Transcript Fiskeri og havbruk - Vi gjør deg synligere

DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET
Foto: Per Eide
EN LEDENDE INTERNASJONAL BANK FOR
FISKERI OG HAVBRUKSNÆRINGEN
Ta gjerne kontakt for å diskutere din virksomhets behov.
dnb.no/corporate
3 /juni
Febr.
’08
No. 7/
2013
FISKERI OG
HAVBRUK
7
TIPS
TIL VEKST I
SJØMATNÆRINGEN
NORSKE AKTØRER PÅ
VERDENSTOPPEN
FOTO:PHARMAQ
Norske leverandører viser at eksport av teknologi og kunnskap skal
bidra til at Norge blir verdens fremste sjømatnasjon.
Lakselus
Lukkede merder
kan være del av
løsningen
Hardangerforskriften
Fornuften seiret forskriften ble
endelig avvist
FISKERI- OG KYSTMINISTER
“Det er ikke gitt at norsk
sjømat kan konkurrere
globalt, selv om vi har
naturgitte fortrinn.”
LISBETH BERG-HANSEN (AP)
Kunnskap og råd for rike og rene hav- og kystområder.
www.imr.no
2 · JUNI 2013
DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET
UTFORDRINGER
Norsk sjømatnæring er en kunnskapsnæring. Skal vi nå
målene som sjømatnasjon, trenger vi å vite mest mulig
om livet i havet. Kunnskap gir nye muligheter for
næringen.
VI ANBEFALER
SIDE 20
Kunnskapsløft
for Sjømat-Norge
Norge blir det årlig investert om
lag 3,2 milliarder kroner i marin
forskning. I den nye meldingen
til Stortinget, Norge – verdens
fremste sjømatnasjon, varsler
regjeringen at marin kunnskap
skal styrkes enda mer.
I
Havbaserte næringer
1
Lakselusproblem
s. 4
Få bukt med lakselusa ved å avle fisk
med egenskaper som lusa ikke liker.
Navigering i mørket
s.8
Økt sikkerhet for mannskapet med
nattkamera.
Miljøprosjekt
s.14
Søk EU-midler til grønne idéer i sjømatnæringen.
Teknologi og kunnskap
Nye veier for næringen
2
For norsk sjømatnæring
betyr det at kjerneområdene
utvikler seg videre parallelt med
nye, spennende industrier. Hvem
hadde for noen år siden trodd at
nordmenn skulle komme til å
spise stadig mer sjømat og til og
med rå sjømat? At forbruket øker,
og mest blant de unge, er fordi
noen har interessert seg for å vite
mer om hva forbrukerne vil ha.Slik
kunnskap har gitt ferdigpakket
ferskfisk som er enkel å tilberede,
og ikke minst sushi.
Når næringen vil gå nye veier, blir den mer attraktiv for unge
mennesker som søker meningsfulle, fremtidsrettede og interessante jobber. Vi skal ikke bare leve
av fisken, men også hodene som
vet hvordan vi forvalter og skaper
verdier av livet i havet.
3
Lisbeth Berg-Hansen (Ap)
Fiskeri- og kystminister
“Sjømatmeldingen handler ikke
bare om økt matproduksjon – den
handler også om
eksport av teknologi og kunnskap.”
Vi hjelper våre lesere til å lykkes!
FISKERI OG HAVBRUK
7. UTGAVE, JUNI 2013
Prosjektleder: Elisabeth Holst
Telefon: 22 59 30 00
E-post: [email protected]
Adm.dir.: Truls Nielsen
Redaksjonssjef: Emma Wirenhed
Design: Lii Treimann/ Emma Wirenhed
Repro: Bert Lindevall
Korrektur: Rett og slett, Storslett
Distribueres med: Finansavisen
Trykk: Nr 1 Trykk AS
Kontakt Mediaplanet
Telefon: 22 59 30 00
Faks: 22 59 30 01
E-post: [email protected]
Mediaplanets mål er å skape nye kunder
for våre annonsører. Det gjør vi gjennom å
motivere leserne til å handle for å løse
relevante problemer, eller møte fremtidige
utfordringer med suksess.
EKH.no
Vi eksporterer 95 prosent av
den sjømaten vi produserer.
EU er allerede et av våre viktigste
sjømatmarkeder. Dette markedet
har behov for 1,4 millioner tonn
sjømat ekstra hvert år fremover.
Hvordan skal vi kunne bidra til å
dekke den etterspørselen og samtidig ta vare på bærekraften? I dette krysningspunktet ligger behovet for mer kunnskap. Marint
kunnskapsløft handler imidlertid
ikke bare om mer penger til
forskning.
Norge har flere sterke havbaserte næringer. Forskning og utvikling som skjer i én næring, kommer til nytte for de andre. Regjeringen vil styrke samarbeidet
mellom leverandørindustri og
”Fisk og sjømat bidrar
med næringsstoffer
og vitaminer som ikke
finnes naturlig i andre
matvarer.”
en næring som vil vokse seg enda større og viktigere på kysten og
være til nytte for verden ved å gi
mer sjømat og kunnskap som vi
kan dele med andre.
teknologi til sjømatnæringen,
offshorenæringen og maritim
næring. Her ligger det store muligheter til utvikling og verdiskaping.
Det er ikke gitt at norsk sjømat kan konkurrere globalt,
selv om vi har naturgitte fortrinn.
Leverandørindustrien kan bli et av
de store vekstområdene innenfor
norsk sjømatnæring de nærmeste
årene. Sjømatmeldingen handler
derfor ikke bare om økt matproduksjon – den handler også om
eksport av teknologi og kunnskap.
Skal vi kunne kalle oss verdens
fremste sjømatnasjon, må vi kunne beherske hele verdikjeden. Vi
kan ikke si oss fornøyd med bare å
være eksportør av råvarer og halvfabrikata. Jeg ønsker at vi skal ha
høyest mulig verdiskaping basert
på våre marine ressurser. Sjømatindustrien er en helt sentral del av
regjeringens visjon for den norske
sjømatnæringen.
Ambisjonen om å være verdens
fremste sjømatnasjon vil gi oss
Livar
Røyland
Seniorforsker
NIFES (Norsk
institutt for
ernæring og
sjømatforskning)
The Innovator in Seafood Software
Maritech Systems AS, 6530 Averøy
☏ +47 71 51 73 00 ✉ offi[email protected]
www.maritech.no
Furuno ser
HAVNEVIK
FOTO: GETTY, ISTOCKPHOTO
det du ikke ser
NIGHT NAVIGATOR 3
- Sikker drift, kontinuerlig operasjon, økt lønnsomhet.
Night Navigator 3 er et nytt gyrostabilisert kamera med fantastiske egenskaper. Ved hjelp av
sensorer for lavtlys, termisk og HD dagslys, sikres optimal sikt under alle forhold. Suveren til
is- og oljedetektering, samt søk etter personer, bøyer eller andre objekter i sjøen. Integrasjon
mot øvrige Furuno produkter muliggjør automatisk målfølging fra plotter og radar.
www.furuno.no
4 · JUNI 2013
DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA
A MEDIAPLANET
TIPS
NYHETER
1
AVL SKAL
FÅ BUKT MED
LAKSELUSEN
■ Spørsmål: Hva kan næringen gjøre når dagens tiltak ikke
ser ut til å løse luseproblemet
permanent?
■ Svar: Man avler opp fisk
med egenskaper som lusa ikke
liker.
Lakselusa er en maritim parasitt som lever av slimet, huden og
blodet til fisken. Hvis lakselusa
får utvikle seg, vil den begynne å
beite på laksen, avdekke hud og i
verste fall skade saltbalansen hos
fisken.
kan utgjøre en trussel mot de
ville bestandene. Derfor satses det
stort på å få til en stabil og forutsigbar kommersiell produksjon
av leppefisk.
– Vaksine mot lakselus er på
utviklingsstadiet. Virkestoffer
injisert i fisken fører enten til at
lusa ikke får formert seg eller at
den faller av. Det er fortsatt usikkert om og når en vaksine mot lus
vil bli tilgjengelig, og den vil mest
sannsynlig ikke alene løse luseproblemet.
Avl kan løse problemet
Avlusning og vaksine
I dag snakker vi gjerne om tre
metoder for å bekjempe lakselus.
Den mest utbredte er avlusning
med legemidler, der fisken enten
bades i et middel som gjør at lusa
forlater fisken eller ved at fôret tilsettes et middel som gir samme
effekt.
– Problemet med avlusning er
at lusen utvikler resistens mot
disse midlene. Vi har få midler tilgjengelig og det tar lang tid å utvikle nye, så det haster å sette i verk
nye tiltak mot lusa, sier seniorforsker Bjarne Gjerde ved Nofima.
Den andre måten er å bruke leppefisk som slippes inn i merdene sammen med laksen og spiser
opp lusa. Til nå har leppefisken
som har vært brukt i hovedsak
vært villfanget. Det er imidlertid
begrenset tilgang på slik villfanget fisk, og en økning i fangsten
En fjerde metode er avl. Resultater
tyder på at dette er teknologien
som kan løse luseproblemet mer
permanent.
– Det viser seg at noen laksefamilier er mindre utsatt for å få
lus, akkurat som noen mennesker er mindre utsatt for å få myggstikk enn andre. Laksens motstandskraft mot lus kan økes ved
å bruke fisk fra familier som er
lite utsatt for å bli angrepet av luselarvene som stamfisk for nye
generasjoner med oppdrettslaks,
forklarer Gjerde.
Bjarne Gjerde
seniorforsker,
Nofima
AVL
L KA
KAN
AN VÆ
V
VÆR
VÆRE
ÆRE
LØSNINGEN
Teoretiske beregninger viser at
man med avl vil kunne redusere lusepåslaget per fisk med over
20 prosent per laksegenerasjon.
Etter fem generasjoner vil det si en
reduksjon på hele 75 prosent.
Den endelige løsningen?
– For å løse problemet på lang sikt,
mener jeg at avl kan være riktig
tiltak. For de andre tiltakene vil vi
ha løpende driftskostnader hvert
eneste år for å holde tritt med lakselusa, og da løser vi jo ikke selve
problemet, sier Gjerde.
Alt arbeidet med avl mot lus blir
gjort av avlsselskapene, og medfører derfor ikke noe ekstra arbeid
for matfiskprodusentene i motsetning til dagens tiltak mot lus.
– Avl mot lus vil først gi en
gevinst i form av redusert antall
avlusninger etter noen laksegenerasjoner. Derfor vil de avlsselskapene som gjør et utvalg mot lus påføre seg ekstra kostnader, noe som
kan føre til tapt konkurransekraft
i forhold til andre selskaper som
heller gjør utvalg for egenskaper
som betaler seg i dag. Derfor tror
jeg vi vil vært tjent med at staten
enten pålegger alle avlsselskapene
å gjøre et utvalg for økt motstandskraft mot lakselus eller at det gis et
tilskudd til de avlsselskapene som
velger å gjøre dette på eget initiativ, avslutter Gjerde.
TOM BACKE
[email protected]
LØSNINGER MOT LAKSELUS
1. Alt arbeidet med avl mot lus blir
gjort av avlselskapene, og medfører derfor ikke noe ekstra arbeid.
2. Avlselskaper i dag kan tilby rogn
med økt luseresistens.
3. Lakselusa er en maritim parasitt
som lever av slimet, huden og blodet
til fisken.
4. Laksens motstandskraft mot lus
kan økes ved å bruke fisk fra familier
som er lite utsatt for å bli angrepet
av luselarvene som stamfisk for nye
generasjoner med oppdrettslaks.
