Transcript Optikere - Norges Optikerforbund

Nr 7 desember 2011
Tidsskrift for norsk optometri og synsvitenskap
www.optikeren.org
God Jul
Tema:
Synsrehabilitering
C A N
S E E
Y O U
T H I S
Y O U R
I N
P R A C T I C E ?
Enklere å se mere
med optomap®
Optos sin egenutviklede SLO-teknikk gir et bilde med inntil 200° dekning (82 %) av
netthinnen. Bildene tas på under et kvart sekund og kan betraktes i et eget bildeprogram umiddelbart. Dilatasjon er normalt ikke nødvendig og bildene tas enkelt ned til
2 mm pupillediameter. Bildene bygges opp av reflekser fra en grønn (532 nm) og en
rød (633 nm) laser. Det leveres utstyr med blå laser (488 nm) i tillegg for angiografi.
Tel: +47 908 55 004
Email: [email protected]
optos.com
© 2011 Optos. All rights reserved. Optos and optomap are registered trademarks of Optos plc. P/N 453001v1/NO
Innhold desember 2011
Nyheter
Oslo Optiske Instrumentmakerlaug 100 år.............................................
6
Solbriller for spesielt interesserte...........................................................
8
Mister førerkortet på grunn av dårlig syn...............................................
8
Gull på Silmo........................................................................................... 10
Siste nytt: Briller av karbonfibre............................................................. 12
Skift øyefarge uten kontaktlinser............................................................ 14
EU-parlamentet støtter synskontroller for bilførere............................... 14
Nakkeproblemer blant optikere.............................................................. 14
Hurdal syn- og mestringssenter har åpnet et nytt tilbygg..................... 16
Markering av Verdens Synsdag i Bergen............................................... 18
Markering av Helsedirektoratets overtagelse av spesialistgodkjenning 20
Verdens Synsdag i Oslo.......................................................................... 22
Med Synsam og ”Right to Play” til Uganda........................................... 24
6
Svensk doktorgrad om øyets aberrasjoner
og multifokale kontaktlinser.................................................................... 26
Minitema: Synsrehabilitering
Oslo Optiske Instrumentmakerlaug ble stiftet i desember 1911. Her fra
100-års feiringen på Håndverkeren i Oslo. Optiker Morten Husebyes
tale. Foto: Magne Helland
l Mangfold er styrke – samhandling er utfordringen!........................... 29
l Optiker i vanlig praksis? – Kan du hjelpe, så gjør det!....................... 30
l Tiltak for synshemmede i NAV............................................................ 32
l Norges Blindeforbunds rehabiliteringstilbud..................................... 34
l Nya metoder för personer med halvsidiga synfältsbortfall............... 36
l Synsrehabilitering av synshemmede.................................................. 37
l Nettbrett for svaksynte........................................................................ 37
l Ulike tilbud til synshemmede.............................................................. 38
l Digitalkamera – et hjelpemiddel for svaksynte.................................. 42
l Ögon känsliga för grönt....................................................................... 46
l Profil: Synspedagog Arne Tømta........................................................ 48
24
Fagkonferanser
Utvid horisonten din – reis på American Academy!............................... 50
Lei av tørre øyne?.................................................................................... 52
Faste spalter
Leder: Ett år med OPTIKEREN!..............................................................
4
Aktivitetskalender....................................................................................
5
Optikeren var med Synsam og ”Right to Play” til Uganda i oktober. Her
retinoskoperer optiker Peter Steen Aamodt under svært vanskelige
forhold. Sterk sol uten mulighet for å blende ned? Foto: Stein Bruun
Synsrelatert humor: Nøyaktig som bestilt.............................................. 18
Språkspalte: Alderssynthet?................................................................... 52
Optikeren for 20 år siden: Brilleoptikk under vann................................ 53
Nytt fra NOF: Hva er målet med Prosjekt 2012?.................................... 53
Nytt fra NOF: Diverse smånytt................................................................ 54
Nytt fra HiBu: HiBu omorganiserer......................................................... 55
Litt om forskning..................................................................................... 56
Nyttige nettsteder: Mitt beste optikernettsted....................................... 57
Nyttige nettsteder: Godt nettsted for studenter ................................... 57
Bransjenytt............................................................................................... 58
Kasus: Hva er dette? .............................................................................. 65
29
Forsidebilde: En asfærisk litt sterk håndholdt lupe kan være til god hjelp for mange
svaksynte. Foto: Magne Helland
Det gjelder å ikke være opprådd! Minitema denne gangen er synsrehabilitering og det hele innledes med noen ord fra Helsedirektoratet.
Og oppfordringen i første artikkel (side 30) lyder: ”Optiker i vanlig
praksis? - Kan du hjelpe, så gjør det!” Foto: Gaute Mohn Jenssen
Optikeren 7/2011
3
Ansvarlig utgiver:
Norges Optikerforbund (NOF)
Øvre Slottsgt.18/20, 0157 Oslo
Telefon: 23 35 54 50
E-post: [email protected]
www.optikerne.no
Optikerens internettog e-postadresse:
www.optikeren.org
[email protected]
Redaksjon:
Magne Helland (Redaktør)
Telefon: 975 62 124
E-post: [email protected]
Inger Lewandowski (Redaksjonssekretær)
E-post: [email protected]
Annonsesalg:
Inger Consult v/Inger Lewandowski
Telefon: 32 75 09 30 og 926 89 943
E-post: [email protected]
Redaksjonskomité:
Stein Bruun, Gaute Mohn Jenssen,
Tone Garaas-Maurdalen,
Therese Backe Martiniussen,
Hans Torvald Haugo, Trine Meklenborg,
Inger Lewandowski og
Magne Helland
Grafisk Formgivning:
Pagina AS, www.pagina.no
Trykk:
Aktiv Trykk AS
Opplag:
2200
ISSN 0333-1598
Planlagt utgivelse:
7 nr. pr år
Nr.
Materiell/
Ann.frist
Utg. dato
1/2012
10.01.2012
10.02.2012
2/2012
20.02.2012
20.03.2012
3/2012
04.05.2012
31.05.2012
Veiledning til artikkelforfattere:
Se www.optikeren.org - For forfattere
Optikeren legges i sin helhet ut på
www.optikeren.org.
Meningsytringer i tidsskriftets ulike innlegg
er ene og alene forfatternes og deles nødvendigvis ikke av redaksjonen og NOF.
NOFs internasjonale medlemskap:
Ett år med OPTIKEREN!
Mitt første år som redaktør for Optikeren
nærmer seg nå slutten. Riktignok har jeg
fulgt Optikeren siden jeg kom inn i bransjen som elev ved Tinius Olsen Skole i
1977. Det vil si – det ble noen år uten
Optikeren helt i starten – da det første
nummeret kom ut først i 1980. Etter dette
har jeg lest samtlige nummer med stor
interesse. Og i noen år fram til 1990 satt
jeg også som medlem i redaksjonskomiteen. Men at jobben som redaktør var så
omfattende som den har vist seg å være,
og så spennende – nei, det var jeg ikke
klar over.
Med særdeles god hjelp av Inger
Lewandowski og en aktiv redaksjonskomité har imidlertid arbeidet vist seg å
være enda mer interessant enn forventet. Og med et godt samarbeid med Odd
Arne Thoresen i Pagina AS, vår samarbeidspartner for utforming av sluttproduktet, har jeg også fått nye og verdifulle
innspill opp mot prosessen med å «snekre» sammen tekstfiler og bilder til et endelig produkt. Her kommer forhold som
sidedisponering, bildeformater, oppstykking i tekstelementer og kolonner, fargevalg, design og layout osv inn. Det har
vært mye å sette seg inn i.
Jeg trodde jeg kjente faget og bransjen godt og hadde mer eller mindre full
oversikt. Men nei, gjennom året har jeg
truffet nye mennesker og fått et helt nytt
og annet bilde av bransjen. En ting er det
rent faglige og optikerutdanningen på
Kongsberg. Her har jeg brukbar oversikt.
Men direkte kontakt med kjedeledere, de
fagansvarlige optikerne på kjedekontorene og andre sentrale aktører i bransjen
har gitt meg ny innsikt.
I den grad det har skjedd mye med faget og bransjen de siste årene, så ser det
ut til at vi går enda mer spennende tider i
møte. Året 2011 går mot slutten og foran
oss har vi «Prosjekt 2012» – optikerbransjens kanskje største og viktigste omorganisering på mange tiår. Målet er en
mer slagkraftig organisasjon og resultatet
av prosjektet skal legges frem på vårens
landsmøte. Videre skjer det mye innen
optikernes utdanning. Fra årsskiftet leg-
ges optikerutdanningen inn under et helt
nytt Fakultet for helsevitenskap, med ny
dekan, nye ledere og mellomledere. Dette
er endringer som på sikt vil påvirke både
optikernes grunn- og videreutdanning.
Omfanget og innholdet i fagmiljøets
synsforskning vil trolig også endres.
I dette nummeret av Optikeren kan
du også lese om andre endringer som
vil påvirke ulike forhold innen faget og
bransjen. Helsedirektoratet overtar spesialistgodkjenningen av kontaktlinsetilpassere. Her har NOF hatt en egen spesialistgodkjenningskomité som nå blir
lagt ned eller får andre oppgaver. Fra 1.
januar 2012 trer Samhandlingsreformen
i kraft – noe som blant annet vil påvirke
rehabiliteringstilbudet for synshemmede.
Og nettopp synshemmede og synsrehabilitering finner du mye stoff om i
dette nummeret av Optikeren. Med synsrehabilitering som minitema finner du
flere artikler som belyser ulike sider ved
de tilbudene som finnes i Norge. Hva
kan vanlige optikere bidra med? Hva tar
det offentlige seg av og hvor og hvordan
foregår dette? Kan et vanlig digitalkamera benyttes som synshjelpemiddel? Dette
er bare noe av det du kan lese om. Videre
har vi også flere reportasjer om årets markering av Verdens synsdag. Her er fokus
i stor grad også rettet mot forebyggende
tiltak. Og hva er ikke bedre enn om svaksynthet og blindhet kan forebygges?
Ett år med OPTIKEREN, og mitt første som redaktør, går nå mot slutten.
Med dette ønsker vi i Optikeren hver
enkelt en riktig god jul!
Magne Helland
Redaktør
Aktivitetskalender
Faglige kurs, seminarer, møter etc. i tiden fremover.
Send oss en melding til redaksjonen@optikerforbund.
no dersom du kjenner til relevante arrangementer
som vi har utelatt. Alle aktiviteter der alle optikere er
velkommen til å søke om deltagelse, vil bli inkludert på
oversikten.
2012
09. januar (oppstartsdag)
Praksisveiledning (5sp) (Kongsberg, HiBu/AFOS)
www.hibu.no/afos/kurs/praksis2/
9. januar (oppstartsdag)
Svaksyntoptometri og kliniske problemstillinger (5 sp)
(Kongsberg, HiBu/AFOS)
www.hibu.no/afos/optometrisk_rehab_av
_synshemmede/
13.-15. januar
opti ’12 (stor optisk messe) (München, Tyskland)
www.opti-munich.com/
14. januar (oppstartsdato)
Vitenskapsteori, forskningsmetoder og statistikk
(10 studiepoeng) (Kongsberg, Hibu/AFOS)
www.hibu.no/afos/kurs/vitenskapsteori/
15.-16. januar
Eyecare 3000 Conference (stor optometrisk
konferanse) (Glasgow, Scotland)
www.eyecare3000.com/index.asp
26.-29. januar
2012 Global Specialty Lens Symposium
(Las Vegas, USA)
www.healthcareconferencegroup.com/conferences.
asp?conf=164
Essilor informerer:
Visioffice med eyecode™
• Instrumentet som «måler, forklarer og tar bilder».
• En dynamisk 3D utmåling av øyets rotasjonssenter.
«Jo bedre vi kjenner øyet, desto bedre kan vi
produsere glassene».
• Måler individuell avstand fra øyets
rotasjonspunkt til glasset.
Alle vil ha glass med
– den nye teknologien mot dugg!
Optifog er den ultimate
beskyttelsen mot dugg,
og som fremdeles har den
beste beskyttelse mot riper,
reflekser og støv.
NEW
Lenses
ACTIVATOR
Øverste lag har
duggavvisende egenskaper
activated by
10. februar
Specsavers Fagdag
13. februar (oppstartsdato)
Bildebehandling (5 sp) (Drammen, HiBu/AFOS)
www.hibu.no/afos/kurs/bildebehandling/
24.-26. februar
2012 San Diego Specialty Lens Symposium
(San Diego, USA)
www.specialtycontactlens.org/
Topcon 3D OCT-2000 med funduskamera
Topcon setter ny standard for øyebunns-undersøkelse.
Tilbudet varer ut året!
Eks.:
Vi gir deg 100
16. mars (oppstartsdato)
PSYKOFYSISKE METODER (5 sp) (Kongsberg,
HiBu/AFOS)
www.hibu.no/afos/kurs/psykofysiske_metoder/
3D OCT-2000
599 000
– 100 000
= 499 000
17.-28. mars
Enhance patient care! (Philadelphia, USA, Salus
University/ PCO)
www.optikerne.no/?pArticleId=17330&pArticleCollect
ionId=297
20.-22. april
NOF Landsmøte og Fagkonferanse (Fredrikstad)
www.synsinformasjon.no/lm2012/
For mer informasjon, og en mer komplett liste med
aktiviteter lenger frem i tid – logg deg inn på NOFs
Medlemssider via www.optikerne.no. På denne oversikten finner du også aktive hyperlinker til arrangørene
med komplett informasjon om programdetaljer,
påmelding osv.
000,-
funduskamera!
for ditt gamle
Essilor Norge AS
Hermann Foss gate 4, 3611 Kongsberg.
Tlf. 32 72 60 00 – www.essilor.no
Nyheter
Oslo Optiske Instrumentmakerlaug
100 år
Norges Optikerforbund (NOF) har en lang og spennende historie. Men i forhold til Oslo Optiske
Instrumentmakerlaug er NOF kun å regne som en ungdom. Og hva NOF hadde blitt til uten laugets
innledende organisasjonsarbeid og ”fødselshjelp” er ikke så godt å si. Nå i desember fyller
Oslo Optiske Instrumentmakerlaug 100 år. NOF gratulerer jubilanten!
Tekst og foto: Magne Helland
Staslig jubileumsmarkering
på Håndverkeren i Oslo
Lørdag 15. oktober markerte Oslo Optiske Instrumentmakerlaug sitt 100-års
jubileum. Riktignok var den formelle stiftelsesdagen 12. desember 1911, så markeringen ble unnagjort ca. to måneder for
tidlig, men når dette leses kan man trygt
heve glasset og utbringe en skål for 100års jubilanten.
På feiringen i oktober var rundt 30
feststemte mennesker samlet ved et festdekket bord i Håndverkerens ærverdige
lokaler i Rosenkrantzgata i Oslo sentrum.
Mange optikere og ”veteraner”, de fleste
med partner, men kun en ”instrumentmaker”! For en som har vært med i faget
og bransjen noen år var det mange meget godt kjente optikernavn. Familienavn
med optikerhistorisk sus; Husebye, Baalsrud og Egedius for å nevne noen. Etter et
innledende kort formelt laugsmøte ble en
aldeles fortreffelig festmiddag inntatt. Og
for å ta vare på menyen på denne historiske merkedagen for ”optikk” i Norge
gjengir vi den i sin helhet her i Optikeren:
• Ørretballotine m/salat, purreløk og
sennepskrem.
•
•
•
Hjortestek m/kremet kål, løk, ferske
bønner, potetpure’ og rødvinssaus.
Creme Brulee m/bringebærsorbet.
Velkomstdrink: Codorniu
Classico Brut
• Vin Forrett: Louis Jadot Petit Chablis
• Vin Hovedrett: Cecilia Beretta
Rispasso
• Kaffe Avec.
Mange taler
Under festmiddagen var Per Christian
Blomquist ordstyrer. Med myndighet
og velvalgte ord loset han forsamlingen
gjennom måltidet. Første taler var oldermann Thor-Inge Eikesæth jr. Han innledet med en del historiske betraktninger
og leste opp rekken av tidligere oldermenn. Han hadde også en del tanker om
hvor viktig kursing og utdanning hadde
vært opp gjennom årene. Avslutningsvis
reflekterte han også litt over laugets videre drift og funksjon etter passerte 100
år. Dette siste temaet var det også flere
som kom inn på i sine taler og i mer uformelle diskusjoner etter middagen. Mitt
inntrykk var at et flertall ønsket å opprettholde lauget, om ikke annet med et litt
annet formål og driftform. Det er jo tross
alt et faktum at nye instrumentmakere
vanskelig lar seg rekruttere, og at en skal
drive og eie egen virksomhet tilsier også
problemer med nyrekruttering. I dag har
lauget kun 28 medlemmer.
Andre som bidro med taler var Einar
Engebretsen, Per Norbeck, Morten Husebye, Haakon Dahl, Hans Jacob Riege og
Sigurd Baalsrud. Magne Helland holdt en
tale på vegne av Norges Optikerforbund
og takket og gratulerte 100-års jubilanten
med en blomsterhilsen. Han inkluderte
også en hilsen fra høgskolen hvor han
trakk fram laugets tidlige og viktige rolle
for å sette fokus på kursing og utdanning.
Alt i alt et svært hyggelig lag, mange gode
innlegg og artige historier, og naturlig
nok mye mimring!
For optikere med spesiell interesse for
laugets tidligere år og historiske utvikling
vises det til bøkene ”Oslo-optikk gjennom femti år – Oslo Optiske Instrumentmakerlaug 1911-1961” av Kai Nyquist og
”Fra optikk til optometri – optikerbransjen frem til 2005” av Inger Lewandowski
og Stein Bruun.
(I ettertid har jeg fått tilsendt en del
optikerhistoriske notater og dokumenter fra Jånn Rognstadbråten. Å ta vare på
slikt er veldig verdifullt for faget og bransjen. Skulle du sitte på historisk materiale
– kontakt gjerne [email protected]).
Flere
bilder
optikeren.org
Kveldens toastmaster Per Christian Blomquist
6
Optikeren 7/2011
Nyheter
Oldermann Tor-Inge Eikesæth jr med sitt styre (fra venstre Per Chrsitian Blomquist, Tor-Inge Eikesæth, Haakon Dahl og Per Nordbeck)
Samtlige til bords
Optikeren 7/2011
7
Nyheter
Solbriller for spesielt
interesserte
Tekst og foto: Inger Lewandowski
Airborn heter et nytt solbrillemerke som
ble presentert for noen få innvidde på Silmo-messen i Paris denne høsten. Merket
er utviklet av ekteparet Graf fra Tyskland.
Og som navnet tilsier dreide det seg om
fly – ja, faktisk solbriller lagd av gamle fly!
- Dette er briller med sjel, sa utvikleren
Martin Graf. - Hver eneste en har et eget
faktaark med informasjon om materialopprinnelse, navn på flyet, flyfabrikken
og ellers alt som man kan tenke har interesse. Her kan man eksempelvis lese at
brillematerialet er fra et C130 Herculesfly produsert av Lockhead Martin i 1956.
- Vi vet alt om materialene som vi
bruker, fortalte Graf, - og hver eneste
brille håndlages med stor kjærlighet og
tålmodighet og får sitt unike produk-
sjonsnummer som det kunststykket det
er. Dette skal aldri bli stor produksjon –
disse brillene er kun for de med interesse
for det spesielle og for historien bak.
Andrea Graf viste fram etuiene som
solbrillene leveres i. Naturligvis er heller
ikke disse helt som andre etuier.
- Etuiene er faktisk fra andre verdenskrig og ble brukt av franske soldater til å
ha private ting som tobakk og penger i,
fortalte hun. Det var en jobb å få tak i
disse, men nå tilhører de ekteparet Graf
som renser dem, setter på merket Airborn
og som planlegger å starte salget av både
solbriller og etuier fra 1. januar 2012.
Mer kan leses på www.airborn-eyewear.
com.
Mister førerkortet på grunn av
dårlig syn
I UK har forskning foretatt av Motor
Group slått fast at i 2010 mistet over
4000 bilførere sitt førerkort på grunn av
redusert syn. Dette er en økning på 1000
personer fra året før. Glaukom er største
årsaken til tap av førerkort (1146 førere),
dernest kommer retinopati, synsfeltdefekter og katarakt.
Tony Guest fra Motor Group uttaler at
godt syn er viktig for trygg kjøring og han
anbefaler alle som er bekymret over eget
syn til å kontakte en spesialist. – Mange
bilførere har ikke hatt en synstest på
mange år og antallet tapte førerkort viser
at behovet for hyppigere testing er større
enn noen gang, uttaler han.
I UK som i Norge, har bilførerne selv
ansvaret for å forsikre seg om at de oppfyller kravene og er i stand til å kjøre, og
de oppfordres til å ta en synssjekk hvert
annet år.
Kilde: opticianonline.net 28.10.2011
Foto: Hver Airborn-solbrille har sin egen
flyhistorie.
8
Optikeren 7/2011
AIR OPTIX® AQUA MULTIFOCAL
Klart og tydelig syn på alle avstander*
TIDLIGE PRESBYOPE
LAV ADD ≤ +1,25D
ETABLERTE PRESBYOPE
MEDIUM ADD +1,50D til +2,00D
HØY ADD +2,25 TIL +2,50D
Precision Profile Lens Designet gir klart syn på alle
avstander* med jevn overgang fra nær til fjern.
Linsene med 3 ADD-styrker er utviklet for å passe
til kunder med en begynnende presbyopi og få de
til å fortsette med linser.
86% av AIR OPTIX® AQUA MULTIFOCAL linsene
fungerer ved første forsøk hos tidlige presbyope.1
Om du har spørsmål, kontakt din CIBA VISION®
representant eller vår kundeservice.
*In emerging presbyopes. AIR OPTIX® AQUA Multifocal (lotrafilcon B) Dk/t = 138 @ -3.00D. AIR OPTIX® AQUA Multifocal:
For daily wear or up to 6 nights extended wear for presbyopia. References: 1. CIBA VISION®, data on file, 2008.
CIBA VISION® Nordic AB, Tlf. 32 77 11 33, Stora Åvägen 25, S-436 34 Askim, Sweden, www.cibavision.no
Nyheter
Gull på Silmo
Essilor, Silhouette og Lindberg fikk hver sin Silmo d’Or-pris i år.
Optikerens utsendte satt i juryen og stemte dem fram.
Tekst og foto: Inger Lewandowski
Ingen som har vært på Silmo kan ha unngått å få med seg at det fokuseres mye på
Silmo d’Or - en konkurranse blant produsenter og deres produkter i forskjellige
klasser. Prisene deles ut under stor festivitas fredag kveld. I år foregikk utdelingen i tilknytning til et besøk på flymuseet
utenfor Paris.
Tidligere har jeg aldri visst hvordan
denne kåringen foregikk. Hvem bestemmer vinnerne? Stor var derfor gleden da
jeg sammen med kollega Bjarne Hansen
fra Danmark fikk invitasjon til å delta i juryen sammen med rundt 80 andre.
På forhånd hadde en profesjonell komité plukket ut fem kandidater til hver
klasse, og klassene var syn, utstyr, svak-
10
Optikeren 7/2011
syntoptikk, barnebrille, optiske brillefatninger, solbriller, sportsbriller og innovative brillefatninger. Brillefatningene og
solbrillene lå på bordene slik at vi kunne
se og ta på dem, mens andre produkter
var beskrevet ved hjelp av plansjer og
brosjyrer.
Det var morsomt å studere produktene og beskrivelsene, men neimen om det
var lett å avgjøre hvilket produkt som var
best i hver klasse – så unnlot jeg da også
å stemme der hvor jeg følte at jeg ikke
hadde noen oversikt, som for eksempel i
kategorien utstyr.
Dagen etter vår avstemning ble resultatene offentliggjort og prisene delt ut.
Essilor vant i kategorien ”syn” med sitt
nye brilleglass ”Optifog” og i kategorien
”utstyr” med sitt produkt ”Mr Orange”.
I kategorien ”innovative brillefatninger”
vant Lindberg med modellen ”Lindberg
Precious Horn”, og i kategorien ”sportsbriller” vant Silhouette med brillen ”Evil
Eye Halfrim Pro”Adidas Eyewear. Ic! Berlin vant i solbrilleklassen og firmaet Opal
vant barneklassen med fatningen Lulu
Castagnette. Alt i alt verdige vinnere, selv
om jeg i noen tilfeller hadde stemt på en
kandidat som ikke vant.
Bjarne Hansen fra danske Optikeren studerer
de nominerte brillene i kategorien barnebriller.
Økt lønnsomhet
Stor valgfrihet
Egen nettbutikk
Nordisk samarbeid
À la carte markedsføring
Fordelsprogrammet Privilegium
Kollegialt fellesskap
Faglig utvikling
Linseboksen
Få stjerner i øynene
c)optikk er Norges største optikerkjede og det frie
alternativet til de sentralstyrte kjedene. Med ca. 140
forretninger utgjør vi en tredjedel av Nordic Optical Alliance,
noe som sikrer svært lønnsomme leverandøravtaler.
Å være partner i c)optikk koster lite, og du får mye igjen i
form av gode avtaler, forum for erfaringsutveksling
og tilgang til attraktive markedsføringsverktøy.
Partnerne i c)optikk er i dag blant de mest lønnsomme
optikerforretningene i Norge. Ønsker du mer informasjon,
ta kontakt med oss på telefon 32 72 27 27.
Nyheter
Siste nytt:
Briller av karbonfibre
Årets Silmo-messe slo fast at briller skal være lette. Karbonfiber er
superlett og supersterkt. Kun ett firma produserer så langt hele briller i
dette materialet: Binde Optik representert av A-Optikk i Norge.
Tekst og foto: Inger Lewandowski
- Karbon er framtidens materiale, sa Jörn
Binde, administrerende direktør i Binde
Optik. – Det har fantastiske materialegenskaper, er like sterkt som stål og vei-
er mindre enn halvparten. Faktisk er til og
med aluminium 30% tyngre enn karbon.
Jeg traff Jörn Binde og Arne RyenHolmsen på Bindes stand på årets Silmo-
messe. De kunne fortelle at brillene er
lagd at 6 karbonlag og ett lag av fiberglass
for å få farge. Bindes briller, som har fått
navnet Custom–6 er de første i sitt slag på
verdensmarkedet. Flere andre produsenter har karbonfibre i brillestenger eller på
deler av brillen for å gi bestemte effekter,
men Binde er først ute med produksjon
av hel brille i karbon.
