Transcript Fiskeri og havbruk

DETTE TEMAMAGASINET ER EN ANNONSE FRA Mediaplanet
Nr. 8 januar 14
fiskeri og
havbruk
Les om
Elisabeth Aspaker
Vekstpotensialet i marin
næring gir grunn til stor
optimisme
3
tips fra
bransjen
matrevolusjon
Bellona er i gang med
Foto: marine harvest
spennende prosjekter
Gladlaks er
god laks
Motvirke lakselus: Ved å rengjøre
merdene kommer leppefiskene
inn til laksen og spiser lakselus.
les mer på web
2 · jan 2014
DETTE TEMAMAGASINET ER EN ANNONSE FRA Mediaplanet
utfordringer
Sjømat fra Norge er ingen ny rett på verdens matbord.
Allerede på 1000-tallet var tørrfisken vår viktigste eksportartikkel.
Elisabeth Aspaker
Fiskeriminister
Foto: Fiskeri- og Kystdepartementet
Norsk sjømat­
næring er stor
nok til å for­
andre globale
spise­vaner.
Oppdrettsnæringen
Vekstpotensialet i
marin næring gir
grunn til stor optimisme.
Når vi skriver desember
2013, vet vi at norsk sjømateksport aldri har vært
større. Det skyldes i all hovedsak utviklingen i opp-
drettsnæringen. Denne
næringen har vist at det
går an å skape nye norske
industrielle eventyr.
Offensiv satsing
Med naturgitte fortrinn få andre land
forunt, er regjeringens
klare ambisjon å følge opp
visjonen om flerdobling
av verdiskapingen fra sjømatnæringen. Skal vi nå
dette målet, trenger vi en
offensiv satsing på forskning, innovasjon, teknologiutvikling og nye og
gamle markeder. Regjeringen har allerede økt
forskningsbevilgningene
til sektoren, og det nye
Nærings- og fiskeridepar-
tementet vil rå over det
mest omfattende sett av
næringsrettede virkemid­
ler som noe departement i
Norge noen gang har
gjort. Dette åpner nye
dører for sjømatnæringen.
Verdifullt besøk
På statsbesøk til Tyrkia hadde jeg mitt
første oppdrag for norsk
sjømatnæring. Besøket
var en verdifull påminnelse om sjømatnæringens globale rolle. Fra
norsk side må vi jobbe videre for å utvikle vår posisjon som internasjonalt
ledende sjømatnasjon.
Glad laks på Molnes:
”Hvordan redusere
sykdomsfare og
lusesmitte på
settefisk?”
side 4-5
Vi hjelper våre lesere til å lykkes!
Fiskeri og havbruk
8 utgave, januar 2014
Ansvarlig for denne utgaven:
Prosjektleder:
Katrine Nicolaysen
E-post: katrine.nicolaysen
@mediaplanet.com
Adm.dir.: Sebastian Keta
Design: Renate Fevang
Distribueres: Teknisk Ukeblad
Trykk: Aller Trykk
Repro: Bert Lindevall
Korrektur: Slett og Rett,
Storslett
Kontakt Mediaplanet
Telefon: 22 59 30 00
E-post: synspunkter@
mediaplanet.com
Siter oss gjerne, oppgi kilde.
Mediaplanets mål er å skape
nye kunder til våre annonsører.
Gjennom interessante artikler
med høy kvalitet, motiverer vi
våre lesere til å handle.
Maritech programvare gjør norsk
sjømatnæring mer lønnsom!
The Innovator in Seafood Software
Maritech Systems AS, 6530 Averøy
☏ +47 71 51 73 00
✉ [email protected]
www.maritech.no
EKH.no
I
dag er Norge verdens
nest største sjømateksportør. Hver dag
hav­
ner norsk sjømat
på 36 millioner tallerkener i 130 land. Norsk
sjømatnæring er stor
nok til å forandre globale
spise­vaner. Det er norsk
laks som har gjort japansk
sushi til en internasjonal
trend.
Foto: Marine Harvest
Norsk fisk
– en globetrotter
vi anbefaler
4 · jan 2014
DETTE TEMAMAGASINET ER EN ANNONSE FRA Mediaplanet
NYHETER
Spørsmål: Hvordan redusere sykdomsfare og
lusesmitte på settefisk?
Svar: Svaret kan ligge i å holde fisken lenger i
lukkede merder.
Glad laks
på Molnes
På Molnes i Hordaland, litt
over en times kjøretur øst
for Haugesund, har Marine
Harvest et testanlegg hvor
de produserer settefisk
der risikoen for lakselus
og sykdommer skal være
mindre enn ved tradisjonell produksjon av settefisk.
Semi-lukkede merder
Forsøksprosjektet, som
er et forsknings- og
utviklingsprosjekt, er et
samarbeid mellom MaØrjan
Tveiten
Prosjektsjef
i Marine
Harvest.
Foto: Marine Harvest
rine Harvest og en leverandør av merder. Innovasjon
Norge bidrar finansielt.
– Tradisjonelt produserer vi settefisk som er klar
for videre produksjon når
de veier rundt 100 gram.
