Transcript Optikeren 02-2014 - Norges Optikerforbund

OPTIKEREN
Tidsskrift for norsk optometri og synsvitenskap
N°2
Minitema:
Design &
brillemote
Møt norske brilledesignere og
les om trender på sidene 16-32
du kan
redde liv
Optikere har en jobb å gjøre
Les mer på side 8
Mars 2014
midt i
arbeidet
ny norsk
doktorgrad
Ny serie!
Les mer på side 38-39
Tove Lise Morisbakk jobber i butikk
Les mer på side 52-53
www.optikeren.org
DERFOR gir vår nye toriske endagslinse
oppfriskende komfort hver gang du blunker
DUA
L THIN ZONE
S
PRECISION CURVE™ LENS DESIGN
MED BLUNKEAKTIVERT FUKTIGHET
< 5°
ROTASJON *
D UA
NYE DAILIES
®
AquaComfort PLUS®
TORIC kontaktlinser er utviklet for å levere
enestående visuell ytelse og komfort.
PRECISION CURVE™
LINSEDESIGN
Stabil ytelse på øyet med
<5° rotasjon ved blunk.*
L THIN ZONES
BLUNKEAKTIVERT
FUKTETEKNOLOGI
Fuktighetsmidler frigjøres
hver gang du blunker, slik
at tårefilmen holdes stabil.
UL
TR
AT
YN
N
KAN
T
OPTISK SONE
VELLYKKET
BRUKG Klart syn og
komfort hele dagen.
Ekstra akser og sylinderstyrker med samme flotte
utforming som FOCUS® DAILIES® TORIC kontaktlinser
PERFORMANCE DRIVEN BY SCIENCE™
*Basert på FOCUS® DAILIES® TORIC kontaktlinser.
Referanser: 1. I en klinisk studie med 54 pasienter; signifikans påvist på 0,05-nivå. Data registrert av Alcon, 2008.
Se instruksjonene for fullstendig informasjon om bruk, pleie og sikkerhet.
© 2013 Novartis AG
9/13 2013-225-98020
NY
Foto øverst: Xxxxxxxxxxx
N°2
NYHETER
REPORTASJER
FAGARTIKLER
N
R
F
3D-film ga 3D-syn.
Fra det rå og morsomme til det naturlige.
Hold på nysgjerrigheten.
04Leder
06 På nett for dysleksi
52 Hold på nysgjerrigheten
05Aktivitetskalender
08 Du kan redde liv!
10 -Smarttelefoner for svaksynte
-3D-film ga 3D-syn
16 Nytt liv med briller
54 Norske optikere med doktorgrad
-En statusoversikt våren 2014
12 -CromaGen filter mot dysleksi
-Teatertolkning for synshemmede
-Optometry giving sight worldwide
13 -Øyesykdommer er kostbart
for samfunnet
-Brasils optikere kan fortsatt utøve yrket sitt
14 Optikeren for 20 år siden...
-Synshelsen må bedres for
å redde synet til flere eldre
-Optikeren presiserer
24 Miljøvennlig på MIDO
26 Fra møbler til trebriller
56 Bokanmeldelse: Optikeryrkets
historie i Sverige
28 Fra det rå og morsomme
til det naturlige
36 Brilleglass under lupen
38 Midt i arbeidet: Johannes Gittke
57 Jobbsøker?
Aktuelle stillingsannonser
bakerst i bladet
42 Spennende tider på Kongsberg
Forsidefoto: Inger Lewandowski
34 Utdanner optikere i Moldova
35 Minneord: Johan Spiten
40 Bodø kaller!
41 Viktig å være tilstede!
46Bransjenytt
OPTIKEREN NR 2, 2014
03
OPTIKEREN
Ansvarlig utgiver
Dag Øyvind Olsen
Redaktør
Norges Optikerforbund (NOF)
Øvre Slottsgt.18/20, 0157 Oslo
Telefon: 23 35 54 50
E-post: [email protected]
www.optikerne.no
OPTIKEREN
www.optikeren.org
[email protected]
Redaktør
Dag Øyvind Olsen
Epost: [email protected]
Tlf: 92 45 00 39
Redaksjonssekretær
Inger Lewandowski
Epost: [email protected]
Tlf: 92 68 99 43
engasjement
og arbeidsglede
Denne utgaven av Optikeren er full av historier om mennesker som
brenner for det de holder på med. Ikke bare er de engasjerte, men de
gjør en jobb som betyr noe for andre. Her treffer du brilledesignere
som vil gi noe tilbake til dem som verken har råd til synsundersøkelse
eller briller.
Redaksjonskomité
Stein Bruun, Gaute Mohn Jenssen,
Hans Torvald Haugo, Maria Jahr,
Inger Lewandowski, Dag Øyvind Olsen
Du møter mennesker som vil utvide din bevissthet for hva du som
optiker kan gjøre for pasienten, enten det gjelder allmennhelse eller
for de som har dysleksi.
Annonsesalg
Stina Olsen
Epost: [email protected]
Tlf: 23 25 54 50
Mobil: 92 29 28 74
Har du tenkt på at et besøk hos optikeren kan oppfattes som mer
”ufarlig” enn å gå til lege for mange godt voksne menn, eller hvilke
alvorlige sykdommer du kan oppdage før noen andre i helsevesenet?
Og hvordan kan optikeren bidra til bedre helsevesen?
DESIGN OG PRODUKSJON
Mulighetene for virkelig å kunne bety noe for mange mennesker,
er store for en optiker. Større enn du kanskje er klar over.
Design: Coor Media
Trykk: 07-Media
Opplag: 2250
Innholdet i flere av reportasjene du finner i bladet, kan du lære mer
om på landsmøtet i Bodø i slutten av april. Her vil du virkelig få se
på mulighetene som ligger i yrket og bransjen.
PLanlagt utgivelse
7 nummer pr. år
Materiell– og
Nr.
annonsefrist
Utg. dato
3/2014
06.05.2014
30.05.2014
4/2014
23.05.2014
24.06.2014
5/2014
15.07.2014
19.08.2014
Veiledning til artikkelforfattere
Se www.optikeren.org – For forfattere.
Optikeren legges i sin helhet ut på
www.optikeren.org. Meningsytringer i
tidsskriftets ulike innlegg deles ikke
nødvendigvis av redaksjonen eller NOF.
ISSN 0333-1598
ØMERKE
ILJ
T
M
OPPLAGSKONTROLLERT
Vi starter også opp en ny spalte i Optikeren, der du i hvert nummer
fremover kan møte en helt vanlig optiker midt i arbeidsdagen.
Er arbeidsgleden og engasjementet tilstede, eller har rutiner, salgspress og lange åpningstider satt sine tydelige spor? £
God lesning!
Dag Øyvind Olsen
Redaktør
[email protected]
Aktivitetskalender
Faglige kurs, seminarer, møter osv. i tiden fremover.
Send en melding til [email protected]
dersom du kjenner til relevante arrangementer som
vi har utelatt. Optikere kan søke deltakelse på alle
arrangementene.
FRISKE ØYNE – HELE LIVET
31. mars–3. april
Vison 2014, Melbourne, Australia
Arr.: The International Society for Low Vision
Research and Rehabilitation
www.vision2014.org/
25.–27. april
NOFs landsmøte, SIs generalforsamling
og fagkonferanse, Bodø
www.optikerne.n o
4.–8. mai
ARVO, The Association for Research in Vision
and Ophthalmology, Orlando, Florida, USA
www.arvo.org
16.–18. mai
European Academy 2014, Warszawa, Polen
www.eaoo.info
5.–8. juni
BCLA Clinical Conference and Exhibition 2014,
Birmingham, England
www.bcla.org.uk
EXCLUSIVE TECHNOLOGY
PROTECTING FROM HARMFUL
LIGHT: BLUE-VIOLET & UV
12.–13. juni
Optometry’s meeting 2014
Arr.: American Optometric Association
www.aoa.org
17.–20. august
Nordic Ergonomics & Human Factors Society
Conference, København, Danmark
www.nes2014.dk
• Filtrerer bort skadelig blått lys og UV-stråler.
Reduserer nedbrytningen av synscellene.*
12.–15. november
• Antirefleks i toppklasse, markedets beste
vannavvisende egenskaper og samme motstandsdyktighet mot riper som Crizal Forte UV.
For mer informasjon, og en mer komplett liste med
aktiviteter lenger frem i tid – logg deg inn på NOFs
medlemssider via www.optikerne.no. Her finner du
også hyperlinker til arrangørene med komplett
informasjon om programdetaljer, påmelding osv.
*) Crizal Prevencia blokkerer opptil 20% av det skadelige blå-fiolette lyset
og reduserer degenerering av netthinneceller med opptil 25%.
N
FA C
PR
IO
E -S
E Y E -S U N
CT
American Academy of Optometry 2014,
Denver, Colorado, USA
www.aaopt.org
TOR
• Slipper gjennom det gode blå lyset som regulerer
søvn, humør og mental yteevne.
Silmo 2014, Paris, Frankrike
en.silmoparis.com/
PF
26.–29. september
OT
E
REPORTASJE
på nett for
dysleksi
Et nytt nettkurs om dysleksi som
er skreddersydd for optikere, vil
gi rask og viktig kompetanse.
Tekst: Dag Øyvind Olsen
foto: hans torvald haugo
06
OPTIKEREN NR 2, 2014
R
Det er mye uvitenhet om dysleksi. Åsne Midtbø Aas i Dysleksi Norge vil gi optikerne mer kunnskap.
D
årlig syn, dysleksi, eller begge deler? Ikke alltid
lett å vite, selv for en optiker.
– Det er et stort sjansespill om barn og unge
med dysleksi i det hele tatt fanges opp av skolen.
Jeg kaller det ”Bingo-skolen”, sier Åsne Midtbø
Aas i organisasjonen Dysleksi Norge.
Pedagogen vet hva hun snakker om etter mange år
i ­skolevesenet, som lærer, rektor og i sosialtjenesten
i Not­odden, og med dysleksi i familien. Nå reiser hun
landet rundt og underviser blant annet lærere.
Det første prosjektet hun tok fatt på i jobben i bruker­
organisasjonen Dysleksi Norge for tre år siden var å utvikle
et internettbasert kurs i dysleksi for lærere.
Norges Optikerforbund har jobbet tett med organisa­
sjonen det siste året og har bevilget penger for å lage et
skreddersydd nettkurs for landets optikere. Forbundet
mener at denne kunnskapen er viktig for optikere.
Viktig rolle
Nå er optikerkurset klart, og det presenteres på landsmøtet
i Bodø i april. Kurset går i perioden 1. mai til 1. september.
Du kan ta kurset fra hvor som helst, og når som helst i
denne perioden. Fagstoffet organiseres i seks nettbaserte
leksjoner. Hver leksjon tar to til tre timer.
– Optikere har en viktig rolle i å forstå når et barn har
lese- og skrivevansker, og det er like viktig å kunne avdekke
dysleksi som synsproblemer. Noen ganger er det en kombinasjon, sier fagsjef Hans Torvald Haugo i NOF.
Kurset gir etterutdanningspoeng. Det er praktisk orientert,
og alle deltakere får sin egen veileder på nett.
Dessuten får man mulighet til å jobbe i forum sammen
med andre deltakere.
– Målet med kurset er å få en forståelse av problematikken
rundt dysleksi. Det er jordnært i forhold til optikerpraksis,
sier Haugo.
Sammensatt problem
Åsne Midtbø Aas er opptatt av at årsakssammenheng hos
et barn som kommer til optiker ofte kan være ganske komplekst.
– Det er lettvint å tro at prismeglass løser alle problemer.
Synstrening er heller ikke alltid det som skal til. Fargesynssvakhet kan også spille inn. For oss er det viktig å ha optikeren med på laget. Dette er et spennende samarbeid, og flere
yrkesgrupper i samfunnet burde involvere seg i dysleksi.
Det er ikke minst lite kunnskap om dysleksi blant lærerne
og på lærerutdanninga.
– Hver skole lager sine leseplaner, noe som gir store
kvalitetsforskjeller, og det er ingen kvalitetssikring av dette
arbeidet. Det fører til at mange barn med lese- og skrivevansker ikke blir fanget opp.
Sandefjord Videregående skole tester leseferdighetene til
alle elevene sine. Det resulterer i at de årlig finner 40–50
elever med dysleksi. Det er mye, selv om skolen har over
2000 elever.
–Det er like viktig å finne dysleksi som sviktende syn på
et tidlig stadium, sier Åsne Midtbø Aas.
Det nettbaserte kurset gir blant annet kunnskap om hva
man som optiker skal se etter, hvordan det kan tilrettelegges
for oppfølging, og hvilke hjelpemidler som finnes. £
OPTIKEREN NR 2, 2014
07
REPORTASJE
du kan redde liv!
Ikke sjelden oppdager optikere potensielt livstruende tilstander hos pasienter. For menn
spesielt kan et besøk hos optikeren være et viktig lavterskeltilbud inn i helsevesenet.
Tekst : Dag Øyvind Olsen, foto: privat
K
vinner benytter helsetilbud som lege, optiker og
apotek langt oftere enn menn. Mens menn går til
apotek i gjennomsnitt fire ganger i året, besøker
kvinner apotek hele 18 ganger i året. Samme mønster følges gjennomgående i hele helsevesenet.
Menns underforbruk av optikertjenester kan få store
konsekvenser.
Det kan føre til under-diagnostisering av spesifikke øye- og
synsproblemer. Men det kan også bidra til at mange går med
tilstander som får utvikle seg over tid, som høyt blodtrykk
eller diabetes type-2, uoppdaget.
Dobbelt så mange menn er ikke klar over at de har diabetes,
sammenlignet med kvinner, ifølge europeisk kartlegging.
Konkrete råd
– Menn går med sykdom i kroppen i gjennomsnitt i ti år
før de oppsøker lege eller helsepersonell. Kvinner går med
sykdom i tre år. Mange av disse sykdommene kan du som
optiker oppdage og sørge for at pasienten blir behandlet for,
sier president i Men’s Health Forum, Ian Banks.
Banks er medisinprofessoren fra Nord-Irland som lenge
har jobbet med å sette menns helse på dagsorden i Europa,
gjennom organisasjonen Men’s Health Forum. Han kommer
til landsmøtet i Bodø for å snakke om hva optikere kan gjøre
for å bedre menns helse. Og det er ikke lite.
– Norge ligger i verdenstoppen innen forekomst av føflek­
kreft malignt melanom. Har du en mann inne til synsundersøkelse med en stor flekk i ansiktet, så gjør noe med det! Det
er ofte menn i lavinntektsgrupper som jobber mye ute i sola,
som får denne sykdommen. Det er også de som sjeldnest går
til lege. Ta et bilde og send det som epost til legen, oppfordrer
Ian Banks.
Han er opptatt av at optikere har en viktig plass i helse­
vesenet, og at dette dreier seg om mer enn synsundersøkelser
og å finne passende synshjelpemidler.
– Optikere er sentrale i å oppdage alvorlige sykdommer
hos menn, i verste fall er det sykdommer som kan være
livstruende.
Mange går til optiker uten at de føler seg syke.
– Det er viktig. Dessuten er det en utbredt oppfatning av
at optikerbesøk er et lavterskeltilbud som er lett tilgjengelig,
noe som er et fortrinn for optikere.
08
OPTIKEREN NR 2, 2014
Kom menn i møte!
Banks er opptatt av at helsevesenet må jobbe bedre sammen.
– La profesjons-egoene være igjen utenfor døra. Sørg for
rask henvising mellom helsepersonell. Da kan man komme
veldig langt.
For å nå flere menn og sørge for at de besøker optiker,
foreslår Banks at bransjen kan jobbe mer med å skape
mannevennlige optikertilbud.
– Lag egne plakater, brosjyrer og magasiner som når menn
som målgruppe. Tilby synsundersøkelse utenfor vanlig
arbeidstid, når menn har fri.
Han tror en slik satsing vil øke arbeidsgleden blant optikere, fordi det vil øke følelsen av å virkelig være til nytte og
kunne utgjøre en forskjell.
Ian Banks er også opptatt av at nasjonale retningslinjer
innen øyehelse må ta hensyn til kjønnsforskjellene, og at
optikerbransjen bør overvåke og rapportere hva som skjer
i helsevesenet, inkludert kjønnsforskjeller. £
Professor Ian Banks kommer til
landsmøtet i Bodø.
Se mulighetene
– bli en del av c)optikk
R
økt lønnsomhet
egen nettbutikk
eget journal- og
butikkdatasystem
stor valgfrihet
fordelsprogram
á la carte markedsføring
kollegialt fellesskap
faglig utvikling
linseboksen
eierskap i c)optikk
c)optikk er Norges største optikerkjede og det frie alternativet til de sentralstyrte kjedene.
Med ca. 125 forretninger utgjør vi en tredjedel av Nordic Optical Alliance, noe som sikrer
svært lønnsomme leverandøravtaler. Å være partner i c)optikk koster lite, og du får
mye igjen i form av gode avtaler, forum for erfaringsutveksling og tilgang
til attraktive markedsføringsverktøy. Partnerne i c)optikk er i dag blant de mest
lønnsomme optikerforretningene i Norge.
Ønsker du mer informasjon, ta kontakt med oss på telefon 32 72 27 27.
