Transcript Optikeren 04-2013 - Norges Optikerforbund

Nr 4 juni 2013
Tidsskrift for norsk optometri og synsvitenskap
www.optikeren.org
Bilder fra norsk optometri
Utdeling av priser og vitnemål på HiBu
ANNONSE
Komfort og blunkeaktivert fuktighetsteknologi
DAILIES® AquaComfort Plus® inneholder
tre fuktighetsgivende stoffer som sammen
holder kontaktlinsene friske hele dagen
og gir fordeler når det gjelder komfort og
tårefilmstabilitet. Dette er av avgjørende
betydning for en vellykket linseopplevelse.
Hvistårefilmenbrytesnedmellomblunkene, går disse egenskapene tapt, noe som
fører til dårligere synskvalitet, redusert
komfort og at smuss ikke fjernes fra øyets
overflate.
I en klinisk studie på kontaktlinsebrukere
• HPMCgirenkomfortdråpeeffektved
somopplevdeøyebesværvedpollenpåføring.HPMCforekommeroftei
allergi, rapporterte de som brukte
komfortdråper, og når det tilsettes i
DAILIES® AquaComfort Plus®kontaktlinsevæsken, gir det en ekstra behagelig
linser, færre tilfeller av svie, røde øyne
effekt under bruk1,2.
og rennende øyne enn de som brukte
sine vanlige kontaktlinser5. Som optikere
• PEGerethydrofiltfuktemiddelsom
bør vi spørre kontaktlinsebrukerne våre
diffunderer inn i kontaktlinsematrisen.
om helse og allergier – mer enn 30 % av
HvislinsematerialetinneholderPVA,
befolkningen påvirkes av øyeallergier. Og
fungererPEGsombindemiddelfor
øyeallergiene gjør at de opplever en større
forbedret komfort.
grad av ubehag når de bruker kontaktlinser,
• PVAerenbestanddelimaterialet
noe som er hovedgrunnen til at de slutter å
NelfilconAogfrigjøresfrakontaktlinsene bruke kontaktlinser6.
i forbindelse med øyets naturlige
Det kan være fristende å tro at pollenallergi
blunking og smører øyet kontinuerlig
bare påvirker folk i sommermånedene når
gjennom dagen – opptil 14 000 ganger
høysnuen herjer som verst, men forskjellige
per dag.
planter slipper ut pollen i forskjellige
Enkombinasjonavdissetrefuktemidlene
perioder – fra våren til høsten.
resulterer i en overlegen tårefilmstabilitet3.
Andrevanligeallergenererstøvogflass
Hvorfor er tårefilmstabilitet viktig?
frahusdyr.Avhengigavhvakundendin
Tårefilmens funksjon er å gi en jevn,
er allergisk mot, kan sesongen hans eller
refraktiv flate over hornhinnen, å smøre
hennes altså være når som helst i løpet av
øyet og å fjerne smuss fra øyets overflate4.
året.
Signifikant preferanse blant
kontaktlinsebrukere
for DAILIES® AquaComfort Plus®,
spesielt på slutten av dagen.7
Preferansetotalt*#
n=59 p=0,007
Komfort på
sluttenavdagen*#
n=59 p=0,005
30%
70%
28%
72%
DAILIES®AquaComfortPlus®
Focus®DAILIES®AllDayComfortTM
Vedågiallekontaktlinsebrukerebestmulig
kontaktlinseopplevelse fra linsen settes på
øyet og frem til slutten av dagen, reduserer
man risikoen for at de skal slutte å bruke
kontaktlinser. Ubehag er en stor bekymring
for kontaktlinsebrukere3. Og tilpasning
av en kontaktlinse med tre fuktgivende
stoffer, blunkeaktivert fuktighetsfrigivelse
og overlegen tårefilmstabilitet gjennom
en16-timersdagerenmåteåtatakidisse
spørsmålene på.
DAILIES® AquaComfort Plus® gir:
Ikke-invasiv
tårefilmstabilitet før linsen
(sekunder)
20s.
18.3
**
17.2
15s.
16.3
15.4
13.4
**
14.4 14.1
13.1
15.5
13.4
**
12.4
11.5
10s.
5s.
0s.
8h.
12h.
16h.
Tid siden siste innsetting (timer)
Focus®DAILIES®AllDayComfortTM –
blink activated moisture release
1DAYACUVUE®MOIST® –
embedded moisturising agent
Soflens® – moisturiser
added to saline solution
DAILIES®AquaComfortPlus® –
enhanced timed moisture release
through blink activation
Blunkeaktivert fuktighetsteknologi for
en komfortabel kontaktlinseopplevelse
gjennom:
• Overlegentårefilmstabilitet3
• Blunkeaktivertfuktighetsteknologifor
en komfortabel kontaktlinseopplevelse
• Redusertøyebesværvedpollenallergi
sammenlignet med brukerens vanlige
kontaktlinser6
KliniskharDAILIES®AquaComfort
Plus®enlignendetilpasning7somAll
DayComfort,sådetkunneikkeblitt
enklere å forbedre opplevelsen for dine
kontaktlinsebrukere!
Referanser: 1.Alcondataonfile2010.Blantmarkedsledendeendagslinser.2.Alcondataonfile2010.Ienrandomisert,kliniskstudiemedparallellegrupperbeståendeav291nyekontaktlinsebrukerepå26steder;signifikanspåvistved0,05-nivået.3.WolffsohnJ,Hunt
O,ChowdhuryA(2010)Objectiveperformanceof‘comfortenhanced’dailydisposablesoftcontactlenses.4.TheEyeinContactLensWear2ndEditionLarkeJR1997Butterworth-HeinemanOxford.5.SteigmeierMJFahmyM,ThomasMBeatingbackSACOptometric
Management2008;43(9):84-85.6.LempMContactlensesandallergyCurrentOpinioninAllergyandImmunology2008;8:457-460.7.Alcondataonfile2007.*avbrukernesomhaddeenpreferanse.#Statistiskforskjell.
©2013NovartisAG.DAILIESAquaComfortPlus,logoenDAILIESAquaComfortPlus,FocusDAILIESAllDayComfort,logoenCIBAVISIONogAlcon-logoenervaremerkersomtilhørerNovartisAG.CIBAVISION®ernåendelavAlcon,somerenavdelingiNovartisAG.
2013-048-16606
Innhold juni 2013
Nyheter
Høytid og utmerkelser på HiBu............................................................... 6
NAV gir mennesker muligheter............................................................... 8
Med Mojord som moderator – presentasjon av
kasusrapporter på HiBu.......................................................................... 10
Synstrening hjelper ikke mot presbyopi ................................................ 12
Parasitt fra reinsdyr kan gi øyeskade .................................................... 12
100 millioner lider av tørre øyne.............................................................. 14
Berit Nerland takker for seg.................................................................... 14
Synsscreening ved 6 måneder?............................................................. 14
Det kunne vært verre............................................................................... 16
Hest leder blind....................................................................................... 16
Makula degenerasjon kan behandles med hormoner og biokjemi....... 18
– Apotekene høyest fagkompetanse...................................................... 19
6
Ny leverandør i Norge – Medicolle AB.................................................... 22
Synstap og depresjon............................................................................. 23
Bli en god samarbeidspartner................................................................ 23
Kontaktlinsen 125 år? ............................................................................. 24
Bilder fra norsk optometri
Bildekollasj............................................................................................... 25
“Vårens vakreste eventyr!”. Høytid og utmerkelser på HiBu har nylig
blitt markert med flere arrangementer på Kongsberg. 43 festkledde
nyutdannede optikere, mange foresatte og inviterte gjester overvar
studieavslutningen 13. juni. Her årets to beste klinikere – med bunad
(fra venstre: Frederik Strindberg og Silje Demmo (begge fra Synoptik
Norge AS), Siri Bjørnetun Jacobsen og Ingeborg Elin Osaland)
Foto: Magne Helland
Fagartikkel
Allergi og kontaktlinser - hva kundene klør etter å få vite..................... 32
Konferanser
Kontaktlinseutdannere samlet i København.......................................... 35
Nordisk deltakelse på ARVO i Seattle mai 2013.................................... 36
Reisereportasjer
Brillehjelp til vanskeligstilte i Ecuador.................................................... 38
“UFF DA” – Norges største eksportvare utenom laks?......................... 40
10
VFA søker deltagere til Guatemala, Peru, Ecuador og Nepal................ 42
Faste spalter
Leder: Et bilde er verdt tusen ord........................................................... 4
Aktivitetskalender.................................................................................... 5
Med Mojord som moderator. Marita Elveslett Jensen har nettopp
lagt frem sitt kasus om en gutt med mistanke om X-linked retinoschisis. Hva ville du ha gjort dersom du fikk inn en slik pasient i
dag? Ingebret Mojord hadde mange fine og tankevekkende innspill.
Foto: Magne Helland
MortenM i Optikeren............................................................................... 19
Optikeren for 20 år siden: Evaluering av kontrastsyn............................ 44
Hva mener du? Vi stiller to optikere noen aktuelle spørsmål?.............. 45
Nytt fra NOF og SI................................................................................... 46
Nyttige nettsteder: Mitt beste optikernettsted....................................... 47
Nyttige nettsteder: Godt nettsted for studenter ................................... 47
Bokanmeldelse: Adler’s Physiologyof Eye............................................. 48
Litt om forskning..................................................................................... 49
Bransjenytt............................................................................................... 50
26
Forsidebilde: Årets vinnere av Sølvretinoskopet – Norges Optikerforbunds pris og
utmerkelse for beste bachelorprosjekt på Institutt for optometri og synsvitenskap på
Høgskolen i Buskerud. Her holder de symbolet på prisen, et “ekte” sølvretinoskop –
fra venstre: Rina Elise Stavdal, Caroline Urke, Sunniva Fredriksen Johansen, Katrine
Onshus Spiten, Ann Kamilla Stuberg og Trine Meklenborg. Foto: Magne Helland
Bilder fra norsk optometri. I dette nummeret av Optikeren presenterer vi en bildekollasj fra norsk optometri. Her et klinisk bilde fra en
konsultasjon, degenerative fundusforandringer ved excessiv myopi.
Foto: Stein Bruun
Optikeren 4/2013
3
Ansvarlig utgiver:
Norges Optikerforbund (NOF)
Øvre Slottsgt.18/20, 0157 Oslo
Telefon: 23 35 54 50
E-post: [email protected]
www.optikerne.no
Optikerens internettog e-postadresse:
www.optikeren.org
[email protected]
Redaksjon:
Magne Helland (Redaktør)
Telefon: 975 62 124
E-post: [email protected]
Inger Lewandowski (Redaksjonssekretær)
E-post: [email protected]
Annonsesalg:
Inger Consult v/Inger Lewandowski
Telefon: 32 75 09 30 og 926 89 943
E-post: [email protected]
Redaksjonskomité:
Stein Bruun, Gaute Mohn Jenssen,
Hans Torvald Haugo, Maria Jahr,
Inger Lewandowski og
Magne Helland
Grafisk Formgivning:
Pagina AS, www.pagina.no
Trykk:
Aktiv Trykk AS
Opplag:
2200
ISSN 0333-1598
Planlagt utgivelse:
7 nr. pr år
Nr. Materiell/
Utg. dato
Ann.frist
5/201315.07.201319.08.2013
6/201320.09.201321.10.2013
7/201311.11.201313.12.2013
Veiledning til artikkelforfattere:
Se www.optikeren.org - For forfattere
Optikeren legges i sin helhet ut på
www.optikeren.org.
Meningsytringer i tidsskriftets ulike innlegg
er ene og alene forfatternes og deles nødvendigvis ikke av redaksjonen og NOF.
NOFs internasjonale medlemskap:
Et bilde er verdt
tusen ord
Dette utsagnet oppfattes kanskje som
en klisjé, men det er utvilsomt noe i det.
Ikke minst for oss optikere. Store mengder forskning viser at vi lærer og husker
bilder mye bedre enn ord. Så bruk av illustrerende bilder har absolutt noe for
seg. Dette i mange sammenhenger.
Men først, hvor stammer dette utrykket fra? Her finnes en del informasjon
på internett. Alt er neppe korrekt, men
noe går igjen. En som var tidlig ute var
avisredaktøren Arthur Brisbane. I følge
en avisartikkel om journalistikk og publisering skal han ha uttalt “Use a picture.
It’s worth a thousand words”. Et lignende
utsagn skal ha vært benyttet i et reklameoppslag for bilrekvisita fra Piqua Auto
Supply House i Ohio i 1913. Overskriften var da “One look is worth thousand
words”. Amerikaneren Fredrick R. Barnard skal ha benyttet samme overskrift
i 1921 da han skrev om hvor effektivt
figurer var i reklame. Ellers er det flere
kilder som hevder at lignende uttrykk er
betydelig eldre og trolig stammer fra filosofiske betraktninger, både fra Kina og
Japan.
Ved vår journalføring kan en eksempelvis beskrive hvordan et arr i hornhinnen ser ut, hvor i hornhinnen en observerer fluoresceinfarging, eller hvordan
en papilleekskavasjon arter seg. Ved slike
beskrivelser bør en ta med observasjonsvariable som størrelse, plassering, dybde/
høyde (i forhold til omliggende vev), farge, strukturens kanter, om strukturen er
regelmessig eller ujevn osv. osv. Om en
slik journalføring av en enkel observasjon
ikke blir tusen ord, så fyller den uansett
mye plass i journalen. Et enkelt klinisk
bilde vil som regel fortelle mer og gi et
betydelig mer korrekt “bilde” av tilstanden.
Et par andre eksempler på hvor viktig
et bilde kan være er fra lesing av kliniske
bøker og faglitteratur. Hvor mye mer informativt kan det være å se et relevant
bilde, en figur eller tabell? Er dette gjort
på skikkelig vis, inkludert en relevant kort
undertekst, kan mengden informasjon
erstatte mange sider med vanskelig fort-
løpende tekst. Og hva med bruk av bilder
eller figurer når en skal forklare pasienter
forhold som astigmatisme, hvordan et
filterglass absorberer ulike bølgelengder,
eller hva som skjer med skarpsynet ved
aldersrelatert makuladegenerasjon?
For å se detaljer godt både på bilder
og for å lese tekst, er godt syn og optimale
korreksjoner viktig. Derfor har “et bilde
er verdt tusen ord” kanskje enda større
betydning for optikere enn for de fleste
andre. I lys av dette bestemte Optikerens
redaksjonskomite at det kunne være artig
å prøve å få samlet inn en del bilder fra
norsk optometri. Mange optikere sitter
på artige bilder fra egen forretning, gamle
historiske bilder fra konferanser, møter og
kurs, kliniske bilder, artige bilder som kan
ha noe med syn og øyne å gjøre. Og da
mange optikere også er på reise i inn- og
utland, kan også synsrelaterte bilder fra
andre land være relevante. I dette nummeret av Optikeren har vi samlet en del
bilder fra norsk optometri. Vi fikk imidlertid ikke veldig mange bilder tilsendt, så vi
har også lett litt i egne og NOFs arkiver.
Noe annet vakkert og visuelt er “vårens vakreste eventyr”! Ja, innen norsk
optometri er nok studieavslutning på
Høgskolen i Buskerud vårens vakreste
eventyr. Tidlig i juni mottok 43 nye kollegaer sine vitnemål og autorisasjonspapirer. I flott forsommervær, stivpyntet
til høytidelige arrangementer og fest, og
mange unge kvinner med bunader og
folkedrakter, fra inn- og utland, lar dette
seg også best beskrive med bilder. I Optikeren 4-2013 finner du med andre ord,
svært mange bilder. Dette både i papirversjonen og på www.optikeren.org.
God sommer!
Magne Helland
Redaktør
Aktivitetskalender
Faglige kurs, seminarer, møter etc. i tiden fremover.
Send oss en melding til redaksjonen@optikerforbund.
no dersom du kjenner til relevante arrangementer
som vi har utelatt. Alle aktiviteter der alle optikere er
velkommen til å søke om deltagelse, vil bli inkludert
på oversikten.
Intuitivt syn
9.-10. september
British Congress of Optometry and Vision Science
(BCOVS) (Glasgow, Scotland)
http://bcovs2013.eventbrite.com
13.-15. september
European Conference on Low Vision 2013
(Oxford, England)
http://www.eslrr.eu
24. september
Ultra-Wide Field Imaging of Central and Peripheral
Retinal Disease: What Do You See and What Does it
Mean? (Oslo)
3 NOFEP
Informasjon: Shera Anjaria ([email protected])
26.-27. september
ProVista Seminaret 2013 - Optisk rehabilitering
av synshemmede (Voksenåsen kulturog konferansehotell, Oslo)
www.provista.no/Kurs-og-kompetanse.aspx
26.-29. september
SILMO 2013 (Paris, Frankrike)
www.silmoparis.com
11.-13. oktober
Kontaktlinsekongress (Gøteborg, Sverige)
www.sklf.se/kontaktlinskongress-i-goeteborg11-13-oktober-2013.aspx
23.-26. oktober
American Academy of Optometry 2013
(Seattle, Washington)
www.aaopt.org
1. november
M.Sc. in Clinical Optometry, 2 years part time,
starting in November 2013 (Malmö, Sweden
and Philadelphia, USA)
Informasjon: Robert Andersson:
([email protected])
10. desember
Kongsberg Vision Meeting (Kongsberg, HiBu/IFOS)
http://kvm.hibu.no/
2014
25.-27. april
NOF Landsmøte, SI Generalforsamling
og Fagkonferanse (Bodø)
www.optikerne.no
16.-18. mai
European Academy of Optometry
and Optics – EAOO 2014
www.eaoo.info/en/eaoo-2012/index.cfm
For mer informasjon, og en mer komplett liste med
aktiviteter lenger frem i tid – logg deg inn på NOFs
Medlemssider via www.optikerne.no. Her finner du
også aktive hyperlinker til arrangørene med komplett
informasjon om programdetaljer, påmelding osv.
Hurtigere reaksjonstid,
klart og skarpt syn
og full stabilitet ved bevegelse.
Progressive glass
med ny banebrytende teknologi.
www.variluxsseries.no
Skann QR-koden og se
hvor fornøyde kundene dine blir
med Varilux S-glasset!
Nyheter
Høytid og utmerkelser
på HiBu
Vi i Optikeren har tidligere omtalt de faste årlige avslutningsarrangementene på Høgskolen i Buskerud som “vårens vakreste
eventyr”. Arrangementene i juni i år var intet unntak. I løpet av to
dager gikk 43 avgangsstudenter på Institutt for optometri
og synsvitenskap over til å bli autoriserte optikere.
Flere
bilder
optikeren.org
Tekst og foto: Magne Helland
Onsdag 12. juni la 43 meget godt forberedte avgangsstudenter frem sine arbeider på et åpent arrangement på HiBu i
Kongsberg. Seks prosjektgrupper presenterte sine arbeider som spente fra en
kritisk undersøkelse av repeterbarheten
av tre ulike metoder for oppmåling av
sentreringspunkt i en brille, til vurdering
av nytteverdien av synsscreening av skolebarn på Kongsberg, og problematikk
rundt hvordan bruk av pupillestørrelse
påvirker synsfunksjonen og sentral perimetri. I tillegg presenterte fire studenter
som hadde tatt del i et studentutvekslingsprogram med School of Optometry
på Queensland University of Technology
sine pasientkasuistikker. Dette hadde de
fire arbeidet med parvis og begge kasuistikkene var relatert til øyets bakre segment og hadde felles overskrift: Netthinnen er ikke laget av stål.
Med inviterte gjester, interesserte
eksterne optikere, undervisere og veileFAKTA
Årets bacheloroppgavetitler
• Studie av repeterbarheten til tre
ulike metoder for oppmåling av
sentreringspunkt i en brille
• Optisk kvalitet i ferdigbriller og valg
av nærkorreksjon i en
utprøvingssituasjon
• Hvordan sentral perimetri påvirkes
av pupillstørrelse indusert med
ulike blenderåpninger
• Er synsscreening av skolebarn i
Kongsberg nyttig?
• I hvilken grad synsfunksjonen
påvirkes av pupillstørrelse etter
dilatasjon
• Kammervinkelvurdering med
van Hericks metode: Hva er viktig
å kjenne til?
6
Optikeren 4/2013
dere i staben og enkelte studenter i lavere
årstrinn deltok i underkant av 90 personer på arrangementet. Noe spørsmål og
kommentarer fra salen ble det tid til etter
hver presentasjon.
Siste gang?
