Transcript Er du avhengig av noe?

Denne temaavisen er en annonse fra mediaplanet
No.1/mai ’13
En temaavis om avhengighet
No. 3 / Febr. ’08
avhengighet
snu avisen og
les mer om
kroniske
sykdommer
foto: anne liv ekroll
Be om hjelp
Programleder Thomas Seltzer:
”Avhengighet er en sykdom. Det eneste rusen gjør er
å skape et stort, svart hull inni deg.”
Spillavhengighet
Er du avhengig av
spill? Lær deg å se
tegnene.
Medavhengighet
“Å leve med en
rusmisbruker kan
være et helvete.”
kristin spitznogle
Denne temaavisen er en annonse fra mediaplanet
2 · mai 2013
utfordringer
Bilder av rusmisbrukerne på ”Plata” gjør at vi ikke skjønner
hva rus og avhengighet egentlig dreier seg om. Det er alkohol
som gir de største helseskadene i vårt samfunn, ikke heroin.
Avhengighet er en del av
hverdagen for mange av oss
M
ennesker har
alltid brukt
ulike rusmidler for å oppnå
velvære, spenning og flukt
fra hverdagen.­
Nye former for avhengighet gjør
det nødvendig å forstå rus og
avhengighet i et utvidet perspektiv.
Røyking er ikke lenger tegn på
suksess. I mange land er det innført lover og regelverk mot røyking. Det finnes god behandling
for de som vil slutte, alt fra kurs
og støtteterapi til substitusjonspreparater (plaster, tyggegummi)
og avvenningsmedikamenter.
Forskjellige typer brukere
Illegale rusmidler defineres i
narkotikalisten. Narkotikabrukere er eksperimentbrukere,
rekreasjonsbrukere eller problembrukere. Eksperimentbrukere prøver narkotika, men slutter. Rekreasjonsbrukere bruker det av og til,
men er ikke avhengige og bruken
fører ikke til store problemer.
Problembrukere bruker narkotika
ofte og mye. De får abstinenssymptomer ved opphør, og sosiale,
økonomiske og helsemessige konsekvenser kan bli store. Mange
opplever akutte krisesituasjoner
som overdoser og alvorlige helseskader. Behandling for å bli helt
rusfri er krevende og forutsetter
1
langvarig terapi, behandling av
fysiske og psykiske lidelser samt
innsats på mange områder som
bolig, utdannelse og sysselsetting.
Før var det vanlig å tilby langtids
døgnbehandling i institusjoner i
distriktene, drevet av ideelle organisasjoner. Nå legges det mer vekt
på lokal behandling der pasienten
bor og samarbeid mellom spesialisthelsetjeneste og kommune.
Alkohol og medikamenter
Alkohol er et lovlig rusmiddel, men kjøp og salg er
regulert i Norge. Verdens helseorganisasjon (WHO) definerer
risikofylt drikking til 14 alkoholenheter (AE) per uke for kvinner og
21 AE per uke for menn. Det årlige
alkoholinntaket i Norge ligger på
ca. 8 liter ren alkohol per innbygger over 15 år. Ca. 300 000 personer i
Norge drikker 40 liter ren alkohol i
året, noe som tilsvarer to og en
halv flaske brennevin eller ni
flasker vin hver uke. Det er viktig å
avdekke risikobruk tidlig og motivere til reduksjon. Fastlegen er en
støttespiller og et godt poliklinisk
tilbud er viktig.
De vanligste vanedannende
medikamentene kan knyttes til
legemiddelgruppen benzodiazepiner og brukes ved søvnproblemer­
og angstlidelser. Det er risiko for
å utvikle avhengighet ved lengre
tids bruk. Forskrivning og bruk av
2
foto: Sigurd Aarvig
mine beste tips
■■Hvis du lurer på om du har et
usunt forhold til alkohol – test
deg selv:
Har du tenkt på å redusere
alkoholforbruket ditt?
Hender det at andre kritiserer ditt drikkemønster?
Har du noen gang skyldfølelse på grunn av alkoholbruken din?
Tar du noen gang en drink
for å komme i gang om morgenen etter at du har drukket?
1
2
3
4
■■Ja på ett av spørsmålene:
I faresonen for misbruk.
■■Ja på to eller flere spørsmål:
Høy sannsynlighet for avhengighet.
Jørg Mørland
Professor dr.med.
(emeritus) ved
Universitetet i Oslo
side 12
slike legemidler må gjøres med
varsomhet.
“Visse hjerneområder
fremmer atferd som er
positiv for oss. Alle
rusmidler kan ved
gjentatt bruk endre
områdene slik at rusmiddelbruken oppfattes
som positiv og derfor blir
atferdsdominerende.”
Endring kan skape problem
Narkoman på gata
Spiseforstyrrelser har mange
av de samme karakteristika
som rusmiddelavhengighet,ved at
livet dreier seg om mat og mosjon.
Pasienter med alvorlig spiseforstyrrelse kan oppleve ”abstinensreaksjoner” dersom de blir hindret
i å trene så mye de ønsker. Avhengighet av pengespill og bruk av
Internett er også et økende
problem­for mange.
Mennesker i krevende endringsog overgangsfaser kan være
sårbare for å utvikle et rusproblem.
Det kan skje i forbindelse med et
samlivsbrudd, ungdom som opplever at skolemiljøet er dårlig,
arbeidsløshet, dårlig økonomi,
kriminalitet og psykiske problemer. Det er ikke uvanlig at når
en person kommer i behandling,
har rusproblemet vart i mer enn
10 år. Mange benytter seg av flere
behandlingsformer gjennom
ulike perioder. Det er viktig å komme tidlig til og se ulike behandlingstiltak som komplementære i en langvarig endringsprosess.
Samarbeid mellom spesialisthelsetjeneste og kommunale tiltak er veldig viktig for å sikre
kontinuitet og behandlingsinnsats i et langtidsperspektiv.
3
Guri Spilhaug
leder, Norsk forening for rus- og avhengighetsmedisin, Den norske legeforening
vi anbefaler
Alkoholisme
Vi hjelper våre lesere til å lykkes!
Avhengighet
1. utgave, mai 2013
Prosjektleder: Charlotte Myklestu
Telefon: 22 59 30 00
E-post: [email protected]
Adm.dir.: Truls Nielsen
Redaksjonssjef: Emma Wirenhed
Design: Emma Wirenhed
Repro: Bert Lindevall
Korrektur: Rett og slett, Storslett
Distribueres med: Dagbladet Øst
Trykk: Nr 1 Trykk AS
Kontakt Mediaplanet
Telefon: 22 59 30 00
Faks: 22 59 30 01
E-post: [email protected]
Mediaplanets mål er å skape nye kunder
for våre annonsører. Det gjør vi gjennom å
motivere leserne til å handle for å løse
relevante problemer, eller møte fremtidige
utfordringer med suksess.
• Incita har avtale med Helfo- fristbruddinstituttet og gir
spesialisthelsetjenestetilbud innenfor rus- og psykiatri.
• Incita har egen avgiftningsenhet.
• Incita legger vekt på individuell tilrettelegging og benytter
små- og mellomstore enheter.
• Incita har et høyt servicenivå og leverer tjenester
omgående.
