Transcript Last ned hele inforskrivet her

Informasjonsskriv
Til pasient- og likemannsorganisasjonene
Mai 2014
Partnerskap mot kreft. Som ledd i oppfølgingen av Nasjonal kreftstrategi
2013–2017 ble det høsten 2013 etablert et «Partnerskap mot kreft».
Partnerskapet består av representanter for de fire regionale helseforetakene,
pasientorganisasjoner på kreftområdet, Kreftforeningen, kommunesektorens
interesseorganisasjon KS, Kreftregisteret og Helsedirektoratet, som leder
partnerskapet.
Tone Hansen (Blodkreftforeningen), Ole Alexander Opdalshei (Kreftforeningen) og Henrik Aasved (Lungekreftforeningen) samrår seg før
møte i Partnerskap mot kreft. Foto: Arve Lauvnes, Kreftforeningen
Tekst: Arve Lauvnes, Kreftforeningen
Partnerskap mot kreft er en ny måte å jobbe på. Målet er å
etablere en møteplass der de viktige aktørene kan samordne tiltak,
dele erfaringer og løfte inn utfordringer knyttet til gjennomføringen
av strategien.
Pasient- og likepersonsorganisasjonene er representert med Tone
Hansen (styreleder i Blodkreftforeningen) og Henrik Aasved (styremedlem i Lungekreftforeningen). Kreftforeningen er representert
med assisterende generalsekretær Ole Alexander Opdalshei.
Gjennom de to brukerrepresentantene har pasient- og likepersonsorganisasjonene en unik mulighet til å fremme sine synspunkter
på hvordan kreftstrategien skal gjennomføres. Blant de sakene de
har vært særlig opptatt av, er det å få til en systematisk tilnærming
til oppfølging av kreftstrategien, slik at det blir enklere å holde
oversikt over hva som skjer. De har også arbeidet for å få til reell
brukermedvirkning inn i arbeidet med pakkeforløpene (en nasjonal
standard for hvor lang tid de ulike elementene i et behandlingsforløp skal ta).
Brukerrepresentantene i partnerskapet er opptatt av å ha god
dialog med foreningene. En måte å gjøre dette på er at hver
forening utpeker en kontaktperson som kan fungere som bindeledd overfor brukerrepresentantene i partnerskapet. Så langt har
Brystkreftforeningen, Prostatakreftforeningen, Sarkomer og
Ungdomsgruppen gjort dette. De øvrige foreningene oppfordres til
å benytte denne muligheten til å komme i tettere inngrep med det
som skjer i Partnerskap mot kreft.
Samarbeid for kreftsaken. Vi i CarciNor er en av pasientforeningene som er
tilsluttet Kreftforeningen. Vi er nå 13 pasient- og likepersonsorganisasjoner
som har samarbeid med Kreftforeningen. CarciNor er en pasientforening som
arbeider for pasienter og pårørende rammet av sjelden kreftsykdom, NET-kreft.
Tekst: Tore Åsbu, styreleder i CarciNor
I motsetning til de fleste pasientforeningene, som i hovedsak er
rettet inn mot de tradisjonelle diagnoseområdene som lunge,
bryst, prostata osv., er NET-kreft definert ut fra en svulsttype,
nevroendokrine tumorer (NET).
Selv om pasientforeningene arbeider for forskjellige diagnoseområder er det lett å finne felles trekk. Vi har mange utfordringer,
erfaringer og opplevelser som er felles for alle kreftsyke. Tidlig
diagnose, tilgang til rask behandling og muligheter for rehabilitering er eksempler på viktige fellessaker for alle som arbeider for
kreftsaken.
