Transcript Juristene i Himmelblå-landet

JURIST
w
w
NR
w
5
.
–
j
2010
Rolf Forsdahl
driver feriejus
året rundt
Bekymret
for dommerrekruttering
u
r
i
44.
s
t
k
ÅRGANG
o
n
t
a
k
t
.
n
k o n ta k t
Sjekk
studentenes
drømmejobber
Møt regjeringsadvokat Sven Ole
Fagernæs
Juristene i
Himmelblå-landet
o
Brukere av Rettsdata Total
- bruker oss mer, er mest fornøyd og opplever
at de får mest igjen for pengene*
60% av våre
Rettsdata Total:
60%
brukere på
Rettsdata Total
har best totalinntrykk
av Gyldendal Rettsdata**
Andre leverandører:
40%
www.rettsdata.no
* Sammenlignet med brukere av Gyldendal Rettsdata som ikke abonnerer på Rettsdata Total.
**Resultatet baserer seg på 221 respondenter som bruker Rettsdata Total, og som blir spurt om hvilken leverandør av juridiske
oppslagsverk de har best totalinntrykk av.
Kontaktinformasjon Gyldendal Rettsdata: Internett: www.rettsdata.no, e-post: [email protected], telefon: 22990420
Innhold
5 Leder
6
6 Himmelblåjurister
12 Siden sist
Himmelblå
TV-serien har gjort
Brønnøysund kjent.
14 Rolf Forsdahl
17 Juristenes ferie
18 Dommerrekruttering
20 Lønnsoppgjøret
14
Ferieadvokat
18
Dommerrekruttering
29
Sven Ole Fagernæs
38
Parkering
Mens du drar på ferie sitter
Rolf Forsdahl stand-by.
22 Drømmejobbene
25 Justervesenet
29 Sven Ole Fagernæs
32 Kontraktsjurister
34 Danske medlemstilbud
Henry Tengelsen er bekymret
over andelen advokater.
36 Hans Petter Graver
38 Trafikketaten
44 Arbeidslivet
47 Magne Skram Hegerberg
48 Fag / Meninger / Debatt
– Gunn Kathrine Stangvik
– Nadin Askeland Humlen
– Georg Einar Bellesen
– Eli F. Aubert og Mette Eriksen
55 Stilling ledig
Regjeringsadvokatens kontor
har 700 rettsaker i året.
Trafikketaten i Oslo må håndtere
illsinte bilister.
62 Nytt om navn
”
Jussen har vist seg i liten grad å være egnet som
et verktøy for å begrense samfunnskontrollen.
Årsaken til det er blant annet at juristenes interesse
ganske raskt dreies mot det å måle regelverk og praksis
opp mot gitte regelverks oppsatte minimumskrav
Georg Einar Bellesen
BØKER OG TIDSSKRIFTER fra
IS A på nor Sk
Kjetil Rimstad
Virksomhetssammenslutninger etter IFRS og GRS
Kr 490,–
Revisorforeningen
International Federation of Accountants
545 Fifth Avenue, 14th Floor, New York, NY 10017 USA
revisorforeningen.no
ISBN 978-82-7082-261-4
788270 822614
ISBN 978-82-7082-291-1
InternatIonal FederatIon oF accountants
den norske revIsorForenIng
Bokføringsloven
Konsernregnskap
ISA på norsk
En praktisk veiledning i bokføringsreglene
med konkrete eksempler og gjengivelse av lov,
forskrift og uttalelser om god bokføringsskikk.
Femte utgave er oppdatert med vårens
forskriftsendringer. Mai 2010.
Boken omhandler gjeldende internasjonale
regnskapsstandarder med fokus på IFRS 3 og
IAS 27 for regnskapsår som påbegynnes etter
juli 2009. GRS omhandles i eget kapittel
hovedsakelig med utgangspunkt i NRS (F)
Virksomhetskjøp og konsernregnskap (revidert
mars 2010). Annen utgave april 2010.
Internasjonale standarder for revisjon og
kvalitetskontroll
En samling av de internasjonale revisjonsstandardene
(ISA) og kvalitetskontrollstandarden (ISQC), som
erstatter de norske revisjonsstandardene (RS) og kvalitetskontrollstandarden (SK) fra og med revisjonen av
regnskaper for perioder som begynner 1. januar 2010
og senere. Mai 2010.
Merverdiavgift i regnskapet 2010
– en presentasjon
Merverdiavgift
i regnskapet
pr. 1. januar
2010
Kr 325,–
2. utgave
NORWEGIAN
VAT Act
Norwegian VAT Act er en engelsk oversettelse av lov av 19. juni 1969
nr. 66 om merverdiavgift. Boken er to produkter i ett: trykt bok og
elektronisk (PDF). Denne utgaven er oppdatert pr. 1. januar 2009.
Ytterligere oppdatering av eBoken kan bli gjort ved endringer som
skjer etter utgivelsen.
Norwegian VAT Act er basert på en uoffisiell oversettelse utgitt
av Det kgl. finans- og tolldepartement i 1995, revidert og oppdatert
i 2001 av Den norske Revisorforening. Senere endringer er gjort av
Den norske Revisorforening og statsautorisert translatør Douglas
Ferguson, Allegro a/s.
Kr 390,–
Kr 210,–
Other Norwegian Acts in English translation / Andre lover i engelsk
oversettelse:
Norwegian Bookkeeping Legislation
Norwegian Accounting Act
Norwegian Company Legislation
Merverdiavgiftsloven
– en presentasjon
En praktisk og nyttig presentasjon av den
nye merverdiavgiftsloven. Boken inneholder
også lovspeil, lov og forskrift. Annen utgave
februar 2010.
Merverdiavgift i regnskapet 2010
Norwegian VAT Act
Et stikkordsmessig oppslagsverk og nyttig
supplement til lover, forskrifter, meldinger og
uttalelser om merverdiavgift. Ny utgave i
januar 2010.
Ny merverdiavgiftslov 2009 i engelsk
oversettelse, i kombinert papir-elektronisk
format. Januar 2010.
aksjelovgivningen
Styrets arbied og ansvar 4. utgave
I åttende utgave er boken ajourført med lovendringer
pr. september 2009. Vedtatte lovendringer gjelder blant
annet selskapenes mulighet for økt bruk av elektronisk
kommunikasjon med aksjeeierne samt innføring av
revisjonsutvalg i allmennaksjeselskaper.
Norwegian Company Legislation is an English translation of the two
Norwegian Companies Acts:
• Act no. 44 of 13 June 1997 relating to limited liability companies
• Act no. 45 of 13 June 1997 relating to public limited liability companies
It is a combined printed-electronic book. This edition is updated as per
1 March 2010. Additional updating of the eBook may take place in the
event of post-publishing amendments.
Norwegian Company Legislation was translated in 1997 by Inter-Set
and revised in 2000 by Douglas Ferguson, Government Authorised
Translator, Allegro AS Språktjenester. Later amendments are made by Den
norske Revisorforening and Douglas Ferguson, Allegro AS Språktjenester.
Advokat Tom Larsen i Den norske Revisorforening er
ansvarlig for oppdateringen av denne utgaven.
tiske forhold knyttet
og forholdet mellom
styremedlemmenes
aling om eierstyring
Utvalg for Eierstyring
get kapittel da denne
kaper.
STYRETS
aksje
Kr 240,–
lovgivningen
arbeid og ansvar
Norwegian Company Legislation
Norwegian Company Legislation
Formålet med boken er å gi en oversikt over
hovedelementene i aksjelovgivningen av 13. juni 1997.
Det er lagt spesiell vekt på å presentere endringene i
forhold til tidligere aksjelov av 1976. Boken er rettet opp
og ajourført med de endringer som har vært underveis.
revisorforeningen.no
ISBN: 978-82-7082-277-5
ISBN: 978-82-7082-273-7
ISBN 978-82-7082-294-2
NORWEGIAN
pliktige, regnskapsførere, revisorer,
rdiavgiftsloven.
ullmektig Kari Elisabeth Christiansen,
rdiavgift Margit Kjetsaa, Den norske
ge råd.
Merverdiavgiftsloven – en presentasjon
orskrift, og disse gjengis som vedlegg
Merverdiavgiftsloven
Norwegian VAT Act is an English translation of Act no. 66 of
19 June 1969 relating to value added tax. It is a combined printedelectronic book. This edition is updated as per 1 January 2009.
Additional updating of the eBook may take place in the event of
post-publishing amendments.
Norwegian VAT Act is based on the unofficial translation published
by the Royal Norwegian Ministry of Finance and Customs in 1995,
modified and updated in 2001 by Den norske Revisorforening.
Later amendments is made by Den norske Revisorforening and
Government Authorised Translator Douglas Ferguson, Allegro a/s.
Norwegian VAT Act
Norwegian VAT Act
n kort presentasjon av den nye lovens
rielle endringene som er angitt i lov­
Kr 445,–
ISA på norSk
Internasjonale standarder for
revisjon og kvalitetskontroll
Postboks 5864 Majorstuen, 0308 Oslo
Besøksadresse: Wergelandsveien 1, 0167 Oslo
9
kere av både ny og gammel merverdi­
e frem til de parallelle bestemmelsene
m har styre, og for
Sjur Holseter
Virksomhetssammenslutninger etter IFRS og GRS
De fire forfatterne er alle statsautoriserte revisorer med lang erfaring fra revisjon av norske og internasjonale selskaper og kjenner
konsernproblematikk fra praktisk virkelighet. Helge Bettmo er
pensjonert partner og Anders Gøbel partner i Ernst & Young AS.
Rita Granlund og Sjur Holseter er partnere i PricewaterhouseCoopers AS.
5.utgave
ven
okatfullmektig Anne
ter of Management
rening.
Anders Gøbel
Konsernregnskap
Konsernregnskap
Kr 325,–
skapsførere, bokføringspliktige og offentlige
oen (Rogaland Revisjon IKS og Universitetet i
i Helen Reidulff (DIB Kunnskap AS) og stats­
& Young AS), de to sistnevnte medlemmer i
attet og praktisk oriver:
Rita Granlund
Virksomhetssammenslutninger etter IFRS og GRS
Boken er utformet slik at den er anvendelig både for praktiserende
revisorer og regnskapsansvarlige i konsern, samtidig som den
egner seg som lærebok for studenter. Boken tar for seg regnskapsstandardenes krav og belyser konsekvensene av regelverket
med praktiske eksempler.
oppdatert med lovendringen som trådte i kraft
GBS 12, samt to nye uttalelser, GBS 13 og 14.
g ansvar
Konsernregnskap
Konsernregnskap – Virksomhetssammenslutninger etter IFRS og
GRS omhandler gjeldende internasjonale regnskapsstandarder
med fokus på IFRS 3 og IAS 27. Konsekvensene av endringer i
de reviderte standardene som kom i januar 2008, omtales
summarisk. Boken vil være relevant også for selskaper som
anvender norsk god regnskapsskikk. Eksemplene som er presentert i boken, vil i det alt vesentligste være gyldige, men etter
norsk god regnskapsskikk kan også andre løsninger være mulige.
De forventede nye høringsutkast for norsk god regnskapsskikk
er ikke omhandlet i boken.
5.utgave
pril 2004 og bygget på NOU 2002:20 Ny bok­
04). Den andre utgaven, som kom i 2005, var
orskriften. Den tredje utgaven fra 2007 bygget
og supplert i samsvar med de endringene som
var gjort siden ikrafttredelsen. God bokførings­
onspraksisen var tatt hensyn til i omtalen av de
ne, og god bokføringsskikk­uttalelsene var tatt
føringsloven og forskriften.
Bokføringsloven
Bokføringsloven
sloven
Company
Legislation
Norwegian Company Legislation er en engelsk oversettelse av
de norske aksjelovene
• lov av 13. juni 1997 nr. 44 om aksjeselskaper
• lov av 13. juni 1997 nr. 45 om allmennaksjeselskaper
Boken er to produkter i ett: trykt bok og elektronisk (PDF).
Denne utgaven er oppdatert pr. 1. mars 2010. Ytterligere oppdatering av
eBoken kan bli gjort ved endringer som skjer etter utgivelsen.
Norwegian Company Legislation ble oversatt i 1997 av Inter-Set og
revidert i 2000 av statsautorisert translatør Douglas Ferguson, Allegro AS
Språktjenester. Senere endringer er gjort av Den norske Revisorforening
og Douglas Ferguson, Allegro AS Språktjenester.
Kr 275,–
Kr 500,–
Other Norwegian Acts in English translation / Andre lover i engelsk
oversettelse:
Norwegian Bookkeeping Legislation
Norwegian Accounting Act
Norwegian VAT Act
8. utgave
16297_N_Company_Legisl_omslag.indd 1
revisorforeningen.no
ISBN 978-82-7082-295-9
ISBN: 978-82-7082-288-1
17.03.10 11.02
Styrets arbeid og ansvar
Aksjelovgivningen
Norwegian Company Legislation
Kortfattet og praktisk orientering om styrearbeid i henhold til aksjelovene, regnskapsloven og revisorloven. Ny utgave i november
2009.
Boken presenterer aksjelovene på en praktisk og nyttig måte. Særtrykk av lovteksten
finnes bakerst i boken. Åttende utgave er
ajourført med lovendringer pr. september
2009.
Aksjeloven og allmennaksjeloven i engelsk
oversettelse, i kombinert papir-elektronisk
format. Niende utgave er ajourført pr. mars
2010.
Bestill bøkene på revisorforeningen.no
Alle priser er ekskl. frakt, eksp.omk. og mva.
Lave og høye forventninger
D
et har vært mye snakk om
lønnsforskjeller mellom menn
og kvinner ved årets lønns­oppgjør.
Skal man tro en undersøkelse
foretatt blant jusstudenter i Oslo og
Bergen, starter forskjellene tidlig.
Oppe i hodet på studentene. De
kvinnelige jusstudentene har rett og
slett lavere forventninger til egen
begynnerlønn enn sine mannlige
medstudenter. Forskjellen er på
rundt 25 000,- kroner i året.
U
ndersøkelsen, foretatt av
selskapet Universum, viser klare
forskjeller i prioriteringer når
studentene vurderer hva som er
drømmejobben og hvilke
forventninger man har til yrkeslivet.
Jentene ønsker seg i sterkere grad til
offentlig sektor. På listen over
drømmejobber, må man mye lenger
ned for å finne for eksempel
advokatfirmaer – enn på tilsvarende
liste for guttene. Se alle listene
lenger bak i bladet.
D
et er uansett verdt å merke seg
at offentlig sektor er sterkt
representert på den totale listen
også. Utenriksdepartementet er det
visst mange som ønsker seg til. Det
samme gjelder for
Justisdepartementet, domstolene og
ikke minst politiet – som topper
listen. Blant advokatfirmaene er det
Wikborg Rein, BA-HR, Wiersholm,
Schjødt og Thommessen som scorer
høyest. Høyt opp kommer også
regjeringsadvokaten.
R
egjeringsadvokat Sven Ole
Fagernæs er for øvrig portrettert
i denne utgaven av bladet. Han forteller at han ønsker flere kvinner ved
kontoret. – Når de unge kvinnene både
er blitt flere, og gjør det så bra på
studiene, håper jeg at vi kan få økt
kvinne­andelen, sier han. Fagernæs kan
glede seg over at Regjerings­advokaten
ligger på fjerde­plass på studentenes
drømmeliste og er et populært valg
blant de kvinnelige studentene.
D
et nærmer seg ferietid for mange
av oss. Og forventningene er
selvfølgelig høye. Men askeskyer,
streiker og matforgiftninger kan
stikke kjepper i hjulene for
feriedrømmen og en som vet mye om
feriejus er advokat Rolf Forsdahl i
Norsk Reiselivsforum, intervjuet i
denne utgaven. Han kan fortelle at
vulkan­asken fra Island vil gi mat for
jurister i årevis. Flyselskapene har
nemlig fått inn over 40 000 klagesaker.
Pakkereisenemnden og Flynemnden
rekker bare å behandle de prinsipielle
sakene. Selv kan han ikke reise altfor
langt bort i sommer­feriene. Det er
nettopp i feriene at media skriver om
ferier – og Forsdahl må kunne stille
til presseutspill, brannslukking og
spørsmål om rettigheter og plikter.
H
vis du som Forsdahl helst holder
deg innenlands denne ferien, kan
et reisetips være fantastisk vakre
Helgelandskysten. Da kan du ta turen
innom Brønnøysund og hilse på
juristene i ”himmelblålandet” vi skriver
om på de neste sidene. For eksempel
Roald Tørrissen, som kom til Brønnøy­
sund i 1976 og var eneste advokat. I dag
er det et helt jusmiljø i Brønnøysund,
først og fremst takket være Brønnøy­
sundregistrene. Og TV-suksessen
Himmelblå brukes for det det er verdt i
markeds­føringen av stedet. Den gang
de første registrene ble lagt til stedet,
var det ikke med forventninger om
noen særlig vekst i arbeidsplasser og
oppgaver. Men lave forventninger kan
heldigvis gå motsatt vei.
Ole-Martin Gangnes
redaktør
[email protected]
JURISTKONTAKT
Redaktør:
Ole-Martin Gangnes
[email protected]
Journalist:
Henrik Pryser Libell
[email protected]
Juristkontakt arbeider
etter ­redaktørplakaten og
er en del av Fagpressen.
Design/layout:
Inge Martinsen,
07 Gruppen AS
[email protected]
Annonsesjef:
Dagfrid Hammersvik
[email protected]
MediaFokus AS
Telefon: 64 95 29 11
Telefaks: 64 95 34 50
Utgiver:
Abonnement:
Kr 420,- pr. år (9 utgivelser)
Forsidefoto:
Hans Olav Elsebø
Redaksjonen forbeholder seg
retten til å redigere eller
forkorte innlegg.
Teknisk produksjon:
07 Gruppen AS, Aurskog
Innsendt stoff til neste nummer
må være redaksjonen i hende
innen 16. august 2010.
Redaksjonen avsluttet
8. juni 2010
n:
aksjone
Tips red
s.no
omg@ju
03 50 19
2
2
r
elle
24 83 52
mob. 48
onser:
For ann
.no
@online
m
dham e
1
1
9
2
5
tlf.: 64 9
”
Det var ingen som
så for seg den veksten
vi har hatt
Der ingen skulle tru
6
Juristkontakt 5 • 2010
Foto: Hans Olav Elsebø
…at det var
så mye jobb å få
Brønnøysund er kjent for
sine registre – og i TV-suksessen Himmelblå var Helgelandskysten scenen. Da
Roald Tørrissen kom til
Brønnøysund i 1976 var han
eneste advokat. I dag rommer det lille stedet sorenskriver, advokatkontorer,
tingrett og selvsagt Brønnøysundregistrene - med over
tjue juriststillinger.
Av Henrik Pryser Libell
– Da jeg kom her som advokat i 1976
hadde det ikke vært advokat i Brønnøysund på flere tiår.
Sorenskriver Roald Tørrissen i
Brønnøy tingrett husker tilbake da
han ankom det lille tettstedet i SørHelgeland for 34 år siden. Det som
trakk ham til et sted så langt vekk fra
alle naturlige juristarbeidsplasser var
en kvinne.
– Min kone er fra Brønnøysund. Vi
flyttet hit som et eksperiment for å se
hvordan det var å bo her, sier han.
Tre tiår senere varer eksperimentet fortsatt.
– Hvis man liker båtliv og friluftsliv er det et godt sted å bo, konkluderer han.
Og er man jurist, er det heller ikke
et vanskelig sted å få jobb.
Året etter Tørrissens ankomst,
kom det ytterligere en advokat, og i
dag er det tre praktiserende advokater
på stedet. Så kom Løsøreregisteret,
der Tørrissen tok jobb. Da han begynte der i 1979 var han registerets eneste jurist - i en forsamling på 20 ansatte. Nå er det over 550 ansatte og over
20 jurister i Brønnøysundregistrene.
Det ingen overdrivelse å påstå at
Tørrissen er ansvarlig for mange av
stillingene. Tørrisen var direktør for
Brønnøysundregistrene i 15 år. Siden
1994 har han vært sorenskriver i
Brønnøy tingrett. Når han om ikke
altfor lenge går av med pensjon, kan
han se tilbake på et yrkesliv som har
forandret den lille bygda fullstendig.
– Det var registeret som gjorde
forskjellen, sier han.
Enorm utvikling
– I min tid var Brønnøysund som
arbeidsplass ukjent land for jurister.
«Hva gjør jurister der?» tenkte man.
Men man så straks at administrasjonen krevde jurister. Likevel var det
først langt ute på 1980-tallet at vi
fikk lokale jurister. Da var det var
mest ferske jurister som hadde en
spesiell datainteresse, sier han.
Det har endret seg. Nå kan jo alle
data.
– Mange nye jurister er vel mer
fortrolig med lovdata enn lovboken,
smiler Tørrissen.
Han reflekterer over endringene.
– Det har vært en enorm utvikling
på alle måter. Den gang løsøreregisteret ble lagt hit, var Bill Gates bare
tjue år og en datamaskin noe som
krevde luftavkjølte rom og sikkerhetsforanstaltninger. En minimaskin
som hele registeret ble drevet på, tilsvarer en tidel av en moderne
hjemme-PC.
Hadde man forutsett veksten i
registrene, og utviklingen innen IT, er
det ikke sikkert at myndighetene hadde lagt en så stor offentlig arbeidsplass til et så lite sted, langt fra nærmeste større by.
– Det var ingen som så for seg den
veksten vi har hatt i registeret. Man sa
at når bilpanten kom, så kunne kanskje registerets størrelse dobles og bli
til 30-40 arbeidsplasser.
Registeret var da så lite at det var
underlagt domstolen. På papiret i
1998, da registeret ble egen etat, var
derfor Brønnøy tingrett med 125
ansatte for en tid landet største tingrett etter Oslo, ifølge Tørrissen.
Mortfikasjon
Selv gikk han tilbake til tingretten i
1994, som sorenskriver.
Roald Tørrissen kom til Brønnøysund
som eneste advokat i 1976. Som
­tidligere leder av både Brønnøysundregistret og nåværende sorenskriver
har han skaffet det lille stedet mange
jurist-arbeidsplasser.
– Det var deilig å jobbe med faget
igjen. Det ble mye administrasjon på
registeret. 70 prosent av tiden min går
nå med til å dømme, sier han.
Nå er det fem ansatte jurister i
domstolen, og ikke bare to, slik
Brønnøy tingretts størrelse skulle tilsi
– med vel 30 sivilsaker og vel 30
straffesaker i året og med et sogn på
vel 13 000 mennesker.
De mange stillingene skyldes blant
annet Tørrissens idé om å sørge for å
få alle landets mortfikisasjonssaker til
Brønnøysund.
Domstolen i havgapet har cirka
1500 mortifikasjonssaker i året - en
vesentlig del av arbeidsmengden.
– Hvordan fikk dere mortifikasjonssakene lagt hit?
– Da de endret tinglysningsloven,
og overførte alle saker til Statens
kartverk i Hønefoss i 2008, glemte de
å overføre mortifikasjonssakene til
retten i Ringerike. Mortifikasjonssakene var tidligere spredt utover hver
enkelt tingrett. Det var vel en forglemmelse å ikke legge dem til Ringerike, og det brukte vi til å argumentere for å samle sakene her, hvor vi har
kompetanse. Så nå kan man ha en hel
liten juridisk karriere her i Brønnøysund alene, sier Tørrissen, - og har vel
bevist det med sin egen.
Juristkontakt 5 • 2010
7
Bruker TV-serien i rekruttering
Gjennomsnittsalderen på
juristene i Brønnøysundregistrene er lav. Interessen
for båtliv er høy. Arbeidsplassen på Helgelandskysten
bruker TV-serien Himmelblå
for å rekruttere.
TV-serien som utspilte seg på øyene
og områdene rundt Brønnøysund
brukes til å reklamere for Brønnøysund som sted.
– Det er i alle fall blitt lettere å
forklare hvor Brønnøysund er og
hvordan det ser ut her, sier Marita
Hauglid i markedsavdelingen i
Brønnøysundregistrene.
Jobbene her har tiltrukket seg
­særlig unge jurister. En av dem er
­Elisabeth Løvland. Hun har jobbet i
næringsavdelingen siden september
2008, og kom dit rett fra jusstudiet i
Bergen.
– Valget var litt tilfeldig egentlig.
Jeg skulle bli politijurist, sier hun.
Og det kan hun ennå bli. Men jobben i registeret er altså blitt førstejob-
Juristene Elisabeth Løvland, Dag Inge Mjelde og Sverre Hovland kom alle rett
fra studiet i Bergen til jobb i Brønnøysund. Hovland planla å bli i seks måneder
og har vært der i 13 år.
ben. Løvland sier hun har falt pladask
for både registerjobben og stedet.
Èn av mange oppgave er å registrere nye årsregnskap.
– Alle tror at man bare plotter inn
informasjon her, men det er mye mer
komplisert enn som så. En del informasjon kan ikke bare punches, for det
er ikke alltid innkommende informasjon er like enkel å forstå. Da avklarer
juristene, forklarer Løvland.
Hun gjør vanlig saksbehandling,
men går også vakter som «vakthavende jurist», en tjeneste registeret har
for å svare på spørsmål som førstelinjen ikke klarer å svare på. Brønnøysundregistrene har hatt en slik juristtelefon siden 1994.
Advokater spør
– Mange av de vanskeligste spørsmålene kommer fra advokater, forteller
Løvland.
– Hva spør advokatene om?
– Alt fra hvor i en lov de finner den
og den bestemmelsen til mer konkrete
spørsmål knyttet direkte til frist for
avholdelse av generalforsamling i for-
Kommer i privatfly
Forretningsadvokater som
ankommer med chartret fly
på nyttårsaften er blitt et
sjeldnere syn etter internett.
Klokken 12 den 31.12. hvert år. Da
stenger Brønnøysundregistrene for året,
og det har hendt at folk har gått langt
for å rekke den magiske fristen.
– For noen år siden kom det en bruker
i privatfly for å få registrert meldingen før
årsskiftet, forteller jurist Sverre Hovland.
– Slike ekstremer er sjeldnere etter
8
Juristkontakt 5 • 2010
at alt ble elektronisk, men vi opplever
fortsatt at det kommer en del advokater
og andre for å levere papirene med rutefly i dagene før jul eller i romjula.
– Vi er nok den offentlig etaten som
jobber hardest i jula, sier Hovland, og sier
det hender folk er på jobb før klokken
syv for å få ting ferdige før børsen åpner.
– Det hadde nok vært en lenger kø
av advokatfullmektiger om vi var i Oslo,
sier Hovland, som på sine 13 år, og med
fremveksten av Altinn.no, ser at det som
før kom på papir nå i stadig økende grad
kommer inn elektronisk.
– Vi er så fleksible som vi kan for å
yte mest mulig service innenfor regelverket. En gang var det to flyselskap som
skulle fusjonere, og gjennomføringen
ønsket de av ulike årsaker registrert
akkurat ved midnatt, for da hadde ingen
av dem fly i lufta, sier han.
– Hvem er det som leverer personlig,
og ikke elektronisk?
– Det er vanskelig å si. Men det er jo
i noen tilfeller meldinger som er svært
viktig å få registrert på en bestemt dato.
For eksempel børsnoteringer, store refinansieringer og tinglysninger som de vil
være helt sikre på at er levert og mottatt
innen fristen, sier Hovland.
hold til en fusjon. I blant ber de oss se
gjennom meldinger på forhånd. Eksempelvis i forbindelse med store transaksjoner som involverer børsnoterte selskap.
Vi foretar ingen forhåndsgodkjennelse,
men hjelper til med sjekklisten for at
meldingen skal gå så greit som mulig
gjennom saksbehandlingen, sier hun.
Dag Inge Mjelde kom også til
registeret rett fra studiet i Bergen.
Han har jobbet der siden mai 2008.
– Registeret tilbød fagområder fra
jusen jeg var interessert i, som patentrett, tinglysningsrett og familierett,
forteller han.
Mjelde arbeider i løsøreavdelingen, som blant annet teller løsøreregisteret, konkursregisteret og
gebyrsentralen.
Juristene er rådgivere ved de registrene og avdelingene de jobber, og de
behandler klager på vedtak.
– Det er en snittalder på juristene
her på rundt 30 år, og et ungt miljø.
Det er et svært sosialt miljø, særlig
innad på avdelingene, med mange
som ikke er herfra opprinnelig og som
er i samme livssituasjon, forteller de.
– Vi er flinke til å gå på tur, sier
Løvland.
– Fjellturer, legger Mjelde.
– Padle kajakk, sier Løvland
– Sykling, sier Mjelde.
Og konserter, er begge enige om.
”
Det er et svært
sosialt miljø
Fra studiet
Jurist Sverre Hovland, underdirektør
og leder for næringsavdelingens rådgivere, bekrefter at det alltid har kommet flest unge jurister til registeret.
Inkludert ham selv
– Jeg skulle bli her i seks måneder.
Det er 13 år siden nå!
– Hva skjedde?
– En kvinne, smiler han, og bekrefter at det ikke er utypisk at juristene på
registeret ofte kommer rett fra studiet.
Hovland sier at mye av arbeidsoppgavene for jurister handler om å
få jus og IT til å fungere sammen.
– Det er ikke bare finspisset jus vi
driver med, men også utvikling av
rettslige beslutningssystem. Det er
mange kontroller som er bygget inn i
både registersystemene og elektroniske innrapporteringsløsninger. Her
kommer juristene inn, forklarer han.
– Når det for eksempel innføres en
regel om 40 % av hvert kjønn i styrene, blir det registerets oppgave å kontrollere dette i praksis, og her må
Konkurser og nyregistreringer
Brønnøysundregistrene
­fungerer som et slags
­barometer på finanskrise.
Siden høsten 2008 har konkursregisteret
måttet ta inn to, tre nye ansatte for å få
unna det rekordhøye antallet konkurser.
Nyregistreringer derimot, har falt.
– Nå for tiden opplever vi en økning
i antall tinglyste salgspant, det vil si at
det blir solgt biler som aldri før, forklarer
jurist Dan Inge Mjelde.
– Om det er et krisetegn eller et godt
tegn vet jeg ikke.
Hovland sier at Brønnøysundsregistrene har rasjonalisert arbeidet for bobestyrerne av de mange konkursboene.
Konkursboet tildeles automatisk organisasjonsnummer i enhetsregisteret og det
åpnes en egen boside i Altinn, hvor
bostyrer får tilgang til informasjon fra
Brønnøysundregistrene og som også kan
benyttes til å informere kreditorer og
andre interessenter om bobehandlingen.
jurister og IT-folk jobbe sammen for å
lage automatiske kontroller som ivaretar lovens krav.
Et annet eksempel var innføringen
av samvirke med samvirkeloven.
– Det var en ny selskapsform. Da
er det blant annet juristene som må
være med å bestemme hvilke opplysninger som skal inn i registeret, hvilke
kontroller som skal bygges inn, hvilke
brev og rapporter som skal genereres,
og ulike former for oppfølgning. Vi
har en dyktig IT-avdeling greier å
implementert lovendringer i saksbehandlingssystemene innen de trer i
kraft, sier Hovland som mener at
registerets suksess baserer seg på den
vellykkede samhandlingen mellom it,
jus og saksbehandling.
Brønnøysundregistrene
• 440 271 bedrifter og foretak
leverte rapport gjennom
Altinn i 2009.
• 922 700 var tallet på juridiske
enheter i Enhetsregisteret
• 6303 nye enkeltmannsforetak
• 12842 nye aksjeselskaper
• 2275 foretak ble sendt til tingretten. Den viktigste årsaken
var manglende revisor.
• 4985 konkurser, 1490 tvangsavviklinger ble registrert
• 798 432 868 290 norske kroner var summen det ble tinglyst hefter for
• 509 290 telefoner eller forespørsler kom til Altinn, Opplysningstelefonen og
Narviktelefonene.
• 551 var ansatt.
• 430 036 norske jegere stod i
jegerregisteret
• 189 sekunder tok en gjennomsnittlig samtale på
Altinns brukertelefon
• Inntekter: ca. 630 millioner.
• Utgifter: ca. 390 millioner
(Kilde: Årsrapport for Brønnøysundsregistrene 2009)
Juristkontakt 5 • 2010
9
Lovbasert arbeidsplass
”
Begge direktørene i Brønnøysundregistrene har vært
jurister.
– Topplederjobben krever ikke i seg
selv jus, men det er jo en fordel med jus
fordi vi springer ut av en veldig juridisk
oppdragsgiver, sier Erik Fossum, direktør for Brønnøysundregistrene.
Selv om Fossum ikke opplever at
han bruker juristen i seg i den daglige
ledelsen, er han glad for å ha det som
bakgrunn ved en så lovbasert
arbeidsplass.
– Jus er jo Norges høyeste
allmennutdanning.
Også hans forgjenger i jobben var
jurist.
– Direktørjobben innebærer mye
forvaltning og ledelse og mindre jus. I
en så stor organisasjon med gode
jurister lar man heller juristene stå for
den juridiske jobben, sier han.
Men selv var han som han kaller
det «skikkelig jurist» i én viktig fase av
direktørjobben. Det var i 1993, da
han forfattet det meste av stortings-
Brønnøysundregistrene
er i verdenseliten når det
gjelder registerdrift
– Med den loven, og måten vi har
utviklet registeret på etterpå, fikk vi
til det mange andre land ikke har
klart og mange har ønsket å kopiere;
ett samlet sentralt register. Fordelen
er at informasjonen kan fordeles ut
igjen derfra, og dermed spare mange
offentlige etater for arbeid og bedriftene for flere innleveringer, sier han.
Altinn
Jurist Erik Fossum er direktør på
Brønnøysundregisteret og har skrevet
store deler av Enhetsregisterloven.
