen. Han har fått med seg at nivået på de som er inne til førstegangstjeneste, blir stadig dårligere. Men han er likevel overbevist om at ansatte i Forsvaret i snitt er sprekere enn resten av befolkningen. Sist gang han var i en militærleir, var i forbindelse med innspillingen av en episode av Puls. – Vi brukte hinderbanen. Utrolig artig – og god trening! neralinspektøren ynskjer å gjere Terningmoen til eit kraftsenter for Heimevernet, seier Norman (48). I slutten av august tok han over som sjef for HV-05 i Elverum. – Men trur du dagens heimevern er å kjenne att om fem år når du er ferdig med perioden din som distriktssjef? – Eg trur vi kanskje vil sjå eit redusert HV i mengd, men med dei kapasitetane vi har i dag. Og med eit noko svakare fotavtrykk utover i distrikta, seier oberstløytnant Per-Ivar Norman. Handball på Steinkjer. Han er fødd og oppvaksen i Harstad. Som son av ein offiser var det ikkje unaturleg å gå befalsskolen i garnisonsbyen Harstad, geværstøttelinja. Året var 1982, og tenesta førte han vidare til IØ III på Steinkjersannan der han møtte dama han seinare vart gift med: – Eg spela handball og møtte henne gjennom handballen då eg blei engasjert som trenar i Steinkjer. Den interessa har familien på fem halde fram med. Eg har vore trenar, og kona mi har vore trenar for begge jentene våre her i Elverum. Eg er også styreleiar i damelaget Elverum handball. ∞ (34) og månedens Christian brudepar Møthe (33) ble vigd i Akershus slottskirke 25. juni av feltprest Kåre Grumstad. Etterpå var det bryllupsfest i lokalene til den gamle krigsskolen i Tollbugata, med drøyt 80 gjester. – Det mest dramatiske som skjedde, var vel at jeg klarte å miste gullringen da jeg skulle sette den på fingeren til Susanna. Det høres godt når en ring faller på steingulv, og jeg måtte under kjolen hennes for å lete etter den, ler major Møthe. Han er fra Oslo og jobber med strukturplanlegging i Hærstaben med kontor på Linderud, mens hun kommer fra Sarpsborg og er lærer i Oslo. De bor i hovedstaden og har ingen planer om å flytte på seg. De to møttes hos et vennepar for fem år siden og har bodd sammen nesten like lenge. På nyåret venter ekteparet Ubøe Møthe sitt første barn. SONGSJEF: Oberstløytnant Per-Ivar Norman syng i Løiten sangforening. No har han overtatt som ny sjef for HV-05. Foto: FMS ti minutt på sykkel til jobben min. Neste år syklar eg kanskje Birken. Som nordlending synest eg det er godt å få sjå vatn, sjølv om Glomma ikkje er sjø … og noko som liknar på fjell, ler Norman, som har skaffa seg båt med påhengar. Førstebass. Han likar å røre på seg. Han går turar i fjellet, gjerne med fiskestong. Den gamle handballspelaren frå Lia Brage trenar ein del sjølv. Og jammen blir det også tid til å syngje i kor: – Eg syng i Løiten sangforening, eit av Noregs eldste mannskor. Eg er førstebass, fastslår Norman, utan å ta fram kommandostemma. Han var seks år i Vernepliktsverket i Hamar og såg behovet for å rekruttere til Heimevernet. Han har prøvd å skåne sin eigen familie for pendling og flytting, men har hatt eit par periodar utanlands og i Åsegarden i Harstad. No blir det berre ein eller «EG TRUR VI KANSKJE VIL SJÅ EIT REDUSERT HV I MENGD» 16 år. Elverum er snart like stort som Harstad, det er kanskje difor at PerIvar Norman synest det er ein passeleg stor og oversiktleg plass å bu på. Det er ikkje langt å reise korkje til Oslo eller Hamar, og dei lokale tilboda er gode. Til dømes kan eldstejenta bu heime medan ho studerer idrettsfag på Terningen Arena. – Vi har budd i Elverum i snart 16 år. For to år sia kjøpte vi hus attmed Glomma, og eg brukar to årlege turar heim til barndomsbyen der foreldra framleis bur. – Kva er det du set ekstra pris på ved jobben din? – Kontakt med menneske, kjem det kontant. – Det er mange typar: soldatar, befal og sivile. Og diverse myndigheiter. Ikkje minst i HV finn ein mange flotte folk med svært brei og allsidig kompetanse som utgjer eit samansett og godt team, påpeikar den nye distriktssjefen. Mange søkjarar. Han har 28 årsverk i staben sin. Elverum er ein relativt populær plass å tenestegjøre på, så det var over eit dusin søkjarar til sjefsjobben. No blir det endå meir attraktivt. Flyttinga til generalinspektøren tilfører staden fleire såkalla gruppe 1-stillingar (over oberstløytnant). – Eg har vel tenkt å bli gamal på Elverum, innrømmer Norman. TORBJØRN LØVLAND [email protected] SVEIN ARSTAD [email protected] F NOVEMBER 2011 63 Hvor bør hovedbasen for kampfly være? leserbrev ∞ ∞ ∞ meninger Hva mener nettleserne? Vi spurte leserne på www.fofo.no: Bodø: 31,3 % Evenes: 19,3 % Ørland: 49,4 % Line Furu (42), førstesekretær, Ramsund: – Jeg vil ikke ha dem i nærområdet, det betyr helst ikke Evenes på grunn av støy. Bodø er vel det beste alternativet ut i fra tilgjengelighet i nordområdene. Jørgen Skulbru (20), menig, Trondenes: – Flyene bør være nær omsrådet de skal operere i. Og da må svaret bli Bodø. Det har jo fungert bra der til nå. Torkel Dalmo (30), kaptein, Bjerkvik: – Jeg bor i Evenes, så jeg er vel programforpliktet… Jeg tror i alle fall det er riktig å satse på bare én base, eventuelt i kombinasjon med en QRA (Quick Reaction Attachement). annonse Kan et oppgradert heimevern virke avskrekkende? Forsvarsminister Grete Faremo uttaler nå at Forsvaret er i kvalitetsmessig verdensklasse, og statssekretær Roger Ingebrigtsen i det samme departement opplyser at det norske forsvar sammen med våre allierte skal være i stand til å avskrekke, og om nøvendig slå tilbake, en hvilken som helst motstander, også på norsk jord. Slike uttalelser er betryggende og helt i tråd med Forsvarets overordnede mål. Noe uro oppstod da USAs forsvarsminister Robert Gates uttalte at våre allierte muligens vil – men ikke lengre kan – leve opp til sine forpliktelser. Uroen la seg igjen da det ble opplyst at det er politisk konsens om at et angrep på Norge er utenkelig. Den politiske og faglige ledelse mener imidlertid at vi må være med å slukke brann annet steds før den får ringvirkninger hos oss. Det er litt uklart hva ledelsen egentlig mener med «ringvirkninger». Var det ringvirkninger som nådde oss i 1940? Brannslukking annet steds kan neppe være den eneste grunnen til at vi fortsatt har et forsvar. begrepene avskrekking og erfaring. Sveits ble ikke angrepet av Tyskland. En av flere årsaker var at landet var uthulet som en sveitserost hvor det ville bli nærmest umulig å røke ut folk som smatt ut og inn av hullene og kunne lage fandenskap. Dette virket avskrekkende. Vietnam, Irak og Afghanistan er eksempler på at det ikke er nok å vinne et slag. Slike hengemyrer frister ikke til nye aksjoner. Dette har etterlatt erfaringer. Den franske forsvarssjefen uttaler at Frankrike har gjort sine erfaringer. Selv store styrker med moderne våpen klarer ikke å holde styr på forholdsvis små grupper av «bajaser» med macheter og nye gummistøvler eller lut fattige bønder med håndklær rundt hodet. Er det ikke slike erfaringer også norske soldater har gjort i Afghanistan? må anskaffe sykkel. Utgiftene til Heimevernet er forholdsvis beskjedne, men det hjelper lite når mange offiserer i de andre våpengrener fortsatt mener at Heimevernet er gammeldags og kjedelig. Det er likevel dette våpenet som har sterkest rot og gjør størst nytte i det sivile samfunnet. Sommerens tragedie har minnet oss om at nasjonen også i fredstid har bruk for en slik organisasjon. Er et oppgradert heimevern eller en ny stor «geriljaorganisasjon», som forblir operativ etter at kurven med fly og landliggende skip er borte, for amatørmessig for det norske forsvar? Det koster «smuler» å legge ut mange små lagre hvor en organisasjon av godt trenet, klimavant og lokalkjent personell over tid kan hente forsyninger. Personellet skal ikke bare ha knekkebrød, tobakk og sprengstoff j ryggsekken. «Sekken» skal også inneholde avanserte sensorer og annet effektivt materiell som vil gjøre «gjestens» opphold ekstremt kostbart og smertefullt. Hva om det «utenkelige» likevel kan skje. At en angriper som vil ha en bit av steinrøysa eller oljen vår, ikke bare er besatt av hat og misunnelse – men også besitter litt fornuft. Fornuft tilsier at han må nøye vurdere hva et besøk hos oss kan påføre ham av kostnader og problemer. Forsvarssjef Harald Sunde har nå nedsatt en arbeidsgruppe som på ny skal avklare hvordan Forsvaret oppnår mest mulig forsvarsevne ut av de tildelte bevilgningene. En finger i jorden skal erstatte luftslott. Den som ikke har råd til bil, Nå er ikke vår fjellheim som en sveitserost, men er det for defensivt i fredstid å bore «hull» som fjernstyrt kan skade eller ødelegge broer, tuneller og andre vitale installasjoner som gjesten vil være helt avhengig av? En hemmelig «stand behind»-organisasjon er ikke aktuelt. En eventuell angriper skal vite at han må forholde seg til en etablert og meget sterk geriljaorganisasjon. Kan dette bli det avgjørende strået som får ham til å tenke seg om en gang til? Kan et heimevern med nye oppgaver virke like avskrekkende som en ny operativ bataljon i nord? En ny papirtiger i møllpose er neppe aktuelt. Et folkeforsvar er ikke tjent med at forsvarsdebatter kun finner sted i militære miljøer eller kun omhandler flykjøp. Hvorfor er dagens forsvarssjef og mange av hans kolleger tause som østers i det åpne rom når det melder seg røster som vil tale Heimevernets sak? Forhåpentlig har general Sunde en plan B i ermet. Eller skal vi gjøre som Danmark i 1940 og allerede etter ett døgn si at all motstand er nytteløst dersom det utenkelige likevel skjer? «KAN ET HEIMEVERN MED NYE OPPGAVER VIRKE LIKE AVSKREKKENDE SOM EN NY OPERATIV BATALJON I NORD?» ∞ Mange oppfatter nå at det er Heimevernet som bokstavelig talt skal «verne heimen» vår. Tidligere forsvarssjef Sverre Diesen prioriterte kvalitet framfor kvantitet da han la sin kabal, men begreper som avskrekking og erfaring ble kun lavmælt nevnt. La oss likevel fokusere på HV-FREMTID: Mange oppfatter nå at det er Heimevernet som bokstavelig talt skal «verne heimen» vår, skriver Svein Aasten Dommerud. SVEIN AASTEN DOMMERUD Foto: BIRTHE ELVESTAD annonse 64 NOVEMBER 2011 F Michael Andre Prestnes (23), menig, Haakonsvern: – Det har jeg egentlig ingen formening om. min mening Marius Juvik (25), fenrik, Oslo: – Jeg har ikke noe særlig bakgrunn for å uttale meg om dette, men jeg syntes basen skal legges midt i landet, så det er kortes mulig vei til både nord og sør. Det taktiske bør telle mer enn økonomi. Tillitsmannsordningen i Forsvaret Hege Therese Solberg Landstillitsvalgt Vernepliktsrådet Alliert Kompetansesenter for Operasjoner under Vinterforhold (AKOV)- Inviterer til internasjonalt seminar - Cold Weather Operations (CWO) meniges mening «Knuste drømmer» Soldataksjonen 2011/2012 er en holdningsskapende «Winter as a friend or foe?» If you can fight and survive in the extremes of the arctic You can fight anywhere in the world NATO Centre of Excellence for Cold Weather Operations er vertskap for seminaret som blir arrangert ved Thon Hotel Oslo Airport Gardermoen perioden 21-23 November 2011. Hensikten med seminaret er å forberede deltakerene på vinterøvelsen Cold Response 2012 (CR 12) og utveksle erfaringer innenfor området operasjoner under vinterforhold. Målgruppen for seminaret er militært personell på taktisk og operasjonelt nivå som skal delta på trening/øving i Norge i 2012. Samarbeidende sivile organisasjoner og utstyrsleverandører med fokus på kaldtværdimensjonen er også velkommen til å delta. Agenda • Leadership under Cold Weather Operations. What is significant with winter exercises in Norway? • Preparations for Exercise Cold Response 2012 • LOPSCONSTAFF • Safety aspects • Education and training • Cold injuries • Equipment/Clothing • Nutrition • Operations in Cold Weather (Land, Sea, Air) • Lessons learned/Lessons identified from CR 2010 and Cold Challenge 2011. • Sharing experiences from operations in Cold Weather in general. Påmelding Innen 21 oktober til [email protected]. Nærmere info se www.coe-cwo.org eller ta kontakt pr telefon med FOH/J7/AKOV 75 53 67 25/26/27. aksjon for, av og med vernepliktige. Den har fått navnet «Knuste drømmer» og fokuserer på trafikksikkerhet i Forsvaret. Forsvaret benytter seg stadig av fremkomstmidler, og ofte ferdes man blant sivile ute i trafikken, kanskje mens man selv er på oppdrag. Man er derfor helt avhengig av at sikkerheten ivaretas kontinuerlig. Og sikkerhet har blitt en viktig del av Forsvarets måte å løse oppdrag på. Jevnlig oppmerksomhet rettet mot HMS har i stor grad bidratt til å redusere ulykker og nestenulykker, men det finnes fortsatt forbedringspotensial. Ofte ser man problematikken rundt den såkalte «bare»-kulturen. «DE FÅ REGISTRERTE HENDELSENE AV ALVORLIG KARAKTER ER SOM REGEL PÅ GRUNN AV ALKOHOL UNDER PERMISJON» Det er som kjent en vesentlig større risiko for at en person under 25 år begår en feil i trafikken som fører til en ulykke. Derfor er det svært viktig at man etablerer gode holdninger til trafikksikkerhet, og at man tilegner seg tilstrekkelig kunnskap om det å ferdes i trafikken. Sluntrer man unna, kan det fort bli en dyrkjøpt erfaring. De vernepliktige bidrar i stor grad til Forsvarets operative evne, men er ofte en god del yngre enn erfarne yrkestilsatte og offiserer. I mange tilfeller vil man få ordre om å manøvrere kjøretøyet, kanskje på bekostning av sikkerheten i kampens hete. Hvem har ansvaret hvis noe skulle gå galt? Var det vognkommandøren som beordret – eller soldaten som styrte? Skadene som oppstår hvis noe skulle gå galt, vil mest sannsynlig gå utover begge parter. Derfor er det viktig å se på trafikksikkerhet som noe alle må være opptatt av. Det norske forsvaret ligger godt an med tanke på dødsulykker blant vernepliktige, og de få registrerte hendelsene av alvorlig karakter de senere år, er som regel på grunn av alkohol under permisjon. Likevel kan man ikke av den grunn slutte å fokusere på sikkerheten i trafikken, det er fortsatt mange nestenulykker som kunne fått fatale følger. I lys av dette ønsker TMO gjennom Soldataksjonen å rette oppmerksomheten mot trafikksikkerhet i Forsvaret som en viktig del av det totale helse, miljø og sikkerhetsbildet, og som holdningskampanje for den enkelte soldat som den ansvarlige. Til syvende og sist er dette et felles ansvar hvor alle har en like viktig rolle. F NOVEMBER 2011 65 Månedens tema er gruppetrening. En regel for alle matnytere: Spis sammen med andre! Dette er av mange omtalt som det egentlige franske paradoks (med andre ord ikke bare vin, frukt, grønt og oliven). mattipset aktiv Trening og sykefravær Arbeidsmiljøloven pålegger arbeidsforskning giver å vurdere tiltak for å fremme fysisk aktivitet. Deltagelse i fysisk aktivitet, og fysisk form, viser seg nemlig å være viktig med tanke på