OPTIKEREN NR 2, 2014
09
NYHETER
3d-film
ga 3d-syn
Tekst: Inger Lewandowski
Et lite under skjedde for psykologi­
professor Bruce Bridgeman ved
University of California, da han etter å
ha satt på seg et par 3D-briller for å se
på en 3D-film oppdaget at han faktisk
kunne se tredimensjonalt. Og enda
rarere – etter at filmen var slutt og brillene ble tatt av, kunne han fortsatt se
tredimensjonalt – for første gang i livet.
Michael Crossland på Kongsberg Vision Meeting.
smarttelefoner
for svaksynte
I en aldrende befolkning vil stadig flere få øyelidelser som ­
gir redusert syn. Mange av dem kan ha glede av moderne
forbrukerelektronikk.
Tekst og foto: dag øyvind olsen
Han presenterte nye funn om bruken
av smarttelefoner og nettbrett blant
folk med alvorlig svekket syn under
fagkonferansen.
– Synstap blir mer vanlig i en aldrende
befolkning, og i tidlige stadier av makula degenerasjon kan både lysrådgivning og forbrukerelektronikk, som
nettbrett, ha en positiv betydning som
hjelpemidler, sa Michael Crossland.
En undersøkelse som er gjennomført
blant svaksynte i Storbritannia og
Portugal, viser at et flertall bruker
smarttelefonene som forstørrelsesglass,
til å forstørre bokstaver og ord.
10
OPTIKEREN NR 2, 2014
Mange bruker også telefonene til
tale-navigasjon, og de trekker fram
den store skjermen som et stort pluss.
Skjermen kan blant annet brukes til å
endre kontrast og font på tekst.
Når det gjelder nettbrett, brukes de
av svaksynte som andre i hovedsak til
internett. Hele 98 prosent av denne
gruppen bruker nettbrett til internett.
– Svært mange benytter dessuten apper,
og de mest populære er lommelykt og
reiseapper som er spesielt utviklet for
svaksynte, sier Crossland.
­­
–Filmen
hadde antagelig en slags treningseffekt, ikke i forhold til musklene
i Bridgemans øyne, men i forhold til
hvordan han ser, sier Harris.
Forskere har foreslått å utvikle videospill med tredimensjonal informasjon
for å hjelpe barn og voksne med øyne
som peker i feil retning å oppnå bedre
stereosyn.
Kilde: us.cnn.com
• Mange forteller av det var venner
som anbefalte disse appene, mens ­
en god del fant dem selv.
• Nettbrett for å lese bøker eller for å
ta bilder av ting for å kunne se dem
enklere, er også utbredt.
• 44 prosent av svaksynte bruker
nettbrett til å høre på lydbøker.
© Colourbox
Svaksynte rapporterer nå om mindre
bruk av tradisjonelle hjelpemidler,
som luper, og mer målrettet bruk av
smarttelefoner og nettbrett. Det fortalte
Michael Crossland fra Moorfields Eye
Hospital under siste Kongsberg Vision
Meeting.
Bridgeman har alltid hatt dårlig dybdesyn, og verden har vært et relativt
flatt sted. Hva som skjedde er noe
uklart, men Paul Harris, professor
ved Southern College of Optometry
i Memphis, Tennessee, mener at en
3D-film i bestemte faser vil kunne ha
en for­bedringseffekt for personer som
ser todimensjonalt, selv om han ikke
vil foreslå det som behandlingsmetode
for sine pasienter. I hans praksis vil
pasienter med intermittent exotropi
gjennomgå et seksmåneders kurs som
skal hjelpe dem å fokusere begge
øynene sammen.
Førde
Sogndal
Hamar
Jessheim
Bergen
Oslo
Stavanger
Mandal
VI HAR BUTIKKENE
DYKTIGE FORRETNINGSPARTNERE SØKES
Vi gleder oss til å diskutere hvordan nettopp du kan lykkes
hos Specsavers i Norge.
Kontakt Head of Partner Recruitment i Norge i dag
E-post: [email protected]
Telefon +47 920 90 900
NYHETER
chromagen
filter mot
dysleksi
teatertolkning
for synshemmede
I USA er nå ChromaGen filterglass FDA-godkjent som et
hjelpemiddel for å bekjempe
dysleksi. Vi har lest om
­glassene på internett.
Teaternett.no kan fortelle at Nationaltheatret nylig har testet et system basert
på ny teknologi for å kunne gi blinde
og svaksynte en bedre teateropplevelse.
Systemet går ut på at brukeren laster
ned en app på sin smarttelefon.
I teatersalen sitter en spesialutdannet
synstolk som beskriver det visuelle som
foregår på scenen. Brukeren får denne
informasjonen via ørepropper på sin
telefon.
Tekst: Inger Lewandowski
ChromaGen filterglass er nå patentert, varemerket og FDA-godkjent
for å kunne brukes av profesjonelle i
behandlingen av såkalt Academic Skills
Disorder (ASD) som er en overordnet
betegnelse som inkluderer dysleksi,
fargesvakheter, dyspraksi (manglende
koordinering; fomling) og andre lære­
vansker. ­Chroma­Gen er et system med
åtte fargefiltre som har vist seg å forbedre problemene hos personer med ASD.
ChromaGen filterglass ble utviklet av
David Harris ved Corneal Laser Center
for Color Blindness ved Clatterbridge
Hospital i Cheshire, England. Optometrist dr. Chaaban Zeidan, England,
videreutviklet ChromaGen for dysleksi.
På ChromaGens hjemmeside leser vi
at ChromaGens linsesystem har vist
seg å være gunstig for de dyslektikerne
som lider av perseptuell forvrengning
av tekst, noe som gjør lesing vanskeligere. Selv om disse filterglassene er
en behandling av symptomene, og
den bakenforliggende nevrologiske
tilstanden forblir uendret, hevdes det
at lesingen forbedres for majoriteten
av disse pasientene. Resultatene av en
studie gjennomført av dr. Zeidan indikerer at 91% av 434 pasienter viste mer
enn 45% forbedring i lesehastighet og
skriveevne over en seksmåneders periode. Hjerneforskeren professor John
Stein har anslått at det å bruke spesielle
ChromaGen fargefiltre kan hjelpe ca en
av tre personer som lider av synsdysleksi eller leseproblemer.
Kilde: www.chromagen.us og NBC News
12
OPTIKEREN NR 2, 2014
Tekst: Inger Lewandowski
Før jul var ti blinde og svaksynte invitert til Nationaltheatret for å oppleve
en synstolket forestilling og å teste ut
det nye systemet. Reaksjonene var utelukkende positive. Dette var mye bedre
enn å ha med en person som hvisker
litt av og til, og teateropplevelsen ble
en helt annen.
Nationaltheatret er en av de første
kulturinstitusjonene i verden som
tester ut synstolking via smarttelefon,
og Sverre Fuglerud i Norges Blindeforbund er svært fornøyd med tiltaket.
Kilde: teaternett.no
optometry giving
sight - worldwide
Tekst: inger lewandowski
Norske optikere har i en årrekke gitt
støtte til optometriutdanning i Malawi
gjennom Optometry Giving Sight
(OGS), og fra og med i år går det også
støtte til Bakketeigs Moldova-prosjekt
(se egen artikkel). Men OGS arbeider
med mange prosjekter.
optometrister. Fram til nå har det i
­landet ikke eksistert noe tilbud om
briller for de med refraksjonsfeil.
OGS samlet i 2013 inn 1,8 millioner
US dollar og støttet totalt 46 prosjekter
i 28 land.
I Tanzania støtter OGS et School Eye
Health-program som sørger for at barn
får synsundersøkelse og briller. Totalt
har 309 lærere i 162 barneskoler blitt
lært opp til å foreta synsscreeninger, og
flere enn 70.000 barn har blitt screenet
og viderehenvist til klinikker og sykehus ved behov.
som optometrister i Afrika
• 12 optometriskoler fikk økonomisk
støtte
• 2.440 personer ble gitt direkte opplæring
• 129.450 barn ble screenet som del av
programmer for barns helse
• 44.268 personer fikk direkte tilgang
til øye- og synshjelp
I Haiti jobber OGS nå med å opprette
en optometriutdanning ved University
of Haiti. I Mosambik har de første ni
optometristene avsluttet sine eksamener ved Universidade Lúrio i Nampula.
De har dermed blitt landets første
• 34 studenter fikk sitt diplom
På Verdens Synsdag ble det samlet inn
mer enn 850.000 US dollar på verdensbasis.
Kilde: Elektronisk nyhetsbrev fra OGS
N
øyesykdommer
er kostbart for
samfunnet
Den europeiske foreningen mot blindhet har avdekket at øyesykdommer i seks europeiske land koster hele 20 milliarder
euro, blindhet alene koster syv milliarder euro, og at det å
investere i forebyggende helsetiltak kan redusere kostnadene
og gi forbedret livskvalitet.
Tekst: inger lewandowski
Det er The European Forum Against
Blindness (EFAB) som høsten 2013
presenterte tallene for hva øyesykdommer og blindhet koster de europeiske
samfunnene. Disse framkommer etter
undersøkelser i Frankrike, Tyskland,
Italia, Slovakia, Spania og
Stor­britannia. Studien rapporterte
følgende tall fra disse landene:
• 716.000 personer er blinde
• Antall personer som lider av invalidiserende synstap som følge av:
-- katarakt: 26,7 millioner
-- diabetes retinopati: 2,8 millioner
-- glaukom: 3,8 millioner
-- våt AMD: 1,8 millioner
Det pekes på at etter hvert som befolkningen eldes vil antallet personer med
synstap vokse betydelig. I tillegg til den
store økonomiske belastningen som
blindhet er for samfunnet, påfører den
også den enkelte person fysiske, sosiale
og finansielle begrensninger, og den
senker livskvaliteten for den enkelte,
for familien og for venner.
Det lønner seg å forebygge
Studien konkluderer med at det å forebygge blindhet og øyesykdommer ved
å investere i kostnadseffektive tiltak, vil
føre til en sunnere befolkning. Dette
igjen kan resultere i et mer bærekraftig
helsebudsjett på landsbasis, en sunnere
skattebetalende arbeidsstokk og lavere
produksjonstap, reduserte kostnader
og byrder for de uoffisielle helse­
yterne (uoffisielle helsekostnader) og
forbedring av livskvalitet og produk-
tivitet for den enkelte, samt et lengre
arbeidsliv. Derfor bør forhindring og
behandling av synstap prioriteres i
helsevesenet.
Økonomiske kostnader
EFAB har gjort undersøkelsen i samarbeid med Deloitte Access Economics,
som har analysert den økonomiske
betydningen og kostnadene forbundet
med blindhet og øyesykdommer i de
seks landene som deltok i undersøkelsen. De har også sett på hvor mye man
kan spare ved å forebygge. Sykdoms­
analysene inkluderer både direkte kostnader, det vil si alle helsekostnadene
som følger av behandling (inklusive
sykehusopphold, generelle allmennmedisinske tjenester og medisiner), og
indirekte kostnader som er relatert til
produktivitetstap og uoffisielle helsekostnader. I kosteffektivitetsanalysen
ble det brukt metoder utarbeidet av
Verdens Helseorganisasjon for å se på
om forebygging er verdt investeringen.
European Forum Against
Blindness (EFAB)
EFAB er en uavhengig organisasjon
som representerer fire partner-organisasjoner: AMD Alliance International,
the European Council of Optometry
and Optics (ECOO), the European
Men’s Health Forum (EHMF og the
International Diabetes Federation
European Region (EDF-Europe).
Kilde: European Forum Against Blindness,
www.efabeu.org
brasils
optikere
kan fortsatt utøve
yrket sitt
Tekst: Inger Lewandowski
I Brasil har man gjennom elleve år diskutert en ny lov om medisinsk praksis.
Slik forslaget var utformet ville loven
ha hindret landets optikere i å utøve
yrket sitt. Medisinske yrkesutøvere har
kjempet for å få loven igjennom, mens
World Council of Optometry har støttet de brasilianske optikernes sak.
Sist sommer la Brasils president, Dilma
Vana Rousseff, ned veto mot de paragrafene og punktene i lovforslaget som
omhandlet ikke-medisinsk helsepersonell, inkludert optometri. Hennes veto
ble siden godkjent av kongressen.
WCO uttaler i en pressemelding stor
tilfredshet med at Brasils regjering har
anerkjent optometriens og andre ikkemedisinske profesjoners viktige rolle
når det gjelder å yte helsehjelp. Brasils
optikerforbund håper nå at optometrien i løpet av kort tid vil kunne få
godkjennelse og at optikerne kan bli
autoriserte.
Kilde: Pressemelding fra World Council
of Optometry
rettelse
I Optikeren nr 1 ble bildet under trykt
med feil tekst. Her er rett tekst:
Det finnes stadig opp
nye hjelpemidler for
optikerne. Meyer
Brillenmanufakturs
danske representant
viser her hjelpeskive
for tilpassing av
glassene. Her kan
optikeren prøve ut
glasset før han setter
det inn i brillen.
OPTIKEREN NR 2, 2014
13
NYHETER
Tekst: stein bruun
«Tårefilmen hos
linsebrukere» ved
Hilde Rypdal
Hilde Rypdal har hatt studieopphold i
Australia og har der vært med på flere
forskningsprosjekter, blant annet innen
tårefilmen. En del av forskningen foregikk på det prestisjetunge «University of
New South Wales, Cornea and Contact
Lens Research Unit i CCLRU» –Brian
Holdens hjemmetrakter.
Hennes artikkel i Optikeren er en
omfattende beskrivelse av tårefilmens
fysiologi og patofysiologi. Til studiet av
tårefilmen benyttet hun et «Tearscope»
– et instrument basert på en ombygget spaltelampe. Med dette kunne hun
studere de forskjellige mønstre som for
eksempel lipidlaget danner – såkalte
«fringes». Hun beskriver også de andre,
mer «konvensjonelle» testmetodene
til studie av tårene, slik som BUT,
Schirmer, Fluoresceinstrips og Cotton
Thread Test. Også keratometeret og
spaltelampen kan gi i informasjon om
tårefilmen, brukt på riktig måte.
Studiet av tårefilmen har fått fornyet
interesse, også i Norge, i forbindelse
med det «Det tørre øyet». Hilde
Rypdals artikkel er fremdeles en fin
oversikt over «tårenes mysterier»!
OPTIKEREN
PRESISERER
I artikkelen ”Holder øyedråpene mål”
på side 26–28 i Optikeren 1:2014
ble Fredrik Källmark ved Karolinska ­Institutet omtalt som professor.
Optikeren presiserer at Källmark er
universitetslektor.
14
OPTIKEREN NR 2, 2014
synshelsen må
bedres for å redde
synet til flere eldre
Presidenten i College of Optometrists sender en intens appell
til britiske myndigheter om å forbedre øyehelsen til spesielt
eldre personer. Optikerne kan bidra i større grad, mener han.
Tekst: Inger Lewandowski
Kamlesh Chuahan, president i College
of Optometrists, ber i en artikkel britiske helsemyndigheter innstendig om
å gjøre mer for å redde folks syn. Han
viser til en undersøkelse gjort av det
britiske blindeforbundet som viser at
mange pasienter må vente for lenge på
å få en konsultasjon. En undersøkelse
blant britisk sykehuspersonale viser
at 80% av dem som svarte, sa at deres
klinikk ikke kunne dekke nåværende
etterspørsel. 37% sa at pasientene av
og til mister synet fordi behandlingen
blir forsinket på grunn av for dårlig
kapasitet.
Chuahan mener at britiske optometrister kan bidra til at kapasiteten økes, at
helsevesenets ressurser forbedres, og
at deres rolle ikke bør undervurderes.
Han viser til at helsevesenet behandler flere øyesykdommer enn før, men
fordi man har funnet nye behandlingsmetoder på tidligere uhelbredelige
tilstander, og fordi befolkningen eldes,
øker etterspørselen etter øyehelse­
tjenester betraktelig. Ved å benytte
lokale optometrister og behandle flere
ute i distriktene, vil man kunne ivareta
etterspørselen mer effektivt. Mange
steder i Storbritannia jobber allerede
lokale optikere aktivt med å redusere
antallet personer som henvises til sykehusene og for å behandle folk nærmere
hjemmet. Dette gir utvidet kapasitet og
lar sykehusspesialistene konsentrere
seg om de som trenger spesialist­
behandling av øyelege.
For å forbedre kapasiteten, kvaliteten
og effektiviteten innen øyehelseservice,
har College of Optometrists og Royal
College of Ophthalmolgists sammen
publisert retningslinjer for admini­
strering av pasienter som har glaukom
eller AMD, eller som har behov for
svaksyntoptikk eller øyeblikkelig hjelp.
Det er håp om at implementering av
disse retningslinjene som bygger på de
mest innovative tjenestene i UK, skal
bidra til å ivareta det økende behovet.
Chuahan peker også på behovet for
bedre IT-bruk. Han viser til en rapport
som har sett på hvordan integrering av
IT-systemene hos lokale optometrister
og øyeavdelingene i sykehusene har
gjort optometristene i stand til å for­
bedre kapasiteten og forhindre synstap
ved å fremskynde nødvendige henvisninger til øyeavdelingene, redusere
unødvendige henvisninger og spare
helsekostnader for samfunnet.
