Transcript Espira Solkroken Årsplan 2013-14

Espira Solkroken
Årsplan 2013-14
SOLKROKEN
INNHOLD
DEL 1
Fakta.......................................................................................................................................................................3
Del 1
Barnehagen vår....................................................................................................................................................3
Personalet..............................................................................................................................................................4
Barnehagens organisering og innredning.........................................................................................................4
Planarbeidet i Espira Solkroken...........................................................................................................................5
Danning og sosial kompetanse..........................................................................................................................5
FAKTA
Vår praksis - Likestilling, Identitet og barns rett til medvirkning.........................................................................6
•Åpningstid 06.30-17.00 (17.30 ved
behov, og avklart med barnehagen
to dager i forkant)
•Åpent 12 mndr i året
•Oppholdstid 40-100%
•Stort attraktivt uteområde
•Temarom
•Tårnrom i begge etasjer
•Amfi og scene
•Stort motorikkrom
•Innendørs lekeplass
•Barnas perspektiv i all utforming
•Fullkost og kjøkkenassistent 4 dgr/uke
Lek og læring..........................................................................................................................................................7
Tilknytning - Vårt satsingsområde i Haugalandsløftet........................................................................................7
Overgang fra barnehage til skole.......................................................................................................................8
Foreldresamarbeid................................................................................................................................................9
Sunn kost................................................................................................................................................................9
Bursdagsfeiring......................................................................................................................................................9
Miljøfyrtårn..............................................................................................................................................................9
Årshjul 2013/14.....................................................................................................................................................10
Planleggingsdager barnehageåret 2013/14..................................................................................................10
Progresjon i rammeplanens fagområder........................................................................................................12
DEL 2
Generell del Espira..............................................................................................................................................16
INNLEDNING
Barnehagens årsplan skal gi informasjon om hvordan barnehagene formidler sin omsorg og kunnskap til
barna. Årsplanen er en konkretisering av Lov om Barnehager og Rammeplan for barnehagens innhold
og oppgaver. Den lokale delen beskriver barnehagens pedagogiske arbeid, mål, satsingsområder,
egenart og gir i tillegg viktig informasjon til foreldre og andre samarbeidspartnere.
Den generelle delen er felles for alle Espirabarnehagene og beskriver Espiras pedagogiske plattform.
2
BARNEHAGEN VÅR
Espira Solkroken stod ferdig i slutten av november 2012. Barnehagen ligger på Ekrene, helt sør i Sveio
kommune. Vi har ca 90 plasser i alderen 0-6 år. Barnegruppene våre heter Himmelblå, Måneskinn,
Solstrålene, Stjernedryss og Virvelvind.
Espira Solkroken er en privat barnehage i Espira Gruppen som driver over 70 barnehager med rundt
7000 barn og ca. 2100 ansatte. Les mer på www.espira.no
3
PERSONALET
Personalet vårt er satt sammen av personer
med veldig variert bakgrunn og kompetanse. Til
sammen så utfyller vi hverandre på en god måte.
Styrer:
Ruth Vihovde
Pedagogiske ledere med personalansvar:
Anette Brakestad Tjoland, Bente Elin Aase
Rossebø, Line Birgitte Alfsvaag, Linda Nonslid og
Serine Plum Støle.
Pedagogiske ledere uten personalansvar:
Ingunn Tveita, Venke Synnøve Steinsvåg, Roger
Tjernagel, Veronica Kolbjørnsen og Kristin Saltveit.
Barne- og ung.arbeidere / fagarbeidere :
Sissel Langesæter, Monica Vikse, Silje
Andreassen, Silje Therese Staupe Ottesen og
Aina Christin Stokkenes. Anette Brommeland har
permisjon frem til 01.08.14 og Helga Margrethe
Bjelland skal ha permisjon fra 09.09.13.
Ped.medarbeidere:
Ralph Windsheimer, Marianne Haukås, Heidi
Knutsen, Anne Beate Reed og Cecilie Høiberg.
Kjøkkenassistent:
Nichakorn Suriya. Nina Austreim Larsen har et år
permisjon.
4
BARNEHAGENS ORGANISERING OG
INNREDNING
Espira Solkroken barnehage er en topp moderne
barnehage hvor leke- og oppholdsareal er
fordelt på to plan. All innredning har barnas
perspektiv som utgangspunkt, hvor rammeplan
for barnehager har vært sentral i planleggingen.
Inventaret har et lekent uttrykk som inviterer barna
inn, og det er tydelig hvilke aktiviteter som er tenkt
i de ulike rom.
De yngste holder til oppe og de eldste er nede.
Vår barnehage er ikke inndelt i avdelinger, men
hver barnegruppe har sitt naturlige tilholdssted. Vi har to innganger med tilhørende garderober til
barna.
Barna tilhører sin barnegruppe, med sine faste
voksne. Vi har valgt denne organiseringen fordi
det gav oss muligheten til å utforme et spennende
bygg med mange ulike rom for lek og utfoldelse
for barna. Det gir oss også en fleksibilitet ved
endringer i barnegruppene.
Når et barn starter i barnehagen har
primærkontakten et spesielt ansvar for å gjøre
oppstarten i barnehagen så god som mulig.
PLANARBEIDET I ESPIRA SOLKROKEN
DANNING OG SOSIAL KOMPETANSE
Planlegging og vurdering
Sosial kompetanse handler om å kunne samspille
positivt med andre, eller med andre ord “det
handler om å lykkes i å omgås andre.”
