Transcript et godt navn er gull verdt

et godt navn er gull verdt
www.nameabrand.no I 92042499
DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET
LES VÅR DIGITALE VERSJON PÅ WWW.STARTDITTEGET.NO
Les om
PATENT!
Les om
hvordan du
kan sikre din
rettigheter. e
TRYGVE TUEN
TAMBURS tt
krever nyonsinnovasj
råd.
HAR DU EN IDE?
Se vår store
etableringsoversikt.
Dronningen
av det umulige
FOTO: ANDERS HAUKLAND
Inger Ellen Nicolaisen: Les hvordan hun
ekspanderte fra én frisørsalong til millionbedrift.
13. - 17. oktober 2014
w w w. o i w. n o
#oiw
DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET
2 · STARTDITTEGET.NO 2014
UTFORDRINGER
Over 50 % av Fortune 500-selskapene på verdensbasis
er skapt i nedgangstider. Norge er dårlig rustet
og mangler en nasjonal innovasjonsstrategi.
JEG ANBEFALER
Velferden står på spill
I
Trygve Tamburstuen
Tidligere statssekretær, næringslivstopp
og NetCom-gründer.
FOTO: ØYVIND RISVIK
Planlegging
fokuserer vanligvis
på de kvantitative
faktorene som lett
kan puttes inn i økonomiske modeller,
mens de kvalitative
faktorene, som ofte
er de utslagsgivende
for de betydelige
endringene, ikke
tas hensyn til.
nnovasjon og Entreprenørskap er blitt
motebegreper i politikk,
næringsliv, utdanning
og media. Dette er viktig
og riktig. Dessverre er
substansen i begrepene
luftig og forståelsen for helheten i
nyskapingsprosessen dårlig. Derfor blir nyskapingen i Norge mer
preget av enkelthendelser enn av
en systematisk og strukturell tilnærming. Norges dårlige plassering på internasjonale rangeringer
er ingen tilfeldighet. Spørsmålene
rundt innovasjon og entreprenørskap må opp på den politiske dagsordenen – hvis ikke trues Norges
konkurranseevne og velferd.
Vi mangler en nasjonal innovasjonsstrategi, har ingen statsråd
har hovedansvaret for innovasjon,
og vi får ekstremt få nye og hurtigvoksende bedrifter ut av virkemiddelbruken. Samtidig viser forskningen at nettotilgangen av nye
arbeidsplasser i moderne samfunn
nettopp skapes i mindre bedrifter
som vokser hurtig, ikke i de store
bedriftene. Ta et lite land som Israel, som har notert et 70-talls teknologibedrifter på NASDAQ. Den
sterke veksten i asiatiske økonomier bygger i stor grad på et nyskapingsnivå som Vesten ikke har
klart å følge med på. Og Norge sakker akterut i forhold til øvrige vestlige økonomier.
Mulighetene for nyskaping har
aldri vært større. Internett har
skapt forutsetninger for masseinnovasjon: Tilgangen til infor-
masjon og kunnskap og mulighetene for å binde dette sammen
over hele kloden skaper et helt nytt
grunnlag for nyskaping. Dagens
generasjon er slik sett bedre rustet for nyskaping enn noen tidligere generasjoner. Men finnes det
vilje og lyst nok til å satse på nyskaping?
Nyskaping er ristikofylt. De fleste nyetablerte virksomheter går
dukken. Og risikoen øker med graden av nyskaping: Jo djervere, desto mer risikofylt. Og risikovilje
og -evne er ikke hva hverken samfunn, bedrifter, ledere eller enkeltmennesker i Norge er mest opptatt
av å utvikle.
Planlegging fokuserer vanligvis
på de kvantitative faktorene som
lett kan puttes inn i økonomiske modeller, mens de kvalitative
faktorene, som ofte er de utslagsgivende for de betydelige endringene, ikke tas hensyn til. Hadde vi
hatt PC-er og avanserte regneprogrammer på slutten av 1960-tallet,
hadde det aldri blitt noen oljeutvinning i Nordsjøen.
Nyskaping krever samordnede tiltak på tre nivåer:
Mennesker som tenker annerledes, som ikke frykter
mistak og har sterke pasjoner for
det som driver dem. Hindringene
for nyskaping ligger mest i hodet.
Nyskaping bygger like mye på psykologi og kultur som på vitenskap
og teknikk.
Organisasjoner som støtter
risikotagning og som tør gå
motstrøms: Over 50 % av Fortune
1
2
500-selskapene på verdensbasis er
skapt i nedgangstider.
Et samfunn som i praksis
satser på og støtter og belønner nyskaping. Det går på de generelle holdningene i samfunnet,
som motiverer unge menneskers
valg av utdanning og yrke, på opplæring og rådgivning, på risikokapital og på å bygge infrastruktur.
Institusjonen Innovasjon Norge,
som er myndighetenes alibi for
nyskaping, har innovasjon bare i
navnet. Her er det behov for store
forandringer og forbedringer, ikke
minst for å øke tilgangen på reell
risikokapital.
Det vil kreve gjennomgripende
endringer å stimulere unge mennesker til å utvikle de talenter og
det temperament som trengs for
å lykkes, å utvikle organisasjoner
der entusiasmen bringer alle medarbeideres kreative evner fram og
å utvikle samfunnsholdninger og
virkemidler som underbygger dette.
Det kan synes svært vanskelig å
få dette til i et samfunn som til de
grader er blitt regelstyrt som det
norske.
Vi elsker Askeladden og Røkke. Men de står fram mer som enkelttilfeller enn som resultat av
et system – i motsetning til det vi
har sett i USA tradisjonelt og i motsetning til det som nå skjer i Kina,
India, Korea osv. Devisen om at vi
må ha noe å leve av etter petroleumsalderen, blir bare mer og mer
reell.
Jeg anbefaler deg å
lese Inger Ellen Nicolaisen sin utrolige
reise på side 4. Få også med deg den store
etablereroversikten
på side
de 10 og 11.
God lesning!
sning!
Vennlig hilsen
Tor-Olav Borgen
3
Tor-Olav Borgen
Prosjektleder i Mediaplanet.
FOTO: RENATE FEVANG
Les mer digitalt!
www.startditteget.no
Vi hjelper våre lesere til å lykkes!
START EGET
UTGAVE 2 2014
Ansvarlig for denne utgaven:
Prosjektleder: Tor-Olav Borgen
Telefon: 22 59 30 16/988 28 470
E-post: [email protected]
Adm.dir.: Sebastian Keta
Design: Renate Fevang
Korrektur: Slett og Rett
Distribusjon: Finansavisen
Trykkeri: A Media
Repro: Bert Lindevall
Kontakt Mediaplanet:
Telefon: 22 59 30 00
E-post: [email protected]
Siter oss gjerne, men angi kilde.
Mediaplanets mål er å skape nye kunder
til våre annonsører. Gjennom interessante
artikler med høy kvalitet, motiverer vi våre
lesere til å handle.
NYSKAPINGSPROGRAM I SÆRKLASSE – 30 ÅR
(%%%CICJ"hijYZciZg]VghVbbZcbZYZcigZegZc©gZg\^iidkZg*%%iZ`cdad\^WZYg^[iZgZc`^X`"hiVgi#>YV\
dbhZiiZgWZYg^[iZcZ[dgb^aa^VgYZg!d\hVb[jccZiZgi^a[©giijhZck^hVkh^k^a^c\Zc^©gZgbZY`dbeZiVchZd\
^ciZgZhhZ[dg€hiVgiZiZ`cdad\^WZYg^[iZg#
IV``i^ak€gZhVbVgWZ^YheVgicZgZkZY
@dciV`i/cZX5^di#cicj#cd
em
nn
o
b
ent for
fra
sta
ps o
rtu
mob
il a
å
g
e
s
r
e
n
n
ø
l
Jepp! Det
.
n
e
l
g
u
f
som
i
r
f
e
r
væ
g gründe
re
129,-
mnd
Dipper diig
gg
ge
er
r
sparegr
riis
se
er
r
Einar Film
Filmproduksjonsbyrå
RIN
NG
06020
eller sje
j k
kk ut
dipper.no
Telenordekning
og 4G-hastighet
Ingen bindingstid
fri som fuglen
Sentralbord i lomma
enkelt og billig (fra kun 29,- pr mnd)
4 · STARTDITTEGET.NO 2014
DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET
INSPIRASJON
Da hun spurte økonomisjefen om de kunne starte fem salonger i
Oslo, sa han nei. Så spurte hun hvorfor ikke. Det er et spørsmål
hun aldri mer har stilt.
DRONNINGEN
AV DET UMULIGE
GRÜNDER
Allerede i 1984, da Inger Ellen Nicolaisen åpnet sin første
Nikita-salong utenfor Bodø, hadde hun lyst til å starte en
kjede. Hun spurte sin mann, men han syntes et mål på fem
salonger var litt vulgært mange. Nicolaisen så imidlertid
muligheter.