Kilde: UK Newsletter fra College of
Optometrists
© Colourbox
optikeren
for 20 år
siden....
nr.2/1994
NYHET
ACUVUE® OASYS® for ASTIGMATISM
– nå komplett fra 0–180° for
å nå enda flere kunder
Utvidede parametre
• Sfærisk styrke fra
+6.00D til -9.00D
• 4 sylinderstyrker
(-0.75D, -1.25D,
-1.75D, -2.25D)
• 18 akser (i 10 graders intervaller)
Accelerated Stabilisation Design gir stabilt og
skarpt syn for brukere med astigmatisme1,2
Tynn sone under øyelokket
Gradvis forhøyning
Optisk sone
Stabiliseringspunkter
Gradvis forhøyning
Tynn sone under øyelokket
HYDRACLEAR® PLUS: Innebygd fuktighetsbevarende ingrediens
Fuktighetsbevarende ingrediens
UV blokkering*
Vann
Nå kan du tilby ACUVUE® OASYS®
Brand Family til 98% av kundene dine3
ACUVUE® OASYS® for ASTIGMATISM har fått utvidet parametrene
sine med 40%.
Den kombinerer de unike HYDRACLEAR® PLUS- og ASD-teknologiene
i tillegg til klasse 1 UV-blokkering* for å tilby enestående komfort, syn
og helse.
Det er så enkelt, hvorfor tilby noe annet?
INNOVATION FOR HEALTHY VISION™
VI583NO
*Alle ACUVUE® kontaktlinser har UV-blokkering av klasse 1 eller klasse 2 som bidrar til å beskytte mot at skadelige UV-stråler kommer inn i hornhinnen og inn i øyet. UV-absorberende kontaktlinser er IKKE en
erstatning for beskyttende UV-absorberende øyebeskyttelse, for eksempel UV-absorberende beskyttelsesbriller eller solbriller, fordi de ikke dekker hele øyet og det omkringliggende området. UV-stråling målt med
en -1.00 D-linse.
1. Chamberlain P et al. Fluctuation In Visual Acuity During Soft Toric Contact Lens Wear. Optom Vis Sci 2011; 88: 534-538. 2. McIlraith R, Young G, Hunt C. Toric lens orientation and visual acuity in non-standard conditions. CLAE 2010; 33 (1): 23-26. 3. JJVC data on file 2013. ACUVUE® OASYS® Brand
Contact Lenses cover 98% of spherical and cylindrical prescriptions.
ACUVUE®, ACUVUE® OASYS®, HYDRACLEAR® og INNOVATION FOR HEALTHY VISION™ er varemerker som tilhører Johnson & Johnson AB. © JJVC 2014.
REPORTASJE
Nytt liv
med
briller
Hun var på full fart inn i legeyrket.
Han overtok et mekanisk verksted med 18
ansatte etter at faren brått ble syk og døde.
Men begge fant ut at de var havnet på feil hylle
i livet. Ønsket om både å skape noe og å hjelpe
andre førte paret inn i brilleverdenen.
Tekst: dag øyvind olsen
16
OPTIKEREN NR 2, 2014
R
O
ptikeren treffer dem for første gang på den store
messen opti i München i januar. Karmoie, selskapet med det franskklingende navnet, er eneste
norske utstiller.
Paret, Kirsten og Lars Iversen, har en spennende stand
med egne retroinspirerte briller av høy kvalitet, laget i Italia.
I vintage-møbler serverer de vafler med brunost. På veggene
er det bilder fra ulike land i Afrika av folk som får synsundersøkelse og briller.
Hvordan havnet de her?
Paret har en svært spesiell historie å fortelle. Vi må skru tiden
syv år tilbake. Året er 2007. 26-årige Lars opplever at faren
brått blir alvorlig syk og dør et halvt år etter, før han har fylt
60 år. Lars som er enebarn, har til da ikke vært involvert i
driften av farens mekaniske verksted i Moss med sine 18
ansatte. Men det blir han nå.
– Jeg ble kastet ut i det og hadde to
vanskelige år. Bedriften hadde pådratt
seg et stort underskudd da finans­
krisen slo inn i 2009. Jeg følte meg i en
låst situasjon med låste rutiner og en
struktur som ikke passet meg, sier
Lars Iversen.
I 2010 klarte han å selge bedriften.
Jobb-krise
Samtidig gikk samboeren gjennom
mange år, Kirsten, gjennom en vanskelig prosess.
Hun fullførte legeutdannelsen i
2007, men følte seg malplassert i yrket
da hun gikk i turnustjeneste.
– Jeg brukte tid på å forsone meg
med at jeg ikke hørte hjemme i medisinen. Det jeg ønsket aller mest var å
skape noe.
Begge havnet i en situasjon der de
trengte hjelp, og de hadde behov for
å tenke nytt.
– Vi var på leting etter nye karrierer, men det var på ingen
måte gitt at det skulle bli noe sammen, sier Lars.
Sommeren 2010 reiste de bort for å få ideer og inspirasjon.
Falt for briller
Kirsten og Lars hadde syv års høyere utdannelse hver, men
fant seg ikke til rette i noen av fagkretsene, enten det var
medisin, biologi eller markedsføring.
Lars hadde lyst til å skape noe selv og styre sitt eget løp,
mens Kirsten hadde et ønske om å jobbe med noe innen
mote, foto, et kreativt yrke.
– Briller og solbriller appellerte til oss, men vi ønsket å ha
en veldedig filosofi. Et handelsprodukt som også kan gi noe
tilbake var målet. ”Buy one, give one” er en fantastisk måte
å gi på.
Ved å kjøpe en brille, gir du også en brille til noen som
trenger det. Det har vi videreutviklet siden, forteller Kirsten.
OPTIKEREN NR 2, 2014
17
REPORTASJE
1
2
1.– Følelsen av å få de første brillene levert fra fabrikken i Italia var ubeskrivelig, forteller paret.
2. Et utvalg briller fra Karmoies 2014-kolleksjon, foto: Cato Aurtun.
Men briller?
– Vi var helt grønne på briller. Vi kjente ingen optikere,
vi kjente ingen brilledesignere eller andre i miljøet.
Dermed ble det en bratt læringskurve. Første stopp var
brillemessen Mido i Milano for å lære om briller, design
og materialer. Året var 2011. Så ble det besøk på italienske
fabrikker. Kirsten kom i kontakt med industridesignere i
Oslo og begynte å tegne briller. De var i gang.
Da de første brillene kom fra fabrikken i Italia.
Hvordan føltes det?
– Vi klarte nesten ikke være i rommet da den første forsendelsen briller kom. Det var følelsen av at ”nå leker vi ikke
butikk lenger”, sier Lars.
Så startet jobben med å forsøke å få solgt brillene. Paret
visste ikke hvilke utsalgssteder som eventuelt ville falle for
brillene.
– I hovedsak lager vi acetatbriller. Selv solbriller krever
tilpassing og vedlikehold og med styrkeglass er det naturlig
18
OPTIKEREN NR 2, 2014
for oss å samarbeide med optikere. Jobben som optikere gjør
der man får kyndig hjelp og tilpassing er viktig for oss.
Stort sortiment
Etter først å ha satset på solbriller av høy kvalitet, har
nå Karmoie også et stort utvalg ordinære briller i sitt
sortiment.
– Vi ønsket å lage kvalitetsprodukter som varer. Jeg for­
søker å skape briller som har en tidløshet over seg i utforming og design. Klassisk, tidløst, med inspirasjon tilbake
i tid er Karmoies design-filosofi, sier Kirsten Iversen.
Samtidig skal brillene treffe i balansegangen klassisk
og det som er aktuelt nå, samtidens identitet.
– Brillene skal ikke være identiske med vintage-briller
du finner fra 60-tallet, forteller designeren.
Hun er ikke så glad i veldig synlig branding på brillene,
og det er heller ikke så riktig i motebildet nå.
Designet skal bære brillen, logoen skal ikke gjøre det,
mener ekteparet.
R
Foto fra Karmoies lookbook, foto: Marcel Lelienhof.
– Vi ønsker at brillen skal være lett nok å like for mange
mennesker, samtidig som den skal ha en særegenhet.
Og så skal den vare. Lenge.
Mange messer
Karmoie-paret har deltatt på de store brillemessene Silmo
i Paris og opti i München det siste året. De har reist til
London, Stockholm og København for å orientere seg
om markedet, og å lære.
Og nå i mars går turen til New York.
– Vi får oppmerksomhet på messene for brillene, men
også for vår veldedige forretningsmodell. Der skiller vi oss
ut fra de fleste andre, og det varierer veldig fra land til land
hvor stor interessen er for ”buy one, give one”-konseptet.
Norsk brilledesign hører til sjeldenheten. Mens det er
mange danske utstillere og en god del svenske på de europeiske messene, er nordmenn ganske fraværende.
– Vi er ikke erfarne selgere, men føler for å selge brillene
til optikere vi får god kontakt med. Vi vil gjerne at de skal
kunne skille seg ut med noe unikt i sitt område.
Kirsten holder nå på å tegne 2015-modellene, som skal
sendes til fabrikken i Italia for produksjon i månedsskiftet
mars/april.
– Vi har langtidsperspektiv på dette, selv om vi så langt
har gitt bort flere briller enn vi har solgt.
I Norge selges Karmoies briller foreløpig i enkelte butikker
som Ses Optikk i Oslo og på Kongsberg Synssenter. Karmoie
har imidlertid fått avtale med en leverandør i Belgia, og
brillene selges i enkeltbutikker i Tyskland.
En krevende oppstartperiode med fallgruver har på ingen
måte stoppet paret.
– Vi er privilegerte som har fått muligheten til å endre
kurs i livet. £
OPTIKEREN NR 2, 2014
19
REPORTASJE
1
2
Buy one, give one
• Karmoies veldedighetsprosjekt inne-
bærer at de samarbeider med organisasjoner som jobber permanent på ett
sted. De bidrar i øyehelseprosjekter i
Sør-Sudan, Marokko og i Uganda.
• Paret har selv vært i Sør-Sudan og sett
hvordan arbeidet foregår, med syns­
undersøkelse og justerbare ferdig­briller
som tilpasses hver enkelt.
• Kirsten Iversen sier: – Bistanden er
helhjertet, og det er viktig å ivareta
­donasjonene vi mottar fra kundene
våre på en skikkelig måte. Det gir
arbeidet vårt en ekstra dimensjon
og mening.
1. Karmoie hadde egen stand på brillemessen Opti i München i januar, foto: Inger
Lewandowski. 2. Kontrasten til Afrika er stor, foto: Karmoie.
20
OPTIKEREN NR 2, 2014
R
3
4
5
3, 4, 5. Enkel synsundersøkelse i Sør-Sudan og utdeling av justerbare briller gir umiddelbar effekt og stor glede, foto: Karmoie.
OPTIKEREN NR 2, 2014
21
REPORTASJE
miljøvennlig
på mido
tekst og foto: Dag Øyvind Olsen
Tre, bambus, tekstiler, horn og lava. Valgmulighetene er
større enn noen gang når brillene skal kreeres, og helst
med naturlige detaljer.
M
ido beskriver seg selv som verdens viktigste
messe innen mote og design av briller.
Oppkjøpere kommer fra hele verden, og
sammenlignet med de andre europeiske messene er det flere fra Asia her, både utstillere og
oppkjøpere. Italia og Milano har fremdeles en suveren plass i
moteverdenen.
Hva er årets nyheter, og hva finner veien til butikkene
om noen måneder? Det er på Mido det store slippet er av
trendnyheter.
Ifølge arrangøren er det en grønn og miljøvennlig trend
som nå sveiper inn over motemarkedet. Resultatet er en
lang rekke øko-briller, som gjerne er laget i kombinasjoner
av forskjellige naturlige materialer. Ikke bare tre og stein,
men bambus og naturfibre som tåler vann, brer om seg.
Solid håndverk og bruk av resirkulerte materialer, kommer
for fullt.
Viktig arena
– Oppmerksomheten rundt materialvalg er uten tvil mye
større enn før. Nå ser vi kombinasjoner av mange spennende
materialer, sier produktsjef Monica Bruland i Synsam.
Hun sier det er viktig å være tilstede både her og på Silmo,
fordi den ene messen er på våren og den andre på høsten.
De utfyller hverandre.
På messene legges det inn ordrer, og noen ganger kan
det ta et halvt år før brillene er i butikken, på grunn av
lang produksjonstid.
Ansvarlighet
Ansvarlighet for verden rundt oss er blitt tema for flere
brilleprodusenter i det siste. Mens noen gir en brille for
hver brille de selger, forplikter andre seg til å plante trær. ­
24
OPTIKEREN NR 2, 2014
Ofte går slike forpliktelser hånd i hånd med miljøriktige
materialvalg.
Det kommer mer økologisk acetat med opptil 85 prosent
bomull. På solbriller kan man få tekstiler som ikke er limt
på, men integrert med nye teknikker. Det eksperimenteres
med denimstoff og fløyel.
Mindre bling
– I fjor var det mer katteøyne. Fortsatt er trenden litt retro,
men med tynnere materialer og rundere linjer. Detaljene er
tonet ned, det er mindre logoer og mindre bling. Du skal
ikke vise tydelig at du går med merker, sier Monica Bruland.
Materialene er oftere mattere, med blanke kombinasjoner
på stengene.
– Vi er blitt flinkere til å kombinere farger og ulike
materialer, og tofargede briller er trendy.
Brillemoten følger finanstidene. Markedet har begynt
å ta seg litt opp i Europa, og det synes på Mido.
By og land
Transparente acetatbriller gir et utseendemessig løft. I år skal
innfatningene være tynnere og lettere.
Italiensk svart design kan bli for hard for blek nordisk hud,
men innkjøperne har inntrykk av at stadig flere designere i
Sør-Europa tar hensyn til ønsker fra det nordiske markedet.
I Norge selges det naturlig nok mye av dansk design.
– Vi er opptatt av funksjonalitet. Da kan man gjerne bruke
gummi eller titan for at brillen skal være lett.
Hva som selger her hjemme er derimot ingen opplagt sak.
– Vi må være åpne for nye impulser og trender. I Norge er
det et skille mellom by og land, og butikkene i de største byene kan gjerne ha et litt mer trendy utvalg, sier produktsjef
Monica Bruland i Synsam. £
R
1
2
3
1. Resirkulerte materialer i brillene blir mer vanlig.
2. Monica Bruland og Maiken Jensen i Synsam sier at
stadig flere brilleprodusenter har en øko-vennlig profil
med spennende materialbruk. 3. Horn, tre og ben, gjerne i
kombinasjon, er trendy. 4. Svenske Anna-Karin Karlsson.
5. Høyt trykk på årets Mido i Milano, som ble arrangert
første helgen i mars.
4
5
OPTIKEREN NR 2, 2014
25
REPORTASJE
1
fra møbler
til trebriller
Da markedet for massive italienske tremøbler
smuldret i 2005, satset en driftig entreprenør
på omlegging av produksjonen til trebriller.
2
3
Tekst og foto: Dag Øyvind Olsen
– Bearbeiding av tre hadde vi ekspertise på, med over 40 års
erfaring i møbelindustrien og med designerstoler. Nå har vi
overført all kompetansen til produksjon av innfatninger i tre,
sier Diego Agnoli i W-eye.
I 2012 stoppet bedriften helt å produsere møbler, og nå brukes de samme maskinene og fagarbeiderne til å lage briller.
Varemerket til produsenten er håndlagde, individuelt
tilpassede briller uten hengsler. Teknikken som brukes til å
fremstille brillene er både avansert og kostbar. Resultatet er
svært fleksible, lette, myke og holdbare briller. Nøkkelen er å
bruke aluminium mellom de tynne treplatene. På den måten
blir brillene fleksible og justerbare.
Treplatene, som er 0,5 millimeter tykke, settes sammen med
aluminiumsplater av samme tykkelse. Det brukes syv treplater
og to aluminiumsplater. Fibrene i treet settes mot hverandre,
vertikalt mot horisontalt. Det gjør brillen både fleksibel og
hardfør.
Etter denne limingsprosessen, settes trerammen under press
i 40 minutter. Overflødig lim fjernes, brillen testes, og er klar
for individuell tilpassing. Og ja, den kan vaskes hver dag!
– Vi gnir brillene varme, og da kan de enkelt tilpasses brillebrukeren, forteller Diego Agnoli.
Brillene selges i hovedsak i Italia, men langsomt kommer
også andre land på banen. Norske oppkjøpere hadde også
avtaler med W-eye, som var en av mange produsenter av
trebriller på Mido.
– Vi bruker mange typer tre, blant annet valnøtt, kirsebær,
mahogni og flere afrikanske tresorter. Alle er miljøsertifiserte.
Råstoffet er uten giftstoffer, og det er gjenvinnbart,
forteller Agnoli. £
26
OPTIKEREN NR 2, 2014
4
5
1. Syv lag tre, ofte av ulike tresorter, og to lag aluminium, som gir
styrke, spenst og fleksibilitet, brukes i brillefatningene til W-eye.
2,3. Diego Agnoli gnir brillen varm, og former den.
4,5. Ferdige briller, uten hengsler.
DERFOR gir vår nye multifokale
endagslinse godt syn på alle avstander og oppfriskende
komfort hver gang du blunker
PRECISION PROFILE DESIGN
MED BLUNKEAKTIVERT FUKTIGHET
NÆR
MELLOMAVSTAND
AVSTAND
NYE DAILIES
®
AquaComfort PLUS®
MULTIFOCAL kontaktlinser er utformet
for å gi klart, binokulært syn og
oppfriskende komfort.
