Transcript Optikeren 01-2014 - Norges Optikerforbund

OPTIKEREN
Tidsskrift for norsk optometri og synsvitenskap
N°1
Flere vil bli optiker
Større søkning til optikerstudiet er viktig for bransjen. Nå fristes tusenvis av tenåringer på utdanningsmesser over hele landet til å bli optiker. Les mer på side 8.
her er nye
optikeren
holder øyeleken brilledråpene mål? produksjon
Med ny look og tydeligere innhold
håper vi du vil glede deg til bladet.
Les mer på side 6.
4 av 10 øyedråper holder ikke hva de
lover. Les mer på side 26.
Februar 2014
Bli med på fabrikken i Italia som lager
kjente brillemerker. Les mer på side 30.
www.optikeren.org
Den virkelig smarte
endagslinsen.
Endagslinsen for alle situasjoner er her. Med prisbelønte MyDay fra CooperVision kan du tilby dine linsebrukere
den optimale kombinasjonen av komfort, helse og håndtering. Uansett hvordan hverdagen deres måtte se ut.
Takket være Smart Silicone™ økes linsens oksygengjennomtrengelighet. Det betyr at man trenger mindre silikon
og dermed får plass til mer hydrogel. MyDay er derfor behagelige, bra for øynene og lette å bruke – den perfekte
linsen for dine linsebrukere og din bedrift.
• Styrkeintervall +6,00D til –10,00D.
• Med UV-beskyttelse.
• Komfortgaranti – dersom linsebrukeren ikke er fornøyd innen 30 dager,
refunderer CooperVision kjøpesummen. Gjelder ved tilpassing hos optiker i Norge.
Komfort
GARANTI
MyDay endagslinser
Hvis du vil ha mer informasjon, kan du kontakte kundeservice på 800 10 279 eller se www.coopervision.no.
N°1
NYHETER
REPORTASJER
FAGARTIKLER
N
R
F
Laksen kan også pådra seg
øyesykdommer
Mange falt for lekre briller i Italia
Kontaktlinser er tema for
fagartikkelsen
04Leder
06 Her er nye Optikeren!
05Aktivitetskalender
08 Full fres på
utdanningsmessene
36 Håndtering: Den glemte
faktoren ved vellykket
kontaktlinsebruk
14 -Øynene kan fortelle om Alzheimers
-Samarbeid om
utdanning i USA
15 -Når oppdrettslaksen
får dårlig syn
-Halvparten kommer for
sent til øyelege
10 Vinterblikk
16 Til å ta og føle på –
rett fra skriveren
43 Bokanmeldelse: Oppdatert
håndbok om behandling av
øyesykdommer
18 Opti – messe i medvind
22 Kongsberg Vision Meeting
har satt Kongsberg på kartet
20 -Eldre har forskjellig visus på høyre og venstre øye
-P-piller kan gi økt risiko for grønn stær
26 Holder øyedråpene mål?
50 Jobbsøker?
Aktuelle stillingsannonser
bakerst i bladet
30 Leken produksjon av lekre
briller
21Danmark får masterutdanning
32 I kø for synsundersøkelse
i Uganda
24Nettbrett på NRK
47 -Brilleglass fra Zeiss til den digitale verden
-Nytt om navn
44 Etterutdanning: Poeng i
hopetall
Forsidefoto og foto øverst
er fra utdanningsmessen
på Lillestrøm.
Foto: Dag Øyvind Olsen
48 -Nytt legemiddel
-Masterbesøk på Rodenstock
49 -OrCam – et hjelpemiddel
for synshemmede
-Nytt om navn
OPTIKEREN NR 1, 2014
03
OPTIKEREN
Dag Øyvind Olsen
Redaktør
Ansvarlig utgiver
Norges Optikerforbund (NOF)
Øvre Slottsgt.18/20, 0157 Oslo
Telefon: 23 35 54 50
E-post: [email protected]
www.optikerne.no
OPTIKEREN
www.optikeren.org
[email protected]
Redaktør
Dag Øyvind Olsen
Epost: [email protected]
Tlf: 92 45 00 39
Redaksjonssekretær
Inger Lewandowski
Epost: [email protected]
Tlf: 92 68 99 43
Redaksjonskomité
Stein Bruun, Gaute Mohn Jenssen,
Hans Torvald Haugo, Maria Jahr,
Inger Lewandowski, Dag Øyvind Olsen
Annonsesalg
Stina Olsen
Epost: [email protected]
Tlf: 23 25 54 50
Mobil: 92 29 28 74
DESIGN OG PRODUKSJON
Design: Coor Media
Trykk: 07-Media
Opplag: 2250
PLanlagt utgivelse
7 nummer pr. år
Materiell– og
Nr.
annonsefrist
Utg. dato
2/2014
20.02.2014
20.03.2014
3/2014
06.05.2014
30.05.2014
4/2014
23.05.2014
24.06.2014
Veiledning til artikkelforfattere
Se www.optikeren.org – For forfattere.
Optikeren legges i sin helhet ut på
www.optikeren.org. Meningsytringer i
tidsskriftets ulike innlegg deles ikke
nødvendigvis av redaksjonen eller NOF.
ISSN 0333-1598
04
OPTIKEREN NR 1, 2014
et spennende år!
Jeg har gledet meg til å ta fatt på jobben som redaktør i Optikeren,
og nå er vi i gang med et blad som ikke er til å kjenne igjen rent
utseendemessig. Design og layout av tidsskriftet har gjennomgått
en ekstrem forvandling. Dette er et arbeid som Coor Media arbeidet
fram i fjor høst.
Innholdet i bladet skal du kjenne igjen, men også her vil det bli noen
endringer. Jeg har jobbet som journalist i mange medier over mange
år. De siste åtte årene har jeg skrevet pressestoff for Norges Optikerforbund i Nyhetsbyrået Newswire, så jeg kjenner faget og bransjen.
Min bakgrunn som journalist vil påvirke innholdet i bladet, og mitt
mål som ny redaktør er at du skal glede deg til å lese Optikeren. Fagtidsskriftet skal gjøre deg oppdatert og orientert, det skal gi rom for
fordypning og gode leseopplevelser.
Som organ for Norges Optikerforbund håper jeg bladet også kan bli mer
enn enveiskommunikasjon. Tilbakemeldinger, og ikke minst ideer til
hva vi kan ta opp fremover, er velkomne!
Bransjen er i stadig endring, og jeg vil at vi skal være et viktig og relevant blad for alle, enten du jobber på butikk eller klinikk, i undervisning,
er student eller leverandør. Jeg har bladd i gamle utgaver av bladet i det
siste. Optikeren har en historie å være stolt av, med mye godt fagstoff
og mye å lese. Takk til forgjenger Magne Helland som har brakt denne
gode tradisjonen videre. Mitt mål er ikke å revolusjonere Optikeren.
Mitt håp er at tidsskriftet skal bringe videre det beste fra Optikerens
historie, og at vi kan tilføre bladet ny spenst og vitalitet fremover. God
design skal fremheve historiene og artiklene. Innholdet skal fortsatt
være det viktigste, og jeg håper du vil finne en god blanding av lettere
og tyngre stoff.
I denne utgaven kan du blant annet bli med på utdanningsmesse.
Rekruttering i bransjen er en viktig og aktuell sak som vi skal følge
opp i løpet av året. £
God lesning!
Dag Øyvind Olsen
Redaktør
[email protected]
Aktivitetskalender
Faglige kurs, seminarer, møter osv. i tiden fremover.
Send en melding til [email protected]
dersom du kjenner til relevante arrangementer som
vi har utelatt. Optikere kan søke deltakelse på alle
arrangementene.
Intuitivt syn
1.–3. mars
Mido 2014, Milano, Italia
www.mido.it/index.php/it/
8.–9. mars
Copenhagen Specs, København, Danmark
copenhagenspecs.dk/copenhagen-specs
11. mars
Kurs om filterbriller vs. solbriller
– hva er forskjellen? (3 NOFEP-poeng)
Arr.: NAV Hjelpemiddelsentralen, Telemark
16.–17. mars
Optometry Tomorrow 2014, York, England
Arr.: The College of optometrists
www.optometrytomorrow.org
31. mars–3. april
Vison 2014, Melbourne, Australia
Arr.: The International Society for Low Vision
Research and Rehabilitation
www.vision2014.org/
25.–27. april
NOFs landsmøte, SIs generalforsamling og
fagkonferanse, Bodø
www.optikerne.no
4.–8. mai
ARVO, The Association for Research in Vision
and Ophthalmology, Orlando, Florida
www.arvo.org
www.variluxsseries.no
16.–18. mai
European Academy 2014, Warszawa, Polen
www.eaoo.info
5.–8. juni
BCLA Clinical Conference and Exhibition 2014,
Birmingham, England
www.bcla.org.uk
12.–13. juni
Optometry’s meeting 2014
Arr.: American Optometric Association
www.aoa.org
17.–20. august
Nordic Ergonomics & Human Factors Society
Conference, København, Danmark
www.nes2014.dk
26.–29. september
Silmo 2014, Paris, Frankrike
en.silmoparis.com/
12.–15. november
American Academy of Optometry 2014,
Denver, Colorado, USA
www.aaopt.org
For mer informasjon, og en mer komplett liste medaktiviteter lenger frem i tid – logg deg inn på NOFs
medlemssider via www.optikerne.no. Her finner du
også hyperlinker til arrangørene med komplett informasjon om programdetaljer, påmelding osv.
Norske optikere på
topp i Europa:
Essilors toppglass Varilux S er nå vårt
mest solgte progressive glass.
Vi vil takke alle som har bidratt til suksessen
- vi gleder oss til fortsettelsen!
Det er plass til flere.
Har du ennå ikke hevet deg på
Varilux S-bølgen, er det ikke for sent
- ta kontakt med oss i dag for mer info:
Tlf. kundeservice 32 72 60 32
e-post: [email protected]
Skann QR-koden og se
hvor fornøyde kundene dine blir
med Varilux S-glasset!
REPORTASJE
her er nye optikeren!
Bladet du holder i hendene er resultatet av et halvt års planlegging.
Tekst: Dag Øyvind Olsen, Foto: yvette r. jansen
Optikeren har fått en helt ny visuell
profil som skal gi bredere appell, ikke
minst til yngre lesere.
Fagtidsskriftet beholder sin faglig seriøse profil, men som Norges Optikerforbunds viktigste informasjonskanal
må det også følge med tiden. Det var
konklusjonen til ledelsen i forbundet,
som ga startskuddet for omleggingen.
– Optikeren har alltid holdt et høyt
faglig nivå, men årene har gått uten
at utseendet til bladet har forandret
seg noe vesentlig. Medieverden rundt
oss er i rask endring, og vi måtte ta
grep nå, sier daglig leder Per Kristian
Knudsen i NOF.
Han sier internett påvirker hvordan
vi konsumerer ulike medier, også trykte
medier. Mange trykte blader og aviser
strever med å henge med, de taper både
lesere og annonsører.
– Fag- og nisjeblader klarer seg stort
sett bra, inkludert Optikeren, som fortsatt drives med et positivt resultat.
Ny look, tydeligere innhold
– På sikt ønsker vi en bedre samkjøring
av alle våre medieplattformer, som
nettsiden, nyhetsbrev og fagtidsskriftet,
både på innhold og design. Men nå
er det bladet vårt vi har tatt først, sier
Knudsen.
Innholdsmessig vil Optikeren få en
klarere journalistisk profil, forsterket
av god design.
Samarbeidet med designerne i Coor
Media startet i desember 2012, da de
laget visuell profil til kampanjen Bli Optiker. I fjor sommer begynte byrået å se
på hva de kunne gjøre med Optikeren.
Coor Media holder til i Veritassenteret på Høvik. Designbyrået lager
publikasjoner for DNV GL og en rekke
andre kunder.
– Vi hadde sett Optikeren og fikk
umiddelbart mange ideer til hva vi
kunne gjøre med bladet. Arbeidet
med den nye profilen har vært veldig
morsom for oss. Vi har hatt mulighet
til å være både frie og kreative, sier
daglig leder Morten Westby. Han sier
byrået har seriøsitet i ryggmargen, og
de ønsket å gjøre Optikeren enkelt,
luftig og rent i snittet. Typografien er
inspirert av synstavla, med en sirkel
som gjennomgående virkemiddel i
ulike grafiske elementer. Bildene skal
få større oppmerksomhet enn før. De
presenteres i ulik størrelse. Bladet skal
være lettlest.
Godt å lese
Alt av magasiner konkurrerer med
digitale medier om vår tidsbruk, og
derfor er god layout ekstra viktig.
– Fremdeles er det slik at vi mennesker leser bedre på papir enn på
skjerm, og vi husker mer av det vi leser
i en trykksak, sier Morten Westby. Han
mener det har en egenverdi å få et blad
i posten.
– Men det er lite god design i det
som dumper ned i postkassa. Det
er mye masseproduksjon på dårlig
papirkvalitet. Godt papir tilfører også
leseopplevelsen noe positivt.
Grunntanken til Coor Media er å
få frem artiklene og historiene på en
tydelig og effektiv måte.
– Vi vil fremheve innholdet med
god design. Og så skal det bli et klarere
skille av stoffet i de ulike delene av
bladet.
Optikeren er et miljøvennlig Svanemerket blad, og Coor Media har i flere
år vært en pådriver for miljøsertifi­
sering av produksjon og trykkerier. £
Coor Media har redesignet Optikeren. Fra venstre: Christian Hushovd (grafisk designer), Mari J. Sandersen (grafisk designer/art director),
Morten Westby (manager) og Mari Skaug (prosjektleder).
06
OPTIKEREN NR 1, 2014
R
OPTIKEREN NR 1, 2014
07
REPORTASJE
full fres på
utdanningsmessene
Tusenvis av tenåringer besøker i disse dager utdanningsmesser over hele landet, og optiker­
studenter er synlige ambassadører for faget i 11 byer.
Tekst og foto: Dag Øyvind Olsen
K
ampanjen Bli Optiker, som ble lansert for litt
over et år siden ga raske resultater. Søknadstallet til optikerutdanningen på Kongsberg økte
med over 30 prosent. Frafallet har også bremset
kraftig opp så langt dette studieåret.
Mens administrasjonen i NOF/SI og noen lokale optikere
deltok på en rekke messer i fjor, er det i år optikerstudenter
som tar seg av denne jobben.
– Det er flott når studentene kan være ambassadører.
De treffer ungdommene på nesten samme aldersnivå, og
det tror vi er viktig, sier daglig leder Per Kristian Knudsen i
NOF/SI.
Med solbriller som elevene selv kan designe, i tillegg til
fotokonkurranse, kapres mange potensielle studenter på
messene. Men de fleste vet lite om yrket, og noen vet knapt
at man trenger utdannelse for å bli optiker.
– Kunnskapen om yrket er lav, både hos ungdommene
selv, men også blant yrkesveiledere, lærere og foreldre.
Svært få søker optometristudiet etter å ha snakket med
skolens rådgiver, sier Knudsen.
Trenden snudd
Etter flere år med synkende søkertall videreføres Bli Optikerkampanjen i år. Deltakelse på utdanningsmesser og nettstedet blioptiker.no er de viktigste redskapene høyskolen og
NOF/SI samarbeider om for å sikre bedre rekruttering til
en profesjon som nå mangler fagfolk.
– Målet er å få flest mulig primærsøkere 15. april.
På messene får vi ut meningsfull informasjon om yrket, både
om helsedelen og rådgiverrollen. Mange unge er interessert i
mote og design, men få forbinder nok det med optikeryrket.
Interesserte ungdommer kan besøke en optiker på sitt
hjemsted for å få vite mer om jobben enn det som kan vises
på en enkel messestand.
Med yngre mennesker og mer aktivitet på stand skal
nysgjerrigheten trigges og flere rekrutteres.
08
OPTIKEREN NR 1, 2014
– Et nytt system for å innhente navn, epost og alder
på de som viser interesse for optikeryrket skal sikre tettere oppfølging frem mot søknadsfristen til våren, sier Per
Kristian Knudsen. Han håper den gode trenden med økende
søkertall fortsetter i år.
Hard konkurranse
På Lillestrøm strømmer det på med elever fra videregående
skoler og ungdomsskoler. Rett ved inngangen har Høgskolen
i Buskerud og Vestfold (HBV) sin stand. Studentene som
promoterer optikeryrket er førsteårsstudent Annam Shahid
og tredjeårsstudent Hanne Schlyder Muren.
De har deltatt på høyskolens ambassadørprogram og lært
teknikker for å formidle budskap på en riktig måte og å
presentere seg selv.
– Jeg forteller hva optikeryrket er, og forsøker å få fram
hele spekteret, hele bredden i hva optikeryrket innebærer, og
at vi arbeider med mennesker, sier Hanne Schlyder Muren.
Hun er opptatt av at utdanningen reflekterer hvordan
yrket er på en god måte.
– Med mange og varierte oppgaver på laboratorium og
klinikk er studiehverdagen spennende og yrkesrettet.
På den store utdanningsmessa på Lillestrøm må skolene
konkurrere om oppmerksomheten på alle kanter. Her er
det uniformkledde piloter og utenlandske universiteter som
frister med spennende studier på stranda, eller studier det er
vanskelig å komme inn på i Norge, som medisin.
