Transcript Eget - Vi gjør deg synligere

DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET
NOVEMBER 2013 | NR. 1
FOTO: OLE MUSKEN
LES OM
GUTTA BAK MOODS OF NORWAY - Fra idé til bedrift, to sider av prosessen
VI HAR SPURT EKSPERTENE - Nøkkelfaktorer, fallgroper og vekstambisjoner
INTELLEKTUELLE RETTIGHETER - Din viktigste hengelås
LES MER PÅ WEB
B
20.-21. November 2013
GRÜNDERMESSEN
ULLEVÅL BUSINESS CLASS | WWW.GRUNDERMESSEN.NO
2 · NOVEMBER 2013
DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET
UTFORDRINGER
«Drøm ditt liv. Lev din drøm!» Det fikk Jahn Teigen høre av moren sin da han var liten. Tønsberggutten fulgte drømmen og ble en berømt artist. Lignende historier har vi hørt fra entreprenører i
næringslivet. Noen sa: «Gjør det!» Og de gjorde det…
Følg gründerdrømmen!
il deg som drømmer
om å starte egen bedrift eller nylig har
gjort det: Velkommen til Gründermessen 2013 – Norges første messe
for gründere og nystartede bedrifter. Her skal det nettverkes, utveksles råd og gis inspirasjon, og det beste er at det skjer under den globale
Gründeruka.
T
Mange Spørsmål
Mads Vold
Gründer og Messegeneral
FOTO: MORTEN FLATEN
”Et godt
nettverk kan
gi fart på din
startup, sørg
for å være en
aktiv deltaker”
Tidspunktet for å starte noe
nytt i Norge er bedre enn på
lenge.Vi har en ny, næringsvennlig
regjering og norsk økonomi går
godt på grunn av oljen. Men samtidig trenger vi nye og lønnsomme
idéer som landet kan leve av i tiårene fremover. Gründeruka arrangeres over hele verden i uke 47.
Gründermessen i Oslo er bare ett av
over 40 ulike arrangementer som
finner sted rundt omkring i Norge
denne uken.
Gründere har mange spørsmål.
Hvor finner jeg investorer? Kan jeg
få offentlig støtte? Hvem kan hjelpe meg å føre regnskap? Kan noen
lære meg markedsføring i sosiale medier? Hvordan får jeg et større nettverk? Hva gjør jeg med patenter, varemerke- og designregistreringer? Svarene kan du få på
Gründermessen.
Alt under ett tak
En gründer har alltid dårlig
tid, og må som regel jobbe bå-
de dag og kveld i starten. Noen
ganger om natten, også. Det er derfor viktig å prioritere. Hvis du nylig
har registrert AS eller personlig foretak, kan det å finne de rette leverandørene som kan hjelpe deg videre være vanskelig og tidkrevende. På Gründermessen har vi samlet alle som vi mener har noe
fornuftig å tilby, slik at du kan
snakke med dem på dine premisser. Det sparer du tid på.
I tillegg til å møte de mange utstillerne, kan du høre inspirerende foredrag som du ellers må betale skjorta for å høre. Årets Keynote-speaker er Eric Edmeades, som
også er foredragsholder i Anthony Robbins (høvdingen av inspirasjon) sitt Business master-program. Vi har også sikret oss en rekke andre foredragsholdere som kan
inspirere og gi nyttige råd og tips til
gründere.
Møt ekte gründere
På Gründermessen blir det også en egen Gründer Village.
Her treffer du allerede etablerte
gründere og får innblikk i deres bedrifter og fremgang. På Gründer
Village vil det være utstillere fra
ulike bransjer – og alle er selv
gründere!
Nyttige inkubatorer
Det siste halvannet året har
det blitt etablert mange inkubatorer og gründermøteplasser.
Her kan du nettverke, jobbe og sosialisere. Da jeg startet arbeidet
VI ANBEFALER
Ina Othilie Vikøren Ronæss
Prosjektleder for Start Eget, Mediaplanet.
FOTO: PRIVAT
med Gründermessen, var det
miljøet og energien hos Gründernes Hus i Oslo som tiltrakk meg
mest. Senere har jeg hatt god nytte
av Gründerhuset i Tønsberg/N øtterøy.
Mitt råd til gründere er derfor
å sørge for å ha kontakt med de
mange inkubatorene og gründerne
som finnes. Et godt nettverk kan gi
fart på din startup, så sørg for å være en aktiv deltaker i minst ett av
miljøene. Jeg anbefaler Gründernes Hus i Oslo, 657 Oslo, Mesh og
startuplab, men det finnes flere.
Start med å selge
Mange gründere bruker mye
tid på å jakte på investorer og
penger i ulike miljøer. Under
Gründermessen vil Venturelab arrangere et av sine Sectormatch-arrangementer. Her vil fem–seks nystartede firmaer innen IKT og teknologi presentere seg for investorer. Her er det penger å hente!
Det er likevel viktig å ikke la mangel på ekstern kapital stoppe deg.
Mange gründere vil ha nytte av å
starte med å selge sitt produkt så
tidlig som mulig. Kan du vise til
salg, får du både penger til videre
vekst og får vist at du kan selge noe.
Det kan være den beste veien til å få
støtte fra staten eller risikovillige
investorer senere.
Så om du drømmer om å starte
for deg selv eller akkurat har kommet i gang: Følg din drøm! Og kom
på Gründermessen på Ullevaal Business Class 20. og 21. november!
Med Start Eget ønsker jeg
å inspirere flere til å tørre å ta steget
fra idé til bedrift. Formålet er å bidra
til at flere levedyktige gründerbedrifter står bedre rustet i Norge. Bruk
Start Eget som en verktøykasse og kos
deg med inspirerende historier!
God lesing og lykke til!
Vennlig hilsen,
Ina Othilie
GÅ IKKE GLIPP AV
■ Patenter og varemerke
Juridisk registrering setter en sikker
hengelås på dine ideer.
- Side 14
■ Hele verden er ditt marked
Les Ketil Lundgaards tekst om gründere
med ambisjoner.
- Side 18
Vi hjelper våre lesere til å lykkes!
START EGET
1. UTGAVE, NOVEMBER 2013
Ansvarlig for denne utgaven:
Prosjektleder: Ina Othilie Vikøren
Telefon: 22593002/92830197
E-post: [email protected]
Adm.dir.: Sebastian Keta
Design: Vratislav Pecka
Korrektur: Slett og Rett
Distribusjon: Dagbladet
og Gründermessen
Trykkeri: Nr 1 Trykk AS
Repro: Bert Lindevall
Kontakt Mediaplanet:
Telefon: 2259 3000
Faks: 08-510 053 99
E-post: [email protected]
Siter oss gjerne, men angi kilde.
MESSEGENERALENS GRÜNDERTIPS:
■ Kom i gang! Formuler din idé, start et selskap og begynn søket etter støttespillere.
■ Start med å selge. Om du beviser at du kan selge noe, vil flere få øynene opp for din idé.
■ Bygg nettverk. Ta kontakt med inkubatorer og gründermiljøer. Introduser deg selv!
■ Hjelp andre gründere! Det er lettere å lykkes med hjelp og støtte fra andre.
■ Hold ut! Alle som har hatt suksess, har jobbet hardt og lenge før de store avtalene rullet inn.
VÅRE KUNDER ER BEST PÅ SINE KUNDER
Virksomheter som evner å skape gode opplevelser for sine kunder er fremtidens vinnere.
Bekk Management Consulting hjelper deg til en kundesentrisk tilnærming for å sikre
vedvarende konkurransekraft og lønnsomhet.
www.bekk.no | open.bekk.no/management
Mediaplanets mål er å skape nye kunder
til våre annonsører. Gjennom interessante
artikler med høy kvalitet, motiverer vi våre
lesere til å handle.
Som totalleverandør av markedsmateriell, kan vi i Expoline hjelpe deg med
produksjon og distribusjon av salgs- og markedsmateriell.
Vi produserer alt fra smått til storformat trykk i ubegrensede størrelser.
Vi har også Norges største lager av display, messe og utstillingssystemer.
SE VÅRE KAMPANJETILBUD PÅ EXPOLINE.NO
Telt og pavaljonger.
Messesløsninger.
Transportable displaysystemer.
Event systemet SLIDE Design.
0AVALJONGTELTOGMESSETELTI
mEREST’RRELSEROGFARGER
4ELTSYSTEMERIVALGFRITTDESIGN
FRA-ASTERTENT
-ED VÍRT DESIGNPROGRAM KAN VI ENKELT
PLANLEGGE OG DESIGNE MESSESTANDS OG
UTSTILLINGER&ORTELLOSSST’RRELSENPÍMESSEAREALETOGVILAGERRASKTETFORSLAGPÍ
MESSEUTFORMING
6IVILGJ’REDETENKELTFORDEGÍ
PRESENTEREDITTBUDSKAPPÍENPEN
OGSMARTMÍTEDERDINEMÍLGRUPPER
BElNNERSEG6ÍRESYSTEMERER
UTVIKLETFORÍVREENKLEOGBRUKE
UTENBRUKAVVERKT’Y- LIVSTIDSGARANTI!