PRECISION PROFILE
DESIGN Smidig,
uavbrutt omstilling fra
kort til middels og til
lang avstand.
BLUNKEAKTIVERT
FUKTETEKNOLOGI
Fuktighetsmidler frigjøres
hver gang du blunker, slik
at tårefilmen holdes stabil.
VELLYKKET
BRUK Skarpt, klart
syn og komfort hele
dagen.
Med samme Precision Profile Design som AIR OPTIX® AQUA
MULTIFOCAL – de foretrukne multifokale kontaktlinsene.1
PERFORMANCE DRIVEN BY SCIENCE™
Referanser: 1. Basert på en tredjeparts bransjerapport, 12 måneder, avsluttet i mars 2013. Data registrert av Alcon.
Se instruksjonene for fullstendig informasjon om bruk, pleie og sikkerhet.
© 2013 Novartis AG 09/13 2013-225-98246
NY
REPORTASJE
Fra det rå
og morsomme
til det naturlige
Det er masse muligheter i vårens og sommerens
trend for 2014. Vi ser på hvordan motebildet er, og
selvfølgelig på brillemoten som matcher stilen.
Tekst: pia finne
foto: Copenhagen fashion week
28
OPTIKEREN NR 2, 2014
R
K
lesmoten og brillemoten går hånd i hånd. Det
gjelder farger og det gjelder stil. På CIFF-motemessen presenterte Dansk Magazine fire globale
trender for våren og sommeren:
• ”The Escapist” – forvent bare mer fantasi
og litt mindre realitet!
• ”The Philanthropist” – forvent litt mindre,
for det er mer!
• ”The Excentric” – forvent det uventede
• ”The Anarchist” – men forvent verken
opprør eller kaos
”The Escapist” – forvent bare mer fantasi
og litt mindre realitet!
Eksplosjonen i denne se-meg-trenden snubler over det
praktiske, banalitetene og oppvasken. Eskapisten eksisterer
i oss alle som vårt luksuriøse alter-ego, enten det heter Karl
Lagerfeld, Liberace eller Alexis Carrington, som har føttene
solid plantet på jorden … på en annen planet!
Eskapisten tenker ikke …, han fantaserer, og ofte slår vel
fantasien virkeligheten?
• Ikoner: Karl Lagerfeld, Grace Jones,
Hubert de Givenchy, Liberace
• Byer: Moskva, Shanghai og Venezia
• Farger: Flammende oransje, Tiffany-blå,
påfugl-grønn, royal lilla og gul
”The Philantropist” – forvent litt mindre,
for det er mer!
Jo færre farger, jo mer fremheves formen. Rommelighet er
ikke bare kodeordet for filantropisten, det er også mantraet
for hele stilen. Bløte, avrundede, organiske former, en sporty
komfort og enkelhet med plass til skjeve detaljer. Det handler ikke om en frelst puritanisme, men i stedet om en åpenhet som inviterer alle kulturer og nasjonaliteter med. Er det
bevisste valget blitt en del av moten? Forhåpentligvis – som
en stilfull klassiker!
• Ikoner: Stella McCartney, Gwyneth Paltrow, Maison
Martin Margiala, Bono, Solomon Guggenheim
• Byer: København, Antwerpen og New York
• Farger: Hvit, off white, lys grå, salvie-grønn,
lys denim, sementgrå
”The Excentric” – forvent det uventede
Motens nye eksentrikere er anti-konformister, avvikere, som
drives av lyst og som inspireres av originalene. Eksentrikeren
lider av en uforbeholden nysgjerrighet i forhold til avantgarde-
OPTIKEREN NR 2, 2014
29
REPORTASJE
strømninger, og de har en positiv tilgang til all verdens sære
lidenskaper. Grensen mellom supersmart og de som desperat
forsøker er fin, på samme måte som den ekstremt blandede
stilen naturligvis balanserer på en knivsegg mellom det
utsøkte, smakfulle og kreative, og det utdaterte. Og hva har
engelske hageroser forresten å gjøre med Bauhaus, science
fiction og Salvador Dalí? – ikke meget, men sammenblandingen er herlig.
• Ikoner: Fran Leibowitz, David Bowie, Anna Piaggi, Oscar
Wilde, Mary Lincoln
• Byer: Tokyo, Salzburg og Paris
• Farger: Mimosagul, ferskenblomst, lys blå, appelsinskall,
mørk sølv og okseblodrød
”The Anarchist” – men forvent verken
opprør eller kaos
Den nye anarkistiske stilen har utgangspunkt i punkens
udødelige bølge og 90-årenes looks a la Cobain. Men det
er også inspirasjoner fra popkulturen i Andy Warhols ånd
samt en sunn dose Bowie-glam. Her ses ingen kalde Berlinvibrasjoner, men i stedet en klart positiv, upbeat og stilfull
parodierende nypresentasjon av råheten fra de autentiske
punkdagene. Det er med andre ord den velduftende, vakre
Giselle Bundance, som utstråler ren sunnhet og er kledd i
et Nina Hagen-look!
• Ikoner: Hedi Slimane, Kurt Cobain, Nina Hagen,
Vivienne Westwood
• Byer: Berlin, Helsingfors og Los Angeles
• Farger: Ecru, sølvgrå, sort, cyber-gul, rå metall
og flammerød
30
OPTIKEREN NR 2, 2014
Brillemotens tilbud
Jacob Kilsgaard, Kilsgaard
”Lettere er et kodeord. Det gjelder det visuelle uttrykket og
totalvekten. Kilsgaard tror på at brilledesignen er på vei i en
mindre designet retning, det vil si slik at ᾽less again becomes
more᾿, og at stilen nå er tilbake til det lette, enkle, elegante
og tidløse. Vi dyrker stadig de klassiske fasongene. Våre
farger er særdeles markante, men ikke støyende. Vi lager
dempede sorte, grå, brune, mørkegrønne nyanser og på den
andre siden kraftig lysende grønne og turkise. Nytt er en
brille i naturlig aluminiumsfarge, som endrer seg markant
når den legges på de store flatene som er på våre briller.”
Karsten Laugesen og Kim Ravn, Alivestyle
”Generelt er det stadig masse liv i den stilarten som har
preget bransjen de siste par årene: Enkel tynn plast, mellomstørrelse, bløte former og gjerne runde feminine briller er
synlige i motebildet. En av de trendene som vi ser er på kraftig
vei frem er ”clip on-en” hvor Munic Eyewear blant annet
viser krystallfargede fatninger, mens LA Eyeworks står for de
litt spesielle og skjøre modellene og fargene som også vinner
innpass igjen, for det er helt klart en tendens til at folk etter
flere år med klassisk brunt og sort nå igjen synes
å være klare for mer farger.
Og etter flere år med ”mye” brille, ser vi nå igjen en tid med
et mer enkelt og filigrant look – dog uten at brillen skal være
inkognito og intetsigende.
På solbrillesiden er stilen vintage og retro. Blant Alivestyles
tilbud i 2014-stil er KBL, et ungt New York-brand, som plasserer seg i den karakteristiske amerikanske stilen, men med
en ”hip og urban vri”.
R
OPTIKEREN NR 2, 2014
31
REPORTASJE
Anette Jensen, Inface
”Former fortsetter i 2014 med 50-årenes stil; sommerfuglfasong, cat-eyes og panto-former. Dekorerte stenger med
både sten- og leke- og fargerike mønstre. Nerdbrille-looket
er stadig in hos både menn og kvinner. Solbriller er pilot
shades – meget store briller og ekstravagante former med
enda mer ekstravagante dekorative elementer. Tiden er til
tankefull, følelsesmessig og kunstnerisk likevekt. Det er
behov for stabilitet, og likevel ses en forskjellighet som tillater eksperimentet med nye looks og fargekombinasjoner.
Fargene er vakre, bløte pasteller som kombinert med sterke
farger skaper en fargerik balanse.”
Annette Estø, FLEYE
”Bøffelhorn, ibenholt, rosentre, titan og hvitt gull – naturens materialer –skaper Fleyes nye kolleksjon. Vi ønsket å
tenke igjennom hornbrillen på nytt og gjøre den enda mer
eksklusiv. Det handler om å skape en naturlig eleganse i en
32
OPTIKEREN NR 2, 2014
kombinasjon av hornets bløte overflate, dets letthet og fargestrukturer. For øvrig har Fleyes brille i bøffelhorn nettopp
vunnet prisen ”Eyewear of the Year 2014 award” i kategorien
briller til kvinner.”
Charlotte Dokkedahl, Carlottas Village
”Sort og brunt har fått en renessanse. Tiden hvor det nesten
utelukkende var farger som gjaldt, er over. I dag er spekteret
bredere, helt fra pasteller til neon er representert.
Vi ser tynne metaller igjen fylle motebildet etter noen år.
Acetat er stadig hot, men i lettere, mer elegante utgaver
enn de tidligere mer chunky modellene med referanse til
amerikansk retrostil. Retroformene øver fortsatt innflytelse,
kanskje mer som ”nyklassikere”. Og cat-eyene ser vi også
fortsette, om enn i en modernisert utgave.
Videre ser vi ikke så mange sterkt mønstrede print og andre
mer synlige mønstre. Vekten ligger på den raffinerte detaljen.
Less is more.” £
Endagslinsen for alle situasjoner er her. Med prisbelønte MyDay fra CooperVision kan du tilby dine linsebrukere
den optimale kombinasjonen av komfort, helse og håndtering. Uansett hvordan hverdagen deres måtte se ut.
Takket være Smart Silicone™ økes linsens oksygengjennomtrengelighet. Det betyr at man trenger mindre silikon
og dermed får plass til mer hydrogel. MyDay er derfor behagelige, bra for øynene og lette å bruke – den perfekte
linsen for dine linsebrukere og din bedrift.
• Styrkeintervall +6,00D til –10,00D.
• Med UV-beskyttelse.
• Komfortgaranti – dersom linsebrukeren ikke er fornøyd innen 30 dager,
refunderer CooperVision kjøpesummen. Gjelder ved tilpassing hos optiker i Norge.
Komfort
GARANTI
MyDay endagslinser
Hvis du vil ha mer informasjon, kan du kontakte kundeservice på 800 10 279 eller se www.coopervision.no.
MD_CVN_NO_008_20131107
Den virkelig smarte
endagslinsen.
NYHETER
Behovet for synshjelpemidler og optikere er stort i Moldova.
Utdanner optikere i Moldova
10. mars startet optikerutdanningen ved det medisinske universitetet i Chisinau i Moldova.
Norges Optikerforbund og Synsinformasjon bidrar med 100 000 kroner.
Tekst: Dag Øyvind Olsen, Foto: Kåre Ness
Optiker Hans Bjørn Bakketeig har allerede fått flere gode nyheter i år. Utenriksdepartementet har bevilget 1,59
millioner kroner i støtte til organisasjonen Hjelp Moldova som skal benyttes
til optometriutdanning og kurs.
– Så langt i år har det kommet inn
over to millioner kroner, så dette er
bare helt fantastisk, sier Hans Bjørn
Bakketeig.
Moldova har ikke egne optikere,
og 10. mars startet utdanningen av
de første tolv. Det er øyeleger som får
optikerkompetanse. Kurset går over
13 uker og er fordelt på forelesninger,
selvstudium og praksis.
34
OPTIKEREN NR 2, 2014
– Til høsten gjentas dette kursopplegget. Neste år er målet å komme i
gang med en fullverdig optikerutdanning, forteller Bakketeig.
Både Norges Optikerforbund, Brien
Holden Vision Institute og Optometry
Giving Sight er engasjert i arbeidet til
Hjelp Moldova, som blant annet utdanner optikere i det fattige landet.
– Vi håper norske optikere vil fortsette å bidra. Det er vi avhengige av for
å fortsette arbeidet gjennom Optometry
Giving Sight, sier leder Anne Jervell i
NOF.
Hjelp Moldova har etablert et nasjonalt senter for synshemmede i landet.
Fra å sende medisinsk utstyr utvides
nå virksomheten til også å utdanne
fagpersonell.
– Opplæringen av øyehelsepersonell i
Moldova er viktig for å kunne bekjempe
unødvendig blindhet og andre synsproblemer i landet, sier Anne Jervell.
Hans Bjørn Bakketeig ble i 2012
hedret som Optometrist of the Year for
sitt arbeid i Moldova av World Council
of Optometry. £
N
Minneord
johan spiten
tekst: inger lewandowski
Det var med sorg vi mottok budskapet
om at Johan Spiten hadde gått bort 13.
februar i år, 83 år gammel. Med dette
gikk han ut av tiden, men han vil for
alltid ha en plass i optikerfagets og
-bransjens historie.
Johan Spiten ble født på Kongsberg
og var sønn av Anders Spiten, som
allerede i 1930 drev en grossistvirksomhet innen optikk. Det falt naturlig
at Johan skulle ta optikerutdanning,
men da det ikke fantes slik utdanning i
Norge på 1950-tallet, dro han til Berlin.
Her i landet var optikerfaget fortsatt
et lærefag, og optikerne var få og eksklusive, fordi det var nesten umulig å
få læreplass. Anders Spiten så behovet
for mer kunnskap og hadde allerede
fra 1930-tallet arrangert en rekke kurs
i optikk på Kongsberg. Da Johan kom
tilbake som ferdig utdannet optiker
fra Berlin, måtte han stille som lærer
på kursene. Men målet var en optikerskole, hvor optikere selv var lærere.
Johan Spiten selv hadde en visjon
om å gi folk et bedre liv gjennom å
løse deres synsproblemer, og han var
klar på at dette måtte gjøres gjennom
kompetanse i alle ledd. På 1960-tallet
kom bransjen i kontakt med en norsk
optiker med utdanning fra England, og
Johan Spiten forstod at denne mannen
(Jacob Hultgren) ville kunne spille en
viktig rolle i norsk optikerutdanning.
Problemet var at det fortsatt ikke fantes
noen skole hvor han kunne ansettes.
Johan som på dette tidspunktet hadde
overtatt farens grossistfirma, fikk med
seg andre grossister, og sammen engasjerte de Hultgren til en nyopprettet
50% stilling på et felles glasslager. ­­­
I tillegg opprettet Johan Spiten et Oslokontor og ga Hultgren en 50% stilling
der også.
– Det var sprøtt, uttalte Johan siden.
– Firmaet A. Spiten hadde slett ikke
økonomi til dette, men jeg var så oppsatt på å få tak i Hultgren til skolen at
jeg måtte finne på noe. Hultgren var
den perfekte personen.
Strategien lyktes, og i 1972 var optikerskolen på Kongsberg et faktum. Jacob
Hultgren var på plass som leder og
lærer. Men en optikerskole trenger instrumenter og maskiner, og igjen gikk
Johan Spiten i spissen for å låne skolen
utstyr. Lånet varte så lenge at utstyret
ikke lenger kunne selges.
Firmaet som Johan hadde tatt over etter faren, skiftet i 1970-årene navn
og ble hetende Aspit Optikk. Under
Johans ledelse vokste det jevnt og
trutt og hadde på 1980-tallet hele 130
ansatte. Selv var han en snill og raus
arbeidsgiver som investerte i mennesker og kompetanse. I 1987 solgte han
firmaet til Essilor, og navnet ble Essilor
Norge.
Som optiker og leverandør gikk Johan
Spiten i bresjen for å skaffe penger til
informasjonsarbeidet i Synsinformasjon.
I hele 45 år bidro norske leverandører
til å styrke optikerfaget i Norge. Deler
av avgiften som ble betalt inn ble brukt
til å støtte opprettelsen av nye optometriklasser når myndighetene ikke
arbeidet raskt nok.
Slik ble en sterk optikerutdanning og
en sterk bransje bygd opp, og Johan
Spiten var en drivende kraft. I 1985 fikk
han Norges Optikerforbunds hederstegn i gull for sin innsats.
Johan Spiten vil bli husket for sitt gode
humør og sitt glimt i øyet, men også
for at han til tider kunne være både
distré og ustrukturert. Han fikk mange
venner rundt i hele landet. Vi er mange
som har gode minner knyttet til ham.
Vi lyser fred over Johan Spitens
minne. £
OPTIKEREN NR 2, 2014
35
REPORTASJE
Brilleglass
under
lupen
Fagtilpassede briller fra optiker bestod
prøven med glans da de ble testet mot billigbriller fra butikk og internett av Forbrukerinspektørene på NRK.
Tekst: Dag Øyvind Olsen, foto: magne helland
Det var virkelig forskjell på de ulike glassene.
Dosent Magne Helland og høgskolelektor Bonnie Uchermann ved optikerutdanningen på Kongsberg fikk nemlig i
oppdrag å teste både optisk kvalitet på ulike brilleglass og
hvordan brillene satt på en av Forbrukerinspektørene på
NRK 1. Programmet ble sendt i midten av februar.
De utvalgte brillene var to optikertilpassede briller fra
henholdsvis Bærum Optikk og Specsavers, en brille kjøpt på
internett fra ExtraOptical.no, og en ferdigbrille fra Nille.
Det ble funnet alvorlige feil ved brillene som ikke ble
kjøpt hos optiker. Glassene i brillene fra ExtraOptical hadde
ujevnheter som gjorde at det føltes som å være på bølger.
