Juristkontakt 6

Transcript Juristkontakt 6

W
W
NR
W
6
.
–
J
2014
U
R
I
48.
S
T
K
O
N
T
A
K
T
.
N
ÅRGANG
Wenche Elizabeth Arntzen dømte i terrorsaken
Tar steget inn i Høyesterett
Gjev pris til asyladvokater // 856 må leve i skjul
Null turnover i Follo politidistrikt // Arne Ringnes
O
HK / DNBE 0685 / 1013
Akademikerkortet – et produkt fra DNB Bank ASA
Oppgrader medlemskortet ditt i dag!
Er du lei av at lommeboka flommer over av kort? Nå kan du oppgradere medlemskortet
ditt til Akademikerkortet som er et kombinert medlems- og kredittkort.
Akademikerkortet – alltid trygt på reisen
Mange fordeler i ett og samme kort
Uansett hva og hvor du betaler, er kredittkort det sikreste betalingsmiddelet
på reise. Du belaster ikke din egen konto, men får en månedlig faktura på
alle kjøp du har foretatt med kortet. Ser du noe som ikke stemmer, tar du
kontakt med Kundeservice. Betaler du alt på forfallsdato, påløper hverken
renter eller administrasjonsgebyr.
•
•
•
•
•
•
2,8 % sparerente fra første krone
Alle som har Akademikerkortet kan opprette en tilleggskonto for sparing
til p.t. 2,8 % rente fra første krone. Det er ingen begrensning i antall uttak.
Søk med BankID og få svar med en gang
Gå inn på www.akademikerkortet.no og søk med BankID utstedt av
hvilken som helst norsk bank. Du får svar umiddelbart. Kortet kommer
i posten om noen dager.
Eff. rente 29,2 %, 15.000,- o/12 mnd. totalt 16.937,-
•
•
Kombinert medlemskort og kredittkort.
Ingen årsavgift.
Inntil 45 dagers rentefri betalingsutsettelse.
Gratis sms-varsling av transaksjoner.
Gebyrfrie varekjøp over hele verden.
Gratis reiseforsikring for deg og 3 medreisende
når min. 50 % av reisekostnadene betales
med kortet.
Gebyrfri nettbank med enkel og trygg
pålogging med din BankID.
Tilleggskonto for sparing til p.t. 2,8 % rente
fra første krone.
www.akademikerkortet.no • Kundeservice 815 22 040
Innhold
6
Wenche Elizabeth Arntzen
14
Arne Ringnes
20
Siden sist
22
Rettssikkerhetsprisen
26
Lærling på advokatkontor
28
Et liv i frykt
38
Veteransoldatene
44
Politijurister i Follo
47
Juss-Buss kommenterer
48
De sakkyndige og juristene
50
Fagartikkel
52
Arbeidslivet
56
Bokanmeldelse
57
Doktorgrader
58
Karriereråd
59
Curt A. Lier mener
60
Meninger
63
Stilling ledig
65
Nytt om navn
6
Wenche Elizabeth Arntzen
Hun valgte jussen fremfor
balletten.
14
Arne Ringnes
22
Prisvinnere
28
Trusselutsatte
44
Går fra advokatfirma til
Høyesterett.
Arild Humlen og Jonas W. Myhre
mottar Rettssikkerhetsprisen..
Truet på livet, lever som i et
fengsel men samfunnet svikter.
Suksess
Ingen jurister slutter
i Follo politidistrikt.
Det er bakvendt at de som utsettes for de groveste overgrep
i det frie Norge må flytte til hemmelig sted og leve i skjul,
mens voldsutøveren får bevege seg fritt og hvor han vil
Førstestatsadvokat Morten Eriksen, side 33
Prosjektleder / jurist
Ønsker du å være sentral i utviklingen av
fagtilbudet til jurister og advokater?
JUS er det toneangivende
kompetansemiljøet for den
juridiske profesjonen.
Gjennom kurs og kompetanseaktiviteter gir JUS økt kunnskap
innen både det juridiske fagfeltet
og andre relevante fagfelt for
jurister og advokater. Dette g jør
vi sammen med våre 40 fagutvalg.
Juristenes utdanningssenter er
Advokatforeningens og
Juristforbundets organisasjon
for etterutdanning og juridisk
kompetanseutvikling.
Vi søker etter en selvstendig og engasjerende teamspiller som gjennom
samarbeid og ledelse av fagutvalgene skal utvikle og g jennomføre
kurs og kompetansetiltak for jurister og advokater i privat og
offentlig sektor. Du kommuniserer godt, er samhandlende og
drivende. Gode data og engelskkunnskaper er en nødvendighet. Det
er viktig at du interesserer deg for det juridiske fagfeltet og hva det
betyr for samfunnet. Vi søker fortrinnsvis en kandidat med juridisk
embetseksamen eller tilsvarende. Tiltredelse snarest.
Spørsmål om stillingen rettes til direktør Torbjørn Buer på
934 44 348 eller prosjektleder Eric Roe på 901 04 650.
Søknad og CV sendes innen 5. september 2014 til [email protected]
INGE EIDSVÅG
Forfatter og lektor
ved Nansenskolen.
«Tanker om tillit, kontroll
og det gode arbeidsliv.»
www.juristkongress.no
RIKKE RINGSRØD
Leder Akademikerne-stat
«Staten som attraktiv
arbeidsgiver - hvordan
påvirke utviklingen»
GRATIS
FOR
TILLITSDETTE FAGSPORET ER TILPASSET
Tillitsvalgte, ledere og ansatte i offentlig forvaltning VALGTE
Allerede
140
påmeldte!
20.-21. november 2014 Thon Hotel Arena, Lillestrøm
www.sandnes-media.no
JuristKongress2014-ann-177x128-Fagspor-Grønn_Layout 1 19.08.14 08:06 Side 2
JURISTKONTAKT
Redaktør
Ole-Martin Gangnes
[email protected]
I
Journalist
Tore Letvik
[email protected]
Annonsesjef
Per-Olav Leth
[email protected]
07 Media
Tlf.: +47 918 16 012
Design/layout
Inge Martinsen,
07 Media
[email protected]
Abonnement
Kr 500,- pr. år (9 utgivelser)
Redaksjonen forbeholder seg
retten til å redigere eller
forkorte innlegg.
Forsidefoto:
Thomas Haugersveen
Teknisk produksjon:
07 Media – 07.no
Innsendt stoff til neste nummer må
være redaksjonen i hende
innen 8. september 2014.
Redaksjonen avsluttet
19. august 2014.
denne utgaven setter vi søkelys på det
faktum at hundrevis av mennesker i
Norge lever et liv i frykt og ufrihet på
grunn av vedvarende volds- og draps
trusler – og at det norske samfunnet ikke
er i stand til å gi dem tilstrekkelig
beskyttelse. – Jeg har ikke ord for hva
slags liv dette er. Jeg må leve et liv uten
frihet, holder meg hjemme det meste av
tiden, og opplever det som å leve i fengsel, mens mannen som forfølger meg og
truer meg på livet, går fri, og får holde på,
forteller en kvinne Juristkontakt har
møtt. Maktesløsheten er total. Jeg utsettes for terror, og myndighetene stanser
ikke terroren, sier hun. Det er dessverre
nok av eksempler på saker der slike trusler settes ut i livet, med tragisk utfall.
P
olitiet sier det rett ut: Vi er ikke i
stand til å beskytte trusselutsatte
godt nok. Den ærlige virkelighets
beskrivelsen kommer fram i et brev
skrevet av politimester Hans Vik i
Rogaland politidistrikt. Og første
statsadvokat Morten Eriksen sier i vår
reportasje at det er ” vanskelig å forstå
at rettsstaten Norge, som er en sterk
forsvarer av menneskerettighetene, i
flere tiår har vært klar over hva disse
menneskene utsettes for på norsk
jord, uten å gi dem et effektivt
menneskerettslig vern de både for
tjener og har rettmessig krav på.”
B
Tips redaksjonen
[email protected]
mob. 48 24 83 52
For annonser
[email protected]
tlf.: 91 81 60 12
Ved adresseendring
Medlemmer: juristforbundet.no
Andre: [email protected]
Juristkontakt arbeider
etter redaktørplakaten
og er en del av
Liv i frykt
Utgiver:
lant beskyttelsestiltak finnes blant
annet adressesperre, der såkalt
kode 6 er det høyeste sikkerhetsnivået.
Det er 856 personer som lever med dette
sikkerhetsnivået i dag og det har vært en
sterk økning de siste årene. Men sikkerheten fungerer ikke godt nok forteller
politiet. «Vi vet at selv om kode 6 er innvilget er den trusselutsatte avhengig av
utrolig tett oppfølging og konstant kyndig veiledning for at de skal forbli i skjul.
Dette er en totalpakke som vi pr. dags
dato ikke er i stand til å tilby”, skriver politimesteren i Rogaland. Kvinnen Juristkontakt har snakket med har bodd på
kode 6 på tredje året. Hun må nå flytte
for fjerde gang, fordi hun har en mistanke
om at mannen som har forfulgt henne,
nok en gang har funnet ut hvor hun bor.
Han ødelegger bilen hennes, sender truende meldinger, har gjentatte ganger
truet med å drepe henne og med at han
skal helle syre i ansiktet hennes.
H
vorfor klarer ikke samfunnet å
beskytte disse menneskene bedre?
Det mangler jo ikke på opprørte politikere og tiltaksplaner. Svaret er at mye i
praksis ikke fungerer slik som det ser ut
på papiret eller at det ikke er tatt i bruk.
Ta for eksempel bruk av elektronisk kontroll, såkalt omvendt voldsalarm, der det
gis beskjed til politiet dersom forfølgeren beveger seg inn i geografiske områder hvor de ikke har lov å være; Til tross
for at Stortinget for halvannet år siden
vedtok en lov som gir politi og påtalemyndighet denne muligheten, har ikke én
eneste voldsutøver blitt underlagt slik
kontroll. Og implementering av risikovurderingsverktøyet SARA, som er i ferd
med å bli innført i alle landets politidistrikter, har skutt fart først etter at det
ble kjent at langt færre politidistrikter
hadde tatt i bruk metoden enn det som
var tidligere lovet.
M
orten Eriksen er førstestatsadvokat i Økokrim, men har i flere tiår
også engasjert seg sterkt i rettighetene
til kvinner på flukt. Menneskeretten fungerer passivt og bare for de som har ressurser og mot til å søke bistand gjennom
rettsapparatet, sier han, og gjør følgende
sammenlikning: – Voldsutsatte kvinner
som trenger beskyttelsen mest, har
minst glede av menneskeretten, mens
flernasjonale selskaper og andre som
har mer enn nok fra før, har ressurser til å
benytte rettsapparatet og kan prøve
sine menneskerettigheter ubegrenset
for domstolene. Les reportasjen om de
trusselutsatte lenger bak bladet.
Ole-Martin Gangnes
redaktør
[email protected]
Siste instans
Wenche Elizabeth Arntzen er
mest kjent som dommeren
i Norges viktigste rettsak siden
krigen. Nå blir hun dommer
i Norges viktigste rettssal.
Tekst: Silje Borchgrevink Fjeldstad
Foto: Thomas Haugersveen
– Jeg var på vei til Stones-konsert på
Fornebu da jeg fikk beskjeden om at jeg
var blitt innstilt til Høyesterett. Det ble
en helt fantastisk konsert, smiler
Wenche Elizabeth Arntzen,”Ebet»
blant venner og familie.
Været utenfor hyttevinduet skifter
mellom høljregn og strålende sol –
akkurat slik været alltid oppfører seg
når sommeren tar sats for fullt i Norge.
Juli. En måned som skulle endre
Arntzens noenlunde anonyme tilværelse, da hun var dommer i 22.
juli-rettsaken. Hun har hittil ikke ville
gitt intervjuer fordi hun mener at
hennes person ikke er viktig i saken.
Nå sitter hun på en slagbenk på hytta
si i Gausdal, og er villig til å ta en prat,
da hun står overfor en ny og viktig
oppgave som dommer i Høyesterett.
– Far og mor kjøpte dette stedet en
gang på 70-tallet. Dette var deres lille
perle, forteller Wenche Elizabeth
noen minutter før.
Hun ler og småprater mens vi haster opp en kjerrevei i regnet, omkranset av nyslått gress, storkenebb og
hundekjeks som har fått stå i fred
langs den opparbeidede veien.
Vindkast fyller luften med en diskré
duft av gjødsel, og de nasjonalromantiske følelsene blir ikke svakere idet en
liten rød hytte åpenbarer seg, flankert
av en hvit flaggstang med et stort
norsk flagg som vaier rolig i den kjølige
vinden. Hun har for lengst insistert på
å gi bort den oransje regnjakken til
Juristkontakts utsendte. Det forsøkes
noen høflige avslag som ikke fører
frem. Jakken skifter hender.
– Jeg vet ikke om jeg er streng. Men
jeg tror nok jeg blir oppfattet som
bestemt, kontant og direkte. Grunnen
til at jeg stiller spørsmål i rettssaker er
ikke for å stille noen til veggs, men for
selv å forstå, og forsøke å komme til
bunns i en problemstilling, forklarer
hun.
– Jeg håper at jeg ikke blir oppfattet som streng, legger hun til.
Wenche
Elizabeth
Arntzen.
Etternavnet har allerede vært sentralt i
flere av de største rettssaker landet har
8
opplevd. Hennes bestefar, Sven
Arntzen, riksadvokat i 1945, var med i
første del av landsvikoppgjøret mot
Vidkun Quisling og de øvrige tiltalte.
Far, Andreas Arntzen, omtalt som
«nestor» på advokatfirmaet Arntzen
de Besche sine hjemmesider, og en av
tre forsvarere for Arne Treholt. Tipptipp-tipp-oldefar Andreas Arntzen
som var høyesterettsdommer fra
1824. Det kan plukkes ned flere
eksempler fra familietreet, men det er
ikke nødvendig. Det skal handle om
Wenche Elizabeth nå.
– Jeg følte alltid at vi barna sto helt
fritt til å velge den yrkesvei vi ønsket,
men min far støttet meg da jeg valgte
jusen. Likevel var han alltid opptatt av
at jeg skulle ha et godt og rikt liv, og
ikke bare arbeide. Ikke bli fortapt i
dette ene, forteller hun.
Som dommer vil
jeg ikke bidra til
å holde saken levende
Danset ballett
Vi har søkt ly inne i hytta, i et nedsenket tilbygg ved kjøkkenet, som
Andreas Arntzen selv bygget i sin tid.
Han døde 21. mai 2012. Wenche
Elizabeth mottok beskjeden rett etter
at hun hadde hevet retten, der Anders
Behring Breivik satt i tiltaleboksen
etter at 77 mennesker ble drept i Oslo
og på Utøya.
– Far arbeidet hardt, men han var
også et utpreget familiemenneske. Vi
følte aldri at arbeidet hans gikk på
bekostning av familien. Han var et
morgenmenneske, så han var på jobb
klokken fem om morgenen, og kom
hjem i anstendig tid, forteller hun.
Da Wenche Elizabeth Arntzen
bestemte seg for jusen fant hun god
hjelp i sin far.
– I studietiden holdt han kollokvier
for mine studievenner og meg, og
lagde disposisjoner. Det var veldig
hyggelig og nyttig for oss. Senere diskuterte vi også juridiske problemstillinger, og snakket om hvordan man
opptrådte i skranken. Før min første
prøvesak i Høyesterett ga han meg
gode råd, forteller hun.
Det var likevel et alternativ til
jusen som lenge sto hennes hjerte
nærmere.
– Det var ballett. Etter ex.phil. var
jeg et halvt år og danset i Paris, med
god støtte fra begge mine foreldre. Jeg
danset mellom tre og fem timer om
dagen den tiden, og jobbet veldig
hardt, forteller hun.
– Da jeg kom tilbake til Norge var
det for sent å bli med på opptaksprøvene for ballettskolen ved Den Norske
Opera, men jeg kom inn på et annet
profesjonsstudium. Jeg ombestemte
meg i tolvte time, og valgte jusen i
stedet, sier hun og legger til;
– Jeg har tenkt på det i ettertid, og
er veldig glad for at jeg ombestemte
meg. Det å pensjonere seg som 40
eller 50-åring er ikke noe for meg.
Hvordan er hun? Spørsmålet
mange journalister spurte seg selv da
verdenspressen rigget opp biler med
antenner, livestudioer og satellittsendere foran tinghuset våren 2012.
Wenche Elizabeth Arntzen besvarte
ikke spørsmålet utover den figuren hun
gjorde i salen, som hun senere har fått
mye ros for – både av pårørende, jurister, kommentatorer og vanlige folk som
fulgte rettsaken. Hun fremsto myndig
og profesjonell. Mediene spurte vennene, ofte jurister- ofte svært profilerte
jurister, som kunne tilføye at hun er en
kvinne med et usedvanlig godt humør.
Der hun haster opp trappene i
hytta for å lage hjemmelaget kålstuing,
eller de utallige gangene hun slipper
armene som ellers ligger i kors, heiser
skuldrene og bøyer nakken bakover i
hjertelig latter, er det lett å forstå at de
som kjenner Ebet vet at hun er så mye
mer enn det myndige bildet som
media har tegnet.
Juristkontakt 6 • 2014
Nye høyesterettsdommere
Domsavsigelsen i terrorrettssaken mot Anders Behring Breivik i Oslo tingrett 2012. Fra v. meddommerne Anne Elisabeth Wisløff,
og Ernst Henning Eielsen, fagdommerne Arne Lyng og Wenche E. Arntzen og meddommer Diana P. Fynbo under domsavsigelsen.
(Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix)
22. juli-saken
– Jeg tør tippe at du har fått nok henvendelser fra pressen. Hvorfor velger
du å takke nei?
– Jeg har vært etterspurt av mediene i forbindelse med 22. juli saken.
Av prinsipielle grunner ønsker jeg ikke
å kommentere saken i mediene. Som
dommer kan jeg for det første ikke
supplere eller utdype egne dommer,
enda mindre når jeg er én av fem likestilte dommere som har utarbeidet et
felles produkt. Som dommer er jeg for
det annet representant for en institusjon, og jeg ønsker ikke fokus rundt
min person. For det tredje er noe av
formålet med en rettergang – uavhengig av sakens utfall – å skape ro rundt
Advisor Communisafe
Sikker digital dokumentutveksling
telefon: 33 48 43 00
e-post: [email protected] · www.advisor.no
Juristkontakt 6 • 2014
9
Nye høyesterettsdommere
et straffbart eller et omtvistet forhold.
Som dommer vil jeg ikke bidra til å
holde saken levende, sier hun.
Armene ligger i kors.
– Jeg forstår at saken ikke blir glemt.
Selvfølgelig. Men det at den kommer
som førstesideoppslag ved ettårsmarkering, toårsmarkering, treårsmarkering tror jeg kan være en belastning – i
hvert fall for noen. Andre får gjøre som
de vil, og som de føler seg kallet til. Og
de kan også ha gode grunner for å uttale
seg, men som dommer så synes jeg det
blir unaturlig, sier hun.
– Er det også et element av at du
ikke vil være en «kjendis”?
– Det har kanskje en sammenheng
med det også. Ved omtale av saker
tingretten har til behandling er vår
informasjonsavdeling opptatt av å
behandle mediene likt. En likebehandling i dette tilfellet ville lett ført
til overeksponering. Jeg vil helst leve
et tilbaketrukket liv, og gjøre jobben
min så godt jeg kan, forteller hun.
– Det er ikke så mye av det nå lenger, men rett etterpå var det veldig
mange som smilte til meg, og stoppet
meg på gaten og snakket med meg.
Den kontakten med folk der ute setter
jeg stor pris på. Så det har ikke noe
med slike ting å gjøre, forklarer hun.
Etter syv år i Oslo tingrett går
veien videre de snaue hundre meterne
opp bakken i Apotekergata til
Høyesterett. Arntzen beskriver det
som vemodig, men at hun gleder seg
til å ta fatt på arbeidet.
– I tingretten er sakene som regel
bredere med flere argumenter og problemstillinger. Jeg føler meg av og til
som en ryddepike i tingretten, men
det ligger ikke noe negativt i det. Jeg
liker å rydde for å si det sånn. Men
mye av ryddearbeidet er gjort når
saken kommer til Høyesterett. I tillegg
vil anførsler og argumenter kunne
være frafalt underveis, eller deler av
anken være nektet fremmet. Saken vil
ofte være mer avgrenset, og problemstillingene mer spisset når de kommer
til Høyesterett, forteller hun.
Juristkontakt 6 • 2014
– Jeg synes det er positivt. Med en
spisset problemstilling kan man konsentrere seg om å gå dypere ned i mer
avgrensede spørsmål. Men jeg har også
likt å holde på med de bredere og
sammensatte problemstillingene, noe
jeg sikkert fortsatt også vil få anledning
til, forteller Wenche Elizabeth.
Skriver kort
– Det jeg gleder meg mest til ved å
begynne i Høyesterett er å få presentert prinsipielle saker som er godt forberedt fra gode advokater, men også
arbeidet i et kollegium. Et arbeid med
svært dyktige dommere og forhåpentligvis med gode diskusjoner, forteller
hun og legger til;
– Men også det å skrive er noe jeg
trives med, sier hun.
Jeg danset mellom
tre og fem timer
om dagen den tiden,
og jobbet veldig hardt
– Jeg prøver å skrive så kort som
forsvarlig. Presist og nøkternt. Jeg er
nok ikke så ordrik i dommene mine.
Språk og skriving kan man imidlertid
alltid bli bedre på, forteller hun.
– Selve rasjonalet ved å arbeide i
Høyesterett er selvfølgelig å være med
på rettsavklaring og i noen grad også
rettsutvikling, sier hun og tar en kort
pause.
– Det blir vemodig å forlate tingretten. Jeg har hatt det bra der, og har
blitt vist stor tillit. Jeg har hatt interessante saker, både store og små, og jeg
har satt stor pris på de mellommenneskelige møtene, sier hun.
Wenche Elizabeth gleder seg til
overgangen, men forteller at hun har
fått mange gode venner som hun vil
savne.
Solen er i gang med å tørke det frodige landskapet på utsiden. De laftede
tømmerveggene på innsiden er dekket
av gamle fat med rosemaling, porselensfat med bilde av kong Haakon og
broderte tepper. Klenodier fra Wenche
Elizabeths slekt, og mannens, Eirik
Akerlie, sin slekt fra Hallingdal. Han er
også jurist, nærmere bestemt dommer i
Borgarting lagmannsrett. I stuen deler
et skap fra slutten av 1700 tallet plass
med en flatskjerm av en nyere dato. På
toppen troner to blide gutter som smiler ut fra hvert sitt fotografi, Wenche
Elizabeth og Eiriks to sønner, Andreas
og Håvard – som begge studerer jus.
– Hva er det med Arntzen-slekten
og deres yrkesvalg?
– Veldig godt spørsmål, innrømmer
Wenche Elizabeth der hun sitter på
slagbenken i det nedsenkede tilbygget,
litt nærmere jorden enn man skulle
tro basert på inntrykk fra utsiden.
– Vi har jo prøvd å si til barna at det
er mange muligheter, og mange interessante fag å studere. Jeg tror nok at
når foreldrene har et yrke så vil ofte
barna overveie dette yrket. Det vil
være en mulighet som de er seg bevisste og tar stilling til, sier hun ettertenksomt.
– At begge to skulle velge jusen var
kanskje litt uventet, men det gjorde de
uten press fra Eirik og meg, sier hun og
smiler.
– De ser vel at jusen har vært lykkelige valg for oss, forteller hun.
Å velge jusen skulle vise seg å være
et lykkelig valg på flere måter for
Wenche Elizabeth, som møtte Eirik
på sin første dag på jusen. Han er ett år
eldre, og gikk et halvt år over henne i
Oslo. De traff hverandre på vei inn til
informasjonsmøte i Gamle festsal, på
hennes første dag.
– Han støtter mitt valg om å
begynne i Høyesterett, forteller hun.
Filosofi
Wenche Elizabeth serverer spekemat,
poteter og hjemmelaget kålstuing på
et lite stykke av plenen til høyre for
hytta. Hun forteller om Bjørnstjerne
Bjørnson som bodde på Aulestad i
Gausdal, og de mange kulturelle opplevelser som finnes i Lillehammer.
11
Nye høyesterettsdommere
Hun spør interessert om fotografens
liv og arbeid, og lurer på hvor journalisten har reist i verden. Det begynner
å regne. Vi later som ingenting i noen
minutter, før vi pakker sammen maten
og trekker under et lite tak foran inngangen.
– Jeg er et utpreget familiemenneske. Jeg er først og fremst sammen
med min mann, sier hun og tar en liten
pause.
– Når jeg tenker meg om er jeg
nesten alltid sammen med ham, smiler
hun.
– Vi er hyttemennesker, og går mye
turer. Så er vi selvfølgelig også mye
sammen med venner og familie, forteller Wenche Elizabeth.
De ferierer på to andre hytter i tillegg til Gausdal. Én i Vinje og én i
Langesundsfjorden. Sommeren tilbringes dermed i Norge.
– Du kan også ta med at jeg leser
mye når jeg ikke er på arbeid, kommer
hun på litt senere idet vi tar bilder
overfor hytta.
– Hva leser du da?
– Skjønnlitteratur. Både klassikere
og nye verk. Nå leser jeg for øvrig om
Høyesteretts historie.
I tillegg til å lese jus på universitet
tok Wenche Elizabeth ett år på
Blindern under studiene.
– Jeg tok filosofi grunnfag midt i
det juridiske studium. Jeg hadde lenge
vært opptatt av og interessert i filosofiske, etiske og eksistensielle problemstillinger, forteller hun.
– Og så tenkte jeg vel at dersom
det skulle bli noe greie på det så måtte
jeg ha et eksamenspress hengende
over meg. Ellers hadde jeg nok ikke
orket å lese Kant på fritiden, ler hun.
– Var det helt vanlig da?
– Det var ikke helt vanlig for en
jusstudent å ta et slikt valg, men vi
hadde et aktivt rettsfilosofisk miljø på
jusen i den tid, med Torstein Eckhoff i
spissen. Flere av studentene var også
interessert, og det var et tilbud om å ta
rettsfilosofi som spesialfag.
12
– Så det var ikke en form for opprør
fra miljøet?
– Nei, egentlig ikke. Men det kan
hende at jeg hadde lyst på en forandring, også en miljømessig forandring,
sier hun.
EOS-utvalget
Wenche Elizabeth fikk mye igjen for
det året.
– Jeg fikk forhåpentligvis en bedre
forståelse for noen grunnlagsproblemstillinger, og ble bedre rustet til å
kunne gå i dybden på ting. Det har nok
bidratt til å trene opp min analytiske
evne. Det er dessuten givende å kunne
ha noen filosofiske knagger å henge
ulike problemstillinger på, forteller
hun, men avviser at hun ofte har
meta-tanker.
– I noen saker har jeg hatt direkte
glede av kunnskapen jeg tilegnet meg
gjennom filosofistudiet. For eksempel
i KRL-saken, der spørsmålet var lovligheten av religions- og livssynsfaget,
hadde jeg direkte glede av det jeg
hadde lært om erkjennelsesfilosofiske
problemstillinger, forteller hun.
Jeg tror nok jeg
blir oppfattet som
bestemt, kontant
og direkte
En måte hun har holdt filosofien
ved like har vært ved å undervise i
etikk på UiO, inntil i fjor.
– Er det større etiske utfordringer i
bransjen i dag enn for 15 år siden?
– Inntjeningspresset blir nok mer
og mer fremtredende i advokatbransjen. Det kan nok bli en spenning
mellom det kommersielle og det
etiske. Men etikken har alltid stått
sentralt for oss jurister, og vi avlegger
et eksamensløfte der vi forplikter oss
til å virke for rett og rettferdighet.
Videre har de advokatetiske reglene
stått sentralt i en årrekke, og nå har vi
også etiske regler for dommere og
statstjenestemenn. Man forsøker
gjennom dette regelverket å høyne
den etiske bevisstheten hos yrkesutøverne, sier hun.
Ved siden av jobben i tingretten, og
at hun har undervist i etikk, har
Wenche Elizabeth også vært oppnevnt
av Stortinget som medlem av EOSutvalget. Tilsynsoppgaven innebærer
at utvalget kontrollerer at det ikke
begås urett mot enkeltpersoner.
Utvalget fører tilsyn med etterretningstjenesten, Nasjonal sikkerhetsmyndighet, politiets og forsvarets
sikkerhetstjeneste.
– Så dere har innsyn i det hemmeligste som gjøres i de hemmelige tjenestene?
– Ja. Men det kan jeg ikke si noe
om, smiler hun.
– Det har vært et interessant
arbeid, men jeg har frasagt meg vervet
nå. Det skjedde uavhengig av min
søknad til Høyesterett.
Det drar seg mot ettermiddag
oppe i dalsiden i Gausdal. Den norske
sommeren skinner ned på det frodige
landskapet, og det er lett å forstå at
Bjørnstjerne Bjørnson ville tilbringe så
mange år – og slutten av sitt liv i området. Om ikke lenge kommer høsten.
Og da begynner et nytt kapittel i
Wenche Elizabeth Arntzens liv.
– Blir det din siste instans?
– Man kan jo aldri helt sikkert spå
fremtiden, men slik jeg ser det nå så
blir det det. Det er jo ofte slik at høyesterettsdommere blir på sin post
inntil de går av med pensjon, sier hun
og smiler.
– Det tenker jeg er greit. Mer
interessant og spennende jobb finnes
nok ikke for oss jurister.
Juristkontakt 6 • 2014
Kurs 2014
skatt - avgift - regnskap - økonomi
Storbykurs i Palma
Fagdager i Oslo
08.sep
24.sep
Palma
Oslo
Gran Melia Victoria
Hotel Bristol
MVA Bergen
MVA Oslo
Pensjon og trydepanlegging
for næringsdrivende
Regnskapsførerdagene
MVA Stavanger
Utenlandsk arbeidskraft i Norge
14.okt
21.okt
Bergen
Oslo
Hotel Norge
Hotel Bristol
22.okt
28.okt
28.okt
30.okt
Oslo
Bergen
Stavanger
Oslo
Hotel Bristol
Hotel Norge
Clarion Hotel
Hotel Bristol
Regnskapsførerdagene
MVA Trondheim
Skikk og etikk
Ektefeller og samboeres rettsforhold
Lønn/ A-melding og andre nyheter
Arv og skifte
Lønn/ A-melding og andre nyheter
Årets sydenkurs 2014
Førjulskurs i Berlin
04.nov
04.nov
06.nov
11.nov
12.nov
13.nov
13.nov
14.nov
27.nov
Oslo
Trondheim
Oslo
Oslo
Oslo
Oslo
Stavanger
Gran Canaria
Berlin
Hotel Bristol
Royal Garden
Hotel Bristol
Hotel Bristol
Hotel Bristol
Hotel Bristol
Clarion Hotel
Gloria Palace Royal
Hotel Sofitel
NETTKURS fra Skattebetalerforeningen
Skattebetalerforeningen kan nå tilby nettkurs for deg som gjerne vil ha fleksibilitet og valgfrihet - og oppdateringstimer.