Tore Åsbu, styreleder i CarciNor. Foto: Anne Iren Håvarstein
Likepersonsutvalget
Likepersonsarbeidet står sentralt i alle pasientorganisasjonene, og
det er kanskje her vi har lyktes best med samarbeid på tvers av
pasientforeningene. Vardesenter og møteplasser for kreftrammede
er viktige samarbeidsarenaer. Likepersonsutvalget, der alle pasientforeningene og Kreftforeningen er representert, har tatt opp en
rekke saker for å bedre likepersonsarbeidet. Blant annet felles
retningslinjer og rutiner, og ikke minst forventninger til likepersonene. For oss i pasientforeningene er det viktig å følge opp dette
arbeidet i egne styrer og utvalg. Sammen med Kreftforeningen har
pasientforeningene gjennom utvalget tatt likepersonsarbeidet
mange steg fremover.
Jeg sitter selv i Sentralt forum for brukermedvirkning og brenner
for dette med brukermedvirkning. Vi kreftpasienter er dessverre
storforbrukere av helsetjenester og har en inngående erfaring med
Helse-Norge på godt og vondt. Brukerrepresentantene bidrar med
sin erfaring på vegne av alle oss som er rammet av kreftsykdom,
uavhengig av diagnose. Det må være vesentlig at vi som har krefterfaring, er til stede på sykehus, NAV, og i kommuner og bidrar
med vår erfaring.
Vi i CarciNor ser det som vesentlig at både likepersonsarbeid og
brukemedvirking er en del av agendaen i foreningen og er forankret i foreningens arbeid og vedtekter.
Fellessatsing
Krafttak mot kreft er et av årets viktigste samarbeidsprosjekter.
Dette er Kreftforeningens store fellessatsing for å samle inn midler
til forskning. Her har alle pasientforeningene et felles mål å
arbeide mot, uansett diagnose. Flere og bedre forskningsprosjekter
relatert til kreft er et viktig område for alle pasientforeningene.
Det er mange av pasientforeningenes medlemmer og lokallag som
deltar i Krafttak mot kreft. Vi erfarer også at det er stor oppslutning
om arrangementer og ønske om å bidra for aksjonen. Her er det
muligheter for nye og spennende prosjekter, på tvers av foreninger
og diagnoser.
Vi i pasientforeningene har mye felles, vi har mye å bidra med, og
vi har mye å lære av hverandre. Gjennom flere og bedre samarbeidsarenaer kan vi utveksle erfaringer og bidra til å gjøre hverandre gode til beste for dem som blir rammet av kreftsykdom.
Hovedstyreseminar 2014
Hovedstyreseminar arrangeres 14. juni i Konferansesenteret til Norges Røde Kors (Hausmanns gate 7, Oslo). Invitasjon og
program er sendt ut via styrelederne og sekretariatene. Husk påmeldingsfristen 30. mai!
Likepersonsseminar 2014
Likepersonsutvalget inviterer til likepersonsseminar 29.–31. august 2014 på Soria Moria i Oslo. Frist for påmelding og
reisebestilling er 30. juni. Invitasjon er sendt til styreleder og sekretariatene.
«Pasientens helsetjeneste» var tema for årets Helsekonferanse. «Pasienten
skal stå i sentrum for alt vi gjør – fra enkeltpersoner sitt møte med helsepersonell
til planlegging og organisering av helsetjenesten», sa statsminister Erna Solberg
da hun åpnet Helsekonferansen 2014.
Tekst: Kari Felicia Nestande, Kreftforeningen
Det var bred enighet under konferansen om at kvalitet i helsevesenet skapes i møtet mellom den enkelte pasient, pårørende og
helsetjenestene. Helse- og omsorgsministeren sa at dette forutsetter at makt flyttes fra fagpersoner til pasienten selv, og at aktive
pasienter tar ansvar og kontroll over eget liv. Nye grep for en sterkere pasientstemme, sannhetens øyeblikk samt erfaringskompetanse og likepersonsarbeid var de tre hovedbolkene.