FOTO: WERNER JUVIK
Avlsarbeid for fremtiden
Robust og hurtigvoksende avlsmateriale med dokumentert fremgang på sentrale egenskaper
SalmoBreed AS er et avlsselskap som utvikler genetisk materiale tilpasset
dagens og fremtidens produksjon av atlantisk laks. SalmoBreed´s avlsarbeid
er familiebasert og er i dag et av de ledende avlsprogrammene for arten
Salmo Salar. Gjennom avlsarbeidet har SalmoBreed utviklet et robust
genetisk materiale i tetsjiktet på områder som tilvekst, sen kjønnsmodning,
motstandskraft mot sykdommer og påslag av lus.
for mer informasjon se lll#hVabdWgZZY#cd
Alle våre produkter kan leveres med økt resistens mot lus
DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET
Fornuften har
seiret i Hardanger
Det beste argumentet vant
frem, sier Even Søfteland.
Hardangerforskriften ble
avvist. Til slutt.
EKSEMPEL
– Fornuften har seiret, sier Even Søfteland, sekretær i Hardangerfjordlauget, et organ for oppdrettsbedrifter i Hardanger. – Men mange bør
ha en flau smak i munnen. Det er
tragisk å tenke på at vi fort kunne kastet bort mer enn én milliard
kroner i året på dette.
Han snakker om slaget om den
såkalte Hardangerforskriften som –
etter en lang og omstendelig prosess
– ble avvist av Fiskeri- og kystdepartementet (FKD) 17.april i år.
2
Kritisk situasjon?
3
FOTO: PHARMAQ
Hardangerfjordforskriften startet
med en egen Frysinnstruks i 2008.
I 2009 la FKD ut selve Hardangerfjordforskrifta på høring, deretter ny
høring i 2011 og sist i 2013. Forskriften hadde til hensikt å bremse videre
vekst i havbruksnæringa i regionen
av hensyn til blant annet sjøørret og
villaks. Både forskningsmiljøene og
forvaltningen var enige om at rømt
oppdrettslaks og lakselus fra oppdrett var skyld i det de omtalte som
en «kritisk situasjon».
Uenig i selve premisset.
– Grunnlaget for å innføre en egen
forskrift var ikke tilstrekkelig, og
bredt nok analysert eller vurdert,
sier han. – Alarmen gikk da vi skjønte at forslaget bygde på en sviktende helhetskunnskap, som igjen avdekket at resultatmål var umulig å
sette opp. Forutsetningene var ikke
til stede.
en helt grunnleggende kunnskapsløshet både i deler av forvaltningen,
og i de felles organene til elveeiere og
fiskere.
– Det er nesten så en ikke har
trodd det en leser,og jeg håper denne
saken blir en tankevekker for mange.
Den avdekte kunnskapsmangelen
er skremmende satt opp mot hvilke
konsekvenser et slikt inngrep kunne fått.
”Grunnlaget for å innføre en egen forskrift
var ikke tilstrekkelig, og
bredt nok analysert.”
Søfteland peker på flere mangler
ved fundamentet til Hardangerforskriften. Det ligger ingen helhetlig
og uhildet analyse til grunn. Den
bygger på anekdoter og enkeltstående observasjoner. Den er
juridisk problematisk og legger opp til et helt særegent
regelverk for kun én region. Den
manglet en konsekvensutredning og en metode for å måle
effekten av tiltak. Og dessuten:
ingen elveeiere og fiskere klarte å
dokumentere noen som helst
kausalitet mellom tiltakene og økt
fiske-bestand i elvene.
– Du sier du er skremt over forvaltningen og dens arbeidsmetoder.Men
viser ikke utfallet av denne prosessen at ting faktisk fungerer? Det beste argumentet vant frem – til slutt?
– Tja, det er én måte å se det på.
Du kan også se det slik: Disse femseks årene har kostet oss et titalls, ja,
kanskje hundretalls millioner i tapt
anseelse, samtidig som mye penger
er bruk på å behandle selve saken.
Penger vi i stedet kun nyttet på enda
bedre tiltak.
Tankevekker
4
Han mener prosessen rundt Hardangerfjordforskriften har avslørt
Fordi gode råd er verdt det
Hardanger
er blitt en
gallionsfigur!
■ Hva er det som står på
spill i Hardanger?
– Det er ikke tvil om at lus fra
oppdrett, i et historisk perspektiv, har hatt lokal og regional
innvirkning, sier Even Søfteland.
– Men nettopp denne innvirkningen var grunnlaget for
at både myndigheter og næring
strammet inn. Regelverk ble
bedre og næringen fulgte opp,
ofte i forkant av nytt regelverk.
Dette skapte nye bilder på utviklingen som blant annet kan
illustreres gjennom sjøørreten.
De siste ti årene har det ikke
vært noen vesentlig forskjell
i utviklingen for sjøørreten i
indre del av Sognefjorden, Hardangerfjorden, Jæren, Sørlandet
eller lenger øst, forklarer Søfteland.
– Utviklingen er parallell, og
da blir det for snevert å rette all
skyts i en retning – mot oppdrettsnæringen, all den tid flere
av de nevnte områdene ikke har
oppdrett. Således er det heller
ikke noe særskilt med utviklingen i Hardangerfjorden.
■ Så hvorfor er temperaturen i debatten høyere her?
– Husk at dette er det mest gjennomforskede området i Norge.
På mange måter er Hardangerfjorden og Hardanger en gallionsfigur for det urnorske, bonderomantikk, villaks og sjøørret og så videre. For mange
instanser har dessverre problemet vært å se det store bildet, og
se på mulighetene som ligger i
sakte å bevege seg i en retning av
vekst og forvaring.
HÅVARD NYHUS
HÅVARD NYHUS
[email protected]
Advokater med
nese for business.
Siden næringslivet er spredt utover vårt langstrakte land, er våre kontorer
det samme. Som juridisk rådgiver er vi der din business er. Vi legger
stolthet i å kjenne din bransje og ditt lokale marked, og forstå hvordan
vi kan bidra til å skape verdier for din virksomhet.
Les mer om våre neser for næringslivet på steenstrup.no
JUNI 2013 · 5
verdiskaping
[email protected]
6 · JUNI 2013
DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET
NYHETER
Ole-Martin Lund
Andreassen
advokat og partner,
Advokatfirmaet
Steenstrup
Stordrange
SJA
Sikker Jobb Analyse
For operasjoner innenfor
oppdrettsnæringen
‡ 7ULYVHOIRU¿VNRJPHQQHVNHUJLUEHVW
resultat!
‡ 7DDQVYDURJELGUDWLOEHVWPXOLJ
sikkerhetskultur!
‡ +DKHOHWLGHQ)2.86SnGLQHDUEHLGV
RSSJDYHU
‡ 9HGEUXNDYNUDQ)2.86SnNUDQDUP
‡ 6W¡UVWHULVLNRHUnEHUHJQH://
‡ (UDOOHNRPSRQHQWHQHGXO¡IWHUPHG
VHUWL¿VHUW"
‡ 8KHOOVNMHULNNHGHIRUnUVDNHV
‡ +ROGQLQJHUDOW
‡ 3nWDODYYLNSnHQK\JJHOLJPnWH
Ha en god og sikker dag!
KURSER DE ANSATTE I EGET MILJØ
– Mange av karene ute på anleggene sier ingenting og ser
i gulvet hvis de samles i et møterom, men når vi samles
ute på anleggene er de i sitt eget miljø, sier kvalitetssjef
Anders Sæther i Marine Harvest.
FOTO:MARINE HARVEST
Menneskelige faktorer og
rømming fra lakseoppdrettsanlegg
I en rapport som ble publisert i mars, presenterer en
forskergruppe fra SINTEF
Fiskeri og havbruk en studie
av årsaker til rømming i
fiskeoppdrett. Formålet
var å se nærmere på
menneskets rolle i hendelsesforløpet.
Noen av de sentrale utfordringene som rapporten peker på er at
det først og fremst er et overordnet mål å unngå at fisk rømmer.
Rapporten peker på at det som
regel ikke er enkelthendelser som
fører til rømming, men at det kan
oppstå skade på utstyr eller at det
mangler eller ikke gjennomføres
nødvendige kontrollrutiner.
Risikovurderinger
Sentralt i arbeidet med å forebygge rømming av oppdrettsfisk vil
derfor være å ha gode prosedyrer
og rutiner for å planlegge, risikovurdere og gjennomføre operasjoner, rutinemessig kontrollere
at nøter og utstyr er i orden samt
å ha tilstrekkelig bemanning og
kompetent personell som er godt
trent i de mest kritiske operasjonene.
Rapporten peker på at selve
utformingen av utstyret og teknologien kan by på utfordringer,
enten fordi det består av mange komponenter som krever manuell håndtering eller at det er
vanskelig å håndtere utstyret
riktig. Derfor påpeker rapporten
behov for utstyr med bedre ergonomi og brukervennlighet samt
at dobbeltsikringer og barrierer
bør bygges inn i utstyret.
Blant de vanligste årsakene til at
laks rømmer er ekstremt vær som
skader konstruksjonene ute på
oppdrettsanleggene. Derfor gjennomføres det periodiske kontroller ukentlig, månedlig og årlig.
De skal avdekke eventuell påbegynnende svikt i konstruksjoner
og utstyr. For å sikre at sjekklistene samsvarer med de reelle problemstillinger, utarbeides disse
basert på risikoanalyser utført i
samarbeid mellom leverandør og
Anders Sæther
kvalitetssjef,
Marine Harvest
oppdretter. Videre er det også enkelte arbeidsoperasjoner som er
mer utsatt for uhell og hvor risikoen for rømming er større. Særlig
gjelder dette ved håndtering av
fisken som ved for eksempel avlusning eller slakting.
– Det knytter seg en økt risiko til
en del av disse arbeidsoperasjonene som krever ekstra årvåkenhet
av de som skal gjennomføre dem,
sier kvalitetssjef Anders Sæther i
Marine Harvest.
Kurser de ansatte
Marine Harvest ønsker å involvere leverandørene sine for å sikre at
operasjonene foregår på en trygg
måte.
– Vi vil at leverandørene skal
kjenne til våre operasjoner og
utfordringer, og fremfor alt skal de
kjenne det utstyret de selger oss,
dets begrensninger og de krav til
opplæring som bruken av utstyret
utløser. På den måten ansvarliggjør
vi også leverandørene,sier Sæther.
De har utviklet et kursopplegg
sammen med en av leverandørene
og gjennomfører såkalte Tungløftskurs ved alle sjøanleggene i Norge.
I motsetning til mange andre kurs
gjennomføres ikke denne opplæringen på et hotell eller konferansesenter,men ute på det enkelte anlegg.
Oppdretternes ansvar
for å drive en miljømessig forsvarlig virksomhet
er grunnleggende og skal
blant annet sikres gjennom krav til teknisk standard og akkreditering for
oppdrettsanlegg.
Dette er regulert nærmere i
«NYTEK-forskriften», som både
stiller krav til lokalitetsundersøkelse og sertifisering av
anlegg og komponenter. En
bærebjelke i NYTEK-regimet er
akkrediterings- og inspeksjonsorganenes rolle som uavhengige
kontrollører av produkter og
lokaliteter.
Akvakulturloven ansvarliggjør både oppdrettsvirksomhetene, produktleverandører og inspeksjonsorganene. Et
endringsforslag til akvakulturloven som trolig vedtas av Stortinget innen kort tid, skjerper
inspeksjonsorganenes ansvar
ytterligere. Med endringen vil
også inspeksjonsorganene kunne sanksjoneres ved brudd på
akvakulturloven.
