Transcript Optikeren 04-2011 - Norges Optikerforbund

Nr 4 juni 2011
Tidsskrift for norsk optometri og synsvitenskap
www.optikeren.org
Minitema:
Kundebehandling
OPPLAGTE
ØYNE
Våre produkter fukter tørre og irriterte øyne
og gjør dem opplagte igjen!
neder!
å
m
6
i
re
a
b
d
ol
h
r
e
e
n
e
p
NYHET! Øyedrå
procornea.no
@
st
o
p
å
p
r
e
sk
a
fl
e
v
rø
p
s
Bestill grati
idler!
Helt uten konserveringsm
Fins hos optikere og på apotek.
Telefon: 32 76 88 36 • E-post: [email protected] • For mer info: www.medilens.se
Innhold juni 2011
Nyheter
Diplomer og priser på skoleavslutningen ..............................................
6
Fra 1. oktober søker du om spesialistgodkjenning
i Helsedirektoratet...................................................................................
8
Irland innfører strengere synskrav til bilførere....................................... 10
Nærsynthet og miljø................................................................................ 10
Assistenter godkjent til å utføre synstest for førerkort.......................... 12
Fagblader leses mer................................................................................ 12
Ingen øye- og folkehelsespesialister...................................................... 12
Nesten alle hornhinner importeres......................................................... 14
Synsscreening av barn i USA og England.............................................. 16
600 000 nordmenn må fornye førerkortet............................................... 18
Argumenterer mot ukontrollert salg av kontaktlinser............................ 20
Nok en doktorgradsdisputas i Sverige................................................... 22
6
Tema: Kundebehandling
l Leder: Kundebehandling og pasientkommunikasjon........................ 25
l Testkunder avslører late ansatte......................................................... 26
l Hva skjedde med brillen?.................................................................... 28
l Dårlige råd kan bli dyre....................................................................... 30
I sin fineste stas mottok årets nyutdannede optikere vitnemål og
autorisasjon med kort for rekvirering av medikamenter. I strålende
vær var det en god anledning for et bilde sammen med medstudenter. Foto: Inger Lewandowki
l ”Kommunikasjon er ikke for amatører” ............................................. 32
l Kommunikation och framtiden redan idag......................................... 34
l Klagesaker i UK................................................................................... 35
l Kundebehandling – Et sammensatt virkemiddel................................ 36
l Dårlig pasientbehandling førte til klagesak........................................ 38
Fagartikkel
Visuelle symptomer: Hvor vanlig er det?................................................ 40
Presentasjon av norsk optometrisk praksis
Mest omfattende optikervirksomhet på en øyeavdeling....................... 42
32
Faste spalter
Leder: ”Behold hovedfokus på pasienten”............................................
4
Aktivitetskalender....................................................................................
5
Synsrelatert humor: LASIK@Home.........................................................
8
Språkspalte: Hvordan spesifisere en synsfeil?...................................... 14
Minitema denne gangen er relatert til kundebehandling og pasientkommunikasjon (fra side 25). En artikkel tar for seg et visualiseringsprogram. Her et skjematisk bilde av et snitt gjennom
synsnerven (Eyemagnination LUMA™).
Bokanmeldelse: Ny bok om hornhinnedystrofier................................... 46
Nyttige nettsteder: Mitt beste optikernettsted....................................... 47
Nyttige nettsteder: Godt nettsted for studenter.................................... 47
Nytt fra NOF............................................................................................. 48
Nytt fra HiBu: Wind of change................................................................ 49
Litt om mangt.......................................................................................... 50
Litt om forskning..................................................................................... 51
Bransjenytt............................................................................................... 52
Kasus....................................................................................................... 55
42
Forsidebilde: Kundebehandling og pasientkommunikasjon er viktig. Her forklarer
optiker Tone H. Holmslet kontaktlinsebruker Halvor Kirkebøen Næss enkelte funn
fra en linsekontroll ved hjelp av dataprogrammet Eyemagnination LUMA™.
Foto: Magne Helland
I dette nummeret av Optikeren presenterer vi landets mest omfattende optikervirksomhet på en øyeavdeling. En øyeavdeling med
mange spesialrom. Her et rom med instrumentering for undersøkelse av øyets fremre segment. Foto: Magne Helland
Optikeren 4/2011
3
Ansvarlig utgiver:
Norges Optikerforbund (NOF)
Øvre Slottsgt.18/20, 0157 Oslo
Telefon: 23 35 54 50
E-post: [email protected]
www.optikerne.no
Optikerens internettog e-postadresse:
www.optikeren.org
[email protected]
Redaksjon:
Magne Helland (Redaktør)
Telefon: 975 62 124
E-post: [email protected]
Inger Lewandowski (Redaksjonssekretær)
E-post: [email protected]
Annonsesalg:
Inger Consult v/Inger Lewandowski
Telefon: 32 75 09 30 og 926 89 943
E-post: [email protected]
Redaksjonskomité:
Stein Bruun, Gaute Mohn Jenssen,
Tone Garaas-Maurdalen,
Therese Backe Martiniussen,
Hans Torvald Haugo, Trine Meklenborg,
Inger Lewandowski og
Magne Helland
Grafisk Formgivning:
Pagina AS, www.pagina.no
Trykk:
Aktiv Trykk AS
Opplag:
2100
ISSN 0333-1598
Planlagt utgivelse:
7 nr. pr år
Nr.
Materiell/
Ann.frist
Utg. dato
5/2011
20.07.2011
19.08.2011
6/2010
20.09.2011
20.10.2011
7/2011
15.11.2011
14.12.2011
Veiledning til artikkelforfattere:
Se www.optikeren.org - For forfattere
Optikeren legges i sin helhet ut på
www.optikeren.org.
Meningsytringer i tidsskriftets ulike innlegg
er ene og alene forfatternes og deles nødvendigvis ikke av redaksjonen og NOF.
NOFs internasjonale medlemskap:
”Behold hovedfokus på
pasienten!”
I dette nummeret av Optikeren har vi
valgt ”kundebehandling” som minitema.
Kundebehandling kan sikkert defineres
på litt forskjellige måter, men det har
unektelig med hvordan vi behandler våre
kunder i forbindelse med en salgssituasjon å gjøre. Dette eksempelvis opp mot
salg av ulike typer briller og kontaktlinser, men også opp mot andre varer i en
optometrisk virksomhet. For våre faglige
aktiviteter som autorisert helsepersonell,
og for det som foregår av interaksjon
mellom optiker og pasient i synsundersøkelsesrommet, er nok ”pasientkommunikasjon” et mer korrekt begrep. Og at
kundebehandling og pasientkommunikasjon er viktig – det hersker det neppe
noen tvil om.
Ja, kanskje er god kundebehandling
og pasientkommunikasjon det aller viktigste for å sikre fornøyde kunder og pasienter? Kanskje også såpass viktig som
indirekte markedsføring at en heller burde fokusere mer på dette enn på annonsering av varer og tjenester? Uten formell
utdanning i verken markedsføring eller
bedriftsøkonomi er det kanskje dumt å
uttale seg om slike ting. Men når en ser
på hvordan mange optikervirksomheter
i dag markedsfører seg, bør en kanskje
allikevel reflektere litt rundt denne problemstillingen?
I denne sammenheng leste jeg nylig
en uttalelse fra en engelsk optometrist og
innehaver av en frittstående optometrisk
praksis i Essex. Dette som en del av en fast
spalte i Optometry Today (OT) med overskriften ”OT Profile – 20 Questions”. Her
stilles kjente optikere og aktører innen
faget og bransjen 20 faste spørsmål. I et
av marsnumrene av OT er det den meget
faglig profilerte optikeren Bruce Evans,
som også har drevet en praksis siden
1996 som svarer. I tillegg til å drive egen
praksis er Bruce Evans blant annet gjesteprofessor på City University i London,
og har ”lese- og skrivevansker ” og ”barn
og syn” som spesialområder. Et av spørsmålene dreier seg om markedsføring: –
Have you had any promotions that were
especially successful? Hva svarer så Bruce
Evans på dette (fritt oversatt)?
Har du hatt en spesielt vellykket markedsføringskampanje?
”Nei! Som en del av vår kommunikasjonsstrategi inngår at vi ikke annonserer
eller foretar noe som kan få våre pasienter
til å tro at hovedårsaken til vår virksomhet er å tjene penger på dem. Selvfølgelig må vi tjene for livets opphold, men vår
hovedmotivasjon for å gå på jobb hver
dag er å sikre våre pasienter en best mulig
øyehelse, og at de ser best mulig”.
En litt naiv innstilling, vil trolig mange innvende. Men en kan faktisk oppnå
stor grad av kundelojalitet og få særdeles godt fornøyde pasienter uten å legge
ned store beløp i markedsføring. Og hva
er bedre markedsføring enn lojale kunder
og fornøyde pasienter? I dette nummeret
av Optikeren berører flere artikler ulike
aspekter ved kundebehandling og pasientkommunikasjon.
Du kan også lese om den nylige skoleavslutningen for optometristudentene
på Høgskolen i Buskerud, med høytidlige
utdeling av vitnemål og priser, om optikervirksomhet på Norges største øyeavdeling, og en artikkel om forekomsten av
visuelle symptomer. Og i tillegg videreformidler vi små og store nyheter innen
faget og bransjen, og flere av våre faste
spalter.
God lesing – og GOD SOMMER!
Magne Helland
Redaktør
Aktivitetskalender
Faglige kurs, seminarer, møter etc. i tiden fremover.
Send oss en melding til redaksjonen@optikerforbund.
no dersom du kjenner til relevante arrangementer
som vi har utelatt. Alle aktiviteter der alle optikere er
velkommen til å søke om deltagelse, vil bli inkludert
på oversikten.
1.-5. juli
ICVS 2011
The 21st Symposium of the International Colour Vision
Society (Kongsberg)
http://home.hibu.no/~icvs2011/_icvs2011/Home.html
18. august - 28. oktober (4 kursdager)
Synshemmede videregående kurs II a (5 sp) (Kongsberg, HiBu/AFOS)
http://www.hibu.no/afos/optometrisk_rehab_av_synshemmede/
29. august 2011 - 13. januar 2012
LNU-kurs: Optometrisk rehabilitering (Kalmar, Sverige)
http://lnu.se/utbildning/kurser/4OP002
2.-3. september
Klinisk kortkurs: Binokulært syn (Kongsberg
(HiBu, AFOS))
www.hibu.no/AFOS
8.-9. september
11. ProVista seminar (Tvedestrand)
www.provista.no
Essilor informerer:
Visioffice med eyecode™
• Instrumentet som «måler, forklarer og tar bilder».
• En dynamisk 3D utmåling av øyets rotasjonssenter.
«Jo bedre vi kjenner øyet, desto bedre kan vi
produsere glassene».
• Måler individuell avstand fra
øyets rotasjonspunkt til glasset.
;SHULR SRODU
LVHUW JODVV
VW\UNHQ OLJJHU
30. september - 1. oktober
Klinisk kortkurs: Funksjonstesting av optisk nerve
(Kongsberg (HiBu, AFOS))
www.hibu.no/AFOS
3. oktober 2011 - 9. mars 2012
LNU-kurs: Synergonomi för optiker (Kalmar, Sverige)
http://lnu.se/utbildning/kurser/4OP001
9. oktober
PAC Conference 2011 (Birmingham, UK)
http://www.specsavers.com/pac/index.html
Utvidelse av programmet
9L VHU DOOH IUHP
WLO DW VROHQ LJMHQ
KLPPHOHQ 0HQ
VNDO VWn K¡\W
Sn
DOOH NMHQQHU RJVn
JMHQVNLQQ IUD
VROHQV VMHQHUHQGH
YDQQ ELOHU RJ
DQGUH EODQNH
3RODULVHUW JODVV
RYHUÁDWHU
IMHUQHU GLVVH
VMHQHUHQGH UHÁHNVHQH
RJ JLU NODUHUH
IDUJHU RJ ÁHUH
GHWDOMHU 0HQ
RJVn VLNNHUKHWHQ
GH IRUEHGUHU
QnU YL IHNV HU
XWH L WUDÀNNHQ
;SHULR HU (VVLORUV
Q\H QDYQ Sn DOOH
'H NDQ OHYHUHV
SRODULVHUWH VROEULOOHJODVV
WLO GH ÁHVWH DY
YnUH SURJUHVVLYH
HQVW\UNHJODVV
)RUHQNOLQJHQ
RJ
JM¡U
IRUGHOHQH RJ
VHOJH SRODULVHUWH GHW OHWWHUH n IRUNODUH
JODVV WLO VROEULOOHNXQG
HQH
;3(5,2
(5 3c 0$5.('(7
+‘<6(621*
67$57(5 1c
)25 62/%5,//(5
3611 Kongsberg
LIG
GE R
I DE
TA
LJ EN
75( *5811(5
7,/ c 9(/*(
;3(5,2
‡ ‘NW VLNNHUKHW
3RODULVHUWH JODVV
UHÁHNVHU RJ EOHQGLQJ
IMHUQHU VMHQHUHQGH
IUD VROHQ VRP
VLWXDVMRQHU XQGHU
NDQ VNDSH IDUOLJH
NM¡ULQJHQ ;SHULR
UHDNVMRQVWLG
JLU UDVNHUH
(Q ELOLVW VRP
NM¡UHU L NPW
PHWHU WLGOLJHUH
VWRSSHU
HQQ HQ ELOLVW
XWHQ SRODULVHUWH
JODVV
‡ .ODUHUH IDUJHU
RJ ¡NW NRQWUDVW
BE ST
NODUHUH RJ JLU
3RODULVHUWH JODVV
GHQ EHVWH IDUJHJMHQJLY
HU
E
PHG ;SHULR HU
HOVHQ .RQWUDVWHQ
SO LBRGE NE RA
K¡\HUH HQQ
PHG YDQOLJH VROEULOOHU
ILL EG SJO N
‡ %HGUH NRPIRUW
LAS
EHVN\WWHOVH
S
.DQ OHYHUHV PHG
PRW 89$ RJ 89%
&UL]DO 6XQ PHG
VWUnOHU
PRW ULSHU VW¡Y
PDNVLPDO EHVN\WWHOVH
RJ UHÁHNVHU
6ROEULOOHEUXNHUH
YLO
YHG n YHOJH ;SHULR RSSOHYH NODUH IRUGHOHU
'8 ),11(5 0(5
,1)250$6-21
20 ;3(5,2 ,
%526-<5( 35(66(0(/',1
9('/$*7
* 2* 352'8.7.$7
$/2*(1
• Tlf. 32 72
60
00 • www.essilo
r.no
Topcon 3D OCT-2000 med funduskamera
Topcon setter ny standard for øyebunns-undersøkelse.
Nytt innkjøp, vi fortsetter suksessen!
Eks.:
Vi gir deg 100
000,-
funduskamera!
for ditt gamle
3D OCT-2000
599 000
– 100 000
= 499 000
12.-15. oktober
American Academy of Optometry Annual Meeting
2011 (Boston, Massachusetts)
www.aaopt.org
For mer informasjon, og en mer komplett liste med
aktiviteter lenger frem i tid – logg deg inn på NOFs
Medlemssider via www.optikerne.no. På denne oversikten finner du også aktive hyperlinker til arrangørene
med komplett informasjon om programdetaljer,
påmelding osv.
AS • Kongensgt.
2,
KE N
• Leveres i materialene Stylis 1.67, Ormix 1.6,
Airwear 1.59 og Orma 1.5.
• Brun, grå og grønn.
• Se lev. program på OrdreWeb.
10.oktober – 28. november (4 kursdager)
Synshemmede videregående kurs II b (5 sp)
(Kongsberg, HiBu/AFOS)
http://www.hibu.no/afos/optometrisk_rehab_av
_synshemmede/
2012
20.-22. april
NOF Landsmøte og Fagkonferanse (Fredrikstad)
www.optikerne.no
$35,/ ST YR
Essilor Norge
29. september - 2. oktober
SILMO 2011 (Paris, Frankrike)
www.silmoparis.com/1/home/
L GHWDOMHQH
Essilor Norge AS
Hermann Foss gate 4, 3611 Kongsberg.
Tlf. 32 72 60 00 – www.essilor.no
E
Nyheter
Diplomer og priser på
skoleavslutningen
Så var dagen kommet som de har jobbet fram mot i tre år - dagen
de har lengtet til, en gledens, men også sorgens dag. Glede fordi tre
års utdanning er ferdig – sorg fordi man skal skilles fra gode venner.
Tekst og foto: Inger Lewandowski
Stemningen var avslappet og god på dagen for overrekkelser av diplom og priser.
Eksamener og prosjektfremlegging var
unnagjort. Alle hadde tatt på seg sin fineste stas og bare med å se på de forskjellige bunadene og klesdraktene forstår vi
at de nyklekkede optikerne har sine røtter fra hele landet og enda litt til. Et flott
skue!
På en høytidelig dag hører både musikk og taler med. Dekan Janne Dugstad
ønsket de fremmøtte velkommen, Kjell
Inge Daae som nylig har trått inn i pen-
sjonistenes rekker, holdt tale til studentene og minnet om alle mulighetene som
ligger åpne for unge optikere. – Glem
ikke at det er kompetansen dere skal leve
av, sa han og oppfordret alle til å være aktive både innen faget og fagpolitikken.
Student Laila Kristin Svare holdt tale
på vegne av studentene og takket for tre
fantastiske år. Student og cellist Michelle
J. Lundström Fossum spilte sammen med
sin mor Elbjörg Lundström (flygel) det
nydelige musikkstykket Salut dámour av
Elgar.
Janne Dugstad ønsket høytidsstemte studenter og foreldre velkommen i et fullsatt auditorium.
6
Optikeren 4/2011
Så ble en etter en av de 59 kandidatene
ropt fram for å ta imot sine diplom eller
karakterutskrifter. Dekan Janne Dugstad
kunne fortelle at et rekortstort antall studenter har bestått alle eksamenene i år.
Kun 9 personer må ta opp igjen et fag, og
Janne har stor tro på at disse vil få sine
diplom i august i år.
Diplom og vitnemål ble også overrakt
optiker Trine Søyland som har fullført
masterutdanning i synsvitenskap. Sist
men ikke minst ble priser delt ut. Vi viser
til bildetekstene.
Nyheter
Laila Kristin Svare mottok prisen som Beste
forbilde. Dette er en pris som tildeles etter
avstemning blant avgangsstudentene. Laila
Kristin har også vært tillitsvalgt i tre år.
Prosjektet ”Undersøkelse av sentrale retinale normalvariasjoner hos voksne ved hjelp av Topcon
sentralt fundusfoto – variasjon mellom optikerstudenters vurderinger” fikk Specsavers’ pris for
beste poster. Fra v. Ellen Hilde Hauge, Tone Engebretsen, Oddvar Rasmussen, Fredrik Farstad og
Marie Hatten. Helt til høyre Trine Johnson fra Specsavers som delte ut prisen.
Jonas Christopher Luhr-Pettersen mottok
prisen som beste kliniker. Prisen sponses av
Synoptik Norge AS, Interoptik og Brilleland og
ble delt ut av Cecilie Onshuus Bjørset fra HiBu.
Prosjektet ”Hvordan påvirker erfaring i bruken av tonometer fenomenet med fallende intraokulært
trykk ved gjentatte målinger (massasjeeffekten)?” ble kåret til årets bachelorprosjekt. Fra v. Runar
Forsmo, Lill-Carina Kasta, Yabin Feng, Kim Andre Solstad og Joanna Wood. Nærmest leder i
Norges Optikerforbund, Anne Norvik Jervell som delte ut prisen.
Christel Daae mottok prisen som beste student av Walter Malling fra Carl Zeiss AS Norge.
En jublende glad Trine Søyland har fullført historiens andre master i synsvitenskap og fikk sitt
vitnemål av studiekoordinator Rigmor Baraas (til h) og dekan Janne Dugstad (til v).
Optikeren 4/2011
7
Nyheter
Fra 1. oktober søker du
om spesialistgodkjenning i Helsedirektoratet
Helsedirektoratet overtar ansvaret for
spesialistgodkjenning av leger, tannleger
og optikere, og for resertifisering av allmennleger 1. oktober 2011.
Oppgaven var tidligere delegert til
private yrkesorganisasjoner, men er etter
Stortingets beslutning tillagt Helsedirektoratet.
Helsedirektoratet er opptatt av at du
som søker skal oppleve omleggingen
som positiv. I første omgang betyr overtakelsen at du får godkjenningen fra Helsedirektoratet og ikke fra yrkesorganisasjonen.
– Den norske legeforening, Norges
Optikerforbund og Den norske tannlegeforening har i mange år løst oppgaven
på en svært god måte. Det er viktig for
Helsedirektoratet med en god dialog og
et godt samarbeid med yrkesorganisasjonene både før og etter overtakelsen, sier
konstituert helsedirektør Bjørn Guldvog.
Årsak til overtakelsen
Stortingets vedtak om endring av Helsepersonellslovens paragraf 53 fra
18.6.2009 innebærer at Helsedirektoratet
ikke lenger kan delegere ansvaret for spesialistgodkjenning og resertfisering til de
private yrkesorganisasjonene.
Stortingets begrunnelse for vedtaket
kan leses på www.lovdata.no.
– Den nye ordningen blir mer i samsvar med andre lands praksis. Det er vanlig at helsemyndighetene har ansvaret for
å godkjenne spesialister. Helsedirektoratet er landets helsefaglige myndighetsorgan på personellfeltet og fagligheten vil
bli ivaretatt, sier Guldvog.
Gradvis fullelektronisk
Søknadene vil bli behandlet fortløpende
og søknadsprosessen skal gradvis bli
fullelektronisk. Søkerne vil etter hvert
kunne følge hvor søknaden er i saksbehandlingsløpet.
En elektronisk løsing kan gi en mer
brukervennlig og raskere saksbehandling.
Kilde: Pressemelding fra Helsedirektoratet
Tegnet av: Ragnar Askeland
Synsrelatert humor
LASIK@Home?
”Affordable In-Home LASIK Surgery
You Can Do Yourself!™”. Ja, på nettstedet
www.lasikathome.com er dette den første setningen som møter deg. ”Prisoverkommelig hjemme-laserkirurgi du kan
utføre selv”.
Her har åpenbart en øyelege, en optiker,
eller en annen med noe innsikt i refraktiv kirurgi og med en god porsjon humor,
snekret sammen et artig nettsted. For
99,95 dollar, og inntasting av egen refraksjon, kan en bestille et komplett LASIK@
Home Kit. Laseren skal da være ferdig
programmert for ditt syn. Riktig nok må
du være 18 år og kun betaling med bankkort godtas!
På nettstedet er prosedyren skjematisk
forklar, og flere opererte pasienter uttaler seg om et vellykket resultat. En kan
også kjøpe T-skjorter, kopper, capser osv
med ”LASIK@Home”-logo og markedsføringsfigurer fra firmaet. Kanskje noe å
stille opp med på neste firmafest. Men for
all del, ikke skyld på undertegnede dersom varene aldri dukker opp!