Årsaken til at ikke flere har produsert
briller i karbon, er at materialet byr på
en rekke utfordringer. Blant annet kan
det ikke bøyes etter at det er lagd, og det
har ikke vært lett å finne en måte å feste
sjarnierer på, kan Jörn Binde røpe. Etter
mye forskning og produktutvikling er nå
problemene løst og resultatet er ifølge
Binde og Ryen-Holmsen et produkt som
er stabilt, sterkt og har en svært lav vekt.
Brukskomforten er også svært god på
dette eksklusive produktet, som til dels er
håndlagd i god design.
Arne Ryen-Holmsen fra A-Optikk med noen av
Binde Optiks nye karbonbriller.
12
Optikeren 7/2011
UPGRADE
Tid for UPGRADE.
I en ACUVUE®-verden står linsebrukeren i fokus. Tilby kontaktlinser som overstiger
alle forventninger. Målet er god synshelse i enhver situasjon for hver kunde – hver dag!
Gi kundene dine denne opplevelsen allerede i dag. Nå er det tid for UPGRADE.
ACUVUE® og SEE WHAT COULD BE™ er varemerker som tilhører Johnson & Johnson Vision Care. ©JJVC 2011.
Nyheter
Skift øyefarge uten
kontaktlinser
Tekst: Inger Lewandowski
Hvis du har brune, men ønsker deg blåe
øyne, skal dette kunne gjøres med laser
på 20 sekunder, hevder en oppfinner fra
California. Gregg Homer er grunnlegger
av Stroma Medical. Han mener at folk
med brune øyne egentlig har blå øyne!
Grunnen til at øynene likevel er brune er
etter hans mening at de opprinnelige blå
øynene er dekket av et brunt pigmentlag.
Strom Medical utvikler nå en laser som
absorberer det brune laget.
Prosedyren tar 20 sekunder å utføre,
men du må vente 2-3 uker før hele forvandlingen er fullført. Men når den først
er fullført, er forvandlingen permanent.
Den brune fargen vil aldri komme tilbake.
Forskeren hevder at testene som er utført
ikke har vist noen tegn til vevskade.
Det vil likevel ta ca 18 måneder før behandlingen vil kunne være tilgjengelig.
Gregg Homer har holdt på med prosjektet i 10 år og han anslår at han trenger
ytterligere ett år med forskning før alt er
klart. Prisen vil ligge på 28.000 kr.
Kilde: datamagasinet.no
Ny forskning hevder at alle med brune
øyne snart kan få blå – hvis de vil betale
for det. Foto: Lars Erik Hauklien,
ScandinavianStockPhoto
EU-parlamentet støtter
synskontroller
for bilførere
En ny rapport fra EU-parlamentet foreslår en synstest hvert tiende år for alle førere av biler og motorsykler. De over 65 år
bør synstestes hvert femte år. Rapporten
ber om samlet innsats for å redusere de
35.000 dødsulykkene på europeiske veier,
noe som årlig koster 130 milliarder britiske pund (1.200 milliarder kroner). I den
forbindelse foreslår de en rekke tiltak for
de nasjonale myndighetene, EU-kommisjonen og andre interessenter.
EU har sagt at den støtter mange av
de foreslåtte tiltakene og vurderer å sette
noen av dem inn i konkrete handlinger.
Samtidig understreker de at medlemslandene også må spille en egen rolle for
å forbedre trafikksikkerheten.
Kilde: opticianonline.net
Nakkeproblemer blant
optikere
En amerikansk studie har funnet at optikere (optometrister) og oftalmologer er
mer utsatt for å få nakkeproblemer enn
allmennpraktiserende leger. Blant de 100
allmennpraktikerne og øyespesialistene
som ble spurt, ble det rapportert om en
signifikant høyere andel nakkesmerter
hos øyespesialistene, 46 prosent sammenlignet med 21 prosent hos allmennpraktikerne. Øyespesialistene rapporterte
også om høyere hyppighet av hånd- og
vrist-plager (17 prosent mot 7 prosent)
og smerter i korsryggen (26 prosent mot
9 prosent).
Studien som ble foretatt av universitetet i Iowa, fant at 31 prosent av øyespesialistene selv anslo at de hadde et arbeid
med høyt stress sammenlignet med 20
prosent hos allmennlegene.
Kilde: optician.uk
14
Optikeren 7/2011
så
Nå og med
g
for dejeve
sk nner
i
o
h rnh
LACREON™-teknologi for
fuktighet som aldri tar slutt.
100
% Kumulativ fuktemiddel
bevart i linsen (ug/linse)
80
60
40
Ikke noe
tap av
fuktemiddel
under bruk
20
0
0 2 4 6 8 10 12 14 16 18 20
Tid (timer)
Forandringer i linsens egenskaper under bruk er en viktig årsak til at linsene føles
ubehagelige mot slutten av dagen. Med LACREON™-teknologien blir et fuktighetsbevarende middel innkapslet i Etafilcon A-materialet, og det bevares i linsestrukturen1.
Fuktemiddelet simulerer mukuslagets naturlige fukteegenskaper. Det frigis ikke ved
bruk, men bidrar til å bevare tårefilmens stabilitet og linsens hydrofile egenskaper,
og gir dermed betraktelig bedre komfort mot slutten av dagen.
1. Sheraton H et al. Chemical Characterisation of 1•DAY ACUVUE® MOIST® and 1•DAY ACUVUE® Contact Lenses. ARVO. 2006. UV-absorberende kontaktlinser erstatter ikke solbriller da de ikke helt dekker øyet og det omkringliggende området.
ACUVUE®, 1•DAY ACUVUE® MOIST®, 1•DAY ACUVUE® MOIST® for ASTIGMATISM, LACREON™og SEE WHAT COULD BE™er varemerker som tilhører Johnson & Johnson Vision Care. ©JJVC 2011.
Nyheter
Hurdal syn- og
mestringssenter har åpnet
et nytt tilbygg
I forbindelse med åpningen av nytt tilbygg på senteret ble det i høst
holdt en konferanse der en rekke personer innen politikk, organisasjonslivet
og brukergruppen var representert. Hovedtema
var rehabilitering.
Tekst og foto: Stein Bruun
Hurdal syn- og mestringssenter har, ved
siden av statlige institusjoner som Huseby og Tambartun, en sentral rolle innen
rehabilitering av synshemmede i Norge.
Med det nye tilbygget har senteret hele
78 plasser til rådighet, men det er i praksis ikke aktuelt at så mange er på kurs
samtidig. Det var alminnelig enighet om
at mange typer synshemning har et betydelig potensial for rehabilitering. Synsenteret har nå en imponerende rekke
av forskjellige kurs, tilpasset den enkelte
brukers behov. Fysisk aktivitet kan utøves ute så vel som innendørs, nå også i
et flott svømmebasseng. En rekke spesialrom for ulike aktiviteter som aktiviteter i dagliglivet (ADL), optikkutprøving,
dataopplæring, utprøvingskjøkken og
andre funksjoner som kan fremme rehabilitering i gode og trygge omgivelser, er
tilgjengelige.
“Vi vil prioritere de unge under 30 år” sa
statssekretær Gina Lund. Hun sa samtidig at hun var forberedt på kritikk for innsnevring av målgruppen. Hun ville heller
ikke røpe noe fra Statsbudsjettet når det
gjelder regjeringens sysselsettingsstrategi
for funksjonshemmede.
Norges Blindeforbunds generalsekretær Gunnar Haugsveen påpekte på
sin side mangel på handling og ikke bare
ord.“En ting er å ha rett, noe annet er det
å få rett”. Han mente også at det største
problemet i dag er mangel på kunnskap
blant fagpersoner og politikere, deriblant
optikere! Sammen med konsulentfirmaet First House skal Norges Blindeforbund
utarbeide en handlings- og strategiplan
som vil danne et faktagrunnlag for handling mot myndighetene
Et motto som Norges Blindeforbund
har annektert på forsiden av årets kur-
skatalog er “Rehabilitering er å se nye
muligheter”. Her må også optikere kunne komme inn ved tidlig å oppfange behov og ut fra en faglig vurdering, kunne
ta kontakt med Norges Blindeforbund for
utredning og eventuell kursing på et av
landets tre syn- og mestringssentra (Evenes i Nord -Norge, Solvik på Vestlandet
og Hurdal for Øst-Norge). For de optikere som nå går på ORAS-kurs i høyskolens regi, er godt kjennskap til Norges
Blindeforbunds virksomhet en nødvendighet. Kurs- og aktivitetsprogrammet
for 2011 er tilgjengelig i form av en fin og
informativ trykksak.
Det ble til slutt vedtatt en rekke resolusjoner med følgende titler:
1. Arbeids- og utdanningsreiser
2. Bevar synspedagogutdannelsen
3. E-valg er bare for synshemmede
4. En utvidelse av lese- og sekretær-
hjelpsordningen
5. Strengere krav til IKT i
diskrimineringsloven.
6. Ratifiser FN-konvensjonen for
funksjonshemmede nå!
7. Krever endring i nasjonale retnings linjer for rehabilitering og behandling
av hjerneslag.
8. Krever lydtekst og synstolking
9. Krever tiltak for å stoppe frafall i
videregående skole for elever med
funksjonshemning.
10. Bedre oppfølging av synshemmede
i kommunene
11. Informasjonsplikt om rehabilitering.
12. TT er retten til et aktivt liv.
Hurdal syn- og mestringssenters nye tilbygg
16
Optikeren 7/2011
A-Optikk A. S.
Disenå
2100 Skarnes
Tlf.: 62 96 22 88
Fax: 62 96 22 56
Mobiltlf.: 907 23 964
Internettadr.: aoptikk.no
E-postadr.: [email protected]
Nyheter
Markering av Verdens
Synsdag i Bergen
For andre år på rad inviterte Fagråd Syn, Helse Bergen til markeringer
av Verdens Synsdag. Fagfolk ble invitert til et fagseminar på formiddagen, og publikum til en foredragsrekke på kvelden. Det ble også
denne gangen konkludert med at samarbeid og samhandling er viktig!
Tekst: Anne N. Jervell
Fagråd syn, Helse Bergen, ble etablert i
2008 og har som mål å være koordinerende for de ulike aktørene som arbeider
med syn i regionen og ha oversikt over
det samlede tilbudet til synshemmede.
Fagråd syn har som mål at alle synshemmede skal få et tilbud, tilbudet skal
være samlet og koordinert og det skal bli
mer flyt i arbeidet til det beste for brukerne. Norges Optikerforbund er representert i Fagrådet med optiker Cecilie
Nielsen.
På formiddagen ble fagpersoner invitert til fagseminar med fokus på tiltak og
tilbud til synshemmede i yrkesaktiv alder.
Assisterende direktør i Statped Vest, Marit
Mjøs loste oss igjennom dagens program.
Hun startet med å oppfordre til at hver
og en av oss som arbeider innen synsfagfeltet ser på sin egen rolle og funksjon for
best mulig samhandling.
Vi fikk blant annet høre Asgeir Helle
fra NAV snakke om synshemmedes muligheter for arbeid og hvordan synshemmede i Bergensområdet håndteres innenfor systemet. Det er nok en kjensgjerning
at ikke alle fylker har like gode rutiner for
synshemmede som Hordaland. Overlege på øyeavdelingen på Haukeland Pia
Wadel-Andersen fortalte om synsnevro-
logisk utredning, optiker Irene Langeggen snakket om det viktige arbeidet hun
gjør som synskontakt og Gry Berg hadde
et interessant foredrag om det å bli blind
i ung alder og om rehabiliteringstilbudet
som Norges Blindeforbund har.
På kvelden ble det avhold en foredragsrekke tilpasset mannen i gata også dette med fokus på muligheter og
rettigheter som synshemmede i yrkesaktiv alder har. Kveldens konferansier
var Veslemøy Fluge Berg som bandt det
hele sammen med nydelig sang og morsomme kommentarer.
Det ble en fin markering av Verdens
Synsdag i Bergen. Vi ser at det er nyttig
at vi som arbeider med syn og øyehelse
på ulike måter samarbeider og snakker
sammen til beste for pasient og bruker.
Norges Optikerforbund vil være enda
mer deltagende ved neste års arrangement i samarbeid med Norges Blindeforbund og håper at enda flere lokale optikere vil støtte opp om markeringen.
Besøk våre nettsider www.skytterbriller.no
Egne priser for optiske bedrifter. [email protected]
18
Optikeren 7/2011
Synsrelatert humor
Rodenstock Norge
ønsker alle en god jul
og et godt nytt år!
Vi gleder oss til å være din partner i 2012
En stor takk for innsatsen gjennom alle år til
Inger Johanne, Kjell og Torbjørn. Nyt pensjonisttilværelsen!
Nyheter
Markering av Helsedirektoratets
overtagelse av spesialistgodkjenning
Mandag 24. oktober ble det avholdt en markering for Helsedirektoratets overtagelse av formell godkjenning
av spesialistene innen helsevesenet. Den Norske Legeforening var representert med leder Hege Jessing,
Den Norske Tannlegeforening var representert ved Aril Jul Nilsen og Norges Optikerforbund ved fagsjef
Hans Torvald Haugo.
Tekst og foto: Hans Torvald Haugo
Helsedirektør Bjørn Inge Larsen åpnet
markeringen ved kort å fortelle om bakgrunnen for den nye ordningen. Han fortalte at det er viktig at det er samfunnet
og ikke profesjonen som tildeler spesia-
listgodkjenningen. Larsen fortsatte med
at det er samfunnsbehovet som skal stå
i sentrum for planlegging og tilrettelegging av fremtidens helsetjenester – også
innen spesialisthelsetjenesten.
Avdelingsdirektør Erik Kreyberg Normann introduserte den første spesialisten
med godkjenning etter den nye ordningen. Hanne Cecilie Kaspersen var den
første til å få søknad vurdert og godkjent
Her signeres det første spesialistgodkjenningsdokumentet etter den nye ordningen.
Stolte givere og motager av spesialistgodkjenning! Fv: Helsedirektør Bjørn Inge Larsen,
avdelingsdirektør Cecilie Daae, spesialist i
allmennmedisin Hanne Cecilie Kaspersen og
avdelingsdirektør Erik Kreyberg Normann
20
Optikeren 7/2011
Nyheter
etter innføring av ny ordning. Hun får sin
godkjenning underskrevet av helsedirektør Larsen og avdelingsdirektør Cecilie
Daae.
Larsen forklarte i den forbindelse at
selve spesialistgodkjenningen kun finnes
i en original. Han sa også at dette spesielle eksemplaret vil være det eneste som
signeres manuelt. De kommende godkjenningene vil håndteres datateknisk.
Han poengterte med dette et viktig prinsipp: offentlige godkjenninger, som autorisasjon som helsepersonell samt spesialistgodkjenning, finnes kun i en original.
Blir denne borte får en ikke en ny. Da får
en kun en bekreftelse på sin kompetanse.
Derfor: ta godt vare på dine godkjenninger!
Hanne Cecilie Kaspersen er nå spesialist i allmennmedisin. Hun har sin
grunnutdanning fra Tyskland der hun
utdannet seg til lege. Etter utdanningen
tok hun turnus på Kongsvinger. Hun begynte å jobbe som fastlege ved innføring
av fastlegeordningen i 2001. Hun forteller
om sin spesialisering at den har bestått i
4 år med praksis som allmennlege, ett år
i spesialisthelsetjenesten og så 400 timer
spesialiseringskurs der noe er obligato-
risk og noe er valgfritt. Hun poengterer
også at det å være spesialist i allmennmedisin krever resertifisering hvert 5 år med
minimum 60 timers faglig oppdatering
hvert år (totalt 300 timer per 5 år).
Norges Optikerforbund har siden
diskusjonen rundt Helsedirektoratets
overtagelse av spesialistgodkjenningene
vært positive til ordningen. I forbundets
høringssvar datert 1. mars 2009 kan vi
blant annet lese:
Norges Optikerforbund er av den oppfatning
at det offentlige bør ha ansvar for innholdet i
spesialistutdanningen og stå for godkjenning
av helsepersonell. At offentlig myndighetsutøvelse er tillagt private yrkesorganisasjoner
kan gi en uheldig rolleblanding, som verken
organisasjonene eller myndighetene er tjent
med.
Med dette mener Norges Optikerforbund at det er naturlig at samfunnet som
står for størsteparten av helsetjenestene i
Norge også skal ha ansvaret for den faglige sammensetningen av helseprofesjonene totalt sett.
svaret for spesialistutdanningen, er at den
instans som tillegges denne oppgaven, tilføres tilstrekkelig med ressurser og kompetanse.
Her har forbundet vist en bekymring i
forhold til håndtering av fremtidige saker relatert til vår bransje. Det er derfor
godt å vite at direktoratet i prosessen
frem mot overtagelse har hatt et tett og
godt samarbeid med forbundet. Kontaktflater er opprettet og felles forståelse for
utfordringene ved fremtidige søknader
er etablert. Norges Optikerforbund føler
at direktoratet har lagt til rette for at søknadshåndteringen blir fornuftig.
Ønsker du godkjenning som optiker
med kontaktlinsekompetanse skal du
heretter søke Helsedirektoratet på eget
digitalt skjema. Er det spørsmål fra direktoratets side i forhold til søknadene, er
det signert en konsulentavtale med Norges Optikerforbund slik at din søknad
behandles på beste måte.
Mer informasjon finnes på nettsiden
til Helsedirektoratet: http://helsedirektoratet.no/personell/spesialistgodkjenning/optiker/
Lenger ned i tilsvaret sies følgende:
En forutsetning for at Norges Optikerforbunds støtte til at det offentlige overtar an-
LUPEBRILLE SYSTEM
Nytt optisk linsesystem med stort synsfelt
for monokulært bruk.
����
SYNSFELT: 46° Skarpt bilde i hele synsfeltet.
Systemet er laget med hi-index mineral linser,
inklusive primabehandling.
LINSEDIAMETER: Ø 35mm.
LEVERES: Fra 3x – 9x. Kan leveres med cylinderkorreksjon opptil -4,00 og med ML Filter.
MONTERINGSSKIVE: I CR39 – materiale.
Haslevollen 3, 0579 Oslo Telefon 22 65 50 70 www.multioptikk.no
Ad_Aplanat_NO_080909.indd 1
08-09-18 11.02.38
Optikeren 7/2011 21
Nyheter
Verdens Synsdag i Oslo
Dette nummeret av Optikeren har flere oppslag om Verdens Synsdag
som årlig arrangeres på den andre torsdagen i oktober. I år falt
dagen på 13. oktober og her formidles noen inntrykk og hendelser fra
arrangementer i Oslo. Og kort oppsummert – uten tvil den hittil mest
omfattende markeringen av Verdens Synsdag i Norge noen gang.
Tekst og foto: Magne Helland
Den aktuelle torsdagen ankom jeg Oslo
S tidlig på morgenen med tog fra Kongsberg. Planen var å få med tre Verdens
Synsdag arrangementer i hovedstaden
før retur til Kongsberg senere på dagen.
Og det var ikke mange meter en skulle gå
inne på stasjonsområdet før en ble gjort
oppmerksom på Verdens Synsdag. Store
plakater og bannere fra Specsavers med
”Verdens Synsdag” var simpelthen umulige å ikke legge merke til.
Specsavers arrangement på Oslo S
Specsavers hadde nærmest dekorert Oslo
S med plakater og bannere. ”Verdens
Synsdag 13. oktober”, ”Noen trenger
dine gamle briller” og ”Vi samler inn briller til Vision for All” var noen av budskapene som var hengt opp i ankomsthallen.
I tillegg hadde de rigget til en stor stand
med en informasjonsskranke og en ca. to
meter høy gjennomsiktig plastsøyle delvis fylt med innsamlede briller. Standen
var godt bemannet med uniformerte blide og hyggelige Specsaversansatte som
ønsket de forbipasserende en god start på
dagen. Og det ble det virkelig også – alle
ble tilbudt en liten pose med små gulrøtter – ”knaske-røtter” (godt for synet!) og
en kopp kaffe. Da jeg var innom, i åttetiden om morgenen, simpelt hen vrimlet
det av forbipasserende. Og uniformerte
Specsaversansatte formelig gikk i skytteltrafikk mellom hovedkontoret noen
kvartaler unna og Oslo S. Kaffe og gulrøtter ble delt ut i rikelig monn og de som
betjente standen måtte ha kontinuerlig
Flere
bilder
optikeren.org
22
Optikeren 7/2011
påfyll. Specsavers anslag på forbipasserende er 200.000, og bare i løpet av den
halvtimen undertegnede var på besøk
formelig vrimlet det av folk som skulle
rekke jobben!
Krogh Optikk på Jernbanetorget
Rett ved Oslo S, på Jernbanetorget utenfor den gamle Østbanehallen, ble jeg
møtt av neste store Verdens Synsdag markering, og ingen ringere enn Arvid Krogh.
Her var utstillingen ”Mer enn ingenting”
rigget til i samarbeid med Krogh Optikk.
Dette ikke bare for Verdens Synsdag men
for et par ukers tid. Og med et litt travelt
program fikk jeg kun noen innledende
inntrykk. Men de var så interessante og
visuelle at jeg simpelthen måtte tilbake
en ukes tid senere for å kikke grundig på
alt som var utstilt. Utstillingen forsøker å
videreformidle hvordan blinde og sterkt
svaksynte opplever verden basert på
fremstillinger av noen av landets fremste
fotografer. Spektakulære fotografier og
montasjer som igjen var basert på samtaler med blinde og svaksynte med ulike
sykdommer og årsaker til synssvekkelsen. Samme utstilling har vært vist i Oslo
tidligere (og ble da omtalt i Optikeren
6-2009, side 14).
Arvid Krogh delte ut brosjyrer om
utstillingen til forbipasserende. Mange
hadde det naturlig nok travelt på vei til
jobb, men enkelte stoppet opp og fikk utfyllende informasjon. Enkelte hadde også
spørsmål til utstillingen. – En fin start
på dagen for meg også dette! Og alltid
veldig hyggelig å snakke med folk. Etter
en kort prat fikk forbipasserende Arvids
oppmerksomhet, og jeg måtte videre til
Øyeavdelingen på Ullevål sykehus.
Fagseminar på Øyeavdelingen
på Ullevål sykehus
I samarbeid med Øyeavdelingen på Ullevål sykehus hadde Norges Blindefor-
bund invitert interesserte til et spennende fagprogram. Etter en introduksjon av
forbundsleder Atle Lunde hadde flere av
øyeavdelingens øyeleger og forskere
korte innlegg om det siste på forskningsfronten. Til stede i auditoriet på Øyeavdelingen var anslagsvis 50 personer møtt
fram. Mange i hvite frakker (5-10 øyeleger og 4 optikere var innom), og en del fra
Blindeforbundet, men også andre interesserte. Dette inkludert flere med svekket
syn og pårørende.
I åpningen til Atle Lunde fremhevet
han viktigheten av synsforskning og at
det skjer mye på feltet. Han skrøt av det
gode samarbeidet de har med Øyeavdelingen og at Norge ligger langt fremme
når det gjelder forskning på syn. Det ble
også vist en helt ny video fra Blindeforbundet om slagpasienter og halvsidige
synsfeltutfall.
Det siste på øyeforskningsfronten
Etter dette fulgte foredrag om aldersrelatert makuladegenerasjon (AMD) (Karina
berg), grå stær (Atle Østern), lagring av
hornhinner (Jon Slettedal), stamceller i
netthinnen (Erik Otter Johnsen), transplantasjon av hornhinneepitel (Liv Drolsum) og behandling av keratokonus (Andreas Thorsrud). Selv om flere berørte til
dels vanskelige temaer og avansert forskning ble mange innlegg innledet med
en del generell anatomi og fysiologi. Her
fulgte nok de fleste tilhørerne med. Men
mot slutten av flere innlegg var det nok
mest fagfolkene i salen som fikk med seg
alt.
Alt i alt mange svært gode og interessante innlegg. Og det som slår en som
selv arbeidet som optiker på en øyeavdeling tidlig på 1990-tallet er de store endringene som har skjedd med hensyn på
behandling og øyekirurgi. Dette spesielt
opp mot behandling av AMD, men også
for cross-linking (CXL) og keratokonus-
Nyheter
behandling. For keratokonusbehandling
ble viktigheten av sykehusoptikernes
kompetanse for tilpassing av formstabile
linser spesielt trukket frem. Her ble det
kommentert at det nesten kun ble tilpasset myke linser ute hos optikerne og at
det var svært viktig at også kompetanse
for avansert linsetilpassning ble opprettholdt blant optikere.
Flere av innleggene ga positive signaler om ny og forbedret behandling av flere
tilstander. Her blir det spesielt interessant
å følge utviklingen på stamcelleforskning.
Her foregår det for tiden mye interessant,
og det vil ikke være overraskende om
nye behandlingsformer basert på kunstig
dyrket vev etter hvert vil bli vanlig. Dette
både for vev i øyets fremre- og bakre segment.
Vision 2020
En fin avslutning på dagen var øyelege
Nina Holst om Vision 2020 (www.vision2020.org). Hun har sittet som sentral
representant i den norske komiteen i flere
år og har også deltatt på internasjonale
møter. Hun fortalte om organisasjonens
forhistorie og arbeid. Naturlig nok kom
hun inn på trakom, onchceriasis (elveblindhet), barneblindhet og de mange
millionene mennesker som er funksjonelt synshemmet på grunn av udiagnostiserte og ukorrigerte synsfeil.
Oppsummering
I ettertid har jeg snakket både med Trine
Johnsen i Specsavers og Rita Aadne Ludviksen i Krogh Optikk. De kunne begge
rapportere at de var godt fornøyde med
årets kampanjer. Specsavers delte ut
rundt 150 liter kaffe og mer en 2000 poser gulrøtter. Og både Krogh Optikk og
Specsavers delte ut mange tusen brosjyrer med fokus på syn og synsproblematikk. Gjennom gavmilde donasjoner og
innsamlingsaksjoner har både kjeder og
enkeltpersoner gitt penger. Dette både
gjennom organisasjonene Optometry Giving Sight og Vision for All, og ordninger
med overføring av enkeltbidrag via internett og SMS.
I dette nummeret av Optikeren omtales også Synsams hjelpearbeid og markering av Verdens Synsdag i Uganda. Og
her hjemme har det også vært arrangementer i Fredrikstad og Bergen og sikkert
andre byer også. Og på toppen av dette
har de aller fleste kjedebutikker hatt materiell og tiltak på Verdens synsdag. På
Norges blindeforbunds nettsider (www.
