Transcript Fremtidens Ingeniør - Vi gjør deg synligere

DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET
Nr 1 | MARS 2014
FREMTIDENS INGENIØR
LES OM
OPPFYLLER BEHOV
Subseabransjen
og høgskolen i tett
samarbeid
VI TAR MILJØENDRINGER
PÅ ALVOR
På fagskolene
utdannes fremtidens
fagfolk
4
FOTO: SHUTTERSTOCK / MARIA HENDEN KJETSÅ
TIPS TIL UNGE
INGENIØRER
Vil gjøre en
forskjell i verden
Sivilingeniørstudent Lotte Løland sikter
høyt innenfor grønn kompetanse
LES MER PÅ WEB
2 · MARS 2014
DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET
UTFORDRINGER
Norge har et stort behov for ingeniører, både i dag og i fremtiden.
Ingeniørene trengs for å holde samfunnet i gang, og vil være
avgjørende for Norge som verdens fremste kunnskapssamfunn.
Norge trenger
fremtidens ingeniører
H
Steinar Pedersen
Leder NITO Studentene
FOTO: NITO
Du kan altså bli
ingeniør innen
nesten hva du vil,
og muligheten
er stor for å jobbe
med det du
selv synes er
spennende.
ar du vurdert å
bli romreiseingeniør eller kanskje ferskvannsingeniør? Sannsynligvis har du ikke
engang hørt om
slike ingeniører, for de er fremtidens ingeniører. Ingeniørkompetanse blir stadig mer spisset,
og behovet for ingeniører er fortsatt stort. Få, om noen andre yrkesgrupper er i en slik situasjon
at kompetansen deres er så etterspurt, og med en rapportert mangel fra NAV på over 4300 ingeniører
i Norge, er vi langt fra å mette behovet.
Et hav av muligheter
Se deg om, og plukk ut en ting
som er i nærheten. Studer
den, og prøv å se for deg hvem som
har laget gjenstanden.Enten det er
en DVD, en blyant, eller en skyskraper, så er sjansen stor for at
blikket ditt falt på noe som er laget
av en ingeniør.Alt vi omgir oss med
står det minst én, eller flere ingeniører bak. Alt du tar for gitt, som
strøm, internett, mobildekning,
vann og ikke minst klær, er det ingeniører som står bak, og sørger for
at du har til en hver tid. Det er ikke
uten grunn at ingeniøren er etterspurt,for den danner grunnlaget for
det meste av samfunnet slik vi
kjenner det i dag.
Det finnes altså alle mulig slags
ingeniører, og med det, blir utdanningsmulighetene mange og varierte. Du kan altså bli ingeniør
innen nesten hva du vil, og muligheten er stor for å jobbe med det du
selv synes er spennende. Med dagens behov for ingeniører, vil det
nesten garantert være behov for
kompetansen du har etter en ingeniørutdanning, også i fremtiden.
Sannsynligvis har du,som de fleste
ingeniørstudenter, fått jobb innen
det siste året på studiet er fullført.
Med det har du også sikret deg en
stabil fremtid, for ingeniørene vil
det alltid være bruk for.
Flere veier til samme mål
Mange tror at ingeniøryrket
og utdannelsen kun er for de
smarteste med karakter 6 i matte
og fysikk.Heldigvis er det ikke slik!
Godt er det at vi alle er forskjellige,
og at alle kan bli ingeniører. Vi lærer på ulike måter, vi tar ulike valg
når vi starter på videregående, og
det store spørsmålet er: skal jeg gå
allmenn eller yrkesfag? Uansett
hva du velger og hva du blir fortalt
om din fremtid, finnes det alltid en
mulighet for å bli ingeniør, hvis du
vil. Det finnes gode opptaksord-
ninger som Y-vei, tresemester og
forkurs. Ordningene hjelper deg
med de nødvendige matematikkog fysikkunnskapene du trenger
for å starte på en ingeniørutdanning. Faktisk vil jeg påstå at en ingeniør med fagbrev i bunn er like
mye, om ikke mer attraktiv på arbeidsmarkedet enn en med allmennbakgrunn. Uansett er de matematiske og fysiske prinsippene,
gjerne kombinert med en praktisk
forståelse for ingeniørfaget, en
kompetanse som vil ta deg langt.
Fremtidens ingeniører
Det er vanskelig å spå det
nøyaktige behovet for ingeniørkompetanse i fremtiden, for
kompetansen som trengs om 10 år,
er ikke nødvendigvis den samme
som i dag. Men den trengs. Selv i
2020 vil det være behov for hus,veier og samferdsel. Norge er stadig i
utvikling,og for å klare kampen etter oljen, er vi nødt til å briljere i
andre fagfelt, og en nyskapning og
videreføring av kompetanse i andre ingeniørkunster vil være nødvendig.Men du som fremtidens ingeniør vil danne grunnlaget for
denne utviklingen, og må tilegne
deg nye kunnskaper for å holde
Norge i tet på utvikling og kompetanse i fremtiden.
VI ANBEFALER
Jesper Graff
Prosjektleder
FOTO: MEDIAPLANET
”Jeg anbefaler
spesielt saken om
Lotte Løland som vil
utgjøre en forskjell
i verden.”
LES MER DIGITALT!
www.fremtidensingenior.no
Vi hjelper våre lesere til å lykkes!
FREMTIDENS INGENIØR
MARS 2014
Ansvarlig for denne utgaven:
Prosjektleder: Jesper Graff
Telefon: 22 593 002 / 92 830 197
E-post: [email protected]
Adm.dir.: Sebastian Keta
Design: Vratislav Pecka
Korrektur: Slett og Rett
Distribusjon: Dagbladet
Trykkeri: A Media
Repro: Bert Lindevall
Kontakt Mediaplanet:
Telefon: 2259 3001
E-post: [email protected]
Siter oss gjerne, men angi kilde.
Mediaplanets mål er å skape nye kunder
til våre annonsører. Gjennom interessante
artikler med høy kvalitet, motiverer vi våre
lesere til å handle.
Check out the
opportunities at:
www.hydro.com/careers
Some images gain immortality.
Just like aluminum – which can
be recycled again and again,
without losing its qualities.
Just like our employees – who
remain thirsty for new knowledge
and new experiences, long after
they’re finished with their studies.