Avviksrapportering
God avviksrapportering er nødvendig. Hvis man også lærer av sine
avvik og lar avvikene danne grunnlag for forbedringer, får man internkontrollsystemer som ”lever” i organisasjonene og skaper bedre prosedyrer. Men det er også viktig å se på
belastningen på den enkelte driftsleder og de ansatte, noe som det bør
fokuseres på i tiden fremover.
TOM BACKE
[email protected]
Opplæring skal forebygge rømming
■ Spørsmål: Hva kan bransjen gjøre for å forhindre og
forebygge at laksen rømmer?
■ Svar: Erfaringssamarbeid
og kursing med utstyrsleverandørene øker bevisstheten og
reduserer risikoen.
Blir leverandørenes feil
oppdretternes
ansvar?
– Da kurser vi dem på egen arbeidsplass. På den måten lærer våre ansatte mye av leverandøren. Men
det er også nyttig for leverandørene, som lærer ekstremt mye
om kundene sine i det miljøet hvor
produktene blir brukt, forklarer
han.
– Mange av karene ute på anleggene sier ingenting og ser i gulvet
hvis de samles i et møterom, men
når vi samles ute på anleggene er
de i sitt eget miljø. Da får vi en helt
annen kommunikasjon og erfaringsutveksling, så dette er en
svært god metode som vi nå vil utvikle videre med andre sentrale leverandører,avslutter Sæther.
TOM BACKE
[email protected]
Opdretterens ansvar?
Målet er å hindre rømning –
men hva blir konsekvensen når
rømning likevel skjer? Søkelyset
vil umiddelbart rettes mot oppdretteren.Selv med en begrenset
grad av påvist uaktsomhet, vil
oppdretteren risikere sanksjoner. Om den foreslåtte lovendringen blir vedtatt, innebærer
den også at uaktsomhetsvilkåret fjernes helt: Oppdretterne vil
i fremtiden kunne sanksjoneres
uten at det er påvist noe forsett
eller uaktsomhet.
Oppdretterne kan i tillegg få
pålegg om retting eller nedslaktning.Alvorlige brudd kan også få
konsekvenser for konsesjoner.
Selv om ikke myndighetene
gransker leverandørleddet, kan
oppdretteren ha grunnlag for å
holde tredjeparter ansvarlig. Er
det tale om omfattende konsekvenser, vil imidlertid en mindre aktør ha vansker med å bære
ansvaret økonomisk.
Kompetanse og kvalitet
Feil hos tjeneste- og produktleverandører kan derfor koste oppdrettsselskapet dyrt.For oppdretteren betyr dette at kompetanse,
kvalitet og integritet hos tjeneste- og produktleverandører er
vesentlig. Om uhellet først er ute,
er det oftest oppdretteren som
blir sittende igjen med størsteparten av ansvaret, selv om svikten var hos en tredjepart.
OK. Du kan det som er verdt å
vite om skipsutstyr. Men kan du
alt om å sikre betalingen fra Kina?
Utnytt mulighetene for vekst i utlandet
ESTE
ENS B CED
R
O
N
FINAN
T R A D E K FO R
BAN
Å RAD
3. ÅRNSPSifo Prospera
K ild e:
T
Med lokal kunnskap og
internasjonal kompetanse
kan vi hjelpe både deg som
ønsker å ekspandere utenfor
Norge, og deg som har gjort
det allerede. Våre rådgivere
kan bistå med alt fra komplekse finansieringsløsninger til
å sikre betaling for varer og
tjenester.
Vi hjelper deg med:
– Likviditetsstyring
– Konti i utlandet
– Online services
– Risikoavdekning
– Eksportfinansiering
Ring 06030 eller se
danskebank.no/internasjonal
8 · JUNI 2013
DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET
DIAPLANET
TIPS
NYHETER
Får øyne om natten
og øker sikkerheten
2
INVESTER
IN
NVE
VEST
EST
STE
ER
ER
I AVANSERT
KAMERA
Forholdet mellom leveringsplikt og produksjonsplikt for
torsketrålere
■ Spørsmål: Hvordan
forbedre navigasjonen og øke
sikkerheten for mannskapet?
■ Svar: Skaff et avansert
kamera som ”ser” om natten
og har varmesøkende egenskaper.
Etter forskriften om leveringsplikt for fartøy med torsketrålere,
er trålere som er eid av fiskeindustribedrifter eller trålere hvor det er
satt vilkår om leveringsplikt i konsesjonsdokumentet pliktig å tilby
80 % av torskefangstene og 60 % av
hysefangstene til det anlegg eller
det område som er begunstiget i
konsesjonsdokumentet.
Dersom vedkommende anlegg
ikke ønsker å kjøpe fangsten, skal
fangsten tilbys innenfor den region som vedkommende fiskeindustribedrift ligger eller det sted
eller område leveringsplikten
gjelder.
Trond Olav Dyb
skipper, line- og garnbåten Loran
– Når det er mørkt og trangt, ser
man nesten som om det skulle vært
midt på dagen. Så dette er et veldig
godt hjelpemiddel, forteller skipper Trond Olav Dyb på den 51 meter
lange line- og garnbåten Loran.
Avansert kamera
På Loran fikk de montert Night Navigator 3 nå i vinter. Utstyret består
av tre ulike kameraer. Dagslyskameraet i HD har en svært god zoom og
erstatter i mange tilfeller kikkerten.
En av fordelene er at man kan zoome
veldig tett,men også det at systemet
er gyrostabilisert er en stor fordel.
Det betyr at bildene blir helt stabile
til tross for sjøgang.Overført til en 40
tommer stor HD-skjerm på brua blir
dette langt på vei skipets nye kikkert.
Nattkameraet tar bilder nærmest
i stummende mørke og gjør at man
får enda bedre informasjon enn tidligere, noe som er spesielt nyttig i
trange farvann om natten.
Kenneth
Mikkelsen
partner, advokatfirmaet Simonsen
Vogt Wiik
NIGHT NAVIGATOR. Nattkameraet tar bilder nærmest i stummende mørke og gjør at man får enda bedre informasjon enn
FOTO: FURUNO
tidligere, noe som er spesielt nyttig i trange farvann om natten.
Sikkerheten er viktigst
– Og så er det den termiske funksjonen; den er viktig for sikkerheten hvis vi for eksempel skulle få en
”mann over bord”-situasjon. Da vil
vi kunne se personen via dette varmesøkende kameraet, og dermed
blir dette et veldig godt hjelpemiddel for å finne igjen noen i sjøen.Det
er noe av det samme utstyret som
redningsskøytene har, men problemet er bare at redningsskøytene ofte
er veldig langt unna når vi fisker på
feltet. Da er båtene som ligger der i
stor grad hverandres sikkerhet.Med
andre ord er dette bra ikke bare for
våre mannskaper,men også for de vi
fisker sammen med,sier Dyb.
Skipet han er kaptein på har et
mannskap på hele 23 personer i høysesongen fra januar til påske, og de
fisker langs hele kysten, i Barentshavet,ved Shetland og i Nordsjøen.
Radarplott
Kameraet er integrert med radaren.
Hvis man plotter inn en båt på radaren, vil kameraet følge det plottet automatisk.Det termiske kameraet kan også ”se” oljesøl på vannet
siden oljen har en litt annen temperatur enn sjøvannet.
– Hovedgrunnen til at vi investerte i dette ustyret er sikkerheten,både når det kommer til ”mann over
bord”-situasjoner,men også når det
gjelder å navigere i mørke og trange farvann eller at vi har behov for
å zoome inn på et eller annet. Da er
dette et veldig godt hjelpemiddel
for oss, ikke minst når vi er på utkikk etter bøyer,understreker Dyb.
DETTE ER NIGHT
NAVIGATOR 3
■ Kamera som brukes på skip.
■ Kameraet er gyrostabilisert
slik at bildene blir stabile til tross
for sjøgang.
■ Enheten består av tre typer
kameraer: Et dagslyskamera i
HD med optisk og digital zoom,
et termisk (varmefølsomt)
kamera og et nattkamera som
tar bilder ned til 0,000001 lux,
noe som er ekstremt lysfølsomt
og gjør natten nesten like lys
som dagen.
TOM BACKE
Bearbeiding av fangsten
Tidligere skjedde det at anlegg
som mottok leveringspliktig
fangst ikke bearbeidet denne.
Verken sysselsettingseffekten
eller verdiskapingen som i stor
grad forklarer og legitimerer
leveringsplikten ble da oppnådd.
For å sikre slik effekt,ble det innført en egen regel hvoretter vedkommende fiskeindustribedrift
pålegges å alltid foreta bearbeiding av 70 % av torskefangstene
som omfattes av leveringsplikten før denne videreselges.Mens
rederi og industribedrift som
eier trålere og som bryter leveringsplikten risikerer straff og/
eller tilbakekall av tillatelsen,
synes det ikke å foreligge hjemmel i forskriften for å straffe
fiskeindustribedrifter som ikke
eier trålere.
[email protected]
NIFES forsker
på sjømaten
du spiser
www.nifes.no
Foto: Per Eide
EN LEDENDE BANK INNEN
FISKERI OG HAVBRUK
DNB er en ledende internasjonal bank for fiskeri og havbruksnæringen. Vi vektlegger langsiktighet i våre
kunderelasjoner og tilbyr gode finansielle løsninger basert på vår erfaring og spisskompetanse innenfor
dette området, både i Norge – og internasjonalt.
Ta gjerne kontakt for et møte hvor vi kan diskutere dine behov – på kort og lang sikt.
Tlf. 04800, dnb.no/corporate.
NORSK
AKKREDITERING
TEST 184
10 · JUNI 2013
DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA
RA MEDIAPLANET
TIPS
NYHETER
FREMTIDENS LAKSEOPPDRETT
3
Utviklingen i norsk lakseoppdrett fra 1970 til i dag, samt framtidsscenarier.
UT
UTFORSK
TFO
FORS
ORS
RSK
K NY
NY
TEKNOLOGI
FREMTIDSSCENARIER
UTVIKLINGEN FRA 1970 TIL IDAG
SPØRSMÅL & SVAR
I takt med at antall fisk har økt har også
volumet i merdene vokst betraktelig.
I dagens merder er volumet 128 ganger
større enn for 30 år siden.
Utvikling av ny teknologi er avgjørende for å møte dagens utfordringer og legge til rette for bærekraftig vekst i næringen.
I fremtiden kan vi få en kombinasjon av ulike teknologier, både videreutvikling av åpne merder og utvikling av lukkede anlegg.
Lukkede oppdrettsanlegg kan også brukes i deler av produksjonsprosessen. En mulighet er lukkede anlegg til utviklingen av stor
settefisk (fisk mellom 200–1000 gram). Prosessen kan endres fra 2
til 3 faser. Målet er at dette skal gi økt produksjon og redusere svinn.
Størrelse på merder.
Tall viser omkrets og
høyde angitt i meter.
(omkrets | høyde)
755 000
750 000
619 000
585 000
549 000
515 000
424 000
418 000
412 000
343 000
316 000
0
Salget av laks og ørret har vokst fra snaut
500 000 tonn i år 2000 til ca 1. million tonn i 2010.
Av dette utgjorde laks ca. 94 %.
40 | 05
1993
60 |10
1996
1999
90 |15
2002
2005
2008
2011
1970
120 | 20
2010
ÅPNE ANLEGG:
LUKKEDE ANLEGG:
Ytterligere vekst i størrelse
og antall fisk i tradisjonelle,
åpne merder.