Fra utstillingen ”Mer enn ingenting” på Jernbanetorget. Her en Edward Munch fremstilling av egen
øyesykdom.
blindeforbundet.no) er det lagt ut et relativt
langt oppslag om en ”Vellykket feiring av
Verdens synsdag” og på NOFs nettsider
(www.optikerne.no) finnes ” Solid markering av Verdens Synsdag”. I begge disse
nyhetene finnes det flere relevante hyperlinker – også til noen relevante NRKoppslag.
Vi kan vel uten videre slå fast at årets
Verdens Syndag ble markert bedre og
enda mer omfattende enn noen gang
tidligere, at betydelige midler er samlet
inn, og at titusener av mennesker i hovedstaden og ellers i landet nå vet at det
er noe som heter Verdens Synsdag. Og
forhåpentligvis har de blitt mer bevisste på egen øyehelse, og at det er mange
svaksynte og blide som trenger hjelp.
En STOR takk til alle bidragsytere
Norges Optikerforbund retter en stor takk
til alle som har støttet opp om Optometry
Giving Sight i forbindelse med Verdens
synsdag som ble behørig markert 13. oktober. Specsavers har også denne gangen bidratt sjenerøst med 50.000 og årets
”Gi en synsundersøkelse” kampanjen
har så langt gitt drøye 40.000. Totalt står
nå mer enn 90.000 på aksjonens konto
(1203.28.82666) og via www.optikerne.no
er det forstsatt mulig å ”Gi en gave”. De
innsamlede midlene gir mange unødvendig blinde og svaksynt en mulighet til å se.
Takk for støtten!
Optikeren 7/2011
23
Nyheter
Med Synsam og ”Right
to Play” til Uganda
I oktober dro en liten delegasjon fra Norge for å bli kjent med forholdene og for å gjennomføre en “Eye Camp” på ”Salama school for the
blind”, samt å være tilstede på den lokale markeringen av “Verdens
synsdag”. Her videreformidles litt om organisasjonens virksomhet og
til dels sterke inntrykk fra optikervirksomhet og feltarbeid.
Tekst og foto: Stein Bruun
Faktaboks:
Det er flere organisasjoner som driver
øyehelsetjeneste der Norge er involvert.
Blant andre:
• “Optometry giving Sight”
• “Vision For All”
• “Vision 20/20”
• “Right To Play”
“Right To Play” hadde 10-årsjubileum i
2010 og har nå sin virksomhet i over 20
land.
Organisasjonen er en etterfølger av
“Olympic Aid” der skøyteløperen Johan
Olav Koss var en av 5 hovedambassadører. Det var han som etablerte den humanitære organisasjonen “Right to play”.
Virksomheten
Right to Play (RTP) bygger på en idé om
at barn gjennom lek og idrett i fellesskap
blir stimulert til bedre helse og bedre ferdigheter. Dette er uttrykt i organisasjonens visjon: “Vår visjon er å bedre barn og
unges hverdag i verdens mest vanskeligstilte
områder gjennom lek og idrett, for å fremme
utvikling, helse og fred”.
Metodene som benyttes for å leve
opp til visjonen er i stikkords form: fysisk
aktivitet i form av lek, idrett og og fellesskap, trening i å stå frem foran en gruppe
og svare på spørsmål eller komme med
små innlegg, sang og rollespill. Virksomheten skal være inkluderende slik at alle
skal føle seg likeverdige.
Flere
bilder
optikeren.org
24
Optikeren 7/2011
Likestilling mellom gutter og jenter er
et uttalt mål. Statistikken viser at like
mange jenter som gutter har deltatt i de
forskjellige programmene. En viktig del
er også å utdanne ”coacher” som kan
arbeide lokalt med programmene. Det
er en stor tro på at ved å utvikle barns
egenverd og selvstendighet i kommunikasjon med andre, vil dette kunne forebygge konflikter og vold og i sin ytterste
konsekvens - krig. Informasjon om HIV/
AIDS er også viktig da dette fremdeles er
et stort problem i det sentrale Afrika. Å
ha HIV/AIDS kan være stigmatiserende
og barna lærer å forholde seg til at sykdommen finnes i alle aldere og at disse
ikke må ekskluderes fra fellesskapet. Inntil 2010 hadde 66 000 barn og 605 ledere
vært involvert i de forskjellige programmene i Uganda med sine 34 millioner
innbyggere. Synsproblematikk er bare en
liten del av RTPs virksomhet. Finansieringen er basert på samarbeidspartnere
som inngår avtaler om økonomisk støtte.
Synsam er en av disse. Andre avtaler er
gjort med mange av idrettsforbundene og
helt ned på klubbnivå finnes det prosjekter der utøvere fra Norge blir ambassadører for RTP.
Den lange turen til Uganda
10. oktober 2011 dro en liten delegasjon
fra Norge for å bli kjent med forholdene
og for å gjennomføre en “Eye Camp” på
”Salama school for the blind”, samt å
være tilstede på “Verdens synsdag”. Deltakere var: direktør for de nordiske lands
RTP Laila Andresen, leder Gjertrud Lien
fra Synsam Norge og optikerne Åshild
Martinsen, Hanne Høiskar og Peter Steen
Aamodt, alle fra Synsam, Norge. Under-
tegnede var primært invitert med som utskremt medarbeider fra Optikeren, men
med mulighet til klinisk arbeid ved behov. Grunnet landingsforbud i Frankfurt
på grunn av tåke gikk ikke flykabalen vår
opp og vi brukte 30 timers total reisetid
til første mål: Lukulo Hope Clinic. Dette
var en skole med normaltseende barn
som bodde hjemme i naboområdene. Det
vi så der var metodikken fra RTP utført i
praksis. To dager per uke gjennomførte de
et program med sang, dans, fotball og andre fysiske og sosiale aktiviteter. Mange
kom fra meget fattige hjem, og skoleuniformer i sterke farger skapte en fin fellesfølelse. Det var også interessant å høre
på sangene og dansen deres. De var bygget på tradisjonell afrikansk musikk med
sterk betoning av rytme.
På “Blindeskolen”
Neste stopp var “Salama school for det
blind”, på en tildels humpete biltur Nordøst for hovedstaden Kampala. Dette er
en internatskole for sterkt synssvekkede
barn. Det fantes ikke noe utstyr for synsundersøkelse der, men heldigvis hadde vi
tatt med oss en del portabelt utstyr. De
fleste barna var tidligere undersøkt av
øyelege. Noen hadde journal fra tidligere
undersøkelser, andre var helt blanke. Vi
syntes at det var relativt få av barna som
brukte briller. Et svar på dette var at noen
var redde for å ødelegge brillene sine når
de lekte og derfor ikke brukte dem. Vi la
også merke til at de av barna som hadde
best syn, var flinke til å hjelpe de andre
med dårligere syn når det gjaldt f.eks.
ledsagerteknikk.
En del av de barna med en synsfunksjon som i Norge ville ha greid seg med
Nyheter
spesialoptikk og/eller “Lese-TV” var her
satt på Braille. De hadde til denne opplæringen 6 stk.“Perkinsmaskiner”i et eget
rom. Når det gjelder de mest synshemmede ville de i Norge fått bl.a. lydhjelpemidler. Det gjorde inntrykk at her kunne
mye forbedres dersom økonomien hadde
vært på et helt annet nivå.
Verdens synsdag
Siste post på programmet, bortsett fra en
kort tur innom den norske ambassaden,
var en fem timers biltur til Mbale. Det var
tatt med fra Norge et stort sortissement
av nye briller med standardiserte styrker.
Undersøkelsene ble foretatt i et stort telt
der solen skinte rett ned i telttaket. Muligheten for et “mørkerom” fantes ikke og
skiaskopi/oftalmoskopi ble meget vanskeliggjort. Da også en medbrakt håndholdt autorefraktor viste seg vanskelig å
bruke på grunn av nystagmus og svekket
rød refleks hos mange, ble det hele litt
problematisk. Vi måtte derfor anvende
tilpassede subjektive teknikker som for
eksempel “kortholdstesting” med Snellen
E-kube.
Arbeide i felten
Allerede før teltet var ferdig oppsatt dannet det seg kø av forhåpningsfulle pasienter. Selv om engelsk og swahili er
hovedspråkene, er det ca 20 forskjellige
“stammespråk” i Uganda. Vi ble derfor
helt avhengig av tolk. Noen var også
analfabeter. Etter hvert fikk vi organisert
oss slik at vi hadde to parallelle undersøkelsesrekker og en som tok ut passende
brillefatning med nærmeste styrke. Diagnostisk sett dominerte uklare hornhinner
og katarakt. Fundus lot seg ikke betrakte
hos de aller fleste. Mange hadde nystagmus, noe som vel skulle tyde på en tidlig
ervervet tilstand. Korrigert visus var sjelden bedre enn 0,1, men med en del gledelige unntak. Noen ble henvist muntlig
til å ta kontakt med øyelege i Kampala
for kataraktvurdering, eventuelt korneatransplantasjon, dersom dette da kunne
utføres “lokalt”. Vi greide med stor innsats stort sett å avvikle køen og opptelling etterpå viste at vi hadde sett på vel
50 spersoner i de timene vi var tilstede.
Mange tok relativt lang tid under de
vanskelige undersøkelsesforholdene, og
vi kunne nok ha sett på flere med bedre
betingelser.
En del av de best fungerende fikk
nærtillegg for presbyopi og ble glade for
å få briller med seg der og da.”Verdens
Besøk av helseministeren på Verdens synsdag
Tålmodig kø
synsdag” fredag 14. oktober ble markert
med alt fra hornmusikk til besøk av helseministeren. Lokal presse og TV var også
til stede.
Hjem igjen
Det kom til slutt en dag med farvel og
hjemtur. Fra bilvinduet kunne vi i de små
landsbyene se en stor grad av fattigdom,
med dårlige boliger, nærmest skur og
med søppel slengt rundt omkring. Bare
7% av befolkningen har tilgang til strøm.
Arbeidsledigheten er oppe i 50%, gjennomsnittsalder under 50 år. Toalettfasilitetene på skolen var et lite hull gulvet og
ikke alle hadde siktet godt nok. Mange
hadde dårlige sko eller gikk barbent.
Inntrykkene og kontrasten med hotellene like i nærheten med topp standard,
var nesten ubegripelig. Folk vi møtte var
imidlertid avslappet og blide og så ut til
å akseptere sin situasjon med verdighet.
All takk til hjelperne våre som sto på hele
tiden. Jeg tror vi alle følte at vi hadde lært
noe på denne turen. Ett sluttpoeng var
at våre flybilletter til hjemturen ble kjent
ugyldige av en grinete flyplassadministrator. Etter en lang krangel ga vi opp og
”booket” oss om til et annet selskap midt
på natten. Nye 30 timers reisetid!
Optikeren 7/2011
25
Nyheter
Svensk doktorgrad om øyets aberrasjoner og multifokale kontaktlinser
I Optikeren 4-2011 hadde vi en nyhet om doktorgradsdisputasen til optiker Marika Wahlberg Ramsay.
Nå har nok en optiker og underviser på optikerutdanningen på Karolinska Institutet (KI) disputert. Fredag
30. september forsvarte Anna Lindskoog Pettersson sitt arbeid om øyets aberrasjoner og multifokale
kontaktlinser.
Tekst og foto: Magne Helland
God doktorgradsproduksjon
på Karolinska Institutet (KI)
Siden den offisielle oppstarten av optikerutdanningen på KI høsten 1994 (se
evt. Optikeren 5-1994) har det vært en
målsetting for svensk optometri å utdanne flere svenske optikere opp til
doktorgradsnivå. Et slikt ambisiøst og
ressurskrevende mål lar seg selvfølgelig
ikke innfri over natten. Over tid har flere
svenske optikere blitt motiverte for videre
studier, og for enkelte har også finansiering, jobbsituasjon osv falt på plass. Med
denne siste disputasen på KI er det snakk
om totalt ni egenproduserte doktorgrader innen de to svenske optikerprogrammene. Syv doktorgrader på KI og to doktorgrader på Linnéuniversitetet (tidligere
Høgskolan i Kalmar).
• Tony Pansell 2003 (KI)
• Jörgen Gustafsson 2004
(Lund/Linnéuniversitetet)
• Maria Nilsson 2008 (KI)
• Fredrik Källmark 2009 (KI)
• Alba Luci Törnquist 2010 (KI)
• Baskar Theagarayan 2010
(Linnéuniversitetet)
• Marika Wahlberg Ramsay 2011 (KI)
• Ulrika Sverkersten 2011 (KI)
• Anna Lindskoog Pettersson 2011 (KI)
På KI er ytterligere tre optiker nå i gang
med sine doktorgradsstudier og enda en
starter opp innen utgangen av året.
Mange interesserte overvar
disputasen
Nok en gang hadde rundt 50 interesserte
personer, fagfolk og venner og familie,
samlet seg i aulaen på St. Eriks Ögonsjukhus i Stockholm. Denne gangen stod
Anna Lindskoog Petterssons disputas
for tur. Kandidatens arbeid var på forhånd kritisk gjennomgått av en oppnevnt
opponent – den svenske øyelegen Björn
26
Optikeren 7/2011
Johansson fra Institutt för klinisk experimentell medicin på Linköpings Universitet. Bedømmergruppen bestående av tre
dosenter hadde også lest nøye igjennom
arbeidet. Dette både for arbeidets såkalte
”kappe” (en generell introduksjon til feltet og en beskrivelse av forhold knyttet til
instrumenter, prosjektet målsetning, benyttet metodikk, resultater osv) og samtlige publiserte artikler. Bedømmergruppen ble ledet av dosent Staffan Carius
fra Institut för datavetenskap, fysikk och
matematikk på Linnéuniversitetet. De
øvrige medlemmene i bedømmergruppen var dosent og øyelege Heléne Hamberg Nyström fra Institutionen för klinisk
neurovetenskap, Sektionen för ögon och
syn, på KI og dosent og optiker Magne
Helland fra Avdeling for optometri og
synsvitenskap på Høgskolen i Buskerud.
Kandidatens arbeid
Som den forrige doktorgradskandidaten
vi omtalte her i Optikeren er også Anna
Lindskoog Pettersson ansatt underviser
på optikerutdanningen på KI og har arbeidet under flere veiledere. Hovedveileder har imidlertid vært dosent og optiker
Rune Brautaset. Rune Brautaset er også
programdirektør for optikerutdanningen
på KI.
Anna Lindskoog Petterssons doktoravhandling har tittelen: ”Ocular aberrations and visual quality in aspheric and
multifocal contact lenses”. Og de fire fagfellevurderte artiklene som lå til grunn for
avhandlingen har følgende titler:
• Spherical aberration in contact lens
wear.
• Spherical aberration in relation to
visual performance in contact lens
wear.
• Clinical importance of spherical and
chromatic aberration on the
accommodative response in contact
lens wear.
• Accommodation in young adults
wearing aspheric multifocal soft
contact lenses.
Selve avhandlingen er tilgjengelig i
fulltekst via Karolinska Institutets nettside for publikasjoner (http://publications.
ki.se). De fire artiklene/artikkelsammendrag kan søkes opp via PubMed (www.
ncbi.nlm.nih.gov). For mange optikere, og
da spesielt kontaktlinsetilpassere er dette
meget interessant lesing.
Disputasen
Anna Lindskoog Pettersson forsvart sitt
arbeid på en meget god måte. Riktig
nok fikk hun svært mange spørsmål fra
opponenten. Han vektla forhold i selve
avhandlingen. De fagfellevurderte og publiserte artiklene mente han allerede var
gjennomgått av fageksperter og således
var godt kvalitetssikret. Da opponenten
er en meget erfaren øyekirurg og kliniker,
og da spesielt opp mot refraktiv kirurgi og
stæroperasjoner, trakk kan en del paralleller mellom refraktiv korreksjon med
intraokulære linser versus kontaktlinser.
Her var absolutt mye sammenlignbart.
Dette også opp mot forskning på øyets
aberrasjoner og en eventuell korreksjon
av disse.
Personlig har jeg ikke tidligere vært
med på disputaser med et så grundig
opponentforarbeid. Kandidatens fikk til
dels vanskelige spørsmål innenfor alle
aspekter av arbeidet. Relevante og gode
spørsmål. Også formaliteter opp mot
henvisningsmetodikk, finansiering av arbeidet og rapportens avsluttende del hvor
det ble rettet en takk til bidragsytere ble
tatt opp. Men som sagt, kandidaten forsvarte sitt arbeid på en rolig og avbalansert måte, og hadde gode svar på nesten
alt det ble spurt om.
Nyheter
I avhandlingen blir det gitt noen avsluttende kliniske råd og konklusjoner. Dette
basert på de gjennomførte studiene.
• For å kjenne til øyets aberrasjoner
og en eventuell endring ved bruk av
kontaktlinser bør bølgefrontsmålin ger utføres både uten og med linse
på øyet.
• Dagens kliniske metoder er ikke
tilstrekkelige for å finne ut hvilke
pasienter som eventuelt vil være
tjent med linser med aberrasjons kontroll basert på gjennomsnitts-
verdier fra populasjonsstudier.
• Den relativt svært moderate
forandringen i sfærisk aberrasjon
indusert av masseproduserte linser
med aberrasjonskontroll har ingen
effekt på øyets akkommodasjon.
• Flerstyrke kontaktlinser med
avstandsstyrke i midten (nærtillegg
+1,0) ser ikke ut til å være til hjelp
for unge pasienter med
akkommodasjonsproblemer.
Norsk optometri gratulerer Anna Lindskoog Pettersson med disputasen og en
nyervervet ph.d.. Selv om utviklingen av
den svenske optikerutdanningen ble noe
hemmet ved den tette koblingen til det
oftalomologiske miljøet på KI ved oppstarten i 1994, har det uten tvil vært en
stor fordel for våre svenske optikerkollegaer å plassere sine to optikerutdanninger på institusjoner som allerede har
hatt formell kompetanse og rett til å tilby
doktorgradsprogammer.
Anna Lindskoog Pettersson med full kontroll gjennom hele disputasen.
En relativt fullsatt sal i aulaen på St. Eriks Ögonsjukhus.
Thesis for doctoral degree – Anna Lindskoog
Pettersson
Gratulasjoner etter kunngjort bestått disputas (fra venstre medveileder dosent Peter Unsbo,
Anna Lindskog Pettersson og Björn Johansson.
Optikeren 7/2011
27
Impression EyeLT
®
Vi har gjort det umulige mulig!
Uten EyeModel
Refraksjonsdata: Sph. 0,00, Cyl. 3,50 A 10º
Add 1,50
Med EyeModel
Refraksjonsdata: Sph. 0,00, Cyl. 3,50 A 10º
Add 1,50
Vi kan ikke endre de optiske lovene
– men vi er ikke langt unna
Nye Impression® kalkulert med EyeModel gir for første gang mulighet
for ulike cylindriske data for avstand og nær.
• Merkbare forbedringer ved alle astigmatiske brillesedler
• Betydelige forbedringer i 23% av alle ordre
• Unngå avvik i akseretning med opp til 9°
• Unngå feil i cylinderverdi på opptil 0,5D
voice.as
Gi kundene dine bedre syn
Tema: Synsrehabilitering
Tema: Synsrehabilitering
Illustrasjonsfoto: Kaia Means
Mangfold er styrke –
samhandling er utfordringen!
Rehabiliteringstilbudet til mennesker
med synshemninger betegnes som fragmentert og mangelfullt, både av brukere
og av fagprofesjoner. Rehabiliteringsfaget og tjenestene har generelt vært områder som ikke har fått høyest prioritert
i helsetjenesten. Stortingsmelding nr 21
(1998 -1999) Ansvar og meistring - Mot
en heilskapeleg rehabiliteringspolitikk
medførte en gradvis endret oppfatning
av rehabilitering fra enkeltstående tiltak
til en prosess. Først når flere tiltak og aktører spiller sammen på en planlagt måte
og på brukerens premisser, kan dette kalles rehabilitering.
Optikerne har alltid vært og vil fortsatt være en svært sentral aktør i rehabiliteringen. Faget har utviklet seg betydelig og er også blitt et utstyrstungt fag.
Dagens optikere har en spisskompetanse
som er nødvendig i synshemmedes rehabiliteringsforløp. Godkjenningen av optikere som helsepersonell og derav henvisningsrett til spesialisthelsetjenesten, er
gledelig og vil kunne bidra til økt kvalitet
i tjenesten.
Ny kunnskap har medført at vi ser
mer helhetlig på synsfunksjonen og
synsvanskene og at dagens synshemmede består av andre enn dem vi tradisjonelt har hatt fokus på. Dette har også
innvirkning på hva som bør inngå i rehabiliteringsprosessen som bl a omfatter tilpasning av synskorrigerende hjelpemidler, opplæring i ADL, kompenserende
teknikker, mobilitet og bruk av tekniske
hjelpemidler, samt fokus på psykososiale
utfordringer og deltakelse i arbeidsliv og
samfunnsliv.
Økende innsats:
Helsedirektoratet har et ”følge med” –
ansvar og skal bidra til å iverksette og
gjennomføre vedtatt helsepolitikk. Gjennom utviklingsprosjekter og kartlegginger har direktoratet søkt etter ny kunn-
skap for å ta den riktige retning videre
i arbeidet. Det er opprettet en nasjonal
tverretatlig og tverrfaglig arbeidsgruppe
for området rehabilitering av synshemmede. Arbeidsgruppen har gitt innspill til
en rekke tiltak.
Kommunale synskontakter er et
bindeledd mellom bruker, NAV HMS
og kommunen skal kunne gi enkel rådgivning og oppfølging i bruk av synstekniske hjelpemidler i samarbeid med
hjelpemiddelsentralen. Dette er ingen
pliktig ordning for kommunene, og det er
ikke klare retningslinjer hvilke tjenester
synskontaktene skal utføre, men det er et
ønske at de også utvikler en henvisningskompetanse. Det er gledelig at arbeidet
med å finne gode modeller for å styrke
de kommunale synskontakter er nevnt i
statsbudsjettet for 2012.
Helsedirektoratet har de siste tre år
disponert tilskuddsmidler til styrking av
rehabiliteringstilbudet til mennesker med
synshemning. Det er bl a gitt tilskudd til
kommunale og interkommunale prosjekter for å øke kompetanse på området. Vi
har i tilskuddsvurderingene spesielt vektlagt tiltak for å bedre synskontaktordningen og tiltak for kompetanseheving
og informasjon om visuelle vansker som
følge av nevrologiske skader og sykdommer. Midler er også gitt til videreutvikling
av nettstedet www.sansetap.no som ventes klart våren 2012.
I de regionale helseforetakene skjer
det mye positivt på feltet rehabilitering og
syn. Helse Vest RHF har opprettet Fagråd Syn med kontaktgrupper i forhold til
barn, unge og voksne med synsvansker.
Helse Sør-Øst RHF og Helse Nord RHF
har etablert egne informasjonssider om
sansetap med nyttige lenker til tilbud i og
utenfor spesialisthelsetjenesten.
relser medfører behov for kompetanseheving både hos aktørene som skal kartlegge synsforstyrrelsene og hos dem som
skal tilby rehabiliteringen. Det er derfor
bekymringsfullt at framtiden for synspedagogutdanningen er høyst usikker, da
det trolig vil være behov for flere synspedagoger for å sikre hjelp og oppfølgning.
Samhandlingsreformen som trer i
kraft fra 1. januar 2012 vil også påvirke
rehabiliteringstilbudet til synshemmede.
I hvilken grad er foreløpig uklart. Det blir
interessant å se hvorledes kommunene
vil skaffe seg nødvendig kompetanse.
Statpeds tilbud og Norges Blindeforbunds tilpasningskurs finansiert av midler fra NAV, er ikke alltid like godt kjent.
Det er for mange eksempler på synshemmede som ikke får informasjon om at det
finnes rehabiliteringstilbud. Optikerne vil
være en viktig veiviser for synshemmede
i tillegg til henvisningsretten.
Dagens situasjon på rehabiliteringsområdet for synshemmede kjennetegnes av et stort mangfold av nødvendige
aktører. Dette mangfoldet er viktig for å
avdekke alle former for synsforstyrrelser,
men det krever samhandling blant aktørene. Samhandlingen er avgjørende for
at brukerne skal få kvalitet på tjenestene
og de beste forutsetningene for å leve et
aktivt liv selv med en synsnedsettelse.
Helsedirektoratet vil bidra til at samhandlingen øker og at rehabiliteringsmulighetene blir kjent.
Sammen må vi alle bidra til at synsnedsettelser oppdages raskest mulig og
at brukerne får en sømløs oppfølging på
egne premisser.
Birgit Friele og
Thomas Rannstad Haugen
Helsedirektoratet
Utfordringsbildet:
Fokus på nye former for synsforstyrOptikeren 7/2011
29
Tema: Synsrehabilitering
Optiker i vanlig praksis?
- Kan du hjelpe, så gjør det!
Det er ikke så uvanlig at man i synsprøverommet i en vanlig optikerpraksis får inn
pasienter som har svekket visus, også etter brillebestemmelsen. Mange kan hjelpes
med relativt enkle hjelpemidler og gode råd og anbefalinger. Her følger noen tips
og innspill.
Tekst: Hanne Torgerhagen (optiker, Synsam Brumunddal)
Hos mange eldre er årsaken kanskje en
begynnende AMD eller en diabetesretinopati. Noen av de som har fått en diagnose hos øyelegen lever i den tro at det
ikke er noe å gjøre, men som optikere har
vi mange muligheter til å hjelpe. For å få
dekket hjelpemidler fra NAV er hovedregelen at visus må være 0,3 eller dårligere
på beste øyet.
Behov for ekstrautstyr
Det er ikke mye ekstra utstyr du trenger for å gå litt videre. En kommer langt
med ei visustavle i papp for avstand som
kan måle visus ned til 0,0125. En god
nærprøve der det også er tekststørrelser
med høyde opp til 1-1,5 cm kan også
anbefales. Jeg har i alle år brukt Keelers
avstandstavle og nærtest. Disse tavlene
angir blant annet forstørrelsesbehovet for
å klare spesifikke oppgaver som for eksempel lesing av vanlig avistekst. I tillegg
til prøvekasse og prøvebrille bør du også
ha et lite utvalg med forskjellige håndholdte luper med og uten lys, og kanskje
en lupelampe med regulerbar arm. Det
meste er utstyr som er lett å ta med til et
eventuelt hjemmebesøk eller besøk på
institusjon.
Sterkere nærkorreksjon
Min erfaring er at når visus er kommet
ned under 0,6, har de fleste behov for
sterkere nærkorreksjon. Med aldersnormal addisjon vil de som oftest komme
til teksten som er hakket større enn vanlig avistrykktype (Keeler A8 på Keelers
nærtavle). Her står forstørrelsesbehovet
1,25x eller 5 D som må prøves ut i forhold til vanlig avistekst. For mange føles
det unaturlig og kanskje ubehagelig når
leseavstanden kommer innenfor 30 cm.