Han er stolt av at Altinn skal stilles ut
på verdensutstillingen i Shanghai.
proposisjonen som siden ble
enhetsregisterloven.
Loven dannet grunnlaget for registeret i dag.
Han mener Brønnøysundregistrene
gjør et viktig arbeid for å samordne
næringslivets oppgaveplikter.
– Oppgaveregisteret har oversikt
over hvilke opplysninger de ulike
registrene og etatene krever fra de
næringsdrivende og sammenligner
skjemaer de ulike etatene sender ut,
forklarer Fossum.
Dersom to eller flere etater stiller
de samme spørsmålene til samme
Eget postnummer- og kontor
Brønnøysundregistrene mottar så mye post
at arbeidsplassen har sitt eget postnummer
og eget postkontor med tre ansatte.
Da Posten nedbemannet i Brønnøysund, fikk noen av de ansatte i stedet
jobb på registerets eget postkontor.
Der er det nemlig behov for sortering. I gjennomsnitt mottar postnummer
8910; som er helt eget for registeret,
rundt tjue kasser med post hver dag.
Rekorddagen hittil, var tirsdag 27.
desember 2005, da postkontoret mottok
50 kasser med post på én dag.
Hver morgen skal post åpnes, sorteres og scannes. For å få unna all jobben
10
Juristkontakt 5 • 2010
har noen av saksbehandlerne rullerende
vakter i poståpningsrommet.
Selv om det meste av posten scannes
inn, er det et unntak for tinglysningene.
De må mikrofilmes.
– Er ikke det gammel teknologi?
– Jo, men det står i tinglysningforskriftens paragraf 19 at vi skal mikrofilme
alt som kommer inn. Vi har mikrofilmet
alt innkommende materiale siden 1982.
Vi prøvde oss overfor Justisdepartementet for å høre om det var greit å scanne, i
stedet for å mikrofilme, men det var
blankt avslag. I så fall måtte vi både scanne og mikrofilme, sier Dag Inge Mjelde.
typer bedrifter, skal etatene samarbeide om å spørre bare én gang,
Dette prinsippet, gjennomført med
internett og IT, ble til tjenesten Altinn.
no, som åpnet i desember 2003. 14.
juni i år lanseres Altinns generasjon to.
– Ingen andre land har et Altinn.
Brønnøysundregistrene er i verdenseliten når det gjelder registerdrift, hevder Fossum.
– Hvem fant på navnet «Alt-Inn»?
– Det kommer faktisk fra Alternativ innrapportering. Vi tenkte på å
endre det, for det er jo ikke bare
informasjon inn, men også ut. Men nå
har jo navnet festet seg og blitt et velkjent begrep.
Fossum har vært med fra starten
da registrene ble egen etat.
– Vi startet virkelig fra scratch. Vi
hadde ikke en gang skikkelige lokaler.
Ledelsen var spredt i midlertidige
kontorer mens huseiers lager ble bygd
om for å huse oss, forteller han.
Da var fjellveggen utsikten fra
kontoret hans. Nå er det havgapet
som åpner seg over Brønnøysund.
Men selv om utsikten har endret
seg har entreprenørånden fra
1980-tallet holdt seg, mener Fossum;
– Vi drev nybrottsarbeid da, og vi
gjør det ennå.
– Systemet overlever en krig
Med et så stort register
­samlet på ett sted, blir konsekvensene store for norsk
næringskiv og forvaltning
hvis systemet skulle svikte.
Uten Brønnøysund stopper Norge.
Det får i alle fall problemer.
Hele Norge er direkte eller indirekte avhengige av to datamaskinrom
i Brønnøysund. Nylig ble registrene
oppgradert sikkerhetsmessig til nasjonal kritisk infrastruktur.
– Hva hvis noe skjer med Brønnøysund, fysisk?
– Vi har en omfattende beredskapsplan. For det første er datasystemene og
maskinene hvor informasjonen er lagret,
svært godt sikret som de er. Skulle vi
oppleve strømkutt har vi nødaggregater.
I tilfelle en større ødeleggelse ved brann
eller krig, hvor alt her ved hovedkontoret blir jevnet med jorden, så vil vårt
andre maskinrom ta over. Hvor det
befinner seg vil jeg ikke oppgi, men vi
har planer selv for det verste scenariet,
sier direktør for Brønnøysundregistrene,
Erik Fossum til Juristkontakt.
Det ble ikke streik i år, men
muligheten ga direktøren og ledelsen
en skikkelig støkk.
– Forrige streik var da AF tok ut
30 stykker til streik for mange år
siden. Resten av året slet registrene
med restanse, forklarer Fossum.
I dag er det enda flere prosesser
som daglig går gjennom registrene, og
langt flere enn 30 som kunne gått fra
jobb på dagen i tilfelle arbeidskonflikt. 206 av registerets 550 ansatte
var tatt ut til streik i første runde,
over 300 i andre.
– En streik her lammer ikke bare
registeret, men alle selskapene som er
avhengig av det. Det vil føre til at feil
som rapporteres inn ikke blir rettet
opp løpende, og fører til en enorm
restanse når streiken er over, som er
vanskelig å hente inn igjen, sier han.
– Vi tåler bare et døgns nedetid, så
er situasjonen uholdbar. De økonomiske konsekvensene i hele samfunnet blir fort enorme.
«Ingen vil bosette seg der»
Justisdepartementet trodde ikke at jurister ville flytte til Brønnøysund for å jobbe ved et register.
I dag er det 21 jurister ved Brønnøysundregistrene. I 1979 var det bare én. I
1984 var det bare en håndfull.
– I 1984 sa Justisdepartement at vi
nok kunne glemme å få flere jurister enn
vi alt hadde. For det var vel ingen jurister som ville bosette seg i Brønnøysund?
Det forteller juristene som har vært
ved registeret siden starten. Men der tok
Justisdepartementet åpenbart feil.
Og flere jurister kan det bli
fremover.
– Det blir nok like stort behov for
jurister fremover, om ikke mer, sier jurist
Sverre Hovland som leder rådgiverstaben i næringsavdelingen.
– For til tross for mer automatisering
av saksbehandlingen, trengs det desto
flere jurister for å utvikle og vedlikeholde et rettslig informasjonssystem som
dekker alle våre 17 registre.
Han sier registrene forholder seg til
vel 120 lover og 90 forskrifter, etter
juristenes egen opptelling.
Juristkontakt 5 • 2010
11
Siden sist
«Er Norge en frihavn for krigsforbrytere?»
Det var spørsmålet da Røde Kors
inviterte til debatt.
Mats Harlem
Politioverbetjent i etterforskningsavdelingen for særskilte
internasjonale forbrytelser i
KRIPOS, Kjærsti Helland,
statssekretær i justisdepartementet og tidligere statsadvokat ved spesialembetet for
krigsforbrytelser, Pål Lønseth,
Balkan-professor ved Universitet i Oslo, Svein Mønnesland og leder for
folkerettsesjonen i Røde Kors, Mads Harlem deltok.
Alle har vært sentrale under innføringen av
lovendringene fra 2008 som har gjort de
første internasjonale krigsforbrytersakene
mulig i Norge. Lønseth var aktor under den
første saken, og Helland har etterforsket i
sakene.
– Det er tidkrevende, ressurskrevende
etterforskning og komplisert jus. Til tross
for at vi har rekruttert erfarne etterforskere
og jurister, har få spisskompetanse på feltet fra før. Hver sak og hvert land er nybrottsarbeid. Sakene er ofte gamle, vitnene
er påvirket, noen emner er tabubelagte,
myndighetene og rettsvesenene i andre
land opererer annerledes enn Norge og
ikke minst er det en sterk etnisk konflikt,
der det er vanskelig å vurdere objektivitet.
Og vitner som selv har blod på hendene kan
bli sparsomme med opplysninger, sa Helland.
– For retten er det en utfordring å forstå
konteksten de påståtte overgrep skjer i. Om
det ikke er vanskelig nok for aktorat og politi som bruker etterforskningen til å forstå,
så skal en domstol behandle dette på åtte
uker, sa Lønseth, som mente sakene først
og fremst bør påtales og dømmes i landene
der krigsforbrytelser ble begått.
Begges innlegg var et indirekte nei på
spørsmålet om Norge som en frihavn. Selv
om Harlem og Mønnesland ga Norge ros for
innføringen av 2008-loven - og for å ha gått
foran på flere punkter, blant annet ved å
heve grensen for barnesoldatbegrepet fra
15 til 18 år – etterlyste Harlem anerkjennelse av at krigens rett skal gjelde i flere
12
Juristkontakt 5 • 2010
væpnede konflikter enn de mellom stater.
Lønseth svarte på kritikk fra Mønnesland
om at loven fort kan bli skuebrød, fordi foreldelsesfristen i mange saker er ti år, og etter 2010 er det få saker som ikke er foreldet.
– Det stemmer at vi har en foreldelsesfrist, men for de forhold som hadde strafferamme over 15 år, så er foreldelsesfristen
hele 25 år. Siden den regnes fra 2008 betyr
det at vi kan etterforske saker tilbake til
1983. I saker der strafferammen er under
15 år, vil det bli et problem, men prioriteringen vil være slik at vi bare kan ta de alvorligste sakene uansett, sa Lønseth.
Til dette innvendte Harlem at norsk lov
ikke er i samsvar med folkeretten og at folkeretten sier at statene ikke skal ha noen
foreldelsesfrist for krigsforbrytersaker.
Dette var Lønseth prinsipielt enig, men
mente at både jusen rundt den tidligere
straffeloven, Grunnloven og de europeiske
menneskerettskonvensjonene hindret Norge fra å fjerne all foreldelse, selv på visse
typer alvorlige saker. Harlem kritiserte
også bestemmelsene om å gjøre unntak for
reglene i krig ved bruk av terror og terrorliknende handlinger.
– I en internasjonal væpnet konflikt kan
man ikke snakke om terror, men i konflikter
ellers kan man snakke om terror. Da lager
man politikk av et område som regulert av
felles regler.
Det er ikke min mening å legitimerer at Taliban skal ha rett til å angripe norske soldater, men Røde Kors mener at regler for krig
også må gjelde for Taliban, så vel som Norge, sa Harlem.
Røde Kors og Røde halvmåne ønsker
tilgang til begge sider i en væpnet konflikt.
– Respekterer Taliban regelverket? Nei,
de bryter det. Men de overholder det også.
Ellers ville ikke Røde Kors fått tilgang på
Taliban-sykehus i Afghanistan, sa Harlem.
På dette svarte Lønseth at det ligger det
mange uavklarte rettslige spørsmål der.
– Men prinsipielt mener jeg at når en
organisasjon jobber systematisk med regelbrudd, da mener jeg at man må begynne
å se på terrorbestemmelsene.
Lagdommer vant
nynorskpris
Lagdommer
Asbjørn Nes
Hansen i Agder lagmannsrett
har fått Juristmållagets
pris for 2009.
Prisen går til
jurister som har jobbet aktivt for å utvikle
nynorsk innenfor jusfeltet. – Nes Hansen
har vært et forbilde for dommere og andre
jurister som ønsker å skrive nynorsk jus.
Høyesterettsdommer og forfatter av den
nynorske juridiske ordlisten, Karl Arne Utgård, er blant dem som har brukt dommene fra Nes Hansen og søkt råd hos ham,
skriver Mållaget på sin hjemmeside om
grunnlaget for tildelingen. Hansen har
vært dommer i Agder siden 1989 og brukt
nynorsk i embetet siden da. I fjor fikk jusprofessor Kåre Lilleholt Juristmållagets
pris, som har vært utdelt siden 2006.
Bedriftsjuristenes
første årsmøte
Bedriftsjuristene, bedriftsjuristenes egen
forening under Juristforbundet – Privat,
hadde sitt første årsmøte 10. mai, og styret
består av Erik Normann Warberg (leder),
Lillann Bugge, Gjertrud S. Helland, Cecilie
Kjelland og Knut B. Kjøsnes. Varamedlemmer er Frode P. Ettesvoll og Thomas Zandjani. Bedriftsjuristene arrangerte samtidig
en temakveld om samfunnsansvar.
vw
Juristforbundet – Privat
vil ikke endre arbeidstidsregler
I etterkant av Arbeidstilsynets tilsyn
av advokatbransjen, mener Advokatforeningen at arbeidstidsreglene må
endres for å gi ”større fleksibilitet
enn dagens regelverk gir”. Juristforbundet – Privat ser ikke behov for
lovendring. – Uforståelig at Advokatforeningen allerede nå varsler at de
ønsker en endring av lovens arbeidstidsbestemmelser. Først når firmaene har praktisert loven over noe tid,
vil man kunne ha grunnlag for å vurdere behovet for lovendring, sier
Henry Tengelsen.
Arbeidstilsynet har i vår avsluttet de siste
sakene etter tilsynene hos flere advokatfirmaer vedrørende overholdelse av arbeidsmiljølovens arbeidstidsbestemmelser.
Firmaene som ble gitt pålegg har akseptert og innrettet seg etter påleggene,
opplyste Arbeidstilsynet til Juristkontakt
tidligere i år.
Men Advokatforeningen varsler at foreningen nå vil jobbe for å endre regelverket.
– Spørsmålet er om regelverket er egnet
for kunnskapsvirksomheter. Det er jo en politisk debatt, sier generalsekretær Merete
Smith i Advokatforeningen til Advokatbladet.
– Vi er klar over at det ikke er politisk
vilje til å foreta noen endringer nå. Men vi
mener likevel at det er behov for enkelte
endringer for kunnskapsbransjene. Vi har
tatt kontakt med andre bransjer, og Advokatforeningen vil følge opp for å se om det
er mulig å få til en regelendring som gir
noe større fleksibilitet enn dagens regelverk gir, sier Merete Smith.
Leder av Juristforbundet – Privat, Henry
Tengelsen, er ikke enig i at det trengs en
slik endring nå.
Juristkontakt for bare
noen tiår siden ...
Juristkontakt for 40 år siden
”For at de statsansatte i sykdomstilfelle ikke
skal risikere å gå glipp av hele sin ferie, har
Lønns- og prisdepartementet gitt fagadministrasjonene adgang til å samtykke i overføring av 4. ferieuke til det påfølgende ferieår
hvor avviklingen av ferien er blitt forhindret på
grunn av legitimert sykdom.”
(Du mister ikke lenger ferien ved sykdom)
– Tilsynene, og debatten i kjølevannet
av disse, viste at advokatbransjen i en årrekke hadde neglisjert lovens bestemmelser. Firmaene som ble gitt pålegg, har
akseptert og gitt utrykk for at det er mulig
å praktisere lovens arbeidstidsbestemmelser. Vi tror at tilsynene har medført en
holdningsendring i advokatbransjen og at
man innretter seg etter loven. Det er derfor viktig at loven får virke i advokatfirmaene. Vi forventer også at Arbeidstilsynet
fortsatt vil ha et øye til bransjen, for å se
om loven også følges over tid, sier Tengelsen.
– Det er uforståelig at Advokatforeningen allerede nå varsler at de ønsker en
endring av lovens arbeidstidsbestemmelser. Først når firmaene har praktisert loven over noe tid, vil man kunne ha grunnlag for å vurdere behovet for lovendring,
sier han.
– Fra NJ-Privats side ser vi for tiden
ikke behov for å endre gjeldende lovgivning. Loven har en innebygd fleksibilitet.
Gjennom å etablere tariffavtaler er det
mulig å finne løsninger som er godt tilpasset en kunnskapsarbeidsplass.
Juristkontakt for 30 år siden
”Utviklingen av EDB-teknikken har på en eksplosiv måte utvidet mulighetene for å registrere og bruke personopplysninger.”
(Direktør Helge Seip i Datatilsynet om bakgrunnen for den såkalte Dataloven)
Juristkontakt for 20 år siden
”Jeg finner det uheldig at Dommerforeningen
stadig forteller oss at rekrutteringen til dommerstanden er elendig. Dette er, gitt en slik
generell form, ikke riktig. (…) Det rettsøkende
publikum som dommeren daglig er i kontakt
med, får heller ikke en øket respekt for dommergjerningen og dommerstanden gjennom
formannens stadige nedvurdering av sine kolleger.”
(Justisminister Else Bugge Fougner)
Juristkontakt for 10 år siden
”Forholdet til ytringsfriheten er like meget et
holdningsspørsmål som et rent juridisk
spørsmål. De tre fellende dommer mot Norge
er pinlig for den norske stat, Norges Høyesterett og det toneangivende juridiske miljøet.”
(Advokat Pål W. Lorentzen etter EMD-avgjørelse
om ytringsfrihet)
V i o V e r s e t t e r j u r i d i s k e d o k u m e n t e r f o r j u s t i s d e pa r t e m e n t e t, o V e r
1 0 0 a dVo k at ko n to r e r , r e t t s i n s ta n s e r o g p o l i t i d i s t r i k t oV e r h e l e l a n d e t.
tlf: 22 47 44 00, e-post: [email protected], www.amesto.no
Juristkontakt 5 • 2010
13
– Lavprisflyene skapte et
paradigmeskifte i reiselivet,
forteller Rolf Forsdahl.
20 år som
Av Henrik Pryser Libell
Til tross for vulkanaske og 11. september; det var lavprisflyselskapene
som skapte den største endringen for
reiselivsbedriftene i de siste to tiårene. Advokat Rolf Forsdahl har ledet
bransjeorganisasjonen siden 1990.
– «Dette er bare fritidsselskaper»
sa de store flyselskapene da Ryanair
og EasyJet kom i 1997, forteller Rolf
Forsdahl i Norsk Reiselivsforum.
De tok feil. I løpet av få år hadde
den typen selskaper snudd både flytrafikken, flybransjen og reisebyråbransjen på hodet.
– De store flyselskapene sliter
ennå med å omstille seg til den nye
virkeligheten, mener Forsdahl.
Reisebyråene har klart det bedre,
etter hans vurdering, ved å gå over til
færre ansatte og mer bruk av internett. Norsk reiselivsbransjes omsetning er rekordhøy per hode; 40 milliarder kroner - delt på 2500 ansatte.
Rolf Forsdahl
• Reiselivsdirektør i HSH og
leder av Norsk Reiselivsforum
• Cand. jur: 1975
• Juridisk karriere: Advokat Torkildsen & Torkildsen 1975-78,
juridisk konsulent i NAF 19761986, direktør for Bjerke travbane 1986-88, juridisk sjef i Finansdivisjonen i UNI 1988-1990,
leder i Norsk Reislivsforum fra
1990 (og verv i ledelsen i HSH)
• Favorittferie: Skjærgården og
bilturer i Europa/Norden – fortrinnsvis i en liten Alfa Romeo
Spider med cab’en nede
14
Juristkontakt 5 • 2010
Rolf Forsdahl har ikke selv kunnet dra på en lang sommerferie siden 1990; han
må oppholde seg et sted det går an å dra tilbake fra på kort varsel. – Det er jo
nettopp i feriene media skriver om ferier, sier han. For familien blir det derfor
som regel hytteturer i skjærgården og bilturer i Norden og Europa.
Når Forsdahl tror blod vil flyte blant
selskapene i flybransjen, før markedet
stabiliserer seg med færre flyselskaper,
er det fordi han tror Europa kopierer
utviklingen i USA, der dereguleringen
begynte allerede på 1970-tallet.
I USA begynte det med det lille
selskapet South West Airlines, basert i
Phoenix i Arizona. Ved å fly passasjerer for en brøkdel av prisen sammenliknet de store selskapene, nesten som
ved busstransport, tok både de og flere nye selskaper innersvingen på
PanAm, Delta og Continental.
– Der det før ble flydd via noen
store havner, og i visse mønstre sørnord og øst-vest, fylte småselskapene
inn nye ruter, forklarer Forsdahl.
Antall flyselskaper ble mangedoblet i en periode, men i dag er det
færre flyselskaper i USA enn før dereguleringen. Men prisene er blitt permanent lavere.
– Før lavprisselskapene kom til
Europa var det regelrette karteller i
luften. Konkurransen var illusorisk.
Hvis et flyselskap ønsket å bygge nytt
og fancy hovedkvarter, så bare la de på
prisen. Da reell konkurranse kom,
måtte de kaste all tidligere kommersiell tankegang overbord, og de sliter
med dette ennå. Selskapene hadde lagt
seg til lønnsnivåer og kostnader som
ikke lot seg forene med konkurransen
de ble stilt overfor, sier Forsdahl.
Han tror prisene vil gå noe opp
igjen når røyken har lagt seg, men
ikke tilbake dit de var.
Rettigheter
Reisebyråene opplevde også endringene som et paradigmeskifte. De gikk
fra å få inntektene som provisjon av
flyselskapene, til å selge over nett og
tjene penger på å finne den billigste
reisen for kunden direkte.
reiselivsjurist
”
Før lavprisselskapene
kom til Europa var det
regelrette karteller i luften
– Hele forretningsmodellen måtte
endres. Alt det kommersielle og juridiske skiftet karakter, sier Forsdahl.
Han måtte omstille seg selv også,
men det hadde han allerede erfaring
med fra da han gikk fra advokatbransjen og NAF til reiselivet. Han hadde
ikke erfaring med feltet fra før - og
hadde heller ingen planer om å forbli
der.
– Imidlertid har det vært så mange
spennende problemstillinger, og er
det fortsatt, så jeg har ingen planer
om å forlate feltet, sier, Forsdahl.
Han mener han tok med seg juridisk tenkning inn jobben, og at bransjen har vunnet på det. Først og
fremst gjaldt det fokus på rettigheter.
– Jeg var den første juristen som
kom inn i forumet. Det er mulig en
økonom ville sett annerledes på det.
Jeg har alltid ment at leveransekvalitet og kundens rettigheter er sentralt.
Jeg presset på for at Reislivsforum tok
inn i vedtektene sine at medlemmene
må følge nemndens beslutninger. Det
har vært en vinn-vinn for både selskaper og kunder. Man kan lure seg unna
ansvar i en kort periode, men man
taper på det i lengden. Og bransjen
taper på det, sier han.
Kriser
Gjennom de siste tjue årene har han
fulgt norsk reiselivsbransje gjennom
både store og små kriser. Noen av de
største krisene var naturlig nok Gulfkrisen, 9/11, tsunamien og askeskyen.
Men også lokale kriger, terroraksjoner
som den i Mumbai og den i London
og Madrid påvirker bransjen. Og flyog togstreiker. Men i blant er det
mediene som skaper krisen, mener
Forsdahl.
– Det er nok at et norsk par blitt
slått ned på en strand i et land eller at
en norsk jente blir voldtatt et annet
sted i landet. Overskriftene om det
aktuelle landet som feriested kan utløse krise i bestilte reiser dit, sier han.
Da følger tilhørende presseutspill,
brannslukking og spørsmål fra medlemmene om rettigheter og plikter.
Derfor har ikke reiselivs- og feriejuristen selv kunnet dra på en lang
ferie siden 1990; han må oppholde
seg et sted det går an å dra tilbake fra
på kort varsel.
– For det er jo nettopp i feriene
media skriver om ferier, sier han.
For familien blir det derfor som
regel hytteturer i skjærgården og bilturer i Norden. Asketrygt er det i alle
fall.
Vulkanskyen blir juristmat
Vulkanasken fra Island vil gi
mat for jurister i årevis. Flyselskapene har fått inn over
40 000 klagesaker. Pakkereisenemnden og Flynemnden
­rekker bare å behandle de
prinsipielle sakene. – Askeskyen vil hvile over domstolene
i årevis, sier reiselivsbransjens
leder, jurist Rolf Forsdahl.
”
Etter vulkanen kommer flodbølgen.
Av klagesaker. I den første «aske-uken»
i april svarte advokat og reiselivsdirektør Rolf Forsdahl i Norsk Reiselivsforum på 165 juridiske spørsmål per
mail, et par hundre på telefon, samt
laget noen tyngre notater for bransjeorganisasjonens medlemmer.
– Jeg var akkurat kommet tilbake
fra Tallinn i Estland dagen før asken
lammet Europa, forteller han.
Det var hell for en mann som har
rundt 100 reisedøgn i året. Forsdahl
har vært leder av reiselivsbransjeorganisasjonen i 20 år og er sjefsjuridisk
rådgiver for rundt 500 reiselivsbedrif-
Uansett utfall er
det en sjanse for at
mange av dem vil gå
til domstolen
ter i Norge. Få i Norge, og knapt noen
jurist, vet så mye om norsk reiseliv
som Forsdahl gjør.
Derfor blir han sentral i jusoppgjøret etter asken i både Norge og EU.
Som direktør for bransjeforeningen
Norsk Reislivsforum sitter han i lovkomiteene til organene som møtes med
Juristkontakt 5 • 2010
15
EU-kommisjonen om askesaken. Som
direktør er han også øverste sjef for
sekretariatene til både Pakkereisenemnden og Flynemndnen. Nemndene dømmer etter henholdsvis pakkereiseloven
og luftfartsloven. Forsdahl er mannen
bak en lærebok om begge lover.
Behandles til høsten
Nå som den verste og akutte stormen
rundt askefaste passasjerer er løst og
over, gjenstår det juridiske oppgjøret.
Pakkereisenemnden og Flynemnden
er forberedt på saksstormen fra flyselskaper, reisebedrifter og forbrukere
som vil komme til høsten.
I et normalår behandler Pakkereisenemnden 250 saker og Flynemnden
400 saker, i fjor var det 278 og 429.
Men det var før europeisk flytrafikk
ble lammet av en askesky i luftrommet, og delvis stod stille i tre uker i
april. På grunn av asken har titusenvis
av klager havnet hos flyselskapene og
reisearrangørene de siste månedene.
– I år ventes en eksplosjonsartet
mengde saker. Det vil komme inn langt,
langt flere saker enn vi klarer å realitetsbehandle hvis vi ikke skal bruke et tiår
på det, sier Forsdahl til Juristkontakt.
De fleste av saken handler om
utgiftene til mat, opphold og alternativ hjemtransport.
– Et tips for 2010 er 350 pakkereisesaker og 550 flysaker – og en ikke ubeskjeden berammelsesbunke til 2011.
– Vi vil velge noen saker som skal
sette presedens. Det velges blant
sakene som har minst uklarhet i forhold til faktum, bevisføring, dokumentasjon og fortolkning, sier han.
Advokaten tror askeskyen vil holde seg mye lenger i juristenes verden
enn den lå i lufta.
– De fleste askesakene kommer til
høsten og vi behandler dem vel over
jul. Uansett utfall er det en sjanse for
at mange av dem vil gå til domstolen,
der de vil bruke lang tid på å avklares.
Han legger til at den juridiske
rammen for oppgjøret, EUs passasjerdirektiv, er et «juridisk makkverk».
– Det er skrevet for normale og
enkle operasjoner, og dekker ikke en
så uforutsett situasjon som askeskyen.
Direktivet er så dårlig at EU-domstolen selv, i høst, avsa en kjennelse som
omgjorde selve substansen i det. Det
sier litt om vagheten, sier Forsdahl.
Derfor reiser nordmenn
Ifølge Handels og Servicenæringe-
EU-direktiv
nes hovedorganisasjon (HSH) er
nordmenn blant verdens mest reisende folk, med 3 millioner reiser
i året. Norge er verdensmester i
pakketur. I fjor solgte reiselivsnæringen 1 million pakketurer til 4,
7 millioner nordmenn. Rolf Forsdahl tror noen av årsakene er
internasjonalisert arbeidsliv god
privatøkonomi, mange gode pakkereisetilbud kaldt klima, fleksibel
arbeidstid og lange ferier.
– Hvilken rettighet mener du selv de
strandede passasjerene har til hotell,
mat og hjemreise?
– Det vil jo avklares. Men EUs
direktiv er skrevet ut fra tanken om at
et og annet fly har teknisk svikt. Når
halvparten av Europas fly står på bakken og det går dager og uker, så vil
plikten føre til at de fleste flyselskapene vil gå konkurs om de skal følge
den. En del av oss har derfor ment at
forordningen må settes til side i et
slikt tilfelle, sier Forsdahl.
– Det vil EU-domstolen avgjøre
om to år. Inntil da kommer flyselskapene til å stå på sitt. Noen flyselskaper
har tatt regningen direkte. Dessverre
tror jeg det blir slik, at de som har vært
restriktive mens skyen stod på vil få
rett. Mens de som har tatt godt vare på
sine passasjerer, ikke har noen måte å
hente pengene tilbake på dersom
domstolen beslutter at de ikke hadde
plikt til å betale mat og hotell.
– Vil reiseforsikringsselskapene få
«neste runde», hvis flyselskapene avviser å dekke utgifter?
– Det tror jeg ikke. De fleste reiseforsikringer har gjort unntak for tilfeller som naturkatastrofer. I så fall vil
de gå tilbake med regresskrav til
flyselskapene.
– Kan det bli aktuelt å saksøke
luftfartsmyndighetene for å ha vært
for forsiktige?
– Spørsmålet har vært reist, men
det tror jeg ikke er sannsynlig. Det
måtte være hvis det viser seg at de har
stengt luftrommet unødig lenge på
grunn av manglende kunnskap eller
prosedyrer som ikke har blitt fulgt.
Selv om det skulle være juridisk hold
i et slikt søksmål, vet alle som har forsøkt å saksøke staten vet at det er et
langt lerret å blekne.
Norsk reiselivsbransje
Norsk reiselivsbransje omsetter
for 40 milliarder kroner i året og
sysselsetter ca 2500 mennesker i
500 bedrifter. Fem store kjeder
dominerer blant reisebyråene og
fire store blant reisearrangørene.
De fleste reiselivsbyråer er organisert i Handels og Servicenæringenes hovedorganisasjon (HSH).
Bedrifter som jobber i «innkommende turisme» til Norge har til
nylig tradisjonelt vært organisert i
NHO Reiseliv, for å unngå konflikt innad i organisasjoner mellom bedriftene som ønsker at norske turister «blir» og de som
ønsker at de «drar ut».
Klagenemnda for rutefly
Opprettet av Forbrukerrådet og
Norsk Reiselivsforum. Behandler
tjenester levert av Norwegian,
SAS Braathens og Widerøe på
rutefly og klager på reisebyråenes
tjenester vedrørende nevnte
flyselskaper.
Reklamasjonsnemnda for
selskapsreiser
Opprettet av Forbrukerrådet og
Den Norske Reisebransjeforening.
Behandler klager av rettslig art fra
forbrukere på pakkereiser kjøpt
hos et reisebyrå eller en turarrangør i Norge eller i utlandet av en
norsk turarrangør. De fleste klagene gjelder forøvrig standard og
service på hotellet.
ENE
SÅ LAN
G FERI
16
Juristkontakt 5 • 2010
JURIST
E HAR
Ferie:
De fleste har
fem uker
Fem ukers ferie er standard i
offentlig sektor, men også
vanlig blant jurister i privat
sektor. En sjette ferieuke er
vanligst i privat sektor.
Av Henrik Pryser Libell
94 % av juristene har minst fem ukers
ferie hvert år, ifølge tall fra Juristforbundet. Den høye andelen med fem
ukers ferie kan i stor grad forklares
med at juristene som er ansatt i
offentlig sektor har garantert de fem
ukene med ferie gjennom
tariffavtalene.
Juristforbundets tall viser imidlertid at også 8 av 10 jurister i privat
sektor har 5 ukers ferie, til tross for at
langt færre jurister har slike rettigheter nedfelt i sentrale avtaler i privat
sektor.
”
Privat sektor er ikke
bare konkurransedyktig på
lønn, men også når det
gjelder øvrige arbeidsvilkår
Kun 9 prosent av juristene i privat
sektor hadde bare fire uker ferie pluss én
dag. Det er den lovbestemte minsteferien i Norge. 11 prosent oppgir «annet».
Ingen overraskelse
– Det er ikke uventet at det er noe
forskjell mellom privat og statlig sektor på dette med ferieordninger, men
det er verdt å merke seg at de langt
fleste nyter godt av en avtalefestet
ordning som gir fem ukers ferie også i
privat sektor, sier forhandlingssjef i
Juristforbundet, Mette-Sofie Kjølsrød
til Juristkontakt.
– Denne og andre undersøkelser
viser at privat sektor ikke bare er konkurransedyktig på lønn, men også når
det gjelder øvrige arbeidsvilkår og det
er fristende å påpeke at de såkalte
spesielle godene som sies å eksistere i
statlig sektor antakelig er en sagablott,
sier Kjølsrød.
Kjølsrød har inntrykk av at det i
mange offentlige virksomheter fortsatt er viktig at jobben utføres på
kontoret, istedenfor i større grad å
fokusere på resultatet. Hun etterlyser
derfor større valgfrihet rundt arbeidssituasjonen generelt.
Valgfrihet i ferieordning er mer
vanlig i privat sektor enn offentlig. 15
% av juristene i privat sektor har avtale om en ekstra - som regel sjette ferieuke som følge av høy arbeidsbelastning. Tilsvarende har bare 3 prosent av juristene i staten det samme.
De 3 prosent antas for det meste å
være jurister i ledende stillinger.
De eldste har 6 uker
For de eldste juristene er det som
regel seks ukers ferie i året. 92 % av
alle arbeidsaktive jurister over 60 år
har en ekstra uke ferie eller andre
seniorpolitiske tiltak.
Tallet er neppe overraskende siden
hovedtariffavtalen i staten gir alle ansatte rett til åtte ekstra feriedager i året fra
det kalenderår man fyller 62. I tillegg til
dette kan de lokale partene avtale inntil
seks dager ekstra ferie per år.
– Regelen er gitt for å motivere
arbeidstakere til å stå lenger i jobb,
forklarer Kjølsrød.
Tallene er hentet fra Juristforbundets lønnsundersøkelse. 6415 respondenter har svart på undersøkelsen,
som ble sendt ut i november 2009 for
privat sektor og i januar 2010 i
offentlig sektor.