Med den omleggingen som nå har blitt
foretatt av innholdet av bachelorstudiet
i optometri, var det aller siste gang slike
bachelorprosjekter ble presentert. 15 studiepoeng innenfor kontaktlinsetematikk
er nå en del av bachelorutdanningen. Da
måtte 14 studiepoeng bachelorprosjekt
vike plass. Instituttleder Bente Monica
Aakre kommenterte imidlertid til Optikeren at mindre oppgaver vil det uansett bli plass til, og noe større prosjektoppgaver løftes nå opp på masternivå.
Ordstyreren for dagen, dosent Magne
Helland, som også hadde fulgt samtlige
bacheloroppgaver gjennom hele studieåret gjennom sin funksjon som administrativ prosjektkoordinator, ga en kort
innledende historikk. Han kunne fortelle
at bacheloroppgaver, eller hovedprosjektoppgaver som var benyttet betegnelse før
bachelorgraden ble innført, hadde lang
tradisjon. Allerede det aller første kullet
som startet opp med høgskoleutdanning
i optometri på Kongsberg i 1972 leverte
inn de første hovedprosjektrapportene i
1975. Helland hadde videre sjekket med
HiBus bibliotek og lett i bibliotekets
gamle arkiver i kjelleren på HiBu. Totalt
var 290 prosjektoppgaver registrert før
dagens arrangement. Slik sett ble bacheloroppgaven “Kammervinkelvurdering
med van Hericks metode: Hva er viktig å
kjenne til?” den aller siste optometribacheloroppgaven som ble presentert innen
den norske optikerutdanningen og såle-
des bibliotekregistrert oppgave nummer
296. Et historisk øyeblikk!
Studieavslutning
Torsdag 13. juni var det tid for studieavslutning. Her måtte samtlige tre auditorier slås sammen for å få plass til totalt
300 personer. Helt fullt ble det ikke, men
studenter, prisvinnere, foresatte, inviterte
gjester, ledelsen Norges Optikerforbund
og Synsinformasjon, juryer og representanter for flere priser som skulle deles ut,
fylte godt opp i salen. Bildene får tale for
seg selv – et bilde er verdt tusen ord!
Current saxofonkvartett var hyret inn
for å bidra med flere musikalske innslag.
De åpnet arrangementet med Holberg
suite av Edward Grieg, 1. stats. Deretter
fulgte taler av dekan for Fakultet for helsevitenskap, Heidi Kapstad, og professor
og prorektor for HiBu, Gunnar Horgen.
Horgen kom først inn på optikerfagets
tidlige historie og utviklingen av utdanningen og profesjonens yrkesutøvelse
og lovregulering. Han hadde videre vært
tilstede på arrangement dagen før og fortalte også litt om utviklingen av nivået på
prosjektoppgavene. Om årets oppgaver
uttalte han: - I går fikk vi presentert en
del undersøkelser. Flotte undersøkelser.
Utrolig imponerende å se det nivået som
dere har oppnådd, klinisk og teoretisk,
gjennom studiet. Det ble blant annet diskutert differensialdiagnostikk og undersøkelsesmetoder, temaer som vi, da jeg
startet i faget, overhode ikke hadde hørt
om en gang!
Studentrepresentant Sindre Svendby
holdt en glimrende tale på vegne av studentene. Han kom blant annet inn på det
ansvaret som nå ligger på deres skuldre
som autoriserte optikere. – De tre siste
årene har kun vært en begynnelse. Fra og
Nyheter
med i dag begynner den virkelige utfordringen. En utfordring der vi er ansvarlige
for pasienter med reelle behov knyttet til
øyehelse, sa han. Han fortalte videre at
han anså optometristudenten som den
ideelle pasient. – Han hopper opp i stolen, justerer på PD-en, og kan etter undersøkelsen diskutere med meg hvilken
visus han egentlig skulle ha hatt. Men
den ideelle pasienten er et godt stykke
unna optometristudenten, dessverre!
Hans tale vakte stor begeistring og ble
honorert med stående og dagens lengste
ovasjoner.
Etter dette tok Heidi Kapstad og instituttleder Bente Monica Aakre seg av den
formelle og høytidelige overrekkelsen av
vitnemål og autorisasjonsdokumenter.
Og som for tidligere år var opplesing av
prisstatuetter, prisnominerte og prisvinnere dagens høydepunkt. For årets pristildelinger vises det til eget faktarute og
bilder (flere finnes på www.optikeren.
org). Arrangementet ble avsluttet med
fotosesjoner for klassen samlet, og hyggelig samvær inkludert kaffe og kake i
høgskolens Café Amfi.
Fire dyktige musikere i Current saxofonkvartett. Her spilles Holberg suite av Edward Grieg, 1. stats.
PTIKEREN gratulerer de nye optikerne og
O
samtlige prisvinnere!
FAKTA
Årets pristildelinger
• Beste student (ved Carl Zeiss
Norge): Ingeborg Elin Osaland
• Beste kliniker (ved Synoptik Norge):
Siri Bjørnetun Jacobsen og
Ingeborg Elin Osaland
• Beste bachelorprosjekt
Sølvretinoskopet (ved Norges
Optikerforbund): Kammervinkelvur dering med van Hericks metode:
Hva er viktig å kjenne til (ved
Sunniva Fredriksen Johansen, Trine
Meklenborg, Ann Kamilla Stuberg,
Katrine Onshus Spiten, Caroline
Urke og Rina Elise Stavdal)
• Beste poster (ved Specsavers):
I hvilken grad synsfunskjonen
påvirkes av pupillstørrelse etter
dilatasjon (ved Petter Danielsen,
Gima Rehani, Shogofa Asefi, Beate
Kjelstadli Solfjeld, Lisa Campanile
og Jon Vegard Eliassen)
• Beste forbilde (ved Krogh optikk):
Sindre Svendby
• Beste kontaktlinsestudent
(ved Johnson & Johnson Vision
Care): Audun Kolseth (siste
ordinære kontaktlinsekurs) og
Linn Kristine Roen (første master kontaktlinsekurs MSKL)
Professor og prorektor for HiBu, Gunnar Horgen snakket blant annet om optikerfagets tidlige
historie og utviklingen. Han fremhevet videre det høye faglige nivået på bacheloroppgavene som
ble presentert dagen før.
43 pyntede og svært glade nyutdannede optikere har nettopp mottatt sine vitnemål
og autorisasjonspapirer.
Optikeren 4/2013
7
Nyheter
NAV gir mennesker
muligheter
Optiker Gaute Mohn Jenssen fra Hjelpemiddelsentralen på Elverum
snakket på fagkonferansen i Bergen om Folketrygdloven og syn. Optikere rundt i landet har en viktig oppgave både med å informere sine
kunder om rettigheter samt bistå det lokale NAV-kontoret med
kunnskap innen synsområdet.
Tekst og foto: Inger Lewandowski
- Vi må bli flinkere til å kommunisere syn
overfor NAV, sa Gaute Mohn Jenssen,
som har jobbet med synshemmede på
hjelpemiddelsentralen i Hedmark i 23 år.
– Mange NAV-kontorer er små og kan
ha god nytte av lokale optikere, men da
er det viktig at de vet hva optikerne kan
bidra med.
Fra ”vanførelov”
til hjelpemiddelsentraler
Et kort tilbakeblikk på historien viste at
veien har vært lang fra vi i Norge i 1958
fikk den første loven om funksjonshemmede, den såkalte ”vanføreloven”. Denne omhandlet blant annet hjelpemidler
i forbindelse med arbeidsoppgaver. Det
samme gjorde også den neste loven som
kom i 1966, Lov om folketrygd. Først
i 1971 kom en lov som også ga hjelpemidler til folks dagligliv. Det helt nye den
gangen var at samfunnet skulle tilpasses
de funksjonshemmede.
Hjelpemiddelsentralene kom for å få
et bedre system for gjenbruk, men også
for utprøving av hjelpemidler. Mange av
brukerne var eldre mennesker, men det
fantes en øvre grense på 70 år. De fikk
ikke hjelpemidler fra staten. Denne aldersgrensen ble opphevet i 1980.
Hjelp til selvhjelp
I 1997 kom et nytt og koordinert regelverk, og i dag ligger alt på Internett. Folketrygdloven er ment å gi økonomisk
hjelp ved sykdom, skade, lyte og alderdom. Prinsippet er hjelp til selvhjelp.
Men selv om aldersgrensen for lengst
er opphevet finnes det avgrensninger i
hvem som kan få hjelp. Paragraf 10-8 slår
fast at andre lovverk har forrang. Kortvarig hjelp og generelle tiltak må ivaretas
av eksempelvis kommunene eller andre
8
Optikeren 4/2013
instanser (for eksempel skoleverket). Det
gis heller ikke hjelpemidler til bruk ved
trening, sport eller hobby. For personer
under 26 år kan det likevel gis stønad til
hjelpemidler ved trening, stimulering og
aktivisering.
Formålet i Folketrygdlovens kapittel 10 sier at det skal gis ytelser som skal
kompensere for bestemte utgifter til bedring av arbeids- og funksjonsevnen i
dagliglivet for personer som har sykdom,
skade eller lyte. I betingelsene for å få
støtte går ofte ordene ”varig” og ”vesentlig” igjen. Hvem skal definere dette? Her
er det ofte diskusjon, sa Gaute. Andre
betingelser som også kan diskuteres er
”nødvendig og hensiktsmessig”. Og hva
er nå egentlig ”lyte”? Jo, det er gjerne legemlige mangler eller psykisk utviklingshemning.
Men hva er nå ”vesentlig”? Individuelt behov for hjelp, sa Gaute. Og ”varig”
det er over 2 år. ”Nødvendig” kan være
hvis ytelsen er medisinsk nødvendig,
men det stilles samtidig spørsmål om
behovet vil kunne løses på en rimeligere
måte. Hvorvidt et hjelpemiddel er ”hensiktsmessig” henger blant annet sammen
med om personen kan bruke det og om
utstyret er i vanlig bruk i befolkningen for
øvrig. Et hjelpemiddel skal direkte avhjelpe en funksjonssvikt.
I hele verden finnes det 246 millioner
svaksynte – hovedårsaken er refraktive
feil og katarakt, kunne Gaute fortelle. I
Norge er aldersrelatert makuladegenerasjon (AMD) største årsak til svaksynthet.
I 2012 formidlet hjelpemiddelsentralene i Norge 452.000 hjelpemidler, ca
26.000 av dette var synshjelpemidler, hovedsakelig briller og kontaktlinser, men
også filtre, luper, kikkerter/kikkertbriller,
lese-TV og avspillingsutstyr for lydbøker.
Hva gis det stønad til?
Folketrygdlovens vedlegg 7 til §10-7 a, c
og d Regler for særskilte hjelpemiddelgrupper er sentral for optikere, og Gaute
Mohn Jenssen anbefalte alle å ha dette
regelverket lett tilgjengelig. Her står det
blant annet om saksbehandlingen, at
sakkyndig hjelp (optiker, synspedagog
eller øyelege) kan brukes ved tvil om diagnose, synsfunksjon etc.
Hovedkriterium for å få stønad er:
Visus under 0,33 med beste korreksjon.
Likevel må det ses på totalen og andre
delfunksjoner som kontrastsyn, mørkesyn, lysømfintlighet, blending, nedsatt
adaptasjonsevne og nedsatt mørkesyn.
Da kan det i enkelte tilfeller gis stønad
selv om visus er bedre enn 0,33. Det gis
ikke stønad til briller eller kontaktlinser
ved vanlige brytningsfeil, men det kan
gis stønad ved afaki, marfans syndrom,
hornhinneanomali, sterk grad av lysømfintlighet, nedsatt kontrastsyn eller ved
annen alvorlig sykdom eller lidelse som
affiserer synsapparatet.
- Disse punktene er det verdt å merke
seg, mente Gaute. – Det er blant annet
opp til optikere å vurdere og eventuelt
søke på vegne av en pasient. Brilleinnfatning støttes med inntil 660 kr. I helt spesielle tilfeller kan de dekkes fullt ut.
Mulig å påvirke støtteordningen?
- Ja, det er mulig å påvirke, sa Gaute
Mohn Jenssen. – Nyere historie viser det.
Men i utgangspunktet er det viktig å vite
hva som står i Folketrygdloven. Det kan
du lese blant annet på www.nav.no.
GI KUNDEN
OPPLEVELSEN
AV ET NYTT
100%
MØRKESYN
UTNYTTELSE AV KUNDENS SYNSPOTENSIALE
Vår nye Rodenstock DNEye® Scanner tar markedets mest nøyaktige
målinger av øynene. For første gang kan innflytelsen av akkomodasjon
og forskjellige pupillestørrelser på aberrasjoner av høyere orden
(HOA) for både glass og øyne bli innregnet i glassoptimeringen! Alt
individuelt oppmålt med Rodenstock DNEye® Scanner.
På ALLE synsavstander kan du tilby kunden din:
• Skarpere kontraster
• Mer naturlige synsinntrykk
• Større synsfelter
• Bedre mørkesyn
Kontakt oss for mer informasjon om
100% utnyttelse av kundens
synspotensiale med DNEye®!
Richard Hangaas 915 95 240
Arvid Lauvlid
915 95 246
Nyheter
Med Mojord som moderator
- presentasjon av kasusrapporter på HiBu
Det ble livlige og lærerike diskusjoner da en gruppe masterstudenter la frem
sine kasus på et arrangement på HiBu i slutten av mai. Med optiker Ingebret
Mojord som meget erfaren kliniker og entusiastisk moderator, måtte det bli
engasjement og meningsutveksling.
Flere
bilder
optikeren.org
Tekst og foto: Magne Helland
En gruppe på tolv mastergradsstudenter
avsluttet kurset Avanserte kliniske metoder
I – bakre segment med å presentere hvert
sitt kasus. Dette skjedde dagen før kurseksamen på et åpent arrangement på
Høgskolen i Buskerud på Kongsberg. I
forkant hadde alle kursstudentene levert
inn to detaljerte anonymiserte kasusrapporter for pasienter de hadde undersøkt i
egen praksis. Fellesnevneren for samtlige
kasus var at de skulle være relatert til tilstander i øyets bakre segment.
En entusiastisk moderator Ingebret
Mojord ledet diskusjonen og hadde gode
spørsmål og synspunkter til studentene
før og etter kasuspresentasjonen. Han
innledet med å fortelle litt om sine mange år i praksis, og lange arbeidsdager med
pasienter. Han hadde som vanlig friske
meninger som skapte debatt og diskusjon.
Høygradig myopi, primær åpenvinklet glaukom, idopatiske makulahull,
druser i makula, aldersrelatert makuladegenerasjon, X-linked retinoschisis, perifere netthinneendringer og hoven disk,
var noe av det som ble diskutert. Med
andre ord – et stort spenn i tilstander og
pasientkategorier.
Foruten masterstudentene deltok
også noen eksterne optikere, flere i staben på HiBu og noen bachelorstudenter.
Totalt deltok rundt tretti personer i løpet
av dagen.
I en travel optikerhverdag blir det
ikke tid til å gå i dybden for alle de problemstillingene og tilstandene en møter
i synsprøverommet. Ved å forberede seg
til å legge frem en kasus for kollegaer må
en imidlertid grave seg ned i all relevant
problematikk. Hvilke andre undersøkelser burde jeg ha gjort? Kom jeg ikke langt
nok ut med den oftalmoskopiske teknikken jeg benyttet? Burde jeg ha henvist
direkte til øyelege? Hadde det vært tilstrekkelig med en ny kontroll hos meg
om en uke? Hva sier nyere forskning om
behandling av denne tilstanden? Mange
av disse spørsmålene hadde samtlige
kandidater stilt seg selv, og hadde de det
ikke – så hadde Mojord full oversikt. Han
må ha benyttet utallige kveldstimer på å
lese de innleverte rapportene.
For tilhørerne ble dette en svært nyt-
tig og faglig givende dag. Med mange
spørsmål og innspill fra salen fremkom
også noen områder med til dels faglig
uenighet. To områder som utpekte seg i
denne sammenheng, var en debatt om
kosttilskudd og spørsmålet om når en bør
anbefales plusskorreksjoner til asymtomatiske hypermetrope barn? Bør en anbefale alle voksne og eldre mennesker å
benytte “øyetilpasset” kosttilskudd? Eller
har dette en effekt kun for pasienter med
allerede påviste “tørre” makulaendringer?
Hvor høy plusstyrke bør en avdekke hos
et ellers asymptomatisk barn før briller
anbefales? Pluss to, pluss tre, pluss fire
eller pluss fem? Her stilte Mojord meget
gode og relevante spørsmål til kandidatene og salen. Hans hovedfasit for slike
spørsmål er at norske optikere må basere
seg på fakta – en seriøs og godt skolert
fagperson bør styre unna synsing! Søk i
Pubmed, oppsøk nyere metastudier og
oversiktsartikler, hva sier NOFs og internasjonale optiker- og øyelegeorganisasjoners kliniske retningslinjer?
Ingebret Mojord avsluttet kasuspresentasjonen med et kort innlegg og studentene fikk noen visdomsord med på
veien. Dersom man undersøker godt nok
vil man finne noe ved alle pasienter, det
er viktig å ta stilling til det. - Husk å ikke
stagnere faglig, husk å dryppe ut, og ta
stilling til det du ser. Send henvisningen
til de øyelegene som gir epikrise. Se opp
for lysglimt og skygger som pasienten
rapporterer!
Tolv blide masterstudenter. Bakerst fra venstre:
Elena Juliana Coztiny, Marita Elveslett Jensen,
Norunn Bø, Tone Svela, Aina Edvinsen. Midten
fra venstre: Therese Olsen, Svanhildur D. Thorvaldsdottir, Anne Stine Otterlei, Anette Heim.
Foran fra venstre: Hege Anita Stene, Tina G.
Wammer, Marianne Aamodt.
10
Optikeren 4/2013
Suksess med
fornøyde ACUVUE®
-kontaktlinsebrukere
9 av 10 kunder er fornøyde med kontaktlinser
av merket ACUVUE®.1
Viktig med fornøyde kunder
t For hver nye kontaktlinsebruker i Norge er
det én kontaktlinsebruker som gir opp.2
Dette skjer ofte i løpet av de første
månedene etter nytilpasningen.3
ACUVUE®-brukere er
fornøyde kunder
t Som optiker kan du bidra til at kundene
blir fornøyde helt fra starten av ved å
anbefale kontaktlinser fra ACUVUE®.
t 9 av 10 ACUVUE
-brukere er fornøyde
med sine kontaktlinser.1
®
t Fornøyde kunder reduserer risikoen
Fornøyde ACUVUE®-kunder
gir suksess
Hos Johnson & Johnson Vision Care har vi
som mål å utvikle unik og innovativ teknologi
som gir bedre og mer behagelige
kontaktlinser, enestående komfort, bedre syn
og enkel håndtering. Dette hjelper deg å
få fornøyde kunder – hovedgrunnlaget for
din suksess.
for drop-outs.
Fornøyde kunder er lojale kunder
t ACUVUE
-kundene er ikke bare fornøyde
med kontaktlinsene, de er også lojale
kunder. De fleste fortsetter å bruke
ACUVUE®-kontaktlinser og kommer tilbake
til samme butikk for å kjøpe mer.1
®
t Hovedårsaken til drop-outs er ubehag,
tørrhet og vanskelig håndtering – problemer
som lett kan unngås med kontaktlinser
av bedre kvalitet.4
NO
Også for
skjeve
hornhinner
DK
Også for
bygningsfejl
SE
Även för
astigmatiker
1. Independent market research survey, 2012, 14 markets across Europe and Russia via online questionnaire with ACUVUE® wearers from each market, data on file; Current ACUVUE® Brand Contact Lenses wearers n=2762, data on file. 93%
satisfied with their lenses overall and 85% usually return to the same practice. 2. Internal Analysis using data from independent market research survey, 2012, via online questionnaire. Study with a representative sample of the Norwegian
population aged 15-39. JJVC data on file. 3. JJVC Data on file 2010. Incidence survey; internal Analysis from Independent market research survey, 5 markets across Europe via CATI. Representative sample aged 15+ n=545 lapsed CL wearers.
4. Ruston D et al. Contemporary insights to increase contact lens penetration. BCLA poster presentation 2012; U&A Survey, January to August 2011, 9 markets via online questionnaire with 16-54 year old contact lens wearers, considerers
and drop-outs (n=5,078) in UK, France, Germany, Italy, Spain, Sweden, Poland, Russia & Saudi Arabia.