Just like you ...
www.hydro.com
Masterstudier
i teknologi
Toårige påbyggingsstudier i:
· Bygg
· Fornybar energi
· Mekatronikk
· Industriell økonomi og teknologiledelse
· IKT
· Multimedia and Educational Technology
Campus Grimstad – landets mest moderne universitetscampus.
På campusområdet er 3000 studenter, universitet, næringsliv, studenthus og hybler samlet på ett sted.
Universitetet i Agder har et tungt forskningsmiljø innen teknologi og samarbeidet tett med store nasjonale og
internasjonale teknologiselskaper. Universitetet har også relevante doktorgradsprogrammer
For mer informasjon og søknad:
uia.no/studier
Kontaktpersoner:
[email protected], tlf 37 23 32 38
[email protected], tlf 37 23 32 21
[email protected], tlf 37 23 32 76
Søknadsfrist 15. april.
Nettsøknad er mulig etter 15. april
dersom det fortsatt er ledige plasser.
4 · MARS 2014
DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET
INSPIRASJON
Ingeniørene spiller i dag en viktig rolle i å skape innovative
løsninger som bidrar til et bærekraftig samfunn, og de er fremtidens
fellesskapsbyggere. Flere elever og studenter trenger å vite hvilke
fremtidige muligheter som tilbys en ingeniør og hva en ingeniør
egentlig gjør.
1
BLI INSPIRERT
AV SVERIGE
ARBEIDER FOR
ET BÆREKRAFTIG
SAMFUNN
INNSIKT
Hvordan kan bedrifter jobbe for å
skape bærekraft og hvordan kan det
kobles sammen med fremtidens ingeniør?
Nyamko Sabuni er sjef for bærekraft i
rådgivningsselskapet ÅF. Hun svarer
raskt: – Det ligger i ingeniørens natur å hele tiden utvikle teknologien og finne nytenkende løsninger på problemer. Ingeniørene er
noen av de viktigste aktørene i arbeidet med
å finne de varige løsningene til de utfordringene samfunnet står overfor. Vi tar vårt ansvar av det man kaller «Teknologispranget» i
samarbeidet med IVA. Vi må ta tak i situasjonen i skolen. Elever og studenter har ikke noe
presist bilde av hva en ingeniør gjør, og matematikkundervisningen i skolen fungerer ikke
som den skal. Man må i tillegg tenke på hvordan man for fremtiden verdsetter den kunnskapen som en ingeniør besitter. I dag betaler
man en PR-konsulent mer pr. time enn man
betaler en ingeniør, og det blir litt feil.
Om vi ser på fremtiden for de ingeniørene som står i startblokkene, klare
for å komme ut i yrkeslivet: Hvordan vil
du beskrive den situasjonen de er i?
– For dem er markedet veldig godt.
Spørsmålet er heller hvilke selskaper
som kan klare å lokke dem til seg. Jeg tror at
de selskapene som tar bærekraft- og likestillingsspørsmål på alvor kommer til å være attraktive for fremtidens ingeniører.
Jeg vil se ingeniørene som
samfunnsutviklere!
Hvilken rolle spiller de fremtidige ingeniørene for Sveriges fremtidige
konkurransedyktighet på internasjonalt nivå?
– Den er avgjørende. Det er land med
spesialkompetanse som kommer til å
hevde seg i verden. Vi ser at verdens episentrum flyttes fra Europa til USA, fra USA til
Asia og muligens også til Latin-Amerika og
Afrika. Skal vi i Europa og Sverige kunne hevde oss med disse forandringene, er det essensielt at vi har et land som får frem mange ingeniører.
Hvilken rolle spiller ingeniøren for at
Sverige skal opprettholde en bærekraftig samfunnsutvikling?
– En stor rolle! Vi må diskutere hvordan
vi bygger samfunnet, infrastrukturen,
hvordan livet overhodet kan effektiviseres.
Svarene kan kun komme fra ingeniørene.
Hva ser du som de største utfordringene for fremtidens ingeniører?
– Henry Ford sa: «Spør mine kunder hva
de vil ha, så svarer de: en hurtigere hest.
Men jeg tilbyr dem en bil.» Når offentlige innkjøp gjøres i dag, presenteres det et problematisk bilde og «sånn her vil vi at dere løser dette». Jeg tror at man i stedet må tenke: Dette er
vårt problem. Hvem har den beste løsningen,
og en varig løsning? Så får man ingeniørene
til å konkurrere om å utvikle den beste innovasjonen som vil løse problemet best mulig.
Pr. dags dato tvinger vi ingeniørene til å tilby
en raskere hest i stedet for å tilby en bil som
løsning, noe som er helt bakvendt når vi vet
at vi behøver innovative løsninger for å møte
fremtidens problemer. Jeg vil se ingeniørene
som samfunnsutviklere!
SOFIE AF EKENSTAM
[email protected]
“
Gjennom NITO har jeg
utvidet nettverket mitt
betraktelig.
Silje, petroleumsstudent
Medlemskap i NITO lønner seg. Ikke bare blir du en del
av Norges største nettverk av ingeniører og teknologer,
du kan også nyte godt av våre mange medlemsfordeler.
Gjør som Silje, bli medlem!
Foto: Tom Haga
Les mer på www.nito.no/medlem
MARS 2014 · 5
DENNE TE
TEMAAVISEN
EMA
MA AVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET
TIPS TIL UTDANNING
FOTO: SHUTTERSTOCK
5
Bruk tid
1
Finn ut av hvilke muligheter som finnes og hva
du har lyst til.
Skaff deg informasjon
Gå på nettet, snakk med
rådgiver på skolen. Gå
også på utdanningsmesser og åpen dag ved skolene.
2
Kjenn deg selv
Still deg selv spørsmål.
Hva er jeg flink til? Hva
ønsker jeg å jobbe med?
Liker jeg best teorifag eller
praksis?
3
Lytt til tips og erfaringer
Snakk med familie,
venner og bekjente –
men husk på at det er
ditt valg.
4
ÅF er et teknisk rådgivningsselskap med ca. 7000
ansatte i 20 land. ÅF arbeider innen infrastruktur,
industri og energi. Gardermoen er vårt største
FOTO: CAROLINA MARTINSON
oppdrag i Norge.