Jeg gjør ikke det jeg gjør for å tjene masse penger, men
fordi det ligger muligheter der som jeg har lyst til å teste
ut. Det er klart det er mye stress når man starter noe nytt,
men hvis jeg ikke gjør det, så blir jeg like stressa, og bruker masse tid på å tenke på at jeg kanskje lot en mulighet
gå fra meg.
Hun har hatt sin del av søvnløse netter opp gjennom årene, men sier at spenningen som holder deg våken om natten er en viktig del av gründertilværelsen.
– Man må være «på hele tiden», det nytter ikke å være en
sleeping partner. Spenningen er også selve drivkraften.
Alltid gründer
Hun startet sin gründertilværelse tidlig. Som sjuåring
solgte hun pølser i sin egen bursdag og som 11-åring søkte
hun kommunen om tillatelse til å sette opp et grisehus. Da
hun var 15 hadde hun fått sitt første barn, og startet butikken Misvær Barneklær & Trikotasje. Så traff hun sin første
mann, som var frisør, og i dag – 30 år senere – har hun 140
salonger og snart 1000 medarbeidere.
– Det er jo helt sykt! Jeg så det akkurat, at jeg har skapt
ett tusen arbeidsplasser. Det er fint, og nå får jeg bare se å
skape tusen til.
Hun har sakte, men sikkert tatt store jafs av hårmarkedet i Norge, og har også beveget seg over til Sverige hvor
kjeden nå har begynt å tjene penger. Hun ser ingen grunn
til at de ikke også etter hvert kan starte opp i andre land.
En av de store satsingene var da de bestemte seg for å
starte i hovedstaden. Avgjørelsen ble tatt en kveld på utestedet Smuget i Oslo.
– Der satt vi og så på køen og sa «Se alt det håret som er i
Oslo, kanskje vi må åpne her også?» Det ble vedtatt der og
da. Da jeg reiste hjem, tenkte jeg at vi måtte starte flere salonger samtidig fordi Oslo er en så stor by. Jeg spurte øknomignomen, som jeg kalte ham dengang, men han sa nei.
Og der var jeg dum,for jeg spurte ham hvorfor vi IKKE kunne starte flere salonger. Da fikk jeg alle innvendingene.Det
er et livsfarlig spørsmål, så nå spør jeg heller om hvordan
vi får det til.
Må være «hands on»
Hun har prøvet og feilet en rekke ganger opp gjennom årene, og det er hun uendelig glad for.
– Jeg har gjort feil. Heldigvis. Jeg håper at jeg fortsetter
med det. Blir det feil, så får vi bare prøve igjen. Jeg liker når
folk sier at det er umulig,for det er selve startknappen min.
Et viktig råd Nicolaisen har til unge gründere, er at de
må være til stede ute hos kunden.
– Jeg kan ikke få sagt hvor viktig det er å se ting med kundeøyne. Vi sitter gjerne bak skrivebord og lager konsepter,
men det er veldig viktig å være «hands on» rundt det man
driver med. Et annet viktig råd er at unge gründere må
beholde troen på seg selv. Norge har en sterkt inngrodd jantelov, og derfor er det ekstra viktig at en gründer verner om
sin egen tro på seg selv, avslutter Nicolaisen.
PIA BEATE PEDERSEN
[email protected]
PROFIL
Inger Ellen
Nicolaysen
■ Født: 1958
■ Stilling:
Nikita-gründer og
styreleder i Raise-gruppen hvor
hun eier 100% av
aksjene.
■ Fun Fact:
Hun er også kjent
fra den norske
fjernsynsserien
Kandidaten.
■ Entrepreneurial Spirit av Global
Business Forum,
2004.
■ Entrepreneur of
the Year, 2003.
■ Årets
Forretningskvinne,
2002.
■ Utgav boken
Drivkraft på Damm
Forlag i 2006.
■ Bosatt i Misvær,
som ligger 8 mil
sørøst for Bodø.
DENNE
DE
D
ENN
N E TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET
· 5
ØKONOMI
Øk sjansen for å overleve
FOTO: SHUTTERSTOCK
FORNØYD. Den suksessrike gründer
sitter fornøyd i hårtørkeren i en av siFOTO: CAROLINE ROCCA
ne mange salonger.
STARTDITTEGET.NO 2014
Av og til er det ikke nok
med en god idé. Altfor
mange gründerbedrifter
går dukken på grunn av
dårlig økonomistyring.
– Konkursraten blant gründerbedrifter er stor, sier administrasjonssjef Kjartan Solvi i Uni Micro. Han mener det er fem viktige
punkter som en gründer må passe på. Dersom disse rådene følges,
øker sjansen for å overleve betydelig.
Det er viktig å ta kontakt med
flere leverandører av økonomisystemer, og ikke bare velge ett
fordi man har hørt navnet før. Få
en oversikt over markedet og finn
ut hvilket system som passer din
bedrift best.
I tillegg må du vite hvilket
salgspotensiale bedriften har. Utgiftene bør stå i forhold til dette
potensialet.
Følg hele prosessen
Sørg for at du får et system som
gjør at du har kontroll på din vikKjartan Solvi
Administrasjonssjef
i Uni Micro.
FOTO: BRITT FARESTVEIT
tigste ressurs, som er kunden. Bedriften må ha et sted å følge livsløpet til kunden. Man må kunne
følge fakturaene fra arbeidet er
utført til pengene er på konto.
Mange gründere sliter med likviditeten, og derfor er det viktig
med kortest mulig tid før pengene kommer inn.
Tenk gjennom hele prosessen
fra en forespørsel er mottatt til
pengene er på konto. Et godt system vil hjelpe deg med dette.
System for kostnadene
Sørg også for å ha fortløpende kontroll på kostnadene. Små
bedrifter er ofte lite bevisste på
kostnadene ved det de leverer. Ofte brukes mer tid og ressurser enn
de klarer å fange opp. Her er det
viktig med et system som fanger
opp kostnadene hele tiden.
Leverandører av økonomisystemer kan hjelpe deg med å finne
det rette systemet for deg.
Du kan få økonomisystem som er
tilpasset alle mulige forskjellige
typer bedrifter og størrelser. System kan også kjøpes i moduler,for
eksempel en modul for regnskap
og faktura, en for lønn, en for prosjektstyring osv.
RAGNAR LERFALDET
[email protected]
T
T
Y
N
E
SIST
Est. 2002 • 2014
-
m, og
te
s
y
is
m
o
n
o
k
ø
rt
a
m
s
Velg et
es.
gjør det enklere å lykk
Les mer og
prøv gratis på
tripletex.no
Tripletex er et komplett, brukervennlig økonomisystem med automatiserte og tidsbesparende
løsninger. Tripletex er 100 % nettskybasert, så du kan jobbe hvor du vil.
Tripletex – økonomisystemet som gjør det enklere å lykkes.
DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET
6 · STARTDITTEGET.NO 2014
INNSIKT
TIPS
80%
I de fleste tilfellene utgjør
de immaterielle verdiene
hele 80 prosent av
virksomhetenes verdier.
Giert von der Lippe, Generalsekretær.
FOTO: JOHANNE THOMPSON
Springbrett
for gründere
CONNECT Norge er en
non profit-organisasjon
som har som formål å
hjelpe gründere. Og med
seg har de næringslivsfolk som ønsker å bidra.
FOTO: SHUTTERSTOCK
VÆR BEVISST DINE
VIRKELIGE VERDIER
Mange bedrifter har ikke forstått viktigheten av det å beskytte sine
immaterielle verdier. Selv om det ofte er disse verdiene som skiller
bedriften fra konkurrentene og gir det nødvendige konkurransefortrinnet for å lykkes i markedet.
GRÜNDER
Hilde Vold-Burgess
Daglig leder, Partner, Advokat MNA
FOTO: MAGNE SANDNES
De er blitt så
opptatt av selve
prosessen, som
er blitt en baby
for dem, at de
glemmer å spørre seg selv om
hva verdiene er.
– Det første jeg spør om er hva som
er verdiene i din bedrift, for det
gjelder å være bevisst og beskytte
det som har den virkelig store verdien. I de fleste tilfellene utgjør de
immaterielle verdiene hele 80 prosent av virksomhetenes verdier.
Dette handler om know-how, opphavsrettigheter, varemerkerettigheter, designrettigheter, patenter
og det som er innovasjonen i bedriften, sier Hilde Vold-Burgess
som er advokat og daglig leder i
Acapo, et konsulentselskap som
yter rådgivning og bistand innen
hele det immaterielle rettsområdet.
Gründerens baby
Mange gründere som er i en startup, er så opptatt av å utvikle bedriften eller ideene sine at de ikke
tenker så mye på hvilke verdier det
kan være formålstjenlig å beskytte.
