Transcript Optikeren 02-2013 - Norges Optikerforbund

Nr 2 mars 2013
Tidsskrift for norsk optometri og synsvitenskap
www.optikeren.org
Optiker med doktorgrad
om diabetes og syn
Sjekkliste for økt
lønnsomhet i butikken
Vil du ha ...
Kryss av
JA
NEI
... stor valgfrihet
... frihet til å eie og drive butikken selv, slik du ønsker
... kollegialt fellesskap
FAG
... kurs og etterutdanning for optikere
og butikkmedarbeidere
... gode kollegaer /sparringspartnere
ØKONOMI
...
...
...
...
...
god lønnsomhet
lav innmeldings- og månedsavgift
gode innkjøpsbetingelser gjennom nordisk samarbeid
eierandel i c)optikk
lite og effektivt servicekontor
BUTIKK
... innkjøpsmesser
... markedsmateriell og profilartikler
... ServeIT – journal og butikkdatasystem
... Privilegium fordelsprogram
... Volum - konsept for rimelige briller
LINSER
... egen nettbutikk – hver butikk har sin egen nettbutikk,
enkel administrasjon – du får alle inntektene
... Linseboksen – abonnement på linser
Har du krysset av flest ja, er c)optikk valget for deg.
Ønsker du mer informasjon, ta kontakt med oss på telefon 32 72 27 27.
Innhold mars 2013
Nyheter
Det startet med et stipend fra Norges Optikerforbund … .................... 6
Doktorgrad om optikeres jobbergonomi................................................ 10
Skjerm eller papir – men hva er best?.................................................... 10
Oppdagelse og behandling av åpenvinkel-glaukom............................. 12
Lucentis godkjent for behandling av diabetes makulaødem i England 14
Sykehusoptiker på revyscenen i Drammens teater............................... 16
Langvarig bruk av aspirin kan føre til økt risiko for AMD...................... 18
”Myopi-gener” er oppdaget.................................................................... 18
Stina på jobb for deg!.............................................................................. 20
Optikere støtter synsprosjekter over hele verden.................................. 20
6
Trafikk og syn hett tema i mange land................................................... 22
Hva skal du bli når du blir stor?.............................................................. 32
Reisereportasjer
Oculomotorius 2012 … og 2013............................................................. 24
Vibeke Sundling har undersøkt mange øyebakgrunner. De første ved
hjelp av direkte oftalmoskopi og avtegning. Her avbildet med sin første fundustegning av en medstudent på KIH. Nå har arbeidet ført
fram til en doktorgrad. Foto: Magne Helland
Trendy og nødvendig............................................................................... 26
Fagartikler
Brilleintoleranse – Del 2 ”Flerstyrkebriller”............................................. 28
Behovet for å beskytte øynene mot UV-stråling.................................... 38
I forkant av landsmøtet
På vei til Bergen?.................................................................................... 34
Hold deg oppdatert – kom til Bergen!.................................................... 35
Kurs og konferanser
Om UV-stråling og tørre øyne i Uppsala................................................. 36
SMS – stroke med syn – syn med stroke .............................................. 43
Artikkel
Vårens motetendenser............................................................................ 46
Faste spalter
24
Det er nå mange års tradisjon for at en gruppe “motorinteresserte”
optikere – Oculomotorius – reiser på tur med sine nypolerte kjøretøy.
Her er alt klart for fjorårets tur til Suldal. Mer om denne turen (og årets
planlagte tur) på side 24. Foto: Thomas Bergsaker
Leder: Storsatsing på rekruttering?........................................................ 4
Aktivitetskalender.................................................................................... 5
MortenM i Optikeren............................................................................... 14
Språkspalte: Noen optometriske språklige utfordringer....................... 31
Hva mener du? Vi stiller to optikere noen aktuelle spørsmål................ 50
Optikeren for 20 år siden? Herpes zoster oftalmicus............................ 51
Nytt fra NOF og SI................................................................................... 52
Nyttige nettsteder: Mitt beste optikernettsted....................................... 53
Nyttige nettsteder: Godt nettsted for studenter ................................... 53
Nytt fra HiBu............................................................................................ 54
Litt om forskning..................................................................................... 55
Bransjenytt............................................................................................... 56
Bokanmeldelse: Practical Handbook of OCT........................................ 59
46
Forsidebilde: En glad og nylig disputert Vibeke Sundling. Med en doktorgrad innen
diabetes og syn har hun detaljkunnskaper om hvordan diabetes kan påvirke synet
og øyets ulike strukturer. Her sammen med et stort modelløye på optikerutdanningens anatomi/biologi laboratorium på HiBu-Kongsberg. Foto: Magne Helland
Vårens og sommerens motetendenser for 2013 byr på nostalgi, arkitektoniske former, masse glitter og en back to basic-tendens. Brilleog solbrillemoten gjenspeiler klesmoten med mye farger og liv, men
også med grå og hvite nyanser. Foto: Cliffs trend - Shape Shifters
Optikeren 2/2013
3
Ansvarlig utgiver:
Norges Optikerforbund (NOF)
Øvre Slottsgt.18/20, 0157 Oslo
Telefon: 23 35 54 50
E-post: [email protected]
www.optikerne.no
Optikerens internettog e-postadresse:
www.optikeren.org
[email protected]
Redaksjon:
Magne Helland (Redaktør)
Telefon: 975 62 124
E-post: [email protected]
Inger Lewandowski (Redaksjonssekretær)
E-post: [email protected]
Annonsesalg:
Inger Consult v/Inger Lewandowski
Telefon: 32 75 09 30 og 926 89 943
E-post: [email protected]
Redaksjonskomité:
Stein Bruun, Gaute Mohn Jenssen,
Therese Backe Martiniussen,
Hans Torvald Haugo, Maria Jahr,
Inger Lewandowski og
Magne Helland
Grafisk Formgivning:
Pagina AS, www.pagina.no
Trykk:
Aktiv Trykk AS
Opplag:
2200
ISSN 0333-1598
Planlagt utgivelse:
7 nr. pr år
Nr. Materiell/
Utg. dato
Ann.frist
3/201306.05.201331.05.2013
4/201324.05.201324.06.2013
5/201315.07.201319.08.2013
Veiledning til artikkelforfattere:
Se www.optikeren.org - For forfattere
Optikeren legges i sin helhet ut på
www.optikeren.org.
Meningsytringer i tidsskriftets ulike innlegg
er ene og alene forfatternes og deles nødvendigvis ikke av redaksjonen og NOF.
NOFs internasjonale medlemskap:
Storsatsing på
rekruttering?
Hvordan skal Norge sikre gode øyehelsetjenester til befolkningen i årene fremover? Med en forventet betydelig økning
i antall eldre i befolkningen, og med stadig flere som utnytter synsfunksjonen til
yttergrensene ved å stirre i timevis på små
detaljer på dataskjermer på nært hold, så
vil god tilgang på øyehelsetjenester forbli
viktig. Tidlig oppdagelse, viderehenvisning og behandling av øyesykdommer vil
kunne forebygge forekomsten av svaksynthet og blindhet. Og tilgang på gode
optikertjenester og synskorreksjoner vil
sikre alle optimal utnyttelse av eget syn.
Alle innen synshelsetjenesten gjør en
viktig jobb, og de to viktigste aktørene,
øyeleger og optikere, bør samarbeide til
beste for hver enkelt pasient.
Øyelegene på sin side har utarbeidet KONUS-rapporten som viser status
for øyelegedelen av synshelsetjenesten.
Denne rapporten har blitt omtalt i Optikeren, på Norges Optikerforbunds nettsider. De hevder at det om få år vil være
behov for cirka 50 prosent flere øyeleger.
KONUS-rapporten ser imidlertid ut til å
ha glemt helheten innen norsk øyehelsetjeneste og viktigheten av tverrfaglig
samarbeid til pasientenes beste. I mange
land er «delt omsorg» tatt i bruk innen
øyehelsefaget. Her samarbeider optikere og øyeleger tett for å sikre god og
rasjonell pasientbehandling. Dette gjelder blant annet for store pasientgrupper
innen diabetesomsorg og rutinemessig
oppfølging av glaukompasienter.
For optikerdelen innen synshelsetjenesten er utdanningskapasiteten trolig god nok. Men de siste årene har utdanningen sett en betydelig reduksjon i
antall søkere og større frafall underveis i
studiet. For å bedre situasjonen er det for
årets opptak gjort et storstilt dugnadsarbeid. SI, NOF og HiBu har gått sammen
for tidenes største rekrutteringskampanje. Det er utarbeidet brosjyremateriell,
nettstedet www.blioptiker.no er opprettet,
optikerne har hatt egen stand på flere utdanningsmesser enn noen gang tidligere.
Se omtale på side 32. Det anslås at disse
messene har hatt opp til 100.000 besøkende. I tillegg har også sosiale medier
som Facebook, YouTube og Instagram
blitt tatt i bruk. Det er all grunn til å tro at
det etter søknadsfristen 15. april vil være
rekordmange som vil bli optiker.
Men er dette nok for å sikre tilstrekkelig antall og godt kvalifiserte optikere
i årene som kommer? Ja, trolig for årets
opptak, og kanskje også for neste års opptak. Det er imidlertid vel så viktig å sikre
at våre nyutdannede kollegaer forblir i
faget og bransjen. Her kommer forhold
som tilgang på relevant instrumentering
og utstyr, god nok tid i synsprøverommet,
variasjon i arbeidet, arbeidstider, muligheter for kursing og etterutdanning, gode
kollegaer, godt tverrfaglig samarbeid
osv. inn. Svært mange faktorer spiller
inn. Noen kan man gjøre noe med, andre forhold lar seg vanskelig påvirke. En
faktor som kanskje lett kan oversees er
bransjens kommersielle side og hvordan
faget presenteres gjennom annonser og
markedsføring. Her har norsk optometri
vært i en særstilling. Vi har stort sett vært
forskånet fra annonsering hvor optometriske tjenester blir tilbudt gratis.
Men tidlig denne våren dukket debatten om «gratis synsprøver» opp igjen.
Selv for godt etablerte optikere med
mange års fartstid gjør det noe ved en – å
se at eget fag «gis bort». Faget forhistorie,
en optikerutdanning som møysommelig
er bygget opp over mange år, ens egen
profesjon – gis bort gratis. Faget er ingen
ting verdt? Vi litt opp i årene har opplevd
dette før. Noen slike episoder kan vi leve
med. Men at en slik markedsføring påvirker nyutdannede og unge optikerkollegaer på en uheldig måte, kan det ikke
være noen tvil om. Støtt opp om vårens
gode rekrutteringstiltak – og bidra på din
måte for at norske optikere forblir i faget
og bransjen.
Magne Helland
Redaktør
Aktivitetskalender
Faglige kurs, seminarer, møter etc. i tiden fremover.
Send oss en melding til redaksjonen@optikerforbund.
no dersom du kjenner til relevante arrangementer
som vi har utelatt. Alle aktiviteter der alle optikere er
velkommen til å søke om deltagelse, vil bli inkludert
på oversikten.
Intuitivt syn
22.-23. mars
Godkjenningskurs i diagnostiske medikamenter 2
(15 sp) (Kongsberg, HiBu/IFOS)
www.hibu.no/ifos/videreutdanning/
19.-21. april
European Academy 2013
www.eaoo.info/en/eaoo-2012/index.cfm
25. april
Hjelpemiddelmesse (Quality Oseberg Hotell
Tønsberg, klokken 10.30-17.30, gratis adgang)
Norges Blindeforbund, Vestfold
26.-28. april
NOF Landsmøte, SI Generalforsamling
og Fagkonferanse (Bergen)
www.optikerne.no
6.-9. juni
BCLA Clinical Conference & Exhibition 2013
(Manchester, England)
www.bcla.org.uk
12. juni
Fremlegging av bachelorprosjekter IFOS
(5 NOFEP) (Kongsberg, HiBu/IFOS)
www.hibu.no/aktiviteter/bachelorprosjekter-ifos/
23.-26. oktober
American Academy of Optometry 2013
(Seattle, Washington)
www.aaopt.org
2014
25.-27. april
NOF Landsmøte, SI Generalforsamling
og Fagkonferanse (Bodø)
www.optikerne.no
16.-18. mai
European Academy 2014
www.eaoo.info/en/eaoo-2012/index.cfm
5.-8. juni
BCLA Clinical Conference and Exhibition 2014
(Birmingham, England)
www.bcla.org.uk
12.-15. november
American Academy of Optometry 2014
(Denver, Colorado)
www.aaopt.org
For mer informasjon, og en mer komplett liste med
aktiviteter lenger frem i tid – logg deg inn på NOFs
Medlemssider via www.optikerne.no. På denne oversikten finner du også aktive hyperlinker til arrangørene
med komplett informasjon om programdetaljer,
påmelding osv.
Hurtigere reaksjonstid,
klart og skarpt syn
og full stabilitet ved bevegelse.
Progressive glass
med ny banebrytende teknologi.
www.variluxsseries.no
Essilor Norge AS
Hermann Foss gate 4, 3611 Kongsberg.
Tlf. 32 72 60 00 – www.essilor.no
Nyheter
Det startet med et stipend fra
Norges Optikerforbund …
Første februar forsvarte høgskolelektor og optiker Vibeke Sundling mange års
forskning rundt norske optikeres rolle opp mot øyehelse hos diabetespasienter.
Optikeren traff henne noen uker etter disputasen. Fortsatt veldig travel og ikke
bare glad for å ha lagt disputasen bak seg. Å disputere er veldig gøy!
Tekst og foto: Magne Helland
Optikeren har gjort en avtale med Vibeke
og treffer henne på hennes faste kontor
på Høgskolen i Buskerud på Kongsberg.
Vi gratulerer med doktorgraden og går
rett på sak. Er det mulig å oppsummere
arbeidet i noen få setninger? Her må Vibeke trekke litt på smilebåndet, men prøver seg på en kortversjon. Ikke lett når en
har levert inn en avhandling på totalt 266
sider, basert på fem publiserte fagfellevurderte artikler.
- Ja, arbeidet er helsetjenestefors-
kning relatert til diabetes syn og øyehelse
spesielt med hensyn på optikerpraksis.
Det er gjort fem studier over en tidsperiode fra 2004 til 2011. Det er benyttet
spørreskjemaer, det er gjort praksisregistrering av hvordan optikere jobber og hva
slags type pasienter som undersøkes hos
optiker, og det er gjort undersøkelser av
hvordan norske optikere vurderer standardiserte fundusbilder – med og uten
diabetesretinopati.
- Fokuset har vært på hva optikere
gjør. Det har også vært en del hvor man
har sett på hvordan diabetespasienter følges opp med hensyn på syn og øyehelse.
Dette for en begrenset gruppe pasienter.
De mest interessante resultatene er nok
at norske optikere har et stort potensiale
i å bidra med oppfølging av syn og øyehelse hos pasienter som har diabetes.
Alt ligger til rette for dette, men per dags
dato er ikke kvaliteten i arbeidet man gjør
godt nok i forhold til å drive screening.
Det optikere gjør i dag er nok mer det vi
kaller “case-finding”. Det er mine hovedfunn. Når det gjelder pasienter som allerede er diagnostisert med diabetes, så følges det store flertallet opp som anbefalt i
gjeldende retningslinjer. Men det er fortsatt fem prosent som aldri har vært øyeundersøkt, og det er en betydelig andel
som ikke følges opp godt nok. Det er helt
klart et potensiale for norske optikere til å
forbedre oppfølgingen av syn og øyehelse
hos de som har diabetes.
Samarbeid og retningslinjer
Er optikerne i dag med i noen form for formalisert samarbeid med andre grupper helsepersonell?
- I dag gjelder nasjonale retningslinjer for
oppfølging av pasienter med diabetes. De
kom i 2009. De sier noe om hvem som
skal følge opp øyehelsen hos diabetespa-
Vibeke har undersøkt tusenvis av øyebakgrunner. Dette mest ved hjelp av kliniske teknikker
og fundusfotografering. På PC’n på kontoret
har hun tilgang på alle typer diabetes retinopati. Et tips her er å veksle mellom normal
visning og sort-hvitt! Små punktformede blødninger kan være lettere å oppdage i sort-hvitt!
6
Optikeren 2/2013
Nyheter
sienter. I Norge er det øyeleger som skal
ta seg av denne oppfølgingen. Optikere
er ikke nevnt i disse retningslinjene.
- Skal man tolke de undersøkelsene
som foreligger i dag, blir rundt 80% av
alle med diagnostisert diabetes fulgt opp
i henhold til retningslinjer når det gjelder øyehelse. Trolig er tallene litt lavere.
Dette da gruppen jeg så på var en selektert gruppe. Avhengig av om du har type
1 eller type 2 diabetes innebærer dette
øyeundersøkelser hvert år /annet hvert
år. Har du type 1 skal du følges opp første
gang fem år etter diagnose og deretter en
gang årlig. Har du type 2 skal du øyeundersøkes første gang ved diagnostisering,
og deretter hvert eller annet hvert år hvis
det ikke er påviselig retinopati. Dersom
retinopati er tilstede må man ha oppfølging avhengig av grad av retinopati.
I den siste studien er en hovedkonklusjon
at optikeren ikke er gode nok til å plukke opp
de aller tidligste stadiene av retinopati, men
hva med moderat såkalt non-proliferativ
retinopati? Hvor gode er optikerne for slike
moderate stadier hvor endringene er mer
synlige?
- Ja, her har du helt rett! I forhold til
retinopatier som potensielt er synstruende, så ser det ut til at optikerne klassifiserer korrekt. Her fant vi 100% sensitivitet. Det som er utfordringen er de milde
retinopatiene. Der det eksempelvis er en
eller to små punktblødninger. Her var
spesifisiteten betydelig dårligere.
Oppstarten
Hva var det som fikk deg til å starte opp et så
omfattende arbeid nettopp opp mot diabetes
og mulige synsendringer?
- Det startet opp med at Norges Optikerforbund utlyste et stipend til å gjøre en
pilotundersøkelse innen området “delt
omsorg”, eller “shared care” som våre engelske kollegaer betegner det. Der stod
temaet helt fritt. Når det gjelder diabetes så har jeg alltid vært interessert i det.
Dels fordi at jeg har arbeidet en del med
synsrehabilitering av svaksynte. Først
ved mitt praksisopphold i UK. Der så jeg
mange pasienter som hadde nedsatt syn
på grunn av diabetes og de utfordringene
dette ga for synsrehabilitering. Jeg har
også arbeidet på en hjelpemiddelsentral
og der fått inn pasienter med andre typer diagnoser hvor jeg allikevel undersøkte netthinnen. For flere av disse fant
jeg endringer som kunne være relatert til
diabetes. Disse ble henvist og for de fleste
ble det avdekket at de hadde diabetes.
Doktor Vibeke Sundling. Vibeke tar i mot Optikeren på kontoret. Med doktorgrad blir hun doktor i
utlandet. På HiBu blir det nok snarlig opprykk fra høgskolelektor til førsteamanuensis. Men kanskje
viktigst – hun er optiker! Og hun er trolig den trettende norske optikeren med en forskningsbasert
doktorgrad.
- Jeg konkluderte med at det ville
være meget spennende og relevant å
sende NOF en søknad nettopp for dette
temaet. Jeg ble kalt inn til intervju i november 2001. Da var jeg høygravid og
hadde egentlig ikke tenkt å arbeide så
mye. Men jeg fikk stipendet, og da var det
bare å sett i gang! Begynte da å arbeide i
en delt stilling og startet opp den første
pilotundersøkelsen. En spørreundersøkelse blant fastleger i Rogaland opp mot
deres arbeid med diabetespasienter og en
klinisk undersøkelse av optikeres under-
søkelse av øyebunnen hos personer med
diabetes i Tønsberg. Dette var starten!
Disputasen på Akershus sykehus
1. februar
Hvordan gikk selve presentasjonen? Før Vibeke begynner å svare vekker mitt spørsmål lett latter!
-Jeg syntes det var kjempegøy. Det startet
med prøveforelesningen. Da skalv jeg litt
mer enn normalt de første to minuttene,
men så var det helt glemt og da koste jeg
meg med 45 minutter forelesning. Dette
Optikeren 2/2013
7
Nyheter
med et tema som jeg liker veldig godt.
Selve disputasen var kjempegøy. Jeg hadde to opponenter, Rachel North fra Cardiff og Steinar Krogstad fra NTNU eller
HUNT forskningssenter. De bidro begge
til et hyggelig og positivt arrangement. Så
det var kjempegøy. Kan anbefales, legger
Vibeke til!
Tilbake til diabetesscreening. Hva med
ulike teknikker for avbildning av øyebakgrunnen. Her har det jo tradisjonelt vært
fundusfotografering med et avbildningsområde på rundt 45 grader. Hva med ny instrumentering som kan avbilde opp til 200
grader av fundus?
- Det er gjort noen studier på dette
allerede. En fordel med å avbilde et mye
større område er at en kan avdekke endringer perifert hos pasienter hvor det
kanskje ikke er endringer i bakre pol i
det hele tatt. Jeg har faktisk en masterstudent som jeg veileder som skal i gang
med en slik studie nå. Hun arbeider med
protokollen til et nytt prosjekt hvor nettopp dette skal undersøkes i en vanlig
norsk optometrisk praksis. Idéen her er å
sammenligne vanlig fundusfotografering
opp mot bruk av Optomap. Dette prosjektet vil trolig bli startet opp til høsten.
En bachelorgruppe jeg veiledet i 2009 så
på en lignende problemstilling, men her
ble materialet veldig lite. De så imidlertid også på om det hadde noe for seg å
dryppe ut.
Diagnostiske øyendråper
Ja, dette er interessant, Vibeke! Blir optikernes tentative diagnostisering og viderehenvisning bedre dersom de benytter pupilleutvidene diagnostiske øyedråper?
- Her er kortsvaret at dråpebruk ikke gjør
noen vesentlig forskjell i screeningens
sensitivitet. Antallet ugraderbare bilder,
eller det man kaller “technical failure”,
blir derimot betydelig redusert dersom
man dilaterer. Det fører til flere gode bilder, slik at netthinnen faktisk kan vurderes. Det som ofte skjer er at man tar
bilde nummer en på det høyre øyet, og
så blir det av god kvalitet. Man tar så et
bilde av det venstre øyet, og her blir dette
ofte betydelig dårligere. Dette på grunn
av at pupillene har trukket seg sammen
etter bilde nummer en. Spesielt ved litt
høy alder tar det lenger tid før pupillene
dilaterer seg ut igjen. Forskjellen er altså
at man får flere gode og graderbare bilder ved bruk av pupilleutvidende dråper.
Flere studier dokumenterer dette.
8
Optikeren 2/2013
Hvordan bli bedre
Hva er de viktigste tiltakene for at norske optikere skal bli bedre på dette området?
- Det er spesifikk utdanningen innenfor
vaskulær retinopati og da spesielt diabetes retinopati. Og ikke bare retinopati,
men utdanning innenfor hele spekteret
av syn og helse for denne pasientgruppen. Optikere bør få spesialkompetanse
på dette området. Kanskje ikke alle optikere skal drive med screening av diabetes
retinopati, men at de optikerne som har
spesialkompetanse innen området driver med det. Man bør kanskje i tillegg til
spesialistutdanning også ha en form for
tvunget etterutdanning. Dette for å holde
seg på et toppnivå. Også på dette området skjer det en utvikling hele tiden. Dette både på instrumentering, diagnostikk
og behandling. Så det er virkelig viktig å
følge med faglig og ha spesialkunnskap
på flere områder.
-Videre er samhandling med andre
involverte yrkesgrupper svært viktig.
Man bør jobbe for å få til en større grad av
samhandling mellom pasientenes fastlege, øyelege og optiker. Et mer formalisert
samarbeid her vil med sikkerhet være
hensiktsmessig for å kunne ivareta hver
enkelt pasient best mulig. Det bør være
klarhet i hvem som gjør hva og hvilken
informasjon som bør utveksles. Selv om
funn på netthinnen nødvendigvis ikke er
synstruende kan de være vesentlige i forhold til generell behandling og hvor godt
pasienten er kontrollert.
Er det andre forhold som kan forbedres?
- Det er også viktig at optikerne er bevisste på hva de spør pasientene etter. Om
de er godt kontrollert, for eksempel. De
fleste pasienter vet faktisk hva Hba1cverdien, altså hva langtidsblodsukkeret
var ved siste måling. Dersom en først vet
at pasienten har diabetes er slike spørsmål viktige. Svaret på diabetesrettede
anamnesespørsmål vil være avgjørende
for videre oppfølging og håndtering av
pasienten. Her sier også Norges Optikerforbunds kliniske retningslinjer noe
om hva som bør henvises videre. Jeg er
imidlertid litt usikker på om disse anbefalingene er oppdaterte etter at optikerne
fikk direkte henvisningsrett og de nasjonale faglige retningslinjene for diabetes
kom i 2009.
Hvordan unngå diabetes
Helt til slutt Vibeke. Vi vet at diabetes mellitus er en folkesykdom som ser ut til å bli
stadig mer vanlig i vår del av verden. Hva er
dine beste råd for å forebygge diabetes? Ja, jeg
vet du har to unge døtre. Påvirker du dem for
å sikre en god helse … uten diabetes?
- Ja, absolutt! Riktig kosthold og fysisk
aktivitet er viktig. Type 2 diabetes er i stor
grad en livsstilssykdom som er relatert
til fedme og overvekt. Men det gjelder
egentlig oss alle, også vi som har mye
stillesittende arbeid foran PC. Her kan
en gjøre mye for å forebygge. Som sagt
godt kosthold og minst 30 minutter med
fysisk aktivitet daglig. Og de som røyker
bør absolutt vurdere å slutte. Jeg prøver å
være bevisst på disse tingene, men det er
ikke alltid lett å overbevise en elleveåring
og en fjortenåring om hva som er lurt. Jeg
snakker om dette. Eksempelvis når de vil
bli kjørt til skolen. Her er jeg bestemt. De
bør absolutt gå til skolen. Selv om det er
tungt og kjedelig å gå med en tung sekk
så er slik daglig fysisk aktivitet viktig. Og
når det er spørsmål om å spise masse
godteri så spør jeg – trenger vi dette godteriet eller kan vi heller spise noe annet?
FAKTA
Optiker Vibeke Sundling
• Født: 1971
• Kongsberg Ingeniørhøgskole (KIH),
Avdeling for optometri,
optometriutdanning: 1990-1992
• University of Manchester Institute of
Science and Technology (UMIST),
optometriutdanning: 1992-1994
(Bachelorgrad)
• Obligatorisk praksisår i UK før engelsk
autorisasjon (Pre-registration
year – Post Qualification Examinations
(PQEs I og II), arbeid på øyeavdelin gen på North Devon District Hospital
i Barnstaple): 1995
• Hjelpemiddelsentralen (HMS) i Oslo:
Arbeid som optiker 1995-1996
• Øyeavdelingen Ullevål sykehus, arbeid
som sykehusoptiker: 1996-2000
• Interoptik Optika i Drammen og
Interoptik i Bogstadveien i Oslo:
deltidsjobber
• HiBu, Institutt for optometri,
underviserstilling: 2000-dags dato
(timelærer fra 1996)
• Pennsylvania College of Optometry &
Høgskolen i Buskerud (PCO/HiBu),
klinisk masterutdanning: 2000
• Universitetet i Oslo, Medisinsk
fakultet, doktorgrad: 2013 (avhand lingen “Diabetes Eye Care in
Norwegian Optometric Practice” er
tilgjengelig i fulltekst på https://www.
duo.uio.no/advanced-search. Benytt
“Forfatter” og “Sundling” som
søkekriterier.)
PERFEKTE FOR
HVERANDRE
1,2,3**
Opplev hvordan den innovative
overflateteknologien hos AIR OPTIX®
®
®
Opplev
innovative
overflateteknologien
kontaktlinser
og OPTI-FREE
PureMoist
Discoverhvordan
how
theden
innovative
surface
technologies
ofhos ®
®
®
AIR
OPTIX
AQUA
kontaktlinser
og
OPTI-FREE
PureMoist ®
®
desinfiserende
alt-i-ett-linsevæske
fungerer
AIR
OPTIX
AQUA
contact
lenses and
OPTI-FREE® PureMoist
1,2,3**
**
desinfiserende
alt-i-ett-linsevæske
perfekttogether
sammen1,2,3
1,2,3**
perfekt sammen
Multi-Purpose
Disinfecting
Solutionfungerer
work perfectly
*AIR OPTIX® AQUA og AIR OPTIX® AQUA MULTIFOCAL Dk/t = 138 ved -3,00 D. AIR OPTIX® NIGHT & DAY® AQUA Dk/t = 175 ved -3,00 D. AIR OPTIX® for ASTIGMATISM
Dk/t = 108 ved -3,00 D. Andre faktorer kan påvirke øyehelsen. **Alcon, data on file.