ACUVUE®, INNOVATION FOR HEALTHY VISIONTM, ACUVUE® OASYS®, 1-DAY ACUVUE® MOIST®, 1-DAY ACUVUE® TruEye®, LACREON® og HYDRACLEAR® er registrerte varemerker som tilhører Johnson & Johnson Vision Care. © JJVC 2013.
Nyheter
Synstrening hjelper ikke
mot presbyopi
En kontrollert studie viser at presbyope ikke fikk bedre synsskarphet
eller endret pupillstørrelse etter et synstreningsopplegg.
Tekst: Inger Lewandowski
Parasitt
fra reinsdyr
kan gi øyeskade
Tekst: Inger Lewandowski
Organisasjonen Read Without Glasses
(RWOG) hevder at deres treningsopplegg som er utviklet ved Cambridge Institute for Better Vision (Essex, MA), reduserer eller eliminerer behovet for lesebriller.
Det eneste som trengs er å skjerpe nærsynet med seks minutters daglige øvelser.
Pasienter kan kjøpe en DVD med instruksjoner og to synsprøvetavler online. Dette
utgjør treningsopplegget.
For å sjekke hypotesene fra RWOG
gjennomførte Kristine B. Hopkins og
hennes medarbeidere ved University of
Alabama at Birmingham School of Optometry en undersøkelse. Her ble endringene i akkommodasjon og synskarphet
uten briller/linser målt hos emmetrope
presbyope som brukte RWOGs program.
Metode
Ti emmetrope presbyope pasienter i alderen 50 til 65 år deltok i studien. Synet
på nært ble målt ved to undersøkelser
før og to undersøkelser etter treningsopplegget. Etter det andre besøket fikk
deltakerne RWOGs verktøykasse og ble
bedt om å utføre øvelsene slik de var beskrevet og å dokumentere tiden de brukte
på å gjøre øvelsene. Deltakernes pupiller ble målt ved hvert besøk for å kunne
fastslå hvorvidt denne variabelen hadde
noen betydning for skarpsynet på nært.
Synsskarphet, akkommodativ respons og
pupillestørrelse ble evaluert i en blandet
statistisk metode.
Resultat
Åtte av ti pasienter fullførte studien. Forskernes konklusjoner avdekket at de ikke
hadde funnet noe signifikant endring
verken klinisk eller statistisk i synsskarpheten fra før treningsopplegget startet til
etter at det hadde opphørt, når den ble
målt uten bruk av briller eller linser. Heller ikke pupillstørrelsen endret seg signifikant på denne tiden. Likevel mente
87,5% av deltakerne at deres syn på nært
hadde forbedret seg litt eller mye etter
bruk av programmet.
Til tross for positive tilbakemeldinger
fra deltakerne, ble konklusjonen at Hopkins´ studie viser at Read Without Glasses´ metode ikke gir noen signifikante
kliniske eller statistiske endringer i synsskarphet på nært uten bruk av briller/
linser. Forskerne viste videre at terapien
ikke viser noen klinisk signifikante endringer i akkommodasjonen på nært hos
presbyope emmetrope.
Finnmark Dagblad kunne denne vinteren rapportere om at det hadde kommet
inn flere barn til Hammerfest sykehus
med hevelse i øynene. Til å begynne med
forstod man ikke hva årsaken til hevelsen var, men etter hvert ble det klart. Det
dreide seg om såkalte hudbremslarver
som kan gå under huden på mennesker.
- Det er reinen som er den riktige
verten. Nesten 100 prosent av reinen har
hudbremslarver i mer eller mindre grad,
forteller professor ved Universitetet i
Tromsø, Arne Claus Nilssen til Finnmark
Dagblad.
- Hudbremsfluen legger egg på sommeren når det er varmt og godt vær. Det
er en stor flue, som er 15-18 mm lang og
har farger som enkelte humler.
Eggene legges i håret på reinen – og i
menneskene. Pussig nok opplyses det
om at reindriftsfolk sjelden får dette, noe
som kan skyldes at de er flinkere til å
bruke lue.
Larven skal ha tendenser til å krype
mot øyet og gi øyeskader, men legene
mener at dette høre sjeldenhetene til.
Alle pasientene som var rammet av
tilstanden, skal nå være i god form og har
ikke fått skader av larven.
Kilde: Finnmark Dagblad
Kilde: Pressemelding fra European Council
of Optometry and Optics. Studien ble publisert i ”Optometry and Vision Science”, Vol.
89, No. 8, August 2012.
Det var ingen endring i visus før og etter
synstrening Foto: Yaymicro
12
Optikeren 4/2013
Reinen er vert for hudbremslarver.
Foto: Magne Helland
Nyheter
100 millioner lider av
tørre øyne
Ny forskning fra konsulentfirmaet GlobalData viser at tørt-øye-syndrom er en av våre mest vanlige oftalmologiske lidelser. Det skaper
kronisk lidelse for opp mot 100 millioner mennesker verden over, og
er forventet å øke i takt med at gjennomsnittlig levealder øker.
Tekst: Pressemelding GlobalData - Oversettelse: Inger Lewandowski
Den nye rapporten slår fast at forekomsten av tørt-øye-syndrom, også kjent som
keratoconjunctivitis sicca, først og fremst
øker med alder og har en anslått forekomst på 15% hos personer som er eldre
enn 65 år. Men kjønn, spesielle medisinske forhold og moderne livsstil kan alle
spille en rolle.
Når folk blir eldre minsker kroppens
produksjon av lipider/olje, noe som reduserer tåreproduksjonen og øker fordampningen av tårer. Dette resulterer
i tørrhet i øynene. Kvinner, og spesielt
postmenopausale kvinner, har en større
risiko for å få tørre øyne. Årsaken til dette
er biologiske endringer. Seks hormoner
er kjent for å spille en svært viktig rolle i
okulær overflate-homeostase, og studier
undersøker hvordan forstyrrelser i disse
homeostasene kan resultere i tørt-øyesyndrom. Anti-androgen terapi, Sjøgrens
syndrom og for tidlig eggstokksvikt, som
også assosieres med androgenmangel,
kan øke risikoen for tørt-øye-syndrom i
tillegg til hormonerstatningsterapi som
er vanlig blant postmenopausale kvinner.
Autoimmune sykdommer og refraktiv
kirurgi er også faktorer som kan lede til
tørt-øye-syndrom.
Bruk av kontaktlinser og spesiell
medisinering kan skape eller forverre tørre øyne. Dette inkluderer bruke av noen
øyemedisiner og noen systemiske medisiner, som vanndrivende midler, antihistaminer, anticolinerge medikamenter,
anti-depressiva og systemiske retinoider,
da disse medisinene reduserer vann- og
slimproduksjonen i øynene. Et lavt inntak
av omega-3 fettsyrer er også en risiko for
tørt-øye-syndrom. Forskere har en hypotese om at omega-3 fettsyrer kan ha en
direkte virkning på den polare del av tårefilmens lipidlag.
I tillegg kan spesielle forhold i omgivelsene som sterk vind, ekstreme temperaturer, lav relativ luftfuktighet, luftforurensning og røyking øke risikoen for å
utvikle tørt øye-syndrom. En moderne
livsstil, som det å utsettes for air condition, fjernsyn og dataskjermer, kan også
redusere blunkefrekvensen og skape en
tilstand som er kjent som episodisk tørtøye-syndrom.
GlobalData forventer at antallet tilfeller av tørt-øye-syndrom vil øke med
2,73% hvert år i USA, Frankrike, Tyskland,
Italia, Spania, UK, Japan, Kina og India.
Antallet vil øke fra 196 millioner tilfeller i
2012 til 249 millioner tilfeller i 2022. Kina
vil få det høyeste antallet personer med
tørre øyne, fulgt av India.
Kilde:
Pressemelding fra GlobalData,
13. mars 2013
14
Optikeren 4/2013
Berit Nerland
takker for seg
Etter nesten 25 år i NOFs og SIs sekretariat har Berit Nerland (66) nå valgt å si
opp sin stilling. Hun fratrer medio juni.
Til Optikeren sier Berit: Det har vært
begivenhetsrike år med en spennende
utvikling å se tilbake på, og med utrolig mye hyggelig kontakt med trivelige
optikere fra hele landet! Jeg ønsker hver
især lykke til videre, både i eget arbeid og
gjennom NOF og SI i positiv endring. Tusen takk for meg!
I Optikeren nummer 5 bringer Optikeren et intervju med Berit.
Foto: Inger Lewandowski
Synsscreening ved
6 måneder?
Tekst: Inger Lewandowski
Det amerikanske optikerforbundet, American Optometric Association (AOA), anbefaler at alle barn synsscreenes første
gang når de er seks måneder gamle.
Testen bør undersøke hvorvidt barnet
er nærsynt, ser dårlig på avstand eller har
astigmatisme, barnets evne til å bevege
øyene og en undersøkelse med tanke på
øyehelseproblemer. AOA uttaler at disse
problemene ikke er vanlige, men at det
er viktig å identifisere barn som har dem
allerede ved denne unge alderen. Synsutvikling og øyehelseproblemer er lettere å
korrigere hvis behandlingen starter tidlig.
Kilde: www2.counton2.com
INSPIRERENDE
DYNAMISK
INNOVATIV
messeom
rådet
ffektEN
Internasjonal fagmesse for optikk- og brillebransjen
Kontakt i Norge : Promosalons / Franske Fagmesser - Tlf: 22 50 88 88 - E-post: [email protected]
Nyheter
Det kunne vært verre
Det er bare en hund vi vil ha med oss, verken esel, okse eller alpakka.
24. april er den internasjonale førerhunddagen. Blindeforbundet
markerte dagen med filmen «Det kunne vært verre» og klistremerket
«Førerhund velkommen» som skal klistres opp på restaurant-, butikkog drosjevinduer.
Tekst: Norges Blindeforbund
Dessverre opplever mange førerhundbrukere å bli nektet adgang til drosjer
og restauranter, noe som føles vondt og
irriterende. Den store førerhundundersøkelsen som Ipsos MMI har gjennomført
på vegne av Norges Blindeforbund, viste
at en av tre førerhundbrukere var blitt
nektet å ha med hunden i drosje det siste
året, mens hver femte har opplevd å bli
avvist fra spisesteder eller butikker.
Det sier seg selv at du ikke har lyst
til å gå på restaurant med venner, når du
risikerer å bli bryskt avvist i døra. Og kanskje får du lov til å komme inn etter mye
diskusjon.
- Jeg blir ganske lei av å måtte forklare, hver gang jeg har med førerhunden
min ut på steder, at den er et nødvendig
hjelpemiddel for meg og at jeg faktisk har
lov til å ha den med meg inn, sier blinde
Gry Berg.
Med loven i labb
Forbudet mot husdyr i næringsmiddelvirksomheter gjelder ikke førerhunder
eller servicehunder.
- Forskrift om næringsmiddelhygiene sier
at hunden kan være med der kunden har
adgang. Altså i butikklokalet, men ikke
bak fiskedisken. I restaurantlokalet, men
ikke på kjøkkenet, sier leder for informasjon og samfunnskontakt i Norges Blindeforbund, Sverre Fuglerud.
Blindeforbundet har sendt ut «Førerhund velkommen»- symbol og pauseromplakater til 20 000 butikker, spisesteder og drosjer med oppfordring om å
sette det opp i sin virksomhet.
- Og så har vi laget filmen Det kunne vært verre. Den viser hva som kunne
skjedd om vi hadde brukt elg, sau, esel eller okse som førerhund. Det kunne vært
verre – det er bare en hund vi ønsker å ha
med oss, smiler Sverre Fulgerud.
Se filmen Det kunne vært verre på
www.blindeforbundet.no
Kontaktpersoner: Sverre Fuglerud,
seksjonsleder informasjon og samfunnskontakt, tlf 99 00 36 62
Mia Jacobsen, informasjonsrådgiver, tlf 958 74 292
Førerhunder har adgang til butikker og restauranter. Foto: stock.xchng
16
Optikeren 4/2013
Hest leder
blind
Tekst: Inger Lewandowski
Under denne overskriften kunne NRK På
dyrenes side allerede i 2009 bringe nyheten om en blindehest i USA. Det finnes
altså en hest som leder en blind. Den
blinde heter Mona Romouni og lærte
som liten å bruke blindestokk. Likevel
ønsket hun seg en førerhund, men foreldrene som er fra Jordan nektet henne å få
det. I deres kultur er hunden et urent dyr.
Derfor fikk hun i 2008 en miniatyrhest
med en vekt på 45 kilo. Etter at denne ble
opplært til å gå inn og ut av biler og busser, banke med hoven foran hindringer
og til og med plukke opp ting fra bakken,
føler Mona at livet hennes har blitt lettere
å leve.
I artikkelen står det ingenting om
hvordan drosjesjåfører, restaurant- og
butikkeiere reagerer når Mona kommer
med sin lille hest og vil inn. Vi kan forestille oss at det ikke er lett.
Kilde:
nrk.no/magasin/natur/pa_dyrenes_side
Mona Ramouni og hennes blindehest Cali
NY JOBB?
SPECSAVERS SØKER
PARTNER I KRISTIANSUND
Specsavers vokser stadig. I Norge er vi i dag markedsleder og har 74 butikker over hele landet,
og nå trenger vi enda flere dyktige partnere. Som partner hos Specsavers får du virkelig
konsentrert deg om det å drive butikk. Vi tar oss av det meste av markedsføring og regnskap,
og du kan alltid stole på at ressursene og erfaringen til verdens største privateide optikerkjede
brukes for å gi deg et forsprang på konkurrentene. Denne gang er vi ute etter deg som har
erfaring med å lede og drive butikk, som har litt ekstra “sans” og som vil åpne ny butikk
sammen med oss.
Ta kontakt i dag om du vil være med videre på suksessen.
KONTAKT OSS:
Kontakt Line Wadsten
på telefon 926 18 322 eller
via e-post: [email protected]
Nyheter
Makula degenerasjon kan
behandles med hormoner
og biokjemi
En gjennomgang av ny klinisk forskning viser at makula degenerasjon er assosiert med forstyrrelser av overføring av methylgruppen (CH3) og lave hormonnivåer. Videre har man vist at synsforbedring med påfølgende stabilitet er mulig
når hormoner og svakheter i den aktuelle overføringsmekanismen korrigeres.
Tekst: Inger Lewandowski
Studier har vist at vitaminer kan bidra
positivt i behandlingen av makula degenerasjon, men man vet lite om molekylært nivå og svært sjelden er det en forbedring av synet.
- Vi kan rapportere om at det for makula degenerasjonspasienter er mulig
med en tidlig forbedring av synet etterfulgt av stabilitet når hormoner bygges
opp til ungdomsnivå og når det kompenseres for genensymfeil i ”metyleringsveiene”, sier oftalmolog Georg W. Rozakis, MD, optometrist Scott Sedlacek OD,
og gerontologis Les Emhof MD.
- Genensymfeil er deler av et nytt
syndrom som kalles GEMS. Bokstavene
står for Genetic Enzymatic Methylation
Syndrom, sier Brian Bakke PhD, vitenskapelig leder i xR. Hormonell reduksjon
og GEMS er del av årsaken til makula
degenerasjon som fører til blindhet i den
voksende babyboom-generasjonen.
EMS kan føre til høy homocystein, okG
sidativt stress og ustabil genetikk, og alt
dette fører til degenerasjon av makula.
Høye homocysteinnivåer har vist seg å
akselerere omdanningen fra sykdommens tørre form til den våte formen.
GEMS forårsaker ustabil genetikk ved
en underproduksjon av SAMe, et viktig
molekyl som brukes til å kontrollere DNA
når methylgruppen (CH3) overføres. Når
SAMe-nivåene reduseres er genomet
undermetylert, noe som kan gi en rekke
sykdomstilstander. For eksempel har
Alzheimers-pasienter lave SAMe-nivåer
og man tror at makula degenerasjon kan
være øyets Alzheimers sykdom.
Den terapeutiske strategien er å reversere den hormonelle reduksjonen for
å stimulere normal genetisk funksjon i
de retinale pigmentepitelcellene, foruten
målrettet ernæring/helsekosttillegg for
å overkomme feilene i de metylerings-
veiene som forårsaker oksidativt stress og
unormal produksjon av viktige biomolekyler.
Strategien for å hindre utvikling av
makula degenerasjon er å definere og
reversere alle feilene som har oppstått i
biokjemien, da disse ”sammensverger”
seg for å utvikle sykdommen, sier dr.
Rozakis. Antioksidering med vitamin E,
acetylcystein og andre antioksidanter er
en viktig del av strategien sammen med
optimalisering av metyleringskapasiteten
og hormonene. Denne tilnærmingsmåten innbefatter tidligere studier av relativt
enkle ernæringsråd/kosttilskudd.
- Vi forventet ikke forbedring i synsskarpheten, sier dr. Rozakis. Pasienter
meldte seg frivillig til observasjon. Den
første pasienten indikerte at hun kunne
veksle fra dagsyn til nattsyn mye raskere
enn før. Andre pasienter noterte et mer
komplett synsfelt. Mange pasienter rapporterte om at deres øyelege var overrasket over at den negative utviklingen i
synet deres stoppet opp over tid.
- Optometrister og oftalmologer må
omfavne denne vitenskapen, sier Scott
Sedlacek, OD. Hormoner og metylering
er et nytt kapittel i det å forebygge og behandle øyesykdommer. Vi har mye å lære
av våre kollegaer i den organiske og biokjemiske verdenen.
Kilde:
Pressemelding fra PRWeb på vegne av
xRMD, Cleveland, USA (se www.xrmd.com
for mer informasjon)
En øyebakgrunn med markante aldersrelaterte
endringer. Kan endringer i hormonelle forhold
være med på å forebygge? Foto: IFOS/HiBu
18
Optikeren 4/2013
Nyheter
- Apotekene høyest
fagkompetanse
Ifølge en ny undersøkelse er det publikums mening at man finner høyest fagkompetanse i apotekene. Optikerforretningene kommer på andre plass, men langt bak apotekene.
Tekst: Inger Lewandowski
I undersøkelsen som ble foretatt av Infact
i månedsskiftet februar-mars, ble 1.031
personer intervjuet. Disse representerte
et tverrsnitt av befolkningen i aldersgruppen 18-74 år. Spørsmålet som ble
stilt var: Hvilken av følgende bransjer har
etter din mening høyest fagkompetanse?
På en suveren første plass kom apotekene med 73% skår. På en ikke fullt så
god andre plass kom optikk med 32%
skår. Det er altså langt fram til apotekene. Som nummer tre på listen kommer
frisørene med 23,5%.
Så kan vi undres over at optikerne
kom så langt bak apotekene. Kanskje finnes det en helt naturlig forklaring. Mens
alle mennesker stort sett jevnlig er innom
et apotek, om det så bare er for å kjøpe
plaster, er det bare 60% av befolkningen
som bruker briller og som overhode er
innom en optiker og det kanskje bare
hvert andre eller tredje år. Men hvis denne teorien er riktig, burde optikernes skår
blant de over 65 vært svært høy. I statistikken fra Infact stemmer det dessverre
ikke; skåren er på 38% i denne aldersgruppen. Dette er likevel betydelig høyere enn for aldersgruppen 18-29 år hvor
skåren bare er på 25%.
Uansett grunn – vi må innse at apotekene vant denne runden med god margin!
Apotekerbransjen fikk hele 73% skår for sin fagkompetanse. Foto: Yaymicro
MortenM i Optikeren
Tekst: Magne Helland
Optikeren har fått klarert bruk at tidligere MortenM-tegninger. MortenM, eller Morten M. Kristiansen som er hans
egentlige navn, er nok mest kjent for et
langvarig samarbeid med VG. Her fungerte han som humorist og kommentator
med daglige vitsetegning under signaturen «MortenM» på avisens aller siste side.
Totalt over ti tusen enkelttegninger over
en periode fra 1979 fram til 2012.
Hans humoristiske tegninger, oftest
med tydelig kontur og jevne fargeflater,
utgjorde ofte litt grov humor med ordspill, uhøytidelig lek med aktuelle nyhetssaker og blødmer med tørrvittige eller mer diffuse poeng.
Med daglige tegninger over så mange
år dukket det av og til også opp synsrelatert humor, og det er noen av disse tegningene vi har fått klarert for bruk i Optikeren. Som en ivrig samler av synsrelatert
humor har undertegnede også tatt var på
mange MortenM-tegninger.