Det er ditt valg
Velg det du har lyst til og
som motiverer deg. Det
kan være tøft å gjennomføre en utdannelse – men
velger du en som du ikke er motivert for, er det nesten umulig.
5
[email protected]
Har din bedrift riktig
kompetanse?
Prime People
Velg riktig rekrutteringspartner, vi rekrutterer og leier ut mennesker
med ambisjoner
Ledere - spesialister - nøkkelpersonell
Telefon: 21 42 06 20
Oslo - Trondheim - Stavanger - Bergen
6 · MARS 2014
DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET
NYHETER
2
ENGASJER
DEG
PÅ CAMPUS har de fjernvarmeanlegg som skal fyres med flis og leverer
FOTO: HÅKON SPARRE - NMBU
fjernvarme i Ås.
Vil gjøre en forskjell i verden
6
TIPS OM JOBBSØKING
Lotte Løland
Master Student, Environmental physics
and renewable energy - NMBU
FOTO: MARIA HENDEN KJETSÅ
Jeg vil jo redde
verden. Det er
kanskje i overkant
høye ambisjoner,
men vi har det så
godt her i Norge at
vi har de aller beste
forutsetninger for
å tenke større.
Hun har alltid visst at hun måtte
velge en utdanning som ga henne
en meningsfull jobb. Lotte Løland
(22) går nå fjerde året av den femårige utdannelsen ved NMBU, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet i Ås. Når hun er ferdig utdannet, håper hun å få jobbe med
fornybar energi,og hun sikter høyt.
- Jeg vil jo redde verden. Det er
kanskje i overkant høye ambisjoner, men vi har det så godt her i
Norge at vi har de aller beste forutsetninger for å tenke større. Jeg
har alltid hatt gode karakterer, og
jeg har lyst til å bidra så godt jeg
kan etter mine evner.
Blir bare morsommere
og morsommere
Fysikk var et av favorittfagene på
videregående, og hun synes ikke
det er blitt mindre morsomt nå når
hun kan gå enda dypere inn i materien.
- Energifagene blir bare gøyere og
gøyere med årene, nå når vi kan gå
mer spesifikt inn i de ulike temaene. Vi lærer alt fra vann- og vindkraft til stråling og kjernekraft. Jeg
lærer også mye om solkraft, og her
er det mye man kan bygge videre
på. Vannkraften er såpass utbygget
her i Norge,vi kan mye om det,men
det er mange muligheter for forbedring innen vind- og solkraft. Jeg er
veldig opptatt av at vi kommer oss
videre i de prosessene, og jeg har
lyst til å jobbe med noe nyskapende,noe som kan brukes til å ta oss et
steg videre.
I tillegg har hun fag som elektronikk, elektroteknikk, hun lærer
om strøm, motorer og generatorer.
- Vi har en stor valgfrihet, vi kan
sette sammen den fagkombinasjonen vi ønsker. Jeg har i tillegg valgt
noe mikroøkonomi, jus og energipolitikk.Jeg har også et eget fag om
batterier, det er veldig spennende,
fortsetter 22-åringen.
- Jeg er veldig fornøyd med valget, jeg stortrives. Faktisk tar jeg 10
studiepoeng for mye dette semesteret, fordi jeg ikke klarte å velge
bort ett av fagene. Og det må jo være en god ting.
Hun er også glad for at hun studerer på et lite sted fremfor i en
storby. - Nesten alle som studerer
her kommer fra et annet sted, så
det er veldig lett å få nye venner. Vi
har ett utested her, så alle går jo dit.
Det er i det hele tatt et veldig godt
studiemiljø her, vi er blitt veldig
knyttet til hverandre.
Forundret over
mannen i gata
Miljøengasjementet kom litt etter litt i ungdomsårene, etter som
hun så forandringene som skjedde
i miljøet. Hun lurte på hvorfor ingen gjorde noe med det.
- Jeg vil gjøre noe med det, jeg vil
gjøre så godt jeg kan. Vi er så bortskjemte her i Norge, det hjelper jo
ikke at strømprisene er så lave. Vi
lar lyset stå på for å gjøre det koselig for naboen, sånt er helt utenkelig i andre land.
Under utvekslingsåret hun hadde i Tyskland,opplevde hun en helt
annen mentalitet enn vi har her
hjemme.
- Der trengte du ikke å studere
miljø for å være opptatt av det. På
forelesningene, for eksempel, satt
vi uten lys hvis det var dagslys ute.
Folk tok dessuten helst tog fremfor
fly, fordi de tok hensyn til miljøet.
Det er en stor forskjell på hvordan
folk tenker, og nordmenn har en
del å gå på når det gjelder bevisstheten i hverdagen, avslutter Lotte
Løland.
PIA BEATE PEDERSEN
[email protected]
FOTO: SHUTTERSTOCK
Miljøengasjementet startet i tenårene, og har bare blitt sterkere
og sterkere. Utdanningen som sivilingeniør i miljøfysikk
og fornybar energi kunne ikke vært mer perfekt.
Søk riktig jobb
1
Søk jobb som passer deg.
Tenk på hvem du er – og
hva du liker å gjøre.
Søk mange nok jobber
2
Ikke gi opp. Det er masse
tilfeldigheter i jobbsøking.Vær tålmodig.
Ha en tydelig CV
3
Arbeidsgiver skal på få
sekunder kunne se hva
du har gjort og kan.
Vise hvem du er
4
Skriv en søknad med din
egen stemme, bruk ditt
eget språk.
Forbered deg godt
5
Vis at du vet noe om
jobben. Tenk på hva
arbeidsgiveren trenger.
Oppsøk jobbene
6
Store deler av jobbmarkedet i Oslo kommer
aldri opp på Internett.
[email protected]
Foto: Nils Petter Dale
Studere på Svalbard?
UNIS utdanner morgendagens arktiske eksperter innen
biologi, geologi, geofysikk og teknologi.
