Transcript Optikeren 04-2012 - Norges Optikerforbund

Nr 4 juni 2012
Tidsskrift for norsk optometri og synsvitenskap
www.optikeren.org
Nordens første kvinnelige
optometriprofessor
Sett SILMO på dagsordenen!
4.‐7.okt.
silmoparis
.com
ffektEN
internasjonal fagmesse for optikk- og brillebransjen
Tlf. 22 50 88 88
E-post: [email protected]
Innhold juni 2012
Nyheter
“Gratulerer Rigmor – professoren vår”................................................... 6
Stor bredde i årets bachelorprosjekter.................................................. 8
Sklerallinser og tørre øyne...................................................................... 12
Øyeundersøkelse kan redde liv.............................................................. 14
Polaroid Eyewear – en ungdom på 75.................................................... 16
Hvorfor er det flere brillebrukere nå?..................................................... 18
Flere optikerforretninger......................................................................... 19
Ferdigbriller i skuddet............................................................................. 20
Landsmøte og fagkonferanse – foredrag og kasus
De tause skrikene!................................................................................... 22
Kommunikasjon i synsundersøkelsesrommet....................................... 24
Samsynsstatus ved Alf Opheim jr........................................................... 25
6
Marfan syndrom...................................................................................... 26
Artikler
Egenskaper for sunn kontaktlinsebruk................................................... 28
Nordens første kvinnelige professor innen optometri på HiBu. Professor Rigmor Baraas – her midt inne i et av fagmiljøets avanserte forskningsinstrumenter. Foto: Kaia Means
Visus: Snellen eller logMAR? Brøk, desimal, vinkel eller prosent?....... 32
Presentasjon av norsk optometrisk praksis
Synstrening hos Kristian Mohn på Hamar.............................................. 36
Fagkonferanser
Veien til ARVO.......................................................................................... 40
Upgrade – viktig for deg og dine kunder................................................ 42
En ettermiddag med Bausch + Lomb i Stockholm................................ 44
Faste spalter
Leder: ”Det legendariske 1980-kullet!”.................................................. 4
8
Aktivitetskalender.................................................................................... 5
Synsrelatert humor: Brillefin.................................................................... 12
Språkspalte: Akkommodasjon eller akkomodasjon?............................ 23
Optikeren for 20 år siden: Optoteknikk i 1992....................................... 45
Nytt fra NOF............................................................................................. 46
Avgangsstudentenes bachelorprosjekter ble presentert på HiBu
13. juni. Sari Owen har ordet på vegne av sin gruppe. Dagen etter
var det prisutdelinger! Foto: Magne Helland
Nyttige nettsteder: Mitt beste optikernettsted....................................... 47
Nyttige nettsteder: Godt nettsted for studenter ................................... 47
Nytt fra HiBu: Eksamenstider!................................................................. 48
Litt om forskning..................................................................................... 49
Bransjenytt............................................................................................... 50
Bokanmeldelse: Current Concepts in Uveal Melanoma........................ 53
Kasus: Hva er dette (4-2012)? ................................................................ 55
18
Forsidebilde: Den nyutnevnte professoren Rigmor Baraas utenfor Høgskolen
i Buskerud på Kongsberg. Foto: Inger Lewandowski
I dette nummeret av Optikeren presenteres noen tall fra TNS
Gallups forbrukerundersøkelse i 2012. Først med artikkelen
“Hvorfor er det flere brillebrukere nå?” – deretter med “Ferdigbriller i skuddet”.
Optikeren 4/2012
3
Ansvarlig utgiver:
Norges Optikerforbund (NOF)
Øvre Slottsgt.18/20, 0157 Oslo
Telefon: 23 35 54 50
E-post: [email protected]
www.optikerne.no
Optikerens internettog e-postadresse:
www.optikeren.org
[email protected]
Redaksjon:
Magne Helland (Redaktør)
Telefon: 975 62 124
E-post: [email protected]
Inger Lewandowski (Redaksjonssekretær)
E-post: [email protected]
Annonsesalg:
Inger Consult v/Inger Lewandowski
Telefon: 32 75 09 30 og 926 89 943
E-post: [email protected]
Redaksjonskomité:
Stein Bruun, Gaute Mohn Jenssen,
Tone Garaas-Maurdalen,
Therese Backe Martiniussen,
Hans Torvald Haugo, Trine Meklenborg,
Inger Lewandowski og
Magne Helland
Grafisk Formgivning:
Pagina AS, www.pagina.no
Trykk:
Aktiv Trykk AS
Opplag:
2200
ISSN 0333-1598
Planlagt utgivelse:
7 nr. pr år
Nr. Materiell/
Utg. dato
Ann.frist
5/201220.07.201220.08.2012
6/201220.09.201220.10.2012
7/201215.11.201214.12.2012
Veiledning til artikkelforfattere:
Se www.optikeren.org - For forfattere
Optikeren legges i sin helhet ut på
www.optikeren.org.
Meningsytringer i tidsskriftets ulike innlegg
er ene og alene forfatternes og deles nødvendigvis ikke av redaksjonen og NOF.
NOFs internasjonale medlemskap:
«Det legendariske
1980-kullet?»
I min forrige leder ble det kommentert
at Optikeren 3-2012 var nummer 200 i
rekken. Fra det første nummeret kom ut i
1980 sitter du nå med Optikeren 4-2012,
utgivelse 201. Noe som også kom ut på
markedet i 1980 var et kull med 17 nyutdannede optikere fra optikerutdanningen på Kongsberg. De aller fleste som
ble utdannet på denne tiden tok først en
ettårig yrkesutdanning i optoteknikk på
Tinius Olsens Skole. Deretter fulgte en
toårig høgskoleutdanning i optometri på
Kongsberg Ingeniørhøgskole (KIH). Alt
dette er for lengst historikk, men det er
ikke «Det legendariske 1980-kullet»!
Av alle kull som har blitt utdannet på
Kongsberg siden oppstarten av høgskoleutdanningen i 1972 kjenner jeg uten tvil
1980-kullet best. Jeg var selv en av de 17
unge og forventningsfulle optikerne som
fikk sine eksamenspapirer i juni 1980. Det
var syv unge damer i klassen – vi resterende 10 var menn. Tre i klassen kom fra
etablerte optikerfamilier. Øverst på klassebildet, som bringer mange gode minner tilbake, er seks ansatte på “Optometrilinjen” avbildet (2 kvinner og 4 menn).
Et klart flertall med menn både som studenter og ansatte!
Vi ble en sammensveiset gjeng og bestemt oss tidlig for å møtes hvert femte
år. Etter samlinger rundt om kring på
fastlands Norge i 1985 (Knutehytta på
Kongsberg), 1990 (Hamn på Senja),
2000 (Tønsberg), 2005 (Tromsø) og 2010
(Sandefjord), bestemt vi Svalbard som
sted for samlingen i 2015. På samlingen
i 2010 konkluderte vi også med at hvert
femte år for slike hyggelige samlinger var
alt for sjelden. Hele 11 av 16 kullkammerater klarte å rydde plass for en oval
weekend for en “ekstrasamling” i slutten
av mai i år. Og denne gangen møttes vi i
Provence. Utrolig hyggelig og alltid artig
å høre hvordan hver enkelt har det både
jobbmessig og privat. En hovedkonklusjon hver gang vi møtes har så langt vært
at alle fortsatt trives i jobben og vi hadde
fine år på Kongsberg under utdanningen.
Ofte på slike samlinger konkluderes det
med at vi har vært utrolig heldige med
både utdanning og yrkesvalg. Ja, vi har
selv vurdert oss som såpass unike (… på
sen kveldstid på en tidligere samling) at
en av oss lanserte begrepet «Det legendariske 1980-kullet»!
Men alle kull som utdannes på
Kongsberg er unike! Dette gjelder selvfølgelig også 2012-kullet som i disse dager har gått ut i sin aller første jobb som
autoriserte optikere. På deres klassebilde
som nettopp er ferdigstilt er 58 forventningsfulle nye kollegaer avbildet. Denne
gangen er fordelingen 45 kvinner og 13
menn. 2012-kullet kjenner jeg dessverre
ikke så veldig godt, men jeg vet at minst
en kommer fra en optikerfamilie. Og hva
med staben på høgskolen som har fulgt
studentene gjennom tre år? På klassebildet er 31 fagpersoner innen optometri og
en administrativt tilsatt avbildet. Fordelingen her er 25 kvinner og 7 menn. Et
klart flertall med kvinner både som studenter og ansatte. Mye har endret seg
siden «Det legendariske 1980-kullet» avsluttet studietiden på Kongsberg!
Mye har også endret seg innen faget
og bransjen siden tidlig på 1980-tallet.
Dette gjelder også nyutdannede optikeres
mulighet for etter- og videreutdanning og
en spennende yrkeskarriere. Flere utdanningsløp er nå tilrettelagt på masternivå.
En god del norske optikere har tatt doktorgrader – noen få her hjemme og noen
flere i utlandet. Og selv om de aller fleste
optikere arbeider innen privat optometrisk virksomhet finnes det mange offentlige optikerstillinger. Dette både på
sykehus og på NAV hjelpemiddelsentraler. De siste årene har vi også sett tidlige
forsøk på kommunal optikervirksomhet.
Langt flere optikere arbeider i dag i tett
samarbeid med øyeleger og aldri før har
så mange optikere vært involvert i undervisning og synsforskning. Mulighetene er
mange!
Våre nye kollegaer ønskes hjertelig
velkommen til et spennende fag med
mange muligheter – og til alle Optikerens
lesere – GOD SOMMER!
Magne Helland
Redaktør
Aktivitetskalender
Faglige kurs, seminarer, møter etc. i tiden fremover.
Send oss en melding til redaksjonen@optikerforbund.
no dersom du kjenner til relevante arrangementer
som vi har utelatt. Alle aktiviteter der alle optikere er
velkommen til å søke om deltagelse, vil bli inkludert
på oversikten.
19.-22. august
NES2012 - 44th Annual Conference of the Nordic
Ergonomics and Human Factors Society (Stockholm)
www.nes2012.se
1. september (oppstartsdato)
International Master Visual Impairment (University of
Groningen, Nederland) www.rug.nl/prospectiveStudents/degreeProgrammes/mastersProgrammes/masters/croho66607vi
3. september (oppstartsdato)
Optometrisk rehabilitering (7,5 sp) (Linnèuniversitetet,
Kalmar Växjö, Sverige)
http://lnu.se/utbildning/kurser/4OP002
7. september
Kursus i syntræning (Danmark)
[email protected]
20.-21. september
ProVista Seminaret 2012 (Synsfunksjoner
og synstesting) (Voksenåsen kursog konferansehotell, Oslo)
www.provista.no/Seminar.aspx
24. september
Optos: Bakre segment (Ultra-Wide Field Imaging of
Central and Peripheral Retinal Disease: What Do You
See and What Does it Mean?) v/ professor Sherry
Bass (3 EU-poeng) (Oslo)
www.optos.com/no/
8. oktober (oppstartsdato)
Synergonomi för optiker (7,5 sp) (
Linnèuniversitetet, Kalmar Växjö, Sverige)
http://lnu.se/utbildning/kurser/4OP001
Essilor informerer:
Visioffice med eyecode™
• Instrumentet som «måler, forklarer og tar bilder».
• En dynamisk 3D utmåling av øyets rotasjonssenter.
«Jo bedre vi kjenner øyet, desto bedre kan vi
produsere glassene».
• Måler individuell avstand fra øyets
rotasjonspunkt til glasset.
Crizal Forte UV
Crizal Sun UV
• Essilor innfører ny standard
på UV-beskyttelse.
• Brilleglass uten UV-stråling
fra baksiden.
Topcon 3D OCT-2000 med funduskamera
Topcon setter standarden for øyebunnsundersøkelser
– scanning av både fremre og bakre segment.
24.-27. oktober
American Academy of Optometry 2012
(Phoenix, Arizona)
www.aaopt.org
Vi gir deg 100
25. november
Eyecare 3000 (Queen Elizabeth II Conference Centre,
London)
www.eyecare3000london.com
3D OCT-2000
599 000
– 100 000
= 499 000
4.-5. desember
SMS Stroke med syn - syn med stroke (København)
www.ibos.dk
2013
26.-28. april 2013
NOF Landsmøte, SI Generalforsamling
og Fagkonferanse (Bergen)
www.optikerne.no (informasjon kommer)
For mer informasjon, og en mer komplett liste med
aktiviteter lenger frem i tid – logg deg inn på NOFs
Medlemssider via www.optikerne.no. På denne oversikten finner du også aktive hyperlinker til arrangørene
med komplett informasjon om programdetaljer,
påmelding osv.
000,-
funduskamera!
for ditt gamle
Essilor Norge AS
Hermann Foss gate 4, 3611 Kongsberg.
Tlf. 32 72 60 00 – www.essilor.no
Nyheter
”Gratulerer Rigmor
– professoren vår”
Nyutnevnt professor i optometri Rigmor Baraas ble nylig feiret med
gode ord og kake av imponerte kollegaer. Optikerfaget har nådd en
ny milepæl; Rigmor er optometriavdelingens første kvinnelige professor og den tredje i rekken totalt.
Tekst og foto: Inger Lewandowski
Med kakepåskriften ”Gratulerer Rigmor
– professoren vår” hedret kollegaene sin
gode kollega som etter mange års målrettet arbeid endelig har fått personlig
opprykk til professor. Det er ingen automatikk i slike opprykk. Det skjer etter en
betydelig arbeidsinnsats, innsending av
en omfattende søknad og vurdering av
en bedømmelseskomité.
Gratulasjoner fra dekan
Dekan i helsevitenskap (som Institutt for
optometri og synsvitenskap nå er underlagt) Heidi Kapstad var en av de første
som gratulerte Rigmor Baraas. Hun oppsummerte Rigmors karriere fra starten da
hun begynte på optometriutdanningen
i Kongsberg i 1990. I 1994 tok hun sin
BSc-grad og i 2002 sin doktorgrad (PhD)
ved University of Manchester (UMIST).
Siden innehadde hun en tre års ”post
doc”-stilling som forskningsassistent ved
samme universitet før hun vendte tilbake
til Kongsberg og HiBu som førsteamanuensis.
eidi Kapstad pekte på Rigmors engaH
sjement for synsfaget, blant annet ved å
arrangere årlige tverrfaglige seminar for
norske synsforskere, som redaktør og pådriver i Scandinavian Journal of Optometry and Visual Science (SJOVS) og i 2011
som arrangør for en stor internasjonal
konferanse om fargesyn på Kongsberg.
Alt dette kommer i tillegg til forskning og
publisering av totalt 15 eksperimentelle
arbeider i sentrale internasjonale tidsskrifter, sa hun og siterte deler av bedømmelseskomiteens uttalelser.
Bedømmelseskomiteen skrev blant
annet:
” De arbeidene som er vedlagt søknaden, er
gruppert som tema som a) vekselvirkninger
mellom mekanismer som kombinerer informasjon om farge og bevegelse, b) fargesyndefekter og fargegjengivelse og c) genetikk
og fargesyn. Dette er hver for seg aktuelle og
meget vanskelige emner som Baraas har behandlet med psykofysiske, elektrofysiologiske
og teoretiske metoder.
De innsendte arbeidene viser at Baraas behersker et uvanlig bredt spektrum av teknikker og metoder innen synsvitenskap. Vurdert
samlet er omfanget av og innsatsen bak publikasjonene imponerende, og de gir et godt
bilde av bredden i hennes forskning.
…
Rigmor Baraas har dokumentert evnen til å
bygge opp en selvstendig forskning og utviklingsvirksomhet innen sitt fagområde. Dette
har resultert i både en nasjonal og internasjonal anerkjennelse av hennes bidrag.
…
Det sakkyndige utvalgets enstemmige konklusjon er at Rigmor Baraas på en overbevisende måte tilfredsstiller de angitte krav
for professor-kompetanse … Det sakkyndige
utvalget anser Rigmor Baraas som kvalifisert
som professor i optometri og synsvitenskap.”
I det sakkyndige rådet satt professorene Arne Valberg, Almut Kelber og Gunnar Horgen.
”Vi trenger sånne som deg”
Dekan Heidi Kapstad la personlig til at
hun setter stor pris på Rigmor som samtalepartner. – Du er sta i en positiv betydning, sa hun, - du er sta for faget, og du
skjønner systemer og linjer i systemet. Du
er en direkte, ærlig og åpen person og du
vil andre vel!
Leder Norges Optikerforbund Anne
Norvik Jervell var også tilstede og gratulerte. Hun pekte på Rigmors engasjement
for optikerne i hele landet, hennes energi
og hennes bidrag til nødvendige endringer i optikerfaget.
- Du er en flott representant for arten optiker, sa Anne Jervell, - vi trenger sånne
som deg!
Nyutnevnt professor Rigmor Baraas åpner
kaken med skriften ”Gratulerer Rigmor – professoren vår”. I bakgrunnen leder NOF Anne
Jervell og kollega Bonnie Uchermann.
6
Optikeren 4/2012
Nyheter
Rigmor Baraas satte stor pris på
gratulasjonene fra Kjell Inge Daae.
Tre doktorgrader
Rigmor selv er overveldet av all feiringen, men er også glad. Dette har vært et
mål gjennom mange år, et mål som nå er
nådd.
- Det har vært et stort arbeid, sier hun.
– Kanskje er det bra at man ikke forstår
hvor mye arbeid det er før man begynner. Grunnlaget er jo doktorgraden som
jeg tok i 2002. I søknaden om opprykk til
professor ligger det arbeid som i mengde
og innhold tilsvarer til sammen tre doktorgrader. Det er det som er kravet.
En lang vei – hva sier familien?
- Jeg er så utrolig heldig som har en familie som har støttet meg gjennom alle år,
sier Rigmor. – De var med til England da
jeg fullførte doktorgraden der, og de har
gitt meg oppbakking hele tiden.
- Min sønn er veldig stolt nå som jeg har
blitt professor, selv om jeg av utseende
ikke helt tilfredsstiller hans forestillinger
om hvordan en professor skal se ut, ler
hun.
Flere professorer?
En av de som gratulerte Rigmor Baraas
aller hjerteligst var Kjell Inge Daae. Utviklingen av optometriutdanningen og
optometrifaget står fortsatt hans hjerte
nær.
- Når jeg nå ser utover alle kollegaene
som er samlet her, ville det ikke forundre
meg om vi får en ny professor hvert år i
årene som kommer, sier han. Og Rigmor
er enig i at det er viktig for faget å få flere
professorer – totalt bør nok avdelingen ha
i hvert fall 5-6 stykker, sier hun.
Men veien er lang fra en doktorgrad
til en professorstilling. Optikeren gratulerer Rigmor Baraas, og ønsker alle andre
med tilsvarende ambisjoner lykke til!
Optikeren 4/2012
7
Nyheter
Stor bredde i årets
bachelorprosjekter
Alle årets bachelorprosjekter ble presentert på en god og
profesjonell måte av årets avgangsstudenter på Institutt for
optometri og synsvitenskap, men bare to fikk priser.
Tekst og foto: Inger Lewandowski
Hele ti prosjektoppgaver ble presentert
for de fremmøtte - alle godt gjennomarbeidet og flott presentert. Også posterne
var profesjonelt utarbeidet. Temaene
spente vidt fra vurderinger rundt ulike
målinger til evaluering av synsfunksjonen
hos 75-åringer og forebygging av synsrelaterte plager hos elever i den videregående skolen. Utvalgene som skulle vurdere beste prosjekt og beste poster hadde
en vanskelig jobb.
Sølvretinoskopet
Norges Optikerforbunds utmerkelse
”Sølvretinoskopet” som ble innstiftet for
nøyaktig 20 år siden, ble delt ut av styreleder NOF Anne Norvik Jervell. Dette
er en årlig pris som går til den prosjektoppgaven som totalt sett blir vurdert som
best. Selve prisen består i et reisestipend
til etterfølgende års landsmøte og fagkonferanse.
penningen var stor da Anne Jervell tok
S
ordet og ønsket alle til lykke med fremtiden som optikere. Tre prosjekter hadde
konkurrert direkte om prisen som beste
prosjekt. Til slutt falt valget på prosjektoppgaven med tittelen: Repeterbarheten
til Topcon 3D OCT-1000 ved måling av
makulatykkelse i normale øyne.
Gruppens målsetting hadde vært å
scanne makulatykkelsen i normale øyne,
for å finne repeterbarheten til Topcon 3D
OCT-1000. En observerende tverrsnittdesign ble benyttet.
Metoden som ble brukt var følgende:
Tre operatører foretok tre makulascan
(volumscan) hver, på 45 testpersoner.
Hvert scan bestod av 512 A- scan per Bscan (totalt 128 B- scan). For hver testperson ble det registrert en gjennomsnittlig
makulatykkelse (GMT) i makulas sentrale
1 mm-sone, samt en sentral punkttykkelse (SMT) i samme sone. Repeterbarheten
ble uttrykt ved hjelp av standardavvik og
repeterbarhetskoeffisienter (CR). Interog intraoperatør-avhengighet ble analysert ved hjelp av Friedman- og Wilcoxontest.
Resultater: Repeterbarheten basert
på standardavvik indikerte at det ikke
var noen forskjell mellom operatørene,
verken for GMT (p=0,620) eller SMT
(p=0,549). Gjennomsnittlig CR- verdi for
GMT og SMT var henholdsvis 5,34 og
12,95.
Konklusjon: Analyse av resultatene
viste at Topcon 3D OCT-1000 har god repeterbarhet. Instrumentet er ikke operatøravhengig.
Specsavers pris til beste poster
Prisen for beste poster gikk til prosjektoppgaven med tittelen: Variasjon mellom
optikerstudenters vurdering og gradering
av corneal staining og konjunktival staining ved bruk av Efron graderingskalaen.
Metoden som var brukt, gikk ut på
at fem operatører til sammen graderte
40 øyne med hensyn på corneal staining og konjunktival staining etter Efron
graderingsskala. Resultatene viste et
standardavvik for corneal staining på
SC=0,59 og for konjunktival staining
på SK=0,70. Konklusjonen var at standardavviket hadde et akseptabelt nivå, siden Efron graderingsskala er lagt opp slik
at en forskjell må være på minst 1.0 for å
ha klinisk betydning.
Prisen er deltakelse på Specsavers årlige endags fagkonferanse i England.
Det var fra v: Svein Inge Bertelsen,
Eirik Thomassen, Joachim Seyzeriat,
Katrine Bergo og Helle Noru som fikk NOFs
sølvretinoskop for beste prosjektoppgave
i 2012. Helt til høyre Anne Norvik Jervell fra
NOF som delte ut prisen.
8
Optikeren 4/2012
CV/DD/DTO1/PA/111208/NO
Det finnes komfort.
Og så finnes det komfort
som varer hele dagen.
GJENNOMSNITTSVURDERING
PÅ OPPLEVD KVALITET
OPPLEVD KOMFORT 1
10,0
9,6
9,5
9,2
Middelverdi
± SD
1,0
VED INNSETTING
I LØPET AV DAGEN
PÅ SLUTTEN AV DAGEN
Områdene vurdert i en klinisk studie i løpet av 4 uker, på en skala fra 1 til 10, der 1 = dårlig og 10 = overlegen.
DAILIES TOTAL1 ® SiHy-kontaktlinser med gradert vanninnhold gir en
eksepsjonell komfort hele dagen, fra morgen til kveld. Sammenlignet
med andre endagslinser gir DAILIES TOTAL1 ® kontaktlinser:
• den høyeste oksygengjennomtrengeligheten 2 (Dk/t 156 ved -3,00 D)
• overlegen glideeffekt 3
DAILIES TOTAL1 ® kontaktlinser gir en eksepsjonell komfort
hele dagen, fra morgen til kveld. Resultatene taler for seg selv,
men stol ikke bare på det vi sier. Prøv dem på kundene dine.
Vi tilbyr vår komfortgaranti* – pengene tilbake hvis du
ikke er fornøyd.
* Snakk med din salgsrepresentant for å få mer informasjon.
I en tilfeldig deltakerblind klinisk studie, CIBA VISION®-data registrert 2011.
Basert på linsens kvote av oksygengjennomtrengelighet, CIBA VISION® data registrert 2010.
3
Basert på kritisk friksjonskoeffisient målt med skråstilt plan; signifikans påvist ved 0,05-nivået,
CIBA VISION®-data registrert 2010.