Magne Helland
Slik kjenner vi dokumentet som
bekrefter at en person har fått
godkjenning som optiker med
kontaktlinsekompetanse. Som et
resultat av at Helsedirektoratet tar
over godkjenningen fra 1. oktober
vil også dette dokumentet forandre
utseende.
8
Optikeren 4/2011
Nyheter
Irland innfører strengere
synskrav for bilførere
Nærsynthet
og miljø
Irland har gjennom strengere synskrav for bilførere tatt viktige steg for
å forbedre sikkerheten på veiene.
Mors alder, mye lesing i ung alder
og høyere utdanning gir større
risiko for nærsynthet, mener
forskere fra University College
London.
Tekst: Inger Lewandowski
Fram til nå har synskravene i Irland gått ut
på at synsskarphet og synsfelt skulle testes av lege eller optiker for å forsikre seg
om at førerkortkandidaten tilfredsstilte
synskravene. Førere av motorkjøretøyer
måtte i en alder på over 70 gjennomgå
en helseundersøkelse hos fastlegen for å
sjekke om de var i stand til å kjøre. Praksis
har ofte vært at fastlegen refererte saker i
tvil til kontroll hos optiker.
I februar i år implementert irske
myndigheter EU-direktivet om førerkort.
Dette betyr at førerkortgruppe 1 (biler
og motorsykler) nå må gjennomgå flere
synsundersøkelser når de søker om førerkort. Ved fornyelse av førerkortet settes det også nye krav til undersøkelser for
dem som rapporterer at de bruker briller
eller kontaktlinser, og for dem som er
over 70 år. Fornyelse av førerkort vil skje
hvert tiende år fram til man fyller 60 år og
minst hvert tredje år for dem som er 70 og
over.
Førerkortgruppe 1 må nå få sjekket visus, synsfelt, dobbeltsyn og ”andre synsfunksjoner som kan komme i konflikt
med trygg kjøring”inkludert kontrastsensitivitet når det er behov for dette, samt
blending og skumringskjøring. Dessuten
må førere i denne gruppen som har en
diagnostisert progressiv øyesykdom eller
som utvikler symptomer på dobbeltsyn,
gå til jevnlige og stadige synskontroller
for å kunne beholde førerkortet.
Lege eller optometrist kan kontrollere
og sertifisere førere i forhold til kravene
som er satt. Det er påpekt at helsepersonell som foretar disse kontrollene må ha
tilgang til passende utstyr.
Dersom en erfaren fører ikke tilfredsstiller standardene, skal ytterligere synsundersøkelser foretas, fortrinnsvis av en
øyelege, for å bestemme hvorvidt personen skal få beholde førerkortet. En endelig avgjørelse vil i slike tilfeller bli tatt etter
en praktisk kjøreprøve.
Førerkortgruppe 2 har strengere krav
til visus og synsfelt og må ikke ha nedsatt
kontrastsensitivitet eller dobbeltsyn. For
første gang kan nå optometrister sertifisere at gruppe 2-førere tilfredsstiller disse
kravene. Disse førerne må kontrollere synet sitt hvert femte år fram til de fyller 65
år og deretter hvert år.
Kilde: opticianonline.net 07.03.2011
Tekst: Inger Lewandowski
I studien som forskerne nylig har gjennomført, har nær 2500 briter på 44 år deltatt. Resultatene viser at blant annet mors
røyking tidlig i svangerskapet, gode leseegenskaper som barn, utdanningsnivå og
stillesittende yrker spiller inn. Også barn
av foreldre med høy utdanning har større
risiko for nærsynthet.
- Det henger sammen med arv, men
kan også komme av at barn i akademikerfamilier oppfordres til å lese mer og
ta høyere utdanning, sier Magne Helland
ved Avdeling for optometri og synsvitenskap ved Høgskolen i Buskerud.
- Arv er spesielt viktig hvis begge foreldrene er nærsynte, sier Anna Midelfart,
professor i øyesykdommer ved NTNU.
I USA økte andelen fra 25 til 42 prosent nærsynte i perioden fra 1972 til
2004. I Norge har man ikke kunnet påvise en tilsvarende økning i antallet nærsynte. Siste studie viser at omtrent hver
tredje mellom 20 og 45 år er nærsynt.
Bettina Kinge, øyelege og overlege ved
Retinaklinikken har tidligere påvist en
sammenheng mellom utdanning og
nærsynthet. – Forekomsten av nærsynthet var høyere blant studenter enn blant
tilfeldig utvalgte personer i denne aldersgruppen, sier Kinge til Dagbladet.
Kilde: Dagbladet.no 28.03.2011
Besøk våre nettsider www.skytterbriller.no
Egne priser for optiske bedrifter. [email protected]
10
Optikeren 4/2011
UPGRADE
Tid for UPGRADE.
I en ACUVUE®-verden står linsebrukeren i fokus. Tilby kontaktlinser som overstiger
alle forventninger. Målet er god synshelse i enhver situasjon for hver kunde – hver dag!
Gi kundene dine denne opplevelsen allerede i dag. Nå er det tid for UPGRADE.
ACUVUE® og SEE WHAT COULD BE™ er varemerker som tilhører Johnson & Johnson Vision Care. ©JJVC 2011.
Nyheter
Assistenter godkjent
til å utføre synstest for
førerkort
Assistenter hos Specsavers Sweden AB får etter et todagers kurs
godkjenning av Transportstyrelsen til å foreta synstester i forbindelse
med utstedelse av førerkort.
Tekst: Inger Lewandowski
I samarbeid med Transportstyrelsens
sjefslege og jurister har Specsavers Sweden AB utformet et todagers kurs beregnet på assistenter. Etter å ha gjennomført
to eksamener og ha fått godkjenning og
registrering hos Transportstyrelsen kan
deltakerne gjennomføre synstest og utstede synstest i forbindelse med utstedelse av førerkort.
Bakgrunnen for initiativet er i følge
Jan-Erik Erixon, optiker og utdanningsansvarlig hos Specsavers, at det er et stort
behov for å avlaste optiker. Assistentene
læres opp til stadig å kontrollere med optiker, sier han og avviser at det kan være
et problem for assistentene å vite når de
skal sende en person videre til optiker etter kun to dagers kurs.
Som en innledning til kurset skal
deltakerne ha lest en del teori, og kurset
Illustrasjon Foto: ScandinavianStockPhoto
12
Optikeren 4/2011
inneholder teori (førerkortforskriftens
krav), anatomi/fysiologi, synsskarphet,
grenseverdier, avvik og sykdommer som
er til hinder for bilkjøring, det vil si tilfeller da det er nødvendig å henvise til optiker. Til slutt foregår en praktisk og en
skriftlig prøve.
Sist høst ble det gjennomført ett kurs
med 14 deltakere og denne våren regner
man med at det skal gjennomføres tre
kurs til. Kjedens mål er å ha en assistent
per butikk som kan gjøre synstester for
førerkort.
Redaksjonen er usikker på om dette
er en praksis som man ønsker å kopiere i
Norge, da norske optikere har gode muligheter til å delegere arbeid og selv beholde ansvaret.
Kilde: OPTIK 2-2011
Fagblader
leses mer
Mens folk flest bruker mindre tid på å
lese aviser og ukeblader, økte lesetiden til
fagblader og tidsskrifter med 33 prosent
fra 2009 til 2010. Dette viser tall fra Norsk
mediebarometer.
Selv tid brukt til lesing av bøker gikk
ned med sju prosent fra 2009 til 2010,
mens tid til avislesing gikk ned med åtte
prosent og til lesing av ukeblader med
hele 25 prosent.
Ifølge Norsk mediebarometer var det
13 prosent av befolkningen som leste
tidsskrift eller foreningsblad en gjennomsnittsdag i 2010. Det er fag- og foreningsblad som leses mest, og det gjelder både
blant kvinner og menn.
Kilde: www.fagpressenytt.no
Ingen øye- og
folkehelsespesialister
Tekst: Inger Lewandowski
Lederen i en av de engelske optikerorganisasjonene peker på viktigheten av å ha
optikere i egne rekker som har spesialisert seg innen folkehelse.
I desember i fjor utga britiske helsemyndigheter en hvitebok i folkehelse –
uten at øyehelse var inkludert. Grunnen
til dette var ifølge Jayne Rawlinson at
ingen spesialister hadde snakket om viktigheten av øyehelse som en del av den
generelle helsen, for uavhengighet og
velvære og den økonomiske fordelen av
å aksjonere tidlig for å unngå synshemning. Optikerne var heller ikke invitert til
et forum for å vurdere de nye forslagene
i hviteboka. ”Å utelate oss når vi har så
mye å tilby kan ikke lede til god politisk
utforming” sa hun.
De britiske organisasjonene har nå
tatt initiativet til en rundebordskonferanse for å diskutere hvordan det kan
utvikles flere folkehelsespesialister i
øyehelse. (Kanskje ville dette også være
en idé i Norge?)
Kilde: opticianonline.net
så
Nå og med
g
for dejeve
sk nner
i
o
h rnh
LACREON™-teknologi for
fuktighet som aldri tar slutt.
100
% Kumulativ fuktemiddel
bevart i linsen (ug/linse)
80
60
40
Ikke noe
tap av
fuktemiddel
under bruk
20
0
0 2 4 6 8 10 12 14 16 18 20
Tid (timer)
Forandringer i linsens egenskaper under bruk er en viktig årsak til at linsene føles
ubehagelige mot slutten av dagen. Med LACREON™-teknologien blir et fuktighetsbevarende middel innkapslet i Etafilcon A-materialet, og det bevares i linsestrukturen1.
Fuktemiddelet simulerer mukuslagets naturlige fukteegenskaper. Det frigis ikke ved
bruk, men bidrar til å bevare tårefilmens stabilitet og linsens hydrofile egenskaper,
og gir dermed betraktelig bedre komfort mot slutten av dagen.
1. Sheraton H et al. Chemical Characterisation of 1•DAY ACUVUE® MOIST® and 1•DAY ACUVUE® Contact Lenses. ARVO. 2006. UV-absorberende kontaktlinser erstatter ikke solbriller da de ikke helt dekker øyet og det omkringliggende området.
ACUVUE®, 1•DAY ACUVUE® MOIST®, 1•DAY ACUVUE® MOIST® for ASTIGMATISM, LACREON™og SEE WHAT COULD BE™er varemerker som tilhører Johnson & Johnson Vision Care. ©JJVC 2011.
Nyheter
Nesten alle hornhinner
importeres
Det foregår en unødig import av hornhinner skriver Dagens Medisin
på sin nettside. Mange nordmenn er positive til å donere, likevel
importeres nesten alle.
Tekst: Inger Lewandowski
Tidligere kunne norske sykehus fjerne
hornhinner fra døde pasienter i forbindelse med obduksjon uten samtykke fra
pårørende. I 2008 ble dette endret, og
helsemyndighetene satte krav til samtykke. Løsningen ble import.
Seksjonsoverlege og professor Liv
Drolsum ved Øyeavdelingen, Oslo Universitetssykehus (OUS) sier til Dagens
Medisin at de ønsker å kunne ta ut hornhinner samtidig med at andre organer
fjernes fra donorer, slik det gjøres i alle
andre land i Europa. Men dette er en
praksis som Helse- og omsorgsdepartementet ikke er enig i. De har gitt føringer
om at ”virksomhet knyttet til donasjon
av hornhinner skal organiseres atskilt fra
annen organdonasjon”.
Målet er at Norge skal bli selvforsynt
med hornhinner, og helseregionene har
selv fått ansvaret for dette, men lite har
skjedd. I 2009 utgjorde norske hornhinner bare tre prosent av alle hornhinnetransplantasjonene som ble foretatt
i Norge. Hornhinner ble importert ho-
vedsakelig fra San Diego Eye Bank i California. Men slik import er ikke uproblematisk blant annet av smittevernhensyn.
Derfor bør hvert land være selvforsynt.
Liv Drolsum sier at det er viktig for
helseforetakene selv å hente hornhinnene, fordi de da i tillegg til kvaliteten på
materialet også får informasjon om giveren. Hun mener at import av hornhinner
er etisk uforsvarlig.
Hornhinnetransplantasjoner foretas i
Norge på Oslo Universitetssykehus, Helse Bergen og St. Olavs hospital. Hornhinner fra om lag 70 prosent av befolkningen
kan benyttes til transplantasjon, og donorene kan være opptil 90 år gamle (!).
En del vanlige sykdommer som kreft er
heller ikke noe problem, men infeksjoner
og enkelte andre sykdommer diskvalifiserer. Åtte av ti nordmenn er positive til å
donere hornhinner, men arbeidet er i dag
altså ikke organisert godt nok.
Kilde: Dagens Medisin, 7.4.2011
Språkspalte
Hvordan spesifisere
en synsfeil?
Magne Helland
Det blir kanskje litt feil å betegne det å
spesifisere en synsfeil eller en brilleglasstyrke som ”språk”, men for optikere
og øyeleger er nettopp slike spesifikasjoner noe som ofte må noteres ned. Ja, for
en optiker utgjør nettopp det å spesifisere
øynenes refraktive feil kanskje det aller
viktigste for hver enkelt synsundersøkelse som foretas. Og problemet er ikke
til stede så lenge en har et skjema, eller
et skjermbilde, med egne felt for dioptristyrke, sylinderverdi, sylinderakse, eventuelle prismeforhold og addisjon for nærarbeid. Problemet dukker eventuelt opp
først når en skal omtale en synsfeil i en
epikrise, et henvisningsbrev, i en fagartikkel eller skriftlig i andre sammenhenger.
Hvordan noteres eksempelvis synsfeilen
for et nærsynt øye på minus tre og en
kvart dioptri, kombinert med en minussylinder på en komme fem med akseretning i et hundre og syttifem grader? Her
er noen alternativer som en kan komme
over:
–3,25 dpt sph, –1,50 × 175° cyl
–3,25sf –1,50syl 175°
÷3,25 ÷1,50×175°
–3,25DS/–1,50DCA 175°
–3,25DS/–1,50DCA 175
–3,25DS/–1,50DC A 175
–3,25sf –1,50syl 175°
-3,25/-1,50 A 175
Her er det åpenbart mange muligheter,
og små nyanseforskjeller. Hva som er
korrekt? Endelig ”fasit” kommer vi tilbake til ved en senere anledning, men et
flertall i staben på Avdeling for optometri og synsvitenskap på HiBu holder på
denne varianten:
–3,25 DS / –1,50 DCA 175
Men viktigst av alt er at ”leseren” over
hode ikke er i tvil, og at spesifikasjonen
ikke lar seg misforstå eller mistolke. Bruk
av grader som et tegn frarådes, fordi det
kan mistolkes som en 0, slik at eksempelvis 15°, blir til 150. Og husk alltid å påføre
toppunktsavstand ved høye styrker!
Målet er at Norge skal bli selvforsynt med
hornhinner. Foto: Inger Lewandowski
14
Optikeren 4/2011
God balanse mellom høy
KOMFORT og langvarig VIRKNING
Systane® ULTRA gir
pasienter med tørre øyne:
• høy komfort
• øyeblikkelig lindring
• langvarig beskyttelse
• minimalt uklart syn ved drypping
NY
Y
Nyheter
Synsscreening av barn
i USA og England
I England er en forbrukerorganisasjon opptatt av at mange barn i
førskolealder ikke blir synsscreenet, mens amerikanske optikere er
opprørt over nye anbefalinger for screening av førskolebarn.
Tekst: Inger Lewandowski
I USA er American Optometric Association (AOA) i opprør over nye anbefalinger fra U.S. Preventive Service Task Force
(USPSTF) for synsscreening av barn.
”Disse vil skade det arbeidet som amerikanske optometrister er engasjert i for
å reversere synstap som kan forebygges
blant barn i alderen fra 0 til 5 år,” tordner
AOA i en pressemelding.
Ifølge organisasjonen lider nå nær en
av fire barn i skolealder av synstap som
kan forebygges, og dette har direkte betydning for deres evne til å lære, vokse og
fungere normalt. Det å foreta synsundersøkelser tidlig og med jevne mellomrom
siden vil vise seg både å være kostnads
effektivt for landet og nøkkelen til å møte
og potensielt løse denne stadige krisen,
mener den.
AOA avviser fullstendig USPSTFs anbefaling om ikke å ta synsundersøkelser
av amerikanske barn under tre år blant
annet fordi et så lite barn ikke er i stand til
å samarbeide. Både optikere og øyeleger
har tilgang til utstyr og prosedyrer som
gjør dem i stand til å foreta en evaluering
av barns syns- og øyehelse ved under tre
år.
I henhold til AOA anbefaler USPSTF
gamle metoder og screeningssystem
Illustrasjon Foto: ScandinavianStockPhoto
16
Optikeren 4/2011
for å undersøke barn mellom 3 og 5 år
og advarer mot ”falsk positiv screening”
som kan føre til overforordning av briller. ”Disse anbefalingene ignorerer vitenskapelige data som viser at langt de
fleste synsscreeningene for barn viser at
det er et uakseptabelt høyt antall barn
med synsfeil,” skriver AOA. ”Og like ille,
mange av de som har feil får ikke riktig
diagnose og oppfølging.”
AOA oppfordrer nå USPSTF til en
dialog og ber om at anbefalingen trekkes
tilbake umiddelbart.
England
I England går forbrukerorganisasjonen
”Which?” ut med en undersøkelse som
slår fast at minst 10% og kanskje så mange som 33% av alle barn ikke har tilgang
til synsscreening i alderen fire til fem år.
Dette betyr at en andel av denne gruppen
vil gå gjennom skolen med amblyopi eller ukorrigerte refraksjonsfeil som ikke er
oppdaget eller rapportert, heter det.
Tallene kommer fra en undersøkelse
blant 110 lokale avdelinger i den engelske
primærhelsetjenesten. 11 av disse innrømte at de ikke tilbød noen synsscreening, men 42 unnlot å svare, så potensielt
kan tallet være så høyt som at hvert tredje
barn i England ikke har tilgang til organisert synsscreening. I de områdene hvor
det tilbys screening gjelder heller ikke
dette alle barna, men ofte bare en andel.
Blant de som screenes rapporteres det
om alt fra null til 39 prosent som ble henvist videre. Tallene fikk professor David
Thomson på City University til å utbryte
at ”screening er verdiløs hvis de barna
som har problemer ikke får oppfølgende
behandling. Et anslag på 10 til 20 prosent
av barna har sannsynligvis signifikante
synsproblemer som kan oppdages med
en enkel treminutters test.”
Et argument som har blitt brukt mot
lovbestemt synsscreening av alle barn er
at det ikke finnes forskning som kan bevise at amblyopi og ukorrigert visus har
noen signifikant betydning for skolearbeidet og på barnas utvikling. Kritikerne
av dette standpunktet hevder at det er
umulig å forske på betydningen av dette
uten med hensikt å hindre noen barn
synshjelp, noe som aldri vil kunne godtas
av noen forskningsetisk komité. Dessuten er det nok av anekdotiske bevis på at
nedsatt syn ikke bare har betydning for
skole og læring men også for sosial utvikling.
Kilder: opticianonline.net 06.05.2011 og
American Optometric Association
Norge
Og hvordan er dette i Norge? Ifølge Position Paper on Paediatric Eye Care fra European Council of Optometry and Optics
synsscreenes hele 99 prosent av norske
barn i førskolealder. Se www.ecoo.info.
Screeningen foretas i forbindelse med
den såkalte 4-årskontrollen. Dette er naturligvis bra. Mon tro om det finnes tall
på hvor mange av disse barna som henvises videre til en grundigere undersøkelse? Det er jo også et spørsmålet hvorvidt
det burde vært en ny synsscreening når
barnet begynner på skolen.
Vi vet at vår neste partner er en fantastisk dyktig
person, men vi har ikke funnet deg ennå.
Vi søker deg som er utdannet optiker.
Specsavers vokser stadig, og trenger flere flinke optikere. I Norge er vi markedsleder og har 70 butikker over hele landet. Når
du er partner hos Specsavers får du virkelig konsentrert deg om faget. Du kan stole på at ressursene og erfaringen til verdens
største privateide optikerkjede hele tiden blir benyttet for å gi deg et forsprang på konkurrentene Nå er vi på jakt etter
optikere med kremmerånd som kan åpne nye butikker sammen med oss. Hvis du har lyst til å være med på suksessen,
ta kontakt i dag.
For ytterligere informasjon kontakt oss via e-post: [email protected]
eller via vår rekrutteringsside: www.specsaverspartnership.com
specsavers.no
Nyheter
600 000 nordmenn må
fornye førerkortet
Over en halv million nordmenn skal i år fornye førerkortet for å kunne
kjøre kjøretøy i tyngre klasser. Dette vil også optikerne merke.
Tekst: optikerne.no
Det er travle dager på trafikkstasjonene
hos Statens vegvesen. I 2001 ble det innført overgangsordning med helsekrav
for å kunne kjøre tyngre klasser (lastebil
inntil 7500 kg). 600.000 nordmenn benyttet den gang sjansen til å få et stempel i
førerkortet uten å gå opp til en førerprøve. Nå merker trafikkstasjonene at
det haster for mange bilførere å få fornyet
førerkortet.
Hvordan berører dette
optikeren?
NRK Vestfold hadde nylig en nyhet rundt
dette tema. Sekretariatet hos NOF og SI
har også merket at det er interesse rundt
dette med utfylling av skjema til førerkort
(NA0202). Dette har selvfølgelig sammenheng med økende antall personer
som i løpet av sommer og høst 2011 vil
ha behov for fornyelse samt at det fra 1.
juli 2010 kom nye krav i forhold til synsfelt (alle klasser) samt at det ble innført
en liberalisering i forhold til visuskravene
i de tyngre klassene (klasse 2 og 3).
Myndighetene har gjort selve Førerkortforskriften lett tilgjengelig på nett.
Det er også utarbeidet regler og veileder
for å presisere den jobb som skal utføres
av helsepersonell i forbindelse med førerkortsaker. Veilederen ”Regler og veiledning for utfylling av helseattest for førerkort m.v. – 2010” kan enkelt søkes opp på
nettet. (Se også Optikeren nr 5-2010.)
Endrede krav fra 2010
Som optiker er det verdt å merke seg at
veilederens side 61 og 62 er spesielt interessante da disse forteller i pkt 13 om
krav til synsfelt og i pkt 14 om visuskrav.
Når det gjelder synsfelt er det kommet
med en presisering rundt sentralt synfelt.