For nærmere kontakt: www.incita.no
s. 10
Alenemor Karoline søkte hjelp etter å ha
våknet under stuebordet en formiddag.
Vi gir aldri opp!
incita - et annerledes helseforetak
s. 5
”Jeg satt og så på flokken min, men hørte ikke til. Jeg var redusert til ingenting.”
Kjenner du noen, eller lever du nær
noen som har et rusproblem?


2VU[HR[VZZOLSLK¥NUL[Wr[LSLMVU=HUNZL[LY
/HTHYLSSLY=HUNZL[LY6ZSV 

VANGSETER
Denne temaavisen er en annonse fra mediaplanet
4 · mai 2013
nyheter
alt For mye
amfetamin og
metamfetamin
■■– Det er på høy tid å ta
situasjonen i Norge på
alvor. Vi bruker mye amfetamin, og de siste 10–15
årene har også bruken av
metamfetamin økt
dramatisk.
Bramness, som jobber ved SERAF,
Senter for rus- og avhengighetsforskning ved Universitetet i Oslo.
Metamfetaminhovedstaden
Sammen med et par land i ØstEuropa, er Norge i en særstilling
når det gjelder bruk av amfetamin
Professor i rusmiddelforskning, og metamfetamin. Oslo er nå blitt
Jørgen G. Bramness, er krystall- Europas metamfetaminhovedklar når han forteller om situasjo- stad, selv om politiet jobber aktivt
nen for rusmiddelbrukere i Norge.­ for å forebygge import fra først og
Vi har fått en injeksjonskultur fremst Baltikum.
for amfetamin, i motsetning til
– Å forhindre at stoffet kommange andre land der stoffet spi- mer inn i landet er det beste vi kan
ses, snortes eller røykes. Metam- gjøre, men da trenger vi mye mer
fetamin importeres også i meng- fokus og større ressurser, ifølge
der fra Øst-Europa og tar over sta- Bramness.
dig mer av markedet. Problemet
er nå snart like stort som heroin- Utvikle behandlingen
problemet – nesten halvparten av – Brukerne får både somatiske
de som injiserer bruker amfeta- og psykiske problemer, og vi ser
høye behandlingstall i psykiatrimin og metamfetamin.
en.Vi må nå få på plass et skikkelig
Skummel tendens
behandlingsapparat mot sen– Den utviklingen vi er vitne til tralstimulerende stoffer. Den
får for liten oppmerksomhet, og rusen de nevnte stoffene gir er en
den er alvorlig. Vi som jobber med utfordring. Vi må ha avdelinger­
dette ser en skummel tendens: som kan ta imot utagerende
Mange misbrukere får nå psykiske
Jørgen G.
problemer i form av psykoser, og
Bramness,
stoffene er involvert i opptil 20 proProfessor i
sent av alle innleggelser i akuttrusmiddelforskning,
Senter for rus- og
psykiatrien. Brukerne er gira, ureavhengighetsgjerlige, voldelige og aggressive,­
forskning ved
Universitetet i Oslo
og det i seg selv er et problem. Vi
har rett og slett ikke et godt nok
behandlingsapparat, advarer
pasienter og foreta rett behandling medisinsk og fysisk.Det er tøft
å behandle folk som er høye på en
slik rus, men heldigvis er det noe
mindre problemer med overdoser
av disse stoffene, sier han.
Metamfetamin tar over
Trenden er at metamfetamin nå
tar over amfetaminmarkedet og
at utbredelsen blir større enn heroinmarkedet. Problemet er også­
at misbrukerne selv ofte tror at
stoffene kan øke produktivitet,
mens forskning viser stor forskjell mellom opplevd aktivitet og
den reelle. Bruk av stoffene er ingen god idé hvis du skal øke energien – det fører bare til en ekstrem
rastløshet.
Personlighetsforandringer
– Det er vondt å være vitne til
personlighetsforandringene
som skjer med en misbruker av
metamfetamin. Brukerne kan bli
mer hensynsløse og mer impulsive i den forstand at de ikke er i
stand til å vurdere egne hemninger og tar beslutninger som er lite overveide. I tillegg opptrer de
ofte voldelig, så det er ingen enkel
oppgave behandlingsapparatet
står overfor, sier Bramness.
Pia Beate Pedersen
[email protected]
Rusproblemer kan
ramme hvem som helst
Har du et problem?
Er du pårørende til en
som har et problem?
Familieklubbene i Norge
Familieklubbene i Norge har tilbud til
mennesker som sliter med eget eller
andres rusmisbruk
Et rusproblem er ikke et individuelt problem,
det er et familieproblem!
familieklubb.no
alkoholchat.no
www.blakors.no
Denne temaavisen er en annonse fra mediaplanet
mai 2013 · 5
På utsiden av
sin egen flokk
fikk en andre sjanse
− Etter mange år som narkoman ble jeg
kun sett på som et problem. Human-Etisk
Forbund ga meg jobb til tross for hvem jeg
var, sier Arild Knutsen.
foto: Foreningen for human narkotikapolitikk
Et liv på gata som narkoman, er et av de nedrigste
livene du kan leve. Det du
møter i andre menneskers
blikk er forakt. Opplevelsen av å få lov til å
bety noe positivt for andre
var veien tilbake til selvrespekten for Arild Knutsen.
eksempel
Europas metamfetaminhovedstad
Sammen med et par land i Øst-Europa, er
Norge i en særstilling når det gjelder bruk
av amfetamin og metamfetamin. Oslo er
nå blitt Europas metamfetaminhovedstad.
foto: charlotte myklestu
Han kom fra et hjem på Stovner
hvor han var utsatt for omsorgssvikt. Da han var 14 år gammel
holdt han på å drepe en jente med
kniv.
En traumatisk opplevelse som
førte til at han søkte lindring
gjennom ulike narkotiske stoffer.
Knutsen levde et år på gata, sterkt
avhengig av heroin. Atten timer i
døgnet ble brukt på å skaffe penger
til neste skudd. Et av de sterkeste
minnene han har fra denne tiden
er utenforskapet.
− Jeg satt på Kirkeristen og så
på folk som gikk forbi. Jeg hadde
hatt det så jævlig så lenge, det må
ha syntes på lang avstand. Men
folk gikk bare forbi og spiste på
burgerne sine, de var helt uberørt.
Jeg satt og så på flokken min, men
hørte ikke til. Jeg var redusert til
ingenting, i beste fall ingenting.
Fra ingen til noen
Da han kom ut av behandlingsinstitusjon nummer to fikk han
en mulighet han grep begjærlig.
Human- Etisk Forbund tilbød ham
en jobb.
− Etter mange år som narkoman
ble jeg kun sett på som et problem.
Human- Etisk Forbund ga meg
jobb til tross for hvem jeg var. Jeg
fikk lov til å drive med egenutvikling, jeg fikk lov til å bety noe positivt for andre. Det var en mulighet jeg aldri før hadde hatt. Jeg fikk
en mulighet og grep den, det redda
livet mitt, forteller Knutsen.
I dag er Knutsen leder av
Foreningen for human narkotikapolitikk, en stiftelse han selv tok
initiativet til.