– De er blitt så opptatt av selve
prosessen, som er blitt en baby for
dem, at de glemmer å spørre seg
selv om hva verdiene er, hva de må
ta vare på og hvordan de gjør det.
Start tidlig
Å beskytte immaterielle verdier
kan være ganske komplisert og
krever spesialkunnskap. Et tips er
derfor at gründere søker hjelp fra
profesjonelle miljøer.
– Vi kan hjelpe dem i alle disse fasene, men vi ønsker å komme inn
såpass tidlig at vi kan lage en liten
strategi for arbeidet og være i forkant.Det vi ofte ser er at gründeren
ikke kommer til oss før de har fått
problemer. Langt bedre er det om
de kommer i forkant, for da kan vi
hjelpe dem til å unngå problemene
før de oppstår, forklarer Vold-Burgess.
tale årsavgifter. Varemerker varer
i ti år mens designrettigheter varer i fem. Da er det viktig å ha en
oversikt over disse tingene slik at
man søker forlengelse i tide, sier
Vold-Burgess.
– Å forsvare rettighetene sine er
også viktig. Da gjelder det å følge
med på hva konkurrentene gjør og
at de ikke legger seg for tett opp til
bedriftens patent eller varemerke.
Gjør de det, er det viktig å reagere
med en gang, for lar man dette bare skure og gå, så vil rettighetene
bli vannet ut etter hvert..
Beskytte, vedlikeholde
og forsvare
Norge henger etter
For investorer og samarbeidspartnere er det svært viktig at man kan
dokumentere verdiene i bedriften.
– Det første tipset er å kartlegge
hvilke immaterielle verdier som
finnes i bedriften. Hva slags innovasjon har vi her som vi vil beskytte? I dag er det patenter, designrettigheter og varemerker som kan
registreres. Men det er viktig å understreke at for patentet er det helt
spesielle regler knyttet til nyhetsverdi. Det betyr at patentet må søkes før produktet vises i noen som
helst offentlig sammenheng. Den
neste fasen er å vedlikeholde de
registreringene man har ved å be-
– I Norge er vi ikke gode nok på å ha
fokus på dette med immaterielle
verdier og forstå hvor mye av bedriftens verdier disse utgjør. Derfor mener jeg at en forretningsplan ikke er komplett med mindre
man også har med en Intellectual
Property-strategi. Har man ikke
immaterielle verdier som trenger
beskyttelse, er strategien rett og
slett at man ikke trenger noen
strategi. Men da viser i hvert fall
forretningsplanen at bedriften er
bevisst, avslutter Vold-Burgess.
– Vi har masse flinke folk fra
næringslivet som stiller opp gratis for å hjelpe gründere i startfasen, forteller generalsekretær
i CONNECT Norge, Giert von der
Lippe.
– Vi har samlet en masse folk
fra næringslivet i Norge, som
alle ønsker å bidra til nye selskaper. Ca. 100 ganger i året har
vi Springbrettet med en gründercase, der gründere får presentere seg for et panel med eksperter fra ulike bransjer. Så får
gründeren konstruktiv kritikk
og tilbakemeldinger på forretningsplanene og strategien til
selskapet.
Viktig nettverksbygging
Næringslivsfolkene kommer fra
en rekke ulike bransjer, fra forretningsutvikling til kommersialisering, jus og markedsføring.
Nettverksbyggingen er en viktig
del av Springbrett-ordningen,og
dette gjelder både for gründerne
og ekspertene.
– Alle får utvidet nettverket
sitt, man blir kjent med bra folk.
Og næringslivsfolkene får også
tilgang til ny teknologi som kan
være konkurransefremmende.
Suksesshistorier
CONNECT Norge kan vise til en
rekke suksesshistorier som følge av Springbrettet og mentorordningene de tilbyr, blant annet et selskap som heter Greentech marine.
– De deltok på Springbrettet,
og fant sin nye styreleder blant
våre medlemmer. De har en ordremasse på 500 millioner,og for
fire måneder siden kjøpte Yara
63 % av selskapet. Det er et veldig
godt selskap.
Hvis man er en teknologigründer, oppfordres man til å
kontakte CONNECT Norge. Det
samme hvis man jobber i næringslivet og har lyst til å hjelpe.
– Hvis man er opptatt av teknologi og innovasjon, bør man
absolutt ta kontakt. Man treffer
mange spennende mennesker,
og dette er et nettverk som har
stor glede av hverandre, avlutter
von der Lippe.
PIA BEATE PEDERSEN
TOM BACKE
[email protected]
[email protected]
8 · STARTDITTEGET.NO 2014
DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET
INNSIKT
200 ÅRS ERFARING
MED GRÜNDERE
Da Norge ble selvstendig med sin egen grunnlov i 1814, var det Selskabet for Norges Vel som hadde banet veien. Organisasjonen skulle legge til rette for næringsutvikling. Og det har den fortsatt med.
GRÜNDER
Norge er et vesentlig mer utviklet land i dag enn det var for
200 år siden,men unge bedrifter har fortsatt behov for hjelp i
den sårbare oppstartsfasen. Seniorrådgiver i Norges Vel, Marius Sandvik, sier at deres viktigste oppgave er å sørge for at
etablerere tar til seg den rette kunnskapen.
– Så fort du har registrert et foretak, skal du i gang med å
skape egen lønnsomhet i et stadig skiftende marked. For å
klare det, kreves det en rekke forskjellige ting. Man må først
og fremst ha innsikt nok til å fatte de riktige beslutningene tidlig i prosessen. Avgjørelser som tas tidlig, kan få store
konsekvenser i fremtiden.
Potente verdier
Norges Vel hjelper gründere over hele landet, blant annet i
Follo hvor de samarbeider med Akershus fylkeskommune og
Follorådet. Det jobbes iherdig med å få Folloregionen opp og
frem, og å få frem de potente verdiene som ligger der. Follorådet er veldig engasjert i regionen.
– Follorådet er spesielt påpasselig med å sette våre tjenester i sammenheng med andre tjenester i fylket. Det foregår
mye annet utviklingsarbeid innen næringslivet i regionen.
Det kommer mange gründere hit som har konsepter innen
for eksempel helse eller bioenergi, og da finner man aktører
i regionen som jobber med lignende områder og setter disse
i kontakt med hverandre. Follorådet har gått inn med penger i inkubatoren ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet på Ås, hvor man ønsker å knytte gode ideer opp mot
forskningsarbeidet der slik at man kan løfte et prosjekt ut i
den kommersielle verden..
Globalt engasjement
Norges Vel har spesialkompetanse innen næringsutvikling
for fornybar energi, mat fra sjø og land og andre naturbaserte næringer,noe de jobber med både nasjonalt og internasjonalt og gjennom eget kontor i Tanzania. Her hjemme jobber de aktivt for å utvikle et faglig sterkt kompetansesenter
innen entreprenørskap. Sandvik sier at formålet deres er å
skape arbeidsplasser.
– Vi har en rekke kurs hvor vi gjør gründerne i stand til å
forstå utfordringene de vil møte. Vi bruker tiden på de konseptene som har størst potensial. Når det kommer inn en
gründer her som har et konsept med et stort nedslagsfelt,
bruker vi en del tid på å finne riktig forretningsmodell, spiller ball med dem og gir dem den riktige kunnskapen slik at
vi gjør dem i stand til å se hvilken vei som er best for deres
konsept. Vi holder dem rett og slett i hånden og hjelper dem
med å finne finansiering, eller eventuelt andre typer samarbeidspartnere de kunne trenge.
Den største utfordringen for en nystartet bedrift er ifølge Sandvik alt det de ikke vet. – De skal lære å skille mellom
seg selv og sitt foretak. De skal organisere seg og vurdere risiko, ha kjennskap til formelle regler og de kommersielle utfordringene. Vi hadde unngått en rekke konkurser hvis alle
etablerere hadde gjort skikkelig forarbeid og hatt respekt for
kemneren, avslutter Sandvik.
Vi gir gründere muligheter i Follo
Norges Vel og Follorådet legger til rette for at
du som gründer får den rette kunnskapen og
www.follo.no
kan føre din bedrift i riktig retning.
Vi fremmer et fremtidsrettet og innovativt
næringsliv i Follo.
www.norgesvel.no
PIA BEATE PEDERSEN
[email protected]
DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET
UNIVERSITET MED ERFARING. NMBU ønsker å være et fremtidsrettet universitet som
spiller på lag med næringslivet. FOTO: JAN VIDAR MAGNUSSEN
STARTDITTEGET.NO 2014
· 9
Ny take-off
■Spørsmål: Hvordan
kan man få utviklet
teknologi- og kompetansebaserte forretningsideer til gjennomarbeidede
forretningsplaner?
■Svar: Delta på nyskapingsprogrammet
Take-Off i regi av NTNU.
– Det hele startet i 1993 da jeg studerte ved NTH og så Forsvarets behov for bedre skytetrening, spesielt
for stridsvognen Leopard.