Utdanningsmessene som holdes fra Kristiansand i sør til
Tromsø i nord har ulik størrelse, og optikerstanden justeres
etter dette, og om HBV har egen stand.
På Lillestrøm fristes mange til å designe egne solbriller,
men langt fra alle brilledesignere har vurdert optiker som et
aktuelt yrkesvalg.
Flere Optikeren snakket med på messa var fast bestemt på
at de ville bli noe helt annet, men da de fikk mer informasjon
om yrket, var gjennomgangstonen mer positiv. £
R
Mange spurte spesifikt om yrket og hvordan utdanningen er,
sier optimetristudent Hanne Schlyder Muren. Hun er en av flere
studentambassadører som har deltatt på utdanningsmessene landet
rundt. Hun fortalte at gratis solbriller trakk mange ungdommer til standen, men at det også er stor interesse for faget blant
utdannings­søkende ungdommer.
OPTIKEREN NR 1, 2014
09
REPORTASJE
REPORTASJE
vinterblikk
Tekst: Gaute Mohn Jenssen
10
OPTIKEREN NR 1, 2014
R
Rein er et hjortedyr som lever i nordområdene
og som takler vinterlige forhold med snø
og kulde spesielt bra. Også reinens øyne
tilpasser seg den mørke og kalde årstida på
sin egen måte.
Tekst: Gaute Mohn Jenssen
R
einen skifter øyefarge fra gulaktig til blåaktig
i den mørke årstida. At mange dyr har et godt
tilpasset nattsyn er en kjent sak. De fleste av oss
har sikkert sett hvordan kattens øyne lyser gult
i mørket når de for eksempel treffes av et billys.
Dette skyldes en lysreflekterende hinne (tapetum lucidum)
som ligger like bak netthinna. Dette laget sender lyset tilbake
gjennom netthinna slik at lyset til fotoreseptorene blir
forsterket. Katten klarer derfor å utnytte det sparsommelige
kvelds- og nattelyset ekstra godt.
Reinens øyne har også denne egenskapen.
Ifølge ­forskning.no har man imidlertid ved UiT Norges arktiske universitet, oppdaget at refleksen fra tapetum lucidum
hos rein endrer seg fra å være gulgrønn om sommeren til å
bli dypt blå om vinteren.
Øyetrykket
Ifølge professor i arktisk biologi Karl-Arne Stokkan ved UiT
har fargeendringen på lysrefleksen fra øynene sammenheng
med øyetrykket. Når reinens pupiller utvider seg i mørket vil
det redusere dreneringen av væske ut av øyet slik at trykket
øker. Det økte øyetrykket påvirker fibrene i tapetum lucidum
slik at disse fortettes. Dette gjør at fargen på lysrefleksen
endres til blått.
©Scandinavian Stockphoto
Hensikt
Det er en kjent sak at kortbølget blått lys spres mer enn lys
med lengre bølgelengder som gult. Den økte spredningen av
blått lys i reinens øyne vil ifølge Stokkan føre til at lysfølsomheten også øker fordi flere lysreseptorer blir stimulert.
Reinen vil derfor lettere se for eksempel skyggebevegelser
i vintermørket og raskere oppdage rovdyr. En ulempe er at
den samme effekten vil føre til redusert bildeskarphet. Likevel er nok betydningen av å oppdage farer i mørket viktigere
enn å se skarpt. Dessuten er skarpsynet igjen prioritert når
sommeren nærmer seg.
OPTIKEREN NR 1, 2014
11
REPORTASJE
Rein kan se i UV-lys, og de har evnen til å oppfatte små kontraster. Foto: Gaute Mohn Jenssen.
UV-syn
Forskningen på reinens øyne er gjennomført i samarbeid
med University College London og tilhørende Moorfields Eye
Hospital. Tidligere forskning mellom de samme instanser
har slått fast at rein kan se i UV-lys. Rein er det første store
pattedyret hvor UV-syn har blitt påvist. I følge forskning.no
og Stokkan er UV-syn tidligere blitt funnet hos blant annet
fugler, smågnagere og insekter.
Reinlav og rovdyr
Professor Stokkan sier at man ved hjelp av et elektroretinogram har registrert at lysbølger ned til 320 nm gir aktivitet
i reinens netthinne. Hvordan reinen oppfatter UV-lyset, og
hvilken nytte den har av det, er vanskelig å slå fast. Forskerne
har imidlertid dannet seg et inntrykk av hva reinen lettere
kan skille ut ved at de har benyttet et kamera som opp­fatter
12
OPTIKEREN NR 1, 2014
UV-lys. Stokkan nevner beiteplanter som reinlav. Denne
arten absorberer UV-lys og for reinen vil den derfor kunne
framstå med større kontrast mot en snøhvit flate. Likeledes
absorberer mange dyrepelser UV-lys, og rovdyr som ulv vil
lettere oppdages.
I tillegg til disse åpenbare fordelene kan man også tenke
seg at reinen kan ”lese” snøen på en fordelaktig måte siden
snøen reflekterer UV-strålene ulikt avhengig av beskaffenheten. Kanskje kan reinen på god avstand se om snøen er
ny, gammel, tørr eller våt. Kanskje kan oppfattelsen av små
kontraster også bidra til at reinen unngår såkalt whiteout,
som for mennesker blant annet gjør at man ikke ser om
landskapet går oppover eller nedover. £
Kilde: Forskning.no
UV-beskyttelse,
ikke bare for
sommer og hud
UVA- og UVB-blokkering beskytter
mot skadelig UV-stråling*
UVA
UVB
Synlig lys
UV-blokkering
UV-eksponering er ikke bare et problem som hører
sommeren til. Strålene trenger seg gjennom skyene og
eksponeringen kan bli så mye som 100 ganger høyere
reflektert i snø1. Så dine kunder behøver beskyttelse som
varer hele dagen, hver dag – til og med på vinteren.
Hjelp dine kunder med å beskytte sine øyne fra de
skadelige UV-strålene året rundt. Anbefal ACUVUE
kontaktlinser sammen med beskyttelsesbriller og en bra
hatt med brem for optimal beskyttelse; det eneste blandt
de store kontaktlinsemerkene som blokkerer mer enn 98%
av UVB- og 85% av UVA-stråler som standard på hele sitt
sortiment.*
®
Dine kunder vet hvordan de skal beskytte huden mot
UV-strålene, du kan hjelpe dem å beskytte sine øyne.
NO
Også for
skjeve
hornhinner
DK
Også for
bygningsfejl
SE
Även för
astigmatiker
INNOVATION FOR HEALTHY VISION™
Les mer på www.jnjvisioncare.no
*Alle ACUVUE® kontaktlinser har UV-blokkering av klasse 1 eller klasse 2 som bidrar til å beskytte mot at skadelige UV-stråler kommer inn i hornhinnen og inn i øyet. UV-absorberende kontaktlinser er IKKE en erstatning for beskyttende
UV-absorberende øyebeskyttelse, for eksempel UV-absorberende beskyttelsesbriller eller solbriller, fordi de ikke dekker hele øyet og det omkringliggende området. UV-stråling målt med en -1,00 D-linse. JJVC Data on file 2012.
1. Sliney, David H. Intraocular and Crystalline Lens Protection From Ultraviolet Damage. Eye & Contact Lens July 2011; 37: 250–258. ACUVUE ®, 1-DAY ACUVUE ® TruEye ®, 1-DAY ACUVUE ® MOIST®, ACUVUE ® OASYS ®, LACREON ®,
HYDRACLEAR® og INNOVATION FOR HEALTHY VISION™ er registrerte varemerker som tilhører Johnson & Johnson AB. © JJVC 2013.
NYHETER
©Colourbox
samarbeid
om
utdanning
i usa
Øynene kan røpe flere sykdommer enn mange tror.
Øynene kan
fortelle om
Alzheimers
I fremtiden kan optikeren bli den første personen som opp­­­­­­
dager­at pasienten har Alzheimers sykdom. Forskere har
oppdaget at cellereduksjon i netthinnens cellelag kan avsløre
sykdommen.
Tekst: Inger Lewandowski
–Netthinnen er en forlengelse av
hjernen, så det synes fornuftig å se
om de samme patologiske prosessene
som finnes i hjernen hos Alzheimerspasienter, også finnes i øyet, forklarer
R. Scott Turner, direktør av Memory
Disorders Program ved Georgetown
University Medical Center i Washington. –Vi vet at det er en sammenheng
mellom glaukom og Alzheimers; begge
karakteriseres av tap av nevroner, men
mekanismene er ikke klare.
I øyets netthinne er det to cellelag som
formidler informasjon til hjernen, gangliecellelaget og det indre pleksiforme
laget. Da forskerne målte retina hos
mus med Alzheimers, fant de at begge
disse lagene hadde blitt signifikant
tynnere. Det indre pleksiforme laget
hadde et nevrontap på 37 prosent,
mens det retinale gangliecellelaget
14
OPTIKEREN NR 1, 2014
hadde et tap på 49% sammenlignet
med mus på samme alder.
Hos mennesker er netthinnens struktur og tykkelse lett å måle ved bruk av
optisk koherens tomografi (OCT).
–Denne studien antyder at det er en
annen måte å forstå disse sykdomsprosessene på, og dette vil kunne føre til
nye måter å diagnostisere eller forutsi
Alzheimers på, ganske enkelt ved å se
inn i øynene til folk, slår Turner fast.
Resultatene fra studien gir også håp
til glaukom-pasienter som vil kunne
hjelpes av medisiner som er utviklet
for å behandle Alzheimers, fordi disse
sykdommene har parallelle sykdomsmekanismer. £
Kilde: www.bioportfolio.com
I USA har optikere og oftal­
mologer nylig inngått en
avtale om å samarbeide om
etter- og videreutdanning for
de to profesjonene. Målet er
å gi pasientene et bedre
helsetilbud.
Tekst: Inger Lewandowski
Det er de to organisasjonene American
Academy of Ophthalmology (AAO)
og American Academy of Optometry
(AAOpt) som nå har kunngjort at de
vil samarbeide om å dele sine kunnskaper med medlemmer i begge organisasjonene. Dette markerer det aller
første store, formelle samarbeidet om
utdanning mellom de to akademiene.
Foreløpig er utdanningsprogrammene
under utvikling og vil ikke bli presentert formelt før i 2015.
Bakgrunnen for samarbeidet er troen
på at de to profesjonene kan samarbeide bedre og mer effektivt når også
utdanningene og helsestandardene
er koordinert. Man ser en økning i
mange kroniske øyesykdommer og et
derav stadig økende behov for behandling av disse. Det er også forventet at
den nye amerikanske helsereformen vil
resultere i en stor økning av personer
som søker hjelp for øyeproblemer.
Sett fra akademienes side behandler
vi de samme pasientene for mange av
de samme sykdommene, så det synes
logisk for oss å samarbeide for pasientenes beste, sier dr. Parke, administrerende direktør i AAO, til nettstedet
www.medscape.com. £
Kilde: www.medscape.com (10.12.2013)
N
Halvparten
kommer
for sent
til øyelege
En ny norsk studie av nett­
hinnekirurg Marta Haugstad
ved Oslo universitetssykehus
viser at halvparten av alle
med netthinneløsning kom­
mer for sent til øyelege.
©Colourbox
Tekst: Inger Lewandowski
Oppdrettslaksen kan også få katarakt.
Når oppdrettslaksen
får dårlig syn
Det er ikke bare mennesker som kan få grå stær; det kan
også laks, og dette fører til at den får problemer med å finne
mat. Men forskerne vet hva som kan gjøres.
Tekst: Inger Lewandowski
Det er nettstedet www.kyst.no som kan
fortelle at plantebasert fôr og sterkt
vekstfokus sammen med høye sjøtemperaturer kan føre til at oppdrettslaks
utvikler grå stær.
- Lakselinsa blir i liten grad påvirket
av om fôret inneholder plantefett eller
marint fett, men planteoljene påvirker
gener i linsa som regulerer forsvaret
mot grå stær, forklarer forsker Sofie
Charlotte Remø fra Nasjonalt institutt
for ernærings- og sjømatforskning
(NIFES).
Grå stær fører til at linsa blir stadig
mindre gjennomsiktig. Lidelsen forårsakes av mangel på aminosyren histidin, bruk av planteoljer i fôret, rask
vekst og høye vanntemperaturer. Man
tror at mer plantebasert fôr kan føre til
at laksen lettere utvikler lidelsen, men
det må mer forskning til for å finne ut
hvor stor risikoen er.
- Grå stær kan forebygges ved å øke
mengden histidin i fôret, sier Remø.
– Behovet for histidin er høyere i sjøvann enn i ferskvann, og nok histidin
er spesielt viktig ved høye temperaturer.
Sofie Charlotte Remøs forsøk viser
at smolt utvikler grå stær svært raskt
dersom histidintilførselen i fôret blir
for liten. Ørret er ikke tilsvarende
utsatt for øyelidelsen ved økte sjøtemperaturer. £
Hvert år rammes rundt tusen personer
i Norge av netthinneløsning. Haugstads
studie omfatter 517 pasienter som ble
operert i 2012, det vil si ca halvparten
av alle som fikk netthinneløsning det
året. De fleste vet ikke at dette er en
akuttsykdom som det haster å komme
til øyelege med.
Haugstad forklarer at pasienten først
får en rift i netthinnen, noe som oppleves som fluer i synsfeltet og lysglimt
på det ene øyet. Deretter kommer det
en skygge, som vanligvis starter ute i
kanten av synsfeltet. Skyggen blir større
og større etter som tiden går. Hvis
skyggen er kommet må man undersøkes av lege samme dag. Da kan det
handle om timer før synet blir varig
redusert. Jo tidligere man kommer til
behandling, jo bedre sjanser er det for
at synet bevares.
Haugstads studie viser at hele femti
prosent av pasientene kommer etter at
skarpsyndelen av netthinnen er løsnet.
Da er sjansene allerede mye større for å
få dårlig syn resten av livet. £
Kilde: TV2 (5.12.2013)
Kilde: www.kyst.no
OPTIKEREN NR 1, 2014
15
© Colourbox
REPORTASJE
3D-printere er nå blitt mye billigere å produsere.
Til å ta og føle på –
rett fra skriveren
3D-printere kan lage tredimensjonale modeller av alt som er synlig rundt oss. Det kan være
til stor hjelp for blinde og svaksynte. Selv om teknikken ikke er ny, er det først nå den gjøres
tilgjengelig for allmennheten.
Tekst: Gaute Mohn Jenssen
I
skolesammenheng har blinde og svært svaksynte barn
vært vant med å forholde seg til spesialprodusert materiell som bildebøker eller kart de kan ta og føle på. I
slike trykksaker kan ulike materialer som plast, stoff og
metall brukes for å forme bilder. Ulempen er at fremstilling av slike bøker er både dyrt og tidkrevende. En annen
metode som benyttes kan være en varmepresse og svellpapir.
Ved å tegne eller kopiere på svellpapir som så kjøres gjennom
varmepressen vil streken heve seg. Man kan på denne måten
lage såkalte taktile tegninger og diagrammer, der barna kan
føle seg fram.
Nye muligheter med 3D-skriver
Ifølge Statped.no kan en 3D-printer nå lage tredimensjonale modeller av alt som er synlig rundt oss. Omhandler
undervisningen et dyr man ikke har kjennskap til, eller en
ukjent matematisk figur, kan en 3D-modell skrives ut og den
synshemmede eleven kan kjenne på dyret eller figuren. For
synshemmede barn gir dette helt nye muligheter for læring.
Teknikken med 3D-utskrift har eksistert i flere år, men er
først i den senere tid blitt gjort mer tilgjengelig for allmennheten, ifølge Universitetet i Lund. Metoden brukes innenfor
områder som industridesign og arkitektur, men også innen
ortopedi og tekniske hjelpemidler.
Med lavere priser, mindre printere og tilgang til billig
plastmateriale kan anvendelsen av slike printere raskt få en
betydelig økning.
16
OPTIKEREN NR 1, 2014
Sverige, Japan og USA
I Sverige har Gustav Knape i et eksamensarbeide ved Certec
testet ulike 3D-printere på to blinde barn i grunnskolen.
Skolene brukte printerne i drøyt fire uker, og resultatet ble
”utskrifter” av 27 ulike objekter som ble benyttet regelmessig
i løpet av perioden. Ifølge Knape hadde modellene gitt økt
forståelse hos elevene og var i noen tilfeller enklere å benytte
enn taktile bilder, og i andre tilfeller et bra supplement. Både
elever og lærere var svært positive til å kunne benytte 3Dskrivere for å forbedre undervisningen for synshemmede.
På en skole for blinde i Japan har man tatt i bruk en 3Dprinter som med et enkelt trykk kan skrive ut det elevene
etterspør. Et barn kan gå opp til maskinen og for eksempel si
ordet giraff. Maskinen gjør et internettsøk etter et bilde av en
giraff og printer ut en 3D-modell av den.