Referanser: 1. Data on file, Alcon Research Ltd, 2011. 2. Lally J, Ketelson H, Borazjani R, et al. A new lens care solution provides moisture and comfort with today’s CLs.
Optician 4/1/2011, Utgave 241 nr. 6296, 42-46. 3. Garofalo R, Lemp J. Clinical trial experience with OPTI-FREE® PureMoist ® MPDS. Contact Lens Spectrum Special Edition;
september 2011 : 44-48.
2012 Novartis 2012-008-11426
CV/HW/AIRG/SA/120809/NO
Nyheter
Doktorgrad om optikeres
jobbergonomi
En lang dag på jobben med vondt i ryggen og en stiv nakke? Sliten
i høyre arm etter dager, uke og år med retinoskopi og foropterbruk?
Også optikere kan være utsatt for belastningsskader på jobben, men
det meste kan forebygges. Nå foreligger en australsk doktorgrad på
området.
Tekst: Magne Helland
Jennifer Long har bakgrunn og utdannelse både innenfor optometri og ergonomi. I januar i år fikk hun godkjent
sitt doktorgradsarbeid, Work-related
musculoskeletal discomfort and injuries
in Australian optometrists. Hennes avhandling er basert på en rekke delstudier
gjennom mange år – arbeider som har
resultert i totalt ti artikler. Doktorgradsavhandlingen er tilgjengelig i fulltekst via
biblioteket på University of New South
Wales (www.library.unsw.edu.au). Benytt
tittelen som søkeord. Sender du dokumentet til utskrift er det greit å vite at det
er snakk om 197 sider.
Avhandlingen og artiklene til Long bør
være interessant lesing både for optikere
og arbeidsgivere. Her gjengir vi arbeidets
overordnede konklusjon, fritt oversatt til
norsk.
Konklusjon: Jobbrelaterte fysiske plager
hos optometrister kan reduseres ved å vur-
dere jobbsituasjonen, bruken av instrumenter
og utstyr og synsprøverommets utforming, og
ved å utarbeide retningslinjer for optometrister i klinisk praksis. Dette eksempelvis ved
hjelp av informasjon tilgjengelig på internett
og ved å belyse aktuelle problemstillinger på
fagkonferanser. Det vil også ha betydning
å sørge for at optometristudenter blir gjort
oppmerksomme på jobbens utfordringer når
det gjelder mulige fysiske plager. Dette for at
fremtidige optikerkollegaer tilegner seg gode
arbeidsvaner før eventuelle plager hemmer
arbeidet.
Optometrist Jennifer Long arbeider også
som frittstående konsulent og rådgiver
innen synsergonomiske problemstillinger. Denne delen av hennes virksomhet
er presentert på www.visualergonomics.
com.au. Her kan en blant annet abonnere
på et månedlig nyhetsbrev, som gir enkle og folkelige tips og innspill opp mot
synsergonomi i videste forstand.
Skjerm eller
papir – men
hva er best?
De fleste av oss må forholde
seg til begge deler, men er
leseforståelsen den samme? I
følge Universitetet i Stavanger vil
elever med dårlig leseferdighet få
en ekstra utfordring når de leser
på PC.
Tekst: Gaute Mohn Jenssen
Leseferdigheten til 71 tiendeklassinger
ble sammenliknet. Den ene gruppen
leste på papir, mens den andre leste på
skjerm. I utgangspunktet var det ingen
nivåforskjell på de to gruppene.
Universitetslektor Bente R. Walgermo
uttaler til forskning.no at elevene med
svakest leseferdighet skåret betydelig lavere på leseforståelsesprøven når de leste
på skjerm. De flinke elevenes prestasjoner ble ikke påvirket av mediet de leste
på. Forskjellen mellom sterke og svake
lesere vil dermed øke ved bruk av pc.
Anne Mangen ved Lesesenteret ved
Universitetet i Stavanger sier at det er
viktig å ta hensyn til denne kunnskapen
ved utformingen av digitale prøver. Selv
om det er bestemt at digitale prøveplattformer skal brukes, bør resultatene fra
undersøkelsen benyttes slik at de bidrar
til å minimalisere forskjellene.
Kilde:
NTB artikkel i Aftenposten 1.februar 2013.
Optometrist Jennifer Long (til venstre) overrekker sin doktoravhandling, Work-related musculoskeletal discomfort and injuries in Australian optometrists til sin hovedveileder gjennom mange år,
professor Fiona Stapleton. Foto: Privat
10
Optikeren 2/2013
C A R R E R AW O R L D . C O M
C H A M P I O N
Nyheter
Oppdagelse og behandling
av åpenvinkel-glaukom
Resultater fra en studie utført av universitetet i Sydney publisert i
Ophtalmology, indikerer at pasienter med unormalt trange retinale
arterier har økt risiko for å utvikle glaukom. De med trangest arterier
hadde fire ganger større risiko enn de med de videste for å få åpenvinkel-glaukom.
Tekst: Maria Jahr
Ifølge universitetet i Sydney skal datastyrt instrumentering kunne identifisere
dem som har trange arterier og dermed
har økt risiko for åpenvinkel-glaukom.
Forskerne sier videre at «Et slikt verktøy
vil også undersøke blodtrykk og andre
faktorer som kan medføre forandringer
i blodkarene. Tidlig oppdagelse muliggjør å behandle pasienter før skader på
synsnerven oppstår og gir oss den beste
muligheten for å beskytte synet». (Kilde:
Optometry Today, januar 2013).
På den 30. ESCRS ble det presentert
en ny behandling av åpenvinkel-glaukom
i form av et lite implantat (CyPass Micro
Stent fra Transcend Medical). Hensikten
med behandlingen er å øke dreneringen
av kammervæske fra forkammeret og på
den måten senke trykket i øyet. Dermed
kan bruken av trykksenkende medisiner
reduseres.
Implantatet er biokompatibelt og ca.
6,35 mm langt, 500 µm i ytre radius og
med en åpning på 300 µm i radius. Det
plasseres foran trabekelverket slik at den
ene åpningen er akkurat bak iris, den
andre åpningen blir da suprachoroidalt.
Operasjonen skal være enkel og ikkeinvasiv. Øyekirurger som ellers har lite
erfaring innen glaukombehandling får en
svært kort læringskurve.
Dr Nardi fra Universitet i Pisa, Italia, presenterte en studie på 20 pasienter
som er blitt behandlet med metoden for
åpenvinkel-glaukom, og som man deretter fulgte i seks måneder. Ti av pasientene
hadde i tillegg blitt behandlet for katarakt. Gjennomsnittsalder var 72 år og det
gjennomsnittlige trykket før behandling
var 26 mmHg.
Resultatene var meget positive; ingen
alvorlige komplikasjoner etter inngrepet
ble rapportert over de etterfølgende seks
månedene (f. eks. amotio). Etter tre måneder var trykket i snitt 42% lavere, og
seks måneder etter implantatet ble satt
inn var øyetrykket 39% lavere. Kun 30%
av de behandlede pasientene trengte
noen annen type trykksenkende medisin
for å få kontroll på trykket – for de resterende 70% var implantatet tilstrekkelig
behandling.
Dr Nardi uttalte også at dette bør
være den primære behandlingen ved
åpenvinkel-glaukom for pasienter som
samtidig kataraktopereres med phako,
som har dårlig toleranse mot medisin
mot glaukom, og som har problemer med
etterlevelse av anbefalt medisinering.
(Kilde: EuroTimes – www.eurotimes.org).
Ifølge Norsk Glaukomforening (http://
www.glaucom.org) har 1,7% av Norges befolkning over 40 år glaukom, og 60-70%
av disse har åpenvinkel-glaukom (glaucoma simplex, POAG). Å senke trykket
har vist seg å være en effektiv behandling,
i både de tilfeller der trykket er for høyt
og der det er normalt – såkalt normaltrykks-glaukom. Som regel er det første
målet å senke trykket med 30%. Hvis
den negative påvirkningen på synsfeltet
stopper med dette, er målet som regel å
holde trykket på det samme nivået. Hvis
synsfeltet fortsatt påvirkes av trykket, setter man opp ett nytt enda lavere måltrykk
for behandlingen.
Mange undersøkelsesteknikker er viktige
for tidlig oppdagelse av glaukom. Her en
opplæringssituasjon for øyebunns- og papilleundersøkelse med spaltelampemikroskop og
Volk-linse. Foto: Magne Helland
12
Optikeren 2/2013
RODENSTOCK MANUFAKTUR
ALT ANNET ENN STANDARD.
Service, rådgivning og produksjon
- alt fra ett sted.
Rodenstock står for kvalitet. Vi er ledende
innen utviklingen av progressive design,
og har også et stort program innen
spesialløsninger.
Uvanlige ønsker krever uvanlige løsninger.
Derfor er vårt Rodenstock Manufaktur team
din førstekontakt for alle spesialglass.
• Brilleglass for ekstreme styrker eller til
medisinske formål
• Bifokale eller trifokale med spesielle
synssoner
• Glass for dykke- og svømmebriller
• Glass for unike briller
Ingen utfordring er for stor!
Test oss!
Kontakt og informasjon:
32 77 02 20
[email protected]
www.rodenstock.net
Nyheter
Lucentis godkjent for
behandling av diabetes
makulaødem i England
Som tidligere rapportert i Optikeren 1-2013, ble Lucentis godkjent for
behandling av DMO – diabetes makulaødem – i Skottland i desember
2012. Nå følger England i Skottlands fotspor, gjennom også å godkjenne legemidlet for enkelte pasienter innen NHS (National Health
Service).
Tekst: Maria Jahr
I England godkjennes nå Lucentis for pasienter med diabetesrelaterte okulære tilstander. Medikamentet har tidligere blitt
benyttet for behandling av våt AMD med
gode resultater.
Det engelske tidsskriftet Optometry
Today skriver att NICE (the National Institute for health and Clinical Excellence)
anbefaler Lucentis til pasienter som har
nedsatt syn på grunn av DMO og en retina med ødem – mer eksakt en retina
som i begynnelse av behandling har en
tykkelse på minimum 400nm.
Til nå har laser vært den eneste behandlingsmetoden, og den stopper som
regel bare opp den dårlige utviklingen –
den forbedrer ikke pasientens syn. Når
man behandler med Lucentis, har erfaring og studier vist at det er gode sjanser
for at synet også forbedres. Laser er heller
ikke egnet for alle pasienter.
I følge Helsedirektoratet er diabetes
økende i hele verden, også Norge. For
personer over 65 år er komplikasjoner
som følger av diabetes den hyppigste enkeltårsak til blindhet. Novartis rapporterer at ca. 14% av diabetikerne har DMO,
og av disse har 1-3% nedsatt syn som
følge av DMO. Det er vanskelig å vite det
totale antallet diabetikere i Norge, men
folkehelseinstituttet rapporterer at tall fra
Reseptregistret viser at cirka 135.000 personer under 80 år brukte legemidler mot
diabetes i 2011.
Optikeren 2/2013
Tekst: Magne Helland
Optikeren har fått klarert bruk at tidligere MortenM-tegninger. MortenM, eller Morten M. Kristiansen som er hans
egentlige navn, er nok mest kjent for et
langvarig samarbeid med VG. Her fungerte han som humorist og kommentator
med daglige vitsetegning under signaturen «MortenM» på avisens aller siste side.
Totalt over ti tusen enkelttegninger over
en periode fra 1979 fram til 2012.
Hans humoristiske tegninger, oftest
med tydelig kontur og jevne fargeflater,
utgjorde ofte litt grov humor med ordspill, uhøytidelig lek med aktuelle nyhetssaker og blødmer med tørrvittige eller mer diffuse poeng.
Med daglige tegninger over så mange
år dukket det av og til også opp synsrelatert humor, og det er noen av disse tegningene vi har fått klarert for bruk i Optikeren. Som en ivrig samler av synsrelatert
humor har undertegnede også tatt vare
på mange MortenM-tegninger.
Tegningen i dette nummeret er fra
mars 2002. Her har MortenM åpenbart
latt seg inspirere av handicapidrett!
Kilde:
Optometry Today januar 2013
Illustrasjonsbilde: Øyebakgrunn avbildet med Optomap® hos en pasient med diabetisk makulaødem (sort-hvitt visning). Foto: Optometrist Erik Robertstad
14
MortenM i Optikeren
I neste nummer videreformidler vi en av
MortenM’s mange tegninger etter nyhetsoppslag om synsproblemer etter folks uheldige omgang med dårlig sprit. Slike episoder
dukker typisk opp med noen års mellomrom.
Dessverre!
1-DAY ACUVUE® MOIST®
Fornøyde kunder. Fornøyde optikere.
• EneståendekomfortframorgentilsenkveldmedLACREON®-teknologi 1,2
• AcceleratedStabilisationDesign3girklartogskarptsynforkunder
medastigmatisme
Derforsier91%avdesombruker1-DAYACUVUE®MOIST®atdeerfornøyde
og87%atdevilvelgesammeoptikerigjen4
Tilpass 1-DAY ACUVUE® MOIST®.
En del av din suksess, gjennom fornøyde kunder.
1. JJVC data on file 2009: 1 week bilateral crossover study, 1 week wear with 1-DAY ACUVUE® MOIST® and DAILIES® AquaComfort Plus®, N=1213. 2. Sulley A and Meyler J. Two unique technologies unite in a new daily lens for astigmatism. Optician 2010; 239:
6251 22-27. Range of lens parameters evaluated: sphere: -2.00D to -4.50D, cyl: -1.25 and -1.75, axes 20-160. 3. Sulley A et al. A Multi-Centre Study of Astigmatic Non-users of Soft Toric Contact Lenses. BCLA Poster presentation 2011. 4. Independent market
research survey, 2012, 14 markets across Europe and Russia via online questionnaire with ACUVUE® wearers from each market, data on file; Current 1-DAY ACUVUE® MOIST® and 1-DAY ACUVUE® MOIST® for ASTIGMATISM Brand Contact Lens wearers n=477.
ACUVUE ®, 1-DAY ACUVUE ® MOIST®, LACREON ® og SEE WHAT COULD BE ® er registrerte varemerker som tilhører Johnson & Johnson Vision Care. ©JJVC 2012.
Nyheter
Sykehusoptiker på
revyscenen i Drammens teater
Optikeren kom nylig over en plakat for en revyforestilling på Drammens teater. Med
optiker Jørn Grønborg som blikkfang på plakaten tok vi kontakt med han for en kort
prat. Helt sykt!
Tekst: Magne Helland
Optiker Jørn Grønborg har hatt sin hovedarbeidsplass på Øyeavdelingen på
Drammen sykehus (Vestre Viken) siden
tidlig på 1980-tallet. Øyeavdelingen holder til i 13. etasje og optikeren har eget
kontor med Drammens flotteste utsikt
utover byen og Drammensfjorden. Men
som i undersøkelsesrom flest, gardinene
er nesten alltid trukket for, og det arbeides mest i dempet belysning. Er det dette
“mørklagte” livet i et synsprøverom som
har pirret ham fram i rampelyset?
- Vi i revygjengen er 20 ansatte på Vestre
Viken som nå i år setter opp den femte
sykehusrevyen. Det er sykepleiere av
mange slag, leger, jordmødre, konsulenter, ambulansepersonell og en optiker.
Det er dessverre ikke flere fra øyeavdelingen som har valgt å komme ut av skapet!
Sykehusrevyen settes opp annethvert
år og vi har alltid ambisjoner om å lage
stadig bedre revy på alle plan. Det gjelder både tekst, sang, dans, show, brodd
og humor.
Fortell oss litt om bakgrunnen for revyaktiviteten her på sykehuset.
Hva med årets forestilling – Helt sykt? Og
har du vært med tidligere?
Optiker Jørn Grønborg
på plakaten!
16
Optikeren 2/2013
- Vi tror vi er blitt bedre i alle ledd og gleder oss til forestilling i Drammens teater.
Vårt trofaste publikum, som blir flere for
hver gang, gleder seg også åpenbart, for
billettene går unna før vi rekker å annonsere. Vi er fortsatt amatører, men får
tilbakemelding på at vi er på høyden med
det beste innen revy. Jeg har vært med
siden vi startet med revy på Drammen
sykehus i 2005. Mine bidrag er mest på
tekstsiden, men jeg kommer i år også til
å være på scenen i en del nummer. Dette
både med sang, sketsj og dans. I år leder
jeg tekstgruppa, som er 5 medlemmer
av revygruppa. Vi produserer kontinuerlig sketsjer og sanger som bearbeides og
forbedres eller forkastes. Av 30 nummer
står vi vanligvis igjen med ca. 20 nummer
som kommer på scenen. Denne prosessen pågår hele tiden fram til premieren
i samarbeid med regissør. Av profesjonelle støttespillere har vi med oss Bror
Andersen på regi som blant annet lager
Hønefossrevyen hvert år. Trond Nilsen
er musikalsk ansvarlig og Marie Sæbø er
koreograf.
Et siste spørsmål, Jørn! Som eneste person fra
en relativt stor øyeavdeling, får du sneket inn
litt synsrelatert humor?
- Vi har dessverre ikke med spesiell ”øyehumor” i år. Vi prøver imidlertid å relatere
alt til helse og sykdom. Og her er det mer
enn nok som er ”Helt sykt” å ta av. Hendelser på selve sykehuset og helsepolitikk. Når vi bygger opp programmet har
vi fokus på at alle skal kjenne seg igjen,
alle har jo et forhold til sykehus og sykdom. En trenger på ingen måte å være fra
Drammen, eller jobbe på sykehuset for å
kjenne seg igjen i det som dukker opp på
scenen. Her er det bare å sette seg tilbake
og la seg underholde. Tradisjonelt vekker
mange nummer høylytt latter i salen! I år
blir det “Helt sykt!”
NY JOBB?
SPECSAVERS SØKER PARTNERE
på Sørlandssenteret
Specsavers vokser stadig. I Norge er vi i dag markedsleder og har 74 butikker over hele landet,
og nå trenger vi enda flere dyktige partnere. Som partner hos Specsavers får du virkelig
konsentrert deg om det å drive butikk. Vi tar oss av det meste av markedsføring og regnskap,
og du kan alltid stole på at ressursene og erfaringen til verdens største privateide optikerkjede
brukes for å gi deg et forsprang på konkurrentene.
Denne gang er vi ute etter deg som har erfaring med å lede og drive butikk, som har litt ekstra
“sans” og som vil åpne ny butikk sammen med oss. Ta kontakt i dag om du vil være med videre
på suksessen.
KONTAKT OSS:
Kontakt Line Wadsten
på telefon 926 18 322 eller
via e-post: [email protected]
Nyheter
Langvarig bruk av aspirin ”Myopi-gener”
kan føre til økt risiko for er oppdaget
AMD
Gjennom forskning er det identifisert 16 nye gener for refraktive
feil.
Forskning over mange år foretatt av universitetene i Sydney og
Melbourne i Australia og National University of Singapore viser at
langvarig bruk av smertestillende medikamenter med acetylcalicylsyre
(aspirin) kan føre til at risikoen for AMD øker med over det dobbelte.
Tekst: Inger Lewandowski
Studien omfattet over 2.300 australiere på
49 år og eldre som i årene 1992 og 1994
bodde i bymessige strøk. Man fulgte deltakerne i opp til 15 år, og de ble testet fire
ganger i løpet av denne perioden. I testen
fylte de selv ut spørreskjemaer som målte
bruken av smertestillende medikamenter, hvorvidt de hadde hjertesykdommer
eller risiko for AMD. Deltakerne listet
også opp medisinene som de hadde tatt
sist måned, og måtte vise forskerne sine
medisinflasker og -forpakninger. Dette
gjorde at forskerne kunne sjekke bruken
av aspirin, selv om eksakte mengder ikke
ble notert. Bruken ble sortert inn i tre
grupper: jevnlig (en eller flere ganger per
uke siste år), av og til (sjeldnere enn en
gang i uka siste år) og ingen bruk.
Brukerne av aspirin ble sammenlignet med de som ikke brukte aspirin
med hensyn på risikoen for AMD. For-
Innsliping av brilleglass utføres
skerne tok hensyn til noen faktorer som
potensielt kunne forstyrre resultatet, så
som alder, kjønn, røyking, tidligere hjertesykdom, blodtrykk, kroppsmasseindeks
(BMI), kolesterolnivå etc.
Resultatene viste at 10.8% av deltakerne jevnlig brukte aspirin (257 personer). Disse personene var eldre, hadde
oftere høyt blodtrykk, hjerte/karsykdommer og diabetes enn de som ikke brukte
aspirin. Av disse utviklet nesten hver
fjerde (63 personer) våt AMD i løpet av
studien. Når dette ble vurdert i forhold til
aspirin-bruk utviklet 9,3% av aspirinbrukerne våt AMD i løpet av denne 15-års
studien, sammenlignet med 3,7% av de
som ikke regelmessig brukte aspirin.
Når forskerne tok hensyn til alder,
BMI, blodtrykk, kjønn, røyking og hjerte/
karsykdommer når de analyserte resultatene, fant de at de som brukte aspirin
hadde omtrent to og en halv gang så stor
risiko for å utvikle våt AMD sammenlignet med dem som ikke tok aspirin.
Det var ingen forskjell på brukere av aspirin og ikke-brukere av aspirin når det
gjelder risikoen for å utvikle tørr AMD.
I januar i år førte resultatene fra studien til store oppslag i britisk presse.
Kilde: www.nhs.uk
“ HURTIG LEVERING ! “
SpESIaLIST på INNSLIpING aV GaRNITyRbRILLER,
UTFØRER OGSå FORMENDRING
Tar imot alle typer innslipingsoppdrag.
Bestillinger mottas fra alle, enkeltoptikere og kjeder.
Rask og god service
petter Halvorsen innslipningsservice
Postboks 214, 2021 Skedsmokorset
Telefon: 45 27 73 65, Telefaks: 63 87 41 51
E-post: [email protected]
Besøk min hjemmeside på: www.peha.no
18
Optikeren 2/2013
Tekst: Inger Lewandowski
Over 45.000 personer av europeisk og
asiatisk opprinnelse har deltatt i en stor
studie med formål å få mer kunnskap om
genenes betydning for myopiutvikling.
Forskere fra Western Australias Raine
Medical Research Foundation har gått
sammen med det internasjonale Consortium for Refractive Error and Myopia
(CREAM) for å teste og undersøke deltakere for å identifisere gener som bidrar til
dårligere syn.
Som kjent rammer myopi over 30
prosent av folk i vesten og opp mot 80
prosent av folk fra Asia. CREAM identifiserte 16 nye gener for refraktive feil i
personer med europeisk opprinnelse, åtte
av disse ble delt med asiater. Kombinerte
analyser identifiserte i tillegg åtte assosierte gener. Disse inkluderer gener som
har funksjoner i forhold til blant annet
nevrotransmisjon, stoffskifte og utvikling
av øyet.
Personer med det høyeste antallet av
disse genene hadde ti ganger så høy risiko for myopi, sier professor David Mackey som er en av medforfatterne av artikkelen som nylig ble publisert i tidsskriftet
Nature Genetics.
Hovedforfatter av artikkelen, professor Chris Hammond fra King’s College
London uttaler at det jo er kjent at miljøfaktorer som lesing, mangel på utendørsaktiviteter og en høyere utdanning kan
øke risikoen for myopi. Tilstanden er også
mer vanlig hos personer som bor i byene.
- Hvordan miljøfaktorer påvirker de nylig identifiserte genene og skaper myopi
gjenstår å se og vil måtte undersøkes
nærmere, sier Hammond.
Kilde: http://medicalxpress.com
Mer reaktive,
flere grunner til å
anbefale dem.
Ny teknologi overbeviser kundene.
Transitions® Signature™ VII-brilleglass inneholder Chromea7™,
en ny, eksklusiv, molekylær 8-fargers formel som gjør glassene
enda mer responsive. Brilleglassene ble testet under mer enn
200 realistiske forhold, for å matche dem til brukernes erfaringer.
I tillegg rangerte 8 av 10 brukere av klare brilleglass Transitions®
Signature™ VII-glass som bedre enn deres aktuelle brilleglass.
Så nå har du enda flere grunner til å anbefale dem.
Her får du vite mer: transitionssignature.com
Transitions® og virvelen er registrerte varemerker og Transitions® Signature™ og Chromea7™ er varemerker tilhørende Transitions® Optical, Inc ©2013 Transitions®
Optical, Inc. Fotokrom ytelse påvirkes av temperatur, UV-stråling og glassets materiale.
Nyheter
Stina på jobb for deg!
For å styrke administrasjonens økonomiske kompetanse og gjøre
teamet i Øvre Slottsgate bedre tilpasset organisasjonenes virkemåte
etter Prosjekt 2012, ble det utlyst en ny 100 % økonomisk/administrativ stilling høsten 2012. Valget falt på Stina Olsen og hun begynte i
stillingen som administrator 1. desember.
Tekst: Magne Helland
Da administrasjonen trengte å bemanne
en stillingshjemmel, gjorde man vurderingen å ta regnskapsfunksjonen tilbake
internt, samt at kompetanse innen prosjektledelse var ønsket. I små organisasjoner med få ansatte er allsidighet en
viktig parameter. Optikerfaglig kompetanse var ikke vesentlig og man fikk en
bredere søkermasse.
Etter en gjennomgang av mer en 25
gode søkere ble en gruppe personer kalt
inn til intervju. Stina Olsen (38) fikk tilbud om jobben, og takket raskt ja og startet i stillingen rett før årsskifte.
Stina kommer fra IT-bransjen med
prosjekt- og økonomistyring som arbeidsområder. Hun går inn i administrasjonen som nå består av 4 personer i 3,5
årsverk.
Hva er inntrykket av din nye arbeidsplass etter noen måneder på jobb?
- Jeg har åpenbart kommet til en svært
hyggelig og positiv gjeng. Alle er veldig
imøtekommende og jeg føler at jeg allerede er kommet brukbart inn i arbeidet.
Tidligere jobbet jeg i et kontorlandskap
med svært mange kollegaer, så det blir jo
litt mindre forhold her.
Er jobben omtrent som forventet?
- Ja, jeg synes det virker greit. De har lagt
fram ulike oppgaver og ansvarsområder
på en helt grei måte. Ingen store overraskelser så langt. Og at det vil dukke opp
diverse saker en blir nødt til å jobbe med
som en kanskje ikke helt hadde forventet,
det må en regne med i de aller fleste jobber. Fagområdet norske optikere arbeider
med er jo litt nytt for meg. Her får en bare
hive seg rundt og følge med i svingene!
Jeg vet det var en god del søkere på jobben du
nå har, og flere var inne til intervju. Ut fra
dine kvalifikasjoner og en totalvurdering falt
valget på deg, men har du kvalifikasjoner,
ferdigheter eller kunnskaper utover det som
fremkom i den formelle tilsettingsprosessen?
- Nei, nå spør du vanskelig. Her må jeg få
litt betenkningstid. Nei, jeg tror det meste
var omtalt i søknadspapirene og fremkom
av CV’en. Det som kan være vanskelig å
få fram i slike prosesser er mer om hvem
du egentlig er og hva du står for. Hvordan
du er som person og hva slags innstilling
du har til ting. Jeg mener jeg har en positiv holdning til ting og tror jeg absolutt
kan bidra på en positiv måte.
Ny i administrasjonen – Stina Olsen på jobb for
deg. Foto: Hans Torvald Haugo
20
Optikeren 2/2013
Optikere støtter
synsprosjekter
over hele verden
Tekst: Inger Lewandowski
I fjor sommer kunne Malawis aller første
optometrister uteksamineres fra Mzuzu
University. Dette var takket være bistand
fra Optometry Giving Sight (OGS) som
også norske optikere støtter. I 2011 utgjorde innsamlede midler i regi av Norges Optikerforbund noe over 150.000
norske kroner.
Daglig leder i OGS Clive Miller kan
fortelle at totalt mer enn 6,5 millioner
dollar har blitt samlet inn og fordelt på 44
prosjekter i 31 land siden 2007. Nå finansierer OGS 35 prosjekter i 23 land, og det
dreier seg blant annet om finansiering av
regionale optometriskoler, opprettelse av
synssentre og optiske verksteder, samt
prosjekter rettet mot refraksjonsfeil og
synshelse.