Leif Øren
Kriminalteknisk konsulent
Sertifisert skytevåpengransker
Org.nr.: 994 255 606
Tilbyr rådgivning, utredning,
undervisning, rekonstruksjon
og begrensede undersøkelser.
Mob.: (+47) 901 30 798
E-post: [email protected]
www.kriminalteknikk.no
Juristkontakt 5 • 2010
17
Dommerrekruttering
Færre går fra advokat
I fjor var det en klar nedgang
i personer som kom fra
advokatstilling, blant
utnevnte dommere til de
alminnelige domstolene.
Antallet har vært synkende
de siste årene. Leder av
Juristforbundet – Privat,
Henry Tengelsen, mener
trenden er bekymringsfull.
Av Ole-Martin Gangnes
Det er siste årsmeldingen fra Innstillingsrådet for dommere som viser at
antallet dommerutnevnte som kommer fra advokatstilling har blitt redusert fra 42 prosent i 2003 til 19 prosent i 2008 – og i 2009 er andelen
ytterligere redusert til 11 prosent.
– Innstillingsrådet har foreløpig
ikke noen nærmere forklaring på disse
endringene, som ikke skyldes noen
bevisst endring av Innstillingsrådets
policy, heter det i årsmeldingen.
Henry Tengelsen, leder av Juristforbundet – Privat, understreker at
det er viktig at domstolene klarer å
rekruttere de dyktigste og best kvalifiserte juristene fra både offentlig og
privat sektor.
– Dette er avgjørende for at domstolen skal kunne fremstå som en
garantist for å trygge rettsikkerheten.
En slik rekruttering er også nødvendig
for å sikre høy kvalitet i alle ledd i
domstolens arbeid, så vel med henhold til saksbehandling, som prosesser
og avgjørelser. Det er bekymringsfullt
at andelen privatpraktiserende advokater som tilsettes har vist en klart
fallende trend de siste årene, sier han
til Juristkontakt.
18
Juristkontakt 5 • 2010
– Det må iverksettes nødvendige tiltak som kan rette opp denne utviklingen, sier Henry Tengelsen, og mener
det er bekymringsfullt at andelen privatpraktiserende advokater som går
til domstolene har vist en klart fallende trend de siste årene
En av årsakene kan være lønn.
– Jeg tror lønnsnivået i domstolen
er en avgjørende grunn til at det ikke
er flere erfarne og dyktige privatpraktiserende advokater som søker og
utnevnes til dommerstillinger. For
flertallet av disse er ikke dommerlønningene konkurransedyktige. Dette
forsterkes ytterligere av den innskjerping som har skjedd med henhold til
dommernes adgang til å utføre betalte sidegjøremål, sier han.
Innstillingsrådet peker på at den
ekstraordinære nedgangen i 2009 kan
ses i sammenheng med at det har
vært en stor andel domstolslederstillinger i 2009, og at domstolslederne
som har blitt utnevnt har kommet fra
andre dommerstillinger.
– Det er mulig at noe kan forklares med dette, men det endrer ikke
det faktum at andelen har vært fallen-
– I Oslo tingrett bruker vi tidsbegrensede dommerkonstitusjoner bare i
helt spesielle tilfelle. Vi ønsker at
hovedregelen skal være en åpen dommerrekruttering, uten interne søkere
som sitter i en dommerkonstitusjon,
sier Geir Engebretsen. (Foto: Thomas
Haugersveen)
de gjennom flere år. Det må derfor
iverksettes nødvendige tiltak som kan
rette opp denne utviklingen, sier han.
Åpen rekruttering
Geir Engebretsen, sorenskriver i Oslo
tingrett, sier at nedgangen ser ut til å
skyldes en markert oppgang i andelen
av dommere som på utnevningstidspunktet arbeidet i en annen
dommerstilling.
– Hva denne økningen skyldes, er
vanskelig å si uten en mer grundig
undersøkelse. Jeg vil tro at det kan
være en tilfeldighet i 2009. Det kan
vel uansett legges til grunn at mange
av disse kom fra advokatarbeid før de
ble dommere, sier han.
Men:
– Dersom dette skyldes en generell og varig økning i domstolenes
til dommer
bruk av kortere dommerkonstitusjoner, åpner det for interessante diskusjoner omkring vår tradisjon for åpen
dommerrekruttering. I Oslo tingrett
bruker vi tidsbegrensede dommerkonstitusjoner bare i helt spesielle tilfelle. Vi ønsker at hovedregelen skal
være en åpen dommerrekruttering,
uten interne søkere som sitter i en
dommerkonstitusjon.
Engebretsen sier det er viktig å
rekruttere en stor andel dommere
som har hatt domstolsrelevante
arbeidsoppgaver i sitt yrkesaktive liv.
– Både advokater og påtalejurister
får ofte bred domstolserfaring som
profesjonelle brukere, og det er verdifull erfaring for en dommer. Selve
advokattittelen er imidlertid ikke tilstrekkelig. I dagens spesialiserte advokatverden arbeider en stadig større
andel advokater relativt fjernt fra
domstolshverdagen. Domstolsrelevansen av den enkeltes arbeidserfaring må derfor selvsagt vurderes
konkret.
Han har imidlertid erfart at bredt
praktiserende advokater, gjerne med
god prosedyreerfaring, har en verdifull ballast å ta med seg inn i en eventuell dommerjobb.
– De er jo ofte gode til å trenge
inn til kjernen i en komplisert tvist,
og samtidig dyktige til å behandle
mennesker i konflikt. Generelt bør
det være et mål at det hele tiden
”
Dersom dette skyldes
en generell og varig økning
i domstolenes bruk av
kortere dommerkonstitusjoner, åpner det for
­interessante diskusjoner
omkring vår tradisjon for
åpen dommerrekruttering
rekrutteres en stor andel flinke advokater til dommerarbeidet, sier Geir
Engebretsen.
Testamentarisk gave
til hjerteforskningen!
Nasjonalforeningen for folkehelsen er den største humanitære bidragsyteren til norsk
hjerteforskning. Vårt arbeid finansieres med innsamlede midler.
Hjerte- og karsykdommer er årsak til flest dødsfall i Norge. Hver dag dør 47 mennesker
på grunn av hjerte- og karsykdommer.
Dagens behandling er resultatet av tidligere forskning. En testamentarisk gave går direkte
til hjerteforskningen og er en investering for framtidige generasjoner. Gaven er fritatt for
arveavgift og kommer derfor i sin helhet forskningen til gode.
Postboks 7139 Majorstuen, 0307 Oslo Tlf: 23 12 00 00 Faks: 23 12 00 01 www.nasjonalforeningen.no
Juristkontakt 5 • 2010
19
Lønnsoppgjøret i offentlig sektor
Streiket i kommunal
– ingen streik i staten
Det store oppgjøret i statlig
sektor endte ikke i konflikt.
– Men dette oppgjøret løser
ikke utfordringene i statlig sektor, sier Juristforbundets leder.
Av Ole-Martin Gangnes
Etter forhandlinger som gikk nesten
elleve timer på overtid, aksepterte
partene i staten forslaget til løsning.
Forhandlingsleder for Akademikerne
stat har vært Juristforbundets leder
Curt A. Lier.
Selv om Akademikerne har akseptert det fremforhandlede resultatet,
mener han at årets oppgjør ikke løser
likelønnsproblematikken og andre
utfordringer i statlig sektor.
– Problemene er ikke løst og dette
er feil medisin i forhold til de utfordringene man står overfor i statlig
sektor. Både når det gjelder likelønnsproblemet og det å rekruttere og
beholde kompetansen som staten
trenger. Men vi valgte å akseptere fordi det tross alt går en god del mer til
kvinner enn til menn. Resultatet
totalt sett er det beste vi kunne få til
nå, sier Lier til Juristkontakt.
Meklingsresultatet innebærer ifølge Akademikernes nettsted et generelt tillegg på fra kr 7100 til 21600.
Det er også lagt inn ca 526 millioner
til lokale forhandlinger og 584 millioner til sentrale justeringer.
Lønnssamtale
Akademikerne i staten har i år fått
gjennomslag for innføring av obligatoriske lønnssamtaler.
20
Juristkontakt 5 • 2010
Akademikere på streikevakt. 20 jurister var tatt ut i første streikeuttak.
Lønnssamtaler, altså mer enn kun
en medarbeidersamtale, har ikke vært
obligatorisk i staten. Ved årets lønnsoppgjør i statlig sektor, fikk Akademikerne stat gjennomslag for at dette
skal bli obligatorisk i statlige virksomheter, sier Curt A. Lier.
– Å få gjennomslag for dette prinsippet satt langt inne og vi er glad for
å få dette på plass.
sektor utenfor Oslo
– Hvorfor er det viktig?
– Det kan være et viktig likelønnsgrep. Erfaring viser at menn ber om
mer penger nær sagt uansett, men at
kvinner trenger en arena som en obligatorisk lønnssamtale. Dessuten er
det viktig for både menn og kvinner
at man kan ta opp forventninger
knyttet til lønn ute på de lokale virksomhetene, sier Lier.
– Men kravet om lokale forhandlinger i utvalgte virksomheter, som et
prøveprosjekt, har dere ikke fått gjennomslag for?
– Nei, det har vi ikke. Men det er
overhodet ikke en sak Akademikerne
har lagt død, sier Lier til
Juristkontakt.
Akademikerne har lenge kjempet
for lokale lønnsforhandlinger i staten.
– Den mest effektive måten å
oppnå likelønn på er å legge fordelingen av pengene ut lokalt. Det er her
man kan løse likelønnsutfordringene.
Dagens forhandlingssystem løser ikke
utfordringene i staten, sier han.
KS området
I kommunal sektor er det to tariffområder, KS og Oslo kommune. Forhandlinger og mekling foregår parallelt på begge stedene.
I Oslo kommune ble partene enig,
men i KS området endte det i streik.
– En streik som vi ikke ønsket, sier
Susanne Eliassen er leder av Juristforbundet - Kommune og Juristforbundets representant i Akademikerne
kommune.
– Vi vurderte at det var mulig for
oss og komme frem til en løsning,
men da meklingsmannen ikke fant
grunnlag for skisse var streik også for
Oslo kommune
– Vi er glad for å ha fått gjennomslag
for obligatoriske lønnssamtaler, sier
Curt A. Lier.
oss et faktum. Når det er sagt har vi
også våre utfordringer i KS, sier hun.
– Vi ønsker lokal lønnsdannelse
for alle våre medlemmer, og dette
spørsmålet er særlig aktuelt for våre
lektorer som ikke har denne ordninger per nå. I tillegg er likelønnsutfordringene store. Det er et faktum at de
største utfordringene finnes i det
kjønnsdelte markedet ved at våre
mannlige akademikere jobber i privat
sektor og våre kvinnelige akademikere jobber i offentlig sektor. Her er
lønnsforskjellene slik at medlemmer i
offentlig sektor kun tjener 70 % av
privatansatte medlemmer. Våre medlemmer er vanskelig å rekruttere og
beholde og her må noe gjøres.
Akademikerne har et streikeuttak
i Østfold som innebærer at om lag
300 medlemmer er i tatt ut i streik.
Ca 20 av disse er jurister.
I Oslo kommune fortsatte meklingen
30 timer på overtid og partene kom i
mål.
– For det første har vi nå sikret at
ansatte som er sykemeldt over 12
uker får full lønn, inkludert full opptjening av feriepenger. Før medførte
sykefravær av en slik lengde reduksjon i feriepengegrunnlaget.
– Den kanskje største seieren kom
imidlertid på retten til permisjon når
ansatte får barn. Som første tariffområde har nå Oslo kommune like rettigheter for homofile foreldre. I tariffavtalen omtales disse nå som medmor
og medfar. Og sist men ikke minst har
vi fått tariffestet en større verktøykasse for sikre muligheten til å holde
seniorer lengre i jobb.
Total endte den økonomiske rammen på 3.37 %, noe som er litt høyere enn for frontfagene og i stat, opplyser Eliassen.
– Sentrale justeringer medfører at
alle mellom lønnstrinn 1-32 får et
kronetillegg på 6.000 kr. De med
lønnstrinn mellom 33-53 får kr
8.500, og de fra trinn 54 får et prosentvis tillegg på 1,8 %. I tillegg er det
satt av 0,3 % til sentrale justeringer,
som vil foregå på sensommeren.
– Og en seier for oss er det faktum
at det er satt av 0,6 % til lokale forhandlinger. Denne potten er betydelig
og større enn den vanligvis pleier å
være. Alle elementene har en likelønnsprofil, og det er lagt føringer
både på de sentrale justeringene og de
lokale forhandlingene. Begge skal ha
en likelønnsprofil.
Juristkontakt 5 • 2010
21
Jusstudentundersøkelse
Jentene forventer lavere
startlønn enn guttene
Politiet topper ønskelisten
over jusstudentenes framtidige arbeidsplasser. Men det
er klare kjønnsforskjeller
i valg – jentene ønsker seg
oftere til offentlig sektor og
forventer dessuten 25 000,kroner lavere begynnerlønn
enn guttene.
Av Ole-Martin Gangnes
Resultatene fremkommer i en undersøkelse selskapet Universum, i samarbeid med Det juridiske fakultetet ved
Universitetet i Oslo, har foretatt blant
940 jusstudenter ved fakultetene i
Oslo og Bergen. Studentene har svart
på hvilken arbeidsgiver de ønsker seg
etter endt utdannelse og hvilke prioriteringer de har.
De mannlige og kvinnelige jusstudentene tenker ikke likt når de skal
vurdere arbeidsgivere. Jenter er mer
opptatt av etikk, god ledelse og samfunnsansvar når de skal velge arbeidsgiver. De er også opptatt av sikkerhet.
Guttene vurderer egenskaper som
prestisje, finansiell styrke og
markedssuksess.
Jusstudentene totalt sett, er opptatt av etikk, selskapets rykte og at
arbeidsgiveren leverer spennende
produkter.
Jusstudenter er mer opptatt av
prestisje og etikk enn andre studentgrupper. De er også noe mer opptatt
av å få utfordrende oppgaver og utvi-
22
Juristkontakt 5 • 2010
– Svarene på lønnsforventninger speiler nok at det er et stykke igjen til likelønn
i jusverdenen, sier Kim Lind Villanger (tredje f.v.) leder av Juristforbundet
– Student. Her sammen med resten av studentstyret.
klingsmuligheter. Ser man på viktigheten av å få reise mye i jobben og å
få internasjonal erfaring, er ønsket
noe mindre sammenliknet med andre
grupper.
Selv om offentlig sektor dominerer øverste del av listen, er resultatet
annerledes dersom man kun ser på
«high achievers» – ambisiøse med
gode karakterer – der er privat sektor
sterkere representert, ifølge Universum. Advokatfirmaene er også sterkere representert blant guttenes topp
ti – der tre advokatfirmaer er inne.
Jentene ønsker i langt sterkere grad til
offentlig sektor – man må helt til 11.
plass for å finne et advokatfirma på
de kvinnelige jusstudentens
ønskeliste.
– Det at offentlig sektor er mer
populært blant de kvinnelige jusstudentene kan ha noe med inntrykket av
at offentlig sektor legger mer til rette
for familieliv, sier Kim Lind Villanger,
leder for Juristforbundet – Student.
– Det kan være at jentene prioriterer det høyere i undersøkelsen. Har
man planer om å stifte familie er det
nok mange som ser til offentlig sektor.
Men samtidig ser man at offentlig
sektor er attraktivt for begge grupper.
På arbeidslivsdager er ikke den sektoren særlig representert og mange
snakker om privat sektor, men dette
viser at det offentlige likevel oppleves
som attraktivt. Mange ser også at det
kan gi god erfaring og være bra for
CVen. Sånn sett er det ikke overras-
kende at for eksempel politiet kommer høyt opp, sier studentlederen.
Lønnsforventninger
Når det gjelder arbeidsgivernes mennesker og kultur, sier jusstudentene at
det er viktig med god ledelse som
støtter opp og at det er kultur for å
kunne balansere karriere og fritid.
Dynamisk kreativitet er også et
begrep som brukes. Men også når det
gjelder arbeidsplassens kultur, er det
forskjeller på hva jenter og gutter
synes er viktig. Jenter er mer opptatt
av at det er en vennlig kultur, mens
guttene synes det er viktig at man vet
at arbeidsgiveren rekrutterer de beste.
Studentene er også blitt spurt om
karriere, lønn og fremtidig lønn. Her
viser undersøkelsen at guttene er mer
opptatt av penger og at jenter er mer
opptatt av om man får overtidsbetalt
og at man kan få gode referanser for
”
fremtiden. Også totaltallet viser at
det er viktig å bygge CVen for studentene som skal ut i arbeidslivet.
Når det gjelder forventet startlønn, er det et gap mellom kjønnene
på rundt 25 000,- kroner.
Gjennomsnittlig ser guttene for
seg en startlønn på i overkant av
425 000,- kroner. Jentene ser for seg
402 000,- kroner
– Hvorfor har de kvinnelige studentene lavere forventninger til
begynnerlønn?
– Det speiler vel at man er et stykke unna likelønn i jusverdenen og at
man kanskje svarer ut fra hvordan
realitetene er i dag. Det er et faktum
at menn dominerer på partnersiden i
advokatbransjen, sier Kim Lind
Villanger.
Ser man på trender totalt sett,
tenker den generasjonen som kommer ut i arbeidslivet nå annerledes,
Jusstudenter er mer
opptatt av prestisje
og etikk enn andre
studentgrupper
ifølge Carlo Duraturo i Universum.
Selskapet arbeider med arbeidsgiverprofilering og foretar verdensomspennende undersøkelser på «talentmarkedet» med over 350 000 respondenter fra 31 land.
– Generasjonen kalles gjerne
Y-generasjonen - i motsetning til forgjengeren X-generasjonen. Y-generasjonen er mer opptatt av etikk, samfunnsansvar og «en hånd å holde i».
X-generasjonen la mer vekt på lønn
og bonuser, sier Duraturo.
Advokatfirmaene appellerer til guttene
”
Færre kvinnelige jus­
studenter ønsker seg til
et privat advokatfirma.
Listen over drømmejobber fordelt på
kjønn, viser til dels store forskjeller
mellom kjønnenes valg. Offentlig sektor er sterkere representert blant jentene, og man må helt til 11. plass for å
finne et advokatfirma.
Blant guttene er bildet annerledes
– der er tre advokatfirmaer inne blant
de ti øverste.
Det er flere arbeidsplasser som vurderes veldig ulikt mellom kjønnene.
Arbeidsdepartementet ligger på
15. plass hos jentene, men er helt
nede på 46. plass hos guttene.
McKinsey & Company er oppe på
14. plass hos guttene, men nede på
34. plass hos jentene.
Arbeidsdepartementet
ligger på 15. plass hos
jentene, men er helt nede
på 46. plass hos guttene
Dersom man ser på tallene fordelt
på kjønn, ser listene over de øverste
plasseringene slik ut:
Kvinnelige jusstudenter
Kvale & Co ligger på 38. plass hos
jentene og 50. plass hos guttene,
mens Konkurransetilsynet ligger på
17. plass hos jentene og 27. plass hos
guttene.
1. Politiet
2. Utenriksdepartementet
3. Tingrettene
4. Regjeringsadvokaten
5. Justisdepartementet, øvrige
avdelinger
6. Justisdepartementet, lovavdelingen
7. Økokrim
8. Høyesterett
Juristkontakt 5 • 2010
23
9. Statsadvokatembetene
9. Statoil (like mange som plassen
over)
11. Wikborg Rein
12. Sivilombudsmannen
13. Wiersholm
14. BA-HR
15. Arbeidsdepartementet
Mannlige jusstudenter:
1. Utenriksdepartementet
2. Justisdepartementet, lovavdelingen
3. Tingrettene
4. Wikborg Rein
5. Regjeringsadvokaten
6. Politiet
7. Statoil
8. Høyesterett
9. BA-HR
10. Wiersholm
11. Justisdepartementet, øvrige
avdelinger
12. Thommessen
12. Statsadvokatembetene (like mange som plassen over)
14. McKinsey & Company
15. Selmer
TV-serie kan ha gitt fremgang
Den arbeidsgiveren som har
størst fremgang på listen,
siden Universums tilsvarende
måling i fjor, er advokatfirmaet
Hestenes og Dramer. TVserien ”Advokatene” kan ha
gitt positiv oppmerksomhet.
– Hva tror dere dette hoppet skyldes?
– Forklaringen er det selvfølgelig
vanskelig for oss å gi. Mest nærliggende er det vel at vi har flere advokater
som er synlige i media og flere som er
aktive i forhold til Universitetet, både
som veiledere og sensorer og som
deltagere på seminarer, debatter, forelesninger, med mer. Dessuten jobber
vi jo med spennende saker, svarer
advokat Frode Sulland i Hestenes og
Dramer.
– Tror du hoppet skyldes at Hestenes og Dramer fikk sterk eksponering på tv i vinter med tv-serien
«Advokatene»?
– Det er mulig at tv-serien har
vært en medvirkende årsak til at stu-
24
Juristkontakt 5 • 2010
– Vi har flere advokater som er synlige i media og flere som er aktive i
forhold til Universitetet, sier Frode
Sulland i Hestenes og Dramer.
denter ble klar over firmaet. Vi hadde
blant annet inntrykk at det var jusstudenter som var spesielt ivrige i nettpraten på tv2.no etter serien.
Politiet topper
arbeidsstedenes
topp 50:
1. Politiet
2. Utenriksdepartementet
3. Tingrettene
4. Regjeringsadvokaten
5. Justisdepartementet,
lovavdelingen
6. Statoil
7. Justisdepartementet, øvrige
avdelinger
8. Wikborg Rein
9. Økokrim
10. Statsadvokatembetene
11. Høyesterett
12. Sivilombudsmannen
13. BA-HR
14. Wiersholm
15. Schjødt
16. Thommessen
17. Selmer
18. Konkurransetilsynet
19. Kluge
20. PricewaterhouseCoopers
21. Arbeidsdepartementet
22. McKinsey & Company
23. Hydro
24. Artntzen DeBeche
25. Finansdepartementet
26. Ernst & Young
27. Juridisk fakultet, UiO
28. DnB NOR
29. Steenstrup Stordrange
30. Haavind Vislie
31. Hestenes og Dramer & Co
32. Aker Solutions
33. Kommuneadvokaten i Oslo
34. Deloitte
35. KPMG
36. NHO
37. Kredittilsynet
38. DLA Piper Norway
39. Simonsen
40. Juridisk fakultet, UiB
41. LO
42. Hjort
43. Gjensidige
44. Telenor
45. Nordisk skibsrederforening
46. Kvale & Co
47. Grette
48. If
49. Orkla
50. Bull & Co
Skal avsløre taxi-juks
Jurist Christian Duus (t.h) og jurist Susanne Sollie (midten)
og labsjef Hans Arne Frøystein foran apparatet som måler meteren.
Nå skal Justervesenet også passe på taxienes kilometer.
Fra 2012 skal alle taksta­
metre være godkjent av
­Justervesenet. Det er ikke det
eneste etaten kontrol­lerer.
Av Henrik Pryser Libell
Av 89 ansatte på Justervesenet er det
to jurister. De langt fleste andre ansatte
er ingeniører eller fysikere, for dette er
teknologenes domene: veiing og måling.
Etaten kontrollerer at en kilo veier
en kilo og at en meter er en meter. Nå
skal de også passe på at en kilometer i
taxi er en kilometer.
Folk flest kjenner Justervesenet
best fra deres klistremerker på bensinpumper. Merke sertifiserer at
1 liter bensin på bensinstasjonen er
den samme 1 liter som den nasjonale
normalen for liter.
Men bensinstasjonkontrollene er
bare toppen av isfjellet for de mange
måleredskaper som Justervesenet
hvert år kontrollerer.
– Vi kontrollerer det meste av
vekter som brukes til økonomisk oppgjør. Det er vekter i butikk, fiskemottak og i produksjonslinjer, for bare å
nevne noen eksempler, forklarer jurist
i Justervesenet, Susanne Sollie.
Ny målelov
Sollie og kollega Christian Duus
utgjør etatens juridiske team, og
arbeider i «Avdeling for lovregulert
måling». Der har det vært god bruk
for jurister etter at ny lov om målenheter, måling og normaltid trådte i
kraft 1.1. 2008.
Loven erstattet lover fra 1894 og
1946.
– Den gamle loven om mål og
vekt var blitt gammeldags og umoderne. Ny teknologi og nye måleredskap medførte at regelverket ble
uheldig utformet. Alle målredskapene
var underlagt gitte krav, mens alle
Juristkontakt 5 • 2010
25
unntakene var gitt i forskrifter. Det
ble det komplisert å forholde seg til,
og dessuten fokuserte den gamle
loven kun på måleredskapene, ikke på
målingen og måleresultatet, forklarer
Sollie.
Det er mangt som skal måles i
Norge som ingen andre i Norge enn
Justervesenet har kunnskapen og spesialutstyret til å måle. I Justervesenets
lokaler på Kjeller ved Lillestrøm i
Akershus er det 2000 kvadratmeter
med 35 laboratorier spesielt konstruert for pinlig nøyaktig måling.
– Bygget er konstruert helt uten helninger og bygget inn i grunnfjellet for å
mest mulig unngå påvirkning fra naturkreftene. Laboratoriene er enda mer
nøyaktige bygget. I noen står for eksempel bordene på egne søyler som hviler
på et betongfundament, som hviler på
et putelag, som hviler på et nytt betongfundament, før det hviler på grunnfjellet, forklarer Christian Duus.
Det er så presist konstruert at ikke
en gang vibrasjonen fra den som går
på gulvet i rommet skal kunne påvirke resultatet.
I de spesialbygde lokalene finnes
også den norske kiloen og meteren.
Meteren, den gamle meteren fra før
meteren i 1983 ble målt i lys, er en
platina-iridiumstav.
Kiloen derimot, er fortsatt en fysisk
gjenstand. Opprinnelig var kilo det
samme som «liter rent vann», men dette
ble gjort om til en gjenstand med masse, og denne massen er i dag kiloen.
Kiloen er rett og slett vekten av den
originale kiloen – en gjenstand – i Paris.
En kopi av Paris-kiloen oppbevares i et
glassmonter på Kjeller. Men den må
reise til Paris en gang hvert tiende år, for
å måles opp mot den internasjonale
kiloen. Neste tur er om fem år.
– Hvem reiser med kiloen?
– Noen herfra, forklarer Frøystein.
– Med spesialkortesje, da?
– Nei, da. Med taxi fra flyplassen.
Men det er klart, kiloen tas med som
håndbagasje, og vi har spesialpakking
til den, forsikrer laboratoriesjefen.
26
Juristkontakt 5 • 2010
Susanne Sollie og Christian Duus arbeider med juss på millimeternivå
Normalene
Med tiden håper man at også kiloen
skal kunne erstattes av en formel.
Andre normaler og målenheter Justervesenet bevokter er tiden, temperaturen, fuktigheten, optikk og elektrisk kraft.
På Kjeller står det fire atomur, og
normalklokka i verden, UTC, er regnet ut av snittet av flere slike atomur
verden over. På Justervesenets hjemmeside ligger den norske normaltiden
ute.
– Det har ført spørsmål om vi
opererer frøken Ur, men det er ikke
Justervesenet som opererer frøken Ur
og vi vet heller ikke hvor frøken Ur
henter tiden fra, forklarer Sollie.
– Hva annet spør folk om når dere
forteller om hvor dere jobber?
– Folk er nysgjerrige. De fleste har
hørt om Justervesenets kontroll med
bensinpumper. Noen kjenner også til
meteren og kiloen i Paris, men resten
må vi som regel forklare, smiler Duus
og Sollie.
– Når vi forklarer vesenets virksomhet, forstår folk som regel behovet for nøyaktige målinger og kontroll
av målinger og måleredskaper, sier
Sollie.
Både næringsliv, det offentlige og
forskning trenger nøyaktigheten. Til
alt fra veiing av fisketonn til Vegvesenets fotobokser. De største vektene
kan veie flere hundre tonn med varer,
– de minste kan veie fjær.
Det er brukerne som betaler for
Justervesenet. Justervesenet lovregulerte kontroll er finansiert gjennom
gebyr fra de som er underlagt lovregulert kontroll.
Først og fremst jobber juristene på
Justervesenet med utredninger knyttet til regelverk, både eksisterende
regelverk og nye områder som bør
reguleres, som for eksempel taksameter. Etter at det ble dokumentert
omfattende takstameterjuks i Oslodrosjer, kom en forskrift om krav til
taksametre.
– I utredninger vurderes krav og
kontrollordninger i et kostnyttperspektiv, og det må vurderes hvor nøyaktige målinger det er behov for.
Juristenes rolle er å bidra i de samfunnsøkonomiske utredningene, og
spesielt vurdere hjemmelsgrunnlaget
for mulige krav og eventuelle skranker som følge av EU-direktiv, sier
Sollie.
For tiden jobber hun og kollega
Duus blant annet med utredninger
om målinger i fiskeriindustrien, ferdigpakninger og edelmetall, – om finheten i gull og andre edle metaller.
Gull og bensinpumper
Edelmetallregelverket ligger i dag
under Barne- og likestillingsdepartementet, men et nytt lovforslag med-
fører at regelverket skal overføres til
NHD og at kontrollen skal utføres av
Justervesenet. Til nå har finheten i
edelmetall blitt vurdert av en stiftelse
drevet av bransjen selv.
En annen sak på Duus sitt bord er
vektene på mobile transportbånd i
pukk- og grusbransjen, og ikke minst,
bensinpumpene.
Det kan være man ikke trenger like
mye kontroll med bensinpumpene
som i dag.
– Blir det ikke mange arbeidsledige her da?
– Det tror jeg ikke. Det er mye
annet som skal kontrolleres, f.eks skal
det innføres kontroll av taksametere.
– Forekommer det virkelig juks
med vektene og måleredskapene?
– Det er sjelden vi avdekker juks,
men det forekommer. Det har blitt
oppdaget enkelte tilfeller av store
avvik i mengden produkt i ferdigpakninger, og det har blitt avdekket
manipulering av vekter på fiskemottak, sier Sollie.
Juristene bistår kontrollørene hvis
det oppdages uregelmessigheter.
– Den vanligste reaksjonen er
pålegg om retting. I særlige tilfeller
kan det vedtas stenging og overtredelsesgebyr. Juristene behandler også
søknader om dispensasjoner for å
bruke målredskaper som ikke er godkjent, forklarer Sollie.
På laboratoriene, bensinstasjonene
og mottakene er imidlertid juristene
sjelden. Begge har vært på feltbesøk
to, tre ganger hver, men den tekniske
kontrollen er mest for kontrollørene.
Juristene tar seg bare av jusen.
– Har dere fått et annet personlig
forhold til veiing etter at dere kom
hit?
– Vi er vel mer bevisst på varer vi
handler inn, kanskje. Men noe i det
daglige betyr det ikke, sier Sollie
– Jeg har ikke en gang løsvekt på
kjøkkenet, smiler Christian.
Ikke stempler de ut med atomur
på jobb heller.
”
Etter at det ble
dokumentert omfattende
takstameterjuks i Oslodrosjer, kom en forskrift
om krav til taksametre
Justervesenet
• Etat under Nærings og
handelsdepartementet.
• Ivaretar de nasjonale normaler
for målenheter samt for kontroll av måleredskaper som brukes ved økonomiske oppgjør.
• Omsetning: ca 90 millioner
(2009)
• Beliggenhet: Kjeller, Akershus
og justerkammere i Stavanger,
Bergen, Trondheim og Tromsø
• Antall ansatte: 89 (41
kontrollører)
• Antall jurister: 2
• Lover mest brukt: Lov om målenheter, måling og normaltid
• Justervesenets historie i Norge
kan føres tilbake til en kongelig
forordning av 1683 om ensartet
mål og vekt i Danmark-Norge.
Justervesenet i Norge ble etablert i 1832.
Måler meter og kilo
I juristenes verden er en meter
oftest en meter. I fysikken er en
meter alt fra en ti-milliondel av
avstanden fra nordpolen til ekvator gjennom Paris til 73 bølgelengder av radioaktive bølger produsert av et krypton-86-atom som
går fra energinivået 2p10 til 5d5.
Per i dag regnes den mest presise
definisjonen av en meter «avstanden lys beveger seg i vakuum på
1/299 792 458 sekund».
Juristkontakt 5 • 2010
27
Regjerende
advokat
28
Juristkontakt 5 • 2010
Han tar i mot i resepsjonen
humpende på to krykker. En
idrettsskade påstår han selv.
Regjeringsadvokat Sven Ole
Fagernæs har nylig vært i
Høyesterett, og mener humrende at han må ha vært den
første som har fått tillatelse
til å sitte mens han holdt sin
prosedyre for Høyesterett i
plenum.
Av Morten E. Mathiesen
Foto: Stig M. Weston
For vanlige borgere som havner i konflikt med staten, kan Regjeringsadvokatens kontor fortone seg som en
mektig motpart. For store selskaper
eller rike privatpersoner, som har råd
til skyhøye salærer, er imidlertid
Regjeringsadvokaten ikke mer enn en
middels stor aktør.
Selv hevder Fagernæs at han tror han
leder landets beste prosedyrefirma.
34 advokater og fullmektiger, og 14
administrativt ansatte har han under
seg. Og til sammen gjennomfører de
rundt regnet 700 rettssaker i året. I
tillegg avgis et stort antall rettslige råd
til regjering og departementer.
Juristene ved Regjeringsadvokatembetet har hele landet som virkefelt, og opptrer på alle nivåene innenfor de norske domstolene. Dessuten
er det Regjeringsadvokaten som fører
sakene på vegne av Norge i Den europeiske Menneskerettsdomstolen i
Strasbourg og sammen med Utenriksdepartement saker for EU-domstolen
og EFTA-domstolen i Luxembourg.