De flytter hodet bakover når du prøver
å skyve leseprøven nærmere. Veiledning
om riktig leseavstand er avgjørende.
Den addisjonen som gir god leseevne
på ønsket skriftstørrelse er den som lages
som en sterk nærbrille. Ofte er det bedre
å gi noe mer addisjon enn det som virker strengt tatt nødvendig slik at man tar
høyde for litt ”lesevisusreserve”. Husk å
sjekke om de trenger konvergenshjelp
når leseavstanden blir kortere. Mange
klarer seg videre med add 5,0 D, noe som
også er grensen for å kunne søke på brillen som et hjelpemiddel som dekkes av
NAV når visus er 0,3 eller lavere.
Lupe i tillegg
Får du ikke kunden til å akseptere den
korte leseavstanden, eller de ikke kommer opp til ønsket visus, beholder jeg
egen lesebrille eller eventuelt add 4,0
D og prøver ut med ei lupe i tillegg. De
fleste ender opp men en enkel håndholdt
lyslupe med forstørrelse mellom 2-4x,
men enkelte vil trenge sterkere saker. Da
er det ofte behov for flere typer luper til
forskjellige bruksområder.
Er det snakk om å kunne skrive eller
gjøre håndarbeide der en trenger begge
armene fri, finnes det bra lupelamper,
men disse begrenser seg til forstørrelser
opp mot 4x.
Informasjon og motivasjon er viktig
Det er stor variasjon i hvor motivert den
enkelte er for å ta i bruk sterke nærbriller,
lysluper eller andre optiske hjelpemidler.
Kanskje du i første omgang bare får gitt
kunden informasjon om mulighetene de
har, og at dette må modnes før de kommer tilbake og er klare for nye utfordringer. Sjekk med din hjelpemiddelsentral
hva som er de mest brukte hjelpemidlene, og få til en avtale om eventuelt luper
fra en forhandler.
Det er viktig at du setter deg inn i
kundens rettigheter til å få støtte til hjelpemidler fra NAV, og at du også kan gå
inn på NAV sine sider og fylle ut en søknad. Bli kjent med eventuelt kommunal
synskontakt og Blindeforbundet i ditt
område.
Bruk av forsterket nærbrille for å tre tråden
gjennom nåløyet. (Foto: Gaute Mohn Jenssen)
30
Optikeren 7/2011
model: 3828 FELICIA
G E N U I N E
design: gustav kristensson
S C A N D I N A V I A N
www.scandinavianeyewear.com
E Y E W E A R
S I N C E
1 9 4 8
Tema: Synsrehabilitering
Tiltak for synshemmede i NAV
Hjelpemiddelsentralene (HMS) vil kunne tilby rådgivning i forbindelse med å kompensere for vanskene som oppstår i forbindelse med synshemning. Det vil også finnes
en del spesifikke hjelpemidler som støttes av folketrygden, og som mennesker med
synshemning kan få til utlån.
Tekst: synspedagog Michael Cyrus
(NAV Kompetansesenter for tilrettelegging og deltakelse)
Opplæring i hjelpemidlenes bruk vil bli
gitt i regi av HMS. Opplæring utover det
skal imidlertid gis gjennom kommunen.
(Rammeavtale om samarbeid mellom
NAV-HMS og kommunen.)
Når synshemningen er en del av
komplekse forhold, f.eks. kombinert
synsnedsettelse og hørselstap, syn og bevegelse o.l. får HMS støtte gjennom det
nydannede NAV-Kompetansesenter for
tilrettelegging og deltakelse.
HMS tilbyr også kurs i forbindelse
med synshemning.
NAV-kontor og NAV-forvaltning vil
kunne tilby støtte i den rammen som
også mennesker med funksjonsnedsettelser generelt vil kunne få. Det er noen
spesielle tilbud for synshemmede:
• Førerhund
• Lese- og sekretærhjelp
I forbindelse med ARBEID:
• Arbeidsevnevurdering:
De som har et bistandsbehov har
rett til en aktivitetsplan hvor tiltak og
virkemidler skisseres.
Arbeidsevnevurderingen gir
grunnlag til dette. Personens
egenvurdering er viktig i dette
arbeidet.
• Arbeidsavklaringspenger:
NAV har en rekke tiltak og
virkemidler som kan forebygge at
arbeidstakere faller ut av arbeidslivet,
og gi personer som ønsker å komme
inn på arbeidsmarkedet
muligheten til det. Tiltakene skal
bl.a. bidra til å styrke kompetansen
og evnen til arbeid samt hindre at en
som arbeidstaker faller ut av
arbeidslivet. En må være registrert
som arbeidssøker hos NAV for å
•
•
•
kunne ha mulighet til å delta på
tiltak. Det finnes også en brosjyre
med oversikt over virkemidler.
Tilretteleggingsgaranti er en skriftlig
servicegaranti som forplikter NAV til
å gi rask, koordinert og tilpasset
bistand (for eks. hjelpemidler) og
oppfølging til personer med redusert
funksjonsevne og som trenger
tilrettelegging for å komme i eller
beholde arbeid. Ordningen gjelder
også arbeidsgivere som vil tilby
arbeid til funksjonshemmede.
Tilretteleggingstilskudd er en
økonomisk kompensasjon for
merutgifter/merinnsats, og for å
stimulere arbeidsgivere med
IA-avtale til å tilrettelegge arbeidet
slik at den ansatte kan være i arbeid
på tross av helseproblemer.
Ordningen administreres av NAV
Arbeidslivssenter i fylkene.
Fysisk tilrettelegging av arbeidsplass
Stønader
• Grunnstønad til transportutgifter
• Tilleggsstønad til reiseutgifter under
arbeidsrettede tiltak
Særskilte tiltak som lønnstilskudd
finnes som tidsbegrensede og
tidsubestemte varianter. Dette er
tilskudd til arbeidsgivere som
ansetter personer i utsatte grupper
på ordinære lønns- og arbeidsvilkår.
• Arbeidspraksis i ordinær virksomhet
og arbeidspraksis i skjermet
virksomhet er tiltak for
arbeidsutprøving og arbeidstrening,
for å finne ut hva som er egnet
arbeid og opparbeide relevant
arbeidserfaring.
Her ønskes du velkommen til NAV HMS
Hedmark på Elverum.
Foto: Gaute Mohn Jenssen
32
Optikeren 7/2011
Terje
Specsavers Sarpsborg
Nina
Specsavers Fyllingsdalen og Straume
Siv
Specsavers Husnes
Bente
Specsavers Horten og Tønsberg
Carl Gunnar
Specsavers Svolvær
Lena
Specsavers Mandal
Tore
Specsavers Bergen
Holger
Specsavers Haugesund
André
Specsavers Mo i Rana
Mette
Specsavers Mosjøen
Kjell Anders
Specsavers Moss
I Specsavers har vi mange dyktige partnere, og nå ønsker vi oss enda flere.
Specsavers vokser stadig. I Norge er vi markedsleder med 71 butikker over hele landet, og nå trenger vi flere dyktige medeiere. Når du er partner hos
Specsavers får du virkelig konsentrert deg om det å drive butikk. Du kan stole på at ressursene og erfaringen til verdens største privateide
optikerkjede hele tiden blir benyttet for å gi deg et forsprang på konkurrentene. Vi er ute etter deg som har erfaring med å lede og drive butikk,
samt har ”sansen” og som vil åpne ny butikk sammen med oss. Ta kontakt i dag om du vil være med på suksessen.
For ytterligere informasjon kontakt oss via e-post: [email protected]
Tema: Synsrehabilitering
Norges Blindeforbunds
rehabiliteringstilbud
Norges Blindeforbund driver spesialisert synsrehabilitering ved tre
syn- og mestringsentre. Disse ligger i Evenes i Nordland, i Solvik i
Hordaland og på Hurdal i Akershus. I det følgende gis tilbudene en
kort presentasjon.
Tekst: Hilde Tuhus Sørli, Rehabiliteringsleder Norges Blindeforbund
På sentrene arbeider det fagpersoner som
optiker, syns- og mobilitetspedagoger,
kunstterapeut, sykepleier, hjelpepleier,
instruktører i ADL (aktiviteter i dagliglivet), IKT (informasjons- og kommunikasjonsteknologi), kunst og håndverk og
fysisk aktivitet.
Rehabiliteringsavdelingen har kontorer i Oslo, Bergen, Trondheim og Evenes.
Her gis individuelle samtaler og oppfølging.
Sammen med fagspesialistene har
vi et skolert likemannskorps. Dette er
blinde og svaksynte som er til god hjelp
og støtte for personer som har mistet synet. De deler av sine erfaringer og viser
at det er mulig å leve et fullverdig liv selv
om man mister synet. Kombinasjonen
fagspesialister og likemenn gjør rehabiliteringstilbudet til Norges Blindeforbund
unikt. Til sammen utgjør dette et sterkt
tverrfaglig team. Vi har likemenn som
kan komme på hjemmebesøk til den som
har mistet synet og vi har likemenn som
arbeider på kurs.
Vår rehabilitering omfatter tre områder:
• Fysisk: man lærer å orientere seg
på en trygg og sikker måte. Her
inngår fagområdet mobilitet og
orientering.
• Funksjonelt: utrede behovet for
funksjonelle hjelpemidler som kan
kompensere for synstapet.
• Emosjonelt: bearbeide synstapet
og bli bevisst på egne følelsesmessige
reaksjoner.
Målet med våre rehabiliteringskurs er at
den enkelte skal få hjelp til å mestre en ny
hverdag, både praktisk og følelsesmessig.
Man lærer seg å:
- bruke pc med forstørrelse,
tale og/eller punktskrift
- orientere seg selvstendig og trygt
- lese med spesielle hjelpemidler for
svaksynte
- gjøre husarbeid, lage mat og leve
selvstendig i eget hjem
- lese og sende tekstmeldinger
og e-post, samt bruke internett
- få økt kunnskap om egen øyesykdom
- få motivasjon, tips og triks for å
komme i god fysisk form
Vi tilbyr et bredt spekter av rehabiliteringskurs, blant annet kursrekke for personer som har nådd pensjonsalder, personer i yrkesaktiv alder, karriereverksted
for personer som ønsker å komme ut i
arbeid, kurs for minoritetsspråklige, temakurs IKT, temakurs diabetes, kurs for
dem som har synsforstyrrelser som følge
av ervervet hjerneskade og kurs for personer som både ser og hører dårlig.
Mange opplever å få livskvaliteten og
selvstendigheten tilbake etter å ha deltatt
på våre rehabiliteringskurs.
”Fornøyd svaksynt person med betydelig
nedsatt visus og sterk lysømfintlighet vel
hjemme igjen etter rehabiliteringskurs på
Hurdalsenteret” Foto: Ingar Næss
34
Optikeren 7/2011
www.octagon.no
oG
l
u
j
d
Go
tt år
y
n
t
God
våre
e
l
l
a
til
!
mmer
e
l
d
e
m
d
arbei
t sam
r God ar Gått,
o
f
k
tak
12!
som h
i året r oss til 20
de
vi Gle
www.allianceoptikk.no
Fokuserbart VIDI system 1.9X
med hurtig fokus
SynSfelt: 25°
fokuSområde:  – 35 cm, hurtig fokus.
Kan monteres mono- og binokulært.
vekt: 19 gram.
monteringSSkive: I CR-39-materiale
som til standard ML Vidi. Kan leveres
med RX og ML Filter i ocularet.
NYHET
ML VIDI FOCUS
ML Prima (multicoating) er standard.
Kan også leveres i 1.7X.
Haslevollen 3, 0579 Oslo Telefon 22 65 50 70 www.multioptikk.no
Ad_Focus_NO_090910.indd 1
09-09-10 16.51.38
Tema: Synsrehabilitering
Nya metoder för personer med
halvsidiga synfältsbortfall
Av de cirka 30 000 personer som varje år drabbas av stroke har man tidigare angett att var tredje
har synpåverkan. När man nu studerar alla strokepatienter som kommer in till rehabiliteringen vid
Danderyds sjukhus finner man att nästan 7 av 10 har någon form av synstörning. Det handlar om
bl a synfältsbortfall och perceptionsstörningar.
Tekst: Krister Inde, synpedagog, Karlstad
Vid ett symposium vid Institutet for Blind
og Svagsynede, IBOS, www.ibos.dk i Köpenhamn den 27. och 28. april där Syn
& Stroke (SOS) behandlades, kunde vi
presentera den första patienten som fått
systematisk synträning med hjälp av den
tyska Visio Coach-metoden. Hon heter
Vivianne Höglund och bor i Stockholm.
Hon är 67 år, före detta lärare och hon
fick sin stroke i mitten av december 2010.
De negativa effekterna av stroken, vid sidan av chocken och omställningen, var
en högersidig synfältsskada, en så kallad
hemianopsi.
Vid köpenhamsmötet deltog fler än
110 professionella optiker, synpedagoger, arbetsterapeuter, sjukgymnaster, logopeder och ledare inom olika syn- och
strokerehabiliteringar - tillsammans med
Vivianne Höglund och Jörn Maegaard, en
dansk stroke-kamrat som hade motsvarande problem som Vivianne - men på
vänster sida.
Vid halvsidigt synfältsbortfall, hemianopsi, påverkas främst synfältet. En stroke långt bak i hjärnan påverkar syncentrum, där den ena sidan tar emot signaler
från båda ögonens högra näthinnehalvor
och den andra från båda ögonens vänstra
näthinnehalvor. Viviannes skada innebär
alltså att signalerna inte tas emot av hjärnan. Hon kan bara ta emot en halv bild
från de båda ögonen, och det är ett svårare funktionshinder än att bli enögd. Den
enögde förlorar ungefär 30 grader av synfältets horisontalplan, medan en person
som får en hemianopsi förlorar hälften av
synfältet åt höger eller vänster på båda
ögonen. Den enögde kan kompensera
sitt bortfall genom att vrida på huvudet
och få in hela synfältet i sitt öga, men det
går inte lika bra för en person med he36
Optikeren 7/2011
mianopsi, eftersom inget av ögonen har
ett helt synfält.
Köpenhamnsmötet visade
på nya möjligheter
Vivianne Höglund berättade själv om
sin träning med den tyska Visio Coachmetoden, och hur hennes liv förändrats
efter stroken inför de 110 närvarande från
Norge, Danmark, Holland och Sverige.
Hon är den första som fått tillgång till
flera av de nya metoderna och har tränat
både ögonrörelser och försöker nu använda prismalinser. Visio Coach i praktiken
Visio Coach är ett dataprogram för att
träna upp ögonrörelserna, särskilt mot
den sida där man har bortfallet. På skärmen kommer det upp en mängd siffror
och man ska finna en FYRA (4) lika platser på skärmen. Man tränar två gånger
30 minuter om dagen och håller på fem
dagar i veckan i sex veckor.
Innan man börjar själva träningen
måste man se till att man har alla bakgrundsfakta om ögonen och rätt optik
för läsning. Sedan genomförs träningen.
Viviannes resultat motsvarar det som
ögonläkaren Susanne Trauzettel Klosinski i Tübingen, visar i sin prisbelönade
forskning. (Comparing explorative saccadic and flicker training in hemianopia. T,
Roth et al). (Sök www.neurology.org eller
www.uni-tuebingen.de). Under de första
två - tre veckorna förbättras ögonrörelserna. Därefter stabiliseras hastigheten
(responstiden, RT). Det tar kortare och
kortare tid att finna de objekt hon letar
efter på skärmen. Avsikten är att det ska
bli lättare att hitta det man vill se, även
om det ligger på den skadade sidan. Man
får även bättre orienteringsförmåga och
man klarar sig bättre i vardagen samtidigt
som livskvaliteten ökar.
Vivianne Höglund anser att steg för
steg infriar träningen de här målen även
för henne, och tänker fortsätta att träna
med sitt program, kanske inte fem dagar i
veckan men då och då, för att upprätthålla de snabba ögonrörelserna, precis som
en idrottsman tränar för att hålla formen. Prismorna från Boston
Vid mötet i Köpenhamn medverkade
inte bara Susanne Trauzettel Klosinski
från Tyskland, utan även Allison Hayes
från Australien, Märta Berthold Lindstedt
från Huddinge och Eli Peli från Harvard
i Boston samt några svenska och danska
entusiaster.
Eli Peli är en kontroversiell forskare
som utvecklat prismor för att kunna se
åt det håll där synfältet är borta. Prismalinserna tillverkas av ett företag som
heter Chadwick Opticals i Vermont, USA,
www.chadwickoptical.com, och kallas Pelilinser. Både Vivianne Höglund och Jörn
Maegaard från Danmark, fick pröva prismorna i glasögonbågar och båda fick ett
utökat synfält med 21-22 grader åt det
håll där bortfallet sitter. Prismorna är
mycket starka - upp till 57 prismadioptrier - och de är tiltade eller förskjutna för
att man ska få en hel och obruten utökning av synfältet. Det finns provset med
temporära linser som kan användas som
provlinser och för närvarande säljs de av
danska optikern Kristen Holde vid On
Sight Vision i Danmark www.onsightvision.dk . Eli Peli själv säger, att han i sin
forskning funnit att varannan försöksperson haft nytta av prismorna, och att var
fjärde fortsatt använda dem.
Tema: Synsrehabilitering
Synsrehabilitering av
synshemmede
Tekst: Inger Lewandowski
- Peli-linserna ska jag pröva nu och
Visio Coach har hjälpt mig mycket,
säger Vivianne Höglund. Jag känner
mig säkrare, gladare och läser mycket
bättre nu än innan jag tränade upp
mina ögonrörelser.
Vivianne har tränat vid Olivia Rehabilitering i Danderyd, www.oliviarehabilitering.se Man har där lagt upp ett träningsprogram för strokerehabilitering
med Visio Coach. Så småningom kommer kanske alla de här metoderna att bli
något som blir lika naturligt som talträning, minnesträning, gångträning, ADLträning osv. inom strokerehabiliteringen.
Målsättningen med mötet i Köpenhamn var att visa de metoder som finns
idag, och läkaren Per Wester, Socialstyrelsens vetenskapliga råd i stroke-frågor,
som inledde mötet, sade att han tyckte
det var spännande och att man borde se
över det här i en nära framtid.
I Norge er det allerede satt i gang ett
program för stroke-rammede personer
vid Hurdalsenteret som drivs av Norges
Blindeförbund. Optiker och synpedagoger har lagt upp ett program där man
under en vecka ska kunna utvärdera möjligheterna till träning och sedan erbjuda
sådan till de patienter som bedöms klara
av någon form av terapi som beskrivs i
artikeln, eller andra metoder som nu utvecklas på olika håll i världen och Norge.
Bland annat har synpedagogen Gunvor B.
Wilhemsen genomfört en kurs i synneurologisk pedagogik vid Bergens Högskola
där man fått både teoretiska kunskaper
och praktiska kunskaper inom området.
Mer information får du gärna om du
hör av dig till mig [email protected] eller
070-573 42 01 Se även www.indenova.se
Ifølge VG-nett kritiserer Norges Blindeforbund (NBf) Helsedirektoratet for retningslinjer som er laget om rehabilitering
og behandling av pasienter rammet av
hjerneslag. Kritikken er satt fram i et brev
til Helse- og omsorgsdepartementet etter
at saken ble behandlet på NBfs landsmøte i september.
Ankepunktet er at Helsedirektoratet
hevdes å ikke anbefale synsrehabilitering
av slagrammede. NBf siterer følgende fra
retningslinjene: ”Det finnes ikke tilstrekkelig dokumentasjon for å kunne anbefale gjenopptrening av synsfeltet ved spesielle stimuleringstiltak”. Ut fra sin brede
erfaring med rehabilitering av synshemmede er NBf sterkt uenig i dette. De oppfordrer helse- og omsorgsministeren til å
endre de nasjonale retningslinjene slik at
de også omfatter rehabilitering av synsforstyrrelser, og de krever at Helsedirektoratet skaffer til veie dokumentasjon om
virkningen av gjenoppretting av synsfelt
ved hjerneslag.
NBf opplyser om at 60 prosent av de
14.000 – 16.000 personene som rammes
av hjerneslag hvert år, opplever ulike
synsforstyrrelser.
Kilde: vg.no (30.10.2011)
Nettbrett for svaksynte
Tekst: Inger Lewandowski
I komputer.no kan vi lese at en gruppe
forskere har utviklet en metode for å la
folk med nedsatt syn bruke de trykkfølsomme skjermene på eksempelvis en
iPad.
Det er i dag ingen enkel sak for blinde
og svaksynte å bruke de små nettbrettene
som får stadig større utbredelse. Nå har
imidlertid forskere fra Stanford University i USA funnet en metode for å la de
som kan blindeskrift bruke nettbrettene.
I stedet for å la fingrene finne tastene har
forskerne utviklet taster som finner fingrene. Det fungerer ved at brukeren plas-
serer åtte fingre på dataskjermen, så det
egne blindeskrifttastaturet kommer opp.
Hvis enheten blir ristet, blir det aktivert
en meny. Ellers blir brettet styrt ved hjelp
av fingerbevegelser på skjermen.
En av fordelene med trykkfølsom
teknologi framfor egne blindeskrift-apparater er den lave prisen. Men den nye
metoden eksisterer fortsatt bare som en
prototype. Forskerteamet ønsker imidlertid å se teknologien i et kommersielt
produkt til nytte for svaksynte.
Kilde: komputer.no
Optikeren 7/2011
37
Tema: Synsrehabilitering
Ulike tilbud til synshemmede
For personer som per definisjon er synshemmede (svaksynte eller blinde) finnes
det en rekke tilbud som kan benyttes. Hvilke tilbud som vil være mest aktuelle vil
bestemmes av mange faktorer som blant annet pasientens alder og livssituasjon,
graden av synshemming, interesseområder, og dessverre også til en viss grad av
tilfeldigheter. I denne artikkelen listes en del aktører opp med en kort beskrivelse
og kontaktinformasjon.
Tekst: Gaute Mohn Jenssen (rådgiver syn/optiker NAV HMS Hedmark) og Magne Helland (dosent/optiker Avdeling
for optometri og synsvitenskap, Høgskolen i Buskerud)
La det være sagt med en gang – mange
tilfeller av potensielt synstruende tilstander og øyesykdommer lar seg forebygge.
Her spiller flere grupper helsepersonell
en viktig rolle, men spesielt leger og optikere bør ideelt sett plukke opp synstruende tilstander før synet har blir varig
svekket. Ved en fornuftig og individuelt
tilpasset undersøkelse og utredning vil
pasienter med eksempelvis begynnende
glaukom, diabetes retinopati og enkelte
typer aldersrelatert makuladegenerasjon
kunne identifiseres hos optikeren og viderehenvises til spesialist.
Har en synssvekkelse allerede oppstått og er under medisinsk kontroll er
noe av det viktigste i en videre fase informasjon om og koordinering av aktuelle tilbud. Her bør alle fagpersoner som
kommer i kontakt med synshemmede
kunne bidra både med egne tiltak og/eller informasjon og viderehenvisning til
andre aktuelle bidragsytere. Som et ledd i
denne prosessen ønsker Optikeren gjennom noen oversikttabeller å informere
om mulige aktuelle instanser/organisasjoner/profesjoner som hver på sitt vis
kan være nyttige for en synshemmet person.
Medisinsk diagnose
For medisinsk diagnostisering og behandling er øyelegene de mest sentrale.
Her finnes både privatpraktiserende øyeleger og øyeleger på mange av landets
sykehus. I Norge er det øyeavdelinger på
sykehus i følgende byer; Arendal, Bergen,
Bodø, Drammen, Elverum, Fredrikstad,
Førde, Haugesund, Kongsvinger, Kristiansund, Lillehammer, Molde, Namsos,
Oslo, Skien, Stavanger, Tromsø, Trondheim, Tønsberg og Ålesund. Sykehusene
innen det norske offentlige helsevesen
administreres av Helseforetakene (tabell
38
Optikeren 7/2011
1). Hvor privatpraktiserende øyeleger
finnes lokalt fremkommer trolig best via
en telefonkatalog på internett. Alle godkjente øyeleger er også listet opp på legeforeningens nettsider for Godkjente
spesialister i øyesykdommer (www.legeforeningen.no/id/1750). Denne oversikten
ble sist oppdatert i oktober i år. Da stod
det 563 navn på listen.
Tabell 1: Internettadresser til landets fire
helseforetak.
Helseforetak
Helse Midt-Norge
Helse Nord
Helse Sør-Øst RHF
Helse Vest
Internettadresse
www.helse-midt.no
www.helse-nord.no
www.helse-sorost.no
www.helse-vest.no
Pasientforeninger
For de fleste pasienter er det å få sin tilstand diagnostisert og under kontroll
svært viktig. Tidlig oppdagelse og diagnostisering kan også være med på å
forhindre ytterligere forverring av synet.
Men for svært mange vil det også kunne
være til hjelp å vite at en ikke er alene om
et slik synsproblem. Videre vil det å komme i kontakt med andre pasienter og pårørende som er berørt av samme tilstand
eller diagnose ofte kunne være svært
fordelaktig. Dette gjelder generelt, men
kanskje spesielt for pasienter rammet av
relativt sjeldne tilstander. Her kommer
pasientforeninger inn som en meget god
formidlingskanal og informasjonskilde. I
tabell 2 er en del aktuelle pasientforeninger listet opp.
Synskontakter i kommunene
Den enkelte kommune i Norge har et hovedansvar for alle sine innbyggere. Dette
gjelder selvsagt også for personer med
nedsatt funksjonsevne, som synshemmede. Ansvaret innebærer blant annet tiltak
i form av tilrettelegging eller utprøving av
hjelpemidler i forhold til den enkeltes behov og muligheter. Tradisjonelt har tiltak
i forhold til synshemmede vært vanskelig
å løse for kommunene siden de vanligvis
ikke har synsfaglig personell i egne rekker. Svært mange kommuner har imidlertid en eller flere ”synskontakter” som
blant annet kan bistå synshemmede med
vurdering av ulike hjelpemidler, tilrettelegging, oppfølging og henvisninger.
Nære samarbeidspartnere for synskontaktene er hjelpemiddelsentralene, men
også lokale optikere og øyeleger (for innhenting av epikrise). Interessant er det å
merke seg at det på et par steder i landet
foregår prosjekter hvor optiker er ansatt
som (inter)kommunal synskontakt. De
innledende erfaringene med ”kommuneoptikere” har vist seg å være et meget
nyttig supplement andre eksisterende
tilbud. Eksempler på dette er prosjektstillinger for å dekke fire kommuner i Buskerud (se evt. Optikeren 2-2011, side 44).
