Transcript Om å være rusmiddelavhengig

Pårørende seminar
Stiftelsen Bergensklinikkene
November 2012
Den rusavhengige sitt
perspektiv
Gerd Helene Irgens
Stiftelsen Bergensklinikkene
[email protected]
Helse Bergen
Rusakutten
6 plasser til pasienter i aktiv rus som er i behov
av akutt hjelp.
LAR
Dr. Martens. Dobbeltdiagnose avdeling.
Ulike behandlingstilbud i Hordaland
Stiftelsen Bergensklinikkene
Skuteviken;
(Avrusning, stabilisering, ambulerende team, polikliniske tjenester.)
Hjellestad;
(Behandling, utredning, ungdomsklinikk, dagsenter, polikliniske
tjenester).
Kompetansesenteret KoRus Vest.
HelseBergen AFR – Avdeling Askøy
Kalfaret behandlingssenter
Opp til 30 år
Floen kollektivet
Opp til 30 år
Andre behandlingstiltak
12 trinnsmodellen, AA
Evangeliesentre
Sosialkontor
Familievern kontor
Fast lege
DPS
Veien inn i behandling
Henvisning fra lege.
Henvisning fra
sosialtjenesten.
Motivasjon for
endring.
Viktig å ikke forveksle
begrepene motivasjon og
mestring.
Helhetsfokus
KOGNITIVE
FAKTORER
Depresjon
Personlighetsforstyrrelse
FYSISK
HELSE
V
V
LI
IG
EL
D
ÅN
K
PSYKISK
HELSE
LI
SOSIALE
FAKTORER
Angst
AD/HD
IS
V
I
L
ÅN
D
EL
IG
LI
V
RUSMIDDEL
AVHENGIGHET
PR
AK
T
T
K
A
R
P
K
S
I
Rusens funksjoner
”Time out”
Døyve ubehag
Flukt
Selvmedisinering
Sosialt fellesskap
Styrke selvbildet
Dempe hemninger
Dempe angst
Venn
Sovemedisin
Unngå vanskelige følelser
Belønning
Opplevelse av glede /
Eufori
Muliggjøre nærhet
Identitetsskapende
Unngå vanskelige tanker
Isolasjon av øyeblikket
Bedret impulskontroll
Bedre yteevne
Lindre fysisk smerte
Med mer.
Om å utvikle avhengighet
Vane => Uvane => avhengighet
Ungdomseksperimentering => medfødt sårbarhet
for å utvikle avhengighet
Rus som lindring av fysisk smerte =>
avhengighet.
Rus som lindring av psykisk smerte =>
avhengighet.
Biologiske prosesser i hjernen = > avhengighet (Rus
=> Dopamin => => =>Vår egen ”kjemiske fabrikk” skades => Noradrenalin =>
kronisk ubehagstilstand i kroppen)
Utvikling av økt toleranse => avhengighet
= > skadelig bruk.
Man kan utvikle avhengighet..
… av alt som kan virke
belønnende for individet.
De fleste av oss er avhengig av
noe eller noen.
Toleranseøkning
Den rusavhengige øker
sin toleranse for
rusmidler.
Avhengigheten slår
dype røtter.
Familien øker sin
toleranse for den
rusavhengiges rusbruk
og atferd. Kriser og
bekymring blir
normalitet.
Sammensatt problematikk
Tydelige, men ulike sammenhenger mellom rus og
psykiske lidelser
Rusmisbruk medfører/ forårsaker psykiske
lidelser
Psykiske lidelser fører til rusmisbruk som
selvmedisinering
Rusmisbruket og psykiske lidelser kan være
forårsaket av en tredje faktor – genetisk /
biologisk eller traume
Rusmisbruk og psykisk lidelse opptrer samtidig.
Vurdering av behandlingsbehov
Avgiftning – abstinens
behandling
Stabilisering
Utredning
Behandling
Alvorlighetsgrad
Innleggelse - poliklinikk
Tidsramme – varighet
Misbruk – avhengighet.
Jeg trenger behandling
Det vanskelige valget.
Skammen.
Forestillingene.
Frykten for ikke å
lykkes.
Benektingen.
Presset fra de rundt
meg.
Ventetiden..
Endringsprosessen
(Proschaska og DiClementes 1992)
Føroverveielsen
- Manglende problemopplevelse
- Positive konsekvenser av rusbruken
er større enn de negative.
- Det er andre som opplever at
er problematisk. Høy grad av forsvar.
Overveielsen
-
Problemopplevelse. Ambivalens
Rusen har både pos. og neg. sider.
Vurderer endring men er usikker.
Skifting i atferd og motivasjon
Endringsprosessen;
Forberedelse;
- Beslutning om endring er tatt.
- Lager konkrete planer. Gjør små
endringsforsøk. Får tanker om livet
etter endring.
Handling ;
- Et positiv og optimistisk fase.
- Endringen blir synlig for andre.
- Reduksjon av rusbruken, endring
av atferd, tanker og miljø.
- Aktiv bruk av mestringsstrategier.
- Motivasjonen er stigende.
Endringsprosessen;
Vedlikehold
- Opprettholde endring.
- Vedlikeholde motivasjon.
- Hindre tilbakefall.
- Lære av tilbakefallene.
- Jobbe med livsstilsendring.