– Jeg er imponert av advokatene
her. Ikke bare er de glimrende jurister,
men de har også en bred horisont
utenfor jussen, sier Fagernæs, og legger til at lunsjpausen ved kontoret alltid byr på spennende diskusjoner.
– Alle de energiske og morsomme
medarbeiderne er hovedgrunnen til
at jeg har vært her så lenge, og ikke
har ønsket meg noen annen jobb. Ja,
jeg må vel legge til at det også har
betydning at arbeidsoppgavene er
utfordrende og varierte.
”
Ønsker flere kvinner
– Undersøkelser som er foretatt blant
jusstudentene ved Universitetet i
Oslo, viser at Regjeringsadvokaten
scorer svært høyt på listen over ønske
om arbeidssted etter endt utdanning,
blant studentene med best karakterer.
Når de unge kvinnene både er blitt
flere, og gjør det så bra på studiene,
håper jeg at vi kan få økt kvinneandelen ved kontoret. I dag utgjør kvinnene om lag 30 prosent av advokatene,
sier Fagernæs, og trekker omsider
pusten.
– Hvordan er arbeidet ved kontoret organisert? Søker man for eksempel å bygge opp spisskompetanse på
de ulike områdene?
– Kravene til spesialisering vokser.
Vi har derfor gjort endringer i organisasjonen. Lederne er spesialister
innenfor sine felt, men ellers forsøker
vi å bruke advokatene på tvers av
«avdelingene». Mitt syn er at man må
være generalist for å bli en god skrankeadvokat. Man må simpelthen stille
seg selv de samme spørsmålene som
dommeren kan tenkes å gjøre.
– I instruksen for Regjeringsadvokaten står det at du selv må ta deg av
særlig viktige saker. Hvor går grensen
for hva som er en særlig viktig sak?
– Denne instruksen ble laget i en
tid da det var få advokater ved kontoret, så instruksens krav er vanskelig å
oppfylle i dag. På den annen side er vi
en av de få institusjoner jeg kjenner
som ikke ønsker å vokse ytterligere.
– Hvilken type rettssaker er det
kontoret har flest av i løpet av et år?
– Trygdesaker utgjør en stor gruppe. De siste årene har vi dessuten sett
en klar økning av saker innen psykisk
helsevern og utlendingssaker. Særlig
for sistnevnte har det vært en mar-
Man må være
generalist for å bli en
god skrankeadvokat
kant økning med en tilnærmet dobling av antallet saker. Ellers dekker vi
så godt som hele rettsfeltet, så vi driver en svært variert praksis, sier
Fagernæs.
Administrativt sorterer Regjeringsadvokaten under Statsministerens kontor, men det enkelte departement kan ta direkte kontakt. Regjeringsadvokaten tar ingen oppdrag for
Stortinget, fylkeskommunene eller
kommunene. Heller ikke for statseide
selskaper, selv om det kan gjøres unntak for statsforetakene.
I fjor var Regjeringsadvokaten
involvert i 207 rettssaker på oppdrag
fra Helse- og omsorgsdepartementet,
mens Utlendingsnemnda fikk bistand
i 125 rettssaker. På bunnen av statistikken befinner Nærings- og handelsdepartementet seg med 14 saker.
I tillegg til rettssaker driver Regjeringsadvokaten også utstrakt rådgivningstjeneste. Dessuten er Regjeringsadvokaten ofte høringsinstans ved
siden av at man holder foredrag og
driver undervisning.
Ryddet i departementet
– Du har vært i polemikk med tidligere leder av Advokatforeningen,
Anders Ryssdal som påstår at Regjeringsadvokaten vinner for mange av
sakene dere fører for Høyesterett. Er
det et rettssikkerhetsproblem at
Regjeringsadvokaten overkjører
enkeltmennesker som havner i konflikt med staten?
– La meg først si at det er vanskelig å utlede noe av statistikk på dette
området. Det er også vanskelig å operere med et måltall for hvor mange
saker staten skal vinne. Vi foretar en
sterk siling av de saker som går til retten. Norsk forvaltning holder et høyt
Juristkontakt 5 • 2010
29
nivå, og det er derfor naturlig at staten må vinne flere saker enn private.
Etter min oppfatning er det en myte
at staten vinner for mange saker.
Dessuten er det heller ikke slik at staten må vinne for en hver pris, og det
er en misforståelse at staten ikke gir
seg. Sett innenfra gjør vi det relativt
ofte, ved at vi anbefaler klienten å
inngå forlik, eller ved at vi anbefaler
at en dom som går mot klienten i en
lavere rettsinstans, ikke ankes.
– I hvilken grad gjør Regjeringsadvokaten utredninger for staten?
– Det hender. Men fordi råd fra
oss – som oftest er avgitt i konkrete
konflikter - regnes som interne råd,
og dermed er en del av den interne
saksbehandlingen, er ikke våre uttalelser offentlige. Uttalelser fra Justisdepartementets lovavdeling - som er
av mer generell karakter - er i større
grad offentlige.
Sven Ole Fagernæs har vært
Regjeringsadvokat siden 1996.
Utdannet cand.jur. i 1972, startet han
yrkeslivet i lovavdelingen i Justisdepartementet fra -73 til 76, men med
permisjon i en periode for å være
dommerfullmektig i Sogn. Fra 1976
har jobbadressen vært Regjeringsadvokatens kontor. I ca. tre år, rundt
tusenårsskiftet, hadde han imidlertid
permisjon fra embetet for å fungere
som departementsråd i
Justisdepartementet.
Det var tydeligvis en ryddejobb,
selv om Fagernæs ikke bruker de
ordene.
– Det var et svært hendelsesstyrt
departement. Hver morgen hadde vi
møte for å gå gjennom viktige forberedte saker. De måtte ofte legges til
side fordi det var massemedia som
satte dagsorden. Det var tankevekkende, forteller han, og legger til at
Justisdepartementet er et krevende
departement.
– Det var nødvendig å gjennomføre organisasjonsmessige endringer. Vi
fikk opprettet Politidirektoratet og
foretok store struktur- og effektiviseringstiltak. I de tre årene ble antall
30
Juristkontakt 5 • 2010
ansatte i departementet nesten halvert fra 450 ansatte. Det ble også lagt
stor vekt på å øke farten i straffesakskjeden. Vi opprettet hurtigarbeidende arbeidsgrupper som skulle forenkle reglene for å øke tempoet. Antallet institusjoner underlagt
departementet som var på 217, ble
redusert kraftig.
Innsatsen ble belønnet med
utnevnelse til Kommandør av St.
Olavs Orden i 2004.
”
Menneskerettighetsbegrepet har en slik
kraft at det oppleves
vanskelig å være kritisk
Rettigheter overtar
– Hva er de største forandringene som
har skjedd ved Regjeringsadvokatens
kontor siden du ble utnevnt i 1996?
– Vi har fått en sterkere rettsliggjøring av samfunnet med et langt
sterkere innslag av internasjonale
rettsregler. Sett fra mitt ståsted synes
jeg det er bekymringsfullt at en stor
del av politikken gradvis bindes opp
av regler og rettigheter. Rettskildebildet er mye bredere enn før, både
nasjonalt og internasjonalt. Reglene
blir mer sammensatte og kompliserte.
Forutberegnligheten, som er en bærebjelke i jussen, lider under dette. Den
internasjonale regelutviklingen, ikke
minst ved Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg, er meget dynamisk. Dermed blir det vanskelig å forutsi hva som er riktig juss.
– Er det bakgrunnen for at Regjeringsadvokaten tilbød Trygve Hegnar
tre millioner kroner i et forlik for å
slippe at saken kom opp i Strasbourg?
– Det gjaldt en ytringsfrihetssak,
og vi ser vel at domstolen i Strasbourg
har flyttet en del grenser siden Hegnars selskap Periscopus ble dømt i en
norsk rett i 1999. Rettstilstanden var
annerledes for ti år siden.
– Du har tidligere kritisert Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg i å gå for langt i sin tolkning av
hva som kommer inn under begrepet
menneskerettigheter. Er det fordi
Norge har fått fellende dommer mot
seg i Strasbourg?
– Nei, ikke av den grunn, men jeg
mener at det er viktig å fastholde at
det er de grunnleggende rettighetene
som skal ivaretas. Og det er kanskje
noe av det viktigste som har skjedd i
etterkrigstiden at vi har fått opprettet en slik domstol i Europa. Det jeg
har advart mot, er tendensen til stadig å utvide grensene for konvensjonsrettighetene. Dette gjør at
antallet saker øker, og at den nasjonale oppslutning kan svekkes. Men
menneskerettighetsbegrepet har en
slik kraft at det oppleves vanskelig å
være kritisk.
– Du har også vært uenig i at kystfiskerne i Nord-Norge skal ha fortrinnsrett til å fiske utenfor kysten, og
har dermed gått mot et enstemmig
utvalg, ledet av Carsten Smith?
– Ja, jeg mener at utvalget har
strukket folkerettskildene lenger enn
det var grunnlag for. Selv om jeg skal
vedgå at det er vanskelig å ha sikre
oppfatninger om grensedragningen i
forhold til så vage folkerettskilder.
Hva man velger å gjøre politisk, er
imidlertid opp til regjeringen og
Stortinget.
Mindre vei og vassdrag
– Regjeringsadvokaten har, sammen
med lovavdelingen i Justisdepartementet, vært skeptisk til at FNs kvinnekonvensjon skal gis fortrinn i norsk
lov. Er du bekvem med å gå mot din
egen oppdragsgiver i dette
spørsmålet?
– Vel, dette var synspunkter under
høringsbehandlingen før regjeringen
hadde tatt standpunkt. Mitt poeng er
at internasjonale konvensjoner som
rettskilder kommer inn og styrer
norsk lovgivning i mye større grad
enn før, og at vi kanskje har behov for
å stoppe opp for å se virkningene av
”
det vi har vedtatt så langt. Jeg mener
at arbeidet hos Regjeringsadvokaten
gir et godt observasjonspunkt for å
vurdere utviklingen, sier Fagernæs.
– Sett bort fra rettsgrunnlaget, har
det vært noen store forandringer når
det gjelder saksfelt?
– Vi merker at Norge bygges ut
mindre enn tidligere, det er mindre
kraftutbygging og veiutbygging. Arbeidet med vern har i større grad overtatt.
Også lovendringer kan få stor betydning for vårt arbeid. Tidligere hørte
rettssaker om barnevern inn under staten, men dette ble overført til kommunene. På den annen side har staten
overtatt skattesakene, hvor vi har bygget opp et sterkt faglig miljø.
– Hva med miljøvern?
– Dette er et område hvor sakstallet har økt. På forurensningssiden har
vi viktige saker, og mange saker om
erstatning for opprettelse av verneområder. Vi har dessuten en del saker
om forholdet mellom allemannsrett
og eiendomsrett.
Jeg mener at utvalget
har strukket folkeretts­
kildene lenger enn det
var grunnlag for
I åtte måneder i 2005 hadde Sven
Ole Fagernæs permisjon for å fungere
som Sysselmann på Svalbard. Det var
en fascinerende blanding av representasjon, spenning (redning og beredskap) og forvaltning, skal vi tro Fagernæs rett.
– Jeg ble begeistret for menneskene der, naturen og de flotte ansatte
ved kontoret. Antallsmessig var de
offisielle besøkene sommerstid som
ved de største ambassadene.
Det er viktig for det generelle forhold
mellom Norge og Russland, i følge
Fagernæs, at russere og nordmenn på
Svalbard kom i tillitsskapende kontakt med hverandre.
– Svalbard var også en vekker for
meg når det gjelder klima. Det er
skremmende hvor sårbar naturen er,
og jeg ble forskrekket over å konstatere hvor raskt miljøendringer skjer, sier
Fagernæs.
Som regjeringsadvokat har han
også senere hatt saker fra Svalbard.
Han trekker fram et eksempel der et
amerikansk selskap ville ha erstatning
for tapt oljeutvinning som følge av
fredning av Hopen. Selskapet påberopte seg beskyttelse av eiendomsretten i EMK, men vant ikke fram i
Høyesterett.
– Men noen åremålsperiode på
Svalbard søkte du ikke?
– Det var ikke så lett når samboeren bor i Oslo, svarer han litt nølende.
Og samboeren er høyesterettsdommer Kirsti Coward, som trolig er den
dommeren i landet som oftest må
vike plassen av habilitetsgrunner på
grunn av en samboer. En regjeringsadvokat kan tydeligvis skape plunder for
noen og enhver.
Juristkontakt 5 • 2010
31
Etterspurt juridisk kompetanse
– Mangel på kontrakts
Kontraktsfaget er en møteplass mellom forskjellige fag.
Juristene møter både ingeniører og økonomer når store
kontrakter utarbeides og skal
styres. Kontraktsjuristene
Jonas Heli og Graham Dyson i
Aker Solutions jobber med et
av selskapets største prosjekter, Sakhalin-1 prosjektet i
Russland. De forteller at kontraktskompetanse er svært
etterspurt. – Det er mangel
på kontraktsspesialister både
i Norge og i andre deler av
verden, sier de.
Av Henrik Pryser Libell
Sakhalin er en av de største utbygde
olje- og gassfeltene i Russland og i
verden. Sakhalin ligger ved Russlands
østkyst og er preget av arktiske forhold. Her bygger Aker Solutions et
understell til en offshoreplattform for
Sakhalin 1 konsortiumet, hvorav et
ExxonMobil datterselskap, Exxon
Neftegas Ltd, er den operative
partneren.
Jonas Heli og Graham Dyson i
Aker Solutions kontraktsavdeling
arbeider med prosjektet.
– I korte trekk er våre oppgaver å
ta imot tekniske rekvisisjoner fra våre
tekniske og administrative kolleger
for å så utforme, forhandle og administrere avtalene i prosjektet. Som
kontraktsspesialist håndterer man alle
fasene av kontrakten. Fra å utforme
anbudsdokumenter til avtaleslutning i
32
Juristkontakt 5 • 2010
Jonas Heli arbeider med Sakhalin-prosjektet i Russland.
første fasen, administrere kontrakten i
gjennomføringsperioden i andre fasen
og til slutt avslutte kontrakten og
håndtering av eventuelle krav.
– Noe av arbeidet vårt er konflikthåndtering. Dette kan komme i forbindelse med endringer som dukker
opp i prosjektets levetid eller i forbindelse med underleveranser. Poenget
med konflikthåndtering er å være
proaktiv og å ta tak i problemene før
de utvikles.
Flere fag møtes
Heli og Dyson forteller at det er en
mangel på kontraktsspesialister både i
Norge og i andre deler av verden
– Vi tror at årsakene til at det ikke
finnes nok kvalifiserte folk, er at jurister ikke vet nok om hvor spennende
vårt arbeid er, men også fordi det er
ikke en passende utdanning for kontraktsspesialister i Norge. En ting er at
juridiske studenter skriver avhandlinger om avltl.§ 36 og lignende, men
vår inntrykk er at å utarbeide og styre
store kontrakter vet ytterst få unge
jurister særlig om, sier de.
– Det skal legges til at utviklingen av
de petroleumsrelaterte kontraktene på
norsk sokkel er blant verdens mest sofistikerte, mye takket være Knut Kaasens
spesialister
– Kontraktsfaget kan falle mellom flere stoler, sier Graham Dyson.
arbeid. Kurset petroleumskontrakter
som tilbys ved juridisk fakultet ved UiO
er basert på disse kontraktene og er
antagelig det nærmeste man kommer en
innføring i komplisert kontraktsadministrering i Norge studiemessig.
Kontraktsfaget er en møteplass
mellom forskjellige fag - ingeniørene
som er eksperter på kontraktsobjektet, økonomene på det kommersielle
og juristene på det juridiske osv.
– Kontraktsfaget faller derfor mellom flere stoler og der blir det liggende
om ingen profesjon trer inn i det rommet for å koordinere og lede utarbeidelsen for store kontrakter. En særlig viktig
del av dette handler om å identifisere
den faktiske risikoen til kontraktsobjektet, matche den mot de juridiske
ansvars- og skadeløsholdelsesreglene og
gjenspeile risiko mot de kommersielle
alternativene for kontrakten.
De tror at mange jurister ikke er
klar over at kontraktsfaget strekker
seg mye lenger enn til avtaleloven,
kjøpsloven etc.
– Det er en hel verden å utforske
og spesialisere seg på - både på det
juridiske og fagmessige planet, og
bokstavelig talt ved at man kan reise
rundt i verden på prosjekter og forhandlinger, sier de.
Etterspurt
At det er mangel på norske jurister
med denne type spesialisering, tror de
kan ha å gjøre med at det ofte ikke er
en naturlig vei å gå etter studiet og at
mulighetene ikke er så opplagte.
– En advokatfullmektig f.eks.
kommer sjelden tilstrekkelig i dybden
i store kontrakter, om vedkommende
i det hele tatt jobber med kontrakter.
De store bedriftene tar heller ikke så
ofte inn nyutdannede jurister for fast
ansettelse kun for å jobbe med kon-
”
Sakhalin er en av
de største utbygde oljeog gassfeltene i Russland
og i verden
trakter. Dermed går mange nyutdannede jurister andre veier i karrieren.
I kontraktsavdelingen ved Aker
Solutions har Heli og Dyson kollegaer
med forskjellig utdanning og erfaring.
– I tillegg til våre prosjekterings og
fabrikasjonskollegaer, har vi i vårt
arbeid grensesnitt med spesialistavdelinger som er ansvarlig for eksempel
for helse, miljø og sikkerhet, planlegging og kost kontroll, forsikring,
finans, skatt. I tillegg kommer det opp
en rekke spørsmål rundt det lokale
regelverket, i vårt prosjekt det russiske, og andre krav, for eksempel om at
vi skal følge både norsk antikorrupsjonslovvirkning og US Foreign Corrupt Practices Act og lignende.
I tillegg til kontraktsavdelingen til
Aker Solutions, er det også kontraktsavdelinger ute på de store
prosjektene.
– Man kan kanskje si at de store
prosjektene, slik som Sakhalin-1, i seg
selv er organisert som en stor bedrift,
men innenfor Aker Solutions. Kontraktsavdelingene ute på prosjekt
består dermed av supplerte kontraktsspesialister fra Aker Solutions kontraktsavdeling, samt eksterne innleide
kontraktsspesialister.
Men til tross for store oppgaver, er
det altså vanskelig å få tak i
kontraktsspesialister.
– Særlig med mye erfaring. Dette
gjelder ikke bare i Norge, men også
internasjonalt. Gjennom våre internasjonale kanaler for rekruttering er det
svært vanskelig å finne kvalifiserte
folk, sier de.
Juristkontakt 5 • 2010
33
Lone Grevy og Danmarks
Jurist- og Økonomforbund
(DJØF) inviterer norske juristkollegaer til danske medlemstilbud. Juristforbundets
medlemmer kan dermed
blant annet delta i de danske
maktnettverkene i Europa og
New York og gå på sommer­
universitet i Danmark.
Av Henrik Pryser Libell
”Det er dejlig å være norsk”
Småprat med styreledere fra Fortune
500-listen, hør Goldman Sachs forklare finanskrisen eller spis lunsj med
EU-kommissærer. «Det er lov å mingle» er stikkordet når fagorganisasjonen for jurister i Danmark, DJØF,
samler medlemmene sine i nettverk i
Brussel, Paris, New York og London.
Nettverkene samler ikke bare utearbeidende danske jurister, men også
siviløkonomer, samfunnsøkonomer og
samfunnsvitere organisert i DJØF.
Nettverket inkluderer også norske
kollegaer, selv om ordningen er lite
kjent blant norske jurister.
– Vi har en nordisk samarbeidsavtale som betyr at medlemmer av Norges Juristforbund kan benytte seg av
en rekke av DJØFs medlemstilbud,
blant annet de internasjonale nettver-
Inviterer norske
jurister til danske
medlemstilbud
34
Juristkontakt 5 • 2010
kene, bekrefter Lone Grevy, nettverksansvarlig i DJØF, overfor
Juristkontakt.
– Nettverkenes primære oppgave
er å gi medlemmene mulighet for å
nettverke med hverandre og andre
gjennom gode faglige og sosiale arrangementer, sier Grevy.
– Vi forsøker å sette sammen en
hel vifte at arrangementstyper som
kan utvikle medlemmenes kompetanse. Juristforbundets medlemmer er
velkommen til å delta, de skal bare
sende oss en e-post på forhånd.
Toppmøter
Man kan si at samfunnsviterne blir
døråpnere for juristene og økonomene til politiske kontakter, som ambassadører, spesialdiplomater eller EUkommissærer. Blant toppolitikerne
som Brussel-juristene kunne møte i
år, var for eksempel den nylig tiltrådte
EU-kommissæren Connie Hedegaard,
Danmarks tidligere klimaminister og
ansvarlig for FNs toppmøte om klima
i København. Økonomene skaffer tilsvarende tilgang på næringslivstopper.
Under opptakten til finanskrisen, i
november, arrangerte DJØF London
et foredrag av Erik Nielsen, Managing
Director og Chief European Economist i Goldman Sachs om hvordan
finanskrisen ville påvirke Europas
vekst.
Juristkontakt har tatt et kjapt
overblikk på nettverkenes hjemmesider. I fjor kunne London-nettverket
by sine medlemmer på besøk ved
kontoret til CEO-en i Maersk, Danmarks største selskap og verdens største containerskipfirma, - for øvrig
også nummer 109 på Fortunes
500-liste. Brussel-nettverket holdt
foredragskveld om hva et praksisopphold i Brussel kan brukes til når man
er tilbake i sitt hjemland og det danske Paris-nettverket hadde foredragskveld med en fransk headhunter som
snakket om de uskrevne reglene for å
søke jobb i Frankrike.
I tillegg kommer faste sosiale nettverksaktiviteter. New York-gruppen
har for eksempel en årlig epleinnhøsting i Warwick og London-nettverket
drikker «netværksdrinks» på baren
«The Botanist» ved Sloane Square i
Vest-London.
Hadde ideen
En av dem som har dratt nytte av
DJØF-nettverk er den danske juristen
Mette Tonsberg, som jobber i Europaparlamentet i Brussel.
– Jeg var selv et av hodene bak
ideen om Brussel-nettverket da jeg
var jusstudent i 2000, forklarer hun.
Ti år senere er det i full gang, med
over 300 medlemmer. Etter å ha vært
formann en stund, er hun nå blitt mor
og har valgt å gå ut av styret – og er
med som menig medlem.
– Ingen av DJØFs store faggrupper dominerer nettverket mer enn de
andre. Noen arrangementer er spesielt rettet mot jurister, men jeg deltar
selv også i andre arrangementer, sier
hun.
Det er ikke bare fag som er viktig
for henne, men også det å treffe andre
skandinaver.
– Jeg er gift med en franskmann
og arbeider i et veldig internasjonalt
miljø. Det er ikke hver dag jeg har
anledning til å snakke dansk og omgås
andre fra samme kultur som meg selv.
Det finnes andre nettverk for jurister
i Brussel, men jeg har ikke tid til å
delta i dem.
Hun kjenner en nordmann, sier hun,
som etterlyser det samme blant de
norske. Men nå er det altså lov for
nordmenn å være dansk – i alle fall i
Brussel.
Sommeruniversitet
Et annet medlemstilbud danskene
kan tilby norske jurister er deltakelse
på DJØF Sommeruniversitet.
– Sommeruniversitetet er en kombinasjon av aktuelt innhold på høyt
faglig nivå og god, gammeldags dansk
høyskoleånd, forteller norske Torill
Løebekken, utviklingssjef i DJØF.
I år avholdes det fra 23.-26. august
på Comwell Keller Park i Vejle og
koster DKR 19.500 ekskl. moms. (alt
inkludert) Kursdeltakerne kan velge
mellom fire spor: Ledelse, forvaltning,
personlig utvikling og kultur. Man
kan skreddersy sitt eget program på
tvers av sporene.
– Sommeruniversitetet er utrolig
inspirerende og setter mange tanker i
gang. Jeg fikk et kick første gang jeg
var med. Fra å være advokat/jurist
med fokus på hardcore juss og relaterte emner fikk jeg øynene opp for at
det var mange måter å se tingene på og
at andre kompetanser gjør arbeidet
mer spennende, effektivt, morsomt.
Som jurister lever vi ikke i et vakuum,
selv om noen er vanskelige å lure utenfor døren. Sommeruniversitetet handler ikke om paragrafer eller juss som
sådan. Det handler om noen av de fagområder eller omgivelser som jurister
skal forholde seg til, sier Løebekken.
DJØFS storbynettverk
Medlemmer av Juristforbundet
har tilgang på disse
DJØF Belgia/Brussel
www.djoef.dk/belgien
Leder: Søren Hyldstrup Larsen
Medlemmer: 330
DJØF New York
www.djoef.dk/newyork
Leder: Pernille Wichmann
Christensen
Medlemmer: ca 80
DJØF Paris
www.djoef.dk/paris
Leder: Dyveke Vestergaard
Johansen
Medlemmer: ca 90
DJØF London
www.djoef.dk/london
Leder: Anne Kathrine Nielsen
Medlemmer: ca 100
DJØF Sommeruniversitet
Medlemmer av Juristforbundet
betaler dansk medlemspris
Avholdes årlig – i år 23.-26. august
på Comwell Keller Park i Vejle.
Juristkontakt 5 • 2010
35
Hans Petter Graver ute med sin tredje bok om retorikk
Tar jusspråket ut i lyset
– Generelt kan juristene bli enda bedre til å argumentere. På den måten kan kvaliteten heves og man kan blant annet
sterkere motstå manipulering, sier Hans Petter Graver. Han sier han har blitt mer bevisst på etikk under arbeidet med
retorikkbøkene.
En analyse av høyesterettsdommeres fortellerteknikk
ved domsbegrunnelser viser
at solid kunnskap om retorikk
er svært viktig for jurister.
Av Ole-Martin Gangnes
Forsiden på Hans Petter Gravers siste
bok «Rett, retorikk og juridisk argumentasjon - Keiserens garderobe og
andre essays», viser et tomt garderobeskap. Skapet i seg selv er flott, men
det er bare kleshengeren igjen.
I sin tredje bok om retorikk er
professoren og dekanen ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i
Oslo opptatt av at skapet skal fylles og hva det fylles med.
36
Juristkontakt 5 • 2010
«Jussen er som kjent full av paradokser. Jo mer man analyserer retten,
desto sikrere blir man på standpunkter, samtidig som grunnlaget for å
være sikker blir mindre. De mest
overbevisende elementene i en argumentasjon er ikke argumentene selv,
men det grunnlaget de bygger på»,
heter det i presentasjonen av boken.
Og grunnlaget er ofte basert på
det Graver kaller «den tause kunnskapen» jurister sitter med.
– Det dreier seg om hvordan vi oppfatter verden og hva vi legger i ord og
begreper. Denne oppfattelsen bygger
dels på felles erfaringer vi har fordi vi har
vokst opp i Norge og dels på felles erfaringer vi har som jurister. Denne tause
kunnskapen påvirker blant annet hvordan vi vurderer hva som er gode analogier / sammenlikninger, sier Graver.
– Alle konklusjoner har sammenheng med argumentasjonen, men det
finnes alltid elementer av valg. Den
tause kunnskapen kan betydning for
disse valgene. Derfor er det viktig
med kunnskap om valgene og at dette
kommer opp i dagen. Bare da kan det
undersøkes.
Hva styrer valgene? Og hva betyr
de for argumentasjonen? I boken har
Graver samlet essays om det psykologiske grunnlaget for retten, om prinsippenes betydning i juridisk argumentasjon, om fortellerperspektiver
og stil.
Ulike fortellinger
Han har også sett på fire konkrete
saker fra Høyesterett, der saksfremstillingen i domsbegrunnelser viser
relevansen av retorikken. Han analy-
”
Vært en tendens til
å tone ned betydningen
av enkeltpersoner og det
ikke-argumentative
Forsiden på Hans Petter Gravers siste
bok om retorikk viser et tomt garderobeskap. Skapet i seg selv er flott,
men det er bare kleshengeren igjen.
serer fortellerteknikken til Høyesterett i sakene om «Bokhandleren i
Kabul», «Mulla Krekar», erstatningssaken etter raset i Hanekleivtunnelen
og en sak om skifte mellom ektefeller.
Graver viser hvordan de ulike
dommerne tilnærmer seg og argumenterer forskjellig i de samme sakene. I eksempelet om skifte mellom
ektefeller får for eksempel en dommers bruk av språklig passivform
«fortellingen» til å etterlate et annet
inntrykk enn den fra dommeren som
ikke bruker det.
I bokhandler-saken var det spørsmål om saken skulle bedømmes etter
afghansk eller norsk rett og dessuten
en dissens om hva regelen generelt
skal være i saker om erstatning på
grunnlag av personvernkrenkelser.
Graver kommer her med eksempler
på hvordan de ulike dommerne velger forskjellige innfallsvinkler.
I Krekar-saken var det blant annet
spørsmål om Krekar representerte en
fare for rikets sikkerhet om han fikk
bli i Norge.
– I Krekar-saken leder ikke argumentrekken frem til konklusjonen.
Likevel oppfatter de fleste Krekar
som en representant for islamisme og
at nærhet representerte en fare, sier
Graver etter analysen.
– Betyr alt dette at enkeltpersonene er viktigere enn det mange jurister
hevder?
– Både ja og nei. Det er viktig fordi vurderinger skal gjøres av enkeltpersoner. På den annen side er norske
jurister en ganske homogen gruppe.
Det har sammenheng med at Norge
tross alt er et homogent samfunn.
Dessuten er nok juristene ganske ensrettet som gruppe. Men samtidig; I
Norge har det vært en tendens til å
tone ned betydningen av enkeltpersoner og det ikke-argumentative.
– Er juristene bevisste på retorikk?
– Dyktige prosedyreadvokater er
nok bevisst på språklige grep, men
generelt kan juristene bli enda bedre
til å argumentere. På den måten kan
kvaliteten heves og man kan blant
annet sterkere motstå manipulering.
– Blitt mer bevisst på etikken
Hans Petter Graver sier han
har blitt mer bevisst på etikken etter å ha arbeidet med
retorikkbøkene.
”
– Jurister har nok hatt en tendens til å
oppfatte yrkesetikken som et sett av
regler. Men det svarer ikke nødvendigvis på hva som er etisk riktig å gjøre. Etikken er jo det som er bortenfor
reglene og her kommer karakteregenskaper inn, sier han.
– Hvilken betydning bør det ha
ved for eksempel utnevnelse av
høyesterettsdommere?
Det legges opp til en
styrking av etikken i studiet
– Jeg tror prosessene der er gode i
dag og at det sikrer at de som utnevnes har gode egenskaper. Problemstillingen er nok mer aktuell i forhold til
andre og mer vanlige juriststillinger.
Her er for det første ikke utvelgelsene
så strenge og man får etiske utfordringer på en annen måte.
– Hvilke egenskaper skal en jurist
ha?
– I den klassiske dydstenkningen
er god dømmekraft en av egenskapene. Mot er en annen. Man vil ikke løse
problemer med moralsk uenighet en
gang for alle, men juristene kan være
bedre rustet til å håndtere etiske
utfordringer når de kommer, hvis de
har de rette egenskapene.
– Hvilke konsekvenser har det for
jusstudiet?
– Jusstudiet er som kjent under
omlegging og det legges opp til en
styrking av etikken i studiet.
Juristkontakt 5 • 2010
37
Min arbeidsplass
Juristkontakt besøker en juristarbeidsplass.
Ønsker du å fortelle om
din arbeidsplass?
Kontakt [email protected]
Vil parkere
misforståelser
og dårlig image
Trafikketaten i hovedstaden
skal rydde opp og holde
orden når plassen er knapp,
- og det gjør den ikke alltid
like populær. Juristkontakt
har møtt parkeringsjuristene
i Oslo.
Av Henrik Pryser Libell
– Vi jobber med omdømmet. Vi er jo
en etat folk kan bli sinte på.
Jurist og sjef for Trafikketaten i
Oslo, Per Morstad, leder en etat på
vel 180 ansatte som tar seg av parkeringspolitikken i Oslo kommune. De
fleste av dem er parkeringsbetjenter,
og det er langt fra en trygg jobb. Parkeringsbetjentene må gå med en nødknapp med direktelinje til politiet, og
risikerer å bli utsatt for både trusler
og i verste fall vold. De groveste sakene er tilfeller der en betjent ble dratt
etter en bil, en sak med spytting og en
sak med balltre involvert.
– Vi har nulltoleranse for trusler
mot betjentene, sier Liv-Marit Bøtun
Johansen, jurist og sjef for seksjon for
klagebehandling. Der arbeider det 17
stykker, fem av dem er blant etatens
ni jurister. Blant arbeidsoppgavene
deres er å anmelde alle tilfeller av
vold mot offentlig tjenestemann, og å
38
Juristkontakt 5 • 2010
Per Morstad er jurist
og leder for Oslo
kommune Trafikk­
etatens 180 ansatte.
”
gå i retten når det trengs. De fleste
volds - og trusselsakene ender i bøter.
– Blir det straffesak, blir de som
regel dømt, ifølge Johansen.
Hennes jurister går også i retten i
forbindelse med klagesaker på parkeringsgebyrer. Det er forholdsvis sjelden, 30-40 saker i året av 14210 klager i fjor. Etaten representerer seg selv
i tingretten. Blir den anket, er det
kommuneadvokaten som representerer etaten.
Aggressive
I tillegg har juristene i oppgave å
behandle erstatningssaker og begjæring om innsyn. Juristene gir også råd
om offentlige anskaffelser for etaten –
som handler tjenester, varer, skilt og
parkeringsautomater for 50-60 millioner kroner i året.