Ved universitetet i Colorado gjennomføres ifølge www.
statped.no ”The Tactile Picture Books Project”. I prosjektet
tester man ut ulike metoder for å skanne og 3D-printe bildebøker for barn. Man regner med at 3D-printere vil bli stadig
billigere og at de etter hvert vil finnes i mange hjem. Dette vil
skape muligheter for både synshemmede barn og andre barn
til å lage tredimensjonale modeller av bildene. £
Kilder: www.statped.no, Lunds universitet og Wikipedia
Kommer
snart
PERFORMANCE DRIVEN BY SCIENCE™
REPORTASJE
Opti – messe i medvind
Vi kan si oss enige med messesjefen når han beskriver opti München som ”konsentrert,
kompakt, effektiv og sympatisk”. Opti trekker stadig flere utstillere og besøkende, og er
en messe man trives på. Blant de 501 utstillerne var det én norsk.
tekst og foto: Inger Lewandowski
Det er lenge siden opti München var en messe bare for tyske
optikere. På årets messe i begynnelsen av januar var det over
24.000 besøkende fra til sammen 80 land, og nær halvparten
av de totalt 501 utstillerne kom fra utlandet. Utstillings­
området i de fire messehallene var utsolgt.
Trenden er tynnere retro
Ifølge Spectaris, fagforbundet for forbrukeroptikk, skal
brillefatningene nå som før være store, men noe smalere og
tynnere enn det vi har sett i det siste. De klumpete rammene
fra 60-tallet er altså i hovedsak borte. På den annen side er
det fortsatt mange som ønsker en diskret brille som i større
grad understreker brukerens personlighet. Pilotbrillene er
igjen moderne – ja, i virkeligheten har de vel egentlig aldri
gått helt av moten? Fargene er sterke (ofte rødt), og man ser
en del rundere briller – i hvert fall for damer. På opti kunne
man se mange brillefatninger i naturmaterialer som tre og
horn. Flotte å se på, men ikke lette å tilpasse. Da er det enklere med materialer som ser ut som tre og horn, men som i
virkeligheten er lagd av kunststoff. Dette var det også mye av.
Solbrillene er fortsatt i XXL med store skiver og speilglass, rette kantlinjer for metallfatninger og myke, runde for
kunststoff. Fargene skal også her være sterke. Brilleglassene
skal selvsagt fortsatt være så lette og tynne som mulig, og det
selges stadig flere friform-glass, kan Spectaris fortelle.
Norsk firma med etisk konsept
Karmoie er navnet på det norske firmaet som stilte ut på
opti, og eierne er ekteparet Kirsten og Lars Iversen. Standen
deres var ekte norsk med servering av nystekte vafler og
brunost. Designer og eier Kirsten Iversen trakterte selv
vaffeljernet.
Karmoies briller er i kunststoff og følger retro-trenden,
men det mest spesielle er nok likevel det veldedige konseptet
deres. For hver brille som selges, gir eierne bort en brille til
noen som trenger det. På standen viste de bilder av besøk i
ulike deler av verden hvor de i samarbeid med internasjonale og kjente hjelpeorganisasjoner donerer briller.
- Dette er svært viktig for oss, fortalte Kirsten Iversen.
18
OPTIKEREN NR 1, 2014
- Da vi bestemte oss for å satse på briller i 2010, var det
nettopp fordi det gjorde handel med en etisk komponent
mulig. Filosofien vår innebærer også bruk av miljøvennlige
materialer i produksjonen.
Foreløpig er firmaet lite i Norge, men de satser stort og
har allerede kunder i flere andre land.
Optimisme i markedet
På pressekonferansen ble det opplyst at tyske produsenter i
optikkmarkedet hadde en omsetningsøkning på litt over to
prosent i 2013. Økningen skyldtes flere solgte glass, mens
salget av brillefatninger var det samme som i 2012. For 2014
forventes en økning på 3,5%. Nær halvparten av alle optiske
varer produsert i Tyskland eksporteres. £
Det finnes stadig opp nye hjelpemidler for optikerne. Her viser Ulrik
Schou fra Ørgreen Optics en hjelpeskive for tilpassing av glassene.
Her kan optikeren prøve ut glasset før han setter det inn i brillen.
R
På en messe finnes
også spesielle ting.
Ifølge forhandleren er
briller med mengder
av glitter alltid en hit
blant damene. Produsenten heter Jimmy
Crystal New York og
steinene er Swarovski.
Designer Kirsten
Iversen eier det norske
firmaet Karmoie
sammen med sin
mann Lars Iversen.
Her viser hun noen av
brillemodellene som
ble stilt ut på opti. For
hver brille de selger, gir
de bort en til noen som
trenger det.
Det var mange briller i naturmaterialer på opti.
Her en av de litt mer sjeldne, en brille laget av
stein. Produsenten heter Palens Barcelona.
OPTIKEREN NR 1, 2014
19
NYHETER
©Colourbox
P-piller
kan gi økt
risiko for
grønn
stær
Ulikt syn på venstre og høyre øye er en grunn til å droppe ferdigbriller.
Tekst: Inger Lewandowski
Eldre har forskjellig
visus på høyre og
venstre øye
I undersøkelsen deltok hele 3500 kvinner på over 40 år. De ble spurt om de
hadde brukt p-piller og hvor lenge. I
tillegg fikk de undersøkt øynene. Da
oppdaget forskerne at de som hadde
brukt p-piller i tre år eller lenger dobbelt så ofte hadde grønn stær.
En amerikansk studie viser at mange eldre har mye større for­
skjell i synsskarphet på høyre og venstre øye (anisometropi)
enn yngre. Dette er et problem som kan føre til at eldre faller
oftere, skriver forskerne.
Lederen for studien, professor i klinisk
øyemedisin ved University of California San Francisco, dr Shan Lin mener
med bakgrunn i studien at det er grunn
til å følge opp kvinner som går på
p-piller over lang tid. De bør screenes
for grønn stær og følges opp, spesielt
hvis de har andre risikofaktorer for å få
sykdommer, mener han.
Tekst: Inger Lewandowski
Forskningsprosjektet, som har pågått
i 12 år, har omfattet 118 eldre personer, i gjennomsnittsalder fra 67 år
ved begynnelsen til 79 år ved slutten
av studien. Det har blitt fokusert på
utviklingen av anisometropi, definert
som en forskjell i øynene på en dioptri
eller mer.
Dobbelt så mange
I løpet av de tolv årene studien varte,
fordoblet hyppigheten av anisometropi
seg. Ved 80-årsalderen hadde hele 32
OPTIKEREN NR 1, 2014
prosent en dioptri eller mer forskjell i
synsskarphet på høyre og venstre øye.
De fleste tilfellene var relatert til forskjellige grader av langsynthet mellom
øynene. Andre var forårsaket av ulik
uklarhet i øyelinsene, selv om ingen av
de eldre i studien hadde øyelinser som
kom inn under den kliniske definisjonen av katarakt. Forskjellene oppstod
på forskjellige tidspunkt – ingen spesiell alder pekte seg ut.
Hos barn er hyppigheten av anisometropi på bare to eller fire prosent. Hos
eldre over 75 år er hyppigheten minst ti
ganger så stor, skriver forskerne. £
Tidligere studier kan tyde på at det
kvinnelige kjønnshormonet østrogen
kan spille en rolle når sykdommen
utvikles.
www.forskning.no, som bringer
nyheten om studien, forteller at andre
risikofaktorer for grønn stær er høy
alder, kraftig nærsynthet, øyeskader,
betennelse på regnbuehinnen, langvarig kortisonbehandling eller blodtrykkssykdom. £
Kilde: www.forskning.no
Kilde: EurekAlert! www.eurekalert.org. Studien
er publisert i Optometry and Vision Science
©Colourbox
– Ukorrigert anisometropi fører til
forstyrrelser i binokulær visus og
stereopsis, noe som igjen kan være en
årsak til at eldre personer faller, konkluderer ny forskning ledet av Gunilla
Haegerstrom-Portnoy ved University of
California, Berkeley. Hun understreker
viktigheten av god synskorreksjon på
begge øynene – spesielt for de eldste.
20
En stor amerikansk under­
søkelse konkluderer med at
p-piller kan øke risikoen for
grønn stær.
N
Danmark får masterutdanning
For første gang kan optikere ta videreutdanning på masternivå i Danmark. Aarhus Universitet
har fått godkjent sin master i optometri og synsvitenskap, med studiestart allerede til høsten.
Tekst: Dag Øyvind Olsen
Danske optikere som drømmer om å
bli dyktigere i faget trenger ikke lenger
speide mot USA eller Storbritannia,
som har vært praksis hittil. Aarhus
Universitet håper at utdannelsen skal
bygge bro mellom optikernes og øyelegenes arbeidsområder, til gavn for pasientene, skriver de i en pressemelding.
Den nye masterutdannelsen skal imøtekomme utviklingen som er skjedd
innen øyesykdommer og optikernes
arbeidsområder. Øyelegene har typisk
hatt fokus på behandling, mens optikernes perspektiv har vært hjelpemid-
ler i form av briller eller kontaktlinser.
Men det er i ferd med å endre seg,
ifølge universitetet.
Optikere blir i økende grad ansatt på
sykehusenes øyeavdelinger og private
øyeklinikker.
– Forundersøkelser og løpende monitorering kan øyelegen med fordel overlate til optikere, og i stedet fokusere på
behandling og få ned lange ventetider.
Med den nye utdannelsen vil optikere
være godt rustet til det arbeidet, sier
øyelege Toke Bek, en av personene bak
den nye utdannelsen. Han er klinisk
professor på Aarhus Universitet og
ledende overlege ved Aarhus Universitetshospitals øyeavdeling.
Opptak til den nye masterutdannelsen
krever en profesjons-bachelor i optometri. Optikere og sykepleiere med to
års erfaring fra øyeavdeling kan etter
individuell, faglig vurdering også få
adgang til studiet. Det er 25 plasser på
studiet, og søknadsfristen er 1. april. £
Les mer om utdannelsen på: kandidat.au.dk/
optometri-og-synsvidenskab
De beste glassene fortjener
de beste rensemidlene.
Optinett-produktene er best på:
Rengjøring
Antistatisk effekt
Langtidseffekt
A-OPTIKK
[email protected]
Disenåvegen 555, 2114 Disenå
TLF. 62 96 22 88 FAX. 62 96 22 56
OPTIKEREN NR 1, 2014
21
REPORTASJE
Kongsberg Vision Meeting
Har satt Kongsberg på kartet
Det årlige fagseminaret Kongsberg Vision Meeting har hjulpet det norske forskningsmiljøet
innen optometri å bli kjent internasjonalt.
Tekst og foto: Dag øyvind olsen
k
ongsberg Vision Meeting startet opp i 2008, og
siste møte ble holdt like før jul i fjor. Temaene
på presentasjonene favnet vidt, fra tiltakende
synsproblemer i en aldrende befolkning, til
jobbmuligheter for arbeidstakere med kraftig
redusert syn.
– Da vi startet opp med denne fagdagen var tanken å gi
alle som jobber med forskningsrelatert synsarbeid en møteplass. Vi ønsket å diskutere og dele interessen for synsvitenskap, forteller professor Rigmor Baraas ved Institutt
for optometri og synsvitenskap.
Fagdagen favner vidt, med klinisk,
eksperimentell og beregningsorientert
(datafaglig) synsvitenskap. Mange
profesjoner er innom denne
fagkretsen.
Det internasjonale aspektet
har vært viktig i disse seks
årene.
– Vi ønsket at fagmiljøet
i resten av verden skulle bli
kjent med oss. Det var virkelig
et problem tidligere at vi var
lite synlige. Vi var ikke kjent for
å drive synsvitenskap på Kongsberg, sier Baraas.
Rigmor Baraas er vert for
Det er en av grunnene til at
KVM. Her med keynoteforskere fra ulike land hvert år har
speaker Michael Crossland.
blitt invitert til å legge frem sin forskning
innen sine fagfelt.
Michael Crossland fra Moorfields Eye Hospital &
Anglia Ruskin University i London og James A. Bednar fra
University of Edinburgh deltok i desember.
Crossland tok for seg hvordan antallet som får diagnosen
aldersrelatert makuladegenerasjon vil øke i en stadig aldrenKongsberg
de befolkning, og betydningen av tidlig å få påvist lidelsen.
Sykdommen vil stille stadig nye krav til helsevesenet og gi
utfordringer innen rehabilitering.
E134
Forskningsmiljøet på Kongsberg la frem forskningsresultater innen synsforebyggende arbeid blant eldre, med fokus
på treningsprogrammer på sykehus og sykehjem. Forskning
innen dataarbeid og tilknyttede helseplager, samt betydningen av variasjon i genkoder av tappepigmenter for normal
synsfunksjon fikk også oppmerksomhet. £
Dokka
4
E16
Gran
Jevnaker
4
E16
Oslo
Drammen
£
22
OPTIKEREN NR 1, 2014
E18
Vi presenterer endagslinser
i et avansert silikon hydrogel-materiale
til samme pris som hydrogel linser
VERDENS FØRSTE
endagslinse i
silikonhydrogel materiale
eksklusivt tilgjengelig
for optikere
Nå
cylin med fi
r
der
styr e
ker
VERDENS FØRSTE
endagslinse for
astigmatisme i
silikonhydrogel materiale
VERDENS FØRSTE
endagslinse i
silikonhydrogel materiale
for presbyope
Enten kundene dine trenger
sfæriske, toriske eller multifokale
kontaktlinser kan clariti® 1 day familien tilfredsstille behovet
– enkle og kundevennlige priser.
Eksklusivt tilgjengelig for deg som optiker
Affordable innovation
For mer informasjon og prøvelinser, kontakt Sauflon Norden AB på:
85 22 65 71 eller [email protected]
EKSKLUSIVT FOR OPTIKERE SIDEN 1985
www.sauflon.no
©Colourbox
NYHETER
Nettbrett og smarttelefoner bidrar til en nærsynt-epidemi i verden.
nettbrett på nrk
Synsplager knyttet til bruk av små skjermer var tema for to reportasjer i NRK Dagsrevyen til
jul. I begge innslagene ga Norges Optikerforbund viktige råd.
Tekst: Dag øyvind Olsen
Vinklingen på oppslagene i Dagsrevyen
var at små skjermer kanskje var årets
julepresang, at både store og små som
regel er ubevisste til bruken av skjermene, og at det kan få konsekvenser for
helsa vår.
– Responsen på innslagene og rådene
vi gir har vært stor. Ved flere anledninger det siste året har Norges Optikerforbund gitt råd og fortalt om fordelene
ved å ha et bevisst forhold til bruken av
digitale medier og små skjermer, sier
fagsjef Hans Torvald Haugo i NOF.
Ny forskning fra utlandet og spennende funn fra HIBU (nå HBV) ble
presentert i innslagene. Et viktig budskap fra NOF er at om man ser mye
på nært hold, så risikerer man å bli
nærsynt. Vi har godt av å veksle med å
se på avstand og nært hold. Det gjelder
både barn og voksne.
Intens bruk av dataskjerm kan over
tid føre til mer enn bare øyeplager.
24
OPTIKEREN NR 1, 2014
Det kan gi uheldig belastning i nakke
og skuldre, viser den første studien til
doktorgradsstipendiat Randi Wold på
HBV. Førsteamanuensis Hanne-Mari
Schiøtz Thorud ved Høgskolen snakket om at muskel- og skjelettplager er
den viktigste årsaken til sykefravær i
arbeidslivet.
– Det er viktig å sitte godt, være bevisst
på at man ikke sitter for lenge av gangen, og ha riktige briller, fortalte hun
på Dagsrevyen.
40 centimeters avstand til skjermen
er anbefalt, men mange holder smarttelefonen langt nærmere. Det kan føre
til at spenningen i nakkemuskulaturen
øker.
– Undersøkelser viser at barn og unge
nå bruker opptil 45 timer pr. uke foran
ulike skjermer. Det blir mer enn seks
timer hver dag, og er en utfordring for
synet fordi det blir veldig statisk, sier
Hans Torvald Haugo.
Han sier det er en nærsynt-epidemi på
gang over hele verden på grunn av økt
nærarbeid.
– Vanlige symptomer på overdreven
skjermbruk er man blir trett og sliten
i og rundt øynene, får hodepine og en
kan oppleve uklart syn eller dobbeltsyn.
Fagsjefen i NOF gir råd til foreldre når
han blir kontaktet av mediene om dette.
– Foreldre bør begrense tiden barn
ser på skjerm, de bør sette krav til
barna at de ikke bare skal sitte og spille,
men sørge å være ute og være fysisk
aktive.
Amerikanske optikere anbefaler
maksimal nærtid med mobiltelefon
på 20 minutter.
Flere aviser og NRKs Supernytt
henvendte seg til NOF og laget oppslag
på temaet små skjermer, slitne øyne og
helseplager i fjor, i tillegg til
Dagsrevyen.£
WE’LL BE RIGHT
BY YOUR SIDE.
SOM OPTIKERPARTNER I SPECSAVERS HAR
DU STØTTE FRA EN VERDENSLEDENDE
ORGANISASJON
Specsavers søker optikerpartnere til flere av våre butikker i hele landet. Med lav
risiko og et langt tidsperspektiv på samarbeidet, har DU store muligheter for å
lykkes i det lokale markedet.
Butikken drives til daglig normalt sammen med en dedikert retailpartner og god
støtte fra servicekontoret. Din oppgave som partner er å utøve faglig dyktighet,
utmerket service og ikke minst etterleve Specsavers verdier i butikken sammen
med dine ansatte.
Usikker på egen evne til å drive forretning? La oss gjøre en vurdering
av deg som potensiell partner.
E-post: [email protected]
Husk at behovet for synshjelpemidler øker hver eneste dag!
REPORTASJE
Holder
øyedråpene
mål?
