Transcript Forbli optiker - Norges Optikerforbund

OPTIKEREN
Tidsskrift for norsk optometri og synsvitenskap
N°X
N°6
Gt Walsheim light 35pt
Tema:
GT Walsheim
Fag
og
trivsel
medium 57pt
Les
mer pådemoluptas
sidene 16-32que nam reic.
Enderum
Icillab im et vid que sidene 16-32
LINSER
LOREM
IIPSUM
FOKUS
At vid quatquieller
strunda
ndusam
Kontaktlinser
briller?
Lesmer
merpå
påfagsidene
side 8 33-49
Les
XXXX 20142014
OKTOBER
BRANSJE­LOREM
IPSUM
TALL
OPTICAL
LOREM
IPSUM
STUDIO
Slikvid
gikk
det forstrunda
kjedenendusam
At
quatqui
54
Les mer på side 38-39
Unik
på Island
At vidflyplassbutikk
quatqui strunda
ndusam
Les mer om
den52-53
på side 24
på side
WWW.OPTIKEREN.ORG
Innovative teknologier utviklet
for å gi enestående komfort,
skarpt syn og god helse
Innebygd fuktighetsbevarende ingrediens
for langvarig komfort1,2
Tynn sone under øyelokket
Fuktighetsbevarende ingrediens
Gradvis forhøyning
Optisk sone
UV-blokkering
Stabiliseringspunkter
Vann
Gradvis forhøyning
Tynn sone under øyelokket
Høy oksygentilførsel3
Linse
Oksygen
UVA- og UVB-blokkering beskytter mot
skadelig UV-stråling4
UVA
UVB
Synlig lys
UV-blokkering
Accelerated Stabilisation Design gir stabilt og
skarpt syn for brukere med astigmatisme5,6
Tynn sone under øyelokket
Gradvis forhøyning
Optisk sone
Stabiliseringspunkter
Gradvis forhøyning
Tynn sone under øyelokket
Hos Johnson & Johnson etterstreber vi å levere kontaktlinser
som ikke bare har utmerket komfort og gir skarpt syn, men
som også er sunne for øynene.
Alle ACUVUE®-kontaktlinser er unikt utformet med innovative,
fuktighetsbevarende og UV-blokkerende teknologier som er
permanent innebygd i hver linse.
Du kan lese mer om dette på www.jnjvisioncare.no
NO
Også for
Also available for
skjeve
astigmats
hornhinner
DK
Også for
bygningsfejl
SE
Även för
astigmatiker
INNOVATION FOR HEALTHY VISION™
Alle ACUVUE ® kontaktlinser har UV-blokkering av klasse 1 eller klasse 2 som bidrar til å beskytte mot at skadelige UV-stråler kommer inn i hornhinnen og inn i øyet. UV-absorberende kontaktlinser er IKKE en erstatning for beskyttende
UV-absorberende øyebeskyttelse, for eksempel UV-absorberende beskyttelsesbriller eller solbriller, fordi de ikke dekker hele øyet og det omkringliggende området. UV-stråling målt med en -1,00 D-linse.
1. Morgan PB, Maldonado-Codina C, Chamberlain P, Moody K. Ocularphysiology and comfort in neophyte subjects fitted with daily disposable silicone hydrogel contact lenses. Contact Lens and Anterior Eye 2013; 36: 118-125. 2. Data on
file JJVC 2012; survey with wearers of ACUVUE ® OASYS ® (n=1207) and ACUVUE ® OASYS ® for ASTIGMATISM (n=316), aged 18-64; in UK, Russia, Germany, Italy, France and Poland; conducted 2012. 3. Morgan P, Brennan N, et al.
Central and Peripheral Oxygen Transmissibility Thresholds to Avoid Corneal Swelling During Open Eye Soft Contact Lens Wear. Appl Biomater 92B:361-365, 2010. 4. Walsh K. UV radiation and the eye. Optician 2009; 237 (6204): 26-33.
5. Chamberlain P et al. Fluctuation In Visual Acuity During Soft Toric Contact Lens Wear. OVS 2011; 88: E534-538. 6. McIlraith R et al. Toric lens orientation and visual acuity in non-standard conditions. CLAE 2010; 33:23-26.
ACUVUE®, INNOVATION FOR HEALTHY VISION™, ACUVUE® OASYS®, 1-DAY ACUVUE® MOIST®, 1-DAY ACUVUE® TruEye®, LACREON® og HYDRACLEAR® er registrerte varemerker som tilhører Johnson & Johnson Vision Care. © JJVC 2013.
Foto øverst: Xxxxxxxxxxx
N°6
NYHETER
REPORTASJER
FAGARTIKLER
N
R
F
Ut med lesebriller?
Briller mens du venter på flyet
Kontaktlinser for barn
04Leder
08 Optiker-Norge hedret
Gunnar Horgen
33 Inspirerende på BCLA 2014
05Aktivitetskalender
06 -Ny doktorgrad
- Kan gjøre lesebriller unødvendig
- Førte søtstoff til synstap?
-Leder Anne er historisk
Bransjenytt
54 -Bransjens økonomi:
Bedret lønnsomhet i 2013
56 -Nye brilleglass fra Rodenstock
- Satser på sportsoptikk
57 -Emirates med synstolkning
- Rust-acetat – et nytt
brillemateriale
10 Ønsker flere sponsorer
12 Frafall i optikeryrket
16 Optikere vil få flere roller
18 Jobber for å holde på optikerne
22 Viktig å løfte faget
24 Brilleekspressen på Island
29 Ny og annerledes
masterutdanning
34 Linser for barn er viktig
36 Å oppdage tidlig keratokonus
39 Vellykket håndtering av
keratokonus med stabile linser
i Japan
40 Drop-outs blant
keratokonuspasienter
42 Kjenner du kunden din?
44 Kontaktlinsekomfort –
nåværende status del 2
52 Studie om akkommodasjon
og Omega-3
58 -Cooper kjøper Sauflon for
1,2 milliarder dollar
60 Jobbsøker?
Aktuelle stillingsannonser bakerst
i bladet.
Forsidefoto: Styrelederne Johan
Baklund i Synsinformasjon og
Anne Norvik Jervell i Norges
Optikerforbund.
(Foto: Kaia Means)
OPTIKEREN NR 6, 2014
OPTIKEREN
ANSVARLIG UTGIVER
Dag Øyvind Olsen
Redaktør
Norges Optikerforbund (NOF)
Øvre Slottsgt.18/20, 0157 Oslo
Tlf: 23 35 54 50
Epost: [email protected]
www.optikerne.no
OPTIKEREN
www.optikeren.org
[email protected]
FORBLI OPTIKER
Redaktør
Dag Øyvind Olsen
E-post: [email protected]
Tlf: 92 45 00 39
Arbeidslivet gjennomgår stadige endringer. Unge og nyutdannede
stiller krav til arbeidsgiver på en helt annen måte enn før. Jobben skal
være interessant og gi rom for faglig utvikling. Mange bytter jobb flere
ganger. Noen skifter beite fullstendig, tar en ny utdanning og finner
seg en annen yrkesvei. Denne utviklingen har også påvirket optikerbransjen.
Redaksjonssekretær
Inger Lewandowski
Epost: [email protected]
Tlf: 92 68 99 43
REDAKSJONSKOMITÉ
Stein Bruun, Gaute Mohn Jenssen,
Hans Torvald Haugo, Maria Jahr,
Inger Lewandowski, Dag Øyvind Olsen
Selv om de fleste finner seg vel til rette, er det for mange som slutter i
yrket etter få år. Ofte kan det være tilfeldigheter eller småting som gjør
at man finner seg noe annet å gjøre, for tross alt; de aller fleste trives i
jobben.
I denne utgaven av Optikeren kan du lese historien til to optikere som
etter hvert valgte seg andre yrkesveier. Vi setter søkelys på hva som nå
gjøres for å skape trivsel og å gjøre optikeryrket så interessant at folk
vil bli, godt rustet til morgendagens utfordringer i helsevesenet. Dette
er et arbeid hele bransjen står bak, og som er viktig for Norges Optikerforbund.
ANNONSESALG
Stina Olsen
Epost: [email protected]
Tlf: 23 25 54 50
Mobil: 92 29 28 74
DESIGN OG PRODUKSJON
Design: Coor Media
Trykk: 07 Oslo AS
Opplag: 2300
Kampanjen Bli Optiker førte til en kraftig økning i søkertallene til optikerutdanningen på Kongsberg. Neste prosjekt heter Forbli Optiker. Her
skal en samlet bransje jobbe bredt for å holde på dyktige optikere. £
PLANLAGT UTGIVELSE
God høst med Optikeren!
7 nummer pr. år
NR.
MATERIELLFRIST
ANNONSEFRIST
UTG. DATO
7/2014
04.11.14
04.11.14
12.12.14
VEILEDNING TIL ARTIKKELFORFATTERE
Se www.optikeren.org – For forfattere.
Optikeren legges i sin helhet ut på
www.optikeren.org. Meningsytringer i
tidsskriftets ulike innlegg deles ikke
nødvendigvis av redaksjonen eller NOF.
ISSN 0333-1598
ØMERKE
ILJ
T
M
OPPLAGSKONTROLLERT
Dag Øyvind Olsen
Redaktør
[email protected]
AKTIVITETSKALENDER
Faglige kurs, seminarer, møter osv. i tiden fremover.
Send en melding til [email protected]
dersom du kjenner til relevante arrangementer som
vi har utelatt. Optikere kan søke deltakelse på alle
arrangementene.
Intuitivt syn
5.–7. NOVEMBER
Hong Kong Optical Fair
Hong Kong, China
www.hktdc.com
12.–15. NOVEMBER
American Academy of Optometry 2014,
Denver, Colorado
www.aaopt.org
9.–11. JANUAR
opti 2015
München, Tyskland
www.opti.de
18.–19. JANUAR
Eyecare by Perceptive 2015
Eyecare Glasgow, Skottland
www.eyecare3000.co.uk
28. FEBRUAR–2. MARS
Mido, Milano, Italia
www.mido.it
7.–8. MARS
Copenhagen Specs, København
www.copenhagenspecs.dk
8.–9. MARS
Optometry tomorrow, Brighton
www.optometrytomorrow.com
18.–20. APRIL
Optrafair, Birmingham
www.optrafair.co.uk
24.–26. APRIL
NOFs landsmøte, SIs generalforsamling og
fagkonferanse, Gardermoen, Oslo
www.optikerne.no
3.–7. MAI
Arvo, Denver, USA
www.arvo.org
For mer informasjon, og en mer komplett liste med
aktiviteter lenger frem i tid – logg deg inn på NOFs
medlemssider via www.optikerne.no. Her finner du
også hyperlinker til arrangørene med informasjon
om programdetaljer, påmelding osv.
www.variluxsseries.no
Norske optikere på
topp i Europa:
Essilors toppglass Varilux S er nå vårt
mest solgte progressive glass.
Vi vil takke alle som har bidratt til suksessen
- vi gleder oss til fortsettelsen!
Det er plass til flere.
Har du ennå ikke hevet deg på
Varilux S-bølgen, er det ikke for sent
- ta kontakt med oss i dag for mer info:
Tlf. kundeservice 32 72 60 32
e-post: [email protected]
Skann QR-koden og se
hvor fornøyde kundene dine blir
med Varilux S-glasset!
NYHETER
NY DOKTORGRAD
Elise W. Dees (30) fra Kongsberg er
den tredje som tar doktorgraden i
2014.
I doktorgradsarbeidet har Elise W.
Dees studert hvordan sansecellene
(tappene) på netthinnen er organisert,
hvordan oppbyggingen av genene som
koder for de ulike tappcellene er, og
hvordan dette påvirker en persons evne
til å se farge og detaljer.
Elise W. Dees (Foto: Inger Lewandowski)
Elise W. Dees har master i synsvitenskap fra Høgskolen i Buskerud og
Vestfold (HBV) i 2010. Etter endt
mastergrad begynte hun som doktorgradsstipendiat hos Institutt for
optometri og synsvitenskap ved HBV
og Institutt for matematiske realfag og
teknologi ved NMBU. Elise har hatt et
åtte måneders langt forskningsopphold
på University of Washington, Seattle,
USA som en del av sitt doktorgradsarbeid. Etter endt disputas begynner hun
å jobbe som optiker og assisterende
butikksjef hos Interoptik Majorstuen.
KAN GJØRE LESEBRILLER UNØDVENDIG
Hva om dataskjermen hadde
en innebygget brille som
gjør lesebriller unødvendig?
Teknologien er nå under utvikling.
Microsoft har gått sammen med to
amerikanske universiteter for å lage
dataskjermer med algoritmer som
kompenserer for dårlig syn. På den
måten kan hvert individ se bildet klart
uten å måtte bruke briller eller kontaktlinser. Skjerminnholdet blir automatisk
skreddersydd for brukernes øyne.
Teknologien kan potensielt hjelpe millioner av mennesker som har problemer
med å bruke nettbrett, smarttelefoner
og PC-er uten synskorrigering.
Bak prosjektet står Massachusetts
Institute of Technology, University
of California Berkeley, og Microsoft.
Ifølge en pressemelding fra University
of California kan skjermene avhjelpe
både presbyopi og mer kompliserte
synsvansker som høyere ordens
abberasjoner.
6
OPTIKEREN NR 6, 2014
©Colourbox
TEKST: DAG ØYVIND OLSEN
Mennesker med slike synsfeil har ofte
uregelmessigheter i korneas utforming,
og det gjør det vanskelig å finne kontaktlinser som passer.
- Det vil nok først og fremst være til
nytte for dem som bare bruker lese­
briller og mer plundrete for andre.
Fallgruvene er mange.
- I noen tilfeller kan det føre til at folk
mister jobben fordi mange er nødt til å
se på en skjerm det meste av arbeidsdagen, sier professor Brian Barsky ved
Berkeley-universitetet.
Skjermteknologien ble lansert i Canada
i midten av august, på konferansen International Conference and Exhibition
on Computer Graphics and Interactive
Techniques.
Generalsekretær Hans Torvald Haugo
i Norges Optikerforbund synes teknologien er spennende, men at den vil ha
sine begrensninger.
N
NRK Puls fortalte nylig historien om Eva som
hadde sterke smerter og gradvis mistet synet
på det ene øyet. Da hun kuttet ut lettproduktene kom synet tilbake.
TEKST: INGER LEWANDOWSKI
Det begynte med at Eva var sliten og trøtt, hadde hodepine
og konsentrasjonsproblemer. Smertene kom og gikk før
synet ble dårligere og hun mistet synet på det ene øyet. Hun
søkte selv informasjon på nettet og fant at flere med de samme symptomene hadde blitt syke av aspartam (Nutrasweet),
et kunstig søtningsmiddel som finnes i mange produkter.
©Colourbox
FØRTE
SØTSTOFF TIL
SYNSTAP?
Eva forteller til NRK at hun drakk en og en halv liter lettbrus
om dagen, at hun brukte søtningsstoff i matlagningen og at
hun hadde suketter i kaffen. Hun bestemte seg for å kutte ut
alle mat- og drikkevarene med aspartam, og allerede etter
fem uker var hun mye bedre. Etter noen måneder var flekkene på nervetrådene borte og synet tilbake. Nå er hun helt
frisk.
Ifølge Mattilsynet er mengdene aspartam som vi får i oss,
ikke helsefarlige. De støtter seg her til konklusjonen til de
europeiske matmyndighetene. I USA er imidlertid aspartam
et omstridt søtningsmiddel.
Kilde: NRK Puls, www.nrk.no/livsstil
LEDER ANNE
ER HISTORISK
Etter en lang rekke menn, er Anne Norvik Jervell nå den første
kvinnelige president i Nordisk Optikerråd (NOR).
TEKST OG FOTO: HANS TORVALD HAUGO
Nordisk Optikerråd ble etablert den
10. juni 1947. Siden den gang har 36
menn vært president i organisasjonen.
Åtte av disse har vært nordmenn. Einar
Engebretsen var president fra 1953 til
1955. Engebretsen er Anne Jervells
bestefar. Så her snakker vi ikke bare om
nordiske tradisjoner, men også solide
familietradisjoner.
Anne Norvik Jervell mottar lederklubba av
avgående leder Paul Folkesson.
NOR består i dag av fem medlemsland:
Finland, Sverige, Danmark, Island og
Norge. Island er rådets yngste medlem.
De andre landene var med fra begynnelsen. Rådet tar opp og diskuterer
ulike aspekter relatert både til fag og
fagpolitikk.
Som president i NOR vil Anne ha en
rolle som tilrettelegger og møteleder
når NOR møtes. Normalt holdes ett
møte pr år. Er det behov for det, avholdes det flere møter. Det er viktig at
nordisk optometri er samsnakket og er
kjent med forhold i de respektive land.
De siste årene har selvfølgelig diskusjoner rundt de ulike lands utdanninger,
politiske elementer relatert til bruk av
diagnostiske medikamenter, nordisk
optometri versus europeisk optometri
og fagpersonen optikers stilling og rolle
i samfunnet, vært viktige elementer i
møtene.
OPTIKEREN NR 6, 2014
7
REPORTASJE
LEVENDE HISTORIE PÅ
KONGSBERG:
OPTIKER-NORGE
HEDRET
GUNNAR HORGEN
I over fire tiår har Gunnar Horgen preget utviklingen av
optikerfaget og den norske optikerutdanningen. Hedersseminaret for professoren som avsluttet karrieren som
rektor, ble historiefortelling med vidd og humor.
TEKST: DAG ØYVIND OLSEN FOTO: KNUT JUL MELAND, HBV
- Du er vår historie, vårt levende leksikon. Fremoverlent,
innovativ og liker diskusjoner. Sta og alltid pen i tøyet, tusen
takk for fantastisk god og lang innsats!
Slik åpnet dekan Heidi Kapstad ved Høgskolen i Buskerud
og Vestfold hedersseminaret for Gunnar Horgen som gikk
av med pensjon ved årsskiftet. Seminaret i slutten av august
samlet sjeldent mange av dem som har markert seg i faget
de siste tiårene.
Hvilke ord kan man bruke for å beskrive Gunnar Horgen?
Klok, grundig, myndig, kunnskapsrik og godhjertet var alle
ord som kom høyt opp da kolleger ble bedt om å beskrive
ham. Men Gunnar har humor, og det er hans aller viktigste
personlighetstrekk, ifølge den uformelle spørreundersøkelsen.
De aller fleste yrkesutøvende optikerne her i landet kjenner Gunnar Horgen, for det meste av sitt yrkesaktive liv har
han jobbet ved høyskolen på Kongsberg. Rundt 1200 norske
optikere har blitt utdannet på skolen disse årene.
Gunnar Horgen har vært en spydspiss i utviklingen av
optikernes arbeidsområder fra håndverk til leverandør av
en primærhelsetjeneste. Selv har han jobbet for og vært med
på å vinne mange seire og bidratt til å øke fagets anseelse og
optikernes arbeidsområde.
SOLID FREMTID
Optikernes virksomhet ble regulert av Håndverksloven,
pluss et tillegg i Kvakksalverloven helt frem til 1988, og
Horgen fortalte at man alltid har strevd med tiltroen til
optikeren.
8
OPTIKEREN NR 6, 2014
- Med den lange tradisjonen for å være både håndverker
og selger er det kanskje ikke så rart. Bukken og havresekken
har alltid vært en aktuell problemstilling, og vi slet med liten
tiltro lenge etter at optikerforskriften som regulerte oss som
helsepersonell kom i 1988. Avgrensningen av optikervirksomheten var veldig klar.
Fremdeles mener Horgen at man skal være kritisk til om
man er stand til å ta ansvar for den helsemessige kontrollen
i et butikkmiljø.
Han mener noen er i ferd med å gå for langt innen
medisinsk ansvar, og at man faktisk kan få reklameutløst
over­behandling med utvidede synskontroller. Det som har
skjedd innen utdanning er han stolt av.
- Utdanningsmulighetene i dag er imponerende, med
mulighet til å ta både doktorgrad i personrelatert helsearbeid,
i tillegg til master- og bachelorgrad i optometri.
Hvilke fremtidstanker har så den pensjonerte rektoren om
optikerfaget?
R
Dekan Heidi Kapstad ved HBV og
generalsekretær Hans Torvald Haugo
i NOF var blant de mange som takket
­Gunnar Horgen for innsatsen.
- Vi skal fortsatt være en leverandør og selger av optisk
utstyr, men vi vil bli en synsrådgiver i bred forstand og en
viktig videreformidler til annet helsepersonell. I fremtiden er
det ikke umulig at det blir en deling av faget med en optiker
og en assistent.
Horgen tror også behandling av enklere øyesykdommer
kanskje vil komme, og at det er viktig å beholde et grunnlag
for godt utdannede optikere over hele landet.
- Fremtiden ser meget bra ut. Faget vil utvikle seg videre
og være et interessant yrkesvalg for unge.
MANGFOLDIG PROFESSOR
Folk som ville hylle Gunnar Horgen denne dagen stod i kø.
Stortingsrepresentant Kristin Ørmen Johnsen jobbet tett
sammen med ham da hun var rektor og han var prorektor.