− Samfunnet må tilby noe til
denne gruppen for at de skal få det
bedre. Vi ser at disse menneskene gjør alt for å skaffe nok penger
til dop, de blir kriminelle, de gjør
innbrudd, de raner, vi ser unge
jenter som har sex med gamle
menn mange ganger om dagen.
Disse menneskene er jo ikke sånn,
de blir sånn. De tvinges til å begå
kriminelle handlinger.
Han mener forbud og kriminalisering virker mot sin hensikt.
− Samfunnet tar folk for å drive
med rusmidler. Når du er avhengig av noe andre har forbudt, da
stiller du svakt. Du havner i en
desperasjon, hva som helst kan
skje med deg, du er i en ond sirkel.
Samfunnet må begynne å lytte til
dem de gjelder. Alle har lyst på et
godt og verdig liv, ingen har lyst til
å være narkoman.
pia beate pedersen
[email protected]
BEHANDLING AV RUSPROBLEMER
Klinikken er en del av spesialisthelsetjenesten innen rusbehandling i Helse Sør-Øst
Primære målgruppe er voksne kvinner og menn med alkohol- og tablettproblematikk
Kartlegging, diagnostisering, motivasjonssamtaler, individualiserte behandlingsplaner
Klinikken tilbyr både poliklinisk - og døgnbehandling Behandlergruppen består av leger,
psykologer, psykiatriske sykepleiere og sosionomer.
Ansvarlig lege: Tom Vøyvik
Apalløkkveien 8, 0956 Oslo • Tlf 22 90 26 60 • [email protected] • www.incognito-klinikk.no
Denne temaavisen er en annonse fra mediaplanet
6 · mai 2013
faglig innsikt
fakta om tobakk
foto: shutterstock
Færre røyker
Nedgangen i røyking i den
voksne befolkningen – som
hadde begynt før 2002 – har fortsatt, og andelen dagligrøykere
var i 2007 nede i 24 prosent blant
kvinner og 22 prosent blant
menn. Blant elever i ungdomsskolen ble røykingen halvert i
løpet av årene 2000-2005 (fra 10
til 5 prosent dagligrøyking).
Et Uforutsigbart liv
Å leve sammen med et velfungerende menneske kan være
tøft nok; å leve med en rusmisbruker kan være et helvete, sier
Kristin Spitznogle.
foto: shutterstock
Barmhjertig samaritan eller medavhengig?
■■Tar du så mye vare på din
partner at du glemmer å ta
vare på deg selv?
«Gi meg et rom fullt av mennesker,
og jeg garanterer at jeg vil forelske
meg i den som har mest problemer
og behandler meg verst», sa hun.
Skal vi tro henne, har hun kronisk uflaks, eller kan det være noe
annet som forklarer den destruktive tråden i hennes kjærlighetsliv? Med stor sannsynlighet
lider hun i likhet med mange
andre menn og kvinner av medavhengighet.
Et liv med en rusmisbruker
Medavhengighet har vært definert som en tilstand hvor et menneske er psykologisk avhengig i
et annet menneskes destruktive
livsførsel, for eksempel rusavhengighet og gambling. Begrepet
favner veldig bredt, og jeg vil nå
begrense fokuset til parforhold
hvor den ene er rusavhengig.
Å leve sammen med et velfungerende menneske kan være­
tøft nok; å leve med en rusmisbruker kan være et helvete. Fordi
rusproblemet skaper så mye
uforutsigbarhet, utrygghet og
avmakt, vil ofte en partner både
bevisst og ubevisst forsøke å kontrollere den andre og hans/hennes
rusatferd. Dette er en helt forståelig beskyttelsesmekanisme.
Man utvikler kanskje en overfølsomhet for den andres stemning og gjør alt man kan for at
de ikke skal bli opprørte, stresset
eller frustrerte på noe vis, fordi
dette kan medføre at de drikker
mer. Man føler skam, stiller opp
økonomisk og praktisk for å få den
andre til å prøve å slutte. Til slutt
har den andres rusproblem fått
like stor plass i ens eget liv som
rusen har i den andres liv.
Å kysse en frosk
Det følgende kalles froskesyndromet: «Har du hørt om kvinnen som kysset en frosk? Hun håpet at den ville forvandle seg til en
prins. Det gjorde den ikke – i stedet
ble også hun til en frosk.» Mange
medavhengige vier sitt liv til å forsøke å berge noen.De tenker at bare
de elsker den andre nok, så vil den
andre klare seg. I stedet ender de
ofte med å gå til bunns sammen
med den andre. De mister grep om
sin egen identitet, behov, tanker
og følelser og blir deprimerte og
isolerte. Man får problemer med å
skille hva som er kjærlighet og hva
som er medavhengighet.
Medavhengighet er altså like
utbredt og menneskelig som det
er destruktivt. Mange medavhengige har vokst opp i en dysfunksjonell familie hvor mønstrene
ble innlært tidlig. De har gjerne lav
selvfølelse og måler egen verdi og
betydning ut fra hva de er for
andre – de trenger å være noen
som noen trenger.
Tøff kjærlighet
Verden hadde blitt et kaldt sted
om vi ikke skulle støttet og hjulpet andre mennesker. Men du kan
aldri berge et voksent og selvstendig individ som ikke vil berge seg
selv. Personen må ha et oppriktig ønske om endring, uansett hva
problemet er. Man må praktisere
tøff kjærlighet, hvilket innebærer å ansvarliggjøre den andre for
egne valg og handlinger.
Jeg vil avslutte med noen
visdomsord: «Gi meg styrke til å
godta de ting jeg ikke kan forandre,
mot til å forandre de ting jeg kan
og forstand til å se forskjellen.»
kristin spitznogle
psykolog, forfatter,
foredragsholder og frilanskommentator
Avhengighet / Medavhengighet
Tilrettelagt veiledning og behandling i Oslo på
områdene rus, sex, kjærlighet, arbeid og
pengeforbruk. Stort terapeutisk tilbud til
pårørende. Ettervern.
Erfaring og trygg kompetanse siden 1999.
Ta et initiativ i dag for en bedre framtid!
Carina Holandsli
Psykoterapeut EAP
reg. psykodramaterapeut MPiN
Tlf.: 98477950
[email protected]
www.chironsenteret.no
Er du avhengig av noe?
Vil du slutte?
Jeg har ledig kapasitet.
Gestaltsenter.no
Ann Christine S. Jørgensen MNGF
Sporveisgate 29 – 0354 Oslo
Mail [email protected] Ring 915 42 757
Flere snuser
Samtidig har andelen som
bruker snus økt kraftig,
særlig blant unge menn. Men
man ser også en tendens til at
det eksperimenteres mer med
snus blant unge kvinner. Ut fra
undersøkelsene kan man ikke si
sikkert om økningen i bruk av
snus har bidratt til nedgangen i
røyking, men dette er sannsynlig.
Skadelig for helsen
Det er helseskadene og ikke
sosiale problemer som
peker seg ut når det gjelder tobakksbruk. Bruk av tobakk er
forbundet med en rekke sykdommer, av disse er det hjerte/
kar-sykdom og kreft som tar
flest liv. Samlet står tobakksbruk
for ca. 18 % av alle dødsfall og
omtrent 11 % av tapte friske leveår i høyinntektsland.