- Verden trenger 1 million optometrister for å møte behovene, sa Clive Miller. – Optometriskolene har en nøkkelrolle i utdanningen av nye optometrister.
Prosjektene som finansieres helt eller delvis, foregår over hele verden. Selv i
USA har det blitt gitt støtte til to prosjekt.
Det ene er til Lions Club og deres Special
Olympics International Opening Eyesprogram som gir idrettsutøvere med en
psykisk utviklingshemning synsscreening og synshjelp. Det andre er støtte til
et prosjekt i California for kjøp av instrumenter og utstyr for å gi synshjelp til personer som ikke har forsikring og som er
hjemløse og fattige.
Naturlig nok går mye av OGS sin
hjelp til internasjonale prosjekter i LatinAmerika, Afrika og Asia.
Kilde: Primary Care Optometry News,
www.healio.com
Øyeblikket din personlige stil
havner i en annens fokus.
ZEISS fargede glass.
// TinTed Lenses made by zeiss
Gi dine kunder et personlig og moteriktig uttrykk
med det nye sortimentet av fargede glass fra ZEISS:
l
Ensfarget, gradert og bicolor i alle ønskelige nyanser
l
Nye absorpsjonsnivåer og indekser
l
Alle farger leveres i indeks 1.50, 1.60 og 1.67
www.zeiss.no/vision
Nyheter
Trafikk og syn hett tema
i mange land
I Queensland, Australia, må alle som vil ha førerkort, eller vil fornye
førerkortet, fylle ut egenmelding om synet. Synstest er ikke påkrevd.
I England mener mange at det må bli krav til synstest for å kunne
beholde førerkortet, og i USA er ikke sentralt synsfeltutfall til hinder for
å kjøre bil, selv om ulykkesrisikoen øker. Syn og trafikk engasjerer.
Tekst: Inger Lewandowski
Dødsulykke i England
I Essex i England ble nylig svaksynte 87
år gamle Peter Cole dømt til fengsel i 18
måneder for å ha kjørt ned og drept en
86-åring. Ulykken skjedde da fotgjengeren krysset veien foran Cole som kjørte
sin røde Fiat i noe over 40 km i timen.
Cole bremset, men traff likevel fotgjengeren. Reaksjonstiden hans ble vurdert til å
være mellom 1,5 og 5 sekunder.
Allerede i 2009 hadde Peter Cole
oppsøkt en Specsavers-forretning og fått
streng beskjed av optikeren om at han
ikke måtte kjøre mer. Han hadde katarakt
på begge øynene, men hadde ikke latt seg
operere fordi han hadde hørt at slike operasjoner ikke alltid var vellykket.
Ved søknad om fornyet kjøretillatelse
hadde han både i 2004, 2007 og 2010
oppgitt at han ikke hadde noen medisinske problemer og at han var i stand til å
Illustrasjonsbilde: Det gjelder å ha et våkent
blikk i trafikken – i alle land!
Foto: Magne Helland
22
Optikeren 2/2013
lese bilskilt på 20 meters avstand. Etter at
han ble arrestert viste det seg at han bare
kunne lese et bilskilt på 7, 75 meters avstand.
I tillegg til fengselsstraffen fikk Peter
Cole forbud mot å kjøre bil i seks år.
Bilkjøring med AMD i USA
I de fleste land i Europa er det forbudt
for en person med sentralt synsfeltutfall
(aldersrelatert makula degenerasjon AMD) å kjøre bil. Slik er det ikke i USA.
Der måles kun visus, og visus kan være
tilfredsstillende selv om man har sentralt
synsfeltutfall, sier Matthew Bronstad som
har gjennomført en simulatorstudie som
viser at personer med AMD er mindre i
stand til å se fotgjengere i tide slik at de
unngår å treffe dem.
I USA anslås det at 1,75 millioner
mennesker, de fleste over 65 år, har AMD.
I testen kjørte 11 personer med AMD
bil i en simulator i 90 minutter. 11 personer uten AMD gjorde det samme. Førerne kjørte langs en vei i henholdsvis 50
og 100 km/t. Fotgjengere dukket opp ca
hvert minutt langs veien. Førerne skulle
tute hver gang de så en fotgjenger.
Resultatene viste at personer med
AMD hadde reaksjonstider som varierte
fra 1 sekund (som er normalt hos personer med normalt syn) til 5 sekunder. I
enkelte tilfeller oppdaget de ikke fotgjengeren i det hele tatt. I 29% av gangen
reagerte førerne med AMD for sent for å
unngå en kollisjon. For førerne med normalt syn var tallet 3%.
Krav til synstest i Australia
”Stopp dumskapen og la oss få igjen
synstestkravet for bilførere” er kravet fra
Queenslands kjørelærere til regjeringen.
Fram til desember 2001 måtte bilførere i
Queensland, Australia, gjennom en synstest før de kunne få nytt eller fornye sitt
førerkort. Så ble kravet endret og nå kan
alle få førerkort og fornye sitt førerkort
ved selv å rapportere om egne synsevner.
Det er dette kjørelærerne reagerer på.
- Ofte vet ikke den enkelte at han/hun ser
dårlig eller synet kan ha forandret seg, uttaler de, og argumenterer for at det ikke
er vanskelig å lære seg å gjøre en enkelt
synsscreening av kandidatene. – Mye kan
skje i årene før man fyller 75 år – først da
kreves det en helseattest av bilførere.
Men veimyndighetene har ikke planer om å endre loven. De argumenterer med at de ikke har folk til å gjøre en
slik synstest, og at det dessuten vil være
mange forhold som ikke vil bli avdekket
av testen. De tenker på synsfeltutfall, fargeblindhet og helseforhold som diabetes.
Bilførerne vil ha synstestkrav
I England har Specsavers spurt 1270 bilførere om de synes at det skulle være påbudt for sjåfører å gjennomgå en fornyet
synstest. Hele 89% svarte ja. Dette står i
kontrast til hva som er virkeligheten i UK.
For å få førerkort første gang blir kandidaten testet på om han/hun kan lese et
bilskilt på 20 meters avstand. Deretter er
det ingen synstest før man fyller 70 år.
Man fant i undersøkelsen at 67% av
de spurte fortalte at de bruker briller eller kontaktlinser, men at bare 45% bruker
dette når de kjører bil.
677 personer ble synstestet i Specsavers’ undersøkelse; av disse var det hele
204 som ikke tilfredsstilte førerkortkravene til syn.
Kilder: www.couriermail.com.au, www.
reuters.com, www.mailonsunday.co.uk og
www.opticianonline.net
steinariversen.no
butikk til salgs
i haugesuNd
• Godt driftsGrunnlaG
• God finansierinG
• KOMPlett utstyrt
syNsPrøverOM Og sliPeutstyr
kONtakt Oss FOr Mer iNFO
vi har konkrete kalkyler på drift med alle utgifter
og inntjeningspotensialer. ring stein inge svensen
på 922 83 604 for utfyllende presentasjon.
kvalitetsbriller
til lave Priser!
Reisereportasje
Oculomotorius
2012 … og 2013
Fire motorsykler og to biler la i veg torsdag ettermiddag fra Stavanger
i nydelig vårvær for snart ett år siden. Det var sol og tørr vegbane.
Kathrine og Lasse Thuestad hadde invitert til ”pitstop” på jakthytta
i Suldal før turen gikk videre til årets Oculomotorius på Haukeliseter
Fjellstue.
Flere
bilder
optikeren.org
Tekst og foto: Thomas Bergsaker
Fjellstua ligger midt på fjellet mellom øst
og vest, på 1000 meters høyde, like ved
et stort fjellvann og ved inngangen til
Hardangervidda nasjonalpark. Unik beliggenhet i et av Norges vakreste naturlandskap.
Godt og vel 20 deltakere hadde meldt
sin interesse, men etterhvert som det rant
inn forhåndsvarsler om store nedbørsmengder for helgen ble frafallet påtakelig. At 15 personer allikevel trosset været
og tok turen til fjells for en uformell sammenkomst var utrolig kjekt.
Isen på vannet fremfor fjellstua hadde
nettopp brutt opp, men fremdeles var det
store flak av drivis. De mest PR-kåte lot
ikke en slik sjanse gå fra seg, men kjempet seg frem i drivisen og poserte velvillig foran lokale paparazzier på isflakene.
Heldigvis var det god fyr i en utendørs
badestamp slik at frosne lemmer kunne
tines opp raskt.
Denne helgen var Haukeliseter Fjellstue vertskap for en av de mest spesielle
folkemusikkfestivalene i landet – Haukeliseterfestivalen. Her samles musikere,
dansere og andre interesserte til en helg
full av dans og musikk.
Vi takker spilleville musikere og dansegale mennesker som holdt festen i
gang langt uti de små timer.
Etter en lang og god frokost lørdag
formiddag var det klart for samlet kjøretur. Tanken var å sno seg rundt Totak og ta
E134 tilbake til Haukeliseter. Dette viste
seg snart å bli vanskelig. Motet og humøret var strålende, men regnet pøste ned
og sikten var elendig. Dessuten fikk en av
bilene vanskeligheter og måtte stoppe.
Gjennom årene har vi hatt små eller større kjøretøyproblemer, alt fra røket
clutchwire til bakhjul som har falt av. I år
var det en Morgan som mistet bremsene.
(Ka e problemet - e det ikkje bare å gje
gass?)
I stedet for videre kjøretur kjøpte vi
med oss flatbrød og mye god spekemat
fra en lokal leverandør. Så invaderte vi
den store trelavoen foran fjellstua og koste oss ved bålet, og lot vær være vær og
lot kjøretøyene passe seg selv.
Takk til Elisabeth og Arnt Frode som
måtte ta bussen hjem bare for å holde
”breakdown”-tradisjonen vår ved like.
Takk også til Arne som aldri slutter
å overraske med spesielle kjøretøy. 2011
Chevrolet Camaro SS Official Indy Pace
Car – laget i bare 500 eksemplarer.
Og til Gunnar som var så sent ute
med rombestillingen at han forberedte
seg på å sove i bilen bare for å komme på
tur sammen med oss.
Og til reven som hadde lært at mennesker er ålreite dyr allikevel.
Årets Oculomotorius planlegges til
første helgen i juni, altså fredag 31. mai
til søndag 2. juni. Da det er såpass tidlig
på året må det bli et ”kysttreff” slik at vi
slipper å planlegge for snø og glatte veier.
Påmelding i år blir direkte til meg på
e-post: [email protected]
i god tid før 1.mai.
I Oculomotorisus finnes også flere
isbadenymfer.
24
Optikeren 2/2013
UTLYSNING – ETTER- OG VIDEREUTDANNINGER
VED HØGSKOLEN I BUSKERUD
Godkjenningskurs for bruk av diagnostiske
medikamenter – kurskode GKD2 - 2012
• Målgruppe: autoriserte optikere som ønsker å søke
rekvireringsrett for diagnostiske medikamenter.
• Kurssted: Høgskolen i Buskerud, Studiested Kongsberg, Institutt
for optometri og synsvitenskap.
• Opptakskrav: autoriserte optikere med minst 3-årig
høgskoleutdanning i optometri eller bestått Godkjenningskurs
for bruk av diagnostiske medikamenter 1. Søkere blir prioritert
i henhold til opptaksreglement.
• Vitnemål: Deltakerne vil få vitnemål etter bestått eksamen
i henhold til gjeldende regler. De som har studiekompetanse
eller godkjent realkompetanse får godtgjort 15 studiepoeng til
bruk i akademisk sammenheng.
• Søknadsfrist: 15. april 2013
• Antall deltagere: 20. Dersom det ikke er nok kvalifiserte søkere,
vurderes det om kurset kan avholdes til en høyere pris med
færre deltakere.
• Kursavgiften er stipulert til: NOK 25.500,• Planlagt kursstart: fredag 9. august 2013.
• Planlagte kurshelger: del 1; 9. og 10. august, del 2; 13.
og 14. september, del 3; 11. og 12. oktober, del 4; 1.
og 2. november og del 5; 29. og 30. november. Eksamen
30. november (klinisk) og 16. desember 2013 (skriftlig
– web-basert).
Arbeidsplassoptometri – kurskode VUER 5001
• Målgruppe: autoriserte optikere som ønsker å ta en utvidet rolle
innen for arbeidsplassoptometri og visuell ergonomi.
• Kurssted: Høgskolen i Buskerud, Studiested Kongsberg, Institutt
for optometri og synsvitenskap.
• Opptakskrav: autorisasjon som optiker. Søkere blir prioritert
i henhold til opptaksreglement.
• Vitnemål: Deltakerne vil få vitnemål etter bestått eksamen
i henhold til gjeldende regler. De som har studiekompetanse
eller godkjent realkompetanse får godtgjort 15 studiepoeng
til bruk i akademisk sammenheng.
• Søknadsfrist: 15. april 2013
• Antall deltagere: 20. Dersom det ikke er nok kvalifiserte søkere,
vurderes det om kurset kan avholdes til en høyere pris med
færre deltakere.
• Kursavgiften er stipulert til: NOK 25.500,• Planlagt kursstart: uke 36.
• Planlagte kursuker: del 1; uke 36, del 2; uke 40, del 3; uke 45,
og del 4; uke 49. Eksamen 16. desember 2013 (skriftlig
– web-basert).
Tårefilm og tørre øyne – kurskode VUTT4001
• Målgruppe: autoriserte optikere med spesialistautorisasjon
i kontaktlinsetilpassing som ønsker å ta en utvidet klinisk rolle
innen undersøkelse og behandling av pasienter med tørre øyne.
• Kurssted: Høgskolen i Buskerud, Studiested Kongsberg, Institutt
for optometri og synsvitenskap.
• Opptakskrav: autorisasjon som optiker med spesialistutdanning
i kontaktlinsetilpassing. Søkere blir prioritert i henhold til
opptaksreglement.
• Vitnemål: Deltakerne vil få vitnemål etter bestått eksamen
i henhold til gjeldende regler. De som har studiekompetanse
eller godkjent realkompetanse får godtgjort 5 studiepoeng
til bruk i akademisk sammenheng.
• Søknadsfrist: 15. april 2013
• Antall deltagere: 20. Dersom det ikke er nok kvalifiserte søkere,
vurderes det om kurset kan avholdes til en høyere pris med færre
deltakere.
• Kursavgiften er stipulert til: NOK 9.500,• Planlagt kursstart: fredag 18. oktober2013.
• Planlagte kurshelger: del 1; 18. og 19. oktober
og del 2; 22. og 23. november. Eksamen 16. desember 2013
(skriftlig – web-basert).
Ytterligere informasjon: Høgskolen i Buskerud,
Studiested Kongsberg, Postboks 235, 3603 Kongsberg, telefon
(sentralbord) 3286 9500. Kursinformasjon og lenke til
søknadsskjema (søknadsweb) finnes på høgskolens nettsider:
http://www.hibu.no/ifos/videreutdanning
SØKNADSFRIST: 15. APRIL 2013
Optikeren 2/2013
25
Reisereportasje
Trendy og nødvendig
Folk vandrer gatelangs med rynkede øyebryn mens andre skygger for
sola med et blad eller en bunke papirer. De sterke solstrålene til tross,
mange meksikanere bruker ikke solbriller.
Tekst: Tone Aguilar (foto: Marco Aguilar)
Laura Hernández er blant mindretallet
som beskytter øynene sine.
- Men jeg har ikke alltid gjort den,
medgir hun. - Det var optikeren som
gjorde meg oppmerksom på at jeg trengte noe gode solbriller fordi jeg har knute
på slimhinnemembranen i øyet.
En av årsakene til denne typen knuter
eller pterygium, som er en kjent øyeplage
for en rekke meksikanere, er ultrafiolette
stråler og tørt klima.
Hadde det ikke vært for at hun hadde
fått problemer med øyet og fordi dermatologen også anbefalte store solbriller på
grunn av solflekkene i huden, hadde hun
i følge seg selv mest sannsynlig vandret
rundt uten filter mot de ultrafiolette strålene.
Solen er sterk i Mexico. Blant yngre er solbriller mer en moteting heller enn en nødvendig beskyttelse. - Jeg synes jeg ser kulere ut med solbriller, sier Fernando Felix.
- Hvis jeg nå ikke tar på meg solbrillene
mine når jeg er ute i sollyset, blir øynene
mine røde, sier Laura.
Mens solbrillene for henne i dag er
blitt en helsemessig nødvendighet, er
motivasjonen for de fleste andre som
bruker disse å være moteriktige, hvilket
er tilfellet for Fernando Felix.
- Jeg ser kul ut med solbriller, synes han.
Problemet blant denne gruppen er
imidlertid det store antallet billigbriller
som selges på gata i Mexico, et tema som
bekymrer spesialistene i landet.
Gatemekka
Billigbrillenes mekka er de mange gatemarkedene som finnes i Mexico hvor en
finner er rikt utvalg solbriller til tretti-førti
pesos, det vil si rundt femten norske kroner.
- Disse billigbrillene er farlige for synet, sier optometrist Carlos Ruben Martínez ved Óptica Oaxaca i den sørlige
meksikanske byen Oaxaca. - De har kromatisk aberrasjon, de forandrer farger og
de beskytter ikke da de kun har glass med
en type blekk som stenger lyset ute, men
som ikke beskytter øynene mot de farlige
UV-strålene, poengterer han.
Roberto Tapia i den meksikanske
optometriforeningen, AMFECCO, skildrer billigbrillene som et stort problem.
- Denne typen solbriller lurer pupillene til å utvide seg da glassene slipper
igjennom mindre lys hvilket gjør at de ultrafiolette strålene har direkte adgang til
den mest sensitive delen av øyet, forteller
Tapia.
Optometriforeningen arbeider med å
advare og å bevisstgjøre folk om risikoen
de løper ved å kjøpe seg billigbriller på
gata.
Laura Hernández fikk knute på slimhinnemembranen i øyet, en plage som flere meksikanere
har. Hun er derfor i dag meget nøye med alltid
å bruke solbriller.
26
Optikeren 2/2013
Reisereportasje
- Folk tror de beskytter øynene sine og at
de sparer penger, men slik er det ikke, sier
optometrist Tapia.
Solbriller som virkelig gir beskyttelse
koster i følge spesialistene fra 800 pesos,
hvilket tilsvarer i underkant av 400 kroner. Dette prisnivået er riktignok høyt for
mange meksikanere som lever med femti
pesos om dagen.
- Hvis en ikke har råd til å kjøpe solbriller
som beskytter, er det bedre å bruke caps
eller hatt, sier Martínez i Óptica de Oaxaca.
Bevisstgjøringsprosess
Optometristene Martínez og Tapia sammenfaller i at de som spesialister har en
meget viktig oppgave med å informere
og bevisstgjøre folk med hensyn til hvor
viktig det er å bruke solbriller.
- Selv om det de siste to tiårene har
vært en økning i bruken av solbriller og
fotokromatiske briller her i landet, har vi
mye arbeid foran oss, medgir Tapia. - Øynene våre er en del av et komplekst system, og for at vi skal fungere så godt som
mulig er det alfa og omega at vi er klar
over hvordan vi best tar vare på dem.
Denne bevisstheten finnes fremdeles
ikke i Mexico.
- På fjernsynet, i aviser og blader hører
vi stadig om hvor viktig det er å beskytte
huden mot den de sterke solstrålene,
men en hører aldri noe om betydningen
av å passe på øynene, sier Martínez. - Det
er derfor på tide å benytte massemedier
for å skape bevissthet blant befolkningen
også med hensyn til beskyttelse av øynene.
egge optometristene er riktignok optiB
mistiske med tanke på fremtiden.
- Litt etter litt blir folk mer klar over at
de må beskytte synet mot sola og at billigbrillene på gata ikke er noe alternativ,
mener Martínez. - Vi har dessuten kun et
par øyne og disse kan ikke byttes ut, derfor er det på tide at vi begynner å passe
bedre på dem.
Optometrist Carlos Ruben Martínez viser fram en del av solbrilleutvalget han tilbyr kundene. - Det er
meget viktig at brillene virkelig beskytter, sier han da det på gata her i Mexico selges mange briller
som kun stenger lyset ute, men som ikke beskytter mot UV-strålene.
Optikeren 2/2013
27
Fagartikkel
Brilleintoleranse – Del 2
”Flerstyrkebriller”
har en toleranse for både et millimeteravvik og et prismeavvik.
I dette nummeret av Optikeren avsluttes artikkelserien om brilleintoleranseproblemer. I forrige nummer ble noen problemer rundt enstyrkebriller beskrevet. Temaet i dette nummeret er mulige problemer relatert
til flerstyrkebriller.
Tekst: Torsten Duedal Jensen
Kasus 3
En pasient, kvinne, på 53 år har blitt korrigert med bifokale glass (Figur 1, Brilleseddel 1). Pasienten har ikke tidligere hatt
bifokale briller. Pasienten har tidligere benyttet ferdigbriller med styrken + 2.00 D.
Spørsmål:
1. Kan brillen utleveres til pasienten?
2. Hvilke problemer vil ovennevnte
brille/korreksjon påføre pasienten,
når anamnesen viser at det leses på
40 cm, og at pasient også går mye på
bingo?
Denne 53-årige kvinnelige pasienten har
28
Optikeren 2/2013
skiftet fra en ferdigbrille (+2.00) til bifokale briller, og kommer inn og klager over
sin nye brille.
Svar på spørsmål 1:
Det korte svar er nei. På grunn av innslipingen passerer ikke brillen de oppsatte
kriteriene, så brillen burde ikke ha vært
utlevert til pasienten. Ved kontroll av denne bifokale brillen må brillen kontrolleres
både i det vannrette og loddrette plan. Vi
Figur 1
70
Kontroll av brillen i det vannrette planet:
• NPD er 1 mm for liten på OD.
Sammenfallende med tillatt
millimeteravvik. NPD er 1,5 mm for
liten på OS. Derfor kan ikke venstre
glass godkjennes på grunn av
millimeteravviket (toleranse = 1 mm).
• Dersom vi regner på den totale
prismevirkningen, blir den 0.69∆ B
INN (toleranse = 0.67∆).
• Brillen kan med andre ord ikke
godkjennes utfra begge oppsatte
kriterier.
Svar på spørsmål 2:
Denne pasienten vil merke at det er
Toleransesystem for montering
av bifokale-/trifokale glass
37,5
Bifokale/trifokale
2,5
5,0
.
Monokulær NPD: +/- 1 mm
LH (red.: lesefelt-/segmenthøyde):
+/- 1 mm
Vridning av segmentet: 2o
.
19
For seriens kasus 1 og 2 – se Optikeren
1-2013, side 46-48. Her følger artikkelseriens kasus 3 og 4.
Innholdet i denne artikkelen er derfor:
• Kasus 3 – Bifokale briller
- Gjennomgang av toleransesystem
og monteringsprinsipper
-Innstillingsområder
-Billedsprang
- Verifisering av plasseringen av
glassenes optiske sentere
• Kasus 4 – Progressive briller
- Gjennomgang av toleransesystem og monteringsprinsipper
-Verifisering
-Pasientinstruksjon
- Upassende endring i linsedesign
Som det fremgår finns det en monokulær millimeteravvikelse, både vannrett og
loddrett, og en prismetoleranse, også for
både det vannrette og loddrette planet.
Vi kan med andre ord komme i en situasjon hvor brillen er innenfor millimeteravvikelsen, men på grunn av styrken (i
nærdelen) kan ha en prismevirkning som
er større enn den binokulære prismetoleransen. Segmentet må ikke være feilplassert/vridd med mer enn 2o.
Kontroll av brillen i det loddrette planet:
• 1 mm for lavt monokulært. Altså likt
med oppsatt millimetertoleranse.
• Den samlede prismevirkning
er 0.15∆ B 270o. Altså innenfor
prismetoleransen.
• Så brillen er OK i det loddrette
planet.
28
Vannrett
Loddrett
0.67∆
0.50∆
Brilleseddel 1:
OD
OS
SF
+ 0,50
+ 0,50
CYL
-0,50
-2,00
AXE
0
0
ADD NPDHØYDE
2,25
30 mm
15 mm
2,25
30 mm
15 mm
CYL
-0,50
-2,00
AXE
0
0
ADD NCDHØYDE
2.25
29 mm
14 mm
2.25
28,5 mm
14 mm
Kontroll: Etter innsliping måles.
OD
OS
SF
+ 0,50
+ 0,50
Fagartikkel
noe galt med brillen på grunn av dårlig
innsliping. Den oppståtte prismevirkningen i det vannrette planet er her
faktisk en konvergenshjelp, og den for
lave lesehøyden kan rettes med en bedre
justering av brilleinnfatningen.
Her er det to opplagte årsaker til intoleranseproblemene – ikke bare for denne
pasienten, men også generelt:
• Dårlig montering/innsliping
• Det sette objektet vil hoppe, ved
blikkendring gjennom lesedelen,
også kalt bildesprang.
Nærfokusområde:
Ved ethvert brillesalg må en tenke på
hvordan den enkelte glassløsning vil fungere. Oppfyller den valgte glassløsningen
pasientens behov? For en pasient på 53
år er det en forventet akkommodasjonsbredde på 1,75 D.
Ved valg av addisjon er det tre faktorer
som har innvirkning på pasientens nærfokusområde (red.: Område for skarpt
syn gjennom brillens nærdel) og som
dermed kan skape intoleranseproblemer.
•Leseavstand
- Addisjon tildeles ikke bare for en
“standard” leseavstand på 40 cm.
Det må alltid spørres konkret om
pasientens arbeidssituasjon,
fritidsinteresser osv.
- Denne pasienten går mye på bingo.
•Alder
- Addisjonen er avhengig av
pasientens alder. Generelt er det en
tendens til å gi for høye addisjoner.
- Denne pasienten har fått tildelt en
addisjon som basert på alder
tilsvarer en typisk addisjon for en
60-årig.
• Målemetoder for addisjon
- Optikerhøjskolen i Randers har
tidligere frarådet bruk av måling
14B (red.: 14B er binokulær
kryss-sylindermåling, også kalt
binokulær krysskortmåling).
Feilprosenten for anbefalt addisjon
etter denne metoden er på 50% og da typisk for høye addisjoner.
- Derimot anbefales at addisjon er
basert på alderstabeller (red.: …
og utprøving i prøvebrille).
Så la oss se på denne pasientens nærfokusområde:
Med ferdigbrillen på +2,00 har nærfokusområde vært fra 50 cm og inn til ca. 25
cm foran øynene. Med den nye addisjonen +2,25 og den anbefalte glassløsning
Illustrasjonsbilde: Nøyaktig tilpassing og oppmåling er alltid viktig ved valg nye briller. Dette gjelder
ikke minst ved avanserte spesialglass og ved tilpassing av bifokale- og progressive glassløsninger.
Foto: Kaia Means
vil det bli påført et sløringsområde på
omkring 15 cm. Riktignok vil pasienten
kunne lese på 40 cm, men pasienten kan
ikke bruke brillen til bingo. Hvis addisjonen var tildelt basert på alder, addisjon
= 1,75, ville glassløsningen med bifokale
briller ikke ha innskrenket område for
skarpt syn på nær, og pasienten kunne ha
benyttet brillen til lesning og bingo.
Bildesprang:
Alle som har benyttet bifokale glass har
opplevd at bildet “hopper” når blikket
rettes gjennom lesefeltet. Dersom en ny
bruker av bifokale briller ikke blir gjort
oppmerksom på dette, vil vedkommende
kunne oppleve bruken av de nye brillene
som ubehagelig. Bildespranget oppstår
når synsaksen beveger sig fra avstandsdelen og ned i segmentet. Bildet av det en
ser gjennom glasset hopper da oppover,
dette da det oppstår prismatisk effekt basis ned. Bildespranget anføres som regel
i millimeter.
Faktorer som har innflytelse på bildespranget (Psp):
• Størrelsen på addisjonen
•Leseavstanden
• Plassering av segmentets optiske
senter
- Denne plasseringen er igjen
avhengig av høyden på segmentet og
halvdelen av segmentdiameter
- Den heter g og g = H – ½ x
segmentdiameter og kan regnes i cm
• Psp (cm) = g x Add x leseavstand
Denne pasienten med glassene beskrevet ovenfor vil ha et bildesprang på 4,5
mm. Vi kan ikke redusere addisjonen for å
gjøre bildespranget mindre. Det kan kun
gjøres mindre ved å se på forholdet mellom høyden på segmentet og segmentdiameteren. Jo nærmere nærdelens optiske senter segmenttoppen er, dess mindre blir billedspranget.