Professor Fredrik Källmark ved Karolinska
Institutet er optikeren som ble ekspert på
tørre øyne. Snart kommer resultatene av en
større studie han har gjort sammen med
doktorand Lovisa Petterson om hvordan
tåresubstitutt påvirker øyets tårefilm.
©Colourbox
Tekst: maria jahr
26
OPTIKEREN NR 1, 2014
R
“
Vi fant at 40% av de kommersielle
fuktdråpene senket osmolariteten,
45% hadde ingen påvirkning, mens
15% faktisk økte den!
Fortell litt om bakgrunnen din og utviklingen mot dette
forskningsområdet.
Jeg startet som butikkoptiker, og ble ansatt på Optikerprogrammet i Sverige i 2000. I 2002 ble jeg doktorand på
aldersregulert makuladegenerasjon (AMD) – jeg jobbet
med microperimitri for å kartlegge følsomheten hos disse
pasientene. Da jeg hadde disputert, søkte jeg etter et annet
forskningsområde, samtidig som jeg fortsatt hadde pasienter
– og tørre øyne var et vanlig problem hos disse.
Jeg begynte å interessere meg for tørre øyne – jeg spurte
øyeleger, jeg søkte i litteraturen – men det fantes ingen riktig
hjelp å få. For to år siden begynte jeg å undersøke dette
ordentlig, og nå forsker jeg på tørre øyne sammen med min
doktorand Lovisa Petterson – som en del av hennes
doktorandutdannelse.
Hva eksakt er det dere undersøker?
Vi startet med å analysere dråper i prøverør. Vi undersøkte
osmolaritet, viskositet-, og innhold. Før lab-analysen ringte
vi rundt, da det ikke stod så mye på pakningene, men de
fleste vi snakket med visste lite. Det vi undersøkte i laboratoriet var to ting: dråpens verdi i seg selv og hva dråpen gjorde
med øyet i løpet av en time.
Dråpene varierer, få holder mål
Hvor mange øyedråper undersøkte dere og hva fant dere?
Vi undersøkte 20 reseptfrie fuktende øyedråper, og vi
brukte da dråper fra ulike produksjonspartier. Da fant vi at
egenskaper som osmolaritet og viskositet skiftet mellom de
forskjellige produksjonspartiene. Den samme dråpen hadde
også forskjellig viskositet, avhengig av om det var med eller
uten konserveringsmiddel. Da er det jo egentlig ikke samme
dråpe! De hadde alt mellom tre og 13 substanser, for eksempel aminometylpropan – som er irriterende på hud og øyne.
Det vi ønsker av en dråpe er lav osmolaritet, bra viskositet,
mye elektrolytter, at den skal være PH-nøytral, og at den skal
være uten konserveringsmiddel. Bare to av dråpene som ble
testet, oppfylte disse kravene. Vi vet fra Dry eye workshop
i 2007 at lav osmolaritet er bra, man ønsker jo å stoppe
avdunstningen fra øyet. Vi fant at 40% av de kommersielle
fuktdråpene senket osmolariteten, 45% hadde ingen påvirkning, mens 15% faktisk økte den!
Hvordan ble du møtt av produsentene?
De var i hovedsak veldig imøtekommende – de vil nok også
vite om deres dråper holder mål –og hvis ikke hvordan de
kan bli bedre. I dag er det mest slik at de gir en viss komfort.
Nå foretar vi en større studie der vi undersøker totalt 130
pasienter. Det er tre grupper - diabetikere, personer med
Sjøgrens syndrom og en like stor gruppe som ikke behandles
(kontroll). For å kunne utelukke bias er studien dobbeltblind. Vi har nå gjort en pilotstudie på behandling med dråper og Omega-3-kapsler (tre måneders forbruk). I tidligere
studier har man brukt 1-2 kapsler pr. dag. I denne studien
bruker vi to kapsler om dagen da vi ønsker å vite minste
dose for maksimal effekt. Vi bruker også et spørreskjema.
Behandlingsresultatene kommer i begynnelsen av 2014, og
hele studien beregnes å være klar i mai 2014.
OPTIKEREN NR 1, 2014
27
REPORTASJE
Professor Fredrik Källmark ved Karolinska Institutet har undersøkt 20 reseptfrie fuktende øyedråper.
Foto: Peter Dahlerup.
Lytt til pasienten!
Hva kan vi som optikere gjøre allerede i dag?
Jeg anbefaler sterkt appen tearfilm.org! Det finnes veldig
mange undersøkelsesmetoder for tårefilm, og som optiker
kan det være vanskelig å velge. Jeg anbefaler at man bruker to eller tre og unngår invasive metoder ettersom disse
påvirker tårene og gir feilaktige resultater. Tear-lab som viser
osmolariteten er et flott utstyr, men som optiker rekker det
jo også ganske langt å bare høre på hva pasienten sier. Om
de beskriver tilstander som ”trett i øynene”, ”føles som man
har noe i øyet”, ”grus”, ”ser dårligere iblant”, ”det klør, brenner, stikker”, ”uklart syn”, ”tråder, slimete tårefilm”, ”rennende øyne”, ”ømfintlig for lys”, da er det jo ganske klart at det er
problemer med tårefilmen.
Man skal også være oppmerksom på de mange faktorer
som kan påvirke tårefilmens stabilitet, som økende alder,
tørt eller støvete miljø og hormoner. Allergi og atopi reduserer tårefilmens stabilitet. Det samme er tilfelle for a-vitaminmangel, infeksjoner, autoimmune sykdommer og diabetes.
28
OPTIKEREN NR 1, 2014
Tørre øyne er også en bivirkning av medisiner:
antispasmika, antidepressive, diuretika, antihistaminer og
betablokkere. Bruk av kontaktlinser kan også være et problem, i likhet med refraktiv kirurgi. Når trigeminus-nerven
kuttes ved lasik eller femtosecondlasik tar det 1–5 år før den
vokser tilbake. Nerven vokser heller ikke tilbake på samme
måte som før.
Hva håper dere å oppnå?
Tørre øyne er et stort problem. Vi har pasienter som ringer
inn og ber om å få være med i studien, og øyeleger har
begynt å kontakte meg for å spørre hva man kan gjøre. For
optikere og øyeleger som skal behandle tørre øyne, er det
viktig at det gjøres på vitenskapelig basis – rett dråpe for rett
problem. I dag er det mer ”prøv og se hva du synes hjelper”.
Jeg ønsker at man skal begynne å ta problemene med tørre
øyne på alvor – at det skal finnes riktig hjelp å få. Da kreves
forskning på alle hold. £
2/3 Logo
Øyeblikket
øynene
dine hviler
livetslappna
ditt bedre.
När
livet blir når
smartare
behöver
dinablir
ögon
av.
ZEISSDigital
DigitalLenses.
Lenses.Ögonvård
Øyepleie for
ZEISS
för
Reduse
sympto rer
me r p å
trøtte
ø y ne m
ed
en fak
tor
på 4*
// DIGITAL LENSES
MADE BY ZEISS
ZEISS Digital Lenses:
• Optimert glass spesielt utviklet for pre-presbyope.
Støtter nærsyn på digitale enheter og reduserer belastningen på øynene.
• Leveres i alle ZEISS-materialer og med alle behandlinger
– inklusive ekstra krummede glass (Sport) og i.Scription®.
• Markedets mest omfattende portefølje når det gjelder indeks og styrkeomfang.
www.zeiss.no/vision
*Et teststudium med 49 personer viser at brukere av ZEISS Digital Lenses får fire ganger færre symptomer på
anstrengte øyne, sammenlignet med personer som bruker enkeltslipte glass eller ingen briller i det hele tatt.
REPORTASJE
Leken produksjon
av lekre briller
En brilleinnfatning av merker som Boss, Fendi og Carrera må gjennom
minimum 15 stasjoner i produksjonen for å bli en ferdig fatning.
Optikeren ble med på fabrikken der brillene lages i Italia.
Tekst: Maria Jahr, foto: Safilo
30
OPTIKEREN NR 1, 2014
R
På Safilos fabrikk utenfor Venezia lages briller med nennsomt håndarbeid.
s
afilo er en av verdens største produsenter av briller i høyere prissjikt. På egne fabrikker i Italia og
i flere andre land lages briller for egne merkevarer, som Carrera, Polaroid og Oxydo. I tillegg lager de briller for kjente merker som Marc Jacobs,
Gucci og Tommy Hilfiger.
På fabrikken S. Maria da Sala produserer Safilo briller for
en rekke kjente merkevarer. Kunder fra hele Skandinavia
besøkte nylig fabrikken og logistikksenteret utenfor Venezia.
Alle som Optikeren snakket med gledet seg spesielt til
besøket på fabrikken, der man i hovedsak lager innfatninger
i acetat. Vi ble guidet rundt i fabrikken, fikk se på forskjellige
steg i produksjonen, og hadde god tid til å stille spørsmål.
På fabrikken er man vant til å ta imot besøk, og det hele var
svært proft og informativt lagt opp.
En innfatning må igjennom minimum cirka 15 produksjonstrinn for å bli en ferdig brille. Når man ser det – og at
det for hvert trinn kreves et menneske som i hvert fall flytter
det til neste trinn – får man en helt annen respekt for produktet. Det er slett ikke noe som lages på løpende bånd!
Mange ting var fascinerende – hvordan for eksempel
acetatbrillen gjennomgikk opp til tre runder i trommel for
å få den rette finishen. Hvert trinn tar ett døgn, og i hver
prosess tromles brillene sammen med små biter av tre med
litt gummi på – hver stasjon har sin egen type. Eller hvordan
en maskin kunne brukes til to forskjellige ting – man bare
snudde den ”opp ned” så fikk den en annen funksjon.
Det var også positivt å se at de som arbeidet i fabrikken
virket stolte over jobben.
De besøkende viste stor interesse for produksjonen. Det
var helt klart at det betød mye å følge prosessen med produkter man jobber med daglig og selger til kunder faktisk
lages.
Fokuset på kvalitet har gjort at man flytter ”hjem” mye
produksjon heller enn å outsource. Unntaket er BOSS
Orange – kineserne er rett og slett bedre på akkurat dette
nyere produktet, mens italienerne er mer tradisjonelle, fikk
vi høre.
Sterke brands
Fendi er et merke mange sikkert forbinder med luksus og
klassisk kvinnelighet, men i de senere år har Fendi også blitt
mer rocka – en mer rebelsk og yngre feminin linje parallelt
med det klassiske. Damene viste stor begeistring over denne
kolleksjonen.
BOSS trenger vel knapt å presenteres ettersom det er et
veldig sterkt brand, ikke luksus, men for den kvalitetsbevisste klassiske mannen som ønsker et premium produkt.
BOSS-brillene gikk ikke uventet hjem hos mennene i
gruppa.
Optikeren falt mest for Fendis herlige og helt spesielle
design, men fant presentasjonen av Carrera særlig spennende – bare mottoet deres ”You race or you don’t” er jo så
kult! Carrera har i sammenhengen rimeligere innfatninger
og høy trendfaktor, spesielt blant yngre – og ses mye på unge
kjendiser. Man har blant annet et vellykket samarbeid med
Jimmie Choo, og er spesielt aktuell i og med filmen Rush,
der Carrera er hovedsponsor. Dette passer ypperlig, da Carrera kommer fra racingverdenen og fortsatt er sterkt knyttet
til den.
Imponerende logistikk
Administrerende direktør for Safilo Nordic Ralph Dahlin (kommer fra Polaroid som nå er en del av Safilo), og
Massimo Renon som er sjef for EMEA-regionen (40% av
selskapets omsetning) tok også en prat med gruppen. Massimo har jobbet for konkurrenten Luxottica, men mest spennende er at han startet karrieren som ”vanlig arbeider” på
fabrikken S. Maria di Sala for 21 år siden. Ralph og Massimo
snakket blant annet om fokuset på kvalitet og viktigheten av
at butikkene får en historie å fortelle sluttkundene. Gjennom
å se og lære mer om blant annet produksjon får butikkene et
bedre grunnlag for det.
På Safilos logistikksenter var det mye å bli fascinert av. Vi
ble spesielt bedt om å ikke røre eller flytte på noen ting. Med
så mange enheter som skipes ut i verden finnes det ikke rom
for feil. Så fort en boks med innfatninger tas i mot, vet systemet presis hvor den befinner seg til et hvert tidspunkt – helt
til den sendes til sin endelige destinasjon. Det var et meget
avansert system, og vi fikk stor respekt for de som klarer å
lage et så velfungerende logistikksenter. £
OPTIKEREN NR 1, 2014
31
REPORTASJE
I kø for synsundersøkelse
i Uganda
Norske optikere fikk noe å bryne seg på da de undersøkte synet til 600 ugandere.
Mange hadde reist i timevis, mens andre overnattet på en stor idrettsplass for å
få en enkel synsundersøkelse, briller og solbriller.
Tekst: Wegar Hogstad, Foto: Daniel Eide Andersen
32
OPTIKEREN NR 1, 2014
R
B
rillekjeden Synsam og organisasjonen Right To
Play (RTP) har samarbeidet i flere år. RTP skal
skape en sunnere og tryggere verden for barn og
unge. Arbeidet foregår i mange land, blant annet
i Uganda. Optikere og andre medarbeidere fra
Synsam har ved flere anledninger reist til Uganda for å drive
synshjelp, nå sist i fjor høst. Utstyrt med nær 600 briller
av ulik styrke, solbriller og forskjellig refraksjonsutstyr i
bagasjen dro fem medarbeidere fra brillekjeden og to ansatte
i RTP til Uganda. Det ble mange sterke inntrykk.
Uganda er et land som har opplevd tiår med krig etter Idi
Amins brutale styre på 1970-tallet. Et av de kritiske helseaspektene i landet er alvorlige synsproblemer. Medisiner
er mangelvare, og det er knapphet på kirurgi. Behovet for
optisk assistanse og briller i den fattige delen av befolkningen er stort.
Hjelper unge
På denne turen skal vi besøke Salaama School for blinde
og svaksynte barn, for en rutinemessig oppfølging. Dette
er en skole hvor Synsam har vært flere ganger tidligere og
tilpasset briller. Vi skal også teste og kartlegge ca. 70 elever
på St. Francis School for blinde og svaksynte, samt opprette
en “synsklinikk” på en “public day testing”, hvor vi også skal
dele ut briller. I tillegg skal vi besøke flere prosjekter som
RTP har, og få se resultater av deres arbeid.
Etter en lang natt på flyet ankommer vi Kampala, Uganda.
Her blir vi møtt av RTP-ansatte i Uganda som skal følge oss
på hele turen. Denne søndagen besøker vi prosjekter som
RTP har i Kampala. Vi deltar i lek og aktiviteter sammen
med barna og ser hvordan RTP bruker lek som ledd i undervisning av alvorlige temaer som for eksempel HIV/AIDS. Vi
blir møtt med glede, latter og smil til tross for fattigdommen
disse barna lever under. Veldig mange sterke inntrykk for
delegasjonen fra nord.
Det var også lagt inn litt afrikansk kultur og underholdning på søndag kveld. Veldig morsomt å oppleve afrikanske
dansere, musikere og trommeshow.
Mandag morgen startet med et kort besøk på Saalama
School, synstesting av syv elever, samt sang og lek med
barna. Her kunne vi virkelig se hva RTP og Synsam har
betydd for denne skolen. Gjensynsgleden var også stor fra de
ansatte der. Det var rørende å se omsorgen barna hadde for
hverandre. De svaksynte leide rundt på de blinde.
©Colourbox
Soroti øst i Uganda
Etter drøye syv timer i bil, de siste seks mil på veier som
bare må oppleves (les: forferdelige), ankommer vi Soroti, en
by øst i Uganda. Her skal vi være i 3 dager, og det er nå den
virkelige kliniske utfordringen begynner.
Tirsdagen er dagen for “public day testing”. Denne dagen
ble arrangert i stedet for World Vision Day, som ble flyttet
utenfor vårt program. RTP-ansatte i Soroti har tilrettelagt
med telt og annonsert dette i en ukes tid.
OPTIKEREN NR 1, 2014
33
REPORTASJE
Optiker Vebjørn Strand Fosshaug på St. Francis School. Objektive funn – spesielt viktig når språkbarrieren blir for stor.
Vi ankommer testplassen klokken åtte om morgenen. Det
er en stor åpen idrettsplass, hvor det er satt opp flere store
telt. I hovedteltet sitter det allerede 600–700 mennesker i kø
for å få sjekket øynene sine og eventuelt få en brille. Mange
har overnattet og reist mange timer i forkant. Væpnet politi
holder vakt og orden på køen. Vi er sjokkerte, men føler oss
likevel ved godt mot og i trygge omgivelser.
Krevende arbeidsforhold
Etter knappe 30 minutter er vi klare. Vi har da opprettet
to refraksjonsposter, en post for prøving av lesekorreksjoner
etter alder og subjektiv vurdering, samt en post for utdeling
av øvrige briller og solbriller. Vi innser fort at synsundersøkelsen ikke kan inneholde NOFs anbefalte prosedyrer,
så det går i lynraske anamneser, retinoskopi, prøvebrille og
visussjekk. Kommunikasjonen går greit. De fleste snakker
engelsk, ellers har vi også tolker. Arbeidsforholdene er krevende, svetten renner nedover ryggen.
