Transcript OPTIKEREN 1-2012 - Norges Optikerforbund

Nr 1 februar 2012
Tidsskrift for norsk optometri og synsvitenskap
www.optikeren.org
Prosjekt 2012 og
Cerebral synshemming
UV-EKSPONERINGEN KAN VÆRE
INNTIL 100 GANGER HØYERE
NÅR SOLEN REFLEKTERES
1
FRA VINTERSNØEN
RÅD KUNDENE DINE TIL Å BESKYTTE
ØYNENE HELE ÅRET VED HJELP AV
KONTAKT-LINSER FRA ACUVUE® MED
UV-BLOKKERING!*
Hvis øynene utsettes for UV-stråling, kan det
føre til både kortsiktige øye-problemer og
permanente øyeskader.2
De fleste solbriller beskytter ikke godt nok mot
stråler eller reflekser som kommer inn fra siden.3*
Kundene stoler på dine råd, og du må derfor
sørge for at de kjenner til fordelene ved det
høye UV-blokkeringsnivået som finnes i
hele ACUVUE®-sortimentet.
En tur i vårsnøen kan gi nesten 100 ganger høyere effektiv dose UV-stråling enn å spasere over en grønn plen. Sliney, David H. Intraocular and
Crystalline Lens Protection from Ultraviolet Damage. Eye & Contact Lens, juli 2011;37: 250-258.
Coroneo, M. Ultraviolet Radiation and the Anterior Eye. Eye & Contact Lens, juli 2011;37: 214-224.
3
Cullen, Anthony P. Ozone Depletion and Solar Ultraviolet Radiation: Ocular Effects, a United Nations Environment Programme Perspective.
Eye & Contact Lens, juli 2011;37: 185-190.
* UV-absorberende kontaktlinser er ingen erstatning for UV-blokkerende solbriller, fordi de ikke fullstendig dekker øyet og områdene rundt.
1
2
ACUVUE®, 1-DAY ACUVUE® TruEye®, 1-DAY ACUVUE® MOIST®, ACUVUE® OASYS®, HYDRACLEAR®, LACREON® og SEE WHAT COULD BE®
er varemerker for Johnson & Johnson Vision Care. ©JJVC 2012.
Du finner mer informasjon på
www.jnjvisioncare.no/uv_contact_lenses
Innhold februar 2012
Nyheter
Opti ‘12 i München: En hyggelig og spennende messe med masse folk 6
Viktig endring: Førerhunder skal ha adgang … .................................... 8
Felleskatalogen i ny drakt....................................................................... 8
Bruk beskyttelsesbriller!.......................................................................... 10
Først med ny laserteknologi................................................................... 10
Politisk klarsynt – svekket skarpsyn....................................................... 12
Snellen i 150 år........................................................................................ 12
Glaukom og trykk? Hedmark og Oppland optikerkrets......................... 14
Kongsberg Vision Meeting 2011............................................................. 16
Optikere må stå til ansvar....................................................................... 18
Byen ønsker deg velkommen!................................................................ 22
Du kan bli norgesmester nummer 6....................................................... 38
6
Artikler
Når menneskelig spirekraft stimuleres. Norsk hjelp til oppstart av en
optikerforretning i Etiopia....................................................................... 24
Bra fokus på kunnskap........................................................................... 26
På optikkmessen Opti ’12 i München kunne vi observere at trenden
fortsatt er store briller, hovedsakelig i acetat. Nytt av året er gjennomskinnelige farger i tillegg til de tradisjonelle mørke. Her ser vi modeller
fra Dolce & Gabbana på Luxotticas stand. Foto: Inger Lewandowski
Prosjekt 2012
- tidligere styreledere spør dagens styre................................................ 28
Fagartikler
Cerebral Synshemming (CVI).................................................................. 30
Nytt nummer av SJOVS, vol. 4, nr. 2 (2011)............................................ 35
Fornøyde kunder ser mer – og du ser flere fornøyde kunder................ 36
De 10 vanligste spørsmålene om ”myke toriske kontaktlinser på øyet” 36
Lov og rett
Salg til mindreårige.................................................................................. 39
Faste spalter
24
Leder: 2012.............................................................................................. 4
Aktivitetskalender.................................................................................... 5
Synsrelatert humor: Ny styrke................................................................ 20
Språkspalte: Bruker du briller?............................................................... 39
Leserbrev: Reklamasjonsrett på briller................................................... 40
Leserbrev (til orientering): Saker i Forbrukertvistutvalget..................... 40
Optikeren for 20 år siden: ”Norske CL-optikeres diskussion om tårefilm
Opp gjennom årene har Optikeren omtalt mange hjelpeprosjekter
hvor norske optikere har bidradd med briller, instrumenter, opplæring og faglig hjelp. Denne gangen rapporteres det fra et prosjekt
med norsk hjelp til etablering og oppstart av en optikerpraksis i Arba
Minch i Etiopia. En by med omkring 75 tusen mennesker – og nå
også med en optoteknisk forretning. Foto: Thomas Bergsaker
øyets miljøproblemer og kontaktlinser”................................................. 41
Nytt fra NOF: Smånytt............................................................................. 42
Nytt fra NOF: Hyggelig å sette pris på andre!........................................ 43
Nytt fra HiBu: Flere statlige studieplasser på mastergradsnivå ........... 44
Nyttige nettsteder: Mitt beste optikernettsted....................................... 45
Nyttige nettsteder: Godt nettsted for studenter ................................... 45
Bransjenytt............................................................................................... 46
Litt om forskning..................................................................................... 50
Bokanmeldelse: The Mind’s Eye............................................................. 51
Optos kasus: Hva er dette (1-2012)? ..................................................... 55
30
Forsidebilde: Beryllkrystall, ca. 7 cm lang, i kvarts fra Iveland i Aust-Agder. Samling
Norsk Bergverksmuseum, Kongsberg. Avbildet i samarbeid med konservator
Fred Steinar Nordrum. Foto: Christian Berg.
Ordet ”beryll” skal være opphavet til ordet ”brille”. Se språkspalten på side 39.
Mange optikere kommer i kontakt med barn med diffuse synsproblemer. Det kan da være snakk om cerebral synshemming. Her utreder optiker og doktorgradsstipendiat Arnulf Myklebust et barn på
Huseby kompetansesenter. Foto: Bård Ek
Optikeren 1/2012
3
Ansvarlig utgiver:
Norges Optikerforbund (NOF)
Øvre Slottsgt.18/20, 0157 Oslo
Telefon: 23 35 54 50
E-post: [email protected]
www.optikerne.no
Optikerens internettog e-postadresse:
www.optikeren.org
[email protected]
Redaksjon:
Magne Helland (Redaktør)
Telefon: 975 62 124
E-post: [email protected]
Inger Lewandowski (Redaksjonssekretær)
E-post: [email protected]
Annonsesalg:
Inger Consult v/Inger Lewandowski
Telefon: 32 75 09 30 og 926 89 943
E-post: [email protected]
Redaksjonskomité:
Stein Bruun, Gaute Mohn Jenssen,
Tone Garaas-Maurdalen,
Therese Backe Martiniussen,
Hans Torvald Haugo, Trine Meklenborg,
Inger Lewandowski og
Magne Helland
Grafisk Formgivning:
Pagina AS, www.pagina.no
Trykk:
Aktiv Trykk AS
Opplag:
2200
ISSN 0333-1598
Planlagt utgivelse:
7 nr. pr år
Nr. Materiell/
Utg. dato
Ann.frist
2/201220.02.201220.03.2012
3/201204.05.201231.05.2012
4/201225.05.201225.06.2012
Veiledning til artikkelforfattere:
Se www.optikeren.org - For forfattere
Optikeren legges i sin helhet ut på
www.optikeren.org.
Meningsytringer i tidsskriftets ulike innlegg
er ene og alene forfatternes og deles nødvendigvis ikke av redaksjonen og NOF.
NOFs internasjonale medlemskap:
2012
Overskriften 2012 kan virke litt intetsigende. Men vi er unektelig fortsatt i
oppstarten av et nytt år og i bransjesammenheng er trolig ”Prosjekt 2012” den
viktigste hendelsen på mange tiår. Som
et midtsideoppslag belyser vi i dette
nummeret en del hovedtrekk ved prosjektet, et prosjekt som kan være av stor
betydning for fagets videre utvikling og
bransjens samhold og styrke. I oppslaget
stiller tidligere styreledere en del sentrale
spørsmål til dagens styre. I Optikeren
2-2012 følger vi så opp saken med innspill fra andre sentrale personer innen faget og bransjen, og noen representanter
for ”fotfolket”i optikernorge. Det er viktig
at medlemmer både i Norges Optikerforbund og Synsinformasjon setter seg godt
inn fordeler og mulige ulemper ved de
store organisasjonsendringene som er på
gang. I Fredrikstad i slutten av april skal
de nye endringsforslagene opp til avstemming.
Også for meg blir fagkonferansen og
møtene i Fredrikstad litt senere i 2012
noen av årets faglige høydepunkter. Et
fullstendig program for Fagkonferansen
2012 har du nå fått sammen med dette
nummeret av Optikeren. Mange aktiviteter og et spennende program. Hold av
datoene!
Men aller størst for meg blir trolig
egen deltagelse på en verdenskonferanse
innen ergonomi i Brasil. Her har blant
annet nordiske forskere innen synsergonomi over en femårsperiode fått etablert
en egen teknisk komité for nettopp synsergonomi. På ”The 18th World Congress on
Ergonomics” (www.iea2012.org) i Recife i
Brasil vil det i perioden 12. til 16. februar
bli avviklet tre parallellsesjoner med totalt
18 innlegg relatert til dette viktige temaet.
Seks av innleggene er spesifikt rettet mot
synsergonomi på dataarbeidsplasser. Til
Brasil reiser jeg primært som forsker og
fagperson fra Høgskolen i Buskerud, men
også litt som redaktør for Optikeren. Mye
spennende å se frem til, og størst forventninger har jeg nok til innlegget ”Visual ergonomics and computer work – is it all about
computer glasses?” Noen inntrykk vil med
stor sannsynlighet bli videreformidlet i
Optikeren 2-2012. Og la det være sagt
med en gang – ”Synsergonomi og dataarbeidsplasser” er langt mer enn databriller!
Ja, du stusser kanskje litt over at jeg i det
hele tatt nevner synsergonomi. Er det
viktig i optikersammenheng? Ja, litt avhengig av hvordan man definerer synsergonomi og hvordan man tenker, så er
synsergonomi faktisk noe de aller fleste
optikere steller med i det daglige. Vi kartlegger våre pasienters ønsker og behov
når det gjelder synsmessige oppgaver og
utfordringer. Dette både for jobbsituasjonen og i forbindelse med fritidsaktiviteter.
Vi avdekker videre deres synsstatus, både
med hensyn på samsyn og eventuelle refraktive feil. Og avhengig av de funnene
som blir gjort gis forslag til løsninger. Oftest i form av briller – briller som av og
til må ”skreddersys” til de synsmessige
oppgavene som skal utføres. I mange situasjoner gis det også tips om lyskilder og
belysning, råd om hvordan blending og
sjenerende reflekser kan unngås, og av og
til anbefalinger for bruk av helt spesielle
hjelpemidler.
Må en så helt til Brasil for å bli oppdatert på området synsergonomi? Nei, på
ingen måte. Her i Norden er det mye ekspertise på området og The Nordic Ergonomic Society (NES – www.nordiskergonomi.
org) har nå mange års tradisjon for å inkludere egne sesjoner for synsergonomi
på sine årlige nordiske fagkonferanser.
Konferansen i 2012 – NES 2012 – skal
arrangeres i Stockholm 19. – 22. august
(www.nes2012.se). Kanskje er tiden nå
inne for et tettere samarbeid innen ergonomi og optometri. For virkelig å løse
synsergonomiske utfordringer på arbeidsplasser er det behov for større grad
av tverrfaglig samarbeid.
Det kommer med sikkerhet mye interessant og spennende stoff i Optikeren
i 2012. Og med tips og innspill fra deg
kan vi gjøre Optikeren enda bedre. Send
gjerne innspill til [email protected].
Magne Helland
Redaktør
Aktivitetskalender
Faglige kurs, seminarer, møter etc. i tiden fremover.
Send oss en melding til redaksjonen@optikerforbund.
no dersom du kjenner til relevante arrangementer
som vi har utelatt. Alle aktiviteter der alle optikere er
velkommen til å søke om deltagelse, vil bli inkludert
på oversikten.
10. februar
Specsavers Fagdag – Refraktive feil og
korrigerinsgmetoder (Gardermoen)
www.Spec.fagdag.axaco.se
12. februar
UPGRADE DAY (København) (arrangeres også
26. februar i Göteborg)
www.jnjvisioncare.no
Essilor informerer:
13. februar (oppstartsdato)
BILDEBEHANDLING (5 sp) (Drammen, HiBu/IFOS)
www.hibu.no/afos/kurs/bildebehandling/
• Instrumentet som «måler, forklarer og tar bilder».
• En dynamisk 3D utmåling av øyets rotasjonssenter.
«Jo bedre vi kjenner øyet, desto bedre kan vi
produsere glassene».
• Måler individuell avstand fra øyets
rotasjonspunkt til glasset.
16. februar (oppstartsdato)
BINOKULÆRT SYN OG SYNSTRENING
(Kongsberg, Gardemoen, Holmlia)
Fagkurs i C-Optikk regi ([email protected])
24.-26. februar
2012 San Diego Specialty Lens Symposium
(San Dieego, USA)
www.specialtycontactlens.org
9. mars (oppstartsdato)
OEP-kurs i syntrening (Danmark)
Kontakt: Steen Saust ([email protected])
Visioffice med eyecode™
– den nye teknologien mot dugg!
16. mars (oppstartsdato)
PSYKOFYSISKE METODER (5 sp) (Kongsberg,
HiBu/IFOS)
www.hibu.no/afos/kurs/psykofysiske_metoder
Optifog er den ultimate
beskyttelsen mot dugg,
og som fremdeles har den
beste beskyttelse mot riper,
reflekser og støv.
23. mars (oppstartsdato)
KVALITATIVE METODER (5 sp) (Kongsberg,
HiBu/IFOS)
www.hibu.no/afos/kurs/kvalitativ
Topcon 3D OCT-2000 med funduskamera
20.-22. april
European Academy 2012 (Dublin)
www.eaoo.info/en/eaoo-2012/index.cfm
ACTIVATOR
Øverste lag har
duggavvisende egenskaper
activated by
Vi gir deg 100
000,-
funduskamera!
for ditt gamle
21.-23. mai
7. Nordiske Kongress for synspedagogikk
(Kolding, Danmark)
www.syndanmark.dk/nordisk_kongres/
3D OCT-2000
599 000
– 100 000
= 499 000
24.-26. juni
Advancing Optometry Worldwide (i regi av WCO)
(Chicago, USA)
www.worldoptometry.org.
For mer informasjon, og en mer komplett liste med
aktiviteter lenger frem i tid – logg deg inn på NOFs
Medlemssider via www.optikerne.no. På denne oversikten finner du også aktive hyperlinker til arrangørene
med komplett informasjon om programdetaljer,
påmelding osv.
Lenses
Topcon setter standarden for øyebunnsundersøkelser
– scanning av både fremre og bakre segment.
20.-22. april
NOF Landsmøte og Fagkonferanse (Fredrikstad)
www.optikerne.no
19.-22. august
NES2012 - 44th Annual Conference of the Nordic
Ergonomics and Human Factors Society (Stockholm),
www.nes2012.se
NEW
Essilor Norge AS
Hermann Foss gate 4, 3611 Kongsberg.
Tlf. 32 72 60 00 – www.essilor.no
Nyheter
Opti ’12 i München
En hyggelig og spennende messe
med masse folk
Optikermessen Opti ’12 i München ble en positiv overraskelse med
sine åpne og oversiktlige messehaller, sin porsjon av nye produkter og
mange blide mennesker fra hele Europa. Og motetrenden, den sier
fortsatt store briller.
Tekst og foto: Inger Lewandowski
- Jeg slutter aldri å undres over hvordan
det er mulig å finne opp stadig nye måter
å sette sammen og å forme en brille på,
sukker min danske kollega, Bjarne Hansen, med et tilfreds smil. På vår vandring
gjennom en av messehallene har vi kommet til den tyske produsenten Markus T,
som har funnet en ny måte å holde brillene sammen på – patentert så klart. Og
ikke nok med det, samme firmaet har
også en ny patent på sjarnier.
Enda større – og noe
transparens
Etter et par dager på messen kan vi slå fast
at trenden med store fatninger fortsetter.
Ja, faktisk er det nå slik at noen briller, og
kanskje helst solbriller, kommer i en enda
større størrelse enn originalene fra 70- og
80-tallet, superstore med andre ord. Acetat brukes stadig oftere i brillefatninger,
og mange legger mye arbeid i polering og
finish, noe som gir brillene et eksklusivt
preg.
Fargene på acetatfatningene har
gjennom lengre tid vært mørke og markante – det er de også nå, men vi så at
svært mange leverandører i tillegg hadde
en eller flere fatninger med transparente
farger, ofte i en slags hudfarge.
Markedsdirektør Christelle Perraux
i Luxottica bekreftet at også Burberry
kommer med hudfarge i år, samtidig som
hun presiserte at også det helt motsatte,
mørke farger, fortsatt er en trend. Nytt er
kombinasjonen av lær og acetat, mente
hun. Vi observerte også andre steder at
enkelte satset på helt matte overflater,
nærmest med et læraktig utseende. Forskjellige farger på ytter- og innersiden er
en trend som fortsetter. Skiveformene varierer fra den gode gamle pilotformen til
katteøyne og trill runde briller a la Steve
Jobs.
Men når alt dette er sagt, skal vi ikke
glemme at også det helt tradisjonelle
fortsatt har stor plass, både i form og farger. Det har selvsagt også metallbrillen.
Andre nyheter
Både innen brilleglass, instrumenter,
maskiner og kontaktlinser ble høstens
nyheter presentert grundig på de enkelte
standene, og oppslutningen var enormt
stor hos mange.
Sosialt samvær
Et besøk i det verdenskjente Hofbräuhaus hører naturlig med når man er i
München. Messearrangøren hadde tatt
hensyn til det, og på messens andre dag
ble det for første gang i år arrangert et
stort get-together-party arrangert nettopp der. Her kunne utstillere og besøkende møtes til hyggelig samvær.
”Det er her alt starter”
På Opti ’12 var det ikke mye å merke til
de økonomisk vanskelige tidene i Europa.
Hele 450 utstillere fra inn- (275) og utland (175) og 23.000 blide og nyhetshun-
Essilors Optifog-mann (fra reklamefilmen) gikk
rundt på messen og reklamerte for nettopp
Optifog, og delte ut pølse-bonger. Det resulterte i at Essilor delte ut 5.000 gratis pølser i
løpet av messedagene!
6
Optikeren 1/2012
Nyheter
Tvers gjennom hall 1 går ”Walk of frame”. Her
kan firmaer få fokus på et eget produkt i små
montere. I en av monterne var vinnerne av
optikkstudentenes designkonkurranse utstilt.
Utfordringen var å lage en brille som passet et
yrke. Dette er taktekkerens brille.
grende besøkende sørget for at det ikke
var mange dødpunkter.
- Vi setter hvert år sammen interessegrupper som utveksler ideer for å gjøre
messen bedre, og vi lytter til våre utstillere og gjør som de sier, sa daglig leder og
ansvarlig for messen Dieter Dohr. – Det
tror vi lønner seg, for når utstillerne er
fornøyd, får vi også mange besøkende.
Han forteller at messen har endret seg
fra oppstarten for fem år siden. Da var
det hovedsakelig utstillere fra Tyskland og
nabolandene. Etter hvert har mange flere
utstillere og besøkende kommet til. Hvert
år blir det testet ut hvor fornøyde besøkerne på messen er. I år viste resultatene
at nær 90 prosent vurderte Opti ’12 som
god eller svært god.
- Hver hall har sin stil, forteller Dohr,
- i størst mulig grad samler vi eksempelvis glassleverandører på ett sted. Vi legger jo også til rette for at de nye og små
firmaene skal få en god utstillingsplass på
vårt ”start-up-område” kalt Optibox midt
i en av hallene. Vi opplever ofte at det er
de unge og kreative kreftene som kommer til München.
Hvorfor skal norske optikere
besøke Opti?
- Fordi det er her alt starter, det er nytt
år og nye produkter, og jeg tør påstå at
de kreativeste produktene vises nettopp
her i München, sier Dieter Dohr. – Det er
også en fordel at Opti ikke er så stor – her
kan nesten alt ses i løpet av 1-2 dager. Vi
mener selv at messen har en ideell størrelse og at alle de viktige leverandørene
er her, samtidig som vi har plass til de
nye! Og så legger vi vekt på at det skal
være hyggelig på messen.
Berlinerfirmaet Framers’ nyheter på solbrillefronten bestod av delvis transparente acetatfatninger.
Sett av datoen for neste års messe: 25.-27.
januar 2013
Våre danske venner i det unge firmaet Thomsen Eyewear var ett av åtte firmaer som i år
fikk plass i ”start-up-området” Optibox midt i
hall 4. Som vi ser var det hektisk aktivitet for
Gitte Bjerregaard og Morten Thomsen.
Optikeren 1/2012
7
Nyheter
Viktig endring:
Førerhunder skal ha
adgang til matbutikker
og serveringssteder
Helsedepartementet har nylig gjort en endring i næringsmiddelforskriften som tydeliggjør at nyttehunder (førerhunder og servicehunder) har
lov til å bli med inn i matbutikker og på steder det serveres mat.
Tekst: Therese Backe Martiniussen
Norges Blindeforbund understreket i sitt
høringssvar på forslag til endring av næringsmiddelforskriften at det var et stort
behov for å få en endring på dette området.
Interessepolitisk avdeling i Blindeforbundet har nedlagt et grundig arbeid for
å få endret ordlyden i forskriften.
Konsekvensene av å opprettholde
muligheten til å stenge førerhunder ute
fra lokaler som tilbereder, håndterer eller lagrer næringsmidler ville være meget
store. Det å ikke kunne bruke matvarebutikker vil være å nekte den enkelte førerhundbruker tilgangen til det daglige
brød, og det å bli nektet adgang til spise-
steder ville vært en stor begrensning i det
sosiale liv.
- Denne endringen betyr mye for oss
som bruker førerhunder i Norge. Blindeforbundet har fått mange tilbakemeldinger fra førerhundbrukere som har blitt
nektet adgang til matbutikker og restauranter, men nå kan ikke virksomhetseiere
lenger gjøre det uten å bryte loven, sier
generalsekretær Gunnar Haugsveen fornøyd.
I praksis er endringen gjeldene fra
dags dato, men vil ikke bli tatt inn i lovteksten før på nyåret.
Felleskatalogen
i ny drakt
Tekst: Therese Backe Martiniussen
Felleskatalogen ønsker velkommen til ny
nettside med følgende nyheter:
• DRUID-analyse (interaksjonssøk).
• Markering av preparater som krever
Schengen-attest, preparater som
står på bivirkningsovervåkningslisten
og preparater som kan forskrives av
optiker eller jordmor/helsesøster.
• Gå direkte til ulike avsnitt ved å
klikke på avsnittslenkene i toppen av
Felleskatalogtekstene.
• Direkte link til godkjent
preparatomtale (SPC) hos
Statens Legemiddelverk.
• Nytt søk med gruppering av
søkeresultatene, forslag til søkeord
og stavekontroll.
• Forbedret substansregister.
Felleskatalogen er også tilgjengelig på
Facebook og en ny iPhone-applikasjon er
tilgjengelig i App Store. Se Felleskatalogens nettsider for andre opplysninger.
Kilde: www.felleskatalogen.no
Kilde: www.blindeforbundet.no
Førerhunder har nå adgang til restauranter og
matbutikker. Foto: Stacey Bry, stock.xchng
8
Optikeren 1/2012
AIR OPTIX® AQUA MULTIFOCAL
Klart og tydelig syn på alle avstander*
TIDLIGE PRESBYOPE
LAV ADD ≤ +1,25D
ETABLERTE PRESBYOPE
MEDIUM ADD +1,50D til +2,00D
HØY ADD +2,25 TIL +2,50D
Precision Profile Lens Designet gir klart syn på alle
avstander* med jevn overgang fra nær til fjern.
Linsene med 3 ADD-styrker er utviklet for å passe
til kunder med en begynnende presbyopi og få de
til å fortsette med linser.
86% av AIR OPTIX® AQUA MULTIFOCAL linsene
fungerer ved første forsøk hos tidlige presbyope.1
Om du har spørsmål, kontakt din CIBA VISION®
representant eller vår kundeservice.
*In emerging presbyopes. AIR OPTIX® AQUA Multifocal (lotrafilcon B) Dk/t = 138 @ -3.00D. AIR OPTIX® AQUA Multifocal:
For daily wear or up to 6 nights extended wear for presbyopia. References: 1. CIBA VISION®, data on file, 2008.
CIBA VISION® Nordic AB, Tlf. 32 77 11 33, Stora Åvägen 25, S-436 34 Askim, Sweden, www.cibavision.no
Nyheter
Bruk beskyttelsesbriller!
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) kjørte før
nyttår en kampanje for å øke bruken av beskyttelsesbriller. Direktoratet sier på sin nettside: Be om beskyttelsesbriller der du kjøper
fyrverkeri. Det kan redde synet ditt og til de som ser på.
Tekst: Hans Torvald Haugo
Varige øyeskader
Av de 17 registrerte øyeskadene ved nyttårsfeiringen 2010/2011 fikk 6 unge mennesker varige øyeskader.
– Hvis det først skjer en ulykke, er
spesielt øyne og ansikt for øvrig utsatt for
skader. Det kan være gnister eller deler
av fyrverkeriet som treffer den som skyter
opp eller tilskuere. Bruk av beskyttelsesbriller er en billig forsikring for øynene,
sier avdelingsleder Siri Hagehaugen i
DSB.
DSB har en kampanje på Facebook
med gutta fra Radioresepsjonen. Her vises det hvor effektivt det kan være å bruke gode beskyttelsesbriller.