sykefravær. En stor nederlandsk studie har undersøkt sykefraværets sammenheng med treningsintensitet og treningsfrekvens. Funnene peker mot at intensiv fysisk aktivitet tre ganger i uken eller mer har en signifikant sammenheng med redusert sykefravær. Sammenhengen er ikke like klar for moderat intensitet, så det gjelder å ta i når du først er på trening. JULL JAHRMANN er emneansvarlig innenfor fitness ved Norges idrettshøgskole ■ SkiPrepper Er skiene dine klar for en ny sesong? Denne app-en gir deg råd om hva du bør smøre med under ulike forhold for å få en optimal opplevelse i skisporet eller i bakkene. Den inneheolder videodemonstrasjoner av hvordan du påfører festevoks, glidevoks og behandling av skisålen. Applikasjonen er for langrenn, alpint og snowboard. Du finner applikasjonen både på android-telefoner og Iphone. månedens app 66 NOVEMBER 2011 F Ostefondue Dette trenger dere: – 400 gram lagret sveitserost – 400 gram Gruyèreost (ostenes ost) eller cheddarost – 5 dl tørr hvitvin – 2 ts sitronsaft – 4-5 ts potetmel – 1-2 fedd hvitløk – Nykvernet pepper – Syltede agurker – Brød TUNGE LØFT: På Haakonsvern velger flere av de ansatte å bruke lunsjpausen til å trene. De siste ti årene har Solfrid Sætre Thormundsen nesten ikke gått glipp av én eneste tirsdagsøkt. Solfrid og gjengen Hver tirsdag tilbringer Solfrid Sætre Thormundsen lunsjen i gymsalen. Tunge regnværsskyer henger lavt over Haakonsvern orlogsstasjon. Det er en typisk høstdag på Vestlandet med regn som pisker horisontalt mot vinduene. Men fra det gamle idrettsbygget strømmer sydlandske toner ut gjennom lydanlegget. Klokken har passert elleve, og lunsjtreningen er i full gang. – Kom igjen nå, roper personlig trener Birthe Kristiansen så det spraker i høyttalerne. Foran henne sitter rundt 20 personer og balanserer på rumpeballene mens de løfter en vekt gjentatte ganger fra side til side. Svette ansikter skjærer grimaser, mens de siste kreftene tynes ut av verkende magemuskler. – Dere klarer en til, roper Kristiansen. Noen sekunder senere slippes vektene i golvet med et unisont brak. Styrketreningen er gjennomført. Etter en kort pust i bakken venter en halvtimes intensiv kondisjonstrening. Det gjelder å være effektiv dersom man skal få presset inn en treningsøkt midt på dagen. Gruppetrening. Å legge treningen til lunsjen har blitt et populært tilbud på treningssentre over hele landet. Men på Haakonsvern er dette slett ikke noe nytt. Helt siden 1998 har de ansatte på orlogsstasjonen hatt denne muligheten. Og det har vært stor interesse for tilbudet, forteller sjef for Sjøforsvarets idretts- og treningssenter, Andre Ringdal. – Vi har hatt et gjennomsnitt på rundt 40 stykker på hverdagene. Det er vi veldig fornøyd med, sier han og tramper i takt med sambarytmene. – Jeg tror mange synes det er enklere å motivere seg for fysisk aktivitet når det skjer sammen med andre. Det handler om å skape en følelse av lagånd og samhørighet med kollegaene. All forskning viser også at man i tillegg til alle positive fysiologiske effekter, også får mer energi og takler stress bedre dersom man holder seg i form, sier Ringdal. ningen. Men de stiller opp gang på gang likevel, smiler hun. Høypuls. Treningsgruppa har ryddet bort vektene og beveger seg i takt med musikken. I midten står Birthe Kristiansen (bildet) og roper instrukser inn i en mikrofon som er festet bak øret. Til vanlig jobber hun som trener på Sats. Men to dager i uken tar Kristiansen turen til Haakonsvern for å piske forsvarsansatte i form. – Vi kaller denne økta for «Høypuls». Filosofien bak gruppetreningen er at det skal være hardt og enkelt. Vi kombinerer styrketrening og kondisjon. Det kan være et skikkelig blodslit iblant, konstaterer hun. Selv spretter Kristiansen rundt som en gummiball og kommer med oppmuntrende ord til slitne deltagere. – Dette er en utrolig motivert gjeng. Flere av dem må spise lunsj på vei ut av dusjen for å rekke tre- Veteran. Solfrid Sætre Thormundsen er en av de aller ivrigste. Hun strekker armene og beina ut til sidene og gjennomfører flere splitthopp i takt med dunkene fra bassen. – Dette er et fantastisk tilbud. Jeg får masse overskudd av å være med. Og så er det greit å få unnagjort treningen på dagtid, sier Thormundsen og tørker svetten av pannen et kvarter senere. På ti år har den sivile menigforvalteren nesten ikke gått glipp av en eneste tirsdagstrening. – Det eneste negative er at det kan bli litt knapt med tid iblant. Matpakka må stort sett spises foran datamaskinen. En annen ulempe er at krøllene som ble fikset om morgenen ikke er like fine mot slutten av dagen. Men det får man bare tåle, sier hun og løper mot dusjen. SVEIN ARSTAD [email protected] Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ Dette kan også vurderes som garnityr: – Spekeskinke, røkt skinke – Diverse grønnsaker i buketter (som er halvkokt først) Dette gjør dere: Ost rives. Bruk en kjele med tykk bunn, gni inn hvitløksfedd i bunnen av kjelen og tilsett vin og sitronsaft. Varm opp til kokepunktet og tilsett litt av osten. Rør skikkelig mellom hver porsjonering av osten (ostemassen skal røres glatt) og varmes opp til kokepunktet. Ta kjelen bort fra varmen, tilsett eventuelt potetmel (ikke nødvendig) og krydder. Hell ostemassen over i en fonduegryte. Optimal temperatur er like oppunder kokepunktet. Loff (eller surdeigsbrød) skjæres i store terninger. Orlogskaptein PÅL HARALD STENBERG er utdannet kokk og ernæringsfysiolog. Han jobber i Flo. F NOVEMBER 2011 67 ∞ kultur En krevende vakt – en krigsseilers nedtegnelser Sverre Sivertsen Spartacus Forlag 2011 232 sider En sjømanns prøvelser Denne boken er flere ting på én gang: Den er en skildring av en sjømanns lange liv, den gir et innblikk i strabasene krigsseilerne måtte gjennom, og den er ikke minst en vurdering av menneskesinnet. Sjømannen og skipsføreren Sverre Sivertsen fra Molde skrev ned opplevelsene sine etter at han gikk i land i 1966. Notatene lå lenge stuet vekk, men ble dratt frem i lyset av en slektning, Max Ingar Mørk, som heldigvis innså hvilken betydning disse hadde. Notatene, i modernisert språkdrakt, fremstår nå både spennende og engasjerende i en tiltalende bokform. Sjømannsyrket har i dag ikke samme betydningen som i forrige århundre. Dermed mangler vi forståelse for hva denne epoken betydde for nordmenn. Sivertsen forteller om de mange som gikk til grunne under ubeskrivelige forhold i fjerne farvann, også under depresjonen før krigen. Han forteller om et tøft ungdomsliv, vennskap og samhold, om prøvelser og seire. Handelsflåtens betydning i verdenskrigen er godt dokumentert, men påkjenningene de enkelte sjøfolkene måtte gjennom, er ikke like kjent. Sivertsen klarte seg bra, men notatene var hans måte å bearbeide opplevelsene på. Slik blir boken mer enn bare en skildring av et i dag uvanlig livsløp. omtale HANS CHR. HELSETH Joachim H. Rønneberg – Linge-kar og fjellmann Gunnar Myklebust Aschehoug forlag 2011 246 sider James Brabazon Min venn leiesoldaten Aschehoug forlag 2011 416 sider Tungtvannssabotøren Modig og ærlig om krig Sabotasjeaksjonen mot omtale tungtvannsannlegget på Vemork i 1943, den mest kjente aksjonen i Norge under krigen, er filmatisert og beskrevet i en rekke bøker. Som leder av denne aksjonen er Joachim Rønneberg den som har størst detaljkunnskap om hva som egentlig skjedde, og det er gledelig at hans versjon nå er kommet på trykk. Selve tungtvannsaksjonen er selvfølgelig sentral i boken, men minst like interessant er marsjen gjennom Østlandet over til Sverige etter aksjonen og den mindre kjente «Fieldfare» operasjonen mellom Tafjordfjellene og Raumadalen i det siste krigsåret. Denne langvarige operasjonen i et vanskeligere fjellområde enn Hardangervidda var kanskje den største utfordringen. De som har møtt Joachim Rønneberg vil huske ham som en lavmælt, nøktern mann som ikke ønsker noen publisitet. Det tok mange år før han ville fortelle om egne opplevelser. Mange av de andre Lingekarene skrev og fikk gitt ut sine versjoner, og for helheten er det svært verdifult at også Rønnebergs egen versjon er blitt nedskrevet slik at bildet blir mest mulig komplett. Gunnar Myklebust har skrevet en meget interessant, spennende og lettlest bok, en beretning om et liv som etter 9. april 1940 tok en helt annen retning enn planlagt. Et meget godt bidrag til beretningene om nordmenns innsats under krigen. 68 ERIK IANKE NOVEMBER 2011 F I bokens første setning fortelles det om en mann som henger naken fra taket i en kjøttkrok. Så kommer en beskrivelse av hvordan han tortureres i hjel. Slik fortsetter det. James Brabazon har skrevet en memoarbok om sine opplevelser som fotograf og journalist i Vest-Afrika. Noen ingredienser er borgerkrigen i Liberia, kuppforsøk i Ekvatorial-Guinea, opprørere, spioner, leiesoldater, barnesoldater, kannibalisme, tortur, grådighet, utmattende dagsmarsjer og diaré. Først og fremst handler boken om et vennskap som vokser fram mellom journalisten Brabazon og mannen som fungerer som livvakt for ham i Liberia, den hvite tidligere elitesoldaten fra Sør-Afrika, Nick du Toit. De opplever ekstreme ting sammen og Brabazon takker vennen for å ha reddet livet hans. Nick du Toit blir senere dømt til 34 års fengsel for sin deltakelse som leiesoldat i kuppforsøket i Ekvatorial Guinea i 2004. Brabazon er ingen stor forfatter, men modig og ærlig. Han har møtt interessante mennesker og skriver åpent om hvordan nålen på hans eget moralske kompass begynner å snurre i møtet med borgerkrigens brutalitet og kaos. Deler av boken er viet samarbeidet med fotografen Tim Hetherington. Hetherington ble drept i Libya i april. Denne type oppsøkende journalistikk er helt nødvendig, men det har sin pris. omtale Forsvarets forente fruer ILDSJELER: I et halvt århundre gjorde offisersfruene Erin Hagner Hansen, Sidsel Kværness og Aslaug Hunnes en uvurderlig innsats for krigsveteraner. De solgte lodd, ga julegaver og sydde sengetøy, håndklær og gardiner. Alt for å hjelpe krigsveteraner. Nå er offisersfruene historie. Vi treffer tre av damene fra Oslo Forening av Offisersfruer i deres «annet hjem», nemlig lokalene til Oslo Militære Samfund. Her møttes de jevnlig i over 50 år, for sosialt samvær, faglig påfyll og planlegging av veldedige aktiviteter. Sidsel Kværness (83), Aslaug Hunnes (82) og Erin Hagner Hansen (76) er tre av den «harde kjernen». Kværness og Hunnes var med helt fra starten i 1958, da en håndfull offisersfruer ble enige om å opprette en forening, i første omgang for å treffe likesinnede damer for sosialt samvær. Et opprop ble sendt ut, til offisersfruer med menn som hadde adgang til Oslo Militære Samfund. – Den gang tiltalte man hverandre som «fru» og etternavn, legger Hagner Hansen til, med et glimt i øyet. Mange år senere ble foreningen også åpnet opp for ektefeller av lavere befal. Drivkraft. Oslo Forening av Offisersfruer ble offisielt oppløst i år. En epoke er dermed over, etter mer enn 50 år med frivillig innsats. Fruene var blant flere en drivkraft for å gjøre Bæreia til et bra sted å være for krigsveteraner. Gjennom loddsalg, mannekengoppvisninger og hjelp fra sponsorer, forsynte de rekreasjonsstedet med alt fra møbler til medisinsk utstyr og undertøy, som var sårt tiltrengt den gang. Gjestene som feiret jul der fikk personlige julegaver. – Fra starten av hadde vi en formålsparagraf som sa at vi skulle hjelpe dem som var mindre heldig stilt. Veldig mange av disse var krigsveteraner med problemer, forteller Kværness. Hybelhus for hjemløse. Frueforeningen inngikk i 1963 et samarbeid med Indremisjonen. To år senere, med støtte fra Røde Kors og Sosialdepartementet, ble hybelhuset Hotell Gjennomtrekk opprettet for husløse menn. – Gro Harlem Brundtland, som da var nyutdannet lege, var en dem som jobbet sammen med oss og bidro med medisinsk tilsyn, forteller Hagner Hansen. Offisersfruene sydde sengetøy, håndklær og gardiner, i tillegg til at de personlig stilte opp på kveldstid for å koke suppe til beboerne. For den omfattende innsatsen, fikk forening- en Norges krigsseiler forbunds hederstegn i 1973. Ut på dato. – Da foreningen startet var vi 200 medlemmer, men medlemstallet sank jevnt og trutt opp gjennom årene, opplyser Hunnes, som var kasserer i mer enn 30 år. – På slutten ble det rett og slett for tungt å holde driften i gang. Medlemmene ble stadig eldre og det var lite interesse fra yngre krefter til å ta over, sier Hunnes. – Ja, det var veldig vemodig at vi måtte gi oss, skyter Hagner Hansen inn. Hun var imidlertid ikke klar for å gi seg med foreningsarbeid ennå. – Allerede uken etter gikk jeg på møte i min lokale sanitetsforening. GRO ANITA FURREVIK [email protected] Foto: ARNE FLAATEN HENRIK HOVLAND F NOVEMBER 2011 69 Språktips: Et eple om dagen holder ikke EKSEMPLER: Det var kommet en telefaks til kontoret, og korporalen ble bedt om å skanne den. Han fikk delta i øvelsen til tross for sitt handikap. omtale film Historien er forutsigbar. Men måten historien fortelles på er smart. De obligatoriske opptøyene i gatene – og plyndring av butikker – er med, men de gis lite plass. I stedet skildrer filmen nære historier om dilemma som hovedpersonene kommer opp i. Skal man holde igjen noe av sannheten, for ikke å skape ytterligere panikk? Kan man si mer til sin kone enn til resten av folket? Soderbergh har samlet sammen et stjernegalleri av skuespillere til filmen, noe den vinner mye på. Filmen er tett og intens, bildene er nære og til tider veldig brutale. Men historien kunne godt vært mer original. Det finnes grenser for hvor mange ganger USA skal redde verden. CHRISTIAN NØRSTEBØ cnfofo.no Foto: CLAUDETTE BARIUS ∞ 70 Tittel: Contagion Regissør: Steven Soderbergh Skuespillere: Matt Damon, Kate Winslet, Jude Law, Marion Cotillard, Gwyneth Paltrow og Laurence Fishburne. Premieredato: 28. oktober Sjanger: Thriller Varighet: 1 t 46 min NOVEMBER 2011 F FORKLARING: Importerte ord med «c» (scanne, boycotte, handicap, oppbacking) skal skrives med «k»: skanne, boikotte, handikap, oppbakking. I andre ord går «c» over til «s»: frilans(e), transe. På samme måte erstatter «ks» bokstaven «x» i importerte ord: faks, miksmaster, Merk valgfrihet når det gjelder adjektiv av landsnavn (Canada, Colombia, Costa Rica, Cuba): canadisk/kanadisk, colombiansk/kolombiansk, costaricansk/kostarikansk, cubansk/kubansk. språket Velkommen til språkspalten i F. Har du forslag til innhold – send e-post til [email protected] Gode råd fra en språkvenn Er Språkrådet en etat du har kviet deg for å Foto: NAMCO BANDAI GAMES Tittel: Ace Combat: Assault Horizon Anbefalt aldersgrense: 16 år Plattformer: Playstation 3 og Xbox 360 (også spilt på PS3) Utviklere: Project Aces Utgivere: Namco Bandai Games Drømmen om å fly «Ace Combat: Assault Horizon» er et spill med mye mellom