Søknadsfrister: 15. april og 15. oktober
www.unis.no
NMBU utdanner ingeniører for en bærekraftig verden
•
•
•
•
•
•
•
Byggeteknikk og arkitektur (siv.ing)
Geomatikk (siv.ing)
Industriell økonomi (siv.ing)
Maskin, prosess- og produktutvikling (siv.ing)
Miljøfysikk og fornybar energi (siv.ing)
Vann- og miljøteknikk (siv.ing)
Kjemi og bioteknologi (siv.ing)
•
•
•
•
•
Bachelor energi- og miljøfysikk
Bachelor geomatikk
Lektorutdanning i realfag
Lektorutdanning i naturbruk
Praktisk-pedagogisk utdanning
Mer informasjon: www.nmbu.no
8 · MARS 2014
DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET
NYHETER
Fornybarnæringen skal investere opp mot
200 milliarder kroner i utslippsfri kraftproduksjon
og forsterket kraftnett de kommende årene. Behovet
for unge, kreative ingeniører er stort.
GJØR ET
GRØNT
YRKESVALG!
Verden står midt i en energirevolusjon. Fossile energikilder erstattes gradvis med fornybare
løsninger, og det klekkes stadig ut nye ideer for hvordan klimautfordringene kan løses. Mer
fornybar energi og dyktige problemløsere er nødvendig for å løse klimautfordringene. Mange av
kraftnæringens kunnskapsrike
ingeniører nærmer seg pensjonsalderen, så derfor er det behov for
nye ingeniører og sivilingeniører.
– Vi skal øke den utslippsfrie energibruken både i Norge og resten
av verden. Vi skal bygge fremtidens strømnett og forske frem nye
klimavennlige og energieffektive
teknologier. Det blir både krevende og givende, sier kompetanserådgiver Brynhild Totland i Energi
Norge. Organisasjonen representerer over 280 bedrifter som produserer, frakter og selger strøm og
varme. Bedriftene har ca. 15 000
ansatte over hele landet og om-
setter for 75–80 milliarder kroner
årlig.
Verdensledende
Nær 100 prosent av kraftproduksjonen i Norge kommer fra fornybar vannkraft. Norge har dessuten
halvparten av den samlede magasinkapasiteten i Europa. Det betyr
at vi har mulighet til å lagre fornybar energi, noe som gir et betydelig
konkurransefortrinn.
– Vi er også verdensledende
innen vannkraftforskning og satser tungt på kompetanseutvikling
innen feltet, blant annet gjennom
Norsk Vannkraftsenter som nylig
ble etablert med base ved NTNU i
Trondheim, forteller Totland.
I tillegg har Norge betydelige
vindkraftressurser fra nord til sør
i landet som kommer til å bli utnyttet i stadig større grad.Sammen
med Sverige har vi etablert et markedsbasert støttesystem som skal
øke produksjonen av fornybar en-
ergi i de to landene med rundt 10
prosent innen 2020. Det drives også betydelig forskning på andre
fornybarteknologier i Norge.
Store investeringer
De nærmeste årene skal alle landets
husstander få automatiske strømmålere, såkalt smart strøm. Dette
vil på sikt gi strømkundene bedre
mulighet til å styre forbruket sitt.
Det gir også et sikrere og mer effektivt kraftnett. Totalt skal det investeres opp mot 100 milliarder kroner
i kraftnettet de kommende årene
for å styrke forsyningssikkerheten
og legge til rette for mer produksjon
og bruk av fornybar energi.
– Fremtiden er både fornybar og
elektrisk, noe som gir gode jobbmuligheter både for ingeniører og
montører som velger energi- og
elektrofag, fastslår Totland.
3
VÆR KREATIV
ASLAK ØVERÅS
[email protected]
Dfind Engineering gjør jobben du ikke har tid til å ikke ha tid til!
Selvfølgelig kunne du vært med i et hundretalls ingeniør-nettverk, men likevel
er ikke alltid det nok for å rekruttere den riktige kompetansen på rett sted.
Vi rekrutterer ledere og spesialister i ingeniørmarkedet.
Rekrutteringskonsulentene våre har bakgrunn fra ingeniørmarkedet, og har de beste forutsetninger for å lykkes med din rekruttering.
Uavhengig av om behovet er midlertidig eller permanent.
Vi jobber for tiden med stillinger innfor flere ulike fagområder for norske og internasjonale kunder. Blandt annet kan vi nevne:
¥ŬRådgivende Ingeniører Bygg for Moe AS
¥ŬProsjektingeniører for Goodtech Project & Services AS
¥ŬSalgs/markedsdirektør for Tronrud Engineering AS
Besøk vår hjemmeside for mer informasjon rundt alle våre stillinger: www.dfindengineering.no
Vi ansetter bare engasjerte mennesker med den rette innstillingen som støtter opp om verdigrunnlaget vårt.
Relasjonen mellom kundene og konsulentene våre er basert på profesjonalitet, respekt, tillit og langsiktighet.
Ønsker du å komme i kontakt med oss?
Ring +47 400 21 400 eller send oss en mail på info@dfindengineering.no
Passion & Simplicity
DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET
MARS 2014 · 9
FOTO: SHUTTERSTOCK
BAKGRUNN
Ordet ingeniør er
avledet av ingenium,
som på latinbetyr
«begavelse, oppfinningsevne» og i middelalderlatin «(krigs)maskin».
eniører og kjemiingeniører. Ved
Norges tekniske høgskole utdanner man i tillegg skipsingeniører,
databehandlingsingeniører og sivilingeniører med teknisk fysikk
som hovedfag.
tilsvarende mastergrad ved universitet eller høyskole.
Ingeniør er en yrkestittel som
brukes av de som har høyere teknisk utdannelse i ingeniørfag som
bygg, data, elektro, kjemi og maskin. Innenfor disse fagfeltene
tilbyr utdanningsinstitusjonene
ulike studieprogram. Det er også
mulig å utdanne seg som bioingeniør.
Beskyttet tittel
■ Høgskolen i Buskerud og
Vestfold
■ Høgskolen i Bergen
■ Høgskolen i Gjøvik
■ Høgskolen i Narvik
■ Høgskolen i Oslo og Akershus
■ Høgskulen i Sogn og Fjordane
■ Høgskolen i Sør-Trøndelag
■ Høgskolen i Telemark
■ Høgskolen i Ålesund
■ Høgskolen i Østfold
■ Høgskolen Stord/Haugesund
■ Norges miljø- og
biovitenskapelige universitet
■ Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
■ Universitetet i Agder
■ Universitetet i Stavanger
■ UiT Norges arktiske universitet
Ingeniør
MULIGHETENE er store for de som velger
en karriere innenfor energi. FOTO: KATRINE LUNKE - ENERGI NORGE
Foto: Monica Larsen
Rett person på rett sted?