- Gunnar, du har stor energi, innsatsvilje og engasjement.
Disse egenskapene har fulgt deg gjennom hele livet. Din
dedikasjon for å få etablert mastergraden har løftet optometri-
faget opp en divisjon og gitt det den anerkjennelse det
fortjener, sa hun.
Hun beskrev Gunnar Horgen som løsningsorientert,
praktisk og analytisk. Han ser de store linjene, men er samtidig detaljorientert.
- Jeg er glad jeg ikke skal pusse opp noe sammen med deg,
sa hun til stor latter i salen.
Stortingsrepresentanten er imponert over Horgens vilje av
stål.
- Det viser den beinharde opptreningen hver dag etter det
alvorlige fallet på isen. Du kom tilbake i full stilling, det var
en av dine store prestasjoner i livet. Optometrifaget har mye
å takke deg for. Alle undervisningstimene, all veiledning.
Alle reisene, forskningsformidling. Du er publisert i anerkjente tidsskrifter. Dette har vært med på å løfte faget opp i
Norge. Takk til din kone Tove som har gitt stabilitet hjemme,
og som har gitt deg lov til å utfolde deg som du har gjort.
Tidligere kolleger kunne også fortelle om en mann som
alltid hadde en morsom historie å komme med i lunsjen, en
mann som er glad i god mat og vin, og som er både elgjeger
og båtmann med sitt andre hjem på Larkollen.
Han ble beskrevet både som rollemodell og en veldig
pirkete lærer.
- Blikket røper hva han mener, pokerfjes har han ikke. Han
har et strengt blikk, men er utrolig snill, sa instituttleder
Bente Monica Aakre, og la til at Gunnar ikke gjør noe uten
å ha tenkt seg nøye om.
Gunnar Horgen startet i stor grad feltet synsergonomi i
Norge. Rapporten hans fra 1984 om arbeid ved dataarbeidsplasser ledet også frem til doktorgraden i 2004.
Arbeidet hans med feltstudier sammen med Arne Aaraas
og laboratoriestudier førte til en egen veiledning «Arbeid ved
dataskjerm» og utarbeiding av et eget lovverk på området.
FORBUNDSMANN
Gunnar Horgen har også hatt flere roller i Norges Optikerforbund. I årene 1995-1997 var han generalsekretær og
fagsjef i forbundet, daglig leder i Synsinformasjon og fag­
redaktør i Optikeren.
I 1989 ble han tildelt Norges Optikerforbunds høyeste
utmerkelse, Hommerstadprisen. Dagens generalsekretær
i NOF, Hans Torvald Haugo, la i sin tale vekt på hvordan
Gunnar Horgen har drevet faget fremover fra håndverk til
helse.
- Kunnskap og stor tro på valgene han har tatt har gitt
resultater. Gunnar har alltid ment at optikeren er en fagperson samfunnet kan satse på, sa Haugo.
Han trakk frem det viktige arbeidet med å få nordmenn
til å ta mastergrad, og at man nå kan ta flere masterstudier
i Norge, som en triumf for Gunnar Horgen.
Hans egen doktorgrad er også viktig.
- Den viser at en manns iherdige innsats over mange år,
fra å være håndverker til å bli helsepersonell, kan krones
med en solid akademisk tittel.
Hederspersonen takket for all oppmerksomhet og fine
ord med å si at han har hatt flaks.
- Men så har jeg gjort noe riktig også. Vi oppnådde mye
av det vi drømte om i steinalderen. Det er en lykke når man
kan avslutte et yrkesliv på denne måten. £
OPTIKEREN NR 6, 2014
9
REPORTASJE
ØNSKER FLERE
SPONSORER
Optikerutdanningen i Norge er underfinansiert og trenger flere
private sponsorer. - Dette er en kjempemulighet for oss og bransjen
til å knytte tettere bånd, sier professor Rigmor Baraas.
TEKST OG FOTO: DAG ØYVIND OLSEN
1. Professor Rigmor Baraas ser gjerne at flere sponsorer kommer på banen! 2. Nybygget reiser seg! (Foto: Laila Gustavsen)
M
yndighetene forventer at minst 20 prosent av
finansieringen til forskning og undervisning
skal hentes inn fra eksterne kilder. Dermed
har bransjen en gyllen mulighet til å bidra til
det nye Nasjonalt senter for optikk, syn og
øyehelse som åpner på Kongsberg i august neste år.
Senterets ambisjon er å fremme gode lys- og synsforhold,
samt forhindre syns- og øyehelseproblemer for alle. Her skal
all optikerutdanning og noen andre øyehelseutdanninger
foregå i en ny Kunnskaps- og kulturpark.
- Vi har et nasjonalt ansvar for optikk, syn og øyehelse
siden all optikerutdanning ligger her med både forskning
og undervisning. Det nye senteret vil bli langt mer synlig i
bysentrum, og vi ønsker mer samarbeid med hele bransjen,
sier leder Rigmor Baraas ved Nasjonalt senter for optikk, syn
og øyehelse, Høgskolen i Buskerud og Vestfold.
Synsam har donert en stor pengegave, og InnZ Medical og
Provista spesialoptikk har signert avtale om å levere utstyr
10
OPTIKEREN NR 6, 2014
som studentene kan bruke i det nye bygget som nå reiser seg
på Kongsberg.
Baraas beskriver det nye senteret som fremtidsrettet med
økt satsing på spesialisering. Hun nevner barn og syn,
spesial­linser, tørre øyne og synsrehabilitering som spennende fagfelt hvor optikere kan fordype seg og bli i stand
til å yte flere pasientgrupper bedre service.
- For å kunne skape et topp moderne nasjonalt senter for
forskning, innovasjon og utviklingsarbeid innen optikk,
syn og øyehelse, trenger vi mer hjelp.
Det er mulig å gi pengegave til utstyr og innredning, men
det er også mulig å komme med forslag til andre former for
gaver eller samarbeidsprosjekter.
Firmaene som sponser synsundersøkelsesrom, får profilert
seg i syv år fremover. Kontakt: [email protected] £
R
Se mulighetene
– bli en del av c)optikk
økt lønnsomhet
egen nettbutikk
eget journal- og
butikkdatasystem
stor valgfrihet
fordelsprogram
á la carte markedsføring
kollegialt fellesskap
faglig utvikling
linseboksen
eierskap i c)optikk
c)optikk er Norges største optikerkjede og det frie alternativet til de sentralstyrte kjedene.
Med ca. 120 forretninger utgjør vi en tredjedel av Nordic Optical Alliance, noe som sikrer
svært lønnsomme leverandøravtaler. Å være partner i c)optikk koster lite, og du får
mye igjen i form av gode avtaler, forum for erfaringsutveksling og tilgang
til attraktive markedsføringsverktøy. Partnerne i c)optikk er i dag blant de mest
lønnsomme optikerforretningene i Norge.
Ønsker du mer informasjon, ta kontakt med oss på telefon 32 72 27 27.
OPTIKEREN NR 6, 2014
11
REPORTASJE
FOREBYGGING AV FRAFALL
Behovet for optikere i Norge er stort, og nå jobbes det
på bred front for å bremse jobbflukten.
De fleste som slutter som optiker, gjør det kort tid etter
endt utdannelse. De som blir i yrket mer enn fem år,
forblir gjerne optiker hele yrkeslivet.
På de neste sidene møter du optikere som har sluttet i
yrket, vi har besøkt de ansvarlige for optikerutdanningen
i landet og du kan lese om hvordan blant annet Norges
Optikerforbund, Synsinformasjon og hele bransjen tar
et krafttak for å øke trivsel og arbeidsglede.
12
OPTIKEREN NR 6, 2014
R
FRAFALL I
OPTIKERYRKET
Optikere er ettertraktede i arbeidsmarkedet, og det kan være
tilfeldigheter som fører folk over i andre bransjer. Vi har møtt
to som forteller sine historier.
TEKST OG FOTO: SOLVEIG HOVSTEIN
Arve Johansen er i dag ansatt som rådgiver i HMS-avdelingen
ved NTNU i Trondheim.
- Jeg hadde jobbet som optiker i noen år og hadde rett og
slett lyst til å gjøre noe annet og mer variert enn å jobbe på
et synsprøverom. Selv om jeg hadde fleksibilitet til å gjøre
forskjellige ting, så ble det mest arbeid på synsprøverommet.
Han forteller at han trivdes godt med å jobbe som optiker
i frittstående butikker og opplevde også variasjon i jobben
ved at han ikke bare tok synsprøver, men også jobbet på
verkstedet.
- Jeg hadde lederen forholdsvis tett på meg og opplevde
at jeg hadde innflytelse på min arbeidshverdag. I den siste
bedriften jeg var ansatt i, jobbet jeg noe med hjemmebesøk.
Det var godt å komme seg ut av synsprøverommet, det blir
en annen måte å jobbe på når man kommer inn i hjemmemiljøet til folk, forklarer Johansen.
Større fleksibilitet og et bredere fagmiljø var noe han
ønsket seg.
- Jeg hadde noe fleksibilitet der jeg jobbet, men man er
likevel styrt av butikkens åpningstid og timeboka. Du må
være der når timen er der. Det er vanskelig med fleksitidsordninger i butikk og optikeryrket.
MER UTDANNING
- Jeg valgte å ta en ny utdanning da jeg så at arbeidsmarked
et som optiker var litt begrenset. Det finnes noen stillinger
hos hjelpemiddelsentraler, sykehus, øyeklinikker og hos
leverandører, men hvis jeg skulle gjøre noe helt annet, følte
jeg at jeg måtte fylle på med mer utdanning.
Han var i det siste kullet som ble høyskoleingeniør i optikk. For å kunne ta en videreutdanning tok han realfag som
privatist. Da var det mulig å ta en masterutdanning over to
år på Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse
ved NTNU. Han ser at det er en litt uvanlig vei å gå som
optiker, men med ingeniørfagene fra optikerstudiet var det
mulig.
Han valgte helse, miljø, sikkerhet og fagretningen yrkeshygiene.
- Det er ingen krav til hvilken ingeniørretning man har
gått, men som optiker følte jeg det var mest naturlig å gå i
retning av yrkeshygiene, det vil si å kartlegge kjemiske, biologiske og fysiske arbeidsmiljøfaktorer. Alternativet hadde
vært å gå mer i dybden på ytre miljø eller sikkerhet.
Johansen forteller at helsedelen fra optikerutdanningen
har kommet godt med, for i yrkeshygienen berører man også
helsespørsmål.
NY JOBB
Johansen jobber nå i NTNUs HMS-avdeling. Avdelingen
består av elleve ansatte som jobber tverrfaglig med helserelaterte spørsmål. Her har han hatt spesiell nytte av å være
optiker fra før.
- Jeg har jobbet med retningslinjer for ansatte og studenter
som jobber med kraftige lasere ved NTNU. Det er greit å ha
kjennskap til hvem man kan ta kontakt med innen optikerfaget om man lurer på noe.
Det har også kommet spørsmål om kontaktlinsebruk ved
laboratoriene ved NTNU, hvor Johansen har vært med og
utarbeidet anbefalinger.
OPTIKEREN NR 6, 2014
13
REPORTASJE
FOREBYGGING
AV FRAFALL
VERNEBRILLER ER OGSÅ ET TEMA
- Vi prøver i utgangspunktet å tilpasse arbeidsoperasjonene
slik at det ikke skal være behov for vernebriller. Det er best
om man kan lage arbeidsoperasjonen så sikker at det ikke
er behov for det. Hvis det viser seg at det ikke er mulig, så
er vernebriller siste utvei og vi har et godt samarbeid med
optikere på dette området.
Johansen synes det er stimulerende å jobbe i et bredere
fagmiljø.
- Det er mange helt nye problemstillinger og en veldig
bratt læringskurve. Problemstillingene man jobber med er
vidt forskjellige, det går på alt fra kjemikalieeksponering til
beredskapsspørsmål og datatekniske spørsmål, forklarer han.
Det er samarbeid også med NTNUs ulike fagmiljøer når
det er behov for spesiell kompetanse, for eksempel innen
strålevern. I tillegg er det tett samarbeid med både SINTEF
og St. Olavs Hospital.
- Jeg er en nysgjerrig sjel og det er artig å lære nye ting.
Det er utrolig spennende å få innblikk i hva de ulike forsk­
ningsmiljøene jobber med.
Veien til et nytt yrke ble til ved at han valgte å gå ned i
redusert stilling som optiker og å ta opp mer studielån i de
to årene han studerte videre.
STØRRE FLEKSIBILITET
Johansen forklarer at han får tildelt arbeidsoppgaver som det
ofte er en deadline på.
Utover dette er det stor fleksibilitet både i forhold til hvordan han løser arbeidsoppgavene og muligheten for fleksitid.
- Som optiker var det slik at da arbeidsdagen var over, var
jeg ferdig med arbeidet.
14
OPTIKEREN NR 6, 2014
- Når jeg jobber som jeg gjør nå, mot en deadline, er det
veldig mye lettere å ta med seg arbeidet hjem. Skillet mellom
arbeid og fritid blir litt mer flytende, på godt og vondt.
Johansen mener at lønn kan være et tema blant de
optikerne han kjenner som vurderer å skifte yrke, men det
viktigste virker å være et ønske om større fleksibilitet. Det å
kunne være med og styre sin egen arbeidssituasjon som når
du jobber og hvordan arbeidet blir lagt opp, virker å være
vel så viktig. Variasjon er også viktig for at folk skal trives,
påpeker han.
Han ser det ikke som veldig sannsynlig at han vil gå
tilbake som butikkoptiker igjen og har flere synspunkter på
hvorfor folk faller fra yrket.
- Mange begynner på optikkstudiet ganske unge og finner
ut etterhvert at de har havnet på feil hylle.
Fleksibilitet blir spesielt et tema når folk har stiftet familie.
De fleste optikere jobber i butikk. Det er en trend at stadig
flere butikker havner på kjøpesenter, eller befinner seg i sentrum av en by hvor det gjerne er lange åpningstider. Det kan
være utfordrende for småbarnsforeldre å jobbe turnusarbeid
og sene kvelder, er tilbakemeldinger han har fått.
- Mange føler som optiker at man blir veldig styrt og kontrollert, som det at en ikke har noen særlig kontroll på sin
egen timebok. Jeg hører fra flere optikere at det ofte er veldig
liten tid til å gå gjennom epikriser og å skrive henvisninger,
fordi timeboka er helt full.
Jeg tror også en del føler at det er veldig ensomt, fordi man
ikke rekker å se mye til kollegene i løpet av en dag.
Mange optikere blir også målt for eksempel med kundetilfredshetsskjema eller salgsstatistikk.
- Jeg skjønner jo hvorfor, det er jo for å forbedre kvaliteten
på de tjenestene man leverer, men samtidig sier mange at det
kan virke både stressende og at man føler seg kontrollert.
Han mener også at optikerbransjen har endret seg.
Arbeidshverdagen var annerledes da man hadde sin butikk
og styrte denne, og ikke bare satt inne på synsprøverommet
med det kliniske.
- Nå har vi store kjeder som har mange butikker, og optikeren i dag er ofte ”bare” en ansatt. Dette gjør at man ikke
har så mye innflytelse og styring på den arbeidsplassen man
jobber på, mener Johansen.
BRA MED PRAKSIS
Johansen tror det kan være stor overgang fra studiehverdagen på optikk hvor man har tid til å sette seg ned og
vurdere ulike problemstillinger i synsprøven, til hverdagen
som optiker i jobb hvor man ikke har tid til å fordype seg
på samme måten. Han mener det derfor er bra at det nå er
innført praksis slik at folk får prøvd seg og sett hvordan det
er i det virkelige liv.
R
ELIN BLE LÆRER
FOREBYGGING
AV FRAFALL
Elin Eikeland er fra Eikelandsosen, bygda som har fostret
dyktige skiskyttere. Hun har også selv drevet aktivt med
skiskyting. Nå jobber den tidligere optikeren som lærer.
Hun ble ferdig utdannet optiker i 1998 og har jobbet som
optiker i Stryn og på Lillehammer.
Hvordan er jobbhverdagen din annerledes nå enn da du
jobbet som optiker?
- Den er totalt forandra. Som lærar på barneskulen jobbar
eg med born frå seks til 13 år, ei aldersgruppe eg knapt såg
noko til i mitt yrke som optikar. Dagen min er travel, spennande og utfordrande. Ingen dagar er like. Eg underviser
i matematikk, naturfag, samfunnsfag og kroppsøving på
mellomtrinnet. Store delar av veka kan eg ta elevane og
undervisninga med meg ut i frisk luft.
Hva syntes du om å jobbe som optiker?
- Det var spennande og krevjande dei første åra som nyutdanna. Men mange ting blei fort ein vane, eg sa og gjorde
dei same tinga dag etter dag. Det å vere ”innestengt” på eit
mørkt synsprøverom var heller ikkje optimalt for ei jente som
elskar friluftslivet, fjellet og snøen. Eg likte godt kontakten
eg fekk med pasientane og det ansvaret eg hadde for den
enkelte. Det eg ikkje likte var å selgje briller og kontaktlinser
til nokon som i utgongspunktet ikkje ville ha dette.
Hvorfor valgte du å slutte som optiker?
- Hovudgrunnen var at me flytta frå Lillehammer og tilbake
til heimplassen min med ein nyfødt son. Eikelandsosen er ei
lita vestlandsbygd med 480 innbyggjarar og ingen optikarforretning. Dersom eg skulle fortsetje å jobbe som optikar
etter endt permisjon, måtte eg starte for meg sjølv eller
belage meg på pendling mot Bergen. Etter endt permisjon
følte eg heller ikkje noko sakn etter optikaryrket, og eg byrja
å leite etter andre ting. Eg starta som ringjevikar for skulane
i kommunen, og eg har no vore i skulen i ti år.
Hvorfor valgte du akkurat dette yrket?
- Eg likar godt å jobbe med born; dei er ærlege, livlege og
levande. Læraryrket utfordrar meg kvar dag, eg må heile tida
kunne omstille meg og ha ein plan B. Det er også eit yrke
som er fint å kombinere med familieliv og små born. Og so
har me sjølvsagt ein lang og god sommarferie som ikkje er
så dum.
Får du brukt noe du lærte som optiker i din nye jobb?
- Ja, fleire ting. Tre år med ingeniørfag på Kongsberg gjer at
eg føler meg trygg i undervisninga og at eg ser dei store linjene innan matematikken. Eg kan fortelje elevane kvifor det
er viktig å jobbe godt med matematikk, fysikk og kjemi, og
eg kan inspirere dei til å velgje realfag og kanskje til å studere
utradisjonelle yrker. Eg føler også at eg er ein god menneskekjennar etter å ha jobba som optikar i fem år, og dette har eg
fått god bruk for i mitt yrke som lærar. £
OPTIKEREN NR 6, 2014
15
REPORTASJE
OPTIKERE VIL FÅ
FLERE ROLLER
Ledelsen ved optikerutdanningen på Kongsberg er opptatt av at
fremtidens optikere skal ta over mer av synshelsetjenesten og at
flere må spesialisere seg.
TEKST OG FOTO: DAG ØYVIND OLSEN
16
OPTIKEREN NR 6, 2014
R
I
nstituttleder Bente Monica Aakre og professor Rigmor
Baraas ved Høyskolen i Buskerud Vestfold (HBV) jobber
hardt for at flere optikere skal spesialisere seg og ta videreutdanning i faget.
De mener faglig styrke vil gi en mer spennende jobbhverdag.
Man blir attraktiv på arbeidsmarkedet og bedre rustet til å
takle fremtidens utfordringer.
Men har optikerutdanningen fjernet seg fra
det som er de fleste optikeres hverdag, med
rutineoppgaver i butikk og på synsprøverom
og press fra butikkeier om å levere flest mulig
synsundersøkelser? Og er det slik at utdanningen ikke er godt nok tilpasset arbeidet,
at mange får jobbhverdagen ned som en
murstein i hodet, blir desillusjonert og slutter
etter kort tid i bransjen?
- Vi tar kritikk som er kommet fra bransjen og tidligere studenter, på alvor. Nå er praksisperioden lagt til siste studieår.
Det er kanskje for sent i studieløpet, og av den grunn burde
flere studenter forsøke å skaffe seg helgejobb og feriejobb i
optisk forretning for å lære yrket bedre å kjenne, sier instituttleder Bente Monica Aakre.
Samtidig ønsker hun også å spille ballen over til arbeidsgiverne.
- En del nyutdannede føler nok at de blir kastet ut i
arbeidet uten en god nok overgang fra studenttilværelsen.
Arbeidsgiver har også et ansvar for at optikeren skal få gjort
jobben sin på en god måte.
Hennes råd til misfornøyde nyutdannede optikere er å
bytte arbeidsgiver, for det finnes mange gode og noen mindre gode arbeidsgivere.
Rigmor Baraas sier optikerstudentene som går sammen
med ingeniørstudentene på skolen, stadig får høre om både
høyere lønn og en mykere innføring i jobben blant ingeniørene.
- Mange arbeidsgivere forventer full produksjon fra første
dag i vår bransje, og det er klart det kan bli tøft.