Den metoden vi tester ut
nå, går i korte trekk ut på å
holde fisken i lukkede merder i sjø til de veier cirka
1000 gram, forklarer prosjektsjef Ørjan Tveiten i Marine Harvest.
Metoden reduserer produksjonstiden i åpne merder med flere måneder. På
den måten holdes fisken
vekk fra lus. Det er også
i teorien redusert risiko
for annen sykdom, og under gitte forutsetninger er
1
semilukkede
merder
det dessuten mindre rømningsfare ved å bruke disse
semi-lukkede merdene.
Hovedpoenget med prosjektet gjelder lakselus.
Omfattende prosjekt
Prosjektet har allerede vart
i tre år, og det er beregnet å
vare helt frem til september 2016 før man kan trekke
de endelige konklusjonene.
Det finnes mange utfordringer med lukket produksjon som man ikke har
i tradisjonell teknologi, så
det blir derfor spennende
å se om fordelene er større
enn ulempene.
tom backe
[email protected]
Takker Aqua Farm Equipment for oppdraget med å
produksjon av GRP-merden!
www.highcomp.no
jan 2014 · 5
DETTE TEMAMAGASINET ER EN ANNONSE FRA Mediaplanet
”Merdene som Marine­Harvest benytter,
samler inn avfallet fra fisken og tar inn
vann fra et dyp der det i utgangspunktet
hverken er luselarver eller alger.”
Fakta
Anlegget Molnes
Anlegget på Molnes
består av en stor
merd som er 40 meter i
diameter og rommer 21
000 kubikkmeter vann.
Normal vann-flow
er 400 kubikkmeter
per minutt, men kan
økes til 800 kubikkmeter
ved behov.
Avløpsvannet fra
merden har partikkelrensing som fjerner
fiskeavføring og eventuelt fôrspill.
Inntaksvannet blir
oksygenert, noe
som betyr at det kan tilsettes oksygen ved behov.
Inntaksrørene ligger på 30 meters
dyp. På disse dybdene er
det normalt ikke lakselus, for den befinner seg
helst i de øvre sjiktene i
vannet ned til rundt 15
meter.
Det settes ut 200
000 individer i testmerden i hver runde. De
blir i merden i cirka 5,5
måned, og vil da veie
rundt 1000 gram.
Prosjektet startet
for tre år siden og
avsluttes i september
2016.
1
Foto: Marine Harvest
2
MERD. Luselarvene befinner
seg stort sett i de øverste vannsjiktene ned til rundt 15 meter.
Derfor tar testmerden inn vann fra
30 meters dyp.
Prosjekt med semilukkede merder
Oksygentankene og distribusjonssystemene er plassert på land. Avfallsvannet
renses før det returneres et
stykke fra merden på cirka
40 meters dyp.
innovasjon. På Molnes i Hordaland har Marine Harvest testannlegget sitt. Merdene rommer 21 000 kubikkmeter vann.
Foto: Marine Harvest
Kampen mot lakselus
Selve nøkkelen til å lykkes
med prosjektet, er å holde
lusen unna laksen lengst
mulig. Luselarvene befinner seg stort sett i de
øverste vannsjiktene ned
til rundt 15 meter. Derfor
tar testmerden inn vann
fra 30 meters dyp. På den
måten antar man at det
ikke kommer lus inn til
laksen, og da stiller man
langt sterkere i kampen
mot lakselusen.
Prosjektet er i gang
– Vi vet jo ikke enda om vi
ikke får lus med denne metoden, men det er det vi
skal finne ut av gjennom
dette prosjektet, sier prosjektsjef Ørjan Tveiten i Marine Harvest.
– Det tar cirka 5–6 måneder
til settefisken veier rundt
kiloen, og i testprosjektet
har vi 200 000 individer
i hver av de gjenstående
seks rundene før prosjektet avsluttes.
tom backe
3
4
5
6
7
[email protected]
Miljøvennlig sjøbasert semi – lukket oppdrettsmerd bygget i GRP
Sertifisert i henhold til NS 9415
NEPTUN
Diameter: 40 m
Dybde: 20 m
Omkrets: 120 m
Vannvolum: 21 000 m3
TRITON
Diameter: 20 m
Dybde: 17 m
Omkrets: 60 m
Vannvolum: 4 500 m3
Vanninntak, vannsirkulasjon og vannuttak styres/reguleres av 4 pumpestasjoner, regulerbare aluminiumsluker og PEH – rørarrangement.
Slamavskiller i stål.
www.aquafarm / Kontaktperson: Atle Presthaug Tlf.nr. 90 63 49 10
6 · jan 2014
DETTE TEMAMAGASINET ER EN ANNONSE FRA Mediaplanet
Inspirasjon
2
kompetanseutveksling
KNYTTER BÅND. Vi ønsker å styrke og utvikle havbruksnæringen, og professoratet er et viktig steg for å knytte bånd mellom akademia og næringslivet, sier
Foto: Øyvind A Haram
NTNU-rektor Gunnar Bovim (t.v.), her sammen med styreleder Alf Jostein Skjærvik i FHL Midtnorsk havbrukslag. Verdens første
lakseprofessorat
Havbrukere i Midt-Norge
tar næringen et langt
steg videre. Nå etableres
verdens første lakseprofessorat og tankesmie.