Optikere bør informere
Norske optikere bør være oppmerksomme på å informere om nytteverdien
ved bruk av beskyttelsesbriller, sier styreleder i Norges Optikerforbund Anne
Jervell. Øyelege Nils Bull ønsker et totalforbud mot privat fyrverkeri.
Kun menn skadet i 2011/2012
Blant de skadde er det ingen kvinner. To
av de skadde er under 18 år. Etter forbudet mot pinneraketter i 2008 gikk antall
skader betydelig ned for så å øke igjen.
Det har i media vært solid fokus på farene
ved fyrverkeri. Råd om bruk av vernebriller i forbindelse med raketter har også
vært tydelig. I mange av ulykkene har det
vært alkohol involvert.
Haukeland Universitetssykehus gir
følgende fakta om øyeskader
2011/2012: 16 skader - 4 alvorlige
og 12 moderat alvorlige
2010/2011: 17 skader - 6 alvorlige
og 11 moderat alvorlige
2009/2010: 10 skader - 3 alvorlige
og 7 moderat alvorlige
2008/2009: 10 skader - 5 alvorlige
og 5 moderat alvorlige
2007/2008: 21 skader - 6 alvorlige
og 15 moderat alvorlige
2006/2007: 20 skader - 3 alvorlige
og 17 moderat alvorlige
Definisjoner på skadetypene:
• Alvorlige øyeskade: Er forventet å gi
betydelig synsreduksjon.
• Moderat alvorlig øyeskade: Kraftig
akutt skade, men er ikke forventet å
gi betydelig synsreduksjon.
• Lette øyeskader: Blir behandlet
ved legevakten og er ikke regnet
med i denne oversikten.
Kilder:
DSB:
www.dsb.no/no/Kampanjer/Fyrverkerikampanje/Aktuelt/Be-om-beskyttelsesbriller/
Radioresepsjonen facebook:
https://apps.facebook.com/nyttarskanonen/
Haukeland universitetssykehus:
www.haukeland.no/aktuelt/nyheter/
Sider/16-personar-med-alvorlege-augeskadar-.aspx
Illustrasjonfoto: Christophe Libert, stock.xchng
10
Optikeren 1/2012
Først med ny
laserteknologi
Haugesund er i ferd med å
etablere seg i verdenstoppen når
det gjelder ny laserteknologi til
bruk under grå stær operasjoner.
Dette kan vi lese i Haugesund
Avis 5. desember 2011.
Tekst: Therese Backe Martiniussen
Øyespesialist Kjell Gunnar Gundersen
ved Privatsykehuset i Haugesund har
investert 4 millioner kroner i en ny laser
som brukes i den første delen av grå stær
operasjoner. Dette gjør at den tiden øyet
er åpent under kirurgien reduseres til det
halve noe som igjen reduserer faren for
infeksjoner og komplikasjoner. Presisjonen blir bedre noe som gir et mer forutsigbart resultat. LAKK er betegnelsen på
den nye metoden og står for Laser Assistert Katarakt Kirurgi.
Privatsykehuset i Haugesund er den
første klinikken nord for Tyskland som får
tilgang til denne laseren. Gundersen mener de er blitt valgt fordi de har en anerkjent og lang tradisjon for forskningsbasert grå stær kirurgi. Ved klinikken utføres
det i dag 22 operasjoner daglig. På årsbasis utgjør dette 1800 operasjoner på dette
privatsykehuset. På landsbasis opereres
det ca 40 - 45 000 operasjoner der omtrent halvparten gjøres privat.
Også øyelege Alexander Stojanovic
ved øyeavdelingen på Universitetssykehuset i Nord Norge uttaler seg i artikkelen. Han bekrefter at LAKK er en oprasjonsmetode som kommer til å bli stadig
mer i bruk de neste årene. Stojanovic
beskriver Gundersen som en av Norges
fremste kirurger og en av få norske øyeleger som har publisert sine resultater.
Kilde: www.h-avis.no
Det går buss fra Oslo
Sentralstasjon til Radisson
Blu i Gøteborg. Reisen er
gratis for deltagere til
Upgrade-dagen. Det er et
begrenset antall plasser,
så først til mølla...
Ikke gå glipp av
INNBYDELSEN til UPGRADE-dagen.
Årets mulighet til en utviklende dag for alle oss som jobber med kontaktlinser.
Internasjonale forelesere, CET-poeng, mingel og inspirasjon.
København er først ut, deretter Gøteborg. Hvilken dag passer deg?
Les program og meld deg på på www.jnjvisioncare.no
Noen få plasser igjen!
KØBENHAVN 12/2
Scandic Sydhavnen
GØTEBORG 26/2
Radisson Blu
Cristina M. Schnider · Bo Lauenborg
Peter Karvik · Jens Arentzen
Annette Slyngborg
Marco Van Beusekom · Peter Karvik
Erik Robertstad · Göran Skjöld
Lars-Peter Loeld
Vil du vite mer? Besøk www.jnjvisioncare.no eller ta en prat med din ACUVUE® Account Manager.
Nyheter
Politisk klarsynt
– svekket skarpsyn
Gled deg over det synet du faktisk har. Se mulighetene i stedet for
begrensningene.
Tekst: Gaute Mohn Jenssen
Dette er de enkle, men svært gode rådene Morten Eriksrød på Kongsberg bidro
med i en artikkel i Drammens Tidende
rett før jul.
Etter kommunevalget høsten 2011 ble
Eriksrød valgt til fylkesordfører for Høyre
i Buskerud. Det var 20 år siden sist dette
partiet hadde ordførerstillingen. Det var
imidlertid ikke uten kvaler han sa ja til å
stå øverst på nominasjonslista. Grunnen
til dette var synsproblematikk.
Ikke brillene
Selv om Eriksrød etter hvert syntes at
brillene virket konstant dårlig pusset fikk
han høsten 2010 slått fast at den virkelige
årsaken til uskarpt syn var betennelse på
synsnerven på ett øye. Betennelsen resulterte i varig nedsatt skarpsyn. Det andre
øyet var dårlig fra før etter en fotballskade.
Eriksrød sier til Drammens Tidende
at han tidligere ikke hadde opplevd mye
motgang og at det var en stor omstilling
å takle et ”usynlig” handikap som blant
annet gjorde at han gikk forbi kjente uten
å hilse.
Tilrettelegging og blå tusj
Store mengder med skriftlig informasjon,
både i papirformat og elektronisk, er en
viktig del av fylkesordførerens hverdag.
Eriksrød sier selv at det er en utfordring
fordi han leser langsomt ved bruk av hjelpemidler. Han roser imidlertid både NAV
og organisasjonen i fylkeskommunen for
god hjelp med tilrettelegging. Blant annet
har han fått en assistent som går igjennom politiske saker og all annen informasjon. Assistenten sorterer ut viktige
saker, leser og skriver, ordner avtaleboka
og bringer fylkesordføreren rundt. I følge
Eriksrød en absolutt nødvendig støttespiller.
Når han leder møtene i fylkestinget
kommer den blå sprittusjen til nytte. Her
får Eriksrød hjelp både av fylkesrådmannen og fylkessekretæren til å notere ned
de som tegner seg på talelisten med den
blå tusjen. Skriften er så stor at selv de
som sitter langt bak ser navnelista på arket som fylkesordføreren holder opp.
Selvhjulpen
Eriksrød innrømmer at han ikke har vært
flink nok til å ta i bruk ulike synshjelpemidler. Men målsettingen er klar – å bli
mest mulig selvhjulpen etter hvert.
Kilde: Drammens Tidende, dt.no/nyheter,
19.12.2011
Snellen i 150 år
Meget sentralt i alt øyehelsearbeid, det være seg blant optikere
eller øyeleger, står registrering
av pasienters synsskarphet. For
dette benyttes alt fra helt enkle
papptavler til avanserte digitale
programvareløsninger. Oppstarten for systematisk testing av
visus stod den nederlandske
øyelegen Hermann Snellen for,
og det er nå 150 år siden.
Tekst: Magne Helland
Før 1862 var registrering av øyets evne til
å se små detaljer ganske tilfeldig. Riktig
nok var flere samtidige øyeleger opptatt
av å måle nettopp dette aspektet ved
synsfunksjonen. I denne sammenheng
kan både Donders og Jaeger nevnes. Men
det var Snellen som først virkelig systematiserte visusregistrering. Her bidro han
med flere nye konsepter og det var i Utrecht i 1862 det skjedde.
Først og fremst utviklet han en egen
måte å bygge opp bokstaver på som han
mente var spesielt godt egnet for visusregistrering. Dette fremfor å ta i bruk en allerede eksisterende typografisk bokstav-/
skrifttype. Hans løsning var å benytte utvalgte bokstaver som alle lot seg passe
inn i et fem ganger fem stort rutenett
hvor en størrelse på hver enkelt rute på
et bueminutt utgjorde visus 6/6 eller 1,0.
Disse symbolene kalte han videre ”optotyper” og hans valg av symbolstørrelser
utgjorde sammen en visustavle for avstand. Øverst plasserte han en enkelt stor
optotyp (6/60) og deretter gradvis mindre symboler på totalt 11 rader. Han utarbeidet også en nærtest basert på samme
metodikk.
Kilde: wikipedia.org
5´
1´
1´
5´
Illustrasjon (Magne Helland): Snellen 5 X 5
12
Optikeren 1/2012
så
Nå og med
g
for dejeve
k
s nner
i
hornh
LACREON®-teknologi for
fuktighet som aldri tar slutt.
100
% Kumulativ fuktemiddel
bevart i linsen (ug/linse)
80
60
40
Ikke noe
tap av
fuktemiddel
under bruk
20
0
0 2 4 6 8 10 12 14 16 18 20
Tid (timer)
Forandringer i linsens egenskaper under bruk er en viktig årsak til at linsene føles
ubehagelige mot slutten av dagen. Med LACREON®-teknologien blir et fuktighetsbevarende middel innkapslet i Etafilcon A-materialet, og det bevares i linsestrukturen1.
Fuktemiddelet simulerer mukuslagets naturlige fukteegenskaper. Det frigis ikke ved
bruk, men bidrar til å bevare tårefilmens stabilitet og linsens hydrofile egenskaper,
og gir dermed betraktelig bedre komfort mot slutten av dagen.
1. Sheraton H et al. Chemical Characterisation of 1-DAY ACUVUE® MOIST® and 1-DAY ACUVUE® Contact Lenses. ARVO. 2006. UV-absorberende kontaktlinser erstatter ikke solbriller da de ikke helt dekker øyet og det omkringliggende området.
ACUVUE®, 1-DAY ACUVUE® MOIST®, 1-DAY ACUVUE® MOIST® for ASTIGMATISM, LACREON® og SEE WHAT COULD BE® er varemerker som tilhører Johnson & Johnson Vision Care. ©JJVC 2012.
Nyheter
Glaukom og trykk?
Hedmark og Oppland optikerkrets
Torsdag 17. november ble det liv i Hedmark og Oppland optikerkrets igjen. Etter mange år i dvale samlet
ca 40 optikere seg til møte på Hamar for å høre på foredrag om glaukom av oftalmolog Tor Odberg.
Tekst og foto: Marit Nordlien
Faktaramme - Tor Odberg
• Overlege på Øyeavdelingen
Sykehuset Innlandet
• Spesialist i øyesykdommer
• Har arbeidet ved øyeavdelingen på
Hamar i 29 år
• Har interessert seg spesielt for
glaukom i mer enn 30 år
• Har fulgt en lang rekke
glaukompasienter gjennom
mange år
• Har skrevet flere artikler om disse
temaene, både i nasjonale og
internasjonale tidsskrifter, og holdt
en rekke foredrag
Odberg holdt et to timers foredrag
om temaet «Glaukom og trykk – hva er
sammenhengen?» og snakket også om
glaukompasienters livskvalitet. Det ble
tatt for seg de ulike typene av glaukom,
og hva det intraokulære trykket egentlig
har å si for de ulike typene.
Foredraget startet med definisjonen
av glaukom: «Glaukom er en progressiv skade av optisk nerve med derav
følgende defekter i synsfeltet». Selv om
øyetrykket (IOT) ikke lenger er med i definisjonen av glaukom, så er det fortsatt
den største risikofaktoren. Snittet ligger
på 16 mmHg, normalt opp til og med 22
mmHg, varierer med 6 mmHg i døgnet.
Det er høyest på natt/tidlig morgen. Det
er viktig å notere når på døgnet målingene tas og dersom det er en glaukompasient så er det viktig å notere hvor lenge
det er siden vedkommende dryppet sist.
IOT kan påvirkes av en rekke faktorer
som ytre påvirkning av at øyelokkene
knipes sammen ved måling, episcleralt
venetrykk, blikkretning, liggende kontra sittende pasient, gjentatte målinger,
hjerte-syklus og hornhinnetykkelse.
Andre risikofaktorer er alder, rase,
arv, blodtrykk (både for høyt og for lavt),
perfusjonstrykk, myopi, kardiovaskulære
sykdommer/diabetes og vasospasme.
De forskjellige typene glaukom som
ble gjennomgått var normaltrykkglaukom, primær åpenvinkletglaukom, exfoliasjonsglaukom og vinkelblokkglaukom.
Tor Odberg, Jan Erik Jakobsen, Staale
J. Hultgren og Reidar Halseide har utført
en undersøkelse der de tar for seg hvordan glaukom påvirker livskvaliteten til
pasientene. Denne ble presentert i sin
helhet i Ophthalmologica Scandinavia i
2001. Odberg gjengav undersøkelsen og
resultatene i foredraget.
Reaksjoner som pasienten får når de
får en glaukomdiagnose varierer. I undersøkelsen som Odberg m.fl. utførte
oppgav 47% at de fikk angst, 31% fryktet
blindhet, 11% fikk depresjon og 9% følte
lettelse. Av de spurte glaukompasientene
var det 45% som ikke ante noe om glaukom, 21% nevnte på arv og IOT, 42%
mente at glaukom gir svekket sentralsyn,
34% mente glaukom påvirker synsfeltet,
21% mente glaukom gir kløe/svie (noe
som er en reaksjon på dråpene). Undersøkelsen tok også for seg dråpebruk,
bivirkninger, oppfatning av pasient informasjon og omsorg. Konklusjonen er at
det er god prognose hos de fleste som får
diagnosen glaukom. Diagnosen skal ikke
gis før man er helt sikker og behandling
skal ikke startes unødvendig pga endringer i livskvalitet. Mange blir unødvendig
behandlet for forhøyet IOT.
Det ble også avholdt valg av ny leder,
sekretær og kasserer i kretsen. Forman
ble Marit Nordlien, sekretær Marianne
Haglund og kasserer Wolfgang Scherzer.
Kilde: Glaukom – medlemsblad for norsk
glaukomforening.
Øyelege Tor Odberg – en engasjert
og kunnskapsrik foredragsholder.
14
Optikeren 1/2012
Med foreløpig 73 butikker, nær 500.000 kunder og over 1 million solgte par briller, er Specsavers en av de mest fremgangsrike optikerkjedene i Norge.
Specsavers suksess er tuftet på tre grunnpilarer; kvalitet, faglig kompetanse, samt lave og tydelige priser. Les mer på specsavers.no/jobb
ser du deg om etter ny jobb?
SpecSaverS rogaland Søker partner
Specsavers vokser stadig. I Norge er vi i dag markedsleder og har 73 butikker over hele landet, og nå trenger vi enda flere
dyktige partnere. Som partner hos Specsavers får du virkelig konsentrert deg om det å drive butikk. Vi tar oss av det meste av
markedsføring og regnskap, og du kan alltid stole på at ressursene og erfaringen til verdens største privateide optikerkjede brukes
for å gi deg et forsprang på konkurrentene. Denne gang er vi ute etter deg som har erfaring med å lede og drive butikk, som har
litt ekstra “sans” og som vil åpne ny butikk sammen med oss. Ta kontakt i dag om du vil være med videre på suksessen.
kontakt oss:
Kontakt Line Wadsten på telefon 926 18 322 eller
via e-post: [email protected]
Nyheter
Kongsberg Vision Meeting 2011
For fjerde året på rad har førsteamanuensis Rigmor C. Baraas (HiBu) og professor Gaute Einevold
(UMB) samarbeidet om å planlegge og arrangere Kongsberg Vision Meeting (KVM 2011). KVM
2011 gikk av stabelen tidlig i desember og denne gangen deltok ca. 20 aktive synsforskere. I tillegg
hadde også noen få interesserte privatpraktiserende optikere funnet veien til Kongsberg.
Tekst og foto: Magne Helland
Hovedhensikten med KVM-arrangementene er å gi norske synsforskere en
møteplass hvor de kan legge frem sine
siste arbeider og diskutere felles problemstillinger og utfordringer. Dette i
tillegg til å etablere nye kontakter for
mulige samarbeidsprosjekter. Og i noen
tilfeller kanskje til og med å igangsette
felles søknader om forskningsmidler.
Programmet for KVM 2011 fredag 2. desember inneholdt to hovedpresentasjoner. I tillegg inngikk syv noe kortere presentasjoner á 20 minutter i programmet.
De såkalte ”Keynote”-innleggene ble
holdt av henholdsvis Marianne Fyhn fra
Institutt for molekylær biovitenskap på
Universitetet i Oslo og Almut Kelber fra
Universitetet i Lund i Sverige.
Størst forventninger var det nok til
Fyhns innlegg. Hun har tidligere mottatt
flere høythengende priser for sin forskning. Innlegget på KVM 2011 hadde
tittelen: ”Neural processing and plasticity in visual cortex of behaving animals”.
Dette var virkelig en spennende presentasjon med fine pedagogiske bilder og
visuelle animasjoner/videoer. Her fikk
tilhørerne oppdatert informasjon om det
Marianne Fyhn snakker
engasjert om sin persepsjons- og hjerneforskning.
Her (fra venstre) de to
arrangørene sammen med
hovedforedragsholderne
Marianne Fyhn og Almut
Kelber.
16
Optikeren 1/2012
aller siste innen avansert persepsjons- og
hjerneforskning. I dyreforsøk med avansert avbildningsteknologi kan man nå
bokstavelig talt se hva som foregår i hjernes synssenter - samtidig som en ser hva
dyret ser!
Titler på de øvrige innleggene var:
• Modeling the local-field potential
footprint of thalamocortical inputs to
sensory cortex (Espen Hagen)
• Rate dynamics of the retina-LGN
connection (Thomas Heiberg)
• Animal colour vision in dim light
(Almut Kelber)
• The development of a
pseudo-isochromatic grating
stimulus (Elise W. Dees)
• How does speed affect sampling
efficiency and internal noise in
a motion discrimination task?
(Lotte-Guri Bogfjellmo)
• Bright illusions (Bruno Laeng)
• A study of the effect of ocular
accommodation on measurements
of the parapapillary retinal thickness
using the Heidelberg Spectralis OCT
(Per O. Lundmark)
• A Study of the Effect of Changes to
the Scan Depth Setting on
Measurements of the Foveal
Thickness using the Heidelberg
Spectralis OCT
(Tove Lise Morisbakk)
Spesielt hyggelig denne gangen var at
flere stipendiater og ansatte i fagmiljøet
på Kongsberg la frem sine aller siste resultater.
ørsteamanuensis Rigmor C. Baraas
F
(HiBu) og professor Gaute Einevold fra
Universitetet for miljø- og biovitenskap
(UMB) har nå flere års erfaring med å
arrangere KVM. De synes begge det er
spesielt gledelig at også fagfolk med interesse for syn og synsforskning deltar og ikke bare aktive forskere.
Solitaire Protect Plus
®
Vår suverene overflatebehandling
nå på alle indekser! Prøv du også!
100% mer motstandsdyktig mot riper*
100% lengre levetid*
Opptil 99% transmisjon
Enklere rengjøring
* Sammenlignet med tidligere Solitaire® TopCoat
voice.as
Inntil 30% mindre restrefleks*
Nyheter
Optikere må stå til
ansvar
Fra 1. januar 2009 har norske optikere vært en del av Norsk pasientskadeerstatning (NPE). NPE er en ordning som omfatter både den
offentlige og den private delen av helsevesenet. Alle grupper autorisert
helsepersonell er ved lov pålagt å være med i ordningen. Status for
optikere per 16. november 2011 er 12 klagesaker. Fire er avslått, en
er gitt medhold og syv er under behandling. - Det bekymringsverdige
er at syv av tolv saker dreier seg om netthinneløsning.
Tekst: fagsjef NOF Hans Torvald Haugo og dosent HiBu Magne Helland, illustrasjonsfoto: Kaja Means
Pasienter skades i helsevesenet
De siste årene har fokuset på feilbehandling og mangel på behandling i helsevesenet øket. Pasienter som etter møte med
helsevesenet mener at de er påført skader
eller ulemper av andre slag som gir økonomiske tap, har rett til å få vurdert sin
sak i NPE. Antall saker i NPE er økende.
Dette viser at det er behov for å ha fokus
på den helsetjenesten som ytes og hele
tiden vurdere om denne er god nok.
- Pasientene må selv følge med, sier
direktør Bente Mikkelsen til Aftenposten
etter en rapport som konkluderer med for
dårlig pasienthåndtering i fire av sykehusene innen Helse Sør-Øst. Mikkelsen sier
at helsevesenet har en kjempeutfordring
og at de feil og mangler som er avdekket
er omfattende og gjennomgående.
Optikeren har ansvar
Norske optikere i tradisjonell klinisk
praksis jobber under oversiktlige forhold
når det gjelder pasientansvar. Optiker
som ser pasienten har ansvaret direkte
samt ved delegasjon til andre. Det pålegger optiker plikt til enhver tid å sørge for
at det er gode rutiner i forhold til pasienthåndtering. Dette gjelder oppfølgning
internt i eget system, ved henvisning til
andre eller i forhold til oppfølgning via
epikriser eller henvisninger fra andre.
Det er få tilfeller der optikers håndtering gjelder liv og død. Men synsfunksjonen kan påvirkes i unødvendig negativ
grad hvis optiker ikke følger opp på en
god måte. Et innlysende eksempel kan
være forsinket henvisning der optiker har
gjort seg en korrekt mening om pasientens situasjon, men ikke følger opp med
en for pasienten god henvisning innen
18
Optikeren 1/2012
akseptabel tid. Et annet eksempel kan
være feilvurdering i forhold til diagnose.
Sett i forhold til antall klagesaker via NPE
og kjente innrapporterte saker på optiker
hos Statens Helsetilsyn må en si at det er
få kjente saker med høy alvorlighetsgrad
i Norge der optiker kan klandres. Dette
er på ingen måte noen grunn til å ta lett
på oppgaven alle helsepersonell har i forhold til å sikre gode rutiner rundt pasientoppfølgning i forhold til egen praksis.
NPE legger ansvar på optikere
Av de 12 sakene som er innrapportert til
NPE etter at ordningen for optikere trådte
i kraft 2009 dreier syv seg om netthinneløsning. Ut fra de anonymiserte rapportene fra NPE som NOF har fått tilgang
på kan en si noe om sakene generelt:
det er mangel på korrekt diagnose tidsnok, mangel på korrekt oppfølgning eller
mangel på pasientrettet kommunikasjon
som gir pasienten forståelse for situasjonen som er det kritiske i klagesakene. I
sakene relatert til netthinneløsning er
det spesielt de to første elementene som
tydeliggjøres: diagnose og oppfølgning –
spesielt forhold rundt korrekt diagnose.
Medhold – netthinneløsning:
I saken som er gitt medhold er optiker
klaget inn av en kvinne på 34 år som har
fått redusert syn etter en netthinneløsning. NPE har følgende resymé:
Kvinne, 34 år - oppsøker optiker grunnet
synsforstyrrelse og svarte flekker i synsfeltet
på høyre øye - opplever ubehag på øynene og
noe hodepine - optiker fant ikke noe unormalt - to uker senere innlagt akutt i sykehus
som diagnostiserer netthinneløsning - anfører forsinket diagnostisering av netthin-
neløsning - medhold § 21. ledd a - forsinket
diagnostikk av netthinnerift - symptomene
pasienten presenterte med nedsatt/ uskarpt
syn og flytende flekker i synsfeltet er typiske
tegn på rift i netthinne hos nærsynte personer - symptomene burde vært velkjent for
optikere og vakt mistanke om korpusløsning
- symptomene tilsa rask henvisning til lege skaden skyldes at helsehjelpen ikke har vært i
tråd med gjeldende retningslinjer - behandler
er å laste for ikke å ha handlet annerledes 31.08.2010 (vedtaksdato).
Ut fra NPE sin vurdering er det klart
at det er mangel på korrekt diagnose
innen rimelig tid som er ankepunktet
mot optikerens arbeid. NPE mener at pasienten burde vært henvist ut fra symptomer selv om det ikke foreligger konkrete
funn. I ettertid virker dette fornuftig,
spesielt da kvinnen oppsøker optiker på
grunn av synsforstyrrelse, svarte flekker i
synsfeltet, ubehag i øynene og hodepine.
Hva optikeren gjorde for eksempelvis å
undersøke pasientens øyebakgrunner og
synsfelt fremkommer ikke i NPEs rapport.
Skal optikere henvise alle pasienter
som under anamnese rapporterer tidvis
lyn og lysglimt, sorte flekker eller annet,
vil øyelegene få mye unødvendig arbeid.
Noe helt annet er når pasientene oppsøker optiker av denne grunnen.
Avslag – netthinneløsning:
I en annen sak med vedtaksdato 21. juli
2010 som også omfatter netthinneløsning, kommer NPE med annen vurdering
rundt det å pålegge optiker skyld. NPE
har følgende resymé i denne saken:
Kvinne, 57 år - oppsøker optiker grunnet
dårlig syn - så sorte prikker og tråder på
Nyheter
høyre øye - optiker foretar undersøkelse men
henviser videre til fastlege - ber om grundig
undersøkelse av øyelege - i mellomtiden mister pasienten synet på øyet - fastlegen henviser til sykehus som påviser netthinneløsning
- opereres - har nedsatt syn, ser dobbelt og
skjevt - må lukke øyet for å lese og gå trapper - anfører at forsinket diagnose av netthinneløsning medførte nedsatt syn - avslag
§ 21 - på bakgrunn av opplysninger i saken
har man kommet frem til at det ikke foreligger forsinket diagnose - optiker handlet i tråd
med gjeldende retningslinjer - optiker kunne
ikke fastsette diagnose - optiker hadde tidligere ikke henvisningsrett direkte til øyelege
- 21.07.2010 (vedtaksdato).
