Transcript Visuelle lesevansker – en synspedagogisk utfordring

04.06.2012
Visuelle lesevansker
– en synspedagogisk utfordring
Førsteamanuensis, dr. scient Gunvor B. Wilhelmsen
Høgskolen i Bergen/Statped Vest
Nordisk kongress 2012
Den 7. nordiske kongress for
synspedagoger
Visuell lesing er avhengig
av en rekke av synets
kvaliteter
1
04.06.2012
• I moderne samfunn er leseferdigheter viktig
for å lykkes innen utdanning, arbeidsliv og
generelt i dagliglivet.
• Det er anslått at 15 % av den norske
befolkningen er funksjonelle analfabeter, eller
personer som ikke kan gjøre seg nytte av
skriftspråk til eksempelvis å lese
bruksanvisninger (Løkke, Løkke, & Arntzen,
2009).
(hos Ekran, Løkke og Løkke 2010)
Synspedagoger har fokus på lesing gjennom tiltak
og metoder:
Punktskrift
Elektronoptikk,
kontraster, lys, farger
Sterkoptikk
-eksentrisk fiksering, lysregulering,
linjeark og linjelinjal
2
04.06.2012
Tilstrekkelig
lesesyn?
- oppslagstavler
- smart phone
- magasiner
- kino
- iPad
- skilt
- bok
- pc
- tv
http://knirk.no/2009/05/bokutfordring/
Lesing krever en rekke intakte
visuelle komponenter og et godt samspill
mellom disse. Har barn tilstrekkelig syn?
3
04.06.2012
Lesevansker (under 90 o/min) hos eldre (N=2520) med:
- Visus under 0.66 (20/30) hos 50%
- Visus under 0.50 (20/40) hos 90 %
…fordi visusreduksjonen forstyrrer identifiseringen
(West et al. (2002)
Er svaksynte barn svakere
lesere enn barn med normalt
syn?
En nederlandsk forskergruppe ledet av Anna M. T. Bosman (2006)
4
04.06.2012
Ja? Daugherty (1977), Fellenius (1999)
Eksperiment
1. ord/ikke-ord:
Gompel, van Bon, Schreuder, & Adriaansen, (2002)
-gruppe (N=54): si første bokstav.
Resultatet var likt på
* 18 svaksynte
alder.
(10, 5 år)
* 18 lik lesing
2. lydrette/ikke
(9 år)
lydrette ord:
* 18 lik alder
presentert på skjerm.
(10, 5 år)
Resultatet var likt på
lesenivå.
Resultatene
indikerer:
- Svaksynte leser
kvalitativt lik elever
på samme alder
- Svaksynte leser
kvantitativt likt
elever med samme
lesenivå.
Etter hvert har vi mer innsikt i synets
kvaliteter
5
04.06.2012
Hvilke synsforstyrrelser skaper
funksjonelle
vansker?
6
04.06.2012
”An estimated 1 in 5
American children has a
vision problem.”
(Ethan & Basch 2008)
Vil det si at det i en
klasse på 25 elever,
er 5 elever (20 %)
med visuelle
vansker?
http://www.hib.no/aktuelt/nyheter/2006/05/fou-praksis.asp
7
04.06.2012
annen
læring
Motivasjon og
interesser
Selvbildet og
selvtillit
adferd
Sosiale
forhold
Fysiske
forhold
Utholdenhet
bil
Visuell
analyse
Fonologisk
omkoding
Artikulasjon
(bil)
Fonologisk
syntese
Ortografisk
identitet
(bil)
Fonologisk
identitet
Artikulatorisk
identitet
Semantisk
identitet
8
04.06.2012
Tegn på lesevansker
(Rygvold 1999, s. 17)
1) Vansker med å
koble lyd til
bokstav
Tegn på
synsvansker?
Gjenkjenne
bokstaver med
detaljer i aktuell
størrelse
(+ rom-retning)
Tegn på lesevansker
(Rygvold 1999)
2) Å samle
bokstaver til
ord
Tegn på
synsvansker?
Er bokstavene
urolige, tåkete
og uklare, glir
inn i hverandre
eller bytter
plass?
9
04.06.2012
Tegn på lesevansker
(Rygvold 1999)
3) Å lese
bokstavene i
ordene i riktig
rekkefølge
Tegn på lesevansker
(Rygvold 1999)
4) Å gjenkjenne hele
ord
Tegn på
synsvansker?
Et problem ved
ustødig
fiksering,
konvergensvansker og ved
alternering.
Tegn på
synsvansker?
Vanskelig når ordene
ikke opptrer som
gjenkjennelige
helheter.
10
04.06.2012
Tegn på lesevansker
(Rygvold 1999)
5) Å forstå hva en
leser
Tegn på lesevansker
(Rygvold 1999)
5) Lav lesehastighet
Tegn på
synsvansker?