1
2
Se produktinstruksjonene for fullstendig informasjon om bruk, vedlikehold og sikkerhet.
COMFORT ENGINEERED TO LAST
Nyheter
Avslutning for optometristudentene
Fra v. Bertil Reinfjord, Sissel Gjervik, Jeanne Børretzen, Anette Heim og
Kjetil Løwø (ikke til stede) mottok prisen for beste prosjektposter. Helt til
høyre Line Vadsten fra Specsavers som delte ut prisen.
Foto: Inger Lewandowski
Jeanne Børretzen fikk Carl Zeiss Norges pris for beste student. Hun mottok prisen sammen med sin lille og utrolig snille sønn. Prisen ble overrakt
av Hanne Lunde Husetuft fra Carl Zeiss Norge. Foto: Inger Lewandowski
Bente Monica Aakre (til v.) delte på vegne av Krogh Optikk ut prisen som
beste forbilde til Erle H. Veim. Hun fikk prisen etter avstemning blant alle
avgangsstudentene. Foto: Inger Lewandowski
Noen av de nyutdannede optikerne som nettopp har mottatt sine vitnemål. Litt til høyre for midten i rød og hvit kjole studentenes tillitsvalgte
Mai Pham som tidligere hadde holdt dagens tale fra studentene.
Foto: Inger Lewandowski
Prisen som beste kliniker (ved Synoptik) ble i år for første gang delt ut
til to personer, Ranveig Lie (helt til v.) og Solveig Arnegard (nr 2 fra h).
Geir Hammer og Susanne Persson (helt til h) delte ut prisene.
Foto: Inger Lewandowski
10
Optikeren 4/2012
Jorunn Lid (i midten) tok i mot sitt vitnemål som Master i synsvitenskap
fra dekan Heidi Kapstad (til v.) og studieleder Rigmor Baraas.
Foto: Inger Lewandowski
Solitaire Protect Plus
®
Prøv også vår nye antidugg
serviett på Solitaire® Protect Plus:
Beste rengjøringsegenskaper
og antidugg effekt!
100% mer motstandsdyktig mot riper*
100% lengre levetid*
Opptil 99% transmisjon
Enklere rengjøring
Inntil 30% mindre restrefleks*
* Sammenlignet med tidligere Solitaire® TopCoat
Nyheter
Sklerallinser
og tørre øyne
Ekstreme tilfeller av tørre øyne kan nå bli behandlet med sklerale
kontaktlinser som kan foreskrives av optiker.
Tekst: Therese Backe Martiniussen
Konvensjonelle harde kontaktlinser er
omtrent ni millimeter i diameter og ligger
på hornhinnen. En skleral kontaktlinse
er 15 til 22 millimeter og hviler på sklera.
En sjø av saltoppløsning ligger under den
store kontaktlinsen og bader kontinuerlig
det tørre øyet.
Denne typen kontaktlinse har vært
tilgjengelig i flere tiår. Nå har store teknologiske fremskritt gjort dem brukbare
til å behandle tørre øyne. De nyere modellene er laget av hard plast og slipper
oksygen igjennom til øyets overflate.
”Det er utrolig å se hvilken effekt
sklerale linser kan gjøre,” Fox News siterte dr. Peter Russo, direktør for kontaktlinser ved Loyola University Health System.
”Når pasientene først kommer inn på
kontoret har de ekstremt irriterte øyne og
må bruke øyedråper en til to ganger i timen. Men når vi får satt på sklerallinser
føler de umiddelbar lettelse,” sier han.
Mens tørre øyne kan oppstå i alle aldre er det mest vanlig hos eldre. Nesten
fem millioner amerikanere på 50 år eller
eldre (3 millioner kvinner og 1,5 millioner
menn) har tørre øyne, og titalls millioner
har mindre alvorlige symptomer, ifølge
National Eye Institute.
Symptomer inkluderer stikking eller
brenning, en følelse av sand i øyet, smerte
og rødhet, episoder med tåkesyn, tunge
øyelokk, øyetretthet og nedsatt toleranse
for aktiviteter som krever vedvarende visuell oppmerksomhet, for eksempel lesing eller arbeider på datamaskin.
Øyedråper kan hjelpe, men lettelsen
er ofte midlertidig.
Selv om Dr. Russo forteller om fordelene med skleral linser, erkjenner han
også at det vanligvis tar en stund for pasienter å finne ut hvordan man skal sette
dem på øyet.
Linsene er dyrere enn vanlige kontaktelinser, men Dr Russo sier han jobber
med å få dem dekket av forsikringsselskapene fordi de behandler en medisinsk
tilstand og ikke er rent kosmetisk.
Kilde:
www.foxnews.com/health/2012/03/23/
extreme-dry-eyes-can-be-treated-with-newbigger-contact-lenses/
Illustrasjonsfoto: Skleralinser baset på øyeavstøpning (ca. 1985). Foto: Magne Helland
12
Optikeren 4/2012
Synsrelatert humor
Solbeskyttelse: Ja
UV-blokkerende linser: Ja
Fornøyde kunder: Ja
Det er økt bevissthet rundt problemene med UV-stråling –
osonlaget svekkes – og derfor behøver vi UV-beskyttelse.
Akkurat som på huden akkumuleres UV-skadene i øyet
og kan føre til en mengde ulike tilstander som pinguecula,
pterygium og kortikal katarakt.1
Også for
skjeve
hornhinner
Flere og flere kunder vil beskytte øynene sine2 og det er her
du kan hjelpe til – ved å anbefale ACUVUE®-linser. Det er det
eneste store linsemerket som blokkerer mer enn 98 % av
UVB-strålene og 85 % av UVA-strålene som standard for
hele sortimentet.3
Derfor kan du gi kundene dine en optimal UV-beskyttelse,
hvor enn de befinner seg og uansett vær.
Kundene dine beskytter huden. Du kan hjelpe dem å beskytte øynene sine.
UV-blokkerende linser erstatter ikke UV-blokkerende solbriller ettersom de ikke dekker hele øyet og området rundt øyet.
1. A Special Issue: Ultraviolet Radiation and Its Effects on the Eye. Eye & Contact Lens (2011); 37(4): 167 – 272. 2. UV Consumer Insights Survey, November 2011, online questionnaire with 18-45 year-old soft CL wearers (UK, n=400; Poland, n=300) and CL considerers (Poland, n=302). 3. JJVC data on file 2011.
ACUVUE®, SEE WHAT COULD BE®, 1-DAY ACUVUE® TruEye®, 1-DAY ACUVUE® MOIST®, ACUVUE® OASYS®, ACUVUE® ADVANCE®, HYDRACLEAR® og LACREON® er registrerte varemerker som tilhører Johnson & Johnson Vision Care. © JJVC 2012.
Nyheter
Øyeundersøkelse
kan redde liv
En tenåring i Nashville USA som ble født med blødning på hjernen og
deretter led med årelang migrene er endelig smertefri. Utrolig nok var
det en enkel synsundersøkelse som reddet livet hans. Dette kan du
lese om på www.wsmv.com.
Tekst: Therese Backe Martiniussen
Harlan hadde fått utført en rekke besøk
til barneleger, nevrologer og akuttmottak, men ingen kunne finne en kur - inntil hans mor Suzy Harlan tok sønnen til
en synsundersøkelse. ”Ingen så i øynene
hans. Vi hadde fått utført både MRIs og
CAT skanner”, forteller Suzy Harlan.
Etter alle disse årene, var det en synsundersøkelse og et 3-D bilde av øynene som
reddet Joey Harlans liv. Der ble det oppdaget papilleødem.
”Når du har et høyt spinalvæskenivå i
kroppen, og spesielt i hodet, kan synsnerven bule ut,” sier optometrist Dr. David
Gavami.
Gavami understreket viktigheten av å få
en grundig synsundersøkelse årlig og å
se opp for sympromer slik som kvalme,
hodepine og dårlig syn. Dette kan være
indikatorer for press på synsnerven.
Kilde:
www.wsmv.com
Illustrasjonsbilde: Papilleødem Foto: Erik Robertstad
14
Optikeren 4/2012
Synskrav i
førerkortforskriften – nok
en gang!
Denne våren har det vært flere oppslag
på Norges Optikerforbunds nettsider
angående trafikk og syn, og da spesielt
opp mot visus- og synskrav i førerkortforskriften. I slutten av april var en overskrift “Endelig nytt skjema tilgjengelig”.
Forrige fagsjef i NOF, Bjørn Westerfjell,
var meget aktiv i forbindelse med en høringsrunde om kravene og anbefalinger
for synstesting. Og nåværende fagsjef har
stadige henvendelser om synskravene fra
norske optikere. Dette blant annet opp
mot undersøkelse av sentralt synsfelt og
bruk av Donders metode.
For detaljer sjekk gjerne tidligere
nyheter på www.optikerne.no. I neste
nummer av Optikeren er det planlagt
en fagartikkel som belyser aktuelle problemstillinger mer i detalj, og vi tar også
en prat med engasjerte optikere som er
spesielt opptatt av trafikk og syn, gjeldende forskrifter og utfylling av både Optikerattest og Helseattest (begge blankett
NA0202).
Illustrasjonsbilde: Trafikk og syn – et stadig
tilbakevendende problem for norske optikere.
Foto: Stock.xchng
Vi har bygd opp et moderne og
enestående undervisningssenter
Dette har vi fortsatt å utvikle.
Hos Johnson & Johnson Vision Care, utviklet vi THE VISION CARE INSTITUTE®
der fagpersoner utveksler ideer, råd og erfaringer med hverandre.
På THE VISION CARE INSTITUTE® snakker vi ikke mye om våre produkter. Her finner
du en serie kurs, topp moderne utstyr, interaktive konferanserom og mye mer.
Mer enn 33 000 fagpersoner i hele Europa har allerede besøkt oss1. Mer enn 80%
av de besøkende sier de følte seg mye bedre egnet til å tilpasse kontaktlinser etter
å ha fullført et av kursene.2
Gå inn på www.thevisioncareinstitute.cz eller spør din ACUVUE ® Account Manager om vårt
støtteprogram for virksomheten din, i dag.2
1. JJVC Data on file 2012. 33,403 attendees to date in Europe and the Middle East by end of 2011. 2. JJVC Data on file 2012. 82% of respondents rated themselves extremely/
very confident in contact lens fitting post-course. N=9,274 respondents attending courses in Europe and Middle East in 2011. Not all attendees completed questionnaire.
THE VISION CARE INSTITUTE® er et registrert varemerke som tilhører JANSSEN PHARMACEUTICA N. V. ACUVUE® er et registrert varemerke som tilhører Johnson & Johnson Vision Care. © JJVC 2012.
Nyheter
Polaroid Eyewear
– en ungdom på 75
Polaroid fyller hele 75 år i år – en lang og spennende historie som foruten polariserte solbriller også inneholder kameraer og andre produkter. I jubileumsåret lages retro-briller av de beste solbrillemodellene.
Tekst og foto: Inger Lewandowski
- Det var den amerikanske fysikeren Edwin Herbert Land som fant opp polariseringsfilteret i 1932, det vil si for 75 år
siden, forteller Polaroid Eyewears leder
for Norden Ralph Dahlin. – Dette var en
av hans til sammen hele 535 patenterte
oppfinnelser!
vis på en vei eller et vann, blir det ofte
konsentrert horisontalt, og dette skaper
blending. Blendingen maskerer nyttig lys
og gjør det vanskelig og ukomfortabelt å
se. Ved å blokkere blendingen og kun tillate vertikalt lys å komme inn i øyet ser
brukeren klarere og mer komfortabelt.
Hva er forskjellen på vanlige solbriller og polariserte solbriller?
- Ikke-polariserte solbriller reduserer
mengden av synbart lys som kommer inn
i øyet, de formørker sikten. Polariserte
solbriller blokkerer blendingen og tillater kun nyttig vertikalt lys å komme inn
i øyet.
Dahlin forteller at når solskinnet reflekteres på en vannrett flate, eksempel-
Milepæler i Polaroids historie
Trodde du at 3D-teknologien er ny? Å nei
da, allerede i 1930-årene ble denne oppfunnet av Edwin Land, og i samarbeid
med Chrysler Corporation ble en Polaroid tredimensjonal film vist på verdensutstillingen i New York i 1939. Den kunne
ses med Polaroids unike 3D-glass. Også i
dag leverer Polaroid 3D-briller.
I 1940-årene ble brillene til det amerikanske Air Force utstyrt med Polaroidglass. Også sportsbriller fikk disse samme
glassene. I 1947 utviklet Edwin Land det
første kameraet som selv kunne fremkalle bilder. Det ble en stor suksess og
ble solgt i alle land. På 1960-tallet hadde
Polaroid bare i Norden 120 ansatte som
jobbet med kameraet.
I 1950-årene kom den nye Cool Ray
solbrille-generasjonen.
I 1972 kom de graderte solbrilleglassene og Polaroid flyttet sin moderne og
nyutviklede produksjon til Skottland,
hvor den fortsatt er. Dagens produksjon
foregår ved hjelp av varme og høyt trykk,
en unik prosess som Polaroid er alene om
i verden.
I 1985 lanserte Polaroid pilotbrillene
med utskiftbare glass sammen med tennisstjernen Boris Becker.
I 2012
I år feirer Polaroid med reproduksjon av
sine ti av aller beste solbrillemodeller fra
Leder for Polaroid Norden Ralph Dahlin. På
hodet har han Polaroids spesielle solbrille som
passer utenpå en vanlig briller.
16
Optikeren 4/2012
1930-årene og oppover; utseendemessig
eksakte kopier, men lagd i nytt materiale
og med ny teknologi. Ralph Dahlin viser
meg noen av modellene.
For et par å siden utviklet Polaroid et
par solbriller som kan settes utenpå vanlige briller. Ralph Dahlin gir meg et par
for å prøve, og jeg kan konstatere at den
også passer utenpå mine briller uten å
skli ned.
- Hvis en kunde ikke ønsker å kjøpe
en egen solbrille med styrke i glassene, er
jo denne solbrillen en enkel løsning som
gir merverdi for brillebrukeren, sier Dahlin, og påpeker at prisen til kunden kun
ligger på rundt 500 kroner. Kunden får
mye for pengene! Dette er et alternativ
til de vanlige clip-ons brilleforhengerne,
som for øvrig også leveres fra Polaroid.
Sunreaders er et annet produkt fra
Polaroid. Det dreier seg om et par vanlige polariserende solbriller som har en
bifokal lesedel, praktisk for alle som for
eksempel ønsker å lese på stranden.
Ideen kom fra noen norske optikere. De
kontaktet en av Polaroids selgere i Norge,
Vidar Svåsand, og nå er ideen blitt virkelighet.
- Det norske markedet kan vokse
Ralph Dahlin forteller at Polaroid i antall
selger over halvparten av alle solbriller i
Norge, og at bilister er deres største kundegruppe. Dette skyldes at polariserte
solbriller kan ses på som et sikkerhetsprodukt. Bare synd at de ikke brukes like
mye av båteiere og kontaktlinsebrukere,
mener Dahlin. Alle brilleglassleverandører tilbyr polariserte glass, og polariserte
briller er det sterkest voksende segmentet
i bransjen.
Polaroid solbriller har blitt solgt i
Norge i 50 år, mange år gjennom Essilor,
deretter gjennom Paus Jensen. Fra april i
år eies Polaroid av Safilo Group.
Nyheter
Hvorfor er det flere
brillebrukere nå?
I henhold til TNS Gallups undersøkelser fra i år svarer flere enn noen
gang at de bruker et synshjelpemiddel. Andelen eldre i befolkningen
kan ikke forklare hele økningen.
Tekst: Inger Lewandowski
dersklassen, men det er også et hopp på
5-6 poeng i aldersgruppen 30-44 år.
Figur 4 viser utviklingen av kontaktlinsebruk som har vært jevnt stigende for
aldersgruppene 45-59 og 30-44. For de
yngste var det en økning fram til 2008,
hvor vi ser en utflating mot 2010 og så
plutselig en tilbakegang på 4 prosentpoeng til 2012. I gruppen 30-44 år er det en
utflating og mulig liten tilbakegang.
Spørsmålet ”Bruker du briller eller kontaktlinser eller begge deler?” er blitt stilt
norske forbrukere gjennom mange år.
I 1988 og 1992 svarte 56 prosent ja på
spørsmålet. I 1998 svarte 58 prosent ja.
I 2005 og 2008 svarte 67 prosent ja, og
i 2010 og 2012 svarte 75 prosent ja. (Se
figur 1.) Hva er grunnen til disse relativt
store endringene de siste 20 årene? Er
den enkle forklaringen at befolkningen
eldes og at andelen personer over 60 år
stadig øker? Vi vet jo at andelen brillebrukere i denne gruppen er meget høy.
Figur 2 viser en prosentfordeling av
brille/kontaktlinsebruk ut fra brukernes alder. Her ser det ut til å ha skjedd
noe mellom 2008 og 2010 når det gjelder aldersgruppen under 45 år. I begge
gruppene (15-29 år og 30-44 år) har det
plutselig kommet et hopp i bruk av synshjelpemidler. I gruppene over 45 år har
det vært litt ujevne svar, men i det store
og hele relativt uendrede prosentandeler.
Figur 3 viser hvordan utviklingen av
brillebruk har vært siden 2005. Også her
ser vi et markant hopp på over ti prosentpoeng fra 2008 til 2010 i den yngste al-
80
Synshj.m.%
Briller
Vurdering
Fordi antallet eldre i vårt land øker, vil
den totale andelen brille/linsebrukere automatisk øke. Likevel er ikke dette eneste
årsaken til at andelen øker i Norge. Tallene viser at det nå er flere unge som bruker synshjelpemidler enn før. Vi vet ikke
grunnen til det, men det kan muligens ha
noe med at de unge har mer synskrevende og omfattende nærarbeid, eller at det
også her hos oss er en myopiseringsprosess på gang, slik vi ser det i mange andre
land. Det kan også komme av at briller
i større grad har blitt et moteprodukt og
vi kan spekulere i at flere unge som tidligere greide seg uten briller, nå anskaf-
Kontaktlinser
70
60
50
40
30
20
10
0
18
1992
Optikeren 4/2012
1998
2005
2012
Figur 1: Brukere av
synshjelpemidler
(%)
fer dette for å følge moten. I så fall skulle
ikke andelen kontaktlinsebrukere ha økt,
og det har den da heller ikke. Fra 2008 til
2010 skjedde en utflating av bruken i den
yngste aldersgruppen, og i årene fra 2010
til 2012 var det en nedgang på fire prosentpoeng.
Forholdet briller - kontaktlinser
Uansett grunn til at flere unge bruker et
synshjelpemiddel, sikkert er det at flere
enn før velger briller framfor kontaktlinser. Dette er nøyaktig det motsatte av
hva aldersgruppen 45-59 år gjør. Her står
brillebruken stille, mens kontaktlinsebruken har økt jevnt og trutt siden 2005.
Eva Fosby Livgard fra TNS Gallup under
presentasjonen av vinterens markedsundersøkelse på fagkonferansen i Fredrikstad.
Foto: Magne Helland
Nyheter
2005
100
2008
2010
2012
Figur 2: Brukere
av briller og linser
ut fra brukernes
alder (%)
Flere
optikerforretninger
80
Tekst: Inger Lewandowski
60
Fra høsten 2007 har undertegnede gjennomgått regnskapene til norske optikerforretninger i Norge. De første årene var
det vanskelig å finne dem fordi regnskapene for optikerforretningene ble innrapportert under samme kode i Brønnøysundregistrene som regnskapene fra
urforretninger, gullsmeder og fotoforretninger. Det var derfor en stor jobb å finne
optikerne.
Regnskapene fra 2006 var de første
jeg lette fram, og jeg fant bare 476 forretninger. Tallet inkluderte avdelinger og
enkeltmannsforetak. Sannsynligvis manglet det en del forretninger som jeg ikke
hadde funnet.
Høsten 2008 fant jeg 556 optiske forretninger i regnskapene for 2007. I regnskapene for 2008 fant jeg 554 forretninger.
I disse to årene var systemet for innrapportering fortsatt det samme i Brønnøysund. Men i 2009 skjedde en forandring.
”Butikkhandel med optiske varer” fikk en
egen kode, og alt ble lettere. Totalt fant jeg
regnskapene for 558 forretninger det året.
Dette betyr sannsynligvis at de tidligere
tallene har vært relativt korrekte. Tallet på
optiske forretninger har ikke økt i årene
2007-2009, men ligget stabilt på mellom
550 og 560 forretninger.
I tallene for 2010 (som ble rapportert
i Optikeren høsten 2011) skjedde det
imidlertid en forandring. Antallet optiske
forretninger som hadde levert inn tall til
Brønnøysund for 2010 hadde økt til 580.
I tillegg var 12 nye forretninger som fortsatt ikke hadde hatt noen omsetning i
2010, registrert i Brønnøysundregistrene.
Antallet optiske forretninger har altså økt
fra rundt 555 til 580 i 2010, det vil si en
økning på 4,5%.
40
20
0
15-29
30-44
2005
100
2008
45-49
2010
60+
2012
Figur 3: Brukere av
briller ut fra brukernes alder (%)
80
60
40
20
0
15-29
30-44
2005
25
2008
45-49
2010
60+
2012
20
15
10
5
0
15-29
30-44
45-49
60+
Figur 4: Brukere av
kontaktlinser ut fra
brukerne alder (%)
Omsetning
Omsetningen per forretning har økt fra
ca 5,5 millioner i årene 2006-2007 til 5,6
i 2008-2009 og til 5,7 millioner i 2010.
Dette er en økning på 3,6%, mens konsumprisindeksen i samme periode har
økt med 9,4%. Reelt sett har altså gjennomsnittlig omsetning i norske optikerforretninger gått ned.
Optikeren 4/2012
19
Nyheter
Ferdigbriller i skuddet
Ferdigbrillene får stadig større popularitet – også på bekostning av de
individuelt tilpassede brillene. I tillegg tyder mye på at vanlige briller
skiftes ut sjeldnere.
Tekst: Inger Lewandowski
mens det i dag er hele 420.000 som oppgir dette. Antallet personer som ikke har
optikertilpassede briller og kun bruker
ferdigbriller har altså økt med formidable
46%. Totalt bruker nå over 700.000 personer ferdigbriller. Tilsvarende tall var i 2010
på 590.000 personer. Salget av ferdigbriller øker med andre ord jevnt og trutt.
Figur 1 viser hvem som bruker bare
ferdigbriller. Her ser vi at økningen har
vært aller størst i aldersgruppene 45-59
og 60+.
Figur 2 viser total bruk av ferdigbriller
som eneste brille og i kombinasjon med
andre briller.
I TNS Gallups undersøkelse som ble presentert på årets landsmøte, konkluderes
det med at færre kjøper briller tilpasset
av optiker samtidig som det er flere enn
noensinne som bruker briller. Det er korrekt at det prosentvis er færre som kjøper
optikertilpassede briller, men ser vi nærmere på det reelle antallet, ser vi at det
i 2012 er temmelig nøyaktig like mange
personer som kjøper optikertilpassede
briller i dag som det var for fire år siden,
nemlig ca 2.6 millioner nordmenn.
Den største forskjellen fra før og nå er
at det i 2008 var i underkant av 290.000
personer som brukte kun ferdigbriller,
20
2005
2008
Figur 1:
Ferdigbrillebruk
i ulike aldersgrupper i %
2010
15
10
5
0
15-29
800
30-44
Kombinert
45-49
60+
Kun ferdigbrille
700
600
500
400
300
200
100
0
20
2008
Optikeren 4/2012
2010
2012
Figur 2:
Ant personer
som bruker kun
ferdigbriller eller
ferdigbriller i
kombinasjon med
optikertilpasset
brille (i 1000)
Hvorfor ferdigbriller?
Hele 41% av de som kjøpte ferdigbriller oppgir at de kjøpte disse på grunn av
pris. 12% oppga at det er lettvint å handle
briller i dagligvare, på bensinstasjon eller
i annen varehandel, mens 10% sier at de
”dekker mitt behov”. Ytterligere 10% sier
at de kjøpte ferdigbrillen fordi de bruker
den som reservebrille.
Synsundersøkelse
Opp mot halvparten av de som bruker
ferdigbriller bruker den som tilleggsbrille.
