Transcript Vekst_i_Nord

Se dine jobbmuligheter på manpower.no
DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET
NO. 2 NOVEMBER 13
VEKST I NORD-NORGE
Mulighetenes
landsdel
5
NÆRINGER
I VEKST
LES MER PÅ WEB
FOTO: SHUTTERSTOCK
Les om
HAMMERFEST: Voldsom vekst i «Verdens nordligste by»
MINERALNÆRINGEN: Samlet for suksess
ARTIC RACE: Sykkelritt med store ringvirkninger
20.-21. November 2013
GRÜNDERMESSEN
ULLEVÅL BUSINESS CLASS | WWW.GRUNDERMESSEN.NO
2 · NOVEMBER 2013
DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET
UTFORDRINGER
Næring og kunnskapsmiljøer over hele landet må arbeide
sammen for realisering av de vekstpotensialer
som finnes i nord. Det viktigste er effektive leverandørtjenester og løsninger knyttet til reindriften og sjødeponier.
VI ANBEFALER
Michael Kristensen
Prosjektleder for Vekst i Nord-Norge
FOTO: PRIVAT
Vekst i Nord-Norge
ed sine rike
ressurser
i
form av sjømat, olje, gass,
malm og mineraler, representerer NordNorge et viktig område for videre
vekst i landet vårt. Nærheten til
den nordlige sjøruten korter ned
avstanden til de store markedene
i øst og den storslåtte naturen gjør
oss unike for turister. I tillegg har
vi store mengder fornybar energi
som kan benyttes industrielt.
De siste funnene av olje og
gass i Barentshavet gjør at
ressursanslagene økes, og oljeselskapene posisjonerer seg for neste
tildelingsrunde. Aktiviteten flytter seg stadig lenger nordover, og i
løpet av få år vil boringer foregå i
islagt farvann.Dette skjerper fokuset på sikre og effektive løsninger.
Gruvedrift har lange tradisjoner og potensialene for omfattende økning i mineralaktiviteten i nord er store. I utgangspunktet har vi fordeler med kort vei til
dypvannshavn og muligheter for
sjødeponi. Det er viktig å få til en
permanent avklaring med reindriften slik at investorer på gruvesiden får nødvendig forutsigbarhet i sin virksomhet.Her kan vi lære av Sverige og Finland, som er
langt mer attraktive for investorer.
M
Jørn Eldby
Adm. dir i SINTEF Nord AS
FOTO: PRIVAT
”For Nord-Norge er
det viktig å være inkluderende og fokusere på de fordelene
kunnskap om nordområdene betyr
for verdiskaping og
industriutvikling i
landsdelen.”
Foto: Monica Larsen
Rett person på rett sted?
Ringvirkninger
Det er ingen automatikk
knyttet til vekst i Nord-Norge
som følge av økt tilgang til råvarer i
nord.Vi har en velutviklet leverandørindustri knyttet til olje og gass
som i all hovedsak er lokalisert på
Vestlandet. I Trondheim og Stavanger finner vi internasjonalt ledende F&U-miljøer som kontinuerlig arbeider med å løse utfordringene knyttet til olje og gass i nord.
Skal Nord-Norge dra nytte av ringvirkningene som følge av økt petroleumsvirksomhet i nord, må riktige strategier og handlingsplaner
velges.
Lokal kunnskap
For Nord-Norge er det viktig å
være inkluderende og fokusere på de fordelene kunnskap om
nordområdene betyr for verdiskaping og industriutvikling i landsdelen. Tilgang til lokal kapital er
begrenset, og nordnorske investeringer må knyttes til produkter og
tjenester med basis i denne lokale
kunnskapen.
Vi vet at det finnes gründere
med fremragende entreprenøregenskaper over hele landsdelen som representerer en viktig
del av vekstkulturen i nord. Disse
må løftes frem! Samtidig må vi legge forholdene til rette for investorer og samarbeidspartnere nasjo-
nalt og internasjonalt. Vi klarer ikke alene å skape effektive ringvirkninger for Nord-Norge.
Lokal kunnskap knyttet til
kulde, mørketid, vær og vind
samt erfaringer fra fiskerienes
operasjoner i is – langt fra støttesystemer på land – er viktige lokale
bidrag. Denne kunnskapen må deles med nasjonale og internasjonale aktører som ser nordover.
Kompetanse og anvendt
forskning
UiT – Norges arktiske universitet har en viktig rolle som
institusjon for utdanning av etterspurt kompetanse og kapasitet i
nord. Det samme gjelder Universitetet i Nordland og høyskolene i
Narvik, Harstad og Nesna. Vi har
også god tilgang til kompetent arbeidskraft fra våre naboland.
Det må i sterkere grad satses
på anvendt forskning knyttet
til nordområdene, der industri og
næringsliv med fokus på lokal verdiskaping settes i førersetet.Virkemiddelapparatet må i sterkere
grad tilrettelegge for lokal vekst og
innovasjon der hele Norge deltar.
Det er også viktig at den direkte offentlig finansierte forskningen i
sterkere grad konkurranseutsettes slik at relevans og kvalitet sikres. Alle inviteres med til økt verdiskaping i nord!
Spør de rette om råd.
”I denne utgivelsen vil
du møte noen av menneskene og bedriftene
som hver dag gjør vekst i
Nord-Norge mulig. La deg
inspirere av dem, dette er
mulighetenes landsdel!”
Vennlig hilsen,
Michael Kristensen
Vi hjelper våre lesere til å lykkes!
VEKST I NORD-NORGE
2 UTGAVE, NOVEMBER 2013
Ansvarlig for denne utgaven:
Prosjektleder: Michael Kristensen
Telefon: 22 59 30 00
E-post: michael.kristensen
@mediaplanet.com
Adm.dir.: Sebastian Keta
Design: Renate Fevang
Repro: Bert Lindevall
Distribueres med:
Dagbladet Øst og Nord
Trykk: Nr 1 Trykk AS
Kontakt Mediaplanet
Telefon: 22 59 30 00
Faks: 22 59 30 01
E-post: [email protected]
Siter oss gjerne. Husk kilder.
Mediaplanets mål er å skape nye kunder
til våre annonsører. Gjennom interessante
artikler med høy kvalitet, motiverer vi våre
lesere til å handle.
Mosaique ble etablert i
2001 og tilbyr hele spekteret
innen headhunting og
rekrutteringstjenester. Vi bidrar
med våre tjenester til olje- & gassindustrien og til IT- & konsulentselskapene.
Våre tjenester varierer fra direkte
søk og headhunting av ledere
på alle nivå til bistand med
rekrutteringen av fagspesialister og vi finner motivert kompetanse
for de fleste fagområdene.
STAVANGER:
Reidar Berges gate 9, 4013
Stavanger.
OSLO: Dronning Eufemias gate 16,
Vismabygget 0191 Oslo.
BERGEN: Lars Hilles gate 19, 5008
Bergen.
% POST INFO MOSAIQUENO s WWW
mosaique.no
Headhunting
Bytt!
Spar!
Støtt!
Bytt strømleverandør,
spar penger og støtt
ditt idrettslag i dag!
Idrettslaget du velger vil få 1 øre i
Idrettsstøtte for hver kWh du bruker.