Voksenopplæringa
Voksenopplæring er et kommunalt tilbud spesielt tilpasset voksne. For mange
voksne synshemmede er §4A-2 i Opplæringslova av særskilt interesse. Den slår
blant annet fast at voksne som har særlig
behov for opplæring for å kunne utvikle
eller holde ved like grunnleggende ferdigheter, har rett til spesialundervisning.
Dette kan bety at en person som har blitt
synshemmet i voksen alder og mistet for
eksempel både lese- og skriveferdighet
og mobilitetsferdighet, har rett på opplæring via voksenopplæringa, noe som kan
innebære opplæring i bruk av blant annet
lese-tv eller mobilitetsteknikker.
Som en konsekvens av at mange
Tema: Synsrehabilitering
Tabell 2: Pasientforeninger og andre institusjoner som kan være relevante for blinde og svaksynte (alfabetisk opplisting)
Foreningens/institusjonens navn
Nettadresse
AMD Alliance International (internasjonal forening)
Aniridi Norge
Assistanse (Interesseforeningen for barn og unge med synshemming)
Diabetesforbundet
Eikholt - nasjonalt ressurssenter for døvblinde
Funksjonshemmedes Studieforbund
Hundeskolen Veiviseren
ISE Interessegruppe for synshemmede EDB-brukere
Kristent arbeid blant blinde og svaksynte (KABB)
Landsforbundet for kombinert Syns- og Hørselhemmede/døvblinde
Lions Førerhundskole og Mobilitetssenter
Marfanforeningen
Multippel Sklerose Forbundet i Norge
Norges Blindeforbund
Norges Blindeforbund Ungdom
Norsk Forbund for Svaksynte
Norsk forening for albinisme
Norsk Forening for Ehlers-Danlos Syndrom
Norsk Forening for Sturge-Weber syndrom (NFSW)
Norsk Glaukomforening
Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek (NLB)
Prematurforeningen
Retinitis Pigmentosa Foreningen i Norge
Synshemmede Akademikere
www.amdalliance.org
www.aniridi.no
www.assistanse.no
www.diabetes.no
www.eikholt.no
www.funkis.no
www.veiviseren.org
www.ise.no
www.kabb.no
www.lshdb.no
www.lionsfhs.no
www.marfan.no
www.ms.no
www.blindeforbundet.no
www.nbfu.no
www.svaksynte.org
www.albinisme.no
www.eds-foreningen.no
home.c2i.net/knut.sletten/NFSW.htm
www.glaucom.org
www.nlb.no
www.prematurforeningen.no
www.rpfn.no
www.saf-org.no
Tabell 3: Sentrale nasjonale aktører innen statped* – statlig spesialpedagogisk støtte (for ytterligere informasjon vises det til
www.statped.no/Kompetansesentre/).
Navn/institusjon
Sted
Målgruppe (felles)
Hovedtilbud (felles)
Adresse/telefon
Huseby
Kompetansesenter
Oslo
- Barn, unge og voksne med
synshemning og rettigheter
etter opplæringsloven
- Tverrfaglig utredning av barn,
unge og voksne med synshemning og rettigheter etter
opplæringsloven
Gamle Hovsetervei 3
0768 OSLO
Tlf.: 22 02 95 00
Statped Nord
Tromsø
- Kurs for ovennevnte grupper.
Postboks 1113
9504 ALTA
Tlf.: 78 44 61 00
- Pårørende til ovennevnte
grupper
- Fagpersoner som arbeider
med ovennevnte grupper.
Tambartun
kompetansesenter
Melhus
Skådalen
kompetansesenter
Oslo
- Kurs for pårørende og for
fagpersoner som arbeider med
ovennevnte grupper.
- Rådgivning til alle grupper
nevnt ovenfor
- Mennesker med hørselsvansker og døvblindhet samt
deres nærpersoner og fagpersoner i enkelte fylker
- Utvikle og formidle kompetanse samt støtte kommuner
innefor temaene hørselshemning og døvblindhet
Brekktrøa 4
7224 Melhus
Tlf.: 72 87 93 00
Fridtjof Nansensvei 14
0369 Oslo
Tlf.: 22 70 37 00
* Med virkning fra 01.01.2013 vil det bli etablert fire regionale kompetansesentre. Huseby vil inngå i Statped Sør-Øst, Tambartun i Statped Midt, mens
Statped Nord og Statped Vest opprettholdes som nå. Fra samme tidspunkt vil trolig sentrenes kontaktadresser bli endret.
Optikeren 7/2011
39
Tema: Synsrehabilitering
Tabell 4: . Oversikt over fylkesvise NAV Hjelpemiddelsentraler i Norge (for ytterligere kontaktinformasjon vises det til www.nav.no/Helse/
Hjelpemidler/NAV+Hjelpemiddelsentral).
Hjelpemiddelsentral
Besøksadresse
Telefon
NAV Hjelpemiddelsentral Aust-Agder
NAV Hjelpemiddelsentral Buskerud
NAV Hjelpemiddelsentral Finnmark
NAV Hjelpemiddelsentral Hedmark
NAV Hjelpemiddelsentral Hordaland
NAV Hjelpemiddelsentral Møre og Romsdal
NAV Hjelpemiddelsentral Nordland
NAV Hjelpemiddelsentral Nord-Trøndelag
NAV Hjelpemiddelsentral Oppland
NAV Hjelpemiddelsentral Oslo og Akershus
NAV Hjelpemiddelsentral Rogaland
NAV Hjelpemiddelsentral Sogn og Fjordane
NAV Hjelpemiddelsentral Sør-Trøndelag
NAV Hjelpemiddelsentral Telemark
NAV Hjelpemiddelsentral Troms
NAV Hjelpemiddelsentral Vest-Agder
NAV Hjelpemiddelsentral Vestfold
NAV Hjelpemiddelsentral Østfold
Holthes vei 1, 4848 Arendal
Buskerudvn. 126, 3027 Drammen
Peder Sivertsensvei 20, Lakselv
Hamarveien 112, 2411 Elverum
Kokstaddalen 35, Kokstad
Åsehaugen 1, 6017 Ålesund
Haakon VII gate 98, Bodø
Kirkeg. 2 C, Levanger
Bondelivegen 5, Gjøvik
Kabelgaten 1 og 2, Økern, 0580 Oslo
Svanholmen 7, 4313 Sandnes
Steinavn. 12, 6800 Førde
Brøttemsveien 105, 7072 Heimdal
Bedriftsveien 46, Skien
Stakkevollveien 49/51, 9010 Tromsø
Tangen 52, Kristiansand S
Borgeskogen 39, 3160 Stokke
Gml. Tindlundvei 3, 1718 Greåker
37 41 91 60
31 02 90 50
21 05 10 00
62 02 33 00
53 04 03 00
70 32 19 50
75 42 67 00
74 73 30 30
61 41 80 80
21 06 97 00
52 04 74 00
57 01 62 70
73 43 84 00
35 11 38 20
77 28 33 00
38 53 02 00
33 51 32 00
69 01 02 20
voksne synshemmede både har behov
for og krav på en slik type opplæring
har flere kommuner ansatt synspedagoger som er tilknyttet voksenopplæringa.
Dette gjelder blant annet i Trondheim,
Bergen, Stavanger, Oslo, Kristiansand,
Arendal, Sandnes og på Karmøy. Flere
og flere steder har man også innledet et
samarbeid mellom hjelpemiddelsentralene og voksenopplæring når det gjelder
synsproblematikk.
Norske kompetansesentre for
personer med synshemning
Det viktigste spesialpedagogiske tilbudet
til synshemmede og deres nettverk med
hovedvekt på barn og unge blir gitt gjennom Statped. Aktuelle aktører og dagens
inndeling fremkommer av tabell 3.
Privatpraktiserende og offentlig
ansatte optikere
For svært mange personer med synshemning vil hjelpemidler og tiltak for å utnytte den resterende synsfunksjonen kunne
bidra til en normalisering av hverdagen.
Mange oppgaver og gjøremål kan løses
med relativt enkle synshjelpemidler. Og
ved mer graverende synssvekkelser eller
spesielle behov finnes også mer avanserte tiltak. Spennet av hjelpmidler går fra
enkle skyggeluer for skjerming av sjenerende lys, litt sterke nærbriller og hånd40
Optikeren 7/2011
holdte luper til mer avanserte kikkertbriller, leseTVer og moderne elektroniske
dataverktøy. Men nærmest uavhengig
av den enkeltes synssvekkelse og behov
bør slike hjelpemidler tilpasses basert på
en personlig undersøkelse og utredning.
Her kommer optikerne inn som en viktig
yrkesgruppe.
For pasienter med diagnostisert og
kjent årsak til synssvekkelsen kan både
privatpraktiserende og offentlig ansatte
optikere bidra. Flere studier har vist at for
mange så er en oppdatert refraksjon og
ny brillekorreksjon noe som faktisk kan
forbedre situasjonen betraktelig. Men
vel så viktig er enkle tiltak i form av en
noe sterkere nærbrille tilpasset brukerens
ønsker og behov, god og riktig belysning,
enkle luper osv. Her kan privatpraktiserende optikere ofte være til god hjelp. Se
artikkelen ”Optiker i vanlig praksis? Kan
du hjelpe – så gjør det!” annet sted i dette
nummeret av Optikeren. Mange optikere
har betydelig erfaring med slikt arbeid, og
enkelte arbeider også i et tett samarbeid
med pasientenes tilhørende NAV Hjelpemiddelsentral.
NAV
Fra slutten av 1970-tallet og fram til 1996
ble det etablert hjelpemiddelsentraler i
alle landets fylker. Hjelpemiddelsentralene er en såkalt andrelinje-tjeneste, som
i samarbeid med kommunene og andre
skal gi bistand til funksjonshemmede.
Innen synsområdet er det vanligvis optikere og synspedagoger som gir et tilbud om både utredning og utprøving til
personer som tilfredsstiller kriteriene til
synshemming nevnt i Folketrydlovens
kapittel 10, paragraf 10-7.
Også andre deler av NAV-systemet
gir tilbud i forhold til personer med ulik
form for synsproblematikk. Det vises
både til en kort artikkel om tilbud via
NAV annet sted i bladet samt tabell 4
ovenfor.
Norges Blindeforbund
Foruten det offentlige tilbudet som i grove trekk er omtalt ovenfor gjøres det også
et betydelig arbeid av veldedige organisasjoner. Her er allerede en del pasientforeninger listet opp og i tillegg kommer
eksempelvis Hundeskolen Veiviseren og
Lions Førerhundskole og Mobilitetssenter. Men i en særklasse kommer Norges
Blindeforbund og deres virksomhet. Her
vises det til informasjon på blindeforbundets nettsider - www.blindeforbundet.
no, artikkelen ”Norges Blindeforbunds
rehabiliteringstilbud” og nyhetsoppslaget
” Hurdal syn- og mestringssenter har åpnet et nytt tilbygg”.
Kjære Kunde
Vi takker for et flott samarbeid i 2011,
og ønsker deg og dine nærmeste en hyggelig julehøytid!
God
Jul
[email protected]
lle hos
Vennlig hilsen A as
Essilor Norge
BRINGING THE FUTURE INTO FOCUS
Tema: Synsrehabilitering
Digitalkamera - et hjelpemiddel
for svaksynte
Digitalkamera har vist seg å være et nyttig hjelpemiddel for mange svaksynte. I denne
artikkelen vil jeg vise hvordan digitalkameraet kan brukes i en mobilitetssammenheng.
Tekst og foto: cand.paed.spec. Arne Kjeldstad, Huseby kompetansesenter
Hva står på spiret?
Som svaksynt har jeg selv brukt kikkert
og lupe hele livet. Den store aha-opplevelsen når det gjaldt digitalkameraets fortreffelighet som forstørrende hjelpemiddel, fikk jeg høsten 2008. Jeg satt sammen
med min mor, som ser helt normalt,
utenfor Selbu kirke. Hun så på kirka og
sa: ”På spiret står det når kirka er bygd,
men jeg klarer ikke å se årstallet.”
Jeg tok fram kameraet mitt, zoomet inn
på spiret og tok et bilde. Så slo jeg kameraet i visningsmodus og brukte den digitale forstørringen for å finne årstallet. Jeg
klarte det en som så normalt, ikke klarte!
De fleste har et digitalkamera
Som ansatt på Huseby kompetansesenter, men også i fritiden, har kikkerter og
luper vært viktige og uunnværlige hjelpemidler for meg. Men det vi vet, er at
mange svaksynte vegrer seg for å bruke
slike hjelpemidler ute blant andre. De
kan oppleve at de tiltrekker seg uønsket
oppmerksomhet når de tar fram kikkert
og lupe. Da er det både hyggeligere og
lettere å bruke et digitalkamera. Den som
er svaksynt vekker ikke oppsikt når han
bruker digitalkameraet, for slike kameraer har jo folk flest. Der og da oppleves
kameraet som en mer akseptabel løsning
enn kikkert og lupe.
Hva slags kamera bør en som er svaksynt velge? Mange av dem jeg har snakket med synes det er vanskelig å finne det
kameraet som er mest hensiktsmessig.
Med den erfaring jeg har i dag, mener jeg
følgende faktorer er viktig i valg av kamera:
- kameraets størrelse og vekt
- brukervennlighet
- LCD skjermens kvalitet og størrelse
- optisk og digital zoom
- digital forstørring
- “kikkhull” (optisk søker) eller kun
LCD skjerm
Digitalkamera på kort og lang
avstand
Digitalkamera kan benyttes til forstørring av informasjon og gjenstander både
på kort og lang avstand. Enkelt sagt kan
kameraet fungere som både lupe og kikkert. Det er viktig å være oppmerksom på
at optisk zoom på kameraet ikke er det
samme som antall ganger forstørring på
en kikkert. Et ordinært kompaktkamera
42
Optikeren 7/2011
med 7x optisk zoom gir vesentlig mindre
forstørring enn 7x kikkertforstørring.
Når kameraets optiske zoom ikke gir
tilstrekkelig forstørring, kan en forstørre
bildet mer med kameraets digitale forstørring. Når denne brukes, kan det være
nødvendig å navigere rundt i bildet for å
finne ønsket informasjon.
Digitalkamera som forstørrende hjelpemiddel i en mobilitetssammenheng,
vil kunne være til hjelp i situasjoner hvor
gjenstanden/informasjonen:
• er for langt unna
• er for liten
• gir for mye synsnedsettende refleks
• er for mørkt
• er i bevegelse
• kun er synlig i korte sekvenser
• har mye aktivitet foran seg
Digitale bilder kan dessuten vises på PCeller TV-skjerm. Da oppnås ytterligere
forstørring og bildeinformasjonen kan
studeres i fred og ro.
Utviklingsarbeid for mer kunnskap
Jeg innså at det var nødvendig å sette i
gang et utviklingsarbeid for å få mer
kunnskap om digitalkameraet som hjelpemiddel for svaksynte. To prosjekter ble
satt i gang:
1. Et informasjonshefte om
digitalkamera som forstørrende
hjelpemiddel for svaksynte
2. Et kursopplegg for bruk av
digitalkamera som forstørrende
hjelpemiddel for svaksynte
Aasmund Kjeldstad og Sissel Helen Undem har på fritiden/som privatpersoner,
arbeidet med det første prosjektet. Prosjektet er ikke avsluttet, men har vært
av avgjørende betydning for prosjekt 2.
Dette prosjektet har vært gjennomført i
regi av Huseby kompetansesenter. Arne
Kjeldstad har vært prosjektansvarlig med
Bjørn Øien som prosjektmedarbeider.
Nytt kursopplegg ble utformet på
bakgrunn av erfaringer fra tidligere kurs
Tema: Synsrehabilitering
med tema digitalkamera.(Prosjekt 2). Det
nye opplegget ble prøvd ut første gang i
april 2009. Kurset bestod av følgende deler:
• Innhenting av opplysninger fra
kursdeltakerne før kurset.
• Forelesning om digitalkameraer.
• Øvelser med eget kamera inne.
• Øvelser med eget kamera ute.
• Samtale med erfaringsutveksling.
Hovedhensikten med kurset var å gi innsikt og erfaring i hvordan en kan bruke
digitalkamera som forstørrende hjelpemiddel, og gi deltakerne lyst og kunnskap
nok til å bruke digitalkamera. Håpet var
at den svaksynte selv etter avsluttet kurs,
kunne finne ut om digitalkamera var
brukbart som forstørrende hjelpemiddel,
og om han/hun ønsket å gå videre for å
videreutvikle ferdigheter på dette området.
Eksempler på bruk
Øvelser med eget kamera utendørs var
en stor del av kurset. I det følgende vises
noen av de 16 situasjonene en arbeidet
med under kurset. I prosjektrapporten
”Digitalkamera som forstørrende hjelpemiddel for svaksynte – Kursopplegg ved
Huseby kompetansesenter” kan en lese
mer om dette. Rapporten ligger på Husebys hjemmeside.
Et av stedene en brukte digitalkameraet
som kikkert, var på kantina på Fredrikke
(UiO). Bildet ovenfor viser hvordan det
ser ut ved disken. Uten bruk av forstørrende hjelpemidler er tilbudet på ”dagens” vanskelig å se for mange svaksynte.
Ved bruk av optisk zoom (her 4x)
fikk en denne forstørrelsen på kameraets
LCD-skjerm.
Digitalkamera som lupe
(digitalforstørrer)
Ofte er ikke kameraets optiske zoom
tilstrekkelig til at den svaksynte kan se
ønsket informasjon. En må ta i bruk kameraets digitale forstørring. Dette gjøres
altså ved at en zoomer inn den etterspurte informasjonen, tar et bilde, stiller
kameraet i visningsmodus for så å bruke
kameraets digitale forstørring.
Bruker en kameraets optiske zoom, blir
informasjonen på kameraets skjerm
gradvis forstørret. For ytterligere forstørring kan en aktivere kameraets digitale
forstørring. Da kan informasjonene på
kameraets LCD-skjerm kunne leses av
mange med svekket syn.
Kantine – Fredrikke
Selv om en kan komme helt inntil produktene i kjøledisken, er teksten på merkelappene vanskelig å lese for mange
svaksynte.
Informasjonsskjerm – Majorstuen
Informasjonstavla for vestgående tog er
vanskelig å se for mange svaksynte.
En av kjølediskene i kantina på Fredrikke (UiO).
Informasjonen på kameraets LCD-skjerm ved
bruk av optisk zoom
Informasjonen på kameraets LCD-skjerm ved
bruk av digital forstørring (her ca. 4x)
Digitalkameraet som kikkert
Når en bruker digitalkamera som kikkert,
aktiverer en kameraets optiske zoom. Da
blir informasjonen større på kameraets
LCD-skjerm.
Optikeren 7/2011
43
Tema: Synsrehabilitering
Kantine – Fredrikke
Selv om en kan komme helt inntil produktene i kjøledisken, er teksten på merkelappene vanskelig å lese for mange
svaksynte.
Etasjeplan – Universitetsbiblioteket
Informasjonstavla i Universitetsbiblioteket vanskelig å se for mange svaksynte
fordi det er mye refleks i skiltets overflate.
Informasjonstavla i Universitetsbiblioteket
Heispanelet i heisen i Universitetsbiblioteket.
Bilde tatt uten blitz.
Bilde av informasjonstavla tatt med noe optisk
zoom, blitz og noe skrå vinkel
Heispanelet tatt med blitz.
Informasjonen på kameraets LCD-skjerm ved
bruk av digital forstørring (her ca. 4x)
44
Optikeren 7/2011
Heispanelet vist på kameraets LCD-skjerm ved
bruk av blitz og digital forstørring (her ca. 4x).
Universitetsbiblioteket – heis
I heisen i Universitetsbiblioteket er det
dårlig lys. Mange svaksynte har vansker
med å finne fram på heispanelet.
Erfaringer med kamera
Det første kurset i 2009 viste at de fleste
kursdeltakerne har digitalkamera med
for lite optisk og digital zoom og for lite
digital forstørring. Kursdeltakerne fikk
imidlertid prøve instruktørenes kamera.
De aller fleste kursdeltakerne syntes det
var spennende og interessant å oppleve
digitalkameraets muligheter som hjelpemiddel for svaksynte. De ønsket å utforske digitalkameraets muligheter videre.
Under oppsummeringen framkom følgende kommentarer:
- Jeg visste ikke at en kunne bruke
kameraet på denne måten.
- Kamera er så smart.
- Dette var inspirerende.
- Jeg skal kjøpe meg nytt kamera med
mer zoom og større LCD-skjerm.
- Lærerik og fin tur med kamera.
Deltakerne på dette første kurset var i alderen 38 – 64 år. Erfaringer fra samtaler
med svaksynte barn og ungdommer viser
at disse har mer digital kunnskap og er
mer vant til digitale medier. Av gruppen
barn og ungdom som er svaksynte, har
mange allerede tatt i bruk kamera som
”kikkert og lupe”. Spesielt gjelder dette
mobiltelefonens kamera.
Flere bruksområder
Opplæringen i bruk av digitalkamera på
Husebys svaksyntkurs ble godt mottatt
både av brukerne og kolleger. Kurslederne for Husebys RP-kurs ønsket derfor å
se om digitalkamera kunne være til hjelp
for personer med redusert synsfelt. Kursdeltakerne ble bedt om å orientere seg i
et rom ved å skanne med hode og ved
bruk av digitalkamera. Når de brukte kameraet, ble de bedt om å holde det på en
armlengdes avstand. De fleste brukernes
synsfelt var så redusert at de da kun så
kameraskjermen (jfr. bilde 2). Erfaringen
var at deltakerne med god visus (og lite
synsfelt) hadde god nytte av digitalkameraet.
Tema: Synsrehabilitering
Digitalkameraet
ble holdt «på
strak arme».
Avsluttende kommentarer
Erfaringene fra prosjektet, men også
mine egne erfaringer som svaksynt, har
vist meg verdien av å bruke digitalkamera
som forstørrende hjelpemiddel. I denne
artikkelen er det i det alt vesentlige fokusert på mobilitetssituasjoner. Digitalkameraet har imidlertid et stort potensial
også på andre områder. Jeg håper mange
svaksynte får mulighet til å erfare digitalkameraet mange muligheter. Men husk,
valg av kamera er viktig.
Personen med
kikkertsyn så
kun kameraets
skjerm.
Forstørrelse
av det som
framkom på
kameraskjermen.
Optikeren 7/2011
45
Tema: Synsrehabilitering
Ögon känsliga för grönt
En pilotstudie av Roxor-filter med frågan: Kan man förstärka
synintryck och samtidig minska bländing?
Tekst: Krister lnde, synpedagog, Karlstad
Det synliga ljuset och kantfilter
Det synliga ljuset omfattar våglängder
mellan cirka 380 till 780 nanometer. Det
förekommer uppgifter om att vi kan
uppfatta ljus anda ner till 360 nanometer, men det vedertagna gränsvärdet är
380. De ljust gula, gula, orange och röda
kantfiltren blockerar det ultravioletta och
kortvågiga blå ljuset upp till 400, 450, 511,
527 och 550 nanometer (Nm). De kallas
för kantfilter eftersom de blockerar det
synliga ljuset från dess ytterkant (360/380
Nm) upp till de angivna talen ovan.
Kantfiltren är omtyckta inom synrehabiliteringen och används främst av
personer med AMD, åldersförändringar
i gula fläcken, eftersom de blockerar det
kortvägiga, blå, energirika ljuset, som i
sin tur anses aktivera ögonsjukdomen
AMD. Något annat som ska undvikas
vid AMD är rökning.
Det synliga ljusets färgfördelning
Har finns en snabb översikt over det synliga ljusets olika våglängder i relation till
färgernas återgivning i ögat. Vi uppfattar
alltså olika våglängder av ljus som olika
färger som blir en hel bild med hjälp av
de tre olika typer av tappar som finns i
näthinnan.
Färg
Våglängd (Nm)
Violett
380-455
Blått
455-492
Grönt
492 - 577
Gull
577 - 597
Orange 597-622
Rött
622 -780
Roxor-filtrens fördelar
Nu finns även ett filter som under ett par
år introducerats av uppfinnaren Torbjörn
Stehager, och han kallar sina filter Roxor
och har patent pa sin uppfinning. Hans
primära tanke var att förbättra synkomforten och synupplevelsen i samband
med golf.Många påstår att Roxor-filtren
gör det möligt att se den vita bollen bättre i allt det gröna på en golfbana.
Roxor-filtren undertrycker det gröa ljuset,
ungefär mellan 492-577 Nm till 80% och
därmed dämpar filtren ljuset på ett annat
sätt än de traditionella kantfiltren, som
blockerar i princip allt ljus från gränsen
eller ytterkanten mellan osynligt och synligt ljus, och uppåt. Roxor-filtren begränsar den del av det synliga ljuset som är
grönt eller ögats ”gröndominans”. Ögat
har alltså enligt vissa teorier en förkärlek för det gröna. Kanske hade vissångerskan Barbro Hörberg rätt, när hon
sjöng sitt paradnummer ”Ögon känsliga
för grönt”? Roxors filter reducerar det
gröna spannet med 80%, vilket innebär
att främst det klorofyll-gröna försvinner
men inte alit det som grönt. Färgförändringen är därmed inte så dramatisk som
med kantfiltren.
Tanken är alltså att genom att dämpa
det gröna ljuset i ”bilden” så ”ser man
bättre” genom att kontrasten ökar och
man skulle alltså lättare kunna se den
Krister Inde Foto: Stefan Wettainen
46
Optikeren 7/2011
vita golfbollen på golfbanan. Hittills har
det sålts mer än 12 000 Roxor­glasögon, så
många måste rimligen uppleva förbättrad
synkomfort. Men vad och varför händer
det något?
Roxor - aven for manniskor med
synnedsattning?
Vi ville därför ta reda på, om Roxor-filtren
hade sin plats inom fler områden av synvården än inom de gröna sporterna, och
vad människor med olika orsaker till
synnedsättning tycker efter en tids användning.
Det gröna uppfattas alltså som det
dominerande i bilden, och därmed undertrycks de andra våglängderna i spektret för det syniga ljuset. Perceptionen
eller varseblivningen skulle alltså domineras av grönt och man skulle ha svårt att
se (golfbollar och andra vita objekt) för
att det gröna tar över.
Skulle de här principerna även påverka hur människor med nedsatt syn
uppfattar bilden? Skulle Roxor-filtren
kunna ge dem kontrastförstärkning, avbländningsskydd och bättre synkomfort
på några andra sätt också, särskilt i stark
sol, motljus, dimma osv.? Den senare frågan är relevant, eftersom Roxor­ filtren är
polariserande och i teorin även minskar
bländning från parallellt ljus från blanka
ytor.