Vi gir deg valget mellom flere ulike kurs, som alle gir deg nødvendig påfyll av kompetanse. Kursene kan tas på farten, på et hotellrom
eller hjemme hos deg selv.
Tempoet bestemmer du selv. Du kan ta kurset når du vil. Pause når du vil. Valget er ditt.
Les mer og bestill på skatt.no/nettkurs
Les om alle høstens kurs på skatt.no
Den andre siden
av skranken
Etter nesten 30 år i advokatfirmaet
Thommessen tar p
rosedyreadvokat
Arne Ringnes steget over til Høyesterett.
Tekst: Silje Borchgrevink Fjeldstad
Foto: Thomas Haugersveen
– Da jeg var 19 år var jeg dekksgutt på
en lastebåt i åtte måneder. Jeg husker
godt at jeg styrte oppover Amazonasfloden, inn Maracaibo-bukten i
Venezuela og forbi frihetsstatuen opp
Hudson river, sier Arne Ringnes der
han sitter på en sofa på Cafe sjakk
Matt i Vika, Oslo.
I noen sekunder vandrer øynene
hans til et sted på den andre siden av
Atlanterhavet, før han vender blikket
tilbake til kaféen.
– Det var et eventyr, og jeg gjorde
det fordi jeg hadde et ønske om å
utfordre meg selv. Oppleve et helt
annet miljø, og gjøre noe annet, forteller han og tar en liten slurk av den
sorte kaffen. Utenfor venter utålmodige biler på å slippe gjennom lyskrysset som skjærer gjennom landskapet
av kontorbygningene som huser flere
av hovedstadens store advokatfirmaer
ved Vika terrasse. Et steinkast unna
ligger en buet kontorbygning som
rommer advokatfirmaet Thommessen,
der Ringnes har vært i 28 år. Men nå
skal han altså, som da han var i slutten
av tenårene, gjøre noe helt annet.
– Det er jo de faglige utfordringene
og utfoldelsesmulighetene som tiltrekker meg, og som er grunnen til at
jeg søkte stillingen i Høyesterett.
Mulighetene til å arbeide med hele
det juridiske området, og det å være
dommer, forteller han.
Før Arne Ringnes endte opp i
Thommessen, som den gang het
Thommessen Karlsrud Heyerdahl &
Brunsvig, var han førstekonsulent i
Justisdepartementets lovavdeling, og
jobbet også som dommerfullmektig i
Indre Follo sorenskriverembete. Med
immaterialrett som spesialfelt har han
gjort seg bemerket i skranken, der han
blant annet har hatt kjente saker som
Tripp-trapp-saken og Napster-saken i
Høyesterett.
– Hvorfor ble du interessert i feltet?
– Jeg har alltid vært glad i kunst og
litteratur. Og så er jeg opptatt av de
interesser som begrunner immaterialretten, det å legge det rettslige grunn-
16
laget for kunstneriske frembringelser,
teknologiutvikling, samt innovasjon
og nyskapning, forteller han.
Når Ringnes ikke er på jobb leser
han litteratur og er sammen med
familien. Enten hjemme i Oslo eller
ved hytta på Nøtterøy. I sommer skal
han være der sammen med sin kone,
Cecilie Haneborg som også er advokat.
– Hun arbeider med helt andre
områder enn meg, blant annet familiesaker. Vi møttes på første avdeling i
1977. Vi ble ikke kjærester med en
gang, men det gikk nokså raskt, smiler
han.
De to barna, Knut og Cathrine
studerer ikke jus, men har valgt finans
og psykologi.
– De har andre interesser, og jeg
synes det er flott at de er selvstendige,
forteller Ringnes mens stemmene til
de andre kafégjestene summer i bakgrunnen.
I Høyesterett
kan man få spørsmål
som er et sannhetens
øyeblikk i saken
Internasjonalt
– En annen grunn til at jeg interesserer meg for immaterialrett er at
rettsområdet er usedvanlig spennende og internasjonalt i sin karakter.
Det er jo basert på internasjonale
konvensjoner, og de juridiske problemstillingene er ikke annerledes i
Norge enn i andre land. I går falt en
dom i amerikansk høyesterett som
handlet
om
videresending
av
kringkastingsprog
rammer, altså et
opphavsrettspørsmål som også kunne
kommet på spissen i Europa. Jussen
stilles kontinuerlig på prøve i forhold
til den teknologiske utviklingen,
forteller han engasjert.
– I vår tid har digitaliseringsteknologien, fremveksten av Internett og
nye måter å kommunisere på reist
mange nye juridiske problemstillinger.
Da blir spørsmålet om rettsreglene
klarer å møte den nye virkeligheten,
sier Ringnes.
Hendene skifter på å ligge foldet
på det brune trebordet, og gestikulere
der stemmen legger trykk på enkelte
ord. Han har mye prosedyreerfaring
bak seg, og skal nå ta steget over til den
andre siden av skranken.
– Jeg har hatt fem ankesaker i
Høyesterett, og jeg mener at det å
prosedere i Høyesterett er det største
en prosedyreadvokat kan oppleve. Det
er da man får testet sine juridiske
argumenter, og det å stå i skranken
opplever jeg som særdeles tilfredsstillende. I Høyesterett kan man få spørsmål som er et sannhetens øyeblikk i
saken, hvor man føler at saken befinner
seg på en knivsegg, forteller han.
– Svaret på spørsmålet kan avgjøre
hele saken, kan man tenke som advokat. Det er en veldig krevende og tilfredsstillende opplevelse, sier han.
– Hvorfor har du ikke søkt
Høyesterett før?
– Det har vært en tanke som har
streifet meg opp gjennom årene, men
jeg har alltid hatt et altoppslukende
yrke som advokat, med mange interessante saker og flotte klienter. Jeg vil si
at jeg har tenkt seriøst på å søke siden
i fjor høst, sier han.
– Tanken begynte å modne hos
meg, sier Ringnes, og tar en kort pause
før han fortsetter;
Jeg tenkte gjennom mitt liv og hva jeg
har utført og fått oppleve som jurist.
Og hva jeg har lyst til å få ut av den
gjenværende delen av mitt yrkesliv.
Og da ble det klart for meg at det å
være dommer i Høyesterett ville være
en optimal oppgave og et privilegium
fordi jeg er svært opptatt av juss og
samfunnsspørsmål, forteller han.
Unntatt offentlighet
I fjor vår utlyste Høyesterett to stillinger, og da kom ingen søkere. Etter en
stor debatt om «hemmelige søkerlister»
i media, altså at søkere kunne be om å
Juristkontakt 6 • 2014
Nye høyesterettsdommere
få unnta sin søknad fra offentligheten,
kom i alt 12 søknader inn til de to stillingene. En av søknadene som var unntatt offentlighet var Arne Rignes’.
– For meg personlig var det ikke
avgjørende at min søknad var unntatt
offentlighet. Men det var viktig av
hensyn til mine klienter, firmaet og
mine kollegaer. Det var jo veldig stor
interesse for dette spørsmålet i forkant, og mange hadde meninger om
det. Noen sa at hvis en som søker til
Høyesterett ikke tåler å være en
offentlig søker egner ikke vedkommende seg som dommer i Høyesterett,
Juristkontakt 6 • 2014
fordi man ikke har den styrkes som
kreves, forteller Ringnes.
– Det mener jeg er en klar misforståelse. Hensynet til at det kan være
ubehagelig å stå på en offentlig søkerliste er ikke relevant. Det står i forarbeidene til offentleglova. Det er den
næringsmessige eller forretningsmessige siden av saken som er det viktige
her, sier han.
– Jeg lever ikke isolert fra mine
kollegaer og den praksis jeg driver, så
lenge jeg er partner. Jeg er nødt til å
gjøre det som er riktig for advokatvirksomheten, sier han.
– Mener du dette bør bli en permanent ordning?
– Flere tungtveiende hensyn tilsier
at søkerlisten bør være offentlig. Mot
det står hensynet til å få gode søkere,
så da blir jo spørsmålet hvilket hensyn
man bør legge avgjørende vekt på. Jeg
personlig tror man bør velge den løsningen som sikrer flest og best søkere,
sier han.
Ringnes kom til det som i dag heter
Thommessen i 1986 som advokatfullmektig. To og et halvt år senere ble
han partner i ett av firmaene som
senere skulle bli blant de største i
17
Norge. På spørsmål om han vil si at
han er en «sulten» person, tenker han
seg om i noen sekunder.
– I den forstand at jeg har ambisjoner og vil oppnå noe, så kan man kanskje bruke det ordet. Men jeg har ikke
spisse albuer, så dersom man legger
det i utrykket kjenner jeg meg ikke
igjen. Jeg arbeider målbevisst, og legger mye arbeid i å oppnå det jeg ønsker
å få til, sier han og skifter sittestilling.
– Men man skal være klar over at
jeg ble partner i en tid som ligger 25 år
tilbake. Det var en annen tid, sier han
og utdyper; Det gikk raskere å bli
partner den gangen. Likevel gikk jeg
ikke inn i firmaet med en klar ambisjon om å bli partner. Vi var ikke så
karrierebevisste den gangen, det er
annerledes i dag. De unge i dag er
bevisste på å gjøre karriere. Min ambisjon var å gjøre en så god jobb som
mulig, lære så mye som mulig og få
utfolde meg som advokat, sier han.
Profilerte saker
Gjennom sine år i firmaet fikk Ringnes
mange profilerte saker innenfor
immaterialrett. Særlig Napstersaken
ble mye omtalt i media og fikk oppmerksomhet i det juridiske miljø.
Hovedspørsmålet var om det å lenke
til ulovlig utlagte filer var en krenkelse
av opphavsretten. Høyesterett tok
ikke stilling til spørsmålet, men løste
det på den subsidiære grunnlag som
var medvirkningsansvar.
– Det er mulig at saken ikke var
helt moden. Det var en «front-edge»
sak, og det kan tenkes at den hadde
trengt noen flere år. Det er illustrerende at denne saken var i 2005, og
først i 2014 fikk vi avklaring av lenke-spørsmålet via Retriver-dommen
fra EU-domstolen.
– Flere mente at Høyesterett
hoppet over gjerdet der det var lavest
i denne saken. Hva tenker du selv om
det når du skal bli dommer?
– Høyesterett skal gå skrittvis frem,
og ikke ta for store skritt når man ikke
kan overskue konsekvensene av en
endelig konklusjon. I Napster-
18
dommen uttrykker Høyesterett skepsis til at lenking er opphavsrettslig tilgjengeliggjøring, men konkluderer
ikke endelig, sier han.
– Jeg har tenkt at det er et utrykk
for klokskap fra Høyesterett, og ettertiden har bekreftet det. Spørsmålet
var den gang uavklart internasjonalt,
mens EU-domstolens dom i Retriversaken fra 2014 er basert på de samme
opphavsrettslige synspunktene som
rettighetshaverne, som jeg representerte, anførte i Høyesterett. At
Høyesterett valgte å gi rettighetshaverne medhold på grunnlag av erstatningsrettslig medvirkning, var i seg
selv en viktig seier, sier han.
For meg personlig
var det ikke avgjørende
at min søknad var
unntatt offentlighet
Ringnes satt på kontoret sitt med
hjertet i halsen den 26 mai, og fulgte
med på Domstolsadministrasjonens
hjemmeside. Da han så sitt eget navn
på PC-skjermen var det mange følelser
som meldte seg.
– Jeg var veldig glad, lettet og stolt,
smiler han.
– I alle disse årene har jeg hatt
interessante saker som har oppslukt
meg som advokat. Jeg føler at jeg har
representert interesser som har vært
viktige. Jeg har hatt et nært og fruktbart samarbeid med mine kollegaer.
Det tyngste for meg i denne prosessen
har vært å tenkte på hvordan det blir å
forlate firmaet. Det blir vemodig, men
det er en tid for alt, sier han.
– Har du fått mange spørsmål
knyttet til en nedgang i lønn?
– Jeg synes det er lite fokus på det.
Jeg kommer til å klare meg fint, og de
kommentarer jeg får er at folk synes
jeg har gjort et riktig og et spennende
valg, forteller han og legger til;
– Jeg er privilegert som har hatt
gode advokatinntekter, og for meg er
det det faglige innholdet i jobben som
er viktigst, sier han.
Advokatmat
Det drar seg til mot ettermiddag, men
enda noen timer til folk går hjem fra
terrassen i Vika. Noen hundre meter
vestover mot sjøen, ligger hotellet
«The Thief» på Tjuvholmen. Eid av
Stordalen, men selve navnet har noen
andre registrert i patentregisteret.
Stordalens folk mener rettighetene til
«tyven» er stjålet, og utfra oppslag i
media i sommer fremkommer det at
dette blir advokatmat. På matbutikken
Meny som ligger i gåavstand fra cafeen
der Ringnes sitter denne dagen, selges
to yoghurter der eierne av det ene
mener begrene er mistenkelig like.
Også noe advokater vil tygge på.
– Hvor ligger fremtidens tvister
innenfor immaterielle rettigheter?
– Her må man skille mellom kjennetegn, opphavsrett og patenter.
Innenfor patentretten vil det nok være
«business as usual», og jeg tror fremtidens tvister særlig vil ligge innenfor
farmasi, olje og gass. Det er spennende
at det nå etableres en europeisk
patentdomstol. Selv om domstolen
ikke har kompetanse i Norge, kan den
indirekte få virkning for patentsaker i
Norge, forteller han.
– Innenfor merkevare vil vi nok i
årene som kommer se en økning av
tvister. Grunnen er at varemerkene og
produktenes innpakning, layout og
design blir viktigere for bedriftene slik
at de kan skille seg fra hverandre. Det
ligger store verdier i disse kjennetegnene som bedriftene må beskytte,
opplyser han.
– Og da ligger det også en økonomisk oppside i å snylte på den goodwillen som er knyttet til kjennetegnene på produktene. Jeg tror vi vil se
en økning i tvister, uten å ha noe
empiri å slå i bordet med, uttaler
Ringnes.
– Når det kommer til opphavsretten er det litt vanskeligere å spå hvil-
Juristkontakt 6 • 2014
Nye høyesterettsdommere
– Høyesterett skal gå skrittvis frem, og ikke ta for store skritt når man ikke kan
overskue konsekvensene av en endelig konklusjon, sier Ringnes.
Juristkontakt 6 • 2014
ken vei det vil gå. Men med den
rivende teknologiske utviklingen, for
eksempel streaming, er det behov for
rettsavklaring og det vil også oppstå
nye juridiske problemstillinger i årene
fremover.
Som eksempel på hvor raskt utviklingen går, minner han om at svært få i
Norge i det hele tatt hadde hørt om
Netflix for to år siden og at også
Spotify og Wimp er relativt nye tjenester.
– Og klarer rettsreglene å holde
tritt med denne utviklingen?
Arne Ringnes speider ut av vinduet
igjen. Det virker ikke som at tankene er
helt på den andre siden avAtlanterhavet,
men kanskje på andre siden av lyskrysset der han nå forlater firmaet han har
jobbet for i nesten 30 år.
– Jeg har hatt flere saker som kan
illustrere at rettsreglene ikke er godt
nok tilpasset den moderne virkeligheten i dag. Likevel har vi i løpet av de
senere år fått nye EU-direktiver og en
viktig revisjon av åndsverksloven for
noen år siden, med sanksjonsregler
som skal styrke rettighetsbeskyttelsen
mot fildeling. Ulovlig fildeling er et
stort problem. Et sentralt element i å
løse problemet er fremveksten av lovlige strømmetjenester, som har hatt
mye å si for å redusere ulovlig utnyttelse på Internett, sier han.
– Relativt rimelige og teknisk gode
tjenester med et stort tilbud av film og
musikktjenester med stort repertoar
betyr mye, opplyser han.
Intervjuet er straks ved veis ende.
Snart skal Ringnes forlate firmaet, ta
med seg sitt eget repertoar og dømme
i siste instans. Sommeren går med til
avkobling på Nøtterøy, og han håper å
få lest mye skjønnlitteratur som han er
så interessert i.
– Og jeg må også lese en del strafferett og straffeprosess. Det er det en
stund siden jeg har jobbet med, forteller han med et smil.
19
Lovforslag mot fremmedkrigere
Regjeringen vil hindre at privatpersoner deltar i væpnet konflikt
i utlandet, og sender på høring
forslag om å utvide forbudet
mot rekruttering til deltakelse
i væpnet konflikt.
I høringsnotatet foreslås å kriminalisere
rekruttering til deltakelse i væpnet konflikt, egen deltakelse i væpnet konflikt
som del av ikke-regulære styrker, og forbund om dette, samt angrep på norske
og allierte styrker på internasjonale
oppdrag, og forbund om dette.
Endringene foreslås nedfelt i straffeloven
1902.
Aldri før har så mange personer reist
ut fra Norge for å kjempe med militante
islamistiske grupper i ulike konfliktområder. I følge PST har 40-50 personer
med tilknytning til Østlandsmiljøet reist
til Syria. Flere av dem skal være tilknyttet militante grupper. Noen befinner seg
fortsatt i Syria, enkelte skal ha vært der i
over ett år. De fleste som har reist, er
unge menn uten tilknytning til Syria.
Myndighetene har også sett at enkelte
konvertitter, kvinner og mindreårige, har
reist til regionen.
– Privates deltakelse i væpnet konflikt i utlandet har blitt aktualisert
ytterligere med krigen i Syria. Både PST
og E-tjenesten er bekymret for terrorfaren når fremmedkrigere kommer tilbake
til Norge. Jeg deler denne bekymringen.
Vi må vurdere om strafferettslige virkemidler kan være effektive tiltak for å
forhindre deltakelse i krigshandlinger
ute, og dette høringsnotatet legger til
– Vi må vurdere om strafferettslige virkemidler kan være effektive tiltak for
å forhindre deltakelse i krigshandlinger ute, sier justis,- og beredskapsminister
Anders Anundsen (Foto: Thomas Haugersveen)
rette for en bred samfunnsmessig
behandling av disse spørsmålene, sier
justisog beredskapsminister Anders
Anundsen.
Krigshandlinger begått av fremmedkrigere rammes i stor grad av straffelovens bestemmelser. En generell kriminalisering av deltakelsen vil imidlertid
tydeliggjøre at slik deltakelse er straffbar.
Det er straffbart å verve noen til krigstjeneste for en fremmed stat. Å rekruttere til
andre styrker eller grupper som ikke
representerer en stat eller har noen form
for folkerettslig status, for eksempel opprørsstyrker, mindre stridsgrupper og bander, private firmaer og leiesoldater – faller
utenfor denne straffebestemmelsen. For å
opprettholde et effektivt forbud mot
rekruttering til deltakelse i krig på vegne
av andre enn det norske forsvaret, foreslås
derfor at all rekruttering til militær virksomhet for en fremmed stat eller en
ikke-statlig styrke eller gruppe forbys.
Samtidig vil regjeringen øke vernet
for norske styrker på oppdrag i utlandet.
– Norske soldater som deltar på
oppdrag i utlandet skal være beskyttet
mot angrep fra egne borgere i samme
grad som ved væpnet angrep i Norge. Jeg
sender derfor på høring et lovforslag som
kriminaliserer angrep på norske styrker i
internasjonale operasjoner i utlandet,
sier Anundsen
I en krigssituasjon rammes ulike former for deltakelse i militære operasjoner
mot Norge av den alminnelige landssvikbestemmelsen. Angrep mot norske eller
allierte styrker som deltar i en væpnet
konflikt i utlandet faller utenfor lovbestemmelsen. Det samme gjelder i en
fredsopprettende eller fredsbevarende
operasjon. Høringsfristen er 3. oktober
2014.
JURK inviterer til jubileumsfest
Juridisk rådgivning for kvinner (JURK)
fyller 40 år i år og rettshjelptiltaket inviterer i den anledning både nåværende og
tidligere medarbeidere til en stor
20
jubileumsfest 30.august klokken 19.00.
– Kvelden skal handle om mimring, god
mat og musikk. Vi har leid Månefisken,
og håper på feiring ut i de små timer. Det
er en stor glede for oss å kunne feire 40 år
med fri rettshjelp. Vi håper du vil feire
dagen sammen med oss, skriver JURK i
invitasjonen og oppfordrer til melde seg
på festen på [email protected] eller til å
finne ut mer på jurk.no. Egenandelen er
350 kr per person. Tidligere samme dag
holdes det et gratis faglig arrangement
i forbindelse med feiringen i Fritt Ords
lokaler i Uranienborgveien. Temaet er
«Den norske kvinnen – et mangfold av
kvinner og utfordringene de møter på i
dagens samfunn» og foredragsholdere
skal reflektere rundt problemstillinger
knyttet til karriere, vold og integrering
ifølge arrangøren.
Juristkontakt 6 • 2014
Politimestre på vent
Justis- og beredskapsdepartementet har
besluttet at det skal foretas en begrensning i åremålsperioden for politimestre,
og at det inntil videre skal foretas konstitusjoner av politimestre begrenset til 31.
desember 2015. Dette med bakgrunn i
at Politianalysen har vurdert politidistriktstrukturen og at en ikke skal komme
i en situasjon med et visst antall overtallige politimestre dersom oppfølgingen av
Politianalysen resulterer i en reduksjon i
antall politidistrikter. Blant politimestre
på begrenset åremål er Jon Steven
Hasseldal (43), som i statsråd 15. august
ble konstituert som politimester i
Østfold fram til 31. desember 2015.
Hasseldal har befalsutdanning og eksamen fra Politiskolen. Han har grunnfag i
privatrett og offentlig rett samt høgskoleutdanning i offentlig administrasjon og
ledelse. Han har videreutdanning fra
Politihøgskolen i funksjonsrettet ledelse,
ledelse og organisasjonsutvikling og
topplederkandidatprogrammet.
Nederland etterforsker sin største drapssak
Nederland begynner nå på landets største
drapssak – etterforskningen etter nedskytingen av Malaysia Airlines MH17 i
Ukraina. 173 nederlendere døde da flyet
ble skutt ned. 10 statsadvokater og over
200 politifolk etterforsker landets største
drapssak noensinne. – Vi har aldri tidligere
hatt en drapssak med så mange ofre, sier
Wim de Bruin fra påtalemyndigheten til
BBC, og tilføyer at gjerningsmennene kan
bli tiltalt for ikke bare drap, men også
ødeleggelsen av flyet og mulige anklager
om krigsforbrytelser, tortur og folkemord.
Ingen kan svare på hvor lang tid det
kan ta før noen stilles til ansvar eller om
Juristkontakt for bare
noen tiår siden ...
Juristkontakt for 40 år siden
”I samråd med Finansdepartementet har
Forbruker- og administrasjonsdepartementet
nå bestemt at de forskjellige administra
sjonsgrener kan kjøpe inn en blomsterbukett
til ansatte som fyller 50 eller 60 år.”
(Men bukettene må ikke overstige 50,- kroner,
presiseres det i rundskrivet)
Juristkontakt for 30 år siden
det vil bli mulig å få utlevert eventuelt
siktede. Totalt var det 298 mennesker
som døde. Kun 65 er identifisert så langt
og etterforskningen er vanskeliggjort av
at pro-russiske styrker ikke slapp andre
nær vraket i dagene etter nedskytingen.
Ønsker bidragsytere til bok om overgrep
Pensjonert politimann Bjørn Enoksen skal i samarbeid
med Kriminalteknisk forum (der medlemmene består av
kriminalteknikere og en del taktiske etterforskere innen
alvorlig kriminalitet) produsere en bok om ”overgrep mot
barn og svake i samfunnet” og ønsker å komme i kontakt
med jurister som kan bidra med historier og fakta. – Jeg har
hatt god dialog med noen av bistandsadvokatene i slike
saker, men ønsker å komme i kontakt med både bistandsadvokater og andre jurister som har arbeidet med slike
saker, og som kan ha historier å bidra med, sier Enoksen,
som ønsker å lage en bok som skal virke opplysende og
forebyggende. Han nås på [email protected]
”Kringkastingslovens §1 er endret for å gi
adgang til å utvide forsøksvirksomheten
med kringkastingssendinger fra andre enn
NRK. Den utvidede forsøksvirksomheten vil
være knyttet til nærkringkasting.”
(Et skritt på veien til fullstendig oppløsning
av NRK-monopolet)
Juristkontakt for 20 år siden
”Folk flest og våre politikere gjør seg overdrevne forestillinger om hva man kan oppnå
med skjerpelse av straffen.”
(Johs Andenæs om straff som preventivt
virkemiddel)
Juristkontakt for 10 år siden
”Vi har allerede fått respons fra jurister som
ønsker å jobbe frivillig. Vi ønsker oss også
egnede lokaler på gateplan.”
(Cathrine Moksness i nyoppstartede
Gatejuristen i Oslo)
180x33 annonse_Layout 1 05.01.11 09.55 Side 1
V I O V E R S E T T E R J U R I D I S K E D O K U M E N T E R F O R J U S T I S D E PA R T E M E N T E T, O V E R
100 ADVOKATKONTORER, RETTSINSTANSER OG POLITIDISTRIKT OVER HELE LANDET.
VI T ILBYR OGSÅ TOLKETJENES TER TIL OVER 90 SPRÅK.
Tlf: 922 46 373, E-post: [email protected], www.amesto.no
Translations
Juristkontakt 6 • 2014
21
Rettssikkerhetsprisen til asyladvokater
– Det er en systemsvikt
i behandlingen av asylsakene
Advokatforeningens aksjonsog prosedyregruppe er tildelt
Rettssikkerhetsprisen for
2014. – Det nåværende systemet for utlendings- og asylsaker kan ikke opprettholdes,
mener advokatene Arild Humlen og Jonas W. Myhre.
Tekst og foto: Ole-Martin Gangnes
Advokatforeningens aksjonsog prosedyregruppe har i drøyt syv år arbeidet med utlendings- og asylsaker. I
sommer leverte gruppen sin sluttrapport og i september tildeles gruppen
Rettssikkerhetsprisen, prisen som er
opprettet av Juristforbundet og som
gis til personer eller organisasjoner
som har bidratt til å styrke rettssikkerheten. Aksjons- og prosedyreprosjekt har
mottatt nesten 1800 henvendelser fra
asylsøkere som har fått endelig søknadsavslag fra utlendingsmyndighetene. Etter gjennomgang av sakene ble
rundt 70 saker valgt ut og henvist til
advokat for rettslig prøving – og om
lag 70 prosent av disse sakene, som til
nå er avsluttet, har endt med positivt
22
resultat for klienten. Enkeltmennesker
og familier som ellers ville ha blitt
sendt ut av landet har fått opphold.
”Gruppen har gitt et viktig bidrag
til asylsøkeres og innvandreres rettssikkerhet og menneskerettigheter»,
skriver juryen for Rettssikkerhetsprisen
om Advokatforeningens aksjonsog
prosedyregruppe.
”Innvandring fra andre deler av
verden og behandlingen av asyl- og
immigrasjonssøknader representerer
en av de største rettssikkerhetsutfordringene i vår tid. Området er sterkt
rettslig regulert og søkernes behov for
rettshjelp dekkes ikke alltid på en tilfredsstillende måte», skriver juryen. Juryen mener god rettshjelp for
asylsøkere og innvandrere er spesielt
viktig fordi styrkeforholdet i slike
saker er skjevt med Staten, Utlendings
myndighetene og Regjeringsadvokaten
som motpart.
”Gjennom dette arbeidet har søkelys blitt satt på prinsipielle spørsmål
som igjen har gitt grunnlag for avklaring
av den nærmere forståelse av regelverket. Gruppen har spesielt satt søkelys
på lengeværende barns rettsstilling.
Gruppen har også bidratt til omlegging
av Utlendingsnemndas prosedyrer»,
skriver juryen i sin begrunnelse.
Rettssikkerhetsprisen er opprettet
av Norges Juristforbund og prisen er
et stipend på kr 50 000,-.
Prosedert gratis
Juryen berømmer også de prisvinnende
advokatene for arbeidsformen gruppen
har utviklet. Flere arbeider sammen
med enkeltsaker, men også med prinsipielle spørsmål. Et stort antall advokatkontorer har bidratt ved å prosedere
sakene gratis for domstolene. Juryen
sier de ser dette som en «spesielt effektiv måte å arbeide for ressurssvake
gruppers rettigheter» og konkluderer
med at gruppen har «gitt et viktig
bidrag til asylsøkeres/innvandreres
rettssikkerhet og menneskerettigheter,
og derigjennom også til styrking av
rettsstaten, menneskerettigheter og
demokrati».
Prisen deles ut under Retts
sikkerhetskonferansen i Gamle Logen
i Oslo 17 september.
Advokatene Arild Humlen og
Jonas W. Myhre var initiativtakere til
opprettelsen av Advokatforeningens
aksjonsog prosedyregruppe og har
vært henholdsvis leder og nestleder
for gruppen.
– Det har deltatt både advokater
og organisasjoner, nasjonale som internasjonale, i utvelgelse av saker. Og til
de som har gått til rettslig prøving har
frivillige advokater stilt opp.
Alle vi har spurt har sagt ja til det. I
tillegg har vi hatt god hjelp av jusstudenter. Den flotte samfunns- og dugnadsånden har vært en fin sideeffekt i
Juristkontakt 6 • 2014
Advokatene Arild Humlen og Jonas W. Myhre har vært henholdsvis leder og nestleder for Advokatforeningens
aksjonsog prosedyregruppe.
dette prosjektet, sier Arild Humlen og
Jonas W. Myhre til Juristkontakt.
– Modellen kunne brukes på også
andre rettsområder. Det er flere områder der det bør være en større legalitetskontroll av forvaltningen – utsatte
grupper som ikke evner å bringe
sakene sine for en domstol og dermed
opplever rettighetstap og overgrep,
sier Humlen.
Han mener en av de siste sakene
gruppen har engasjert seg i er illustrerende. Det gjaldt et ektepar fra Kongo
som satt i kirkeasyl og som hadde fått
vedtak om utsendelse.