Støtten er helt uten forpliktelser for
deg eller laget.
www.kti.no
4 · NOVEMBER 2013
DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET
NYHETER
Spørsmål: Hvordan bidra til å utvikle en konkurransedyktig og verdiskapende mineralnæring basert på ressursene i nord?
Svar: Samarbeidet Mineralklynge Nord er etablert, hvor hele verdikjeden i
mineralnæringen er representert. Det er et klyngeprogram som bygger stein
på stein for å øke verdiskapingen i næringen.
GRUNNSTEINEN I
NORDNORSK NÆRINGSLIV
Helt tilbake til 1880-årene har det vært
gruvedrift i Nord-Norge. Det er særlig
malmforekomstene som har vært og er
viktige, men også kobber og gull finnes i
landsdelen i tillegg til ulike industrimineraler som kalkstein, nikkel, kvarts og
dolomitt. I dag er det Sydvaranger Gruve
og Rana Gruber som utmerker seg som de
største aktørene i malmbryting.
Mineralnæringen er en av de største næringene i Nord-Norge. Den sysselsetter rundt 1600 personer i landsdelen, og sto for halvparten av den nasjonale omsetningen i mineralnæringen
med 2,7 milliarder kroner i 2011. Denne
virksomheten er viktig, ikke minst på
grunn av ringvirkningene den gir til andre næringer.
Positive signaler
– Det var et stort gjennombrudd for
næringen at mineralstrategien ble lagt
frem i 2013. Den kunne kanskje vært mer
forutsigbar, men den gir positive føringer for utviklingen fremover. Det er bra at
Norge endelig har fått et slikt strategidokument. Den nye regjeringen la dessuten
frem en ny politisk plattform, der mineralindustrien fikk et eget kapittel hvor
det fremgår at man vil utvikle næringen,
forteller Susanne Nævermo-Sand, som
er styreleder i Mineralklynge Nord. Hun
peker også på at NHO Nordland i sin tipunktsplan til regjeringen har tatt med
en regional mineralstrategi som det første av punktene.
– Med andre ord får vi positive signaler
både fra nasjonalt og regionalt hold. Men
vi trenger ikke bare positive strategidokumenter, men også handling. Øverst på
vår ønskeliste står at næringen får klarsignal til å realisere noen av de gruveprosjektene som allerede står klare til å åpnes, sier Nævermo-Sand.
Mineralklynge Nord
Mineralklyngen består av 30 prosjektdeltakere fra Trondheim i sør til Svalbard i
nord. Partnerne består av næringslivet,
forsknings- og utdanningsmiljøer samt
offentlige utviklingsaktører. Klyngen representerer hele verdikjeden i mineralnæringen.
– Mineralklyngen er til for å skape en
konkurransedyktig og verdiskapende
mineralnæring basert på de ressursene som finnes i Nord-Norge. De viktigste sakene er å øke verdiskapingen og sysselsettingen i næringen, men vi satser
også på kompetanse, miljø og har internasjonal orientering, forklarer Nævermo-Sand.
De viktigste fokusområdene til mine-
PROFIL
FOTO: PRIVAT
BERGVERKSINDUSTRIEN
ralklyngen er rammevilkår, kompetanse, leverandør, bearbeiding, miljø og selve gruvedriften. Samarbeidet har til nå
vart i rundt ett år, og i tillegg til mindre
prosjektgruppemøter møtes deltakerne
i mineralklyngen tre til fire ganger årlig.
Hensikten er å igangsette samarbeidsprosjekter som på både kort og lang sikt
bidrar til å utvikle næringen og gjøre den
mer attraktiv.
Susanne M.
NævermoSand
Rekruttering og miljø
■ Alder: 33 år
■ Nåværende
oppdrag:
Mineral-klynge
Nord, styreleder. Rana Utviklingsselskap,
prosjektleder.
Ph.d.-stipendiat fra 2014,
Global Project
Management.
■ Utdanning:
Bergverksingeniør,
Bergsskolan,
Sverige/
Australia. MSC
in Management, NTNU.
– Dette er en glimrende måte for næringen å utvikle kunnskap og diskutere felles problemstillinger. Ett eksempel er at
vi kartlegger det kompetansebehovet
som trengs i næringen fremover. Dessuten er miljøspørsmål alltid avgjørende
for å få til gode prosjekter. Derfor arbeider vi med spørsmål som deponering,
rent driftsvann, rehabilitering etter gruvevirksomhet og grunneiers rettigheter,
sier hun.
– Dette er bare noe av det Mineralklynge Nord jobber med. Vi har en rekke
prosjekter innenfor de ulike fokusområdene.Klyngeprogrammet har bare eksistert i litt over ett år, men vi ser tydelige
effekter for partene som er med,sier Nævermo-Sand til slutt.
TOM BACKE
[email protected]
50%
Av den nasjonale omsetningen
på 2,7 milliarder kroner fra gruvedriften kommer fra Nord-Norge.
Europas ledende produsent av
krystallinsk grafitt
N-9385 Skaland
Tlf. +47 77859600
www.graphite.no
[email protected]
DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET
NOVEMBER 2013 · 5
01
FAKTA
Kritiske mineraler i Nord.
Norge er helt avhengig av tilgang på mineralske råstoffer
for å opprettholde og videreutvikle vår moderne samfunn.
Presset på de viktige metallene vil fortsette å øke i hele verden og vi har også mange kritiske mineraler som EU etterspør, dermed har vi en plikt til å
utvinne dem.
02
NITO vil ha bergverksutdanning i Narvik. Avisen Fremover
skrev tidligere i år at NITO ville
at Høgskolen i Narvik skulle få
egen bergverks- og mineralingeniørutdanning med spesiell
kompetanse på utvinning og
foredling av mineraler. NITO
slår også et slag for at det bør
opprettes et Norwegian Centre of Expertice (NCE) innen
mineralutvinning.
03
MINERALUTVINNING. Å hente ut mineraler er en kompleks prosess, bildet illusFOTO: ROLV DAHL
trer kraften som må til for å komme inn til mineralene.
254 milliarder
146 milliarder
18,98 milliarder 5,7 milliarder
Verdien av jernmalmen som
finnes i Rana Gruber.
Verdien av jernmalmen som
finnes i Sydvaranger Gruve.
Verdien av forekomstene av gull,
sølv og kobber som finnes i Nussir.
Verdien av kobberet og sinken
som finnes i Sulitjelma.
(Verdien er beregnet av NGU basert på forekomstens metallinnhold i henhold til priser på verdens metallbørser per april 2012)
GeoNor-konferansen 2014. 30. 31. januar gjennomføres GeoNor-konferansen i Mo i Rana.
Denne gangen er de viktigste
temaene rammebetingelser for
verdiskaping i mineralnæringen, mineralpotensialet i Norge
og fremtidsutsiktene. I tillegg vil
konferansen sette søkelyset på
ny teknologi og utfordringer og
muligheter som ligger i denne
næringsvirksomheten for kommunene. Det er den tidligere
Dagbladetjournalisten og Svalbardpostredaktøren Arne O.
Holm som vil lede konferansen.
KARTLEGGING FOR FRAMTIDA
Samfunnet trenger mineralressurser for å fungere.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) kartlegger dem.
Programmet Mineralressurser i Nord-Norge (MINN)
er et ledd i regjeringens nordområdesatsing.