Denne årsplan gjelder for barnehageåret
2013/14. Den skal være et arbeidsredskap når
barnegruppene skriver sine månedsplaner, og
planlegger hverdagen og de aktiviteter som skal
foregå.
I forkant av arbeidet med ny årsplan og etter alle
arrangement og felles aktiviteter, vurderes det
arbeidet som er gjort tidligere. Alle de ansatte
er med på dette arbeidet. Brukerundersøkelse,
medarbeiderundersøkelse, praksisfortellinger, bli
kjent samtale, barnesamtaler, foreldresamtaler
og vurderingsdelen i månedsplanen, er også
eksempler på hvordan vi vurderer arbeidet vårt.
Vurderingen skal alltid ta utgangspunkt i hvordan
barna har hatt det i de ulike aktivitetene.
Dokumentasjon
Denne høsten ønsker vi å gå i gang med
praksisfortellinger og barneintervjuer for å
dokumentere hverdagen på en bedre måte. Gode bilder av situasjoner og øyeblikk i hverdagen,
skal være med å styrke dette arbeidet. Bildene
viser arbeidet med barna i forhold til sosialt
samspill, tema, fagområder og aktiviteter. Vårt
skreddersydde verktøy «Espira Vigilo Pro» skal sikre
de foresatte enda bedre innsyn og deltakelse
i barnets dag. «Espira Vigilo Pro» dokumenterer
barnehagehverdagen, fra enkle ting som søvn og
bleieskift til faglig innhold, turer, begivenheter og
den ferskeste tegningen ditt barn har laget.
«Danning er en livslang prosess som blant annet
handler om å utvikle evne til å reflektere over
egne handlinger og væremåter.» - Rammeplan
for barnehagens innhold og oppgaver
Ved å gå i barnehagen, og ved å delta i lek
og aktiviteter, får barna kunnskap om seg selv i
forhold til andre. Alle barn er unike og skal bli møtt
som den de er i barnehagen. Personalet skal støtte
og veilede barna i både handling og holdninger i
forhold til andre.
Barn blir kjent med egen personlighet ved å møte
det som er forskjellig. Barnehagen skal tilby barna
en hverdag som er krydret med humor, glede og
trygge voksne. Tidlig kontakt med jevnaldrende,
har stor betydning for barnas samspillferdigheter.
Barnehagen er derfor en viktig arena for sosial
utvikling, læring og utvikling av vennskap. Barn
kan tidlig vise at de bryr seg om andre, og de kan
ta hensyn og vise omsorg. Barnehagens oppgave
her er å bidra til at barnet utvikler et godt selvbilde
og respekt for andre. Personalet skal opptre som
gode rollemodeller og bidrar på denne måten til
barns læring av sosiale ferdigheter.
5
VÅR PRAKSIS – LIKESTILLING – IDENTITET OG
BARNS RETT TIL MEDVIRKNING
Vi skal bygge vår pedagogikk på likestilling og
likeverd. Alle barn i barnehagen uavhengig av
alder, kjønn, etnisk bakgrunn og funksjonsnivå skal
ha de samme mulighetene til å delta i meningsfylte
aktiviteter. Det skal ikke bare være de barna som
er mest frempå som blir sett og hørt, de stille barna
har den samme retten. Personalet må kjenne til
dette, og fordele sin oppmerksomhet rettferdig. Vi
skal oppmuntre alle barn til å delta i fellesskapet
i barnehagen. Det enkelte barns ståsted må
være utgangspunktet, og personalet må være
spørrende og lyttende i sin praksis. Det å bruke
naturen som lærings- og lekearena kan gi jenter
og gutter felles referanseramme.
-”Likestilling handler ikke om at jenter og gutter skal
bli like, men at de skal få en lik stilling i samfunnet.”
- Nina Rossholt
”Hvis vi skal nå de likestillingspolitiske målene
som samfunnet etterstreber, og begge kjønn
skal få varierte utfordringer og like mye oppmerksomhet, er det en viktig oppgave for
personalet å ikke reprodusere de tradisjonelle
kjønnsrolleforventningene til jenter og gutter.”
- Temahefte om likestilling i det pedagogiske
arbeidet i barnehagen.
Den tradisjonelle barnelitteraturen gir veldig
stereotype forbilder for både gutter og jenter.
6
Barn av begge kjønn trenger å kunne identifisere
seg med ulike forbilder som har ulike roller, og de
trenger å vite at det er mange måter å være gutt
eller jente på. Personalet må derfor være kreative
i sin formidling, og sørge for et variert utvalg av
bøker og fortellinger.
”Hva lærer barna i vår barnehage om hvem de er
og ikke minst hvem de kan bli?”
- Temahefte om likestilling i det pedagogiske
arbeidet i barnehagen.
Vi må tenke over våre egne og samfunnets
forventninger til gutter og jenter. Vi skal ikke
stoppe et barn i valg av lek fordi vi mener at det
ikke ”passer” for en gutt eller en jente.
Vi skal ha en praksis som påvirker barna til å stå for
egne valg og meninger.
Barns rett til medvirkning og likestilt praksis går
dermed hånd i hånd. Å medvirke kan forstås med
ytringsfrihet; barna har lov til å si ifra om det de
mener, og de skal møte voksne som lytter til dem.
Barna skal tas med i planlegging av det som skal
foregå i barnehagen, og vi skal lytte til barnas
mening om hvordan ulike aktiviteter har vært.