Aakre peker også på samfunnsutviklingen der flere nå tar
mer enn én utdannelse, og det er mye mer jobbmobilitet
blant unge under 30 år, det er ikke lenger uvanlig å bytte
yrke. Dette er ikke unikt for optikerbransjen.
LØNNSOM SPESIALISERING
For å holde på flere, og å gjøre yrket spennende gjennom
hele karrieren, er spesialisering en nøkkel, mener Baraas.
Det kan både gi mer interessante oppgaver på jobb og høyere lønn.
- Optikerkjedene sitter på en gullgruve, men ser det ikke
klart nok. Flere burde ta seg skikkelig betalt for optikerens
kompetanse og ikke bare la produktene, som briller, være
det man fokuserer lønnsomheten på.
Hun er også opptatt av at optikere vil få en mer aktiv rolle
i fremtidens helsevesen. Noen steder har de det allerede.
- I flere kommuner har man nå avtaler om at optiker tester
synet til eldre på sykehjem, de jobber aktivt med skolebarn
og de undersøker for eksempel lysforhold på arbeidsplasser.
Mulighetene er mange, sier Rigmor Baraas.
MASTERSYKE?
I det siste har det vært mye omtale av den såkalte master­
syken, at vi nordmenn tar mer utdannelse enn det samfunnet har bruk for. Har mastersyken rammet optikerbransjen?
- Noen må spesialisere seg, og det vil komme flere roller
for optikere i helsevesenet i årene fremover. For å fylle disse
jobbene trenger vi flere spesialister. Det vil også gi flere muligheten til en mer variert arbeidshverdag, sier Bente Monica
Aakre.
Rigmor Baraas mener det også vil bli flere som driver
nisjepraksis.
- Noen optikere må spesialisere seg innad i kjedene, og vi
håper optikeren vil få en større rolle i den kommunale helse­
tjenesten.
Rigmor Baraas sier etterutdanning også gjør deg mer attraktiv i arbeidsmarkedet.
- Se på hvem som får jobb først, hvem som er pådrivere
og mest selvstendige. Det er viktig for vår profesjon og for
pasientenes del.
- I optikerbransjen er det ikke mange karrierestiger. Det er
viktig å satse på mer enn den merkantile veien og være klar
over at du blir mer selvstendig og faglig dyktig som optiker,
sier Bente Monica Aakre.
Hun mener etterutdanning er et viktig virkemiddel mot
frafall i optikerbransjen.
- De som etter en stund opplever jobben som kjedelig og
rutinemessig, står kanskje overfor et valg der man enten
fordyper seg faglig eller slutter i bransjen. Etterutdanning gir
et løft, og mange sier at det er gøy! Det er det også viktig for
arbeidsgiver å være klar over.
- I ingeniørbransjen stiller man seg ofte spørsmålet: Hvor
ser du deg selv om fem år? Det har frem til nå ikke skjedd i
optikerbransjen. Men det vil vi gjøre noe med, sier to engasjerte ledere ved Institutt for optometri og synsvitenskap ved
Høgskolen i Buskerud og Vestfold. £
OPTIKEREN NR 6, 2014
17
REPORTASJE
JOBBER FOR
Å HOLDE PÅ
OPTIKERNE
Halvparten av optikerne som forlater yrket, gjør det innen fem år.
Synsinformasjon har sammen med Norges Optikerforbund og bransjen
nedsatt et utvalg som skal bremse jobbflukten.
TEKST: DAG ØYVIND OLSEN FOTO: KAIA MEANS
18
OPTIKEREN NR 6, 2014
R
- Frafallet i optikeryrket er nok ikke større enn i mange andre yrker, men vi skal jobbe for å beholde de flotte optikerne
som har brukt flere år av sine unge liv på å utdanne seg til
helsevesenets viktigste utdanning innen øyehelse, sier Anne
Norvik Jervell, leder i Norges Optikerforbund (NOF).
At det nå er satt ned et utvalg bestående av representanter
fra alle kjedene, høyskolen, Synsinformasjon og Norges
Optikerforbund viser at bransjen ønsker å gjøre noe med
problemet, mener hun.
Både spørreundersøkelse og henvendelser til NOF viser at
spesielt unge er opptatt av lønn og arbeidstakerrettigheter.
Mange har et ønske om at forbundet engasjerer seg mer i
disse spørsmålene.
- Dette er naturlig i og med at de er etableringsfasen, og man
ønsker også å finne en tilhørighet i yrket og på arbeidsplassen, sier Jervell.
Hun sier at NOF ønsker å ta henvendelser rundt trivsel og
arbeidsforhold fra medlemmene på alvor.
- Norges Optikerforbund er ikke en fagforening. Men for at
optikeren skal yte samfunnet best mulig synshjelp er trivsel
og gode arbeidsforhold viktig.
At utdanning i Norge er gratis gjør det enkelt å starte på noe
nytt istedenfor å ta grep om egen faglig utvikling eller bytte
jobb internt i bransjen, mener hun.
STOLTHET
- Vi skal være stolte av faget vårt. Det er mange flinke optikere spredt over hele Norge som bidrar til å gi folk optimale
løsninger for synet sitt og ivaretar befolkningens øyehelse.
Det er optikerens samfunnsoppdrag.
- Vi må la nyutdannede optikere ta del i denne stoltheten,
Det må arbeidsgivere bidra til både ved å gi tid for å gjøre
en faglig forsvarlig jobb og anerkjennelse lønnsmessig. Det
er tross alt optikeren som har det faglige ansvaret, sier en
engasjert leder i Norges Optikerforbund.
Hun er spesielt opptatt av muligheten for faglig utvikling.
- Undersøkelser vi har gjort viser at faglig utvikling er en
særdeles stor trivselsfaktor. Det vil derfor være en god investering å sende sine ansatte på kurs. Som helsepersonell har
vi også et ansvar for å holde oss faglig oppdatert, og arbeids­
giver plikter å bidra til dette, sier Anne Norvik Jervell. £
Hun er derfor glad for at NOF gjennom det nyetablerte Forbli Optiker-utvalget har en enda større sjanse for å formidle
disse henvendelsene direkte til bedriftene.
TRIVSEL
- Det forventes av arbeidsgiver at arbeidsmiljøloven følges
og at regler for arbeids-og overtidsbetaling overholdes. Henvendelser til organisasjonen vitner om at dette ikke alltid er
regelen, og det er uakseptabelt, sier Jervell.
NOF har i alle år tilbudt sine medlemmer gratis råd fra
advokat og oppfordrer medlemmer til også i fremtiden å ta
kontakt i slike tilfeller.
Utvalget Forbli Optiker er en naturlig fortsettelse av NOF og
SIs satsing Bli Optiker, som har vist seg å bli en stor suksess.
Deltakelse på utdanningsmesser over hele landet har ført til
kraftig vekst i søkertallene på optikerutdanningen de to siste
årene. Men problemet er at det er knapphet på optikere, og
at flere slutter etter få år i bransjen.
Anne Norvik Jervell, leder i Norges Optikerforbund (NOF) og Johan
Baklund, styreleder Synsinformasjon og styremedlem Norges Optikerforbund, har troen på at samarbeidet minsker frafall av optikere.
- Dersom man ikke trives, er det lett å finne seg noe annet å
gjøre i Norge. Optikere er flinke folk og har vist seg å være
attraktiv arbeidskraft også i andre bransjer, sier Anne Norvik
Jervell.
OPTIKEREN NR 6, 2014
19
REPORTASJE
SAMARBEID VIL
GI RESULTATER
Optikkbransjen har gjennom organisasjonene
NOF og Synsinformasjon tre felles satsings­
områder der det jobbes svært aktivt og i tett
samarbeid med alle aktørene i bransjen.
TEKST: JOHAN BAKLUND, STYRELEDER SYNSINFORMASJON
OG STYREMEDLEM NORGES OPTIKERFORBUND
FOTO: KAIA MEANS
1. VI SKAL STYRKE REKRUTTERINGEN TIL FAGET
OG BIDRA TIL AT OPTIKERNE FORTSETTER Å NYTE
STOR TILLIT OG RESPEKT I BEFOLKNINGEN OG I
HELSEVESENET FORØVRIG I ÅRENE SOM KOMMER.
Antall søkere til optikerutdanningen på HBV er nå igjen
sterkt økende takket være felles innsats fra HBV, NOF, Synsinformasjon og kjedene. Det samarbeides nå svært aktivt
på ledernivå på tvers av alle kjedene, med HBV, NOF og
Synsinformasjon. Fremover vil vi derfor oppleve enda bedre
koordinering av aktiviteter på utdanningsmesser, Blioptiker.no, PR-aktiviteter, med mer. Det er også klare mål om
at nyutdannede optikere skal få bedre veiledning de første
årene på jobben og at etter- og videreutdanningen settes i
et bedre system enn i dag, slik at alle skal ha mulighet til å
utvikle seg faglig. Det sterke og målrettede engasjementet fra
alle aktørene gjør meg sikker på at vi vil fortsette å se økt interesse for å bli optiker i årene som kommer, og at optikerne
som aktive øyehelserådgivere vil fortsette å nyte stor tillit og
respekt i befolkningen og i helsevesenet.
2. VI SKAL SØRGE FOR AT OPTIKERNE FÅR FLERE
OPPGAVER I HELSEVERDIKJEDEN, OG BIDRA
TIL Å LØSE KAPASITETSUTFORDRINGENE INNEN
ØYEHELSE.
Administrasjonen i NOF og Synsinformasjon har hyppige
møter med alle partier på Stortinget, samt relevante beslutningstakere i departementer, partier, komiteer og det operative helsevesenets mange faggrupper. Formålet er å sette
et sterkere lys på optikernes sterke faglige kompetanse som
autorisert helsepersonell og de konkrete oppgaver optikerne
kan påta seg for å øke helsevesenets kapasitet innenfor øyehelse. Dette arbeidet er tidkrevende og langsiktig, men det
er mye som ligger til rette for at optikerne kan få flere opp-
20
OPTIKEREN NR 6, 2014
gaver og en sterkere rolle innenfor den samlede øyehelse­
verdikjeden fremover. Det legges derfor ned mye jobb i å
hjelpe myndighetene til å se disse mulighetene og ikke minst
hvordan det kan løses. Resultatene av dette arbeidet vil vi se
mer til i tiden som kommer.
3. VI SKAL GJØRE BEFOLKNINGEN OG
ANNET HELSEPERSONELL MER BEVISSTE
PÅ HVA OPTIKERNE FAKTISK KAN, HVILKET
SAMFUNNSOPPDRAG DE HAR OG HVA DE
KONKRET KAN HJELPE FOLK MED I HVERDAGEN
FOR AT DE SKAL HA BEST MULIG SYN GJENNOM
HELE LIVET.
Jeg møter fortsatt mange som tror at veien til bedre syn
starter hos en øyelege, men som optiker kan du faktisk både
behovsavklare, løse og følge opp de aller fleste menneskers
behov for synskorreksjon og god øyehelse gjennom hele
livet. I de tilfeller der spesialistkompetanse er nødvendig kan
du dessuten henvise folk direkte til riktig spesialist. Det er
viktig at både Norges befolkning og alt annet helsepersonell
hele tiden bevisstgjøres på dette, og derfor jobbes det i NOF
og Synsinformasjon sammen med kjedene for å markedsføre
tydeligere hva optikernes kompetanse er, og hvordan vi kan
hjelpe folk til å ha et optimalt syn i alle livets faser.
Jeg er stolt av å få lov til å jobbe sammen med så mange
dyktige fagfolk, og jeg er veldig glad for at alle aktørene i
bransjen samarbeider så konstruktivt og profesjonelt for
at vi skal nå store og viktige mål for faget og bransjen! £
R
OPTIKEREN NR 6, 2014
21
REPORTASJE
Midt i arbeidet
VIKTIG Å LØFTE FAGET
Interoptik Flekkefjord har et av sørlandsbyens største butikklokaler
og en svært faglig oppdatert optiker.
TEKST OG FOTO: DAG ØYVIND OLSEN
Xxx
TEKST: XXX
Xxx
22
OPTIKEREN NR 6, 2014
R
Midt i arbeidet
-Det er behagelig å jobbe i en by der alle kjenner alle, og der
man hele tiden treffer kjente på gata, sier tilflytter og optiker
Martin Balke.
Han driver butikken sammen med daglig leder Mette
Steinhaug, som også er innflytter. Siden i sommer har nyutdannet optiker Kathrine Gabrielsen også hjulpet til en dag i
uken.
Som i mange andre norske byer har mye av handel og
trafikk flyttet fra gatebutikker i det gamle sentrum til et
kjøpe­senter. Det er i det gamle bysentrum begge byens
optikerforretninger holder til.
- Det er bare en kort spasertur fra kjøpesenteret Amfi til oss,
og vi har ingen planer om å flytte. Her har vi flotte lokaler
som vi trives godt i. Det ville blitt fattig for bybildet hvis
optikeren forsvinner. Optikerforretningene er jo ofte lojale
til bysentrene også på mindre steder, og selv om flere andre
forretninger sliter, går det fint for oss.
Interoptik har hele førsteetasjen i det gamle Hotel Central,
i et særdeles lyst og luftig butikklokale som gir uvanlig stort
armslag for kunder og ansatte.
Flekkefjord er en by med 9000 mennesker, og Martin Balke
flyttet hit i 2009 fra Hammerfest. Året etter flyttet butikken
inn i dagens lokaler. Han er opprinnelig fra Thüringen i
Tyskland, der han jobbet med svaksyntoptometri i flere år.
- Jeg er opptatt av det faglige og interessert i klinisk arbeid.
Jeg tok først en mastergrad i klinisk optometri i 2012, og begynte på min andre master i synsvitenskap i fjor høst innen
ortoptikk og pediatri. Det er fantastisk at det er så godt
tilrettelagt for klinisk utvikling her i landet.
Du er med andre ord godt fornøyd?
- Optometrien i Norge er jo i en særstilling. Høyskolen gjør
en flott jobb for å løfte faget, og jeg setter også veldig pris på
arbeidet Norges Optikerforbund gjør for profesjonen.
Hva er du mest opptatt av?
- Det er tragisk at mange barn som kunne fått hjelp hos
optiker, sliter med lesing og i verste fall ender opp som NAVklienter. Mange bagatelliserer jobben en optiker gjør, og det
er selvsagt uheldig. Vi trenger en holdningsendring.
Du får god mulighet til å utvikle deg faglig i jobben?
- Interoptik er en fantastisk kjede med gode konsepter og et
høyt faglig fokus. Mulighetene til å utvikle seg er gode, så
det passer meg bra. Det er jo slikt som øker anseelsen til hele
optikerfaget. Kjeden har kvalitet i alle ledd. Fokus på service
og å yte det lille ekstra er viktig for meg. Vi legger stor vekt
på å gjennomføre grundigere synsundersøkelser der vi mener det kan være behov for det. For meg er det også viktig å
jobbe et sted som tilbyr utvidede kliniske tjenester.
Interoptik Flekkefjord har særdeles
romslige butikklokaler.
Har dere en spesiell filosofi for butikkdriften?
- Vi er opptatt av å behandle alle likt og å gjøre det på en god
måte. Hvis for eksempel noen ønsker å sette inn nye glass i
en gammel fatning, gjør vi det.
Får du en grei balanse mellom jobb og fritid?
- Det blir begrenset med fritid, og jeg tar aldri lang sommerferie. Men det blir noen kortere turer i Norge. £
OPTIKEREN NR 6, 2014
23
REPORTASJE
BRILLEEKSPRESSEN
PÅ ISLAND
Betjeningen i optikerforretningen på Keflavik internasjonale lufthavn
tar synsundersøkelse, sliper glass og leverer ferdige briller på under 20 minutter.
TEKST OG FOTO: DAG ØYVIND OLSEN
24
OPTIKEREN NR 6, 2014
R
Blå lagune
OPTIKEREN NR 6, 2014
25
REPORTASJE
K
anskje er butikken unik i verden, der den ligger
strategisk plassert rett etter sikkerhetskontrollen
og den store taxfree-butikken. Fra klokken fem
om morgenen er optiker og butikkpersonale på
plass for å ta imot morgenflightene fra USA, og
de holder det gående til langt på kveld. Optical Studio er en
stor og velutstyrt optisk forretning med kjente merkevarer,
og betjeningen lover å gjennomføre synsundersøkelse og
levere ferdige briller på 20 minutter.
Det høres ut som en sprø, men smart forretningside,
og hvorfor finnes ikke slike butikker på andre flyplasser?
Optikeren møter gründer og eier Kjartan Kristjansson. Han
kommer i ens ærend fra en annen nyåpnet optikerforretning
han eier, i et kjøpesenter utenfor Reykjavik.
- Jeg er optiker og har vært i bransjen helt siden 1969 og
drevet butikk siden 1982. Den gang hadde vi utsalg i selve
Keflavik, som er en fiskerlandsby. Men i Keflavik ble det også
etablert en stor NATO-base med 6500 mennesker, i hovedsak amerikanere.
På basen ble det etablert egne butikker, der ansatte kunne
handle alle slags varer skattefritt og momsfritt. Butikkene
lå på et avstengt område, og selvsagt hadde folk bruk for
synshjelpemidler.
- Slik fikk vi innpass på militærbasen, og jeg tenkte hvorfor kan vi ikke forsøke det samme på Keflavik lufthavn, den
eneste flyplassen i Europa som er helt skatte- og avgiftsfri,
forteller Kristjansson.
MØTTE MOTSTAND
På 1980-tallet var det alle slags butikker på flyplassen, men
altså ingen som tilbød tilpassede briller. Unnfangelsen var
et faktum i 1998, da ble Optical Studio etablert inne på
flyplassområdet.
Motstanden var stor blant andre optikere på Island. De var
rett og slett rasende og mente dette ville ramme dem hardt.
For Kjartan bød også selve butikkdriften på utfordringer.
Alt måtte fungere, alt skal kunne leveres lynraskt.
- Det betyr ikke bare at vi må ha et veldig stort varelager
av innfatninger og brilleglass. Vi må også ha backup på maskinpark og slipeutstyr i tilfelle noe går i stykker.
Så er det tidspresset. Når kundene er inne i butikken har
de lite tid, vanligvis maks en time til flyet går. Dermed må
alt skje raskt, både synsundersøkelse, utvelgelse av brilleinnfatning og innsliping av glass.
- Vi har ikke tid til å forklare i detalj om tekniske ting som
kvaliteter på brilleglass. Vi utfører en refraksjonstest, ikke
mer. Det er ikke en øyehelseundersøkelse vi gjennomfører,
noe som er blitt vanlig i Norge.
Det har også vært en utfordring å gjøre tilbudet og konseptet kjent. Nå kjenner folk på Island til det butikken tilbyr,
men mange tilreisende og gjennomreisende synes det er
merkelig og rart at det er mulig.
26
OPTIKEREN NR 6, 2014
1
DØGNÅPEN BUTIKK
Butikken er alltid bemannet med optiker og butikkansatt, og
det har ikke vært enkelt å holde på optikere. En god del har
sluttet fordi de ikke orker den spesielle døgnrytmen med å
stå opp midt på natta og åpne butikken klokka fem
på morgenen.
En av dem som har holdt ut er Burkni Birgisson. Han har
vært med siden starten og har sin utdannelse fra blant annet
Kongsberg.
Til sammen jobber det ni optikere i butikken. De fleste har
utdannelse fra Danmark, Norge og Tyskland. Island har ikke
egen optikerutdannelse.
De er 3-4 personer på jobb på hvert skift, og butikken har
åpent 365 dager i året.
- Første nyttårsdag er jeg alltid på jobb her selv, klokka
fem om morgenen. Da er jeg den første optikeren i Europa
som tar refraksjonstest og lager briller. Det er en god følelse.
Design og kvalitetsinnfatninger er viktig for butikken, som
skal være et av utsalgene som selge flest Lindberg-innfatninger i verden.
- Vi jobber i hovedsak med de store leverandørene som
Luxottica og Safilo og selger mye dansk design, som islendingene er glade i. De aller fleste kundene våre er fra Island,
R
1. Kjartan Kristjansson gikk nye veier med sin optikerforretning på Keflavik Internasjonale lufthavn. 2. Rett etter
åpning klokken fem om morgenen er den travleste tiden for
Optical Studio på Island. Da kommer flyene fra USA inn.
Kundene blir tatt imot av optiker Burkni Birgisson, butikkansatt Alda Kristinsdottir, og butikksjef Kristin Birgisdottir.
3. Her foregår refraksjonstesten. 4. Skilt over butikken
3
2
4
men vi har også en god del nordmenn og dansker og noen
andre internasjonale kunder, sier Kjartan Kristjansson.
Islendinger kan ta synsundersøkelse i en av de andre optikerforretningene til Optical Studio og siden hente brillene
på flyplassen, skatte- og avgiftsfritt. Og det er nok en grunn
til at mange konkurrerende optikere er vrede på optiker­
kjeden.
Progressive briller lages på forhåndsbestilling, og etter­
service gjøres her og i de andre butikkene på Island.
