Transcript NRK-kjendis Einar Lunde om egen brillebruk Minitema: Journalføring

Nr 1 februar 2011
Tidsskrift for norsk optometri og synsvitenskap
www.optikeren.org
NRK-kjendis Einar Lunde
om egen brillebruk
Minitema: Journalføring
CV/DD/DACP/PA/20100810/SE
Tilby kundene dine vår mest behagelige endagslinse
– med blunkaktivert komfort!
Tradisjonelle endagslinser
lm
Tårefi
1
Tårefilmen er mindre stabil over linsens overflate.
2
Linsen behandles med fuktgivende stoff som holder
seg inne i linsen, og effekten reduseres dermed raskt
i løpet av dagen.
e
ktlins
Konta
Øye
DAILIES® AquaComfort Plus™
lm
Tårefi
e
ktlins
Konta
Øye
1
Fukting av linsens overflate skjer hele dagen ved hjelp
av frigjøring av et blunkaktivert stoff fra linsen.
2
Fuktgivende stoff inne i linsen er ikke bundet fast.
3
Fuktgivende stoff frigjøres til linsens overflate med
ulik hastighet. De små PEG-molekylene frigjøres raskere,
mens de lengre PVA-kjedene avgis mot slutten av dagen.
Det unike Triple Action Moisture™-systemet smører,
fukter og frisker opp hver gang du blunker!
Innhold februar 2011
Nyheter
Nytt i Optikeren........................................................................................ 6
Optometristudent – nytt medlem i redaksjonskomiteen....................... 8
24optics.com – nytt svensk optikerkonsept.......................................... 10
Laseroperasjon mot presbyopi............................................................... 10
Akupunktur mot amblyopi....................................................................... 12
Innføring av elektronisk dokumenthåndtering fra 14.02.11................... 12
Optometri i fokus på årets fagkonferanse.............................................. 14
A-Å om brilleinnfatninger........................................................................ 14
Optometrist beskyttet tittel..................................................................... 14
NM er blitt tradisjon! ............................................................................... 16
Synsproblemer med 3D.......................................................................... 18
24
Etter et synstap....................................................................................... 18
Ønsker ferdigbriller solgt kun hos optikere............................................ 20
Optometry Giving Sight stafett............................................................... 37
Et spesielt forhold til optikerfaget
I dette nummer av Optikeren presenteres flere nye faste spalter – en
av dem heter ”Et spesielt forhold til optikerfaget” og er en spalte hvor
kjente personer intervjues om sitt forhold til briller. Denne ganger er det
Einar Lunde, kjent fra Dagsrevyen i NRK.
Einar Lunde: NRK-kjendis med executive brilleglass............................ 24
Tema: Journalføring
l Leder: Er din journalføring god nok? ................................................. 27
l Når andre ønsker å se deg i kortene …............................................. 28
l Journal- og kartotekføring................................................................. 29
l Mangelfull journalføring straffes i UK................................................ 30
l Klagesaker og journalføring............................................................... 31
l God journalføring................................................................................ 32
l AFOS´ liste over forkortelser til bruk
i klinisk praksis og journalføring ............................................................ 33
Presentasjon av norsk optometrisk praksis
27
Nyetablert kjedepraksis på Kongsberg.................................................. 34
Fagkonferanse
Høye besøkstall på linsekonferanse i Roma.......................................... 38
Journalføring er minitema i dette nummeret. Her kan du blant annet
lese hvordan det føles å bli ”sett i kortene” av myndighetspersoner,
og hva som kan skje hvis du er britisk optiker og har mangelfull
journalføring.
Faste spalter
Leder: Nytt år – nye muligheter............................................................... 4
Aktivitetskalender.................................................................................... 5
Synsrelatert humor.................................................................................. 16
Språkspalte.............................................................................................. 20
Nyttige nettsteder.................................................................................... 23
Leserbrev................................................................................................. 40
Historikk................................................................................................... 41
Nytt fra NOF............................................................................................. 42
Bokanmeldelse........................................................................................ 43
Litt om mangt.......................................................................................... 46
Litt om forskning..................................................................................... 47
Bransjenytt............................................................................................... 48
Kasus....................................................................................................... 55
55
Forsidebilde: Hos Optiker L. Eriksen i Drammen ble journalen ført samvittighetsfullt også i 1923. Foto: Inger Lewandowski
Bildet er fra det venstre øyet til en fem år gammel jente. Visus
0,1 etter korreksjon. Normal visus på høyre øye. Dette er første kasus i en ny fast spalte som har tittelen ”Hva er dette?”
Optikeren 1/2011
3
Ansvarlig utgiver:
Norges Optikerforbund (NOF)
Øvre Slottsgt.18/20, 0157 Oslo
Telefon: 23 35 54 50
E-post: [email protected]
www.optikerne.no
Optikerens internettog e-postadresse:
www.optikeren.org
[email protected]
Redaksjon:
Magne Helland (Redaktør)
Telefon: 975 62 124
E-post: [email protected]
Inger Lewandowski (Redaksjonssekretær)
E-post: [email protected]
Annonsesalg:
Inger Consult v/Inger Lewandowski
Telefon: 32 75 09 30 og 926 89 943
E-post: [email protected]
Redaksjonskomité:
Stein Bruun, Gaute Mohn Jenssen,
Tone Garaas-Maurdalen,
Therese Backe Martiniussen,
Bjørn Westerfjell, Trine Meklenborg,
Inger Lewandowski og
Magne Helland
Grafisk Formgivning:
Pagina AS, www.pagina.no
Trykk:
Aktiv Trykk AS
Opplag:
2100
ISSN 0333-1598
Planlagt utgivelse:
7 nr. pr år
Nr. Materiell/
Utg. dato
Ann.frist
2/201109.03.201111.04.2011
3/201104.05.201131.05.2011
4/201125.05.201124.06.2011
Veiledning til artikkelforfattere:
Se www.optikeren.org - For forfattere
Optikeren legges i sin helhet ut på
www.optikeren.org.
Meningsytringer i tidsskriftets ulike innlegg
er ene og alene forfatternes og deles nødvendigvis ikke av redaksjonen og NOF.
NOFs internasjonale medlemskap:
Nytt år – nye muligheter
I dette nummeret av Optikeren er journalføring valgt som «minitema». Sist
undertegnede leste om tematikken i et
engelsk fagblad var overskriften «Staying
out of trouble – Will your record keeping
help or hinder?». Vi håper at innholdet i
dette nummeret av Optikeren kan være
til inspirasjon for å tenke igjennom egen
journalføring, og at 2011 blir et godt år.
Også med tanke på å unngå problemer
knyttet til dårlig eller mangelfull journalføring!
Ellers er 2011 et spesielt år på flere
måter. Både rent historisk, og for Optikeren også organisatorisk.
Her på Kongsberg er vi inne i et år
hvor både Kongsberg kirke markerer
sitt 250 års jubileum, og skihelten Birger Ruud ville ha fylt 100 år. Med mange
landsmøter på Kongsberg, og med Quality Hotel Grand som konferansehotell
regner jeg med at norske optikere vet mer
om den legendariske skihopperen enn
folk flest. Den karakteristiske «Kongsbergknekken» er meget godt illustrert på
statuen av Birger Ruud utenfor hotellet.
(Og enkelte optikere har benyttet samme
begrep for dårlig tilpassede briller, med
en «knekk» som kommer alt for langt
fram på brillestengene). Har du ikke lagt
merke til denne statuen før, så får du en
ny mulighet i april. Nok en gang er optikerforbundets landsmøte, generalforsamling og fagkonferanse lagt til Kongsberg. Programmet sendes ut sammen
med dette nummeret av Optikeren og all
nødvendig informasjon er også tilgjengelig på forbundets nettsider.
Men det var dette med 100-års markeringer. Også norsk optometri har noe å
markere her i år. Dette ved at det er 100 år
siden den første organiseringen av optikervirksomhet i Norge fant sted. Senhøstes 1911 ble Oslo Optiske Instrumentmakerlaug stiftet. Et laug som på mange
måter var forløperen til Norges Optikerforbund. Vi kommer tilbake til mer stoff
om dette i et senere nummer.
Og for Optikeren blir også 2011 et
spesielt år. I forrige nummer av tidsskriftet takket Inger Lewandowski av etter
hele 15 år som redaktør. Gjennom denne
perioden har Optikeren styrket sin posisjon som et seriøst fag- og bransjetids-
skrift. Et tidsskrift som av leserne flere
ganger har fått meget god totalkarakter
i leserundersøkelser. Dette skyldes i stor
grad Ingers mangeårige innsats og en
unik innsikt i faget og bransjen. En STOR
takk til Inger! Og apropos Ruud og skihopping: Det å overta etter Inger blir virkelig som å hoppe etter Wirkola!
Som ny redaktør har jeg gitt meg
selv ett års prøvetid. Håper dere lesere
gjør det samme. Min ambisjon er at Optikeren skal forbli et godt fag- og bransjetidsskrift og vesentlige endringer er
ikke nødvendig. Jeg tar sikte på å videreføre tidsskriftet etter samme modell
som har vært benyttet gjennom de siste
årene. Mye nyhetsstoff, relevante fagartikler, flere nummer gjennom året med
minitemaer, bokanmeldelser, bransjenytt
osv. Noe nytt har jeg imidlertid på gang,
og dette er omtalt innledningsvis i dette
nummeret. Og før omtale av en av disse
endringene tar jeg med et lite dementi
i min aller første leder. I 7/2010 ble det
hevdet om meg at jeg antagelig var den
eneste i landet som har spart på og sirlig
arkivert alle Optikerens utgaver. Dette er
feil! Allerede på mitt første redaksjonskomitémøte som redaktør fremkom det at
to av veteranene i komiteen faktisk hadde like komplette og flotte samlinger på
kontoret!
Og helt til slutt, omtale av en liten nyhet! Optikeren har nå også en egen side i
Facebook (www.facebook.no/optikeren),
og det er opprettet en felles epostadresse
til redaksjonen ([email protected]). Ros og ris, og alt av innspill
mottas med STOR takk!
Magne Helland
Redaktør
Aktivitetskalender
Faglige kurs, seminarer, møter etc. i tiden fremover.
Send oss en melding til redaksjonen@optikerforbund.
no dersom du kjenner til andre relevante arrangementer
som vi har utelatt. Alle aktiviteter der alle optikere er
velkommen til å søke om deltagelse, vil bli inkludert på
oversikten.
2.-6. mars
SECO International 2011 (Atlanta, Georgia, USA)
www.seco2011.com
4.-6. mars
MIDO 2011 (Milano, Italia)
www.mido.it
9. mars
Synsundersøkelser i en moderne optometrisk praksis
(Fredrikstad (Mojord & Thoresen))
(Påmelding [email protected],
spørsmål [email protected])
16.-20. mars
International Vision Expo East (New York)
www.visionexpoeast.com/
17. mars – 13. mai
HiBu-kurs: Synshemmede videregående kurs II a (5
sp) (Kongsberg, HiBu/AFOS)
www.hibu.no/AFOS
18.-20. mars
Kontaktlinskongressen 2011 (Göteborg, Sverige)
www.sklf.se
24. mars – 14. mai
HiBu-kurs: Mikroskopering og histologi (Kongsberg,
HiBu/AFOS)
www.hibu.no/AFOS
1. april – 21. mai
HiBu-kurs: Kvalitative metoder (Kongsberg, HiBu/
AFOS)
www.hibu.no/AFOS
9.-11. april
Optrafair (Birmingham, UK)
www.optrafair.co.uk
Essilor informerer:
Visioffice med eyecode™
• Instrumentet som «måler, forklarer og tar bilder».
• En dynamisk 3D utmåling av øyets rotasjonssenter.
«Jo bedre vi kjenner øyet, desto bedre kan vi
produsere glassene».
• Måler individuell avstand fra øyets rotasjonspunkt
til glasset.
P RODU KT OG PRIS KATA
Veiledende utsalgspriser
Produkt og Priskatalog 2011
• Crizal familien utvides.
• Oppdatert med
eyecode produkter.
Topcon 3D OCT-2000 med funduskamera
Topcon setter ny standard for øyebunns undersøkelse.
Gode tilbud fram til 15. mars!
Eks.:
Vi gir deg 100
3D OCT-2000
599 000
– 100 000
= 499 000
29. april-1. mai
NOFs landsmøte og fagkonferanse (Kongsberg)
www.synsinformasjon.no/lm2011/
For mer informasjon, og en mer komplett liste med
aktiviteter lenger frem i tid – logg deg inn på NOFs
Medlemssider via www.optikerne.no. På denne oversikten finner du også aktive hyperlinker til arrangørene
med komplett informasjon om programdetaljer,
påmelding osv.
000,-
funduskamera!
for ditt gamle
12. -17. april
World Council of Optometry (WCO) General Delegates
Meeting and Conference (San Juan, Puerto Rico)
www.worldoptometry.org/en/events/index.cfm/
GDM11
1.-5. mai
The Association for Research in Vision and Ophthalmology (ARVO 2011) (Fort Lauderdale, Florida)
www.arvo.org
inkl. mva
LOG
2011
Essilor Norge AS
Hermann Foss gate 4, 3611 Kongsberg.
Tlf. 32 72 60 00 – www.essilor.no
Nyheter
Nytt i Optikeren
Flere tidligere brukerundersøkelser blant Optikerens lesere har konkluderte med at hovedinntrykket er positivt, og at leserne stort sett er meget godt fornøyde med tidsskriftet. Slik sett er
det ikke behov for verken designmessige eller strukturelle endringer. Men overgangen fra 2010
til 2011 markerer på flere måter en liten endring i Optikerens 30 år lange historie. Inger Lewandowski har valgt å trappe ned sin 15 år lange virksomhet som Optikerens hovedansvarlige, en
ny redaktør har fått utdelt neste helt hvite ark og noen nye fargekritt, og så er redaksjonskomiteen ”toppet” med en ny person – en optikerstudent med journalistbakgrunn. Noe nytt blir det
derfor fra og med dette nummeret av Optikeren!
Tekst: Magne Helland
Små designendringer
Forsiden. I tillegg til at forsidens overskrift har fått en litt annen skrifttype er
også Optikerens internettadresse tatt
med. Et sterkere fokus på www.optikeren.org og moderne bruk av digitale medier, og et trykt tidsskrifts papirversjon, er
absolutt i tiden. Selv om Optikeren har
mange års fartstid i den digitale verden
vil det gjennom året bli en noe større
fokus på Optikerens digitale tilstedeværelse og aktivitet.
Kolofon? Den faste venstre spalten
på side 4 som omtaler Optikerens ansvarlige utgiver, og detaljer om tidsskriftetes
redaksjon, produksjon og utgivelse (på
fagspråket også kalt kolofon) er nå oppdatert og vi har også valgt å ta med logoer
for Norges Optikerforbunds tilhørighet i
Europa (European Council of Optometry
and Optics – ECOO) og verden (World
Council of Optometry – WCO).
Nye symboler. Som en oppstart på
prosessen med en sterkere integrering
mellom Optikerens trykte utgave og informasjon på nettet er tre nye symboler
innført. Her har vi valgt et prøveglass som
”ramme”, men med en mer moderne design enn mange faste lesere husker fra en
del år tilbake. Da ble lignende symboler
benyttet for enkelte faste spalter. Nå er
intensjon imidlertid en annen. Symbolene viser nå at mer relevant stoff er tilgjengelig på www.optikeren.org. Symbolene
har tre varianter og sier rett og slett: 1) at
det finnes mer stoff på Optikerens nettside, 2) at det finnes en kort flervalgstest
(multiple choice questions – MCQ), og/
eller 3) at det finnes en flervalgstest som
gir etterutdanningspoeng i NOFs etterutdanningsprogram (MCQ NOFEP). Samtidig med at et nytt nummer kommer ut
6
Optikeren 1/2011
vil Optikerens nettside bli oppdatert med
tekst og symboler slik at leserne som ønsker ”mer” lett vil finne det de er på jakt
etter på nettet.
Les mer
optikeren.org
MCQ
optikeren.org
MCQ
NOFEP
optikeren.org
Nye og endrede spalter
Aktivitetskalender. Denne vil nå bli utvidet og samkjørt med aktivitetskalenderen på medlemssidene på NOFs nettsider.
I Optikeren vil et utvalg aktiviteter, fra det
enkelte tidsskrifts utgivelsestidspunkt og
noen måneder fremover bli gjengitt. Logger en seg inn på medlemssidene vil en
få fram en aktivitetskalender med langt
flere aktiviteter fremover i tid, og i tillegg få frem mer informasjon og direkte
hyperlink til aktivitetens informasjon på
internett. Nytt for aktivitetskalenderen er
også at vi ønsker alle aktiviteter som er
eller kan være interessante for norske optikere inn i kalenderen. En betingelse er
imidlertid at alle optikere, uavhengig av
eksempelvis kjedetilknytning, skal kunne
søke om deltagelse på aktiviteten/arrangementet.
Et spesielt forhold til optikerfaget.
Dette er en helt ny spalte. Tanken her er å
gjengi korte intervjuer med kjente mennesker som på ett eller annet vis har et
spesielt forhold til optikerfaget. Det kan
være forfattere, artister, mediekjendiser,
idrettsutøvere osv. som mange er kjent
med via mer eller mindre hyppige omtaler i ukeblader, aviser eller på TV-skjermen. Men alltid opp mot en tematikk
som kan være interessant og relevant for
optikere. Første mann ut i denne spalten
er NRK-kjendis Einar Lunde. Han er trolig landets fremste eksponent for bruk av
”executive” brilleglass (… en brilleglassløsning som kanskje oftere burde ha vært
anbefalt)?
Norsk optometrisk praksis. Optikeren har lang tradisjon for å profilere
optikere som på ett eller annet vis har
gjort seg spesielt bemerket. Nå ønsker
vi å sette fokus på den store bredden og
spennet i hvordan optometri praktiseres i
Norge. Dette både innen privat og offentlig sektor. Spalten begrunnes blant annet
i at når optikere møtes, etter å ikke ha
sett hverandre på en stund, så er ofte de
første spørsmålene som stilles av typen:
Hvor jobber du nå? På et kjøpesenter? Er
det mulig, jobber du hele dagen sammen
med en øyelege? Er det sant, setter du av
hele to timer for å få utprøvd svaksynsoptikk? Stemmer det at du bruker diagnostiske dråper på alle nye pasienter,
uavhengig av alder?
En annen begrunnelse for spalten er
at vi har en sterk mistanke om at det fortsatt er en ”hemmelighet” for omverden
at optometrisk virksomhet er så avansert
og vidtspennende som den er. Optikeren
leses også av politikere, helsebyråkrater,
journalister, leger og mange andre. Med
den nye spalten vil Optikeren over noen
års tid gjenspeile optikernes spennende
og omfattende virksomhet. Dette også
opp mot å sikre alle våre kunder/pasienter en best mulig utnyttelse av eget syn,
og det å ivareta befolkningens øyehelse.
For de praksisene vi presenterer bør det
være noe spesielt. Norges minste praksis?
Norges største NAV-praksis? Den norske
praksisen med flest optikere ansatt? Norges mest avanserte private optometriske
Nyheter
Presentasjon av norsk optometrisk praksis
Nyttige nettsteder
Nyetablert kjedepraksis
på Kongsberg
Først ut i denne nye spalten i Optikeren er avtroppende fagsjef i Norges Optikerforbund (NOF), Bjørn
Westerfjell. Bjørn har lang klinisk erfaring og har benyttet internett som optiker både i tidligere jobb på Hansson Synssenter og i jobben som fagsjef i NOF. Denne våren går Bjørn gradvis over i ny jobb. Nå som medarbeider i en privat øyelegepraksis i Oslo.
I en denne serien med korte artikler ønsker vi å belyse spennet innen
norsk optometrisk praksis. Både opp mot privat og offentlig optikervirksomhet. Dette også for å få frem hvor forskjellige arbeidssituasjoner
autoriserte optikere i Norge faktisk kan ha. I denne første presentasjonen tar vi for oss vi en nyetablert kjedepraksis på Kongsberg.
Tekst og foto: Magne Helland
Introduksjon
Denne artikkelen er den første i en serie
med korte artikler om norsk optometrisk
praksis. Hovedhensikten er å få belyst det
store spennet det faktisk er i hvordan optiker kan arbeide. Artikkelserien er blant
annet basert på de utallige spørsmålene
som optikere ofte stiller hverandre når de
møtes på fagkonferanser, kurs osv.. Uten
å ha hatt kontakt på noen år kan det være
mye en lurer på. ”Hvor jobber du nå?”,
”Sammen med øyeleger! Hvordan går
det?”, ”jobber du på et senter?”, ”Benytter du diagnostiske dråper?”, ”Tilpasser
du mye linser?”. ”Å, har dere Optomap!”,
”Har du virkelig begynt med synstrening”. Spørsmålene er utallige, og samtalen går typisk inntil en må rekke noe
annet i et hektisk kurs- eller konferanseprogram.
Norsk optometrisk praksis
Gjennom denne serien vil vi belyse
optometriske praksiser av typen; Norges eldste optikerpraksis, Norges største optikerpraksis, Norges minste optikerpraksis, frittstående praksis uten
kjedetilknytning, ren kontaktlinseklinikk,
spesialpraksis med f eks synstrening,
hjelpemiddelsentral/NAV praksis, sykehusoptikervirksomhet. Her er vi åpne
for tips fra deg! Kjenner du til en spesiell
norsk optometrisk virksomhet som bør
presenteres i Optikeren. Gi oss innspill.
Gjerne gjennom forslag i vår nyopprettede Facebookgruppe (www.facebook.com/
optikeren) eller via e-post til redaksjonen@
optikerforbund.com.
Innholdet i hver enkelt presentasjon i
denne serien vil inneholde en kort omtale, en faktaramme med noen viktige detaljer, og 3-4 bilder som illustrerer noen
vesentlige forhold ved virksomheten. I
den korte innledende omtalen vil det
som er spesielt for praksisen bli vektlagt.
Dette vil i denne første presentasjonen
være forhold relatert til en nyetablering.
Nyetablert kjedepraksis
på Kongsberg
Som underviser på høgskolen på Kongsberg var undertegnede i 1988 hovedprosjektveileder for et studentprosjekt som
tok for seg ulike forhold ved ”Etablering
av optisk virksomhet”. Dette i samarbeid med en meget dyktig fagperson fra
det som den gang var høgskolens fagmiljø for økonomi og ledelse, førstelektor
Eivind Drag. Den gangen var optikersammenslutninger og kjedevirksomhet knapt
Synsprøverom (utstyr fra InnZ Medical AS)
34
Litt om forskning
Mitt beste optikernettsted
Nettstedets overskrift:
helsebiblioteket.no
URL (nettadresse):
www.helsebiblioteket.no
Kort om nettstedet: Helsebiblioteket er
et nyttig nettsted for helsepersonell og
driftes av Nasjonalt Kunnskapssenter
for Helsetjenesten. Dette på oppdrag av
Helsedirektoratet i partnerskap med de
regionale helseforetakene. Formålet er å
bedre kvaliteten på helsetjenester ved å
gi helsepersonell enkel tilgang til kunnskapsbasert helsefaglig informasjon.
Hvorfor nyttig for optikere: Norsk hel-
sepersonell kan opprette gratis tilgang til
nettstedet og dermed få tilgang til oppdatert fagkunnskap, blant annet tidsskrifter
i fulltekst, databaser, oppslagsverk og retningslinjer (også øyerelatert).
Eventuelt andre forhold: Tilgang krever
at du er registrert i helsepersonellregisteret (første gangs pålogging – velg ”Ny
bruker” i påloggingsfeltet).
Utfordringen til neste tips i Optikeren 2/2011
går til optiker Henning Friedrich på Interoptik Levanger Synssenter AS.
Godt optikerstudentnettsted?
Nok en ny spalte i Optikeren. Dette mest for å ha noe stoff rettet direkte mot Optikerforbundets mange studentmedlemmer, som også får tilsendt Optikeren. I denne spalten ønsker vi å gi tips om gode pedagogiske
nettsteder som kan være til hjelp i en optikerstudents hverdag. Mye skal læres og på nettet finnes mye
informasjon og ”verktøy” som kan være gode supplement til lærebøker, forelesningsnotater og arbeid med
oppgaver og på lab. Har du tips om nettsteder av spesiell interesse for studenter – send oss gjerne noen ord
([email protected]).
Nettstedets overskrift: Retinoscopy Simulator – Visitor Favorite!
URL (nettadresse): http://eyeontechs.com/
new/?p=308
Kort om nettstedet: Nettstedets hovedelement er et interaktivt øye sett forfra.
Når en beveger musepekeren over pupillen dukker en lysrefleks opp. Denne
oppfører seg omtrent som lysrefleksen
for et strekretinoskopi ved utførelse av
retinoskopi. I tillegg består skjermbildet
av felter for ”valg av ametropi”, ”valg av
arbeidsavstand” og ”innsetting av prøveglass”. I et eget felt vises også et skjematisk øye hvor ametropiens fokallinjer
er vist med hensyn på plassering i forhold
til netthinnen.
Hvorfor nyttig for optikerstudenter:
At det skal dukke opp en refleks i pupillen når en lyser på et øye, og at en skal
kunne bestemme øyets refraksjon kun
ved å se på denne refleksen, kan virke
veldig abstrakt tidlig i optikerstudiet.
Med ”Retinoscopy Simulator” kan veldig
mye opp mot metodikk og prinsipper ved
retinoskopering læres parallelt med at en
tar instrumentet i bruk. Og det med at
avbildningen i et astigmatisk øye faktisk
er forbundet med skarpere avbildning av
linjer i en bestemt retning (les; fokallinjer) er også veldig abstrakt! I denne simulatoren blir også fokallinjenes plassering i
forhold til netthinnen skjematisk vist.
Eventuelt andre forhold: Krever noe
innledende tid for å bli kjent med nettsidens funksjonalitet og muligheter. Og
selvfølgelig, ingen lærebok, bruk av dummyøyne, eller et interaktivt nettsted kan
erstatte det å praktisere retinoskopi på
medstudenter og virkelige pasienter. For
retinoskpi finnes ingen snarvei, teknikken kan kun tilegnes gjennom klinisk
arbeid og praktisering, praktisering og
praktisering!