I denne saken har NPE vurdert saken
slik at optiker har overlatt ansvaret for
videre pasientoppfølgning til lege. Heller ikke her fremkommer det i NPEs rapportering hvilke konkrete undersøkelser
optikeren inkluderte i sin utredning av
pasienten. Dette var før direkte henvisningsrett og fastlegen var korrekt henvisningsinstans. Vurderingen sier ikke noe
om fastlegens vurdering. NPE fratar optikeren ansvaret da det er gjort vurderinger som tilsier henvisning, og at optiker
faktisk henviste. Utfallet for pasienten er
netthinneløsning, men optiker kan ikke
klandres.
Netthinneløsning kan gi store
problemer
Netthinneløsning er komplisert for alle
innen øyefaget. Et karakteristisk symtombilde opptrer ofte. Konsekvensen av
feilaktige vurderinger kan være av stor
betydning for pasientens syn. Derfor kreves ekstra oppmerksomhet i hele kjeden
av pasienthåndteringen: fra første telefon
til diagnose er gitt og videre oppfølgning
bestemt. Dette uavhengig av hvilket helsepersonell som utreder. Der henvendelsene kommer til optiker, er det klart optikers ansvar.
Øyelege Rim Alme har via innlegg på
lommelegen.no besvart spørsmål rundt
dette med noe vage symptomer på netthinneløsning. Hun sier blant annet: Det
er noen få tilfeller av øyeblikkelig hjelp i
God og åpen kommunikasjon er nødvendig for å få tillitt mellom optiker og pasient. Anamneseopplysninger kan være avgjørende for optikers valg av undersøkelser samt videre oppfølgning.
Optiker skal sørge for at pasienten forstår betydningen av de funn som gjøres og hvordan disse
følges opp, enten via oppfølgningskontroller eller henvisning til andre.
Optiker og førsteamanuensis ved IFOS, Per
Lundmark, har bidratt solid til at optikers kunnskap rundt bruk og nytteverdi av ny avansert
teknologi som mange optikere benytter i sin
daglige kliniske hverdag, er tilstede. Lundmark
er spesielt interessert i strukturelle endringer i
bakre segment og ser at den nye teknologien
gir optiker bedre muligheter til å følge opp sine
pasienter på en god måte.
Optikeren 1/2012
19
Nyheter
Synsrelatert humor
Gerd Marie Lange
20
Optikeren 1/2012
(Fortsatt fra forgående side)
øyefaget, og ett av dem er netthinneavløsning som det er viktig å få avklart om
du har eller ikke. Alme poengterer her
viktigheten av en trygg og sikker diagnose.
Hva kan Norges Optikerforbund
gjøre?
Norges Optikerforbund har diskutert
klagesaker relatert til optiker i NPE. Målt
i forhold til antall saker er det etter NPE
sitt syn få saker i bransjen. At saker relatert til netthinneløsning dominerer ser
de som naturlig da en netthinneløsning
oppleves som dramatisk for pasienten
samt at det er stor risiko for tap av syn.
De andre sakene som ligger innklaget går
på synsforstyrrelser etter bruk av spesialbriller, kroniske øyeproblemer etter prøving av kontaktlinser, linsebruk og skade
på hornhinnen, problematikk relatert til
Danlos syndrom og til slutt behandling
av svakt syn på ett øye.
På vegne av optikerne har forbundet
reagert på at det frem til nå er leger alene
som vurderer våre saker. Dette gjelder for
så vidt alle helsepersonellgrupper i NPE.
Derfor er optikerne og de andre helsepersonellgruppene i privat sektor bedt om å
finne ”likemenn” som skal være med å
gjøre vurderinger i forhold til om innklager har fått god oppfølgning eller ikke.
NPE ønsker optikere i klinisk praksis som
kan være med å vurdere om kollegaer har
utført en god jobb etter gjeldende retningslinjer. NOF er i gang med å finne
navn som kan gis til NPE. - Det må være
optikere i daglig klinisk praksis, som har
god oversikt over det faglige samt god
kjennskap til bransjen generelt. I fremtiden vil NOF at disse skal være med
på å gjøre vurderinger i forhold til om
optiker har gjort en god jobb eller ikke,
men de får ikke være med på eventuell
utmåling av erstatningsbeløp. Dette likemannsprinsippet mener NOF er viktig.
Det er satt i gang arbeid i Fagrådet
for å se på om det skal gjøres endringer
i de kliniske retningslinjene relatert til
netthinneløsning. Styret har gitt administrasjonen ansvar for å følge opp saken
og komme med innspill. - Utover dette
vil det være den daglige oppmerksomheten rundt problemstillingen netthinneløsning og hvordan hver enkelt optiker
håndterer konkrete situasjoner som vil
være avgjørende, sier styreleder i Norges
Optikerforbund Anne Jervell. Sett i lys av
antall klagesaker vil det være fornuftig å
ha gode interne rutiner, tilegne seg god
klinisk kunnskap og erfaring på området
perifer netthinne samt henvise oftere på
indikasjon fremfor funn.
I NOFs kliniske retningslinjer er det
utarbeidet egne rutiner for øyeblikkelig
hjelp. Hvis en pasient møter med netthinneløsning kan dette være en øyeblikkelig
hjelp situasjon. Etter helsepersonellovens
§7 skal helsepersonell gi den helsehjelp
de evner når det antas at hjelpen er påtrengende nødvendig. Ved mistanke om
netthinneløsning vil det i praksis si at
pasienten skal henvises til øyelege eller
øyeavdeling. Lokale forhold vil spille inn.
- Uansett er det viktig at den enkelte arbeidsplass har rutiner for å møte og følge
opp denne type utfordringer, sier administrasjonssjef og daglig leder i Synsinformasjon, Per Kristian Knudsen.
Norges Optikerforbund har etterspurt mer konkret informasjon i de aktuelle sakene for å kunne informere fagmiljøet på en bedre måte. Dette for å lære av
optikersaker som måtte dukke opp hos
NPE – for å sikre optimal pasienthåndtering og for å forebygge at noe lignende
skjer igjen. NPE viser til taushetsplikt og
ønsker ikke å gi fra seg mer informasjon
enn hva de gjør i sine anonymiserte oppsett. Disse gir ikke et godt inntrykk av sakene.
Norges Optikerforbund har ingen intensjoner om å gå like langt som britiske
helsemyndigheters håndtering av klagesaker på optikere. General Optical Council (GOC) legger ut detaljerte beskrivelser
av hver enkelt sak, inkludert den enkelte
optikers fulle navn og praksissted. Dette
finnes på GOCs nettsider www.optical.org
under ”hearings”. NOFs ønske er detaljerte anonymiserte beskrivelser fra NPE.
Kilder:
Aftenposten:
www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article4220624.ece
Lommelegen:
www.lommelegen.no/874786/flimring-i-oyet
NPE:
www.npe.no
GOC:
www.optical.org
samt tilsendt oversikt over optikere
16.11.11
Ulike tidligere nyheter på optikerne.no
(søk NPE i søkefeltet): artikkel 2. nov 11,
9. sep 11, 31. mai 11
ID OFEM A1 022012
Nå finnes det en bedre måte å holde
d i n e k o n t a k t l i n s e r f u k t i g i 1 6 t i m e r. 1
Reference: 1. Data on file. Alcon Laboratories, Inc.
© 2012 Novartis
More moisture by design™
Nyheter
Byen ønsker deg velkommen!
Fredrikstad har en konsentrert bykjerne med en hyggelig gågate, aktiv handel samt elva
som renner gjennom sentrum. Midt i dette ligger årets konferansehotell der fagkonferansen avholdes sammen med landsmøtet i Norges Optikerforbund og generalforsamlingen
til Synsinformasjon. Har du ikke satt av 20. til 22. april 2012 er det på tide! Fagkonferansen lørdag og søndag vil inneholde tradisjonelle elementer samtidig som nye spennende
elementer legges inn. Byen, hotellet og menneskene ønsker deg velkommen!
Tekst: Hans Torvald Haugo
Kompakt
Årets fagkonferanse vil være mer kompakt enn tidligere. Det skal være svermende aktivitet der du er. I lobbyen
foregår det meste: NOF og SI ønsker deg
velkommen i egen skranke, utstillerne
har tatt oppstilling, inn- og utgang til
foredragene, NM i optometri arrangeres
i trappa mot gå-gata og du som hotellets
gjest vil få servert vått og tørt nettopp her.
Så fra å nyte livet i ro og mak på hotellrommet er du bare en heistur unna det
sydende optikerlivet!
Spennende
Hovedtema er kommunikasjon. Dette er
et stort og vidtgående tema som har hatt
stort fokus innen ulike helseprofesjoner
den siste tiden. Det betyr at optikerbransjen er på høyden ved å ha dette som
tema! Som i andre bransjer er det slik at
fokuset på fagkunnskap kan være høyt og
godt, mens pasientene føler at vi bedriver
hemmelige tjenester når vi ikke er flinke
til å kommunisere hva vi står for. Optiker
i helsepersonellrollen, optiker som kliniker, optiker i direkte kommunikasjon og
optikers rolle vil belyses. Du skal reise
hjem med ekstra trygghet i bagasjen og
en bedret forståelse i forhold til hvordan
akkurat du kan forbedre dine evner til å
kommunisere med pasienter, kunder og
kollegaer.
Utviklende
Det nytter ikke bare å høre andre prate
om kommunikasjon. For at det skal bli
mer nært og utfordrende i forhold til optikers rolle, vil norske optikere i større
grad enn tidligere synliggjøre sin kliniske
kunnskap. Stolthet rundt egen kunnskap
er viktig - ennå viktigere er det å fortelle
om den. Denne fagkonferansen er et
22
Optikeren 1/2012
skritt i så måte: Du vil som kliniker møte
andre klinikere som gir av sin kunnskap.
Enten via foredrag eller casepresentasjoner. Du vil kunne lytte, lære, diskutere og
utvikle deg via dette. Hvem ønsker ikke å
møte på jobb på mandag og ha et indre
bilde i hodet at en er god og kan bidra til
å hjelpe andre?
Mandagskunnskap
Kliniske ferdigheter, pasienthåndtering
og kommunikasjon er sannsynelig en
stor del av din jobb allerede mandag. Ved
å lære om deg selv, menneskene vi møter, høre om andres kliniske ferdigheter
og relatere dette til egen kommunikasjon
kan du allerede mandag etter konferansen føle deg som litt bedre, flinkere og
klokere. Hvis du så ønsker å utvikle deg
har du muligheten til å ta litt tak i deg
selv og stoppe opp og gjøre en selvevaluering: Hva gjør jeg bra – hva kan jeg
bli bedre på? Denne muligheten vil du
ha etter fagkonferansen 2012. Foredrag,
case og møte med leverandører gir innspill i den kliniske hverdagen. Møte med
andre konferansedeltagere gir næring til
å bygge hverdagen.
Stolthet
Optikere lærer bort til optikere! Foredragsholdere vil være optikere fra Skandinavia: Norge, Sverige og Danmark.
Dyktige klinikere, noen med ekstra fokus
på kommunikasjon. Sammen med disse
vil du møte andre som profesjonelt lærer
bort det å bli god til å kommunisere. Ved å
benytte optikere for å lære bort til optikere bygges fagets interne stolthet og trygghet. Foredragsholdere som ikke daglig er
en del av bransjen vil gi oss klare innspill,
si noe om andres syn på oss og tilføre oss
kunnskap om oss selv – men ikke av oss
selv. Som deltager nyter du godt av dette.
Kommunikasjon er så mangt
Å kommunisere kan være alt fra å ta telefonen, det å prate med og håndtere pasienter på undersøkelsesrommet, veilede
kunder i butikken til å kommunisere med
kollegaer. Og en skal alltid ha fokus på
å gjøre dette best mulig for alle parter –
med pasienten i sentrum. Årets konferanse vil dekke følgende aspekter: Generell og spesifikk kommunikasjon relatert
til klinikk, kommunikasjon med samarbeidende helsepersonell, kulturell kommunikasjon og forståelse, spesifikt rundt
helsepersonells rolle og ansvar i forhold
til barn der det er mistanke om misbruk
eller dårlig omsorg.
Bredere fokus
Fagkonferansen har hatt et sterkt faglig
fokus. Det skal den fortsatt ha. Sammen
med denne tydelige faglige forankringen
bygges det til to nye elementer i årets
fagkonferanse: en bedriftsrelatert del på
lørdag og en organisasjonsmessig del på
søndag. Årsakene til dette er flere, men
de to viktigste grunnene er et ønske om
å gi mer enn bare ren fagkunnskap men
også bransjekunnskap, samt at det er et
behov for organisasjonene (NOF og SI)
å møte medlemmene på en mer regulær
basis. Dette bør gjøre at flere enn bare
den rene klinikeren vil føle at programmet også gir noe i forhold til interesse.
Lørdagens bedriftsdel vil passe en optiker
som driver egen butikk, ansatte i bedrifter
relatert til bransjen og andre. Søndagens
del vil ha interesse for de som ønsker mer
kunnskap om organisasjonenes arbeid,
som har spesielle ønsker innen de temaene som tas opp eller som ønsker alternativer til rene klinisk relaterte foredrag.
Kan du gå glipp av dette? En helg i fagets
tegn i sentrum av Fredrikstad!
UV-EKSPONERINGEN KAN VÆRE
INNTIL 100 GANGER HØYERE
NÅR SOLEN REFLEKTERES
1
FRA VINTERSNØEN
RÅD KUNDENE DINE TIL Å BESKYTTE
ØYNENE HELE ÅRET VED HJELP AV
KONTAKT-LINSER FRA ACUVUE® MED
UV-BLOKKERING!*
Hvis øynene utsettes for UV-stråling, kan det
føre til både kortsiktige øye-problemer og
permanente øyeskader.2
De fleste solbriller beskytter ikke godt nok mot
stråler eller reflekser som kommer inn fra siden.3*
Kundene stoler på dine råd, og du må derfor
sørge for at de kjenner til fordelene ved det
høye UV-blokkeringsnivået som finnes i
hele ACUVUE®-sortimentet.
En tur i vårsnøen kan gi nesten 100 ganger høyere effektiv dose UV-stråling enn å spasere over en grønn plen. Sliney, David H. Intraocular and
Crystalline Lens Protection from Ultraviolet Damage. Eye & Contact Lens, juli 2011;37: 250-258.
Coroneo, M. Ultraviolet Radiation and the Anterior Eye. Eye & Contact Lens, juli 2011;37: 214-224.
3
Cullen, Anthony P. Ozone Depletion and Solar Ultraviolet Radiation: Ocular Effects, a United Nations Environment Programme Perspective.
Eye & Contact Lens, juli 2011;37: 185-190.
* UV-absorberende kontaktlinser er ingen erstatning for UV-blokkerende solbriller, fordi de ikke fullstendig dekker øyet og områdene rundt.
1
2
ACUVUE®, 1-DAY ACUVUE® TruEye®, 1-DAY ACUVUE® MOIST®, ACUVUE® OASYS®, HYDRACLEAR®, LACREON® og SEE WHAT COULD BE®
er varemerker for Johnson & Johnson Vision Care. ©JJVC 2012.
Du finner mer informasjon på
www.jnjvisioncare.no/uv_contact_lenses
Artikkel
Når menneskelig spirekraft stimuleres…
Norsk hjelp til oppstart av en
optikerforretning i Etiopia
Uttrykket i overskriften er hentet fra en uavhengig stiftelse på Bryne som kaller
seg ”Afri”. Stiftelsen er etablert for å stimulere til næringsutvikling i Afrika. Tanken
er at kreative mennesker som har en forretningsidé skal få etablererstipend og
hjelp til å komme i gang. Dette er hjelp som skal stimulere til selvhjelp og på den
måten være bærekraftig og varig.
Tekst og foto: Thomas Bergsaker
Ketil Fuglestad er tidligere fylkesgartner
i Rogaland. Han er nå kombinert utsending for Norsk Luthersk Misjonssamband og Afri i byen Arba Minch i Etiopia.
Arba Minch ligger helt sør i landet nær de
to store innsjøene Abaya og Chamo. Omkring 75 tusen mennesker bor i byen, og
mange hundre tusen bor i omlandet, de
fleste under svært kummerlige forhold.
Arba Minch er Amharisk og betyr ”40
kilder”. Området har gode muligheter for
jordbruk og dyrking av frukt er svært utbredt. Fuglestad har vært fadder for bortimot 200 prosjekt i området og dette har
forandret livet til mange familier.
Starten på det hele
For et par år siden var Fuglestad innom
meg på Bryne Optikk og fortalte om Afri
og at han trengte hjelp til å starte en optikerforretning i Arba Minch. Byen har sykehus med en liten øyeavdeling. Her gjør
øyelege Yewubenesh Hailu og hennes assistenter et stort arbeid med begrensede
muligheter og midler. De skriver også ut
brillesedler, men for å få laget briller etter
resept må man reise 50 mil til hovedstaden Addis Abeba og det blir for de aller
fleste uoverkommelig langt og dyrt.
Christoffel Blinden Mission
Sammen med sykehusledelsen hadde
han fått kjennskap til en oppegående
mann som var interessert og som de
mente egnet seg for oppgaven. I november 2009 reiste jeg ned for å få et overblikk over forholdene, hva som trengtes
av utstyr, klarere med sykehuset, det offentlige, andre hjelpeorganisasjoner og
sette opp en fremdriftsplan.
Vi besøkte blant annet Signum Vitae i
24
Optikeren 1/2012
Addis Abeba som drives som et kollektiv
med hjelp fra Christoffel Blinden Mission. Alle ansatte her har en eller annen
funksjonshemming. Kollektivet har egen
produksjon av brilleglass og innfatninger
i tillegg til synsprøveavdelinger, innslipingsverksted og butikk. De utfører med
andre ord hele prosessen som skal til for å
lage og utlevere et synshjelpemiddel. Det
var en flott opplevelse som gjorde sterkt
inntrykk å treffe kolleger som med stor
entusiasme fortalte om arbeidsplassen
sin. Uten dette tilbudet ville de antakelig
vært henvist til gaten og tigging.
Kurs i optoteknikk og bygging av
butikk
Her fikk vi tilbud om kurs i optoteknikk
for Teshager Tesfaye. I mellom kursene
skjøttet Teshager sitt daglige arbeid som
ansvarlig for vedlikehold av sykehusets
utstyr og instrumenter. Han bygget også
sin egen butikk - helt fra grunnen av.
Han støpte såle og sveiste sammen en
konstruksjon som han etter tradisjonen
kledde med bølgeblikk. Han har uten tvil
bygget den fineste ”lamera” i hele Arba
Minch.
På øyeavdelingen
Øyeavdelingen har selvfølgelig stor pågang av pasienter, og hver dag er det kø
utenfor. Etter en rask anamnese får alle
foretatt synsprøve og deretter målt intraokulært trykk med Schiøtz tonometer.
Jeg hadde fått med et lufttonometer, og
etter opplæring i bruk kunne assistentene
raskere sile ut hvem som trengte nøyere
utmåling. Dette var uten tvil med på å
øke effektiviteten fordi en sparer tid ved
å slippe øyebedøvelsen. Ved mistanke om
øyesykdom tok øyelegen over for å bestemme videre tiltak. Det viste seg etter
hvert at det bare ble foreskrevet sfæriske
korreksjoner som igjen resulterte i bruk
av ferdigbriller. Dette var selvfølgelig ikke
tilfredsstillende verken for pasientene eller Teshagers butikk. Det ble derfor til at
jeg måtte bruke noe tid på innføring i astigmatismens hemmeligheter og bruk av
kryss-sylinder. Etter hvert ble den første
sylinderkorreksjonen foreskrevet til stor
jubel.
Vanskelig drift
Det er vanskelig og dyrt å skaffe deler
for vedlikehold og reparasjon av utstyr
og instrumenter, postgangen er også
usikker. Et eksempel på dette var at
øyelegen ikke hadde reservepærer igjen
til operasjonsmikroskopet. Siste pære
var i bruk og det var ikke mulig å fremskaffe nye. Hun gjør kataraktoperasjoner
2 til 3 dager i uken og sto nå i fare for å
måtte slutte med operasjonene. Heldigvis
kunne jeg få tak i nye pærer hjemme. Pærene ble sendt ned med en person som
skulle til området. Med denne erfaring i
minne ble det besluttet å utstyre Teshager
med det enkleste og mest holdbare utstyr for det nye optotekniske verkstedet.
Det ble også lagt vekt på at utdanningen
hans primært skulle rette seg mot bruk av
slikt utstyr. Etter at han har målt opp og
merket brilleglasset med fokusmåler, tegner og skjærer han til sjablonger. Riktig
sentrering og form blir overført til brilleglasset som han skjærer ut med vanlig
glass-skjærer. Fasetten slipes så på håndslipemaskin og monteres i innfatning på
vanlig måte.
Artikkel
”Grand opening”
Den 7. Mai var det ”grand opening” av
byens første optotekniske forretning.
Workenesh som er kona til Teshager stelte i stand til fest med dorro wat og andre
etiopiske godsaker. Byens notabiliteter
var invitert og det hele ble åpnet med en
kort andakt og velsignelse fra den lokale
presten.
Nå er Teshager godt i gang, folk kommer med resept fra øyeavdelingen og han
sliper og selger briller til egen inntekt og
utvikling av praksisen sin. Han bestiller
glass og innfatninger fra Addis Abeba
via internett og han stiller meg faglige
spørsmål på e-post som jeg besvarer etter
beste evne.
Bedre synshjelp?
Mange samler inn brukte briller og ferdigbriller som blir sendt til trengende i uland. Dette er en god tanke, men gir bare
begrenset synshjelp og resulterer ofte i
nye synsfeil. Dessuten har også personer
i disse landene kosmetiske ønsker og behov for en viss kvalitet. Det nye tilbudet
betyr at folk kan kjøpe seg briller etter resept, med god kvalitet og som er kosmetisk akseptable, i sin egen hjemby. Arba
Minch har nå fått et nytt næringstilskudd
og en tjeneste til befolkningen som forhåpentligvis vil være bærekraftig slik at
det forblir til varig nytte og hjelp.
Det har vært en fantastisk opplevelse
for meg å få være med å virkeliggjøre dette prosjektet. Uforglemmelige møter med
flotte mennesker, med en helt annen
kultur og under helt andre forhold har
satt varige spor. Jeg er svært takknemlig
overfor mine kolleger som har støttet
prosjektet med innfatninger, glass og utstyr. En spesiell takk til Jan Otto Dokken
hos Essilor som med sin velvillige støtte
og hjelp har gitt dette prosjektet en mye
bedre kvalitet enn hva som ellers ville
vært mulig.
Inngangen til sykehuset i Arba Minch.
Her sliper Teshager sine første brilleglass i eget verksted.
Flere
bilder
optikeren.org
Ketil Fuglestad og Teshager Tesfaye er stolte
av brilledisken som ble kjøpt i Addis Abeba
(Thomas Bergsaker til høyre).
Optikeren 1/2012
25
Artikkel
Bra fokus på kunnskap
Det er tydelig at oppdatert kunnskap og kunnskapsutvikling er viktig
i bransjen. Arbeidsgivere Norges Optikerforbund har vært i kontakt
med det siste halvåret har konkrete planer for hvordan deres ansatte
skal få være med å øke kunnskapsbasen. Dette gjelder både optikere
og andre ansatte i butikker og på klinikker.
Tekst og foto: Hans Torvald Haugo
Et viktig element i kunnskapsbyggingen
er at bransjen i seg selv etter hvert innehar så god kunnskap at denne kan brukes
i opplæring av andre. Leverandørsiden
har i årevis skapt relasjoner basert på viten. Nå satser flere på arbeidsgiversiden
på at det å bygge opp en faglig opplæringsplattform er en vei å møte fremtidens utfordringer på.
Liker å dele
En optiker som har vært opptatt av bransjens iboende kunnskap er Ingebret Mojord. Han er en kjent foredragsholder i
Norge og Norden – men har også hatt
muligheten til å dele sin kunnskap på
den internasjonale arena. Nå er Mojord
& Thoresen i ferd med å bygge opp sin
interne kunnskapsbase i forhold til tørre
øyne. Det investeres i kunnskap og utstyr
for å kunne møte det kommende beho-
vet som pasientene vil oppleve. En måte
å øke bevisstheten rundt dette tema er å
oppdatere kollegaer. Ingebret har i denne
forbindelse holdt flere kurs og foredrag
for andre i bransjen sammen med kollega
Marie Eidhammer.
Opptatt av faget
Et annet eksempel på faglig oppgradering er kursrekken Synsam har satt i gang
for å gjøre sine butikkansatte bedre rustet til å ha forståelse for optikk. De har
utarbeidet en innholdsrik og omfattende
kompetanseplan for sine ansatte. Det er
fokus på kvalitet, service og kompetanse.
Kjeden har et mål om å heve kunnskapsnivået på fag.
- Det gis god opplæring ute i butikkene våre, men vi er av den mening at mer
systematisk opplæring av butikkmedarbeider har stor verdi, sier HR-direktør
Hege Strand. Hun fortsetter med å si at
det er faget som er kjernen i driften, og
kunden forventer å møte fagkompetanse når de kommer til oss. - For å kunne
hjelpe kunden til riktig valg må derfor alle
ansatte ha solid kompetanse på våre produkter og tjenester, sier Strand.
Synsam er også av den oppfatning at
det er faget som bidrar til det ”lille ekstra”
i hverdagen. - Det er vel heller ikke tvil
om at mer kunnskap om faget bidrar til
en enda mer spennende arbeidsdag for
alle oss som jobber med dette, sier Strand.
Hun nevner også at de aktuelle kursene
kjøres for administrativt personale.
Synliggjør faglighet
Etter- og videreutdanningssystemet til
NOF skal være med å stimulere til faglig oppdatering. Basert på henvendelser
til NOF er det tydelig at flere optikere er
opptatt av å få poengene sine. Mange av
henvendelsene av enkeltmedlemmer eller av arbeidsgivere går på dette med EUpoeng. Har en gått på kurs og føler at en
har fortjent poeng, eller arrangert en faglig samling, er det naturlig at en ønsker
kreditt for dette. EU-poengsystemet baseres på en felles europeisk plattform og
er således internasjonalt anerkjent. Fagsjefen i NOF er også opptatt av at myndighetene skal være klar over at norske
optikere har forståelse for at kunnskap
må vedlikeholdes.