Lesebrillen fra Nille hadde forskjellig styrke i brilleglassene, og korrigerte ikke for forbrukerinspektørens svake
hornhinneskjevhet.
Store forskjeller
Begge de optikertilpassede brillene kom godt ut av testen.
Disse brillene hadde god antirefleks, korrekt styrke og utmerket høy optisk kvalitet.
ExtraOptical opplyste til NRK at slipefeil i deres briller er
høyst uvanlig, og at det har skjedd i dette tilfellet fordi glassene har stått i spenn og dermed blitt slipt for trangt.
Nille informerte om at hver brille blir lasertestet, og at
slike styrkefeil ikke skal skje. De har heller ikke opplevd å
få klager på sine briller.
Prisforskjellene blant brillene var store. Den billigste var
lesebrillen fra Nille til 59 kroner, mens den dyreste var brillen
fra Bærum Optikk, en brille med Marc Jacobs fatning og
høykvalitetsglass til 4878 kroner. Midt i mellom kom brillene
fra Specsavers av type egen merkevare til 795 kroner, og
brillene fra ExtraOptical, også den av egen merkevare, til
667 kroner.
Testerne fra Institutt for optometri og synsvitenskap traff
blink når de skulle anslå pris. De tippet nesten helt riktig
pris på alle de fire brillene!
Fotograf Lucian Muntean, høgskolelektor Bonnie Uchermann,
forbrukerinspektør Marit Evertsen Grimstad og producer
Jan Rune Måsø i aksjon.
36
OPTIKEREN NR 2, 2014
heldags opptak
Magne Helland så seg fornøyd med oppdraget og resultatet.
– Det var et team fra NRK på tre personer som filmet her
en hel dag. De tok opp en rekke sekvenser, så vi var spente
på hva de ville plukke ut. Det som ble vist på TV, hadde ikke
vi sett på forhånd.
Ikke alle råd og tips kom med i reportasjen, som viktigheten av å sjekke synet regelmessig hos optiker, uansett hva slags
brille man bruker.
– Vi var også opptatt av at resultatene kan bli noe tilfeldige
ved et slikt lite utvalg av briller. Undersøkelsen behøver derfor ikke være representativ, sier Magne Helland. £
Patentert teknologi:
Gradert vanninnhold
sikrer kundene
enestående komfort
DAILIES TOTAL1®-kontaktlinser består av et materiale
med en unik utforming laget ved hjelp av patentbeskyttet, banebrytende teknologi. Vanninnholdet øker
fra 33 % i linsekjernen til over 80 %* i overflaten, noe
som tilsvarer nesten det samme vanninnholdet som
i hornhinnen1. Dette gir kundene dine en enestående
komfort gjennom hele dagen.
Med en Dk/t på 156 ved –3.00D har DAILIES TOTAL1®
-kontaktlinser også en usedvanlig god oksygengjennomgang, noe som er viktig for at øyet holder seg
friskt i forbindelse med bruk av kontaktlinser.
La kundene dine oppleve komforten med
DAILIES TOTAL1® endagslinser allerede i dag.
KONTAKTLINSE MED VANNGRADIENT
Tverrsnitt av kontaktlinse
med verdier for vanninnhold.
WAT E R G R A D I E N T C O N TAC T L E N S E S
Ask your sales representative for details.
* Based on laboratory testing before application on eye; Alcon data on file, 2011.
1
Angelini TE, Nixon RM, DunnAC et al. Viscoelasticity and mesh-size at the surface of hydrogels characterized
with microrheology. ARVO2013;E-abstracts500, B0137.
2
Based on the ratio of lens oxygen transmissibilities, among daily disposable lenses, Alcon data on file, 2010
See product instructions for complete wear, care and safety information.
CIBA VISION® is now a part of Alcon, a division of Novartis AG.
© 2013 Novartis AG. 2013 132 49235
REPORTASJE
Midt i arbeidet
du må like
naturen for å
kunne bo her
I hvert blad fremover skal vi forstyrre en optiker
midt i arbeidet. Først ut er 29-årige Johannes Gittke.
Han flyttet fra Köln i Tyskland til Tromsø for seks år siden.
Tekst og foto: Dag Øyvind Olsen
”
38
OPTIKEREN NR 2, 2014
R
Midt i arbeidet
– Jeg havnet i Tromsø på grunn av eventyrlyst etter å ha sett
en annonse fra optiker Drecker i det tyske fagbladet Der
Augenoptiker. Da hadde jeg aldri tidligere vært i Norge.
Vi overrasker Gittke i lunsjpausen hos Alliance Optikk
Brillehuset midt i sentrum av Tromsø. Han er en av flere
tyske optikere som ble rekruttert til ishavsbyen, og her trives
han godt.
– Jeg er aktiv og er mye ute. Driver med fjellklatring og
står på ski. Du må like naturen for å kunne bo her. Da er
det til gjengjeld veldig flott.
Hva liker du best å jobbe med?
– Svaksynte! Det er spesielt utfordrende å jobbe med svaksynte, fordi det finnes så mange ulike løsningsmuligheter. Ellers
er det en veldig variert arbeidsdag her. Vi er fem optikere, to
butikkansatte og en ekstrahjelp på Alliance Optikk-butikken
Brillehuset. Jeg liker meg også godt på verkstedet, men det
blir jo ikke mer enn en time eller to der om dagen. £
Var det enkelt å få autorisasjon som optiker i Norge?
– Jeg søkte SAFH, tok diagnostikakurs i Norge og det var
ganske uproblematisk for meg å få autorisasjon. Men det
var ikke like lett for alle andre. Det kom fem optikere fra
Tyskland samtidig med meg, og de andre hadde problemer.
I Tyskland er det tre statlige optikerutdanninger og mange
private, derfor er nok vurderingen forskjellig.
Hvordan gikk flytteprosessen?
– Det gikk veldig raskt. Jeg så annonsen i april, var på jobbintervju i mai, og begynte i jobben på Finnsnes i august.
Hvordan var det å kommunisere med pasientene.
Du snakket vel ikke norsk?
– Nei, norsk snakket jeg ikke. Det gikk mye på engelsk i
starten. Jeg lærte meg norsk i løpet av ett år. I begynnelsen
hadde jeg hovedansvar for verkstedet, men ingen av mine
kolleger fikk lov til å snakke engelsk eller tysk med meg, så
det var en effektiv måte å bli tvunget til å lære norsk på.
Brillehuset ligger midt i Tromsø sentrum.
Var det vanskelig å få et nettverk her?
– Jeg hadde drevet med karate i tolv år i Tyskland, og det
fortsatte jeg med på Finnsnes. Da fikk jeg raskt venner. Jeg
danser også swing i tillegg til fjellklatring og skigåing. Med
aktiv fritid har man det bra, og jeg driver med friluftsliv hele
året. Nå er jeg sjelden på besøk hjemme i Tyskland. Men det
kan nok være vanskeligere for familier å bli integrert i Norge.
Er det smart å rekruttere flere optikere fra land som
Tyskland, tror du?
– Det er jo generelt et problem å få nok optikere til NordNorge. Det virker som få er villige til å flytte nord for Trondheim. Jeg tror det er ganske lett å få tyske optikere til Norge,
dersom man annonserer på de riktige stedene. Men det er
jo uansett brannslukking, en korttidshjelp, og ingen permanent løsning. Spørsmålet er om man ikke bør gjøre noe med
utdanningssystemet i Norge for å få utdannet flere optikere.
Hva foretrekker du, å jobbe på gatebutikk eller kjøpesenter?
– Det er mer stress å jobbe på kjøpesenter, og jeg tror også
det er bedre for kunder og pasienter å komme et sted der alle
som har kompetanse, er på jobb samtidig. Man kan hjelpe
kundene bedre i en butikk som stenger klokka 16 enn på et
kjøpesenter som har åpent til langt på kveld.
Johannes Gittke er en optiker som er særdeles aktiv på fritiden,
i alt fra karate, til ski og swing.
OPTIKEREN NR 2, 2014
39
NYHETER
bodø kaller!
Tekst: Anne Jervell, leder norges optikerforbund
foto: Dag Øyvind Olsen
Alle medlemmer i Norges Optikerforbund har fått tilsendt programmet for
landsmøtet og fagkonferansen – norsk
optometris årlige store happening
nærmer seg. Mulighetene for faglig
oppgradering, sosialt samvær med kolleger fra ulike grupperinger og kjeder,
og ikke minst mulighet for å bidra med
meninger i faglige så vel som politiske
diskusjoner, gjør at det er til Bodø man
skal reise i slutten av april.
Mener du noe, så møt opp
på landsmøtet
Tradisjonen tro vil både Norges Optikerforbund gjennomføre sitt landsmøte
og Synsinformasjon sin generalforsamling fredag før fagkonferansen. I år er
forhandlingene lagt litt ut på dagen for
å spare kostnadene med en ekstra overnatting, og vi håper derfor at mange
kommer for å delta. Vi har satt av tid
til å informere om året som har gått,
og vi har også satt av tid til at du kan si
din mening om hva organisasjonen din
skal være opptatt av.
Fagkonferansen
Årets fagprogram speiler kanskje mer
enn noen gang bredden i norsk optometri. Både lørdag og søndag vil flinke
kolleger dele sin kunnskap med oss.
Diabetes, glaukom og fremre segment
vil samfunnet forvente at optikeren kan
noe om. Hva kan vi bli bedre på for å
innfri forventningene?
Gode kolleger vil også i år presentere
selvopplevde historier fra hverdagen,
slik at vi kan lære av deres erfaringer.
Det som er litt dumt, er at man ikke
kan få med seg alle kasuspresentasjonene.
Medikamenter og
terapeutisk behandling
NOF arbeider hardt for at optikeren
skal få anerkjennelse i helsetjenestens
førstelinje. Med det forventes det også
mer av optikeren. Vi må forholde oss
til at flere av våre pasienter bruker
ulike medikamenter – både for ulike
40
OPTIKEREN NR 2, 2014
øyelidelser, men også for systemiske
sykdommer. Optikeren trenger å forstå
hvorfor medikamenter foreskrives,
hvordan de virker og eventuelle bivirkninger. Dette vil hjelpe oss i samhandlingen med annet helsepersonell til
pasientens beste.
Lørdagens fagprogram avsluttes med
foredrag av professor Ian Banks. Her
får vi høre et foredrag presentert av
en som er mer enn normalt opptatt av
menns helse, og som ser at optikeren
er en viktig brikke nettopp i å bedre
helsen, spesielt hos den mannlige delen
av befolkningen.
Nytt kurstilbud – NOFs nye
kompetanseliste
Optikeren vet at synet er viktig for
normal utvikling, læring og mestring.
Vi treffer daglig barn og voksne med
lese- og skrivevansker og bør kunne
hjelpe disse, selv om det ikke er brille
som er løsningen. Vi kan bli bedre,
mye bedre, på å forstå systemet rundt
barn med dysleksi for å hjelpe på best
mulig måte. Sammen med Dysleksi
Norge har Norges Optikerforbund
laget et nettkurs innen temaet. Vi regner med at det vil bli rift om plassene
på introduksjonskurset som avholdes
søndagen. Deltagelse på konferansen er
dog ikke et krav for å delta på kurset,
men vil være meget nyttig for gjennomføringen. Vi vil prioritere medlemmer, og disse får kurset til redusert pris.
Gjennomført kurs vil gi deg en plass
på en ny kompetanseliste som NOF vil
synliggjøre på sin nettside.
Øyelege Alexander Schau
ser inn i glasskulen
Øyelegeforeningen lanserte i 2012 den
såkalte Konusrapporten – en utredning om Norges behov for øyeleger i
fremtiden sett i sammenheng med de
økte utfordringene som øyehelsetjenesten vil få. Norges Optikerforbund har
ved flere anledninger gått ut i media
med kommentarer til denne rapporten. Optikeren kan avhjelpe presset på
øyelegene, og vi har etterlyst en bedre
kommunikasjon rundt dette. Tidligere
leder i øyelegeforeningen, Alexander
Schau, kommer for å snakke om hvordan han mener fremtidige utfordringer
kan løses.
Ut-av-hotellet-opplevelse
Optikere er sosiale dyr, og vi har også i
år lagt godt til rette for bransjenøytral
moro. Å reise til Bodø uten å se noe
av den vakre naturen som omgir byen,
ville jo vært synd. Fredag ettermiddag
og kveld skal vi derfor på en ut-avhotellet-opplevelse. Den som ønsker
litt ekstra spenning får mulighet til
en fartsfylt tur fra Bodø til Kjerringøy
i ribb. Har du vond rygg eller dårlig
hjerte kan det være lurt med alternativ
transport til den vakre øya hvor vi vil få
servert både natur, historie, kultur og
kortreist mat.
NM i optometri og
festmiddag
Tradisjonen tro blir det festmiddag og
NM i optometri lørdag kveld. Ønsker
du å bli Norges neste mester må du
melde deg på innledende runder, og
forhåpentligvis blir det en like humørfylt finale som tidligere år. £
Vi ses i Bodø!
Hilsen Anne
N
viktig å være tilstede!
Tekst: elisabeth neergard blix, leder synsinformasjon
foto: sofie haraldsen
Som medlem i Synsinformasjon er det
viktig å være til stede i Bodø 25.–27.
april 2014!
SI-medlemmene gir de rammebetingelsene som NOF-optikeren trenger for
å gjøre jobben sin. Jobben er å avdekke
synsbehov og tilby løsninger. Sammen
skal vi fortsette denne viktige samfunnsoppgaven i generasjoner fremover.
Da må vi møtes på Fagkonferansen.
Dette er den eneste felles arenaen vi
har. Her møtes vi for å diskutere med
kollegaer og få faglig input, godt blandet
med sosiale øyeblikk!
Unik brikke
For at den unike og dyktige helsearbeideren, NOF-optikeren, skal fortsette
å jobbe som Helse-Norges førstelinje­
tjeneste, må vi stå på for å utvikle faget.
Bare sånn kan vi møte de oppgavene
som kommer.
Den Store Historien viser hvor vi har
vært, hvor vi er og hvor vi skal. Vi er en
viktig brikke i utfordringene Helse-Norge står ovenfor de neste årene. Derfor
må vi jobbe for å være best på å tilby
løsninger som gjør at flest mulig kan se
godt så lenge som mulig.
I Bodø 25. til 27. april skal vi tenke
større tanker enn vi noen gang har
tenkt. Dette kan du ikke gå glipp av!
I tillegg treffer du kollegaer. Mange
har du aldri møtt. Andre kjenner du
godt.
Sosialt og lærerikt
Vi har laget et program som gjør at du
også får muligheten til å bli kjent med
den nordnorske våren!
Det å ha gode samtaler over et godt
måltid kan være lærerikt, mettende og
morsomt.
Vet du hvorfor mange menn sjelden
og frivillig bestiller seg time til syns­
undersøkelser og legebesøk?
Alt dette får du svaret på og opplevelsen av, hvis du setter av årets viktigste
helg til sosialt og lærerikt samvær med
kjente og ukjente kollegaer!
Styret i SI ønsker alle medlemmer
hjertelig velkommen til vårens vakreste
eventyr, helga 25. til 27. april, i Bodø! £
Vi ses i Bodø!
Hilsen Elisabeth
OPTIKEREN NR 2, 2014
41
REPORTASJE
spennende tider
på kongsberg
Den nye Høgskolen i Buskerud og Vestfold (HBV) er etter sammenslåingen ved nyttår
landets nest største statlige høyskole med over 9000 studenter og 800 ansatte.
tekst: Dag Øyvind Olsen
Sammenslåing, skreddersydd nybygg for fremtidens optikere,
nye mastergrad-muligheter og en rekke etter- og videreutdanningskurs. Det skjer mye spennende på Institutt for
optometri og synsvitenskap på Kongsberg.
Det nye høyskolebygget er snart i ferd med å ta form, og
vil bli et utstillingsvindu for optikk og optometri, sentralt
på vestsida i bysentrum.
På utdanningsfronten skjer det også mye. Instituttet har
ny masterutdanning i synspedagogikk og synsrehabilitering
på trappene, og i mai oppnår flere av årets
masterstudenter å få presentere sitt arbeid
på den store fagkonferansen ARVO i
Florida, USA.
I februar ble fakultetets doktorgradsprogram godkjent av NOKUT,
så nå kan optikere ta sin ph.d-grad
ved HBV og IFOS.
Skreddersydd bygg
Med økt søkning til studiet
og stor interesse for faget på
utdanningsmessene rundt omkring i landet, er det en offensiv
instituttleder, Bente Monica
Aakre, som møter Optikeren.
– Vi kommer styrket ut av sammenslåingen av de to høyskolene. Til neste
år får vi dessuten et fantastisk nybygg som
fremmer arbeidet med å drive utdanning på alle
nivåer.
Aakre trekker frem det som gjør instituttet komplett;
bachelor, master, ph.d.-utdanning, kurs, etter- og videreutdanning, spesialistklinikk, forskning, utviklingsarbeid og
innovasjon av høy kvalitet.
Fagmiljøet på Kongsberg er ledende i Norden, og vil fortsette å være det fremover.