Dette betyr at vi skal legge opp til arenaer hvor
barna får uttrykke hva de ønsker å gjøre. Barns rett
til medvirkning må ikke misforstås med at barna
skal bestemme alt. Barn trenger tydelige voksne,
som tør å sette grenser.
LEK OG LÆRING
«Leken skal ha en framtredende plass i barns
liv i barnehagen. Leken har egenverdi og er en
viktig side ved barnekulturen.» - Rammeplan for
barnehagens innhold og oppgaver.
Leken har en sentral plass i vår barnehage.
Personalet skal gi rikelig rom for den frie leken,
og samtidig legge tilrette for voksenstyrt lek. Lek
er lystbetont for barna. Barna skal ha rom for
å velge selv hva de ønsker å leke, og hvem de
ønsker å leke med. Samtidig er det viktig at alle
har lekekamerater. De voksnes rolle i barnas lek,
er blant annet å hjelpe barn som står utenfor
leken. Voksne som er med og deltar i barnas lek,
er berikende for barna. Vi blir veldig godt kjent
med barna når vi er sammen med dem i leken,
og vi kan hjelpe dem å mestre utfordringer eller
å løse eventuelle konflikter. Barn lærer og utvikler
både ferdigheter og kompetanse gjennom lek.
Leken får ny næring i alt barna opplever, derfor
må vi sørge for at barna får varierte og allsidige
opplevelser i barnehagen.
•Barnet skal kunne mestre å leke med ulike
lekepartnere.
•Barnet skal kunne ta initiativ til lek på en positiv
måte.
•Rolleleken skal blomstre i barnehagen vår.
•De voksne skal sørge for rikelig tid og rom for den
frie leken.
•Personalet forstår lekens karakter, og har
kunnskap om lek som fenomen.
•De voksne deltar aktivt i barnets lek.
•Personalet har kjennskap til lekegrupper som
metode for å gi leken ny næring.
TILKNYTNING – VÅRT SATSINGSOMRÅDE I
HAUGALANDSLØFTET
10 kommuner på Haugalandet samarbeider
om Haugalandsløftet. Prosjektet er et forskningsbasert kompetansehevingsprosjekt rettet mot
skole, barnehage og PPT. Prosjektperioden varer
frem til sommeren 2017.
Vi deltar på en rekke samlinger og kurs gjennom
Haugalandsløftet, og vi har valgt tilknytning gjennom gode relasjoner som vårt satsingsområde i
prosjektet.
Relasjoner mellom barn og voksne
Mål:
«Vi ønsker å gi barna gode relasjoner og trygg
tilknytning til barnehagen.
Alle barn er unike og skal bli møtt som den de er.»
Kriterier:
•Vi møter barna med oppriktig interesse og engasjement, og ser det enkelte barn
•Vi sørger for trygge rammer og forutsigbarhet for
barna
•Vi er lekne og nysgjerrige og opptrer som gode
rollemodeller for barna
7
Det viktigste for at små barn skal ha det godt i
barnehagen, er at de er følelsesmessige trygge.
Barnet har behov for beskyttelse, trøst, og trygghet
i situasjoner som det opplever som farlige eller
vanskelige. Dette krever at de voksne er nære og
tilgjengelige omsorgspersoner, som er i stand til å
ta barns perspektiv. Skal barn kunne få en trygg
tilknytning til en voksen, så må det først etableres
en nær og god relasjon. De voksne må by på seg
selv, og være oppriktig interessert i barnet og det
som opptar barnet. Vi må også sørge for trygge
rammer og forutsigbarhet i hverdagen. De voksne
skal fungere som en trygg base for barna. På den
måten kan de gradvis utforske i eget tempo, og
komme tilbake når de har behov for det.
Ti tegn på trygg tilknytning
1. Barnet søker trøst hos voksne og tar i mot trøst.
2. Hviler kroppen mot den voksne og blir rolig og
avspent når den voksne tar barnet inntil seg/
løfter opp barnet.
3. Gir den voksne klem, vil sitte i fanget o.l. (ikke
hele tida, men innimellom)
4. Den voksne fungerer som en “ladestasjon” for
barnet (barnet leker, blir sliten/lei/frustrert etc
og trenger så nærhet/kos/trøst før det kan leke
videre).
5. Vet hvor den voksne befinner seg (barnet
følger med, passer på at tilknytningspersonen
er innen rekkevidde).
6. Ber den voksne om hjelp.
7. Er glad og fornøyd sammen med den voksne.
8. Barnet samarbeider som oftest med den
voksne.
9. Responderer raskt på adekvat grensesetting
fra den voksne.
10.Viser den voksne positive reaksjoner om
morgenen.
(Kilde: Broberg, Hagström & Broberg, 2012)
Smågrupper som metode som en del av
arbeidet med tilknytning
Barna i barnehagen blir ofte delt i smågrupper.
Hensikten med denne inndelingen er:
•Å skape mer ro og konsentrasjon for det enkelte
barn i forhold til lek og aktivitet.
•Å fremme kontakt og stimulere til vennskap mellom barn.
•Å la barn med like interesser få leke/aktivisere
seg sammen.
8
•Å trene på spesifikke områder som språk,
motorikk og/eller sosiale ferdigheter.
•Å løse en felles oppgave og/eller jobbe med et
tema.
•Spontane grupper som de ansatte i barnehagen
oppretter i løpet av dagen og med utgangspunkt
i det barna er opptatt av.