Vi kom opp med en god teknisk
3D-løsning med blant annet kommunikasjon med stridsvognen
slik at vi kunne detektere treff,
forklarer Øyvind Rideng som var
en av gründerne.
Som mange andre studentprosjekter hadde studentene god kontroll
på det tekniske, men liten forretningsmessig forståelse for økonomi og markedsføring.
Take-Off
Studentene meldte seg på nyskapingsprosjektet Take-Off, som ble
startet allerede i 1983, men som
fortsatt lever i beste velgående ved
NTNU Entrepreneurship Center.
Take-Off er et helt spesielt nyskapingsprogram hvor teknologi- og
kompetansebaserte forretningsideer blir utviklet frem til ferdige og
gjennomarbeidede forretningsplaner.
– Først var det en teoribolk,og deretter deltok vi en hel uke på et seminar som skulle ende opp med en
forretningsplan. I prosjektet fikk
vi tilgang til å bruke 4–5 entusiastiske studenter og en mentor, sier
Rideng. I løpet av uken diskuteres
alle aspekter rundt ideen, og det
Øyvind Rideng
CTO i OTG
Solutions.
FOTO: TOMAS MOSS
lages også markedsundersøkelser
før hele forretningsplanen er klar
for presentasjon foran et erfarent
panel.
Prosjektene som deltar i Take-Off
konkurrerer mot hverandre. Systems in Motion (SIM), som var navnet til prosjektet som Rideng var en
del av, ble utpekt til seminarets beste prosjekt i 1993, og de lyktes også
kommersielt.
SIM ble etter hvert til en av de
mest anerkjente leverandørene av
programvare for avansert 3D-visualisering, med blant annet NASA,
Boeing og Toyota som kunder. SIM
slo seg etter hvert sammen med
Sense Intellifield, og selskapene ble
så solgt til Kongsberg Gruppen for
over 300 millioner kroner i 2007.
Starter igjen
I 2010 ble teamet på nytt samlet,
og ønsket å bygge opp ny og spennende aktivitet på bakgrunn av
kunnskap, nettverk, erfaring og
kapital fra salget av SIM. Teamet
ønsket å utvikle en teknisk løsning
for å kunne vise store og detaljerte
3D-modeller på lette enheter som
smarttelefoner og tablets. På bakgrunn av de positive erfaringene de
hadde hatt 18 år tidligere,meldte de
seg på Take-Off igjen for å få en total gjennomgang av de forretningsmessige sidene med prosjektet.
Gjennom selskapet Rendra er de
nå i ferd med å rulle ut produktene,
som denne gangen dreier seg 3Dløsninger for byggebransjen. – Vi
tilbyr brukerne å ha store 3D-modeller av bygg og andre ting på en
sentral server, hvor man kan hente
ut den informasjonen som er viktig
for den enkelte ute på byggeplassen.Men teknologien kan også brukes på medisinske data eller for å visualisere terreng,sier Rideng.
Rendras produkter er allerede i
bruk i forbindelse med byggingen
av Østfold sykehus, og full lansering av produktene er i fjerde kvartal.
TOM BACKE
[email protected]
ntnu.no/mm
Videreutdanning i strategi
og forretningsutvikling
NTNU tilbyr følgende kurs:
™ ;^cVc^hZg^c\Vk[dggZic^c\hjik^`a^c\
™ BVg`ZYh[©g^c\d\^ciZgcVh_dcVa^hZg^c\
™ HigViZ\^d\iZ`cdad\^aZYZahZ
NTNU VIDERE
Hent ny kunnskap der den skapes
9Z\^g`jcch`VeYj`VcWgj`Z
^Y^cVgWZ^Yh]kZgYV\#
ntnu.no/videre/forretningsutvikling
Jobbnorge.no
En god idé er en
god start - men så
skal du videre!
9j`VciVZc`Zai`jghZaaZgZc
bVhiZg\gVYkZYh^YZcVk_dWW#
@jghZcZZgWVhZgie€cn[dgh`c^c\!
d\ZgegV`i^h`gZiiZi#
DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET
10 · STARTDITTEGET.NO 2014
NYHETER
Finn ditt eta
Einar Talgø
Daglig Leder,
Etablererkontoret Skape.
Gry Sæterdal
Leder,
Etableringsenteret
i Bergen.
Tone Allum
Leder,
etableringsjkontoret
Grenland.
Inge Juul-Petersen
Daglig leder,
Etableringsenteret
IKS, Arendal.
FOTO: CAMILLA WAAGE
FOTO: TOM RIIS
FOTO: PRIVAT
FOTO: MARIUS VERVIK
Rogaland
Bergen
Grenland
Arendal
Etablererkontoret Skape i Rogaland
har drevet siden 2007, og daglig leder
Einar Talgø forteller at kontoret tilbyr kurs,
rådgivning og veiledning til de som skal
starte eget.
–Det som er bra med kursene, er at det
er mye erfaringsutveksling og bra nettverksbygging. Alle kursene våre er også veldig praktisk innrettet. Det lange etablererkurset går over 42 timer, og i løpet av det kurset skriver alle deltakerne en forretningsplan.
Hos Etablerersenteret i Business Region Bergen blir de helt vanvittig glad i
gründerne sine. Og ifølge lederen av senteret, Gry Sæterdal, henger det sammen med
at de følger dem lenge.
– Mange kjøper kurs fra konsulenter,
men her hos oss gjør vi det meste selv.
Vi holder de aller fleste kursene og vi har veiledningstimene, og dette fører til at vi kan
følge våre gründere gjennom en lang verdikjede.
–De som jobber her har lang erfaring
med å jobbe med gründere, og for dem
handler det om å utvikle mennesker.
Vi har over 30 års erfaring med å jobbe
med gründere, og vi vet at det er veldig
viktig at hjerte og hode henger sammen.
Noe av det viktigste vi gjør i veiledningsmøtene er å avgjøre om gründeren er motivert.
Etablerersenteret tilbyr kurs, veiledningstimer og noe de kaller Treffpunkt.
– I fjor arrangerte vi seks Treffpunkt, og
det er en møteplass for gründere for inspirasjon og motivasjon. Her har vi faglig
innhold og presentasjoner med råd og tips
fra gründere som har lyktes.
Tone Allum har vært daglig leder for
Etablererkontoret Grenland siden 1999,
og hun forteller at den viktigste delen av jobben er å møte etablererne personlig.
– Vi har både kurs og veiledningsmøter.
Veiledningsmøtene er det viktigste vi
gjør. Der diskuterer vi ideen og realismen i
prosjektet, om styrker og svakheter og gir
dem hjemmeoppgaver. Tilbakemeldingene
forteller oss at de får mest hjelp av å snakke
med noen om ideen sin.
Etablererkontoret er ett av fire kontorer i Telemark og dekker den største regionen i fylket befolkningsmessig. Tilbudet
er gratis.
Allum er også prosjektleder for Gründeruka som arrangeres i uke 47.
– Det er en Global Entrepreneurship
Week som arrangeres samtidig i mer
enn 120 land. I denne perioden har vi arrangementer hver dag, morgen og kveld spredt
rundt i fylket. Målgruppene er det etablerte
næringslivet, studenter og gründere/personer som er nysgjerrige og lurer på å starte
noe eget.www.grunderuka.no.
Etablerersenteret IKS i Arendal er en
forsterkning av sørlandskommunenes
næringsavdelinger, og det er en lav terskel
for å få hjelp.
– Når det kommer noen til oss med en
idé, gjør vi det vi kan for at de skal lykkes med oppstarten. Vi har rundt 250 gründere innom her hvert år, og vi kan tilby dem
både rådgivningssamtaler og kurs innenfor
blant annet forretningsplanlegging, økonomi, jus og salg, forteller daglig leder Inge
Juul-Petersen.
!
!
I tillegg tilbyr også kontoret individuell rådgivning. – Etablererne får inntil
tre timer gratis rådgivning, og ser vi at konseptet har et bra potensial,kan de få seks–åtte timer i tillegg mot å betale en egenandel.
Det er en vurdering vi gjør i hvert enkelt tilfelle.
Skape i Rogaland har også en rekke ulike temakurs, og de hjelper mange
gründere.
– I fjor hadde vi over 60 kurs og drøyt
630 besatte kursplasser, og så langt i år
ser vi allerede en økning i forhold til fjoråret.
Vi har et bra miljø for innovasjon her i Rogaland, avslutter Talgø.
!
!
!
!
!
!
!
!
!
!
!
!
!
!
!
!
De har i tillegg et stort nettverk de gjerne kobler mot gründere. – Vi har kontakt med finansieringsmiljøer, både offentlige og private. Dessuten har vi et nettverk
med faglig kompetanse en gründer kan få
behov for.
Etablerersenteret IKS holder til i Sørlandets kunnskapshavn i Arendal,hvor
de også fasiliterer gründerbedrifter og kompetansebedrifter.