– Høsten 2015 skal vi flytte inn i nybygget som er skreddersydd til vårt bruk. Akkurat nå jobber vi med møblerings-
42
OPTIKEREN NR 2, 2014
planen. Vi har fått gode gjennomslag for våre ønsker både
innen utforming og innredning, og for spesifikke krav som
å dempe støy og bevegelser forårsaket av trafikk utenfra.
Noen forskningslaboratorier krever vibrasjonsfrie gulv.
Kort oppsummert, studenter og ansatte på instituttet får
dobbelt så mye plass å boltre seg på, sammenlignet med
dagens bygg på Raumyr.
Hele 20 synsundersøkelsesrom skal innredes, og i
øvingsklinikken blir det hele 30 stasjoner med en lengde
på seks meter.
Forskningsavdelingen får egne synsundersøkelsesrom. Med store åpne glassflater mot byen
i resepsjon og optoteknikk, blir instituttet et utstillingsvindu.
Etter- og
videreutdanning
Instituttet har en rekke etterog videreutdanningstilbud for
optikere.
– Vi vil bli enda bedre rustet
til å satse på etter- og videreutdanning i årene fremover. Instituttet
ønsker å være fleksibelt og tilby
utdanninger som gir alle optikere mulighet til å vedlikeholde og videreutvikle
kompetansen til bachelornivå, sier Aakre.
Etter- og videreutdanningsprogrammet favner
vidt, fra diagnostika til arbeidsplassoptometri og kontaktlinser, til øyesykepleie og okulær allergi. Mest populært
nå er kurset i tårefilm og tørre øyne.
Skolen utvikler også E-læring som kan benyttes i både
bachelor og masterutdanningen.
– Uavhengig av tid, sted, arbeids- eller livssituasjon skal
det være mulig å ta etterutdanning, sier instituttleder Bente
Monica Aakre. £
INTRODUKSJONSTILBUD
Haag-Streit Octopus 600 Pro
104 000,- + mva
OCTOPUS 600
Det aller nyeste
innen synsfelt!
Ett instrument som gjør alt
Tidlig diagnose og standard hvitt-på-hvitt
perimetri på samme instrument.
Enklere perimetri
Octopus perimetere
Føres i Norge av:
Kompakt design og strømlinjeformet operasjon
med touchscreen tilpasset EyeSuite™ software.
Verdensnyhet innen perimetri
Rask og pålitelig Pulsar testmetode for tidlig
oppdagelse av glaukom
www.haag-streit.com - www.innz.no
[email protected], Tlf: 90 14 14 00
clariti 1
Nå med verdens stø
®
Verdens eneste toriske endagslinse i
silikonhydrogel...
Som pionerer innen silikonhydrogel endagslinser, er Sauflon
stolte av å lansere en utvidelse av styrkeområdet til
clariti 1day toric.
®
Denne linsen er ikke bare laget av det sunneste silikonhydrogel
materiale, men har nå også et styrkeområde som overgår alle
andre konvensjonelle hydrogel endagslinser for astigmatisme.
ONLY FOR OPTICIANS FOR 29 YEARS
1day toric
ørste styrkeområde.
clariti 1day toric styrkeområde
®
SFÆRISK STYRKE
Plan til -6.00
-6.50 til -9.00
CYLINDER STYRKE
(0.25DS steg)
(0.50DS steg)
-0.75
-1.25
-1.75
+0.25 til +4.00
Plan til -6.00
-6.50 til -9.00
AKSE
10˚
20˚
60˚
70˚
80˚
90˚
100˚
110˚
120˚
160˚
170˚
180˚
(0.25DS steg)
20˚
70˚
90˚
110˚
160˚
180˚
(0.25DS steg)
(0.50DS steg)
10˚
20˚
90˚
160˚
170˚
180˚
-2.25
Som alle Sauflon produkter er clariti 1day toric eksklusivt
tilgjengelig for optikere.
®
For mer informasjon vennligst kontakt Sauflon på:
Telefon: 85 22 65 71
Epost: [email protected]
Web: www.Sauflon.no
NYHETER
Bransjenytt
arne ryen-holmsen
60 år i optikerbransjen
Arne Ryen-Holmsen har vært formidable 60 år i optikerbransjen, og han angrer ikke.
Det har vært et godt liv, men han synes at bransjen var hyggeligere før kjedene kom.
Tekst og foto: Inger Lewandowski
– Jeg har vært godt fornøyd med mine
yrkesaktive år i bransjen, forteller Arne
Ryen-Holmsen, og han innrømmer at
han synes at det nå er vemodig å slutte.
Men helsa er ikke lenger så god som
før, og det har vært utslagsgivende for
at han nå har solgt A-Optikk og selv
trer inn i pensjonistenes rekker.
Ville bli optiker
På spørsmål om han ville gjort noe
annerledes hvis han kunne levd livet på
nytt, svarer han med et smil at ja, hvis
han hadde vært ung i dag ville han nok
helt sikkert ha blitt optiker.
– Da jeg avsluttet yrkesskolen i 1960,
ønsket jeg å bli optiker, men den gangen måtte man bli lærling, noe som var
så godt som umulig for meg som ikke
hadde noen slektninger i optikerbransjen, sier Arne. – Jeg fant ingen som
trengte lærling, men optikkgrossist
Arne Paus Jenssen trengte en medarbeider og jeg fikk jobben. Han var ung
da, likevel var ikke dette hans første
kontakt med optikkbransjen.
Visergutt hos optiker
A. Høger
Arne forteller at han begynte med briller allerede som skolegutt i 1952. Den
gangen var ikke det noen dans på roser.
”Brilleslange” ble tilnavnet, og slåsskampene ble mange. – Det resulterte
i at jeg ble god kunde hos optikeren,
A. Høger, som holdt til 30 meter fra
skoleporten, forteller han.
Og optikeren må ha hatt et godt
inntrykk av den lille gutten med brillene, for i 1953 ansatte han Arne som
visergutt. Den jobben hadde han helt
til i 1960, da han var ferdig med yrkesskolen og begynte hos Paus Jenssen.
46
OPTIKEREN NR 2, 2014
Etter 20 år startet Arne RyenHolmsen i 1980 Norwego Optiske
sammen med svenskene. Merkene som
ble forhandlet var L’amy og Lacoste.
Ytterligere åtte år senere startet han
firmaet A-Optikk som fortsatt lever i
beste velgående og som nå er solgt til
optikerne Stein Johannesen fra Hamar
og Svein Erik Madsen fra Lillestrøm.
A-Optikk forhandler Norges mest kjente brillepussekluter fra Optinett, selger
brillefatninger fra blant andre tyske
Binde, og har dessuten ”uknuselige”
brillefatninger til barn fra EasyTwist.
Hjertesukk om
reklamasjoner
Men ikke alle briller er ”uknuselige”, og
det skjer selvsagt at briller går i stykker.
Her har Arne har et hjertesukk. Etter
hans mening skjer det ikke sjelden at
optikeren sender en brille til leverandøren med beskjed om at dette er
reklamasjon, selv om det er soleklart
at den er ødelagt av kunden selv. Som
kjent skal det være en fabrikasjonsfeil
for at en brille skal kunne erstattes.
Det beste og enkleste ville jo være om
optikeren selv informerte kunden når
det er opplagt at erstatning ikke kan
gis, mener han.
Hyggeligere før
Gjennom årene har Arne Ryen-Holmsen blitt godt kjent i landet vårt etter
reising på kryss og tvers for å besøke
optikerforretninger.
– Jeg synes at de siste årene med
sterke kjeder har ført til mye ens­
retting av sortimentet, sier han. –
­­ Nå
er ­utvalget det samme fra butikk til
butikk innenfor hver av kjedene. Før
hadde hver butikk større bredde.
– Før var det også vanlig med
utstilling på Norges Optikerforbunds
landsmøter, og man traff flere næringsdrivende optikere der. Det synes jeg var
veldig hyggelig, sier Arne som selv satt
som styremedlem både i Synsinformasjon og i Norske Optikkleverandørers
Forening i mange år.
– Nå er konkurransen blitt tøffere og
kjedemedlemmene mer konsentrert
om egen kjede. Jeg savner det samholdet som vi hadde før i tiden, avslutter
Arne Ryen-Holmsen, som til tross for
at han egentlig nå er pensjonist, fortsatt
er å finne på Bindes stand på optimessa i München. Etter et langt liv i
optikkbransjen har det blitt en livsstil,
og vi gleder oss til å treffe ham igjen på
flere messer! £
Arne Ryen-Holmsen har blitt pensjonist, men
ser ikke bort i fra at han fortsatt blir å finne
på de europeiske messene også i årene som
kommer.
N
tom flemming – fritid
og golf på heltid
Brillefatninger, golf og vikarbyrå assosieres med Tom Flemmings navn, men han har også
vært opptatt av butikkinnredninger, ferdigbriller og selvbetjening av godteri. Ofte var han
for tidlig ute! Nå er han pensjonist og kan nyte sitt otium.
Tekst: Inger Lewandowski, foto: gro flemming
I en menneskealder har Tom Flemming
solgt brillefatninger. Hans navn er i all
hovedsak knyttet til firmanavnene Tom
Flemming Optikk, Strøm og Flemming
og Ego Optikk. Det finnes knapt en optikerforretning som ikke en eller flere
ganger har hatt besøk av Tom. Men det
mange ikke vet er at han parallelt med
brillesalget nesten alltid har drevet med
litt annet på si – med mer eller mindre
hell.
Det er 40 år siden Tom kom inn i
bransjen – ved en tilfeldighet. Han
var nesten ferdig med sin utdanning
innen markedsføring da han rykket
inn en annonse i Aftenposten etter
jobb. Svar kom fra optikkgrossist Rela
Egil Namork, og dermed trådte han
inn i bransjen hvor han skulle bli til
pensjonsalder.
Gode år i optikerbransjen
– Den første tiden var vi jo alle
forhandlere og hadde agenturer fra forskjellige produsenter i Europa, forteller
Tom Flemming. – Vi reiste rundt med
koffertene våre fra butikk til butikk. På
hotellene traff vi ofte igjen de samme
selgerne fra forskjellige bransjer, og på
hotellets eneste TV-rom (gjesterommene hadde ikke TV) ble vi venner.
Det var en hyggelig tid.
Selv snuste Tom parallelt på andre
produkter, blant annet butikkinnredninger fra Ørebro. Disse var moderne
med resepsjon og stående ekspedering. Tom viste fram innredningen på
NOFs landsmøte i Oslo i 1983 og fikk
flengende kritikk. På den tiden ble optikernes kunder ekspedert sittende, og
bransjen var ikke moden for endringer.
I dag finnes det knapt en eneste forretning uten en resepsjon.
Da ferdigbriller var fy!
– Men det var mye jobb, og jeg ble
lei, forteller Tom Flemming. – Jeg har
alltid forsøkt å finne ut hva bransjen og
optikerne trenger og har ikke sett på
meg selv bare som brilleleverandør. Ja,
på 1980-tallet ble jeg til og med boikottet av Norges Optikerforbund fordi jeg
begynte å selge ferdigbriller, ”miniframes”, til bransjen. Det var ikke politisk
korrekt på den tiden! Den aksepten
kom først mange år senere.
Selvbetjening av godteri var heller
ikke vanlig i Norge, men Tom hadde
sett dette i Finland og mente at det
måtte være en god ide å selge slike
systemer i Norge. Etter mye forarbeid
for å få godkjenning av norske helsemyndigheter kunne salget starte. Men
etter at to års hard jobbing og mange
messebesøk kun resulterte i salg av ett
system, droppet han hele saken. Han
var nok en gang for tidlig ute. Norge
var ikke klar. I dag selges det knapt nok
godterier uten selvbetjening.
Golf i Strømstad
Golfturneringer i Strømstad vil for
alltid være knyttet til Tom Flemming. ­
I hele 13 år arrangerte han turneringene med hele bransjen – konkurrenter
og kunder. Det ble kun satt ett eneste
krav: Det var forbudt å snakke optikk
og jobb! Mange hyggelige minner er
knyttet til disse turneringene – golfspill, båtturer, god mat og godt drikke.
De siste to årene har Tom Flemming
drevet optikernes eget vikarbyrå,
OptikkPartner.
Når du nå ser tilbake, ville du gjort noe
annerledes?
– Ja, det er sikkert noen småting, men
ut fra det jeg visste den gangen, ble det
som det ble. I det store og hele har jeg
hatt et godt liv og angrer ikke på så
mye, sier Tom Flemming som nå har
pakket reiseveske og golfutstyr og har
dratt med sin kone på langtidsferie til
Spania. £
Slik skal en golfinteressert pensjonist ha det!
Tom Flemming tilbringer vinteren i Spania.
OPTIKEREN NR 2, 2014
47
NYHETER
Bransjenytt
ny kontaktlinse
fra coopervision
© Cooper Vision
CooperVision lanserer kontaktlinsen Biofinity XR
med utvidet sfærisk styrke fra +15,00 til –20,00.
Tekst: Inger Lewandowski
CooperVision, en av verdens mest
innovative produsenter av myke kontaktlinser, lanserer nå et nytt kontaktlinsemerke, Biofinity® XR. Med dette
tillegget til den populære silikonhydrogellinsen (comfilcon A) får Biofinity
et betydelig større utvalg av sfæriske
styrker, og optikerne kan enkelt øke
klær og
briller mest
lønnsomt
Tekst: Inger Lewandowski
Dette var en overskrift i Finansavisen
30. januar i år. Avisen hadde sett på
lønnsomheten i forskjellige kjeder og
konkluderte med at ”kles- og optikerkjedene er overrepresentert blant de mest
lønnsomme handelskjedene i 2012”.
Det er kjeden Carlings som er den mest
lønnsomme, ifølge oppslaget. De har
et driftsresultat på over 20%. Deretter
følger Dressmann, Zara og Bertoni, alle
med litt over 15% driftsresultat. Øverst
av optikerkjedene kommer Krogh
Optikk med 15% på en syvende plass.
C-Optikk med 12% ligger på en 16.
plass, og Synsam og Interoptik ligger
ifølge oversikten på henholdsvis 20.
og 21. plass.
Kilde: Finansavisen, 30.01.2014
48
OPTIKEREN NR 2, 2014
antallet tilpasninger av månedslinser.
Dette omfatter brukere med kraftig
hyperopi eller myopi (langsynt- eller
nærsynthet), som i dag bruker andre
linsemerker eller briller.
Biofinity XR kontaktlinser vil være
tilgjengelige i styrker fra +8,50 til
+15,00 (trinn på 0,50) og –12,50 til
–20,00 (trinn på 0,50). Det eksisterende
Biofinity-sortimentet vil fortsatt være
tilgjengelig i styrker fra +8,00 til –12,00.
Brukere som bruker produkter i vårt
utvidede sortiment spør ofte etter
alternativer som har bedre fukteevne og
høyere oksygengjennomtrengelighet.
–Med lanseringen av Biofinity XR fra
CooperVision kan vi endelig tilby dem
et nytt produkt som gir en bedre linseopplevelse, sier Joseph Atkins, optiker
ved Today’s Eyecare i Lafayette i den
amerikanske delstaten Louisiana.
Kilde: Pressemelding fra CooperVision
brillefinner hos enklere liv
Tekst: Inger Lewandowski
Butikken Enklere liv kan nå tilby en
nøkkel- og brillefinner til 179 kroner.
Den er utviklet i Norge og selges i
pakke på to stykker som festes på nøkkelknipper, briller og andre ting som
forsvinner. En egen brillefinner
har alarmen integrert i brillesnoren.
© Enklere liv
Dermed får optikerne tilgang på
silikonhydrogellinser med markedets
største utvalg av sfæriske styrker for
komfort døgnet rundt. Hele måneden.
Se illustrasjon. Ved å trykke på knappen
på én av finnerne, piper den andre med
høy lyd. Rekkevidden er på opptil 40
meter, og man kan koble sammen så
mange som man ønsker.
Kilde: Enklere liv
N
Kontaktlinse
for
diabetikere
Tekst: Inger Lewandowski
Det er Google som nå utvikler smarte
kontaktlinser med små glukosesensorer
og lysdioder som gir diabetespasienter full kontroll over blodsukkeret sitt
til enhver tid. Dermed skal de kunne
slippe å stikke seg i fingrene flere ganger om dagen.
© Rodenstock
Foreløpig er det kun utviklet en
prototype, men sensoren som er i den
myke kontaktlinsen, måler glukose i
tårene. Et ørlite hull i linsen lar tårene
renne over sensoren for å få regelmessige målinger, hvis ønskelig så ofte som
en gang i sekundet. Videre inneholder
linsen en liten antenne, en strømkilde
og en kontrollbrikke, slik at informasjonen som samles inn kan overføres til
eksempelvis mobiltelefonen.
Claudia schiffer med
brillekolleksjon
Rodenstock, Tysklands ledende produsent av brilleglass og
briller, presenterte i januar sin første brillekolleksjon på optimessen med supermodellen og moteikonet Claudia Schiffer.
Oppkalt etter tresorter
Inspirasjonen er hentet fra 60- og ­­
70-tallet, og Schiffers forkjærlighet for
vintage og tidløst design preger brillene. I tillegg har naturen vært en viktig
inspirasjonskilde, og hver brille er opp-
Prosjektet er fortsatt i startfasen, men
Google er allerede i kontakt med amerikanske helsemyndigheter.
Kilde: partisk.net og komputer.no
kalt etter ulike tresorter. I kolleksjonen
finner vi blant annet modellene Birch
(bjørk), Linden (lind), Poplar (poppel)
og Willow (piletre).