Kilde: SIRUS-rapport 3/2009 og
SIRUS-rapport 3/2010
Denne temaavisen er en annonse fra mediaplanet
mai 2013 · 7
nyheter
spørsmål og svar
Bjørn Helge
Hoffmann
Fagansvarlig for
ansvarlig
spillvirksomhet
Norsk Tipping AS
Hvordan defineres en
spille- og tippeavhengig?
Spilleavhengighet er en
tilstand hvor en person er
blitt avhengig av pengespill og
har mistet kontrollen over sitt
forbruk. Tilstanden klassifiseres
som en psykisk lidelse som
betegnes som «patologisk spillelidenskap». En diagnosebeskrivelse som brukes av WHO er:
■■Patologisk spillelidenskap
Karakteriseres av hyppige,
gjentatte spilleepisoder som
dominerer personens liv på en
måte som skader sosiale, yrkesmessige,materielle og familiære
forhold. (ICD-10,WHO)
!
når spillet tar over
– De fleste jeg har truffet i min forskning
anser seg selv som spilleavhengig når det
å spille tar så mye tid at de ikke orker noe
annet, sier Thomas Nilsson, forsker ved
Spelinstitutet i Sverige.
foto: shuttestock
Man glemmer fort de negative konsekvensene
■■Spørsmål: Hvordan merker
man at noen er spilleavhengig
og hva bør man gjøre?
■■Svar: Snakk med
personen, fortell dem hvordan
du oppfatter dem og oppsøk
hjelp på hjelpelinjen for spilleavhengige.
– Det er mange der ute som ikke
ser at de har et problem, selv om
de faktisk har det. Som mener de
har kontroll på spillingen sin. Så
vinner man gjerne penger innimellom og glemmer de negative
konsekvensene av spillingen. Det
er det som er så skummelt med
dette, at det gjerne gir en del
positive­opplevelser iblant, sier Thomas Nilsson, forsker ved
Spelinstitutet i Sverige.
Når er man spilleavhengig?
Hvor mye tid bruker du på spill?
Hvor ofte tenker du på spill? Har
du noen gang prøvd å spille tilbake penger du har lånt av noen?
Eller har noen andre sagt til deg
at du har et problem? Svarer du
ja på noen av disse, kan du være
avhengig.­
– De fleste jeg har truffet i min
forskning anser seg selv som
spille­avhengig når det å spille tar
så mye tid at de ikke orker noe
annet, der de gjerne har prøvd å
slutte flere ganger uten hell, der
relasjonene til de nærmeste er ødelagt og der bankkontoen er tom,
sier Nilsson.
Men hva skal man gjøre hvis
man har en venn som man mistenker er spilleavhengig?
– Jeg ville satt meg ned for å prate om det. Om hvordan man oppfatter personens avhengighet fra
egen synsvinkel, om hvilke konsekvenser det får for deg selv at din
venn, bror eller kusine er spilleavhengig.
Oppsøk hjelp
Hva skal man så gjøre hvis man selv
mistenker at man er avhengig?
– Det aller tydeligste tegnet på at
du selv har et problem, er hvis du
begynner å spille for å få tilbake penger du har lånt for å kunne
spille. Det
­­ er et klart faresignal. Og
det absolutt beste tipset til de som
føler at de har et problem,er å ringe
hjelpelinjen for spilleavhengige. I
Norge er dette nummeret 800 800
40. Der er du anonym, der stiller de
deg spørsmål som gjør at du får definert din avhengighet, der finner
du noen du bare kan prate med.
Ring dem hvis du mistenker at du
har et problem, avslutter Nilsson.
■■ Hvordan få hjelp når man
er spille- og tippeavhengig?
Hvis man er usikker eller
har spørsmål om spilleavhengighet, kan man kontakte
Hjelpelinjen for spilleavhengige
For å forebygge negative konsekvenser av pengespill, har
Norsk Tipping innført virkemidler som en spiller kan ta i bruk
for å ha kontroll over sitt spill.
Dette er muligheten til å sette
egne grenser for hvor mye man
kan spille for, samt at spilleren
har mulighet til å sperre seg selv
ute for spill både midlertidig
(pause) og permanent (ekskludering).
!
Hjelpelinjen for
spilleavhengige
www.hjelpelinjen.no
Tlf. 800 800 40
!
Christian Ingebrethsen
ann.spilleavhengighet_Layout
1 07.05.13 12.11 Side 1
[email protected]
«Boken alle bør lese!»
(TIPS 07.10.2005)
H AR
R B RU K AV
B L I T T ETT
Trasoppklinikken kan hjelpe deg og din familie
Tlf. 23 34 82 00 | Man.-fre. 08.30-15.00 | trasoppklinikken.no
THORBJØRN SKAUG
Spilleavhengighet
«Et møte med en spilleavhengig person er gjerne et
møte man ikke glemmer så
lett. Det kan virke utrolig at
noen daglig kan stille seg opp
ved en spilleautomat og steg
for steg fortsette på veien mot
økonomisk ruin.»
Psykolog Thorbjørn Skaug viser
spenningen og fascinasjonen
versus tragediene som følger i
kjølvannet av spilleavhengighet.
Boken belyser hvordan problemene kan forebygges
og avhjelpes. • Kr 359,–
8 · mai 2013
Denne temaavisen er en annonse fra mediaplanet
inspirasjon
Rus er ikke
romantisk
− ’Avhengighet er en sykdom. Det eneste rusen gjør er å skape et
stort, svart hull inni deg.’ Thomas Seltzer er grundig lei av
romantiseringen av narko og psykiske sykdommer.
tekst: pia beate pedersen
[email protected]
forandring
rusavhengighet
− En narkoman har ikke noen større
sjel enn noen andre, og en schizofren
kan være skikkelig døll. Man skal ikke
ta vekk det sosiologiske elementet ved
rus, jeg tror de som har hatt en jævlig
barndom er ekstra utsatte, men jeg vil
bare at man skal ta bort det sjelelige,
det åndelige ved det.
Thomas Seltzer vil normalisere
psykiske lidelser og narkomani. Det
er ikke nødvendigvis noe spesielt ved
folk som blir narkomane eller folk som
rammes av en depresjon.
− Det største innslaget vi har av
narkomane i Norge finner vi ikke hos
billedkunstnere eller poeter, det finner vi hos leger. Narkolivet er bare en
jævla grå hverdag. Det har vært så mye
narkoromantikk rundt rocken, for
eksempel, og vi må ta vekk den Jim
Morrison- komponenten. Det er helt
vanlige folk som havner i uløkka. Jeg
synes det er fint det sykdomsbildet
som tegnes av narkomani og også av
depresjon, det er akkurat som å få en
tung, livstruende sykdom.
Lang og tøff utforkjøring
Tungsinnet har fulgt Thomas Selzer fra
han var liten, selvmordstanker dukket opp for første gang da han var åtte
år gammel. Han har alltid vært sensitiv, han kunne bli lei seg av måten lyset
falt på en vegg.
− Jeg lurer på om det kan være noe
genetisk. Vi har nok hatt en del tungsinn i familien. Alle kan ha en sårbarhet, men det er forskjellig hvordan
det slår ut. Jeg begynte med narko i
voksen alder, og jeg tror det var en
form for selvmedisinering. Men, som
alle vet,rus som medisin funker jo ikke.