INNSATS
t
t
t
t
Geofysiske målinger fra fly
og helikopter
Geologisk kartlegging på
bakken
Geokjemi fra jordprøver
Samarbeid med universiteter,
FoU-institusjoner og industri
FAGSKOLE FORDYPNING BERGTEKNIKK NYTT OPPTAK HØST 2014
t
t
t
t
Nytt skoletilbud innenfor bergverksfag
Samarbeid mellom Stjørdal fagskole og Fauske vgs
Samlingsbasert undervisning
Stor interesse, mange studenter
MÅL
t
t
t
t
Større leteaktivitet
Nye mineralfunn
Bedre geologisk kunnskap
Bedre arealplanlegging
www.ngu.no/MINN
Kontakt:
Asgeir Finnserås
[email protected]
www.fagskole.com
99742455
Kontakt:
Tor Ankjell
[email protected]
www.fauske.vgs.no
47713501
6 · NOVEMBER 2013
DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET
NYHETER
FOTO: PHILIPP HYMPENDAHL
Arctic Race skapte
stolthet i hele landet
FOTO: TRYM IVAR BERGSMO
FOTO: PHILIPP HYMPENDAHL
VELLYKKET PROSJEKT. Thor Hushovd var offisiell ambassadør for rittet, og vant også den første utgaven av Arctic Race
of Norway med knappest mulig margin. Arrangøren er allerede godt i gang med planleggingen av neste års ritt, som etter
alle solemerker flyttes videre nordover.
■ Spørsmål: Hva skal til for
å få 35 000 tilskuere til å møte
opp i Harstad, når det vanligvis bare bor 24 000 innbyggere der?
■ Svar: Et internasjonalt sykkelritt som er mye mer enn et
sykkelritt!
RINGVIRKNINGER
– Det er mange som har sagt at Arctic Race er det største som har
skjedd siden universitetssykehuset kom til Nord-Norge, så det
er nok ganske sikkert at dette arrangementet er noe av det mest
spennende som har skjedd i denne landsdelen det siste året, sier
Knut-Eirik Dybdal, som er daglig
leder og en av gründerne av det internasjonale sykkelrittet Arctic
Race som gikk av stabelen for første gang i sommer.
Knut-Eirik
Dybdal
Daglig leder
og gründer av
Arctic Race
FOTO: MATS BANG PEDERSEN
Deltakerne er i verdenseliten, og
navnene på deltakerlistene finner vi igjen i ritt som Tour de France og Giro d’Italia. I fire fantastiske
dager viste Nord-Norge seg fra sin
aller beste side da de 120 rytterne
syklet fire etapper og skapte folkefest på steder som Bodø, Svolvær,
Stokmarknes, Sortland og Harstad.
Større enn VM på ski
– Det var en fantastisk opplevelse å
få verdens beste syklister på plass
i Nord-Norge i det flotte været. Ikke minst er det artig å registrere
den internasjonale populariteten
et slikt arrangement har. For mens
VM på ski sendes direkte i sju land,
ble Arctic Race sendt direkte i 110,
så dette var en fantastisk måte å
markedsføre Nord-Norge på, forteller Dybdal.
Han mener at ringvirkningene
av en slik oppmerksomhet er stor
og gir vekst i reiselivet ved at flere
får lyst til å reise nordover når de
ser de flotte TV-bildene,men også at
dette arrangementet bidrar til å sette Nord-Norge på kartet på en slik
måte at landsdelen tiltrekker seg
arbeidskraft og kompetanse fordi
flere får lyst til å flytte dit. Det er i
overensstemmelse med hva Kristin
Krohn Devold sa i en artikkel i Harstad Tidene etter Arctic Race.
– Det å gi gode opplevelser skaper ambassadører som deler sine
opplevelser med sine venner. Og idrettsarrangementer er viktig for å
formidle inntrykk og markedsføre
en region, sa Krohn Devold til avisen da hun trakk frem nettopp Arctic Race of Norway som eksempel.
Lokalsamfunn markedsføres
En rekke idrettsarrangementer
skjer inne på en lukket arena,og da
begrenses TV-bildene til kun å dekke selve konkurransen. Slik er det
ikke under Arctic Race.
– Her er det faktisk slik at vi integrerer ting i lokalsamfunnet og
får fortalt historier om det som finnes på de forskjellige stedene etter
hvert som rittet går gjennom landsdelen. Det er helt klart at dette gir
unike muligheter til å sette mer fokus på fiskeri,reiseliv og det som ellers finnes i Nord-Norge. I år var vi i
startfasen,men dette er helt sikkert
noe vi vil legge enda bedre til rette
for i de kommende arrangementene. Se bare på Tour de France. Der
har de egne reportasjer fra områ-
dene de sykler gjennom.Da får man
bakgrunnsstoff om hva folk livnærer seg av og hvilke produkter, tilbud og severdigheter som finnes i
regionen. Så mulighetene er nærmest uendelige,sier Dybdal.
Stolthet og identitet
For arrangørene var det selvfølgelig viktig å arrangere et teknisk
godt arrangement, men det var
minst like viktig å skape et arrangement som innbyggerne kunne føle identitet til og å være stolte av.
Og det klarte de.
– Som regel vil det alltid være klager på ett eller annet, men det har
vi ikke opplevd her. Det sier også en
hel del at det var 35 000 mennesker som deltok under sluttetappen
i Harstad i år, og det i en by med 24
000 innbyggere.Hele avslutningsetappen fra Sortland til Harstad hadde over 50 000 tilskuere. Alle etappene samlet hadde over 150 000
tilskuere. Det sier litt om engasjementet, avslutter Dybdal, som allerede har startet planleggingen av
neste års arrangement.
TOM BACKE
[email protected]
Store ringvirkninger for liten kommune
Da Arctic Race gikk av stabelen, syklet de blant annet gjennom Hadsel kommune. TV-bildene som gikk verden rundt
viste den naturskjønne kommunen fra sin beste side.
Kjell-Børge
Freiberg
Ordfører i
Hadsel kommune
FOTO: LIV RANDI LIND
– Dette er indrefileten av Ves- og deltok på en eller annen måte
terålen og Lofoten. Rittet gikk
i folkefesten.– Ja, dette var virgjennom hele kommunen
kelig en folkefest, og ikke
og endte opp på Stokminst skapte det stoltSå å si alle i kommarknes. Hele veien
het hos innbyggerne
munen var ute og
var det et fantastisk
våre. Men vi merket
deltok på en
også direkte effekt av
vær og naturskjønne
eller annen måte i
omgivelser, så vi fikk
selve arrangemenfolkefesten”
virkelig vist fram det
tet. Så godt som alle
vi har her oppe. Engasjebutikker hadde økt ommentet var stort i kommusetning og det var ikke så
nen da Arctic Race-sirkuset sto mye som en ledig seng å oppdrive
på. Så å si alle i kommunen var ute mens det hele sto på. Hadde det
vært flere senger å oppdrive, så
ville de nok blitt leid ut, de også,
sier han.
– Med den rammen man klarte
å lage rundt arrangementet, fikk
vi markedsført regionen og Hadsel kommune til en stor del av verden som kanskje ellers ikke ville tenkt at dette er plassen de må
oppleve før de dør, avslutter ordføreren entusiastisk.