himmel og jord, bokstavelig talt. Historisk sett befinner vi oss fire år frem i tid, området er Øst-Afrika. omtale Opprørere herjer området, og situasjonen er i ferd spill med å komme ut av kontroll. Som en del av Natos spesialstyrke blir du sendt inn for å ordne opp i rotet, noe som viser seg å bli svært vanskelig. Du skal manøvrere flere type flygemaskiner, blant annet helikopter, F-16, MiG-21 og Norges nyeste investering F-35. av luftakrobatikk for det meste av god kvalitet. Til kontrast er bakkegrafikken fra flyvinduet ikke spesielt imponerende, men det legger man ikke særlig merke til ettersom man er opptatt av å ikke bli sprengt av luftens fiender. Dette er et spill med overblikk og skiller seg helt fra spill med fotsoldater, som for eksempel «Call Of Duty». Det er gøy endelig å tre inn i en luftsoldats hverdag. Selv om ting til tider er kvalmende glorifisert, føler man seg som en kongeørn i lufta på jakt etter små, hjelpeløse mus. Ved første øyekast kan spillet nesten forveksles med en flysimulator, men en oppdager etter hvert at spillet har flere lag. Selv om jeg ikke er spesielt imponert over selve historien, så ser jeg jo at de prøver å engasjere. «SPESIELT MORO, OG GODT UTFØRT, ER HELIKOPTERSEKVENSENE» Spesielt moro, og godt utført, er helikoptersekvensene. På helikopteroppdrag må du jobbe mer med kontrollen, blant annet søke dekning bak bygninger og holde deg i bevegelse for å ikke bli drept av fienden. Det er godt med litt andre oppdrag enn bare å sitte i cockpiten på jagerflyet. Med helikopteret kommer du nærmere fienden. Samtidig som du lar kulene regne ned, må du også beskytte de allierte. Kvaliteten på grafikken er varierende, noe som er forvirrende. Til tider er scenarioet en fryd for øyet, og en glemmer nesten at man har beina godt plantet på bakken. Spesielt godt utført er eksplosjonene, som både er realistiske og glødende varme. Generelt sett er alt kontakte – slapp av, du kan fort bli en Facebook-venn eller Twitter-kamerat. Og direktøren i Rådet, han er vennligheten selv. – Jo, Forsvaret har jeg et godt forhold til, sier Arnfinn Muruvik Vonen (bildet), som tok Forsvarets russiskkurs og var to år i uniform på slutten av 70-tallet – blant annet i Kystvakten. Og han beveger seg gjerne «så i lendet» på fritiden – om han ifører seg humor og stammespråk. Dersom han som språkråd-direktør skal si at han har en språklig kjepphest, må det være å få folk til i større grad å tenke over hvilken situasjon de er i når de skal uttrykke seg. – Det er forskjell på å skrive en privat epost eller henge en lapp på døren til en kollega og det å skulle formulere noe på statens brevark. Spørsmålet er hvem skriver vi til, og hvem skriver vi på vegne av, forklarer han. Arnfinn Muruvik Vonen betrakter ikke seg selv som feilfri i norsk og har et avslappet forhold til språklige prestasjoner. Han vil likevel insistere på at folk som skriver på vegne av andre, gjør en grundig jobb med å få språket korrekt. – Det er så mange hjelpemidler lett tilgjengelig, ikke minst på vår hjemmeside med lenker til ordbøker og grammatikkregler. Det er heller ikke dumt å ta Twitterkontakt, for da kan andre språkentusiaster komme med innspill, foreslår han. – I tillegg til vår hjemmeside har vi nemlig opprettet Facebook-side og Twitter-profil, sier mannen som nærmest er en svoren motstander av engelsk på norsk. Han har likevel respekt for det som er merkevarenavn, men håper at det vil falle brukere lett å snakke om for eksempel fjesbok-innhold og tvitring. Språkoppfordringen fra direktøren når det gjelder ord fra engelsk, er å finne mer «heilnorske» ord, både muntlig og skriftlig, enn for eksempel implementere og deployere. Han tror at mange innbiller seg at de importerte ordene er mer presise enn om man velger iverksette og utplassere. Han er samtidig klar over utfordringen for Forsvaret som har sine utenlandsoppdrag og samarbeid med Nato-allierte. Språkrådet er svært godlynt, bedyrer han, men medgir at politiluen og «lovens lange pekefinger» kommer frem når tema er nynorsk – eller rettere mangel på nynorsk. Hvert eneste år fører Språkrådet statistikk over målbruken i offentlig virksomhet. Og Forsvaret er ikke unntatt. Han er selv ikke oppvokst med nynorsk, men synes at denne målformen er en berikelse. Avdelinger i Forsvaret som vil styrke nynorskkunnskapen, kan få gratis kurs fra Språkrådet, lokker han. De som likevel velger å vende det døve øret til, skal ikke føle seg for trygg. Vonen er ekspert på tegnspråk. Dette er også et felt han generelt ønsker å få mer oppmerksomhet rundt. Hvor aktuelt det er med bruk av tegnspråk i Forsvaret, vet han ikke. De håndog armbevegelsene som blir brukt som signaler i forbindelse med fly, tunge kjøretøy eller fartøy, er noe ganske annet, mener han. JAHN RØNNE [email protected] Tegning: ODDMUND MIKKELSEN Tyder du stammeforkortelsene: 1 MØR? 2 TIC? 3 PING? 4 DTG? 5 RSF? Det blir dessverre litt kjedelig med like oppdrag, som i tillegg tar lang tid, om man er en like dårlig pilot som jeg. Etter timevis med knoting, banning og stive konsollhender, har jeg kommet frem til at jeg bør holdes langt unna alle flygemaskiner, det gjelder også de virtuelle. Men for alle dere andre med hodet i sky, og med en drøm om å fly, er dette definitivt spillet du er på jakt etter. LISA SKAAR NÆSS Språk-quiz på sparket Ordkilden klinge m1 (ty., besl med II klinge) blad på sverd, sabel, kårde krysse k-r fekte; diskutere / gå en (hardt inn) på k-n gå (hardt) inn på en med nærgående spørsmål e l Svar: 1) Materiellødeleggelsesrifle 2) Troops in Contact (nærkontakt med fienden) 3) Pansret Ingeniør 4) Dato/tidsgruppe (012345=den første, kl kvart på tolv) 5) Regional støttefunksjon Visste du at en person tar seg til ansiktet 30004000 ganger i løpet av et døgn? Innimellom berører vi alt mulig annet: dørhåndtak, mobiltelefoner, hverandre og rekkverk. Det er problemet i filmen Contagion: Et svært smittsomt – og høyst dødelig – virus sprer seg fort, og før man vet ordet av det har man en global pandemi gående. Og det finnes selvsagt ingen vaksine. Filmen handler om hvordan man jobber for å stanse dette viruset og ikke minst hvordan man prøver å begrense panikken som sprer seg i befolkningen. For frykten sprer seg fortere enn viruset. Den Oscar-belønte regissøren Steven Soderbergh («Traffic», 2000) forteller flere parallelle historier, fra de store samfunnsmessige utfordringene til hvordan katastrofen påvirker enkeltmennesket. Tema: Unngå «C» og «X» F NOVEMBER 2011 71 ∞ miks ∞ Foto: LUFTFORSVARET – Den eneste grunnen til at jeg stilte på dette, var for slå sjefen, sier Amir Ahmed. stabsskole gliser og hiver etter pusten, sammen med sjefen for FSTS, Håkon Tronstad. De har nettopp fullført det tre kilometer lange «Commandant’s Run», som går rundt Akershus festning. Tidlig på oppløpssiden, som for anledningen var på Rådhuskaia, gav Tronstad alt og fikk en liten luke til Ahmed. – Jeg trodde jeg skulle klare det, innrømmer Tronstad. Men Ahmed gav seg ikke så lett: – Da jeg så hvem som var i ferd med å løpe fra meg, gravde jeg frem krefter som jeg ikke visste jeg hadde, sier Ahmed, som slo sjefen sin på målstreken. Håkon Tronstad hadde nemlig lovet diplom til alle som klarte å slå ham. Og han måtte dele ut en hel del: Av de nærmere 140 som deltok, kom 53 i mål før stabsskolesjefen, som kom inn på tiden 12:53. «Commandant’s Run» arrangeres av Forsvarets høgskole, og det er tredje gang det bli gjennomført. – Det er flott at alle oss som jobber på høgskolen får gjort noe sosialt sammen. Og det med å holde seg i rimelig god fysisk form er viktig for oss som jobber i Forsvaret, sier Tronstad. Han lover sine ansatte hardere konkurranse neste år. Vi spør Ahmed hvilken tid han kom inn på: – Nei, det aner jeg ikke. Jeg løp jo bare for å slå Tronstad! Hvor lang er Oslofjorden? Hvilken fjord er Norges nest lengste? Litteratur Sport En kjent norsk håndballspiller har lenge vært borte fra idretten på grunn av kreft, men er nå i trening igjen. Hvem? For hvilken ishockeyklubb spiller Patrick Thoresen? hodebry premienøtta Forsvaret Hva heter USAs forsvarsminister? Hva var Operasjon Barbarossa? Finalen Hvem vant årets Nobels fredspris? Hvem vant samme pris i fjor? SVAR ∞ ∞ ∞ Studenten ved Forsvarets Geografi En gammel pophelt har gjort comeback på toppen av hitlisten i det siste, med en låt hvor han blant annet synger om Jack Sparrow. Hvem er sangeren? En norsk film som har gjort suksess i høst, har en dato i tittelen. Hva heter filmen? Nylig åpnet det andre norske litteraturhuset. Hvor ligger dette? Hvem vant Nobelprisen i litteratur i år? Foto: HANNE SANDNES Slo sjefen på målstreken Film og musikk Film og musikk: 1 stjerne: Michael Bolton. 2 stjerner: Oslo, 31. august. Litteratur: 1 stjerne: Odda. 2 stjerner: Tomas Tranströmer. Sport: 1 stjerne: Bjarte Myrhol. 2 stjerner: SKA St. Petersburg. Geografi: 1 stjerne: 118 km fra Færder fyr til Bunnefjorden. 2 stjerner: Hardangerfjorden (183 km). Forsvaret: 1 stjerne: Leon Panetta. 2 stjerner: Tyskernes invasjon av Sovjetunionen 22. juni 1941. Finalen: 3 stjerner: Ellen Johnson Sirleaf, Leymah Gbowee og Tawakkul Karman. 3 stjerner: Liu Xiaobo. Eksamen for siste gang. Trond Vognild og Marita Thorsvik vant herre- og kvinneklassen under årets norgesmesterskap i militær femkamp. Vognild representerer Østerdal garnison, Thorsvik kommer fra Krigsskolen. Det var Krigsskolen på Linderud som var arrangør. Det er siste gang mesterskapet også fungerer som eksamen for kadettene. Hvem sa følgende: Han tok noen av de vakreste rosene våre, men han kan ikke stanse våren? Løsningen sendes til [email protected] eller på postkort til F - Forsvarets forum, Oslo mil/Akershus, 0015 OSLO. Svarfrist: 18. november. Løsning i nr. 10: Vann. Vinner av 15 Flax-lodd er: Ivar Gundersen, Bodø finn fem feil Fem nye flyvere Fenrikene Erlend Hassel, Tore Martin Askim, Petter Grønskar, Espen Franklin og Mathias Maske er tildelt flyvingen. Flyvingen ble overrakt av Wegger Chr. Strømmen, norsk ambassadør i USA, og brigader Øyvind Strandman, sjef for Luftforsvarets utdanningsinspektorat, under en høytidelig seremoni ved Sheppard Air Force Base i Texas, USA. Også feltprest Cecilie Jørgensen Strømmen deltok. Alle fem fortsetter sin utdanning ved flybasen før de om noen måneder reiser til Tucson, Arizona for å bli F-16-piloter. Fra venstre: Cecilie Jørgensen Strømmen, Wegger Chr. Strømmen, Øyvind Strandman, oberstløytnant Jostein Grønflaten, Mathias Maske, Espen Franklin, Petter Grønskar, Tore Martin Askim og Erlend Hassel. VINN FLAXLODD! Kikk godt på bildene, og finn fem feil ved bildet nederst. Send løsningen til [email protected] eller på postkort til F - Forsvarets forum, Oslo mil/Akershus, 0015 OSLO. Du kan vinne 15 Flax-lodd. CHRISTIAN NØRSTEBØ [email protected] Du kan også svare på konkurransesidene på www.fofo.no. Svarfrist: 18. november. Vinner av 15 Flax-lodd: Gerd Søyland, Hundvåg På hvilken side kan du lese om trafikksikkerhet? Send ditt svar til konkurranser @fofo.no. Svarfrist: 18. november ∞ 72 Vi trekker ut en vinner som får tilsendt 15 Flax-lodd. Løsning i nr. 10: Side 50. Vinner av Flax-lodd: Lars Magnus Torp, Steinsholt, Steinsholt INNSPURT PÅ RÅDHUSKAIA: Student ved stabsskolen Amir Ahmed (startnummer 2), spurter inn foran sjefen på stabsskolen, Håkon Tronstad (startnummer 1). Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ NOVEMBER 2011 F ? Arkivfoto: ARNE FLAATEN F NOVEMBER 2011 73 golf Forrige nr.: Vinner av 15 Flax-lodd: Emilie Kaasa Børsheim, Bergen hva er dette? Foto: SIMON SOLHEIM ord- En militær effekt viser seg i bildet. Hvilken? Send løsningen til [email protected] eller på postkort til F - Forsvarets forum, Oslo mil/Akershus, 0015 OSLO. Du kan også svare på konkurransesidene på www.fofo.no. Svarfrist: 18. november. Ved å bytte ut én bokstav om gangen, uten å forandre rekkefølgen på bokstavene, skal du gå fra et ord til et annet. Det gjelder å nå målordet ved hjelp av færrest mulig ord eller «slag». Egennavn eller dialekt kan ikke brukes. Eks: FEIL skal bli RETT: feiT – feTt – Rett. Blant dem med færrest ord, trekkes en vinner som får 15 Flax-lodd. Send løsningen til [email protected] eller på postkort til: F - Forsvarets forum, Oslo mil/Akershus, 0015 OSLO. Du kan også svare på konkurransesidene på www.fofo.no. Svarfrist: 18. november. Bildet sist gang var toppen på en påhengsmotor. Vinner av 15 Flax-lodd: Per-Martin Iversen, Harstad HÆR 76 Mye nytt i Artilleribataljonen 78 Army Summit Foto: GJENSIDIGE x-ord På de neste sidene gir vi deg reportasjestoff og informasjon fra hver enkelt forsvarsgren og flere av Forsvarets avdelinger. Stoffet kommer fra de respektive avdelingers informasjonsmedarbeidere og har grå bakgrunnsfarge. Reportasjen på side 80 er skrevet av en frilansjournalist. ∞ ∞ ∞ ∞ Månedens oppgave er ordet HØST som skal bli til ordet ROTE SJØ 80 Svømmebragden 82 Nytt treningssenter på Haakonsvern 83 Kommentar: Mål og rammer i utakt? Løsningssetningene i kryssord nummer 10 var: «Orion skal jakte pirater» Vinnere: 1. premie (15 Flax-lodd) Kjell Jahre, Sandefjord 2. premie (10 Flax-lodd) Hulda T. Markussen, Andenes 3. premie (5 Flax-lodd) Asta Kure, Moss Send riktig løsningsord til [email protected] eller på postkort til F - Forsvarets forum, Oslo mil/Akershus, 0015 OSLO. Du kan også svare på konkurransesidene på www.fofo.no. Leveringsfrist: 18. november. 