Färgen på Roxor-filtren
Det tål att understrykas att färgen på
Roxor-filtren inte är blå eller lila. De blockerar till viss del även det blå ljuset, men
de är ett komplement till kantfiltren som helt eller delvis kan blockera det blå ljuset in i ögat. Färgen på Roxor-filtren är
en kombination av grått polariserande
med ett inslag av magenta. Ska man definiera färgen ännu mer noggrant, så blir den mer varmt plommonfärgad med en
blandning av burgundy, men definitivt
inte blå eller blålila. Anledningen till att
det här påpekandet bör göras är att blå
glas släpper igenom just det blå, kort-
Tema: Synsrehabilitering
vågiga, energirika ljuset som påstås aktivera åldersförändringar i gula fläcken,
AMD. Det finns närmare 100 000 färger
att ta hänsyn till och därför är det viktigt
att noggrant definiera ett filters färg och
vilka våglängder som släpps igenom in
till ögats lins och näthinna. Roxor är alltså
patenterat och patentet anger mycket
noggrant vilka delar av det synliga ljuset
som det här filtret minskar.
Testen av Roxor-filtren
Som synpedagog och med lång erfarenhet av synhjälpmedel och filterglas var
det intressant att låta ett 20-tal personer
testa Roxor-filter med så kallat fitover­
utförande så att testpersonerna kan sätta
filtren utanpå korrektionsglasen. Jag har
nu varit projektledare för ett test, där 19
personer med olika ögonsjukdomar och
synförmaga fått svara på ett antal frågor
och uttala sig om hur de upplever Roxorfiltren i olika miljöer efter att ha använt
dem i minst en och i något fall upp till tre
månader.
Förstärker filtren kontrasten och
dämpar bländning för människor med
olika ögonsjukdomar? Vi har koncentrerat oss på människor med olika typer av
näthinneförändringar som retinitis pigmentosa, glaukom samt i vissa fall av
medieproblem som katarakt eller efter
hornhinnetransplantationer. De här filtren skulle kanske kunna öka synkomforten genom att påverka kontrastseendet
eller dämpa bländning utan att minska
ljusmängden in i ögat.
Rent etiskt har vi tagit hänsyn till att
filtren eventuellt skulle vara kontraindicerande vid progredierande makuladegeneration. Några personer i testet har
angett AMD som diagnos, men då har
sjukdomen nått sitt slutstadium med visus mindre än 0,1.
Frågan är nu: har de här filtren någon faktisk eller subjektivt synförbättrande effekt för människor med olika typer
av synnedsättning? Är de ett självklart
hjälpmedel att använda inom synrehabilitering och i så fall vilka patientgrupper
skulle man behöva test dem på?
Jag har bett ett 10 tal professionella
att välja ut ett par personer som vill vara
med i det har pilotförsöket och här redovisar jag vad patienterna svarade.
Vad svarar man?
Optiker som testat de här glasen på några utvalda patienter har beskrivit att
patienterna i vissa fall upplever ”att det
är behagligt att använda dem”, i något fall
har optikern fått fram bättre visus men
också bättre kontrastseende. Nedan följer
en kortfattad sammanställning av svaren
på frågorna från 19 personer som hittills
svarat på enkäten (spørreundersøkelsen)
efter en till tre månaders användning.
Synfel
AMD
5
Glaukom
5
RP 5
Katarakt
2
Hornh.trans 1
Okänt
1
Av de som har AMD har två lägre visus
än 0,1 och de andra tre ser bättre.
Synskärpan pendlar i gruppen mellan 0,6 och 0,08. De som ser sämre än 0,1
utgörs av fyra personer medan övriga är
måttligt synsvaga eller har reducerad syn,
0,2 - 0,6.
Solglasögon använder alla utom tre
personer, och de är i tre fall gut- eller
kantfilter, medan övriga anger polariserande (8) och någon fotokromatiska, clipon, med sidoskydd och ”grå glas”. De
som man kan förvänta sig varit på syncentral har oftare gula glas (RP och AMD
med låg visus).
Vad händer när du satte pa dig Roxor-filter?
Din första reaktion?
Här är några exakt angivna svar:
”Behagligt ljus utan bländning. - Blått
rosa ljus i början - Annorlunda färger ­ Behåller färgerna - Känns skönt för ögonen - Behagliga i bilen - Grönt försvann
mer - Skärpan blir kanske bättre - Mörkt,
färgerna förändrades - lngen bländning
men mer ljus - Skönt för ögonen - Behagligt ljus - Först rosa som försvann
sen - Mindre bländad,mer ljus - Alit blir
klarare mest på dagen vid TVn - Fin glasfärg bra båge ovanpå egna glasögon - Det
blev mökare”
Av detta kan man dra slutsatsen, att
det är olika och individuellt. Men det händer något för människor som vill blända
av men ändå är beroende av ljus. Det gäller särskilt för människor med glaukom
och RP. Den person som just hornhinnetransplanterats är mest positiv och anger
att både färgseendet och skärpan upplevs
bättre, även om det inte objektivt går att
visa.
Vi frågade också om de nu ville ha
Roxor, egna solglasögon eller både och.
Svaren blev att 15 av 19 vill fortsätta använda sina Roxor-filter.
Bara Roxor
Både Roxor och egna solglas
Tidigare solglas bäst
lnget behov
8
7
2
2
Det finns således en preferens hos flera
att välja de Roxor-filter som de fått prova
under längre tid. 14 ville också betala ett
rabatterat pris för att behålla sina Roxorfilter, vilket väl får anses vara ett bevis för
att de inte bara var välvilliga utan också
positiva till att skaffa sig ”ett par egna”.
En person anger att Roxor inte alls var
bra för henne, de gav ”grönt ljus” och
sämre skärpa och en annan att de var
för ljusa men att ett par mörkare kanske
skulle vara bättre.
Hur kan man tolka svaren?
Det finns en positiv effekt for Roxor-filter
som gör att flertalet med olika typer av
synnedsättning upplever att ”bilden blir
bättre”, ”bländningen minskar utan att
man förlora ljus” och så vidare. Andra,
men de är i minoritet, tycker inte det ger
någon förbättring och att de gamla solglasen fungerar. Det är emellertid utan
tvekan så att det finns tillräckliga positiva signaler att man bör kunna erbjuda
möjligheten att se om synkomforten,
upplevelsen av ett behagligare seende,
förbättras for människor med nedsatt
syn. Främst gäller det människor med RP,
glaukom, andra fall med bländningsproblem med ljusbehov och AMD i slutstadiet. Att inte blockera det blå ljuset i tidiga stadier av AMD är ju motsägelsefullt,
och där gör inte Roxor samma jobb som
kantfilter. I vissa fall kan också kantfilter
ge bättre kontrast än ”grönblockaren”
Roxor, men det vet man inte innan man
prövat. Man måste också pröva under
längre tid än vid ett enstaka provtillfälle.
Utan att dra för långa slutsatser, så är Roxor ett gott alternativ för människor med
stora ljusbehov och bländingsproblem, t
ex vid RP, glaukom med katarkt och för
människor som vistas ofta i naturen och
har svårt att se för allt det gröna.
Man kan också konstatera att ett
större och mer kontrollerat test av Roxor
i relation till andra filter och transmissionsskyddande glas borde göras för att få
ännu mer objektiv kunskap. Men vi har i
den här testen kunnat konstatera, att 15
av 18 personer gärna vill fortsätta använda sina Roxor-filter, och det måste man
bedöma som att allt talar för att det finns
goda skäl att tro att de gör skillnad.
(Ingen oppgitte interessekonflikter.)
Optikeren 7/2011
47
Profil: Synspedagog Arne Tømta
Profil: Synspedagog
Arne Tømta
De fleste i “Syns-Norge” kjenner navnet Arne Tømta. Han har vært
mange år i bransjen, og er kjent både for fagkollegaer og ikke minst
av et stort antall kursdeltakere på Blindeforbundets senter på Hurdal Hurdalssenteret - gjennom mange år.
Tekst og foto: Stein Bruun
Tømta er et velkjent navn i Hurdal – er dere
i slekt alle sammen?
Nei, det er vi nok ikke, men en god del
er det. Vi har for eksempel en familie der
uvanlig mange i en gren er myope!
Din yrkeskarriere, hvordan har den vært så
langt?
Jeg var militærnekter og som sivilarbeider
tilbrakte jeg ett år som miljøarbeider på
den gang Huseby Blindeskole. Deretter
fikk jeg lyst på lærerutdanning og tok så
Lærerskolen på Notodden.
Deretter kom jeg til Huseby igjen. Jeg
kunne da skrive “touch” på skrivemaskin
og blindeskrift fra min tid som sivilarbeider. Det gjorde at jeg ble satt til å undervise på det som den gang het “Forkurset”.
Etter en stund, i 1977, fikk jeg lyst på
videreutdanning i generell spesialpedagogikk og tok dette på deltid over 2 år.
I 1980 tok jeg så “Synslinjen” på Spesiallærershøykolen på Hosle. Endelig i 1983,
kom jeg til Blindeforbundets senter i
Hurdal og har stort sett vært der siden.
Jeg må nevne at jeg i 1981 tok et kurs i
“Mobility” – arrangert av mobilitylærerne
Odd Nymoen og Steinar Dybvad på Huseby.
Du har vært både faglig leder og administrativ leder, hvordan har det vært?
Du, jeg foretrekker den faglige biten.
Har du noen spesielle interesser innen
“faget”?
Ja, jeg må vel si det. Jeg har i lang tid interessert meg for veiledninger og informasjonsmateriell. Jeg laget i sin tid, sammen
med synspedagog Hanna Romfo på Huseby, en veileder i bruk av lese-TV jeg tror
den brukes ennå. Jeg har også i lang tid
interessert meg for kikkerter i mobilitysammenheng – det ble et hefte av dette
også, sammen med optiker Håkon Eide
på HMS-Buskerud. Jeg er med i en interskadinavisk gruppe av optikere og synspedagoger, kalt “Seniorgruppen”. Det er
interessant for oss fra Norge å se hvordan
svenskene prioriterer synstrening med
optikk ved para-perifoveal fiksering. Tradisjonen fra Krister Inde og Ørjan Backman er fremdeles aktuell. Her har svenskene, som nylig publisert, en langt større
bemanning per bruker for treningsformål
enn det vi har. Dette gjelder også oppfølging av brukere. En nyutviklet test BNP –
Beste Netthinne Plass – kan kanskje gjøre
diagnostisering og treningen lettere.
Dere har nå fått et flott tilbygg, hvordan
finansierte dere dette, særlig nå som Norges
Blindeforbund tapte store inntekter ved
bortfall av loddsalget?
Noen midler er innsamlet og oppspart.
Vi har også fått god hjelp av Lions som
gjennom sin “Røde fjær”-aksjon skaffet
oss et godt økonomisk grunnlag for utbygging av senteret.
Hva med driftsmidler?
Ja, vi har ansvar for 50 ansatte, riktignok
ikke alle i full stilling. Realistisk budsjettering og gode rutiner skal kunne holde
skuta flytende.
Hvordan er Norges Blindeforbund som arbeidsgiver?
Jeg trives godt i min stilling. Jeg har et
rimelig godt budsjett til kurs og oppdatering. Vi har fått et flott nybygg med mye
nytt utstyr. Arbeidsmiljøet er meget bra.
Har du noen interesser utenom jobb?
Jeg og mine to gutter har vært mye engasjert i orienteringssporten. Også har vi
kjøpt hytte!
Da har du en hobby for livet (SBs anmerkning)
Noe du vil si til slutt?
Målsettingen er å få organisasjonen til å
fungere best mulig – dra lasset sammen.
48
Optikeren 7/2011
Circus Plus
Det ideelle verktøyet for personer med nedsatt syn
Circus Plus har en stor linse og en svært fleksibel selvbalanserende arm og
skjermfeste. Den store linsen gjør det komfortabelt å se med begge øynene.
Circus Plus har et svært fleksibelt skjermfeste, som kan posisjoneres
horisontalt, vertikalt og sideveis. Dette gjør lupelampen svært fleksibel for
de fleste oppgaver. Den lukkete fjærbalanserte armen gjør det enkelt å
plassere lupelampen i riktig posisjon og gjør rengjøringen enkel. Et hengslet
linsedekselet er standard.
Standard versjon med 3,5 D linse og bordfeste. Tilleggslinser er tilgjengelige
for ytterligere forstørrelse.
Stipend 2012
Norges Optikerforbund utlyser kontaktlinsestipend på opptil kr. 15000 til forskning
og videreutvikling av kontaktologien. Dette stipendet gjelder for hele år 2012.
Støtteordningen er åpen for kontaktlinsetilpassere og studenter på kontaktlinsekurs.
Mottakere av stipend må kunne redegjøre for hvordan pengene er benyttet og dokumentere
det faglige utbyttet av arbeidet gjennom en skriftlig rapport.
Styret i Norges Optikerforbund behandler søknadene og tar endelig beslutning
om stipendutdeling.
Søknadsfrist: 10. januar 2012
Nærmere opplysninger fås ved henvendelse til fagsjef Hans Torvald Haugo
NORGES OPTIKERFORBUND
E-post: [email protected]
Telefon: 23 35 54 50
Fagkonferanse
Utvid horisonten din
- reis på American Academy!
Årets Academy avholdes i Boston. Et rikholdig program gjør det vanskelig å velge
hva man skal få med seg, utvalget er variert og spennende. Et godt tips er å
studere programmet godt på forhånd slik at det er lettere å bestemme seg. Det
er så mye å velge i at man kan ikke få med seg alt uansett!
Tekst: Therese Backe Martiniussen
Etter en heller dårlig sommer i sør-Norge
var det deilig å lande i Boston med 28
grader på kvelden. Hotellstandarden er
heller ikke noe å klage på, så når kroppen
er på Europa-tid er det bare å bruke tid i
treningsrom og basseng til resten av byen
endelig våkner.
Når man først reiser såpass langt er
det kjekt å få med seg noe av byen før
konferansen starter. Det er også lurt å
registrere seg dagen før det starter. Når
5600 deltagere skal registereres samtidig
blir det naturlig nok litt kø.
Optikeren og hjerneslag
Dagen starter med frokostmøte for de
som er tidlig oppe. Så går det slag i slag
hele dagen hvis man ønsker. Jeg startet med en 2 timers bra oppdatering på
hjerneslag og hvordan vi som optikere
kan være med på å redde både synet
og livet til kundene våre. Som de fleste
andre foredrag var også denne basert
på kasus, daglige funn i egen klinikk. I
USA er hjerneslag den største årsaken til
funksjonshemming og den 3. største årsaken til død. I Norge får ca 15.000 mennesker hjerneslag hvert år og av disse
får over 60% synsforstyrrelser (les mer
på Blindeforbundets hjemmesider: https://
www.blindeforbundet.no/internett/om-oss/
nyhetsbrev-markedsavd/synsforstyrrelsersom-foelge-av-hjerneslag). For det enkelte
mennesket er de personlige tapene enorme. Dersom du som optiker er den første
til å identifisere et nyoppstått hjerneslag
er det viktig å sende kunden til sykehus
raskt. Det første tegnet kan være tap av
sidesyn (hemianopia). Store deler av
hjernen har noe med syn å gjøre så det er
mulig at et nyoppstått slagtilfelle kommer
i nettopp din butikk. Transient ischemic
attack (TIA) er et slags ”drypp”som i 10%
av tilfellene vil føre til et hjerneslag innen
50
Optikeren 7/2011
3 måneder. Hjerneslag deles i cerebrovascular accident (blødning), og ischemic
(område uten blodtilførsel) hvor ischemic
står for 80-85% av tilfellene.
Risikofaktorene for hjerneslag er nok
noe de fleste kjenner til slik som høyt
blodtrykk, diabetes, røyking og p-piller i
kombinasjon med migrene. Som optiker
kan du være med på å informere kunden
din om deres risikofaktorer og slik være
med på å hindre slag.
Varsellampene bør ringe hos deg dersom
en kunde kommer inn med nyoppstått
synsfeltutfall (hemianopia), Horners
pupille i kombinasjon med smerte eller
voldsom hodepine. Noen opplever også
et slags ”popp” i hodet. Også nylig oppstått dobbeltsyn og nystagmus kan være
et alvorlig tegn på skade i hjernestammen. Ring legevakt og forklar hva du finner, den du snakker med vet hva du tenker og tror.
Spør alltid om medisiner og ikke
minst om de brukes. Dette er nok et større problem i USA hvor medisiner er dyrt
slik at mange ikke har råd til å ta dem.
Dersom en person har hatt hjerneslag
før, så vær sikker på at de funnene du gjør
stemmer overens med tidligere slag. Det
kan være at det du finner er et nytt hjerneslag!
Optikerens rolle når det gjelder slag
er å identifisere problemet, bestemme
hva som skal gjøres, forhindre videre skade og følge opp allerede oppståtte synsproblemer.
Glaukom-kirurgi er ikke
løsningen alltid
Mange av foredragene dreier seg om
glaukom. Målet for glaukombehandling
er å holde trykket nede slik at det blir
minst mulig skade på nerven. Dr. Robert
D. Fechtner holdt et underholdenede
foredrag om det å være en glaukom-kirurg. I hans øyne ble pasienter henvist til
kirurgi for sent, men samtidig er det utfordrende å gi en god kirurgisk behandling på grunn av mange komplikasjoner.
40-50% av trabekulotomikirurgi ender
med at øyet leger seg, dvs at trykket øker
igjen. Det er ca 1% sjanse for endoftalmitt. Rødt øye, lysskyhet, uklart syn og
smerte er alle tegn på at noe er galt. Dette
er å regne som øyeblikkelig hjelp og kan
oppstå flere år etter selve inngrepet.
Den offisielle åpningen av Academy
er lunchmøtet på første dagen. Dette
møtet var i år viet til mild traumatic brain
injury (mTBI). USA har mange militære
som vender tilbake fra Afghanistan og
Irak med hjerneskader. De lider også ofte
av post-traumatisk stress-syndrom. Man
ser en økning i skader, trolig på grunn
av at færre dør pga bedre behandlingsmetoder og en endring i bruk av våpen.
Selv små hodeskader kan gi varige mén
det er også vist en økt risiko for Alzheimer etter en hjerneskade. Det er bevist at
man mister hjerneceller i årene etter en
hjerneskade. TBI er den største årsaken til
død i den yngre delen av befolkningen i
USA.
Det er stor variasjon på innleggene.
Noen er veldig gode, mens andre er heller dårlige. Det som trekker folk er særlig
de fordrag som omhandler terapeutika
og der det er case-presentasjoner. Det
kan til tider bli høylytt diskusjon i salen,
amerikanere er ikke redde for å diskutere
dersom de er uenige i hva som blir sagt.
Frokost og Biofinity Multifokale
Dag nummer 2 startet jeg med friskt mot
ut på produktinformasjon med frokost
kl. 7. Det er ikke noe særlig problem da
kroppen tror det er midt på dagen (men
man får jo det igjen på kvelden da…).
Fagkonferanse
Noe vi kan glede oss til i Norge med tid
og stunder er lansering av Biofinity multifokale. Den er bygget over samme lest
som Proclear med senter avstand/senter
nær. Anbefalingene går på å gi senter avstand til begge øyne ved lave addisjoner
og senter nær ved høyere addisjoner på
det ikke-dominante øyet. Det ble også
presisert at det var viktig å presse i pluss
men holde addisjon så lav som mulig.
Ikke akkurat ”breaking news”, men greit
å bli påminnet om alikevel. Noe som det
er viktig å tenke på ved alle tilpassinger
av multifokale linser, er å fortelle kunden
hva de kan forvente seg. La kunden få
noen dager til å tilpasse seg. Dersom du
gjør en overrefraksjon på -0,75 betyr det
trolig at linsen desentrerer og de bruker
mellomsonen. Bytt da til et annet produkt
eller stopp prøvingen der og da, ikke bruk
unødvendig tid. Når de første linsene settes på, så la kunden se på dagligdagse
ting, for eksempel mobilen og ut av vinduet. Ikke start jakten på visus 1,2. Det
kan godt være at kunden er godt fornøyd
med resultatet alikevel. Det er viktig å bestemme dominant øye. Det ble anbefalt å
bruke +1,5 vekselsvis over høyre og venstre øye (med fullkorreksjon for avstand
inne) for å se hvilket av øynene som aksepterer det minst på avstand. Dette er da
det sensorisk dominante øyet.
Markedet for multifokale linser er økende.
Vi kan ikke forutsi hvem som får glaukom
og AMD, men vi vet at alle blir presbyope,
ikke alle kunder vet dette. Informasjon er
viktig slik at når de oppdager leseproblemet vet de hva det er og kommer tilbake
til optikeren som allerede hadde forklart
problemet. Det er bra kundelim!
Resten av dagen gikk med til organisering av synshjelp i utviklingsland, livskvalitet etter LASIK og PRK (det er satt i
gang en FDA-studie på utkommet etter
LASIK og PRK hos soldater i marinen),
syn og balanse og hvordan hjelpe kunder
med dobbeltsyn.
Case-presentasjoner med
OD Paul Ajamian
I beste cowboy-stil ble fredagen innledet
med 2 timer case-presentasjoner fra anterior segment. Dersom du var litt trøtt
før du kom inn, ble du fort revet med
av en veldig engasjert og morsom amerikaner. Mange case ble gjennomgått og
grunntankegangen er:
- vær observant og nysgjerrig
- ikke få panikk
- ikke vær redd for å takle nye ting
- ha alltid en forklaring på visustap
under 0.5 eller ha en plan om videre
oppfølging
Oppfordringen går på å ikke tenke så
vanskelig. Selv om andre ikke har klart å
finne diagnosen betyr ikke det at ikke du
kan. Ta et funn av gangen og tenk på hva
den du eventuelt henviser til kan gjøre
annerledes enn deg.
Mange av kasusene som ble presentert gikk på behandling/terapeutika. Selv
om vi ikke bruker terapeutika er det alikevel fint å kunne noe om det. Kunden
din fortjener mest mulig (og best mulig)
informasjon så det er god kundebehandling å vite hva og hvordan videre behandling skal foregå.
Tid for party
Noe sosialt blir det selvfølgelig også tid
til. Fredag kveld er satt av til såkalte ”receptions”. Siden jeg har en master fra
PCO startet kvelden på alumni-reception
der det er ”small-talk” over litt enkel mat
og drikke. Så bar det videre til den internasjonale mottagelsen hvor vi fortsatte
småspising og smådrikking. Kvelden ble
avsluttet med Australian party, gratis øl
og høy musikk. Amerikanere på fest er
sånn som oss andre; de liker å treffe kolleger over en drink eller to…
dilatere - bruk de mulighetene du har til
å lage en god henvisning. Dette er også
med på å lage et godt forhold til kirurgen
du bruker. Husk å rydde opp i blefaritter
og tørre øyne før du sender kunden fra
deg.
Mange av oss har vel erfart at kundene våre tror de skal opereres med laser.
Det har frem til nå vært helt feil (da det
brukes ultralyd). Men nå lanseres femtosekund laser også i kataraktkirurgien.
Denne laseren er kjent fra refraktiv kirurgi der den brukes til å lage flappen før
behandling av stroma. I kataraktkirurgi
kan laseren brukes til å lage de corneale
snittene, capsulorexsisen og oppdeling av
linsekjernen. Dette gjør resultatet av kirurgien mer stabil og forutsigbar. Det er
bare et tidsspørsmål før dette også blir
introdusert i Norge.
Så håper jeg at mine erfaringer og
opplevelser fra årets American Academy
of Optometry har gjort deg litt nysgjerrig.
Det er vel verdt en tur!
Kataraktkirurgi, nå også med laser
Dagen derpå og siste dagen på årets Academy: jeg begynner å kjenne at det er nok
fag på en stund. Men det er mange timer
til flyet går så litt nyheter om kataraktkirurgi og intraokulære linser er greit helt
på tampen.
Optikeren har en viktig rolle å fylle
vedrørende informasjon i forkant av og
oppfølging etter kirurgi. Send kunden
din til en kirurg du stoler på (om du bor
et sted i Norge hvor du kan velge da..),
og som du vet leverer bra resultater. Det
er du som er profesjonell på syn, ikke la
kunden din måtte finne ut av dette på
egenhånd. Selv om det er gode operasjonsteknikker på kataraktkirurgien nå,
er det alikevel store variasjoner på resultatet. Jo lenger tid kirurgen bruker inne i
øyet, jo større risiko er det for komplikasjoner. Finn ut hvordan din kirurg jobber,
og spør om du kan komme og se hvordan
han eller hun jobber. Det er god reklame
for deg og din kunnskap dersom du engasjerer deg for kundens beste.
Gjør deg opp en mening om det er
sammenheng mellom visustap og grad av
katarakt. De fleste optikere i Norge kan
Optikeren 7/2011
51
Fagkonferanse
Lei av tørre øyne?
Tørre øyne er et stort problem for mange av våre kunder. I en studie
utført på et utvalg av den generelle befolkningen svarer ca 50 % at de
fra tid til annen plages med tørrhet i større eller mindre grad.
Fra American Academy of Optometry Tekst: Therese Backe Martiniussen
Du som optiker kan ta tak i denne problematikken og hjelpe kundene våre, det
er trolig ingen andre som har verken ønske eller mulighet til å ta tak i denne pasientgruppen.
Definisjonen på ocular surface disease (OSD) inkluderer problemer med
øyelokk, kjertler, conjunktiva og tårefilm. Forstyrrelser i de meibomske kjertler står for en stor del av problemet, og
fordamping er det som driver tørt-øye
problematikken i de fleste tilfeller. Anterior blefaritt inkluderer stafylokokkinfeksjon og seborric infeksjon mens posterior
blefaritt dreier seg om problemer med de
meibomske kjertler.
Blefaritt grunnet stafylokokkinfeksjon
er på grunn av en bakteriell kolonisering
på øyelokkskantene av både normale og
patogene bakterier. De produserer frie
fettsyrer som er toksiske for cornea, noe
som fører til fordamping og tørt øye. Det
sees som debris i øyevippene og fortykkede øyelokkskanter. Seborreisk blefaritt
har ofte sammenheng med seborreisk
dermatitt og sees som fettete flass på
øyevippene. Noen plages også med demodex, en midd som spiser flass og debris.
Behandlingen er varme omslag og
øyelokksvask. Demodex er resistent til
babyshampo, mens Tea Tree Oil får der-
modex til å krype vekk slik at de lettere
kan drepes. Tea tree oil er toksisk til cornea, så det bør gjøres i klinikken slik at
ikke unødig skade oppstår. Stafylokokkinfeksjon kan også behandles med antibiotika og steroider, mens seborreisk infeksjon ikke er like responderende og bør
ikke brukes.