$ESIGNELEMENTERI
GJENNVINNBARTPOLYETILEN&ARVERIK
DESIGNMEGELLERUTENINNVENDIG
ELYSNINGTILEVENTMESSEHOTELL
OGKAFEERELLERFORÍFRISKEOPP
ARBEIDSPLASSENELLERHJEMMET
,ASTNEDKATALOGPÍexpoline.no
6IHARFÍTTNYWEBSIDE+OMOGTAENTITT
www.expoline.no
Hvorfor velge Expoline:
s4ILGJENGELIGHET
s,’SNINGSORIENTERT
s3ERVICEOG+OMPETANSE6IVETHVASOMVIRKER
s2ASKLEVERING
s2ETTPRISIFORHOLDTILTIDOGKVALITET
s!LTPÍETSTED
Velkommen til vårt showroom
Trondheim: .EDREBAKKLANDETC4RONDHEIM
med utstilling i Trondheim, Oslo og Bergen
Oslo: "RYNSVEIEN/SLO
www.expoline.nos-AILPOST EXPOLINENOsTlf: Bergen: +OKSTADDALEN+OKSTAD
4 · NOVEMBER 2013
DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET
INSPIRASJON
INKUBATOREN – RIVER VEGGER,
BYGGER BROER
Gründere som knytter seg til en inkubator, øker sin konkurranseevne. Historien om D’Liver
indikerer at denne tesen stemmer. Selskapet tilbyr ulike analyser til bruk
i legemiddelindustrien. Nå satser de internasjonalt.
INKUBASJON
■ En inkubator skal bidra til å utvikle innovasjonsbedrifter i en tidlig fase
ved bruk av kompetanse og nettverk som inkubatoren innehar.
■ Inkubatoren tilbyr gjerne en inspirerende infrastruktur,
administrative tjenester, rådgivning og kontorleie.
■ I USA har det vist seg at bedrifter som utvikler seg i en tidlig fase ved
hjelp av inkubatorer, har betydelig større sannsynlighet for å lykkes enn
andre.
■ Det finnes en rekke inkubatorer i Norge med både regionalt og/eller
nasjonalt fokus (se kart)
“OPP OG FREM”
Mari Nilsen
Daglig Leder og Forsker, D’liver.
FOTO: MARSIL ANDELOV AL-MAHAMID
Selskapet D’Liver utfører analysetjenester og mener at deres konsept er unikt. Uten vellykket markedsføring vil de likevel ikke bli
lenge i bransjen. En inkubator har,
fra tidlig oppstart, fungert som
økonomiske rådgiver, hatt en sentral styrelederposisjon og gått inn
som aksjonær.
– Dette er tiltak som har båret
D’Liver opp og frem, sier daglig leder Mari Nilsen på telefon fra India. Nilsen er på ferie, men kunne
like gjerne vært ute og reist i forbindelse med D’Livers lanseringsrunde 2013.
Hjelp fra incubator
Denne høsten har selskapet prioritert internasjonale møter med
næringslivet, farmasøyter og fors-
kere. Så langt er Italia, Sveits, Danmark og Sverige visitert. Nettverket og forretningsforbindelsene
har de hentet fra gründeren Bård
Smedsrøds 30 år lange karriere
som forsker. Smedsrød har virket
både i Sverige, USA og Norge. De
siste 20 årene har han vært tilknyttet Universitetet i Tromsø. Forskeren har en tung,vitenskapelig bakgrunn. Gründeren innrømmer likevel at selskapet ikke hadde vært
hvor det er i dag uten hjelp fra inkubatoren.
En kommersiell vei
– Jeg har begrenset kapasitet vedrørende drift av et selskap.Jeg hadde aldri klart å ta hånd om både
teknologien og vitenskapen i tillegg til det forretningsmessige, sier
Bård Smedsrød. Dette var også årsaken til at gründeren for 2,5 år siden lot Mari Nilsen gå inn i posisjonen som daglig leder for D’Liver.
Smedsrød hadde allerede kjent
på markeders interesse for sin
kompetanse innen leverens opp-
Sosial kapital
– Det var TTO Nord som foreslo å sette tre studenter på oppdraget
tak av moderne medisiner, såkalt biofarmasøytika.
– I de fleste tilfel-ler er det noe som
INDUSTRIUTVIKLING VEST
hindrer legemidlene å nå frem til
ATHENO
organet hvor
de skal utøve
sin virkning,
forklarer
657
Smedsrød.
GRÜNDERNES HUS
– Store og
med
små leå løfgemidte prodelfirma
COVENTURE
sjektet videre
som utog kommersiavikler biolisere
ideene, forklafarmasøytika
rer Smedsrød.
etterlyser derPå dette tidspunktet var forsfor analyser som kan fortelle hvorkeren usikker på om dette vilfor medisinene stanser i leveren.
Gründeren så tidlig potensialet le fungere. I dag angrer han ikke.
i å kommersialisere ideene sine, Koplingen av tre studenters ferske
men hadde hode og hender fulle. kunnskap, deres evne til å gå inn i
TTO Nord, Norwegian Technolo- komplekse utfordringer samt progy Transfer Network, skulle bli en fesjonell hjelp og tett oppfølging
viktig samarbeidspartner i Smeds- fra inkubatoren har i ettertid vist
NORINNOVA TECHNOLOGY TRANSFER
innovasjonsselskap for kommersialisering av
nye teknologi- og forskningsbaserte forretningsideer
For mer informasjon eller innmelding av din forretningsidé besøk
www.norinnova.no
#innovasjon i #nord
røds forskningsprosjekt. Da TTO
Nord gikk inn for et samarbeid
med en inkubator, fulgte D’Liver
med.
www.norinnova.no
seg å være
veien til
suksess.
– Inkubatoren har
vært med på å
bryte ned en del
vegger og åpne nye rom, sier
Smedsrød.
Mari Nilsen deler hans entusiasme: – Med inkubatoren i
ryggen har prosessene blitt enklere og gått raskere. En ting er den
praktiske tilretteleggingen, kontor, kapital og datamaskiner. En like høy verdi har de tiltakene som
ikke kan måles.
Nilsen peker på ressurser som
fellesskap, veiledning, rådgivning
og kontakter med andre bedrifter
knyttet til samme inkubator. Hun
undergraver på ingen måte kompetansen fra inkubatoren, men
legger stor vekt på støtten fra de
andre gründerne under samme
tak.
– De viktigste har vært gründerne selv, sier Mari Nilsen, som mener at både hun som person og
daglig leder og selskapet D’Liver
har dratt stor veksel fra andre nyetablerere. – Det rette miljøet rundt
bedriften er særs viktig. Slik kan vi
fokusere på marked og salg.
MARTE ØSTMOE
[email protected]
DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET
NOVEMBER 2013 · 5
SPØRSMÅL & SVAR
NORSK INKUB
ASJON
NORRINOVA
Oversik t over
e
Norges inkub t utvalg av
atorer
Har du en god forretningsidè er det
mye hjelp og støtte å få ved å delta i en
inkubator.
Bidrar til
raskere vekst
INDUSTRIVEKST
Selskapet for industrivekst, som
forkortes SIVA,er medeiere i over 40
inkubatorer over hele landet.
De er enten knyttet til eksisterende industrimiljøer eller forsknings- og utviklingsmiljøer og skal
sikre knoppskyting og vekst. Målgruppen til inkubatorprogrammene er vekstbedrifter, helst med et
internasjonalt vekstpotensial.
- De gründerne som får tilførsel
av den kompetansen som inkubatorene kan bidra med innen forretningsutvikling, bransjekompetanse, samt tilgang til nye nettverk
og kapital, får langt bedre forutsetninger for rask vekst, forteller Randi Torvik som er prosjektleder for
inkubasjonsledelse i SIVA.
Omfangsrike programmer
Når bedriften tar kontakt med en
inkubator blir hele forretningsmodellen gjennomgått, og ikke minst
får de hjelp til å tenke marked veldig tidlig.
- For å tiltrekke seg investorer,får
bedriftene hjelp til å avdekke hva
som er spesielt med sine produkter
og tjenester. Det er også veldig viktig å finne ut om det virkelig finnes
et behov for dette produktet i markedet. Å støtte opp om disse prosessene bidrar til raskere inngang
i markedet og raskere vekst, sier
Torvik.