Island har moms på 25,5 prosent. Men selv uten moms og
avgifter har flyplassbutikken hatt problemer siden kollapsen
i islandsk økonomi i 2008.
- Frem til da drev vi blomstrende handel, men på høsten
det året fikk vi oss en skikkelig knekk som har vart lenge.
Men vi er på vei opp av bølgedalen nå, sier Kjartan Kristjansson til Optikeren.
Ikke bare har islendingene fått bedre råd, men antallet
turistbesøk til landet har tatt helt av det siste året. Økningen
så langt i år er på hele 25 prosent sammenlignet med samme
periode i fjor.
Nå har turisme overtatt som den viktigste næringsveien
på Island. Frem til nå er det fiskeri som har innehatt den
plassen.
Hvorfor finnes det bare en slik butikk på Island og ikke
andre steder i verden?
- Det er ingen selvfølge at man vil lykkes. Investeringene
er store, mye høyere enn for andre optikerforretninger. Konseptet er risikabelt. Her på Island har vi en spesiell situasjon
som gjør at taxfreebutikkene kan selge billigere enn andre
steder.
Folk flest tenker ikke optiker og brillekjøp når de er på en
flyplass, og det er krevende å lykkes internasjonalt med et
konsept som er ukjent.
De fleste optikere på Island har en jobb å gå til. Det var
først i 2003 at optikere fikk lov til å gjøre refraksjonstester i
landet. Frem til da var det øyeleger som hadde monopol på
denne jobben.
- Jeg håper vi kan følge samme utvikling som i Norge, der
optikere har oppnådd høyere anseelse og går dypere inn i
faget. På Island er det først og fremst et håndverkerfag fremdeles og ikke et helsefag, sier Kjartan Kristjansson. £
OPTIKEREN NR 6, 2014
27
Avaira
.
Prisgunstig
komfort
XXX
hele måneden.
®
Xxx
TEKST: XXX
Xxx
Med Avaira-produktene kan du tilby gamle og nye linsekunder et
prisgunstig alternativ som gir bedre synsskarphet og økt komfort
hele dagen. Uansett hvor lenge den varer. Akkurat som CooperVisions
andre linser i toppsegmentet bygger Avaira på SiHy-teknologien
Aquaform® Comfort Science™, som forener god oksygengjennomtrengelighet med høy fukteevne. Avaira fås som sfæriske og
toriske linser, begge med UV-beskyttelse.
www.coopervision.no
28
OPTIKEREN NR 6, 2014
AV_CVN_NO_008_T_20140701
REPORTASJE
R
NY OG
ANNERLEDES
MASTERUTDANNING
- FOR ALLE DE SOM ØNSKER Å JOBBE
MED BLINDE OG SVAKSYNTE
Fra nyåret tilbyr Høgskolen i Buskerud og Vestfold
sammen med Göteborgs Universitet ny masterutdanning
i synspedagogikk og synsrehabilitering.
©Colourbox
TEKST: INGER LEWANDOWSKI FOTO: STEIN HOFVE
- Dette blir en annerledes masterutdanning, sier førsteamanuensis Helle K. Falkenberg, som er utdanningens faglige
kontaktperson. - Først og fremst er dette et helt nytt fagfelt
som det er stort behov for, innen tilrettelegging for skole,
fritid, arbeidsliv og pensjonisttilværelse for personer som er
svaksynte og blinde, og for synsrehabilitering der hvor dette
er mulig. Utdanningen er tverrfaglig, noe vi tror vil gjøre
den enda mer interessant. Og det vil være mulig å delta på
studiet ved siden av jobb, da det foregår på deltid over totalt
fire år/åtte semestre.
Studiekoordinator Vibeke Sundling forteller at det vil være
to – maksimalt tre – samlinger hvert semester for alle studentene. Disse vil til en stor grad være på Kongsberg, men
noen av samlingene vil også bli lagt til Oslo, Göteborg og
København. Store deler av studiet vil være nettbasert. Det
OPTIKEREN NR 6, 2014
29
REPORTASJE
vil altså være gode muligheter for å kombinere studiet med
familie og jobb.
MER SPENNENDE HVERDAG
- Jeg mener at den enkelte optiker med en slik masterutdanning vil få en mer spennende hverdag, sier Vibeke Sundling.
- I Norge er det i dag omtrent 100.000 personer som har
en synsnedsettelse. Mange av disse får ikke den hjelpen de
trenger for å kunne fungere optimalt i skole, arbeidsliv eller i
fritiden, mens andre ikke får et godt nok tilbud om rehabilitering. Dette er det første studiet som retter seg inn mot å gi
personer som er i kontakt med blinde og svaksynte, kunnskaper og ferdigheter for
tilrettelegging, opplæring,
rehabilitering og rådgiving
for personer med synsnedsettelser.
- Blant annet er det uttalt
norsk eldrepolitikk at det
skal tilrettelegges for at
eldre skal kunne bo lengst
mulig hjemme. Da er synet
og synsforholdene en viktig
faktor, sier Sundling. – Hver
eneste optiker har pasienter
som kommer i kategorien
synshemmede, og denne
master­utdanningen gir
kompetanse som kan brukes
i mange sammenhenger.
TVERRFAGLIG OG
PRAKTISK RETTET
Masterutdanningen er tverrfaglig, noe som betyr at det
vil være åpent for personer
med en bachelor både fra
optikk og fra andre fagretninger. Helle Falkenberg vet at at mange fra andre profesjoner også vil være interessert i studiet. Hun tenker på annet
helsepersonell, pedagoger og andre som har kontakt med
blinde og svaksynte i ulike sammenhenger. Det at flere profesjoner er sammen på denne måten, vil gi bedre grunnlag
og forståelse for forskjellige fag, tilbud og problemer, mener
hun. Det vil også gi bedre forståelse av begreper, språk og
kulturer mellom de forskjellige yrkesgruppene.
- Ved å tilby felles utdanning for personer med ulik bakgrunn, vil enkelte fag sikkert være mer kjent for noen, men
vanskelig for andre, sier Falkenberg. – Utdanningen gir
mulighet for at den enkelte kan søke om å få godkjent inntil
60 studiepoeng av totalt 120 med bakgrunn i tilsvarende
utdanning på masternivå.
Falkenberg og Sundling er opptatt av at utdanningen er
praktisk rettet. Det vil si at en god del vil dreie seg om
direkte jobbing med pasienter. Hospitering vil kunne foregå
30
OPTIKEREN NR 6, 2014
både på Statsped Sørøst fagavdeling Syn i Oslo, men også
på tilsvarende senter (IBOS) i København. Deltakerne vil
umiddelbart og i løpet av studiet kunne ta i bruk sin nye
kunnskap på eget arbeidssted.
Fordypning vil kunne gjøres i ett av fire valgfag: Mobilitet:
Orientering og forflytning, Optometrisk synsrehabilitering,
(Re)habilitering, syn og hjerneslag og Universell utforming.
GOD OG RIMELIG INVESTERING
Vibeke Sundling forteller at denne masteren inngår som et
ordinært studietilbud, og at det derfor ikke er noen kursavgift. Det eneste som må
betales er en semester­avgift
på ca 900 kr til undervisningsstedet hvert semester.
Kostnadene for reise og
opphold må dekkes av hver
enkelt.
- Vi er overbeviste om at
dette er en god investering
for kompetanseheving
innen bedriften, sier hun.
– Her har man et stort potensiale til å utvikle en svært
nyttig samfunnstjeneste og
kan være med på å etablere
optikernes rolle innen helse,
rehabilitering og omsorg.
Kunnskapen som tilegnes
vil være nyttig i mange
sammenhenger. Ikke minst
gjelder dette kommunikasjon med både pasienter og
annet helsepersonell. Her
får deltakerne et pedagogisk
verktøy for å gi råd, veiledning og formidling.
- For deltakere som ønsker å utdanne seg videre etter denne
masteren, gir den kompetanse til å søke videre på en PhD.
Som kjent tilbyr Høyskolen i Buskerud og Vestfold en PhD i
personorientert helsearbeid. £
Helle Falkenberg ([email protected]) og
­Vibeke Sundling ([email protected]) ­oppfordrer
alle interesserte til å ta kontakt med dem ved spørsmål
eller påmelding. Mer informasjon om studiet finner du
på www.hvb.no/mss.
Fristen er 1. november i år.
R
OPTIKEREN NR 6, 2014
31
REPORTASJE
Patentert teknologi:
Gradert vanninnhold
sikrer kundene
enestående komfort
DAILIES TOTAL1®-kontaktlinser består av et materiale
med en unik utforming laget ved hjelp av patentbeskyttet, banebrytende teknologi. Vanninnholdet øker
fra 33 % i linsekjernen til over 80 %* i overflaten, noe
som tilsvarer nesten det samme vanninnholdet som
i hornhinnen1. Dette gir kundene dine en enestående
komfort gjennom hele dagen.
Med en Dk/t på 156 ved –3.00D har DAILIES TOTAL1®
-kontaktlinser også en usedvanlig god oksygengjennomgang, noe som er viktig for at øyet holder seg
Xxx
friskt i forbindelse med bruk av kontaktlinser.
La kundene dine oppleve komforten med
DAILIES TOTAL1® endagslinser allerede i dag.
KONTAKTLINSE MED VANNGRADIENT
Tverrsnitt av kontaktlinse
med verdier for vanninnhold.
WAT E R G R A D I E N T C O N TAC T L E N S E S
32
Ask your sales representative for details.
* Based on laboratory testing before application on eye; Alcon data on file, 2011.
1
Angelini TE, Nixon RM, DunnAC et al. Viscoelasticity and mesh-size at the surface of hydrogels characterized
with microrheology. ARVO2013;E-abstracts500, B0137.
2
Based on the ratio of lens oxygen transmissibilities, among daily disposable lenses, Alcon data on file, 2010
See product instructions for complete wear, care and safety information.
OPTIKEREN NR 6,
2014
CIBA
VISION® is now a part of Alcon, a division of Novartis AG.
© 2013 Novartis AG. 2013 132 49235
F
INSPIRERENDE PÅ BCLA 2014
TEKST OG FOTO: MARIA JAHR
BCLA Clinical Conference
and Exhibition er anerkjent
som en av de beste inter­
nasjonale kontaktlinsesam­
lingene i verden. Optikeren
var til stede på årets konfe­
ranse i Birmingham.
I år kom over 1000 deltakere fra 46
land for å lære, diskutere, inspireres og
treffe kolleger. Programmet inneholdt
blant annet over 50 CET-poeng for
britiske optometrister, og var meget
variert. Det var workshops i alt fra å
diskutere aktuelle emner som myopikontroll til hvordan man som kliniker
kan jobbe mot å bli publisert, in-vitro
kirurgi og mer typiske foredrag i emner
som for eksempel UV-beskyttelse i
kontaktlinser og tørre øyne. Arrangementet var godt organisert, og det var
opptil fire parallelle workshops – så det
gjaldt å prioritere.
Hvorfor skal man som optikere dra på
en konferanse som BCLA? Optikeren
snakket med deltakere fra Norge og
Sverige, som var overveiende positive.
Man nevnte for eksempel det fokus
konferansen gir på drop-outs – at
det ble en vekker som inspirerte til å
undersøke hvor mange drop-outs man
egentlig har, samt å få laget et system
som gjør det enkelt å følge opp de
linsekundene som ellers bare «forsvinner». Mange opplevde at det kliniske
var delvis repetisjon. Noen strakk det
så langt som til å si at det som VIRKELIG gjorde det verdt turen – det var det
som skjedde i minglingen i pausene:
samtalen, utbyttet av erfaringer med
kolleger, det å knytte kontakter.
BCLA er en stor og engasjerende kontaktlinsekonferanse.
Det finnes grunn til å tro at de som
deltar på slike konferanser, er de som
allerede er veldig flinke. Mens de som
egentlig hadde hatt aller mest utbytte –
klinisk, kommersielt, inspirasjonsmessig – dessverre aldri kommer dit.
BCLA er en herlig opplevelse, ikke bare
fordi du kan lære mye nytt, men fordi
det er så inspirerende å lytte til de som
er verdensledende i sin nisje. Og det
er viktig å bli minnet på at du og den
jobben du gjør hver dag, er del av noe
større.
Optikeren har i sine referater valgt å
fokusere først og fremst på linser og
keratokonus, samt linsebruk hos barn.
I tillegg fortelles det om en workshop i
markedsføring rettet mot linsebrukere.
God lesing!
OPTIKEREN NR 6, 2014
33
FAGARTIKLER
LINSER FOR BARN ER VIKTIG
TEKST: MARIA JAHR
Å kontrollere myopi og å
minske risikoen for mobbing,
er noen grunner for hvorfor
linser noen ganger kan være
et bedre alternativ enn briller.
Professor Bruce Evans oppmuntrer
optikere til å bli flinkere til å tilpasse
linser på barn.
Den vanligste årsaken til linsebruk hos
voksne er kosmetiske årsaker (sport er
kun 8%, noe som kom som en overraskelse for publikum). Vi glemmer hvor
viktig utseende er de ti første årene av
livet, ikke minst med tanke på mobbing. 31% av britiske barn opplever
mobbing, og de som bærer briller har
35% større risiko å bli mobbet. Mange
barn som blir mobbet, tar sitt liv.
barn. At man tror det er dyrt, at linser
gjør vondt og at noen foreldre tror at
barnet ikke klarer å håndtere linser er
andre årsaker, samt redsel for bakteriell
keratitt.
fortell at linsen mest består av vann, og
at det å få linsen i øyet føles litt som å
få inn en dråpe vann i øyet: kaldt, vått
og du vil blunke. Men det gjør ikke
vondt.
Evans forteller at det finnes mange
feilaktige myter: Barn i alderen 8-12 år
er ikke noe dårligere enn tenåringer på
13-17 år når det gjelder håndtering av
linser. Forskjellen i stoltid er minimal.
Evans tipser om at det er lurt med en
liten eksamen for å sikre at barnet har
forstått og at barnet klarer tre innsett
og uttak av linser. For en god linsetilpassing er det viktig å møte redselen
for det ukjente – la barnet røre linsen,
Det er viktig å diskutere at synsfeil kan
korrigeres med linser eller briller, at
linsebruk krever motivasjon og god hygiene, at moderne linser er komfortable
og barnevennlige (det finnes linser av
mindre størrelse som passer barn, fra
eksempelvis Ciba). Spesiallinser kan
gjøre at progresjonen av myopi går
langsommere, og da er linsen ikke bare
noe som korrigerer, men som faktisk
behandler.
Barrierer for linsebruk hos barn er først
og fremst optikere – at optikere ikke
er komfortable med å tilpasse linser på
34
OPTIKEREN NR 6, 2014
©Colourbox
Andre årsaker til hvorfor linser bør
tilpasses på barn er anisometropi,
UV-beskyttelse og myopikontroll.
Myopi er vanlig og økende. Gjennom
å kontrollere myopi med spesiallinser
kan et barn for eksempel ende opp med
-3 istedenfor -6, forteller Evans. Det
gir i sin tur lavere risiko for glaukom
og amotio. Orto-K-studier i USA viser
en reduksjon i myopi på 45-65%. Man
vet dog aldri hvem det kommer til å
fungere for. Det er derfor meget viktig
å informere foreldre nøye for å ikke gi
dem og barnet for høye forhåpninger.
For noen fungerer ikke myopikontroll
i det hele tatt. Studier og teori viser
nå også at det er viktig å ikke underkorrigere myopi, da det kan gjøre at
myopien øker.
F
Og her
con
ale Al
k
o
l
n
i
rå
Ring d esentant fo
r
p
e
ende
salgsr
komm en
n
e
d
i
j
delta
mpan
okalka ter
f
i
t
l
u
m
ar
som st 14
20
t
1. Ok
FAGARTIKKEL: EN LANG
ARTIKKEL
ARTIKKELFORFATTERE:
Se klart her
Og her
TID FOR Å FOKUSERE
TID FOR LINSER
Nær
Mellomavstand
Avstand
Precision Profile™ Design sikrer skarpt syn og gradvis
endring av styrke fra nær til mellom- og lang avstand.
Finnes nå som både måneds- og endagslinser.
PERFORMANCE DRIVEN BY SCIENCE ™
Månedslinser
Endagslinser
OPTIKEREN NR 6, 2014
35
FAGARTIKLER
Å OPPDAGE TIDLIG
KERATOKONUS
TEKST: SIV SANDVIK FOTO: MARIA JAHR
Dr Catherine Chrisholm
­forteller om tilstanden og
gir tips om hvordan du som
­optiker kan oppdage keratokonus tidlig.
Keratokonus er en tilstand der cornea
blir tynnere og etter hvert vil visus
affiseres. Å oppdage keratokonus tidlig er avgjørende for behandling med
crosslinking (cxl). Dette vil stabilisere,
senke utvikling og i noen tilfeller har
cxl gitt forbedring av corneale irregulariteter. Keratokonus starter gjennomsnittlig ved 16 -års alder, men kan
oppstå så tidlig som ved ni års alder.
Mange pasienter kommer sent til
behandling da de først blir oppdaget
når synet er svekket i form av redusert
visus. Da har tilstanden ofte vart lenge
fordi pasienten gjerne ser godt på det
ene øyet og ikke merker at det andre
svekkes.
I workshopen «Choosing the appropriate design for the irregular cornea, ble kontaktlinser tilpasset skritt for skritt på fire pasienter
med forskjellig type uregelbundet cornea.
Publikum deltok aktivt i tilpassingen.
36
OPTIKEREN NR 6, 2014
Beste praksis er å ha fokus på keratokonus, se etter det hos tenåringer og
oppdage det tidlig.
Tidlige tegn på keratokonus:
Tegn i cornea på lengrekommet
keratokonus:
ÌÌ
vertikale stria
ÌÌ
fleischers ring
ÌÌ
økende myopi
ÌÌ
irisavleiringer
ÌÌ
økende cylinderstyrke,
gjerne i oblique akse
ÌÌ
endret corneal profil
ÌÌ
hyppig styrkeendring
ÌÌ
saksebevegelser ved
retinoskopering
ÌÌ
vanskelig refraksjon med vage svar
ÌÌ
redusert kontrastsensitivitet på
grunn av høyere ordens aberrasjoner. Kan undersøkes ved å be
pasienten se på en hvit prikk på
tavle i mørkt rom. Da vil prikken
gjerne ha unaturlig form som en
hale på seg eller stjernefasong.
Symptomene er ofte vage og ved tidlige
stadier kan frontflaten være sfærisk
mens det er tydelige endringer i corneas
bakflate. Dette vil kunne oppdages ved
OCT og tomografi.
Kliniske tips: bruk retinoskop og topograf, følg med på styrken og se etter
høyere ordens aberrasjoner.
MD_CVN_NO_008_20140311
R
Akkurat som vi trodde.
Irritasjon blant
9 av 10 kunder.
Under utviklingen av MyDay® har vi latt optikere få et ord med i laget. Derfor ville vi
høre hva kundene deres syntes også. I samarbeid med Smartson lot vi 870 personer
teste MyDay i én måned.
Komfort
GARANTI
Resultatet? 8 av 10 synes at MyDay er enkle å håndtere og føles behagelige på øyet
fra morgen til kveld. Like mange anbefaler dem, og 7 av 10 kommer til å fortsette
å bruke MyDay etter testperioden Kanskje fordi hele 9 av 10 opplever irritasjoner på
øynene med sine nåværende linser. Spør kundene dine om de er fornøyd, og tilby
dem et mer behagelig alternativ.
Les mer om en prisbelønt kombinasjon av komfort, helse og enkel håndtering på
www.coopervision.no.
OPTIKEREN NR 6, 2014
37
FAGARTIKLER
Ærlige og tydelige priser, høy kvalitet,
spennende mote og et skarpt blikk
for detaljer.
Briller skal gjenspeile personligheten.
CrossEyes Briller & Optometri
søker franchisepartnere i Norge.
CrossEyes er et nytt,
dansk konsept for briller
og optometri som nå er
på utkikk etter franchisepartnere i Norge.
Som franchisepartner i CrossEyes blir du del av en unik, selveid leveringskjede
hvor butikkene ikke har eget varelager og derfor lav risiko. Du får din egen
butikk til en svært rimelig pris.
Kontakt CrossEyes for mer informasjon [email protected]
Alle henvendelser vil naturligvis bli behandlet konfidensielt.
Rett person til
rett plass betyr alt!
www.crosseyes.com
www.facebook.com/crosseyeseyewear
STIPEND
2015
38
OPTIKEREN NR 6, 2014
Norges Optikerforbund utlyser
kontaktlinsestipend på opptil kr. 15000
til forskning og videreutvikling av
kontaktologien. Dette stipendet
gjelder for hele år 2015.
Støtteordningen er åpen for kontaktlinsetilpassere
og studenter på kontaktlinsekurs. I søknaden skal
det presiseres hva søknadsbeløpet skal benyttes til.
Mottakere av stipend må kunne redegjøre for hvordan
pengene er benyttet og dokumentere det faglige
utbyttet av arbeidet gjennom en skriftlig rapport.
