Transcript Juristkontakt 1

JURIST
w
w
NR
w
1
.
–
j
2013
u
r
i
47.
s
t
k
ÅRGANG
o
n
t
a
k
t
.
n
k o n ta k t
Curt A. Lier
Juristforbundets
nyvalgte president
Pressen og Vågå-saken // Juristkongressen
Sakkyndighet til utredning // På jobb i Statsbygg
o
kommentarutgaver.no
Aksjeloven
og allmennaksjeloven
kommentarutgave
Nå tilgjengelig digitalt
Bestill GRATIS prøvetilgang på kommentarutgaver.no
Søk i 17 lovkommentarer • Jevnlige oppdateringer • Lenking til Lovdata Online
Abonnér på Jusspakken
på idunn.no
u
id
n
n
o
.n
Jusspakken gir deg tilgang til syv juridiske tidsskrifter fra Universitetsforlaget. Pakken består av
Lov og Rett, Tidsskrift for Rettsvitenskap, Nordisk Domssamling, Arbeidsrett, Jussens Venner, Nordic
Journal of Human Rights og Skatterett.
•Holddegfagligoppdatert!
•Fåløpendetilgangtilnyeutgaver!
•Fåfullteksttilgangtilalletidsskrifterfra2001
framtilidag!
Les mer om de enkelte tidsskriftene på idunn.no.
Innhold
6
Curt A. Lier
9
Juristforbundets hovedstyre
13
Tillit til domstolene
14
Siden sist
16
Juristkongress
21
Helge A. Tryti
22
Debatt etter Vågå
26
Sakkyndighet
31
Nytt fra januar
32
Statsbygg
36
Trygve Lange-Nielsen
37
Christine Lagarde
38
Arbeidslivet
41
Curt A. Lier mener
42
Juss-Buss kommenterer
43
Stilling ledig
50
Nytt om navn
6
Curt A. Lier
Han har store planer
for Juristforbundet.
16
Kongress
21
Entreprise
26
Sakkyndighet
32
Statsbygg
Seminarer, debatter og kongressmiddag samlet over 450.
Helge A. Tryti brenner for
entreprisejus.
Psykiater Randi Rosenqvist mener
sakkyndige skjuler uenighet.
Møt juristene som bygger fra
Antarktis til Katmandu.
Jeg mener det er heldig at vi ser uenighet
mellom rettsoppnevnte sakkyndige
Randi Rosenqvist, side 28
Vi søker advokater/
adv.fullmektiger
KPMG Law Advokatfirma DA vokser og søker
nå etter flere advokater/advokatfullmektiger.
Dersom du har det lille ekstra og motiveres
av å prestere, vil du trives hos oss.
Vi søker etter kolleger med erfaring
innenfor skatt, avgift og forretningsjuss,
til våre kontorer i:
Oslo, Bergen, Stavanger,
Haugesund, Arendal, Telemark
og Vestfold
For søknad og mer informasjon:
kpmg.no/karriere
“Forsker og formidler”
– Festskrift til Erik Magnus Boe
på 70-årsdagen
Professor Erik Magnus Boe har i mer enn 30 år forsket og forelest i
forvaltningsrett og rettskildelære. Han har sett jussen i et bredere
samfunnsperspektiv, og har stadig utfordret tilvante forestillinger
med nye innfallsvinkler. Hans faglige engasjement er smittende
– hans pedagogiske talent uslåelig.
BOKEN KOSTER:
999,- + porto
Bestillingsfrist er 3. februar 2013
Festskriftet har 23 bidragsytere og er redigert av professor Hans Petter
Graver, advokat Ida Hjort Kraby og advokat Marius Stub.
Ønsker du å hilse Erik Magnus Boe på hans 70-årsdag med
oppføring av ditt navn i festskriftets Tabula Gratulatoria?
Dette gjør du ved å sende en e-post til [email protected]
Justrender 2013
J
uristforbundet avsluttet fjoråret
med en stor kongress – som du kan
lese om i denne utgaven. Gjennom­
gangstema for kongressen var «frem­
tidsperspektiver». En av foredrags­
holderne under kongressen var
skotten Richard Susskind. Jusprofes­
soren og IKT-forskeren spår store
endringer når det gjelder juridisk
tjenesteyting i årene som kommer.
Han mener det stadig vil komme andre
og mer effektive måter å arbeide på og
at teknologien løper fra juristene.
N
år det gjelder advokatbransjen,
ser hans fremtidsscenario slik ut:
Bransjen har nettopp lagt bak seg en
periode der man fornektet virkelig­
heten, der man ikke tok innover seg
utviklingen, men i stedet satte i gang
mindre tiltak som egentlig var en
unnskyldning for å fortsette som før.
Nå er vi ved starten av en periode der
man begynner å arbeide annerledes,
outsource tjenester osv. Men steget er
ikke tatt fullt ut. Men fra 2016 / 2017
tror han teknologien virkelig kommer
for fullt og at bransjen vil endres
kraftig.
D
et dreier seg om fundamentale
endringer, tror Susskind. De litt
enklere tjenestene kan det bli
vanskelig å ta seg betalt for, det
kommer mer spesialisering og det blir
flere juridiske hyllevarer. Men også
mer komplekse arbeidsoppgaver kan
brytes ned til enkeltoppgaver og
enkeltprosesser som kan løses mest
mulig effektivt. Han spår kjøpers
marked i langt større grad. Men
Susskind sier ikke at behovet for
juridisk ekspertise forsvinner. Mange
nye oppgaver og muligheter åpner seg
– for de som vet å fornye seg.
U
ansett hvilken retning utviklingen
tar, er det ikke tvil om at
mulighetene i teknologien kommer til
å påvirke juristers arbeidshverdag
enda sterkere i årene som kommer.
Teknologien påvirker allerede juristers
tilgjengelighet for arbeidsgiver og
klienter og gjør skillet arbeid og fritid
mindre tydelig. Et annet tema på
kongressen var derfor begrepet
livsnavigasjon. Danske Camilla Kring
holdt et foredrag om hvordan vi
organiserer arbeidslivet – og om
hvordan vi kanskje burde organisere
det. Vi henger igjen i industri­
samfunnets måte å tenke arbeidsliv
på, mener hun, og oppfordrer til å
tenke helt nytt. Teknologien kan
kanskje stresse oss, men det gir også
store muligheter for å jobbe på en mye
mer fleksibel måte.
V
i har også spurt medlemmene av
Juristforbundets hovedstyre om
hva de tror blir viktige spørsmål i
nærmeste framtid. Mange peker på
innholdet i jusutdanningen og hva som
skal ligge i tittelen «jurist». Som kjent
ønsker Juristforbundet å lovbeskytte
juristtittelen. Les svarene de gir lenger
ut i bladet.
Ole-Martin Gangnes
redaktør
[email protected]
JURISTKONTAKT
Redaktør:
Ole-Martin Gangnes
[email protected]
Journalist:
Henrik Pryser Libell
[email protected]
Annonsesjef:
Dagfrid Hammersvik
[email protected]
MediaFokus AS
Telefon: 64 95 29 11
Telefaks: 64 95 34 50
Abonnement:
Kr 500,- pr. år (9 utgivelser)
Forsidefoto:
Thomas Haugersveen
Redaksjonen forbeholder seg
retten til å redigere eller
forkorte innlegg.
Teknisk produksjon:
07 Gruppen AS, Aurskog
Design/layout:
Inge Martinsen,
07 Gruppen AS
[email protected]
Innsendt stoff til neste nummer
må være redaksjonen i hende
innen 4. februar 2013.
Redaksjonen avsluttet
15. januar 2013.
Juristkontakt arbeider
etter r­ edaktørplakaten og
er en del av Fagpressen.
Utgiver:
n:
aksjone
Tips red o
s.n
omg@ju
03 50 19
2
2
r
elle
24 83 52
mob. 48
onser:
For ann
o
@online.n
dhamme
1
1
9
52
tlf.: 64 9
Juristforbundet har vært
en grei organisasjon så langt,
men nå skal vi opp i toppsjiktet.
Det fortjener juristene
Curt A. Lier ble på slutten av
fjoråret valgt til president
i Juristforbundet på heltid.
– Politikken i Juristforbundet
har gått på sparebluss.
Nå skal jeg skal ut å møte
medlemmer, politikere og
beslutningstakere, sier han.
Av Ole-Martin Gangnes
Foto: Thomas Haugersveen
6
Juristkontakt 1 • 2013
Under Juristforbundets representantskapsmøte på tampen av fjoråret ble
Curt A. Lier valgt som president på
heltid for Juristforbundet. Både vervet og tittelen er ny. Historisk har den
politiske lederen av Juristforbundet
hatt vervet ved siden av sin vanlige
juristjobb, men nå er altså lederposten
blitt et fulltidsverv med tittelen president. Funksjonsperioden er fireårig og
maksimal funksjonstid er to perioder.
Lier er 48 år gammel, avla sin juridiske embetseksamen ved Universitetet i Oslo i 1998 og har stort sett
arbeidet i politiet fram til nå. Han er
gift, har to barn og to barnebarn – er
vokst opp på Skullerud i Oslo og bor
nå på Holmlia i samme by.
Fram til presidentvalget kombinerte han ledervervet – han ble valgt
som forbundsleder i 2010 – med en
fulltidsstilling som seksjonssjef ved
Oslo politidistrikt. Han har vært tillitsvalgt på alle nivåer, inkludert leder
av både Akademikerne-Stat og Politijuristene.
Lier mener det var helt nødvendig
å gjøre om den politiske lederfunksjonen av Juristforbundet til et heltidsverv, fordi «forbundet har ambisjoner
om å bli mer slagkraftig og synlig».
– Da jeg ble valgt som leder av
forbundet for to år siden opplevde jeg
at representantskapet hadde sterke
forventninger til styrking av det politiske lederskapet. Men det er svært
vanskelig, om ikke umulig, å kombinere slagkraftig politisk ledelse av forbundet med en fulltids lederjobb i
arbeidslivet, sa han til Juristkontakt
før presidentvalget.
Han pekte på at avstanden mellom forventninger til politisk ledelse
og det som kunne leveres ble for stor.
Da Juristkontakt treffer Lier er
han i ferd med å flytte inn på Juristenes Hus og det er en ny start både for
Lier og Juristforbundet. Han sier det
var rart å slutte i politiet etter så
mange år, men forsikrer at han gleder
seg til å ta fatt på oppgavene som
venter. Og ambisjonene er høye.
– Det er viktig at juristene har en
sterk og tydelig organisasjon. Juristforbundet har vært en grei organisasjon så langt, men vi har ikke vært i
toppsjiktet og har en del å gå på. Nå
skal vi opp i toppsjiktet, det fortjener
juristene, sier han.
På alle arenaer
– Hva brenner du for
– Å synliggjøre viktigheten av juridisk kompetanse. Rettsliggjøring kommer mer og mer, og da blir jeg bekymret over kommuner eller andre virksomheter som sier de klarer seg uten
jurister. Vi ser jo stadig eksempler på
at de ikke gjør det. Jurister er best på
legalitetskontroll. Også brenner jeg
selvfølgelig for Juristforbundet. Vi skal
som sagt løfte organisasjonen. Derfor
jobber vi blant annet med å utvikle et
mer spesifikt tjenestetilbud. Vi skal til-
passe det bedre for det enkelte medlem av Juristforbundet, sier han.
– Hvordan vil medlemmene av
Juristforbundet merke at forbundet har
fått president på heltid for første gang?
– De vil antakelig se mer av meg i
media, men ikke bare der. Jeg er opptatt av at vi skal være synlig på alle
arenaer. Jeg skal ut å møte medlemmene, politikere og beslutningstakere.
Vi må erkjenne at politikken i Juristforbundet har gått på sparebluss. I
alle deler av forbundet har det vært
drevet med beslutningsprosesser som
ikke nødvendigvis henger sammen.
Nå skal vi utnytte kraften og bredden
vår bedre. Dessuten skal grasrota i
Juristforbundet mobiliseres.
– Hvordan skal man mobilisere og
engasjere medlemmene?
– Jeg skal skaffe mer kunnskap om
medlemmenes hverdag. Hva jobber
man med der ute? Hvordan er
arbeidshverdagen? For å sette meg
inn i dette kommer jeg til å være mye
på farten over hele landet. Som jeg
har sagt til generalsekretæren i forbundet: Lyset kommer ofte til å være
slukket på kontoret mitt. Jeg regner
med å finne mange spennende mennesker. Vi skal bruke tid på kartlegging og planlegging og i det hele tatt
mer energi på politikken. Juristforbundet skal og må engasjere medlemmene sine. Og det er mange som er
interessert der ute og ønsker å delta
mer, bare se på juristenes engasjement rundt Juristkongressen vi arrangerte før jul. Det er er et strålende
eksempel på sånt vi ønsker mer av.
– Har grasrota vært for lite involvert og engasjert i forbundet?
– Ja, og det skal vi gjøre noe med.
Det vil også samle oss mer som organisasjon.
som ikke gjør det. Jeg har også et stort
nettverk. Men jeg understreker også at
det er mye jeg ikke kjenner og som jeg
trenger mer kunnskap om. Nettopp
derfor kommer jeg til å bruke mye tid
på å bli kjent med medlemsmassen vår.
Juristforbundet har pekt ut tre
områder man skal jobbe med dette
året. Det er beskyttelse av juristtittelen, bedre bevissikring og arbeidstakeres balanse mellom arbeidsliv og fritid.
– Hvorfor mener Juristforbundet det
er nødvendig å beskytte juristtittelen?
– Alle vet hva en jurist er i dag.
Det er en innarbeidet tittel, men den
har ingen beskyttelse. Det har ikke
vært et stort problem tidligere, men
fremveksten av bachelorutdanninger
innen jus gjør at vi må se på hva en
jurist er. Vi mener at tittelen jurist må
være forbeholdt utdanning på masternivå. Det er da man har totalforståelsen og dybdeforståelsen, sier han.
– Det betyr ikke at vi lukker øynene
for utviklingen med bachelorutdanninger. Om de med en bachelorutdanning
hører hjemme i Juristforbundet er en
annen diskusjon, og en diskusjon som
pågår i forbundet. Vi ser at også disse
vil jobbe med jus. Men når det gjelder
tittelen jurist, er vi altså klare på hva
det må innebære av utdanning. Dette
er et rettssikkerhetsspørsmål og handler
om hva befolkningen forventer av en
som kaller seg jurist.
Bedre bevissikring i domstolene er
en annen av sakene Lier og Juristforbundet vil kjempe for. Han mener det
bør gjøres videoopptak av alle straffesaker og sivile saker i tingretten og at
videoopptakene skal erstatte nye forklaringer fra tiltalte, vitner, pårørende
og sakkyndige i en eventuell ankesak.
Unntaket er forklaringer om nye
momenter og fremleggelse av nye bevis.
Tre områder
Balanse
– Hva tar du med deg inn i det vervet
du har fått?
– Jeg har vært tillitsvalgt på alle
nivåer siden 1999 og mener jeg har
både bredden og kunnskapen. Jeg vet
en del om hva som fungerer og hva
– Ofre, vitner og pårørende i alvorlige
straffesaker utsettes for en enorm,
unødig belastning, når de må forklare
seg igjen og igjen om sitt livs mareritt.
Men dagens ordning er også en fare
for rettssikkerheten. I dag kan man gi
Juristkontakt 1 • 2013
7
en helt annen forklaring i tingretten
enn i lagmannsretten. Har man
videoopptak av det som skjer i tingretten vil man få en annen behandling
av saken i lagmannsretten. Da kan
man ikke lenger bare tilpasse forklaringer og komme med en helt annen
historie. Man unngår også at det gjenfortelles en gjenfortelling om noe som
man ikke husker så godt lenger. Og
hvis en rettssak kreves gjenopptatt,
truer det rettssikkerheten om bevisene mangler. Det gjelder både fysiske
bevis og vitneopptak, sier Lier.
Et tredje satsningsområde for Juristforbundet er arbeidstakeres mulighet
for balanse mellom arbeid og fritid.
– Er bestemmelsene om arbeidstid
fleksible nok? Er det behov for lovendring?
– Det kan hende at det er behov for
lovendring og større fleksibilitet, men
beskyttelsen av arbeidstakeren må ikke
svekkes. Vi har vært skeptiske til liberalisering som kan gå på bekostning av
beskyttelsen. Forhandlinger mellom
arbeidstaker og arbeidsgiver om dette
vil ofte ikke skje på like vilkår – arbeidsgiver har større makt og arbeidstakere
kan dermed tvinges til å akseptere dårlige forhold. Tilgjengelighet har nemlig
en bakside hvis det ikke balanseres. Jeg
har sett dette selv i arbeidslivet. Det vi
arbeider med i Juristforbundet nå er
derfor viktig – det handler om å organisere arbeidslivet slik at balansen og
fleksibiliteten blir bra. En bedre tilrettelegging vil både arbeidsgiver og arbeidstaker tjene på, sier han.
I november i fjor samarbeidet
Juristforbundet-Privat og Advokatforeningen om et seminar kalt «Bygg
morgendagens arbeidskultur nå», der
leder av Juristforbundet-Privat, Eirik
Andersen, var ordstyrer.
– Vi ønsker å få en bevisstgjøring
om balansen arbeidsliv og fritid fra
alle parter. Dette tror vi kommer til å
bli stadig viktigere i et moderne
arbeidsliv, sier Lier.
Mer kunnskap
– Hvilke andre saker skal dere jobbe
med?
8
Juristkontakt 1 • 2013
– Jeg mener vi må finne ut mer
hva juristene jobber med – og hva en
skal definere som juridiske oppgaver.
En viktig oppgave er å stoppe konflikter, men hvordan lærer juristene det?
Får man den nødvendige opplæringen? Her tror jeg også vi trenger mer
kunnskap. Jurister som ledere er et
annet felt det er interessant å finne ut
mer om. Du blir ikke en god leder
fordi du er jurist, men det er heller
ikke omvendt.
Men alt handler ikke om juss og
Juristforbundet.
– Jeg prioriterer tid med familie
og barnebarn, det er viktig for meg.
Tidligere har han fortalt at han er
en ivrig leser og samler av tegneserier–
alt fra Pondus til Sandman. Og at han
leser mye historie, samt bøkene til broren – kriminalforfatteren Stein Morten
Lier. Med politiveteranen Leif A. Lier
som far, krimskrivende bror og jobb i
politiet har det handlet mye om politi
og krim for Curt A. Lier så langt. Men
nå har altså flyttelasset gått fra Politihuset til Juristenes Hus. Og det kan bli
spennende nok.
Jeg blir bekymret
over kommuner og andre
virksomheter som sier de
klarer seg uten jurister
Her er Juristforbundets
nye hovedstyre
Styret ledes av Curt A. Lier
(president) og visepresident
er Erik Warberg
Styremedlemmer valgt av
representantskapet er: Trine
Standal, Christian Zimmermann
og Susanne Eliassen (møtende
varamedlem)
Styremedlemmer valgt av seksjonene er: Lucie Christensen
Berge (Juristforbundet-Privat),
Daniel Furio Fundingsrud (Juristforbundet-Stat), Frank Grønås
(Juristforbundet-Kommune),
Håvard Holm (Juristforbundet-Dommerforeningen)
og Amie Sørensen (Jurist­
forbundet-Student)
Representant fra sekretariatet
(observatør) er Michael J. H.
Rummelhoff
Les mer om styremedlemmene
på neste side
Hva mener Juristforbundets nye hovedstyre?
Vi har spurt hoved­styremedlemmene i Juristforbundet om hva de brenner for
Erik Warberg, General Counsel
& Compliance officer for Thales
Norway AS
Har tidligere jobbet i
Oslo kommunes etat
for eiendom og
utbygging, Forsvarets
overkommandos juridiske kontor og Forsvarets forskningsinstitutt.
Sikre enkle og
forutsigbare regler
– Hvilke saker er viktig for deg i hovedstyrearbeidet?
– Tilrettelegging for god og rettet
etterutdanning vil alltid være viktig,
siden jurister og advokater spenner
over vidt felt. Videre er mange jurister og advokater i virksomheter hvor
de ikke har juridiske kolleger, så det
er viktig å tilrettelegge for faglige
nettverk for å sikre en robusthet i den
enkeltes kompetanse og innsikt i forskjellige fagfelt.
– Hva er du brenner for i ditt engasjement for Juristforbundet?
– Regelverksutviklingen fra norske
myndigheter hvor forenkling fortsatt
synes å være fraværende er bekymringsfullt. Det er viktig å sikre samfunnet enkle og forutsigbare regler så
langt det er mulig, både for næringsliv
og for den enkelte borger.
– Hvorfor bør juristtittelen lovbeskyttes?
– Jusstudiet som cand.jur/master-utdanning er ikke bare en gjennomgang av en rekke fag, men også
en modenhetsstudie hvor man søker
å gi studenter en bred oversikt over
relevante norske rettsfelt, samtidig
som man tillater studentene til å gå
dypt inn i visse fagfelt hvor det kreves
en viss selvstendighet og evne til å se
både bredt og smalt. Dette gir i sum
en god jurist. En person som har en
bachelorutdanning vil ikke på samme
måte gis nødvendig dybde og bredde.
– Hvilke saker bør Juristforbundet
arbeide med når det gjelder balanse
arbeid og fritid? Bør arbeidsmiljølovens
arbeidstidsbestemmelser revideres?
– Dette er både et enkelt og vanskelig tema, siden livssituasjonen og type
jobb man har kan variere veldig. Når
det er sagt, er det viktig å tilrettelegge
for at ansatte har god mulighet til å ha
et balansert arbeidsliv. Vi trenger derfor
ikke bare strenge regler, men mer tilrettelegging for de enkelte ansattes livssituasjon og type jobb. Med andre ord
mer fleksibilitet, noe arbeidsmiljøloven
ikke nødvendigvis tilrettelegger for. Jeg
tror det er viktig å ha en debatt om
hvordan man skal håndtere det nye
teknologisamfunnet hvor grenselinjene
mellom arbeid og fritid mer og mer viskes ut, i relasjon til hvordan arbeidsmiljøloven frem til nå har vært utformet.
Trine Standal, tingrettsdommer
i Asker og Bærum tingrett
Har tidligere arbeidet
blant annet som advokat, dommerfullmektig, politifullmektig og
i statsforvaltningen.
Rettssikkerhet skal
være en realitet
– Jeg er opptatt av etikk, av at
rettssikkerhet skal være en realitet og
av juristens rolle som en viktig og
avgjørende aktør for dette.
Christian Zimmermann,
fungerende forhandlingssjef og
advokat i Psykologforeningen.