Mellomoverskrift
Erfaringene viser at bedriftene som
har vært i inkubator vokser raskere
og har flere ansatte enn andre bedrifter. De er også mer levedyktige,
for hele 85 prosent av bedriftene eksisterer nemlig etter 3 år, og det er
flere enn de som ikke har hatt kontakt med en inkubator. Årlig bidrar
inkubatorene til cirka 180 nye bedrifter. Disse høykompetente selskapene sysselsetter om lag 3300
personer over hele landet. Inkubatorene har hatt en samlet verdiskapning på rundt 10 milliarder kroner siden 2004. I den samme perioden har tilskuddet til inkubasjon
vært på 481 millioner kroner.
Daniel Ras Vidal,
daglig leder Foreningen for Innovasjonsselskaper i Norge (FIN)
■ Hva må til for at en gründerbedrift skal lykkes?
”Mange gründere har stort pågangsmot og unik kunnskap, men lite erfaring. Det er viktig å komme i kontakt med potensielle kunder og profesjonelle aktører i prosessen mellom idé og marked.
Det handler om å bygge nettverk og utvikle markedsorientert kompetanse.”
■ Hva innebærer dette for en investor?
”Å investere i gründerbedrifter er en øvelse for investorer med risikovilje.Det kan gå fra ett til femten år
før avkastning er en realitet.IT-bedrifter kan ofte ha kort vei,mens bedrifter innen medisin og bioteknologi krever tålmodig kapital med dyp bransjekunnskap.”
■ Kan innovative miljøer bidra til nasjonal vekst?
”De 1632 bedrifter som har deltatt i SIVAs inkubatorprogram sto for hele 9,6 milliarder kroner i verdiskaping i perioden 2000-2012, mens kostnadene for å drifte programmet var 481 millioner kroner.
Bedre finansielle rammevilkår for drift av innovasjonsselskaper og bedre tilgang på risikokapital for
gründere i en tidlig fase er altså en klar vinn-vinn for Norge.”
BERNT ROALD NILSEN, [email protected]
TOM BACKE
[email protected]
PHOTO: SHUTTERSTOCK
6 · NOVEMBER 2013
DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET
INSPIRASJON
SELG FORDRINGENE
DINE, FÅ BEDRE
LIKVIDITET
Mangel på kapital samt det å ineffektivt utnytte bedriftens ressurser er ofte to ting som
går hånd i hånd i en oppstartsfase. Ved å selge fordringer til et factoringselskap kan bedriften lettere realisere kapital samt spare renter på kassakreditt.
FINANS
Factoring, eller å selge fordringer,
er et finansielt verktøy som i første omgang sikrer bedre likviditet
i bedriften. I utgangspunktet kan
alle bedrifter benytte seg av dette.
Å selge en faktura er det samme
som å selge en fordring. Dersom
kunder betaler fakturaene sine
sent, fungerer i praksis bedrifter
som bank for kundene siden de gir
kreditt.Ved å selge fordringer,unngår du å være bank, samtidig som
du sikrer egen likviditet.
Få inn utestående beløp
Der hvor banker tradisjonelt er
opptatt av klienten og dennes betalingsevne, er en factoringvirksomhet mer opptatt av kundeporteføljen. Det vil si at de for eksempel kan kjøpe fakturaer til helt nye
bedrifter, basert på kundegrunnlaget til bedriften. – Det stemmer
Jan Fredrik
Haraldsen
Direktør, Finansieringsselskapenes
Forening
PHOTO: FIFO
sier Jan Fredrik Haraldsen, Direktør, Finansieringsselskapenes
Forening. – I dagens konkurranseutsatte marked har bedriftene større behov for å fokusere på
kjernevirksomheten, da blir det
en ekstra belastning å måtte styre
fakturaer og utestående fordringer, forteller han. – En løsning med
factoring – der du selger porteføljen av fordringer kan være en gunstig løsning, spesielt for små, eller
mellomstore bedrifter med mange
fordringer til private. For eksempel vil håndverkerbedrifter som
får inn utestående beløp, få stør-
re forutsigbarhet på likviditetsstrømmen.Slik vil de i mindre grad
være avhengig av kassakreditter i
den daglige driften.
Øk betalingsviljen
Selv om fordringen ikke er endeligoverdratt før den er betalt, og en
fordring som misligholdes i utgangspunktet vil bli returnert, er
det stor enighet om at å selge fordringer øker betalingsviljen.
– Ja, sier Haraldsen, mange bedrifter opplever at mange er trege
med å betale regninger fra et firma de ikke kjenner så godt. Vi ser
HVORFOR SELGE FORDRINGER?
■ Frigjør kapital som kan investeres i kjernevirksomheten. Har man ikke
nødvendig likviditet, vil selskapet lett få problemer med å betale egne
regninger. I tillegg vil man oppnå lavere administrative kostnader og forebygger tap på krav.
■ Gir høyere avkastning ved investering i kjernevirksomhet kontra bundet kapital i misligholdte fordringer.
■ Oppnår reduserte kostnader. Har man bundet opp mye kapital i kundefordringer, kan det være lurt å se på alle rutiner i dette – fra bestilling
til betaling -prosessen.
■ Umiddelbar resultateffekt. En dårlig cash flow er en temperaturføler
på hvor sunn bedriften er. God likviditet gir handlefrihet.
■ Forutsigbarhet i alle ledd av faktureringsprosessen. Forutsetningen
for å lykkes med dette, er gode systemer når det gjelder kundedata og
vedlikeholdsrutiner. Videre bør det være mulig å selektivt behandle kunder, og etablere gode purresystemer.
også at bedrifter bevisst utsetter å
betale fakturaer og skaff er seg da
en rimelig form for kreditt på bekostning av et annet firma. Ved
å la et profesjonelt selskap overta fakturaen øker betalingsviljen
betraktelig, spesielt fordi fakturaen følges opp av et selskap som
har innkreving av fordringer som
hovedgesjeft, sier han. Det er ikke bare små bedrifter eller håndverkere som kan ha nytte av factoring. Større virksomheter med
store fakturamengder, vil også
kunne dra nytte av en slik løsning.
Det handler om å skape lønnsomhet for begge parter: Både selger og
kjøper skal tjene på løsningen, dette på tross av forskjellig fokus og
innfallsvinkel.
Finansier
Oppstarten
Bedriftens eiere skal i første omgang bære den økonomiske risikoen ved å satse egen kapital. Om
du ikke kan finansiere startfasen
med egne midler må du oppsøke
finansiell støtte. De vanligste måtene å finansiere oppstarten er:
Banklån:
Lån skal alltid etterbetales og banken krever derfor nedbetalinger på ditt lån. Du må
også betale renter på lånte midler
da dette er bankens måte å tjene
penger på.Når du søker om å få berettiget lån må du kunne presentere bedriftens forretningsplan og
budsjett for at banken skal kunne
vurdere risikoen.
Risikokapital:
Gjennom å satse penger i bedriften tar risikokapitalister en
større risiko enn andre finansierende aktører som for eksempel banker; derav navnet risikokapital. Felles for risikokapital
er at hele eller deler av kapitalen
kan gå tapt om ikke bedriftens utvikling går som planlagt.
Crowd funding:
Crowdfunding blir vanligere og
innebærer at små andeler i
bedriften selges til mange
ulike investorer. Når risikoen
spres på mange aktører blir det
lettere å opparbeide kapital og kan
bidra til å styrke varemerket samt
å tydeliggjøre bedriftens profil.
Kan overdras fritt
– I utgangspunktet kan fordringer overdras fritt, sier Haraldsen.
– Unntakene er fordringer på lån,
som krever finanskonsesjon eller samtykke fra låntager. Kjøp av
fordringer før forfall krever også finanskonsesjon. Innfordring
av misligholdte fordringer krever dessuten inkassokonsesjon,
forklarer han.
FFF –family, friends
and fools:
TOM AMIRATHI-LØVÅS
En av de vanligste måtene å
opparbeide kapital på er å
vende seg til sine nærmeste;
familie og venner. Da får man ofte
gunstige vilkår på renter og nedbetaling. Risikoen med denne typen for «love money» er da at relasjoner kan bli utfordret. Fordelen er dog at framtiden forblir hos
familie og venner.
INA OTHILIE VIKØREN
SEBASTIAN KETA
RASK TILGANG
TIL KAPITAL
Selg eller belån
dine fakturaer!
Gjennom å selge
eller belåne dine
fakturaer til Svea
Finas frigjør du
kapital som du
kan investere i
din bedrift.
Svea Finans har styrken og kompetansen du kan
forvente av en samarbeidspartner. Svea Finans er
i konstant utvikling, da vi er lydhøre til markedet
og våre kunder. Vi fornyer og forbedrer våre
tjenestetilbud kontinuerlig.
www.sveafinans.no
02080
Kontakt oss
for å se hvor
u
d
l
a
t
i
p
a
k
e
my
!
t
r
o
j
g
i
r
f
å
f
n
a
k
8 · NOVEMBER 2013
DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET
INSPIRASJON
STATISTIKK
SUKSESSEN FORTSETTER. Gode forretningssystem har bidratt til en fremragende vekst for Årdal Maskinering. Her viser daglig leder, Frank Vignes, og resten av bedriften frem
systemene de begynte å ta i bruk for fire år siden.