Meibomsk
kjertel
dysfunksjon
(MGD) er trolig den mest vanlige årsaken
til tørre øyne. De meibomske kjertlene
virker ikke som normalt og defineres som
en kronisk diffus unormalhet av de meibomske kjertler som endrer sekresjonen.
Dette gjør at tårefilmen blir ustabil og gir
symptomer som irritasjon i øyet. Det behøver ikke alltid være at de meibomske
kjertlene er plugget igjen, men at de ikke
produserer nok olje. For å evaluere dette
må man klemme på øyelokket for å se
hvilken konsistens sekretet har. Det skal
komme ut klar, oljeaktig væske. Dersom
væsken er uklar og tykk er det et tegn på
MGD.
Varme omslag og øyelokksvask er
løsningen sammen med kunstige tårer,
gjerne med en fettstabiliserende komponent. Det å vaske med baby-shampo har
vært det som vanligvis er anbefalt, men
dette vil fjerne fettstoffene i tårefilmen.
Det vi ønsker er å bevare fettstoffene, slik
at produkter laget for øyelokkshygiene er
å foretrekke. Dessuten er det mer troverdig for kunden dersom du har et produkt
spesielt designet for formålet. Som optiker kan du også anbefale inntak av omega 3 og 6 da dette kan ha en viss effekt.
Ta tak i problemet, gi kunden din god informasjon og løsning på problemet og du
har en kunde for livet!
Nedlastinger:
Refractive eyecare treatment guide
IOVS (invest ophth vis sci)
Tfos (tear film and ocular surface)
http://ossopt.com ocular surface of optometry protocol sheet
Foto: C. Leconte, Stock.xchng
52
Optikeren 7/2011
Språkspalte
Alderssynthet?
Magne Helland
Hovedhensikten med Optikerens språkspalte er å sette fokus på optikernes ordbruk og fagterminologi. Altså en bevisstgjøring rundt vår kommunikasjon, med
både kollegaer (intern kommunikasjon)
og våre pasienter og kunder (ekstern
kommunikasjon). For mange forhold
som tas opp i spalten vil det således ikke
foreligge en entydig og konkret «fasit».
Dette gjelder ikke minst temaet denne
gangen – presbyopi. Her føler optikeren
seg virkelig hjemme. Det går neppe en
eneste arbeidsdag uten at man som fagperson kommer i kontakt med problematikk rundt svekket akkommodasjon
hos godt voksne mennesker, eller tilpassing og utlevering av synskorreksjoner for
god synsfunksjon også på nært hold. Og
internt fungerer ordet stort sett helt uproblematisk.
I følge Wikipedia kommer presbyopi
fra det Greske ordet presbys (πρέσβυς),
som betyr «gammel mann» eller «gammel». Ordendelsen, eller det nylatinske
suffikset –opi betyr «som har med synet
å gjøre». Dette er opphavet til den tradisjonelle og mer folkelige betegnelsen
«gammelmannssyn». Men er dette et
godt beskrivende uttrykk som bør benyttes i 2011? Mange som er opptatt av likestilling vil da kanskje innvende at et mer
kjønnsnøytralt uttrykk heller bør benyttes. Men her vil neppe verken «gammelpersonssyn» eller «gammelkvinnessyn»
fungere særlig godt.
Hva med «alderssynthet»? Er dette et
bedre, mer kjønnsnøytralt og mindre negativt ladet begrep? Ja, vil mange hevde.
Ved søk i Google på nettsider med kun
norsk språk, med søkeordene «gammelmannssyn» og «alderssynthet» får en
henholdsvis ca. 860 og 2 690 treff. Altså
benytter betydelig flere nettsteder betegnelsen «alderssynthet». Ser en nærmer
på disse trefflistene fremkommer det at
«alderssynthet» i stor grad benyttes på
kommersielle nettsider for både salg av
briller og kontaktlinser og nettsider for
laserklinikker. Andre ord som en kan
komme over er «alderslangsynthet», «alderssyn», og «aldersrelatert langsynthet».
Bør «alderssynthet» være dagens folkelige betegnelse? For Optikerens språkspalte – send oss gjerne kommentarer og
innspill ([email protected]).
Nytt fra NOF
Optikeren for 20 år siden
Brilleoptikk
under vann
Kollega Per Norbeck i Nittedal utenfor
Oslo har spesialisert seg på brilleoptikk
under vann. I en artikkel i nr. 2/91 beskriver han hvilke problemer som kan
oppstå når man skal overføre korreksjonen i brilleplanet til den endrede toppunktsavstand i masken. Tidligere var det
kun sfæriske korreksjoner som lot seg
montere i masken. Ved en spesiell lamineringsteknikk lar også astigmatiske korreksjoner seg benytte, dersom man finner
dette nødvendig. Teknikken for laminering kom som et biprodukt av et system
for optisk gassdeteksjon til bruk i Nordsjøen. En vakumpumpe ble benyttet for å
fjerne gass (luft) fra en silikonmasse brukt
til innstøping av speil og linsesystemer.
Samme teknikk ble så benyttet i limmassen i dykkermasken og dermed var problemet med gassbobler løst. Limmassen
som benyttes er kunstharpiks med n=1,5.
Norbeck etterlyser for øvrig optikere
som har interesse for “industrioptikk”
Alt for mye utvikles og produseres i utlandet mener han. Han kommer i artikkelen også inn på bruk av kontaktlinser
ved dykking i saltvann. Her anbefaler han
sterkt bruk av dykkermaske med optisk
korreksjon fremfor linser.
Hva er målet med
Prosjekt 2012?
Optikerbransjen har gjennomgått store forandringer de siste årene.
Tilpasninger har alltid som mål å gjøre hverdagen bedre og enklere.
NOF og SI sin nåværende organisasjonsmodell er 15 år gammel.
Viktig tematikk i tiden fremover blir derfor Prosjekt 2012. Her er
en introduksjon basert på noen korte innspill fra styreleder Anne
Norvik Jervell.
Tekst: Magne Helland
Styrene setter spørsmålstegn med om
dagens modell er tilpasset fremtidige
utfordringer. Medlemmer har også satt
spørsmålstegn ved Norges Optikerforbunds og Synsinformasjons lover og
regler. Dette gjør at NOF og SI har vært
nødt til å se på hvordan organisasjonene
drives og hvordan samspillet mellom
dem skal være.
Men hva er så målet med prosjekt 2012?
- Svaret er enkelt på dette – en fortsatt
sterk, tydelig og samlet bransje!
Dette høres jo fint ut - men hvordan?
- Vi har sett at god formidling av hva de
ulike organisasjonene arbeider med er
det viktigste av alt! Det skal vi bli bedre
på. En større åpenhet i forhold til bransjen vil gi sterkere eierskap til organisasjonene. Det er viktig at medlemmene
forstår hva de er medlem av, hvordan organisasjonene jobber og hvorfor arbeidet
er viktig.
- Målet er mer slagkraftige organisasjoner. NOF skal jobbe med profesjons og
fagpolitiske spørsmål. SI skal kunne arbeide markedsorientert og ha fremtidsrettet utviklingen på agendaen. Det kan
gjøres uten endringer i organisasjonenes
formålsparagrafer. Styrene ser fordelene i
å tydeliggjøre i mye større grad hvordan
de to organisasjonene løser oppgaver,
sammen eller hver for seg. Det skal fortsatt være en felles administrasjon og kontor i Oslo. Vi ser for oss en overlappende
styresammensetning for å sikre best mulig kommunikasjon og gjennomføringskraft for prosjektene. Vi vil også tilstrebe
et mer rettferdig avgiftssystem en det vi
har hatt.
Resultatet av Prosjekt 2012 med nye
vedtekter for begge organisasjoner skal
legges frem for landsmøtet i NOF og generalforsamlingen i SI i april. Mer bakgrunnsstoff om Prosjekt 2012 kommer i
Optikeren 1 og 2 2012.
Anne Norvik Jervell Foto: Inger Lewandowski.
Optikeren 7/2011
53
Nytt fra NOF
Norsk pasientskadeerstatning
Optikere venter på
nytt NA0202
Norges Optikerforbund hadde 10. november møte med NPE der innklagede
saker relatert til optikere ble diskutert.
Fagsjefen er opptatt av at bransjen må
ta lærdom av de sakene som i dag ligger i NPE for på best mulig måte unngå liknende saker igjen. Det er 12 saker
innrapportert. Årsaken til innklaging
varierer. Problematikk relatert til bakre
segment er tydelig et område der pasienter føler behov for å søke råd hos NPE.
En artikkel der de ulike sakene belyses
vil komme i Optikeren etter at sakene er
gjennomgått. Fagrådet vil se på behov for
spesifikke kliniske retningslinjer.
På møtet ble det også snakket om
vurderingene som gjøres rundt optikers
arbeid. I dag blir storparten av alle typer
avgjørelser gjort av leger tilknyttet NPE.
Dette har optikerne og andre yrkesgrupper innen helsevesenet reagert på. Det
arbeides nå for endringer i ordningen,
og Norges Optikerforbund vil komme
med forslag i så måte. Prinsippet om likemannsvurdering er viktig. Alle helseprofesjonene i den private delen av NPE skal
ha samlet møte 28. november med NPE
der dette diskuteres.
Nye regler for vurdering rundt synsfunksjonen i forhold til førerkort kom for mer
enn ett år siden. Skjema NA0202 er fremdeles ikke ferdig utarbeidet. Norges Optikerforbund får henvendelser fra medlemmer som går på dette. Statens Vegvesenet
er tidligere kontaktet i saken og sier at
skjemaet er på vei. Men det er fremdeles
ikke tilgjengelig via nettsidene til Statens
Vegvesen.
Trafikklærerseminar
i Stjørdal
Årets seminar ble avholdt 8. november.
Lotte Guri Bogfjellmo, Anne Kollandsrud
og Hans Torvald Haugo deltok på vegne
av bransjen. I år var det ca 100 studenter.
Studentenes evaluering av dagen er positiv og viser økt oppmerksomhet rundt
synsfunksjon og anbefaling av synsundersøkelse. De er spesielt opptatt av de
praktiske øvelsene som ble utført. Det å
bli blendet ned for så å måle tiden til godkjent visus for klasse B var en ukjent opplevelse for mange. Kjøring med syn på
grensen til synskravet var en annen ny og
spennende opplevelse for de kommende
trafikklærerne. Samarbeidet med HINT
og trafikklærerutdannelsen har pågått i
mange år. – Det er viktig for bransjen å
informere om synsunksjonen, hvordan
den påvirker sjåføren og kjøringen samt å
gi en forståelse for hvordan en trafikklærer kan plukke ut kandidater med redusert syn, sier Anne Kollandsrud.
54
Optikeren 7/2011
Bransjen møter
studentene
Rett etter skolestart var fagsjefen på plass
på AFOS. Der ble de nye 1. klassestudentene introdusert for faget og bransjen.
Tradisjonen tro er også 2. og 3. klasse besøkt. 2. klasse har hatt ett frokostmøte der
det er gitt generell informasjon om bransjen, yrkesmuligheter, fremtidige valgmuligheter innen utdanning med mer. 3.
klasse har hatt advokat Trygve Nodeland
på besøk slik at han har kunnet gi svar
på ulike spørsmål rundt arbeidstakere og
arbeidsgiveres ansvar i forhold til hverandre.
Innsliping av brilleglass utføres
“ HURTIG LEVERING ! “
SpESIaLIST på INNSLIpING aV GaRNITyRbRILLER,
UTFØRER OGSå FORMENDRING
Tar imot alle typer innslipingsoppdrag.
Bestillinger mottas fra alle, enkeltoptikere og kjeder.
Rask og god service
petter Halvorsen innslipningsservice
Postboks 214, 2021 Skedsmokorset
Telefon: 45 27 73 65, Telefaks: 63 87 41 51
E-post: [email protected]
Besøk min hjemmeside på: www.peha.no
ECOO
I Europa er det sett på mulighetene for å
lage en CEN-sertifisering av optikers yrkesutøvelse. Dette prosjektet er nå utsatt
på grunn av høye kostnader samt at muligheten for å finne en felles plattform for
beskrivelse av optikers virke ble komplisert. – Det er mange måter å drive optometri på, sier administrasjonssjef i NOF
og SI, Per Kristian (Pelle) Knudsen. Selv
om Norge har vært involvert i arbeidet
med å lage en CEN-norm for faget, støtter vi avgjørelsen med å utsette prosjektet, fortsetter han. – En norm som skal
kunne aksepteres av alle land i Europa
ville ført til at noen måtte ha strukket
seg langt for å oppnå denne, mens andre
land ville følt at den faglige utviklingen
ble bremset opp, sier fagsjef Hans Torvald
Haugo som har vært en del av utvalget i
ECOO som har jobbet med dette. – Det
skal heller jobbes med å finne en god
intern standard blant ECOO landene,
fortsetter han. Harmoniseringsprosessen
i EU går sin gang innen ulike felt. Optometrien må også følge opp intensjonene
om større grad hos de forskjellige EUmedlemmene. Større grad av likhet er et
av fundamentene for EU-samarbeidet.
Fördejs
om v
i
l
l
ha ett omväxlande arbete som
kontaktlinsbehörig optiker i
Västerbottens inland.
Vi servar människor i tre
kommuner och vår rörelse är väl
inarbetad - sedan 30 år.
Möjligheter till ett rikt friluftsliv
exempelvis jakt, fiske, skidor i en
vacker fjällnära miljö, Kittelfjäll.
Övertagande kan diskuteras.
Ring:
Jan-Erik Lönnback
Mobil: (+46) 70-6584334
Vilhelmina Optik
Vilhelmina
Nytt fra HiBu
HiBu omorganiserer
Fra nyttår vil optometri og synsvitenskap inngå i det nye Fakultet for
helsevitenskap. Nåværende dekan for AFOS Janne Dugstad gir en
kort statusrapport.
HiBu har i et års tid arbeidet med å slå
sammen Avdeling for helsefag og Avdeling for optometri og synsvitenskap. HiBu
innfører for første gang fakultetsbegrepet
og gjør ved denne sammenslåingen grep
for å forberede den forestående fusjonen
med høyskolene i Vestfold og Østfold.
Arbeidet har bestått av kartlegging, utforming av ny organisering og oppstart på
strategiutforming med å utforme fakultetet. Fusjonsgruppen har vært på flere
omvisninger og fått presentasjon av ulike
deler av virksomheten i fagmiljøene: bachelorutdanningene i radiografi, sykepleie
og optometri, de ulike masterutdanningene, arbeid med ph.d.-etablering,
forskningsaktiviteten, innovasjonsarbeid,
etter- og videreutdanning, samarbeidspartnere osv. Det har vært avholdt felles
personalseminar.
Det nye fakultetet vil ha 660 bachelorstudenter (60 radiografi, 405 sykepleie
og 195 optometri), nærmere 160 masterstudenter (150 helsevitenskap, 7 synsvitenskap) og en rekke deltakere i andre
etter- og videreutdanningstilbud. Det blir
nærmere 80 ansatte, hvorav 10 er professorer. Fakultetet skal opprettholde dagens
virksomhet på to studiesteder, Drammen og Kongsberg, i tillegg til enkelte
desentraliserte studietilbud. Fakultetet
skal i første periode etter sammenslåingen ledes av en dekan, 3 prodekaner og
3 instituttledere. Nestleder ved fakultetet
blir prodekan for innovasjon, etter- og
videreutdanning (EVU) og oppdrag. Det
er i tillegg to prodekaner med ansvar for
forskning og utvikling (FoU), en fra hver
av de to avdelingene som slås sammen.
Disse vil få et særskilt ansvar for å koordinere FoU-aktivitetene og utforme felles
forskningsstrategi. De tre profesjonsutdanningene i fakultetet ivaretas i egne institutt: Institutt for radiografi og helseteknologi, Institutt for sykepleievitenskap og
Institutt for optometri og synsvitenskap
(IFOS). Instituttene ledes av en instituttleder, og vil også ha ledelsesfunksjoner
tilknyttet f. eks masterutdanning, klinikk,
praksis og oppdrag. Det er kun dekan og
instituttleder for sykepleievitenskap som
har fulle lederstillinger, andre har i tillegg
arbeidsoppgaver tilknyttet undervisning,
FoU og oppdrag.
Nåværende dekan for Avdeling for
helsefag, Heidi Kapstad, er tilsatt som
dekan for fakultetet. Janne Dugstad blir
som prodekan med ansvar for innovasjon, EVU og oppdrag dekans stedfortreder. Dick Bruenech og Lisbeth Fagerström blir prodekaner for FoU. Aud Mette
Myklebust, Turid Iren Jakobsen og Bente
Monica Aakre blir instituttledere for henholdsvis radiografi og helseteknologi, sykepleievitenskap og optometri og synsvitenskap.
.
Optikeren 7/2011
55
Litt om forskning
Beskytter kontaktlinser
mot øyeplager ved
allergi?
Tradisjonelt har anbefalinger for pasienter med øyeallergi vært å fraråde bruk
av kontaktlinser i perioder med mye
øyeproblemer. Dette for å forhindre allergener i å feste seg på linsens overflate
og på denne måten forårsake ytterligere
øyeplager.
I dette studiet ble 10 pasienter med diagnostisert allergi ovenfor gresspollen
rekruttert. Disse pasientene ble så utsatt
for tre to-minutters eksponeringer med
gresspollen (400 pollen/m3) med henholdsvis to ulike typer kontaktlinser og
uten linser i det hele tatt. Før og etter
eksponeringene ble både symptomer og
øyerødhet med mer registrert.
Studien konkluderer med at endagslinser
faktisk utgjør en barriere mot luftbårne
antigener og at denne effekten blir ytterligere forsterket i moderne kontaktlinser
hvor materialet er påført en forsterket
smørende effekt.
Wolffsohn JS, Emberlin JC (2011): Role of contact lenses in relieving ocular allergy. Cont Lens
Anterior Eye. Vol. 34. No. 4, 169-172
Refraktive endringer
under hyperbar oksygenbehandling?
Vi i Optikeren føler et spesielt ansvar for å
formidle norsk og nordisk synsforskning
foretatt av optikere. I en nylig artikkel har
optikere Knut Evanger og hans medarbeidere sett på refraktive endringer i to
grupper pasienter/forsøkspersoner som
ble underlagt hyperbar oksygenbehandling. Den ene gruppen bestod at 16 pasienter med normale øyelinser intakt (fakiske øyne). I den andre gruppen var det
seks forsøkspersoner med samme behov
for behandling, men disse hadde introkulære linser (pseudofake øyne). Begge
grupper ble behandlet likt med 90 minutters daglig opphold under et overtrykk
på 240 kPa fem dager per uke i 20 dager.
Øyets refaktive komponenter og totale
styrke ble omstendig registrert før, under
og etter behandlingen.
I gruppen med normale øyelinser ble det
funnet en signifikant myopisk refraktiv endring i 81 prosent av øynene. For
gruppen med intraokulære linser forble
refraksjonen nærmest uendret. Ut fra
56
Optikeren 7/2011
dette konkluderes det med at årsaken til
refraktive endringer i ellers normale øye
under hyperbar oksygenbehandling må
ligge i endringer i øyelinsen.
Evanger K, Vaagbø G, Thorsen E, Haugen OH
(2011): Phakic and pseudophakic eyes in patients during hyperbaric oxygen therapy. Optom
Vis Sci., Vol. 88, No. 6, 691-696
Standardisert belysning
av testtavler for kontrastsyn og synsskarphet er
viktig!
Denne overskriften kommer neppe som
en stor overraskelse på norske optikere. I denne nylige artikkelen fra British
Journal of Ophthalmology beskrives et
prosjekt hvor man konstruerte og testet et oppsett for belysning av eksternt
belyste prøvetavler. Med kravene i den
europeiske standarden for undersøkelse
av synsskarphet (EN ISO 8596) som utgangspunkt ble luminansen i 21 testpunkter jevnt fordelt utover en prøvetavle målt. Med vertikale skjermede 100
cm lange ”dagslys” lysrør (Osram Lumilux L30W/840 bak en for testpersonen
ikke synlig opak diffusor) på hver side
av synsprøvetavlen og trinnløs bryter ble
standardens krav tilfredsstilt.
Artikkelen konkluderer med at den testede belysningen tilfredsstiller den gjeldene
standarden noe som er spesielt viktig ved
sammenlignende kliniske multi-senter
studier. De konkluderer videre med at
det ved vekslende dagslysforhold og kun
standard innendørs belysning sjelden
oppnås god og jevn belysning på ”papptavler” for kontrastsyn og synsskarphet.
den gitte instruksjonen. De to rutinene
som ble sammenlignet var ”produsentens anbefaling” som bestod av; skylling
med en alt-i-ett-væske og lufttørking (på
et rent tørkepapir med etuiåpningene
ned), og en ”alternativ rutine” som bestod av; skylling og gniing med en alt-iett-væske, tørking med et rent tørkepapir
og lufttørking (på et rent tørkepapir med
etuiåpningene ned).
For den ”alternative rutinen” ble det funnet en signifikant lavere forekomst av
mikroorganismer i etuiene, men samtidig
like god etterlevelse som for ”produsentens anbefaling”.
Arbeidet konkluderer med at noe så enkelt som å inkludere mekanisk gniing og
tørking med et tørkepapir, i den daglige
stellerutinen av linseetuiene, gir en betydelig reduksjon i forekomsten av mikroorganismer.
Wu YT, Teng YJ, Nicholas M, Harmis N, Zhu H,
Willcox MD, Stapleton F (2011): Impact of lens
case hygiene guidelines on contact lens case
contamination. Optom Vis Sci., Vol. 88, No. 10,
1180-1187
Skulle du ønske å lese noen av de omtalte artiklene, og ikke klarer å skaffe dem via åpne-,
eller betalingsnettsider, vurder å kontakte biblioteket på Høgskolen i Buskerud på Kongsberg.
De skaffer det meste (mot et lite gebyr). De kan
kontaktes på e-postadressen; bibl.kong@hibu.
no.
Durst W, Peters T, Wilhelm B (2011): Testing
acuity and contrast vision under standardised
lighting conditions. Br J Ophthalmol., Vol. 95,
No. 11, 1506-1508
Bedre vedlikehold av
kontaktlinseetuier?
For alle linsebrukere, bortsett fra de som
benytter endagslinser, er fortsatt god rengjøring og vedlikehold av kontaktlinseetuier viktig. I denne undersøkelsen ble
linseetuiene til 40 linsebrukere undersøkt
med hensyn på vekst av mikroorganismer
etter to alternative rengjøringsrutiner.
Begge rutiner ble også vurdert opp mot
pasientenes etterlevelse (compliance) av
Samlet og skrevet av …
Magne Helland
dosent/optiker
Høgskolen i Buskerud (HiBu)
Avdeling for optometri og synsvitenskap (AFOS)
[email protected]
Nyttige nettsteder
Mitt beste optikernettsted
I Optikeren 6-2011 ble vi tipset av optiker og daglig leder Elisabeth Nergaard Blix i Helgeland Syssenter AS i
Sandnessjøen. Hennes tips var Norsk Elektronisk Legehåndbok og stafettpinnen sendte hun videre til NAVoptiker Gaute Mohn Jenssen på Hjelpemiddelsentralen i Hedmark i Elverum.
Nettstedets overskrift:
Velkommen til Sansetap.no!
URL (nettadresse): www.sansetap.no
Kort om nettstedet: Nettstedet eies og
drives av Helsedirektoratet og har som
mål å informere om alle sider av det å få
nedsatt syn og/eller hørsel. Nettstedet er
for tiden under utvikling og Helsedirektoratet har gitt Skådalen kompetansesenter i oppdrag å fullføre sidene fram mot
sommeren 2012. Nettportalen vil gi informasjon om syn, hørsel og kombinerte
sansetap med fokus på mestring og muligheter for mennesker i alle aldre.
Hvorfor nyttig for optikere: Nettstedet inneholder svært mye informasjon
om syn i vid forstand som synsapparatets anatomi og virkemåte, rettigheter
for personer med nedsatt syn, nasjonale
retningslinjer, aktuelle tiltak og hjelpemidler, brukerportretter, synssimulatorer,
ulike videoer, ofte stilte spørsmål samt
lenker og litteratur.
Eventuelt andre forhold: Brukere av
nettstedet oppfordres til å sende inn
kommentarer og innspill. Siden det er et
prosjekt som pågår fram til våren 2012
med å ferdigstille sidene er det antagelig
et gunstig tidspunkt nå for optikere til å
bidra slik at sidene blir så gode som mulig.
Utfordringen til neste tips i Optikeren
1/2012 går til Christian Haukebø hos Holmlia Optometri.
Godt nettsted for studenter
Nettstedet det tipses om denne gangen er en underside på det danske sykehuset Glostrup Hospitals nettsider. Siden tilhører øyeavdelingen og er ment primært for opplæring av medisinerstudenter i deres grunnutdanning. Da den aktuelle undersiden har en litt vanskelig og lang nettadresse kan et alternativ være å
oppsøke sykehusets hovedadresse www.glostruphospital.dk og der taste inn ”film” i søkefeltet øverst til
høyre i skjermbildet. Nettsiden ”Film, videoptagelser og multimediepræsentationer” bør da komme høyt opp
på trefflisten.
Nettstedets overskrift:
Film, videoptagelser og
multimediepræsentationer
URL (nettadresse):
www.glostruphospital.dk/menu/Afdelinger/
Oejenafdelingen/Oculus/Film1.htm
Kort om nettstedet: Nettstedet er som
sagt ment som et supplerende opplæringsnettsted for medisinerstudenter som
får sin hospitering/opplæring på øyeavdelingen. På denne siden er en del korte
videofilmer samlet. Innledningsvis noen
videoer som viser noen få utvalgte øyeoperasjoner. Deretter følger en liste med
13 videoer for relativt enkle innledende
undersøkelsesteknikker.
Hvorfor nyttig for optikerstudenter:
Nettstedet kan være nyttig også for optikerstudenter. Dette da det både er inter-
essant å se eksempler på hvordan medisinerstudenter blir vist ulike teknikker, og
ikke minst da optikere til dels benytter
seg av de samme teknikkene. Merk at de
utvalgte teknikkene ikke tar for seg bruk
av avansert oftalmologisk/optometrisk
instrumentering, men kun hjelpemidler
som også er tilgjengelig for leger i allmennpraksis.