Har vært i prosentstillinger i Psykologforeningen siden 2003, og har jobbet parallelt i advokatkontoret Lie &
Zimmermann siden jusstudiet.
Lovbeskyttelse
er nødvendig for
samfunnsoppdraget
– Hvilke saker er viktig for deg i hovedstyrearbeidet?
– Jeg er blant annet spesielt opptatt av profesjonsdannelsen, og tydeliggjøringen av profesjonsrollen. Jeg
synes det er interessant at Juristforbundet har gått inn for å lovbeskytte
juristtittelen, og det ser jeg som interessant å jobbe med videre. Jeg savner
Juristforbundet som en enda viktigere
rettspolitisk aktør.
– Hvilke saker mener du blir viktige
spørsmål for jurist-Norge i de kommende årene?
– Å ivareta samfunnsbehovet for
jurister og sørge for gode nok arbeidsforhold for jurister, slik at kompetanse blir brukt der det trengs.
– Hvorfor bør juristtittelen lovbeskyttes?
– For å skape forutsigbarhet i
kompetansen. Lovbeskyttelse er nødvendig for samfunnsoppdraget til
jurister, som er å ta vare på grunnleggende rettsprinsipper. Det er viktig at
rettsikkerheten ivaretas på en faglig
god måte, og derfor er det viktig å
lovbeskytte tittelen. Dette har jeg
også jobbet med profesjonelt for Psykologforeningen. Psykologer har i dag
en lovbeskyttet tittel, men for dem,
og for jurister, er det likevel viktig at
man jobber med innholdet i profesjonen og skaper en samfunnsmessig forståelse for hva det er man bør og kan
forvente av profesjonen.
– Hvilke saker bør Juristforbundet
arbeide med når det gjelder balanse
arbeid og fritid? Bør arbeidsmiljølovens
arbeidstidsbestemmelser revideres?
– Det er vel en grunn til å være
restriktiv med å la arbeidet i for stor
Juristkontakt 1 • 2013
9
grad flyte inn i fritiden, men man må
se det opp mot den konkrete arbeidssituasjonen og tjenestetilbudet en er
satt til å ta vare på. Arbeidsmiljøloven
bør en alltid ha et aktivt forhold til,
men dagens regler behøver ikke gjøres mer liberale enn de her.
Susanne Eliassen, juridisk
rådgiver, Oslo kommune,
Helseetaten
Har jobbet ti år i sosialtjenesten og barneverntjenesten i Oslo
kommune, både som
leder og som juridisk
rådgiver og jobbet ett
år som avdelingsleder i Fellesorganisasjonen, LO.
Jobbe for at
barneverntjenesteloven
skal bli en rettighetslov
– Hvilke saker er viktig for deg i hovedstyrearbeidet?
– Å jobbe for medlemmenes lønns
og arbeidsvilkår. Jeg er opptatt av et
godt arbeidsliv med en godt fungerende arbeidsmiljølov og gode tariffavtaler i alle sektorer og bransjer. Jeg
er opptatt av rettssikkerheten for de
svakere stilte i samfunnet, og særlig er
jeg opptatt av en fungerende velferdsstat. Her må jurister ha sin selvsagte
og nødvendige plass i ytre del av forvaltningen. Jeg ønsker konkret at
Juristforbundet skal jobbe for at barneverntjenesteloven skal bli en rettighetslov.
– Hvilke saker mener du blir viktige
spørsmål for jurist-Norge i de kommende årene?
– Det blir viktig å passe på at det
utdannes nok jurister og at utdanningen er slik at vi får dyktige jurister.
Dette er den garantien vi skal være
med å sikre borgerne i en rettsstat.
Hvis jeg kan tillate meg å drømme
hadde jeg vært veldig lykkelig om vi
også kunne engasjert oss i internasjo-
10
Juristkontakt 1 • 2013
nale spørsmål, både innenfor styrking
av fagforeningenes plass i et fungerende arbeidsliv og i forhold til internasjonale menneskerettigheter.
– Hvorfor bør juristtittelen lovbeskyttes?
– Fordi borgerne skal være garantert at det er en med høyere grad av
juristutdannelse som har avlagt ed og
er underlagt etiske regler som gir juridiske råd, veiledning eller saksbehandling.
– Hvilke saker bør Juristforbundet
arbeide med når det gjelder balanse
arbeid og fritid? Bør arbeidsmiljølovens
arbeidstidsbestemmelser revideres?
– Jeg synes vi har en godt fungerende arbeidsmiljølov. Jeg ønsker ikke
utvidet adgang til å ansette midlertidig og jeg ønsker at arbeidsgivere som
ønsker større fleksibilitet bør benytte
muligheten til inngå tariffavtaler med
alternative arbeidstidsordninger. Jeg
synes også at vi som seriøs fagforening
har et ansvar for alle arbeidstakere.
Selv om noen av våre medlemmer
fint kunne hatt mer fleksibelt ville
kanskje noen andre måtte betale prisen. Mer ugunstig arbeidstid, mindre
ubekvemstillegg, mindre overtid og så
videre. Tvert i mot synes jeg vi må ha
en gjennomgang av bruken av særlig
uavhengig stilling og ledende stilling.
Lucie Christensen Berge,
foretaksadvokat i Helse
Fonna HF i Haugesund
Har vært kommuneadvokat i Karmøy kommune og politifullmektig ved Haugaland
og Sunnhordland politidistrikt.
Nytt fokus på ansvarsrollen i det offentlige
– Hvilke saker er viktig for deg i hovedstyrearbeidet?
– At Juristforbundet blir en slagkraftig organisasjon og en viktig samfunns-
aktør som samtidig kan ivareta medlemmenes interesser. Vi er en fragmentert medlemsmasse og i en del saker
kan medlemmenes interesser være
motstridene. Jeg er opptatt av juristidentiteten og at Juristforbundet bidrar
til å ivareta fagautonomien, og derfor er
det viktig at forbundet kan tilby faglige
nettverk og gode møteplasser.
– Hvilke saker mener du blir viktige
spørsmål for jurist-Norge i de kommende årene?
– Konkurransen med bachelorgraden blir et viktig spørsmål og lovutvalg som skal se på ny advokatlov blir
viktig for advokatrollen og dermed
også juristrollen. Jeg merker meg også
et helt nytt fokus på ansvarsrollen i
det offentlige, etter 22.juli-kommisjonsrapport og høringene, og dette er
et fokus mange jurister vil måtte ta
stilling til i tiden fremover.
– Hvorfor bør juristtittelen lovbeskyttes?
– Det skal være et kvalitetsstempel at en jurist har vurdert en sak.
Lovbeskyttelse av tittelen er nødvendig for å skape tillit i samfunnet til at
jurister holder en viss faglig kvalitet. I
tillegg vil en lovbeskyttet tittel også
sette krav til oss jurister.
– Hvilke saker bør Juristforbundet
arbeide med når det gjelder balanse
arbeid og fritid? Bør arbeidsmiljølovens
arbeidstidsbestemmelser revideres?
– Arbeidsmiljøloven bør tilpasses
et moderne samfunn som legger opp
til at jobb kan gjøres også utenfor
arbeidsgivers lokaler. Mange, da særlig
småbarnsforeldre, har store utfordringer med å være på jobb fysisk åtte
timer hver dag på grunn av levering
og henting i barnehage. For slike vil
det være essensielt å kunne tilby fleksibilitet med henhold til når og hvor
det jobbes, samt å ha en god kommunikasjon med tillit til at jobben gjøres
ved den friheten en får.
Daniel Fundingsrud, rådgiver
i Utlendingsdirektoratet
Har arbeidet i UDI
siden fullført studium
i 2006, og vært frikjøpt som tillitsvalgt i
UDI siden 2011 Forsvarlig saks­
behandling og faglig
integritet settes hardt
på prøve
– Jeg ønsker at Juristforbundet blir
mer synlig og tydelig i sitt politiske
arbeid. I denne sammenheng kan det
bli utfordrende å sikre at organisasjonens rettspolitiske utspill reflekterer
mangfoldet i Juristforbundets medlemsmasse og de ulike sektorene av
arbeidslivet. Som representant for
Juristforbundet-Stat er jeg særlig opptatt av hvordan den utbredte målstyringsiveren i offentlig sektor setter
prinsippet om forsvarlig saksbehandling og faglig integritet hardt på prøve.
– Å øke rettssikkerheten til innbyggerne i norske kommuner gjennom økt tilgang til juridisk kompetanse, samt å skape økt engasjement
for Juristforbundet blant våre medlemmer. Utdanningsdebatten blir viktig i de neste årene. Hvor går juristutdannelsen? Vil vi fremdeles ha «rene»
jurister, eller vil det bli en såkalt blandingsmaster som vil dominere?
– Hvorfor bør juristtittelen lovbeskyttes?
– Blant annet som en følge av endring i jusutdanningen med åpning for
bachelorkandidater i rettsvitenskap er
det et viktig poeng at juristtittelen
beskyttes. Slik situasjonen er i dag kan
i praksis hvem som helst kalle seg
jurist, med de forventninger til kompetanse det gir. Dersom tittelen jurist
blir forbehold de med master i rettsvitenskap vil det sikre at alle som
titulerer seg som jurist har den nødvendige kompetansen på plass.
– Hvilke saker bør Juristforbundet
arbeide med når det gjelder balanse
arbeid og fritid? Bør arbeidsmiljølovens
arbeidstidsbestemmelser revideres?
– Innenfor enkelte områder kan
det se ut som det har oppstått usunne
miljøer med tanke på å skille mellom
arbeid og fritid. Spesielt vil nyutdannede være en utsatt gruppe som opplever en forventing til å jobbe mer
enn det som er fornuftig for den
enkelte. Det vil være viktig med tydelige regler som gjør at man kan forhindre overtredelse av reglene om
maks timeforbruk.
Frank Grønås, juridisk
rådgiver, Eierskapsenheten
i Trondheim kommune
Har jobbet i Trondheim kommune siden
jusstudiet.
Øke rettssikkerheten til innbyggerne
i norske kommuner
– Hvilke saker er viktig for deg i hovedstyrearbeidet?
– Fortsette de gode prosessene
som allerede er startet opp med videreutvikling av Juristforbundet og
beskyttelsen av juristtittelen.
– Hvilke saker mener du blir viktige
spørsmål for jurist-Norge i de kommende årene?
TLF
Juristkontakt 1 • 2013
11
Håvard Holm, lagdommer
Borgarting lagmannsrett
Har tidligere vært
politifullmektig i
Oslo og undervist jus
på Politihøyskolen og
på BI, vært advokat i
Kredittkassen, Realkreditt, DNB, advokat i advokatfirmaet Sander, Truyen & Co, og i egen
praksis.
Utdanningen må fortsatt
gi rom for fordypning,
modning og refleksjon
– Hvilke saker er viktig for deg i hovedstyrearbeidet?
– Gjennomføringen av de strategiske valg forbundet nå har gjort, herunder arbeidet med de prioriterte
saksområder. Bidra til synliggjøring av
forbundet som en sentral faglig-politisk aktør.
– Hvilke saker mener du blir viktige
spørsmål for jurist-Norge i de kommende årene?
– Fremme forståelsen for nødvendigheten av juridisk kompetanse i en
stadig mer komplisert og regulert virkelighet, herunder i alle kommuner,
først og fremst av hensyn til borgernes rettssikkerhet. Juristutdanningen
må fortsatt gi rom for fordypning,
modning og refleksjon.
– Hvorfor bør juristtittelen lovbeskyttes?
– Det bør, både av hensyn til allmennheten og eksempelvis til
arbeidsgivere, avklares hvilke kvalifikasjoner som skal kreves av en som
kaller seg «jurist». Dette blir ytterligere aktualisert dersom mange med
bachelorgrad i jus går ut i arbeidslivet,
eventuelt «blandingsmastere».
– Hvilke saker bør Juristforbundet
arbeide med når det gjelder balanse
arbeid og fritid? Bør arbeidsmiljølovens
arbeidstidsbestemmelser revideres?
– Dette er viktige spørsmål, men
jeg har ikke gjort meg tanker om konkrete saker på dette området. Jeg har
12
Juristkontakt 1 • 2013
ikke tatt endelig standpunkt til en
eventuell oppmykning av lovens
regler.
Amie Sørensen, student UIO
Har jobbet som deltidsansatt ved advokatfirmaet Justitia AS,
vært trainee i Statoil
og Steenstrup Stordrange.
– Hvilke saker er viktig for deg i hovedstyrearbeidet? – Juristforbundet kommer til å
satse mer på studentmedlemmene i
år. Hovedprioriteter er å tilby studentene spennende og relevante kurs og
foredrag, samt videreutvikle praksisportalen på de nye hjemmesidene.
Vi ønsker å være en støttespiller for
jusstudentene i overgangen fra studier
til yrkesliv. Slik det er i dag, er
arbeidsgiverne skjevt representert på
arbeidslivsdagene. Dette har vi forsøkt å bøte på ved å arrangert foredrag som informerer om karrieremuligheter på andre, kanskje mer
ukjente, arbeidsplasser. Jeg mener
også at studentstyret skal være en
politisk aktør som overvåker og engasjerer seg i saker som kan være relevant for studentmedlemmene.
– Hvilke saker mener du blir viktige
spørsmål for jurist-Norge i de kommende årene? – Aktuelle temaer tror jeg blant
annet vil være behovet for jurister i
fremtiden, kommende endringer av stu-
Mange har nok
vanskeligheter med
å sette grenser for seg selv
diemodellen og juss-bachelorenes rolle. – Hvorfor bør juristtittelen lovbeskyttes? – Det vil etter hvert komme flere
bachelorjurister ut i arbeidslivet, noe
som utvilsomt vil være et gode for samfunnet. Jeg mener imidlertid at det er
viktig å ha et klart skille mellom juridisk kompetanse på masternivå og på
bachelornivå. Beskyttelse av juristtittelen vil bidra til å skape et slikt skille.
– Hvilke saker bør Juristforbundet
arbeide med når det gjelder balanse
arbeid og fritid? Bør arbeidsmiljølovens
arbeidstidsbestemmelser revideres?
– Som nyutdannet er man ivrig og
ambisiøs i første jobb, og mange har
nok vanskeligheter med å sette grenser
for seg selv og takke nei til oppdrag.
Spesielt i advokatyrket kreves det at
man tilpasser seg en varierende arbeidsrytme, herunder perioder med intens
jobbing. Jeg tror ikke nødvendigvis
utfordringen ligger i utformingen av
arbeidsmiljøloven, men heller kulturen
og praksis på de ulike arbeidsplassene.
Det er viktig at arbeidsgiver bevisstgjøres sitt ansvar, samt at det stilles krav til
timeregistrering. Juristforbundet kan
bidra med opplysningsarbeid, samt
kartlegging av arbeidsforholdene på de
ulike arbeidsplassene.
Hovedstyret i Juristfor­
bundet (f.v.) Susanne
­Eliassen, Christian
­Zimmermann, Daniel Furio
Fundingsrud, Michael J. H.
Rummelhoff (observatør),
Lucie Christensen Berge,
Curt A. Lier, Frank Grønås,
Trine Standal, Erik
­Warberg, Håvard Holm
og Amie Sørensen.
Tillitsundersøkelse
Økt tillitt til domstolene
– Når 81 prosent har gitt uttrykk
for at de har svært eller ganske stor
tillit til politiet, mener jeg det er vanskelig å si at 22. juli har skapt noen
tillitskrise for politiet, sier Aarli. Det er ikke store endringer
i tallene, men Domstoladmi­
nistrasjonens «tiltromåling»
for fjoråret viser likevel at
domstolene for første gang har
mer tillit i folket enn politiet.
85 prosent av innbyggerne i Norge
har svært eller ganske stor tiltro til
domstolene. Det viser Domstoladministrasjonens årlige tiltroundersøkelse
for 2012.
Hver tredje nordmann, 33 prosent
av de spurte, uttrykker at de har
«svært stor tiltro» til domstolene som
institusjon i året der den store og profilerte rettsprosessen mot Anders
Behring Breivik ble gjennomført. Det
er tre ganger så mye som for ti år
siden, skriver Domstoladministrasjonens internblad, Rett på sak.
– Dette er meget gode tall for
domstolene. I 2012 har folk, gjennom
blant annet 22. juli-saken, fulgt med
ekstra på norske domstolers arbeid.
Undersøkelsen viser at folk liker det
de ser. Samtidig har tilliten til domstolene vokst jevnt de siste ti årene.
Det er de samlede inntrykk av over
100 000 avgjørelser hvert år som
sammen med en større åpenhet har
bidratt til den økte tilliten, kommenterer seniorrådgiver Iwar Arnstad i
Domstoladministrasjonen til VG.
– Som ventet
Til sammenlikning hadde bare 18
prosent «svært stor tiltro» til politiet i
2012. Men til gjengjeld er det svært
mange som har «ganske stor tiltro» til
politiet, og fallet i de som har «svært
stort tiltro» er ikke stort. Økningen i
de som har svært stor tiltro til domstolene er heller ikke veldig stor i forhold til året før. Samlet sett er derfor
Oslo mest tillitsfull
bildet ikke vesentlig endret de to
årene etter terrorangrepet.
– Resultatet er som ventet. Domstolene har ikke hatt noen stor tillitsfremgang og svekkelsen av politiet er
strengt tatt heller ikke stor og urovekkende, sier jusprofessor Ragna Aarli
ved Universitetet i Bergen til Domstolsadministrasjonens Rett på Sak. Tiltroen til domstolene er i 2012 klart
sterkest i Oslo, der hele 47 prosent
sier de har svært sterk tiltro. Tiltroen
er noe svakere blant dem over 60 år
enn de yngre, og politisk er det velgerne til Fremskrittspartiet og Rødt
som har lavest tiltro til domstolene. – Det kan se ut som 22. juli-saken
først og fremst har gitt utslag i Oslo,
mener Aarli, som blant annet viser til
Oslo tingsretts «foregangsarbeid» når
det gjelder håndtering av mediene
som en av årsakene.
Til sammenlikning har bare 13
prosent av de spurte i undersøkelsen
svært stor tiltro til Stortinget og bare
ni prosent som har svært stor tiltro til
regjeringen. Undersøkelsen er utført
av Ipsos MMI.
Banksjef C. J. Eges
Stipendielegat
Legatet utdeler stipend ier til videreutdanning i utlandet for bankfolk og jurister fra Bergen og omegn i alderen 22–35 år.
Søkere må i følge statuttene ha «enten juridisk embetseksamen
og 1 års praksis eller artium eller handelsgymnasium og 2 års praksis».
Stipendier gis i alminnelighet for ett studieår.
Søknadsfrist 15. mars 2013
Søknadsskjema fås hos legatets forstander advokat Peter Frølich,
c/o Wikborg, Rein & Co.,
Postboks 1233 Sentrum, 5811 Bergen
Juristkontakt 1 • 2013
13
Feil om grunnlovsforslag
I forrige utgaves sak om Lønning-utvalget og grunnlovsendring, var det
feil om prosessen i Stortinget. Forslagene fra Lønning-utvalget, samt andre
forslag fra stortingsrepresentanter, ble
kun fremmet, ikke noe ble vedtatt.
Det kreves utelukkende forslag senest
ett år før valget. Fremsatte forslag skal
så kunngjøres slik at velgerne kan få
kjennskap til dem. I løpet av de tre
første årene etter valget voteres det
over alle forslag, men bare de som får
minst 2/3 tilslutning vinner frem.
Gebyr på 450 000 for kjøp av
advokattjenester uten konkurranse
Klagenemnda for offentlige anskaffelser
(KOFA) har ilagt gebyr på 450 000 kroner til Kristiansand kommune v/Kristiansand Havn KF for å ha kjøpt advokattjenester uten å kunngjøre kontrakten
slik anskaffelsesregelverket krever, melder KOFA. Advokattjenestene ble kjøpt
fra Advokatfirmaet Kjær DA og Kvale &
Co i forbindelse med rettssaken mot
Fjordline AS.
Kontraktens samlede verdi var på 4,8
millioner kroner, og dermed langt over
grensen på kr 500 000, som kan tildeles
uten anbudskonkurranse, skriver KOFA.
Skal revidere advokatlov
Regjeringen vil
revidere lovverket
for advokater og
har nedsatt et
utvalg om blant
annet å vurdere
advokaters taushetsplikt, melder
NTB. Utvalget skal ledes av høyesterettsdommer Bergljot Webster. Utvalget mandat er å se på vilkårene for å drive advokatvirksomhet, organiseringen av advokatvirksomhet, sanksjoner og tap av
advokatbevilling, tilsyns- og disiplinær-
systemet og advokaters uavhengighet. –
Advokatrollen har endret seg siden siste
større revisjon av advokatregelverket i
1991. Det gjør det nødvendig å gjennomgå regelverket for advokatvirksomhet, sier justisminister Grete Faremo
(bildet). Hun sier ifølge NTB at «stadig
flere advokater driver rådgivning som ligner mer på ordinær konsulentvirksomhet», og at det er en målsetting om mer
bruk av forlik og alternativ tvisteløsning.
Utvalget skal komme med sin innstilling
innen mars 2015.
Vil konfiskere mer kriminelt utbytte
Inndragning av økonomisk utbytte etter
straffbare handlinger gikk i fjor ned til
134 millioner fra 190 millioner i 2011,
melder Dagens Næringsliv. – Vi må være
tydelige overfor Politidirektoratet på at vi
forventer bedre resultater, sier statssekretær i Justisdepartementet, Astrid
Aas-Hansen til DN. Året før lanserte
14
Juristkontakt 1 • 2013
regjeringen inndragning som det sentrale
element i sin handlingsplan mot økonomisk kriminalitet. Samtidig seiler inndragning opp som et viktigere tema i EU,
etter at Irland overtok EUs presidentskap
1. januar. Inndragning er et punkt den
irske statsministeren har lovet å prioritere. Landet har i 16 år hatt et eget byrå
som jobber utelukkende med slik beslagleggelse i innland og utland, også skatteunndragelser. Ifølge EU-kommisjonen
finnes det milliarder av euro i kriminelt
utbytte, i Italia alene 150 milliarder euro,
melder nettavisen EUObserver.
– Prisen kan bli for høy
I et innlegg i Lensmannsbladet/Politilederen
advarer riksadvokat
Tor-Aksel Busch mot at
etterforskning blir nedprioritert fordi oppmerksomheten nå rettes mot
styrking av beredskap og sikkerhet. – Bruker man etterforskningsinnsatsen som salderingspost, vil publikums dom bli hard,
skriver han. – I endringstider er det som
kjent viktig ikke å gå fra den ene grøfta til
den andre. Det er en reell fare for at så
kan skje. 2013 og 2014 vil formentlig gi
oss svaret. Jeg er redd for at endringsprisen kan bli for høy, skriver riksadvokaten.