– UNEs vurdering var at det ikke
var farlig for dem å reise tilbake til et
Juristkontakt 6 • 2014
bestemt område. Men når vi undersøkte situasjonen var det en helt annen
historie som ble avdekket. Det forelå
en reell trussel mot denne gruppen.
Resultatet var at dommeren umiddelbart stanset utsendelsesprosessen.
Dette vil aldri skjedd uten en rettslig
prøving av saken. I det tilfellet hadde
ikke UNE undersøkt saken tilstrekkelig. Vi sitter igjen med en følelse av at
personer i tilsvarende situasjoner har
blitt tvangsutsendt. Dette hadde ikke
blitt avdekket uten at gruppen hadde
arbeidet med saken, sier Arild
Humlen.
I aksjonsog prosedyregruppens
(A&P) sluttrapport, skriver de:
”Det er sannsynlig at de saker som
er kommet til A&Ps kjennskap utgjør
toppen av et isfjell (…) I mange av de
saker A&P har vunnet frem har det
dreiet seg om svært alvorlige forhold,
hvor klagerne hadde møtt livstruende
sanksjoner dersom ikke A&P hadde
engasjert seg»
– Gjennomgang av sakene og
arbeidet i disse årene gjenspeiler en
tendens og viser at det er en systemsvikt i behandlingen av sakene.
Det er helt klart nødvendig med en
systemomlegging. Det nåværende
systemet kan ikke opprettholdes. Vi
foreslår alternativer og kommer med
anbefalinger til lovendringer. Det kan
23
gjøres fordi det for første gang er
identifisert svakhetene ved systemet
og kartlagt hva som svikter, sier Arild
Humlen og Jonas W. Myhre.
Foreslår endringer
I gruppens rapport foreslås det regelendringer. For å sikre en reell tilgang
til domstolene må det finne sted
endringer i rettshjelploven og utlendingsloven som utvider adgangen til
fri sakførsel i utlendingssaker, heter
det i rapporten. De mener det er et
stort behov for kontroll med utlendingsforvaltningen fordi «A&P i en
rekke saker har dokumentert at det
begås feil av UNE».
Gruppen mener også at Oslo tingrett, og ikke Fylkesmannen, bør
avgjøre spørsmål om fri sakførsel.
Dette fordi de mener Oslo tingrett har
den beste kompetansen til å avgjøre
det og fordi tingretten ikke er en del av
et statlig behandlingsapparat.
Gruppen mener at Utlendnings
nemnda (UNE) ikke tilbyr den rettssikkerheten som bør kunne forventes i
utlendingssaker og foreslår en ny klagesaksprosess.
ens aksjonsAdvokatforening
rett
pe i utlendings
rup
reg
dy
og prose
14
20
2007
ag
omheten og forsl
Rapport fra virks
(H)
Arild Humlen
om regelendringer
okat)
re (tidl. HR adv
og Jonas W. Myh
”Klagesaksbehandlingen i utlendingssaker må organiseres etter de
samme grunnleggende regler for god
saksbehandling som gjelder for domstolene. Det vil si etter prinsippene om
partsoffentlighet, kontradiksjon, muntlighet og bevisumiddelbarhet. Hoved
regelen må være at det gjennomføres
muntlige forhandlinger i alle saker, men
med en betryggende og realitetsbasert
ressurstilpasning i den enkelte sak. Blant
annet for å unngå en diskusjon om opprettelse av særdomstoler, mener A&P at
en smidigere løsning kan være et
uavhengig forvaltningsorgan, med
Fylkesnemnda for barnevern og sosiale
saker som tjenlig modell.»
Når det gjelder lengeværende barns
rettsstilling, foreslår de en hovedstruktur, blant annet at det skal innvilges
opphold etter 6 år i landet og at generelle innvandringsregulerende hensyn
ikke kan være utslagsgivende for om
barns familiemedlemmer får opphold.
Advokatene advarer mot økt politisk styring på feltet.
”En utvidet adgang til instruksjonsmyndighet øker faren for politisering
av et rettighetsbasert felt, og utlendingsretten som juridisk disiplin
undergraves. For at Norge skal kunne
overholde sine internasjonale forpliktelser er det svært viktig at internasjonale konvensjoner blir tolket ut fra en
faglig juridisk metode og ikke ut fra
hva som er politisk opportunt», skriver
de.
Aksjons- og prosedyreprosjektet er
nå inne i sin avviklingsperiode, men
flere av sakene pågår fortsatt.
Resultatet av arbeidet har dessuten
vært oppe i Stortinget via en interpellasjon fra Venstres Trine Skei-Grande.
– En misvisende rapport
Det sier Utlendingsnemnda
(UNE) om Advokatforeningens
rapport.
«Rapporten er preget av for sterke
konklusjoner på spinkelt grunnlag, en
skjev fremstilling av tidligere evalueringer av UNE, og at relevant informasjon er utelatt», skriver Utlendings
nemnda (UNE) om rapporten fra
Advokatforeningens aksjonsog prosedyregruppe.
”De fremstiller det som om de
vinner fram i de fleste saker. Dette
stemmer ikke. Av de sakene som er
24
avgjort gjennom rettskraftig dom, har
gruppa vunnet 13 og UNE fått medhold i 21. De fremstiller det som en
seier for seg, og et tap for UNE, i 23
saker hvor UNE selv har gjort om tidligere avslag. Dette er misvisende, for
når UNE gjør om, er det fordi også
våre beslutningsfattere er enige i at
omgjøring er riktig. Dette skjer dessuten helt ordinært, i et mye større antall
saker, nesten 1000 bare i fjor. Selv om
UNE selvfølgelig kan komme til å
gjøre feil, skjer omgjøringene i all
hovedsak fordi sakene har endret seg
etter vedtaket i klagesaken og ikke
fordi det opprinnelige vedtaket var
feil, skriver UNE.
”Totaltallene viser at Aksjons- og
prosedyregruppa har sett på nesten
1800 saker, og de har 13 dommer som
har gått mot UNE, dvs. et utvalg på
mindre enn en prosent av de sakene de
har vurdert. Dette harmonerer dårlig
med de sterke generelle utsagnene de
kommer med om hva tallene viser,
mener UNE.
Og videre:
«Aksjons- og prosedyregruppa skriver
om det de kaller systematiske saksbehandlingsfeil i UNE, men de har ikke
støtte for konklusjoner og karakteristikker verken i rettspraksis eller fra
Sivilombudsmannen.” Juristkontakt 6 • 2014
Rettssikkerhetskonferanse
i september
Rettssikkerhetsprisen for 2014 tildeles
Advokatforeningens aksjonsog prosedyregruppe under Rettssikkerhets
konferansen i Gamle Logen i Oslo 17.
september. Den årlige konferansen
åpnes av Curt A. Lier, president i
Norges Juristforbund, og konferansier
er Cathrine Moksness, leder for
Gatejuristen i Oslo og selv tidligere
vinner av Rettssikkerhetsprisen.
Foruten prisutdeling er det en
rekke temaer og deltakere: Hans-
Wilhelm Steinfeldt, historiker, forfatter og tidligere NRK-korrespondent i
Moskva skal snakke om utviklingen av
den russiske rettsstaten under Putin.
Helga Aune, PhD, advokat/partner
hos Advokatfirmaet HBN Henriksen
Bakke-Nielsen og tidligere postdoktor
ved Det juridiske fakultet i Oslo, tar
opp likestilling og rettssikkerhet.
Ytringsfrihetens kår i vår tid er
tema for advokat Jacob Mchangama,
sjefsjurist ved den danske tenketanken
CEPOS og aktiv samfunnsdebattant
med fokus på menneskerettigheter og
ytringsfrihet.
Liv Finstad, sosiolog og professor i
kriminologi ved Det juridiske fakultet
i Oslo, foredrar om politi, legitimitet
og rettssikkerhet. Etter konferansen inviterer Jurist
forbundet deltakerne til et glass og en
prat i Gamle Logens salonger.
Rettssikkerhetsprisen
• Opprettet av Norges Juristforbund og tildeles én
eller flere personer, en institusjon eller en organisasjon som i løpet av foregående år eller over lenger
tid har utmerket seg i sitt arbeid eller virke ved å
styrke rettssikkerhet og likhet for loven innenfor
sitt virkeområde, bidra til økt forståelse for og
innsikt i lov- og regelverket og bidra til mer effektiv
saksbehandling og sikrere beslutninger gjennom
utnyttelse av juridisk kompetanse. • Juryen har bestått av Hege Brækhus (professor dr.
juris ved Det juridiske fakultet i Tromsø), Hanne
Sophie Greve (lagmann i Gulating lagmannsrett),
Pål W. Lorentzen (advokat og representant
Advokatforeningens rettssikkerhetsutvalg), Knut
Storberget (stortingsrepresentant og tidligere
justisminister) og Curt A. Lier (president i Norges
Juristforbund)
• Tidligere vinnere av prisen er Asbjørn Kjønstad
(2013), Juridisk Rådgivning for Kvinner, Juss-Buss,
Jushjelpa i Midt-Norge, Jussformidlingen i Bergen
og Jusshjelpa i Nord-Norge (2012), Tore Sandberg
(2011), Carsten Smith (2010), Ada Sofie
Austegard og Stine Sofies Stiftelse (2009),
Gatejuristen ved Cathrine Moksnes (2008), Trygve
Lange-Nielsen (2007), Anders Bratholm (2006).
Juristkontakt – magasinet for hele jus-Norge
Neste utgave av Juristkontakt kommer 1. oktober
Annonsefrist 19. september
Ring: 918 16 012 eller e-post: [email protected]
Juristkontakt 6 • 2014
25
Samfunnsansvar
Advokatfirmaet Ad Arma
i Porsgrunn er det første
advokatkontoret i landet som
har tatt inn en lærling. – Det
overordnede målet for oss var
å ta et bittelite samfunnsansvar.
I ettertid ser vi at vi har fått
tilført en viktig ressurs f irmaet
vårt har behov for,
sier Erik Fekete.
Tekst og foto: Cecilie Kult
Fekete er, sammen med Ole Revhaug,
faglig og administrativt ansvarlig for at
Pernille Karlsson (16) får opplæringen
som fører til fagbrev i kontor og administrasjon.
Allerede mens Pernille gikk på
ungdomsskolen bestemte hun seg for
å bli advokat. Vanligvis måtte sandefjordjenta først ha tatt tre år på videregående skole, før hun kunne startet på
jusstudiene og dermed fått praksisplass på et advokatkontor. Etter at den
videregående skolen i Sandefjord innførte en ny studiemodell, får imidlertid Pernille anledning til å bli kjent
med jussmiljøet langt tidligere.
– Denne studiespesialiseringen er
lagt opp annerledes enn andre fagutdanninger. I stedet for å gå to år på
skole og deretter to år i bedrift, tegner
vi lærlingkontrakt med bedrift allerede første skoleår, forteller Pernille og
fortsetter:
– Programmet som kalles SSSS
(Studiekompetanse med Salg, Service
og Sikkerhet) går over fire år med en
gradvis opptrapping av arbeidsdager.
26
– Det er advokat jeg vil bli, så jeg er veldig glad for at jeg har fått denne sjansen til å
bli kjent med fagfeltet så tidlig, sier Pernille Karlson (16).
Det første året er jeg fire dager på
skolen og én dag i bedrift. Det siste
skoleåret har jeg fire dager i uken i
bedriften og bare én dag på skolen.
Målet mitt er å få mest mulig innsikt i
advokatvirksomheten samtidig som
jeg får både fagbrev og studiekompetanse.
Gro Amundsen, som er fagutvikler
ved Sandefjord Videregående skole,
koordinerer det nye skoletilbudet i
Vestfold. Det er også hun som fikk
AdArma med som opplæringsbedrift.
– Vanligvis gis fagbrev etter tre til
fem år og elevene kan deretter velge å
ta et år påbygging slik at de får generell
studiekompetanse. I dette fireårige
studieløpet får elevene dobbel kompetanse, forteller Amundsen og gjør
samtidig oppmerksom på at tilbudet
ikke passer for alle.
– Før man får skoleplass hos oss har
vi intervjurunder for å teste ut modenhet og interesseområder. Det er viktig
at de unge mener alvor og at de har
den modenheten som kreves for å gå
inn i en arbeidstagerrolle, sier hun.
Det er i dag bare videregående skoler
i Sandefjord og Fredrikstad som tilbyr
ordningen med kombinert studiekompetanse og lærlingordning fra første år i
kontor- og administrasjonsfaget.
Får innsikt
Selv om det er fagbrev innen kontor
og administrasjon som er formålet
med lærlingplassen, er det ikke bare
ordinært kontorarbeid Pernille utfører.
Juristkontakt 6 • 2014
med egennytte
– I tillegg til å få opplæring av våre to
andre sekretærer, der hun blant annet
lærer å registrere nye saker, får hun også
innsikt i sakene vi advokater jobber
med. Hun har også vært med i retten og
fått overvære en hovedforhandling.
Opplæringen vi driver er dialogbasert
og vi merker allerede at oppgavene
Pernille utfører frigjør tid for oss advokater, så tiden vi bruker på opplæring får
vi igjen andre steder, sier Revhaug.
Alle de seks advokatene i Ad Arma
er enige om at det er viktig å støtte
ungdom under utdanning.
– Etter å ha fått noen år på baken
forstår man hvilken kraft det ligger i
– Pernille inspirerer oss til
å være fremtidsrettet og
får oss til å skjønne at de
som vokser opp i dag ikke
slår opp i «Gule sider», sier
advokatene Ole Revhaug
og Erik Fekete i advokatfellesskapet Ad Arma.
ungdommen. Det er god arbeidskraft,
samtidig som de både er lærevillige,
lærenemme og nysgjerrige. De bidrar
dermed til å bygge en kultur for læring
og utvikling, sier Fekete.
Hvem er billigst i landet her?
Strømprisen endrer seg fra time til time og det er så å si umulig
å alltid ha den billigste strømavtalen – men løsningen er enkel:
Som medlem i Juristforbundet kan du få TOPP 5-GARANTI!
Enkelt å bestille - gratis å bytte!
Les mer og bestill TOPP 5-GARANTI
på norgesenergi.no/juristforbundet
Juristkontakt 6 • 2014
27
Politiet klarer
ikke å beskytte
landets mest
truede
«Beate» er en av 856 personer som lever
i skjul i Norge, under den strengeste
sikkerhetskoden politiet kan tilby.
28
Juristkontakt 6 • 2014
• Toppjurist rystet over sviktende vern av kvinner
av volds- og trusselutsatte mennesker
• Hundrevis
lever i skjul i Norge på «hemmelig» adresse som
vern mot personer som truer med å drepe dem.
har fått tak i dokumenter der politiet
• Juristkontakt
innrømmer at de ikke kan garantere for sikkerheten
til de som må ha samfunnets høyeste beskyttelse,
slik systemet er i dag.
unnlater regjering og påtalemyndighet
• Samtidig
å ta i bruk det verktøyet Stortinget har gitt dem:
Omvendt voldsalarm, hvor utøvere av vold- og trusler må bære en elektronisk «bjelle» som varsler politiet når han eller hun nærmer
seg offeret.
Tekst og foto: Tore Letvik
I denne saken setter Juristkontakt
søkelyset på det livet flere hundre
mennesker, de fleste kvinner, lever
som følge av at de er forfulgt og jaktet
på av personer som truer med å ta
livet av dem.
Med hjemmel i Offentlighetsloven
har vi krevd innsyn i regjeringens
dokumenter, via offentlige journaler
og fått innsyn i dokumenter som opprinnelig var ment å hemmeligholdes.
Dokumentene er merket «Unntatt
offentlighet». De avdekker graverende
problemer i systemet som skal ivareta
sikkerheten for landet mest volds- og
trusselutsatte mennesker.
Juristkontakt 6 • 2014
«Det er utfordrende å sitte som
lokalt politi og møte forventningsfulle
trusselutsatte som trenger beskyttelse.
Det høyeste nivået vi i realiteten kan
tilby er kode 6. Vi vet at selv om kode 6
er innvilget er den trusselutsatte
avhengig av utrolig tett oppfølging og
konstant kyndig veiledning for at de
skal forbli i skjul. Dette er en totalpakke
som vi pr. dags dato ikke er i stand til å
tilby. Vi har pr. dags dato ikke nok res(s)
urser, og heller ikke nok kompetanse
om hvordan vi skal skjerme de trusselutsatte i alle tenkelige systemer».
Dette skrev politimester Hans Vik i
Rogaland politidistrikt i et brev til sjefen for Kripos den 27. august i fjor.
Rogaland politidistrikt har hatt en
samordnende funksjon i politiet i
såkalte kode-6-saker i et samarbeid
med Oslo politidistrikt og Senter for
tilpasset opplæring AS. De har, med
politimester Vik i spissen, tatt initiativ
til å få på plass ytterligere sikkerhetstiltak for at systemet skal kunne gi de som
trues bedre beskyttelse. Ett sentralt
forslag er at de som gis kode 6-beskyttelse, i tillegg til ny adresse også må få
helt nytt personnummer. I mars i år
sendte de et felles brev til Politi
direktoratet, med forslag om å etablere
bedre
samarbeidsrutiner
mellom
offentlig etater og med forslag om at
bruk av kode 6 også må innebære endring av personnummer. Men fortsatt
har ingen endringer funnet sted.
29
Av beskyttelsestiltak finnes to former for adressesperre i Norge, som går
under betegnelsene kode 6 og kode 7.
Av disse er kode 6 det høyeste sikkerhetsnivået, og klassifiseres som strengt
fortrolig. Kode 7 klassifiseres som fortrolig. Adressesperre etter kode 6
innebærer at opplysninger om personens adresse ikke skal gis til noen.
Når en person registreres under
kode 6 i folkeregisteret, vil adressen
bli skjermet slik at den som søker etter
en person i registeret vil få opplyst
navn og personnummer, mens adressefeltet merkes «strengt fortrolig».
Adressesperre etter kode 7 innebærer at personens adresse ikke skal
utgis til private. Adresseopplysningen
er imidlertid tilgjengelig for alle
offentlige myndigheter som har tilgang til folkeregisteret. I tilknytning til
adresseopplysningen går det fram at
adressen skal behandles fortrolig.
Tidligere hadde skatteetaten ansvaret
for å avgjøre hvem som skal innvilges
adressesperre etter kode 6 og 7, men
dette ansvaret ble overtatt av politiet
1. november 2012.
Det er nå den lokale politimesteren som bestemmer hvem som skal få
slik beskyttelse.
som forfølges, trues og plages av andre,
må skjerpes betydelig. Hun har 30 års
erfaring bak seg i å hjelpe kvinner og
barn i krise, og er en pioner i forbindelse med opprettelsen av krisesentre
i Norge.
– Jeg skjønner veldig godt politiets
frustrasjon. Systemet strekker ikke til.
Så godt som alle som utsettes for dette
er kvinner. De lever i konstant frykt
for sine liv. Selv om kode 6 skal gi den
høyeste beskyttelsen, og personnummer ikke skal gis ut av offentlige
registre, så kan det glippe, og glipper,
hos NAV og Helsevesenet. Mange
opplever at den personen som har
begått vold mot dem, som forfølger
dem, og som truer dem på livet, finner
dem, selv om de lever på kode 6, sier
Smaadahl til Juristkontakt.
Vi har pr. dags
dato ikke nok ressurser,
og heller ikke nok
kompetanse om hvordan
vi skal skjerme de
trusselutsatte
Skjønner politiets frustrasjon
Beslutningen tas etter at politiet har
vurdert melding om trussel og anmodning om beskyttelse, eller på annen
måte funnet det nødvendig å sette inn
tiltak.
Kripos er kontaktledd mellom
politiet og skattedirektoratet, som har
folkeregisteret. Kripos har også et veilednings- og metodeutviklingsansvar
som lokale politidistrikter kan benytte
seg av. For å få adressesperre forutsettes det at det foreligger en dokumentert trussel om fare for skade på liv,
legeme, helse og tap av frihet hos den
trusselutsatte, og at trusselutøverens
evne, vilje og kapasitet til å gjennomføre trusselen er til stede.
Daglig leder for Krisesenter
sekretariatet, Tove Smaadahl mener
samfunnets beskyttelse av mennesker
30
Mennesker som ikke har gjort noe
galt, ikke er voldelige, eller har brutt
noen lovparagraf, må leve et fortvilet
liv i skjul, fordi samfunnet ikke i tilstrekkelig grad ansvarliggjør de som
truer med å ta livet av dem.
– Disse kvinnene kan ikke være på
Facebook, Twitter eller andre sosiale
medier som i dag mange andre har stor
glede av. De må flytte fra sine nettverk
og kutte alle bånd. Retten til selv å
velge bosted tar vi andre som en selvfølge, men denne retten blir disse
kvinnene fratatt. Og selv om forfølgeren har besøks- og kontaktforbud, så
opplever en del av disse kvinnene at
politiet ikke reagerer når forfølgeren
bryter dette forbudet, sier Smaadahl.
Mange av dem søker seg til krisesentrene når de finner ut at de må ut
av en situasjon som kan være farlig for
dem og barna.
– Siden 1992 har 50.000 kvinner
og 40.000 barn overnattet på krisesenter, sier Smådahl som mener de hun
karakteriserer som mennesker på
flukt, må få bedre beskyttelse av myndighetene.
– Det finnes en rekke eksempler på
at kvinner som har vært forfulgt ikke
har fått den hjelpen de burde ha fått,
for så å ende opp med å bli drept av
den som har truet dem. Vi har etterlyst
en «havarikommisjon» i disse sakene,
så myndighetene kunne lært av de
feilene som ble begått, sier Smaadahl.
Hun peker også på at påtalemyndigheten og politiet nå kan holdes
ansvarlig på en helt annen måte enn
tidligere, etter at en kvinne vant fram i
Høyesterett, etter å ha saksøkt politiet
og staten for ikke å ha gitt henne den
beskyttelsen hun hadde krav på.
– Jeg regner med flere søksmål mot
politiet, påtalemyndigheten og staten
etter denne avgjørelsen, fordi systemet
svikter mange av disse kvinnene, sier
Smaadahl.
Ikke gjort nok
Høyesterett dømte i april 2013 staten
for å ha krenket kvinnens rett til
beskyttelse etter Den europeiske
menneskerettskonvensjonen (EMK),
da hun ble utsatt for truende og plagsom atferd over lang tid fra en mann
som hun i en kort periode hadde hatt
et kort forhold til.
Mannen utsatte kvinnen for grov
vold og drapstrusler i oktober 1998.
Han slo kvinnen flere ganger i hodet
med en grovlenket dobbel kjetting,
sparket henne gjentatte ganger og sa at
han skulle drepe henne. Han truet også
med en brødkniv mot kvinnens hals.
Mishandlingen resulterte i flere brukne
ribbein, hevelser og blåmerker. Hun ble
innlagt i flere dager på sykehus, og fikk
betydelige psykiske reaksjoner i form
av dødsangst, depresjon og søvnløshet.
Mannen ble året etter dømt til fengsel i
ett år og to måneder for volden og
truslene og for flere tilfeller av brudd
Juristkontakt 6 • 2014
– Jeg skjønner veldig godt politiets frustrasjon.
Systemet strekker ikke til, sier Tove Smaadahl.
Disse kvinnene
har i realiteten
vesentlig dårligere
menneskerettslig vern
enn selskaper som
gjemmer unna penger
i skatteparadiser
på besøksforbud. Han var også dømt på
nytt til fengsel i 90 dager i 2000 for
brudd på besøksforbud, da han til stadighet kontaktet kvinnen med nye
trusler. Kvinnen og hennes fire barn
flyttet til en annen kant av landet i april
2001, av alvorlig frykt for mannen, og
levde etter dette på sperret adresse
kode 6, noe hun fortsatt gjorde så sent
som i fjor, da høyesterettsdommen
kom. Flyttingen inkluderte navnebytte.
På tross av hun levde i skjul, og
mannen hadde sammenhengende
besøks- og kontaktforbud forsøkte han
å oppsøke henne hjemme, forfulgte
henne med bil, og sendte henne kort,
brev, tekstmeldinger og ringte henne
opp i det som tingretten omtalte som
«en sammenhengende forfølgelse».
Politilogger, egenrapporter og kvinnens
anmeldelser viser at mannen brøt forbudet i det Høyesterett karakteriserer
som «et betydelig antall ganger» i perioden 1998 til 2001.
«Etter at kvinnen og barna flyttet
var det tale om mer enkeltstående
brudd, og siste kontakt var i 2004»,
skriver Høyesterett og viser til at
lagmannsretten la til grunn at mannen
avsluttet forfølgelsen fordi han
innledet et forhold til en ny kvinne.
I dommen i Høyesterett, som danner presedens for tilsvarende saker, går
det fram at landets øverste domstol
fant at politiet hadde gjort mye. Men
Høyesterett kom likevel til at det var
to forhold som gjorde at politiet ikke
hadde gjort nok for å gi den beskyttelse som kreves etter EMDs praksis.
32
– At overgrepene og truslene fortsatt får pågå med all den kunnskap vi nå har er ikke
akseptabelt, sier førstestatsadvokat Morten Eriksen.
1. Oppfølgingen av mannens stadige
brudd på besøksforbudet var
meget mangelfull.
2. To potensielt svært alvorlige trusler
mot kvinnen ble ikke nærmere
etterforsket.
Høyesterett hamrer fast i dommen
følgende, og gir dermed et klart signal
til politi og påtalemyndighet:
«Besøksforbud er et adekvat
virkemiddel for å beskytte mot
personforfølgelse. Skal et slikt forbud
ha tilsiktet avvergende virkning, må
det håndheves – blant annet slik at
mulige brudd blir etterforsket og
straffet»,
skriver
førstevoterende
høyesterettsdommer Arnfinn Bårdsen.
Høyesterett slår fast at politiet og
påtalemyndigheten burde fulgt opp
informasjonen om stadige brudd på
besøksforbudet «atskillig bedre».
«Særlig skulle muligheten for
pågripelse og varetektsfengsling vært
Juristkontakt 6 • 2014
nøye vurdert, og bruddene burde
forløpende vært iretteført som selvstendige straffbare forhold», skriver
Høyesterett. Dommen er et klart signal til politi og påtalemyndighet om å
innskjerpe sin praksis, og gir forfulgte
personer en klar mulighet til å saksøke
politi og påtalemyndighet for rettighetskrenkelse dersom de lider overlast
ved at personer som har forbud mot å
besøke- eller kontakte dem, bryter
forbudet uten at politiet griper inn i
tilstrekkelig grad.
Skal prioriteres
Etter høyesterettsdommen har riksadvokaten informert politiet og statsadvokatene om avgjørelsen, i sitt rundskriv «Mål og prioriteringer for
straffesaksbehandlingen i 2014». I tillegg sendte riksadvokaten ut et eget
brev til alle statsadvokatembeter og
politidistrikter den 6. mai 2013, med
blant annet følgende tekst:
«Det kan legges til grunn at vernet
i dag er gjennomgående bedre enn på
den tid da krenkelsene fant sted
(1998-2005).
Ikke
minst
har
viktigheten av å gripe inn mot
krenkelser av besøksforbud blitt
fremhevet», heter det i brevet som
viser til at riksadvokaten i 2008 sendte
ut rundskriv om familievold, hvor det
blant annet heter.
«Bryter siktede et besøksforbud,
skal det reageres raskt og med fasthet,
og det må vurderes om bruddet gir
grunnlag for pågripelse og fremstilling
for varetekt. Det bør også vurderes
pådømmelse av brudd på besøks
forbudet , jf. Straffeloven § 342
bokstav c uten å avvente hoved
forhandling i familievoldssaken».
I brevet som er kommet etter høyesterettsdommen, skriver riksadvokaten videre:
«Det kan på ingen måte utelukkes
at det finnes eldre saker som er
håndtert på en liknende måte, og som
følgelig ikke er i overensstemmelse
med de krav Høyesterett nå har stilt.
Hvis det i saker som kan ligge slik an,
nå finner sted nye krenkelser, er det
Juristkontakt 6 • 2014
særlig viktig at det reageres eksplisitt
og med tilstrekkelig fasthet».
Dette innebærer et forsterket signal fra landets øverste påtalemyndighet om at politiet skal innskjerpe sin
oppfølging av brudd på besøks- og
kontaktforbud.
Førstestatsadvokat Morten Eriksen
er rystet over hvor lite som gjøres for å
beskytte de som forfølges og trakasseres her i landet.
– Det er vanskelig å forstå at rettsstaten Norge, som er en sterk forsvarer
av menneskerettighetene, i flere tiår
har vært klar over hva disse menneskene utsettes for på norsk jord, uten å
gi dem et effektivt menneskerettslig
vern de både fortjener og har rettmessig krav på, sier Eriksen til Juristkontakt.
Han er førstestatsadvokat i
Økokrim og jobber med økonomiske
saker, men har i flere tiår også engasjert seg sterkt i rettighetene til kvinner på flukt.
– Det er bakvendt at de som utsettes for de groveste overgrep i det frie
Norge må flytte til hemmelig sted og
leve i skjul, mens voldsutøveren får
bevege seg fritt og hvor han vil. Det er
ikke nok at staten hjelper kvinnene
med å gjemme seg, og bruk av straff
mot gjerningspersonen har åpenbare
begrensninger. At overgrepene og
truslene fortsatt får pågå med all den
kunnskap vi nå har er ikke akseptabelt,
sier Eriksen som mener kvinnene må
få fri rettshjelp slik at de kan prøve
sine menneskerettigheter.
– Det er vanskelig å forklare, men
det kan virke som verken rettsstaten
eller menneskeretten er tilstrekkelig
opptatt av å verne kvinnene.
Politikerne ønsker endring, men de
kan lite gjøre med menneskeretten
som fungerer passivt og bare for de
som har ressurser og mot til å søke
bistand
gjennom
rettsapparatet.
Menneskeretten søker ikke opp de
som trenger det mest. Kan årsaken til
manglende engasjement fra politikernes side også skyldes at det ikke gir
tilstrekkelig politisk gevinst å hjelpe
kvinnene, undrer Eriksen som selv har
møtt flere av de forfulgte, for å høre
deres historier.
Liv uten frihet
– Det handler ofte om oppegående
kvinner som, sine personlige ressurser
til tross, blir traumatisert og forfulgt
over lang tid. Disse kvinnene har i
realiteten vesentlig dårligere menneskerettslig vern enn selskaper som
gjemmer unna penger i skatteparadiser, sier førstestatsadvokaten.