Bruker for mye energi
på selve
leseprosessen.
Ordene danner ikke
tekstens budskap.
Tegn på
synsvansker?
Å få et visuelt input
tar så lang tid.
11
04.06.2012
Tegn på lesevansker: Tegn på synsvansker?
(Rygvold 1999)
- I større grad
visuelt
betinget enn
vi har tatt inn
over oss?
Sjekk:
-
Visus: på avstand og nært hold
Fikseringsevnen
Konvergens
Akkomodasjon
Samsyn
Sakkader
Rom-retning
Dominans
Visuell oppmerksomhet
Evt. synsfelt
SINTEF norske 12-åringer i 2004 (over 600)
15 % hadde synsforstyrrelser kombinert med
utfordringer ved lesing og skriving.
Dette indikerer at ca 90.000 elever kan ha større
eller mindre synsforstyrrelser som hemmer
lesing og læring.
(BT, 14. mai 2007)
12
04.06.2012
• Et normalt seende barn bør oppnå
samme visus på begge øyne uansett test.
(Stidwill & Fletcher 2011, s. 20)
• En bør teste barn med objekter på linje
fordi disse er mest krevende og dermed
«avslørende».
• Binokulært er visus litt bedre enn
monokulært.
Vi lærer å se og vi
lærer gjennom å se
Når begynner leseopplæringen?
13
04.06.2012
«Nasjonale faglige retningslinjer for undersøkelse av
syn, hørsel og språk hos barn»
(Sosial- og Helsedirektoratet 2006, s. 20)
• Barn på 4 år bør oppnå visus 3/4,8 (0,625)
dvs. visus≈6,3 på 3 meters avstand
• Barn på 4,5 år bør ha visus 3/3,8 (0,789)
dvs. visus≈0,8
Prosjektet med 24 førskolebarn over 4,5 år (fra 4,9 år til 5,8 år).
Avstandsvisus hos førskolebarn 4,9 år- 5,8 år (n=24)
Gutter har et mer umodent syn enn jenter?
Nærvisus hos førskolebarn 4,9 år - 5,8 år (n=24)
Også her har gutter et mer umodent syn enn
jenter?
Wilhelmsen (2012)
14
04.06.2012
• Det er 3 til 4 x så mange gutter som jenter
som har dysleksi.
• Dette har sammenheng med et komplisert
samspill mellom biologiske og miljømessige
faktorer. (Rygvold 1999, s. 21)
• Kan utviklingen av finmotorisk øyeaktivitet
være én slik biologisk komponent?
I dagens kultur blir det stadig
vanskeligere for barn å lære
visuelle ferdigheter på
egenhånd. De har behov for
spesielle tiltak fra foreldre og
lærere.
(Wunderlich 1991 ref hos Orfield 2007, s. 24)
15
04.06.2012
Øyebevegelsene er så
komplekse og så små
at vi må ha
elektronisk utstyr for
å avdekke dem.
Disse målingene sier mye om hvordan blikket arbeider
med teksten og hvordan de to øynene arbeider sammen.
«Jeg liker ikke liten skrift og mye skrift,
og det er det jo alltid! Det er kjedelig.
Jeg liker når det er lite skrift som er stor!»
(nr. 228)
(Urolige øyebevegelser - ingen klare sakkader eller
fikseringer, mye blinking)
16
04.06.2012
«Alt på skolen er like gøy, men
friminuttene er kjekkeste.»
Mener selv han er den flinkeste i klassen til å
lese.
Foreldrene opplever synet er normalt, og det
var beskjeden på 4-års kontrollen.
(nr. 202)
Leser kun med ett øye. Det andre glir ut.
«Jeg er flink å lese, men jeg får ondt i
øynene. Det svir liksom, og så blir det
hodepine.»
«Jeg gjør litt feil med b og d.»
Mor forteller at datteren gir fort opp og blir
raskt lei av å lese.
(nr. 214)
17
04.06.2012
Far forteller at sønnen ble meldt til PPT
da han gikk i barnehagen. Han har store
problemer med lesing og med
konsentrasjonen.
Ulike øyebevegelser med de to øynene.
Det ene er stødigere enn det andre.
Øyne i feilstilling kan føre til:
•
•
•
•
•
•
•
… skjev hodestilling
… spesielle blikkretninger
… stadige hodedreininger
… hodepine
… stiv nakke
… liten motivasjon for nærarbeid
… sliten og søvnig av nærarbeid
36
18
04.06.2012
Er det slik at
leseferdighetene
bare bedres gjennom
mer praksis?
Min datter har aldri vært interessert i
nærarbeid. Hun har liksom vært
«klumpsete» eller «ikke så nøye» med
store og nesten voldsomme bevegelser.