74 Argiri vil gjennom nålauget NOVEMBER 2011 F LUFT Argiri Johannes Argiriades var ein av fleire hundre søkjarar til Luftforsvarets flygeskole i Bardufoss. No er dei berre ni. 84 86 Hercules løfter sivil utdanning 87 Kommentar: Moderniseringen HV her & nå HÆR 77 ADRESSE: NAVN: Lykke til! Aktuelt fra Forsvaret «Siden opprettelsen i 2001 har Flo vært i mer eller mindre kontinuerlig omstilling. For de ansatte har dette til tider ført til stor usikkerhet, uro og stress.» KARI NORDBERG HMS-rådgiver 88 Sanitetstropper i vekst 90 Skjerper sikkerheten 91 Kommentar: Til soldatenes beste «Afghanistan har uten tvil ført til at Hæren er blitt mer kampklar. Spørsmålet er om vi har evnet å utnytte dette.» PER SVERRE OPEDAL Generalmajor FLO 92 Materiell til en brigade på lager FOH FOH her & nå FLO 93 94 Gender-rådgiver på plass 95 Kommentar: Papirfly og avisbåter INI 96 Hæren skal bli digital 97 Kommentar: Hjelp oss å hjelpe F NOVEMBER 2011 75 ∞ ∞ ∞ ∞ Artilleribataljonen Formet av Afghanistan ∞ ∞ ∞ ∞ ■ Består av fem batterier og en bataljonsstab ■ Har tilholdssted på Setermoen og Rena ■ Bruker primært øvingsområdene/skytefeltene i Setermoen, Mauken-Blåtind og Regionfelt Østlandet Fremtidens hær ∞ ∞ ∞ ∞ Slipper ut mindre gass HÆR evne. Artilleribataljonen har alltid avdelinger på nasjonal beredskap, men oppbyggingen av HRF-avdelingene vil gi muligheter for rask innsats i hele konfliktspektret, forklarer bataljonssjefen. AKTUELT FRA HÆREN Simulatortrening. – Artilleribataljonen har mer eller mindre kontinuerlig sendt ildledere til pågående operasjoner i utlandet siden Bosnia i 1995. Erfaringene fra disse operasjonene har bidratt til stor utvikling innenfor fagområdet. Bataljonen har etablert et meget godt og tett samarbeid med Luftforsvaret som gir stor effekt innen utdanning og trening, sier Karlsen. I løpet av 2012 vil den nye ildledersimulatoren (JITAC) være klar til å tas i bruk på Rena. Slik vil fremtidens utdanning for ildledere gjennomføres: Først grunnleggende teori og trening på en enkel simulator i avdelingene, deretter utsjekk på hovedsimulatoren på Rena med påfølgende skarpskyting på Setermoen og Rena. – Den nye simulatoren vil revolusjonere måten vi gjennomfører utdanningen i Artilleribataljonen på, mener Karlsen. Ansiktsløftet ARCHER: Det nye våpensystemet gjør Artilleribataljonen mer mobil. Foto: FORSVARET Artilleribataljonen får nytt våpensystem, flere grenaderstillinger og nye utdanningssimulatorer. – Mange gode vernepliktige soldater og flere nyheter gjør artilleriet til en avgjørende styrkemultiplikator for Hæren. Artilleribataljonen gjennomfører nå et voldsomt og krevende taktskifte. Utdanning på det nye våpensystemet Archer har begynt, og personell er på kurs i Sverige. De nye skytsene vil gi betydelig forbedret rekkevidde, kan raskere skifte standplass, har høyere skuddtakt og mulighet for å avfyre 76 NOVEMBER 2011 F seks granater som eksploderer samtidig i målområdet, sier oberstløytnant Ole Kristian Karlsen, sjef for Artilleribataljonen. Fjernstyrt plattform. Archer vil ha langt større grad av mobilitet både i terrenget og på vei. Kanonbetjeningen vil operere skytset fra en beskyttet kabin og ha en fjernstyrt våpenplattform montert på taket som nærsikring. SERIE: Vi tar for oss systemene i Brigade Nord. I F10: 2. bataljon Denne gang: Artilleribataljonen – Parallelt med innføringen av Archer anskaffes moderne punktmålammunisjon og hardmålammunisjon. Dette gir Brigade Nord en helt ny kapasitet for å bekjempe alle typer mål på lange avstander med stor grad av presisjon og med redusert fare for sivile tap, forklarer Karlsen. En viktig forutsetning for utvikling av et moderne artilleri er tilgangen på moderne skytefelt. I løpet av høsten 2012 vil det åpnes ny standplass i Regionfelt Østlandet som gir mulighet for å skyte på avstander på over 30 kilometer og dermed verifisere at alle delene i artillerisystemet fungerer. Ildstøtte. For å kunne støtte brigaden er Artilleribataljonen utrustet med 155 mm kanoner med rekkevidde på opp til 30 kilometer. Artilleribataljonen er oppsatt med spesialildledere (JTAC – «Joint Terminal Attack Controller»), som kan lede jagerfly mot bakkemål, samt lede tung ildstøtte fra marinefartøy mot landmål. Bataljonen er også oppsatt med våpenlokaliseringsradarer som kan oppdage fiendens artilleri og lede kontrabeskytning. Flere stillinger. Erfaringene fra operasjoner i utlandet og kravene til kompetanse for å kunne operere nytt og moderne materiell, setter store krav til personellet i Artilleribataljonen. En stadig større andel av soldatene er vervet personell. Etter gjennomført førstegangstjeneste gis derfor et antall soldater muligheter for å søke opptak som grenader. – Grenaderene vil i hovedsak tjenestegjøre i Lokaliseringsbatteriet og Batteri P, som begge inngår i Hærens hurtige reaksjonsstyrke (HRF). I 2012 vil det bli en økning av antall stillinger på grenadernivå, dette vil gi HRFmiljøet bedre kompetanse og dermed også en betydelig forbedret operativ Visste du? ■ Artilleribataljonen er en del av samvirkesystemet i Brigade Nord. Avdelingen støtter Telemark bataljon, Panserbataljonen og 2. bataljon med indirekte tung ild. Norsk-svensk samarbeid. I Norge og Sverige er artillerimiljøene små. Landene har derfor innledet et meget omfattende samarbeid for å styrke kompetansen og den operative evnen i begge landene. Norge og Sverige skal anskaffe felles skyts, felles ammunisjonshåndteringssystem og felles ildledningssystem. – Vi har et meget godt samarbeid med den svenske Artilleribataljonen. Vi har arbeidsmøter, vi gjennomfører felles kurs og øvingsaktivitet, og svenskene kommer med et Archer-batteri som skal inngå i Artilleribataljonen under vinterøvelsen i 2012. Likt materiell og felles prosedyrer gir et meget godt utgangspunkt for å øve i lag. Og slik styrkes miljøene, forklarer Karlsen. ■ Skribenten STEPHEN OLSEN er presseog informasjonsoffiser i Hæren F NOVEMBER 2011 77 nyttig fra Hæren Slipper ut mindre gass. En kruttype som slipper ut mindre ammoniakk og hydrogencyanid, og en tennhette med redusert sinkutslipp ser ut til å redusere helseplagene som oppsto ved overgangen til HK416 og blyfri ammunisjon. I tillegg vil selve prosjektilet endres slik at det får større innsnevring bak. Det gir mindre kontaktflate mot løpet og dermed redusert utslipp av kobber og sink. Produsenten har testet ammunisjonen, og resultatene er oppløftende, med tanke på presisjon, virkning i målet, kulebane og rekkevidde. Rikosjett og pipeslitasjer er også testet. Det er Forsvarets forskningsinstitutt som har gjennomført testene. Planen er at ammunisjonen kan tas i bruk i begynnelsen av neste år. Ifølge rapporter fra Hærens våpenskole, som har gjennomført prøveskytinger, er det ikke rapportert om ubehag ved bruk med denne ammunisjonen. Det er til sammen avfyrt 6000 skudd med HK416. De tre gassene som kan føre til ubehag er ammoniakk, hydrogencyanid og karbondioksid. Utslippene av disse gassene er betydelig redusert med den nye ammunisjonstypen. Flere grenaderer i Hæren. En arbeidsgruppe er i gang med å se på grenaderens rolle i innsatshæren. Gruppen består av grenaderer fra ulike avdelinger i Hæren samt representanter fra Hærstaben, Forsvarets personelltjeneste, Forsvarets høyskole, Personellforbundet og Norsk tjenestemannslag. Målet er å se på tiltak som kan bevare rekrutteringsgrunnlaget, styrke ivaretakelsen samt øke ståtiden. Prosjektet ledes av løytnant Stefan Johannessen i Hærstaben. Han skal levere sluttrapporten i juni 2012. Også forsker Elin Gustavsen i Institutt for forsvarsstudier har sett nærmere på grenaderordningen. Les mer på side 12. her & nå HÆR Afghanistan har uten tvil ført til at Hæren har blitt mer kampklar, skriver generalmajor Per Sverre Opedal. Foto: THOR HÅKON BREDESEN Fremtidens hær Høsten 2011 er det ti år siden Norge valgte å delta i kampene i Afghanistan. Norge har bidratt med hærstyrker, spesialstyrker og jagerfly til støtte for en krig mot internasjonale terrorister og regimet som ga dem husly. Siden da har dette vært Natos og Norges viktigste militære operasjon, som har preget Hæren i svært stor grad. Utdanningen av hærstyrker har forandret seg mye siden andre verdenskrig. I den kalde krigen trente vi store masser til å møte en tenkt, men til tider mindre sannsynlig krig, og på mange måter var det mye lek og lite alvor. Dette utviklet seg fra 1978 gjennom Libanon og etter hvert på Balkan til at man faktisk kunne oppleve å stå i reelle kamper med våpen i hånd. Likevel var det fortsatt bare «unntakene» som reiste til slike konflikter. De «ordentlige» offiserene, som var seriøse og tenkte karriere, var fortsatt hjemme og gjorde sin tjeneste på den kalde krigens front i våre nordområder. «DET ER IKKE SLIK LENGER AT DET Å BIDRA I KRIGEN ER FOR DE SPESIELT INTERESSERTE» DEBATT: Hvilken hær trenger Norge, og hvilke oppdrag skal den løse? Det er noen av de spørsmålene som generalmajor Per Sverre Opedal (t.v.) og debattleder Siri Lill Mannes (t.h.) var innom under årets Army Summit. Formet av Afghanistan – Dagens hær er et resultat av hva som er gjort, erfart og tenkt i operasjoner ute de siste ti årene. Det sier generalmajor Per Sverre Opedal, som var en av foredragsholderne under årets Army Summit. Det var nettopp hva Hæren har lært av tiden i Afghanistan som var hovedtema under konferansen: På hvilken måte skal Hæren ta med seg lærdommene i operasjoner hjemme og ute? – Hæren må være forberedt på å 78 NOVEMBER 2011 F løse oppdragene vi ikke ser i dag. Afghanistan har gitt oss erfaringer i å håndtere det uventede, men hvordan skal vi bruke disse erfaringene inn i det neste oppdraget. Vi trenger derfor en hær som er tilgjengelig, fleksibel og med reaksjonsevne til å møte nye oppdrag hjemme og ute, sa Opedal. Bredt utvalg. 240 personer møtte til Army Summit på Akershus festning. Foredragsholdere og de oppmøtte var representanter fra Hæren, politiske miljøer, næringslivet, journalister og andre som interesserer seg med forskjellig bakgrunn og kompetanse. Statssekretær Roger Ingebrigtsen i Forsvarsdepartementet brukte sitt foredrag til å understreke at Hærens viktigste funksjon er å ha evne til å løse utfordringer som forhåpentligvis aldri dukker opp. – Den som måtte tenke på å angripe oss, skal vite at det vil gjøre vondt. Dermed bidrar vi til at en slik trussel ikke materialiserer seg. Det skal være tydelig at vi har maktmidler til å forsvare oss med, og om nødvendig har vi en solidarisk allianse i ryggen, sa Ingebrigtsen. Må holdes ved like. Statssekretæren påpekte at en krigsforebyggende terskel bare kan etableres med troverdighet over lang tid, uansett om det i øyeblikket finnes en aktuell trussel eller ikke. – Et avskrekkende forsvar lar seg nemlig ikke improvisere. Du kjøper ikke nytt forsvarsmateriell på Clas Ohlson. Du leier ikke inn bataljonssjefer fra Adecco. I likhet med resten av Forsvaret krever Hæren spesielt materiell og spisskompetanse som må bygges opp og holdes oppdatert tiår etter tiår, sa statssekretæren. Ingebrigtsen gjorde det klart at Norge vil fortsette å bidra til flernasjonale operasjoner. – Å være fleksibel og tilpasningsdyktig gjelder ikke minst for det som finnes inne i hodene på det personellet som Hæren består av. En moderne hær må være raskt til stede og kunne manøvrere effektivt i forhold til en høyteknologisk mekanisert motstander, sa Ingebrigtsen. ■ De siste ti årene har en ny virkelighet nådd oss. Afghanistan er en svært krevende konflikt som krever at vi har godt utdannete soldater og at alle avdelinger i Forsvaret bidrar med personell og kompetanse, slik at soldatene i Afghanistan kan lykkes. Det er ikke slik lenger at det å bidra i krigen er for de spesielt interesserte. Alle må forvente å bidra, og vi i Hæren må ha et kontinuerlig fokus på krigen i hverdagen her hjemme. Afghanistan har uten tvil ført til at Hæren er blitt mer kampklar. Spørsmålet er om vi har evnet å utnytte dette på alle nivåer. Det fleste av disse erfaringene er hentet fra enkeltmanns- og opp til kompaninivå, men også på høyere nivå har vi fått ny kunnskap og erfaring ved å bidra i staber og ledelse. Som generalinspektør for Hæren er det viktig for meg at Hæren både beholder og videreutvikler disse erfaringene etter at vi er ferdig med operasjonen i Afghanistan. Erfaringene fra Afghanistan gjør at jeg tror fremtidens hær vil bli ytterligere spesialisert og ha høyere reaksjonsevne. Da fremtvinges en struktur med flere fast ansatte og mer avansert materiell. Det er svært viktig at samvirkesystemene blir samtrente, og dermed i stand til å takle nye og overraskende oppdrag. Hæren skal alltid være klar for innsats når nasjonen kaller, uansett hva som skjer og hvor det skjer. Da må vi sørge for å ha tilgjengelighet, fleksibilitet og reaksjonsevne med en moderne hær - klar for de vanskeligste oppgaver. PER SVERRE OPEDAL GENERALINSPEKTØREN FOR HÆREN F NOVEMBER 2011 79 ∞ ∞ ∞ ∞ Nytt anlegg på plass ∞ ∞ ∞ Spesialstyrker på terrorøvelse ∞ ∞ ∞ ∞ Mål og rammer i utakt? SJØ AKTUELT FRA SJØFORSVARET Milslukeren I tre år svømte den tidligere marinejegeren Stian Vikra 65 mil i uka. Målet var å krysse Den engelske kanal. ønsker å bli organdonor, slik at pårørende slipper å ta denne vanskelige avgjørelsen dersom en skulle komme utfor en ulykke med dødbringende utfall. – Det var den kaldeste august måned siden En til to økter daglig. I utgangspunktet beskriver han ikke seg selv som noen svømmer. I barne- og ungdomsårene var han dårligst i klassen. Det var først da han som 23-åring skulle søke på marinejegeropptak i Sjøforsvaret at han la seg i trening. Tre år senere startet han prosjektet «Svøm for livet». Siden har han trent to til tre ganger hver dag og svømt nærmere 65 000 meter i uka. Bortsett fra når han har vært på jobb i Nordsjøen, da har han begrenset treningen til en til to økter daglig. – Det er ufattelig hvor mye trening som skal til, fastslår langdistansesvømmeren. Den største utfordringen har vært å vente på optimale vær- og strømforhold. – De siste tre somrene har vært en skandale. Siden jeg startet prosjektet, har det vært dårlig vær og kaldere badetemperaturer enn vanlig. Vikra har sett og hørt på værmeldinger, lest strømkart og fulgt med på vindvarsler. Ventet de fikk målestasjon i Dover, forteller Vikra. Det var 16 grader i vannet, tre grader under normaltemperaturen på denne tiden av året. Vikra la på svøm klokken 02:30 om natten og fulgte tidevannet. Da han hadde svømt i ti timer, snudde strømmen. På himmelen seilte skyene, og det blåste. På det meste var bølgene to til tre meter høye. – Jeg måtte kjempe meg i land, fortsetter langdistansesvømmeren, som la bak seg de 34 kilometerne på 13 timer og 58 minutter. Han var aldri inne på tanken om å gi opp. Det verste mener han var halsen. – Den var forferdelig vond. Jeg kunne ikke svelge eller snakke på grunn av alt saltvannet, forteller 30-åringen fra Åkrehamn på Karmøy. Etter mer enn 50 000 svømmetak kjente han det også godt i armene. – Dagen etter var jeg så sliten at jeg så vidt klarte å løfte armene over hodet. 80 NOVEMBER 2011 F – Hva tenkte du da du hadde gjennomført? – At det var veldig deilig å reise hjem etter å ha klart det. Spesielt under så dårlige forhold. Svøm for livet. Vi treffer Stian Vikra ved Smedasundet i Haugesund. Han har alltid likt å trene. Etter at han sluttet som marinejeger i Sjøforsvaret for tre år siden ønsket han å holde seg i form. Det ble svømming, med mål om å krysse Den engelske kanal. Samtidig ønsket «DET ER UFATTELIG HVOR MYE TRENING SOM SKAL TIL» STIAN VIKRA han å rette oppmerksomheten mot organdonasjon. – Jeg har et søskenbarn som ventet på nytt hjerte i mange år, men som dessverre døde noen dager etter operasjonen, forteller han. Han synes det er viktig å ta stilling til om en SVØMMEREN: Om det blir flere svømmebragder, er Stian Vikra usikker på. Her ved Åkrasanden på Karmøy. Foto: PRIVAT på været. Han har utsatt flere turer. Han skulle blant annet svømme Arsvågen-Mortavik og Utsira-Åkrehamn, strekninger på henholdsvis 9 og 16 kilometer, før han la bak seg DoverCalais i august 2010. Men slik ble det ikke. Utsira-turen gjennomførte han først 1. august i år, det var fem og en halv time i svak motstrøm og en temperatur på 14,5 grader. Da hadde han forsøkt – og vært nødt til å gi seg – en gang tidligere. – Liten kuling fra land gjorde at etter å ha svømt halvveis på to timer, kom jeg ikke av flekken de neste 90 minuttene, forteller Vikra. Han har også svømt Sandeid-Skipavåg, en strekning på 25 kilometer. – Du kan ikke si hvilken dato du skal svømme, du må se an værforholdene. Det kan by på utfordringer når du er avhengig av følgebåt med mannskap, forklarer han. Kamerater. Utendørs trening vinterstid kan også by på utfordringer da han er avhengig av badevakt. – Mange kamerater har stilt opp på kort varsel, sier Vikra, som måtte trene i kaldt vann for at kroppen skulle tilpasse seg kulden. I FORSVARET: Det var som marinejeger at Stian Vikra fikk sans for å svømme. 