Jurister på Danmarks
«Green Card-liste»
Jurister og advokater er fortsatt på den
danske regjeringens «mangelliste» over
yrker der Danmark mangler folk til å
besette stillinger. Dommerfullmektiger er
et nytt yrke på listen i 2013. Utenlandske
arbeidstakere med yrker fra listen har lettere for å få et dansk «greencard», skriver
det danske Djøf-bladet, og melder at
jurist er på listen til tross for at det er over
500 arbeidsløse jurister i Danmark.
Arbeidsmarkedsdirektoratet i Danmark
sier til bladet at yrker havner på listen
hvis mer enn én arbeidsgiver i en region
har hatt vansker med å skaffe folk til en
stilling. – Listen er meningsløs i en situasjon med arbeidskraftoverskudd, sier
arbeidsmarkedspolitisk sjef i Djøf.
Facebook-storm
mot advokat
Den amerikanske advokaten Irving Pinsky
fra New Haven i Connecticut ble møtt av
en storm av kritikk på sin egen Facebook-side etter at det ble kjent at han varslet et millionsøksmål mot staten Connecticut for ikke å ha klart å beskytte elevene
mot skyteepisoden på barneskolen Sandy
Hook i desember i fjor. Gjerningsmannen
drepte 20 mennesker, de fleste barn, og til
slutt seg selv. Pinsky representerer familien
til en seks år gammel jente som overlevde
massakren og mener lokale skolestyret før
massakren hadde forsømt seg når det gjaldt
å sikre skolen og etablere en skikkelig evakueringsplan. Han annonserte at han ville
kreve 100 millioner dollar på vegne av sin
klient. – Jeg fikk hundrevis av Facebook-kommentarer, og bestemte meg derfor å legge planene på is for øyeblikket, sier
Pinsky til CNN.
Kraftig nedgang i Kofa-klager
Etter et halvår
med høye klagegebyrer, har Kofa
fått atskillig færre
saker å ta seg av.
Departementet åpner for å vurdere de
høye gebyrene på nytt, skriver Kommunal Rapport.
Antall Kofa-klager gikk ned med 72
prosent andre halvår 2012, sammenliknet med samme periode i 2011. Dette
inkluderer også klager på ulovlig direkte
anskaffelser, altså gebyrsaker, som fra 1.
juli 2012 skal behandles i rettssalen og
ikke av Kofa. 1. juli i 2012 kom det regelendringer i Lov om offentlige anskaffelser, som fratok Kofa gebyrmyndigheten. I
tillegg ble klagegebyret i alle saker økt fra
ett rettsgebyr (860 kroner i 2012) til
8.000 kroner, som klager må ha betalt
inn før Kofa behandler saken.
Norge har verdens beste sivile domstoler
Norge kommer heldig ut i den internasjonale rettsstatsrankingen til organisasjonen The World Justice Project (WJP).
Norge scorer høyt på maktfordeling, fravær av korrupsjon, lov og orden, borgerrettigheter, åpenhet i forvaltningen,
effektivitet i å sette lover ut i livet og
standarden på sivile domstoler og straffedomstolene. På rankingen av sivile domstoler er Norge best i verden, mener
organisasjonen og poengene gis for å ha
en tilgjengelig domstol fri for korrupsjon
og diskriminering, uavhengig av politisk
innblanding og som fungerer effektivt.
Lavest scorer Norge på opprettholdelsen
av lov og orden, der Norge havner på 11.
plass. Kamerun utropes av WJP til mest
korrupt i verden, sammen med Bolivia,
Nigeria, Ukraina og Kirgisistan.
Stadig flere akademikere
får jobb via nettverk
Tjener mest i det private
I 2012 fikk hele 23 % av danske akademikere jobb via venner, studiekamerater
eller tidligere kolleger – i 2007 var andelen 14%. Det er særlig unge som får jobb
via nettverk, men tallet øker også for
akademikere «midt i karrieren». Det viser
en undersøkelse som dansk SSB har
utført for Djøfbladet. Nettverksansettelser er sjeldnere i offentlig sektor enn privat sektor.
Juristkontakt for 40 år siden
«Vi har forbilder fra utlandet. Ikke bare
Nixon er jurist, men også Castro
– så får dere velge ideal.»
(Fra professor Arvid Frihagens tale for
nye juridiske kandidater)
Juristkontakt for 30 år siden
«Juristflukten fra Skattedirektoratet er
større en noen gang. I løpet av fjoråret
forsvant nærmere halvparten av folkene
i toppstillingene ved skatteavdelingen.»
(Skattedirektør Willy Ovesen sier det er
konkurranse fra privat virksomhet)
Jurister har høyere lønnsutvikling i privat
sektor enn i staten. Juristforbundet har
sammenliknet lønnsutviklingen for juristene som tok eksamen i 2001 og 2005. Ti
år etter eksamen hadde 2001-kullet i privat sektor i snitt en avtalt lønn på 721 900
kroner, mens de i staten tjente 537 000
kroner. 2005-kullet hadde etter syv år i
jobb i det private en lønn på 655 2000
kroner, mens 2005-kullet i staten hadde
472 400 kroner. – Eventuelle bonuser og
provisjoner er ikke regnet inn, sier analyseansvarlig i Juristforbundet. Mener bedragerianklage hindret juristjobb
Advokat Steingrim Wolland vil kreve
Økokrim for en «syvsifret erstatningssum» etter at han i januar ble frifunnet
for anklager om bedrageri mot DnB.
Økokrim mente Wolland hadde forledet
banken til å gi ham et boliglån på 8,3
Juristkontakt for bare
noen tiår siden ...
millioner kroner, men advokaten hevder
underskriften var forfalsket. – Jeg har
hatt yrkesforbud i tre år. Med denne
beskyldningen om bedrageri hengende
over meg, har jeg ikke kunnet søke jobb
som jurist, sier Wolland til Dagbladet.
Juristkontakt for 20 år siden
«Jurister i ledelsen er hva USA virkelig
har fått med Clinton-administrasjonen.
Ifølge Dagbladet er 75% av USAs
regjering jurister, mens Aftenposten
opplyser at 13 av 18
regjeringsmedlemmer er advokater.
Presidentparet er begge jurister.»
(Hvorfor er bildet av oss som gruppe så blekt i
politikken i Norge, spør Juristforbundets leder)
Juristkontakt for 10 år siden
«Arbeids- og administrasjonsminister
Victor Norman vil flytte åtte statlige tilsyn
ut av Oslo. Juristforbundet mener
statsråden ikke kan peke på vesentlige
samfunnsmessige gevinster.»
(Juristforbundets leder er kritisk til flytting)
180x33 annonse_Layout 1 05.01.11 09.55 Side 1
V I O V E R S E T T E R J U R I D I S K E D O K U M E N T E R F O R J U S T I S D E PA R T E M E N T E T, O V E R
100 ADVOKATKONTORER, RETTSINSTANSER OG POLITIDISTRIKT OVER HELE LANDET.
VI TILBYR OGSÅ TOLK ETJENES TER TI L OV ER 9 0 S PRÅ K .
Tlf: 22 47 44 00, E-post: [email protected], www.amesto.no
Translations
Juristkontakt 1 • 2013
15
Stor interesse for
16
Juristkontakt 1 • 2013
Juristkongress
I november avholdt Jurist­forbundet
sin første store Juristkongress – med
­fag­seminarer, debatter og ­kongressmiddag.
Rekord­oppmøte gjør at forbundet planlegger
ny kongress i neste år. Av Henrik Pryser Libell
Juristkontakt 1 • 2013
17
Juristkongressen
Komikerne Øystein Bache og Rune
­Gokstad ledet underholdningen under
middagen
– Aldri har så mange juristmedlemmer vært samlet til et felles arrangement, sa Juristforbundets nye president Curt A. Lier da han åpnet forbundets første kongress i Lillestrøm
den 28. november i fjor.
Dagen før var Lier valgt til forbundets president av Juristforbundets
representantskap.
Kongressen gikk over to dager, og
var organisert som et større seminar
med både felles foredrag i plenumsalen
og flere små foredrag og debatter inndelt etter de fire temaene lov- og lovgivnig, arbeidsliv og fritid, etikk og antikorrupsjon og lokal styring.
Blant navnene i plenumsalen var
jusprofessorene Eivind Smith og
Hans Petter Graver, fredsforsker og
filosof Henrik Syse, den skotske juristen og forfatteren Richard Susskind
og den danske ingeniøren og «supernavigatøren» Camilla Kring.
Syse foredro for kongressen om
juristenes yrkesetikk. Han minnet om
hvor viktig det er for jurister og andre
yrkesgrupper som tar etiske valg i
jobben å tenke prinsipielt over hva
deres yrkesetikk tillater før man står
midt oppi dilemmaene.
Susskind, som er forfatter av boka
«End of Lawyers» og rådgiver for den
18
Juristkontakt 1 • 2013
Richard Susskind varsler store endringer for juristene
britiske justisministeren, snakket om
framtidsutsiktene for juriststanden – og
spesielt advokatbransjen. Susskind
mener advokatbransjen står foran store
forandringer, fordi teknologien gjør juridisk hjelp enklere tilgjengelig for menigmann. Dessuten pekte Susskind på at
britiske og europeiske advokater som er
vant til å utføre visse typer tjenester for
høy timebetaling, kan miste dette
markedet i nær fremtid rett og slett fordi
de samme tjenestene kan «stykkes opp»
og deles inn i mindre lettløselige oppgaver som både maskiner, ikke-jurister
eller jurister i lavkostland kan overta.
Syvsovere
«Supernavigatøren» og stifteren av et
dansk coachingfirma, Camilla Kring,
slo et slag for syvsoverne, da hun lanserte sin visjon om «B-samfunnet», et
arbeidsliv der arbeidstakerne bestemmer langt mer over sin egen arbeidstid og sine egne oppgaver, selv om de
er ansatt i virksomheter. Dagens
kunnskapsarbeidere er i ferd med å
endre måten vi tenker arbeidslivsorganisering på, mente Kring.
Kongressen ble avsluttet med at professorene Smith og Graver møttes til
duell på scenen om temaet «hva er rett».
Jusprofessor Eivind Smith foredro
også i seminarserien om lovgivning.
– Det er valgtingene og ikke Stortinget som er landets høyeste organ,
selv om jurister har en tendens til å
Paul Chaffey og
Jon Wessel-Aas
Cato Schiøtz holdt foredrag om etikk og anti-korrupsjon
glemme valgsystemet, sa Smith, i diskusjonen om lovgivning og grunnlov.
I lys av debatten om innføring av
menneskerettigheter i Grunnloven,
minnet Smith om de mange forslag
som har vært fremmet som aldri har
blitt vedtatt. – Forslaget om flertallsparlamentarisme fikk for eksempel ikke flertall.
Det ville endret spilereglene i den
norske politikken totalt, sa Smith.
I samme seminarserie snakket den
svenske statsviteren Olof Petterson
om juristenes sentrale rolle i konstitusjonelle demokratier. – Et demokrati trenger loven, men
loven trenger ikke demokra-
tiet. Demokratiets historie er kort, og
lovens historie er lang, sa Petterson. Korrupsjon og hypokondere
Temaene var ikke mindre tunge i
seminarserien «Etikk og Anti-korrupsjon». Her snakket blant annet advokat Cato Schiøtz om rettspraksis mot
korrupsjon, Cecilie Wetlesen Borge i
Norske Skog snakket om compliance-funksjonen og advokat Kjell Haare
Johansen fra DLA Piper snakket om
gransking av bedrifter som har begått
lovbrudd. Mange av kongressdeltakerne som
har verv som tillitsvalgte i Juristforbundet fulgte arbeidslivstemaene, der
de blant annet fikk høre partner
Marco Lilli i advokatfirmaet
Kluge, advokatfullmektig Nina Bergsted i Juristforbundet og leder i Yngre
Legers forening Johan Torgersen foredra om sitt syn på arbeidstid og
arbeidsmiljølovens bestemmelser.
Advokat Nikolay Skarning fra Kvale
snakket om avtalen om inkluderende
arbeidsliv og medisinprofessor og lege
Ingvard Wilhelmsen rundet det hele
av med sitt sterk humoristiske kåseri
om «Hypokondermannen».
Wilhelmsen, som jobber ved Universitetet i Bergen er kjent for å ha
etablert verdens første hypokonderklinikk i Bergen.
Juristkontakt 1 • 2013
19
Juristkongressen
Michael Tetzschner
– Lovpressen går som den tyske
­seddelpressen på 20-tallet
Stortingsrepresentant
­Michael Tetzschner fra Høyre
uttrykte bekymring for at det
er for mange lover som
­vedtas for lett på Stortinget.
Juristforbundets Curt A. Lier
sier politikerne vedtar for
mange lover uten midler til
å følge dem opp.
– Det burde være flere jurister på
Stortinget, og det burde være mer
respekt blant stortingsrepresentantene for jussen som fag, sa stortingsrepresentant Michael Tetzschner under
et seminar om Stortingets handlingsfrihet på Juristkongressen.
Tetzschner er selv jurist, og
uttrykte sterk bekymring over at det
går inflasjon i lovfesting i landets
nasjonalforsamling.
F.v. Eivind Smith, MIchael Tetzschner
og Trine Skei Grande.
– Lovpressen går som den tyske
seddelpressen i 20-årene, sa Høyre-politikeren med referanse til den
tyske superinflasjonen i mellomkrigstiden.
Han viste blant annet til at «ideelle interesser pusher på sitt felt» som
en av årsakene, og at Stortinget ikke
var bevisst nok på problemene for
mye rettighetsfesting avstedkommer.
– Det fører til at rettigheter som
finnes på papiret ikke nødvendigvis
finnes i virkeligheten.
Et eksempel som ble dratt frem
var retten til å ikke bli mobbet, som
kommer frem i vedtaket om det psykososiale miljøet til barn. I virkeligheten har ikke alle rett og noen får mer
ressurser enn andre, sa han og la til at
politikk betyr prioritering av noen
rettigheter over andre.
Juristforbundets president Curt A.
Lier sa at sett fra forbundets side er
det et kjempeproblem at politikere
vedtar lover selv om det ikke finnes
ressurser til å følge dem opp. Han
nevnte problemet med midler til
bevissikring i domstolene som et
eksempel på dette.
Også advokat Jon Wessel-Aas
advarte mot «kåtheten på å bruke lov
som virkemiddel». – Når det oppstår et problem eller
skjer en hendelse, er det kjapt gjort å
vedta nye strafferammer. Det blir på
en måte svaret til befolkningen, mens
problemet egentlig ligger i gjennomføring av lovene, sa han.
Terroråret 2011 ga færre lovforslag
Terroråret 2011 var det året
der departementene foreslo
det laveste antallet nye lover
for Stortinget.
De siste ti år har departementene i
snitt fremmet 114 lover i året, ifølge
en sammenstilling gjort av rådgiver i
Justisdepartementets lovavdeling,
Arnulf Tveberg.
”Toppåret» for antall forslåtte
lover var stortingsvalgsåret 2009, med
20
Juristkontakt 1 • 2013
hele 139 lover foreslått. I 2011 et
bunnår ble 65 lover foreslått, sa Tveberg på Juristkongressen.
Tveberg foredro for Juristkongressen om lovutvalgenes rolle i lovgivningsprosessen, og sa at det er Justisdepartementet som nedsetter flest
offentlige utvalg.
Justisdepartementet har nedsatt
33 utvalg siden 2001.
Til sammenlikning har de fleste
andre departementer satt ned mellom
to og seks, mens Finansdepartementet
Arnulf Tveberg
har nedsatt 27. 14 av disse handlet om
bankkommisjonsloven. Barne-og likestillings-og inkluderingsdepartementet
nedsatte ni utvalg i samme periode.
Satser på entreprise
Codex Advokat satser på
entrepriserett og har nå
­tilknyttet seg Helge A. Tryti
– som i over 25 år har arbeidet
som advokat for aktører
innen fast eiendom, bygg og
anlegg. Nå lanserer han en
håndbok for prosjektledere.
Av Ole-Martin Gangnes
Helge A. Tryti arbeidet inntil nylig i
Advokatfirmaet Tryti. Nå er han
advokat og partner i Codex Advokat
med ansvar for avdelingen for byggog entrepriserett. Codex satser på
entreprise og skal videreutvikle og
forsterke entreprisefaget, forteller
Tryti, styreleder/partner John Aage
Hvardal og partner/styremedlem
Espen Juul Haugan.
Firmaet har nå til sammen ni
advokater og fullmektiger innen
området. Til sammen arbeider det
rundt 30 advokater i firmaet.
– I år vil vi rekruttere flere advokater med entreprisekompetanse, forteller de.
Et større miljø er en av årsakene
til at Helge A. Tryti har skiftet
arbeidsplass, sier han.
– Det er klart at jeg her har et større
miljø og hvor vi samlet har langt mer
ressurser å dra på. Særlig kommer det til
syne ved anbudskonkurranser, men det
gjelder også generelt om man får større
saker. Mitt syn er at det er blitt stadig
vanskeligere å være et advokatfirma i
størrelsen 10 til 20 advokater. Da er man
for stor til å være liten og for liten til å
være stor. I Tryti tapte vi anbud på grunn
av størrelsen. Her kan vi konkurrere på
større oppdrag. Derfor har jeg gått til
Codex for å bygge entreprisefaget
videre, sier Tryti til Juristkontakt.
Codex satser på entreprise og skal videreutvikle og forsterke entreprisefaget
i firmaet, sier (f.v.) John Aage Hvardal, Helge A. Tryti og Espen Juul Haugan.
”
Her har jeg et
større miljø og hvor
vi samlet har langt
mer ressurser
Løpende rådgivning
Han begynte med entreprise i 1985
og har bistått alle parter innen entreprise. Nå lanserer han «Prosjektlederens håndbok i NS-kontrakter».
– Dette er et minimum av hva en
prosjektleder må kunne innen
NS-kontrakter, sier han.
– Min erfaring er at det er lite
kunnskap blant profesjonelle aktører.
Håndboka tar for seg hva som i praksis er det aller viktigste og interessante.
Han forteller om et jusområde
som har vokst raskt de siste årene.
– I 1987 var Norsk Standard (NS)
på fire sider, i 1989 på 16 sider og i
2004 på 34 sider. Fra 2000-tallet har
det kommet en rekke nye standarder.
Alt dette skal man holde styr på i et
prosjekt. Det er svært mye jus og det
dreier seg om store verdier. Prosjektledere er ikke jurister mens litteraturen er beregnet på jurister. Denne
boken skal dekke det grunnleggende,
sier han.
Han forteller at det har blitt krav
til langt mer formalisme enn tidligere.
– Mange saker dreier seg om formelle feil ved varsling om endringer.
Det er en rekke formaliteter rundt
hvordan det varsles, når det varsles og
krav til skriftlighet. Noen større
entreprenører kjører rått mot underentreprenører når det gjelder det
formelle. Det har faktisk ført til
konkurser hos underentreprenører
som ikke har fått pengene sine, sier
han.
Juristens rolle i entreprisefaget har
også endret seg.
– I dag er det en mye mer løpende
rådgivning på dette området. Det skal
være lønnsomt å bruke advokat. Før
kom advokatene inn i bildet først når
saker havnet i retten, sier Helge A.
Tryti.
Juristkontakt 1 • 2013
21
Debatt om pressens rolle
etter Vågå-saken
Forsvarsadvokat Mette
Yvonne Larsen advarer mot
forhåndsdømming i pressen
etter Vågå-saken i høst. Bis­
tandsadvokat Nina Braathen
Hjortdal mener pressens
bidro til balanse i saken. Rett
før jul møttes advokater,
redaktører og journalister for
å diskutere rettsikkerhet og
pressedekning.
Av Henrik Pryser Libell
Da Vågå-saken startet i 2011 var
mediefokuset til fordel for den tiltalte
ordføreren. Men i løpet av selve rettssaken ble pressen mer «på parti» med
den fornærmede. Slik oppsummerte
mange av deltakerne under et seminar i regi av Institutt for journalistikk,
der tema var den svært mediefokuserte Vågå-saken. Advokater, redaktører og journalister møttes for å diskutere rettsikkerhet og pressedekningen
i saken der tidligere ordfører Runar
Øygard ble dømt for over femti overgrep mot en nå 17 år gammel jente.
Dommen er anket.
Øygards forsvarsadvokat, Mette
Yvonne Larsen, kritiserte det hun kalte
pressens «kommentatorhysteri» under
hovedforhandlingene i tingretten.
– Det ble et eget klima på Lillehammer, der pressen beskrev dette som
«skjønnheten og udyret», sa Larsen.
Hun mente saken til tider ble
kommentert som om det var «et slags
sportsstevne», der journalistene skulle
kommentere hvert eneste utsagn og
hver eneste vitne, og intervjue partene i hver eneste pause.
Hun advarte om rettssikkerhetsmessige følger.
22
Juristkontakt 1 • 2013
– Hva om mediene ikke hadde fått innblikk i Skype-loggene. Hva hadde da min
klient risikert?, sier Nina Braathen Hjortdal, bistandsadvokat i Vågå-saken.
Hun mener mediedekningen fra rettssaken ga en balanse i saken.
– Når man jager i flokk, skjer det
noe. VG, Aftenposten og Dagbladet
har sin egen ryddige måte å gjøre tingene på, men tilsammen blir det veldig
massivt og ingen har redaktøransvaret
for det totale bildet, sa Larsen, og
mente at hennes klient ble forhåndsdømt i mediene under rettsaken.
Spesielt ille ble pressedekningen,
ifølge Larsen, etter det hun kalte «den
mørke fredagen» under hovedforhandlingene, da påtalemyndigheten
presenterte utskrifter av Skype-samtalen mellom tiltalte og fornærmede.
– Fredagen Skype-meldingen kom
frem er det sterkeste jeg har sett et
karakterdrap siden Tore Tønne-saken.
I terrorsaken satt media med stoffet
før bistandsadvokatene, men i
Øygard-saken var det ikke lekkasjer
”
Oppslaget i VG
gjorde et dypt inntrykk
på min klient. Det var
på grensen til en
reklamekampanje
på slike ting, og da ble det en kollektiv reaksjon på «hvorfor har vi ikke
hatt dette før», sa Larsen, som vedgikk at forsvarersiden kjente til beviset, men ikke visste om det ville bli
presentert for retten før like i forkant.