For tegningen i dette nummeret av
Optikeren har MortenM åpenbart latt
seg inspirere av en gammel røverhistorie,
og kanskje også av kaptein Sabeltann i
Kjuttaviga? Her er MortenM fremstilling
av skatten på sjørøverøya.
I neste nummer videreformidler vi også en
av MortenM’s mange tegninger basert på
ordspill. Da kommer en sommerrelatert tegning fra kystnære strøk, på vei ut for å bade
i Blindleia!
Optikeren 4/2013
19
Nyheter
Ny leverandør i Norge
– Medicolle AB
Blant mange utstillere på årets landsmøte i Bergen var også en helt
ny aktør i norsk sammenheng. Medicolle er et leverandørfirma innen
øyehelsetjenesten med hovedkontor i Stockholm og virksomhet
i hele Norden – nå også i Norge.
Tekst og foto: Magne Helland
I Bergen hadde firmaet egen stand. Denne var betjent av firmaets to hovedpersoner, Jan Somp og Jan-Christer Isaksson.
Somp er firmaets direktør og har arbeidet
opp mot svenske øyeleger siden 1975.
Isaksson har nesten like lang fartstid for
salg av avansert instrumentering, både
opp mot øyeleger og optikere. På leverandørsiden innen øyehelsefaget har de
to til sammen rundt sytti års erfaring!
Dette innen flere kategorier avansert
optometrisk instrumentering, øyepreparater, kontaktlinsevæsker og også lasermaskiner for refraktiv kirurgi.
- Vi vet at norsk optometri ligger på
et meget høyt nivå, at norske optikere
har tilgang på diagnostiske øyepreparater og at mange optikere allerede benytter avansert instrumentering for å bedre
kunne avdekke unormale forhold og
sikrere kunne viderehenvise sine pasienter. Dette uttaler Jan Somp til Optikeren.
Han ønsker å komme inn på det norske
markedet og mener at Medicolle kan
være en god samarbeidspartner både for
avansert instrumentering og produkt- og
fagkunnskaper. Flere av instrumentene
de demonstrerte og omtalte på utstillingen i Bergen mener han har ekstremt
god funksjonalitet, er lette å bruke, og er
rimeligere enn sammenlignbare instrumenter fra andre leverandører.
For det norske markedet ønsker de
innledningsvis å ha spesiell fokus på to
produkter. EasyScan (i-Optics www.ioptics.com) er et enkelt og meget brukervennlig instrument for avbildning
av netthinnen. Det krever ikke bruk av
mydriatika og er basert på SLO-teknikk
(Scanning Laser Ophthalmoscopy).
- Instrumentet er ideelt for å avdekke
tilstander som for eksempel diabetesretinopati, AMD og glaukom, sier Jan Somp
til Optikeren. I Bergen var mange optikere innom Medicolle-standen for å få
instrumentet demonstrert.
Et annet instrument de tror kan
være interessant for norske optikere er
RAPDx Pupil Diagnostic Device (Konan
www.RAPDX.com). Dette er et helt nytt
instrument for undersøkelse av pupillereaksjoner og diagnostikk av eventuelle
pupilledefekter. Somp hevder at RAPDx
kan undersøke og diagnostisere pupilledefekter bedre og betydelig mer objektivt enn tradisjonell manuell pupilletesting med pennelykt (“flash light test”).
- Vi hadde dessverre ikke mulighet til å ta
med oss alle instrumentene vi forhandler
hit til Bergen. Du bør kanskje få med deg
at Medicolle AB selger en rekke instrumenter og medisinteknisk utstyr både
til optikere og øyeleger i hele i Norden,
understreker Jan Somp avslutningsvis i
samtalen med Optikeren.
FAKTA
Medicolle AB
• Ny instrumentleverandør på det
norske markedet
• Etablert: 1986
• Lokalisert: Stockholm
• Virksomhet: I Sverige, Danmark,
Finland og Norge
• Produkter: Instrumenter
og medisinteknisk utstyr til optikere
og øyeleger
•Internettadresse: www.medicolle.se
Medicolle AB ved (fra venstre) Jan-Christer
Isaksson og Jan Somp. På leverandørsiden
innen øyehelsefaget har de to til sammen
rundt sytti års erfaring.
22
Optikeren 4/2013
Nyheter
Synstap og Bli en god
depresjon samarbeidspartner
Optometry Today rapporterer
om en studie publisert i JAMA
Ophtalmology, der forskere
advarer mot at mer enn 10% av
voksne personer med synstap i
USA har kliniske symptomer på
depresjon.
At Hans Torvald Haugo tok seg tid til å holde et foredrag midt opp
i alle andre oppgaver under fagdagene, var imponerende. Foruten alle
andre aktiviteter og ansvarsområder under landsmøtehelgen holdt
han et foredrag om viktigheten av godt tverrfaglig samarbeid. Dette
spesielt opp mot henvisninger.
Tekst: Stein Bruun
Tekst: Maria Jahr
Dette er viktig for omsorgspersonale å
tenke på. Studien omfatter 10.500 amerikanere i en alder av 20 år og eldre. Man
fant også at 11,3% av personene med
synstap var deprimerte, sammenlignet
med kun 4,8% blant de uten synsproblemer. Personer med synstap hadde i tillegg
90 % høyere risiko for å utvikle depresjon,
enn de uten synstap.
I følge Norsk Helseinformatikk sin
nettside får 15-25% av alle kvinner og
7-12% av alle menn i Norge en gang i
livet en så alvorlig depresjon at de trenger behandling, men man antar at kun 1
av 4 får behandling. Behandlingsutgifter
for depresjon er i Norge beregnet til 1,5
milliarder kroner årlig. Det er også en av
de vanligste årsakene til at nordmenn blir
arbeidsuføre.
Kilde:
Optometry Today 22. mars 2013, Vol. 53:6 og
http://nhi.no
Mindre imponerende var det at relativt
få hadde valgt denne tematikken. Men
slik er det når travle konferansedeltagere
må velge mellom flere parallelle tilbud.
Vi som var tilstede fikk til gjengjeld høre
en engasjert foredragsholder snakke om
henvisninger og annen form for kommunikasjon i helsetjenesten. Henvisningen skal inneholde «ikke for mye, men
tilstrekkelig» til at mottakeren kan foreta
de nødvendige prioriteringer. Skjema for
henvisning til spesialist skal benyttes –
Helfo 05 04 21. Begge eksemplarer skal
sendes henvisningsmottaker. Skjemaet
finnes på nettet under Helfo. Henvisningen er vårt ansikt utad til andre helseprofesjoner. Innhold og form må tilpasses
mottakers forutsetninger. En rapport til
helsesøster ved fireårskontrollen, vil måtte se annerledes ut enn en henvisning i
forbindelse med symptomer på netthinneløsning!
Det anbefales sterkt at man skaffer
seg et stempel med navn, yrke og ID-
nummer. Ved henvisning til spesialist
skal fastlegen informeres – for eksempel
ved å sende kopi av henvisningen. Det
kan også være greit med mobilnummer
til pasienten på skjemaet med tanke på
elektronisk time via SMS.
Skal optikere stille diagnoser og føre
disse på skjemaet? Det finnes to store diagnosesystemer: ICPC og ICD. Det første er beregnet på allmennpraktikere, det
andre for spesialister i sykehus. ICPC er
aktuelt for optikere. Er man ikke sikker
på diagnosen(e) brukes symptombeskrivelse F1 – F29.
Som samfunnsoppgave og credo skal
optikere være med på å gi befolkningen
«godt syn i lang tid».
Hans Torvald kom også inn på internasjonale forhold. World Council of
Optometry (WCO) har samarbeid med
World Health Organization (WHO). Leder i WCO var for inntil kort tid siden
norske Tone Garaas-Maurdalen.
En meget aktiv fagsjef i NOF, Hans Torvald
Haugo. Han holdt også et innlegg om å bli
god samarbeidspartner på fagkonferansen i
Bergen i slutten av april. Foto: Magne Helland
Optikeren 4/2013
23
Nyheter
Kontaktlinsen 125 år?
- eller kanskje vel så viktig: 100 år
siden Otto Wichterle ble født!
I disse dager fyller kontaktlinsen som synshjelpemiddel 125 år. Riktig
nok var universalgeniet Leonardo da Vince mye tidligere ute, men da
kun med tanker og tegninger om det teoretiske grunnlaget.
Tekst og foto: Magne Helland
Selv om det ikke er hundre prosent enighet om når de første kontaktlinsene dukket opp, så regnes 1888 som det mer eller
mindre offisielle oppfinnelsesåret. Men
tar en et dypdykk i litteraturen kan både
1887, 1888 og 1889 registreres som mulige årstall for denne viktige begivenheten. Et bevis for dette er at det hundre år
senere – altså i 1987, 1988 og 1989 – ble
holdt stor internasjonale arrangementer for kontaktlinsetilpassere hvor man
“feiret” hundreårsjubileet! Undertegnede
deltok selv på flere store linsekongresser
i Edinburgh, Berlin, London og Barcelona
gjennom disse årene.
1888
Men hva er så kortversjon av historikken
bak de første reelle kontaktlinsene og
1888? Opphavet var at noen foregangsmenn så et behov for å beskytte øynene
mot uttørking. Opprinnelig var det med
andre ord ikke fokus på korreksjon av
synsfeil. Man var mer opptatt av å prøve
å bevare synet og beskytte øynene til personer med ødelagte øyelokk og alvorlige
patologiske tilstander i øyets fremre segment. To meget sentrale personer fra den
tiden var glassblåseren Fredrik A. Muller
og øyelegen Adolf G. E. Fick. Begge var
tyske og startet arbeid med kontaktlinser av glass basert på glassblåsing av små
sfæriske luftfylte glasskuler i 1887. Den
første vitenskapelige publikasjonen kom
imidlertid året etter. Da fikk Fick publisert
artikkelen ”Eine Contactbrille” i det tyske
fagtidsskriftet Archiv für Augenheilkunde
våren 1888.
En rivende utvikling
Det har skjedd utrolig mye siden 1888.
Fra at kontaktlinser var et hjelpemiddel
for noen få, benyttes i dag kontaktlinser
av mange prosent av befolkningen i vestlige land. I Norge benyttes kontaktlinser
av ca. 13 prosent av befolkningen over
15 år. For folk flest er det snakk om korreksjon av ulike typer synsfeil, men også
i dag benyttes linser både som terapeutiske- og kosmetiske kontaktlinser. Fra
å kun kunne benyttes noen få timer (…
ofte med stor grad av ubehag), kan en-
kelte av dagens moderne linser benyttes
i opp til mange døgn sammenhengende
(… uten å merkes på). Og alt fra enkle
sfæriske synsfeil, til store ametropier og
høygradig astigmatisme, lar seg relativt
enkelt korrigere. Selv for presbyopi finnes
det mange relativt godt fungerende kontaktlinseløsninger.
Otto Wichterle 100 år
Mange personer og mye kreativ nytenking, står bak denne utviklingen. Men i
lys av at dagens linser stort sett er laget av
myke plastmaterialer, må vi nok gi størst
kredit til den tsjekkiske kjemikeren og
oppfinneren Otto Wichterle (1913-1998).
I tillegg til en rekke andre oppfinnelser,
var han mannen bak både det første myke
plastmaterialet, polyHEMA, og “spin casting” som produksjonsmetode for myke
kontaktlinser. Hadde han fortsatt vært
blant oss, hadde han fylt 100 år 27. oktober. Wichterle er nok den som fortjener
størst takk for at kontaktlinser i dag er et
effektivt og komfortabelt korreksjonsalternativ for svært mange mennesker. For
den interesserte optikeren finnes det mye
interessant lesing om kontaktlinsens historikk. I tillegg til flere tunge vitenskapelige artikler har de fleste lærebøker innen
tematikken et eget kapittel som oppsummerer utviklingen. Og for kontaktlinsens
inntog i Norge kan boken “Kontaktlinser
i Norge” av Stein Bruun fra 1992 sterkt
anbefales. En hver norsk linsetilpasser
bør ha lest denne boken. (Administrasjonen i NOF/SI har trolig fortsatt noen
eksemplarer for salg).
En sklerallinse av glass fra omkring 1940.
Produsert basert på en avstøpning av øyet
med påfølgende bearbeiding (mekanisk dreiing
og polering) av den sentrale korneale/optiske
delen. Laget i UK (privat samling).
24
Optikeren 4/2013
Bilder fra norsk optometri - Bildekollasj
Gunnar Tveten (til venstre) og Bjørn Spiten ser på gamle bilder (i juni 2013) . “Hvem er disse personene?” Det gjelder å ta vare på fagets historikk?
Foto: Magne Helland
Og her er et av bildene de prøver å gjenkjenne de som er avbildet. Kjell Holmen er med, Roar M. Stensland er med, men hvem er de andre? Ljosland?
Monsen? Bildet er tatt i første etasje i Smedkroken på Kongsberg i siste halvdel av 1950-tallet. Foto: Privat?
Optikeren 4/2013
25
Bilder fra norsk optometri - Bildekollasj
“Ikke opprådd”. Foto: Gaute Mohn Jenssen
“Fish Eye”. Fra et akvarium i Mexico. Foto: Gaute Mohn Jenssen
En litt humoristisk innvielse av et nytt forskningslaboratorium på HiBu i mars 2006. Staben på IFOS er klar for inspeksjon,
og nytt avansert utsyr for fargesynstesting må behandles med forsiktighet. Foto: Magne Helland
Fra produksjon av formstabile linser hos optiker Sigurd Baalsrud
i Oslo (1986). Alt gjøres klart for produksjon. Foto: Magne Helland
26
Optikeren 4/2013
Fra produksjon av formstabile linser hos optiker Sigurd Baalsrud i Oslo
(1986). Baalsruds selvutviklede dreiebenk for direkte påføring av gradvis
flatere bakflatekurve. Foto: Magne Helland
Bilder fra norsk optometri - Bildekollasj
I mange år ble Kongsbergdagene avviklet som fast årlig arrangement. Her
fra Kongsbergdagene i 1989 hvor temaet var arbeidsplassoptometri. Fra
venstre: Magne Helland, Gunnar Horgen, Bengt Palm (Sverige), Rachel
North (Wales) og Kjell Inge Daae. Foto: Privat
“Beautiful Optical Eye Examination” (Bangkok, 2007). Foto: Bjørn Øien
Optometriutdanningen forlater Tinius Olsens Skole for godt (1990?). Her
vinker Kjell Holmen farvel. Foto: Magne Helland
Fra synsforskning innen visuell ergonomi på HiBu.
“Visual ergonomics research. The test subject works on a computer under
visual stressful conditions with glare and small fonts on the computer screen.
Several variables are measured, like eyestrain and neck pain together with
postural angles and muscle tension and muscle blood flow in m. trapezius “Argusøyne”. (Wikipedia: Argus den altseende - et stort monster med 100
and m. orbicularis oculi.” Foto: Hanne-Mari Schiøtz Thorud
årvåkne øyne over hele kroppen). Fotomontasje: Gaute Mohn Jenssen
Optikeren 4/2013
27
Bilder fra norsk optometri - Bildekollasj
“Midt i smørøyet”. Foto: Gaute Mohn Jenssen
Norsk synspedagog med glimt i øyet! (mai 2013). Foto: Bjørn Øien
Bygninger på Gamle Kongsberg Gymnas måtte fjernes (blant annet undervisningsrom benyttet for optikerutdanningen)
for å gi plass til nytt folkebibliotek på Kongsberg (mai 1993). Foto: Magne Helland
Peace Vision i Nepal er en humanitær organisasjon som gir
et tilbud til hjemløse barn. Foto: Gaute Mohn Jenssen
28
Optikeren 4/2013
Hjelpemidler for svaksynte kan være så mangt! Ingen grunn til å slutte med
å spille Ludo med barnebarna! Foto: Magne Helland
Bilder fra norsk optometri - Bildekollasj
En enkel, men effektiv løsning for en 101 åring som fortsatt ønsker å følger
med i avisen. Foto: Gaute Mohn Jenssen
Et fluoresceinbilde av en hardlinsetilpassing. Desentrert linse med noe
“dimple” staining. Foto: Kjell Magne Talleraas
Første norske optikerbidrag på en internasjonal fagkonferanse? Essilor
presbyopisymposium i Marrakech, juni 1989. Her ble en egen parallellsesjon for “Occupational Optometry in Scandinavia” arrangert. Fra venstre:
Kjell Inge Daae, Terje Madsen, Magne Helland, Sten Lutteman (Sverige),
Bengt Palm (Sverige) og Gunnar Horgen. Foto: Torstein Halvorsen
“Optikernes skytsengel og Mona Lisa”. Dekorasjon på veggen
utenfor en optisk forretning i en liten by på østkysten av Spania.
Foto: Gaute Mohn Jenssen
”Han lærte å lese da han var syv. Nå er han femti og har problemer med
bokstavene” Dette var en av Synsinformasjons reklamekampanjer på
1980- og 90-tallet. Foto: Synsinformasjon
Optikeren 4/2013
29
Bilder fra norsk optometri - Bildekollasj
“Kompetansesenteret på Raumyr” under oppføring (november 1991).
Dette skal bli nytt moderne verksted for optoteknikk.
Foto: Magne Helland
Heterokromi (ulik irisfarge) etter kronisk ensidig iridocyklitt.
Foto: Stein Bruun
“Kompetansesenteret på Raumyr” under oppføring (1991). Dette skal bli byggets inngangsparti. Foto: Magne Helland
Gruppebilde fra Norges Optikerforbunds landsmøte 14.-15. juni 1948.
Bildet er tatt utenfor Nidarosdomen i Trondheim. Foto: Ukjent
profesjonell fotograf?
30
Optikeren 4/2013
“Dauing på land” (Essaouira i Marokko, 2009) Foto: Bjørn Øien
Bilder fra norsk optometri - Bildekollasj
Professor Robert Fletcher var tilknyttet den norske optikerutdanningen
over flere tiår. Utallige norske optikere har truffet han gjennom undervisning, fagforedrag og kurs. Her mottar han og kona, Muriel, hver sin kofte
på et avslutningsarrangement på HiBu (1994). Foto: Magne Helland
Optiker Jens Lie arbeidet mye med svaksyntoptikk. Her viser han fram en
av brillene han har laget. Foto: Inger Lewandowski
Norges Optikerforbunds fagsjef, Hans Torvald Haugo, lurer på hva barn
vet om syn og briller. Fra Landsmøtet i Bergen i 2006, hvor hovedtema var
nettopp barn og syn. Foto: Magne Helland
Hjemmelaget (av pasienten) aniseikonikorreksjon (1973). Foto: Stein Bruun
En eksepsjonelt høytidelig overrekkelse av styrelederkjedet fra avtroppende leder i NOF, Erik Wøllo, til påtroppende leder, Bjørn Westerfjell.
Året var 2003. Foto: Inger Lewandowski
Optikeren 4/2013
31
Fagartikkel
Allergi og kontaktlinser
– hva kundene klør etter å få vite
I denne artikkelen belyses nyere forskning som indikerer at kontaktlinser med et langsomt utslipp av polyvinyl alkohol kan redusere noen av
symptomene ved pollenallergi.
Tekst: Jayne Schofield og Andrew Elder Smith, Professional Affairs Alcon UK
Denne artikkelen er tidligere publisert i
Optician (07.07.2012) og godkjent for publisering i oversatt norsk versjon i Optikeren. Artikkelens utarbeidelse og oversettelse er støttet av Alcon.
ut og føles bedre når de bruker kontaktlinser. Denne artikkelen forklarer hvorfor
noen kontaktlinser er bedre enn andre
når det gjelder å lindre symptomene ved
pollenallergi.
”Love and marriage, love and marriage –
goes together like a horse and carriage”
sang en gang Frank Sinatra. Det kan vel
slettes ikke sies at kontaktlinser og allergier går like godt sammen. En artikkel av James Wolffsohn og Jean Emberlin
fra 20111 avslørte at for mange som lider
av okulære allergier (pollenallergi), kan
det å bruke kontaktlinser faktisk lindre
symptomer og plager. Med andre ord
både ser pollenallergikernes øyne bedre
Hvor stort problem er den
sesongbetonte allergien?
Sesongbetont allergi rammer en stor del
av den britiske befolkningen. I henhold
til Allergy UK er én av tre rammet minst
én gang i livet2. Mange optikere synes
kanskje dette tallet er lavt når de tenker
på hvor mange brukere de har, og hvor
mange som melder om (pollen)allergier,
følsomhet overfor mat og parfyme samt
høysnue. I henhold til Wolffsohn rammer
dette 50% av USAs befolkning, der de al-
ler fleste opplever okulære symptomer.