50 prosent muskelstyrke når en bare svømmer i badebuksa. Nå er svømmemålene nådd, men han trener fortsatt svømming. – Det er vanskelig å si at du skal slutte på dagen, når det har dreid seg om dette i tre år, sier Vikra. Han har fått e-post fra folk som har hørt om prosjektet og som har blitt organdonorer. Det varmer, men foreløpig har nordsjøarbeideren ingen nye mål. All fritiden de siste årene har gått med til å forberede mulige svømmeturer. – Det er en egoistisk hobby, innrømmer langdistansesvømmeren. Denne formiddagen har han lagt bak seg en «liten» svømmetur på 1500 meter. For å holde muskulaturen i gang. – Jeg tar en treningsøkt i kveld også, sier han. n Foto: PRIVAT Han har valgt å svømme uten våtdrakt, bare i badebukse. Svømmeren forklarer at en flyter lettere med våtdrakt. Samtidig mister en 25 til Skribenten LISE-M. VIKSE KALLÅK er frilansjournalist F NOVEMBER 2011 81 nyttig fra SJØ Ubåt testet sonar på øvelse. KNM Uthaug deltok i oktober på den årlige britisk-ledede øvelsen Joint Warrior. I to uker gjennomførte undervannsbåten tester på sin nye sonar i et realistisk krigsscenario. Da øvelsen var ferdig, dro fartøysbesetningen og inviterte gjester til en minnemarkering i Dundee i Skottland. Der står det minnesteiner dedikert til fartøy fra «9th Flotilla at Dundee», som ble senket under andre verdenskrig. Minnesteinene ble reist i 2009, som var undervannsbåtvåpenets hundreårsjubileum. Det stilfulle arrangementet var i regi av Royal Navy. Wedervang er ny skolesjef. Thomas T. Wedervang ble i statsråd 7. oktober utnevnt til flaggkommandør og ny sjef for Sjøforsvarets skoler (SSK). Som sjef for SSK har han ansvaret for all utdanningsvirksomhet i Sjøforsvaret. Wedervang har fungert som sjef for SSK siden juni i år. Han kom da fra stillingen som sjef for Sjøkrigsskolen, der han tiltrådte i juli 2006. Wedervang har solid erfaring fra Forsvarets skoler og har tidligere vært skolesjef for Forsvarets forvaltningsskole og nestkommanderende ved Forsvarets stabsskole. Wedervang var overadjutant for HM Kong Harald fra 2004 til 2007. Arkivfoto: STEFFEN RASMUSSEN her & nå SJØ Vi er på vei tilbake til «vafler og bibliotek», skriver kommandør Åsmund Andersen. Arkivfoto: TORBJØRN KJOSVOLD Mål og rammer i utakt? Spesialstyrker på terrorøvelse De fleste med bakgrunn fra Forsvaret, kjenner velferdstjenesten. Tjenesten har i alle år vært viktig for de vernepliktiges trivsel under førstegangstjenesten. De senere årene har det vært en styrt utvidelse av velferdstjenestens målgruppe til også å inkludere Forsvarets fast tilsatte og deres familier. Både politisk og militær ledelse fremhever behovet for en helhetlig familiepolitikk. Ved Sjøforsvarets hovedbase har velferdstjenesten i alle år hatt en sentral plass. Utviklingen har vært fulgt lojalt opp, og i mange henseender har vi ligget i forkant. Den moderne velferdstjenestens oppgave er først og fremst å skape trivsel og sosial trygghet for Forsvarets personell med henblikk på å øke Forsvarets effektivitet. Dette oppnås gjennom å skape et variert og engasjerende miljø som grunnlag for den enkeltes personlige og sosiale utvikling. Samtidig er det en målsetting å utvikle gode relasjoner mellom de enkelte personellkategorier og mellom Forsvaret og det sivile samfunn. Spesialsoldater fra fem nasjoner trente sammen under øvelse Jackal Stone. I september deltok Marinejegerkommandoen i den årlige spesialstyrkeøvelsen Jackal Stone. Årets øvelse ble ledet av USA og fant sted i Romania, Bulgaria og Ukraina. Totalt deltok det over 3000 personer fra fem nasjoner. Under øvelsen ledet sjefen for Marinejegerkommandoen en «Special Operations Task Group», bestående av maritime spesialstyrker fra Norge, Romania, Ukraina og USA. Gruppen besto av i alt 200 kvinner og menn. Etter en uke med samtrening med de andre nasjonenes spesialstyrker ble det i den påfølgende uken gjennomført spesialoperasjoner for å nøytralisere et terroristnettverk. Oppdragene ble gjennomført som kombinerte operasjoner, med bidrag fra alle deltakende nasjoner. Skvadronssjefer fra Marinejegerkommandoen og US SEAL Team vekslet på rollen som oppdragsledere. Marinejegerkommandoen ledet blant annet kontraterroroperasjoner i kystnære strøk i Romania. ET «DET ER EN KLAR FORVENTNING OM AT VELFERDEN SKAL VÆRE MED Å BIDRA» UTE OG INNE: Treningsanlegget måler 34 000 kvadratmeter. Utearealet består av 25 000 kvadratmeter. Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ Nytt anlegg på plass I to tiår har Sjøforsvaret ønsket nye treningsfasiliteter. 28. september var det offisiell åpning av ∞ 82 JACKAL STONE: Marinejegerkommandoen på oppdrag i Romania. Foto: KIM McLENDON NOVEMBER 2011 F Militært treningsanlegg (MTA) på Haakonsvern orlogsstasjon. – Allerede for 20 år siden så man behovet for fornying av treningsfasilitetene på Haakonsvern, og det er flott å kunne se ideen komme til live, sa orlogskaptein Tor Loddengaard som er brukerkoordinator for MTA. Treningsanlegget har en pris på 350 millioner og måler totalt 34 000 kvadratmeter med utearealer. Selve idrettsbygget er på 9000 kvadratmeter og består av: treningshall som kan deles i tre – med hinderløype, nærkamprom som kan røyk- og mørklegges, klatrevegg og buldrerom, spinningrom, styrkerom, område for kondisjonstrening, gruppetreningsrom, svømmehall med to 25-metersbasseng og innebygd skuteside og restitusjonsfasiliteter. For alle. Åpningsdagen inneholdt et tettpakket program, med taler, musikk av Forsvarets musikkorps Vestlandet og Navy Vocalis, omvisning i treningsanlegget og dåp av anlegget ved politisk rådgiver i Forsvarsdepartementet, Kathrine Raadim. – Denne dagen er som julaften og 17. mai på samme tid, sa generalinspektøren for Sjøforsvaret, kontreadmiral Bernt Grimstvedt. I sin tale påpekte generalinspektøren at anlegget er et tilbud som skal være tilgjengelig for alle som jobber i Sjøforsvaret. – Treningsanlegget er ment for alle, fra kontorarbeider til marinejeger, og fra menig til admiral. Jeg gleder meg til å ta i bruk anlegget, sa Grimstvedt. Det var invitert over 200 gjester. Blant dem var representanter fra det sivile idrettsmiljøet, bidragsytere, politikere og kommende brukere. Enkelte avdelinger i Sjøforsvaret trente inne i og utenfor bygget under omvisningen, slik at gjestene kunne se anlegget i aktivitet. I tillegg viste Marinens jegervåpen en bordingsoperasjon på scenarioplattformen ved det tilhørende kaiområdet. Sjøbehov. Viseadmiral Jan Erik Finseth er sjef for Forsvarsstaben, og har fulgt prosjektet helt siden han var sjef for KNM Tordenskjold. – Dette er en stor dag for Sjøforsvaret. Etter at sjøgrenene ble samlet på Haakonsvern, har behovet for et treningsanlegg spesialisert for Sjøforsvaret vist seg, sa viseadmiralen. n Skribenten CHRISTIAN JOHANNESSEN er presse- og informasjonsassistent i Sjøforsvaret Hva innebærer så velferdstjeneste i praksis? Noen vil raskt tenke på stikkord som vaffelsteking, kino og bibliotek. Slik var det kanskje, men slik er det ikke i dag. Gjennom de siste tiårene har mange av rammebetingelsene endret seg: ungdomskultur, flerkulturelt samfunn, økende krav, fokus på helse, aktivitet og norsk natur. Samtidig har Forsvaret endret seg. Det er en klar forventning om at velferden skal være med å bidra, både når avdelingene er ved hjemmebase og når de er ute. Forventingene til en oppegående og aktiv velferdstjeneste er således store, både fra premissleverandører og fra brukere. Forventingene går på at tjenestene er til stede der enhetene er og at aktivitetene er «up to date». Dette innebærer mer enn vaffelsteking, kino og bibliotek. Svært forenklet, brukerne vil ut av leiren og oppsøke fellesskap med opplevelse, natur og spenning – helt i tråd med ønsket utvikling. Men – for å få dette til, må selvsagt rammefaktorene være slik at løsningene lar seg gjennomføre i praksis. Gjennom flere år har det vært gjort forsøk på å få dette til. I praksis dreier det seg om å få på plass ordninger som tillater at de tilsatte i velferdstjenesten kan få gjort jobben sin og samtidig få lønn for det arbeidet de utfører. Jeg skal ikke gå i detalj i denne spalten, men må konstatere at det har vært liten vilje til å rydde opp. Vi er derfor på vei tilbake til «vafler og bibliotek». Oppfordringen min er: La de tilsatte i velferdstjenesten få rammevilkår som gjør at de får gjort jobben sin – det vil gagne oss alle. ÅSMUND ANDERSEN KOMMANDØR SJEF SJØFORSVARETS BASER F NOVEMBER 2011 83 ∞ ∞ ∞ ∞ Moderniseringen ∞ ∞ ∞ Gjenkjøp kommer skoler til gode LUFT KLAR FOR LUFTA: Argiri Johannes Argiriades (21) kontrollerer flyet før han skal i lufta med ein av flyskulens instruktørar. Foto: SIMON SOLHEIM AKTUELT FRA LUFTFORSVARET NB! ■ Sjå meir om flygeutdanninga på forsvaret.no. «VI KLARAR IKKJE DETTE VISST VI IKKJE ER FAST BESTEMT PÅ AT DET ER PILOTAR VI SKAL BLI» Flygardraumen Den store draumen til Argiri Johannes Argiriades (21) er å fly i 2000 kilometer i timen. Det har gått snart to månader sidan Argiriades og 14 andre møtte opp på Luftforsvarets flygeskole i Bardufoss. Mykje har skjedd på kort tid. Læringskurva er bratt. Aspirantane veit dei må jobbe hardt dersom dei skal få vere med vidare. Til no har seks kandidatar blitt sende ut av skulen. Dei er berre ni igjen. – Alt handlar om motivasjon her. Vi klarar ikkje dette viss vi ikkje er fast bestemt på at det er pilotar vi skal bli, seier 21-åringen. 84 NOVEMBER 2011 F Frå Hellas til Noreg. Argiriades tråkka sine barnesko i ein liten landsby i Hellas. Der flaug det jagarfly over hovudet hans kvar einaste dag. Sidan den gongen har han hatt ein draum om å fly i over 2000 kilometer i timen. Da Argiriades var elleve år gamal flytta han og familien til Trondheim. – Eg gjekk befalsskulen for Hæren før eg søkte flyskulen. Det er nyttig å ha litt erfaring frå militæret før ein tek til på ei såpass krevjande utdanning, seier Argir. Han kjøpte flyspel til datamaskina si då han gjekk på vidaregåande. Det gjorde han for å vere mest mogleg budd før han søkte flyskulen. Han slapp gjennom nålauget blant fleire hundre andre søkjarar. – Det er svært nyttig å ha litt innsikt i det å fly før ein søkjer. Den beste eleven på skulen i fjor hadde flydd mykje seglfly før han kom hit. Den store draumen er å få setje seg bak spakane på eit F-16 i første omgang og deretter i eit splitter nytt F-35. FLYGAR FOR FRAMTIDA: Argiri Johannes Argiriades vil bli kampflypilot, men vegen dit er lang. Foto: SIMON SOLHEIM – Men det er sjølvsagt ingen nedtur dersom eg i staden får tildelt andre fly eller helikopter. Det er heller ikkje sikkert at eg får bli pilot i Forsvaret i det heile, seier han. Ingen supermenn. Det er ein lang veg å gå før aspirantane får sitje bak spakane i eit av Luftforsvarets fly eller helikopter. Før det eventuelt skjer, blir dei testa i eit lite einmotors propellfly av typen Saab Safari. I eit halvt år skal dei lære seg grunn- leggjande flyteori i tillegg til at dei blir testa i lufta. Dei må kunne alle flyprosedyrar i hovudet. Klarer dei ikkje å svare på spørsmål når dei blir testa, er konsekvensen at dei ikkje får fly den dagen. Ingen av aspirantane veit om dei får bli pilotar før nyttår nærmar seg. Før dei ni kandidatane vart tekne opp på flyskulen, måtte dei gjennom ei rekkje prøver og testar; både fysiske, psykiske, praktiske og teoretiske. Flyaspirant Ole Petter Guttorm (22), som er frå ARGIRI JOHANNES ARGIRIADES, FLYASPIRANT Karasjok i Finnmark, har heile livet hatt ein draum om å bli pilot og har jobba hardt for å komme dit han er i dag. Han fortel at ein ikkje treng å vere ein supermann for å bli pilot. – Vi som er på skulen no, er ein veldig blanda gjeng. Enkelte har dårlege karakterar frå skulen og andre har veldig gode karakterar. Det vi har til felles er motivasjon og vilje. Det er dette vi har lyst til. Vi er normalt sunne, oppegåande og friske ungdommar – og ingen supermenn, seier han. Nålauge. Sjef for Luftforsvarets flygeskole, major Erling Flobak, seier det som regel berre er halvparten som består dette halvåret på skulesenteret i Bardufoss. – Vi skal sjå om aspirantane eignar seg som pilotar. Etter røynslene er det mange som ryk under seleksjonen her. Det er eit tungt program dei skal gjennom, og dei må ha evne til å ta til seg mykje kunnskap på kort tid. Vi vil vere heilt trygge på at dei som kjem gjennom nålauget, vil klare pilotutdanninga som er i USA, seier Flobak. Til nyttår skal elevane på grunnleggjande befalskurs. Deretter skal dei på Krigsskulen i eitt år før sjølve pilotutdanninga i USA startar. Etter Krigsskulen får kandidatane vite kva flytype dei får tildelt. – Det er eit fåtal som får tilbod om å fly jagarfly. Vi plukkar ut flytype etter kva personlege eigenskapar og dugleik elevane har. Vi vil ikkje ha ein som tek for store sjansar opp i eit F16fly. Det er heller ikkje alle som får tilbod om å bli pilot, men i staden navigatørutdanning, seier skulesjef Erling Flobak. ■ Skribenten SIMON SOLHEIM er vernepliktig journalist i Forsvarets mediesenter F NOVEMBER 2011 85 her & nå nyttig fra LUFT LUFT Nye kampfly gir oss en unik mulighet til å endre infrastrukturen, skriver generalmajor Finn Kristian Hannestad. Moderniseringen 24. november nærmer seg med stormskritt; det vil si dagen forsvarssjefen overleverer sitt fagmilitære råd til forsvarsministeren. Sist noen tok et «dypdykk» i Forsvarets struktur var i Forsvarsstudie 2007. Da ble imidlertid Luftforsvaret i stor grad «fredet». Vår basestruktur og støttevirksomhet preges fortsatt av en arv som er kostnadskrevende. Vi har aktivitet på tretten steder – det vil si på åtte baser, ved to skolesenter samt tre detasjementer for redningshelikoptertjenesten. Hæren har til sammenlikning samlet sin aktivitet i henholdsvis Østerdalen og Troms, mens Sjøforsvaret er konsentrert til Bergen. European Aviation Safety Agency: ■ EUs byrå for flysikkerhet ■ Formålet er å sikre et høyt og ensartet nivå på flysikkerheten i Europa ■ Formelt etablert i 2002 ■ Norge ble medlem