Han understreker at kvinnene får
sine liv og sin fremtid ødelagt fordi
samfunnet ikke ansvarliggjør forfølgerne.
– Menneskerettighetskonvensjonen
forutsetter at de som prøver en sak for
Menneskerettighetsdomstolen tømmer ut nasjonale rettsmidler først.
Kvinnene må i så fall konfrontere gjerningsmannen flere ganger i rettsapparatet, noe de færreste klarer, sier
Eriksen.
Han peker også på at mange av de
forfulgte kvinnene får store problemer
med å komme inn i arbeidslivet.
Derved svekkes økonomien og muligheten til å benytte rettsapparatet
ytterligere.
– Det er tragisk når rettsapparatet
og menneskeretten utvikler seg slik at
de med størst beskyttelsesbehov i det
norsk samfunn faller utenfor. Og det
er et stort paradoks at voldsutsatte
kvinner som trenger beskyttelsen
mest, har minst glede av menneskeretten, mens flernasjonale selskaper og
andre som har mer enn nok fra før, har
ressurser til å benytte rettsapparatet
og kan prøve sine menneskerettigheter ubegrenset for domstolene. Dette
er langt fra de idealene som bærer
menneskeretten, sier Eriksen.
Han mener forfølgerne bør
utrustes med fotalarm slik at politiet
alarmeres dersom de nærmer seg
offeret innenfor en viss avstand.
– Hvordan kan vi sitte stille og se
på at voldsutøverne ødelegger og
traumatiserer
andre
mennesker,
undrer Eriksen.
33
Ferske tall Juristkontakt har innhentet fra Skattedirektoratet, viser at
856 personer lever på kode 6 i Norge.
Om lag halvparten av dem er barn.
Juristkontakt har møtt «Beate»,
som er en kvinne i 50-årene. Hun kan
fortelle at politi- og påtalemyndighet
fortsatt ikke følger opp anmeldelser
for brudd på besøks- og kontaktforbud. «Beate» har bodd på kode 6 på
tredje året. Hun må nå flytte for fjerde
gang, fordi hun har en mistanke om at
mannen som har forfulgt henne, nok
en gang har funnet ut hvor hun bor.
– Jeg har ikke ord for hva slags liv
dette er. Jeg må leve et liv uten frihet,
holder meg hjemme det meste av
tiden, og opplever det som å leve i
fengsel, mens mannen som forfølger
meg og truer meg på livet, går fri, og
får holde på. Jeg utsettes for terror, og
myndighetene stanser ikke terroren,
sier hun.
Mannen er dømt flere ganger for
forfølgelsen og trusler mot henne, men
bryter gang på gang besøks- og kontaktforbudet.
Vil vurdere å gå til sak
– Det har gått så langt at han er idømt
besøks- og kontaktforbud av flere års
varighet. Et forbud han til tider ignorerer totalt. På tross av at jeg har levert
flere titalls anmeldelser for brudd på
besøks- og kontaktforbudet gjør politiet ingenting. Det at politiet ikke griper inn, trigger ham, og gjør at han
bare fortsetter. Hadde politiet reagert
kort, kontant og bestemt overfor ham
da dette begynte for tre år siden, så
ville jeg trolig ikke ha vært nødt til å gå
gjennom dette helvetet, sier kvinnen,
som har bestemt seg for at forfølgeren
ikke skal få knekke henne.
– Han ødelegger bilen min, sender
truende tekstmeldinger på mobil, og
har gjentatte ganger truet med å
drepe meg, at han skal helle syre i
ansiktet mitt, og at han har laget en
galge til meg. Og jeg anmelder, og
anmelder, uten at politiet gjør noe. Jeg
har vært flyktning i mitt eget land de
siste tre årene, og frykter at han vil
34
komme til å drepe meg, sier kvinnen
som også reagerer på at politiet der
hun bor ikke følger opp, når de gir
henne klare løfter.
– Når jeg har vært i kontakt med
politiet får jeg beskjed om at de skal
ringe meg opp igjen. Da sitter jeg og
venter og venter, men får aldri noen
telefon. Det har flere ganger endt med
at jeg har reist ned på politistasjonen
for å anmelde, og blitt sittende der til
noen en av politijuristene finner at de
har tid til å snakke med meg. Hele
tiden føler jeg at jeg er til bryderi og at
jeg er et unødig onde. Men jeg har
bestemt meg for ikke å gi opp, og som
jeg har sagt til politiet: Jeg sitter ikke
lenger og ber om hjelp – jeg skriker
etter hjelp, for jeg har ikke noe liv
lenger, sier hun.
Jeg regner med
flere søksmål mot
politiet, påtalemyndigheten
og staten
I følge kvinnen har politiet fortalt
at hun burde være fornøyd med
voldsalarm, kode 6, og at han har
besøks- og kontaktforbud.
– De sier at de har gjort alt de kan,
og at jeg ikke kan forvente noe mer,
sier kvinnen som har tilbragt store
deler av de siste årene på krisesentre.
– Til og med utenfor der dukket
han opp med trusler, sier kvinnen som
har nær kontakt med Krisesenter
sekretariatet, og hun vurderer å holde
det lokale politidistriktet rettslig
ansvarlig for det livet hun er nødt til å
leve for å forsøke å holde mannen fra
livet.
– Jeg er klar over Høyesteretts
dommen, og vil vurdere å gå til sak.
Politiet kan ikke fortsette å se en
annen vei, slik de har gjort. Alle de jeg
kjenner rister på hodet og lurer på
hvordan det går an at han får lov til å
holde på som han gjør, uten å bli stanset av politiet. Jeg går med konstant
frykt for mitt liv. Det eneste han ikke
har fått til, det er å ta livet mitt. Men
det er fordi jeg har vært på krisesentrene og har levd sånn som jag har
gjort, sier kvinnen.
Hun mener det må bli tatt i bruk
elektronisk kontroll, såkalt omvendt
voldsalarm, mot forfølgere som gjør
livet uutholdelig for andre, og som
ikke respekterer besøks- og kontaktforbud. Det kan gjøres ved at en person med besøks- og kontaktforbud blir
påmontert en elektronisk alarm, som
gir beskjed til politiet dersom han eller
hun beveger seg inn i geografiske
områder hvor de ikke har lov å være,
som for eksempel utenfor huset til
den forfulgte personen.
I Stortinget
Til tross for at Stortinget for halvannet
år siden vedtok en lov som gir politi og
påtalemyndighet denne muligheten,
har ikke én eneste voldsutøver blitt
underlagt slik kontroll.
Dette kom fram da stortingsrepresentant Karin Andersen (SV) i mars i
år stilte et skriftlig spørsmål til justisog
beredskapsminister
Anders
Anundsen (Frp).
Andersen satte fingeren på det
faktum at mange kvinner og barn må
leve under kode 6 og få hele sitt liv
begrenset på grunn av trusler og vold.
– Det er uakseptabelt. (…) I hvor
mange saker er det idømt bruk av
omvendt voldsalarm, og vil justisministeren åpne for bruk av omvendt
voldsalarm også ved straffeprosessuelle besøksforbud, spurte Andersen.
Justisminister Anders Anundsen
svarte følgende:
– Loven om elektronisk kontroll
ved kontaktforbud trådte i kraft 1.
februar 2013. Ett år etter, er dette virkemiddelet fremdeles ikke tatt i bruk.
Det er beklagelig. Elektronisk kontroll
er et beskyttelsestiltak som jeg forutsetter skal brukes aktivt. Jeg vil nå se
nærmere på hva som kan være årsa-
Juristkontakt 6 • 2014
– Jeg må leve et liv uten frihet, holder meg hjemme det meste av tiden, og opplever det som å leve i fengsel, mens mannen som
forfølger meg og truer meg på livet, går fri, og får holde på, sier «Beate».
kene til at dette beskyttelsestiltaket
ikke benyttes. Vi må bringe på det
rene hvor utfordringene ligger. Det vil
være aktuelt å se nærmere på praksisen både i politiet, hos påtalemyndigheten og i domstolene. Det høye
antallet brudd på besøksforbud tyder
ikke på at mangel på saker er en del av
forklaringen, svarte Anundsen.
Han viste også til det faktum at
riksadvokaten i sitt mål- og prioriteringsskriv for straffesaksbehandlingen
i politiet og statsadvokatene for 2014,
minnet landets påtalemyndigheter om
muligheten til å påstå idømt elektronisk kontroll ved kontaktforbud. – I forbindelse med behandlingen
av lovforslaget som regulerer bruk av
elektronisk kontroll ved kontaktforbud ba Stortinget regjeringen om å
komme tilbake med en vurdering av å
Juristkontakt 6 • 2014
åpne for bruk av elektronisk kontroll
også ved straffeprosessuelt besøksforbud. Dette skulle sees opp mot forpliktelsene som følger av Den europeiske
menneskerettskonvensjon
(EMK), svarte Anundsen.
Han viste til at spørsmålet ble
drøftet i Ot.prp. nr. 25 (2008-2009)
og at departementet vurderte den
gang at bruk av elektronisk kontroll
ved et straffeprosessuelt besøksforbud
ville være problematisk i forhold til
EMKs artikkel 5, men at man ikke
kunne se bort fra at dette kunne sees i
et annet lys på et senere tidspunkt, når
man hadde innhentet noe erfaring
med ordningen. – Ettersom vi foreløpig ikke har det
nødvendige erfaringsgrunnlaget vil jeg
avvente en nærmere utredning av dette
spørsmålet noe. I en slik utredning vil vi
også måtte se nærmere på utviklingen i,
og erfaringene fra, andre land, svarte
Anundsen – i mars måned.
Hva gjøres?
Den 4. juli ba Juristkontakt om å få
vite hvilken utvikling det har vært i
saken. Vi rettet forespørselen til kommunikasjonssjef Gunnar Johansen i
Justisdepartementet, som sendte henvendelsen videre til Justisdeparte
mentets politiavdeling med beskjed
om at Juristkontakt ville få svar.
Epostsvaret vi fikk, kom fra kommunikasjonsrådgiver Tonje Torsgard:
“Politisk ledelse har ikke anledning
til å gi en kommentar. Statsråden og
statssekretæren er utenlands. Ingen er
foreløpig ilagt elektronisk kontroll ved
kontaktforbud. Dette til tross for at
også Riksadvokaten har funnet det
35
Politifolk utenfor en boligblokk i Oslo i august 2012. En mann hadde drept sin fraseparerte kone med kniv og påførte sønnen
livstruende skader. Mannen var ifølge politiet tidligere registrert med en voldsepisode mot kvinnen og ilagt besøksforbud.
(Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB Scanpix)
riktig å minne landets påtalemyndigheter om den foreliggende muligheten
til å påstå idømt elektronisk kontroll
ved kontaktforbud jf. mål- og prioriteringskrivet for 2014».
Til Juristkontakts sak, hvor «Beate»
forteller at hun gang på gang anmelder
forfølgerens brudd på besøks- og kontaktforbud, har Justisdepartementet
følgende svar:
“Vi kjenner ikke denne konkrete
saken, men en praksis med «automatisk og summarisk» henleggelse av
slike anmeldelser er ikke i tråd med de
styringssignaler som foreligger for
håndtering av saker som gjelder vold i
nære relasjoner. Problemstillingene er
løftet i Riksadvokatens i rundskriv om
familievold av 23. juni 2008, brev til
statsadvokatene og politidistriktene av
6. mai 2013, brev til statsadvokatene
av 11. juli 2013, samt i politiets veile-
36
der for håndtering av vold i nære relasjoner fra 2008.
Det vises også til omtale i regjeringens handlingsplan mot vold i nære
relasjoner «Et liv uten vold» (20142017), om straffeforfølgning.
I Riksadvokatens rundskriv fremgår det blant annet at det ved brudd på
besøksforbud skal reageres raskt og
med fasthet, og det må vurderes om
bruddet gir grunnlag for pågripelse og
fremstilling for varetekt», skriver
Torsgard.
Treg innføring av «antivold-verktøy»
I regjeringens handlingsplan mot vold i
nære relasjoner i 2012 ble det bestemt
at risikovurderingsverktøyet SARA,
skulle implementeres i Norge dersom
prøveprosjekter ved Horten og Stovner
politistasjoner ga suksess. Sara har vært
brukt i Sverige tidligere og vist seg
effektivt i forebygging av partner, og
familievold. Verktøyet ble testet av
Stovner og Horten politistasjon fra
mars 2011 til februar 2012 og brukt i
til sammen 174 familievold-saker.
Etter evalueringen av prosjektet
bestemte Justisdepartementet og
Politidirektoratet at verktøyet skulle
innføres i samtlige politidistrikt i
landet. SARA (Spousal Assault Risk
Asessment Guide) er en metodikk
politiet bruker for å vurdere tilfeller
der det er risiko for at den ene i et
parforhold utsettes for alvorlig vold.
Blant annet bruker politiet sjekklister
som avslører faren for gjentatt og
alvorlig, og i ytterste konsekvens
dødelig
partnervold.
Analyse
verktøyet er i ferd med å bli innført i
alle landets politidistrikter, og implementeringen har skutt fart først etter
at mediene i 2013 satte søkelyset på
Juristkontakt 6 • 2014
det faktum at langt færre politidistrikter hadde tatt i bruk metoden,
enn det som var tidligere lovet.
Sjekklisten består av 15 spørsmål,
hvorav 10 er knyttet til gjerningspersonens voldshistorikk og sosiale og
mentale funksjonsnivå. De øvrige
fem spørsmålene er knyttet til offerets sårbarhet. Blant spørsmålene
politiet stiller er hvorvidt gjerningspersonen har kommet med dødstrusler, og spørsmål om rusmisbruk og
arbeidssituasjon. Offeret blir blant
annet spurt om frykten for om sin
økonomi og sosiale nettverk.
Av tiltak som kan iverksettes er
besøksforbud, voldsalarm, varetektsfengsling og oppfølging med hjemmebesøk. Også andre instanser enn politiet kan bli involvert for å forebygge
voldshandlinger, som barnevern, krisesenter, Nav, Alternativ til vold, kompetansesentre og frivillige organisasjoner.
Kommunikasjonsrådgiver Tonsgard
har følgende å si om SARA:
“Risikovurderingsverktøyet SARA
innføres nå i all landets politidistrikt.
Gjennom SARA er intensjonen å
forebygge alvorlig vold på en mer systematisk måte enn det vi har gjort
hittil. Vold i nære relasjoner er ofte
gjentagende – viktigheten av å komme
inn på et tidlig tidspunkt er derfor stor.
Strukturerte risikovurderingsverktøy
som SARA kan bidra til at nødvendige
beskyttelsestiltak settes inn på et tidligere tidspunkt og på en mer målrettet
måte enn tidligere. Utgangspunktet
for SARA er at det allerede har funnet
sted en voldshandling, og risikovurderingene anvendes i forhold til spørsmål
om besøksforbud og andre trygghetsog
sikkerhetstiltak
(voldsalarm,
patruljering, relokalisering oa.), strafferettslige reaksjoner, prøveløslatelser
og tiltak iverksatt av kriminalomsorgen», skriver Tonsgard.
Hun mener også andre direkte tiltak kan bidra:
“I tillegg til bruk av SARA har
politiet nå prøvet ut hjemmebesøk
med uniformerte patruljer til ulike
«høyrisiko-adresser».
Juristkontakt 6 • 2014
Hensikten med slike besøk er at de
skal virke trygghetsskapende for
voldsutsatte, og samtidig øke mulighetene for å avdekke vold som ikke blir
rapportert til politiet.
”Det er gjennomført en evaluering
av SARA i Norge. Denne viser at både
politiet og de voldsutsatte svært tilfredse med bruken av SARA.
Tjenestemennene rapporterer at
SARA gir hjelp til å stille de riktige
spørsmålene for å avdekke eventuell
risiko samt strukturere arbeidet med
den enkelte saken på en bedre måte.
De utsatte opplever å bli møtt på en
god måte og de fleste kvinnene følte
seg tryggere når politiet ble koblet
inn», heter det i eposten fra
Justisdepartementet.
Jeg vil nå se
nærmere på hva som
kan være årsakene
til at dette beskyttelses
tiltaket ikke benyttes
Trusler om vold og drap
Juristkontakt har gjennom sommeren
forgjeves forsøkt å få kommentar fra
Politidirektoratet (POD) til kritikken
på politiets håndtering av kode
6-saker. Den 7. august videresendte
POD vår ubesvarte henvendelse til
Kripos.
Presseansvarlig i Kripos, Ida Dahl
Nilssen, gir følgende tilbakemelding
per epost:
”Saksgangen i adressesperresaker
er at den trusselutsatte tar kontakt
med lokalt politi, i de fleste tilfellene
med politidistriktets familievoldskontakt. Der blir det skrevet en konkret
trusselvurdering som skal ende opp
med en konklusjon og en anbefaling
av riktig beskyttelsestiltak. I noen
saker vil beskyttelsestiltaket være en
adressesperre, mens det i andre saker
kan være andre typer tiltak. Det er
politimesteren, eller den han gir dette
ansvaret i politidistriktet, som anbefaler adressesperre som riktig tiltak og
det blir gitt for tre år av gangen. I god
tid før adressesperren utløper vil den
trusselutsatte og lokalt politi bli varslet om dette.»
”Lokalt politi oversender deretter
saken til Kripos som er nasjonalt kontaktpunkt for adressesperre. Kripos`
rolle er å videreutvikle og forvalte tiltaket. Vi oversender den enkelte sak til
Skattedirektoratet, som fremdeles er
de som rent teknisk sperrer adressen i
folkeregisteret. Kripos har siden 2013
også hatt ansvaret for å videresende
post til de som bor på adressesperre
kode 6.»
”Det meste av arbeidet følges opp
av lokalt politi. Det er svært viktig at
den trusselutsatte og lokalt politi blir
satt i kontakt med hverandre og at
lokalt politi får muligheten til å veilede de trusselutsatte best mulig.
Dersom den trusselutsatte skulle bli
sporet opp av trusselutøver er det også
viktig at lokalt politi har så mange
opplysninger som mulig i saken allerede, for å være i stand til å treffe de
rette beslutningene på kort varsel.»
Kripos avslutter sin epost med følgende:
”Vi kan generelt si at eksempler på
forhold som utløser adressesperre er
trusler om legemsbeskadigelse eller
drap. Mange er ofre for vold eller
trusler i nære relasjoner. Når vi vurderer om kode 6 er et hensiktsmessig
tiltak ser vi på trusselbildet, men også
den enkeltes evne til å tilpasse seg og
leve under kode 6. Det er viktig å
huske at adressesperre kode 6 kun er
ett av flere tiltak for å beskytte trusselutsatte personer. Andre tiltak kan
være å gi vedkommende en voldsalarm, patruljere i området hvor vedkommende bor, sette opp en alarm
eller ledsage vedkommende til spesielle møter. Man har også diverse
rettslige beskyttelsestiltak som for
eksempel besøksforbud og anonym
vitneførsel», skriver Dahl Nilssen.
37
Veteransoldaters
På den norske frigjørings- og veterandagen hylles norske veteraner, som her på Akershus festning 8. mai i år.
Nå har både Sivilombudsmannen og Riksrevisjonen avdekket kritikkverdig behandling av veteranene.
(Foto: Forsvarsdepartementet)
38
Juristkontakt 6 • 2014
rettigheter krenkes
Riksrevisjonen og Sivil
ombudsmannen har hver
for seg avdekket kritikkverdig behandling av norske
veteraner som har utført
internasjonale oppdrag
for Norge.
Tekst: Tore Letvik
Juristkontakt kan bringe oppsiktsvekkende fakta om bruk av en inhabil
sakkyndig i erstatningssaker mot
Staten. En sjefpsykiater i Forsvaret ble
brukt av Statens Pensjonskasse til å
vurdere om det var årsakssammenheng mellom skader veteraner krevde
erstatning for, og den tjenesten de
hadde gjort for Forsvaret i oppdrag
utenfor Norges grenser.
Filleristes av Riksrevisjonen
De norske krigsveteranenes juridiske
rettigheter og behandlingen av dem
etter hjemkomst er et hett tema som
opprører mange. Kort tid før sommerferien la Riksrevisjonen (RR) fram en
rapport som viser at veteranene får
dårlig og tilfeldig hjelp når de vender
tilbake til Norge. Rapporten viser også
at Forsvaret i stor skala bryter reglene
for soldatenes hjemmetid.
Over 100.000 norske kvinner og
menn har deltatt i internasjonale operasjoner fra etterkrigstiden og fram til
i dag. Blant annet har 22.000 deltatt i
UNIFIL-styrken i Libanon og 8.000 i
ISAF-styrken i Afghanistan. Med det
norske flagget på skulderen har de
stått ansikt til ansikt med krigenes
Juristkontakt 6 • 2014
brutaliteter. Flere av soldatene sliter
med psykiske senskader. Likevel
avdekker riksrevisjonens undersøkelse
at det ikke er etablert et system som
sikrer at veteraner med psykiske helseplager får god nok oppfølging, og at
hjelpen i stor grad avhenger av hvor i
landet man bor.
– I vårt materiale er det personer
som har måttet vente opp til to år på
behandling. Da er det vanskelig med
en god tilbakeføring, sa riksrevisor PerKristian Foss da han la fram rapporten.
Veteranene opplever også at de
ofte møter et helsevesen med sviktende kunnskap og kompetanse om
krigsskader.
En slik stilling
i forsvaret er vanskelig
å forene med oppdrag
som sakkyndig
i kompensasjonssaker
Foss la ikke fingrene imellom da
han la fram rapporten, den 12. juni:
– Dette er en meget trist rapport.
Det er riktignok en liten gruppe dette
gjelder, men dette er ikke i tråd med
Stortingets intensjoner om at denne
gruppen skal prioriteres, sa Foss.
Statssekretær Øystein Bø (H) i
Forsvarsdepartementet fulgte opp
med å si at regjeringen legger stor vekt
på at veteraner skal få den annerkjennelsen de fortjener.
– Derfor vil regjeringen om kort tid
lansere oppfølgingsplan for «I tjeneste
for Norge» med økt kompetanse i sivil
sektor, og samhandling mellom sektorene. Gjennom tiltakene i planen, legger vi stor vekt på Riksrevisjonens
undersøkelser og funn, sa Bø.
For å ivareta de soldatene som reiser
ut gang på gang, skal et eget regelverk i
Forsvaret sikre at de ikke er ute lenger
enn tre måneder, og at de skal ha en
hjemmetid på minst det dobbelte.
Riksrevisjonens kartlegging viste at 44
prosent av oppdragene bryter med
disse reglene. Hele 65 prosent av
oppdragene bryter med en intensjon
om at hjemmetiden helst bør være fire
til fem ganger sFOss.t inntrykk er at
hjemmetidsnormen ikke tas på alvor.
Der kan noe av årsaken til senere problemer hos soldatene ligge, sier å lang
som oppdragets lengde.
– Vårt inntrykk er at hjemmetidsnormen ikke tas på alvor. Der kan noe
av årsaken til senere problemer hos
soldatene ligge, sier Foss.
– Verre enn antatt
Generalsekretær Thor Lysenstøen i
Norges Veteranforbund for Inter
nasjonale Operasjoner sier funnene i
rapporten er langt verre enn antatt.
– Vi kjenner godt til at det er et
stort press på enkelte grupper av
ansatte for å dra ut, men at Forsvaret i
så stor grad ikke følger sine egne regler,
det er forstemmende, sier Lysenstøen
til NTB.
Generalsekretæren påpeker at
bruddene som avdekkes er alvorlige,
fordi utallige undersøkelser har dokumentert en tett sammenheng mellom
psykiske skader og for lite hjemmetid
mellom oppdragene.
Etter
kritikken
understreket
Statens Pensjonskasse at den tar riksrevisjonens funn på alvor.
39
«Til sammen har Statens pensjonskasse behandlet 520 saker og betalt ut
850 millioner kroner i erstatning siden
ordningen ble innført. Dette er langt
flere saker og langt større beløp enn
man antok da ordningen ble innført.
De aller fleste sakene har vi behandlet
fortløpende og uten unødig opphold»,
skriver SPK I en pressemelding.
– Vi er klar over at de som søker
erstatning for psykiske senskader er i
en vanskelig situasjon, og tar det på
stort alvor. Vårt mål er at vi alltid, og så
raskt som mulig, skal komme fram til
en riktig og rettferdig erstatning. De
skadelidte skal få det de har rett til
etter regelverket – verken mer eller
mindre. Det klarer vi i de aller fleste
tilfeller. Jeg er derfor fornøyd med at
vi allerede har innført endringer på
områdene RR peker på, slik at enda
flere saker vil bli behandlet uten forsinkelser, uttalte juridisk direktør
Rune H. Kristoffersen i Statens pensjonskasse.
Likevel har mange veteraner opplevd både langvarige og tungdrevne
prosesser når de har opplevd at livet
har blitt vanskelig som følge av senskader fra sine internasjonale oppdrag.
– Psykiateren er inhabil
Etter omfattende søk i offentlige
journaler og begjæring om innsyn
etter offentlighetsloven har Justis
kontakt fått innsyn i dokumenter som
viser at Statens Pensjonskasse, brukte
en psykiater, ansatt i lederstilling i
Forsvaret som sakkyndig i vurderingen
av saker hvor skadde veteransoldater
krevde erstatning.
Psykiateren er inhabil, konkluderte
Sivilombudsmannens jurister. Da brøt
«krigen» løs.
I kompensasjonsordningen for soldater som har vært i internasjonale
operasjoner er årsakssammenheng
avgjørende for om de får de mest
gunstige erstatningsordningene eller
ikke. Dersom det konstateres årsakssammenheng mellom den psykiske
lidelse som soldatene sliter med i dag,
og deres tjenestegjøring som soldater,
40
utløses millionbeløp i erstatning til
hver enkelt soldat fra Statens pensjonskasse (SPK).
At Statens pensjonskasse brukte en
sjefspsykiater i Forsvaret til å vurdere
om krigsveteraner har skader som
kvalifiserer til erstatning, kolliderer
med habilitetsreglene, har Sivilom
budsmannen slått fast.
Saken startet etter at Sivil
ombudsmannen mottok en klage på at
sjefspsykiateren ble brukt som
sakkyndig i erstatningssaker for skadede soldater samtidig som vedkommende ikke bare var lønnet av, men
også hadde en lederstilling i, Forsvaret.
Sivilombudsmannen undersøkte
om Statens Pensjonskasse (SPK) ivaretok hensynet til sakkyndiges habilitet i
behandling av erstatningssaker for
veteraner med psykiske skader.
I den første uttalelsen fra ombudsmannen, som kom 20. mai 2013 heter
det blant annet:
”Undersøkelsen har avdekket at
SPK i flere saker har foreslått og oppnevnt en sakkyndig som er ansatt i en
lederstilling ved Forsvarets militær
Psykiatrisk poliklinikk, kontoret for
psykiatri og stressmestring (KPS). Jeg
er kommet til at en slik stilling i forsvaret er vanskelig å forene med oppdrag
som sakkyndig i kompensasjonssaker.
SPK burde ha gjort mer for å sikre
sakkyndiges habilitet i disse sakene og
bør nå endre gjeldende rutiner for å
sikre at SPK ikke foreslår sakkyndige
med kjente habilitetsmangler».
Avgjørelsen har allerede fått konsekvenser for behandlingen av klagesaker hvor sjefpsykiateren er blitt
brukt som sakkyndig.
Likefullt mente Forsvarsdeparte
mentets jurister og ledelse at
Sivilombudsmannens avgjørelse var
reneste skivebom og nektet å akseptere at sjefspsykiateren var inhabil i
erstatningssaker hvor norske krigsveteraner fremmet erstatningskrav for
skader de skal ha blitt påført under
internasjonale operasjoner.
I et brev i oktober i 2013 ga
Forsvarsdepartementet
et
klart
uttrykk for at departementet var uenig
i Sivilombudsmannens uttalelse.
Departementet begrunnet sitt syn
med at flere av de faktiske premissene
som uttalelsen bygget på var «lite
treffende eller ufullstendige», og at
uttalelsen ga uttrykk for «feil rettsanvendelse».
Ønsket spesialkompetanse
Forsvarsdepartementet mente Sivil
ombudsmannen var nødt til å legge til
grunn at det aktuelle kontoret for
psykiatri og stressmestring er en faglig
instans med formål å tilby veteraner
god kompetanse på traume- og kriserelaterte psykiske skader og vansker.
”Dette er et arbeid som er høyt
prioritert både i KPS og Forsvaret.
Det er intet grunnlag for å tro at KPS
vil underslå omfanget av psykiske
belastningsskader i Forsvaret», heter
det i brevet hvor departementet
også mener Sivilombudsmannen må
legge til grunn at psykiatere med
forsvarstilknytning har en spesialkompetanse som er ønskelig blant
veteraner.
”Mange veteraner finner at det
sivile psykiatriske helsevesen ikke
møter dem med tilstrekkelig forståelse
for deres bakgrunn. Det vil være uheldig – både ut fra hensynet til veteranene og utredningshensyn – om man
må begrense disse veteranenes muligheter for å velge sakkyndige med forsvarstilknytning», skriver departementet. Som også argumenterte med at
Sivilombudsmannen måtte legge til
grunn at det er en knapphet på spesialister i traumepsykiatri, og at mange av
de som i dag brukes, har forsvarstilknytning.
”Om veteraner får begrenset sitt
utvalg av sakkyndige med forsvarstilknytning vil dette ha konsekvenser
blant annet for den allerede lange
saksbehandlingstiden i kompensasjonssakene», skrev Forsvarsdeparte
mentet, og tilføyde at valget av
sakkyndig i stor grad baserer seg på en
avtale som inngås mellom Statens
Pensjonskasse og veteranen, og at disse
Juristkontakt 6 • 2014
– Selve valget av sakkyndige kan by på problemer men det viktigste i disse kompensasjonssakene er at erklæringen som avgis
har kvalitet og at spørsmålene i de sakkyndiges mandat er besvart på en grundig måte, sier Anders Grindaker, som er talsmann
for veteranforbundet SIOPS (Foto: Tore Letvik).
sammen blir enige om hvem som skal
utarbeide en spesialisterklæring.
Departementet mente også det var
tvil om bruken av begrepet «lederstilling». Etter ytterligere korrespondanse
frem og tilbake mellom Sivilom
budsmannen og Forsvarsdeparte
mentet, valgte departementet å kaste
inn håndkleet, skriftlig i slutten av
april i år.