Kontrollmåling og verifisering av bifokale
glass:
Ved kontroll av glass før innsliping er det
ikke bare styrker og akser som må kontrolleres. Da glassene slipes etter den
monokulære NPD bør plasseringen av
nærdelens optiske senter også kontrolleres. Se på tegningen (Figur 1). Nærdelens
optiske senter sitter i midten av segmentet. Hvis dette senteret sitter forskjøvet,
vil brillen påføre pasienten en uønsket
prismevirkning.
Som avsluttende kommentar kasus 3, kan
det utover problemstillingene beskrevet
ovenfor også være problemer med:
• Forskjell i vertikal prismatisk effekt.
- Prismevirkning som oppstår ved
nærarbeid på grunn av
styrkeforskjell.
- Kan oppstå i alle typer
flerstyrkeglass.
• Bildestørrelsesforskjell i loddrett plan.
- Denne var ikke tilstede i pasientens
gamle brille
Optikeren 2/2013
29
Fagartikkel
Brilleseddel 2: Samme pasient som i kasus 3, men nå korrigert med progressive glass.
OD
OS
SF
+ 0,50
+ 0,50
CYL
-0,50
-2,00
AXE
0
0
ADD APDHØYDE
2,25
32 mm
21 mm
2,25
32 mm
21 mm
Toleransesystem for montering av
progressive og degressive (arbeidsplass)
glass:
Progressive og degressive glass
Mono APD: +/- 1 mm
LH: +/- 1 mm
Vridning av nærsonen: 2o
Kontroll: Etter innsliping måles.
Vannrett
OD
OS
SF
+ 0,50
+ 0,50
CYL
-0,50
-2,00
Metode for bruk ved prismetoleranser:
• Beregn prismevirkning i det vannrette
og loddrette planet
- Benytt styrkene i de aktuelle
hovedsnitt
- Ved skrå akser beregnes styrken i de
aktuelle snitt
• Noter samlet prismevirkning i det
vannrette og loddrette plan
• Vurder prismevirkningen ut fra styrken
nærmest plan (0,00 D) for øyeparet
Spørsmål:
1. Kan brillen utleveres til pasienten?
2. Vurder hvilke mulige problemer brillen
kan påføre pasienten dersom den
leveres ut?
Samme pasient som i kasus 3, men denne
gangen korrigert med progressive glass.
Med denne glassløsning har pasienten
mulighet for skarpt syn på alle avstander,
også for bingobehovet omtalt tidligere.
Da pasienten også med denne korreksjonen er korrigert for litt forskjellig styrke
på de to øynene, kan det også her bli problemer med aniseikoni og indusert vertikal prismatisk effekt.
Kontroll av pasientens binokulære syn
må foretas, dette spesielt da det er første
gang pasienten korrigeres med glass hvor
det er en styrkeforskjell på de to øynene.
Svar på spørsmål 1:
Denne progressive brillen må ikke utleveres til pasienten. Begrunnelsen for
dette er som følger:
• Aksefeil på 5o på OD. Dersom akse-
feilen skyldes en monteringsfeil og
glasset sitter skjevt, må brillen holdes
tilbake da aksefeilen er 2o. Hvis
aksefeilen skyldes produksjonsfeil kan
brillen aksepteres, da aksetoleransen
30
Optikeren 2/2013
AXE
5
0
ADD ACDHØYDE
2,25
33 mm
23 mm
2,25
31 mm
23 mm
for produksjonsfeil er 9o ved
sylinderverdier på 0,5 D.
• Sentreringsfeilen i det vannrette
planet er like stor som den oppgitte
millimeter-toleransen. Bemerk at
denne sentreringsfeilen påfører
pasienten ulikt behov for å dreie
øynene. Dette kan være en årsak til
intoleranseproblemer.
• Sentreringsfeilen i loddrett plan er
2 mm monokulært. Toleransen er
1 mm monokulært. Hvis brillen ikke
kan senkes, må brillen forkastes.
Svar på spørsmål 2:
Aniskeioni er allerede nevnt. Det er en
styrkeforskjell på 1,5 D i det loddrette
planet. Som tommelfingerregel kan vi
si at for hver dioptri i styrkeforskjell kan
en forvente 1% bildestørrelsesforskjell.
En slik forskjell bør selvfølgelig utmåles
og undersøkes klinisk. Som beskrevet i
del 2, er den faktiske bildestørrelsen avhengig av overflatestyrker, tykkelser og
brytningsindeks. Dette gjelder også for
flerstyrkeglass.
Hvis progresjonslengden er 18 mm, vil
den vertikale forskjellen i prismestyrker
være på nesten 3∆ basis ned OS. Alt over
1∆ kan by på problemer. Igjen en mulig
årsak til intoleranseproblemer. Den vertikale forskjellen kan gjøres mindre ved
å velge et glass med en mindre progresjonslengde.
Generelle årsaker til intoleranseproblemer ved bruk av progressive glass
kan oppdeles i:
• Mangelfull pasientinstruksjon
i bruk av brillen
• Uheldig endring i linsedesign
• Uheldig linsedesign
• Feil innsliping/montering
F: 0,00 – 3,00:
0,67∆
F: 3,25 – 5,00:
1,00∆
F: 5,25 – 7,00:
1,50∆
F: 7,25 – 10,00:
2,00∆
Loddrett
F: 0,00 – 5,00:
0,50∆
F: 5,25 – 8,00:
0,75∆
F: 8,25 – 10,00:
1,00∆
Vi må som optikere være fullstendig sikre
på at alle nye brukere av progressive briller har forstått hvordan brillen skal brukes. Det blir ofte gitt så mye informasjon
i forbindelse med et brillesalg at pasienten har ”glemt” det viktigste om hvordan
brillen skal brukes. Derfor er det en god
idé å stille pasienten noen spørsmål om
bruken ved utlevering av brillen og kanskje også utlevere en informasjonsbrosjyre om bruk av progressive briller.
Uheldig endring i linsedesign er det
vanskeligste ved intoleranseproblemer.
Med det store utvalget av glass på markedet og til tider mangelfull teknisk informasjon, kan det være vanskelig for
optikeren å anbefale en nytt linsedesign
eller en ny leverandør. Noen er tryggest
på glasstyper som man er godt kjent med.
Andre får kun lov til at selge glass fra en
bestemt leverandør. Under alle omstendigheter blir en på et tidspunkt nødt til
å skifte leverandør eller design. Et nytt
design behøver nødvendigvis ikke bety et
bedre design.
Dersom en brillebruker er fornøyd
med den glassløsningen hun eller han
benytter, hvorfor da ikke å fortsette med
samme design? Skift kun til et nytt design
dersom det foreligger en god grunn.
Progressive glass med en kort progresjonssone vil ofte ha et lite mellom- og
nærfelt. Avstandsfeltet er uendret. Pasienter som arbeider mye på mellomavstander og på nært vil garantert få intoleranseproblemer.
Feil innsliping/montering er den hyppigste årsaken til problemer. Omkring
40% av alle problemer skyldes sentre-
Språkspalte
ringsfeil. Alt over 1 mm monokulært,
både vannrett og loddrett er utenfor den
oppsatte toleransen. Så korrekt oppmåling, tilpassing og pasientinstruksjon er
forutsetningen for å unngå intoleranseproblemer. Likeledes må det foretas en
kontroll av produkt før innsliping. Det må
også kontrolleres i prismereferansepunktene.
Verifisering av free-form glass skal
foregå ut fra de måleverdier som står på
glassposen eller ut fra graveringene/merkene på glasset.
Styrke-, sylinder-, akse- og addisjonstolerenser er anført i DS/ENISO 21987
(red.: for norsk optometri se Norges
Optikerforbunds Retningslinjer i klinisk
optometri under punkt “20.1.3 Produksjon av briller”).
Intoleranseproblemer som ligger i anbefalt brillestyrke kan være:
• En endring i sylinderstyrken
• En endring i sylinderaksen
• Addisjon feil i forhold til ønskede
avstander for nærarbeid
Til sist bør det nevnes at optikere bør
ha en slags sjekkliste i forbindelse med
problemløsning. Vær bevisst på spørreteknikk. Still åpne spørsmål som får pasienten til å fortelle om sine problemer
med brillene. Bli mere konkret – still også
lukkede spørsmål, slik at du får avdekket
hovedproblemet. Og det hele bør foregå
under er behagelig atmosfære!
Litteratur
• Se litteratur i foregående artikkel
(Optikeren 1-2013, side 48).
(Denne artikkelen ble først publisert i det
danske Optikeren nummer 6-2012, side
6-12. Artikkelen er skrevet av Torsten Duedal Jensen som er optiker og underviser
på Optikerhøjskolen i Randers. Artikkelens
danske overskrift var “Brilleintolerance”
som her er oversatt direkte til brilleintoleranse. Artikkelen handler imidlertid ikke
om allergiproblemer for brillematerialer,
men snarere om ulike typer problemer
som brillebrukere kan returnere til optikeren med. Artikkelen er oversatt av Magne
Helland, og publiseres etter tillatelse fra
artikkelforfatteren.)
For artikkelens referanse nummer 1,
kan det nevnes at samme forhold er detaljert beskrevet i Norges Optikerforbunds
Retningslinjer i klinisk optometri under
punkt “20.1.3 Produksjon av briller”. Dette
er et dokument du finner i sin helhet på
www.optikerne.no.
Noen optometriske
språklige utfordringer
Tekst: Stein Bruun
Språket vårt er viktig. Det har med god
kommunikasjon å gjøre. Best mulig presisjon er nødvendig – særlig på områder
der feil kan få store konsekvenser. Den
klassiske kommaregelen: «Heng ham,
ikke vent til jeg kommer» – «Heng ham
ikke, vent til jeg kommer» kjenner vi
alle. Heldigvis er slike ytterligheter ikke
tilstede i vårt fag. Jeg skal i det følgende
ta opp noen språk - og begrepsmessige
problemstillinger som er aktuelle innen
«øyefaget».
Synsstyrke kontra synsskarphet
Vi hører nesten daglig at begrepet synsstyrke blir brukt – selv blant kollegaer
innen faget. Synsskarphet er kun den
funksjonen man måler med visustester!
Begrepet synsstyrke er mer komplisert.
En tolkning er at synsstyrke = den totale
synsfunksjon, det vil si visus, synsfelt,
fargesyn, kontrastsans, samsyn etc. En
annen tolkning er relatert til styrken på
eventuelle korreksjonsmidler, synsstyrken min er høy/lav.
Visusangivelser
Den klassiske angivelsen er som kjent
Snellens geniale brøk som han lanserte
i 1860-årene. Etterhvert har desimalbrøken overtatt. Den gjør det lettere å tallbehandle resultatene. En informasjon man
mister ved desimalbrøken, er testavstanden. Denne må da angis separat. Dette er
spesielt viktig når man visustester svaksynte.
Det ligger imidlertid en fare for at
tallangivelsene fører til prosentangivelser. Dette må det bli en slutt på! Å høre at
man bare har 50% syn på siste øyet, men
likevel lovlig kan kjøre bil, er forvirrende
for mange! Det ble i USA i forbindelse
med testing av soldater med krigsskader,
lansert en prosentskala – «Snell-Sterling
effektivitetskala». Denne skulle sammenholdes med andre dysfunksjoner. Skalaen
ble aldri populær i Europa.
Instrumenter
Et retinoskop det samme som skiaskop?
Svaret er ja. Retinoskopibetegnelsen er
mest vanlig i engelsktalende land – skiaskop er mest vanlig i Europa. Skiaskopi
er vel den mest korrekte betegnelsen
– det er jo skyggen sentralt vi betrakter,
ikke større deler av retina! Og for de som
fortsatt bruker et keratometer eller et oftalmometer. Keratometer er det korrekte,
det er jo kun korneas brytningsforhold vi
måler og ikke øyets totale brytningsforhold. Betegnelsen oftalmometer er vel
noe som fremdeles brukes i Europa?
Noen betegner testobjektene i keratometeret for «mirer»». Dette er vel en
fornorsket variant av «mirrors» som jo
betyr speilbilder.
Entall – flertall
Blant mange brukte tallangivelser er
følgende: Et forum – flere fora, Et kasus
– flere kasuser (ikke keiser!). Et norsk
alternativ her er en kasuistikk – flere kasuistikker. En tumor – flere tumores. En
bulbus – flere bulbi, en iris – flere irides,
et punktum – flere punkta, et fokus – flere
foci (ikke fokuser!), et locus – flere loci.
Sykdomsbetegnelsen
Fra den greske eller latinske verden har
betennelse fått sufikset – itis, for eksempel i conjunktivitis, scleritis. Korrekt skrivemåte på norsk vil være konjunktivitt,
skleritt (1). Spørsmålet blir da om man
skal «fornorske» eller holde seg til originalbetegnelsen. Eksempler kan være katarakt eller cataract, netthinne(av)løsning
eller amotio retina, skjeling eller strabisme. Dersom man ikke er helt sikker på
skrivemåten, bør man holde seg til den
norske betegnelsen. Medisinstudentene
leser ikke lenger Ciceros taler eller annen
latinsk litteratur. Kunnskap i medisinsk
terminologi/nomenklatur regnes vel for å
være tilfredsstillende.
For Optikerens språkspalte – send
gjerne inn kommentarer og innspill til [email protected].
(1)Norsk medisinsk ordbok, Det norske
samlaget, 8. utgave, 2007 ved Bjørg Øyri.
Optikeren 2/2013
31
Hva skal du bli når du blir stor?
Synkende antall søkere til optometristudiet på Kongsberg, samt det
faktum at en del dessverre forlater studiene og yrket, gjør at bransjen
må ta tak. Synsinformasjon og Norges Optikerforbund har i samarbeid med HiBu satt i gang et storstilt rekrutteringsprosjekt for å skaffe
flere gode kollegaer til optikerfamilien. Deltagelse på utdanningsmessene i vinter og et nytt nettsted, er blant tiltakene som er satt i gang.
Tekst: Per Kristian (Pelle) Knudsen Foto/Illustrasjoner: Coor Media, Kaia Means og Per Kr. Knudsen
Høstens opptak til studiene viser at interessen for å bli optiker er sterkt dalende.
NOF og SI er bekymret for utviklingen og
har satt i gang tiltak for å bedre situasjo-
«Optiker!
Er det noe man kan bli?
nen. Flere samarbeidsmøter med HiBu/
IFOS er blitt gjennomført og vi har valgt å
ha fokus på følgende fakta:
• Mer enn 30% av søkermassen
kommer som følge av en relasjon til
optikere, enten i form av egne
synsproblemer eller familiemedlem mer som har det
•
•
•
30% finner informasjon på nettet
selv og bestemmer seg ut fra dette
< 1% får informasjon fra
yrkesveileder i videregående skole
50% hører fortsatt på foreldrene når
utdanningsvalget skal tas
Blioptiker.no
En viktig faktor i prosessen var å lage en
levende plass som skal være en felles informasjonskilde. Kort tid før årsskiftet så
www.blioptiker.no dagens lys. Nettstedet
skal være der man finner det meste om
nettopp det å bli optiker. Besøkstallene
i messeperioden har vært svært bra. Vi
kjørte en konkurranse via bildetjenesten
Instagram(www.instagram.com/bliopti-
ker) hvor man kunne vinne gavekort for
de beste bildene.
Hvordan du kan bidra!
Som tidligere beskrevet kommer ca. 1/3
av søkerne som følge av en relasjon til
egen optiker. Vi ønsker at dere der ute
skal ha best mulig verktøy tilgjengelig for
å drive god rekruttering lokalt. I løpet av
mars vil alle bedriftene som er medlem
i SI motta en ny informasjonsbrosjyre,
informasjonskort (flyer) og en kortfattet
powerpointpresentasjon til bruk i butikk
og synsprøverom. Bruk et par minutter i
synsprøverommet og spør om hva de kan
tenke seg å drive med i fremtiden, eller
spør de voksne om hva deres håpefulle
planlegger for fremtiden. Send med brosjyre eller flyer og informer om blioptiker.
no.
Husk å synliggjøre blioptiker.no på egne
nettsider, informasjonsmateriell mm.
«Rekruttering er en
kontinuerlig prosess!
Ta utdanning, en årlig norgesturne?
En viktig plass å være synlig er på de årlige utdanningsmessene, og organisasjonene har deltatt på 9 messer fordelt på
alle landsdeler. På stand var det en lokal
optiker, en HiBu-ambassadør, en til to
optometristudenter, samt en fra administrasjonen/styrene. Optometrifaget var
dermed godt ivaretatt. Aktiviteten på
stands var til tider stor og messene hadde
totalt ca. 100 000 besøkende. Interesserte
og nysgjerrige videregående elever stoppet opp og fikk testet visus, fargesyn, stereosyn og noen dristet seg til å kikke inn
gjennom en dilatert pupille.
32
Optikeren 2/2013
●●
●●
●●
●●
●●
Garanterte jobbmuligheter
Ingen dager er like
Du kan starte egen bedrift
Studér i utlandet
Mange karrièreveier
Jeg valgte optometri fordi det
er variert og utfordrende.
Og det trengs optikere i Norge.
Les
mer!
❯ Kathrine Gabrielsen, optometristudent
blioptiker.no
Informasjon til videregående skole
Foreløpig har antall søkere som har fått
informasjon gjennom studieveiledere i
den videregående skole vært veldig få.
Vi ønsker at dette skal endre seg. Den
nye brosjyren skal sendes ut og det nye
nettstedet promoteres inn mot veilederne
i skolen. Et eget foredrag er under utarbeidelse, slik at de som ønsker det kan
kontakte skolene for å informere om det
spennende yrket vårt.
Rekruttering er en kontinuerlig
prosess
Erfaringene etter å ha vært ute på messene, har lært oss at rekruttering er en
kontinuerlig prosess som må styrkes,
forbedres og gjennomføres kontinuerlig
gjennom hele året og årene som kommer.
Organisasjonene skal bidra gjennom
gode og tydelige strategier for å styrke
optikeryrkets posisjon og status. Ved å
være gode optikere er vi alle ambassadører for en god rekruttering til bransjen.
Du som optiker har et ansvar.
Fakta om utdanningsmessene:
• Totalt ca. 100 000 besøkende
• Snakket med og gitt informasjon til ca. 10 000
• Delt ut mer enn 5000 flyers med
informasjon
• Delt ut mer enn 200 øyebøker
• 120 bilder (Over 1000 likes)
i Instagram-konkurranse
• Snakket med 30 studieveiledere
Du kan utvide
horisontene dine!
❯ Elise W. Dees
Doktorgradstipendiat ved HiBu
blioptiker.no
Les
mer!
Optikeren 2/2013
33
I forkant av landsmøtet
På vei til Bergen?
Den siste helga i april er det fagkonferanse og generalforsamling, med
et fantastisk program! Hvorfor skal SI-medlemmene melde seg på?
Er det noe å oppleve som er verdt å bruke tid og penger på? Som
styreleder og deltager skal jeg få med meg alt jeg rekker, denne helga.
Det er bare ett svar og det er JA!
Tekst: Elisabeth N. Blix
På fredag er programmet lagt opp sånn at
man får en diskusjon rundt den prosessen som bransjen nå står midt i. Styrene
i NOF og SI har jobbet med strategiplan
og ”Den store historien”. Det er ingen i
bransjen som kan forholde seg uvitende
til de endringer som skjer og som må
skje. Ved å være til stede i Bergen på fredag, får du førstehånds informasjon om
hva som skal løfte bransjen videre inn i
fremtiden! Vi er jo befolkningens første
kontakt for bedre syn!
Utdanningsinstitusjonen vår er til
stede, og beste prosjektgruppe i 2012 skal
legge frem sitt prosjekt. I tillegg er det
mulig å få informasjon om utdanningen
fremover.
Første generalforsamling i nytt SI
Fredag er det også generalforsamling.
Som medlem av SI er det viktig å delta
med den stemmen du har. Det er kun
på den måten at demokratiet fungerer, i
praksis.
Virksomhetsrelatert program
På lørdag og søndag er temaene mange,
og alle vil finne noe som gjør at man reiser hjem med følelsen av at man har lært
noe nytt. AKAN kommer for å sette fokus
på berusede helsearbeidere, og du kan bli
oppdatert i forhold til statistikkprosjektet.
I fremtiden vil våre helseopplysninger
finnes digitalt. Hva innebærer dette for
oss? Er våre kunder våre pasienter, og når
blir de det? Optikeren har ansvar i forhold til trafikk og syn, og da er det viktig
å ha gode henvisningsrutiner. I NAV sitt
system har optiker både rettigheter og
plikter. Også der må optikeren vite hvilke
lover og rutiner som skal brukes.
Lørdagen avsluttes med historien om
”Den store historien”! Fokusområde for
bransjen i 2012 har vært å finne en felles
plattform for bransjen, og der er historien
om oss sentral. Målet etter fagkonferansen er at vi alle skal dra hjem og fortelle
den samme historien, sånn at alle forstår
hvilken viktig og sentral aktør optikerne
er og skal være. Historien vil fortelle at vi
har kompetanse og at vi er tilgjengelige
over hele landet. Derfor er vi befolkningens første kontakt for bedre syn! Skal du
kunne fortelle den samme historien som
dine kollegaer i Norge, må du delta på
fagkonferansen 26. til 28. april!
SIs styreleder Elisabeth N. Blix.
Foto: Sofie Haraldsen
34
Optikeren 2/2013
om SI-medlemmer er det viktig at vi
S
oppfordrer våre optikere til å delta på det
faglige programmet til NOF. Netthinneløsning er hovedtema, og for tiden er det
disse sakene som dominerer hos NPE.
Ved å ha fokus på netthinneløsninger
viser bransjen at vi tar denne utfordringen på alvor, men da må norske optikere
få mulighet til å delta i Bergen den siste
helga i april! Øyelege Pål Varhaug har ledet øyeavdelingen i Bergens seksjon for
netthinnesykdommer. Det gjør han til en
kvalifisert foredragsholder, når optikerne
skal ha fokus på netthinneløsninger.
Som avslutning på fagkonferansen
kommer leder for Rådet for legeetikk i
Den norske legeforening for å snakke om
etikk, før ”Optometrist of the Year”, Hans
Bjørn Bakketeig, forteller oss om sin imponerende innsats for synshemmede i
Moldova.
En sosial bransje
Fagkonferansen er også en sosial arena.
Det du tar med deg i bagasjen hjem, er
inntrykkene av å ha lært noe, men også
flotte møter med kollegaer som du ikke
ser på de messene og samlingene du er
på resten av året! På fagkonferansen treffes vi som kollegaer, på tvers av kjeder
og arbeidsplasser. Derfor skal vi kose oss
mellom alle foredragene med både kaffe
og litt å bite i. I minglerommet vil det
være utstillere og kollegaer som er like
glade som deg for å være til stede der det
skjer, akkurat den helga!
Fredag kveld tar vi Fløibanen opp til
Bergens ”tak” og samles til et godt måltid. Fjorårets suksess, Stand-optiker, avslutter en flott dag! Lørdag kveld er det
NM i optometri før vi inntar middag på
hotellet, fortsatt sammen med engasjerte
kollegaer!
Velkommen sammen med alle dine
kollegaer til en faglig, sosial og vårlig helg
i Bergen 26. til 28. april!
I forkant av landsmøtet
Hold deg oppdatert
– kom til Bergen!
Er du i tvil om du skal dra til Bergen og fagkonferansen i april? Da bør
du ta en titt til på programmet for helgen. Det er spekket med både
fag og fagpolitikk. Bergen er stedet hvor optikere som ønsker å holde
seg oppdatert bør være.
Tekst: Anne N. Jervell
Denne tradisjonsrike helgen i april får du
mulighet til både faglig utvikling og til å
diskutere fagpolitiske spørsmål, og ikke
minst styrke din kompetanse som optiker i førstelinje helsetjenesten til beste for
dine pasienter. Og - det blir fest!
Klinisk hovedtema
– netthinneløsning
Som i fjor er programmet todelt – en
virksomhetsrelatert del og en mer klinisk
rettet. Her er det noe for enhver smak og
interesse.
Klinisk hovedtema for helgen er netthinneløsning og dette tema er ikke valgt
uten grunn. Det er nettopp netthinneløsning som representerer flest saker i Norsk
Pasientskadeerstatning (NPE) for optikere. Fagrådet har utarbeidet en ny klinisk
retningslinje – en veiledning til hvordan
vi skal agere når en pasient kommer inn
med symptomer på netthinneløsning.
Denne skal presenteres i Bergen. Spesialister på området skal hjelpe oss å bli
enda bedre, og matnyttig kunnskap som
du kan bruke allerede mandagen etter, får
du garantert.
Det er mye god læring i å høre kolleger fortelle om episoder fra egen praksis.
Også i år blir det mange kasuspresentasjoner. Problemet blir bare å velge hvilke
man skal gå på, for her er det mye interessant. Vi skal høre om at etikk er viktig
for alt helsearbeid og om hvorfor Hans
Bjørn Bakketeig fikk prisen ”The optometrist of the year 2012”.
Som optiker har du større mulighet
til videre- og etterutdanning enn noen
gang. Representanter fra HiBu kommer
for å fortelle om endringene som har
skjedd og alle mulighetene som finnes.
Vi skal diskutere fremtiden – hva tenker
du?
Norges Optikerforbund og Synsin-
formasjon har et felles overordnet mål – å
bidra til at medlemmene yter samfunnet
best mulig synshjelp. Organisasjonene
har pasienten i fokus og optikeren er fagpersonen og bransjens sentrale brikke.
Tilnærmingen til målet vil naturlig nok
være ulikt for de to organisasjonene. I
året som har gått har styrene arbeidet
med å finne en god plattform for samarbeid mellom NOF og SI og det videre
arbeidet fremover.
I Bergen skal en overordnet strategi
legges frem og vi vil presentere fremtidige fokusområder og begrunnelsen for
hvorfor dette er viktig for fremtiden og
deg som optiker. Det er satt av rikelig
med tid til dialog og diskusjoner. Vi ønsker at du som medlem skal ha mulighet
til å si din mening direkte til styret og administrasjonen.
Optikere en del av løsningen
Utfordringene i helsesektoren vil øke og
det vil være viktigere for samfunnet å
bruke ressursene riktig. I media har vi sett
at Helseministeren har bestemt seg for å
gjøre store endringer. Norske optikere må
være beredt til å ta et større ansvar for å
avlaste et allerede presset helsesystem. Det skal satses på forebygging og der
vil vi – optikerne - være en viktig brikke
for å bidra til at flest mulig kan se best
mulig så lenge som mulig. NOFs helt
klare mål vil være at optikeren defineres i
førstelinje.
oppdatert og er engasjerte. Jeg tør påstå
at den beste måten å holde seg oppdatert
om hva som skjer i egen bransje, og hva
som skjer i helsesystemet generelt, er å
delta på landsmøtet og fagkonferansen.
Det blir fest
Faglig påfyll og informasjon fra organisasjonene er viktig, men norske optikere
er også glade i underholdning og i en
fest. Denne helgen er bransjens viktigste
møteplass på tvers av kjeder og sammenslutninger. Det er denne helgen du treffer
gamle skolekamerater og nye kolleger.
Landsmøtehelg = mye moro!
Med faglig påfyll krydres hverdagen –
kunnskap skaper stolthet. Det er en god
investering i egen fremtid å dra på fagkonferanser. Og – viktigst av alt- du blir
mer skikket til å ta vare på dine pasienter.
Som helsearbeider stilles det krav til at du
holder deg oppdatert – kan du egentlig la
være å komme til Bergen?
Vi snakkes i Bergen!
Vi har kompetansen. Vi er en del av
løsningen på fremtidens problemer!
Vi ønsker jo å bli tatt på alvor som helsepersonell – da er det viktig at vi holder oss
NOFs styreleder Anne N. Jervell.
Foto: Magne Helland
Optikeren 2/2013
35
Kurs og konferanser
Om UV-stråling og tørre
øyne i Uppsala
Optometridagene er Sveriges store årlige samling for optikere, og
årets konferanse fant sted 9. og 10. februar i Uppsala. Man imponerte
ikke med maten, men derimot med mange spennende forelesinger
der to emner dominerte – UV-stråling og tørre øyne.
Tekst og foto: Maria Jahr
Anders Wedin er Optikbranschens (Sverige) talsperson i UV-spørsmål, og har
magisterutdanning i optometri fra Karolinska Institutet (KI) i Stockholm. Anders klarte å formidle kompleks kunnskap til publikum på en både saklig og
morsom måte. Som ordfører for Sveriges
Optikerforbund og ECOO Paul Folkesson sa: «tänk om jag hadde haft en sådan
fysiklärare».