4 år
Helsesøster måtte gjenta synstesten fordi jenten var så negativ. Hun myste og
vegret seg under testing. Ble henvist til øyelege, helsesøster mente hun var
. nærsynt.
5 år
Øyenlegen: alt normalt, ingen etterkontroll.
6 år
Skolen ble vanskelig. «Våren i 1. klasse begynte hun å klage over at hun var så
dum.» Foreldrene stoppet at alle skulle lese høyt for klassen.
Enkelte vokaler og formlike bokstaver - vanskelige. Skolen: «vi venter – det blir
bedre».
9 år
Optiker to ganger - ingen funn. «Avlastningsbrille».
Dysleksitest på skolen:.«Dyslektiske trekk, spesielt på vokaler.»
Lesevanskene rammer alle fag - stadig lenger etter!
19
04.06.2012
«Også etter at hun startet på skolen
var hun rimelig uinteressert i
nærarbeid.
Finmotoriske ting som perling og
liknende var hun ikke interesserte i.»
Vår 3. klasse:
• Konsentrasjonen sviktet fort
• Stort behov for pauser og hjelp til å komme i gang
igjen.
20
04.06.2012
Cornelissen et al. (1991) og Cornelissen et al. (1994)
representerer to britiske undersøkelser som viser at:
- barn med ustødig samsynskontroll har flere lesefeil
når de leser liten skrift enn elever med normalt
samsyn
- barn med ustødig samsynskontroll har flere feil på
stavetester enn elever med normalt syn
(ref. hos Ethan & Basch 2008)
Barnets klager:
(Orfield 2007, s.212)
•
•
•
•
•
•
•
Hodepine
Svimmelhet
Uklart eller tåkete syn
Ordene på linjen flyter sammen
Misliker lesing eller annet nærarbeid
Ondt i magen
Vanskelig å se tavlen
21
04.06.2012
Det at barn får
leseopplæring med liten
skrift, i stadig yngre
alder, setter tidlig krav
til evnen til å fokusere
på kort avstand.
Orfield (2007)
Orfield (2007, s. 20):
• Små barn som tidlig gjør opplæringsprogram på
data, vil bruke ett øye.
• Fordi det er lettere å fokusere med ett øye enn
å samkjøre begge.
• De kan bli nærsynte på dette øyet, eller utvikle
andre negative tilstander for å tilpasse det
umodne fokuseringssystemet.
22
04.06.2012
Hvis lærere og foreldre kan
samarbeide i forhold til barnets
visuelle utvikling, vil det bli langt
færre skoletapere og langt færre
barn med lærevansker.
Orfield 2007, s.233
”Synsvanskene øker med alderen.
Hos skolebarn mellom 6 og 11 år, har
ca. 21,5 % et synsproblem. For 12 til
17 åringer ligger estimatet på 24 %.”
(Ferebee 2004, s. 3.)
”Egentlig er den sensitive perioden aldri helt
over.”
(Stidwill & Fletcher 2011, s. 19)
23
04.06.2012
De fleste er født med evnen til å utvikling
godt syn.
Hvis barnet har forstyrrelser som rammer
denne utviklingen, har man tiltak som vil
bidra til bedre synsutviklingen.
Orfield 2007
Tilpasset opplæring er vanskelig,
kanskje umulig å realisere, men
vi skal kontinuerlig jobbe mot
dette målet. (Skogen 2005)
24
04.06.2012
Bør vårt kunnskapsområde
Punkt-knyttet til syn og lesing
utvides?
skrift
Elektronoptikk,
kontraster, lys,
farger
Sterkoptikk
-eksentrisk fiksering,
lysregulering, linjeark og linjelinjal
- Visuelle lesestrategier ved hjernerelaterte synsfeltutfall
- Styrket øyemotorisk kapasitet ved nevrologiske skader
Bedre visuell oppmerksomhet og rom/retnings kapasitet
Synsforstyrrelser som hemmer lesing og utvikling – kartlegging
og synspedagogiske metoder.
Grunnleggende synsfaglig innsikt?
Det er ikke bare størrelsen og avstanden til
dataskjermen som fører til problemer, men
også lysforholdene. Under naturlige forhold
er objekter belyst, mens de på data er utsatt
for bakgrunnsbelysning.
(Orfield 2007, s. 20)
25
04.06.2012
Bør vi ha mer å tilby enn fysisk tilrettelegging ?
Øyemotoriske vansker kan eksempelvis være et betydelig hinder i lesingen og krever
helt spesielle tiltak. Enkel tilrettelegging av teksten kan være:
• Forstørret tekst
• Tydelige skrifttyper/fonter. Unngå tekst i kursiv
• God avstand mellom ord, linjer, avsnitt
• Sort på hvitt, eller annet som gir gode kontraster
• Ryddig og klar layout. Ingen tekst på bildebakgrunn!