Gleden ved å se så mange glade og fornøyde mennesker,
fra myope barn til presbyope 80-åringer med sin første
brille i livet, gir oss ekstra energi og engasjement. Det er
en fantastisk givende opplevelse. Da klokka passerer 18.30
har vi foretatt 90–100 refraksjoner og delt ut alle brillene
vi hadde med. Totalt møter det opp 1800 mennesker med
håp om synsundersøkelse og en brille. Vi greier å hjelpe ca.
600 denne dagen, og vi erfarte at det er et enormt behov for
34
OPTIKEREN NR 1, 2014
lesekorreksjoner fra +2,00 til +3,50D. Mange kom også til
oss med ulike øyetilstander: kronisk tørre øyne, konjunktivitter, flere med hypermature katarakter, okulær tumor,
opake hornhinner, osv. Vi kunne ikke annet enn å be disse
oppsøke en øyeklinikk, men vet at dette er svært vanskelig
grunnet fattigdom. I en slik situasjon er likevel gleden av de
vi faktisk kan hjelpe viktigere enn skuffelsen over de vi ikke
kan hjelpe, og det som gjør at vi klarer å holde det gående.
Blinde og svaksynte elever
Neste morgen drar vi til St. Francis School. Dette er en
internatskole for blinde og svaksynte i Soroti, øst i Uganda.
Her skal vi undersøke og kartlegge ca. 70 elever i alderen
6–20 år. Elevene her lærer å lese blindeskrift og vanlig tekst.
Igjen organiserer vi oss på poster: to refraksjonsstasjoner, en
anamnese –og visusregistrering, og en post for valg av innfatning. Vi er presset på tid og må foreta harde prioriteringer
på hvem som vi tror kan ha nytte av en brille. På mange blir
det bare en kjapp retinoskopi og videre oppmuntring om å
lære blindeskrift. Vi oppdager fire elever med fullgodt syn
og som derved ikke burde vært på skolen. En elev har en
alternerende esotropi med visus 1.0 på begge øyne,
men er likevel plassert på blindeskolen. Dette skyldes nok at
foreldrene har trodd at vedkommende hadde noe galt med
øynene og kunne bli blind på sikt.
R
1
2
3
1. En nonne på St. Francis School med luper og hjelpemidler fra Multioptik. 2. “Venterommet” klokken åtte på “Public Day Testing”.
3. En hyggelig velkomsthilsen til oss fra nord.
Mange med betydelige synsfeil
Vi opplevde flere “solskinnshistorier” denne dagen. Flere
elever hadde store brytningsfeil, fra –7,00 og opp mot
+10.00, og fikk en betydelig forbedring av synskvaliteten.
Alle briller til denne skolen blir laget hjemme i Norge og
sendt nedover. Vi husker spesielt en med albinisme fra
denne dagen. Han hadde bare en caps å skjerme seg med.
Undersøkelsen viste at han var en del myop med astigmatisme, så han vil motta både en vanlig brille og en solbrille
med styrke.
Etter halvannen dag med testing av elevene, samt at vi testet samtlige lærere, flesteparten presbyope, var det duket for
underholdning. Elevene hadde øvd lenge og underholdt oss
med sang, dans og korpsmusikk. Opplevelsen var rørende og
fin, og det er ikke fritt for at det dukket opp en tåre i øyekroken på noen av oss.
Slum og mye elendighet
Siste dag i Uganda fikk vi besøke barn i slummen i Kampala.
Å høre barn snakke om seksuelle overgrep, tvangsomskjæring, HIV og AIDS gjør veldig vondt. Likevel er disse
barna så positive og takknemlige for hva RTP gjør for dem.
Vi fikk være med på lek og aktiviteter sammen med barna,
og mange av dem strålte bare de fikk holde en hvit person i
hånda. Den innsatsen, entusiasmen og arbeidet som Right
To Play legger ned her er imponerende.
Gående på vei ned i selve slumområdet passerer vi en skole.
Rektor ønsker oss velkommen og forteller om betydningen
av RTPs arbeid for skolen. Når vi går inn i et forholdsvis lite
klasserom spretter 80 elever opp fra benkene og ønsker oss
velkommen. Det er stort for dem å få oss på besøk, og de er
ivrige med å vise oss skolebøkene sine.
Å gå gjennom slummen, se menneskene som bor der,
barn i fillete klær, barbeint, syv mennesker som bor på ni
kvadrat, gjør sterkt inntrykk på oss som har alle fasiliteter
hjemme og tar det meste for gitt. Livet her er en daglig kamp
for å overleve.
Vennlighet og glede
Det er først når man kommer hjem at inntrykkene virkelig
siger inn. Vi er blitt møtt med så mye smil, vennlighet og
takknemlighet for den innsatsen vi har gjort. Vi har virkelig
utgjort en forskjell for mange mennesker. Alle i teamet var
enige om at dette var kanskje den mest givende uka i vår
yrkesmessige karriere. Uganda er et fantastisk flott og frodig
land, med mange virkelig fine naturopplevelser. Matmessig
er det heller ingenting å utsette – grilla geit, kylling og fiskeretter er blant rettene som er fortært. Tusen takk til Synsam
Norge og Right To Play for en fantastisk uke. £
OPTIKEREN NR 1, 2014
35
FAGARTIKLER
Håndtering: Den glemte
faktoren ved vellykket
kontaktlinsebruk
Artikkelforfattere: Anna sulley, katherine
osborn lornes og philippe jubin
Ifølge en undersøkelse av potensielle
kontaktlinsebrukere er den største
ulempen ved kontaktlinser i forhold til
briller at det ”tar mye tid eller at linsene
er vanskelige å sette inn og ta ut”.1
Komfort og synskvalitet er viktig for
nye brukere, men omtrent halvparten
sier at selve håndteringen var ekstremt
viktig når de skulle velge mellom
kontaktlinser og briller som primær
synskorreksjon.2 Og den aller viktigste
faktoren som kan overbevise en pasient
om å velge kontaktlinser er at de er
enkle å sette inn og ta ut.
Håndteringsspørsmål kommer også
høyt opp på listen over årsaker til at
kontaktlinsebrukere slutter med linser,
og at ca. én av fire som slutter gjør det i
løpet av de første seks månedene.4
Referanser på side 42
36
OPTIKEREN NR 1, 2014
Tidlige erfaringer synes å være helt avgjørende. En britisk undersøkelse viste
at så mye som en av fem som slutter
med linser gjør det
allerede i løpet av den første måneden.5
Nylig viste en undersøkelse utført av
britiske linsetilpassere at fire av ti nye
brukere som slutter med linser, gjør det
i løpet av den første måneden, og den
viktigste årsaken er problemer med å
sette inn og ta ut linsene.6
Det er ingen overraskelse at nye brukere er spesielt utsatt når det gjelder
problemer med å håndtere linsene.
Men enkel håndtering er også viktig
for at etablerte brukere skal fortsette
å bruke linser. Også erfarne brukere
kan la være å oppgradere til nye linser
dersom håndteringsegenskapene ikke
er optimale.
Håndtering er altså opplagt en viktig
faktor for pasientaksept og vedvarende
suksess. Men håndtering har også kliniske implikasjoner for andre sider
©Colourbox
Hvis man skal nevne hva man tror er til
hinder for bruk av kontaktlinser, tenker
man gjerne på komfort, kostnader eller
det å ta på øyet. Forskning har imidlertid vist at andre aspekter, som optikerne har en tendens til å glemme, synes
å spille en viktigere rolle – nemlig at
kontaktlinser er vanskelige å håndtere
og at det tar for mye tid.
©Colourbox
At linsen er enkel å håndtere er
sjelden det første man tenker på
når man skal velge hvilken linse
pasienten skal ha, men dette kan
være viktigere for pasientene enn
optikerne tror.
ved kontaktlinsebruk som kan påvirke
okulær helse, for eksempel etterlevelse av rutiner ved uttak av linser om
kvelden (kan eventuelt føre til ikke
planlagt bruk om natten) og reduksjon
av kontaminering ved å sørge for god
linsehygiene under håndtering.
I tillegg har håndtering av linser økonomisk betydning for praksisen, siden
det må settes av tid og ressurser til
opplæring i prosedyrer for innsetting
og uttaking av kontaktlinser.
En gjennomgang av litteraturen viser
at overraskende lite oppmerksomhet
har vært viet dette kritiske spørsmålet
knyttet til kontaktlinsebruk, og enda
mindre oppmerksomhet har vært viet
de spesifikke sidene ved håndteringen
av linser som pasientene synes er vanskelige. Det er derfor på tide å undersøke på nytt hvilken rolle håndtering
spiller for vellykket kontaktlinsebruk,
og grave dypere ned i spørsmålene
knyttet til dette.
F
Medvirkende egenskaper
Egenskaper ved materiale og design
som kan ha betydning for enkel
håndtering av myke kontaktlinser er
oppsummert i tabell 1 på side 40.
Aspekter ved innsetting og
uttaking
Enkel innsetting og uttaking er avhengig av en rekke forskjellige egenskaper
ved linsen. Nøkkelfaktorer som gjelder
ved innsetting er at linsen har en
tendens til å ligge med innsiden ut i
pakningen, at blisterpakningen er lett å
åpne og at det er lett å ta linsen ut. Andre viktige egenskaper er at linsen ligger godt på fingeren, og at det er enkelt
å se om den vender riktig vei. Formen
på linsens bakflate sammenlignet med
formen på øyet, samt linsens evne til å
feste seg til hornhinnen, spiller også en
viktig rolle.
Å ta ut en myk kontaktlinse er en prosess der en tynn, elastisk plate krummes. Under trykk vil linsen krummes
dersom belastningen når et kritisk
nivå. Avgjørende egenskaper her er
elastisk modulus og tykkelse. Innsiden
av linsen ligger naturlig på plass ved
hjelp av kohesjonskrefter som binder
den til hornhinnens overflate. Den kritiske trykkbelastningen må være større
enn disse kreftene for at krumming
skal kunne skje.
Trykkraften kommer fra friksjon fra
fingrene som beveger seg på linsens
overflate. Hvis ”bøyerigiditeten” er lav
(påvirkes av lavere elastisitetsmodul
og/eller tykkelse), trengs det mindre
friksjonskraft. Med en lavere friksjonskoeffisient (CoF) trengs det større
fingerkraft for å oppnå krumming.7
Materialegenskaper
Moderne kontaktlinser – enten silikonhydrogel (SiH) eller hydrogel – har
en rekke material- og overflateegenskaper som gjør at forskjellige linsetyper
håndteres på svært forskjellig måte. På
samme måte som for komfort er det
ikke bare én egenskap som bestemmer
dette subjektive kvalitetsmålet. Produsentene streber nå etter en balanse
mellom egenskaper som kan gi optimal
komfort, optimalt syn og optimal fysiologisk ytelse, samtidig som linsene også
skal være enkle å håndtere.
Siden de første linsene i silikonhydrogelmaterialer ble lansert i 1999, har
utviklingen innen SiH-linser ikke bare
fokusert på oksygentilførsel, men også
på andre fysiske egenskaper som har
innvirkning på håndteringen.
Første generasjons SiH-materialer
inneholdt mye silikon for å oppnå høy
oksygentilførsel, og det reduserte vanninnholdet førte til at linsene var stivere
og mindre motstandsdyktige mot deformering enn hydrogellinser.8 Selv om
de første SiH-linsene viste minimale
hypoksiske effekter, ble økt forekomst
av mekaniske komplikasjoner tilskrevet
linsenes høye modulus.9
Enkelte brukere opplevde at det var
enklere å håndtere linser laget av disse
materialene, spesielt gjaldt det brukere
som byttet over fra hydrogellinser.
Prisen for dette var imidlertid at det
tok lengre tid for pasienter å lære seg å
bruke og venne seg til de nye linsene.10
I tilfeller der slike linser ble brukt feil
vei, ble det rapportert om utflating
av hornhinnen på grunn av den høye
modulusen. Mens stivere linser kan
beholde formen under bruk, kan de
være vanskeligere å ta ut av øyet. En
lavere modulus gjør linsen enklere å ta
ut, siden linsen krummes lettere.7
Den nye generasjonen SiH-materialer
fra 2004 med betydelig lavere moduli
(fleksibilitet), mer sammenlignbart
med hydrogellinser, resulterte i linser
med bedre initialkomfort og færre mekaniske komplikasjoner, samt håndtering og holdbarhet på linje med mange
hydrogellinser.11
Overflateegenskaper som CoF spiller
åpenbart også en viktig rolle. Det er
ønskelig med en glatt overflate for å
redusere friksjon og sørge for at linsen
føles glatt når øyelokket glir over overflaten ved blinking.
Lav overflatefriksjon har vist en god
korrelasjon med komfort på slutten av
dagen.12,13 Selv om det kan tenkes at en
glattere overflate vil være vanskeligere
å fjerne fra øyet, så har ikke nødvendigvis linser med høy grad av glatthet
anndre håndteringsegenskaper enn de
som har lav grad av overflateglatthet.
Mens overflatefriksjon kan gjøre håndteringen enklere, er adhesjonskrefter
en enda viktigere faktor. Jo svakere en
linse kleber mot hornhinnen, desto
mindre kraft fra fingrene kreves for å
fremkalle krumming og dermed blir
det enklere å fjerne linsen.
En studie vurderte nylig forholdet
mellom målt friksjonskraft og anvendt
normal kraft ved hjelp av en modifisert
dynamisk CoF (dCoG)-metode.14 Med
denne teknikken kan man bestemme
dCoF og adhesjonskreftene (AF) mellom linsen og mucinlag, linser med
høyere AF og lavere dCoF kan være
vanskeligere å fjerne fra øyet, og de
som har høyere AF og dCoF kan være
enklere å fjerne på grunn av større friksjon mellom fingertuppene og linsen.
Det er behov for ytterligere forskning
for å sammenligne funnene med klinisk erfaring med et bredere utvalg av
linsetyper for å sjekke hvor enkelt det
er å fjerne linsene, effekt på komfort
og linsenes bevegelighet på slutten av
dagen.
Design og parametre
I tillegg til materialegenskaper spiller
linsedesign og -parametre også en rolle. Linsetykkelse har en opplagt effekt
på mange aspekter ved linsehåndtering
og midtperifer tykkelse har spesielt
stor betydning. For stor tykkelse i dette
området fører til redusert linsekomfort, mens for liten tykkelse går ut over
håndteringen,15 selv om en tynnere
linse kan være enklere å ta ut på grunn
av at den krummes lettere.
Linsestyrke har innvirkning siden lave
minusstyrker generelt er vanskeligere
å håndtere på grunn av liten stivhet
(mindre linsevolum) i den optiske
sonen. Linser med stor diameter kan
være vanskelig å bruke for dem som
har liten øyelokksspalte eller stramme
øyelokk.
OPTIKEREN NR 1, 2014
37
FAGARTIKLER
Forskjeller i tykkelse på kanter og
design kan også forventes å medføre
forskjellige håndteringsegenskaper.
Fotomikrografer av en rekke linser på
markedet viser svært forskjellige kantprofiler.13 Jo tykkere kanten er, desto
vanskeligere er det i teorien å ta ut linsen. En tynnere kant kan derimot gjøre
det enklere å ta ut linsen siden den
krummes lettere. En linsedesign med
tynnere kanter kan gjøre det vanskeligere å se om linsen vender riktig vei.
linser til dagbruk, at linsene tas ut på
korrekt måte. Mens endagslinser ikke
nødvendigvis håndteres forskjellig fra
linser som brukes om igjen, er emballasjedesign og -væske desto viktigere når
en ny blister skal åpnes hver dag.
Produsenter legger også inn forskjellige designelementer for å forenkle
håndteringen. Mange linser kommer
med håndteringsfarge, mens andre har
en indikator som viser om linsen er
riktig vei.
Pasientfaktorer
En annen viktig faktor i alle aspekter
ved håndtering av kontaktlinser er
pasientens fingerferdighet og evne til
å lære hvordan man setter inn og tar
ut linsene. Det bør tas hensyn til eldre
brukere, og i enkelte tilfeller kan det
være behov for hjelp fra familiemedlemmer med håndtering av linsene.17
Emballasje og modalitet
Andre elementer knyttet til håndtering av linser er blisterpakningen eller
linseetuiet, samt væsken i blisteren
eller kontaktlinsevæsken som brukes til
oppbevaring. Variasjoner i blister- og
foliedesign kan ha betydning for hvor
enkelt det er å åpne pakningen. Det
kan også være enklere å ta ut linser fra
noen linseetuier enn fra andre. Tilsetningsstoffer i blister- eller kontaktlinsevæsken påvirker hvordan linsen føles
og interagerer med finger og øye – det
samme gjør bruk av fuktedråper og
løsninger for tørre øyne på linsen før
innsetting.
Andre elementer knyttet til håndtering av linser er blisterpakningen eller
linseetuiet, samt væsken i blisteren
eller kontaktlinsevæsken som brukes til
oppbevaring. Variasjoner i blister- og
foliedesign kan ha betydning for hvor
enkelt det er å åpne pakningen. Det
kan også være enklere å ta ut linser fra
noen linseetuier enn fra andre. Tilsetningsstoffer i blister- eller kontaktlinsevæsken påvirker hvordan linsen føles
og interagerer med finger og øye – det
samme gjør bruk av fuktedråper og
løsninger for tørre øyne på linsen før
innsetting.