i 2005 Eller som forsvarssjef Harald Sunde selv uttrykte det da han besøkte samtlige av Luftforsvarets stasjoner i oktober: – På grunn av at Luftforsvaret ikke har blitt omstilt i den grad både Hæren, Sjøforsvaret og Heimevernet har blitt, og på grunn av den fremtidige anskaffelsen av kampflyet F-35, omhandler mye av mitt råd Luftforsvarets fremtidige innretning, var generalens budskap til lokal ledelse, tillitsvalgte og ansatte under rundreisen. Kilde: SAMFERDSELSDEPARTEMENTET ∞ GAVEPAKKE: – Utdanningspakken er en viktig investering i luftfartsteknologi, fremholdt direktør Philip N. Georgariou i Lockheed Martin, som hadde med en gavepakke til Berit Holmlimo i Utdanningsdirektoratet. Foto: ARNE FLAATEN Gjenkjøp kommer skoler til gode 86 Anskaffelsen av taktiske transportfly gir også sivil flyteknisk utdannelse et løft. skoleverk, myndigheter, interesseorganisasjoner, operatører og industri under fellesnevneren luftfart. Etter regjeringens kjøp av fire C130 J Super Hercules, inngikk flyprodusenten Lockheed Martin og Forsvarsdepartementet en gjenkjøpsavtale på cirka tre milliarder kroner. Vanligvis knyttes gjenkjøp til industri og næringsliv, men høyst utenom det vanlige nyter også fire videregående skoler godt av den inngåtte avtalen. For i 2000 signerte Lockheed Martin en kontrakt med Lufthansa Technical Training om å levere en utdanningspakke til de landsdekkende flyfaglinjene ved henholdsvis Sola, Skedsmo, Bardufoss og Bodø videregående skoler. Også Luftforsvarets skolesenter Kjevik benytter denne. Felleseuropeiske krav. Utdanningspakken er utarbeidet i henhold til felleseuropeiske luftfartskrav fastsatt av EUs luftfartsmyndighet, det vil si EASA. Innholdet, som er utviklet og produsert av Lufthansa, er modulbasert og dekker alt fra grunnleggende elektronikk til avansert teknologi som er tatt i bruk på nyere fly som Boeing og Airbus. Den inngåtte service- og oppdateringsavtalen vil sørge for at de fire flyfaglinjene blir oppdatert når flyindustrien tar i bruk ny teknologi for å redusere miljøutslipp, innfører nye vedlikeholdssystemer eller nye skrog- og strukturmaterialer. NOVEMBER 2011 F Løpende oppdatering. Under NHO luftfarts flyfagkonferanse 2011 i oktober i Oslo, fullførte Lockheed Martin leveransen som omfatter lærebøker på mer enn 5000 sider, en omfattende programvare for interaktiv opplæring – «computer based training» (CBT) – samt en serviceog oppdateringsavtale som løper frem til 2018. – Dette er en særdeles sofistikert utdanningspakke, som er viktig både for sivil luftfart og for Luftforsvaret, fremholdt Luftforsvarets utdanningsinspektør, brigader Øyvind Strandman, under konferansen, som samler OVERLEVERT: Klaus Schmidt-Klyk i Lufthansa Technical Training overrekker utdanningsmateriell til Ole Bigum (Skedsmo), Paul Holmen (Bardufoss), Kjell E. Forsmo (Sola) og oberstløytnant Inge Solvik (Kjevik). Foto: ARNE FLAATEN Rekrutteringskilde. De fire flyfaglinjene utdanner årlig crka 120 elever og er den viktigste rekrutteringskilden for luftfart i Norge. Oberstløytnant Inge Solvik ved Luftforsvarets skolesenter på Kjevik vektlegger nytteverdien av EASA-pakken. – Både sivilt og militært trengs det dyktige flymekanikere som holder seg oppdatert på den teknologiske utviklingen. Forsvaret alene er inne i en tiårsperiode med store investeringer i nye transportfly, helikoptre og kampfly. Det krever også ny kompetanse i drift og vedlikehold, poengterer han. Avdelingsleder Ole Bigum ved Skedsmo videregående skole er ikke i tvil om leveransens effekt. – Kort og godt et stort fremskritt for elever og lærere, sier han. ■ Skribenten OLA K. CHRISTENSEN er fungerende informasjonssjef i Luftforsvaret En strukturendring må ses som en naturlig del av den moderniseringen som Luftforsvaret gjennomgår teknologisk. Innføringen av C-130 J Super Hercules taktiske transportfly forbedrer bakkestyrkenes mobilitet. Innfasingen av NH90 maritimt helikopter vil påvirke henholdsvis kystvaktfartøyenes og fregattenes operasjoner positivt. Luftvernet oppgraderes og vil fortsatt fremstå som verdens beste – og de maritime patruljeflyene blir også modernisert. Den største investeringen knytter seg selvsagt til F-35. Fremtidig basestruktur henger sammen med anskaffelsen. Generasjonsskiftet innen kampfly skaper intet mindre enn en unik mulighet for å endre og modernisere infrastrukturen. Eller sagt på en annen måte: F35 skaper et strategisk rom for nytenkning og forandring. Den muligheten må Forsvaret og samfunnet utnytte – for å kunne drifte femte generasjons kampfly. «ENHVER FORANDRING HANDLER OM NOE MER ENN KUN ØKONOMI, TALL OG MATERIELL» Men enhver forandring handler om noe mer enn kun økonomi, tall og materiell. Den viktigste innsatsfaktoren er de som driver «maskineriet», nemlig våre dyktige medarbeidere. Og arbeidstakere som berøres av omstillingen er naturlig nok urolige. Som arbeidsgiver skal Forsvaret derfor gjøre sitt ytterste for å ivareta de ansatte best mulig. Forsvarssjefens fagmilitære råd baserer seg på utredninger fra fagmiljøene i Forsvaret – Luftforsvarsstaben inkludert – og avdømmes i forsvarssjefens ledergruppe basert på et helhetlig perspektiv. Med andre ord er det en samlet toppledelse, meg selv inkludert, som står bak forslaget. Tiden er mer enn moden for reform; den er faktisk overmoden. Det handler om en høyst nødvendig modernisering. FINN KRISTIAN HANNESTAD GENERALMAJOR GENERALINSPEKTØREN FOR LUFTFORSVARET F NOVEMBER 2011 87 ∞ ∞ ∞ ∞ Mangler 100 soldater ∞ ∞ ∞ ∞ Til soldatenes beste ∞ ∞ Tar grep for å skjerpe sikkerhet HV på plass i alle innsatsstyrkene. – Vi er i ferd med å få inn en «pleiemotaksmodul», som gir oss muligheten til å beholde soldater til mer langvarig behandling, og isolere de med smittefare. Men det er fortsatt rom for forbedringer, mener kaptein Malvik. – Det som enda ikke er kommet på plass, og som er viktig, er ambulanser til alle innsatsstyrkene. AKTUELT FRA HEIMEVERNET ∞ MOBIL HJELPEPLASS: Sanitetstropp i aksjon under øvelse Gjallarhorn. Foto: ANTON LIGAARDEN/FMS I kø for å jobbe i HV – Flere av sanitetstroppene har folk på venteliste, forteller kaptein Geir Ove Malvik. – For oss som brenner for faget, har dette vært en god periode, sier Malvik. Sanitetspersonellet har før ofte følt en manglende tilhørighet, der de har 88 NOVEMBER 2011 F vært plassert i både stabstropper og trentropper. Med egne sanitetstropper, nytilførte leger, nye kurs og nytt materiell, samt kapasiteter som mobil hjelpeplass, tror kaptein Malvik at sanitetstjenesten i HV blir en ressurs som vil bli lagt merke til, og trekke til seg enda flere ressurspersoner. Generalinspektøren for Heimevernet, Kristin Lund, har tidligere uttalt at hun ønsker en stor, god og robust sanitetsorganisasjon i Heimevernet. Det er også et Nato-krav at det skal være en sani- tetsressurs av denne størrelsen i øvende avdelinger, som innsatsstyrkene i HV. Nå har alle innsatsstyrkene egne sanitetstropper. De har også leger på kontrakt. Noen av innsatsstyrkene hadde allerede en sanitetstropp, men syv av troppene er nye og totalt kan Heimevernet nå stille med 25 sanitetstropper. I tillegg er nye kurs og nytt materiell på vei inn. – Heimevernet har stor pågang av dyktige folk innen sanitetsfeltet og flere av sanitetstroppene har folk på venteliste, forteller Malvik, og legger til. – Innsatsstyrkene trener realistisk og har svært gode miljøer innen faget, dette trekker til seg de rette folkene. Nytt materiell, nye kurs. Heimevernets skole- og kompetansesenter har opprettet flere nye kurs, som «hjelpeplasskurs» og «troppssjef sanitet». I tillegg sendes folk til kurs i krigskirurgi og til Sverige for kurs innen drift av sanitet-OPS (observasjonssenter). Det kan sammenlignes med en militær alarmsentral som skal håndtere alle sanitetscaser, og ha oversikt over egne ressurser i operasjonsområdet. Mobile hjelpeplasser er «HEIMEVERNET HAR STOR PÅGANG AV DYKTIGE FOLK» GEIR OVE MALVIK, KAPTEIN Godt miljø. Sanitetstroppen i innsatsstyrke Rype er fullt oppsatt med flere kandidater på venteliste. – Det er mye på grunn av «kameratrekruttering» av dyktige fagfolk fra avdelingene på St. Olavs Hospital, forteller troppssjefen, kaptein Geir Gulbrandsen. – Man føler at sanitetstjenesten blir verdsatt og brukt. I tillegg gjør troppens gode miljø at vi har få som slutter. Innsatskommandoene i HV er bevisste på å bruke sanitetstroppene til å støtte innsatstroppene i deres oppdragsløsning. Det vektlegges også mye grønn tjeneste. – Både ambulansene og hjelpeplassen er ute og støtter troppene og må kunne enkeltmannsdisipliner og felttjeneste på lik linje med innsats- og jegertroppene, forteller Gulbrandsen. – Vi har valgt å vektlegge førstehjelp i strid og har tilpasset de amerikanske TCCC-prinsippene til bruk i Heimevernet. Med stridsvest, våpen og lys- og lyddisiplin øker utfordringene. – Opplevelsen blir noe annet for deltagerne når de må ut i mørket og trene på patrulje hvor de skal behandle skadde, forklarer troppsjefen. Troppen har også evakueringsdukker som kan sminkes og ligge ute i skogen uansett vær. – Dette gir oss flere realistiske oppdrag å trene på. Utfordringen framover i Heimevernet er å bruke sanitetsressursene korrekt både med tanke på oppdrag og utdanning, sier han. ■ Skribenten Kaptein RUNE HAARSTAD er presseog informasjonsoffiser i Heimevernet F NOVEMBER 2011 89 nyttig fra HV Sjefsskifter i Heimevernet. Det siste halvåret har flere sjefsskifter preget Heimevernets avdelinger. I HV-01 har oberstløytnant Ove Jørn Luktvasslimo takket for seg, og oberstløytnant Jon Terje Myhren har overtatt. Videre har oberstløytnant Per-Ivar Norman blitt ny distriktssjef etter oberstløytnant Nils Arne Skaret i HV-05. Oberstløytnant Tor Edvard Aal er ny sjef i HV-14. Han tok over etter oberstløytnant Jan Erik Fransson. På Heimvernets skole- og kompetansesenter har oberstløytnant Knut Nytun gått av. Oberstløytnant Magne Steiner Malmo tok over som ny sjef. I Sjøheimevernskommandoen har kommandørkaptein Svein Jacobsen overtatt rollen som sjef etter kommandørkaptein Rune Furevik. HV-foredrag for irakske toppledere. Oberst Rolf C. Wold, sjef for heimevernsdistrikt 08, holdt 11. oktober foredrag for en rekke militære irakske toppledere. Foredraget ble holdt i Vatneleiren hvor Wold fortalte om Heimevernet og støtten til det sivile samfunn. Det er tredje gang HV holder et slikt foredrag. Siden 2004 har Natos Joint Warfare Centre på Jåttå i Stavanger kurset iraksk nøkkelpersonell, som alle er høytstående tjenestemenn i sitt hjemland. Under oppholdet lærer de blant annet om menneskerettigheter, pressens frie stilling og hvordan militære styrker og politi arbeider underlagt sivilt styre i et demokrati. HV Jeg oppfordrer alle til å rapportere ulykker, nestenulykker, avvik og uønskede hendelser, skriver oberstløytnant Trond Albert Fure. Til soldatenes beste Mangler 100 soldater Vi har ikke strenge sikkerhetskrav i Forsvaret for å være van- Soldatene er for få og øver sjelden, mener oberstløytnant Trond Thomassen. skelige og vriene. Det er fordi soldatene i Afghanistan og ellers hvor de måtte tjenestegjøre, skal komme hjem uskadd, og for at de skal ha best mulig forutsetning for å løse sine oppdrag. Det har gått tre år siden forrige inn- Forsvaret er i kontinuerlig utvikling, noe som innebærer utvikling av nye teknikker og utprøving av nytt materiell. Materiell som stilles til disposisjon for bruk i Forsvaret, skal være planlagt, konstruert og innrettet slik at personell får optimal funksjon og er vernet mot skader på liv og helse. Modifisering/konfigurasjonsendring av materiell skal ikke foretas uten godkjenning. Ammunisjon kan av sikkerhetsmessige eller andre årsaker bli pålagt restriksjoner eller sperret for bruk. Før en ammunisjonstype tas i bruk, skal brukeren kontrollere om den er belagt med restriksjoner eller sperringer. Forsvarets AVA (attraktive våpenog ammunisjonsartikler) og Forsvarets ammunisjonsforvaltning er underlagt egne reglementer og retningslinjer når utlevert fra FLO til bruker. Formålet er å redusere faren for eksplosjonsulykker og begrense omfanget av en eventuell ulykke. kalling, men i høst var HV-16s område 206 i Harstad på ny klar for øvelse. Men den sjeldne aktiviteten i området har ført med seg flere problemer, og stabssjef Trond Thomassen er bekymret for den videre utviklingen. - Problemet med så sjeldne innkallinger er at soldatene ikke får bygd opp kompetansen til høyere nivå, forteller oberstløytnant Thomassen. Ideelt sett skulle øvelsesstadiet steget fra nivå en til nivå to ved neste innkalling, for så å komme opp på nivå tre. – Treningen i seg selv er meningsfull, men den forekommer ikke ofte nok til at vi kan bygge på kompetansen, konstaterer Thomassen. Området, som ligger i og rundt Harstad, sendte denne høsten ut 109 innkallinger. 