Larsen uttrykte også bekymring for
at mediedekningen påvirket vitner, og
viste blant annet til et vitne i rettssakens
andre uke, en venninne av fornærmede. I
etterforskningsfasen hadde vitnet, ifølge
Larsen, ikke husket innholdet i en sms,
men hun husket det i rettssalen – dagen
etter at VG Nett hadde trykket teksten
de mente sms-en inneholdt.
– Reklamekampanje
Jentas bistandsadvokat, Nina Braathen Hjortdal, minnet imidlertid om
hvordan mediedekningen hadde vært
før rettssaken startet.
– I starten var det et ganske «rått
bilde» den andre veien, sa hun.
Hun viste blant annet til planer
om støttelister for Øygard, et medieutspill fra kjendisfotografen Morten
Krogvold til Øygards forsvar og et
stort intervju i VG og lokalavisen GD
i november 2011, der Øygard og hans
ektefelle på førstesidene fortalte om
hvordan de opplevde anklagene.
– Vi hadde en etterforskning som
pågikk og en familie som ikke visste
hvordan de ville bli oppfattet. Oppslaget i VG i november gjorde et dypt
inntrykk på min klient. På det tidspunktet var det ikke balanse i media,
da var det han som regjerte marken
på mediefronten. Jeg hadde kontakt
med PFU for å klage inn saken. Det
var på grensen til en reklamekampanje for Øygard, sa Hjortdal, som
var spesielt kritisk til at forsvarersiden
skulle ha hintet til media om at det
Forsvarsadvokat Mette Yvonne Larsen kritiserer det hun kaller pressens «kom­
mentatorhysteri» under hovedforhandlingene i Vågå-saken. – Det ble et eget
klima på Lillehammer, der pressen beskrev dette som «skjønnheten og udy­
ret», sier hun.
var «forhold i fornærmedes familie»
som ville komme frem siden.
– Alle satt med inntrykk i forkant
av rettssaken om det var noe rundt
jentas situasjon som «ville bli forstått»
etterhvert. Kanskje betød det at jenta
hadde en familie med rusmisbruk i
fortida, eller som hadde vært utsatt
for overgrep, erindret Dagblad-reporter Harald Klungtveit.
Skapte trygghet
– Hva om mediene ikke hadde fått
innblikk i Skype-loggene. Hva hadde
da min klient risikert? Da kunne man
tenke seg at tiltalte gikk ut av rettssaken og sa: «Ingen trodde på meg. Jeg
var sjanseløs, men jeg var uskyldig».
Jenta ville fortsatt å leve i et lokalsamfunn der alle elsket sin eks-ordfører, men hun ville hatt en vanskeligere
Juristkontakt 1 • 2013
23
– Alle satt med et inntrykk i forkant av rettssaken om det var noe rundt jentas
situasjon som «ville bli forstått» etter hvert, forteller Dagblad-reporter Harald
Klungtveit.
vei å gå for å forklare hva hun faktisk
har opplevd, sa Hjortdal.
Hun sa at i starten var alle mikrofonene skumle for hennes klient, men
etterhvert ble journalistene en slags
trygghet for klienten.
– Når det iblant var lukket rett, så
syntes hun det var skummelt. Hun
følte en trygghet i at det hun fortalte
ble hørt av andre, sa Hjortdal, som i
sum mente at mediedekningen hadde
bragt balanse i saken.
Larsen svarte på dette at hun var
lei av ordet «sverting».
– Siden troverdighet var et tema i
denne saken, var vi nødt til å prøve å
finne ut ting som tydet på at hun ikke
snakket sant. Media brukte tid og
krefter på å kritisere Øygard for dette.
Media gikk ut fra at «Øygard er ikke
troverdig, ergo er jenta troverdig», sa
Larsen, og minnet om at uklarhet
rundt forklaringen på Skype-chatten
ikke automatisk førte til at påstanden
om femti samleier var korrekt.
Tomprat
Arne Jensen fra Norsk Redaktørforening var opptatt å forsvare hvorfor
lokalavisen GD hadde lagt ut hele
dommen på sine hjemmesider. Kriminalreporter Tor-Erling Thømt Ruud fra
VG, mente saken hadde satt noen nye
grenser, fordi statsadvokaten knapt
24
Juristkontakt 1 • 2013
hadde kommentert saken før dommen
forelå, og dette gjorde bistandsadvokaten til den ene partens talsmann.
– Påtalemyndigheten kunne tillate
seg å være litt utadvendt i denne
saken, sa Hjortdal.
Klungtveit fra Dagbladet snakket
om reporternes dilemma ved at alt
skulle kommenteres fortløpende uten
ekstra tid til å filtrere inntrykk.
– Det er ikke alltid det er tid til å
spille ball med sjefene, sa han.
Han nevnte også at kommenteringen kan gå over i «tomprat”;
– Når vi begynner å kommentere
kroppsspråk, kan det bli et banalt og
et keitete forsøk på å vise at man er
tilstede, sa han.
Klungtveit påpekte også hvordan
kontrasten mellom alt som kommenteres og refereres – og de få tingene
som sensureres, gjør at det uuttalte
blåses opp og blir til store mysterier.
– Det var det vi ikke skrev om
som vennene mine spurte meg om
når jeg var hjemme i Oslo helgene, sa
Klungtveit.
Rettskommentaren
Aftenpostens rettkommentator Inge
D. Hanssen, som kommenterer fra
over hundre rettsdager i året, mente
rettskommentaren vil bli viktigere i
framtiden.
– Journalistene bør legge frem
­bevisene, ikke alle de personlige
kommentarene, slik at det fremstår
som en form for dom, sier advokat
Tore Ihlebæk.
Hanssen viste blant annet til det
han beskrev som en utroverdig forklaring i Bislett-drapssaken og drapssaken fra en brann i Orkdal, der en
kvinne ble funnet død, og mannen ble
dømt for drap, blant annet på grunn
av et lydopptak av drapet.
– Er det å forhåndsdømme mannen å påpeke at dette lydopptaket er
et sentralt bevis?, spurte Hanssen,
som fikk svar av advokat Tore Ihlebæk;
– Mediene kan overfor meningmann forankre en oppfatning hos
menigmann om hvordan en sak bevismessig er. Er det blitt slik nå, at journalistene skal ta stilling til skyldspørsmålet? Hvis ordføreren blir frikjent i
lagmannsretten, så er det en del rettskommentatorer som bør skrive unnskyld, jeg tok feil, sa Ihlebæk;
– Jeg mener at vi forsvarere, aktorer, dommere og journalister ikke har
noen bedre forutsetning for å vurdere
skyldspørsmålet enn mannen i gata.
Men journalistene bør legge frem
bevisene, ikke alle de personlige kommentarene, slik at det fremstår som
en form for dom, sa han.
Sosiale medier uten Vær Varsom-plakat
NTBs rettsreporter Peter
Tálos er usikker på om
redaksjonenes «live-rigg»
fra store rettssaker vil over­
levde i framtiden, og minnet
om at rettsikkerheten er mer
utsatt for press fra sosiale
medier enn fra tradisjonelle
medier.
I live-riggene rundt store rettsaker
som Breivik-saken og Vågå-saken er
det «tekst, foto, video og lyd, nesten
også lukt», kommenterte NTBs Peter
Tálos. Dagbladet har til og med oppdatering datert med sekunder.
– Kanskje dette ikke er framtiden,
kanskje det blir for dyrt. Kravene til
en etisk og juridisk forsvarlig dekning
av straffesaker er kanskje så høye at vi
ikke kan koste på oss det, sa Tálos.
Øystein Milli, fra VG mente imidlertid at det styrker rettsikkerheten at
VG og andre redaksjoner ofte har en
spørsmål og svar-funksjon, der reportere med kunnskap om en gitt rettssak, og rettsaker generelt, svarer på
spørsmål fra allmennheten.
– Spørsmålene vi får inn avdekker
en stor mangel på kunnskap i folket
om mange deler av rettsprosessen, sa
Milli.
Tálos minnet om at de sosiale
mediene ikke kan bidra med den
samme seriøse rammen, og at det blir
en ny utfordring for rettssikkerheten;
– Er det de sosiale mediene som
blir nyhetene i framtiden? Mine nieser og nevøer leser jo ikke aviser lenger. De sosiale mediene er deres
nyhetsleverandør, og på Facebook er
det ingen Vær-Varsom-plakat,
påpekte han, med referanse til pressens selvpålagte etikkregler.
”
Spørsmålene vi får
inn avdekker en stor
mangel på kunnskap
Testamentarisk gave
til hjerteforskningen!
Nasjonalforeningen for folkehelsen er den største humanitære bidragsyteren til norsk
hjerteforskning. Vårt arbeid finansieres med innsamlede midler.
Hjerte- og karsykdommer er årsak til flest dødsfall i Norge. Hver dag dør 47 mennesker
på grunn av hjerte- og karsykdommer.
Dagens behandling er resultatet av tidligere forskning. En testamentarisk gave går direkte
til hjerteforskningen og er en investering for framtidige generasjoner. Gaven er fritatt for
arveavgift og kommer derfor i sin helhet forskningen til gode.
Postboks 7139 Majorstuen, 0307 Oslo Tlf: 23 12 00 00 Faks: 23 12 00 01 www.nasjonalforeningen.no
Juristkontakt 1 • 2013
25
Sakkyndighet
Rettens aktører vil
– Vi skal se på bruken i så vel straffesaker som i sivile saker, sier Håvard Holm, leder av Dommerforeningen.
Advokatforeningen, Dommer­
foreningen og Riksadvokaten
har satt ned sitt eget utvalg
for å se på retningslinjer for
sakkyndigbruk i domstolene.
– Mangelen på retningslinjer
skaper usikkerhet om man
klarer å kvalitetssikre de
sakkyndiges arbeid, sier
Dommerforeningens leder
Håvard Holm.
Av Henrik Pryser Libell
26
Juristkontakt 1 • 2013
«Sakkyndighet tilføres rettssaken på
en overraskende tilfeldig og usystematisk måte», skrev Advokatforeningens leder Erik Keiserud i en kronikk i
Aftenposten i høst.
– Rettens aktører legger for lite
arbeid i vurderingen av hva slags
sakkyndighet det er behov for, hvem
som skal brukes som sakkyndig og
utformingen av den sakkyndiges mandat. Ofte ender man med å kontakte
eller foreslå en sakkyndig man tidligere har brukt i samme type sak.
Sakkyndige gjenbrukes og det kan
dannes sakkyndige leire. Det gjelder
ikke minst på saksområder hvor vi i
dag ser at det er etablert skoler ut fra
hva som anses som faglig riktig, skriver Keiserud. Han mener tilfeldighetene oppstår fordi det ikke er noen felles retningslinjer for hvordan man skal gå
frem og har derfor tatt et initiativ
overfor Dommerforeningen og
Riksadvokaten til et eget utvalg som
kan utarbeide forslag til retningslinjer.
Dommerforeningen og Riksadvokaten har svart positivt og gruppens
første møte blir holdt i slutten av
januar. Høstet erfaring
– Vi skal se på bruken i så vel straffesaker som i sivile saker, sier Håvard
Holm, leder av Dommerforeningen,
til Juristkontakt.
”
lage retningslinjer
I dag er noe av dette arbeidet preget av
litt tilfeldighet, og noe er litt rutinepreget
Han vedgår at 22. juli-saken i stor
grad forklarer hvorfor dette arbeidet
settes i gang nå.
– På bakgrunn av erfaringene vi nå
har høstet, mener vi en slik utredning
er på sin plass. Det er åpenbart et
behov for en nærmere vurdering.
Utvalget vårt skal se på en rekke
spørsmål knyttet til ikke bare vurderingen av tilregnelighet, men gå inn i
en større diskusjon på bredere basis
om bruken av sakkyndighet i domstolene, sier Holm.
Han forteller at spørsmål
om hvordan sakkyndige velges, hvordan mandater bør utformes og hvordan erklæringene bør formes er blant
spørsmålene som skal behandles.
– I dag er noe av dette arbeidet
preget av litt tilfeldighet, og noe er
litt rutinepreget. Mangelen på retningslinjer kan skape usikkerhet om
hvorvidt man i tilstrekkelig grad klarer å kvalitetssikre de sakkyndiges
arbeid. Dermed er det behov for å gå
i tenkeboksen for å finne prinsipielle
og generelle retningslinjer som kan
gjelde nasjonalt og generelt, sier
Holm til Juristkontakt.
Han presiserer at det er viktig å
skille mellom de rettsoppnevnte
sakkyndige og ekspertvitner som partene fører i saken;
– For de rettsoppnevnte sakkyndige gjelder og må gjelde klare habilitetsregler.
Partene har ikke invitert representanter for sakkyndige til å sitte i selve
utvalget, men det blir aktuelt å hente
innspill fra aktuelle fagmiljøer gjennom høring eller andre metoder. – Vil dere foreslå å lage lovendringer av retningslinjene? Advokatforeningens leder Erik Keiserud har tatt et initiativ overfor Dommerfo­
reningen og Riksadvokaten til et eget utvalg som kan utarbeide forslag til ret­
ningslinjer.
– Vi ser ikke for oss dette som
innspill til nytt lovverk. Dersom partene i retten – advokatene, påtalemyndigheten og dommerne – blir
enige om generelle prinsipper, ser jeg
ingen grunn til at disse ikke vil bli
fulgt opp av domstolene. Noen innspill fra utvalget kan kanskje komme
til å være av en slik karakter at det vil
kreve lovendring, og da er departementet adressaten, svarer Holm.
Innsyn og åpenhet
Erik Keiserud i Advokatforeningen er
kritisk til måten kommisjonssystemet
fungerer på i dag.
– Ekstern etterkontroll, som Den
rettsmedisinske kommisjon, har en
vesentlig svakhet. Den arbeider utenfor domstolsapparatet og uten vanlige
krav til innsyn og åpenhet. Når kom-
misjonen i tillegg kun gir en kortfattet
uttalelse som at «det er ingen vesentlige bemerkninger til erklæringen», vil
den kunne tilsløre reell uenighet som
ville ha vært av interesse for domstolen, skriver han i kronikken. Håvard Holm ser for seg å utvikle
kommisjonstankegangen også på
andre felt enn psykiatrien.
– For å kvalitetssikre den faglige
vurderingen de sakkyndige gjør, synes
jeg det er spennende å tenke tanken
om en form for kommisjoner, ala den
rettsmedisinske kommisjonen for
rettspsykiatri, også anvendt på andre
fag. Dette er bare en løs tanke, jeg aner
ikke om det er praktisk mulig eller
kostnadsmessig mulig, men tanken er
spennende, som en av flere metoder
for å kvalitetssikre sakkyndiguttalelser,
sier Holm til Juristkontakt. Juristkontakt 1 • 2013
27
Sakkyndighet
Psykiater Randi Rosenqvist:
– Sakkyndige er redd for å forvirre domstolen
Randi Rosenqvist, psykiater
og tidligere leder av Den
rettsmedisinske kommisjon,
er bekymret over at retts­
psykiatere er langt mer enig
i rettssalen enn de er på
­klinikken. Hun ønsker et
eget institutt for faget.
– Jeg mener det er heldig at vi ser
uenighet mellom rettsoppnevnte
sakkyndige. Dessverre er det altfor
sjelden at de sakkyndige er uenig, og
det har bekymret meg i mange år.
Fagfolk i psykiatri og medisin er ofte
uenig på klinikken, så hvorfor er de
iblant så rørende enig i rettssalen når
de avgir erklæring, spør psykiater
Randi Rosenqvist.
Hun ledet Den rettsmedisinske
kommisjon fra 2003 til 2009, og var
før dette kommisjonsmedlem siden
1988. Hun har arbeidet ved både Ullevål-, Lovisenberg- og Gaustad sykehus
og var i mange år overlege på sikkerhetsavdelingen ved Aker sykehus. Rosenqvist var blant dem som
observerte Anders Behring Breivik i
fengselet. Hun konkluderte med at
Breivik ikke var psykotisk. – Jeg forstår at 22. juli-saken har
bragt nytt fokus til debatten, men jeg
synes ikke den saken er så sensasjonell
som man fikk inntrykk av i media. Jeg
opplevde selv som kommisjonsleder
ofte at kommisjonen og de sakkyndige hadde ulik oppfatning. I min
ledertid gikk jeg vel 5-8 ganger i året i
retten for å redegjøre for våre kommentarer til de sakkyndige erklæring,
sier Rosenqvist til Juristkontakt.
– Men det virket jo ulogisk på
mange at kommisjonen godkjente
begge rapportene, selv om de hadde
motsatt konklusjon?
28
Juristkontakt 1 • 2013
– Det er to rapporter som har lagt
ulike fakta til grunn, og som tolker
dem ulikt, og derfor kommer til ulike
konklusjoner. Kommisjonen kan bare
ta utgangspunkt i de premisser som
de sakkyndige presenterer, og så kontrollere at de sakkyndiges faglige vurderinger er rimelige i forhold til det
de oppfatter som fakta i saken. Kommisjonen kan ikke vite om andre relevante fakta som ikke er referert, sier
Rosenqvist;
– Prinsipielt nytt er det i alle fall
ikke. Det er uansett domstolen som
til slutt må vurdere hvordan de vil
vurdere det hele totalt, sier Rosenqvist.
Hun ser likevel at 22. juli-saken
ble en øyeåpner for mange i domstolen om hvor grundig de er nødt til å
vurdere sakkyndig bevis.
– Det burde de ha sett hele tiden.
Det er å håpe at domstolen også er
blitt mer bevisst på ansvaret når de
rekrutterer sakkyndige, og at dette i
fremtiden blir en juridisk vurdering
og ikke bare en sekretæroppgave.
”
Det er å håpe at
dette blir en juridisk
vurdering og ikke en
sekretæroppgave
Enighetskultur
Randi Rosenqvist ser flere årsaker til
den tilsynelatende «rørende enigheten»
mellom eksperter. Blant annet peker
hun på at en av de to psykiaterne kan
dominere den andre i forholdet dem i
mellom, men først og fremst er det blitt
en kultur rundt enighet:
– Tradisjonelt har rettsoppnevnte
psykiatere ofte hatt en holdning om
at de ikke vil forvirre domstolen for
– Jeg mener det er heldig at vi ser
uenighet mellom rettsoppnevnte
sakkyndige, sier Randi Rosenqvist.
mye. Det har vært en kultur for dette.
Man tar praten på kammerset og
leverer et omforent materiale. Det er
ofte et problem der to sakkyndige
opererer i par. Det er domstolens
ansvar å se til at sakkyndige er uavhengige, og det kan tenkes at Breivik-saken har gjort dette tydeligere.
Sakkyndige fra ulike fagmiljøer er en
fordel. Men det var verre før, da var
det ofte faste par som ikke ville samarbeide med andre, sier Rosenqvist. – En kollega fortalte meg at domstolen ga tilbakemeldinger på at de var
glad for at han ga så klare råd. Som
kommisjonsleder har jeg formidlet at
der det ikke er klare svar, bør en heller
ikke gi klare råd. En bør formidle
tvilen og usikkerhetsmomentene, og
man bør også meddele det dersom
man vet at andre vil kunne vurdere
saken annerledes, sier hun.
Rosenqvist legger til at dette ligger
i mandatet for de sakkyndige i engel-
ske domstoler, men at det ikke er slik
i Norge.
Rosenqvist trøster seg med at situasjonen har bedret seg i de 30 årene
hun har vært i retten. – Sakens parter stiller heldigvis
flere kritiske spørsmål enn man
gjorde før. Det er også en myte at ret-
ten alltid følger det sakkyndige rådet.
I spørsmål der de sakkyndige har
bedømt om det var bevisstløshet tilstede, har domstolen fulgt dem bare i
halvparten av sakene.
Rosenqvist mener rettspsykiatrien
burde organiseres mer formelt, og
blant annet få sitt eget faginstitutt slik
rettspatologi, rettstoksikologi og
rettsgenetikk har.
– Rettspsykiatri er privat praksis.
Faget trenger et institutt med ansvar
for produksjon, forskning og undervisning der det foregår undervisning
og fagutvikling, sier hun. Departementet setter ned utvalg
Justisminister Grete Faremo
nedsetter i januar et utvalg
som skal se på sakkyndighet i
domstolene forhold til tilregne­
lighet. Mange jurister frykter
utredningen havner i en skuff.
Utvalget skal blant annet bestå av
både jurister og ulike sakkyndige-fag.
Det ble en opphetet debatt om tilregnelighet under 22. juli-saken. Retten
ba om to ulike utredninger, og de to
kom til motsatte konklusjoner. Begge
rapporter ble imidlertid godkjent av
Den rettsmedisinske kommisjon. “Straffesaken mot Anders Behring
Breivik har reist en omfattende prinsipiell diskusjon om straffelovens utilregnelighetsbegrep og om bruken av
rettspsykiatrisk sakkyndige i straffesaker» skriver departementet i mandatet for utvalget.
Ifølge mandatet skal utvalget
foreta en bred vurdering av utilregnelighetsreglene i straffelovens § 44,
med særlig vekt på psykosevilkåret.
Sentralt er vurderingen av om personer med alvorlige psykiske lidelser
skal ilegges strafferettslig ansvar for
sine handlinger og utvalget må ta stilling til om det medisinske prinsipp
bør opprettholdes. Departementet
ber utvalget vurdere om et medisinsk
diagnosesystem bør være styrende for
den rettslige vurderingen, og om det
bør oppstilles ytterligere vilkår for
straffrihet, som sammenheng mellom
sykdommen og lovbruddet eller manglende evne til å forstå hva en gjør.
Domstolsadministrasjonens direktør Tor Langbach og forsvarsadvokat
Frode Sulland advarer mot at konklusjonene fra et slikt utvalg ikke tas i
bruk i praksis. Begge satt i Rognum-utvalget, som i 2001 foreslo en
strengere kontroll og kvalitetssikring
av sakkyndige i straffesaker.
– Justisdepartementets arkivskuffer
er fulle av offentlige utredninger på
justisfeltet som det er skjedd lite med.
Nå er det viktig at dette ikke bare blir
en ny utredning, men at det faktisk er
politisk vilje til å ta tak i saken, sa
Langbach til Aftenposten i fjor. Forsvarsadvokat Frode Sulland
mener man «gå direkte til handling
istedenfor enda en utredning som blir
lagt i en skuff».
– Vi trenger ikke et nytt utvalg for
dette, har Sulland tidligere sagt til
Aftenposten og vist til at flere utvalg
allerede har gitt klare anbefalinger
om en omorganisering og strukturering av både kommisjonen og
rettspsykiatrien.