- Utforske ambivalens
Nye innleggelser i institusjon – Poliklinisk oppfølging – Langsiktige
koordinerte tjenester – Tverretatlig og tverrfaglig samarbeid –
Individuell plan - Ansvarsgrupper –Tålmodighet – Verdige bo
forhold – Støttegrupper på kommunalt nivå – med mer.
“Svingdørspasienter” vs. bedre prognose gjennom flere innleggelser.
Tilbakefall
Når en skal endre en vane, eller
avhengighetsatferd, er tilbakefall mer regelen enn
unntaket.
Det kan oppstå i forbindelse med sosialt press.
Det kan oppstå i forbindelse med tankemessig
utfordring av egen beslutning.
Det kan skje i forbindelse med situasjoner som er
risikable for tilbakefall.
Forebygging av tilbakefall
Dette er et viktig tema i løpet av et behandlingsforløp.
Det tas utgangspunkt i personens målsetning for å finne
alternative strategier til rus.
De fleste trenger noen som kan støtte og motivere
underveis. Å gjøre endring er en prosess som krever tid og
utholdenhet. For mange vil det være nyttig å ha en
profesjonell å forholde seg til i denne fasen.
Vi understreker viktigheten av å ha noe meningsfylt å fylle
dagene med, samt å ha struktur og rammer i hverdagen.
Legge strategier for hvordan håndtere et tilbakefall.
Forsvaret
Problemet er ikke så stort.
Jeg har kontroll.
Jeg skal bare kutte ut…
Jeg skal bare komme meg
litt til hektene.
Jeg kommer ikke til å
åpne opp og dele alt mulig.
Jeg prøver det ut en stund
og ser hvordan det er.
Jeg må ta med meg litt… i
tilfelle det blir for tøft.
Sårbarheten
Stigmatiseringen
Skammen
Skjulte sår
Samvittigheten
Savnet
Tapene
Nederlagene
Krenkelsene
Om å dele
Fellesskap
Felles forståelse
Å føle seg sett
Solidaritet
Trygghet
Ny læring
Vekstmuligheter
Godt
behandlingsklima
Sorgarbeid
En erkjennelse av egen livssituasjon
En erkjennelse av egen rusavhengighet
Forsvaret legges ned / endres
=> Økt sårbarhet
=> Sorg
=> Selvmedisinering / rusinntak.
Mål i behandling av rusavhengige pasienter;
Reparere skader.
Gi økt innsikt i egen historie.
Øke personlig vekst og
mestring.
Øke motstanskraft mot
tilbakefall / nye problemer.
Øke evne til å identifisere
risikofaktorer og utvikle
alternative
mestringsstrategier.
Å identifisere egne ressurser
og områder pasienten ønsker
å jobbe med.
At pasienten opplever
verdighet og tro på egne
krefter.
At pasienten tar kontroll
og ansvar for eget liv uten
bruk av rusmidler.
At pasienten endrer fra å
flykte fra seg selv og egne
følelser gjennom å ruse seg
til, gjennom innsikt å bli
aktiv og ta ansvar.
Skadereduksjon.
Støttebehandling.
Innhold i behandling
Individual samtaler Behandlingsansvarlig / Pasientansvarlig
Gruppebehandling Anbefalte / ”Obligatoriske”.
Undervisning
Arbeidsoppgaver Renhold, matlaging etc.
Fysisk aktivitet
Miljøterapi
Familie samtaler hvis pasienten ønsker dette.
Epikrise i hånden når du drar
En kjønnet forståelse
Menn og kvinner bygger sitt
selvbilde og sin identitet på
ulik grunn.
Relasjonell – Instrumentell
En helhetlig forståelse av den
rusavhengige krever en
kjønnet og kulturell
forståelse.
Oppfølging
Poliklinisk oppfølging
Samarbeid med andre tjenester
Ansvars gruppe
Individuell plan
Aktiviteter – trening
Nettverk
Grupper
Ettervernstilbud i Bergen
Re innleggelser i institusjon.
Poliklinisk oppfølging. (Stiftelsen Bergensklinikkene, DPS, psykolog).
Oppfølging fra Sosialtjenesten. Individuelt / Grupper
ETTERVERNTELEFONEN 94503900 - Prosjekt overgang
Støttegrupper;
AA - 91342191 / NA - 93037246
LISA i regi av Human - Etisk Forbund 93836714 (mannsgrupper)
og 45866945 (kvinnegrupper).
Trappen Motiveringssenter 55902092 / 95232339.
Albatrossen Ettervernssenter (LAR) 55201500
Døråpner – Røde Kors 95238272
Bolig med oppfølging § 11.2
- Bo oppfølgings tjenesten
- Psykiatri tjenesten
Treningskontakt ordningen. Organiseres gjennom sosial tjenesten.
Vernede bo tilbud ; Nubbebakken (Blå Kors), Bjørnsonsgaten hybelhus
(Frelsesarméen).
Botreningssenteret på Gyldenpris 55513350 .
En langsiktig prosess
Underveis er det viktig at også de som står rundt
den rusavhengige får hjelp
Ingen ønsker å skade sine nærmeste med sine
problemer, men rusavhengighet og skadelig bruk
av rusmidler belaster og bekymrer de som står
rundt.
Som oftest ønsker den rusavhengige at familien
får støtte og hjelp underveis i prosessen.