Mens betjentene er ute i felten,
gjør juristene det meste av jobben fra
sine skrivebord i Trafikketatens lokaler på Grønland i Oslo, med unntak
av en befaringsdag i uka. Dessuten er
juristene med betjentene ut i gatene
to ganger i året, på «hospitering».
– Formålet er at juristene på kontorene skal kjenne hverdagen til
betjentene som er i felt hver dag, sier
Bøthun Johansen.
I tillegg får trafikkbetjentene se
hvordan saksbehandlingen foregår.
Jurist i klageseksjonen, Sadia Zaka,
var sist på befaring på Jernbanetorget
ved Oslo sentralstasjon og Iolanta
Johansen var samme måned på befaring på Frogner.
Jeg er sjokkert over
hvor aggressive og direkte
vanlige folk kan bli mot
betjentene
– Jeg er sjokkert over hvor aggressive og direkte vanlige folk kan bli
mot betjentene, sier Zaka.
For parkeringsregler er ikke spesielt populært å håndheve. Men etaten
insisterer på hvor viktig det er for
fremkommeligheten og for trafikksikkerheten i byen.
– Gebyr på piggdekk aksepterer
folk mye lettere enn parkeringsgebyr.
Kanskje fordi det er et miljøgebyr.
Folk skjønner at piggdekk fører til
forurensing, sier Per Morstad.
– Men det folk ikke alltid husker,
eller i alle fall ikke alltid føler, er at
parkeringsgebyrene og kontrollene er
der av samme grunn – til det felles
beste. Feilparkeringer fører til at
andre biler ikke kommer frem – eller
trikken, vareleveringer, sykebiler eller
brannbiler. I verste fall kan feilparkeringene føre til ulykker, sier Morstad,
og viser blant annet til at parkering
for nært gangfelt fører til at bilister
ikke ser små barn på vei ut i krysset.
Sperrer for trikk
Biler som sperrer for trikken er noe av
det Trafikketaten oftest må ordne opp
i. Sporveisfirmaet Ruter har utpekt
18 problemområder der Trafikketaten
nesten alltid er i nærheten. Biltauingsfirmaene prioriterer trikkeskinnerydding foran de fleste andre jobber,
så under normale værforhold skal en
trikkesperrende bil være tauet vekk
på under et kvarter.
Nå skal etaten i gang med en kampanje for å informere om arbeidet de
gjør.
– Vi har fått en avtale med reklamebyrået TRY om en kampanje.
Målet er å øke forståelsen for parkeringsreglene og hvorfor det er viktig
Trafikketaten i Oslo
kommune
Den største parkeringsetaten i
Norge. Skal sikre at Oslo er en trafikksikker, fremkommelig og miljøvennlig by, blant annet gjennom
parkeringsregulering og håndheving, samt kontrollere at gårdeiere
og næringsdrivende følger reglene
for renhold, forsøpling, brøyting,
strøing og reklame iht. politivedtekt for Oslo.
Antallet ansatte: 180
Antall jurister: 9
Utgiftsbudsjett 2009: 167
millioner
Gebyrer 2009: 275 millioner
(hvorav parkering 120 mill.,
avgifter 105 mill.)
Leder: Per Morstad, jurist
Trafikketaten har egen internshipordning for jusstudenter.
at de håndheves. Vi vil ha frem både
hva vi gjør, hvorfor vi gjør det og
hvordan det gjør byen bedre, sier
Morstad.
Håpet er at forståelsen og
omdømmet skal bedres.
– Det er for alles beste at vi håndhever reglene, og at reglene finnes.
Vår etat tjener ikke penger på gebyrene, sier han.
Trafikketaten skriver ut gebyrer på
vel 300 millioner kroner i Oslos gater
og på sine nesten åtte tusen parkeringsplasser. Inntektene av dette går
ikke til Trafikketaten selv, men til
«Parkeringsfondet», som brukes til
formål som veihold, snørydding og
nye veier eller sykkelstier. Og bortauing er ingen lønnsom business, ifølge
Morstad.
– Folk tror vi tjener penger på å
taue bort bilene, men det er helt feil.
Det er stort sett tap for alle parter, så
vi tauer bare når vi er absolutt nødt.
I tillegg til rundt tusen herreløse
biler som taues inn i året fordi de er
blitt forlatt, blir de fleste bilene tauet
inn i forbindelse med rengjøring eller
Juristkontakt 5 • 2010
39
Juristene på Trafikketaten: Alf Arne Iversen, Nina Josefine Halsne, Sadia Zaka, Liv Marit Bøthun Johansen, Iolanta
Johansen og Øyvind Collet Skog. Petter Kjørstad og Gard Rødsand Kvernmo var ikke tilstede da bildet ble tatt.
”
snørydding av gater mellom februar
og 17. mai.
– Mange glemmer at det i Oslo
faktisk er bileierens plikt å sjekke parkeringsskilting minst én gang i døgnet, sier etatslederen.
Politivedtekter
Morstad overtok ledelsen av etaten for
fem år siden. Det har skjedd flere små
revolusjoner innen parkeringsfaget i
hans ledertid. Parkeringen kan nå betales med mobiltelefonen – som varsler
eiere på sms dersom tiden løper ut.
Betjentene har fått papirblokkene
erstattet av en PDA med direktekobling mot bilregistre og piggdekkregistre. Digital lagring av gebyrer og overtredelser har gitt statistikker og bedre
styringsinstrumenter for planleggerne.
Dessuten har el-bilen kommet inn i
bilparken for alvor de siste fem årene.
– Oslo er Europas fremste by på
el-billadestasjoner, sier Morstad, og
tar på etatens vegne en del av æren
for det.
40
Juristkontakt 5 • 2010
Det eneste interessante i saken for oss er
faktum og jus. Jurister
som klager er slående
lite flinke til å skjønne
dette selv
Trafikketaten har også siden 2004
hatt ansvaret for miljøbestemmelsene
i politivedtekten for Oslo, det gjelder
blant annet forsøpling, strøing, piggdekk, kommersiell reklame på lyktestolper, søppel utenfor butikker og
hoteller og rydding av gatebildet
generelt. Til og med istapper og snø
på tak angår Trafikketaten.
– Rent juridisk er det faktisk slik
at man kan bli bøtelagt av Trafikketaten for å spytte tyggegummi på gata,
sier Morstad.
– For juristene i etaten har utviklingen gitt fem år med økt rettsliggjø-
ring – og en styrking av rettsikkerheten til den parkerende, mener
Morstad.
Sadia Zaka og Iolanta Johansen er
blant juristene som behandler klagene. Jobben er å sjekke at både trafikkbetjent og bilfører har fulgt loven.
Hvis trafikkbetjenten har gjort feil,
skal gebyret oppheves. Hvis trafikkbetjenten for eksempel har oversett
et nytt skilt, skal juristene sørge for at
ikke bare klagerens gebyr oppheves,
men også gebyrene til alle andre som
fikk det på samme grunnlag og ikke
har klaget.
Imidlertid er det bare tre av ti som
erfaringsmessig får medhold i klagen.
Det skyldes, sier de to, at de fleste klager på et grunnlag som ikke er gyldig.
– Det vi hører oftest er «Jeg skulle
bare», sier Zaka.
«Skulle bare» holder ikke hos
juristene dersom parkeringen kan forårsake en ulykke, eller hindre ambulansen i å komme frem.
Hva gjorde du før lunsj?
Liv Marit Bøthun Johansen
– Hatt planleggingsmøte med
avdelingsdirektør Alf Arne Iversen
og gått gjennom seminarlisten for
et seminar i Fredrikstad og et seminar i London neste uke. Jeg har
pratet med EPC, European Parking
Collection, som er parkeringsbransjen samarbeidsorganisasjon i London. I tillegg har jeg pratet med et
firma som kanskje kommer med et
oppdrag for etaten.
Sadia Zaka
– Jeg har skrevet to anmeldelser
på vold mot offentlig tjenestemann hvor trafikkbetjent har blitt
forulempet verbalt og rasistisk.
Jurister som klager
Nødrett er også en gjenganger som
klagegrunn.
– For eksempel mannen som måtte parkere bilen ulovlig, for å hente
vann til radiatoren på bilen. Han fikk
en bøtte vann i en butikk. Dette fikk
han ikke gebyr for. Men så brukte han
tid til blant annet å kjøpe en pølse
mens bilen ennå var parkert feil. Det
fikk han gebyr for, sier Zaka.
Eller damen som skulle kjøre en
syk venninne til Lovisenberg sykehus.
Hun påberopte seg nødrett for parkeringen, men Trafikketaten godtok ikke
tilfellet som nødrett i straffelovens
forstand, og mente det var en ordinær
persontransport.
Det hender ikke sjelden at det er
advokater som klager på parkeringen.
De klager da som regel på advokatbyråets brevpapir.
– Har det noen effekt?
– Det har ingen påvirkning på
behandlingen, heller ikke tittelen
«møterett for Høyesterett». Det eneste interessante i saken for oss er faktum og juss. Jurister som klager er slående lite flinke til å skjønne dette selv.
Hvis bilfører har misforstått faktum er saken som regel enkel å avgjøre. Men i mange tilfeller er det ikke
faktum det står på, men trafikkjus.
Eller tolkningen av de reelle forholdene. For eksempel hva et veikryss er.
– Vi har en prinsipiell dom fra
Høyesterett fra 1997 om definisjonen
av veikryss, sier Bøthun Johansen.
Andre vanskelige tilfeller kan
dreie seg om å avgjøre hvor en innkjørsel/utkjørsel slutter, hva som er
en port og hva som er en garasjedør.
Fotomanipulasjon
Den vanligste klagen gjelder gebyr for
parkering i strid med skiltet «Parkering forbudt». Nest vanligst er klager
på parkering nærmere enn 5 meter
fra veikryss.
Dokumentasjon er i fokus i alle
sakene. Juristene er de i de siste årene
blitt mer og mer vant til bilder som
en del av klagesaken. Både trafikkbetjentene og bilførere bruker digitalkamera stadig oftere. Det har trent
juristene til å bli gode på å se detaljer
i bildene som avslører at de er manipulert. Som regel er de manipulert på
Iolanta Johansen
– Jeg har skrevet ut et møtereferat
fra et møte i Klagenemnden for
transport for forflyttingshemmede,
som Trafikketaten er teknisk sekretariat for. Jeg jobbet også på en
agenda for møtet med Næringsetaten, som er det faglige sekretariatet, og så måtte jeg ta noen telefoner i forbindelse med en som skal
vitne i en sak jeg skal ha i retten.
den måten at de ikke er tatt på kontrolltidspunktet slik fører oppgir.
Juristene er også trent på å
behandle søknader om innsyn.
Gebyrklagene er som regel unntatt
offentlighet, men det hender journalister ber om innsyn i andres
klagesaker.
– Hvis det er en rettssak Trafikketaten har tapt, må vi tåle mye kritisk
oppmerksomhet fra pressen. Det er
populært å kritisere trafikkbetjentene
og det er alltid populært stoff for
pressen om vi taper en sak i retten,
sier Bøthun Johansen.
Noen av klagerne truer derfor
gjerne med pressedekning. «Jeg går til
media», er noe juristene ofte hører fra
klagere.
Men trusler om media gjør like
lite inntrykk på parkeringsjuristene
som klager på advokatpapir, sier de.
Juristkontakt 5 • 2010
41
Jusstudentenes Humanitæraksjon 2010
HumAk, Advokatfirmaet Haavind AS og Norges Juristforbund inviterer til:
HumAk-forum 2010
HumAk-forum er en fagkonferanse tirsdag 31. august for jurister og advokater
– med foredragsholdere på internasjonalt nivå. Overskuddet fra konferansen
går uavkortet til HumAk 2010, jusstudentenes humanitæraksjon. Se humak.no.
Etikk i næringslivet – og juristers rolle
Praktisk arbeid med etiske retningslinjer
i en internasjonal virksomhet
Om etiske retningslinjer og rammeverk i Telenor. Hvordan arbeider
Telenor med dette? Hvilke erfaringer har de med dette arbeidet?
Pål Wien Espen, juridisk direktør i Telenor
The role of Global Lawyers in ensuring Social Responsibility, Human Rights and the International Legal Order
Lawyers are the “moral entrepreneurs” who effectively facilitate the
most important developments in human rights, transnational regulation and corporate social responsibility. It is time to consider
directly their role and the ethical obligations it implies in the denationalization of the lawyer.
Professor Catherine Rogers, Penn State Law, Pennsylvania,
USA og Università Commerciale Luigi Bocconi, Milano, Italia
Gransking – en løsning eller et onde?
Rettssikkerhetsproblemer ved gransking. Spørsmål som vil bli reist
er bl.a. kontradiksjon, partsinnsyn, alminnelig dokumentoffentlighet,
eventuell forklaringsplikt.
Professor dr juris Johan Giertsen, Det juridiske fakultet i Bergen
Med praktiske erfaring fra nasjonale og internasjonale granskinger
drøfter foredragsholderne når granskinger bør foretas, hvilken prosess/metode som er hensiktsmessig og grunnleggende rettssikkerhetsgarantier. Et viktig element er hvordan man som advokat bistår
den som blir gransket. Dessuten blir det tatt opp hva som skiller
granskinger som fører til en løsning fra granskinger som blir et
”onde”. Forholdet til media vil også bli belyst.
Partner Sten Foyn og senioradvokat Nicolai Skridshol, Advokatfirmaet
Haavind AS
Konferanseleder:
Professor dr juris
Hans Petter Graver,
dekanus ved Det juridiske fakultet i Oslo.
Partner
Sten Foyn,
Haavind AS
Senioradvokat
Nicolai Skridshol,
Haavind AS
Praktisk informasjon
Tid og sted:
Tirsdag 31. august 2010 kl 09.00–15.00 (registrering fra kl 08.30)
Edderkoppen Teater, St. Olavs plass 1, 0130 Oslo.
Påmelding:
E-post: [email protected]. Påmeldingsfrist 27. august 2010.
Deltakeravgift:
Kr 1800,- for ordinære deltakere, kr 1000,- for universitetsansatte og
kr 300,- for studenter. Lunsj og kaffe er inkludert i deltakeravgiften.
Betaling:
Bekreftelse på registrert påmelding og betalingsinformasjon sendes
ut etter påmelding.
Avmelding:
Avmelding innen 18. august 2010 gir full refusjon. Ved senere
avmelding refunderes ikke deltakeravgiften.
Informasjon:
Nettstedet www.humak.no eller e-post [email protected].
HumAk-forum er godkjent som etterutdanning, hvorav to timer etikk.
Åpningsforedrag:
Sivilombudsmann
Arne Fliflet
Professor Catherine
Rogers, Penn State
Law, Pennsylvania,
USA og Università
Commerciale Luigi
Bocconi, Milano, Italia
Professor dr juris
Johan Giertsen,
Det juridiske fakultet
i Bergen
Pål Wien Espen,
juridisk direktør
i Telenor
Jusstudentenes Humanitæraksjon 2010
HumAk støtter Røde Kors’ juridiske innsats
HumAk 2010 samarbeider med Røde Kors. Innsamlingsformålet
er International Disaster Response Law (IDRL), som er et folkerettslig prosjekt som bruker jussen for å få riktig hjelp så raskt
som mulig inn i katastroferammede områder. Problemet er at
nødhjelpen ofte ikke kommer inn i landet eller forsinkes på
grunn av det katastroferammede landets egne regler, som nasjonale toll- og visumregler. Det er behov for regler som tilrettelegger for god koordinering, slik at den hjelpen det er størst
behov for kommer frem først.
Et av hovedmålene med IDRL er å fjerne slike rettslige hindringer, dessuten kvalitetssikring av bistand og organisasjoner i forkant. IDRL Guidelines (retningslinjene) ivaretar disse aspektene
og er enstemmig vedtatt av alle medlemmene av Røde Kors og
Rød Halvmåne, dvs. nesten alle land i verden. Midlene fra
HumAk går til IDRL pilotprosjekter i Afrika, som går ut på nettopp å tilpasse lokal lovgivning til IDRL-retningslinjene.
Kreftforeningen er fritatt for arve­
avgift på testamentariske gaver.
Bidraget kommer derfor i sin helhet
kampen mot kreftsykdommene til
gode.
Kreftforeningens arbeid er basert
på gaver og innsamlede midler.
Testamentariske gaver utgjør her
et meget viktig bidrag.
Illustrasjonsfoto: Scanpix Creative
TESTAMENTARISKE GAVER
Kontonummer 7032.05.11168
NÅ OVERLEVER SEKS AV TI KREFT
GAVER GIR SKATTEFRADRAG
For 40 år siden overlevde kun 3 av 10. Dette viser at kreftforskning nytter. Målet er
at enda flere skal overleve. Til det trengs mer forskning og nye behandlingsmetoder.
Hjelp oss med å nå målet.
Gaver til kreftforskning som drives
under medvirkning av Staten, kan
føres til fradrag i selvangivelsen
(skattelovens § 6­42).
Kontonummer 5005.05.11011
Kreftforeningen
Postboks 4 Sentrum, 0101 Oslo
[email protected]
tlf: 07877
Tilsluttet Innsamlings­
kontrollen i Norge,
registreringsnummer 007
juristkontakt_halvside_jan10.indd 1
FRIVILLIG INNSATS SIDEN 1938
Kreftforeningen er landets største bidragsyter innen kreftforskning og en lands­
dekkende medlemsorganisasjon med flere innsatsområder overfor kreftrammede
og pårørende.
Vi har egne advokater som kan være behjelpelig med å gi råd og veiledning i
forbindelse med arv og skifte, herunder bistand i forbindelse med opprettelse av
testament. Tilbudet er gratis.
Les mer på www.kreftforeningen.no – Støtt kreftsaken
> Sammen skaper vi håp
1/14/2010 3:08:22 PM
Arbeidslivet
Juristforbundets eksperter gir deg råd.
Den verdifulle sommerjobben
Sommeren og ferietiden
nærmer seg, og like sikkert
som spørsmålene om feriepenger dukker opp for oss
som er i fast jobb, kommer
spørsmålene om hva som er
rette og rimelige lønns- og
arbeidsvilkår for den som tar
sommerjobb.
Av Ragnhild Bø Raugland, advokat
Sommerjobb gir
et kjærkomment
tilskudd til økonomien. Er man
heldig, får man
også med seg nyttig arbeidserfaring
og relevant praksis. I tillegg vil vi i Juristforbundet
trekke frem viktigheten av å få med
seg referanser, relasjoner, nettverk og
attest fra sommerjobben. Dette kan
være avgjørende for yrkesvalg og nødvendige kontaktpunkter i jobbsammenheng senere. Det å opptre ryddig,
være pålitelig og fleksibel vil derfor
kunne vise seg å være verdifullt, ikke
bare for sommerjobben der og da,
men også for senere arbeidsforhold.
De fleste sommerjobber er av midlertidig karakter, med en tidsavgrenset,
midlertidig stilling. Innenfor de grunnleggende rettsområder skiller ikke
arbeidsmiljøloven mellom midlertidi-
44
Juristkontakt 5 • 2010
ge eller faste stillinger. Retten til en
skriftlig arbeidsavtale gjelder i alle
arbeidsforhold, uavhengig av varighet.
Varer arbeidsforholdet mindre enn en
måned, skal arbeidsavtalen foreligge
umiddelbart. Det naturlige er at en
signerer en avtale i sammenheng med
at en inngår avtale om jobb, alternativt
at en på dette tidspunkt skriftlig, for
eksempel i en mail, bekrefter sentrale
punkter ifht hva en har avtalt. Når en
får på plass en arbeidsavtale, skal denne bla innholde opplysninger om
hvem som er parter i avtalen, hvem
som er arbeidsgivers representant,
hvor arbeidsstedet er lokalisert, når
arbeidet skal starte, og evt hvor lenge,
lønn, daglig arbeidstid og oppsigelsesfrister. Det er også krav om at en angir
stillingens tittel og stillingskategori, for
eksempel «sommervikar på advokatkontor». Det er ikke klart definert hvor
langt en skal gå i å definere arbeidsoppgavene, utover det som er muntlig
angitt på intervju mv. Det naturlige er
at dette blir definert som for eksempel
servitør eller saksbehandler, så følger
mer detaljer av en stillingsinstruks
eller oppgavedefinisjon som et vedlegg
til avtalen.
Det er ikke uvanlig at man ved kortvarige arbeidsforhold ikke tar seg bryet med å inngå en skriftlig avtale.
Dette kan skape kjedelige situasjoner,
og øker sjansen for at en ikke får med
seg etablerte rettigheter, som for
eksempel sykepenger. Et ryddig
arbeidsforhold skaper normalt en ryddig ramme, partene vet hva de har å
forholde seg til og det bidrar igjen til
en hyggeligere erfaring for alle parter.
Og i sommerjobber som ellers; «det
er lønnen man jobber for». Loven krever at lønnen skal fremgå av avtalen,
men loven sier imidlertid ikke noe
om lønnsnivå. I denne type arbeidsforhold er lønnen ofte tariffbestemt.
Det kan imidlertid være muligheter
for å forhandle seg frem til en bedre
lønn, evt andre vilkår, som for eksempel betalt spisepause. Avtalt lønn
omfatter som hovedregel ikke feriepenger. Disse skal komme i tillegg.
Dersom fastsatt lønn skal omfatte
feriepenger, må grunnlaget for dette
fremgå av avtalen, og komme klart
frem.
Når det gjelder tjenestepensjon, er
det egne regler for kortvarige ansettelsesforhold, jf her bedriftens
pensjonsordning.
Et spørsmål som går igjen ved kortvarige arbeidsforhold, er retten til sykepenger og lønn ved sykdom. Etter folketrygdloven har man krav på sykepenger må en ha vært i jobb i minst
fire ukers. De første 16 dagene etter
at man blir syk, er det arbeidsgiver
som må betale lønn. Sykdomsfravær
utover dette gir rett til sykepenger
utbetalt fra nav. Maksgrensen på
sykepenger er 6G.
Med utgangspunkt i det vi sa innledningsvis, vil vi minne om viktigheten
av å få med seg en utfyllende attest,
og forhøre seg om muligheten til å få
en sentral person i virksomheten til å
stille som senere referanse. Med dette
kan sommerjobben få en verdi utover
året sommer.
Statlig lønnsoppgjør i havn
Etter mekling på overtid, endte
hovedtariffoppgjøret i staten
med enighet for alle hovedsammenslutningene torsdag
formiddag den 28. mai.
Av Rikke C. Ringsrød, forhandlingsleder
justeringer gis en føring slik at kvinner får minst 60 %. Justeringsforhandlingene gjennomføres 28. og 29.
juni.
Virkingstidspunktet for justeringene er 1. juli, og for lokale forhandlinger 1. september. Lokale forhandlinger skal gjennomføres innen 31.
oktober.
Andre elementer
Oppsummeringen er at det er et
oppgjør som
innebærer flere
positive elementer og gjennomslag for mange av
Juristforbundets
krav, men som
også er et stykke fra hva vi kunne
ønske på enkelte områder. Særlig gjelder dette at vi ikke fikk prøveprosjekter og at likelønnspotten ikke blir lagt
ut på virksomhetsnivå.
Økonomi
Juristforbundet hadde som et av sine
sentrale krav prøveprosjekter i 5 statlige virksomheter. Dette kravet var
med helt til siste slutt, men fikk mye
motbør av de tre øvrige hovedsammenslutningene og ble ikke en del av
protokollen. Men til tross for at prøveprosjektene ikke ble en del av oppgjøret, vil staten innkalle til et videre
arbeid knyttet til forsøksordninger.
Dette arbeidet vil Juristforbundet ha
fokus på i tiden som kommer.
Lønnssamtaler, som har vært
fremmet både i dette og tidligere
oppgjør, har vunnet frem, og er plassert under fellesbestemmelsene i § 3,
Rammen for oppgjøret endte på 3,3 %,
altså 0,3 % over oppgjøret i privat sektor.
På årsbasis innebærer dette en fordeling
hvor 1,53 % gis på tabellen (2,3 % pr.
01.05.10), 0,5 % til sentrale justeringer
(1 % pr. 01.07.10) og en avsetning til
lokale forhandlinger på 0,27 % (0,9 %
pr. 01.09.10) inkludert resirkulerte midler. I kroner tilsvarer dette om lag 526
millioner til lokale forhandlinger og 584
millioner til sentrale justeringer.
På tabellen vil våre medlemmer få
et tillegg på kr. 9 700 opptil lønntrinn
60, og for de over 60 et prosentvis tillegg på 2,1 %.
Av rammen til justeringene avsettes tre hundre millioner, hvorav kvinner skal ha mer enn 66 %, til særskilte
likelønnstiltak som i hovedsak tilgodeser stillingskoder med mer enn 60
% kvinner og hvor av flertallet har
treårig utdanning eller mer.
For resten av potten til sentrale
nr. 5 med følgende formulering:
«Arbeidstaker har rett til årlig samtale
om kompetanse, ansvar, lønn og karriereutvikling. Samtalene skal bidra til
likelønn mellom kjønnene».
En annen viktig endring er under
2.3.8, nr. 3, hvor «i virksomheten» er
fjernet. Etter hver tilsetting, kan
arbeidstaker be om en vurdering av
lønn innen 12 måneder. Dette er en
viktig forbedring som gir en reell
mulighet for vurdering også innenfor
store landsdekkende virksomheter
som bla NAV, skatt og politiet.
Godskrivningsregelen for akademikere er hevet fra lønnstrinn 42 til 45
med virkning fra 1. mai. Dette innebærer at de som ansettes etter denne
dato for eksempel som førstekonsulent, skal minimum ha ltr. 45.
Lønnstabellen er utvidet med tre
lønnstrinn og går nå til lønnstrinn 98.
Når det gjelder omfangsbestemmelsen (§ 1) hvor Juristforbundet krevde
at også arbeidstakere i utlandet skal
omfattes, vil dette bli arbeidet med i
perioden.
Norskproduserte og
spesialtilpassede
Dommer- og advokatkapper
(Dame og herremodell)
Protokollførerkapper
Kappene lages
i førsteklasses materialer,
og har helforet
forstykke.
Kr. 3 600,eks. mva.
og frakt
Skrefsrudsgt. 2, 2615 Lillehammer
Tlf: 61 25 40 50, Mobil: 959 35 603
E-post: [email protected], Web: www.pallansom.no
Postadr: Postb. 435, 2603 Lillehammer
Juristkontakt 5 • 2010
annonse.86x86.pallan.indd 1
45
10-03-09 11:59:36
Bli med på årets store begivenhet?
Juristdagen 2010 er i år lagt til lørdag 4. september kl 11.00-15.00.
Alle jurister er velkommen til å være med på denne
kjempemønstringen av juridisk kompetanse.
Meld deg på med en gang til [email protected]
Hva er Juristdagen?
Det er femte året på rad Norges
Juristforbund arrangerer Juristdagen.
Kort fortalt: Du gir gratis juridisk
veiledning. Gjennom Juristdagen får
vi vist hvor viktige jurister er for
rettssikkerheten i samfunnet
Juristdagen 2010:
23 stands fordelt på 15 fylker, det er
ny rekord. I 2006 var 11 byer med,
nå er det 23!
Hvor er Juristdagen i 2010?
Harstad
Bodø
Stjørdal
Trondheim
Molde
Leikanger
Bergen
Haugesund
Stavanger
Kristiansand
Larvik
Sandefjord
Tønsberg
Holmestrand
Moss
Drøbak (NY)
Ski
Kongsberg (NY)
Drammen
Oslo, Grønland
Hamar (lørdag 28. august) (NY)
Det jobbes også med
å få Juristdag i: Tromsø og Sogndal
(NY). Lyst å være med å arrangere?
Faglig givende – fordi du gir folk på gata gratis jusshjelp.
Sosialt – fordi det er gøy å stå sammen og gjøre noe positivt for hele samfunnet.
Engasjement – fordi det styrker vår profesjons omdømme.
Ved å bygge opp juridisk kompetanse som merkevare,
øker etterspørselen og verdien!
Lykke til med Juristdagen 10!
Les mer om Juristdagen på www.juristforbundet.no
NORGES JURISTFOR BUND
P RI VAT
Magne Skram Hegerberg mener
Juristkontakts faste kommentator er generalsekretær i Norges Juristforbund.
Led oss inn i fristelse
I
disse dager foreligger European Employee Index (EEI) 2010,
som undersøker medarbeidertilfredshet, motivasjon og lojalitet
blant 25000 medarbeidere i 23 land over hele verden. EEI er
utviklet av Ennova og tolket og formidlet i samarbeid med HR
Norge, og 5100 personer har svart på undersøkelsen i Norge.
H
vorfor er jeg opptatt av denne? Fordi dette er (nok) en
anledning til å skaffe oss fersk og troverdig informasjon om
”hva som virker” når det gjelder arbeidsglede, motivasjon og
prestasjoner. Og det er vel det vi som ledere, ansatte og
tillitsvalgte åpenbart skal være opptatt av? Jeg vil konsentrere
meg om noen funn som har avgjørende betydning: arbeidsglede,
arbeidsinnhold, ledelse og medarbeidersamtaler. Ingen
”kioskveltere” akkurat, men du verden så avgjørende for de beste
prestasjonene.
A
rbeidsgleden skapes primært av ”det daglige arbeid” - de
daglige arbeidsoppgaver og innholdet i jobben. Det er ikke
noe nytt, men det som er verdt å merke seg er at det som skaper
arbeidsglede for medarbeiderne også er det samme som
arbeidsgiverne etterspør – nemlig løsning av arbeidsoppgaver.
Ikke overraskende er det selve jobbinnholdet og at jobben er
meningsfull som betyr mest - uansett jobb. Hvis vi som ledere
ikke evner å skape et jobbinnhold som gir mening for de ansatte,
er det en sikker vei til lav motivasjon, lavt engasjement og høy
turnover.
D
et er ingen bombe at man skifter jobb på grunn av sin
nærmeste leder. Iflg EEI vil medarbeidere som er meget
utilfreds med sin leder med meget stor sannsynlighet (opp til
60%) finne en annen jobb. Langt verre er det imidlertid hvis
medarbeiderne er utilfredse med arbeidsoppgavene: Da stiger
sannsynligheten for at de finner en annen jobb til nesten 100%..
N
økkelen til å skape en meningsfylt jobb er innflytelse på
eget arbeid. Det stiller store krav til nærmeste leder. I tillegg
til å gi ansatte innflytelse, handler det om å sette arbeidet inn i en
sammenheng som gir mening. Videre handler det om å gi
konstruktive tilbakemeldinger på utført arbeid, og ha en åpen
dialog om hvordan medarbeiderens innsats kan forbedres. Jo
større innflytelse medarbeidere har på eget arbeid, desto høyere
er lojaliteten til arbeidsplassen. Det er igjen utvilsomt nærmeste
leder som har størst mulighet til å påvirke de ansattes
arbeidsinnhold. Og: De lederne som gir medarbeiderne
handlingsrom og fullmakter får igjen for investeringen:
Medarbeidere med høy innflytelse har en betydelig større tillit til
ledelsen enn medarbeidere med lav innflytelse.
S
å til det absolutt mest bekymringsverdige: Annenhver norske
medarbeider mener at deres leder ikke burde være leder, fordi
lederen ikke har evner som leder. Hver femte norske
medarbeider betegner deres leder som svak, og mener at lederen
verken er faglig eller ledelsesmessig kvalifisert til å være leder.
Nesten hver tredje medarbeider mener at deres leder mangler
evner som leder, men anerkjenner lederens faglige kvalifikasjoner.
Da tenker jeg umiddelbart vi i praksis har 3 alternativer: bygge
ned antall ledere, utvikle dem eller erstatte dem med nye.
S
å til et velbrukt og til dels utskjelt virkemiddel:
Medarbeidersamtalen. Undersøkelsen viser at medarbeidere
som har opplevd en god medarbeidersamtale har markant
høyere arbeidsglede og er markant mer engasjert i arbeidet enn
medarbeidere som ikke har hatt noen medarbeidersamtale, eller
som har hatt en dårlig eller halvgod medarbeidersamtale.
Medarbeidere som har opplevd en god medarbeidersamtale er
også mer lojale og mer positive overfor sin arbeidsplass enn de
som ikke har hatt medarbeidersamtaler, eller som har hatt en
dårlig samtale. Forskning viser at medarbeidere med høy
arbeidsglede har færre sykedager, er mer produktive, leverer
høyere kvalitet i arbeidet og gir høyere kunde- og
brukertilfredshet. En god medarbeidersamtale lønner seg med
andre ord definitivt.
H
va er det som gjør at en medarbeidersamtale oppleves som
god? Ikke noe hokus-pokus det heller: Det som går igjen er
langsiktig fokus på faglig og personlig utvikling og relevante
utviklingsmuligheter. Disse medarbeiderne roser spesielt sin
leder for at denne hjelper dem å utvikle sine sterke sider, bidrar
til at de utvikles i sitt daglige arbeid, diskuterer med dem
hvordan de kan prestere bedre og gir konstruktiv tilbakemelding
på jobben de gjør.
H
va så med prestasjonskulturen? Medarbeidere som har hatt
et godt utbytte av medarbeidersamtaler har en klart mer
positiv oppfattelse av de dimensjoner som er avgjørende for en
velfungerende prestasjonskultur enn de som har hatt en dårlig
medarbeidersamtale. Dette kan leses som at medarbeidere med
gode medarbeidersamtaler i høyere grad har mulighet for å skape
fremragende resultater enn medarbeidere med dårlige
medarbeidersamtaler. EEI legger disse elementer i begrepet
prestasjonskultur: Mulighet for å påvirke, fokus på prestasjon,
oppfølging av prestasjon, belønning og virksomhetens verdier.