Justisdepartementet har ønsket at
det nye utvalget også må vurdere
hvilken betydning psykoser som følge
av rus skal ha og hvordan samfunnsvernet bør ivaretas når en utilregnelig blir dømt til tvungent psykisk helsevern. Det skal vurdere påtalemyndighetens og domstolens
innhenting og bruk av rettspsykiatriske sakkyndiges erklæringer og vurdere hvordan rettens aktører kan
etterprøve de sakkyndiges vurderinger. Utvalget skal ifølge sitt mandat
vurdere om det som hovedregel bør
innhentes vurderinger fra to uavhengige rettspsykiatrisk sakkyndige, eller
om retten bør avgjøre antall uavhengige sakkyndigvurderinger i den
enkelte sak. Utvalget må også ta stilling til om det bør innføres spesielle
kompetansekrav til dem som kan
opptre som sakkyndige psykiatere og
psykologspesialister og om det skal
tas video- eller lydopptak av undersøkelsene av observanden.
Kostnader
– Min frykt er at utvalget ber om kvalitetsforbedringer uten å være villig til
å ta de økonomiske og organisatoriske
konsekvenser, sier rettspsykiater
Randi Rosenqvist til Juristkontakt.
Rosenqvist ledet den rettsmedisinske kommisjonen fra 2003 til 2009. Nå
er hun bekymret over at Justisdepartementet har kuttet kraftig i midlene til
den rettsmedisinske kommisjon. – Da jeg var leder, var jeg leder i en
90% stilling. Nå har lederen en 20%
stilling og alle gruppene har fått
beskjed om å kutte timetallet. Det er
en av de største skuffelser jeg har opplevd i mitt liv som psykiater og som
kommisjonsleder, sier Rosenqvist.
Parallelt starter også Helse-og
omsorgsdepartementet under helseminister Jonas Gahr Støre et arbeid
med å utrede rettspsykiatriens organisering. Faremos utilregnelighetsutvalg
vil få 18 måneder på arbeidet.
Juristkontakt 1 • 2013
29
Sakkyndighet
Partene ønsker seg «sin ekspert»
Den pensjonerte psykologen
Lars Aagaard opplevde ofte
som rettsoppnevnt sakkyndig
at en «mors advokat» eller
«fars advokat» tok kontakt
med tanke på nye saker hvis
han falt ned på en viss side i
en barnefordelingssak. Lars Aagaard har vært privatpraktiserende psykolog i 30 år og sakkyndig
i mange rettssaker. Han sier han ofte
opplevde at advokater kontaktet ham
på grunn av hans konklusjoner i én
sak. – En seriøs fagperson blir overrasket over å få telefoner fra advokater
som har registrert at denne sakkyndige har falt ned på en viss side, for
eksempel mors side i en barnefordelingssak, og at derfor forventer at det
vil vedkommende gjøre også i andre
saker. Denne holdningen fra juristens
side viser liten tillit til den sakkyndiges integritet, sier han. Lars Aagaard er dessuten overrasket over at den sakkyndiges uttalelse
ofte blir godtatt av retten uten nærmere diskusjoner eller oppklaring av
sakkyndiges premisser for uttalelsen. – Dommernes tillit til sakkyndiges
vurderinger er nærmest grenseløs og
jeg vil oppfordre retten til å være mer
kritisk. Dommerne jeg opplevde i
min tid som sakkyndig hadde altfor
lett for å lene seg på den sakkyndiges
uttalelse. Mye kunnet vært vunnet
om det hadde vært en dialog som
kunne klargjort den sakkyndiges forutsetninger og vektlegging i sin konklusjon.
– Det er få greie og opplagte svar i
psykologien. Man må ofte samle
kompliserte data, vurdere dem og
resonnere seg frem til en konklusjon.
30
Juristkontakt 1 • 2013
egen erfaring, at det skyldes at man
bedømmer sakens faktum annerledes,
sier Holm. – Dersom retten ser at ekspertene
legger ulikt og kanskje motstridene
faktum til grunn, blir det sentrale for
retten å ta stilling til om premissene
for de ulike sakkyndiges konklusjoner
holder stikk eller ei. Det blir da
egentlig ikke tale om overprøving av
et teknisk-faglig skjønn, men en konkret bevisvurdering, sier han. – Jeg vil oppfordre retten til å være mer
kritisk, sier psykolog Lars Aagaard
Fagdommer
I noen saker har en sakkyndig rollen
som fagdommer. Aagaard har vært
fagdommer ved flere anledninger
– I slike tilfeller er det viktig å ha
rom og tid til en bredere forståelse for
betydningen av toleranse for dissens,
sier.
Han opplevde at dommerne ofte
tilpasset seg hans syn som sakkyndig
for å unngå en dissens i dommen. Håvard Holm er leder av Dommerforeningen og dommer i Borgarting.
– Det ligger i sakens natur at når
det gjelder rene faglige vurderinger,
vil dommerne vanskelig kunne overprøve det, svarer Holm på hvordan
dommerne skal takle dilemmaet med
faglig uenighet, og hva man gjør når
«de lærde strides».
– Men for å svare fra en mer praktisk synsvinkel, så handler ofte uenighet mellom ekspertene om hva slags
faktum en skal bygge uttalelsen på,
det vil si selve faktagrunnlaget. Det er
dommerne vel så kvalifiserte til å
bedømme som de sakkyndige. I
mange saker der retten ikke følger
den sakkyndige, tror jeg, basert på
Bruk av sakkyndighet i
norske domstoler
Tingretten
I 2011 var 15 849 tvistesaker i
tingrettene, og i 2 989 av dem var
sakkyndige involvert i saken, enten
ved å ha levert utredning og/eller
deltatt i rettsmøte. I 2011 var
det 15 735 straffesaker og i 341 av
disse ble det brukt sakkyndighet i. Lagmannsretten
I lagmannsrettene var det 1894
sivile saker og sakkyndighet var
involvert i 336. Av 1357 straffesaker var sakkyndige involvert i 249.
(Kilde: Domstoladministrasjonen/Lovisa.
Tallene for 2012 er ennå ikke klare)
Oslo tingrett
– De langt fleste straffesaker avvikles uten sakkyndige. I noen sivile
sakstyper er det vanlig å oppnevne
sakkyndige. Dette gjelder ikke
minst i saker etter barneloven, i
forbindelse med det saksforberedende møtet, sier dommer og
avdelingsleder i Oslo tingrett, Ina
Strømstad til Juristkontakt.
– Denne sakstypen står for noe
over 10 prosent av det totale antallet sivile saker i tingretten. Også i
pasientskadesaker eller andre personskadesaker oppnevnes sakkyndige forholdsvis ofte. Det samme
gjelder i entreprisesaker, men her
benyttes ofte fagkyndige meddommere i stedet, sier hun.
Nytt på justisfeltet fra januar
Her er oversikten fra Justisog beredskapsdepartementet
over endringer fra 1 januar.
• Beskyttelse av europeisk kritisk
infrastruktur
Endringer i lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og
Sivilforsvaret trådte i kraft fra 1.
januar. Endringene gjelder nye
bestemmelser om beskyttelse av
europeisk kritisk infrastruktur.
• IKT-sikkerheten i sivil sektor
Ansvaret for IKT-sikkerhet samles i sivil
sektor i Justis- og beredskapsdepartementet. En ny nasjonal strategi med tilhørende handlingsplan på IKT-området
skal sørge for bedre vern av infrastruktur, tjenester og informasjon.
• Beredskapsplikt for Longyearbyen
lokalstyre
Longyearbyens lokalstyre er med
virkning fra 18. desember 2012 blitt
pålagt en beredskapsplikt tilsvarende
den kommunale beredskapsplikten
som gjelder på fastlandet, med de
nødvendige tilpasninger.
• Inkassosatsen økes
Det blir en generell endring i inkassosatsen. Departementet har fastsatt at
satsen fra og med 1. januar 2013 skal
være 630 kroner.
• Salærsatsen heves
Salærsatsen for advokater i straffesaker og i benefiserte saker heves fra
925 kr til kr 945 kr.
• Rettsgebyret uendret
Rettsgebyret forblir uendret på 860 kr.
• Midlertidig lov om rett til forlengelse av feste til bolighus og fritidshus
Den midlertidige loven om rett til
forlengelse av feste til bolighus og fritidshus avløser tomtefesteloven § 33
inntil rettstilstanden er endelig
avklart.
• Innføring av 15-månedersregel for
saksbehandlingen i Utlendingsnemnda (UNE)
I utlendingsforskriften innføres det en
regel om at barn og utlendinger med
barn som ikke har fått sin klagesak
etter søknad om beskyttelse (asyl)
avgjort av UNE innen 15 måneder,
kan gis opphold i Norge. Forskriftsendringen trer i kraft 1. januar 2013,
og vil gjelde for saker som kommer til
UNE etter dette.
• Forenklinger i regelverket for
utlendinger på lystseilas
Endringen innebærer at spesialregler
for visumpliktige utlendinger på
lystseilas oppheves, slik at de ordinære reglene for visum og meldeplikt
kommer til anvendelse.
• Nye regler om internasjonalt samarbeid i straffesaker
De nye reglene gjennomføres ved
endringer i domstolloven, utleveringsloven, straffeprosessloven og
politiloven m.fl. Det er dessuten gitt
utfyllende regler i en egen forskrift
om internasjonalt samarbeid i straffesaker.
• Gjensidig hjelp i straffesaker
1. januar 2013 trer en avtale inngått
mellom EU, Island og Norge om gjensidig hjelp i straffesaker i kraft. Norges tiltredelse til Annen tilleggsprotokoll til den europeiske konvensjon
om gjensidig hjelp i straffesaker trer i
kraft 1. mars 2013.
• Kulturdepartementet overtar
ansvaret for stiftelsesområdet
Fra 1. januar 2013 overføres ansvaret
for stiftelsesområdet, bortsett fra
ansvaret for stiftelsesloven, fra Justisog beredskapsdepartementet til Kulturdepartementet. Behandling av klagesaker etter stiftelsesloven vil fortsatt ligge til Justis- og
beredskapsdepartementet.
• Endringer i forskrift 7. mai 2010
nr. 654 om kredittavtaler mv.
For å gjennomføre direktiv 2011/90/
EU i norsk rett er det vedtatt
endringer i kredittavtaleforskriften §
7. Endringene gjelder forutsetningene
som skal legges til grunn ved beregning av effektiv rente i forbindelse
med avtaler om forbrukerkreditt.
Endringene trer i kraft 1. januar 2013.
3280 sentrale forskrifter og 16800 A-4 sider
De siste ti årene har en rekke
regjeringer tatt til orde for å gjøre
Norge enklere. En gjennomgang
Aftenposten har gjort av nye forskrifter og lovendringer i Lovdata,
viser imidlertid at omfanget av
regelendringer er enormt.
Bare fra 1. januar har det trådt
i kraft 34 nye lovendringer og 154
nye forskriftsendringer, slik at det
nå er tilsammen er 3280 sentrale
forskrifter som bestemmer hvordan det norske samfunnet skal
fungere, melder avisen. Forskrif-
tene utgjør 16 800 A-4 sider.
Tidligere beregninger viser at
det koster næringslivet ca. 60 milliarder kroner i året å rapportere
og overholde alle forskrifter og
regler.
– Vi er i en situasjon hvor byråkratiet ikke bare er en utfordring
for næringsliv og vanlige mennesker, men hvor byråkratene selv
klager over byråkratisering, sier
Høyres nestleder, Jan Tore Sanner
til Aftenposten.
Juristkontakt 1 • 2013
31
Min arbeidsplass
Juristkontakt besøker en juristarbeidsplass.
Med lov skal
Forskningsstasjoner
i Antarktis og ambassader
i Katmandu. Juristene
i Statsbyggs juridiske
­seksjon jobber med bygg der
«ingen skulle tru at nokon
kunne bu». De har også en
hånd på rattet både når en
opera bygges eller en kongs­
gård pusses opp.
Av Henrik Pryser Libell
Foto: Thomas Haugersveen
– Det oppleves som meningsfylt å
jobbe med å få føre opp bygg for
Norge og staten og å drive utvikling
av statens eiendomsmasse, sier jurist
og avdelingsdirektør ved Statsbyggs
juridiske seksjon, Bjørn Kuvås.
Han får tilslutning av kollegene
Jørgen Agder, Lars Arvid Nilsen,
Anne Cecilie Åsenden, Kristin Zach,
Katrine Heimdal og Yvonne Curtis
Delphin, som alle er jurister i forvaltningsbedriften Statsbygg. Tilsammen
er de 11 ansatte i juridisk seksjonen,
men dette utgjør bare en liten gruppe
i en bedrift med vel 830 ansatte.
Svært mange av de andre over åtte
hundre ansatte er prosjektledere,
ingeniører og mange arkitekter.
F.v. Katrine Heimdal, Anne Cecilie Åsenden,
Bjørn Kuvås, Jørgen Agder, Kristin Zach
og Yvonne Curtis Delphin
32
Juristkontakt 1 • 2013
– Juristene i juridisk seksjon
sin rolle i organisasjonen er rådgivende. Vi beslutter ikke, men gir råd
til de andre enheten i organisasjonen,
særlig når det gjelder offentlig anskaffelser, entrepriser og byggekontrakter,
forklarer Kuvås til Juristkontakt.
Statsbygg er statens sentrale rådgiver til staten som byggherre, eiendomsforvalter og eiendomsutvikler,
og den har bygget og eller driver blant
annet mange av landets tingretter og
fengsler. Statsbygg har da også ansvar
for alt fra kongefamiliens bygg til offisielle bygninger som Regjeringskvartalet, Eidsvollsbygningen og mange
museer. Organisasjonen bygger dessuten statens bygg hele Norge rundt i
Ønsker du å fortelle om
din arbeidsplass?
Kontakt [email protected]
landet bygges
vid forstand, selv på steder som Svalbard og norsk Antarktis.
Blant prosjekter juristene selv har
opplevd som spesielt spennende å
bidra til, er operaen i Bjørvika i Oslo
og IFI 2, det store informatikksenteret ved Forskningsparken i Oslo. Høyskolen i Bergen, det nye Gulating lagmannsrett. FRAM-senteret i Tromsø
og tannlegehøyskolen i Bergen er
andre store prosjekter i nyere tid.
For tiden er byggingen av det nye
universitetet i Ås det største oppdraget
under planlegging, og i nær fremtid
kommer sannsynligvis et nytt nasjonalmuseum på Vestbanen og et nytt
regjeringskvartalet på oppgavelisten.
Sistnevnte er uten tvil det største av
prosjektene som er på trappene.
Statsbygg
• Statlig forvaltningsbedrift
som er statens sentrale rådgiver til staten som byggherre, eiendomsforvalter og
eiendomsutvikler.
• Forvalter blant annet:
Regjeringskvartalet, Slottet,
Kongsgården, Nasjonalmuseet, Sametinget, Den norske opera, ambassader,
fengsler, de fleste tinghus og
mange høyskoler
• Samlet eiendomsverdi: ca
25 milliarder
Sydpolen og anskaffelser
– Listen over Statsbygg byggverk er
lang, sier Kuvås;
– Den inkluderer alt fra kongefamiliens eiendommer til fengsler, tingrettene og lagmannsretter, og alt fra
Frølageret på Svalbard til forskningsstasjonen «Troll» i Antarktis til byggingen av Norges ambassade i Katmandu.
Det var jurist Yvonne Delphin
som jobbet med utbyggingen på
Troll.
– Det var ikke et sted
man dro i tide og utide, alt
ble gjort fra kontoret,
men det var en utfordrende oppgave å forvalte, sier hun.
Troll ligger i et
område på Sydpolen
som Norge har gjort
suverenitetskrav
på, men alle slike
krav er foreløpig
«frosset» gjennom
Antarktis-traktaten.
”
Omlag halvparten
av tidsbruken er nok på
offentlige anskaffelser
Juristkontakt 1 • 2013
33
Min arbeidsplass
Men bygg på Sydpolen og nær
Nordpolen er ikke det juristene jobber mest med til daglig. Det er de
mer «ordinære» statseide eiendommene, og spesielt vanlig er spørsmål
om anskaffelser.
– Omlag halvparten av tidsbruken
er nok på offentlige anskaffelser, sier
Kuvås.
En annen oppgave er sluttoppgjøret etter entrepriser.
Yvonne Delphin, som er seksjonens kontorsjef og nestleder, presiserer at juristene driver utstrakt kursing
av andre ansatte i Statsbygg, først og
fremst de mange prosjektlederne,
ingeniørene og arkitekter som jobber
i Statsbygg. Jus i offentlige anskaffelser er et stort kursemne, men også
mange andre juridiske spørsmål gir
juristene kurs i. Formålet er at de
ansatte i Statsbygg unngår å bryte
loven.
– Måten vi jobber på er forebyggende. Mye av formålet med å ha
jurister på huset i stedet for å hyre
dem inn i ettertid, er nettopp å unngå
å gjøre feil, sier Delphin til Juristkontakt.
Juristene i Statsbygg går ikke i retten om virksomheten havner i rettssaker, men de håndterer Statsbyggs
saker for klageorganet for offentlige
anskaffelser, KOFA. I retten går enten
Regjeringsadvokaten eller innleid
advokatfirma.
– Imidlertid er det alltid en jurist
fra oss som jobber på en rettssak. Det
er ofte vi som skriver utkast til prosess-skriv, presiserer Anne Cecilie
Åsenden.
– Det er relativt sjeldent Statsbygg
havner i retten, men når det skjer, er
det som regel relativt store saker, sier
Kuvås.
plasser, svarer Jørgen Agder, men legger til at Statsbyggjuristene ofte
forsøker å legge seminarer og kurs
tett på byggeplassene for å få mest
mulig nærhet til dem.
På svært store prosjekter flyttes
imidlertid en og en jurist ut til byggeplassene. Det satt blant annet en jurist
på saken under byggingen av den nye
operaen mens byggingen pågikk. ”
Brakke-jurister
– Dere er sjelden i retten, men blir
det mye kontor. Er dere sjelden på
byggeplasser?
– Byggeplass er vi på minst to ganger i året, på sommer- og juleavslutningen. Da blir vi vist rundt på bygge-
34
Juristkontakt 1 • 2013
Ved å være der
ute følger man prosjektet
langt tettere
Jurist Lars Arvid Nilsen, som har
vært i Statsbygg i ti år og kom til
Statsbygg fra Statens Vegvesen, satt
sine første tre år i anleggskontorer på
Fornebu. Statsbygg drev infrastrukturutvikling der etter nedleggelsen av
flyplassen. Deretter jobbet Nilsen
mye ute på brakkene og anleggskontoret til Ifi2, det nye universitetsbygget ved Forskningsparken som blant
annet huser Institutt for informatikk
og Senter for Entreprenørskap.
– Det er de samme juridiske oppgavene og spørsmålene vi får når vi sitter på byggeplass eller på brakke som
vi har på hovedkontoret. Men ved å
være dere ute følger man prosjektet
langt tettere og blir langt bedre kjent
med de andre som bygger, sier han.
Han har altså vært mye ute. Det er
for tiden også jurist Katrine Heimdal,
som var advokat i fem år før hun for
to år siden kom til Statsbygg.
– Jeg jobbet mye med entrepriser
og fast eiendom som advokat og
ønsket meg å jobbe mer faglig med
nettopp dette feltet, sier Heimdal om
hvorfor hun valgte Statsbygg.
Det siste halvåret har også hun
vært ute på bygg konstant, fordi hun
har permisjon fra sin juristjobb for å
hospitere som assisterende prosjektleder på et nytt Folkehelseinstitutt på
Lindern i Oslo.
En annen oppgave for juristene i
Statsbygg er bruken av retten til å sitte
i standardkomiteer. «Standard
Norge” er en standardiseringsorganisasjon som lager kontrakt-standarder og
andre standarder for byggebransjen. – Vi satt blant annet i komiteen
som laget malen for totalentreprise,
NS 8407, sier Delphin.
Jobben fordrer at man som jurist er i
stand til å kommuniserer godt med
ingeniørene og arkitektene i resten av
organisasjonen, og med byggledere.
– Etterhvert lærer vi jo litt om
byggeri og byggverk. Det er ikke
mulig å sitte å mene noe om jus alene,
uten å snakke med de andre gruppene, sier Kuvås.
Han og Delphin er de to juristene
i seksjonen som har arbeidet der
lengst, med snart 16 års fartstid hver.
De har derfor vært med siden omorganiseringen i Statsbygg i år 2000, da
juristene ble samlet i den seksjonen
de er nå.
Formålet var å unngå at juristene
satt og jobbet for seg selv, utenfor
resten av organisasjon. I dag er Statsbygg derfor organisert etter en såkalt
matrisemodell med et faglig ressurssenter i midten, hvor Juridisk seksjon
inngår.
– Herfra leies juristene ut til Statsbyggs ulike avdelinger, særlig Eiendomsavdelingen og Byggherreavdelingen, forklarer Kuvås;
– I dag deltar juristene aktivt i diskusjoner om strategivalg og juridiske
problemstillinger med sine oppdragsgivere og er mye mer integrert i Statsbyggs prosesser enn de var tidligere.
Det var behov for å få juristene til å
ha tettere kontakt med sine klienter
for at de skulle forstå hvilke behov
disse hadde, for så å kunne gi bedre
råd. Tidligere kunne nok juristenes
uttalelser oppfattes som litt teoretiske, og deres råd ikke så konstruktive, sier Kuvås.
Det finnes også jurister i andre
avdelinger av Statsbygg utenom juridisk seksjon, særlig i personalseksjonen.
Kristin Zach har vært i Statbygg i
ni år og kom dit etter tre år i
Nærings-og handelsdepartementet.
Før det arbeidet hun i syv år som
advokat i et advokatfirma. Hun
ønsket seg til Statsbygg blant annet
fordi hun som advokat hadde erfaring
med entrepriser.
Bjørn Kuvås kom også til Statsbygg med bygg-juserfaring, da han
begynte i 1996. Han arbeidet før det
Ullevål sykehus, som den gangen forvaltet sin egen bygningsmasse.
– Jeg begynte i Statsbygg fordi jeg
var fascinert av byggeri og hadde jobbet med entrepriser. I dag er jeg langt
mer erfaren på feltet, men selv etter
femten år i Statsbygg er jeg like forundret over hvordan det overhode er
fysisk mulig å reise slike store bygg,
sier han.
Alle juristene er interessert i både
bygg og arkitektur, men det gjelder
iblant litt kjønnsforskjeller i hvordan.
– Mennene i vår avdeling er i snitt
litt mer interessert i selve det tekniske
ved prosessene, mens det kvinnelige
juristens interesse heller ligger i arkitektur og design på prosjektene, sier
Kuvås.
Anne Cecilie Åsenden er en av
dem som har en forkjærlighet for
arkitektur. Hun kom til Statsbygg
etter jusstudiet og har vært her i 13
år.