TOM BACKE
[email protected]
5
ARCTIC RACE
Arrangementet strakk seg
over 4 dager. Da hadde rytterne tilbakelagt 705,5 kilometer
på sykkelsetet. Ryttere og støtteapparatet besto av 240 personer,
og av disse var 120 syklister fra
hele verden.Arctic Race sin egen
driftsorganisasjon besto av 220
personer, og på toppen av dette
var det nødvendig å rekruttere
cirka 500 frivillige for å gjennomføre arrangementet.
Transport og logistikk var
noe av det som var mest
ressurskrevende, og det ble derfor chartret hele 7 fly. I tillegg
brukte de 3 båter og hadde 3 helikoptre i luften. Logistikken på
vei krevde også sitt, og totalt benyttet de seg av rundt 320 kjøretøy av ulike typer under arrangementet.
Arctic Race i seg selv genererte mye trafikk til landsdelen. Dette fikk hotellene merke, da de fikk en tilstrømning på
ca. 2500 gjestedøgn. De direktesendte TV-sendingene gikk ut til
110 land.
Populariteten i landsdelen
kunne man også merke ved
oppslutningen som arrangementet fikk i løpet av rittet. I
Harstad bor det til vanlig 24 000
innbyggere, men ved målgang
søndag 11. august hadde over 35
000 mennesker møtt opp for få
med seg folkefesten på den siste
etappen.
Totalbudsjettet for hele arrangementet inkludert
planlegging og gjennomføring
var på 36 millioner kroner og var
et spleiselag mellom fylkeskommunene i Nordland og Troms og
Statoil.
1
2
3
4
5
8 · NOVEMBER 2013
DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET
NYHETER
Det er store dimensjoner over maskinene og
store krefter som er i sving for å lage tunnelene som
Statkraft trenger til utvidelsen og rehabiliteringen av
kraftverket Øvre og Nedre Røssåga i Hemnes kommune mellom Mosjøen og Mo i Rana.
125 METER LANGT
OG SPISER FJELL
Statkrafts prosjekt startet opp i februar i år, og når det står ferdig i
begynnelsen av 2017 skal det være bygget en kraftstasjon og laget
totalt 17 kilometer med tunneler.
I hovedsak blir det vanntunneler
som bringer vann til selve kraftverket, som ligger over en kilometer
inne i selve fjellet. Ut fra kraftverket blir det bygd en avløpstunnel
som bringer vannet fra kraftstasjonen og til en elv i Korgen.Prosjektet
har en kostnadsramme på 736 millioner kroner, og til å bore tunnelene bruker entreprenøren en såkalt
TBM,en tunnelboringsmaskin.Maskinen er levert av Robbins i USA,og
hovedentreprenør for prosjektet er
Leonhard Nilsen & Sønner AS.
sisterende anleggsleder hos LNS. I
tradisjonelle tunnelprosjekter bruker man sprengstoff og skyter seg
vei,mens TBM-en skjærer inntil tre
meter fjell per time.Dette er en metode som har en rekke fordeler.
– Dette er en veldig skånsom måte å lage tunnel på. Spesielt i områder med bebyggelse kan det være
plagsomt når det sprenges ut tunneler i grunnen. Det unngår man
ved å bruke denne maskinen. Den
har også store fordeler når man skal
lage tunneler som ligger tett inntil eksisterende tunneler. Og ikke
minst lager maskinen et helt rundt
hull, så det blir som å gå inn i et betongrør,forklarer Repstad.
Gir flere kilowatt
Borer, kutter og skjærer
– Den vesentligste forskjellen på å
bruke en TBM fremfor tradisjonelle metoder for å lage tunneler, er at
denne maskinen borer seg inn i fjellet, sier Kristian Repstad, som er asKristian Repstad
Assisterende
anleggsleder LNS.
FOTO: LNS
Siden hullet i tunnelen blir helt sirkulært, får man minimalt med såkalt ”falltap”. Vann renner tilnærmet uten hindring i helt runde tunneler, noe som betyr at vannet får
større fart når denne metoden benyttes. Dette vil til slutt gi utslag
på økonomien i prosjektet siden
kraftselskapet da teoretisk kan ta
ut flere kilowattimer med en mindre tunnel.
lang og har en borekrone på over
sju meter i diameter. Etter maskinen følger den såkalte bakriggen,
som inneholder nødvendig utstyr
som redningskammer, utstyr for
å bore fjellbolter, støperobot for sikring og snuskiver til biler som gjør
at de enkelt kan snus etter at de har
kjørt inn i tunnelen. Bakriggen er
rundt 100 meter lang, så totalt måler monsteret 125 meter,veier rundt
900 tonn og bruker like mye strøm
på et titimers skift som en stor enebolig bruker i løpet av et helt år.
Men det stopper ikke der.– Nei da,vi
bruker et transportbånd for å transportere steinen ut av fjellet. Det forlenges etter hvert som vi jobber oss
innover, så på det meste blir dette
båndet åtte kilometer langt, forteller Repstad.
Han kan også fortelle at TBM-en
de bruker i Korgen er den eneste i
Norge, og at det er over 20 år siden
sist en slik maskin ble brukt her i
landet.Den gang i Bergen: – Den het
Madame Felle, for disse maskinene
pleier å ha damenavn. Vår maskin
er ikke døpt ennå, men vi har hatt
navnekonkurranse. Så én ting er i
hvert fall sikkert, dette monsteret
er en kvinne,smiler han.
Monsteret er en kvinne
Selve boremaskinen er 23 meter
FOTO: LNS
TOM BACKE
[email protected]
vizuelli.no
Høsten 2012 nådde flere av oss i LNS toppen av Kilimanjaro. Det er et
symbol på vår higen etter å bestige nye høyder - eller løse tøffe utfordringer,
som vi kaller det. LNS har deltatt i flere av landets største samferdselsprosjekter og bygd flere av de lengste veitunnelene. Vi har prosjekter i hele
Norge og er også representert i Chile, Hong Kong, Island, Grønland og Svalbard. Med våre 15 selskaper, 850 medarbeidere og en omsetning på
1,8 milliarder kroner i 2012 har LNS hatt en eventyrlig utvikling de siste
årene. Og eventyret stopper ikke her. Vi har allerede satt oss nye, ambisiøse
mål om å erobre nye høyder. Det ligger i ryggmargen vår.
Blir du med på eventyret?
LNS har lærlingordninger innenfor flere fagområder og vi har stadig behov for
sivilingeniører, ingeniører, tunnelarbeidere, maskinkjørere og administrative
medarbeidere.
Blir du med å erobre nye høyder?
Informasjon om jobb og karriere
på www.lns.no
Fjellstøtt - fra pol til pol
NOVEMBER 2013 · 9
DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET
”Kompetansehevingen har
skjedd ved hjelp av intern opplæring,
men spesielt viktig for utviklingen var
samarbeidet med Force Technology som
ny strategisk partner i 2008.”
FOTO: LNS
Trenger
kompetanse
for å vokse
Da Harstad-bedriften
Noweco ble stiftet i 1990,
var de et sveiseteknisk rådgivnings- og inspeksjonsselskap. I dag er virksomheten betydelig utvidet til
områder som avansert ikke-destruktiv testing, ulike
strukturberegninger, materialverifikasjon og engineering. Slikt krever kompetanse.