Det funker en liten stund, og så blir det
verre.
Og det ble ganske ille. Han traff sin
første kokainstripe på turné i Tyskland. Musikkpressen delte ut gratis
dop, sannsynligvis for å at intervjuobjektene skulle bli mer interessante.
Han vil ikke legge skylden på de tyske avisene, ansvaret tar han selv, men
veien fra den første stripa var lang,
bratt og veldig glatt. Det gikk fort utfor.
− Den første gangen var så digg. Det
var som å endelig komme hjem. Jeg
hadde en vanskelig privatsituasjon,
og det var mye pes og stress og jobb.
Profil
Thomas
Seltzer
■■ Født: 1969
■■ Aktuell:
Programleder
for Trygdekontoret på
NRK.
■■ Karriere:
Er også musiker,
mest kjent som
bassisten i
bandet Turboneger.
■■ Utdanning:
Har jobbet som
trend/markedsanalytiker, og
har studert
psykologi.
Det ble mye kokain, jevnlig, i sju år. Det
preget livssituasjonen min, og det
preget psyken min veldig. Jeg merket
hvordan jeg ble til et annet menneske etter ganske kort tid. Et veldig mye
dårligere menneske. Jeg havnet på et
så mørkt sted. Det var en følelse av ren,
konsentrert mørke som satt i magen.
Tilslutt ble det så vondt og så grusomt
at han skjønte at han måtte komme
seg ut.
− Jeg var i Stavanger, og jeg hadde det
så dårlig. Jeg gikk nedover en gate til
jeg så et legeskilt, gikk inn der og sa til
legen at ’− Jeg har et føkkings problem,
jeg kommer til å ta livet av meg, jeg må
ha hjelp.’
Seltzer fikk en henvisning til en
psykiater, og resten er historie. Rett og
slett en ganske rosenrød historie. Han
har fått en prinsesse, og han har vunnet hele kongeriket: I fjor fikk han
Gullruten for beste mannlige programleder, og i år han ble han Årets medienavn. Det går opp og ned her i livet, og
Thomas Seltzer har virkelig fått besøke
både dype dalfører og høye tinder.
Åpenhet – et tveegget sverd
Han har vært veldig åpen om sitt tung-
sinn, sin depresjon og sitt kokainmisbruk, og er ikke bare glad for det. Han
ser en dårlig trend hvor man knapt får
lov til å gi ut bok, gi ut plate eller spille inn en film uten å ha en ’jeg-møtte-veggen’- historie. Noe han mener
sender veldig feil signaler til unge,
begavede mennesker.
− Det er fint at man gir et ansikt til
mange av de problemene som mange
har, men det er blitt en hel industri, og
det synes jeg er veldig dumt. Det bidrar
til å øke romantiseringen. Det vi sier til
det unge, talentfulle mennesket er at
dersom du skal bli tatt på alvor, så må
du være med på det racet her. Og det
synes jeg er destruktivt. Nå ser man
kjendiser som sier at ’-ja, han der har
slitt, men jeg har slitt aller mest’. Det
går konkurranse i det, og da begynner
det å bli ganske patetisk.
Men han angrer ikke på åpenheten.
− Jeg har fått meldinger fra folk som
har slitt, og fra folk som jobber i feltet som har møtt unge folk som har
referert til meg. Jeg har fått høre at jeg
har vært inspirerende for dem. Så min
åpenhet har jo hjulpet noen.
Denne temaavisen er en annonse fra mediaplanet
mai 2013 · 9
4
tips
Thomas Seltzer brukte
kokain i sju år, og havnet på
slutten på et så vondt sted
at han skjønte at han trengte hjelp. Her er hans råd til
deg som ønsker å komme
ut av avhengigheten.
Be om hjelp
Du klarer det ikke alene.
Finn en psykiater, en
psykolog eller annen terapeut som kan hjelpe deg. Det
finnes mange behandlingsmåter som kan hjelpe. Vit at det er
mulig å komme seg ut av avhengigheten, det er mange som har
klart det før.
1
Du er ikke alene
Vær klar over at du ikke
er alene om de vonde
tankene. Man havner
fort i en tankebane som sier at
dine problemer er helt unike.
Det er de ikke. Det er mange som
går med akkurat de samme tankene og følelsene som deg.
2
Fysisk treningsprogram
Fysisk aktivitet hjelper
både i forhold til psykiske lidelser og avhengighet. Trening frigjør endorfiner
som skaper en følelse av lykkerus og en følelse av velvære. Stoffene er derfor blitt kalt «kroppens eget morfin». Endorfiner
gir rett og slett en sunn rus.
3
Variert og sunt kosthold
Få i deg Omega 3 og B-vitaminer. Det kan være
lurt å sjekke om du for
eksempel kan være glutenintolerant, eller om du mangler jern.
Jernmangel kan skape depresjoner. Du kan også ha andre allergier, eller mangle andre viktige
stoffer.
4
Misbrukte kokain i syv år
− Jeg havnet på et så mørkt sted. Det
var en følelse av ren, konsentrert
mørke som satt i magen, sier Thomas
Selzer.
Foto: Erik dyrhaug
Alkolås
-sprer
p
trygghet
ygg
p
på veien
Alkolås forhindrer start av kjøretøyet dersom sjåføren
har en ulovlig alkoholkonsentrasjon. Din bedrift kan
�������������������������������������������
Alcolock V3:
• Ingen ventetid. Klar til bruk 15 sekunder etter
at døren er låst opp
• For alle biltyper og motoriserte maskiner.
12V eller 24V anlegg
• Lavt strømforbuk. Kun 14mA i hvilemodus.
Automatisk av, etter 30 min.
• Flere displayspråk
• Gjenstart av kjøretøyet innen 30 min.
Fartskriver AS, Persveien 32, 0581 Oslo
slo
o
Tlf: 23 37 84 00 Fax: 22 65 83 50
Les mer: www.fartskriver.no
Elektroniske sigaretter
Bogetech er importør av elektroniske sigaretter og tilbehør
som bl.a. e-væske fra verdens ledende utvikler Dekang. Vi
tilbyr varer fra nettbutikk lokalisert i Norge eller Tyskland
med felles norsk kundeservice.
Mer informasjon om elektroniske sigaretter og e-væske
finner du på våre nettsider.
www.bogetech.de
www.bogetech.no
Denne temaavisen er en annonse fra mediaplanet
10 · mai 2013
nyheter
Karoline ble rusfri etter
12-trinnsprosessen
fakta om
rusbehandling
illustrasjonsfoto: shutterstock
Kontakt fastlegen
Mange som lever med
rusavhengighet føler skam
når de vurderer å kontakte en rusinstitusjon for å be om hjelp.
Dette er helt vanlig og en naturlig
reaksjon på et tema som for mange fremdeles er tabu. Snakk med
fastlegen din.
1
Behandlingsmetoder
Både private, ideelle og
offentlige institusjoner tilbyr tverrfaglig spesialisert rusbehandling.Helseforetakene kan
tilby avgiftning akutt eller som et
planlagt opphold i forkant av rusbehandling i spesialisthelsetjenesten. Behandlingen tilpasses
rusmisbrukets omfang.