Visuskravet i klasse 2 og 3 er liberalisert
da laveste visus på dårligste øyet nå kan
være 0.1 mot 0.5 tidligere. Se også punkt
14.2 som forteller om Donders som
screeningstest i forhold til synsfeltundersøkelse. Er du i tvil eller har mistanke
om sentrale synsfeltsdefekter skal det
foretas mer nøyaktige undersøkelser av
det sentrale synsfelt. Enten ved perimetri
eller andre metoder, alternativt henvises
det til andre optikere eller øyelege som
kan foreta disse undersøkelsene hvis du
ikke har utstyr eller kompetanse selv. Det
anbefales å lese veilederen grundig for å
oppnå en totalforståelse for det ansvaret
en påtar seg i førerkortsaker.
Optiker kan fylle ut synsdelen av
NA0202 ved søknad om førerkort. Husk
å stemple med godkjent stempel! Norges Optikerforbund er ikke kjent med at
NA0202 skjemaet foreligger i oppdatert
utgave, og det vil derfor være situasjoner
der du kommer i konflikt med innholdet i
skjemaet sett i forhold til nye regler fra 1.
juni 2010. Det er kjent at det har vært saker der personer med godkjent syn etter
nye regler har blitt underkjent hos lege.
Disse har da gått til sin optiker som har
måtte presisere ovenfor pasienter og lege
at det er nye krav som gjelder. Som optiker må en være oppmerksom på at dette
er situasjoner der en skal ha satt seg inn i
det nye regleverket på en god måte. Mister en person førerkort i tyngre klasser på
feil grunnlag kan denne påføres betydelige kostnader hvis det blir nødvendig å
ta sertifikatet på nytt med ny førerprøve.
Norges Optikerforbund har en dialog
med myndighetene i forhold til nytt skjema som er tilpasset det nye regelverket.
Temaet er også diskutert med øyelegene i
NOF-NOF utvalget som deler optikernes
syn på at det nå foreligger et regelverk
som det ikke foreligger ferdig utarbeidede skjema for. Hvordan nye visuskrav og
synsfeltskrav skal håndteres er også diskutert. Håndteres situasjonen som angitt
ovenfor bør en være på trygg grunn.
Denne artikkelen har tidligere blitt publisert på NOFs nettsted, www.optikerne.no
Hele 600.000 nordmenn må fornye
førerkortet i 2011 hvis de fortsatt skal
kunne føre kjøretøy i tyngre klasser.
Foto: Inger Lewandowski
18
Optikeren 4/2011
H DO
®
WITh hIgh DEFINITION TM OpTICS
CRYSTAL CLEAR
VISION FOR
ACTIVE LIFESTYLES
I got my first SofLens® daily disposable
lenses with High DefinitionTM Optics
when I was 15 years old.
Art student, 19 years
WWW.bAuSCh.NO
Nyheter
Argumenterer mot ukontrollert
salg av kontaktlinser
I Sverige advarer øyeleger og optikere mot ukritisk bruk av partylinser
kjøpt over Internet.
Tekst: optikerne.no
Sveriges Televisjon (SVT) har hatt tre
innslag der øyeleger advarer mot konsekvensen av ukritisk bruk av såkalte partylinser. De informerer om at feil bruk av
kontaktlinser kan gi øyeskader for livet.
Øyelegene hevder at kjøp av kontaktlinser på nettet er så enkelt og at bruk av
linser for moro skyld kan gi livsvarige øyeskader.
Argumenter i arbeidet med salg
av kontaktlinser:
Paul Folkesson (leder av Optikerförbundet i Sverige) informerte ECOO på forrige møte om at det arbeides i Sverige
med å skape en forståelse av at et helt fritt
kontaktlinsesalg ikke er til kontaktlinsebrukernes beste. Det ligger urimeligheter
i at optikere og øyeleger som tilpasser
kontaktlinser i Sverige skal gjøre dette via
fornuftige, men strenge regelverk, mens
andre kan selge kontaktlinser uten noen
form for kontroll. I Europa arbeides det
med å skape en forståelse hos myndighetene for at modellen valgt i USA og England, der enhver som selger kontaktlinser
må ta ansvar for å sikre seg at brukerne
får de produktene de skal ha, samt at de
kan dokumentere hva den enkelte faktisk
har kjøpt. Eller sagt på en annen måte:
Illustrasjon Foto: ScandinavianStockPhoto
20
Optikeren 4/2011
kontaktlinsebruk krever fornuftig oppfølging av øynene av optiker eller øyelege.
Eva Karlsson (overlege og klinikksjef
på øyeklinikken ved Universitetssykehuset i Örebro) forteller at de verste infeksjonene er i hornhinnen. Disse skadene
kan lede til varig synssvekkelse forteller
hun. Hun poengterer også at det er en
holdningsendring blant kontaktlinsebrukerne. Ved enkle kjøp over internett kan
mange tro at det å bruke kontaktlinser er
en bagatell, sier hun.
Øyespesialist Thiemo Rudolph ser
mange øyne skadet av kontaktlinsebruk.
Han forteller at det er ganske utbredt
med mindre alvorlige problemer som kan
relateres til kontaktlinsebruk. Problemet
er, sier han, når de virkelige infeksjonene
kommer sent inn til behandling. Det kan
handle om uflaks, dårlige kontaktlinser
eller dårlig hygiene forbundet med kontaktlinsebruk. I sammenlikning mellom
kontaktlinser og laserbehandling sier Rudolph at laserbehandling også kan føre til
alvorlige infeksjoner.
Det er flere øyeleger i Sverige som har
uttalt seg. - Jeg synes det er forskrekkelig
at en kan markedsføre kontaktlinser bare
for moro med tanken på den risikoen
det er å benytte kontaktlinser, sier Bengt
Svensson (overlege øyehelse). Han viser
til endringen i juli 2010 som gjorde det
mulig for alle å selge kontaktlinser fritt i
Sverige. Johanna Susi selger kontaktlinser og mener at hun gjør dette på en god
måte. – Den som kjøper linser får med et
informasjonshefte. Så er det opp til kunden å følge instruksjonene, sier hun.
Norges Optikerforbunds
anbefalinger
Norges Optikerforbund anbefaler alle
kontaktlinsebrukere å gå regelmessig
til kontroll av øynene og kontaktlinsene
hos godkjente tilpassere. Hyppigheten
av kontroller vil variere ut fra type kontaktlinser, hvordan disse brukes, kjent
historikk og tidligere funn, kjennskap til
tidligere bruk, generell helse, øyehelse
og så videre. Det skal ligge en individuell vurdering i når tilpasseren anbefaler
neste kontroll.
De kliniske retningslinjene
sier følgende:
14.2 Anbefalt hyppighet av kontaktlinsekontroller
Bruk av kontaktlinser øker risikoen for
øyeinfeksjoner. Kontaktlinser skal derfor
jevnlig kontrolleres av optiker med spesialkompetanse i kontaktlinsetilpasning.
Kontaktlinser er definert som medisinsk
utstyr. Kosmetiske linser i plano styrke
skal følges opp på samme måte som ordinære kontaktlinser. Oppfølgingsintervallet vil derfor variere – men en enkel
tommelfingerregel er at bruker du kontaktlinser på døgnbruk vil kontroll hvert
halvår være å anbefale. Brukes linsene
på dagtid er kontroll en gang årlig normalt. Norges Optikerforbund kan ikke se
at bruk av såkalte partylinser ikke krever
oppfølging av øyehelsen.
Denne artikkelen har tidligere blitt
publisert på NOFs nettsted, www.optikerne.no
Enklere å se mere
med optomap
®
Tel: +47 469 124 60
[email protected]
www.optos.com
Optos sin egenutviklede SLO-teknikk gir et bilde med inntil
200° dekning (82 %) av netthinnen. Bildene tas på under et kvart
sekund og kan betraktes i et eget bildeprogram umiddelbart.
Dilatasjon er normalt ikke nødvendig og bildene tas enkelt ned
til 2 mm pupillediameter. Bildene bygges opp av reflekser fra
en grönn (532nm) og en röd (633nm) laser. Det leveres utstyr med
blå laser (488nm) i tillegg for angiografi.
optomap® er et registrert varemerke som tilhörer Optos® plc
Nyheter
Nok en doktorgradsdisputas i Sverige
Svensk optometri har over en periode på noen år fått flere optikere
med doktorgrad. Og flere er på gang. Fredag 13. mai disputerte
Marika Wahlberg Ramsay. På en fredag den 13. kunne en kanskje
forvente litt problemer, men det gikk særdeles godt. Norsk optometri
gratulerer den nye doktoren.
Tekst og foto: Magne Helland
Aulaen på St. Eriks Ögonsjukhus
Den gamle ærverdige aulaen på St. Eriks
Ögonsjukhus i Stockholm var full av
mennesker rett i forkant av disputasen
på formiddagen. Venner, familie, undervisere på optikerutdanningen på Karolinska Institutet (KI), optikerkollegaer, flere
Marika Wahlberg Ramsay - alene på senen
Professor Bruenech - på motsatt senekant
22
Optikeren 4/2011
øyeleger og representanter for optikertidsskriftene både i Sverige og Norge. I
forkant av arrangementet hadde både en
opponent, professor Jan Richard (Dick)
Bruenech, og en bedømmergruppe satt
seg meget godt inn i kandidatens arbeider. Bedømmergruppen ble ledet av
dosent og øyelege Olav H. Haugen fra
Øyeavdelingen på Haukeland Universitetssykehus. Øvrige medlemmer var
dosent og øyelege Heléne Hamberg Nyström fra Institutionen för klinisk neurovetenskap, Sektionen för ögon och syn,
på KI og dosent og optiker Magne Helland fra Avdeling for optometri og synsvitenskap på Høgskolen i Buskerud.
Kandidatens arbeid
Marika Wahlberg Ramsay er ansatt underviser på optikerutdanningen på KI og
har arbeidet under veiledning av dosent
og optiker Rune Brautaset mer eller mindre siden senhøstes 2006. Doktorgradsarbeidet som skulle forvares under disputasen hadde tittelen ”Accommodation
– Clinical and theoretical investigations”.
I tillegg til en sammenstilling av tematikken og en omfattende gjennomgang av
flere års arbeider bestod avhandlingen
av fire omfattende fagartikler. Disse var
skrevet i samarbeid med de forskergruppene som hadde forestått prosjektene.
Artiklene, som alle er publisert, eller akseptert for publisering, i internasjonale
fagfellevurderte tidsskrifter, hadde følgende titler:
• Accommodation insufficiency in
children: Are exercises better than
reading glasses?
• Treatment of accommodative
insufficiency with plus lens reading
addition: Is +1.00 D better than
+2.00 D?
•
•
Clinical importance of spherical and
chromatic aberration on the
accommodative response in contact
lens wear.
Accommodation in young adults
wearing aspheric multifocal soft
contact lenses.
Et godt forsvart arbeid
Innenfor en tidsramme på snaue tre timer ble Ramsays arbeider lagt fram og
kritisk vurdert av både opponent og bedømmergruppen. Kort fortalt gjorde kandidaten en glimrende jobb. Til dels komplekse problemstillinger ble forklart på
en meget pedagogisk og klar måte. Selv
familiemedlemmer og venner fikk med
seg mye om synsapparatets evne til å fokusere på forskjellige avstander, hva som
kan gå galt, hvordan fokuseringsevnen
kan undersøkes og måles osv. Komplekse
forhold ved asfæriske kontaktlinser og
linsekorreksjoner av presbyope inngikk
også i arbeidene. På alt av spørsmål og
kritiske kommentarer fra opponent og
bedømmergruppen beholdt Ramsay roen
og svarte utfyllende på en klar og behersket måte. Alt i alt – en imponerende
doktorgradsdisputas. Vi kommer med
sikkerhet til å høre mer fra Marika Wahlberg Ramsay innen skandinavisk optometri i årene fremover.
(… og apropos en fredag den 13. hvor
alt gikk bra … så fikk Marika beskjed,
rett før disputasen, om at hennes søster
hadde nedkommet med sitt første barn.
Marika ble både ”moster” og ”doktor” på
fredag den 13.).
voice.as
Kundebehandling på
brilleglass – hva er det?
Vanlige progressive
Impression® Consulting Tool
• Kompetanse
• Trygghet
• Kundeservice
Mulitgressiv Ergo® PC
Tema: Kundebehandling
Kundebehandling og
pasientkommunikasjon
Med ”kundebehandling” som minitema
har vi samlet flere oppslag og artikler
som berører temaene kundebehandling
og pasientkommunikasjon. Dette er to
temaer som henger tett sammen. For
kundebehandling er en kjøpssituasjon i
fokus. Dette enten opp mot en vare eller
en tjeneste. For pasientkommunikasjon
berører vi kontakten mellom en autorisert helseperson og en pasient. I dette
tilfellet er helsepersonen en optiker og
pasienten en person med et synsproblem.
Og skillelinjen mellom de to situasjonene
og begrepene kan av og til være uklar.
Et møte mellom to mennesker?
For begge situasjoner har vi alle omfattende egenerfaringer. De aller fleste lesere av Optikeren er godt voksne mennesker. Og som godt voksne mennesker
har vi gjennom mange år handlet både
varer og tjenester. Av og til relativt billige
småting, med noen hundrelapper eller
tusenlapper i betaling, andre ganger kanskje en bil, en hytte eller til og med en bolig til flere millioner kroner. Her blir store
beløp investert.
Andre ganger har vi hatt bilen på
verksted, hatt besøk av en elektriker eller
en rørlegger, eller kanskje hatt en snekker
i huset for å gjøre en liten utbedringsjobb.
De fleste har også utallige besøk hos helsepersonell bak seg. Vi har vært hos en
eller flere tannleger, kanskje vært på helsestasjon med barna, vært hos fastlegen
eller blitt operert. Og en del av oss har
også møtt en eller flere leger og sykepleiere på en legevakt eller ved et akutt helseproblem?
Kjempefornøyd og meget godt
behandlet?
Hva kommer det av at noen ganger så blir
en misfornøyd med varen eller tjenesten
en har kjøpt? Og hvorfor har vi av og til
en dårlig følelse etter et besøk hos en
tannlege eller legespesialist? Er det kvaliteten på selve varen eller tjenesten som
teller mest? Eller betyr prisen mye? Hva
med merkevarer – er et anerkjent merke
som vi vet mange liker – bedre enn noe
litt ukurant? Betyr det vi har lest og lært
før en eventuell ”uheldig episode” noe,
og hva med den markedsføringen som
vi har blitt eksponert for tidligere – betyr
den noe for hvorvidt en blir veldig for-
nøyd eller direkte skuffet? Og hva med
”førsteinntrykket” og ”personkjemien”
mellom selger, håndverker eller helsepersonell og kunde eller pasient – kan det
være avgjørende? Hva med hvordan den
vi møter oppfører seg, hvordan hun eller
han er kledd og det som sies under samtalen? Og hva med hvordan noe blir sagt
og forklart? Er fagpersonen lyttende? Ser
legen på en dataskjerm mer enn på deg?
Her spiller åpenbart veldig mange faktorer inn.
I dette nummeret av Optikeren har
vi samlet flere artikler som nettopp belyser noen av de faktorene som spiller inn
for å få fornøyde kunder og sikre at våre
pasienter opplever optikerbesøk som
noe positivt. Litt teoretisk om kundebehandling, håndtering av klagesaker på
briller, en klagesak fra UK på håndtering
av en akuttsituasjon i synsprøverommet,
og bruk av et visualiseringsverktøy for å
sikre god pasientkommunikasjon, er noe
av det som blir belyst.
Magne Helland
Optikeren 4/2011
25
Minitema: Kundebehandling
Testkunder avslører
late ansatte
Optometry Today kunne i april i år fortelle at en undersøkelse
foretatt i England, avdekker at servicegraden i optiske forretninger
er varierende.
Tekst: Inger Lewandowski
Undersøkelsen avdekket at mange ansatte var uoppmerksomme når testpersonene kom inn i forretningene, og at en
rekke ansatte ikke brydde seg om å hilse
på de potensielle kundene. Det kunne ta
opptil ti minutter før de fikk oppmerksomhet.
Det var et profesjonelt firma, Resound
Training, som utførte testen, og 29 forret-
ninger, 19 kjedeforretninger og 10 uavhengige, ble besøkt. Testkunder ble bedt
om å notere tiden det tok før betjeningen
tok kontakt med dem og observere og
notere sitt førsteinntrykk av hver praksis.
De avtalte også tid for en synsundersøkelse og spurte om prisen for dem selv,
en 77-årig slektning og et 10 år gammelt
barn.
Resultater
Testpersonenes førsteinntrykk var at 35%
av forretningene var rotete eller lite attraktive, mens omtrent like mange ble
vurdert som ”ok”, og 30% ble vurdert
som lyse og attraktive.
Når testpersonene kom inn i de forskjellige forretningene, var de fleste ansatte (35%) opptatt med andre kunder,
mens 28% ordnet i hyller og utstilling,
20% pratet med kolleger og 17% observerte kundene.
I 40% av tilfellene tok en av de ansatte straks kontakt med testkunden. I opp
mot 15% gikk det to minutter før det ble
tatt kontakt. I like mange tilfeller gikk det
mellom tre og fire minutter, mens testkundene i 20% av tilfellene måtte vente
fem minutter. I 10% av tilfellene måtte de
vente i hele 10 minutter.
Teater
Analysebyrået Resound Training har
også en teatergruppe som setter opp små
stykker som bygger på opplevelsene til
testkundene. I etterkant av optikerundersøkelsen ble det satt opp to scener
på Optrafair-utstillingen. Den ene viser
blant annet en person som prøver å sette
kontaktlinser inn på øynene for første
gang, men som sitter slik at han kan observeres av andre kunder. Optikerassistenten roper ting til ham som ”Prøver du
fortsatt?”og ”Du må greie det selv, vet du.
Jeg kan ikke være der om morgenen og
sette dem på for deg”. Den andre scenen
viser hvordan trykket på de ansatte for
å selge kan slå ut. Den viser også hvordan testkundene opplevde dårlig kundebehandling og at ansatte ikke brydde seg
om kundene.
Illustrasjon Foto: ScandinavianStockPhoto
26
Optikeren 4/2011
Kilde: Optometry Today, 22.04.2011.
Se også www.resoundtraining.co.uk
model: 2382 MIKA
G E N U I N E
design: gustav kristensson
S C A N D I N A V I A N
www.scandinavianeyewear.com
E Y E W E A R
S I N C E
1 9 4 8
Minitema: Kundebehandling
Hva skjedde med brillen?
Rita Kjus er blant annet reklamasjonsansvarlig i brilleimportfirmaet
Rebrico. Hun har over 20 års fartstid i bransjen og vet forskjellen på
en reparasjon og en reklamasjon.
- Spør alltid forbrukeren om hva som har skjedd, sier hun.
Tekst og foto: Inger Lewandowski
Foran esken med reklamerte solbriller og
brillefatninger uttrykker Rita Kjus forundring over at noen optikerforretninger
sender inn briller som tydelig er ødelagt
av kunden selv. Hun tror det skyldes at
man ikke spør kunden hva som faktisk
har skjedd med brillen.
– De aller fleste vil si det som det er,
og har kunden selv kommet i skade for
å ødelegge den, så er det jo ingen reklamasjon uansett om dette skjedde kort tid
etter at brillen ble levert ut, sier hun. - Det
aller beste ville være hvis alle kunne bruke det reklamasjonsskjemaet som Norske
Optikkleverandører i sin tid utarbeidet og
som ligger på NOLF.no (se bilde). Da
ville de automatisk fylle ut de dataene vi
trenger, og de vil bli minnet på å spørre
Rebrico og Rita Kjus anbefaler alle å fylle ut
og legge dette skjemaet ved alle briller som
sendes inn som reklamasjon. Da blir
vurderingen enklere.
kunden om hva som har skjedd, noe som
ville gjøre vår vurdering av reklamasjoner
mye enklere, sier hun.
Reklamasjonsfrister
Er det mange som sender inn reklamasjoner
på briller som er solgt for lengre tid siden enn
to år?
- Det forekommer, men de aller fleste vet
at reklamasjonsfristen er to år. En annen
sak er at reklamasjonsfristen fra oss til
optiker jo egentlig begynner å løpe når
varen selges fra oss. Hvis brillen deretter ligger noen måneder hos optikeren
før den selges, gjelder jo forbrukerens
reklamasjonsfrist to år fra det tidspunktet
han kjøpte brillen. Men selv om reklamasjonsfristen kan ha utløpt fra oss, er
vi likevel fleksible her og kan godta reklamasjoner i forhold til toårsfristen fra
optikerens salg.
Produsentene er strengere
- Egentlig strekker vi oss langt for kundene våre, filosoferer Rita, - kanskje for
langt av og til. Og det er ikke alltid så lurt,
for våre leverandører har blitt mye strengere etter hvert. Før kunne de sende en
helt ny brille hvis en stang var røket, nå
gjør de ikke det lenger. De har såkalte
”quality departements” som vurderer
hver enkelt reklamasjon med bakgrunn i
våre beskrivelser og bilder av brillene. Og
de strammer stadig inn. Faktisk er det slik
at hvis eksempelvis ”strass” (pynt) har
falt av en front eller en stang, så sender
de ikke ny stang eller front, men bare ny
strass som vi må klebe på brillen.
Rita ler og forteller at det slett ikke er
noen enkel sak å klebe strass på briller.
Her må det jobbes med stødig hånd og
pinsett. Hun har en kollega som er blitt
ekspert!
Reklamasjon vs reparasjon
Er det vanskelig å avgjøre om det er en reparasjon eller en reklamasjon?
28
Optikeren 4/2011
- Noen ganger er det en typisk reklamasjon, andre ganger en typisk reparasjon,
og så er det de tilfellene som er vanskelige å bedømme. Da lar vi tvilen komme
kunden til gode.
- Reklamasjoner er jo fabrikasjonsfeil,
og som oftest vil de dukke opp ganske
kort tid etter at brillen er solgt. Det hører
med til sjeldenhetene at en fabrikasjonsfeil dukker opp to år etter at den er kjøpt.
Men det kan selvsagt skje at en bestemt
modell kan ha et svakt punkt som går
igjen på flere briller. Da erstatter vi naturligvis alltid innenfor toårsfristen.
- Men som sagt, jeg vet at denne vurderingen ville være mye enklere både for
optikerne og for oss, dersom det ble en
vane alltid å spørre kunden hva som har
skjedd med brillen når han/hun reklamerer. Da kan man ofte der og da avgjøre om
det er en reparasjon eller en reklamasjon.
Rita forteller at det aller vanskeligste som hun kan oppleve er de tilfellene
hvor optikerne samler reklamerte briller over en lang periode og sender dem
til Rebrico i en plastpose uten nærmere
informasjoner. – Det gjør jobben min forferdelig vanskelig, sier hun, og anbefaler
alle å sende en og en brille sammen med
et reklamasjonsskjema.
Reklamasjonstyper
Ser du ofte ødelagte briller som skyldes at
kunden har tatt brilla av og på med én hånd
og ikke to?
- Nei, egentlig ikke. Det jeg ser mer av er
briller som har blitt brukt som hårbøyle
– kanskje særlig gjelder dette solbriller.