Når det gjelder modalitet, er håndtering fremdeles et problem ved døgnbruk av linser. Her er det like viktig,
om ikke enda viktigere enn ved bruk av
38
OPTIKEREN NR 1, 2014
Flatpakking er blant de strategiene som
nylig er tatt i bruk for å lette linsehåndteringen. Dette kan også bidra til å
redusere mikrobiell kontaminering på
innsiden av linsen.16
Personer med presbyopi og høyere
hyperopi kan ha problemer med å se
linsene når de skal håndtere dem. Et
forstørrende speil kan brukes ved innsetting og uttak av linsene. De kan også
få råd om å bruke briller når de tar
linsene ut av etuiet og rengjør dem.
Spørsmål knyttet til håndtering kan
være blant årsakene til at optikere ikke
anbefaler kontaktlinser til barn, selv
om studier har vist at de kan være like
flinke til å håndtere linser som tenåringer. Barn mellom åtte og elleve år er
like flinke som de mellom tolv og 17 år
når det kommer til stell av kontaktlinsene sine.18
ni av ti barn mellom åtte og tolv år som
har fått tilpasset endagslinser sa at de
”aldri har hatt problemer” eller ”som
regel ikke har problemer” med håndtering av linsene.19 Andre studier viser
at barn er ganske flinke til å håndtere
linsene og å stelle og bruke disse på
riktig måte.20
Håndvask og -tørk er viktige hygienerutiner for linsebrukere, men dette kan
også ha innvirkning på hvor enkelt
innsetting og uttak oppleves. Avleiringer på linsen, eller kontaminering med
kremer, såper eller parfymer på grunn
av mangelfull håndvask, kan føre til
gjentatte forsøk for å sette på linsen.
Det er viktig å tørke hendene grundig
(med et håndkle som ikke loer). Dette
gjør at linsen ikke kommer i kontakt
med vann fra springen, og bidrar
samtidig til at den ikke kleber seg til en
våt finger i stedet for til øyet. Til tross
for dette viser forskning at mer enn fire
av ti linsebrukere (42 prosent) vasker
hendene uten å tørke dem ordentlig før
håndtering av linsene.21
Utfordringer innen
linsehåndtering
Få kliniske studier har hatt primærfokus på håndtering av linser. De fleste
rapporter refererer bare til ”håndtering” eller ”brukervennlighet” som en
av mange variabler, og gir lite informasjon om hvilket begrep som omtales.
Studiene rapporterer enten antallet
pasienter som ikke kommer med i en
studie eller som avbryter på grunn av
problemer med håndtering, og bruker
dette som en indikasjon på vellykket
håndtering. I en studie av nye linsebrukere som fikk tilpasset endagsliner
av silikonhydrogel (narafilcon A,
1-DAY ACUVUE® TruEye®), var det for
eksempel bare én av 38 deltakere som
avbrøt studien på grunn av manglende
evne til ”å håndtere linsene ordentlig”.22
Det er nylig utført en rekke studier
som spesielt undersøker aspekter ved
håndtering hos nye og erfarne linsebrukere, og forskjeller i linsehåndtering
i forhold til linsetyper.
I en fersk håndteringsstudie (”non-dispensing”, dobbeltmaskert, randomisert,
bilateral, cross-over) fikk 47 nybegynnere se en video som viste hvordan
man setter inn og tar ut kontaktlinser.
De fikk også utlevert linser av et merke
som ikke inngikk i studien for å sette
seg inn i håndtering av kontaktlinser
(selv om linsen ikke ble satt på øyet).
Deretter ble de filmet mens de forsøkte
å utføre disse prosedyrene ved bruk av
to silikonhydrogel endagslinser (narafilcon A, 1-DAY ACUVUE® TruEye® og
delefilcon A, DAILIES TOTAL1®).23
Man fant blant annet at deltakerne
brukte i gjennomsnitt 30 sekunder på
F
å manipulere linsen etter at den var
tatt ut av blisterpakningen, og de fleste
deltakerne mistet linsen minst én gang
mens de forsøkte å sette den inn, noe
som syntes relatert til klossethet mer
enn til egenskaper ved selve linsen.
Blinking idet linsen nærmet seg øyet,
problemer med å holde øyelokket i
riktig posisjon, og problemer med at
linsen satt fast på fingeren, var blant
utfordringene når det gjaldt å sette inn
linsen. De fleste hadde betydelige vansker med å finne linsen på øyet før de
skulle ta den ut. Andre problemer med
å ta ut linsene bestod i at fingrene ikke
kom nært nok til å kunne fjerne linsen,
at linsen flyttet seg til sklera, men ble
blunket tilbake på plass, samt klyping
over linseoverflaten.
Deltakernes holdning var svært viktig
for å lykkes med håndteringen. De som
forholdt seg rolige og bestemte klarte
raskere å fullføre disse oppgavene med
begge linsetyper. De som ble tydelig
opprørte eller frustrerte brukte lenger
tid uavhengig av linsetype. Enkelte
deltakere med lange negler nølte mer
med å håndtere linsene og berøre
øynene. Det ble brukt en rekke forskjellige teknikker for å sette inn og ta ut
linsene, spesielt når det gjaldt å holde
øyelokkene.
Andre studier som har søkt å finne
forskjeller i opplevelsen av håndtering
mellom nye og erfarne linsebrukere
involverte 192 unge pasienter i alderen
18–29 år.24 Dette var maskerte, bilaterale studier der det ble brukt hydrogel
endagslinser. Komfort, syn og linsens
holdbarhet var omtrent like viktig
for nybegynnerne som for de erfarne
linsebrukerne, men håndteringsprosessen spilte en større rolle for de nye
brukerne.
Nybegynnerne brukte i gjennomsnitt
ni minutter, mens de erfarne brukerne i
samme aldersgruppe (18–25 år) brukte
omtrent 40 sekunder. Gjennomsnittlig tid for å ta ut linsene var 1,7–2,5
minutter for nybegynnerne og omtrent
13 sekunder for de erfarne brukerne.
Tenåringers oppfatning av håndtering
har også vært studert.25 I en maskert
online-undersøkelse av 302 tenåringer
i alderen 13–19 år, som hadde brukt
én av to hydrogel endagslinser (etafilcon A eller nelfilcon A) i mer enn
seks måneder, syntes nesten alle (98
prosent) at det å få en god start med
kontaktlinsene var helt avgjørende. En
nesten like stor andel (96 prosent) sa at
det var ”svært” eller ”ekstremt viktig” å
ha linser som er enkle å håndtere når
man får linser for første gang.
Forskjeller i ytelse
Vi vet intuitivt, og brukere rapporterer,
at linser kan være svært forskjellige når
det gjelder håndtering. Det bekreftes nå
i flere nyere studier at det er forskjeller i håndteringsegenskaper mellom
forskjellige typer endagslinser når de
brukes av nye og erfarne brukere.
I non-dispensing-studien brukte man
FaceTime iPad-applikasjonen (der
iPaden brukes som speil) til å ta opp
43 nybegynnere når de skulle sette inn
og ta ut silikonhydrogel endaglinsene
(1-DAY ACUVUE® TruEye® (1DATE)
og DAILIES TOTAL1® (DT1)) i en
optikerpraksis.26 Deltakerne ble instruert i å vaske og tørke hendene før de
skulle sette inn og ta ut linsene. Maks.
20 minutter var satt av til hver linse.
Deltakerne var ikke klar over at man
tok tiden på dem, selv om de var klar
over at prosessen ble tatt opp.
Generelt var 1DATE enklere for deltakerne å ta ut enn DT1, selv om det ikke
var noen signifikant forskjell i den generelle håndteringen. Nesten en av fire
(23 prosent) rapporterte at opplevelsen
med å ta ut DT1 var ”tilfredsstillende”
eller ”dårlig” sammenlignet med kun
en av elleve (ni prosent) med 1DATE.
Enda mer overraskende var det at gjennomsnittlig tid for å ta ut DT1 var to
minutter og 17 sekunder, mot kun 27
sekunder for 1DATE – fem ganger lenger for DT1. Seks av de 42 deltakerne
(14 prosent) klarte ikke å ta ut én eller
begge DT1-linsene innenfor tidsrammen på 20 minutter.
Forskjeller relatert til hvor enkelt det
er å ta ut 1-DAY ACUVUE® MOIST®
(1DAM) endagslinser sammenlignet
med DT1 har også vært studert i en
dobbelmaskert, bilateral crossoverstudie med 181 erfarne kontaktlinsebrukere.27 Mer enn 1,5 ganger flere deltakere sa at 1DAM var ”lett å ta ut” (76
prosent mot 47 prosent) og 4,3 ganger
flere var enige i at DT1 ”føltes som den
klistret seg til øyet” (56 prosent mot 13
prosent).
Generell håndtering av 1DATE ble
undersøkt i en 12-måneders studie der
31 nybegynnere rangerte håndteringsegenskaper etter to uker og etter én
måneds bruk.22,28 Ved begge tidspunkter rangerte 96 prosent generell
håndteringsvennlighet i de tre øverste
kategoriene (”god”, ”svært god” eller
”utmerket”), og alle rangerte linsen i
de samme kategoriene når det gjaldt
holdbarhet. Ved to uker rangerte alle
linsen i de øverste tre kategoriene når
det gjaldt stabil form ved håndtering,
noe som er en svært viktig egenskap
for nye brukere.
Mellom tidspunktene to uker og en
måned økte alle rangeringene, og
ble stadig bedre i løpet av et år. 38
prosent vurderte generell håndtering
som ”utmerket” etter to uker, og 61
prosent vurderte generell håndtering
som utmerket etter ett år. Lignende
forbedringer ble også funnet for andre
egenskaper, inklusive det at linsen
beholder formen. Etter ett års bruk
rangerte alle deltakerne linsens egenskaper med hensyn til hvor enkel den
var å sette inn og ta ut som ”svært god”
til ”utmerket”.
Hvorfor håndtering er
viktig
Spiller forskjeller relatert til håndteringsegenskaper mellom linser en rolle,
og er problemer med håndtering virkelig noe man skal legge vekt på? Vi vet
jo at håndteringen blir enklere og at det
tar mindre tid å sette inn og ta ut linser
etterhvert som man får mer erfaring.
Bevisene for at håndtering er viktig er
sterke i flere henseender.
”Dropouts”
Studier av brukere som slutter med linser viser at håndtering er en avgjørende
faktor for vellykket kontaktlinsebruk.
OPTIKEREN NR 1, 2014
39
FAGARTIKLER
Selv om ubehag gjennomgående er den
primære årsaken til at man slutter med
kontaktlinser, har håndteringsproblemer vært rangert blant de vanligste
medvirkende faktorene som er identifisert i store studier der kontaktlinsebruk
opphører.
I 2002 rapporterte Young et al29 at
”problemer med håndtering” var blant
de fire viktigste årsakene til opphør av
kontaktlinsebruk. Og i en studie av dagens linsebruk ble ”mislikte eller syntes
det var for mye bry å håndtere linsene”
rangert som nummer fem blant årsaker
til at man sluttet å bruke linser.4
Nylig viste en undersøkelse blant 502
britiske linsetilpassere at 39 prosent
av nye brukere som sluttet med linser,
etter optikernes erfaring, gjorde det i
løpet av den første måneden. De vanligste årsakene var vanskeligheter med
å sette inn/ta ut linsene (58 prosent)
og ubehag/tørrhet (57 prosent).6 Dette
skiller seg fra de erfarne brukerne der
hovedårsakene til opphør var ubehag/
tørrhet (70 prosent) og misnøye med
graden av synskorreksjon (40 prosent).
Forbrukerundersøkelser viser også
at enkel innsetting og uttaking kan
være en viktigere faktor enn det som
kommer frem i de kliniske studiene.
Omtrent halvparten alle unge dropouts opp til 18 år (51 prosent) oppga at
Effektivitet og lønnsomhet i
praksisen
Økonomiske forhold i praksisen er
enda et aspekt som må tas i betraktning, gitt at opplæring i bruk av kontaktlinser er en betydelig belastning i
form av tid og ressurser. Linser som tar
lenger tid å håndtere, og dermed også
krever lenger opplæringstid, er mindre
lønnsomme pr. time for praksisen.
I Storbritannia er det vanlig å delegere
opplæringen. I de fleste praksiser står
støttepersonell for opplæring i innsetting og uttak (56 prosent), mens
fagpersonalet i praksisen har ansvar
for resten.6 Delegeringen må balansere
muligheten til å drive effektiv opplæring opp mot tiden det tar og kostnadene for praksisen.
Estimert kostnad pr. time for å dekke
medgått tid til opplæring, uten at
dette relateres til salg av produktet,
er omtrent 1500 kr for øyespesialister
og 600–750 kr for støttepersonell.31
Det kan derfor være en stor kostnad
for praksisen dersom pasienter senere
dropper ut på grunn av håndterings-
problemer og ender opp med ikke å
kjøpe linser.
Å sette av tid til opplæring kan være et
problem, siden det tar personalet bort
fra andre plikter og kan føre til tap av
salg. Forretningsflyten kan forstyrres
på grunn av utilgjengelig personell.
Opplæring som går utover oppsatt tid
kan føre til økt ventetid for pasienter
og hektiske forsøk på å ta igjen tapt tid.
Manglende trygghet
Dårlig håndtering kan også føre til
manglende trygghet hos nye brukere og dermed ødelegge utsiktene
til vellykket bruk av linser. En studie
understreket at nesten én av fem unødvendige henvendelser til et legevaktmottak i Storbritannia (18 prosent) var
grunnet problemer med håndtering
av kontaktlinser, som for eksempel
linser som ikke kunne fjernes, linser
som hadde flyttet på seg eller var blitt
borte.32 Derfor er det viktig at pasienter
ikke forlater praksisen før de føler seg
trygge og klarer å håndtere kontaktlinsene.
Støtte og råd
Denne typen problemer kan unngås
ved blant annet ved å sørge for at alle
pasientene klarer å ta ut linsene uten
problemer før de forlater praksisen,
samt gi dem omfattende støttemateriale i tillegg til opplæringen. Skriftlige
Tabell 1: linseegenskaper som kan ha
betydning for håndteringen av myke linser
Tabell 2: Tips til bedre linsehåndtering
i praksisen
ÌÌ
Materialegenskaper (modulus, adhesive
egenskaper og overflatens glatthet)
ÌÌ
Velg myke linser med gode håndteringsegenskaper
ÌÌ
Linsens holdbarhet
ÌÌ
Linsens tykkelse/volum
ÌÌ
Styrke og diameter
ÌÌ
Kanttykkelse og -design
ÌÌ
Håndteringsfarge
ÌÌ
Rett/vrang-indikator
ÌÌ
Blister/emballasje
ÌÌ
Etuidesign/kontaktlinsevæske
ÌÌ
Bruk av fuktedråper
40
grunnen til at de sluttet å bruke kontaktlinser var at de ”hadde problemer
med å sette dem inn/ta dem ut”. Tallene
for dropouts mellom 18 og 24 år var 20
prosent og var 25 prosent for de mellom 25 og 29 år.30
OPTIKEREN NR 1, 2014
ÌÌ
Tenk gjennom hvem som tar seg av opplæringen,
og hold dyktighet opp mot tid og kostnader for
praksisen
ÌÌ
Sett opp et separat, stille og godt utstyrt
opplæringsområde med håndvask
ÌÌ
Ha alt relevant materiale klart – kontaktlinser,
linsevæsker, papirlommetørklær, opplyst speil
(med forstørrelse for presbyope/hyperope)
ÌÌ
Bruk bilder/video i tillegg til skriftlige og
muntlige instruksjoner
ÌÌ
Pass på språket – si “ta linsen på” i stedet for
“sette inn” eller sette den “i øyet”
F
instruksjoner og bilder, samt muntlige
instruksjoner og i økende grad videodemonstrasjoner, samt lenker til nettsteder, bør være integrert i prosessen
og bør tas opp igjen ved hvert besøk.33
Støtte i den tidlige fasen er helt avgjørende, men til tross for det høye
opplevde drop-out-nivået blant nye
brukere er det kun 13 prosent av
linsetilpasserne i Storbritannia som
har rutiner for å ringe nye linsebrukere
i løpet av de første dagene for å høre
hvordan det går.6
Et stort utvalg av støtteverktøy som
kan hjelpe pasienter med håndtering
av linsene, inklusive brosjyrer og online videoer, finnes på nettsidene til
kontaktlinseprodusenter og foreninger
som British Contact Lens Association
(BCLA). En app som nylig ble lansert, ACUVUE® LensPal™, inneholder
videoundervisning som demonstrerer
innsetting og uttaking av linser. Dette
kan være spesielt nyttig når man skal
venne seg til linser for første gang.
Appen har også personlige tips og råd
basert på pasientens fremskritt, såvel
som påminnelser om når man skal
bytte linser og bestille time til undersøkelse.
Andre råd kan gå ut på å begrense
brukstiden de første dagene, slik at lin-
sene tas ut på et tidspunkt når pasientene kan ringe linsetilpasseren hvis de
har problemer.34 Det bør også være et
telefonnummer man kan ringe utenfor
vanlig åpningstid. Vær oppmerksom
på at pasienter kan være nødt til å ta
ut linsene i ukjente omgivelser i løpet
av tilpasningsperioden. Flere tips til
hvordan man kan gjøre håndteringen
enklere finnes i tabell 2.