FORELDRESAMARBEID
OVERGANG FRA BARNHAGE TIL SKOLE
Personalet skal i sin daglige kontakt med foreldre,
informere om hvordan dagen til barnet har vært,
og om spesielle forhold som inntreffer. Personalet
skal støtte foreldrene i deres omsorgs- og
oppdrageroppgaver, og på denne måten skape
et godt grunnlag for barnas utvikling. Foreldrene
skal oppleve et personale som lytter til det de har
å si, og som tar dem på alvor. Foreldrene skal også
føle seg trygge på å ta opp saker med personalet,
også om det skulle innebære kritikk.
Når et barn starter i barnehagen, har
primærkontakten til barnet et spesielt ansvar for å
gjøre oppstarten i barnehagen så god som mulig.
Dette
året
ønsker
vi
å
ha
Skolespiragruppe to dager i uka. Da
er tanken å samle dem og ha ulike
aktiviteter. Vi ønsker å legge opp
til et nært samarbeid med skolene
som barna tilhører. Vikse, Sveio og
Bleikemyr er de skolene som barna i vår
barnehage hører til. Når det nærmer
seg sommer, deltar vi på skolebesøk
sammen med barna. For barn med særskilte
behov for hjelp og støtte har vi overføringsmøter
med skolen sammen med foreldre og PPT/
barnevern.
Barna skal oppleve et fantastisk siste år i
barnehagen og få de beste forutsetninger for
sin videre livslange læring. Skolespira ligger i
skjæringspunktet mellom barnehagens og skolens
kultur. Siste året i barnehagen skal ha fokus på at
barna vokser seg til trygge, sterke personligheter
med fantasi og forskertrang, som er godt rustet til
å gå inn i skolens kultur.
Les mer om SkolEspira i den generelle delen av
årsplanen.
“Foreldres rett til medvirkning gjelder uansett
forutsetning, bakgrunn og tilhørighet”.
- Temaheftet til Rammeplanen om medvirkning.
Denne setningen skal være utgangspunktet for
vårt samarbeid med foreldrene.
Foreldresamtaler
Vi inviterer til foreldresamtaler to ganger i året. En
om høsten, og tilbud om en samtale om våren.
Ønsker dere samtale oftere enn dette, avtaler
dere det med pedagogiske ledere.
Foreldremøter
Vi inviterer til to årlige foreldremøter, et om høsten
ved oppstarten av nytt barnehageår og et om
våren for nye foreldre. Samarbeidsutvalget skal fremme fellesinteressene
til foreldrene og bidra til at samarbeidet mellom
barnehagen og foreldregruppen skaper et godt
barnehagemiljø.
SUNN KOST
Målsetting:
Barnet spiser sunt og variert i barnehagen.
Vi ønsker at rammen rundt måltidene skal være
hyggelig og rolig, at barna lærer å smøre på
maten selv og spør om de kan sende til hverandre.
Barnehagen tilbyr fullkost som en service til
foreldrene. Barna er i vekst og utvikling, og det
er derfor viktig at de får i seg alle nødvendige
næringsstoffene. I barnehagen unngår vi søte
pålegg, og vi oppfordrer barna til å smake på
ulike retter.
Men dette betyr ikke at det aldri er lov å kose seg,
vi ønsker at barna skal få et naturlig forhold til mat.
Variasjon er stikkordet når vi planlegger måltidene
i barnehagen. Til frokost kan barna velge mellom
brødmat og frokostblandinger. Grønnsaker skal
være et tilbud ved alle måltider, og vi har varmmat
en gang i uken. Vår kjøkkenassistent sørger for at vi
varierer hvilket pålegg som bli satt frem på de ulike
ukedagene. Til ettermiddagsmåltidet får barna
knekkebrød, brødmat og frukt eller grønnsaker.
BURSDAGSFEIRING
Når barna har fødselsdag, skal opplevelsen
være det viktigste. Barnet skal stå i sentrum når
det har fødselsdag. Vi har bursdagssamlinger
med f.eks kongestol, kappe, krone som barnet er
med og pynter, vi gir oppmerksomhet i form av
spire og flagg på døren. Barnet får velge sanger i
samlingen, vi «skyter opp raketter» og de får velge
aktivitet utendørs.
Vi legger vekt på at bursdagsmenyen skal bestå
av sunne varianter, f.eks smoothie, fruktspyd,
fruktsalat, vafler eller pannekaker.
MILJØFYRTÅRN
Espira Solkroken jobber mot å bli sertifisert som
miljøfyrtårn.
Dette betyr blant annet at:
•Vi jobber for å redusere vårt energiforbruk.
•Vi jobber med å redusere vår avfallsmengde.
•Vi har en plan for innkjøp og materialbruk som
skåner miljøet mest mulig.
•Personalet har kompetanse innenfor miljøvern.
•Personalet har gode rutiner knyttet til miljøvern.
•Personalet har gode handlingsplaner for hvordan de tar barna med i miljøvernsarbeidet.
Miljøarbeidet med barna
•Barna får følge med på hele prosessen fra matavfall til jord i kjøkkenhagen, og ikke minst se og
smake på resultatene av det vi planter.
•”Aksjon rusken” sammen med barna.
•Barna får være ”miljøhjelper / ordensbarn”.
•Spennende materiell for barna som Blekkulf,
Svanhild og miljøbok.