”Forsvarsdepartementet fastholder
rettslig sett konklusjonene i brev av
25. oktober 2013. Departementet
legger likevel til grunn Sivil
Juristkontakt 6 • 2014
ombudsmannens rutiner slik disse er
beskrevet i brev datert 27. januar
2014», skriver departementet.
Noe som innebærer at personer i
lederstillinger i Forsvaret ikke lenger
brukes som sakkyndige i saker hvor
veteraner krever erstatning.
Habilitet
Men allerede i oktober 2013, da departementet skrev sitt første «protestbrev»,
var Sivilombudsmannens avgjørelse
akseptert
av
den
uavhengige
«Klagenemda for kompensasjon og bil-
lighetserstatning», som behandler klager fra veteraner som ikke er tilfreds
med avgjørelser tatt av Statens
Pensjonskasse. Dette skjedde i en sak
hvor den aktuelle sjefspsykiateren
hadde skrevet to erklæringer på samme
veteran. I den første erklæringen i
januar 2008 fant psykiateren sammenheng mellom soldatens FN-tjeneste og
psykisk lidelse, og satte den varige
medisinske invaliditetsgraden til 34
prosent. Soldaten ble da tilkjent billighetserstatning. I den andre erklæringen
konkluderte han med at det ikke var
41
årsakssammenheng mellom soldatens
FN-tjeneste og hans psykiske lidelse.
Med samme dokumentasjon i bunn.
Etter at den nye kompensasjonsordningen kom i 2010 – hvor skadde
soldater kan få millionbeløp i erstatning
etter 35G-ordningen, fremmet soldaten et erstatningskrav mot Forsvaret.
Da utarbeidet sjefpsykiateren en ny
erklæring
etter
mandat
av
Forsvarsdepartementet og konkluderte
denne gangen med at skadelidte hadde
psykiske lidelser, men avgjorde at det
ikke var årsakssammenheng mellom
lidelsene og den internasjonale tjeneste
som veteranen hadde utført.
Statens Pensjonskasse fattet likevel
vedtak
om
utbetaling
etter
35G-ordningen, først etter en uføregrad på 35 %, og senere etter 50 %. Da
den skadde soldaten i 2013 fremmet
krav etter 65G, som følge av at maksbeløpet da var økt til 65G, ble kravet
avslått av SPK, som følge av strengere
bevisvilkår. Dette avslaget klagde
veteranen til «klagenemda for kompensasjon og billighetserstatning», og
viste til Sivilombudsmannens konklusjon om at sjefpsykiateren var inhabil
som sakkyndig i kompensasjonssaker.
Den skadde veteranen og hans advokat anførte senere at bruk av en inhabil
sakkyndig er en bristende forutsetning
for selve avtalen, fikk medhold i dette,
og saken ble henvist til SPK for ny
behandling.
– Det er viktig å ta habilitetsproblematikk på alvor. Samtidig er det en
rekke psykologer og psykiatere med
kompetanse fra Forsvaret som kan
brukes. Selve valget av sakkyndige kan
by på problemer, men det viktigste i
disse sakene er at erklæringen som
avgis har kvalitet og at spørsmålene i
de sakkyndiges mandat er besvart på
en grundig måte, sier Anders
Grindaker, som er talsmann for veteranforbundet SIOPS (Skadde i internasjonale operasjoner). Revidere
framtiden bedre forAfghanistanveteraner
som påføres varig skade.
– Tiden er inne for å revidere kompensasjonsordningen. Den ble opprinnelig utarbeidet for å dekke behovet for
soldater som var ute i internasjonale
operasjoner for så langt tilbake i tid som
1978. For en veteran som har blitt 55 år
når han eller hun får erstatning på 65 G,
eller 5,5 millioner kroner, kan ordningen
være god. Men for soldater som er med
i Afghanistan, som kanskje er i begynnelsen av 30-årene når de får erstatning,
og som må bruke pengene til å kjøpe
bolig, og andre store investeringer, vil
dette være en ordning som ikke dekker
dem opp livet ut, sier Grindaker.
Han mener de yngre soldatene som påføres skade, må få sine saker
behandlet etter regler for yrkesskade,
og at det må utmåles erstatning på et
mer individuelt grunnlag enn i dag.
– I tillegg til å få en erstatning ut fra
alder og beregnede behov livet ut, må
det sikret at deres pensjonsutbetalinger holder det nivået de trenger.
Politikerne bør gjennomføre disse
endringene slik at vi er sikret at skadede blant våre soldater i Afghanistan,
ikke også blir skadelidende økonomisk, sier Grindaker.
Han var med og utarbeidet kompensasjonsordningen som ble innført i
2010, i samarbeid med advokat Claus
Brynildsen, som har lang og bred erfaring med erstatnings- og forsikringsrett, og som til daglig arbeider som
advokat i advokatfirmaet Kogstad
Lunde. På oppdrag fra SIOPS har
advokat Brynildsen også utarbeidet en
kommentarutgave til «Forskrift om
særskilt kompensasjonsordning for
psykiske belastningsskader som følge
av deltakelse i internasjonale operasjoner (35G/65G).
Dette er ordningen
Regelverket knyttet til kompensasjonsordningen er en av få erstatningsordninger som er gitt tilbakevirkende kraft og det stilles ulike krav
til bevis:
En billighetserstatning på inntil 6G forutsetter at skadelidte er påført
en psykisk belastningsskade som følge av tjeneste i internasjonal
operasjon. For å dokumentere dette er det i praksis ansett tilstrekkelig at
det foreligger en erklæring fra fastlege om at vedkommende er psykisk
syk og dokumentasjon for at hun/han har vært i internasjonal tjeneste.
For å få dekning under 35G-ordningen kreves det utarbeidet en
spesialisterklæring i henhold til et særskilt mandat. Det stilles krav om
årsakssammenheng mellom tjenesten og den psykiske belastningslidelsen, men det er uttrykt lempeligere krav til bevisvurderingen enn det
som gjelder etter alminnelig erstatningsrett.
For å oppnå dekning under 65G-ordningen er det uttrykt at det
stilles de samme krav til bevis og bevistema som gjelder etter alminnelig erstatningsrett. Det innebærer at det er skadelidte som må sannsynliggjøre at hun/han har en psykisk belastningslidelse, og at denne
skyldes den internasjonale tjenesten. Dette innebærer at det er
alminnelig sannsynlighetsovervekt som gjelder.
Bare i 2013 avgjorde SPK 228 saker og utbetalte 362 millioner
kroner i kompensasjon til psykisk skadde veteraner etter utenlandsoperasjoner for Norge.
Grindaker, som er utdannet jurist, mener
det nå bør innføres endringer for å ivareta
42
Juristkontakt 6 • 2014
Rettssikkerhetskonferansen
2014
Utlendingsrett, ytringsfrihet, Russland, politi og deltidsarbeid
blir sentrale temaer på årets Rettssikkerhetskonferanse.
Arild Humlen og Jonas W. Myhre
Advokater (H) som har ledet
Advokatforeningens aksjonsog
prosedyregruppe, årets vinner av
Rettssikkerhetsprisen. De vil holde
Rettssikkerhetsforedraget.
Hans-Wilhelm Steinfeld
Historiker, forfatter, NRK-korrespondent i Moskva og kommunikasjonsrådgiver som skal foredra om
«Utviklingen av den russiske
rettsstaten under Putin».
Liv Finstad
Sosiolog og professor i kriminologi
ved Det juridiske fakultet i Oslo som
skal foredra om «Politi, legitimitet
og rettssikkerhet».
Jacob Mchangama
Dansk advokat, sjefsjurist i tenke
tanken CEPOS og aktiv samfunns
debattant. Starter i høst den nye,
uavhengige tenketanken JUSTITIA
med fokus på rettssikkerhet, menneskerettigheter og ytringsfrihet.
Onsdag 17. september kl. 11.00-16.00
Gamle Logen, Grev Wedels plass 2, Oslo
Kaffe/lett lunsj/registrering fra kl. 10.30
Baksnakk/forfriskninger fra kl. 16.00
Helga Aune
PhD, direktør/advokat hos Advokatfirmaet PricewaterhouseCoopers AS
og tidl. postdoktor ved Det juridiske
fakultet i Oslo. Hun skal foredra om
likestilling og rettssikkerhet i relasjon til deltidsarbeid.
Hege Brækhus
Professor dr. juris ved Det juridiske
fakultet i Tromsø og medlem av
juryen for Rettssikkerhetsprisen.
Hun skal presentere vinneren og
dele ut årets pris.
Curt A. Lier
President i Juristforbundet.
Han skal holde åpningsinnlegget
på Rettssikkerhetskonferansen.
Cathrine Moksness
Leder av Gatejuristen i Oslo og
tidligere vinner av Rettssikkerhetsprisen. Hun vil lede årets Retts
sikkerhetskonferanse.
Åpen for alle | Gratis adgang
Påmelding på www.juristforbundet.no
KONFERANSE
Politijurister i takt
«Ingen» slutter ved retts-
Jens Elsebutangen, leder for
Retts- og påtaleenheten ved
Follo politidistrikt, og Knut
Inge Stavang, politiadvokat II
og politijuristenes lokale
tillitsvalgte.
og påtaleenheten i Follo
Mens flere politidistrikter sliter med høy turnover
blant påtalejuristene, er Follo for «kjerringa mot
strømmen» å regne.
Tekst og foto: Tore Letvik
En spørreundersøkelse gjort av fagforeningen Politijuristene viste at Follo
var det eneste av politidistriktene som
kunne skilte med null «turnover» blant
sine påtalejurister de siste 12 månedene. Juristkontakt tok turen til Follo
politidistrikts retts- og påtaleenhet i
Ski for å få greie på «oppskriften».
– Det er ikke riktig at det har gått
ett år uten at en jurist har sluttet hos
oss. Det har gått over to år. En av de de
to som da sluttet, kom tilbake igjen
etter et år, og den andre har søkt seg
tilbake, sier en strålende fornøyd leder
for Retts- og påtaleenheten ved Follo
politidistrikt, Jens Elsebutangen.
Da vi møter ham står han skulder
ved skulder med politijuristenes lokale
tillitsvalgte i Follo, politiadvokat II
Knut Inge Stavang. De har begge vært
del av, og bidratt til, store omstillinger
etter at de begynte i politidistriktet.
Stavang er den med lengst «Folloerfaring» av de to.
– Da jeg begynte her i 1997 overtok jeg om lag 1000 saker som ikke var
påtaleavgjort. Den gang produserte
etterforskerne saker for lagring.
Distriktet hadde omlag 9000 saker
Juristkontakt 6 • 2014
årlig, hvorav 6200 ikke var påtaleavgjort, og hele 3000 saker hadde ligget
over 12 måneder. I en økonomisk sak
gikk det så lang tid at det ble tre konkurser i selskapet som ble etterforsket,
før saken kom opp for retten, sier
Stavang.
Store restanser hadde bygget seg
opp, og mangel på erfaring var ett av
de store problemene. Den som hadde
jobbet lengst ved retts- og påtaleenheten da Stavang begynte der hadde bare
ett halvt års ansettelse på «baken».
Satset på ledelse og struktur
I 1999 begynte Jens Elsebutangen som
leder for Retts- og påtaleenheten.
– Det var en befestet sannhet at
det gamle Follo politidistrikt på den
tiden var verst i landet på straffesaksbehandling, sier Elsebutangen.
Han observerte følgende da han
begynte i jobben:
• For mange saker per jurist.
• Stor gjennomtrekk.
• Lav kompetanse, som følge av kort
tid i stillingene.
• Dårlig lønn.
• Mange i vikariater.
• Mange av de i faste stillinger,
var i permisjon.
– Jeg så ganske raskt at det viktigste jeg
kunne gjøre var å drive ledelse, og ikke
gjøre den feilen som var gjort tidligere,
at også ledelsen drev saksbehandling,
sier Elsebutangen.
Follo politidistrikt var ikke det
eneste i landet med store restanser
men distriktet fikk inn ett «brannkorps» bestående av tre erfarne jurister
fra Oslo politidistrikt.
– Vi fikk da tatt tak i porteføljen og
jobbet ned restansene samtidig som vi
så viktigheten av å satse på de folkene
vi hadde. I tillegg ble organisering av
arbeidet og rutiner endret. Vi fikk
etter hvert også gehør for flere stillinger, og med årene ble også lederapparatet styrket. Da begynte ballen å rulle,
og i dag har vi et godt miljø hvor de
ansatte ønsker å bli, sier Elsebutangen,
som mener en av de viktigste nøklene
bak effektive og fornøyde ansatte, er å
være opptatt av å se mennesket bak
juriststillingen.
45
– Alle kommer til å slite en eller
annen gang i løpet av sin karriere,
enten med oppgaver man går lei av,
eller andre forhold som bidrar til at
man både trives dårligere og blir mindre effektiv. Min og vår oppgave som
ledere er å forsøke å oppdage slike ting
så raskt som mulig og ligge i forkant
med å spørre den ansatte om vi har
forstått situasjonen riktig, og hvordan
vi kan løse problemet i fellesskap. Min
tanke er å ha fornøyde ansatte over
tid, sier Elsebutangen som sverger til
den gode medarbeidersamtalen.
– Vi passer på at det årlig blir gjennomført medarbeidersamtaler, men vi
har løpende små samtaler med de
ansatte, og gjennomfører også i
utgangspunktet månedlige ROS(resultatorienterte-) samtaler, sier sjefsjuristen som i ansettelsesprosesser
ikke bare ser etter faglig dyktighet, men
også sosiale ferdigheter, og mennesker
som ønsker et godt kollegialt fellesskap.
– Som leder er det min jobb å
prøve å sette sammen et team av
ansatte som fungerer godt i hop, ikke
bare rent faglig, men også kollegialt.
Dette føler jeg at vi har lyktes med.
Folk trives sammen, stiller opp for
hverandre og ønsker hverandre godt.
Samtidig ser vi at jurister som blir
lenge i jobben høster annerkjennelse
og respekt ute i samfunnet, noe som
også bidrar ytterligere til et godt resultat, sier Elsebutangen.
Anerkjennelse får de også av Oslo
statsadvokatembeter, som i sine årlige
inspeksjonsrapporter har bemerket, at
«retts- og påtaleenheten ved Follo
politidistrikt er meget veldrevet, og
påtalejuristene er flinke og erfarne.
Det faglige miljøet blant politijuristene er meget godt», heter det blant
annet I rapporten.
Bevisst lønnspolitikk
Elsebutangen er glad for stabiliteten i
påtalegruppen og mener et politidistrikt i tillegg til gode strukturer og
systemer i retts- og påtaledelen, også
er avhengig av de helt på toppen, for å
få det til.
46
Jeg så ganske
raskt at det viktigste
jeg kunne gjøre var
å drive ledelse, og ikke
gjøre den feilen som var
gjort tidligere, at også
ledelsen drev
saksbehandling
– Politimesteren og hans ledergruppe har sett våre utfordringer og gitt
oss de forutsetningene vi har hatt behov
for. Vi har tatt små skritt, men det har
gitt resultater, sier påtalelederen som
også åpner døra for jurister in spe.
– Vi har en stående invitasjon til
polititjenestemenn som vil utdanne
seg til jurist. Dersom de vil det så skal
de få muligheter, sier han.
I spørreundersøkelsen fra Politi
juristene oppgir de ansatte lønn som en
av årsakene til at de velger å bli. Follo
politidistrikt er seg bevisst på at det
geografisk ligger nært hovedstaden.
– For å beholde folk er vi nødt til å
gi en lønn som gjør at de ansatte ikke
føler at det må lete etter jobber andre
steder. Ikke minst er dette viktig siden
vi ligger så nær Oslo. Samtidig ønsker
vi at folk kan vokse i jobben, slik at de
får en utvikling i sitt arbeid også lønnsmessig, sier Elsebutangen.
Blant annet er fem av 17 fagstillinger i Follo nå advokat II-stillinger. For
å bli politiadvokat II kreves 6-8 års
erfaring, og dokumentert kunnskap til
å kunne gå i retten med tunge og krevende saker.
– Vi er i dag 19 faste jurister i Follo.
4 har vært her siden 1990-tallet. 12
har vært ansatt her i mer enn 10 år, og
resten mer enn fem år. Vi har et godt
miljø, med muligheter for å utvikle
oss, og det er et godt samarbeid ikke
bare mellom de ansatte og ledelse,
men også mellom fagforeningen og
ledelsen. Ved siden av bra lønn vil jeg
trekke fram det gode kollegafellesskapet her, og følelsen av å bli sett av
ledelsen, som suksessfaktorene til at
de ansatte blir værende, sier Stavang.
De som tidligere har sluttet ved
retts- og påtaleavdelingen i Follo har
gått til andre påtale- og lederstillinger,
og til spesialstillinger i særorganene,
blant annet Kripos.
Follo er det tredje minste politidistriktet i landet målt i geografi, og hadde
fra 1. juli 338 ansatte, inkludert sivilt
ansatte. Om lag 50 av de ansatte jobber
ved Indre Østfold politistasjon i Askim,
resten på politihuset i Ski, hvor øvrige
enheter er lokalisert. Distriktet har
allerede gått gjennom en egen intern
«politidistriktsreform», og besto tidligere av 13 politistasjon- og lensmannsdistrikter. Sammen
slåingen av disse
førte i 2010 til dagens to politistasjoner.
– De ansatte var positive til endringen og det var en enstemmig
omorganisering. Den har ført til at
etterforskningsgruppene er blitt styrket og at vi i retts- og påtaleenheten
får konsentrert vår innsats samtidig
som det er lettere å ha dialog med
etterforskerne, sier Stavang.
Mens både Elsebutangen og
Stavang kan glede seg over en god
kollegial atmosfære og erfarne kolleger, har de erfaring med at livet som
påtalejurist blir stadig mer faglig krevende og utfordrende.
– Tidligere kunne vi regne med at
hver jurist i gjennomsnitt kunne håndtere 500 oppklarte saker i året. Nå
regner vi 400, da de fleste saker er mer
omfattende. En av årsakene til det er
nok at folk er blitt mer rettighetsorienterte, samtidig som andre innen
strafferetten, som bistandsadvokater,
har fått en større plass. Det er også
mer vanlig enn før at menig mann og
kvinne lar seg representere med bruk
av advokat, sier Stavang.
Juristkontakt 6 • 2014
Juss-Buss kommenterer
Tvilsom praksis
i saker om identitetstvil
I
det siste har det vært oppmerksomhet rundt innvandrere som ikke får
innvilget norsk statsborgerskap,
tross lang botid i Norge. Årsaken er at
de ikke har avklart sin identitet.
Innvandringsgruppen hos Juss-Buss
har møtt flere personer som har fått
avslag på statsborgerskap fordi identitetens deres anses som uavklart. Vi ser
at når det først har oppstått tvil om
identitet, er det nærmest umulig å få
den avklart.
Statsborgerloven § 7 oppstiller
vilkår for å få innvilget norsk statsborgerskap. Dersom vilkårene er oppfylt,
vil en flyktning i utgangspunktet ha
rett til norsk statsborgerskap syv år
etter at de fikk asyl.
Problemet oppstår når vedkommende ikke oppfyller kravet om klarlagt identitet. Hovedregelen er at den
som søker om statsborgerskap må
fremlegge identitetspapirer med tilstrekkelig notoritet, som åpenbart
viser søkerens rette identitet, jf. statsborgerforskriften § 1-1. Det strenge
kravet begrunnes i statens behov for å
kontrollere identiteten til borgerne.
Formålet er legitimt og forståelig, men
rettstilstanden byr på problemer for
mange av de flyktningene som ikke
har tilgang på identitetspapirer.
Unntak fra hovedregelen kan gjøres
dersom vedkommende kommer fra et
land uten fungerende sentraladministrasjon, eller når det av andre årsaker
er umulig å fremskaffe papirer med
tilstrekkelig notoritet. Det kan også
gjøres unntak dersom vedkommende
hadde berettiget grunn til å forlate
hjemlandet uten identitetspapirer, og
av sikkerhetshensyn ikke kan forventes å returnere for å fremskaffe dem på
nytt. Dette siste vil gjelde mange asyl-
Juristkontakt 6 • 2014
praktiserer bevisvurderingen strengt;
når det først har oppstått tvil, er en
forklaring alene sjelden tilstrekkelig til
å avklage identiteten.
søkere. I tillegg kreves det at vedkommende som faller inn under gruppene
som kan få unntak, gir opplysninger
som kan sannsynliggjøre at den identiteten de har oppgitt, er den riktige.
Når det ikke foreligger håndfaste bevis
i saken, blir konsekvensen at UDI
foretar en ren troverdighetsvurdering.
Tvil om identitet handler ofte om
at myndighetene ikke med sikkerhet
kan fastslå navn, fødselsdato eller
hjemlandet til den enkelte. Juss-Buss
ser en rekke årsaker til at misforståelser oppstår. Det kan være misforståelser ved oversettelse av navn og fødselsdatoer, at vedkommende bevisst
oppgir feil navn på grunn av frykt,
eller de fremlagte dokumentene anses
for ikke å ha tilstrekkelig notoritet. I
slike situasjoner blir utlendingens
egen forklaring det sentrale beviset.
Kravet etter statsborgerforskriften er
at det foreligger alminnelig sannsynlighetsovervekt for å anse identiteten
som avklart. Vår erfaring er at UDI
Når et slikt problem først er oppstått,
ser vi at det vedvarer. Lovverket på
dette området er ikke godt nok til å
avklare slike situasjoner. Du oppfyller
ikke lovens hovedkrav til klarlagt
identitet, og ettersom UDI ikke legger
forklaringen din til grunn står du uten
mulighet til å avklare den, verken nå
eller for fremtiden. Som et resultat er
du avskåret fra å oppnå de samme
rettighetene nordmenn har. Du får
ikke stemmerett ved Stortingsvalg, og
er ikke vernet mot utvisning. Barna
dine blir ikke automatisk norske statsborgere, men må søke om dette. Med
andre ord vanskeliggjør lovverket full
integrering i Norge.
Juss-Buss har en rekke ganger
etterspurt svar fra UDI om hva som
skal til for å oppklare identiteten til
disse menneskene. Svaret er at det
nesten er umulig. Regelverket åpner
for en skjønnsmessig vurdering, men i
de tilfellene der resultatet er til ugunst
for søker, er det ingen videre unntak
fra hovedregelen. At UDI ikke har
lovregler som åpner for en løsning,
fører slik til at en rekke mennesker er
fullstendig avskåret fra å oppnå statsborgerskap. Dette er urimelig. Over
hvor lang tid skal kontrollhensynet
veie tyngre enn enkeltmenneskers
mulighet til fullverdige borgerrettigheter? Det må gjøres endringer i
regelverket, eller UDIs praksis må
mykes opp.
Katharina Spikkeland Lindbak,
Juss-Buss
47
Ris og ros om
samarbeidsklima i retten
Hvordan ser rettspsykiatrisk sakkyndige og
strafferettsjurister på hverandre og sin rolle
og opptreden i rettssalene? Det ville en trio
bestående av en jurist og to psykologer finne ut av.
Tekst: Tore Letvik
Rettssaken mot Anders Behring
Breivik satte for alvor rettspsykiatrien
på dagsorden her i landet. Var han
psykotisk da han begikk de grufulle
handlingene slik at han ikke kunne
straffes? Diskusjonene bølget fram og
tilbake, og sakkyndige kom med ulike
konklusjoner. Det som først så ut til å
kunne i ende med sak for overføring til
tvungent psykisk helsevern, ble i stedet en rettssak mot en tilregnelig tiltalt
massedrapsmann som ble dømt til
forvaring.
Under, og i kjølvannet av, 22. juli-saken ble rettspsykiatrien gjentatte ganger gjenstand for en kritisk vinkling i
mediene med fokus på sakkyndige
som hadde begått tabber, og en
rettspsykiatri i «krise», men ulike problemer innen tilregnelighetsvurdering
har vært tema i fagkretser i årevis.
Hvordan modellen for utilregnelighetsreglene bør være og hvordan
sakkyndige best kan opplyste retten
om den tiltaltes mulige utilregnelighet
er diskusjonstemaer blant mange av
rettens aktører.
Og hva er egentlig dommeres, forsvareres, rettspsykiateres og aktorers
syn på hverandre? Dette gir professor
i strafferett ved Det juridiske fakultet
48
i Oslo, Ulf Stridbeck, og psykologspesialist Pål Grøndahl, samt psykolog
Cato Grønnerød svar på etter ha
gjennomført studier på området.
Forskningen de har gjort har blitt
publisert i to internasjonale tidsskrifter før den ble publisert i Lov og Rett
tidligere i år. Resultatet er en sammenstilling av to delundersøkelser som ble
gjort i 2011, før 22. juli-rettssaken
startet. I alt 264 personer deltok, og de
som ble spurt besto av 157 jurister,
hvorav 44 dommere, 74 forsvarere og
39 aktorer, og 107 rettspsykiatrisk
sakkyndige, hvorav 39 psykologer (9
var ikke spesialister), 65 psykiatere og
tre leger uten spesialitet. De sakkyndige hadde vært oppnevnt i gjennomsnitt 54,4 ganger. Noen hadde kun én
enkelt oppnevning, andre over 500.
Gjennomsnittlig opptreden i retten
var 37 ganger.
Juristkontakt 6 • 2014
Undersøkelsen ble gjort som en
såkalt nettundersøkelse, som ble gjennomført
via
Nettskjema
fra
Universitetet i Oslo. Nettskjemaet ble
lukket i slutten av oktober, før den
første sakkyndige rapporten ble overlevert i 22. juli-rettssaken.
Erfaringer
Juristene ble spurt om sine erfaringer
med rettspsykiatrisk sakkyndige og
hva slags egenskaper de forbandt med
god og dårlig sakkyndighet. De
sakkyndige ble spurt om sine erfaringer med jurister og om sine erfaringer
med å gi vitnemål i retten, før alle til
slutt ble stilt generelle spørsmål med
muligheter for åpne kommentarer.
Av juristene rapporterte 120 av
157, eller 71 prosent, om gode erfaringer med sakkyndige og anså erfaring,
klar kommunikasjon og faglig/akademisk bakgrunn som de viktigste faktorene. Klær og kjønn ble ansett som lite
vesentlig. Aktorene vektla klar kommunikasjon betydelig lavere, og klær
betydelig høyere, enn de andre gruppene. Deres vekt på erfaring var også
høyere enn resten.
Eksempler på dårlig utøvelse av
sakkyndighet ble av juristene ofte illustrert med navngitte sakkyndige.
Eksempler på god sakkyndighet ble formulert som mer generelle erfaringer med
sakkyndige. Juristenes kvalitative beskrivelser av hva de anså som gode og dårlige
sakkyndige, delte seg i flere kategorier.
Uetterrettelighet ble illustrert ved
uttrykk som «ullen» og «vanskelig å forstå
premissene bak konklusjonen». Språk var
også viktig. Det ble nevnt at de sakkyndige burde bruke et språk som er forståelig for lekfolk og uten for mange faguttrykk. «Mye bruk av fremmedord» og
«komplisert språk» var negative betegnelser for dårlig sakkyndighet. En dommer
oppsummerte dårlig fremtoning/språk
slik: «Snakker lavt/utydelig og med unødig bruk av fremmedord». Fastlåste
sakkyndige ble kjennetegnet ved «manglende vilje/evne til å uttrykke usikkerhet» samt «bombastisk» og «bastant».
Andre negative karakteristikker som gikk
Juristkontakt 6 • 2014
igjen blant juristene var «synsing» og
«spekulasjon» hos sakkyndige når de de
gikk inn på bevisvurderinger og vurderte
vitners troverdighet.
Når det gjelder de sakkyndiges syn
på juristene anså de fleste seg fornøyd
med de spørsmål de ble stilt i retten.
To av tre sakkyndige mente av dommeren stilte de mest relevante spørsmålene, deretter aktorene og til sist
forsvarerne. De sakkyndige anså
ledende, aggressive og upresise spørsmål som et problem. En tredjedel
pekte på mangelfull kjennskap til
rettspsykiatri som et annet problem.
Vær mer opptatt
med klientens
interesser enn å vinne
billige poeng mot aktor
eller sakkyndige
Klientens interesser
I følge de sakkyndige var en god aktor
eller forsvarer en som var godt forberedt til saken, og en som viste objektivitet og profesjonalitet. Enkelte
sakkyndige pekte på forsvarers holdning overfor sin klient, ved å faktisk
ivareta klientens interesser.
I følge undersøkelsen ga sakkyndig
følgende råd til forsvarere: «Vær mer
opptatt med klientens interesser enn å
vinne billige poeng mot aktor eller
sakkyndige».
Et flertall av de sakkyndige ga følgende stikkord for en dårlig jurist:
«arrogant», «mangler respekt» og er
«kranglete». I tillegg be også dårlig forberedelse og kaotisk presentasjon nevnt
som svakhetstegn. En sakkyndig skrev:
«Noen advokater mangler folkeskikk –
eller deres opptreden skyldes manglende kompetanse i utspørringsteknikker». Noen få sakkyndige benevnte
dårlig juridisk profesjon ved uttrykk
som «bløff», «bedrag» og «manipulasjon»
for å vinne enkle juridiske poenger.
En god dommer ble av de sakkyndige karakterisert ved fast og tydelig
administrasjon av rettssaken i tillegg
til å være oppmerksom og interessert i
saken. En mindre god dommer ble
beskrevet med motsatte begrep: svak
kontroll og ledelse av saken, eksempelvis slapp styring med innledningsforedragene og med tidsbruken.
Videre var partiskhet, mangel på
interesse og arroganse beskrivelser av
dårlige dommere.
På en skala fra 1 (aldri) til 7 (alltid)
mente de sakkyndige at retten som
regel fulgte deres råd. Gjennom
snittssvaret på denne skalaen ble 5,7.
35 prosent, eller drøyt en tredjedel
av de sakkyndige oppga at de brukte
pedagogiske teknikker for å kommunisere med retten, ved å bruke et klart
språk, unnvike fagsjargong og å gi en
strukturert presentasjon. De som ikke
brukte slike teknikker var menn, oftest
psykiatere, hadde flere opptredener i
retten, var mer erfarne, mindre tilbøyelige til å føle at retten fulgte deres
råd, og var heller ikke interessert i om
det gjorde det eller ikke.