SAMARBEID
- Vi tar et skikkelig stort steg videre. Skal vi være i tet også i fremtiden, må vi dra nytten av det gode
forskning og kunnskapsmiljøet
som er her i Midt-Norge,sier styreleder i Midtnorsk havbrukslag Alf
Jostein Skjærvik.
Sammen med resten av medlemmene i Midtnorsk havbrukslag etableres nå et eget bedriftsprofessorat hos NTNU. I tillegg starter en og arbeide med å
etablere av en egen tankesmie for
havbruk.
- Vi har jobbet med dette i lang tid.
Uten god kunnskap og god forskning kommer vi ikke videre. Derfor er det naturlig for oss å gå til
NTNU og etablere et nærmere samarbeid der.
Beste forutsetninger
I tillegg til det veletablerte kunnskapsmiljøet har og havbruk i MidtNorge svært gode forutsetninger.
- Vi har naturgitte betingelser.
Svært få kan produsere laks i
verden så bra som vi her i midt i
Norge, sier Skjærvik.
For NTNU er også etableringen
svært viktig, sier rektor ved NTNU, Gunnar Bovim. - Marin sektor er et viktig strategisk tverrfaglig satsingsområde for NTNU. Vi
ønsker å styrke og utvikle hav­
bruksnæringen, og vi tror dette
professoratet er et viktig steg for
å knytte nødvendige bånd – både
mellom akademia og næringslivet, men også mellom de biologiske og de teknologiske miljøene,
sier Bovim.
Professoratet etableres ved NTNU fra 2014. Bidragsyterne finansierer stillingen i fem år, etter
dette har NTNU forpliktet seg til
å videreføre professoratet. Kostnadsrammen har et årlig budsjett på 1,3 millioner per år. I tillegg
stiller NTNU med et stipendiat.
Tenke nytt
I tillegg til bedriftsprofessoratet etableres og en egen tankesmie for havbruk. Midt-Norge er og
først i verden på dette området.
- Vel, det har vært sammenkomster og kloke hoder som har tenkt
sammen før. Vi går et steg videre
og bruker Cevita som utgangspunkt.Vi skal lage etablere en stor
og viktig tankesmie som tenker
nytt, sier Skjærvik.
- Vi skaper liv i vannet. Aquavita består av vann og liv. Vi er en
næring som skal skape liv langs
vannet ved å dyrke livet i vannet.Vi
trenger noen som tør å tenke fremover og som har ambisjoner. De
bør være en rettesnor for prioriteringer av tiltak innen Forskning og
Utdanning (FoU), rekrutering, forvaltning og tilgang til areal.
Aquavita ser for seg en mindre
gruppe som drivere for de kreative
prosessene i Midt-Norge. Det skal
inviteres ulike resurspersoner i
disse prosessene.
- I tillegg vil vi i stor grad bruke
studenter. De er fordomsfrie og
nytenkende, avslutter Skjærvik.
Øyvind Haram
[email protected]
Gjør fremtidens fiskebåter
enda mer miljøvennlige
Design, fremdrift og fornuftige miljøløsninger er de viktigste nøkkelordene som
Wärtsilä arbeider etter når de utvikler nye fiskebåter.
- For å skape et best mulig produkt arbeider vi hele tiden
med kontinuerlige forbedringsprosesser og tar alltid utgangspunkt i den siste modellen for å se hva vi kan gjøre
enda bedre, forteller Trygve Eiken som arbeider med linjer
og design i Wärtsilä.
Han har vært med på utviklingen av over 100 ulike prototyper av båter og arbeidet spesielt med å utforme skrogene
på en slik måte at båtene får god fremdrift og blir rimelige å
drive frem.
- I dag benytter vi datasimulering og dataanalyser før vi
bygger modeller som testes i modelltanker, deretter spør vi
ingeniørene om hva vi kan gjøre for å få et enda bedre resultat. På den måten er vi i en kontinuerlig utvikling sier Eiken.
Effektivt fremdriftssystem
Propell, standard gear og motor er den vanlige løsningen
i de fleste av dagens fiskebåter, men den tradisjonelle
metoden har noen svakheter. Blant annet bør turtallet være
jevnt for at akselgeneratoren som produserer strøm skal
fungere best mulig, men da blir ikke virkningsgraden på
propellen like god.
- Vi arbeider med å optimalisere propellen i forhold til både
diameter og turtall. I tillegg har vi utviklet et nytt gear, det
såkalte to-speed-gearet. Da kan vi la motoren gå på fullt
turtall og fungere som kraftforsyning samtidig som turtallet
på propellen kan senkes, og slik blir virkningsgraden langt
høyere, sier Arne Meland som er general sales manager i
Wärtsilä.
Wärtsilä har også utviklet motoren Wärtsilä 32 som gir
svært lavt forbruk av drivstoff. Kombinasjonen av riktige
linjer, motor og fremdriftssystem skaper en miljøeffektiv
helhet man ikke så tidligere.