9
Årshjul 2013/14
PLANLEGGINGSDAGER BARNEHAGEÅRET 2013/14
Mandag 23. september 2013 – felles med skolen
Fredag 25. oktober 2013 – felles kursdag
Mandag 27. januar – felles kursdag
Fredag 2. mai – felles med skolen
Fredag 30. mai – felles med skolen
10
11
Progresjon i rammeplanens fagområder
FAGOMRÅDE
12
0-2 ÅR
3-4 ÅR
5-6 ÅR
Lytte, speile, mimikk og ansiktsuttrykk, sanse, erfare og gjenkalle.
Tilbakemelding i her og nå situasjoner
Rom og regler, sanger og bevegelser.
Bruk av konkret materiell for å øke styrke språkutviklingen.
Dialog, bildebøker, sette ord på følelser og enkle fortellinger.
Verktøy: Alle Med
Rollelek
Lek med språk, rim og regler, dialog med andre, Overbegrep
og lekeskriving.
Gi barna felles opplevelser, og prate med barna i for- og etterkant
Språkleker, fortellinger, eventyr, spill, faktabøker, rim og regler.
Ta barna med på planlegging og vurdering.
Legge til rette for interesse for bokstaver.
Verktøy: Alle Med og TRAS ved behov
Avansert rollelek
Tekstskaping, bokstaver
Argumentere og grunngi egne valg.
Skolespira, skape interesse for skolen
Språk og tallsprell
Lengre tekster
Regelleker
Rytmen i språket
Vitser og gåter
Verktøy: Alle Med og TRAS ved behov
Puttekasser, former, duplo, og sansemotoriske aktiviteter, Rim og
regler
Telle til tre
Enkle eksperimenter
Bygging med klosser og duplo
Lytte, speile, sanse, erfare og gjenkalle
Kjennskap til tall 1 – 10, telle til 10, mengdeforståelse, kjennskap
til mål og vekt
Kunne farger
Spilleregler, sortere, former, sandkasselek og bygging. Kjenne til
begrepene over/under bak/foran liten/stor og lav/høy.
Høyre / venstre,
Bruke riktig begrep ved benevning / gjenta for barnet,
Lyd, rytme og takt,
Matlaging (enkle målinger)
Innføre begreper om dag, dato, måned og tid
Størrelser
Kjenne tall og kunne mengder fra 1-10
Kan en del begreper om dag, dato, måned og tid
Skrive navnet sitt.
Kunne begrep på, over, under, ved siden av.
Skolespira,
Språk og tallsprell
Regellek
Omsorg
Kroppskontakt
Ro / hvile
Tumlelek
Sunt kosthold
Nye smaksopplevelser
Ro ved matbordet
Bevegelse til musikk
Enkle sangleker
Badedager/lek med vann
Benevning av kroppsdeler
Lek utendørs
Gode opplevelser i naturen
Korte turer
Større fysiske utfordringer
Trening i påkledning
Friluftsdager / friluftsuke
Allsidige turer i ulendt terreng
Delta mer i planlegging av turer, for eksempel smøre mat, pakke
sekker og valg av turmål
Lære seg navn på kroppsdeler
Baking
Lage mat ute og inne
Ansvarsoppgaver
Kjenne på forskjell mellom aktivitet og avslapning
Lære seg å håndtere kniv, f.eks spikking
Lære om kroppen
Mestre påkledning
Sangleker med økt vanskelighets-grad
Være med å lage enkle matretter
Lære om kroppens indre organer
Lengre turer
Være med å ta avgjørelser om påkledning etter vær, med assistanse av voksen
Lære om hvordan vi er mot hverandre / empati
Markering av høytidene
Fokus på sosiale regler
Aktiviteter knyttet til høytider
Enkle billedbøker
Besteforeldre-kaffe
Kirkebesøk
Bøker med enkle tekster og bilder, avansere gradvis
Lucia-feiring
Normer/verdier
Lære å respektere andre
Fantasi/filosofi
Empati
Konfliktløsing
Dramatisering, rollespill: riktig/galt
Innblikk i andre kulturer og andre kulturers høytider
13
FAGOMRÅDE
14
0-2 ÅR
3-4 ÅR
5-6 ÅR
Få erfaring med ulike taktile materialer
Tegning
Sang (rim og regler knyttet til sang og bevegelse)
Bevegelse og dans
Instrumenter (bli kjent med og prøve å spille)
Fantasi og undring
Bli kjent med enkle eventyr og regler
Få opplevelser som gir inspirasjon til begynnende rollelek
Sanse motorisk inntrykk og erfaring med ulike materialer ved
bruk av sansene
Kjennskap til primærfargene, gul, rød, blå
Tegning, liming og maling som uttrykksform
Prøve ut forskjellige redskaper som pensel og svamp
Bli kjent med tredimensjonalt materiale (leire, kitt, sand, plastelina,
trolldeig)
Lære enkle barnesanger med og uten bevegelse,
Bli kjent med rytme, bevegelse og bruk av instrumenter
Få erfaring med forskjellige materialer som inspirerer til dramalek
Eventyr som inspirasjon til dramalek
Kle seg ut og kunne glede seg over det
Fantasere, samtale og synge om det de ser og opplever
Opptre for andre
Kjennskap til primærfargenes blandinger (gul, rød og blå)
Jobbe med to-og tredimensjonale uttrykk
Møte kunst gjennom bilder og bøker
Dramatisere kjente eventyr og sanger
Kjennskap til sanger med handling og flere vers.