Siden barn, tenåringer og unge voksne er
mer påvirket av okulære allergier3 er det
viktig at optikere gir gode råd og informerer om at forskningen støtter synspunktet
om at enkelte kontaktlinser er bedre enn
andre for brukere med pollenallergi. Sesongbetont allergi er på fremmarsj, og vi
ser fra europeiske tall at antall allergikere
vil stige mot nivåene vi har i USA i årene
som kommer.
Så hva er egentlig allergi?
Allergi er immunsystemets overreaksjon
på et stoff som det normalt ikke ville reagert på. Kort sagt fører dette til produksjon av inflammatoriske markører som
histamin og en hel rekke fysiologiske
reaksjoner som kan utarte seg på ulike
måter og i varierende alvorlighetsgrad.
En hudreaksjon kan for eksempel komme i form av kløe, rødhet i huden, utslett
og kanskje hevelser. Hvis reaksjonen er i
respirasjonssystemet, kan vedkommende
oppleve nysing, hosting, pipende pust
eller kortpustethet. De okulære tegnene
og symptomene inkluderer kløe, tåreflod,
konjunktival injeksjon, hevelse i og rundt
øynene, redusert tårefilmstabilitet, papillære endringer i palpebrale konjunktiva,
flekker på hornhinnen og redusert synsskarphet.
Det finnes en lang rekke stoffer som
kan virke allergifremkallende. Reaksjonene kan være sesongbetonte, som ved
høysnue, eller varige, som ved allergi
overfor dyreflass og støvmidd. Pollenal-
(Illustrasjonsfoto): Svært mange mennesker
plages av pollenallergi.
32
Optikeren 4/2013
Fagartikkel
Tabell 1. Pollensesong for vanlige allergifremkallende planter8.
lergi omtales ofte som høysnue og er et
problem som dukker opp i sommermånedene. Høysnue er et misvisende navn,
og ideen om at pollenallergi er et sommerproblem, er feil. Mange er nemlig allergiske mot trepollen, ikke gresspollen.
De ulike treslagene sender pollen ut i luften til forskjellige tider på året (tabell 1),
så hvis du er uheldig nok til å reagere på
forskjellige treslag, kan du ha symptomer
i mange måneder. Årsaken til at symptomene historisk sett var verre i hesjetiden,
var at da de kuttet og kastet på høyet,
ble luften full av støvet og pollenet som
hadde landet på høyet.
Kontaktlinser og pollenallergi
Instinktivt virker det nok fornuftig la være
å sette inn en kontaktlinse i øyet hvis du
har en allergisk reaksjon, spesielt hvis det
er en linse som skal brukes flere ganger.
Denne kan nemlig bli forurenset av proteiner, lipider og muciner fra tårer, og det
vil igjen redusere komforten4. Hayes et al
(2003) publiserte imidlertid beviser som
viste at engangslinser reduserer allergisymptomer5, og at engangslinser var mer
komfortable enn brukerens flergangslin-
Tegn
Symptom
Bulbær hyperemi
Limbal hyperemi
Palpebral hyperemi
Konjunktival staining
Bulbær staining
Palpebral ruhet
Ubehag
Svie
Tørrhet
Kløe
Stikking
Tabell 2. Tegn og symptomer.
ser og en effektiv strategi for å redusere
plagene i pollensesongen.
Hva er nytt?
Wolffsohn og Emberlain så på reaksjonene som ble generert når asymptomatiske kontaktlinsebrukere som reagerte
positivt på gresspollen ved prikketest på
huden, ble utsatt for luftbårne partikler av
det samme pollenet. Tegnene og symptomene de fremviste, ble gradert i begynnelsen av hver fase av undersøkelsen,
og hver deltager ble utsatt for pollen tre
ganger: uten linse, med en etafilcon Aengangslinse og DAILIES AquaComfort
Plus-kontaktlinser, i tilfeldig rekkefølge.
Tegn og symptomer som ble vurdert,
vises i tabell 2, og forsøkspersonene ble
bedt om å vurdere graden og varigheten
av symptomene.
Resultater
Forsøkspersonene rapporterte om betydelig høyere øyekomfort når de brukte
Optikeren 4/2013
33
Bruker du
Fagartikkel
www.optikerne.no?
DAILIES AquaComfort Plus sammenlignet med ingen linse, og at selv om etafilcon A reduserte tegn og symptomer, var
forbedringen mindre tydelig. Ved bruk av
DAILIES AquaComfort Plus rapporterte
forsøkspersonene at svie og stikking ble
betydelig redusert, og at symptomene i
sin helhet varte betydelig kortere. DAILIES Plus reduserte også hyperemi sammenlignet med ingen linser eller etafilcon
A-linser.
- På jobben har jeg i flere år benyttet NOFs
nettside som startside. Dette ved morgenens
første pålogging på maskinen. Etter å ha sjekket dagens “optikernyhet” har standardprosedyren vært å åpne C)optikks intranett.
Hege Steffensen gikk ut fra høgskolen på
Kongsberg i 1995. Hege arbeidet først som
optiker i klinisk praksis for Brilleland i Stavanger i tre år. Siden 1998 har hun hovedsakelig
arbeidet som fagperson og optiker på leverandørsiden. Først for Rodenstock Norge AS og
deretter for C)optikk. I slutten av juni 2012 reiste Hege til Singapore. Her kommer hun blant
annet til å jobbe med en masteroppgave om
ledelse innen norsk optometri.
- På NOFs nettsider sjekker jeg først og
fremst det som er lagt ut av nyheter. Stort sett
finner jeg en nyhet hver dag. Synes nyhetsutleggingen har blitt veldig bra.
Min hovedkontakt med norsk optometri
mens jeg er i Singapore vil selvfølgelig være
via www.optikerne.no.
På www.optikerne.no kan du lese nyheter
om optikervirksomhet, synsproblematikk og
det meste som skjer innen faget og bransjen.
Dette både nasjonalt og internasjonalt. Nettsiden er også en viktig informasjonskanal for
Norges Optikerforbund. Tidsskriftet Optikeren
legges ut i fulltekst på egen side. Her kan en
søke opp tidligere publiserte artikler og stoff.
For å komme inn på medlemssidene kreves det medlemskap i NOF. Passord kan fås
ved henvendelse til NOFs administrasjon. På
medlemssidene finner du blant annet en detaljert aktivitetskalender, egnes nettsider for kjøp
og salg, et stillingsmarked, og mange nyttige
skjemaer, lover, regler, prosedyrer og kliniske
retningslinjer.
Komfort er nøkkelen
Komfort er en svært viktig faktor for linsebrukere. Det er fremdeles den aller viktigste årsaken til at enkelte slutter å bruke
kontaktlinser, og frykt for ubehag gjør at
mange ikke engang prøver kontaktlinser.
Ved å gjøre linsene mer behagelige å bruke beholder vi flere linsebrukere, og vi gir
kontaktlinser et bedre rykte som et alternativ for synskorrigering. Det å forhindre
at linsebrukerne faller fra har også hatt
en positiv påvirkning på omsetningen,
siden kontaktlinsebrukere bidrar mer til
inntektene enn brillebrukere, de er mer
lojale og gir oftere anbefalinger enn brillebrukere. Å styrke kontaktlinsevirksomheten er dermed god business.
Blunkaktiverte fuktgivende stoffer
DAILIES AquaComfort Plus-kontaktlinser inneholder tre ingredienser som gir
en komfortdråpeeffekt gjennom hele dagen. HMPC (hydroksypropylmetylcellulose) smører linsen, PEG (polyetylen-glykol) holder linsen fuktig, og PVA holder
linsen frisk hele dagen. Det er påvist at
DAILIES Plus gir overlegen tårefilmstabilitet takket være frigivelse av PVA ved
blunking6. I artikkelen konstaterer Wolffsohn følgende: ”Ved å bruke en kontaktlinse som tilfører polyvinylalkohol til
tårefilmen, stabiliserer dette tårefilmen
og virker smørende. Dermed reduseres
ytterligere limbal og palpebral rødhet
[sammenlignet med etafilcon A-linser].”
Gjør livet bedre
Denne undersøkelsen viser at hvis brukere med sesongbetont allergi bruker
kontaktlinser i disse periodene, vil det
faktisk lindre tegn og symptomer både
når det gjelder alvorlighetsgrad og varighet. Spesielt de blunkaktiverte fuktgivende stoffene som bare finnes i DAILIES
Plus, reduserte plagene mer enn ved bruk
av kontaktlinser uten denne egenskapen.
Vi som optikere har ansvaret for å gi våre
kunder den beste helhetlige opplevelsen
ved bruk av kontaktlinser når det gjelder
syn, komfort og langsiktig okulær helse.
Komfort er fremdeles den viktigste årsaken til at vi mister kontaktlinsebrukere7,
så ved å bedre komforten vil vi beholde
flere brukere og oppmuntre andre til å
oppdage fordelene ved klart syn uten
briller. DAILIES Plus med blunkaktiverte
fuktgivende stoffer bidrar til økt komfort
ved å forbedre tårefilmstabiliteten gjennom hele dagen og redusere effekten av
sesongbetonte allergi.
Referanser:
1) Wolffsohn J and Emberlain J 2011
CLAE 34 169-172 Role of contact
lenses in relieving ocular allergy
2) www.allergyuk.org Mars 2011
3) www.bsaci.org
4) Lemp MA 2008 Contact lenses and
allergy Curr opin Allergy Clin Immunol
2008 8 457-460
5) Hayes V, Schnider CM Veys J An
evaluation of 1-day disposable contact
lens wear in a population of allergy
sufferers 2003 26: 85-93
6) Wolffsohn J et al Clinical Performance
of daily disposable soft contact lenses
using sustained release technology
CLAE 2006:29:127-134
7) Rumpakis J (2010) New Data on
Contact Lens Dropouts: An I
nternational Perspective
http://www.revoptom.com/
content/d/contact_lenses___and___
solutions/c/18929/
8) http://www.metoffice.gov.uk/health/
public/pollen-forecast#calendar
Fagkonferanse
Kontaktlinseutdannere
samlet i København
Tidlig i 2013 var representanter for de nordiske optikerskolene samlet
på et dagsseminar i København. Alcon var vertskap, og kontaktlinser
og kontaktlinseutdanning stod i fokus.
Tekst: Magne Helland
Den siste dagen i januar hadde Alcon Vision Care Nordic invitert representanter
for kontaktlinseutdanningen på samtlige Nordiske optikerskoler til sitt “Alcon
Nordic Contact Lens educators meeting –
Stronger Together”. Møtet var lagt til Alcons lokaler sentralt i København og totalt deltok i underkant av 20 personer fra
de nordiske optikerutdanningene. Dette
med representanter fra de to utdanningene i Danmark (Optikerhøjskolen
i Randers og Københavns Erhvervsakademi), begge optikerutdanningene i Sverige (Karolinska Institutet i Stockholm
og Linnéuniversitetets optikerutdanning
i Kalmar), den ene (av to) optikerutdanninger i Finland (den på universitetet i
Oulu) og selvfølgelig var også vår norske
utdanning på Kongsberg representert. To
representanter for optikerassistentutdanningen i Norrtälje i Sverige deltok også
på møtet.
I tillegg til svært nyttige diskusjoner
for hvordan kontaktlinseutdanningen var
lagt opp i de ulike landene ble det også
noe tid til å utveksle informasjon om eksempelvis undervisningsformer, arbeid
med interne og eksterne pasienter, bruk
av loggbøker og evalueringsformer.
Som en del av programmet ble også
underviserne oppdatert om Alcons produkter innenfor flere områder. Her ble
naturlig nok kontaktlinseprodukter vektlagt. Dette spesielt opp mot DAILIES TOTAL1®. I tillegg fortalte Camilla Jeppesen
fra Alcon Surgical om flere av Alcons
avanserte øyekirurgiske instrumenter og
operasjonsteknikker, og ga detaljert informasjon om multifokale intraokulære
linser. Fra Alcon Pharmaceutical ga Bjarki
Torbensson en presentasjon om forekomst og diagnostisering av tørre øyne,
også vinklet mot kontaktlinsebruk. Her
ble Alcons Systane® produktspekter opp
mot behandling av tørre øyne presentert.
et videre samarbeidet mellom de norD
diske optikerutdanningene for kontaktlinser og kontaktlinserelatert tematikk
fortsetter med stor sannsynlighet på et
nytt “Alcon Nordic Contact Lens educators meeting” i 2014.
Magne Helland (nærmest) fra Høgskolen i Buskerud (HiBu) ga flere innspill fra den norske kontaktlinseutdanningen. Her sammen med kollegaer fra Sverige (fra venstre Annie Eriksson og Helena
Borgenvik, begge fra optikerassistentutdanningen i Norrtälje, og Peter Gierow fra Linnéuniversitetets optikerutdanning i Kalmar). Foto: Henrik Bo Larsen
Deler av “det danske hjørnet”. Naturlig nok var
dansk optometri sterkest representert på seminaret. Her med representanter Alcon og de
to skolene i Danmark. Foto: Henrik Bo Larsen
Optikeren 4/2013
35
Fagkonferanse
Nordisk deltakelse på ARVO
i Seattle mai 2013
ARVO 2013 ble avholdt i Washington State Convention Center i Seattle på USA’s
vestkyst. Konferansen er trolig verdens største innen øye- og synsforskning og
samler hvert år forskere, kliniker og studenter fra hele verden i 5 dager med
presentasjoner, foredrag, nettverksbygging og sosialt samvær. I denne artikkelen
formidles noen inntrykk.
Flere
bilder
optikeren.org
Tekst og foto: Per Lundmark, optiker/førsteamanuensis (Institutt for optometri og synsvitenskap, HiBu)
ARVO som står for Association for Research in Vision and Ophthalmology, har
siden 1962 arrangert årlige forskningskonferanser. Mellom årene 1995 og 2012
var arrangementet lagt til Convention
Center i Fort Lauderdale i Florida og ekspanderte raskt i denne perioden. Kombinasjonen med sol og bad var sikkert en
bidragende årsak og ga arrangementet
det avslappede, men likevel seriøse preg,
som etter hvert har blitt ARVOs kjennetegn. Med tiden vokste imidlertid arrangementet ut av lokalene i Fort Lauderdale og istedenfor å finne en ny fast plass
valgte man en modell hvor konferansen
går ”on tour” mellom nordamerikanske
store byer. Oppstarten var i år i Seattle og
stafettpinnen går nå videre til Orlando i
2014 og deretter Denver i 2015. Planen
strekker seg imidlertid enda lenger enn
så og går man inn på ARVOs nettsider
kan man lese at konferansen vil bli lagt
til Honolulu i 2018 og til San Fransisco i
2021.
ISIE
I noen forskningsområder er interessen
og aktiviteten så stor at man har valgt å
arrangere egne konferanser som holdes
i tilknytning til ARVO. Et slikt et er ISIE
som står for the International Society for
Imaging in the Eye, og som ble avholdt
dagen før oppstarten av ARVO. Arrangementet var intenst med 50 presentasjoner om forskjellige aspekter av oftalmisk
avbildningsteknologi. Naturlig nok var
optisk koherens tomografi (OCT) et stort
tema med mange spennende innfallsvinkler fra klinisk og forskningsmessig bruk
av nåværende teknologi til utviklingen av
det samme i en retning som få ville trodd
var mulig for noen år siden. Ekstremt høy
36
Optikeren 4/2013
skannhastighet i kombinasjon med andre
avbildningsteknikker vil kunne gi OCTmålinger enda én dimensjon i fremtiden,
nemlig funksjonell OCT. Det ble presentert flere eksempler på hvordan OCT kan
brukes til både avbildning av blodkarssystemet i netthinnen og i chorioidea,
og måling av sirkulasjonen i disse. Det er
helt klart at vi kan se fram imot en meget rask og spennende utvikling av OCT,
men det er likeledes helt klart at vi som
brukere i alt større grad også må kjenne
til begrensninger i denne avbildningsteknikken.
Skandinavisk deltakelse
I løpet av 5 dager gjennomførtes 6382
vitenskapelige presentasjoner, hvorav ca.
6150 var i form av postere og resten som
korte muntlige presentasjoner i sesjoner
med felles tematikk. Elise W. Dees, som
er stipendiat ved HiBu, presenterte deler
av sitt forskningsarbeid i en slik sesjon
med temaet Color Vision, som for øvrig
ble moderert av professor Rigmor Baraas
sammen to andre autoriteter innen området. Elises presentasjon hadde tittelen
Age-related decline in chromatic-spatial sensitivity og hun besvarte de etterfølgende
spørsmålene med stor kyndighet. En annen som med stor sikkerhet gjengav sine
resultater muntlig var professor Baraas
som i en sesjon med temaet Spatial Vision,
Visual Psychophysics and Aging II ga presentasjonen Age-related variation in foveal,
parafoveal and peripheral spatial suppression. I tillegg modererte Elise en postersesjon på temaet Color Vision, Photoreceptor
Function, Adaptation og professor Baraas
et minisymposium med temaet Clinical
Aspects of Motion Perception. En minst
sagt imponerende innsats fra Rigmors
forskningsgruppe på Høgskolen i Buskerud. Dessverre var fotografering ved disse
sesjoner strikt forbehold ARVOs egne fotografer.
Det var også gledelig å se at Skandinavia var godt representert blant de mange posterpresentasjonene. En av disse var
optiker av Knut Levanger som på deltid
forsker på de okulære effektene som
oppstår ved hyperbar oksygenbehandling av pasienter med komplisert sårtilheling. Forskningsarbeidet utføres ved
Haukeland Universitetssykehus i samarbeid med Dr Olav Haugen og vil med stor
sannsynlighet føre fram til enda en norsk
optiker med doktorgrad. På årets ARVO
som er den fjerde i rekken for Knut, ga
han presentasjonen Corneal optical density during Hyperbaric Oxygen Therapy hvor
han har sett på effekten på corneas transparens og brytningsindeks. En noe mindre erfaren ARVO-deltaker var optiker
Frode Larsen som i sitt mastergradsprosjekt på HiBu har undersøkt forekomsten
av trang kammervinkel målt med van
Hericks metode og med optisk koherens
tomografi, samt samsvaret mellom disse
to metoder. Undersøkelsen har foregått i
Frodes egen praksis i Bømlo og hos Knut
Luraas på Rjukan og er en forsmak av den
type studier som NOFs forskningsutvalg
ønsker seg mer av i fremtiden. Resultatene ble presentert i en poster med tittelen
Anterior Chamber Angles measured by van
Herick’s Method and Anterior Segment Optical Coherence Tomography (OPKO Spectral
OCT SLO™) in Patients seen in Optometric
Practice in Norway.
Også kollegaer fra andre norske institusjoner var å finne blant presentasjonene. Blant annet ble det et hyggelig møte
med øyelege Dordi Austeng som for-
Fagkonferanse
sker på prematur retinopati ved NTNU i
Trondheim. I hennes poster med tittelen
New onset macular edema after laser photocoagulation for retinopathy of prematurity
har hun brukt OCT for å studere sammenhengen mellom laserbehandling av
prematur retinopati og makulaødem. Et
like hyggelig møte ble det med øyelege
Tor P. Utheim fra øyeavdelingen ved Oslo
universitetssykehus som på fulltid forsker på problemstillinger knyttet til øyets overflate, inkludert tørre øyne. Tor var
førsteforfatter og medforfatter til to posterpresentasjoner innen nevnte tematikk
og er sannsynligvis et navn som vi vil se
mer av i fremtiden.
Fra optometrimiljøet i Sverige var
Linné Universitetet godt representert
med presentasjoner av både ansatte og
tidligere studenter. I sin poster med tittelen Does the Phenol Red Thread test and
the Schirmer test measure the same thing?
presenterte professor Peter Gierow en
studie hvor han har undersøkt samsvaret
mellom to kliniske metoder for å måle
tårevolumet i øyet. Peter Gierow er for
øvrig programansvarlig for optikerutdanningen ved Linné Universitetet i Kalmar.
I en annen poster med tittelen Dynamic
stimulus presentation facilitates peripheral resolution acuity viste kollegaen Peter
Lewis fram resultatene fra en studie hvor
han har sett på sammenhengen mellom
bevegelse og perifer synsstyrke. Det var
imponerende å se at også bachelor-prosjekter hadde funnet veien til ARVO. De
to nylig uteksaminerte optikerne Magnus
Andersson og Johan Hedström presenterte hver sin poster med tittlene Effect
of Age on Amplitude of Accommodation in
Bolivia og Effect of dynamic changes in the
tear film on the optical quality in normal and
dry eye. Kanskje blir Magnus og Johan representanter for den moderne optikeren
som kombinerer sin kliniske hverdag
med forskning som kan gi ny kunnskap?