Optikeren 1/2011
Behandling av akkommodasjonsinsuffisiens
med plussbriller.
Er + 1,00 D bedre enn
+ 2,00 D?
(Forskning utført innen den svenske optikerutdanningen – Unit of Optometry, Department of Clinical Neuroscience, Karolinska
Institutet, Stockholm)
I dette studiet ble både + 1,00 og +
2,00 dioptrier lesetillegg testet ut på en
gruppe bestående av 22 relativt unge pasienter med svekket akkommodasjon. De
ble delt i to likeverdige grupper hvor de
to addisjonene ble tilfeldig fordelt. Begge
grupper fikk lik instruksjon og beskjed
om at de skulle bruke brillene så mye som
mulig til alt nærarbeid, og samtidig prøve
å se detaljer/teksten så skarpt som mulig.
Denne behandlingen foregikk i åtte uker.
De konkluderer med at +1,00 dioptrier
i addisjon gir best bedring i akkommodasjonsbredden, mens +2,00 dioptrier
addisjon best lindrer astenopiske plager.
Som optimal behandling mener de +1,00
dioptrier er å foretrekke. Dette da dette
nærtillegget gir en bedre treningseffekt
og forbedret akkommodasjonsbredde.
Whalberg M, Abdi S, Brautaset R (2010): Treatment of Accommodative Insufficiency with Plus
Lens Reading Addition: is +1.00 D Better than
+2.00D? Strabismus, Vol. 18(2), 67-71
Internasjonale
tilpassingstrender
for kontaktlinser?
For tiende år på rad er tall for en stort internasjonal kontaktlinsestudie publisert. I
27 land, inkludert Norge, har linsetilpassere registrert detaljer for ti påfølgende
ny- og/eller retilpassinger. Totalt inngår
mer en 24 000 pasienter i materialet.
For Norge viser registreringer fra over
1 500 pasienter at et 99% av alle nytilpasninger er for ulike typer myke kontaktlinser. Videre fremkommer at sammenlignet
med 26 øvrige land i verden så tilpasser vi
i Norge mest myke linser for døgnbruk.
Hele 31% av alle tilpasninger er for døgnbruk. Gjennomsnittstallet for hele materialet når det gjelder døgnbruk er 7%.
En sammenligning av
synsrelaterte symptomer
mellom tekst lest på papir
og dataskjerm?
Det er godt kjent at synskrevende arbeid
ved dataskjerm ofte er forbundet med
synsplager. I dette studiet ønsket man å
kartlegge om slike plager hovedsakelig
var forbundet med nærarbeid som sådan, eller noe ved det å lese på skjerm?
30 unge friske mennesker inngikk i studiet. Under relativt like synsforhold ble
de bedt om å lese en standardisert og lik
tekst, både på papir og på dataskjerm.
Synsavstand, blikkvinkel og belysning var
lik i de to situasjonene. Umiddelbart etter lesing ble de på et spørreskjema bedt
om å angi eventuelle synsplager under
lesingen.
En signifikant høyere forekomst
av synsplager ble funnet for lesing på
skjerm.
Chu C, Rosenfield M, Portello JK, Benzoni JA,
Collier JD (2011): A comparison of symptoms
after viewing tex ton a computer screen and
hardcopy. Ophthalmic and Physiological Optics (OPO), Vol. 31, 29-32
Repeterbarhet for måling
av perifere abberasjoner
hos unge emmetrope?
(Forskning utført innen den svenske optikerutdanningen – Vision Enabling Laboratory, Unit of Optometry and Vision Science,
School of Natural Sciences, LinnaeusUniversity, Kalmar)
Hensikten med dette studiet var å
undersøke repeterbarheten av målinger
av øyets aberrasjoner i det perifere synsfeltet med et kommersielt tilgjengelig
Shack-Hartmann aberrometer. Målingen
ble utført fem gjentatte ganger, i ulike perifere blikkretninger, på høyre øye for 18
friske emmetrope personer.
Arbeidet konkluderer med at instrumentets analyse system gir raske, representative og repeterbare målinger for øyets perifere aberrasjoner.
Baskaran K, Theagarayan B, Carius S, Gustafsson J (2010): Repeatability of Peripheral Aberrations in Youg Emmetropes. Optometry and
Vision Science. Vol. 87(10), 751-759
Morgan PB, Woods CA, Tranoudis et al (2011):
International Contact Lens Prescribing in 2010.
Contact Lens Spectrum. (Jan.). 30-35 (tilgjengelig i fulltekst på; http://www.clspectrum.com/
article.aspx?article=105084, 17.01.2011)
Optikeren 1/2011
37
Alvorlige fundusendringer
hos pasienter med type
1-diabetes?
Dette studiet er basert på en retrospektiv
gjennomgang av pasientjournaler på en
poliklinikk på St. Olavs hospital. Journaler til pasienter som fikk diagnosen type
1-diabetes i både perioden 1960 til 1975
og 1985 til 1990 ble analysert og sammenlignet blant annet opp mot proliferativ retinopati (nydannelse av blodårer).
Resultatene fra undersøkelsen tyder på
at det forekomsten av proliferativ retinopati hos pasienter med type 1-diabetes er
synkende. Det spekuleres på at årsaken
til denne positive utviklingen er knyttet
til bedre oppfølging og behandling av
diabetes og diabetesretinopati.
Åsvold BO, Espeland K, Bjørgaas MR, Grill V
(2011): Redusert forekomst av proliferativ retinopati ved type 1-diabetes? Tidsskr Nor Legeforen. Vol. 131(1), 17-19
(tilgjengelig i fulltekst på; http://www.tidsskriftet.no/?seks_id=2061345, 17.01.2011)
Optikeres journalføring
av hornhinneepitelfarging?
I en undersøkelse utført i Australia fikk
litt over 750 optikere tilsendt et klinisk
fluoresceinbilde av en hornhinne med
noe epitelfarging og samtidig forespørsel
om hvordan de ville ha journalført en slik
observasjon. Basert på innsendt «journaltekst» fra drøyt 220 optikere konkluderer
studien med at de aller fleste ser at ikke
alt er helt som det bør være, og også merker seg hvor på hornhinnen defekter er
lokalisert. Et flertall av de som sendte inn
innspill manglet imidlertid en del vesentlig informasjon i sin journalregistrering
(f. eks.: informasjon om hvilket øye som
var observert, omtale av en skisse eller
et bilde av tilstanden, og en indikasjon
på alvorlighetsgraden av tilstanden). En
hovedkonklusjon er at både grunnutdanning og etterutdanning for optikere bør
ha fokus på hva som er god og optimal
journalføring.
Efron N, Pritchard N, Brandon K, Copeland J,
Godfrey R, Hamlyn B, Vrbancic V (2011): How
optometrists record corneal staining. Clin Exp
Optom. 94(1), 82-86
Optikeren 1/2011
47
Ny spalte ”optometrisk praksis”
Nye spalter ”nyttige nettsteder”
Ny spalte ”Litt om forskning”
praksis. Norges mest spesielle optikervirksomhet? Mest omfattende praksis
på en øyeavdeling? Her er mulighetene
mange! Kom gjerne med tips til [email protected] eller gi oss innspill
via www.facebook.no/optikeren.
I dette nummeret har vi valgt å presentere en ”Nyetablert kjedepraksis”!
Nyttig optikernettsted. Selv om
de fleste optikere har en travel hverdag
er langt de fleste opptatt av faglige problemstillinger, hva de ser av ”nye” sykdommer og tilstander hos sine pasienter,
vurdering av nye instrumenter og undersøkelsesmetoder osv. Noe lar seg avklare
gjennom å slå opp i en eller flere sentrale
fagbøker, bla litt i tidligere nummer av
Optikeren eller andre fagblader. Dette
enten i arbeidstiden eller på kveldstid.
Men de aller fleste optikere har også funnet ut at mye nyttig og relevant finnes på
internett. Spalten er delt inn i ”Mitt beste
optikernettsted” og ”Godt optikerstudentnettsted”. Den første spalten legges
opp som en ”stafett” der den enkelte tipser utfordrer en optikerkollega. For den
andre spalten vil undertegnede innledningsvis velge ut nettsteder, men her tar
vi gjerne i mot tips spesielt fra undervisere i fagmiljøet på Kongsberg og erfarne
optikerstudenter.
Litt om forskning. Optikeren har i
alle år formidlet korte nyheter, inkludert
nyheter relatert til forskning. I denne nye
spalten vil vi imidlertid liste opp et lite utvalg minisammendrag av nylig publiserte
fagartikler fra fagfellevurderte vitenskaplige tidsskrifter. Tung grunnforskning og
smale vitenskaplige studier vil ikke bli
omtalt. Fokus vil være på forsking og artikkelstoff som på ett eller annet vis berører optikerens kliniske hverdag. I tillegg
vil vi forsøke å få med omtaler av alt som
publiseres i vitenskaplige tidsskrifter med
norske eller nordiske optikere som forfattere, og da spesielt fra fagmiljøene innen
de skandinaviske optikerutdanningene.
Språkspalte. I mange helsefaglige tidsskrifter har de lang tradisjon for
språkspalter. Og mange av Optikerens
lesere kikker helt sikkert også på Per Egil
Hegges faste spalte for ”Språket vårt” i
Aftenposten. Er tiden moden også for en
språkspalte i Optikere? Vi mener ja, og vil
i løpet av årets første nummer starte opp
en slik kort spalte, og det er mer enn nok
å ta tak i! Er det phoropter eller foropter,
glaucoma eller glaukom, katarakt eller
catarakt, sylinder eller cylinder? Hva er
mest korrekt; netthinneavløsning eller
netthinneløsning, kontaktlinsetilpassing
eller kontaktlinsetilpasning, og er endagslinser bedre enn engangslinser, og
bør optikere unngå å bruke ordet døgnlinser? Og hva med bruk av forkortelser i
pasientjournaler?
Her er det mye å ta tak i, men ikke
alltid lett å finne gode fasitsvar. Men slik
vi ser det, vil en kort språkspalte hvor vi
belyser en ting av gangen i hvert enkelt
nummer, om ikke annet bevisstgjøre norske optikere opp mot språkbruk, fagord,
bruk av forkortelser og hvordan vi kommuniserer med kollegaer og våre pasienter/kunder. Også her tar vi mer enn gjerne i mot tips, og skulle du som optikere
ønske å ta ansvar for denne spalten – ta
bare kontakt!
va er dette? Som en forsøksordning vil
H
vi i kommende nummer holde av tredje
omslagsside (bakerst i bladet) til å presentere et klinisk bilde sammen med en
kort pasientbeskrivelse. Dette gjøres i
samarbeid med fagpersonene bak øyeutdanningen for legestudenter på Universitetet i Oslo. Tanken er å synliggjøre tilstander som kan dukke opp i optometrisk
praksis, la leseren få reflektere over hva
det kan være, og i tillegg få teste kunnskaper gjennom en enkel flervalgstest på
Optikerens nettside. For enkelte kasus vil
det også bli hyperlinket videre til en relevant fagartikkel fra et internasjonalt fagblad. Blir ordningen godt mottatt, vil det
også bli rom for å bidra med egne kasus i
databasen bildene er hentet fra.
Synsrelatert humor. Litt dristig
kanskje, men på ingen måte nytenking!
Mange seriøse helsefagblader har lang
tradisjon for også å inkludere litt humor.
Tidsskrift for den norske legeforening er i
så henseende et godt eksempel. Her har
det vært mye humorstoff opp gjennom
årene! Det er ingen motsetning mellom
det å være seriøs helsearbeider, ja til og
med vitenskaplig interessert og drive aktiv med forskning, og det å samtidig ha
sans for humor. Fellesnevneren for vår
nye spalte for ”Synsrelatert humor” er at
det alltid vil være en eller annen kobling
til syn, synsproblematikk, øyehelse eller
optikervirksomhet. Og igjen! Kom gjerne
med tips til [email protected]
eller gi oss innspill via www.facebook.no/
optikeren.
Optikeren 1/2011
7
Nyheter
Optometristudent - nytt medlem
i redaksjonskomiteen
For første gang i Optikerens historie, har vi fått et redaksjonskomitémedlem med journalistbakgrunn.
Og ikke bare det, Trine Meklenborg er også optometristudent!
Tekst og foto: Magne Helland
En journalist inn i komiteen
Trine Meklenborg blir komiteens nye
medlem. Trine er 29 år gammel og optometristudent på første året. Hennes
foreløpige optometriskfaglige tyngde er
naturlig nok noe begrenset. Hun er imidlertid nærsynt og brille- og kontaktlinsebruker med gode erfaringer som kunde
og pasient hos optiker Rune T. Tofte på
Årnes. Men, det er ikke dette som er hovedårsaken til at hun ble forespurt om å
bli med. Trine er tidligere utdannet som
journalist fra Queensland University of
Technology (QUT) i Australia. Hun har
videre noen års yrkeserfaring i mediebransjen fra nyhetsmediene Stuff Magazine, Mobil og Lottebladet. Årsaken til at
hun nå skifter ”beite” er at det for tiden
ikke er lett å få fast ansettelse som journalist. Gjennom sine erfaringer som nærsynt har hun i ettertid fått interesse for
optikerfaget, ikke minst gjennom mange
besøk hos optiker Tofte. Noe lørdagsjobbingen for Synsam på Lillestrøm har også
styrket denne interessen.
Fornøyd student!
Hun trives godt som student på AFOS,
og ser med spenning fram til arbeidet i
redaksjonskomiteen. Trine har tro på at
hun vil kunne bidra med noe, men neppe
så mye optometrisk faglig i starten. Hun
er også optimist når det gjelder det å
kombinere arbeid i komiteen med det å
være fulltidsstudent på Kongsberg. Vi i
redaksjonen er veldig glade for at Trine
blir med. Ikke bare vil dette kunne styrke
Optikerens kontakt med studentmiljøet
på Kongsberg og kanskje også tilføre
tidsskriftet noen ”ungdommelig” trekk,
men aller viktigst, håper vi at Trine også
vil tilføre redaksjonen litt mer journalistisk faglig ekspertise. Trine er aller første
redaksjonskomitémedlem med journalistisk bakgrunn og hun ønskes hjertelig
velkommen til faget og bransjen, og som
medlem i Optikerens redaksjonskomité.
En stor takk til Gro!
Etter å ha vært aktivt medlem i Optikerens redaksjonskomité i ganske nøyaktig ti år har Gro Horgen Vikesdal valgt å
avslutte sin formelle tilknytning til Optikeren. Som doktorgradsstipendiat på
Avdeling for optometri og synsvitenskap
(AFOS) på Høgskolen i Buskerud, og veldig travel småbarnsmor har hun valgt å
ikke ha alt for mange andre jobbrelaterte
forpliktelser. Optikeren takker Gro hjerteligst for mange fine bidrag gjennom et
helt decennium, og håper hun ikke gir
seg helt med å sende inn faglige bidrag.
Gro har gjort en fin jobb både på 60-70
komitémøter og skrevet utallige innlegg
i tidsskriftet.
Optometristudent og nytt
redaksjonskomitémedlem
Trine Melenborg
8
Optikeren 1/2011
så
Nå og med
g
for dejeve
sk nner
i
hornh
LACREON™-teknologi for
fuktighet som aldri tar slutt.
100
% Kumulativ fuktemiddel
bevart i linsen (ug/linse)
80
60
40
Ikke noe
tap av
fuktemiddel
under bruk
20
0
0 2 4 6 8 10 12 14 16 18 20
Tid (timer)
Forandringer i linsens egenskaper under bruk er en viktig årsak til at linsene føles
ubehagelige mot slutten av dagen. Med LACREON™-teknologien blir et fuktighetsbevarende middel innkapslet i Etafilcon A-materialet, og det bevares i linsestrukturen1.
Fuktemiddelet simulerer mukuslagets naturlige fukteegenskaper. Det frigis ikke ved
bruk, men bidrar til å bevare tårefilmens stabilitet og linsens hydrofile egenskaper,
og gir dermed betraktelig bedre komfort mot slutten av dagen.
1. Sheraton H et al. Chemical Characterisation of 1•DAY ACUVUE® MOIST® and 1•DAY ACUVUE® Contact Lenses. ARVO. 2006. UV-absorberende kontaktlinser erstatter ikke solbriller da de ikke helt dekker øyet og det omkringliggende området.
ACUVUE®, 1•DAY ACUVUE® MOIST® og LACREON™er varemerker som tilhører Johnson & Johnson Vision Care. ©JJVC 2011.
Nyheter
24optics.com – nytt
svensk optikerkonsept
To svenske optikere solgte sine forretninger til Synsam og utviklet et
nytt konsept bestående av salg av briller over Internett kombinert med
showroom på utvalgte steder. I disse dager starter de opp.
Tekst: Inger Lewandowski
Laseroperasjon
mot presbyopi
Stadig nye laserteknikker ser
dagens lys. Den siste innebærer
en ”punktsveising” av fem små
ringer i pasientens hornhinne.
Metoden brukes mot presbyopi.
Tekst: Inger Lewandowski
Det svenske optikertidsskriftet OPTIK
kunne i sin utgave nummer 12 i 2010
fortelle om de to optikerne, John Sandh
og Torbjörn Jannesson som solgte sine
Synsambutikker midt på fjoråret. I disse
dager starter de opp to nye butikker, eller showroom, som de kaller det. Her skal
kundene kunne se på hele sortimentet
av brilleinnfatninger, men det er nettet
som skal være viktigst. Optikerne forteller til OPTIK at tanken er at kundene skal
kunne handle direkte på nettet, 24 timer i
døgnet. Eneste betingelse er at de har en
brilleseddel fra en synsundersøkelse.
”Köp inte billiga glasögon – köp
glasögon billig!”
Torbjörn Jannesson forteller at de kun selger førsteklasses produkter, og at prisen
på komplette briller kommer til å ligge ca
30-40 prosent lavere hos konkurrentene.
Grunnen til at de likevel har valgt å ha
fysiske butikker med utdannet personell,
er at det er viktig at kunden kan gå inn i
en butikk for å få etterkontroller, justeringer og så videre. De skal også kunne ta
en synsundersøkelse her. Dessuten skal
hele sortimentet av brilleinnfatninger og
solbriller kunne ses, og kontaktlinser og
tilbør kunne kjøpes her.
På hjemmesiden kan kundene selv
velge hva slags type glass de vil ha i innfatningene, fra klasse 1 (førsteklasses) til
klasse 3. Dataprogrammet sier i fra hvis
glassvalg, styrke, pupilledistanse og fatningstørrelse ikke fungerer sammen og
forklarer dette enkelt for kundene, forteller optikerne.
Lønnsomhet?
På spørsmål fra intervjuer forteller optikerne at de vil få lønnsomhet i prosjektet
ved at de ikke har noe lager, at innslipingstjenester kjøpes av underleverandører og at de ikke har dyre husleier. De
selger kun kvalitetsprodukter, men har
lavere overheadkostnader og kan derfor ha lavere pris på glass, sier de. Leveringstiden vil være mellom fem og syv
arbeidsdager.
Folks kjøpevaner er i forandring, og
John Sandh tror at snart vil hele 50 prosent av brillekjøpene skje på nettet.
Det er det svenske optikertidsskriftet OPTIK som forteller om den nye lasermetoden som nå kan utføres i Sverige av et
lite firma som heter Optivy. Firmaet har
planer om å etablere seg også til Norge,
Finland og Danmark.
Senior advisor i Optivy Björn Tengroth forteller til OPTIK at behandlingen
foregår ved at fem små ringer ”punktsveises” i hornhinnen. Som et resultat av
merkene får man en liten ekstra ”linse”
som er positiv og dermed tilsvarer en lesebrille. På nært hold ser pupillen gjennom den lille forhøyningen som er dannet. På lengre hold ser den forbi denne.
Behandlingen er rask, enkel og smertefri
da det ikke finnes smerteimpulser i hornhinnen der operasjonen skjer.
Det er det ikke-dominante øyet som
opereres og ofte holder det med dette
ene, sier Tengroth. Med det opererte øyet
ser pasienten på nært, mens det andre
brukes til avstand. En bivirkning er at
man kan bli litt mer nærsynt og miste en
linje på synstavlen. Metoden egner seg
kun for personer som har sett bra uten
synshjelpemiddel inntil de ble presbyope.
Kilde: OPTIK nr 8-2010
10
Optikeren 1/2011
UPGRADE
Tid for UPGRADE.
I en ACUVUE®-verden står linsebrukeren i fokus. Tilby kontaktlinser som overstiger
alle forventninger. Målet er god synshelse i enhver situasjon for hver kunde – hver dag!
Gi kundene dine denne opplevelsen allerede i dag. Nå er det tid for UPGRADE.
ACUVUE® og SEE WHAT COULD BE™ er varemerker som tilhører Johnson & Johnson Vision Care. ©JJVC 2011.
Nyheter
Akupunktur mot
amblyopi
Nær fem prosent av alle barn er amblyope. Forskere fra Kina og USA
har nå hatt gode resultater med å behandle amblyope barn med
akupunktur. Studien ble nylig offentliggjort i tidsskriftet Archives of
Ophthalmology.
Tekst: Inger Lewandowski
Amblyopi er i henhold til Google Health
en av de mest vanlige synsproblemene
hos barn. Det skjer når hjernen foretrekker ett øye og når en persons synsevne
ikke utvikles normalt.
Vanlig behandling innebærer tildekking av det normale øyet til fordel for det
andre. Men det å bruke lapp foran øyet
kan være spesielt vanskelig for barn. Det
er en av grunnene til at forskere fra Kina
(Hong Kong) og USA startet et prosjekt
for å sammenligne effekten av 2-times
daglig bruk av øyelapp med behandling
med akupunktur.
88 amblyope barn i alderen 7 til 12 år
deltok i studien som varte 15 uker. 45 barn
brukte lapp over det beste øyet i to timer
hver dag. De andre 43 ble behandlet med
akupunkturnåler i fem forskjellige punkter fem ganger i uka. Alle 88 barna hadde
fått tilpasset et synshjelpemiddel som de
hadde brukt i fire måneder før prosjektet
startet. I løpet av prosjektet mottok alle
barna hele tiden optisk korreksjon pluss
en time med nærarbeidsaktiviteter daglig. De ble fulgt opp etter uke 5, 10, 15 og
25.
Alternativ til øyelapp
Beste brille-korrigerte visus ble målt ved
15 uker i det amblyope øyet. Da kunne
øyelappgruppen gjennomsnittlig se 1,8
linjer mer enn før på bokstavtavlen. Akupunkturgruppen hadde en forbedring på
gjennomsnittlig 2,3 linjer. For syv av deltakerne i øyelappgruppen anslo man at
amblyopien var et tilbakelagt stadium, i
akupunkturgruppen anslo man det samme hos 17 deltakere.
Forskerne slår fast at man ikke vet
hvorvidt lengre tids bruk av øyelapp ville ha gitt enda bedre resultater i denne
gruppen. Målsettingen deres var heller
ikke et ønske om å bytte ut øyelappbehandlingen som standardbehandling.
Men gjennom studien er det vist at akupunktur kan være et alternativ hvis barn
ikke vil samarbeide i bruk av øyelapp, eller at barn får store psykiske belastninger
ved å bruke øyelapp.
Det er usikkert hvordan akupunktur
virker, sier forskerne. Muligens forbedres
blodgjennomstrømningen i øyet, eller
aktiviteten i den visuelle hjernebarken
forhøyes. Det er også mulig at terapien
påvirker distribusjonen av vekstfaktorer i
netthinnen og derigjennom påvirker sentralnervesystemets metabolisme.
Kilder: examiner.com og spiegel.de
Illustrasjonsbilde
Foto: Scandinavian StockPhoto
12
Optikeren 1/2011
Innføring av
elektronisk
dokumenthåndtering
fra 14.02.11
Fra 14.02.11 starter alle søknader fra
nav.no
For å være sikker på at søknaden blir
sendt til riktig kontor er det derfor viktig
at søker går inn på www.nav.no og henter
førsteside og riktig søknadsskjema.
1. Gå inn på www.nav.no
2. Klikk på linken som heter ”finn
skjema” nederst til venstre
3. Under kategorien ”Hjelpemidler
og tilrettelegging” velger du
aktuelt skjema. Dette kan være
skjema for ”Tekniske hjelpemidler”
(for eksempel ved søknad om optiske
hjelpemidler til synshemmede),
”Hjelp til utredning og utprøving av
tekniske hjelpemidler” (for eksempel
ved behov for å henvise synshem mede til utprøving på hjelpe middelsentralen) eller ”Briller
og kontaktlinser til barn under 18 år”.
4. Følg anvisningen.
Det er viktig at fullt personnummer
(11 siffer) oppgis.
Søknaden skal altså etter 14.02.11 tas
ut fra nav.no og sendes i papirform
til sentral skanningsenhet som fremkommer på førstesiden.
Birger Pedersen
Avdelingsdirektør
NAV Hjelpemiddelsentral Vest-Agder
Vi vet at vår neste partner er en fantastisk dyktig
person, men vi har ikke funnet deg ennå.
Vi søker deg som er utdannet optiker.
Specsavers vokser stadig, og trenger flere flinke optikere. I Norge er vi markedsleder og har 68 butikker over hele landet. Når
du er partner hos Specsavers får du virkelig konsentrert deg om faget. Du kan stole på at ressursene og erfaringen til verdens
største privateide optikerkjede hele tiden blir benyttet for å gi deg et forsprang på konkurrentene Nå er vi på jakt etter
optikere med kremmerånd som kan åpne nye butikker sammen med oss. Hvis du har lyst til å være med på suksessen,
ta kontakt i dag.
For ytterligere informasjon kontakt oss via e-post: [email protected]
eller via vår rekrutteringsside: www.specsaverspartnership.com
www.specsavers.no
Nyheter
Optometri i fokus på
årets fagkonferanse
Igjen er det klart for bransjesamling på Kongsberg med landsmøte,
generalforsamling og fagkonferanse. Det hele skjer i helgen fredag
29. april til søndag 1. mai.
Tekst: Bjørn Westerfjell, fagsjef Norges Optikerforbund
Brilleglass og kontaktlinser
Som tema for årets fagkonferanse, har vi
satt ”optometri i fokus”. Det har vært et
ønske fra styre og administrasjon at årets
fokus skal være rettet mot våre primære
oppgaver som optikere og optometrister.