Mange nysgjerrige kollegaer! Noen har år med
erfaring bak seg, andre har år fremfor seg.
Kursdeltagere fra Synsam lærer om teknisk
optikk og brilleglass.
26
Optikeren 1/2012
Synsam gratulerer våre franchisetagere med
en ny og langsiktig avtale og i den sammenheng:
Synsam søker
nye franchisetagere
Synsam vokser stadig, og vi ønsker flere som har lyst til å ta del i veksten. Vi søker nye
franchisetagere i hele Norge, både du som allerede driver egen forretning eller som
kunne tenke deg å etablere ny virksomhet.
Vi lanserer i disse dager vårt nye franchisekonsept og ønsker å presentere det for
akkurat deg. Vil du vite mer? Send en epost til [email protected] eller ta kontakt med
etableringsdirektør Petter Hagfors på mob: 907 56 164
Prosjekt 2012- tidligere styreledere spør dagens styre
Målet for Prosjekt 2012 har vært å komme fram til en modernisering av Norges Optikerforbund og
Synsinformasjon. Vi vil ha organisasjoner med klart definerte arbeidsområder, tilpasset dagens og
fremtidens utfordringer. Endrede eierstrukturer, kompetansenivåer og ikke minst optikernes definerte rolle
som helsepersonell stiller nye krav til organisasjonsstrukturen.
Tekst: Styrene i NOF og SI
Arbeidsgruppen i Prosjekt 2012 har hentet informasjon fra alle grupperinger i bransjen - alle har blitt hørt, alle
har hatt anledning til å si sin mening. Gjennom dette arbeidet gir Prosjekt 2012 et solid grunnlag for å fremme
nye forslag og vedtektsendringer på vårens landsmøte. Det skal tydeliggjøres for medlemmene hva vi arbeider
for, hvordan vi arbeider, og hvorfor dette er så viktig for den enkelte og for bransjens fremtid. Vi har bedt
tidligere styreledere å stille dagens styre sine spørsmål om Prosjekt 2012, svarene leser du her.
Jan Erik Arnestad, avdelingssjef Øye og ØNH Elverum, leder 1993-1999:
Hvorfor lages det ikke en felles bransjeorganisasjon og eventuelt hvilke
andre modeller er vurdert?
Målet med prosjekt 2012 har vært at vi skal ha en fortsatt sterk og samlet bransje.
Vi har vurdert ulike modeller og kommet frem til at å rendyrke organisasjonene vil gjøre
dem tydeligere og mer slagkraftige hver for seg. Vi får en bransje med flere ben å stå på.
Norges Optikerforbund og Synsinformasjon vil ha felles visjon og overordnet mål,
og ha god gjennomføringskraft i prosjekter på grunn av kommunikasjon mellom
styrene og deres felles administrasjon. Vi får medlemmer som føler tilhørighet til sin organisasjon og som vil se
nytten av å være medlem.
Med en felles bransjeorganisasjon ville tilnærmingen til formålet være vanskeligere ved at det fagpolitiske og
det kommersielle blandes. Det ville gjøre arbeidet opp mot myndigheter vanskeligere og svekke troverdigheten
til optikeren som første linje helsepersonell, forklarer Anne N. Jervell, styreleder NOF og SI.
Tore Ness, daglig leder Interoptik Ness, Gol, leder 1999-2001:
Jeg har forstått at det skal være ulike styrer i NOF og SI, hvordan ser dere for dere at styresammensetningen bør være?
Vi ser for oss at Norges Optikerforbund og Synsinformasjon ledes av hvert sitt styre
bestående av seks medlemmer. I NOF skal fem av medlemmene være ordinære
medlemmer av organisasjonen og ett medlem er styrelederen i Synsinformasjon.
I SIs styre skal tre av medlemmene ha sitt daglige virke i den optometriske
bransje (men trenger ikke være optikere) og to av medlemmene skal være ordinære
medlemmer i Norges Optikerforbund og fortrinnsvis være medlemmer i Norges
Optikerforbunds styre. Den siste styreplassen besittes av styreleder i Norges
Optikerforbund, sier styremedlem Øyvind Krogh.
28
Optikeren 1/2012
Erik Wøllo, daglig leder Specsavers Optikk, Drammen, leder 2001-2003:
Hvordan skal organisasjonene finansieres fremover?
Arbeidet med Prosjekt 2012 har vist at den eksisterende finansieringsmodellen
kan oppleves urettferdig. Vi har sett på ulike modeller og vi vært opptatt av å finne
en løsning som er rettferdig og som er enkel å administrere. Dette må gjøres
samtidig som nivået på prosjekter og forpliktelser som organisasjonen har pr. i dag
opprettholdes. For NOF sin del så ser vi for oss en tilnærmet uendret kontingent.
For SI vil vi foreslå at alle medlemsbedrifter betaler et likt grunnbeløp, og at det i
tillegg betales en sum som økes med bedriftens størrelse. Modellen baseres på antall
helseårsverk i bedriften, tilsvarende det antall årsverk som forsikres gjennom Norsk
Pasientskadeerstatning. Vi ønsker også å ta hensyn til nyetableringer og vil foreslå en
gradvis opptrapping av avgiften, i følge styremedlem Morten Belgum.
Bjørn Westerfjell, Optiker ved Øyesenteret AS, Oslo, leder 2003-2007:
Hvordan skal NOF og SI arbeide for at visjon og formålsparagraf skal bli tilfredsstilt?
Arbeidet med Prosjekt 2012 har vist at det er bred enighet om eksisterende visjon og
overordnede mål. Vi synliggjør organisasjonenes arbeidsområder ved å skrive disse inn i
vedtektenes formålsparagrafer. Dette vil gi oss tydeligere organisasjoner og vise klarere
hvorfor medlemskap er viktig og hva det gir den enkelte. Ved å synliggjøre
arbeidsområdene stilles det krav til styrer og administrasjon til gjennomføring.
Organisasjonene blir mer dynamiske og styringsdyktige ved at NOF kan arbeide med faget,
utvikling av dette og arbeide opp mot myndigheter. SI vil fortsette å jobbe for å fremme
samfunnets kunnskap om synsfunksjonen og optikerens viktige rolle som helsearbeider, drive
dokumentasjonsinnhenting og å utvikle nye markedsområder for medlemmene slik de også har gjort tidligere,
sier nestleder Øystein Aamodt.
Hans Torvald Haugo, fagsjef NOF og SI, leder 2007-2011:
Hvordan blir optikeren som fagperson ivaretatt i den nye organiseringen?
Optikeren som fagperson er kjernekompetansen i den optometriske bransjen som
gjennom optikeren har et samfunnsoppdrag i det å yte samfunnet best mulig
synshjelp. NOF og SI skal arbeide for at optikeren holder seg faglig oppdatert og gir
samfunnet det som til enhver tid kreves av kompetanse innen vårt fagfelt.
Den nye organiseringen vil være tilpasset dagens optometriske bransje. NOF vil
kunne rendyrke sitt fagpolitiske arbeid og i så måte ivareta optikeren som fagperson.
SI skal fortsette å jobbe for å fremme samfunnets kunnskap om synsfunksjonen og
optikerens rolle som første linje helsearbeider.
Dette mener vi vil gi respekt for optikeren som fagperson og dermed gi en bransje med fortsatt
høy faglig stolthet, oppsummerer styremedlem Rakel Aurjord.
Har du spørsmål om Prosjekt 2012? Send det til [email protected]
Optikeren 1/2012
29
Fagartikkel
Cerebral synshemming
(CVI)
Synsfaglig personell vil i økende grad møte pasienter som har
vansker med å oppfatte, forstå eller nyttiggjøre seg hva de ser. Den
største gruppen av barn som blir vurdert som synshemmede i vår
del av verden har ikke feil med øynene sine. Men det er kanskje ikke
så rart at foreldre og andre nærpersoner ønsker en avklaring på om
de diffuse synsvanskene kan løses med et par briller. Det kan de
neppe. Men du kan kanskje hjelpe likevel?
Tekst og foto: Arnulf Myklebust
Denne artikkelen er skrevet med utgangspunkt i artikkelen ”Elever med perseptuelle synsvansker” fra Prematurposten nr.
3 - november 2010, som igjen var basert
på kurset med samme tittel ved Huseby
kompetansesenter det året. En annen variant, primært beregnet på pedagoger og
foresatte til barn med CVI, er nylig utgitt i
Husebys artikkelsamling ”Syn 2011” under navnet ”Cerebrale synsvansker hos
skoleelever”. Samlingen, som inneholder
flere artikler om emnet, kan bestilles fra
kompetansesenteret eller lastes ned kostnadsfritt fra www.statped.no.
CVI, CP og PVL
Det er ingen uenighet om I’en i CVI, den
står for ”Impairment”. V står for ”Vision”
eller ”Visual”, mens ”Cerebral” ser ut til å
seire over ”Cortical”og ”Central”for C’en.
Men bortsett fra noen få forfattere som
foretrekker begreper som ”Nevrologisk
synshemming”eller ”Cerebral amblyopi”,
er det stor enighet om å bruke diagnosen
CVI på barn med ”hjernesynshemming”.
Men der stopper også enigheten. Årelange diskusjoner og internasjonale møter mellom autoriteter på fagområdet har
ikke ledet til klare diagnostiske kriterier,
og CVI er fortsatt ikke innlemmet i Verdens helseorganisasjons diagnoseregister
(WHO, ICD-10). Et problem er at gruppen langt ifra er homogen, og at mange
– for ikke å si de fleste – synsproblemer
generelt har sine årsaker på hjernenivå
uten at de av den grunn benevnes som
CVI. Tilstanden skyldes ofte skader pga.
redusert oksygentilførsel til hjernen, for
eksempel i forbindelse med hjerneblødninger før eller kort tid etter fødsel, og
en har sett klar sammenheng med ra30
Optikeren 1/2012
diologiske funn av redusert hvit substans
(leukomalacia), særlig i området rundt
hjernens bakre hulrom (periventrikulært)
[1-3]
. Dette er området synsstrålingen går
igjennom, og anatomien tilsier at periventrikulær leukomalaci (PVL) kan gi bilateral synsfeltdefekt nedad. Det er imidlertid ikke det vanligste funnet ved CVI,
og det er heller ikke alltid en finner feil
Faktaboks 1, kliniske indikasjoner på cerebral synshemming (CVI) hos skoleelever
• Strabisme, 10-30% av barna, oftest
esotropi
• Synsnervehypoplasi eller atrofi; kan
se ut som glaukomutvikling
• Lett eller moderat nedsatt visus
• Crowding
• Asymmetrisk eller fraværende
optokinetisk nystagmus (OKN)
• Redusert kontrastsyn, selv når visus
er normal
• Synsfeltutfall, gjerne nedad på begge
øyne; 5-10%
• Akkommodasjonsproblematikk
• Torticollis, ofte knyttet til nystagmus
eller synsfeltutfall
• Fotofobi
• Noen ser ikke objekter i bevegelse,
andre ser bedre når noe beveges
• Utfall på persepsjonstester, oftest
Visual closure
• Balints syndrom:
o Øyemotoriske vansker
o Vansker med
øye-/håndkoordinasjon
o Simultankapasitetsvansker;
problemer med å fiksere og
snakke samtidig, eller utføre enkel
synsfeltscreening
Kilder:
Dutton GN & M Bax (Ed.) (2010) Visual
impairment in children due to damage
to the brain, Mac Keith Press, London
Øvrige kilder
på strukturer i hjernen. Basis for CVI er
for øvrig ofte den samme som for cerebral
parese (CP), og et stort antall – kanskje
de fleste – CP-pasienter har også CVI[4, 5].
Kliniske indikasjoner
Av de kliniske indikasjonene som er listet opp i faktaboks 1, er det spesielt visuelle persepsjonsvansker som synes å
være ”minste felles multiplum” for CVI,
og vansker med den magnocellulære eller dorsale nervebanen synes å være mest
utpreget[6-8]. I motsetning til andre typer
synshemninger hender det at både visus
og synsfelt er normalt, men vansker med
orientering, rom og retning går ofte igjen.
Dette betyr nok ikke at enhver dårlig
kartleser kan smykke seg med en CVI-diagnose, men viser noe av kompleksiteten
og behovet for tverrfaglighet i diagnostisering så vel som behandling av denne
type synshemming.
Det tverrfaglige Fagteam CVI/PVL
ved Huseby kompetansesenter har opparbeidet seg en del kunnskap på området,
og holder regelmessig kurs for familier og
fagpersoner. Husebys kurskatalog er tilgjengelig via overnevnte nettadresse. For
å øke egen kompetanse besøkte teamet
tidligere i år professor Gordon Dutton,
som anses som en av de fremste autoritetene internasjonalt på dette feltet, i hans
hjem i Skottland.
På vårt første spørsmål om hvem
som bør ha diagnosen, kom svaret overraskende kontant. Etter hans mening
kreves det en hendelse eller skade (”incident”) med etterfølgende symptomer
på CVI. Det innebærer at store vansker
med visuell persepsjon og/eller øyemotorikk alene ikke kvalifiserer til diagnosen,
Fagartikkel
mens mindre vansker hos personer som
har overlevd drukningsulykker, hatt hydrocephalus (”vannhode”) eller er født
svært prematurt, gjerne kan gjøre det.
Medisinske framskritt gjør at stadig flere
i disse gruppene overlever og vokser opp.
Symptomene, se faktaboks 2, behøver
ikke å vise seg, eller føre til at noen reagerer før i skolealder[5, 9], og da bør barna
tilbys noe mer enn en kjapp refraksjon og
eventuelt et fundusbilde.
Faktaboks 2, vanlige symptomer på
cerebral synshemming (CVI) hos
skoleeleverr
• Liker ikke tegne-/pusleoppgaver
• Stoler mer på andre sanser; ser
gjerne bort mens de kjenner på ting
med fingrene
• Vansker med å kjenne igjen ansikter
• Vansker med øyekontakt
• Usikker på rom og retning, går seg
lett bort eller holder seg tett til andre
• Benevner oftest farger når noe skal
beskrives
• Problemer med begrepsforståelse;
stort/lite, nære/langt unna,
høyre/venstre
• Vansker med håndskrift samt plass
og retning på arket
• Kan slite med grunnleggende
matematikkopplæring
• Kompenserer verbalt – snakker ”over
hodet” på medelever
• Vil heller være med voksne enn
andre barn
• Trives best i små grupper eller med
bare en venn
• Liker seg best i kjente omgivelser
• Liker ikke turer i skogen eller ulendt
terreng
• Kan ofte se ørsmå detaljer, men
overse det mest opplagte
• Ømfintlig for lys
• Blir lett distrahert
• Lite utholdenhet ved synskrevende
oppgaver (skolearbeid/lekser)
Kilder:
Roman-Lantzy C (2007) Cortical visual
impairment, AFB Press, New York
Offord M (2007) A broader look at cortical
vision impairment, 2nd ed., Elmwood
School, Christchurch, New Zealand
Erfaringer fra Huseby kompetansesenter
Husebys kurstilbud
Her følger noen aktuelle momenter fra
kurset ”Elever med perseptuelle synsvansker” på Huseby. Det går over to dager og deltakerne kommer på vegne av
barn med mer eller mindre erkjente synsvansker knyttet til CVI. Det legges derfor
stor vekt på dialog og erfaringsutveksling
mellom deltakerne i sesjoner så vel som
i pauser.
Tove Gulliksen Borch er pedagog
Gordon Dutton omkranset av Husby kompetansesenters CVI-team i egen hage.
Illustrasjonsfoto – undersøkelse av en ung gutts konvergens og nærfunksjon. Foto: Bård Ek
med spesiell kompetanse på multifunksjonshemminger (M-pedagog), og loser
deltagerne trygt igjennom forelesningsrekken sammen med den andre kursansvarlige, synspedagog Anne Marit Arnegaard. Tove er også først ut med temaet
”Synsapparatet og synsfunksjon ved perseptuelle synsvansker”. På en lettfattelig
måte gjennomgår hun synsprosessen fra
øye til hjerne når den fungerer som den
skal, – og når den ikke gjør det. Spesifikke
funksjoner som skarpsyn, kontrastsyn,
øyemotorikk og synsfelt diskuteres og
knyttes til bestemte diagnoser. Synet som
resultat av kombinasjonen mellom modning i nervesystemet og læring illustrertes som en omvendt pyramide. Nederst i
denne finner vi grunnleggende evner til å
sanse, og øverst evnen til å assosiere det
man ser til annen kunnskap som er lagret
i hjernen. For å kunne gi riktig pedagogisk stimulering eller tilrettelegging må
en vite hvor høyt oppe i hierarkiet/pyramiden det enkelte barnet befinner seg.
Optikeren 1/2012
31
Fagartikkel
Grunnleggende om synsprosessen
Undertegnede har som oppgave å gi deltakerne ”Enkle, og kanskje overraskende,
demonstrasjoner av synsfunksjon”. Etter
å ha presentert egen yrkesgruppe, stilles
gjerne spørsmålet; ”Hva er normalt syn?”.
For å få innsikt i unormalt syn, og kanskje
spesielt persepsjonsproblematikk, kreves
det en viss forståelse av hvordan synet
vårt i praksis fungerer. Ved hjelp av praktiske demonstrasjoner, visuelle illusjoner
og videoer, gjennomgås raskt funksjoner
som visus, akkommodasjon, binokulærog perifersyn samt visuell persepsjon.
En konklusjon er at hjernen vår vanligvis sørger for at det vi ser oppfattes som
skarpt og logisk – selv om det ikke alltid
er det i utgangspunktet. Det skaper ellers
gjerne en viss munterhet blant kursdeltakerne når de får demonstrert at samtlige
under gitte omstendigheter har perseptuelle synsvansker.
En liten jungel av diagnoser
og velmenende fagfolk
Toves neste forelesning har CVI som hovedtema, og denne diagnosen kan overlappe – og endog kamufleres av andre
diagnoser. Disse inkluderer AD(H)D,
nonverbale lærevansker (NLD), autisme
og cerebral parese. Ulike fagmiljøer har
forskjellig fokus, og det kan være nødvendig å ha kontakt med flere fagmiljøer
når barnets vanskebilde er komplisert eller diffust.
Mistanke om CVI kan ofte melde seg
når det store førskolebarnet fortsatt har
vansker med å kle av og på seg, når det
viser engstelse i uoversiktlige situasjoner – for eksempel på handlesentra eller i
bursdager. Ofte viser det påfallende liten
interesse for næraktiviteter som tegning,
pusling og bøker. Skolebarn med CVI
vil oppleve at de ikke så lett som før kan
unngå vanskelige aktiviteter eller kompensere for disse. De kan ikke like lett lytte seg til informasjon eller bruke sine, ofte
svært gode, språklige ferdigheter. Problemer med rom, retning, mengde, sekvens
og øye-/håndkoordinasjon kan gjøre seg
gjeldende i matematikkfaget så vel som i
skriftbaserte fag. Barna blir fort slitne av
skolearbeid og virker ofte ukonsentrerte.
Dette kan lett bli tolket som mangel på
motivasjon, for lite krav fra foreldre, eller
kanskje ren latskap.
CVI er imidlertid ikke ensbetydende med
læringsproblemer, og enkelte kan ha helt
spesifikke vansker, for eksempel med å
kjenne igjen ansiktene til sine egne for32
Optikeren 1/2012
eldre, mens de ellers klarer seg fint på
andre områder. Derfor blir det selvfølgelig viktig å få gjennomført en omfattende
utredning for å finne barnets sterke sider,
så vel som de områdene barnet trenger
trening eller tilrettelegging for. Egenoppfatning, mestring og trivsel er viktig for all
læring. Det er derfor avgjørende at barnet
blir bevisstgjort hva det er flinkt til uten at
vanskene bagatelliseres.
Tverrfaglige utredninger
og praktisk nevrologi
Synspedagog og logoped Kari Opsal og
nevropsykolog Almut Prahl svarer så
på spørsmålet ”Hva ser vi etter i utredningsfasen?”. Utgangspunktet er ”Husebymodellen”, som består av tverrfaglige
utredninger med inntil seks forskjellige
yrkesgrupper; oftalmologer, optometrister, nevropsykolog, sykepleiere (elektrofysiologiske målinger), fysioterapeut og
synspedagoger. Tanken er at når fagfolk
med høy respekt for hverandres felt samarbeider om samme bruker eller pasient,
oppnås mye mer enn om en oppsøker
hver yrkesgruppe for seg. Kari gir så en
gjennomgang av den synspedagogiske
utredningen, som består av formelle og
uformelle tester og oppgaver som kan si
noe om barnets evner til synsoppmerksomhet, tolkning, gjenkjenning, assosiasjon, med mer. Mange av oppgavene illustreres med gode eksempler.
Almuts oppgave er ofte å supplere
tidligere utførte nevropsykologiske utredninger, samt å vektlegge barnets
bruk av synet og eventuelle alternative
strategier. I tillegg til omfattende persepsjonsutredning testes blant annet
simultankapasitet, det vil si evne til å
mestre flere oppgaver samtidig, og øye-/
håndkoordinasjon. Barnets synsevner blir
så sammenliknet med verbale evner for
å se etter misforhold. Et av målene ved
hennes utredning kan være å relatere
tidligere funn i sentralnervesystemet, for
eksempel PVL etter MR-undersøkelse, til
praktiske konsekvenser. Kursdeltakerne
får også en rask innføring i det sympatiske og parasympatiske nervesystemet.
Barn med persepsjonsvansker kan ha
en overaktivitet i det sympatiske (”fight/
flight”), som igjen kan føre til stress og
spenninger og dermed dårligere læringsbetingelser. En blir da også mer påvirkelig
for ytre faktorer, for eksempel lyder eller
visuelle forstyrrelser. For å bryte denne
onde sirkelen og oppnå den nødvendige
balansen mellom systemene, må aktivite-
ten i det parasympatiske systemet økes.
For voksne kan det vanligvis gjøres ved å
legge seg ned og ta seg en hvil, men barn
kan gjerne drive selvregulering gjennom
egne favorittaktiviteter. Kjennetegn på
slike er gjerne at barnet viser uvanlig grad
av utholdenhet sammenliknet med andre
aktiviteter. Alle parter kan ha fordel av at
foreldre informerer lærere, helsepersonell
og andre fagfolk om barnets favorittaktiviteter, slik at barnet kan utnytte pauser
på en måte som gir det beste grunnlaget
for videre prestasjon og læring.
Første kursdag avsluttes med visning
av og diskusjon rundt den svenskproduserte dokumentarfilmen ”Se oss”. Gjennom intervjuer med barn og ungdom
med CVI, samt noen av de fremste fagfolkene internasjonalt på området, får deltakerne både aha-opplevelser og gripende
innblikk i hvordan hverdagslivet kan arte
seg for personer med hjernesynshemming.
Smarte tips
Kursets siste dag er mest viet til pedagogisk tilrettelegging, men alle kan ha nytte
av innblikk i Toves ”Forslag til tilrettelegging i dagliglivet”. Siden enkelte har
helt spesifikke vanskeområder minnes
tilhørerne om at tiltakene må tilpasses
de individuelle behovene. Forutsigbarhet er uansett et nøkkelord. Tiltak for at
barnet lettere skal kjenne igjen personer
blir da for eksempel å oppfordre disse til
å presentere seg med navn, bruke fargemarkeringer på klær, etc. For at barnet
lettere skal finne fram, bør en sammen
med barnet gjennomgå eksisterende
kjennetegn eller markere dører, ganger,
møbler, gulvbelegg, etc. Rim, regler og
sanger kan brukes for å lære lengre ruter.
Enkelte mobiltelefoner leveres med GPS,
men alle kan brukes til å ringe med hvis
en først har gått seg vill. Synskravene ved
lesing reduseres med forstørrelse – bruk
gjerne mulighetene en kopimaskin eller
skanner kan gi. PC og lydbøker kan være
til stor hjelp for enkelte. Hvis barnet har
vansker med tids- og romoppfatning, er
et digitalur lettere å forholde seg til enn
viserne på en tradisjonell klokke. Sosialt
foretrekker barn med CVI ofte voksne
framfor mer uforutsigbare jevngamle, og
det er neppe noen god idé å presse barnet til å delta i store, støyende grupper
hvis det selv ikke vil. Med litt struktur og
mulighet for pauser og egenaktivitet, kan
barnebursdagen likevel bli en suksess.
Glem heller ikke å utnytte og fokusere på
Med foreløpig 73 butikker, nær 500.000 kunder og over 1 million solgte par briller, er Specsavers en av de mest fremgangsrike optikerkjedene i Norge.
Specsavers suksess er tuftet på tre grunnpilarer; kvalitet, faglig kompetanse, samt lave og tydelige priser. Les mer på specsavers.no
Nytt år, Ny jobb?
SpecSaverS Søker optikere
Specsavers vokser stadig. i norge er vi i dag markedsleder og har 73 butikker over hele landet, og nå trenger vi enda flere
dyktige medarbeidere. Denne gang søker vi optikere til ni av våre butikker. Det gjelder både hel-/deltidsstillinger for snarlig tiltredelse. Du er en person med faglig engasjement, som også liker å veilede våre kunder i butikk. Vi er en arbeidsplass med høyt
tempo, stor takhøyde og hyggelige medarbeidere som gleder seg til å få nye kolleger. Ta kontakt i dag!
kontakt oss:
Sandefjord
jeSSheim
Lofoten
huSneS
amfi Steinkjer
moLde
tromSø
Stavanger
gjøvik
Kontakt: Frode Leborg
Kontakt: Leif Tore Linnerud
Kontakt: Carl Gunnar Strøm
Kontakt: Siv Sandvik
Kontakt: Nina Austheim
Kontakt: Ole Erik Holmen
Kontakt: Eilen Eilertsen
Kontakt: Line Wadsten
Kontakt: Arnt Thommassen
33 80 48 10
67 20 39 50
76 06 72 50
55 62 64 60
74 60 43 93
71 25 03 00
77 69 91 90
51 89 19 00
61 60 34 40
Skriftlig søknad sendes til: [email protected]
Fagartikkel
barnets sterke sider, som ofte er god hukommelse, godt språk og fargesyn.