Vi kan skille mellom
tre hovedgrupper lukkede anlegg i vann:
Merder med diameter opp til
200 meter og opp til 250
ganger større volum enn de
første merdene
Flytende, lukkede
anlegg med rigide
vegger (for eksempel
i glassfiber eller
betong)
Flytende, lukkede
anlegg med
fleksible vegger
(f.eks. i form av en
plastduk)
IDAG:
NY INNDELING:
60/100 gram
60/100 gram
Åpne eller lukkede
nedsenkede anlegg
«STOR SETTEFISK»
LUKKEDE ANLEGG I SJØ ELLER PÅ LAND
Flytekrage, not m.m.
er forbedret vesentlig.
200 000
291 700
laks 94 %
På 40 år har merdene
vokst fra en omkrets
på ca. 40 meter til 157
meter idag.
207 000
ørret 6 %
400 000
249 000
SOLGT OPPDRETTSFISK (2010)
171 000
UTVIKLING OG VEKST
MERDER
446 000
800 000
600 000
160 | 40
>200 | > 50
1000 gram
1970
1980
1990
2000
2010
2015
HOLD TRYKKET OPPE!
■ Lukkede anlegg kan være
en del av løsningen på
oppdrettsnæringens
utfordringer.
Jon Fixdal
senior prosjektleder,
Teknologirådet
– Norsk oppdrettsnæring kan være
ved et veiskille,sier Jon Fixdal,prosjektleder i Teknologirådet. – Vi
kan ha kommet til et punkt der det
vil være behov for et teknologisk
sprang.
For et år siden la Teknologirådet frem rapporten Fremtidens
lakseoppdrett. Der postulerte de
at «Norge har kommet til et punkt
hvor det er nødvendig å satse på
helt nye løsninger».
sikre bærekraftig havbruk, fastslo rapporten. Det må også tenkes
radikalt nytt. I den forbindelse
pekte rådets ekspertgruppe på
flere nye «umodne» teknologier.
En av dem er såkalt lukkede oppdrettsanlegg, der det skapes en
tett fysisk barriere mellom fisken
og omgivelsene, som et alternativ
til åpne merder. En slik barriere vil
redusere faren for lusepåslag og
rømming.
– Jeg har inntrykk av at både
industrien og departementet
jobber hardt og samvittighetsfullt med å sikre god og sunn drift,
presiserer Fixdal.
– Men her må det jobbes langs
to spor – samtidig. Det er bra med
grønne konsesjoner og andre
regjeringstiltak som bidrar til næringens miljøregnskap, men vi
mener det trenges ytterligere et
løft.
For lite empiri
Radikalt nytt
Forbedringer «innenfor det rådende paradigmet» er ikke
nødvendigvis tilstrekkelig for å
Det løftet handler om ny teknologi.
Og den må testes, studeres og utvikles.
– Det holder ikke å si at lukkede
NEPTUN
Diameter:
40 meter
Kapasitet:
21.000 m3
Merdmateriale:
GRP
anlegg kan være løsningen fordi de
skaper en tett fysisk barriere mellom fisken og omgivelsene. Man
må dokumentere at det faktisk
virker.
I rapporten anbefalte Teknologirådet en «systematisk undersøkelse av potensialet for lukket
teknologi og andre umodne, men
potensielt løfterike teknologier».
Det bør være en ambisjon å teste
ut 3–4 ulike konsepter med dokumentert potensial i løpet av fem år,
konkluderte rapporten.
– Sånn sett er vi i rute,sier Fixdal,
og viser til to pågående prosjekter:
Et «extended post-smolt»-prosjekt
i regi av Forskningsrådet og et
annet som får støtte av Innovasjon
Norge.
Marine Harvest skal bl.a. teste
ut dette i et IFU-prosjekt sammen
med en annen leverandør. Merden, som er sertifisert iht. NS 9415,
skal slepes og forankres på lokalitet Molnes i Skånevikfjorden. Det
skal i løpet av uttestingsperioden
(august 2013 til august 2014) gjennomføres et FoU-program knyttet til Biologisk oppfølging med
Kristin Bergstøl
Hansen
Daglig Leder
Havlandet
Forskningslaboratorium AS
MATFISKFASEN
Kvantum slaktet laks (tonn, rund vekt)
1 000 000
«SMOLT»
LUKKEDE KAR PÅ LAND
PROSESSEN
1 038 000
TEKNOLOGIUTVIKLING
941 000
VOLUM
865 000
Oppdrettsnæringen har vokst kraftig de
siste årene. I 2010 var oppdrett av laks og
ørret Norges tredje største eksportnæring.
KVANTUM SLAKTET LAKS
NOFIMA og Uni Research som
deltakende aktører.
Positive møter
I Soria Moria II-erklæringen
heter det at «Regjeringen skal
styrke den marine forskningen
og stimulere til omstilling og nyskaping». I Norge blir det årlig investert om lag 3, 2 milliarder kroner i marin forskning. I den nye
meldingen til Stortinget – Norge verdens fremste sjømatnasjon –
varsler regjeringen at marin kunnskap skal styrkes enda mer.
– Er det slik du også opplever
det? Får du og Teknologirådet
gehør for deres anbefalinger?
– Ja, det vil jeg si. Vi har hatt
positive møter både med Næringsdepartementet og fiskeriministeren, og jeg opplever at vi har vært
med på å bidra til å dreie samtalen
over på viktigheten av ny teknologi. Men behovet er fremdeles like
presserende. Nå gjelder det å holde
trykket oppe!
HÅVARD NYHUS
■ Hva mener du er de viktigste tiltakene oppdrettsnæringen gjør for å sikre bærekraft, god fiskehelse og
fiskevelferd?
Veldig mye av kritikken næringen får er direkte på grunn
av manglende kunnskap. God
fiskevelferd og fiskehelse gir
også gode resultater for oppdretterne og er ønskelig for alle
parter. Gjennom daglig arbeid
ser jeg hvordan alle jobber for å
følge krav og egne pålagte standarder i form av sertifiseringer.
Eksempler på viktige tiltak er
at bærekraftig kvalitetsfôr med
nøye utvalgte råvarer blir benyttet til oppdrettslaksen, vaksiner er på et helt annet stadium
nå enn da næringen var i sin begynnelse og vi er i stadig utvikling mot nye og bedre vaksiner
samt at det er iverksatt sertifiseringsordninger og oppgradering av nøter og festeanordninger. Rømming kan likevel oppstå, men er under en helt annen
kontroll enn tidligere.
Lakselus er fremdeles en utfordring, men det har vært arbeidet bra med dette de siste årene. Medisinering krever resept
og kontrolleres av en farmasøyt,
og alt fôret godkjennes av en
person som igjen er godkjent av
Statens legemiddelverk.
Prøver har også vist at medisinrester ikke finnes i fisken når
den slaktes. Lokalitetsgodkjenning og oppfølging er en viktig
faktor. De må undersøkes grundig og dokumenteres som egnet
både mht. miljø og fiskens betingelser.
[email protected]
AquaFarm
Equipment AS
Semi- lukket oppdrettsmerd sertifisert iht. NS 9415
Uttesting av miljøvennlig
prototype i samarbeid med
Marine Harvest høsten 2013.
Med støtte fra Miljøteknologiordningen/ Innovasjon Norge
Medvirker til fornyelse av
oppdrettsnæringen og antas
å gi et betydelig positivt bidrag
til næringens miljøutfordringer.
Se 3D animasjon av anlegget på aquafarm.no
Aquafarm Equipment AS - Kvalamarka 6, 5514 Haugesund - tel. 906 34 910 - [email protected] - aquafarm.no
Verdiskapende rådgivning
’–˜—œŽ—ȱ˜ȱ’’ȱŽ›ȱŽȱŠŸȱ˜›Žœȱœè›œŽȱŠŸ˜”Šę›–Šǰȱ
˜ȱŸª›ȱ꜔Ž›’Ȭȱ˜ȱ‘ŠŸ‹›ž”œŠŸŽ•’—ȱ‘Š›ȱ˜–ŠĴŽ—Žȱ
Ž›Š›’—ȱ˜ȱ”˜–™ŽŠ—œŽȱ’——Ž—ȱ‹ªŽȱŽ—ȱœ“èȬȱ˜ȱ•Š—‹ŠœŽ›Žȱ
Ž•Ž—ȱŠŸȱœ“è–Š—®›’—Ž—ǯȱ’ȱ¢Ž›ȱœ›ŠŽ’œ”ȱ›ª’Ÿ—’—ȱ˜ȱ
‹’œª›ȱ‹ªŽȱœ˜›Žȱ˜ȱœ–ªȱŠ”è›Ž›ȱ’——Ž—ȱŠ••Žȱ›ŽĴœ˜–›ªŽ›ȱ
—®›’—Ž—ȱ˜ȱŽ—œȱŠ”è›Ž›ȱ”˜––Ž›ȱ’ȱ”˜—Š”ȱ–Žǯȱ
’ȱ”Š—ȱ‹’œªȱ’—ȱ‹Ž›’ȱ–ŽȱŠ••Žȱ™›’ŸŠ›ŽĴœ•’Žȱ˜ȱ˜ěŽ—•’Ȭ
›ŽĴœ•’Žȱ™›˜‹•Ž–œ’••’—Ž›ǯȱ’ȱ‹’œª›ȱ˜œªȱŸŽȱŸ’œŽ•èœ—’—ȱ
˜›ȱ—˜›œ”Žȱ˜–œ˜•Ž›ȱ˜ȱŸ˜•’œ›ŽĴǰȱ˜ȱ’ȱŸª›ȱ™›˜œŽ¢›ŽȬ
ŠŸŽ•’—ȱ‘Š›ȱŗşȱŠŸ˜”ŠŽ›ȱ–蝎›ŽĴȱ˜›ȱ 袎œŽ›ŽĴǯ
Arthur Duus
Partner, Bergen
T 907 37 095
Arild Paulsen
Partner, Trondheim
T 920 34 779
Kenneth Mikkelsen
Partner, Tromsø
T 905 77 303
[email protected]
[email protected]
[email protected]
www.svw.no
12 · JUNI 2013
DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET
EDIAPLANET
TIPS
TIP/STEP
NYHETER
NISJEBEDRIFTER
LYKKES PÅ
EKSPORTMARKEDET
■ Spørsmål: Hva skal norske
bedrifter gjøre for å lykkes på
internasjonale markeder?
■ Svar: Utnytt de mulighetene
som offentlige ordninger gir og
sats på å bli god innenfor
enkelte nisjer.
Statsgjeldskrise i en rekke europeiske land kombinert med sterk
krone, høye lønninger og svake eksportmarkeder gir grunn
til bekymring. Allikevel er det
bedrifter som lykkes godt og som
har vokst internasjonalt og konkurrert i lavkostland basert på kun
know-how. Statens oppgave er å
legge til rette for disse bedriftene
slik at de får rammebetingelser
som gjør det mulig å lykkes internasjonalt.
– Det er næringslivet selv som
må gjøre den største delen av
jobben, mens Nærings- og handelsdepartementets kanskje
fremste oppgave er å få på plass
gode frihandelsavtaler. Disse
avtalene bidrar til å sikre bedriftene bedre markedstilgang og forutsigbarhet, sier statssekretær
Jeanette Moen i Nærings- og
handelsdepartementet (NHD).