Vår viktigste oppgave er fortsatt å tilby
befolkningen best mulig syn gjennom
riktige og optimalt tilpassede løsninger,
enten det gjelder briller, kontaktlinser
eller andre korreksjonsformer som for
eksempel refraktiv kirurgi. På denne bakgrunn har vi valgt å sette ekstra fokus
på brilleglass og kontaktlinser. Professor
Mo Jalie (University of Ulster) vil gi oss
en innføring i brilleglassenes geometriske oppbygning med vekt på praktiske
implikasjoner for oss som skal tilby produktene og for våre pasienter som skal
utnytte glassene på en optimal måte. Representanter for våre glassleverandører
vil følge opp dette med frie foredrag som
har fokus på klinisk praktisk nytte av den
informasjon Mo Jalie gir gjennom sine
foredrag.
Kommunikasjon
Kommunikasjon er og blir en vesentlig faktor i enhver pasienthåndtering og
konferansen innledes med et foredrag
av Helmer Schweizer som omhandler
nettopp dette. Helmer Schweizer (sveitsisk/tysk Optometrist, Area Manager
and Head Professional Services, Ciba Vision IDM) fortsetter så med et foredrag
om den moderne kontaktlinsen. Denne
tematikken følges opp av Peter Karvik
(svensk optiker tilknyttet The Vision Care
Institute i Praha) som ser på mulighetene
som fremtidens kontaktlinser kan gi.
14
Optikeren 1/2011
ørdagens program foregår i sin helhet
L
på Høgskolen i Buskerud, Avdeling for
optometri og synsvitenskap, og ettermiddagen byr på workshops i kliniske teknikker og frie foredrag. Alt er rettet inn mot
problemløsninger i vår kliniske hverdag.
Lou Catania kommer!
Søndag er vi igjen samlet i Kongsberg
kino der plenumsforedragene vil ta for
seg viktige temaer som netthinneavløsning, tørre øyne og myten om ”supervision”. Her vil Louis (Lou) Catania og Ernst
Nicolitz være sentrale foredragsholdere.
Lou er kjent for mange norske optikere,
og vi gleder oss til igjen å få del i hans
sterke faglige engasjement. Ernst Nicolitz
er oftalmolog med over 30 års erfaring.
Ernst og Lou arbeider sammen i ”Nicolitz Eye Consutants”, en spesialistpraksis
i Florida, og de vil sammen presentere
foredragene om netthinneavløsning og
tørre øyne.
Fagkonferansen oppsummeres med
en paneldebatt som vil forsøke å beskrive
fremtidens optometri i Norge.
Med dette nummer av Optikeren følger invitasjonen til konferansen og der
vil du finne all praktisk informasjon og
påmelding, samt utfyllende presentasjon
av foredrag, workshops og foredragsholdere. Vi ønsker vel møtt til årets fagkonferanse på Kongsberg!
A-Å om brilleinnfatninger
I 2005 og 2006 trykte Optikeren en serie
med overskriften A-Å om brilleinnfatninger. Serien var skrevet av Glyn Walsh og
oversatt til norsk. Nå har vi samlet hele
serien i et dokument som vi har kalt
nettopp A-Å om brilleinnfatninger. Dokumentet finnes på www.optikeren.org.
Her kan du lese om de forskjellige materialene som brilleinnfatninger er lagd
av, om deres egenskaper, hvordan de skal
behandles og hvordan de kan repareres
og justeres.
Les mer
optikeren.org
Optometrist
beskyttet tittel
Fra 1. januar i år kan danske optikere med bachelor i optometri
kalle seg optometrist, kontaktlinseoptiker og optiker. Alle titlene er
beskyttet.
Tekst: Inger Lewandowski
I det danske Optikeren nr 1 – 2011 skriver
Jette Rosenstand Møller i Danmarks Optikerforening at Sundhedsstyrelsen har
vedtatt et lovforslag hvor autorisasjonsloven tilpasses den nye danske utdannelsen for profesjonsbachelorer. Dette innebærer at betegnelsen optometrist vil være
beskyttet på samme måte som betegnelsene optiker og kontaktlinseoptiker.
Kontaktlinseoptikere og optikere med
bachelor kan fra nå velge om de vil bruke
tittelen optometrist, kontaktlinseoptiker
eller bare optiker.
De som kun har en optikerautorisasjon vil ikke lenger kunne bruke tittelen
optometrist. Det kan fram til 2014 og
2016 fortsatt søkes om autorisasjon som
henholdsvis optiker eller kontaktlinseoptiker.
Kilde: Danske Optikeren 1-2011
NÅ PÅ
LAGER!
www.alcon.no
ORDRETELEFON 23 25 25 55
Nyheter
NM er blitt tradisjon!
Det er snart klart for ny NM-runde i optometri. For femte gang
skal norgesmesteren i optometri kåres! Kjente fagpersoner fra
inn- og utland har bidratt med konkurransespørsmål.
Tekst: NM-generalene Hans Torvald Haugo og Ingebret Mojord
I år er det flere bidrag fra ansatte ved Avdeling for optometri og synsvitenskap,
noe som gjør at du virkelig kan få følelsen av å ta en eksamen ved å delta… Som
tidligere skal spørsmålene favne optometrien på en god måte, vi legger oss opp
mot Europeisk diplom rent faglig samt
at vi ønsker å fremme noen særnorske
historiske elementer. Deltar du - vil du
bryne deg på spørsmål fra faglige forbilder, fra gode kollegaer og fra noen lærere
du satte høyt som student.
Bra premie
Som tidligere er det to innledende runder
på Internett før 3 finaledeltagere møtes
til dyst på Kongsberg lørdag 30. april. For
å regnes som finaledeltager må du være
påmeldt til selve landsmøtet og være tilstede på Kongsberg finaledagen. Utover
heder og ære får finaledeltagerne neste
års fagpakke på fagkonferansen gratis
samt at vinneren i tillegg får dekket opphold på landsmøtet i 2012.
Viktig sponsor
C-optikk støtter NM i Optometri som
sponsor, noe vi er veldig glade for. Det er
fint for NM-arrangementet å ha en trygg
og god sponsor som støtter opp om al-
ternativ faglig utvikling i bransjen. C-optikks støtte gjør det mulig for oss å gjennomføre finalen i kjent stil: en samling av
godt humør og faglig nysgjerrighet.
Tradisjon hos oss – nytt i Sverige
Ettersom NM i Optometri nå arrangeres
for femte gang er det rimelig å kalle det
en tradisjon. Vi begynner å finne en form
på arrangementet som fungerer. Vi vet at
både finaledeltagere og tilskuere setter
pris på den spennende faglige utfordringen det er både å delta på innledende
runder samt i selve finalen. Og vi vet at
andre land er nysgjerrige på hva vi holder
på med… Svenske optikere avholder lørdag 12. februar en ”lustfylld final i Svensk
Optometriquiz” under ”Optometridagarna”. Sverige kan i 2011 virkelig kalle
Stockholm optometriens hovedstad med
en eventyrlig deltagelse på sitt arrangement.
Nordens største?
Sørg ved deltagelse i årets NM for at
Kongsberg og Norge kan skryte av å ha
Nordens største og beste konkurranse
innen optometri! Når NM er i gang –
logg deg på og la den faglige iveren bruse
i blodet. Ta det som en alvorlig lek!
Fra fjorårets finale i NM i optometri Foto: Inger Lewandowski
16
Optikeren 1/2011
Synsrelatert humor
Egen nettside for
sammenvokste
øyebryn
Synsrelatert humor kan være
så mangt.
Denne gangen presenterer vi nettstedet
www.monobrow.com. Når en oppsøker
nettadressen dukker først en liten musikksnutt opp, sammen med et bilde av
en mann som barberer seg mellom øyebrynene! Men, det er nettopp det motsatte som er nettstedets hovedintensjon.
En skal ikke skamme seg over å ha sammenvokste øyebryn, snarere tvert i mot!
En skal være stolt over å være spesiell og
vite at en ikke er alene. www.monobrow.
com hyller det faktum at dine øyebryn
møtes midt mellom øynene!
Nettstedet inneholder blant annet
korte filmklipp med ”monobrow” animasjoner/personer, ukens ”monobrow”, og
spillet ”monomatch”hvor en skal finne to
og to like ”monobrow”-bilder!
Kanskje noe å nevne neste gang
du har en pasient med sammenvokste
øyebryn i stolen? Men, vær forsiktig – såkalt ”lytehumor” er en vanskelig balansegang!
AIR OPTIX® AQUA MULTIFOCAL
Klart og tydelig syn på alle avstander*
BEGYNNENDE PRESBYOPI
LAV ADD ≤ +1.25D
ETABLERTE PRESBYOPE
MEDIUM ADD +1.50D TIL +2.00D
 Precision Profile Lens Designet gir klart syn på alle
avstander* med jevn overgang fra nær til fjern.
 Linsene med 3 ADD-styrker er utviklet for å passe
til kunder med en begynnende presbyopi og få de
til å fortsette med linser.
 86% av AIR OPTIX® AQUA MULTIFOCAL linsene
fungerer ved første forsøk hos tidlige presbyope.1
DU HAR
VEL PRØVD
DEM?
Om du har spørsmål, kontakt din CIBA VISION®
representant eller vår kundeservice.
*In emerging presbyopes. AIR OPTIX® AQUA Multifocal (lotrafilcon B) Dk/t = 138 @ -3.00D. AIR OPTIX® AQUA Multifocal:
For daily wear or up to 6 nights extended wear for presbyopia. References: 1. CIBA VISION®, data on file, 2008.
CIBA VISION® Nordic AB, Tlf. 32 77 11 33, Datavägen 24, S–436 32 Askim, www.cibavision.no
HØY ADD> +2.50D
Nyheter
Synsproblemer med 3D Etter et
synstap
Til tross for at 3D-filmer gjør hver fjerde syk, er ikke tredimensjonale
spill farlige for unge øyne, sier American Optometric Association
(AOA). En teori går ut på at problemene skyldes forholdet mellom
konvergens og fokus.
Tekst: Inger Lewandowski
3D kan avdekke synsproblemer tidlig
Nintendo har helt fra lanseringen av
3D-spill i 2010 advart foreldre mot mulige bivirkninger av 3D-effekten. Nå viser det seg at denne advarselen kan være
ikke bare unødvendig, men også mot sin
hensikt.
AOA har nå kommet med en uttalelse om at 3D på film, TV og Nintendo kan
være en fordel for barn. Grunnen til dette
er tanken om at ”3D faktisk kan bidra til å
avdekke subtile lidelser som ofte resulterer i lærevansker hvis de ikke korrigeres.”
Vitenskapen bak denne uttalelsen
er at øynene arbeider med hverandre
og sammen med hjernen for å skape ett
eneste klart bilde. Små synsproblemer
forverres ofte ved 3D-titting, og disse
problemene vil dukke opp på forskjellige
måter, som for eksempel i form av leseforståelse.
”Problemer med å nyte 3D i filmer, TV
og Nintendo 3DS eller ubehag ved å engasjere seg i disse aktivitetene kan være
et viktig tegn på uoppdagede synslidelser,” sier AOA, som imidlertid understreker at 3D-utstyr ikke er noen erstatning
for synsscreening og synsundersøkelser
på skoler og på barnekontroller. Likevel
slår de fast at ”barn yngre enn 6 år kan
bruke Nintendo 3DS i 3D-utførelse hvis
det visuelle systemet utvikler seg normalt.”
18
Optikeren 1/2011
3D-filmer gjør hver fjerde syk!
AOA hevder med bakgrunn i en onlineundersøkelse som de har gjennomført,
at hver fjerde person rapporterer om
forskjellige typer problemer etter at de
har sett 3D-filmer. Problemene er slitne
øyne, tåkesyn, svimmelhet, hodepine eller kvalme.
”Problemenes skyldes
konvergens/fokus”
Filmlydansvarlig og Oscar-vinner Walter Murch mener å ha forklaringen på
hvorfor mange får problemer med 3D.
Han skriver i en e-post, gjengitt av seattlepi.com: ”Det største problemet med 3D
skyldes konvergens/fokus. Publikum må
fokusere øynene på filmlerretet som er
eksempelvis 80 fot vekk og som er konstant. Samtidig må øynene konvergere
på kanskje 10 fots avstand, så 60 fot og
så 120 fot, og så videre avhengig av hva
illusjonen er. 3D-filmer krever at vi fokuserer på en avstand og konvergerer på en
annen. 600 millioner års evolusjon har aldri møtt dette problemet før. Alle levende
skapninger har alltid fokusert og konvergert på samme punkt.”
Kilde: www.gamespot.com, hardwarezone.
com, seattlepi.com
”Ingen skal måtte takle en alvorlig synsnedsettelse alene. Når synet er redusert og livet
er snudd på hodet, skal alle være trygge på at
det finnes hjelp og gode støtteordninger.
Denne folderen er til dem som har fått
nedsatt syn, til nærpersoner og til fagpersoner. Den informerer spesielt om rehabiliteringstilbudet ved Huseby kompetansesenter.
Senteret har lang erfaring med å skreddersy
kurs tilpasset voksne som nylig har fått nedsatt syn.
Når synet svikter står ofte spørsmålene i
kø. Hvordan skal jeg klare meg praktisk i det
daglige? Må jeg slutte på skolen? Mister jeg
jobben? Hva med familie og venner – vil det
bli som før? Anne og Jonas har begge opplevd
alvorlig synstap i voksen alder. Jonas er svaksynt, mens Anne er blind. Her forteller de fra
sin egen historie.”
Slik begynner heftet ”Etter et synstap”
som er utgitt av Huseby kompetansesenter, som er en del av det statlige spesialpedagogiske støttesystemet, Statped.
Senterets rehabiliteringstilbud er landsdekkende og gis til personer i alderen 1867 år som nylig har fått en alvorlig synshemning eller som har en synshemning
som forverrer seg. Huseby samarbeider
med hjemkommune og andre sentrale
instanser.
Brosjyren ”Etter et synstap” kan fås
gratis ved henvendelse til Huseby Kompetansesenter, telefon 22 02 95 00.
Informasjoner om Husebys kurskatalog
finnes på www.statped.no/huseby/kurs
Solitaire Crystal
®
Nyhet
100% mer motstandsdyktig mot riper*
100% lengre levetid*
Opptil 99% transmisjon
Enklere rengjøring
* Sammenlignet med tidligere Solitaire® TopCoat
voice.as
Inntil 30% mindre restrefleks*
Nyheter
Ønsker ferdigbriller solgt
kun hos optikere
Den spanske helsekommisjonen har fattet vedtak om at ferdigbriller
kun bør selges i spesialforretninger på linje med andre briller, og har
anmodet regjeringen om å ta de nødvendige skritt for å få dette
gjennomført.
Tekst: Inger Lewandowski
Ferdigbriller er regulert som medisinsk
utstyr klasse 1, slår representantene i den
spanske helsekommisjonen fast. Dette
medfører at de skal oppfylle alle kravene til sikkerhet, bruk og kvalitet som er
fastsatt for medisinsk utstyr. De er også
gjenstand for en rekke europeiske reguleringer og normer, (se artikkelen ”Ferdigbriller – en stor hodepine?” i Optikeren nr 7-2010) men representantene slår
fast at disse som oftest ikke overholdes.
De spanske helsemyndighetene reagerer også på at medisinske produkter som
skal brukes av enkeltpersoner for å kompensere for en mangel, selges på bensinstasjoner og i kiosker uten profesjonell
veiledning. Det at den enkelte selv må
plukke ut det han/hun mener er best å se
med, betyr vanligvis at brillen med høyest
forstørrelse velges, som om briller skulle
være luper.
I 2008 ble det solgt fem millioner ferdigbriller i Spania. Det er like mange som
solgte individuelt tilpassede briller. Det
pekes i helsekommisjonen på problemer
med ferdigbriller som uønsket prismatisk
effekt på grunn av feil pupilleavstand, at
ferdigbrillene har samme styrke i begge
glassene og at de ikke kompenserer for
astigmatisme.
Helsekommisjonen mener at ferdigbriller bør selges utelukkende i forretninger som er godkjent for salg av medisinske produkter, som apotek og optikere,
hvor forbrukerne kan få råd og veiledning
av profesjonelle aktører. Den spanske regjeringen anmodes av helsekommisjonen om å ta nødvendige skritt for at salg
av alle medisinske produkter klasse 1,
herunder ferdigbriller, skal bli autorisert,
overvåket og kontrollert.
Kilde: General assembly, Record of parliamentary proceedings, The chamber of
deputies, Healthcare, social and consumer policy, Session no. 39, held 15 December 2010.
Språkspalte
Kjært barn har mange
navn?
Magne Helland
Spørsmålet: «Hva vurderer du som optimal folkelig ordbruk for kontaktlinser
som kastes etter en dags bruk?» ble stilt
på Norges Optikerforbunds nettsider i
januar/februar i år. Den internasjonale
betegnelsen for slike linser er «Daily Disposables». Rett før dette nummeret av
Optikeren gikk i trykken hadde litt mer
enn 350 personer (i all hovedsak optikere?) besvart dette spørsmålet. Følgende
svaralternativer var listet opp; «endagslinser», «engangslinser», «dagslinser»,
«daglinser», «daily disposables» og «annet». Klar vinner ble «endagslinser» med
ca. 50% av stemmene.
Ved konsultasjon med de ansvarlige
for den norske kontaktlinseutdanningen
mener man at «dagslinser/daglinser»
ikke er den optimale betegnelsen. Dette
begrunnes med at disse betegnelsene
kan forveksles med konvensjonelle myke
kontaktlinser som benyttes kun på dagtid, men tas ut hver kveld for rengjøring
og desinfisering inntil anbefalt overgang
til et nytt par med linser. I kontaktlinseutdanningen anbefales i dag bruk av betegnelsen «endagslinser». Dette begrunnes
med at denne betegnelsen best beskriver
hvordan linsene faktisk benyttes! De er
også inne på at ordet «engangslinser»
kanskje er bedre, da man ikke ønsker
at linsene skal tas av og settes på igjen i
løpet av dagen. Ordbruken «engangslinser» kan imidlertid muligens forveksles
med linser som er godkjente for døgnbruk. Her kan det også argumenteres
med at linsene benyttes kun en «gang».
Slik sett er «endagslinser» å foretrekke
for linser som kastes etter en dags bruk.
I Spania ønsker helsekommisjonen at ferdigbriller kun skal selges hos optikere.
Foto: Robin Hindle, Stock.xchng
20
Optikeren 1/2011
model: 2377 REX
G E N U I N E
design: eva-lena bäckström
S C A N D I N A V I A N
www.scandinavianeyewear.com
E Y E W E A R
S I N C E
1 9 4 8
Nyttige nettsteder
Mitt beste optikernettsted
Først ut i denne nye spalten i Optikeren er avtroppende fagsjef i Norges Optikerforbund (NOF), Bjørn
Westerfjell. Bjørn har lang klinisk erfaring og har benyttet internett som optiker både i tidligere jobb på Hansson Synssenter og i jobben som fagsjef i NOF. Denne våren går Bjørn gradvis over i ny jobb. Nå som medarbeider i en privat øyelegepraksis i Oslo.
Nettstedets overskrift:
helsebiblioteket.no
URL (nettadresse):
www.helsebiblioteket.no
Kort om nettstedet: Helsebiblioteket er
et nyttig nettsted for helsepersonell og
driftes av Nasjonalt Kunnskapssenter
for Helsetjenesten. Dette på oppdrag av
Helsedirektoratet i partnerskap med de
regionale helseforetakene. Formålet er å
bedre kvaliteten på helsetjenester ved å
gi helsepersonell enkel tilgang til kunnskapsbasert helsefaglig informasjon.
Hvorfor nyttig for optikere: Norsk hel-
sepersonell kan opprette gratis tilgang til
nettstedet og dermed få tilgang til oppdatert fagkunnskap, blant annet tidsskrifter
i fulltekst, databaser, oppslagsverk og retningslinjer (også øyerelatert).
Eventuelt andre forhold: Tilgang krever
at du er registrert i helsepersonellregisteret (første gangs pålogging – velg ”Ny
bruker” i påloggingsfeltet).
Utfordringen til neste tips i Optikeren 2/2011
går til optiker Henning Friedrich på Interoptik Levanger Synssenter AS.
Godt optikerstudentnettsted
Nok en ny spalte i Optikeren. Dette mest for å ha noe stoff rettet direkte mot Optikerforbundets mange studentmedlemmer, som også får tilsendt Optikeren. I denne spalten ønsker vi å gi tips om gode pedagogiske
nettsteder som kan være til hjelp i en optikerstudents hverdag. Mye skal læres og på nettet finnes mye
informasjon og ”verktøy” som kan være gode supplement til lærebøker, forelesningsnotater og arbeid med
oppgaver og på lab. Har du tips om nettsteder av spesiell interesse for studenter – send oss gjerne noen ord
([email protected]).
Nettstedets overskrift: Retinoscopy Simulator – Visitor Favorite!
URL (nettadresse): http://eyeontechs.com/
new/?p=308
Kort om nettstedet: Nettstedets hovedelement er et interaktivt øye sett forfra.
Når en beveger musepekeren over pupillen dukker en lysrefleks opp. Denne
oppfører seg omtrent som lysrefleksen
for et strekretinoskop ved utførelse av
retinoskopi. I tillegg består skjermbildet
av felter for ”valg av ametropi”, ”valg av
arbeidsavstand” og ”innsetting av prøveglass”. I et eget felt vises også et skjematisk øye hvor ametropiens fokallinjer
er vist med hensyn til plassering i forhold
til netthinnen.
Hvorfor nyttig for optikerstudenter:
At det skal dukke opp en refleks i pupillen når en lyser på et øye, og at en skal
kunne bestemme øyets refraksjon kun
ved å se på denne refleksen, kan virke
veldig abstrakt tidlig i optikerstudiet.
Med ”Retinoscopy Simulator” kan veldig
mye opp mot metodikk og prinsipper ved
retinoskopering læres parallelt med at en
tar instrumentet i bruk. Og det med at
avbildningen i et astigmatisk øye faktisk
er forbundet med skarpere avbildning av
linjer i en bestemt retning (les fokallinjer)
er også veldig abstrakt! I denne simulatoren blir også fokallinjenes plassering i
forhold til netthinnen skjematisk vist.
Eventuelt andre forhold: Krever noe
innledende tid for å bli kjent med nettsidens funksjonalitet og muligheter. Og
selvfølgelig, ingen lærebok, bruk av dummyøyne, eller et interaktivt nettsted kan
erstatte det å praktisere retinoskopi på
medstudenter og virkelige pasienter. For
retinoskopi finnes ingen snarvei, teknikken kan kun tilegnes gjennom klinisk
arbeid og praktisering, praktisering og
praktisering!
Mangne Helland
Optikeren 1/2011
23
Et spesielt forhold til optikerfaget
Einar Lunde: NRK-kjendis
med executive brilleglass
Tekst og foto: Magne Helland
Navn: Einar Lunde
Alder: 67
Stilling: Nylig pensjonert NRK-veteran, nå
konsulent, foredragsholder, debattleder,
konferanseleder, reiseleder med mer
Aktuell i Optikeren: Mangeårig bruker
av executive brilleglass på TV-skjermen i
NRK
På besøk i sekretariatet
Hvem husker ikke Einar Lundes blide
ansikt fra nyhetssendinger i NRK? Etter
over 40 år i NRK har han nå nylig gått av.
Han var i mange år NRKs Afrika-korrespondent, og har fortsatt et nært forhold
til kontinentet. Men det er hans mangeårige virke som nyhetsanker i NRKs
nyhetssendinger folk flest forbinder han
med. Og på skjermen har han stilt opp
smilende og med blikket rett i kamera,
og da med meget diskré briller. Ikke noe
spesielt med dette, men noen (les: optikere) kan ha lagt merke til at han benyttet
en brilleglassløsning som ikke er veldig
vanlig lenger.
en brille med riktige styrker for alle mine
hovedbehov. Det var veldig moro. Og det
gikk sport i det hos Krogh Optikk. De
tok dette veldig alvorlig. Men, jeg måtte
inngå noen kompromisser. En litt annen
lesestilling for eksempel. En god del jobbing for å finne fram til denne optimale
løsningen. Bruker nå kun denne brillen.
Jeg er meget godt fornøyd! Det at det har
vært delte glass og ikke progressivt, har
vært veldig bra for meg. Litt problemer
med enkelte overganger tidligere. Fra
gammel til ny brille. Men som sagt, dette
er åpenbart den beste brillen for meg!
Benytter du andre briller i tillegg?
-Nei, bruker ingen andre briller nå, men
en reservebrille er viktig! Men da bare
som en nødløsning. Skal være en midlertidig affære. Benytter min forrige brille,
eller en ferdigbrille som jeg prøver ut selv.
En gang skulle jeg lese fra egen bok på
et arrangement oppe i Hallingdal. Hadde
mistet en brillestang! Da prøvde jeg meg
rett og slett fram og fant en brille som
hjalp meg der og da.
Einar, rett på sak: Kan du fortelle litt om brillene dine?
-Mine briller er trolig noen av de mest
beglodde brillene i landet. De siste to-tre
parene jeg har hatt har vært veldig spesielle og har sin egen historie. I en og samme brille er veldig mange behov samlet.
Jeg må kunne se på PC (ca. 60 cm), monitorer i taket i redaksjonen, 2-3 meter,
lesemaskin eller autocue inne i kameraene i studio: 3-5 meter. Alt skal jeg kunne
lese på disse avstandene. I tillegg skal jeg
bruke brillen når jeg kjører og leser avis.
Hva med at glasset er todelt? Har den svakt
synlige ”skillelinjen” noen gang sjenert deg?
-Overhode ingen problemer. Men jeg får
av og til spørsmål fra andre om brillene
mine. Briller og slips vet du! Det er noe
folk legger merke til. Blikkontakt er viktig.
Dette er jeg veldig bevisst på, ikke minst
på skjermen. Her sier av og til produsentene; ”Vi vil se de vakre øynene dine
Einar.”Må ta brillen helt inn på nesen. Jeg
er veldig opptatt av dette med å kommunisere, og her spiller øynene, og dermed
også brillene, en viktig rolle.