Statsministeren løftet fram likepersonsarbeid som viktig, både som
hjelp og støtte til enkeltpersoner og som aspekt ved å være aktiv
pasient eller pårørende. Hun oppfordret alle fagpersoner til å gjøre
likepersonstilbudet kjent for pasienter og pårørende.
Videre sa hun at pasienter og pårørendes kunnskap og erfaringer
er en forutsetning for å lykkes i forbedringsarbeidet. Brukermedvirkning ble tatt opp i flere av foredragene. Det folk kommer til å
huske best fra konferansen, var nok Ungdomsrådet ved Ahus. De
sa klart ifra om hva som skal til for at behandlingstilbudet for
ungdom blir bedre ved sykehuset.
«Det skal sies at mange kreftpasienter opplever å få god medisinsk
behandling. Men vi vet at mye venting ikke er medisinsk
begrunnet. Vi vet at pasienter med uklare symptomer blir sendt fra
utredning til utredning før rett diagnose stilles. Mange får for dårlig
informasjon underveis. Det er alvorlig. Vi er derfor i gang med et
kreftløft som bygger på konkrete endringer i organiseringen av
kreftbehandlingen. Vi skal ha tverrfaglige diagnosesentre, standardiserte pakkeforløp og bedre samarbeid mellom fastleger og
sykehus. Slik forbedrer vi ikke bare diagnostisering og kommer
raskere i gang med behandling. Slik flytter vi også makt til pasienten», sa helse- og omsorgsminister Bent Høie.
På Helsetorget var det fire prosjekter fra kreftområdet: InK, Likepersonstjenesten ved vardesentrene, Dialogcafé i Kristiansund og
Hvis pasienten fikk bestemme – et prosjekt ved Oslo universitetssykehus hvor ventetid for diagnostisering av brystkreft er redusert
med 50 prosent.
Helsekonferansen 2014 ble arrangert av Helse- og omsorgsdepartementet i samarbeid med Helsedirektoratet, og ca. 750 personer
fra politisk ledelse, direktorat, helsetjenesten, frivillig sektor og
andre deltok. Lenke til webcast fra konferansen.
Representanter for pasient- og likepersonsorganisasjonene, Kristiansand kommune og Kreftforeningen deltok på stand under helsekonferansen. Foto: Andreas Bjørnstad, Kreftforeningen
Representantskapet i Kreftforeningen
Tekst: Erik Dahl, Kreftforeningen
Organiseringen av Kreftforeningen
Kreftforeningens vedtekter finnes på www.kreftforeningen.no, se
«Om Kreftforeningen» og derunder «Organisasjon».
Representantskapet
50 medlemmer
Personlige medlemmer:
17
Institusjonelle medlemmer: 15
Assosierte medlemmer:
12
Korporative medlemmer:
Ansatte i Kreftforeningen:
3
3
Representantskapet skal føre tilsyn med styrets og generalsekretærens forvaltning av Kreftforeningens anliggender. Representantskapets medlemmer kan dessuten fremme forslag til saker som skal
behandles. Dette må skje minst 8 uker før møtet avholdes.
I vedtektene finnes en detaljert regulering av når representantskapet er vedtaksført, og hva som skal til for at ulike typer beslutninger skal bli vedtatt. Alle forslag om vedtektsendringer skal være
gjennomgått av kontrollkomiteen, som avgir uttalelse om forslaget
før vedtektsendring behandles i representantskapet.
Kreftforeningens styre og generalsekretær
Styret
9 medlemmer
Generalsekretær
Kreftforeningens administrasjon
Representantskapets sammensetning og oppgaver
Kreftforeningens høyeste organ er representantskapet. Det er
derfor utrolig viktig at alle sakene som skal behandles der, er godt
forberedt, og at de som velges som representanter til representantskapet, er engasjerte og opptatt av Kreftforeningen og Kreftforeningens ulike virksomheter.