Delta i sangleker
Kle seg ut og kunne glede seg over det.
Dramalek knyttet til følelser.
Øve på riktig grep på skrive- og tegnesaker
Lære seg å bruke fargene og å blande dem
Bearbeide, skape og leke med tredimensjonalt materiale.
Kjenne til og selv kunne bruke forskjellige redskaper, blyant, saks,
pensel, verktøy og kniv
Samtale om det en ser i eget kunstnerisk uttrykk Gå inn i en rolle i lek og være der over tid
Kunne synge sanger, si rim og delta i rytmeleker
Lære enkle danser og glede seg over fri utfoldelse
Lære seg riktig grep på skrive- og tegneredskaper
Være med å finne ut av hvilke materialer en trenger for å skape
et produkt
Iaktta og beskrive andres produkter
Besøke kunstutstillinger
Kunne bruke og kjenne navnet på rytmeinstrumenter
Kunne gå inn og ut av roller og holde konsentrasjonen.
Delta i enkle skuespill og øve seg i å opptre for andre
Prøve ut og lage utstyr til forskjellige dramateknikker som skyggeteater og dukketeater sammen med voksne og barn
Sanse og erfare
Enkle eksperimenter, skape interesse for planter og dyr
Dyr, planter og insekter
Begrep om kroppen
Kjennskap til kildesortering
Miljøhjelper / ordensbarn
Aksjon rusken
Kjennskap til miljømerker
Årstider
Kjennskap til dyr sin nyttefunksjon
Enkle fysikkforsøk,
Legge til rette for kunnskap om dyr, planter og insekter
Frø blir til plante
Erfaring med digitale verktøy
Lære om naturens mangfold / naturfenomener
Kunne navn på de mest kjente dyrene, blomster, insekter, fugler,
fisker og sjødyr
Kjennskap til naturvern
Så og å høste
Enkel geografi: hvor bor vi.
Kjennskap til kart., verdensdeler og land
Bli kjent med barnehagen inne og ute
Bli kjent med de andre barna i gruppa og med de andre
småbarnsgruppene
Bli kjent med nærmiljøet rundt barnehagen
Turer i nærmiljøet
Ha et fast referansested på tur, som man oppsøker ved ulike
årstider
Sanse og oppleve
Lengre turer i nærmiljøet
Yrker
Få mulighet for å medvirke i planlegging av aktiviteter
Ulike former for media
Trafikkregler
Kunstkafé (fadderbarn)
Kjente sanger om landet vårt og sanger som har tilknytning til
nærmiljøet
Lengre turer i nærmiljøet
Større forståelse for trafikkregler. Opptreden i trafikken når vi er
på tur
Kunnskaper om bedrifter i nærmiljøet
Empati
Demokrati og medvirkning
15
Del 2
VELKOMMEN TIL ESPIRA
Vårt ønske er å gi barna en fantastisk start på
livet! Barnehagene skal i nært samarbeid med
hjemmet gi barna en trygg hverdag preget av
mestring, lek og glede. For å oppnå dette, kreves
det profesjonell satsing, høy kompetanse og
god dokumentasjon rundt arbeidet. Espira har
utviklet rutiner, standarder og verktøy som både
oppfyller myndighetskrav og foreldrenes krav til
godt innhold. For å sikre at vi er på riktig vei har vi
omfattende brukerundersøkelser og gode rutiner
på evaluering av arbeidet vårt.
Espira driver barnehager i Akershus, Aust
Agder, Buskerud, Hedmark, Hordaland, Møre
og Romsdal, Oppland, Rogaland, Vest Agder,
Vestfold og Østfold.
ESPIRAS BARNESYN OG FILOSOFI
Barn er fylt av fantastiske evner og egenskaper.
De søker hele tiden å skape mening i samhandling
med omverden.
Barna i våre barnehager skal oppleve oss som
deltakere i meningsskapingen i et trygt, omsorgsfullt og inspirerende miljø.
Vårt barnesyn og vår filosofi er styrende for vår
praksis og skal ligge til grunn for alle valg vi foretar
oss i vårt arbeid med barna.
SKAPERGLEDE, IDENTITET, BEVEGELSE
Espira barnehagene skal arbeide tverrfaglig med
barns skaperglede, identitet og bevegelse. Ved å
oppmuntre barns naturlige nysgjerrighet og indre
motivasjon til utforsking og kreativitet, skal barns
evner til å se muligheter fremfor begrensninger
ivaretas. Barns skaperglede skal verdsettes og
synliggjøres i barnehagehverdagen. Gode
dannelsesprosesser skal bidra til å utvikle barns
selvstendighet, trygghet og egen identitet.
Gjennom lek og sosialt samspill med andre lærer
barn seg selv å kjenne. Barnehagen skal styrke
barns selvfølelse gjennom mestringsopplevelser
og anerkjennelse.
I forbindelse med lek og andre aktiviteter er barn
i stadig bevegelse. Slik lærer de å mestre de små
ting og får oppleve gleden ved å nå nye høyder
både kroppslig og mentalt.
Barnehagetiden er begynnelsen på en livslang
læringsprosess som skal gi barn lyst til å prøve og
lyst til å skape.
LEKESPIRA
Vi ser på barndommen som en svært avgjørende
fase i menneskets livsløp og samtidig som en fase
med enormt stor verdi i seg selv.
Barnehagenes innhold bygger på at barn lærer i
samhandling med andre. Leken står sentralt, og
er en viktig arena for læring og sosial utvikling.