Dette har du diskutert med din optiker?
-Å ja, mamma mia! Arvid Krogh på Majorstua kom opp egenhendig og var med
i redaksjonen og studio med målebånd
osv. Observerte jobbsituasjoner, målte
alt, notert ned. Dette for å finne fram til
et at du har vært mye på skjermen, og du
D
sier at produsentene har gitt deg instruksjoner. Har det vært med på å påvirke valg av
innfatning og stil på brillen?
-Ja, veldig! Jeg har til de grader vært opptatt av at brillene skal passe inn i studio-
24
Optikeren 1/2011
sammenheng. At brillen skal være så diskret som mulig, og da må ikke noe ved
det jeg har på meg stjele oppmerksomhet. Jeg har vært veldig opptatt av å ha
en diskret ramme. Nå har jeg briller med
ramme men de to foregående var uten.
Veldig iøynefallende motebriller vil stjele
for mye oppmerksomhet. Jeg er opptatt
av både funksjonalitet og diskret utseende.
Hva med brillevask? Det at du har vært mye
på skjermen har det tilført deg spesielle vaner
ved at du vasker brillene mye?
-Å ja, minst to ganger per dag og alltid før
jeg går i studio. Kamerafolkene må sette
lyset slik at jeg blir optimalt lyssatt. Dette
har opp gjennom årene blitt veldig avansert. I dag har de en knapp med ”Einar”,
og når de trykker på den blir alt optimalt
innstilt når jeg er i studio. En god lyssetting er også viktig for å unngå synlige
reflekser i brilleglassene som kan være
forstyrrende for seerne. Med mange kameraposisjoner og med oss nyhetsankere
stående bak opptil flere bord i studio er
ikke dette alltid lett. Før satt vi og benyttet stort sett ett hovedkamera gjennom
hele sendingen!
Har du byttet optikertjenester i utlandet noen
gang?
-Nei! Da jeg hadde min mest aktive periode i Afrika benyttet jeg ikke briller. Begynte først med briller etter denne aktive
utenriksperioden – i 40 års-alderen. Jeg
har en fin polaroid solbrille som jeg benytter utenpå mine vanlige briller. Den
fikk jeg nå i sommer. Lyset i Afrika er så
mye sterkere! De beskytter også glassene
når en kjører rundt i åpne biler.
Og så har vi noen standardspørsmål
helt til slutt!
Hva kjennetegner en dyktig optiker?
-Jeg har vært veldig heldig og har hatt
god kontakt med optikere. En dyktig op-
Et spesielt forhold til optikerfaget
En blid Einar Lunde på besøk i NOFs sekretariat. Og som ved tidligere arbeid foran skjermen for NRK, også her med nyvaskede briller og god blikkontakt.
tiker må ha forståelse for hva brillen skal
brukes til. Funksjonelt og kartlegge behovene. Det er det ene. Og de må selvfølgelig være faglig dyktige og ha alle nødvendige tester og instrumenter. Det å tolke
resultatene riktig og få dette over til en
funksjonell brille. Jeg er helt overgitt over
hvor dyktige de er til å forstå dette, gå inn
i dette og finne gode løsninger. Det setter
jeg veldig pris på! Jeg er veldig fornøyd.
Når fikk du sjekket synet sist?
-Det var vel da jeg fikk dette paret, for ca
et år siden.
Fikk du da beskjed om når du burde sjekke
synet neste gang?
-Blir kalt inn tilsvarende hos tannlegen.
Veldig greit!
Vet du hva som er styrken i brilleglassene
dine?
-Nei! Jeg konsentrerer meg om det jeg
driver med, og pluss og minus overlater
jeg til andre. Nei, det er optikerens sak!
Presbyopi, vet du hva det er?
-Hakke peiling!
Bruker optikerne dine mye fagord?
-Nei, overhode ikke! De er så vant til å
være i kundesituasjoner hvor de er nødt
til å skrelle av fagord og vanskelige ord og
uttrykk.
Hva med kontaktlinser?
-
Aldri benyttet kontaktlinser. Ikke tale
om. Det å ta noe ut og inn på øyet hver
dag. No way! For meg er dette ikke noe
alternativ. Har aldri følt at briller har vært
noen ulempe heller. Tvert imot.
Hva med astigmatisme?
-Astigmatikere … ja det har jeg hørt om!
Er det de med skjev hornhinne?
Optikeren 1/2011
25
H
O YA
S AT S E R
F O R
I
N
F U L L T
O
R
G
E
LANGSYN
Gjennom langsiktig satsing skal Hoya videreutvikle
og forsterke sin posisjon i Norge. Derfor fortsetter
vi å tilby glass, behandlinger og tjenester av høyeste
kvalitet til attraktive priser. Du trenger en sterk partner
i kampen mot lavpriskjedene. For at du skal lykkes,
er Hoya kommet for å bli.
Les mer på www.hoyanet.no
Tema: Journalføring
Er din journalføring god nok?
I dette nummeret av Optikeren har vi
valg ”journalføring” som minitema. Dette
betyr at noen utvalgte artikler og notiser er samlet sentralt i tidsskriftet (med
samtlige aktuelle sidehjørner merket med
samme farge).
Da undertegnede begynte å jobbe
som optiker i 1980 var faget og bransjen
ikke underlagt de samme føringene fra
myndighetene som gjelder i dag. Og en
journalforskrift hadde knapt noen optiker
noen gang tenkt på. Men de aller fleste
optikere førte allikevel noe som kunne
sammenlignes med en journal. Det som
ble benyttet var kartotekkort i mer eller
mindre tykt papir. Alt fra helt blanke kort
i A6-format, til tildels avanserte tosidige
ferdig opptrykte journalkort i A4-format,
ble benyttet. Hovedfokus var på ”kundens” valg av brilleinnfatning og spesifikasjoner og pris for de glassene som ble
benyttet.
tter dette ble optikerfaget først lovreE
gulert som et helsefag gjennom en egen
forskrift i 1988, og senere blant annet
også gjennom helsepersonelloven og en
separat journalforskrift. Gjennom disse
årene har stadig flere optikere gått over til
å benytte databasebaserte dataprogrammer for sin journalføring. I en uformell
spørreundersøkelse som lå ute noen uker
på Norges Optikerforbunds nettside i desember 2010 svarte nesten 500 optikere.
Her fremkommer at ca. 45% benytter
dataprogrammet Optimal Optikk og at
rundt 30% fortsatt benytter et papirbasert system. Uavhengig av hva man velger er imidlertid lovene og forskriftene de
samme. Før et papirbasert personregister
opprettes skal det også gis melding til
Datatilsynet.
I en av artiklene kan du lese om en
godt voksen britisk optiker som fikk
helsemyndighetene (General Optical
Council – GOC) på nakken. Mye av det
han ble tatt for og som ga han betydelig merarbeid, var nettopp mangelfull og
dårlig journalføring. GOCs hovedformål
i UK er å beskytte befolkningen ved å
sikre god utdannelse og god og forsvarlig
praksis blant optikere. Altså å sikre hver
enkelt pasient en best mulig behandling.
Også innen norsk optometri kan en
risikere ”å bli sett i kortene”. Det har
faktisk skjedd allerede, om ikke med
like omfattende konsekvenser som for
den engelske optikeren. Her deler Hans
Torvald Haugo sine erfaringer opp mot
en konkret klagesak. Journalen må også
skrives med tanke på at andre skal kunne
lese den.
Har du ikke lest journalforskriften på
en stund, så ta en titt! Den kan lett søkes
opp på www.lovdata.no. Også i Norge
gjenspeiler myndighetenes føringer at
pasientsikkerhet er svært viktig!
Magne Helland
Optikeren 1/2011
27
Tema: Journalføring
Når andre ønsker å se
deg i kortene…
Tekst: Hans Torvald Haugo
Vi er vant til at vår journalføring er hellig på den måten at ingen andre enn de
som tar del i behandlingen skal ha innsyn
i journalen. Ifølge lov om journalføring
og lov om helsepersonell, som regulerer
en viktig del av optikerens håndtering
og oppbevaring av pasientinformasjon,
bør opplysningene vi lagrer på pasientens vegne, mer regnes som pasientens
eiendom enn butikkens eiendom. Det
mentale bildet rundt journalføringen bør
være rettet slik at journalen blir et godt
verktøy for å hjelpe pasienten, ikke som
et kvalitetssikringsverktøy for bedriften.
Pasienten har til enhver tid rett på innsyn
og hvis ønskelig, utskrift av sin journal.
Ved eventuell tilsynssak kan helsemyndighetene også kreve innsyn.
Norsk Pasientskadeerstatning
De siste årene har det vært en del informasjon rundt Norsk Pasientskadeerstatning (NPE) som norske optikere ble en
del av fra 1. januar 2009. Det er gitt informasjon til optikerne på landsmøter,
via Optikeren, via møter hos mange av
kjedene og via forbundets nettsider om
at NPE rettslig vil forfølge helsepersonell
som nekter å utlevere pasientinformasjon. De kan gjøre dette da NPE får pasientens skriftlige godkjennelse på at de
ønsker journaler utlevert.
Fakta på bordet!
Hva når du står der? Når brevet dumper
ned i postkassa med beskjed om at det er
noen som i forhold til din behandling av
en pasient ønsker å gjøre en objektiv vurdering av denne pasienthåndteringen. Av
erfaring kan jeg godt si at det går litt kaldt
ned over ryggen når det går opp for en at
nå skal alle fakta på bordet. All informa-
28
Optikeren 1/2011
sjon som er lagt inn i journalen skal skrives ut og postes til NPE. Det betyr at dine
anamneseopptak, dine kliniske målinger
og vurderinger og dine konklusjoner og
anbefalinger gitt denne pasienten, blir
gjennomgått med kritiske blikk av andre.
Og jeg må si at det oppleves som ganske
personlig – det å utlevere til andre – det
jeg gjør mange ganger daglig, å fylle inn
informasjon i journalen.
Mangler i egen journalføring?
I en sak der jeg anbefalte pasienten å
skrive en klage til NPE i forhold til uheldige opplevelser etter kataraktkirurgi,
ble jeg selv bedt om å levere journal. Jeg
fikk min egen saksbehandler hos NPE.
Det var som forventet, men allikevel en
underlig følelse. Øyeblikket kom da den
profesjonelle holdningen til eget fag ble
erstattet av følelsene mine rundt innholdet. Det var da jeg selv fikk et kritisk
blikk til min egen journal. Ga journalen et
godt bilde av pasientens problemer? Var
det ting i journalen jeg må forvente å forsvare? Har jeg skrevet negativt på noen
måte om kollegaer? Viser journalen at jeg
har gjort en samvittighetsfull og fornuftig
jobb på pasientens vegne – eller tydeliggjør den at hverdagen for en optiker kan
være travel og kynisk i forhold til bruk av
tid og ressurser? Er journalen skrevet slik
at enhver som leser den får et godt bilde
av situasjonen til enhver tid? Hva med
alle de helv… skrivefeilene som ligger lagret til evig og alltid, nå skal også andre
enn jeg selv lese disse. Har jeg empati for
pasienten og pasientens problemer – eller er jeg en person som ikke lar følelsene
ta overhånd og derved krever at pasienten bare må tilpasse seg? Eller er det
motsatt – at jeg ikke er klarsynt og profesjonell nok til å forklare pasienten at dagens situasjon bare må aksepteres? Det
var mange slike betraktninger om meg
selv og min journal som kom opp når jeg
skulle hjelpe NPE med ”en fullstendig og
uredigert” utskrift av journalen.
God journalføring er viktig
Norske optikere blir forhåpentligvis ikke
en stor del av NPEs klagesaker innen tradisjonell optometri. Optikere som jobber
tett opp mot behandlende øyeleger innen
ulike former for synssenter og innen kirurgi har nok større mulighet for å bli
innrapportert. Det er til nå 7 kjente saker
der optikere er involvert: både som den
innklagede part eller noe mer perifer i pasientbehandlingen (som i mitt tilfelle). En
god journalføring vil være viktig i begge
tilfeller. Det å være helsepersonell i Norge
i dag setter store krav til helsepersonellet
i seg selv, men også til selve journalsystemet. Det er viktig å sørge for å ha et journalsystem som tilfredsstiller kravene satt
av myndighetene til håndtering av pasientinformasjon. Dette er arbeidsgivers
ansvar. Den som fyller inn informasjon
er selv ansvarlig for dette. Legges det inn
informasjon av andre enn helsepersonell,
gjøres dette på delegert ansvar.
Andre skal kunne lese din journal
Selv om min korte historie viser at det er
mange problemstillinger som kommer
opp når en står der og skal dele journalen
med andre, ønsker jeg på ingen måte å
anbefale dere ikke å fortelle pasientene
om NPE der det føles naturlig. Det er en
plikt du har som helsepersonell. For egen
del har det å dele journalen med noen jeg
ikke har nær kontakt med gjort meg til en
mer reflektert optiker i forhold til å skrive
journal. Det har gjort meg til en bedre optiker. Jeg vet at andre har nytte av det jeg
skriver i mine journaler – utover det som
skjer i den butikken der jeg jobber. Og det
kjennes godt!
Kliniske retningslinjer
Journal- og kartotekføring
(Revidert februar 2009)
Optikeren plikter å føre utfyllende og leselige journaler for alle pasientene i sin
praksis.
1.1Råd
Det ansees som viktig og god praksis at
det føres utfyllende journal. Mangelfull
eller manglende journalføring kan føre til
anklage om pliktbrudd etter Helsepersonelloven.
1. Journalen skal inneholde følgende:
a. Pasientens navn, fødselsdato,
adresse
b. Resultat av undersøkelsene som
er foretatt
c. Spesifikasjon av utleverte
hjelpemidler
d. Eventuell henvisning av pasienten
e. Navn på optikeren som utførte
synsundersøkelsen
f. All relevant informasjon noteres,
også spørsmål med negative svar.
2. Journalen skal skrives slik at den er
leselig og forståelig for annet
kvalifisert helsepersonell.
3. Alle endringer som blir foretatt ved
oppfølging av en pasient og endring
av hjelpemidler skal noteres. Alle
notater i journalen skal signeres slik
at det fremgår hvem som har ført
opplysningene i journalen.
4. Ansvarshavende optiker har ansvar
for at journalene blir oppbevart og
behandlet konfidensielt. Alle ansatte
skal være klar over og bundet av
taushetsplikten.
5. Uavhengig av utforming av journal
er den utøvende optiker selv
ansvarlig for at all relevant
informasjon noteres.
6. Av praktiske grunner kan det være
aktuelt å dele opp journalen.
For de som fører elektronisk journal,
kan det for eksempel være aktuelt
å oppbevare epikriser og andre
dokumenter mottatt fra annet
helsepersonell, fotografier mv. i en
papirbasert journal, dersom
materialet ikke kan lagres i den
elektroniske journalen. Det må da
fremgå klart at det finnes en
elektronisk og en papirbasert journal,
og hvilken type dokumentasjon som
befinner seg i de ulike journalene.
7. En kopi av all korrespondanse
mellom optikeren og pasienten, og
mellom optikeren og ulike
faggrupper angående pasienten bør
oppbevares i pasientens journal.
8. Det anbefales bruk av kjente
graderingsskalaer særlig ved
kontaktlinseundersøkelser.
Fotodokumentasjon er nyttig for
å best mulig å dokumentere funn.
Ved kontaktlinseundersøkelser er
notater om normale funn
særdeles viktig.
1.2Informasjon
Kapittel 8 i lov om helsepersonell (dokumentasjonsplikt) beskriver helepersonells plikt til journalføring og journalens
innhold. Journalen skal innholde relevante og nødvendige opplysninger om
pasienten og helsehjelpen, samt de opplysninger som er nødvendig for å oppfylle
meldeplikt og opplysningsplikt.
Det er særskilte regler for sletting og
retting av journaler (Lov om helsepersonell § 42-43, Lov om Pasientrettigheter §
5-2). ”Helsepersonell skal etter krav fra
den opplysningen gjelder, eller av eget
tiltak, slette eller endre opplysningen
dersom dette er ubetenkelig ut fra allmenne hensyn, ikke strider mot bestemmelsene i eller i medhold av arkivloven.”
Rettinger gjøres ved at journalen føres på
nytt, eller ved å datere tilføyde rettinger,
opplysninger skal da ikke slettes.
”Helsepersonell skal hindre at andre
får adgang eller kjennskap til opplysninger om folks legems- eller sykdomsforhold eller andre personlige forhold som
de får vite om i egenskap av å være helsepersonell.”Taushetsplikten er likevel ikke
til hinder for at opplysninger gjøres kjent
for den opplysningene direkte gjelder eller for andre dersom den som har krav på
taushet samtykker(Lov om Helsepersonell § 21-22).
Med mindre pasienten motsetter seg
det, skal helsepersonell gi journalen eller
opplysninger i journal til annet helsepersonell, når det er nødvendig for å kunne
gi helsehjelp på en forsvarlig måte(Lov
om helsepersonell § 45, Lov om Pasientrettigheter § 5-3).
Pasientrettighetslovens kapittel 5
beskriver pasientens rett til innsyn i sin
egen journal. Pasienten har rett til innsyn
i journalen sin med bilag og har rett til
kopi ved forespørsel.
1.2.1 Arkiv
Pasientjournaler skal oppbevares slik at
de ikke kommer til skade eller blir ødelagt, og slik at uvedkommende ikke får
adgang til dem. Journalene skal oppbevares så lenge det av hensyn til helsehjelpens karakter antas å kunne bli bruk for
dem. Sletting bør ikke skje før det er gått
minst 10 år etter siste innføring i journalen (se Lov om arkiv).
Det er ikke uvanlig at helsepersonell
overdrar virksomheten til annet helsepersonell og at pasientjournalarkivet i
den sammenheng overføres til kjøperen,
eller at journalarkivet ved nedleggelse av
virksomheten overføres til annet helsepersonell som ønsker pasientgrunnlag.
De pasientene det er praktisk mulig å
nå, skal da orienteres om overdragelsen/
opphøret og om at deres journal vil bli
overført med mindre de motsetter seg
dette.
Det anbefales altså at alle pasienter i
kartoteket som overdras blir tilsendt informasjon om omstendighetene og sine
rettigheter. Da dette ikke er en eksplisitt
lov, vil det være tilstrekkelig å benytte
adressen som er oppgitt i kartoteket.
1.3Kilder
Lov om helsepersonell, LOV-1999-0702-64 med forskrifter
Lov om pasientrettigheter, LOV-199907-02-63 med forskrifter
Lov om arkiv, LOV-1992-12-04-126
Lov om helseregistre og behandling av
helseopplysninger, LOV-2001-05-18-24
De kliniske retningslinjene er utarbeidet
av Norges Optikerforbund og kan leses i
sin helhet på www.optikerne.no.
Optikeren 1/2011
29
Tema: Journalføring
Mangelfull journalføring
straffes i UK
Oliver Wright Stevens er et eksempel på at mangelfull journalføring
kan få store konsekvenser i UK. Over tre år etter at han ble innklaget
til General Optical Council (GOC) må han fortsatt bokstavelig talt fortsatt finne seg i å bli tittet i kortene for å kunne praktisere som optiker.
Tekst: Inger Lewandowski
I UK kan det få store konsekvenser for en
optiker å forbryte seg mot loven på den
ene eller andre måten. Bare i 2010 behandlet GOC, som autoriserer optikere i
UK, hele 50 saker mot like mange optikere. (Totalt finnes over 10.000 optikere i
UK.) Noen av sakene skyldes klager fra
pasienter om mangelfull eller dårlig behandling og oppfølging, men de fleste
skyldes nok at optikere av ulike grunner
har blitt domfelt. Det kan være for narkotika- eller alkoholmisbruk, trygdebedrag,
seksuelt misbruk eller tyveri. Alle sakene
er gjengitt på GOCs nettside (www.optical.org/en/our_work/Hearings). Ulik vår
tradisjon er optikerne som det gjelder, referert med fullt navn. Vi vil i det følgende
gjengi en klagesak om journalføring på
Oliver Wright Stevens.
”Fitness to practice is
impaired” (2007)
Saken til Oliver Wright Stevens startet
allerede i november 2007. Utover navnet oppgis det ingen data på Stevens,
men det fortelles at han er en registrert
optometrist som har praktisert i over 40
år og er et ”verdsatt medlem i sitt lokalsamfunn”. Dette dreier seg altså ikke om
en nyutdannet, men om en mann som
sannsynligvis er godt over 60 år.
Anklagene mot ham var som følger:
1) Ingen eller ufullstendig journalføring av følgende undersøkelser:
a) Ytre øyeundersøkelser
b) Intraokulære undersøkelser
2) Ingen eller ufullstendig journalføring av følgende informasjon:
a) Årsakene til pasientenes besøk
b) Pasientenes symptom
c) Pasientenes kliniske historie
3) Ingen eller ufullstendig journalføring
av følgende informasjon vedrørende
pasienter som er over 40 år gamle:
30
Optikeren 1/2011
a) Resultater av øyetrykksmålinger
b) Resultater av synsfeltmålinger
Med bakgrunn i overnevnte punkter ble
det hevdet at Oliver Stevens evne til å
praktisere var nedsatt.
GOCs vurderinger
GOC pekte på at alle optometrister plikter å yte god helsehjelp til sine pasienter
og at et viktig element i dette er at optometristen fører en komplett og leselig
journal. Ut fra framlagte bevis fant de at
mr Stevens gjennomgående hadde mangelfull journalføring i henhold til anklagene mot ham.
Mr. Stevens´ evne til å praktisere som
optometrist ble vurdert nøye med bakgrunn i journalføringen, hans karakterreferanser og hans deltakelse i obligatorisk etterutdanning. Det ble konkludert
med at han etter over 40 års praksis var et
verdsatt medlem i lokalsamfunnet, men
at hans etterutdanningspoeng var samlet
innenfor områder som ikke hadde noen
betydning for forbedring av journalskrivingen. GOC var bekymret for at konsekvensene av ufullstendig journalføring
ville gå ut over den fremtidige pasientbehandlingen.
Vedtak
GOC valgte verken å suspendere optometristen eller å frata ham godkjenningen. De mente også at en pengestraff
ikke var det riktige i dette tilfellet, men
at det beste er sanksjoner som fører til
at mr Stevens forbedrer sin mangelfulle
journalføring:
1. Deltakelse på en opplæringssekvens
(en-til-en) om journalføring i
minimum tre timer på et universitet
innen 28.02.2008.
2. Delta på et profesjonelt kurs om
journalføring, godkjent av GOC,
av minimum seks timers varighet
innen 30.06.2008.
3. Skaffe seg en autorisert veileder
som kan gjennomgå all hans
journalføring mellom 1. mars og
31. desember 2008. Veilederen må
godkjennes av GOC og det britiske
optikerforbundet og må avgi en
skriftlig rapport senest
31. januar 2009.
4. GOC fører disse betingelsene inn
ved siden av mr Stevens i registeret
og mr Stevens må godta at
informasjonene gis videre til
arbeidsgiver, veileder, profesjonelle
kolleger og organisasjoner.
5. Mr Stevens må informere GOC
innen 14 dager etter at han eventuelt
har inngått nye profesjonelle avtaler.
6. Mr Stevens må informere GOC om
alle kriminelle forhold.
7. Mr Stevens må informere GOC
dersom han slutter å jobbe, drar ut av
UK for å jobbe, eller søker jobber
utenfor UK.
8. Mr Stevens må i tillegg som alle
andre optikere, fullføre
etterutdanningskravet fra GOC
og sørge for at autorisasjonen
fornyes.
Kravene skulle være gjennomført innen
31. mai 2009.
”Fitness to practise continues to be
impaired” (2009)
I mai 2009 ble det slått fast at mr Stevens
har oppfylt alle punktene i vedtaket fra
november 2007 så nær som punkt 2, hvor
han kun har gjennomført et kurs på tre
timer og 40 minutter i stedet for de pålagte seks timene. To personer har vært
veiledere for ham. Begge har avgitt rapport til GOC, og begge rapporterte om
forbedringer i journalskrivingen, at andelen journalkort som var akseptable hadde
økt, men at journalskrivingen fortsatt var
ujevn og litt tilfeldig.
Tema: Journalføring
Klagesaker
og journalføring
Av Stein Bruun
tter å ha hørt veiledernes rapporter,
E
konkluderte GOC med at mr Stevens´
evne til å praktisere som optometrist fortsatt var ufullstendig. De stilte seg tvilende
til at hans journalføring ville få en jevn
god standard uten videre oppfølging og
veiledning. Betingelsen som ble satt var
fortsatt veiledning og ny gjennomgang av
mr Stevens´ arbeid 1. oktober 2010.
”Fitness to practise is still impaired”
(2010)
Dessverre ble det ved gjennomgang også
i oktober 2010 konkludert med at alt ikke
hadde gått etter planen som ble lagd i
2009. Det hadde vært problemer med å
få tak i en veileder, noe som mr Stevens
selv i henhold til referatet måtte ta skylden og ansvaret for ved å forholde seg
passiv. Rapportene til to veiledere som
hadde kommet inn i bildet på et relativt
sent tidspunkt, ble ikke tatt til følge da de
bare hadde sett på noen få journalføringer. Journalene som ble fremlagt for komiteen ble heller ikke vurdert som gode
nok; mange av feilene som det ble pekt
på i utgangspunktet var fortsatt der.
Konklusjonen var at mr Stevens´ evne
til å praktisere fortsatt var nedsatt, og
at han må arbeide under oppsyn av en
veileder i ytterligere 12 måneder. Hver
annen måned fra oktober 2010 må han
overfor veilederen presentere en liste
over alle pasienter som han har hatt i
siste tomåneders periode. Veilederen skal
ut fra denne velge ut 10 prosent som skal
vurderes. I tillegg skal veilederen gjøre
et uanmeldt besøk i mr Stevens´ praksis
for å plukke ut et tilfeldig utvalg av journalføringen. Ut over dette gjelder alle de
formelle kravene som er listet opp i det
opprinnelige vedtaket fra 2007.
Som autorisert helsepersonell er optikere pliktige til å føre journal. Dette
går klart frem av lovverket.