ERP erstatter
foreldet teknologi
PHOTO: KARL EMIL SØDERGREN
Konsulentselskapet Herbert Nathan & Co har spesialisert seg på implementering
av forretningssystemer. Ved årsskiftet kom den første markedsundersøkelsen som omfatter
funn fra rundt 300 kunder. Rapporten avdekker mange årsaker
til at virksomheter investerer i
nye ERP-løsninger, men de tre
desidert viktigste beveggrunnene viser seg å være behovet for å
erstatte foreldet teknologi, ønske
om å effektivisere dagens forretningsprosesser samt å skaffe til
veie bedre datagrunnlag og styringsinformasjon. Noe av problemet som avdekkes i rapporten er
imidlertid at man setter opp for
mange mål, istedenfor å finne
de viktigste områdene hvor gevinstrealisering virkelig er mulig.
Altomfattende
systemer
Forretningssystemene
vokser og støtter en stadig
større del av interne og eksterne prosesser i bedriftene som
har anskaffet seg slike. Leverandørene på sin side vokser ved å
laste opp flere og flere tjenester som timeregistrering, reiseregningsmoduler og så videre. De fleste arbeidsoppgavene i
mange bedrifter blir lagt inn under forretningssystemet og på
den måten må nærmest alle ansatte i hele organisasjonen etter
hvert ha sin egen ERP-lisens for
å kunne utføre jobben de er satt
til å gjøre.
Kontroll og
oversikt med ERP
For fire år siden investerte
Årdal Maskinering i et nytt
ERP-system, det har bedret
både effektivitet og oversikt.
ERP
ERP står for Enterprise Resource Planning, og er IT-systemer, også kalt
forretningssystemer som har til formål, i et og samme it-system, å dekke en overveiende del av følgende forretningsprosesser:
FORRETNINGSUTVIKLING
Årdal Maskinering AS ble startet av
gründeren Jørn Arve Årdal i 1997. I
ett år var han den eneste ansatte i
bedriften som lager verktøy og utstyr til offshore og oljeindustrien.
I dag teller leverandørbedriften 47
heltidsansatte.
Investerte i ERP-system
Tidligere hadde Årdal Maskinering et lite system som besørget
ordrehåndtering, men de savnet
et system som ga dem en komplett
oversikt. I tillegg hadde de en rekke separate systemer for faktura,
regnskap og timehåndtering, og
mye var papirbasert. Derfor gikk
de til anskaffelse av et såkalt Enterprise Resource Planning System,
eller ERP-system, som det gjerne
forkortes til på norsk.
- Vi fikk ikke den komplette oversikten som vi ønsket tidligere. Med
det systemet vi har idag derimot,
henger alt sammen slik at vi kan gå
tilbake til enkeltdetaljer i produksjonen eller i regnskapet til et hvilket som helst tidspunkt. Alt er lin-
■
■
■
■
■
■
■
Økonomi og regnskap
Salg og service
Lager, Logistikk og distribusjon
Innkjøp
Produksjon, styring og planlegging
Prosjektregnskap
Ansattregister, ressursstyring
ket sammen og det gir oss en veldig
god oversikt. Nå kan vi for eksempel veldig enkelt finne detaljer
rundt produkter vi lagde for to år
siden, forteller Jørn Arve Årdal.
Omfatter hele driften
Systemet omfatter mer eller mindre hele driften på Årdal, fra kvalitetskontroll, produksjonsstyring,
planlegging, økonomi, timeregistrering og ikke minst dokumentasjon.
- Vi har noen eksterne programmer som styrer maskinene våre
som lager verktøy, men utover det
styrer ERP-systemet vårt det aller
meste, sier Årdal.
98 prosent leveringsdyktighet
- Det viktigste er nok at vi har fått
veldig god oversikt, noe vi for eksempel ser på leveringsdyktigheten vår. Tidligere lå den kanskje
på 50 - 60 prosent, for da hadde vi
ikke god nok kontroll på egen produksjon og på underleverandørene, men det har vi idag. Nå er leveringsdyktigheten vår på hele 98
prosent, og det er vi fornøyde med,
sier Årdal.
- Vi lever nemlig av å levere rett
produkt til rett tid med riktig kvalitet og med korrekt dokumentasjon, tilføyer han.
Ressurskrevende
Det er alltid ressurskrevende å implementere nye systemer, det var
det også hos Årdal Maskinering da
de implementerte systemet for litt
over fire år siden.
- Innføring av alle nye systemer
er ressurskrevende og det må nedlegges en del energi i både planlegging og igangsetting av de nye
systemene. Hos oss var alle de ansatte innstilt på at vi skulle ha et
nytt system, og at det ville kreve litt av den enkelte. Selvfølgelig
var det tungt i starten men, med
denne sporty innstillingen gikk
installasjon, opplæring og selve
implementeringen ganske smertefritt. Blant annet flyttet vi hele
produksjonen på bare èn dag, og vi
kastet ut alle de gamle systemene
da vi implementerte det nye,så her
var det ikke noe dobbeltkjøring,
sier Årdal.
Innkjøringsperioden
De opplevde ingen problemer som
følge av det nye ERP-systemet,
men selve innkjøringen tok noe
tid.
- Det gikk ganske greit allerede
fra starten, men det er klart at det
vil alltid ta noe tid før man er helt
komfortabel med nye systemer.
Hos oss tok det kanskje et år eller
halvannet til vi var helt komfortable, med hele systemet, men vi
så ble vi også veldig fornøyde med
løsningen vi fikk, avslutter Årdal.
TOM BACKE
[email protected]
Noen tips
på veien
Hvis man vurderer å anskaffe et ERP-system bør
man erkjenne at dette er en forretningsmessig investering
som krever at ledelsen involveres. Det bør settes klare forretningsmessige, konkrete og
målbare mål for prosjektet. Prosesseierne bør være med gjennom hele fasen fra planlegging
til implementering, det er med
å sikre eierskap til prosjektet, og
kan bidra til at innføringen av
de nye systemene blir enklere
å få på plass. Det samme gjelder
IT-funksjonen. De bør også være
med i hele prosessen fra planfase til anskaffelse.
1990
... er året begrepet ERP oppstod for første gang. Da ble
det brukt av forsknings- og analysefirmaet Gartner.
Steinariversen.no Foto: Istockphoto
E V E RY T H I N G
CONNECTS
RamBase gir deg kontroll på
dokumentasjon, logistikk og økonomi.
ERP I SKYEN
Tlf : +47 5276 3300
Mer informasjon: rambase.com
10 · NOVEMBER 2013
DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET
NYHETER
FRA IDÉ TIL BEDRIFT - TO
På ti år har Moods of Norway blitt en internasjonal merkevare basert på tradisjoner fra Stryn. De tre gründerne startet virkelig med
tomme hender, men reisen har vært eventyrlig og tidligere i år
vant de Innovasjon Norges pris som Årets bedrift.
FOTO: ROGER FOSAAS
Just do it!
idé og 150
000 kroner i støtte fra Innovasjon
Norge,
satte de
seg på flyet til Bulgaria hvor
de oppsøkte ulike bedrifter for å
få produsert
den første
kleskolleksjonen.
– Vi lærte
utrolig mye
om hvordan
tekstilproduksjon fungerer, og jeg tror
den viktigste
lærdommen
andre gründere kan ta av
dette er «just
do it». Det er
mange som har gode ideer, men
det er viktig å ta steget og iverksette, forteller Børresen.
som de heller ikke hadde særlig erfaring med: – Jeg hadde jobbet i en
klesbutikk, så jeg skjønte jo litt av
hvordan dette fungerte, men sikkert er det at vi hadde lite erfaring
og vi skjønte ikke helt hvor vanskelig dette skulle være. Som gründer
er det lett å bli for fokusert på produktet og at man tenker at når produktet er ferdig, vil salget gå av seg
selv.Men det er jo da jobben begynner, for det er veldig få produkter
som selger seg selv, sier Børresen.
– Vi tok kontakt med de beste butikkene i Norge og inviterte dem til
å se kolleksjonen, men til tross for
iherdig salgsarbeid klarte vi bare å
selge til kun to butikker på et halvt
år.
Ikke glem salget
Kontrollert vekst
Vel hjemme i gamlelandet startet
neste fase, nemlig salgsarbeidet,
I dag har Moods of Norway tjue butikker i Norge og tre i USA. Vende-
N
E
R
E
D
GRÜN
PEDER BØRRESEN
UTDANNING: MASTER OF MARKETING
MANAGEMENT
– Ja, ideen startet på et nachspiel
på Hawaii i 2003. Da så vi en del
fantastiske ting med Norge som
ikke var kjent, og det ville vi fortelle verden om på vår måte, nemlig gjennom klær, sier Peder Børresen, som er en av gründerne av
Moods of Norway.