Morselskapet er en internasjonal
rådgiver og tilbyder av spesialteknologi og spesialkunnskap til olje og gass, men også til landbasert
industri, og de har mer enn 20 års
erfaring fra olje- og gassektoren.
Dette strategiske samarbeidet har
derfor hatt svært mye å si for utviklingen av Noweco og den kompetansen de har opparbeidet i selskapet.
Vekstambisjoner
– Strategien fra jeg startet selskapet
har hele tiden vært at vi skulle være
en kompetansekrevende arbeidsplass, forteller Hans-Peder Olsen,
som nå er forretningsutvikler i Noweco/Force.Han forteller at kompetansehevingen har skjedd ved hjelp
av intern opplæring, men spesielt
viktig for utviklingen var samarbeidet med Force Technology som
ny strategisk partner i 2008. Det ga
nemlig Noweco tilgang til ny kompetanse innenfor områder som de
ikke hadde hatt kompetanse på tidligere.
MONTERES. TBMén fra Robbins i USA monteres i Hemnes
FOTO: LNS
kommune.
Hans-Peder
Olsen
Forretningsutvikler
i Noweco/Force.
FOTO: STIAN KLAUSSEN VIZUELLI
I dag har Noweco med sine 25 ansatte kontorer i Harstad, Tromsø
og Hammerfest. Selskapet har en
uttalt ambisjon om å vokse, og de
innser at det vil kreve at de kan tilby nye tjenester innen strukturberegning og marine operasjoner.
Det betyr også behov for ytterligere kompetanse.
– Vi rekrutterer på flere måter,
blant annet ved å få folk til å flytte på seg internt i konsernet. Da
får vi bygd opp bredden i selskapets kompetanse, så nå utvider vi
virksomheten både i Harstad og i
Hammerfest for å møte de kravene
som blir stilt til oss,noe som er helt
avgjørende for at vi skal utvikle oss
som selskap, sier Olsen.
KOMPETANSE
Universitetssenteret på
Svalbard
Universitetssenteret på
Svalbard, eller UNIS som
det ofte forkortes, er verdens nordligste institusjon for høyere utdanning
og forskning.
Universitetet ligger i Longyearbyen på 78 grader nord og tilbyr
studier innen arktisk biologi,
arktisk geologi, arktisk geofysikk og arktisk teknologi. UNIS
har nettopp hatt tjueårsjubileum, og da stiftelsen ble etablert i 1993, var det universitetene i Oslo, Bergen, Trondheim og
Tromsø som gikk sammen. Det
første året hadde UNIS 23 studenter og 7 ansatte.
Aksjeselskap og eget bygg
Verdens nordligste universitet
har hatt en rivende utvikling. I
2002 ble UNIS omgjort til et aksjeselskap som eies av Kunnskapsdepartementet, og i 2005
ble UNIS-bygget utvidet og ligger
nå som en del av Svalbard Forskningspark. Forskningsparken
huser også Norsk Polarinstitutt,
EISCAT (European Incoherent
Scatter), Svalbard museum og
Svalbard Science Forum.
Studenter fra hele verden
Rundt halvparten av studentene
kommer fra andre land enn Norge, så arbeidsspråket på UNIS er
engelsk.Tall fra 2012 viser at studenttallet ved universitetet hadde økt til 467 studenter og at de
fordelte seg på 23 ulike land. De
hadde 24 fulltids professorer eller førsteamanuenser og 28 professorer på deltid. I tillegg henter UNIS inn ekspertkompetanse innen arktiske studier fra hele verden og hadde 153 gjesteforelesere i fjor.
Kilde: Wikipedia og unis.no
TOM BACKE
TOM BACKE
[email protected]
[email protected]
Økt tilstedeværelse, kompetanse og
teknologiutvikling i Nord
FORCE Technology er en internasjonal rådgiver og tilbyder av spesialteknologi og spesialkunnskap til olje & gass – og landbasert
industri. FORCE Technology Norge AS har
operert innen olje & gass relatert industri
i mer enn 20 år og tilbyr ”world class”
kunnskap til sine kunder.
1200 ansatte i Norge, Danmark, Sverige,
USA, Russland, Kina og Singapore representerer et multi-disiplinært miljø.
Vi:
• har kontorer i Harstad, Tromsø og Hammerfest
• teller i dag 25 kompetente medarbeidere
• er i sterk utvikling, og vi bygger videre
• har kompetanse innenfor teknisk tilstandstyring og
ledelse, strukturberegninger, avansert NDT-Inspeksjon,
undervannsinstrumentering, marine operasjoner og
material-verifikasjon og engineering
FORCE Technology Norway AS
Nye Vakåsvei 32
1395 Hvalstad
Norge
Tel.: +47 64 00 35 00
[email protected]
noweco.force.no / forcetechnology.com
10 · NOVEMBER 2013
DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET
NYHETER
I 2004 skjedde det et teknologiskille for Kraftinor, de fikk ny sjef fra
IT-bransjen og lever av å kjøpe og selge strøm uten egen produksjon.
Strømselskapet som
er opptatt av teknologi
og innovasjon
60%
FOTO: SHUTTERSTOCK
Andel av all godstrafikk med tog i
hele landet
FOTO: SHUTTERSTOCK
Kraftinor ble stiftet i 1998
og ligger i Narvik og har avdelinger på Sortland og
i Svolvær. Selskapet var
ganske tradisjonelle i måten de solgte strøm på frem
til de fikk ny sjef fra ITbransjen i 2004. Da skjedde det et teknologiskille.
App-suksess
LASJ
K /KO
STOC
TTER
: SHU
FOTO
– I 2007 skjedde det store skillet da
vi ble landsdekkende og skulle ut
på markedet og krige med de store aktørene som Fjordkraft, Hafslund Strøm og NorgesEnergi. Det
første vi gjorde var å automatisere bestillingstjenesten for kundene våre, slik at man
kunne bestille strøm
på nett. Det hadde vi
ikke hatt mulighet til
tidligere, sier markedssjef Frank Sundermeier i
Kraftinor.
Som det første kraftselskapet i Norge, fikk Kraftinor laget en egen mobilapp i 2010.
– Vi var først ute i energibransjen med å lage en mobilapp for iOS og Android som viste
faktura-,forbruks- og kostnadsoversikt. I tillegg kunne man leg-
ge inn måleravlesningen via mobilappen. Den gir også tilgang til
strømavtalen via mobilen, slik at
man har full oversikt over avtaletider, priser og slike ting, forklarer
Sundermeier.
Kraftinor fikk ganske god mediedekning og merket ekstra tilstrømning av kunder etter at de
lanserte appen. Nå har de også videreutviklet måten som de selger
strøm på, slik at enkelte strømprodukter bare kan bestilles via appen. I dag benyttes den av cirka
7000 kunder.
Kraft til idretten
Det nyeste grepet for å
selge strøm og få flere
kunder, gjøres i samarbeid med idretten.
– Vi tok kontakt med ulike idrettslag og så på
hvordan vi kunne bidra til å gi
klubbene mer
stabile inntekter samtidig
som vi fikk
flere kunder
og økt salg.