Styret i Norges Optikerforbund behandler søknadene
og tar endelig beslutning om stipendutdeling.
Søknadsfrist: 10. januar 2015
Nærmere opplysninger fås ved henvendelse til
fagsjef Hans Torvald Haugo
E-post: [email protected]
Telefon: 23 35 54 50 / 90 63 68 26
F
VELLYKKET HÅNDTERING AV
KERATOKONUS MED STABILE
LINSER I JAPAN
TEKST: MARIA JAHR
Dr Itoi er en av verdens fremste
eksperter på keratokonus. Pasientene
kommer fra hele Japan, og siden de
ikke ønsker noen form for øyekirurgi,
er behandling med harde linser det
beste alternativet. Man har på klinikken sett at cornea endrer fasong av
harde linser, men i litteraturen er det
ingen rapporter på om og hvordan
harde linser påvirker tykkelse og fasong
hos keratokonuspasienter.
Effekten på 33 pasienter ble evaluert.
Etter to måneders bruk flates cornea ut
slik at man blant annet får en noe mindre sylinder. I tillegg ble cornea tykkere
sentralt og i midtperifere cornea. Man
kan ikke sikkert vite hvorfor, men tror
at det kommer av at epitelceller forflytter seg mot disse områdene.
Man sammenlignet også deres nye program for screening av keratokonus mot
konvensjonelle program for screening
(Klyce/Maeda-metoden og Smolek/
Klyce-metoden). Klinikkens metode
var bedre enn begge de konvensjonelle
programmene og muliggjør oppdagelse
av veldig tidlige stadier av keratokonus.
Hensikten med å korrigere keratokonus med harde linser er tredelt – man
vil korrigere visus, få kontroll på
keratokonustilstanden og forhindre
exotropia.
Når det gjelder tilpasning, forteller
dr Itoi at det aller viktigste er en myk
bevegelse av linsen på øvre del av øyet.
totalt 100%), mens det midtperifere
området og bevel-området (ytre delen
av cornea og limbus) står for 40% hver.
Spesielt bevel-området trenger erfaring
og sterk kompetanse for å evalueres
riktig. Hvis alle områder er topp, er
tilpasnings-score 100 poeng. Hvis tilpasningen har kun 50 poeng, er det ikke
en god tilpasning og den må justeres.
På klinikken så man på 1371 øyne
med keratokonus fra 836 pasienter.
Gjennomsnittlig alder var 40 år. Hva
skjedde med behandling med harde
linser? Man fant at 1,5% fikk alvorlig
progresjon, 80,9% hadde forandringer,
5,5% ble bedre og bare 13,7% totalt ble
dårligere.
Sist men ikke minst oppfordrer dr Itoi
til å aldri gi opp! Han har hatt pasienter
som har opplevd smerte med harde
linser og samtidig absolutt ikke vil ha
kirurgi, og da har man til slutt lykkes
med å tilpasse en god linse. På klinikken hans har man en suksessrate på
imponerende 99,4%!
Hva er da nøkkelen til fremgang i
tilpassing av linser på keratokonus? For
det første, glem k-verdier – de er verdiløse ifølge dr Itoi! Placido-bilder er
anvendbare, observer fluoresceinbildet
på den øvre delen av linsen – ignorer
den nedre delen. Bruk et materiale i
linsen med lav oksygentransmisjon.
Dr Itoi anbefaler at sfæriske linser
brukes for å korrigere mild til moderat
keratokonus, og at multikurvelinser
brukes for å korrigere moderat til
alvorlig keratokonus.
Når du tilpasser multikurve HCL, får
du touch på to steder. Evaluer fluoresceinbildet. Ifølge dr Itoi er sentrum
det minst viktige området (20% av
©Colourbox
Dr Motozumi Itoi behandler
opp til 500 keratokonuspasienter i måneden og har
en suksessrate på 99,4%.
På BCLA-konferansen fortalte
han om nøkkelen til vellykket
tilpassing.
OPTIKEREN NR 6, 2014
39
FAGARTIKLER
DROP-OUTS BLANT
KERATOKONUSPASIENTER
TEKST: MARIA JAHR
Dr Martyn Russel undersøkte
hvorfor enkelte keratokonuspasienter uteblir fra sine
kontroller hos NHS. Faktorer
som økte risikoen for dropouts var blant annet dårlig
komfort og å ha tilstanden
på kun ett øye.
Dr Russel jobber i National Health Service, og han bruker halvparten av arbeidstiden til kontaktlinsetilpasninger
av blant annet keratokonuspasienter.
På klinikken har man årlig om lag 1500
linsebrukende keratokonuspasienter.
Noen pasienter med keratokonus
uteblir, og man har lurt på hvorfor.
Disse pasientene er jo ikke som vanlige
linsebrukere – de finner ikke rimeligere
linser på nettet, men tvert om blir det
alltid dyrere å gå privat enn gjennom
NHS. De har heller ikke noe alternativ i
briller, for de trenger virkelig linser for
å kunne se og fungere.
HVA PÅVIRKER DROP-OUT?
Man bestemte seg for å se på dem som
ikke brukte linser fra klinikken på tre
år (disse var cases). Kontrollgruppen
var de keratokonuspasientene som i
løpet av den samme tiden brukte linser.
Hva var forskjellen mellom disse to
gruppene?
Man fant at det var ingen forskjell i
kjønn eller alder, i begge gruppene var
det ca 40% kvinner og 60% menn. En
faktor man trodde skulle ha betydning
var avstand mellom hjem og klinikk.
Kunne det være slik at hvis det var
40
OPTIKEREN NR 6, 2014
tidkrevende å ta seg til klinikken, var
det høyere risiko for at man skulle
droppe ut? Nei, heller ikke dette hadde
noen betydning; det var likt mellom
gruppene.
En forskjell mellom gruppene var hvor
lenge siden det var man fikk diagnosen
keratokonus – kontrollgruppen (de
som brukte linser) hadde hatt diagnosen i snitt 6,6 år lenger enn cases.
En annen forskjell var om tilstanden
var på ett eller begge øyne. De med
diagnose på kun ett øye hadde i snitt
2,7 ganger større risiko for drop-out –
og for å gi opp i et tidlig stadium – enn
de med binokulær keratokonus. Dette
er logisk, da man kan klare seg godt så
lenge man ser bra på ett øye. Ytterligere
en forskjell mellom gruppene var bæretiden – cases hadde et snitt på 56 timer
i uka, controls 84 timer i uka. BZOZ,
et mål på hvor alvorlig tilstanden er,
viste at i kontrollgruppa var tilstanden
keratokonus av en alvorligere grad,
men forskjellen var ikke statistisk
signifikant.
DÅRLIG KOMFORT
Man sendte ut et spørreskjema til
pasientene som sluttet å bruke linser,
og på BCLA-konferansen hadde man
fått kun 41 svar. Av disse svarer åtte at
de fremdeles bruker linser (men at de
ikke er kommet på sine gjenbesøk) – av
disse oppgir seks at de bruker linser fra
en annen klinikk.
Den vanligste årsaken som oppgis til
hvorfor de sluttet med linser, er dårlig
komfort. Den nest vanligste er at de
klarer seg uten linser, og nummer tre
er at de har problemer med innsetting
eller uttak av linser. På spørsmålet
om hva det å slutte å bruke linser har
betydd for dem, svarer to at de sluttet
å kjøre bil og to andre at de sluttet å
jobbe.
Dr Russel konkluderer med at man må
bli bedre på å kommunisere og å informere om at hvis linsene ikke er bra, så
finnes det alternativer. Resultatene kan
videre oppsummeres med at pasienter
som er nye pasienter i NHS-systemet
(og har mer nylig fått diagnose), og har
keratokonus på ett og ikke to øyne –
har høyere risiko til drop-outs. Alvorlighetsgrad, kjønn, alder og avstand til
klinikk har ikke noe å si.
Om tilpasningen av en stabil linse på
pasienten med keratokonus ikke ser
bra ut, men pasienten er fornøyd – sier
dr Russel at man skal beholde linsen.
Sammen med publikum kommenterer
han også at det er begrenset hva NHS
kan tilby pasienten – og i mildere
former av keratokonus der pasienten
har dårlig komfort med harde linser,
bør man ikke nøle med å informere om
at pasienten kan oppsøke en “vanlig”
optikerpraksis for å få tilpasset linser
hvis pasienten ønsker dette.
F
Vi presenterer endagslinser
i et avansert silikon hydrogel-materiale
til samme pris som hydrogel linser
VERDENS FØRSTE
endagslinse i
silikonhydrogel materiale
eksklusivt tilgjengelig
for optikere
Nå
cylin med fi
r
der
styr e
ker
VERDENS FØRSTE
endagslinse for
astigmatisme i
silikonhydrogel materiale
VERDENS FØRSTE
endagslinse i
silikonhydrogel materiale
for presbyope
Enten kundene dine trenger
sfæriske, toriske eller multifokale
kontaktlinser kan clariti® 1 day familien tilfredsstille behovet
– enkle og kundevennlige priser.
Eksklusivt tilgjengelig for deg som optiker
Affordable innovation
For mer informasjon og prøvelinser, kontakt Sauflon Norden AB på:
85 22 65 71 eller [email protected]
OPTIKEREN NR 6, 2014
EKSKLUSIVT FOR OPTIKERE SIDEN 1985
www.sauflon.no
41
FAGARTIKLER
KJENNER DU KUNDEN DIN?
TEKST: MARIA JAHR
For å forstå hva som motiverer kontaktlinsebrukere og brillebrukere gjennomførte Johnson & Johnson grundige
intervjuer i fem europeiske land (ikke
Skandinavia) i løpet av 2012. 2500 brillebrukere og 9000 kontaktlinsebrukere
deltok i undersøkelsen, og resultatene
mellom landene var veldig like.
For å best kunne rette reklame og
service til forbrukere er det ønskelig
å dele dem inn i segmenter – grupper
som har noe viktig felles. Det er viktig
å skjønne hva som får en kunde virkelig fornøyd, istedenfor å bare synes at
noe er OK. Man fant at ytre ting som
alder, kjønn, yrke og økonomi ikke sa
noe om hva kunden prioriterte. Man
var tvunget til å spørre, og resultatet ga
fire grupper som drives av i hovedsak
følgende: øyehelse (46%), value-formoney (23%), pris (12%) og tid (19%).
KLINIKEREN VIKTIGST
De fleste havnet i øyehelsegruppen, så
for majoriteten er det viktigste å ha den
beste klinikeren – og det er man forberedt på å betale mer for. De er lojale
og ikke interesserte i å kjøpe på nettet.
Tenk på hvordan du viser pasienten at
du er den beste klinikeren, det er viktig
å forklare og å ta seg tid.
Den nest største gruppen var «valuefor-money» med 23%. De vil gjerne
42
OPTIKEREN NR 6, 2014
ha den beste klinikeren og produktene
– men de betaler ikke hva som helst.
De ser etter den beste dealen totalt sett.
For å gi dem en WOW-følelse skal du
gi veldig god oppfølgende service, men
du må ikke være for dyr.
19% havnet i tidsgruppen – de som
prioriterer at det skal være lettvint.
Disse tror ikke at det er så stor forskjell
mellom forretninger, men velger det
som er mest effektivt og lettvint. For å
gjøre en slik kunde riktig fornøyd skal
du ikke bruke for mye tid, men gi dem
avtaletid raskt og når det passer for
dem. Det er en risiko for at de handler
linser på nettet hvis det er mer lettvint,
men ikke på grunn av rimeligere pris.
FÅ PRIORITERER LAV PRIS
Bare 12% havnet i gruppen der lav
pris er det viktigste. Typisk for dem
er at en «akseptabel» kvalitet er «bra
nok». Og det som virkelig gir dem en
WOW-følelse, er å få en riktig lav pris.
Disse kundene er ikke lojale og handler
gjerne på nett for en rimeligere pris.
og gi disse fire alternativer:
1.Jeg betaler mer for å få det beste.
2.Jeg sammenligner hvor jeg får den
beste dealen totalt sett.
3.Jeg tror ikke det er så stor forskjell
mellom optikere, det viktigste for
meg er at det er enkelt og lett tilgjengelig.
4.Jeg vil ikke ha dårlige linser – men
det viktigste for meg er en lav pris.
Når du så vet hvilken type kunde du
har foran deg, kan du tilpasse undersøkelsen (mye eller lite informasjon
for eksempel) og gi forslag til produkt
etter dette. Ingen optikere ekskluderer
noen pasientgruppe, men du må tenke
på hvordan du jobber. Satser du for
eksempel mest på å profilere deg på
lavpris, så retter du deg i første rekke
til den minste gruppen, som er illojal
og bryr seg mer om pris enn kvalitet
på tjeneste og produkt, og da kommer
majoriteten av dine kunder fra denne
gruppen.
Hvis dette stemmer for din arbeidsplass, betyr det at hver annen kunde
som kommer til deg får sin WOWfølelse av at du er den beste klinikeren,
og at han/hun får det beste produktet.
For de fleste er prisen ikke så viktig. En
annen viktig gruppe er de som drives
av tid. De kommer også til å være lojale
– så lenge du er effektiv. Ettersom de
selv vil ha et minimum av tid i undersøkelsesstolen, tar de ikke mye tid og
blir også derfor en lønnsom gruppe.
Alt dette hjelper ikke noe særlig, hvis
vi ikke kan identifisere kunden vi har
foran oss – hvilken kategori tilhører
han/hun? Å se på ytre faktorer hjelper
altså ikke. Det enkleste er å spørre
«Hva stemmer best overens for deg?»
©Colourbox
Hvordan får du personen i
stolen til å bli riktig fornøyd?
Da må du vite hva slags
­menneske du har foran deg.
Aftab Aslam fra Johnson &
Johnson forteller om hvordan
kundesegmentering i fire
­kategorier kan hjelpe deg
som optiker.
R
allianceoptikk.no
Alliance Optikk er en kjede med 80 medlemsbutikker over hele landet. I Norden skjer samarbeidet
via Nordic Vision Retail. Totalt utgjør dette ca. 275 butikker. Samlingspunkt i Norden er den årlige
fellesmessen Nordic Expo. Alliance har konkurransedyktige avtaler med de beste leverandørene
på brilleglass, innfatninger og kontaktlinser.
Bli medlem i Alliance Optikk –
en av Norges ledende optikerkjeder
Alliance Optikk er en fagdrevet optikerkjede. Vi tar alltid
utgangspunkt i kundens forventninger og vårt fokus er å
ta ansvar for synet deres. Hos oss er vi spesielt opptatt av
øyehelse. Derfor vektlegger vi faglig rådgivning, kvalitet i
vårt daglige arbeid og god service. Hos oss handler det
om at hver eneste kunde skal få rett produkt til rett pris.
Hver eneste gang.
Vi tilbyr våre medlemmer alt som trengs for å kunne drive en
god butikk: Egne Websider, Nettbutikk linser, Nettkonsepter,
Egenkolleksjon innfatninger, Kampanjer, Annonsebank og
ikke minst Butikkonsepter. Vi har også utviklet egne løsninger
innen: Bedriftsavtaler, Forsikringer (brille og butikk),
Butikkinnredning, Faktura og Kortbetalinger, Linseabonnement m.m. Det utbetales årlig «utbytte» av overskudd i kjeden.
Vi ser etter nye medlemmer og ønsker oss optikere
som brenner for faget. Vi fokuserer på kunden og
ønsker å overgå deres forventninger.
Ta kontakt for nærmere informasjon og et uforpliktende møte.
Rolf Bøgeberg 90 15 51 16 – [email protected]
Jan P. Dokken 90 91 12 95 – [email protected]
Alliance Optikk AS – Storgt. 8 – 3611 KONGSBERG.
OPTIKEREN NR 6, 2014
43
FAGARTIKLER
KONTAKTLINSEKOMFORT –
NÅVÆRENDE STATUS DEL 2
ARTIKKELFORFATTER: DR. ROBIN CHALMERS
Her følger andre og siste del
i fagartikkelen om komfort
og bruk av kontaktlinser. Dr
Robin Chalmers tar for seg
den nyeste forskningen på
tørre øyne relatert til bruk av
kontaktlinser – det viktigste
hinderet for vellykket linsebruk.
Er komforten bedre med
endagslinser?
Dersom avleiringer på MKL til flergangsbruk gir symptomer på kontaktlinserelatert tørrhet, kan det hjelpe å
bytte til endagslinser (daily disposables – DD).59 Total mengde protein og
total mengde lysozym økte i en studie
med endagslinser, men andelen aktivt
lysozym falt en anelse, og det var ingen
forskjell mellom symptomatiske og
asymptomatiske deltakere i forsøket.
Imidlertid korrelerte mengden aktivt
lysozym med komfort og tørrhet selv
etter to timers bruk.
I flere studier ble brukere av kontaktlinser til flergangsbruk retilpasset med
endagslinser.60-63 En kontralateral sammenligning av to forskjellige merker
DD i løpet av ti dager viste at 60% av
deltakerne valgte omafilcon A-linser
med tanke på komfort på slutten av dagen, og hadde dette som sitt generelle
førstevalg, mens 20% ikke opplevde
noen forskjell mellom linsene.60 En
større randomisert studie sammenlignet komfort og andre kliniske målinger
etter retilpassing av MKL-brukere
med enten etafilcon A eller nelfilcon A
endagslinser. Etter én uke rapporterte
44
OPTIKEREN NR 6, 2014
etafilcon A-gruppen om bedre komfort
og lengre komfortabel og total brukstid.61
En annen studie inkluderte forsøkspersoner som var symptomatiske med
dagbruk av hydrogel- og SiH-linser
som ble byttet hver andre eller hver
fjerde uke. I studien ble forsøkspersonene retilpasset med et endagslinsemateriale som avgir ikke-kryssbundet
polyvinalkohol under bruk (nelfilcon
A).62 Hyppigheten av symptomer på
tørrhet ble redusert hos 54% av deltakerne, og 40% hadde mindre alvorlig
tørrhet.
Få studier har sett på linsekomfort
i forbindelse med endagslinser i SiHmateriale. Likevel viste et forsøk der
nye brukere fikk tilpasset DD-linser at
okulære symptomer med narafilcon
A-linser ikke skilte seg fra symptomene
til de som ikke brukte kontaktlinser.
Symptomene bedret seg i løpet av den
første måneden – som var det tidspunktet der de sluttet å vise et fall i
komfort i løpet av dagen.63 Det eneste
tegnet som var forskjellig for brukere
og ikke-brukere av kontaktlinser var
lav forekomst av konjunktival staining;
limbal rødhet, corneal staining og
andre tegn var de samme i ett år for de
som brukte narafilcon A-linser og de
som ikke brukte linser.
Et unikt aspekt ved bruk av DD-linser er at brukerne hver dag eksponeres
for væsken i blisterpakningen og for en
ubrukt, ren linseoverflate. Når DDlinsen tas ut av emballasjen, kan egenskaper ved det ubrukte linsematerialet
påvirke fukteevnen i øyet etter at linsene er satt inn.64 Optikere har mange
DD-linser å velge mellom når de skal
finne en linse som er kompatibel med
brukerens tårefilm og som opprettholder god fukteevne hele dagen.
NYLIGE FORBEDRINGER FOR
ØKT LINSEKOMFORT – VIRKER
DET?
Det har vært gjort mange forsøk på
å endre linsematerialer eller utvikle
nye materialer som reduserer symptomer på tørrhet.24-29, 65 Innebygde
fuktmetoder i moderne linser omfatter
utvasking av polyvinalkohol (PVA) fra
hoveddelen av linsen24 eller tilsetning
av polyvinylpyrrolidon (PVP) eller
hyaluronsyre (HA) til materialet28 for
å øke glattheten. Fremtidige metoder
kan omfatte kontrollert frigjøring av
HA med høy molekylvekt fra linsens
hoveddel ved hjelp av biomimetisk
preging av linsematerialet.26
Det er dessuten utviklet nye teknikker for å måle friksjonskoeffisienten
(glattheten) ved å integrere det fysiske
miljøet linsen fungerer i på øyets
overflate, i modellen.27 Bedre laboratorieteknikker vil forhåpentligvis
styrke den prediktive verdien av disse
in vitro-testene, siden de er relatert
til okulære tegn på friksjon (kontaktlinserelatert papillær konjunktivitt og
LWE) og fører til utvikling av glattere
eller mer biokompatible materialer og
pleiesystemer.
Sammenlignet med brukere av sfæriske myke kontaktlinser, rapporterer
brukere av toriske linser om hyppigere
og mer intenst ubehag og tørrhet.16
Årsaken til dette er pr i dag ikke kjent,
selv om brukere av toriske linser kan
oppleve at linseforflaten blir fortere
tørr, siden linsene er rotasjonsstabile,
eller de kan mistolke interaksjonen
mellom øyelokkene og visse stabi-
©Colourbox
R
liseringssoner som tørrhet. Valg av
materialer som reduserer symptomer
kan være avgjørende for pasienter med
astigmatisme og marginal tørrhet.
dags bruk og etter en natts oppbevaring i forskjellige typer linsevæske, men
det var ingen forskjell på væskene med
hensyn til staining eller symptomer.