2
alkoholmisbruk. – Ingen tok tak i hvor mye jeg drakk, og jeg selv var jo helt i tåka. Jeg var avhengig av valiumspreparater og alkohol, sier Karoline.
illustrasjonsfoto: shutterstock
■■Fra Karoline kom til
behandling første gang til
hun ble tørrlagt, gikk det tre
år. Etter flere behandlingsforsøk er hun i dag nykter.
Misbruket begynte for fullt i
32-årsalderen. Hun havnet utpå de
verste fyllefestene. I disse periodene visste ikke ektemannen hvor
hun var. I sjokk over alt hun foretok seg, fikk hun fylleangst. Hun
følte seg sliten og elendig. Karoline­
fikk diagnosen psykiske problemer og medikamenter av legen.
“Jeg fikk et
klarsyn. Fy
søren, dette
er farlig, du
er gæren!”
Ekteskapelige problemer oppsto, og Karoline tok ut separasjon.
Hun trodde «alt» ville bli bedre,
men situasjonen forverret seg. Til
slutt fikk hun spiseforstyrrelser og
veide 40 kg da hun nådde bunnen.
– Ingen tok tak i hvor mye jeg
drakk, og jeg selv var jo helt i tåka.
Jeg var avhengig av valiumspreparater og alkohol.
«Wake up call»
– Etter en «vanlig helg» begynte jeg
å skjønne at jeg hadde et problem.
At det jeg holdt på med var farlig,
forteller Karoline.
Hun hadde vært på en skikkelig fyllefest på fredag, og på lørdag
satt hun hjemme og drakk alene.
Søndagen startet med Sobril. Hun
vasket huset fordi guttene hennes
på 10 og 13 år skulle komme hjem
etter helgebesøk hos faren.
På kvelden kom hun på at det
sto en uåpnet vinkartong i kjøleskapet. Etter to–tre glass husket
hun ikke mer før hun våknet opp
mandags formiddag, liggende
under stuebordet. Guttene hennes
hadde gått på skolen.
– Da fikk jeg et klarsyn. Fy søren,
dette er farlig, du er gæren!
Karoline løp ut på kjøkkenet.Hun
fant en tom 3-liters vinkartong på
kjøkkenbenken. Samme dag tok
Karoline direkte kontakt med et
behandlingssted. Hun fikk raskt
time og tilbud om døgnbehandling.
– Jeg fikk helt bakoversveis av
spørsmålene sosionomen stilte.­
Han var ikke opptatt av verken angst, depresjoner eller
ekteskapelige problemer, sier hun.
Sosionomen stilte Karoline
direkte spørsmål om hvor mye
hun drakk og hvor ofte. For
første gang måtte hun redegjøre for
drikkemønsteret sitt.
– Jeg husker jeg brukte
ordet «sliten» hele tiden. Forklarte
sosionomen at jeg drakk fordi jeg
var så sliten og at jeg spiste Sobril
fordi jeg hadde angst.
Ut av rusen
Da sosionomen snudde hele
situasjonen på hodet,fikk Karoline
en helt ny tanke i hodet:
– Jøss, er det slik det henger
sammen. Det var drikkingen som
gjorde henne sliten og drikkingen
som forårsaket angsten.
Våren 1997 ble Karoline utskrevet
etter 14 ukers behandling med et
12-trinnsprogram. Hun har vært
rusfri siden.
Trinnene i behandlingen bygde
Karoline opp igjen og hun fikk tilbake ekte livsglede.
– Jeg fikk roet meg ned, fant
tryggheten i meg selv, og jeg
følte meg etter hvert bedre. Karoline hadde god støtte fra en sponsor i AA som hadde vært rusfri i
mange år.
12-trinnsprogrammet var handlingsrettet og strukturert med
spesifikke oppgaver. For rusavhengige er klare rammer og struktur
avgjørende. Karoline har klokketro på handlingsrettet behandling.
I dag er det 16 år siden hun tok sin
siste drink – og hun savner det ikke.
Anette R. Gundersen
[email protected]
illustrasjonsfoto: shutterstock
Helse og
funksjonsevne
Med rusbehandling ønsker
man at den rusavhengige
oppnår rusmestring. Bedret helse og økt funksjonsevne i forhold
til familie og øvrig nettverk er
viktige temaer i behandlingen.
3
Ulike tilbud
Behandling kan foregå ved
polikliniske konsultasjoner,
som dagbehandling eller ved
innleggelse i døgnklinikker. Rusbehandling kan gjøres både individuelt og i terapeutiske grupper.
Noen behandlingssteder har eget
behandlingstilbud til familiemedlemmer og pårørende.
4
utgiveLser
VIL
DU
OGSÅ
HJELPE?
Tilbud til barn og unge av rusmisbrukere
Barn og Unge er en møteplass og et nettsted for barn og ungdom
som opplever rusmisbruk i nærmeste familie. Vi tilbyr:
• individuelle samtaler
• egen nettside, se www.barnogunge.no
• gratis kurs/støttegrupper for barn og unge av rusmisbrukere
På våre kurs lærer barna og akseptere egne følelser, prioritere egne
behov, få bedre selvfølelse, ta vare på deg selv, sette grenser og
stole på seg selv og sine meninger.
Les
mer
www.mediaplanet.com
om våre
spennende
utgiveLser
www.mediaplanet.com
Alle våre aktiviteter foregår på frivillig basis.
DU kan være forskjellen som utgjør forskjellen for disse barna.
Vil du være med å hjelpe?
www.barnogunge.no - [email protected] - tlf: 23 21 45 76 / 79
Heimveg - anonym og diskret rusavvenning i Spania
Tilbakemelding fra deltagere:
Mann 56
Tusen takk for all den faglige, menneskelige og integritetspregede støtte,
kunnskap og empati dere har utvist og
deltatt med i en utfordrende fase av våre
liv - nok en gang - tusen, tusen takk!
Heimveg tilbyr en individuelt
tilpasset rusavvenning som er
enestående i Skandinavia.
Selve behandlingsstedet ligger
vakkert og landlig til i Spania, og
drives av norske leger, psykologer
og helsearbeidere med lang
erfaring.
Behandlingen er medikamentbasert
og tilrettelegges for en mest mulig
smertefri prosess under det
14- dagers lange oppholdet.
For oss er diskresjon og anonymitet
helt avgjørende faktorer. Mindre
grupper med 1 til 5 personer gir
trygghet og sikrer en optimal oppfølging og tilpasning til den enkeltes
behov.
Behandlingen foregår i naturskjønne omgivelser i Campo de
San Juan området. Dette er et
stille og fredelig området som er
valgt ut med hensyn til Heimvegs
behandlings-filosofi.
Anonymitet og diskresjon har
høyeste prioritet og alle deltakere
er underlagt taushetsplikt.
Våre fasiliteter er av høy standard
og tilbyr, svømmebasseng,tennis,
golf, fisking og andre aktiviteter.
Kvinne 51
Tusen takk for fantastisk behandling.
Den var profesjonell, imøtekommende
og varm. Takk skal dere ha!
Egne ønsker blir imøtekommet.