Løsningen
ble at med-
lemmer, foreldre og supportere i
idrettslag formidler strømsalg for
oss. Til gjengjeld får klubben ett
øre for hver kilowattime, sier Sundermeier.
Tanken er at for eksempel foreldre i idrettsklubber sprer
strømbudskapet gjennom Facebook, Twitter eller andre sosiale
medier, og således tilfører inntekter til klubben.
– Det fungerer slik at når du går
inn for å bestille idrettsstrøm på
nett, merker du av for hvilken
klubb du ønsker å støtte. En gang
i året tar vi ut en statistikk som
viser hvor mye strøm de aktuelle kundene har brukt og overfører beløpet som klubben skal ha.
Hvis en klubb klarer å skaffe 500
abonnenter,vil det tilfalle klubben
rundt hundre tusen kroner, sier
Sundermeier.
Prosjektet er helt i startfasen,
og foreløpig arbeider Kraftinor
med pilotprosjekter sammen med
blant annet Heming IL,Asker Skiklubb, Morild IL og noen til, men
målet er knytte til seg idrettslag
og klubber over hele landet.
TOM BACKE
Teknologi og transport
i Narvik-regionen
Narvik er Nord-Norges teknologihovedstad og et
svært viktig knutepunkt for
skipstrafikk og jernbane.
At Narvik kalles teknologihovedstad skyldes blant annet ingeniørstudiet man har ved Høgskolen i
Narvik,hvor man både kan ta master i teknologi eller en bachelor i
ingeniørfag.
– Det er et veldig godt samarbeid
mellom høgskolen og bedrifter, for
eksempel med Heatwork som lager mobile varmekraftverk. Men
vi har også forskningsinstituttet
Norut, en forskningspark som arbeider med kommersialisering av
ideer, og bedrifter som Habu Technology som leverer produkter til
olje- og gassindustrien, sier daglig
leder Kjetil Moe i Narvikregionens
Næringsforening.
Ofotbanens viktigste oppgave er
den samme som den var ved åpningen i 1902,nemlig å sikre transporten av jernmalm fra Kiruna til
en isfri havn. I distanse står banen
bare for én prosent av all jernbane i
Norge, men den står for 60 prosent
av all godstrafikk med tog i hele
landet.
– Ofotbanen er viktig, og det er
flere selskaper som kjører gods
med tog fra Oslo via Sverige. Faktisk er det slik at innholdet i ni av
ti handleposer som selges i NordNorge har kommet med Ofotbanen. Det skipes ut atskillige tonn
med malm fra Narvik havn, men
også andre varer som for eksempel fisk, så Narvik er et virkelig
viktig transportknutepunkt, sier
TOM BACKE
Moe.
[email protected]
[email protected]
IZgb^cVa7VaaVc\Zc/
500 daa
Dybde på 12 m
IZgb^cVa;dgcZh/
160 daa
Kaidybde på 16 m
Health, society and environment
Maritime operational challenges
– God planlegging
gir gode resultater
Siri Austgard
daglig leder Hinnstein AS
Siri og hennes 16 kompetente medarbeidere
utgjør Harstads ledende miljø innenfor rådgivning og prosjektering. Det gjør oss til en
slagkraftig totalleverandør av kunnskapsbaserte tjenester innenfor bygg og eiendom,
industri, samferdsel, energi og miljø. Med
fokus på miljø og verdiskapning bidrar det
til positiv utvikling av lokalsamfunnet.
Ønsker du å jobbe i en spenned bedrift i
vekst, ta kontakt!
FAKTA
Hinnstein AS
Hinnstein er nordnorges største
frittstående rådgiverfirma
Tilsluttet RIF - bransjeorganisasjonen
for kvalifiserte rådgivende ingeniørfirma i Norge
Pb. 563, 9485 Harstad
Tlf. 77 01 60 00
www.hinnstein.no
12 · NOVEMBER 2013
DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET
INSPIRASJON
FORDELER
BYEN SOM LEVER. Hammerfest er virkelig mulighetens by. Snøhvit-gassen og oljen på Goliat
har lokket gigantene Statoil og ENI nordover,
og nå følger leverandørindustrien etter.
BOLIG
Rekordpriser i
Hammerfest
FOTO: VEGAR HERSTRØM
Ifølge Norges Eiendomsmeglerforbund har boligprisene gått
til værs etter funnene av olje i
Barentshavet. I mange år har
Finnmark slitt med fraflytting
fra landsdelen, men etter store
oljefunn på Skrugard- og Havisfeltet har optimismen i landsdelen snudd. En konsekvens av
dette er at det blir større kamp
om boligene slik at prisene går
kraftig opp. Det meldes om at
flere utenlandske oljeselskaper
vurderer å etablere seg i NordNorge, og det kan føre til ytterligere prisoppgang.
NÆRING
Olje og gass
forandret byen
Alt er mulig
i Hammerfest
Da Asker-jenta Caroline Greiner Haukeland reiste fra Hammerfest
etter et kortere opphold i 1998, var hun sikker på én ting: Hun skulle
aldri mer tilbake til Finnmark.
Tilfeldighetene ville noe annet.
Hun er tilbake. Har mann, tre
barn, eier en lokalavis, er medeier
i et galleri og har nettopp kjøpt en
rockeklubb.
– Det som slår meg er at det er så
lett å få til ting her oppe. En «ja»stemning, liksom. For etter det
som har skjedd med olje og gass,
har det blitt utrolig lett å etablere seg her. Og faktisk finnes ikke
janteloven her heller, sier Caroline entusiastisk. Hun er på jobb
på rockescenen Redrum, og er travelt opptatt med å servere gjester
mens vi snakker.
grep, så jeg ble kommunikasjonsrådgiver i Husbanken i stedet.
Og mens jeg var der dukket altså
tanken om å starte et galleri opp.
Sammen med Edel Maria Brynjulfsen startet vi galleriet og innovasjonssenteret Verk, sier Caroline.
Særfordeler i Finnmark
Caroline Greiner Haukeland
Mannen i sitt liv
Caroline hadde ikke bodd mer enn
et halvt år i Oslo før Nord-Norge
kalte henne tilbake. Hun ble spurt
om å jobbe en kortere periode for
en lokalavis i Vardø. Og da skjedde det. Hun traff mannen i sitt
liv, Ivar, som hun nå har tre barn
sammen med. De reiste til Stavanger, hvor Caroline tok journalistutdannelse, flyttet tilbake til
Hammerfest, og var blant annet
innom Finnmark Dagblad som
vaktsjef før hun startet på lærerutdanning.
– Akkurat det siste var et feil-
Alder: 38 år
Sivilstand: Gift, tre barn
Utdannelse: Journalisthøgskolen i
Stavanger, påbegynt lærerstudium
Tidligere jobber: Journalist i Finnmark
Dagblad og i lokalavisen Østhavet
Aktuell: Medeier i Galleri Verk, redaktør
og eier av lokalavisen Hammerfestingen.
Har nylig kjøpt utestedet Redrum ved
FOTO: VEGAR HERSTRØM
hjelp av crowdfunding.
” Har du guts, så er
det ganske enkelt å
få til ting her oppe.”
Noen av fordelene med å starte
ting i Finnmark er skattefordeler, ingen arbeidsgiveravgift og at
det er enklere å få ulike støtteordninger, blant annet gjennom Innovasjon Norge.