Med skissetegninger av en kleskolleksjon, en enkel forretnings-
Er det pengene det står på?
Innovasjon Norge inviterer til frokostseminar
28. november på Litteraturhuset i Oslo.
Hvordan kan kapital og finansielle virkemidler utløse mer innovasjon
og verdiskaping i Norge? Mangel på kapital trekkes ofte fram som et
problem for nystartede selskaper.
Bli med i debatten og meld deg på her:
www.innovasjonnorge.no/risikokapital
Frokost fra kl. 08.00.
Debatten starter kl. 08.30.
Selv om det første salget var en
skuffelse, hadde gründerne hele
tiden klokketro på ideen sin, noe
som gjorde at de holdt håpet oppe.
– Noe av det viktigste er nok å ha
ordentlig tro på ideen. Og det kan
nok også være bra å være litt naiv,
for hadde man visst hvor mye jobb
som må til, er det nok mange som
hadde latt være å starte ny virksomhet.
Skal videre
– Planen til Moods of Norway er
den samme som for ti år siden,
nemlig ambisjonen om å bli en internasjonal merkevare.Veien dit er
lang, og vi har tro på å feire de små
seirene underveis, for det er viktig
å ha det morsomt. Da blir det enklere å brette opp ermene og jobbe
videre, avslutter Børresen.
TOM BACKE
[email protected]
Foto: Innovation Norway/Heidi Widerø
innovasjonnorge.no
Litt naivitet er bra
punktet var da Morten Abel brukte Moods-klær i en musikkvideo og
Ari Behn ble avbildet i et magasin
med klær fra samme kolleksjon.
Det ga selskapet drahjelp og gjorde
at salgsarbeidet ble mye enklere.
Men med vekst er det også viktig å
ha gode systemer.
– Verken Simen Staalnacke eller
jeg har greie på eller interesserer
oss for tall og moms og slikt, så da
var det godt å ha med tredjemann,
Jan Egil Flo, som er veldig flink på
drift. For disse tingene er det avgjørende å ha kontroll på, særlig
når selskapet vokser så mye som
Moods har gjort. Én ting er hvordan vi gjorde ting da vi var tre eller
tretti personer,men med tre hundre på lønningslista må systemene
være på plass, forklarer Børresen.
DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET
NOVEMBER 2013 · 11
O SIDER AV PROSESSEN
Spørsmål: Hvordan skal du som gründer
tørre å ta steget som må til for å satse på en forretningsidé?
Svar: Kom deg ut og få input, test usikkerheter og
forstå hva som er reelt verdifullt for kunden.
VIDAR HOLM
UTDANNING: SIVILØKONOM, NHH
Det er mange som går med en
gründer i magen og som har gode
ideer de mener kan settes ut i livet,
men det er ikke alltid like lett å omsette en god idé til handling.
– Det er viktig å tørre å tenke
stort, langsiktig og virkelig forsøke
å finne hele potensialet som ligger i
ideen.Samtidig er det viktig å bevege seg ut i markedet og teste ideen
tidlig, lenge før den er helt ferdig.
Da unngår man å legge ned masse
energi i noe som markedet kanskje
ikke vil ha, sier Vidar Holm, som er
leder for tjenesteinnovasjon i Bekk
Management Consulting.
Ved å få input fra kunder og samarbeidspartnere, kan man videreutvikle ideen basert på innsikt om
de viktigste usikkerhetene for om
ideen vil lykkes eller ikke før man
starter å utvikle og lansere produktet eller tjenesten.
– I møtet med markedet må man
være forberedt på å gjøre store
forandringer i forhold til opprinnelig idé og tåle å bli utfordret,men
sannsynligheten for at du utarbeider et produkt markedet vil ha øker
betydelig,forteller Holm.
Solid kundeforståelse
Mulighetene for å lykkes med en
idé er langt større hvis man har
god kundeforståelse.
– Prøv å finne ut hva som virkelig er verdifullt for kunden gjennom å sette deg i kundens posisjon og forstå hvordan din idé skaper verdi for kunden i relasjon til
sitt nettverk. Forståelse av denne
verdiskapingsprosessen er viktig.
Dette er også et godt startpunkt
for å finne noe som er unikt gjennom å se kundebehovet fra nye
vinkler. Spotify er et utmerket eksempel. De endret platebransjen
gjennom å møte kundens behov
for musikk som en strømmetjeneste i stedet for CD-er, sier Holm.
Nettverk og bjellesauer
For å komme ut i markedet, kan
det være effektivt å vurdere nettverket rundt de ønskede kundene og se på hvordan andre aktører
kan være med på å berike ditt produkt, gjerne gjennom samarbeid.
I tilfellet med Moods of Norway
fikk de først fart i salget da de fikk
drahjelp fra Morten Abel og Ari
Behn. Dette ga riktige signaler inn
mot klesbransjen og bidro til veksten i selskapet.
nisten som får
dier. Tenner man gnisten
masjonen med
folk til å dele informasjonen
andre, kan man få fart på snøballfellet med Yllen, noe som var tilfellet
vis-brødrenes «The Fox».
Forretningsplan
– Selve forretningsplanen
splanen er ofte virkemiddelet forr å kommunisere ideen utad mott for eksempel
investorer, men det er også et godt
redskap for å tenkee gjennom alle
tningsidé og et
sider rundt en forretningsidé
øy i hverdagen,
godt styringsverktøy
sier han.
Vær forberedt på
å omstilling
Omstilling underveis
veis bør man
være forberedt på. Dersom man
nske sikkert
vokser, vil det ganske
øre endringvære behov for å gjøre
er.
kke sikkert
– Det er heller ikke
at gründeren er bestt skikket til
en når den
å drifte forretningen
or det er noe
har vokst seg stor, for
orvalter enn
helt annet å være forvalter
gründer. Da kan det hende at tiden er inne til å la andre overta
mmer selskaslik at man ikke hemmer
utter Holm.
pets utvikling, avslutter
Se mulighetene
i sosiale medier
I dag kan også noe av nøkkelen til
å lykkes være å finne i sosiale me-
FOTO: BEKK CONSULTING
Våg å tenke stort og langsiktig!
TOM BACKE
[email protected]
diaplanet.com
RÅDGIV
EREN
12 · NOVEMBER 2013
DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET
NYHETER
Anette
Robsahm
hm
Røhmen
en
- Patentrådgiver
giver i Onsagers
AS, gir råd till oppfinnere og
bedrifter om
m alle aspekter
innen patentbeskyttelse
tbeskyttelse samt
generelt om IPR.
- Utdannelse:
e: Sivilingeniør fra
NTH samt juridiske
uridiske fag
v. UiO, immaterialrett.
aterialrett.
Richard Hellerud
- Key Account Manager
i SVEA Finans, spesialist på
finansielle løsninger
nger for
bedrifter. Rådgirr bedrifter
på hvordan å oppnå
ppnå en
høyere betalingsdyktighet
sdyktighet
Ola Ronæss
- Partner i MarkUp Implement Consulting Group
- Strategisk rådgiver innen
området konkurransestraansestrategi for private og offentlige
virksomheter
Spørsmål 1:
Hvilke nøkkelfaktorer bør gründeren ta
ekstra hensyn til før etablering av et
selskap?
Spørsmål 2:
Hva er de vanligste fallgropene,
og hvordan kan man unngå disse?
Spørsmål 3:
De fleste gründere har vekstambisjoner, både regionalt, nasjonalt men også internasjonalt. Hva er oppskriften
til forretningsmessig suksess i form
av effektiv og trygg vekst?
Det er viktig at du så tidlig som mulig har god oversikt over hvilke rettigheter andre har til teknologi og varemerker
innen det forretningsområdet du skal
starte i. Da slipper du å oppdage at andre har rettigheter du enten må kjøpe lisens til, eller som i verste fall hindrer deg
i å fullføre prosjektet ditt. Pass også på at
du eier rettighetene til dine egne unike
ideer ved å bruke avtaler. Husk også at dine rettigheter vil kunne være viktige elementer dersom du skal etablere selskap
sammen med andre.
Mange finner ut for sent at andre har
rettigheter til firmanavnet, logoen eller
varemerket de selv benytter, eller at teknologien de vil utvikle eies av noen som
ikke vil gi tilgang gjennom lisens. Dette
kan unngås ved å kartlegge rettighetene
som er relevante for ditt prosjekt. Har du
kommet på noe nytt som skiller seg tydelig fra det som finnes fra før, er det mulig
du selv skal sikre deg rettighetene. Husk
da at hvis du har offentliggjort ideen så er
det for sent å søke om patent.
Se nøye på forretningsmodellen din – er det en god sammenheng
mellom det du kan og de rettighetene du
har og det du skal tjene penger på? Bruk
mest tid på ideen og evt. teknologien, og
knytt til deg gode rådgivere på andre områder. Legg vekt på å finne gode samarbeidspartnere og ha ryddige forhold ved
tidlig å lage gode avtaler som regulerer
rettigheter til teknologi og varemerker.