Et annet aktuelt emne var problematikk rundt tørre øyne og tåresubstitutter,
der Fredrik Källmark med forelesingen
«Tårosmolaritet – gör våra tårsubstitut
jobbet?» sikkert fanget manges interesse.
Mer om dette i et senere nummer av Optikeren, nå til Anders og UV-stråling!
Skadelig UV-stråling – hvordan
håndterer vi det? Anders Wedin
Solen følger oss hele livet, dens energi
når oss og oppfattes på forskjellige måte
– som varme, som lys, som farger. Men
den avgir også energi som vi ikke merker
– men som fortsatt påvirker oss.
UV-stråling består av tre typer – UVA,
UVB og UVC. Jo kortere bølgelengde
strålingen har – dess høyere energi. UVC
har høyest energi, så følger UVB, UVA,
deretter det synlige lyset (der blått har
høyest energi og rødt lavest), og så infrarødt lys – varme. Også for synlig lys er det
ganske store forskjeller i mengde energi
– for eksempel inneholder blått lys 66%
mer energi enn rødt lys. Også synlig lys
kan skade oss.
UV-kilder
UV-stråling kommer som de fleste kjenner til i all hovedsak fra solen. Men det
finnes også andre kilder som eksponerer
oss for UV-stråling. Lysrør lekker UV, visse typer mer enn andre. Andre UV-kilder
er blacklight, burtonlamper, CD-detekto36
Optikeren 2/2013
rer. CSI bruker UV når de undersøker for
blod og sæd i kriminalsaker. Blacklight
er lysrør som holder tilbake synlig lys
og slipper ut mye UV, slik at UV-eksponeringen blir mye større enn for vanlige
lysrør. Blacklight brukes blant annet på
nattklubber for å gi en kul effekt – det er
det som gjør at din hvite skjorte blir selvlysende (og flass, ikke fullt så kult!).
Tilbake til de tre typene av UV-stråling, og hvordan de når oss. Det mest
energirike og farlige, UVC, absorberes
fullstendig av atmosfæren og når ikke
ned til oss på jordoverflaten. Atmosfæren
absorberer også det meste av UVB-strålingen fra solen, kun ca. 10% når ned til
oss. Men selv denne begrensede mengden UVB-stråling kan gi store problem.
Det aller meste av UVA, som har lavest
energi, men som fortsatt er farlig i store
doser, passerer gjennom atmosfæren ned
til jordens overflate.
UV-stråling og øyet
For øyet gjelder det samme som for atmosfæren – jo kortere bølgelengde, dess
tidligere stoppes det. Jo lengre bølgelengde (lavere energi) – dess lengre inn
kommer det i øyet før det stoppes. Det er
kun noen få prosenter som trenger igjennom øyet helt inn til netthinnen og der
kan skade makula.
Men på grunn av fokuseringen i øyet,
det at lyset samles til et punkt på netthinnen, fungerer hornhinnen og øyelinsen
som et slags brennglass mot netthinnen. Lysintensiteten mot netthinnen blir
derfor 10.000 ganger høyere enn lysintensiteten utenfor øyet. Derfor kan de få
prosentene medføre stor skade på netthinnen. Regnestykket blir at 1 % X 10.000
gir en intensitet som er 100 ganger større
i det lille punktet på netthinnen der lyset
fokuseres, enn utenfor øyet.
Interessant studie fra Japan
Anders (på samme måte som forelesningen om UV-beskyttelse og kontaktlinser av James Wolffsohn, sponset av Johnson & Johnson) forteller om en meget
interessant japansk studie, der man undersøkte hvordan mengden UV-stråling
påvirkes av tid på året og tid på dagen. I
studien brukte man hoder fra utstillingsdukker med detektorer på øyene og på
toppen av hodet. Man målte i september
og i november og gjennom hele dagen.
Som forventet ble reseptorer på hodet
mest utsatte for UV-stråling i september
(nærmere sommeren) enn i november,
og klokken 12 på dagen – da solen står
som høyest. Men for øyene var det tvert
om – mest utsatte for stråling var øyene
i november, da solen står lavere på himmelen enn i september. Og de fikk også
mer stråling på morgen og ettermiddag –
da solen igjen står lavt.
Forklaringen på dette er øynenes
plassering og at øyebryn og øyevipper
gir skygge når solen står tilstrekkelig
høyt. Når solen står for lavt fungerer ikke
denne naturlige beskyttelse. Man fant at
verst for øyene er det når solen står 40
grader over horisonten. Det blir da logisk
at vi som bor i Norden på ingen måte er
forskånet fra sterk UV-stråling fra solen,
men at det faktisk kan være mye verre
med lav vintersol enn med sol som står
høyt på himmelen nærmere ekvator.
Vi blir også utsatt for UV gjennom
refleksjon (ikke bare snø og vann, men
eksempelvis også betong) og for lys som
kommer inn fra siden, som i flate solbriller (type flate pilot). Tenk på kortikal katarakt og pinguequla som ofte er nasalt
plassert. Når lyset faller inn fra siden blir
det som et brennpunkt nasalt, her har vi
et ekstra utsatt område.
Kurs og konferanser
Absorbsjon gir skader
Hva hender da med øyet? Når UV-lyset
når vev, kan det absorberes eller transporteres. At det absorberes høres kanskje
bra ut, men da energi ikke kan ødelegges
men må ta veien et sted, må vevet som
absorberer ta imot energien og den effekt
det gir. Hornhinnen og linsen får betale
for å beskytte de bakre delene i øyet. Hvis
strålingen transporteres gjennom linse og
cornea, påvirkes ikke disse – men isteden
får netthinnen lide.
Det er tre forskjellige nivåer av skade
som kan oppstå når vev absorberer energi. Fotokjemisk skade er lavintensiv skade – frie radikaler dannes når vevet treffes
og fører til oksidering av vevet. Det kan
likestilles med en bil som ruster. Fototermisk skade oppstår hvis man øker energinivået litt, slik at varmen ikke kan forsvinne ut – det blir en temperaturøkning
i vevet. Ved 10 grader temperaturøkning
denaturerer proteiner – for eksempel når
man ser på solformørkelse kan proteiner
i netthinnen denatureres. Det siste nivået, fotomekanisk skade,
er enda mer dramatisk, og vev fordamper.
Men det finns også kontrollerte former
for dette, eksempelvis innen laserkirurgi.
Det finnes en klar sammenheng mellom UV og katarakt. Når vi er barn, er linsen helt klar og slipper igjennom veldig
mye UV-lys. 80% av den UV-strålingen
som når netthinnen gjør det innen man
er 18 år. Fra tre årsalderen skapes et gult
emne i linsen som beskytter linsen både
som en antioksidant og som et filter gjennom å fange opp kortbølget stråling. Når
man er midt i livet, begynner stoffet å
endre seg kjemisk til et fototoksiskt stoff
– så når det da eksponeres for lys skapes
frie radikaler som igjen forstyrrer linsens
funksjon slik at katarakt dannes.
Hvordan skal vi da beskytte oss? I
vanlige plastglass (vanlige briller) får
man en helt OK UV-beskyttelse, ved
indeks 1,5 100% for UVB og 93% UVA.
For plastglass med indeks 1,6 og høyere
er det 100% UV-beskyttelse. Mineralske
glass, uansett indeks, gir dårligere beskyttelse enn plast.
Solbriller skal være CE-merket. Det
er produsenten selv som setter på stempel og garanterer at brillene lever opp til
kravene, det gjøres altså ingen tester av
noen institusjon. (Det ser likevel ut til å
fungere utmerket – se for eksempel øyelege Stefan Løfgrens erfaringer i artikkelen i det svenske tidsskriftet OPTIK
1-2013). For å få bruke CE-merking må
Fra leverandørutstillingen på Optometridagarna i Uppsala. Her var også tørre øyne og tårefilmsubstitutter aktuell tematikk.
glassene gi minst 95% UV-beskyttelse.
Det er viktig at solbrillene har en bra fasong og god størrelse, slik at de slipper
inn minst mulig lys ovenifra og fra sidene.
Kontaktlinser er en annen måte å
beskytte øyene på og finnes i 2 klasser.
Klasse 1 gir 100% UVA-beskyttelse og
96% UVB-beskyttelse, klasse 2 gir 95%
UVB-beskyttelse og 70% UVA-beskyttelse. En kontaktlinse beskytter naturlig
nok kun den delen av øyet linsen dekker.
De gir ingen UV-beskyttelse for bulbære
konjunktiva utenfor linsen.
Man kan også spise seg til UV-beskyttelse. Vitamin C, vitamin E, betakaroten og sink har en forsinkende effekt på
AMD. Studier har også vist at personer
som spiser mye Lutein, Zeaxanthin og
Omega-3 har relativt sett bedre øyene. En
mer detaljert studie om Lutein, Zeaxanthin og Omega 3 forventes å bli publisert
senere i år.
Etter å ha hørt Anders Wedins og
James Wolffsohns forelesinger, kan man
konkludere at helsepersonell må bli flinkere på å informere om UV-stråling og
hvordan man kan beskytte seg, ikke når
det gjelder barn. Foruten at allmennheten
er dårlig informert, og det finnes mange
misforståelser når det gjelder UV, har vi
flere andre utfordringer: et tynnere ozonlag (det forventes av forskere å være tilbake i normal tykkelse i år 2100) gir økt
UV-stråling, vi har mye fritid og bruker
mye tid ute, dårlige solbriller (kan være
både dyre og pene) gir store pupiller slik
at mye UV-lys slippes inn i øyet, uten å
beskytte godt nok. Og ikke minst: nå som
helsemyndighetene endelig får folk til å
være inne midt på dagen istedenfor å steke seg i solen – så må vi si at for øyene er
det enda verre morgen og ettermiddag...
PS! Hvis du vil lese mer om UVstråling anbefales OPTIK 1-2013 med
UV som tema og blant annet en artikkel
av øyelege Stefan Løfgren som forsker
på UV-skader (www.optikbranschen.se
og klikke deg frem til OPTIK). Sveriges
optikerforbund driver i år en stor informasjonskampanje om nettopp UV, og en
fin side rettet mot allmennheten som kan
være et godt tips til venner og familie er
www.uvsol.se.
Optikeren 2/2013
37
Fagartikkel
Behovet for å beskytte
øynene mot UV-stråling
Burde vi informere pasientene våre om at de bør beskytte øynene sine
mot solen? Professor James Wolffsohn omtaler den siste forskningen
på dette området.
Denne artikkelen ble først publisert i Optician. Wolffsohn J. The need for ocular
UV protection. Optician 2012, 244; 6362:
14-18. Artikkelen er oversatt til norsk av
LanguageWire.
Antakeligvis er det svært få av oss som
bestrider de negative effektene av soleksponering på huden, og som ikke ville
opplyst andre om at de bør bruke solkrem. Derfor er det viktig å undersøke
nivået og hva slags bevis som finnes i den
fagfellevurderte litteraturen, på øyeskade
som oppstår som følge av UV-eksponering. Disse bevisene vil hjelpe oss å forstå at man bør øke bevisstheten om UVeksponering på øynene og påfølgende
problemstillinger med pasientene våre,
og hjelpe dem til å beskytte øynene sine.
I tidsskriftet Eye and Contact Lens,
ble en rekke oversiktsartikler om dette
emnet, skrevet av 13 anerkjente forfattere, publisert i fjor. Artiklene inkluderte:
folkehelseaspekter av UV-eksponering og
behovet for beskyttelse, ozonnedbryting;
døgnvariasjoner og sesongvariasjoner av
UV-eksponering på øynene; UV-induserte tilstander i fremre øyet og den perifere
lysfokuserende effekten; fototoksisitet
og netthinnen, UVs rolle ved aldersrelatert makuladegenerasjon (AMD), og den
mest effektive øyebeskyttelsen mot UV.
Alle forfatterne ble invitert til å delta på
en konferanse som ble sponset av tidsskriftet og Contact Lens Association of
Ophthalmologists, Inc. (CLAO), som ble
finansiert av et utdanningsstipend fra
Johnson and Johnson Vision Care. Denne
artikkelen tar sikte på å trekke ut de viktigste punktene fra det samlede bevismaterialet (104 sider), og noen få skriv som
har blitt publisert i etterkant av denne
konferansen.
Folkehelse
Optikere, øyeleger og andre øyeeksperter har et ansvar for, ikke kun å korrigere
38
Optikeren 2/2013
refraktive feil og gi informasjon om korrigeringsmuligheter som vil optimalisere
pasientens visuelle livskvalitet, men de
har også et hovedansvar for å fremme vår
generelle øyehelse. Det er ikke nok at de
kun oppdager og behandler øyesykdommer, men det aller viktigste for enhver
helsestrategi, er å forebygge skader. Pasienthistorien bør brukes til å identifisere risikofaktorer, som røyking (noen
er åpenbart ikke-modifiserbare, som for
eksempel kjønn!), og forklare konsekvensene av disse, slik at pasientene kan
ta informerte valg basert på deres livsstil.
Mange land har utviklet sterkt forbedrede solbeskyttelsestiltak i løpet av
de siste tiårene, som følge av den raskt
økende forekomsten av hudkreft, og bekymringer for nedbryting av ozonlaget
i stratosfæren som øker UVB (280-315
nm) på jordens overflate.1 Mens de negative effektene av for mye UV-stråling på
huden er velkjente, er det også noen positive aspekter ved UV-eksponering, slik
som den endogene syntesen av D-vitamin. I tillegg hevdes det at litt D-vitamin
skal kunne forebygge og bedre bl.a. en
rekke kreftformer, autoimmune sykdommer, slik som multippel sklerose og diabetes type 1, infeksjoner, som influensa
og tuberkulose, psykiatriske sykdommer
og kardiovaskulære sykdommer2. Regulering av søvnsyklusen (døgnrytmen),
gjennom relativt nylig identifisert undertrykkelse av melatoninreseptorer i retina
(også forbundet med kreftforekomst og
progresjon), er også en fordel, selv om
dette medieres via blått lys, i stedet for
UV-lys3,4. Disse motsetningene svekker
derimot enkelte offentlige kampanjer,
slik som Australias “Slip” (på en skjorte),
‘Slap’ (på en hatt), ‘Slop’ (på en solkrem)
(utvidet med ’Seek’ skygge og ’Slide’ på
solbriller i 2007)5. Det er imidlertid uklart
om det eksisterer et tilsvarende dilemma
når det gjelder UV-relaterte øyesykdommer.
I 2006 publiserte Verdens helseorga-
nisasjon en studie om den globale sykdomsbyrden som følge av UV-stråling6.
Ut fra deres tilgjengelige bevismateriale,
anslo de at 25% av den totale sykdomsbyrden som resultat av katarakter, ble
forårsaket av kortikale katarakter (antyder en sammenheng mellom UV-stråling
og kortikal katarakt), og at den samlede
sykdomsbyrden av katarakter kunne reduseres med 5%, hvis eksponeringen
for UV-stråling til øynene ble unngått. I
sin artikkel, utfordret Lucas7 noen av begrensningene i modellen, slik som mangelen på hensyn til regionale variasjoner
i befolkningsdemografien, livsstil, sosioøkonomisk status og omgivende UVstråling, så vel som det epidemiologiske
beviset at katarakt-indusert synstap er en
risikofaktor for prematur mortalitet8.
En reduksjon eller stabilisering av
antallet UV-relaterte krefttilfeller, gir en
slags pekepinn på effekten av solbeskyttelsesfokuserte folkehelsetiltak, som påvirker, i hvert fall på kort sikt, kunnskap
om ansvarlig soling og annen viktig informasjon9. Men selv om det virker sannsynlig at bruk av UV-blokkerende solbriller og/eller en hatt vil redusere risikoen
for UV-induserte øyesykdommer, foreligger det foreløpig kun begrensede bevis
for dette. Faktisk har det blitt antatt at å
fremme solbrillebruk i miljøer hvor det er
høy UV-stråling, kan øke tilfellene av UVindusert øyeskade10, gjennom å neglisjere naturlige ’forsvars mekanismer”, som
sammentrekning av pupiller og mysing11.
Døgn- og sesongmessig
UV-eksponering
Solens UV-nivåer er kjent for å være
større ved lavere breddegrader12,13, om
sommeren, og fra kl. 1000 til kl. 1400
hver dag14. Verdens helseorganisasjon,
har i samarbeid med partnere over hele
verden utviklet UV-indeksen, en lineær
skala som går fra 0-10, og som er basert
på intensiteten av tilstedeværende UV
under standardiserte betingelser (selv om
Fagartikkel
ozonnedbrytingen nå resulterer i verdier
over 10, ettersom den er forbundet med
UV-utstrålingen, vektet for bølgelengde).
De ønsket å gjøre folk oppmerksomme
på hvordan de burde beskytte seg mot
solen, og laget derfor en UV-indeks, slik
at man lettere skulle kunne forstå når
man bør beskytte seg15. Indeksen er basert på huderytemmengden, hvor mesteparten av UV-strålingen kommer rett
ovenfra. En direkte eksponering på øynene er imidlertid mindre vanlig, siden
øyenbrynene og øyelokkene våre i en viss
grad skjermer for solen11. Sasaki og hans
kolleger kom frem til at UV-indeksen
skilte seg såpass mye fra sine øyeeksponeringsmålinger, at de anså den som en
ugyldig indeks i forhold til øyerisiko, og
mente at den kan være sterkt villedende.
I Japan i løpet av september, med ansiktet
vendt mot solen, inntrådte for eksempel
den maksimale intensiteten på øynenes
overflate ca. kl. 0900 og 0200-0300 i en
bimodal fordeling16.
Således er lysspredning og refleksjon mer farlig for øynene, enn direkte
eksponering. I tillegg fokuserer cornea
og øyelinsen innkommende lys på retina,
som forsterkes så mye som 100 ganger17.
Således, kan selv UV-stråledoser, som har
begrenset effekt på huden, være i stand
til å skade det indre øyevevet. Kun å bru-
ke beskyttelse i sommermånedene eller
midt på dagen er utilstrekkelig, ettersom
UV-eksponeringen kan inntre når som
helst.
UV-stråling og øynenes fremside
Tilstander der sollys har vært innblandet
i patogenesen er blitt betegnet ’’oftalmohelioser’’18. Aktuelle bevis indikerer at eksponering for UV-stråling på øynene, kun
medfører negative effekter. Det er sterke
bevis for at en akutt høy dose UV-stråling
forårsaker fotokeratitt og fotokonjunktivitt, mens selv en lav dose kronisk ekspo-
Øyelokk
Rynker
Solbrenthet
Fotosensitivitetsreaksjoner
Dels forminsket ektropion
Dermatokalase
Pre-maligne endringer
Maligne endringer (basalcellekarsinom)
Plateepitelkarsinom
Primær ervervet melanose
Melanom
Fremre øye
Pinguecula
Pterygium
Klimatisk keratopati
Aktinisk granulom
Fotokeratitt
Arcus
Båndformet keratopati
Polymorfisme i hornhinneendotelet
Reaktivering av postherpetisk keratitt
Skleritt ved porfyri
Senile plakk i senehinnen
Haze etter fotorefraktiv keratektomi
Dysplasi og malignans av cornea eller konjunktiva
Vårkatarr
Øyelinsen
Katarakt
Fremre kapsulær herniering
Tidlig presbyopi
Kapsulær pseudoeksfoliasjon
Subluksasjon ved Marfans syndrom
Intraokulær linsedysfotopsi
Uvea
Melanom
Miose
Pigmentdispersjon
Uveitt
Blod-øye barriereinkompetanse
Glasslegemet
Flytendegjøring
Retina
Fotisk makulopati
Erytropsi
Makuladegenerasjon
Koroidalt melanom
Visuelt tap med fotostress i karotisstenose
Døgnrytmeforstyrrelser
Figur 1: Kortikal katarakt (med tillatelse fra
David Ruston)
Figur 2: Aldersrelatert makuladegenerasjon (med tillatelse fra professor Christina
Grupcheva)
nering for UV-stråling, er en risikofaktor
for katarakt (figur 1), pterygium og plateepitelkarsinom av cornea og konjunktiva (bindehinnen).
Det foreligger foreløpig mindre entydige bevis i forhold til andre tilstander, inkludert øyekreft og aldersrelatert makuladegenerasjon (figur 2). Øyesykdommer
relatert til ultrafiolett strålings er vanlige
(tabell 1), og de ødelegger og forårsaker
en stor sykdomsbyrde på verdensbasis.
Den perifere lysfokuserende effekten
(figurene 3 og 4) forklarer hvorfor pterygia
forekommer oftere på nasalsiden, i stedet
Tabell 1: Oftalmiske forhold der sollys har spilt en rolle i patogenesen
Optikeren 2/2013
39
Fagartikkel
Figur 3: Perifer lysfokuserende effekt
Figur 4: Grafisk
demonstrasjon av perifer
lysfokuserende effekt
(PLF)
for på den mer utsatte temporale delen
av konjunktiva. Ved nøye observasjon og
strålesporing, har det vist seg at øynenes
forflate når de opptrer som en ”side-on”
linse, fokuserer lys over forkammeret, og
over til den motsatte siden av øynene,
mest merkbart til nasale limbus. Det perifert fokuserte lyset unngår den normale
beskyttelsen av de overfladiske stamcellene, ved å treffe de basale, relativt ubeskyttede stamcellene19. Dette forklarer
også hvorfor kortikale katarakter har en
tendens til å være mest alvorlig i det nedre
nasalområdet20. Graden av limbal fokusering er delvis bestemt av corneaformen,
dybden i forkammeret, og fokuser til øyelinsen, hvilket muligens er forklaringen
på hvorfor noen individer er mer utsatt
enn andre i det samme miljøet. Den høyeste lysintensiteten på nasale limbus er
omtrent 20 ganger så sterkt som den innfallende lysintensiteten, og forekommer
ved en innfallsvinkel på 104 grader. Det
skapes en kompleks buet fokal form21,22.
Så lenge øyelinsen, med sine gule
pigmenter av 3-hydroksykynurenin og
dens glukosider er til stede, når relativt
lite UVA eller UVB retina. Imidlertid vil
intens akutt UV-stråling eller kronisk UVeksponering føre til utvikling av katarakter, ettersom det er lite proteinomsetning
i linsefibercellene, slik at skadene hoper
seg opp gjennom livet23. Både in vitro- og
in vivo-studier støtter hypotesen om at
lyspenetrasjon inn i øynene er en betydelig medvirkende faktor i utviklingen av
40
Optikeren 2/2013
katarakter, der hovedeffekten skjer gjennom fotokjemisk generasjon av reaktive
oksygenarter som resulterer i oksidativt
stress til vevet24. Den unge netthinnen er
spesielt utsatt for skader fra UV-eksponering, ettersom de unge linsene ennå ikke
har syntetisert det gule pigmentet som
hindrer UV-overføringen til retina25,26.
UV-stråling innover i øyet
Mens den voksne øyelinsen effektivt beskytter retina fra bølgelengder på mindre
enn 360 nm, trenger spektralbåndet fra
360 nm til ca. 550 nm inn til retina. Dette inneholder fotoner med tilstrekkelig
energi til å skape en fotokjemisk skade.
Avhengig av bølgelengde og eksponerings-varighet, interagerer lys med vev
ved tre generelle mekanismer: termale,
mekaniske eller fotokjemiske. Naturlige
lyskilder, for eksempel solen, avgir fotoner med relativt lengre bølgelengder, som
typisk induserer fotokjemisk skade, ettersom energien ikke er begrenset innenfor
retinalagene (som ville resultere i termisk
eller mekanisk skade). Den fotokjemiske
skaden i retina fortsetter gjennom direkte
reaksjoner, som omfatter proton- eller
elektronoverføringer, og reaksjoner som
involverer reaktive oksygenspesifikke
mekanismer. Vanlige legemidler, som for
eksempel visse antibiotika, ikke-steroide
anti-inflammatoriske
medikamenter,
psykoterapeutiske midler, og selv urtemedisiner, kan fungere som fotosensitiserere, som fremmer UV-skader på retina,
hvis de blir agitert av UVA eller synlig lys
med tilstrekkelig penetrasjon av retina27.
Det retinale pigmentepitelet og koroidea inneholder melanin som absorberer
UV og beskytter retina mot UV-indusert
skade. Med alderen, blir øynenes fargestoff fotobleket, hvilket reduserer dets
evne til å beskytte seg mot UV-skader28.
Blant de som er over 50 år, skaper blått
lys med kort bølgelengde på ca. 430 nm,
en ekstra fare ved en fotooksideringsreaksjon29,30. Lipofuscin, som hoper seg opp
med alderen, produserer singlet oksygen
i respons til blått lys, superoksid, og frie
radikaler, som skader retinas pigmentepitel31-32.Stavene og tappene dør til slutt,
ettersom de ikke lenger blir næret av retinas pigmentepitel. Det spekuleres i om
dette fører til aldersrelatert makuladegenerasjon (AMD). Makulapigmenter, som
lutein og zeaxantan, beskytter litt mot
inflammatorisk og fotooksidativ skade,
men denne beskyttelsen avtar med alderen33,34.
Langvarig eksponering overfor lys
med kort bølgelengde i dyremodeller fører til skade på retina, tilsvarende det som
var tilfellet for pasientene med AMD. Det
epidemiologiske beviset for at lyseksponering er en årsak til AMD, har foreløpig
ikke latt seg bekrefte35. Noen kliniske
studier kunne vise til en positiv sammenheng mellom soleksponering og AMD,
som for eksempel at den mengden tid
man brukte utendørs, hadde sammenheng med utviklingen av AMD i Beaver
Dam studien i USA36, og eksponering for
blått lys, og lys med kort bølgelengde, ble
assosiert med AMD i to australske studier37-38. Andre har imidlertid ikke klart å
vise til en sammenheng mellom eksponering av sollys og AMD39-42. Det kan ta
et helt liv å dokumentere en studie som
beviser at UV-beskyttelse reduserer frekvensen av makuladegenerasjon, selv om
retrospektiv analyse av UV-beskyttelse
over en periode på ca. 5 år, nylig har vist
seg å resultere i høyere nivåer av optisk
tetthet av makulapigment, som tidligere
har blitt sett i sammenheng med mindre
AMD43.
UV-beskyttelse av øynene
Vi har mange hjelpemidler som kan beskytte øynene mot UV-stråling. Hatter
og parasoller kan gi en viss beskyttelse
mot sol ovenfra, og dermed redusere en
del av strålingen. Men, som tidligere forklart, øynene unngår ikke den betydelige
UV-eksponeringen fra lysspredningen
Fagartikkel
når solen er nærmere horisonten. De tre
siste artiklene i spesialutgaven av Eye &
Contact Lens dekker de andre alternativene til UV-beskyttelse; briller, solbriller
og kontaktlinser44-46. Det er ikke plass til å
dekke alle problemene de tar opp i denne
artikkelen, men vi kan nevne noen viktige
punkter. Solbrille-beskyttelsen, som ble
testet ved hjelp av dukkedosimetermålinger, viste alle sammen at utformingen
av innfatningen spiller en helt avgjørende
rolle47-52, men dette har tradisjonelt blitt
ignorert i utarbeidelsen av vanlige solbriller53-54. Det samme gjelder brilleglass.
Imidlertid vil sannsynligvis reduksjonen
av synlig lys som går gjennom solbrillene,
øke pupillstørrelsen og forhindre mysing.
Dette er to av øynenes beskyttelsesmekanismer mot intens soleksponering. Flere
studier tyder konsekvent på at en typisk
biologisk veiet UV-eksponering på ca.
20% av lyset fra omgivelsene når frem til
øynene ved den konvensjonelle solbrilleutformingen, som ikke har noen form
for perifer beskyttelse47-52. Sammen med
den ovennevnte perifere lysfokuseringen
understreker dette hvor viktig det er at sideskjermene er godt tilpasset. Imidlertid
er disse sjeldent montert på briller eller
solbriller. Dermed ser det ut til at fordelene av myke UV-blokkerende kontaktlinser, som dekker cornea, limbus og mye
av den bulbære konjunktiva, er en ideell
løsning. Kontaktlinser klasse 1 blokkerer
minst 99% UVB og 90% UVA, og klasse 2
blokkerer minst 95% UVB, og 50% UVA.
I kombinasjon med en hatt og solbriller, kan UV-blokkerende kontaktlinser gi
omfattende beskyttelse mot alle former
for UV-eksponering, enten ved direkte,
reflektert eller brutt/refraktert eksponering.