HAR KONTAKTLINSEVÆSKER
BETYDNING FOR KOMFORTEN?
Det forskes nå på desinfeksjonssystemer og deres potensielle interaksjoner
med SiH-linser. Opprinnelig fokuserte
man på forbigående, overfladisk fluoresceinstaining av hornhinnen, observert etter akutte korttidseksponeringer
for visse kombinasjoner av linser/linsevæsker.66 Nå rettes oppmerksomheten
mot linsevæskens betydning for pasientkomfort og interaksjonen mellom
væsker, materialer og okulære tegn.67
RUTINEMESSIG BRUK
En liten studie sammenlignet klinisk
ytelse til et alt-i-ett hydrogenperoksidsystem og en Polyquad/Aldox-oppløsning brukt sammen med to SiH-linser,
lotrafilcon B og senofilcon A.69 Etter
en måned med hvert system var det
ingen forskjell i kliniske variabler,
men deltakerne i studien rapporterte
om lengre komfortabel brukstid med
peroksidsystemet sammen med begge
linsematerialene.
Én måneds bruk av en Polyquad/
Aldox-oppløsning sammen med pasientens vanlige linsemerke resulterte
i bedre komfort (ved innsetting og på
slutten av dagen) og større generell tilfredshet enn med PHMB-konserverte
desinfeksjonssystemer.70 I en sammenligning av okulær komfort, syn og
SICS over en periode på tre måneder
med bruk av 24 kombinasjoner av ulike
merker SiH-linser og desinfeksjonssystemer opplevde kontaktlinsebrukere
med SICS dårligere komfort på slutten
av dagen enn brukere uten SICS.71
Forskere sammenlignet subjektive
responser med kombinasjoner av
SiH-linser/væsker som var kjent fra
tidligere studier for å gi best og verst
komfort på slutten av dagen.72 Komfort, tørrhet og «linsebevissthet» hos
KORTTIDSEKSPONERING
I en sekstimers studie med gjennom­
fuktede, ubrukte lotrafilcon-B og
galyfilcon A-linser, var en Polyquad/
Aldox alt-i-ett-væske (MPS) assosiert med dårligere komfort og en mer
brennende, stikkende fornemmelse og
«linsebevissthet», enn et system konservert med polyheksanid (PHMB).67
De to systemene viste tydelige mønstre
for tidsforløpet for væskeindusert corneal staining (solution-induced corneal
staining – SICS, Figure 5). Begge viste
liten forekomst av SICS, men nivået
var høyere med PHMB-systemet. Tegn
og symptomer viste seg dermed ikke å
være korrelerte. En annen studie viste
at staining varierte med SiH etter en
symptomatiske brukere kunne bli
merkbart bedre ved å skifte til en alternativ kombinasjon. Det ble ikke funnet
signifikante endringer hos asymptomatiske brukere.
Å legge til et ekstra trinn der man
gnir og skyller kan ha betydning for
komfort. En studie som gjaldt utlevering brukte tre linsevæskesystemer
sammen med galyfilcon A-linser, fant
at hos det lave antallet forsøkspersoner som utviklet signifikante nivåer
av linsebelegg, reduserte gni-trinnet
faktisk denne beleggdannelsen.73 Andre
forfattere hevder at mange pasienter
kan oppnå bedre komfort hvis de gnir
og skyller linsene med MPS før desinfeksjonen.74
Nye preparater som skal øke
komforten er også blitt undersøkt. Et
system som inneholder et overflate­
aktivt stoff, og en di-blokk-kopolymer
som forbedrer fuktingen av overflaten
ble sammenlignet med et PHMBkonservert desinfeksjonssystem.75 Det
nye preparatet førte til økt komfort og
forbedring av andre symptomer, samt
mindre corneal staining med hensyn til
alvorlighetsgrad og område. En separat
studie så på effekten på ex vivo linsehydrering og subjektive symptomer med
to nye alt-i-ett-væsker med fuktgivende
tilsetningsstoff. 76 I løpet av en måneds
bruk gikk hastigheten på dehydreringen av linsen langsommere for begge
systemene, og subjektiv respons var
også lavere.
OPTIKEREN NR 6, 2014
45
FAGARTIKLER
HJELPER DET MED
KOMFORTDRÅPER?
Hvis det ikke hjelper med mindre
uttørkende materialer, fuktgivende
oppløsninger eller endagslinser for å
redusere MKL-relatert tørrhet, kan det
være nødvendig å ty til andre metoder.
Bruk av komfortdråper er en prediktiv
faktor for MKL-relatert tørrhet.45 Det
finnes mange dråper på markedet, og
alle har visse fysiske egenskaper til
felles; en dråpe mens linsen er på øyet
kan midlertidig skylle linsens forflate
og bidra til å fjerne avleiringer. Teoretisk kan komfortdråper også endre
overflatefriksjonen i en kort periode.
Komfortdråper har begrenset effekt
siden lindringen verken er så komplett
som ønskelig eller særlig langvarig.74 Effekten av komfortdråper med
forskjellig viskositet ble testet med
kontralateral bruk av hydrogel- og SiHlinser. 74 Alle fuktemidler økte komforten like etter drypping, men etter seks
timer var komforten betydelig redusert
hos de som brukte hydrogellinser. For
hver linsetype så man at komforten
etter seks timer bare var halvparten så
god som vurderingen like etter dryppingen.
Symptomatiske, middelaldrende
linsebrukere ble observert i mer enn 60
dager etter bruk av hypoosmolare komfortdråper fire ganger daglig.77 Ocular
Surface Disease Index (OSDI)-score ble
betydelig forbedret, det samme gjaldt
de fleste kliniske tegn. Studien omfattet
ikke kontrollgruppe eller blinding av
observatør.
En annen studie sammenlignet
klinisk resultat og proteinavleiring på
linsen ved bruk av en komfortdråpe
som inneholdt overflateaktive stoffer
og ukonservert saltvann.78 Når nye
MKL-brukere brukte linser 30 døgn
i strekk, økte symptomene sent på
dagen uansett behandlingsgruppe. De
som brukte dråper rapporterte om
bedre komfort ved innsetting og hadde
mindre mengde og mindre denaturerte
lysozymavleiringer. Symptomer på
tørrhet per se var ikke forskjellig mellom behandlingsgruppene.
En annen metode for å undersøke
dråpenes residenstid er å måle volumet
av tåremenisken over tid. En studie av
symptomatiske linsebrukere, asympto-
46
OPTIKEREN NR 6, 2014
matiske linsebrukere og ikke-brukere
5, 10, 20 og 30 minutter etter drypping,
viste at symptomatiske brukere hadde
lavere tårevolum på alle tidspunkter, og
at tårevolum og linserelatert komfort
falt i løpet av en 10-timers dag for alle
brukere.79 Etter drypping varte økningen av tårevolum og komfort kun 10–20
minutter både for asymptomatiske og
symptomatiske brukere.
Ett forskerteam målte in vivo-osmolariteten til kontaktlinsematerialer
og effekten av hypoosmotiske versus
hyperosmotiske saltvannsdråper hos
symptomatiske og asymptomatiske
linsebrukere.80,81 Det var ingen forskjell
på dråpene med hensyn til ustabil
tårefilm, corneal staining, fukting av
linsene eller vanninnhold, men 60%
av deltakerne foretrakk generelt de hypoosmotiske dråpene og rapporterte om
mindre tørrhet og «linsebevissthet».
Disse dråpene kan derfor være nyttige
i behandlingen av kontaktlinserelaterte
symptomer på tørrhet.
HVA MED ANDRE
BEHANDLINGSFORMER?
I noen land brukes det antiinflammatoriske stoffet cyclosporin (Restasis,
Allergan) i stort omfang i behandling
av moderat til svært tørre øyne.82 Hos
MKL-brukere med egenrapportert linserelatert tørrhet så man en forbedring
i brukernes vurdering av alvorlighetsgraden av tørre øyne ved bruk av cyclosporin (0,05%) pluss komfortdråper
sammenlignet med kun komfortdråper.
Etter tre måneders bruk økte den gjennomsnittlige brukstiden, og dråpene
ble brukt sjeldnere.83 Topisk bruk av
en forsøksoppløsning med et makrolideantibiotikum (1% azithromycin),
som ble testet mot komfortdråper uten
resept, var forbundet med flere timer
med komfortabel bruk og færre symptomer på tørrhet på slutten av dagen.84
Øyeallergi hos mange MKL-brukere
kan ha negativ innvirkning på komforten. En studie sammenlignet subjektive
resultater og okulære tegn hos deltakere som brukte 0,05% epinastine (et
okulært antihistamin pluss mastcellestabilisator) og komfortdråper med
en gruppe som kun brukte komfortdråper.85 Gruppen som ble behandlet med
antihistamin rapporterte om lengre
komfortabel brukstid, litt økt brukstid,
mindre kløe i øynene og bruk av færre
komfortdråper. Siden allergi ofte er
sesongbetont for MKL-brukere, kan
antihistamin være til hjelp i periodene
med kraftigst symptomer.
PLUGGING AV TÅREPUNKT
Retensjon av tårevæske er en metode
for å redusere symptomer på tørre
øyne med og uten bruk av kontaktlinser. Man setter inn plugger i det nedre
tårepunktet og øker tårevolumet ved
å blokkere tåreavløp. Behandlings­
modellen forutsetter at det er volumet
og ikke den kjemiske sammensetningen av tårene som er årsaken til symptomene på tørre øyne, men mange som
lider av tørre øyne har betennelse på
øyelokkskanten (blefaritt, MGD) eller
i tårekjertelen.86 Kliniske studier med
­tårepunktplugger har ikke vist seg å
være vellykket ved behandling
av kontaktlinserelatert tørrhet.87
KOSTTILSKUDD
Kosttilskudd med omega-6-fettsyrer
er annen behandlingsmetode. Middelaldrende kvinnelige MKL-brukere ble
observert i en periode på seks måneder, mens de fikk dosert nattlysolje
(EPO) eller olivenolje som placebo.88
EPO-gruppen hadde kun forbedringer
når det gjaldt tørrhet, mens alle andre
symptomer var like i begge grupper.
Orale kosttilskudd kan øke kroppens
produksjon av antiinflammatoriske
prostaglandiner i 1-serien.89 Hvis de
samme underliggende inflammatoriske
mekanismene er årsak til tørre øyne
og MKL-relatert tørrhet, kan disse
behandlingene også være til hjelp for
kontaktlinsebrukere.
«Leglitteraturen» er full av anbefalinger om å drikke to liter vann om
dagen og unngå for mange diuretiske
drikkevarer (kaffe, te, alkohol, energidrikker) for å bevare god generell helse.
Selv om dette er en svært utbredt holdning blant optikere og linsebrukere, er
væskeinntakets betydning for kontaktlinsekomfort ennå ikke undersøkt.
HJELPER DET Å GJØRE NOE MED
MILJØFORHOLDENE?
Miljøet har en signifikant innvirkning
på rapportert tørrhet ved bruk av kon-
R
Find it all at a glance:
www.opti.de
Save the date
for opti 2015!
Find opti on
Facebook!
Are you already looking forward to maximised
opportunities? Soon all eyes will once again be
on innovative optics and fascinating design. We
look forward to seeing you again at opti 2015
– remember to save the date!
9. – 11.1.2015
Contact:
ExpoService APS
Ulrike Møgelvang
[email protected]
Tel. +45 61660098
OPTIKEREN NR 6, 2014
47
FAGARTIKLER
taktlinser, men SiH-linser reduserer
noen av disse virkningene. Dette ble
vist i en stor klinisk studie der deltakere med hydrogellinser ble retilpasset
med tre forskjellige SiH-materialer.90
Etter to uker var alle tre linsetypene
forbundet med økt komfort ved bruk
i mange av de mest krevende miljøene (klimaanlegg, lav luftfuktighet,
sigarettrøyk, støv og forurensning samt
perioder med kortere og lengre søvn).
Retilpassing med linsetypene senofilcon A og galyfilcon A førte til forbedring i alle krevende miljøer.
MKL-brukere som sitter foran skjerm
mer enn fire timer om dagen, hadde
mest visuelle symptomer og tørrhetssymtomer. De hadde også lavere
tåremenisk sammenlignet med ikkebrukere eller de som bruker skjerm
i kortere tid.91 En sammenligning av
symptomer blant MKL-brukere og
ikke-brukere i forskjellige arbeidsmiljø
fant en dose-respons-sammenheng
mellom skjermbruk og sviende øyne
hos linsebrukere.92 Også hos ikkebrukere forverret bruk av skjerm disse
symptomene. Miljøer med klimaanlegg
og oppvarming ga mer symptomer
blant MKL-brukere sammenlignet med
ikke-brukere.
Til slutt har man testet forsøksdeltakere i et velkontrollert, ugunstig
miljø, mens de brukte sine vanlige
linser, senofilcon A-linser og ingen
linser.90 Bruk av senofilcon A-linser
mens personene satt i et miljø med lav
luftfuktighet og utførte visuelle oppgaver, resulterte i bedre komfort sammenlignet med de vanlige linsene eller
ingen linser. Linsematerialet beskytter
dermed kanskje mot «tear break-up»
og påfølgende symptomer.93
KONKLUSJONER
I denne gjennomgangen har vi sett
på tørrhet som det viktigste aspektet
med hensyn til linserelatert ubehag,
siden det fører til at brukere slutter
med kontaktlinser. Optikere bør følge
opp brukere av myke kontaktlinser for
å finne frem til sannsynlige årsaker til
symptomer på tørrhet. Men redskapene som finnes til rådighet hjelper kun
dersom optikeren aktivt spør kontaktlinsebrukerne om symptomene de har.
48
OPTIKEREN NR 6, 2014
Spørreskjemaer kan bidra til å identifisere de brukerne som kan ha nytte av
klinisk behandling.
Ved å holde seg oppdatert på den nyeste forskningen vil den praktiserende
bedre forstå de mange underliggende
faktorene som kan gi symptomer på
tørre øyne, som for eksempel alder,
medisin, bruk av toriske linser, yrke,
bruk av datamaskin og eksponering
for problematiske miljøer. På denne
måten kan den praktiserende være med
å starte en samtale med pasienten om
hvordan opplevelsen av å bruke linser
kan bli bedre. Komfort er avhengig av
den som bruker linsen, og det er derfor
viktigere å tilpasse linsen til brukeren
enn å tilpasse brukeren til linsen.
En differensialdiagnose skal omfatte
en grundig undersøkelse av tårene,
øyets overflate, øyelokk, tarsalplater
og meibomske kjertler for å kunne
identifisere kontaktlinsebrukere med
fysiologiske problemer som behøver
aktiv behandling. Husk at mange brukere av myke kontaktlinser som klager,
ikke har tydelige tegn som kan relateres
til tørrhet. For brukere som kan ha
reagert på linsevæsker, vil endagslinser
kunne fjerne disse irritamentene.
Nyutvikling, som forbedrede hydrogel- og SiH-materialer samt bedre
linsevæsker øker sannsynligheten for at
brukeren kan oppnå god linsekomfort.
Samtidig vet vi at måten vi i dag bruker
øynene våre på – lange perioder med
stirring på computere og mobiltelefoner samt dårligere luftkvalitet innendørs – er en ekstra belastning for øyets
overflate. Disse motstridende kreftene
gjør at utfordringer knyttet til komfort
ved bruk av myke kontaktlinser stadig
er et aktuelt tema for optikere.
Referanser: Se Optikeren 5:2014.
Fullstendig referanseliste finnes på
www.opticianonline.net eller på forespørsel.
TAKK TIL
Denne artikkelen er basert på en
vitenskapelig artikkel som er publisert
i søstertidsskriftet til Optician: Contact
Lens and Anterior Eye (Chalmers R.
Overview of factors that affect comfort
with modern soft contact lenses. CLAE
2013), http://dx.doi.org/10.1016/j.
clae.2013.08.154), med velvillig tilla-
telse av Elsevier og the British Contact
Lens Association. Denne artikkelen
er støttet av et utdanningsstipend fra
Johnson & Johnson Vision Care, som er
en del av Johnson & Johnson Medical
Ltd.
Dr. Robin Chalmers er en uavhengig
konsulent for kliniske studier og
nestformann i American Academy
of Optometry Research Committee.
TFOS WORKSHOP
The Tear Film and Ocular Surface
Society publiserte resultatene fra sin
«International Workshop on Contact
Lens Discomfort Report» i en spesialutgave av Investigative Ophthalmology
and Visual Science (Oktober 2013).
Målet med denne workshopen var å:
ÌÌ
Foreta en evidensbasert vurdering
av ubehag ved bruk av kontaktlinser (contact lens discomfort – CLD)
ÌÌ
Utvikle en moderne forståelse av
definisjon, klassifisering, epidemiologi og nevrobiologi knyttet til
CLD
ÌÌ
Undersøke hvilken betydning linsemateriale, design og linsevæske
har for etiologien til CLD
ÌÌ
Vurdere kontaktlinsers biokompatibilitet med tårefilm og øyets
overflate
ÌÌ
Utarbeide hensiktsmessige normer
for studiedesign, inkludert resultatmål
ÌÌ
Utarbeide anbefalinger vedrørende
håndtering og behandling av CLD
Workshopen har lansert en ny definisjon av CLD:
«CLD er en tilstand som kjennetegnes av forbigående eller vedvarende
uønskede fornemmelser i øynene, som
kan relateres til bruk av kontaktlinser.
Tilstanden kan forekomme med eller
uten synsforstyrrelser og skyldes redusert kompatibilitet mellom kontaktlinsen og miljøet i øyet, og kan medføre
nedsatt brukstid og opphør av kontaktlinsebruk.»
Workshopen gir dessuten en global
konsensus om mange aspekter av CLD
og en ramme for fremtidige studier
F
og kliniske aktiviteter. Den beskriver
både hva vi vet på nåværende tidspunkt
og viser at det fremdeles gjenstår en
god del som kontaktlinsebransjen og
forskerne ennå ikke helt forstår.
1
MILJØ
KONTAKTLINSEBRUK
Les hele rapporten på www.iovs.org
eller www.tfos.org.
EKSTERNT
MILJØ
MILJØET I ØYET
SENTRALE PRAKTISKE TILTAK
MODIFISERBARE
PASIENTFAKTORER
ÌÌ
Bruk spørreskjema for å avsløre
symptomer og problemer med
brukerens vanlige linser
INHERENTE
PASIENTFAKTORER
MATERIALEGENSKAPER
TØRRHET OG
REDUSERT
KOMFORT
LINSEVÆSKE
TILPASNING
OG BRUK
LINSEDESIGN
ÌÌ
Undersøk tørrhet og redusert
komfort på slutten av dagen
ÌÌ
Spør brukeren om jobb- og
fritidsmiljø, helse og medisiner
ÌÌ
Inkludér LIPCOF, LWE og MGD
i kliniske observasjoner
ÌÌ
La symptomatiske brukere prøve
nye materialer, design eller andre
utskiftingsintervaller
ÌÌ
Velg en kombinasjon av linse og
linsevæske som fungerer godt for
den enkelte bruker
2
QUERY
EXAMINE
RECOMMEND
CL Wear
• Age
• Health and Meds
• Symptoms (CLDEQ-8)
• Lens care Habits
• Ergonomics
• Exposures
Biomicroscopy signs
• Lens surface wetting
• Blinking-rate and quality
• Tear film
Contact lens refits
• Material (Hyd or SiHy)
• Lids and lashes
- LWE, LIPCOF
- MGD, blepharitis
• Corneal and Conj staining
ÌÌ
Anbefal endagslinser for brukere
som lider av allergi
ÌÌ
Husk at redusert komfort og tørr­
het ikke bare rammer personer
som bruker kontaktlinser
- Break-up time
- Quality and Quantity
- Tear Meniscus height
- Lubrisity, wettability, modulus
• Design
• Replacement Schedule
• Lens care regimen
Lens rewetting drops dietary
supplements ergonomic
changes manage environment
blink exercises
If symptoms high
If signs abnormal
Investigate and manage
- Environment (heat, air, smoky)
- Ergonomics (computer,
air, vents)
Investigate and manage
- Lash hygiene
- Meibomian gland function
(heat and massage)
Subsequent visits
Reinforce and manage
- Re-query at follow-ups
- Adjust treatment as needed
1. Faktorer forbundet med tørrhet og redusert komfort.
2. Klinisk håndtering av kontaktlinserelatert komfort.
3. Øyelokkparallelle konjunktivalfolder (fra TVCI Handbook CL Management).
4. «Lid wiper»-epiteliopati (fra TVCI Handbook CL Management).
5. Væskeindusert corneal staining (med velvillig tillatelse fra Gary Andrasko).
3
4
5
OPTIKEREN NR 6, 2014
49
REPORTASJE
XXX
WE’LL BE RIGHT
BY YOUR SIDE.
SOM OPTIKERPARTNER I SPECSAVERS HAR
DU STØTTE FRA EN VERDENSLEDENDE
ORGANISASJON
Specsavers søker optikerpartnere til flere av våre butikker i hele landet. Med lav
risiko og et langt tidsperspektiv på samarbeidet, har DU store muligheter for å
lykkes i det lokale markedet.