Gass og arbeidsmiljø
Wärtsilä tror at den viktigste trenden i den videre utviklingen av fiskebåter vil være å gå over til gassdrevne båter hvis
gassprisene fortsetter å falle. Selskapet har lang erfaring
med gass som drivstoff, og Dual Fuel motoren har over
7000000 timer i drift på ulike båter over heile verden. Denne
motoren tilfredsstiller alle miljøkrav og har fleksibilitet med
hensyn til å kunne gå på både gass og diesel.
På designsiden ser de for seg at det vil bli lagt stadig større
vekt på sikkerhet og arbeidsmiljø, slik at de som arbeider
ombord i større grad enn i dag kan jobbe i et beskyttet miljø.
• Wärtsilä er en finskeid leverandør av kraftløsninger
til marine- og energimarkedene. Konsernet har fire
selskaper i Norge; Wärtsilä Norway, Wärtsilä Ship
Design Norway, Wärtsilä Oil & Gas Systems og
Wärtsilä Moss, og har kontor på Bømlo, Fitjar, Stord,
Oslo, Trondheim, Haugesund, Moss, Asker, Bergen og
Ålesund. Totalt 1150 ansatte.
• Wärtsilä Norway, med hoveddelen av sine ansatte i
Sunnhordland, utvikler teknologiske løsninger og tilbyr
servicetjenester i nært samarbeid med norske redere.
Selskapets røtter er motor- og propellfabrikken til
Wichmann på Bømlo.
• I Fitjar finner du hovedkontoret til Wärtsilä Ship
Design Norway, tidligere Vik-Sandvik. Selskapet leverer design og engineeringstjenester for den globale
skipsindustrien, og har spesialisert seg på avanserte
offshorefartøy og andre spesialfartøy.
• Wärtsilä i Norge har utviklset seg fra motorprodusent
til en verdensledende engineeringbedrift med miljøvennlige løsninger for global skipsfart. Selskapet investerer tungt i utvikling av drivstoffsefleksible framdriftsløsninger for offshorefartøy, spesielt innen leveranser
av gassløsninger der selskapet har en ledende posisjon.
8 · jan 2014
DETTE TEMAMAGASINET ER EN ANNONSE FRA Mediaplanet
inspirasjon
Spørsmål: Hvordan får man leppefisken til å spise lakselus og ikke det som gror i merdene?
Svar: Ved å holde merdene rene.
Høytrykksspyling
gjør leppefisken
mer effektiv
Tidligere var den viktigste årsaken til at man rengjorde merdene å hindre at de grodde så
mye at det hindret tilførsel av
oksygen. I dag er imidlertid fokuset et annet.
– Leppefisken spiser gjerne
det som vokser og gror på selve
merdene. Men hvis merdene er
rene og det ikke er noe å spise
der, får ikke leppefisken lenger
noe valg. Da vil den heller spise
lakselus, og det er nettopp det
som er fokuset vårt, forklarer
teknisk koordinator Rolf Berg i
Marine Harvest region sør.
Den iherdige lusespiseren
Lakselus er et stort problem
i oppdrettsanleggene, og den
kanskje beste og mest naturlige metoden å løse problemet
på er å sette ut leppefisk. I norske farvann har vi syv arter leppefisk, og best kjent er fisk som
berggylte og bergnebb. Men
også rognkjeks benyttes for å
bekjempe lakselusen.
Når leppefisken settes ut i anleggene, er den enten kjøpt fra
fiskere eller kommer fra intern
oppdrett. Normalt settes det ut
3–4 prosent leppefisk i forhold
til antallet laks som befinner
seg i anlegget.
Impregnering og spyling
Merdene blir impregnert for å
redusere groing,men det er ikke
nok til å hindre det. Den store
forskjellen er at spylingen skjer
mye oftere i dag enn hva som
var tilfelle før.
– Tidligere ble nøtene begrodd
før vi spylte dem. Nå går det derimot gjerne bare åtte til ti da-
profil
Rolf Berg
■■ Stilling:
Teknisk
koordinator
■■ Firma:
Marine
Harvest
region sør
ger mellom hver gang vi spyler,
sier Berg.
Selve spylingen foregår ved at
en ramme som består av flere
høytrykksspyleskiver senkes
ned og vinsjes opp langs kanten
på merdene. Høytrykket sørger
for at alger og andre ting som
kan gro blir spylt vekk.
– Noe av utfordringen med
denne metoden er at det virvles
opp en del forurensning som
påvirker fisken, så vi ønsker ytterligere forbedring av utstyret
med en løsning hvor det som
spyles av også blir samlet opp.
Men effekten av å holde merdene hundre prosent rene er
svært stor for å få leppefisken
til å gjøre jobben sin, avslutter
Berg.
tom backe
1
Foto: multipump innovation
RENGJØRING
Foto: Shutterstock
2
53 milliarder
er Norges årlige eksportverdi av fisk og sjømat.