– Har du guts, så er det ganske
enkelt å få til ting her oppe. Derfor
startet vi lokalavis med Synnøve
Aukan et år etter at vi startet Verk.
Avisen har vi gjort så lokal som
mulig, og den kommer ut én gang
i uka. Vi har en positiv redaksjonell profil. Vi kan også være kritiske, men da skal det være på en
konstruktiv måte. Responsen har
vært formidabel, og nå har vi over
1300 abonnenter, noe som er kjempebra i en kommune med bare
3500 husstander, kan hun fortelle.
I den lille lokalavisen, som har
fått navnet «Hammerfestingen»,
arbeider hun som redaktør på del-
tid og har fire heltidsansatte kolleger.
Redrum
Det som kanskje beskriver mulighetene og viljen som ligger i Hammerfest-samfunnet best, er hvordan Caroline gikk frem for å redde
rockescenen Redrum. Den tradisjonsrike rockescenen hadde tatt
imot musikere fra hele landet i over
10 år da innehaveren ble syk og la
stedet ut for salg. Men dessverre
var det ingen som ville kjøpe stedet.
Da tok Caroline affære og startet
crowdfunding for å forsøke å redde
Redrum i 12.time.
– Hvis du ble med på 200 kroner,
fikk du en klem. Betalte du 1200,
kom du på en egen «Wall of Fame».
1600 ga tilgang til åpningsfesten og
for 12 000 fikk du navnet ditt på en
drink. Det tok helt av. Fra mandag
til torsdag hadde vi samlet inn 585
000, og som om ikke det var nok ble
lånesøknaden til banken ekspressbehandlet på lørdag kveld. Da hadde vi fått den siste millionen som
måtte til, forteller Caroline. Hun
legger til at dette er blitt byen i hennes hjerte – Hammerfest.
TOM BACKE
[email protected]
Hammerfest har opplevd store forandringer som følge av oljevirksomheten. Det bekreftes
av ordfører Alf E. Jacobsens uttalelser til Aftenposten i 2012:
– Den er rett og slett blitt ny.
Store deler av sentrum er revet
og bygd nytt. Vi har de flotteste skolene i landet, vi bygger en
ny barnehage i året, vi har flunkende nytt kulturhus til 270
millioner, ridesenter, svømmehall og flerbrukshaller, nye gater, veier og kloakknett. Vi har
fått over 1000 nye innbyggere.
Vi var en sliten og forfallen by
med elendig kommuneøkonomi og fraflytting som har fått
noen helt unike muligheter. Vi
skal være ganske ydmyke, uttalte ordføreren.
ØKONOMI
Fordelaktig i
Finnmark
Visste du at alle som bor og
arbeider i Nord-Troms og Finnmark får rabatt på studielånet?
Faktisk er reglene slik at man
kan få en årlig skattefri nedskivning av studielånet på inntil 10
prosent, maksimalt kr 25 000,i året. I tillegg får du automatisk et inntektsfradrag på kr 15
000,- i skatteklasse 1 og 30 000,i skatteklasse 2. Barnetrygden
er 3840,- høyere per barn per år,
og du er fritatt for elavgiften på
9,5 øre per kWt og slipper moms
på elektrisk kraft. Du kan også
få lån fra Husbanken til vedlikehold av bolig uten behovsprøving dersom boligen er minimum 10 år.
10%
Hvis du bor og jobber i NordTroms og Finnmark får du årlig
skattefri nedskivning av studielånet på inntil 10 prosent.
Foto: Tor Harry Bjørn
sĞůŬŽŵŵĞŶƟů,ĂŵŵĞƌĨĞƐƚ
- Petroleumshovedstaden i Nord-Norge
En allianse for fremtiden
Nordområdene er i en rivende utvikling og det settes stadig høyere
krav til kompetanse og leveringsevne.
Otera og Gagama Eletro har tatt konsekvensen av dette og har inngått
en strategisk samarbeidsavtale. Sammen er vi en sterk og robust
leverandør av elektrotekniske tjenester – for fremtiden.
Ta gjerne kontakt for mer informasjon.
Se: www.gagama.no/otera og
www.otera.no/aktuelt/viktig-partneravtale-i-finnmark
Sammen bygger vi kompetanse i nord
Gagama Elektro
EčƌŝŶŐƐůŝǀ
<ƵůƚƵƌ
EĂƚƵƌ
14 · NOVEMBER 2013
DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET
INNSIKT
UTVIKLING
FOTO: PRIVAT
Alder: 37 år
Yrke: Konferanse manager Arctic Frontiers.
Utdanning: Master Sammenlignende Politikk.
Aktuell: Konferansen Næringskraft i nord den 22. Januar.
Nord-Norges økonomiske posisjon er i endring. Fra å
være en landsdel med høy arbeidsledighet, er en økende
utfordring i dag å skaffe nok arbeidskraft til en
industri i vekst.
Petromaritim
industrivekst i nord
yngdepunktet
i
den petromaritime
næringen er på vei
nordover. Dette skjer
i takt med at nye felt
blir åpnet og at det
gjøres store olje- og
gassfunn i nord. Denne utviklingen skaper store muligheter for offshorenæringen og maritim leverandørindustri i nord.
Hvordan skal landsdelen best
posisjonere seg for å sikre at dette ikke bare er en midlertidig
oppgang, men en vedvarende utviklingstrend? En utvikling som
vil legge grunnlag for velstand og
vekst i Nord-Norge for generasjoner.
T
Må skape næringsklynger
Petroleumsressursene i Barentshavet åpner et vindu
mot store utviklingsmuligheter.
Utvinningen av disse ressursene
skaper potensial for etableringer,
nyvinninger og generell næringsutvikling innen den petromaritime næringssektoren. Selskap som
1
Aker Solutions og Subsea7 etablerer seg i landsdelen. Hvordan blir
det lagt best mulig til rette for at
flere selskaper gjør det samme?
Isen i nord er på retrett. Dette åpner ikke bare for seilinger
mellom Europa og Asia, men også
for en stor økning i destinasjonstrafikk i Arktis. Nordnorske rederier og havner kan få en sentral
rolle i maritim næringsutvikling
i årene som kommer.
Mye ligger til rette for langsiktig vekst og velferdsøkning i NordNorge. Hvordan man posisjonerer seg i dag, vil kunne ha stor betydning for utviklingen i tiårene
som kommer. Samtidig er det ikke
gitt at ressursene utenfor kysten
i nord vil gi det samme løftet for
Nord-Norge som vi så at oljeindustrien ga store deler av Vestlandet.
Samarbeid og prioritering
For å tiltrekke og utvikle stabile bedrifter til landsdelen,
trengs det klyngestrukturer som
kan tåle konkurransen fra lignende miljø i både inn- og utland. Att-
2
FOTO: SHUTTERSTOCK
Ole Øvretveit
raktive næringsklynger vil trekke
til seg bedrifter, kapital og kompetanse og skape innovasjon. Ressursgrunnlaget for slike klynger
finnes i Nord-Norge, men for å
lykkes er det viktig at landsdelen
viser vilje til samarbeid og prioritering.