Et par nyere forskningsartikler, utgitt
etter Eye & Contact Lens -og CLAOkonferansen, har spesifikt kikket nærmere på de UV-blokkerende effektene til
moderne kontaktlinsematerialer. Andley
og hans kolleger undersøkte effekten av
en silikonhydrogellinse som ikke blokkerte UV, sammenliknet med silikonhydrogellinsen Senofilcon A (ACUVUE®
OASYS®), som har UV-blokkering55
av klasse 1. Undersøkelsen viste at den
sistnevnte fullstendig beskyttet epitelcellekulturene og øyelinsene fra menneskelige donorer mot UVB-stråleskader, mens
den første ikke ga noen beskyttelse56. I
en in-vivo dyremodell ble de samme to
silikonhydrogelene sammenliknet med
en eksponering for en høy dose UVB
uten kontaktlinser i 30 minutter. Øyne
uten kontaktlinser som ble bestrålt, viste
subkapsulær opakifisering i fremre del av
øyelinsen, blæredannelse, epitelcelletap
og hevelser i cornea, samt brudd i enkeltstrenger av DNA. De ikke-UV-blokkerende kontaktlinsene viste liknende
effekter, mens Senofilcon A UV-blokkerende kontaktlinser nesten fullstendig
beskyttet øynene mot alle de negative
UVB-effektene57.
Konklusjon
Under gjennomgang av artiklene fra
2011-spesialutgaven av Eye & Contact
Lens, og nyere skriv, er det tydelig at det
er en sterk sammenheng mellom vevsskade i øyets fremre del, og eksponering
av sollys, men det gjenstår fortsatt mer
forskning før man endelig kan konkludere at det er en direkte sammenheng mellom aldersrelaterte tilstander, som AMD
og kronisk UV-stråling fra omgivelsene.
Ettersom det ikke foreligger noen bevis for at det er skadelig å blokkere UVeksponeringen til øynene, ville det være
rimelig å anmode optikere, øyeleger og
andre øyeeksperter, til å oppfordre og informere pasientene om ulike måter man
kan beskytte øynene på.
Optikere, øyeleger og andre øyeeksperter bør advare pasientene om
skadene som kan oppstå under UVeksponering på øynene, og informere
de om hvordan de kan beskytte øynene
sine ved hjelp av en kombinasjon av en
hatt, ”wrap-around”-solbriller (solbriller med skjermer), og klasse 1 eller 2
UV-blokkerende kontaktlinser. Ettersom
UV-indeksen ikke er en god indikator for
UV-eksponering på øynene, kan en ”hver
dag-året rundt”-beskyttelse, som følge av
UV-blokkerende kontaktlinser, også betraktes som en god grunn til å anbefale
de som ikke bruker kontaktlinser, å bruke
disse.
Professor James Wolffsohn er assisterende dekanus i livs- og helsevitenskap
ved Universitet i Aston (Life and Health
Sciences). Han har publisert over 110 fagfellevurderte artikler og foredrag internasjonalt.
Takk
Denne artikkelen ble støttet av et utdanningsstipend fra Johnson & Johnson Vision Care, en del av Johnson & Johnson
Medical Ltd.
Sammendrag av de viktige punktene
• Folkehelsekampanjer om UV-fare
for huden har redusert forekomsten
av hudkreft
• Selv om UV-eksponering kan ha noen
gunstige effekter (dvs. D-vitamin
syntese, beskytte mot visse systemiske
sykdommer), er det ingen kjente
fordeler av UV-eksponering på øynene
• I motsetning til hudskader (hovedsake lig fra direkte UV-eksponering), er
øynene utsatt for UV- eksponering hele
dagen året rundt, på grunn av
lysspredning og refleksjoner
• Den publiserte UV-indeksen er
misvisende i forhold til øyeskade; svak
UV-eksponering, som har en begren set effekt på huden, kan skade det
indre øyevevet
• UV-eksponering involvert i patogene sen av en rekke oftalmohelioser,
inkludert fotokeratitt, pinguecula,
pterygium, plateepitelkarsinom, kortikal
katarakt og makuladegenerasjon
• Den perifere lysfokuseringseffekten
(PLF) kan sette de naturlige beskyt telsesmekanismene til stamcellene
ut av spill og øke lysintensiteten til den
nasale limbus til det 20-dobbelte, slik
at konjunktiva og øyelinsene påvirkes.
• Den unge retina er særlig utsatt for
skader fra UV-stråling
• Vi har en rekke hjelpemidler som
beskytter mot UV-eksponering på
øynene
- Hatter og paraplyer beskytter deg
mot solenergi ovenfra, men begren ser ikke en betydelig UV-eksponering
på øynene fra lysspredning, og når
solen er nær horisonten.
- UV-beskyttelse i briller og solbriller
avhenger i hovedsak av innfatningens
design - sideskjermene er meget
viktige, særlig på grunn av
PLF-effekten
- Klasse 1 og 2 UV-blokkerende
kontaktlinser dekker cornea, limbus
og store deler av den bulbære
konjunktiva, som gir en ideell løsning
”hver dag-året rundt”.
• Optikere, øyeleger og andre eksperter
innen øyehelsefaget har et ansvar for å:
- advare pasienter om den potensielle
skaden som oppstår ved UV-ekspo nering på øynene
- informere pasientene om hvordan de
kan beskytte øynene sine, ved hjelp
av en kombinasjon av en hatt,
”wrap-around” solbriller og klasse 1
eller 2 UV-blokkerende kontaktlinser
Referanser
Fullstendig referanseliste kan fås ved
henvendelse til [email protected].
Optikeren 2/2013
41
Fagartikkel
Flervalgsspørsmål til artikkelen ”Behovet for å beskytte øynene mot UV-stråling” av Professor James Wolffsohn.
Merk at alle spørsmålene nedenfor henviser til opplysninger som fremkommer i denne artikkelen.
For etterutdanningspoeng (NOFEP) – oppsøk www.optikeren.org og besvar den samme samlingen med flervalgsspørsmål
som er lagt ut der.
1) Hva er optikerens rolle i forhold til øyehelse?
a) Optikeren skal kun refraksjonenere, korrigere brytningsfeil og veilede med hensyn til korreksjonsmuligheter.
b) Optikeren er helsepersonell,og bør informere om forebyggende tiltak for å bevare øyehelsen.
c) Pasientens livsstil og eventuelle medisinbruk er irrelevant for optikerens arbeide og rådgivning til pasienten.
d) Sollys er kun sunt og forebygger mange sykdommer, så det er ikke relevant å informere om forebyggende
UV-beskyttelse av øynene.
2) a) b) c) d) WHO publiserte i 2006 en studie av den globale sykdomsbyrden som var forårsaket av UV-stråling.
Hvilken av påstandene nedenfor er korrekt?
5 % av den samlede sykdomsbyrden i form av katarakter utgjøres av kortikal katarakt.
Den samlede sykdomsbyrden i form av katarakt skulle kunne reduseres med 5 % om man unngår
UV-eksponering av øyet.
Studiens utforming hadde tatt hensyn til regionale forskjeller i befolkningsdemografi, livsstil, sosioøkonomisk status
og UV-strålingen i omgivelsene.
Studien påviser at UV-stråling ikke utgjør noen risikofaktor for utvikling av katarakt.
3) Hva er korrekt når det gjelder UV-eksponering av øynene?
a) Øynene utsettes for den største UV-eksponeringen midt på dagen, kl. 10-14.
b) Den største UV-eksponeringen av øynene forekommer når den WHO-standardiserte UV-indeksen er som høyest.
c) Studier har vist at UV-indeksen kan være misvisende når det gjelder angivelse av når risikoen er størst for okulær
UV-eksponering.
d) Lysspredning og refleksjon har ingen betydning, kun direkte eksponering utgjør en risiko for okulær eksponering.
4) Øyestilstander der sollys har vært en del av patogenesen har fått samlebetegnelsen ”ophthalmoheliose”. Eksisterende
bevis for en sammenheng mellom disse, er:
a) Forskning viser at den unge netthinnen har en lavere risiko for å skades av UV-eksponering siden den yngre
krystallinske linsen har mer gult pigment.
b) Det finnes sterke bevis for at frie radikaler reduserer risiko for oksydativt stress og dermed utvikling av katarakt.
c) Det finnes overhodet ingen bevis for en sammenheng mellom UV-stråling og utvikling av AMD.
d) Pterygium og kortikal katarakt forekommer ofte i alvorligere grad nasalt enn temporalt på grunn av den perifere
lysfokuseringseffekten (PLF-effekten)
5) Hva er korrekt angående UV-beskyttelse av øynene?
a) Det er kun behov for UV-beskyttelse av øynene når UV-indeksen har en høy verdi.
b) Alle solbriller, uansett design, gir fullstendig UV-beskyttelse av øynene.
c) Det er positivt med en viss okulær UV-eksponering med tanke på syntesen av D-vitamin.
d) Den UV-beskyttende effekten til briller og solbriller avhenger av innfatningens design - dekkende
sidebeskyttelse er avgjørende.
6) Hvilken påstand er korrekt når det gjelder kontaktlinser og UV-beskyttelse?
a) Kontaktlinser med UV-blokkering klasse 1 absorberer 99% av UVB- og 90% av UVA-strålingen.
b) Alle kontaktlinser blokkerer i gjennomsnitt 95% av UVB- og 50% av UVA-strålingen.
c) Bruk av kun kontaktlinser gir optimal UV-beskyttelse.
d) Kontaktlinser har ingen effekt for å oppnå god UV-beskyttelse av øyets indre deler.
MCQ
optikeren.org
42
Optikeren 2/2013
Kurs og konferanser
SMS – stroke med syn
– syn med stroke
Her følger noen inntrykk og en oppsummering fra et Skandinavisk
symposium i København, 4. og 5. desember 2012.
Tekst og foto: Krister Inde (synspedagog og forfatter, Karlstad) og Gaute Mohn Jenssen (optiker, Elverum)
I sin bok fra 1965 «Management of the
patient with subnormal vision» skriver
Gerald Fonda: “Hemianopsia is also a severe limitation, particularly when there is
no sparing of the macula, and the blind
area is on the right.”
I forhold til hjerneslag og synsproblematikk har det i mange år primært vært
satt fokus på halvsidige synsfeltutfall.
Imidlertid er det gledelig å konstatere at
fokuset på synsproblemer i vid forstand
i forbindelse med hjerneslag og andre
hjerneskader har blitt betydelig mer nyansert de siste 10-15 årene. At interessen
for feltet har økt kan årets SMS konferanse med innpå 130 deltakere fra en rekke
ulike yrkesgrupper vitne om.
Nytt fokus
Ca. 60.000 personer i de Skandinaviske
land får årlig hjerneslag. Flere forskere
har de siste årene funnet at ca. 60 % av
disse får en rekke ulike synsproblemer.
Mye av diskusjonen har dreid seg om det
er mulig å trene opp igjen områder med
tapt funksjon. Denne konferansen viste
at vi har kommet et langt skritt videre.
Her var mulig opptrening av tapt syn ikke
et tema. Alt fokus ble rettet mot hvilke
muligheter som finnes for å trene opp og
utnytte det synet som faktisk er tilstede
på en best mulig måte.
En amerikansk tilnærming
Gregory L. Goodrich, ph.d. har sitt virke
i «The Department of Veterans Affairs
(VA)». Dette er et statlig program som
betjener en tredjedel av de over 20 millioner amerikanske veteraner fra ulike
krigs- og konfliktområder i verden. VA
har 13 rehabiliteringssentre for blinde
og 54 klinikker for svaksynte. Goodrich
mente at mange av synsproblemene som
kan oppstå etter både hjerneslag og etter traumatisk hjerneskade, har mange
likhetstrekk og nevnte binokulære/okulomotoriske problemer, synsfeltutfall,
visustap (sjelden), visuell prosessering/
oppmerksomhet og lysømfintlighet. Av
forskjeller nevnte han at hjerneslag ofte
finner sted i spesifikke områder mens
skader rammer mer tilfeldig.
Goodrich var opptatt av at synsproblemer som følge av disse tilstandene ofte
forblir udiagnostiserte. Visus betraktes
gjerne som gullstandarden på synsfunksjonen noe som kan hindre identifikasjon
av andre visuelle nedsettelser.
Noen resultater
Pasienter på institusjon med hjerneskade
etter traume har i følge Goodrich rapportert følgende:
• 75% med visuelle symptomer
• 84% med leseproblemer
• 59% med lysømfintlighet
• Hos 70% viste optometriske
målinger ulike dysfunksjoner,
primært okulomotoriske
Lignende tall ble funnet hos pasienter
med samme bakgrunn utenfor institusjon. Hos disse rapporterte enda flere
plager med lysømfintlighet.
oodrich mente at de samfunnsmessige
G
kostnadene i tilknytting til både traumatiske og sykdomsorienterte hjerneskader
er enormt store. For Europa antydet han
at det kunne dreie seg om 40 milliarder
euro årlig.
Synstrening
Representanter både fra Danmark, Sverige og Norge presenterte ulike metoder og
utstyr for synstrening. Fra IBOS (Instituttet for Blinde og Svagsynede) i Danmark
fortalte Gitte T. Haldbæk og Anne Marie
H. Schaarup om sine erfaringer etter 1,5
år med NVT (Neuro Vision Technology).
NVT baserer seg på flere forskjellige metoder for å trene kompensatoriske skanningsteknikker. Det er ønskelig at pasientene skal bli kjent med sine synsfeltutfall
eller andre neuro-visuelle problemer, og
at de skal kunne utnytte sitt restsynsfelt
best mulig gjennom lærte skanningstrategier.
IBOS er det eneste sted i Norden hvor
denne metoden benyttes. De har selv
gode erfaringer med metoden og har et
Fag- og utviklingssjef ved IBOS Janne Hansen var en av kurslederne ved konferansen.
Optikeren 2/2013
43
Kurs og konferanse
man også fysioterapi og fysisk trening,
rehabiliteringsfag som ADL, mobilitet og
IKT samt foredrag/informasjon om konsekvenser etter hjerneslag både innenfor
synsmessige forhold, psykiske forhold og
nevrologiske forhold.
Av synstreningsmetoder som benyttes nevnes manuelle øvelser og databaserte treningsprogram som Magnimaster,
Cogpack og Visionbuilder. Til evaluering
av treningen benyttes Readalyzer for
kartlegging av øyemotorikken ved lesing.
Nordhagen og Tømta hadde blant annet
registrert bedring etter kurs i form av økt
lesehastighet og færre sakkader.
Professor Susanne Trauzettel-Klosinski fra Tübingen i Tyskland satte fokus på evidensbasert
kunnskap.
ønske om at NVT blir nevnt som et tilbud
i statlige rehabiliteringsplaner. Videre at
det blir utdannet kvalifiserte NVT-team
som kan bli etablert på de største sykehusene.
Fra Stockholms Syncentral presenterte synspedagogene Ingrid Axelsson,
Catarina Andersson og Karin Regnell
resultater fra et prosjekt som foregikk
våren 2011. De ønsket å få svar på om
synssentralen hadde muligheter for å utføre synstrening for personer med synsfeltbortfall etter hjerneskade. 15 personer
deltok i prosjektet og disse ble inndelt i
to grupper. Den ene gruppen fikk råd og
tips innenfor aktuelle områder knyttet
til deres behov og synsproblemer, mens
den andre gruppen fikk tilbud om en intensiv synstreningsperiode, blant annet i
forhold til øyebevegelser. Innenfor områder som orientering og lesing var henholdsvis 6 og 4 personer signifikant mer
tilfreds. Subjektive resultater viste større
44
Optikeren 2/2013
tillit til og bevissthet om sitt syn, bedring
på bruk av strategier, forbedret skanning,
mindre stress, økt utholdenhet og bedre
håndtering av hverdagen. Flere av disse
forbedringene kunne bekreftes objektivt.
Oppfølging etter henholdsvis 2-4 måneder og etter 1 år viste at effekten av trening hadde holdt seg eller forbedret seg
for samtlige pasienter. De konkluderte
derfor med at synssentralen har den nødvendige kompetanse for å kunne utføre
synstrening hos disse brukerne.
Både gjennom foredrag i plenum og
i egen workshop viste synspedagogene
Eva Irene Nordhagen og Arne Tømta at
Norge er med når det gjelder synstrening
på et høyt nivå. I 2007 startet man med
egne kurs for personer med synsproblemer etter hjerneslag. Selv om disse kursene fortsatt er under utvikling tilbys det fra
2013 1 ukes kartleggingskurs og 2 ganger
2 ukers opphold med intensiv trening. I
tillegg til daglige synstreningsøkter har
Å spørre
I 2011 arrangerte IBOS det første seminaret på nordisk plan om rehabilitering
for personer med synsproblematikk etter hjerneslag. Overlege Märta Berthold
Lindstedt ved Huddinge sykehus var en
av bidragsyterne på dette møtet. På årets
samling fortalte hun om sitt prosjekt kalt
«Synanamnäsen». Med sin bakgrunn
som arbeidsterapeut opplevde hun at det
er noe som savnes innen dagens rehabilitering av hjerneslagpasienter.
Hennes «Synsanamnäs» er et spørreskjema med 18 spørsmål som benyttes
i et intervju. Spørsmålene belyser både
funksjonsforandringer og aktivitetsforandringer. Etter at 170 intervjuer har
vært gjennomført, kunne Lindsted fortelle at 63% hadde opplevd synsforandringer, mer enn 50% hadde problemer
med lesing, 35% opplevde blednings- og
lysproblematikk og 35% oppfattet synet
som mer uklart.
Det største tapet – sertifikatet!
Bart Melis-Dankers ph.d. ved Visio i Nederland har i mange år arbeidet med rehabiliteringsprogrammet AutO-Mobility.
Gjennom tett samarbeid med myndighetene har man gitt personer både med
redusert visus og synsfeltbegrensninger
som benytter spesialoptikk, mulighet til å
trene samt prøve ut sine kjøreferdigheter.
For personer med homonyme synsfeltutfall har man utviklet et treningsopplegg
kalt «a saccadic scanning compensatory
therapy». Av 27 personer med hemianopsi som har gjennomført treningen
passerte 19 den offisielle praktiske førekortprøven.
Professor Kjell Ohlsson ved Universitet i Linköping fortalte om mulighetene
man har for å både trene og teste kjøreferdighetene ved å benytte ulike kjøresimu-
Kurs og konferanse
latorer. I følge Ohlsson har man i Sverige
en svært streng praksis når det gjelder
førerkort. Det er per i dag små muligheter
for den enkelte til selv å kunne vise sine
ferdigheter gjennom bruk av simulator
eller gjennom egne førerkorttester.
Peli-linser i trafikken?
Eli Peli OD fra USA er professor i oftalmologi og et velkjent navn innenfor feltet
synsrehabilitering. Han har utviklet prismatiske brilleglass for personer med homonym hemianopsi. Brilleglasset inneholder 2 innslipte segmenter på hele 57
prismedioptrier. Segmentene plasseres i
kun det ene brilleglasset, på hemianopsisiden og henholdsvis over og under
pupillen med ca 12 mm mellom segmentene. Segmentene skal ikke forstyrre det
sentrale synet. Prismene vil «trekke» objekter som befinner seg i de blinde delene
av synsfeltet inn mot sentrum med 22
grader. Når interessante objekter oppdages via prismene må brukeren lære seg å
dreie hodet og øynene mot objektet.
Via skype presenterte Karen Keeney
fra Chadwick Opticals i USA hvordan
man tilpasser Peli-prismeglassene. Dette
ble gjort parallelt med at optiker Kirsten
Kobberø fra synsteamet ved Kommunikasjonssenteret i København sammen
med unge Jonathan Tejera utførte det
samme på podiet. Tejera fortalte også selv
om sine erfaringer etter at han som ung
gutt fikk hemianopsi etter en hjernesvulst
som påvirket synsnervekrysningen. Første del av utprøvingen foregår med segmenter i form av press-on prismer. Etter
opplæring i bruk og en prøveperiode på
2-4 uker kan man ta stilling til om permanente Peli-glass skal bestilles.
I USA kan synshemmede, etter nøye
utvelgelse, få kjøre bil i 32 av 50 stater. På
seminaret hørte vi også om mulighetene
som finnes både i Nederland og Belgia.
Enkelte talte også for å myke opp de nokså rigide førekortbestemmelsene i Sverige. Bruk og erfaring med Peli prismatiske
linser ved hemianopsi vil nok forsterke
denne diskusjonen.
Vitenskapelige bevis
I følge professor i oftalmologi Susanne
Trauzettel-Klosinski ved Universitet i Tübingen i Tyskland kan målrettet trening
forbedre lesing, orientering og livskvalitet
for pasienter med hemianopsi.
Siden selve synsfeltet i realiteten ikke
vil forandre seg er alternativet i følge
Trauzettel-Klosinski å stimulere det tapte
De øvrige kurslederne var synspedagogene Krister Inde, Sidsel Brøndmo og Arne Tømta.
Synspedagog Eva Irene Nordhagen demonstrerer bruk av ReadAlyzer.
synsfeltet med kompensatorisk trening.
Selv pasienter med et langvarig synsfeltutfall kan ha nytte av slik trening.
Treningsprogrammet VISIOcoach har
blitt utviklet ved «the Low Vision Clinic»
i Tübingen. Dette er et databasert selvtreningsprogram hvor man trener opp sine
sakkadiske øyebevegelser som det første skrittet i synsrehabiliteringen etter et
hjerneslag. I en randomisert og kontrollert studie har den positive effekten av
programmet blitt slått fast. Forhold som å
oppdage gjenstander (visual search), orientering, romoppfattelse og livskvalitet
ble forbedret.
Når det gjelder lesing sa hun at 2% av
det mest sentrale delen av synsfeltet utnytter 50% av den visuelle korteks. Hun
nevnte også at lesetrening av tekst som
«skrolles» på en skjerm har redusert leseproblemer med 20% for personer med
høyresidig hemianopsi.
Et mål for leseforbedring går på lese-
hastighet. I den forbindelse presenterte
Trauzettel-Klosinski lesetesten IReST
(International Reading Speed Texts).
Denne finnes per i dag på 17 forskjellige
språk, blant annet svensk, og er såkalt
evidensbasert.
Til Tomas Tranströmers ære
I 2011 fikk Tranströmer Nobelprisen i litteratur. Etter et hjerneslag har han selv
mistet sin stemme. Med velsignelse fra
han selv og hans kone fikk vi lest opp
hans kjente dikt «Romanska bågar» på
tre ulike nordiske språk, og det gjorde
et dypt inntrykk på forsamlingen da han
selv leste den svenske versjonen via Youtube.
«En ängel utan ansikte viskade
genom hele min kropp: «Skäms inte för
att du er människa. Var stolt!».
Optikeren 2/2013
45
Artikkel
Vårens motetendenser
Vårens og sommerens motetendenser for 2013 byr på blid nostalgi,
arkitektoniske former, masse glitter og en back to basic-tendens.
Farger og liv i moten mangler det ikke denne våren, og tendensene
går igjen når det gjelder både briller og solbriller.
Tekst: Pia Finne
Det handler om stil!
Motetendensene er mange for i dag er
det personligheten som teller i motebildet. Nettopp brillene er en stor del av
personligheten og det signalet man sender til omverdenen, og derfor er briller
superviktige i det totale motebildet.
For våren og sommeren arbeides det
i 2013 med fire gjennomgående motetemaer, blant annet definert av Copenha-
gen International Fashion Fair. De spenner over blid sommernostalgi, rene linjer,
masser av party-stemning og morsomme
farger samt motsatt en back to basic-tendens, som leker med Amish-kulturen.
Nostalgi i luften
Det er nostalgi i luften, men ikke av det
romantiske slaget. Det gjelder trenden til
de fargerike barna av internett-tidsalde-
ren. En tegnefilmaktig plastverden i cyberspace setter scenen, og det skapes en
levende garderobe.
Det lekes med kontrastene mellom
det nye digitaliserte og det gamle analoge, kunstige materialer, og farger fra
internett-tidsalderen dukker opp i en
1990-silhuett og hyller dermed den tidlige digitale ungdommen.
Hypermoderne farger som neopink, limegrønn og klar orange spiller opp til eggeskallsgrå og blå nyanser fra en tidligere,
underutviklet digital verden.
Se bildet øverst på side 47.
Nøkkelord:
• Neon, striper, polkaprikker,
tegnefilmprint, metalliske nyanser.
Farger:
• Kunstige farger, syrefarger, technicolor,
klare nyanser (neopink, limegrønn, cyan,
orange), eggeskallsgrå og blå som
kontrast – det nye med det gamle.
Briller:
• Der lekes for alvor med fargene på
vårens briller. De klare nyanser ses.
Pink, lime, orange med flere, som kan gi
look-et et superløft. Der ses også bl.a.
striper på fatningene.
Fra Baum & Pferdgarten
46
Optikeren 2/2013
Arkitektoniske linjer
Disse arkitektoniske vidunderne kan ikke
bli store nok.
Det gjelder det strukturelle og skulpturelle designet, de syntetiske materialene – ofte stive materialer – skåret, så det
skapes dramatiske størrelser og nesten
rustningsaktig uttrykk.
Som en hyllest til skuespilleren Tilda
Swinton ses de overdrevne proporsjonene som nøkkelen til dette enkle, minimalistiske look, som har et streif av maskulinitet over seg. Grå og hvite nyanser
er primærfargene i denne paletten, men
samtidig ses streif av klare fargetoner som
understreker en visuelt overraskende stil.
Artikkel
Ethel fra Carlottas Cottage.
En sann fargeeksplosjon.
Model Honey Ryder fra
Ørgreen er inspirert av Ursula
Andrews i den første James
Bond film.
Bellinger Bounce-serien med
cateye-effekt og masser av
farger.
En vakker dueblå fatning fra
Paul & Joe, Model Phoenix
fra Alive Style.
Model Amy fra Carlottas
Cottage i en skjønn grønn
farge med røde glass.
Arkitektoniske linjer i vakre
gråtoner fra Paul & Joe
Eyewear
Bianca fra Ørgreen
sender våre tanker
tilbake til 1950-årenes
pene piker.
Amy fra Carlottas Cottage har
den store størrelsen som tiden
forlanger.
Acetat-brille fra Carlottas Cottage. Grå og
hvite nyanser i et enkelt look er trenden.
Rad Race fra Ørgreen. De
rundede kantene og den
tette fit vil få folk til å vri
hodet ut av ledd.
Optikeren 2/2013
47
Artikkel
aritime elementer ses også i dette look,
M
som behandler den mannlige og den
kvinnelige kroppen som foranderlige,
kunstneriske elementer.
Se bildet nederst på side 47.
Nøkkelord:
• Store størrelser, oversize, lett
minimalistisk uttrykk, soft pinks.
Farger:
• Grått og hvitt dominerer med streif
av farger, fargeblokker i nyanser
av grått.
Briller:
• Briller i oversize matcher dette
temaet i gråe og hvite nyanser, som
understreker stilen. Uttrykket er
minimalistisk og enkelt.
Livet er en fest
Her gjelder det en kakofoni av ville print
som setter en trend hvor livet er en konstant fest.
Mer er mer i et stilunivers, hvor det
høytropende er nøkkelen, og alt er tillatt – nesten til et punkt, hvor begrepet
anti-trend skaper en ny trend. Musikeren
M.I.A.s video til ”Bad Girls” setter stemningen, og det ses masser av print og
farger som clasher, og masser av etniske
vibrasjoner samt tøy med inspirasjon
hentet i 1970-formene.
Det handler om glamour, og de klare
edelstensnyansene som smaragd, turkis,
rubin og safir skaper en varm, luksuriøs
fargeskala.
En ung Elton John tar turen i herreavdelingen hvor ville print mikses med
afrikanske og arabiske mønstre og trendy
kamuflasje.
Se bildet øverst på side 49.
Nøkkelord:
• Kamuflasje, dyreprint, geometriske
print, clashing print.
Farger:
• Sterke edelstensnyanser (smaragd,
turkis, rubin, safir med videre), gull
og oker.
Briller:
• Dyreprint og de vakre
edelstensnyansene går også igjen på
brillefatningene til våren og sommeren,
og det ses gulleffekter som gull mirror
coating, som gir en gull speilrefleks med
meget mer.
Tilbake til basic
Det er tilbake til basic for nybyggerne i
deres fineste søndagspuss. Det gjelder en
stemning av puritanisme.