GIEK
NHD administrerer også diverse
låne- og garantiordninger.De mest
kjente er GIEK, eller Garantiinstituttet for eksportkreditt, og Eksportkreditt Norge. Disse ordningene er åpne for alle bransjer og
kan gi eksportkredittgarantier til
de fleste land i verden. Ved å stille
garantier på vegne av den norske
stat, gjør GIEK det enklere å opp-
“Når du kan stille
garantier på vegne
av den norske stat,
så gjør ordningen
det mye enklere å
få finansiering.”
nå god finansiering og dra i land
viktige eksportkontrakter. Historisk har GIEKs virksomhet bidratt
til vekst for norsk eksportnæring,
og forvalter garantier på om lag 135
milliarder kroner.
– Denne ordningen er viktig for
norsk eksportindustri, og kanskje spesielt i den tiden vi er inne
i nå med økonomisk usikkerhet i
mange land i Europa. For når du
kan stille garantier på vegne av
den norske stat, så gjør ordningen
det mye enklere å få finan-siering
og å få på plass viktige kontrakter,
forteller Moen.
Innovasjon Norge
Et annet viktig virkemiddel fra det
offentlige er Innovasjon Norge,
som skal fremme lønnsom næringsutvikling i hele landet gjennom å bidra til innovasjon og internasjonalisering. Innovasjon
Norge er representert med kontorer i alle fylker og i mer enn 30
ulike land.
Jeanette Moen
statssekretær,
Nærings- og
handelsdepartementet (NHD)
0
4
XXXXXX
TØRR
TØ
ØRR Å
XXXXXXXX
UTFORSK
NYE
MARKEDER
Her får næringslivet en inngangsport til en stor del av de offentlige, næringsrettede virkemidlene, og de bistår blant annet med
risikofinansiering, internasjonaliseringstiltak, profilering av
norsk næringsliv,kompetanseprogrammer, teknologispredning og
rådgivning.
Forskningsrådet og Innovasjon
Norge skal legge fram et forslag
til en koordinert FoU-innsats mot
marin, maritim og offshoresektoren for å skape et bedre samspill
mellom dagens ordninger.
Jobber smartere
Pris på produktene som eksporteres er viktig, men det er ikke alltid prisen som avgjør om man vinner kontrakter. Faktorer som kvalitet og leveringsdyktighet er også
viktig, men ikke minst at man l
igger i front av den teknologiske
utviklingen innenfor de nisjene
man opererer i. Mye av årsaken
til at norske bedrifter lykkes på
eksportmarkedet er at de har klart
å produsere produkter som inneholder så mye know-how at de blir
verdensledende.
– Norsk leverandørindustri har
vist seg svært konkurransedyktig,
og for disse bedriftene gjelder det
å ligge i front og finne visse nisjer
hvor de er best. De har også vist seg
svært omstillingsdyktige, noe som
gjør at de jobber stadig smartere
og med færre hender. Det er noe av
nøkkelen til at de er konkurransedyktige, forklarer Moen.
TOM BACKE
[email protected]
VASKING AV NØTER
Vaskeroboten rengjør
nøtene ved hjelp av høytrykksspylere. Den er rask
og effektiv og kan også
brukes til inspeksjon
siden den er utstyrt med
videokamera. På den
måten fjernstyrer vi den
omtrent som en bil, forteller Colin Leask i Aurora
Marine.
FOTO: MULTIPUMP INNOVATION
DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET
JUNI 2013 · 13
Norsk leverandørindustri høyt
respektert i
Skottland
Fiskeindustrien i Skottland
mener at vi har produkter
i verdensklasse og oppfatter norske leverandører som
svært profesjonelle.
til at vi kjøpte dette var at produktet
var enestående i verden, fortsetter
Leask, som nå har tre vaskeroboter
fra den norske leverandøren.
Fornøyd med Norge
EKSEMPEL
Det skotske selskapet Aurora
Marine holder til på Shetland
og har spesialisert seg på undervannstjenester med miniubåter til
selskaper innen akvakultur og lakseoppdrett. Det er særlig inspeksjon av nøter, anker og kjettinger
som er blant oppdragene, men også rengjøring av nøter.
På Internett etter nye ideer
Daglig leder Colin Leask i Aurora
Marine forteller at han en dag han
surfet på nett etter inspirasjon og
nye ideer fant et produkt han ikke
hadde sett på Shetland tidligere.
Det handlet om vaskeroboter fra
det norske selskapet Multi Pump
Innovation (MPI).
– Vaskeroboten rengjør nøtene ved hjelp av høytrykksspylere.
Den er rask og effektiv og kan også
brukes til inspeksjon siden den er
utstyrt med videokamera. På den
måten fjernstyrer vi den omtrent
som en bil, forteller Leask.
– Inntil jeg fant denne på Internett, hadde jeg bare sett manuelle
løsninger på markedet. Dette var
revolusjonerende nytt, og årsaken
Colin Leask
daglig leder,
Aurora Marine
At selskapet er fornøyd med norske leverandører hersker det
ingen tvil om. Den nye arbeidsbåten hans kommer for eksempel
fra Viknaslipen i Rørvik.
– Fiskeindustri og akvakultur er
de viktigste næringene på Shetland, og jeg tror nok at bortimot 90
prosent av alle båtene som bransjen benytter er bygget i Norge.
Det har med deres erfaring og
ekspertise å gjøre, og vi vet at hvis
vi bestiller fra Norge, så får vi også
de beste produktene på markedet.
Vi kan kjøpe rimeligere produkter, men da får vi ikke den samme
kvaliteten, sier Leask.
Pris, kvalitet og oppfølging
Fiskeindustrien i Skottland oppfatter norske leverandører som
svært profesjonelle og til å stole på
når det kommer til faktorer som
leveringstidspunkt og pris.
– Vi kommer alltid tilbake til
Norge på grunn av kvaliteten, men
også på grunn av oppfølgingen vi
får etter salget. Hvis vi får problemer med noe vi har kjøpt, opplever
vi at vi får hjelp 24 timer i døgnet
7 dager i uken, og at de som hjelper
oss får fikset ting. Kanskje er det
litt dyrere å handle fra Norge, men
vi kommer tilbake, for da vet vi at
vi ikke ender opp med problemer,
avslutter Leask.
TOM BACKE
[email protected]
Ernst & Young – et globalt kompetansehus
aff]feYjafaf\mklja$`YnZjmcg_Ôkc]ja
Foruten å være ledende på revisjonstjenester til næringen, tilbyr vi gjennom vårt nettverk et
bredt spekter av rådgivningstjenester innen transaksjonsrådgivning, reorganiseringer, IT,
internkontroll, skatt, avgift, driftsforbedring og effektivisering (LEAN), forretningsstrategi,
markedsanalyser og HR/organisasjonsutvikling.
Våre bransjespesialister er blant annet representert i:
Norge, Storbritannia, Irland, Polen, Frankrike, Spania, Australia, Japan,
Kina, Hong Kong, Singapore, Vietnam, Canada, Chile, Peru og USA.
For mer informasjon, se www.ey.no
14 · JUNI 2013
DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET
IAPLANET
TIPS
NYHETER
5
EU-midler til grønne
ideer i sjømatnæringen
SØK
K STØTTE
STØT
ST
TØT
ØTT
TE TIL
TE
TIL
GODE IDÉER
■ Spørsmål: Trenger du støtte til å realisere et miljøprosjekt
på det europeiske markedet?
■ Svar: Søk EU-midler via
ECO-innovation.
med driften. Men vi hadde verken kapital eller ambisjoner for en
internasjonal satsing, sier daglig
leder i Nofir, Øistein Aleksandersen.
I første omgang fikk de 100 000
kroner for å utforme søknaden og
i september 2012 mottok de støtte
på over fem millioner kroner fra
ECO-innovation.
– Mange land i Europa vil kunne
dra nytte av løsningene, og selskapet kommer til å skape mange nye
arbeidsplasser i flere land dersom
de lykkes med sine ambisjoner.
I tillegg er det en stor miljøgevinst i at mange tusen tonn avfall nå blir gjenvunnet og blir råmaterialer i annen industri, sier
Martenson Bortne.
Ingrid Martenson Bortne
seniorrådgiver, Innovasjon Norge
Nofir ble etablert i 2008 og
driver med gjenvinning av ulike
typer plast som benyttes i utstyret til fiskeri- og oppdrettsnæringene. Istedenfor at den havner på
havet, gjenvinner Nofir plasten.
Takket være støtte fra EU-programmet ECO-innovation er selskapet nå på vei ut i Europa og kanskje
resten av verden.
EUs miljøprogram
– ECO-innovation er et EU-program som faller inn under EUs
rammeprogram for konkurranse
og innovasjon. Programmet gjør
det mulig å få tilskudd til kommersialisering og introduksjon av
miljøløsninger på det europeiske
markedet,forklarer seniorrådgiver
Ingrid Martenson Bortne i Innovasjon Norge.
Dette programmet er ment å
hjelpe bedrifter som er klare for å
introdusere innovative miljøpro-
TOM BACKE
ECO-INNOVATION. Nofir driver med gjenvinning av ulike typer plast som benyttes
i utstyret til fiskeri- og oppdrettsnæringene. De tar med seg sin miljøenhet langs
Norskekysten og henter oppdrettsmerder. Nå skal dette videreutvikles i
FOTO: ØISTEIN ALEKSANDERSEN
Europa, takket være støtte fra Eco-innovation.
dukter og -løsninger på markedet
i Europa, men det møter på hindringer. Innovasjon Norges rolle
er såkalt nasjonalt kontaktpunkt
(NCP) for programmet i Norge. De
markedsfører programmet blant
annet ved å holde informasjonsmøter og individuelle møter med
aktuelle bedrifter.
– Å lage en EU-søknad er en ganske omfattende affære. Derfor arrangerer vi skrivekurs, og kan også
gi økonomisk støtte til å utforme
selve søknaden, sier Martenson
Bortne. – Dersom man har et godt
miljøprosjekt, men søker en europeisk partner, hjelper vi også til
med dette gjennom vårt europeiske nettverk.
Fire bedrifter til nå
Norsk Fiskeriretur (Nofir) var først
ute til å motta støtte,og fra ordningen startet i 2009 til nå er det fire
norske bedrifter som har fått tilskudd fra ECO-innovation. En bedrift driver med innvendig inspeksjon av vannrør, en annen utvikler
en metode der matavfall benyttes
som innsatsfaktor for matproduksjon, mens en tredje driver med
rensing og desinfeksjon av vann.
Avgjørende for å satse
– Vi fikk tidlig rådgivning fra Innovasjon Norge og også fradrag for
utviklingskostnader gjennom
SkatteFUNN-ordningen. Begge
deler var viktig for å komme i gang
[email protected]
DETTE ER ECOINNOVATION
■ Et EU-program som gir
tilskudd til kommersialisering av
miljøløsninger på det europeiske markedet.
■ Alle norske bedrifter som har
utviklet produkter som reduserer miljøbelastningene kan søke.
■ Hvert prosjekt kan få maks
50 % av prosjektkostnadene
dekket.
■ Hvert prosjekt får i snitt
800 000 euro.
■ Søknadsfristen i år er 5.
september.
FAKTA
Kan fiskere ha
inntekt fra annen
næring?
■ Etter deltakerloven er det kun
den som har drevet ervervsmessig fiske som får erverve fiskefartøy. Ervervsmessig fiske foreligger når vedkommende har
fiske eller fangst til levevei alene eller sammen med annen
næring. Spørsmålet er hvor store inntekter fiskeren kan ha fra
annen næring uten at ervervstillatelsen blir nektet.