Mange er jo relativt kostbare og da føler vel kunden at det er viktig å vise dem
fram – også når de ikke er ute i solskinnet.
Det som skjer er at stengene bendes utover og at brilla rett og slett blir for slakk
og mister fasongen. Dette er ikke reklamasjon!
- Ellers ser jeg relativt ofte at stenger
mister farger. En hovedgrunn til dette er
Minitema: Kundebehandling
kjemikalier fra farging eller permanentbehandling av hår. Dette har jeg selv med
hensikt testet ut på et par gamle briller
jeg har, så det vet jeg hvordan ser ut, sier
Rita. Hun forteller at heldigvis har mange
frisører blitt oppmerksomme på dette og
deler nå ut plasthylser til å tre på brillestengene til kunder som bruker briller.
Hva skjer hvis brilla ligger på et varmt dashbord?
- Da kan den ganske enkelt bli helt deformert. Som oftest skjer dette med solbriller!
- Optikere og leverandører
må stå sammen.
Er det vanskelig å si nei til gode kunder?
- Ja, det er vanskelig, men vi må tenke
på hva vi selv kan få erstattet fra våre
leverandører, sier Rita og forteller at det
nok skjer at hun tilbyr kunden å dele på
kostnadene til en ny stang eller front til
sluttbrukeren selv om vedkommende
ikke egentlig har krav på noen erstatning. – For jeg forstår jo også optikernes
dilemma når de har inne en god kunde
som det er vanskelig å si nei til, sier hun.
– Optikerne må jo på samme måte som
oss skrive noen erstatninger på egen
konto for service. Tror det er viktig at optikerne og leverandørene jobber sammen
og tar hensyn til hverandre.
- Både vi og optikerne vet jo også at
det finnes sluttbrukere som utnytter vår
velvilje når det gjelder klager. Jeg har fått
referert tilfeller hvor enkeltpersoner har
funnet ødelagte solbriller på stranda som
de har fått erstattet i en optikerforretning.
Dette er jo ikke bra og viser at enkelte er
for ”snille”. Jeg tror ikke at dette er god
reklame for bransjen!
- Dessuten er det også viktig å være
oppmerksom på at briller og solbriller
som har blitt kjøpt i utlandet, ikke kan
reklameres i Norge. Det finnes dessverre
ikke noe samarbeid over landegrensene
Rita Kjus har lang erfaring i å behandle klager på briller. Hun kan vanligvis raskt vurdere hva som er
en reklamasjon og hva som er en reparasjon.
blant oss som driver egne importfirmaer.
Mange kunder tenker ikke over dette, eller blir feilinformert, før de kjøper dyre
briller i andre land for å spare noen kroner. Men vi kan skaffe deler slik at brillene kan bli reparert, sier Rita, - mot kostnad naturligvis.
Og før jeg går fra Rebricos hyggelige kontorer i Oslo, minner Rita Kjus meg igjen
om at jeg må få med at optikeren ved
reklamasjon må spørre kunden om hva
som har skjedd med brilla og at reklamasjonsskjemaet bør brukes. Det er hermed
gjort – enda en gang.
Optikeren 4/2011
29
Minitema: Kundebehandling
Dårlige råd kan bli dyre
Det heter at gode råd kan være dyre, men det kan også dårlige råd
bli. Særlig hvis rådene gjelder bruk og stell av synshjelpemidler. Ofte
skyldes klagesaker fra forbrukere mangelfull og/eller feil informasjon
om bruk, sier Knut Evanger hos Essilor Norge til Optikeren.
Tekst og foto: Inger Lewandowski
- De aller fleste klagene på brilleglass
som vi ser, skyldes feil bruk av produktet,
sier Knut Evanger, country manager hos
Essilor Norge. – Og det skyldes nok igjen
at vi ikke alltid er like flinke til å formidle
produktinformasjon helt ut til forbruker eller gir ut ”Gode råd til kunder som
henter sine nye briller”som vi har kalt vår
informasjon.
Han viser meg en blokk med et lekkert utformet ark inneholdende bruksanvisning (se foto) som optikerne kan dele
ut til sine kunder.
- Disse har vi benyttet i mange år og er
gratis fra oss, sier han. – Her kan det ganske enkelt rives av et ark og deles ut slik
at butikken kan dokumentere at de har
gitt med en skriftlig anbefaling om riktig
bruk og renhold av glassene.
Men det er jo faktisk lovbestemt at optiker skal dele ut bruksanvisning med briller
og kontaktlinser. Det er en følge av at disse
produktene er definert som medisinsk enhet.
- Ja, det er riktig. Alle er nok ikke klar
over dette og enkelte synes ikke at det
er nødvendig hvis kunden allerede har
brukt briller i mange år. Da tas det for gitt
at de vet hvordan de skal behandle dem.
Men det skal i henhold til loven leveres ut
hver gang sammen med et nytt produkt.
Produksjonsfeil hos optiker
Knut Evanger viser meg noen reklamasjonssaker som han og Essilor Norge har
vært involvert i de siste årene.
- I tillegg til brukerfeil hos kunden
skyldes jo også noen reklamasjoner at
optikerbutikken kan gjøre feil når de har
laget brillen, sier han og viser meg en sak
hvor brilleglasset i en garnityrbrille har
røket ved stangfestet.
- Denne forbrukerklagen skyldes rett
og slett at glassene har blitt slipt med tynnere kant enn det som er tilrådelig for en
glassbrille. Glassene ble bestilt slik for at
kunden skulle få så lette og elegante glass
som mulig. Men for plussglass som allerede er tynne i kanten, ble det her for tynt
for montering i et garnityr!
- Progressive glass har i alle år fasinert meg, og jeg har vært nysgjerrig på
hva som er årsaken til at enkelte brillebrukere ikke blir fornøyde. Disse reklamasjonene skyldes svært sjelden at det er
noe feil med glasset. En stor brilleglassprodusent som jeg besøkte i utlandet
for noen år siden, mente de hadde god
dokumentasjon på at mer enn 95% av
alle reklamasjoner på progressive glass
skyldes optikerfeil. Utsagnet har nok en
kjerne av sannhet! I en tidligere artikkel
i Optikeren (nr 4-2006) beskrev jeg 78
såkalte problemtilfeller der kunden var
misfornøyd med progressive. Glassene
var levert av fire ulike produsenter. Alle
disse brillebrukerne fortsatte med progressive etter justering av styrken og/eller
monteringen.
Fargeskiftende glass
Hva med fargeskiftende glass, spør jeg og
husker et par glass i egne briller som etter
en del år delvis mistet evnen til å bli mørke.
Knut Evanger er leder for Essilor Norge og har
i en årrekke vært opptatt av korrekt behandling
av reklamasjoner. Det er viktig er å ta kunden
på alvor – også når han klager, sier han.
30
Optikeren 4/2011
- Vi har i Norge et relativt stort salg av
fargeskiftende plastglass sammenlignet
med andre land i Norden. Det ligger på
mellom 10-12% av den totale andelen av
plastglass. Det betyr også at vi må forvente noen flere reklamasjoner på disse
selv om de er forholdsvis begrensede i
forhold til salget. De som behandler brillen riktig og unngår unødvendige riper i
glassene, vil som oftest ikke oppleve problemer med den fargeskiftende effekten.
Her igjen er det viktig å forebygge ved å
gi god informasjon om produktet og veiledning om riktig bruk.
- Som leverandør ønsker vi å gi god
støtte til våre kunder dersom butikken
kommer opp i en klagesak med forbruker. Ofte reflekterer klagen en skuffelse
hos brillebrukeren som bunner i misforståelse om bruken. Vi har nok ved flere
anledninger vært med på å gi erstatning
for produkt, der årsaken opplagt skyldes
brukerfeil, forteller Knut. - Når vi inspiserer glassene under stor forstørrelse finner vi som regel at midt i et område med
fargefeil eller skjolder finnes dype riper.
Slike riper er høyst sannsynlig ikke levert
ut over disk når brillen var ny. De skyldes
nok trolig at glassene i ettertid er påført
en ytre skade, og at kunden har vært
uheldig eller behandlet brillen feil.
- Ikke puss med skjorta!
Knut kommer igjen tilbake til det vi startet med – bruksanvisning og riktig informasjon til brukeren.
- For noen år siden testet en gruppe avgangsstudenter forskjellige pussemetoder for brilleglass. De konkluderte blant
annet med at forskjellen på å pusse med
anbefalt pusseklut og med skjorta var minimal. Det tror jeg var en lite lur konklusjon slik det ble gjengitt av media. Vi opplevde fortvilte henvendelser og historier
fra optikere der brillebrukere hadde sluttet å skylle glassene og behandlet brillene
sine feil. Min erfaring som både optiker,
Prosjekt3:Layout 1
09-06-09
11:00
Minitema: Kundebehandling
Side 1
Daglig bruk av brillen
• Ikke legg fra deg brillen
med glassene ned.
til kunder som henter
sine nye briller
• Utsett ikke glassene for
temperaturer over 60º C
(i badstue eller lignende).
• Brillen skal oppbevares i eget
etui når den ikke er i bruk.
• Ikke gni av glassene uten først
å ha skylt av harde partikler.
For å få optimal
glede av dine nye briller,
er det viktig at du følger de råd
og den informasjon som optikeren
gir deg om riktig bruk og
rengjøring av glassene.
leverandør og brillebruker tilsier at det er
lurest å pusse og stelle brillene med kluter og midler som er egnet til det, hvis en
vil ha glede av brillen lengst mulig. Dette
må det informeres godt om, muntlig og
skriftlig, ute i optikerbutikkene. Som leverandør har vi gjennom vår informasjon
til forbruker forsøkt å oppmuntre butikkene til det.
- Ta kunden på alvor!
Det er vel også viktig å ikke gjøre produktet bedre enn det er i kommunikasjonen med
kunden?
- Helt klart! Gi kunden korrekt informasjon om hva som kan forventes av produktet. Ikke lov mer enn du kan holde.
Demonstrer for eksempel fargeskiftende
glass slik at kunden kan bedømme fargen selv både i lys og i mørk tilstand. Alle
butikker har i dag tilgang på UV-lamper
og kan derfor enkelt demonstrere dette.
Transitions avdekket i en undersøkelse at
8 av 10 forbrukere velger fargeskiftende
glass dersom de får glasset demonstrert
og skjønner bruken. Det hender optikere
faktisk går helt ut på fortauet og demonstrerer fargede glass i riktig sollys. Da er
det lagt et særdeles godt grunnlag for at
brillebrukeren skal få realistiske forventninger til produktet!
Er det flere reklamasjoner nå enn før? Er
kundene blitt mer bevisst sine krav nå?
- Nei, det er nok ikke flere reklamasjoner
nå, men det skjedde noe pussig under finanskrisen. I en periode registrerte vi en
økning i henvendelser fra optikere med
misfornøyde brillebrukere. Hvorvidt dette skyldtes at forbrukerne eller butikkene
var mer bevisste reklamasjonsmulighetene og forsøkte å spare penger, vet vi ikke.
Knut forteller at det alltid finnes enkelte geskjeftige forbrukere, som vil stå
på sine krav og utnytte sine rettigheter til
det ytterste. Det er som regel de samme
som henvender seg direkte til leverandø-
Rengjøring og vedlikehold
• Skyll glassene i rennende
lunkent vann (ikke for varmt).
• Rengjør med anbefalt
rengjøringsmiddel
(unngå sterke kjemikaler).
• Skyll med rennende lunkent
vann (ikke for varmt).
• Tørk med anbefalt pusseklut.
Din optiker:
Essilor Norge har produsert slike blokker med bruksanvisninger som optikerne kan dele ut til sine
kunder sammen med produktet.
ren når de ikke når fram med sin klage til
butikken de har handlet i.
- Men det er viktig å tro at de færreste
klager bare for å klage. Klagen kan selvfølgelig skyldes en mangel ved produktet,
men da vil normalt feilen oppdages ganske raskt. Som oftest reflekterer klagene
en blanding av brukerfeil, misforståelser
om produktet og skuffelser hos forbruker.
Forventningen har vært større enn opplevelsen. Det igjen kan ofte spores tilbake
til feil eller mangelfull informasjon.
At leverandørene ofte brukes som
buffer for klager fra kundene har Knut
Evanger forståelse for. Det er ikke alltid
like lett å si nei til en god kunde i butikken. Det synes heller ikke Essilor Norge
og Knut. – Vi strekker oss ofte langt for
å løse problemer og for at våre kunder,
optikerne, og deres kunder, forbrukerne,
skal bli fornøyde, sier han, men innrømmer at det ikke alltid er riktig å være for
snill i reklamasjonssaker. – Hvis vi gir en
kunde nye brilleglass som han egentlig
ikke har krav på, mister optikeren et salg
av et nytt produkt. Derfor gjelder det å
behandle klager så riktig som mulig. Er
vi i tvil, lar vi nok ofte tvilen komme butikken og kunden til gode! Det er viktig
at vi som leverandør opptrer mest mulig
korrekt og blir oppfattet som rettferdig.
Derfor gikk jeg for noen år siden til det
skrittet å hyre inn en representant fra
Forbrukerrådet i Oslo for å holde kurs for
alle oss med kundekontakt på Essilor.
Reklamasjonsgruppe og
klagenemnd
Skjer det at dere ber optikerne om å sende
inn klagesaker til NOFs klagenemnd til vurdering?
- Nei, det har jeg faktisk ikke tenkt så
mye på, men det kan sikkert være et
godt alternativ. Kundeservice har hos oss
stor frihet i å ordne opp i saker direkte i
samarbeide med butikkene. Det innebærer å sette seg raskt inn i saken, finne
en løsning, og om mulig snu en negativ
hendelsen om til en positiv opplevelse
for kunden. Å skape forståelse og gjøre
en misfornøyd brillebruker fornøyd gir
en stor glede. Essilor Norge har også en
egen ”reklamasjonsgruppe”som vurderer
reklamasjonssaker om nødvendig. Vi tror
vi er rimelig godt kjent med regelverket,
de forskjellige klagetypene og behandler
disse sakene rettferdig. Vi vil rett og slett
bruke minst mulig tid på dette og heller
bruke energien på positivt salg, sier Knut
Evanger som ikke ser bort i fra at de heretter vil sende enkelte saker til vurdering
i NOFs klagenemnd.
- Men helt til slutt kunne jeg ha lyst
til å foreslå at noen i bransjen, gjerne SI
på fagkonferansen, tilbyr kurs for butikkansatte og andre om aktiv kundebehandling. Det finnes mange spennende innfallsvinkler, og jeg gir gjerne tips om et
par gode foredragsholdere, avslutter han
og sparker ballen til organisasjonene.
Optikeren 4/2011
31
Minitema: Kundebehandling
”Kommunikasjon er ikke for amatører”
Et visualiseringsprogram
er et nyttig hjelpemiddel!
”Eyemagination” har vært på markedet i 10 år. I vår praksis installerte
vi programmet første gang for ca. 7 år siden. For 2 år siden kom en
fornyet presentasjonsmåte gjennom ”Eyemaginations LUMA”. Det er
dette vi bruker i dag hos Mojord & Thoresen.
Tekst: Ingebret Mojord og Jon Thoresen (kommunikasjon: [email protected])
En kompis av meg, fremtidsforsker kaller
han seg, underviser på Høgskolen i Østfold. Til ingeniørene fortalte han at:
”Kunnskap + Kommunikasjon = Suksess”
Kunnskap uten kommunikasjonsevne er ikke suksess. Hvis du ikke er i
stand til å formidle kunnskapene på en
god måte, mister de verdi i forhold til den
jobben du skal gjøre.
Verden oversvømmes av informasjon.
Derimot får vi aldri nok profesjonell informasjonsformidling mellom pasient og
behandler med god forståelse for pasienten og godt kjennskap til den aktuelle
problemstillingen. Den informasjonen
må være målrettet og relatere seg til både
nåtid og fremtid. Da kan den være forebyggende slik at pasienten (eller kunden)
kan lene seg på den og ta selvstendige
avgjørelser.
Et bilde er verdt tusen ord
Når det gjelder utdannelse eller informasjon til en pasient, er et bilde verdt tusen
ord. Det forutsetter selvfølgelig at en velkvalifisert kommentar følger. Folk kan
bruke elektroniske medier til å finne fakta
om en diagnose eller en problemstilling.
Det kan være vanskelig for de fleste å tolke denne informasjonen. Sosiale medier
kan inneholde mye nyttig informasjon.
En forutsetning for å kunne dra nytte av
den, er at en profesjonell behandler trekker ut essensen og formidler innholdet
slik at det blir riktig i forhold til helheten.
”Eyemaginations LUMA”
En annen venn av meg jobber ved sykehusledelsen på et sentralsykehus. Hun
sier at et av de største problemene i sykehusdriften er god og riktig kommunikasjon de profesjonelle imellom, men også
mellom profesjonell og pasient. En norsk
øyelege fortalte at hans kataraktpasienter ble mer fornøyde etter at han hadde
benyttet kommunikasjonsprogrammet til
”Eyemaginations” før kataraktkirurgi. Pasientene var bedre forberedt på operasjonen (sykepleier på operasjonsstua merket
det også) og forsto vurderingen som lå
til grunn for inngrepet, samt prosessene
rundt. Derfor ble sluttresultatet godt.
Som optometrist kan du ikke gjøre en
god jobb uten å ha gode grunnkunnskaper, være faglig oppdatert, kunne være en
god observatør og ha evnen til å kommunisere med enhver pasient.
God pasientinnsikt gir
aha-opplevelser
Det å foreskrive en myopikorreksjon
uten å fortelle hva myopi er, hvordan
den oppstår og hvordan den forventes å
utvikle seg, er ikke å anbefale. Man bør
ikke foreskrive før pasienten har forstått
valgmulighetene, og hvis ikke alle korreksjonsmetodene er vist og diskutert. Likeledes forstår få pasienter hva presbyopi
er og hva som egentlig skjer ved normal
aldring, hva kan han eller hun velge i av
korreksjon og ikke minst hvorfor synet
ikke kan bli som før. Med LUMA™ kan
akkommodasjon og aldring demonstreres i 3D og animert. Det gir en aha-opplevelse for pasienten som du som fagperson bør oppleve.
Øyet og dets omgivelser
32
Optikeren 4/2011
Minitema: Kundebehandling
Hvordan forklarer du om tørt øye,
rennende øyne, tåreproduksjon, tåredrenasje og ikke minst de ulike behandlingsmetodene mot symptomet tørrhet?
LUMA™ viser hvor tårene produseres,
hva som skjer med øyet og hva som kan
gjøres for å forebygge og for å behandle
lidelsen slik at pasienten selv tar ansvar.
Mange forbinder ordet katarakt med det
å være syk. Det skyldes at de ikke vet hva
som er en naturlig eller unaturlig utvikling av synet. En demonstrasjon av hvordan det sees for både pasient og optometrist, hva som er både patofysiologien og
behandlingsmetoder, kan gjøres billedlig
og enkelt.
Noen av de vanlige symptomene vi
plukker opp i en praksis er fotopsier og
såkalte ”flytere”. Etter å ha undersøkt
øynene, vurdert det indre øyet til å være
normalt og sett at symptomene ikke skyldes neural aktivitet på hjernenivå – som
migrene, en hjernetumor eller et drypp,
kan både optometrist og pasient kjenne
det svært tilfredsstillende å se hvordan
det aktuelle indre øye ser ut (Optomap)
og hvordan for eksempel flytere i vitreous kaster skygge på retina. Videre kan
man elegant demonstrere hva slags risiko
som er knyttet til bakre vitreousavløsning
og øyepatologi som traksjoner på retina,
retinahull og evt. avløsning av retina.
Dette skaper trygge pasienter som ved
nye symptomer vet akkurat hva som kan
foregå og kontakter kvalifisert personell i
riktig tid.
En AMD-pasient er til undersøkelse.
Vi gjør synsundersøkelsen, får overblikk
med Optomap, utfører 3D-vurdering
av overflaten på retina med Volklinse
og spaltelampe, før OCT-skannet utføres ned til Brucks membran og choriocapilaris. Når da LUMA™ brukes til å
demonstrere hva som har skjedd, mulig
sykdomsprosess videre, behandlingsmuligheter, hva pasienten selv kan gjøre og
hvorfor, sier ofte pasienten at han føler
seg tryggere og ser bedre. Ofte sier oftalmologen at det er ingenting å gjøre. ”Du
har fått forkalkning og du får komme
igjen når synet er borte.”Dette sykeliggjør
pasienten, noe som er helt unødvendig
og selvfølgelig forkastelig.
Tryggere pasienter
Med aktiv bruk av et godt visualiseringsprogram, eksempelvis LUMA™ vil din
praksis få høyere status, pasientene blir
tryggere og ikke minst mer fornøyde. Det
blir du også. De fleste av våre pasienter
har sunne øyne og spør etter hva vi kan
se og hva som er typisk i et ikke normalt
øye. Her tar jeg oftest fram Optomapbilder, viser typiske sirkulasjonsproblematikk med opphav i systemiske problemstillinger (for eksempel diabetes og
hypertensjon), makula-problematikk og
retina-hull og netthinneløsning. Mange
vil ha mer informasjon da de kanskje har
en i familien som har AMD. Sykdomsprosessen i makula blir demonstrert med
LUMA™. Hva skjer egentlig bak i øyet
på nivå med pigmentepitellaget i retina?
Forebyggende informasjon blir gitt og
mulig hjelp for familiemedlemmet blir
vist. Om dette tar lang tid? Nei oftest bare
noen minutter ekstra og det hever kvaliteten på undersøkelsen svært mye.
LUMA™ fra Eyemaginations er svært
brukervennlig med masser av bilder,
informasjon, demonstrasjoner, animasjoner omkring det meste innen optikk,
optometri og oftalmologi. Du kan tegne
på 3D-bildet på skjermen, og du kan også
ha rulletekst og tale på det samtidig. Programmet kan vises på skjermer i et utstillingsvindu, i butikklokalet, på et venterom
eller inne på undersøkelsesrommet. Du
kan lage ulike sløyfer av informasjon som
kan vises til fastsatte tider, for eksempel
på et venterom. Du kan sette sammen
sløyfer av informasjon som avpasses for
en som har fått glaukom, AMD, skal ha
kontaktlinser for første gang, henvises for
kataraktkirurgi, skal velge solbriller eller
skal velge nye progressiv brilleglass og
lurer på hvilken kvalitet det er å velge i.
Du kvalitetssikrer derfor at de valg som
pasienten tar, er gjort på et best mulig
grunnlag.
Mange muligheter
”Eyemaginations” som grunnprogrammet heter, kan legges ut på en webside
og være interaktivt. Det kan også vises i
en PowerPoint-presentasjon. Jeg oppnår
alltid meget god respons når jeg har holdt
legmannsforedrag med dette kommunikasjonsprogrammet. Noen skoler bruker
det i undervisningen. Ulike øyetilstandene kan vises både fra pasientens og
undersøkerens side, dette sammen med
alternative behandlinger eller korreksjonsmetoder.