Inspirasjonen er hentet fra en enkel
estetikk skapt av de amerikanske nybyggere i det 19. århundre. Looket omfatter
en klar prærie-stil.
Skuespillerinnen Kirsten Dunst er
foregangskvinne når det gjelder det sirlige og korrekte look. Der brukes naturlige materialer, folkloreblomster, engelsk
broderi og litt underlig utseende sko.
Med referanse til Amish-påkledningen er
trenden basert på mørke nyanser; sandete og støvete toner dominert av sort, hvitt,
mørkeblått og brunt. En fornemmelse av
kirketøy ses i mennenes garderobe, ikke
minst fordi formelle elementer mikses
med det brukbare som blant annet kraftige knapper, hatter med brede skygger og
kraftige sko, meget i stil med musikeren
Jack White.
Se bildet nederst på side 49.
Nøkkelord:
• Blomster, blonder, maritimt, hvitt,
Det lille hus på prærien, tone i tone.
Farger:
• Sort, hvitt, mørkeblått, brunt, støvete
nyanser, sandete toner, dempede farger.
Fra Wood Wood
48
Optikeren 2/2013
Briller:
• Her hersker enkeltheten og det stilrene
uttrykket. Briller i sort og brunt får liv,
formene er klassiske og tone-i-tone
uttrykket spiller en hovedrolle.
Artikkel
Ethel med dyreprint fra
Carlottas Cottage
Smaragdgrønn brille
fra Kilsgaard.
Annie Lennox har gitt inspirasjon til brillen Lennox
fra Ørgreen. Looket er androgynt og fargerikt.
Store solbriller
med gullfatning fra
Lindberg – for livet
er en fest.
Skjønne edelstensnyanser fra Paul & JoeEyewear, Model Phoenix,
som forhandles av
Alive Style.
Colette fra Ørgreen
er en stor og kantet
brille med gold mirror
coating, som gir en
gull speilrefleks.
Back to basic fra Lindberg
med den runde formen og den
sandfargede nyansen.
Carlottas Cottage er klar med denne
brune, klassisk formede brillen, som
også matcher tendensen.
Bellinger Blac+ er super cool lettvekts
kullfiberbriller med en ny banebrytende front.
Stilen er enkel, fargen sort.
Naturlig look fra Kilsgaard.
Optikeren 2/2013
49
Hva mener du?
Vi stiller to optikere noen aktuelle
spørsmål
I denne nye spalten stiller vi to relativt tilfeldige optikere noen aktuelle spørsmål. Det kan være om noe
på synsprøverommet, om vanskelige pasienter, om briller eller kontaktlinser, eller om ett eller annet
som rører seg innen faget og bransjen. Med Optikeren til stede på Optometridagarna 2013 i Uppsala i
februar, svensk optometris stor årlige fagkonferanse, spør vi to deltagende svenske optikere:
1) Hva er din hovedforventning med å delta på årets Optometridagarna?
2) Deltar du på andre faglige arrangement gjennom året, og hva annet gjør du for å holde deg faglig oppdatert?
3) Vet du noe om norsk optometri, og hva er eventuelt forskjellen på optikervirksomhet i Norge versus Sverige?
Jonas Upphagen
Smarteyes, Kungsgatan Stockholm
Smarteyes Optik AB
(www.smarteyes.se/butiker/stockholm-kungsgatan)
Ansatt optiker med kontaktlinsekompetanse
Legitimerad (autorisert) i 2008
Annika Nilsson
Din Syn Wäsby Optik
Din Syn
(www.dinsyn.se/wasbyoptik)
Ansatt optiker med kontaktlinsekompetanse
Legitimerad (autorisert) i 1999
1) Att lära mig mer – jag ser speciellt fram mot Fredrik
Källmarks föreläsning om torra ögon och tårsubstitut. Och
så det sociala – framförallt efterfesten! He, he – nej då – men
att träffa gamla kollegor och kursare är viktigt, då får man
även tillfälle utbyta erfarenheter, att lära av varandra.
2) I fjol gick jag en utbildning i synergonomi, jag försöker att
gå på så mycket som möjligt för att hela tiden bli bättre i
yrket. I år ska jag gå på en en distanskurs via Karolinska
Institutet om Glaukom. Min arbetsgivare uppmuntrar till
vidareutbildning genom att bidra med 5000kr per år och
anställd.
3) Redan under optikerutbildningen blev vi informerade om
att Norge ligger i framkant rent kliniskt. Dessutom har jag
en bekant, Peter Vetterskog, som jobbat i Norge och pratar
väldigt varmt om det. I Sverige vill vi uppnå samma kliniska
nivå som Norge har inom optometri, det är det vi hela tiden
strävar mot.
1) Jag förväntar mig intressanta lärorika föreläsningar.
Speciellt intresserad är jag i glaukom – jag läser nu
magisterutbildningen i optometri och det handlar mycket
om glaukom. Nu när jag hört några föreläsningar, tycker jag
att det iband kan bli väl avancerat när de pratar om
utrustning som jag inte vet hur den fungerar. Men i övrigt
har det hittills varit väldigt bra!
2) Jag läser magistern, och då passar jag på att gå på
optometridagarna eftersom det är gratis för oss studenter.
Normalt sett blir det inte mycket vidareutbildning för mig,
eftersom arbetsgivaren inte betalar någonting för det.
3) Nej, jag vet ingenting om norsk optometri – men jag gissar
att det är ganska likt som i Sverige.
50
Optikeren 2/2013
Optikeren for 20 år siden
Herpes zoster oftalmicus
Av Stein Bruun
Denne artikkelen som stod på trykk i Optikeren 4-1993 ble skrevet av daværende
assistentlege Øyvind Fygd på Øyeavdelingen på Sentralsjukehuset i Hedmark
på Elverum.
Han innleder sin artikkel med å beskrive tilstandens virologi. Primærinfeksjonen med varicella zoster-viruset
fører til varicella (vannkopper), en kjent,
smittsom og vanlig barnesykdom. Etter å
ha ligget latent i mange år – inn i voksen
alder – kan viruset reaktiveres. Denne
reaktiveringen fører til herpes zostersykdommen. Man regner med at praktisk
talt alle mennesker har viruset latent. Ca.
20% vil oppleve reaktivering i løpet av livet.
Frekvensen av herpes zoster øker
med alderen. Av 1000 mennesker over 85
år har ca. 50% blitt rammet en gang, ca.
1% to ganger eller mer. Tilstanden rammer oftest første gren av hjernenerven
trigeminus – nervus oftalmikus. Pasienten risikerer alvorlige komplikasjoner,
som sterke smerter og den kan være kosmetisk påfallende. Smerten er kanskje
det mest fremtredende symptom. Ikke
uten grunn kalles tilstanden helvetesild!
Innledningsvis kan pasienten få
symptomer lignende på influensa; feber,
hodepine og generell sykdomsfølelse.
Det karakteristiske utseende begynner med små røde flekker (erytromatøse
papillo-makulære pustler). Etter ca. ett
døgn utvikles vesikler (væskefylte blærer). Etter ca. 7 til 10 dager tørker pustlene
og blir til skorper. Samtidig dannes det
nye pustler. Hudlesjonene krysser ikke
ansiktets midtlinje – med mindre nervus
nasociliare er affisert (Hutchinsons tegn).
Herpes zoster representerer en betennelse i ganglion trigeminale. Foruten i øyet
kan tilstanden trenge inn i hjernestammen, hjernehinnene og i hjernens blodkar.
Øyeaffeksjoner sees i akuttfasen hos
ca. 70% av alle med zosterinfeksjon. Kor-
nea er mest utsatt med purulent karatitt,
iridocyklitt og stigning av IOP. Nedsatt
korneasensibilitet kan føre til nevroparalytisk keratitt.
Topikal behandling med salve Acyklovir (Zoviraks) har dokumentert effekt
– komplikasjonsfrekvensen går ned. Ved
uttalt zoster i tillegg til øyeaffeksjon gis
behandlingen systemisk pr os (tablettform).
Optikeren 2/2013
51
Nytt fra NOF og SI
Kjedemøte - torsdag 14. februar
Beate Nossum fra First House informerte
om forholdet mellom PR og reklame.
Organisasjonene har sammen med First
House sett på muligheter for å jobbe mer
målrettet med dette. Det vil utarbeides
planer for målrettet PR-kommunikasjon
som igjen kan speiles i bransjens markedsføring. Ved å lage planer som går
over noen år, vil de ulike aktørene i bransjen kunne rette sin markedsføring inn
mot PR-fremstøtene. Effekten av slikt
arbeid vil øke bransjens synlighet og tydelighet i befolkningen.
Fagsjef Hans Torvald Haugo gikk
gjennom programmet for kommende
landsmøtehelg. Fagprogrammet er variert
og spennende, med et faglig fokuspunkt
rettet mot netthinneløsning. Han oppfordret arbeidsgiversiden til å bidra for at
flest mulig er i Bergen denne helga.
Per Kristian Knudsen, daglig leder i
SI, snakket om flere av de aktuelle sakene
organisasjonene har på dagsorden. Arbeidet innen rekruttering ble gjennomgått. Bransjen har vært til stede på mange
utdanningsmesser og snakket med tusenvis av unge mennesker som trenger
råd i forhold til yrkesvalg. Neste trinn i
rekrutteringsarbeidet er å gjøre optikere
rundt om i landet klare for å ta del i informasjonsarbeidet frem mot fristen for å
søke 15. april. Knudsen snakket også om
fremtidige utfordringer innefor IT i helsevesenet. Helsevesenets behov for endringer vil trolig også påvirke optikerne.
Foreløpige tall fra arbeidslivsundersøkelsen som er i ferd med å gjennomføres, ble
raskt gjennomgått. Han snakket til slutt
litt om statistikkprosjektet i bransjen, og
hvorfor dette ikke er igangsatt som ønsket.
NM i optometri
NM-generalen takker for hjelp og innspill
i forhold til årets NM i optometri! Årets
utgave blir mer klinisk rettet og det vil bli
flere praktiske spørsmål. Noen har følt
at det har vært vanskelig de siste årene.
NM-generalen håper at det skal oppleves
enklere å delta når den daglige praksisen
er en større del av konkurransen. Han
minner også på noen fantastiske premier:
Alle de tre som er i finalen får neste års
fagkonferanse gratis. Vinneren regnes
som gjest og får opphold dekket. Det er
ingen grunn til ikke å prøve seg på årets
utgave! NM i optometri skal være faglig
gøy og utfordrende på en gang. I år er det
garantert det!
Høringer
Frem til nå i 2013 har Norges Optikerforbund allerede svart på to høringer:
• Styrking av pasienters, brukeres
og pårørendes stilling
i tilsynssaker m.m.
• Endringer i pasient- og
brukerrettighetsloven og
implementering av
pasientrettighetsdirektivet
Den første høringen går på rettigheter i
forhold til innklagede forhold hos Fylkesmannen. Myndighetene ønsket tilbakemeldinger på hva ulike aktører mener om
rettigheter til pasientsiden i forbindelse
med innklaging relatert til helsepersonells oppførsel. Slik det er i dag klager
pasientene inn, mens selve saken regnes
som en sak mellom det enkelte helsepersonell og myndighetene. I fremtiden
vil pasientsiden få rettigheter i forhold til
innsyn og det å gi innspill i slike saker.
Høring nummer to er noe mer helsepolitisk omfattende. Den legger opp til
endringer i helselovgivningen på rettighetssiden. Det store med denne høringen er endringer som foreslås i forhold
til Norges tilnærming til det europeiske
helsemarkedet. Ønsket om å sikre norske
borgere best mulig helsehjelp veies mot
behovet for en friere organisering av helsetjenester. I EU arbeides det for en fri flyt
av varer og tjenester. Helsetjenester er i
dag ikke fullt integrert i dette.
Les Norges Optikerforbunds høringssvar
via optikerne.no, eller finn selve høringene via regjeringens nettsider.
Regulering av plane
kontaktlinser
Norges Optikerforbund har i en årrekke
stilt spørsmål rundt reguleringen av kontaktlinser uten styrke i Norge. Myndighetene har sagt at de vil følge Europa.
Nå er det bestemt i EU at regulering av plane kontaktlinser skal følge de
samme regler som for kontaktlinser med
styrke. Dette betyr salg av kontaktlinser
på et helt fritt grunnlag i Norge over tid
bør bortfalle. Norges Optikerforbund vil
følge opp myndighetene i denne saken,
da forbundet mener at en regulering vil
bidra til at antallet personer i Norge med
problemer relatert til uheldig kontaktlinsebruk reduseres.
En jublende glad NM-vinner i 2012, Gro H. Vikesdal fra HiBu. Foto: Magne Helland
52
Optikeren 2/2013
Nyttige nettsteder
Mitt beste optikernettsted
I Optikeren 1-2013 ble vi tipset av Håkon Bærland i Grenland Synssenter i Skien om den britiske kontaktlinseforeningens nettsider. Han sendte stafettpinnen videre til Simon Dørheim, Krogh Optikk i Tønsberg. Her
følger Simons tips om et godt optikernettsted!
Nettstedets overskrift:
American Optometric Association
URL (nettadresse):
www.aoa.org
Kort om nettstedet:
Nettstedet er portalen til det amerikanske optometriforbundet. The American Optometric Association (AOA) ble
grunnlagt i 1898 og representerer tilsammen omkring 36.000 optometrister,
optometristudenter, assistenter og teknikere. AOA jobber for å fremme optikerfaget samt bistå optometrister øyehelsefaglig i sitt møte med pasientene. AOA sin
visjon er å være verdensledende representant innen øyehelse.
Hvorfor nyttig for optikere:
Kortfattet og god informasjon som er
nyttig både for fagpersonell og pasienter.
Jeg liker spesielt godt seksjonen som omtaler synsutviklingen gjennom livet. Her
kan man for eksempel lese om hva man
kan forvente at et barn i en gitt alder skal
kunne greie av visuelle og øyemotoriske
oppgaver. Herunder ligger alt fra tegn på
synsplager til råd om hva man kan gjøre
selv eller som foresatt for å tilrettelegge
for en best mulig utvikling av synet. Det
gis også kostholdsråd, informasjon om
sport og syn, samt en rekke andre ting.
Eventuelt andre forhold:
På nettsiden finner man link til Optometry, AOA sitt tidsskrift som inneholder
mye bra fagstoff fra våre amerikanske
kolleger. Tidsskriftet er åpent for alle.
… og utfordringen til neste tips går til:
Rita Aadne Ludviksen, fagsjef i Krogh
Optikk
Godt nettsted for studenter
For dette nummeret av Optikeren har vi fått inn et internettips fra optiker Simon Dørheim. Han ble utfordret i
forrige nummer for å gi et optikertips til “Mitt beste optikernettsted” (ovenfor). Han tenkte like godt også på
optometristudentenes behov for nyttige nettsteder og sendte oss tipset under.
Nettstedets overskrift:
Ophthobook, The free online
ophthalmology textbook
URL (nettadresse):
www.ophthobook.com
Kort om nettstedet:
Boken og nettsiden er illustrert og
skrevet av øyelege Tim Root som også
har bakgrunn innen grafisk design og
som tegneserietegner. Han ønsker med
nettstedet å bidra til å gjøre oftalmologi
så morsomt og engasjerende som mulig.
For å klare dette bruker han virkemidler
som tegninger, sitater, ”fun facts” og
andre humoristiske innslag.
Hvorfor nyttig for optikerstudenter:
Nettstedet gir en rask og lettlest innføring i øyehelsefaget. Tim Root går ikke
veldig dypt ned i fagmaterien, men det
kan kanskje være fint som et avbrekk fra
tung faglitteratur som ellers er hverdagen til optometristudentene.
Eventuelt andre forhold:
I tillegg til at stoffet er rikt illustrert
er mye av innholdet også gjengitt i
forelesninger som er filmet og vedlagt
nettsiden.
Simon Dørheim
([email protected])
Austrheim Krogh Optikk Tønsberg
Optikeren 2/2013
53
Nytt fra HiBu
Master i optometri
og synsvitenskap
Høgskolen i Buskerud arbeider kontinuerlig med å bedre utdanningstilbudet ved Institutt for optometri og synsvitenskap. Dette gjelder
både innholdet i utdanningen og det praktiske i forhold til studiet og
studieåret.
Tekst: Rigmor Baraas (Professor og studieleder for master i optometri og synsvitenskap) og Ann Elisabeth
Ystenæs (førstelektor og fagansvarlig for Spesialistutdanning i kontaktlinsetilpassing)
Studieåret 2012-2013 er inne i sitt andre
semester. Det er 34 studenter som er i
gang med mastergraden. De fleste tar
graden på deltid og fem tar den på heltid.
Det er 40 studenter som tar Spesialistutdanning i kontaktlinsetilpassing, og ni av
disse tar mastergraden. Ved oppstart av
Spesialistutdanning i kontaktlinsetilpassing i oktober var det kun en optiker på
venteliste.
Etter samtaler med deltids- og heltids
masterstudenter og kontaktlinsestudenter, har vi kommet frem til at høstsemesteret i 2012 ble for travelt for de fleste, da
dette var i korteste laget. Semesterplanen
for neste studieår har derfor blitt revidert
og for høsten 2013 vil oppstarten bli i
august i stedet for i september/oktober.
Dette medfører også at krav til antall uker
med praksis før oppstart endres for nyutdannede optikere, og at fristen for å fullføre loggboken forlenges.
Studieåret 2013-2014 for både Master
i optometri og synsvitenskap samt Spesialistutdanning i kontaktlinsetilpassing
er planlagt med hensyn på når de ulike
emnene undervises. Informasjon er lagt
ut på høgskolens internettsider. Nedenfor er et utdrag av denne informasjonen
gjengitt.
Master i optometri og synsvitenskap
Det vil bli tatt opp 20 til 40 masterstudenter høsten 2013, litt avhengig av hvor
mange som skal ta graden på heltid og
bakgrunnen til de som skal ta graden på
deltid.
Oppstart for heltidsstudenter og deltidsstudenter som allerede har Spesialistutdanning i kontaktlinsetilpassing er 19.
august.
Både optikere og bedrifter med ansatte optikere som ønsker å ta mastergraden
54
Optikeren 2/2013
på deltid, vil ha god nytte av å vite når
de ulike emnene undervises for å kunne
planlegge best mulig i forhold til studier
og arbeid. Ukeplaner for de ulike emnene
finnes via lenker i den grå faktaboksen
øverst til høyre på internettsiden: www.
hibu.no/studietilbud/optometri/ma_synsvitenskap/
Linkene til ukeplanene inneholder en
oversikt over alle emnene som er planlagt
som en del av henholdsvis første studieår
2013-2014 og andre studieår 2013-2014.
Deltidsstudenter må også se på Utdanningsplanen i forhold til hvor lang tid
de ønsker å bruke på mastergraden for å
forstå hvilket emne de skal ta når. Forslag
til ulike utdanningsplaner finner dere i en
annen grå faktaboks som er lenger nede
til høyre på ovenfor nevnte internettside.
Optikere som allerede har Spesialistutdanning i kontaktlinsetilpassing starter
med metodeemnet, statistikk og første
fordypningsemne om de tar mastergraden på halv fart.
Spesialistutdanning
i kontaktlinsetilpassing
Det blir tatt opp 40 optikere på kontaktlinseutdanningen høsten 2013. Disse vil
bli delt inn i gruppe A og gruppe B, og vil
ha enkelte felles undervisningsuker. Periodene med stort behov for klinikk, blir
undervist gruppevis.
Gruppe A vil ha oppstart mandag
26. august.
Gruppe B vil ha oppstart mandag
2. september.
Alle som skal ta mastergraden vil inngå
i gruppe B. Nyutdannede optikere som
ønsker å ta mastergraden på deltid starter
med dette emnet.
Dere finner informasjon om hvilke
uker utdanningen går under Praktiske
opplysninger på denne internettsiden:
www.hibu.no/ifos/videreutdanning/spesialist/
Praksis
Kravet til praksis før oppstart for nyutdannede optikere er fire til åtte uker, men
det er mulig å bruke hele det første studieåret til å oppfylle kravene til loggbok.
Loggboken må være godkjent før Spesialistutdanning i kontaktlinsetilpassing kan
avsluttes.
Høgskolen ber om at bedrifter og
kjeder viser stor velvilje i forhold til å
tilrettelegg praksis sommeren 2013 for
nyutdannede optikere som ønsker å ta
mastergraden på heltid. Det er av stor
betydning for faget, både utviklingsmessig og i forhold til rekruttering, at vi både
kan la nyutdannede fullføre et femårig
løp uten opphold, og at vi kan la optikere
med kort og lang praksis fullføre et toårig
løp over tre til fem år. Dette gir også et rikere studentmiljø, med større muligheter
for erfaringsutvekslinger for studenter på
mastergraden.
Søknad om opptak – frist 15. april
Begge utdanningene søkes via lokalt
opptak på søknadsweb. Lenke til søknadsweb finnes på denne internettsiden:
www.hibu.no/sokere/lokalt_opptak/
Se også utlysninger for begge utdanningene i Optikeren 1-2013 side 26.
Vennligst ta kontakt om det er noe
som er uklart eller om dere har spørsmål:
Studieleder for Master i optometri og
synsvitenskap, Rigmor C. Baraas, e-post:
[email protected], tlf: 32 86 97 87 eller Fagansvarlig for har Spesialistutdanning i kontaktlinsetilpassing Ann E. Ystenæs, e-post: [email protected],
tlf: 32 86 96 63
Litt om forskning
Hvor gode er norske
optikere til å oppdage
diabetesretinopati?
I denne artikkelen, som er den siste av
fem artikler som ligger til grunn for Vibeke Sundlings doktorgradsavhandling (se
nyhetsoppslaget på side 6 i dette nummeret av Optikeren), blir en eksperimentell tverrsnittsstudie beskrevet. Syttifire
optikere i privat praksis vurderte fjorten
fundusbilder vist på egen dataskjerm via
internett. Bildene viste enten en normal
øyebakgrunn, eller diabetes retinopati av
mild (mild ikke-proliferativ retinopati) eller moderat grad (moderat ikke-proliferativ retinopati). Optikernes oppgave var å
vurdere bildene for eventuell henvisning
til spesialist/øyelege.
Arbeidets overordnede konklusjon
er at norske optikere har et betydelig
forbedringspotensial for å tilfredsstille
den oppsatte screeningsstandarden hvor
minst 80% sensitivitet og 95% spesifisitet
er ønskelig. For bilder med moderat grad
av diabetes retinopati ble det imidlertid
funnet 100% sensitivitet. Mulige forbedringstiltak er mer fokus på diabetesscreening både i optikernes grunn- og
etterutdanning.
Sundling V, Gulbrandsen P, Straand J (2013):
Sensitivity and specificity of Norwegian optometrists’ evaluation of diabetic retinopathy in
single-field retinal images - a cross-sectional
experimental study. BMC Health Serv Res.,
Jan. 10;13:17. doi: 10.1186/1472-6963-13-17.
Hvordan bør synshemming på grunn av ukorrigerte refraktive feil bekjempes?
Optikeren videreformidler relativt regelmessig rapporter og reiseskildringer fra
norske optikeres involvering i hjelpeprosjekter i utviklingsland. Her er det internasjonalt tidligere gitt råd og anbefalinger på hvordan frivillige organisasjoner
bør organisere sitt arbeid og hvilke tiltak
som gir best mulig effekt (the Vision 2020
framwork). I dette studiet ble 89 frivillige
organisasjoner involvert i synshjelp kontaktet for en kartlegging av hvordan de
arbeidet.
Basert på en svarprosent på 48 avdekkes at 70,7% av organisasjonene driver
kun med direkte hjelp til trengende, ofte
basert på frivillig arbeid hvor studenter er
involvert (75,6%). Kun 19,5% av organi-
sasjonene bidro med korte opplæringsprogrammer i refraksjonering. De aller
fleste organisasjonene (82,1%) delte ut
innsamlede og resirkulerte briller. Kun
26,8% hevdet at de fulgte Vision 2020s
nasjonale planer med prinsipper og retningslinjer for god folkehelse.
Kartleggingen konkluderes med at
frivillige organisasjoner som ønsker å redusere synshemming på grunn av ukorrigerte refraktive feil i utviklingsland, bør
legge om sitt arbeid. De bør omprioritere
arbeidet og ha mer fokus på å styrke de
lokale menneskelige ressursene og infrastruktur, i større grad kartlegge forekomsten av og årsaken til sykdommer, assistere i opplæring av fagpersonell, sørge
for profesjonell utdanning i lokalmiljøet,
samarbeide gjennom avtalte partnerskap,
slutte å benytte innsamlede og resirkulerte briller og evaluere effekten av det
arbeidet de gjør.
Pearce MG, Pearce N (2012): Addressing refractive error visual impairment: volunteer organisations’ alignment with Vision 2020 and
public health principles. Clin Exp Optom., Vol.
95, No. 6, 583-589
verdi (oksygen permeabilitet) (36%) og
moderat Dk-verdi (42%) benyttes hyppigst for formstabile linser. Ortokeratologi utgjør 11,5% av alle tilpassinger av
formstabile linser.
Kartleggingsstudien
konkluderer
med at tilpassing av formstabile linser har
blitt mindre vanlig, men utgjør fortsatt ca.
10% av alle kontaktlinsetilpassinger på
verdensbasis. Videre mener artikkelforfatterne at formstabile linser vil forbli en
aktuell, men stadig mer spesialisert form
for synskorreksjoner. Artikkelen inneholder flere figurer hvor Norge er med.
Efron N, Morgan PB, Woods CA; International
Contact Lens Prescribing Survey Consortium
(2013): International survey of rigid contact lens
fitting. Optom Vis Sci., Vol. 90, No. 2, 113-118
Skulle du ønske å lese noen av de omtalte artiklene, og ikke klarer å skaffe dem via åpne-,
eller betalingsnettsider, vurder å kontakte biblioteket på Høgskolen i Buskerud på Kongsberg.
De skaffer det meste (mot et lite gebyr). De kan
kontaktes på e-postadressen; bibl.kong@hibu.
no.
Hva er status for
tilpassing av formstabile
kontaktlinser?
Formålet med denne internasjonale kartleggingsstudien var å få en oversikt over
utbredelsen av bruk av formstabile kontaktlinser.
For dette ble det benyttet spørreskjemaer distribuert til kontaktlinsetilpassere
i opp til 40 land. Skjemaene ble sendt ut i
perioden januar til mars i fem påfølgende
år (2007 til 2011). Her ble kontaktlinsetilpasserne bedt om å registrere data for
de første ti påfølgende ny- og retilpasninger etter mottak av skjemaet. Tilsvarende
data samlet inn fra 1996 til 2011 for syv
land ble også analysert med hensyn på
tilpassing av formstabile linser.
Totalt representerer formstabile linser
10,8% av alle linsetilpassinger, dette med
et spenn fra 0,2% i Litauen til 37% i Malaysia. I forhold til myke linser karakteriseres tilpassing av formstabile linser med;
høyere pasientalder (formstabile, 37,3
±15,0 år; myke 29,8 ± 12,4 år); færre sfæriske og toriske tilpassinger; flere bifokale/multifokale tilpassinger, færre hyppige
linsebytter (formstabile, 7%; myke 85%);
og mindre deltidsbruk (formstabile, 4%;
myke, 10%). Materialer med høy Dk-
Samlet og skrevet av …
Magne Helland
dosent/optiker
Høgskolen i Buskerud (HiBu)
Institutt for optometri og synsvitenskap (AFOS)
[email protected]
Optikeren 2/2013
55
Bransjenytt
Alivestyle: butikkonsepter
og styringsverktøy
Danske Alivestyle ønsker seg inn på det norske markedet, hovedsakelig som rådgivere. De ønsker å hjelpe optikerne med å rydde opp i
måten å drive butikk på, hvordan man fremstår og hvordan man styrer
varelageret.
Tekst og foto: Inger Lewandowski
- Det vi er aller mest opptatt av er butikkonseptet og lagerstyringen, sier Karsten
Lauersen. – Altfor mange optikere har for
store varelagre.
Etter ønske fra Alivestyle og Lauersen
har jeg truffet ham på Opti-messa i Tyskland.
- Vi ønsker å gi optikeren et verktøy for
å holde bedre styr på dette. Med mindre
kapitalbinding får man større handlefrihet, sier han og tegner og forteller om
Alivestyles konsept som de har kalt Flow
– range optimizer.