Den andre halvparten bruker den som
sin eneste brille. Seks av ti oppgir at de
tar en synsundersøkelse før de kjøper ferdigbrille, men når vi vet at fem av ti også
har en optikertilpasset brille, betyr dette
sannsynligvis at de aller fleste av dem
som kun bruker ferdigbriller aldri har tatt
synsundersøkelse før kjøpet.
Sjeldnere kjøp hos optiker
Betenkelig er det at kombinert med disse
tallene oppgir bare 25% at de har kjøpt
seg nye briller hos optiker i løpet av de
siste 12 månedene. I 2005 og 2008 var tilsvarende tall 28%. Årets tall kan tyde på
at folk flest skifter briller enda sjeldnere
enn før og at byttefrekvensen nå er oppe
i 4 år mot tidligere (2009) 3 år og 10 måneder. Dette er et tankekors når vi vet at
synet endrer seg over tid og at mange har
behov for ny synsstyrke etter 2-3 år. Blant
annet i trafikken kan det være skjebnesvangert å bruke gamle/feil briller.
Utfordringer for bransjen
Bransjen synes å stå overfor flere utfordringer. Hvordan nå fram med informasjon om at 1) det er viktig å ta en synsundersøkelse uansett om man bare ønsker
å kjøpe en ferdigbrille, 2) at det er viktig
å sjekke synet regelmessig selv om man
ikke har noe følt synsproblem med sine
gamle briller og 3) at det er mulig å få rimelige optikertilpassede briller.
Med foreløpig 73 butikker, nær 500.000 kunder og over 1.5 million solgte par briller, er Specsavers en av de mest fremgangsrike optikerkjedene i Norge.
Specsavers suksess er tuftet på tre grunnpilarer; kvalitet, faglig kompetanse, samt lave og tydelige priser. Les mer på specsavers.no/jobb
ser du deg om etter ny jobb?
SpecSaverS Søker partner i oSlo
Specsavers vokser stadig. I Norge er vi i dag markedsleder og har 73 butikker over hele landet, og nå trenger vi enda flere
dyktige partnere. Som partner hos Specsavers får du virkelig konsentrert deg om det å drive butikk. Vi tar oss av det meste av
markedsføring og regnskap, og du kan alltid stole på at ressursene og erfaringen til verdens største privateide optikerkjede brukes
for å gi deg et forsprang på konkurrentene. Denne gang er vi ute etter deg som har erfaring med å lede og drive butikk, som har
litt ekstra “sans” og som vil åpne ny butikk sammen med oss. Ta kontakt i dag om du vil være med videre på suksessen.
kontakt oss:
Kontakt Line Wadsten på telefon 926 18 322 eller
via e-post: [email protected]
NOFs fagkonferanse 2012
De tause skrikene!
Daglig leder Linda Bakke i Fellesskap Mot Seksuelle Overgrep
snakket om barn som blir mishandlet og tegn som optiker skal være
oppmerksom på. For barnets skyld må unormal atferd tas alvorlig
og barnevernet kontaktes, sa Bakke.
Tekst og foto: Inger Lewandowski
Definisjon av seksuelle overgrep
Linda Bakke som er utdannet sosionom,
startet sitt foredrag på fagkonferansen
med å definere seksuelle overgrep i to
grupper:
- seksuell krenkende eller annen
uanstendig adferd (blotting, vise
pornografi, få barn til å vise fram sine
kjønnsorganer etc)
- seksuelle handlinger eller omgang
med barn
Skadevirkningene er ulike ut fra hvem
som har foretatt overgrepet. Som oftest
er skadene større hvis overgrepet er gjort
av far enn eksempelvis en fetter. Regelen
er at skadene blir større jo nærmere en
person er og jo større tillit barnet har til
personen.
Andre typer overgrep er vold, det vil
si fysiske overgrep og mishandling, og
omsorgssvikt.
Omfang
I vestlige land har mellom 10 og 20 prosent av jentene og mellom 5 og 10 prosent av guttene opplevd seksuelle overgrep. I en norsk undersøkelse fra 2007
oppga 22 prosent av jentene og åtte prosent av guttene at de var blitt utsatt for
et mildt seksuelt overgrep. 15 prosent av
jentene og sju prosent av guttene oppga å
ha opplevd alvorlige seksuelle krenkelser.
59 prosent av tilfellene skjedde før barnet fylte seks år. En svensk undersøkelse
viste at menn stod for 70-80 prosent av
overgrepene, kvinner for 20-30 prosent. I
hvert tredje tilfelle var overgriperen biologiske foreldre.
Reaksjoner hos overgrepsutsatte
Først og fremst er det stor variasjon i reaksjonene etter seksuelle overgrep, sa Linda
Bakke. Barna har sjelden fysiske skader,
men de kan vise tegn eller atferdsendringer, og noen forteller om overgrepet.
Symptomer blant småbarn mellom
null og to år kan være angst, skriketokter
og mistrivsel. Barn mellom tre og fem år
forteller og kan ha smerter i mage, hode
og underliv. Blant barn mellom seks og
12 år ønsker mange ikke å leve lenger, de
har psykisk vondt, isolerer seg, blir lukket, utvikler ekstrematferd og får problemer knyttet til hygiene. Barn i pubertet/
ungdom har ofte tidlig seksuell debut,
synkende skoleprestasjoner og noen
foretar selv seksuelle overgrep.
Når det gjelder vold og mishandling
er de vanligste tegnene blåmerker, brudd
og hodeskader og skader i hodebunnen.
Tegn på ”shaken baby syndrom” er blant
annet blødninger i øyebunnen.
Hva kan optikerne se etter?
Generelt kan optikerne se etter blåmerker og sår, atferd og reaksjoner, samspillet mellom barn og foreldre, hygiene og
påkledning og foreldrenes atferd.
- Hvis barnet har et sår, spør hva som har
skjedd! oppfordret Linda Bakke.
Linda Bakke ba optikerne se etter
tegn på overgrep.
22
Optikeren 4/2012
NOFs fagkonferanse 2012
Språkspalte
Akkommodasjon eller akkomodasjon?
Alle så Aleksander, men ingen sa ifra, og saken endte tragisk.
Mulige tegn som optiker bør være oppmerksom på, er hvis barnet reagerer på
eksempelvis
- at optiker tar på barnets hode for
å føre det
- pust i nærheten av barnet
- optikers kne mellom barnets ben
- at optiker plasserer seg bak barnet
ved synstest
- fysisk nærhet når briller skal prøves
Barnets reaksjon kan være redsel, at det
blir stille eller skvetter, og at hendene blir
klamrende.
- Vær obs hvis barn har unormale reaksjoner! sa Linda Bakke. - I møte med
barn, snakk alltid med barnet og la det
fortelle. Spør! Still åpne spørsmål! Ingen
lov forbyr dere å snakke med et barn alene. Vær kreativ og bli alene med barnet
hvis dere får mistanker. Spørsmålsstillingen kan være: ”Fortell mer om…. Hvorfor fikk du tårer i øynene….? Hvorfor ble
du redd?” Og husk: Bekymring om vold
og overgrep skal ikke tas opp med foreldrene. Det skal meldes til barnevernet eller politiet.
Stol på magefølelsen!
Mange er redde for å melde fra til barnevernet, sa Bakke, - men helsepersonell
har plikt til å melde fra. I loven står det at
helsepersonell skal ”uten hinder av taushetsplikten” gi opplysninger til barneverntjenesten når det er ”grunn til å tro”
at et barn mishandles eller er utsatt for
overgrep. Man skal ikke vite – det holder
å være bekymret.
- Stol på magefølelsen! Hvis barneverntjenesten sjekker og ikke finner noen
ting, er dette jo bare bra og har ingen
konsekvenser for dere.
I bekymringsmeldingen til barnevernet skal man skrive ned det barnet sier,
slik barnet sier det. Ved alvorlig bekymring er det best å ta en telefon til barnevernet eller politiet, og bruk gjerne barnevernet for å drøfte saker.
- Er dere bekymret for et barn, så si
ifra til barneverntjenesten, var Linda Bakkes gjentatte oppfordring, før hun minnet
om Aleksander-saken som endte så utrolig tragisk til tross for at mange så, men
ingen gjorde noe.
FMSO
Fellesskap Mot Seksuelle Overgrep, hvor
Linda Bakke er daglig leder, er en stiftelse
som organiserer 19 sentre mot incest og
seksuelle overgrep i Norge. Stiftelsen finansieres gjennom kommuner og fylker,
men er ikke et offentlig tilbud. Det kan
leses mer om deres arbeid på fmso.no.
Betegnelsen for endring i øyelinsens
brytekraft for å oppnå klart syn på ulike
avstander har ikke noe enkelt dekkende
ord på norsk, og det er kanskje årsaken
til at vi har tatt i bruk en fornorsket versjon av det latinske ordet accommodation.
Men hvordan skal ordet skrives på norsk
– akkommodasjon eller akkomodasjon?
Ut fra hvordan vi uttaler ordet er det
fristende å benytte det siste, men i følge
Språkrådets nettsider (www.sprakradet.
no) er det akkommodasjon som er riktig.
Ordet skrives altså med doble konsonanter både for k og m.
Vi kjenner godt til det engelske ordet
accommodation som kan bety «et sted å
sove» eller «et sted å bo», men i det engelske språket brukes også ordet i vanlig
dagligtale når man snakker om «tilpasning» eller «justering». På norsk brukes
ordet også i andre sammenhenger, selv
om det nok ikke er så vanlig i dagligtale.
Muntlig høres nok ordet noe oppstyltet
og uvanlig ut, men i Store norske leksikon (http://snl.no/), ser vi at å akkommodere kan brukes på norsk når vi snakker
om å tilpasse, avpasse, tillempe eller bringe i overensstemmelse med. Videre brukes ordet akkommodasjon innenfor en
rekke fagfelt, når det handler om nettopp
tilpasning eller justering. Blant annet kan
vi lese at «dessertmagen» forklares med
at det er en lettsindig akkommodasjonsrefleks i magesekken som lurer oss til å
orke litt mer når vi er mette – så lenge det
er noe søtt (Berstad & Valeur, 2011, http://
tidsskriftet.no/article/2182039).
For Optikerens språkspalte – send
gjerne inn kommentarer og innspill til
[email protected].
Ellen Svarverud, førsteamanuensis/optiker,
Høgskolen i Buskerud
Optikeren 4/2012
23
NOFs fagkonferanse 2012
Kommunikasjon i synsundersøkelsesrommet
Søndag morgen etter en fin fest i Fredrikstad, men mange møtte
alikevel opp for å høre på Anette Slyngborgs interessante foredrag om
hvordan bli bedre til å kommunisere med kundene våre. Hun fortsatte
den gode rekken med dyktige klinikere som delte av sine erfaringer.
Tekst: Therese Backe Martiniussen
Anette var ferdig utdannet optiker i 1985
ved Frederiksberg Tekniske skole der hun
fikk kontaktlinsekompetanse i 1991. Hun
jobber i klinisk praksis, har ulike roller
innen dansk utdanning, engasjement
innen leverandørleddet så vel som på arbeidsgiversiden. Foredraget ble gitt med
støtte fra Johnson & Johnson Vision Care.
Utgangspunktet for foredraget er å gjøre
oss bedre ved å være mer bevisst på hva
vi sier, og ikke minst gjør, for å formidle
noe til våre pasienter og kunder.
4 personligheter
Kundene våre kan grovt sett deles i 4
forskjellige personligheter. De kan deles
inn i ”Why, what, how og what if” hvor
hver av de forskjellige personlighetene
opplever informasjonen du gir utifra sitt
ståsted. De fleste av oss kjenner forskjellene mellom en ingeniør og en for eksempel trailersjåfør, og justerer informasjonen etter hvilken mennesketype du
har foran deg. En god kliniker vil kunne
gi god informasjon som alle kan tilegne
seg. Ved å følge Anettes tips underveis
kan dette gjøres lettere for deg. Hele hennes foredrag ligger ute på medlemsidene
til NOF.
Så hvorfor skal vi bli bedre? Det er for
å forstå kundens behov bedre, bli flinkere
til å løse problemer og få en bedre kontakt
med kunden. For å oppnå dette må du
være autentisk (ikke gi deg ut for å være
noen annen enn den du er), vis respekt,
vær nærværende og proaktiv. Dette viser
du kunden ved hjelp av språk, kroppsspråk og holdninger. Dersom du lykkes
får du trofaste kunder, færre dropouts og
ikke minst en mer trivelig arbeidsdag. En
kunde som føler seg godt ivaretatt, viser
det gjerne og du får en bedre selvfølelse,
noe som gjør det enda lettere å yte mer til
neste kunde.
Ikke vær redd for å si noe feil, ord har
minst betydning for kunden. Betoning
av ord og kroppspråket teller mye mer i
en kommunikasjonsituasjon. Dersom du
virkelig ønsker å gjøre noe med kroppspråket ditt, så be andre om å vurdere deg
i en kundesituasjon. Ved å bli mer bevisst
på små ting du gjør (og ikke gjør) vil kunden oppleve deg som tryggere.
Tal så pasienten lytter - lytt så
pasienten taler
Under anamnese er det viktig å still åpne
og spesifikke spørsmål. Vær bevisst på å
ha et åpent og interessert kroppspråk;
ikke sitt og stirr i data`n din. Da virker du
ikke særlig interessert. Nikk og vis at du
lytter. Løft øyebrynene bevisst når du ønsker et svar eller en respons fra kunden.
Gjenta klager og få bekreftet at du forstår
problemet. Fortell underveis hva du ser
etter, hva du gjør og hvorfor. Forklar også
hva som evt skjer videre dersom du finner noe (”what if”). Kommuniser din anbefaling og gi en oppsummering. Forklar
sammenheng mellom problem og undersøkelsen. Foreslå den optimale løsningen
og opplys om alternative løsninger. Forklar forskjeller og konsekvenser av alt du
gjør. La kunden velge selv. Dette gir dem
et medansvar og en mer compliant kunde. Veiled med positiv orientering, ikke
bruk tomme trusler. Kundene våre ønsker
å bli veiledet, først på 3. plass i undersøkelser kommer pris opp som et tema.
Avslutningsvis ønsker Anette Slyngborg å formidle at kundebehandling kan
sammenlignes med en oppdragelse av
barn: vær inspirerende, vær et godt eksempel, forklar kunden hva de bør gjøre
og hvorfor, demonstrer hvordan. Forklar
eventuelle konsekvenser hvis handlingen
ikke blir gjennomført. Husk at vi ikke hører ordet ”ikke”. Kommunikasjon er nøkkelen til din suksess!
Anette Slyngborg snakket om kommunikasjon.
Foto: Inger Lewandowski
24
Optikeren 4/2012
NOFs fagkonferanse 2012: Kasus
Samsynskasus
ved Alf Opheim jr.
Et av mange kasus som ble lagt fram i løpet av landsmøtehelgen
var et samsynskasus. Med lang erfaring med Polatest og arbeid med
pasienter med ulike typer samsynsproblemer delte optiker
Alf Opheim jr. sine erfaringer.
Tekst: Stein Bruun
Opheim begynte sitt innlegg med å referere til den virksomheten han og hans
avdøde far, Alf Opheim, har utviklet på
Voss. Avdøde professor i sensorisk psykologi Ivar Lie, var også med for å utvikle
metoden, særlig da den teoretiske delen.
Metodene er stadig Polatest og «fullkorreksjonsprinsippet». Opheim gikk deretter over til å omtale det fenomenet som
av mange blir omtalt som «prismespising». Dette kan være en ønsket prosess
for å finne den reelle skjelevinkelen. Når
denne er funnet vil resultatene etter en
eventuell operasjon bli mer stabile fordi
spenningene i det nevromuskulære apparatet da på forhånd er «bygget ned».
Det neste temaet han tok opp var bisentral fiksering. Han viste her til de forskjellige gradene av fiksasjonsdisparitet man
kan påvise og korrigere ved hjelp av Polatesten. Det er mulig å utføre en samsynsanalyse med en nøyaktighet ned til 0,25
prismedioptrier.
lansemønster etter OEP viste liten fusjon
og akkommodasjon. Ble gitt progressive
briller med styrke sf. +0,25, cyl 0,25 ou,
nærtillegg +0,75.
Ved kontroll april 2011 fant man
plussaksept på 0,5 ou, men beholdt egen
brille. Positiv fremgang i skolearbeidet.
Ny kontroll 17. august 2011. Plagene mer
eller mindre borte. Ny korreksjon økning
+0,5 mer på avstand. Konvergensnærpunkt 9 cm, nærtillegg +0,75. Bedret nærbalanse etter OEP. Polatest nær viste alle
tester i null. 2 prismedioptrier exofori for
nær.
Kontroll mars 2012 viste at hodepinen
er helt borte. Økt lesehastighet 25 til 44
ord per minutt. Stor leseglede. Prøve uten
brillene fikk umiddelbart hodepinen tilbake.
Hva har man lært av dette? Anamnesestyrt fullkorreksjon «løste opp» spasmene. Polatesten viser behov for «finkorreksjon» (fullkorreksjon). Lærelysten
øker dersom det blir utført en samsynsanalyse, mange vil kunne hjelpes med
dette. Vi har med et skjult folkehelseproblem å gjøre.
Opheim jr. avsluttet sitt innlegg med
følgende spørsmål:
• Er samsynsproblemer et
folkehelseproblem?
• Er de optometriske målingene vi
bruker i dag gode nok til å fange opp
skjulte muskulære belastninger?
• Er prismeglass skadelig for øyet eller
kan de svekke øyemuskulaturen?
• Er samsynsproblem en sykdom
(patologi) dersom det ellers er
normale strukturelle forhold i øyet
og som ikke trenger øyemedisinsk
utredning og oppfølging?
• Bør NOF og høyskolen (HiBu)
engasjere seg mot sentrale myndig heter slik at optikeren overtar
4-årskontrollen?
Kasuistikk
Jente født i desember 2002. Oppsøkt to
øyeleger uten hjelp. Ved konsultasjon
hos optiker/optometrist med masterbakgrunn i november 2009 fremkom følgende symptomer/tegn: hodepine hver dag,
dekker det høyre øye ved lesing, mister
linjer ved lesing. Sett av nevrolog, intet
patologisk påvist. Ble satt på Imigran.
Refraksjon i cyclo: +0,5 ou, fri visus H.:
0,9, V.: 1,0, konvergensnærpunkt 25 cm,
5 exofori på avstand, orto på nær. Første
konsultasjon på Voss oktober 2010. Fri visus var da 0,7. Objektiv refraksjon +1,0,
CT avst 2 exofori, nær 4 exofori, stereoskopisk syn 11’ avstand og nær. NærbaAlf Opheim jr. snakker engasjert om samsynsproblematikk og anamnesestyrt fullkorreksjon
ved hjelp av Polatest. Foto: Magne Helland
Optikeren 4/2012
25
NOFs fagkonferanse 2012: Kasus
Marfan syndrom
Marfan syndrom (MS) er en sjelden sykdom, men som innebærer
en lang rekke tilstander, ikke minst av øyemessig art. Tilstanden kan
betraktes som en arvelig defekt i fibrøst vev. Dette fremkom innledningsvis i optiker Frode Stenersens kasusfremlegging.
Tekst: Stein Bruun
Marfan Syndrom er den vanligste årsak
til linsesubluksasjon. Arvegangen er autosomal dominant, men så mange som
25 % er mutasjoner. Disse kan ha et mer
alvorlig forløp enn de familiære. Prevalensentallene som er angitt, spriker nokså
mye. Det laveste fra National Marfan Foundation med 1 per 5000. Helse Bergen
opererer med en innsidens på 12 – 20 per
år og en prevalens på 1 – 250 000.
I sin presentasjon følger Stenersen en gutt med MS fra han var 5 år til
i dag – 19 år etter. Han ble først undersøkt i januar 1993 med «øyeproblemer».
Ingen sykdommer registret ved helsestasjonskontroll. Det forekom ingen familiære sykdommer på noen av sidene.
Ved innledende undersøkelser ble han
betegnet som tynn og lang for alderen.
Langt og smalt ansikt, normal hodestilling. Fingrene ble betegnet som unormalt
tynne og lange – Arachnodactyli («spindelvevsfingre»). Ukorrigert visus med LH
3M: 0,15 ou. Nærvisus LH 1,0 ou. Andre
undersøkelser som motilitet, Hirschberg,
CT, pupiller, synsfelt a.m. Donder, konvergens, fargesynstest (Ishiharas)) og IOT
12 mmHg ou, ble bedømt som normale.
Ved statisk retinoskopi ble det påvist irregulære reflekser og mørke skygger nasalt i pupillen på begge sider. Visus med beste subjektive refraksjon: H.:
-3,25/1,50x90, visus 0,7,V.: -3,50/-2,00x90,
visus 0,7. Nærvisus 1,0. Keratometri viste
H.: 8,35/7,90x17, V.: 8,40/7,85x65 (ingen
fortegning av speilbilder ou). Korneadiameter 11,5 ou. Undersøkelse i spaltelampe viste intet unormalt. Linsene var
begge subluksert superotemporalt med
«løse zonulatråder». Linsene var klare.
Det ble ellers ikke påvist noe unormalt
i fremre avsnitt, bortsett fra en høy buet
gane. På bakgrunn av ovenstående ble
han henvist til oftalmolog med mistanke
på MS.
Etter denne innledningen med pasientdetaljer fulgte en diskusjon om dif26
Optikeren 4/2012
ferensialdiagnose ved linsesubluksasjon.
Her ble følgende forhold trukket frem:
• Traume
• Homocystinuri
• Weil-Marchesani syndrom
• Hyperlisenemi
• Sulfitt oxidase mangel.
• Familiær linseluksasjon
• Beals syndrom
• Shprinzen-Gioldberg syndrom
• Marfans Syndrom
Stenersen kom så mer detaljert inn på de
aktuelle tilstander. Av plasshensyn må vi
i dette referatet nøye oss med noen tilstander listet opp i stikkordsform.
Homocystenuri
• Linsen vanligvis luksert inferionasalt
• 50% har mental retardasjon
• Nest hyppigste årsak til
linseluksasjon
Weil – Marchesani
• Kortvekst
• Begrenset bevegelighet i ledd
• Linse luksulær myopi
Hyperlysenemi
• Skjelden tilsand
• Forhøyet tillyceinnivå
• Subluksert linse
• Mental retardasjon
Familiære linseluksasjon
• Lange rørknokler
• Strekkmerker.
Beals syndrom
• Marfanlignende utseende
• Skjevhet i ryggen
• Av og til linsesubluksasjon
Shprintzen – Goldberg syndrom
• Ansikt-hodedeformiteter
• Marfanlignende utseende
• Av og til linsesublokasjon
Marfans syndrom
• Symmetrisk linsesublokasjon i
superiortemporal rettning
• Flat cornea
• Myopi/astigmatisme
• Høy og tynn for alderen
• Arachnodactyli
• Uryddig tannstilling
Særlige egenskaper ved Marfan:
• Hyperfleksible ledd
• Mitralklaff prolaps
• Aortautvidelser
• Dural ekstasi (funnet hos 60%)
• Øket frekvens av netthinneløsning
• Ingen mental retardasjon
Diagnostisering
På grunn av potensielle livstruende
komplikasjoner er tidlig diagnose viktig.
Ved diagnostisering er følgende forhold
vesentlig: Skjelett, øyefunn, arvegang,
cardiovaskulære funn. Det finnes et internasjonalt sett av kriterier for diagnose,
benevnt «Ghent-kriteriene».
Oppfølging
Etter diagnose må det lages et oppfølgingsregime som f.eks. kontroll en gang
årlig hos oftalmolog. Spesielt da med
tanke på patologi ved hjerte/aorta. Pårørende informeres om forsiktighet ved
kontaktsport eller store fysiske anstrengelser. Denne aktuelle pasienten ble satt
på betablokkeren Selo-Zok.
Oppfølging hos optiker hver 6 – 12
måned med spesiell tanke på refraksjons/visusendringer. Rx
1997: H.:
-6,0/-3,0x055,V.: -6,0/-4,0x110, visus på
begge sider avstand 0,4: nær 1,0 uten
nærtillegg. Linsene hadde da forflyttet seg til en posisjon superotemporalt.