Leken har stor egenverdi, og skal kjennetegnes
av glede og frivillighet. Kompetente voksne skal
gjennom en balanse mellom aktiv deltagelse og
observasjon bidra til god lek for barna.
For å oppfylle kravene i Lov om Barnehager,
Rammeplan for barnehagens innhold og
oppgaver har Espira utviklet et pedagogisk verktøy
for å synliggjøre arbeidet med fagområdene i
Rammeplanen. Ved hjelp av ”spirer” som illustrerer
hvert enkelt fagområde forsøker vi å gjøre dette
arbeidet mer levende både for barn, foreldre og
ansatte. Rammeplanens 7 fagområder blir hos
oss visualisert gjennom syv spirer i vårt LekEspira
konsept. LekEspira sitter og vipper på toppen av
de ulike spirene og representer vårt helhetlige
læringssyn og tanken om at fagområdene er tett
knyttet sammen.
Espira har i samarbeid med Inped utviklet
LekEspira fagkort. Hver avdeling/base i våre
barnehager har en LekEspiratavle med fagkort
på veggen. Under hver spire ligger det 20 kort
hvor det står forslag til aktiviteter våre ansatte kan
gjøre sammen med barna.
VISJON OG VERDIER
Vår visjon;
Sol ute, Sol inne
Våre verdier;
Kompetent – Fleksibel – Ordentlig – Personlig
Espiras visjon og fire kjerneverdier skal ligge til
grunn for alt vi gjør og komme til uttrykk gjennom
barnehagens planer og praksis.
ESPIRASTANDARDER
For å sikre at våre ansatte har en felles forståelse
av de mest sentrale arbeidsoppgavene som er
knyttet til det å skulle jobbe i barnehage, har vi
utviklet Espirastandarder. Det er beskrivelser som
på en enkel måte forteller hvordan personalet
skal forholde seg til enkelte situasjoner.
16
Det er utviklet Espirastandarder for følgende
områder:
•Når barnet begynner i barnehagen/tilvenning
•Når barnet bytter avdeling
•Når barnet kommer i barnehagen
•Når barnet skal hjem fra barnehagen
•SkolEspira
ESPIRA VIGILO PRO
Espira Vigilo Pro er et unikt driftssystem som
samler, forenkler og forbedrer de daglige
rutinene og kommunikasjonen med foresatte ved
bruk av moderne teknologi som berøringsskjerm,
håndholdte
enheter
og
web.
Samtidig
dokumenteres pedagogisk praksis slik at den kan
hentes frem og brukes til refleksjon både underveis
og i ettertid. Både de ansatte i barnehagene og
foresatte er brukere av systemet. Systemet skal
tas i bruk i alle Espirabarnehagene i løpet av 2013.
PROGRESJON I FAGOMRÅDENE (spirene)
Våre barnehager jobber systematisk med å
legge til rette for at barna opplever og erfarer
progresjon i de ulike fagområdene (spirene).
Barnehagene dokumenterer dette arbeidet på
ulike måter.
PEDAGOGISK DOKUMENTAJON
Pedagogisk dokumentasjon er dokumentasjon
som er satt i system og som det systematisk
reflekteres over både mellom de ansatte, og
sammen med barna.
Barnehagene våre jobber systematisk med
dokumentasjon gjennom barnehageåret ved
bruk av for eksempel praksisfortellinger, bilder,
video og barns utrykk (tegninger, kunstverk ol).
Dokumentasjonen brukes som utgangspunkt for
refleksjon i personalgruppa for å videreutvikle
praksis. Refleksjonen skjer med Espiras filosofi/
barnesyn, rammeplanen ol. som utgangspunkt.
Refleksjonen kan skje på avdelingsmøter,
personalmøter,
veiledningsgrupper,
egne
refleksjonsmøter osv.
17
18
19
Spirene
SPRÅKLABBEN
Språk er nøkkelen til kommunikasjon og forståelse
mellom mennesker og er langt mer enn bare
tale. Vi kan også kommunisere ved hjelp av f.eks.
tegnspråk og skriftspråk. Det er også mulig å kommunisere uten å bruke ord. Spedbarnsforskning
viser at babyer foretrekker mors stemme fra første
stund og at de ikke bare oppfatter ord som lyder, men at de også er i stand til å forstå hva de
betyr. Dette forteller oss hvor viktig språket er for
kommunikasjonen mellom mennesker og at språk
også handler om følelser.
Gjennom Språklabben får barna anledning til å
bli kjent med språk og tekst som kommunikasjonsform. Med leken som plattform får de utforske
mange måter å nærme seg dette temaet på.
Gjennom planlagte og ikke planlagte situasjoner
blir barna kjent med mulighetene som ligger i å
bruke og beherske språket i forskjellige former.
Språket er en viktig del av barns identitet. Hvordan
du uttrykker deg handler om hvem du er og om
hvordan du ønsker å bli oppfattet. Barna får her
erfaringer med betydningen og viktigheten av
å kunne kommunisere med omgivelsene på en
god måte.
20
TUMLEPLASSEN
Barn er skapt til å bevege seg, til å gå, løpe og
hoppe. De lærer mens de beveger seg, og utvikling av motoriske ferdigheter er helt grunnleggende for å kunne utføre dagligdagse
handlinger. Tumleplassen skal være en mestringsarena for begge kjønn. Her lærer de å mestre
nye utfordringer og opplever at de lykkes dersom
de prøver, anstrenger og øver seg. Det er viktig at
barna får anledning til å bruke kroppen aktivt, slik
at de lærer å beherske og kontrollere den.