Nord-Norge minst utsatt
for finansielle kriser
Når vi har nedgangskonjunkturer i Norge, så oppleves de svakere i Nord-Norge enn ellers i landet, men til gjengjeld er veksten
relativt sett mindre i oppgangstider. Nord-Norge skiller seg
nemlig fra resten av landet med
De 6 viktigste bransjene i Nord-Norge
84%
av oljeressursene
i Barentshavet er
sannsynligvis foreløpig uoppdaget.
Næringskraft i nord
Konferansen Næringskraft i
nord, Arctic Frontiers regionale møteplass, vil diskutere strategier for hvordan landsdelen skal
tiltrekke seg langsiktige industrielle etableringer og mulighetene
for nordnorsk offshore- og leverandørindustri. Arctic Frontiers
tar hvert år opp tema som har betydning for de som bor og virker i
nord. Under Næringskraft i nord
blir de internasjonale trender og
utviklingstrekk gjort relevante
for næringsutvikling i Nord-Norge.
Hvordan legger vi grunnlaget
for sterke og varige bedriftsklynger som vil være motoren i fremtidens samfunnsutvikling i nord?
3
(Tall fra Rysstad Energy)
Tlf: 77 66 55 00
Mail: fi[email protected]
INSTA LLASJON
Mer informasjon på
www.jmhansen.no
AUTOMA SJON
Olje og gass, Bransjen ble etablert i landsdelen da Hydro og
Statoil kom til Harstad for over
20 år siden.
Bergverksindustrien, Dette er ikke så stor næring, men
den anses som viktig fordi bedriftene ofte regnes som hjørnesteinsbedrifter i lokalmiljøene
de ligger.
Marin Bioteknologi, Bransjen
har sitt utspring fra forskningsmiljøet i Tromsø. Regnes som
en næring med stort potensial.
Fiskeri, Nord-Norges eldste
næring. Fornuftig forvaltning av
Barentshavet har sørget for at
bestanden er bra.
Reiseliv, Mulighetene landsdelen gir for aktive og annerledes
opplevelser gjør Nord-Norge
attraktiv.
Teknologi, Landsdelen er blant
annet ledende i verden på nedlastning av data fra satelitter.
40%
kortere blir fraktrutene for skip når de kan benytte Nordøstpasasjen isteden for Suezkanalen på strekningen Yokohama - Hamburg. (Utenriksdepartementet)
35%
av fastlands-Norges utgjør det vi regner som Nord-Norge,
men landsdelen innehar bare 10% av befolkningen.
Lokal styrke – optimale løsninger
Vår tverrfaglighet og kompetanse gir deg de beste løsningene!
MARITIM
en større offentlig sektor. Den
fungerer som en stabilisator for
arbeidsmarkedet for Nord-Norges del. På landsbasis sysselsettes 34 prosent i offentlig sektor
mot 43 prosent i nord.
V E R KST E D
Dedikert.
Kompetent.
B UT I KK
spennende horisont,
langsiktig perspektiv
enis selskaper i 90 land leverer resultater basert på bærekraftig forretningsdrift. Det
handler om innovasjon, kvalitet, integrasjon, samarbeid og ansvar. eni norge har vært en
del av det norske oljeeventyret siden 1965 og er partner i 58 og operatør for 17 lisenser på
sokkelen. Vi har et langsiktig perspektiv og en spennende horisont full av muligheter. Som
operatør for Goliat bygger vi ut det første oljefeltet i Barentshavet og skaper ringvirkninger
for hele regionen. Lyst til å vite mer om oss?
eninorge.com
eni norge – innovatør i Barentshavet
foto: Claus Grimstad, Statskog
GULL FRA
GRØNNE SKOGER
Statskog eier 20 prosent av fastlands-Norge. Nå ser de på alternative måter å utnytte de store
eiendommene de besitter, nemlig
ved å satse på fornybar energi.
Tradisjonelt var Statskogs rolle å
bare være grunneieren som leide ut
fallrettigheter og arealer til vann- og
vindkraftprosjekter. I 2007 endret
selskapet strategien og vedtok at de
også skulle delta på eiersiden i energiprosjekter for å skape merverdier for
eierne og lokalsamfunnene.
Eget energiselskap
Det var bakgrunnen for at Statskog
Energi AS, som eies 100 prosent av
Statskog, ble stiftet.
- Statskog Energi arbeider i dag med
rundt 40 energiprosjekter, de fleste i
Nordland og Troms. Vi samarbeider
med profesjonelle kraftselskap og private grunneiere i de fleste prosjektene.
Ofte er det sånn at vi har en eiendom
på den ene siden av en elv, og kanskje
en privat grunneier på den andre siden av elven. Da er man to parter som
må bli enige om å gjøre noe for å realisere eventuelle nye prosjekter, sier Per
Sivertsen, som er daglig leder i Statskog
Energi.
- Så å ta med grunneierne er vanlig, og
mens noen velger bare å leie ut eiendommene, ønsker andre å bli med som
eiere i prosjektene, fortsetter Sivertsen.
Per Sivertsen
daglig leder Statskog Energi As
Mailadresse:
Telefon:
Postadresse:
Besøksadresse:
[email protected]
97 58 12 08
Postboks 63 Sentrum, 7801 Namsos
Eiaveien 5 8208 Fauske
Vannkraft viktigst
Det første kraftverket Statskog har eierskap i heter Muoidejohka og ligger
i Beiarn. Det settes i drift i disse dager
og er et samarbeid mellom Småkraft
AS og Statskog. Totalt er det investert
rundt 70 millioner i kraftverket, som
er forventet å produsere cirka 18 gigawatt-timer i året når det er i drift.
Neste prosjekt er Govddesåga i Salten
hvor byggingen er i gang.
- Vi har fått konsesjon til bygging av
ytterligere to kraftverk, et i Hemnes
kommune og et i nærheten av Berkåk
i Trøndelag. Disse prosjektene er under prosjektering, og hvis de økonomiske kalkylene holder, regner vi
med å starte bygging til neste år, forteller Sivertsen.
I tillegg til de gitte konsesjonene er
Statskog involvert i om lag 30 konsesjonssøkte prosjekter.
Vindkraft
Vindkraftprosjekter er også en del av
satsingen. Selskapet har fått konsesjon på å bygge Stigafjellet vindkraftverk i Bjerkreim, som med sine ti
vindmøller får en årsproduksjon på
rundt 100 gigawatt-timer når det står
ferdig.
- Aktiviteten på vindkraft er ikke like
stor som på vannkraft, men sammen
med ulike samarbeidspartnere er vi
inne i flere prosjekter. Selv om vind
ikke er hovedfokuset vårt, er det viktig som et ledd i forretningsutviklingen vår å avdekke hvilke muligheter
det er for å utnytte vindressursene på
våre eiendommer.
Lange perspektiver
- Målsetningen vår er å ha eierskap
i kraftselskaper tilsvarende en produksjon på 200 gigawatt-timer i 2018.
I dag er vi på 18 gigawatt-timer, så
vi er i startfasen. Det er tidkrevende
prosesser med kartlegging av ressurser og miljøkonsekvenser, før vi lager
konsesjonssøknad som igjen skal behandles av NVE. Så dette tar tid, men
på den annen side er jo dette prosjekter med lange perspektiver og der anleggene kan produsere energi nærmest til evig tid, sier Sivertsen.