Vi får håpe det. Hvis man er interessert
av mer detaljerte beskrivelse av alle de
presentasjoner som er nevnt i artikkelen
så går det fint å finne disse og andre presentasjoner på årets ARVO ved hjelp av
det programplanleggingsverktøyet som
ligger åpent på ARVOs nettsider www.
arvo.org/Annual_Meeting/Program/Online_
planner/.
Med ARVO bak seg så er det ikke vanskelig å konstatere at deltakelsen må ha
en positiv effekt på hjernens belønningssystem og at man gjerne jobber litt ekstra
for å oppnå samme effekt igjen. Alle som
Knut Evanger (t.h.) foran sin poster og sammen med Tom van den Berg (the Netherlands Institute
for Neuroscience i Amsterdam) som har utviklet instrumentet C-Quant for målinger av lysspredning
i øyet.
Optikerne Frode Larsen (t.h.) og Knut Luraas foran posteren sin om kammervinkelmålinger med
OCT og van Herick.
har prøvd vet godt hva jeg mener, og alle
som ikke har prøvd vil få gode sjanser til
det hvis man først registrerer seg i NOFs
forskningsnettverk
www.optikerne.no/
Forskning/forskerregister og deretter velger
å delta i de studiene som kunngjøres. Så,
vel møtt på ARVO i fremtiden!
Optikeren 4/2013
37
Reisereportasje
Brillehjelp til vanskeligstilte
i Ecuador
I februar reiste en delegasjon på åtte personer, derav tre
optikere, til Ecuador for å gjøre en innsats for fattige i Machachi.
Turen var et samarbeidsprosjekt mellom Vision for All (VfA) og Rotary.
Tekst og bilder: Henriette Dahl Oord (Interoptik Jessheim) og Cecilie Schønfeldt (Interoptik Mysen)
Dette var første gangen at VfA besøkte
Machachi i Ecuador, og aller første gang
fattige der fikk hjelp til et bedre syn. I bagasjen hadde vi ca. 3000 briller, pluss en
mengde solbriller. Dette er brukte briller
som er samlet inn i Norge gjennom lokale Rotary-klubber og brillebutikker.
I løpet av åtte dager klarte optikerne
Ansers Oxaas, Henriette Dahl Oord og
Cecilie Schønfeldt å ta ca. 1000 synsundersøkelser. Optikerne fikk hjelp av fem
norske frivillige assistenter; Sonja Osnes,
Anne Grythe Brandsnes, Thale Schønfeldt Karlsen, Endre Schønfeldt Karlsen
og Kjetil Moth. Arbeidsdagene startet
klokken åtte om morgenen og da var
venterommet allerede fullt av klienter. Vi
holdt på til vi var ferdige! På det meste
tok vi opp mot 150 synsundersøkelser på
en dag – da ble det sen kveld for slitne
optikere.
Assistentene sorterte køen, tok forundersøkelser og delte ut briller i etterkant. I tillegg hadde vi hjelpere fra Quito
Rotary klubb, Valle som hjalp oss som
tolker. Det var mange smil, glade ansikter
og noen gledestårer da klientene fikk se
hvor godt de kunne se! Mange av brillene
vi delte ut var arbeidsbriller, slik at de
kunne fortsette å lage håndarbeider som
Hele gruppen er samlet! Her mellom to Rotary-faner og under VfA-logoen.
38
Optikeren 4/2013
de solgte på markedet og som i mange
tilfeller var eneste inntekten til familien.
Prosjektet i år var et prøveprosjekt,
som vi kommer til å jobbe for at skal bli
en årlig tur, da vi så at behovet absolutt
er til stede! Mulighetene for dette beror
selvfølgelig på finansiering, fordi VfA er
en ideell organisasjon hvor deltagerne
ikke får noen lønn, må bruke av ferien
sin og må betale reisen selv eller skaffe
seg sponsorer. Målet er å finne sponsorer
som er villige til å fortsette å støtte oss.
Det unike ved et sånt prosjekt er at alle
som ønsker å bidra faktisk kan være med,
så det er nok optikere.
Reisereportasje
Gode tolker gjør arbeidet betydelig lettere. Og med mor til stede er alt så mye tryggere.
Flere av de som ble undersøkt var relativt små barn.
Optikeren 4/2013
39
Reisereportasje
“UFF DA” – Norges største
eksportvare utenom laks?
University of Washington ligger i Seattle, i staten Washington, helt nordvest
i USA. Her tilbrakte jeg nærmere 8 måneder i fjor på utveksling til en lab
som drives av ekteparet Maureen og Jay Neitz ved Department of Ophthalmology. Maureen og Jay er blant annet kjent for å ha utviklet fargesynstesten Neitz test of color vision, og for gjennom genterapi å ha gitt fargesvake
aper normalt trikromatisk fargesyn (Mancuso et al., 2009, se også omtale i
Optikeren nr. 6, 2009).
Flere
bilder
optikeren.org
Tekst og foto: Elise W. Dees (doktorgradsstipendiat/optiker, IFOS, HiBu)
Utvekslingsoppholdet var en del av doktorgradsarbeidet mitt. Hovedmålet var
å lære genetisk analyse, med fokus på
genene som koder for tappeopsinene.
Før avreise til USA ble det tatt blod- og
spyttprøver av testdeltakerne. Disse blodprøvene ble så sendt til laben i USA, hvor
jeg lærte å analysere dem. Selve analysen
er en svært tidkrevende prosess, det er
mange ulike trinn og man må være svært
nøyaktig. Som optiker er jeg ikke vant til
å jobbe med hansker, pipetter og helsefarlige stoffer, så hverdagen var ganske
annerledes enn både i optikerforretningen og på Høgskolen i Buskerud. Når de
endelige resultatene av arbeidet foreligger, vil jeg blant annet ha informasjon om
testdeltakernes aminosyrer som koder for
de tre tappeopsinene, maksimum sensitivitet til L- og M-tappepigmentet, samt
om testdeltakeren er bærer av en fargesynssvakhet eller ikke.
Stort og anerkjent miljø
På laben er det mange andre doktorgradsstipendiater, postdoktorer, laboratoriemedarbeidere, apekatter og mus
(uten sammenligning for øvrig). I tillegg
er det flere andre laber som er tilknyttet
Department of Ophthalmology, så det er
et stort miljø og mange ulike forskningsprosjekter. Mye av forskningen som utføres på laben gjøres nettopp på apekattene
og musene. Laben har spesialbygde apparater som blant annet tester fargesynet
på apekatter, og ERG-maskiner for mus.
På universitetet er det stadig foredrag
fra kjente forskere, både innenfor syn,
men også innenfor andre områder. Høsten 2012 holdt Nobel-prisvinner i kjemi,
Brian K. Kobilka, foredrag om sitt arbeid
40
Optikeren 4/2013
som har gitt han nettopp denne anerkjennelsen.
“The ever green state”
Seattle er en fin by, og det er ikke uten
grunn at Washington blir kalt ”The ever
green state”: Det er frodig og grønt, og
byen omkranses av spektakulære vulkanske fjell som Mount Rainier og Mount
St. Helen og sundet Puget sound (en del
av Stillehavet). På en godværsdag hadde
jeg utsikt til både Mount Rainier, Puget
sound og Space Needle fra vinduet på laben. Det er kort vei til Canada, med storbyen Vancouver en 3-timers biltur unna
Seattle. Klimaet i Seattle er som i Bergen:
veldig fine, varme sommere og mye regn
i høst- og vintermånedene. Så for oss
som foretrekker paraply og gummistøvler
fremfor kuldegrader og snø er Seattle den
perfekte by (og skulle man savne snøen
er den bare en kort kjøretur unna). Tidsforskjellen i forhold til Norge er 9 timer.
Fiskeindustrien er stor i Seattle, og byen
er hjemmehavnen til en av båtene i Discovery-serien ”Deadliest Catch”. Den lokale fisken selges (og flyr) på Pike Place
Market – Seattles fisketorg. Her er det alltid yrende liv, med både turister og lokale
som fyller markedet for å få kjøpt fersk
sjømat, frukt, blomster og diverse nips.
Microsoft-gründerne Bill Gates og
Paul Allen er begge bosatt i Seattle, og
hovedkontoret til Microsoft ligger i byen.
Flyprodusenten Boeing har sine største
fabrikker i Seattle, og både 747 og den
nye 787 ”Dreamliner” lages her. Det er
ikke tvil om at disse to gigantbedriftene
har mye å si for byen, og til sammen er
mer enn 110 000 Seattleites ansatt i disse
to bedriftene.
or de som har sett tv-serien Frasier vil
F
skylinen i Seattle være kjent, med skyskrapere og Space Needle utenfor stuevinduet. Andre kjente tv-serier og filmer
hvor hele eller deler av handlingen utspiller seg i Seattle er blant annet Grey’s
Anatomy, 10 Things I Hate About You og
selvfølgelig Sleepless in Seattle.
Øl og kaffe
Langs nordvestkysten av USA brygges
det mye øl, og Seattle har flere lokale ølbryggerier. De mest kjente lokale ølbryggeriene er Redhook, Pyramid, Elysian og
Pike Brewery. Seattle også kjent for kaffe,
og det er her verdens desidert største kaffekjede, Starbucks, har sitt utspring og
hovedkontor. Det er alltid lang kø utenfor
den aller første Starbuckskafeen på Pike
Place Market, og lokale gatemusikanter
underholder kaffetørste turister utenfor
denne unike kaféen.
I tillegg til kaffe og ølbrygging er Seattle hjembyen til flere kjente musikere.
Nirvana, verdens første store grunchband, kom fra Seattle, og Kurt Cobain
både levde og døde her i byen. Andre
kjente artister og band som kommer fra
Seattle er blant annet Jimi Hendrix, Foo
Fighters og Pearl Jam, så musikken preger byen og dens aktiviteter. Som en del
av sin pågående USA-turne holdt også
Sondre Lerche konsert i Seattle i september. Morsomt å være på konsert med en
nordmann i USA.
“Uff da”
Det er et veldig stort nordisk miljø i byen.
Blant annet arrangeres det hvert år et
eget ”tradisjonelt” 17.-mai-tog i bydelen Ballard. Morsomt, men ikke så typisk
Reisereportasje
norsk: Drillpiker og cheerleaders, små
traktorer med påskrift “UFF DA” og barn
som syklet på enhjulinger. Men; mange
bunader og norske flagg, så det var en
opplevelse! I juni ble det arrangert festival
i en av bydelene i Seattle. Da ble det samtidig arrangert en parade, hvor starten av
paraden er kjent som“the naked parade”:
nakne syklister med kroppsmaling! Morsomt, rart og ekkelt på samme tid. Seattle
har også flere butikker som selger norske
produkter. Så blir hjemlengselen for stor
går det an å kjøpe både Freia melkesjokolade, Solo og Tine brunost i for eksempel
butikken“Scandinavian Specialities”. Der
har de for øvrig også et stort utvalg av
kopper, forklær og andre produkter med
“Uff da”. Flere av amerikanerne jeg snakket med fortalte at de kunne si noe på
norsk, og det var nettopp “Uff da”! Så på
USA’s vestkyst er frasen “Uff da” kanskje
mer kjent enn den norske laksen!
Våren 2013 ble konferansen ARVO
arrangert i Seattle, og flere norske forskere innen synsproblematikk og øyehelse
deltok. (Red.: Se eget oppslag annet sted
i dette nummeret av Optikeren). Og hva
er vel bedre enn å nyte en bedre middag i
toppen av Space Needle, med utsikt over
Seattle og Mount Rainier, etter en lang
dag med faglig påfyll på konferansesenteret?
Laboratoriearbeid på University of Washington, Department of Ophthalmology.
“Uff da” og lutefisk – Norges største eksportvare utenom laks?
Ekte 17. mai-tog i Ballard: Bunader, blonde
jenter og norske flagg over alt!
Optikeren 4/2013
41
Reisereportasje
VFA søker deltagere til Guatemala,
Peru, Ecuador og Nepal
–vil du være med på en reise for livet?
Vi trenger både optikere og andre deltakere (assistenter), som har et ekstra engasjement for å hjelpe andre. Dette er en
opplevelse for livet, bli med!
besøker varierer fra år til år – avhengig
av hvor behovet er aller størst – om det
er ved kysten, oppe i fjellene eller midt i
tjukkeste Amazonas.
Meld din interesse i dag!
Ecuador, jan/febr 2014
– optikere og deltakere
Ecuador er et nytt prosjektområde - dette
blir andre arbeidsprosjektet dit. Her vil
hovedparten av arbeidet foregå i en liten
landsby som ligger ca. en times kjøretur
fra hovedstaden Quito.
Guatemala, september/oktober 2013
– optikere & deltagere
Vi planlegger nå vårt tredje arbeidsprosjekt til Guatemala. Arbeidet vil foregå i
forskjellige småbyer rundt den vakre byen
Antiguas (hvor vi bor under prosjektet).
Peru, november 2013
– optikere & deltagere
Men fort deg.. vi er snart fullbooket!! I
november arrangerer vi vårt 11. arbeidsprosjekt til Peru. Dette er et land vi kjenner godt, hvor vi har knyttet sterke bånd
til solide samarbeidspartnere. Byene vi
42
Optikeren 4/2013
Nepal, våren 2014
– optikere og deltakere
Dette arbeidsprosjektet er i et innledende
stadium. Styret ønsker og planlegger at
det gjennomføres prosjektreiser hit. Nepal er, som Equador, et nytt område for
VFA, og prosjekt 2014 blir andre arbeidsprosjektet dit.
Interessert?
Ta kontakt med VFA på post@visionforall.
no for mer informasjon om våre prosjektreiser. Budsjett på en prosjektreise er ca.
kr 15.000,- pr. person (inkl. flyreise, overnatting, måltider, transport) – deltakere
kan søke sponsorer, her hjelper vi til med
veiledning og råd.
Vi håper på å høre fra deg
Mvh, Styret i VFA
Vision For All Norge
En ivrig og omsorgsfull representant for VFA,
og en kvinne med stort behov for beskyttelse
mot sterk sol og UV-stråling.
På slike turer blir det som regel også tid til å være litt turist. Her et bilde fra en tidligere tur – Machu Pichu i Peru.
Optikeren 4/2013
43
Optikeren for 20 år siden
Evaluering av kontrastsyn
Av Stein Bruun
Universitetet i Trondheim – NTNU – har
arrangert flere kurs gjennom en årrekke
innen syn. Mange av kursene har vært i
samarbeid med Tambartun kompetansesenter. Således ble det holdt et kurs i
kontrastsyn 2. – 4. desember 1992. Kurset
ble omtalt i Optikeren 1-1993 (side 6-10).
Forelesere var blant de mest kompetente
på området, som f.eks. den finske oftalmologen Lea Hyvärinen og professorene
Arne Valberg og Torstein Seim fra NTNU.
Kurset startet med en innføring i selve
kontrastbegrepet: Definisjoner og det fysiske grunnlaget for kontrastfenomenet.
En definisjon er at kontrast er forskjell i
luminans mellom et objekt og dets omgivelse. For å uttrykke en persons kontrastfølsomhet benytter man den inverse
verdien av kontrast og synsterskel, det vil
si 1/K. Valberg kom også inn på begrepet
spatial frekvens. Testet med sinusgitter,
blir tynne teststriper høy spatial frekvens
og motsatt, brede striper blir lav frekvens.
44
Optikeren 4/2013
Forsker Torstein Seim kom inn på mulighetene til å benytte fargekontrast der det
retinale bildet er uskarpt på grunn av sykdom eller andre årsaker.
Valberg tok for seg de to nervebanene,
de magnocellulære (M) og de parvocellulære (P) baner. P-cellene er følsomme for
farger, i motsetning til P-cellene.
Lea Hyvärinen omtalte en rekke
kontrasttester, hvorav noen var kjent
fra tidligere, som Vistech og Cambridge.
Hans H. Bjørset og Hugo Hansen, begge
fra NTNU, behandlet lysets forskjellige
egenskaper ved luminansmålinger. Når
det gjelder blending omtalte Bjørset henholdsvis fysiologisk (synsnedsettende) og
psykologisk blending (ubehagsblending).
Synspedagog Olav Selnes fra Tambartun
hadde laget en rekke praktiske oppgaver der kontrast var gjennomgangstema.
Dette blant annet i form av en «orienteringsløype».
Det er undertegnedes inntrykk at
kontrastsans er lite benyttet som testmetode – til tross for at det finnes en rekke
tester, men dessverre ingen «standardtest». For den interesserte kollega kan
dette referatet fremdeles være verd å lese
i sin helhet.
Hva mener du?
Vi stiller to optikere noen aktuelle
spørsmål?
I denne spalten stiller vi to relativt tilfeldige optikere noen aktuelle spørsmål. Det kan være om noe
på synsprøverommet, om vanskelige kunder eller pasienter, om briller eller kontaktlinser, eller om ett
eller annet som rører seg innen faget og bransjen. Med rundt 40 nyutdannede optikere som starter sin
yrkeskarriere i disse dager, spør vi to av våre helt nye kollegaer:
1) Kan du oppsummere studietiden på Kongsberg i noen få setninger?
2) Hva har vært aller mest interessant?
3) Kan utdanningen gjøres enda bedre? Hva er ditt beste tips til skolen?
4) Hva er dine planer fremover, bortsett fra den nye jobben?
Rina Elise Stavdal
Krogh Optikk i Sandvika og Oslo
Krogh Optikk
(www.kroghoptikk.no)
Ansatt optiker
Autorisert siden juni 2013
Ann Kamilla Stuberg
Gundersen & Løken Optikk AS
Ikke kjedetilknyttet
(www.gl-optikk.no)
Ansatt optiker
Autorisert siden juni 2013
1) Ja, det har vært tre veldig lærerike år. Vi har hatt veldig mye
praksis dette siste året. Dette har gitt stort utbytte til
utdanningen.
2) Patologi. Og så har vi nylig hatt tre deler med praktisk
eksamen. Dette har vært svært travelt, men også veldig
lærerikt.
3) Mitt tips til skolen er å knytte teori enda bedre opp til
praksis. Det er i tillegg lærerikt med enda flere
kasusoppgaver og diskusjoner i løpet av studieårene.
4) Flytte til ny by og sosialisere meg enda mer enn hva
jeg har kunnet fram til nå som jeg har gått på skolen.
Og så litt ferier.
1) Dette er tre år som har gått veldig fort. Studiet har både
teoretiske og praktiske fag, og variasjonen har passet fint
for meg.
2) Mye har vært interessant, men å få jobbe med pasienter på
klinikken ved skolen og ute i praksis har vært veldig lærerikt
og givende.
3) Mer praksis, og interne veiledere fra tredje klasse, tidligere
i studiet. Kunne også tenkt meg at de hadde tilrettelagt
enda bedre for pendlere.
4) Jeg skal bygge hus sammen med min mann og ellers
ha det hyggelig sammen med nye kolleger
på Gundersen & Løken.
Optikeren 4/2013
45
Nytt fra NOF og SI
Arbeidet med fagkonferansen 2014 er i
gang!
Landsmøtehelga 2014 skal holdes i Bodø
fra 25. til 27. april. På styremøtene nå i
mai ble skisser lagt og ideer diskutert
både i forhold til det fagpolitiske og det
rent faglige. Norges Optikerforbund og
Synsinformasjon har som mål at landsmøtehelga er stedet alle ønsker å reise til,
at de får muligheten til å reise - og at de i
ettertid ser nytten i å ha vært tilstede.
Fredagen er den fagpolitiske dagen. I
2014 ønskes en oppstart senere på dagen
slik at flere vil ha muligheten til å reise
hjemmefra fredag morgen. Dette vil spare mange for en ekstra overnatting. Den
virksomhetsrelaterte delen på lørdag skal
bedres og styrkes rent innholdsmessig.
Det arbeides med å øke antallet paralleller slik at det rent faglige tilbudet til deltagerne på fagkonferansen øker. Styrene
ønsker større sammenheng mellom det
strategiske arbeidet organisasjonene gjør
og faglige tema på konferansen.
Vi var i Tromsø i 2004 – året norske
optikere fikk tilgang til å bruke diagnostiske medikamenter på selvstendig
grunnlag. Nord-Norge har derfor en spesiell betydning i mange optikerhjerter.