Og det skulle vel stort sett fungere som
prestasjonselementer i de fleste organisasjoner i alle sektorer, er min vurdering.
T
il slutt en ekstra godbit:
Medarbeidere som trives og
gleder seg til å gå på jobb har bare
halvparten så mange sykedager
som medarbeidere som ikke trives.
Dette er også dokumentert i årets
EEI-undersøkelse. Så hva venter vi på?
La oss rett og slett lede hverandre inn
i fristelse.
Magne Skram
Hegerberg
Juristkontakt 5 • 2010
47
Meninger | Fag | Debatt
Her finner du både de juridiske fagartiklene og meningsytringer / debatt om jus, politikk og samfunn.
Juristkontakt oppfordrer alle lesere til å delta. Enten du ønsker å dele en fagartikkel med andre eller
du har en mening å ytre. Både små og store temaer er interessante. Send gjerne med et foto av deg selv.
Juristkontakt tar forbehold om at svært lange innlegg må forkortes.
Innlegg sendes med e-post til [email protected]
Etikk
Juss, etikk og rettferdighet
v Gunn Kathrine Stangvik, jurist med bakgrunn som advokat
A
og tidligere ansatt i Justisdepartementet og NOAS
”
I Dagsavisen 11.11.09 hadde
Halvor Kjølstad, medlem av
Tilsynsutvalget for dommere,
en tankevekkende kronikk,
der spørsmålet var om dommerne er ”hevet over fagetikken?”
Kronikken handlet om det siste forslaget til etiske retningslinjer for
dommere. Kjølstad tok som sitt
utgangspunkt at dommerne er en
yrkesgruppe med stor makt, og at
dommergjerningen forutsetter et
høyt kunnskapsnivå, og et tilsvarende
nivå når det gjelder personlig integritet. «Som borgere forventer vi at
dommeren i en sak opptrer upartisk,
saklig osv., og vi har som utgangspunkt grunn til å tro at dommen som
avsies er rettferdig og bygger på gode
nok vurderinger.»
Fagetikk er viktig. De etiske regler
og retningslinjer bør dessuten ha større
innflytelse på hvordan juss utøves og
praktiseres. Det er en kjent sak i juristog advokatkretser, at samfunnsmessige
hensyn og hensynet til ivaretakelsen av
klientens interesser ikke sjelden står i
motstrid til hverandre. Det blir i slike
48
Juristkontakt 5 • 2010
– Jussen blir ikke mer rettferdig enn
dens aktører, skriver Gunn Kathrine
Stangvik.
tilfeller opp til den enkelte yrkesutøver å balansere de ulike hensyn mot
hverandre. Å ha evne til å se at det
foreligger en konflikt mellom interesser forutsetter innsikt, refleksjon og
modenhet. Å gjøre noe med det forutsetter også mot.
Rettferdighet
Men hvor mange spør seg om hva
som er et rettferdig resultat i den
enkelte sak? I Store Norske leksikon
står det følgende om rettferdighet;
«en av de fire klassiske kardinaldyder
og dertil et begrep som står sentralt i
all moral, rettsorden og religion, så vel
som i dagliglivet. Gjennom sin forbin-
En mer etisk
yrkesutøvelse vil åpenbart
få store ringvirkninger
delse med menneskerettighetene og
med nye nasjoner og underutviklede
land i brennpunktet for internasjonal
politikk, er rettferdighetsspørsmål en
politisk realitet av første rang i vår tid.
Det er imidlertid ikke oppnådd enighet om hva rettferdighet egentlig er».
Bahá’íene ser ikke på rettferdighet
som et mål i seg selv, men som et
nødvendig middel for å skape enhet
og fred.
Den amerikanske presidenten
Barack Obama, kom den 10.12.09, i
forbindelse med utdelingen av Nobels
fredspris, med uttalelser som var
knyttet til en etisk forestillingsevne
og betydningen av denne i forhold til
å utvikle verden. Han mente at det
trengs noe mer enn avtaler og støtte
til menneskerettighetene for å fremme utviklingen. Han talte om «den
fortsatte utvidelsen av vår moralske
fantasi, en klar forståelse av at det fins
noe ureduserbart som vi alle er med
om.» (Dagsavisen 11.11.09)
Forståelsen og vektleggingen av
den etiske refleksjonsevne og de
moralske verdienes betydning for
samfunnsutviklingen, er atskillig
tydeligere hos Obama enn hos betydningsfulle aktører her hjemme.
Hvilken rettferdighet tenker Kjølstad på når han forutsetter at den
«dommen som avsies er rettferdig».
Meninger | Fag | Debatt
Taler Kjølstad om rettferdig i forhold
til bevisene i saken eller i forhold til
det som faktisk har skjedd? Ikke alle
evner å bevise hva som er sakens faktiske side. Juristene sier gjerne at «det
hjelper ikke å ha rett, dersom du ikke
kan få rett»…
Styrkeforhold
Jeg finner det i denne sammenheng
greit å tilføye, at det ikke sjelden er
nettopp forskjellen i styrkeforholdet
mellom partene som medfører at
bevisene ligger an slik de gjør. For
eksempel gjelder det egne etiske retningslinjer for statstjenesten. Målet
med disse er å bidra til etisk kvalitet
på tjenesteyting og myndighetsutøvelse, noe som anses som en forutsetning for at innbyggerne skal ha tillit
til statstjenesten. Det burde således
være et tema hvilken betydning disse
retningslinjene skal ha for statens
opptreden i de tilfeller der staten er
part i en tvist/rettssak, ofte med
enkeltborgere som motpart. Det skjer
imidlertid at også staten tilbakeholder/nekter å fremlegge etterspurte
opplysninger som kunne ha bidratt til
at den andre parten fikk sannsynliggjort sine påstander på en bedre måte.
Derved risikerer vedkommende å bli
den faktiske taper i et rettsdrama. I
den grad staten eller andre samfunnsmessig mektige aktører opptrer på
denne måten, vil dette være undergravende i forhold til viktige samfunnsverdier. Det vil også kunne
svekke tilliten til sentrale samfunnsinstitusjoner, i strid med de etiske reglenes uttalte formål.
Juss handler ikke om rettferdighet,
tenker du? Etter min oppfatning burde vi imidlertid strebe etter en mer
rettferdig juss. Hovedproblemet i dag
er at vi i for stor grad aksepterer en
forståelse og utøvelse av juss som ikke
er rettferdig. Ikke sjelden skjer dette
til fordel for de som har makt, ikke
minst økonomisk.
Yrkesutøvelsen
Slik Obama talte om en rettferdig
fred, kan vi tale om et rettferdig resultat. Det er sjelden reglene det er noe
galt med, men den fraværende aksepten av de etiske reglenes innflytelse på
den praktiske yrkesutøvelsen. Aktørene spiller også en rolle. Jussen blir ikke
mer rettferdig enn dens aktører.
Det vil unektelig kunne ta tid å
opparbeide en ny kultur jurister. Universitetet i Bergen tegner imidlertid
til å bli et foregangsuniversitet. Deka-
nus Asbjørn Strandbakkens har stilt
spørsmål ved riktigheten av at det
eneste målet til studentene er å
«komme gjennom eksamen». Han vil
derfor, i henhold til uttalelser i Juristkontakt 8/2009, rette fokuset mot
den samfunnsbyggende rollen jurister
kan ha. Dette er en god begynnelse.
En påvirkning som har sin kilde i
utdannelsen selv vil sannsynligvis ha
større overlevelseskraft på sikt.
En mer etisk yrkesutøvelse vil
åpenbart få store ringvirkninger. Jurister generelt har stor makt og innflytelse til å påvirke enkeltmenneskers
liv og levnet på vesentlige samfunnsområder. Om man skulle omsette
Obamas etiske forstillingsevne til
mantra for dagens jurister, kunne man
starte med at de måtte gjøre Arnulf
Øverlands velkjente strofe til sine:
«Du skal ikke tåle så inderlig vel, den
urett som ikke rammer deg selv.»
Man må dessuten kjempe mot klientens interesser som det eneste gjeldende, uten øye for andre, viktige og
verdige interesser. Bare gjennom en
dreining av formålet med utdannelsen, herunder en større forståelse for
fagetikkens betydning for jussens
resultater, kan juristene ha en posisjon som samfunnsbyggende aktører.
Innkrevning
Utleggstrekk i strid med lovgivers vilje?
Av Nadin Askeland Humlen, Gjeldsgruppen på Juss-Buss
Det er store forskjeller
i satsene innkrevnings­
myndighetene legger til
grunn når de beregner
skyldnerens behov for
penger til livsopphold
i utleggssaker.
Dette er et spørsmål
som gjeldsgruppen på
Juss-Buss lenge har vært
opptatt av.
I 2009 var det ca 220
000 nordmenn som levde med slike trekk, noe som viser at
problemstillingen er høyst reell for
mange av oss.
Et utleggstrekk er et trekk i f.eks.
lønnen til en skyldner som en namsmann eller annen innkrevningsmyndighet pålegger arbeidsgiver å foreta
på vegne av en kreditor. En skyldner
som er underlagt trekk fra en innkrevningsmyndighet skal allikevel ha penger igjen å leve for. Utgangspunktet
for hva en skyldner trenger må være
Juristkontakt 5 • 2010
49
Meninger | Fag | Debatt
en konkret vurdering av vedkommendes utgifter. Det er likevel slik at
mange skyldnere mangler oversikt
over egen økonomi, herunder utgifter,
og er henvist til standardsatser for
nødvendig livsopphold som innkrevningsmyndighetene fastsetter. I dag er
disse livsoppholdssatsene ikke regulert i lov eller fastsatt sentralt, men
opp til hver innkrevningsmyndighets
egen vurdering. Disse vurderingene
har vist seg å være svært ulike både
fra sted til sted, og fra innkrevningsmyndighet til
innkrevningsmyndighet.
Ulikheter
I diskusjoner om livsoppholdssatsene
blir det ofte tatt opp at skyldnere må
forvente å leve svært nøkternt dersom
de selv har satt seg i en situasjon der
de har gjeld de ikke klarer å betjene.
Alle vil være enige i at en skyldner
ikke kan forvente å leve et liv på røde
roser på bekostning av kreditorene
sine, men poenget her må være at en
skyldners behov for penger til livsopphold må beregnes ut fra hva som
rent faktisk er nødvendig.
For skyldnerne oppfattes det svært
urettferdig at det man har å leve for
avgjøres etter hvor man bor, eller
hvem som er kreditor. I en rettstat
som Norge hersker det prinsipper om
likhet og rettferdighet. Ulikheter i
livsoppholdssatsene på opp til 4000kr
i måneden kan ikke sies å være i tråd
med disse prinsippene.
Undersøkelser som er foretatt
viser at en skyldner kan få avsatt alt
fra 6000kr til 10000kr i måneden å
leve for, avhengig av hvor man bor og
50
Juristkontakt 5 • 2010
”
hvilke kreditor som begjærer trekk.
En undersøkelse foretatt av Gjeldsofferalliansen viser at satsene hos
Namsmannen i Oslo på 6500kr i
måneden er de laveste i landet. Man
kan spørre seg om hva som skal legges
til grunn for utregningen av hva en
person skal kunne greie å leve på. Statens institutt for forbruksforskning
(SIFO) er et statlig forvaltningsorgan,
og er eneste forskningsinstitutt som
utelukkende arbeider med forbruksforskning. Det vil være naturlig å legge deres beregninger for hva en rimelig livsførsel medfører av kostnader til
grunn. Dette utgjør per dags dato
7246 kr, og legges i dag tilgrunn ved
innkrevning gjennom NAVI og Statens innkrevningssentral.
Samordning
Det er ikke bare hensynet til skyldneren som taler for å samordne livsoppholdssatsene. Også hensynet til kreditorene taler for en slik samordning.
Dersom en kreditor krever inn
kravet gjennom Namsmannen i Oslo
vil de kunne kreve alt skyldneren tjener eller mottar som overstiger
6500kr., med tillegg av utgifter til
bolig. Derimot vil andre innkrevningsmyndigheter kun trekke dersom
inntektene overstiger alt fra 7246kr.
til 10 000kr, med tillegg av boligutgifter. Dette er uheldig.
I dekningsloven har lovgiver selv
tatt stilling til prioritet for noen typer
krav. Dette henger blant annet
sammen med at noen kan komme i
situasjoner der de ufrivillig er blitt
kreditor. Et eksempel på dette kan
være at en person har blitt utsatt for
Samordning ville gitt
skyldnere forutsigbarhet
og kreditorene prioritering
i samsvar med loven
en kriminell handling og deretter blir
berettiget til et erstatningskrav der SI
er innkrevningsmyndighet. De fleste
vil se at et slikt krav bør dekkes før
for eksempel et krav om tilbakebetaling av forbrukslån som Namsmannen
krever inn. En finansinstitusjon som
har lånt ut penger til en som senere
viser seg å være lite kredittverdig burde hatt alle forutsetninger for å vurdere, og gardere seg mot, risikoen for
at lånet ikke blir betalt tilbake allerede på utlånstidspunktet. Likevel blir
en slik lovfestet prioritering av krav
illusorisk når namsmennene enkelt
kan forrykke prioritetsrekkefølgen
ved å sette livsoppholdssatsen lavere
enn den innkrevningsmyndigheten
som skal kreve inn slike prioriterte
krav.
Ulike satser har uheldige konsekvenser for begge parter i utleggssaker. Dersom innkrevningsmyndighetene hadde hatt et felles utgangspunkt for beregning av kostnader til
livsopphold, ville man unngått uheldige situasjoner som både for kreditor
og skyldner oppfattes som ubegrunnet forskjellsbehandling. En samordning ville gitt skyldnere forutsigbarhet og kreditorene prioritering i samsvar med loven, og viktigst av alt;
rettferdighet for alle parter.
Meninger | Fag | Debatt
Datalagringsdirektivet
Hvis ikke datalagring, så:
«Kalde spor og løse tråder»?
Av advokat Georg Einar Bellesen
I sin høringsuttalelse avveier
og oppsummerer riksadvokaten sin oppfatning av
sakens kjerne, (gjengitt i
Juristkontakt 4/10) – formulert i spørsmålet: «Skal politiet i fremtiden miste tilgang
til informasjon som man i
dag kan benytte?». Jeg har
en del synspunkter på dette,
- og kanskje et svar på
spørsmålet.
ngs
i
r
g
a
l
a
dat
t
o
m
d
g
n
Motsta ktivet i hørin
”
dire
KTIVET
SDIRE
GRING
DATALA
10.
t 4 / 20
12
Det har ikke fra noe hold i debatten
vært antydet forsøk på å ville frata
politiet et verdifullt etterforskningsvirkemiddel. Selve metoden med å
etterforske i trafikkdata har politiet
hjemmel for. Den er blitt akseptert og
blir videreført. Det er omfanget av
grunnlagsmaterialet for bruk med
denne metoden som DLD utvider, og
måten dette materialet skaffes til veie
på – gjennom private tredjemenn –
som er det nye. Dette fremhever riksadvokaten også selv som noe nytt.
Spørsmålet er m.a.o.: Skal denne innsamlingsmåten aksepteres – innhentet
ved hjelp av e-komtilbyderne?
Hittil har ikke lagring/unnlatt sletting blitt lovpålagt noen – bortsett fra
i «frys»-tilfelle, men da for en periode
i et gitt og allerede for politiet tilgjengelig materiale. Materialet er her ikke
samlet inn som følge av noe politivirkemiddel. I slike tilfelle utsettes slettingen til politiet har fått hånd om
høyde for
t
uenighe
Vi har tak
og
at
debatt
t, hevder
ig av
politisk
nsiirektive
a er pri
gringsd
e avheng
av datala
trafikkdat
nog er ikk
ting av
sessen
ingen pri
tydige
utsatt slet idlertid kan
re, og pro
med en
syn til
tå
Im
Akaskulle gjø
t.
hen
ms
vi
ta
gal
som
sa
r
et
å fre
pielt
uten å
ingssvaret mikerne
forbund
alle sake
nsene av
i
vurderes
r
kve
i det hør
per
ade
ge
ut
nse
t
sip
gse. Ko
munne
menin
avgitt. Ak
alagrin
vensen
etter en
rne nå har
ing av dat rkbare
konsek
demike
spunktet Juristfore innfør
e, me
dette syn
manglend
negativ
ling og
er dette
landet på
t vil bli
behand
vår del
Det er pripolitisk
e delte
direktive
r tid. For og vi støtter
ningen
grundig
ingssvaret.
ove
em
me
hør
syst
er
øke
ende,
støttet
større
og vil
forenistene
bundet
s ulike
et avgjør
del av et
ingen,
Blant jur
orbund
han til
å være en
perspektiv foreslåtte innfør
enige i
s Juristf
sen for
eres, sier
den
er ikke
t inn
– Norge
respekt
ssvar.
derfor
stene.
har fåt
seksjoner
og det må .
rt A.
e høring
Politijuri
inger og
mentet
akt
leder Cu
levert ulik har uttalt seg
skriver
om
undets
spunkDeparte
Juristkont
en og har
gssvar
tralt,
Juristforb bra at flere syn .
t er sak istforbundet sen e, som gir en
e hørin
er
kk
De
alt
re
i
det
et.
synlige
en
t
Jur
mikern
ats ne
ektiv
et har utt
det blir
Lier, sier
ivet. De
orbund
m Akade
NJ-Priv
ringsdir
i forbun
gsbrytnin
til direkt
e, har
gjenno
om Juristf
msd mot
datalag
ter innad bra med menin k debatt
mikern
en støtte
Men selv
ets medle
motstan
itis
behold
t er
av Akade
Politiund
av
kt
pol
for
De
del
–
orb
som
kt
uli
istfor
en
r
å
n Jur
eringer
å Juristf
overve
seg som
takhøyde
tene ha
engig av
stene. Me ansatte –
gjør ogs
undsgrupp
dt egne
ger. Vi har og er ikke avh
et. Juris
Politijuri
Juristforb NJ-Privat sen
undet
privat
ger i alle
et
sier
direktiv
forening
sjon for
ristene
ge menin
ristforb
og uenigh
t.
ne og
sek
skal
itiju
ydi
Ju
s
ive
iste
i
et
Pol
ent
det
ekt
jur
d
ad
gg.
me
er
orbund
forbun
imot dir
ne i privat
ar i tille
syn. Inn
fremstå
at Juristf skal vi ha
lte, vis
t – går
ns juriste
høringssv
mener
da
gene de
NJ-Priva
isktivet, me nei. Sistnevnte
saker. Jeg
aktør og
rer menin
ja til dire
.
sier
eligere
. Politijur
s ja
meningsfo
-Privat,
på overtid
bli en tyd
svarene
rt spørsikerne
skal tåle
sektor, NJ
ingssvar
for flere
hørings
har for
t ikke
tem som
Akadem kjellene har gjo skelig
sitt hør
rom
at
sys
ive
re
inn
et
riv
ekt
ha
l væ
ors
dir
van
sendte
NJ-P
ha også
Det ska
kludet til en
efaler at
ert
Meningsf
ikke
tene og
skjeller.
rett, kon
n man må
ing i
direktive
– Vi anb
har lev
man har t.
i norsk
beslutn
inger, me
målet om orbundet, og
syn, og
unk
enteres
okratisk
oppfatn
en bred
Curt
istf
skjellig
implem
es standp
gssvar.
for en dem forbundsleder
t opp til
sak i Jur
i et fell
respekt
tor, som
e hørin
vil bli lag t.
undet.
e, sier
undets
forenes
rer NJ-P.
vat sek
tyr
ororb
orb
pri
eds
istf
istf
i
istf
men det
hver sin
ive
kunnet
t
Jur
slåt
av Jur
ektivet
et i hov
tak i Jur
Juristene
sessen i
om direkt
dt 6000
rs ble det
nei til dir i storI et ved
om pro
debatt
ere run
17. ma
er på en
ydig
yre sier
er
A. Lier
s
tyre fra
represent dlemmer, pek
gi et ent
Unge Hø gjør medlemm
blemain Gangne
hoveds
kunne
art
pro
me
e
Høyre
elig
s
er
-M
me
ikk
tyd
det
n
sam
yre
«be
d unn
bun
Av Ole
er i Oslo
de mener
og det
fast at ma på grunn av
ring i Hø Stortinget, me , er
som led
t».
Hø
forhold
Astrup
i
pen
er
åle
ke
en,
e
ola
rup
på
rsm
rek
yre
sak
t.
vil
tier
r, Nik
talelsen
tingsg
svar i
det nå
et om spø utarbeides
direktive
iet og Hø
Alle par
t
høringsut
Tetzschne
datar tvil at
uenigh
n.
tisk ved
eiderpart
skal
irektive
entere
andel av
Michael
hevet ove som man ikke
grad av
e Isakse
gringsd
til direktak av Arb av å implem
ker at det
e
En stor
– Det er
bjørn Rø
asjon
re
t. I Høyre
ret øns
sier nei
at datala er femti av
fander ulik
Tor
rm
ret
til
iet
Sty
nde
om
og
lse
e
info
–
sk
art
er
es.
tsta
ale
er
tsp
mo
t
t i nor
negativ
mener
erert utt
lov. Ov
reflekter Dessuten Fra et
lagres typ
Fremskrit
irektive
direktive
Arbeid
i norsk
i partiet
en balans spunkter skal
rt.
tidligere.
kon
ger, og
seg om
lagringsd
innføres
at
å få
n enkelte kuteres på ny.
syn
svært sto
har lagret
e kunne
te menin
yre for
elige på
har uttalt
tivet, me
dis
interne
yre,
lysninger
heller ikk ålet om
nkt er det
er det del ha støtte fra Hø
tet må
dem som ns seksten er tyd etterlyig av Hø
derfor
t.
kget av opp essig standpu
ten
må
standpunk er Ap avheng
, me
Det vil
i spørsm
i
direktive
nm
rges
a som dire
partiet
sier nei
føres. Res
entydig
dre No
i Høyering av
e, het det
personver de typer av dat
mer
Dermed
nnom.
t bør inn
lement
rt A.
kluderes ering eller ikk
, for å hin n har varse. En slik
til høring st
inger og
saken gje
direktive
nbart at
r, en imp
leder, Cu vedre.
ent
ntuelt Frp
nge
sendt ut
rfri
omfattend uhele utredn
sva
et.
åpe
sva
ets
er
rt
e
jeri
eve
lem
sva
ger
und
d
en
und
ikk
og
svæ
to
Reg
ndi
imp
å
Sak
ir er
n, me
høsten.
n i de
ering er
ser gru
S-veto.
Juristforb t man skulle
Juristforb
r velger
tivet ang
saken til
e registr
rganisasjo Erna Solberg
ste EØ
taket i
svarerforskjelle
tat
tio
om
før
end
ar.
asjon elle
ved
For
n
rer
ved
par
rip
ssv
rm
nå
kla
isjo
en,
res
ogs
info
pos
høring
tileder
amme
alagrening
a
Lier, for
gjennomg
ernasjo
Det ble
-P i sitt
ust. Par
let en pro
om dat
orbunm hoveds
istundet avg
Advokatfo 7 og Den int
slik:
iver NJ
27. aug
i,
vedtak
gjenno
t i Juristf
Juristforb
e, der Jur
takene
dig, skr
dem
miklare
øtet i ma
ikke noe
i politie
13
n av 197
styret i
uttale seg
mikern
er blant
til Akade
sin side
landsm
ønsker
0
gruppe
t
– Hoved
Juristene
n Akade
misjon
entasjon
4 • 201
tivet på
ne, er på enteres.
talelivet. De
istkom
slutninge
ont akt
d.
ert argum
itijuriste
ringsdirek
lem
høringsut
til direkt
nale jur
Jur istk
aret fra
det er me
sseoren balans
det, Pol
re
en klar
må imp
klart nei
forbun
høringssv
te på sin
, LO, pre
ektivet
re kritike
stedet for
som sier
foreligger
kerne i
på at dir
tatilsynet Barneombu, og and
konkluder til datae
Nå
Da
net
å
ern
ilsy
tte
mik
ldent
gjør ogs
erne.
– Datat
NAV og
se. Akade forbeholden stø
ademik
ad i
er forbeho gsdijonene,
e
Ak
inn
en
rt
isas
ern
d
gan
mik
talagrin
side me
Vi har gjo t i Juristrganisa– Akade
d flere.
ng av Da
ektivet.
t, politio
derfra.
det me
til innføri
ønsker
hovedstyre
ssvaret
i politie
lagringsdir
positive
i høring
unerne det
Juristene alemyndigheten t
heter det også Juristforb
Akademik
og påt
sarer mo
rektivet,
støtter
sjonene
t, og adv
es høring
derDermed
t innfør
mikern
være. Un
direktive
m Akade
e av å la
HSH
, gjenno
og
vensen
det
O
sek
NH
kon
bransjen,
ført.
holdnings direktivet inn
også
ønsker
Jur istk
ont akt
0
4 • 201
”
materialet. Denne metoden vil også
fortsatt være tilgjengelig. Det er heller ikke snakk om å innføre noen ny
etterforskningsmetode, selv om dette
nok vil kunne komme, enten DLDmaterialet finnes å ligge til rette for
det eller ikke. Kampen mot kriminalitet stopper jo ikke.
Politiets utfordring ligger, som alltid, i å finne elektronisk materiale
som kan knyttes til den straffbare
handlingen under etterforskningen.
Politiet har øvrige spor som det vet
kan knytte handlingen til personer –
eller omvendt, men trenger ytterligere bevismidler for å få denne tilknytningen bekreftet, - «når noen med
skjellig grunn mistenkes for en handling» jfr. reglene i Straffeprosessloven
§§ 216 a og b. Letemetodene etter
strprl. kap.16a er derfor målrettede,
man vet hvem eller hva man leter
etter.
tkontak
ile Juris
im
s
k
a
F
DLD viser seg
å handle om noe mer
enn politiets behov, – også
borgerne har sine behov for
et godt personvern og et
åpent samfunn
I DLD-modellen vet man ikke
det. Her blir alle landets elektroniske
kommunikatører satt under «skjellig
grunn til mistanke» i
lagringsperioden.
Dagens aktuelle overvåking:
1) E-handelsdirektivet (Direktiv
2000/31/EF9) inneholder i art. 15, et
forbud mot å pålegge tjenesteyterne
av overførings- og lagringstjenester
«en generell plikt til å overvåke den
Juristkontakt 5 • 2010
51
Meninger | Fag | Debatt
informasjonen de overfører eller
lagrer eller en generell plikt til aktivt
å søke etter fakta eller forhold som
tyder på ulovlig virksomhet».
Bestemmelsen er til hinder for et
generelt overvåkingspåbud, men ikke
for å pålegge tjenesteyter plikt til å
overvåke spesielle deler av datatrafikken, f.eks. den hittil målrettede - av
politiet - kontrollvirksomhet for å
avdekke barnepornografi. Men fordi
man ikke på forhånd vet hvilken tjeneste som eventuelt er aktuell, kreves
det også ved målrettet oppdagelse og
varsling en generell kontroll av datatrafikken. Spørsmålet er vel her faktisk også om e-handelsdirektivet art.
15 er til hinder for slik kontrollvirksomhet. Men siden barnepornografi
på nettet er noe som de fleste tar
umiddelbart sterk avstand fra, er vel
ikke dette spørsmålet reist. Et springende punkt her er om «å overvåke»
har en referanse til faktisk kunnskap
hos tjenesteyter om ulovlig virksomhet – dvs. om han vet om virksomheten, eller om det også omfatter de
rent automatiserte prosessene. Hvis
det sistnevnte er tilfelle representerer
forbudet mot slik automatikk en
begrensning, som også innvirker på de
målrettete tiltakene for å avdekke kriminalitet. I norsk rett er forbudet
gjennomført i loven, nokså ordrett
etter E-handelsdirektivets formuleringer. Se ehandelsloven § 19.
2) Den overvåkingsplikten som gjennom lov er pålagt finansinstitusjonene,
går ut på at de må bruke sine egne
interne elektroniske overvåkingssystemer – «spyware» - for å avdekke og
rapportere mistenkelige transaksjoner.
Selve rapporteringsplikten som ble
innført i 1994, anså man som et hensiktsmessig verktøy i bekjempelsen av
økonomisk kriminalitet, herunder
hvitvasking og korrupsjon. Plikten til å
bruke elektroniske overvåkingssystemer (som ble innført i 2003) var ment
til å effektivisere denne rapporteringsplikten gjennom automatiserte funksjoner for avdekking og varsling til
52
Juristkontakt 5 • 2010
relevant myndighet om mistenkelige
transaksjoner. Rapporteringsplikten
var opprinnelig hjemlet i hvitvaskingsforskriften av 7. februar 1994 nr. 118,
gitt med hjemmel i finansieringsvirksomhetsloven (lov nr. 40/1988).
Reglene ble i 2003 flyttet over til hvitvaskingsloven, med hvitvaskingsforskriften av 10. desember 2003 nr.
1487. Reglene er resultatet av et
utstrakt internasjonalt samarbeid.
Kontrollformålet,
personvern og EMD
Det foreligger – som man ser ovenfor
- to motsatte prinsipper for reguleringen av alle våre tjenesteyteres overvåking for å avdekke kriminalitet. Mens
økonomi-bransjen pålegges en alminnelig overvåkingsplikt, er utgangspunktet det motsatte for
ekom-bransjen.
Begrunnelsen for denne ulikheten
kan man gjerne diskutere, men slik er
det. Det blir derfor en selvstendig diskusjon om alle tjenesteytere også skal
kunne overvåke annen «alvorlig kriminalitet» etter samme metoden som
mot økonomiovertredelser og barnepornografi. Man er hittil vært villig til
å overvåke noe, men ikke alt. Det er
«samfunnstemperaturen» som vil
avgjøre dette spørsmålet. En slik diskusjon er politisk og formålsorientert,
slik DLD-debatten også er det. En slik
formålsglidning i både foreliggende –
og mulig kommende – ekom-materiale er derfor nærliggende, dersom situasjonen i samfunnet endrer seg.
Et spørsmål som melder seg er om
en diskusjon om slik overvåking er
det samme som en diskusjon om personvern. Hvis så er tilfelle handler
debatten i realiteten om den alminnelige praksis for og om reglene for
behandlingen av personopplysninger i
samfunnet. Da blir jo overvåking som
tema uten selvstendig interesse, - det
blir ikke brukt om noe annet enn som
en av måtene å behandle personopplysninger på.
En slik «reduksjon» av begrepets
kontrollformål, til det rent rettstek-
nisk beskrivende er farlig, - etter min
oppfatning. Man kan komme i skade
for å miste diskusjonen om kontrollformålet av syne, og anse samfunnets
sikkerhetsforanstaltninger omkring
personopplysningene, som noe som
også beskytter mot overvåking. Kontrollformålet, begrunnet i slikt som
bekjempelse av «alvorlig kriminalitet», avdempes da til en diskusjon om
tilstrekkelig informasjonssikkerhet, og
hvor man uten videre tar overvåkingsformålet for gitt. Da blir diskusjonen rent rettsteknisk, og man tar
også samtidig kontrollformålet for
gitt, - «alle er jo imot «alvorlig
kriminalitet».
Selve diskusjonen om kontrollformålet er egentlig en drøfting av samfunnsmessige forhold, som ligger til
politikkens verden og som det ikke er
tjenlig å si noe om i en systemdebatt
som dette – annet enn at man må
holde greie på begrepene. Det er dette siste jeg har prøvd i si noe om.
Kanskje kan denne henvisningen til at
dette egentlig er politiske spørsmål
tjene som en påminnelse om at politikerne plikter å arbeide for et rettssikkert samfunn, dvs. et av
de formålene som nettopp skal
begrunne lovsatte inngrep, jfr. EMK
art. 8.2.
Når lovgiver bruker samfunnssikkerhet som et rettslig argument ved
innføringen av nye ordninger til bruk
for kontrollformål, oppstår det en
risiko for å ikke vise at innføringen av
nye metoder skyldes politiske valg.
Da blir spørsmålet om gode politikere
viktig, - viktigere enn jussen. Likevel
kan jussen bidra med å påvise rettspolitiske T-korsveier, men den har vist
seg i liten grad å være egnet som et
verktøy for å begrense samfunnskontrollen. Årsaken til det er blant annet
at juristenes interesse ganske raskt
dreies mot det å måle regelverk og
praksis opp mot gitte regelverks oppsatte minimumskrav når spørsmålet
om et inngrep er rettslig holdbart
kommer på banen og blir analysert, f.
Meninger | Fag | Debatt
eks. i lys av EMK. Da blir målestokken gjerne en rettspraksis utledet av
saker som enten fremstår som minimumsavvik i et ellers bra rettssystem,
- eller som er et varsel om at noe er
grunnleggende feil. Og som EMD flere ganger har uttalt, er det tale om å
opprettholde en minstestandard
(«minimum safeguards»).
Der er i DLD-saken grunn til å
undersøke om vi ikke er kommet dithen at noe kan være fundamentalt
feil, - når et direktiv til bruk i kriminalitetsbekjempelse skal gi grunnlaget
for å kunne etterforske hele befolkningens kommunikative adferd uten
at den selv kan kontrollere dette
grunnlaget, - annet enn å avstå fra å
kommunisere. Dette forhold er i alle
tilfelle mer enn «minimum safeguards», - og også et brudd på forholdsmessighetsforutsetningen. Derfor
bryter DLD med kravene i EMK.
Men, hva er ikke politisk mulig?
Jeg er derfor ikke like så sikker
som riksadvokaten i at «uten implementering av datalagringsdirektivet
mister politiet og påtalemyndigheten
et sentralt og viktig virkemiddel», når
man ikke har hatt slike innsamlingspålegg tidligere. At der blir mange
«kalde spor og løse tråder» i dag er vel
ikke mer enn hva som kan skje i all
normal etterforskning. Derfor er der
grunn til å poengtere at man ikke kan
miste noe man ikke har hatt (pålagt
innsamling), selv om man får mindre
av noe man for tilfelle har hånd om.