I 1999 ble pasienten tilpasset med kontaktlinser. Både sfæriske og toriske linser
ga ikke bedre visus enn 0,4.
I 2003 hadde visus sunket til 0,2 med
egen optimale brillekorreksjon. Fremde-
NOFs fagkonferanse 2012: Kasus
les nærvisus 1,0. Linsene var ytterligere
luksert. En viss risiko for at linsene skulle
lukseres inn i forkammeret og dermed
kunne forårsake et akutt glaukom ble
vurdert. I oktober 2004 ble det på Rikshospitalet utført lensectomi via pars plana. Det ble ikke implantert IOL på dette
stadiet. Med afakikorreksjon i briller var
visus på avstand 1,0 ou. Det ble også tilpasset myke toriske linser – visus som
med briller. Som afak fikk han også et
nærtillegg.
Kan vi fange opp pasienter
med MS? «Sjekkliste»
• Lange tynne mennesker
• Lange hender/fingre
• Store føtter
• Store individuelle forskjeller
• Familiehistorie på tidlig død av
hjerte/karsykdom
• Myopi/irregulær astigmatisme
• Sublukserte linser
• Glaukom
• Amotio retinæ
• Søvnapne
Optiker (MSc) Frode Stenersen med
detaljkunnskaper om Marfan Syndrom.
Foto: Gaute Mohn Jenssen
Optikeren 4/2012
27
Artikkel
Egenskaper for sunn
kontaktlinsebruk med
endagslinser
Et panel av kontaktlinsespesialister fra seks europeiske land var
samlet ved THE VISION CARE INSTITUTE® for å diskutere de
viktigste egenskapene en kontaktlinse må ha for å være forenlig
med vellykket og sunn kontaktlinsebruk over tid. Alison Ewbank
var til stede for å høre hva de hadde å si.
Tekst: Alison Ewbank
Denne artikkelen ble først publisert i Optician (2011; 243:6341, 30–32) med overskriften ”Daily disposable options for
healthy contact lens wear”. Artikkelens
utarbeidelse og oversettelse er støttet av
Johnson & Johnson Vision Care.
Frykten for Europas økonomi preger stadig overskriftene, men det er én sektor i
vår egen bransje som lever i beste velgående. Bransjedata for markeder i Europa
viste at salget av kontaktlinser økte i 2010
sammenlignet med liten eller ingen vekst
i andre optiske sektorer, for eksempel
innfatninger og solbriller.
De siste tallene viser at det var endagslinser som utklasset andre segmenter i 2011, med en vekst som var nesten
dobbelt så stor som for sektoren for myke
kontaktlinser totalt sett (5,2 prosent vs.
2,9 prosent), mens salget av kontaktlinser
som brukes flere ganger var uendret. Toriske endagslinser gjorde det spesielt bra,
med en vekst på 18,1 prosent.
Internasjonale data for 2011 viser at
de nordeuropeiske landene hadde størst
andel av foreskrevne endagslinser i hele
verden. Av de 29 landene som var med
i undersøkelsen til tidsskriftet Contact
Lens Spectrum, kom Norge og Danmark
på første og andre plass. Her utgjorde
endagslinser over halvparten av alle foreskrevne myke kontaktlinser (56 prosent
og 55 prosent). Storbritannia ligger like
bak med 43 prosent.
Men hvor stor andel endagslinser utgjør varierer fra land til land, også i NordEuropa. Sverige har en lavere andel på 28
prosent, og Nederland går mot strømmen med en andel på kun 8 prosent av
foreskrevne myke kontaktlinser.
28
Optikeren 4/2012
år vi ser på salget av endagslinser i forN
hold til materiale, økte salget av silikonhydrogellinser (SiH) i Europa med mer
enn 50 prosent i løpet av året. Selv om
salget av slike linser i utgangspunktet lå
på et lavt nivå, er dette et bemerkelsesverdig resultat for et høykvalitetsprodukt
i lys av en utfordrende økonomisk situasjon.
De fleste SiH-linsene som selges, er
likevel gjenbrukbare sfæriske linser, og
kun 11,2 prosent er endagslinser. Når
optikere tenker på SiH-linser, tenker de
generelt på gjenbrukbare linser, og dette
gjelder i hele Europa.
Hvilke egenskaper er det da som gjør
endagslinser så populære? Hva er de viktigste linseegenskapene som optikerne
ser etter i dette segmentet? Og hvordan
kan de nyeste endagslinsene best sørge
for optimal øyehelse, komfort og tilfredshet?
For å finne noen svar reiste en gruppe
erfarne linsetilpassere fra seks nordeuropeiske land til The Vision Care Institute
ved Pinewood Campus i Storbritannia.
Målet var å utforske de viktigste egenskapene og fordelene ved endagslinser og
identifisere hvilke av disse som er viktigst
for sunn kontaktlinsebruk.
Brukerens “velvære”
Komfort har lenge vært ansett som en
av de viktigste faktorene ved kontaktlinsebruk fra brukernes perspektiv, og
manglende komfort er kjent som den
vanligste grunnen til at brukerne velger å
slutte med kontaktlinser. Ordstyrer David
Ruston innledet med å stille et interessant spørsmål: Er sunn kontaktlinsebruk
mulig hvis linsen ikke er komfortabel?
eter Karvik, som driver to praksiser i
P
Sverige og er fakultetsmedlem ved The
Vision Care Institute i Praha, bemerket at
Verdens helseorganisasjon definerer helse som “en tilstand av fullstendig fysisk,
mentalt og sosialt velvære”.
”Ubehag er ikke bra for brukerens
mentale velvære, og alle aspekter ved
kontaktlinsebruk dreier seg i realiteten
om helse, inkludert synet,” sa han. ”Det
er lett å bare tenke på fysiske parametere
når vi snakker om helse, men det er også
psykologiske faktorer.”
I tillegg til komfort var tilstrekkelig
oksygentilførsel til hornhinnen og god
linsedesign det som først ble nevnt som
nødvendige egenskaper for å sikre sunn
kontaktlinsebruk med endagslinser. Linsekvalitet og reproduserbarhet var også
på toppen av panelets ønskeliste.
Andre medlemmer av panelet pekte
på overflateegenskapene, spesielt glatthet eller friksjonskoeffisient, samt materialegenskaper som lav modulus, som
avgjørende for brukerens helse og komfort. Egenskaper ved væsken i pakningen,
blant annet pH, tonisitet og fuktemidler,
var også spesielt relevant i forbindelse
med endagslinser, ettersom linsene settes inn direkte fra pakningen hver gang
de brukes.
Overflaten
Når det gjelder materialegenskapene, var
det enighet om at en fuktbar overflate var
avgjørende. Rachael Smith, som arbeider
ved to Hampshire-praksiser i Rawlingsgruppen, mente at resistens mot avleiringer er noe annet enn fuktbarhet, og
at dette også er en viktig egenskap. ”Selv
med endagslinser kan det hos enkelte
Artikkel
Rachael Smith: brukervennlighet påvirker linsevalget
SiH-brukere avleires komponenter på
linsene i løpet av noen timer,” bemerket
hun.
Karvik mente at biofilmen som kroppen danner på en linse som respons på
at den er der, var en faktor man burde ta
hensyn til, ettersom den bakterielle biofilmen som dannes på linsen, kan være
blant risikofaktorene for kontaktlinserelatert infeksjon. ”Når vi snakker om avleiringer, tenker vi vanligvis på proteiner
og lipider, men vi begynner å se at det
også i stor grad handler om andre aspekter ved biofilmen, spesielt i forhold til
sunn bruk. Bakteriene i biofilmen har en
effekt på linseoverflaten, og det er viktig
at vi forstår hva dette dreier seg om,” sa
han.
Bakterieadhesjon var et overflateproblem som ikke kunne ignoreres, selv
ikke når kontaktlinsene ble byttet daglig. Tilfeller av mikrobiell keratitt kunne
fremdeles forekomme, selv om de var
svært sjeldne og mindre alvorlige enn
med linser som brukes flere ganger. Det
å sove med endagslinser eller bruke dem
om igjen var en potensiell risiko, sa Ruston, som bemerket at linsetilpassere ofte
valgte endagslinser i stedet for linser som
brukes flere ganger til brukere de anså
som risikobrukere.
ndre medlemmer av panelet var enige i
A
at brukerfaktorer som håndtering – spesielt enkel fjerning – og evnen til å følge
instruksjoner påvirket valget. Smith sa
at én enkel forbedring som ville gjøre
brukerne svært tilfredse, var fullstendig
vendbare linser. ”De bekymrer seg veldig
for om de har satt linsen inn riktig vei eller ikke!”
Marco van Beusekom, som har mer
enn 20 års erfaring som linsetilpasser, sa
at selv om brukere av endagslinser var de
som var flinkest til å bytte linser til riktig
tid, så var det viktig å gi instruksjoner til
brukerne. “Det er svært viktig å fortelle
brukerne av endagslinser at de må bytte
linser hver dag,” sa han.
SiH eller hydrogel?
“Må endagslinsen være en SiH-linse for
å være sunn?” spurte David Ruston. “Det
kommer an på hvem som skal bruke linsen,” sa Shelly Bansal, som har en praksis
i nordvest-London, der kontaktlinser utgjør 40 prosent av omsetningen.
“Hvis jeg tilpasser kontaktlinser til en
ung bruker, har oksygentilførselen selvfølgelig mye å si, fordi brukeren kanskje
kommer til å bruke kontaktlinser hele livet. Jeg har vært i bransjen lenge nok til å
vite at hydrogellinser kan medfører pro-
blemer. Hvis brukeren går med linsene 14
eller 16 timer per dag, fem, seks eller sju
dager i uken, kommer det til å dukke opp
et problem på et eller annet tidspunkt.”
”Jeg vet det kommer til å skje, enten
det er om tre år, fem år eller ti år. Å fortsette med dette er ensbetydende med å få
problemer. Så det er svært viktig å bruke
SiH-linser, spesielt for yngre brukere.”
For eldre brukere ville Bansal se på andre faktorer, ikke bare oksygen. “Jeg ville
tenke på friksjonskoeffisienten, modulusen og styrken, ettersom øyelokkene er
annerledes.”Rachael Smith var enig: ”For
en deltidsbruker med tørre øyne ville jeg
kanskje valgt andre linser enn hos en fulltidsbruker,” la hun til.
”Tilstrekkelig oksygen er en god måte
å si det på,” fortsatte Bansal. ”Vi trenger
ikke linser med superhøy Dk – det er ikke
lenger relevant på markedet. Vi trenger
nok til å sørge for at linsene er trygge å
bruke hele livet.”
For Bo Lauenborg, som har praksiser
i Danmark der salget av kontaktlinser utgjør hele 80 prosent av omsetningen, var
tre faktorer – komfort, komfort og komfort – avgjørende enten det dreide seg om
hydrogellinser eller SiH-linser. Brukeren
ønsket å gå med linsen fra morgen til
kveld uten å merke den, sa han.
Optikeren 4/2012
29
Artikkel
or Gould var valget mellom hydrogel
F
og SiH av og til et spørsmål om brukerens rutiner. ”Hvis brukeren ønsker å gå
med linsene 16 timer per dag, sju dager i
uken, men den beste linsen for synet er
en torisk hydrogellinse, må vedkommende kanskje inngå et kompromiss når det
gjelder brukstiden,” hevdet han.
Det var én ting alle medlemmene
i panelet kunne enes om: Under ellers
like forhold var endagslinser et sunnere
alternativ for gjennomsnittsbrukeren enn
linser til gjentatt bruk, og det ville være
førstevalget. Og for enkelte brukere, for
eksempel røykere, ble endagslinser alltid
foretrukket.
David Gould: UV-beskyttelse er enormt viktig
Peter Karvik: komfort og syn må på plass først
arvik hevdet at komfort og syn gikk forK
an alt fra brukerens synspunkt. ”Det har
ingenting å si om brukerne får tilført mye
oksygen – hvis komforten og synet ikke
er svært bra, kommer de ikke til å føle seg
verken sunne eller tilfredse. Dette må på
plass først.”
Brukervennlighet var en annen prioritet for brukerne (se panelet). ”Hvis de
ikke klarer å få linsen ut av øyet, kommer
det til å bli et helseproblem,” sa Karvik.
David Goulds erfaring fra sine to
praksiser i nærheten av Manchester var
at “håndterbarhet” ikke var et avgjørende
krav, men en viktig faktor å ta hensyn til.
”Det er spesielt viktig å ta hensyn til dette for brukere som ikke har erfaring med
kontaktlinser, eller som har slitt før. Hvis de ikke får det til, kan de lett gi
opp,” bemerket han.
30
Optikeren 4/2012
Vedvarende godt syn
Bansal understreket at vedvarende godt
syn var målet, og at dette ikke alltid var
en selvfølge. ”Synet kan variere i løpet av
dagen, og dette er relatert til materialets
egenskaper. Ønsket er å opprettholde
brukerens synskvalitet gjennom hele dagen. Du kan ha en linse som er fantastisk
når du setter den inn, men synskvaliteten
er ikke vedvarende – det er linser på markedet som oppfører seg slik.”
Han hevdet også at forutsetningen for
sunn kontaktlinsebruk var en sunn vurdering. ”Du er nødt til å få kunnskap om
tilstanden til brukerens øyne først, ikke
bare om refraksjonen. Altfor ofte er ikke
undersøkelsen som gjøres før linsene tilpasses, god nok.”Bruk av lissamine grønn
som en basisundersøkelse av øyelokk og
tårer var ett eksempel på god praksis.
Helsen på lang sikt
Ruston oppsummerte oppfatningen til
panelet da han sa at det var fristende
for linsetilpassere, som helsepersonell, å
tenke at kontaktlinsebruken var sunn så
lenge øyets fysiologi ikke ble forstyrret,
men det handlet også om komfort og syn.
”Det er ikke mulig med sunn kontaktlinsebruk uten en opplevelse av komfort,”sa
han.
Peter Karvik utvidet begrepet øyehelse og pekte på spørsmålet om UVbeskyttelse. ”Det som fikk meg til å tenke
på UV-beskyttelse, var at folk kommer til
å leve mye lenger og begynne med kontaktlinser mye tidligere. UV-beskyttelse
er i ferd med å bli et viktigere verktøy
med tanke på å ivareta øyehelsen på lang
sikt.”
”Hvis jeg har to ulike linser med stort
sett de samme egenskapene, men den
ene har UV-beskyttelse, så kommer jeg
uten tvil til å velge den med UV-beskyttelse.”
Andre medlemmer av panelet sa seg
enige i dette. “Under ellers like forhold
ville du valgt linsen med UV-beskyttelse, selvfølgelig ville du det,” sa Rachael
Smith. ”UV-beskyttelse er svært viktig,”
tilføyde David Gould. ”Ozonlaget blir
tynnere, og jo mer beskyttelse vi kan gi, jo
bedre.”
Brukerne tenkte sjelden på å beskytte
øynene sine, og dette kunne stimulere til
en annen type samtale under konsultasjonen. Men tilnærmingen til temaet
UV-beskyttelse varierte. Sophie Tournoij
snakket aldri om dette i sin Ostend-baserte praksis, mens Rachael Smith omtalte UV-beskyttelse som en ekstra fordel.
Kees Broos opplevde i sin praksis i
Eindhoven at enkelte pasienter kun unntaksvis var villige til å bruke optimale lin-
Artikkel
ser, for eksempel endagslinser når de var
på ferie, og at de til daglig brukte andre
linser på grunn av kostnadene.
Spørsmålet om panelet ville ha vurdert å få en bruker av endagslinser til å
bytte fra en hydrogellinse med UV-beskyttelse til en SiH-linse uten UV-beskyttelse, utløste ytterligere diskusjon. Berit
Frøseth Nielsen, som ved sin praksis i
Oslo tilpasser kontaktlinser til ca. 25 prosent av kundene, sa at denne beslutningen for hennes del ville være avhengig av
pasienten og påvirkes av en kombinasjon
av faktorer: ”Hvis brukeren har et oksygenproblem, eller også et problem med
håndteringen, er det vanligvis mye bedre
å bruke en SiH-linse.”
Andre var forsiktige med å få brukere
til å bytte fra en linse med UV-beskyttelse
til en uten: ”Brukerne er i ferd med å bli
mer bevisste på viktigheten av UV-beskyttelse for øynene. Jeg er ikke sikker på
hvordan de ville reagere på at denne ble
fjernet,” sa Smith.
Shelly Bansal hadde en lignende
oppfatning: ”Det måtte i tilfelle være så
store fordeler for pasienten at de veide
opp for å fjerne UV-beskyttelsen. Hvis
det er planen at kontaktlinser skal brukes
et helt liv, må vi være proaktive og ikke
reaktive. For våre unge kunder er det nesten en plikt å sørge for UV-beskyttelse.”
Flere av panelmedlemmene mente
at linsevalget handlet om prioriteringer
og om å anbefale det produktet som best
oppfylte behovene til den enkelte bruker. Men Peter Karvik påpekte at disse
prioriteringene ville endre seg etter hvert
som forventet levetid økte og kommende
generasjoner opplevde flere aldersrelaterte øyeforandringer. ”Det kan være UVbeskyttelse går over fra å være en ekstra
fordel til å bli en av de primære fordelene
ved kontaktlinsebruk,” bemerket han.
Minimal skade
Det var også noe diskusjon rundt en av de
ønskede egenskapene ved kontaktlinser
og om dette egentlig kunne anses som en
egenskap – nemlig at de ”ikke skal gjøre
skade”. Noen mente at minimal skade på
øyets fysiologi var en selvfølge fra brukerens perspektiv. ”Fra linsetilpasserens
perspektiv er helseaspektet svært viktig,
men jeg tror brukeren bare tar dette for
gitt,” sa Smith.
”Jeg tror aldri brukerne tenker at helsepersonell kan komme til å gjøre noe
som vil være skadelig for dem,” bemerket
Bansal. Men andre var uenige. ”Jeg til-
passer ofte kontaktlinser til barn, og når
en 10- eller 11-åring kommer for å prøve
kontaktlinser og foreldrene kommer inn
i rommet, er det først og fremst helsen til
barnet de er opptatt av,” sa David Gould,
så det var fortsatt bekymringer vedrørende sikkerheten.
Det var enighet om at når kundene
– voksne eller barn – bestemte seg for
kontaktlinser, så forventet de at linsetilpasseren skulle velge de linsene som var
sunnest.
Panelets siste oppgave var å identifisere hvilke som var viktigst av de egenskapene de hadde blitt enige om var avgjørende for sunn kontaktlinsebruk (se
panelet). Det var ikke så overraskende at
spesielt tre egenskaper – oksygentilførsel, komfort og andre materialegenskaper – ble valgt, sammen med linsedesign,
reproduserbarhet og kvalitet, og UV-beskyttelse.
Det er kanskje ingen tilfeldighet at
bransjen allerede er i stand til å levere alle
disse ønskede egenskapene, i form av endagslinser som vil gjøre kontaktlinsekategorien til en enda større suksess.
De viktigste egenskapene for
endagslinser med tanke på sunn
bruk – fra linsetilpasserens
perspektiv
• Tilstrekkelig oksygentilførsel for
dagbruk
• Svært god komfort
• Optimal balanse av materialegenska per (f.eks. friksjonskoeffisient,
modulus, fuktbarhet, resistens mot
avleiringer)
• God linsedesign
• Reproduserbarhet og linsekvalitet • UV-beskyttelse Linsebrukerens prioriteringer:
Er disse tilsvarende?
Øyehelsen er kanskje den viktigste faktoren som linsetilpasseren tar hensyn til for
å velge den beste kontaktlinsen for brukeren, men hva prioriterer linsebrukeren
selv?
Det var enighet i panelet om at når
brukerne først hadde bestemt seg for å
begynne med kontaktlinser, så forventet
de at linsetilpasseren skulle velge den linsen som var sunnest for dem. Oppfatningen var at brukerne gjerne var mer opptatt av komfort, syn og andre faktorer, for
eksempel kostnad og brukervennlighet.
Panelets syn understøttes av en undersøkelse blant over 3500 forbrukere i
Europa. Blant de som vurderte kontaktlinser (n = 829), var følgende egenskaper
de viktigste utløsende faktorene:
• Enkle å sette inn / ta ut (45 prosent)
• Bedre komfort (31 prosent)
• Bedre syn enn med briller
(30 prosent)
Blant de som allerede brukte kontaktlinser (n = 3525), var følgende faktorer viktigst for valg av kontaktlinsemerke:
• Anbefalt som best egnet for deres
øyne (35 prosent)
• Enkle å sette inn / ta ut (19 prosent)
• Pris i forhold til kvalitet (18 prosent)
Brukernes primære grunner for å bruke
sine nåværende linser (n = 714 brukere
av endagslinser) er også avslørende:
• Anbefalt som best egnet for deres
øyne (37 prosent)
• En ny linse hver dag (27 prosent)
• Enkle å sette inn / ta ut (24 prosent)
Det som er interessant, er at kun 9 prosent av de som bruker endagslinser, oppgir ”de er sunnest for øynene mine” som
årsaken til valget, til tross for at det er
dette linsetilpasserne er mest opptatt av.
Merk: Undersøkelsen av bruk og
holdninger ble gjennomført av Albemarle
Marketing Research mellom januar og
august 2011 på oppdrag fra Johnson &
Johnson Vision Care. Undersøkelsen av
ni markeder i Europa ble gjennomført
ved bruk av et nettbasert spørreskjema
for kontaktlinsebrukere i aldersgruppen
16–54 år.
Panelet
Ordstyrer: David Ruston, Director of Professional Affairs for Vest-Europa, Johnson
& Johnson Vision Care
Shelly Bansal (Storbritannia)
Kees Broos (Nederland)
David Gould (Storbritannia)
Peter Karvik (Sverige)
Bo Lauenborg (Danmark)
Berit Frøseth Nielsen (Norge)
Rachael Smith (Storbritannia)
Sophie Tournoij (Belgia)
Marco van Beusekom
(Johnson & Johnson Vision Care,
Benelux)
Kristina Stenhammar
(Johnson & Johnson Vision Care,
Norden)
Optikeren 4/2012
31
Artikkel
Visus: Snellen eller logMAR?
Brøk, desimal, vinkel eller prosent?
Øyehelsepersonell i klinisk praksis har siden Hermann Snellens innføring av sin visustavle i 1862
stort sett kun registrert pasienters synsskarphet basert på dette noe gammeldagse optotypsystemet. Innen synsforskning er logMAR allerede innført nærmest som en standard. Er tiden
nå inne for en gradvis overgang til en mer moderne og vitenskaplig metode for visusregistrering
også i klinisk praksis?
Tekst og figurer: tidligere øyelege og professor emeritus Johan H. Seland ([email protected])
Denne artikkelen av Johan H. Selands
stod første gang på trykk i øyelegenes
tidsskrift Øyeposten nummer 1, 2012. Seland har velvillig klarert publisering også i
dette nummeret av Optikeren. Hva mener
så Norges Optikerforbund og fagmiljøet
på optikerutdanningen på Kongsberg om
artikkelens innhold?
Visus er et mål for øyets evne til å skille
to synstimuli. Hva slags synsstimuli? Det
kunne kanskje definisjonsmessig være to
ørsmå punktlys presentert i stummende
mørke. En slik beskrivelse av øyets diskriminasjonsevne ble faktisk publisert i
1705 av den engelske astronomen Robert
Hooke da han klarte å skille to stjerner på
nattehimmelen som sto 1 bueminutt fra
hverandre. En slik målemetode er svært
upraktisk, så vi har forenklet konseptet
ved å måle synsvinkelen mellom to sorte
stimuli presentert på en lys bakgrunn og
angi når disse går over fra å være ett objekt til å bli to. Jo mindre synsvinkel, jo
bedre er diskriminasjonsevnen eller synsskarpheten.
Vinkler måles i grader, minutter og
sekunder, og siden det vanligvis er foveas diskriminasjonsevne som testes, og
der finnes kun tapper, burde man kunne
skille stimuli som er en tappdiameter fra
hverandre. Men så enkel er ikke øyets fysiologi. Der finnes både fasiliterende og
hemmende faktorer for trigging av synsimpulser og i tillegg er det mer praktisk
og mye enklere å presentere linjer eller figurer som kan gjenkjennes av pasienten.