For å gi følelsen av å strekke seg litt lenger skal fokus og hovedtema i 2014 dreie
seg om behandling. Denne gangen om
medisinsk behandling av sykdom og skade på øynene. For at optikere skal kunne
samhandle på en god måte er det viktig
at grunnkunnskap og forståelse om dette
er på plass. Øyelegens pasienter er også
våre pasienter. Et økt press på øyehelsetjenesten vil i større grad føre til et behov
for felles forståelse rundt behandling og
oppfølgning av den samme pasienten.
Terapeutisk behandling er en del av den
nye mastergradsutdanningen ved HiBu.
Det vil i økende grad bli en del av optikerens hverdag.
Samarbeid med
Dysleksi Norge
Dysleksi Norge skal utvikle et nettbasert
kurs for optikere der formålet er å øke
kunnskapen blant optikere innen leseog skriveproblemer, spesielt med hensyn
på dysleksi. Det er like viktig å vite når
et barn skal ha synshjelp, som å vite når
det ikke skal ha synshjelp. Barn med rene
pedagogiske utfordringer bør få hjelp for
dette tidlig, på samme måte som at amblyopibehandling skal settes i gang tidlig.
Derfor er det viktig at optikere har kunnskap om når og hvor i det pedagogiske
systemet innsatsen bør inn.
Norges Optikerforbund har satt av
penger til utvikling av et 30-timers kurs
som gjøres tilgjengelig for medlemmene.
Dysleksi Norge vil ha et hovedansvar
for utarbeidelse av kurset. De vil være
ansvarlige for den praktiske gjennomføringen. Organisasjonen holder kurs på
samme tema både for foreldre og lærere.
Første del av kurset holdes søndag
27. april i Bodø. Utover dette er kurset
nettbasert og kan gjøres hjemmefra når
det passer den enkelte. Kursrekken vil
synliggjøres som et nytt område på Norges Optikerforbunds kompetanseliste.
Kunnskap innen barn og syn er etterspurt
i befolkningen.
Optikere som deltar vil bli bedre i
samhandling med foreldre, skole og det
offentlig pedagogiske tilbudet som involveres ved mistanke om lese- og skrivevansker. Målet er å gjøre kurset tilgjengelig for så mange som mulig. Det skal
kjøres flere ganger, med fast oppstart i
forbindelse med fagkonferansen.
Mer informasjon om kurset og påmelding vil
komme!
Reduserte
åpningstider i juli
Administrasjonen i Norges Optikerforbund og Synsinformasjon vil ha reduserte åpningstider i juli i forbindelse med
ferieavvikling. Vi vil da ha redusert tilgang
på telefon. Ringer du oss og ikke kommer
i kontakt via kontortelefonen vil e-post
være en bedre måte. Legg gjerne med ditt
telefonnummer slik at vi enkelt kan ringe
tilbake hvis det er behov for dette.
Generell e-post kan sendes til synsinfo@
optikerforbund.no.
Spørsmål eller informasjon til den
enkelte sendes til:
Per Kristian Knudsen:
[email protected]
Hans Torvald Haugo:
[email protected]
Stina Olsen:
[email protected]
Bodø er stedet for neste års fagkonferanse og
årsmøter. Foto: Yaymicro
46
Optikeren 4/2013
Nyttige nettsteder
Mitt beste optikernettsted
I Optikeren 3-2013 ble vi tipset av Rita Aadne Ludviksen om nettstedet “Review of optometry - Retina
Revealed”. Hun sendte stafettpinnen videre til Tone Myhren i Specsavers Trondheim. Her er hennes tips
om et godt optikernettsted!
I utgangspunktet må jeg vel innrømme at
www.google.com er mitt mest brukte nettsted angående internettsøk. Men en side
ender jeg ofte opp på og det er Medscape
Ophthalmology.
Nettstedets overskrift:
Medscape Ophthalmology
URL (Nettadresse):
www.medscape.com/ophthalmology
Kort om nettstedet:
Dette er en medisinsk samleside, der
spesialister, leger og annet helsepersonell tilbyr medisinsk informasjon og utdanningsverktøy. For å bruke nettstedet
trengs en gratis registrering, og man kan
da velge interessefelt som man kommer
automatisk inn på senere.
Hvorfor er den nyttig for optikere:
Her kan man søke etter diagnoser og får
opp treff som er oversiktlige og lette å finne frem i og godt forståelige beskrivelser.
Hver tilstand er delt opp i ulike kapitler,
med blant annet sammendrag om sykdommen, presentasjon, differensialdiagnoser, behandling og oppfølging.
Dette er en meget allsidig side som gjør
det enkelt og slå opp på medisiner, finne
artikler og caser om ønsket emne og det
legges ut artikler om ny forskning. Siden
har også en utdanningsbit, der man kan
finne videoundervisning av ulike emner,
og caser man kan løse. I tillegg kan man
også her finne informasjon om all slags
patologi, ikke bare øyet.
Utfordringen til neste tips går til Audun Erik
Stensø, Krogh Optikk Nordre, Trondheim.
Godt nettsted for studenter
For dette nummeret av Optikeren har vi fått inn et internettips fra høgskolelektor Bonnie Uchermann. Ett av
hans undervisningsområder i optikerutdanningen er innen optikk og strålingslære. Her tipser han om et nettsted hvor en kan manipulere med optiske elementer og stråleganger i en optisk benk.
Nettstedets overskrift:
Simulation Optical Bench
URL (nettadresse):
www.netzmedien.de/opticalbench/index.html
Kort om nettstedet:
Dette er en optisk benk på nett, som
demonstrerer brytning i linser på en
enkel måte.
Hvorfor nyttig for optikerstudenter:
Meget brukbar for nybegynnere. Her kan
en sette inn linser av ulik styrke, velge
om lyset skal komme fra uendelig eller
en bestemt avstand, velge en apperturblende osv. Ved å flytte på linsene, eller
endre deres styrke, ser en så hvordan
lysbrytningen og strålegangen gjennom systemet endrer seg. Her kan en
eksempelvis lett bygge opp ulike typer
kikkertsystemer og se hva som gir parallelt lys ut av okularet.
Eventuelt andre forhold:
Nettstedet kan virke litt lite brukervennlig sånn umiddelbart. Ved å prøve seg litt
fram, og ved å legge inn ulike tallverdier
i det åpne inntastingsfeltet, vil en imidlertid rask se hva som skjer!
Bonnie Uchermann
([email protected])
Institutt for optometri og synsvitenskap
Fakultet for helsevitenskap
Høgskolen i Buskerud
Optikeren 4/2013
47
Bokanmeldelse
Adler’s Physiology
of Eye
Adler’s Physiology of Eye var en svært
viktig bok da jeg var optometristudent
i Manchester tidlig på nittitallet. Det er
en bok som senere også har vært viktig
for meg i forbindelse med klinisk aktivitet, undervisning og forskning. Boken
har blitt oppdatert ca. hvert 6. år, og jeg
har hatt et par av utgavene som kom etter endt bachelorstudier. Den 11. utgaven
er en ny ”bibel” innen vårt fagfelt. Denne
utgaven har et helt nytt format med ny
organisering, flotte tabeller og hele 1000
figurer i farger. I tillegg kommer den med
Expert Consult via Internett. Boken er en
godt revidert utgave med flere nye kapitler. Boken vil gi deg oppdatert kunnskap
og forståelse om øyet, syn og det visuelle
systemet. Nytt i denne utgaven er at materialet organisert med tanke på funksjon
fremfor struktur nettopp for å fremme
linken mellom fysiologiske prinsipper,
synsfunksjonen og klinisk praksis. Dette
er etter min menig svært vellykket.
Boken er slik jeg ser det rettet mot
studenter som ønsker en bred innføring
om øyet, syn og det visuelle systemet, så
vel som forskere og klinikere på jakt etter en enkel, men omfattende oversikt
over synsfunksjonen. Gjennomlesing av
enkelte kapitler bør hjelpe kliniker som
tenker å innføre alternative undersøkelser eller jobber med å endre sitt repertoar av undersøkelser som blir utført på
pasienter med ulike problemer. Boken
inneholder 11 temaer og 41 kapitler over
ca. 800 sider. Listen over bidragsytere
teller nesten 70 - de fleste er anerkjente
eksperter innen sine respektive fagområder. Temaene i boken er omfattende og
inkluderer optikk, aberrasjoner og akkomodasjon, optiske medier, øyemotorikk,
næringsforsyning, det ytre øyets funksjon
og tårefilm, fototransduksjon og adaptasjon, netthinnefysiologi, ikke-perseptuelt
syn, kortikal fysiologi og funksjon, visuell
persepsjon, og synsutvikling.
Alle kapitlene har gode innledninger,
men det er ikke alle kapitlene som avslutter med en informativ oppsummering.
Slike oppsummeringer er ofte nyttige for
leseren i forhold til fokus og videre perspektiv. Øverst til venstre på hver side i
boken står gjeldende kapittel og øverst
til høyre en kort redegjørelse om temaet.
Dette er nyttig for leserne, spesielt når
en leter etter noe. Et annet nyttig aspekt
er bruken av faktabokser innimellom i
kapitlene. Innholdet i boksene er ulikt,
noen ganger er det en oppsummering
av det som diskuteres i teksten, andre
ganger diskuteres nytt materiale. Begge
deler til god hjelp både for studenter og
klinikere og det siste spesielt i forhold til
å reflektere og tenke litt videre. Figurene
og tabellene har god grafikk og gjør det
lettere å forstå og se sammenhenger.
Bidragsyteren har gjort en god jobb
i forhold til henvisninger i sine egne kapitler, og referanselistene er oppdaterte
og utfyllende. En ting som kunne vært
forbedret var interne henvisninger mellom de ulike kapitlene i boken. Dette er
spesielt viktig for slike lesere som meg,
som aldri leser en bok fra perm til perm.
Men det er også viktig for studenter som
ofte blir henvist til enkeltkapitler i ulike
emner og som vil ha god nytte av å lese
kapitelet som omhandler bakgrunn før
eller samtidig med at de leser et mer klinisk kapittel.
Boken er godt skrevet og en ny favoritt. Optikere og studenter på bachelor,
master og Ph.d.-nivå: Løp og kjøp!
Boken finnes også som e-bok
og i Kindle-versjon.
48
Optikeren 4/2013
Leonard A Levin, Siv F. E. Nilsson, James
Ver Hoeve, Samuel Wu, Paul L. Kaufman
og Albert Alm (Redaktører)
Adler’s Physiology of the Eye:
Expert Consult - Online and Print
(på engelsk)
11. utgave (2011)
Elsevier Health Sciences (Saunders)
820 sider (hardcover)
ISBN: 9780323057141
Rigmor C Baraas, PhD
Professor/optiker
Høgskolen i Buskerud
Fakultet for helsevitenskap
Institutt for optometri og synsvitenskap
[email protected]
Litt om forskning
Eksponerer sollys for
utvikling av AMD?
Opp gjennom årene har det vært forsket
og skrevet mye om ulike typer stråling og
hvordan øyets strukturer kan bli påvirket
og eventuelt skadet. Dette også opp mot
sollys og en eventuell uheldig utvikling
av aldersrelatert makuladegenerasjon
(AMD).
Målsettingen med dette studiet var å
foreta en gjennomgang og analyse av all
tilgjengelig seriøs epidemiologisk litteratur om sammenhengen mellom AMD og
eksponering for sollys.
Etter søk i flere databaser (inkludert
PubMed) gjennomgikk først tre frittstående forskere aktuelle artikler som tilfredsstilte oppsatte faglige kriterier. Denne prosessen endte opp med totalt fjorten
artikler for videre vurdering og analyse.
Tolv av disse artiklene konkluderte med
at det er en økt risiko for AMD med økt
eksponering for sollys. Seks av studiene
konkluderte med at en økt eksponering
for sollys er en signifikant risiko.
Denne systematiske litteraturgjennomgangen og metaanalysen har som
hovedkonklusjon: “Den epidemiologiske
litteraturen publisert fram til i dag indikerer at personer som utsettes for mye
sollys har en økt risiko for å få AMD.” For
øvrige funn og konklusjoner vises det til
originalartikkelen.
Sui GY, Liu GC, Liu GY, Gao YY, Deng Y, Wang
WY, Tong SH, Wang L (2013): Is sunlight exposure a risk factor for age-related macular
degeneration? A systematic review and metaanalysis. Br J Ophthalmol. 2013 Apr;97(4):38994.
Syns- og helseforhold etter
kataraktkirurgi
En norsk forskergruppe ledet av professor Jorunn L. Helbostad på Institutt for
nevromedisin på NTNU ønsket å se på
helsemessige endringer etter kataraktkirurgi. Dette ble gjort ved å følge 148 eldre pasienter (gjennomsnittsalder 78,9 år
(SD 5,0)) hvor 70 % fikk utført kataraktoperasjoner på begge øyne. Hele 36,5%
hadde også makuladegenerasjon i tillegg
til katarakt.
Pasientene ble undersøkt for synsfunksjon og generelle helseforhold, inkludert mental helsetilstand, før operasjonen, 6 uker etter, og til slutt 12
måneder etter inngrep. Skjemaer for
CatQuest-9SF og Short Formular-36 ble
benyttet for kartlegging av pasientenes
vurdering av egen situasjon.
Binokulær visus med beste korreksjon, synsfelt, stereosyn og kontrastsyn
bedret seg fra før operasjon til 6 uker
etter. Visus bedret seg ytterligere opp til
12 måneder. Fysisk og mental helse ble
bedre etter operasjon, men falt tilbake
til samme nivå som før operasjon ved
12-månedersundersøkelsen. For øvrige
funn vises det til originalartikkelen.
Arbeidet konkluderes med at synet
forbedres og at synsproblemene avtar
i løpet av året etter inngrepet, men forbedringen i den egenvurderte generelle
helsetilstanden var kun kortvarig.
Helbostad JL, Oedegaard M, Lamb SE, Delbaere K, Lord SR, Sletvold O (2013): Change in vision, visual disability, and health after cataract
surgery. Optom Vis Sci. 2013 Apr;90(4):392-9.
te parameterne holder seg relativt stabile
gjennom den menstruelle syklusen, og
at tårefilmens osmolaritet og kontaktlinsebruk ikke påvirkes signifikant av
p-pillebruk. De kommenterer imidlertid
at kombinasjonen av p-piller og bruk av
kontaktlinser kan gi en økning i symptomer på tørre øyne.
Chen SP, Massaro-Giordano G, Pistilli M,
Schreiber CA, Bunya VY (2013):Tear osmolarity and dry eye symptoms in women using
oral contraception and contact lenses. Cornea.
Apr;32(4):423-8.
Skulle du ønske å lese noen av de omtalte artiklene, og ikke klarer å skaffe dem via åpne-,
eller betalingsnettsider, vurder å kontakte biblioteket på Høgskolen i Buskerud på Kongsberg.
De skaffer det meste (mot et lite gebyr). De kan
kontaktes på e-postadressen; bibl.kong@hibu.
no.
P-piller, kontaktlinser og
tåreosmolaritet
Instrumenter for måling av tårefilmens
osmolaritet har etter hvert kommet på
markedet, og stadig flere studier og artikler hvor slik instrumentering er tatt
i bruk blir publisert. Sarah P. Chen og
hennes forskergruppe ønsket å se på
en eventuell sammenheng mellom
p-pillebruk, bruk av kontaktlinser og
symptomer og tegn på tørre øyne. Dette
ble gjort ved å studere to grupper unge
friske kvinner. En gruppe på 52 kvinner
som alle benyttet p-piller, og en kontrollgruppe på 45 som ikke benyttet p-piller.
En del grunnleggende helseforhold ble
kartlagt sammen med kontaktlinsebruk
og eventuelle symptomer på tørre øyne.
For symptomkartlegging ble skjemakonseptene Ocular Surface Disease Index
(OSDI) og Symptom Assessment iN Dry
Eye (SANDE) benyttet. Tåreosmolaritet
ble målt med instrumentet TearLab Osmolarity System.
For alle disse kvinnene, med en gjennomsnittsalder på 26 år (± 3,7), ble det
ikke funnet signifikante endringer i målingene som ble foretatt gjennom den
menstruelle syklusen. Imidlertid fant forskergruppen signifikant høyere SANDEverdier hos kvinner med p-pillebruk som
også nylig hadde benyttet kontaktlinser.
For andre funn henvises det til originalartikkelen.
Arbeidet konkluderes med at de mål-
Samlet og skrevet av …
Magne Helland
dosent/optiker
Høgskolen i Buskerud (HiBu)
Institutt for optometri og synsvitenskap (AFOS)
[email protected]
Optikeren 4/2013
49
Bransjenytt
Svensk seier i den nordiske
FORCE-finalen
Konkurransen var hard. Til sist ble svenske Lovisa Pettersson kåret til vinner i
den nordiske delfinalen av det nystartede FORCE.
Tekst: CooperVision AB, Gøteborg
Forkortelsen FORCE står for Future Ocular Research Creativity Event. I denne
konkurransen møtes oftalmologi- og
optometristudenter fra læresteder over
hele Europa for å presentere sine vitenskapelige arbeider. I den nordiske
delfinalen deltok fem av sju læresteder.
Initiativtager Harald Angström hos CooperVision tror flere vil delta til neste år.
– Interessen er veldig stor, at noen uteble
i år, skyldes bare mangel på tid, sier Harald Angström, Professional Service Marketing Director EMEA i CooperVision.
Kontaktlinseprodusenten CooperVision står bak konkurransen. CooperVision har tidligere arrangert lignende konkurranser i England. Harald Angström
syntes det var på tide å ta konseptet til
Norden.
– For CooperVision er det veldig viktig å
møte morgendagens kunder og samarbeidspartnere. Disse studentene tilhører
morgendagens toneangivende optikere,
sier Charlotte Antmarker, Marketing Manager Nordic, CooperVision.
– Jeg kaller det en ”win-win-win”-situasjon, legger Harald Angström til. Studentene knytter viktige kontakter, universitet
og høyskoler får en sjanse til å bygge
Vinneren av den nordiske FORCE-konkurransen Lovisa Pettersson sammen med Cooper
Visions Professional Service Manager i Norden
Martin Iversen.
50
Optikeren 4/2013
nettverk og samarbeide, og vi vinner på å
knytte kontakter, og på at vi synliggjøres
i slike sammenhenger med vårt budskap
om kontaktlinser.
Denne første utgaven av FORCE ble
avholdt lørdag 23. februar på St Eriks
Ögonsjukhus ved Karolinska Institutet
i Stockholm. Dr. med. Anna Lindskoog
Pettersson, som er lærer og forsker ved
Karolinska Institutet, bekrefter at interessen for FORCE er stor i det akademiske
miljøet:
– Det er en veldig god mulighet for studentene våre å vise seg fram og fortelle
hva de har kommet fram til i sine arbeider. For oss lærere er det viktig å treffe
kollegaer og studenter fra andre læresteder. CooperVisions konsept er veldig bra,
sier Anna.
Totalt var det fem konkurrenter i den
nordiske delfinalen. Etter at den norske
finalisten måtte melde avbud på grunn
av sykdom, gjensto to svenske, ett finsk
og ett dansk konkurransebidrag. Ifølge
reglene kan studentene konkurrere alene
eller i par. Karolinska Institutets Lovisa
Pettersson og Linnéuniversitetets Johan
Hedström konkurrerte individuelt. Danmark ble representert av Mette Østergaard og Christina Søndergaard fra København. Det finske bidraget stod Tina
Törmänen og Jenni-Maria Keränen fra
Oulu for.
Etter en kort introduksjon av Martin Iversen, Nordic Professional Service
Manager i CooperVision, tok studentenes veiledere plass ved jurybordet. Deretter fulgte studentenes presentasjoner
på maks. 15 minutter og en påfølgende
spørrerunde som kunne være like lang.
Spenningen var til å ta og føle på, alle
konkurransebidragene holdt et høyt nivå
og inneholdt mye interessant og tankevekkende for tilhørerne.
– Juryarbeidet var vanskelig. Alle studentene fortjente egentlig å vinne, sier dr.
med. Fredrik Källmark, som satt i juryen.
tudentenes arbeider og presentasjoner
S
ble bedømt ut fra originalitet, relevans,
kvalitet og klarhet. Etter at juryen hadde
diskutert en time, ble Lovisa Pettersson
fra Karolinska Institutet kåret til nordisk
vinner for arbeidet ”Difference in the Anterior Chamber Angles of the Four Meridians”, som hun la fram på en sikker og
elegant måte.