Begrepet ingeniør er kjent fra
1500-tallet i Italia og Spania, og ble
den gang brukt om militære spesialister som bl.a. forsto byggverk.
Mot slutten av 1700-tallet oppsto det et sivilt ingeniøryrke med
bakgrunn i en teoretisk, teknisk
utdanning.
Den klassiske oppdelingen av
ingeniører var i følgende grupper:
bergingeniører, bygningsingeniører, elektroingeniører, maskining-
Det finnes i tillegg flere andre yrkestitler for ingeniører som henviser til hvilke arbeidsoppgaver
man har fremfor typen utdanning, selv om de fleste i slike stillinger også har utdanning innen
et ingeniørfelt.
En rådgivende ingeniør er en
som gir råd til en oppdragsgiver
(byggherre) innen virksomhet
med bygg og anlegg eller andre typer prosjekter. Også betegnelsen
konsulent blir brukt om ingeniører og arkitekter som bistår byggherrer.
I motsetning til sivilingeniør og
høgskoleingeniør, er betegnelsen
ingeniør ikke en beskyttet tittel.
Sivilingeniør er en profesjon og
en tidligere akademisk grad. Tittelen, som er beskyttet, er en person som har studert teknologi til
Spør de rette om råd.
Følgende høyskoler
og universiteter tilbyr
ingeniørutdanning
i Norge:
PIA BEATE PEDERSEN
[email protected]
Kilde: Wikipedia, Samordna opptak
Mosaique ble etablert i
2001 og tilbyr hele spekteret
innen headhunting og
rekrutteringstjenester. Vi bidrar
med våre tjenester til olje- & gassindustrien og til IT- & konsulentselskapene.
Våre tjenester varierer fra direkte
søk og headhunting av ledere
på alle nivå til bistand med
rekrutteringen av fagspesialister og vi finner motivert kompetanse
for de fleste fagområdene.
STAVANGER:
Reidar Berges gate 9, 4013
Stavanger.
OSLO: Dronning Eufemias gate 16,
Vismabygget 0191 Oslo.
BERGEN: Lars Hilles gate 19, 5008
Bergen.
%POSTINFO MOSAIQUENOsWWW
mosaique.no
Headhunting
10 · MARS 2014
DENNE TEMA
TEMAAVISEN
A AV
VIS
ISE
EN
N ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET
FOTO: STUART CONWAY - FMC TECHNOLOGIES
INSPIRASJON
Spørsmål: Hva kan en næring gjøre hvis de ser behov for mer kompetanse innen visse felt?
Svar: Finne partnere i samme næring og invitere høgskolemiljøene til samarbeid.
Næringslivets behov
skapte nytt studie
Andreas Helgesen
Communications Manager | Subsea
Services Global - FMC Technologies
FOTO: FMC TECHNOLOGIES
Den tradisjonelle og mest utbredte metoden som har blitt benyttet
for å utvinne olje og gass, har vært
å benytte overflatefartøy og plattformer. Men utviklingen går stadig
i retning av at produksjonen flyttes
fra plattformer til installasjoner på
havbunnen. I takt med denne utviklingen, så oljebransjen på Ågotnes et stadig større behov for ny
komp
kompetanse på undervannsteknologiområdet.
– I Norge fantes det ingen utdanning som var spesifikt rettet mot
undervannsteknologi. For oss i Bergen, som er hovedkontor for det
operasjonelle miljøet i FMC, så vi
etter hvert at vi hadde litt spesielle
behov – behov for spesiell kompetanse som passer for de operasjonelle miljøene.Akkurat den kompetansen vi var ute etter, og studenter
med helt riktig fagsammensetning,
var det nesten umulig å få tak i, sier
kommunikasjonssjef Andreas Helgesen i FMC Technologies.
Tok skjeen i egne hender
FMC brukte uforholdsmessig mye
tid på intern opplæring for å øke
kompetansen og for å skaffe riktig
kompetanse. Det var den direkte
årsaken til at de sammen med de
øvrige bedriftene i den såkalte undervannsklyngen på Ågotnes kontaktet Høgskolen i Bergen. Det førte til at den første bachelorgraden
i Norge innen undervannsteknologi ble opprettet ved høgskolen
i 2007, og 53 studenter ble tatt opp
det første året.
– Etter at dette studiet kom på
plass, har vi fått studenter som har
den helt riktige fagsammensetningen i forhold til vår arbeidshverdag, sier Helgesen.
Tett kontakt
med næringslivet
Erfaringene er svært gode. Bransjen selv sier at de har fått
ekstremt kompetente studenter
som har kunnet gå rett inn og gjort
en god jobb fra dag én. Og ikke nok
med det: Studiet har blitt det mest
populære ingeniørstudiet i Norge,
og det var mer enn 1000 søkere til
de 96 plassene studiet hadde i 2013.
– Subsea er nok generelt litt i
TENK DYPERE
Ved å studere undervannsteknologi får du kompetanse og praksiserfaring
i noen av verdens fremste subsea-bedrifter.
hib.no
Kompetanse i praksis
vinden, men det er nok også veldig
positivt for dette studiet at de har
den tette relasjonen med næringslivet.For eksempel er vår egen opplæringsavdeling inne og holder en
rekke kurs på studiene, og på den
måten blir dette veldig praktisk og
knyttet opp mot arbeidshverdagen. Dette tette og gode samarbeidet med næringslivet tror jeg har
bidratt til at studiet har blitt interessant, lærerikt og populært, avslutter Helgesen.
TOM BACKE
[email protected]
FRAMTIDSRETTEDE
STUDIER –
ETTERSPURT
KOMPETANSE
Studiet gir oss tilgang til
kompetanse innenfor logistikk
og prosjektledelse, som vårt
ekspansive engineering- og
industrimiljø etterspør.
KRISTOFFER B. JENSSEN
Daglig leder
Linjebygg Offshore AS
MASTER OF SCIENCE IN
ENGINEERING LOGISTICS (2 ÅR)
-master i logistikk for ingeniører
Høgskolen i Molde - Vitenskapelig høgskole i logistikk, tilbyr fra
høsten 2014 et nytt internasjonalt masterstudium i logistikk.