– Vi har 46 kontorplasser, og alle er fylt
opp. Her har vi alt fra Hovefestivalens
hovedkontor til høyteknologiske bedrifter.
Dette er et veldig bra sted for nettverksbygging.
!
!
!
DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET
STARTDITTEGET.NO 2014
· 11
ableringskontor
Kristinn Hegg
Daglig leder i
Buskerud næringshage.
Anne Grete
Bakken
Daglig leder,
Start i Vestfold.
Nils Tro
Seniorkonsulent
ved regionskontoret
på Kjeller.
Fredrik Winther
Daglig leder, Oslo
Business Region.
FOTO: FOTOGRAFENE FAME
FOTO: EIVIND UELAND
FOTO: ANNE MICHELET TRO
FOTO: OSLO BUSINESS REGION
Buskerud
Vestfold
Akershus
Oslo
Buskerud næringshage starter med å
avklare om ideen er noe å gå videre
med via gratis veiledningstimer.
– Vi har en konsulent her som har jobbet med dette i 25 år, og hun hjelper
gründeren gjennom en prosess hvor gründeren selv finner ut av om ideen har livets
rett. I denne prosessen går man gjennom
selve forretningsideen og gründerens personlige egenskaper, som kompetanse og viljen til å planlegge, forteller daglig leder
Kristinn Hegg.
Når gründeren har etablert selskapet,
kan de bli en del av et profesjonelt nettverk ved å leie plass i næringshagen, hvor
det i dag sitter syv bedrifter.
– Vi hjelper dem videre med forretningsplanen og ser på mulighetene deres til å søke offentlig støtte.Gjennom denne
næringshagen får de støttespillere, de får
oppfølging og tilbud om kurs og nettverksbygging hele veien og hjelp til å lage en tydelig profil og grafiske løsninger. I næringshagen jobber vi ofte som en koblingsagent. Noen av dem ender jo opp som kunder av hverandre.
Start i Vestfold er finansiert av kommunene og Vestfold fylkeskommune og
har kontorer i seks kommuner. I hver kommune sitter det en koordinator som er førstelinjetjenesten for de som skal starte. Målet er ikke å få flest mulig til å starte, men å
hjelpe de som starter med å komme seg over
kneika.
– Vår jobb er å gi etablererne et godt
grunnlag til å klare seg gjennom de første årene, i tillegg til å hjelpe dem med å finne ut om de har det som trengs for å være
gründer. Veilederne gir dem hjemmelekser,
og dersom det er fremdrift, kan etablereren
komme flere ganger, forteller daglig leder
Anne Grethe Bakken.
I tillegg til kurs og veiledning, tilbyr
også Start i Vestfold gratis timer hos
fagpersoner både i næringslivet og i offentlig sektor.
– Vi har dedikerte fagpersoner med i
vårt Startnettverk. Våre koordinatorer
kan henvise til gratis timer hos advokater,
regnskapsførere, revisorer, banker og folk
som driver med salg og markedsføring. Dette nettverket stiller også opp gratis på våre
kurs.
– 700 nye etablerere drar nytte av kursog veiledningstilbudene til etablerertjenesten i Akershus. Over halvparten er
kvinner, sier seniorkonsulent Nils Tro ved
regionkontoret på Kjeller.
I Akershus har etablerertjenesten fire
regionkontor – i Follo, på Kjeller, Gardermoen og i Asker og Bærum. Kontorene
markedsfører seg via felles nettside (www.
etablerer-akershus.no).
I Oslo Business Region har de veiledning og informasjon til oppstartsselskaper. I tillegg kjører de StartUp Oslo to
ganger i måneden, en gang på norsk og en
gang på engelsk. På arrangementene har de
alltid med gode caser fra folk som har gjort
det før.
– Noe av det viktigste er å finne partnere som har kompetanse, spesielt i forhold til finansiering. Vi som offentlig selskap er ikke ekspertene, men koblere, så vi
legger særlig vekt på å knytte til nettverk av
folk som har lyktes, sier daglig leder Fredrik
Winther.
De har også utviklet flere digitale tjenester. – Økosystemet og miljøene
rundt gründere er i rask endring, og vi har
sett et stort behov for å tenke nytt innen offentlig etablererveiledning. Vi har startet
med enkle guider med all praktisk informasjon man trenger, oversikt over finansieringsmuligheter i tillegg til en Oslo Startup
map med oversikt over miljøer og nettverk.
Vi har også en online-support hvor man kan
stille spørsmål via Twitter, Facebook og
e-post.
!
!
!
!
!
!
!
!
Våg å ta
sjansen
!
!
– Våre kunder kommer raskere og sikrere i gang. De blir mer robuste, og oppnår en større sannsynlighet for å overleve.
Men en del av vår jobb er også å fraråde etablering dersom ikke forutsetningene er til
stede, sier seniorkonsulent Tro.
Etablerertjenesten i Akershus tilbyr individuell veiledning og kurs (grunnkurs og spesialiserte temakurs), og arrangerer årlig 70 ulike samlinger som Etablererforum.
Akershus har dessuten bedriftskvinnenettverk i alle regioner. Etablerertjenesten er finansiert av Akershus fylkeskommune. Driften er regulert gjennom en samarbeidsavtale med kommunenes regionråd.
Aktive samarbeidspartnere er i tillegg til
Innovasjon Norge og kvinnenettverkene også Connect Østlandet, Oslo Business Region,
Oslotech, Mesh mfl.
!
!
!
(WDEOHUHU
YHLOHGQLQJ
+DUGXO\VWWLOnVWDUWHHJHQ
EHGULIW"
%XVNHUXG1 ULQJVKDJH
WLOE\U
)5,(7$%/(5(59(,/('1,1*
WLOGHJVRP¡QVNHUnGHOH
LGHHQGLQ
Brenner du inne med en god idé?
7DNRQWDNWYLKMHOSHUGHJ
JMHUQH
Da kan vi hjelpe deg med rådgivning
og opplæring. Vi har bred erfaring innen
forretningsutvikling og tilbyr rimelige kurs
og veiledningstimer.
%XVNHUXG1 ULQJVKDJH
HQUHVVXUVIRUEHGULIWHU
VRPYLOO\NNHV
Ta kontakt med oss på: [email protected]
Eller treff oss på www.regionbergen.no
ZZZQKDJHFRP
SRVW#QKDJHFRP
!
!
!
DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET
12 · STARTDITTEGET.NO 2014
INNSIKT
PATENT
Trond Gustad, Patent Ingeniør.
FOTO: LILLIAN MOLSTAD ANDRESEN.
Hva er viktig
i forhold til
patent?
Beskytt dine
immaterielle ®ettigheter
Norske bedrifter har en
lavere bevissthet enn våre
naboer i Europa om hvordan de skal beskytte rettighetene sine for å hindre
kopiering.
PATENT
Immaterielle rettigheter omfatter
blant annet opphavsrett, patenter,
designrett, varemerker og for eksempel domenenavn.
– Eierskapet til immaterielle rettigheter kan være en viktig nøkkel
Terje Dahl
Svendsen
Advokat og partner
i Tenden Advokatfirma ANS.
FOTO: TENDEN
til kommersiell suksess. Det er rett
og slett viktig å beskytte ideene sine slik at andre ikke kan kopiere
dem.Den ene siden av problemstillingen er hvordan man verner sine
rettigheter, den andre er hvordan
man utnytter rettighetene kommersielt etter at de er vernet, sier
advokat Terje Dahl Svendsen i Tenden Advokatfirma ANS.
Ulik beskyttelsesgrad
Hvordan man verner rettighetene, kommer an på hvilke rettigheter man har. Patenter, design og
domenenavn må registreres. Varemerker kan oppnå vern ved registrering. Man kan også få varemerkebeskyttelse gjennom innarbeidelse. Da får man rettighetene til
et varemerke fordi produktnavn
eller logo er godt kjent og har vært
brukt lenge. Men anbefalingen er
å registrere det, for da står man
Vi er dårligere enn naboene
Innovasjon Norge foretok en undersøkelse i vinter som blant annet viste at én av to norske bedrifter ikke vet hvordan man går
frem for å søke patent. På EUs innovasjonsindeks for 2014 kommer
Norge langt nede på listen med en
17. plass, langt bak våre naboland
og lavere enn gjennomsnittet i EU.
Undersøkelsen viser blant annet
– Bedriftene bør i første omgang
gjøre noen enkle analyser i egen
regi for å se om det er produkter og
tjenester de bør beskytte og om de
har konkurranseutsatte områder
hvor immaterielle rettigheter kan
utgjøre et konkurransefortrinn.
Vern av immaterielle rettigheter
kan også være viktig for å sikre
eget handlingsrom overfor andre
aktører som gjør gjeldende sine
immaterielle rettigheter. Dette er
dessuten også noe av det første de
profesjonelle investormiljøene vil
sjekke er på plass når de vurderer
eventuelle investeringer, avslutter
Dahl Svendsen.