Bruk av et avansert kommunikasjonsprogram som LUMA™ vil skille din
Forstørret forkammervinkel
Snitt gjennom øyet
Forstørret synsnerve ved forhøyet øyetrykk
praksis fra andre optometriske praksiser.
Du viser og demonstrerer at du faktisk ser
og bryr deg om pasienten, tar ansvar og
kan vise komplekse problemstillinger på
en forståelig måte.
LUMA™ fra Eyemaginations leies
for et år av gangen og programvaren blir
oppdatert regelmessig. Vi har en lisens til
10 maskiner. Tekst og stemme er på engelsk, men det følger med et oversettelsesprogram til norsk for både stemme og
tekst. Det er vanskelig å være profesjonell
fagmann uten.
Om det koster mye? - Antagelig de
best utnyttede markedsføringskronene
du har investert.
For mer informasjon vises det til firmaet nettadresse www.eyemaginations.
com hvor vår kontaktperson har følgende
e-postadresse:
[email protected].
Optikeren 4/2011
33
Minitema: Kundebehandling
Kommunikation och
framtiden redan idag
Under Johnson & Johnsons Upgrade-dag för svenska verksamma
optiker och optikerstudenter höll leg optiker Peter Karvik föredrag om
kommunikation och hur framtidens kontaktlinser kan tänkas se ut.
Text: Mats Almegård
Peter Karvik är en välkänd och omtyckt
föredragshållare i branschen.
Allt vi gör och säger avläses och tolkas av vår omgivning. Kommunikation
handlar inte enbart om ord. Kroppsspråk
och tonläge på det vi säger är minst lika
viktiga.
– Det går inte att inte kommunicera. På
enbart 7 sekunder kan hjärnan skapa 11
olika uppfattningar om en person. Det är
extra viktigt att tänka på i köpsituationen
eller i undersökningsrummet. Kunden
skapar sig en uppfattning om hela företaget utifrån den person han eller hon
möter, säger Peter Karvik.
Med tanke på detta lönar det sig verkligen att fundera kring kommunikation.
De kliniska kunskaperna och produkterna är grundläggande. Men fungerar inte
kommunikationen är det ändå stor risk
att kunden blir missnöjd.
– Den allra största orsaken till att kunder
försvinner är att de upplevde att optikern
eller personalen inte brydde sig om dem.
Det är därför viktigt att kunderna känner
att vi finns till för dem och att vi är intresserade att göra det bästa för dem och
deras ögon.
I Optikbranschen finns det ett ökande
medvetande kring detta. Peter är numera en flitigt förekommande förläsare på
konferenser, kurser och mässor.
– Det är särskilt viktigt eftersom vi optiker är hälso- och sjukvårdspersonal. Patientsäkerheten beror inte enbart på vår
kliniska kompetens utan till lika stor del
på vår förmåga att kommunicera med
kunderna. Förstår inte kunderna instruktionerna kan det leda till allvarliga problem.
Framtiden inom kontaktlinser
I sitt andra föredrag skissade Peter Karvik upp hur framtiden inom kontaktlinser
kan se ut. Det handlade bland annat om
möjligheten att kontrollera den stora ökningen av myopi i världen. Idag finns det
1,6 miljarder myoper i världen. Om 10 år
beräknas siffran till 2,5 miljarder.
– Det är redan ett folkhälsoproblem
i Östasien, i länder som Taiwan är 84
procent av dagens 16- till 18-åringar myoper och följderna av myopin är där den
främsta orsaken till blindhet. Myopin är
också på frammarsch i Sverige.
Vad beror det på?
– Det är en kombination av genetiska förutsättningar och miljöpåverkan så som
intensivt närarbete och mindre utomhusaktiviteter. Forskare tittar nu på olika
möjligheter att påverka ögats myopiutveckling. Med ny optik i kontaktlinserna
som inte bara korrigerar den befintliga
myopin utan även det myopa ögats perifera hyperopi kan vi kanske reducera
ögats myopiutveckling.
Den svenske optikeren Peter Karvik på NOFs
fagkonferanse på Kongsberg, hvor han også
snakket om morgendagens kontaktlinser, slik
som nylig på Johnson & Johnsons Upgradedag i Sverige. Foto: Inger Lewandowski
34
Optikeren 4/2011
Framtiden rymmer också kontaktlinser
som korrigerar högre ordningens aberrationer. Peter menar att om de ska kunna
ge en positiv effekt så måste de individanpassas. En realistisk användning för
dessa linser är korrektion av personer
med signifikanta aberrationer av den högre ordningen. För att reducera riskerna
med linsbärandet så kan vi komma att se
antimikrobiella kontaktlinser.
– De antimikrobiella linserna måste ha
bredspektrig förmåga, vara effektiva och
icke-toxiska mot ögats vävnader. De ska
ha minimal påverkan på ögats normalflora och vara kompatibla med linsvätskor.
Vidare ska de vara ekonomiskt möjliga,
komfortabla och optiskt klara. Det är en
utmaning, men vi kommer snart se lösningar.
Läkemedelsförmedlande linser som
transporterar mediciner till ögat är en
annan spännande möjlighet. Att kunna
förse ögat med en mer konstant administration av läkemedel istället för den
pulsadministration som ögondroppar
ger. Lämpliga områden kan vara behandling av allergier och glaukom. Något som
känns mer science fiction, men som faktiskt också redan är under utveckling, är
smarta kontaktlinser:
– Ett schweiziskt företag har utvecklat en
engångslins som under 24 timmar mäter
tryckförändringar i ögat med inbäddade
sensorer och mikroprocessor. Eller vad
sägs om linser som projicerar exempelvis mobilens display direkt på näthinnan
så att upplevelsen blir att se displayen
svävandes en halvmeter framför ögonen.
Strömförsörjningen sker trådlöst från
mobilens batteri. Fantasier? Kanske, men
teknologin existerar redan.
Framtiden verkar spännande?
– Väldigt spännande! Kontaktlinsutvecklingen går hela tiden framåt.
Minitema: Kundebehandling
Klagesaker i UK
I en årrekke har Optical Consumer Complaints
Service (OCCS) behandlet klagesaker i UK. For
2009 var det blant annet en økning i antall klager
fra forbrukere som har tatt synsundersøkelsen i én
forretning og kjøpt brillen et annet sted.
noe for deg?
Tekst: Inger Lewandowski
OCCS skriver i sin rapport at omtrent halvparten av alle henvendelser til dem ender i en klagesak. Det er en økning i antallet klagesaker fra året før på 8%, og hele 35% av alle sakene sendes nå
inn via Internet. Her har organisasjonen en egen nettside (www.
opticalcomplaints.co.uk) hvor publikum kan hente ned og skrive
ut et eget klageskjema.
Det er ikke alltid like enkelt å identifisere årsaken til en klage,
skriver OCCS. Ofte faller klagesaker inn i flere enn en kategori
og ofte kan årsaken først bestemmes når saken nærmest er løst.
Optiske forretninger minnes på at de har plikt til å gi kunden
en brilleseddel umiddelbart etter en synsundersøkelse. Dette er
ikke noe som kunden skal være nødt til å be om å få. Selv om
en forretning har lov til å nekte å ta en synsundersøkelse, kan
den ikke forlange at en kunde skal kjøpe briller hos seg, selv om
undersøkelsen viser at kunden trenger briller.
En annen hyppig årsak til klager er at optikere nekter å måle
pupilleavstanden (PD), noe kunder tror at optikere unnlater å
gjøre fordi de vil ha salget i egen forretning. OCCS slår fast at
optikere ikke er pålagt å måle PD hvis de ikke skal tilpasse briller,
og at de, dersom de blir bedt om å gjøre det, bør ta seg betalt for
det.
Nær en tredjedel av irritasjonene blant forbrukerne skyldes
brilleforordningene og 10 prosent av disse gjelder multifokale
glass og verkstedarbeid, sa David Burt, leder i OCCS, på et seminar hvor nettopp klagesaker mot engelske optikere ble diskutert.
Han forteller at flesteparten av de andre klagene kommer i diverse-gruppen. Her ligger blant annet et stadig økende antall
klager på uregistrerte internettselgere. Når synsundersøkelse og
brillesalg skjer hos forskjellige aktører, er det mye vanskeligere å
fastslå hvorvidt feilen ligger i undersøkelsen eller hos den som
lagde brillen, noe som gir grunn til klage.
Et stort antall klager gjelder spørsmålet om hvor den profesjonelle og kommersielle delen av et optikerbesøk begynner og
starter. Klager fremsettes, ofte på vegne av eldre, med påstand
om at de eldre feilaktig har fått beskjed om at de må kjøpe nye
briller.
David Burt mener at årsaken til det økende antall klager, er at
det skjer kulturelle endringer blant forbrukerne og strukturelle
endringer i optikermarkedet. Folk har en styrket oppfatning av
man kan og ikke kan klage på. Denne oppfatningen fører til flere
klagesaker, mener han.
Kilde: Optical Consumer Complaints Service, Annual Report 2009
(www.opticalcomplaints.co.uk) og opticianonline.net
• Stor eller liten...
Kontakt oss for en fortrolig prat.
Blir du vårt neste medlem?
Storgt. 6, 3. etg.
Postboks 724, 3606 Kongsberg
tlf. 32 76 61 40 - Fax 32 76 61 42
e-post: [email protected]
[email protected]
www.allianceoptikk.no
Optikeren 4/2011
35
Minitema: Kundebehandling
Kundebehandling
– Et sammensatt virkemiddel
Kundebehandling er et tema som de fleste av oss har meninger om
og erfaringer fra. Temaet er stort og har mange innfallsvinkler. I denne
artikkelen gir førstelektor Thor Egil Sæter ved Avdeling for økonomi og
samfunnsvitenskap på Høgskolen i Buskerud en kort teoretisk oversikt og setter temaet inn i en videre sammenheng. Med lang fartstid
innen faget og bransjen, både som tidligere mangeårig leder for Essilor Norge AS, leder for Essilors nordiske kontor og med flere sentral
styreverv etc, er Thor Egil Sæter godt kjent for mange optikere.
Tekst: Thor Egil Sæter ([email protected])
Kundebehandling, kundetilfredshet,
kundeverdi og kundelojalitet er begreper som henger sammen og som ledere
og ansatte i alle organisasjoner bør være
spesielt opptatt av. Mange ledere setter
disse temaene på dagsorden, men klarer
ikke å etterleve sine egne mål og ønsker
når det kommer til praksis. Det kan skyldes manglende forståelse eller kunnskap
om temaene eller mangel på ressurser for
å gjennomføre nødvendige tiltak.
Kundeverdi kan defineres som forholdet mellom kundens forventninger og
kundens opplevelse og som ett mål på
kundetilfredshet. Høy grad av kundetilfredshet over tid fører som regel til økt
kundelojalitet, men ikke alltid. Kundebehandling blir således et virkemiddel for
å oppnå økt kundetilfredshet og dermed
økt sannsynlighet for sterkere kundelojalitet.
Peter Drucker (1973) skrev følgende:
”To satisfy the customer is the mission
and purpose of every business”. Det betyr
konkret å sette kunden i sentrum for virksomheten og erkjenne at både omsetning
og resultat primært avhenger av bedriftens evne til å tilby produkter og tjenester
som kundene verdsetter og av bedriftens
evne til å få kundene til å kjøpe disse. Utfordringen blir således å forstå de faktorer
som virker inn på kundens forventninger
og kundens opplevelse og være i stand til
å møte disse operasjonelt.
Kundens forventninger skapes ved
tidligere opplevde erfaringer, gjennom
vareprat med venner, familie og kollegaer, gjennom bedriftenes eksterne kommunikasjon og påvirkning og ikke minst
Thor Egil Sæter tidligere sentral leder i Essilor
– nå førstelektor ved Avdeling for økonomi og
samfunnsvitenskap på Høgskolen i Buskerud.
36
Optikeren 4/2011
ved kundens oppfatning av personlige
behov. Selve opplevelsen skapes i interaksjon mellom aktørene i verdikjeden/
leveransesystemet og kunde. Kvaliteten
av leveransesystemet er avgjørende for
kundens faktiske opplevde verdi.
Bedriftens resultat uttrykkes ofte
gjennom parameteren ”EBITDA - Earnings before interests, tax, depreciation
and amortization” som et mål på effektivitet og suksess. Det er ikke noe galt i det,
men verdt å nevne at bedrifter som lykkes
over tid, også har andre perspektiver på
måling av effektivitet (Slater and Narver
1995). Slike perspektiver kan være måling
knyttet til kundetilfredshet, interne rutiner og prosesser, ansattes jobbtilfredshet
og ansattes kompetansenivå (Kaplan og
Norton, 1996).
Det handler kort og godt om å skape
en bedriftsfilosofi/bedriftskultur basert
på en gjennomgående aksept internt i
bedriften for viktigheten av markedsorientering, kundeorientering og fortjenesteorientering. En slik orientering forutsetter et godt samspill mellom ledelse og
ansatte i hele verdikjeden.
En kundeverdibasert strategi innebærer at bedriften har definert klare markedsmessige mål, har beskrevet aktuelle
markeds- og kundesegmenter, har utviklet et differensiert tilbud og har den tilstrekkelige evne til å forstå kundebehov
og levere kundeverdi. Kunden vil da som
regel velge den forretning som de synes
tilbyr den største oppfattede totalverdi.
Minitema: Kundebehandling
Motiverte medarbeidere med selvtillit
Kvaliteten av
interaksjonen mellom
kunde og ansatt
Ledelsens kunnskap
holdninger og normer
mht. det som kreves i
sannhetens øyeblikk
Bedriftens evne til å
lykkes økonomisk og
markedsmessig
Tilfredse kunder
Figur 1
Drivere av kundeverdi
Kundens vurdering av
opplevd kundeverdi
Økonomisk
resultat
Drivere av ansattes jobbverdi
Ansattes vurdering av
arbeidsgiver/arbeidssituasjon
Figur 2
Dette omfatter pengeverdien av både
økonomiske, funksjonelle og psykologiske fordeler av tilbudet.
Kundeverdi kan ytterligere konkretiseres ved hjelp av en generisk modell
”The Customer Value Package”(Karl Albrecht). Her beskrives 7 ulike parametre
som alle virker inn på kundeverdi med
ulik påvirkning avhengig av bransje:
• De fysiske omgivelsene som omgir
produkt, tjeneste og transaksjon.
• Den sanselige opplevelsen av
omgivelsene (lys, lyd lukt, stemning).
• Selve interaksjonen mellom kunde
og ansatt (vennlighet,
oppmerksomhet, innlevelse)
og ikke minst hvordan den
ansattes kompetanse kommer til
synlighet i denne settingen.
• Opplevelsen av selve prosedyren
som kunden går igjennom fra
begynnelse til slutt.
• Opplevelse av selve produktet
/tjenesten/leveransen.(funksjonelt,
behagelig og estetisk)
• At informasjonen er forståelig på alle
viktige områder (behov, valg, bruk,
pris, betaling, reklamasjon), slik at
kunden får følelsen av å være kunde
og ikke et gissel.
• Prisen som kunden betaler for hele
opplevelsen, ”Value for money”
Alle produkt- og tjenesteleverandører
bør forstå den tankeprosess som ligger
bak en kundeverdi-modell og kontinuerlig stille spørsmål om hvordan egen in-
teraksjon med kunden/klienten fungerer
i et konkurransemessig perspektiv.
Hvordan samspillet mellom bedrift,
ledelse og ansatte påvirker kundeopplevelsen beskrives godt i boken ”Service
Management” (Richard Normann, 2000).
Her beskrives delene i et serviceledelsessystem, delens innbyrdes avhengighet
og avhengighetens innvirkning på selve
interaksjonen/kundeopplevelsen (”sannhetens øyeblikk”). Se figur 1.
Et vellykket samspill med en påfølgende kundetilpasset leveranse gir økt
tilfredshet både for kunde og bedrift. Det
øker sjansen for gjenkjøp, er med å skape
et godt omdømme og gjør det lettere å
rekruttere og beholde gode medarbeidere. Altså en positiv og selvforsterkende
effekt. Normann betegner serviceorganisasjoner som svært følsomme overfor ledelsens forståelse av de sammenhengene
som er avgjørende for å skape kundetilfredshet, kundelojalitet og økonomisk
resultater.
En annen modell som beskriver noe
av dette samspillet er en modifisert og
forenklet kunde- og medarbeidermodell
for servicevirksomheter av Velvin og Gulbrandsen (2010) som er utviklet på basis
av en modell utviklet av Color Line i periode 2003-2008. Denne modellen peker
grovt sett på parametre som driver kundeverdi og parametre som driver jobbverdi hos ansatte. Se figur 2.
Sentralt i denne modellen også står
de ansattes sterke innflytelse på kundens
opplevelse og bedriftens økonomisk resultat.
Ansatte har ulik faglig og sosial kompetanse. De kan ha ulik oppfatning av
bedriftens servicekultur og ulik oppfatning av eget handlingsom. Motivasjonen er også varierende. Et godt samspill
krever at ledelsen er sitt ansvar bevisst
ved å sette mål, definere verdier, utforme
prosesser og prosedyrer, skaffe til veie
kritiske ressurser og utforme incentiver
som belønner ønsket adferd. Hvis ledelsen i tillegg har evnen til å involvere de
ansatte og velge gode partnere, ligger alt
til rette for å skape både sterk kundeverdi
og ønsket EBITDA.
Innsliping av brilleglass utføres
SpeSialiSt på innSliping av garnityrbriller,
men tar imot alle typer innslipingsoppdrag.
Bestillinger mottas fra alle, enkeltoptikere og kjeder.
rask og god service
petter Halvorsen innslipningsservice
Postboks 214, 2021 Skedsmokorset
Telefon: 45 27 73 65, Telefaks: 63 87 41 51
E-post: [email protected]
Besøk min hjemmeside på: www.peha.no
Optikeren 4/2011
37
Minitema: Kundebehandling
Dårlig pasientbehandling
førte til klagesak
General Optical Councils (GOC) Fitness to practise-komité behandlet
i desember 2010 en sak mot en optometrist i forbindelse med en
kontaktlinsekontroll, hvor det skjedde et uhell med bruk av feil væske.
Vi gjengir hovedpunktene.
Tekst: Inger Lewandowski
En vurdering av GOCs Fitness to practise-komité kan på svært mange måter
minne om rettsforhandlinger i en vanlig
rettssal. Der er anklager og anklagede til
stede med hver sine advokater i tillegg
til spesielt innkalte sakkyndige, vitner og
fem uavhengige jurymedlemmer bestående av optikere og legfolk. I tillegg deltar en representant for GOC og juryleder.
Vanligvis er dørene åpne for publikum,
bare i spesielle tilfeller kan en anklaget
få medhold i at høringen bør være privat.
Saken som vi skal referere denne
gangen, gjaldt et uhell i forbindelse med
en kontaktlinsekontroll. Høringen foregikk 8. og 9. desember i 2010 og ble referert ord for ord. Referatet er på hele 113
sider og kan leses på GOCs hjemmesider.
Her blir både anklager, anklagede, sakkyndige og vitner utspurt av juryleder og
jurymedlemmer.
Saken dreide seg om pasient A, en
kontaktlinsebruker gjennom 30 år, som
var inne til etterkontroll i forbindelse
med tilvenning av nye formstabile linser
(RGP-linser) etter en operasjon. Optikeren, Karla Ramanah, var ferdig utdannet
optiker 2005. Pasient A hadde brukt den
praksisen hvor Karla Ramanah jobbet i
over to år og hadde vært hos Karla flere
ganger i denne tiden.
Hendelsen som høringen dreide seg
om, skjedde i august 2008. Pasienten var
til kontaktlinsekontroll. Hun hadde linsene på da hun kom, men tok dem ut i
løpet av undersøkelsen. Etter at optikeren var ferdig sa optikeren til pasienten
at hun kunne sette linsene på igjen, hvis
hun ville. Så langt er begge parter enige i
forløpet.
Pasienten forklarer at hun ikke hadde
tatt med egen innsettings-/fuktevæske
og at hun ønsket å fukte linsene før hun
satte dem inn på øynene igjen. Ifølge
38
Optikeren 4/2011
henne sa optikeren at hun kunne bruke
den væsken som stod ved siden av vasken. Optikeren på sin side sier at hun
ikke visste at pasienten brukte noe fra en
flaske som stod i undersøkelsesrommet.
Men da pasienten satte den venstre linsa
på øyet, ble det klart at hun hadde lagt
linsene i en desinfeksjons-/rensevæske
som ikke var egnet for direkte kontakt
med øyet. Optikeren fjernet linsa og
pasienten forklarer at hun løp til vasken
for å skylle øyet med vann. Optikeren
forklarer at hun ga pasienten en flaske
med saltvann for at hun selv skulle skylle øyet, men at pasienten ikke syntes at
dette hjalp og derfor sprang til vasken for
å skylle. Begge er enige om at optikeren
etter hvert ga pasienten ”blunkedråper”
fordi hun fortsatt hadde smerter. Optikeren ba ikke pasienten å skylle øyet lenge
nok (i 15 minutter).
Optikeren undersøkte pasientens
øye, men brukte ikke fluorescein, noe
hun ifølge en av de sakkyndige nok burde
ha gjort for bedre å kunne se skadene. Etter undersøkelsen skylte pasienten øyet
igjen under vann og fikk blunkedråper
med seg hjem. Hun fikk også beskjed fra
optiker at hun skulle ta kontakt igjen hvis
smertene ikke ga seg, noe de ikke gjorde.
Hun ringte tilbake sent på ettermiddagen
og mener da at optikeren sa at hun ikke
hadde tid til å se på øyet hennes igjen.
Optikeren på sin side hevder at hun ba
pasienten om å oppsøke avdelingen for
øyeblikkelig hjelp på nærmeste sykehus,
da det var lite en optiker kunne gjøre i
dette tilfellet.
Optikeren ringte pasienten neste dag
og la igjen beskjed da hun ikke fikk svar.
To dager etter ringte pasienten og fortalte at hun hadde ventet til dagen etter
hendelsen før hun kontaktet sykehuset.
Der ble det slått fast at hun hadde fått en
overfladisk skade (abrasion) tvers over
øyet.
Optikeren underbygde sine påstander om hendelsesforløpet med utskrift av
journalen hvor alt var ført inn, også samtalene med pasientene senere på dagen
og dagen etter. På forespørsel informerte
hun om at nedtegnelsene var gjort umiddelbart etter hendelsen.
Anklagene fra pasienten
Anklagene mot optometrist Carla Ramanah var som følger:
1. Carla Ramanah har ikke gitt
tilstrekkelig omsorg ved å forsikre
seg om at pasienten brukte
hensiktsmessig kontaktlinsemid del i forkant av at pasienten selv
ønsket å sette på seg linsene etter
kontroll av øynene uten linser på.