Konklusjoner
Som vi har sett kan kontaktlinsenes håndteringsegenskaper være en
viktigere faktor for vellykket linsebruk
enn det optikerne har trodd. Selv om
komfort, syn og okulær helse er viktige
egenskaper ved bruk av kontaktlinser,
bør man ikke glemme betydningen av
enkel håndtering.
Potensielle brukere kan bli skremt fra
å prøve kontaktlinser, på grunn av en
formening om at det er tidkrevende
og vanskelig å håndtere dem. Av de
som velger å begynne med linser, er
det mange som slutter i løpet av de
første ukene eller månedene på grunn
av håndteringsproblemer. Og langtidsutsiktene for vellykket linsebruk kan
ødelegges gjennom dårlige håndteringsegenskaper.
Det må investeres tid og ressurser
i linseopplæring. Dette kan ha stor
betydning for effektivitet og lønnsomhet i praksisen. Tidlige erfaringer
er avgjørende, og en god start med
effektiv opplæring og støttemateriale er
et viktig skritt i retning mot vellykket
linsebruk og fornøyde, nye brukere.
Å håndtere en kontaktlinse er en
kompleks prosess som består av flere
faktorer, der ikke minst tilpasserens
valg av linse spiller en viktig rolle. Forskjellige linser kan og skal håndteres på
forskjellig måte og byr på forskjellige
utfordringer. Man bør ikke undervurdere de følelsesmessige aspektene ved
det å klare å sette inn og ta ut linsene
første gang. Husk at linser med optimale håndteringsegenskaper kan bidra
til fornøyde pasienter og en lønnsom
praksis.
Om forfatterne
Anna Sulley er Associate Director
Medical Affairs hos Johnson & Johnson Vision Care, hvor Kathy Osborn
Lorenz er Head of Global Strategic
Claims innen Global Medical Affairs
og Philippe Jubin er Principal Engineer
and Manager i R&D Design Engineering Group. £
Denne artikkelen ble publisert i Optician:
Sulley A, Osborn Lorenz K & Jubin P.
Handling: the forgotten factor in soft contact
lens success. Optician 2013; 246, 6426:25-30
ÌÌ
Vis tydelig hvordan øyet skal holdes vidåpent
og øyelokket holdes i riktig posisjon (øyelokksrand)
og forklar hvorfor dette er viktig
ÌÌ
Understrek hvor viktig det er å tørke hendene
i tillegg til å vaske hendene
ÌÌ
Anbefal at pasienten har korte fingernegler
– og bruker kun fingertuppene
ÌÌ
Gi regelmessig oppmuntring – og forklar at det
blir enklere med øvelse
ÌÌ
Sørg for at pasientene får støttemateriale –
instruksjoner og veiledninger, kontaktinformasjon
(utenom ordinær åpningstid), LensPal™ App,
lenker til nettsider, videoer
ÌÌ
La pasienten vise innsetting og uttaking både
ved første besøk og ved senere oppfølging
Tverrsnitt av kantdesign på et utvalg endagslinser (forstørret 20
ganger, -5,00 DS), som kan ha betydning for linsens håndteringsegenskaper (JJVC arkivdata 2013)Z
ÌÌ
Gjenta de viktigste instruksjonspunktene ved
hvert besøk
OPTIKEREN NR 1, 2014
41
FAGARTIKLER
referanser
1. Gallup Study of the US Consumer Contact Lens Market,
2012.
2. Neophyte Handling Study, PSL Research, 2013.
3. Ruston DM, Sencer S, Holmes NJ et al. Contemporary
insights to increase contact lens penetration. Poster
presentation at British Contact Lens Association Clinical
Conference 2012.
4. Dumbleton K, Woods CA, Jones LW et al. The impact of
contemporary contact lenses on contact lens discontinuation. Eye & Contact Lens 2013;39:1 93-99.
14. Kakkassery J, Johnson B, Aeschlimann R et al. Evaluation of frictional forces and dynamic adhesion properties of commercial silicone hydrogel contact lenses.
Poster at American Academy of Optometry Annual
Meeting 2013.
22. Morgan PB, Chamberlain P, Moody K et al. Ocular
physiology and comfort in neophyte subjects fitted with
daily disposable silicone hydrogel contact lenses. Cont
Lens Anterior Eye 2013;36:3 118-25.
23. Neophyte Contact Lens Video Analysis, PSL Research,
2013.
24. Data on file, Johnson & Johnson Vision Care, 2009.
15. Lorenz et al. US Patent No 6,454,409 BI, 2002.
25. Data on file, Johnson & Johnson Vision Care, 2012.
26. Data on file, Johnson & Johnson Vision Care, 2013.
5. Incidence Study, Albermarle Marketing Research, May
2011.
16. Nomachi M, Sakanishi K, Ichijima H et al. Evaluation
of diminished microbial contamination in handling of a
novel daily disposable flat pack contact lens. Eye Contact
Lens 2013;39:3 234-238.
6. Contact Lens Retention Research, Reed Business Insight,
September 2013,
17. Zadnick K. Contact lenses in the geriatric patient. J Am
Optom Assoc 1994;65:3193-7.
7. Data on file, Johnson & Johnson Vision Care, 2013.
18. Walline JJ, Jones LA, Rah MG et al. Contact lenses in
pediatrics (CLIP) study: chair time and ocular health.
Optom Vis Sci 2007;84:896-902.
29. Young G, Veys J, Pritchard N et al. A multicentre study
of lapsed contact lens wearers. Ophthal Physiol Opt
2002;22 516-527.
8. Franklin A. Stiffness and elasticity of contact lens materials. Optician May 7 2004.
9. Evans K and Pult H. How important are surface properties for successful contact lens wear? Optician 2012.
10. Dumbleton K, Woods CA, Jones LW et al. Comfort and
adaptation to silicone hydrogel lenses for daily wear. Eye
& Contact Lens 2008;34:4 215-223.
11. French K. The performance of galyfilcon A. Optician
2008;236 6181 18-21.
12. Brennan N. Contact lens based correlates of soft lens
wearing comfort. Optom Vis Sci 2009; 86: E-abstract
90957.
42
13. Brennan N and Morgan P. Clinical highs and lows of
Dk/t. Part 2 — Modulus, design, surface – more than just
fresh air. Optician 2009;238:6218 26-30.
OPTIKEREN NR 1, 2014
19. Walline JJ, Long S and Zadnik K. Daily disposable
contact lens wear in myopic children. Optom Vis Sci
2004;81:255-9.
20. Soni PS, Horner DG, Jimenez L et al. Will young children comply with and follow instructions to successfully
wear soft contact lenses? CLAO J 1995;21:2 86-92.
21. Stone R. The importance of compliance: focusing on
the key steps. Poster presentation at British Contact Lens
Association Clinical Conference 2007.
27. Data on file, Johnson & Johnson Vision Care, 2013.
28. Morgan P. Personal Communication, 2013.
30. US Consumer Segmentation, Johnson & Johnson, 2008.
31. Bansal S. Personal Communication, 2013.
32. Radford CF, Gastaldo-Brac V and Hill AR. Attendance
of contact lens wearers at an ophthalmic accident and
emergency unit. Ophthal Physiol Opt 1998;18:1 63-65.
33. Bennett ES and Henry VA Eds. In Clinical Manual of
Contact Lenses, Third Edition. Lippincott, Williams &
Wilkins, 2009.
34. Morgan P. Optimising contact lens wear for a lifetime
of use. Optician 2013;245:6400 32-37.
F
oppdatert håndbok om
behandling av øyesykdommer
bokanmeldelse: magne helland
Innen amerikansk optometri inngår
også behandling av øyesykdommer.
Denne utviklingen startet så tidlig som
i 1976. Da ble optometristene i West
Virginia de første som fikk tilgang på
enkelte terapeutiske medikamenter for
behandling av øyesykdommer. Etter
dette har samtlige stater i USA fått
lignende ordninger. Den siste staten
hvor optometrister fikk ordineringsrett
på Therapeutic Pharmaceuticals Agents
(TPAs) var District of Columbia i 1998.
Slik sett er det ikke rart at The Handbook of Ocular Disease Management
nå har kommet i en fjortende revidert
utgave. Den kom i fjor sommer og utgis
som et bilag til fagtidsskriftet Review of
Optometry.
I forordet til boken omtales Dr. Lou
Catania som en svært viktig foregangsmann for innføringen av terapeutiske
preparater blant optometrister i USA.
Mange norske optikere kjenner godt
til Lou Catania. Han har holdt flere
foredrag på Norges Optikerforbunds
landsmøter, og var også meget sentral i
forkant av at høgskolen på Kongsberg
inngikk et samarbeid med Pennsylvania College of Optometry (nå Salus
University) for å tilby et masterprogram innen klinisk optometri for
nordiske optikere.
Boken tar for seg totalt 32 øyetilstander, og er logisk delt inn i kapitler hvor
tilstandene er gruppert som følger:
ÌÌ
Øyelokk og øyets omgivelser
ÌÌ
Konjunktiva og sklera
ÌÌ
Kornea
ÌÌ
Uvea og glaukom
ÌÌ
Vitreous og retina
ÌÌ
Neurologiske sykdommer og øye
Hver enkelt tilstand omtales på en
kortfattet måte med hensyn til “Tegn
og symptomer”, “Patofysiologi”, “Behandling” og “Kliniske perler”. Stort
sett er det avsatt to til tre sider per
tilstand.
Teksten er supplert med fortløpende
nummererte kildehenvisninger, og
hver enkelt tilstand avsluttes med en
utfyllende referanseliste – for enkelte
tilstander opp til 60 enkeltreferanser.
For de aller fleste tilstandene er også
et relevant klinisk bilde tatt med.
Der medikamentell behandling er et
alternativ, er stort sett kun preparatenes
generiske betegnelse benyttet. Teksten
er oppdatert og det faglige innholdet
kvalitetssikret gjennom Review of
Optometrys dobbeltblinde fagfellevurderingsprosess.
The Handbook of Ocular Disease Management kan absolutt anbefales også
for norske optikere. Sykdomsomtalene
under “Tegn og symptomer”, “Patofysiologi” og til dels også “Kliniske
perler” er for de aller fleste tilstandene
direkte optikerrelevant. Når det gjelder
“Behandling” kan dette spenne fra
enkle tiltak av ikke-medikamentell
karakter til rask viderehenvisning til
spesialist. Selv om norske optikere ikke
har samme rettigheter og forpliktelser
opp mot medikamentell behandling
av øyesykdommer som det amerikanske optometrister har, så er det en
klar fordel at også norske optikere vet
noe om det anbefalte medikamentelle
behandlingsforløpet til de pasientene
man velger å henvise til legespesialist.
På håndbokens nettside (www.revoptom.com/supplement_toc/s/221/) kan
en velge mellom to varianter. En kan
enten laste ned en PDF-versjon for en
eventuell utskrift. Alternativt kan en
benytte seg av en digital utgave, hvor
man lettere kan foreta søk i håndboken,
lage seg egne notater opp mot enkelttilstander og dele innholdet gjennom
sosiale medier. £
The handbook of ocular
disease management
ÌÌ
Joseph W. Sowka, Andrew S.
Gurwood og Alan G. Kabat
ÌÌ
Fourteenth Annual Handbook of
Ocular Disease Management
ÌÌ
Review of Optometry, 2012
(Supplement til Review of
Optometry, 15. juni, 2012)
68 sider
ÌÌ
(Gratis via www.revoptom.com/
supplement_toc/s/221/)
Magne Helland
dosent/optiker
Høgskolen i Buskerud og Vestfold (HBV)
Fakultet for helsevitenskap
Institutt for optometri og synsvitenskap (IFOS)
[email protected]
OPTIKEREN NR 1, 2014
43
REPORTASJE
Ja de poenga: Som kursdeltager bør du jevnlig sjekke at informasjonen på din nettprofil stemmer og at poengsummen er korrekt!
ETTERUTDANNING:
POENG I HOPETALL
Tekst: Hans Torvald Haugo, Foto: Magne Helland
Det er i løpet av de tre siste årene registrert hele 29 061 etterutdanningspoeng blant NOFs medlemmer. Poengdronningen heter Kathrine Myklebust og arbeider i Krogh Optikk.
Hun har hele 140 etterutdanningspoeng! 310 medlemmer
har 36 poeng eller mer, og får bevis på fullført etterutdanningspoengperiode.
Solid oppslutning
Det er omtrent tusen optikere som har mottatt poeng i
perioden. Antall deltagere er høyt sett i forhold til medlemsmassen. Optikernes fokus på videre- og etterutdanning er
viktig. Å kunne vise til at medlemmene i Norges Optikerforbund holder en solid faglig standard. Via NOFEP ser vi at
kompetansen vedlikeholdes, noe som er ennå viktigere.
44
OPTIKEREN NR 1, 2014
Mange er nær 36 poeng
84 stykker ligger noen få poeng fra diplom. Ved å delta på
et arrangement, svare på MSQ-spørsmål eller få godtgjort
andre faglige aktiviteter, ville disse også rundet målet om 36
poeng.
Trolig har noen av disse gjennomført kurs eller aktiviteter som ville fått dem over streken, men ikke fått registrert
poengene for dette. Som kursdeltager bør du jevnlig sjekke
at informasjonen på din nettprofil stemmer og at poengsummen er korrekt! Noen gjorde dette før nyttår og får diplom i
posten.
Det er i år laget en oversikt over alle som har fått etterutdanningspoeng.
R
Dette er optikerne som ligger på toppen av poengoversikten:
for alle som ønsker å delta. Det er spennende og interessant
å delta på slike arrangementer. Oppmerksomheten rundt
etterutdanningspoengsystemet i kjedene har vært
varierende, men er klart økende. Norges Optikerforbund
vet at de fagansvarlige i kjedene ser nytten i systemet og er
aktive i forhold til dette. Dette viser spesielt det siste året, der
alle kjedene har produsert mange etterutdanningspoeng.
ÌÌ
Katrine Myklebust
ÌÌ
Randi Helene Nonstad
ÌÌ
Hans Torvald Haugo
ÌÌ
Sigrid Midtbø Storkås
ÌÌ
Karin Lund
Kongen av kurspoeng på kjedesiden var C-optikk, den eneste kjeden som rundet 100 poeng. En skal være oppmerksom
på at tallene nok ikke viser hele sannheten, da det er gjennomført interne kurs uten at de søkte etterutdanningspoeng
for disse i perioden. Noen av disse ville trolig gitt poeng ved
søknad. Kjedene har noe ulik praksis i forhold til interne
kurs versus det å sende de ansatte eksterne kurs. Tallene sier
ikke noe om den totale mengden poeng hos optikerne i de
aktuelle kjedene.
ÌÌ
Siri Vinjevoll
ÌÌ
Marianne Lauritzen
ÌÌ
Wolfgang Scherzer
ÌÌ
Mette Rønning Bruenech
ÌÌ
Mette Schlyder
Bakgrunnen for poengene vil variere noe. Alliance Optikk
har i større grad satset på innkjøp av kompetansegivende
kurs fra Institutt for optometri og synsvitenskap enn de
andre kjedene. Krogh Optikk er kjeden som oftest benytter
seg av kompetanse blant egne ansatte. En viktig og gledelig fellesnevner for søknadene de siste årene, er at optikere
stadig oftere viser frem sin daglige kliniske praksis og deler
av sine erfaringer, blant annet via kasus.
Vårt norske etterutdanningssystem er tilpasset en europeisk
norm vedtatt i European Council of Optometry and Optics
(ECOO). Ordningen åpner for at poeng kan flyttes over
landegrensene via egen søknad. Så hvis du tar poenggivende
kurs i utlandet får du overført disse til egen poengkonto.
Krav for å få diplom er en time faglig oppgradering per måned over tre år. Dette regnes som nødvendig for å opprettholde sin kompetanse. Norges Optikerforbund er kjent med
at flere burde hatt diplom, hvis de hadde fått de poengene de
fortjener. Pass på at kursholdere sender inn lister med ditt
navn, slik at du blir registrert! Har du deltatt på faglige aktiviteter i utlandet kan du søke om å få godkjent dette i Norge.
Vi går nå inn i en ny periode: 2014 til 2016. Blanke ark!
Vær opptatt av egen poengsituasjon. Optikere må sørge for
egen faglig oppgradering. Arbeidsgivere har et ansvar for å
sørge for at de ansatte er kompetente i egen jobb. Kjedens
behov for å synliggjøre en profil krever mer enn fine ord i en
reklame. Kunnskapen er grunnsteinen i optikerfaget. Norges
Optikerforbund og Synsinformasjon legger til rette for at
alle medlemmer bygger sin egen faglige fremtid. Vær aktiv i
neste periode: som deltager eller kursarrangør! £
Kjedene ønsker poengvurdering Optikerkjedene
holder kurs for ansatte. Det faglige nivået på disse har høynet
seg betraktelig de siste årene. Kjedene konkurrerer på kunnskap.
Flere kjeder har naturlig nok valgt internt lukkede kurs.