– Det første en gründer bør tenke på, er om ideen er kommersielt lønnsom og om den kan realiseres. Kan den ikke det, trengs
det sannsynligvis ikke patent.
Videre bør gründeren vurdere
om det finnes konkurrenter som
kan være interessert i ideen. Patentet kan da enten virke som et
hinder for fremtidig kopiering
eller være et middel til å skape
samarbeid gjennom eksempelvis lisensiert produksjon eller
annen form for samarbeid, sier
Trond Gustad ved Oslo Patentkontor.
Ideen som skal patenteres må
også fylle tre kriterier: Den må
være ny, den må ikke være innlysende og den må være industrielt anvendbar.
For øvrig bør gründeren sette
seg godt inn i hva et patent innebærer og at det koster mange
penger. Han må også være klar
over at en patentsøknad er komplisert og tidkrevende og at man
som regel må ha bistand for å lage selve søknaden.
TOM BACKE
[email protected]
nedgang i antall norske patentsøknader.
Trenger større bevissthet
TOM BACKE
[email protected]
Aldente Foto: Jarand Boge
HER
normalt sterkere, forklarer Dahl
Svendsen.
Har man gjort en oppfinnelse,
kan man søke om patent. Det er
en omfattende og komplisert prosess hvor de fleste vil ha behov for
bistand med søknaden fra et patentbyrå. Man bestemmer da etter
hvert også for hvilke land man vil
søke patent. Hvis patentet blir gitt,
får bedriften monopol innenfor
patentets rammer i 20 år.
Mange gründere vil skape
en virksomhet basert på
en oppfinnelse. Hvis oppfinnelsen patenteres, betyr det at den blir beskyttet mot kopiering.
Dine ideer er din inntektskilde
- beskytter du dem mot kopiering?
17.–21. november
gründermesse kurs
foredrag inspirasjon
STARTER STINE OG
HEGE KLESBUTIKK
De to var trøtte av å gå i det samme som alle andre. Løsningen ble
å starte egen butikk: Cosmo Clothing. Gode råd og kurs fra Skape
gjorde alt litt lettere. Har du en god idé? Første stopp på veien
er skape.no
kreativitetsworkshop
konferanse
- der gode ideer ivaretas
PAT E N T
-
VA R E M E R K E
-
DESIGN
prisutdelinger
gründerhistorier
Telemark
Holtegata 20, 0259 Oslo
Postboks 7007M, 0306 Oslo
www.oslopatent.no
[email protected]
Tlf 21 00 90 00
Tenden Advokatfirma ANS er Vestfolds ledende advokatfirma, med 25 advokater og oppdrag over hele landet. Firmaet yter juridiske tjenester og strategisk rådgivning
til næringsdrivende, privatpersoner og det offentlige, med hovedvekt på forretningsjuss, fast eiendom, familie/arv/skifte og insolvens.
Vinnere har som
oftest en god start!
Våre erfarne advokater bistår
for å gi deg et forsprang når du
etablerer virksomhet.
PROTECTING
THE CREATIVE
PROCESS.
Acapo is with you every step of the
way. From ideas to implementation,
we’re your professional IP-consultants
in Norway, specialising in IP Strategy,
Patents, Trademarks, Legal Services,
Designs, and Mapping & Surveillance.
Sandefjord
Our Norwegian offices
are located in Bergen,
Oslo, and Trondheim.
Contact us: [email protected],
+47 55 21 40 80 or visit
www.acapo.com
Tønsberg
Telefon 33 35 46 00
tendenans.no
CONCEPT AND DESIGN: ANTI INC. BERGEN
Tenden Advokatfirma ANS
Vi gjør Norge mer gründervennlig!
Norges nye digitale møteplass hvor gode ideer møter kompetent kapital!
Over 1000 investorer
Over 35.000 lesere
Over 1000 gode hjelpere
“Vi er stolte over å sponse Innovasjonsbørsen og
dermed bidra til at gründere får
enklere tilgang på kapital.”
Berit Svendsen, Telenor Norge
“ “
“Som gründer med lite tid, gjør
Innovasjonsbørsen det lettere for meg, ved
å peke på aktuelle og interessante
investorer. En bonus er også nettverket jeg
får tilgang til.”
Sven Nico Eger Eppeland – gründer av Snappit
“Innovasjonsbørsen som Movation teamet
har fått på plass er et godt verktøy for idéeiere
på jakt etter kapital, kompetanse og kontaktnettverk. Dugnadsånden og det store ressursnettverket de rår over gjør InnoBørs til en
interessant uavhengig innovasjonsarena.”
Hans-Christian Haugli, Innovation Forum Norway
Innobørs er utviklet av Movation i god dugnadsånd
i tett samarbeid med en rekke av Norges mest innovative miljøer, blant annet:
HEI FREM DE GODE IDÉENE PÅ
INNOBORS.NO OG 3IN.NO
protector.eu
protecting your intellectual property
DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET
STARTDITTEGET.NO 2014
· 15
NYHETER
Moderne
infrastruktur
INNOVATIV EKSPORT. Økte ressurser til forskning vil bidra
kan skape flere arbeidsplasser og øke eksport. Eksport av
innovative løsninger vil gi Norge ennå større tyngde og anerkjennelse som en forskningsorientert nasjon.
FOTO: SHUTTERSTOCK
InnoBørs – den åpne innovasjonsbørsen der gründere og bedrifter med gode ideer kan presentere
seg for aktuelle partnere.
Nina Wahl
Daglig leder Moltres.
FOTO: ERIK KRAFFT
Viktig for Norge
Bedrifter som driver med
forskning og utvikling er ofte avhengige av økonomisk
støtte for å drive gjennom
innovative prosjekter. Uten
støtte kan prosjekter strande, og dermed kan Norge
miste muligheter til å presentere noe nytt og unikt på
markedet.
INNOVASJON
– Det skjer mye innen utvikling
i Norge, i alle segmenter, i alle
bransjer. Og det er viktig at bedrifter som driver med forskning
og utvikling får den hjelper de
trenger, sier daglig leder i Moltres,
Nina Wahl.
– Hvis Norge klarer å komme
opp med noe innovativt og unikt
som kan selges i andre land, får
det positiv effekt i form av vekst
og flere ansatte, og det er helt avgjørende for bedriftene. Det er
også avgjørende for Norge. Det
at norske bedrifter eksporterer
noe helt unikt, det er en stor prestasjon. Det må vi ta vare på, sier
hun.
Ulike kriterier
Bedrifter kan søke støtte til prosjekter hos blant annet Innovasjon Norge, Forskningsrådet
og en rekke ulike EU-ordninger.
Wahl har hjulpet hundrevis av bedrifter med å skaffe kapital ved å
lose dem gjennom søkeprosesser.
– Vi bistår med å vurdere ordningene som finnes, vurdere om
bedriftene og prosjektene oppfyller kriteriene og hjelper dem med
å finne frem til støtteordningene
det er best å søke på. Felles for de
ulike støtteordningene er at innovasjonsgraden må være høy, og
at midlene det søkes på skal ha en
utløsende effekt.
Det er en del forskjeller på kravene de ulike instansene vektlegger. Skal du søke EU-midler, er eksempelvis samarbeid med bedrifter i andre land en viktig faktor.
De fleste får støtte
De fleste får støtte
– Innen EU er det en bra ordning for
bedrifter som ønsker å samarbeide med andre europeiske bedrifter.
Målet er å få til et samarbeidende
innovasjonsklima i Europa for å løfte kontinentet og møte fremtidens
utfordringer innen helse,bioteknologi, informasjonsteknologi, transport, energi og andre felt med en
høy grad av forskning. Det legges
det vekt på,sier Wahl.
I Norge finnes det ordninger der
bedrifter som er med på å skape
innovative tjenester og produkter så godt som innen alle typer
bransjer kan få støtte. Wahl synes
det er veldig moro å få lov til å være med og hjelpe.
– Det som er så artig med denne jobben, er at vi kommer borti så mange innovative prosjekter og dyktige personer. Norge ligger langt fremme, sammen med
de andre skandinaviske landene.
Spesielt innen subsea og IT ligger vi i tet. Men det er mange som
ikke vet at de kan få støtte til sine
prosjekter, og de burde undersøke
mulighetene, avslutter Wahl.
– Blant partnerne som er med
på dugnadsarbeidet rundt InnoBørs, finner vi en rekke av Norges ledende innovasjonsmiljøer.
Kjente navn som Argentum,
DNB, DNV GL, Gründerforeningen, Innovation Forum Norway,
Investinor, IKT-Norge, Microsoft,
NOFAS, NorBAN, Opera Software, Seed Forum, Simula Research
Centre, Telenor og Venturelab
har bidratt i arbeidet med å skape Innobørs som en åpen og uavhengig møteplass hvor gode ideer kan møte kompetent kapital,
forteller Berg.