Begrensninger i loven
Deltakerloven regulerer ikke
spørsmålet direkte. I lovens forarbeider er det alene vist til at
kravet bør være det samme som
for å bli ført på blad A i fiskermanntallet. Kravet er der brutto inntekt fra fiske på minst kr
50 000,-. Samtidig er det imidlertid også en begrensning
mht. at vedkommende ikke har
en arbeidstid på 2/3 eller mer i
annen næring eller at summen
av lønnsinntekt og næringsinntekt (herunder også kapitalinntekt) ikke overstiger kr 350 000,-.
I den nye ervervstillatelsesforskriften er det ikke inntatt begrensning mht. aktivitet
eller inntekt fra annen næring.
I denne er det kun vist til inntektskravet på kr 50 000,-. Rent
umiddelbart kan dette oppfattes slik at det i forhold til ervervstillatelsen ikke foreligger
noen begrensninger når det
gjelder adgangen til å delta i
eller ha inntekter fra annen
næring. Uklarheten er forelagt
departementet, som forventes å
komme med en avklaring i løpet
av kort tid.
KENNETH MIKKELSEN
!
Mer info, se www.innovasjonnorge.no/Ut-i-verden
Partner,Advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiik
NetKem Notimpregnering
NetKem Notimpregnering bygger på mer enn 25 års utvikling og erfaring.
Produktene er grundig testet og dokumentert, blant annet når det gjelder
beskyttelse mot groe og innvirkning på miljøet. Dette sikrer en
optimal og trygg impregnering av nøtene dine.
Netwax NI 3
Netwax NI 4
Netwax NI Gold
Fortsatt på topp etter mer
enn 25 år på markedet.
For normale driftsforhold.
Forsterket notimpregnering
til bruk der driftsforholdene
er mer krevende.
Seneste generasjon
notimpregnering som gir
den beste beskyttelse.
Forhandlere: Frøya Havbruksservice AS - Hestnes Offshore & Aquaservice AS - Hepsø Notservice AS
Mørenot Aquaculture AS - Mørenot Karmsund AS - Mørenot Radøy AS - Mørenot Vevang AS
Mørenot Øksningan AS - Helnessund Bøteri AS - Mørenot Hammerfest AS - NOFI Oppdrettservice AS
Selstad AS, Måløy - Selstad, avd. LNT (Svolvær) - Selstad, avd. Solund
NetKem AS - Telefon 66 80 82 15 - www.netkem.no
Foto: Per Eide Studio
FRA KONSESJONER OG KVOTER
TIL INTERNASJONALE MARKEDER.
VÅRE ADVOKATER BISTÅR
I HELE VERDIKJEDEN.
KONTAKT
Advokat Mons Alfred Paulsen
Telefon 55 30 61 42
[email protected]
Thommessen er det sikre valget.
150 års erfaring. 300 medarbeidere.
Thommessen er det sikre valget.
thommessen.no
150 års erfaring. 300 medarbeidere.
Til oppdrettsindustrien leverer vi:
Kompressorer • Vakuum • Service
•
•
•
•
•
•
Vakuumpumper til produksjon av fiskefôr
Kompressorer, vakuumpumper og blåsemaskiner til fôringsanlegg
Sidekanalsblåsere til settefiskanlegg
Vakuum- og kompressorløsninger til produksjonsanlegg for fisk
Kompressorer til bruk ved algebekjempelse
Elektriske og hydrauliske skruekompressorer til lift-up-systemer
på oppdrettsbåt
Vi vet hvor viktig det er å ha et driftssikkert trykkluft- eller
vakuumanlegg, og har derfor bygd opp en av bransjens
beste serviceavdelinger.
Vi tilbyr serviceavtaler for forebyggende vedlikehold og service.
Besøk oss på Aqua Nor stand G-733
Vi tar vare på dine verdier!
www.nessco.no
16 · JUNI 2013
DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET
EDIAPLANET
TIPS
6
NYHETER
FÅ
Å
INSPIRASJON
FRA UTLANDET
NYHETSGLIMT
Integrert
multitrofisk
akvakultur (IMTA)
INTEGRERT HAVBRUK
Både avfallsprodukt som avføring
fra fisken og rester av fiskefôr som
synker ned mot bunnen kan være en
enorm ressurs for oppdrett av andre
arter som alger og blåskjell.
FOTO: ROSTEIN
PERSPEKTIVER FRA KINA
– Bærekraftig og urørt er
ikke synonymer, sier Karin
Kroon Boxaspen. – Et
bærekraftig havbruk handler tvert imot om å ta aktive
grep.
– Vi må bort fra forestillingen om
at bærekraftig er et annet ord for
urørt, sier Karin Kroon Boxaspen.
Hun er forskningsdirektør ved
Havforskningsinstituttet. – Det er
en tendens, både i deler av miljøbevegelsen og blant journalister, at
disse to ordene kan slås sammen.
Grenseverdier
Kroon Boxaspen er nettopp tilbake fra en stor konferanse i
Kina der hun holdt et foredrag kalt
Research and advice for sustainable aquaculture in Norway. Foredraget bygger på et større foredrag
som ble holdt under den årlige vitenskapskonferansen til ICES (International Council for the Exploration of the Sea) i Bergen i sep-
tember i fjor, og vakte slik oppmerksomhet at et sendebud fra
Kina like godt inviterte henne over
og ba henne gjenta bedriften på
andre siden av kloden.
Foredraget kan kort oppsummeres slik: Hvordan definere og komme frem til indikatorer for akseptable verdier i arbeidet med bærekraftig havbruk?
– Det handler om risikovurdering og anbefalingskvoter, forklarer Kroon Boxaspen. – Vi må bli
enige om hva vi skal måle, hvorfor og hvilke grenseverdier vi skal
forholde oss til. Vi må ha disse premissene på det rene. Det er ikke
minst viktig blant oss som lever av
å gi råd til utøvende politikere.
Karin Kroon
Boxaspen
forskningsdirektør,
Havforskningsinstituttet
Ressursutnyttelse
Store gevinster
I internasjonal sammenheng omtaler hun Norge som et land hvor
det «jobbes systematisk og hentes inn et rikt kunnskapsgrunnlag». Ikke dermed sagt at vi ikke for
eksempel har noe å lære av Kina –
ikke minst når det gjelder ressursutnyttelse.
Integrert havbruk (integrert
multitrofisk akvakultur, IMTA) er
en strategi for å utnytte næringsoverskuddet i oppdrett mer effektivt. Både avfallsprodukt som
avføring fra fisken og rester av fiskefôr som synker ned mot bunnen kan være en enorm ressurs
for oppdrett av andre arter som alger og blåskjell. Internasjonale utprøvinger har vist at IMTA kan gi
stor økonomisk gevinst. Man får
utnyttet det lokale miljøet og fa-d
silitetene på en bedre måte ved
d
diversitet i produksjonen enn ved
r,
satsing på en enkelt monokultur,
og det blir høyere profitt av fleree
produkter i stedet for ett.
– Det er ikke sikkert at alt dette
fungerer like godt i Norge og under våre betingelser, men det er
verdt å merke seg hvilke gevinster
slike akvakulturer kan utløse, sier
Kroon Boxaspen.
– Jeg synes det er fascinerende
at Kina får 70 prosent av sjømaten
sin fra akvakultur. Tenk på det! Vi
snakker om 200 arter. Tang, fisk,
skjell, maneter og sjøpølse. Hele
pakka!
– Fikk du sjansen til å smake på
noe av dette?
– Jeg prøvde maneter. De var
mye hardere enn jeg trodde. Og
sjøpølse, men den smakte nesten
ingenting. Tang er stort sett godt,
bortsett fra i suppe hvor det blir litt
geléaktig eller «glyete».
HÅVARD NYHUS
HÅV
■ Avføring fra fisken og rester
av fiskefôr som synker ned mot
bunnen kan være en ressurs
for oppdrett av andre arter som
alger og blåskjell. I dag forurenser slike organiske rester sjøen
og havbunnen. Blåskjell og alger
som dyrkes i tilknytning til et
oppdrettsanlegg kan i stor grad
bidra til forbedring av miljøkvaliteten i det lokale økosystemet.
Mange land i verden satser stort
på algeproduksjon og verdikjeder med forskjellige arter involvert. Sammenlignet med land
som Kina, Japan og Canada, ligger Norge foreløpig etter i utviklingen av slike IMTA-prosjekter.
FOTO: SHUTTERSTOCK
Symposium i
Galway i Irland
■ Den europeiske marinbiologikonferansen (EMBS) har vært
en årlig begivenhet for marinbiologer siden 1966. Den har
gjennom årene vært arrangert i
20 ulike europeiske land, og i år
er det National University of Ireland som er vertskap. Det overordnede temaet for EMBS 48 er
biologisk mangfold i et skiftende hav. Denne forskningen er
i stor fremgang og adresserer
hvordan vi kan beholde en bærekraftig menneskelig tilstedeværelse i havet sett opp mot påvirkninger som klimaendringer og
havforsuring.
[email protected]
redaksjonen@med
ANKER &
KJETTING
Sotra Anchor & Chain er kjent som verdens
største leverandør av anker og kjetting.
Cummins Norway AS,
Osloveien 20, 1430 ÅS
Vi leverer til shipping, offshore, havbruk, verft og
vindkraft. Vi har til en hver tid ca. 10 000 tonn på
lager av anker og kjetting, sjakler, kjettinglodd og
annet fortøyningsutstyr.
www.cummins.com
Tel: 56 32 68 50
Fax: 56 32 68 60
E-pos t : s ales @s ot r a.net
Web:
www.s ot r a.net
Vindenes, 5363 Ågotnes
18 · JUNI 2013
DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET
EKSPERTPANEL
Spørsmål 1:
I hvilket ledd av verdikjeden mener du det er
størst potensial til at Norge
kan nå målet om å bli
verdens fremste sjømatnasjon?
Spørsmål 2:
Hva skal til for at vi skal
kunne dekke etterspørselen
og sikre vekst, men samtidig
ta vare på bærekraften?
Spørsmål 3:
Den nye Sjømatmeldingen i
Stortinget handler ikke bare
om økt matproduksjon, men
også om eksport av kunnskap og teknologi. Hvilke
faktorer mener du må til for
å sikre en positiv vekst på
denne fronten?
Norge er en av verdens fremste sjømatprodusenter og en av de største tilbyderne av sjømat på verdensmarkedet. Vi har en kystlinje som nærmest er
designet for moderne lakseoppdrett.
Dessuten har vi en utbygd infrastruktur.
Det gir mulighet for kompetent arbeidskraft og effektiv drift langs hele kysten.
Men vi har ikke tatt ut hele verdiskapningspotensialet innen produktutvikling og markedsføring. Med den unike
råvarebasen vi disponerer, bør det være
mye å hente i denne delen av verdikjeden.
Med nye produkter og nye foredlingsmetoder vil en enda større andel av fangsten kunne gå til direkte menneskelig
konsum. Vi har også et stort uutnyttet
potensial for videre bærekraftig vekst i
lakseoppdrett. Her må det skje en holdningsendring, særlig hos myndighetene som fastsetter rammevilkårene. Ny
vekst bør tillates. Norsk laks har oppnådd en så viktig posisjon i det globale
verdensmarkedet at vi må kunne levere
stabilt og forutsigbart. Det er ikke forenlig med «Stop & og»-reguleringer.
Norske aktører har lenge vært
ledende i teknologiutviklingen. Samtidig
er norske forsknings- og utviklingsmiljø gode på avl, vaksiner og andre helse- og produksjonsfremmende metoder av oppdrettsfisk. Asia, med sitt store
potensial for å utvikle kommersiell oppdrett av varmtvannsarter, har samtidig
et betydelig behov for overføring av teknologi og kunnskap. Norske aktører kan
bidra kommersielt,samtidig som slik satsing vil kunne øke det norske forspranget
innen teknologi og kunnskap ytterligere.