De fleste visustester består av symboler
som har en utforming basert på detaljer som utgjør 1 bueminutt. Hollenderen Snellen publiserte i 1862 flere tavler
med symboler konstruert i et rutenett
på 5 x 5 bueminutter og definerte dette
32
Optikeren 4/2012
som ”normalsyn”, selv om han var klar
over at en av hans studenter, V de Haan,
samme år i sin doktoravhandling viste at
de fleste som var yngre enn 50 år så bedre
enn ”normalen” og de som var over 60 år
så dårligere. Professor Hugh Taylor publiserte i 1981 en undersøkelse av australske
aboriginere hvor gjennomsnittsvisus hos
20-25 åringer var 0,5 bueminutter (6/3).
Snellen brukte ikke ”bueminutter”
som måleenhet. Man innførte begrepet
”avstandskvotient”:
Visus = Avstand mellom testperson
og gjenkjent 5x5 bueminuttsymbol/
Avstand som en ”normal” person
gjenkjenner symbolet.
Om man brukte ”meter”eller ”feet”er avhengig av måletradisjoner.
Denne type tavler har vi siden brukt
som gullstandard. Utallige varianter er
laget til testing av barn og analfabeter.
Avstandskvotienten er senere gjerne blitt
desimalisert. Man mister da informasjon
om testavstand og fristelsen er stor til å
konvertere til misforståtte prosenter.
Figur 1. Snellen-tavler
De fleste Snellen-tavlene er utstyrt med
ett eller få store symboler øverst og økende antall symboler nedover. Det største
problemet er imidlertid at det innbyrdes
størrelseforholdet mellom linjene vari-
erer. For eksempel: Størrelsesendringen
fra en linje til en annen kan variere fra
25% (6/6 til 6/7,5) til 66% (6/36 til 6/60).
Se figur 2. Det er derfor nesten umulig å
sammenlikne eller kvantifisere visustap
eller visus gevinst mellom pasienter eller
å kalkulere pålitelig statistikk.
Louise Sloane ved Wilmer Eye Institute i Philadelfia viste i 1959 at evnen
til å oppfatte symboler var avhengig av
symbolutformingen. I tillegg fant hun en
”crowding” effekt som gjør det vanskeligere å lese en linje med mange symboler
enn en med få. Hun konstruerte et sett
med 10 bokstaver (ortotyper) som har
mest mulig samme vanskelighetsgrad å
lese. Hun foreslo også å bruke synsvinkel
(Angle of resolution) som måleenhet.
LogMAR
Ian Bailey and Jan Lovie fra Melbourne
publiserte i 1976 et nytt tavlekonsept
med fem symboler i alle linjene og lik
endringsgrad mellom linjene. Dette eliminerte de fleste av problemene med
Snellen tavlene, men brukte optotyper
som var 4x5 buminutter i stedet for 5x5.
På grunnlag av dette arbeidet utarbeidet
Rick Ferris og medarbeidere ved the National Eye Institute i Maryland i 1982 en
tavle som skulle brukes i et stort multisenter diabetesprosjekt hvor endring i
visus var et helt essensielt element (Early
Treatment of Diabetic Retinopathy Study
– ETDRS). Man brukte Sloans 5x5 ortotyper og 4 meter som standard tavleavstand. Det ble valgt 10 intervaller dvs.
11 linjer med fem symboler i hver linje
mellom. Størrelsen på symboldetaljene
benevnes som synsvinkler med utgangspunkt fra 1 bueminutt (6/6) til 10 bueminutter (6/60). Visus angis som Minimal
Angle of Resolution (MAR).
Artikkel
år der er en fast endringsgrad mellom
N
linjene sier enkel matematikk at logaritmen mellom dem er lik og kan adderes for
å beskrive endring i størrelse. Logaritmen
til ”1” er 0 og til ”10” er 1. Ti like intervaller gir 0,1 logartimeenheter eller 25,9%
endring mellom hver linje. Da 1,259 x
1,259 x 1,259 = 2 eller 0,1+0,1+0,1= 0,3
logaritmeenheter, betyr det at størrelsen
fordobles for hver 3 linje. Økning eller
tap av 3 linjer (0,3 logaritmeenheter eller
15 bokstaver) uansett hvor vi er på tavlen
representere en fordobling eller halvering
av øyets detaljdiskriminering eller visus.
Figur 3. LogMar tavle
Tabell 1: Sammenheng mellom Snellen og logMar (MAR = Minimal Angle of Resolution)
Snellen
Brøk
6/4
6/6
6/12
6/18
6/24
6/36
6/60
logMar
Desimal MARlogMar
1,5
1,0
0,5
0,3
0,25
0,167
0,1
0,67-0,1761
1,00
2,00,301
3,00,477
4,00,602
6,00,778
10,01,0
Prosent økning i symbolstørrelse mellom testlinjene
% økning
70
Figur 2. Endring
av symbolstørrelsen i en standard
Snellen tavle
60
50
40
30
20
10
I og med at 6/6 er det samme som 1 bueminutt (MAR) med 0 som logaritme og
6/60 er 10 bueminutter (MAR) med logaritmen 1, betyr det at logMar 0 er ”normal” visus og logMar 1 er sterkt nedsatt
visus. Visus bedre enn 6/6 har negativ
logMar verdi (6/3 er f. eks -0,3 logMar).
Dersom man skal beskrive endringer i
visus er det lettere og mer meningsfylt å
angi differansen mellom to logMar-enheter enn differansen mellom to synsvinkler
(MAR) fordi vinkelendringen i prosent
vil være avhengig av hvor på skalaen de
forekommer. Som alternativ til å angi
logMar-verdier direkte, kan man telle antall bokstaver personen leser rett, subtrahere dette fra 55 og multiplisere med 0,02
og få korrekte logMar verdier.
Det er enklest å tenke på logMar verdien som SYNSTAP. Jo høyere logMar
tall, dess dårligere er visus. Pasienten
trenger større symboler jo dårligere han
ser.
En slik angivelse er helt motsatt av
det vi er vant med fra de 150 år gamle
Snellen-tavlene. Vår innlærte tenkemåte
må omprogrammeres. Våre kolleger indremedisinerne klarte det da de gikk
over fra TT antitrombin-verdier til INR. Vi
er nødt til å bli like fleksible. Er da dette
nødvendig? Ja, det kommer.
Fordelene er at det gir en bedre beskrivelse av visus, det er lettere å kvanti-
0
“6/4”
“6/6” “6/7,5” “6/12” “6/18” “6/24” “6/36” “6/60”
fisere synsendring og det gjør det mulig
å sammenlikne visusendringer i pasientgrupper. Tar vi i bruk to desimaler eller
teller bokstaver, har vi 55 nivåer mellom
”normalt” syn og logMar 1 (eller 6/60
Snellen). Tavlen kan lett utvides til å gi
verdier for fingertellingsnivåer. Internasjonal standardiseringsforum har vedtatt
å anbefale logMar som enhet for syntesting, det gjorde også International Council of Ophthalmology allerede i 1984.
De fleste internasjonale oftalmologiske
tidskrifter krever nå at visus angis i logMar-verdier og retinaseksjonen ved Stavanger Universitetssykehus har startet å
bruke det i den daglige rutinen. Vi trenger
nok en lengre periode for å gjennomføre
dette paradigmeskiftet, men det er ingen
unnskyldning for ikke å starte. Det kan
også nevnes at den internasjonale standardiseringskomiteen (ISO 8596:2009
Ophthalmic optics – Visual acuity testing
– Standard optotypes and its presentation) foreskriver LogMar som prinsipp i
visustesting.
Pasienter, leger, optikere, politi, kjørelærere, lærere og mange andre har et
forhold til synsskarphet. Hvor mange
ganger har vi ikke hørt ”jeg har bare 50%
syn på det ene øye”. Prosentangivelser
er en uting og burde ikke forekomme, i
alle fall ikke hos øyeleger. For det første
er det svært misvisende og for det andre
tolkes det oftest helt galt av pasienten.
Visus dvs. foveas diskriminasjonsevne
har ingenting med prosent tap av synsevne å gjøre. Synsevne er noe helt annet
og mye mer enn visus. Det inkluder bl.a.
også synsfelt, fargesyn, leseevne og stereoskopi. Jeg vil oppfordre alle kolleger å
slutte med å bruke villedende prosentangivelse og å ta i bruk logMar-tavler. Disse
tavlene har også Snellen-verdiene påført
og de kollegene som har problemer med
å pløye ny mark, kan starte med tavlenes Snellen-verdi og gradvis konvertere
til logMar. For sammenhengen mellom
Snellen og logMar vises det til Tabell 1.
Man trenger ikke nødvendigvis kjøpe de
kostbare EDTRS-tavlene. Der finnes i dag
rimelige logMar-tavler både for projektorer og for direkte avlesning. For våre unge
utdanningskandidater bør dette være ”a
piece of cake”. Lykke til.
Referanser kan fåes ved henvendelse til
forfatteren.
Optikeren 4/2012
33
Artikkel
Her følger noen korte kommentarer fra henholdsvis fagsjefen i Norges Optikerforbund Hans
Torvald Haugo og førsteamanuensis og påtroppende klinikkleder Ellen Svarverud ved Institutt
for optometri og synsvitenskap på Høgskolen i Buskerud.
Norges Optikerforbund
Norges Optikerforbund oppfordrer ikke
medlemmene til å bruke prosentangivelse
når det gjelder visus, da dette kan være direkte misvisende. Ved å bruke angivelsen
100 % visus på en person med beste visus
1.0, blir det vanskelig å forsvare bruken av
150 % hos en med beste visus 1.5.
Prosentmetoden kan i første omgang virke
enkel og fornuftig, men er en uheldig fordreining av virkeligheten. En bedre måte
å forklare visusendringer på, kan være å
referere til avstand: ”Sist du var hos meg
hadde du normalt syn og kunne se et skilt
på 10 meter, nå er synsskarpheten redusert, og du må inn på 5 meter for å se
samme skiltet. Skarpsynet er halvert”.
Bruk av logMAR er ikke diskutert i forbundet ovenfor daglig klinisk praksis. Etter
hvert vil sannsynligvis dette være tilgjen-
gelig på ulike prosjektor- og andre digitale synsprøvetavler. Over tid vil trolig flere
benytte seg av dette, for eksempel i henvisningsøyemed eller ved annen særskilt
oppfølgning over tid. Bruken i standard
klinisk praksis vil trolig også øke over tid.
Hvis alternativet i dag for optikeren er en
funksjonell Snellen-prosjektor kontra en
manuell tavle med logMAR, vil Snellenprosjektor trolig foretrekkes av de fleste, ut
fra et enklere bruksperspektiv. Dette synes
fornuftig. Norges Optikerforbund har ikke
per nå diskutert veiledende retningslinjer
som skulle tilsi annet. Hvis behov for dette
kommer opp i fremtiden, vil medlemmene
informeres.
Hans Torvald Haugo, fagsjef NOF
Institutt for optometri og synsvitenskap
Artikkelen belyser gode og viktige punkter
når det gjelder bruk av visustavler og måling av visus, som jo er en av de viktigste
undersøkelsene av synsfunksjon som optikere utfører.
Artikkelen setter fokus på to hovedområder, hvor det ene er bruken av logMARtavler og det andre er notasjon av visus i
logMAR-verdier. Som beskrevet i artikkelen er det enighet om at logMAR tavler er
langt bedre egnet til visusmålinger enn det
tradisjonelle Snellen-tavler er, og i dag finnes det en rekke ulike logMAR-tavler, både
manuelle og på dataskjerm. Ved IFOS bruker vi nå bare logMAR-tavler for visusmåling – som regel bruker vi testtavler på dataskjerm, men i enkelte tilfeller også ulike
papptavler som Bailey-Lovie-tavler og
LEA barnetavler.
Som nevnt i artikkelen er det mange fordeler med hvordan slike tavler er bygd opp.
For eksempel er det alltid fem bokstaver
på hver linje som gjør at visusmåling hos
pasienter med redusert syn blir mer pålitelig, og i tillegg er det enkelt å konvertere
verdiene dersom testavstanden reduseres. En annen viktig fordel er at slike tavler i større grad fanger opp pasienter som
har det vi kaller crowding, som innebærer
34
Optikeren 4/2012
dårligere evne til å diskriminere visuelle
stimuli når det er andre stimuli i nærheten.
Crowding er typisk for pasienter med tilstander som påvirker sentralsynet, som
for eksempel pasienter med amblyopi.
Et viktig punkt i artikkelen er bruken av
logMAR-tavler når visusmål skal sammenliknes. Det er enighet om at det er helt
nødvendig å samle data på en logMARtavle og notere verdiene i logMAR dersom
det skal gi mening å kalkulere et gjennomsnitt av visusmålinger, eller sammenlikne
visusmålinger i to grupper eller over tid.
Imidlertid rapporterer vi fortsatt desimalvisus eller fraksjonsvisus (for eksempel
6/6) når vi gjør synsundersøkelser ved
IFOS, selv om studentene er eksponert for
logMAR-visus gjennom laboratorieøvelser
fra og med første studieår. Spørsmålet er
om det er på tide å begynne å notere visus
i LogMAR også i klinisk praksis, slik som
Seland foreslår. Det vil utvilsomt kreve en
tankemessig omstilling, men det burde
kunne være mulig å få det til, så lenge vi
har tydelig journalføring. Kanskje vi burde
ta Selands utfordring og sette i gang?
Ellen Svarverud, påtroppende klinikkleder
v/Institutt for optometri og synsvitenskap
carreraworld.com
Safilo Nordic - Gratis telefonnummer 800 31 070 - Fax 800 31 091 - Mail: [email protected] - www.safilo.com
Presentasjon av norsk optometrisk praksis
Synstrening hos Kristian Mohn
på Hamar
I serien om norske optometriske praksiser presenterer vi denne gangen 100-årsjubilant
Kr. Mohn Synssenter på Hamar. Et stykke inn i 90-tallet førte interessen for Sport & Syn til
at ansvarlig optiker og eier Kristian H. Mohn gikk et flere ukers kurs i synstrening hos den
amerikanske optometristen Paul Harris i København. Det ble starten på en helt ny hverdag
som optiker i forhold til det han hadde lært på skolen.
Tekst og foto: Jon Iver Grue
Optikeren startet tidlig i 2011 opp spalten ”Presentasjon av norsk optometrisk
praksis”. Så langt har en nyetablering av
en kjedepraksis (1-2011, side 34-36), en
praksis med sterk fokus på forebyggende
øyehelse (2-2011, side 38-40) og landets
mest omfattende optikervirksomhet på
en øyeavdeling (4-2011, side 42) blitt presentert. Denne gangen presenterer vi en
praksis hvor synstrening er en viktig del
av virksomheten.
neskadde etter hjerneslag eller ulykker
(Traumatic Brain Injurie). Synstreningen utgjør cirka 20 prosent av praksisen,
hvorav barn er den definitivt største kategorien. Det har Kr. Mohn tatt konsekvensen av med å kjøpe inn boka ”How vision
therapy changed my daughters life” av
den amerikanske forfatteren Robin Bonait til samtlige grunnkoler på Hamar.
Boka er etter sigende illustrerende, kortfattet og enkel og lese.
Først i Hedmark og Oppland
Kristian Mohn var den første optikeren i
Hedmark og Oppland som begynte med
synstrening i 1995. Det utviklet seg stadig
videre til 2003, da et eget synstreningssenter kom på plass i andre etasje i Kr.
Mohns lyse, trivelige og formålstjenlige
lokaler i Hamar sentrum. Her trenes pasienter med samsynsproblemer, inkludert
skjeling, lese- og skrivevansker og hjer-
Topp moderne utstyr
Foruten synstrening og synsrehabilitering, har praksisen alle de vanlige optikertjenestene som synsundersøkelser,
tilpassing av synshjelpemidler og kontaktlinsevirksomhet. Kr. Mohn Synssenter er oppsatt med to synsprøverom.
Med hensyn til utstyr og instrumentering
finnes det aller meste av moderne teknologi. Det betyr automatiske phoroptere,
digitalt funduskamera, autorefraktor med
trykkmålinger, måling av hornhinnekrumning og hornhinnetykkelse og den
spesielle brillen Visagraph til lesetester.
I tillegg til ansvarlig optiker består
fagstaben av to optikere, mens det er to
butikkmedarbeidere uten faglig optisk
bakgrunn. Optiker Trine Høgsveen har
en mastergrad i klinisk optometri og er
med på synstreningen, mens optiker Astrid Kallerud helt nylig ble ansatt med tre
måneders prøvetid. Sistnevnte var optiker hos Øyeoptikk Teigland og Opticus
MON (Martin O. Nilsen) i Bergen, før
hun på slutten av 90-tallet reiste til USA
for å utdanne seg som helikopterpilot.
Etter å ha tatt fem helikoptersertifikat på
fem måneder ble det tre år som helikopterinstruktør i USA, og tre år som tilkallingsvikar på sykehjem i Norge. Kallerud
har med andre ord en allsidig og variert
bakgrunn. På spøk frister hun med å tilby
Kr. Mohn helikoptertjenester i bytte mot
et kurs i synstrening når den tid kommer.
Nesten 40 år som optiker
Selv poengterer Kristian at det var hos
Paul Harris han lærte hva syn egentlig
dreier seg om, og at det er mulig å være
med på å behandle synsfeil uten å kompensere synet med briller og linser. - Jeg
fikk sett faget på en litt annen måte. De
siste 20 årene som optiker har vært mye
mer givende enn de 20 første, slår han
ettertrykkelig fast. Etter snart 40 år som
Kristian H. Mohn (fra venstre), butikkmedarbeider Linda Brenden, optiker Trine Høgsveen og
optiker Astrid Kallerud.
36
Optikeren 4/2012
Presentasjon av norsk optometrisk praksis
optiker er han kjent som en dyktig fagmann og deler gjerne sine egne erfaringer og kunnskaper med andre. Opp
gjennom årene har fem optikere med
ansettelsesforhold ut over vanlig prøvetid
fått tilbud om det samme kurset som han
gikk. Hvert kurs koster 150.000 kroner, og
den totale kostnaden med spesialisering
og kompetanseheving av faglige ansatte
kommer opp mot èn million kroner. Det
anses for å være en investering vel verdt
pengene. Synstrening er et spennende
felt som blir imøtesett med stor framtidstro.
Treningen i full gang
Da Optikerens utsendte ankom Kr. Mohn
Synsenter for avtalt intervju i begynnelsen av mai, var Kristian i full gang med
treningen av 10 år gamle Klaus Aasterud
Mølstad fra Hamar. Han har time en gang
i uka, og dette var fjerde gangen av et treningsprogram på 30 uker. Vi fikk en prat
med Erik Mølstad, som forteller at sønnen hadde begynt i første klasse da problemene med det visuelle systemet ble
oppdaget. – Klaus satt veldig lenge med
leksene før han ble ferdig. Han kunne
lese flytende i kortere perioder, men når
han kom til det andre og tredje avsnittet stoppet øynene opp og tempoet falt.
Klaus satt på kloss hold med store hodebevegelser og ble fort trøtt og lei, sier
Mølstad. Han legger til at sønnen er utredet for dysleksi, uten at det ble konstatert.
Ut over i tredje og fjerde klasse tiltok leseproblemene, ifølge faren fordi han ikke
fikk den lesestøtten han burde.
- Andre i klassen blir ferdig med leksene første dag, mens jeg sliter med å bli
ferdig med lekser jeg fikk i går. Slik beskriver 10-åringen skolehverdagen med
sine egne ord. Noen ganger kunne han
bli fortvilet fordi han ikke greide å skrive
ned alt, men nå har han begynt å spørre
læreren om hva som er det viktigste og
noterer bare det. – Ellers fungerer Klaus
heldigvis kjempebra i klassen. Han er
glad i å delta og være med i klassesituasjoner, understreker pappa Erik. Selv om
lærere og PP-tjenesten har forsøkte å ta
tak i leseproblemene, tok det lang lang tid
å få råd og veiledning om hvor de kunne
søke hjelp. Til slutt ble familien Mølstad
tipset om å oppsøke Kristian Mohn for
Klaus trener på å lese med svart lapp over det ene øyet. Kristian H. Mohn (til venstre) og pappa
Erik Mølstad følger spente med.
Kristian H. Mohns eget synsprøverom.
Kr. Mohn Synssenter har sentralt beliggende
lokaler midt i Hamar sentrum.
Optikeren 4/2012
37
Presentasjon av norsk optometrisk praksis
FAKTARAMME
Drift
Ansvarlig optiker: Kristian H. Mohn
(medlem NOF)
Antall årsverk: 3 optikere (to på fulltid, en
på prøvetid), 2 butikkmedarbeidere (fulltid)
Eget verksted: Ja
Sliper selv: Ja (men ikke garnityr)
Pris for en standard
synsundersøkelse: 410,Tillegg for måling av IOP: 40,Pris for synstrening (per time): 800,Åpningstid: 9 til 17 (til 18 på torsdager,
og til 15 på lørdager)
Driftsform: frittstående optikerkjede
(Alliance-optikk)
Sted: Hamar
Nettadresse/URL: www.kr-mohn.no
Beliggenhet: gateplan i et typisk forretningsstrøk (synstreningssenter i 2. etasje)
Etablert: 1912 (mars)
Klaus Aasterud Mølstad prøver å fange flest mulig røde lys på kortest mulig tid.
synskontroll og synstrening. Da ble det
avdekket at Klaus mangler den finmotorikken som skal til for å lese normalt.
Ser framskritt
På det første timen ble det gjort en større
evaluering av gutten med mange forskjellige tester. De viste en helt klar sammenheng mellom dårlig leseforståelse og
samsynsproblemer. - Klaus bruker hodet
og ikke øynene til å feste blikket der det
skal når han leser. Det gjør at han belaster
nakkemusklene i alt for stor grad i forhold
til øyemusklene, konkluderer Mohn med
og viser oss resultatet fra en test. Den registrerer antall lesefikseringer i forhold til
80 ord i minuttet som er det vanlige i en
tv-tekst. Nå er Klaus på 38 ord. Med den
ukentlige treningstimen på synssenteret
og øvelser han får i hjemmelekse fire-fem
dager i uka, skal synsfunksjonen bygges
opp igjen fra dårlig utviklet finmotorikk,
til godt utviklet finmotorikk. - En skal
ikke forvente de helt store endringene
de første ukene, men jeg ser allerede nå
at han har fått bedre kontroll på øynene
sine, lyder det oppmuntrende fra Mohn..
Under OL på Lillehammer fikk han være
med på å teste deltakernes syn i Olympic Vision Center inne i deltakerlandsbyen. Han har også testet Drillos første
mannskap, og har jobbet mye med lokale
idrettsutøvere og klubber. Det felles inntrykket er at majoriteten av norske idrettsutøvere ikke tar synet nok på alvor, riktig
38
Optikeren 4/2012
nok med noen hederlige unntak. Som
ivrig HamKam-supporter er Mohn fast
inventar på Briskeby. Han la merke til at
en av hjemmelagets spillere hadde dårlig
balanse, og lå mer nede enn han var med
i spillet på banen. Etter noen økter med
”walking rail” fikk spilleren kroppen til å
jobbe mer som en helhet. Fra å være en
innbytter som stort sett fikk spille de siste
10 minuttene av kampene i vårsesongen,
var han fast på laget hele høstsesongen.
”Takk for hjelpen. Jeg har blitt en mye
bedre fotballspiller og hadde ikke peiling
på at det hadde noe med synet å gjøre”,
sto det på julekortet. Det varmet. Julaften
ble ekstra hyggelig det året.
Med i Alliance-optikk
Kr. Mohn Synssenter ble medlem av den
frittstående optikerkjeden Alliance-optikk fra starten for fem år siden. Mohn ser
helt klar at det er gunstig å være med i
en landsdekkende kjede hvor mange står
sammen. Det er mye lettere å få gode priser, og ikke minst er det lagt opp til markedsføringskampanjer hele tiden, slik at
han slipper å sitte og lage alt selv. Stort
sett begrenser det seg til å sette kampanjene ut i livet og informere de ansatte om
hva som skjer.
Kristian var fjerde generasjon i Mohnfamilien som overtok ansvaret for den
optiske forretningen etter sin far i 1983.