Kursdeltakerne får praktisk demonstrasjon av aktuell programvare på PC.
De får også ”føle på kroppen” hvordan
det kan oppleves å ha CVI. Det er nemlig fullt mulig å få visuomotoriske vansker
når man skal skrive med ”feil hånd”, og
persepsjonsevnen blir stilt på prøve når
puslespillet skal legges via et speil. Her
sitter gjerne latteren løst, men mange
kjenner nok også et ubehag på vegne av
barna når deltakerne opplever hvor fort
de ble slitne av å utføre oppgavene.
”Lesing og skriving” er et komplekst
og engasjerende tema, og innholdet i Kari
Opsals forelesning med hovedvekt på synets betydning vil være kjent for mange
av Optikerens lesere fra tidligere. I korte
trekk dreier det seg om å betrakte barnets
adferd ved lese- og skriveoppgaver samt
å se hvilken skrifttype, størrelse og linjeavstand som fungerer best dersom barnet
selv får velge.
Optometrisk forskning
Kursets siste formelle forelesning er presentasjon av forskningsprosjektet ”Synsfunksjon hos prematurt fødte barn”, som
gjennomføres på Huseby, ved undertegnede. Prosjektet som hovedsakelig er finansiert gjennom ExtraStiftelsen Helse &
Rehabilitering via Prematurforeningen,
har også mottatt støtte fra NOF/Synsinformasjon og C)optikk. I korthet går det
ut på å sammenlikne en rekke synsfunksjoner hos prematurfødte skolebarn med
en større kontrollgruppe. Foreløpige analyser fra utredningsfasen viser noen interessante trender, blant annet ser det ut
til at de som er født for tidlig i større grad
enn kontrollgruppen har spesifikke samsynsvansker. Dataene indikerer også at
noen slike vansker henger sammen med
evnen til å oppfatte bevegelse, uten at
denne sammenhengen ses hos kontrollgruppen. Ekstra spennende blir det når vi
ser at noe av lesefunksjonen kan knyttes
til den samme evnen til å registrere bevegelse, men bare hos de prematurfødte. En
nærliggende fortsettelse av prosjektet er
derfor å vurdere hvordan samsynstrening
av kan virke inn på oppfattelse av bevegelse, og vi er i skrivende stund i ferd med
å avslutte datainnsamlingen fra en slik
randomisert intervensjonsstudie. Pro-
34
Optikeren 1/2012
sjektet, som forventes å vare ut 2012, veiledes fra University of Reading i England
ved Patricia Riddell, og delvis fra HiBu
ved Trine Langaas. Foreløpig har det avstedkommet en poster, ”Developmental
trajectories of selected visual functions”,
ved Child Vision Research Society konferansen i Nederland i 2011, men publikasjoner i vitenskapelige tidsskrift er under
planlegging. Det kan vel ikke helt utelukkes at det også kan dukke opp mer om
dette i Optikeren etter hvert.
Hva kan gjøres lokalt?
Husebys entydige anbefalning til foreldre
og lærere er at synet først undersøkes lokalt dersom det er mistanke om CVI. Diagnosen henspeiler gjerne på funksjonssvikt, og optometrifaget har mye å by på
når det gjelder funksjon. Alle optikere har
forutsetninger for å kunne avhjelpe akkommodasjonsvansker, noen har erfaring
med spesiell prismekorrigering (”yoked
prisms”) for å rette opp hodefeilstillinger.
Enkelte personer med CVI går med hodet vendt nedover for å kompensere for
synsfeltutfall nedad. Undertegnede har
erfaring for at slike kan være relative, dvs.
at de ikke avsløres med Donders prøve
eller vanlig perimetri, men med konfrontasjonstester som simultan fingertelling,
og at briller kan dekkes som ”synsfeltutvidende optikk” gjennom NAV/Hjelpemiddelsentralen. Andre vil ha nytte av
mer tradisjonell svaksynsoptikk. Det er
rapportert god effekt av filterfarger på enkelte med lesevansker eller prosopagnosia (”ansiktsblindhet”), se gjerne intervju
med noen på http://www.jordanseyes.
com/page15.htm. Mye tyder på at flere
kan ha nytte av trening som mange av
våre kolleger tilbyr, også for visuell persepsjon[10-13]. Alle kan gjøre litt, men svært
få kan gjøre alt. Dersom en god anamnese eller andre indikasjoner peker mot
at pasientens problemer ikke er helt løst,
kan det være en idé å henvise til kollega
med mer kompetanse på akkurat disse
områdene før en henviser til andre yrkesgrupper. PPT- kontoret i kommunen eller bydelen kan alltid henvise elever med
(mistanke om) CVI til Statped.-systemet,
som Huseby er en del av, for en tverrfaglig utredning. En epikrise eller rapport fra
lokal synsutredning ses da på som helt
nødvendig.
Referanser:
1. Fazzi, E., et al., Visual-perceptual
impairment in children with
periventricular leukomalacia. Brain
Dev, 2004. 26(8): p. 506-12.
2. Jacobson, L., et al., Visual impairment
in preterm children with periventricular
leukomalacia--visual, cognitive and
neuropaediatric characteristics related
to cerebral imaging. Dev Med Child
Neurol, 1996. 38(8): p. 724-35.
3. Jacobson, L.K. and G.N. Dutton,
Periventricular leukomalacia: an
important cause of visual and ocular
motility dysfunction in children. Surv
Ophthalmol, 2000. 45(1): p. 1-13.
4. Lanzi, G., et al., Cerebral visual
impairment in periventricular
leukomalacia. Neuropediatrics, 1998.
29(3): p. 145-50.
5. Stiers, P., et al., Visual-perceptual
impairment in a random sample of
children with cerebral palsy. Dev Med
Child Neurol, 2002. 44(6): p. 370-82.
6. Houliston, M.J., et al., Evidence of
cognitive visual problems in children
with hydrocephalus: a structured
clinical history-taking strategy. Dev Med
Child Neurol, 1999. 41(5): p. 298-306.
7. Dutton, G., et al., Cortical visual
dysfunction in children: a clinical study.
Eye (Lond), 1996. 10 ( Pt 3): p. 302-9.
8. Dutton, G.N. and L.K. Jacobson,
Cerebral visual impairment in children. Semin Neonatol, 2001. 6(6): p. 477-85.
9. Fedrizzi, E., et al., Eye-movement
disorders and visual-perceptual
impairment in diplegic children born
preterm: a clinical evaluation. Dev Med
Child Neurol, 1998. 40(10): p. 682-8.
10. Lu, Z.L., et al., Perceptual learning:
functions, mechanisms, and
applications. Vision Res, 2010. 50(4):
p. 365-7.
11. Yamada, M., et al., Effect of perceptual
learning on motor skills of hands: a
functional magnetic resonance imaging
study. Kobe J Med Sci, 2010. 56(1):
p. E29-37.
12. Malkowicz, D.E., G. Myers, and G.
Leisman, Rehabilitation of cortical
visual impairment in children. Int J
Neurosci, 2006. 116(9): p. 1015-33.
13. Sun, G.J., S.T. Chung, and B.S. Tjan,
Ideal observer analysis of crowding and
the reduction of crowding through
learning. J Vis, 2010. 10(5): p. 16.
Scandinavian Journal of Optometry and Visual Science
SJOVS, vol. 4. nr. 2 (2011)
Scandinavian Journal of Optometry and Visual Science (SJOVS- www.sjovs.org)
har kommet med en ny utgave som inneholder tre spennende fagfellevurderte
artikler. Vi gjengir her sammendragene.
Optisk koherens tomografi: En gjennomgang av
dagens teknologi og betydning for kliniske applikasjoner
Birgit Sander* and Xiao Qiang Li
Avdeling for oftalmologi, Glostrup Hospital, University of Copenhagen,
Denmark
Sammendrag
Optical Coherence Tomography (OCT)
er blitt et uvurderlig verktøy ved mange
øyeavdelinger og det er også tatt i bruk
i noen optometriske praksiser. OCT brukes ved undersøkelse av en rekke ervervede og nedarvede øyetilstander, inkludert aldersrelatert macula degenerasjon
og diabetesretinopati.
Tolkning av OCT bilder kan virke enkelt, men korrekt bildetolkning er avhengig av grundig teoretisk forståelse av bildegenerering. Denne oversiktsartikkelen
bruker ulike kasus som eksempler for å
øke denne forståelsen.
Nøkkelord: Optisk koherens tomografi,
kliniske teknikker
*Korrespondanse: [email protected]
Fargede filtre gir ikke rødgrønne fargesvake normal
fargebedømmelse
Elise W. Dees* og Rigmor C. Baraas
Høgskolen i Buskerud, Avdeling for optometri og
synsvitenskap, Frogs vei 41, 3611 Kongsberg,
Norge.
Sammendrag
Fargede filtre har i over 200 år blitt utprøvd for å bedre fargediskriminering hos
rød-grønne fargesvake. Fargesvake som
får kjennskap til slike filtre, kan få urealistiske forventninger til effekten disse kan
ha på fargesynet. I denne kasuistikken
belyses dette ved å studere tre fargesvake
menn som har fått tilpasset fargede filtre.
Alle tre ønsker å utdanne seg innenfor
fagområder hvor det kreves normalt trikromatisk fargesyn: henholdsvis skipsfører, overstyrmann og flytekniker. For å
se hvordan fargede filtre påvirker de fargesvakes resultater på fargesynstester, ble
ChromaGen-filtre tilpasset og utprøvd,
og kasusene ble testet med en rekke fargesynstester. Alle tre kasusene ble klassifisert til å ha deutansvakheter. Resultatene fra testing og utprøving av filtre blir
diskutert i forhold til funksjonsforbedring
og bruk, samt i forhold til etiske problemstillinger.
Nøkkelord: Fargesyn, fargesynssvakheter,
fargede filtre, ChromaGen, fargesynstester
*Korrespondanse: [email protected]
Visus hos barn: utvikling
av synsskarphet målt med
crowded og enkeltoptotyper
Trine Langaas*
Høgskolen i Buskerud, Avdeling for optometri og
synsvitenskap, Frogs vei 41, 3611 Kongsberg,
Norge.
Sammendrag
Mye forskning har vært utført på hvordan
visus utvikles hos barn, og det er blitt fastslått at målt visus er avhengig av hvilken
test som blir benyttet. I denne studien ble
utvikling av visus med ”crowding” versus
enkeltoptotyper undersøkt. I første del av
undersøkelsen, ble 343 barn i alderen 5
til 11 år visustestet med Glasgow Acuity
Cards (GAC). En signifikant korrelasjon
mellom binokulær visus og alder ble funnet ved hjelp av enkel regresjonsanalyse
(y = 0.023x + 0.81, r2 = 0.32). Gjennomsnittsverdier for ”crowded” visus varierte
fra 0.95 ± 0.06 logMAR hos 5-åringer til
1.08 ± 0.09 logMAR hos 11-åringer. Denne trenden med økt visus med alder ble
bekreftet ved hjelp av ANOVA (F(1, 341)
= 160.45, p < 0.0001).
I andre del av studien ble trenden bekreftet i en mindre gruppe barn som alle
var refraksjonert og bekreftet emmetrope
(regresjonsanalyse viste økning av visus
med alder, y = 0.025x + 0.86, r2 = 0.429,
ANOVA: F(1, 72) = 54.11, p < 0.0001).
Videre ble repeterbarhet for GAC undersøkt ved hjelp av en test-retest prosedyre,
med 6 måneder mellom de to testene. En
statistisk signifikant forbedring av monokulær visus ble målt på den andre testen
i forhold til første test, en forskjell som
delvis kan forklares med den visusøkning man forventer hos barn i løpet av et
halvt år. En test med enkeltoptotyper ble
konstruert med samme optotyper som
på GAC. Femtito emmetrope barn (gjennomsnittlig alder 8.21 ± 1.76 år) ble testet med begge tester. Utvikling av visus
ble sammenlignet for visus testet med
enkeltoptotyper versus ”crowded” visus.
Lineær regresjonsanalyse ga F(1, 50) =
23.87, p = 0.0001, y = 0.019x + 0.915, r2
= 0.31 for ”crowded” visus og F(1, 50)
= 5.81, p < 0.05, y = 0.009x + 1.07, r2 =
0.104 for visus testet med enkeltoptotyper. Repetert ANOVA (test * alder) viste
signifikante trender for både testtype og
for alder. Visus målt med enkeltoptotyper
hadde en meget svak forbedring av med
alder, og var generelt bedre enn visus
målt med ”crowded” optotyper. Når man
bestemmer grenser for normalverdier og
hva man kan forvente på forskjellige alderstrinn, er det viktig at man tar hensyn
til hvilken test som er blitt brukt. Normative data kan ikke overføres mellom de
forskjellige testene.
Nøkkelord: Visus, synsstyrke, “crowding”,
single optotyper, utvikling, barn
* Korrespondanse; [email protected]
Les hele artiklene på www.sjovs.org!
Optikeren 1/2012
35
Fagartikkel
Fornøyde kunder ser mer
– og du ser flere fornøyde
kunder
Introduksjon til intervjuet med Dr George A. Zikos
Tekst: Tina Stenhammar, Professional Affairs Manager, Johnson & Johnson Vision Care Nordics
I henhold til en studie som ble publisert
tidligere i år , er prevalensen av astigmatisme i den synskorrigerte populasjonen
anslått til å være 47%. Definisjonen på en
astigmatiker er i henhold til studien en
person som har en sylinderstyrke på 0,75
dioptri eller mer på minst ett øye.
Man har tidligere studert hvordan
behovet til linsebrukere med astigmatisme skiller seg fra de som trenger sfærisk
korreksjon . Linsebrukere med astigmatisme oppga at de viktigste egenskapene
var godt mørkesyn ved bilkjøring og rask
stabilisering av linsen ved rotasjon, mens
linsebrukere uten astigmatisme oppga
produktkvalitet og komfort som det viktigste. Det er viktig å være oppmerksom
på at astigmatikere som bruker linser,
ikke nødvendigvis er korrigert med en
torisk linse. En del kan ha fått sin astigmatisme omregnet til en sfærisk linse.
I Sverige viser en ny studie at det
per 11 nye linsebrukere er en drop-out
på 10 . En drop-out kan være en erfaren linsebruker som har brukt samme
linse i mange år uten å ha fått tilbud om
å prøve en annen design eller en annen
type. Av dem som slutter å bruke linser,
er det 23% som slutter i løpet av den
første måneden. Oppsiktsvekkende tall,
som ble presentert av Albermarle Market
Research og er basert på intervju av 2000
svenske respondenter i mai i 2011.
36
Optikeren 1/2012
65% av de som slutter å bruke linser,
er astigmatikere. Her har vi en målgruppe
som ikke er fornøyd med sine nåværende
linser, og her kan optikeren aktivt arbeide
med oppgradering til en mer komfortabel
torisk linse med stabiliseringsdesign som
gir mer stabil synsskarphet. Ved å arbeide
aktivt med oppgradering gjennom å informere om, og å anbefale mer gunstige
og komfortable linser med utgangspunkt
i linsebrukerens behov, kan graden av
drop-outs reduseres til et minimum.
Dr George A. Zikos har sett nærmere på hvordan ulike toriske linsedesign
fungerer i dynamiske situasjoner. Han
understreker hvor viktig det er at linsetilpasseren har kunnskap om ytelsen til
ulike linsedesigner, for å kunne anbefale
en linse som gir så bra komfort og stabil
synsskarphet som mulig ut fra linsebrukerens behov og forventninger.
1 Young G, Sulley A and Hunt C.
Prevalence of Astigmatism in Relation
to Soft Contact Lens Fitting.
Eye & Contact Lens 2011; 37 (1): 20-25
2 Astigmatism Consumer Awareness and
Usage Study, Bruno and Ridgeway
Research Associates Inc, March 2007
3 Incidence study Sweden, Albermarle
Market research, May 2011
4 Young G, Veys J, Pritchard N and
Coleman S. Ophthal Physiol
Opt 2002; 22:2
De 10 vanligste spørsmålene
om“myke toriske kontaktlinser
på øyet”
Besvart av George Zikos
(Artikkelen er tidligere publisert på engelsk
og godkjent for publisering i oversatt versjon i Optikeren. Artikkelens utarbeidelse og
oversettelse er støttet av Johnson & Johnson
Vision Care).
George A. Zikos OD, MS har akademisk
utdanning fra State University of New
York, College of Optometry, der han tok
doktorgrad i optometri og mastergrad
i synsvitenskap. Han har arbeidet som
optiker i Hellas og praktiserer for tiden
som klinisk optometrist og forsker i New
York City, USA. Han har vært instruktør
og deltidsforeleser ved henholdsvis
State University of New York College of
Optometry og City University of
New York. Han har undervist på kurs
i geometrisk optikk, kontaktlinser og
optisk fabrikasjon. Dr Zikos har hatt
innlegg på mange konferanser og har
publisert artikler i flere fagfellevurderte
tidsskrifter. Han er for øyeblikket Principal
Research Scientist ved Manhattan Vision
Associates, Institute for Vision Research
i New York, der han driver med klinisk
forskning.
Fagartikkel
1. Hvilke forbedringer har de nye produksjonsteknikkene medført for myke
toriske kontaktlinser?
Den nye generasjonen av toriske kontaktlinser er kraftig forbedret i forhold til
de som var på markedet for få år siden.
Nye silikonhydrogelmaterialer sørger for
bedre oksygentilførsel, og fordi de ikke
tørker ut like fort, er de mer komfortable
for linsebrukere med tørre øyne. Linsevariabiliteten som tidligere har vært til stor
frustrasjon for linsetilpassere og linsebrukere, er så å si eliminert. Nye linsedesigner gjør det enklere å tilpasse kontaktlinsene og gir linsebrukerne mer stabilt syn.
Nye modaliteter, for eksempel planlagt
bytte, og til og med endagslinser, gjør
linsebruken mer komfortabel og praktisk.
2. Hva er hovedforskjellen mellom Accelerated Stabilisation-Design (ASD) og
prismeballastdesign?
Toriske linser må ha en konstant orientering for å kunne korrigere astigmatisme.
Ulike stabiliseringssystemer er utviklet
for å oppnå dette. Prismeballastlinser har
en tykkere/tyngre del i nedre del av linsen og bruker tyngdekraften til å opprettholde riktig orientering. ASD-linser har
en perifer design og bruker kraften fra
øyelokkene og blunkingen til å orientere
linsen.
3. Hvorfor tror du ASD-linser er nyttige i
dynamiske situasjoner?
I dynamiske situasjoner beveger øynene
seg raskt (sakkadiske øyebevegelser) og
med store blikkvinkler. For eksempel under de fleste idrettsaktiviteter, eller under
kjøring når vi ser i sidespeilene eller rygger. Denne typen øyebevegelser destabiliserer ofte prismeballastlinser på grunn
av interaksjon mellom den tykke profilen og øyelokkene. ASD-linsene bruker
imidlertid kraften fra øyelokkene til å
opprettholde orienteringen og de er derfor mer stabile i dynamiske situasjoner.
4. Hva er hovedfaktorene for vellykket
tilpasning av toriske linser fra linsetilpasserens side?
Linsetilpasseren ønsker å tilfredsstille
kundens synsbehov på en effektiv måte
uten å kaste bort verdifull tid. Nesten
halvparten av kundene som er interessert
i kontaktlinser, har en betydelig grad av
astigmatisme (mer enn 0,75 D) og de kan
få bedre syn med en torisk kontaktlinse.
For å kunne tilfredsstille dette behovet
trenger linsetilpasseren toriske linser som
er:
• Forutsigbare med hensyn til
tilpassing og orientering.
• Stabile slik at de gir godt syn
gjennom hele dagen.
• Komfortable gjennom hele dagen
og så lenge linsene varer.
• Tilgjengelige i parametere som
passer til de fleste kunder.
Flere av de nyere toriske linsene oppfyller
alle kriteriene ovenfor, og linsetilpasseren
kan oppnå en vellykket tilpassing med
den første eller andre linsen som prøves
ut.
5. Hva er hovedfaktorene for vellykket
tilpasning av toriske linser fra kundens
side?
De primære faktorene for kunden er et
godt og stabilt syn og bra komfort. Kunden forventer både godt syn og bra komfort fra det øyeblikket linsene settes på
og til de fjernes om kvelden. Det største
problemet er ustabil synsskarphet. Synssystemet kan tilpasse seg en viss grad av
konstant uskarphet, men det får problemer hvis det er variabilitet. Når det gjelder komforten, gir noen av de nye materialene større komfort enn tradisjonelle
materialer, spesielt hvis kunden retter seg
etter linsetilpasserens anbefalinger for
linsebytte og stell av linsene.
6. Hvorfor kommer noen kunder tilbake
og klager over variabelt syn, til tross for
at tilpassingen av toriske linser var tilsynelatende vellykket ved konsultasjonen?
Linsetilpasseren observerer kontaktlinsene med en spaltelampe mens kunden
holder hodet i ro og ser rett frem. Linsene
er vanligvis nye og er nettopp satt inn.
Dette er ikke et naturlig miljø. Kontaktlinser som ser ut til å være stabile under
spaltelampeundersøkelsen er nødvendigvis ikke stabile når kunden bruker
dem hele dagen i et dynamisk miljø, og
kunden klager da over at synet ikke er
stabilt.
7. Hva er de viktigste konklusjonene fra
forskningen din på myke toriske kontaktlinser?
Linsedesignen kan utgjøre en stor forskjell når det gjelder ytelsen til toriske
kontaktlinser. Vi har påvist at det er betydelige forskjeller i den gjennomsnittlige posisjonen til linser med ulik design.
Enda viktigere er det at vi har klart å påvise forskjeller i stabilitet. Disse forskjellene var størst ved store øyebevegelser,
som man for eksempel har i dynamiske
situasjoner. Dette hjelper oss til å forstå
hvorfor kundene våre klager over variabelt syn, og hvilke typer linser som fungerer best i slike miljøer.
8. Hvordan kan disse funnene implementeres i daglig klinisk praksis?
Linsetilpassere bør sørge for å forstå behovene til sine kunder og velge riktig
linsetype til dem. Ved å ha god kunnskap om linsenes ytelse kan vi redusere
konsultasjonstiden til et minimum og
lettere tilfredsstille kundenes behov. For
eksempel må vi la prismeballastlinser få
stabilisere seg tilstrekkelig før vi evaluerer
orienteringen. Hvis vi ikke gjør det, kan vi
bli lurt av en ustabil posisjon.
9. Hvordan anbefaler du at en linsetilpasser evaluerer orienteringsstabiliteten til toriske kontaktlinser i praksis?
Det er viktig å la linsene få sette seg og
deretter be kunden om å se i ulike retninger og blunke flere ganger mens vi evaluerer tilpassingen. Hvis en linse holder seg
stabil, men sitter skjevt, må du kompensere for akseorienteringen.
10. Er du enig i at linsetilpassere må
forstå kundens synsbehov og livsstil i
sitt vanlige miljø?
Absolutt! Bare når vi forstår kundens behov kan vi ta riktige beslutninger for å
tilfredsstille disse. Ved å ha kunnskap om
kundens behov og forventninger og den
kliniske ytelsen til kontaktlinsene kan vi
lykkes med å tilpasse linsene mest mulig
effektivt, slik at kunden blir fornøyd og
praksisen blir lønnsom!
Innsliping av brilleglass utføres
“ HURTIG LEVERING ! “
SpESIaLIST på INNSLIpING aV GaRNITyRbRILLER,
UTFØRER OGSå FORMENDRING
Tar imot alle typer innslipingsoppdrag.
Bestillinger mottas fra alle, enkeltoptikere og kjeder.
Rask og god service
petter Halvorsen innslipningsservice
Postboks 214, 2021 Skedsmokorset
Telefon: 45 27 73 65, Telefaks: 63 87 41 51
E-post: [email protected]
Besøk min hjemmeside på: www.peha.no
Optikeren 1/2012
37
Nyhet
Du kan bli norgesmester
nummer 6!
1. mars braker første runde i NM i optometri i gang. Ny norgesmester
skal kåres. Årets finale avholdes i trappa ned mot gågata i Fredrikstad. Det vil bli et lurveleven uten like! Spiss dine faglige kniver og gjør
deg klar…
Tekst: NM-general Hans Torvald Haugo
Bare gjør det!
Som i fjor vil bidrag fra ansatte ved vår
egen utdanning, Insitutt for optometri
og synsvitenskap, gi viktige bidrag både
til innledende runder og i selve finalen.
Kanskje det gir følelsen av å ta eksamen
på nytt?
Spørsmålene vil favne optometrifaget på en god måte. Det legges opp mot
Europeisk diplom rent faglig. Det er også
viktig å sørge for noen særnorske elementer. Som deltager får du bryne deg
faglig, på en morsom måte. Havner du i
finalen, får du dine kollegaers sympati.
Vinner du – er du best!
Solid premie
Som tidligere er det to innledende runder
på internett før 3 finaledeltagere møtes til
dyst i Fredrikstad lørdag 21. april. Første
runde starter opp 1. mars og er åpen for
alle. Runde to settes i gang 1. april. De
som kvalifiserer seg her får informasjon
via e-post.
For å regnes som finaledeltager må
du være påmeldt til selve landsmøtet og
være tilstede i Fredrikstad finaledagen.
Finaledeltagerne får neste års fagpakke
på fagkonferansen gratis samt at vinneren i tillegg får dekket opphold på landsmøtet i Bergen i 2013.
Viktig sponsor
Det er fint for NM-arrangementet å ha
C-Optik som sponsor som støtte for
denne type faglig utvikling. Støtten gjør
det mulig for oss å gjennomføre finalen
i kjent stil: en samling av godt humør og
faglig nysgjerrighet.
- NM i optometri gjenspeiler kulturen
i C-Optikk med faglig fokus i uformelle
rammer. Alle står fritt til å delta gjennom
innledende runder og resultatet kan inspirere til å søke mer kunnskap. Dette
passer perfekt inn i C-Optikk sine verdier: Kompetanse, valgfrihet og omtanke,
sier C-Optikk om sin støtte.
Det er alltid stor spenning til hvem
som kommer i finalen. Mange har trodd
at optikeren med den nyeste eller høyeste utdannelsen lett trekker det lengste
strået. Erfaringen er vel heller motsatt.