• Små bokstaver er oftest lettere å lese enn versaler (store bokstaver)
• Eleven kan også ha nytte av lupelinjal og optiske hjelpemidler.
• For lettere å kunne lese egen håndskrift, bør skriveredskapene gi god kontrast.
• Lydbøker kan være et godt supplement til å lese visuelt, ikke minst når
• tekstmengden øker.
Andre ganger kreves mer omfattende tiltak. Behovet for tilrettelegging er oftest
svært individuelt.
http://www.statped.no/Global/6_Ressurser/Magasinet/2011_nr3.pdf
Klinisk synspedagogisk erfaring viser at det er
nyttig med individuell synspedagogisk
opplæring knyttet til visuelle vansker av
forskjellig årsak.
Vi har metoder og muligheter
• For eksempel:
– ”Lesing med stødig blikk” (Hegreberg 2009)
– ”Et forbedret syn - grunnlag for motorisk, språklig
og sosial utvikling” (Cyvin & Wilhelmsen 2008)
26
04.06.2012
«Vi vet at synsproblemer hos barn er
mulige barrierer for å fullføre utdanning,
og for synsproblemer i voksen alder, men
har ikke nok forskning i forhold til viktige
spørsmål om nødvendige tiltak.»
(Ferebee, 2004, s. 11)
Studietilbud 2012:
«Syn for lesing og læring» 30 stp
Studietilbud 2013:
”Synsnevrologi og synspedagogisk
metodikk” 30 stp
Høgskolen i Bergen
27
04.06.2012
Referanser:
Bosman, A. M. T., Gompel, M., Verveloed, M. P. J., Bon, W. H. J. (2006) Low Vision Affects the
Reading Process Quantitatively But Not Qualitatively. The Journal Of Special Education, vol.
39, no. 4, s. 208-219.
Cyvin, M. & Wilhelmsen, G. B. (2008). Et forbedret syn - grunnlag for motorisk, språklig og sosial utvikling.
Spesialpedagogikk, 3: 28-34.
Ekran, O. J., Løkke, J. A. og Løkke, G. E. H. (2010) Presisjonsopplæring og økt lesehastighet hos to elever med store
konsentrasjonsvansker. Norsk Tidsskrift for Adferdsanalyse. Vol. 37, nr. 2, s. 45-54.
Ethan, D. & Basch, C. E. (2008) Promoting Healthy Vision in Students: Progress ans Challenges in Policy,
Programs, and Research. Journal of School Health, aug, vol 78, no. 8, s. 411-416.
Ferebee, A. (2004) Childhood Vision: Public Challenges & Oppotunities. A Policy Brief.
Hegreberg, G. T. (2009) Lesing med stødig blikk. Synsrelaterte lesevansker og effekten av synspedagogisk
metodikk. Masteroppgave i spesialpedagogikk. Oslo: Universitetet i Oslo.
Heim, J. (2004) Syn og lesing hos elever i grunnskolen. Trondheim: SINTEF.
Washington: The George Washington University Medical Center.
Orfield, A. (2007) Eyes for learning. Preventing and Curing Vision Related Learning Problems.
Lanham: Rowman & Littlefield Education.
Rygvold, A-L. (1999) Lese- og skrivevansker. Kap.2 i A-L. Rygvold, T. Ogden & S. Asmervik, Innføring
i spesialpedagogikk. Oslo: Universitetsforlaget.
Stidwill, D. & Fletcher, R. (2011) Normal Binocular Vision. Theory, Investigation and Practical
Aspects. Oxford: Wiley-Blackwell.
Statlig spesialpedagogisk støtte (2011) Lesing og lesevansker. Statlig spesialpedagogisk støtte.
http://www.statped.no/Tema/Dysleksi/Lesing-og-lesevansker/
Sylte, G. (2007) Aron (9) trener bort lesevanskene. BT, 14.mai 2007.
http://www.bt.no/nyheter/innenriks/Aron-(9)-trener-bort-lesevanskene-1844179.html
West, S., Rubin, G. S., Broman, A. T., Mun᷉oz, B., Bandeen-Roche, K., Turano, K. (2002) How Does Visual
Impairment Affect Performance on Tasks of Everyday Life? Arch Ophtalmol, VOL .120, june,
s. 774-780. WWW.ARCHOPHTHALMOL.COM
Wilhelmsen, G. B. (2003) Å se er ikke alltid nok. Synsforstyrrelser etter hjerneskader og mulige
tiltak. Oslo: Unipub Forlag.
Wilhelmsen, G. B. (2007) Synspedagogen – en nyttig ressurs for skolen. Spesialpedagogikk, nr. 4,
s. 42-45.
Wilhelmsen, G. B. (2012) Barns syn – rapport under arbeid.
28