Representantskapet består av 50 representanter, av disse velges
17 av og blant de personlige medlemmene, 15 av de institusjonelle medlemmene (forskningsinstitusjonene), 12 av de assosierte
medlemmene, 3 av de korporative medlemmene (arbeidsgiverorganisasjonene) og 3 representanter velges av de ansatte.
Representantskapet ledes av en ordfører og en varaordfører. Disse
velges av og blant representantskapets medlemmer. I dag er Mette
Ramstad Dønåsen (valgt inn fra Norsk Sykepleierforbund) ordfører,
mens Reidun Westergren (valgt inn fra Lymfekreftforeningen) er
varaordfører.
Representantskapet skal møtes minst én gang i året. I de senere år
har praksis vært at de har møttes i mai hvert år, samt høsten hvert
4. år for å behandle Kreftforeningens strategi. Det er ikke noe i
veien for at representantskapet kan møte oftere. Det er ingen
begrensninger med hensyn til hva representantskapet kan
behandle, men det er noen saker vedtektene krever at de skal
behandle:
•Fastsette vedtektene og treffe vedtak om endringer i disse
•Godkjenne årsberetningen og regnskap, fastsette medlemskontingentene, oppnevne revisor og kan treffe vedtak om godtgjørelse for Kreftforeningens tillitsvalgte
•Drøfte og godkjenne Kreftforeningens mål og strategier
•Treffe vedtak i saker som er innsendt fra Kreftforeningens
medlemmer.
•Velge
•Styre
•Øvrige komiteer og utvalg: Kontrollkomiteen, det vitenskapelige råd, Valgkomiteen samt 3 medlemmer til Forskningsutvalget
For å få en ordentlig forståelse av representantskapets rolle er det
nødvendig å se på styret og generalsekretærens rolle.
Styret forestår forvaltningen av Kreftforeningens anliggender
sammen med generalsekretæren. Styret skal sørge for en tilfredsstillende organisering og drift av Kreftforeningens virksomhet og
skal påse at regnskap og formuesforvaltning er gjenstand for
betryggende kontroll. Styret er bevilgende organ i Kreftforeningen,
og kan innenfor grenser det selv fastsetter, delegere bevilgningsmyndigheten til generalsekretæren.
Generalsekretæren har den daglige ledelse av Kreftforeningen.
Generalsekretæren skal sørge for at representantskapets og styrets
beslutninger blir utført. Både styreleder og generalsekretæren
representerer Kreftforeningen utad.
Valg til representantskapet
De assosierte medlemmene har 12 av plassene i representantskapet. En egen valgkomité forestår det endelige valget av representanter og vararepresentanter. Valgkomiteen, som har ett
medlem fra hver av foreningene, har også en funksjonstid på 4 år.
Det skal derfor utpekes ny valgkomité i god tid før neste valg til
representantskapet, som blir i 2015. Foreningene oppfordres til å
peke ut sitt medlem innen 1. november i år, slik at ny valgkomité
er klar i god tid før valget.
Per mai 2014 er det følgende representanter fra de assosierte
medlemmene:
Representanter fra de assosierte medlemmene
Forening
Representant
Barnekreftforeningen
Kari Sveen
t.o.m.
2014
Blodkreftforeningen
Agnar Berland
2016
Brystkreftforeningen
Randi Aasvestad
2014
CarciNor
Tore Åsbu
2016
Gynkreftforeningen
Kristin Mohn
2014
Hjernesvulstforeningen
Pål Kjeldsen
2014
Lungekreftforeningen
Regine D. Ihlen
2016
Lymfekreftforeningen
Reidun Westergren
2014
Munn- og halskreftforeningen
Marianne Lambech
Pettersen
2016
NORILCO
Theis Stueland
2014
Prostatakreftforeningen
Arvid Haukås
2016
Ungdomsgruppen i
Kreftforeningen
Tone Heide
2016
Viktig forskning på personlig tilpasset behandling innen prostatakreft og
leukemi. Temaet for Krafttak mot kreft (KMK) 2013 var personlig tilpasset
kreftbehandling. De innsamlede midlene gikk til to veletablerte forskningsmiljøer
ved henholdsvis Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) og
Universitetet i Bergen. Begge prosjektene har som mål å øke overlevelse og bedre
livskvaliteten blant kreftpasienter ved å tilrettelegge for mer persontilpasset
diagnostikk og behandling.