– Jeg ønsket å jobbe som internjurist blant annet fordi man får jobbe
med flere faggrupper, sier hun.
Jørgen Agder kom også rett fra
studiet til Statsbygg etter en siviltjeneste i Leieboerforeningen og har
vært i Statsbygg i 11 år.
Yvonne Delphin ønsket seg å
jobbe med kontraktsrett da hun søkte
til Statsbygg.
– Statsbygg var den første stillingen min. Jeg søkte fordi jeg like kontraktsrett. Noe av det jeg virkelig liker
med å være akkurat her, er at vi jobber med både ingeniører og arkitekter
og andre faggrupper på jobben i tillegg til jurister og akkurat det er en
fordel ved å være her fremfor å jobbe
på advokatkontor, sier hun.
Hva gjorde du før lunsj i dag?
Bjørn Kuvås, avdelingsdirektør
– Først var jeg i en times møte med
Kristin og Yvonne. Deretter deltok jeg i
to intervjuer med kandidater til
stillingen som leder for et nyopprettet
innkjøpskontor.
Yvonne Curtis Delphin, kontorsjef
– Jeg var først i møte hvor vi diskuterte
innholdet i tilsvar til et brev i forbindelse
med et sluttoppgjør i en entreprisesak,
samt videre håndtering av en tvist med
prosjekterende. Deretter var jeg i et
møte om en innstilling i en
anbudskonkurranse om en
entreprisekontrakt som skal kjøres som
en samspillskontrakt med NS 8407
(totalentreprisestandarden) i bunnen. Vi
gikk da igjennom tildelingskriteriene i
konkurransen og de vurderingene som
var gjort fra prosjektledelsens side mht.
de ulike tilbudene.
Anne Cecilie Åsenden, seniorrådgiver
– Om morgenen snakket jeg med
prosjektlederen for Domus Media om et
krav om fristforlengelse fra en
totalentreprenør. Prosjektet gjelder
restaureringsarbeider ved universitets
sentrumsbygninger. Så skrev jeg utkast
til brev om bakgrunnen for avlysning av
en anbudskonkurranse. Konkurransen
gjaldt gjennomføring av
brannsikringstiltak i Oslo Bispegård. Vi
fikk bare inn ett tilbud, og konkurransen
ble derfor avlyst. Tilbyderen bestred at
dette var “saklig avlysningsgrunn» , men
det mener jo vi det er.
Lars Arvid Nilsen, seniorrådgiver
– Jeg leste meg opp på en sak der vi skal
ha megling i slutten av januar. Det er en
sluttoppgjørstvist i en entreprise.
Jørgen Agder, seniorrådgiver
– Jeg jobbet med en funksjons­
beskrivelse for en totalentreprise.
Funksjonsbeskrivelsen, som var
utarbeidet av en ekstern konsulent,
måtte tilpasses regelverket for offentlige
anskaffelser.
Katrine Heimdal, assisterende
prosjektleder
– Jeg er ansattrepresentant i forbin­
delse med intervjuer for ansettelse av
nye medarbeidere. Jeg var med i to
intervjuer før lunsj. Å være ansatt­
representant gjør at man får innblikk i
ansettelsesprosesser og i en bredde av de
ulike stillingene som fins i Statsbygg. I
tillegg til at man blir kjent med flere
personer i organisasjonen som jobber i
andre avdelinger enn en selv.
Kristin Zach, seniorrådgiver
– Før lunsj var jeg i møte med Bjørn og
Yvonne om hvordan vi skal argumenterer
i sluttoppgjøret med en entreprenør,
skrev brev til Fornyings-, administrasjonsog kirkedepartementet med anmodning
om fullmakt til å ta ut forliksklage mot en
prosjekterende og fullmakt for Statsbygg
til å møte i forliksrådet og rapporterte til
min avdeling om arbeidet i 2012 i
standardkomiteen jeg sitter om
kontraktsbestemmelser for uavhengig
kontrollører. Jeg etterspurte dessuten
dokumentasjon fra en prosjektleder for å
kunne svare på hans spørsmål om man
kunne foreta en tilleggsbestilling på en
prosjekteringskontrakt.
Juristkontakt 1 • 2013
35
Trygve Lange-Nielsen:
Setter søkelys på culpa-ansvar
I en artikkel i Tidsskrift for
erstatningsrett, forsikrings­
rett og velferdsrett tar pen­
sjonert lagdommer Trygve
Lange-Nielsen opp spørsmå­
let om culpaansvar på for­
muerettens område.
Han uttaler at norske teoretikere har
kapitulert når det gjelder omtale av
culparegelen utenfor tings- og personskadeområdet.
Lange-Nielsen fremhever at rettsfølelse, moral, kritikkverdighet og hva
som er samfunnsmessig akseptabelt
er viktige erstatningsrettslige elementer ved culpavurderingen.
Culparegelen er den erstatningsrettslige grunnregelen om at den som
ved forsett eller uaktsomhet er skyld i
at en annen påføres økonomisk skade,
har plikt til å erstatte den skadelidtes
økonomiske tap.
I sin artikkel «Formueskrenkelser
som erstatningsrettens mørke fastland» sier han:
– Gjennom et langt liv har jeg
erfart at både dommere og advokater
er lite fortrolige med å tenke culpa og
rettsstrid når de møter situasjoner
hvor handlinger er så kritikkverdige
at de bør rammes av alminnelige
erstatningsregler.
Særlig i kontraktslignende forhold,
sier Lange-Nielsen.
– Universitetsstipendiat Johs.
Andenæs forelesninger i erstatningsrett
høsten 1939 ble utgitt som en «Hjelpebok for studenter». Formueskrenkelsene er grundig behandlet. Andenæs
mente at rettsfølelsen måtte være
avgjørende for om en interesse var
erstatningsrettslig vernet. Dette var i
tråd med Ragnar Knophs synspunkter i
boka «Hensiktens betydning for grensen mellom rett og urett», fra 1921, sier
Lange-Nilsen
– I «Erstatningsrett» fra 1946,
uttalte Henry Ussing om grensen
mellom den erstatningsbetingede
handling og den ikke-erstatningsbe-
36
Juristkontakt 1 • 2013
tingede handling: «Rettsstridig og dermed erstatningsbetingende er altså en
handling hvis den er samfunnsmessig
uønsket.» Jeg synes at Ussing traff
godt her, sier han.
Senere teoretikere har vært mindre interessert i problemstillingen,
mener Lange-Nielsen.
– Peter Lødrup uttaler i «Erstatningsrett”: «Da problemene av denne
art har lite til felles med person- og
tingsskadene, faller de utenfor rammene av denne fremstilling». Samtidig gir han er kort oversikt over hvordan culparegelen fungerer utenfor
integritetskrenkelsens område.
Viktige dommer
Når det gjelder rettspraksis er tre
eldre Høyesterettsdommer viktige,
sier Lange-Nielsen. Det gjelder
«Troppetransportdommen»
(Rt. 1919 side 629), «Losdommen»
(Rt. 1926 side 919) og «Hydro­
dommen» (Rt. 1937 side 62).
Han nevner også R.G. 1973
side 709 som gjaldt en skiftetvist.
– De hviler på rettsstridbegrepet
eller rettsfølelsen. Så er det to dommer som gjelder unnlatelser. Det gjelder Kraftgrønt (R.G. 1968 side 508)
en bedrift som hadde tegnet ulykkesforsikring for sine ansatte uten at de
visste dette. Dommen går langt i retning av å etablere handleplikt. Så er
det «Postkassedommen» (R.G. 1984
side 338) der en nabo ikke ble holdt
erstatningsansvarlig for ikke å ha tatt
inn sin nabos postkassenøkkel, som
stod igjen i postkassen. Den ble fun-
net av en innbruddstyv, som tok seg
inn og stjal 150 000,-.
Lange-Nielsen nevner to eksempler fra sin egen tid som dommer. Det
ene fra 1950, der en gårdbruker
skulle forpakte bort gården. Avtalen
var klar, men den som skulle forpakte
gården måtte starte med våronna før
avtalen ble underskrevet, og flyttet
inn på gården. I siste liten kom eieren
av gården med et nytt vilkår, som var
så krevende at forpakteren måtte gi
opp og flytte ut igjen.
I en annen sak, fra 1994, mistet en
serveringshjelp som i 20 år hadde
hjulpet UD som innkallingshjelp i
Regjeringens representasjonsbolig
disse oppdragene etter å ha tatt opp
spørsmålet om feriepenger. Både han
som skulle forpakte gården og hun
som mistet oppdragene sine fikk
erstatning for tapt inntekt.
Kritikkverdigheten
Lange-Nielsen viser til Bjarte Thorsons bok «Erstatningsrettslig vern for
rene formuestap», bygd på forfatterens doktorgradsarbeid som den første bok som grundig behandler erstatning ved formueskrenkelser. Thorson
foretar en undersøkelse av det omfattende domsmaterialet som foreligger
og rydder ifølge Lange-Nielsen opp så
godt som mulig ved å systematisere
dette materialet. Men han kritiserer
Thorsons terminologi. Thorson skriver om aktsomhetskravet som gjennomgående begrep ved alle skadetilføyelser enten de er uaktsomme eller
forsettlige, sier Lange-Nielsen.
– Det kommer ikke godt nok frem
at det er kritikkverdigheten, «det samfunnsmessige uønskede», som er det
avgjørende kriterium ved forsettlige
formueskrenkelser og at de forsettlige
krenkelser er det vanlige. Mitt synspunkt er at det er umoral i vekslende
grad som er det mest aktuelle temaet
ved forsettlige krenkelser, skriver Lange-Nielsen, og konkluderer også med
at kritikkverdighet, rimelighet og
umoral avgjør hvilke skader som fortjener erstatningsrettslig vern, både
når man tar stilling til ansvarsgrunnlag
og i årsakssammenheng.
Pengefondets mektige jurist
Den franske advokaten
Christine Lagarde spiller en
avgjørende rolle i hvordan
den økonomiske krisen i Ves­
ten skal takles i det mange
økonomer ser som et skjeb­
neår for verdensøkonomien. – Handelsmenn i tillit
Av Henrik Pryser Libell
USA henger over «budsjettstupet»
denne vinteren og eurosonen er fortsatt i en langvarig økonomisk krise.
Mange økonomer sier at 2013 blir
avgjørende for om verden, spesielt
Europa og USA, vil falle inn i resesjon
eller hente seg inn igjen etter tøffe
kriseår – og en avgjørende rolle vil
sannsynligvis Det internasjonale pengefondet (IMF) spille. IMF ledes siden
sommeren 2011 av den franske advokaten Christine Lagarde. Neste år venter hun og IMF at
verdensøkonomien vil vokse med 3,6
prosent, men at de vestlige industrilandene bare vil ha en vekst på 1,6
prosent. Men mye avhenger av hvordan USA og EU takler sine budsjetter
i de kommende årene. Lagarde var finansminister i
Frankrike fra sommeren 2007 til sommeren 2011, og dro landet gjennom
den første finanskrisen i 2008. Før
hun tok finansministerposten var hun
i to år landets handelsminister, en stilling hun aldri ble valgt til, men headhuntet til fra sin jobb som advokat.
Lagarde jobbet i firmaet Baker &
McKenzie i over 20 år. Hun startet
der i 1981, 25 år gammel. I 1999 ble
hun valgt til den første kvinnelige styreformann for i det Chicago-baserte,
internasjonale advokatfirmaet, og hun
var også den første kvinnelige finansminister i et land i G7- gruppen. Lagardes ekspertise som advokat ligger innen arbeidsrett og konkurranse-
Christine Lagarde jobbet i firmaet
Baker & McKenzie i over 20 år før
hun ble politiker – og senere leder
av IMF. (Foto: IMF)
rett, og hun har sin jusutdannelse fra
det franske Institute of Political Studies (IEP) i Aix en Provence og det
juridiske fakultet ved Paris X University i Nanterre i Paris, der hun også
underviste før hun ble advokat.
Lagarde har forøvrig to barn og en
bakgrunn som synkronsvømmer på
det franske landslaget i sporten. Ifølge Reuters er hun kjent som en
«skarp forhandler» og en politiker
som snakker svært direkte. Hun
skapte kontroverser blant annet ved å
påpeke at franskmenns «navlebeskuelse» hindret reformer i arbeidsmiljøloven og den rigide franske
35-timers-uken, og ved å uttale at
grekere burde lære seg å betale skatt. I et av få intervjuer med Lagarde
som advokat, har den Californiabasert
advokat-jobbformiddlingssiden www.
lawcrossing.com intervjuet Lagarde
før hun ble politiker. Der uttaler hun
blant annet at noen av kriteriene for
unge advokater som vil lykkes med
karriere er å være smart, hardtarbeidende, ambisiøs og kunnskapsrik. – Advokater er handelsmenn i
varen tillit og loven som norm og bør
utvikle og beholde en sans for
forutsigbarhet og sikkerhet som er den
naturlige betingelsen for å utvikle tillit
i alle relasjoner, enten det er mellom
forretningsfolk eller regjeringer. Lagarde oppgir «yoga, matlaging,
hagearbeid og teater» som sine hobbyer. – Mine forbilder generelt og innen
jus er Sokrates, Ghandi, Robert
Badinter, Justice O’Connor og
Dame Brenda Hale, sier Lagarde
til Lawcrossing.
Flere jurister på toppen
Mange jurister har mektige posisjoner i verden i 2013. Verdens kanskje
viktigste embete, USAs presidentembete, besittes av juristen og jus­
professoren Barack Obama. Russland ledes av juristen Vladimir Putin
og EU-kommisjonen av den portugisiske juristen Jose Manuel Barroso,
og IMF av den franske advokaten Christine Lagarde. Juristene er likevel ikke enerådende. FN-leder Ban Ki Moon har
­imidlertid en statsvitenskapsutdanning, i likhet med både den franske statslederen Francois Hollande og den britiske statslederen David ­Cameron.
Tyskland ledes av fysikeren Angela Merkel, Italia av økonomen Mario
Monti og Kina ledes frem til mars av president Hu Jintao, som er ingeniør.
Juristkontakt 1 • 2013
37
Arbeidslivet
Råd fra Juristforbundets eksperter
Ny som advokatfullmektig
– søk råd før du skriver under arbeidsavtalen
Birgitte M Formo,
advokat i Juristforbundet
En advokatfullmektig kan utføre rettshjelp i en advokats navn.
Fullmektigen arbeider under en prinsipals tilsyn og kontroll.
Dette stiller krav både til advokatfullmektigen og prinsipalen.
Perioden som advokatfullmektig fungerer som en praksistid
hvor fullmektigen blant annet skal få opplæring, oppfølgning
og rådgivning fra sin prinsipal.
Ved oppnådd juridisk embetseksamen eller master i rettsvitenskap kan
en jurist ta ansettelse som advokatfullmektig hos praktiserende advokat
med bevilling, jf domstolloven §§
220 nr. 1 og 223.
Arbeidsavtale
Det skal inngås skriftlig arbeidsavtale i
alle arbeidsforhold, jf arbeidsmiljøloven § 14-5. Arbeidsavtalen skal inneholde opplysninger om forhold av
vesentlig betydning i arbeidsforholdet,
jf arbeidsmiljøloven § 14-6. Standard
forslag til arbeidsavtale vil du finne på
Juristforbundets hjemmesider. Det er
også mulig å få råd av våre advokater
før undertegning av avtale.
Arbeidstid
Advokathverdagen krever ofte et
høyere tempo i oppfølgning av saker
sammenlignet med andre yrkesgrupper i samfunnet. Hurtig oppfølgning
er vesentlig både for klienten selv og
saken. Tempoet må imidlertid ikke gå
på bekostning av kvalitet. Arbeidsmiljølovens arbeidstidsregler gjelder for
fullmektigen. Lovens kapittel 10 fastsetter faste, forutsigbare og begrensede arbeidstider.
Lønnsforhold
Advokatfullmektiger skal «sikres en
fast og rimelig avlønning», jf Regler
for god advokatskikk punkt 5.7.
Dette innebærer blant annet at fullmektigen skal ha en fastlønn.
38
Juristkontakt 1 • 2013
Veiledende minimumslønn for en
advokatfullmektig skal ikke være lavere
enn minstelønn for en statsansatt jurist
(lønnstrinn 47, tilsvarende kr 396.900
per 1.mai 2012). Som tillegg til fastlønn kan det utbetales provisjonslønn.
Fullmektiger har rett til overtidsgodtgjørelse for avtalt overtid. Juristforbundet utarbeider en årlig lønnsundersøkelse som viser gjennomsnittlig lønnsnivå for advokatfullmektiger.
Oppfølgning av
advokatfullmektiger
Prinsipalen har plikt til å påse at fullmektigen får erfaring med ulike juridiske problemstillinger, og får god og
varierende prosedyreerfaring. Prinsipalen har både rett og plikt til å føre
tilsyn med fullmektigen, og gi råd og
veiledning. I de tilfellene hvor fullmektigen kommer rett fra studiet, vil
gjerne behovet for fortløpende råd og
veiledning være ekstra stor.
Arbeidet som advokat eller fullmektig er utøvelse av et håndverk.
Viktige rammebetingelser for utøvelse av dette håndverk er ikke pensum under studiet. Dette gjelder for
eksempel behandling av klienter, forholdet til motparter, forholdet til kolleger og andre ansatte. Det samme
gjelder taktikk og forhandlingsteknikk. Spørsmål om fakturering,
økonomi, bruk av tekniske
hjelpemidler, organisering av egen
arbeidstid og arbeidsoppgaver er
heller ikke i særlig grad behandlet
Råd og bistand fra
Juristforbundet
under studiet. Tiden som fullmektig
skal gi kunnskap om disse forholdene.
Prinsipalen skal sette fullmektigen
inn i klientbehandling,
faktureringsrutiner, kontorrutiner og
andre praktiske problemstillinger.
Fullmektigen bør etter hvert få økt
arbeidsmengde og ansvar og utvidede
fagområder. Denne utviklingen må skje
trinnvis og under prinsipalens tilsyn.
Praksistid
Tilsynsrådet for advokatvirksomhet
utsteder autorisasjon til advokatfullmektig. Søknad om autorisasjon er
prinsipalens ansvar. Fullmektigen bør
selv påse at søknad sendes umiddelbart etter ansettelse. Vær oppmerksom på at autorisasjon ikke blir gitt
før kravet om sikkerhetsstillelse er
oppfylt, jf dl § 222, jf Advokatforskriften § 2-1 annet ledd, dokumentasjon for hederlig vandel og registering i arbeidstakerregisteret.
Kravet til praksis kan oppfylles
ved flere kvalifiserte stillinger og uten
at praksisen opparbeides i sammenheng. Samlet er praksistiden ved fulltidsansettelse normalt to år. Ved deltidsansettelse vil praksistiden forlenges tilsvarende.
Prosedyreerfaring
For å oppfylle vilkåret om prosedyreerfaring må fullmektigen i utgangspunktet ha prosedert minst tre
hovedforhandlinger i sivile saker av et
visst omfang frem til dom. I praksis
godkjenner Tilsynsrådet følgende
alternativer:
• hovedforhandling der forlik er
inngått etter avholdt innledningsforedrag
• inntil to av de sivile sakene kan
erstattes av straffesaker og rettsmeklinger
• hovedforhandling i en større straffesak tilsvarer en sivil sak
• hovedforhandling i straffesaker
ellers teller som en halv sak
Juristforbundet tilbyr sine medlemmer
juridisk rådgivning og bistand innenfor
arbeidsrettslige spørsmål. Kommer du
som medlem i en vanskelig situasjon
på arbeidsplassen, er det bare å
­kontakte Juristforbundets advokater.
• hovedforhandling etter småkravsprosess med gjennomført sluttbehandling teller som en sak
• sak med forhandlingsmøte for fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker teller som en sak
Kontakt
Sentralbord: 22 03 50 50
E-post: [email protected]
Tilsynsrådet for advokatvirksomhet
kan godkjenne andre sakstyper. Det
vesentlige vil være om saken antas å
ha gitt fullmektigen en viss praktisk
erfaring med rettergang.
Ragnhild Bø Raugland
Advokat/Fagsjef juridiske tjenester
Nina Bergsted
Advokatfullmektig
Obligatorisk Advokatkurs
For å oppnå advokatbevilling er det
videre et vilkår at obligatorisk Advokatkurs er gjennomført. Formålet med
Advokatkurset er å gi fullmektigen
innsikt i å yte forsvarlig rådgivning,
kjennskap og bevissthet til de advokatetiske regler, kjennskap til økonomiske og praktiske sider ved drift av
advokatvirksomhet, og å gjøre fullmektigen fortrolig med rutiner og
fremgangsmåter under rettergang og
andre arbeidsområder. Kostander i forbindelse med kurset dekkes i praksis
av arbeidsgiver. Dette bør likevel
avklares med arbeidsgiver allerede ved
ansettelsen og tas inn i arbeidsavtalen.
Birgitte Marie Formo
Advokat
Roar T. Wægger
Advokatfullmektig
Juristforbundet har egen informasjonsside for advokatfullmektiger på
hjemmesiden. Her vil du blant annet
finne standard forslag til arbeidsavtale
og praktiske råd til fullmektiger.
JURIS
w
18 000
Juristkontakt leses av
jurister i ulike posisjoner!
nr
Keith
w
4
w
–
.
j
2012
u
r
46.
i
s
ÅrGa
t
k
o
n
t
a
og Wisc
onsin
Tingre
Innoce
nce Pr
oje
ct
tt bestå
r på Ty
Vitnen
ns
e fra
Regje et // Jobb
so
rings
kvarta m jurist un
let //
Rus i der vernep
arbeids
likt
livet
Dommere, dommerfullmektiger, advokater,
advokatfullmektiger, jurister i næringslivet og off.
administrasjon. Felles for dem er at de har juridisk utdanning.
Ledige stillinger formidles på trykk og nett.
Ta kontakt med annonsesjef
Dagfrid Hammersvik, tlf. 930 65 180 / 64 95 29 11
[email protected]
Juristkontakt 1 • 2013
39
t
.
K o n
ta K
t
nG
Får fe
il
frikjedømte
nt
Findley
T
k
n
Kurs for tillitsvalgte
Kommunikasjon for påvirkning
Kurstittel:Spesialkurs – Kommunikasjon
for påvirkning
Målgruppe:
Fra:
Til:
Sted:
Tillitsvalgte i alle sektorer
Torsdag 23. mai 2013 kl. 10.00
Fredag 24. mai 2013 kl. 13.00
Thon Hotel Vettre, Asker
Kommentarer fra tidligere deltakere:
«Rollespillet syntes jeg var veldig bra; lærerikt og
morsomt. Fikk virkelig kjent på de ulike rollene.»