– Engelsk er bransjespråket, derfor er det
konkurransespråket for alle studenter i
Europa. Det var bare én av mange ting
som Lovisa behersket godt, sier Martin
Iversen.
Egentlig var alle deltakerne i Nordenfinalen vinnere, for i tillegg til en helg i
Stockholm, fikk de en sjekk på 1000 britiske pund fra CooperVision. Men den
virkelige vinneren var Lovisa Pettersson.
Sjekken hun vant, var dobbelt så stor.
– Den kom veldig beleilig. Jeg kommer
til å bruke pengene på å reise til BCLAs
kontaktlinsekonferanse i Manchester i
juni.
Men først dro Lovisa Pettersson til
Nice 23. mars for å representere Norden i
den store Europa-finalen i CooperVisions
FORCE-konkurranse.
– FORCE gir oss en veldig god mulighet
til å lære mer og få et innblikk i hva som
skjer ved andre universiteter rundt om i
Europa. Det er kjempegøy å treffe de andre studentene.
For studenten som gikk med seieren i
Nice, ventet ikke bare utmerkelsen ”CooperVision FORCE European Student of
the Year”, men også en tur til Seattle i
USA og deltakelse i konferansen til American Academy of Optometry, inkludert
reise, opphold og påmeldingsavgift.
Til neste år arrangeres FORCEs Europafinale i Barcelona i april.
KONTAKT: Charlotte Antmarker, Marketing Manager CooperVision Nordic AB
KONTAKTOPPLYSNINGER: [email protected], +46 (0)70 223 93 43
Bransjenytt
Bausch + Lomb lanserer ny bio-inspirert
endagslinse med 78 prosent vann
Den nye bio-inspirerte endagslinsen Biotrue ONEday er utformet for å fungere
som øynene og gi behagelig syn hele dagen. Effekten varer også etter 16 timers
bruk. UV-beskyttelsen i linsen er sammen
med solbriller med på å beskytte øynene
mot solens stråling.
Mange som bruker kontaktlinser sliter daglig med tørre øyne. Blir linsene
tørre endres deres form, noe som kan forverre synsskarpheten. Biotrue ONEday
er et såkalt bio-inspirert produkt som
etterligner kroppens eller naturens egne
løsninger. Kontaktlinsen har samme fuktighetsgrad som det naturlige øyet og etterligner tårefilmens øverste lag hvilket
forhindrer uttørking. Det får linsene til å
beholde formen og gi klart syn fra morgen til kveld.
iotrue ONEday har også UV-beskyttelse
B
som sammen med solbriller hindrer skader på hornhinnen og øyets indre deler.
Den nye linsen inneholder samme vannmengde som hornhinnen, 78%, og slipper igjennom den mengde oksygen som
det åpne øyet trenger. I Biotrue-serien
finnes fra tidligere BioTrue kontaktlinsevæske som holder linsebrukerens øyne
rene og fuktige hele dagen, og som dessuten er høyeffektiv mot bakterier.
Biotrue ONEday selges hos optikere.
Anbefalt pris er 239 kr for en 30-pakning.
For mer informasjon, kontakt Anita
Hermelin, Professional Relations Manager, Vision Care Tel: +46 8 616 95 45,
Email: [email protected]
72% av brillebrukerne vet ikke at klare
brilleglass kan beskytte øynene mot UV-stråler
Forbedret UV-beskyttelse: Crizal UV er
markedets første behandling for korrigerende brilleglass som hindrer ultrafiolette
stråler fra å komme inn i øyet, uavhengig
av om strålene kommer gjennom eller
reflekteres fra baksiden av glasset. ”Brilleglass korrigerer synsfeil, men kan også
gjøre mye mer, for eksempel å beskytte
øynene mot solens ultrafiolette stråler”
sier Franck Lestournelle, Essilors Worldwide R & D Physics Chemistry Manager.
I dag gir nesten alle plastglass UV-beskyttelse, men bare for stråler som kommer
forfra gjennom glasset. Inntil nå har det
ikke vært noen god løsning for å beskytte
øynene mot UV-stråler som kommer inn
fra siden eller bakfra og reflekteres i glassets bakflate. Essilor har ønsket å være i
forkant av utviklingen, og har samarbeidet med uavhengige organisasjoner om å
utviklet en felles Eye-Sun Protection Factor* (E-SPF), en indeks som måler brilleglassets UV-beskyttelse. På en skala fra
0 til 50, opplyser indeksen forbrukere om
nivået av UV-beskyttelse for både klare
brilleglass og for glass til solbriller.
* For mer informasjon om Eye-Sun Protection Factor index, gå inn på: http://
www.espf.com/
Fuktige øyne under
flyreisen med Biotrue
i reiseforpakning
Visse kontaktlinsebrukere får problemer av den tørre luften ombord på flyet.
Biotrue er en bio-inspirert kontaktlinsevæske som holder linsene fuktige i opp
til 20 timer.
Biotrue Flight Pack er tilpasset håndbagasjen under flyreisen og inneholder
to flasker Biotrue à 60 ml, to linseetuier,
en gjennomsiktig zip-pose samt brukerinstruksjoner. Bio-inspirerte Biotrue etterlikner det smøremiddelet som finnes
naturlig i øyet og fukter linsene i opp til
20 timer. Biotrue har dessuten en nøye
utformet pH-balanse og er høyeffektiv
mot bakterier.
Anbefalt pris er 59 kr.(Biotrue® Flight
Pack, 2x60 ml). Biotrue finnes også i normalpakning på 300 ml. Produktene selges hos utvalgte optikere og apotek.
For mer informasjon, kontakt Anita
Hermelin, Professional Relations Manager, Vision Care Tel: +46 8 616 95 45,
Email: [email protected]
Besøk gjerne: www.bausch.com
Rimelig utstyr til salgs
Henriette Kindt hadde i siste nummer av
Optikeren en annonse for rimelig utstyr
som hun ville selge. Se Optikeren nr 3
side 62. Dessverre fikk hun dataproblemer og epostadressen hennes fungerer
ikke lenger. Hun kan kontaktes på ny
epostadresse: [email protected] eller telefon 959 48 162.
Optikeren 4/2013
51
Bransjenytt
Verdens største produksjonsanlegg for
kontaktlinser tenker ”grønt”
Rodenstock Norge
i nye lokaler
Johnson & Johnson Vision Care Limerick
er verdens største produksjonsanlegg for
kontaktlinser og produserer mer enn to
milliarder kontaktlinser i året. Anlegget
går 24 timer i døgnet, og har nærmere
750 ansatte. Anlegget ble åpnet og tatt i
bruk i 1996, og produserer de fleste ACUVUE ®-linsene, der hovedfokuset dreier
seg om sfæriske kontaktlinser, inkludert
ACUVUE® OASYS®, 1-DAY ACUVUE®
MOIST® og 1-Day ACUVUE® TruEye®.
Verdens største produksjonsanlegg for
kontaktlinser er én av de to anleggene
som lager ACUVUE® kontaktlinser globalt. Den andre ligger i Jacksonville i Florida.
Etter 25 år på Skollenborg flyttet Rodenstock Norge as i vinter inn nye moderne
lokaler på Kongsberg.
-Etter at vi la ned produksjonen var
de gamle lokalene både for store og
upraktiske for organisasjonen. Vi trengte
nye lokaler for å styrke samholdet mellom avdelingene, effektivisere kommunikasjonen og reduserer kostnader. Siden
vi ønsket å bli i området, var noe mer
sentralt på Kongsberg ønskelig, forteller
Martin Rostrup i Rodenstock. Lokalene
er lyse, moderne og effektive for en salgsog serviceorganisasjon som Rodenstock
er blitt. Her får vi plass til alle avdelingene
våre med kundeservice sentralt plassert.
Det gjør hverdagene lettere og servicen
bedre. Martin forteller også at flere satte
pris på en ny frisk start etter noen turbulente år med nedleggelse av produksjon
og nedbemanning. Dette er starten på
“nye” Rodenstock Norge, og vi håper på
mange fine år her på Kongsberg i samarbeid med våre kunder, partnere og eiere.
Vi ønsker alle som kommer til Kongsberg hjertelig velkommen innom oss for
en hyggelig prat og omvisning, avslutter
Martin.
Miljøvennlig anlegg
Irland er tradisjonelt forbundet med ”det
grønne”, og anlegget i Limerick er intet
unntak. ”Grønn filosofi” gjennomsyrer
hele anlegget og det miljøvennlige fokuset er mer enn tydelig. Johnson & Johnson har investert i miljømessig bærekraft
i lang tid, og bestreber seg på å redusere
belastningen på miljøet - innenfor all
sin virksomhet. Selskapet har sitt eget
”bærekraftprogram” for bedrifter for å
støtte disse initiativene, og anlegget i Limerick er den største brukeren av dette
programmet. I løpet av de siste 5 årene
har Johnson & Johnson viet en betydelig
mengde av sine” grønne midler” til produksjonsanlegget i Limerick.
Strømtilførselen til maskineriet har
blitt mer effektiv i løpet av årene som føl-
ge av installasjonen av sentrale vakuumpumper og andre energisparende tiltak.
De subtile energibesparelsene på samlebåndene blir kombinert med store investeringer i to naturgasskraftgeneratorer og
et geotermisk kjølesystem. Generatorene
gir brukbar termisk energi, og står for en
tredjedel av områdets elektrisitetsforsyning. De underjordiske brønnene pumper vann inn i områdets geotermiske
kjølesystem for å kjøle ned anlegget, som
dermed sparer rundt 800 tonn karbon
årlig. I tillegg har anlegget søkt myndighetene om tillatelse til å få vindmøller på
området, slik at de kan generere en større
mengde av elektrisiteten som kommer fra
en fornybar energikilde.
Siden 2006 har anlegget spart mer
enn 7 250 tonn karbondioksid, redusert
strømforbruket per linse med 30 prosent,
og vannvolumet per produsert linse med
over 50 prosent. I tillegg gjenvinner de
nå hele 98 prosent av restavfallet på området. Linsenes folie og emballasje kan
gjenvinnes 100%.
Å ha fokus på miljøet er svært viktig
for oss, ikke bare fordi det er lønnsomt,
men også fordi vi bryr oss. Vi bryr oss om
våre kunder, samfunnet vårt og planeten
vi bor på, sier Barry O’Sullivan.
Denne artikkelen er skrevet på vegne
av Johnson & Johnson Vision Care, basert
på intervju med Barry O’Sullivan, General
Manager på Johnson & Johnson Vision Care
Limerick.
Marie Sandholtet Account Manager Norway
Sauflon Nordics AB
Fra 1. mai startet Marie Sandholtet som
Account Manager for Sauflon Nordics AB
i Norge. Marie er 26 år gammel og au52
Optikeren 4/2013
torisert optiker med kontaktlinsekompetanse, utdannet på Kongsberg i 2009. Tidligere har hun jobbet for kjedene Krogh
Optikk, Interoptik og C-Optikk.
Marie legger til: «Det er spennende å
være med fra starten av i en helt ny nordisk organisasjon, med høykvalitets- og
innovative produkter som ligger i forkant
når det gjelder forskning og produksjon
av blant annet silikonbaserte kontaktlinser».
Kundeservice: +47 8522 6571
Mobil:
+47 9223 9484
Email:
[email protected]
Web:
www.sauflon.no
Ny besøksadresse er:
Dyrmyrgata 45, 2 etg. 3611 Kongsberg
Se ellers www.rodenstock.no for mer informasjon eller ring oss på 32 77 02 20
Bransjenytt
Ny endagslinse fra
Cooper Vision
CooperVision lanserer dagslinsen MyDayTM.
Selskapets Smart
SiliconeTM-materiale gir en optimal opplevelse ved daglig bruk av
silikonhydrogellinser.
Ved å kombinere sin ekspertise om bruk
av dagslinser, kravene fra optikerne og
fremskrittene innen materialutvikling
kunne CooperVision Inc. (NYSE: COO)
presentere dagslinsen MyDayTM på British Contact Lens Associations (BCLA)
kliniske konferanse og utstilling.
Ved hjelp av en unik kjemisk struktur
– Smart SiliconeTM– skaper kontaktlinsen
MyDayTM (stenfilcon A) effektive kanaler
for oksygentilførsel til hornhinnen. Ettersom det kreves mindre silikon for å oppnå
ønsket nivå av oksygengjennomtrengelighet, gir det effektive silikonnettverket
rom for en økning av hydrofile materialer.
Det gir en linseoverflate med bedre fuktegenskaper, høyere væskeinnhold og lavere hydrogellignende modulus. Resultatet blir en mykere og mer behagelig linse.
Med MyDayTM oppnår optikere og kunder en optimal balanse mellom komfort,
håndtering og oksygengjennomtrengelighet. Linsene blir tilgjengelige i Europa
fra september 2013, med lansering på andre internasjonale markeder i begynnelse
av 2014.
”I takt med fremskrittene innen segmentet silikonhydrogelbaserte engangslinser har vi tatt oss god tid til å utvikle en
linseplattform som oppfyller de strenge
kravene fra bransjen og brukerne,” forteller Dennis Murphy, Executive Vice President for Global Sales and Marketing i
CooperVision.
Han legger til:
”MyDayTM bringer silikonhydrogel til helt nye høyder. Linsen
er tilpasset det moderne livs krav til rask,
smart og effektiv linsebruk. MyDayTM garanterer en sunnere bruk samtidig som
den minimerer brukerens interaksjon
med linsen og dermed også reduserer bevisstheten om den.
Klinisk forskning viser at ni av ti
kunder er fornøyde med komforten som
MyDayTM gir. I en bilateral, randomisert
blindstudie med markedets for øyeblikket ledende dagslinse viste MyDayTM
seg overlegen på alle områder: komfort,
tørrhet, håndtering (i det imponerende
forholdet fem til en) samt helhetsinntrykk. Etter to ukers bruk av endagslinsen
gjorde den høye oksygengjennomtrengeligheten til MyDayTM at øynene så hvitere
ut.
Keith Tempany, optiker og eier av den
velkjente optikk- og kontaktlinsespesialisten Tempany’s i Broadstone i England,
har testet kontaktlinsen.
Han sier:
”Etter
min mening er MyDayTM unik - en dagslinse helt uten kompromisser. Kontaktlinsen MyDayTM med Smart SiliconeTM
har høyere oksygengjennomtrengelighet
enn hva som kreves ved daglig bruk. Det
høye væskeinnholdet gir linsen bedre
bevegelighet og bidrar til økt brukerkomfort. Linsens hydrogellignende modulus
gjør den suveren å håndtere og skånsom
mot vevet i øyet. Alt dette forenkler overgangen drastisk for eksisterende brukere
av hydrogelbaserte engangslinser. Jeg
forventer stor etterspørsel fra optikere
som forstår hva brukere av dagslinser
trenger for å få en optimal kontaktlinse.”
Mark Harty, Europa-sjef i CooperVi-
sion, sier:
”Vi er veldig glade for å kunne
lansere et helt nytt produkt som for all
fremtid vil endre markedet for dagslinser.
Vi vet at silikonhydrogel for øyeblikket
er det foretrukne materialet for brukere
av dagslinser. Likevel oppfatter enkelte
optikere og brukere fremdeles dagens
kontaktlinser som vanskelige å tilpasse,
vanskelige å håndtere og ubehagelige
mot slutten av dagen.
Med lanseringen
av MyDayTM håper vi å kunne ta hele
bransjen et stort skritt fremover. Vi ønsker
å gi optikerne mulighet til å tilby enda
flere brukere fordelene ved silikonhydrogellinser gjennom å levere et produkt
med optimal balanse mellom komfort,
håndtering og oksygengjennomtrengelighet. En sunn linseopplevelse. Vi er
overbeviste om at alle som har prøvd
MyDayTM én gang, aldri vil bytte tilbake.”
Kontaktlinsene MyDayTM vil bli levert i
følgende sfæriske styrker: -10,00 D til
+6,00 D (i trinn på 0,25 D til -6,00 D, i
trinn på 0,50 D til -10,00 D, samt i trinn
på 0,25 D til +5,00 D og i trinn på 0,50 D
til +6,00 D). Alle kontaktlinser har en basiskurve på 8,4 mm og en diameter på 14,
2 mm, med 0,08 mm sentrum og kanttykkelse 0,07 mm. En UV-beskyttelse bidrar
til å beskytte brukerens øyne, og blokkerer 75 prosent av UVA-strålingen og 99
prosent av UVB-strålingen.
Pressemelding fra CooperVision,
6. juni 2013, Charlotte Antmarker,
[email protected],
telefon: +46 (0)70 - 2239343
Optikeren 4/2013
53
Innsliping av brilleglass utføres
“ HURTIG LEVERING ! “
SpESIaLIST på INNSLIpING aV GaRNITyRbRILLER,
UTFØRER OGSå FORMENDRING
Tar imot alle typer innslipingsoppdrag.
Bestillinger mottas fra alle, enkeltoptikere og kjeder.
Rask og god service
petter Halvorsen innslipningsservice
Postboks 214, 2021 Skedsmokorset
Telefon: 45 27 73 65, Telefaks: 63 87 41 51
E-post: [email protected]
Besøk min hjemmeside på: www.peha.no
God sommer!
Autorisert optiker
søker jobb
Jeg ble uteksaminert fra Høgskolen i Kongsberg
i Buskerud i 2012 og er medlem av
Norges Optikerforbund (NOF).
Jeg er lærevillig, ansvarsfull, nøyaktig og serviceinnstilt.
Jeg trives godt med å jobbe med mennesker.
Jeg har bodd i Norge i 21 år og snakker godt norsk.
Jeg ønsker 100% stilling. Jeg bor i Oslo,
men det er greit for meg å flytte.
Håper på positivt svar.
Kontaktinformasjon:
Sima Vafadar Shooshtari
E-post: [email protected]
Mobil: 481 33 067
54
Optikeren 4/2013
LEDIGE STILLINGER
OPTIKERE OG BUTIKKSJEFER
Synsam er Norges ledende optikerkjede. Vi er riksdekkende med ca 100 butikker. Hos oss møtes du av
medarbeidere med høy kompetanse og serviceinnstilling som hjelper deg å finne din individuelle løsning blant
vårt kvalitetssortiment av briller, kontaktlinser og solbriller fra verdens ledende varemerker og leverandører.
Synsam inngår i Synsam Nordic med over 400 butikker og en omsetning på SEKm 3000.
Synsam vokser og vi er på jakt etter dyktige optikere og butikksjefer
Er du opptatt av faglig utvikling, det å finne gode løsninger for kunden, samt å jobbe med et spennende produktsortiment, og
ikke minst hyggelige og flinke kolleger? Da vil vi gjerne høre fra deg. Synsam tilbyr faglig utvikling i en spennende optikerjobb i
landets ledende optikerkjede. Vi kan skilte med godt arbeidsmiljø, konkurransedyktige betingelser og gode personalordninger.
Send oss gjerne en åpen søknad, eller søk på en av de utlyste stillingene under.
Ledige stillinger
O ptiker:
• Synsam Haugesund Amanda
• Synsam Nesodden
• Synsam Frogner
• Synsam Revetal, Vestfold
• Synsam Bragernes, Drammen
Ledige stillinger
Butikksjef:
• Synsam Walberg CC, Gjøvik
• Synsam Drecker Optikk Storslett
• Synsam Hamar
Fullstendige utlysninger finner du på: www.synsam.no/jobb
Har du spørsmål kan du kontakte sjef kompetanse og rekruttering, Mette Hopsdal på telefon 90 100 197.
Du kan også kontakte oss på epost: [email protected]
Optikeren 4/2013
55
B - Economique
C O O R MED I A. C O M
Returadresse:
Norges Optikerforbund
Øvre Slottsgate 18/20
NO-0157 Oslo
blioptiker.no
er en informasjons- og
rekrutteringsportal for optikerstudiet og optikeryrket.
Bli med og øk oppmerksomheten
rundt yrket og utdanningen ved å
besøke blioptiker.no og dele den
med venner og kolleger.
› UTDANNING
Informasjon om studiet og studietiden.
› YRKET
Les om de mange mulighetene en
optikerutdanning kan gi deg.
› BILDER OG FILMER
fra studielivet og intervjuer
med studenter.
› LINKER
Linker til studiesteder, kontaktinformasjon og sosiale medier.
“Bli optiker” har også egen side på Facebook, hvor du kan holde deg
oppdatert på nyheter og konkurranser. Facebook.com/blioptiker