Forretningen ble stiftet av hans bestefar
Kristian Mohn. I løpet av de 100 årene
Praktisk/klinisk virksomhet
Antall synsprøverom: 2
Førstevalg for rutinemessige fundusundersøkelser: Volk 90
Journal-/kartoteksystem: Optimal optikk
Ca. antall snsundersøkelser per dag: 12
Har optiker med rekvireringsrett: Ja
Har optiker med kontaktlinserettigheter: Ja
Standard oppsatt tid for
synsundersøkelser: 30 min
Ca. antall henvisninger per måned: 20
Mest avansert instrument: funduskamera og synsfeltscreener
Optometriske spesialområder:
synstrening/adferdsoptometri
Hovedleverandør av optometrisk utstyr:
Topcon
som har gått har det naturligvis vært stor
utvikling. Fra å være en urmakerforretning som ble supplert med enklere optiske tjenester, salg av grammofoner og
grammofonplater, fikk optikk gradvis en
større plass etter hvert som man så behovet for det.
100-årsjubileet ble feiret med festmiddag for 80 innbudte gjester den 14.
mars. I den forbindelse hadde dagens
kaptein på Mohn-skuta mye moro av å
gå gjennom gamle kassabøker. - Det er
ganske fornøyelig lesing. Den første dagen hadde forretningen en omsetning
på 120 kroner, og det er et virvar av regninger til private og bedrifter. Til stadighet tok bestefar ut en tier til ”huset” og
i kassaboka står det at en flaske whisky
kostet fire kroner, flirer dagens driver. Nå
nærmer han seg pensjonsalderen med
sine 63 år. Ettersom ingen av arvingene
har gått inn i optikerbransjen ønsker han
å se på muligheten for salg av bedriften.
Interessenter kan gjerne ta kontakt.
Synsam gratulerer våre franchisetagere med
en ny og langsiktig avtale og i den sammenheng:
Synsam søker
nye franchisetagere
Synsam vokser stadig, og vi ønsker flere som har lyst til å ta del i veksten. Vi søker nye
franchisetagere i hele Norge, både du som allerede driver egen forretning eller som
kunne tenke deg å etablere ny virksomhet.
Vi lanserer i disse dager vårt nye franchisekonsept og ønsker å presentere det for
akkurat deg. Vil du vite mer? Send en epost til [email protected] eller ta kontakt med
etableringsdirektør Petter Hagfors på mob: 907 56 164
Fagkonferanser
Veien til ARVO
ARVO står for The Association for Research in Vision and
Ophthalmology og er en amerikansk forening som ble dannet i
1928 av 73 oftalmologer. I dag har ARVO 12 700 medlemmer
hvorav ca 76 land er representerte. ARVO arrangerer en årlig
forskningskonferanse, som er en av de største internasjonale
konferansene hvor det siste av forskning innen synsvitenskap
blir presentert.
Tekst og foto: Tove Lise Morisbakk
ARVO har definert sin oppgave slik: ”The
purposes of ARVO shall be to encourage and
assist research, training, publication, and
dissemination of knowledge in vision and
ophthalmology.”
Selve foreningen ARVO er organisert
i 13 vitenskapelige seksjoner som er ledet av et styre, eller ”Board of Trustees”.
De forskjellige seksjonene er: anatomi/
patologi, biokjemi og molekylær biologi,
klinisk og epidemiologisk forskning,
cornea, øyebevegelser, strabisme og
nevro-oftalmologi, glaukom, immunologi/mikrobiologi, linsen, fysiologi og
famakologi, retina, retinal cellebiologi,
visuell nevrofysiologi og visuell psykofysikk/fysiologisk optikk. Antallet medlemmer vokser hele tiden, og består av
blant annet oftalmologer, personer med
doktorgrader (ph.d. med ulike bakgrunner), optometrister, osteopater og veterinærer. ARVO gir deg muligheten til å
følge med på det siste som skjer innen
synsforskning, og det er forskjellige typer
medlemskap. Dette kan du lese mer om
på nettsiden deres, men et eksempel på
medlemskap for studenter (master-/phdstudenter) koster $175 pr år. Medlemskap
i ARVO gir deg en rekke fordeler, blant
annet tilgang til tidskrifter i full tekst på
nett (”Investigative Ophthalmology and
Vision Science” og ”Journal of Vision”)
og ikke minst muligheten til å delta og
presentere egen forskning på ARVO’s
årlige konferanse, som er en av de største internasjonale forskningskonferanser
innen synsvitenskap. I forbindelse med
den 5 dagers konferansen ARVO, arrangeres det også mindre konferanser dagen
før, for eksempel ”Imaging Conference”.
Rigmor C. Baraas valgt inn i ”Annual
Meeting Program Committee”
Instituttets professor Rigmor C. Baraas
40
Optikeren 4/2012
har blitt et kjent navn innen synsforskning etter flere års hardt arbeid. Hun har
mange internasjonale samarbeidspartnere, og hun har stadig nye jern i ilden. Så
vidt undertegnede er bekjent, er hun nå
den første norske forsker som er valgt inn
i ARVO Annual Meeting Program Committee (AMPC) under seksjonen for Visual Psychophysics/Physiological optics
(visuell psykofysikk/fysiologisk optikk).
Programkomiteen er ansvarlig for innholdet i den vitenskapelige delen av den
årlige konferansen innenfor den seksjonen de tilhører. Oppgavene til programkomiteene vil blant annet være å lese
gjennom alle abstraker som sendes inn til
godkjenning og planlegge konferansens
program. Rigmor er valgt for 4 år.
Denver 2015, Seattle 2016, Baltimore
2017, Honolulu 2018 osv. Så her er det
bare å begynne å planlegge fremtidige
års fremlegging av egen forskning. Et abstrakt av det man ønsker å presentere må
leveres innen en viss tidsfrist. Så for delta
på ARVO i Seattle i 2013, må dette leveres i begynnelsen av desember 2012. Abstraktet går da gjennom kritiske blikk av
”reviewere” slik at det som blir presentert
holder mål avhengig av hvilken tematikk
som presenteres. Et krav for å bli godkjent
kan være antall testpersoner, men ikke
minst at studien ikke er presentert noen
andre steder tidligere. Alle abstrakter
som er sendt inn for årets konferanse kan
søkes opp og leses på nettsiden: http://
www.arvo.org/sites/annual-meeting/2012
Presentasjon av forskning
Ansatte ved Institutt for optometri og
synsvitenskap har etter hvert fått en tradisjon med å sende deltakere til ARVO.
I de senere år har også flere masterprosjekter vært presentert. Göran Skjöld
og Morten Belgum Nilsen var de første
optikerne som presenterte sitt prosjekt i
2008 i forbindelse med at de tok master
ved PCO (Salus University). Jorunn Lid,
Elise W. Dees og Trine Søyland presenterte hver sin poster i 2010 forbindelse med
sin mastergrad i synsvitenskap ved HiBu.
Dette kan være noe å ha i bakhodet for
dere som nå er fremtidige masterstudenter. ARVOs årlige konferanse er altså en
5 dagers konferanse i slutten av april/begynnelsen av mai. Det er et fullpakket og
velorganisert program med både posterpresentasjoner og foredrag. Konferansen
har i en årrekke blitt arrangert i solrike og
vakre Fort Lauderdale i Florida, men i år
var det siste gangen det ble arrangert her.
Planlagte steder for de neste årene som
kommer er: Seattle 2013, Orlando 2014,
Årets presentasjoner fra Institutt for
optometri og synsvitenskap
Elise W. Dees og undertegnede, begge
ansatte som doktorgradstipendiater ved
IFOS, presenterte hver vår poster ved
årets konferanse. Elise W. Dees har sett
på linken mellom spatialt og kromatisk
syn og presenterte de foreløpige resultatene fra dette studiet på ARVO. Målet
med studien var å måle variasjonen i kromatisk kontrastsensitivitet for lave spatielle frekvenser hos personer med normalt
trikromatisk fargesyn. Stimuliet benyttet
er et pseudoisokromatisk stripemønster
og er utviklet av Rigmor C. Baraas og
Stuart J. Gilson.
Undertegnedes poster ble presentert
på Imaging Conference dagen før selve
ARVO (for interesserte, se nettsiden om
denne konferansen: http://www.arvo.org/
eweb/dynamicPage.aspx?WebCode=progi
nformation&site=isie). Sammen med Per
Lundmark har jeg gjennomført et forsøk
på å korrelere synsfeltet med strukturer
på et netthinnebilde tatt med Optomap.
Fagkonferanser
Utvalgte landemerker (blodårekrysninger
f.eks) ble stimulert med et sterkt lys for å
produsere et etterbilde. Testpersonen ble
så bedt om å peke ut på en skjerm hvor
i synsfeltet vedkommende så dette etterbildet. Dette var et forsøk på å se om
antall piksel per grad sentralt i synsfeltet
er det samme som perifert i synsfeltet.
Konklusjonen fra studien er at metoden
ser ut til å kunne fungere, men det er begrenset hvor langt ut i synsfeltet man kan
teste. Ut til ca 40 grader ser det ut til å
være et lineært forhold mellom piksler og
grader, men metoden bør valideres mot
patologi som er vel definert på netthinnen og i synsfeltet (f.eks ved toxoplasmose). Metoden videreutvikles i et pågående
prosjekt ved IFOS.
Andre norske forskere presenterer
forskning
Oslo Universitetssykehus hadde flere
representanter som presenterte sin forskning på ARVO. Undertegnede møtte
blant annet Kristine Ustegård-Andersen
som er ansatt som forsker ved hornhinnebanken. Hun presenterte sin forskning
på hvordan optimalisere betingelsene
for oppbevaring av donorhornhinner.
Øyelege Øyvind Ringen hadde gjort studier på linseepitel etter kataraktoperasjoner for å finne årsaker til kataraktutvikling.
Øyelege Geir Bertelsen fra Universitetssykehuset Nord-Norge, Tromsø, presenterte kjønnsforskjeller som risikofaktor
for å utvikle retinopati i den eldre populasjonen uten diabetes. Her nevnes bare
noen få av mange, men det viser at det er
et aktivt forskningsmiljø i Norge.
”The Convention Center i Fort Lauderdale er stort og rommer flere tusen deltakere som deltar på
konferansen.”
”Elise W. Dees og Rigmor C. Baraas foran Elise’s poster som ble presentert 10.mai.”
Takk til:
Norges Optikerforbund for reisestipend
Referanser:
ARVOs hjemmeside: www.arvo.org
lokalisert 19.04.2012 kl 13.50
”Undertegnede foran poster som ble
presentert 5. mai i år.”
Optikeren 4/2012
41
Fagkonferanse
Upgrade – viktig for deg
og kunden din
I år har Johnson & Johnson Vision Care ikke bare hatt fornøyelsen av
å repetere fjorårets suksess i Sverige, men også å oppgradere deres
arrangement til et skandinaviskt event. UPGRADE-dagen foregikk i
København og Gøteborg i februar. Her ble det samlet øyespesialister og optikere fra hele Norden, og i Gøteborg fikk jeg muligheten til
å delta på en inspirerende og informativ dag. Foredragsholdere fra
Norge, Sverige og Nederland sto for det faglige påfyllet.
Tekst og foto: Therese Backe Martiniussen
Johnson & Johnson Vision Care har med
årets tema: “Health & Contact Lenses – a
contradiction?” utfordret de forestillinger
som finnes i bransjen, oppfordrer til diskusjoner og å gi optikeren enkle verktøy
til bruk i det daglige arbeidet for å få flere
og mer fornøyde kunder. For når alt kommer til alt er det fornøyde kunder vi lever
av.
Peter Karvik startet dagen med en
informativ og artig måte å se statistikk
på – hvorfor mister vi linsekundene våre?
Han belyste flere undersøkelser blant
linse og brillekunder. Vi har ca 31% nytilpasniger i året, men samtidig slutter ca
30% årlig med linser slik at like mange
som vi fyller på forsvinner i den andre
enden. De vanligste grunnene til dette
kjenner nok de fleste: Komfort, komfort,
komfort. Også håndtering og astigmatis-
me kom opp som vanligste grunner til at
kunden slutter med linser. Undersøkelser
viser også at majoriteten av de som slutter med linser ville begynt igjen dersom
optikeren informerte og oppgraderte dem
til et nyere produkt. 40% av brillekundene
har aldri fått spørsmål rundt linser.
Det forteller oss at vi ikke må slutte å
spørre brillekundene våre om dette med
linser – både for å få flere nytilpasninger
og for å informere om nye og mer behagelige produkter for å oppgradere eksisterende linsebrukere. Det krever at du er
oppdatert!
Start med de beste og mest komfortable linsene du har tilgang til slik at ikke
kunden dropper ut pga komfort, 23%
slutter nemlig innen den første måneden.
Gi informasjon om pris og alternativer og
ikke minst: gi god opplæring!
Optikeren-et sterkt varemerke
I dagens marked med stort fokus på produkter og pris er det ikke optikeren som
fremstår som et tydelig varemerke. For å
ikke forsvinne i det store intet og bli mindre og mindre synlig som fagperson delte
Göran Skjöld sine tanker og ideer rundt
dette med oss. Optikeren er første instans
for øyehelse og ofte den eneste kontakten kundene våre har. Bruk av stadig mer
avanserte instrumenter gjør optikeren
mer ansvarlig. Dette krever at optikeren
holder seg oppdatert. Hold fokus på kundens beste slik at ikke ønske om salg går
foran kundens øyehelse. Våg å ta betalt
Erik Robertstad holdt et engasjert innlegg i
kampen for å holde riktig pris for synsundersøkelser.
42
Optikeren 4/2012
for din tidsbruk og informer kunden om
hva du faktisk gjør og hvorfor dine anbefalinger er som de er, slik at kunden har
en mulighet til å skjønne hvorfor både
undersøkelse og glassvalg må koste penger. Det er kunden som vet hva de har råd
til – det er ikke din jobb å bestemme!
Diskuter nyheter med kunden hver
gang de er hos deg – også dersom det
ikke har kommet noe nytt for vedkommende. Dette krever at du holder deg
oppdatert på alle fronter, men gjør at
kunden ser på deg som en sterk fagperson og fortsetter å være din kunde. Gjør
alltid en nøye undersøkelse. Göran anbefaler å ta av linser hver gang kunden er i
stolen din og å bruke farge, enten natriumflourid eller lissamin green. Husk å se
på bakre segment også hos linsekundene.
Linsekunder kan også ha glaukom. Ha
flere tanker i hodet samtidig, visus sier
ikke alt. Göran avsluttet sitt innlegg med
en oppfordring: informer profesjonelt og
være tydelig så forsterker du ditt varemerke!
Meibomian gland
dysfunction MGD
Problemer med meibomske kjertler et et
tema som er i skuddet for tiden, et såkalt
”hot topic”. Det er et stort problem for de
som har plagene og kan være en utfordring for optikeren som velger å ta tak i
problemet. Dette gir deg igjen mulighet
til å dele av din kunnskap og forsvare å
ta betalt for tjenesten. I Sverige koster en
synsundersøkelse i gjennomsnitt kr 280,-.
Tårefilmen er viktig både som beskyttelse
og for å få et optisk godt resultat slik at vi
kan se godt. De meibomske kjertlene er
med på å lage den tynne oljefilmen som
skal hindre tårene å fordampe for fort.
Majoriteten av tørre øyne skyldes problemer med tilstoppede eller dårlig produserende meibomske kjertler. Observasjon av øyelokkskanten og utklemming
av kjertlene bør inngå i en grundig undersøkelse hos dem som har tørre øyne
sammen med kvalitative og kvantitative
måliner av tårene.
Behandlingen av tørre øyne må gjøres i forhold til hva funnene er, det hjelper
ikke å ukritisk pøse på med kunstig tårevæske alltid. Det kommer nå flere produkter som går direkte på stabilisering av
oljefilm, så oppfordringen er å følge med
på hva som skjer. Temaet kommer også til
å bli tatt opp på Fagkonferansen i Fredrikstad. Se også www.tearfilm.org for god
informasjon.
Fagkonferanse
Erik Robertstad med klar melding
til svenskene
Erik mener det er viktig å ta riktig og nok
betalt for en synsundersøkelse. Optikeren må kunne sammenligne seg med
andre tilsvarende yrkesgrupper slik som
advokater og tannleger. De selger også
en tjeneste og vi vet at de tar seg betalt
for den jobben de gjør. Det bør optikeren
også gjøre. Som optiker må vi lære oss å
takle innvendinger og kunne argumentere for vårt fag og viktigheten av en grundig synsundersøkelse. Alle i butikken må
drilles på dette for å kunne svare i telefon og ta imot kundene i butikken. For å
kunne forsvare den prisen du tar må du
selvfølgeig holde en høy klinisk standard.
Det holder ikke å bare ha instrumentene
hvis du ikke vet hva du ser. Derfor er kurs
og etterutdanning stadig viktigere. Publikumet på denne dagen i Gøteborg var
akkurat et bevis på interesserte optikere.
Bussen startet fra Oslo kl 0500 søndag
morgen...
Erik kunne fortelle at i 2009 sto kliniske tjenester for hele 22% av omsetningen
i hans butikk. I andre butikker er dette
nede på ca 7%.
For å kunne skille deg ut fra mengden
er det å kommunisere med kunden viktig. I Eriks butikk blir dette gjort med innkallingsbrev, utsendt reklame, PR i avisa
og selvfølgelig under undersøkelsen og
i butikken. Ved å ha fokus på å forklare
grundig for kunden og fortelle en ”historie”føler at kunden seg delaktig i sin egen
øyehelse. Bruk ”WOW-faktoren” for alt
det den er verdt. Kunden din blir imponert over å se sitt eget øye fra innsiden
hvis du kan formidle det på en god måte.
De som er flinke til å forklare hva de gjør
får sjelden innvendinger på pris. Så minnet Erik oss på at det er viktig å ha tid nok
til å kunne gi kunden en god oppsummering med reelle forslag til løsninger på
deres synsproblem, det er tross alt det de
er kommet for.
Ta deg bedre betalt og gjør noe bra
for skandinavisk optometri og ikke minst
for deg selv er oppfordringen fra fjorårets
forbilde for norske optikere, Erik Robertstad fra Tønsberg.
Johnson & Johnson Vision Care kan
være godt fornøyd med et bra arrangement i Sverige, så får vi håpe at de også
lager noe tilsvarende i Norge slik at flere
norske optikere kan få muligheten til å bli
oppgradert!
Göran Skjöld oppfordrer til å være ditt eget varemerke
Krogh optikk var godt representert i Gøteborg. Kaffe er godt når dagen starter kl 0500
i buss fra Oslo.
Stor interesse i pausene for mer informasjon. Her er Stein Mørken ivrig etter å vise frem The Vision
Care Institute i Praha.
Optikeren 4/2012
43
Fagkonferanse
En ettermiddag med Bausch
+ Lomb i Stockholm
I forkant av den svenske kontaktlinseforeningens stor årlige møte i midten av
mars inviterte Bausch + Lomb Vision Care til en ettermiddagssamling på Söder
i Stockholm. Ett av innleggene var spesielt interessant. Her snakket Alexis Vogt
fra USA om aksestabilisering av toriske myke kontaktlinser.
Tekst og foto: Magne Helland
Fredag 16. mars arrangerte Bausch +
Lomb Vision Care i Stockholm en faglig ettermiddag med fire presentasjoner.
Firmaets nestleder (VP) for Nord Europa Paul Hurrell ga en fin introduksjon
hvor han gikk igjennom firmaets snart
160-årige historie og deres nåværende
hovedområder; farmasøytiske preparater (pharma), synshelse (vision care) og
kirurgi (surgical). Dette også med noen
nyheter som var på gang – inkludert
innen femtosekund laserteknologi. Med
firmaets målsetning om å være verdens
beste firma innen øyehelse må det legges mye forskning til grunn og nye produkter utvikles med jevne mellomrom. I
tillegg til dette foredraget snakket en av
Sveriges ledende kataraktkirurger, Björn
Johansson om utviklingstrender innen
kataraktkirurgi. Peter Ivens fra Glasgow
diskuterte hva optikere kan bidra med
opp mot pasienter med aldersrelatert
makuladegenerasjon (AMD). Ivens driver selv en egen praksis og baserte mye
av det han la frem på egne erfaringer på
området.
Det mest relevante innlegget opp
mot kontaktlinser holdt imidlertid Alexis
Vogt. Hun er ansatt på Bausch + Lombs
forskningsavdeling i Rochester. Tittelen
på hennes foredrag var ”Design attributes and clinical experiences – toric contact lens designs”. Med en doktorgrad
og allerede lang erfaring innen forskning
og produktutvikling ga hun en meget
interessant presentasjon. Innledningsvis snakket hun en god del generelt om
kontaktlinser og viste til tall fra de siste
Fullt hus hos Bausch + Lomb, flere norske kontaktlinsekollegaer hadde funnet veien til Stockholm.
44
Optikeren 4/2012
internasjonale undersøkelsene på området. Hun mente blant annet at ut fra forekomsten av astigmatisme i befolkningen
så burde det teoretisk være opp mot 45%
av alle linsebrukere som benyttet toriske
linser. Her trakk hun faktisk fram Sverige
som i en undersøkelse fra 2011 lå nest
høyest blant 29 land. Av alle tilpasninger
av myke kontaktlinser registrert i denne
undersøkelsen var hele 39% toriske linser. Tilsvarende tall for USA var kun 23%
(mens Norge hadde en andel på 31% i
den samme undersøkelsen).
Videre i presentasjonen utdypet Vogt
hvor mye forskningsarbeid som ligger
bak utviklingen av en ny linsedesign. For
hennes siste prosjekt – utviklingen av
PureVision2 HD for Astigmatism – hadde
hun arbeidet i en forskergruppe med ek-
Alexis Vogt, fagperson til fingerspissene og
ansvarlig for designen av Pure Vision2 HD for
Astigmatism.
Optikeren for 20 år siden
spertise innen langt flere områder enn
optometri. Blant annet så var ekspertise
på materialegenskaper sterkt inne i prosjektet.
I markedsundersøkelser med spørsmål om hvilke faktorer som er av størst
betydning når det gjelder syn og synshjelpemidler kommer skarpt og godt syn
ut som en svært viktig faktor. Videre viste
hun til undersøkelser blant brukere av toriske myke linser. Her trekkes det frem at
både uskarpt og fluktuerende syn er hyppig forekommende problemer. Slik sett
var aksestabilisering svært viktig ved utvikling av den nye toriske kontaktlinsen.
For å gå i dybden på dette og virkelig forstå hvilke fysiske krefter som påvirker en
myk kontaktlinse i øyet hadde de gjort en
innledende studie med videofilming av
øyebevegelser og blunking på en gruppe
på ca. 20 forsøkspersoner. Med et høyoppløselig videokamera og bevegelsessensorer kunne de nøyeaktig kartlegge
hvordan både øvre og nedre øyelokk beveget seg i forhold til selve øyet. Videoene som ble vist her – i ”sakte film” – var
virkelig imponerende. Flere forhold ved
øyelokkrendenes bevegelse ble detaljert
kartlagt. Bevegelser som vanskelig lar seg
beskrive med enkle tall, men delt opp i
en vertikal og horisontal komponent,
beveget øvre øyelokkrand seg 7,5 mm
vertikalt og 4,8 mm horisontalt. Men i
realiteten med en skråkomponent hvor
vinkelen var på hele 57 grader. En relativt kompleks bevegelse med andre ord.
Nedre øyelokk beveget seg minimalt vertikalt med hadde i snitt en betydelig horisontal bevegelseskomponent (4,19 mm
i snitt).
Etter dette viste Alexis Vogt detaljer
for hvordan stabiliseringssoner var utviklet på PureVision2 HD for Astigmatism.
På en linse med diameter 14,5 mm hadde de lagt inn to stabiliseringsområder
nede (omtalt som ”periballast”) adskilt
av en mellomsone uten opphøyet materiale. Konkret utforming av disse stabiliseringsområdene varierte med hvilken
styrke linsene skulle ha. Avslutningsvis i
foredraget kom hun inn på korreksjon av
aberrasjoner og kontaktlinser med høyoppløselig optikk (High Definition Optics). Her understreket hun viktigheten av
at en måtte både ta hensyn til kontaktlinsens optikk og øyets sfæriske aberrasjoner. Aberrasjoner som varierer fra person
til person.