Hold blikket festet på det som er unikt for
deg og ditt prosjekt og ha et riktig ambisjonsnivå for forretningen.
Jeg mener de viktigste nøkkelfaktorer
er kompetanse,marked og økonomi.Man
bør kartlegge hvilken kompetanse man
selv besitter og eventuelt hvilken kompetanse man trenger i tillegg. Ta stilling
til om man må ansette noen eller kanskje
outsource deler av driften. Når det gjelder
markedet man skal operere i er det viktig
å skaffe seg god oversikt over konkurrenter, priser, konkurrerende tjenester/ varer. Er det nok etterspørsel for det du skal
levere? Og kan dette leveres til god nok
pris?Vedrørende økonomi – kartlegg om
du har eller kan få tilgang til nødvendig
kapital.
Noen av de vanligste fallgropene man
kan gå i som nyetablert firmaeier er at
jobben kan ta overhånd og at dette kan gå
ut over familien – dette vil også påvirke
hvordan du gjør jobben din på sikt. Videre er det veldig vanlig at grundere fokuserer veldig på sitt produkt eller sin tjeneste og glemmer å ha fokus på viktige ting
når det gjelder drift av selskapet. Jeg tenker da spesielt på oppfølging av utestående fordringer, planlegging av cashflow,
kostnadsbevissthet, korrekt håndtering
av skatt og arbeidsgiveravgift etc. Det er
viktig å hele tiden ha et overordnet perspektiv på bedriften.
Har ikke peiling. Hadde jeg visst det
skulle jeg jammen ha startet en egen bedrift.
En klar forretningside. Som klargjør
for deg selv og etter hvert andre,hva du skal
realisere, hvordan du skal lykkes med dette
og hva som må være på plass for at du skal
kunne realisere ideen.Kan tenke meg i denne sammenhengen å vise til Roger Martin
(prof. Strategy) Where shall you play? How
am I going to win? What must be in place?
Dette er tre overordnede spørsmål du bør
ha svar på. Et hovedpoeng er å vie nok oppmerksomhet til hva det er du kan gjøre som
ikke allerede finnes i markedet. Og så bør
du kunne dokumentere eller i det minste sannsynliggjøre et behov i markedet for
dette. Enten gjennom innsikt og analyser
eller velfunderte hypoteser. Uten dette vil
det være umulig å lage et innledende business case og etter hvert en forretningsplan.
Det vil være avgjørende at både hode og hjerte støtter ideen din. Hjertet er
drivkraften,men gi nok plass til det rasjonelle fundamentet. En skal derfor selv
stille seg de kritiske spørsmål, finne løsninger på disse og så møte omverden. Ikke søk støtte, finansiering eller partnere før du selv har svar på de ofte ganske
åpenbare kritiske spørsmålene. Man får
som regel ikke mange sjanser.
Å bygge stein på stein og å innse at
hvert vekstnivå krever ny kompetanse,
endringsvilje og mer kapital.
Ønsker du å starte egen bedrift?
Vi har kurs- og veiledningstilbud
for deg som vil starte egen bedrift
Ł‘””‡–‹‰•’Žƒ
Łƒ”‡†•’Žƒ
ŁƒŽ‰‘‰ƒ”‡†•ˆß”‹‰
Ł–‡”‡––ƒ”‡†•ˆß”‹‰
Ł‡‰•ƒ’•ˆß”‹‰
Ł‘•‹ƒŽ‡‡†‹‡”
Ł—••ˆ‘”•¤„‡†”‹ˆ–‡”
Ł‡”˜‡”†‹ƒ˜‰‹ˆ–
Ł‡––˜‡”•„›‰‰‹‰
Se våre tilbud på etablerer-akershus.no
S A M A R B E I D S PA R T N E R E
20.-21. November 2013
GRÜNDERMESSEN
ULLEVÅL BUSINESS CLASS | WWW.GRUNDERMESSEN.NO
ERIC EDMEADES | MENTOR
Business Freedom, How to run a business
that doesn’t run you
UTSTILLERE:
657 Oslo | Akershus Fylkeskommune |
Akershus Vest Veiledningstjenesten i Asker
og Bærum | Bryn Aarflot AS | Connect Øst-
NILS M. APELAND | Bedre kommunikasjon AS
PR: Hvordan få store resultater med små ressurser
landet | Dipper | DNB | Eksportkreditt Norge
AS | Etableringstjenesten i Follo | Fønd.no
| GIEK Garantiinstituttet for Eksportkreditt
| Gründerforeningen | Gründernes Hus |
CECILIE VANEM | DIPPER
Gode råd fra en seriegründer
Idium AS | Innovasjon Norge | Invent2
| iZettle AS | Jakob Hatteland Computer AS |
K8 Industridesign AS | Mamut | NHO | Norsk
Gründerforum | Oslo Kommune Nærings-
TONE RINGSTAD | SILICON VIKINGS
Gründerkultur – hva er det og hvorfor er det viktig?
etaten | Patentstyret | Regus Business
Centre Norge AS | Samarbeidsrådet for
Nedre Romerike | Send Regning | SpareBank 1 Oslo Akershus | Superoffice Online
AS | Svea Finans | Teknoligisk Institutt AS |
EMIL EIDE ERIKSEN | EVENTYRER
Å klare det umulige med rett innstilling
Venturelab | Visma Services | Visma Smartaccounting | Øvre Romerike Utvikling+ + +
Flere foredragsholdere på www.grundermessen.no
Millioner av
aha-opplevelser
gjennom 30 år
Sticos Oppslag - nå med praktiske veivisere
Sticos har gjort komplisert regelverk forståelig
og tilgjengelig i 30 år. Vi har svaret på dine
problemstillinger innen regnskap, lønn og personal.
Fagsupport er inkludert dersom du trenger mer hjelp.
Nå får du også praktiske veivisere som trinn for
trinn guider deg gjennom ulike problemstillinger.
Se www.sticos.no eller ring 07356 for mer
informasjon.
KOMPETANSESENTERET FOR REGNSKAP, LØNN OG PERSONAL
gjør jobben lettere
14 · NOVEMBER 2013
DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET
NYHETER
Intellektuelle rettigheter
– din viktigste hengelås
Sjørøvere er ute etter Kaptein Sabeltanns skattekiste.
Snyltere er ute etter ditt produkt. Juridisk registrering setter
en sikker hengelås på dine ideer.
Terje Formoe
Mannen både bak og foran kulissene
FOTO: KAPTEIN SABELTANN AS
Vær rask med
å registrere ditt
produkt. Det er
alltid noen som
ønsker å
snylte på din
suksess!
Terje Formoe er forfatteren og
gründeren bak konseptet Kaptein Sabeltann. Allerede mens han
skrev manuset, vokste ambisjonene: 1) Sabeltann skulle bli en norsk
barneklassiker og ikke en døgnflue, 2) Kaptein Sabeltann skulle
bli en internasjonal barnefigur.
Tidlig på 1990-tallet brakte det
løs. Formoes første ambisjon ble
til virkelighet. Dette er snart 25 år
siden, og Formoe ser seg tilbake. –
Jeg hadde ikke registrert noe, sukker han.
Historien om Kaptein Sabeltann
ble sendt landet rundt i form av et
teaterstykke. Deretter fulgte CD.
Flere produsenter ringte Formoe
og ville være med på leken. Hvem
skulle han si ja til?
Sort erfaring
Kaptein Sabeltann la ut på tokt. Nå
fikk Terje Formoe erfare viktigheten av vern av materiell og ideer.
Det skulle nemlig vise seg at Formoe ikke var den eneste som hadde sans for suksessen. Da varemerket endelig skulle registreres, hadde en annen person klart å komme
Formoe i forkjøpet.
– I slike tilfeller hender det at
opphavsmannen må kjøpe det opp
igjen, og det kan koste dyrt, opplyser Formoe.
I hans tilfelle skulle det vise seg
at snylteren ikke hadde fulgt opp
prosessen etter forskriftene. For-
IPR, PATENTER OG VAREMERKE
■ IPR er en forkortelse for «Intellectual Property Rights», på norsk
«Immaterielle rettigheter» eller «Intellektuelle rettigheter».
■ IPR inkluderer rettigheter innen åndsverk, opphavsrett, domener, forretningshemmeligheter, patent, varemerke og design.
■ Ved opprettelse av et firma, produkt, produksjon eller metode,
kan dette patentbeskyttes, designregistreres, varemerkeregistreres, registreres i Brønnøysundregistrene eller registreres som
åndsverk.
■ Du kan få bruksretten til et domenenavn, interne avtaler om forretningshemmeligheter eller beskytte varenavnet innenfor opprinnelsesbetegnelse, geografisk betegnelse eller på grunnlag av tradisjonelt særpreg.
moe kunne derfor kuppe det hele
og starte registreringen i sitt navn.