[email protected]
Ernst & Young – et globalt kompetansehus
innen marin industri, havbruk og fiskeri
Foruten å være ledende på revisjonstjenester til næringen, tilbyr vi
gjennom vårt nettverk et bredt spekter av rådgivningstjenester innen
transaksjonsrådgivning, reorganiseringer, IT, internkontroll, skatt,
avgift, driftsforbedring og effektivisering (LEAN), forretningsstrategi,
markedsanalyser og HR/organisasjonsutvikling.
Våre bransjespesialister er blant annet representert i:
Norge, Storbritannia, Irland, Polen, Frankrike, Spania, Australia, Japan,
Kina, Hong Kong, Singapore, Vietnam, Canada, Chile, Peru og USA.
For mer informasjon, se www.ey.no
DETTE TEMAMAGASINET ER EN ANNONSE FRA Mediaplanet
jan 2014 · 9
01
94%
Lakselus. Lakselus og rømming er de to største utfordringene for oppdrettsnæringen.
Lakselusen suger næring fra
fisken og påfører laksen store
lidelser ved at den spiser det
ytre hudlaget på laksen, men
den kan også forsyne seg av
vevet under.
av verdien av
norsk oppdrett
er laks
02
Bekjempelse. I stor grad
benyttes kjemikalier for å
bekjempe lakselus. Medisinen
blandes i fôret eller i vannet
som fisken går i. Preventiv medisinering har også blitt brukt,
men metoden kan føre til at lusa blir resistent.
Foto: marine harvest
TILGANG. 1. Leppefisker spiser gjerne
det som gror på merdene, men den spiser også lakselus.
2. Ved å høytrykkspyle merdene reduseres groing. 3. Når merdene spyles ofte
holdes de rene og da kommer Leppefiskene inn å spiser lakselusen istedet for
det som gror på merdene.
3
60%
av den globale produksjonen av
laks kom fra Norge i 2012.
74%
av den totale eksporten av
laks var hel, fersk laks.
Leading Aquacuture
Net Cleaning
Systems
MPI is a supplier of professional cleaning equipment for shipping, offshore
and fish farms. All our solutions are
produced according to customer’s
specifications. MPI places great emphasis on quality, training and service.
Sopelimkroken 51
1341 Slependen
93 02 70 80 [email protected] www.mpi-norway.com
03
Berggylte mot lakselus. Ifølge
forskning.no er det påvist at
berggylte fungerer like bra
som kjemiske midler til å
bekjempe lakselus. På Havforskningsinstituttet i Austevoll utføres det nå storskala
forsøk med bruk av oppdrettet
berggylte.
Foto: Pharmaq
tips
10 · jan 2014
DETTE TEMAMAGASINET ER EN ANNONSE FRA Mediaplanet
NYHETER
MATREVOLUSJON. Sigurd
Enge i Bellona ønsker å sette
fokus på marin forvaltning.
Norge som et resurssterkt
land bør være med på prosjekter rundt dyrking av mat
fra havet. Foto: shutterstock
FAKTA
3
OCEAN FOREST
se på
havet som
forvalter
Neste matrevolusjon
vil skje i havet
Ekspertene er uenige om hvordan utviklingen blir fremover. FN forventer at det vil
være 9,3 milliarder mennesker på jorda i 2050. Da trenger vi ikke bare mer land til
jordbruk – vi må forvalte havressursene bedre.
Sigurd Enge
Rådgiver innen marin forvaltning i
Bellona. Foto: bellona
” Jeg er helt sikker
på at den neste
matrevolusjonen i
verden vil skje i et
marint miljø.”
– I landbruket har vi hatt
en rekke revolusjoner
som har økt produksjonskapasiteten og effektiviteten, blant annet ved å
finne frem til de korntypene som er best egnet til
dyrking. Men også kunstgjødsel var med på å revolusjonere landbruket, sier
Sigurd Enge som er rådgiver innen marin forvaltning i Bellona.
Han tror at de neste revolusjonene innen dyrking av mat vil komme fra
havet, og i Bellona er de
allerede i gang med flere
spennende prosjekter.
Sahara Forest Project
Bellona eier en tredjedel
av selskapet Sahara Forest
Project, som allerede har
bygget et testanlegg i Qatar.I dette prosjektet tar de
havvann inn i ørkenområdene og dyrker mikroalger
i store bassenger før vannet avsaltes og brukes i
drivhus.
– I dette prosjektet bruker vi tre ressurser vi har
nok av – saltvann, ørken
og sol – til å produsere
tre ting vi har for lite av –
mat, ferskvann og bioenergi. Mikroalgene slår
alle andre typer planter
når det kommer til hurtig
vekst, for de dobler nemlig
biomassen i løpet av ett
døgn, forklarer Enge.
Ocean Forest
Ocean Forest er et havbruksselskap som Bellona
og Lerøy Seafood skal etablere sammen. Selskapets
testanlegg skal ligge på
Sotra, og de har en visjon
om bærekraftig produks-
jon av biomasse og energi
langs norskekysten i stor
skala. Selskapet skal forske på hvordan økologisk
samspill mellom ulike arter kan bidra til å løse de
miljøproblemene som
oppdrettsvirksomheten
skaper, og samtidig søke
å oppnå en betydelig verdiskaping gjennom å være
i førersetet når det gjelder
å finne nye kilder til biomasse og bioenergi.