«Praktiske oppgaver var bra (sosialt og faglig).»
Kurset blir normalt arrangert to ganger hvert år en gang
i mai og oktober.
Deltakelse og opphold i enkeltrom er gratis. Reiseutgifter
dekkes etter billigste reisemåte av Juristforbundet.
Påmeldingsfrist: 15. februar 2013
Kursnummer:2013656
«Spesialkurs for tillitsvalgte – Kommunikasjon for
påvirkning» er et videregående kurs for alle tillitsvalgte.
Ditt utbytte av kurset vil være best om du har deltatt
på de grunnleggende kursene før du deltar på dette og
andre av våre spesialkurs.
Kurset gir en gjennomgang av grunnleggende
kommunikasjonsteori, hva hersketeknikk er og råd
om hvordan du kan avvæpne den som utsetter deg
for dette. Vi ser også på betydning av kroppsspråk i
påvirkningsarbeidet. Kurset gir deg praktiske råd og
verktøy slik at du kan bli bedre til å få gjennomslag i
rollen som tillitsvalgt. Erfarne kommunikasjonsrådgivere
deler sine kunnskaper sammen med erfarne forhandlere
fra Juristforbundets sekretariat.
Kurset er praktisk orientert, og det forventes en
aktiv deltakelse, bl.a. gjennom flere øvelser og
simuleringstreninger.
Vil du lære mer om de prosesser som skjer i
påvirkningsarbeid, anbefaler vi deg å delta på vårt kurs
i forhandlingsteknikk og kurset konflikthåndtering.
Kurskalender – våren 2013
Endringsprosesser i offentlig sektor
7.-8. februar, Quality Spa og Resort, Son
Målgruppe: primært statlig sektor, men åpent
for kommunal sektor og Spekter-Helse
Arbeidsrettslige temaer I
14.-15. mars, Thon Hotel Vettre, Asker
Målgruppe: tillitsvalgte i alle sektorer
5 plasser avsatt til ledere
Forhandlingsteknikk
4.-5. april, Thon Hotel Vettre, Asker
Målgruppe: tillitsvalgte i alle sektorer
Tillitsvalgtes rolle
17. april, Thon Hotel Vettre, Asker
Målgruppe: tillitsvalgte i alle sektorer
Hovedavtalen i staten
18.-19. april, Thon Hotel Vettre, Asker
Målgruppe: tillitsvalgte i statlig sektor
5 plasser avsatt til ledere
Kommunikasjon for påvirkning
23.-24. mai, Thon Hotel Vettre, Asker
Målgruppe: tillitsvalgte i alle sektorer
Tillitsvalgtkonferansen
6.-7. juni, Farris Bad, Larvik
Målgruppe: tillitsvalgte i alle sektorer
Påmelding til kurs på www.juristforbundet.no/tillitsvalgt
Spørsmål om kurs: Solveig Dahl Kongsvik [email protected], telefon 22 03 50 09
Kurs
Curt A. Lier mener
Juristkontakts faste kommentator er Norges Juristforbunds president
Min kulturminister
A
lle som har lest aviser den senere tid har fått med seg
debatten om norsk kultur. Den startet med journalist
Jon Hustads kronikk «Ikkje min kulturminister» 2. januar i
år. Hustad stilte spørsmål om hva man skal med en
kulturminister som, på direkte spørsmål fra Fremskritts­
partiets Christian Tybring-Gjedde, ikke kunne gi en annen
definisjon enn at norsk kultur som andre kulturer til en hver
tid er i endring.
N
å vil jeg med en gang understreke at mine kommen­
tarer ikke må oppfattes som noen støtte til verken
Arbeiderpartiets eller andre partiers politikk. Når jeg likevel
vil hevde at Hadia Tajik er min kulturminister, dreier det seg
ikke om partipolitikk.
H
adia Tajik er ung og relativt fersk som statsråd. Hun er
derimot langt fra uerfaren som politiker og alminnelig
ansett som dyktig, også utenfor eget parti. Det eneste som
skiller henne vesentlig fra tidligere kulturministere, er at hun
ikke er av norsk opprinnelse, noe man kan se både av hennes
navn og utseende. Det hjelper tydeligvis ikke at hun stadig gir
uttrykk for at hun er knyttet til den norske kulturen.
P
å mange måter minner dette om den typen herske­
teknikk som Barak Obama utsettes for i USA. I for­
bindelse med begge valgkampene hans for å bli president,
har hans motstandere, på forskjellig vis, forsøkt å bevise at
han ikke er «ekte amerikaner» og dermed ikke en del av den
amerikanske kulturen.
M
en nå er det jo verken Tajiks utseende eller navn man
angriper. Det er ikke engang hennes pakistanske
bakgrunn. Problemet er at hun ikke, på et direkte spørsmål,
klarte å beskrive hva hun legger i norsk kultur. Hennes
forsøk på å forklare dette med bl.a. å henvise til norske
mattradisjoner har til dels blitt latterliggjort. Jeg lurer på om
et tilsvarende spørsmål ville blitt stilt til en kulturminister
med norsk bakgrunn? Det er videre et spørsmål om en «ekte
nordmann» ville ha definert norsk kultur på en bedre måte.
B
åde Hustads kronikk og den etterfølgende debatten
viser etter mitt syn hvor krevende det er å gi en god
definisjon av norsk kultur. I kronikken kommer Hustad selv
ikke med noen slik definisjon. Han bruker heller eksempler
på hvordan nordmenn, svensker og dansker opptrer
forskjellig i samme situasjon. Bl.a. er visst svenske syklister
mer tilbøyelige til å stanse for rødt lys enn oss nordmenn.
Dette har helt sikkert Hustad rett i, men kan man egentlig
definere norsk kultur med slike eksempler? Kanskje er
forskjellen mellom hvordan man forholder seg i slike
situasjoner like stor mellom landsdelene i Norge som
mellom nordmenn og svensker?
E
tter dette har en rekke politikere og andre synsere hengt
seg på kritikken, men jeg har ikke registrert at noen av
disse har lykkes å gi noen god definisjon på norsk kultur.
B
åde kronikken og diskusjonen i etterkant viser at det
verken er dansker eller svensker man er bekymret for,
selv om disse vel er blant de større innvandrergruppene vi har
her i landet. Problemet er kulturer som er mer annerledes
enn vår, som f.eks. den pakistanske. Selv om det er vanskelig å
definere hva norsk kultur er, forstår alle rent instinktivt at
pakistansk kultur på mange måter er annerledes. Hvis
innvandringen til Norge fortsetter, fra Pakistan og andre land
med lignende kulturer, frykter Tajiks kritikere at det det på
sikt vil påvirke den særnorske kulturen.
Dette er jeg helt sikker på at de har rett i, akkurat som
alle lands kulturer til alle tider har blitt påvirket av folke­
vandring. Den norske kulturen anno 2013 skiller seg sterkt
fra den samme kulturen anno 1950, ikke minst fordi
impulser fra utlandet har blitt fanget opp. Dagens norske
kultur er helt klart preget av at vi har fått mange nye
landsmenn. Ingen blir lenger overrasket over å se mennesker
med en annen hudfarge i sitt nærmiljø.
M
ine oldeforeldre ville sikkert ha funnet det vanskelig å
identifisere seg med dagens norske kultur, akkurat
som jeg er sikker på at det samme kan sies i de fleste andre
land. Om 50 eller 100 år vil norsk kultur være veldig
anner­ledes enn den er i dag – og like vanskelig
å definere. Fortsatt vil imidlertid mange
mene at den er spesiell for oss og
avviker fra andre lands kultur.
H
adia Tajik er på alle måter en
flott representant for den
norske kulturen, og hun er derfor
definitivt min kulturminister.
Curt A. Lier
president
i Norges Juristforbund
Juristkontakt 1 • 2013
41
Juss-Buss kommenterer
Taushet er ikke en dyd
I
en nylig publisert studie undersøker sosiolog Marte Rua maktforholdet mellom fengsel og helsetjenesten i norske fengsler. Undersøkelsen avdekker at helsetjenesten i
fengslet strekker seg langt for å imøtekomme fengslets vurderinger. I konflikttilfeller går sikkerhetsmessige
hensyn foran medisinske vurderinger,
noe som urovekkende ofte aksepteres
av fengselslegene.
Fanger har, i likhet med den øvrige
befolkningen, krav på nødvendig helsehjelp etter pasientrettighetsloven.
Ansvaret for at innsatte i norske
fengsler mottar den nødvendige helsehjelpen som de har krav på, tilfaller
den kommunen det enkelte fengsel
ligger i, og ikke fengselsvesenet.
Denne importmodellen skal sikre
fengselslegens uavhengighet fra fengslet, og garantere for at fengselslegene
representerer fangenes interesser.
Juss-Buss erfarer imidlertid at helsetjenesten i fengslene ikke forfølger tilfeller der det forekommer uenighet
mellom fengslet og fengselslegen.
Helseavdelingen synes å ha en oppfatning om at videre kritikk av fengslet er nytteløst.
Et sjeldent eksempel på en fengselslege som har motsatt seg fengselsvesenets tilsidesettelse av helseavdelingens medisinske vurdering stammer fra 2008. Da mottok
Kriminalomsorgen region nord et klagebrev fra fengselslege Kjetil Karlsen
ved Tromsø kretsfengsel. I brevet
beskrev Karlsen tre ulike tilfeller der
fengslet hadde satt til side helseavdelingens medisinske vurderinger, til
tross for at det stod om liv. I ett av tilfellene fikk historien det verst tenkelige utfall da en 31 år gammel kvinnelig fange tok sitt eget liv, slik Karlsen
hadde fryktet. Tromsø fengsel rea-
42
Juristkontakt 1 • 2013
gerte på klagen med å nekte Karlsen
adgang til fengslet, og Karlsen ble
beskrevet som en sikkerhetsrisiko.
I Ruas studie brukes denne saken til å
belyse maktforholdet mellom helseavdelingen og fengslet. Fengslet har
det siste ordet, og det finnes per i dag
ingen klare prosedyrer for konflikthåndtering mellom fengslet og helseavdelingen.
Undersøkelsen avdekker at fengselslegene ikke anser seg selv som ansvarlige for å protestere mot fengselets
vurdering. Legenes kompetanse om
sitt eget ansvarsområde var urovekkende. For eksempel var ingen av
fengselslegene innforstått med helseavdelingens plikt til å varsle fengslet
ved medisinsk uforsvarlig isolasjon av
varetektsinnsatte.
Fengselslegenes manglende oversikt
over sin rolle i fengslet er mildt sagt
uheldig. For de innsatte er helseavdelingen i fengslet deres eneste talerør
for deres psykiske og fysiske helsetilstand innad fengselssystemet. Fengselsbetjentene, som foretar de sikker-
hetsmessige vurderingene i fengslet,
har ikke noen medisinsk kompetanse.
I tillegg vil taushetsplikten til helseavdelingen kunne medføre at fengslet
ikke har all informasjon om den innsattes tilstand. Det er derfor essensielt
at helseavdelingen er seg bevisst sin
uavhengige rolle. Fengselsmedisin er
ikke bare nedprioritert i legestanden,
men også hos norske helsemyndigheter. I kjølvannet av Tromsø-konflikten har det langsomt blitt utviklet en
veileder til helsetjenesten i fengslene.
Denne er imidlertid enda ikke tatt i
bruk. I veilederen skal de europeiske
fengselsreglene forsøkes implementert. Det legges blant annet føringer
om at konflikter mellom helseavdeling og fengsel skal kunne innklages
til en høyere instans. Veilederen foreskriver at konflikter skal tas videre til
kriminalomsorgens regionaldirektør
og fylkeslegen.
Det er viktig med et klageorgan, men
vi kan ikke sette all vår lit til det.
Mange medisinske vurderinger krever
raskere behandling enn den tida norske forvaltningsorganer bruker på å
fatte vedtak. En effektiv og trygg helsetjeneste krever derfor at helseavdelingene kjemper for å ivareta hensynet til den innsattes medisinske tilstand overfor fengselsvesenets
sikkerhets- og kapasitetshensyn.
Mange fanger vil ikke selv være i
stand til å protestere på vedtakene fra
fengslet. For at helseavdelingene skal
kunne utføre denne oppgaven tilfredsstillende, må det en holdningsendring til.
Ragnhild Moritz-Olsen, Juss-Buss
Oslo Byfogdembete
Regjeringsadvokaten
LEDIGE FASTE STILLINGAR OG VIKARIAT
SOM ADVOKAT/ADVOKATFULLMEKTIG
Det er ledig to faste stillingar som advokat og vikariat som advokat/
advokatfullmektig.
Regjeringsadvokaten er prosessfullmektig for departementa i rett­
saker og hjelper forvaltninga i rettslege spørsmål. Embetet har i dag
34 advokatar og kan by på eit godt fagleg og sosialt miljø. Arbeidet
er juridisk variert og omfattar både offentlegrettslege og privat­
rettslege spørsmål. Arbeidsoppgåvene er utfordrande, sjølvstendige
og gjev brei røynsle i prosedyre. Det blir stilt særs høge faglege
krav til søkjarane. Arbeidet fører med seg ein del reiseverksemd.
Vi oppmodar kvinner om å søkje.
Vi gjer merksam på at informasjon om søkjaren kan bli gjort
offentleg sjølv om søkjaren ber om ikkje å bli ført på søkjarlista.
Lønssteg 64-98 for advokat
Lønssteg 49-73 for advokatfullmektig
Nærare opplysningar ved leiande advokat Ida Hjort Kraby
(tel: 22 99 02 00 eller mob: 92 86 10 95). Sjå også
www.regjeringsadvokaten.no. Søknader innan 13.02.2013
til Regjeringsadvokaten, postboks 8012 Dep, 0030 Oslo
eller [email protected].
ele jus-Norge
rh
Magasinet fo
Du treffer både jurister
og advokater med din
stillings­annonse
i Juristkontakt!
Ring: 64 95 29 11 / [email protected]
Dommerfullmektig
Ved Oslo byfogdembete er det ledig en stilling som dommerfullmektig. Det er ønskelig med tiltredelse fra ca 1. april
2013.
Oslo byfogdembete er en av de to førsteinstansdomstolene
i Oslo. Domstolen har 61 ansatte, hvorav 14 embetsdommere
og 3 dommerfullmektiger. Vi har lokaler i Oslo tinghus.
Domstolens viktigste saksområder er midlertidig forføyning
og arrest, konkurs, dødsboskifte, felleseieskifte, tvangssalg
og gjeldsordning. Som notarius publicus i Oslo forestår
­domstolen notarialbekreftelser og vigsler.
Våre saksfelt har stor faglig bredde. En vesentlig andel
av sakene krever hurtig behandling. Vi har et meget godt
­fagmiljø.
Se www.domstol.no/obyf for generell informasjon om
Oslo byfogdembete.
Full søknadstekst finnes på rekrutteringsportalen
www.jobbnorge.no og www.domstol.no
Søknadsfrist: 7. februar 2013
Fylkesmannen
i Oslo og Akershus
Fylkesmannen er Kongens og Regjeringens representant
i fylkene og skal arbeide for at Stortingets og Regjeringens
vedtak, mål og retningslinjer kan bli fulgt opp.
Sosial- og familieavdelingen, barne- og familie­
seksjonen søker
1 seniorrådgiver og 1 rådgiver
med juridisk kompetanse
For fullstendig kunngjøringstekst og elektronisk
søknadsskjema se vår nettside www.fylkesmannen.no
Søknadsfrist: 06.02.2013.
www.lov.as
Advokatfirmaet Frøstrup Løitegaard DA bistår privatpersoner, små og store bedrifter, kommuner og offentlige etater.
Firmaet har bred kompetanse, gir bistand innenfor de fleste rettsfelt og fører saker for alle rettsinstanser. Firmaet har
kontor i Porsgrunn, men har tett kontakt med advokatkontorer i hele Norge gjennom sitt medlemskap i Eurojuris.
Ledige stillinger som advokater/advokatfullmektiger
Som følge av generelt økende oppdragsmengde, og siden en av våre faste advokater skal gå over i annen stilling,
søker vi to nye advokater/advokatfullmektiger for snarlig tiltredelse. Vi legger vekt på solide faglige kvalifika­
sjoner og relevant yrkeserfaring. Nyutdannede er likevel velkomne til å søke. Vi kan tilby interessante arbeidsoppgaver i et hyggelig miljø, i tidsmessige lokaler i sentrum av Porsgrunn. Det kan påregnes en bred og variert
praksis, med gode muligheter for jevnlige prosedyreoppdrag.
Nærmere opplysninger om stillingene finner du på våre hjemmesider, www.lov.as, eller ved henvendelse til
­advokat Johan Henrik Frøstrup på telefon 35 93 19 00. Søknad med CV og vitnemål sendes pr. e-post
til [email protected]. Søknadsfrist: 8. februar 2013.
Den høyere påtalemyndighet
Den høyere påtalemyndighet består av Riksadvokatembetet,
10 regionale og ett nasjonalt statsadvokatembete, samt stats­
advokatene ved Økokrim. Den høyere påtalemyndighet har
omkring 150 ansatte, hvorav omlag 100 statsadvokater. Bud­
sjettet (unntatt Økokrim) er i 2013 på ca 146 millioner kroner.
Riksadvokaten og statsadvokatene har den overordnede faglige
ledelse av straffesaksbehandlingen i politidistriktene. Den høyere
påtalemyndighet skal gjennom sin fagledelse av politiet og egen
­straffesaksbehandling bidra til å redusere kriminaliteten i Norge.
Sentrale oppgaver for de regionale statsadvokatene er å avgjøre
­tiltalespørsmål, behandle klagesaker, aktorere straffesaker for alle
rettsinstanser – inkludert Norges Høyesterett – og utføre fagledelse
overfor politiet. Arbeidet er krevende og selvstendig.
Konstitusjon(er)
ved Oslo statsadvokatembeter
Ved Oslo statsadvokatembeter er det ledig en eller flere konstitu­
sjoner som statsadvokat med snarlig tiltredelse.
Oslo statsadvokatembeter ledes av en førstestatsadvokat/embetsleder
og er organisert i fire avdelinger som hver ledes av en førstestats­
advokat/avdelingsleder. Embetskretsen omfatter Asker og Bærum,
Follo, Nordre Buskerud, Søndre Buskerud, Romerike, Østfold og
Oslo politidistrikt og dekker Oslo, Akershus, Buskerud og Østfold
fylker. Kontoret ligger i Oslo.
Søkere må ha juridisk embetseksamen eller master i rettsvitenskap
og det stilles høye krav til faglig dyktighet, samarbeidsevner og integritet. Tilfredsstillende vandel forutsettes. CV skal følge søknaden, og
det bes opplyst om søkere behersker begge målformer. Søkerne vil bli
ført opp på offentlig søkerliste, og man kan be om politiattest.
Det er et mål at den statlige arbeidsstyrken i størst mulig grad
er ­sammensatt slik at den samsvarer med befolkningen ellers
i sam­funnet hva gjelder kjønn og etnisk opprinnelse. Kvinner og
­personer med innvandrerbakgrunn oppfordres til å søke. Den som
ansettes må være norsk statsborger og kunne sikkerhetsklareres.
Stillingene lønnes etter lønnstrinn 77 – 84 i Statens lønnsregulativ.
For særlig kvalifiserte søkere kan det være aktuelt å tilby høyere lønn.
Det trekkes pensjonsinnskudd.
Spørsmål om stillingene kan rettes til førstestatsadvokatene
Jørn Sigurd Maurud eller Morten Yggeseth på telefon 22 98 13 00.
Søknader sendes Oslo statsadvokatembeter, Postboks 8021 Dep,
0030 OSLO, eller på e-post til [email protected].
Søknadsfrist er 6. februar 2013.
Advokat /
advokatfullmektig
100 % vikariat i tiden
medio mai 2013 – 1. mars 2014
Kommuneadvokaten er kommunens prosessfullmektig i saker for domstolene, og bistår hele den
kommunale organisasjon i juridiske spørsmål.
Arbeidet består derfor av juridisk og samfunnsmessig interessante oppgaver. Sakstypene spenner
over et bredt felt, både innenfor det offentligrettslige og det privatrettslige område. Prosedyreerfaring er en fordel. Faglig styrke, samt god
skriftlig og muntlig fremstillingsevne tillegges vekt.
Spørsmål om vikariatet kan rettes til kommuneadvokat Ole Ødegård, tlf 71 57 40 66/41 50 32 01
eller advokat Birgitte Røsgaard, tlf 71 57 40 99/
97 47 05 11
Søknadsfrist: 15. februar 2013
Dommerfullmektig
Ved Sandefjord tingrett blir det ledig en stilling som
­dommerfullmektig med sikte på tiltredelse 1.april 2013.
Ved eventuelt internt opprykk vil det bli ledig et tids­
begrenset vikariat med mulighet for senere forlengelse.
Embetet har for tiden tre embetsdommere og to dommer­
fullmektiger. Vi har full fagkrets og den som blir tilsatt kan
regne med allsidig praksis. Gode datakunnskaper og stor
arbeidskapasitet er ønskelig.
Ansettelse skjer på vanlige vilkår. Politiattest vil bli innhentet.
Nærmere opplysninger ved dommerfullmektigene eller
sorenskriver Knut Rønning.
Telefon 33 20 66 00.
Søknad med CV og bekreftede kopier av attester sendes
[email protected] eller Sandefjord tingrett,
postboks 73, 3201 Sandefjord, innen 5.februar 2013.
Fullstendig utlysningstekst og søknadsskjema
finner du på www.kristiansund.no
Du treffer både jurister
og advokater med din
stillings­annonse
i Juristkontakt!
Ring: 64 95 29 11 / [email protected]
DOMSTOL
ADMINISTRASJONEN
Ledige dommerembeter
• Embetesomsorenskriver vedFollotingrett
• Embetesomtingrettsdommer
vedSør-Trøndelagtingrett
• Embetesomtingrettsdommer
vedNordhordlandtingrett
• Embetesomtingrettsdommer
vedHammerfesttingrett
Fullstendig utlysing, med blant annet
kontaktinformasjon på:
www.jobbnorge.no og
www.domstol.no/innstillingsradet
Søknadsfrist:4.februar2013
Jobbnorge.no
rge
r hele jus-No
Magasinet fo
Gjennom den
selvstendige
stillingen
og den høye
faglige
kvaliteten er
domstolene
samfunnets
fremste
konfliktløsningsorganer.
Domstolene
bidrar til
vern av den
enkeltes
rettigheter.