Prisutviklingen på oppdrettslaks i
den senere tid viser at vi kunne ha solgt
vesentlig større volum til fornuftige
priser. Akkurat nå er det matfiskproduksjonen som er flaskehalsen – vi klarer
ikke å produsere nok til å tilfredsstille
den voksende etterspørselen. Vi må klare
å utnytte våre naturgitte forutsetninger
slik at vi kan produsere mer mat samtidig
som vi har kontroll på miljøpåvirkningen. Det trengs både forskning, produktutvikling og handlekraftige politikere!
Politikere som forstår at produksjon
av mat ikke kan skje helt uten fotavtrykk
i naturen og en bransje som erkjenner at
havbruk skaper miljøutfordringer som
ikke kan ignoreres og som fortløpende
må løses. Jeg har ikke tro på et frislepp
der bransjen selv får bestemme veksttakten – det må skje i et konstruktivt samspill mellom næring og myndigheter.
MTB-reguleringen må moderniseres og
forvaltningen må utvikle en mer effektiv
prosess for klarering av nye lokaliteter.
Å få i stand bærekraftig vekst i
havbruksnæringen i Norge vil kreve kontinuerlig kunnskaps- og teknologiutvikling. Da vil vi også beholde vår posisjon
som verdensledende i bransjen, og det vil
gjøre oss attraktive når andre land skal
utvikle sin havbruksnæring.Vi har mye å
bidra med, både på teknologi, fiskehelse
og utvikling av forvaltningsregimer. Det
kan være behov for økt konsolidering for
at aktørene skal få muskler til å se på hele
verden som et marked for deres produkter og tjenester.
Jeg mener det utvilsomt er på nedstrøms- og bearbeidingssiden vi har det
største potensialet til å kunne fremstå
som verdens fremste sjømatnasjon, selv
om vi også har potensial på ressurssiden.
Det vil være naturlig at mye av den industrielle veksten skjer i nærhet til de største markedene, men med norske aktører,
råvarer og kunnskap som basis representerer dette et spennende potensial for å
utvikle videre en norsk global sjømatindustri og således stadfeste Norge som
verdens fremste sjømatnasjon.
Bærekraftig vekst innenfor havbruksnæringen krever ny teknologi og nye driftsmetoder.Dette er ressurskrevende,noe som
gjør det nødvendig med lokomotiv, kompetanse og evne til satsing innenfor FoU.
Tilsvarende vil i noen grad gjelde innenfor fiskeriflåten, men her ser vi også større
utfordringer internasjonalt særlig for havfiskeflåten.Bærekraft vil kreve profesjonelle
aktører,et enhetlig regelverk og konsekvenser ved brudd på regelverket. Her ligger det
særlig innenfor regulering og kontroll av
havfiskeflåten utfordringer med politisk og
forvaltningsmessig harmonisering. Vi vil
nok merke et økt fokus fra EU også i ressursforvaltningen, siden de vil sikre bærekraft
til grunn for fiskeriprodukter og råstoff mot
forbrukerne innen EU.
På samme måte som man blant
annet for shipping og oljeindustrien
politisk har stimulert til norsk næringsutvikling gjennom å tilrettelegge internasjonalt konkurransedyktige rammebetingelser og sterke kompetansemiljø
på land, trenger den marine næringen
rammevilkår fra våre myndigheter for å
kunne investere og vokse internasjonalt
med basis i norske råvarer, teknologi og
en bred norsk kompetanseklynge. Dette
må gjøres med fokus på utdanningsmiljø innenfor marine fag og mulighet
for å bygge slagkraftige norske aktører i
et globalt perspektiv.
En lite lønnsom prosessindustri
bør styrkes i fremtiden. Det er her bearbeiding og utvikling av produkter og innovasjon har størst mulighet til å gi merverdier.Konkurransebildet har skapt stor
usikkerhet og liten inntjening for industrileddet når råstoffprisen er høy. For å
få bukt med dette, må det foretas vertikal integrasjon. Da kan industrileddet få
sikre nok rammebetingelser og kjøp av
råstoff og prising ses i en større sammenheng som gir større samlet overskudd
over tid.
Vi må tenke nytt i hele verdikjeden
– og myndighetene må bistå for å prioritere kvalitet og mangfold fremfor volum.
Bærekraft for våre råstoffleverandører er
en felles oppgave, og dette er det viktigste for offentlig regulering av fiskeriene.
Sikre bærekraftig utvikling av artene og
en god utnyttelse av økosystemet. Det å
ha oversikt (kunnskap) og gjennomføre
kontroll og overvåkning er viktig, men
ikke nok. Det må bli større fokus på stimulans ved f.eks. innføring av skattefradrag for all FoU, gjerne med 150 % slik at
de store næringsaktørene ser nytten av
å ha en langsiktig horisont på sin forskning.
Få land har samme sterke posisjon som oss. Vi har globalt anerkjente
naturprodukter,god ressurskontroll,lang
erfaring og noen av de store sjømatselskapene i verden som vekstmotorer. Vi
kan utvikle dette internasjonalt og skape en eksportindustri i langt større grad
og med større langsiktig bærekraft enn
utstyrsindustrien har klart innen olje og
gass. Her kreves en internasjonal strategi fra våre største aktører og systematisk støtte fra det offentlige. Mindre aktører oppfordres til å gå internasjonalt med
sine ideer.Denne aktiviteten må samordnes og tilgangen på risikovillig kapital
må bedres.
Anne Hvistendahl
Leder for Fisk og sjømat, DNB
Arthur Duus
Advokat/partner, Advokatfirmaet
Simonsen Vogt Wiig
Eirik Moe
Partner, Ernst & Young
Ulf H. Sørdal
Advokat/partner, Advokatfirmaet
Steenstrup Stordrange DA, Bergen
TRADISJON
FOR INNOVASJON
AQUA NOR 2013
Stand nr. D-332
DELIVERING THE DIFFERENCE ®
Se
rv
ice
alu
|V
e|
sp
Re
on
sib
ilit
y
Kaldnes® RAS
- veldokumentert vannbehandlingsteknologi
tilpasset kompakte, effektive og pålitelige
resirkuleringsanlegg. Opp til 99% prosent gjenbruk av
prosessvann.
The Kaldnes® Moving Bed Biofilm Reactor
(Kaldnes® MBBR)
er kompakt, selvrensende og med kontinuerlig og stabil
drift uten behov for tilbakespyling for å opprettholde
effektiviteten.
www.krugerkaldnes.no
Bildet er
fra det nye
RAS-anlegget
til Sundsfjord Smolt
20 · JUNI 2013
DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET
FAGLIG INNSIKT
Mons Alfred Paulsen
advokat og partner i Advokatfirmaet
Thommessen AS
Kenneth Stefffensen
SUNN FISK
senioradvokat i Advokatfirmaet
Thommessen AS
FOTO: SHUTTERSTOCK
MONS ALFRED PAULSEN OG KENNETH STEFFENSEN ER BEGGE
TILKNYTTET ADVOKATFIRMAET THOMMESSEN AS SIN
KOMPETANSEGRUPPE FOR FISKERI OG HAVBRUKSNÆRINGEN.
AKVAKULTURLOVEN
Fiskeri- og kystdepartementets lovforslag til endringer i akvakulturloven vil
bli behandlet i Stortinget før sommerferien. Forslaget innebærer blant annet
at reglene om administrative sanksjoner som for eksempel overtredelsesgebyr
skjerpes.
Rettssikkerhet ved
administrative sanksjoner
et er tale om betydelige økonomiske reaksjoner som
kan ilegges av forvaltningen. Akvakulturloven er ett
eksempel, og bruken av administrative sanksjoner
overfor næringslivet er etter hvert
blitt omfattende.
D
Fra bot til bedring
Utviklingen startet med Sanksjonsutvalgets utredning NOU
2003: 15 – Fra bot til bedring, hvor
rammene for bruken av slike
sanksjoner ble trukket opp på et
prinsipielt grunnlag. Bakgrunnen er blant annet at administrative sanksjoner som har til hensikt å virke som straff reiser viktige rettssikkerhetsspørsmål fordi forvaltningen – til forskjell fra
ordinære straffesaker – gis rett til
å opptre både som etterforsker, anklager og dommer. Forvaltningsloven, som forvaltningen forholder
seg til, inneholder ikke tilstrekkelige saksbehandlingsregler for disse tilfellene. Ved en ordinær politi-
etterforskning reguleres derimot
dette av utførlige regler i straffeprosessloven og påtaleinstruksen,
som også regulerer rollefordelingen mellom politiet som etterforsker, påtalemyndigheten som
anklager og domstolene.
En ”Kafka-prosess”
Spørsmål som opplysningsplikt,
fremleggelsesplikt og forholdet til selvinkrimineringsvernet
etter EMK under forvaltningens
egen etterforskning i slike saker
står i stor grad uløst og vil i praksis bero på forvaltningens – og
ofte den enkelte saksbehandlerens – skjønn i den enkelte sak.
Hvem skal man forholde seg til
og hvilket regelsett skal legges
til grunn i de tilfeller der både
“Saken fortjener en
avklaring og behovet er stort også
for aktørene innenfor fiskeri- og havbruksnæringen.”
politiet og forvaltningen etterforsker samme (straffe)sak? For den
som er under ”etterforskning”
kan det hele fremstå som en ”Kafka-prosess”, der man ikke vet
hva man etterforskes for eller av
hvem. Det paradoksale er at en ordinær straffesaksbehandling for
bagatellmessige forhold gir borgeren bedre rettssikkerhet enn
behandlingen av et overtredelsesgebyr på flere millioner kroner.
Uholdbar situasjon
Problemene ble nylig tatt opp
i forbindelse med et representantforslag om å få en egen lov
for styrking av rettssikkerheten ved slike forvaltningssanksjoner. Den oppfølgende debatten i Stortinget 30. mai 2013 viste bred politisk konsensus om at
situasjonen er uholdbar og at behovet er påtrengende. Det uheldige er at Justisdepartementet
ennå behandler saken, på det niende året. Saken fortjener en avklaring og behovet er stort – også
for aktørene innenfor fiskeri- og
havbruksnæringen.
FISK OG SJØMAT
Hvilken fisk er sunnest?
Livar Frøyland
Seniorforsker
NIFES (Norsk
institutt for
ernæring og sjømatforskning)
Fisk og sjømat bidrar med
næringsstoffer og vitaminer som
ikke finnes naturlig i andre matvarer. De aller fleste av oss er opptatt av god helse, og forskning
viser at det er en sammenheng
mellom hva vi spiser og hvordan
dette påvirker helsen vår. Siden
maten vi spiser inneholder en
rekke vitaminer, mineraler, byggesteiner og ikke minst energi
som vi trenger for å fungere, er
det viktig at vi har et variert kosthold.
Marine omega-3-fettsyrer
forebygger hjerte- og karsykdom og er viktig for synet og
hjernefunksjonen. Fete fiske-
arter, og særlig makrell fanget
på høsten, er svært gode kilder
til marint omega-3.
Vitamin D er viktig for god
beinhelse, og flere studier viser
også at vitamin D kan ha flere
positive effekter knyttet til vår
mentale helse. Sild er suverent
på toppen når det gjelder innhold av vitamin D.
Jod er viktig for normal
utvikling og styrer energiomsetningen i kroppen vår. Torsk
er best i klassen når det gjelder
innhold av jod, noe som mange av oss får for lite av i kosten.