2. Etter at kontaktlinsen var satt på
venstre øye med en uegnet
linsevæske, forsikret optometristen
seg ikke om at øyet ble tilstrekkelig
skyllet ved at hun personlig foretok
skylling av pasientens øye, eller ved
at hun ikke anviste pasienten
hvordan hun selv skulle skylle øyet.
3. Optometristen tilbød blunkedråper
til pasienten uten å forsikre seg om
at øyet var skyllet godt nok først.
4. Optometristen undersøkte ikke
pasientens øye tilstrekkelig. Hun
brukte ikke fluorescein, oppdaget
ikke korneale endringer under
spaltelampeundersøkelsen, og var
heller ikke i stand til å kontrollere
noen skade på pasientens øye eller
å kontrollere hvorvidt det var behov
for videre medisinsk behandling.
5. Før pasienten forlot klinikken ga
optometristen henne ikke råd om å
søke medisinsk hjelp hvis smerten i
øyet fortsatte i mer enn fire timer.
Minitema: Kundebehandling
6. I løpet av en telefonsamtale etter
at pasienten hadde forlatt klinikken
og pasienten informerte om at
smertene fortsatt var der og ba om
råd, henviste optometristen henne
ikke til en lege, men informerte
pasienten om at hun hadde det for
travelt til å kunne se henne samme
ettermiddag.
Med bakgrunn i disse punktene konkluderte pasienten med at optometristens
handlinger og unnlatelser ikke var i pasientens beste interesse og ikke av en
standard som man kan forvente av en
registrert optometrist.
Svar på anklagene
Carla Ramanah innrømmet fakta i saken,
blant annet at hun ikke hadde skyllet pasientens øye eller benyttet fluorescein,
men mente at dette heller ikke var nødvendig. Hun avviste beskyldningen om at
hun ikke hadde forsikret seg at pasientens øye var godt nok skyllet, at hun ikke
hadde bedt pasienten om å oppsøke lege
hvis smertene fortsatte og at hun skulle
ha sagt at hun ikke hadde tid til å se pasienten samme ettermiddag.
Komiteens vurdering
Komiteen hadde hentet inn to spesialister
til å vurdere den faglige siden av saken.
Mange av anklagene i denne saken er
situasjoner som foregikk i konsultasjonsrommet og i telefonsamtaler mellom pasienten og Carla Ramanah, det vil si situasjoner hvor det ikke var andre vitner.
Kartotekkortet er det eneste skriftlige
materialet som finnes, men det er utfylt
av en av partene og kan derfor ikke anses
som nøytralt, uttaler komiteen.
Komiteen kom til at påstanden om at
optometristen ikke hadde vist nok omsorg ved ikke å forsikre seg om at pasi-
enten brukte en hensiktsmessig innsettings-/fuktevæske (punkt1), var bevist.
I forhold til punkt 2 uttalte komiteen at
den oppfatter situasjonen som oppstod
på synsundersøkelsesrommet som et
nødstilfelle. Optometristen skulle personlig ha sørget for å skylle pasientens
øye – enten med en saltvannsoppløsning
eller med vann. Dette ble ansett som en
klinisk nødvendighet i dette tilfellet. I
nødstilfeller må pasientene være sikre
på at en ansvarlig profesjon vil ta rask
og effektiv affære for å håndtere et oppstått problem og dempe symptomene. Til
punkt 3 uttalte de innkalte spesialistene
at en effekt av ”blunkedråper” kan være
at øyet får noe fuktighet, og dette anklagepunktet ble derfor strøket.
Komiteen konkluderte med at det
ikke var bevist at det ble gitt råd om medisinsk behandling før pasienten forlot
klinikken, noe de fant kritikkverdig. En
rimelig kompetent optometrist ville ha
gitt et slikt råd under disse forhold.
Når det gjaldt telefonsamtalen (punkt
6) konkluderte komiteen med at påstanden ikke kunne bevises.
gjorde det skulle responsen vært rask og
effektiv.
Handlingene og unnlatelsene omfatter omsorgssvikt, svikt i rask skylling av øyet, svikt ved å unnlate å foreta
en passende undersøkelse av øyet etter
episoden, og en svikt ved å unnlate å
gi medisinsk henvisning ved slutten av
konsultasjonen. Disse unnlatelsene foregikk over en kort tidsperiode, men totalt
sett fant komiteen at de medførte uriktig oppførsel, og de fant Carla Ramanah
skyldig i yrkesforseelse (misconduct).
Etter å ha gjennomgått alle forholdene samlet fant imidlertid komiteen at
Carla Ramanahs skikkethet som optometrist ikke er svekket. Den fant heller ikke
at det var nødvendig å gi henne en advarsel i dette tilfellet.
Kilde:
www.optical.org/en/our_work/Hearings
Komiteens konklusjon
Komiteen konkluderer med at optometristens handlinger og unnlatelser ikke
var i pasientens interesse og ligger under
standarden for hva som kan forventes av
en registrert optometrist. Dårlig veiledning førte til en unngåelig og smertefull
tilstand, fulgt av utilstrekkelig respons og
behandling.
Det var klart at pasienten var stresset
og at den benyttede væsken kunne ha
forårsaket overfladisk skade på hornhinnen. En rimelig kompetent optometrist
burde ha vært mer omsorgsfull og burde
tatt mer aktiv rolle for å forsikre seg at
problemer ikke oppstod, men hvis det
Optikeren 4/2011
39
Fagartikkel
Visuelle symptomer: Hvor vanlig er det?
Jeff Walline, O.D., Ph.D.
(Artikkelen er skrevet med støtte fra
Bausch & Lomb. Artikkelforfatteren har
imidlertid ingen produkt- eller økonomiske forbindelser med firmaet. Artikkelen er oversatt til norsk av Semantix
og korrekturlest av A. Hermelin. Artikkelen ble første gang publisert i Optician
04.02.2011)
Når kundene sitter i undersøkelsesstolen, er det første spørsmålet optikeren stiller vanligvis: ”Har du noen problemer med øynene?” Dette er vanligvis
det første spørsmålet fordi det bidrar til
å fokusere undersøkelsen. Kunden får
mulighet til å uttrykke sine mest presserende behov, og det er den viktigste delen
av undersøkelsen. Ved å finne frem til hva
kunden bekymrer seg mest for kan optikeren hjelpe kunden på en effektiv måte.
Det meste av det som er igjen av undersøkelsen, vil bli brukt til å finne årsaken
til problemet og utforme en behandlingsplan.
Forekomst av visuelle
symptomer
Undersøkelsen Needs, Symptoms, Incidence, Global eye Health Trends
(NSIGHT),1 en global online-undersøkelse som ble brukt til å vurdere kundenes symptomer, ble sendt ut til 3800 kunder med korrigert syn i alderen 15 til 65
fra Asia (36,8%), Europa (36,8%) og USA
(26,4%). Av disse 3800 kundene brukte
78,9% hovedsakelig briller og 21,1%
hovedsakelig kontaktlinser. Over halvparten (55,5%) var kvinner, 20,1% var i
alderen 15 til 19 år, 25,4% var 20 til 30 år,
26,9% var 31 til 45 år og 27,6% var eldre
enn 45 år.
Deltakerne fikk utdelt en liste over
14 symptomer og ble spurt om hvilke av
disse symptomene de opplevde nå, også
i sjeldne tilfeller. Ni prosent av de som
svarte, rapporterte ingen symptomer i det
hele tatt, og 1% rapporterte at de hadde
alle symptomene. Andelen europeiske
kunder som lider av hvert av symptomene, vises i tabell 1. De tre vanligste symptomene (som hvert er rapportert av mer
enn halvparten av deltakerne) var tretthet i øynene, anstrengte øyne og blending. Den største forskjellen i rappor40
Optikeren 4/2011
terte symptomer mellom besvarelsene fra
hele verden og fra Europa, var tørre øyne
(11,9% lavere forekomst i Europa) og
sensitive øyne (12,2% større forekomst i
Europa).
Synsproblemer som blending, halo
og uklart eller tåkete syn ble rapportert av
mellom en firedel og halvdelen av kundene. Blending er det nestvanligste visuelle
symptom av alle – tretthet i øynene er det
aller vanligste (tabell 1). Disse tre visuelle
symptomene utgjorde 35,3% av symptomene som er rapportert av de europeiske
kundene, og alle symptomene oppleves
ofte. Omtrent halvparten av deltakerne
i undersøkelsen rapporterte at de hadde
opplevd disse visuelle symptomene minst
tre til fire ganger per uke (figur 1). Når de
ble spurt om hvor plagsomme symptomene var, svarte 75% av de som rapporterte halo, at de var enten litt eller svært
plaget av halo, 81% av blending og 88%
av uklart eller tåkete syn (figur 2). Mer
enn halvparten av deltakerne rapporterer
at de for tiden ikke har en løsning, men
de var interessert i å finne en løsning for
blending (86,0%), halo (83,3%) og uklart
eller tåkete syn (90,1%) (figur 3).
De visuelle symptomenes
kliniske betydning
Nesten alle synskorrigeringskunder lider
av symptomer, i det minste nå og da. Selv
om briller og kontaktlinser korrigerer
brytningsfeil på en tilstrekkelig måte og
gir klart syn,2-4 er det fremdeles mange
kunder som klager over visuelle symptomer, for eksempel halo, blending og
uklart eller tåkete syn.5-7 Det er mange
mulige årsaker til disse visuelle symptomene, men de vanligste er katarakt8, 9 og
aberrasjoner av høyere orden.10
Katarakt-induserte
synsendringer
kan bare endres via ekstraksjon, men
aberrasjoner av høyere orden kan korrigeres med kontaktlinser.11-13 Det kan
produseres spesialtilpassede myke kontaktlinser som kan korrigere aberrasjon,
for å korrigere.
Referanser en enkelt persons optiske
aberrasjoner.12,14 Eventuelt kan masseproduserte linser endre aberrasjoner, basert på befolkningsgjennomsnitt.15,16
Synskvalitet er svært viktig for kunder
når de skal velge produkter til øynene.
Faktisk er synskvaliteten dobbelt så viktig
som komfort og bekvemmelighet, og fem
ganger viktigere enn personlig utseende
og ytelse.1 Hvis kunder klager over blending, halo eller uskarpt syn, selv med en
akseptabel kontaktlinsekorrigering, bør
optikere vurdere aberrasjoner av høyere
orden. Hvis optikeren ikke har aberrometer på kontoret, kan kunden utstyres med
asfæriske myke kontaktlinser for å endre
den sfæriske aberrasjonen i øyet og muligvis forbedre synskvaliteten for kunden.
Konklusjon
Når optikeren begynner å registrere
anamnesen, kan spørsmål om synskvalitet og symptomer være en viktig indikator for riktig behandlingsplan. Det er
ikke bare viktig for kunden, men mange
kunder er ofte plaget av visuelle symptomer. Hvis aberrasjonskorrigerende myke
kontaktlinser blir tatt med i vurderingen,
kan det gi en sterk forbedring av hjelpen
til kunden, fordi selv med dagens utvalg
av brille- og kontaktlinsealternativer er
omtrent halvparten av alle kunder svært
eller ekstremt interessert i å finne en løsning for halo, blending og uklart syn.
Referanser:
1. Needs, Symptoms, Incidence, Global
eye Health Trends (NSIGHT) Study.
Market Probe Europe. Desember
2009.Walline JJ, Bailey MD, Zadnik K.
Vision-specific quality of life and modes
of refractive error correction. Optom Vis
Sci. 2000;77(12):648-652.
2. Walline JJ, Bailey MD, Zadnik K.
Vision-specific quality of life and modes
of refractive error correction. Optom Vis
Sci. 2000;77(12):648-652.
3. Bailey MD, Walline JJ, Mitchell GL,
Zadnik K. Visual acuity in contact lens
wearers. Optom Vis Sci.
2001;78(10):726-731.
4. Ritchey ER, Barr JT, Mitchell GL. The
comparison of overnight lens
modalities (COLM) study. Eye Contact
Lens. Mar 2005;31(2):70-75.
5. Allen RJ, Saleh GM, Litwin AS, Sciscio
A, Beckingsale AB, Fitzke FW. Glare
and halo with refractive correction. Clin
Exp Optom. Mar 2008;91(2):156-160.
6. Nichols JJ, Mitchell GL, Zadnik K. The
performance of the refractive status
Fagartikkel
and vision profile survey in a contact
lens clinical trial. Ophthalmology. Jun
2001;108(6):1160-1166.
7. Schlote T, Kriegerowski M, Bende T,
Derse M, Thiel HJ, Jean B. Mesopic
vision in myopia corrected by
photorefractive keratectomy, soft
contact lenses, and spectacles.
J Cataract Refract Surg. Jun
1997;23(5):718-725.
8. Babizhayev MA, Minasyan H, Richer
SP. Cataract halos: a driving hazard
in aging populations. Implication of
the Halometer DG test for assessment
of intraocular light scatter Appl Ergon.
Mai 2009;40(3):545-553.
9. Lee JE, Fos PJ, Sung JH, Amy BW,
Zuniga MA, Lee WJ, Kim JC.
Relationship of cataract symptoms of
preoperative patients and vision-related
quality of life. Qual Life Res. Okt
2005;14(8):1845-1853.
10. Rae SM, Allen PM, Radhakrishnan H,
Theagarayan B, Price HC,
Sailaganathan A, Calver RI, O’Leary
DJ. Increasing negative spherical
aberration with soft contact lenses
improves high and low contrast visual
acuity in young adults. Ophthalmic
Physiol Opt. Nov 2009;29(6):593-601.
11. Roberts B, Athappilly G, Tinio B,
Naikoo H, Asbell P. Higher order
aberrations induced by soft contact
lenses in normal eyes with myopia. Eye
Contact Lens. Mai 2006;32(3):138-142.
12. Dietze HH, Cox MJ. Correcting ocular
spherical aberration with soft contact
lenses. J Opt Soc Am A Opt Image
Sci Vis. Apr 2004;21(4):473-485.
13. Hong X, Himebaugh N, Thibos LN.
On-eye evaluation of optical
performance of rigid and soft
contact lenses. Optom Vis Sci. Des
2001;78(12):872-880.
14. Parker KE, Marsack JD, Elswick JD,
Brunstetter TJ, Applegate RA.
Controlled induction of spherical
aberration with custom soft contact
lenses. Clin Exp Optom. Mai
2009;92(3):283-288.
15. McAlinden C, Moore JE, McGilligan VE,
Moore TC. Spherical aberration and
higher order aberrations with Balafilcon
A (PureVision) and Comfilcon A
(Biofinity). Graefes Arch Clin Exp
Ophthalmol. 6. aug 2010.
16. Lindskoog Pettersson A, Jarko C,
Alvin A, Unsbo P, Brautaset R.
Spherical aberration in contact
lens wear. Cont Lens Anterior Eye. Aug
2008;31(4):189-193.
Jeffrey J. Walline, OD PhD er assisterende
professor ved Ohio State University College
of Optometry. Han er Principal Investigator
i flere pediatriske kontaktlinsestudier, med
emner som varierer fra myopikontroll ved
hjelp av kontaktlinser til effekten av kontaktlinsebruk på barns selvbilde. Han underviser
i barns syn for tredjeårs optometristudenter
og er klinisk instruktør i samsyn og pediatritjenester på College of Optometry.
Figur 1: Andelen europeiske kunder som rapporterer at de opplever
symptomene blending, halo og uklart
eller tåkete syn hver dag eller 3-4
ganger per uke.
Every day
50%
45%
40%
35%
30%
25%
20%
Figur 2: Andelen kunder som opplever de visuelle symptomene blending,
halo og uklart eller tåkete syn som
plagsomme.
29%
27%
26%
23%
15%
10%
5%
0%
3-4 times per week
Halo
24%
19%
Glare
Blurred or hazy vision
Figure 1 The proportion of European patients who
report the frequency of symptoms of glare, haloes and
100%
88%
blurry
day or 3-4 times
per week
90% or hazy vision every81%
75%
80%
70%
60%
50%
40%
30%
20%
10%
0%
Figur 3: Andelen kunder som er spesielt interessert i å finne en løsning på
hvert av de visuelle symptomene.
Glare
Blurry or
hazy vision
Figure 2 Proportion of patients who experience the
visual Extremely
symptoms
glare, halo
and blurred or
hazy vision
interested
Very interested
Quite interested
to be bothersome
100%
90%
80%
70%
60%
50%
40%
30%
20%
10%
0%
Tabell 1: Andelen europeiske
svarende som rapporterer at de
opplever hvert av symptomene, selv
om det bare skjer av og til. Uthevede
celler angir visuelle symptomer.
Halo
35%
28%
21%
Halo
46%
38%
32%
32%
17%
12%
Glare
Blur
Figure 3 Proportion of patients with specific interest
levels for finding a solution for each of the visual
Symptom
Prosent av kundene
symptoms
som opplever
symptomet
Trøtte øyne
71.6
Blending
52.7
Anstrengte øyne
50.2
Sensitive øyne
47.9
Uklart eller tåkete syn
33.7
Kløe i øynene
32.8
Hodepine etter å ha
arbeidet på nært hold
31.5
Røde øyne
29
Halo
28.2
Svie i øynene
26.4
Tørre øyne
25.8
Rennende øyne
23.2
Hovne øyne
21
Smerter i øynene
19.5
Optikeren 4/2011
41
Presentasjon av norsk optometrisk praksis
Mest omfattende optikervirksomhet
på en øyeavdeling
Denne gangen presenterer vi optikervirksomheten på Øyeavdelingen på Oslo Universitetssykehus HF (tidligere Ullevål sykehus). I dette fagmiljøet er det fire optikerårsverk, fordelt på
totalt seks personer. Fire arbeider på øyeavdelingens poliklinikk og to optikere i forskerstillinger underlagt lederen for forskning på øyets fremre segment, professor Liv Drolsum.
Tekst og foto: Magne Helland
Introduksjon
Det er to hovedaktører innen offentlig optikervirksomhet i Norge. På den
en siden har vi fylkesvise hjelpemiddelsentraler innen NAV. Her har de aller
fleste egen optikerstilling. I tillegg kommer øyeavdelinger på større sykehus. I
Norge finnes slike øyeavdelinger blant
annet i Ålesund, Arendal, Bergen, Bodø,
Drammen, Førde, Haugesund, Kristian-
sand, Molde, Namsos, Skien, Stavanger,
Tønsberg, Tromsø, Trondheim og ikke
minst Oslo. De aller fleste øyeavdelinger
har også optiker med i teamet av helsepersonell. Omfanget her varierer fra
deltidsstillinger (f eks en 20%-stilling i
Bergen) opp til hele fire årsverk på Oslo
Universitetssykehus HF. Her utgjør det
øyefaglige miljøet landets desidert største øyeavdeling, en avdeling underlagt
Klinikk for kirurgi og nevrofag. De har
spesialkompetanse innen alle områder av
øyehelsefaget. Avdelingen har tre landsfunksjoner og flere fler-/regionale funksjoner. Øyeavdelingen har en stab på ca.
220 personer, hvorav mer enn 50 leger og
som allerede nevnt seks optikere.
Stor avdeling
Øyeavdelingen er delt inn i flere fysiske
enheter. Her finnes blant annet en sengepost med 19 senger, en operasjonsavdeling (dagkirurgi) med i alt 9 operasjonsstuer, en stor poliklinikk fordelt på 2
etasjer med en lang rekke spesialrom for
diagnostikk og behandling, og en egen
forskningsavdeling med hornhinnebank.
I tillegg har øyeavdelingen en egen undervisningsavdeling for medisinstudenter. Organisatorisk er avdelingen inndelt
i fem fagseksjoner. En for ”Fremre segment” med hovedansvar for behandling
i fremre deler av øyet – hornhinner, grå
stær, glaukom, skader m.m., og en for
”Bakre segment” med hovedansvar for
kirurgiske tilstander i øyets bakre deler –
netthinneløsning, netthinneskader m.m.
For barns øyesykdommer, eksempelvis
skjeling, har de en egen ”Barneseksjon”.
”Oculplastisk seksjon” tar seg av kirurgiske tilstander i øyets omgivelser, som
øyehule og øyelokk. Den siste seksjonen
er for generell poliklinikk og medisinske
tilstander i netthinnen.
Optikere på poliklinikken
Optikeren besøkte øyeavdelingen rett
etter påske. På en av sine aller siste fulle
arbeidsdager tok avtroppende 1. konsulent Stein Bruun (se evt. omtale i Optikeren 2-2011 side 22-23) oss godt i mot.
Det ble en svært interessant omvisning
og en kort prat med flere av optikerne.
Et av 24 standard synsprøverom
42
Optikeren 4/2011
Presentasjon av norsk optometrisk praksis
Forskningsoptiker Gunhild F. Sandvik
Forskningsoptiker Marianne Råen
Optikeren 4/2011
43
Presentasjon av norsk optometrisk praksis
Poliklinikkens hovedinngang
Men som for en typisk arbeidsdag var
alle mer eller mindre travelt opptatt med
å håndtere pasienter. Poliklinikken er for
tiden bemannet av fire optikere, Kristin
Svae-Jemblie, Kathinka Jeber, Mia Karabeg og Ann Solfrid Iversen. Her kan det
meste av pasienter dukke opp, og optikernes ekspertise benyttes primært opp
mot refraktive tilstander og øyets fremre
segment. Optikertjenester benyttes mye
i forbindelse med pre- og postoperativ
refraktiv kirurgi. Mange konsultasjoner
er videre, naturlig nok, knyttet til synsundersøkelser av barn og tilpassing av kontaktlinser på pasienter med litt spesielle
refraktive feil og hornhinnetilstander. Og
på poliklinikken er fortsatt Stein Bruun
litt ”optiker” (til tross for en mangeårig
administrativ stilling og en nylig overgang til pensjonistenes rekker).
1. konsulent (… og optiker) Stein Bruun – nå pensjonist!
FAKTARAMME
Drift
Øyeavdelingens leder: Avdelingsoverlege Ketil O. Eriksen.
Totalt antall årsverk i virksomheten: Ca. 220
Eget verksted: For øyeproteser
Pris for en standard synsundersøkelse: Offentlige takster
Tillegg for måling av IOP: Offentlige takster på delundersøkelser
Driftsform: Offentlig virksomhet (Staten?)
Sted: Oslo
Nettadresse/URL:
www.oslo-universitetssykehus.no/omoss/avdelinger/oyeavdelingen
Beliggenhet: Stort eget bygg på Oslo Universitetssykehus HFs område
Etablert: Øyeavdelingen i sin nåværende form – ca. 1935
Praktisk-/klinisk virksomhet
Antall synsundersøkelsesrom: 24 standardrom + en rekke spesialrom
Førstevalg for rutinemessig fundusundersøkelser: (Volk + SLM)
Journal-/kartoteksystem: PasDoc
Ca. antall synsundersøkelser per dag: 5-7 pasienter/optiker
Har optiker med rekvireringsrett: Ja
Har optiker med kontaktlinserettigheter: Ja
Standard oppsatt tid for synsundersøkelse: Ny pasient - 60 minutter
44
Optikeren 4/2011
Forskningsoptikerne
Optikerne Gunhild F. Sandvik og Marianne Råen arbeider på fulltid med forskning relatert til øyets fremre segment.