– Jeg er helt sikker på
at den neste matrevolusjonen i verden vil skje i
et marint miljø der er det
plass, næringsstoffer og
tilgang til sollys. På grunn
av Golfstrømmen, er norskekysten spesielt godt
egnet, avslutter Enge.
Tom Backe
[email protected]
■■ Ocean Forest er et
havbruksselskap som Bellona og Lerøy Seafood
Group skal etablere sammen.
■■ I havet kan det økologiske samspillet mellom
en rekke arter og miljøet
de lever i utvikles naturlig.
Tang og tare, på fagspråket kalt makroalger, kan
dyrkes i stort omfang sammen med laks. Det kan
også blåskjell, bunndyr og
mikroalger. Dette er i dag
en høyt ettertraktet kilde
til både biomasse og bioenergi. Ved å dyrke dette
i nærheten av oppdrettsanlegg, kan man bli kvitt
mye av avfallsstoffene
fra fiskeavføring og fiskefôr, samtidig som vannet
renses og taren blir et naturlig tilholdssted for leppefisk som spiser lakselus.
■■ Forskningsresultatene fra Ocean
Forest skal brukes til å
utarbeide forretningskonsepter for kommersiell
utrulling av nye løsninger
for biomasseproduksjon i stor skala. Dette skal
skje gjennom å integrere
en bredde av teknologiske
løsninger og unike økologiske kretsløp.
■■ Konseptet ble lansert under AquaNor i
Trondheim i august i fjor,
og man regner med at
selskapet blir etablert i løpet av inneværende år.
■■ Selskapets testanlegg
vil ligge på Sotra.
75%
av Jordens overflate
er dekket av vann, i
væskeform eller i fast
form som is.
Alsaker Fjordbruk
5694 Onarheim
www.alsaker.no
Alsaker Fjordbruk er eit solid havbrukskonsern i
vekst. Me tek hand om laksen frå rogn til den er
ferdig pakka laks i kasse som vert seld verda rundt.
Norsk oppdrettsnæring er ei spanande og ung
næring i stadig utvikling. Som ein av dei store
aktørane har Alsaker konsern i dag aktivitet i 13
kommunar i Hordaland og Rogaland. Me er om lag
200 tilsette som jobbar hardt og målretta for å halda
fram den gode utviklinga.
Kjekt har me det óg!
CcĊĊ–ăĔuo‹–Ĕė¸ÄĔÄĮĊėuoė–ăˆĔ
¦¸Ċ–uoė–ăˆĔĊėéăă–ĔĊ¸ëĔÚªĔ
ÄcыucĊ–ăė–ĔcÑĖªªñĔ2–‹Ĕ–ÑĔ
–¦¦–Âė¸īĔÂcëcĊ¸ė–ėĔëoĔÚëëė¸ÄĔ
ãĶĶĶĔĸė–ăĔ¸Ĕė¸Í–ÑĔµcăĔ‹ġĔ
ÑÚÂĔė¸ÄĔuo‹–Ĕ‹ă¸Â–īcÑшĔ
īcĊ–īcÑÑĔÚªĔ‹ġĊÁñĔ
Ñ–ÄĔÍÚÑėcĊÁ–ˆĔ‹ă¸¦ėĊĊ¸Âă–Ĕ
ÚªĔ–ÑÂĖĔoĔī–‹Ä¸Â–µÚċ–ñĔ
8ī–ăĔĶĶĶĔĊÚĪė–Ĕ–ѵ–ė–ă¤Ĕ
–ĊĊcÄcėÚăĔµcăĔă–ëă–Ċ–ÑėcÑė–ăĔ
Úī–ăĔµ–Ä–Ĕī–ă‹–ÑñĔ
ġĔ¦¸ÑіăĔ͖ăĔ¸Ñ¦ÚăÍcĊÁÚÑĔëoĔ
ĬĬĬñ‹–ĊĊcÄcėÚăñÑÚ
FULLY
INTEGRATED
VALUE CHAIN
Kalde, klare, rene fjorder gir sjømat i verdensklasse
Fisk i norsk havbruk lever i fantastiske omgivelser, med
vannforhold i verdensklasse. Lerøy er som en av verdens
største produsenter av sjømat avhengig av at verdens hav
lokalt og internasjonalt blir godt forvaltet. Lerøy lever av
og arbeider i pakt med naturen, og vi er derfor helt
avhengig av å ha den på vår side også i fremtiden. Vi kan
fortsatt bli bedre, og hver dag arbeider vi hardt for å komme
opp med nye og mer miljøvennlige løsninger. Vi er glade
for at vi har et fantastisk utgangspunkt for miljøvennlig
matproduksjon for fremtiden.
HOVEDKONTOR
Bontelabo 2, Pb. 7600
N-5020 Bergen, Norway
Phone: + 47 55 21 36 50
E-mail: [email protected]
Take action today – for a difference tomorrow
www.leroyseafood.com
12 · jan 2014
DETTE TEMAMAGASINET ER EN ANNONSE FRA Mediaplanet
NYHETER
Arne Lie
Gundersen
CEO
MARITECH
Spørsmål 1:
Hvilke områder må
vi satse mer på for at
Norge skal nå målet
om å bli verdens
fremste sjømatnasjon?