Tone Frost Bathen (t.h.) med kollegaer i arbeid med vevsprøver fra biobanken. Foto: Geir Mogen
Tekst: Kristine Gjul Harstad, Kreftforeningen
Avanserte bilder gir mer målrettet behandling av
prostatakreft
Professor Tone Frost Bathen leder MR Cancer-gruppen ved NTNU i
Trondheim. Gruppen ble tildelt nær 14 millioner kroner fra KMK.
Midlene skal de bruke til å forsøke å finne bedre metoder for å
avdekke kreft i prostata.
Det finnes i dag ikke gode nok metoder for å skille mellom
aggressiv og mindre aggressiv prostatakreft. Dette fører til at noen
menn med en mild kreftform får behandling de strengt tatt ikke
trenger. På den andre siden kan de som har høy risiko for å utvikle
aggressiv kreft, få feil eller for lite behandling.
MR-teknologi vil man i større grad kunne angi hvor kreftsvulsten
er, og pasienten vil derfor utsettes for færre stikk. Metoden kan bli
et særlig viktig verktøy for å avdekke pasienter med aggressiv kreft
slik at disse kan få rett behandling raskere. Samtidig vil
MR-veiledet biopsi kunne identifisere lavrisikopasienter som fint
kan leve med sin kreftsykdom uten å opereres. Disse ville kanskje
ellers blitt operert og risikert vanlige bivirkninger som impotens og
urinlekkasje.
Bathen har tilgang til biobanker med biologisk materiale fra mange
kreftpasienter. Ved å utføre ulike molekylære analyser på dette
materialet håper man å kunne skille mellom lavrisiko- og høyrisikopasienter. Ved å kombinere disse funnene med MR-bilder, kan
MR Cancer-gruppens forskning bidra til mer individuell behandling
av prostatakreftpasienter.
Bathen og medarbeidere ønsker å utvikle bedre diagnostiske
metoder slik at man mer presist kan angi hvor alvorlig sykdommen
er. Hvilken behandling som tilbys hver enkelt pasient, vil da bli
bestemt etter en slik risikovurdering.
Både forskere og klinikere er
involvert i prosjektet, slik at
lovende forskningsresultater
forhåpentligvis kan tas i bruk i
klinikken relativt raskt.
For å nå dette målet benytter de seg av avansert medisinsk
MR-avbildning (MR = magnetisk resonans) for å karakterisere
prostata, og de jobber kontinuerlig med å videreutvikle disse metodene. For andre kreftformer brukes medisinsk avbildning rutinemessig for diagnose av sykdom. Dette er ikke tilfelle for prostatakreft, det er derfor stort behov for forskning her.
Bathen vil blant annet teste ut hvordan ulike MR-bilder kan brukes
til å gjøre vevsprøveuttak (biopsi) mer målrettet. I dag utsettes
pasientene for mange stikk som systematisk dekker hele prostata.
Slike stikk gir naturligvis plager hos pasientene. Ved å bruke
Mer målrettet behandling
av dødelig leukemi
Professor Øystein Bruserud ved
Universitetet i Bergen. Foto:
Jon-Helge Angelsen
Professor Øystein Bruseruds
forskningsgruppe ved Universitetet i Bergen fikk 12 millioner
kroner fra Krafttak mot Kreftaksjonen 2013.
plantasjon. Lindrende behandling som ofte blir gitt til de eldre
pasientene, forlenger livet med kun noen få måneder.