Opptakskravet er bachelorgrad i ingeniørfag. Vi holder til i en
region med internasjonalt sterke bedrifter innen olje, gass og
maritim industri og studiet er utviklet i samarbeid med disse.
Næringslivet etterspør kandidater med høy kompetanse innen
teknologi, logistikk og prosjektledelse. Denne utdanningen vil gi
deg nettopp denne kompetansen.
Noen av våre samarbeidende bedrifter:
UTVIKLING. Med teknologien kommer det behov for mer spesialisering. Dette åpner opp for nye
FOTO: SHUTTERSTOCK
stillinger på markedet.
Søknadsfrist 15. april
|
www.himolde.no
12 · MARS 2014
DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE
SE
S
EF
FRA
RA M
RA
MEDIAPLANET
E IAPLANET
ED
INSPIRASJON
ERFARINGER
4
TENK
LANGSIKTIG
Fv. student Magnus Tausvik, lektor Ola
E. Skrautvol og student Lasse V. Gjeitnes.
Trond Lommerud Øverby
var fagskole et klart førstevalg
FOTO: TERJE HEIESTAD / MILLIMETERPRESS
Et klart
førstevalg
FOTO: TERJE HEIESTAD / MILLIMETERPRESS
KEM: Klima, miljø
og energi i bygg
– Vi tar miljøendringer på alvor
En faglig høyt kompetent arbeidsstyrke er viktig for å imøtekomme
klimautfordringer og nye tekniske krav. På Gjøvik og i Oslo utdannes
fagskoleingeniører som har bred sammensatt kompetanse.
Skal du installere oljefyr i dag? Trolig ikke. Klimaforliket mellom regjeringen og opposisjonen fra 2012
medfører forbud mot fyring med
fossil olje i 2020.Da er det viktig at utdanningssystemet produserer kompetente fagarbeidere som er i stand
til å oppfatte endringer raskt og som
også er i stand til å tilegne seg ny
kunnskap for å møte endrede krav.
– De vi utdanner her er det et
skrikende behov for i markedet,
forteller faglærer Ola Skrautvol på
Gjøvik.
Passivhus
Ola Skrautvol
faglærer ved Fagskolen Innlandet, Gjøvik.
FOTO: TERJE HEIESTAD / MILLIMETERPRESS
Kompetansen som
studentene fra
KEM-utdanningen
sitter inne med er
uvurderlig forr
framtidens
byggeprosjekter.
I løpet av de siste årene har passivhus blitt mer og mer populært i
Europa. Strenge krav til prosjektering og utførelse har ført til at passivhus anerkjennes som moderne,
miljøvennlige bygninger med meget høy kvalitet, godt inneklima og
ekstremt lavt energibehov.
En samlet norsk byggenæring
står bak kriteriene for passivhus
som nå er fastsatt i Norsk Standard. Passivhusstandardene omfatter bl.a. krav til varmetap, oppvarmingsbehov, kjølebehov,
energibehov til belysning og energiforsyning. Standardene setter
også krav til lekkasjetall, prøvingsprosedyrer, målemetoder og rapportering av energiytelsen ved ferdigstillelse.
Den tverrfaglige kompetansen
som er nødvendig, er en sentral del
av KEM-faget.
Kompetansen som studentene
fra KEM-utdanningen sitter inne
med er uvurderlig for framtidens
byggeprosjekter, forteller Ola Skrautvol.
Han oppfordrer næringen til å se
framover og ansette folk med riktig kompetanse.
Økte vannmengder
Men det er ikke bare innen bygningsprosjektering at KEM-faget er sentralt. De forventede økte
nedbørsmengdene i Norge vil føre
til kraftige belastninger på rørnettene rundt om i norske kommuner.
Feil og mangler med avløpsnettet
KEM I BYGG
■ Det vil i framtiden være viktig med et generelt høyt bevissthetsnivå om miljø- og klimaendringer hos befolkningen,
både for å sikre miljøbevisste
samfunnsborgere, men også med tanke på rekruttering
til kompetanseområder innenfor miljø. KEM (Klima, energi
og miljø i bygg) er en fagskoleutdanning som produserer
fagskoleingeniører med sterk
kompetanse innen energi og
miljø i bygg, kjøle- og oppvarmingssystemer, inneklima- og
ventilasjonsteknikk, sanitærprosjektering, elektro og automasjon, byggesak, ledelse og
økonomistyring.
En naturlig vei
For Trond Lommerud
Øverby (31) fra Elverum var
KEM-linja ved Fagskolen Innlandet i Gjøvik et naturlig valg
etter syv år i arbeidslivet.
Lommerud Øverby gikk allmennfag på videregående før
han ble voksenlærling og tok
fagbrev. Deretter jobbet han i
VVS-yrket en del år, før han bestemte seg for å bygge på med
mer kunnskap.
Han har ikke angret et sekund, og har allerede jobb å gå
til etter at studiene avsluttes til
sommeren.
Går i dybden
kan igjen føre til forurensing av
drikkevannskilder, tilbakeslag og
kjelleroversvømmelser samt skader på veier og hager.
– Vi ser at studenter som er utdannet hos oss får ledende stillinger rundt omkring. Blant annet er nåværende driftsleder for
vann og avløp i Hamar kommune
utdannet her på Gjøvik, forteller
Skrautvol.
Rett folk på rett plass
Skrautvol mener at utdanningen
ved fagskolen går rett inn i kjerneutfordringene til dagens Norge.
– Vi må ha inn mennesker med
den rette kompetansen. Den yrkesfaglige bakgrunnen kombinert
med teoretisk påbygging gir arbeidstakere som kan gå rett inn i
utfordrende arbeidsoppgaver, understreker han.
Han får støtte av leder for arbeidslivspolitikk i Hovedorganisasjonen Virke, Inger Lise Blyverket, som etterlyser en nasjonal
kompetansepolitikk som gjør arbeidsplassene i stand til å spille en
sentral rolle i nasjonal kompetansebygging.