58 prosent av de sakkyndige svarte
at de ikke hadde hatt noen negativ
erfaring med å avgi vitnemål i retten. På
spørsmålet om hva de sakkyndige
fryktet mest når de vitnet i en rettssak
var svaret angst for å bli avslørt med
faglige feil og å gi retten uriktig råd. En
uttrykte det slik «Jeg frykter ikke så
mye, men misliker og synes det er ubehagelig hvis spørsmål vil vise at jeg ikke
har gjort jobben min så godt som jeg
burde». Samtidig ble latterliggjøring og
stor mediedekning nevnt som negative
momenter. En stor minoritet svarte
imidlertid at de egentlig ikke var noe
særlig engstelige for å opptre i retten.
Av de 264 respondentene var 75
kvinner (28 %) og 189 (72 %) menn.
Konklusjonen fra de tre forskerne er
at «et flertall av både strafferettsjurister
og sakkyndige er tilfreds med samarbeidet i straffesaker». De konkluderte
også med at funnene er i overensstemmelse med de få og internasjonale studier som finnes på området.
49
Fagartikkel
Offentlig-privat samarbeid (OPS)
og juridiske barrierer
Ideologisk medvind: Etter at
landet fikk en blå-blå regjering
er det naturlig å forvente økt
stimulans for private aktørers
deltakelse i offentlige samfunnsoppgaver.
(Foto: Føyen)
Av advokatfullmektig Marit Lund
Stensvåg og advokat/partner Erlend
Balsvik, Føyen Advokatfirma DA
Et av virkemidlene for dette er såkalt
OPS, noe som egentlig bare er en forkortelse for offentlig-privat samarbeid
i sin alminnelighet, men som har blitt
en gjengs betegnelse på en offentlig
anskaffelse av et anlegg (offentlige
formålsbygg eller infrastruktur) der en
privat aktør eier og drifter anlegget i
dets levetid. Den offentlige aktøren
får da en leierett og en leieforpliktelse,
fremfor å måtte finansiere anskaffelsen og sitte med et drifts- og vedlikeholdsansvar.
Dette kan ha sine fordeler. En
entreprenør som har ansvaret for drift
og vedlikehold av f.eks. et skolebygg i
20 år vil ha kostnadene ved dette i
tankene allerede ved prosjektering og
valg av materialer. Dette medfører
gjerne at entreprenøren, eller OPSselskapet, legger større vekt på å finne
frem til kostnadseffektive løsninger,
kvalitet, og det fremkalles en faktor av
innovasjon. Finansielt er det imidlertid
ikke nødvendigvis slik at OPS er en
gunstig løsning. Som enkelte politikere fra venstresiden fremhever, er det
ingen som får låne penger til bedre
50
vilkår en det offentlige. Dette innebærer at det blir et større risikopåslag
på finansieringskostnadene når finansieringen gjøres via en privat aktør.
Føyen gjennomførte nylig en
mulighetsstudie vedrørende anskaffelse av et svømmeanlegg ved bruk av
OPS. Studien viste at det ikke bare er
et markedsmessig risikopåslag på
finansieringskostnadene som skaper
utfordringer ved bruk av OPSmodellen. Det er også enkelte rettslige
skranker som i noen tilfeller skaper en
uheldig diskriminering av denne
anskaffelsesmodellen innen kommunal og fylkeskommunal sektor.
Kommunale garantier
For å oppnå optimal finansiering av et
OPS-prosjekt kunne man tenke seg at
en kommune stilte garanti for finansieringen. Dette ville trolig medføre at
OPS-selskapet kan oppnå like gode
finansieringsbetingelser som kommunen selv, noe som igjen ville redusere
leiekostnaden
for
kommunen.
Kommuneloven setter imidlertid
begrensninger for kommuners adgang
til å stille garanti. Kommuneloven §
51 (1) innebærer at kommunalt vedtak om å stille kausjon eller annen
økonomisk garanti for virksomhet
som drives av andre enn kommunen
eller fylkeskommunen selv, skal godkjennes av departementet. Så vidt vi
kjenner til har garantier som dette i
liten utstrekning blitt benyttet ved
OPS-prosjekter. Gitt at risikoen for en
kommune ikke er større ved en
garantistillelse enn ved en direkteanskaffelse bør den nye regjeringen vurdere å se nærmere på regelverket og
praktiseringen av dette.
Vår oppfatning er dog at en avtale
som avskjærer muligheten for kommunen til å fremme innsigelser mot
kapitaldelen av leievederlaget kan
være lovmessig så lenge kommunens
interesser sikres på andre måter. Det
siste vil imidlertid ikke føre helt i mål
rent finansielt da kapitalleien ikke
nødvendigvis dekke hele den finansielle eksponeringen til OPS-selskapet.
Tippemidler
I forbindelse med anskaffelse av
idrettsanlegg vil muligheten for å
motta tippemidler også utgjøre en
betydelig del av det finansielle bildet.
Eksempelvis kan en kommune som vil
bygge en større allmenn idrettshall få
innvilget opptil 10 millioner kroner i
tippemidler som kan brukes til å
finansiere byggingen. Dette vil imidlertid stille seg annerledes dersom
kommunen ønsker å la idrettshallen
bli oppført ved et OPS-prosjekt. Da
kan det være svært vanskelig å få innvilget tippemidler overhodet – uten
kreative eiermessige strukturer som
forvansker modellen. Dermed kan
også dette utgjøre en uheldig forskjellsbehandling av OPS som anskaffelsesform.
Juristkontakt 6 • 2014
I vår mulighetsstudie, som gjaldt spesifikt for et svømmeanlegg, synes det å
foreligge en tilsvarende problemstilling hva gjelder muligheten for å få
rentekompensasjon fra Husbanken.
Dersom kommunen ikke eier svømmeanlegget, er det en forutsetning at
kommunen må eie eller kontrollere
selskapet (som eier anlegget) med mer
enn 50 %. Dette medfører at kommuner som bygger svømmeanlegg som
tradisjonelle OPS-prosjekter antakelig
ikke vil være berettiget til rentekompensasjon slik Husbankens retningslinjer er utformet i dag.
Et godt alternativ?
private aktøren ikke eier anlegget, men
likevel påtar seg en varig drifts- og vedlikeholdsforpliktelse. Dette kan sikkert i
mange tilfeller være et godt alternativ til
OPS, og flere av de nevnte problemer vil
løses. Om dette er like fordelaktig som
tradisjonell OPS ved kommunale formålsbygg gjenstår imidlertid å se. Et privat OPS-selskap har nemlig en særlig
interesse i å opprettholde vedlikeholdsnivået på egne eiendeler, hvor man ivaretar en restverdi. Om private aktører er
like interessert i å påtas seg langvarige
vedlikeholdsforpliktelser på kommunalt
eide anlegg er mer usikkert.
Unngå diskriminering
Vi mener uansett at OPS kan være et
gunstig alternativ i mange tilfeller.
Som et alternativ til OPS har man, i forPoenget bør ikke først og fremst være å
bindelse med veibygging, nylig tatt i bruk
JuristKongress2014-ann-177x128-Fagspor-Rød_Layout
19.08.14 08:05 Side 2 men å
redusere1 finansieringskostnader,
en
mellomform som innebærer at den
PETER ROBINSON
Pepperdine University, USA.
skape innovativ konkurranse om best
kvalitet og kostnadsbilde i et livsløpsperspektiv. Derfor bør den nye regjeringen
søke å innfri de forventningene som er
skapt, og tilrettelegge regelverket på en
måte som ikke diskriminerer denne
anskaffelsesformen på noen områder.
Øvrige argumenter mot bruk av OPS
kan trolig imøtegås ved riktig anvendelse
av formen, godt avtaleverk og et fungerende marked av tilbydere. Noe av
utfordringen hittil har vært at det er få
aktører som er i stand til å påta seg den
type forpliktelser et OPS-prosjekt innebærer. Med en ny regjering bør det være
håp om at aktørene får et mer forutsigbart og stabilt marked å forholde seg til
og tilbydersiden blir skalert deretter.
Flere kvalifiserte tilbydere vil igjen
komme fellesskapet til gode med flere og
bedre realiserte prosjekter.
HERMANN BONDESON
Advokat i Haavind AS
Dispute resolution
– a comparison of different
international dispute
resolution possibilities
Joint ventures med
utenlandske selskaper
www.juristkongress.no
MELD
DEG PÅ
NÅ!
www.sandnes-media.no
Rentekompensasjon
DETTE FAGSPORET ER TILPASSET
Jurister og advokater i privat næring/industri
20.-21. november 2014 Thon Hotel Arena, Lillestrøm
Juristkontakt 6 • 2014
51
Arbeidslivet
Råd fra Juristforbundets eksperter
Når er man for gammel
for arbeidslivet?
Advokat Ragnhild
Bø Raugland
Arbeids- og sosialdepartementet sendte rett før sommeren
ut endringer i arbeidsmiljøloven på høring.
De mest omtalte i media har vært oppmykning i adgangen til midlertidig ansettelse samt
utvidelse av adgangen til å inngå lokal tariffavtale om økt bruk av overtid og gjennomsnittsberegning av arbeidstid. Det er også fremmet
forslag om å øke avgangsalderen i arbeidsmiljøloven fra 70 år til 72 eller 75 år, sammen
med regulering av adgangen til å inngå bedriftsinterne tariffavtaler om avgangsalder. Vi vil
her redegjøre nærmere for hvilke forhold som
blir vurdert i Akademikernes høringssvar vedrørende øvre aldersgrenser. Gjeldende rett
Etter gjeldende rett har arbeidsmiljøloven
regler i § 15-13a om opphør av arbeidsforholdet på grunn av alder. Reglene kom inn i
loven i 2009. Av lovens innledende bestemmelse følger:
”Arbeidsforholdet kan bringes til opphør når
arbeidstakeren fyller 70 år. Lavere aldersgrense
kan følge av annet grunnlag når grensen er
saklig begrunnet og ikke uforholdsmessig inngripende, jf § 13-3, 2. ledd.»
Det er flere sentrale dommer fra norske
domstoler og praksis fra EU-domstolen som
regulerer forholdet. I norsk rett er
«Gjensidigedommen»
som
omhandler
bedriftsinterne
aldersgrenser
sentral,
«Helikopterpilotdommen» vedrørende øvre
grense for helikopterflygere begrunnet i
helse- og sikkerhetsmessige grunner, og
«Kystlink-dommen» som hovedsakelig gjelder aldersdiskriminering. Også EU-retten har
flere aktuelle dommer som følges i norsk rett,
bla «Palacios de la Villa». Denne er særlig
sentral når det gjelder pensjonens størrelse.
Også sakene «Rosenbladt» og «Hørnfeldt» har
rettskildemessig betydning vedrørende de
rettslige grensene for aldersdiskriminering,
52
Ulovfestet rett
Arbeidsmiljøloven henviser i § 15-13a, nr 1,
annet punkt til at det er adgang til å fastsette
en lavere aldersgrense hvor denne «kan følge
av annet grunnlag», for eksempel hvor virksomheten har egen tariffavtale eller en personalhåndbok, dersom grunnlaget er «saklig
begrunnet og ikke uforholdsmessig inngripende». Av rettspraksis (”Gjensidige
dommen») følger det at tre tilleggsvilkår må
være til stede for at den bedriftsinterne
aldersgrensen skal være gyldig:
1. Aldersgrensen må være kjent blant de
ansatte. I utgangspunktet stilles det krav
til at hver enkelt ansatt kjenner til ordningen, men det som blir avgjørende er hvor
god informasjonen har vært og hvordan
den er gitt.
2. Aldersgrensen må være konsekvent praktisert. Vilkåret er at arbeidsgiver kun
unntaksvis kan la enkelte arbeidstakere få
arbeide etter at den bedriftsinterne
aldersgrensen er nådd.
3. Tilfredsstillende tjenestepensjonsordning.
Avgjørende er at arbeidstakeren skal ha et
økonomisk sikkerhetsnett å falle tilbake
på ved avgang fra arbeidslivet. Praksis har
ikke uttalt seg om en evt nedre økonomisk
grense. En tjenestepensjonsordning har
normalt blitt godtatt som tilfredsstillende. Gjennomgående vurderingselementer
I norsk arbeidsliv er det politisk enighet om
at det skal skapes et arbeidsliv for alle. Dette
gjenspeiles i reglene som verner mot diskriminering, jf bla aml kap 13. I tillegg ble det i
forbindelse med pensjonsreformen uttalt at
det er et ønske at seniorene står lengst mulig
i arbeid. Det kommer også til uttrykk i at man
kan opptjene pensjonspoeng til fylte 75 år.
Juristkontakt 6 • 2014
Dette harmoniserer dårlig med
arbeidsmiljølovens aldersgrense på 70
år. Også sentral IA-avtale har som ett
av sine delmål at yrkesdeltagelsen skal
øke blant seniorene, og at de skal stå
lengre i jobb.
De generelle vurderingselementene må sees i sammenheng med flere
faktiske forhold. Gjennomsnittlig
levealder har økt, det blir stadig flere
eldre i samfunnet, og de har gjennomgående bedre helse. Dagens aldersgrense er nesten 100 år gammel og fra
en tid da 70-åringene representerte de
eldste i samfunnet. Tall fra Senter for
seniorpolitikk viser at stadig flere
ønsker å stå lengre i jobb, og dette tallet har økt jevnt de siste årene.
Undersøkelser viser at det har skjedd
et skifte i samfunnsoppfatningen, ved
at det nå er langt færre som mener at
det bør være en øvre aldersgrense i
loven enn for noen tiår siden. Det blir
også henvist til at det er forventet at
levealderen vil øke i takt med utviklingen av helse og levestandard. Ett annet
forhold er at det blir forholdsmessig
flere pensjonister og eldre pleietrengende, og færre yrkesaktive. Ut fra et
samfunnsøkonomisk perspektiv er det
derfor gode grunner til at arbeidstakere oppfordres til å stå lengre i jobb.
I tillegg viser positive forskningsresultater at en høyere, lovbestemt
avgangsalder, påvirker den enkeltes
bevissthet med tanke på hvor lenge
vedkommende vil arbeide.
Høyesterett har i «Helikopterdommen»
uttalt at det å være aktiv og delaktig i
arbeidslivet kan være sammensatt: ”og formodentlig særlig i en stilling
man har hatt i en årrekke – dekke flere
behov enn selve inntekten, blant annet
sosiale behov, behov for å bruke sine
ferdigheter og behov for å gjøre nytte
for seg.»
Norsk arbeidsliv har de siste årene
utviklet seg til å bli stadig mer fleksi-
Juristkontakt 6 • 2014
belt, noe som igjen åpner for bedre
muligheter for å beholde seniorene i
arbeidslivet. Et annet forhold er økt
fokus på tilrettelegging for de som
trenger særskilte ordninger, jf både
reglene om IA og aml § 4-6. Tendensen i andre land går i retning
av en økt avgangsalder, alternativt at den
øvre lovbestemte aldersgrensen fjernes.
I Norden varierer de øvre aldergrensene
mellom 67 og 70 år. Storbritannia og
USA har opphevet reglene om en øvre
aldersgrense, mens flere andre land i
Europa har lavere avgangsalder enn oss.
Motargumentene for å ha en for høy
avgangsalder fremheves ved at det holder tilbake de unges inntreden i
arbeidslivet, og at det på den måten får
en negativ påvirkning for sysselsettingen av yngre arbeidstakere. Det har
også blir fremhevet at det praktiske
med en gjennomgående, ikke for høy
aldersgrense er at det blir likhet og det
skaper forutberegnelighet for alle parter. Den enkelte kan gå av med verdighet, uavhengig av arbeidsgivers vurdering om det er behov for vedkommende
eller ikke. Det har også blitt trukket
frem at eldre arbeidstakere har høyere
sykefravær enn de yngre, og at dette
medfører økte utgifter til sykepenger
for arbeidsgiverne.
I vårt praktiske arbeid erfarer vi i
enkelte saker at seniorer ikke er ønsket
i arbeidslivet. I de sakene som kommer
inn til oss henviser arbeidsgiver bla til
at vedkommende ikke lengre har de
faglige kvalifikasjonene som kreves i
stillingen, manglende IT-kompetanse,
sviktende helse/høyt sykefravær, avvikende virkelighetsoppfatning, ikke
delaktig i arbeidsmiljøet eller virker
lite motivert. En bevisst seniorpolitikk
i virksomheten kan motvirke disse tilfellene, og da helst tidlig i seniorfasen,
slik at det jobbes kontinuerlig for å
opprettholde faglig kompetanse mv.
Bedriftsinterne avtaler
Når det gjelder behov for å ha bedriftsinterne regler om særskilte avgangsalder, er det forslag fra departementet at
dette begrenses til de tilfellene der dette
kan begrunnes ut fra helse- og sikkerhetsmessige forhold. Dette kan typisk være
yrker som flygere, oljearbeidere og sikkerhetspersonell. Flere av yrkesgrupper
representert i Akademikerne har
arbeidsoppgaver som kan defineres
innenfor kontor og administrasjon, og
vil derfor falle utenfor det sikkerhetsmessige formålet. For å inngå en bedriftsintern avtale, er det et forslag at dette
bør gjøres mellom tariffpartene i den
aktuelle bransje. I tillegg er det realistisk
å tro at de ulovfestede kravene som
nevnt ovenfor, videreføres.
Formkrav
Arbeidsmiljølovens har i dag formkrav
i § 15-13a, nr 2 – 4. Det er ikke lagt
opp til endringer i disse.
Veien videre
Foreslått lovendring omfatter ikke
arbeidstakere i staten og aldersgrenser
i særlov. Ut fra et faktisk perspektiv
mener vi det vil være hensiktsmessig
at aldersreguleringen i offentlig sektor
følger de samme reglene som i privat
sektor. Vi kan på nåværende tidspunkt
ikke se at det foreligger tungtveiende
momenter som tilsier en særbehandling av offentlige ansatte. Også fremtidig endringer i særlovene må vurderes
ut fra samme prinsipper. Hvilken løsning Akademikerne
beslutter å støtte, er ute til høring. De
har imidlertid tidligere uttalt at stillingsvernet i norsk arbeidsliv bør være
aldersuavhengig. Av erfaring vet vi at
det er store individuelle forskjeller når
en faktisk er for gammel for arbeidslivet. Gode argumenter taler for at det
bør være opp til den enkelte arbeidstaker, eventuelt i samhandling med
arbeidsgiver, å velge avgangstidspunkt.
53
Arbeidslivet
Nye regler om oppfølgning
av sykemeldte
Vi har fra 01.07.14 fått nye regler for
oppfølgning av sykemeldte. Endringene
er ment å være en forenkling av regelverket, med mindre byråkrati og unødvendig oppfølging. Partene ønsker med
endringene å gi virksomhetene mer tillit:
- Arbeidsgiver og arbeidstaker skal
utarbeide
oppfølgingsplan
om
arbeidstakerens
arbeidsoppgaver,
arbeidsevne og mulig tilrettelegging.
Fristen på fire uker videreføres. Nytt
er at planen kan sløyfes dersom det vil
være «åpenbart unødvendig». Opp
følgingsplan som nevnt må imidlertid
utarbeides og sendes NAV dersom det
er behov for bistand fra NAV.
- Dialogmøte 1 etter syv uker gjelder først og fremt arbeidstakere som
er 100% sykemeldte. Møtet kan sløyfes når det er «åpenbart unødvendig».
For personer med gradert sykemelding, skal dialogmøtet kun holdes hvis
det er «hensiktsmessig».
- Lege og NAV skal kun delta i
dialogmøter dersom det er behov. Det
samme gjelder tillitsvalgte, bedriftshelsetjenesten eller verneombud.
- Arbeidsgivers plikt til å sende
obligatorisk oppfølgingsplan til NAV
etter ni uker har falt bort.
- NAV hadde tidligere anledning
til å sanksjonere ovenfor arbeidsgiver
ved regelbrudd på reglene om sykemeldte. Dette er nå bortfalt.
Arbeidstilsynet har samtidig fått utvidet tilsynsansvar.
Det ble også gjort endringer i
IA-avtalen. Disse innebærer bla økt
fokus på hvordan partene kan skape
bevissthet om hvorfor det må jobbes
forebyggende
med
sykefravær,
arbeidsmiljø, inkludering og seniorpolitikk. Det skal også bli enklere å være
IA-bedrift.
Råd og bistand fra Juristforbundet
Juristforbundet tilbyr sine medlemmer juridisk
rådgivning og bistand innenfor arbeidsrettslige
spørsmål. Kommer du som medlem i en vanskelig
situasjon på arbeidsplassen, er det bare å kontakte
Juristforbundets advokater.
Kontakt
Sentralbord: 40 00 24 25
E-post: [email protected]
54
Kurskalender
– høsten 2014
HTA og lokale
forhandlinger i staten
– kursnummer 2014656
27.-29. august, Thon Hotel
Vettre, Asker
Målgruppe: tillitsvalgte
i statlig sektor
HTA og lokale
forhandlinger i staten
- kursnummer 2014657
10.-12. september, Thon Hotel
Vettre, Asker
Målgruppe: tillitsvalgte
i statlig sektor
Forhandlingsteknikk
– kursnummer 2014658
24.-25. september, Thon Hotel
Vettre, Asker
Målgruppe: tillitsvalgte
i alle sektorer
Arbeidsrettslige temaer II
– kursnummer 2014659
16.-17. oktober, Clarion Collection
Hotel Gabelshus, Oslo
Målgruppe: tillitsvalgte
i alle sektorer
5 plasser avsatt til ledere
Arbeid i innstillingsog ansettelsesråd
– kursnummer 2014660
5.-6. november, Clarion
Collection Hotel Gabelshus, Oslo
Målgruppe: tillitsvalgte
i statlig sektor
Juristkongressen
«grønt spor»
- kursnummer 2014661
20.-21. november, Thon Hotel
Arena, Lillestrøm
Målgruppe: tillitsvalgte
i alle sektorer
Konflikthåndtering
– kursnummer 2014663
1.-2. desember, Clarion Hotel
Bergen Airport, Bergen
Målgruppe: tillitsvalgte
i alle sektorer
Kommunikasjon for
påvirkning
– kursnummer 2014662
4.-5. desember, Thon Hotel
Vettre, Asker
Målgruppe: tillitsvalgte
i alle sektorer
Kurs for tillitsvalgte
Konflikthåndtering
Kommunikasjon for påvirkning
Kurstittel:
Kurstittel:Spesialkurs – Kommunikasjon
for påvirkning
Målgruppe:
Fra:
Til:
Sted:
åndtering av personkonflikter
H
og trakassering
Tillitsvalgte i alle sektorer
Mandag 1. desember 2014 kl. 10.00
Tirsdag 2. desember 2014 kl. 14.00
Clarion Hotel Bergen Airport
Målgruppe:
Fra:
Til:
Sted:
Tillitsvalgte i alle sektorer
Torsdag 4. desember 2014 kl. 10.00
Fredag 5. desember 2014 kl. 15.00
Thon Hotel Vettre, Asker
Kursnummer:2014663
Påmeldingsfrist: 26. september 2014
Kursnummer:2014662
Påmeldingsfrist: 26. september 2014
Som tillitsvalgt vil du av og til komme opp i situasjoner
hvor medlemmene opplever å være involvert i konflikter
og/eller utsatt for trakassering. Hovedmålet med kurset
er å bidra til at tillitsvalgte skal bli trygge på å håndtere
disse sakene riktig. Kurset vil også gi en grunnleggende
innsikt i hva konflikter er og hvordan de eskalerer.
Spesialkurs for tillitsvalgte – kommunikasjon for
påvirkning er et videregående kurs for alle tillitsvalgte.
Ditt utbytte av kurset vil være best om du har deltatt på
de grunnleggende kursene først.
På dette kurset lærer du:
• De juridiske spillereglene i konflikter, herunder hvilke
aktører som plikter å gjøre hva i disse sakene.
• Hva er konflikter – årsaker og utviklingsforløp,
hvorfor er konflikter vanskelige, og hvilke holdninger
har vi til konflikter?
• Trakassering, årsaksforhold og uttrykksformer –
rettslig plattform.
• Hvordan håndtere harde personkonflikter og
trakassering på en måte som både holder over tid og
er i samsvar med regelverket.
• Juridiske, menneskelige og økonomiske perspektiver
når saken resulterer i at arbeidsforholdet avsluttes for
en eller flere involverte.
Undervisningen vil legges opp med summe-/
refleksjonsoppgaver i plenum og minst ett større
gruppearbeid.
Kurslederne: Ståle Einarsen er professor i arbeids- og
organisasjonspsykologi. Han er psykolog med doktorgrad
om mobbing i arbeidslivet. Harald Pedersen er advokat
og spesialist på arbeidsmiljørett.
Kurset gir en gjennomgang av grunnleggende
kommunikasjonsteori, hva hersketeknikk er og råd
om hvordan du kan avvæpne den som utsetter deg
for dette. Vi ser også på betydning av kroppsspråk i
påvirkningsarbeidet. Kurset gir deg praktiske råd og
verktøy slik at du kan bli bedre til å få gjennomslag i
rollen som tillitsvalgt. Erfarne kommunikasjonsrådgivere
deler sine kunnskaper sammen med erfarne forhandlere
fra Juristforbundets sekretariat.
Kurset er praktisk orientert, og det forventes en
aktiv deltakelse, bl.a. gjennom flere øvelser og
simuleringstreninger.
Vil du lære mer om de prosesser som skjer i påvirk
ningsarbeid, anbefaler vi deg å delta på vårt kurs i
forhandlingsteknikk og kurset om konflikthåndtering.
Kommentarer fra tidligere deltakere: «Rollespillet syntes
jeg var veldig bra; lærerikt og morsomt. Fikk virkelig
kjent på de ulike rollene.» | «Praktiske oppgaver var bra
(sosialt og faglig).»
Deltakelse og opphold i enkeltrom er gratis.
Reiseutgifter dekkes etter billigste reisemåte.
Deltakelse og opphold i enkeltrom er gratis.
Reiseutgifter dekkes etter billigste reisemåte.
Påmelding til kurs på www.juristforbundet.no/tillitsvalgt
Spørsmål om kurs: Solveig Dahl Kongsvik [email protected], telefon 915 55 268
KURS
Bokanmeldelse
Arbeidstvistloven med kommentarer
Dekker et sterkt behov for
enhver som i praksis må forholde seg til arbeidstvistlovens
regler.
men særlig at det ved hver enkelt
bestemmelse er gitt presise referanser
til lovforarbeidene til de tidligere lovbestemmelser; dette gjelder både til
forarbeidene til arbeidstvistloven av
1915, til loven av 1927, og til etterfølgende lovendringer. Det er et stort og
nitidig arbeid som ligger bak alt dette,
og forfatterne fortjener honnør for alt
det arbeid som her er utført.
Tilsvarende er det ved hver enkelt
bestemmelse gitt referanser til rettspraksis; ikke minst gjelder dette rettspraksis fra Arbeidsretten, selvsagt
også til avgjørelser fra Høyesterett, og
det er vist til tidligere litteratur.
Anmeldt av sorenskriver Stein Husby
arbeidsrett.no
kommentarer til arbeidstvistloven
Henning Jakhelln, Jon Gisle og Helga
Aune (red.)
(Cappelen Damm Akademisk Forlag)
Arbeidstvistloven er den sentrale lov
innen kollektiv arbeidsrett. Den regulerer tariffavtalenes tilblivelse og
rettsvirkninger, og gir regler om
offentlig megling, om Arbeidsretten,
og den regulerer adgangen til bruk av
arbeidskamp; streik, lockout og annen
arbeidskamp. Loven må sees i sammenheng med lønnsnemndloven og
tjenestetvistloven.
Lov om arbeidstvister (arbeidstvistloven) av 27. januar 2012 trådte i
kraft 1. mars 2012, og avløste den tidligere arbeidstvistlov av 5. mai 1927
nr. 1, som igjen avløste den første
arbeidstvistloven av 6. august 1915.
Arbeidstvistloven av 1927, som i
hovedsak var en revisjon av arbeidstvistloven av 1915, ble endret en rekke
ganger, og en lovrevisjon fremsto derfor etter hvert som ganske nødvendig.
Denne kommentarutgave er skrevet av et forfatterteam, bestående av
professor emeritus i arbeidsrett
Henning Jakhelln, advokat og tidligere
nestleder av Arbeidsretten Jon Gisle,
advokat og tidligere dommer i
Arbeidsretten Elin Nykaas, sorenskriver og en av de faste meklere ved
Riksmekleren Nils Dalseide, og advokat Terje Andersen. Den foreligger
også elektronisk på nettstedet
56
www.arbeidsrett.no som holdes løpende
oppdatert.
Kommentarutgaven gir innledningsvis
en oversiktlig introduksjon til arbeidstvistloven av 2012, og det redegjøres
bl.a. for at den nye lov er gitt en endret
lovstruktur som bedre avspeiler prosessen ved inngåelse og revisjon av
tariffavtaler, slik at den er blitt mer
pedagogisk og lettere tilgjengelig enn
den tidligere lov.
Det er bl.a. en åpenbar fordel at
reglene om mekling nå kommer før
reglene om Arbeidsretten, slik at loven
følger den utvikling i tid som partene
ofte står overfor når det gjelder inngåelse og revisjon av en tariffavtale.
Loven kodifiserer for øvrig praksis i
arbeidslivet, den er lovteknisk modernisert, bl.a. når det gjelder ny teknologi, og selvsagt er det gjort bruk av
kjønnsnøytral terminologi.
Siden den nye arbeidstvistlov i
betydelig grad bygger på de to tidligere
arbeidstvistlover, er det av uvurderlig
betydning at det i kommentarutgaven
både er gitt en oversikt innledningsvis
over tidligere lovendringer (side 15),
Et omfattende stikkordregister, og
lovspeil både fra og til tidligere og ny
lov, bidrar til gjøre boken ytterligere
brukervennlig.
For øvrig er kommentarene bygget
opp på tradisjonell måte med instruktive noter til de enkelte bestemmelser,
slik at det vil være greit å anvende
boken i praksis, også for den som ikke
har særlig kjennskap til arbeidstvistlovens regler fra tidligere.
Særskilt skal det imidlertid være
nevnt at meklingsbestemmelsene nå
har fått en gjennomgripende behandling, og en behandling som meklingsinstituttet fortjener. Mekling er et
tema som for de fleste fremstår som
temmelig ukjent mark; det kreves
meget av den som skal mekle og forsøke å oppnå enighet mellom partene,
og for alle impliserte er det viktig å
kunne forstå hvorledes meklingen
foregår i praksis. Her representerer
kommentarutgaven et viktig bidrag,
som har interesse langt ut over juristenes domene.