Nerver og prestasjonsangst kan gjøre det
faglige grunnfjellet til skjelvende gele.
Sørg ved deltagelse for at Norge kan
skryte av å ha Nordens største og beste
konkurranse innen optometri! Følg med
på nettsidene 1. mars. En link til konkurransen vil legges ut der.
Ha det gøy – det er kun en alvorlig lek!
Innspurten i fjorårets NM på Kongsberg (de tre
finalistene, fra venstre; Olav Dalane Vikesdal,
Wolfgang Scherzer og Ole Kristian Volden,
og foran NM-generalen Hans Torvald Haugo).
Foto: Magne Helland
38
Optikeren 1/2012
Lov og rett
Språkspalte
Bruker du briller?
Tekst: Ellen Svarverud, førsteamanuensis/optiker, Høgskolen i Buskerud
Hvordan skal jeg omtale det hjelpemiddelet jeg har på nesen og som hjelper
meg til å se tydelig? Når det er snakk om
flere par briller er saken klar, så denne
språklige utfordringen oppstår i det vi
snakker om ett enkelt par. Noen snakker
om brillene sine, noen om brillen sin, og
andre om brilla si. Hva er det som egentlig er riktig?
Det kan virke som om ordet brille
enkelte ganger egner seg best i entall. Et
eksempel på dette er utsagn som“brillens
historie“. Andre ganger brukes entallsformen der det egentlig menes noe annet, som for eksempel “Dette er en solid
brille (-innfatning)“. Prøvebrille forekommer trolig bare i entall med mindre
det er flere enn én enkelt prøvebrille.
På Språkrådets nettsider (www.
sprakradet.no) kan vi lese at brille kan
brukes både i entall og flertall, og at
både hunkjønns- og hankjønnsformen
er tillatt (på nynorsk bare hunkjønnsformen). Riksmålsforbundet (www.riksmalsforbundet.no) holder seg trofast til
hankjønnsformen, men støtter bruken av
både entall og flertall. Her kan vi lese at
flertallsbruken er den opprinnelige formen, ettersom man i tidligere tider hadde
ett glass å se gjennom (monokkel), og at
man senere fikk to glass, altså“et par briller”.
På Språkrådets nettsider kan vi lese at
ordet brille kommer av beryll, som er en
grønn edelstein. I romersk tid ble denne
steinen, i tillegg til å være en smykkestein, slipt til og brukt til å se gjennom. Videre står det at både edelsteinen og ordet
opprinnelig kom fra India. I latin har vi
ordet berillare, som betyr å skinne som en
beryll og som videre har gitt ordet briljere.
Vi kan trygt si at briller har edel herkomst.
Og når det gjelder språkbruken, så er det
vel slik at det i grunnen ikke spiller noen
stor rolle og at det er opp til hver og en
av oss å bruke den formen vi foretrekker,
selv om altså flertallsformen er den opprinnelige (et par beryller).
For Optikerens språkspalte – send
gjerne inn kommentarer og innspill til
[email protected].
Salg til
mindreårige
Optikere bør være særlig oppmerksomme dersom kunden er
mindreårig. Dette spesielt opp
mot helsehjelp i form av kjøp av
briller eller linser. Her kan det
dreie seg om betydelige beløp
og reglene om rettslig handleevne gjelder.
Tekst: Advokat Kari Paulsrud
Hovedregelen er at mindreårige ikke har
såkalt “rettslig handleevne”. Det innebærer at en avtale om salg til en person under 18 år kan være ugyldig. Selgeren må i
så tilfelle ta ansvar for et eventuelt tap en
slik handel kan føre med seg.
Regelen har praktisk viktige unntak. En
mindreårig rår selv over midler som han
har tjent selv etter fylte 15 år. Det samme
gjelder midler som foreldrene eller noen
annen har latt ham få til egen rådighet.
Dette betyr at hvis en ungdom kommer
med penger og betaler med en gang, vil
det som hovedregel være et gyldig kjøp.
Da med mindre selger måtte forstå at
ungdommen ikke hadde rett til å disponere over midlene.
Mindreårige kan ikke stifte gjeld. Dersom
en ungdom har bestilt en brille som skal
betales senere, vil ikke dette være å anse
som en gyldig avtale. Et samtykke fra foreldrene vil gjøre avtalen gyldig. Optikeren bør da sørge for å kunne bevise at et
slikt samtykke er gitt, så en e-post eller en
skriftlig fullmakt er å anbefale.
Den helserettslige myndighetsalderen er
16 år – og ungdom har som hovedregel
rett til å samtykke til helsehjelp. Ettersom
helsehjelp i form av kjøp av briller eller
linser medfører store utgifter, vil reglene
om rettslig handleevne gjelde. Disse er til
for å beskytte mindreårige mot å påta seg
økonomiske forpliktelser de ikke kan se
konsekvensene av.
Beryllkrystall, ca. 7 cm lang, i kvarts fra Iveland i Aust-Agder. Samling Norsk Bergverksmuseum,
Kongsberg. Foto Christian Berg.
Optikeren 1/2012
39
Leserbrev
Reklamasjonsrett på briller
Jeg har studert de siste dommene fra forbrukertvistutvalget og finner brist i deres
konklusjon. De skriver:
Utvalget viser i denne anledning til at norsk
rett hjemler et sterkere forbrukervern enn det
en finner i de fleste andre europeiske land
uten at dette mot strider EUs forbrukerkjøpsdirektiv.
Dette er riktig, norsk forbrukerrett er
sterkere enn europeisk. Men vi henviser
ikke til et europeisk forbrukerkjøpsdirektiv, men et medisinsk produktdirektiv.
Dette direktivet setter krav til produktet
for å beskytte forbrukerne. I vårt tilfelle
beskyttelse mot uønsket nikkeleksponering. Norske forbrukere har krav på samme beskyttelsesgaranti siden direktivet er
implementert i norsk lov. Norsk forbrukergaranti kan overstyre den europeiske
garantitiden, men kan ikke overprøve et
medisinsk direktiv. Et forbrukerdirektiv gir forbrukeren en rett, et medisinsk
direktiv gir forbrukeren en beskyttelse.
Dersom kravet om 5 års holdbarhet skal
gjelde for briller, må det kunne doku-
menteres at det medisinsk er forsvarlig å
la forbrukerne gå med briller i 5 år uten at
dette fører til uønsket nikkeleksponering.
Dersom forbrukertvistutvalget sier at
deler av brillen er ment å vare lengre enn
2 år og at dette dermed gjelder for hele
brillen, så kan vi ikke følge dette. Vi har
i vår godkjenning som helsepersonell en
forsvarlighetslov:
§ 4. Forsvarlighet
Helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og
omsorgsfull hjelp som kan forventes ut fra
helsepersonellets kvalifikasjoner, arbeidets
karakter og situasjonen for øvrig.
Helsepersonell skal innrette seg etter sine
faglige kvalifikasjoner og skal innhente bistand eller henvise pasienter videre der dette
er nødvendig og mulig. Dersom pasientens
behov tilsier det, skal yrkesutøvelsen skje ved
samarbeid og samhandling med annet kvalifisert personell.
Ved samarbeid med annet helsepersonell,
skal legen og tannlegen ta beslutninger i hen-
holdsvis medisinske og odontologiske spørsmål som gjelder undersøkelse og behandling
av den enkelte pasient.
Departementet kan i forskrift bestemme at
visse typer helsehjelp bare kan gis av personell med særskilte kvalifikasjoner.
Vi kan ikke ut fra denne loven gi en
aksept overfor forbruker at det er greit
å bruke brille i 5 år. Vi vil da se bort fra
det beskyttelseskravet mot nikkeleksponering forbrukeren har, noe som verken
er faglig forsvarlig eller omsorgsfull hjelp.
Vi kan faktisk bli straffet og i ytterste
konsekvens miste retten til å virke som
helsepersonell dersom vi utfører vår virksomhet på en måte som setter pasienten i
unødig fare.
Så lenge forbrukerkontoret og forbrukertvistutvalget ikke ser at det er et medisinsk direktiv vi henviser til og omtaler
direktivet som et europeisk forbrukerdirektiv, kan vi ikke ta hensyn til deres argumenter.
Optiker Karl-Birger Pedersen
Saker i Forbrukertvistutvalget
I sitt leserbrev henviser Karl-Birger Pedersen til to saker som har blitt behandlet i
Forbrukertvistutvalget. Vi gjengir hva disse sakene dreide seg om gjennom et kort
sammendrag av advokat Kari Paulsruds artikkel i Optikeren nr 7-2010.
Tekst: Inger Lewandowski
Forbrukertvistutvalget (FTU) er et domstollignende organ, blant annet ved at
vedtakene er bindende og har samme
virkning som en dom. FTU behandlet
den første forbrukerklagen som gjaldt reklamasjonsfristen på briller i 2007. FTUs
avgjørelse i denne saken var svært kortfattet og slo fast at reklamasjonsfristen
var fem år for den aktuelle brillen. Det
fremgår av avgjørelsen at det er lagt vekt
på at klagerens brille har en innfatning
av titan og “som hun ved kjøpet fikk opplyst
skulle være meget solid”.
40
Optikeren 1/2012
I oktober i år (2010) forelå FTUs avgjørelse
i en ny sak. Klageren kjøpte en Lindberg
Rim brilleinnfatning i titan med tilpassede glass hos optikeren den 8.9.2006 for
kr 7 000,-. Han opplyste ved reklamasjonen at nesebøylen falt fra hverandre den
3.2.2010.
Optikeren mente at bruddet skyldtes
en ”hardere” bruk enn det en slik ramme
er laget for og avviste klagen, men i FTU
fikk klageren medhold og den innklagede optiker ble pålagt å betale kr 1 550,- til
kjøper som tilsvarte kostnadene ved reparasjonen.
FTU la til grunn at det var en mangel ved
brillen og skriver:
“At kjøper forespurte en robust ramme ved
kjøpet innebærer ikke uten videre at den er
utsatt for røff behandling eller brukerfeil, slik
innklagde synes å legge til grunn. Ifølge opplysningene klageren skal ha fått ved kjøpet
skal dessuten denne type brille tåle betydelige ytre påvirkninger uten å bli skadet av
det. Det legges følgelig til grunn som mest
sannsynlig at skadeårsaken er tretthetsbrudd
i innfatningen.“
For 20 år siden
Optikeren for 20 år siden
«Norske CL-optikeres diskussion
om tårefilm, øyets miljøproblemer
og kontaktlinser»
Tekst: Stein Bruun
I nr. 2 1992 side 31 - 38 finner vi en høyst
leseverdig og aktuell artikkel av Mogens Norn om tørre øyne ved kontaktlinsebruk. Norn, som var professor ved
Rigshospitalet i København, var fra før
godt kjent i Norge. Han hadde et godt
forhold til optikere og var mye benyttet
som foredragsholder. I tillegg var Norn
en norgesentusiast av de helt store. Hans
skissetegninger fra «de norske fjelle» var
ubetalelige! Denne gangen «turnerte»
han Norge på langs, fra Alta til Kristiansand, 9 foredragsteder med til sammen
350 deltakere, tydet på en stor interesse
for «Det tørre øye».
Foredraget startet med en grundig
gjennomgang av tårefilmen. Han gikk
deretter over til å beskrive aktuelle undersøkelsesmetoder som BUT, Schirmer,
meniskhøyde, ferning (utstryk) og vitalfarging. Da undertegnede startet sin
optikervirksomhet på Ullevål Sykehus i
1968, hadde vi noe vi kalte «Norns blanding» Det var rose bengal og fluorescein
i en væskefylt ukonservert blanding. På
grunn av faren for kontaminering, særlig
med tanke pseudomonas, sluttet man å
produsere denne. Typisk for Norn var at
da han satt på båten mellom Stavanger
og Kristiansand, observerte han blinkfrekvensen på en medpassasjer. Når denne
så på TV var frekvensen 5 per minutt, mot
17 etter at TV-stykket var ferdig.
Vitalfarging var ellers Norns spesialitet. I foredraget sitt var han opptatt av
utføring og tolkning av resultatene. Han
påpekte også at testresultatene lett kan
føre til falske negativer. Neste tema var
hormonelle forhold som årsak til tåreproblemer. Han er innom graviditet og
menstruasjon og stoffskifte. Allergi var
også et tema med tilknytting til kontaktlinsebruk. Han konsentrerte seg her om
linsevesker og linsebelegg.
Norn har lenge vært opptatt av det
som kalles «Sick Building Syndrome».
Partikler i luften kan påvirke tårefilmen
i form «hull» - lokal uttørring i form av
redusert linsetoleranse. UV-stråling var
et annet tema Norn var interessert i. Det
dreide seg mest om sveising og beskyttelse. Han påpekte at kontaktlinser ikke
gir tilstrekkelig beskyttelse mot skadelig
UV-stråling ved sveising. Når det gjelder
«døgnlinser» er teksten preget av de 20
årene som er gått siden Norns foredrag.
Etter å ha gjennomgått hornhinnens behov for oksygen konkluderte han med at
tiden ikke var inne for døgnbruk, men:
«Problemløsningen er kanskje endagslinser som kastes etter bruk. De må bli så
billige at et nytt par hver dag er økonomisk over- kommelig».
Som siste tema var han innom AIDS.
Han kunne ikke utelukke at HIV-virus
kunne smitte via blod i øyet, men ikke via
tårer og spytt. Gode rutiner for topp hygiene er viktig. Resten av turen var mer av
kulturell art og skal ikke omtales her.
Optikeren 1/2012
41
Nytt fra NOF
Sterkt fokus i
media:
Å gjøre optometrien
synlig
Pressemeldingen 29. desember angående kommende regler i forbindelse med
regler rundt førerkort ble godt mottatt i
mediene. Nyheten som inneholdt mange
detaljer og derfor krevde en del arbeid for
å bli utarbeidet riktig og korrekt, ble tatt
opp av Avisenens Nyhetsbyrå (ANB). Den
ble derfor bredt publisert i mange lokalaviser over hele landet. Det dreier seg både
om direkte bruk av pressemeldingen men
også selvstendig redaksjonelt stoff bygget
på saken. Norges Optikerforbund ved
styreleder Anne Jervell har kommet solid frem via denne saken og blitt sitert på
ulike måter. Forbundet mener at det bør
innføres obligatoriske synsundersøkelser
som ledd i generell trafikksikkerhet. Det
virker også underlig at myndighetene
ønsker en reduksjon i antall ulykker og
samtidig øker kravet til obligatorisk helseundersøkelse (som også omfatter syn)
fra 70 til 75 år for sjåfører.
Samarbeidet med Newswire gir stadig nye
frukter. Mediedekningen har vært god på
sakene som er kjørt i høst. Det er viktig at
optikeren synes i media. Profesjonen har
behov for profilering ved siden av ordinær reklame. Nyheten der nytteverdien
av barn variasjon i aktivitet, spesielt aktivitet ute, gav blant annet direkte intervju
på Østafjells. Dette betyr at en betydelig
del av befolkningen på Østlandet fikk
lettfattelig informasjon om optiker kunnskap i forbindelse med synsfunksjonen.
Nyheten om 3D-film og dobbeltsyn gav
en voldsom eksponering mediemessig.
Denne nyheten hadde mange folkelige
elementer i seg som gjorde det lett å synliggjøre at optikere kan noe om syn. Det
er ikke alltid at media er hyggelig. I ett
presseoppslag noen uker før jul påpekte
Norges Optikerforbund at saken bygget
på feilaktig tolkning av fakta. Journalisten
valgte likevel å trykke saken og derved gi
inntrykk av at halvparten av alle sjåfører i
Sverige ser for dårlig til å kjøre bil. Nå er
nok ikke Norge og Sverige direkte sammenliknbare her, men store forskjeller er
det sannsynelig ikke. Men at så mange
som halvparten kjører bil uten lov, finnes det ingen dokumentasjon på. Men at
halvparten av sjåførene kunne sett bedre
med ny brillekorreksjon, det viste studien.
Stadig påfyll av
kompetanse!
Norges Optikerforbund har i 2011 utstedt 75 kompetansebevis for diagnostika. Frem til 1. oktober 2011 (Helsedirektoratet overtok da ansvaret for alle
spesialistgodkjenninger) er det utstedt 56
spesialistgodkjenninger for kontaktlinse-
Helsetilsynet gir nå spesialistgodkjenninger.
Rådgiver Jildou Dorenbos i direktoratet viser
at Norges Optikerforbunds logo på selve godkjenningen vil byttes ut med den norske løve.
(Illustrasjonsfoto: Hans Torvald Haugo)
42
Optikeren 1/2012
kompetanse. Totalt er det nå 855 optikere
med kompetansebevis for diagnostika
og 1258 optikere som har spesialistgodkjenning for kontaktlinsekompetanse.
Rådgiver fra Helsedirektoratet var i møte
med Norges Optikerforbund 5. januar
for samtale om praktisk håndtering av
kommende spesialistsøknader. De tre
første søknader ble overlevert, diskutert
og vurdert. Direktoratet legger opp til en
rask behandling av søknadene og viser at
de ønsker å håndtere standard søknader
selvstendig i løpet av kort tid. Dette betyr
at forbundet i fremtiden vil bli koblet inn
i de mer avanserte søknadene som involverer ikke-norsk og ikke-nordisk kompetanse.
Myndighetene søker
informasjon
En av måtene myndighetene danner seg
et bilde på hva organisasjoner, bedrifter,
offentlig forvaltning og andre mener i
konkrete saker, er å sende ut høringer.
Disse besvares etter gjennomlesing og
drøftinger. Den siste høringen som omfatter optikere er den såkalte revisert
fastlegeforskrift. Høringen går i hovedsak på kommunenes styringsmuligheter
over fastlegene. Legeforeningen har gått
sterkt ut mot høringen. Sterkere styring
og øket mulighet for krav til samhandling
vil kunne gi bedre pasienthjelp. Norges
Optikerforbund har ikke besvart høringen ennå da fristen for dette er i mars.
Se denne nettsiden for mer informasjon:
http://www.regjeringen.no/nb/dep/hod/dok/
hoeringer/hoeringsdok/2011/revidert-fastlegeforskrift/horingsbrev.html?id=667718
Besøk våre nettsider www.skytterbriller.no
Egne priser for optiske bedrifter. [email protected]
Nytt fra NOF
Hyggelig å sette pris
på andre!
Norges Optikerforbund har ulike utmerkelser for å hedre personer
som har ytt en spesiell innsats for bransjen. Ved å gi enkeltpersoner
eller grupper spesiell oppmerksomhet hedrer man de gode forbildene
våre. Dette kan være med på å skape nye forbilder, eller sørge for at
kjente arbeidshester fortsetter å jobbe for fellesskapet.
Tekst: Hans Torvald Haugo
Menneskelige egenskaper tilfører
bransjen energi
Forbundet ønsker å vise at evne til samarbeid er en viktig egenskap for bransjen
ved å tildele Sølvretinoskopet til beste
hovedprosjektoppgave ved bachelorutdanningen. Organisasjonen ønsker også
å vise at gode individuelle faglige ferdigheter er viktig for å skape gode klinikere.
Dette gjøres via NM i Optometri.
Sammen med dette har vi utmerkelser og
hederspriser. Statuttene for disse er følgende:
Hommerstad-prisen
Norges Optikerforbunds høyeste utmerkelse for eksepsjonelt og langvarig engasjement for optikerutdanningen og den
yrkesfaglige utviklingen av optikerfaget.
Deles kun ut i spesielle tilfeller.
NOFs hederstegn i gull
Norges Optikerforbunds hederstegn i
gull tildeles for særlig utvist interesse og
aktivitet til fremme av faget. Deles ikke ut
hvert år.
Samfunnsprisen
Prisen kan tildeles enkeltpersoner eller
grupper som har
• bidratt med samfunnsnyttig
kreativitet
• bidratt med samfunnsinformasjon
som tjener bransjens anseelse og har
betydning for samfunnet/pasienten
• utført veldedighet av
samfunnsnyttig, forbrukernyttig
eller forbrukerrettet funksjon.
• gjennom aktivitet bidratt til økt
tillit hos helsemyndigheter, presse
eller befolkning
• bedrevet forskning relatert til noen
av de ovennevnte punkter
Prisen for beste forbilde
Prisen skal gå til en optiker/optometrist
eller et team som virker som et forbilde
innad, ut fra ett eller flere av følgende kriterier:
• Gjennom sitt virke stimulerer til
bedre rutiner i bransjen internt, som
bedrer pasientens/kundens
totalopplevelse
• ”Det nytter” – er inspirerende,
drahjelp for kolleger og gir
kreativitet eller nytenkning innen
faget som pasienten eller kolleger
kan ha nytte av.
ar du et navn på blokka? Noen du meH
ner har gjort noe ekstra over kort eller
lang tid som vi alle har glede av? Hvilken
utmerkelse eller pris har de gjort seg fortjent til?
Utmerkelser og priser er tidligere delt
ut til medlemmer i NOF så vel som andre. Så kjenner du til noen du mener bør
settes ekstra pris på kan du sende inn et
begrunnet forslag til [email protected]
Fredrikstad 2012 er et fint sted å gjøre
stas på andre!
Innovasjonsprisen
Prisen skal gå til en optiker/optometrist
eller team som står for:
• Tverrfaglig nytenkning som kan
utvide fagets virkeområde
• Smittende faglig engasjement
• Fysisk utviklet hjelpemiddel,
instrument eller metode
• Utviklet nisjemarked
Ingen av prisene deles automatisk ut årlig. Forslag til nominasjon bearbeides av
en komité bestående Anette Bakketeig,
Toril Vadset og en representant fra administrasjonen. Forslag vurderes av styret
i Norges Optikerforbund som kommer
med sin avgjørelse.
Norges Optikerforbunds pris for beste
bachelorprosjekt – Sølvretinoskopet.
Foto: Magne Helland
Optikeren 1/2012
43
Nytt fra HiBu
Flere statlige studieplasser
på mastergradsnivå
Høgskolen i Buskerud gikk over fra å være organisert i avdelinger til å være organisert i fakulteter fom 2. januar 2012. Dette er en fremtidsrettet tilpassing mot å
bli en del av et universitet. I denne sammenheng er det optometriske fagmiljøet
organisert under fakultet for helsevitenskap som eget institutt – Institutt for optometri og synsvitenskap (IFOS).
Tekst: Vibeke Sundling, Bente Monica Aakre og Rigmor Baraas
Det er to andre institutter ved fakultetet: Institutt for sykepleievitenskap og
institutt for radiografi og helseteknologi.
Heidi Kapstad er dekan for fakultetet.
To av tre prodekaner for fakultetet er fra
optometrimiljøet: avtroppende leder av
optometriutdanningen, Janne Dugstad,
er pro-dekan for etter- og videreutdanning, innovasjon, og Jan Richard Bruenech er prodekan for FoU. IFOS har en
egen instituttleder – det er Bente Monica
Aakre. Bente Monica har spesielt ansvar
for bacehlorutdanningen og har personalansvar for 50% av de ansatte ved instituttet. Det er egne studieledere for mastergradsutdanningene ved fakultet, for
IFOS er dette Rigmor Baraas. Hun har
også ansvar for instituttets PhD-stipendiater og har personalansvar for 30% av de
ansatte. I tillegg har IFOS studieleder for
etter og videreutdanning, oppdragsvirksomhet. Dette er Vibeke Sundling.
Den nye instituttledelsen er godt i gang
og det først som står på plakaten er Europeisk Diplom akkreditering. Dette vil
finne sted andre uken i mars og medfø-
rer mye viktig arbeid for miljøet og norsk
optometri.
I tillegg til at vi er opptatt av at den
daglige driften av ordinær undervisning,
er vi også opptatt av å utvikle den norske
optometriutdanningen. I forbindelse med
omorganiseringen har fagmiljøet fått tildelt flere studieplasser på mastergradsnivå. Det jobbes derfor med å endre Master
i synsvitenskap til Master i optometri og
synsvitenskap med fordypninger. Dette
medfører at kontaktlinseutdanningen i
første omgang blir integrert i et helhetlig
mastergradsstudium. Denne mastergraden vil være et tilbud uten kursavgifter
akkurat slik som bachelorstudiet er i dag.
Dette fulltids studietilbudet vil være på
plass fra høsten 2012. Det betyr at studenter som avslutter sin 3-årige bachelorgrad
i juni vil ha muligheten til å søke seg rett
over på en 2-årig mastergrad. Optikere
med 3-årig bachelorgrad og rekvireringsrett for diagnostiske medikamenter (eller
tilsvarende) har også mulighet til å søke
om opptak på mastergraden. Søknadsfrist for den nye mastergraden vil være
15. april 2012. Kontaklinseutdanningen
i sin nåværende form, med kursavgift,
vil bli kjørt en siste gang med oppstart i
mai – se egen annonse i denne utgaven
av Optikeren. Det vil være mulig å velge
mellom tre ulike fordypninger i Master i
optometri og synsvitenskap, to i klinisk
optometri og en i synsvitenskap. De to
kliniske fordypningene er (1) pediatrisk
optometri og ortoptikk og (2) allmennoptometri. Fordypning i synsvitenskap
Illustrasjonsfoto: Kaia Means
44
Optikeren 1/2012
vil, som dagens Master i synsvitenskap,
være en mer forskningstung, og gjerne
klinisk, mastergrad. Det er mulighet for å
søke om emnefritak på individuell basis.
Det kommer mer informasjon om instituttets mastergradstilbud i neste nummer
av Optikeren, samt på høgskolens nettsider.
Tradisjonsrik optikerforretning
i Nordfjord (Vestlandet)
TIL SALGS
Stort omland og kartotek
Bill. mrk. Nordfjord sendes til
[email protected]
OPTISK FORRETNING TIL SALGS.
Forretningen ligger på Østerås
Kjøpesenter i Bærum kommune
og er medlem av C-Optikk.
Senteret har 23 butikker samt
Vinmonopol, postkontor, fysikalsk
treningsenter, tannlege, legesenter
og kafe.
Butikkarealene er på over 6.200m2
og omsetning i 2011: ca. 350 mill.
kroner.