«Kompetanse handler om det vi
faktisk er i stand til å gjøre i møte
med de arbeidsoppgaver vi er satt
til å løse», skriver hun i en kronikk
i Dagens Næringsliv i januar.
Passivhus og lavenergihus, ventilasjon og varme.
Lommerud Øverby er opptatt av
de endringene som tvinger seg
fram innenfor bransjen.
– Det er interessant å gå mer
i dybden etter å ha jobbet praktisk med dette noen år. Jeg var
veldig nysgjerrig på teorien bak
det vi har gjort på byggeplassen,
forteller Lommerud Øverby.
I undervisningen diskuteres
bl.a. de håndverksmessige kravene som følger av den nye byggetekniske forskriften TEK10.
– Jo mindre energi et hus bruker, desto bedre, men denne typen konstruksjoner kan fort bli
for tette. De stiller høye krav til
ventilasjon og riktig prosjektering, forklarer han.
Oppfordring
Lommerud Øverby har en
klar oppfordring til politikere og skoleverket om å satse
mer på teknologisk og realfagbasert utdanning.
– Norge trenger denne typen arbeidskraft, men vi trenger ikke
bare teoretiske ingeniører. Når
jeg er ute og snakker med bedriftsledere som kjenner til hva
vi lærer her på fagskolen, opplever jeg dem som veldig positive
til utdanningen.Da må vi utdanne flere, avslutter han.
PÅL MUGAAS
PÅL MUGAAS
Millimeterpress
Millimeterpress
På jakt etter folk som kan BIM, KEM, FDV, bygg og anlegg,
elkraft, automatisering, bygningsautomasjon, logistikk
eller mekatronikk?
Sikre deg arbeidstakere
med praktisk kompetanse!
Ansetter du en som har gått på en av fagskolene på Østlandet, får du en
arbeidstaker som kan gå rett inn i stillingen og er utfakturerbare fra dag én.
Gratis
studier
Lyst til å videreutdanne deg hos oss?
Husk søknadsfrist 15. april!
www.fagskolene.no
Vi utdanner mennesker Norge trenger.
OSLO | PORSGRUNN | GJØVIK |
FREDRIKSTAD | HORTEN | KONGSBERG
14 · MARS 2014
DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET
INSPIRASJON
INNSIKT
Store prosjekter betyr store muligheter for fremtidens ingeniører.
FOTO: JBV
Anne Siri Haugen
Prosjektdirektør JBV
FOTO: THOR ERIK SKARPEN
Storsatsing
skaper
behov for
ingeniører
Det vil bli mange spennende arbeidsoppgaver
nå som det skal satses
milliarder på utbygging
av nye toglinjer på
Østlandet.
Digitale tog skaper nye
behov for ingeniører
Spørsmål: Hvorfor kan Jernbaneverket være en interessant arbeidsplass for ingeniører i fremtiden?
Svar: Nå skjer det en revolusjon innen hvordan togtrafikken skal styres, og dette skaper mange
fremtidsrettede jobber.
Eivind Skorstad
Prosjektsjef ERTMS
FOTO: JBV
”Her er det behov
for ingeniører som
kan spesifisere
tekniske løsninger
mot hvordan vi
kjører tog i Norge.”
g
Jernbaneverket er i gang med modernisering av jernbanens signalanlegg. Dette skal føre til mer
effektiv togfremføring og færre
signalfeil. Systemet som nå innføres heter ERTMS, og står for European Rail Traffic Management System. Det er et felleseuropeisk system for å styre togtrafikken.
– Dette er et meget spennende prosjekt med en helt ny generasjon av signalanlegg. Dagens
relébaserte signalanlegg bruker
utvendige lyssignaler for å styre
togene. ERTMS-systemet sender
informasjon og kjøretillatelser via
en monitor plassert i lokomotivet.
De utvendige lyssignalene blir derfor overflødige, sier prosjektsjef for
ERTMS i Jernbaneverket, Eivind
Skorstad
Nye arbeidsoppgaver
Det skal etableres en ny teknisk
plattform for hele landet. Dette
vil medføre helt nye måter å gjøre
ting på.
– Her er det behov for ingeniører
som kan spesifisere tekniske løsn
ninger mot hvordan vi kjører tog i
N
Norge. I utgangspunktet er ERTMS
een europeisk standard, men det er
fforskjellige måter å håndtere standarden på. Her blir det mange interessante arbeidsoppgaver i årene
fremover. Nettet vil være ferdig utbygget i hele landet i 2030, med en
prislapp på mellom 15 og 20 milliarder kroner.
– I 2015 går vi over i en designfase, og tre år senere inn i en engineeringsfase. Første delstrekning tas
i bruk i 2019. I disse periodene vil
vi trenge mye folk. I tillegg vil det
bli behov for mange til forvaltning
når systemet er tatt i bruk.
Alt skal fjernstyres
Moderniseringen av jernbanen vil
også påvirke mange av dagens ansatte.
– Måten å fremføre tog på ligger fortsatt i bunn, men mange vil
trenge ny kompetanse. Blant annet skal vi fjernstyre deler av nettet som ikke er fjernstyrt i dag, og
dette vil medføre omstilling for
mange.Det blir en revolusjon i måten å jobbe på, sier Skorstad.
Togoperatørene har også en stor
jobb foran seg. Opp mot 600 tog må
moderniseres med ERTMS ombordutstyr for å kunne ta i bruk det
nye systemet.
Tog til Roma
ERTMS skal bli et signalsystem for
jernbaner i store deler av Europa. I
dag har hvert land sitt eget signalsystem. ERTMS er designet for tog-
Jernbaneverket skal i årene fremover bygge ut Inter City-strekningene mellom Halden, Lillehammer og Skien til moderne
dobbeltspor. Før jul ble det besluttet at ny bane til Hønefoss,
Ringeriksbanen, innlemmes i
prosjektet. Prosjektet er beregnet å koste om lag 100 milliarder
kroner.
– Vi fikk en tydelig bestilling
av Stortinget nå i siste Nasjonal transportplan. Strekningene
skal bygges ut trinnvis frem til
2030, sier prosjektdirektør Anne
Siri Haugen i Jernbaneverket.
Trenger ingeniører
hastigheter opp til 500 km/t. Standarden vil dekke tre nivåer. Norge
har valgt nivå 2, hvor de faste signalene langs linjen blir borte.