Politijuristenes høringsuttalelse:
«Ved overgang til ny teknologi, som vi
tror vil bli mer og mer merkbar, får
politiet tilgang til stadig færre spor fra
tradisjonell telefoni. Kommunikasjonskontroll og trafikkdata-ananlyse
henger ofte sammen. Det er nødvendig å kunne identifisere brukeren bak
en IP-adresse, men loggen som kan
knytte en abonnent til en IP-adresse
på et bestemt tidspunkt, slettes kontinuerlig, etter null til 21 dager. Politiet
risikerer derfor å sitte igjen med kalde
spor og løse tråder, samtidig som
internett og telefoni i praksis blir
totalanonymt. Enkelte har tatt til
ordet for at dette problemet avhjelpes ved bruk av kommunikasjonskontroll. En utvidelse av adgangen til
kommunikasjonskontroll vil ikke
hjelpe, hvis en ikke har mulighet til å
identifisere hvem kommunikasjonskontrollen skal rette seg mot.»
Dette er beskrivelse av en personfokusert leting/spaning etter brukeren
av et kommunikasjonsanlegg. Foranledningen for letingen er at han er
mistenkt for noe. Dette «noe» har
man mye opplysninger om, det gjelder bare å knytte denne personen til
det.
Om det deretter blir nødvendig «å
identifisere» vedkommende er vel en
sak for seg, - det viktige blir vel i første omgang å finne hvem som kan stå
bak dette «noe». Man vet foreløpig
ikke hvem dette er, - det vil jo vise seg
når man har funnet vedkommende.
Da kan han eventuelt siktes, varetektsfengsles osv. for å sikre bevismidlene. Før dette siste stadium er det
kun spor som kan lede til videre forfølgning av noen.
Politijuristene snakker om at
mulighetene for å finne – eller å forfølge – ytterligere spor er noe man
mister p.g.a. det etter hvert spinkle
grunnlaget for taktisk analyse gjennom at sporene slettes og etter hvert
totalanonymiseres. Dette er vel den
generelle utfordringen politiet har i
mange andre saker, og som ikke spesielt gjelder for saker hvor informasjonsteknologi er et av de mislige –
både subjekter og objekter – som er
gjenstand for etterforsking. Dette er
også grunnen til at mange saker ender
med «kalde spor og løse tråder», og er
vel også grunnen til at politiet nå
ønsker innført en utvidelse av etterforskningsgrunnlaget gjennom en
implementering av Datalagringsdirektivet til å omfatte all tele- og datakommunikasjon, slik at de lagrede
data er tilgjengelige – om enn for en
periode. Det er klart forståelig at politiet ønsker seg dette, men den viktige
saken om implementering av DLD
viser seg å handle om noe mer enn
politiets behov, - også borgerne har
sine behov for et godt personvern og
et åpent samfunn.
Gjennom slik omfattende behandling av personopplysninger – bredt
anlagt lagring, sporing og avdekking
av kommunikasjonen mellom en større gruppe mennesker i et visst område, med henblikk på å søke etter mistenkelig trafikk blant denne gruppen
av mennesker, hvor de fleste av dem
ikke er mistenkt på noe vis – ønsker
politiet å lete etter både noe og noen.
Kalles ikke dette for «spaning» i politiet? Man trenger vel ingen mistenkt
for å drive spaning, heller ikke i saker
hvor tele- og datakommunikasjon er
en del av det mislige forhold? Om slik
spaning er overvåking, - eller også om
overvåking er spaning kan vel egentlig
gå ut på det samme, - man ønsker i
alle tilfelle å «knytte en abonnent til
en IP-adresse på et bestemt tidspunkt», m.a.o. å få en bekreftelse på
en mistanke som er oppnådd gjennom spaning.
Overskuddsinformasjon
En viss illustrasjon av problemstillingen ligger i en hendelse på Nærbø på
Jæren i 2004, hvor politiet i et halvt
år avlyttet alle samtaler til og fra to
telefonkiosker i forbindelse med
etterforskningen i en stor narkotikasak. I alt skal omlag 10.000 høyst private telefonsamtaler blitt tatt opp og
lagret på 61 CD-plater i en samling
på totalt mellom 25 og 30000 enkeltsamtaler. I forbindelse med bruk av
materialet er det kommet fram at
materialet ikke har gitt noe avgjørende bevis til bruk under en senere
rettssak om hovedforholdet, men har
avslørt samtaler av svært privat
karakter.
Det er nylig foreslått å utvide
adgangen til å bruke slik overskuddsinformasjon fra lovlige skjulte kontrollmetoder som bevis i alle typer
Juristkontakt 5 • 2010
53
Meninger | Fag | Debatt
straffesaker. Dette vil føre til at opplysninger som er irrelevante for den
opprinnelige etterforskningen kan
brukes som bevis i alle andre saker,
herunder også å kunne danne grunnlag for å innlede etterforskning i nye
straffesaker, - noe som åpenbart vil
stride imot formålsbestemthetsprinsippet, hvoretter personopplyninger
bare kan benyttes til konkrete, forhåndsdefinert formål. Dette prinsippet gjelder også for politiet.
Som i tilfellet nevnt ovenfor vil
politi og påtalemyndighet kunne bli
sittende med massive mengder overskuddsinformasjon. Dette gjelder
gjerne i saker hvor det ikke stilles et
krav om at noen må være mistenkt,
og hvor tiltaket kan rettes mot en stor
gruppe mennesker. For det tilfellet at
DLD blir implementert som del av
norsk rett, vil slik informasjonsinnhenting – både hos informasjonsleverandørene og politiet – kunne bli
enorm i denne sammenhengen.
Etter min oppfatning bekrefter dette bildet av problemstillingen min mistanke om at politiet egentlig ønsker en
overvåkingsmulighet gjennom spaning
i det samlede trafikkgrunnlaget på
telekommunikasjonsområdet.
En analyse av begrepet overvåking
viser en betydelig variasjon i bruken
av ordet, men en samlende forklaring
synes å være at det er utøvelse av
kontroll over noe ved bruk av personopplysninger. Innenfor denne betydningen av begrepet kan man skille
mellom forskjellige overvåkingsformer avhengig av overvåkingsgrunnlaget. Men det er uansett kontroll ved
bruk av personopplysninger som er
kjernen i begrepet.
Politi og påtalemyndighet mister
ikke sin tilgang til informasjon som
benyttes i dag, men må belage seg på
å etterforske i den informasjon som er
tilgjengelig – som i dag – uten å kunne etterforske i en ny, klausulert
informasjonsmengde, som vil omfatte
alt av trafikkinformasjon om brukerne av digital kommunikasjon, som de
ikke vet om de har behov for på tidspunktet for innsamling, men som
likevel blir pålagt informasjonsleverandørene å samle inn for seg.
Ledelse
Ledelsesteorier - et viktig verktøy i hverdagen
Av Eli F. Aubert og Mette Eriksen, deltagere i Justitias Døtres pilotprosjekt om ledelse og styreerverv
Det snakkes og skrives mye
om ledelsesteorier som over
tid skifter til innovative teorier, men som innholdsmessig er lite endret. I Juristkontakt nr 3 fremkommer det av
Magne Skram Hegerbergs
kommentar at forskning vet
hva som virker. Underforstått
hva gjør at dagens ledere
ikke bare følger dette?
54
Juristkontakt 5 • 2010
I dag er det populært å være en
«lærende» organisasjon, hvor alle spiller på lag. Alle skal motiveres og en
leder skal være lydhør. Medarbeiderne er bedriftens viktigste ressurs. Det
snakkes om ønske om en tilgjengelig
leder.
Som deltagende i et pilotprosjekt i
regi av Justitias Døtre har 16 kvinnelige jurister og advokater nylig avsluttet modul 1 om Ledelse, hvor vi har
gjennomgått sentrale ledelsesteorier,
strategisk, administrativ og operativ
ledelse, selvledelse samt fått en innføring i ulike ledelsesverktøy. Læringen
har i stor grad bestått av selvstudium,
oppgaveløsning, coaching samt teoretisk undervisning.
Ansvaret for foredragene og oppgavene har blitt fordelt mellom delta-
gerne i pilotprosjektet. Vår erfaring er
at selvstudium ikke innebar så mye
nytt for deltagerne som hadde flere
års erfaring som ledere, men det ga
imidlertid en sterk bevisstgjøring
samt et nytt perspektiv på ledelse
som fag.
Ved å sette navn på mønstre og
handlinger ga dette ett utgangspunkt
for nyttige diskusjoner som de fleste
av deltagerne har tatt med seg videre
inn i sitt daglige arbeid.
Det er ingen som er født som den
perfekte leder, men ledelsesteorier er
med på å gi oss et nyttig verktøy for å
la våre medarbeidere bli sett og verdsatt. «Knagger» som må/bør brukes i
praksis for å tilfredsstille de krav som
stilles til dagens leder.
Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker ble etablert 1. januar 1993 og er frittstående, domstollignende
organer som avgjør saker etter lov om barneverntjenester og lov om sosiale tjenester. Det er i dag tolv fylkesnemnder; den enkelte fylkesnemnd dekker ett eller to fylker. Fylkesnemndene er statlige organer som i faglige
spørsmål har en uavhengig stilling til departement og fylkesmann. Fylkesnemndenes vedtak kan bare overprøves
av domstolene.
Fylkesnemndene er organisert i fire regionale enheter med en fylkesnemndsleder med administrativt ansvar
(regionleder) for hver region. Nemndene ledes administrativt av den nyopprettede Sentralenheten for fylkesnemndene. For mer informasjon; se www.regjeringen.no.
FYLKESNEMNDENE FOR BARNEVERN OG SOSIAL SAKER
Fylkesnemndsleder med
regionlederansvar (jurist)
Region vest – Stavanger
Arbeidet som fylkesnemndsleder byr på utfordrende oppgaver
og stiller store krav til selvstendighet, gode samarbeidsevner,
god skriftlig og muntlig fremstillingsevne og evne til å arbeide
under press. Søker må ha juridisk embetseksamen, fylle
kravene til dommere, samt ha relevant arbeidserfaring. Det vil
bli lagt vekt på erfaring fra domstolsarbeid, kjennskap til
fagfeltet og personlig egnethet for stillingen. Ledererfaring
eller åpenbare lederegenskaper vil bli tillagt stor vekt. Politiattest må fremlegges.
Region vest har til sammen 29 ansatte hvorav 18 fylkesnemndsledere og 11 administrativt ansatte. Fylkesnemndene i regionen
har kontorsted i Kristiansand, Stavanger, Bergen og Molde.
Vi ser etter en regionleder med ønske om å bidra til å videreutvikle fylkesnemndene faglig og administrativt. Du vil under
nåværende struktur inngå i et lederteam rundt direktøren for
Sentralenheten. I forbindelse med etableringen av denne
enheten vil det bli arbeidet målrettet med videreutvikling av
arbeidsformer, organisering og ledelse, og som regionleder vil
du være en viktig bidragsyter til dette arbeidet. Opprettelse av
Sentralenheten kan medføre endringer i ledelsesstrukturen, og
endringer av arbeidsoppgavene kan bli aktuelt.
Det må påregnes utstrakt reisevirksomhet. Ved eventuell tilsetting som regionleder av en som allerede er fylkesnemndsleder,
vil det bli ledig en fylkesnemndslederstilling et annet sted. Vi
ber om at søkere opplyser om de ønsker å komme i betraktning
også for fylkesnemndslederstilling uten regionlederansvar.
Fylkesnemndene er en inkluderende arbeidslivsvirksomhet
(IA-virksomhet). Arbeidsplassen vil om mulig bli tilrettelagt
for personer med redusert funksjonsevne. Den statlige arbeidsstyrken skal i størst mulig grad gjenspeile mangfoldet i befolkningen. Det er derfor et personalpolitisk mål å oppnå en balansert alders- og kjønnssammensetning og å rekruttere personer
med innvandrerbakgrunn.
Det gjøres oppmerksom på at opplysninger om søkeren kan bli
offentliggjort, selv om søkeren har anmodet om ikke å bli
oppført på offentlig søkerliste.
Fylkesnemndslederstillingen er lønnet etter statens lønnsregulativ A-79, 688 000 med tillegg B-21, 16 800.
For regionlederfunksjonen gis et tillegg pr. år B-63, 50 400. Fra
lønnen blir det trukket innskudd til Statens pensjonskasse.
For nærmere opplysninger om stillingen kan følgende personer kontaktes:
Visindi v/Agnethe Ellingsen, tlf: 907 78 398. Visindi v/Heidi Wiggen, tlf. 916 56 103
Direktøren for Sentralenheten for fylkesnemndene, Ingunn-Sofie Aursnes, tlf. 957 27 305.
For å søke stilling, gå til www.visindi.no – ”Stillinger”. Søknadsfrist 22. juni i 2010.
ge
Magasinet for hele jus-Nor
ANNONSÉR I JURISTKONTAKT!
Ring: 64 95 29 11 / [email protected]
OSLO
TINGRETT
Oslo tingrett er
landets største domstol med ca 100
dommere og dommerfullmektiger og 130
saksbehandlere.
Vi holder til i gode
lokaler i Oslo tinghus. Domstolen ledes
av sorenskriver og er
inndelt i 8 rettsavdelinger og en administrasjonsavdeling.
Oslo tingrett behandler hvert år ca 2500
sivile saker og 12000
straffesaker. Vi legger
stor vekt på høy
kvalitet i alt vårt
arbeid, effektivitet
og god service
overfor alle brukere
av domstolens
tjenester.
Dommerfullmektig
Oslo tingrett har nå ledig flere engasjementer
som dommerfullmektig. Engasjementene er
for ett år av gangen, men med mulighet for
forlengelse. Vi kan tilby store faglige utfordringer på en hektisk og hyggelig arbeidsplass.
72 embetsdommere og ca 25 dommerfullmektiger utgjør et mangfoldig og godt fagmiljø.
Omfattende saksmengde og stor variasjon i
sakstyper gir muligheter for bred faglig og
personlig utvikling.
Ved Husleietvistutvalgets kontor i Oslo er det ledig ett års
vikariat for erfaren jurist som
tvisteløser event.
seniorrådgiver
Husleietvistutvalget er et domstolslignende tvisteløsnings­
organ som behandler tvister mellom utleier og leier av bolig.
Tvistene kan dreie seg om oppsigelser, fastsetting av husleie,
erstatningskrav osv, og løses enten ved megling mellom
­partene eller ved avgjørelser fattet av utvalget. Ved avgjørelser deltar tvisteløser og to utvalgsmedlemmer. Husleietvist­
utvalget er en statlig etat under Kommunal- og regional­
departementet.
Vi ønsker oss engasjerte og reflekterte dommerfullmektiger som er fleksible og har høy
arbeidskapasitet. Gode faglige kvalifikasjoner
og relevant yrkeserfaring er viktig for oss.
Vi ansetter søkere både med og uten dommerfullmektigerfaring. Søkere med 2 års praksis
tilsettes som dommerfullmektig I og avlønnes
i ltr. 58 (ltr. 62 og 65 etter henholdsvis et og to
års tjeneste). Søkere med kortere praksis enn
to år avlønnes i henhold til den generelle
dommerfullmektigavtalen.
Lønnsspenn for tvisteløser er 571.500 - 667.100
(lønnstrinn 71 – 78)
Det vil på vanlig måte bli innhentet uttømmende
politiattest for kandidater som ansettes.
Lønnsspenn for seniorrådgiver er 446.700 - 558.000
(lønnstrinn 58 – 70)
Nærmere henvendelse til
sorenskriver Geir Engebretsen eller
HR-leder Britt Stine Strand
på telefon 22 03 52 00.
For særlig kvalifiserte søkere kan høyere lønnsplassering
vurderes.
Tiltredelse etter avtale.
Generell informasjon om domstolene finnes på
www.domstol.no. Der finnes også henvisninger
til Oslo tingretts nettsider.
Nærmere opplysninger ved direktør Stein Stavrum
eller tvisteløser Ellen Strømodden, telefon 22 59 31 50.
Det henstilles om at det søkes elektronisk
via www.jobbnorge.no.
ADVOKATFULLMEKTIG/ADVOKAT
Søkes for snarlig tiltredelse
Vi søker etter 1-3 advokatfullmektiger/advokater. Vi ser
gjerne at enkelte søkere har noe portefølje.
Vi er åpne for å diskutere ulike tilknytningsformer.
Søknader imøteses innen 25. juni.
ADVOKATFIRMAET
KLOMSÆT & CO
AKSJESELSKAP
Storgaten 10 B, 0155 Oslo
Tlf: 24 14 18 00 – Telefaks: 24 14 18 01
[email protected]
www.klomsaet.no
Jobbnorge.no
Søknadsfrist: 21. juni 2010
Søknadsfrist er 24. juni 2010.
Fullstendig utlysningstekst på www.htu.no under ledige stillinger.
rge
r hele jus-No
Magasinet fo
ANNONSÉR
I JURISTKONTAKT!
Ring: 64 95 29 11
[email protected]
Ernst & Young Tax er et av Norges ledende private kompetansemiljø innenfor skatt, avgift og
tilknyttede områder som selskapsrett, regnskapsrett og transaksjoner. Vi er over 160 medarbeidere
på 15 kontorer i Norge og er tett integrert med vårt globale nettverk bestående av over 20 000
medarbeidere i 130 land. Vår kundeportefølje består av ledende aktører i norsk og internasjonalt
næringsliv. Internasjonal Tax Review kåret oss nylig til bl.a. “Norwegian Tax Firm of the Year”.
Ernst & Young Tax
Vi søker nå 12–15 dyktige jurister eller økonomer i Oslo, Trondheim, Buskerud,
Vestfold og Agder/Telemark. Vi ser også etter deg som har erfaring fra
skatteetaten eller lignende arbeid.
Fagområder:
• selskapsbeskatning
• internasjonal skatt
• transaksjonsrådgivning
• personbeskatning
• performance and reward
• internasjonal avgift/handel
• merverdiavgift
Vi tilbyr:
• gode betingelser
• faglig utvikling
• spennende karrieremuligheter
• internasjonalt miljø
Les mer om oss og stillingene på www.ey.no/karriere og send inn din søknad!
Søknadsfrist: 22. juni
Christin Bøsterud
daglig leder Tax
Advokatene i Tollbodgada er et kontorfellesskap bestående av 8 advokater.
Vi driver variert praksis innen de fleste rettsområder.
På grunn av stor oppdragsmengde søker vi faglig dyktig advokat
og/eller advokatfullmektig. Ulike tilknytningsformer er mulig.
Ansettelsesvilkår og tiltredelse etter avtale.
Spørsmål om stillingene kan rettes til advokat Monica Haugedal på
tlf 38 17 89 40, ev. advokatassistent Marit Hansen.
Søknad vedlagt CV, vitnemål/karakterutskrift sendes snarest
og senest innen 28. juni til [email protected] eller per
post til: Advokatene i Tollbodgada, Postboks 740, 4666 Kristiansand.
Olav Andreas Bryge, Bjørn Hübert Senum,
Øystein Vikstøl, Sven J. Stray, Jakob Bakka,
Sveinung S. Johnsen, Alf Å. Breive
og Monica Haugedal.
ADVOKAT/ADVOKATFULLMEKTIG
Fylkesnemndene
for barnevern
og sosiale saker
Kystverket er en nasjonal etat for kystforvaltning og samferdsel til
sjøs. Etaten har ansvar for fiskerihavner, farleier, navigasjonsinstallasjoner, lostjenesten og trafikkontroll. Virksomheten dekker
også maritim sektor av nasjonal transportplan samt myndighets- og
forvaltningsoppgaver i tilknytning til lover og regelverk for havner,
farleier og losplikten. Kystverket har også ansvar for statens
beredskap mot akutt forurensning.
Kystverkets hovedkontor i Ålesund søker
Jurister
•
•
Har du lyst til å arbeide med spennende juridiske
oppgaver på direktoratsnivå?
Kan du tenke deg å ta utfordringen her hos oss ved
Kystverkets hovedkontor?
Vi skal tilsette jurister i faste stillinger og i vikariater i:
•
•
•
•
•
Sjøsikkerhetsavdelingen
Beredskapsavdelingen
Kystforvaltningsavdelingen
Stab for personal og organisasjonsutvikling
Stab for tilsyn, revisjon og kvalitet
Søknadsfrist: 1. juli 2010
Fullstendig utlysning og kontaktinformasjon finner du på
www.kystverket.no
r hele
Magasinet fo
jus-Norge
ANNONSÉR
I JURISTKONTAKT!
Ring: 64 95 29 11
[email protected]
Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker er et frittstående domstollignende organ som administrativt er
underlagt den nyopprettede Sentralenheten for fylkesnemndene. Fylkesnemndene avgjør saker etter barnevernloven, sosialtjenesteloven og smittevernloven. Over 90 %
av sakene som behandles er saker etter barnevernloven.
Det er på landsbasis 12 fylkesnemnder som er inndelt i
fire regioner, Region øst, Region Oslo og Akershus,
Region vest og Region nord. Hver region ledes av en
regionsleder. Fylkesnemndene har 48 fast ansatte fylkesnemndsledere, og 36 fast ansatte administrasjonsansatte.
Fylkesnemndene i Region vest har følgende stilling ledig:
Fylkesnemnda i Rogaland, kontorsted Stavanger
Fylkesnemndsleder – jurist (fast).
Fylkesnemndene i Region nord har følgende stilling ledig:
Fylkesnemnda i Trøndelag, kontorsted Trondheim
Fylkesnemndsleder – jurist (fast)
Arbeidet byr på utfordrende oppgaver og stiller store
krav til selvstendighet, gode samarbeidsevner, god
skriftlig og muntlig fremstillingsevne og evne til å
arbeide under press. Søker må ha juridisk embets­
eksamen, fylle kravene til dommere, samt ha relevant
arbeidserfaring. Det vil bli lagt vekt på erfaring fra
domstolsarbeid, kjennskap til fagfeltet og personlig
egnethet for stillingen. Politiattest må fremlegges.
­Reisevirksomhet inngår i stillingen.
Fylkesnemndene er en inkluderende arbeidslivsvirksomhet (IA-virksomhet). Arbeidsplassen vil om mulig bli tilrettelagt for personer med redusert funksjonsevne. Den
statlige arbeidsstyrken skal i størst mulig grad gjenspeile
mangfoldet i befolkningen. Det er derfor et personalpolitisk mål å oppnå en balansert alders- og kjønnssammensetning, og rekruttere personer med ­innvandrerbakgrunn.
Stillingene er lønnet etter statens lønnsregulativ, for
tiden A-79 og B-21. Fra lønnen blir det trukket innskudd til Statens pensjonskasse.
Nærmere opplysninger om stillingen i Region vest gis
ved fungerende regionsleder Hilde Heggelund, tlf:
51 68 53 50 / 97 12 67 08. Nærmere opplysninger om
stillingen i Region nord gis ved regionsleder Eva
Sjaastad, tlf: 73 19 94 33/ 91 83 31 38
Elektronisk søknad merket ”Fylkesnemndsleder Rogaland” og/eller ”Fylkesnemndsleder Trøndelag” sendes
Barne-, og likestillings- og inkluderingsdepartementet
innen 30. juni 2010 - se www.bld.dep.no.
Med støtte fra Innovasjon Norge ble juristfirmaet RETT OG RIMELIG
etablert på Notodden våren 2004. Firmaet tilbyr rimelig rettshjelp
og sakførsel til privatpersoner og bedrifter, og utvides til en
landsdekkende kjede.
Varemerket og konseptet RETT OG RIMELIG har ført til betydelig
etterspørsel. Virksomheten er tildelt pris fra Språkrådet (se
reportasje i Juristkontakt nr.1/2008) og har vært omtalt
i Aftenposten, Båtliv, Dine Penger, Finansavisen, NRK og Seilas,
i tillegg til diverse nettsteder, samt regions- og lokalaviser.
Vi består nå av et kollegium på totalt 11 jurister med virksomheter
i Alta, Bergen, Kongsberg, Larvik, Notodden, Oslo, Ski, Son og Verdal.
Ytterligere kontor er under etablering og vi mottar kontinuerlig
søknader fra hele landet. Vi fortsetter veksten og rekrutterer dyktige
Jurister / rettshjelpere / advokater
Aktuelle kandidater tilbys selvstendige funksjoner som
franchisetakere. Det blir lagt vekt på faglig dyktighet, etiske
holdninger, sosiale evner, selvstendighet og IKT-ferdigheter.
Vi tilbyr gode betingelser og en resultatorientert og
fleksibel arbeidsordning. Det gis individuell opplæring.
Nyutdannede kandidater oppfordres også til å søke.
Søknad med CV, vitnemål og attester sendes:
RETT OG RIMELIG AS, Pb. 80, 3671 Notodden.
For ytterligere informasjon kontakt daglig leder Jon Eivind Svagård
på telefon 988 64 800 fra kl 14.00 til 16.00, eller send e-post til
[email protected].
Se også informasjon på www.rettogrimelig.no/franchise
Postboks 80 | 3671 Notodden | tlf: 988 64 800
[email protected] | www.rettogrimelig.no
Tekna – Teknisk-naturvitenskapelig forening er landets største
profesjonsforening for medlemmer med teknisk og teknisk/
naturvitenskapelig utdanning på masternivå og har mer enn
53 000 medlemmer. Teknas generalsekretariat ligger i Vika i
Oslo og består av vel 100 medarbeidere. Vi har også 10
­distriktskontorer i de største byene.
ADVOKAT - vikariat
Vi søker en advokat som kan vikariere ved vårt juridiske
kontor fra 1. september 2010 til 1. april 2011.
Teknas jurister gir råd og veiledning til foreningens
­medlemmer i spørsmål knyttet til deres arbeidsforhold.
Juridisk kontor bistår også foreningens tillitsvalgte, blant
annet ved forhandlinger. Våre jurister bidrar dess­uten i
forbindelse med kompetanseheving blant medlemmer og
tillitsvalgte som foredragsholdere på Teknas kurs. Vi har
et godt juridisk miljø med bl.a. 10 advokater.
Vi søker en person med gode kunnskaper innen arbeidsrett, kjennskap til pensjonsrett og immaterielle problemstillinger vil være en fordel. Arbeidsoppgavene vil bl.a.
omfatte bistand og rådgiving til enkeltmedlemmer og
lokale tillitsvalgte og deltakelse i forhandlinger. Stillingen medfører utstrakt kontakt med foreningens medlemmer, så du må være utadvendt og serviceinnstilt. God
skriftlig og muntlig fremstillingsevne på norsk og bra
engelskkunnskaper er en fordel.
Stillingen stiller store krav til fleksibilitet og evne til å
arbeide selvstendig. Noe reisevirksomhet må påregnes.
Vi kan tilby gode ansettelsesbetingelser.
Dommerfullmektig
Ved Lister tingrett blir det ledig stilling som dommerfull­
mektig med tiltredelse etter nærmere avtale i løpet av
høsten 2010.
Lister tingrett er en fullfaglig domstol med 1 sorenskriver,
1 tingrettsdommer, 1 dommerfullmektig og 4 saksbehandlere.
Tingretten holder til i moderne lokaler i Farsund. Tilsetting på
vanlige vilkår. Vandelsattest vil bli innhentet. Nærmere opplysninger ved henvendelse til sorenskriver Harald Jølle eller
tingrettsdommer Robert Versland på telefon 38 79 45 50.
Søknadsfrist: 30.06.2010
Søknad med CV og kopi av vitnemål og eventuelle attester
sendes :
Lister tingrett, Barbros gate 21, 4550 Farsund
eller til e-post: [email protected]
Spørsmål om stillingen kan rettes til forhandlings­
direktør Marianne Gran Juriks, tlf. 22 94 75 30 /
932 59 530 eller leder av juridisk kontor
Arne Frønes, tlf. 22 94 75 32 / 920 12 932.
Kortfattet søknad med CV sendes til
Gry-Bente Fagerhus, [email protected]
le jus-Norge
r he
Magasinet fo
ANNONSÉR
I JURISTKONTAKT!
Ring: 64 95 29 11 / [email protected]
UNIVERSITETET I TROMSØ UiT
Dommerfullmektig
STILLING LEDIG
Stipendiat i rettsvitskap ved
Det juridiske fakultet
Prosjekt med tema fortrinnsvis innanfor
erstatningsrett.
Søknadsfrist: 20.08.10 Ref. 2010/1962
Fullstendig kunngjering og elektronisk søknadsskjema
finst på: www.jobbnorge.no
Dommerfullmektigstillingen i ”Himmelblå”-land blir ledig
fra ca desember 2010.
jobbnorge.no
Domstolen har p.t. en gammel sorenskriver, en dommerfullmektig og seks dyktige saksbehandlere.
uit.no/tavla
Dommarfullmektigar
Retten holder til i tidsmessige lokaler sentralt i Brønnøysund
og embetet har full fagkrets. I tillegg er vi tillagt oppgaven
som sentral mortifikasjonsdomstol. Vi deltar også i et samhandlingsprosjekt mellom tingrettene på Helgeland og allsidig
praksis kan påregnes.
IT-kompetanse og domstolsrelevant praksis vil bli vektlagt.
Politiattest vil bli innhentet. Vanlige ansettelsesvilkår.
Sunnhordland tingrett er ein førsteinstans domstol for
­Sunnhordland, som omfattar kommunane Bømlo, Fitjar,
Kvinnherad, Stord, Sveio og Tysnes. Hovudkontor er på
­Leirvik, Stord.
For nærmere opplysninger se vår hjemmeside eller ta
kontakt med sorenskriver Roald Tørrissen , tlf. 75 43 17 10.
Søknadsfrist: 1. juli 2010.
Sunnhordland tingrett har ledig to stillingar for dommarfullmektig.
Brønnøy tingrett
Postboks 10,
8901 Brønnøysund
Den eine stillinga er ledig straks og den andre frå 01.08.10.
Retten har full fagkrins med to embetsdommarar og to
­dommarfullmektigstillingar.
Tilsetjing skjer etter dommarfullmektigavtalen. Politiattest
kan bli innhenta.
Rådgiver/
førstekonsulent
Nærare opplysningar kan ein få ved å venda seg til soren­
skrivar Knut Gramstad, telefon 53 45 60 60.
Søknad med CV og kopi av vitnemål og evt attestar skal
­sendast til Sunnhordland tingrett, postboks 54, 5401 Stord
evt pr e-post til [email protected].
Om stillingen: Skriftlig saksbehandling, herunder særlig
oversendelse av klager over tvangsfullbyrdelse til tingretten,
samt utferdigelse av anmeldelser til påtalemyndigheten.
Søknadsfrist: 30. juni 2010
Kvalifikasjonskrav: Juridisk embetseksamen/master i
rettsvitenskap.
Arbeidssted: NAV Innkreving, Bjørnevatn
Ref.nr.
domSTol
AdmInISTrASjonen
Fullstendig utlysning: www.nav.no/navstillinger
eller ring: 800 33 166
Ledige dommerembeter
•
•
•
Tingrettsdommer vedAust-Agdertingrett
Tingrettsdommer vedInntrøndelagtingrett
Konstitusjonsom tingrettsdommerved
Hammerfesttingrett
NAV er Norges arbeids- og velferdsforvaltning med 17 000
medarbeidere. Vi leverer tjenester og stønader til 2,8 millioner
mennesker. Gjennom vår innsats skal flere få mulighet til å være i
arbeid, delta i samfunnet og være sikret inntekt. Vi ser etter deg
med pågangsmot og engasjement, og som ønsker å gjøre en
forskjell.
Fullstendig utlysing, med blant annet
kontaktinformasjon på: www.jobbnorge.no
og www.domstol.no/innstillingsradet
Søknadsfrist:1.juli2010
9401-2010-08
Søknadsfrist: 22. juni 2010
Jobbnorge.no
Gjennom den selvstendige stillingen
og den høye faglige
kvaliteten er domstolene samfunnets
fremste konfliktløsningsorganer.
Vestfold og Telemark statsadvokatembeter
– Statsadvokat
Påtalemyndigheten
Den høyere påtalemyndighet består av Riksadvokatembetet, 10 regionale og et
nasjonalt statsadvokatembete og Økokrim. Riksadvokaten og statsadvokatene
har en overordnet faglig ledelse av straffesaksbehandlingen i politidistriktene
og i politiets særorganer. Den høyere påtalemyndighet skal gjennom sin fagledelse av politiet og egen straffesaksbehandling bidra til å redusere kriminaliteten i Norge. Sentrale oppgaver for statsadvokatene er å avgjøre tiltalespørsmål, klagesaker, aktorere straffesaker for alle rettsinstanser og å utøve fagledelse av straffesaksbehandlingen i politidistriktet.
Hordaland statsadvokatembeter – Embetsleder
Hordaland statsadvokatembeter ledes av en førstestatsadvokat/embetsleder og har i tillegg 6 statsadvokater og 4,5 kontorstillinger. Embetet har en sentral og viktig posisjon i Den
høyere påtalemyndighet. Embetskretsen omfatter Hordaland
politidistrikt.
Embetslederstillingen er ledig fra 1. januar 2011. Det stilles høye krav til lederegenskaper, samarbeidsevner, integritet
og juridiske kunnskaper. Vedkommende vil øve stor innflytelse på straffesaksbehandlingen i regionen og stillingen innebærer betydelige muligheter og ansvar. Tilfredsstillende vandel er en forutsetning.
Stillingen lønnes i trinn 80 – 90 i statens lønnsregulativ og
det trekkes pensjonsinnskudd. Spørsmål kan rettes til riksadvokat Tor-Aksel Busch eller ass. riksadvokat Knut H. Kallerud (telefon 22 47 78 50).