Spørsmål 2:
Hvilke tiltak er
nødvendig for å
sikre vekst, men
samtidig ta vare på
bærekraften?
Spørsmål 3:
Hvilken type
teknologi mener du
vil påvirke bransjen
mest de kommende
årene?
Harald
Trondstad
Daglig leder
og eier av
AquaLog AS
Foto: Maritech
Karl A.
Almås
CEO
SINTEF
Fiskeri og
Havbruk
Foto: Celero AS
Foto: gry karin stinmo
I tillegg til å drive bærekraftig med større volum på havbruk, mener vi at det finnes
store muligheter gjennom produktforedling. I dag ser man
en tendens til en vridning mot
«convenience food», altså mer
forbrukertilpasset sjømat.
Dette må Norge bli bedre på.
Med innovasjon både fra produsenter og teknologileverandører tror vi at man kan gjøre
mye mer innen dette området.
Vi må se nærmere på problematikk relatert til rømning
av fisk. Lakselusproblematikken er også en utfordring som
trenger å prioriteres. I tillegg trengs det alternative ressurser for
fiskefôr og en stabil
markedspris på
fisken.
Vi bør satse på å utvikle de eksisterende marine verdikjedene
(villfangst av hvitfisk og pelagisk fisk, havbruk) og samtidig
utvikle den ufødte biomarine
industrien (tang og tare, marin
bioprospektering). Dessuten er
det viktig at vi satser på leverandørindustrien (utstyr, fôr)
for å sikre en helhetlig industriklynge. Kompetanse er avgjørende for videre utvikling og
opprettholdelse av industrielle
konkurransefortrinn, og det må
derfor satses mer på næringsrettet teknologisk forsk­ning.
Det er viktig å prioritere prosjekter som løfter bransjen i stedet for stykkevis og delt FoU.
Mange av våre innovasjons­
prosjekter går på å utvikle nye
konsepter sammen med sjømatprodusenter, bransjeorganisasjoner og forskningsinstitusjoner og strekker seg over
mange år. Ut av dette kommer
mange nye produkter som gjør
Norge som sjømatnasjon enda
et hakk bedre.
Opparbeide gode arbeidsrutiner for selskapene med målsetting om redusert risiko for rømning av fisk.
n Tett oppfølging og kontroll av
driftsrutiner fra myndighetene.
n Kontroll på fiskevelferd og
sykdomsforløp.
n Finne tekniske og funksjonelle løsninger for å redusere
spredning av lakselusen og behandling.
n Finne alternative ressurser
som kan benyttes i fôret til fisken som gjør at næringen er
mindre sårbar i forhold til tilgang på fiskemel/-olje.
Innenfor havbruk må dagens
miljøutfordringer (lus, rømming, utslipp etc.) løses. Nye
arealer må gjøres tilgjengelig
for produksjon av laks. Samtidig er det avgjørende at vi får
frem nye bærekraftige fôrkilder. Det er viktig at vi oppnår
en totalutnyttelse av råstoffet
enten det er fremstilt gjennom
akvakultur eller villfanget. Det
må arbeides systematisk med
helse, miljø og sikkerhet for å
sikre attraktive arbeidsplasser.
Her vil det være mange nyvinninger i ulike deler av verdikjeden. Både i fangstleddet,
på havbruk og i foredlingsleddet. Selv jobber vi hver dag
med å skape nye konsepter
på dataflyt langs verdikjeden.
Vi tror dette kan revolusjonere samhandlingen mellom
aktørene i verdikjeden. Samtidig kan konsumentene, ved
hjelp av teknologi,bli servert en
historie sammen med måltidet
de spiser,som gjør norsk sjømat
attraktiv og som forteller hvor
bra og bærekraftig norsk fiskeri
og havbruk faktisk er.
n Teknologi for å forebygge
lakselus og behandling i merdene. I dag jobbes det med
ulike teknologikonsepter som
lukkede merdsystemer til neddykkede laserroboter som skyter lus av fisken.
n Utvikling av fangstteknologi for alternative fôrressurser
som fangst av krill og bearbeiding til fôr.
n Utvikling av servicebåter
som letter kritiske arbeids­
operasjoner for oppdrettsanleggene.
Her er det et stort spenn,
men teknologier som mulig­
gjør fjernovervåkning både
av oppdrettsanlegg og redskaper vil påvirke sterkt. Likeledes vil bruk av automatisering/robotteknologi langs hele
verdikjeden bli viktig. Teknologibehovene innenfor fiskeri/
hav­bruk, maritim sektor og olje/gass vil flyte sammen. Ellers
vil de generiske teknologiene
bioteknologi, nanoteknologi,
IKT og materialer bli viktige.