Det er disse erfaringene som skal gjøre dem i
stand til å takle forskjellige situasjoner på en god
måte senere i livet. Bl.a. vet vi at det kreves god
kroppsbeherskelse for å kunne klare å sitte rolig,
noe som kan komme godt med når barna begynner på skolen.
Like viktig er det at barna så tidlig som mulig blir
bevisste på verdien av å ta vare på egen helse
og får oppleve gleden og betydningen av å
kunne mestre de forskjellige elementene de kommer i kontakt med. Tumleplassen handler også
om å legge til rette for å skape sunne matvaner.
SKATTEKISTA
Mennesker har et medfødt behov for å uttrykke
seg og har et stort register når det gjelder måter
å uttrykke seg på. Det handler om å kunne
bearbeide inntrykk og bruke disse til å skape sine
egne avtrykk på den verden en ser rundt seg.
Gjennom Skattekista skal barna oppleve at de blir
stimulert til å gjøre akkurat det. Det handler om
frihet og om å få lov å uttrykke seg på forskjellige
måter, i forskjellige formater, og ikke minst om å
få tilbakemeldinger fra omgivelsene. Barn lar seg
ikke begrense av tradisjonell tenkning. De griper
mulighetene som byr seg og handler ut i fra disse.
Gjennom Skattekista får barna anledning til
å prøve seg på uttrykk som er tilpasset deres
forutsetninger og utviklingsnivå. Gjennom drama,
musikk og forming skal barna få mulighet til å
utforske og utfordre sine kreative evner. Skattekista
skal være en arena der barns kreativitet har gode
vilkår og forutsetninger for å blomstre.
SAMFUNNSPIRA
Gjennom Samfunnspira skal vi bidra til at barna
blir trygge på seg selv som enkeltindivider og
som deltakere i større grupper. De skal oppleve
at deres syn blir hørt og respektert og at deres
bidrag teller. Barn er viktige samfunnsborgere
og deres meninger og synspunkter fortjener
å bli hørt. Gjennom Samfunnspira skal barna
få en begynnende forståelse for det som har
med menneskeverd og likestilling å gjøre. De
skal oppleve at synspunktene deres er like mye
verdt, uansett om du er gutt eller jente.Ved å få
oppleve og erfare små og store ting som skjer i
nærmiljøet får barna utvikle positive holdninger til
det å påvirke sine omgivelser.
Vi ønsker også at barna skal bli kjent med omsorg
i et større perspektiv. Derfor samarbeider Espira
med SOS-barnebyer for å gi barn i andre land en
bedre barndom og en tryggere oppvekst.
21
MILJØSPIRA
Miljøspira skal lære barna å bli glade i naturen.
Tidlige erfaringer med turer i skog og mark kan ha
stor betydning for barnas videre utvikling og deres
holdninger til det å ta vare på naturen. Ved å ta i
bruk naturen som en del av det daglige tilbudet i
barnehagen, gir vi barna opplevelser og inntrykk
som bidrar til at de blir glade i å ferdes ute i all
slags vær. Det å oppleve værforandringene
direkte på kroppen og få anledning til å undre
seg over små og store fenomener der hvor de er,
gir barna erfaringer og inntrykk som varer lenge.
Gjennom Miljøspira vil barna få delta i aktiviteter
som gir dem mulighet til å prøve seg ut med
forskjellige typer redskaper og verktøy. Barna får
også anledning til å utvikle interesse og forståelse
for viktigheten av å ta vare på miljøet.
Ved å få innsikt i matproduksjon og ved å
delta i barnehagens daglige rutiner rundt f.eks.
kildesortering, får barna verdifull kunnskap om
avfallshåndtering og gjenbruk.
22
FILOSOFUS
De fleste barn er nysgjerrige av natur. De undrer
seg og spør om ting som vi voksne ikke alltid vet
svaret på. Gjennom Filosofus får barna utforske
potensialet som ligger i å ikke vite. Evnen til å
undre seg er medfødt, men evnen må utvikles
og holdes ved like. Filosofi med barn handler
om å undre seg sammen og om å gi tid og rom
til barnas tanker. Målet er ikke nødvendigvis å
finne svar på alle spørsmål, men kan like gjerne
være å finne nye spørsmål. Gjennom Filosofus
blir barna også kjent med historier og fortellinger
som omhandler toleranse og respekt for likeverd
mellom mennesker. Barna utvikler forståelse for at
mennesker kan ha forskjellig bakgrunn og tro.
TALLBINGEN
Små barn elsker å utforske omgivelsene. De
begynner tidlig å vise interesse for å benytte
forskjellige gjenstander i leken. Gjennom erfaringene de gjør seg utvikler de forståelse for
hvordan ting henger sammen og fungerer. Mange
barn viser tidlig interesse for å sette ting i system, i
rekkefølge og i mønster. Disse aktivitetene danner
grunnlaget for barnas matematiske forståelse.
Det å ha forståelse for rom og form er avgjørende
for hvordan barna forholder seg til omgivelsene.
Gjennom Tallbingen får barna anledning til å leke
med tall og undersøke verden fra et matematisk
og forskende perspektiv.
23
ESPIRA SOLKROKEN
Svehaugen 10, 5550 Sveio
Epost: [email protected] • www.solkroken.espira.no