Flow – range optimizer
Sammen med butikkeieren går man
gjennom fatningutvalget og vurderer på
en skala hvor de forskjellige modellene
befinner seg, dyrt – billig, klassisk – mote,
brand – ikke-brand etc. Ifølge Lauersen
viser det seg da ganske fort at mange butikker har mesteparten av sitt utvalg plassert på samme sted. Grunnen er ofte at
man gjerne kjøper inn det man selv liker
uten å tenke på bredden i sortimentet.
Et annet problem er at mange fordeler
innkjøpene sine på for mange leverandører. Dette er ikke smart, mener Lauersen. Hver forretning må tenke igjennom
hvilken profil man ønsker å ha. Holder
man til på et lite sted og ønsker å tilby
hele spekteret, er det viktig at man gjør
nettopp det. På litt større steder med flere
optikere er det som oftest lurt å finne sin
egen spesielle profil. Uansett hvilken profil man velger, er det viktig å optimalisere
gjennomstrømningen av varer. For store
varelager er død kapital.
Butikkonsept
Alivestyle kan også bidra til å lage nye
butikkonsepter, og for å få inspirasjon rei-
Man er nødt til å bli utfordret og flytte seg hele
tiden. Står man stille, er det det samme som
tilbakegang, sier Karsten Lauersen i Alivestyle.
56
Optikeren 2/2013
ser de på mote- og innredningsmesser
rundt omkring i verden. Etter samtaler
med optikeren eller butikksjefen utarbeides et forslag til butikkfornyelse. Og det
behøver ikke koste all verden, mener de.
Det viktigste er at man har fantasi, ideer
og kan tenke annerledes.
Varetilbud
Selv om Alivestyle ser på seg selv som
rådgivere, har firmaet også agentur for en
rekke varemerker, og det er mulig å sette
sammen en hel butikk med deres sortiment.
- Selvsagt ønsker vi å selge, men vi
gjøre det gjennom først å lære kunden
hvordan man selger. Siden kan de beholde egne varemerker eller velge å kjøpe gjennom oss, sier Karsten Lauersen.
– Dette bestemmer de selv 100%.
Hva med en nekrolog?
For å kunne granske sin egen forretning
litt på avstand foreslår Alivestyle å tenke
igjennom hvordan en nekrolog om egen
forretning ville kunne se ut. Hva ville folk
si, hvis forretningen ikke var der mer?
Hva ville de si om produktene, innredningen, fagligheten, kundebehandlingen
etc?
Hvis man ikke har vært i stand til å
differensiere seg i markedet kan forretningen lett erstattes og vil ikke bli savnet.
Det vil fremgå av nekrologen.
- Man er nødt til å bli utfordret og
flytte seg hele tiden. Står man stille, er det
det samme som tilbakegang, sier Karsten
Lauersen.
Alivestyle ble etablert i Danmark i
2005 av Karsten Lauersen. Nå har firmaet
et titalls ansatte i Danmark og er på vei
inn i Sverige og Norge. Mer om firmaet
kan leses på www.alivestyle.dk.
Bransjenytt
Større og klarere vidsyn
med Essilors nye brilleglass,
Varilux S
En helt nytt progressivt brilleglass har blitt utviklet av Essilor. Og denne gangen
dreier det seg ikke bare om marginale forbedringer. Dette er forbedringer som
brillebrukerne merker: betydelig redusert bølgeeffekt og mye bredere synsfelt.
Tekst: Inger Lewandowski
I februar i år ble jeg invitert til Kongsberg
for å få informasjoner om et nytt og enda
bedre progressivt glass fra Essilor. Det var
trade marketeer Villen Hernes som tok i
mot meg.
- Faktisk er Varilux S en teknisk revolusjon, sier Villen. - Ingen andre glass
gjør det mulig å se så skarpt på ulike avstander på så kort tid, eller gir opplevelse
av så store og brede synsfelt. Brilleglassene blir nå både målt, beregnet og slipt
på en ny måte!
Villen Hernes, som til tross for at hun
er nyansatt hos Essilor, vet godt at når
progressive glass har blitt produsert, har
man måttet gjøre et kompromiss mellom
størrelsen på synsfeltet og opplevd bølgeeffekt. Jo bredere synsfelt, desto kraftigere
opplevelse av bølgeeffekt har vært regelen fram til nå. Dette har for mange ofte
gitt en opplevelse av at verden gynger og
har ført til usikkerhet når man skal gå ned
trapper. Især har dette vært problemer for
førstegangskjøpere av progressive glass.
fordeler den nye Nanoptix-teknologien
den individuelle styrken med svært høy
presisjon over hele glassets overflate, forklarer Villen Hernes. – Men Visioffice måler også hvilket øye som er dominant og
hvordan øynene jobber sammen som ett
optisk system, slik at avbildningen treffer
på korresponderende punkter på høyre
og venstre netthinne. Denne teknologien
kalles SynchronEyes og gir i henhold til
laboratorietester 95% av brukerne en
opplevelse av større skarphet overalt i
glasset og opptil 50% bredere synsfelt.
”Intuitivt syn”
- Varilux S 4D er også det første glasset
som tar hensyn til det dominante øyets
betydning for synsopplevelsen, fortsetter
Villen. - Akkurat som vi er høyre- eller
venstrehendte og vi intuitivt griper etter
pennen med skrivehånden, vil det dominante øyet alltid treffe målet først. Ved å
ta hensyn til det dominante øyets ledende rolle ved kalkulasjon og produksjon av
brilleglasset, oppnås raskere reaksjonstid
hos brillebrukeren.
- Resultatet for brillebrukeren blir et
”intuitivt syn” – et roligere og skarpere
dynamisk syn ved bevegelse.
Glasset er naturligvis behørig testet
ut sentralt hos Essilor, men det har også
blitt testet hos enkelte norske optikere.
Jeg får se en liten video med kundenes
umiddelbare reaksjoner på de nye glassene – reaksjoner som er udelt positive.
Varilux S kan med stor troverdighet kalles en ny og revolusjonerende generasjon
progressive glass.
Minimal bølgeeffekt
og bredere synsfelt
- Dette nye progressive glasset, som har
fått navnet Varilux S, tar i bruk tre nye
teknologier for i størst mulig grad å eliminere disse ulempene og gi en best mulig synsopplevelse. Teknologiene kalles
henholdsvis Nanoptix, SynchronEyes og
4D. I dette nye glasset er bølgeeffekten
redusert med hele 90% samtidig som
synsfeltet er blitt opp til hele 50% bredere
– kort sagt en revolusjon.
Men hvordan kan det skje?
- Etter at synsstyrke er blitt slått fast og
brillefatning tatt ut, måles kundens synsadferd ved hjelp av et måleinstrument,
Visioffice. Med bakgrunn i disse målene
Optikeren 2/2013
57
Bransjenytt
EasyScan - Nytt smart retinalkamera
for øyescreening
Medicolle lanserer et helt nytt retinalkamera, EasyScan, som bygger på SLOteknologi, fra i-Optics.
EasyScan har et antall fordeler framfor tradisjonelle funduskameraer:
1. Raskt
2. Svært enkelt å håndtere
3. Krever ingen dilatasjon
4. Meget pasientvennlig
EasyScan veier mindre enn 7 kg og tar
ikke større plass på bordet enn en A4perm. Den er smidig og portabel, kan enkelt fraktes/flyttes mellom ulike steder og
undersøkelsesrom.
EasyScan trenger bare en USB-kobling til den bærbare datamaskinen for
kommunikasjon og strømtilkobling. Meget enkelt å sende bilder for vurdering,
diagnose, datalagring, journaler eller telemedisin.
EasyScan er gode nyheter for pasientene.
Tidlig diagnose og tidlig behandling kan
i flere tilfeller utsette og forhindre blindhet. EasyScan kan brukes for screening av
diabetesretinopati, aldersrelatert makuladegenerasjon, glaukom og andre retinaler sykdommer.
EasyScan bygger på confocal SLOteknologi (Scanning Laser Ophthalmos-
cope). Med denne kan man påvise kliniske forandringer i retina tidligere enn med
konvensjonelle funduskameraer. Bildene
har høyere kontrast enn bilder fra funduskameraer, og SLO-teknologien gjør
at man penetrerer katarakt og korneale
opaciteter bedre.
EasyScan kan ta bilder gjennom så
små pupiller som 2 mm. Dette gjør at pupilledilatasjon ikke lenger blir nødvendig,
noe som i sin tur forkorter pasientenes
ventetid med minst 30 minutter. Pasientene kan ta bilen hjem direkte etter undersøkelsen. Dette i motsetning til andre
typer funduskameraer, hvor nødvendig
pupilledilatasjon resulterer i tåkesyn flere
timer etter en undersøkelse.
Bildetakning med EasyScan er svært
automatisert, noe som sparer mye tid og
gjør at personalet hele tiden får knivskarpe, monokrome bilder med høy kontrast,
selv med dagslys i undersøkelsesrommet.
Studier har vist at det er lettere å oppdage
symptom på diabetesretinopati og andre
abnormiteter gjennom å studere SLObilder med høy kontrast enn bilder fra
funduskameraer med lavere kontrast.
Mer informasjon kan fås ved å kontakte Medicolle, [email protected]
Rodenstock Norge
har flyttet inn i nye
lokaler
Etter over 25 år på Skrubbmoen har Rodenstock Norge flyttet inn in nye lokaler.
De nye lokalene er lokalisert i Kongsberg
sentrum, nærmere bestemt Dyrmyrgata
45. Lokalene er nyoppussede og tilpasset
Rodenstock som salgs- og markedsorganisasjon. Her er alle forutsetninger til
stede for å opprettholde, og forbedre, den
gode servicen vi allerede er kjent for!
Rodenstock Norge
Bransjeplukk
Et glass før synsundersøkelsen?
Washington Times kan melde at en optikeren Justin Bazan (34) i New York tilbyr
sine pasienter øl og vin før han foretar en
synsundersøkelse. Han mener at en øl
før undersøkelsen hjelper pasientene til
å slappe av. Naturlig nok er ikke alle begeistret. Noen synes slett ikke det passer
inn i en helsesammenheng. Men ifølge
Bazan elsker de fleste dette tilbudet!
Kilde: www.washingtontimes.com
Ett glass er nok!
Denne gangen snakker vi om brilleglass!
I stedet for ett par til kjøring, ett til PC-en
og et til TV-en, kan dette ene brilleglass
forandre styrke. Egentlig dreier det seg
om et normalt glass i fronten, mens baksiden består av en membran som er fylt
med klar silikon. Ved å skyve på en spak
på broen endrer man membranens brytning fra 0 til +2,75. Brillen kalles SuperFocus og finnes i flere farger og i prisklasse 600-1000 dollar, men bare i en form.
Kilde: www.abclocal.go.com
58
Optikeren 2/2013
Bokanmeldelse
Practical Handbook
of OCT
Optisk koherenstomografi, eller OCT
(optical coherence tomography) er på full
fart inn på markedet blant norske optikere, og vi ser et stadig voksende behov
for gode oppslagsverk for denne avbildningsteknologien. Det har skjedd en stor
utvikling fra de første instrumentene kom
på markedet frem til i dag. Dette spesielt
med tanke på bildeoppløsningen. Hvis
du skal finne ei god bok med gode bilder, anbefales det å finne ei så ny bok
som mulig slik at bildene er tatt med den
nyeste teknologien. Det eksisterer flere
bøker som omhandler teknologien bak
instrumentene som er gode, og som er
bedre enn denne som er omtalt her, men
for en optiker vil det være viktig å finne
bøker som gir en innføring i hva er det vi
ser og hva gjør vi med det. Denne boken
er en fin start for dette formål.
Ikke et atlas
Boken er publisert i 2012 og er skrevet
av professor Lumbroso ved University
of Rome og øyelege Rispolo ved Centro
Oftalmologico Mediterraneo. Den er ikke
ment å være et atlas, men mer et verktøy
for å forstå hva som skjer i de retinale lagene, forstå betydning av OCT-bilder og
for å unngå feildiagnostisering. Boka er
strukturert i flere deler: Forslag til hvordan ta gode OCT-bilder, grunnleggende
histologi i forhold til OCT, logiske metoder for analyse av OCT-bilder, beskrivelse
av elementære lesjoner, okulære syndromer/lidelser og til slutt glaukom og nevrologiske lidelser.
Gode OCT-bilder
Det første kapitlet om hvordan ta gode
OCT-bilder er ganske kort. Teknologien bak er ikke forklart, så det forventes
kanskje at du vet hvordan OCT fungerer, men det kan man alltids lese seg til
andre steder. Andre kapittel tar for seg
anatomien bak de retinale lagene. Igjen,
et ganske kort kapittel. Her er det med
noen fargeillustrasjoner av de forskjellige
elementene, men disse er ikke så veldig
detaljert dersom man vil lese seg opp på
anatomien her. Neste kapittel gir en innføring i tolkning av OCT-bilder. Her har
de blant annet fått fremstilt noen tabeller
som gir en oversikt over for eksempel hva
som kan gi skygger, hva er det man ser
i lagene dersom det har høy reflektivitet
(altså kommer frem tydelig på OCT-bildet) og forslag til hva det kan være dersom det ligger i retinas fremre eller bakre
lag. Her er også eksempler på hvordan
blant annet en blødning, harde eksudater
og epiretinale membraner kan se ut. Videre kapitler omhandler 3D-bilder, altså
flere skann som er satt sammen og interpolert for å få et «volum»-bilde, og muligheten for å se bildene «en face». Det
vil si at instrumentet klarer å skille de forskjellige lagene, eller segmentene i retina,
og med dette «skrelle» vekk lag og se for
eksempel overflaten på pigmentepitelet.
Eksempler på tilstander de har tatt med
her er makulahull og AMD.
Forskjellige tilstander
Videre er det kapitler som tar for seg forskjellige retinale lesjoner, okulære syndromer og lidelser. Her er det mange
fine OCT-bilder, gode illustrasjoner og
tabeller som gir en oversikt over forskjellige tilstander man kan se i retina (for
eksempel cotton wool spots, cystisk makula ødem, neovaskulær membran ved
AMD, sentral serøs retinopati, forskjell
på netthinneløsning og pigmenepitelavløsning, funn ved diabetes, grenveneokklusjon og toxoplasmose med mer). De
har noen gode tegninger ved siden av
enkelte OCT-illustrasjoner som forklarer
hva man skal se etter. Nå skal det sies
at undertegnede ikke har finlest teksten
gjennom hele boka, men den er tilsynelatende lettlest med korte beskrivelser, og
med gode kliniske eksempler.
Kort og konsis
De siste kapitlene omhandler glaukom
og nevrologiske lidelser som Alzheimer
og multippel sklerose (MS). Med tanke
på glaukom har forfatterne beskrevet
tre forskjellige instrumenters analyser
(Spectralis OCT, Cirrus OCT og Optovue
OCT). Analyser og algoritmer i de forskjellige instrumentene kan være noe
avvikende, og det er derfor viktig å vite
hvordan det enkelte instrument analyserer dersom man skal sammenligne skann
som er utført med et instrument med et
annet. Disse to siste kapitlene er også
ganske korte og ikke så omfattende skrevet, men det er vel egentlig det generelle
inntrykket undertegnede sitter igjen med
etter å ha sett gjennom hele boken; den
er kort og konsis. Dette er første utgave
av denne praktiske handboken, og det er
ingen dårlig start for en optiker som vil ha
litt innføring i hva det egentlig er vi ser på
et OCT-bilde. Boken kan anbefales!
Bruno Lumbroso og Marco Rispoli
Practical Handbook of OCT (Retina,
Choroid, Glaucoma)
(1. Utgave)
Jaypee-Highlights Medical
Publishers Inc.
Språk: Engelsk
ISBN: 978-93-5025-758-6
209 sider (hardcover)
(Pris: 468,- fra fagbokhandelen
Akademika.no, desember 2012)
Tove Lise Morisbakk
ph.d.-stipendiat/optiker
Høgskolen i Buskerud (HiBu)
Fakultet for helsevitenskap
Institutt for optometri og synsvitenskap
(IFOS)
[email protected]
Optikeren 2/2013
59
NY JOBB?
Optiker søkes
TIL VÅR FORRETNING PÅ VESTNES.
Vi søker optiker til 100 % fast stilling, med eller uten
kontaktlinsekompetanse.
Vi søker deg som:
Er positiv og utadvendt.
Liker å yte god service.
Kan jobbe selvstendig.
Vestnes Ur & Optikk As er en kombinasjonsbutikk som
i tillegg til optisk virksomhet også selger ur, gull og sølv.
Butikken ligger i senter på Vestnes Brygge.
Vestnes Ur & Optikk As har pr i dag 4 ansatte. Vi samarbeider mye
med Istad Ur & Optikk As på Åndalsnes, som har samme eier.
Vi er medlem av Alliance Optikk.
Vi kan tilby:
- godt utstyrt synsprøverom, med bl.a. corneatopograf,
bølgefrontanalyse, funduskamera og perimeter.
- positivt ungt arbeidsmiljø.
- lønn etter avtale.
- utfordrende stilling med varierte arbeidsoppgaver.
- stor mulighet til å forme egen arbeidsdag
- nær Molde og Ålesund
- friluftsliv, fjord og fjell.
Spørsmål om stillingen kan rettes til:
Geir Istad telefon: 901 16 591 (71 22 14 71/71 18 90 65)
Søknad sendes til:
Vestnes Ur & Optikk AS
v/Geir Istad
Sjøgata 34
6390 VESTNES
E-mail: [email protected]
Tvedt Optikk As er en godt etablert optisk forretning med
lange tradisjoner i Kristiansand. Vi holder til i lyse og moderne
lokaler i Markensgata vis a vis Sandens senter. Pr idag er vi 3
optikere, to butikkmedarbeidere, samt ekstrahjelp. I løpet av våren
utvider vi lokalene, og åpner ny spennende synsklinikk i 2. etasje.
OPTIKER
Nå søker vi
i 100% fast stilling. ER DETTE DEG?
-
Faglig engasjert
Løsningsorientert og strukturert
Utadvendt og glad i mennesker
Linsekompetanse er ønskelig, men ikke et krav
Vi kan tilby en arbeidsplass med engasjerte og trivelige
kollegaer, stort klinisk mangfold, siste nytt innen optisk
utstyr og mulighet for personlig og faglig utvikling.
Kontakt oss for en uforpliktende prat.
Alle søknader blir behandlet konfidensielt.
Tlf: 38 02 34 27
E-post: [email protected]
...for gode øyeblikk
Tollbogt. 8, 4611 Kristiansand
Les mer om Vestnes kommune på:
http://www.vestnes.kommune.no/
Vestnes Ur & Optikk AS
Sjøgata 34
6399 VESTNES
Optiker søkes
Søker en utadvendt og positiv optiker med
kontaktlinsekompetanse.
www.allianceoptikk.no
Forretningen er medlem av C-Optikk og er sentralt
plassert i Oslo sentrum.
Ingen kveldsåpningstider og lørdagsfri!
Vi er flere optikere som jobber i et tett samarbeid med varierte
oppgaver. Synsundersøkelser, linsetilpasning, svaksyntsoptikk,
verkstedsarbeid, kundeveiledning og oppfølging m.m.
Vi setter personlig service i høysetet.
Til salgs
Frittstående optikerforretning i Drammen til salgs
Optiker L. Eriksen
Nedre Storgate 3 (gågata)
Henvendelse: Svein Gustav Paulsen, tlf 95783884
eller epost: [email protected]
60
Optikeren 2/2013
For nærmere opplysninger, ring Morten Brinck-Mortensen
91 76 56 97 eller e-mail: [email protected]
Skriftlig søknad med CV sendes til:
Brillespesialisten AS
V/Morten Brinck-Mortensen
Storgaten 2, 0155 OSLO
www.optikkpartner.no
Bemannings- og rekrutteringsbyrået for optikerbransjen.
Endres ditt bemanningsbehov i 2013?
Kontakt oss hvis du trenger ny fast medarbeider eller ekstra
bemanning noen dager i uken eller hver dag, eller hvis har du
behov for en vikar i kortere eller lengre periode ved permisjoner,
sykdom eller lignende.
søker dyktig
OPTIKER
helst med kontaklinsekompetanse
Vi er en frittstående optikerforretning som holder til i lyse
og trivelige lokaler midt i Kolbotn sentrum. Ved siden av
vanlig optikervirksomhet er vi spesialisert innen synstrening
av barn og voksne med samsynsproblemer.
Er du
• engasjert
• ansvarsbevisst
• åpen for nye tanker og ideer
og ønsker å jobbe i en litt annerledes optikerforretning
med spennende utviklingsmuligheter?
Vi trenger flere DYKTIGE medarbeidere
i vårt team
Vi kan tilby jobb som vikar, avløseroptiker eller fast jobb på en
arbeidsplass. Fleksible arbeidstidsordninger.
Nøl ikke med å ta kontakt. Send oss gjerne en e-post, eller ta en
telefon til oss.
Vi har pålagt oss selv 100% konfidensialitet. Din henvendelse
forblir mellom oss.
Send en søknad til:
Elin Hansson
Hansson Optikk & Synsterapi
Postboks 77
1411 KOLBOTN
[email protected]
Fotograf: Catharina Caprino
Søknadsfrist: snarest
E-post: [email protected]
Telefon: (+47) 91 31 47 29
Besøksadresse: Edv. Griegs vei 1, 1410 Kolbotn
Krogh Optikk er en sentralstyrt kjede med 21 avdelinger i Oslo-området, Drammen, Bergen, Vestfold og Trondheim. Krogh Optikk er ledende innen høyprofilsegmentet i Skandinavia. Vår administrasjon holder til i Karl Johansgt. 2 i Oslo, og den betjener alle våre avdelinger med over 250 hyggelige medarbeidere.
OptikER til BERGEN
Krogh Optikk i Bergen søker optiker i fulltidsstilling. Vi trenger gjerne deg med erfaring,
men oppfordrer også nyutdannede med faglig engasjement til å søke.
Du bør være utadvendt og trives med kundebehandling og salg.
Hos oss vil du jobbe med anerkjente merkevarer samt
avansert optisk utstyr i et faglig utviklende miljø der
øyehelse og ekstraordinær kundeservice står i
høysetet. Vi tilbyr gode betingelser, grundig
opplæring og en variert og interessant jobb.
Vi gleder oss til å motta din søknad på
[email protected]
Ved eventuelle spørsmål, kontakt
personalsjef Marit Vistekleiven på tlf.
22 47 94 50
Søknadsfrist: Snarest og
senest innen 15. april 2013
kroghoptikk.no | 800 57644 BERGEN Xhibiton
Optikeren 2/2013
61
Alcon er et global farmasøytisk og medisinsk utstyrsselskap med virksomhet i over 75 land og produkter som er tilgjengelige i ca 180 land. Selskapet spesialiserer seg i forskning, utvikling, produksjon og
markedsføring av produkter innen øye. Alcon AS Nordic er delt inn i tre salgsdivisjoner : Pharmaceutical, Surgical og Vision Care og er i dag den nest største divisjonen i Novartis. Alcon og CIBA Vicion
fusjonerte i 2012 og er dermed bransjens sterkeste samarbeidspartner for våre kunder.
“To be the most trusted leader in eye care”
Distriktansvarlig Alcon, Midt Norge og Nord Norge
Alcon er i utvikling og styrker derfor den norske organisasjonen med en selger som vil ha ansvar for distrikt Nord
Norge og Midt Norge. Vi ser etter en kompetent, analytisk, resultatorientert og drivende person som har en
egen evne til å oppnå resultater og som ser muligheter fremfor problemer. Du har et sterkt ønske om å lykkes,
være en av bransjens beste selgere, være en ressurs og diskusjonspartner for vår kundegruppe, optikeren. Er
dette deg?
Du vil få ansvar for produkter som Dailies, Air Optix og Opti free – som er blant bransjens sterkeste merker.
Skulle dette fange din interesse, se finnkode: 39974808 på www.Finn.no
Eller søk direkte: [email protected]
Ønskes ytterlige opplysninger, ta kontakt med Solveig Ringdal på telefon 911 48 522
Har du artige bilder fra norsk optometri liggende i skuffen?
OPTIKEREN planlegger nummer 4-2013 som et temanummer med mye bildemateriell.
Vi ønsker å få fram gamle historiske bilder fra synsprøverom, verksted og butikk, gammel optikerreklame, artige bilder fra “historiske”
landsmøter, morsomme bilder hvor syn og øyne er tematikk – direkte eller indirekte. Spesielle kliniske bilder kan også være relevant. Her
gjengir vi et bilde som vi nylig har fått tilsendt fra en optikerkollega i Vestfold … med en hemmelig melding i arabiske tegn ved limbus?
Foto: Erik Robertstad
Sjekk gjerne også tidligere forsidebilder for ideer til hva du kan sende oss!
Du finner samtlige forsider på nettadressen
www.optikerne.no/optikeren/eldreutgaver.cfm.
Vi oppfordrer alle til å lete litt i gamle fotosamlinger, og gjerne også sjekke
nyere digitale arkiver. Eller kanskje du kommer over et artig motiv som bør
avbildes, i synsprøverommet eller ute på tur?
Merk forsendelsen “Artige bilder fra norsk optometri”!
Bildene sendes til (per post eller digitalt):
Optikeren
Norges Optikerforbund (NOF)
Øvre Slottsgate 18/20
0157 Oslo
[email protected]
Digitale bilder bør være i jpg-format i høy oppløsning. Papirbilder returneres etter skanning hos oss. Det bør også fremkomme hvem
som er fotograf (dersom dette er kjent) og en kort omtale av motivet. Alt materiell vil bli seriøst behandlet og arkivert sammen med
informasjonen som følger bildene.
Bilder kan sendes inn frem til materiellfrist for Optikeren 4-2013, 24. mai 2013.
For OPTIKEREN 5-2013 planlegger vi et temanummer for presentasjon av interessante kasuistikker fra norsk optometrisk praksis. Her
er alt fra spesielle episoder med kunder i butikken og til pasienter med spesielle synsproblemer av interesse. Materiellfrist for 5-2013 er 15. juli.
62
Optikeren 2/2013
SØKER OPTIKERE OG BUTIKKSJEFER
Synsam er Norges ledende optikerkjede. Vi er riksdekkende med nesten 100 butikker. Hos oss møtes du av
medarbeidere med høy kompetanse og serviceinnstilling som hjelper deg å finne din individuelle løsning blant
vårt kvalitetssortiment av briller, kontaktlinser og solbriller fra verdens ledende varemerker og leverandører.
Synsam inngår i Synsam Nordic med over 380 butikker og en omsetning på SEKm 3000.
Synsam vokser og vi er stadig på jakt etter dyktige optikere.
Er du opptatt av faglig utvikling, det å finne gode løsninger for kunden, samt det å jobbe med et spennede produktsortiment?
- Da vil vi gjerne høre fra deg.
Send oss gjerne en åpen søknad.
Du er også velkommen til å søke på våre utlyste stillinger:
Synsam satser på kompetanse og godt arbeidsmiljø, og vi tilbyr:
• Optiker - Synsam Haugesund Amanda
• Optiker - Synsam Hundvåg Optikk (Stavanger)
• Optiker - Synsam Askøy (utenfor Bergen)
• Optiker - Synsam Nesodden (utenfor Oslo)
• Spennende og utviklende optikerjobb i landets ledende
optikerkjede
• Faglig og personlig utvikling
• Godt arbeidsmiljø
• Gode betingelser og gode personalordninger
• Butikksjef - Ny Synsambutikk i Kristiansand
Fullstendige utlysninger: www.synsam.no/jobb
Har du spørsmål om jobb i Synsam er du velkommen til å ta kontakt med vår HR-manager Gjertrud Lian
på telefon 23 00 05 64. Du kan også kontakte oss per mail: [email protected]
Optikeren 2/2013
63
B - Economique
C O O R MED I A. C O M
Returadresse:
Norges Optikerforbund
Øvre Slottsgate 18/20
NO-0157 Oslo
blioptiker.no
er en informasjons- og
rekrutteringsportal for optikerstudiet og optikeryrket.
Bli med og øk oppmerksomheten
rundt yrket og utdanningen ved å
besøke blioptiker.no og dele den
med venner og kolleger.
› UTDANNING
Informasjon om studiet og studietiden.
› YRKET
Les om de mange mulighetene en
optikerutdanning kan gi deg.
› BILDER OG FILMER
fra studielivet og intervjuer
med studenter.
› LINKER
Linker til studiesteder, kontaktinformasjon og sosiale medier.
“Bli optiker” har også egen side på Facebook, hvor du kan holde deg
oppdatert på nyheter og konkurranser. Facebook.com/blioptiker