Butikken drives til daglig normalt sammen med en dedikert retailpartner og god
støtte fra servicekontoret. Din oppgave som partner er å utøve faglig dyktighet,
utmerket service og ikke minst etterleve Specsavers verdier i butikken sammen
med dine ansatte.
Usikker på egen evne til å drive forretning? La oss gjøre en vurdering
av deg som potensiell partner.
Xxx
TEKST: XXX
Xxx
50
OPTIKEREN NR 6, 2014
E-post: [email protected]
Husk at behovet for synshjelpemidler øker hver eneste dag!
Xxx
Impression FreeSign® 3
Tilby kundene dine 100 % naturlig syn allerede fra første øyeblikk.
Med de beste progressive brilleglassene fra Rodenstock.
Med Impression FreeSign® 3 kan kundene dine nyte en fri og unik synsopplevelse som aldri før.
Største mulige synssoner, minimal swim-effekt og høy spontantoleranse gir en helt ny frihet.
Kundene dine føler seg tryggere, mer energiske og mer effektive. Involver kunden i det individuelle
designvalget med våre intuitive og imponerende rådgivningsverktøy. Glassene blir perfekt tilpasset
kundens egen livsstil og daglige behov. Marker deg som nærområdets fremste synsrådgiver.
• Nytt: Individuelt progressivt design
tilpasset personlig livsstil
• Nytt: Tre forhåndsdefinerte designtyper
• Nytt: Imponerende, intuitiv rådgivning
OPTIKEREN NR 6, 2014
51
Modell R5284
I AM FREE.
R
FAGARTIKLER
STUDIE OM
AKKOMMODASJON
OG OMEGA-3
Optikeren
presenterer
fagartikler
skrevet av årets
masterstudenter
TEKST OG FOTO: AINA EDVINSEN
I det vestlige samfunnet er
mennesker stadig mer opptatt av livskvalitet og kosttilskudd samtidig som samfunnet står overfor en stor
økning i mengden nærarbeid.
Disse faktorene, i kombina­
sjon med en økende eldre
befolkning, gjør akkommodasjon og kosttilskudd til et
aktuelt tema.
Menneskeøyet har evnen til å stille synet skarpt når en skal studere objekter
på ulike avstander. Dette er allment
kjent som fokuseringsevnen. Når en
ønsker å se et objekt nærmere enn den
avstanden som gjør at lysets brennpunkt naturlig havner på netthinnen,
må en akkommodere. Akkommodasjon innebærer at den intraokulære
linsen krummes ved kontraksjon av
ciliærmuskelen i øyet, fordi zonulatrådene som til vanlig holder linsen
utstrakt, vil slakkes og tillate linsekrumning. En oppnår på denne måten
større lysbrytning gjennom linsen, slik
at brennpunktet havner på netthinnen
når et objekt flyttes nærmere (Rabbetts & Bennett, 2007). Se illustrasjon
nedenfor.
Presbyopi er et kjent begrep blant
optikere, og flere optikervirksomheter drives i stor grad av kundens
behov for hjelpemidler etter hvert som
symptomer på tilstanden melder seg.
Presbyopi innebærer nedsatt akkommodasjon grunnet økt alder og oppstår
fordi linsens evne til alterasjon i krum-
Avslappet versus akkommoderende øye.
Spente zonulatråder
Kontraksjon av ciliærmuskel og
slakke zonulatråder
AVSLAPPET
52
OPTIKEREN NR 6, 2014
AKKOMODERER
ning avtar etter hvert som linsen blir
tykkere. En økning i linsens tykkelse
kommer av stadig nye tillegg av linsefibre gjennom livet, og at linsen får økt
rigiditet (Charman, 2008).
Formålet med denne studien har vært
å undersøke akkommodasjonsfunksjonen og Omega-3-nivået i blodet hos
friske personer mellom 44 og 50 år,
for å avklare om det finnes en sammenheng. I denne artikkelen omtales Omega-3-fettsyrene EPA, DHA
(fettsyrer fra fisk) og ALA (fettsyrer fra
planter) som ble undersøkt i sammenheng med dynamisk akkommodasjon.
Resultatene ble presentert for første
gang på ARVO 2014 (Edvinsen, Heim,
Langaas, Gilson, & Baraas, 2014).
METODER
Testpersonene, 38 friske personer
mellom 44 og 50 år, ble inkludert i
første datainnsamling. Disse ble korrigert til beste monokulære visus på en
LogMar-tavle plassert på tre meter med
naturlige pupiller. Ingen mydriatika ble
benyttet. Dynamisk akkommodasjon
ble målt med en infrarød fotorefraktor (Power Refractor II, PlusOptix,
Tyskland), mens testpersonene satt
fullkorrigert i en hake- og pannestøtte
med fullaperture prøveglass. De fikk
instruksjoner om å skifte fiksering mellom 40 cm og fire meter når en stødig
akkommodasjon ble observert over
tre sekunder, og hver avstand ble målt
seks ganger for hver testperson. Det ble
studert variabilitet i dynamisk akkommodasjon ved å se på standardavviket
F
Testing med Power Refractor II.
i målingene for hver avstand over et
tidsrom på tre sekunder. Innhold av
EPA, DHA og ALA i blod ble undersøkt gjennom en blodprøve fra fingeren
til hver testperson, som ble analysert
av Omega Quant Health Diagnostic
Laboratory (Sioux Falls, SD, USA).
RESULTATER
Det ble sett at dynamisk akkommodasjon var mer variabel ved blikk på 40
cm sammenlignet med fire meter. Det
ble ikke funnet noen sammenheng
mellom Omega-3-innhold og alder,
eller mellom akkommodasjonens
stabilitet og alder. Ved første datainnsamling ble det sett en høyere variabilitet i dynamisk akkommodasjon på fire
meter og 40 cm hos personer med høyt
ALA-innhold i blodet ved noen av målingene. Dette var ikke konsekvent over
alle de seks målingene på fire meter og
40 cm og antyder en trend til økende
variabilitet i akkommodasjon ved økt
ALA-nivå. Det ble til sammenligning
ikke sett noen signifikante sammenhenger mellom akkommodasjonens variabilitet og DHA eller EPA ved denne
datainnsamlingen.
KONKLUSJON
Blant 38 testpersoner ble det sett høyere variabilitet i akkommodasjonen ved
40 cm enn ved fire meter. ALA hadde
i denne studien ingen positiv effekt på
akkommodasjonsfunksjonen, men det
ble sett en trend til at ALA kunne gi
høyere variabilitet i dynamisk akkommodasjon enn andre Omega-3-fettsyrer. Dette trenger videre utredning med
flere deltakere for å trekke en endelig
konklusjon, noe som kan være av interesse da det tidligere er sett signifikante
forandringer i linsens nukleære tetthet
med økt inntak av Omega-3 fettsyren
ALA (Lu et al., 2007).
REFERANSER
Charman, W. N. (2008). The eye in focus:
accommodation and presbyopia. Clin Exp
Optom, 91(3), 207-225. doi: 10.1111/j.14440938.2008.00256.
Edvinsen, A., Heim, A., Langaas, T., Gilson, S. J., & Baraas, R. (2014). The effect
of alpha-linolenic acid level on static and
dynamic accommodative stability in healthy
presbyopes. ARVO Meeting Abstracts
55:3764. http://abstracts.iovs.org//cgi/content/
abstract/55/5/3764?sid=14c7c2de-60ce-4ca38444-3a6e84bf9752
Lu, M., Taylor, A., Chylack, L. T., Jr., Rogers,
G., Hankinson, S. E., Willett, W. C., & Jacques,
P. F. (2007). Dietary linolenic acid intake is
positively associated with five-year change in
eye lens nuclear density. J Am Coll Nutr, 26(2),
133-140. doi: 10.1080/07315724.2007.10719594
Rabbetts, R. B., & Bennett, A. G. (2007).
Bennett & Rabbetts’ clinical visual optics.
Edinburgh: Butterworth-Heinemann, Elsevier.
OPTIKEREN NR 6, 2014
53
NYHETER
Bransjenytt
BRANSJENS ØKONOMI:
BEDRET LØNNSOMHET I 2013
Litt høyere omsetning, like mange optiske forretninger og mye bedre lønnsomhet er den
kjappe oppsummeringen når vi ser på bransjens økonomiske tall i 2013 i forhold til i 2012.
TEKST: INGER LEWANDOWSKI
Samlet har bransjens resultatgrad
(driftsresultat i prosent av omsetning)
økt med hele 1,5 prosentpoeng fra
2012 til 2013. Se figur 1. Den er nå
på 10,3% for hele bransjen sett under
ett. Hver av aktørene har også uten
unntak forbedret lønnsomheten sin,
men Krogh Optikk troner nå som før
høyest med en resultatgrad på 16%. De
øvrige aktørene har resultatgrader som
varierer fra 8 til 13 %. Se figur 2.
3% OMSETNINGSØKNING
Tallene fra Brønnøysundregistrene
viser at bransjen totalt har hatt en
omsetningsøkning på 3% fra 2012 til
2013, og at total omsetning nå er på 3,8
milliarder kroner. Se figur 3. Synsam
en den av aktørene som har hatt høyest
økning på 9% eller over 50 millioner
kroner. Bortsett fra Interoptik som
hadde en omsetningsnedgang på 8%,
og de frittstående optikerne som hadde
en omsetningsnedgang på hele 24%,
har alle aktørene hatt omsetnings­
økning. Se figur 4.
JUSTERING I MARKEDSANDELER
Det er nå Synsam som har størst
markedsandel, økt fra 17 til 18%. Spec­
savers kommer på en god andreplass
med 17%, mens C-Optikk, Brilleland
og Interoptik følger med henholdsvis
15, 14 og 13%. De frittstående optikernes andel har sunket jevnt og trutt de
siste årene og er nå på 6%. De viktigste
grunnene til dette er at mange av de
frittstående har gått inn i sammenslutninger eller har blitt kjøpt opp.
Se figur 5.
54
OPTIKEREN NR 6, 2014
C-OPTIKK HAR FLEST
MEDLEMMER
I følge oversikten er det nå 592 optiske
forretninger i Norge. Dette er omtrent
det samme som i 2011 og 2012. Eksakt
antall er vanskelig å si fordi ikke alle
forretninger leverer eget regnskap,
mens andre leverer sine tall inn under
andre bransjetyper enn ”butikkhandel
med optiske varer”.
C-Optikk har flest forretninger under
sin paraply, hele 120 forretninger. Synsam kommer på plass nummer to med
97 forretninger. Deretter følger Alliance med 79 forretninger, Specsavers
med 74, Brilleland med 70, Interoptik
med 68 og Krogh Optikk med 20. Det
er 64 frittstående forretninger ifølge
oversikten.
KROGH OPTIKK HAR DE STØRSTE
FORRETNINGENE
Forretningenes størrelse har økt
relativt mye de siste seks årene. I 2007
var gjennomsnittsstørrelsen på 5,4
millioner pr utsalg, mens den i 2013
var på 6,4 millioner. Krogh Optikk
har absolutt høyeste gjennomsnittlige
omsetning i sine forretninger med hele
13 millioner kroner. Se figur 6.
HVER TREDJE EIES AV EN KJEDE
Nær hver tredje norske forretning
(29%) eies nå av en kjede. Totalt har
disse forretningene 37% av bransjens
omsetning.
FAKTA OM UNDERSØKELSEN
ÌÌ
Tallene er hentet fra ravninfo.no
ÌÌ
Alle tall er eksklusiv mva
ÌÌ
Omsetningen i enkeltmannsforetak er stipulert til 1 mill/
ansatt
ÌÌ
Det er kun sett på driftsregnskap og driftsresultat
ÌÌ
Kjedekontorenes regnskap er
ikke tatt med, med unntak av
for Krogh Optikk, Brilleland og
delvis Synsam, hvor tallene er
med i totalen. Dette kan gi et
noe skjevt bilde.
18
2010
am
2013
5.2
Op
tik
k
tik Fr
i
k
tts
Fr
tå
itt
A
st
llia end
åe
nc e
nd
e In e
Br ter
In
ille op
te
ti
ro
pti Kr land kk
kk ogh
Kr
og
COp
h
Op Opti tik
tik S kk k
Fr k pe
itt cs
Sp
st
ec
åe ave
sa
nd rs
ve
e
rs
In
Sy
t
ns
e
Sy
r
ns opti am
a
k
Kr m
k
og
h
Op
tik
k
Sp
ec
sa
ve
rs
0 5
nd
4.8
Sy
2008
2007
Op
ille
la
2007
2009
6.6
2008
2010
2009
2011
2012
2010
2011
2012
2013
2013
5
av
e
am
rs
k
ns
Sy
ec
s
2010 2011 2012 2013
2007 2008 2009 2010 2011
Sp
itt
Fr
5. Endringen i markedsandeler fra 2010 til 2013
tik
5
2009
4.8
kk
Op
ti
2008
C-
Br
il
2013
le
la
nd
e
nc
2007
lia
am
2012
ns
2010 2011 2012 2013
2007 2008 2009 2010 2011
Sy
2009
0
Al
4.8
kk
Fr
Al itts
lia tå
nc en
e de
Br In
ille te
la rop
n ti
Kr d kk
C- ogh
Op O
tik pti
k kk
Fr
itt Sp
st ec
åe sa
nd ve
e rs
In
te S
ro yn
pti sa
kk m
Kr
og
h
Op
tik
k
Sp
ec
sa
ve
rs
0
Op
ti
2008
5.2
05
500000
C-
Br
il
Al
2007
le
la
nd
lia
nc
e
1000000
2013
5.4
20135.2
Op
2013
5
2012
5.6
20125.4
kk
1500000
2011
5.8
gh
2012
201110
5.6
2010
6
Kr
o
2000000
10
20105.8
pti
2011
2010
15
er
o
2500000
de
3000000
In
t
11
01010
0000
011 8
0000
012 6
0000
013 4
0000 2
0000
6.4
6.2
åe
n
6.2
156
000012
6.6
20
6.4
st
4000000
20
3500000
2012
2013
6. Gjennomsnittlig omsetning pr utsalg
i millioner kroner
6.6
0000
0000
55.4
25
25
000014
0000
5.6
4. Kjedenes omsetningsutvikling
18
000016
0000
2011
2010
2012
2011
2013
2012
10
C-
ns
am
nc
lia
Al
0
2010
6
5.8
500000 0
3. Total omsetning (ekskl. mva) i kroner
0
2013
6.2
15
C-
2013
2012
2013
6.6
e B
r
2012
e
0
Sy
Al
2009 2007
2010 2008
2011 2009
2012 2010
2013 2011
ns
st
itt
2008
am
å
lia end
nc e
In e
Br ter
Br
ille op
ille
ti
l
la
nd Kro and kk
gh
CO
COp pti
Op
tik kk
tik
k F Sp k
Fr
ritt ec
itt
st sav
st
åe e
åe
nd rs
nd
e
e
I
Sy
In
nt
te
n
e
r
ro
op sam
pti
tik
kkKr
Kr
k
og
og
h
h
Op
Op
tik
tik
k
k
Sp
Sp
ec
ec
sa
sa
ve
ve
rs
rs
tik
Op
1000000
C-
Br
2007
k
nd
e
ille
la
nc
lia
Al
0
200000
500000
2
2011
2012
206.4
ille
la
nd
4
2010
2011
25
Br
6
300000
1000000
2010
2. Endringer i resultatgrad for hver av kjedene/
grupperingen i årene 2010-2013
e
2013
2012
2013
AlA
lialli
nacn
ece
BrB
ilrleil
llaela
ndn
d
C-C
O-pO
tipkti
kkk
FrF
ittritt
st s
Al åteåne All
lia dned ian
n
e ce
InIn ce
t
Br etreor Bri
ill potip lle
KrK elan ktikkk lan
d
orgo d
hg
C- Oh pO C-O
Op tipkti p
kkk tik
S tik
k
Fr pSepce k Fri
itt scas tts
st vaev tå
åe re en
nd srs d
e
e
In SySny Int
te
e
n
s
ro asma rop
pti m ti
kk
kKkr
Kr
og
og
h
h
O
Op
pti
tik
kk
kS
Sp
pe
ec
c
s
sa
av
ve
er
rs
s
ec
s
Sy
ns
av
tik
Op
Sp
h
Kr
og
In
Op
st
åe
Fr
itt
C-
er
s
k
tik
k
e
te
ro
p
nd
k
tik
nd
e
nc
Br
ille
la
2012
8
400000
1500000
2013
0
2010
500000
3000000
10
2011
2010
400000
2500000
2012
2011
5
300000
2000000
2013
2012
200000
1500000
0
2013
100000
1000000
2011
2500000
10
500000
2000000
22
0
2
700000
4000000
15
600000
3500000
2010
11
600000
Fr
4
lia
700000
12
3000000
4
4
800000
20
800000
14
3500000
86
200000
0
100000
25
4000000
16
8
6
2013
18
1210
6
2012
Resultatgrad
16
12
14
10
2010 2011 2012 2013
2007 2008 2009 2010 2011
1. Bransjens gjennomsnittlige resultatgrad
(resultat i prosent av omsetningen)
18
5
300000
100000
0
2009
2008
2013
8
200000
Al
2007
2012
10
300000
2
0
2010
2011
500000
10
400000
2011
11
400000
6
4
4
2
11
500000
12
nc
4
2012
700000
15
600000
600000
14
86
2011
800000
20
16
lia
6
11
8
10
18
700000
Al
8
2010
25
800000
lia
nc
10
Resultatgrad
16
12
14
10
12
Al
12
2009
am
Resultatgrad
2008
Sy
ns
2007
am
0
0
Sy
ns
2013
am
2012
Sy
ns
2011
am
2010
ns
2009
Sy
2008
Al
lia
n
2007
100000
e
2
te
ro
pti
kk
Kr
og
h
Op
tik
k
Sp
ec
sa
ve
rs
0
200000
nd
4
In
2
300000
tå
e
6
400000
tik
k
4
N
500000
Op
8
Fr
itt
s
6
600000
nd
10
C-
8
700000
ce
12
Br
ille
la
10
6.6
6.4
6.4
6.2
6.2
6
6
5.8
OPTIKEREN NR 6, 2014
55
NYHETER
Bransjenytt
NYE BRILLEGLASS FRA RODENSTOCK
Rodenstock har investert fem års forsk­
ning i den nye progressive teknologien
som benyttes i brilleglasset Impression
FreeSign®3. Glasset har maksimale
synssoner, høy bildestabilitet og rask
spontan tilvenning. Uønskede forstyrrelser i glasset flyttes til områder som
ikke brukes av brillebrukeren. Brille­
glassene skreddersys, ikke bare etter
brytningsfeil, men også etter livsstil og
synsbehov. Synspotensialet blir utnyttet
100%, og brillebrukeren får en ny frihet
med et helt naturlig syn, heter det i en
pressemelding.
I tillegg til individuelt design er det
mulig å velge blant tre forhåndsdefinerte design: Active, Allround og Expert.
Active er spesielt utviklet for å passe
synsvanene og behovene for aktive
personer. Dette brilleglasset har høy
bildestabilitet og store synssoner for
avstand og mellomdistanser og er spesielt tilpasset aktive brukere. Allround
er en ideell løsning for mennesker som
bruker de tre synssonene – avstand,
mellomavstand og nær – like mye, og
er på jakt etter en ekte allround-brille,
som møter behovene i enhver situasjon. Expert er designet for brillebrukere som ønsker ideelt, sammenhengende
syn på alle avstander, og som synes
det er viktig å ha en klar synssone på
mellomavstand. Designet er ypperlig
for personer som reiser mye og som
arbeider mye på laptop.
Gjennom en ny iPad-app kan optikerne
nå gi sine kunder råd med bakgrunn i
livsstil. Programmene gjør det enklere
for kunden å forstå de ulike typene
progressive glass.
Rodenstock kaller Impression
­FreeSign®3 sitt beste progressive glass
noensinne. Verdenslanseringen startet
15. september, men glasset ble allerede
introdusert på C-Optikks messe 5.-7.
september i Trondheim.
Kilde: Pressemelding fra Rodenstock
SATSER PÅ
SPORTSOPTIKK
ProVista Sportvision bygger nå opp et nettverk av utvalgte optikere for å kunne møte behovet for sportsoptikk
til ambisiøse idrettsutøvere. Dette vil de gjøre ved å satse
på lokale optikere med høy faglig kompetanse.
Viviana Hiis og Peder Jørgensen, norske
triatleter i VM i Canada.
- Vi har i løpet av få måneder i sommer opplevd en fantastisk mottagelse
av våre Rudy Project sportsbriller.
Budskapet om at brillene er teknisk
coole har nådd frem med stor tyngde
blant idrettsutøvere, sier Rolf Lund i
ProVista.
Selskapet tegnet i juni en avtale med
Norges Triathlonforbund og det norske
elitelandslaget i triatlon.