Personlig tilpasset behandling for AML-pasienter innebærer alltid
en avveining mellom styrken på behandlingen og risikoen for
bivirkninger. Jo sterkere behandlingen er, jo mer av kreftsykdommen blir fjernet. Men siden man faktisk kan dø av de påfølgende bivirkningene, er det viktig å velge riktig behandling til den
enkelte pasient.
For å kunne redde flere AML-pasienter samt øke deres livskvalitet,
er det derfor viktig å finne nye medisiner og nye behandlingsmetoder. Men hvordan kan man identifisere de pasientene som kan
tåle den tøffe cellegiftkuren eller transplantasjon? Hvordan finner
man de som med stor sannsynlighet får tilbakefall?
Opphoping av leukemiceller blant røde blodceller i et benmargsutstryk fra en leukemipasient.
Bruserud forsker på akutt myelogen leukemi (AML) som er en livstruende type blodkreft. Ved AML settes immunforsvaret ut av spill,
og sykdommen kan resultere i alvorlige blødninger, blodmangel og
infeksjoner.
Mange AML-pasienter tilbys kraftig cellegift, og om lag 40 prosent
er da i live 5 år etter at diagnosen er stilt. Behandlingen gir alvorlige bivirkninger som også kan forårsake død. Et annet stort
problem er at mange får tilbakefall. Cellegift kan kombineres med
stamcelletransplantasjon fra frisk giver, men denne behandlingen
har så alvorlige bivirkninger at minst 20 prosent dør som resultat
av behandlingen.
Med hjelp av KMK-midlene forsøker Bruserud å svare på noen av
disse spørsmålene. Hans forskningsgruppe arbeider blant annet
med å finne proteinmarkører som kan forutsi hvem som risikerer å
få tilbakefall, slik at disse pasientene kan tilbys tilleggsbehandling.
De studerer også kreftceller for å finne ut hvordan noen blir
motstandsdyktige mot enkelte cellegifter.
Videre bruker Bruserud moderne molekylærbiologiske metoder for
å kunne identifisere de som har spesielt høy eller lav risiko for ikke
å lykkes med vanlig cellegiftbehandling. På samme måte ønsker
de å finne de som kan dra nytte av en stamcelletransplantasjon
uten at livet står på spill som følge av de alvorlige bivirkningene.
Bruserud arbeider også aktivt med å finne nye medisiner som gir
færre bivirkninger.
Det er stort behov for mer kunnskap om behandling av AML-pasienter. Bruseruds forskning kan derfor være av stor betydning for
en pasientgruppe som i utgangspunktet ikke har så god prognose.
For mange pasienter over 60 år er situasjonen enda mer alvorlig
siden de vanligvis tåler verken den kraftige cellegiften eller trans-
TAKK!
Krafttak mot kreft 2014 har slått alle rekorder – over 30 millioner kroner til forskning på personlig tilpasset kreftbehandling.
Årets innsamlingsaksjon har satt innsamlingsrekord. Innsatsen
fra engasjerte medlemmer i pasient- og likepersonsorganisasjonene er en viktig faktor bak suksessen. Mange har frontet
aksjonen utad ved å bidra med pasienthistorier, mens andre har
stått på som bøssebærere, deltatt i innsamlingskomiteer, arrangert konserter og basarer, osv. – listen over de ulike aktivitetene
lokalforeningene er involvert i, er lang.
Tusen takk for innsatsen!
Seminar for brukerrepresentanter 2014
Sentralt forum inviterer brukerrepresentantene samt representanter for hovedstyrene til seminar for brukerrepresentantene 19.–
21. september 2014 på Radisson Blu Gardermoen. Invitasjon og program sendes ut innen 15. juni. Hold av helgen allerede nå!
Viktige datoer 2014
Representantskapsmøte,
samarbeidsmøter, seminarer
o.a.