[email protected] – telefon: +47 94147470 – www.heimveg.no
Heimveg
- en diskret vei ut av avhengigheten -
12 · mai 2013
Denne temaavisen er en annonse fra mediaplanet
faglig Innsikt
Jørg Mørland
fakta om rusmisbruk
Professor dr.med. (emeritus) ved Universitetet i Oslo,
Fagdirektør og seniorforsker ved Folkehelseinstituttet,
Divisjon for rettsmedisin og rusmiddelforskning.
rusavhengighet
Visse hjerneområder fremmer atferd som er positiv for oss. Alle rusmidler
kan ved gjentatt, hyppig bruk endre områdene slik at rusmiddelbruken
oppfattes som positiv og derfor blir atferdsdominerende.
Rusmiddelavhengighet
- hva skjer i hjernen?
D
et er ingen skarp
definisjon av hva
rusmiddelavhengighet er. Dersom
man ønsker å slutte eller redusere
bruken uten å få
det til, slik at man bruker all tid
på å skaffe seg, bruke samt komme seg etter rusmiddelepisodene
slik at det går ut over helse, jobb,
familie og venner, oppfyller man
mange av kriteriene på avhengighet. Hva er så rusmidler i denne sammenheng? Først og fremst
alkohol, men også illegale rusmidler samt legemidler med
rusmiddelpotensial (sove- og nerveberoligende samt sterke smertestillende) og nikotin (selv om
rusen er diskutabel).
Atferdsregulerende områder
Skaper avhengighet
Alle rusmidler har det til felles at
de oppfattes som belønningssignaler i disse hjerneområdene. Ved
neurobiologisk tenkemåte mener man at det er gjentatt, hyppig
bruk som skaper rusmiddelavhengighet. Dette vil riktignok skje på
forskjellig individuelt grunnlag,
der arv kan bety noe, men i praksis
vil alle kunne bli avhengige. Gjentas rusmiddelbruken hyppig nok
med store nok doser, vil områdene
gjennomgå en forandring ved at de
«læres» til å oppfatte rusmidlene som positive og viktige for oss,
og derfor viktige å få tak i samt
bruke. Områdene vil sende ut signaler, både bevisst og ubevisst,
med ønske om rusmiddelinntak,
mens andre aktiviteter rettet mot
andre mål kan komme i skyggen.
Hvor lenge vil denne tilstanden­
vare, hvis vi greier å bekjempe
trangen til ny rusmiddelbruk ved
hjelp av viljen? De rusmiddelfremkalte endringene er seiglivede,­
og reduseres/forsvinner først når
det har vært avhold fra rusmidler i mange måneder eller noen år.
Derfor prøver man å forstå mekanismene bak endringene for derved å kunne reversere dem raskere
ved forskjellige tiltak, kanskje ved
spesielle former for psykoterapi
eller ved hjelp av nye medikamenter.
Hjernen er sårbar
I tillegg kan overdreven rusmiddelbruk føre til permanente forandringer i hjernen (skade på og
tap av hjerneceller), aktivere psykoser, hemme normale reparasjonsprosesser og føre til hjerneblødning.
Rusmiddelavhengighet er et
eksempel på at forebygging er
bedre enn behandling. Velger man
ikke totalavhold, er sjelden bruk av
små doser som inntas over noe tid
inntaksmåter som kan redusere/­
hindre utviklingen av de ovennevnte langvarige forandringene
i hjernen.
narkotikamisbruk
Ferre bruker narkotika i Norge
■■Narkotikabruken i Norge har
hatt en nedadgående trend de
siste årene. Egenrapportert cannabisbruk blant de helt unge (1516 år) har gått ned fra 12 prosent
i 1999 til 5 prosent i 2011.16,2 prosent av befolkningen (15-64 år)
oppga i 2004 at de hadde brukt
cannabis, mens tallet hadde
sunket til 14,6 prosent i 2009.
Bruk av tunge stoffer
Flere dødsfall
Egenrapportert bruk av
”tunge stoffer” (heroin, am
fetamin eller kokain) blant unge
(15-20 år) har gått ned fra 5
prosent i 2000 til 3,5 prosent i
2008. Blant voksenbefolkningen
(15 år +) rapporterte i 2009 noe under 5 prosent at de hadde brukt
slike stoffer noen gang. For bruk
siste 12 måneder har det vært en
nedgang på totusentallet hvor
mindre enn én prosent rapporterte om slik bruk.
På den ene siden er det en
lavere andel i Norge som har
brukt ulike narkotiske stoffer enn
de fleste andre land i Europa. På
den andre siden har Norge et høyt
antall narkotikarelaterte dødsfall.
5%
Norsk ruskultur
Mulige forklaringer på hvorfor sprøytekulturen står
sterkt i Norge: Høyt prisnivå på
narkotika. Særegen norsk ruskultur. God tilgang på sprøyter og annet brukerutstyr. Vanskelig å endre etablerte bruksmønstre.
REDINK
Alle disse stoffene har til felles
at de påvirker sentrale områder
i hjernen som normalt skal hjelpe oss til hensiktsmessig atferd.
Disse områdene aktiveres av
positive opplevelser, hemmes av
negative og farlige hendelser, registrerer situasjoner som kan være
viktige for oss og bidrar til at vi finner mer ut om årsakene til slike
opplevelser og hendelser, tar lærdom og eventuelt endrer atferden
på en måte som gagner oss. Disse delene av hjernen er eldgamle
utviklingsmessig sett og har hjulpet oss til å kunne styre vår tilværelse mht. å oppnå belønning,
unngå ubehag og ta vare på viktig
informasjon for å oppnå våre mål
og overleve som individ og art.
foto: shutterstock
TIL GLEDE FOR DE FLESTE.
TIL STEDE FOR DE SOM
TRENGER DET.
Norsk Tipping skal tilby spill som er til glede for enkeltspilleren og for samfunnet. Ikke spill
som blir en belastning. Dette er vårt viktigste ansvar. Derfor utvikler vi stadig nye spill som
engasjerer, og som er innenfor ansvarlige rammer. Vi har også utviklet verktøy som gjør det
lettere for spillere å ta kontroll over eget spill. Du kan lese om vårt arbeid med ansvarlig spillvirksomhet i vår årsrapport på 2012.norsk-tipping.no
DET ER ALLTID
NOEN SOM VINNER
2012.norsk-tipping.no
Denne temaavisen er en annonse fra mediaplanet
mai 2013 · 13
ekspertpanel
Bjørn Tore Kieding
Daglig leder, vaper.no
■■ På hvilken måte er din
behandlingsform egnet til denne
type avhengighet?
Vi tilbyr personlige fordampere, som
også­kalles elektroniske sigaretter. Når
disse brukes med nikotin, er de av de
minst skadelige måtene å bruke nikotin på og dermed et bidrag til den generelle helsen. Det er jo skadene av røyken
som er det farligste ved nikotinbruk, og
disse produktene lager ikke røyk, men en
damp som i seg selv ikke er ansett som
farlig. Vi selger ikke dette som et medisinsk produkt og vi har ingen medisinsk
ekspertise.
Ann Christine Svindland Jørgensen
Praktiserer gestaltterapi og coaching,
Gestaltsenter
■■ Hva gjør deg avhengig?