De er begge underlagt forskningsmiljøets
leder, professor Liv Drolsum.
For forskningsoptikerne er hverdagen variert med flere prosjekter som
pågår samtidig. De må forholde seg til
flere leger som er involvert i de forskjellige studiene. I tillegg har de begge egne
prosjekter de styrer selv. De er med på
hele prosessen i gjennomføring av studie. Alt fra forberedelse av prosjektet med
skriving av forskningsprotokoll, innsamling av data og til slutt skriving av artikkel. Prosjektene som pågår nå inkluderer
blant annet måling av hornhinnetykkelse
hos pasienter; under behandling med
collagen cross-linking (CXL), for langtidsoppfølging av kataraktopererte med
pseudoeksfoliasjon, og pasienter med
endoftalmitt etter kataraktoperasjon.
Hornhinnetykkelse er også en variable
for en studie med 2-års oppfølging av alle
hornhinnetransplanterte ved øyeavdelingen, og pasienter som har fått limbal
stamcelletransplantasjon. I tillegg holder
både Gunhild og Marianne på med en
master innen synsvitenskap på HiBu og
er så heldige at de kan kombinere dette
med prosjekter på jobb.
DET SKJER
på SILMO
1 400 merker - 900 utstillere
En messe tilrettelagt dine faglige forventninger
SILMO - Mondial de l’Optique
Den internasjonale møteplassen for hele optikk- og brillebransjen i Paris
En mEssE full av oppdagElsEr rEttEt mot dinE forvEntningEr
Nye merker, innovasjoner, trender for optiske briller og
solbriller, og dedikerte designere på “Village”- området
En mEssE krydrEt mEd spEnnEndE arrangEmEntEr
« utdanning » med Silmo Academy
* Området
« trender » med diverse fora
* Området
Området
«Kommersiell dynamikk” med Atelier
* Coach Merchandising
En vElorganisErt mEssE mEd optimalE sErvicEtjEnEstEr
Vennlig personale - symbolet på “The French Touch”
For ytterlige informasjon, se på 3 silmoparis.com
Kontakt i Norge: Tlf: 22 50 88 88 - [email protected]
Bokanmeldelse
Ny bok om
hornhinnedystrofier
Elleve internasjonale kapasiteter innen
fagfeltet medvirker i denne boken til å
avklare en del forvirringer og sammenblandinger som de siste årene har fremkommet rundt beskrivelse og klassifisering av hornhinnedystrofier. De har lagt
ned et betydelig arbeid for å rydde opp
i disse problemene, blant annet gjennom
en ”International Committee Classification”.
Histologiske ”kjennetegn” utgjør et
tidlig kapittel, men det som gjør boken
virkelig interessant er kapittelet om ”Clinical Landmarks of Corneal Dystrophies.” Dette blant annet basert på en fin
samling med gode og relevante fargefotografier. Både her og på side 99, er “gelatinous drop-like dystrophy” beskrevet.
Mye av dette stoffet er spesielt nyttig for
kontaktlinsetilpassere og optikere involverte i refraktiv kirurgi.
For erfarne spaltelampebrukere vil
gjennomlesing av side 9 til 22 stimulere
til enda mer omhyggelige undersøkelser
egne pasienter for å avdekke mikrosyster,
av ”fingeravtrykklignende” uklarheter og
andre hornhinnefunn.
Boken benytter relativt hyppig rundt
25 forkortelser på ulike hornhinnetilstander, som for eksempel CHED og PPCD,
men her får leseren god hjelp innledningsvis i boken. Videre er tabell 1 (på
side 120) og tabell 2 (på side 122) til god
46
Optikeren 4/2011
hjelp for forståelse og tolkning av slike
forkortelser/tilstander.
Å være oppmerksom på spesielle
synsfeil og hornhinnetilstander som kan
eksponere for problemer og komplikasjoner ved kontaktlinsebruk, kan være
avgjørende for optimal behandling og
korreksjon. Etter refraktiv kirurgi kan
endringer både i retning hypermetropi,
myopi og astigmatisme oppstå. Her bør
en merke seg hypotesene som legges
fram på side 135. Her blir genetisk påvirkning diskutert, og ulike klassifiseringssystemer for hornhinnetilstander
sammenlignet. Fordeler med en klinikervennlig inndeling basert på anatomi blir
vurdert opp mot en inndeling basert på
genetikk. Her blir flere problemstillinger
tatt opp, og fordeler med å benytte hornhinnen som modell for genterapi beskrevet. Det har vært mye uklarhet rundt slike
spørsmål i litteraturen og denne boken er
utvilsomt med å på rydde opp og rasjonalisere disse uklarhetene. Uviklingen på
dette området er svært interessant!
W. Lisch & B. Seitz (redaktører)
Corneal Dystrophies
Basel Karger, 2011
159 sider
ISBN 978-3-8055-9720-3
Robert (Bob) Fletcher
Professor Emeritus
City University, London
Department of Optometry and Visual
Science
[email protected]
Nyttige nettsteder
Mitt beste optikernettsted
I forrige nummer ble vi tipset av optiker Gunnar F. Jacobsen om det amerikanske nettstedet PCONSuperSite. Han avsluttet med å utfordre Thor Magne Seland i Seland Optikk AS på Sandnes. Thor Magne er sporty
og stiller opp, men han innvender at det mest brukte nettstedet de fire siste årene har vært www.sandnes.
kommune.no. Som medlem i Sandnes bystyre, leder for Sandnes Høyre og fraksjonsleder for Høyre i utvalg
for helse- og sosialsaker i Sandnes blir det mange innkallinger, sakslister og møteprotokoller, som alt hentes
ned fra nettet. Og for saker relatert til folkehelse, samhandlingsreform og kommunale handlingsplaner kommer erfaringer og kunnskaper fra øyehelse og optikervirksomhet av og til godt med. Men nok om det – her
kommer Thor Magnes tips!
Nettstedets overskrift:
Wills Eye Knowledge Portal
URL (nettadresse):
www.willseyeonline.org
Kort om nettstedet: ”Wills Eye Institute”
er et begrep innen amerikansk oftalmologi, på mange måter sammenlignbart
med ”Moorfields Eye Hospital” i UK. Et
øyesykehus etablert i 1832 i Philadelphia
med et særdeles godt renommé også internasjonalt. Mange norske optikere med
mastergrad i klinisk optometri har trolig
allerede ”The Wills Eye Manual”i sitt fagbibliotek. ”Wills Eye Knowledge Portal”er
sykehusets kunnskapsportal.
Hvorfor nyttig for optikere: ”Wills Eye
Knowledge Portal” inneholder en mengde oppdaterte artikler og fagforedrag om
aktuelt fagstoff. Lette å navigere og alltid
noen spennende temaer omtalt.
Eventuelt andre forhold: Begynn gjerne
med nettstedets ”Virtual Tour” hvor nettstedets innhold blir forklart. Deretter kan
en gjøre seg kjent med mye av innholdet
under ”Free Content”. For ordens skyld
– i denne kunnskapsportalen er det mer
oftalmologi enn optometri!
Utfordringen til neste tips i Optikeren 5/2011
går til optikerekteparet Marianne Pleym og
Frode Larsen i Interoptik Bømlo Optik AS.
Godt nettsted for studenter
Denne gangen tipser vi om en ”gammel” (1992) og tradisjonell papirbok som har blitt digitalisert og lagt ut
på Internett. Boken og nettstedet er skrevet og tilrettelagt av den svenske øyelegen Rudolph Hahnenberger.
Nettstedets overskrift:
ÖGON UNDERSÖKNINGAR
URL (nettadresse):
www.eye.se
Kort om nettstedet: Nettstedet gir en
relativt kortfattet og ”rett på sak” klinisk
innføring i svært mange tradisjonelle undersøkelsesteknikker. Mange teknikker
er illustrert med enkle skjematisk figurer.
Hvorfor nyttig for optikerstudenter:
Nettstedet er spesielt gunstig for optometristudenter av to årsaker. For det
første tar nettstedet for seg svært mange
aktuelle teknikker som er minst like viktige for optikere som for øyeleger. For det
andre fremhever de skjematiske figurene
på en veldig fin måte hva en skal se etter ved de teknikkene som er beskrevet.
Dette fremkommer ytterligere ved at
mange figurer i tillegg er animert. Altså
at en kan krysse av for ”Animera” og da
se hva som faktisk skjer når testen utføres
på riktig måte.
Eventuelt andre forhold: Dette nettstedet ble tilpasset for internett på midten av
1990-tallet. Dette betyr at de løsningene
som er valgt kan synes til gammeldags.
Men etter undertegnedes vurdering, så er
det nettopp disse enkle løsningene, kortfattet enkel tekst og pedagogiske figurer
og animasjoner, som gjør nettstedet nyttig for studenter.
Magne Helland
Optikeren 4/2011
47
Nytt fra NOF
Prosjekt 2012
– en organisering for
fremtiden
Styrene i NOF og SI hadde 18. mai en
egen samling der prosjekt 2012 var tema.
Det ble lagt rammer for videre fremdrift
i prosjektet. Arbeidet med innhenting av
informasjon skal fortsette samtidig som
det er satt i gang arbeid med å konkretisere problemstillingene som er trukket
frem i prosjektet. –Det er mange utfordringer, sier styreleder Anne Jervell. Hun
har stor tro på at prosjektet og diskusjonene skal gi bransjen et løft. Pelle Knudsen, daglig leder i SI, ser mange positive
elementer i prosjektet. –Ved å klargjøre
oppgavene vil det bli enklere å være mer
handlekraftig, sier Pelle. Som bedriftsrepresentant sitter Øyvind Krogh med en
tydelig bedriftstilnærming til utfordringene i Prosjekt 2012. Han ønsker tydelighet i forhold til nytteverdien, både i NOF
og SI. Øyvind mener at en god oppslutning i forhold til organisasjonene bygges
på en klar tillit til at fremtidens oppgaver
løses på en god måte. Endelig beslutning
i saken skal gjøres på kommende generalforsamling og landsmøte i Fredrikstad
fredag 20. april 2012.
Nytt styremedlem i SI
Nytt styremedlem i SI, Unni Hammeren, møtte til sin første styresamling 18.
mai. Unni kom inn i optikerbransjen i
1975. Hun har gått på grunnskolen for
optikere. Unni arbeidet på Brillehuset i
Kongsberg før hun startet med arbeid
innen kontaktlinser hos Aspit Optikk AS.
Hun arbeidet med Ciba Visions produkter
som ble overført til Rodenstock da Spiten
solgte Aspit Optikk AS til Essilor. Rodenstock var Unnis arbeidsgiver i 3 år frem
til Ciba Vision dannet eget firma i Norge
i 1991. Unni har hatt ulike roller i Ciba
Vision Norge AS og er i dag Key Account Manager Nordic. Unni har via NOLF
(Norske Optikkleverandørers Forening)
hatt styreverv i SI tidligere. Med solid historisk kunnskap, store basiskunnskaper
rundt optometri, solide kontaktnett samt
iver for bransjen vil Unni tilføre styret i
SI en viktig funksjon: det å forstå dagens
plassering av optikeren sett i et historisk
perspektiv.
48
Optikeren 4/2011
Ny nestleder
Øystein Aamodt er for mange kjent i
bransjen for ulike engasjement. Nå er
han nestleder i NOF og i SI. Øysteins optikerkarriere startet hos optiker Teigland
i Bergen før han flyttet til Østlandet og
jobbet hos Brilleland. Øystein finner du
nå hos SES Optikk i Oslo som optiker og
medeier. Han har valgt å bruke mye av
sin tid til nytte for bransjen, nå som nestleder. Fagrådet har vært en av utvalgene
i NOF som Øystein har bidratt til. Som
NOFEP-optiker er han en av de som gir
av sin fagkunnskap til andre. Som optiker med kontaktlinsekompetanse, mastergrad, rettigheter innen diagnostiske
medikamenter, arbeidsplasskompetanse
samt eier og driver av egen butikk kjenner han faget og bransjen. Dette sammen
med langvarig kjennskap til organisasjonene bør gjøre Øystein godt kvalifisert for
nestledervervet.
Fagrådet
Det nye Fagrådet bestående av Siv Stordalen, Kathinka Jeber, Gro Vikesdal, Eirik
Ross og fagsjefen hadde 25. mai sitt første møte. På agendaen var godkjenning
av innkalling, godkjenning av referat, introduksjon av ny fagsjef, gjennomgang og
diskusjon av mandat NOF og SI, prosessarbeidet rundt arbeidsoppgaver i Fagrådet, diskusjoner rundt ønske om å forenkle nettsiden, generell diskusjon rundt
kliniske retningslinjer og retningslinjen
om refraktiv kirurgi spesielt, poengvurderinger, diskusjon rundt kommunikasjon
som tema på kommende fagkonferanse
og en kort evaluering av siste fagkonferanse.
Trafikk og syn
Det har vært optikere som har stilt spørsmål rundt utfylling av NA0202 i forbindelse med førerkort. Det er laget 2 nyheter på optikerne.no som spesifikt tar opp
emnet. Vegvesenet er kontaktet og purret
opp i forbindelse med nytt NA0202 der
synsdelen i dag er til å misforstå. Vegvesenet poengterer at det er helsepersonellets ansvar å gjøre jobben i forbindelse
med førerkort korrekt – skjema er kun en
hjelp. Dette gjør at optiker pålegges stort
ansvar i dette arbeidet – spesielt frem til
nytt NA0202 er tilgjengelig.
Økt aktivitet på
optikerne.no
Siden mai er det jobbet med å øke aktiviteten på våre nettsider. Målet er å skape
fornuftig aktivitet på nettsidene slik at de
brukes mer av medlemmer og andre som
er innom. Det har i perioden mai-juni
blitt lagt ut ca 1,5 nyheter per dag. Ønsket
er å synliggjøre NOF og bransjens syn på
ulike nyheter og hvilke utfordringer som
påligger bransjen og den enkelte optiker
i forhold til yrkesutøvelse. Fagsjefen oppfordrer alle til å lese nyhetene! Per i dag er
aktiviteten på Optometriforum lav – noe
alle som kan logge seg på bør gjøre noe
med. Det skal settes i gang med å forenkle tilgangen på informasjon i forhold
til de rikholdige nettsidene. Mye av den
gode informasjonen som er tilgjengelig
kan være vanskelig å finne.
NOFs sekretariat
Telefon 23 35 54 50 mellom 09.15
og 15.00 mandag – fredag
Direkte kontakt kan nås på telefon
eller mail:
Tone telefon: 23 35 54 55
e-post: [email protected]
Pelle telefon: 23 35 54 56
e-post: [email protected]
Berit telefon: 23 35 54 51
e-post: [email protected]
Hans Torvald telefon: 23 35 54 57
e-post: [email protected]
Inger telefon: 23 35 54 54
e-post: [email protected]
Magne telefon: 97 56 21 24
e-post: [email protected]
NOFs styreledelse
Leder Anne Jervell kan nås på følgende
e-post: [email protected]
Juridisk rådgivning
Advokat Trygve Nodeland gir i henhold
til avtale enkel, kostnadsfri konsultasjon
til våre medlemmer. Benytt e-post nodeland@kindemco eller telefon 22 34 61 00 /
920 42 955.
Nytt fra HiBu
WIND OF CHANGE
Parallelt med de endringene vi kan forvente i organisasjonsapparatet
til NOF og SI i de neste årene, er optometri- og synsvitenskapsmiljøet
på HiBu i store endringsprosesser. Dekan Janne Dugstad gir en kort
statusrapport.
Styrene i høyskolene i Buskerud, Vestfold
og Østfold har gitt sin tilslutning til å utrede en mulig fusjon fra 01.01.2013. Det
arbeides nå i en rekke utredningsgrupper
med den nye institusjonens faglige profil,
visjon og strategi, styrings- og ledelsesstruktur, faglige organisering, administrative organisering og eksterne virksomhet.
Samtidig arbeides det med å tilrettelegge
for sikker drift i alle enheter under gjennomføringen av den mulige fusjonen, slik
at studieprogrammene og annen faglig
virksomhet i så liten grad som mulig påvirkes av selve sammenslåingen. På sikt
er det selvfølgelig et mål at det kommer
endringer i form av nye og tverrfaglige
studietilbud, flere studieplasser, stor forskningsaktivitet og innovasjonsaktivitet
knyttet til høgskolenes allerede praksisnære virksomhet. Arbeidet er bredt
forankret med deltakelse fra studenter,
ansatte, tillitsvalgte, administrasjonen
og ledelsen og høyskolenes eier, Kunnskapsdepartementet, har gitt sin tilslutning til utredningen.
Optometri og synsvitenskap vil i den
nye høyskolen organiseres sammen med
helsevitenskaplige fagområder som sykepleie, radiografi og forebyggende helsearbeid; muligens i et felles fakultet med
sosialfag som barnevernspedagog, sosialt
arbeid og vernepleie. Dette gjenstår å utrede.
I løpet av 2011 utredes det internt
i HiBu en mulig fusjon av Avdeling for
optometri og synsvitenskap og Avdeling for helsefag til et fakultet for helsevitenskap. Denne mulige fusjonen skal
styrebehandles i august/september etter en intern høringsrunde. Fusjonen vil
eventuelt tre i kraft fra 01.01.2012. Det
pågår nå et utredningsarbeid, som også
er bredt forankret med representasjon fra
alle involverte grupper. Det er en positiv
framdrift i arbeidet. Optometri og synsvitenskap vil sannsynligvis organiseres i et
institutt innenfor fakultetet, og det meste
av dagens virksomhet vil videreføres i
instituttet. Det vil være en overordnet fakultetsledelse med dekan og prodekaner,
der instituttledere også deltar, som vil ha
en større grad av samordning mellom
fagmiljøene som et overordnet mål. Dette
vil gi synergier i bachelorutdanningene,
et bredere tilbud på masternivå som vil
komme optikere til gode og større grad
av tverrfaglighet i forsknings- og innovasjonsarbeid. Helsefagmiljøets nære
samarbeid med kommunehelsetjenester
og helseforetak innebærer spennende
muligheter for optometrifaget og optikerprofesjonen.
FAKTABOKS OM ET MULIG
FAKULTET FOR HELSEVITENSKAP
VED HIBU
90 ansatte (60 i Drammen og 30
på Kongsberg)
250 studenter innen optometri
og synsvitenskap
60 studenter innen radiografi
430 studenter innen sykepleie
150 studenter på master i klinisk
helsearbeid
(Oppdragsbaserte kurs kommer
i tillegg)
FAKTABOKS OM DE TRE
HØYSKOLENE
De har til sammen over
12 000 studenter
2300 er studenter innenfor
helsevitenskap og 650 innenfor
sosialfag
De har om lag 1200 ansatte
De omsetter for om lag
1, 3 milliarder kroner årlig
Les mer på:
www.fusjonsutredningen.no
Optikeren 4/2011
49
Litt om mangt
Fargesynskonferanse
på Kongsberg
Da denne Optikeren gikk i trykken
var forberedelsene fullt i gang til Fargesynskonferansen som avholdes på
Kongsberg i tiden fra 1. til 5. juli. Det jobbes målrettet for å få fokus på fargesyn
også i de store norske mediene. Og at det
er et tema som fortjener oppmerksomhet,
er det ingen tvil om når vi vet at 200.000
nordmenn har redusert fargesyn. Det betyr at hver tiende gutt har problemer med
fargesynet. Årsaken er genetisk. Antallet
fargesvake er faktisk høyere i Norge enn i
andre land. Noen av verdens fremste forskere vil være til stede på Kongsberg og
fortelle om sin nyeste forskning.
Kilde: Rigmor Baraas, HiBu og Dag Øyvind
Olsen, Newswire.
Specsavers grunnlegger har øye for rikdom
Grunnlegger av Specsavers Doug Perkins
og hans kone Dame Mary forflyttet seg
nylig fra 73. til 56. plass på Sunday Times
liste over de rikeste i UK. Anslått formue
er på 1,15 milliarder engelske pund, eller over 10 milliarder norske kroner. Mary
og Doug Perkins traff hverandre da de
begge studerte optometri ved Cardiff
University i Wales, men bor nå på Guernsey. I 1984 grunnla de Specsavers-kjeden
som nå mer har enn 1500 forretninger til
sammen i følgende land: UK, Nederland,
Sverige, Danmark, Norge, Spania, Australia og New Zealand. Dame Mary er blitt
Storbritannias første kvinnelige self-made milliardær.
Kilde: BBC News, www.bbc.co.uk
Dame Mary Perkins
50
Optikeren 4/2011
Lærer blinde og synshemmede i Bhutan å
bruke data
Kanadiske optometrister utvider sitt arbeidsområde
Normisjon har et prosjekt for å lære blinde og synshemmede i Bhutan å bruke
data. Landets undervisningsminister
lovpriser prosjektet som får 90% støtte
fra NORAD, og hvor det norske firmaet
MediaLT står for opplæringen. Fram til
nå har et 30-talls voksne blinde og synshemmede og enda flere barn og unge
gjennomgått kurs i bruk av data. Magne
Lunde som leder MediaLT forteller at det
nå er opprettet en egen ressursgruppe av
bhutanesere som selv er kompetente til
å stå for den videre opplæringen av alle
synshemmede i landet og som kan følge
opp i forhold til myndigheter og skoler i
landet. Likevel ønsker landets myndigheter fortsatt samarbeid med Norge og
Normisjon. De beskriver blindeskolen
som ble opprettet av nordmannen Einar
Kippenes i 1972 som et av de mest vellykkede prosjektene i landets historie.
Kilde: Normisjon.no
Optometrister i den kanadiske provinsen Ontario har fått sitt arbeidsområde
utvidet til også å inkludere forordning av
behandling for alt fra rutinemessig bakterielle øyeinfeksjoner til glaukom. Ordningen gjelder fra april i år.
- De fleste av våre medlemmer har i
årevis blitt utdannet og øvet i å foreskrive
medikamenter, sier presidenten i Ontario
Association of Optometrists (OAO) til
Optician.
I henhold til den nye forskriften kan
optometrister i Ontario foreskrive medikamenter for behandling av øyesykdommer og tilstander som inkluderer infeksjoner som skyldes bakterier og virus,
rødt øye på grunn av kontaktlinsebruk,
øyelokkinfeksjoner og betennelser, betennelser i øyet, smerter i øyet, allergier
som påvirker øynene, overflatiske fremmedlegemer og glaukom. Men bare
optometrister som har vist at de handler
i samsvar med OAOs terapeutiske farmasøytiske retningslinjer er autorisert for å
foreskrive medikamentene som er listet
opp i reguleringen.