Helsepersonellovens §§39 – 47 og Journalforskriften regulerer dette. Journalføring er også omtalt i NOFs “Kliniske
retningslinjer”. Journalen er et viktig dokument til informasjon og kommunikasjon mellom de forskjellige aktørene på
“synsmarkedet” Journalens innhold og
form skal være avpasset etter problemstillingen, men bør likevel ha en viss
standardisering eller basis.
Journalen kan bli et viktig dokument i
en rettslig situasjon. Journalen vil da kunne dokumentere hva som er utført av tjenester og hvilke resultater dette har medført. Et ordtak sier: “Det som ikke står i
journalen kan betraktes som ikke utført”
Man kommer her inn på diskusjonen om
notering av negative funn. Dagens trend
mot å søke erstatning gjør at man lett blir
“forledet” til å journalføre mer enn det
som strengt tatt er nødvendig og relevant
i det enkelte tilfelle. Man ønsker ryggdekning i tilfelle det oppstår en situasjon der
det f.eks. stilles spørsmål om aktsomhet i
yrkesutøvelsen.
Saker i NOFs klage- og etikkomité
NOFs klage- og etikkomité blir ofte bedt
om å vurdere faglighet etter påklage, enten fra pasienten selv eller fra optikerkolleger. Som første ledd i behandlingen
av klagesaker blir påklagede bedt om å
oversende dokumentasjon, det vil si journal og eventuelt annen relevant informa-
sjon. All saksbehandling foregår skriftlig
og påklagede får god anledning til fremstille sitt syn på saken.
Komiteen har i noen få tilfelle møtt
på motstand når det gjelder å få journalen utlevert. Dette er klart i strid med
lovverket, jfr. §11 i journalforskriften. Det
er ingen tvil om hvem som “eier” journalen. Det blir alltid innhentet samtykkeerklæring fra påklager. Når det gjelder
journalens form og innhold kan denne
være meget varierende. De som benytter
elektronisk journal har som regel en viss
standardisering, avhengig av type journalsystem. Minst ett av de mest brukte
elektroniske journalsystemene har imidlertid problemer med utskrift av hele
journalen. Et elektronisk journalverktøy
er imidlertid ikke bedre enn det journalfører legger inn i systemet!
Vi har også sett situasjoner der påklagede ikke har vært i stand til å fremlegge
noen journal.
Etter purring uten resultat står påklagede i en utsatt posisjon. Det kan kanskje fremlegges utskrift fra autorefraktor
og/eller fokusmåler og i tillegg kanskje
en fakturakopi. Dette er ikke godkjent
journalføring! Selv om påklagede skulle
“vinne saken” materielt sett, vil vedkommende likevel kunne få en skrape for
brudd på journalplikten.
Antall saker fremlagt for etikkomiteen har i de siste årene, gledelig nok, gått
merkbart tilbake. Om dette skyldes en
høyere faglig standard eller flere løsninger i minnelig mellom partene, vites ikke.
Saken skal følges opp igjen i oktober 2011.
Foto: Magne Helland
Optikeren 1/2011
31
Tema: Journalføring
God journalføring
De siste fem årene har det blitt skrevet flere artikler om
journalføring i Optikeren (se kildehenvisninger). Denne
artikkelen er en oppsummering av disse.
Tekst: Inger Lewandowski
Plikt til å føre journal
Optikere har som autorisert helsepersonell plikt til å føre journal. Det er tre
hovedhensyn som står bak dokumentasjonsplikten: Personvern, forsvarlighet og
etterprøvbarhet. Helseopplysninger er
underlagt taushetsplikt og det er bestemmelser for hvordan de skal oppbevares
for at taushetsplikten skal kunne ivaretas.
Dette er regulert i lov gjennom Lov om
helsepersonell m.v. (helsepersonelloven)
av 02.07.1999 og Forskrift om pasientjournal av 21.12.2000.
Formelle krav til register
Det skal gis melding til Datatilsynet før
det opprettes et personregister uansett
om dette er på papir eller data. Melding
kan gis på Datatilsynets hjemmesider
(www.datatilsynet.no) og skal skje senest
30 dager før pasienter tas inn og behandlingen tar til.
Hver virksomhet som registrerer
helseopplysninger, skal ha en databehandlingsansvarlig som har ansvar for
etablering og vedlikehold av journalsystemet og for at nødvendige rutiner og
sikkerhetstiltak er etablert. Det skal være
en skriftlig avtale som regulerer forholdet
mellom den databehandlingsansvarlige
og eksterne virksomheter som vedlikeholder og har service på programutstyr.
Både Helsetilsynet og Datatilsynet
har et tilsynsansvar når det gjelder overholdelse av innsynsretten, sikring av
helseopplysninger og rettings- og slettingsbestemmelsene i elektroniske pasientjournaler.
Oppbevaring
Journalen skal ikke oppbevares lenger
enn det antas å bli bruk for den. Etter
denne tid krever personopplysningsloven at den skal slettes. Det bør likevel gå
minst ti år etter siste innføring. Taushetsplikt gjelder også her og innsynsreglene
er de samme som for journaler som er i
aktiv bruk (se under).
32
Optikeren 1/2011
Ved overdragelse/opphør
Ved overdragelse eller opphør av virksomhet kan pasientjournalene overføres
til en annen virksomhet, men den enkelte
pasienten kan motsette seg slik overføring eller kreve sin journal overført til annet helsepersonell.
Dersom optikeren ved opphør selv
ikke kan ta vare på journalene på grunn
av dødsfall eller alvorlig sykdom, kan
journalene leveres til offentlig arkivdepot
eller leveres til fylkesmannen.
Journalens innhold
Journalen skal bidra til at pasienten får
best mulig helsehjelp til enhver tid. Dette
innebærer at den må inneholde korrekt,
relevant og tilstrekkelig informasjon for
forsvarlig behandling. Det må også være
mulig å etterprøve den behandlingen
som ble gitt. Det bør noteres ned så mange opplysninger som det er behov for, for
å kunne foreta konsekvensanalyser av
alle symptomer og funn. Også negative
funn skal noteres, og det bør begrunnes
i journalen hvis man av ulike grunner
velger å la være å gjøre enkelte undersøkelser. Journalen bør være oversiktlig,
strukturert og ha et forståelig språk.
Det er mange fordeler ved god
journalføring, blant annet gir det bedre
muligheter til å oppdage endringer hos
pasienten og det gjør det enklere for
kolleger og vikarer dersom de skal undersøke pasienten. En bevisst holdning
til journalføring kan også føre til at det
gjøres en grundigere jobb i undersøkelsesrommet.
Noen momenter fra pasientjournalforskriften vedrørende innholdet i en pasientjournal:
- Personlige data
- Når og hvordan helsehjelp er gitt
- Pasientens og hans families okulære
og systemiske historie
- Tentativ (foreløpig) diagnose,
observasjoner, funn, undersøkelser
og behandling (Alle positive og
negative symptomer og funn må
vurderes opp mot hverandre, og alt
må dokumenteres!)
- Spesifikasjon av utleverte hjelpe midler (Husk også å notere at det er
levert ut bruksanvisning!)
- Plan eller avtale om videre
oppfølging
- Gitte råd og informasjon
- Pasientens eventuelle reservasjoner
- Eventuelle henvisninger eller
rapporter til annet helsepersonell
- Pasientens fastlege
- Informasjon til andre instanser,
eksempelvis i forbindelse med
førerkort
- Navn på optikeren som utførte
synsundersøkelsen/fylte ut
brilleseddel
- Journalen skal føres fortløpende.
- Nedtegnelsene skal dateres
og signeres
Det er også hensiktsmessig å notere hvilke instrumenter som ble benyttet. For å
spare tid og plass er det lurt å bruke forkortelser av ord og uttrykk som brukes
mye. I optikerutdanningen på Kongsberg
benyttes en egen anbefaling for studentenes bruk av forkortelser i pasientjournalene. Denne er gjengitt et annet sted i
dette nummeret av Optikeren.
Innsyn i journalen
Helsepersonell skal ha tilgang til de opplysningene som er relevante for å ”yte
nødvendig helsehjelp”. Helseopplysninger er underlagt taushetsplikt. Det er
også taushetsplikt mellom helsepersonell, men det finnes unntak for samarbeidende helsepersonell. Betingelsen for
innsyn i journalen skal være at dette er
nødvendig for helsehjelpen. Studenter
kan få innsyn i journalen når de deltar
aktivt i behandlingen av enkeltpasienter.
Journaler kan leses og diskuteres dersom
de er anonymisert på et nivå hvor det
ikke går an å kjenne igjen pasienten.
Pasienten har innsyn i egen journal.
Tema: Journalføring
Afos’ liste over forkortelser
til bruk i klinisk praksis og
journalføring
Listen under gir en oversikt over utvalg av de mest brukte ord og uttrykk
Hans representant eller pårørende har
innsynrett etter egne regler. Ved utlevering av kopi eller utskrift av journal kan
det kreves betaling.
Personopplysninger må ikke brukes
som grunnlag for markedsføring med
mindre pasientens eksplisitte samtykke
er innhentet.
Redigering, retting og sletting
i journal
Etter at en journal er signert, kan den
bare endres etter reglene om retting og
sletting i helsepersonellovens paragrafer
42-44. I utgangspunket skal opplysninger
rettes dersom de er ”feilaktige, mangelfulle eller utilbørlige”. Rettelser skal skje
ved at det føres ny journal eller ved at en
datert rettelse føyes til i journalen. Tidligere var det ikke lov å slette opplysninger,
men nå kan opplysninger eller utsagn i
journalen slettes dersom de er feilaktige
eller misvisende og føles belastende for
den det gjelder, eller dersom opplysningene åpenbart ikke er nødvendige for å gi
pasienten helsehjelp.
Kilder:
- Journalføring i den kliniske
hverdagen av høgskolelektor
Ellen Svarverud, Optikeren 4-2006
- Journalføring for optikere av
høgskolelektor Ellen Svarverud,
Optikeren 4-2006
- Datasikkerhet hos optikere – krav til
organisering av journalsystemer av
advokat Kari Paulsrud,
Optikeren 4-2006
- Om journaler og klager når
forretning har opphørt av advokat
Trygve W. Nodeland,
Optikeren 6-2007
- Om dokumentasjonsplikt og krav om
sletting av kartotek av advokat Trygve
W. Nodeland, Optikeren 5-2008
A
Avstand
AC/AAkkommodativ
konvergens / akkommodasjon
Add
Addisjon
AION
Anterior ischaemic optic neuropathy (Fremre iskemisk optikusnevropati)
Alt Alternerende
Akk
Akkommodasjon
ARC
Anormal retinal korrespondanse
AMD
Aldersrelatert makuladegenerasjon
A/V
Arterie/vene forhold
BAF
Binokulær akkommodasjonsfasilitet
Bin
Binokulær
BIO
Binokulært indirekte oftalmoskop
BRAO
Branch retinal artery occlusion
(Arterieokklusjon i gren)
BRVO Branch retinal vein occlusion
(Grenveneokklusjon)
C/DH
Cup/disk horisontalt forhold
C/DV
Cup/disk vertikalt forhold
cpm
Cycler per minutt
CRAO Central retinal artery occlusion
(Sentralarterieokklusjon)
CRVO
Central retinal vein occlusion
(Sentralveneokklusjon)
CT
Covertest
DCA
Dioptrier sylinder akse
DD
Diskdiameter
DM
Diabetes mellitus
DS
Dioptrier sfære
EGH
Egen generell helse
EK
Etterkontroll
EOH
Egen okulær helse
EOM
Ekstraokulære muskler
EsofEsofori
EsotEsotropi
ExofEksofori
ExotEksotropi
FD
Fiksasjonsdisparitet
FGH
Familiens generelle helse
FOH
Familiens okulære helse
FV Fri visus
GAT
Goldmann applanasjonstonometri
HBT
Høyt blodtrykk
Hor
Horisontalt
HP
Hodepine
HØ
Høyre øye
Inf Inferior
IOP/T
Intraokulært trykk
IRMA
Intraretinale microvaskulære
abnormaliteter
ISNTInferior/superior/nasal/temporal
KL
Kontaktlinser
KNP
Konvergens nærpunkt
MAF
Monokulær akkommoda
sjonsfasilitet
MR+/- Positiv/negativ makularefleks
MedMedikament
Mot
Motilitet
MS
Multippel sklerose
N
Nær
NaFlFluorescein
Nas
Nasal
NCT
Non contact tonometer
ND
Neutral density filter
NegNegativ
NRA
Negativ relativ akkommodasjon
NRK
Negativ relativ konvergens
OD
Høyre øye (oculus dexter)
Oft
Oftalmoskopi
ONHOptisk nervehode/papille
OS
Venstre øye (oculus sinister)
OU
Begge øyne (oculus uterque)
PD
Pupilleavstand
PdptPrismedioptrier
PERRLA Pupils Equal, Round and Reactive
to Light and Accommodation
(Pupiller like, runde og reagerer på
lys og akkommodasjon
PH
Pinhole
Pos
Positiv
PRA
Positiv relativ akkommodasjon
PRK
Positiv relativ konvergens
Px
Pasient
PVD
Posterior vitreous detachment
(Bakre korpusavløsning)
RAPD
Relativ afferent pupilledefekt
RD
Retinal detachment
(Netthinneløsning)
RP
Retinitis pigmentosa
Rx
Korreksjon
SF
Synsfelt
SLMSpaltelampemikroskop
Sup
Superior
SuppSuppresjon
TempTemporal
US
Synsundersøkelse
VA
Visual acuity (visus/synsstyrke)
VertVertikal
VH
van Herick (f.eks. VH 3T/4N)
VP
Venepuls
VØ
Venstre øye
W4D
Worth four dot-test
Tidsangivelser:
d dager
u uker
mnd måneder
X
ganger (2Xu: to ganger pr uke)
Optikeren 1/2011
33
Presentasjon av norsk optometrisk praksis
Nyetablert kjedepraksis
på Kongsberg
I en denne serien med korte artikler ønsker vi å belyse spennet innen
norsk optometrisk praksis. Både opp mot privat og offentlig optikervirksomhet. Dette også for å få frem hvor forskjellige arbeidssituasjoner
autoriserte optikere i Norge faktisk kan ha. I denne første presentasjonen tar vi for oss vi en nyetablert kjedepraksis på Kongsberg.
Tekst og foto: Magne Helland
Introduksjon
Denne artikkelen er den første i en serie
med korte artikler om norsk optometrisk
praksis. Hovedhensikten er å få belyst det
store spennet det faktisk er i hvordan optiker kan arbeide. Artikkelserien er blant
annet basert på de utallige spørsmålene
som optikere ofte stiller hverandre når de
møtes på fagkonferanser, kurs osv. Uten å
ha hatt kontakt på noen år kan det være
mye en lurer på. ”Hvor jobber du nå?”,
”Sammen med øyeleger! Hvordan går
det?”, ”Jobber du på et senter?”, ”Benytter du diagnostiske dråper?”, ”Tilpasser
du mye linser?”, ”Å, har dere Optomap!”,
”Har du virkelig begynt med synstrening?”. Spørsmålene er utallige, og samtalen går typisk inntil en må rekke noe
annet i et hektisk kurs- eller konferanseprogram.
Norsk optometrisk praksis
Gjennom denne serien vil vi belyse optometriske praksiser av typen Norges eldste
optikerpraksis, Norges største optikerpraksis, Norges minste optikerpraksis,
frittstående praksis uten kjedetilknytning, ren kontaktlinseklinikk, spesialpraksis med for eksempel synstrening,
hjelpemiddelsentral/NAV praksis, sykehusoptikervirksomhet. Her er vi åpne
for tips fra deg! Kjenner du til en spesiell
norsk optometrisk virksomhet som bør
presenteres i Optikeren? Gi oss innspill.
Gjerne gjennom forslag i vår nyopprettede Facebookgruppe (www.facebook.com/
optikeren) eller via e-post til redaksjonen@
optikerforbund.no.
Innholdet i hver enkelt presentasjon i
denne serien vil inneholde en kort omtale, en faktaramme med noen viktige detaljer, og 3-4 bilder som illustrerer noen
vesentlige forhold ved virksomheten. I
den korte innledende omtalen vil det
som er spesielt for praksisen bli vektlagt.
Dette vil i denne første presentasjonen
være forhold relatert til en nyetablering.
Nyetablert kjedepraksis
på Kongsberg
Som underviser på høgskolen på Kongsberg var undertegnede i 1988 hovedprosjektveileder for et studentprosjekt som
tok for seg ulike forhold ved ”Etablering
av optisk virksomhet”. Dette i samarbeid med en meget dyktig fagperson fra
det som den gang var høgskolens fagmiljø for økonomi og ledelse, førstelektor
Eivind Drag. Den gangen var optikersammenslutninger og kjedevirksomhet knapt
nok påtenkt. (Eksempelvis så startet Bril-
Synsprøverom (utstyr fra InnZ Medical AS)
34
Optikeren 1/2011
Presentasjon av norsk optometrisk praksis
leland sin virksomhet i Norge på midten
av 1980-tallet). På den tiden måtte en
rekke vurderinger gjøres av den enkelte
optiker som vurderte en nyetablering,
- vurderinger som i dag typisk gjøres av
kjedeadministrasjonen. Noe av det som
bør vurderes i forkant av en etablering
fremkommer fortsatt av prosjektarbeidets
rapport fra 1988, og sammendraget er
gjengitt i sin helhet her:
”Etablering av optisk virksomhet” (Linde
Wennersten, Christel Wennersten, Nils Arne
Hatleskog og Gro Skullestad)
Sammendrag: Vi har tatt for oss en rekke
punkter, som vi mener er viktige å ta hensyn
til i etableringsfasen. Hovedpunktene omhandler personlig kompetanse, type virksomhet, lokaler, grossister, instrumenter, utstyr,
innredning, salgsprodukter, interesseorganisasjoner, etiske regler og forskrifter, valg av
selskapsform, økonomi og investeringer, forsikring, markedsanalyse og til slutt markedsføring.
Fasade/inngangsparti (Skolegata 2, 3611 Kongsberg
Ansvarlig optiker og eier: Lena Aasheim
På besøk i en helt ny
Specsaversforretning
Optikeren kontaktet ansvarlig optiker
Lena Aasheim senhøstes 2010. Som ansvarlig optiker og eier av den nyåpnende
forretningen på Kongsberg stilte hun seg
veldig positiv til et besøk og en prat om
erfaringene med å starte opp en slik kjedepraksis. Og tidlig en morgen, i forkant
av den aller travleste juleshoppingtiden,
stikker vi innom for en prat. Rett etter åpningstid er det relativt stille. Det blir tid
både til en kopp kaffe og en kort prat før
de første synsprøveavtalene er satt opp.
Har det vært travelt i oppstartsfasen?
- Ja, veldig travelt! Mye å tenke på, og alt
skal være funksjonelt, ryddig og rent før
de første kundene kommer inn. Og med
Interiør (ingen tvil om at man er i en Specsaversforretning) Bak disken optikerassistent
Maiken Fusche Jenssen.
Optikeren 1/2011
35
Presentasjon av norsk optometrisk praksis
FAKTARAMME – Nyetablert kjedepraksis på Kongsberg
Drift
Ansvarlig optiker: Lena Aasheim (medlem NOF)
Antall årsverk: 2 optikere (fulltid), 1 medarbeider (fulltid), 2 optikerstudenter
(praksisplass/ekstrahjelp)
Eget verksted: Nei
Sliper selv: Nei (men foretar noen småreparasjoner)
Pris for en standard synsundersøkelse: 395,- kroner
Tillegg for måling av IOP: 65,- kroner
Åpningstid: 9 til 17 (til 19 på torsdager, og til 15 på lørdager)
Driftsform: privateid optikerkjede (Specsavers Norway AS)
Sted: Kongsberg
Nettadresse/URL: www.specsavers.no
Beliggenhet: gateplan i et typisk forretningsstrøk
Etablert: 2010 (august)
Praktisk-/klinisk virksomhet
Antall synsprøverom: 1 (et rom nummer to er under planlegging)
Førstevalg for rutinemessig fundusundersøkelser: 1) Volk, 2) direkte oftalmoskopi
Journal-/kartoteksystem: databasebasert (Optimal Studio)
Ca. antall synsundersøkelser per dag: opp til ca. 10-12 i startfasen, men variabelt
Har optiker med rekvireringsrett: ja
Har optiker med kontaktlinserettigheter: ja
Standard oppsatt tid for synsundersøkelse: 30 minutter
Ca. antall henvisninger per måned: 8-12, men veldig variabelt
Mest avanserte instrument: autorefraktometer/-keratometer
Optometriske spesialområder: standard optometriske virksomhet
Hovedleverandør av optometrisk utstyr: InnZ Medical AS (www.innz.no)
HJELPEMIDDELSENTRAL VEST-AGDER /
Til optikere
SØKNAD/FAKTURA - FOR BRILLER TIL
BARN OG UNGDOM UNDER 18 ÅR
NAV er i ferd med å innføre elektronisk dokumentbehandling.
For hjelpemiddelsentralenes vedkommende vil dette skje fra 14. februar 2011.
Vi ønsker å videreføre det gode samarbeidet vi har med landets optikere – også etter at
nye rutiner innføres.
Første side og søknadsskjema må hentes på www.nav.no. Hver enkelt person vil da få
med seg en individuell førsteside til saken.
Etter 14. februar 2011 skal all post sendes til skanning. Hvor posten skal sendes vil da
fremgå av førstesiden.
NAV Hjelpemiddelsentral Vest-Agder, telefon 38 53 02 00
36
Optikeren 1/2011
tilbud, annonsering og omtale i lokalpressen krydde det av kunder de første
ukene. Synsprøver ble utført mer eller
mindre kontinuerlig de første ukene. Veldig positivt og hyggelig, men travelt!
Hva med selve planleggingen av beliggenhet,
størrelsen på lokalene, innredning, instrumenter i synsprøverommet osv?
- Nei, dette har vært veldig greit. Her har
alt forarbeid og vurderinger blitt gjort av
Specsavers sentralt. Riktignok har jeg fått
komme med en del innspill og ønsker,
men det meste av planleggingsarbeidet
er blitt gjort av Specsavers dyktige administrative stab. Veldig greit å samarbeide
med ledelsen. Kanskje nettopp fordi jeg
er optiker (noe som også er et krav fra
Specsavers) har dette gått relativt uproblematisk.
Hva er erfaringene så langt?
- Som sagt veldig travelt, men i all hovedsak kun positive erfaringer. Basert på
erfaringene de to første månedene burde
vi ha hatt to synsprøverom, men en eventuell utvidelse får vi ta stilling til etter
noe lenger drift. Likeledes anskaffelse av
noen flere instrumenter. Et funduskamera for eksempel hadde vært fint.
Og idet første kunde kommer inn
sniker jeg med et spørsmål relatert til forretningens profilering på internett. Her er
det jo slik at de aller fleste søkeverktøy,
inkludert Google, gir en høyere plassering på trefflister for nettsider som har
flere relevante hyperlinker. Slikt sett bør
alle optikernettsider der navn på optikere
som er medlemmer i NOF er nevnt, ha en
hyperlink som omtaler medlemskapet og
hyperlinker til NOFs nettsider. På samme
måte bør nettsider til medlemsbedrifter i
Synsinformasjon (SI) ha en hyperlink til
SI/NOFs nettsider.
Vet du om et eventuelt medlemskap i Norges Optikerforbund eller Synsinformasjon på
noe vis er synliggjort på forretningens eksponering på internett?
- Nei, her må jeg innrømme at jeg er
usikker. Nettsidene til Specsavers blir jo
håndtert fra sentralt hold. Hvor mye informasjon som legges ut om hver enkelt
forretning er jeg litt usikker på. Har vært
innom og sjekket innholdet, men husker
ikke om en omtale av NOF/SI er med.
Optometry Giving
Sight stafett
Optometry Giving Sight har startet en stafett for
å få flere faste givere av et lite eller stort beløp, til
beste for synshjelp for mennesker i andre land.
Tekst: Inger Lewandowski
Denne gangen har Elisabeth Meskestad utfordret Anders Bruget,
som har akseptert.
Også de andre giverne oppfordres til å utfordre minst en person hver, slik at listen av givere blir lang – helst så lang at det blir
vanskelig å få den med i Optikeren hver gang. La det gå sport i
å se at den øker fra nummer til nummer og at stafettpinnen går
stadig videre. Husk det er opp til den enkelte å bestemme seg for
hvor mye man ønsker å gi.
Faste givere
Organisasjonen har nå følgende faste givere:
• Interoptik Levanger v/Henning Friedrich
• Interoptik Halden Optiske v/Monica Thomsen Lie
• Specsavers Thorwiik AS v/Inger Marie Wiik
• ProCornea v/Kristine B. Johansen
• Maria Kristine Vannebo
• Inger Lewandowski
• Tone Garaas-Maurdalen
• Åshild Martinsen
• Anne Jervell
• Elisabeth Meskestad
• Gaute Mohn-Jenssen
• Bjørn Westerfjell
• Magne Helland
• Stein Bruun
• Anders Bruget
informerer
Vi minner våre medlemmer
om ny Alliance messe på
Scandic Hotel, Hamar
10. til 13. mars 2011
Husk påmelding til
Alliance Skolen
9. og 10. mars:
Scandic Hotel, Hamar
1.
2.
3.
4.
5.
6.
7.
Optikerøkonomi kurs del 1
Ons. 9.
Tors. 10.
Riktig bruk av Funduskamera Ons. 9.
Vindusutstilling
Ons. 9.
Synstrening
Tors. 10.
Optikerens rolle i fremtidig
Ons. 9.
bedriftshelstjeneste
Riktig Brilletilpassing
Tors. 10.
Utvidet Synsundersøkelse
Tors. 10.
Husk også
Alliance Skolen 1. og 2. april
Arbeidsplassoptometri
ved Høgskolen i Buskerud.
Velkommen!
Anders Bruget har tatt utfordringen. Foto: Inger Lewandowski
Storgt. 6, 3. etg.
Postboks 724, 3606 Kongsberg
tlf. 32 76 61 40 - Fax 32 76 61 42
e-post: [email protected]
www.allianceoptikk.no
Optikeren 1/2011
37
Fagkonferanse
Høye besøkstall på
linsekonferanse i Roma
Med 750 deltakere fra 26 land var European EyeLife Summit
både en godt besøkt og informativ konferanse om kontaktlinser.