Å være avhengig av noe har ofte en
grunnleggende sosial trigger. Dette kan
være ønske om tilhørighet i en gruppe,
angst, depresjon med mer. Dette er kjernespørsmålet til prosessen, så her er det
viktig at man jobber med prosessen(e)
over tid slik at klienten ikke bare slutter med noe og begynner med noe annet
eller faller tilbake i sitt gamle mønster.
Det er viktig at klienten selv finner sine
svar og eier de valgene som blir gjort underveis i prosessene. Det blir et tomrom
som også trenger fokus.
■■ Hvilke råd vil du gi til mennesker
med denne avhengighetsformen?
■■ Hvordan hjelper denne
behandlingsformen?
Første skritt er å kutte ut tobakken, og da
er det enklest å ikke være for ambisiøs på
nikotinnivået. Velg et nivå som gjør at
du ikke har lyst på røyk. For når du ikke
lenger er vant til røyken, så merker de
fleste fort hvor vondt røyk smaker og
lukter. Jeg ble selv overrasket over hvor
fort det gikk før jeg ble klar over hvor
vondt tobakk lukter for folk som ikke
røyker. Etter dette er det vanskelig å gå
tilbake til tobakk, og bedre helse fører til
mindre behov for nikotin for å føle velvære.
I gestaltterapi arbeider vi med å øke awareness, bevisstheten til klienten. Ved å
hjelpe klienten til å bli bevisst på sine
mønstre og handlinger, kan vi åpne for
nye valg og muligheter. Hele klienten er
i fokus. Vi ser på klienten hvordan de kan
knytte seg eller åpne seg.Med forsterkende øvelser gjør vi klienten mer bevisst på
at de for eksempel biter seg i leppen eller
holder seg fast.Ved å forsterke fenomenet
kommer det ofte frem hva som ligger bak
det de holder på med.
■■ Trekk frem et bestemt tilfelle.
■■ Hvor lang tid tar det?
Jeg kan ta meg selv som første eksempel. Jeg levde et stressende liv, med press
i hverdagen. Jeg følte at det å ta pauser
og roe ned med røyk hjalp meg å få overskudd til alt annet. De første e-sigarettene jeg prøvde var dårlige, men da jeg fant
godt nok utstyr fikk jeg også presentert
hvor utrolig mange smaker som finnes.
Dette var jo plutselig mye mer interessant enn tobakk fordi dampdråper kan
smake hva som helst, og man kan også
bruke det uten nikotin og beholde de psykologiske effektene.
Det varierer, avhengig av klientens motivasjon og hvilken avhengighet det er
snakk om. Røyking har jeg for eksempel en god del erfaring med siden jeg selv
har sluttet tre ganger og har vært veldig
styrt av den i flere år av mitt liv. Her har
jeg hjulpet flere, og det på relativt kort
tid. Min erfaring er at klienten må eie
valget om å slutte, ellers blir det bare
en pause med tilbakefall. Når klienter
kommer til meg, er de som regel
motiverte­for en endring og da blir resultatet slik de ønsker.
Carina Holandsli
Psykodramaterapeut, mangeårig
erfaring fra statlig rusklinikk og egen
privat praksis i Oslo på Chironsenteret.
■■ Samboeren min har et stort forbruk av hasj og alkohol. Dette går ut
over meg og ungene våre og jeg er
sinna og sliten. Hva bør jeg gjøre?
I situasjonen som dere har havnet i, må
nok initiativet komme fra deg siden
kona di virker lite motivert for å gjøre
endringer. Det nytter lite å mase. Samtidig er det viktig å være ærlig overfor
henne på hva du ser og hvordan dette
påvirker deg og barna. Vær tydelig på at
du ikke aksepterer dette.
■■ Jeg er en dame på 30 år som
synes det er vanskelig å være
uten kjæreste. Kan jeg kalles
kjærlighetsavhengig?
Det finnes sunne kjærlighetsbehov og
usunn avhengighet. Om du er avhengig
i klinisk forstand, avhenger om du flykter inn i forhold for å slippe å forholde deg
til ditt eget liv. Et annet viktig spørsmål
er om aktiviteter knyttet til ditt kjærlighetsliv går på bekostning av andre
viktige relasjoner og oppgaver. Sunn
kjærlighet medfører ro, tilfredshet og
glede. Kjærlighetsavhengighet medfører
smerte, savn og uro.
■■ Jeg har funnet ut at samboeren
min gjennom 12 år hele veien har
hatt sex med andre i forbindelse
med jobbreiser. Han er lei seg, men
jeg er i tvil om hva jeg skal gjøre.
I tillegg til at vi har hatt sex flere
ganger i uken, mistenker jeg at han
har onanert til porno kveldene jeg
jobber. Er han sexavhengig?
Det er i retning sexavhengighet – han har
levd et omfattende, skjult sexliv parallelt
med samlivet med deg. Håp om endring
er avhengig av om han uttrykker villighet til å stoppe med all uønsket seksuell
atferd. Det kan være nødvendig å avstå
fra seksuell aktivitet med deg for en periode for å kartlegge avhengighet i klinisk
forstand.relle helsen.Det er jo skadene av
røyken som er det farligste ved nikotinbruk,og disse produktene lager ikke røyk,
men en damp som i seg selv ikke er ansett som farlig.Vi selger ikke dette som et
medisinsk produkt og vi har ingen medisinsk ekspertise.
Arvid Skutle
Forskningssjef / psykologspesialist
ved Stiftelsen Bergensklinikkene
■■ Hva kjennetegner spillavhengighet?
Spilleavhengighet utvikler seg gradvis
og kjennetegnes ved at man fortsetter
å spille når man blir lei seg, når det går
alvorlig ut over økonomien og familien.
Fra å være et alminnelig spill spilles det
for stadig større beløp, noen gevinster og
stadig større tap. Neste spill handler om
å vinne tilbake det som er tapt. Når egenkapitalen er oppbrukt, lånes penger fra
andre. Spillingen tar mye tid, beløpene
holdes hemmelig, og det blir ofte et sjokk
for de nærmeste når boblen sprekker.
■■ Hva er konsekvensene?
De økonomiske konsekvensene er alvorlige. Forholdet til de nærmeste, foreldre, partner, barn, bli satt på harde prøver.
Ikke uvanlig å måtte gi slipp på hytte
eller hus for å innfri gjeld. Psykologisk:
Serie med løgner, dårlig samvittighet og
skamfølelse. Går ut over jobb, studier og
karriere. Uro, depresjon og suicidtanker
er ikke uvanlige følgetilstander.
■■ Hvordan kan dette behandles?
Behandling gir ofte gode resultater. Det
viktigste i behandlingen er å ta en beslutning om å slutte å spille. Man setter
realistiske mål, fortelle de nærmeste, og
begrenser tilgangen på kort og penger.
Man blir i en periode ”frivillig umyndiggjort”, gir slipp på kredittkortene, for å bli
spart for fristelser. Få oversikt over gjeld,
og inngå forhandlinger med kreditorer.
Bli bevisst på ”spilltankene” og de ytterst
små sjanser for gevinst. Hva har vært
risikofaktorene for spilling: kjedsomhet, alkohol etc.? Hva er alternativene til
spilling?