En viktig grunn for opprettelsen av InnoBørs, er ønsket om å
skape et bindeledd mellom innovative ideer og kapital og et nettverk som motiverer og forenkler
prosessen, både for gründer og
investor.
– I dag tar det 10–12 måneder
for en gründer å skaffe kapital.
Målet er å gjøre denne prosessen
10 ganger raskere. Samtidig er vi
freidige nok til å tro at vi også kan
sørge for at flere enn dagens 5 %
lykkes. Vi og våre partnere tror
at InnoBørs vil kunne bidra til at
antallet som får skaffet kapital
dobles i forhold til dagens nitriste situasjon,sier Berg.
Han understreker også betydningen av at regjeringen etter
hans syn må arbeide enda hardere med en fremtidsrettet næringspolitikk, slik at det nyfødte
og ufødte næringslivet får langt
bedre rammebetingelser og økt
sannsynlighet for å bli morgendagens vekstvinnere. I det bildet blir InnoBørs en del av infrastrukturen i hva et moderne innovasjonssamfunn trenger, sier
Berg avslutningsvis.
TOM BACKE
PIA BEATE PEDERSEN
[email protected]
[email protected]
Industri-inkubatoren
FOTO: TOM RIIS
VI KAN SIKRING AV
IMMATERIELLE
RETTIGHETER
VI BISTÅR BLANT ANNET MED;
" design, " $
" Vu%
! " $!
$ " e
" !$%
" #!
!PATRICIA,!
! %$
" Vi %% %
% KONTAKT
TRYGVE M. GRAVDAHL
[email protected]
VEBJØRN SØNDERSRØD
[email protected]
CARL GARMANN CLAUSEN
[email protected]
CATHRINE GRUNDTVIG
[email protected]
LISA K. DIGERNES
[email protected]
Advokatfirma Ræder har 90 ansatte, hvorav
mer enn 60 advokater med bred innsikt og solid
kompetanse innen alle forretningsjuridiske fagfelt.
Vi holder til i Indekshuset på Solli plass.
ADVOKATFIRMA RÆDER
Henrik Ibsens gate 100, Oslo
Telefon: 23 27 27 00. E-post: [email protected]
www.raeder.no
Hvem tør du overlate
styringen til...?
Regnskap og økonomi er
krevende fagområder med
mange lovpålagte krav.
Over 350 000 norske bedrifter
har valgt å navigere trygt
gjennom å sette ut regnskapsfunksjonen til en profesjonell
leverandør. Ved å benytte en
ekstern samarbeidspartner
kan du konsentrere deg om
det aller viktigste, nemlig å
holde begge hendene trygt
plantet på rattet og styre
bedriften dit den skal.
Finn din regnskapsleverandør her:
narf.no/regnskapsforer
DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET
STARTDITTEGET.NO 2014
· 17
INNSIKT
VIDEREUTVIKLING
FRA LØS I IDÉ TIL
GOD FORRETNING
Gründervirksomhet er ikke for pyser. Ideen må være god.
Like viktig er personlige egenskaper, strategier, ambisjoner og et sterkt
utviklet konkurranseinstinkt.
Tove Pharo Ronde
Daglig leder i NameAbrand AS.
FOTO: PRIVAT
Hva skal
babyen hete?
– Navnet er spydspissen i
all kommunikasjon ut mot
markedet og bør derfor
ikke velges tilfeldig. Et
godt navn er et strategisk
viktig verktøy, fonetisk og
visuelt, sier Tove Pharo
Ronde, daglig leder i NameAbrand AS.
EGENSKAPER. Inkubatoren løfter ikke bare selve produktet, men også menneskene bak. Når Morten Olsen Braatø, skal vurdere en ny idé og forretningspotensiale,
FOTO: SHUTTERSTOCK
legger han stor vekt på gründerens personlige egenskaper.
VIDEREUTVIKLING
Du har en fantastisk idé! Nå skal
den ut i livet! Friheten lokker. Du
er din egen sjef. Din egen lykke
smed. Hele 250 000 av oss drømmer om en tilværelse som selvstendig næringsdrivende. Årlig
opprettes det 25 000 nye firmaer
ved Brønnøysundregistrene. Allerede i første runde faller mange
av. En rekke utfordringer må forseres. Skjemaer, lover og regler er
med på å bremse engasjementet.
Oppkoplingen til en inkubator
kan være avgjørende i denne prosessen. Morten Olsen Braatø er
daglig leder av Proventia AS i Porsgrunn i Telemark. Han opplyser
at kun 5 til 10 % gründerne klarer
bøygen og evner å holde bedriften
sin gående over flere år.
– Knytter gründeren seg til en
inkubator blir sjansen for å lykkes
inntil 10 ganger så stor, opplyser
Braatø.
Klinten fra hveten
Proventia AS kaller seg en industriell inkubator og startet i fjor
opp som en direkte konsekvens
av flere nedleggelser innen industrinæringen i Telemark. Nå
trenger regionen nye ideer og nye
arbeidsplasser. Proventia AS er per
Morten Olsen
Braatø
Daglig leder av Proventia AS.
FOTO: PRIVAT
FAKTA INKUBASJON
TEAM. Morten Olsen Braatø fra venstre og de 4 gründerne i Grenland Energy (Lars
FOTO: PRIVAT
Ole Valøen, Peder Thysted, Lars Brisendal, Roman Stoiber).
dags dato knyttet til tre gründere:
Dem som tar kontakt bør ha en
Grenland Energi AS, Addons De- idé som kan komme til Telemark
sign og Sandell Audiolabs AS, Dis- til gode.
se bedriftene tilbys lokaler, oppPå det første møte forklarer infølging underveis, rådgiving, per- kubatoren hva de har å tilby. Dersonlig og økonomisk støtte.
etter legger gründeren fram sin
– Det er pålagt å ha en
idé. Proventia AS foretar
egenandel, forteller
deretter en evaluering
Braatø som synes
basert på tre kjerordningen er fornepunkter: 1. Har
delaktig for alle
produktet en
parter.
nyhetsverdi?
Et krav om
2. Er det skaleregenandel er
bart? 3. Hvilke
av inkubatormed på å skilkvaliteter har
bedrifterne
le klinten fra
gründeren elhveten. Tilbaler
teamet?
overlever
ke står dem som
Team og permener alvor med
son
sin idé.
Morten Olsen Braatø har
– Hvis tjenesten hadde
vært gratis, kunne den oppfattes erfaring innen ledelse og vet at
som uforpliktende, poengterer evnen til å lykkes ikke bare krever en god idé, men også er perMorten Olsen Braatø.
Inkubatoren Proventia AS har sonavhengig. Etter et møte med
som mål å godkjenne og hjelpe en fersk gründer spør han seg:
– Hvilken kompetanse må
fram 5 nye gründere årlig.
87%
■ Inkubasjon er en metode
hvor lovende gründerideer og
gründer selskaper blir koblet
med et etablert og strukturert
miljø for å nå sitt potensial.
■ Internasjonalt er det betydelig satsing på inkubasjon,
spesielt i USA og Storbritannia.
Mindre nasjoner som Israel,
Finland og Sverige har blant annet gjennom inkubasjonsaktiviteter klart å posisjonere seg i
verdensklasse i noen nisjer.
eventuelt til for å løfte de personlige kvalifikasjonene?
Hos en seriøs inkubator legges
det vekt på videreutvikling av personellressurser og gründeren settes kanskje i kontakt med hjelpere
fra eksterne instanser.
– Det kan være en ekstern coach
eller en mentor, forteller Braatø og
legger til at hans firma har avtaler
med NAV og rekrutteringsfirma.
Målet med personutviklingen er å
etablere stødige og trygge gründere
som evner å presentere idé og produkt på et overbevisende, tydelig
vis.Viktig er det også at idéskaperen
evner å samarbeide og etablerer et
ressurssterkt team som kan dra fordeler av hverandres kompetanse.
Her ligger kanskje halve hemmeligheten. Et halvdårlig team med
en kjempebra idé lykkes sjeldent.
Oddsen for suksess er større for en
halvdårlig idé som drives fram av et
kjempebra team.
MARTE ØSTMOE
[email protected]
– Navnet skal i utgangspunktet
bidra til å posisjonere bedriften,
konseptet eller produktet i en
støy av konkurrerende budskap.
Bruk derfor tid og ressurser på
å finne et navn som kan fungere som en fremtidig merkevare. Og tenk helhet. Skal du bygge
en merkevare, må all kommunikasjon, sentralt og lokalt, levere
det samme fotavtrykket, forklarer Pharo Ronde.
Dersom navnet gir feil signaler, kan bedriften tape allerede
på startstreken.Navnet bør være
«catchy» og avspeile selskapets
verdier, og det er viktig at man er
alene om det rent varemerkejuridisk.