DIN LEVERANDØR AV:
• Oksygeneringssystem
• Biomassemåling
• Fôringssystem
• Overvåkningssystemer
• Lukeåpnere
• Notvaskere
Storvik Aqua AS | 6600 Sunndalsøra, Norway
Tel: +47 71699500 | [email protected]
Storvik Aqua Ltd | Lochgilpead, Scotland
Tel: (+44) 1546 603989 | [email protected]
Storvik SA | Puerto Montt, Chile
Tel: +56 65290305 | [email protected]
www.storvikaqua.no
Lettbrukt loggføringsverktøy for
oppdrettsanlegg og utstyr.
For all transport av levande
fisk, ta kontakt med oss
Jarle Tveiten Transport AS
ALT I
ETT
SYSTEM!
Status
Dokument
Alt i ett
system!
Loggføringsverktøy for oppdrettsanlegg og utstyr
www.aqualog.no
[email protected]
Utstyr
Tegninger
Prosedyre
Sjekkliste
Utvikling - Produkt - Drift - Kunderapport:
[email protected] | www.aqualog.no | +47 970 26 969
www.jtveitentransport.no
Tlf. 90170833
14 · jan 2014
DETTE TEMAMAGASINET ER EN ANNONSE FRA Mediaplanet
INNSIKT
Kristoffer
Rist Skøien
UTVIKLING
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU).
Stipendiat på Institutt for teknisk kybernetikk.
I norsk laks- og ørretoppdrett er fôr den største
utgiften, og utgjør rundt 50 % av totalkostnaden.
Foto: ntnu
Økt kontroll
D
et
estimeres at
5–7 % av
fôret ikke
blir fortært, og
blir dermed spist av villfisk eller synker til havbunnen.
Det er ønskelig å redusere denne andelen, som
medfører økonomisk tap,
miljømessig påkjenning
og tiltrekker villfisk som
kan være sykdomsbærere
mellom lokaliteter.
Fôret blir som regel
distribuert via en roterende pneumatisk spreder, fast posisjonert nær
senter av merden. Distribusjonen over havoverflaten samt mengde og tids-
1
Den aller mest
effektive måten
å holde nøtene
rene på...
punkt er sentralt for
fiskens tilgang til mat, noe
som kan påvirke aggressivitetsnivået og størrelsesforskjeller i populasjonen.
Blir ikke fôret uniformt tilgjengeliggjort, kan visse individer
dominere og dermed ha
større fôrinntak enn øvrig
fisk.
For å bedre forstå det
komplekse samspillet mellom miljø,fisk og fôr,
arbeider NTNU, SINTEF og
industripartnere med modellering av fôrdistribusjon
og sosiale forhold i oppdrettsmerder. Modellen er
utarbeidet i 3D ved å diskretisere merden i kubiske celler. Fôret transporteres
mellom cellene basert på
2
3
3D. Modellen beskriver fordelingen av laksefôr i oppdrettsillustrasjon: Biomar AS
merden ved å dele den opp i kubiske celler. strøm, synkehastighet og
diffusjon,og fjernes når det
fortæres eller passerer ut
gjennom notveggen.
Ved å simulere
utfôringsscenarioer,
kan man finne optimal
spredning over merden for
å minimere fôrtap og aggresjon og studere hvordan
man bør tilpasse fôringen
under variable vær- og
strømforhold. Slik kan det
evalueres om dagens
utfôringsmetodikk er tilfredsstillende og simuleres
alternative
spredningsteknologier som potensielt kan gi store forbedringer på økonomi, miljø
og velferd.
4
Modellbasert fôrdistribusjon i oppdrett
Modellen tar hensyn til tene kan være verdifulle for
en rekke miljøparametere å evaluere potensielle opsom strøm og vind, spre- pdrettslokaliteter og som
derens utfôringsmønster et in-situ verktøy for å bisover overflaten, fiskens spi- tå operatøren i den daglige
semønster, metthet og so- driften ved å estimere versiale samspill samt fôrets dier det ellers ikke eksistehydrodynamiske egens- rer målinger på. Posisjonen
kaper. Den er blitt verifi- til fisk og fôr kan intuitivt
sert mot eksperimentelle presenteres i sanntid, f.eks.
resultater innen fôrvia et skjermbilde
dynamikk, spii 3D. Modellen
semønstre
ses på som
og biomaset tillegg til
semålindagens unger fra ander vannslegg.
På
kamera,
av totalkostnaden
i norsk laks og
bakgrunn
som gir et
ørreoppdrett
av lokasjongodt, men
går til fôr.
sspesifikke
begrenset
data, vil modelinnsyn i prolen prediktere fôrsessen som finner
tap, biomasse og sosted i volumer så store
siale parametere. Resulta- som 80 000 kubikkmeter.
50%
Den nest mest effektive:
Impregnering fra Steen-Hansen Havbruk
Du kjenner oss!
Siden 1984 har vi vært underleverandør av rene nøter,
god gjennomstrømming og oksygen til oppdrettsfisk.
Artgarden / Illustrasjon/ 3D: NAGELLd
Vi er verdens største leverandør av beskyttelse av
nøter. Uavhengig av ditt notregime har vi produkter
som både du og fisken din setter pris på.
Trenger du flere groebøker –
eller ønsker du foredrag?
Den lille groeboken™
www.groeboken.no
- rene nøter
Se våre produkter på steen-hansen.no