Claudia Schiffer er kjent over hele
verden som supermodell, mote- og
skjønnhetsikon, men utvikler nå sin
egen merkevare. Hun er selv kreativ
direktør for merkevaren, og er i tillegg
den drivende kraften bak selve designet.
Kilde: Rodenstock Norge
© Google
Kolleksjonen «Claudia Schiffer by
Rodenstock» består av åtte solbrille­
modeller og ni briller, og alle fås i fire
ulike farger. Kolleksjonen består av
både av runde, cateye og mer herre­
inspirerte modeller.
Synet forstyrres ikke av elektronikken
som ligger i ytterkanten av linsen, og
linsen vil lade seg selv ved å hente
strøm fra radiobølger i nærheten.
OPTIKEREN NR 2, 2014
49
NYHETER
Bransjenytt
Bransjenytt
STÅLFATNINGER I REGNBUENS
FARGER FRA IC! BERLIN
Tekst: Inger Lewandowski
ic! berlin er et firma som man ikke
kan unngå å se når man besøker en
brillemesse. Med sin store ”WürstchenBude” og sine musikkshow tar de plass
i dobbelt forstand. Men pølseboden
betyr ikke at firmaet har noe ompa-aktig over seg. Dette er nok en av de mer
grensesprengende fatningleverandørene i vår bransje – både når det gjelder
markedsføring og innovasjon.
Som navnet sier kommer ic! berlin fra
Berlin, og de er stolte over å kunne
fortelle at alle deres produkter lages for
hånd i Berlin. Dette er ekte håndarbeid,
og vi snakker om luksusprodukter. Underleverandørene kommer fra områder
rundt byen, og alle nyansatte starter sin
jobb i produksjonen! Firmaet eies av
en person, Ralph Anderl, som er daglig
leder, men også fotomodell.
50
OPTIKEREN NR 2, 2014
Regnbuens farger
På opti 2014 presenterte ic! berlin brillefatninger av stål i regnbuens farger –
fargerike, oppsiktsvekkende og lysende.
Det nye er at brillene ikke er lakkert,
men coated. Metoden kaller firmaet for
electric! PVD-coating, og de hevder at
det er første gang man teknisk sett har
lykkes med å gjøre edelstål fargerikt.
I virkeligheten legges det ingen farge
på metallet, men et krystallsjikt som
reflekterer bestemte bølgelengder av
lyset, på samme måte som i regnbuen
og like vakkert. Sjiktet er ti ganger tynnere enn et menneskelig hår og ripes
ikke opp.
På messen presenterte ic! berlin åtte
nye modeller i de første fire fargene,
fiolett, lys blått, turkis og magenta.
Metallbriller uten skruer
Gjennom lengre tid har ic! berlin designet, produsert og solgt metallbriller
uten skruer. I midtpunktet står et fjærscharnier-system som gjør at brillene
kan tas fra hverandre og settes sammen
på en enkel måte. Brillene er enkle,
men tilnærmet umulig å ødelegge fordi
de er fleksible og fjærlette. Og fordi
man verken bruker skruer eller lodding
eller sveising, vil ingen ic! berlin-brille
løse seg opp i sine enkelte bestanddeler,
skriver firmaet i sin markedsføring.
Lookbook Ic! Berlins eier og general manager,
Ralph Anderl, er også selv fotomodell. Her ses
han til høyre i bildet.
N
rocco er
tilbake – igjen
Tekst: Inger Lewandowski
På Rodenstocks stand på opti-messa
i München fikk vi plutselig se store
bilder av brillemodellen rocco. Det var
som å se igjen en gammel kjenning, og
det var jo nettopp det det var.
I mine første år i optikerbransjen på
begynnelsen av 1970-tallet var rocco
fortsatt en stor hit blant menn. Ingen
fatning hadde solgt så bra gjennom
så mange år. Så ble den borte, men
hadde en liten gjesteopptreden igjen
på 1990-tallet.
Nå er modellen relansert for tredje
gang, og det ville ikke forundre meg
om den nå igjen får suksess. I fornyet
retrodesign henvender den seg nå
mot en noe yngre og trendsettende
målgruppe, forteller Torill Schia fra
Rodenstock Norge. Det originale
rocco-designet er tilpasset dagens
motebilde gjennom farger og materialvalg, og retrostilen er lett gjenkjennelig.
Kolleksjonen består av 32 modeller
fordelt mellom briller og solbriller.
Hver modell finnes i fire farger.
Rocco er her igjen, og det er nok flere
enn meg som setter pris på at denne
populære legenden er tilbake.
Foto: Rodenstock
OPTIKEREN NR 2, 2014
51
FAGARTIKLER
hold på nysgjerrigheten
tekst og foto: hans torvald haugo
Tove Lise Morisbakk er optiker og nybakt forsker. Hun
har undersøkt hvordan alder påvirker forholdet mellom struktur og funksjon på
netthinnen i øyet. Den 21.
januar forsvarte Morisbakk
doktorgradsavhandlingen
”Measurements of the relationship between retinal
structure and visual function
in normal healthy subjects”
ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet.
Nå møter hun pasienter hos
Interoptik Nøkleby og
Øygarden på Kongsberg.
Tradisjonell optiker med
utradisjonelle valg
Tove Lise representerer den tradisjonelle optikeren: Ferdig utdannet som
optiker på Kongsberg i 1998, fullført
kontaktlinseutdanning, så mastergrad
ved PCO. Hun er gift med Daniel og
de har to barn. Tove Lise har mer enn
ti års erfaring fra optisk forretning. Slik
sett er hun lik mange av sine kollegaer.
Men nysgjerrigheten fra studietiden ga
seg ikke. Selv om hun nå kan smykke
seg med den ferskeste doktorgraden
i bransjen, har Tove Lises fem år med
forskning vist henne at det er mer å
finne ut av!
Optikeren besøker vår praktiserende
forsker i en hektisk hverdag. Lyse
lokaler ønsker velkommen når Tove
Lise viser vei til et av undersøkelsesrommene hun bruker daglig. Det er
rent og ryddig. Opplevelsen av ro og
orden gjenspeiler Tove Lise slik mange
52
OPTIKEREN NR 2, 2014
kjenner henne: Hun står for kvalitet,
kunnskap og nøyaktighet. Ikke bare
som forsker, men også som optiker.
Kunnskap om OCT
Forskningsoppgaven er direkte klinisk
rettet og gir kunnskap om bruk og
nøyaktighet av OCT, hvordan OCTmålinger bør analyseres, hvilke endringer en kan forvente seg over tid samt
muligheten for å skille på normale og
unormale funn. Bruk av OCT, begrensninger ved teknologien og teknologiens
nøyaktighet er sentrale punkter. Dette
er viktig kunnskap for OCT-brukere.
Doktorgraden er ikke en oppslagsbok
i patologi, da forskningen er gjort på
friske mennesker. Optikere som ønsker
å tilby denne type spesialkompetanse
vil ha nytte av å lese doktorgrads
avhandlingen.
Resultatene viser blant annet at det
vil ta minst åtte år før en kan si at en
endring har skjedd bare ut fra alder.
Endringer innenfor ti år er normalt
ikke aldersendringer. Men mye arbeid
gjenstår: Det skal skrives artikler for
at funn og teorier kan publiseres og bli
kjent. Vår nye doktor har allerede tatt
på seg forelesningsansvar og vil dele
sin kunnskap med andre optikere.
Skryt for å gå egen vei
Doktorgraden beskriver blant annet
en ny metode for mål av synsfunksjon
relatert til øyets geografi. Det er ikke
enkelt å finne godt samsvar mellom
et bilde av øyebunnen samt et synsfelt
av det samme øyet – og kunne forutse
nøyaktig hvilken sensitivitet som er
målt hvor.
Målet var å finne bedre referansepunkter for å sikre hvor i øyet en gjør fysiske
sensitivitetsmålinger. Stimulering av
kjente punkter på netthinnen ved hjelp
av etterbilder gir sikrere referansepunkter. Metoden slik den er gjennomført er ikke beskrevet i litteraturen.
Tove Lise har dokumentert denne nye
metoden som i fremtiden kan endre
øyehelsemiljøets metoder og nøyaktighet. Dette ble spesielt poengtert av
opponent professor David F. Edgar fra
The City University i London under
fremleggingen. Professoren berømmet
også doktorgradens store arbeidsmengde.
– Metoden må forbedres for å kunne
benyttes i daglig klinisk praksis, forklarer Tove Lise. Hun tror at maskiner
vil kunne gjøre denne tunge jobben i
fremtiden. Det kreves mer kunnskap
og solide kliniske studier for å endre
klinisk praksis. Under disputasen poengterte professor Edgar at han mente
dette var akademiske spor som må
følges. Teknologi som på en bedre måte
enn i dag sikrer at subjektive og objektive funn faktisk korresponderer på en
god måte, kan være en viktig bidragsyter i fremtidens øyehelsevesen.
Pasientene gir motivasjon
Tove Lise har ti års fartstid som
kliniker. Den faglige nysgjerrigheten ble trigget av veiledningsjobb på
høgskolen. I forbindelse med fullført
mastergrad i 2005 kom en utlysning for
opptak til doktorgrad. Forskningsarbeidet startet opp i 2008 og varte i fem
år. Motivasjonen var muligheten for
å jobbe mer på høgskolen samt å lære
mer om øyets og dets hemmeligheter.
Doktorgraden gjør henne ikke fremmed for å arbeide i ordinær optikerpraksis. – Fulltidsjobb utenfor syns-
F
prøverommet reduserer muligheten
for volumbasert klinisk erfaring. Det er
sunt å beherske det kliniske godt samt
forstå det akademiske, mener forskeren. Sammenliknet med andre land
der optometri er på et høyt akademisk
nivå, har Norge få optikere med forskerkompetanse som møter ordinære
pasienter.
Forskningen har ikke ført til at hun har
måttet forsake eller gå glipp av noe. Men
det å være forsker kan gi dårlig samvittighet. – Kontrast mellom familie og
det å drive forskning kan være utfordrende. Når en hygger seg sammen
med familien kommer samvittigheten
for forskeroppgavene. Etter timer ved
skrivebordet er det lett å tenke at det
går utover familien, forteller Tove Lise.
Hun sammenlikner prosessen med å
ta mastergraden. – Forskjellen er at
mastergraden er arbeidsmessig
konkret mens forskningen har høyt
fokus på detaljer. Jo mer en lærer, jo
bedre ser en at det er mer kunnskap
som må til, forteller forskeren. £
–Det er forskjell på forskning og det
å tenke synsundersøkelser, kundebehandling og salg i butikk, forteller
Tove Lise. Men det tok ikke lang tid å
komme inn i optikerhverdagen igjen.
Tove Lise liker å møte pasienter. Hun
gjør den samme synsundersøkelsen nå
som tidligere, men forteller at hun har
bedre forståelse for hva som skjer i øyet
og på netthinnen enn før. Grundighet
og det å føle seg dyktigere på detaljer,
det å se og tolke de små forskjellene
som kan ha stor betydning for pasienten, er viktig som kliniker. Men hun
forteller ikke pasientene at hun er dr.
Morisbakk, og hun er tydelig på at
hun ikke ønsker å oppfattes som lege
eller medisiner. Tove Lise trives med å
arbeide sammen med optikere som har
sine spesialområder som de interesserer seg for og er dyktige på.
Å ta en doktorgrad
Forskning er ingen ”åtte til fire” -jobb.
En doktorgrad innebærer tidspress og
levering som avtalt. Kveldsarbeid og
høy produksjon er en del av doktorgradsstipendiatenes hverdag. – Forsk­
ningen gir en frihet en ikke har i
ordinær optikerjobb, forteller Tove
Lise. Dette satte hun pris på. Det er
obligatoriske emner som må fullføres
sammen med krav til studiepoengs­
produksjon. Helger og fritid ble brukt
for å komme i mål.
Tove Lise Morisbakk er en av to norske forskere som jobber i butikk.
OPTIKEREN NR 2, 2014
53
FAGARTIKLER
norske optikere
med doktorgrad
En statusoversikt våren 2014
tekst: magne helland
Norsk optometri har over
flere tiår vært gjennom en
rivende utvikling. Faget har
blitt betydelig akademisert.
Siden den første norske optikeren tok en doktorgrad på
The City University i London
i 1996, har nå totalt fjorten
optikere lagt ned mange års
forskningsarbeid og avlagt
en doktorgrad.
I Optikeren 7-2013 reflekterte tidligere
generalsekretær i NOF, Egil B. Stensholt (side 22), tidligere avdelingsleder
for Avdeling for optikk på Kongsberg
Ingeniørhøgskole (KIH), Kjell Inge
Daae (side 24) og optiker Stein Bruun
(side 25) over utviklingen de siste 25
årene. Utviklingen av faget etter at
optikervirksomhet ble lovregulert som
helsepersonell i 1988 har unektelig
vært betydelig. Dette også med hensyn
til å løfte faget opp på et høyere og mer
formelt akademisk nivå.
Årsakene til at vi har sett en slik
utvikling skyldes flere faktorer. Viktig
var Kjell Inge Daaes ledelse av optikerutdanningen på Kongsberg på
1980-tallet. Han innså viktigheten av
å løfte faget og var pådriver både for
å få flere i undervisningsstaben til å
ta høyere akademiske grader i utlandet, og for å igangsette synsforskning.
Dette skjedde ved at undervisere i
staben ble involvert i prosjektarbeid,
og ved opprettelsen av Norsk Optometrisk Forskningsinstitutt (NOFI).
Etter hvert kom myndighetene etter,
54
OPTIKEREN NR 2, 2014
både gjennom kirke-, utdannings- og
forskningsminister Gudmund Hernes,
høgskolereform i 1994, og senere en
felles lovgivning både for høgskoler
og universiteter. Her ble utdanningsinstitusjonene blant annet pålagt at
undervisningen skulle være basert på
forskning.
For å komme på banen med seriøs
synsforskning innen norsk optometri,
måtte noen gå foran. Det var et behov
for optikere med høy akademisk utdanning. I starten var utenlandske universiteter med optometriutdanning veien
å gå – etter hvert ble doktorgrader også
tatt her hjemme. Optiker, og etter hvert
professor, Jan Richard (Dick) Bruenech var først ute med å ta en ph.d. på
City University i London i 1996. Siste
avlagte doktorgrad stod optiker Tove
Lise Morisbakk for. Hennes disputas,
som du kan lese om i dette nummeret
av Optikeren, ble avlagt på Norges
miljø- og biovitenskaplige universitet
(NMBU).
Disse to doktorgradene, og det som har
skjedd mellom 1996 og våren 2014 av
disputaser for norske optikere, er forsøkt oppsummert i tabellen. Undertegnede tror dette er en komplett oversikt.
Doktorgrad i denne sammenheng er
primært rettet mot forskningsarbeider
etter grunnleggende høgskole- eller
universitetsutdanning. I Norge har en
liten håndfull optikere også tatt amerikansk utdanning fram til en “doctor
of optometry” (OD). Dette er også
langvarige studier, men ikke på samme
måte rettet mot forskning. Alle som
skal praktisere optometri i USA må
inneha en OD-grad. Norske optikere
med en OD-grad er derfor ikke tatt
med i tabellen.£
Tabellarisk oversikt over
norske optikere som har
tatt en forskningsbasert
doktorgrad
Tabellen er satt opp i kronologisk
rekkefølge basert på år for avlagt
doktorgrad. For hver enkelt er følgende
inkludert: personnavn, disputasår,
arbeidets formelle tittel, type doktorgrad, universitet, avdeling/fakultet, by,
land og arbeidsgiver-/institusjonstilknytning under arbeidet*.
ÌÌ
Jan Richard (Dick) Bruenech
(1996): Neuroanatomical
studies of human extraocular
muscles. ph.d., The City University, Department of Optometry
and Visual Science, London, UK.