Viviana Hiis fra Arendal skriver til sine
kolleger før årets verdensmesterskap i
Canada:
56
OPTIKEREN NR 6, 2014
TEKST: DAG ØYVIND OLSEN FOTO: PROVISTA
”Når jeg konkurrerer vil jeg ha fokus
på arbeidsoppgavene mine og ikke
tenke på at noe utstyr er i veien eller
ubehagelig å ha på. Jeg var spesielt
betenkt på valg av solbriller på løpingen, hvilke briller kom til å fungere
bra under hele løpet og vurderte også
å løpe uten. Jeg har tidligere løpt med
flere av brillene fra Rudy Project, men
helt inntil kvelden før var jeg usikker
siden jeg skulle løpe en full maraton.
Jeg luftet tankene mine for min svenske
venninne, Lotta. Lotta hadde selvsagt
råd og svarte med en gang: «Klart du
skal springe med sportsbriller. Ingen
skal vel se at du er sliten!» Der tok jeg
avgjørelsen. Jeg ville løpe med hodet
hevet og i hvert fall late som jeg har
det tipp topp hele veien.
Under en så lang konkurranse er
det stor sannsynlighet for at det er
skiftende vær og lysforhold. Stratoflybrillene fra Rudy Project er utrolig
lette og under konkurransen fungerte
de perfekt. Været var svært skiftende,
fra blå himmel og sol til et par kraftige
regnskurer og overskyet vær. Selv når
det regnet var de gode, ikke dugget de
heller. Jeg kunne gjemme meg bak brillene, og jeg tror ikke det var mulig å se
at jeg var så sliten som jeg faktisk var.
N
EMIRATES MED SYNSTOLKNING
Som første flyselskap introduserer nå Emirates synstolkning på filmer for passasjerer med
nedsatt syn. Tjenesten blir inkludert i underholdningssystemet om bord.
TEKST: DAG ØYVIND OLSEN FOTO: EMIRATES
I 2007 var Emirates første flyselskap
som, i samarbeid med Walt Disney
Studios, tilbød teksting for hørselshemmede (Closed Captions). I tillegg
til teksting av skuespillernes dialog
inkluderer de referanser til lydeffekter
som blir brukt i filmene.
Fra og med i høst vil underholdningssystemet inneholde 50 filmer med
Closed Captions.
Terje Grue
Norgessjef i flyselskapet Emirates
- For oss som jobber i Emirates er det
en stor glede å tilby visuell tolkning av
filmer til våre kunder. Disney har det
på noen av sine filmer, men det er dess-
verre ikke alle studioene som gir lydbeskrivelser. Vi vil fortsette å øke vår
portefølje av filmer med visuell tolkning og samarbeider med filmstudioer
som tilbyr dette, ettersom Emirates er
forpliktet til å gi den beste flyopplevelsen og god underholdning for alle passasjerer uavhengig av deres behov, sier
Terje Grue, administrerende direktør i
Emirates Norge til Optikeren.
Emirates startet daglige flyvninger
mellom Oslo og Dubai i september.
RUST-ACETAT – ET NYTT BRILLEMATERIALE
Brillefirmaet Pregiata presenterte på
årets Silmo-messe merkevaren Tom
Rebl Eyewear i det nye materiale rustacetat. Modellene er unike i stil og utførelse og innfører et hittil ukjent konsept:
Applikasjon av rust på acetat. Slik har
det oppstått en brillelinje som produse-
res i to versjoner: Protos og Bom-ray.
Protos består av minimalistiske fatninger som relanserer gammel håndverkskunst og en håndarbeidet finish og
leveres nå også i rustutførelse. Bom-ray
er en rund brille bestående av to halve
fatninger som bindes sammen av et spe-
sielt steg og en håndlagd metallskive.
Firmaet Pregiata, som holder til i
Padova i Italia er et ungt firma, som har
greid å profilere seg og gjøre seg bemerket i løpet av få måneder.
OPTIKEREN NR 6, 2014
57
NYHETER
Bransjenytt
COOPER KJØPER SAUFLON
FOR 1,2 MILLIARDER DOLLAR
Cooper Companies, moderfirmaet til Cooper­Vision, kjøper
Sauflon Pharmaceuticals Limited, produsent og distributør av
myke kontaktlinser og linsevæsker. Transaksjonen er verdsatt
til rundt 1,2 milliarder dollar.
- Oppkjøpet gir CooperVision muligheten til å tilby det mest omfattende
sortimentet av endagslinser til optikere
og linsebærere over hele verden, skriver
Cooper Companies i en pressemelding.
- Ved å legge Sauflons linser til våre
allerede sterke varemerker, MyDay
og Proclear, når vi enda flere kontaktlinsebrukere, sier Daniel G. McBride,
president i CooperVision, Inc. Det
globale markedet for endagslinser
har økt med ti prosent - det raskest
voksende segmentet innen myke kontaktlinser. Clariti som nå er en del av
CooperVisions sortiment, er det eneste
endagslinsemerket av silikonhydrogel
som kan tilby hele synskorreksjons­
spekteret (sfæriske, toriske og multifokale linser).
- Sauflon-oppkjøpet er enda en komponent i vår visjon om å være optikernes
best mulige samarbeidspartner. Dette
innebærer mer enn å tilby innovative
produkter, tjenester og support. Våre
team trår også til for å hjelpe kundene
med å utnytte nye markedsmuligheter
bedre, som f.eks. å bytte til endagslinser, sier McBride.
CooperVision jobber nå med å kombinere begge selskapenes personalressurser, prosesser og logistikk for å gjøre
kunde- og brukeropplevelsen best
mulig. Kunder skal inntil videre fortsatt
ha kontakt med sine nåværende
CooperVision- og Sauflon-representanter, supportfunksjoner og bestillingsrutiner, skriver Cooper Companies i
pressemeldingen.
Specsavers Askim
Med foreløpig 75 butikker, over 1million kunder og over 2 millioner solgte par briller,
er Specsavers en av de mest fremgangsrike optikerkjedene i Norge. Specsavers
suksess er tuftet på tre grunnpilarer; kvalitet, faglig kompetanse, samt lave og
tydelige priser. Les mer på specsavers.no
SER DU DEG OM ETTER NY JOBB?
SPECSAVERS SØKER
OPTIKER HEL/DELTID
Specsavers vokser stadig. I Norge er vi i dag markedsleder og har 75 butikker
over hele landet. Nå trenger vi enda flere dyktige optikere. Vi er på utkikk etter
deg som er glad i å jobbe med mennesker, er faglig interessert, engasjert,
selvstendig og imøtekommende. Du er opptatt av å yte god service og er flink til
å se kundens behov slik at du kan gi god faglig veiledning. Som optiker i Specsavers vil du ha fokus på klinisk arbeid og kundeveileding og vi jobber kontinuerlig
med utvikling av våre ansatte gjennom seminar og kurs, og gode betingelser.
Ta kontakt i dag dersom du vil være med videre på suksessen.
Er dette noe for deg?
Søknad sendes på mail til:
Jan Roar Kristiansen
[email protected]
Mobil: 97 01 52 00
OPTIKER TIL DRAMMEN
Interoptik Optika i Drammen søker optiker i fulltidsstilling. Vi legger
stor vekt på høy faglig kompetanse, gode kommunikasjonsevner og du
må like å yde service utover det dagens kunder forventer.
Vårt mål er tilfredse kunder og tilfredse medarbeidere. Motivasjon,
trivsel og arbeidsglede er viktige faktorer for å oppnå dette. Du må
derfor ha godt humør og like å omgåes mennesker.
Vi kan tilby et hyggelig og attraktivt arbeidsmiljø og en variert og
interessant jobb.
Vi gleder oss til å motta din søknad på [email protected]
Søknadsfrist: Snarest og senest innen fredag 31. oktober 2014.
Ved eventuelle spørsmål kontakt gjerne daglig leder/optiker Tore Dalen
på tlf 32 27 78 00.
Interoptik Optika, Engene 16, Drammen. Tlf. 32 27 78 00
58
OPTIKEREN NR 6, 2014
N
Bransjenytt
Vil du jobbe
med oss som
brenner for
øyehelsefaget?
Interoptik er en av landets ledende optikerkjeder med 70
butikker og en omsetning på 500 millioner kroner. Hos Interoptik møter du eksperter som
tar om
ansvar
for din øyehelse. Vi
Nytt
navn
brenner for fag og kundeservice, og har stor kunnskap om
produkter og merkevarer. Vi skal være kundens personlige
optiker, som alltid finner de beste synsløsningene.
Vi tilbyr konkurransedyktige betingelser, en
arbeidsplass med godt miljø, faglige utfordringer,
spennende oppgaver og dyktige kollegaer.
Vi har fokus på nyskapning og en sterk serviceholdning. Vårt mål er å tilby våre kunder det
beste og siste innen øyehelse og synsløsninger,
fra utstyr til trender. For deg betyr det gode
muligheter for personlig og faglig utvikling.
INTEROPTIK SØKER KONTINUERLIG ETTER
DYKTIGE OPTIKERE TIL VÅRE BUTIKKER.
Akkurat nå søker vi optiker til:
• Stathelle (Telemark)
• Skårer (Lørenskog)
Utlysninger og søknadsskjema finner du på:
synoptik.easycruit.com/intranet/interoptik
Har du spørsmål, kan du kontakte
Karianne Huseby Nossen på tlf. 90 68 78 79,
eller [email protected]
Pressemelding)
Synoptik Norge AS er med kjedene Brilleland (Kilde:
og Interoptik
den største optikeraktøren i Norge
med 140 butikker landet rundt. Synoptik er et offensivt og vekstorientert selskap i kontinuerlig
endring, og eies av Grand Vision, verdens største selskap innen optisk detaljhandel.
OPTIKEREN NR 6, 2014
59
STILLINGSANNONSER
Ny jobb?
Vi søker optiker med erfaring!
Med foreløpig 75 butikker, over 1million kunder og over 2 millioner solgte par briller,
er Specsavers en av de mest fremgangsrike optikerkjedene i Norge. Specsavers
suksess er tuftet på tre grunnpilarer; kvalitet, faglig kompetanse, samt lave og
tydelige priser. Les mer på specsavers.no
Vi søker en dyktig optiker
Vi søker en dyktig optiker til vår forretning i Mosjøen på vakre Helgeland.
Du må være strukturert og løsningsorientert, faglig engasjert og flink
til å kommunisere med alle typer mennesker. Linsekompetanse er en
fordel men ikke et krav.
Vi kan tilby en trivelig arbeidsplass med velutstyrte synsprøverom og
mange faglige utfordringer. Mosjøen har et rikt kulturliv og flott natur.
Forretningen ligger ikke i kjøpesenter og har bekvemme åpningstider.
Er dette noe for deg?
Send CV og søknad til:
Mette Stensland,
[email protected]
tlf. 75 11 33 33
Vi ønsker enda en optiker med på laget vårt.
K. HANSEN OPTIKK A/S BODØ
SØKER OPTIKER
Optiker, helst med kontaktlinsekompetanse
Vi søker en dyktig optiker, helst med kontaktlinsekompetanse.
Du er sosial, samarbeidsvillig og trives i en hektisk
hverdag.
Vi tilbyr et hyggelig og godt miljø. Du vil få et stort
og bredt kundeutvalg i alle aldre.
Lønn og betingelser etter nærmere avtale.
Bodø har et rikt kulturliv og masse fin natur.
Forretningen ligger ikke i kjøpesenter og har derfor
anstendige åpningstider.
Vi er 9 ansatte hvorav 4 er optikere.
Velkommen til oss!
Ta kontakt med Hege Pedersen: 93270300 eller
på mail: [email protected]
Fotograf: Catharina Caprino
Søknadfrist: snarest
Krogh Optikk er en familieeid kjede med 22 butikker og over 250 medarbeidere i Oslo, Akershus, Drammen, Vestfold, Bergen og Trondheim.
Krogh Optikk er ledende innenfor høyprofilsegmentet i Norge og vil i år omsette for ca. 300 millioner kroner.
KROGH OPTIKK SØKER OPTIKER
TIL BERGEN, OSLO OG TRONDHEIM
Vi søker optiker til fulltidsstilling i våre butikker i Bergen, Oslo og
Trondheim. Vi er på utkikk etter deg med faglig engasjement, og
oppfordrer både nyutdannede og erfarne optikere til å søke.
Hvem er Krogh Optikk?
Krogh Optikk er en høyprofilert aktør som tilbyr kundene anerkjente
merkevarer og ekstraordinær kundeservice. Våre optikere jobber med
avansert optisk utstyr, og vi har bl.a. optomap i alle våre butikker.
Vi tilbyr deg:
• Et faglig utfordrende miljø
• Grundig opplæring
• En variert og interessant arbeidshverdag
• Fagkurs og gode muligheter for etterutdanning
• Gode betingelser
Du er:
• Nyutdannet eller erfaren optiker
• Utadvendt, positiv og liker utfordringer
• En person som trives med kundebehandling og salg
• Faglig engasjert
Send din søknad og CV til [email protected]
Eventuelle spørsmål vedr. stilling rettes til Siv Brattlie
på tlf. 22 47 94 50. Vi gleder oss til å motta din søknad!
Søknadsfrist: Snarest og senest 15. november.
kroghoptikk.no | 800 57644
60
OPTIKEREN NR 6, 2014
SE
LLE
S
B A K K
SynsSenter
Optiker
SE
LLE
B A K K
SYNSSENTER
80% stilling – Fredrikstad
SYNSSENTER
SE
LLE
Vi søker optiker, helst med kontaktlinsekompetanse,
B A K K
i 80% stilling. Vi tilbyr en hektisk arbeidsdag, med stort
klinisk mangfold hvor ingen dager er helt like, og vi har
etablert et godt samarbeid med distriktets øyeleger.
Du bør være en faglig interessert,
blid og serviceinnstilt person som
liker å jobbe både i synsprøverommet
og i butikken.
Kontakt oss for en uforpliktende prat
og mer informasjon.
Anne Myklebust har vært ansatt hos OptikkPartner siden mars 2012 og
sier følgende:
Aller best trives jeg med variasjonen og det å bli kjent med nye steder
og folk og de utfordringene som følger med det. Jeg liker den
fleksibiliteten som vikarjobbingen gir, samtidig som jeg føler trygghet
ved å være fast ansatt med de rettigheter og rammene som det gir.
Sammenlignet med en vanlig fast optiker jobb er forskjellen at jeg får
Sammenlign
prøvd meg ut i forskjellige miljøer, nye kollegaer, butikkrutiner og
prosedyrer. Opplever nye kunder og nye problemstillinger som gjør
jobben mer utfordrende.
Dette krever at man er omstillingsdyktig. Jobben på synsrommet er i
stor grad den samme. Jeg får bruke mer av arbeidstiden på optikkfaglige
ting. Dette setter jeg pris på.
Jeg kan også i større grad legge premissene for arbeidshverdagen min
selv, det vil si hvor mye og når jeg vil jobbe. Det synes jeg er en fordel.
OptikkPartner trenger flere dyktige medarbeidere i sitt team.
Send en epost eller ta en telefon hvis du vil vite mer.
OptikkPartner er et bemannings og rekrutteringsbyrå som har
spesialisert seg på å levere bemanning- og rekrutteringsløsninger til
optikkbransjen. Ved å være en attraktiv arbeidsgiver for
tilpasningsdyktige optikere som setter pris på variasjon, fleksibilitet
og faglig utvikling knytter vi til oss de beste optikerne i bransjen.
Vårt mål er å være bransjens naturlige samarbeidspartner innen vårt
om
område
E-post: [email protected] Telefon: (+47) 91 73 73 04
E-post: [email protected] Telefon: (+47) 95 10 78 04
Besøksadresse: Liaveien 13, 1410 Kolbotn
Lene Johannesen
Tlf: 99 51 30 32
Mail: [email protected]
Søknadsfrist 1.november 2014.
Alle søknader blir behandlet konfidensielt.
SynsSenter
©
Synsprøver Briller Kontaktlinser
Sellebakk Synssenter as ble etablert i 2010 og ligger på Østsiden
i Fredrikstad. Vi har siden starten vært partner i C) optikk som består
av ca 120 butikker i Norge. I dag jobber det 1 optiker med Mastergrad
her, samt en erfaren optikerassistent og en lørdagshjelp.
Synsprøver Briller Kontaktlinser
Ny jobb?
Specsavers Trondheim søker optiker!
Specsavers Norway er en del av den internasjonale optikerkjeden Specsavers Optical
Group som ble etablert på Guernsey i 1984. I løpet av disse årene har Specsavers
vokst til å bli verdens største privateide optikerkjede med 1.600 butikker i Europa,
Australia og New Zealand. Specsavers etablerte seg i Norge i 2005 og er nå
markedsleder med 75 butikker fordelt over hele Norge. Les mer på specsavers.no
Vi søker etter optiker med/eller
uten linsekompetanse
Vi trenger forsterkninger til teamet i butikken vår i Trondheim sentrum.
Vi søker deg som er positiv og utadvendt, liker å yte god service og har
ståpåvilje. Du har evne til å jobbe både i team og selvstendig, du er
engasjert, ærlig, effektiv og nøyaktig.
Vi har et stort fagmiljø og har faget i fokus. Er per i dag seks optikere,
alle med linsekompetanse, og jobben består i all hovedsak i å foreta
synsundersøkelser, men også være behjelpelig til oppgaver i butikk.
Vi kan tilby en arbeidsplass med høyt tempo, mange gode kolleger og
faglige utfordringer. Tiltredelse etter avtale.
Er dette noe for deg?
Legg ved både CV og søknad.
For spørsmål ta kontakt med daglig leder/
optometrist Tone Myhren.
[email protected]
Tlf: 73 87 66 60
Søknadfrist: 10.11.2014
OPTIKEREN NR 6, 2014
61
STILLINGSANNONSER
Brilleland er landets mest kjente optikerkjede, med 70 butikker og en omsetning på over 500
millioner kroner. Brilleland er den profesjonelle kjeden for folk flest, med variert og tidsriktig
utvalg til lav pris. Hos Brilleland skal alle oppleve at de har råd til høy kvalitet, både når det
gjelder briller, kontaktlinser og behandling.
Vil du jobbe i folkets
optikerkjede?
Våre butikker er en arbeidsplass med godt miljø, flinke kollegaer, og spennende
oppgaver. Det er i vår natur å være folkelige, derfor jobber vi hardt med å forstå
hva folk vil ha. Vi skal gi kunden en enkel og trygg kjøpsopplevelse gjennom
gode råd og veiledning. Nøkkelen er profesjonelle og engasjerte medarbeidere.
Vi har fokus på personlig og faglig utvikling, og investerer tungt i butikknettverk
og utstyr. Vi tilbyr konkurransedyktige betingelser og gode bonusordninger.
BRILLELAND SØKER NÅ:
Optiker til:
Narvik, Bodø, Levanger, Madla (Stavanger), Linderud (Oslo), Tveita (Oslo),
CC Vest (Oslo), Ålesund og Ulsteinvik
Optikervikariat til:
Lørenskog, Lillestrøm, Østfold og Bekkestua
Butikksjef til:
Oslo og Åsane (Bergen)
Fullstendige utlysninger og søknadsskjema finner du på:
brilleland.easycruit.com/intranet/brilleland
Har du spørsmål, kan du kontakte Karianne Huseby Nossen på tlf. 90 68 78 79,
eller [email protected]
Synoptik Norge AS er med kjedene Brilleland og Interoptik den største optikeraktøren i Norge
med 140 butikker landet rundt. Synoptik er et offensivt og vekstorientert selskap i kontinuerlig
endring, og eies av Grand Vision, verdens største selskap innen optisk detaljhandel.
62
OPTIKEREN NR 6, 2014
S
VI SØKER NYE MEDARBEIDERE
Synsam er Norges ledende optikerkjede. Vi er riksdekkende med 120 butikker. Hos oss møtes
du av medarbeidere med høy kompetanse og serviceinnstilling som hjelper deg å finne din
individuelle løsning blant vårt kvalitetssortiment av briller, kontaktlinser og solbriller fra verdens
ledende varemerker og leverandører. Synsam inngår i Synsam Nordic med over 475 butikker.
Synsam vokser og vi er på jakt etter dyktige optikere og butikksjefer. Er du opptatt av faglig utvikling, det å
finne gode løsninger for kunden, samt å jobbe med et spennende produktsortiment, og ikke minst hyggelige
og flinke kolleger? Da vil vi gjerne høre fra deg. Synsam kan tilby en spennende og utviklende optikerjobb
i landets ledende optikerkjede, faglig utvikling, godt arbeidsmiljø, konkurransedyktige betingelser og gode
personalordninger. Send oss gjerne en åpen søknad, eller søk på en av de utlyste stillingene under.
Optikere søkes til:
• Synsam Ålgård / Bryne
• Synsam Storo
• Stavangerområdet
• Synsam Eidsvoll / Råholt (ca ½ time fra Oslo)
• Synsam Haugesund Amanda
Fullstendige utlysninger finner du på: www.synsam.no/jobb
Spørsmål: kontakt Mette Hopsdal,
direktør HR og organisasjonsutvikling
Tlf: 901 00 197
OPTIKEREN NR 6, 2014
63
Returadresse:
Norges Optikerforbund
Øvre Slottsgate 18/20
0157 OSLO