Videre indikerer ny forskning at
torsk motvirker type 2-diabetes
og virker slankende.
Det er altså ikke mulig å
kåre hva som er den sunneste fisken siden ulike fiskearter
bidrar med ulike næringsstoffer. Det lureste valget er å spise
ulike typer fisk. Og ikke glem
fisk som pålegg!
KJELLMI AS
5630 STANDEBARM
Me og er avhengig av Norske Fiskeoppdrettere!
Me leverer SoftAcid Aqua M og M+ til ensilasje.
Me leverer også bla. Natriumhypokloritt, Kaustisk
Soda, Natriumbicarbonat og andre produkter til
Fiskeoppdrett og Fiskeslakteri/Foredlingsbedrifter
langs heile Vestlandskysten.
Me har eigne bilar som kjører ut varene direkte
til kunder, også tankbilar for utkjøring av SoftAcid
Aqua M og Natriumhypokloritt.
Me leverer til kunder langs heile Vestlandskysten,
frå Møre til Agder.
Kjellmi AS | www.kjellmi.no | 977 26 716
22 · JUNI 2013
DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET
EDIAPLANET
TIPS
7
NYHETER
EFFEKTIV
EF
FFE
FEKT
KTIV
KT
IV
LANDEVEISTRANSPORT
SPØRSMÅL & SVAR
Kristin Bergstøl
Hansen
Daglig Leder
Havlandet
Forskningslaboratorium AS
FISKEN TRENGER OKSYGEN
Fisk må puste, og i en lukket tank
med mye fisk vil vannet raskt få
underskudd på oksygen, forteller
Sigurd Handeland, som er forsker
ved Uni Research.
FOTO: JARLE TVEITEN
Unngå å stresse fisken ved transport
■ Spørsmål: Hvordan frakter
man levende fisk uten å stresse den?
■ Svar: Ved å bruke det
seneste innen teknologi under
transporten.
Sigurd
Handeland
forsker,
Uni Research
Lakseproduksjonen øker i Norge,
og selve såkornet til havbruksnæringen – yngelen – må fraktes fra
klekkeriene til oppdretterne. En
del av denne frakten skjer via landeveien, noe som stiller store krav
til transportørene.
Trenger oksygen
– Fisk må puste, og i en lukket tank
med mye fisk vil vannet raskt få
underskudd på oksygen, forteller
Sigurd Handeland, som er forsker
ved Uni Research.
- Fisken fraktes i lastebiler
med store tanker. Når fisken skal
holdes i et lukket system, er man
nødt til å tilføre oksygen fordi
oksygenreservoaret i vannet er
for lite til at fisken vil kunne overleve lengre transporter. Gjennom
å kontrollere oksygennivået og i
tillegg fjerne CO2 ved bruk av
luftere, har forskning vist at
fisken kan holdes i tankene i opptil et døgn uten påviselige negative effekter på overlevelse, velferd og fysiologisk respons, sier
Handeland.
Krevende med villfisk
Leppefisk brukes i større og større
grad i lakseoppdrett fordi den spiser lakselus. Den ville leppefisken
er ikke vant til å oppholde seg i
trange tanker, og det kreves ekstra
kunnskap for å frakte denne.
- Villfisk er ikke vant til lukke-
de enheter, så der stilles det ekstra store krav til å holde stabile
miljøbetingelser i transportenhetene. Villfisk viser stor individuell forskjell i stressrespons. Noen
tåler høy tetthet, andre tåler det
ikke. Noen er ømfintlige for økende CO2-nivå, andre har høyere
toleranse, sier Handeland.
Også fisk reagerer negativt på
stress, og når man frakter den er
det viktig å redusere stressfaktorene så mye som mulig.
- Spesielt villfisken lar seg stresse veldig fort, og jo flinkere du er
som transportør, jo mer kan du
påvirke grad av stressutvikling.
Det er viktig å vite hvordan fisken
reagerer på forskjellige typer påvirkning, forteller Handeland.
Gode på dyrevelferd
Oppdrettsnæringen er i vekst, og
transporten på land vil øke i omfang. Dermed er det viktig å fortsette å utvikle gode regelverk, iføl-
ge Handeland. - Vi har et godt regelverk i dag på transport, og jeg
mener det er veldig viktig at også
fremtidens regelverk tar utgangspunkt i den kunnskapen vi besitter i dag.
Han mener transporten av fisk
i Norge holder høy standard. - Vi
kan noen ganger høre klager på
at det er for mange krav, men det
er bra. Norge er et foregangsland
når det gjelder dyrevelferd, og det
skal vi fortsette å være, konkluderer Handeland.Nam liber tempor
cum soluta nobis eleifend option
congue nihil imperdiet doming
id quod mazim placerat facer possim assum. Lorem ipsum dolor
sit amet, consectetuer adipiscing
elit, sed diam nonummy nibh euismod tincidunt ut laoreet dolore
magna aliquam erat volutpat. Ut
wisi enim ad minim veniam, quis nostrud exerci tation ullamcorper suscipit lobortis nisl ut aliquip
ex ea.
■ Hva mener du er de viktigste tiltakene oppdrettsnæringen gjør for å sikre bærekraft, god fiskehelse og fiskevelferd?
Jeg tror det varierer fra landsdel til
landsdel og fra tema til tema hvordan dette samspillet oppleves.
Næringen virker på meg å være
hungrig etter nyheter og løsninger.Avgjørelser og pålegg fra myndigheter får ofte store konsekvenser for virksomheter, og det synes
som at man ikke alltid går i takt
her. Det offentlige skal følge opp
at regler følges og tillatelser gis på
korrekt grunnlag. Dette er en viktig jobb,men det kreves god kunnskap og forståelse for at dette skal
utøves på en klok måte.
Et felles løft
Forskningsinstitusjoner samarbeider som regel godt med næringen og det offentlige, men jeg
mener bestemt at kampen om
midler ofte er til hinder for gode prosjekter og godt samarbeid.
Min erfaring er at prosjekter
mellom næring og institusjoner
kan begrenses av dette. Selv om
vi ser på utviklingen, er vi kommet langt på mange av tiltakene
som er identifisert. Det kan tyde
på at det er jobbet godt med dette fra både næring, forskning og
det offentlige.
Vi må ta inn over oss alt vi er
gode på og har fått til og fortelle
om det til omverdenen.Først da er
jeg sikker på at vi vil få en opptur
i arbeidet med utfordringene som
gjenstår.
MED MODERNE UTSTYR
ER VI SPESIALISERTE PÅ
TRANSPORT AV LEVENDE
FISK NASJONALT OG
INTERNASJONALT. TA
KONTAKT FOR MER
INFORMASJON
Jarle Tveiten Transport AS I 901 70 833 I [email protected] I www.jtveitentransport.no
FiskeribladetFiskaren
Specialists in containerized reefer
transport to/from overseas destinations.
Agent in Norway for
GISKE AS, Karenslyst Allé 16, P.O.Box 161, Skøyen, N-0212 Oslo
Tel: +47 23 08 49 90, Fax: +47 23 08 49 99, E-mail: [email protected]
Back office: GISKE AS, Kongensgate 12, P.O.Box 260, N-6001 Aalesund
Tel: +47 70 12 25 55, Fax: +47 70 12 08 55, E-mail: [email protected]
THERMO KING NORGE AS
Bærekraftig ”Grønn” Transportkjøleteknikk!
7KHUPR.LQJ1RUJH$6HUYHUGHQVVWºUVWHOHYHUDQGºUDY7KHUPR.LQJ&U\R7HFKÇPLOMºYHQQOLJHÇWUDQVSRUWNMºOHDJJUHJDWHU
$6.2VHOVNDSHQH 1RUJHV*UXSSHQ PHGVLWWPLOMºHQJDVMHPHQWKDULGDJNORGHQVVWºUVWH&U\R7HFKIO§WH<WWHUOLJHUHWDOOVQRUVNH
NXQGHUKDUYDOJW&U\R7HFKKYLONHWKDUJMRUW1RUJHWLOHQLQWHUQDVMRQDOPLOMºUHIHUDQVHLQQHQWHUPRWUDQVSRUW9LWDNNHUDOOHY§UH
NYDOLWHWVEHYLVVWHRJPLOMºIRNXVHUWHNXQGHUIRUYDOJHWDYY§UHIUHPWLGVUHWWHGHOºVQLQJHU
Vi, Thermo King Norge, leverer i dag det eneste
bærekraftige, nullutslippssystemet innen kjøl-frysog varmetransport.
Kryogene kjøl- frys- og varmeaggregater sparer
miljøet for utslipp, nabolaget for støy og ikke minst
at kjøl- og frysevarer beholder en jevn temperatur
gjennom hele dagen – fra første til siste levering i
transportprosessen.
Thermo Kings CryoTech transportkjøleaggregater er basert på en lavtemperaturvæske av næringsmiddelkvalitet, som er den samme gassen som gir
bobler i brusen (kullsyre).
Kryogene anlegg gir rett og slett kundene våre
et fortrinn ved at produktet bevarer samme temperatur og kvalitet gjennom hele transportprosessen.
Lavere støynivå
Støyen blir nærmest borte, både for sjåfør og miljøet
rundt – med et desibelnivå på 49 til 58dBA, hvilket
tilsvarer hvisking mellom to personer.
Når sjåføren kommer til en butikk, spesielt butikker
i nærheten av boligområder sent om kvelden og på
natten – slipper man at hele nabolaget mister nattesøvnen ettersom det kommer mindre støy fra aggregatet.
Høy miljøgevinst
Full opplæring
Et viktig moment er tett oppfølgning og terping vedrørende brukeropplæring. Noe vi gjør i samarbeid
med våre kunder og Yara. Nøkkelen til suksess er å
”terpe” på riktig bruk, ettersom det kan ”misbrukes”
– på grunn av den kraftige kapasiteten. Lavt støynivå og miljøgevinst ved null utslipp er fakta, mens
riktig bruk er avgjørende for økonomisk gevinst.
Stort behov for konseptet i fremtiden
varene som transporteres og det lave støynivået er
viktige elementer for alle termotransportører i valget av type anlegg.
Miljøgevinsten ligger spesielt i at CryoTech
aggregatene ikke har nye emisjoner som tilføres
miljøet – en vinn - vinn situasjon for alle parter.
Næringsmiddel CO2, må ikke forveksles med
menneskeskapt CO2. Enkelt forklart er det slik at
når vår gassleverandør Yara produserer kunstgjødsel, vil CO2 komme som et biprodukt. Denne blir
da lagret i stedet for å bli sluppet ut i atmosfæren,
slik at vi kan gjenbruke denne ved fyllestasjonene
for kryogene kjøleaggregat.
Aggregatenes evne til å opprettholde kvaliteten på
FORDELER MED CO2-KJØLING
" # $% % #% #% $ $
&$# "$ ' www.thermoking.no
Thermo King Norge sitt hovedfokus når det gjelder
CryoTech aggregatene er i dag først og fremst termotransportører som distribuerer i byer og tettsteder. Det vil for fremtiden være et stort behov for
dette konseptet, som viser seg å være økonomisk
regningsvarende i tillegg til selve miljøgevinsten.
Thermo King Norge selger alle sine CryoTech anlegg med unik serviceavtale hvor kunden får hjelp
24 timer i døgnet – året rundt i inntil 10 år frem i tid.
Thermo King CryoTech aggregater vil ikke nødvendigvis erstatte dieselaggregater, men vil i de
Thermo King har det samme miljømessige fokuset når det gjelder dieselaggregater – reduserte
utslippsnivåer og lavt støynivå.