Eventuelt andre forhold: Ikke alt som
vises er helt i overensstemmelse med hva
som vektlegges i den norske optikerutdanningen. I tillegg til videoene på den
aktuelle siden får en også tilgang på en
rekke interessante undersider via menyen til venstre i skjermbildet
Magne Helland
Optikeren 7/2011
57
Bransjenytt
Global undersøkelse viser at det er muligheter
til å forbedre ”compliance”
STOCKHOLM — En ny global undersøkelse, som ble publisert i oktobernummeret av Contact Lens and Anterior Eye
viser at de fleste kontaktlinsebrukerne
ikke følger anbefalingene fra optikeren
sin eller fra produsenten. Selv om brukerne av endagslinser fulgte anbefalingene noe mer, var det fortsatt 85 % som
ikke fulgte dem helt.
Denne uavhengige undersøkelsen,
som ble finansiert av Bausch + Lomb,
ble gjennomført i 13 land. En nettbasert
undersøkelse ble gjort blant 4021 personer fra Australia, Canada, Kina, Tyskland,
Spania, Frankrike, India, Italia, Japan,
Sør-Korea, Polen, Russland og UK. De
brukte forskjellige typer kontaktlinser.
Demografisk informasjon rundt håndtering av linser, væsker, linseetuier og oppfølgingsfrekvens ble samlet. Man la spesielt vekt på åtte atferdskriterier koblet til
”compliance”, der epidemilogiske granskninger viste seg å øke sannsynligheten
for infeksjoner assosiert med kontaktlinser. Fire av disse er relatert til hvordan
man bruker pleiesystem og linseetui, tre
er relatert til linsebruk og ett til håndvask.
Studien viser et antall faktorer som
påvirker ”non-compliant”-atferd, inkludert land, kjønn og alder. Man så varia-
Hengsler uten skruer
sjoner i graden av samsvar mellom anbefalinger og oppfølging. Dette kan ha blitt
påvirket av ulikheter i regelverk rundt
kontaktlinser. Kvinner generelt viste
bedre samsvar sammenlignet med menn,
og eldre personer følger anbefalinger mer
enn yngre. De linsebrukerne som nylig
hadde vært hos kontaktlinseoptikeren sin
fulgte anbefalingene mer.
”Den atferden som oftest blir assosiert med lavest grad av samsvar mellom
anbefalinger og oppfølging var gniing
og skylling av kontaktlinser, håndvask
samt korrekt bytte og rengjøring av linseetuiet,” sier den ledende forfatteren Philip Morgan, director Eurolens Research,
University of Manchester, UK. ”Samtidig
observerte vi at de linsebrukerne som nylig har vært hos kontaktlinseoptikeren sin
fulgte anbefalingene mer. Med tanke på
sammenhengen mellom noen aspekter
av ”non-compliance” og kontaktlinserelaterte infeksjoner, foreslår vi at kontaktlinseoptikere fokuserer på rengjøring
av etui, håndvask, gniing og skylling ved
hvert kontrollbesøk, spesielt for unge
mannlige linsebrukere.”
Hele artikkelen finnes i: Philip B.
Morgan, et al An international analysis
of contact lens compliance. Contact Lens
and Anterior Eye. 2011;34(5):223-228
OptikkPartner har
bemanningsløsninger
I januar 2012 starter et nytt bemanningsfirma, spesielt rettet mot optikerbransjen,
opp i Norge. Navnet er OptikkPartner og
det er Tom Flemming som står bak. Etter
40 års erfaring som leverandør i optikerbransjen, står han nå i spissen for å hjelpe
sine tidligere kunder og samarbeidspartnere når de har behov for innleie av bemanning for kortere eller lengre tidsrom.
Gjennom samarbeidet med DB-Gruppen
kan OptikkPartner nyte godt av nettverk,
veletablerte verktøy og blant annet over
20 års bransjeerfaring fra drift av bemanningsbyråer på toppnivå.
OptikkPartner ønsker å bygge opp en
database med personer i bransjen (optikere og andre) som kan tenke seg ny jobb
eller å påta seg vikariater for kortere eller
lengre tid.
”Dersom butikken har behov for å
ansette en ny medarbeider, kan det være
en god idé med innleie fra OptikkPartner
i en periode, før eventuelt fast ansettelse
skjer. Slik kan både du og den nye medarbeideren se om kjemien stemmer”, skriver OptikkPartner på sin nettside www.
optikkpartner.no.
News Media Contacts:
Jane Mazur
Vice President, Public Relations,
Bausch + Lomb Vision Care
+1 585-355-5978
or [email protected]
Anita Hermelin
Professional Relations Manager, Vision
Care
+46 (0)8 616 95 45 eller
+46 (0)706 01 02 07
or [email protected]
Tom Flemming starter bemanningsfirma
Monoqool heter et dansk firma som var
representert på Silmo denne høsten. De har
utviklet en helt ny type hengsler uten skruer,
og har vunnet flere prestisjefylte designpriser
for dette.
58
Optikeren 7/2011
Bransjenytt
Optifog – teknologien
mot dugg på brilleglassene
Som brillebruker kjenner man det: Når
man går fra et kaldt sted inn i et varmt
rom, når man drikker varme drikker eller
driver med sport, brilleglassene dugger
på sekunder. Dette er ikke bare ubehagelig – det kan også i enkelte tilfeller være
farlig. Essilor går nå nye veier med sin
innovative Optifog-teknologi.
Optifog er verdens første og holdbare
beskyttelse mot brilleglass som dugger.
Den kan leveres som behandling til stort
sett alle Essilors glass. For å aktivere Optifog-overflaten må brillebrukeren selv
påføre en dråpe av oppløsningen Optifog
Activator, som gnis utover med en spesielle mikrofaserklut. Antiduggeffekten
holder seg i opp til en uke og kan aktiveres gang på gang.
Prinsippet er like enkelt som trygt:
Små vanndråper som vanligvis forårsaker dugg på brillene fordeler seg perfekt
på glassoverflaten takket være kombinasjonen av Optifog brilleglass og Optifog
Activator. Den hydrofile overflaten danner en jevn, usynlig vannfilm. Resultatet
er permanent klar sikt, som gir brillebrukerne mer livskvalitet og sikkerhet.
Kilde: pr-usa.net og www.youtube.com/optifoglenses
Opti ’12 – messe
i München
Nyansettelse
i Optos
Tiger of Sweden til
Specsavers
Christian Hestad innehar fra oktober i år
posisjonen som Regional Sales Manager
for Optos.
Christian er 36 år, bor på Notodden i
Telemark, er gift med Heidi og har 4 barn.
Han er utdannet radiograf ved Høgskolen i Tromsø i 1998, og har mange års
erfaring fra arbeid som radiograf ved Notodden Sykehus og som salgsansvarlig
og produktsjef for et internasjonalt firma
(Algol Pharma) som leverer produkter
innen nevrologi, nevrokirurgi, klinisk
nevrofysiologi – samt innen smerte- og
hjerneforskning.
Det siste halve året har han vært
salgsansvarlig i Tele Textiles, et lokalt firma på Notodden, som selger produkter
innen jordforsterkning og erosjonssikring.
Vi i Optos er veldig glade for at han nå
ønsket seg tilbake til helsevesenet og har
startet hos oss, og Christian selv ser fram
til å jobbe med spennende produkter og
å møte kunnskapsrike og engasjerte optikere og øyeleger rundt i hele landet.
Denne høsten kommer en ny, eksklusiv
brillekolleksjon fra Tiger of Sweden til
Specsavers Optikk. Kolleksjonen retter
seg mot nordiske brillebrukere og preges
av enkle detaljer og rene linjer.
Den nye kolleksjonen består av 13
modeller i to farger, totalt 26 ulike briller. Innfatningene preges av høstens og
vinterens største fargetrender: Varm brun,
olivengrønn, rød, svart, sølv og gull. Prisen for de nye brillene vil ligge på 1795
kroner, inklusive enstyrke standardglass
fra PENTAX. Alle dameinnfatningene har
et rent, feminint utseende med en diskret
glamourfaktor, som skinner gjennom i
fargebruken og detaljene. Rødt og lilla er
basisfargene i hele kolleksjonen.
Herreinnfatningene er minimalistiske og mørke, nesten blottet for farger. Derimot oser
de maskulinitet, med sine kraftige innfatninger og få detaljer.
Specsavers tilbyr stadig flere designerbriller i sitt sortiment: I tillegg til Tiger
of Sweden, finner man blant annet briller
fra Sand, Missoni, Tommy Hilfiger, Red or
Dead, RedGreen, Benetton, Karen Millen,
fcuk og Quicksilver i optikerkjedens over
70 norske butikker.
Les mer på www.
specsavers.no/www.facebook.com/SpecsaversNorge
Kontakt: Ingvild S. Kilander,
PR- og kommunikasjonssjef ingvildk@
no.specsavers.com/ mobil: 938 72 34
Shera Anjaria
Country Manager Norway
I dagene 13. – 16. januar 2012 arrangeres
den årlige optikermessen opti ’12 i New
Munich Trade Fair Center i München.
Her presenteres bredden i optikk, alt fra
brillefatninger, brilleglass, kontaktlinser
og svaksynthjelpemidler til butikkonsepter, teknisk utstyr og instrumenter. Opti
er en messe for produktnyheter fra så vel
internasjonale markedsledere som fra
nykomlinger.
Siden starten i 1998 har messen stadig vokst og den hadde i 2010 over 400
utstillere og over 20.000 besøkende. (Red.
anm. Til sammenligning hadde Silmo ca
35.000 besøkende i 2011.)”opti ’12 er en
ledestjerne for den optiske industrien,
et kompass for teknologi og design i det
nye året, ” uttaler Dieter Dohr, styreleder
i GHM Gesellschaft für Handwerksmessen mbH, som arrangerer messen.
Kilde: pressemelding fra opti ’12
Optikeren 7/2011
59
ny jobb?
Med foreløpig 71 butikker, nær 500.000 kunder og over 1 million solgte par briller, er Specsavers
en av de mest fremgangsrike optikerkjedene i Norge. Specsavers suksess er tuftet på tre
grunnpilarer; kvalitet, faglig kompetanse, samt lave og tydelige priser.
ny jobb?
Med foreløpig 71 butikker, nær 500.000 kunder og over 1 million solgte par briller, er Specsavers
en av de mest fremgangsrike optikerkjedene i Norge. Specsavers suksess er tuftet på tre
grunnpilarer; kvalitet, faglig kompetanse, samt lave og tydelige priser.
Les mer på www.specsavers.no
Les mer på www.specsavers.no
jessheim søker optiker
Vi åpner ny butikk på Jessheim og søker optikere med kontaktlinsekompetanse til hel-/deltidsstilling for snarlig tiltredelse. Vi søker en
person med faglig engasjement, som også liker å veilede våre kunder
i butikk.
Vi kan tilby en arbeidsplass med høyt tempo, stor takhøyde og
hyggelige medarbeidere som gleder seg til å få en ny kollega.
kontakt oss:
Søknad sendes på mail til Leif Tore Linnerud: [email protected]
eller pr post til: Specsavers, Strandgata 19, Postboks 727 Sentrum, 0105 Oslo
Att: Anette Flåta
Spørsmål kan rettes til: Leif Tore Linnerud, tlf: 406 49 858
Søknadsfrist: Snarest
Trondheim søker opTiker
Specsavers Trondheim har vært en av Specsavers største forretninger siden etableringen
i Norge. Basert på prinsippet om høy faglig kompetanse og overkommelige priser for synshjelpemidler for alle, uavhengig av individuelle krav til mote og kvalitet, oppfattes dette som
et uslåelig konsept.
Vi søker etter optiker til vår forretning i Trondheim, som ligger sentralt og utenom kjøpesenter.
Vi er ute etter en person som prioriterer faglighet og egenutvikling.
Specsavers Trondheim har kombinert seriøs og lokal anerkjent faglighet med Specsavers
konsept om lav terskel for anskaffelse av nødvendige synshjelpemidler. Vi har derfor prioritert videreutdanning av våre optikere og har avansert klinisk utstyr, som feks OCT, Optomap,
Topograf og flere synsfelt-instrumenter, i tillegg til ICARE har vi også applanasjonstonometre
på de fleste stasjoner.
Vi er en arbeidsplass med høyt tempo, stor takhøyde og medarbeidere som håper å få en ny
kollega som kan være med på dette vinnerkonseptet.
kontakt oss:
Søknad med CV og attest sendes til: [email protected]
For mer informasjon, ta kontakt med John E. Wiig
tlf. arbeid: 73 87 66 60 eller mob.: 9708 7481
Søknadsfrist: Snarest
Trondheim Øyelegesenter AS skal komplettere staben som driver
med refraktiv kirurgi. I den forbindelse søker vi
Optiker
med kontaktlinsekompetanse
Vi har i dag to optikere - som begge er laseropererte - i full stilling og ønsker
deg til en tredje stilling. Vi er primært ute etter en ny optiker i full stilling.
Optikerens jobb er i hovedsak å utføre forundersøkelser og etterkontroller, samt
noe assistanse under laserbehandling. Noe kontorarbeid vil også høre med til
stillingen. Siden du har kontaktlinsekompetanse regner vi med at du er vant til å
bruke spaltelampe. Du vil få full opplæring under ledelse av våre optikere.
Vi kan være behjelpelig med å skaffe leilighet sentralt i Trondheim. Selv om
du ikke er aktuell nå, er vi interessert i å komme i kontakt med deg med tanke
på eventuell fremtidig ansettelse. Alle henvendelser behandles strengt
konfidensielt.
Søknad sendes øyelege Jan Guldahl, Prinsens gt. 67, 7011 Trondheim.
Eller e-post: [email protected]
Søknadsfrist: snarest - og senest innen 20. desember. Nærmere informasjon
om stillingen får du hos øyelege Jan Guldahl, tlf. 915 66 666 (helst etter kl. 19).
Prinsens gt.67
7011 Trondheim
Tlf. 73 80 74 00
60
Optikeren 7/2011
Trondheim Øyelegesenter er i dag
Norges største enkeltstående klinikk
innen refraktiv kirurgi. Vi startet i 2008
som første klinikk i Norge med den nye
og avanserte IntraLASIK-metoden og
har hittil behandlet over 5000 øyne
med denne teknologien. Som første
klinikk i Norden er vi nå i gang med den
nye lasermetoden for presbyopibehandling, Supracor. Trondheim
Øyelegesenter holder til i egne lokaler i
Trondheim sentrum. Vi har en lett tone
på jobb og setter pris på medarbeidere
med glimt i øyet. Staben deltar jevnlig
på studieturer over hele verden. Alle
laserkorreksjoner utføres av øyelege
Jan Guldahl, som var med på å starte
Norges første øyelaser i 1990.
For mer informasjon om
Trondheim Øyelegesenter AS:
www.brillefri.no
ny jobb?
Med foreløpig 71 butikker, nær 500.000 kunder og over 1 million solgte par briller, er Specsavers
en av de mest fremgangsrike optikerkjedene i Norge. Specsavers suksess er tuftet på tre
grunnpilarer; kvalitet, faglig kompetanse, samt lave og tydelige priser.
Les mer på www.specsavers.no
Bærum søker optiker
Vi søker etter optiker til våre forretninger i Bærum. Stillingen innebærer å
jobbe 50% på Rykkinn og 50% i Sandvika. Du er en person som prioriterer
høyt faglig nivå og egenutvikling.
Vi er en arbeidsplass med høyt tempo, stor takhøyde og medarbeidere som
håper å få en ny kollega som kan være med på dette vinnerkonseptet.
kontakt oss:
Skriftlig søknad sendes til:
Specsavers Sandvika, Boks 474, 1337 Sandvika.
Att. Anne Lomsdal.
Søknadsfrist: Snarest
ny jobb?
Med foreløpig 71 butikker, nær 500.000 kunder og over 1 million solgte par briller, er Specsavers
en av de mest fremgangsrike optikerkjedene i Norge. Specsavers suksess er tuftet på tre
grunnpilarer; kvalitet, faglig kompetanse, samt lave og tydelige priser.
Les mer på www.specsavers.no
Vi søker optiker
og butikkmedarbeider
Specsavers’ butikker på Egertorget og Grønlands Torg søker nå både optikere
med kontaktlinsekompetanse og butikkmedarbeidere til begge butikker, for
snarlig tiltredelse.
Vi er ute etter hyggelige og dedikerte mennesker med faglig engasjement og
høy fagkunnskap, som også liker å veilede våre kunder i butikk. Vi kan tilby en
arbeidsplass med høyt tempo, stor takhøyde og hyggelige medarbeidere som
gleder seg til å få en ny kollega.
kontakt oss:
Søknad på alle stillinger sendes på mail til: [email protected]
eller pr post til: Specsavers, Øvre Slottsgate 18, 0157 Oslo
Att: Tore Syvertsen
Spørsmål kan rettes til: Tore Syvertsen, tlf: 99 36 18 45
Søknadsfrist: Snarest
Krogh Optikk er en sentralstyrt kjede med 20 avdelinger i Oslo-området, Drammen, Bergen, Vestfold og Trondheim.
Krogh Optikk er ledende innen høyprofilsegmentet i Skandinavia. Vår administrasjon holder til i Karl Johansgt. 2 i Oslo,
og den betjener alle våre avdelinger med over 200 hyggelige medarbeidere.
Optikere TIl TrOnDHeIM
Krogh Optikk H. Iversen vokser stadig, og vi søker flere optikere i
fulltidsstilling til vår virksomhet i Trondheim. Vi trenger deg med
erfaring, men også nyutdannede med faglig engasjement. Du
bør være utadvendt og trives med kundebehandling og salg.
Hos oss vil du jobbe med anerkjente merkevarer samt
avansert optisk utstyr i et faglig utviklende miljø der
øyehelse og ekstraordinær kundeservice står i
høysetet. Vi tilbyr gode betingelser, grundig
opplæring og en variert og interessant jobb
med mulighet for videreutdanning.
Vi gleder oss til å motta din søknad på
[email protected]
Ved eventuelle spørsmål, kontakt personalsjef
Marit Vistekleiven på tlf. 22 47 94 50
Søknadsfrist: Snarest, og senest innen 15. januar 2012
Optikeren 7/2011
kroghoptikk.no | Trondheim Nordregate
61
TIL SALGS
WETTRE AS I EVJE,
AUST AGDER
Forretningen ligger fint til midt i Evje
sentrum, stort lokale og med gateparkering rett utenfor. Moderne utstyr, kurrant varebeholdning og god lønnsomhet.
Årlig omsetning er ca 2,5 mill netto. Herav
en mindre andel fra ur. Denne delen kan
enkelt avvikles for å gi bedre kapasitet til
optikk.
Dette er en flott mulighet for en optiker eller et par som ønsker å skape noe mer i et
hyggelig lokalmarked hvor det er langt til
nærmeste konkurrent. Leilighet kan stilles
til disposisjon.
For nærmere info.:
Gunnar Kværnes tlf. 466 80 148 eller
direkte til Arild Wettre tlf. 992 94 388
ÅL OPTIKK
søker serviceinnstilt optiker
Ål Optikk ligger i Ål kommune og vi ønsker
oss en optiker til klinisk arbeid, verkstedarbeid,
kundebehandling og annet optikerarbeid.
Det er en fordel med erfaring innen kontaktlinser,
men det er ikke et krav.
Vi ønsker en utadvendt person som kan gi kunden
en god totalopplevelse. Du vil få gode muligheter til
å påvirke og forme din egen arbeidsplass.
Lønn etter avtale.
Ål Optikk er medlem av Alliance Optikk.
Alliance Optikk er en kjede i sterk vekst med
butikker over hele landet.
Les mer om
Ål kommune
på www.aal.
kommune.no
Kontakt gjerne eier Målfrid S. Bergaplass,
tlf: 905 58 238. Søknad sendes på mail til:
[email protected] snarest eller se www.aal-optikk.no.
www.al.no, www.aal.kommune.no eller www.hallingdal.info
www.allianceoptikk.no
SUNDREVEGEN 85, 3570 ÅL, TLF 32 08 55 99
ERFAR
EN
OPTIK
ER SØK
ES
TIL BA
RDUFO
SS
OPTIKER SØKES TIL
NY BUTIKK I MOLDE
OPTIKER
Alliance Optikk søker optiker med kontaktlinsekompetanse til ny butikk i Molde. 100% stilling.
Brillehuset Bardufoss i Andselv søker optiker
med kontaktlinsekompetanse i 100% stilling
Til vårt brillehus ønsker vi en serviceminded optiker
til klinisk arbeid, verkstedsarbeid, kundebehandling og
annet optikerarbeid. Vi ønsker oss en person med fokus på
å gi kunden en god totalopplevelse. Du får gode muligheter til
å påvirke og forme din egen arbeidsplass. Lønn etter avtale.
Brillehuset Bardufoss holder til på Andselv i Målselv
kommune. Les mer om Målselv på www.malselv.kommune.no.
Brillehuset Bardufoss er medlem av Alliance Optikk som
er en optikerkjede i vekst.
For nærmere informasjon kontakt daglig leder
Herleiv Grøneng, telefon 900 72 248. Søknad sendes på mail
til: [email protected]
Vi ønsker en serviceminded optiker til klinisk
arbeid, verkstedarbeid, kundebehandling
og annet butikkarbeid. Vi ønsker oss
en positiv medarbeider som vil yte
kundene god service. Du får mulighet
til å være med på å utforme og forberede oppstart av den nye butikken.
Lønn etter avtale.
Alliance Optikk er en optikerkjede i
vekst, med butikker over hele landet.
For nærmere informasjon kontakt
Alliance Optikk hovedkontor ved Rolf Bøgeberg
tlf: 90 15 51 16. Søknad sendes på mail til:
[email protected]. Søknadsfrist 10. januar 2012
For mer informasjon om Molde, se:
www.molde.kommune.no
www.allianceoptikk.no
BRILLEHUSET BARDUFOSS AS
9325 BARDUFOSS
62
Optikeren 7/2011
TLF 77 83 78 98
www.allianceoptikk.no
Kasus
www.optikkpartner.no
Hva er dette?
Bemannings- og rekrutteringsbyrået for
optikerbransjen.
Vil ditt bemanningsbehov
forandres i 2012?
Trenger du ekstra bemanning fast 2-3 dager
i uken.
Ønsker du å erstatte kompetansen i en kortere
eller lengre periode ved permisjoner, sykdom
eller lignende.
Nyansettelser?
OptikkPartner er ikke bare en leverandør av
bemanningsløsninger til optikerbransjen, men
kan også være en sparringspartner for å finne
den optimale bemanningsløsningen i din bedrift.
Vil din arbeidssituasjon bli
forandret i 2012?
Nå gir vi optikere som ønsker seg fleksibilitet,
muligheten til å jobbe annerledes.
Fleksible arbeidstidsordninger.
Jobb som avløseroptiker.
Jobb fast på en arbeidsplass.
Jobb som optikerassistent.
Jobb som optotekniker .
Eller rett og slett lyst på en forandring.
En gutt av asiatisk opprinnelse kommer med en brunpigmentert flekk på høyre konjunktiva. Foreldrene mener den har vokst
det siste året. Ingen plager. Han har tre myope storebrødre, alle
bruker briller. Det er mulig at en tante har hatt en øyesykdom,
ukjent hvilken. Pasienten er tidligere øre- og neseoperert, men
foreldrene kan ikke helt redegjøre for årsaken.
MCQ
optikeren.org
Nøl ikke med å ta kontakt. Send oss gjerne en
e-post, eller ta en telefon til oss.
Vi har pålagt oss selv 100% konfidensialitet.
Din henvendelse forblir mellom oss.
Ta kontakt med oss.
E-post: [email protected]
Telefon: (+47) 91 31 47 29
Besøksadresse: Edv. Griegs vei 1,
1410 Kolbotn
Denne pasientbeskrivelsen presenteres i samarbeid med nettstedet UiO ØYE BILDEDATABASE. De er for øvrig interesserte i
flere pasientbeskrivelser, også fra norske optikere, som er typiske
for hva som kan dukke opp av litt ”vanskelige” synsproblemer i
allmennpraksis hos leger, og hos optikere. Har du gode kliniske
bilder og kortfattet pasientinformasjon for alder og kjønn, anamneseopptak, funn og måleverdier, og diagnose, vennligst kontakt
[email protected]. Fasitsvar kommer avslutningsvis
i neste nummer av Optikere.
Fasit for forrige kasus i Optikeren 6/2011
Pasienten og bildet i Optikeren 6 -2011 var en
ung kvinne som var plaget av tåreflod og pussekresjon fra venstre øye i flere år med jevne
mellomrom. Funn og videre utredning av pasienten tilsier en dacryocystitt, dvs. en betennelse i tåresekken. Dette skyldes en stenose i
tåreveiene. Hos voksne oppstår passasjehindringen oftest i ductus lacrimalis. De vanligste
symptomene er rødme, smerter og hevelse
over tåresekken, eventuelt med absessdannelse og spontan perforasjon til huden. Pasientene kan også ha feber og påvirket almenntilstand. For alle detaljer se kasus 47 i UiO ØYE
BILDEDATABASE.
Optikeren 7/2011
63
B - Economique
CV/DD/DTO1/PA/110919/NO
Returadresse:
Norges Optikerforbund
Øvre Slottsgate 18/20
NO-0157 Oslo
Mer vann der du trenger det.
Mindre der du ikke trenger det.
Nå lanseres den første
silikonhydrogellinsen
med gradert vanninnhold,
33
som vil si et vanninnhold som øker fra
33 % i linsekjernen til over 80 % i linseoverflaten.
VAnninnhold (%)
En ny epoke kontaktlinser for en ny epoke innen komfort. Sammenlignet
med andre endagslinser gir DAILIES TOTAL1® kontaktlinser:
• den høyeste oksygengjennomtrengeligheten1 (Dk/t 156 ved -3,00 D)
• overlegen glideeffekt2
DAILIES TOTAL1® kontaktlinser gir usedvanlig langvarig komfort.3
Resultatene taler for seg selv, men stol ikke bare på hva vi sier.
Prøv dem på kundene dine.
Vi tilbyr vår komfortgaranti – pengene tilbake hvis du ikke er fornøyd*.
* Snakk med din salgsrepresentant for mer informasjon.
Beregnet på linsens oksygengjennomtrengelighet. CIBA VISION-data registrert 2010.
Basert på kritisk friksjonskoeffisient målt med skråstilt plan, signifikans påvist ved 0,05-nivået,
CIBA VISION® data registrert 2010.
3
I en randomisert deltakerblind klinisk studie, CIBA VISION®-data registrert 2011.
1
2
Se produktinstruksjonene for fullstendig informasjon om bruk, vedlikehold og sikkerhet.
COMFORT ENGINEERED TO LAST