– Jeg fikk virkelig føle det på
kroppen, forteller Formoe.
Erfaringen til tross: I 1995 befant
Formoe seg på nytt i en opphavsrettstrid. Denne gangen med Kristiansand Dyrepark. Kaptein Sabeltann hadde da blitt spilt som teater
i parkens amfi, men nå ønsket Dyreparken å sette opp en alternativ
piratforestilling. Til denne oppsetningen ville de bruke Kaptein Sabeltanns skute «Den sorte dame».
Sable Dientes
– Navnet «Den sorte dame» var på
dette tidspunktet varemerket, forteller Formoe.
Parkens direktør, som dessuten
TIBE T:eori Foto: Geir Mogen
Førsteklasses videreutdanning i
strategi og forretningsutvikling
NTNU tilbyr fire kurs innen strategi og forretningsutvikling
tilpasset deg som vil studere ved siden av arbeid.
Kursene gir deg kunnskap og ferdigheter du kan bruke til å
lede strategi- og forretningsutviklingsprosesser. Hvert kurs
tilsvarer 7.5 studipoeng, og du kan ta ett eller flere kurs.
Kursene kan også inngå i NTNUs erfaringsbaserte
masterprogram i organisasjon og ledelse.
Les mer om våre kurs på
http://ntnu.no/videre/
forretningsutvikling
NTNU VIDERE
Telefon: 73 59 14 33 / 73 59 66 43, E-post: [email protected]
var jurist, ville likevel ikke gi seg. I
protest flagget Kaptein Sabeltann
ut,og teaterstykket ble i stedet satt
opp på Hvalstrand i Asker.
Ambisjon nr. 2
Fra 1996 har Kaptein Sabeltann
hørt hjemme på Sørlandet, men
erobrer stadig nye land. Straks forløses Formoes andre ambisjon om
å lage en internasjonal barnefigur.
– Jeg har brukt tusentalls av kroner på å varemerkeregistrere titler og navn i manuset, forteller
Formoe, som har brukt mye tid på
oversettelser. I Spania heter Kaptein Sabeltann «Sable Dientes».
– Å finne riktig navn på de ulike
språkene har vært en dyr affære,
men verdt prisen, mener Formoe,
som legger til at det derfor er en
stor lettelse at andre tar seg av den
juridiske biten. Helt siden 1992 har
han hatt en egen forretningsadvokat til å ta seg av det formelle. Han
har lang erfaring med lisensavtaler, men ønsker helst å beskjeftige
seg med det kreative.
Terje Formoe har lang erfaring med lisenser og varemerkeregistrering. Hans
råd til andre opphavsmenn
er klar:
■ Følg de mulighetene du har.
■ Vær rask med å registrere ditt
produkt. Det er alltid noen som
ønsker å snylte på din suksess!
■ En forretningsadvokat eller patentspesialist vil hjelpe deg til å registrere produktet i de riktige klassene.
■ Tenker du internasjonalt, må
produktet også registreres i andre
land – og da på det gjeldende språk.
■ Lag interne regler for å beskytte deg mot misbruk som kan skade
eller uthule karakteren, produktet
eller figuren.
■ Vær bevisst på hvem du skal
samarbeide med. Følg ambisjonene og finn samarbeidspartnere
som støtter opp under dine planer
og din visjon.
MARTE ØSTMOE
[email protected]
BRILLIANT IDÉ.
GODT BESKYTTET.
Skal du leve av en god idé må du forvalte den godt. Bryn Aarflot er spesialister innen
immaterialrett. Vi hjelper deg med alt fra kartlegging av muligheter til optimal beskyttelse
av oppfinnelser og merkevarer.
STREET ADDRESS Stortingsgata 8, Oslo
PHONE +47 4690 3000
E-MAIL [email protected]
WEB baa.no
16 · NOVEMBER 2013
DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET
PHOTO: SHUTTERSTOCK
INSPIRASJON
- En ting er hva du betaler før skjer, noe annet er hva du
betaler etter skaden har skjedd. Dette sier Rune Husby
som har spesialisert seg på bedriftsforsikring.
DIGITAL
SIKKERHET,
ingen er
trygg i fare
Det engelske ordet ”Security” er ikke det samme
som ”Safety”. Misforståelsen fører til at mange
forrettnigshemmeligheter
stadig lekker ut.
For sikkerhets skyld
Det finnes forsikringer du må ha, forsikringer du bør ha, samt forsikringer det bare føles
godt å tegne. Tryggest er avtalene du gjør ansikt til ansikt med en kompetent forsikringskonsulent.
PROAKTIV HANDLING
- Det er alltid en fordel å besøke
bedriften, mener Rune Husby.
Han er assurandør i et av Norges
største forsikringsselskap.
Husby tror på oppsøkende virksomhet og holder en knapp på personlige møter mellom forsikringsagent og de ansatte i en bedrift.
- Når forsikringsselskapet får et
innblikk i bransjen, er det lettere
gi råd og veiledning, mener han.
Husby tar selv kun kontakt med
bedrifter med 10 til 15 ansatte.
Kommer ikke avtalen i boks ved
første møte, kan bedriften be om
nye møter helt til kontrakten har
det ønskelige innholdet.
det blir gjort krav om oppreisning,
dekker forsikringen dette.
Forsikrer kropp og sjel
- Yrkesskadeforsikring er ikke lovpålagt, men en trygghet alle bør
ha, mener Husby. Skulle du bli arbeidsufør,utbetaler forsikringsselskapet et engangsbeløp ut fra din
invaliditetsgrad. Med dette menes i hvor stor grad du heretter blir
hindret i å utføre arbeidsoppgavene dine.
Var du tidligere var snekker, og
etter en yrkesskade blir sittende i
rullestol,vil utbetalingene bli større enn hvis du arbeidet på et kontor.
Den samme utregningen skjer
ved yrkessykdom og dette gjelder
både fysiske og psykiske skader.
Ved begge tilfeller må det følge en
legeattest. Hvis forsikringen skal
dette dårlig psykisk helse, må det
bekreftes at lidelsene har kommet
som en følge av sjikane eller mobbing på arbeidsplassen.
På helsa løs
Rune Husby blir mild i røsten når
han presenterer det han kaller helseforsikring og behandlingsforsikring. Dette er en ekstraforsikring
som gir deg rettigheter som pasient ved diverse private sykehus
og garanterer rask behandling.
Denne forsikringen blir billigere jo
yngre du er.
Mennesker som allerede har
opparbeidet seg en høy avanse og
Komplett trygghet
Mindre bedrifter og enpersonsforetak er enklere å kartlegge. Her
kan en telefonsamtale være nok.
Husby poengterer at også små bedrifter kan be om personlige møter, men at disse ikke har pålegg
om forsikring.AS har imidlertid to
lovpålagte forsikringsavtaler:
Yrkesskadeforsikring og obligatorisk tjenesteforsikring, også kalt
OTP. I tillegg kommer forsikringer
du bør ha.
- Vi råder alle til å tegne ansvarsforsikring, sier Husby.
- Når ansvarsforsikringen er
tegnet, kan avtalen kalles komplett.
Forsikringen har ulik funksjon avhengig av hvilken bransje
du opererer i. Har du kommet til
skade for å krenke en annen, og
SPØR DEG SELV
Tenk verste scenario og at det
utenkelige virkelig skjer.
■ Hva skjer med min bedrift om jeg blir syk i 6-12 måneder?
■ Hva skjer om alle varene blir stjålet eller brenner opp?
■ Hva skjer om jeg får et økonomisk krav mot meg?
■ Hva gjør jeg om firmabilen blir på verksted i 20 dager?
FAKTA
Flere fagorganisasjoner opererer med gunstige avtaler som er tilpasset nettopp ditt yrke eller bransje. Et AS er det lovpålagt yrkesskadeforsikring og obligatorisk tjenesteforsikring. I tillegg anbefales
forsikringer av eiendeler og eiendom. Enpersonsbedrifter er ikke
lovpålagt forsikringer.
som ved sykdom ikke kan klare
seg med utbetalingene utregnet
av Norsk folketrygd, kan ha fordel av sykelønnsforsikring. Husby
forklarer:
- En person som har utbetalt 200.
000 vil, i følge NAV, ha rett til en utbetaling tilsvarende 40.000 kroner,
med en sykelønn kan forsikringsselskapet gå inn og utligne det personen taper på å være sykemeldt.
Noe i veien
Husby råder butikker og restauranter til å tegne avbruddsforsikring.