Arrangøren Ciba Vision bød på variert forskningsinformasjon i
tillegg til hyggelig samvær og fest.
Tekst: Mats Almegård
Roma strålte i høstsolen, men for de
750 optikerne, øyelegene og ekspertene
innen kontaktologi var det neppe det
vakre været eller den evige stad i seg
selv som lokket mest. De var i Roma for
å informere og bli informert om det nyeste innen kontaktlinser. Konferansen
European EyeLife Summit ble arrangert
av Ciba Vision for første gang noensinne,
og antallet besøkende ble neppe en skuffelse. Foran et fullsatt konferanselokale
på Marriott Hotel utenfor Roma avløste
den ene spesialisten etter den andre
hverandre. Sammen tegnet de et relativt
fullstendig bilde av kontaktlinsemarkedet
i dag og visjoner for fremtiden.
To innholdsrike dager
Konferansen ble erklært åpnet av Andrea
Saia, Susanne Kohout og Inma PerezGomez fra Ciba Vision. De ønsket velkommen til to innholdsrike dager – og
det hadde de aldeles rett i at det skulle
bli. Dagene var delt opp i bolker etter ulike temaer, og den første formiddagen før
lunsj var det professor Brien Holden fra
University of New South Wales og Brien
Holden Vision Institute som sto på programmet. Etter sitt eget innledende foredrag overlot han mikrofonen til kollegene
dr. David Troilo, dr. Padmaja Sankaridurg
og Marco van Beusekom, som alle diskuterte myopi og kontaktlinser fra ulike
synsvinkler.
Kontaktlinser og myopi
David Troilos foredrag ”Can myopia be
controlled with optical treatments? Experimental evidence for the visual control of
eye growth and refractive state” omhandlet spørsmål om øyets vekst og utviklingen av refraksjonsfeil, med vekt på myopi.
Gjennom referanser til forskjellige forsøk
som er gjort på aper, viste Troilo hvordan
optiske behandlingsmåter med bifokale
38
Optikeren 1/2011
og multifokale linser kan brukes til å forhindre utviklingen av myopi. Troilo foreslo at behandlingen av aksial nærsynthet
i økt grad bør skje gjennom en redusering
av perifer hyperopi. Kontaktlinser som er
laget for å bøye bildet tilsvarende retinaens kurvatur, burde ifølge hans studier
være en effektiv metode for å motvirke –
eller i noen tilfeller til og med delvis lege
– utviklingen av nærsynthet.
Deretter redegjorde dr. Padmaja
Sankaridurg om sine studier av hvordan
barns nærsynthet kan behandles hvis pasienten bruker orto-K-linser. I en undersøkelse fikk 210 barn bruke orto-K-linser
i 12 måneder. Det viste seg at denne
linsebruken hadde en positiv effekt mot
nærsynthet. Linsene skapte optiske aberrasjoner i øyets periferi, noe som gjorde
at det hyperope defokuset ble eliminert.
Konklusjonen hennes var at ortokeratologi kan spille en avgjørende rolle i behandlingen av nærsynthet hos barn.
Marco van Beusekom, som var neste
taler, hadde et noe annet perspektiv. I
stedet for å basere seg på vitenskapelige
undersøkelser snakket van Beusekom
(som er en selvstendig optiker i Belgia)
om mulighetene for den praktiserende
optikeren. Han mente at en vellykket
behandling av barns nærsynthet gir fornøyde foreldre som også er potensielle
kunder. Perspektivet hans var imidlertid
ikke utelukkende kommersielt, han gikk
også gjennom statistikk om hvorfor det er
så uvanlig at optikere tilpasser linser på
barn. Ifølge van Beusekom handler det
som oftest om at foreldrene synes det er
enklere hvis barnet har briller, og at foreldrene tror at barnet ikke klarer å håndtere
linsene sine på riktig måte.
”Compliance”
Ettermiddagen hadde ”compliance” som
tema. Dr. Kathy Dumbleton og dr. Craig
Woods fra Center for contact lense research, University of Waterloo i Canada,
innledet med å snakke om en undersøkelse de har gjennomført i USA og Canada. Undersøkelsen viser at 10 prosent av
de som bruker endagslinser, bruker dem
i lengre tid enn de er beregnet for, og det
tilsvarende for 2-ukerslinser er at 50 prosent av brukerne bruker linsene sine for
lenge. Av månedslinsebrukerne slurvet
30 prosent med bytte av linser i rett tid.
Grunnene var mange, men den vanligste årsaken var at linsebrukerne glemte å
bytte linsene. Penger spilte en viss rolle.
Mest bemerkningsverdig var det kanskje
at mange brukere svarte at optikeren deres hadde sagt til dem at det var greit å
bruke linsene i lengre tid enn beregnet.
Det siste foredraget på fredagen hadde egentlig ingenting med kontaktlinser
å gjøre. Dr. Bertrand Piccard ga i stedet
et foredrag om hvordan det er å tenke
annerledes og gjøre ting som andre ikke
forventer. Piccard var den første som fløy
varmluftsballong jorden rundt og er i dag
en av utviklerne av fly som drives med
solceller.
Etter dette inspirerende foredraget
var det tid for middag og festligheter. God
mat, akrobatiske dansere og et funky liveband fikk stemningen opp, og snart var
de fleste konferansedeltakerne ute på
dansegulvet.
Nye trender innen kontaktlinser
Lørdag formiddag ble viet nye trender
innen kontaktlinser. Cibas sjef for forskning og undersøkelser, dr. Franck Leveiller, innledet med å snakke om fremtiden
og hva som kan komme til å bli aktuelt. Å
bygge mikrochips inn i linser kan kanskje
være noe som blir til virkelighet fremover.
Leveiller spøkte og henviste til filmen
Terminator, der Arnold Schwarzenegger
spiller en robot som får informasjon om
Fagkonferanse
Et av de mest populære foredragene under eyeLife Summit var Brien Holdens om hvilke muligheter som finnes for å forhindre utbredelsen av nærsynthet.
Foto: Ciba Vision
alt han ser i sanntid. Kanskje kan linsebrukere i fremtiden få lange lister med
informasjon om bygninger og annet som
de ser i omgivelsene. Eller kanskje ikke.
Deretter gikk han inn på mer nærliggende muligheter og sa at de viktigste
utfordringene er å gjøre linsene enda mer
komfortable og å sørge for at linsebrukernes øyne ikke blir tørre. Han fortalte også
om at Ciba nå har tre utviklingssentre i
verden, blant annet ett i Asia. Utviklingsarbeidet er noe som selskapet satser ekstra hardt på.
– Faktum er at øyets fysiologi ikke er
helt og holdent klarlagt ennå. Vi jobber
med dette, og når det arbeidet er ferdig,
kan vi legge listen høyere på komfortsiden. Ambisjonen er at de som har kontaktlinser, skal ha mer komfort enn de
som ikke har det, sier Franck Leveiller.
Deretter tok dr. Phil Morgan og dr. Jason Nichols over scenen. De redegjorde
for en studie der de hadde undersøkt
hvilke linser som tilpasses rundt om i verden. Forskjellene mellom de ulike landene er store. Japan og Nederland tilpasser
en stor mengde harde linser, men slik er
det som kjent ikke i Skandinavia, der den
absolutt største andelen linser er myke.
– Selv om det finnes store forskjeller mel-
lom landene, er målet det samme: at linsebrukerne skal se bra, og at komforten
skal være høy, sier Phil Morgan.
Sebastian Marx gikk deretter gjennom en rekke myter om toriske linser og
viste med resultater fra undersøkelser at
mange av disse ikke stemmer. En av mytene som Marx avfeide, var den om at toriske linser skal være spesielt vanskelige å
tilpasse.
Dr. Craig Woods innledet foredraget
sitt om multifokale linser med å henvise
til den økte gjennomsnittlige levealderen
i verden. I 1960 var 8 prosent av jordens
befolkning over 60 år, og i fjor var dette
tallet 11 prosent. Allerede om førti år, i
2050, kommer denne prosentandelen til
å ha blitt fordoblet til 22 prosent. Markedspotensialet for multifokale linser er
dermed enormt. Woods redegjorde for en
studie som viser at det for ti år siden var
mest vanlig å tilpasse monovision-linser
til presbyope, men at dette nå har endret
seg. Kundene ber om multifokale linser i
større grad enn tidligere. Sarah Morgan
gav Woods støtte og redegjorde humoristisk for hvordan man som optikere bør
behandle kunder som har blitt presbyope.
Dr. Inma Perez-Gomez redegjorde så
for viktigheten av undersøkelser av cor-
nea. Cornea er det sjiktet i øyet som har
nærkontakt med kontaktlinsene, og derfor mente Perez-Gomez at undersøkelser
med confocal mikroskopi er av største
viktighet når det gjelder å forstå samspillet mellom cornea og kontaktlinser – og
at det er avgjørende for utviklingen av
nye linsetyper.
Etter dr. Tim Giles sitt foredrag om
hvordan man kan gjøre kontaktlinsebruken tryggere med antimikrobielle overflater, og dr. Jason Nichols sin gjennomgang av hva som kan skje videre innen
kontaktlinseutviklingen (UV-beskyttelse
tilsvarende fotokromatiske briller var ett
av mange eksempler), var det så tid for
Ciba Visions adm. dir. Andrea Saia å avrunde to svært innholdsrike og informative dager. Avskjedsordene hennes var
talende:
– Neste gang vi ses, vil jeg ikke se et eneste par briller i publikum.
Med ny informasjon i bagasjen reiste
så optikere, øyeleger og eksperter til flyplassen – fylt med en fornyet lyst til å forsyne hele verden med kontaktlinser. Det
gjenstår å se om de har lagt brillene på
hylla neste gang EyeLife Summit finner
sted.
Optikeren 1/2011
39
Leserbrev
Om fjerning av sebrastriper
I nummer 7/2010 av fagbladet Optikeren
sto det på side 54 en artikkel med tittelen ”Sebrastipene fjernes - blinde og
svaksynte fortviler”. I artikkelen opplyser
Norges Blindeforbund om at 150 fotgjengerfelt i Norge har blitt fjernet, og at flere
sto i fare for å bli det. Dette kan oppfattes dithen at vegvesenet nærmest fører
en uforståelig krig mot landets gangfelt,
og det er selvsagt ikke riktig. Det Statens
vegvesen har gjort er å foreta en systema-
tisk gjennomgang av gangfelt på veger
med fartsgrense 50 og 60, med sikte på
en sikring av gangfeltene. Oppmerking
av et gangfelt alene regner vi ikke som et
sikringstiltak, og det skjer altfor mange
ulykker i gangfeltene på våre veger. Mange gangfelt har blitt etablert uten en god
nok forhåndsvurdering av sikringsnivået,
og dette må vi gjøre noe med for å få ned
ulykkesantallet. Ved en slik vurdering av
eksisterende gangfelt kommer man av og
til til den konklusjonen at gangfeltet ikke
har livets rett, og bør fjernes. Men dette
er altså ikke hovedhensikten med gjennomgangen.
Etter en del fokus på dette i fjor høst
har Statens vegvesen nå vedtatt en policy
når det gjelder behandling av gangfelt
på hovedvegnettet, og denne innebærer
at eksisterende gangfelt ikke skal fjernes uten en forutgående gjennomgang
sammen med lokale myndigheter og
aktuelle brukergrupper, med sikte på
å finne omforente tiltak. Videre skal vi
gjennomgå våre kriterier for etablering av
gangfelt med hensyn til fremkommelighet og sikkerhet for alle brukergrupper.
Disse kriteriene finnes i vår håndbok nr
270, som kan finnes på våre nettsider
www.vegvesen.no for de som måtte være
interessert. I disse kriteriene er hensynet
til en universell utforming og spesielt de
synshemmedes behov understreket.
Pål Hauge
Trafikkforvaltningen
Statens Vegvesen Vegdirektoratet
UTLYSNING - KURS VED HØGSKOLEN I BUSKERUD
Spesialistutdanning i kontaktlinsetilpassing - Kurskode 2011 - 2
•
•
•
•
•
•
40
målgruppe:Autoriserteoptikeresomønskeråtilpasse
kontaktlinser.Gjennomførtogbeståttkurskvalifisererfor
spesialistautorisasjonikontaktlinsetilpassingetterlovom
helsepersonellm.v.av2.7.1999,ogegenforskrifthjemlet
idenne.
Kurssted:HøgskoleniBuskerud,StudiestedKongsberg,
Avdelingforoptometriogsynsvitenskap.
Opptakskrav:Spesialistutdanningenforutsetterfaglig
kompetansetilsvarendeoptikerutdanningenvedhøgskolen.
Offentliggodkjenteellerautoriserteoptikeremedettårsrelevant
praksisharadgangtilkurset.Praksisskaldokumenteresiform
avloggbok.informasjonomføringavloggbokfinnerdupå
høgskolenswebsider.Søkereblirprioritertihenholdtil
opptaksreglement.
Vitnemål:Deltakernevilfåvitnemåletterbeståtteksamen
ihenholdtilgjeldenderegler.Desomharstudiekompetanse
ellergodkjentrealkompetansefårgodtgjort30studiepoeng
tilbrukiakademisksammenheng.
Kursledelse:førstelektorAnnE.Ystenæs
Søknadsfrist:15.mars2011
Optikeren 1/2011
•
•
•
•
•
Antalldeltagere:20.Dersomdetikkeblirnokkvalifisertesøkere,
vurderesdetomkursetkanavholdestilenhøyerepris,med
færredeltakere.
Kursavgiftenerforeløpigstipulerttil:NOK44.500,Planlagtkursstart:mandag23.mai2011.
Planlagtekursperioder:del1;ukene21,22og23;del2;
ukene38og39ogdel3;ukene46og47(2011).
Ytterligereinformasjon:HøgskoleniBuskerud,Studiested
Kongsberg,Postboks235,3603Kongsberg,
telefon(sentralbord)32869500.Kursinformasjon,malfor
loggbokogsøknadsskjema(søknadsweb)finnespåhøgskolens
websiderhttp://www.hibu.no/AFOSSe:Kurs,etter-
ogvidereutdanning-spesialistutdanningikontaktlinsetilpassing.
SøKNADSfriSt:15.mArS2011
Historikk
Litt gammel Brilleproduksjon i Norge?
brillehistorikk
Det er neppe kjent for alle dagens optikere at det har vært produksjon
av brillefatninger i Norge.
Redaksjonskomiteen ble nylig tipset om
en gammel artikkel skrevet at Dr. med.
Harald Gjessing fra Drammen. Artikkelen ”Litt om norske lægers innsats i
den fysikalske optik” er tidligere publisert
blant annet i et særtrykk i ”Nordisk Tidsskrift for Specialoptikere”, nr. 1, 1959. I
det følgende har vi klippet ut et lite avsnitt. For spesielt interesserte viser vi til
våre nettsider hvor hele artikkelen er tilgjengelig i form av en pdf-fil.
Lysende navn inden brilleoptikken
……
«Mest kjendt er vel Young for den almindelige Iæge ved sin 3-farve-teori, der i en noget
utvidet form går under navnet av YoungHelmholtz’ teori. Det er så kjendt, at det er
unødig her at gå nærmere ind på samme.
Derimot er det kanske mindre kjendt selv
for optikerne, at han er den første, som har
beskrevet astigmatismen, en anomali, han
selv led av. Han var nemlig invers astigmatiker på 1,75 dioptrier og ÷4 dioptrier myop.
Han lot slipe de første cylinderglas. Om disse
hører man i de følgende 50 år lite, indtil v.
Helmholtz tok saken op. De kom da mer og
mer i bruk ikke minst på grund av arbeider
av Hermann Knapp, Donders, ]aval og ikke
at forglemme Hjalmar Schiøtz.
Før vi imidlertid går over til nærmere at
omtale de forskere, som særlig har gjort sig
bekjendt ved sine studier av fysikalsk optik
her i Norge, må 2 Iysende navn inden brilleoptikken ikke glemmes! Det er svensken, nobelpristageren Allvar Gullstrand, 1862-1930
og dansken Marius Tscherning, 1854-1939.
Den siste var først professor i Paris, senere
i København. Uten dem hadde vi kanske
endnu ikke hat de nu sa almindelig brukte,
gjennembøiede glas.
Nar jeg efter denne muligens for lange
historik går over til vort egentlige emne …
…»
Tekst: Stein Bruun
Optiker Roald Skogvik – et arbeidsjern
med gode nerver – var overskriften Optikerens daværende redaktør Tell Ch.
Wagle brukte i en artikkel om norsk brilleproduksjon. Skogvik ble født i Tromsø
i 1941. Han fikk oppleve fattigdom og
ufred under den tyske okkupasjonen. Farens fiskebåt ble sprengt av tyskerne ved
tilbaketrekningen fra Nord-Norge i 1944,
og moren satt tilbake som enke med to
gutter. Roald begynte som læregutt hos
optiker Magnus Jacobsen i Tromsø. Etter avlagt svenneprøve på Kongsberg dro
han til Tyskland. Han gikk der på kontaktlinsekurs og jobbet på verkstedet til
optiker Nitsch i Spital. Han ble uteksaminert ved optikerskolen i Køln i 1965.
Selv om det var smått med kapital
startet han sin egen optikervirksomhet på
torget i Tromsø. Etter en stund med hardt
arbeid fikk han interesse for produksjon
av brillefatninger. Med banklån og DUmidler (Distriktenes Utbyggingsfond)
fikk han kjøpt nødvendig produksjonsutstyr for å kunne starte i 1972: “Nordlys Briller a/s” var et faktum. Salget her
hjemme gikk ikke alt for godt og Skogvik
bestemte seg da for å satse på eksport
til Sverige, Finland, Tyskland, Holland,
Sveits og Østerrike. I 1980 var den totale
årsproduksjonen 150 000 enheter. For å
komme mer inn på det norske markedet
lanserte han “økonomibrillen”. Den ble
ikke godt mottatt i Norge. Skogvik var
nok her forut for sin tid.
I 1982 lanserte han derimot en
pantobrille som skulle bli en suksess –
også i Norge. Samtidig som han arbeidet
med produksjonen, drev han hele tiden
sin optikervirksomhet ved siden av.
På det meste talte bemanningen 40
årsverk. På midten av 1980-tallet begynte
etterspørselen å dabbe av og i 1987 solgte
han “Nordlys Briller a/s”. Han var sliten
etter mange års hardt arbeid og han så
frem til å kunne ha et normalt privatliv
igjen. Han tok det imidlertid tungt da de
nye eierne nedla produksjonen etter bare
ett år. Helt unødvendig, var Skogviks
kommentar. Som en avslutning mente
han at faget var gått for langt i akademisk
retning på bekostning av håndverket.
Faksimile av Optikeren nr 1 – 1991. Fortsatt ble
mesteparten av bladet trykket i sort-hvitt.
Foto: Inger Lewandowski
Les mer
optikeren.org
Optikeren 1/2011
41
Nytt fra NOF
Helseattest i forbindelse med
førerkort
Retningslinjer for legers utfylling av helseattest (som også gjelder for optikere når
det gjelder synsdelen) kom i midlertidig
utgave 6. desember i fjor. Siden den tid
har Norges Optikerforbund vært jevnlig i
kontakt med Statens Vegvesen og Helsedirektoratet om endringene som er gjort
og med innspill til ny veiledning og nye
helseattestasjonsskjemaer. I de midlertidige retningslinjene står det at det skal
angis et gradtall for grensene for det perifere synsfeltet og at det skal kontrolleres
for sentrale synsutfall. Det står også at
Donders metode skal benyttes. I kommunikasjonen med myndighetene har NOF
pekt på at Donders metode er unøyaktig
og ikke kan brukes verken til å angi grad-
tall for perifert synsfelt eller sentralt synsutfall. Myndighetene på sin side holder
på at det kun er Donders som skal brukes
med mindre det er kjente utfall, mistanke
om utfall, eller at det avdekkes utfall. I så
fall skal søkeren henvises til øyelege.
Statens Vegvesen og Helsedirektoratet har utarbeidet et forslag til nytt skjema
som kan brukes av optikere. NOF har gitt
innspill til dette i sitt høringssvar. Foreløpig foreligger det ikke noe godkjent skjema, og NOF frykter nå at både leger og
optikere i flere tilfeller behandler søkere
i strid med de nye retningslinjene. Det
jobbes imidlertid for å få saken avklart,
og medlemmene vil bli orientert om hva
som skjer videre.
Tallenes tale – et vellykket seminar
Synsinformasjon inviterte 9. februar
til seminar med tittelen ”Tallenes
klare tale, en nøkkel til suksess”.
Foredragsholderne kom fra inn- og utland, og presenterte forskjellige innfallsvinkler for innsamling av statistikk og
praktisk bruk av og erfaring med bransjestatistikker. Alle hadde det til felles at
de understreket viktigheten av å ha gode
statistikker.
Mark Mackenzie fra firmaet Strategy
With Vision har i en årrekke arbeidet med
statistikk for optikerbransjene i mange
europeiske land, og kunne fortelle at den
optiske bransjen er den eneste bransjen i
Europa hvor antall forretninger øker. Informasjoner fra over 50.000 forretninger
viser at over 60% av disse er uavhengige
forretninger, mens ca 20% er eid av kjeder. Mackenzie hadde også sett på norske forhold og sammenlignet disse med
Europa.
J on Andersen fra Apotekforeningen kunne fortelle at de siden 2004 har svært god
statistikk, ja, sågar bedre tall enn myndighetene når det gjelder hva som betales av
de offentlige. - Dette gir oss troverdighet
og bedre forutsetninger for å diskutere
rammevilkår, sa han.
På R. Silseth fra Norsk Kundebarometer var opptatt av at kun pris som
fokus blir feil. Kundetilfredshet var et
stikkord som han gjentok svært ofte i sitt
foredrag. – Her er det viktig å vite og ikke
å tro, sa han. – Mange får en aha-opplevelse når de ser tall som angår dem selv
og egen praksis.
Daniel Grass, fra det multinasjonale
firmaet GfK (Growth from Knowledge)
fortalte at de samler og tilrettelegger for
innsamling av data fra en rekke bransjer
verden over. Dette gjøres utrolig nok gratis! Firmaets totalt 10.000 ansatte i over
100 land får sine inntekter gjennom salg
av innsamlede tall til bransjenes leverandører, mens enkeltforretninger som
bidrar til statistikken, kan sammenligne
egne tall opp mot totaltallene gratis. Et
spennende konsept, som allerede i 2010
startet opp i den svenske optikerbransjen.
Synsinformasjon er nå i ferd med å inngå
samarbeid med GfK om en tilsvarende
datainnsamling i norsk optometrisk
bransje.
Daniel Grass fra firmaet GfK.
Foto: Inger Lewandowski
42
Optikeren 1/2011
Prosjekt 2012
Prosjekt 2012 er i rute med utarbeidelse
av forslag til endringer i blant annet
medlemsskapsstatuttene for både Norges Optikerforbund og Synsinformasjon.
Disse skal legges fram på årets landsmøte
og generalforsamling i slutten av april.
Arbeidet har pågått siden våren 2010.
NOFs sekretariat
Telefon 23 35 54 50 mellom 09.15
og 15.00 mandag – fredag
Direkte kontakt kan nås på telefon
eller mail:
Tone telefon: 23 35 54 55
e-post: [email protected]
Pelle telefon: 23 35 54 56
e-post: [email protected]
Berit telefon: 23 35 54 51
e-post: [email protected]
Bjørn telefon: 23 35 54 57
e-post: [email protected]
Inger telefon: 23 35 54 54
e-post: [email protected]
Magne telefon: 97 56 21 24
e-post: [email protected]
NOFs styreledelse
Leder Hans Torvald Haugo og nestleder
Anne Jervell kan nås på følgende mailadresser:
[email protected] og
[email protected]
Juridisk rådgivning
Advokat Trygve Nodeland gir i henhold
til avtale enkel, kostnadsfri konsultasjon
til våre medlemmer. Benytt e-post nodeland@kindemco eller telefon 22 34 61 00 /
920 42 955.
Bokanmeldelse
Se muligheter med optikk
Syns- og mobilitetspedagog Bjørn Øien
ved Huseby kompetansesenter i Oslo er
en mann som evner å omsette mye av sin
kunnskap til papiret – til glede for mange.
Han har tidligere blant annet gitt ut spennende hefter om ”Hjembelysning ved
synshemming” og ”Litt om synssansen,
synets delfunksjoner og sysnhemming”.
Det foreløpig siste heftet fra hans
hånd kom i 2010 og har tittelen ”Se muligheter med optikk”. Heftet er ment å
være en introduksjon til rehabilitering,
svaksyntes hjelpemiddelbehov, forstørringsprinsipper og optiske hjelpemidler.
Målgruppa for heftet er både synshemmede selv og deres omgangskrets, studenter samt fagpersoner og andre med
interesse for syn og synshemming.
Øien ønsker blant annet ved hjelp av
dette heftet å bidra til at det blir en økt
bruk av svaksynthjelpemidler blant synshemmede slik at stigmatiseringen ved
hjelpemiddelbruk som mange opplever,
nedtones. Han ønsker også å fokusere
på mulighetene for en utvidet bruk av
mange optiske hjelpemidler, slik at de for
eksempel benyttes oftere utenfor hjemmet. Forfatteren tar for seg en rekke ulike
hjelpemiddelgrupper som luper, lupebriller, forstørrende TV-systemer (lese-tv-er),
digitale luper, digitale kameraer, kikker-
ter, kikkertbriller og filterbriller. Fokuset
settes på grunnleggende prinsipper for
bruk av de ulike hjelpemidlene.
Øien er også innom mer generelle
grunnleggende prinsipper innen synsrehabiliteringen som for eksempel aktuelle forstørringsmetoder. Han poengterer
betydningen av en nøye kartlegging av
synsfunksjonen inklusive refraktive forhold og eventuell korrigering av disse før
en hjelpemiddelutprøving kan finne sted.
Bra!
Heftet er rikelig forsynt med gode fotografier, teksten er luftig og velskrevet.
Dette gjør at hele heftet er lettlest og forstålig, noe som er viktig siden synshemmede personer selv er en av målgruppene.