Kjerneverdiene viktigst
– I våre navneutviklingsprosesser er kjerneverdiene det viktigste. Først må man vite hvilke
verdier man skal stå for og hvordan man ønsker å posisjonere
seg i markedet. Deretter starter vårt arbeid med å utvikle et
navn som er tilpasset målgruppen, verdiene og forretningsideen og som kommuniserer det
selskapet ønsker, sier hun.
Kreativitet og juss
Navnet bør være unikt innen sitt
område i forhold til det kreative
og det varemerkejuridiske.
– Vi kombinerer kreativ navneutvikling med varemerkejuridisk innsikt. Det er kanskje
vårt største fortrinn. Det varemerkejuridiske er vanskelig og
står for 50 prosent av en navneutviklingsprosess. Det er slutt på
de tidene hvor man fant på et
navn over en flaske vin. Det hjelper nemlig ikke bare å være kreativ hvis man ikke også innehar juridisk kunnskap. Navnet
må også være ledig som domene
samt i firma- og navneregisteret.
Gjøres dette feil,kan det bli langt
dyrere å bli saksøkt for immaterielle krenkelser enn hva det
koster å la oss ta prosessen, sier
Pharo Ronde.
TOM BACKE
[email protected]
18 · STARTDITTEGET.NO 2014
DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET
INSPIRASJON
Noen er født til å drive for seg selv, noen er født til å finne opp eller forbedre noe, noen er født til å delta på teamet som løfter et
lite selskap til et stort. Hva med deg? Er du på rett plass?
VIDEREUTVIKLING
Hopp i det, men
tenk deg godt om
Kunnskap er nøkkelen til innovasjon
Cecilie Vanem
Seriegründer og daglig leder av Dipper
vorfor starte eget?
Altfor mange tror
at det å starte eget
selskap, er veien
til å bli rik. Til disse vil jeg si: Tenk
deg om én gang til.
Brorparten av de som starter eget
får sjokk over hvor tøft det er, hvor
lang tid det tar å få etablert seg – og
ikke minst hvor mye det koster i
form av kapitalinvestering og tid
samt liten eller ingen inntekt i en
periode. Skal man starte noe, må
man på forhånd være innstilt på at
det vil ta tid og koste på alle måter.
Derfor bør du virkelig «brenne» for
hva du driver med. Det blir en livsstil mer enn en jobb.
Cecilie snakker av egen erfaring:
Hun har vært med på å starte og
bygge flere selskap de siste 20 årene, flest innen IT, men også innen
interiør, klær og nå telecom med
Dipper AS.
Start med å definere forretningsmodellen – da tegnes kartet – og lag
tydelige mål. Tenk også gjennom
hvor mye tid og penger du skal investere før du skifter kurs eller legger inn årene. Vurdering av risiko
er et nøkkelbegrep her.
Aldri undervurder tiden alt tar –
FOTO: TOVE SIVERTSEN /PALOOKAVILLE
H
og ikke minst må du starte å selge,
helst med én gang. Det er kun når
du har solgt et visst volum, uansett
hva du selger eller tilbyr av tjenester, at du kan kalle det en suksess.
Unnskyldninger og forklaringer kan alle komme opp med, men
rene salgsresultater er det eneste
som gjelder.
Lag et tydelig budsjett og vær lojal til hva du skal investere i. Sørg
for at det er litt romslig med investeringsmidler, for uforutsette hendelser vil dukke opp og det koster
alltid mer enn man tror.
Jeg har alltid hatt stor glede og
nytte av å sparre med andre med
mer erfaring enn meg eller fra andre bransjer. Det er alltid noe nytt
å lære og også viktig å tørre å bli
utfordret, siden man lett forelsker seg i eget produkt eller forretningsmodell.
Dette høres veldig tøft og
vanskelig ut. Og det er det! Men det
er fremfor alt morsomt, inspirerende og engasjerende. Når resultatene kommer, blir man ufattelig
stolt og enda mer motivert til å stå
på videre!
Husk også at det er lov å dele
drømmen sin – ikke vær redd for å
være åpen. Lykke til!
Kunnskapsutvikling er viktig for videre vekst i bedriften. Dette har OPAK tatt
på alvor, og både de ansatte og administrerende direktør får stadig faglig påfyll gjennom kurs.
– Vi tilpasser oss endringer i markedet vi opererer i hele tiden. Derfor er det viktig med kompetente
ansatte som ønsker å utvikle seg.
Kunnskap er nøkkelen til innovasjon, sier Jan-Henry Hansen,
administrerende direktør i OPAK.
OPAK er en kunnskapsbedrift
som yter tverrfaglig rådgivning
til bygg-, anleggs- og eiendomsmarkedene.
Ledelse er fag
Hansen selv er et godt eksempel
for de ansatte når det gjelder å se
behovet for kontinuerlig kompetansebygging. Han deltar for tiden på Executive Managmentprogrammet til Business Kolding
Institute.
– Videreutdanning er viktig også for meg som administrerende
direktør. Vi bruker 6–7 prosent av
Jan-Henry
Hansen
Adm. direktør i
Opak.
FOTO: TOVE LAULUTEN
budsjettet vårt hvert år på kompetansebygging, og tilsvarende
på lederutvikling. Ledelse er et
fag, og for å kunne utvikle bedriften, må man også utvikle seg selv,
sier Hansen.
Det internasjonale miljøet ved
Business Kolding Institute gir
Hansen nye impulser.
– Vi lærer mye om hva som
skjer i Europa. Det gir en verktøykasse til å håndtere utfordringer.
Det er svært lærerikt å jobbe med
dyktige og engasjerte mennesker,
selv om vi arbeider med forskjellige fag.
Hansen er bevisst på at ledelsesutvikling også er viktig for å holde på de ansatte.
– Dersom ikke ledelsen utvikler
seg på en god måte, risikerer vi at
bedriften stagnerer. Da går det ikke lang tid før de ansatte flytter
på seg, sier han.
Utvikler kompetansen
– Vi liker å si at kompetanse er
summen av kunnskap og gjennomføringsevne. Kunnskapen
må stadig videreutvikles for at vi
skal beholde kompetansen og tiltrekke oss nye og dyktige kolleger,
sier Hansen.
OPAK-skolen er et samlebegrep
for bedriftens tilbud om kunnskapsutvikling for de ansatte. I
tillegg til egne kurs, inviteres også eksterne foredragsholdere.
Executive
Management
Programme
Ready for tomorrow’s
leadership?
The Executive Management Programme is
designed for Scandinavian executives who
want an education with high international
standards.
It is specifically tailored for busy executives.
Please contact us for further information.
Tel +45 3151 5222
[email protected]
www.businesskolding.com/no
Strategy, innovation and leadership
I got new approaches and tools for
strategic market analysis, combined
with valuable insights on ‘value innovation’.
The experience exchange with the other
participants was very usefull.
Solveig Ellila Kristiansen
adm. direktør, Dell Norge
Prøv Norges beste
økonomisystem
Ring oss på:
55 38 77 77
Når du starter opp egen virksomhet lønner det
Vårt mål er å gjøre bruken av systemet så enkel
seg og investere i et system du kan vokse med.
Våre løsninger er tilpasset både store og små
en løsning som er tilpasset din bedrifts behov.
virksomheter.
Vi tilbyr løsninger for:
• Ordre / Faktura
Uni Økonomi® er blitt kåret til best i test av
«Uni Micro har et lekkert brukergrensesnitt og
• Regnskap / Lønn
• Contracting / mobilt ordresystem
• Nettbutikk / Butikkdata
( ...) Uni Micro holder seg i forkant teknologisk og
konkurrerer skarpt med langt større selskaper»
Vi tilbyr også en rekke bransjeløsninger og
tilleggsmoduler.
unimicro.no
PC World Norge sept. 2013
- Vi har kontorer i Modalen, Bergen, Oslo, Haugesund, Trondheim, Molde og Stavanger
BRILLIANT IDÉ.
GODT BESKYTTET.
Skal du leve av en god idé må du forvalte den godt. Bryn Aarflot er spesialister innen
immaterialrett. Vi hjelper deg med alt fra kartlegging av muligheter til optimal beskyttelse
av oppfinnelser og merkevarer.
STREET ADDRESS Stortingsgata 8, Oslo
PHONE +47 4690 3000
E-MAIL [email protected]
WEB baa.no
Millioner av
aha-opplevelser
gjennom 30 år
Sticos Oppslag - nå med praktiske veivisere
Sticos har gjort komplisert regelverk forståelig
og tilgjengelig i 30 år. Vi har svaret på dine
problemstillinger innen regnskap, lønn og personal.
Fagsupport er inkludert dersom du trenger mer hjelp.
Nå får du også praktiske veivisere som trinn for
trinn guider deg gjennom ulike problemstillinger.
Se www.sticos.no eller ring 07356 for mer
informasjon.
KOMPETANSESENTERET FOR REGNSKAP, LØNN OG PERSONAL
gjør jobben lettere