Det er i det hele tatt all grunn til å
hilse denne kommentarutgaven velkommen. Den dekker et sterkt behov
for enhver som i praksis må forholde
seg til arbeidstvistlovens regler.
Juristkontakt 6 • 2014
Doktorgrader
Juristkontakt presenterer doktorgrader
i samarbeid med de juridiske fakultetene
Universitetet i Oslo
Merete Havre
– Norsk varetekt er i strid
med menneskerettighetene
Bruken av varetekt har økt de
siste årene. Det norske rettssystemet kritiseres for sin
omfattende bruk av varetektsfengsling. Merete Havres
doktorgradsavhandling viser
bl.a. at barn ned til 15 år er
varetektsfengslet utelukkende
på grunn av gjentakelsesfare.
– Vi må endre på mye for å få norsk rett
i samsvar med menneskerettighetskonvensjonene. Dersom det ikke er sterkt
nok samfunnsbehov, så har vi ikke lov til
å bruke varetekt, sier førsteamanuensis
og jurist Merete Havre i et intervju ved
Høgskolen i Oslo og Akershus.
Havre disputerte ved Det juridiske
fakultet, UiO, den 19. mai 2014, med
doktorgradsavhandlingen «Den store
balansetesten – varetekt etter en proporsjonalitetsmodell.»
Hun har i avhandlingen gått gjennom alle kjennelser fra Høyesterett i de
15 årene som er gått etter at menneskerettighetskonvensjonene ble norsk lov i
1999. Materialet hennes viser at ungdommer ned til 15 år er varetektsfengslet kun på grunn av gjentakelsesfaren.
Disse barna må også sone sammen med
voksne. Hun konkluderer med at norsk
praksis er i utakt med Den europeiske
menneskerettskonvensjonen og FNs
barnekonvensjon på flere områder.
– Norge vil bli dømt i Menneske
rettsdomstolen i Strasbourg om kursen
ikke endres, sier hun.
Juristkontakt 6 • 2014
Merete Havre (Foto: Elise Koppang
Frøjd/UiO)
Det norske rettsvesenet har i lang tid
fått sterk kritikk, både internasjonalt og
i Norge, for sin omfattende bruk av
varetektsfengsling. Kritikken går på at
det varetektsfengsles for mange, for
hardt og for lenge. 23 prosent av de som
satt fengslet 1. januar 2011, satt i varetekt, ifølge Statistisk sentralbyrå.
– Fortsatt er det mange saker som
bør gi grunn til bekymring. De siktedes
rettigheter blir ikke tatt godt nok vare
på, sier Havre.
Hun har i sin studie vurdert reglene
om varetektsfengsling ut fra dagens
regelverk, og sett på en rekke saker i sitt
materiale.
Et eksempel er en gutt på 16 år som ble
varetektsfengslet i to måneder, siktet for
ran av mor og mormor, fordi det ikke
fantes et tilgjengelig barnevernstilbud til
ham. Et annet eksempel er en gravid
kvinne som ble varetektsfengslet i 11
måneder, som senere ble blankt frifunnet. Kvinnen måtte tåle at barnet ble
tatt fra henne i fengselet, og barnet fikk
ikke den grunnleggende kontakten med
sin mor de første levemånedene.
– Samfunnets behov trumfet morens
og barnets rettigheter, sier Havre.
Etter menneskerettskonvensjonene
har enhver rett til personlig frihet, og
bestemmelsene skal sikre at individet
ikke lider overlast på kriminalitetsbekjempelsens alter. Havre fremhever at
det særlig er tre områder som er problematiske:
Det gjelder fengsling av barn, og for
det andre gjelder dette fengsling av
gjengangere for mindre alvorlige straffbare forhold. Det tredje området gjelder
fengsling på grunn av fluktrisiko.
Hun sier at kjennelsene ofte er knapt
begrunnet, og at hver fengslingskjennelse er nær blåkopier av hverandre.
– Frihetsberøvelser er et sterkt inngrep som gjøres overfor uskyldige mennesker. Avgjørelsene fortjener en bedre
behandling enn dette. Det norske samfunnet burde være bedre tjent med et
godt utbygd domssoningsapparat enn
hyppig bruk av varetektsfengsling.
Merete Havre disputerte ved Det
juridiske fakultet, UiO, den 19. mai

2014, med doktorgradsavhandlingen
«Den store balansetesten – varetekt etter
en proporsjonalitetsmodell”
57
Karriereråd
Nettverksbygging er viktig for karrieren
Ordet nettverksbygging har
mange sterke meninger om.
Noen assosierer nettverk med
lukkede eksklusive, ressurssterke og ekskluderende
miljøer der man innad hjelper
hverandre betingelsesløst med
å oppnå fordeler. De aller
fleste nettverk fungerer
heldigvis ikke på den måten.
Av Inger-Christine Lindstrøm,
karriererådgiver for Juristforbundet
Mange sier at de ikke
liker nettverksbygging.
Det føles unaturlig, mest
fordi de ikke vet helt
hvordan eller helt ser
poenget. For en del er terskelen blitt
lavere gjennom bruk av sosiale medier.
Nå deler vi lett fagstoff på nettet, gratulerer hverandre med dagen og med
ny jobb, og generelt gir hverandre en
klapp på skulderen. Det er bra.
Prinsippene er egentlig de samme, og
det handler om å dele informasjon.
Det handler også om å ta initiativ
– og ikke tenke for mye på hva du vil
få igjen for innsatsen.
Både gi og få
Sosiale og profesjonelle nettverk og
nettverksbygging har alltid eksistert i
mer eller mindre organiserte former. Vi
mennesker rådfører oss med hverandre
og hjelper hverandre. Et viktig utgangspunkt er å ha fokus på hva du kan gjøre
for andre med dine ressurser. Vær på
tilbudssiden. Har du lest en interessant
artikkel, spør deg selv hvem andre du
vet om som kan ha glede av den, og del
videre. Resultatene og verdien materialiserer seg etter hvert.
58
Det er du selv som må ta initiativet
til å få nye kontakter. Den bevisste eller
ubevisste uroen for å bli avvist må du
holde tilbake. Si til deg selv at de aller
fleste mennesker opplever det som
positivt at andre vil dele noe med dem.
Hvis ikke, er det ikke ditt problem.
Undersøkelser viser at det ofte er
fjerne bekjente, eller nettverket til ditt
nettverk, som kan hjelpe deg med
informasjonen du behøver. Det betyr
at du også kan dele med mennesker du
nesten ikke kjenner. Det er ikke merkelig eller påtrengende, det er bra og raust
– og det er nettverksbygging. Ta vare på
relasjoner og vær åpen for nye kontakter. Det kan bidra til økt kompetanse
og nye muligheter. Dette har alltid vært
viktig, men i dagens arbeidsliv er det
blitt en ettertraktet kompetanse å ha i
tillegg til det å være faglig dyktig.
«De viktigste fordelene ved nettverksbygging er at du kan hjelpe andre rundt
deg og få hjelp i retur når du en dag
trenger det. Du får tilgang på informasjon raskere og enklere enn de fleste
andre. Det gjør at du kan gjøre jobben
din raskere og enklere», har en dreven
nettverksbygger uttalt. Det er godt
oppsummert.
til, og litt ekte interesse for svaret er en
god start. Eksempler er «hvordan
begynte du å jobbe med det du gjør
nå?» og/eller «hva jobber du med
(akkurat nå)?». Alle liker at noen lytter.
Nettverksbygging behøver ikke å
være tidkrevende. En ny kontakt eller en
30 minutters økt i uken kan være oppnåelige mål. Ha nettverksbygging på
timeplanen din og tenk på det som en
del av din egen kompetanseutvikling.
Utvid nettverket
«Jeg har ikke noe nettverk», hører jeg
noen ganger. Alle har et nettverk, både
sosialt og sikkert også faglig. Det varierer veldig hvor bevisst man er nettverket sitt og hvordan man omtaler det.
Du synes kanskje at du ikke har tid
til å nettverke, men det er lettere og
mindre tidkrevende enn du tror. Det
handler om å dytte seg selv ut av egne
rutiner og egen komfortsone. Det er
lett å tenke at de mest utadvendte har
store fordeler, men å lytte kan være vel
så verdifullt som å prate (om seg) selv.
De fleste bør trene litt på dette. Noen
åpne spørsmål til den du innleder
kontakt med vil ofte være det som skal
• Tenk langsiktig. Tilliten og
relasjonene bygges over tid.
• Ha hele tiden fokus på hva du
kan bidra med, ta initiativ og del.
• Sett av tid og prioriter, litt
er bedre enn ingenting.
• By på den beste utgaven av deg selv.
• Se på nettverket ditt som en
forlengelse av egen kompetanse
(som naturligvis også må
vedlikeholdes og oppdateres).
• Vær en god lytter, og vis
interesse for andre,
• Bruk sosiale medier og verktøy
som LinkedIn og Juslink i tillegg
til telefon, mail og møter.
• Spør gjerne andre om råd,
tips og hjelp.
Jobbmarked
En viktig sekundær effekt er at bred
kontakt gir nye muligheter. Hvis vi ser
bort fra stillingsmarkedet i offentlig
sektor, vet vi at over 70 % av alle ledige
stillinger ikke blir annonsert på tradisjonelt vis. Det innebærer (satt på spissen) at du kan være veldig godt kvalifisert for en stilling, men hvis ingen vet
om deg og kompetansen din, så forblir
du en godt bevart hemmelighet.
Kanskje det er på tide å ta din egen
nettverksbygging et steg videre? Start
med å registrere deg på juslink.no.
Hvem vet hva det kan føre til?
Råd for nettverksbygging
Juristkontakt 6 • 2014
Curt A. Lier mener
Juristkontakts faste kommentator er Norges Juristforbunds president
Bare en hund
E
n av sommerens store mediesaker
har vært avlivingen av hunden
Tønes. Hunden ble skutt foran øynene på eieren sin av en bonde som
mente hunden skulle ha jaget en av
sauene hans. Selv om hundeeieren og
bonden forteller litt forskjellige historier, er de enige om at hunden var løs
til tross for at det var båndtvang og at
den ikke plaget noen sauer på selve
tidspunktet for avlivingen. Uten at
det er poenget her, synes det tvilsomt
om avlivingen var rettmessig, i hvert
fall på den måten det skjedde. Det må
være lov å mene at hvis politiet kommer til at dette var lovlig eller velger
ikke å reagere overfor bonden, står
ikke rettsvernet til norske hunder
særlig sterkt.
liemedlem. Jeg skrev selv noen
kritiske kommentarer om avlivingen
på Twitter da saken ble omtalt i
pressen. Spesielt har jeg vært bekymret over at det kan oppstå farlige
situasjoner hvis vi tillater at kjæledyr
avlives rett foran øynene på eieren.
Hva vil f.eks. kunne skje hvis en sterkt
opprørt hundeeier velger å gå løs på
en bevæpnet person som nettopp har
tatt livet av hunden hans?
I kjølvannet av episoden som først og
fremst berørte hundeeieren og bonden, som etter sigende lenge har vært
plaget med løshunder, har diskusjonene rast mellom sympatisørene til
hhv. bonden og hunden/hundeeieren.
Interessant har det også vært å se hvor
sterke følelser et drap på en hund kan
vekke. Hele 1000 mennesker samlet
seg for å markere at de reagerte på avlivingen. Til sammenligning klarte
man et par dager senere kun å samle
350 mennesker samme sted for å demonstrere mot bombingen av Gaza.
Dette er ikke særlig logisk, men er
heller ikke unikt for oss i Norge. Da
orkanen Katrina herjet som verst
i New Orleans i 2004, var det langt
flere som fulgte med på internett for
å se hvordan det gikk med dyrene
i den lokale dyreparken enn som
engasjerte seg i hvordan det gikk
med innbyggerne.
Jeg tror det er et helt grunnleggende
trekk ved oss mennesker at vi ønsker
å beskytte det svake og uskyldige.
Derfor blir vi gjerne mer opprørt når
det begås overgrep mot barn, pleietrengende gamle eller dyr enn mot
voksne, oppegående mennesker. Rent
logisk skulle man derfor tro at dette
også ga seg utslag i at svake grupper
ville være ekstra godt beskyttet i lovverket. Det syntes imidlertid ikke å
være tilfelle. Veldig forenklet kan
man hevde at jo mindre ressurssterk
en gruppe er, desto svakere beskyttelse har denne gruppen i lovverket.
S
om eier av fire katter og en hund
har jeg ikke vanskelig for å sette
meg inn i hvordan det må føles å
miste en man betrakter som et fami-
Juristkontakt 6 • 2014
Rent prinsipielt er det også interessant at avlivingen av en hund vekker
sterke følelser hos så mange. Det skjer
tragedier som involverer mennesker
hver dag både i Norge og ikke minst
i verden for øvrig. Hvorfor blir da
så mange opprørt når et dyr dør?
brukere, tiggere og mennesker som er
så gamle og reduserte at de ikke
lenger kan ta vare på seg selv, er andre
eksempler på grupper som synes å ha
svakere rettsvern enn majoriteten av
befolkningen.
Vi jurister er en svært ressurssterk
gruppe og har etter mitt syn derfor et
særlig ansvar for å arbeide for å styrke
rettssikkerheten for ressurssvake og
utsatte grupper. Dette er årsaken til
at Juristforbundet blant annet arbeider for å styrke barns rettsvern. Vi har
også engasjert oss for å beholde og
styrke de mange rettshjelptiltak som
retter seg mot de ressurssvake blant
oss. Som en organisasjon av og for
jurister ser vi det som vår oppgave å
arbeide for å styrke rettssikkerheten
i samfunnet. Rettssikkerhet er viktig
for alle, også når det bare dreier seg
om en hund.
B
arn er et eksempel på en gruppe
som alltid har vært dårligere
beskyttet av lovverket enn voksne.
Inntil for få år siden ble overgrep
mot barn straffet mindre
strengt enn langt mindre
alvorlig kriminalitet. Selv
langvarige overgrep, som
må ha medført ødelagte liv, ble idømt
kun kortere fengselsstraffer. Rusmis-
59
Meninger | Fag | Debatt
Her finner du både de juridiske fagartiklene og meningsytringer / debatt om jus, politikk og samfunn.
Juristkontakt oppfordrer alle lesere til å delta. Enten du ønsker å dele en fagartikkel med andre eller
du har en mening å ytre. Både små og store temaer er interessante. Send gjerne med et foto av deg selv.
Juristkontakt tar forbehold om at svært lange innlegg må forkortes.
Innlegg sendes med e-post til [email protected]
Nye EU-regler
Vilkåret er at leverandøren har
iverksatt tiltak som er tilstrekkelige
til å konstatere at leverandøren er pålitelig
«Self-cleaning»
for korrupsjonsdømte anbydere
A
v Linn Tea Kjærås, advokat og Senior Manager PricewaterhouseCoopers ASog
nestleder i Det kriminalitetsforebyggende råd
Nye EU-regler om offentlig
anskaffelse gir virksomheter
som er dømt for korrupsjon
anledning til å konkurrere om
offentlige oppdrag dersom de
viser vilje og evne til å rydde
opp etter seg.
I forskrift om offentlige anskaffelser,
som trådte i kraft 1. juli 2007, ble det
i tråd med forpliktelsene etter EØSavtalen innført plikt for offentlige
innkjøpsorganer til å avvise leverandører som er rettskraftig dømt for deltakelse i organisert kriminalitet, korrupsjon, bedrageri eller hvitvasking av
penger, jf. anskaffelsesforskriften §
20-12 første ledd bokstav e). Det
offentlige bruker årlig 400 milliarder
kroner på innkjøp, og utestengelse
som følge av for eksempel korrupsjon
vil kunne få store økonomiske konsekvenser for virksomheter som har det
offentlige som kunder. På grunn av
dette har avvisningsreglene blitt viet
stor oppmerksomhet i kjølvannet av
flere korrupsjonssaker.
60
Bakgrunnen for innføringen av avvisningsplikten er at alvorlige kriminelle
handlinger som korrupsjon forrykker en
rettferdig tildeling av offentlige anbud,
svekker konkurransen og befolkningens
tillit til staten og det offentlige. Disse
hensynene, samt å sikre at statlige midler
benyttes best mulig gjennom kostnadseffektive og samfunnstjenlige innkjøp,
utgjør hovedformålene bak regelverket
om offentlige anskaffelser. Samtidig gir
det en særlig negativ signaleffekt nasjonalt og internasjonalt om det offentlige
handler med leverandører som for
eksempel er straffedømt for korrupsjon.
Kritikken mot avvisningsreglene
har blant annet pekt på at plikten til å
avvise ikke har vært tidsbegrenset og at
det burde være klare retningslinjer for
når leverandører anses å ha ryddet opp
tilstrekkelig til igjen å få delta i anbudsprosesser. Det er blitt fremhevet at
tidsmomentet,
forholdsmessighet,
iverksettelse av tiltak, konsekvensen av
eventuelt manglende retningslinjer og
straff av enkeltpersoner, bør få vesentlig
betydning for om et selskap kan utestenges fra konkurranser.
Nå kommer endelig forenklingene –
og avklaringene – man har ventet på fra
EU. Forslag til nytt direktiv om offentlige
anskaffelser ble fremsatt i desember
2011, så det har tatt over halvannet år for
Rådet, EU-parlamentet og Kommisjonen
å bli enige om en kompromisstekst.
Direktivet ble signert 26. februar 2014,
og en rekke endringer vil gjøre hverdagen
enklere både for offentlige oppdragsgivere og for anbydere som konkurrerer
om oppdrag for det offentlige.
En av endringene finner vi i artikkel 57 pkt. 6 i det nye direktivet fra
EU. Det offentlige gis nå adgang til å
akseptere anbydere selv om det foreligger en avvisningsgrunn, også der det
gjeldende forbeholdet om at «allmenne hensyn gjør det nødvendig å
inngå kontrakt med leverandøren»
ikke foreligger. Vilkåret er at leveran-
Juristkontakt 6 • 2014
Meninger | Fag | Debatt
døren har iverksatt tiltak som er tilstrekkelige til å konstatere at leverandøren er pålitelig, såkalt «self-cleaning».
Bevisbyrden ligger hos leverandøren,
og dersom bevisene anses tilstrekkelige, skal leverandøren ikke bli avvist
fra innkjøpsprosessen.
Ved vurderingen av hva som er å
anse «tilstrekkelig» til å konstatere
pålitelighet, angir direktivet særlig tre
forhold som det offentlige innkjøpsorganet skal vektlegge:
1 om leverandøren har bevist at den
har betalt eller forpliktet seg til å
betale erstatning for skade knyttet
til den straffbare handlingen
2
om leverandøren i utstrakt grad
har bidratt til å klarlegge faktum og
omstendigheter i saken ved aktivt
samarbeid med etterforskningsmyndigheter
3om leverandøren har foretatt konkrete tekniske, organisatoriske og
personalmessige tiltak egnet til å
forhindre ytterligere straffbare
handlinger
Ved vurdering av tiltak som er iverksatt av leverandøren, skal oppdragsgiveren ta i betraktning den straffbare
handlingens grovhet og de særskilte
omstendigheter knyttet til den straffbare handlingen. Det er det enkelte
innkjøpsorganet som skal avgjøre om
tiltakene er tilstrekkelige. Dersom tiltakene vurderes å være utilstrekkelige,
skal leverandøren motta en begrunnelse for avgjørelsen.
Dersom utestengelsesperioden for
en leverandør er blitt fastsatt i en rettskraftig dom, vil leverandøren ikke ha
mulighet til å påberope seg «self-cleaning» for å delta i offentlige anbud.
Det gjenstår å se hvordan disse nye
reglene blir implementert i den norske
lovgivningen, og i hvilken grad ytterligere presiseringer eller veiledninger vil
bli gitt. Særlig det forhold at det enkelte
innkjøpsorganet selv skal avgjøre om
tiltakene er tilstrekkelige, åpner for at
leverandører kan behandles ulikt. Slik
de relevante forholdene er formulert,
vil pkt. 2 og 3. i stor grad måtte baseres
på skjønnsmessige vurderinger.
En avklaring som det er lov å håpe
på at blir lovfestet, er om «rettskraftig
dom» i anskaffelsesforskriften også skal
anses å omfatte vedtatte forelegg. Slik
det er i dag, må dette spørsmålet avklares i rettspraksis. Påtale
myndigheten
står fritt til å velge å utstede et forelegg
i stedet for å ta ut tiltalte for domstolen
(som i Yara-saken), og det mest hensiktsmessige synes åpenbart å være at
forelegg blir likestilt med rettskraftig
dom og at dette lovreguleres.
Nytt i direktivet er også at den
nasjonale lovgivning skal fastsette en
maksimumsperiode for utestengelse
som følge av korrupsjon, domfellelse
for deltakelse i organisert kriminalitet,
hvitvasking eller bedrageri i de tilfelle
der leverandøren ikke foretar seg noe i
forhold til «self-cleaning». Maksimums
perioden kan ikke overstige 5 år regnet
fra rettskraftig dom i de tilfelle der
utestengelsesperioden ikke er blitt
fastsatt i den rettskraftige dommen.
Om norsk lovgivning setter 5 år eller
kortere som maksimal utestengingsperiode, gjenstår å se etter at politikerne
har sagt sitt.
Det vil imidlertid uansett ta noe tid
før regelverket er på plass i nasjonal
lovgivning. Direktivet trådte i kraft i
midten av april 2014. Medlemslandene
har nå en 24-månedersfrist til å implementere de nye reglene gitt i direktivet.
De norske myndighetene er allerede
godt i gang med arbeidet, og har signalisert at høring vil finne sted høsten
2014. Målet er at bestemmelsene skal
være på plass innen 1. januar 2016.
Tverretatlig fagmøte i Bergen
Forvaltningsjuristen – streng faglig utøver
av yrket eller en del av kommunikasjonen?
Av Anne-Marte Vaagan
Forvaltningsjuristen og dennes
opptreden og kommunikative
evner er en del av forsvarlig
saksbehandling.
Juristkontakt 6 • 2014
Jurister som jobber med forvaltningsrettens irrganger, enten det måtte være
etter opplæringsslova, folketrygdloven,
straffeloven eller andre lover og forskrifter, er bundet av forvaltningsloven.
Ansatte i offentlig sektor skal påse at
vedtakene ikke bare er riktige, men
også er «gode» i betydningen at prosessen er god. Men hva er det som skal til
for å oppfylle kravene til god forvaltningsskikk, forsvarlig saksbehandling
og tilstrekkelig opplyst sak?
Forvaltningsretten, byråkratiet og
myndighetsutøvelse er noe alle er en
61
Meninger | Fag | Debatt
del av, og alle berøres av. Av den grunn
mener også stort sett alle noe om
dette. Ansatte i offentlig sektor kjenner daglig på brytningene mellom
måloppnåelse, effektivisering og god
saksbehandling. Hverdagen er presset
på tid, og derfor er det periodevis
mangel på faglig oppdatering og påfyll.
Juristforeningen i arbeids- og velferdsetaten (JAV) har tatt denne
mangelen, og medlemmenes ønske
om faglig påfyll på alvor, og har arrangert fagdager for medlemmene.
Torsdag 5. juni 2014 ble fagdag for
JAVs medlemmer i Bergen avholdt.
Tema var forvaltningsjuristen – med
en twist. Til arrangementet var også
medlemmer fra Fylkesmannsjuristene
og politijuristene invitert. Over 100
deltakere stilte sultne på nye forvaltningsrettslige impulser.
Jan Fridthjof Bernt og Camilla Bernt,
far og datter, stilte opp med en forkortet versjon av et firedagers kurs de
holder på bestilling. De gikk gjennom
de materielle og prosessuelle reglene,
rettssikkerhet og god forvaltningsskikk. Forvaltningsjuristen og partsmedvirkning i brytning, der effektivitet og måloppnåelse kan utfordres av
krav til opplysningsplikten og forsvarlig saksbehandling.
Et interessant fokus som ikke er
vektlagt i tilstrekkelig grad i norsk
forvaltningsrettslig opplæring er kommunikasjon og konflikthåndtering.
Hvordan kan god kommunikasjon og
kunnskap om teoriene rundt konflikthåndtering gi bedre saksbehandling i
forvaltningen, og med det gi riktigere
vedtak, råd eller øvrig håndtering av
publikum og parter? Bernt og Bernt
viste til viktigheten av helheten i prosessen. Forvaltningsjuristen og dennes
opptreden og kommunikative evner
er en del av forsvarlig saksbehandling,
som igjen vil være med på å effektivisere byråkratiet ved at man treffer rett
vedtak med en gang.
Tilbakemeldingene på dagen var
svært gode og nytten av å ha en arena
hvor man kan knytte nettverk med
jurister på tvers av arbeidsplasser og
etater kan ikke overvurderes. Vi gleder
oss allerede til neste arrangement.
for hele
jus-Norge Jobbmarkedet
– for hele jus-Norge
– for hele jus-Nor
Jobbmarkedet
u �inner også Jobbmarkedet med stillingsutlysninger:
Juristforbundet.no. Annonsene publiseres fortløpende.
Juristforbundets nyhetsbrev ca. hver 14. dag.
Juristkontakt.no. Annonsene publiseres fortløpende.
Du �inner også Jobbmarkedet med
Du stillingsutlysninger:
�inner også Jobbmarkedet med
• Juristforbundet.no. Annonsene
• publiseres
Juristforbundet.no.
fortløpende.
Annonsene
• Juristforbundets nyhetsbrev ca.
• Juristforbundets
hver 14. dag.
nyhetsbrev ca.
• Juristkontakt.no. Annonsene publiseres
• Juristkontakt.no.
fortløpende.
Annonsene pu
Her bestiller du stillingsannonsen
Her bestiller du stillingsannonsen
Annonsesjef Per-Olav Leth | 07 Media
Annonsesjef Per-Olav Leth | 07 Media
E-post: [email protected] | Tlf: +47E-post:
918 [email protected]
012
| Tlf: +47 918 16 012
Jobbmarkedet
62
– for hele jus-Norge
Jobbmarkedet
– for hele jus-Norge
Juristkontakt 6 • 2014
Jobbmarkedet
– for hele jus-Norge
Rådgivere/seniorrådgivere
til nyopprettet avdeling
Arbeidsrettsjurister
for forebygging av tortur
Vil du jobbe i en etat i sterk utvikling?
ved frihetsberøvelse
(NFM)
Politidirektoratet
søker to arbeidsrettsjurister
S OM
Sivilombudsmannen har som
oppgave å undersøke klager på
offentlig forvaltning om urett og
feil som måtte være gjort mot
borgerne. Ombudsmannen skal
også arbeide for å gjøre offentlige
myndigheter bedre, styrke tilliten
til forvaltningen og bidra til at
offentlig forvaltning respekterer
og sikrer menneskerettighetene.
KOMMISJONEN FOR
GJENOPPTAKELSE AV STRAFFESAKER
tilViseksjon
for arbeidsrett
Gjenopptakelseskommisjonen
er et uavhengig organ som
søker tre dyktige
fagpersoner (primært to rådgivere og én seniorrådgiver)
til en
nyopprettet avdeling ved ombudsmannens kontor.
behandler begjæringer om gjenåpning
av straffesaker.
Den
Ombudsmannen
har i dag ca.
medarbeidere,
harrettslige
Politi- og lensmannsetaten er inne i en større utviklingsprosess. I den
har et sekretariatet som utreder50
sakenes
faktiskeogog
kontorer
midt i Oslo
forbindelse
søker vi to arbeidsrettsjurister
som
skalvære
arbeide
sider før
avgjør om
gjenåpning
skalsentrum.
tillates.
Den nyopprettede
NFM-avdelingen
skal
en med
pådriver for å forebygge
at kommisjonen
personer
Se også
omstilling
arbeidsgiverpolitikk.
Stillingene
gir varierte
utfordrende
Sekretariatet
leder,
og har
som er og
frihetsberøvet
blir utsatt
for tortur
og og
annen
grusom, umenneskelig
eller administreres av kommisjonens
www.sivilombudsmannen.no.
arbeidsoppgaver
medbehandling
mulighet for personlig
og faglig
utvikling.skal foreta regelmessige
for øvrigbesøk
ni utredere,
hvorav syv er jurister og to har politinedverdigende
eller straff.
Avdelingen
til
faglig bakgrunn.
en kontorsjef
og
Sivilombudsmannen
er utpekt
f.eks. fengsler, politiarrester, psykiatriske institusjoner og barnevernsinstitusjoner,
og I tillegg har sekretariatet
Vi ser etter:
som nasjonal
forebyggende
en sekretær. Kommisjonen har lokaler
i Oslo
sentrum.
rapportere årlig til Stortinget og til FNs underkomité for forebygging (SPT). Det er
mekanisme (NFM) i forbindelse
• engasjerte arbeidsrettsjurister med erfaring
ønskelig
at medarbeiderne
har ulik fagbakgrunn. Ettersom mange av vurderingene som
med gjennomføringen av
fra omstillingsog endringsprosesser
Kommisjonen
stilling som til FNs
foretas
er av juridiskogart,
tas det sikte på at en eller to av de som ansettes
skal værehar ledig fast tilleggsprotokollen
• skal
gode
kommunikasjonssamarbeidsevner
torturkonvensjon (OPCAT).
Formålet med protokollen er
Vi tilbyr:
å forebygge tortur og annen
Saksbehandlerne skal bl.a. bidra til å utvikle metoder og rutiner, planlegge og gjennomgrusom, umenneskelig eller
• en spennende arbeidsplass for deg som vil være med på
føre
besøk
til
steder
der
personer
er
frihetsberøvet,
og
utarbeide
rapporter
i
etterkant
nedverdigende behandling
å forme fremtidens politi
Vi søker etter jurist som skaleller
arbeide
med enkeltsaker
straff gjennom
regelmessige
slike besøk.
En utfordrende
del reisevirksomhet,
spesielt innenlands, må påregnes.
• avvarierte
og faglig
arbeidsoppgaver
besøk fra et og
uavhengig
organ
for kommisjonen. Utreder forbereder
fremlegger
til steder hvor mennesker er
Kvalifikasjonskrav:
saker
for
kommisjonen
og
kommisjonens
leder.
Søknadsfrist: 3. september 2014.
frihetsberøvet. Besøksordningen
• høyere relevant utdanning fra universitet eller høyskole, enten juridikum/master i
Den som ansettes må ha gode
juridiske
kunnskaper,
er nærmere
beskrevet
i
rettsvitenskap
eller annen
relevant
f.eks. innen helse- og sosialfag,
Prop.