Skal en pirke på noe, burde binokulære kikkerter vært nevnt i tabellen
på side 8 i kolonnen som viser aktuelle
hjelpemidler til sporadisk nærbruk. Dette
fordi enkelte binokulære kikkerter nå
har en nærgrense på 50 cm. I kapitlene
om forstørrende TV-systemer og digitale
luper burde betydningen av å få vurdert
riktig brille (spesielt for eldre) som eventuelt skal brukes sammen med hjelpemidlet, vært nevnt.
Dersom heftet blir kjent tror jeg mange vil ha både glede og nytte av det. Spesielt burde optikere kjenne til heftet slik
at de, etter å ha lest det selv, kan informere aktuelle kunder om at det finnes.
Bjørn Øien
Se muligheter med optikk
Statped skrifserie nr. 88, 2010
30 sider
ISSN 1503-271X
ISBN 978-82-7740-825-5
Heftet koster kr. 75,- og kan bestilles per
epost: [email protected]
Gaute Mohn Jenssen, Elverum
HJELPEMIDDELSENTRAL VEST-AGDER /
Til optikere
SØKNAD/FAKTURA - FOR BRILLER TIL
BARN OG UNGDOM UNDER 18 ÅR
NAV er i ferd med å innføre elektronisk dokumentbehandling.
For hjelpemiddelsentralenes vedkommende vil dette skje fra 14. februar 2011.
Vi ønsker å videreføre det gode samarbeidet vi har med landets optikere – også etter at
nye rutiner innføres.
Første side og søknadsskjema må hentes på www.nav.no. Hver enkelt person vil da få
med seg en individuell førsteside til saken.
Etter 14. februar 2011 skal all post sendes til skanning. Hvor posten skal sendes vil da
fremgå av førstesiden.
NAV Hjelpemiddelsentral Vest-Agder, telefon 38 53 02 00
Optikeren 1/2011
43
Bokanmeldelse
Environmental & occupational optometry
Her er det snakk om en liten og kortfattet
”håndbok” i serien Eye Essentials, utgitt
av forlaget Elsevier (Butterworth-Heinemann). Målgruppen for bøker i denne
serien er øyehelsepersonell i generell
eller spesialisert praksis, og tanken er at
bøkenes innhold skal dekke basiskunnskaper på ulike områder. Serien inneholder allerede en rekke relativt kortfattede
bøker med tematikk for blant annet avbildningsteknikker, katarakt, tilpassing
av formstabile kontaktlinser, tilpassing
av myke kontaktlinser, diabetes og syn,
samsynsproblematikk og synsfelt.
Boken som anmeldes her, ”Environmental & occupational optometry” er
inndelt i følgende ni kapitler:
• Visual performance and efficiency
• Visual standards and vision screening
• Ocular injuries and hazards
• Eye protection – standards and
statutes
• Eye protection – appliances and
materials
• Lighting and visual performance
• Visual display units
• Sunglasses and sports eyewear
• Colour vision and colour coding
Hvert enkelt kapittel gir en kortfattet og
relativt grei innføring i de ulike temaene.
Boken er imidlertid noen preget av at
forfatteren har ønsket å få plass til veldig
mye på relativt få sider, men samtidig trolig hatt litt dårlig tid på seg for å få med
det aller viktigste innen den valgte tematikken. Videre er det en svakhet at en del
av bildematerialet synes å kun være tatt
44
Optikeren 1/2011
med for å myke opp teksten, framfor å gi
verdifull tilleggsverdi. Et par feil forkommer også. I kapittelet om belysning er eksempelvis symbolene for de fotometriske
enhetene for lusflux (luminous flux) og
lysstyrke (luminous intensity) byttet om.
Dette kan virke spesielt forvirrende for
lesere som ikke på forhånd har fått en introduksjon til fotometri (hvor en lett kan
forveksle ulike lystekniske betegnelser,
symboler, enheter og forkortelser).
Men alt i alt er dette en liten bok som
gir en kortfattet innføring i noen viktige
områder innen arbeidsplassoptometri og
synsergonomi. For optometristudenter
kan boken fungere som et greit supplement til forelesningsnotater og utvalgte
fagartikler. For den erfarne optikeren med
lang praksis innen arbeidsplassoptometri
vil ikke boken tilføre noe særlig nytt. Boken bør allikevel vurderes anskaffet, mest
for å komplettere et allerede rikholdig
fagbibliotek. Her finnes allerede betydelig bedre bøker. Bøkene til Rachel North
(Work and the eye) og James E. Sheedy og
Peter G. Shaw-McMinn (Diagnosing and
Treating Computer-Related Vision Problems)
er eksempler på dette. Disse bøkene er
trolig allerede godt kjent av alle optikere
som arbeider seriøst med arbeidsplassoptometri.
Gordon H. Carson
Environmental & occupational
optometry
(Redaktører for bokserien Eye essentials;
Sandip Doshi og William Harvey)
Elsevier Limited, 2009
127 sider, Paperback
ISBN: 978-0-7506-7552-9
Magne Helland
dosent/optiker
Høgskolen i Buskerud (HiBu)
Avdeling for optometri og synsvitenskap
(AFOS)
[email protected]
Bokanmeldelse
Hvem faen slo av lyset?
For all del, det er ikke anmelderen som
her innleder med et kraftuttrykk! ”Hvem
faen slo av lyset” er faktisk bokens tittel.
Boken er ikke helt ny, men som ”samler”
av synsrelatert humor skaffet jeg meg
boken med en gang den kom ut høsten
2008. Har nå hatt den liggende på nattbordet ganske lenge. Men en slik lang
”modningstid” er ikke et signal om at
boken er dårlig eller uaktuell for optikere. Snarere tvert i mot. Er det noen som
bør ta synsrelatert humor på alvor, så er
det nettopp optikere. Med daglige øyeundersøkelser hvor en kikker gjennom
både aqueous humor og vitreous humor, så
bør interessen også for synsrelatert humor
være til stede!
I forordet skriver tidligere journalist
og redaktøren for boken, trønderen Johan
Svendsen:
- La meg presisere først som sist: Denne samlingen av blindehumor er ikke en samling
historier som gjør narr av blinde og svaksynte, men et utvalg av muntre anekdoter som
vi blinde morer oss over i lystig lag. Siden
jeg selv mistet synet i desember 2004 har
jeg møtt utrolig mange blinde og svaksynte
utstyrt med både en stor porsjon selvironi,
og mye svart humor. Ja, jeg vil faktisk gå så
langt som til å si at de blindes egen humor
har utviklet seg til å utgjøre en egen genre.
I tillegg til et stort utvalg av vitser,
gåter og artige historier har forfatteren
også tatt med faktaopplysninger om både
kjente, og mindre kjente kunstnere og artister som har levd sine liv i mørket, men
som likevel har spredt lys og varme til
beundrere over hele verden. Kapasiteter
som Blind Willie Johnson, Jeff Healey, Ray
Charles, Stevie Wonder og Andrea Bocelli
er bare noen av de som er omtalt.
For ikke å bare nå et seende publikum, men også blinde og svaksynte, og
kanskje også seende som liker bedre å
lytte enn å lese, er boka supplert med
en CD. Her er mye av bokens innhold
lest inn av Anne Mari Svinsaas (med en
til tider veldig passende trønderdialekt).
I tillegg inneholder CD-en også en del
utvalgte korte ”låter” framført av blueslegenden Blind Willie Johnson.
En utdypende analyse av bokens
”faglige” innhold må overlates til hver
enkelt leser. Humor er som kjent et vanskelig fagområde, og det noen synes er
knallmorsomt, synes andre er elendig
humor.
Innholdet i boken spenner vidt. Totalt
er det snakk om ca 170 enkeltinnspill, vitser, anekdoter, gåter, faktaopplysninger
om kjente blinde mennesker, ordtak og
sitater. Helen Keller og Erling Stordahl er
selvfølgelig omtalt.
Bokens første vits, som forfatteren
omtaler som ”alle blindevitsers mor”, er
historien om ”dressen”. Undertegnede
hørte denne første gang i 1995 på et stort
internasjonalt verdensmøte for optikere
hvor tidligere mangeårige leder og generalsekretær i Norges Blindeforbund,
blinde Arne Husveg, inkluderte en engelsk variant av ”dressen” i sitt åpningsforedrag. En virkelig klassiker som også
den gang slo meget godt an.
Bokens siste gåte kan kanskje være
representativ for den andre ytterligheten,
den litt ”flate” humoren som ikke alle
helt faller for. Bedøm selv!
”Blind og kåt”: Hva kaller man en gammel,
kåt og blind mann med stor sans for damer?
Blindebukk …
Vel, mellom disse to ytterlighetene
vil alle trolig finne noe som sammenfaller med ens egen sans for humor. Om
en ikke finner vitser hvor en knekker
sammen i krampelatter og tårene triller
(nok en sammenheng mellom latter og
synsfunksjonen), så vil nok de aller fleste
i det minste trekke på smilebåndet av
mye av bokens innhold.
Boken anbefales for alle innen synshelsetjenesten, inkludert optikere, som
har sans for humor.
Johan Svendsen (red.)
Hvem faen slo av lyset? En samling
historier, ordtak, sitater, gåter og faktaopplysninger – fortalt av blinde og
svaksynte.
Orklaposten Forlag, 2008
96 sider, paperback (inkludert en CD)
ISBN: 978-82-997783-5-0
Magne Helland
dosent/optiker
Høgskolen i Buskerud (HiBu)
Avdeling for optometri og synsvitenskap
(AFOS)
[email protected]
Optikeren 1/2011
45
Litt om mangt
Synsproblemer ofte
feildiagnostisert som
ADHD
Barn som ikke konsentrerer seg på skolen diagnostiseres ofte med ADHD, mens
andre blir stemplet med at de har læreproblemer, noe som kan ha innflytelse på
hele deres utdanning. – Vi har avdekket
at mange barn får feil behandling av leger
og lærere. En million amerikanske barn
kan være feildiagnostisert ved ADHD, sier
forskere ved Michigan State University.
Grant Birno er et eksempel på det. Han
hadde problemer med å lese på skolen.
Optometrist Lori Mowbray fant ut at han
led av konvergensinsuffisient. – Symptomer kan dukke opp i alle aldere, men
viser seg ofte når barn begynner å lese
mer kompliserte ting, sier hun. Mowbray
behandler barna med synstrening.
Kilde: kstp.com
8 av 10 synes briller
kan være sexy
Ifølge Specsavers Optikks undersøkelse
svarer hele 80% av alle nordmenn at briller kan være sexy. Høyest er andelen blant
de under 50 år, hele 90%. Fire av ti mener
at personer med briller kan bli oppfattet
som mer intelligente enn personer uten. I
gruppen over 50 er det bare seks av ti som
synes at man kan se sexy ut med briller.
Kilde: NTBinfo for Specsavers Norge
50.000 bilister skulle
brukt briller, men gjør
det ikke!
Tall fra en undersøkelse gjennomført av
TNS Gallup på vegne av Trygg Trafikk og
Specsavers viser at hele 50.000 nordmenn
som er pålagt å bruke briller eller linser
når de kjører, ganske enkelt lar det være.
Totalt er det tre millioner bilister som har
oppført i sertifikatet at synshjelpemidler
må benyttes, men hele ti prosent av dem
kjører daglig uten.
Det kommer i undersøkelsen også
fram at det er mellom 150-300.000 nordmenn som er usikre på om de oppfyller
minstekravet til godkjent syn for bilkjøring, og at 20 prosent av alle nordmenn
ikke har sjekket synet i løpet av de siste ti
årene. Kilde: an.no/nyheter
46
Optikeren 1/2011
Erstatning etter
laseroperasjon
Jevnlige synstester av
alle bilførere
Seyed Mousavi ble tilnærmet blind på
ett øye etter 13 operasjoner i perioden
2006-2009. Norsk Pasientskadeerstatning
har nå tilkjent ham erstatning, og Forliksrådet har dømt Memira synskirurgi
til å betale ham tilbake kjøpesummen
på 75.000 kroner. I vedtaket heter det at
”skaden skyldes at helsehjelpen ikke har
vært i tråd med gjeldende retningslinjer”.
Det legges også vekt på manglende journalføring som ”strider mot alminnelig
praksis”.
Kilde: Aftenposten, 9.12.2010
En studie foretatt av University of Warwick etter oppdrag fra transportdepartementet (DfT) slo fast at mange helsearbeidere unnlater å informere personer
med medisinske tilstander som kan ha
betydning for deres evne til å kjøre bil,
om de faktisk kan kjøre eller ikke. En
rapport fra DfT foreslo en rekke tiltak for
opplæring av helsepersonell, regelmessige synstester for alle førere og heving av
synsstandardene i UK for å få dem opp
på høyde med andre europeiske land.
Ett år senere har ingenting skjedd, men
ifølge avisen The Guardian nekter DfT for
at rapporten har blitt lagt bort, og forteller at man har en aktiv dialog om de 15
forslagene med helsepersonell og DVLA.
Kilde: opticianonline.net
Synshelse unngår kutt
i Wales og Skottland
I økonomisk vanskelige tider med store
nedskjæringer i mange sektorer, kunne
øyehelseprofesjonene i Wales og Skottland før jul tilfreds slå fast at de hadde
kommet fra budsjettbehandlingen uten
kutt i sin sektor. I Skottland er det for
2011/12 budsjettert med 93 millioner
pund til GOS (General Optical Service)
mot 88 millioner pund for 2010/11. I Wales holder budsjettsummen til optiske
tjenester seg på samme nivå som året før.
Dette betyr at alle skotter fortsatt får gratis synsundersøkelser betalt av det skotske helsedirektoratet, og at arbeidet med
å bekjempe blindhet fortsetter, sier Peter
Carson fra Optometry Scotland. Han forteller at siden gratis synshelseundersøkelse ble introdusert i 2006, har det blitt
stadig flere som benytter seg av dette og
tar ansvar for egen synshelse.
Kilde: opticianonline.net
Begge øynene
opereres på en dag
Sykehuset Østfold har som første i landet begynt å operere pasientenes begge
øyne samme dag. En viktig årsak til at
alle sykehus har praktisert operasjon av
ett øye av gangen, er infeksjonsfaren. For
å forsikre seg om at det ikke blir infeksjon
i begge øynene på grunn av smitteoverføring, gjøres operasjonene som to helt
separate inngrep med skifte av alt utstyr
mellom inngrepene, forteller overlege
Audun Grønvik på øyeavdelingen.
Kilde: sykehuset-ostfold.no
Ser med tungen
En amerikansk oppfinnelse (BrainPort)
gjør det mulig for blinde og svaksynte å
se med tungen. Den bygger på utsagnet
om at vi ser med hjernen og ikke med øynene. Et lite kamera er festet til et par solbriller. Signalene sendes til en elektronisk
enhet på størrelse med en mobiltelefon,
som gjør lys om til elektriske impulser
som alternativ til funksjonen i øyets retina hos seende personer. Normalt er det
retina som fanger opp synsinntrykk, men
med denne teknologien går impulsene
via tungen, og ikke retina, før de sendes
videre til hjernen. Brukerens hjerne lærer
seg etterhvert å tolke impulsene og skape
et bilde som gjør det mulig å bevege seg
gjennom et rom og kjenne igjen gjenstander. BrainPort er ventet på markedet i
2011. Pris 10.000 dollar.
Kilde: aftenposten.no/viten
”Optometrist” som
yrkesbetegnelse
Det tyske optikerforbundet har slått fast
at optikere som ikke har en tilleggsutdannelse innen optometri ikke kan kalle
seg optometrist i markedsføringen. Dette
vil være villedende og dermed forbud,
slår de fast. Forbundet har ingen betenkeligheter med at optikere med en angloamerikansk yrkesutdanning eller med en
videreutdanning som optometrist kaller
seg dette. Kilde: DOZ, 12, 2010
Litt om forskning
Behandling av akkommodasjonsinsuffisiens
med plussbriller.
Er + 1,00 D bedre enn
+ 2,00 D?
(Forskning utført innen den svenske optikerutdanningen – Unit of Optometry, Department of Clinical Neuroscience, Karolinska
Institutet, Stockholm)
I dette studiet ble både + 1,00 og +
2,00 dioptrier lesetillegg testet ut på en
gruppe bestående av 22 relativt unge pasienter med svekket akkommodasjon. De
ble delt i to likeverdige grupper hvor de
to addisjonene ble tilfeldig fordelt. Begge
grupper fikk lik instruksjon og beskjed
om at de skulle bruke brillene så mye som
mulig til alt nærarbeid, og samtidig prøve
å se detaljer/teksten så skarpt som mulig.
Denne behandlingen foregikk i åtte uker.
De konkluderer med at +1,00 dioptrier
i addisjon gir best bedring i akkommodasjonsbredden, mens +2,00 dioptrier
addisjon best lindrer astenopiske plager.
Som optimal behandling mener de +1,00
dioptrier er å foretrekke, da dette nærtillegget gir en bedre treningseffekt og forbedret akkommodasjonsbredde.
Whalberg M, Abdi S, Brautaset R (2010): Treatment of Accommodative Insufficiency with Plus
Lens Reading Addition: is +1.00 D Better than
+2.00D? Strabismus, Vol. 18(2), 67-71
Internasjonale
tilpassingstrender
for kontaktlinser
For tiende år på rad er tall for en stor internasjonal kontaktlinsestudie publisert. I
27 land, inkludert Norge, har linsetilpassere registrert detaljer for ti påfølgende
ny- og/eller retilpassinger. Totalt inngår
mer enn 24 000 pasienter i materialet.
For Norge viser registreringer fra over
1 500 pasienter at 99% av alle nytilpasninger er for ulike typer myke kontaktlinser. Videre fremkommer at sammenlignet
med 26 øvrige land i verden så tilpasser vi
i Norge mest myke linser for døgnbruk.
Hele 31% av alle tilpasninger er for døgnbruk. Gjennomsnittstallet for hele materialet når det gjelder døgnbruk er 7%.
Morgan PB, Woods CA, Tranoudis et al (2011):
International Contact Lens Prescribing in 2010.
Contact Lens Spectrum. (Jan.). 30-35 (tilgjengelig i fulltekst på; http://www.clspectrum.com/
article.aspx?article=105084, 17.01.2011)
En sammenligning av
synsrelaterte symptomer
mellom tekst lest på papir
og dataskjerm
Det er godt kjent at synskrevende arbeid
ved dataskjerm ofte er forbundet med
synsplager. I denne studien ønsket man
å kartlegge om slike plager hovedsakelig
var forbundet med nærarbeid som sådan,
eller noe ved det å lese på skjerm. 30 unge
friske mennesker inngikk i studien. Under relativt like synsforhold ble de bedt
om å lese en standardisert og lik tekst,
både på papir og på dataskjerm. Synsavstand, blikkvinkel og belysning var lik i de
to situasjonene. Umiddelbart etter lesing
ble de på et spørreskjema bedt om å angi
eventuelle synsplager under lesingen.
En signifikant høyere forekomst
av synsplager ble funnet for lesing på
skjerm.
Chu C, Rosenfield M, Portello JK, Benzoni JA,
Collier JD (2011): A comparison of symptoms
after viewing tex ton a computer screen and
hardcopy. Ophthalmic and Physiological Optics (OPO), Vol. 31, 29-32
Optikeres journalføring
av hornhinneepitelfarging
I en undersøkelse utført i Australia fikk
litt over 750 optikere tilsendt et klinisk
fluoresceinbilde av en hornhinne med
noe epitelfarging og samtidig forespørsel
om hvordan de ville ha journalført en slik
observasjon. Basert på innsendt «journaltekst» fra drøyt 220 optikere konkluderer
studien med at de aller fleste ser at ikke
alt er helt som det bør være, og også merker seg hvor på hornhinnen defekter er
lokalisert. Et flertall av de som sendte inn
innspill manglet imidlertid en del vesentlig informasjon i sin journalregistrering
(f. eks.: informasjon om hvilket øye som
var observert, omtale av en skisse eller
et bilde av tilstanden, og en indikasjon
på alvorlighetsgraden av tilstanden). En
hovedkonklusjon er at både grunnutdanning og etterutdanning for optikere bør
ha fokus på hva som er god og optimal
journalføring.
Efron N, Pritchard N, Brandon K, Copeland J,
Godfrey R, Hamlyn B, Vrbancic V (2011): How
optometrists record corneal staining. Clin Exp
Optom. 94(1), 82-86
Repeterbarhet for måling
av perifere abberasjoner
hos unge emmetrope
(Forskning utført innen den svenske optikerutdanningen – Vision Enabling Laboratory, Unit of Optometry and Vision Science,
School of Natural Sciences, LinnaeusUniversity, Kalmar)
Hensikten med denne studien var å
undersøke repeterbarheten av målinger
av øyets aberrasjoner i det perifere synsfeltet med et kommersielt tilgjengelig
Shack-Hartmann aberrometer. Målingen
ble utført fem gjentatte ganger, i ulike perifere blikkretninger, på høyre øye for 18
friske emmetrope personer.
Arbeidet konkluderer med at instrumentets analysesystem gir raske, representative og repeterbare målinger for øyets perifere aberrasjoner.
Baskaran K, Theagarayan B, Carius S, Gustafsson J (2010): Repeatability of Peripheral Aberrations in Young Emmetropes. Optometry and
Vision Science. Vol. 87(10), 751-759
Samlet og skrevet av …
Magne Helland
dosent/optiker
Høgskolen i Buskerud (HiBu)
Avdeling for optometri og synsvitenskap (AFOS)
[email protected]
Optikeren 1/2011
47
Bransjenytt
Global studie avslöjar konsumenternas
prioriteringar inom synvård
Synkvaliteten är den viktigaste parametern vid val av ögonrelaterade produkter
STOCKHOLM – I en global studie som
nyligen genomfördes för att utröna behovshierarkin för konsumenter med synkorrigering var behovet att se bättre den
viktigaste faktorn vid val av synvårdsprodukter.
I studien Needs, Symptoms, Incidence, Global Eye Health Trends (NSIGHT)
undersöktes 3 800 glasögon- och kontaktlinsbärare i åldrarna 15 till 65 från sju
olika länder (Kina, Korea, Japan, Frankrike, Italien, Storbritannien och USA).
Syftet med studien var att fastställa en
behovshierarki för konsumenter vid val
av ögonrelaterade produkter utifrån respondenternas rankning av 40 egenskaper indelade i åtta kategorier med potentiella produktegenskaper.
NSIGHT-studien visade att de produktegenskaper som rörde synkvaliteten
var mycket viktiga för konsumenter världen över. När konsumenterna ombads
48
Optikeren 1/2011
välja mellan olika funktionella egenskaper hos synvårdsprodukter blev komforten bara hälften så viktig som synkvaliteten. ”NSIGHT bekräftar att en klar och
skarp syn prioriteras högst av konsumenterna”, kommenterar Carla Mack, O.D.,
F.A.A.O., Bausch+ Lomb Global Medical
Affairs.
De åtta kategorierna med produktegenskaper var i fallande viktighetsordning: synkvalitet, hälsa, miljö, ögats skick,
bekvämlighet, komfort, personlig prestanda och utseende. Överraskande nog
kom komfort bara på sjätte plats av åtta.
Studien, som beställts av Bausch +
Lomb, utfördes av ett oberoende undersökningsföretag, Market Probe: Europe.
Presskontakt:
Anita Hermelin
Professional Relations Manaager,
Bausch + Lomb Nordic
+46 8 616 95 45 eller
[email protected]
Videobrille for
svaksynte
Med et mikrokamera og en ny programvare kan synshemmede får en spesialbrille som er behagelige å bære og som kan
vise seg å være svært nyttig i hverdagen.
I prosjektet VIDP utvikles en videobrille
som ser ut som en stor sportsbrille. Bildene fra et innebygd videokamera forstørres
og vises på brilleglassene. Bildene i brillen kan manipuleres for å kompensere for
synshemningen. Brillen skal også kunne
vise ulike typer tilleggsinformasjon, for
eksempel GPS-data og varsle om farer.
ProVista er med i utviklingsarbeidet og
skal blant annet teste ut brillene på pasienter og kvalitetssikre teknologien.
ProVista
Bransjenytt
C-Optikk betaler ut
ServeIT
en medlemseide optikerkjeden C-OpD
tikk utbetaler igjen et stort beløp til medlemsbedriftene i Kurs- og videreutdanningsstøtte.
C-Optikk utbetaler 3,12 millioner
NOK til medlemsbedriftene i Kurs- og
videreutdanningsstøtte. Dette er hele 0,6
millioner mer enn i fjor og vil bidra til at
flere kan oppdatere seg faglig i 2011.
ServeIT er et dataprogram eid av C-Optikk (50%) og Klarsynt AB (50%). Det
er kun tilgjengelig for C-Optikk sine
medlemmer i Norge, og Klarsynt sine
medlemmer i Sverige. Programmet blir
i disse dager oppdatert til en ny versjon,
ServeIT 4.0. Denne versjonen bygger på
Windows brukergrensesnitt som gjør det
lett å bruke programmet. Utviklingen av
programmet er dynamisk og skjer i samarbeid med brukerne.
Programmet er oppbygd som en komplett
løsning for en optisk virksomhet og består av ulike moduler. De ulike modulene
er: Pasientregister med journal, Timebok,
Dokumenthåndtering med skanningsfunksjon, Butikkdata med kassafunksjon,
Varehåndtering knyttet til et sentralt artikkelregister, Innkalling og Statistikk.
Medlemmene bestemmer
Det er medlemmene i c)optikk som med
sine innkjøp gir inntekter til kjeden. Da er
det flott å kunne gi noe tilbake på slutten
av året, sier daglig leder Helge Jakobsen.
Dette er ekstraordinært overskudd som
kommer i tillegg til de bonuser som utbetales etter hvert kalenderår, og vi mener
det bør brukes på faglig oppdatering av
både optikere og butikkmedarbeidere. Vi
håper at dette vil vises også på deltagelsen fra c)optikere både på landsmøtet til
NOF og andre kurs/konferanser som arrangeres.
Videre kommuniserer programmet med
Visma Avendo hvor alt av regnskap utføres. Her kan man velge å gjøre hele jobben selv, eller sende over filer direkte til et
eksternt regnskapsbyrå.