Optoteknikk i 1992
Tekst: Stein Bruun
“Optoteknikk – arbeidsoppgaver og utstyr hos norske optikere” ble publisert av
studentene Sigrun Midtbø Storkås, Kleri
Kostas og Anneli Demberg i Optikeren
4-1992 på side 3-6.
Utgangspunktet for dette studentprosjektet var å skaffe informasjon om
hvordan det sto til med den optotekniske
delen av vårt fag. Metoden var delvis en
spørreskjemaundersøkelse blant norsk
optikere, delvis bedriftsbesøk og en gjennomgang av fagplaner ved daværende
Kongsberg Ingeniørhøgskole (KIH) og
ved svenske optikerskoler.
Landet ble delt inn i 6 regioner for
eventuelt å påvise geografiske forskjeller.
Optotekniske oppgaver som ble utført:
• Innsliping av glass. Gjennomsnittlig
antall slipte briller per uke per ansatt
var 11,4
• Det ble slipt inn flere nylontråd- og
garnityrbriller i Oslo og Akershus
enn i andre deler av landet.
• Reparasjoner som f.eks. lodding ble
utført av 22% av bedriftene, mens
62% sendte bort dette.
• Gjennomsnittlig antall sveisinger/
liminger var 4,2 for hele landet.
• Det ble påvist en del optoteknisk
utstyr som ikke var i bruk. Det ble
funnet relativt mer av slikt ubrukt
utstyr i byene enn i tettstedene.
• Utdannelsen til de som utfører
optoteknisk arbeide. I 80% av
bedriftene ble slikt arbeide utført
av optikere, 13% hadde utdannelse
fra Tinius Olsen.
• 46% hadde kun optikere på
verkstedet, 17 % hadde
«egenopplærte ikke-optikere»
• 32% av alle optikere arbeider ikke
med optoteknikk
En sammenligning av optikerutdannelsen og de optotekniske oppgaver i
arbeidslivet
• Optoteknikkdelen utgjør ca. 10%
(1992) av utdanningen på KIH.
• Innholdet i fagbeskrivelsen ble grovt
sett, inndelt i 7 fagområder.
- Glass
- Sliping av glass
- Innfatninger og brillemateriale
- Tilpasning og oppretting av briller
- Brillekorreksjoner
- Reparasjoner
- Oppgaver som ikke er nevnt
i fagbeskrivelsene.
Eks skytterbriller
Konklusjon
En del daglige ledere synes at de nyutdannede optikere generelt har for liten
erfaring med optoteknikk. Alt i alt inngår
de fleste oppgavene en optiker kan møte
i arbeidslivet i pensumet på KIH.
Optikeren 4/2012
45
Nytt fra NOF
Norges Optikerforbund
og Synsinformasjon –
to organisasjoner
Etter solide vedtak i generalforsamlingen
i Synsinformasjon og under landsmøtet
til Norges Optikerforbund er det nå to
organisasjoner som er klare for å arbeide
fremover for optikerens plass i samfunnet og til bransjens beste. Fredag 20. april
var en tillitserklæring til organisasjonene
fra medlemsmassen. Det å endre konstellasjoner der en har nesten 20 år med
positive erfaringer, krever mot fra organisasjonenes side. Et steg er tatt. Målet er
at samfunnet i fremtiden skal få en ennå
bedre kontakt med optikeren og bransjens fagkunnskap.
Styret i Synsinformasjon har hatt en
styresamling der ulike tema ble diskutert
og vurdert. Det er ikke ønske om å endre alt, bare for endringenes skyld. Styret
i Synsinformasjon ønsker å sørge for at
bransjens posisjon sikres og bedres. Det
er områder der det er klare fordeler med
tett samarbeid mot Norges Optikerforbund. På andre områder ønsker Synsinformasjon å være frie til å jobbe alene.
Norges Optikerforbunds styre har tilsvarende tilnærming til spørsmålet.
Begge styrer har hatt sine første styremøter etter konstellasjon på årsmøtene.
Det er mange oppgaver å ta tak i. Nye
strategier for organisasjonene og et felles
arbeid for å sikre fremtidig god rekruttering til bransjen er to områder som både
arbeidsgiversiden og optikerne har interesse av. Her kreves felles arbeid sammen
med Høgskolen i Buskerud. Det planlegges et møte i august for å se nærmere på
dette.
ECOO – hva skjer
i Europa
Aktiviteten i Europa i forhold til fagfeltet
optometri er stor. Det har vært arbeidet
mye med akkreditering av utdanningsinstitusjoner, noe Norge har vært delaktige
i både i forhold til egen akkreditering og
i utvikling av akkrediteringsprosessen
generelt. Fremtidens optikere vil trolig
kunne jobbe på tvers av landegrensene
på en enklere måte enn i dag. Optikers
samfunnsrolle er også diskutert i Europa.
Det er utarbeidet undersøkelser som ser
på optometrien og optikers muligheter
og begrensninger i forhold til befolkningens behov.
I ECOO arbeides det nå for en felles klinisk retningslinje innen optometri.
Norges Optikerforbund er med på dette,
i sterk allianse med Danmarks Optikerforening. Fagsjef Hans Torvald Haugo er
med i panelet som skal se på mulighetene for en felles forståelse av hvordan
europeiske optikere bør kunne utføre sin
profesjonskunnskap til alles beste. Det
ligger mange store utfordringer i et slikt
arbeid. Tenk bare på hvor mange ulike
reguleringer som styrer optikers hverdag
i de ulike europeiske land. Samfunnsaksept og optikerbransjens egen evne i de
ulike land, varierer også stort.
Danmark og Norge har klart sagt i fra
at det ikke vil være aktuelt å være med i et
arbeid som svekker mulighetene for fortsatt utvikling av optometrien, heller ikke
for de land som i dag ligger i front. Skal
land som har dårlige vilkår for optometri komme seg opp og frem, må det være
land som ligger i tet og viser vei.
Kommende
landsmøtehelg
Bergen er stedet å møtes 26 – 28. april i
2013. Fredag legges det opp til de konstitusjonelle møtene i NOF og SI som
vanlig. Det arbeides med å se på alternative møtemuligheter for de som ikke
representerer medlemsbedrifter. Lørdag
og søndag står ulike faglige elementer i
fokus, sammen med virksomhetsrelaterte
og organisasjonsmessige tema. Denne
formen ble godt mottatt i Fredrikstad og
videreføres. Innslag med kasuspresentasjoner var også populær og videreføres
med noe mer tid for spørsmål enn i år.
Det skal jobbes med fellesforedrag for
alle deltagere, spennende aktiviteter på
fredag, NM i optometri vil gå sin gang, og
festmiddag på lørdag går i tradisjonelle
former. Arbeid med det konkrete programmet er i gang, og du som kan tenke
deg en tur til Bergen, bør sette av helga!
Solide vedtak på organisasjonenes møter
i Fredrikstad i april. Foto: Magne Helland
46
Optikeren 4/2012
Nyttige nettsteder
Mitt beste optikernettsted
I Optikeren 3-2012 ble vi tipset av optiker Frode Stenersen i Specsavers i Kristiansand om nettstedet
www.clspectrum.com. Han sendte stafetten videre til Ingebret Mojord i Mojord & Thoresen i Fredrikstad.
Her er hans tips!
Nettstedets overskrift:
Review of Optometry
URL (nettadresse): www.revoptom.com
Kort om nettstedet: De fleste trenger
bare denne nettsiden for å praktisere avansert optometri i Norge!
Hvorfor nyttig for optikere: Nettstedet innholder ren klinisk amerikansk
optometri, og da selvfølgelig mye sykdomsrelatert stoff gjerne som et tema
eller som gode kasus. Temaer om f eks
presbyopi, multifokale brilleglass, intraokulære linser (IOL), kontaktlinser (KL)
for presbyopi. Mye etterutdanningsstoff.
Lettfattelige og godt presenterte artikler.
Aprilnummeret hadde kontaktlinserelaterte inflammasjoner som tema og om
hvordan man kan forenkle oppfølgingen
av pasienter med multifokale KL. I mainummeret var hovedoppslaget om sykdommer i nervus opticus. Ulike temaer
er systematisk organiserte, eksempelvis
under glaukom, kontaktlinser og cornea.
Noe stoff om praksisdrift og administrative forhold dukker også ofte opp.
Eventuelt andre forhold: Nettstedet
inneholder også direkte hyperlinker til
eksempelvis Optometric Retina Society
og Optometric Glaucoma Society. En annen fordel med nettstedet er at de organiserer Optometric Physician Newletter.
Her sender Art Epstein hver uke ut ca 5
abstrakter slik at du slipper å lete fram
hele artikler selv. Review of Optometry
er også ansvarlig for ”Retina Revealed”
(www.retinarevealed.com) som har fantastiske kasuspresentasjoner av netthinnesykdommer.
Utfordringen til neste tips i Optikeren
5-2012 går til Marie Eidhammer – en yngre
kollega i samme praksis.
Godt nettsted for studenter
Etter tips i de foregående to nummer av Optikeren, som begge var relatert til kontaktlinseområdet, har ph.d.stipendiat Gro H. Vikesdal på HiBu sendt oss et godt tips som berører alle områder innen optometrien.
Nettstedets overskrift:
Optometry and Vision Science
URL (nettadresse): http://journals.lww.
com/optvissci/pages/default.aspx
Kort om nettstedet: Optometry and Vision Science er tidsskriftet til American
Academy of Optometry og her finnes
mye stoff for optikere. Tidsskriftet er såkalt ”peer-reviewed” (fagfellevurdert), og
det betyr at alt som står i artiklene er nøye
vurdert av flere fagpersoner før det kommer på trykk. Alle utgaver som er eldre
enn et år er fritt tilgjengelig og artiklene
kan lastes ned som pdf-filer.
Hvorfor nyttig for optikerstudenter:
Både nyere forskning, eksperimentelle
studier og oversiktsartikler finnes, og
søketjenesten er god. Originalartikler og
kasusbeskrivelser herfra er fine å bruke
som referanser i studentoppgaver. (Husk
å referere til tidsskriftet, og ikke til nettsiden.)
Gro H. Vikesdal
([email protected])
Institutt for optometri og synsvitenskap,
Høgskolen i Buskerud
Optikeren 4/2012
47
Nytt fra HiBu
Eksamenstider!
Årets store eksamen er overstått, til glede og lettelse for de fleste!
Klinikkeksamen som arrangeres hvert år for avgangsstudentene ved
Institutt for optometri og synsvitenskap (IFOS) er langt fra enkel.
Derfor er det veldig hyggelig å kunne melde at de aller fleste
har klart seg fint.
Tekst: Instituttleder Bente Monica Aakre
I år var det 58 studenter som gjennomførte klinikkeksamen. I løpet av to hektiske
dager i mai, var alle studentene gjennom
9 stasjoner som hver og en teller som deleksamen. Studentene ble testet i mange
ting: refraksjon, oppmåling av briller,
binokulært syn (covertest og motilitet),
vurdering av øyets fremre segment (spaltelampemikroskopi) og bakre segment
(indirekte oftalmoskopi med Volk-linse),
pupillereflekser, samt diskusjon av pasientkasus i både binokulært syn og bakre
segment-patologi. Det er mye som skal
kunnes, studentene må være godt forberedt og ikke minst klare å beholde fokus
på hver eneste stasjon. Det er krevende,
og i første runde var det endel som ikke
klarte seg. Det kan være flere forklaringer
på dette.
48
Optikeren 4/2012
I de senere årene har det skjedd mye med
eksamensformen. Tidligere måtte studenten typisk gjøre en full synsundersøkelse av en pasient med to sensorer tilstede deler av tiden. Pasientene kunne være
veldig ulike for hver student, og vurderingsformen var subjektiv. Siden 1999 har
klinikkeksamen derimot vært stasjonsbasert, det vil si delt inn i poster hvor spesifikke kliniske ferdigheter vurderes, såkalt
OSCE (Objective Structured Clinical Examination). Det viktigste stikkordet her er
objektivitet. Pasientene skal være standardiserte og spesifikke ferdigheter skal
vurderes. Det skal være et rettferdig system som ikke påvirkes av at pasienter er
ulike. Dette er svært vanskelig å få til. De
første tolv årene var vurderingssystemet
fremdeles til dels preget av subjektivitet.
Viktigst likevel var at kandidatene ikke
trengte å bestå alle postene; det holdt at
60% av eksamen var bestått.
Fra 2011 ble klinikkeksamen tilpasset krav som tilsvarer Europeisk Diplom.
I Europeisk Diplom-eksamen er vurderingskriteriene helt spesifikke, kravene
for å få bestått er høye, og alle poster må
bestås for å bestå eksamen totalt. Dette
systemet er ikke ulikt den eksamen som
britiske studenter må gjennom etter at
de har praktisert ett år som optiker etter
endt bachelorgrad (Professional Qualifying Exam (PQE)). Et lignende system finnes i USA (National Board of Examiners
in Optometry). I år ble optometriutdanningen ved IFOS delvis akkreditert for å
kunne gi Europeisk Diplom. For å få full
akkreditering i 2014 må studentene fra
neste år av vurderes grundigere i binokulær indirekte oftalmoskopi og journalføring. Europeisk Diplom akkreditering
er et kvalitetsstempel som vi ved IFOS
ønsker å opprettholde. Det er derfor ingen vei tilbake når det gjelder innholdet i
utdanningen og kompetansen utdannin-
gen skal gi, men vi vil tilstrebe en reduksjon av kontinuasjonseksamener.
De fleste studentene som strøk, strøk
bare på en eller to stasjoner. På kontinuasjonseksamen går man bare opp i den stasjonen man strøk i. Etter kontinuasjonseksamen, som ble avholdt meget kort tid
etter ordinær eksamen og derfor ga kort
tid for mer øvelse, hadde et stort flertall
bestått eksamen med glans. Av dette kan
vi kanskje trekke den konklusjonen at det
blir enklere å ta eksamen dersom det er
færre stasjoner. Stressfaktoren ved å ha
mange små eksamener i løpet av et par
timer er høy. Tilbakemeldingen etter kontinuasjonseksamen er at studentene følte
seg roligere og mindre nervøse. Fremover
vil vi derfor forsøke å teste studentene
mer underveis og slik stykke opp eller
redusere omfanget av slutteksamen noe.
Et annet viktig moment er hvordan vi
veileder studentene våre. En amerikansk
kollega som nylig besøkte IFOS uttalte:
”Training for the patient exam is not the
same as training for the exam”. Dette er
nok et poeng. På klinikken ved IFOS ser
studentene i størst mulig grad ekte pasienter. Dette er viktig, det gjør studiet
praksisnært og studenten lærer å ivareta
pasienten på best mulig måte. Men eksamensformen ligner ikke på den undersøkelsen studentene gjør på klinikken. For å
gjøre det bra på eksamen kreves målrettet
øvelse. Det skal ikke så mye til, men både
studenter og veiledere bør i neste semester i større grad ha både the patient exam
(pasientundersøkelsen) og the exam (avsluttende klinikkeksamen) i tankene.
Avsluttende klinikkeksamen ved
IFOS er meget krevende. Vi er stolte
av studentene våre og vil gratulere alle
sammen. Vi håper dere blir tatt vel i mot
av våre kollegaer ”der ute” og at dere
snart kommer tilbake til oss for faglig
påfyll!
Litt om forskning
Netthinnekomplikasjoner
og synssvekkelse hos
diabetikere
Høgskolelektor og stipendiat, optiker Vibeke Sundling ved Institutt for optometri
og synsvitenskap på Høgskolen i Buskerud (HiBu) er førsteforfatter for en nylig
publisert artikkel hvor en forskergruppe
har analysert innsamlede data fra 163
personer tidligere inkludert i den store
Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag
(HUNT - www.ntnu.no/hunt). Dette var
alle personer som enten hadde diagnostisert diabetes, screeningavdekket (ved
glukosebelastningsundersøkelse)
diabetes eller en redusert glukosetoleranse.
I tillegg ble en gruppe med normal glukosetoleranse invitert med som en slags
kontrollgruppe.
Disse 163 personene ble senere (i
2005) invitert til en oppfølgingsundersøkelse der syn og øyeforhold ble grundig
undersøkt. Her var to erfarne optometrister ansvarlige. Totalt ble det samlet inn
data fra 126 personer i denne delen av
studiet.
Av disse 126 hadde kun fire (3%) korrigerbar synssvekkelse – ingen var svaksynte. For 109 (87%) var det samlet inn
og gradert fundusbilder for begge øyne.
For de med kjent diabetes var forekomsten av retinopati 11%. For gruppen med
screeningavdekket diabetes var forekomsten av retinopati 4% og for gruppen med
redusert glukosetoleranse var tallet 3%.
Retinopatiforekomsten hos de med normal glukosetoleranse var 10%.
Artikkelen konkluderer med at forekomsten av retinopati hos diabetikerne i
studiet var lav. Ingen hadde synstruende
retionopati. Videre konkluderes det med
at riktige optiske korreksjoner og regelmessige øyeundersøkelser kan være med
på å forebygge synssvekkelser både hos
personer med og uten diabetes.
Sundling V, Platou CG, Jansson RW, Bertelsen
G, Wøllo E, Gulbrandsen P (2012): Retinopathy
and visual impairment in diabetes, impaired
glucose tolerance and normal glucose tolerance: the Nord-Trøndelag Health Study (the
HUNT study). Acta Ophthalmol, Vol. 90, No. 3,
237-243
Øyeproblemer
i kontoromgivelser
Den danske legen og spesialist i arbeidsmedisin, Peder Wolkoff har omfattende
publisering bak seg innen øyeproblemer
i arbeidslivet. Han har vært leder for en
rekke studier på området og også skrevet flere gode oversiktsartikler. Sammen
med ekspertise fra forskningsmiljøer i
både Tyskland og Sverige har han nå
skrevet en oversiktsartikkel som belyser
øyeplager på grunn av eksterne faktorer
i kontormiljøer. Forfatterne har valgt å
påføre artikkelen en underoverskrift – An
Ergophthalmologic Approach. Dette kunne
like gjerne ha vært – En arbeidsplassoptometrisk innfallsvinkel.
Artikkelen er basert på et omfattende
litteratursøk hvor søkeord av typen ”precorneal tear film” (PTF), øyeplager og irritasjonssymptomer ble kombinert med
ytre forhold knyttet til inneklima (f eks
luftfuktighet og temperatur) og personlig
faktorer.
Gjennom litteraturstudiet (artikkelen avsluttes med en referanseliste på
207 artikkelhenvisninger) finner de god
dokumentasjon på at tårefilmen (PTF)
påvirkes av omgivelsenes mikroklima
(luftfuktighet og temperatur), forurensninger/partikler i luften, arbeidsforhold
og arbeidsvaner, kontaktlinser, enkelte
medikamenter, ernæring/kosthold og
personlige pleieprodukter. I tillegg spiller også øyerelaterte allergier en rolle for
forekomsten av øyeplager.
Artikkelen innholder en meget informativ tabell som viser på hvilken måte
(positivt eller negativt) åtte ytre faktorer
påvirker forhold som for eksempel blunkfrekvens, breakup time, tårefordamning og tårefilmens overflategenskaper.
Artikkelen avsluttes med å liste opp 11
konkrete anbefalinger som artikkelforfatterne mener kan være med på å sikre en
stabil tårefilm og redusere øyeplager.
Wolkoff P, Kärcher T, Mayer H (2012): Problems
of the ”outer eyes” in the office environment: an
ergophthalmologic approach. J Occup Environ
Med, Vol. 54, No. 5, 621-631
beidet ble øyesymptomer regelmessig
kartlagt ved hjelp av et spørreskjema,
samtidig som både muskelaktivitet og
blodgjennomstrømning ble målt ved
hjelp av ikke-invasive teknikker (h.h.v.
elektromyografi og fotopletysmografi).
Det ble funnet en signifikant økning i flere typer øyesymtomer (smerter og trøtthet i og rundt øynene, tåkesyn, øyekløe,
sandfølelse i øynene, fotofobi, tørrhetsfølelse og rennende øyne) gjennom arbeidsøkten på to timer. Muskelspenningen økte innledningsvis men holdt seg
deretter stabil på 1 til 1.5% av maksimal
muskelkontraksjon. Blodgjennomstrømningen i m. orbicularis oculi økte også
innledningsvis i arbeidsøkten før den
gikk tilbake til utgangsverdien. Forsøkspersoner som utviklet markant smerte
i og rundt øynene viste også en økning
i blodgjennomstrømning i orbicularis
under det synskrevende arbeidet, men
ingen forskjell i muskelspenning. Dette
sammenlignet med forsøkspersoner med
minimale smertesymptomer.
Arbeidet konkluderes med at utvikling av muskelsmerte under synskrevende, men lite muskelkraftanstrengende skjermarbeid, er forbundet med økt
blodgjennomstrømning, noe som igjen
kan skyldes endringer i muskelaktivitetsmønsteret og/eller økt mentalt stress hos
forsøkspersonen.
Thorud HM, Helland M, Aarås A, Kvikstad TM,
Lindberg LG, Horgen G (2012): Eye-related pain
induced by visually demanding computer work.
Optom Vis Sci. Vol. 89, No. 4, E452-464
Skulle du ønske å lese noen av de omtalte artiklene, og ikke klarer å skaffe dem via åpne-,
eller betalingsnettsider, vurder å kontakte biblioteket på Høgskolen i Buskerud på Kongsberg.
De skaffer det meste (mot et lite gebyr). De kan
kontaktes på e-postadressen; bibl.kong@hibu.
no.
Årsaker til øyesymptomer
ved synskrevende arbeid
på dataskjerm
Forskergruppen på HiBu som arbeider
med synsergonomi har nylig fått akseptert en artikkel fra en laboratoriestudie
hvor muskelspenning og blodgjennomstrømning i muskulaturen rundt øynene
(m. orbicularis oculi) ble undersøkt. En
gruppe med unge voksne friske forsøkspersoner med normalt syn arbeidet med
synskrevende oppgaver i totimersøkter
på en bærbar datamaskin. Mens de ar-
Samlet og skrevet av …
Magne Helland
dosent/optiker
Høgskolen i Buskerud (HiBu)
Institutt for optometri og synsvitenskap (AFOS)
[email protected]
Optikeren 4/2012
49
Bransjenytt
Oakley i mange farger
Oakley Crosslink er en ny type sportsbrille som har et ”crossover design”. Nytt
er at brillen har et nytt materiale som er
brukt i brillens neseputer og endestykker
for å sikre at den ikke trykker og at den
holder seg på plass.
Brillefatningen er laget av et lett materiale
og har brillestenger i forskjellige farger
som kan byttes ut enkelt og greit.
Kilde: pressemelding fra Oakley
FLEYE på full fart
FLEYEs brillekollektioner forhandles
i dag med succes i 32 lande, og der fokuseres fortsat på ekspansion og vækst.
FLEYE er udvalgt til at deltage i Eksportrådets Vitus Vækst program, der hjælper
en lille gruppe specielt udnævnte danske
virksomheder med at indtage det kinesiske marked, og senest er FLEYEs imponerende fremmarch blevet bemærket
af Børsen, der har kåret virksomheden
som Gazellevirksomhed 2011. På den internationale design-scene har de danske
designvirtuoser også gjort sig bemærket
op til flere gange - senest har de vundet
trofæet ’Eyewear of the Year 2012’ i kategorien ’Ladies Eyewear’ på messen IOFT
(International Optical Fair Tokyo) i Japan.
Se: www.fleye.dk
FLEYE Urban fashion Uni 570
Essilor forventer
økt salg i 2012
Essilor forventer at salget skal øke med
6-9 prosent verden over i 2012. Det ble
samtidig rapportert om et økt salg på 7,7
prosent for 2011. Omsetningen var på 4,2
milliarder Euro og fortjenesten økte med
9,4 prosent til 505 millioner €.
I løpet av 2011 lanserte Essilor 235
produkter på det optiske markedet, ett
50
Optikeren 4/2012
av dem var Optifog anti-fog-glassene. I
mars i år introduserte Essilor sitt Crizal
UV-glass. Dette skal gi brukerne avansert beskyttelse mot ødeleggende UVlys. Glasset har en ny anti-reflekterende
coating på baksiden av glasset. Denne
kalles Broad Spectrum Technology og
eliminerer refleksjonen av UV-lys inn i
øynene. Essilor sier at opp mot 50 prosent av skadelig UV-lys kan komme fra
baksiden og siden av glassene – områder
som fram til nå ikke har blitt beskyttet.