Internal Market
Affairs Officers
Job Reference 12/12
Good knowledge of the general framework of the EEA
or EU law and familiarity with the functioning of the
European Economic Area, and the EFTA States,
Relevant working experience in private and/or public
sector,
Knowledge of the Norwegian legal system and ability
to communicate in Norwegian,
THE AUTHORITY
The EFTA Surveillance Authority monitors compliance by
­Iceland, Liechtenstein and Norway with the law of the
­European Economic Area (EEA), enabling those countries
to participate in the European internal market. In monitoring
and enforcing the EEA Agreement, the Authority has powers
that correspond to those of the European Commission.
The Authority is based in Brussels and operates independently
of the EFTA States. The Authority is led by a College which
consists of three members appointed by the EEA EFTA States.
The Authority is seeking two case handlers for its
­Internal Market Affairs Directorate. For both positions
applicants must display good knowledge of general EEA
law in combination with knowledge about the EFTA
­States.
(A) Officer – Transport
One position will be assigned to the Directorate’s
­Transport unit, which is responsible for monitoring the
EEA EFTA States’ implementation and application in
the EEA Agreement in the field of transport, inter alia
relating to maritime- and aviation security. The successful candidate will undertake general case handling,
e.g. drafting decisions, handling complaints, examining
implementation of EEA legislation and carry out transport security inspections. The position will require
­frequent travel and a security clearance. Knowledge
of shipping- and maritime law is desirable
(B) Officer – General Internal Market
The other position will be assigned to the Directorate’s
General Internal Market unit, which is responsible for
surveillance of the EEA EFTA States application and
implementation of internal market law other than transport or food safety. Advanced knowledge of Internal
Market Law (four freedoms in particular) is an essential
requirement for this position. The successful candidate
will undertake general case handling, in particular
­drafting legal opinions, handling complaints, leading
­infringement proceedings and examining implementation
of EEA legislation.
Essential Skills for both positions:
University degree within relevant field, preferably with
a post-graduate degree in European law,
Excellent command of written and spoken English,
Computer literacy,
Ability to work both independently and in a team in
an international environment.
Performance indicators:
Subject matter knowledge, analytical skills and problem
solving capacity, quality and result orientation, comp­
liance with internal rules, processes and instructions,
­autonomy, motivation, personal efficiency and initiative.
Conditions:
The position is placed at grade A4 of the salary scale,
starting at € 83.386,68 per year. Depending on, inter alia,
family status, allowances and benefits apply. Favorable
tax conditions apply. Overview of conditions at:
http://www.eftasurv.int/about-the-authority/vacancies/
recruitment-policy.
Start date: Spring/summer 2013
Type and duration of appointment: fixed-term three years
contract. Job title : Officer. If considered desirable and
in the Authority’s interest, an additional three years
­contract may be offered.
Deadline for application: 31 January 2013
Interviews: February 2013
Application must be filled in and sent online at
the ­following address: https://jobs.eftasurv.int
Questions regarding the post may be posed to Mrs
­Astridur Scheving-Thorsteinsson, Deputy Director
(Transport law), at +32 (0)2 286 18 79 and Mr Bernhard
Zaglmayer, Deputy Director (General internal market
law), at +32 (0)2 286 18 85.
Questions regarding the recruitment process may be
posed to Ms Sophie Jeannon, HR Assistant,
at +32 (0)2 286 18 93.
EFTA Surveillance Authority webpage:
www.eftasurv.int
S OM
Sivilombudsmannen søker
juridiske medarbeidere
Sivilombudsmannen undersøker
klager på offentlig forvaltning om
urett og feil som måtte være gjort
mot borgerne.
Sivilombudsmannen har ledige vikariater som førstekonsulent/rådgiver/seniorrådgiver
for snarlig tiltredelse. Det kan bli mulighet for forlengelse og senere fast tilsetting.
Ombudsmannen skal også
arbeide for å gjøre offentlige
myndigheter bedre, styrke tilliten
til forvaltningen og bidra til at
offentlig forvaltning respekterer
og sikrer menneskerettighetene.
Kvalifikasjoner
• mastergrad i rettsvitenskap eller embetseksamen (cand.jur.) med gode resultater
• juridisk yrkeserfaring, og/eller praksis fra offentlig forvaltning
• interesse for offentlig forvaltning
• effektiv og nøyaktig
• god skriftlig formuleringsevne
Grunnlaget for de
undersøkelsene som
Sivilombudsmannen setter
i verk er hovedsakelig klager
fra borgerne.
Som medarbeider hos ombudsmannen:
• blir du med i et inspirerende miljø med høy faglig kompetanse
• får du varierte og utfordrende oppgaver innen flere rettsområder
• arbeider du med saker fra stats-, fylkes- og kommunalforvaltningen
• får du oversiktlige arbeidsbetingelser, med fleksibel arbeidstid, IA-avtale
og medlemskap i Statens pensjonskasse
Sivilombudsmannen holder
til sentralt i Oslo. Kontoret har
49 stillinger, fordelt på fem
juridiske fagavdelinger og en
administrasjon.
Lønn etter Statens regulativ etter kvalifikasjoner og erfaring:
• lønn førstekonsulent: ltr 50-54 (416 600 - 445 100)
• lønn rådgiver: ltr 55-64 (452 900 - 533 000)
• lønn seniorrådgiver: fra ltr 65 (542 900)
Hvis du ønsker å bli unntatt fra søkerlisten, bes du opplyse om grunnen til det.
Søknadsfrist: 3. februar 2013.
Elektronisk søknad foretrekkes via http://www.jobbnorge.no. Hvis du ikke har mulighet til
dette kan skriftlig søknad sendes Sivilombudsmannen, postboks 3 Sentrum, 0101 Oslo.
Jobbnorge.no
Nærmere opplysninger om stillingen fås ved henvendelse til sivilombudsmann Arne Fliflet
eller kontorsjef Annette Dahl tlf. 22 82 85 00. Vi viser også til www.sivilombudsmannen.no
Toll- og avgiftsetatens oppgave er å verne samfunnet mot ulovlig inn- og utførsel av varer gjennom effektiv kontroll, og
sikre inntekter til staten gjennom innkreving av toll og avgifter. Vi tilbyr spennende arbeidsoppgaver i en organisasjon med
viktige samfunnsoppgaver. Vi er organisert i et sentralt direktorat med seks underliggende tollregioner, og rapporterer til
Finansdepartementet.
Toll- og avgiftsdirektoratet søker
Jurist
Ønsker du å jobbe med interessante samfunnsoppgaver i et
spennende og utviklende juridisk miljø? Da har vi jobben for deg!
Særavgiftsavdelingen søker nå en ny medarbeider til arbeid innen regelverksutvikling, utredning og klagesaksbehandling på særavgiftsområdet. Seksjonen
samarbeider tett med andre offentlige myndigheter, samt gir veiledning og
informasjon om regelverket ut mot publikum, næringsliv og egen etat.
For fullstendig utlysningstekst, se www.toll.no.
Søknadsfrist: 30. januar 2013
rge
r hele jus-No
Magasinet fo
ANNONSÉR I JURISTKONTAKT!
Ring: 64 95 29 11 / [email protected]
HiOA er landets største statlige høgskole med over 17000 studenter og ca 1850 tilsatte, lokalisert på
studiested Kjeller og studiested Pilestredet. Den nye institusjonen skal være et attraktivt studie- og
arbeidssted som samvirker aktivt med storbyregionens samfunns-, arbeids- og kulturliv.
Førsteamanuensis/førstelektor i juridiske emner
Tilknyttet bachelorstudiet i barnevern.
Utlysningstekst finner du på:
http://www.hioa.no/Om-HiOA/Ledige-stillinger
Kontaktperson: Studieleder Eva Berthling Herberg, tlf: 22 45 36 07
Søknadsfrist: 3. februar 2013
rge
r hele jus-No
Magasinet fo
Du treffer
både jurister
og advokater
med din
stillings­annonse
i Juristkontakt!
Ring: 64 95 29 11
[email protected]
Justervesenet er statlig tilsynsmyndighet og et nasjonalt
­kompetansesenter innen måleteknikk, underlagt Nærings-og
Handelsdepartementet. Justervesenet har ansvar for at Norge
har en måleteknisk infrastruktur med nasjonal og inter­
nasjonal tillit. Vi er nærmere 100 medarbeidere totalt og
har moderne kontorer og laboratorier ved hovedkontoret
på Kjeller, i tillegg til fem distriktskontorer som utfører
­operativt tilsynsarbeid i felt.
Ved hovedkontoret på Kjeller søker vi
Jurist – utredning
og regelverk
Sentrale arbeidsoppgaver vil være innenfor utvikling
av nytt regelverk, oppfølging av EU-/EØS-regelverk
og annet internasjonalt arbeid og saksbehandling
i enkeltsaker.
Se fullstendig utlysningstekst på: www.justervesenet.no.
Nærmere opplysninger ved fagdirektør Knut Lindløv
eller seniorrådgiver Eli Mogstad Ranger, tlf. 64 84 84 84.
Send søknad med CV og kopi av vitnemål fra
juridisk embetseksamen/mastergrad til
Justervesenet, Postboks 170, 2027 Kjeller,
eller [email protected], innen 01.02.13.
Søknaden merkes «UR 13-1».
Toll- og avgiftsetatens oppgave er å verne samfunnet mot ulovlig inn- og utførsel av varer gjennom effektiv kontroll, og
sikre inntekter til staten gjennom innkreving av toll og avgifter. Vi tilbyr spennende arbeidsoppgaver i en organisasjon med
viktige samfunnsoppgaver. Vi er organisert i et sentralt direktorat med seks underliggende tollregioner, og rapporterer til
Finansdepartementet.
Toll- og avgiftsdirektoratet søker
Jurist
til Innkrevings- og regnskapsavdelingen
Har du lyst på ny jobb i et spennende fagmiljø med viktige samfunnsoppgaver?
Vi søker engasjert rådgiver til vår seksjon for kredittadministrasjon og innfordring.
Har du juridisk embetseksamen / master i rettsvitenskap og relevant arbeidserfaring,
gjerne innen offentlig forvaltning, vil vi gjerne at du sender oss søknaden din.
For fullstendig utlysning, se www.toll.no.
Søknadsfrist: 4. februar 2013
NORGES HØYESTERETT
Høyesterett er landets øverste domstol og har som hovedoppgave å arbeide for rettsenhet, rettsavklaring og rettsutvikling.
Høyesterett har en juridisk utredningsenhet, hvor du får
- spennende juridiske arbeidsoppgaver innenfor et bredt saksfelt
- mulighet til faglig fordyping med fokus på kvalitet
- arbeide for noen av landets fremste jurister
- unik praksis for enhver juridisk stilling og videre karriere
- jobbe i et godt og trivelig miljø
1-2 UTREDERE I HØYESTERETT
I juridisk utredningsenhet er det ledig 1-2 vikariat som utredere
i ett år, med muligheter for forlengelse og for senere tilsetting
i åremål på syv år.
Nyutdannede jurister kan også søke.
Juridisk utredningsenhet arbeider først og fremst for Høyesteretts
ankeutvalg, og utreder saker fra de fleste rettsområder innen
privatrett, offentlig rett og strafferett. Ved anke over dom tar
utredningen sikte på å avklare om saken reiser prinsipielle
spørsmål som bør behandles av Høyesterett. Anke over kjennelse
og beslutning blir utredet med sikte på en endelig avgjørelse
i saken. I alle saker blir både prosessuelle og materielle
spørsmål utredet.
Stillingen som utreder er plassert fra lønnstrinn 50 til 75
(rådgiver/seniorrådgiver), alt etter kvalifikasjoner.
Arbeidstiden følger normalarbeidstiden i staten.
Stillingen fordrer svært gode juridiske kvalifikasjoner,
herunder gode eksamensresultater. Ut over det vil det bli lagt
vekt på god skriftlig fremstillingsevne, på evne til å kombinere
grundighet og effektivitet, og på samarbeidsevner.
Gode engelskkunnskaper er en fordel.
Det er et personalpolitisk mål at arbeidsstaben skal gjenspeile
befolkningssammensetningen generelt – også når det gjelder
kjønn og kulturelt mangfold.
Det gjøres oppmerksom på at opplysninger om søkeren kan bli
gjort offentlige selv om søkeren har bedt om ikke å bli ført opp
på søkerlisten, jf. offentleglova § 25 andre ledd.
Nærmere opplysninger om stillingen kan fås ved henvendelse til:
Utredningsleder Børre W. Lyngstad eller
nestleder Øistein Aamodt på telefon 22 03 59 00.
Søknadsfristen er torsdag 21. februar 2013.
Søknaden sendes elektronisk via www.jobbnorge.no
Jobbnorge.no
Enheten har også oppdrag for justitiarius, dommerne og
direktøren. Utredningsenheten har 17 jurister medregnet leder
og nestleder.
Praksis som utreder i mer enn to år er godkjent som praksis
til advokatbevilling.
Nytt om navn
Ansettelser og utnevnelser
Aarhus, Are O., politifullmektig, ØstFinnmark politidistrikt – Vardø
Ansten, Jon, assosiert partner,
Advokatfirmaet DLA Piper
Norway DA
Auset, Gaute Langfjord, rådgiver,
Husleietvistutvalget
Bakke-Nielsen, Joakim, advokat,
Advokatfirma Haakonsen &
Haaland DA
Bang, Hans P. Hvide, seniorrådgiver,
Mattilsynet – Hovedkontoret
Beke, Thor Zoltan, advokat,
Advokatfirmaet Berngaard
Sandbek AS
Berthelsen, Signe Louise,
advokatfullmektig, Hamar
kommune
Bjaarstad, Ina Sundal,
advokatfullmektig, Bergen
kommune – Kommuneadvokaten
Bremstad, Lisbeth Ingeborg Holst,
seniorrådgiver, Stortinget
Djuv-Stiansen, Øystein Kirchner,
senior claims executive,
Assuranceforeningen Skuld
Edberg, Cathrine Seljetun, advokat/
forvaltningssjef, Utleiemegleren
Forvaltning AS
Evensen, Lars Marcus, dommer­
fullmektig, Larvik tingrett
Flateland, Hallvard,
spesialkonsulent, Oslo kommune
– Overformynderiet
Geitung-Larsen, Trond, advokatfull­
mektig, Vierdal Advokatfirma AS
Gjerde, Hans Kristian, advokatfull­
mektig, Visma Advokater AS
Haave, Tone, tingrettsdommer, Oslo
tingrett
Haukås, Vivi-Ann, rådgiver,
Skatt Midt-Norge – Molde
Hermansen, Jens, rådgiver,
Fylkesmannen i Oslo og Akershus
Høgsnes, Caroline Monstad,
rådgiver, Kreftforeningen
Kaasa, Mona, spesialrådgiver,
Helse Sør-Øst – Akershus
universitetssykehus HF
Karlsen, Geir Borch,
advokatfullmektig, Forsvarsbygg
Kjekshus, Lisen Annette, advokat,
Eksportkreditt Norge AS
Larsen, Rikke Sofie Heggheim, råd­
giver, Fylkesmannen i Finnmark
Leirvik, Halvard, lagdommer,
Borgarting lagmannsrett
50
Juristkontakt 1 • 2013
Ingvill Tollman Fosse er ansatt
som advokatfullmektig i FØYENs
avdeling IKT Media
Hun ble uteksaminert fra
Universitetet i Bergen
i 2007 og tok deretter
en spesialisering i
immaterielle rettigheter
og EU-rett ved King’s
College London. Hun
skrev masteroppgave
om skjæringspunktet
mellom immaterielle rettigheter og
konkurranserett, med fokus på varemerker.
Ingvill Tollman Fosse har tidligere
arbeids­erfaring som advokatfullmektig
i Selmer og som rådgiver i Nærings- og
handelsdepartementets avdeling for forskning
og innovasjon.
Lier, Jane Kongtorp, advokat­
fullmektig, Advokatfirmaet
Nicolaisen & Co ANS
Loy, Lene Kjemphol, rådgiver,
Bergen kommune – Etat for
byggesak og private planer
Lund, Olav Barstad,
advokatfullmektig,
Advokatfirmaet Harris DA
Medhus, Elena, juridisk rådgiver,
Reindriftsforvaltningen
Moe, Solveig Birgitte, rådgiver,
Sivilombudsmannen
Moen, Jostein, advokat, Kyllingstad
Kleveland Advokatfirma DA
Nakling, Ragnhild Jøndal,
dommerfullmektig, Oslo tingrett
Odden, Mette Knudsen, legal
advisor, Accpron Subsea
Management AS
Petersen, Niels-Christian Schelver,
advokat, Advokatfirmaet
Lippestad AS
Schneider, Susanne, advokat, Kvale
Advokatfirma DA
Sem-Onarheim, Gard-Håvard,
rådgiver, Tollregion Vest-Norge
Skattem, Siv Aida Rui, advokat,
SpareBank 1 SMN
Skogly, Anniken, advokat,
Sparebank1 Nord-Norge
Storvik, Stine K., advokatfullmektig,
HELP Forsikring AS
Søreide, Christel L., advokat,
Advokatfirmaet Wiersholm AS
Tyssebotn, Gaute Dammen,
eiendomssjef, Entra Eiendom AS
Wagner, Anne Karine, senior­
skattejurist, Skatt Sør – Tønsberg
Wiken, Marianne, advokatfullmektig,
Advokatfirmaet Eggen & Co ANS
Nye medlemmer
i Juristforbundet
Aagenæs, Ida Marie Brønlund,
compliance officer, DNB Bank
ASA
Brinkmann, Nathalie Helene,
juridisk rådgiver, Kambo Marina
A/S
Busch-Christensen, Cecilie,
eiendomsmeglerfullmektig,
Advokatene Sem og Johansen
Eiendomsmegling
Fiskerstrand, Beate, advokat­
fullmektig, Advokatfirma
Wikborg, Rein & Co.
Ihlen, Eirik, spesialrådgiver,
Finanstilsynet
Karlstad, Mads Dahl, advokatfull­
mektig, Kvale Advokatfirma DA
Snekvik, Lill Ingrid Skogrand,
advokatfullmektig,
Advokatfirmaet Velund & Co
Sætershagen, Pål, fagsjef,
Gjensidige Forsikring ASA
Ulland, Hilde,
Nye studentmedlemmer
i Juristforbundet
Holen, Maren, Universitetet i Bergen
Jarhelle, Øyvind, Universitetet
i Tromsø
Lien, Tuva, Universitetet i Oslo
Myklebust, Henrik, Universitetet
i Bergen
Olsen, Alexander Peschout,
Universitetet i Oslo
Reistad, Øyvind, Universitetet
i Stavanger
Reppe, Lisa Andersen,
Folkeuniversitetet i Oslo
Sandem, Kjersti, Universitetet i Oslo
Stiksrud, Nils-Peter Willoch,
Universitetet i Bergen
Teigen, Vilde, Høgskolen i Buskerud
Vebø, Trine, Universitetet i Bergen
Vestby, Ane Aurora, Universitetet
i Oslo
Østensen, Tor Lindgren,
Universitetet i Bergen
vw
Hovedstyret
President:
Curt Andre Lier [email protected]
Visepresident:
Erik Warberg [email protected]
Styremedlemmer valgt av representantskapet:
Trine Standal [email protected]
Christian Zimmermann
Susanne Eliassen (møtende varamedlem)
Styremedlemmer valgt av seksjonene:
Lucie Christensen Berge (Juristforbundet-Privat)
[email protected]
Daniel Furio Fundingsrud (Juristforbundet-Stat)
Frank Grønås (Juristforbundet-Kommune) frank.
[email protected]
Håvard Holm (JuristforbundetDommerforeningen) [email protected]
Amie Sørensen (Juristforbundet-Student)
[email protected]
Ansattes representant (observatør):
Michael J. H. Rummelhoff [email protected]
Generalsekretær
Magne Skram Hegerberg [email protected]
Kristian Augusts gate 9
0164 Oslo
Sentralbord: 22 03 50 50
www.juristforbundet.no
Advokatkontoret
Juristforbundet tilbyr sine medlemmer juridisk
rådgivning og bistand innenfor arbeidsrettslige
spørsmål. Kontakt: [email protected].
Medlemsfordeler
Som medlem har du tilgang til gunstige priser
på en rekke produkter og tjenester. Se oversikt
på juristforbundet.no. For bank og forsikring,
ring 04700. For alle andre medlemsrabatter,
ring 21 08 28 08.
Arrangementer
Juristforbundet arrangerer en rekke kurs,
konferanser, fagsamlinger og nettverksmøter
i løpet av året, fordelt på en rekke steder i landet.
Se kalenderen på juristforbundet.no.
Ny stilling eller adresse?
Meld alltid endring av stilling, arbeidssted
eller kontaktinformasjon til [email protected]
eller på juristforbundet.no. Inn- og utmeldinger må
skje skriftlig (reglene finnes på juristforbundet.no).
Kontingent kan betales med avtalegiro eller
giroblankett.
Du kan reservere deg mot å få ny stilling eller
rund fødselsdag nevnt i Juristkontakt, informasjon
på e-post eller informasjon om medlemsfordeler
fra Juristforbundets samarbeidspartnere.
Juristforbundet ønsker for tredje gang velkommen til den årlige
Lederkonferansen
Nye veier for moderne ledere
– få medarbeidere med energi og arbeidsglede
Utdrag fra programmet:
• Ledelse – hva fungerer i virkeligheten?
Grete Johansen, Great Place to work
Advokatfirma Hjort, Vinner av Talentprisen 2012
Fra juryens begrunnelse: «Det kan sies å ligge i kulturen i firmaet, som resultat av at man i en årrekke har
tenkt bevisst om rekruttering, karriereplaner og formidling av holdninger og forventninger til alle ansatte.»
• Arbeidslivsnavigasjon: Endelig håp for B-mennesker
M.Sc., PhD, Camilla Kring, eier av Super Navigators ApS, Danmark
Bli inspirert av Camillas progressive, utfordrende og fremtidsrettet ideer om arbeidslivet.
• Trender innen ledelse
Daglig leder i HR Norge Even Bolstad
Dato: Onsdag 6. februar 2013
Tid: Kl. 13.00-17.00 (registering fra kl. 12.30)
Sted: Gamle Logen, Grev Wedels plass, Oslo
Dagen avsluttes med tapas og sosialt samvær.
Egenandel: Kr 250,-
Seminar i regi av Juristforbundet vil normalt oppfylle vilkårene for obligatorisk etterutdanning for Advokatforeningens
medlemmer. Det vil iht. Advokatforeningens retningslinjer bli søkt om godkjenning i etterkant.
Kursnummer: 2013900
Påmelding: www.juristforbundet.no
Oppgi om du ønsker tapas!
Konferanse