ServeIT tar hensyn til de kliniske retningslinjer som ligger til grunn for optikerfaget, samtidig som det gir deg
mulighet til å holde kontroll på det forretningsmessige. Dette er mulig siden
programmet blir utviklet av optikere som
bruker programmet daglig, og økonomer.
Programmering og drifting utføres av et
eksternt datafirma.
For å få tilgang til ServeIT må du være
med i C-Optikk, som er Norges største
sammenslutning av privateide optikerforretninger.
Årlige utbetalinger
Helge Jakobsen forteller videre at målet
er at denne utbetalingen skal komme på
slutten av hvert år. Fortsetter vi vår vekst
og beholder lønnsomheten, kan utbetalingene bli enda større til neste år.
Helge Jakobsen
Adm. Direktør C-Optikk
Telefon: 900 33 814
E-post: [email protected]
Apotekervarer hos
optiker?
Noen svenske optikerkjeder selger nå reseptfrie legemidler etter at salget av slike
produkter ble fristilt fra apotekene. Andre
vil ikke satse på dette, mens atter andre
velger å være avventende.
Synologens medlemmer er nå utrustet med noe som kalles ”Ögonapoteket”.
Her finnes et sortiment av reseptfrie legemidler og tårevæsker. Også svenske
Synsam selger øyelegemidler og viser
disse tydelig på butikkhyller, kassadisk og
i prøverommet, mens kjeden Klarsynt har
bygd opp separate avdelinger i butikken
hvor de har sine øyehelseprodukt.
Verken Synoptik eller Specsavers i
Sverige ønsker å satse på øyelegemidler.
Her selges kun tårevæsker.
Kilde: OPTIK, 8-2010
Novartis og Alcon slås sammen
I to forskjellige pressemeldinger informerer de to selskapene Novartis og Alcon
om sammenslåingen av de to selskapene.
Avtalen om dette ble inngått i midten av
desember i fjor.
Etter sammenslåingen vil
- Alcon ha 18% av totalsalget i
Novartis og dermed bli den nest
største avdelingen
- Alcon bestå som navn på
den nye avdelingen
- Alcon optimalisere sitt
salg og service gjennom felles
kommersiell ekspertise i Alcon
og Novartis
- Ciba Vision bli integrert i Alcons
organisasjon
- Det vil bli satset enda mer på felles
forskning og utvikling med mål å
introdusere flere innovative
medikamenter og utstyr
Sammenslåingen vil bli avsluttet i løpet
av første halvår av 2011. Fram til da vil
det ikke være noen forandring i servicen
overfor kundene. Alcon, Novartis og Ciba
Vision vil i løpet av denne tiden arbeide
sammen for å organisere den nye øyehelseavdelingen.
Optikeren 1/2011
49
stilling
ledig
Synsam er er en landsdekkende optikerkjede med ca. 80
forretninger i Norge. Synsam er også representert i Sverige
og Finland, og er totalt Nordens største kjede innen optikk.
Vi satser sterkt på å kombinere gode kundeopplevelser og et
spennende sortiment. Synsam skal være Norges ledende aktør
innen utvalg av design og merkevarer for optikermarkedet.
Butikksjef søkes til
Synsam Nesodden
Synsam Nesodden søker en ambisiøs butikksjef til vår butikk på Tangen
Nærsenter beliggende på Nesodden, Akershus. Vi flytter inn i større
lokaler i et nytt og utvidet senter sommeren 2011. Stillingen som
butikksjef innebærer at du får ansvar for den daglige butikkdriften,
inkludert personalansvar.
Du er utdannet optiker med linsekompetanse og vil gjennom faglig
dyktighet og god kundeforståelse bidra til fremgang og vekst i butikken.
Du ser betydningen av å være synlig overfor kunder og ansatte, og har et
sterkt ønske om å bygge et vinnerlag i din butikk.
Butikken vil få en meget bra beliggenhet i det nye senteret, og det er
store muligheter for videre vekst. Med andre ord mange muligheter for
den riktige personen.
Ønskede kvalifikasjoner:
• Optiker med linsekompetanse
• Ledererfaring er en fordel
• Erfaring innen salg og service – og et brennende engasjement for dette
• Ansvarsbevisst og selvstendig
• Fleksibel
Vi tilbyr:
• Muligheten til å sette ditt preg på en spennende butikk med positiv
utvikling og stort potensial
• Deltagelse i nettverk med kollegaer fra hele landet gjennom
Synsam-kjeden
• Muligheten til faglig og personlig utvikling
Søknad sendes til: [email protected]
66 91 26 85 • www.synsam.no
50
Optikeren 1/2011
ny jobb?
Med foreløpig 71 butikker, nær 500.000 kunder
og over 1 million solgte par briller, er Specsavers
en av de mest fremgangsrike optikerkjedene
i Norge. Specsavers suksess er tuftet på tre
grunnpilarer; kvalitet, faglig kompetanse, samt
lave og tydelige priser.
Les mer på www.specsavers.no
Øvre
slottsgate
sØker
optiker
Til vår butikk i Øvre Slottsgate
søker vi optiker til heltid stilling
for snarlig tiltredelse. Vi søker en
person med faglig engasjement,
men som ogå liker å veilede våre
kunder i butikk.
Vi kan tilby en arbeidsplass med
høyt tempo, stor takhøyde og
hyggelige medarbeidere som
gleder seg til å få en ny kollega.
kontakt oss:
Søknad med CV sendes til:
[email protected]
Spørsmål kan rettes til:
Specsavers Øvre Slottsgate ved Tore,
tlf: 99 36 18 45
Søknadsfrist: Snarest
Bruker du
www.optikerne.no?
Synsam er en landsdekkende optikerkjede med ca. 80 forretninger i Norge. Synsam er også representert
i Sverige, Danmark og Finland, og er totalt Nordens største kjede innen optikk. Vi satser sterkt på
å kombinere høy faglig kompetanse, gode kundeopplevelser og et spennende sortiment. Synsam skal
være Norges ledende aktør innen kvalitet, service og mote for optikermarkedet.
>
Butikksjef, optiker og ButikkmedarBeidere søkes
til ny synsamButikk på trekanten i asker
Synsam åpner ny butikk på Trekanten i
Asker i mars. I den forbindelse er vi på
jakt etter dyktige medarbeidere som er
interessert i å yte det lille ekstra for våre
kunder.
Butikkmedarbeiderne
Du er interessert i å sette deg inn i et
spennende produktsortiment, og tar lett
til deg kunnskap om ulike produkter.
Du setter kunden i sentrum, slik at du
kan finne gode løsninger for kunden.
Du er opptatt av å gi kunden god faglig
Du trenger ikke ha erfaring fra
veiledning og du liker å jobbe med
optikerbransjen da opplæring vil bli gitt.
kvalitetsprodukter. Du har pågangsmot og
Erfaring fra salg og butikkarbeid
du har lyst til å jobbe i et team som sammen er imidlertid ønskelig. Heltid og deltid.
skal bygge opp en ny optikerforetning fra
grunnen av.
For fullstendige utlysninger se:
www.synsam.no
Butikksjefen
Du er utdannet optiker m/linsekompetanse
og ledererfaring. Du vil gjennom faglig
Vi tilbyr:
dyktighet og god kundeforståelse bidra
• Muligheten til å være med i et team
til både etablering av butikken, så vel
som skal bygge opp en helt ny butikk
som videre utvikling og vekst. Du ser
i en av landets ledende optikerkjeder
betydningen av å være synlig ovenfor
• Muligheten til faglig og personlig
kunder og ansatte, og har et sterkt ønske
utvikling
om å bygge et vinnerlag i din butikk.
• Konkurransedyktige betingelser
Du har ”drive” og er opptatt av å få ting
til å skje.
Søknad sendes så snart som mulig til:
[email protected]
Optikeren
Som optiker er du opptatt av å se kundens
Spørsmål: Har du spørsmål vedrørende
behov, av høy faglig kvalitet på det
stillingen er du velkommen til å ta
arbeidet du utfører og av å finne de riktige kontakt med regionsjef Sigurd Naug på
produkter/løsninger for kunden. Du kan
tlf.: 932 13 244 eller HR-manager
godt være nyutdannet. Erfaring fra butikk
Gjertrud Lian på tlf.: 993 51 898.
er en fordel.
- Jeg bruker NOFs internettside som min startside, sier optiker Kristine Brettingen Johansen.
– Der får jeg faglige og andre optikerrelaterte
nyheter raskt og enkelt.
Kristine Brettingen Johansen driver og leder
firmaet ProCornea Spesiallinser som leverer
spesiallinser til det norske markedet, men
synes det er viktig å holde seg oppdatert også
innen andre felt.
- Jeg er jo optiker, sier hun, - og har naturligvis også en generell interesse for faget. Derfor
følger jeg jevnlig med på det som kommer av
nyheter og informasjon på www.optikerne.no.
Det er viktig å holde seg best mulig informert,
både for egen del og i forhold til kundene.
På www.optikerne.no kan du lese nyheter om
optikere, synsproblemer og det meste som
skjer i optikerbransjen, nasjonalt og internasjonalt. Nettsidene er også en viktig informasjonskanal for Norges Optikerforbund. Tidsskriftet Optikeren legges ut på egen side, hvor
du kan bruke frie søkeord til å finne den artikkelen du er ute etter.
For å komme inn på medlemssidene kreves
det medlemskap i NOF og passord, som kan
fås ved henvendelse til NOFs sekretariat. Her
kan man blant annet søke etter optikerkollegaer og finne nyttige skjemaer, lover, regler,
prosedyrer og kliniske retningslinjer.
Optikeren 1/2011
51
Optiker søkes
Istad Ur & Optikk AS søker optiker i full stilling, med eller
uten kontaktlinsekompetanse.
Vi har tett samarbeid med øyelege i samme lokale,
og har godt utstyrt synsprøverom med bl.a. funduskamera,
topograf og perimeter.
Vi er medlem av Alliance optikk.
Synsam er en landsdekkende optikerkjede med ca. 80 forretninger i Norge.
Synsam er også representert i Sverige, Danmark og Finland, og er totalt
Nordens største kjede innen optikk. Vi satser sterkt på å kombinere høy
faglig kompetanse, gode kundeopplevelser og et spennende sortiment.
Synsam skal være Norges ledende aktør innen kvalitet, service og mote for
optikermarkedet.
Istad Ur & Optikk AS er en moderne kombinasjonsbutikk
med optikk, ur og gullsmedvarer sentralt beliggende i Åndalsnes.
Butikken har lyse og trivelige lokaler og ligger ikke i kjøpesenter.
Vi er 7 ansatte, herav 2 optikere m/kontaktlinsekompetanse.
Vi kan tilby et hyggelig og attraktivt arbeidsmiljø
med varierte arbeidsoppgaver.
Åndalsnes er en liten by med unike muligheter innen friluftsliv,
sport, jakt og fiske, sommer og vinterstid. Her er det kort vei
mellom fjord og fjell! Festivaler som Norsk Fjellfestival og Rauma
Rock finner du her, og vi er en attraktiv cruisehavn om sommeren.
Mange kulturaktiviteter i nytt kulturhus. Nærmere presentasjon av
Åndalsnes på Rauma Kommunes internettside:
www.rauma.kommune.no og www.nordveggen.no
Har du lyst til å komme og hilse på oss før du bestemmer deg,
så spanderer vi turen på seriøse interessenter.
Forespørsler rettes til
Geir Istad (eier/optiker):
90 11 65 91
eller
Ingrid Heinåli (optiker):
97 07 15 93
Søknadsfrist 20.03.2011
Søknad sendes pr. post eller e-post til
Istad Ur & Optikk AS
Postboks 273
6301 Åndalsnes
[email protected]
>
Butikksjef søkes til
synsam Byhaven i trondheim
Synsam Norge AS søker en trygg
og erfaren butikksjef til vår
butikk i Byhaven i Trondheim.
Stillingen som butikksjef
innebærer at du får ansvar for
den daglige butikkdriften,
inkludert personalansvar.
Du vil gjennom faglig dyktighet
og god kundeforståelse bidra til
fremgang og vekst i butikken.
Du ser betydningen av å være
synlig ovenfor kunder og
ansatte, og har et sterkt ønske
om å bygge et vinnerlag i din
butikk. Du er antagelig utdannet
optiker, men annen kompetanse
og erfaring kan også være av
interesse.
Butikken har god beliggenhet,
en positiv utvikling og
stort potensial, med mange
muligheter for den riktige
personen.
Ønskede kvalifikasjoner:
• Optiker med linsekompetanse, men annen
kompetanse kan også vurderes
• Ledererfaring
Rodenstock Norge AS er et heleid datterselskap av Rodenstock GmbH i München.
Rodenstock Norge AS ble etablert i 1987.
Vi er Norges eneste totalleverandør til det
optiske markedet. Bedriften er lokalisert
på Kongsberg.
Ønskede kvalifikasjoner:
- Optikerutdannet
- Pedagogisk og serviceinnstilt
- God forståelse for IT-systemer
- God forståelse for kundenes
hverdag i butikk
Vi søker serviceinnstilt
og faglig interessert
optiker
Vi kan tilby:
- Jobbe med markedets beste og
bredeste glassportefølje
- Utfordrende og varierende
arbeidsoppgaver.
- Faglig utvikling
- Et positivt og godt arbeidsmiljø.
- Konkurransedyktige betingelser.
Vi søker deg som ønsker en selvstendig
og spennende rolle i vårt salgsteam på
glass. Du er utadvendt, faglig sterk, glad i
å reise, en god relasjonsbygger og har en
nese for business. Ditt salgsområdet vil
være Vestlandet og vi ser for oss at du bor
i én av de større byene her.
52
Optikeren 1/2011
Søknadsfrist: Snarest, men senest
10. mars 2011.
• Erfaring innen salg og
service – og et brennende
engasjement for dette
• Ansvarsbevisst og selvstendig
• Tydelig kommunikasjon
• Strukturert
• Teambygger
• Evnen til å ha f lere baller
i luften
• Fleksibel
Vi tilbyr:
• Muligheten til å sette ditt
preg på en veletablert butikk
med positiv utvikling og stort
potensial
• Deltagelse i nettverk med
kollegaer fra hele landet
• Muligheten til faglig og
personlig utvikling
• Konkurransedyktige
betingelser
Søknad sendes snarest mulig
til: [email protected]
Spørsmål: Har du spørsmål
vedrørende stillingen er du
velkommen til å ta kontakt med
regionsjef Sigurd Naug på
tlf.: 932 13 244.
Spørsmål om stillingen kan rettes til:
Salgssjef glass Olav Vikesdal
Tlf 915 95 247
eller
Salgs- og markedsdirektør Morten Dyrberg
Tlf 915 95 222
CV og kortfattet søknad sendes:
E-mail: [email protected]
Rodenstock Norge AS
Pb 76, 3601 Kongsberg.
Carisma Optikk består av 5 butikker: Brumunddal,
Elverum, Flisa, Grue og Trysil. I Elverum har vi to øyeleger
med refusjon tilknyttet butikken på dag- og kveldstid.
Vi søker etter
Optikere med
linsekompetanse
som har lyst å jobbe sammen med oss. Vi ønsker oss en
person som kan være fleksibel, selvstendig, utradisjonell
og kreativ. Du vil få stor frihet i stillingen, og du kan være
med å skape din egen hverdag. Vi stiller en ny firmabil til
rådighet fordi du kommer til å reise noe mellom butikkene
i løpet av en arbeidsuke. Hvis det eventuelt er slik at dere
kommer i par tilbyr vi jobb til begge!
Ring Robert på tlf 90 17 65 28 eller bruk
e-post: [email protected]
Optiker
Vi har ledig fast 100% stilling som Rådgiver/Optiker
ved NAV Hjelpemiddelsentral Vest-Agder.
Arbeidsområde
• Utprøving av synshjelpemidler.
• Rådgivning og opplæring av 1. linje og brukere.
• Kompetanseutvikling av synshjelpemidler.
• Saksbehandling av søknader.
Kvalifikasjoner
• Autorisert optiker og IT-kompetanse.
Arbeidssted: NAV Hjelpemiddelsentral
Vest-Agder, Kristiansand
Ref.nr.
4710-2010-04
Søknadsfrist: 28. februar 2011
Fullstendig utlysning: www.nav.no/navstillinger
eller ring: 800 33 166
NAV er Norges arbeids- og velferdsforvaltning med
17 000 medarbeidere. Vi leverer tjenester og stønader til
2,8 millioner mennesker. Gjennom vår innsats skal flere få
mulighet til å være i arbeid, delta i samfunnet og være sikret
inntekt. Vi ser etter deg med pågangsmot og engasjement, og
som ønsker å gjøre en forskjell.
Arendal Optikk ble etablert i 2006 på Harebakken Senter i Arendal og har i dag 4 ansatte, hvorav 2 er optikere.
Vi har et topp moderne synsprøverom med bl.a funduskamera og perimeter. Vårt mål er god service,
topp kvalitet og tilfredse kunder og medarbeidere.
OPTIKER
Vi søker optiker, helst med linsekompetanse, til vår butikk.
Du må kunne jobbe selvstendig og være engasjert i den daglige driften av butikken.
Du må like å snakke med mennesker og være glad i kundebehandlig og salg.
Du må også like verkstedarbeid da vi er stolte av å slipe alle brilleglass selv.
Vi kan tilby et hyggelig arbeidsmiljø, gode utviklingsmuligheter
og konkurransedyktige betingelser.
Spørsmål om stillingen kan rettes til Audun Siqveland, 37012710/91629505
Søknad med CV, attester og referanser sendes [email protected]
eller Arendal Optikk
Langsæveien 5, 4846 Arendal
Tiltredelse snarest!
Synsundersøkelser Drop-In - Briller - Solbriller - Kontaktlinser - Kikkerter
Harebakken Senter - Tlf. 37 01 27 10
[email protected] - www.arendaloptikk.no
Optikeren 1/2011
53
OPTIKER TIL BÆRUM
Bekkestua Optikk as søker optiker i 50% stilling.
Vår butikk og praksis ligger sentralt plassert i hjertet av
Bærum og utenfor senter, normal arbeidstid med jobb hver
tredje lørdag. Som optiker skal du delta i vårt gode team
hvor du blir en av 3 optikere, og 3 butikkmedarbeidere.
Det forventes at du er sosial, ansvarsbevist
og bidrar til det gode arbeidsmiljø vi har.
ny jobb?
Med foreløpig 71 butikker, nær 500.000 kunder og over 1 million solgte par briller, er Specsavers
en av de mest fremgangsrike optikerkjedene i Norge. Specsavers suksess er tuftet på tre
grunnpilarer; kvalitet, faglig kompetanse, samt lave og tydelige priser.
Dine arbeidsoppgaver er fortrinnsvis syn
og øyeundersøkelser, men noe butikk og salg må du også
gjøre. Du får ditt eget synsprøverom og tilgang til
funduskamera, cornea topograf etc.
Les mer på www.specsavers.no
MOSS Søker Optiker
Tiltredelse og lønn etter avtale.
Til vår butikk i Moss søker vi optiker til heltid/deltid stilling for snarlig tiltredelse. Vi søker
en person med faglig engasjement, men som ogå liker å veilede våre kunder i butikk.
Søknad sendes Bekkestua Optikk AS,
PB 94, 1319 Bekkestua,
evt e-post, [email protected]
Ved spørsmål ta kontakt med Thomas
eller Iselind på tlf 67113430.
Vi kan tilby en arbeidsplass med høyt tempo, stor takhøyde og hyggelige medarbeidere
som gleder seg til å få en ny kollega.
kontakt oss:
Søknad med CV sendes til: [email protected]
Spørsmål kan rettes til Specsavers Moss ved Kjell Anders, tlf: 93021072
Søknadsfrist: Snarest
Se også mer om oss www.bekkestuaoptikk.no
Kvalitet og kompetanse i fokus!
Innsliping av brilleglass utføres
din Optiker ble etablert i 1995. Vi har 6 ansatte fordelt på ca. 5 årsverk. Vi er
medlem av c)optikk; Norges største optikerkjede, som sikrer oss gode økonomiske betingelser, men som likevel gir oss frihet. din Optiker ligger i Mo i Rana som
er Nord-Norges tredje største by. Her finnes det enorme muligheter for friluftsliv,
med kort vei til fjell og hav. Mo i Rana har et rikt kulturliv med bl.a Nordland
Teater som er fylkets ledende teaterinstitusjon.
din Optiker søker
DAGLIG LEDER
d
bbe me
Vil du jo steren?
e
sm
e
rg
o
N
Da nåværende daglig leder ønsker å konsentrere seg om jobben
som optiker, har vi behov for ny daglig leder.
Dette er en utfordrende stilling som passer for noen som har
høy arbeidskapasitet, er motiverende, har gode samarbeidsegenskaper og godt humør. Du er optiker eller har annen utdannelse, men erfaring fra å lede en optisk butikk.
SpeSialiSt på innSliping av garnityrbriller,
men tar imot alle typer innslipingsoppdrag.
Bestillinger mottas fra alle, enkeltoptikere og kjeder.
Vi kan tilby konkurransedyktige betingelser, hyggelige kunder,
unge og trivelige kollegaer.
Søknadsfrist: 10. mars 2011
rask og god service
mpdesign.no
For ytterligere informasjon, ta kontakt med Tommy Jensen, tlf: 900 15 682
Søknad sendes til: [email protected]
Nyborgbygget • Nordahl Griegs gt. 8 • Mo i Rana
• Tlf: 75 15 32 00 • Epost: [email protected] • www.dinoptiker.no
54
Optikeren 1/2011
petter Halvorsen innslipningsservice
Postboks 214, 2021 Skedsmokorset
Telefon: 45 27 73 65, Telefaks: 63 87 41 51
E-post: [email protected]
Besøk min hjemmeside på: www.peha.no
Kasus
Synsam er en landsdekkende optikerkjede med ca. 80 forretninger i Norge.
Synsam er også representert i Sverige, Danmark og Finland, og er totalt
Nordens største kjede innen optikk. Vi satser sterkt på å kombinere høy
faglig kompetanse, gode kundeopplevelser og et spennende sortiment.
Synsam skal være Norges ledende aktør innen kvalitet, service og mote for
optikermarkedet.
>
Hva er dette?
Butikksjef søkes til synsam
Bach christensen i kristiansand
Synsam Norge AS søker en
erfaren og driftig butikksjef
til vår butikk i Kristiansand.
Stillingen som butikksjef
innebærer at du får ansvar for
den daglige butikkdriften,
inkludert personalansvar.
Du er utdannet optiker og vil
gjennom faglig dyktighet og
god kundeforståelse bidra til
fremgang og vekst i butikken.
Du ser betydningen av å være
synlig ovenfor kunder og
ansatte, og har et sterkt ønske
om å bygge et vinnerlag i din
butikk. Du er en person som
liker å sette deg mål, du har
teft og erfaring som gjør at
du kan være med på å løfte og
videreutvikle butikken.
Butikken er en veletablert
optikerforretning med faglig
tyngde som Synsam ønsker å
videreutvikle.
• Erfaring innen salg og service
– og et brennende
engasjement for dette
• Ansvarsbevisst og selvstendig
• Tydelig kommunikasjon
• Strukturert
• Teambygger
• Evnen til å ha f lere baller
i luften
• Fleksibel
Vi tilbyr:
• Muligheten til å sette ditt
preg på en veletablert butikk
med stort potensial
• Deltagelse i nettverk med
kollegaer fra hele landet
• Muligheten til faglig og
personlig utvikling
• Konkurransedyktige
betingelser
Søknad sendes snarest mulig
til: [email protected]
Denne pasientbeskrivelsen stammer fra en fem år gammel jente
som ble undersøkt av en privatpraktiserende øyelege etter at det
var påvist redusert visus på venstre øye på en helsestasjon. Hun
hadde da normale forhold for høyre øye med visus 0,8+ ukorrigert, mens visus på venstre øye var 0,1 korrigert med -5,00 DS
(sfærisk) og -1,0 DCA (sylinder) i 90 grader. Det var ingen skjeling. Venstre øyebakgrunn/papille er vist på bildet over.
Gjør deg opp en mening om hva dette kan være og oppsøk
en kort test basert på noen få utvalgte flervalgsspørsmål på www.
optikeren.org.
MCQ
optikeren.org
Spørsmål: Har du spørsmål
vedrørende stillingen er du
Ønskede kvalifikasjoner:
velkommen til å ta kontakt med
• Optiker med linsekompetanse regionsjef Sigurd Naug på
• Ledererfaring
tlf.: 932 13 244.
Besøk våre nettsider www.skytterbriller.no
Egne priser for optiske bedrifter. [email protected]
Tar du testen med flervalgsspørsmål vil du også få tilgang på informasjon om hvor du kan finne en mer komplett pasientbeskrivelse og en hyperlink til en fagartikkel som belyser variasjoner i
utseendet på normale papiller.
Optikeren planlegger å presentere en slik pasientbeskrivelse
i hvert nummer av tidsskriftet. Dette gjøres i samarbeid med fagpersonene bak nettstedet UiO ØYE BILDEDATABASE. De er for
øvrig interesserte i flere pasientbeskrivelser, også fra norske optikere. Da spesielt for pasienter som er typiske for hva som kan
dukke opp av litt ”vanskelige” synsproblemer både i allmennpraksis hos leger, og hos optikere. Har du gode kliniske bilder og
kortfattet pasientinformasjon for alder og kjønn, anamneseopptak, funn og måleverdier, og tentativ diagnose, vennligst kontakt
[email protected].
Fasitsvar for pasientbeskrivelsen ovenfor kommer på siste
omslagsside i neste nummer av Optikeren.
Optikeren 1/2011
55
Returadresse:
Norges Optikerforbund
Øvre Slottsgate 18/20
NO-0157 Oslo
B - Economique
Spesialoptikk
Lupebriller og
kikkertbriller fra
ProVista hjelper
synshemmede til
bedre livskvalitet og
en selvstendig hverdag
ProVista har gjennom flere år bygget opp
kompetanse og et stort produktutvalg
innen optikk og lys for personer med
synsproblemer. ProVista tilbyr ferdige kurs
og produktpakker.
Med en økende andel eldre er synshjelpemidler
et område i sterk vekst.
Ta kontakt med oss for en prat om hva
ProVista kan bidra med for din butikk!
www.provista.no - +47 37 05 86 86