76 soldater møtte opp. – HV overtar mannskapet som gjennomfører førstegangstjenesten. Ettersom Hæren trenger færre soldater, blir det også mindre folk til HV, forklarer Thomassen. Et ønskelig antall deltagende soldater er 170. Man mangler derfor nesten hundre personer. – Den svake rekrutteringen av nytt mannskap kan føre til at vi blir tvunget til å omstrukturere Heimevernsdistrikt 16. Dette kan gå utover HVs lokale forankring, sier Thomassen. JONAS SUNDQUIST, vernepliktig journalist i Heimevernet gjennomgående trend. Likevel ønsker vi å understreke at vi tar slike sikkerhetsbrudd alvorlig, og det har dannet grunnlaget for kurset, forteller Fure. 20 år. To representanter fra hver avdeling ble sendt til FAES for å delta på kurset. Deltakermassen var spredt fra nytilsatte til de som har jobbet med ammunisjonshåndtering i over 20 år. For mange var det derfor mye repetisjon, for andre var det mye nytt. Instruktørenes kompetanse på ammunisjonsforvaltning var på et meget høyt nivå. Etter endt kurs var likevel tilbakemeldingene fra deltakerne at kurset burde ha vært mer vinklet mot Heimevernet. Det var ønskelig med mer praksis og mindre teori, i tillegg til flere oppgaver og diskusjon rundt nødvendig rutiner i HV. SIKKERHET: 26 representanter fra Heimevernet har denne høsten blitt kurset i sikker ammunisjonsforvaltning. Foto: OLA LYSBERG Tar grep for å skjerpe sikkerheten I juni ble skarp ammunisjon og øvingsammunisjon blandet sammen. Det har fått konsekvenser for store deler av Heimevernet. Nå tar nemlig Heimevernet grep ØVELSE: Det var tre år siden forrige gang, da soldatene i område 206 i Harstad ble kalt inn til øvelse i høst. Foto: JONAS SUNDQUIST 90 her & nå NOVEMBER 2011 F for å skjerpe sikkerheten. I høst har 26 representanter fra Heimevernet blitt kurset i sikker ammunisjonsforvaltning på Forsvarets ammunisjon- og EOD skole (FAES) ved Sessvollmoen. Kurset er en direkte konsekvens av ulykken utenfor Harstad, hvor skarp ammunisjon og øvingsammunisjon ble sammenblandet. – Hensikten er å opplyse om rutiner, regelverk og rammene som allerede er satt. I tillegg til å heve kompetanse og holdninger knyttet til forvaltning av ammunisjon, påpeker Heimevernets nytilsatte sikkerhetsinspektør, oberstløytnant Trond Albert Fure. Hendelsen 19. juni førte til spørsmål rundt HVs rutiner i forhold til ammunisjonshåndtering. Som følge av ulykken ble det av Generalinspektøren for Heimevernet opprettet en kontrollgruppe som inspiserte alle HVs 13 avdelinger. Resultatet var allment bra. – Ulykken har blitt konstatert som et engangstilfelle, og er ingen Skikkelig innføring. Rittmester Geir Haakon Svendsen var en av HV-01 sine representanter på kurset. – Jeg tror aldri det har vært kurs i ammunisjonsforvaltning tidligere, så det er på mange måter hensiktsmessig og det har vært greit å få en skikkelig innføring i rutinene. Likevel er det en del av oss som kan det meste fra før, og som til enhver tid har utvist god sikkerhet, konstaterer Svendsen. ■ Skribenten SIV IREN BRÆND er redaktør i HV-bladet «FEIL ØKER MED FOR HØYT ARBEIDSTEMPO OG MANGEL PÅ RESSURSER» Operasjoner og militære aktiviteter er i sin natur risikobetont. For å kunne trene realistisk er det viktig å finne rett balanse mellom sikkerhet og risiko. En aktivitet utgjør ikke en fare for sikkerheten så lenge man vurderer aktiviteten og gjør de nødvendige tiltak for å redusere risikoen til et akseptabelt nivå. Man sier gjerne at den menneskelige faktor gjør at antall feil øker med slitenhet, søvnmangel, usikkerhet i forhold til rutiner og prosedyrer, mangler på enkeltmanns- og samtrening. Feil øker også med for høyt arbeidstempo og mangel på ressurser. I tillegg vil nytt uerfarent personell ofte gjøre flere feil. I kritiske situasjoner fungerer alt en har trent på best. Det er således viktig å øve på de situasjoner man kan komme opp i. Sikkerhet er et sjefsansvar, og det forutsetter nødvendig sjefsfokus, tilstedeværelse, kontroll og veiledning. Befalet som er ansvarlig for gjennomføringen av aktiviteter, skal gjennom egne risikovurderinger innføre nødvendige sikkerhetstiltak. Dersom risikovurderingen tilsier uakseptabel risiko, kan ikke aktiviteten gjennomføres som opprinelig planlagt. Heimevernet er en stor og mangeslungen organisasjon med mange profesjoner, alt fra yrkesbefal til vernepliktige og sivile. Det er et veldig spenn i bakgrunn og kompetanse. Det å få disse til å gå i samme retning og ha en felles sikkerhetsforståelse er en utfordring. Jeg oppfordrer alle til å rapportere ulykker, nestenulykker, avvik og uønskede hendelser. Formålet er å forbygge uønskede hendelser, finne årsaker og iverksette forbedrende tiltak. Slik kan vi alle bidra. OBERSTLØYTNANT TROND ALBERT FURE HEIMEVERNETS SIKKERHETSINSPEKTØR F NOVEMBER 2011 91 nyttig fra FLO her & nå FLO kehold av det lagrede materiellet, blir også utstyr som blir sendt tilbake fra blant annet Afghanistan reparert av de ansatte ved MEB-en. – Mye av arbeidet som gjøres ved lagrene er vedlikehold, reparasjoner og modifiseringer, forklarer Lars Iver Valstad, major og sjef for lageret på Tromsdal. Han forteller at utstyret i stor grad blir rullert. Det kommer for eksempel nye, mer moderne M777-artillerikanoner inn, mens de gamle M198 blir returnert til USA. – Det er flott at materiellet blir byttet ut, eller brukt ute i operasjoner. På denne måten «brukes» materiellet opp, og går ikke ut på dato, sier Valstad. AKTUELT FRA FORSVARETS LOGISTIKKORGANISASJON ∞ PÅ LAGER: Mekaniker Stig Atle Gjønnes reparerer et amerikansk Humwee-kjøretøy. Foto: DANIEL LIAN Amerika-lageret I Trøndelag har USA lagret materiell til å utruste en hel brigade. Lagrene i seks fjellhaller inneholder materiell og forsyninger til å utruste til sammen 13 000 soldater fra US Marine Corps. Dette er soldater som blir sendt til Norge hvis det oppstår en krise eller en krigssituasjon, og er av en formidabel størrelse. 9600 amerikanske soldater vil lande på Værnes Lufthavn fordelt på 148 store transportfly av typen C5 eller Boing 747, mens 3400 soldater vil lande på Ørland 92 NOVEMBER 2011 F hovedflystasjon fordelt på 98 fly av samme type. I de trønderske fjellanleggene er det lagret kjøretøy, mat, ammunisjon og annet utstyr og materiell for å støtte disse 13 000 soldatene i tretti dager. Programmet er kalt MCPP-N: «Marine Corps Prepositioning Program Norway». Katastrofemateriell. Forhåndslagringen ble startet under den kalde krigen. Avtalen mellom USA og Norge ble underskrevet i 1981, og fjellhallene var ferdigstilt i 1988. Etter den kalde krigens slutt ønsket amerikanerne å legge ned disse lagrene, men i 1995 skrev daværende forsvarsminister Jørgen Kosmo under avtalen som sikret fortsatt lagring. Avtalen innebærer en 50/50-deling av utgiftene til de landbaserte styrkene. I 2005 ble avtalen resignert av forsvarsminister Kristin Krohn Devold. Programmet skiftet da navn og retning. Avtalen gjorde at forhåndslagringsprogrammet gikk fra å være utelukkende basert på forsterkning av Norge til å kunne brukes over hele verden. Aktuelle scenarioer for uttak av materiell er humanitære operasjoner/støtte til katastrofer, evakueringsoperasjoner, anti-narkotika operasjoner, fredsbevarende operasjoner, sikring av operasjonsteater, forsvar av andre land, øvelser i Europa og Afrika og operasjoner generelt. Fornyer utstyret. Oppdraget til Forsvarets logistikkorganisasjon Forsyning/MEB (Marine Expeditionary Brigade) er å lagre, vedlikeholde og holde kontroll på det amerikanske utstyret, i tett samarbeid med US Marine Corps. MEB er navnet på den amerikanske brigaden som kommer oss til unnsetning ved en eventuell krigssituasjon. Amerikanerne er normalt veldig restriktive på å la andre nasjoner vedlikeholde deres materiell og utstyr, men de ansatte i Flo har vist seg tilliten verdig. I tillegg til normalt vedli- Eneste landlageret. Hvert år kommer det omtrent 70 personer fra USA for å drive vedlikehold sammen med de ansatte i FLO/MEB. De driver da blant annet vedlikehold på de flere hundre Humwee-kjøretøyene som er lagret i Trøndelag. I tillegg til dette er det årlige besøk av kontrollører fra US Marine Corps som kvalitetssikrer både vedlikehold, lagring og rapportering. – Amerikanerne har gitt signaler om at de ønsker å overføre mer materiell hit - fra MPS-skvadroner (forhåndslagre i skip), men også fra Afghanistan, forteller oberstløytnant Lisbeth Hernes, sjef for Flo/MEB. – US Marine Corps er meget godt fornøyd med samarbeidet. Det illustreres på en veldig god måte ved at lagrene i Trøndelag er de eneste landbaserte forhåndslagrene som er igjen utenfor landets egne grenser, sier oberstløytnant Hernes. Materiellet til bakkestyrkene og ammunisjon ligger fordelt i lagre i områdene Frigård, Bjugn, Kalvåa, Hammerkammen, Hammernesodden og Tromsdal i Verdal. I tillegg lagres flystøttemateriell på Ørland og Stjørdal. På Værnes vil det lande 60 transporthelikoptre, mens det på Ørland vil lande nærmere 70 jager- og bombefly ved en eventuell innsetting av MEB. Forhåndslagrene her skal dermed gi støtte til en større styrke enn Norges totale luftforsvar. ■ Skribenten DANIEL LIAN er presseog informasjonsoffiser i Flo Det er betimelig å spørre om gjentatte omstillinger gir ønsket effekt, skriver HMS-rådgiver Kari Nordberg. Vi vil ha ro Endringer som omstilling, sammenslåinger og nedbemanning er i dag vanlig både i privat og offentlig sektor. En av årsakene til dette er at omgivelsene til organisasjoner i dag er mindre stabile, samtidig som det stadig stilles høyere krav til effektivitet og lønnsomhet. Dette krever også stor grad av endringskompetanse og omstillingsevne hos den enkelte og organisasjonen som helhet. Siden opprettelsen i 2001 har Flo vært i mer eller mindre kontinuerlig omstilling. For de ansatte har dette til tider ført til stor usikkerhet, uro og stress. Hvordan de ansatte reagerer, er helt avgjørende for om organisasjonen vil lykkes med endringsprosessen. Mens noen ser på endringer som spennende og en mulighet til et karriereløft, er andre mer likegyldige og har liten tro på at endringen vil bringe noe godt med seg. Etter hvert som endringsprosessene avlaster hverandre, tror jeg flere ansatte faller over i sistnevnte gruppe. «FOR DE ANSATTE I FLO HAR DETTE TIL TIDER FØRT TIL STOR USIKKERHET, URO OG STRESS» Gjennom organisasjonsendringer endres også menneskelig adferd. De negative følelsene som ofte oppstår gir seg utslag i motkrefter ut fra vurdering av tap, trussel og redsel. Hva betyr denne omstillingen for meg? I hvilken grad den enkelte takler endringsprosessen avhenger derfor av den ansattes opplevelse av forandringsnødvendighet og forandringskrav. Er forandringen pålagt utenfra øker ofte motstanden, og den ansatte opplever situasjonen som svært stressende siden det er knyttet stor usikkerhet til hva som vil komme. Dette kan skape en følelse av redusert kontroll som igjen påvirker jobbtilfredsheten. For de fleste av oss er stabilitet og følelsen av å ha innflytelse og påvirkning på prosessen viktig. Endringer og ustabile omgivelser kan skape ubalanse for den enkeltes behov for konsensus og går dermed på tvers av våre verdier og skaper negative følelser. Sett ut fra et helse-, miljø- og sikkerhetsperspektiv kan det derfor være betimelig å stille seg spørsmålet om gjentatte omstillinger gir den ønskede effekt? Eller er det snarere slik at vi får omstillingstrøtte, umotivert medarbeidere, preget av uro og med høy «turn over»? Når 2 Bravo nå sluttføres, vil det gjøre godt for våre ansatte og organisasjonen for øvrig å få noen år med ro og stabilitet. Dette for å jobbe med det vi liker best – å gi Forsvaret økt operativ evne gjennom effektiv logistikk. KARI NORDBERG FUNGERENDE HMS-RÅDGIVER F NOVEMBER 2011 93 FOH her & nå nyttig fra FOH Historikk ■ 2001: Sikkerhetsrådet i FN ga ut resolusjon 1325 om kvinner, fred og sikkerhet. ■ 2006: Regjeringen la frem en handlingsplan for implementering av resolusjonen. ■ 2008: Forsvarssjefen ga ut et beslutningsnotat for denne implementeringen. ■ 2009: Den første genderrådgiveren ble tilsatt i PRT, i en 20 prosents stilling. En norsk genderrådgiver ble tilført ISAFs hovedkvarter. ■ 2010: Genderprosjektet ved Forsvarets høgskole ble opprettet. ■ 2011: Norskledede PRT Meymaneh ansatte sin første genderrådgiver i 100 prosents stilling. Norge har også to genderrådgivere i Kabul, en ved Isafs hovedkvarter og en i Nato Training Mission – Afghanistan. PÅ JOBB I AFGHANISTAN: De norske styrkenes «Female Engagement Team» (FET), ved Elisabeth og Kristina, er her på jobb i Ortepah-dalen nord-vest for Maimanah by. De møtte en lokal mulla og hans venn. Foto: FORSVARET Kommet for å bli Satsingen på genderrådgivere har åpnet nye dører for den norske styrken i Afghanistan, mener generalmajor Rune Jakobsen. – Vi ønsker å bli bedre på operasjoner i Afghanistan gjennom å lytte til den andre halvdelen av befolkningen: kvinnene, sier Jakobsen. Norge har hatt genderrådgivere i ulike stabsfunksjoner i Afghanistan siden 2009, men først i 2011 fikk man en 100-prosent-stilling på plass i stabiliseringsstyrken PRT i Meymaneh. Hun har egen kvinnelig tolk og en kvinnelig kollega som tidvis bistår henne i å nå frem til kvinner i Afghanistan. Dette har åpnet nye dører, og en ny dimensjon, for den norske styrken i Faryab. – Når det gjelder genderperspekti- 94 NOVEMBER 2011 F vet i Faryab, så må vi på operativ side ta selvkritikk for at vi ikke har vært flinke nok til å omsette norske ambisjoner til praksis så raskt som vi ønsket. Nå har vi imidlertid kommet godt i gang, og genderrådgiveren i stabiliseringsstyrken er kommet for å bli, sier generalmajor Rune Jakobsen, sjef for operasjoner i Forsvarets operative hovedkvarter (FOH). Operativ effekt. – Andre funksjoner i Afghanistan har en høy ressursprioritet, for eksempel bekjempelse av veibombetrusselen, men vi bør kunne jobbe med gender-per- Ordboka ■ Uttrykket gender brukes i mangelen på et norsk ord for å beskrive det sosiale kjønn, til forskjell fra det biologiske kjønn. Det legger til grunn kulturelle forhold som spiller inn på kjønnsroller både for menn og kvinner. spektivet parallelt. Gjennom dialog med kvinner i vårt operasjonsområde kan vi oppnå en bedre situasjonsforståelse, som kan gi oss økt styrkebeskyttelse og økt effekt av våre operasjoner, sier han. Uttalelsene kommer i forbindelse med et genderseminar på FOH, der det var samlet kompetanse fra ulike deler av Forsvaret og fra den amerikanske hæren. I bunn ligger FN-resolusjon 1325, som tar utgangspunkt i sikkerhetssituasjonen til kvinner. – Det er ikke en primærjobb for våre soldater å endre afghanernes kvinnesyn, men vi kan kanskje bidra litt gjennom å være gode forbilder. Nå har Norge sin andre kvinnelige kontingentsjef. Helt siden starten har vi hatt en rekke kvinner i ledende stillinger. Vi har dermed vist hvilket syn vi har på kvinner, og at de for oss er en naturlig og viktig ressurs på linje med menn. Slik kan vi utfordre våre afghanske kolleger på en måte som ikke er utilbørlig, sier Jakobsen. Realisme. Oberstløytnant Lena Kvarving, leder for genderprosjektet ved Forsvarets høgskole, fremhever også viktigheten av eksempelets makt. – Våre mentorstyrker har en viktig jobb og kan påvirke de lokale sikkerhetsstyrkene til å bli i stand til å skape sikkerhet for hele befolkningen. Men tydelige og realistiske mål for de bidragene vi har med tanke på et genderperspektiv er viktig, og gjør det lettere for våre ledere og soldater å velge gode løsninger for å nå disse målene og rapportere i forhold til dem, sier Kvarving. Forpliktelse. Hun mener Norge følger opp forpliktelsen som er gitt til FN, samtidig som man får taktisk utbytte. – Dette er vinn-vinn, sier Kvarving. Prosjektgruppen har bidratt til at det blir undervist i genderperspek- tiv i militære operasjoner ved befalsskolen, krigsskolen og stabsskolen. Perspektivet er integrert i øvelser, misjonsspesifikk utdanning og trening, og det er implementert som en del av operativ planlegging. Det vil være et verktøy i ledelse og gjennomføring av fremtidige operasjoner. – De erfaringene vi gjør i Afghanistan, vil definitivt være dimensjonerende for hvordan vi planlegger, organiserer og gjennomfører fremtidige operasjoner, konkluderer Jakobsen. ■ Skribenten KJETIL EIDE er kommunikasjonsrådgiver i FOH Papirøvelser er et nødvendig supplement, skriver viseadmiral Haakon Bruun-Hanssen. Papirfly og avisbåter Det ligger i sakens natur at skal man bli god i noe må man øve. Dette gjelder innenfor de fleste områder i livet, og det er bare et svært lite fåtall av oss som blir gode uten trening, terping på detaljer, prøving og feiling og mere trening. For de aller fleste gjelder grunnregelen om at du må starte med det enkle for å kunne nå høyere mål og få