Forsikring kan være god å ha
hvis omsetningen grunnet utenforliggende årsaker, går betraktelig ned eller stopper opp. Avbruddene kan komme av brann,
vannlekkasjer, terroraksjoner
og politirassia, men også entreprenørarbeid i forbindelse med
bygningene eller veien til eller fra
forretningen. Pågår det veiarbeid
utenfor en restaurant, og restaurantens inngangsparti stenges,
kan en avbruddsforsikring dekke restaurantens økonomiske tap,
samt være en buffer og forhindre
ubehagelige tvister mellom entreprenør og restauranteier. Husby
har satt seg grundig inn i bedriftforsikring, men presiserer:
- Bedriftens størrelse, samt
bransje, legger premissene for
hvilke forsikringer som er gunstig
for nettopp deg.
Misforståelse, eller også godtroenhet, kan være årsaken til
at mange bedrifter opplever at
deres forretninghemmeligheter kommer på avveie. På nettsiden til Norsk Forskning, forklarer professor Tor Stålhane at vi
nordmenn ikke oppfatter forskjellen på de engelske termene
”Security” og ”Safety”. På norsk
kan begge ordene oversettes til
sikkerhet. De to systemene er ikke på langt nær like trygge!
Safety, og i dette tilfelle ”Business safety”, er rettet mot detaljene og tilpasset driften.
Systemet kan eksempelvis se til at faturadatabasen ikke kan forsvinne, den skal gjøre det umulig å sende varene
til feil adressat, samt forhindre
at en god kunde nektes kreditt.
Oppstår det en feil i systemet,
skal driften kunne fortsette slik
at man også unngår økonomiske tap.
Må øke risikobevisstheten
Store problemer oppstår når forretningskritiske datasystemer
ikke fungerer som de skal, har
svakheter eller mangler. Likevel
setter få bedrifter sikkerhetskrav når de går til anskaffelse av
nye programvarer. Det blir krise når et helt kjøpesenter mister nettforbindelsen,eller når en
bank rammes av en feil og deres
bankkort ikke kan benyttes til
betaling eller i minibanker. Store skader og feil som dette får
pressedekning. Listen over slike
saker er dessverre lang. I de fleste tilfeller har ingen tenkt tanken om at noe kan gå galt. Det
fantes derfor ingen back-up løsninger. Tor Stålhane etterlyser
tiltak og roser den sterke risikobevisstheten i andre bransjer
som eksempelvis offshore og
luftfart. Det samme holdningen
bør gjelde innen IT.
- Dem som tenker forrettnigssikkerhet vil i framtiden også ha
en fordel i markedet, sier Stålhane.
MARTE ØSTMOE
MARTE ØSTMOE
[email protected]
[email protected]
Det handler ikke
bare om forsikring
Det handler om at
130 års erfaring kan
redusere din
virksomhets risiko.
Vi tar deg og din bedrift på alvor
I Tryg har vi sett det meste og vi vet hvilke risikofaktorer som finnes
i ulike bedrifter og bransjer. Hos oss møter du 130 års erfaring
med forsikringsbransjen, noe som reflekteres i de råd og løsninger
du får fra oss. Vil du vite mer om hvordan vi kan hjelpe din bedrift?
Ring 04040 eller se tryg.no
18 · NOVEMBER 2013
DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET
LANET
INNSIKT
Ketil Lundgaard
Yrke: Direktør i Innovasjon Norge
Avdeling: Entreprenørskap og internasjonal
forretningsutvikling
FOTO: INNOVASJON NORGE
Nye, moderne gründere
inntar startupscenen
Det gjelder kanskje ikke for alle gründere, men for alle med ambisjoner
om å vokse er det slik at markedet i utgangspunktet er hele verden.
orge er på størrelse
med halve Paris,og
vi er helt avhengig av et globalt
marked – verden
er vår konkurransearena enten vi
vil eller ikke. Det handler om å våge
å tenke litt større og å utnytte mulighetene som finnes i den nye,moderne gründerverdenen.
og ser nye muligheter i hverandres nettverk. Men vi har fortsatt en
lang vei å gå med tanke på å utvikle
gode «startup communities» i Norge.Hvordan kan vi få de etablerte og
store bedriftene til å engasjere seg
mer og se nytten av å involvere seg
med moderne gründere? Og hvordan kan vi få flere forretningsengler på banen – både som finansieringskilder og mentorer?
Trenger flere
forretningsengler
Kompetanse
er hovedutfordringen
Vi ser en ny «gründerbølge» i store deler av verden – også i Norge,
og mest tydelig i Oslo. Den nye generasjonen gründere jobber over
landegrenser med ny teknologi og
er ofte techorienterte. Vi ser fremvekst av nye og positive initiativer
i privat regi, for eksempel etablering av gründerhus i Oslo, Trondheim,Bergen,Stavanger og Tromsø.
Samtidig øker aktivitetsnivået for
gründerarrangementer betraktelig.
Gründerne og de ulike aktørene
innenfor entreprenørskap snakker
mer sammen, gjør mer sammen
Det snakkes ofte om kapitalmangel
for bedrifter i tidlig fase.Men basert
på nyere kunnskap har vi grunnlag
for å hevde at hovedutfordringen
ikke er penger, men kompetanse.
Vi ser at norske gründere ofte ikke
har tilstrekkelig kompetanse når
de skal ut i internasjonale markeder og når de skal hente inn kapital
til å ekspandere.
Dessuten: En av de største feilene som gjøres, er å overføre tradisjonell industri- og planleggingsbasert teori og praksis fra det etablerte næringsliv over til gründere.
N
Oppstartsbedrifter er ikke små utgaver av etablerte bedrifter; en oppstartsbedrift møter helt andre utfordringer og har andre behov enn
de etablerte.
Norske gründere trenger først
og fremst mer praktisk kunnskap
rundt kommersialisering, og de
må lære seg hvordan de skal sette
kundebehovene først. Altså må de
bli mer markedsorienterte og gjerne tenke og gjøre litt mer som våre
amerikanske venner. Mange ideer
er isolert sett utrolig «kule» og geniale, men det hjelper ikke hvis ingen
er villige til å betale for produktene
eller tjenestene.
Markedsorientert
tilnærming
Jeg vil oppfordre norske gründere
til å sette kunden i fokus fra første
dag. Glem forretningsplanen. Det
er i de aller fleste tilfeller bortkastet
tid, fordi det ikke er mulig å planlegge seg til gründersuksess. Det
handler først og fremst om å komme seg ut av kontoret eller huset og
teste ideer og hypoteser.Oppsøk po-
tensielle kunder, snakk med dem,
observer dem og lær av dem. Forsøk
å forstå hva de virkelig ønsker av
ditt produkt eller tjeneste. På den
måten gjennomfører du et målrettet søk etter den rette forretningsmodellen for vekst basert på din idé.
Det finnes gode kilder for enkel og nyttig informasjon om en
slik markedsorientert tilnærming.
Harvard University har for eksempel en video på YouTube som heter
«understanding the job», som er en
god illustrasjon og inspirasjon.
En «lean» eller smidig tilnærming kan spare deg for både tid og
kostnader. Ved tidlig å teste din idé
på kunden, kan du unngå store feil i en kritisk oppstartsfase. En slik
prosess kan bidra til enklere salg
senere i utviklingsløpet. Og husk:
De fleste vellykkede gründere har
forsøkt seg flere ganger – feilet noen ganger – og lært mye på veien til
sin suksess.
Positiv utvikling
Vi i Innovasjon Norge legger nå
økt vekt på å tilpasse våre tilbud
Nå kan gründere ordne bank,
pensjon og forsikring på ett sted
Uansett om du har startet som klesdesigner eller eiendomsmegler — har du
som gründer mye å tenke på. Derfor har vi utviklet enkeloppstart.no. Her kan
du ordne bank, pensjon og forsikring på ett og samme sted. Og det tar deg bare
noen få minutter. Gjør det enkelt for deg selv — gå inn på enkeloppstart.no
til en «lean»/markedsorientert tilnærming og lanserer nye tilbud
som Tech Incubator (TINC) og regionale «Business Bootcamps»
for gründere. Vi håper og tror at
disse programmene kan både inspirere og bygge kompetanse hos
gründere og bidra til nye, store
gründersuksesser i Norge.
Kun 15 prosent av norske
gründere har vekstambisjoner,
noe som er lavt i internasjonal
sammenheng (Global Entrepreneurship Monitor, 2012). Samtidig
står kun 3 prosent av våre bedrifter for 60 prosent av veksten (Spilling, 2001). Dette er ikke spesielt
gode tall, og vi må jobbe sammen
– private og offentlige – i hele økosystemet for entreprenørskap og
næringsliv for å løse disse utfordringene.
Utviklingen er imidlertid positiv og mulighetene absolutt til
stede. Hjelp oss med å skape en
ny arena for moderne gründere i
Norge.
KETIL LUNDGAARD
Sammen med private
medinvestorer gjør vi
noen lovende bedrifter
verdensledende.
Her er noen av de 36 selskapene som Investinor har
investert i, så langt:
numascale
poLight
Les mer på www.investinor.no/Følg oss på Twitter: @InvestinorAS