Kilde: opticianonline.no
Robocop-briller
finner skurker
Computerworld kunne nylig fortelle at
politiet i Brasil går nye veier for å holde
orden på store folkemengder. Dette gjøres ved hjelp av nye høyteknologiske briller som er hentet rett ut fra den amerikanske fremtidsfilmen Robocop fra 1987.
Det spesielle med disse brillene er at de
er utstyrt med et lite kamera som benytter teknologi for ansiktsgjenkjenning, slik
at personer som kan lage problemer i en
folkemengde kan identifiseres av politiet.
Kameraet kan skanne hele 400 ansikter i
sekundet, og bildene sendes til en database som inneholder opptil 13 millioner
ansiktsbilder. Hvis kameraet fanger opp
et ansikt som tilsvarer kjente kriminelle
i politiets database dukker et rødt signal
opp på en liten skjerm koblet til brillene
Kameraet kan brukes til å analysere ansikter i en folkemengde på 50 meters avstand, men kan angivelig zoome inn på
spesifikke ansikter på en avstand på opptil 20 kilometer.
Det opplyses at brillene visstnok skal
brukes under VM i fotball i 2014.
Kilde: Computerworld, idg.no/mobil/
computer
Optometrisk treningssenter i Skottland
Skottlands første optometriske treningssenter ble nylig åpnet i Edinburgh. Her
skal kvalifiserte optometrister kunne
delta på en klinikk for å undersøke og
behandle pasienter som normalt henvises videre. Lothian Optometry Teach and
Treat Clinic er bygd for å gi praktisk erfaring i vurdering av akutte øyeproblemer/
skader. Her vil pasienter få behandling
og her vil optometrister kunne arbeide
under tilsyn av NHS (National Health
Service) Lothians oftalmolog-avdeling.
Målet er at disse skal bli trygge i behandlingen av akutte tilfeller og at dette skal
føre til at flere pasienter blir behandlet
uten sykehushenvisning.
Kilde: Optometry Today, 11.03.2011
Litt om forskning
Alvorlige klager etter
kataraktkirurgi i England
Pasienter med kataraktproblematikk er
hyppig forekommende i norsk optometrisk praksis. Dette både ved at optikeren
viderehenviser enkelte av sine pasienter
med linseendringer til videre medisinsk
vurdering hos øyelege, og ikke minst ved
at allerede opererte kommer tilbake for
optimal optometrisk korreksjon og videre
oppfølging. I denne sammenheng kan litt
innsikt i alvorlige problemer etter kataraktkirurgi også være nyttige.
I denne studien ble årsaker til alvorlige klager fra pasienter i England mellom
1995 og 2008 gjennomgått. Alt av klager til en sentral klageinstans (National
Health Service Litigation Authority) over
en 14-års periode ble analysert.
Basert på totalt 324 klagesaker knyttet til kataraktkirurgi blir det konkludert
med at antallet klager er veldig lavt i forhold til det enormt store volumet av slike
inngrep. Uheldig kirurgisk utfall (inkludert hull/rift i bakre linsekapsel og nedfallen linsekjerne (dropped nucleus)) var
hyppigste årsak til klager, mens redusert
synsskarphet var den mest vanlige årsaken til klager postoperativt. Klagesaker
som førte til de største erstatningsutgiftene var ufullstendig/mangelfull bedøvelse under inngrepet og perforasjon av
øyeeplet.
Ali N, Little BC (2011): Causes of cataract surgery malpractice claims in England 1995-2008.
Br J Ophthalmol., Vol. 95, No. 4, 490-492
Belastningsskader
og fysiske plager blant
optikere?
At lange dager i synsprøverommet kan ta
på er noe alle optikere er kjent med. Men
er dette noen gang kartlagt på en systematisk og vitenskaplig måte. Nei, trolig
ikke før nå!
Basert på svar fra drøyt 400 hundre
optikere på et spørreskjema sendt ut til
rundt 1700 australske optikere er en del
viktige forhold nå kartlagt. De ble alle
spurt om de opplevde jobbrelatert ubehag (grader av smerte, problemer med
bevegelser og nummenhet) i en eller flere
av åtte kroppsregioner? Videre skulle de
angi hvilken form for ubehag de opplevde og gradere dette. I tillegg ble også
forhold ved jobbsituasjonen, eventuelle
sykefravær osv kartlagt.
Totalt hadde hele 82% en eller annen
gang opplevd jobbrelaterte fysiske plager. De mest utsatte kroppsområdene var
nakkeregionen, skuldrene og nederst i
ryggen. Det ble videre funnet en statistisk
høyere forekomst av plager blant kvinner
i forhold til menn. Kvinner rapporterte
også et høyere antall plager. Videre hadde
optikere som foretok et høyt antall synsundersøkelser per dag større risiko for
plager. Å utføre hyppige gjentagende bevegelser og fortsette å arbeide dersom en
allerede er plaget øker risikoen ytterligere
for alvorlige plager.
Long J, Naduvilath TJ, Hao LE, Li A, Ng W, Yip
W, Stapleton F (2011): Risk factors for physical
discomfort in Australian optometrists.Optom
Vis Sci, Vol. 88, No. 2, 317-326
Bedre kunnskaper om
øyelokkrandens anatomi
og funksjon
Vi gjør et unntak denne gangen og omtaler en fagartikkel i det meget prestisjetunge Journal of Anatomy. Her omtales
kun sporadisk øyerelater anatomi, og da
som regel kun i form av meget fagtung
grunnforskning.
Nå har imidlertid forskergruppen
til Erich Knop publisert en artikkel som
er basert på mikroskopiske studier av
både menneskelig donormateriale (10
personer) og in vivo konfokal mikroskopi (Heidelberg HRT II) av åtte øyne.
Artikkelen gir en detaljert oversikt spesielt over innsiden av øvre øyelokk nær
øyelokkranden. Dette både med hensyn
på anatomi og fysiologi, i tillegg til en
omfattende diskusjon opp mot funksjonalitet. Artikkelen gir en fin forståelse for
begreper spesielt kontaktlinsetilpassere
og optikere som kommer mye i kontakt
med ”tørt øye”-problematikk trolig kjenner til. ”Lid wiper”, ”Lid wiper epitheliopathy” (LWE), ”line of Marx” blir forklart,
og artikkelen belyser hvorfor øyelokkrandens innside er så viktig opp mot tårefilmens kvalitet og fornying ved blunking.
Denne artikkelen vil med stor sannsynlighet gå igjen som referanse i fremtidige
studier om ”tørre” øyne, blunking, tårefilm og øyesymptomer.
Knop E, Knop N, Zhivov A, Kraak R, Korb DR,
Blackie C, Greiner JV, Guthoff R (2011): The lid
wiper and muco-cutaneous junction anatomy
of the human eyelid margins: an in vivo confocal and histological study. J Anat., Vol. 218,
No. 4, 449-461
Om Horners
i legetidsskriftet
Fra tid til annen publiseres det fagartikler
i Tidsskrift for Den norske legeforening
som er relatert til synsproblematikk og
øyehelse. En slik artikkel er oversiktsartikkelen om ”Ervervet Horners syndrom”. I denne artikkelen har Karl B. Alstadhaug, basert på erfaringer med egne
pasienter og hele 22 relevante fagartikler/
referanser skrevet en kortfattet og klinisk
rettet artikkel.
Artikkelen tar for seg historikken bak
”Horners”, refleksbanenes anatomi og
fysiologi, og utredning og diagnostikk.
Artikkelen har også oversiktlige bilder og
figure, og ligger tilgjengelig i fulltekst på
legetidsskriftets nettsider på nettadressen
www.tidsskriftet.no.
Alstadhaug KB (2011): Ervervet Horners syndrom. Tidskr Nor Legeforen., Vol. 131, No.
9-10, 950-954
Skulle du ønske å lese noen av de omtalte artiklene, og ikke klarer å skaffe dem via åpne-, eller betalingsnettsider, vurder å kontakte biblioteket på Høgskolen i Buskerud på Kongsberg.
De skaffer det meste (mot et lite gebyr). De kan
kontaktes på e-postadressen; bibl.kong@hibu.
no.
Samlet og skrevet av …
Magne Helland
dosent/optiker
Høgskolen i Buskerud (HiBu)
Avdeling for optometri og synsvitenskap (AFOS)
[email protected]
Optikeren 4/2011
51
Bransjenytt
Helly Hansen skal lage briller
Sport- og fritidsmerket Helly Hansen
lanserer sin første optiske brillekolleksjon. Kolleksjonen er utviklet av norske
Trendoptikk, og inneholder briller med
sporty look og høyteknologiske løsninger.
Helly Hansens nye brillekolleksjon
viderefører merkets egenskaper fra klesproduksjon - det vil si sporty, stilsikre
briller med god funksjonalitet.
Brillene er produsert i ulike lettvektsmaterialer, hovedsakelig titan, og med
gode muligheter for individuell tilpasning
til ansiktet. Dette sørger for optimal komfort gjennom hele dagen.
- Brillene er spesielt tilpasset aktive mennesker med en sporty, skandinavisk livsstil og høye krav til design og funksjonalitet. De fungerer derfor like godt for en
fottur i marka, som i et møte på jobben,
sier Joumana Løvstad, markedsdirektør i
Helly Hansen.
Joumana Løvstad, markedsdirektør
Helly Hansen
[email protected]
90 71 53 93
TAG HEUER AVANTGARDE EYEWEAR
VINNER IGJEN!!
TAG Heuer Avant-Garde Eyewear er nok
en gang vinner av den prestisjefylte Red
Dot Design Award for deres fremragende
L-Type LW. L-Type LW (light weight)
er deres siste nyhet i high-end serien
L-Type og en av de mest avanserte brillene TAG Heuer har produsert noen gang.
Dette er tredje gangen TAG Heuer Eyewear vinner Red Dot Design prisen for
deres design og utførelse.
L-Type LW ble lansert våren 2011 og
er håndlaget på fabrikken i Frankrike.
Mange av de teknologiske komponentene kommer fra luftfart og bil industrien:
Fiberarmert polyamid glass, titan bro og
hengsel, keramisk-belagt 3D titan stenger, kalveskinn, alligatorskinn, pyton
slangeskinn og elastomer endestykker.
Den patenterte autoflex neseputen justerer seg selv til neseryggen og sikrer optimal komfort. De uknuselige Polyamid
glassene er 100% UVA og UVB-beskyttet.
Brillen er lett, sterk og sporty – L-Type
LW sikrer enestående design med ultimat
presisjon. Som alle TAG Heuer produkter
lansert siden 1860, gjenspeiler brillen den
helt unike sportslige arv og kompromissløse forpliktelse til avant-garde.
Veil kr 9.990,Med vennlig hilsen
Nortime v/Irena Markovska
Presseansvarlig
Tlf nr: 99 123 000 eller 938 57 037.
Lengre holdbarhet
Fuktdråpene i Hylo-serien er testet over
lengre tid og har nå fått forlenget holdbarhet til 6 måneder (tidligere 3 måneder).
Endringen gjelder altså Hylo-COMOD,
Hylo-CARE og Hylo-GEL. Den nye holdbarhetsmerkingen innføres i Norge etter
sommeren. Øyesalven VitA-Pos har samme holdbarhet etter åpning som tidligere
(3 måneder). For mer informasjon, se vår
nye hjemmeside for Hylo-produktene og
VitA-Pos: www.opplagteoyne.no
Gunnar Optiks – igjen
Noen vil huske at vi i Optikeren nummer 5-2010 hadde en liten informasjon
om Gunnar Optiks Eyewear – PC-brillene som skulle være veldig gode. I neste
nummer av Optikeren, 6-2010, kritiserte
Gunnar Horgen markedsføringen av de
samme brillene som han mener ikke kan
dokumentere at de løser alle problemer
ved arbeid foran PC-en.
Nå har Gunnar Optiks-brillene blitt
testet av fire medlemmer av DinSideredaksjonen. De konkluderer med at
skjermbildet får noe bedre kvalitet etter
kort bruk, takket være en liten forstørring.
Men gevinsten er liten, dessuten mener
alle at det går over til å bli anstrengende
etter lengre tids bruk av brillene. Dersom
man jobber med grafikk og bildebehandling kan det i tillegg være problematisk
med de gule brilleglassene fordi fargeforvrengningen blir alt for ekstrem.
Kilde: dinside.no
52
Optikeren 4/2011
Interoptik Kongsberg
søker optiker
Vi søker en erfaren og dyktig optiker til vår forretning i
Skolegata på Kongsberg.
Vi legger stor vekt på høy faglig kompetanse og personlige egenskaper som gode kommunikasjonsevner, initiativ,
salgsresultater og høy serviceinnstilling.
Interoptik legger vekt på, og ønsker å være best på fag,
mote og kundeveiledning. Vårt mål er å ha de mest
tilfredse og lojale kundene og medarbeiderne.
Motivasjon, trivsel og arbeidsglede er viktige faktorer.
Spørsmål om stillingen rettes til Thorleif Nøkleby
på 90 62 42 76.
Søknad med CV og attester sendes til:
[email protected] eller
Interoptik Kongsberg, Pb 373, 3604 Kongsberg
Optiker og butikkmedarbeider
– heltid/deltid søkes!
Til en av landets største optiske forretninger på Metro Senter i Lørenskog søker vi medarbeidere for snarlig tiltredelse.
Teamet består per i dag av 9 dyktige ansatte i ulike aldersgrupper som sørger for stor faglig bredde.
Som optiker bør du være engasjert, serviceinnstilt og
fleksibel. I tillegg til synsundersøkelser og kundeveiledning
i butikk vil du også arbeide en del på verkstedet. Hos oss
sliper vi alle brilleglass selv.
Vi søker fortrinnsvis butikkmedarbeider med erfaring fra
optisk bransje. Dine arbeidsoppgaver vil bestå i salg og
kundebehandling. Arbeidet medfører også en del dataarbeid, full opplæring vil bli gitt. Du bør være serviceinnstilt,
engasjert, kreativ og fleksibel.
Vi kan tilby utfordrende og varierte arbeidsoppgaver og høyt
tempo i en veletablert forretning.
Et team av positive medarbeidere ser frem til å møte deg!
Kontakt oss:
Søknad med CV sendes til [email protected]
Spørsmål kan rettes til daglig leder Lars Ronny Lunderby,
tlf. 67 97 43 60
Søknadsfrist: Snarest
www.interoptik.no
IO-Kongsberg-StAnn_86x125.indd 1
24.05.2011 20:54:53
Ønsker du å bli medlem
i Norges optikerforbund?
Årets landsmøte vedtok å oppheve
bindingen mellom personlig medlemskap og bedriftens medlemskap, slik at
alle autoriserte optikere nå kan være
NOF-medlemmer.
Vi tilbyr nå medlemskap for resten av året
til spesialpris kr 790,-. Normal kontingent
for et halvår er kr 1 000. Dersom du allerede har betalt abonnement på Optikeren
i år, blir kontingenten enda 300 kroner
lavere.
Vi har følgende tilbud til tidligere og nye
medlemmer:
• Lav kontingent resten av året
• NOFs populære ryggsekk og bransjens
historiebok i velkomstgave
• Abonnement Fagtidsskriftet Optikeren
• Deltakelse i etter- og videreutdanningsprogram
• Gratis jobbannonsering
• Juridisk rådgivingstjeneste
• … og en rekke andre fordeler
Ring oss på 23 35 54 50 eller send en
e-post til [email protected],
så tar vi kontakt med deg. Spesialprisen
gjelder for 2011, og medlemskapet kan
sies opp innen 1. desember.
Ring oss på Telefon 23 35 54 50
eller send en e-post til [email protected]
Optikeren 4/2011
53
Optiker søkes
til det blide sørland
Vi er en godt etablert bedrift med over 40 års
fartstid. Vi holder til i nyoppussede og lyse
lokaler på over 200 m2 sentralt i Vennesla.
Der er gode bussforbindelser fra Kristainsand som ligger 15 km sør for Vennesla.
Med bil tar det ca. 15 min til Kjevik flyplass.
Flotte turområder sommer som vinter.
Vi er en bedrift i stadig ekspansjon, som holder
oss oppdatert både på utstyr og fag.
I mars 2009 fikk vi installert Optomap og det
har gitt en ny dimensjon til faget. Vi samarbeider
også med Argus øyeklinikk angående forundersøkelser og oppfølging av våre pasienter som
ønsker refraktiv kirurgi.
Vi er partner i C-optikk.
C-optikk er en kjede med over 145 partnere og
har også et nordisk samarbeid med over 500
butikker totalt. Se www.coptikk.no.
Vi tilbyr:
• Gode betingelser
• Utviklingsmuligheter
• Uformelt og godt arbeidsmiljø
• Normal/fleksibel arbeidstid
(Man-ons, fre 9-16 / Tors 9-19 / Lør 9-14)
Bedriften er eiet av tre søsken som alle har sitt
daglige arbeid i bedriften. Én optiker med
master, én urmaker og én daglig leder. I tillegg
har vi tre ansatte: én optiker med kontaktlinsekompetanse og to butikkmedarbeidere.
Vi fokuserer på kvalitet i alle ledd, fra kunden
kommer inn døren, via synsundersøkelsen til det
ferdige produkt. Derfor søker vi en optiker som
også er en dyktig håndverker og som ønsker å
utføre butikk og verkstedarbeid i tillegg til klinisk
arbeid.
Sentrumsvegen 55 - Vennesla - Tlf. 38 15 58 70
54
Optikeren 4/2011
CV med referanser kan sendes til
[email protected] eller henvendelse direkte
til Kåre Jarl Lundevold eller Tove Premak.
Tlf.: 38 15 58 70
Kåre Jarl mobil: 917 55 452
Tove mobil: 996 02 022
Ønsker du å vite hvordan det er å jobbe hos oss
så kan du ringe Maja på tlf. 930 11 826.
Kasus
Hva er dette?
Carl Zeiss Vision AS styrker sin organisasjon i Norge og
søker ny medarbeider:
Selger Norge
Vi søker en ny selger til vårt selgerteam i Norge. Pr. i dag
er vi 2 selgere, og ønsker å forsterke vårt team med en
person.
Vi ønsker en person med følgende egenskaper:
• Dokumentert erfaring fra salg til forhandler
• Selvstendig
• Du må være god til å planlegge tiden din
• God relasjonsbygger
• Vi ønsker primært en person fra optiker bransjen
• Villig til utstrakt reising
Jobben:
• Oppsøkende salg mot optikere i Norge
• Planlegging og gjennomføring av salgsaktiviteter
og markedsaktiviteter
• Messedeltakelse
Vi har kontor på Økern i Oslo, men bosted er ikke
avgjørende. Hjemmekontor kan ordnes.
Carl Zeiss Vision Norge AS er et heleid datterselskap av
Carl Zeiss Vision, som igjen er en del av Carl Zeiss AG. Vi
markedsfører og selger brilleglass til optikere i hele Norge.
Våre produkter er anerkjente og av høy kvalitet.
Interessert? Ring Morten Helgesen, salgssjef Norge på
tlf +4790142700 for en uforbindtlig samtale. Eller send en
e-post til : [email protected].
Diskresjon er en selvfølge.
En 83 år gammel kvinne kommer til årlig kontroll. Hun føler seg
i fin form, men har i løpet av det siste året fått problemer med
å lese avisen og tekst med liten skrift. Hun synes også at synet
generelt er dårlig. På spørsmål fra deg svarer hun at rette linjer
har en tendens til å bli krokete.
Gjør deg opp en mening om hva dette kan være og oppsøk
en kort test basert på noen få utvalgte flervalgsspørsmål på www.
optikeren.org. På Optikerens nettsted vil du også finne mer informasjon om denne pasienten og en hyperlink til en fagartikkel
som belyser samme tematikk/tilstand.
MCQ
optikeren.org
Besøk våre nettsider www.skytterbriller.no
Egne priser for optiske bedrifter. [email protected]
Pasientbeskrivelsen presenteres denne gangen i samarbeide
med nettstedet UiO ØYE BILDEDATABASE, men vi er også
interessert i pasientkasus fra optikere.
Kontakt [email protected].
Fasitsvar kommer i neste nummer av Optikeren.
Fasit for forrige kasus i Optikeren 3/2011
Pasienten og bildet i Optikeren 3-2011 var fra
en frisk 25 år gammel kvinnelig medisinerstudent er som var fortvilet fordi hun ikke så så
godt på lang avstand lenger, og måtte myse for
å se tavla. Alt av anamnesedetaljer og funn, inkludert redusert fri visus og refraksjon, tyder på
et typisk tilfelle av myopi, nærsynthet. Helt frisk
og normal fundus, uten tegn til verken høygradig eller patologisk myopi.
Optikeren 4/2011
55
B - Economique
Blunkeaktivert
fukting gir en mer
staBil tårefilm*.
vi kan ikke annet enn å si oss enige med forskerne.
Da vi utviklet DAILIES® AquaComfort Plus®, hadde vi ett mål.
Å utvikle markedets mest behagelige endagslinse.
Derfor ga vi den tre fuktighetsgivende stoffer, ett i blisterpakningen for økt umiddelbar komfort, og to som frigjøres
og fukter linsens overflate ved hvert blunk. Disse stoffene
bidrar til resultatet: En mer stabil tårefilm som gir bedre
komfort og skarpere syn fra morgen til kveld.
DAILIES® PLUS™ – forbedret
blunkeaktivert fukting som
varer lengre
Ikke-invasiv tårefilm BUT utenpå
linsen (sekunder)
20 s.
15 s.
1•DAY ACUVUE®
MOIST®
SofLens® daily
disposable
18,3**
16,3**
15,4
15,5**
14,1
13,4
13,1
12,4
11,5
10 s.
5 s.
0 s.
8h
12 h
16 h
Tid siden linsen ble satt inn (timer)
*Wolffsohn J, Hunt O, Chowdhury A. ”Objective clinical performance of ‘comfort
enhanced’ daily disposable soft contact lenses”, Contact Lens & Anterior Eye 2010.
**p<0.05
Det var vår oppfatning. Nå har vi fått det bekreftet av en
uavhengig klinisk studie som ble gjennomført ved Aston
University og publisert i Contact Lens & Anterior Eye.
I studien målte forskerne tårefilmens stabilitet etter 8, 12
og 16 timers bruk. På grunn av den unike, blunkeaktiverte,
fuktighetsgivende effekten og kombinasjonen av de fuktighetsgivende stoffene PEG og PVA, har brukere av DAILIES®
Plus® en mer stabil tårefilm selv etter 16 timers bruk.
Vi hjelper med andre ord ikke bare flere endagslinsebrukere
til å se skarpt med høy komfort. Vi gjør det i tillegg over
lengre tid – gjennom innovasjon og klinisk presisjon. Vil du
vite mer? Følg utviklingen på ww.cibavision.no.
CV/DD/FDSP/PA/110411/NO
Returadresse:
Norges Optikerforbund
Øvre Slottsgate 18/20
NO-0157 Oslo