Transcript FAKTA KREFT - Bevisst Aktiv

10 10
Onsdag 18. juni 2014
SPREKE DAMER:
Du skulle ikke tro de alle
sammen har aller nylig
har hatt alvorlig kreft.
Fra venstre Siri Tobiassen (62), Liv Anne Hjellvoll (60), Hilde Martha
Kjos Magnussen (52),
Negesti Hetland (50),
Heidi Gromstad (59),
Liselotte Tønsberg (55),
Else Stordal (53) og
Ellen Tobiassen (60).
Av KAROLINE H. FLÅM og
TROND SOLBERG (foto)
At trening kan forebygge flere typer
kreft, er kjent. Nå
anbefales også de
som er rammet å
trene – det kan øke
sjansen for å overleve og gi lavere risiko for tilbakefall,
ifølge studier.
Innimellom busker og kratt på
Kalvøya utenfor Oslo står en
lattermild gjeng. De balanserer på ett ben, bøyer seg fremover og strekker ut armene.
– Dere, vi har kanskje ikke
to bryster alle sammen, men
vi har iallfall to ben, så vi må
ta litt på det andre benet også,
sier treningsgruppeleder Negesti Hetland.
– Jeg har to mager, så vi må
ta litt ekstra på dem òg, svarer en annen, og latteren triller utover Oslofjorden.
Treningsgruppen i Bevisst
Aktiv IL, der flere har fjernet
et bryst og alle er, eller har
vært, rammet av ulike former
for kreft, skygger de ikke
unna for hverken bakkeløp,
dype knebøy eller tunge armhevinger.
Anbefalingene om trening
blant kreftrammede har nemlig forandret seg radikalt:
– Før var jo den rådende
oppfatningen gjerne at kreftsyke helst burde ta det med ro
og «hvile seg friske», sier fors-
ker og fysiolog Elisabeth Edvardsen ved Ullevål sykehus
til VG.
Nå er rådet nærmest stikk
motsatt: Vær så aktiv som du
kan klare, i samråd med lege.
Ifølge en fersk, norsk studie,
kan treningen nemlig gi overraskende gode resultater – også blant pasienter som har
gjennomgått tung og krevende behandling.
I studien deltok en gruppe
nylig opererte lungekreftpasienter på et høy-intensitets treningsopplegg tre ganger i
uken i totalt 20 uker. En tilsvarende kontrollgruppe deltok ikke på treningen.
– Overraskende
– Resultatene har vært overraskende gode og pasientene
taklet harde anstrengelser
FAKTA KREFT
● Hvert år får rundt 30 000 personer diagnosen kreft i Norge.
● De vanligste formene er bryst-,
prostata-, lunge-, tykktarms- og
føflekkkreft.
● Stadig flere overlever kreft. Utviklingen skyldes både økt oppmerksomhet, at sykdommen
oppdages tidligere og at behandlingen har blitt bedre.
Kilde: Kreftregisteret
overraskende godt. Vi ser at
treningen har gitt dem bedre
kondisjon, muskelstyrke, og
ikke minst – bedre livskvalitet, sier Edvardsen, som står
bak studien.
Enkelte studier tyder også
på at risikoen for tilbakefall
blir mindre av å trene:
● Ny forskning publisert i
International Journal of Cancer tidligere i år, der forskerne har fulgt 986 brystkreftoverlevere over flere år, viser
at faren for tilbakefall og død
blir mindre jo mer fysisk aktiv man er.
● To studier som nylig ble
presentert på årsmøtet for
American Society of Clinical
Oncology, peker på det samme: Sunt kosthold og fysisk
aktivitet ser ut til å redusere
forekomsten av såkalte «biomarkører» som er forbundet
med tilbakefall og dødelighet.
– Disse studiene støtter opp
under det stadig mer forskning peker på: At livsstilsendringer reduserer biomarkører forbundet med brystkreft-tilbakefall og dødelighet, sier Melinda Irwin som
står bak studien, ifølge Science Daily.
Onsdag 18. juni 2014
Forskerne
understreker
samtidig at fysisk aktivitet
også kan forebygge en rekke
typer kreft, og at god fysisk
form før sykdom også gir
bedre sjanser for å overleve.
Ikke «bare bare»
Treningen kan dessuten bidra til mindre vektøkning og
mindre fare for å få andre
sykdommer i tilknytning til
kreftbehandlingen, noe som i
seg selv også er en god grunn
til å være aktiv.
Men det er ikke «bare bare» å begynne å trene etter
kreft. Tøff behandling betyr
at man bør ta forholdsregler.
– Det er viktig å starte rolig. For mange kan det å gå
en kort tur være nok i starten.
Husk også å gi kroppen nok
hvile. Hvis man starter ut for
hardt, kan det fort ende opp
med overtrening, sier forsker
Lene Thorsen ved Oslo universitetssykehus.
Siri Tobiassen husker godt
hvor nedkjørt hun var etter
beskjeden om at hun hadde
uhelbredelig lymfekreft.
– Det var et slag i trynet,
sier hun til VG.
Selv er hun imidlertid overbevist om at treningen hjelper:
– Jeg føler meg jo 110 prosent bedre når jeg har fått
trent litt. Det virker inn på
søvnen, på appetitten, på alt.
– Ja, og ikke minst på det
mentale, sier søsteren Ellen.
– Det handler litt om å komme seg tilbake til livet. Og om
å leve, ikke bare overleve.
E-post: [email protected]
11 11
TRENINGSRÅD TIL KREFTRAMMEDE
Kreft og kreftbehandling påvirker fysisk form i varierende grad og rådene
vil derfor variere fra person til person.
● Fysisk aktivitet er bra – men
hvor mye og hvor intensivt avhenger av blant annet krefttype
og behandlingsform og dagsform.
Rådfør deg alltid med lege
dersom du ønsker å trene under
pågående behandling.
● Finn aktiviteter du liker å gjøre. Varier for å unngå overbelastning og å bli lei.
● Start rolig, og øk intensiteten
gradvis. Vær nøye med å få nok
hvile. Det er ikke uvanlig at man
trenger mer tid til restitusjon enn
tidligere.
● Skal man forbedre kondisjon
og styrke må du ikke være redd
for å bli svett og andpusten, om
det så bare er noen få minutter.
● Er du utmattet og føler deg
helt tom for krefter, viser studier
at fysisk aktivitet kan redusere
tretthet.
Begynn med bare noen få minutters aktivitet.
● Bruk de tilbudene som finnes
rundt deg. Ta kontakt med for
eksempel kommunenes Frisklivsentraler eller Kreftforeningen
for info om hvilke treningstilbud
som finnes.
● Generelt anbefales det at
man på sikt bør prøve å følge
helsedirektoratets råd om
minst en halvtimes moderat
aktivitet daglig.
Kilder:
Aktivitetshåndboken,
Kreftforeningen, Aktiv mot kreft,
forskerne Lene Thorsen og Elisabeth Edvardsen ved Oslo universitetssykehus.