– Man skal kunne kjøre tog fra
Oslo til Roma og bruke det samme
systemet hele veien, sier Skorstad.
I nivå 3 vil ethvert tog ha en sone
foran og bak. Disse sonene beveger
seg i takt med toget. Sonens utstrekning er blant annet avhengig av
togets hastighet. Kommer togets
sone i kontakt med sonen til et tog
foran i sporet, vil lokfører få beskjed. Nivå 3 vil gi økt kapasitet, men
er ikke ferdig standardisert per i
dag.
De neste årene vil det bli gjennomført et omfattende planleggingsarbeid før selve utbyggingen kan starte.
– Oppgavene vil kreve stor
innsats innen mange fagfelt.
For ingeniører vil det blant annet være spennende oppgaver
innen prosjektledelse, geoteknikk, geologi og konstruksjoner.
Vi vil også ha stort behov for de
som kan typiske jernbanefag
som signal, elektro, tele og spor,
sier Haugen. I tillegg skal det
jobbes mye med knutepunktutvikling.
– Og så blir det mange spennende konstruksjoner, både broer og tunneler. Blant de
mest utfordrende oppgavene er
en undersjøisk tunell mellom
Tønsberg og Stokke.
Ansetter folk nå
Oppfordring
Jernbaneverket leter for tiden etter personer med riktig kompetanse til utviklingen av ERTMS i Norge.
– Vi driver og ansetter folk nå,
forteller Skorstad.
I tillegg til folk som skal bidra
til å finne de riktige tekniske løsningene for de ulike systemene,
trengs det personer innen bygg
og anlegg. – Vi må gjøre en god
del ombygginger, blant annet på
stasjonene.
Haugen jobber for tiden med å
bygge opp organisasjonen som
skal være ansvarlig for planleggingen.
– Vi er i ferd med å intervjue
og ansette folk nå. Vi skal ansette mange hos oss, og i tillegg sette ut mye av planleggingen. Dermed blir det mange spennende oppgaver både hos oss og hos
konsulentfirmaene som får oppdrag fra oss.
RAGNAR LERFALDET
[email protected]
RAGNAR LERFALDET
[email protected]
Bedre
kundeopplevelseIe
I over 25 år har Enghouse
Interactive (tidligere Trio)
vært opptatt av en eneste
ting: Å bedre kundeopplevelsen gjennom å
gjøre det enklere å få folk i
kontakt med hverandre.
– Og det gjør vi mesterlig,
sier administrerende
direktør, Sten Vikland.
Enghouse Interactive utvikler
kontaktløsninger for bedrifter, organisasjoner og Kommuner, som
ønsker å ta kunder og brukere på
alvor. Og med over 3.000 kunder i
Norden i porteføljen, har selskapet vist at de vet hva som skal til
for å lykkes.
– Det handler
igjen om tilgjengelighet. Det
vil si å gjøre det
enkelt å både bli,
og fortsette å
være kunde, sier
Sten Vikland.
Multikanals kontaktsenter
Trio Enterprise er et multikanals
call- og kontaktsentersystem som
sørger for at alle typer henvendelser til din organisasjon samles i ett
system. Deretter fordeles henvendelsen til den kundebehandler
som er best i stand til å besvare.
– Se på systemet som en stor
«trakt», som samler opp telefonsamtaler, e-post, fakser, talemeldinger, chatdialoger fra eksempelvis hjemmesiden din. Alle
disse kommunikasjons kanalene
samler vi i inn til vår løsning,
forklarer han
Kompetansebasert ruting
Vikland forteller at hans løsninger inneholder blant kompetansebasert ruting. Dette betyr at
den kundebehandler med høyest
kompetanse i første omgang skal
få henvendelsen. Alternativt kan
systemet rute henvendelsen til
den kundebehandler som kunden sist var i kontakt med, da det
er sannsynlig at denne kundebehandleren vil bidra til å hjelpe
kunden bedre.
– Ved høy trafikk og mange
henvendelser, kobler systemet
automatisk inn flere medarbeidere, sier han.
Løsningen vår inneholder derfor
og så markedets komplette sentralbord løsning, med kobling til
blant annet Microsoft Outlook
og Lotus Notes for fraværregistrering, integrasjon av mobile
(GSM) brukere, eksempelvis
Mobilt Bedriftsnett.
Hva med dagens tradisjonelle
sentralbord system?
– Vi ser at kundesenter medarbeidernes funksjon ofte smelter sammen med sentralbord
funksjonen i organisasjonen.
Hva kan Enghouse bidra med i en
Unified Communication løsning?
Egentlig er det jo bare sammensetningen av produkter og økt
fokus på samhandlingen i mellom
ulike typer verktøy/produkter for
Mer som et callsenter
Vikland tror kravene til de tradisjonelle sentralbord løsningene
går mer i retning av callsenter
funksjonalitet.
– Disse funksjonene er to
viktige enheter i en kundefrontløsning hos en organisasjon, sier han.
å bedre utføre en eller flere bestemte oppgaver. Det er for så vidt
ingenting nytt, forteller han.
Unified Communication løsninger innebærer at personer, grupper
og bedrifter nå kan samhandle og
utføre oppgaver på en bedre og
mer rasjonell måte enn tidligere.
IP telefoni, Presence, mobil telefoni, e-post, talepost, video/webkonferanser, lynmeldinger med
mer, spiller nå sammen i et felles
grensesnitt.
– Trio Enterprise integrert mot
for eksempel Microsoft Lync,
muliggjør dette, samtidig som
organisasjonen ivaretar de tradisjonelle tjenestene som sentralbord, callsenter, og kontaktsenter.
Organisasjonen vil oppleve lavere
kostnader, økt effektivitet og flere
og bedre tjenester med Trio Enterprise integrert mot eksempelvis
Microsoft Lync, avslutter han.
FAKTA
Enghouse Interactive
Antall ansatte:
110
Omsetning:
ca 170 M
Kjerneområde:
kommunikasjonsløsninger
Lokasjon:
Norge, Sverige og Danmark
Kunder:
Over 3.000 kunder
i Norden
Enghouse Interactive
Fornebuveien 46, Postboks 493
1327 Lysaker, Norge
Tel: +47 67 83 00 80
E-post: [email protected]