Aksjoner
20.–26. januar
Livmorhalskreftuken
(arrangeres i slutten av januar
hvert år)
Samarbeidsmøter
regionalt
april/mai (fylkesvise møter
med lokallag av pasient- og
likemannsorganisasjonene)
April
Munn- og halskreftforeningens
aksjonsuke (datoen kan variere
fra år til år)
Kreftforeningens
representantskapsmøte
27. mai 2014 (Oslo)
September
Prostatakreftaksjonen
Oktober
Rosa sløyfe (brystkreft)
Styreledermøte
13. juni (Oslo)
November
Den internasjonale lungekreftmåneden
Hovedstyreseminar
14. juni 2014 (Oslo)
November
Likepersonsseminar
29.–31. august 2014 (Oslo)
Seminar for brukerrepresentanter
19.–21. sept. 2014
(Gardermoen)
Movember – kampanje som
fokuserer på prostatakreft,
testikkelkreft og psykisk helse
(menn)
Samarbeidsmøter
sentralt
august/september 2014
Regionale samlinger
rundt den 1. helgen i
november
Merkedager
4. februar
Den internasjonale kreftdagen
15. februar
Den internasjonale barnekreftdagen
14. mai
Euromelanoma
(malignt melanom, datoen kan
variere fra år til år)
31. mai
Verdens tobakksfrie dag
14. juni
Verdens blodgiverdag
September
Den store kule dagen
(sarkomer, datoen kan variere
fra år til år)
15. september
Verdens lymfomdag
7. november
Lungekreftdagen
10. november
NET-kreftdagen
(nevroendokrin kreft)
Årsmøter,
representantskapsmøter,
landskonferanser
Blodkreftforeningen
Landsmøte/landskonferanse
23.–25. mai 2014
(Stavanger)
Munn- og halskreftforeningen
Landsmøte/landskonferanse
6.–8. juni 2014 (Geilo)
Øvrige arrangementer
i regi av pasient- og
likemannsorganisasjonene
Ungdomsgruppen i
Kreftforeningen
Nordic Survivor Meeting
13.–15. juni (årlig nettverksmøte for ungdomsorganisasjonene innen kreftområdet i
Norden)
Brystkreftforeningen
Nordisk konferanse
12.–14. september (Oslo)
Munn- og halskreftforeningen
Likepersonskurs
17.–19. oktober
Kontaktpersoner sentralt
Seksjon frivillighet har ansvar for å lede og koordinere samhandlingen med pasient- og likemannsforeningene.
Kari Felicia Nestande
seksjonssjef
[email protected]
Nina Adolfsen
spesialrådgiver brukermedvirkning
[email protected]
Arve Lauvnes
rådgiver kommunikasjon og organisasjon
[email protected]
Nanette Mia Bohn
rådgiver, likepersonsarbeid
[email protected]
Kontaktpersoner distrikt
Østlandet
Ine Jomaas
rådgiver
[email protected]
Innlandet
May H. M. Næss
spesialrådgiver
[email protected]
Sør-vestlandet
Jannicke Rabben
rådgiver
[email protected]
Vestlandet
Britt Ingunn W. Sævig
spesialrådgiver
[email protected]
Midt-Norge
Grete Elin Grøndal
rådgiver
[email protected]
Nord-Norge
Elisabeth Sundkvist
rådgiver
[email protected]
Ta kontakt
Hva mener Kreftforeningen?
Har du synspunkter på innholdet i informasjonsbrevet eller
forslag til hva vi bør skrive om? Send melding til
[email protected]
Ønsker du å vite mer om hva Kreftforeningen mener i
aktuelle saker? Gå inn på www.kreftforeningen.no og velg
«Vi mener» i menyen på høyre side.
Kreftforeningen, Postboks 4 Sentrum, 0101 Oslo, www.kreftforeningen.no
Telefon: 07877 E-post: [email protected]
Redaktør: Kari Felicia Nestande, Kreftforeningen. Grafisk utforming: Fuel Express AS, www.fuelexpress.no
© Kreftforeningen