bedre ferdigheter. Fotball, pianospill, gangetabell og stilskriving er gode eksempler – og det gjelder i høyeste grad for militære ferdigheter også. Mye av den treningsvirksomheten vi i Forsvaret gjør er svært synlig for befolkingen i Norge. Jagerfly tar av fra Bodø og Ørland hver dag, Hærens avdelinger kjører ut av portene i Indre Troms og i Østerdalen og langs kysten ser vi marinefartøyer seile og operere både alene og sammen med fartøyer fra andre land. Kystvaktens operasjoner i våre store havområder gir samtidig god læringseffekt og Heimevernet øver i alle distrikter. Det blir straks mer komplisert når vi skal prøve å sy sammen alle disse aktivitetene til noe som samlet sett gir god effekt. Det er nettopp dette som er oppgaven til Forsvarets operative hovedkvarter: Målet er at man skal kunne utnytte ressursene fra alle forsvarsgrenene og avdelingene slik at de disponeres effektivt, økonomisk og målrettet med tanke på det vi ønsker å oppnå. «PAPIRØVELSENE VIL ALDRI KUNNE ERSTATTE ØVELSENE MED REELLE STYRKER, MEN DE ER ET NØDVENDIG SUPPLEMENT» Det er ikke vanskelig å forestille seg at det ville vært meget dyrt å samle sammen ressurser fra alle forsvarsgrener hver gang hovedkvarteret har behov for ekstra trening på å samordne operasjonene. Like fullt er det meget viktig å kunne gjøre dette. Vi har derfor i mange år lagt vekt på utvikling av metoder for å øve med styrker som kun befinner seg på papir og inne i datasystemene. På den måten kan vi skape situasjoner som gir de rette utfordringer, og hvor vi kan bruke avdelinger og ressurser uten tanke på drivstofforbruk, forsyningstransport og belastning på øvingsområder og lokalmiljø. Slike papir- og dataøvelser er meget viktige for å få trent beslutningsprosessene både på vårt nivå og opp mot våre sentrale strategiske og politiske myndigheter. Vi kan spille inn utfordringer som kanskje aldri vil oppstå – men som det likevel er viktig å få tenkt gjennom – og vi kan få sett på forskjellige veivalg og handlemåter. Papirøvelsene vil aldri kunne erstatte øvelsene med reelle styrker, men de er et nødvendig supplement. Det er nettopp kombinasjonen som gjør at vi kan utvikle oss over hele spekteret – fra den enkelte soldaten til toppnivå i Forsvaret. HAAKON BRUUN-HANSSEN VISEADMIRAL SJEF FOH F NOVEMBER 2011 95 Foto: FORSVARET nyttig fra INI Forsvarets Bold Quest informasjonsinfrastruktur ■ Del av et multinasjonalt utviklingsprogram som ledes av USA. ■ Gjennomført siden 2001. ■ Arena hvor deltagende nasjoner tester teknologi og validerer taktikk, teknikk og prosedyrer. ■ Skal redusere faren for å engasjere egne eller sivile, samt redusere muligheten for at koalisjonspartnere engasjerer oss. ■ Skal øke evnen til å bekjempe mål med allierte ressurser. ■ Arena for samarbeid og innsyn i ledende koalisjonspartneres utvikling. NOBLE ■ Norsk battlelab og eksperimentering jobber for å utvikle løsninger som moderniserer Forsvaret. NOBLE er organisasjonsmessig del av INI, men mottar sine oppdrag fra Forsvarssjefens CD&E-råd. HELE SPEKTERET: Under øvelse Bold Quest testet Forsvaret blant annet digital interoperabilitet fra den enkelte soldat på bakken, via kjøretøy og inn på bataljons- og brigadenivå. Her er soldater fra kavalerieskadronen i Telemark bataljon. På vei mot en digital hær Øvelse Bold Quest viste at man har kommet langt i arbeidet med å digitalisere Hæren. – Vi har nå lykkes med å skape full digital interoperabilitet fra den enkelte soldat på bakken, via kjøretøy, inn til bataljons- og brigadenivå, samt derifra og ut til andre forsvarsgrener og allierte, forteller major Tommy Myrvoll i Norsk battlelab og eksperimentering (NOBLE). – Vi var også interoperative opp mot en Combat ID-server som lagrer egne og andre vennlige styrkers posisjoner på bakken, slik at vi i større grad kan se hverandre. Løsningen gir økt trygghet for soldatene og skal etter planen integreres i Afghan Mission Network fra og med neste år. Vi hadde også suksess med testing opp mot samtlige flytyper som deltok og vi så at Hærens FACNAV-system, gjennom 96 NOVEMBER 2011 F Link-16 og VMF, hadde full interoperablitet mot disse og mot amerikansk artilleri, forteller Myrvoll. Ny teknologi på plass. Også sjefen for NOBLE, oberstløytnant Tore Halvorsen, er fornøyd med utbyttet etter øvelsen i USA. – Forsvaret er på god vei til å heldigitalisere Hæren. Dette er viktig fordi Hæren har stor sensorkapasitet, men har manglet teknologien for å overføre data mellom plattformene. I dag brukes det mye tid på å utveksle informasjon. Målet er at ny teknologi vil frigjøre tid og gi oss økt operasjonshastighet ved at kommunikasjonsprosesser går fortere og beslutninger tas raskere, utdyper Halvorsen. Han understreker at selv om flere får tilgang til mer informasjon, betyr ikke det at alle skal vite alt til en hver tid. – Det er de som trenger informasjonen som skal ha den. Bedre evne til eksempelvis å sende bilder eller grafikk vil gi oss bedre situasjonsbilde, ikke minst i allierte operasjoner hvor språk kan være en utfordring. Halvorsen er opptatt av samvirket med de operative miljøene i eksperimentene NOBLE utfører. – Jeg tror mye av nøkkelen til utvikling ligger i et godt og effektivt samvirke, sier han. Samvirke. Under årets Bold Quest deltok også kavalerieskadronen i Telemark bataljon. Deres sjef, major Pål Berglund, støtter Halvorsens syn. – NOBLE gjør en god jobb med å se Forsvarets systemer i sammenheng og legge til rette for å koble sammen ulike fagmiljøer. Det tror jeg er avgjørende for å drive effektiv teknologiutvikling i dagens virkelighet. Utviklingen går raskt og er så kompleks at et tett og godt samarbeid er påkrevd for å holde følge. Det skaper også økt tillit i brukermiljøene at INI har en slik tilnærming, påpeker han. Berglund bekrefter at de norske systemene har kommet langt og ble gjenstand for mye oppmerksomhet fra andre nasjoner under øvelse Bold Quest. – Det var på høy tid, men nå begynner det å bli bra, sier han. Fortsatt gjenstår en del arbeid før hele bataljonen er på nett, men det jobbes intenst i Hæren med å implementere ny software på eksisterende løsninger. Første test med hele hurtigreaksjonsstyrken blir allerede i november. Ilddåpen blir vinterøvelsen. – Men skulle vi reist ut i morgen, så hadde jeg tatt med meg det vi har nå, konkluderer Berglund. Høyt tempo. Han får støtte av sjefen for Forsvarets kompetansesenter KKIS, brigader Yngve Odlo. – Norge ligger langt fremme både når det gjelder teknologi og evne til å utnytte den. Vi har fått på plass Afghan Mission Network som sikrer at informasjon kan flyte mellom allierte i ISAF. Vi har FACNAV som sikrer informasjonsflyt mellom nivåer i Hæren. Og det jobbes godt med å videreutvikle «friendly force tracking» mellom ISAF-nasjonene, sier han. – Teknologien er der, det er bare å ta den i bruk. ■ Skribenten HILDE LINDBOE er kommunikasjonsrådgiver i INI her & nå INI Gode ideer og ferske erfaringer er selve grunnlaget for vår virksomhet, skriver oberstløytnant Tore Halvorsen. Hjelp oss å hjelpe NOBLE ble opprettet i 1999 for å håndtere eksperimentering og konseptutvikling for å dekke operative gap for Forsvaret. Vår oppgave er kort sagt å ta tak i gode forslag, erfaringer og tanker, for gjennom eksperimentering å bringe dem inn i forsvarsstrukturen på en kostnadseffektiv måte. Forsvaret er en teknologisk avansert aktør. Vi har mye teknologi og mange løsninger som er anskaffet til spesifikke formål. Noen av disse løsningene er i ferd med å bli utdaterte men kan igjen bli relevante ved at vi blåser friskt liv i dem, andre har potensiale for bredere bruk eller kan bli brukt på nye måter eller områder. Forsvarets virksomhet dekker i dag i et bredt spekter av operasjoner, både nasjonalt og internasjonalt. Materiellet vårt presses til det ytterste. Operasjonene våre er også i stadig endring, noe som åpner for nye løsninger eller kreative tilnærminger som kan gi oss økt operativ evne og effekt. Dette mulighetsrommet er det dere som brukere som er best skikket til å identifisere. «MANGE GODE TANKER BEVEGER SEG BLANT BRUKERNE I DE OPERATIVE MILJØENE» NOBLE gjennomfører hvert år en rekke ulike eksperimenter med bakgrunn i nye tanker og kreative løsninger. Disse kommer i hovedsak fra forsvarsgrenene og Forsvarets operative hovedkvarter. Dette er vel og bra i et «top down» perspektiv, og det har gitt Forsvaret mange løsninger som vi ikke har hatt tidligere. Som ny i stillingen som sjef for NOBLE er kanskje det jeg savner mest de gode ideene fra de operative avdelingene ute. Fra min tid som bataljonssjef og senere OMLT-sjef i Afghanistan vet jeg at mange gode tanker beveger seg blant brukerne i de operative miljøene. Enkeltmann gjør seg tanker og erfaringer, de diskuteres internt i lagene og er gjenstand for samlinger på troppsnivå. Dessverre stopper det alt for ofte der. Gode ideer og ferske erfaringer er selve grunnlaget for vår virksomhet. Derfor vil min oppfordring til dere alle – være seg offiserer, befal, soldater eller sivile. Dersom dere har erfaringer, ideer eller tanker som kan være med på å gjøre Forsvaret bedre, så spill dem inn til oss. Vi har kompetansen og kunnskapen som skal til for å sette dem på prøve innenfor et organisert system. Vi kjenner også teknologien, og kan gå i dialog med forsvarsgrenene, Forsvarets logistikkorganisasjon, Forsvarets forskningsinstitutt eller forsvarsindustrien for å omsette erfaring og ideer til operativ gevinst i et «bottom up» perspektiv, noe som kan øke tempoet i prosessen. Kort oppsummert: Hjelp oss å hjelpe dere. TORE HALVORSEN OBERSTLØYTNANT SJEF NOBLE F NOVEMBER 2011 97 I nesten 50 år laget Kjell Aukrust Flåklypa Tidende i Mannskapsavisa, senere Forsvarets Forum. Her er det beste fra hver årgang. Denne gang: 1986 AVISEN MED EGEN PAKKEDISK Sportsredaksjon: Melvind Snerken Ansvarlig redaktør Frimand Pløsen I MOTSETNING TIL NSB: Sporløs presisjon Stortingsrepresentant Georg Apenes har gått ut med sterk kritikk av NSB på grunn av de store togforsinkelsene i vinter. Flåklypa Tidende støtter stortingsrepresentanten i denne kritikken. Når amerikanske astronauter under kjøreturer til månen lander presist på sekundet etter å ha tilbakelagt 407 700 kilometer, stusser man uvilkårlig når man hører at lokaltoget fra Moss til Oslo er 20-30 minutter forsinket! Denne spalte vil også minne generaldirektøren i NSB om at amerikanerne i forhold til nordmennene heller ikke hadde fast spor å kjøre på!! Humoranalyse Bergenseren Olram Slåpen i Knøsesmuget har påny funnet det påkrevd å sende oss en vits. Slåpen som avtjente sin verneplikt som sivilarbeider, har også denne gangen funnet morskap i det militære miljø og vedlegger i sakens anledning en tegning med følgende tekst: «Generalfeltmarskalk Rommel er død, general Patton er død - og itte føler je meg helt frisk je heller!» Vi finner ingen humor i denne forsendelse fra Bergen. Å se en rekrutt med norsk flagg på armen, tilsjasket på denne måten, er ikke morsomt! Hva soldaten har fått snoket til seg av drikkevarer under polstreiken, er også noe tvilsomt. For alt vi vet inneholder flasken metanol - og det er såvisst ikke noe å flire av, når vi vet hva dette svineriet medfører helsemessig med synsforstyrrelser og tørr hoste. Det var da også et påfunn av vestlendingen å blande to høyt, dekorerte og forlengst avdøde generaler fra siste verdenskrig inn i historien. HOVEDREDAKSJONEN BESØKSADRESSE: Bygning 65, Akershus festning POSTADRESSE: Oslo mil/Akershus, 0015 Oslo TELEFON: Sivilt: 23 09 20 30 Militært: 0510 2030 TELEFAKS: 23 09 20 31 E-POST: [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] 98 NOVEMBER 2011 F 23 09 20 40 [email protected] LINJENUMMER I BLÅTT Journalist OLE KÅRE EIDE 23 09 20 42 [email protected] Redaktør ERLING EIKLI 23 09 20 33 [email protected] Fotosjef ARNE FLAATEN 23 09 20 38 [email protected] Forfatteren Hallstein Bronskimlet d.a.y. les frå framhaldsoga «Eg baska, meg trøyt» (218-231 bolken) om Guringuten og han Hjalte. 12.05: Fra fjern og nær. Sportsjournalist Melvind Snerken viser frem hotellmerker fra sine kontinentale reiser. Ettermiddagens sending: 17.00: Tilberedning av liten NORD-NORGE-KONTORET BESØKSADRESSE: Istindportalen, Heggelia POSTADRESSE: Postboks 1103, 9326 Bardufoss 77 89 69 99 0580 6999 906 25 318 TELEFAKS: E-POST: 77 89 69 98 [email protected] sviskefromasj. Ved Ingrid Espelid (samsending med NRK). 17.35: Ord før sengetid. Forfatteren Hallstein Bronskimlet d.a.y. held fram med Guringuten og han Hjalte frå framhaldsoga «Eg baska meg trøyt». Opplesingen varer til kl. 24.00 da «Nattradioen» tar over og forfatteren fortsetter. Sendingen slutt ca. kl. 04.00. Les bladet på www.fofo.no tappen- strek TELEFON: Sivilt: Militært: Mobil: Journalist GRO ANITA FURREVIK 23 09 20 37 [email protected] Designer NINA E. H. HAUGE 23 09 20 43 [email protected] Kontorleder/annonsesjef GUNN-HILDE KOLSTAD 23 09 20 30 [email protected] Kontorleder Nord-Norge TORBJØRN LØVLAND 77 89 69 99 [email protected] Fotojournalist FLÅKLYPA RADIO I DAG 06.10: Ord for dagen. Forfatteren Hallstein Bronskimlet d.a.y. les om Guringuten og han Hjalte frå framhaldsoga «Eg baska meg trøyt» (117. bolken). 08.00: Minner fra Mjøsas strender. Hobbyjurist Sindre Piltens værelseskamerat på Krokryggen Gamlehjem, Myrullbråten, plystrer og forteller fra Ringsaker. 10.30: Under stålampen: TIPS• DESK Utgavesjef (Vår korrespondent på Lillehammer) Krokryggen Gamlehjem, lørdag: Under et festlig, arrangement på Rom nr. 4 bød den 102 årige humorist og forhenværende banevokter Matias Mobakken på et glass frostvæske som overraskende Bingo-gevinst. - En forfriskning som sto fullt på høyde med de meget omtalte, søte og hvite viner fra Østerrike, heter det i en uttalelse fra en av gjestene, som etter andre glasset gikk høstens frostnetter rolig i møte. Olram Slåpens innsendte tegning av tilsjasket rekrutt. 23 09 20 30 SVEIN ARSTAD 23 09 20 36 [email protected] Populær forfriskning servert på gamlehjemmets rom nr. 5 i 2. etasje. Frostnetter rolig i møte ved sjefredaktør Frimand Pløsen TELEFON CHRISTIAN NØRSTEBØ 23 09 20 39 [email protected] Fungerende utgavesjef ØYVIND FØRLAND OLSEN 23 09 20 41 [email protected] Utgavesjef PAAL RAVNAAS (PERMISJON) Reportasjeleder JAHN RØNNE 23 09 20 34 [email protected] Ansvarlig redaktør TOR EIGIL STORDAHL 23 09 20 32 [email protected] Hvorfor JSF? Når dette flyet omsider er på vingene og operativt er det allerede gammeldags. I 2020 vil førerløse fly overta alle viktige luftoperasjoner. Allerede i dag er teknologien kommet langt, og vi kan se for oss helt andre hastigheter ettersom hensynet til det svakeste leddet – flyveren i cockpit – kan elimineres. Mach 6 vil gjøre diskusjonen om flybasevalg unødvendig og milliarder kan spares. Tenk nytt! (af) Neste nummer: 7. desember