For å hjelpe forbrukerne til å forstå hvor
mye UV-beskyttelse brillen deres gir, har
Essilor utviklet Eye-Sun Protection Factor (E-SPF), et rangeringssystem etter
modell fra hud- og solkrem-industrien.
Formålet er å gi en objektiv laboratorieindeks som sertifiserer glassenes globale
UV-beskyttelse.
Kilde: Optician, 09.03.12
Silmo
SILMO legger forholdene til rette for
sterk dynamikk rundt høstens messe,
med effektivitet og attraktivitet som nøkkelord.
SILMO MONDIAL DE L’OPTIQUE,
kjent og anerkjent av optikere over hele
verden, er årets viktigste arrangement for
presentasjon av innovasjoner, banebrytende merker, nye kolleksjoner og trender.
For å markere seg i den internasjonale messeverdenen og tiltrekke seg
den nye optikergenerasjonen, lanserer
SILMO 2012 en forfriskende og bevisst
overraskende markedsføringskampanje
for B2B-sektoren under mottoet ”The
SILMO EFFECT”.
Kampanjen omfatter levende portretter
med en felles base line som understreker ”SILMO-effekten” i forretningslivet,
i forbindelse med fremtidige kolleksjoner
og bransjens utvikling (trender, innovasjoner, nyvinninger innen optikeryrket,
m.m.). Besøk på messen vil dessuten
foregå i avslappende og behagelige omgivelser.
De tre annonsene nedenfor illustrerer en del av en samlet besøkskampanje, med fargerike bilder som fremhever
SILMO’s særlige kjennetegn:
- En messe med et rikt og variert
produkttilbud, som omfatter samtlige
spesialiteter i brille- og optikkbran sjen (innfatninger, solbriller, glass,
kontaktlinser, optiske instrumenter
og utstyr, svaksynsoptikk,
butikkinnredning).
- En høyprofilert messe med nesten
900 utstillere, et 80.000 kvadratmeter
stort utstillingsareal, 1.400 merker og
35.000 internasjonale besøkende.
- En messe som setter fokus på
innovasjoner. Den prestisjefylte
Silmo d’Or kårer de beste innova sjoner og den beste desing under
messen.
- Et vitenskapelig symposium, Silmo
Academy, som øker optikernes
kunnskap og styrker deres faglige
kompetanse.
- En parisisk messe åpen for hele
verden.
Tøff nyhet fra
Tag Heuer
Motorsport-inspirert
og style orientert!!
TAG Heuer Avant-Garde Eyewear kombinerer innovasjon og stilig design. Resultatet er en splitter ny Automatic Sun
Vintage! Grunnleggende verdier av merkevaren blir understreket av cutting-edge
teknologi med automatiske stenger – TAG
Heuer Eyewears siste patenterte innovasjon. Takket være magneter integrert i
hengselet på stangen kan stengene vippes/åpnes med en enkel håndbevegelse.
Denne teknologien betyr større sikkerhet
i bilen ettersom sjåføren nå kan skli sine
briller på og skjerme for solen uten å ta
øynene vekk fra veien eller hendene fra
rattet. Stengene i elastomer gummi har
blitt designet for å passe perfekt under en
hjelm og tilby optimalt grep for brukere.
Ingen detaljer er oversett! Brillen har rene
linjer, og elegant utformet i fronten med
elastomer som minner om rattet på racing biler. Automatic Sun Vintage forynger en klassiker ved å omforme den til et
banebrytende urbant produkt som representerer det en hver mann ønsker.
Tag Heuer
Bransjenytt
Bransjeplukk
Kontaktlinser og lav sol
Over 50% av alle kontaktlinsebrukere
opplever problemer med tåksyn, halo og
blending ved lav sol, sier forskning fra
Bausch & Lomb. Nå finnes det imidlertid
kontaktlinser som kan redusere problemene, men hele 69% oppga at de ikke
hadde fått anbefalt slike linser, selv om
de fortalte optikeren om sine problemer.
(optometrytoday.no)
I UK mistet 221 optometrister
sin lisens
Da fristen for søknad om fornyelse av
lisensen for å drive som optiker i UK
gikk ut 31. mars i år var det 221 som ikke
hadde søkt og som derved fjernes fra General Councils register. Antallet utgjør en
prosent av alle registrerte optikere og inkluderer ikke de 232 optikerne som har
trukket seg tilbake på frivillig basis. I UK
er det krav til etterutdanningspoeng for
å kunne fortsette å praktisere. (optianonline.no)
Blinde kan sparke fotball
Ny teknologi gir blinde og svaksynte mulighet til å sparke fotball ved å bruke hørselen. 16 kameraer dekker hele fotballbanen. Fargen på draktene gjør at systemet
skiller lagene fra hverandre. Posisjonene
til hver spiller fanges opp, og alle informasjonene sendes til en iPhone festet
til hver av spillernes hodesett. Fotball og
mål får hver sin lyd.
(teknofil.no)
Laserpeker er farlige for øynene
Statens Strålevern informerer om at laserpekere kan forårsake permanente
øyeskader og i verste fall blindhet. Fra
1.1.2011 kreves det godkjenning for bruk
og besittelse av sterke laserpekere, men
til tross for dette er det dessverre lett å
skaffe seg sterke laserpekere i dag. (nrpa.
no)
ProVistas seminar 2012
Dette foregår i år på Voksenåsen Kursog konferansehotell den 20. og 21. september. I år vil seminaret dreie seg om
synsfunksjoner og synstesting. Programmet er fortsatt under utvikling, men arrangøren lover topp kvalitet på forelesere
(pressemelding fra ProVista).
WCO fornyer avtalen med College
World Council of Optometry (WCO) har
fornyet avtalen om sekretariat hos UKs
College of Optometrists fram til 2015.
President i WCO, Tone Garaas-Maurdalen, er godt fornøyd med dette og takker
College of Optometrists for god service
siden 2008.
(Pressemelding fra WCO, 13. Mars 2012)
øker risikoen for blindhet”, som etter
hvert vil bli å se på alle tobakksprodukter
i EU- og EØS-landene. De nye skrevne
helseadvarslene skal være på plass før
2014. (ECOO Newsletter April)
Hvis mennesket hadde ørnens syn
Med ørnens øyne ville vi fra toppen av
en 10-etasjers bygning kunne se en maur
krabbe på bakken, og vi ville kunne se
ansiktsuttrykket til en fotballsparker fra
de dårligste plassene på stadion. I synslinjen vil alt se forstørret ut, og alt vil være
i vakre farger. Synsskarpheten er under
ideelle forhold på 20/5 eller 20/4. I tillegg
ville vi kunne nesten fordoble synsfeltet
fra 180 til 340 grader. (lifeslittlemysteries.
com)
Grønne bladgrønnsaker
er bra for synet
Forskere i Jena slår fast at 100-150 gram
grønnkål, spinat eller broccoli per dag
kan forebygge aldersbetinget makuladegenerasjon (AMD) eller gjøre sykdommens utvikling langsommere. Grunnen
er innholdet av lutein og zeaxanthin, som
også finnes i makula-pigmentet. Hver
femte person over 65 år og hver tredje
person over 80 år får AMD.
(welt.de/gesundheit)
Tyske optikere vant i retten
Saken var fremmet av øyeleger mot
Dresdens håndverkskammer. Målet var å
forby verkstedoptikere å ta videreutdanning for å bli optometrister. Man tvilte
på lovligheten av utdanningen og var bekymret for konsekvensene for øyelegenes
”profesjonelle frihet”. Retten konkluderte med at øyelegenes bekymring for egen
inntektsreduksjon og konkurranse ikke
er beskyttet av loven. (ECOO Newsletter
April)
Om duer og syn
Duer beveger ikke hodet frem og tilbake
når de går, forteller forskning.no. Selv om
det ser ut som om duene rykker holdet
fremover og bakover nå de går, så stemmer ikke dette. Biolog Bård Stokke ved
NTNU forteller at det duene egentlig gjør
er å stoppe opp med hodet mens kroppen går fremover. Når kroppen har kommet så langt frem at duen må flytte hodet,
beveger den hodet så langt frem den kan
og holder hodet stille der. Grunnen er at
duene ser bedre når hodet står stille.
Røyking skader synet
Basert på nye vitenskapelige bevis har
EU nå godkjent helseadvarselen ”røyking
Optikeren 4/2012
51
Bransjenytt
Hoya Apps
Hoya tilbyr nå en rekke apper for å gjøre
arbeidet mer effektivt og livet lettere for
optikere. Det tilbys til sammen tre apper.
• Hoyanet som består av seks moduler
med nyheter og informasjoner fra
Hoya, innkjøpsstatistikk, muligheter
for sporing av egne ordre, søking på
Hoyanet, kontakt til Hoya direkte
fra iPhone eller iPad og muligheter
for å legge inn flere kontoer.
• Hoya Vision Consultant som er en
app for din iPad til bruk for forbru kerrettet salg. Her kan man enkelt
ved hjelp av visuelle effekter vise
brillebrukerne forskjellene mellom
de ulike glassene før kunden kjøper
dem. Denne appen har fem moduler:
1) Progressive glass (viser forskjellen
på ulike design, skarphet og distor sjon i forhold til styrke og addisjon)
2) Enstyrkeglass (viser forskjellene
mellom standard, asfærisk og bias-
færisk design og ulike nivåer av
distorsjoner)
3) Romprogressive glass (løsninger
basert på kundens behov, fra
standard leseglass til den mest
sofistikerte løsningen)
4) Antirefleksbehandling (demon-
strerer fordelene med antirefleksbe handling i forhold til komfort,
blending, kontraster og synsskarphet)
5) Polariserende glass (viser hvordan
polariserende glass forbedrer den
visuelle kontrasten, minker blending
og øker komforten)
• visuReal – med denne appen til
iPad har man mulighet til å gjøre
eksakte målinger hvor som helst i
butikken. Kombinert med det
portable målingssystemet tilbys et
automatisk og nøyaktig resultat av
ulike sentreringsverdier.
ProVista Seminaret
2012
Ny Key account
manager
Seminaret arrangeres i år på Voksenåsen
kurs- og konferansehotell på toppen av
Oslos utsiktspunkt, 20.-21. september.
Tema er i år: Synsfunksjoner og synstesting
Synet består av mange delfunksjoner:
synsskarphet (visus), synsfelt, kontrastsyn, lystilpasning, fargesyn, samsyn, øyemotorikk, synshastighet, synspersepsjon,
oppmerksomhet og motivasjon.
Synssansen er et viktig redskap til
kontakt, kommunikasjon, læring og brukes i sosial samhandling. Prosessen fra
synsinntrykket treffer øyet, passerer de
brytende medier, bearbeides i netthinnen
og overføres via øyenerver til bearbeiding
i hjernen, som er et komplisert nettverk
med utallige koblinger til persepsjon,
øyemotoriske nerver og andre sansemotoriske funksjoner. En rekke studier har
påvist at en hjerneskade på ulike måter
kan påvirke synsfunksjonen, i tillegg til
at skaden kan føre til andre funksjonsvansker. Synsproblemer kan oppstå hos
voksne etter hjerneslag og hjerneblødning, ofte i form av hemianopsi eller
halvsidig synsfeltutfall. En hjerneskade
kan også føre til synsproblemer som er
knyttet til visuell kognisjon eller til hjernens bearbeiding av synsinntrykk. Hos
barn kan både medfødte og tidlige skader
i hjernen innebære at barnet får synsproblemer.
På seminaret vil synspedagog Gunvor
B. Wilhelmsen snakke om hvordan synsforstyrrelser kan påvirke barns mestring,
erfaring, motivasjon og deltakelse. Professor og forsker fra Pennsylvania College of Optometry Stephen Whittaker
vil snakke om synsrehabilitering og om
kartlegging av behov og funksjonelt syn
hos eldre som opplever synstap. Synspedagog dr. Philos Per Fosse vil presentere
data fra et pågående forskningsprosjekt
med ulike grupper av svaksynte og drøfte
de praktiske og kliniske implikasjonene
av resultatene. Øyelege Lea Hyvärinen vil
presentere viktige elementer fra sin egen
bok ”What and how does this child see”.
Sedan våren 2011 är Bo Gudmundson ny
Key account manager, Corneal Nordics
hos Abbott Medical Optics.
Bo Har en lång historik inom optik
bransjen, var med och lanserade Dailies
och Night & Day ursprungligen och jobbade under ca 12 år som salgsjef Sverige/
Finland, var markedschef LCP Nordic
och Nordic Key account manager i CIBA
Vision Nordic. Efter 2 år som affärsområdeschef Lensway/Lenslogistics övergick Bo till Utbildningsbranshen och har
bland annat utbildat för Premium Bilvarumärken inom bilförsäljning genom
Retail/ÅF ledet såsom Mercedes, BMW,
Volvo och VV/Audi.
Tre år senare är Bo tillbaka i optikerleden och ansvarar för produkter som Blink
– Torra ögon-produkter med rätt innehåll
och låg Osmolaritet samt Complete Revitalens mm i Norden retail Optik/Apotek.
Med fotfäste i Vision Care är Abbott Medical Optics ett ledande företag world wide
inom Refraktiv laserkorrektion, Katarakt
och IOL-linser samt Corneal-produkter.
ProVista
52
Optikeren 4/2012
Kontakt: Bo Gudmundson på
[email protected]
Bokanmeldelse
Current Concepts in
Uveal Melanoma
Optikere kommer ikke så ofte i kontakt
med pasienter med denne typen relativt
sjeldne men ofte aggressive typen øyekreft. For optikeren kan det være greit å
vite hvordan slike pasienter blir undersøkt på en øyeavdeling på et sykehus og
hvordan de blir informert om alternative behandlingsformer. Også andre som
kommer i kontakt med slike pasienter
kan ha nytte av boken. Dette gjelder eksempelvis fagfolk som er opptatt av produksjon og distribusjon av instrumenter
og utstyr som benyttes for diagnostisering og behandling. Det er viktig å holde
seg oppdatert i den raske utviklingen på
området.
Optisk koherenstomografi og avanserte avbildingsteknikker av øyebakgrunnen spiller en vesentlig rolle i oppdagelse
og riktig diagnostisering. For behandling
av svulster spiller fortsatt stråling og kirurgisk fjerning en viktig rolle.
Siden uvea som anatomisk struktur
også inkluderer den synlige delen av iris
er også spaltelampemikroskopi og fotografisk avbildning av øyets fremre segment nødvendige og viktige teknikker.
Vevsprøver i form av biopsier krever en
rekke prosedyrer, også dette er godt dokumentert og illustrert i denne boken.
Immunterapi og vaksiner er noe av
det omfattende utvalget av terapeutiske
alternativer. Dette og ulike former for
kirurgi er beskrevet i boken. Her er også
bakgrunnen og utviklingen av teknikker
diskutert.
et er mye bra med denne boken og
D
mye å lære ut fra den detaljerte teksten.
Det meste er begrunnet med omfattende
henvisninger til artikler og studier. Og
boken har en detaljert innholdsfortegnelse noe som kjennetegner publikasjoner
fra Karger forlag.
Boken inneholder 37 figurer (hvorav
23 i farger) og 12 tabelloversikter og har
følgende kapittelinndeling/delartikler:
• Diagnosis of Uveal Melanoma
• Treatment Selection for
Uveal Melanoma
• Ruthenium-106 Brachytherapy
• Treatment of Uveal Melanoma by
Accelerated Proton Beam
• Stereotactic Photon Beam Irradiation
of Uveal Melanoma
• Local Resection of Uveal Melanoma
• Biopsies in Uveal Melanoma
• Analysis of Intraocular Biopsies
• Anti-Angiogenic Therapy in Uveal
Melanoma
• Immunotherapy of Uveal Melanoma
• Genetic Determinants of
Uveal Melanoma
• Therapeutic Options in Metastatic
Uveal Melanoma
Anmelderen husker godt den aller første
pasienten han så med denne tilstanden.
En ung jente som tidligere hadde hatt
brune øyne, men hvor enuklering av begge øyne dessverre hadde vært eneste utvei. Anmelderen ble involvert for tilpassing av øyeproteser. Hun ville nå ha øyne
med blå iris – og det fikk hun.
M. J. Jager, L. Desjardins, T. Kivelä og
B. E. Damato (redaktører)
Current Concepts in Uveal Melanoma
Karger (Basel), 2012
186 sider
ISBN: 978-3-8055-9790-6
Robert Fletcher
Professor emeritus
City University
Department of Optometry and Visual
Science
London
[email protected]
Teksten er oversatt og tilrettelagt
av Magne Helland.
Besøk våre nettsider www.skytterbriller.no
Egne priser for optiske bedrifter. [email protected]
Optikeren 4/2012
53
Optiker/(med)eier søkes
til trivelige Trøndelag!
Brillehuset Malvik AS søker etter optiker med kontaktlinsekompetanse. Vi tilbyr bransjens beste lønn, kurs
og videreutdanning, og mulighet for faglig og personlig
utvikling. Arbeidsoppgavene vil primært være klinisk
arbeide. Både full- og deltidsstilling er aktuelt. Det vil
også være mulighet for å kjøpe ut nåværende aksjonær
helt eller delvis hvis det er ønskelig.
Malvik Senter er et nytt kjøpesenter med ca 50 butikker,
kun 20 min kjøretur fra Trondheim sentrum og 10 min
fra Stjørdal/Værnes flyplass.
Tiltredelse etter avtale. Søknader behandles
konfidensielt. Søknadsfrist: snarest!
Evt spørsmål kan rettes til daglig leder Cristell Rødli
på tlf 924 36 865.
Optiker i Porsgrunn,
Telemark?
Vi søker etter optiker for 1 års vikariat, med eller uten
linsekompetanse. I utgangspunktet ønsker vi 70-100%
stilling men vi tilpasser gjerne dersom en mindre stilling
er ønskelig.
Vi er en moderne optiker- og urmakerforretning med to
optikere, hvor den ene skal ut i permisjon.
Hos oss setter vi stor fokus på kvalitet, mote, fagkunnskap og personlig kundeservice.
Som medlem av C-Optikk har vi tilgang på markedets
beste konsepter, og vi har full frihet til å selv velge våre
produkter og konsepter.
Arbeidsoppgavene vil være varierte, med synsundersøkelser/klinisk arbeid, verkstedarbeid og kundeveiledning/
salg. Vi kan være behjelpelige med bolig dersom det
ønskes.
Kontakt: Alf-André Saastad,
91 31 83 20/35 55 78 10
Optiker søkes til Oslo
Vinderen Optik søker optiker med linsekompetanse
til et vikariat i ca 1,5 år, med mulighet for fast
ansettelse.
Vi er idag 3 optikere med linsekompetanse.
En er i permisjon.
Stillingen vi ønsker å fylle, er tre dager pr uke
og hver tredje lørdag.
Åpningstiden er
hverdager 09:00-17:00
lørdager
10:00-14:00
Søknaden kan sendes på mail
[email protected]
Spørsmål vedrørende stillingen kan stilles til Anders
Hoel Jensen på telefon 22 14 98 93
Vinderen Optik
BRILLER - KONTAKTLINSER
Slemdalsveien 72, Vinderentorvet, Tlf 22 14 98 93
54
Optikeren 4/2012
God sommer!
Kasus
www.optikkpartner.no
Bemannings- og rekrutteringsbyrået for optikerbransjen.
Hva er dette?
Endres ditt bemanningsbehov i 2012?
Kontakt oss hvis du trenger ny fast medarbeider eller ekstra
bemanning noen dager i uken eller hver dag, eller hvis har du
behov for en vikar i kortere eller lengre periode ved permisjoner,
sykdom eller lignende.
Vi trenger flere DYKTIGE medarbeidere
i vårt team
Vi kan tilby jobb som vikar, avløseroptiker eller fast jobb på en
arbeidsplass. Vi kan også tilby jobb som optikerassistent eller
optotekniker. Fleksible arbeidstidsordninger.
Nøl ikke med å ta kontakt. Send oss gjerne en e-post, eller ta en
telefon til oss.
Vi har pålagt oss selv 100% konfidensialitet. Din henvendelse
forblir mellom oss.
E-post: [email protected]
Telefon: (+47) 91 31 47 29
Besøksadresse: Edv. Griegs vei 1, 1410 Kolbotn
Innsliping av brilleglass utføres
Bildet viser en tilstand i bakre segment. Det stammer fra en 59
år gammel mann. Han forteller deg at han de siste to månedene
har merket at han ser dårligere på det venstre øyet, men kan
ikke si nøyaktig når det startet. Det føles som om ”noe er borte”i
synsfeltet. Han oppdaget det tilfeldig da han holdt for høyre øye.
Hvilken tilstand mener du dette er?
a) Papilleødem
b) Glaukom
c) Grenvenetrombose
d) Netthinneløsning
MCQ
optikeren.org
Ønsker du å lese mer om tilstanden? Gå inn på www.optikeren.
org og les mer i egen artikkel. Du kan etter å ha lest artikkelen
fullføre en MCQ-test på 5 spørsmål. Oppnår du 4 av 5 korrekt gir
dette 0,5 EU-poeng i NOFEP-systemet. Denne pasientbeskrivelsen er basert på informasjon fra nettstedet UiO ØYE BILDEDATABASE.
“ HURTIG LEVERING ! “
SpESIaLIST på INNSLIpING aV GaRNITyRbRILLER,
UTFØRER OGSå FORMENDRING
Tar imot alle typer innslipingsoppdrag.
Bestillinger mottas fra alle, enkeltoptikere og kjeder.
Rask og god service
petter Halvorsen innslipningsservice
Postboks 214, 2021 Skedsmokorset
Telefon: 45 27 73 65, Telefaks: 63 87 41 51
E-post: [email protected]
Besøk min hjemmeside på: www.peha.no
Fasit for forrige kasus i Optikeren 3-2012
Pasienten vi møter i denne kasusen er en 57 år
gammel ambulansesjåfør som anbefales av sin
lege å oppsøke optiker da han de siste ukene
har hatt slørete og dårlig syn. Utover dette ingen tegn eller symptomer på annen sykdom.
Faren har kjent glaukom.
Optiker finner redusert visus HØ, diplopi ved
blikk til høyre, forstørrelse av den blinde flekken i begge øyne – mest HØ, noe forhøyet
trykk fra tidligere, normale pupillereaksjoner.
Undersøkelse av øyebunnen avdekker svelling
av synsnervehodet (papillen), mest tydelig på
høyre øyet. Pasienten henvises umiddelbart for
utredning av lege og nevrolog. Diagnosen blir
ideopatisk intrakranial hypertensjon, dvs forhøyet trykk på hjernen uten kjent årsak.
For mer informasjon, se Optos sine sider:
www.optos.com/case
Optikeren 4/2012
55
B - Economique
CV/DD/DTO1/PA/110919/NO
Returadresse:
Norges Optikerforbund
Øvre Slottsgate 18/20
NO-0157 Oslo
Mer vann der du trenger det.
Mindre der du ikke trenger det.
Nå lanseres den første
silikonhydrogellinsen
med gradert vanninnhold,
33
som vil si et vanninnhold som øker fra
33 % i linsekjernen til over 80 % i linseoverflaten.
VAnninnhold (%)
En ny epoke kontaktlinser for en ny epoke innen komfort. Sammenlignet
med andre endagslinser gir DAILIES TOTAL1® kontaktlinser:
• den høyeste oksygengjennomtrengeligheten1 (Dk/t 156 ved -3,00 D)
• overlegen glideeffekt2
DAILIES TOTAL1® kontaktlinser gir usedvanlig langvarig komfort.3
Resultatene taler for seg selv, men stol ikke bare på hva vi sier.
Prøv dem på kundene dine.
Vi tilbyr vår komfortgaranti – pengene tilbake hvis du ikke er fornøyd*.
* Snakk med din salgsrepresentant for mer informasjon.
Beregnet på linsens oksygengjennomtrengelighet. CIBA VISION-data registrert 2010.
Basert på kritisk friksjonskoeffisient målt med skråstilt plan, signifikans påvist ved 0,05-nivået,
CIBA VISION® data registrert 2010.
3
I en randomisert deltakerblind klinisk studie, CIBA VISION®-data registrert 2011.
1
2
Se produktinstruksjonene for fullstendig informasjon om bruk, vedlikehold og sikkerhet.
COMFORT ENGINEERED TO LAST