Mer info om senteret på
www.osteras-senter.no
Mer info om forretningen,
kontakt eier:
Optiker Jan Kolstad
ooptikka@ online.no
tlf: mob 909 97 497
tlf.67 14 64 30
Nyttige nettsteder
Mitt beste optikernettsted
I Optikeren 7-2011 ble vi tipset av NAV-optiker Gaute Mohn Jenssen på Hjelpemiddelsentralen i Hedmark
i Elverum. Han sendte stafettpinnen videre til Christian Haukebø som tidligere arbeidet i Holmlia Optometri.
Christian har nå flyttet nordover og arbeider i Pibo Optik Synsam i Harstad.
Nettstedets overskrift: College of
Optometrists in Vision Development
URL (nettadresse): www.covd.org
Kort om nettstedet: Nettstedet driftes av
en amerikansk optometristorganisasjon
som er spesielt opptatt av binokulært
syn, synstrening, synsrelaterte lesevansker, synsrehabilitering og adferdsoptometri. Nettstedet inneholder relevant
informasjon om ovennevnte temaer som
både er forfattet for den jevne leser og for
de som jobber innenfor synsfaget. Nettstedet kompletteres av at det foreligger
direkte link til organisasjonens fagfellevurderte tidsskrift; Optometry and Vision
Development (OVD).
Hvorfor nyttig for optikere: www.covd.
org inneholder mye informasjon som er
direkte relatert til den kliniske hverdagen. Nettstedet inneholder videoer som
demonstrerer synstrening og undersøkelser, informasjonsmateriell, ofte stilte
spørsmål, relevante lenker, oppsummering av forskning og litteratur med mer.
Eventuelt andre forhold: Alle nyere
utgaver av tidsskriftet OVD ligger gratis
tilgjengelig på nettsiden. Hvis man blir
medlem av COVD får man tilsendt papirutgaven av tidsskriftene. Man kan også
bli «Fellow of COVD». Det skjer gjennom
et sertifiseringsprogram. Innledningsvis
blir man tilsendt informasjon og relevant
litteratur, deretter starter man en prosess
hvor man blant annet skal beskrive forskjellige kasus og avslutningsvis avlegges
eksamen.
Utfordringen til neste tips i Optikeren 2/2012
går til Irene Langeggen på optikerutdanningen på HiBu.
Godt nettsted for studenter
Nettsiden det tipses om denne gangen er en underside på nettstedet til det engelske fag- og bransjetidsskriftet Optometry Today. På den aktuelle siden legges utvalgte fagartikler ut i fulltekst i form av pdf-filer.
Nettstedets overskrift: Clinical Articles
(Optometry Today)
URL (nettadresse): www.optometry.co.uk/
clinical/
Kort om nettstedet: Optometry Today
er en av de to store kommersielle fag- og
bransjetidsskrifter for optikere i Storbritannia. Undersiden det tipses om er
opprettet for utlegging av de fagartiklene
tidsskriftet velger å publisere i fulltekst
også på web. Under søkefeltet øverst på
siden legges de siste artiklene ut fortløpende etter hvert som de publiseres.
Hvorfor nyttig for optikerstudenter:
Optometry Today er et fag- og bransjetidsskrift som på mange måter ligner
Optikeren. Optometry Today kommer
imidlertid betydelig hyppigere ut enn
Optikeren og har lang tradisjon for å pu-
blisere gode fag- og oversiktartikler. Disse artiklene er som regel skrevet av den
ledende faglige ekspertisen i UK og er
ofte veldig praktisk-/klinisk rettet. Mange
artikler avsluttes med en kort test basert
på flervalgsspørsmål (Multiple Choice
Questions – MCQ). Og for spesielt interesserte vil som regel også artikkelens tilhørende referanseliste være tilgjengelig.
Eventuelt andre forhold: Ved å velge
”Download the PDF” får en tilgang på
artikkelen nøyaktig slik den var publisert
på papir
Bodil Helland ([email protected])
Institutt for optometri og synsvitenskap,
Høgskolen i Buskerud
Optikeren 1/2012
45
Bransjenytt
C-Optikk lanserer fordelsprogram for briller
Sist høst lanserte C-Optikk et unikt fordelsprogram med rabatter
til de av kundene som velger å kjøpe briller oftere enn hvert tredje år.
Tilbudet fører til at kundene kjøper flere briller oftere, sier
Helge Jakobsen.
Tekst: Inger Lewandowski
- Fordelsprogrammet går over tre år og
går enkelt sagt ut på at kunden får rabatt
dersom han eller hun kjøper flere briller i
løpet av denne tiden, forteller daglig leder
i C-Optikk Helge Jakobsen. – Det er et
tilbud til kunden som lønner seg for alle
parter, både optikeren og kunden.
Første brille full pris – neste med
rabatt
Jakobsen forteller at programmet ble
lansert på C-Optikks messe i september
og at over 80% av C-Optikks medlemmer nå bruker det aktivt. Et eksempel på
hvordan systemet kan virke er at kunden
ved å kjøpe en brille til full pris, også kan
kjøpe en brille nummer to, eller for den
saks skyld tre eller flere, til rabattert pris
i løpet av de neste tre årene. Betingelsen
er at kunden velger glass med den beste
overflatebehandlingen til brillene. Når
dette første kjøpet er gjort, får kunden
automatisk ta del i fordelsprogrammet.
For progressive glass kan man få inntil 4500 kroner i rabatt, og for enstyrke eller bifokale glass, kan man få inntil 2700
kroner i rabatt. Det er altså store fordeler å hente for forbrukere som ønsker å
kjøpe mer enn en brille i løpet av tre år,
for tilbudet er personlig og varer i nøyaktig 36 måneder fra siste kjøp. Rabatten er
størst hvis kjøp av brille nummer to skjer
samtidig med eller i kort tid etter kjøp av
brille nummer en, og den reduseres grad-
Harald Thorrud i Holmestrand Optikk
46
Optikeren 1/2012
vis over de neste 36 månedene. Mest rabatt får man altså ved å kjøpe flere briller
samtidig.
I opplegget ligger også en mulighet
for delbetalingsavtale med et fast beløp i
36 måneder, og beløpet er ikke avskrekkende stort, kr. 125 for progressive briller
og kr 75 for enstyrke/bifokale briller.
Erfaringer
Optiker Harald Thorrud i Holmestand
Optikk er en av dem som har tilbudt
fordelsprogrammet, som for øvrig heter
Privilegium, i noe lengre tid da han også
deltok i et pilotprogram.
- Jeg føler at dette er veldig positivt både for oss og for kunden, sier han. - Det
er et vinn-vinn-opplegg, som uten tvil fører til mersalg. Flere kjøper nå to briller
om gangen, og i forbindelse med et besøk
av en motekonsulent her hos oss, solgte
vi både to og tre briller til flere kunder.
Dette betyr for oss i butikken at vi kan
ta inn litt mer motepregede og fargerike
briller fordi disse kundene ofte vil ha en
tilleggsbrille som er litt mer spesiell enn
den de bruker til daglig.
- Dessuten synes jeg det er så godt å
kunne fortelle kundene at her er det ingen skjulte avgifter eller negative overraskelser, fortsetter Harald Thorrud. - Noen
spør hvordan vi kan gi så store rabatter på
briller nummer to. Da er det en ærlig sak
å kunne fortelle at vi nesten ikke tjener
penger på den brillen, men fordi kunden
har kjøpt en brille til full pris og fordi vi
regner med at han vil komme tilbake til
oss også senere, så er dette lønnsomt for
oss.
- Dette er kundebinding på en positiv
måte, sier han.
- Vi tror og håper naturligvis at dette
skal bidra til at folk kjøper briller oftere
enn hvert tredje eller fjerde år som har
vært vanlig fram til nå, sier Helge Jakobsen, - og så langt ser det ut til at utskiftingshastigheten øker. Den virkelige effekten av dette vil vi naturligvis ikke se
før det har gått mye lengre tid.
Ny teknologi fra
Oakley gir visus 20/20
i buede brilleglass
Buede brilleglass har blitt et viktig utstyr
for sportsutøvere som har behov for et
bredt perifert syn.
Ny banebrytende dobbelt-linse teknologi fra Oakley gir solbrilleglassene
maksimal ytelse. Oakley tilbyr et bredt
utvalg av fatningdesign med buede glass
som utvider perifert syn, og med Oakley
True Digital TM, kan sportsutøvere få den
aller beste synskorreksjonen i førsteklasses fatninger, noe som til sammen setter
standarden for komfort, holdbarhet, slagfasthet og UV-beskyttelse.
Oakley True Digital TM, er utviklet
for å tilfredsstille de strenge kravene til
verdens beste sportsutøvere. Dette er hva
noen sier om den nye brilleglassteknologien:
Janko Tipsarevic:
”Tennis setter svært store krav til synet.
Med Oakley True Digital TM, vet jeg at jeg
får den aller beste ytelsen som finnes. Når
jeg har en spiller som server til meg i 200
km/t, må mitt syn være perfekt. Før jeg
fikk Oakley True Digital TM, hadde jeg en
rekke problemer med å reagere på raske
baller.”
Fränk Schleck:
”Det er veldig viktig å se bevegelige objekter klart, for det er det vi er – bevegelige objekter. Når 200 syklister kjører i 60
km/t og berører hverandres hjul, er perifert syn viktig for å få best mulig oversikt over feltet, og klarhet er en av prioritetene. Jeg hadde tidligere alltid en lett
hodepine i løpet av rennene, spesielt ved
4-5 timers renn. Med Oakley True Digital TM har jeg ikke hatt noen problemer.
Mitt syn er veldig klart og skarpt. Jeg sykler uten smerte, og selvsagt gjør det meg
til en bedre syklist. Oakley er best, og det
har gjort sporten og mitt liv bedre og lettere. Hvis du tok fra meg mine Oakleys
ville jeg bli desperat. Og ærlig talt, NO
WAY.
For mer informasjon, kontakt Nikolaj
Leonhard-Hjort på [email protected]
eller +45 33 32 00 56
Bransjenytt
Rodenstock med nye
nettsider
Bausch + Lomb lanserer PureVision®2 HD for
Astigmatism i Norden
En ny intranettside fra Rodenstock er nå
lansert. Siden heter Rodenstock.Net og er
et brukervennlig verktøy som skal støtte
optikeren i sitt daglige arbeid. I tillegg til å
finne produktinformasjon om både briller
og brilleglass, kan optikeren spore ordre
og finne salgsstatistikk.
Rodenstock.Net vil videreutvikles
med blant annet reklamemateriell, som
annonser og bilder fra Rodenstock og lisenspartnere (Porsche Design, Baldessarini og Mercedes-Benz, uvex og Rock Star
Baby). Informasjon om konsepter, nettbestilling og nyheter vil også bli inkludert
og løpende oppdatert.
Rodenstock.Net er eksklusivt for Rodenstocks kunder og krever brukernavn
og passord. Dette kan fås ved henvendelse fra innloggingssiden.
I november lanserte Rodenstock også
en ny nettsider for forbruker. Her kan
man blant annet finne informasjon om
bedriften og produkter, samt en fullstendig oversikt over våre brillekolleksjoner.
Siden linker også opp mot våre internasjonale sider på facebook, twitter, you
tube, blogg og internasjonalt nyhetsbrev.
www.rodenstock.net
www.rodenstock.com
Ny torisk linse som gir konsekvent klar
synskvalitet hele dagen
Bausch + Lomb lanserer PureVision®2 for Astigmatism with High DefinitionTM Optics i Europa. Denne linsen,
som er den siste nykommeren i bedriftens produktportefølje, er utformet for å
gi kontaktlinsebrukeren den synskvaliteten, stabiliteten og komforten som man
søker i en torisk linse.
PureVision®2 HD for Astigmatism
har en Auto Align DesignTM, et unikt
stabiliseringssystem, men også samme
unike designelement som hos PureVision®2 HD, for å kunne gi konsekvent,
skarpt og klart syn hele dagen lang, alle
dager. Nøkkelen til det unike stabiliseringssystemet er et optimert ballastdesign
og større linsediameter. Det optimerte
ballastdesignet har en kombinasjon av
prisme og perifer ballast for forbedret
stabilitet. Større linsediameter medfører
større område for effektiv ballast og bedre
sentrering, som gir utmerket synskvalitet
og stabilt syn gjennom hele dagen.
“En av de største utfordringene for
astigmatiske kontaktlinsebrukere er at
linsen forblir stabil på øynene slik at man
kan forsikre seg om at synet forblir klart
og skarpt,” sier Oxana Pastushenko, Global Marketing Director, Contact Lenses
– EMEA, Bausch + Lomb.“En studie som
nylig ble gjennomført, NSIGHT, viser at
nettopp uklart, tåkete og fluktuerende
syn var det som forekom mest og ga mest
bekymring for kontaktlinsebrukere med
astigmatisme: Dette støtter behovet for
et nytenkende produkt som PureVision2
HD for Astigmatism.”
“ Den responsen vi har fått fra både kontaktlinseoptikere og kunder som har testet PureVision®2 HD for Astigmatism har
vært svært positiv,” sier Cheryl Donnelly,
Director, Medical Affairs, EMEA, Bausch
+ Lomb Vision Care.“Studier viser at dette er en torisk linse som, ikke bare er stabil, men også gir et utmerket syn og bra
komfort. 97% av kontaktlinseoptikerne
samtykker i at PureVision®2 HD for Astigmatism gir utmerket stabilitet1 og 89%
samtykker i at den gir konsekvent klart
syn gjennom hele brukertiden.1 83% av
linsebrukerne er positive når de graderer
generell komfort. 1”
PureVision®2 HD for Astigmatism
kontaktlinser gir samme utmerkede
fordeler når det gjelder syn, helse og
komfort som PureVision®2 HD. De er
utformet for å redusere sfærisk abberasjon over begge meridianene, over hele
styrkeomfanget; gi høye nivåer av oksygengjennomtrengelighet. De er noen av
de tynneste linsene på markedet og de er
svært enkle å håndtere. Linsene ligger i
en fuktrik pakningsvæske som gir utmerket komfort ved innsetting.
PureVision®2 HD for Astigmatism
kommer til å være tilgjengelig i Norden
fra 1. april 2012.
For mer informasjon:
Anita Hermelin Professional Relations
Manager +46 8 616 95 45,
+46 706 01 02 07
[email protected]
Bausch & Lomb Pure Vision®2
for Astigmatism gir skarpt og klart
syn hele dagen lang, alle dager.
Optikeren 1/2012
47
Bransjenytt
Ciba Vision: Dailies Total 1
Bedre komfort med ny teknologi
Tekst og foto: Inger Lewandowski
Ciba Vision lanserte i København 3. november en ny kontaktlinse basert på ny
teknologi. Bortsett fra en presentasjon
for BeNeLux-landene tidligere var dette
første gangen noensinne som Dailies Total 1-linsen ble presentert for nysgjerrige
optikere.
Plattformen for denne nye linsen,
som er forsket fram ved Ciba Visions forskningssentre i Atlanta i USA og i Tyskland, kombinerer silikonhydrogel med en
vanngradert teknologi. Dette innebærer
at kontaktlinsen har et vanninnhold på
33 prosent i kjernen og opp til 80 prosent
i linseoverflaten. Det som treffer øyet er
altså en veldig myk og glatt hydrogeloverflate.
- Vårt uttalte mål var å forlenge komforten. Silikon er et hydrofobt materiale
som alltid må vætes, og det er det denne
vanngraderingen gjør, sier Eric Baumann,
som sammen med rundt 100 medarbeidere har brukt drøye fem år på å utvikle
Dailies Total 1.
- Vi begynte med en silikonhydrogelkjerne. Gjennom mange forskjellige steg
har vi bygd kjernen inn i hydrofile polymerkjeder som gir en glatt overflate. Hvis
vi sammenligner linsen med en seng, er
overflaten en beskyttende og myk madrass, sier han. – De fleste kontaktlinseprodusenter lager i dag linser med bra
komfort om morgenen, men problemet
er at komforten reduseres i løpet av dagen. Det er det vi har forsøkt å unngå
med denne linsen, og i våre tester har vi
kunne se at 80 prosent av fuktigheten blir
værende i Dailies Total 1 i løpet av hele
dagen.
Testing
Den nye linsen har vært testet ut på Centre for Contact Lense Research i Waterloo
utenfor Toronto, som er en av verdens
største kontaktlinseklinikker. 100 kontaktlinsebrukere fikk prøve den og to andre endagslinser i silikonmaterialet i tre
dager hver. Vurderingen av komfort ble
basert på subjektive og objektive bedømmelser fra deltakerne etter hver dag med
de respektive linsene. Etter tredje dagen
ble øynene deres også undersøkt.
Dailies Total 1 greide seg bra i testen,
fortalte professor Lyndon Jones fra forskningsinstituttet.
- Alle testverdiene var like bra eller
bedre enn begge de andre produktene.
På området tørrhet mot slutten av dagen
fikk den meget gode resultater.
Optiker Bo Lauenborg fra Kontaktlinseinstituttet i Aarhus er en av flere
enkeltoptikere som har hatt muligheten
til å prøve ut linsen på sine kunder før
lanseringen. Han kunne fortelle at de har
vurdert linsen i løpet av tre uker og at de
kan si at komforten fungerer utmerket.
- Det er jo også den store utfordringen, sa Bo Lauenborg. – Industrien har
nesten løst oksygentilførselen. Nå er det
komforten som må forbedres, og det gjør
denne linsen. Folk slutter jo å bruke linser
fordi komforten svikter, og det gjør faktisk ikke denne.
Kilde: Mats Almegård, OPTIK
Eric Baumann fra Ciba Vision har ledet den
omfattende forskningen som har resultert i den
nye linsen med gradert vanninnhold, Dailies
Total 1.
48
Optikeren 1/2012
Fine Looking Diva
- divalicious brilledesign fra
FLEYE vinder international
designpris!
Rejs med FLEYE tilbage i tiden til dengang, hvor Elizabeth, Jackie og Marilyn
satte dagsordenen. Hvor en kvinde havde
former og en mand havde ret. Rejs med
tilbage til divaernes storhedstid og mærk
suset, sensualiteten og sanseligheden –
og se verden med en divas øjne!
Det danske brillehus FLEYE har
endnu en gang gjort sig bemærket på
den internationale design-scene. Denne
gang har de vundet trofæet ’Eyewear of
the Year’ i kategorien ’Ladies Eyewear’ på
messen IOFT (International Optical Fair
Tokyo) i Japan. Vinderdesignet er den
elegante ’Erna’ brille med smuk acetatfront i havanna med guldstøv og enkelt
guldstang med diskret vaffelmønster.
Brillemodellen Erna som ble årets brille på
messe i Japan. Foto: Fleye
Svenske
optometribøker
Lasse Müller gjør oppmerksom på at
hans bøker finnes på lager og kan bestilles hos ham selv på telefon 00 46 510 294
30.
Bøkene det dreier seg om er Klinisk
optometri (1984), Optometri vid läs- og
skrivsvårligheter (2006), Optometri vid
ackommodasjonskramp (2007) og Optometri vid astigmatism (2009). Flere av bøkene er tidligere anmeldt i Optikeren.
Bransjenytt
Nye kontaktlinser-nye muligheter!
Nye produkter i kontaktlinseverdenen er
vi vanligvis ikke så bortskjemte med, men
denne høsten har Norge blitt tilgodesett
med 3 nye linser, som jeg tror skal gi oss
flere fornøyde kunder og færre drop-outs.
Dailies Total 1 og PureVision 2 for astigmatisme er to av de nye linsene. Disse
er presentert i egne artikler i bransjenyttspalten. Den tredje linsen er Biofinity
multifokale fra Cooper Vision, som ble
lansert i starten av november. Cooper Vision mener at de har plukket det beste fra
to verdener: Biofinity materialet og Proclear Multifokal design. Ca 40% av alle
våre kunder er presbyope og på grunn av
befolkningsøkningen som ventes, vil det i
2050 være dobbelt så mange som vi kan
sette multifokale linser på. Dette gir oss
som optikere store muligheter, men dessverre er det mange kunder der ute som
ikke vet at multifokale linser eksisterer.
Det er forhåpentligvis ikke så mange optikere som ikke vet om det, men fremdeles
oppleves en viss skepsis også fra optikere.
Introduseringen av Biofinity Multifokale
gjør at valgmuligehetene blir større. Linsen leveres fra +6 til -8 med addisjoner fra
1,0 til 2,5. Det er viktig å bestemme hvilket øye som har sensorisk dominans. For
å finne det holder du kundens addisjon
vekselsvis over avstandskorreksjonen på
høyre og venstre øye. Det øyet som gir
mest forstyrrelse med nedtåking vil være
det dominante øyet. Biofinity Multifokale
kommer i D og N design slik at D skal
settes på dominant øye og ved høye addisjoner brukes N på ikke-dominant. Ved
lave addisjoner brukes D-design på begge øyne.
Therese Backe Martiniussen
Gå ikke glipp av UPGRADE
– årets begivenhet innen kontaktlinser
-Nå for optikere i hele Norden
I fjor fikk den svenske optikerbransjen
muligheten for å høre på interessante
forlesninger, treffe kunnskapsrike kolleger i bransjen, bli inspirerte og motiverte
i løpet av den nystartede UPGRADEdagen. Denne satsningen lokket mer
enn 100 optikere og fikk en fantastisk
respons fra deltagerne. I år har Johnson
& Johnson Vision Care ikke bare fornøyelsen av å gjenta fjorårets suksess, men
også å bringe den til et høyere nivå ved
å oppgradere dagen til en skandinavisk
hendelse. UPGRADE—dagen finner
sted den 12. februar 2010 i København,
på hotell Scandic Sydhavnen og den 26.
februar 20212 i Göteborg på hotell Radisson Blu. Det innebærer at optikere
og øyespesialister fra hele Norden nå får
muligheten for å delta på en inspirerende
og informativ dag på det symposiestedet
som passer dem best.
Johnson & Johnson Vision Care vil
med valget av årets tema “Health & Contact Lenses – a contradiction?” utfordre
de oppfatningene som finnes i bransjen,
innby til diskusjon og gi optikere verktøy
som de kan bruke i det daglige arbeidet
for å få flere og mer fornøyde kunder.
UPGRADE-dagen er en viktig dag
for dem som arbeider med med kontaktlinser, og det finnes flere interessante
forelesninger på programmet. Deltagerne
får blant annet lære hvordan man kommuniserer mer effektivt og arbeider aktivt
med oppgradering, hvordan man som
profesjonell kan forsterke sitt varemerke,
samt hvordan man skal håndtere den nye
virkeligheten med mange brukere som
slutter å bruke kontaktlinser. Dessuten
får deltagerne mulighet til å ta del i den
seneste forskningen innen området med
kontaktlinser og høre på en inspirerende
motivasjonstaler. I tillegg til selve forelesningsdelen får kursdeltakerne en unik
mulighet til å treffe andre bransjekolleger,
knytte kontakter og utveksle erfaringer.
Det blir ganske enkelt en dag full av inspirasjon, sosialt samvær og kliniske forelesninger, som i tillegg gir 5 CET-poeng.
For å gjøre det lettere for de norske deltagerne kommer det til å bli satt opp en
buss til Göteborg fra Oslo Sentraltasjon
på søndag morgen, og vi serverer frokost
ombord.
Besøk gjerne nettstedet www.jnjvisioncare.no for å få mer informasjon om
UPGRADE-dagen!
Hvis du har spørsmål kan du kontakte din ACUVUE®Account Manager
Johnson & Johnson Vision Care
Safilo sprer kunnskap
og inspirasjon i Norden
I løpet av 2011 har vi i Safilo arrangert
kundekvelder et antall steder i Norge,
Sverige og Danmark. Vi har møttes på
kveldstid med litt god mat og en rekke
spennende forelesninger.
Safilo Nordics markedssjef Ingvill
Houmb Sjölin har inledet kvelden med et
kort sammendrag om Safilos historie for
siden å gå inn på hvordan designerbriller faktisk blir til, fra første skisse til ferdig
produkt. Hva er det egentlig som skiller
en Giorgio Armani eller en Gucci brillefatning fra en lavprisbrille? Vi som lyttet
til Ingvill har nå en helt annen innsikt i
hvilket håndverk og hvilket arbeid som
ligger bak hvert eneste par briller. At det
tar ca 9 måneder fra første møtet med
motehuset til det ferdige produktet finnes på lageret, er bare en av disse innsiktene. Spørsmålet vi stiller oss etter denne
presentasjonen er nå heller: Hvordan kan
det koste så lite? Med så mange momenter og så mange mennesker innblandet
for å skape disse små kunstverkene. At
det finnes historier å fortelle til kundene
både om produksjonen og om inspirasjonskildene er sikkert.
I Norge inviterte Safilo til Fashioneyetion i Bergen og Oslo. Foruten Ingvil Houmb-Sjölin fikk vi ta del i Morten
Brandts finurlige tanker og tips rundt det
å Se bra UT eller Se BRA ut. Gunn Helen
Öye som har en master i luxery holdt sitt
foredrag fra Hip til Nerd og viste oss samfunnstrender i stort og smått.
Konkrete tips og verktøy til bruk i det
daglige arbeidet var et av kveldens hovedtema.
Safilo
Fra v. Annika R Malmberg, Ingvil Houmb-Sjölin,
Alexander Bard
Optikeren 1/2012
49
Litt om forskning
Øyets perifere aberrasjoner og aldring
En av hovedtankene bak denne spalten
– Litt om forskning – er å omtale noen
utvalgte nylig publiserte fagartikler med
spesiell interesse for travle optikere i
klinisk praksis. I tillegg synes vi det er
relevant å videreformidle arbeider som
publiseres av optikerkollegaer og undervisere/forskere på optometriutdanningene i Norden. Dette være seg om arbeidene er kliniske relevante eller av mer
teoretisk eller akademisk art.
Høsten 2011 fikk tre forskere involverte i optikerutdanningen på Linnéuniversitetet i Kalmar publisert en artikkel i
Optometry and Vision Science (OPO).
Hovedhensikten med arbeidet var å sammenligne lavere og høyere ordens aberrasjoner i ulike deler av synsfeltet hos friske
unge og gamle emmetrope personer. De
hadde 30 personer i hver gruppe og undersøke høyre øyes aberrasjoner med et
Shack-Hartmann aberrometer.