(KIH/HiBu, offentlig/utdanning)
ÌÌ
Trine Langaas (1998):
Vision and eye movements in
children with normal and abnormal development. ph.d., The
University of Reading, Reading,
UK (KIH/HiBu, offentlig/utdanning)
ÌÌ
Rigmor Baraas (2002):
Chromatic-luminance interaction in temporal vision.
dr.philos., University of Manchester Institute of Science and
Technology, Manchester, UK
(HiBu, offentlig/utdanning)
F
ÌÌ
Rune Brautaset** (2003):
Accommodation and vergence
in convergence insufficiency.
dr.philos., University of Manchester Institute of Science and
Technology, Department of
Optometry and Neuroscience,
Manchester, UK
ÌÌ
Espen F. Bakke **** (2009):
The Exercise Pressor Response
and Peripheral Circulation.
ph.d., Universitetet i Oslo,
Medisinsk fakultet (arbeidssted
underveis var Aker Universitetssykehus/Ullevål Universitetssykehus)
ÌÌ
Knut Luraas (2012):
Some Clinical Aspects of Critical Flicker Fusion Perimetry: an
in-depth analysis. ph.d., Cardiff
School of Optometry and Vision
Sciences, Cardiff University,
Wales, UK (privat praksis – Rjukan Synssenter Optometri)
ÌÌ
Gunnar Horgen (2004):
The effect of optometric corrections on visual discomfort and
musculoskeletal pain in visual
display unit workers. dr.philos,
Universitetet i Oslo, Medisinsk
fakultet (KIH/HiBu, offentlig/
utdanning)
ÌÌ
Bente Monica Aakre (2009):
Longitudinal assessments of
corneal and tear film characteristics after LASIK versus continued contact lens wear. ph.d.,
Glasgow Caledonian University, Department of Optometry
and Vision Science, Glasgow,
Scotland (KIH/HiBu, offentlig/
utdanning)
ÌÌ
Vibeke Sundling (2013):
Diabetes eye care in Norwegian optometric practice. ph.d.,
Universitetet i Oslo, Medisinsk
fakultet (HiBu, offentlig/utdanning)
ÌÌ
Helle Falkenberg (2005):
An ideal observer approach to
development of motion perception in normal and abnormal
vision. dr.philos., Glasgow Caledonian University, Department
of Optometry and Vision Science, Glasgow, Scotland (privat
praksis – noe støtte fra NOF)
ÌÌ
Per Lundmark*** (2005):
Sleep related risk factors in
progressive glaucoma. ph.d.,
University of Toronto, Institute
of Medical Science, Toronto,
Canada (KIH/HiBu, offentlig/
utdanning)
ÌÌ
Ellen Svarverud (2010):
Investigating representation of
visual space for freely moving participants in a virtual
expanding room. ph.d., The University of Reading, Reading, UK
(KIH/HiBu, offentlig/utdanning)
ÌÌ
Inga-Britt Kjellevold Haugen
(2010): Current concepts of
oculomotor control. dr.philos,
Universitetet i Oslo, Medisinsk
fakultet (KIH/HiBu, offentlig/
utdanning)
ÌÌ
Tove Lise Morisbakk (2014):
Measurements of the relationship between retinal structure
and visual function in normal
healthy subjects. ph.d., Norges
miljø- og biovitenskaplige universitet (NMBU) (HiBu, offentlig/
utdanning + privat praksis)
* Tilknytning til arbeidsgiver/institusjon under
doktorgradsarbeidene – offentlig og/eller privat
virksomhet.
** Norsk optiker, men bosatt i Sverige (dosent
og leder for optikerutdanningen på Karolinska
Institutet (KI) i Stockholm).
*** Svensk statsborger, men også utdannet
optiker i Norge – før videre studier i UK og
Canada.
**** Først utdannet optiker – deretter lege og
øyelege.
Tekst: Magne Helland (dosent/optiker,
Institutt for optometri og synsvitenskap,
Høgskolen i Buskerud og Vestfold),
[email protected]
OPTIKEREN NR 2, 2014
55
FAGARTIKLER
optikeryrkets historie i sverige
bokanmeldelse: magne helland
Den franske forfatteren og filosofen
Simone Weil skal ha sagt: ”Hvis man
ikke kjenner fortiden, forstår man ikke
nåtiden og egner seg ikke til å forme
fremtiden.” Dette gjelder ikke minst
innen all yrkesutøvelse, inkludert optikervirksomhet. Her har norsk optometri fått satt ord på mye av historikken
blant annet gjennom bøkene “Kontaktlinser i Norge” (Stein Bruun, 1992)
og “Fra optikk til optometri” (Inger
Lewandowski og Stein Bruun, 2005).
Men det er ikke bare norsk optometri
som har innsett viktigheten av å ta vare
på fagets utvikling og historie. Våre
yrkesbrødre og -søstre i Sverige har nå
gjennom Sancta Lucia Gille fått utgitt
en egen bok, “Optikeryrkets historia i
Sverige – redovisning av ett projekt i
Sancta Lucia Gille”.
I forordet til boken omtales prosessen
for å få bokprosjektet i gang. Her heter
det blant annet: “Den enda tilgängliga
publikationen var “Synverktyg från äldre
tider”, författad av optiker Otto Ahlström
och utgiven 1943 av Stockholms Förenade Specialoptiker. Sancta Lucia Gilles
medlemmar ansåg därför att det var hög
tid att starta en genomgripande källforskning samt att intervjua personer som
aktivt deltagit i utvecklingsprocessen”.
Og her har redaksjonskomiteen for
boken virkelig gjort et grundig innsamlingsarbeid. Med bokens innhold og
snaue 150 skannede dokumenter er nå
mye av den svenske optikerhistorikken tatt vare på. På en CD som følger
med boken får en tilgang på en rekke
“historiske” artikler i det svenske optikertidsskriftet, sentrale offisielle brev
i forbindelse med utviklingen av faget
og optikerutdanningen, og blant annet
også samtlige taler holdt av mottagere
av Gullstrandsmedaljen. Og ikke nok
med det – det meste av bokens innhold
er også fritt tilgjengelig via Sancta
Lucia Gilles nettsider
(www.sanctaluciagille.se).
56
OPTIKEREN NR 2, 2014
Boken er delt inn i følgende ti kapitler
(antall CD-bilag til hvert enkelt kapittel
i parenteser):
1. Sveriges leg Optikers Riksförbunds,
SOR, historia (64)
2. Optikerlegitimationens införande
(8)
3. Gullstrandsmedaljen (7)
4. Optikerutbildningen fram till 1969
5. Optikerutbildningen i gymnasie­
skolan (23)
6. Optikerutbildningen vid Institutet
för Optometri, IFO (23)
7. Optikerutbildningen i högskolan
(10)
8. Samverkande organisationer
9. Tekniska landvinningar inom
glasögon
10.Tekniska landvinningar inom
kontaktlinser
Anmelderen har på ingen måte full
oversikt over alle detaljer i optikeryrkets historiske utvikling i Sverige. Inntrykket av bokens innhold er imidlertid
at det aller meste er tatt med. Innholdet
er stort sett ordnet i en kronologisk og
logisk rekkefølge. I tillegg til det som
skrives i fortløpende tekst er en rekke
relevante tabeller, oversikter, figurer og
bilder tatt med.
Skal en være litt kritisk så burde
kanskje også yrkesutdanningen for
optometri-/optikkteknikere som startet
opp i Norrtälje i 2004 ha vært omtalt.
Om dette er utelatt av rent fagpolitisk
vurdering eller rett og slett uteglemt,
vites ikke. Når Sverige har en slik utdanning, så representerer denne yrkesgruppen unektelig en del av helheten.
Videre synes det avsluttende kapittelet
om utviklingen av kontaktlinsefeltet å
være litt vel overfladisk og kort. Kun
fire sider om kontaktlinser -og ikke en
eneste figur – står i sterk kontrast til det
foregående kapittelet om utviklingen av
briller. Dette er betydelig mer detaljert
og på nesten 80 sider. Kapittelet om
briller er videre rikt illustrert.
Bokens innhold bør være obligatorisk
lesing for alle svenske optikere, og her
har vi mange svenske kollegaer også
i Norge. Følger svensk optometri det
som nå har blitt praktisert i Norge i
flere år, bør boken vurderes som en
“velkomstgave” til alle nye optikerstudenter på utdanningene i Stockholm
og i Kalmar.
Også for norske optikere bør boken
være interessant lesing. Utviklingen av
faget og bransjen har stort sett foregått
med mange parallelle trekk i de nordiske landene. Lenge var den “nordiske
modellen” for optikervirksomhet et
kjent begrep også blant en del av våre
internasjonale kollegaer. I motsetning
til land med både verkstedoptikere
(dispensing opticians) og optometrister (ophthalmic opticians) har man i
Norden lenge ønsket at en og samme
person skal inneha begge disse yrkesgruppenes kunnskaper og kompetanse. £
Redaksjonskomité:
Peter Preisler, Per Söderberg,
Sten Lutteman, Michael Hollinder
og Inga-Lill Thunholm Henriksson.
Optikeryrkets historia i Sverige –
redovisning av ett projekt i Sancta
Lucia Gille, Sancta Lucia Gille
(www.sanctaluciagille.se), 2012
246 sider
ISBN 978-91-637-0797-1
Pris ca. 370,- SEK (pluss frakt)
Magne Helland
dosent/optiker
Høgskolen i Buskerud og Vestfold (HBV)
Fakultet for helsevitenskap
Institutt for optometri og synsvitenskap (IFOS)
[email protected]
Foto: iStock
Krogh Optikk er en familieeid kjede med 21 butikker og over 250 medarbeidere i Oslo, Akershus, Drammen,
Vestfold, Bergen og Trondheim. Krogh Optikk er ledende innenfor høyprofilsegmentet i Norge og vil i år omsette for
ca. 340 millioner kroner.
OPTIKER TIL OSLO – ASSISTERE ØYELEGE
Vi i Krogh Optikk samarbeider tett med ABC Synskirurgi.
Til en spennende og utfordrende stilling i vårt store
synssenter i Storgata i Oslo, søker vi nå en dyktig og
initiativrik optiker. Du vil daglig jobbe med våre grundige
synsundersøkelser og være opptatt av å finne de beste
synsløsningene for kunden. Stillingen innebærer også at
optiker assisterer øyelegen ved kirurgi samt foretar forog etterundersøkelser. Vi er på utkikk etter etter deg med
faglig engasjement og interesse innenfor dette fagfeltet.
Hvem er Krogh Optikk?
Krogh Optikk er en høyprofilert aktør som tilbyr
kundene anerkjente merkevarer og ekstraordinær
kundeservice. Våre optikere jobber med avansert optisk
utstyr, og vi har optomap i alle våre butikker. Vår dyktige
fagsjef er en god støttespiller og har tett dialog med alle
våre optikere. Vi i Krogh Optikk har vært opptatt av våre
kunders øyne i over 135 år.
Vi tilbyr deg:
• Et faglig utfordrende miljø
• Jobb i tett samarbeid med øyelege
• Grundig opplæring
kroghoptikk.no | 800 57644
• En variert og interessant arbeidshverdag
• Fagkurs og gode muligheter for etterutdanning
• Gode betingelser
Du er:
• En erfaren og kunnskapsrik optiker
• Faglig engasjert
• Opptatt av stadig å tilegne deg samt praktisere ny
kunnskap
• Utadvendt, positiv, liker utfordringer
• En fagperson som trives godt med å yte meget god
kundebehandling og salg av kvalitetsprodukter
Kontaktinformasjon:
Send din søknad til [email protected]
Ved eventuelle spørsmål vedr. stillingen, kontakt
Marit Vistekleiven på tlf. 22 47 94 50.
Søknadsfrist: snarest eller innen 15. april.
Vi gleder oss til å motta din søknad!
STILLINGSANNONSER
Den 3.juni 2009 åpnet Specsavers
Norway sin butikk nummer 60 i
Mandal. Tross mørke tider i finansverden, leverte butikken sterke
resultater fra første øyeblikk og har
i dag gode prognoser for framtiden.
SPECSAVERS MANDAL
SØKER PARTNER
Salgsrepresentant Norge Carl Zeiss Vision er blant verdens ledende leverandører innenfor øyeoptikkbransjen og tilbyr et unikt produktutvalg av oftalmiske linser, instrumenter og tjenester. Vi søker nå en driftig og dynamisk salgsrepresentant som sammen m ed våre 11 000 andre m edarbeidere, skal jobbe for å opprettholde vår svært høye kundetilfredshet. Vår nåværende partner skal flytte til en annen
kant av landet. Dermed søker vi en selger med
tro på seg selv eller en optiker som bor i eller
ønsker å flytte til Mandal, for å sikre en felles
suksess også i framtiden. Beliggenheten er
meget god og eksepsjonell i sommerhalvåret.
Mandal innbyr til et riktig så trivelig sørlandsmiljø med mye sol og varmere dager hele året.
Som en del av vårt interne kundeservice-­‐ og markedsføringsteam får du ansvar for salg og oppfølging av eksisterende og nye kunder i Oslo/østlandsområdet. Har du drømt om å drive egen butikk og kan
identifisere deg med vårt konsept? Kontakt oss
i dag for mer informasjon om dine muligheter.
For spørsmål om stillingen k ontakt, [email protected] eller se fullstendig stillingsbeskrivelse under stillingsannonsene på: www.optikerne.no/optikeren/ Søknadsfrist: Fortløpende
Vil du ha en spennende og variert arbeidsdag? Kontakt Head of Partner Recruitment
i Norge i dag:
E-post: [email protected]
Telefon +47 920 90 900
Søknadsfrist/tiltredelse: Snarest Søknaden sendes: [email protected] - Trygghet når du trenger det mest
Rodenstock Norge as er et heleid datterselskap av Rodenstock GmbH i München.
Rodenstock Norge as ble etablert i 1987. Vi er Norges eneste totalleverandør til det
optiske markedet. Rodenstock Norge holder til i moderne lokaler sentralt i Kongsberg.
Sørlandet sykehus HF er regionens største kompetansebedrift, med over 5000 ansatte fordelt på ulike institusjoner
i begge Agderfylkene. Vi har ansvar for spesialisthelsetjenesten innen somatikk, psykiatri og avhengighetsbehandling.
Spesialisthelsetjenestens hovedoppgaver er pasientbehandling, utdanning av helsepersonell, forskning og opplæring
av pasienter og pårørende.
VI SØKER TO DISTRIKTSANSVARLIGE FOR BRILLEGLASS
Optiker - Øyeavdelingen, Arendal
Vi søker deg som ønsker en selvstendig og spennende rolle i vårt
salgsteam på glass. Du er utadvent, faglig interessert, glad i å
reise, en god relasjonsbygger og har nese for business. Stillingene
er hovedansvarlige for hhv østlandet og vestlandet, begge med noen
fjerndistrikter. Anslått 30-40 reisedøgn med overnatting pr. år.
Vi tilbyr en travel arbeidsdag i et trivelig arbeidsmiljø.
ØNSKEDE KVALIFIKASJONER:
•
Erfaring med salg og kundepleie
•
Inngående kunnskap innen optikk
•
Optikerutdannet eller erfaring fra bransjen, fortrinnsvis butikk
•
Pedagogisk og serviceinnstilt
•
Teknisk interesse og forståelse
•
Førerkort klasse B
Vi ønsker en optiker som kan jobbe i team med øyesykepleier og lege. Øyeavdelingen driver en meget aktiv og
høyt spesialisert grå stær kirurgi. Ved poliklinkken har vi et høyt antall injeksjonsbehandlinger med VEGF
hemmer for ødemtilstander i macula. Den som tilsettes vil bli sentral i forundersøkelser, informasjon og i noen
grad etterundersøkelser av grå stær pasienter, samt deltagelse i teamet rundt injeksjonspasienter. I tillegg vil
det i perioder være behov for støtte av eksisterende optikertjenester ved avdelingen.
Opplysninger: Frode Halvorsen, avdelingsleder, tlf. 37 01 49 05
Søknadsfrist: 31.03.2014
Søknad og CV registreres elektronisk i vårt søknadsprogram. Informasjon og fullstendig utlysning finnes på
www.sshf.no/jobbsok
frantz.no
Øyeavdelingen ved Sørlandet sykehus, Arendal har ledig 60 % stilling vikariat som optiker.
Avdelingen har i dag 6 overleger og 3 Leger i spesialisering, ortoptist, optiker og øyesykepleiere.
VI KAN TILBY:
•
Jobbe med markedets beste og bredeste glassportefølje
•
Utfordrende og varierende arbeidsoppgaver
•
Faglig utvikling
•
Et positivt og godt arbeidsmiljø
•
Svært selvstendig stilling, og stor grad av frihet til å
planlegge egen arbeidsdag/arbeidsuke
•
Bilordning/godtgjørelse, hjemmekontor, PC, telefon
•
Konkurransedyktige betingelser
SØKNADSFRIST: Snarest
brukt utstyr til salgs
Takagi foropter, Møller prosjektor,
Technomat rillemaskin
Henvendelse:
Grønneberg, tlf 913 515 79
58
OPTIKEREN NR 2, 2014
SPØRSMÅL OM STILLINGEN KAN RETTES TIL:
Rolv Brudal, Solid Rekruttering, konsulent, tlf. 473 51 393 eller
Martin Rostrup, salgs- og markedsdirektør Rodenstock Norge as,
tlf. 975 35 337
CV og kortfattet søknad sendes til:
[email protected]
Rodenstock Norge as, PB 76
3602 Kongsberg
S
Synsam er Norges ledende optikerkjede. Vi er riksdekkende med over 100 butikker. Hos oss møtes du av
medarbeidere med høy kompetanse og serviceinnstilling som hjelper deg å finne din individuelle løsning blant
vårt kvalitetssortiment av briller, kontaktlinser og solbriller fra verdensledende varemerker og leverandører.
Synsam inngår i Synsam Nordic med over 380 butikker og en omsetning på SEKm 3000.
Er du opptatt av faglig utvikling, det å finne gode løsninger for kunden, samt å jobbe med et spennende
produktsortiment, og ikke minst hyggelige og flinke kolleger? Da vil vi gjerne høre fra deg. Synsam kan tilby
spennende og utviklende optikerjobber i landets ledende optikerkjede, faglig utvikling, godt arbeidsmiljø,
konkurransedyktige betingelser og gode personalordninger.
Send gjerne en åpen søknad til fi[email protected]
eller se våre konkrete stillingsutlysninger på www.synsam.no
Har du spørsmål ta kontakt med Mette Hopsdal, sjef kompetanse og rekruttering, tlf: 901 00 197.
OPTIKEREN NR 2, 2014
59
WHERE-IS-ROCCO.COM