S (2012–2013)
og
Se fullstendig
utlysningstekst
og registrer
dinhøyere
søknad utdanning,
på
selvstendighet og god muntlig
og56skriftlig
frem
samfunnsfag eller barnevernsfag
Prop. 159 L (2012–2013).
www.politi.no/Politidirektoratet,
referansenummer 2014/01840.
jurister. Avdelingen vil også knytte til seg ekstern spesialistkompetanse etter behov.
Juridisk utreder
stillingsevne.
• erfaring fra fagområder som er relevante for behandling av personer som er
berøvet friheten
Søkerne bør ha god innsikt i strafferett og straffe
• meget god muntlig og skriftlig fremstillingsevne
prosess, og ha god kunnskap om domstolenes og
Aktuelle kandidater bør i tillegg ha:
påtalemyndighetens virksomhet. Erfaring fra straffe• erfaring fra tilsynsvirksomhet
t – magasinet for hele jus-Norge
Juristkontak
rettspleien som forsvarer, dommerfullmektig eller
• erfaring fra og interesse for arbeid med menneskerettslige problemstillinger
påtalejurist vil være en fordel.
og/eller arbeid med sårbare grupper
• gode engelskkunnskaper
Det kan bli krevd uttømmende politiattest.
Neste utgave
av Juristkontakt
Ombudsmannen tilbyr:
• et godt arbeidsmiljø
med høy
faglig standard
kommer
1. oktober
Personlige egenskaper:
Den statlige arbeidsstyrken skal i størst mulig grad
• Engasjement, evne til å jobbe strukturert og selvstendig, og gode samarbeidsevner
gjenspeile mangfoldet i befolkningen. Det er derfor
et personalpolitisk mål å oppnå en balansert aldersog kjønnssammensetning, og rekruttere personer
• oversiktlige arbeidsbetingelser med sommertid og fleksitid
med innvandrerbakgrunn.
• lønn etter Statens regulativ etter kvalifikasjoner og erfaring: ltr. 57-66
(rådgiver)
eller ltr. 67-75 (seniorrådgiver)
Stillingen avlønnes som seniorrådgiver i ltr. 60 - 76
• medlemskap i Statens pensjonskasse, som innebærer gode lånemuligheter
(kr 509 100– 693 200).
og gunstig pensjonsordning
• IA-avtale
Annonsefrist
19. september
Nærmere opplysninger fås ved henvendelse til kommi-
Nærm. opplysninger ved sivilombudsmann Arne Fliflet, kontorsjef Eivind
Sveum
sjonens
leder Helen Sæter, tlf. 22 40 44 00. Søknad
Brattegard eller administrasjonssjef Solveig Antila på telefon 22 82 85
00.vitnemål og attester sendes til Kommisjonen for
med
Stillingene ønskes besatt så snart som mulig.
gjenopptakelse av straffesaker, Postboks 8026 Dep,
0101 Oslo.
www.gjenopptakelse.no
Søknadsfrist: 29. september 2013.
Jobbnorge.no
Ring: 918 16 012
0030 Oslo, eller til [email protected].
Hvis du ønsker å bli unntatt fra den offentlige søkerlisten,
Innsendte vedlegg vil ikke bli returnert.
bes du opplyse om grunnen til det.
eller e-post:
Elektronisk søknad foretrekkes via http://www.jobbnorge.no.
Hvis
du ikke har 25. september 2014.
Søknadsfrist
[email protected]
mulighet til dette
kan skriftlig søknad sendes Sivilombudsmannen, postboks 3 Sentrum,
Jobbmarkedet
– for hele jus-Norge
S OM
NTNU – kunnskap for en bedre verden
Rådgivere/seniorrådgivere
til nyopprettet avdeling
for forebygging av tortur
Fellesadministrasjonen
Juridisk
rådgiver/
ved frihetsberøvelse
(NFM)
Ved NTNU i Trondheim er den teknologiske kunnskapen i Norge samlet.
I tillegg til teknologi og naturvitenskap har vi et rikt fagtilbud i samfunnsvitenskap, humanistiske fag, realfag, medisin, lærerutdanning, arkitektur og
kunstfag. Samarbeid på tvers av faggrensene gjør oss i stand til å tenke tanker
ingen har tenkt før, og skape løsninger som forandrer hverdagen.
Gjennom den
selvstendige
ADMINISTRASJONEN
stillingen
Sivilombudsmannen har som
oppgave å undersøke klager på
og den høye
offentlig forvaltning om urett og
faglige
feil som måtte være gjort mot
kvaliteten er
borgerne. Ombudsmannen skal
Ledige dommerembeter
også arbeide for å gjøre offentlige
domstolene
myndigheter bedre, styrke tilliten
samfunnets
• Embetesomsorenskriver
til forvaltningen og bidra til at
fremste
vedInntrøndelagtingrett
offentlig forvaltning respekterer
konfliktog sikrer menneskerettighetene.
(forn.kunngj.)
løsnings- til en
Vi søker tre dyktige fagpersoner (primært to rådgivere og én seniorrådgiver)
Fordi en av våre jurister i rektors stab slutter, søker vi etter en ny medarbeider i fast
Ombudsmannen har i dag ca.
• Embetesomsorenskriver
organer.
nyopprettet avdeling ved ombudsmannens kontor.
50 medarbeidere, og har
stilling. Stillingsinnehaverens nærmeste leder vil være organisasjonsdirektøren,
Domstolene
vedOfotentingrett
kontorer midt i Oslo sentrum.
menDen
den som
tilsettes vil ogsåNFM-avdelingen
utføre oppgaver for andre
nyopprettede
skalenheter.
være en pådriver for å forebygge
at
personer
bidrar til
Se også
• Tre,eventueltfireembeter
som
er frihetsberøvet
forentortur
oggod
annen
grusom, umenneskelig
www.sivilombudsmannen.no.
NTNU
inngår
mange typer avtaler blir
og vi utsatt
søker etter
jurist med
generell
vern av deneller
somtingrettsdommer
nedverdigende
behandling
eller
straff.
Avdelingen
skal
foreta
regelmessige
besøk
til
kompetanse innen kontraktsrett. Den juridiske rådgiveren vil få ansvar for
enkeltes
Sivilombudsmannen er utpekt
f.eks. fengsler,
politiarrester,
psykiatriske
institusjoner
og barnevernsinstitusjoner,
og vedOslotingrett
rettigheter.
rådgivning
innen arbeidsrett,
offentlige anskaffelser,
generell
forvaltningsrett
som nasjonal forebyggende
til Stortinget
og til FNs underkomité
mekanisme (NFM) i forbindelse
og rapportere
erstatningsrett,årlig
personvern
og informasjonssikkerhet.
Han/hun vil inngåfor
somforebygging (SPT). Det er
•
Embetesomtingrettsdommer
medarbeiderne
ulik
fagbakgrunn.
Ettersom mange av vurderingene som
med gjennomføringen av
delønskelig
av et juridiskatteam
og må påregne å har
arbeide
innen
flere rettsområder.
tilleggsprotokollen til FNs
skal foretas er av juridisk art, tas det sikte på at en eller to av de som ansettes skal være vedNedreRomeriketingrett
torturkonvensjon (OPCAT).
Utfyllende
opplysninger
om
stillingen
kan
en
få
ved
å
henvende
seg
til:
jurister. Avdelingen vil også knytte til seg ekstern spesialistkompetanse etter behov. • Embetesomtingrettsdommer
Formålet med protokollen er
Organisasjonsdirektør Ida Munkeby, tlf. 41431508, e-post [email protected]
å forebygge tortur og annen
vedDrammentingrett
Saksbehandlerne skal bl.a. bidra til å utvikle metoder og rutiner, planlegge og gjennomgrusom, umenneskelig eller
Søknad
elektronisk
via der
www.jobbnorge.no
og er
merket med
føresendes
besøk
til steder
personer er
frihetsberøvet,
og utarbeide rapporter i etterkant
• Embetesomtingrettsdommer
nedverdigende behandling
NTNU-nr.
34/14.
Søknadsfrist:
07.09.2014.
eller straff gjennom regelmessige
av slike besøk. En del reisevirksomhet, spesielt innenlands, må påregnes.
vedAust-Agdertingrett
DOMSTOL
seniorrådgiver
Jobbnorge.no
Aktuelle kandidater bør i tillegg ha:
• erfaring fra tilsynsvirksomhet
Forsvarsbygg søker:
• erfaring fra og interesse for arbeid med menneskerettslige problemstillinger
og/eller arbeid med sårbare grupper
• gode engelskkunnskaper
Praktikant
Personlige egenskaper:
• Engasjement, evne til å jobbe strukturert og selvstendig, og gode samarbeidsevner
Hos oss vil du få innsikt i løpende anskaffelses-
Nærm. opplysninger ved sivilombudsmann Arne Fliflet, kontorsjef Eivind Sveum
Forsvarsbygg er Norges største offentlige eiendomsaktør og
Brattegard eller administrasjonssjef Solveig Antila på telefon 22 82 85 00.
forsvarssektorens egen eiendomsekspert. Ingen kan mer enn oss
Stillingene ønskes besatt så snart som mulig.
Bygget for din utvikling
om Forsvarets særskilte behov. Vi bygger og tar hånd om mange
av landets mest særegne og krevende bygg. Vi er hjem for menige
og befal, og vi bidrar til trivsel på tusenvis av arbeidsplasser.
Hvis du ønsker å bli unntatt fra den offentlige søkerlisten,
bes du opplyse om grunnen til det.
Elektronisk søknad foretrekkes via http://www.jobbnorge.no.
Hvis du ikke har
mulighet til dette kan skriftlig søknad sendes Sivilombudsmannen, postboks 3 Sentrum,
0101 Oslo.
Søknadsfrist: 29. september 2013.
Jobbnorge.no
Foto: Tine Poppe
prosesser i en periode på 6–8 uker. Du vil bistå
Ombudsmannen tilbyr:
i arbeidet med juridiske utredninger innen fagfeltet
• et godt arbeidsmiljø med høy faglig standard
offentlige anskaffelser. Vi søker jusstudent med
• oversiktlige arbeidsbetingelser med sommertid og fleksitid
gode resultater som har fullført tredje studieår.
• lønn etter Statens regulativ etter kvalifikasjoner og erfaring: ltr. 57-66 (rådgiver)
eller ltr. 67-75 (seniorrådgiver)
Les mer om stillingen på www.forsvarsbygg.no/jobb
• medlemskap i Statens pensjonskasse, som innebærer gode lånemuligheter
og gunstig pensjonsordning
Søknadsfrist: 10. september 2014
• IA-avtale
Jobbnorge.no
besøk fra et uavhengig organ
Se Kvalifi
fullstendig
utlysingstekst på www.jobbnorge.no eller på
til steder
mennesker
kasjonskrav:
Fullstendig utlysing,
medhvor
blant
annet er
frihetsberøvet. Besøksordningen
NTNUs
hjemmesider
http://www.ntnu.no/ledige-stillinger
• høyere
relevant
utdanning fra universitet eller høyskole, enten juridikum/master i kontaktinformasjon
på: www.jobbnorge.no
er nærmere
beskrevet i
rettsvitenskap eller annen relevant høyere utdanning, f.eks. innen helse- og sosialfag,
og www.domstol.no/innstillingsradet
Prop. 56 S (2012–2013) og
samfunnsfag eller barnevernsfag
Prop. 159 L (2012–2013).
• erfaring fra fagområder som er relevante for behandling av personer som er
Søknadsfrist:17.september2014
berøvet friheten
• meget god muntlig og skriftlig fremstillingsevne
Nytt om navn
Ansettelser og utnevnelser
Andresen, Erik Staurset, advokatfullmektig,
Wikborg Rein & Co DA, Advokatfirma
Barr, Camilla Angelique, advokatfullmektig,
Wikborg Rein & Co DA, Advokatfirma
Begby, Haakon Stauri, byggesaksbehandler,
Eid kommune
Berg, Nikolai Louis, advokatfullmektig,
Protector Forsikring ASA
Bodsberg, Hanna, ambassadesekretær,
Utenriksdepartementet
Bornø, Thomas Laurendz, assisterende
direktør, Statens sivilrettsforvaltning
Brorson, Alexander, seniorrådgiver,
Jernbaneverket
Brorson, Tone Grinvoll, skattejurist, Skatt
Sør – Tønsberg
Børstad, Stine, juridisk rådgiver, Halden
kommune
Cederkvist, Hanne Skoe, dommerfullmektig,
Aust-Telemark tingrett
Dahl, Henrik, fast advokat, Advokatfirmaet
Torkildsen & Co AS
Dinardi, Cecilia, advokatfullmektig,
Advokatfirmaet Elden da
Engen, Linn, rådgiver, Drammen kommune
Eriksen, Erik, advokat/partner,
Advokatfirmaet Tofte DA
Faksvåg, Hanna, advokatfullmektig,
Advokatfirmaet Wiersholm AS
Fessl, Karl Viktor, advokatfullmektig, HELP
Forsikring AS
Fredheim, Kristian, advokatfullmektig,
Advokatfirmaet Hjort DA
Grøneng, Øyvind, advokatfullmektig,
Advokatfirma Wikborg, Rein & Co.
Gunnerød, Lise-Veronica Læret,
advokatfullmektig, Lund & Co
Advokatfirma AS
Hansen, Øystein, advokat, Advokat Øystein
Hansen AS
Haukaas, Gunnhild Solli, seniorrådgiver,
HELFO-Helseøkonomiforvaltningen,
klage, anke og regelverk
Jansson, Agnete Velde, advokatfullmektig,
ProJure Advokatfirma da
Johannessen, Merethe, advokatfullmektig,
Føreland Advokatfirma AS
Johnsen, Silje Trosten, advokat, Langseth
Advokatfirma DA
Juristkontakt 6 • 2014
Kaaresen, Jan Gunnar, juridisk rådgiver, Tryg
Forsikring
Kang, Ranjit Singh, jurist/megler, DNB
Eiendom avd. Hellerud
Kloster, Torgrim, advokat, KPMG Law
Advokatfirma AS
Kolflaath, Espen, advokatfullmektig,
Forbrukeradvokaten
Krokmoen, Øistein Olsen,
advokatfullmektig, Huseiernes
Landsforbund
Kvanli, Trude, politiadvokat, Troms
politidistrikt
Larsen, Hjørdis, tax manager, Petroleum
Geo-Services ASA
Larsen, Siri, advokat, Ernst & Young
Advokatfirma AS
Leistad, Markus Kyrre, advokat,
Advokatfirmaet Rekve, Pleym & Co da
Lundstadsveen, Jane, førstekonsulent,
Justis- og beredskapsdepartementet
Løseth, Ragnhild, advokatfullmektig,
Leieboerforeningen i Oslo
Millidahl, Linn Iren, jurist, Kreftforeningen
Moen, Erlend Malvik, tingrettsdommer,
Nordmøre tingrett
Mollan, Gry Sørhus, jurist/rådgiver,
Stavanger kommune
Munkeby, Klaus A., advokat, Advokatfirmaet
Campbell & Co AS
Nesseth, Jens Morten, sorenskriver, NordØsterdal tingrett
Nielsen, Arne Valdemar, politiadvokat, Oslo
politidistrikt
Olesen, Marianne Vium, leder Gatejuristen,
Stiftelsen Kirkens Bymisjon
Olsen, Merete, advokatfullmektig,
Advokatfirmaet Wedø
Olsen, Steffen, advokatfullmektig,
Advokatfirmaet Negota
Raaen, Tone, tingrettsdommer, Nordhordland
tingrett
Rakli, Andreas, rådgiver, Integrerings- og
mangfoldsdirektoratet – IMDi Øst
Ravnevand, Lene Elisabeth,
advokatfullmektig, DNB Bank ASA
Rognes, Lise, seniorrådgiver,
Miljødirektoratet avd Trondheim
Rudi, Eirik, advokatfullmektig, Advokatfirma
Kildebo AS
Schiager, Pål, jurist, Oljedirektoratet
Sevre, Geir, advokat, Tax & Legal
Advokatfirma da
Stensvåg, Marit Lund, advokatfullmektig,
Føyen Advokatfirma DA
Storsul, Ragne Kathrine,
kommuneplanlegger, Vestby kommune
Storvik, Sara, advokatfullmektig, Deloitte
Advokatfirma AS
Strand, Jon Arild, advokat, Troms
fylkeskommune
Strøm, Kjell Are, advokatfullmektig,
Advokatfirmaet Thallaug ANS
Strømstad, Harald K., advokat/partner,
Advokatfirma DLA Piper Norway DA
Stuberg, Cecilie Sethil, advokatfullmektig,
Advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig AS
Svarstad, Morten, prosjektleder, Faveo
prosjektledelse AS
Terjesen, Kjersti Lovise, rådgiver,
Fylkesmannen i Vest-Agder
Utstumo, Cecilie Catharina Lien,
advokatfullmektig, Advokatfirmaet Arne
Johansen & Co AS
Vestheim-Vigeland, Linda Marie,
seniorskattejurist, Skatt Sør – Lyngdal
Whist, Jon Ole, juridisk rådgiver/
advokatfullmektig, Den norske
legeforening
Wold, Hege Johanne, språklig/juridisk
rådgiver, Compendia AS
Marthe Marie
Egge (27)
er ansatt som
advokatfullmektig
hos FØYEN på
avdeling for Eiendom
Entreprise. Egge ble
uteksaminert fra
Universitetet i
Bergen i 2012. I
2011/2012 var hun på utveksling ved King´s
College London hvor hun tok en LLM
i International Finance Law. Fra oktober
2012 til april 2014 var hun ansatt som
advokatfullmektig i Advokatfirmaet BA-HR
DA hvor hun var tilknyttet avdelingen for
Eiendom & entreprise. Hun har i løpet av
studietiden hatt traineeopphold i advokat
firmaene BA-HR og Schjødt – begge i 2010.
65
Nye medlemmer i Juristforbundet
Baadstø, Kristine, advokat, Advokatfirmaet
Baadstø AS
Berg, Thea, juridisk rådgiver,
Brønnøysundregistrene
Görtz, Mike, leder Pleie og
omsorgstjenesten, Øyer kommune
Hansson, Anders, seniorrådgiver, Næringsog fiskeridepartementet
Heltne, Julianne, advokatfullmektig, GIEK
Garanti-instituttet for eksportkreditt
Hrenovica, Haris, politiadvokat, Romerike
politidistrikt
Møller, Andreas, advokat, Advokatfirmaet
Advokat.no AS
Norsted, Irene, førstekonsulent,
Samferdselsdepartementet
Olsen, John-Kåre, politiadvokat,
Øst-Finnmark politidistrikt
Pedersen, Linn Helmich, førstekonsulent,
Klima- og miljødepartementet
Ruud, Pia Rørby, konsulent, Hemsedal
kommune
Slotte, Stian Alexander, advokatfullmektig,
Advokatfirmaet Thommessen AS
Sørensen, Camilla Ek, politiadvokat,
Romerike politidistrikt
Sørli, Alexander, rådgiver, Follo politidistrikt
Ursin, Ingrid, juridisk rådgiver, Pasientog brukerombudet Vestfold
Nye studentmedlemmer i Juristforbundet
Andersson, Eline Marie, Treider AS
Bekkedal, Ole Jørgen, Universitetet i Bergen
Bjerke, Kristine Øygard, Universitetet i Oslo
Bratt, Hedda Emilie, Universitetet i Oslo
Bredesen, Kristian, Universitetet i Oslo
Chivers, Julia, Universitetet i Oslo
Dahlskås, Kim Erik, Universitetet i Oslo
Ekanger, Andreas, Universitetet i Tromsø
Engebø, Lisa Marie, Universitetet i Oslo
Falkanger, Julie Bertheussen, Universitetet i
Oslo
Fliflet, Jon Gudbrand, Universitetet i Oslo
Gjersvold, Marit, Universitetet i Tromsø
Grøndahl, Gutterm Kristoffer Bertsen,
Universitetet i Oslo
Hallem, Ida Elin, Universitetet i Bergen
Hetland, Micaela, Universitetet i Oslo
Holen, Inga Lill, Universitetet i Bergen
Holst, Stephanie Gomez, Universitetet i Oslo
66
Högnason, Glumur Orri, Universitetet i Oslo
Høylandskjær, Katrine Håtuft, Høgskolen i
Lillehammer
Kjeldseth, Julie, Universitetet i Oslo
Kristiansen, Vegard Kilvik, Universitetet i
Tromsø
Krüger, Harald, Universitetet i Tromsø
Krüger, Vilde, Høgskolen i Buskerud
Mangal, Maiwand, Universitetet i Oslo
Moe, Rita Elin, Universitetet i Oslo
Noreen, Sobia, Universitetet i Oslot
Pedersen, Bjørg Irene Kjærnsbekk,
Universitetet i Oslo
Rasmussen, Henning Lerkerød,
Universitetet i Oslo
Sandnes, Nora Silvana, Universitetet i Oslo
Sara, Julie, Universitetet i Oslo
Sumalu, Paratee, Universitetet i Oslo
Sørensem, Malene, Universitetet i Stavanger
Sørlie, Veronica, Høgskolen i Lillehammer
Torstensen, Ingrid, Universitetet i Oslo
Tvedten, Sindre, Universitetet i Bergen
Wigenstad, Vilde, Universitetet i Bergen
Finstad Busch, Andreas, Universitetet i Oslo
Fjell, Johan, Universitetet i Oslo
Fredriksen, Ida, Universitetet i Oslo
Frøid, Maria, Universitetet i Oslo
Gabrielsen, Mariell, Universitetet i Oslo
Giertsen, Joachim, Universitetet i Stavanger
Gilje, Sigrid, Universitetet i Bergen
Gjesdahl, Kristoffer, Universitetet i Agder
Granli, Malin Marie Åkvik, Universitetet i
Oslo
Grave, Marthe Kihle, Universitetet i Oslo
Grindstad, Ine Siem, Universitetet i Tromsø
Grændsen, Ida, American University
Haahjem, Mari Moe, Universitetet i Bergen
Halum, Helene Hem, Universitetet i Oslo
Harstad, Camilla, Universitetet i Agder
Hedemark, Kristoffer, Treider AS
Hellem Jakobsen, Eline, Universitetet i
Bergen
Henden, Mildrid Sulen, Universitetet i Agder
Hjermstad, Ragnhild, Universitetet i Oslo
Jonassen, Jonathan, Universitetet i Agder
Khan, Saman, Høgskolen i Buskerud
Kirchner, Mirell Victoria, Universitetet i
Agder
Kirkeslett, Mads, Universitetet i Oslo
Kjellesvig, Hege Martine Victoria,
Universitetet i Oslo
Kjihl, Rebecca, Universitetet i Oslo
Knapp Pedersen, Ola, Universitetet i Tromsø
Kverneland Mogstad, Ingrid, Universitetet i
Oslo
Lange, Kirsten, Universitetet i Oslo
Leganger-Krogstad, Katrine, Universitetet i
Agder
Lundstein, Christine, Høgskolen i
Lillehammer
Lunestad, Gaute Vestrheim, Universitetet i
Agder
Løvhaug, Mari Paudal, Universitetet i Oslo
Mahmutagic, Vanessa, Universitetet i Agder
Martinez, Maria Teresa Langseth,
Universitetet i Oslo
Meholm, Helene, Universitetet i Oslo
Merg, Tiril, Universitetet i Oslo
Morozov, Mykyta, Universitetet i Agder
Myhr, William, Universitetet i Agder
Nilsen, Lene Harling, Universitetet i Bergen
Nordal, Per Olaf, Universitetet i Oslo
Nordmo, Kristina, Universitetet i Oslo
Olsen, Ida Marie, Høgskolen i Lillehammer
Olsen, Thea Sofie Borg, Universitetet i Agder
Qadeer, Zia Ul, Universitetet i Oslo
Randen, Espen, Universitetet i Oslo
Reisch, Sofi, Universitetet i Oslo
Reiss Jacobsen, Jørgen, Universitetet i Oslo
Resulovic, Ilda, Universitetet i Oslo
Rogne, Malin, Universitetet i Oslo
Rugtveit, Ulrike Graf, Universitetet i Oslo
Runås, Espen Røtterud, Universitetet i Oslo
Sandvik, Karoline, Universitetet i Tromsø
Sauarlia, Elise Enerstad, Universitetet i Oslo
Skolt, Kristin, Universitetet i Oslo
Slyngstadli, Marie, Universitetet i Tromsø
Stavseng, Espen, Universitetet i Stavanger
Stefansen, Maren, Universitetet i Oslo
Svartdal, Fridtjof, Universitetet i Bergen
Svendsen, Frida, Universitetet i Tromsø
Tjong, Ingvild, Universitetet i Tromsø
Tukun, Minda Karlsen, Treider AS
Ugland, Hanne Ree, Folkeuniversitetet MidtNorge
Vang, Håvard Nybakk, Universitetet i Oslo
Vik, Ragnhild, Universitetet i Oslo
Vikane, Elin Dalbakk, Universitetet i Agder
Wiencke, Johanne, Universitetet i Bergen
Yussupova, Firoza, Høgskolen i Buskerud
Åldstedt, Hanne Hegstad, Universitetet i
Agder
Juristkontakt 6 • 2014
Hovedstyret
President:
Curt Andre Lier [email protected]
Visepresident:
Erik Warberg [email protected]
Styremedlemmer valgt av representantskapet:
Trine Standal [email protected]
Christian Zimmermann
[email protected]
Susanne Eliassen (møtende varamedlem)
[email protected]
Styremedlemmer valgt av seksjonene:
Lucie Christensen Berge (Juristforbundet-Privat)
[email protected]
Daniel Furio Fundingsrud (Juristforbundet-Stat)
[email protected]
Frank Grønås (Juristforbundet-Kommune) frank.
[email protected]
Vegard Lauvdahl (Juristforbundet-Student)
[email protected]
Ingjerd Thune (Juristforbundet –
Dommerforeningen) [email protected]
Ansattes representant (observatør):
Michael J. H. Rummelhoff [email protected]
Generalsekretær
Magne Skram Hegerberg [email protected]
Kristian Augusts gate 9
0164 Oslo
Sentralbord: 40 00 24 25
www.juristforbundet.no
Faglige møteplasser
Høsten 2014 kan du få faglig påfyll og holde kontakt
med andre jurister på JuristKongress i november,
Rettssikkerhetskonferansen i september og
JuristForum en rekke steder rundt i landet.
Les mer på juristforbundet.no.
Jobb og karriere
Juristforbundet tilbyr det største karrieretilbudet for
jurister gjennom Juslink (juslink.no), nettverksportalen
for fag og jobb, og Jobbmarkedet (juristforbundet.no) i
Juristkontakt og på forbundets nettsted, det bredeste
utbudet av ledige stillinger for jurister.
Hva bør du tjene?
Hvordan er lønnsutviklingen i din sektor? Hva tjener
de som ligger i øverste sjikt i tilsvarende stilling?
Hva kan du forvente hvis du bytter jobb – innenfor
eller utenfor den sektoren? Sjekk lønnskalkulatoren
på juristforbundet.no (innlogging).
Advokatkontoret
Juristforbundet tilbyr sine medlemmer juridisk
rådgivning og bistand innenfor arbeidsrettslige spørsmål,
dessuten gjennomgang av arbeidsavtalen. Kontakt på
juristforbundet.no eller til [email protected].
Medlemsfordeler
Som medlem har du tilgang til gunstige priser
på en rekke produkter og tjenester. Se oversikt på
juristforbundet.no. For bank og forsikring, ring 04800.
For alle andre medlemsrabatter, ring 21 08 28 08.
Ny stilling eller adresse?
Meld alltid endring av stilling, arbeidssted eller kontaktinformasjon
på juristforbundet.no. Inn- og utmeldinger må skje skriftlig
(reglene finnes på juristforbundet.no). Kontingent kan betales
med avtalegiro eller giroblankett.
Du kan reservere deg mot å få ny stilling nevnt i Juristkontakt,
informasjon på e-post eller informasjon om medlemsfordeler
fra Juristforbundets samarbeidspartnere.
Aktuelle bøker
Torstein Eckhoff og Eivind Smith
Geir Aas
Forvaltningsrett, 10. utgave
Politiet og familievolden
I den nye utgaven av Forvaltningsrett er hele teksten gjennomgått
og videreutviklet. Boken er
ajourført for lovgivning og
rettspraksis mv. frem til våren
2014. Også grunnlovsendringene
i mai 2014 har kommet med.
Boken belyser politiets arbeid med
familievold fra ulike vinkler.
Boken er særlig relevant for alle
som har vold i nære relasjoner
som en sentral del av sitt arbeidsfelt, spesielt politiet, krisesentre,
barnevernet og bistandsadvokater.
Pris: 649,-
Pris: 399,-
Sunniva Christina Bragdø-Ellenes
Fredrik Holth og Nikolai K. Winge (red.)
Overprøving av forvaltningsvedtak
i Norge, Sverige og Frankrike
Konsekvensutredninger
Rettsregler, praksis og samfunnsvirkninger
I Norge skjer overprøving av
forvaltningsvedtak hovedsakelig i forvaltningen selv i form av
forvaltningsklage. I denne boken
blir det norske systemet for
overprøving av forvaltningsvedtak
sammenlignet med Frankrike og
Sverige, som har egne forvaltningsdomstoler.
Planer og tiltak som kan få
vesentlige virkninger på miljø og
samfunn, er underlagt krav om
konsekvensutredning. I denne
boken undersøkes og drøftes
konsekvensutredninger fra ulikt
faglig ståsted. Det rettslige rammeverket danner utgangspunktet
for bokens behandling av temaet.
Pris: 599,-
Pris: 649,-
Sverre Faafeng Langfeldt og Tore Bråthen
Sverre Faafeng Langfeldt
Lov og rett for næringslivet
Lov og rett for næringslivet
Lærebok, 21. utgave
Lovsamling, 21. utgave
Lov og rett for næringslivet
behandler sentrale rettsspørsmål
innen markedsrett, selskapsrett, kontraktsrett, leierett,
arbeidsrett, erstatningsrett, kreditt- og panterett,
konkursrett, forvaltningsrett
og økonomisk kriminalitet.
Lovsamlingen utgis i et eget bind
og er, i likhet med læreboken,
oppdatert pr. 1. juli 2014.
Lovsamlingen inneholder 132
lover og forskrifter av sentral
betydning for næringslivet og
dekker alle rettsområder som
behandles i læreboken.
Pris: 729,-
Pris: 399,-
: www.universitetsforlaget.no @: [email protected] : 24 14 76 55

Juristkontakt 6

Transcript Juristkontakt 6

Directory