Deres hovedkonklusjon ble at øyets
perifere aberrasjoner hos emmetrope, på
samme måte som øyets aksiale høyere
ordens aberrasjoner, øker med stigende
alder. Dette gjelder spesielt for coma- og
sfærisk aberrasjon.
Baskaran K, Unsbo P, Gustafsson J (2011): Influence of age on peripheral ocular aberrations.
Optom Vis Sci. Vol. 88, No. 9, 1088-1098
Kontaktlinser for behandling av keratokonus
Selv om det tilpasses relativt lite formstabile (harde – gass permeable (GP))
kontaktlinser i Norge er fortsatt denne
linsetypen aktuelt for noen prosent av
linsebrukerne. Ser vi imidlertid på pasientgruppen med diagnostisert keratokonus alene så er formstabile linser ofte
beste og eneste optiske korreksjonsmetode.
I en nylig artikkel i Cornea gir to erfarne amerikanske linsetilpassere, en
optometrist og en lege, en kortfattet og
grei oversikt over de mest vanlige linsetypene som kan være aktuelle for keratokonuspasienter. Indikasjoner og en del
mulig fordeler og ulemper blir belyst for
mange av linsetypene. I tabellform blir
hele 6 hovedkategorier linser (Standard
GP, Intralimbal GP, Scleral GP lenses,
Soft/soft toric lenses, Piggyback lenses
og Hybrid lenses) omtalt og 25 konkrete
50
Optikeren 1/2012
produkter listet opp. En grei oversiktartikkel som trolig er interessant lesing for
alle optikere, og da kanskje spesielt for
linsetilpassere som ser en del keratokonuspasienter.
Barnett M, Mannis MJ (2011): Contact lenses in
the management of keratoconus. Cornea. Vol.
30, No. 12, 1510-1516
Tørt øye problematikk
Alle optikere kommer relativt hyppig i
kontakt med pasienter som plages med
tørre øyne. Kunnskaper om alternative
årsaksmekanismer og behandlingsformer er derfor viktig.
I dette studiet ble 2000 pasienter i
British Sjögren’s Syndrome Association
(BSSA) tilskrevet med et spørreskjema.
De ble alle bedt om å oppgi detaljer om
egen tilstand og bruk av kunstig tårevæske. Utgangspunktet for studiet var en antagelse om at mange mener at mer tyktflytende produkter er mer effektive. For
de mest benyttede preparatene ble også
laboratorietesting for viskositet gjennomført.
Basert på skjemaer fra 1088 pasienter, som totalt benyttet 32 ulike preparater, ble det utført videre analyser for de
prepartene som ble benyttet av minst 50
pasienter.
Med hensyn på pasientenes subjektive vurdering kan det se ut til at mer
tyktflytende preparater installeres mindre
hyppig og virker lenger; men uten å være
signifikant korrelert.
Arbeidet konkluderes med at svært
mange pasienter i denne målgruppen
benytter ulike preparater med kunstig tårevæske. De fant imidlertid ikke bevis for
en statistisk sammenheng mellom grad
av viskositet og effektivitet om mot forbedret komfort.
dagslinser etter en dags vanlig bruk og
deretter lagt i originalemballasjen med
dennes opprinnelige væskeinnhold over
natten undersøkt. Dette i tillegg til hvilke
rutiner som ble fulgt av linsebrukerne.
20 linsebrukere inngikk i studiet og etter
oppbevaring av linsene over natten ble
linsene og væsken undersøkt for forekomst av mikroorganismer. Fra hver linsebruker ble det levert inn fem par linser
for dyrking i løpet av en periode på en
måned.
Nittifem prosent av linsebrukerne
hadde minst et par linser som var kontaminert. Samme grad av kontaminasjon
ble funnet i væsken linsene lå i. Mest
forekommende mikroorganisme var stafylokokker. Tre av linsebrukerne innrømmet at de ikke vasket hendene før linsehåndtering og seks personer medga at de
rutinemessig oppbevarte linser over natten i originalpakkens saltvann. Det ble
funnet en høyere risiko for forekomst av
mikroorganismer for linsene/væskene til
mannlige linsebrukere.
Naturlig nok konkluderes det med at
tilpassere må gi sine linsepasienter god
opplæring i god hygiene og korrekt bruk
av endagslinser.
Boost M, Poon KC, Cho P (2011): Contamination risk of reusing daily disposable contact lenses. Optom Vis Sci. Vol. 88, No. 12, 1409-1413
Skulle du ønske å lese noen av de omtalte artiklene, og ikke klarer å skaffe dem via åpne-,
eller betalingsnettsider, vurder å kontakte biblioteket på Høgskolen i Buskerud på Kongsberg.
De skaffer det meste (mot et lite gebyr). De kan
kontaktes på e-postadressen; bibl.kong@hibu.
no.
Bhojwani R, Cellesi F, Maino A, Jalil A, Haider
D, Noble B (2011):
Treatment of dry eye: an analysis of the British
Sjögren’s syndrome association comparing
substitute tear viscosity and subjective efficacy. Cont Lens Anterior Eye. Vol. 34, No. 6,
269-273
Gjenbruk av endagslinser
og fare for infeksjoner
Til tross for at seriøse linsetilpassere sterkt
fraråder sine pasienter å benytte endagslinser mer enn en gang er det kjent at enkelte linsebrukere faktisk gjør dette.
I dette studiet ble kontaminasjon av en-
Samlet og skrevet av …
Magne Helland
dosent/optiker
Høgskolen i Buskerud (HiBu)
Institutt for optometri og synsvitenskap (AFOS)
[email protected]
Bokanmeldelse
The Mind’s Eye
Sist jeg anmeldte en bok skrevet av Oliver
Sacks var i 1998 (Optikeren 1-1998, side
37). Boken den gang het ”De fargeblindes
øy og konglepalmeøya” og handlet blant
annet om et øysamfunn med ekstrem
høy forekomst av reell fargeblindhet.
Fortsatt en fasinerende historie hvor den
fargeblinde nordmannen og synsforskeren Knut Nordby var med Sacks på turen
til sydhavsøya, Pingelap. En øy der ca. 10
% av befolkningen var totalt fargeblinde.
Har du ikke lest boken, så kan den fortsatt absolutt anbefales.
Mest kjent er Oliver Sacks trolig for
romanen (og filmen) Awakening, eller
Oppvåkningen på norsk. En film med
Robin Williams og Robert De Niro som
sentrale skuespillere i filmversjonen.
Sacks er selv lege og professor i nevrologi
og psykiatri og har skrevet en rekke bøker. Bøker som hverken er å betrakte som
rene fagbøker eller romaner. Hans bøker
er i hovedsak basert på lang klinisk praksis, en genuin interesse for egne pasienter, og da spesielt pasienter med spesielle
tilstander. Tilstander som ett eller annet
vis slår ut i form av meget unormal adferd
og/eller merkelig persepsjon. For flere av
hans bøker har syn og synssansen stått i
fokus.
I boken The Mind’s Eye er seks slike
pasienthistorier beskrevet i egne kapitler
med hensyn på forhistorie, sykdomsforløp og ikke minst med hovedfokus på
pasientens egen opplevelse av endringer
i persepsjon/sansing. I hvert enkelt kapittel deler i tillegg Sacks sine fagkunnskaper opp mot pasientens tilstand. I det
siste kapittelet diskuterer han grunnleggende perseptuelle forhold og prøver å
gi svar på spørsmål av typen: Til hvilken
grad er vi selv ”forfattere” av våre egne
perseptuelle opplevelser? I hvor stor grad
er disse opplevelsene eller erfaringene
basert på hjernen og sansene vi er født
med, og i hvor stor grad former vi selv vår
egen hjerne gjennom erfaringer?
Og opp mot synssansen, og det å bli
blind spesielt sent i livet – hvordan vil en
slik dramatisk endring utfordre en med å
finne seg en ny måte å leve på, da den
tidligere måten å sanse på er blitt ødelagt?
Boken har følgende kapitler:
• Sight Reading (… om en pasient)
• Recalled to Life (… om en pasient)
• A Man of Letters (... om en pasient)
• Face-Blind (... om en pasient)
• Stereo Sue (... om en pasient)
• Persistence of Vision: A Journal
(… om Sacks egenerfaring med
en øyetumor)
• The Mind’s Eye
De to pasienthistoriene som undertegnede fant mest relevante og interessante
opp mot optikervirksomhet er historien
om ”Stereo Sue”og ”Persistence of Vision.
A journal”. ”Stereo Sue” handler om en
nevrobiolog, med god innsikt i synsprosessen, som aldri har opplevd tredimensjonalt syn. Ikke før hun i femtiårsalderen
kommer i kontakt med en optometrist
som klarer å trene fram normalt samsyn
med full stereopsis. Stereoskopis syn og
dybdesyn hadde hun lest om og prøvd
å forestille seg. Men hvor fantastisk det
virkelig var – det overrasket henne og var
helt overveldende.
Kapittelet “Persistence of Vision. A
journal” er basert på Sacks egen sykehistorie. Her deler mennesket og fagpersonen Oliver Sacks sine erfaringer
og tanker rundt det å få kreft i øyet (et
malingt choriodalt melanom?) og senere
intraokulære blødninger. Underveis i
sykdomsforløpet og behandlingen mister
han tredimensjonalt syn og det ene øyets
synsfelt. I kapittelet deler han alt fra de
aller tidligste symptomene på at en patologisk prosess er på gang – til det å legge
seg på operasjonsbordet, være igjennom
en rekke etterkontroller og nye behandlinger, og til slutt rekonvalesens og aksept
av den nye monokulære situasjonen.
Som i sine tidligere bøker skriver
Sacks på en lett og folkelig måte om til
dels svært kompliserte medisinske og
perseptuelle forhold. I teksten inkluderer
han også ofte fotnoter med supplerende
informasjon for spesielt interesserte.
Selv om boken The Mind’s Eye på
mange måter belyser hjernens kompleksitet og tar for seg avansert hjerneforskning burde den være interessant
lesing også for optikere. Den gir uten tvil
ny og detaljert innsikt i synsproblematikk
sett fra pasientens side. Og det å sette seg
godt inn i hvordan ulike sykdommer og
tilstander arter seg for pasienten vil alltid
være viktig for optikere. Ja, kanskje vi kan
bli enda flinkere til objektivt og lyttende
akseptere våre pasienters egenbeskrivelser i anamneseopptaket – og også stille
bedre og enda mer relevante spørsmål i
vårt møte med pasienter med spesielle
tilstander og synsopplevelser?
O. Sacks
The Mind’s Eye
Alfred A. Knopf, Publisher
(New York), 2010
269 sider (hardcover)
ISBN: 978-0-307-39809-3
Magne Helland
dosent/optiker
Høgskolen i Buskerud (HiBu)
Fakultet for helsevitenskap
Institutt for optometri
og synsvitenskap (IFOS)
[email protected]
Optikeren 1/2012
51
UTLYSNING - KURS VED HØGSKOLEN I BUSKERUD
Spesialistutdanning i kontaktlinsetilpassing - Kurskode 2012 - 2
•
•
•
•
•
•
•
målgruppe:autoriserteoptikeresomønskeråtilpasse
kontaktlinser.Gjennomførtogbeståttkurskvalifisererfor
spesialistautorisasjonikontaktlinsetilpassingetterlovom
helsepersonellm.v.av2.7.1999,ogegenforskrifthjemletidenne.
Kurssted:HøgskoleniBuskerud,StudiestedKongsberg,Institutt
foroptometriogsynsvitenskap.
Opptakskrav:Spesialistutdanningenforutsetterfagligkompetanse
tilsvarendeoptikerutdanningenvedhøgskolen.Offentlig
godkjenteellerautoriserteoptikeremedettårsrelevantpraksis
haradgangtilkurset.Praksisskaldokumenteresiformav
loggbok.Informasjonomføringavloggbokfinnerdupå
høgskolenswebsider.Søkereblirprioritertihenholdtil
opptaksreglement.
Vitnemål:Deltakernevilfåvitnemåletterbeståtteksameni
henholdtilgjeldenderegler.Desomharstudiekompetanseeller
godkjentrealkompetansefårgodtgjort30studiepoengtilbruki
akademisksammenheng.
Kursledelse:FørstelektorannE.Ystenæs
ogførsteamanuensisEllenSvarverud
Søknadsfrist:15.mars2012
antalldeltagere:20.Dersomdetikkeblirnokkvalifisertesøkere,
vurderesdetomkursetkanavholdestilenhøyerepris,med
færredeltakere.
Interoptik Optiker Bakketeig søker
optiker til vår butikk i Vaskerelven
Interoptik Optiker Bakketeig er en familiebedrift som har eksistert i 75 år og
3 generasjoner. Vi har fire butikker: Vaskerelven i Bergen sentrum, Øyrane
Torg i Arna, Os sentrum og på Sartor Storsenter. Vår butikk i Vaskerelven
ligger i hjertet av Bergen, bare et steinkast fra Torgalmenningen.
Vårt faglige fokus og kundebehandling
gir godt arbeidsmiljø og god lønnsomhet
i butikken. Vi elsker å jobbe med
mennesker og jobber hardt for å være
troverdige og beholde kundenes tillit.
Vi er svært stolte av vår samlede
kompetanse og dyktige kollegaer og tilbyr
konkurransedyktige betingelser.
Er du optiker med linsekompetanse og relevant erfaring?
Da ønsker vi å komme i kontakt med deg snarest.
Ta kontakt med Anette Bakketeig på telefon: 977 58 535.
Du kan søke stillingen via www.interoptik.no/jobb eller send ditt
CV til [email protected]. Alle søkere behandles med konfidensialitet.
Tiltredelse etter avtale.
www.interoptik.no
52
Optikeren 1/2012
•
•
•
•
Kursavgiftenerstipulerttil:NOK46.500,Planlagtkursstart:tirsdag29.mai2012.
Planlagtekursperioder:del1;ukene22,23og24;del2;
ukene38og39ogdel3;ukene46og47(2012).
Ytterligereinformasjon:HøgskoleniBuskerud,
StudiestedKongsberg,Postboks235,3603Kongsberg,
telefon(sentralbord)32869500.Kursinformasjon,
malforloggbokogsøknadsskjema(søknadsweb)finnespå
høgskolenswebsiderhttp://www.hibu.no/AFOSSe:Kurs,etter-og
videreutdanning-spesialistutdanningikontaktlinsetilpassing.
Merk:DetgjøresoppmerksompåatHøgskolen/IFOSplanlegger
oppstartavmasterutdanninghøsten2012,derkontaktlinsetilpassinginngåristudieplanen.Dennemasterutdanningengårovertoår
påfulltid,ogblirutenkursavgift.Detkommermerinformasjonom
detteinestenummeravOptikeren,samtpåhøgskolensnettsider.
Søknadsfristenblir15.april.Forspørsmålomdenne:Kontakt
RigmorBaraas.
SøKNaDSFRISt:15.maRS2012
Er du nærsynt – eller ser du
langsiktig på din egen karriere?
Brillehuset startet opp i Stavanger sentrum i 1956. Butikken har fra
første dag solgt briller av høy kvalitet – også kjente internasjonale
merkevarer. Like viktig har det vært at fagkunnskapen til våre medarbeidere har gitt våre kunder kyndig veiledning og trygghet for
fornuftige valg av riktige briller – og etter hvert kontaktlinser.
Brillehuset er en lokal optikerkjede (4 butikker) som har opparbeidet seg en solid markedsandel her i distriktet. Alle viktige beslutninger om butikkenes og medarbeidernes fremtid tas av de lokale
eierne som kjenner nærmarkedet godt.
Det skal du huske når du lurer på hvor du jobber om ti år.
Akkurat nå søker vi tre nye medarbeidere som hver på sitt felt skal
være med å bidra til fortsatt gunstig utvikling for Brillehuset. Har du
øye for et godt resultat?
Optiker med kontaktlinsekompetanse
Brillehuset jobber med avansert optisk utstyr, og våre medarbeidere
har utviklet stor faglig kompetanse med øyehelse i fokus. Optikermiljøet hos Brillehuset er ganske kvinnedominert, så vi oppfordrer
menn til å søke, for balansens skyld.
Butikkleder
Du har god erfaring fra bransjen og vil videre – opp og frem. Solide
fagkunnskaper kombinert med gode lederegenskaper gjør deg godt
skikket for jobben.
Butikkmedarbeider
Du er kjent med hva som kreves av en dyktig salgsperson i dette faget
og er klar for å vokse sammen med oss.
For ytterligere opplysninger, ta kontakt
med Liss Thunestveit på 51 55 20 12
eller e-post: [email protected]
Søknad sendes på e-post:
[email protected]
innen 17. februar 2012.
Optiker søkes til Øyeoptikk AS Optiker Teigland i Bergen
Vi søker en dyktig optiker i hel/delt stilling til vår butikk i Åsane Storsenter
Ønskede kvalifikasjoner:
• Optikermedlinsekompetanse
• Godkundeforståelse/flinktilåsekundensbehov
• Initiativrikogansvarsbevisst
• Positivoglærevillig
• Godesamarbeidsevne
Vi tilbyr:
• Spennendeoptikerjobbhvorkvalitet,serviceogmotestårifokus.
• Mulighetentilfagligogpersonligutvikling
• Konkurransedyktigebetingelser
Søknad sendes snarest til: [email protected]
Krogh Optikk er en sentralstyrt kjede med 20 avdelinger i Oslo-området, Drammen, Bergen, Vestfold og Trondheim.
Krogh Optikk er ledende innen høyprofilsegmentet i Skandinavia. Vår administrasjon holder til i Karl Johansgt. 2 i Oslo,
og den betjener alle våre avdelinger med over 200 hyggelige medarbeidere.
Optikere til bergen
Krogh Optikk i bergen søker optikere i fulltidsstilling.
Vi trenger deg med erfaring, men også nyutdannede med faglig engasjement.
Du bør være utadvendt og trives med kundebehandling og salg.
Hos oss vil du jobbe med anerkjente merkevarer samt
avansert optisk utstyr i et faglig utviklende miljø der
øyehelse og ekstraordinær kundeservice står i
høysetet. Vi tilbyr gode betingelser, grundig
opplæring og en variert og interessant jobb
med mulighet for lederansvar.
Vi gleder oss til å motta din søknad på
[email protected]
Ved eventuelle spørsmål, kontakt personalsjef
Marit Vistekleiven på tlf. 22 47 94 50
Søknadsfrist: Snarest og senest innen 12. mars 2012
kroghoptikk.no | BERGEN Xhibiton
Optikeren 1/2012
53
Synsam er Nordens største kjede innen optikk.
I Norge er vi ca. 90 forretninger. Hos oss står
service, kvalitet og mote i sentrum. Vi er opptatt
av å kombinere gode kundeopplevelser med
et spennende sortiment. I Synsam satser vi på
>
kompetanseutvikling for våre ansatte. For oss er
kompetanse viktig for å nå vårt mål om å være
Norges ledende aktør innen utvalg av design og
merkevarer for optikermarkedet.
Dyktige optikere
og DriFtige butikkSjeFer
søkes til Synsam
Synsam vokser og vi er stadig på jakt etter dyktige optikere og butikksjefer.
Erduopptattavfagligutvikling,detåfinnegodeløsningerforkunden,samtåjobbemed
etspennendeproduktsortiment?–Dakandetværeatdeterakkuratdegvierpåjaktetter.
Send oss gjerne en åpen søknad.
54
Du er også velkommen
til å søke på våre utlyste stillinger:
Synsam satser på kompetanse
og godt arbeidsmiljø, og vi kan tilby:
• Optiker–SynsamElverumKremmertorget
• Optiker–OptikusSynsam(Oslo)
• Optiker–SynsamNesodden
• Optiker–SynsamKristiansand
• Optikerm/linsekompetanse
–SynsamSandnesOptikk
• Spennendejobbienkjedesomstadig
vokserogvidereutviklerseg
• Fagligogpersonligutvikling
• Godtogsosialtmiljø
• Konkurransedyktigebetingelser
oggodepersonalordninger
• Butikksjef–SynsamHaugesundAmanda
• Butikksjef–SynsamSteinkjer
• Butikksjef–SynsamKristiansand
Har du spørsmål om jobb i Synsam
erduvelkommentilåtakontaktmedvår
HR-managerGjertrudLianpå23000564.
Fullstendige utlysninger finner du på
www.synsam.no/jobb
Dukanogsåkontakteosspermail:
[email protected]
Optikeren 1/2012
Synsam er en landsdekkende optikerkjede med ca. 90 forretninger i
Norge. Synsam er også representert i Sverige, Danmark og Finland. Til
sammen er Synsam Nordens største kjede innen optikk. Vi satser sterkt
på å kombinere gode kundeopplevelser og et spennende sortiment.
Synsam skal være Norges ledende aktør innen utvalg av design og
merkevarer for optikermarkedet.
>
Hva er dette?
Optiker Og ButikkSjeF
søkes til Synsam kristiansand.
Synsam Norge AS søker både en driftig butikksjef og en dyktig
optiker til vår butikk i Kristiansand.
Butikksjef (optiker med linsekompetanse): Du vil gjennom faglig
dyktighet og god kundeforståelse bidra til fremgang og vekst i
butikken. Du ser betydningen av å være synlig ovenfor kunder og
ansatte, og har et sterkt ønske om å bygge et vinnerlag i din butikk.
Optiker: Du er opptatt av at kunden får god faglig veiledning
og liker å jobbe med kvalitetsprodukter. Du trenger ikke ha lang
erfaring fra optikerbransjen, men du har lyst til å være med oss å
videreutvikle en etablert og veldrevet optikerforretning.
For fullstendig utlysning: www.synsam.no/jobb
Søknad sendes snarest mulig til: [email protected]
Spørsmål: Har du spørsmål vedrørende stillingene er du velkommen
til å ta kontakt med regionsjef Karl Olav Bø på mobil 904 78 500.
www.optikkpartner.no
Bildet viser en tilstand i bakre segment. Hvilken tilstand mener
du dette er?
1) Retinal detachment
2) Retinoschisis
3) White without pressure
4) Posterior vitreous detachment
Ønsker du å lese mer om tilstanden? Gå inn på www.optikeren.
org og les mer i egen artikkel. Du kan etter å ha lest artikkelen
fullføre en MCQ-test på 5 spørsmål. Oppnår du 4 av 5 korrekt gir
dette 0,5 EU-poeng i NOFEP-systemet.
Bemannings- og rekrutteringsbyrået for optikerbransjen.
Endres ditt bemanningsbehov i 2012?
Kontakt oss hvis du trenger ny fast medarbeider eller ekstra
bemanning noen dager i uken eller hver dag, eller hvis har du
behov for en vikar i kortere eller lengre periode ved permisjoner,
sykdom eller lignende.
Vi trenger flere DYKTIGE medarbeidere
i vårt team
Vi kan tilby jobb som vikar, avløseroptiker eller fast jobb på en
arbeidsplass. Vi kan også tilby jobb som optikerassistent eller
optotekniker. Fleksible arbeidstidsordninger.
Nøl ikke med å ta kontakt. Send oss gjerne en e-post, eller ta en
telefon til oss.
Vi har pålagt oss selv 100% konfidensialitet. Din henvendelse
forblir mellom oss.
E-post: [email protected]
Telefon: (+47) 91 31 47 29
Besøksadresse: Edv. Griegs vei 1, 1410 Kolbotn
MCQ
optikeren.org
Optikeren vil med Optos og Norges Optikerforbund øke muligheten for faglig oppgradering. I hvert nummer av bladet vil det
komme en kasus med tilhørende artikkel og MCQ som kan besvares. Ved 4 riktige får hver deltager kreditt i NOFEP-systemet.
Fasit for forrige kasus i Optikeren 7-2011
Pasienten og bildet i Optikeren 7 -2011 var
en gutt av asiatisk opprinnelse kommer med
en brunpigmentert flekk på høyre konjunktiva.
Foreldrene mener den har vokst det siste året.
Ingen plager. Han har tre myope storebrødre,
alle bruker briller. Det er mulig at en tante har
hatt en øyesykdom, ukjent hvilken. På venstre
konjunktiva finnes en ca 5 x 5 mm stor brunpigmentert flekk nær limbus. Den er oval, noe diffust avgrenset med ujevn pigmentering. Ingen
innvekst på cornea. Forøvrig blekt og fredelig
i fremre segment. Det finnes både benign og
malign hyperpigmentering. I og med at pasienten er så ung er benign nævus det mest nærliggende her.
For alle detaljer se kasus 25: ”Brun flekk på
øyet” i UiO ØYE BILDEDATABASE.
Optikeren 1/2012
55
B - Economique
CV/DD/DTO1/PA/111208/NO
Returadresse:
Norges Optikerforbund
Øvre Slottsgate 18/20
NO-0157 Oslo
Glideeffekt minimerer friksjonen
mot det ømtålige vevet i øyet.
Glideeffekten varer
hele dagen.
PROSENT AV GLIDEFAKTOR
FØR BRUK
OPPRETTHOLDT GLIDEEFFEKT
100%
50%
0,0%
Middelverdi
± SD
FØR BRUK
ETTER BRUK
(i gjennomsnitt 14 timer)
DAILIES TOTAL1 ® SiHy-kontaktlinser med gradert vanninnhold beholder
100 % av sin opprinnelige glideeffekt selv etter en hel dags bruk.1
Sammenlignet med andre endagslinser gir DAILIES TOTAL1 ® kontaktlinser:
• overlegen glideeffekt 2
• den høyeste oksygengjennomtrengeligheten 3 (Dk/t 156 ved -3,00 D)
DAILIES TOTAL1 ® kontaktlinser gir en eksepsjonell komfort
hele dagen, fra morgen til kveld. Resultatene taler for seg selv,
men stol ikke bare på det vi sier. Prøv dem på kundene dine.
Vi tilbyr vår komfortgaranti* – pengene tilbake hvis
du ikke er fornøyd.
* Snakk med din salgsrepresentant for å få mer informasjon.
CIBA VISION®-data registrert 2011.
Basert på kritisk friksjonskoeffisient målt med skråstilt plan; signifikans påvist ved 0,05-nivået,
CIBA VISION®-data registrert 2010.
3
Basert på linsens kvote av oksygengjennomtrengelighet, CIBA VISION® data registrert 2010.
1
2
Se produktinstruksjonene for fullstendig informasjon om bruk, vedlikehold og sikkerhet.
COMFORT ENGINEERED TO LAST