Søknad med CV sendes Riksadvokatembetet, Postboks
8002 Dep, 0030 OSLO innen 20. august 2010.
Riksadvokatembetet – Statsadvokater
Ved Riksadvokatembetet er det ledig to faste embeter som
statsadvokat og en konstitusjon som statsadvokat, foreløpig i
6 måneder fra 1. september 2010. Det kan også bli ledig en
mer langvarig konstitusjon fra samme dato.
Spørsmål om stillingene kan rettes til riksadvokat TorAksel Busch eller ass. riksadvokat Knut H. Kallerud (telefon
22 47 78 50). Søknad sendes Riksadvokatembetet, Postboks
8002 Dep, 0030 OSLO.
Oslo statsadvokatembeter – Statsadvokater
Ved Oslo statsadvokatembeter er det ledig flere konstitusjoner av ulik varighet fra 1. oktober 2010.
Oslo statsadvokatembeter ledes av en førstestatsadvokat/
embetsleder og er organisert i fire avdelinger som hver ledes
av en førstestatsadvokat/avdelingsleder. Embetskretsen dekker Oslo, Akershus, Buskerud og Østfold fylker, og kontoret
ligger i Oslo.
Spørsmål om stillingene kan rettes til førstestatsadvokatene
Lasse Qvigstad eller Morten Yggeseth på telefon 22 98 13 00.
Søknad sendes Oslo statsadvokatembeter, Postboks 8021
Dep, 0030 OSLO.
Ved Vestfold og Telemark statsadvokatembeter er det ledig
en konstitusjon som statsadvokat i ett år fra 1. august 2010.
Vestfold og Telemark statsadvokatembeter ledes av en
førstestatsadvokat/embetsleder og har i tillegg 4 statsadvokatembeter og 3 kontoransatte. Embetskretsen dekker
­Vestfold og Telemark fylker, og kontoret ligger i Skien.
Spørsmål om stillingen kan rettes til førstestatsadvokat
Arnfinn Hval på telefon 35 58 88 58.
Søknad sendes Vestfold og Telemark statsadvokatembeter,
Postboks 313, 3701 Skien.
---------Søknadsfristen til samtlige av statsadvokatembetene er
10. juli d.å. Søkere til statsadvokatembetene må ha juridisk
embetseksamen og det stilles høye krav til faglig dyktighet,
samarbeidsevner og integritet. Tilfredsstillende vandel er
påkrevet. CV skal følge søknaden. Det ønskes opplyst om
søkere behersker begge målformer. Det gjøres oppmerksom
på at søkerne vil bli ført opp på offentlig søkerliste, og at man
kan be om politiattest. Stillingene lønnes i trinn 73–86 i
­statens regulativ og det trekkes pensjonsinnskudd.
----------
Riksadvokatembetet – Administrasjonssjef
Stillingen som administrasjonssjef er ledig fra 1. september
2010. Til stillingen tilligger ansvaret for den daglige administrative drift av Riksadvokatembetet og for administrative
funksjoner overfor statsadvokatembetene, herunder økonomi/budsjett, personal og HMS, IKT, lokalsaker og etatsledelse. Det kreves utdanning (master) innenfor økonomi/administrasjon og gode datakunnskaper. Stillingsinnehaver må ha
evne til å lede, være selvstendig, systematisk, nøyaktig og
resultatorientert og ha god muntlig og skriftlig fremstillingsevne. Det er ønskelig med erfaring innenfor
ansvarsområdene.
Administrasjonssjefen har en meget viktig funksjon ved
Riksadvokatembetet og er en av riksadvokatens nærmeste
medarbeidere. Den høyere påtalemyndighet består av ca 150
ansatte, fordelt på anslagsvis 90 jurister og resten innenfor
kontorsektoren. Budsjettet i 2010 er på vel 127 millioner
kroner.
Stillingen lønnes i trinn 70–80 i statens regulativ, det
­trekkes pensjonsinnskudd.
Spørsmål om stillingen kan rettes til adm.sjef Ingrid
­Solberg på telefon 22 47 78 50, eventuelt til riksadvokat
Tor-Aksel Busch eller ass. riksadvokat Knut H. Kallerud.
Søknad med CV sendes Riksadvokatembetet, Postboks 8002
Dep, 0030 OSLO innen 10. juli 2010.
---------Det er et mål at den statlige arbeidsstyrken i størst mulig
grad er sammensatt slik at den samsvarer med befolkningen
ellers i samfunnet når det gjelder kjønn og etnisk bakgrunn.
Nytt om navn
Vi gratulerer med dagen!
70 år
17.07.1940, Stein Schjølberg,
sorenskriver, Moss tingrett
23.07.1940, Ragnhild Münter Rolfsen,
advokat
30.07.1940, Edith Midelfart, advokat,
Norges Rederiforbund
01.08.1940, Ingar Stenrud, rådgiver,
Asker kommune
04.08.1940, Jørn Dagfinn Bjørnhaug,
advokat
12.08.1940, Lars Stemshaug,
tingrettsdommer
nemndleder, Utlendingsnemnda
27.07.1950, Ådne Håland, konsulent,
Stavanger kommune
02.08.1950, Jan Martin Haugen, advokat,
Advokatfirmaet Riisa & Co ANS
04.08.1950, Ingrid Skaanes Sørensen,
advokat, Kluge Advokatfirma DA
07.08.1950, Ole Christian Reusch,
direktør, Helse Førde HF
08.08.1950, Arild Haugan, advokat,
Advokat Arild Haugan
08.08.1950, Egil Skarveland, daglig
leder/direktør, Kreditorforeningen
Vest
21.08.1950, Karen Blomli, advokat,
Tromsøadvokatene DA
26.08.1950, Jahn Mydland, sorenskriver,
Nedre Telemark tingrett
26.08.1950, Jan Munthe Magnus,
avdelingsdirektør, Skattedirektoratet
27.08.1950, Magnus Landmark, rådgiver,
Riksantikvaren
28.08.1950, Anna Lie, spesialutreder,
Skattedirektoratet
30.08.1950, Finn Stormfelt, advokat,
Norske Boligbyggelags Landsforbund
(NBBL)
02.09.1950, Randi Vennes,
avdelingsdirektør, Kommunal- og
regionaldepartementet
03.09.1950, Anne Catrine Trebler,
seniorrådgiver, Oljeskattekontoret
13.08.1940, Nils H Korshavn, rådmann
30.08.1940, Robert Robertsen, advokat,
Advokatfirmaet Robertsen
03.09.1940, Pål-Erik Skarpaas Berg,
statsadvokat, Oslo
statsadvokatembeter
60 år
04.07.1950, Monica Olsson,
seniorskattejurist, Skattedirektoratet
08.07.1950, Terje Engebretsen, advokat,
Advokat Terje Engebretsen
09.07.1950, John Jonassen, advokat,
Advokatfirmaet Jonassen
14.07.1950, Baard Syrrist, advokat,
Nordea Bank Norge ASA
15.07.1950, Ole-Marthin Ohlgren,
advokat, Halden Sparebank
15.07.1950, Oddvar Hanssveen, ass.
rådmann, Eidsvoll kommune
15.07.1950, Odd Erik Haakonsen,
advokat, Advokatfirma Haakonsen &
Haaland DA
16.07.1950, Kjell Martin Olsen,
rettshjelper
19.07.1950, Grethe Larsen, advokat,
Advokatforum
19.07.1950, Jon Birger Rødde, advokat,
SpareBank 1 SMN
19.07.1950, Inger Grette,
avdelingsdirektør, Landbruks- og
matdepartementet
27.07.1950, Harald Karlsnes,
50 år
02.07.1960, Ellen Cathrine Greve,
statsadvokat, Hordaland
statsadvokatembeter
02.07.1960, Henrik Svane, advokat, Kvale
Advokatfirma da
04.07.1960, Jan Martin Fjellestad,
advokat, Advokatfirmaet Ræder DA
05.07.1960, Johnny Christian Schill,
advokat, Advokatene i Kvartal 48
07.07.1960, Lars Christen Stensrud,
advokat, Sparebanken 1 Hedmark
08.07.1960, Tomas Berg,
ekspedisjonssjef,
Arbeidsdepartementet
10.07.1960, Mona Søyland, advokat,
SIMONSEN Advokatfirma DA
15.07.1960, Anders Johnsen,
politiadvokat, Hordaland politidistrikt
15.07.1960, Geir Uglumm,
seniorrådgiver, Fornyings,administrasjons- og
kirkedepartementet
16.07.1960, Geir Egil Lilletvedt, advokat,
Norges Motorsportforbund
16.07.1960, Terje Korneliussen, advokat,
Advokatsenteret
17.07.1960, Toril Marie Øie,
høyesterettsdommer, Norges
Høyesterett
20.07.1960, Gro Aarli, avdelingssjef,
Helse Bergen HF, Haukeland
universitetssykehus
85 år
22.08.1925, Ole Christian Aspen,
politiinspektør
24.08.1925, Per Vike, avdelingsdirektør
80 år
17.08.1930, Tove Friis-Petersen,
tingrettsdommer
20.08.1930, Viggo Dolva
75 år
03.07.1935, Olaf Refvik, advokat
09.08.1935, Elisabeth Tveten Nielsen,
rådgiver
62
Juristkontakt 5 • 2010
21.07.1960, Eva Louise Jørlo, rådgiver,
Helse Sør-Øst RHF
22.07.1960, Tor Jacob Aabelvik, advokat,
Advokatfirma Aabelvik
22.07.1960, Anne Marit Brett
25.07.1960, Reidun Slåen,
seniorrådgiver, Fornyings,administrasjons- og
kirkedepartementet
26.07.1960, Nina Dahl, seniorrådgiver,
Mattilsynet - Regionkontoret for
Hordaland og Sogn og Fj
28.07.1960, Gro Smogeli, seksjonssjef,
Oslo politidistrikt
31.07.1960, Morten Berg,
tingrettsdommer, Nord-Troms
tingrett
01.08.1960, Trond Solvang, advokat,
Nordisk Skibsrederforening
01.08.1960, Kai Hallgren, advokat,
Advokatfirmaet Hallgren & Hallgren
AS
01.08.1960, Siv Songedalm, juridisk
seniorrådgiver, Oslo kommune Bystyrets sekretariat
02.08.1960, Roar Kjøsnes, advokat,
Advokatfirmaet Erbe & Co DA
06.08.1960, Harald Sverdrup, advokat,
Forsikringsklagekontoret
07.08.1960, Pål Corneliussen,
kommuneadvokat, Kongsberg
kommune - Kommuneadvokaten
09.08.1960, Torunn Våge,
spesialkonsulent, Statoil ASA
15.08.1960, Hæge Andenæs,
ekspedisjonssjef,
Miljøverndepartementet
18.08.1960, Mariken Vinje,
avdelingsdirektør, Norges
Forskningsråd
20.08.1960, Wenke Kyvik, Haugesund
kommune - Barneverntjenesten
21.08.1960, Christian F. Bonnevie Hjort,
advokat, Advokatfirmaet Hjort DA
21.08.1960, Øystein Horneland, advokat,
Advokatfirmaet Schjødt DA
23.08.1960, Dag Jørgen Hveem, advokat,
Hveem Consulting AS
24.08.1960, Helge Haatveit, advokat,
Advokatene Helge Haatveit og Sile
Stenvik DA
24.08.1960, Svanhild Stedjan
26.08.1960, Jan Egil Presthus, sjef,
Spesialenheten for politisaker
30.08.1960, Hege Bjølseth, daglig leder,
Tilsynsrådet for advokatvirksomhet
Ansettelser & utnevnelser
Austad, Knut Halvard, advokat,
Advokatene Ekern, Evensen, Gjone,
Austad og Bille
Bakke, Edvard Holm, advokat, LOs
juridiske avdeling
Barder, Ena Aarseth, dommerfullmektig,
Oslo tingrett
Baukhol, Hilde Heide, personalrådgiver,
Nord-Fron kommune
Bijl, Irmela van der, dommerfullmektig,
Follo tingrett
Bjugn, Stine Mari, rådgiver, Troms
fylkeskommune
Borchgrevink, Ragnhild, adm direktør,
Viken Skog BA
Borgerud, Ragnhild, tingrettsdommer,
Sarpsborg tingrett
Breivega, Ane Rongen, legal director,
Pfizer AS
Buan, Anne, dommerfullmektig, Fosen
tingrett
Cordt-Hansen, Kristin, avdelingsdirektør,
Helsedirektoratet
Dahle, Lillian M., seniorrådgiver, HELFO
- Helseøkonomiforvaltningen, region
sør
Endal, Håvard, advokat, Advokatfirmaet
PricewaterhouseCoopers AS
Fagermo, Tor Magnus, advokat,
Advokatfirmaet Saeme
Fjeld-Nielsen, Siri, advokatfullmektig,
Visma Services Advokater AS
Fjelnseth, Janne, advokatfullmektig,
Advokatfirmaet Wulff AS
Flod, Marit Kristensen, rådgiver, Statens
landbruksforvaltning
Faafeng, Jo Heine Meyer, sen. judicial
officer, OSCE Presence in Albania
Haugen, Kristin Avenstroup, advokat,
Advokatfirmaet Schjødt DA
Herberg, Hans Mikkel, advokat, NHO
Innlandet
Hirsch, Nina Helene von,
advokatfullmektig, Familiens Advokat
Holwech, Astrid, rådgiver, Tønsberg
kommune
Hvidsten, Siv, avdelingsdirektør, HELFO
- Helseøkonomiforvaltningen,
Hovedkontoret
Håvemoen, Marit, advokat, LOs juridiske
avdeling
Kanebog, Sicilie Kristin, rådgiver,
Forbrukerrådet Aust-Agder og VestAgder
Kuburic, Dejan, advokatfullmektig,
Advokatfirmaet Bugge, ArentzHansen & Rasmussen
Lamvik, Ane Sylvelin, rådgiver,
Samferdselsdepartementet
Langlete, Nils Ingulf, rådgiver,
Direktoratet for Arbeidstilsynet
Larsen, Ingve, juridisk rådgiver,
Kriminalomsorgen Stavanger fengsel
Lønseth, Pål Kulø, statssekretær, Justisog politidepartementet
Løseth, Hanne Kristensen,
seniorrådgiver, Justis- og
politidepartementet
Mehus, Torill Cecilie, skattejurist, Skatt
Nord - Bodø
Mellingen, Arvid Vamråk,
advokatfullmektig, Advokatfirmaet
Tollefsen
Midtbø, Lone Veel, førstekonsulent,
Justis- og politidepartementet
Moe, Susanne, advokatfullmektig,
Sørlandsadvokatene da
Monstad, Helge, ekstraordinær
lagdommer, Borgarting lagmannsrett
Myhrsveen, Bjørn Ove, advokat, Actor
Fordringsforvaltning AS
Nergård, Heidi, advokatfullmektig,
Advokatfirmaet Krogstad Ans
Rasmussen, Thomas Aasberg,
advokatfullmektig, SIMONSEN
Advokatfirma DA
Riegels, Asmund, politiadvokat,
Haugaland og Sunnhordaland
politidistrikt
Ruland, Mats Wilhelm,
advokatfullmektig, Advokatfirmaet
Haavind AS
Sandvik, Marit, rådgiver, Skatt Vest Stavanger
Scheel, Marianne, advokat, Lexit Advokat
DA
Slåttå, Arne, advokat, Tieto Norway AS
Steffensen, Sølve Monica,
avdelingsdirektør, Kommunal- og
regionaldepartementet
Stene, Bjørn, advokat, Advokathuset
Sandefjord
Stenseng, Lilian Wæhler, seniorrådgiver,
Arbeidstilsynet Indre Østland,
Tilsynskontor Drammen
Stokka, Trond Sigve Seime,
advokatfullmektig, Advokatfirmaet
Nidaros DA
Stræte, Jørgen Thorsen,
seniorskattejurist, Skattedirektoratet
Sæter, Helen, leder, Kommisjonen for
gjenopptakelse av straffesaker
Østby-Deglum, Lars, advokat,
Advokatfirmaet Consensus ANS
Aasebø, Ina, jurist, Askøy kommune
Aass, Eirik, advokat, Advokatfirmaet
Selmer DA
Nye medlemmer av Juristforbundet
Bjørge, Gudrun, konsulent, Bergen
kommune - Kemneren i Bergen
Brox, Katja, førstekonsulent,
Likestillings- og
diskrimineringsombudet
Furuseth, Stian S.K., førstekonsulent,
NAV Frogner
Heggelund, Silje H., førstekonsulent,
Justis- og politidepartementet
Hrenovica, Haris, politifullmektig,
Romerike politidistrikt
Haaland, Haakon Løvaas, rådgiver,
Fylkesmannen i Oslo og Akershus
Krokaas, Fredrik, førstekonsulent,
Utlendingsnemnda
Lillebø, Matti Anders, utleggsfullmektig,
Namsfogden i Oslo
O`Fahey, Dominic Michael, rådgiver,
Utlendingsdirektoratet
Selnes, Trine Elisabeth, jurist
Solbakken, Linn-Kristin, konsulent,
Bergen kommune - Kemneren i
Bergen
Svartveit, Merete Astrup,
tingrettsdommer, Oslo tingrett
Svendsen, Are Lövenörn, medeier, eget
firma
Bjørnerud, Cecilie, Universitetet i Oslo
Brandsås, Elisa Eylands, Universitetet i
Bergen
Brandt, Torbjørn, Universitetet i Oslo
Gamlem, Stein-Ivar, Universitetet i
Bergen
Gavle, Kai- Inge, Universitetet i Bergen
Granli, Sigurd Olsen, Universitetet i
Bergen
Granrud, Benedicte, Universitetet i Oslo
Grønvold, Elise, Universitetet i Bergen
Hagen, Camilla, Universitetet i Bergen
Homb, Ellen, Universitetet i Oslo
Haaberg, John, Universitetet i Bergen
Jakobsen, Tove, Universitetet i Oslo
Johannesen, Fredrik Borg, Universitetet
i Bergen
Jordbakke, Hege, Universitetet i Oslo
Karlstad, Annette Victoria, Høgskolen i
Lillehammer
Kolnes, Linn Therese, Universitetet i
Oslo
Larsen, Jon Erik Graven, Universitetet i
Bergen
Lund-Ness, Tine, Universitetet i Bergen
Mariero, Sunniva, Universitetet i Bergen
Meitzner, Kathrine, Universitetet i
Bergen
Moldekleiv, Hilde, Universitetet i Bergen
Munthe-Kaas, Linn, Universitetet i Oslo
Myklebust, Aleksander Dypvik,
Universitetet i Oslo
Myrmel, Vibeke, Universitetet i Oslo
Neraal, Helge, Universitetet i Oslo
Nilsen, Ingvild Høgenes, Universitetet i
Oslo
Norstrøm, Torkil, Universitetet i Oslo
Olsen, Camilla H., Universitetet i Bergen
Rasheed, Warvin, Universitetet i Bergen
Rosmer, Marie, Universitetet i Bergen
Stabel, Jørgen, Universitetet i Bergen
Stave, Marianne, Universitetet i Oslo
Stenseth, Håkon, Universitetet i Oslo
Stokland, Silje, Universitetet i Bergen
Strømmen, Maria, Universitetet i Oslo
Sørlie, Kristoffer, Universitetet i Bergen
Tandberg, Anita Valla, Universitetet i
Oslo
Toseth, Silje, Universitetet i Oslo
Viul, Henriette Wergeland, Universitetet
i Oslo
Vågsvær, Øyvind, Universitetet i Bergen
Walstad, Gry, Universitetet i Bergen
Wang, Lill-Ann Emilie, Universitetet i
Bergen
Westby, Ingeborg, Universitetet i Oslo
Winsnes, Katrine Richter, Universitetet i
Oslo
Øverby, Lars, Universitetet i Oslo
Aae, Elisabeth, Universitetet i Bergen
Nye studentmedlemmer i
Juristforbundet
Ajdinovic, Ermina, Høgskolen i Buskerud
Alvestad, Sophie Jansen, Universitetet i
Oslo
Baklid, Ingrid, Universitetet i Bergen
Berdal, Ragnhild Klungervik,
Universitetet i Bergen
Berg, Nikolai, Universitetet i Oslo
Bergh-Jacobsen, Sissel, Universitetet i
Oslo
Juristkontakt 5 • 2010
63
Kurs for tillitsvalgte
Arbeid i innstillingsog ansettelsesråd
Kommunikasjon
og påvirkning
Kurstittel:
Kurstittel:
Arbeid i innstillings- og ansettelsesråd
Målgruppe: Tillitsvalgte i statlig sektor
Fra: Torsdag 14. oktober 2010 kl. 10.00
Til: Fredag 15. oktober 2010 kl. 15.00
Sted: Quality Hotel Leangkollen, Asker
Kursnummer:
2010660
Kommunikasjon og påvirkning
Målgruppe: Tillitsvalgte i alle sektorer og kontaktpersoner i private virksomheter
Fra: Torsdag 21. oktober 2010 kl. 10.00
Til: Fredag 22. oktober 2010 kl. 14.00
Sted: Quality Hotel Leangkollen, Asker
Kursnummer:
Kurset er praktisk for våre tillitsvalgte som sitter
i innstillings- og ansettelsesråd i statsetatene.
På dette kurset lærer du om:
• Regelverket
• Rollen som tjenestemannsrepresentant fra deltakelse i
stillingskunngjøringen, selve innstillings- og ansettelsesprosedyren, stillingsintervjuer, vurdering av søkere,
­ankemuligheter m.v
Undervisningen foregår ved foredrag og praktisk trening
med tid til spørsmål og diskusjon omkring de temaer som
behandles.
Deltakelse og opphold i enkeltrom er gratis. Reiseutgifter
dekkes etter billigste reisemåte.
Påmeldingsfrist: 2. august 2010.
2010661
Kurset skal sette søkelys på kommunikasjon
og påvirkning som virkemiddel til å bli tryggere
i rollen som tillitsvalgt.
Kurset vil ta utgangspunkt i vanlige utfordringer tillitsvalgte
møter. Kurset vil også bidra til å identifisere utviklingsom­
råder for den enkelte deltaker.
Kursleder er Long Litt Woon. Hun er sosialantropolog fra
Malaysia. Hun har ledererfaring både fra offentlig og privat
sektor. Konsulenterfaring fra prosjekter i forbindelse med
omstilling i Norge og utlandet. Innsikt i offentlig forvaltning
og politiske prosesser. Forskerkompetanse. Spaltist.
Kursets inneholder følgende bolker:
• Introduksjon
• Kommunikasjon
• Hersketeknikk
• Påvirkning
• Konflikt
Programmet vil veksle mellom korte innlegg og praktisk
­oppgaveløsning. Rollespill, rolletrening, dilemma-oppgaver,
­tilbakemelding og selvrefleksjon vil inngå i kurset.
Deltakelse og opphold i enkeltrom er gratis. Reiseutgifter
dekkes etter billigste reisemåte av deltakernes foreninger.
Påmeldingsfrist: 2. august 2010.
Arbeidsrett for tillitsvalgte
– påbygging
Kurstittel:
Arbeidsrettslige temaer II
Målgruppe: Tillitsvalgte i alle sektorer
Fra: Torsdag 11. november 2010 kl. 11.00
Til: Fredag 12. november 2010 kl. 14.00
Sted: Thon Hotell Vettre, Asker
Kursnummer:
2010662
Kurskalender
høsten 2010
En mengde lover og andre bestemmelser regulerer arbeidstakernes rettigheter og plikter i
arbeidsforhold. Dette kurset er oppfølging av kurset ”Arbeidsrettslige temaer I” og vil ta for seg
sentrale enkelttemaer innen arbeidsretten.
Hovedtariffavtalen og lokale forhandlinger i staten
25.-27. august, Klækken hotell, Hønefoss
Målgruppe: tillitsvalgte i statlig sektor
På dette kurset lærer du:
• Å sette tillitsvalgtrollen i forhold til ulike, aktuelle
situasjoner som kan oppstå på arbeidsplassen.
Økonomiforståelse
9.-10. september, Holmen Fjordhotell, Nesbru
Målgruppe: tillitsvalgte i alle sektorer
Kurset er primært tilpasset tillitsvalgte i staten, men det
vil også være nyttig for tillitsvalgte i andre sektorer.
Forhandlingsteknikk
23.-24. september, Thon Hotel Vettre, Asker
Målgruppe: tillitsvalgte i alle sektorer
Deltakelse og opphold i enkeltrom er gratis. Reiseutgifter
dekkes etter billigste reisemåte av deltakernes foreninger.
Påmeldingsfrist: 2. august 2010.
Hovedtariffavtalen og lokale forhandlinger i staten
6.-8. september, Sundvolden Hotel, Krokkleiva
Målgruppe: tillitsvalgte i statlig sektor
Arbeid i innstillings- og ansettelsesråd
14.-15. oktober, Quality hotel Leangkollen, Asker
Målgruppe: tillitsvalgte i statlig sektor
Kommunikasjon og påvirkning
21.–22. oktober, Quality hotel Leangkollen, Asker
Målgruppe: tillitsvalgte i alle sektorer
Arbeidsrettslige temaer II
11.-12. november, Thon Hotel Vettre, Asker
Målgruppe: tillitsvalgte i alle sektorer
Konflikthåndtering
2.-3. desember, Clarion Bergen Airport
Målgruppe: tillitsvalgte i alle sektorer
Påmelding til kurs på www.juristforbundet.no (under Tillitsvalgte).
Spørsmål om kurs: Solveig Dahl Kongsvik, tlf. 22 03 50 09,
e-post: [email protected]
NORGES JURISTFOR BUND
P RI VAT
Norges Juristforbund
Kristian Augusts gate 9
0164 Oslo
Sentralbord: 22 03 50 50
www.juristforbundet.no
Hovedstyret
Curt A. Lier, leder
Karianne Løken, nestleder
Susanne Eliassen (NJ-Kommune)
Jan Olav Frantsvold (NJ-Stat)
Kjetil Gjøen (NJ-D/Dommerforeningen)
Tina Elisabeth Ravn
Henry Tengelsen (NJ-Privat)
Kim Lind Villanger (NJ-Student)
Jon Ole Whist
Rikke C. Ringsrød (ansattes repr.)
Medlemstilbud fra
NJ-Forum
Årskonferansen
Temakveld Juristenes Utdanningssenter
Tillitsvalgtopplæring
Oktoberseminaret
Nordisk samarbeid
Kvinnenettverket
Oktoberseminaret
Kvinnenettverket Juristenes Utdanningssenter
Årskonferansen
Nordisk samarbeid
Temakvelder
Faglig
ECLA
Juristforum
utvikling
Sekretariatet
Generalsekretær
Magne Skram Hegerberg (generalsekretær) [email protected]
Spesialrådgiver
Felles
Erik Graff (spesialrådgiver) [email protected]
Forhandlings- og bistandsavdelingen
Mette-Sofie Kjølsrød (forhandlingssjef) [email protected]
Nina Bergsted (advokatfullmektig) [email protected]
Ragnhild Bø Raugland (advokat) [email protected]
Rikke Ringsrød (forhandlingsleder) [email protected]
Jorunn Nagel Rygge (forhandlingskonsulent) [email protected]
Roar T. Wægger (advokatfullmektig) [email protected]
Kommunikasjons- og profesjonsavdelingen
Jan Lindgren (kommunikasjons- og profesjonssjef) [email protected]
Karen Oppegaard Haavik (informasjonssjef) [email protected]
Trond Egil Hustad Jacobsen (organisasjonsrådgiver) [email protected]
Gry Hellberg Munthe (utredningssjef) [email protected]
Wenche Aulie Skaar (personal- og administrasjonsleder) [email protected]
Administrasjonsavdelingen
Britt Solstad (administrasjons- og økonomisjef) [email protected]
Sissel Gisholt (sekretær/medlemsarkiv) [email protected]
Hege Falch Irgens (regnskapskonsulent) [email protected]
Solveig Dahl Kongsvik (sekretær) [email protected]
Hilde Sandmoe (regnskapskonsulent) [email protected]
Tove N. Voll (økonomikonsulent) [email protected]
Anne Wold (sekretær) [email protected]
Politikk
og påvirkning
Politiske utvalg
Høringer Høringer Juristdagen
Akademikersamarbeid
Studentvilkår
Arbeidsvilkår
Politisk påvirkning
UtdanningRettssikkerhetsprisen
Policydokumenter
Akademikersamarbeid
og samfunnskontakt
Medie- og Mediesamfunnskontakt
Juristkontakt/juristkontakt.no
Ole-Martin Gangnes (redaktør) [email protected]
Henrik Pryser Libell (journalist – frilans) [email protected]
Norges Juristforbund
Fellesfunksjoner Juristenes Hus
er interesse- og arbeidstakerorganisasjonen
for norske jurister og advokater.
Forbundet har ca. 16 000 medlemmer.
Ævar Einarsson (IT-sjef) [email protected]
Anne-Kristine Rønningen (sentralbord) [email protected]
Einar Johannes Sbertoli (post/kopiering) [email protected]
Mer på www.juristforbundet.no!
66
Juristkontakt 5 • 2010
Juristforbundet
Kalenderen
Arbeidsrett
• 21.-22. juni 2010: Hovedstyremøte, Oslo.
Juridisk bistand
ArbeidsrettsligGenerell
bistand rådgivning
• 18. august 2010: Hovedstyremøte, Oslo.
Lønn og arbeidsvilkår
Lønnsstatistikk
• 25.-27. august 2010: Kurs i hovedtariffavtalen, Hønefoss.
Dyktige tillitsvalgte
Tillitsvalgtordning
• 31. august 2010: HumAk-forum, Oslo.
Veiledning på
nett
Lønnsstatistikk
Elektroniske veiledere
• 4. september 2010: Juristdagen i byer over hele landet.
Rådgivning
Mentorordning
• 6.-8. september 2010: Kurs i hovedtariffavtalen, Krokkleiva.
Arbeidsliv
Yrkesetikk
• 9.-10. september 2010: Kurs i økonomiforståelse, Asker.
• 15. september 2010: Hovedstyremøte, Oslo.
• 23.-24. september 2010: Spesialkurs i forhandlingsteknikk, Asker.
• 7.-8. oktober 2010: Kurs i ansettelsesråd, Asker.
• 13. oktober 2010: Hovedstyremøte, Oslo.
• 18.-19. oktober 2010: Juristenes Fagdager, Sandefjord
• 21.-22. oktober 2010: Kurs i kommunikasjon, Asker.
sskap
• 3. november 2010: Hovedstyremøte, Oslo.
• 11.-12. november 2010: Kurs i arbeidsrett II, Asker.
• 1. desember 2010: Hovedstyremøte, Oslo.
• 2.-3. desember 2010: Kurs i konflikthåndtering, Bergen..
Medlemsfordeler
Mer om arrangementene finner du på www.juristforbundet.no.
Vi tar forbehold om at påmeldingsfristen er ute eller at arrangementene
kan være fulltegnet.
Juristkontakt
Bank DnB NOR
Strøm
Vital Forsikring
Ny stilling eller adresse?
Leiebil
Norges Energi
Overnatting
alltid endring av stilling, arbeidssted eller kontaktinformasjon
Thon HotellMeld
Juristkontakt
til Juristforbundet til [email protected]
Næringsforsikring
Livs- og skadeforsikring
eller www.juristforbundet.no.
Inn- og utmeldinger må skje skriftlig (se reglene for inn- og utmelding på www.juristforbundet.no). Du kan velge mellom å betale medlemskapet med AvtaleGiro eller giroblankett. Det er mulig å reservere seg mot å bli nevnt i Juristkontakt i forbindelse med ny
stilling eller rund fødselsdag, få informasjon på e-post eller få informasjon om medlemsfordeler fra Juristforbundets samarbeidspartnere.
Juristkontakt 5 • 2010
67
B-PostAbonnement
Ettersendes ikke ved varig ­
adresseendring, men sendes tilbake
til senderen med opplysning om
den nye adressen.
JURISTKONTAKT, Kr. Augusts g. 9, 0164 Oslo
Nyheter fra
Gyldendal Akademisk
Katrine Berg Blixrud og Christine Ask Ottesen
Personvern i finanssektoren
Personvern i finanssektoren gir en generell innføring i personopplysningsloven og tilhørende regelverk, samt en spesiell gjennomgang av reglene og
avgjørelser fra Datatilsynet og Personvernnemnda som særlig gjelder banker,
inkassoselskaper og kredittopplysningsforetak. Målet med denne boken er
at den skal være lett å bruke i arbeidshverdagen, både for de som ikke har
spesiell kjennskap til lovgivningen, men også for personer med god kunnskap
om personvernspørsmål.
ISBN 9788205375963 • Pris 480,-
Ole-Erik Øie
Trygderetten og dens prosessordning
Boken omhandler hva slags organ Trygderetten er, hvordan den opptrer når den
behandler en sak, hva som skal til for at Trygderetten tar en sak under
behandling og behandlingen forut i forvaltningen. Dessuten omtales adgangen til
å bringe en avgjørelse fra Trygderetten til søksmål for de alminnelige
domstolene. Det er tatt med stoff som er av interesse og nytte for dem som
behandler sakene, og for dem som overveier å bringe en sak inn for Trygderetten og deres advokater.
ISBN 9788205403819 • Pris 380,-
Nye kommentarutgaver:
Brynjar Østgård
Havne- og farvannsloven med
kommentarer
ISBN 9788205397828
Pris 540,-
Tore Lunde, Ingvild Mestad
og Terje Lundby Michaelsen
Markedsføringsloven med
kommentarer
ISBN 9788205396678
Pris 540,-
www.gyldendal.no/akademisk
Bjørn Engstrøm
Skadeserstatningsloven med
kommentarer
ISBN 9788205397842
Pris 540,-