Specsavers har ved flere anledninger holdt åpne fagdager
kjede
antall kurselementer
totalt antall poeng
Alliance Optikk
5
80
Brilleland*
4
18
C-optikk
43
126
Interoptik
7
34,5
Krogh optikk
14
44,5
Specsavers
11
47,5
Synsam
10
60,5
Figuren viser antall kurselementer det er søkt poeng og totalantallet poeng gitt i perioden. Vær oppmerksom på at en fagdag kan søkes som en helhet (hele dagen gir en poengsum) eller
deles opp i kurselementer (som gis poeng per sesjon). C-optikk søker poeng på mange mindre kurselementer mens Alliance har søkt på lengre kurspakker med høy poengsum. *Brilleland
var ikke medlem i Synsinformasjon i hele perioden.
OPTIKEREN NR 1, 2014
45
NYHETER
46
OPTIKEREN NR 1, 2014
N
Bransjenytt
Nytt om navn
Utmerkelse til professor
Bergmanson
Council of Optometry delte ut Life
Fellowship til professor Jan Bergmanson ved en seremoni i Central Hall,
Westminister i november i fjor.
Brilleglass fra ZEISS til
den digitale verden
ZEISS lanserer nå brilleglass under produktnavnet Digital
Lenses; de gir bedre syn for brukere av smarttelefoner, nett­
brett osv. Disse brilleglassene gir mindre anstrengelser for
øynene.
Professor Jan Bergmanson er en amerikansk optometrist, født og oppvokst
i Sverige på en tid da optometri ikke
eksisterte der. Etter fullført BSc og
siden PhD ved City University, dro
han i 1975 videre til Texas. Her ble
han grunnlegger av og direktør ved
Texas Eye Research and Technology
Center og professor ved College of
Optometry ved University of Houston i Texas i USA. Utmerkelsen fikk
han for sin omfattende produksjon
av vitenskapelige og profesjonelle
publikasjoner. £
Kilde: Pressemelding fra College of
Optometrists
Tekst: Carl zeiss vision
Digitale enheter dominerer etter hvert
hverdagen vår, men det menneskelige øye er ikke konstruert for den
digitale verdenen. Vi ser hele tiden
på våre smarttelefoner, nettbrett og
laptoper, og det er rett og slett utrolig
stressende for øynene våre, særlig
når vi tenker på at vi bruker mer enn
fem timer hver dag på å se på en eller
annen dataskjerm. Små skjermer som
viser mye informasjon med liten skrift
krever utrolig mye av øynene våre.
de nye glassene tar hensyn til denne
utviklingen.
ZEISS Digital Lenses er spesielt utformet for optimalt og behagelig syn i
den digitale verdenen. –Disse glassene
har en nyutviklet og spesiell utforming
som gir brukere av digitale enheter
klare fordeler med hensyn til bedre
syn og generelt velvære, sier Raymund
Heinen, leder for Vision Care business
group.
Uanstrengt syn hele dagen
De nye glassene er særlig egnet til
brukere i 30–40-årsalderen.
Vanligvis behøver ikke personer i
denne aldersgruppen å bruke progressive briller. Likevel blir synet deres
merkbart redusert etter hvert som
de blir eldre, og det blir stadig mer
anstrengende å fokusere på ulike avstander. ZEISS Digital Lenses hjelper
ciliærmuskelen som er ansvarlig for
nærsyn og avstandssyn, og de gir
derfor uanstrengt og behagelig syn
hele dagen.
Den unike egenskapen med ZEISS
Digital Lenses er at området for
avstandssyn er ganske stort og at
overgangsområdet til nærsyn er svært
lite. På denne måten blir det lettere for
øyet å skifte mellom å se på avstand
og å se på digitale enheter. Dette gir
uanstrengt syn uten stress for øyet.
ZEISS Digital Lenses lanseres i februar
2014 og kommer til å finnes hos alle
optikere som selger ZEISS-glass. £
Kontakt: Thomas Andersson Wikman,
Carl Zeiss Vision Nordics.
Tlf 00 46 70214 55 56,
e-mail: [email protected]
Overrekkelse av utmerkelsen Life Fellowship til professor Jan Bergmanson. Fra
venstre: president i College of Optometrists,
professor Dr Kamlesh Chauhan, Jan Bergmanson, og tidligere leder i den europeiske
optikerorganisasjonen (ECOO), Feike Grit,
som overrakte prisen.
Joachim Goerdt
blir pensjonist
Etter 23 år som det tyske optikerforbundets (ZVA) daglige leder gikk
Joachim Goerdt ved nyttår inn i pensjonistenes rekker. Han ble takket for
sin innsats i de til sammen 30 årene
som han jobbet i administrasjonen.
Hans etterfølger er dr Jan Wetzel.£
Kilde: ZVA-Report
OPTIKEREN NR 1, 2014
47
NYHETER
Bransjenytt
1
2
Masterbesøk
på Rodenstock
Tekst: jon gjelle,
masterstudent ifos
3
1. Vitreoretinal traksjon og makulahull kan føre til
synsforvrengninger og sentral blindhet.
NYTT LEGEMIDDEL
Tekst: Inger Lewandowski
Alcon har nylig fått anbefaling av
National Institute for Health and
Care Excellence (NICE) for legemiddelet Jetrea® som en klinisk og rimelig
behandlingsmetode for pasienter som
lider av vitreoretinal traksjon, også når
dette er assosiert med makulahull.
Jetrea® er nå anbefalt for bruk innenfor National Health Service (NHS) i
England og Wales.
Vitreoretinal traksjon og makulahull er
en aldersrelatert, synstruende tilstand
som kan føre til synsforvrengninger
og sentral blindhet. Når folk blir eldre
løser corpus vitreum (et gelelignende
stoff inne i øyet som bidrar til å beholde den runde formen) naturlig fra
retina. Men i noen tilfeller vil vitreum
fortsatt henge fast i deler av retina,
spesielt ved makula. Dette er kjent som
vitreoretinal adhesjon.
Hvis problemet ikke løses, kan
disse områdene utøve en trekkraft
på makula, en tilstand som er kjent
som vitreoretinal traksjon. Dette kan
eventuelt føre til dannelse av et hull i
makula og har ofte skylden for progressive, synstruende symptomer og
irreversibelt synstap. Risikofaktorer for
vitreoretinal traksjon og makulahull er
ikke kjent, noe som betyr at alle kan bli
rammet etter hvert som de blir eldre.
48
OPTIKEREN NR 1, 2014
Fram til nå har behandlingen vært
”nøye overvåking”, noe som betyr
at pasienten må igjennom en observasjonstid før de får kvalifisert
øyekirurgi, fordi tilstanden forverrer
seg. På grunn av potensiell risiko og
komplikasjoner reserveres kirurgien
for pasienter som er sterkt påvirket av
symptomene av vitreomakula traksjon.
–Denne nye behandlingen er et velkomment fremskritt, sier Tim Jackson,
øyekirurg ved Kings’s College Hospital.
–Dette betyr at noen pasienter nå kan
slippe kirurgi, og at andre som ikke er
egnet for operasjon, kan få behandling.
Jetrea® ble godkjent i mars 2013 av
EU-kommisjonen for behandling av
vitreoretinal traksjon hos voksne, også
når dette er assosiert med makulahull
som er mindre enn eller så store som
400 mikron. Jetrea® leveres som en
eneste injeksjon inn i øyet. Studier
vister at vitreoretinal adhesjonen løser
seg hos en av fire pasienter innen 28
dager. I tillegg oppnår 40% av pasientene som ble behandlet med Jetrea® en
lukking av sitt makulahull i løpet av 28
dager. £
Kilde: Pressemelding fra Novartis
International AG
22. november besøkte førsteårsstudentene på fulltidsmasteren på
Institutt for optometri og synsvitenskap (IFOS) Rodenstock, Kongsberg,
for å lære om glassløsninger og nye
ImpressionIST-3 og EyeLT. Inkludert
i dette besøket var oppmåling på en
pasient vi hadde hatt på IFOS.
Pasienten var presbyop og brukte
progressive briller, som han var
fornøyd med. Men han syntes ikke
disse fungerte på arbeid, hvor han
hovedsakelig benytter data. Etter
synsundersøkelsen ble han anbefalt
terminalbriller. Han ble invitert til
Rodenstock for å bestemme glassløsning og gjennomføre oppmåling. Selv
om pasienten ikke hadde behov for
toppglass ble dette gitt for vår lærings
skyld. Pasienten var informert om
dette og hadde ingen innvendinger.
På Rodenstock ble vi tatt godt i mot
av Olav B. Stavn og fikk en omvisning
i nye lokaler. Etter omvisningen fikk
vi en gjennomgang av glassløsningene og spesialtilpasningene som kan
gjøres med EyeLT.
Etter en hyggelig lunsj kom pasienten
og det ble tatt EyeLT-målinger og
oppmåling av brillen med ImpressionIST. Målene ble grundig gjennomgått, og forskjellen mellom glassløsningene ble illustrert av programmet.
Mitt inntrykk er at pasienten fikk en
større forståelse av kostnaden på glassene, siden det ble brukt mye tid på
oppmåling og forklaring.
Besøket var svært lærerikt for oss
som studenter med liten erfaring fra
butikk. Vi er blitt mye mer bevisste
på at glassleverandører sitter på mye
kunnskap de gladelig deler, om man
har spørsmål knyttet til en spesiell
kasus, eller bare er nysgjerrig. £
N
1
©Orcam
Nytt om navn
©Orcam
2
1. OrCam festes til brukerens brillestang, og en høyttaler går langs
brillestangen til brukerens øre.
2. OrCam forstår hvilken informasjon som ønskes, når brukeren peker med fingeren.
ORCAM – ET HJELPEMIDDEL
FOR SYNSHEMMEDE
Tekst: Inger Lewandowski
OrCam er et lite kamera knyttet
opp mot en liten, men sterk, bærbar
computer. Det ser hva brukeren ser,
og når brukeren peker med fingeren
forstår det hvilken informasjon som
søkes. Muntlig tilbakemelding gis
gjennom en liten høyttaler ved øret.
OrCam kan lese tekst, gjenkjenne
ansikter, identifisere ting og plasser,
lokalisere bussnummer og til og med
forstå trafikklys. Det kan også lese en
avisartikkel og gjenkjenne ansikter
og plasser. En ting eller et ansikt kan
lagres i OrCams hukommelse ved at
brukeren holder opp tingen og rister
på den, eller vifter med hånda foran et
plass eller et ansikt.
OrCam har likheter med Googlebrillene som vi tidligere har omtalt her
i Optikeren, men er ifølge produsenten
Nye eiere i A-Optikk
1.januar tok Stein Johannesen fra
Hamar og Svein Erik Madsen fra
Lillestrøm over A-Optikk som
henholdsvis daglig leder og styreformann. Arne Ryen-Holmsen som
startet A-Optikk i 1988 gikk fra
samme dato over i pensjonistenes
rekker. Til Optikeren forteller Arne
at han nok hadde tenkt seg å fortsette enda noen år, men at helseproblemer har satt en stopper for det.£
Professor Geoff
Woodward er død
Geoff (Geoffrey) Woodward døde
i november 2013 i en alder av 79
år. Han var president i College of
Optometry i perioden 1983–1984 og
hadde siden en rekke verv i organisasjonen. Fra 1987 var han leder
av Department of Optometry and
Visual Science ved City University
London. Han var spesielt interessert i forskning rundt kontaktlinser,
keratokonus og korneal topografi.
Norske optikere vil huske ham som
underviser på de første kontaktlinsekursene her i landet. £
Kilde: Pressemelding fra College of
Optometrists
kraftigere enn disse. OrCam er festet
til brukerens brillestang med et klips,
mens den bærbare computeren er så
liten at den kan puttes i lomma. Gjennom høytalerarmen som er festet på
kameraet og går bakover til øret, kan
systemet oversette tekst til språk eller
gi beskrivelser av tingen som brukeren
peker ut.
Foreløpig fungerer OrCam best i dagslys, men kan også brukes med en blitz.
I utgangspunktet er hjelpemiddelet utviklet til bruk for synshemmede, men
det kan også brukes av personer med
dysleksi eller med hukommelsestap.
Det er nå til salgs i USA (blant annet
på orcam.com) til en pris av 2500 US
dollar eller 15.500 kr. £
Nye satser
Fra 1/1-2014 er det innført nye satser
for brilleinnfatning.
Refusjon til kjøp av brilleinnfatning
til barn under 18 år er nå kr. 455 og
for andre kr. 670.
Det er Mette Lundevold, rådgiver/
optiker ved Hjelpemiddelsentralen
Vest-Agder/NAV som opplyser
dette. £
Kilde: orcam.com og gizmag.com
OPTIKEREN NR 1, 2014
49
STILLINGSANNONSER
OPO expanderar i Norge
OPO/ KunoQvist Eyewear (www.opo.se) är ett svenskt
modeföretag inom glasögonbågar, kända för sina
starka utmanade färger, innovativ design och en mix
mellan urban och klassisk stil. Kunoqvist Eyewear har
sedan starten 1996 utvecklats till ett multinationellt
företag med försäljning i över 20 länder.
Nye utfordringer?
NY
JOBB?
Med foreløpig 75 butikker, nær 500.000 kunder og over 1.5 million solgte par briller, er Specsavers
Medavforeløpig
butikker, nær 500.000
kunder og over
1.5 million
solgte par
briller,er
er tuftet
Specsavers
engrunnav de mest
en
de mest73fremgangsrike
optikerkjedene
i Norge.
Specsavers
suksess
på tre
fremgangsrike
optikerkjedene
i Norge. Specsavers
suksess
er tuftet på
tre grunnpilarer;
faglig kompetanse,
pilarer;
kvalitet,
faglig kompetanse,
samt lave
og tydelige
priser.
Les mer kvalitet,
på specsavers.no
OPO söker nu efter en självgående säljare/agent i
Norge som har erfarenhet från optikerbranschen.
Specsavers
på Majorstuen søker
Vi søker optikerstudenter
som
optiker
ekstrahjelp/deltidsansatte
Du kanske redan har några varumärken och vill komplettera din portfölj eller så är du intresserad av att
endast köra med våra varumärken.
samt lave og tydelige priser. Les mer på specsavers.no
Vi søker optikerstudenter til Specsavers Strømmen. Du er en engasjert student Vi
søker en smilende og effektiv optiker i 80-100% stilling til vår gatebutikk på Majorstua.
Vi
er 7 ansatte hvorav 2 er optikere. Vi kan tilby et ungt dynamisk arbeidsmiljø, gode kolleger og høyt
som ønsker å jobbe i en butikk med høy fokus på fag og service, er utadvent, har tempo.
Vi har kunder i alle aldre, faglige utfordringer og moderne utstyr.
godt humør og setter pris på utfordringer. Bor du i nærheten og har mulighet for Ansettelse: snarest
å jobbe ferier/helger? Vi tilbyr en arbeidsplass med høyt tempo, stor takhøyde, gode muligheter for faglig påfyll og hyggelige medarbeidere som gleder seg til CV
med attest og søknad sendes til: [email protected]
å få en ny kollega. Spørsmål
rettes til Kaia Arnesen tlf 91884558
Ansettelse: Ekstrahjelp/deltids ansatte.
Søknadfrist:
snarest
mulig
Søknadsfrist:
Snarest
Ta kontakt i dag!
Kontakt oss:
Søknad med CV og attester sendes til: Kaia
Arnesen: Telefon 91884558 eller
[email protected]
email:
[email protected]
Spørsmål rettes til: Svein Magne Roten på tlf: 99 63 08 88 Har du ett stort driv, är vana att resa över stora distrikt
och gillar att skapa affärer?
För rätt person erbjuder vi ett spännande jobb med
starka varumärken.
Du blir en våra representanter på den norska
marknaden, du besöker våra återförsäljare, visar
våra kollektioner och deltar på mässor och andra
marknadsföringsaktiviteter i Norge.
Hör av dig till Irena Färemo för mer information, mail:
[email protected] eller telefon nr +46 40 429701
OPO_expanderar i Norge.indd 1
2014-01-24 09:48:30
OPTIKEREN
N°2
www.multioptikk.no
50
OPTIKEREN NR 1, 2014
Kommer 20. mars. Her kan du
blant annet lese om brillemote,
norske brilledesignere, menns
øyehelse, og syn & dysleksi.
SØKER OPTIKERE
Synsam er Norges ledende optikerkjede. Vi er riksdekkende med over 100 butikker. Hos oss møtes du av
medarbeidere med høy kompetanse og serviceinnstilling som hjelper deg å finne din individuelle løsning blant
vårt kvalitetssortiment av briller, kontaktlinser og solbriller fra verdens ledende varemerker og leverandører.
Synsam inngår i Synsam Nordic med ca 400 butikker og en omsetning på SEKm 3000.
Synsam vokser og vi er på jakt etter dyktige optikere
Er du opptatt av faglig utvikling, det å finne gode løsninger for kunden, samt å jobbe med et spennende produktsortiment,
og ikke minst hyggelige og flinke kolleger? Da vil vi gjerne høre fra deg. Synsam kan tilby en spennende og utviklende
optikerjobb i landets ledende optikerkjede. Du får faglig utvikling, godt arbeidsmiljø, konkurransedyktige betingelser og
gode personalordninger. Send oss gjerne en åpen søknad, eller søk på en av de utlyste stillingene under.
Ledige stillinger
Optiker:
• Synsam Nesodden
• Synsam Valentinlyst (vikariat)
Fullstendige utlysninger finner du på: www.synsam.no/jobb
Har du spørsmål ta kontakt med Mette Hopsdal, sjef kompetanse og rekruttering, tlf: 901 00 197.
Du kan også kontakte oss på e-post: [email protected]