Transcript – Vi klarer ikke å ivareta samfunnsvernet

W
W
NR
W
7
.
–
J
2014
U
R
I
48.
S
T
K
O
N
T
A
K
T
.
N
ÅRGANG
Bekymret statsadvokat
om psykotiske drapsmenn
– Vi klarer
ikke å ivareta
samfunnsvernet
Domstoler slås sammen // Hedrer juristhelt
Barnebortføringer øker // Ytringsfrihet under press
O
HK / DNBE 0685 / 1013
Akademikerkortet – et produkt fra DNB Bank ASA
Oppgrader medlemskortet ditt i dag!
Er du lei av at lommeboka flommer over av kort? Nå kan du oppgradere medlemskortet
ditt til Akademikerkortet som er et kombinert medlems- og kredittkort.
Akademikerkortet – alltid trygt på reisen
Mange fordeler i ett og samme kort
Uansett hva og hvor du betaler, er kredittkort det sikreste betalingsmiddelet
på reise. Du belaster ikke din egen konto, men får en månedlig faktura på
alle kjøp du har foretatt med kortet. Ser du noe som ikke stemmer, tar du
kontakt med Kundeservice. Betaler du alt på forfallsdato, påløper hverken
renter eller administrasjonsgebyr.
•
•
•
•
•
•
2,8 % sparerente fra første krone
Alle som har Akademikerkortet kan opprette en tilleggskonto for sparing
til p.t. 2,8 % rente fra første krone. Det er ingen begrensning i antall uttak.
Søk med BankID og få svar med en gang
Gå inn på www.akademikerkortet.no og søk med BankID utstedt av
hvilken som helst norsk bank. Du får svar umiddelbart. Kortet kommer
i posten om noen dager.
Eff. rente 29,2 %, 15.000,- o/12 mnd. totalt 16.937,-
•
•
Kombinert medlemskort og kredittkort.
Ingen årsavgift.
Inntil 45 dagers rentefri betalingsutsettelse.
Gratis sms-varsling av transaksjoner.
Gebyrfrie varekjøp over hele verden.
Gratis reiseforsikring for deg og 3 medreisende
når min. 50 % av reisekostnadene betales
med kortet.
Gebyrfri nettbank med enkel og trygg
pålogging med din BankID.
Tilleggskonto for sparing til p.t. 2,8 % rente
fra første krone.
www.akademikerkortet.no • Kundeservice 815 22 040
Innhold
6
Tilregnelighet
14
Siden sist
16
Sammenslåinger
21
Juristdagen
22
Omvendt voldsalarm
28
Rapport fra JURK
30
Viveca Sten
34
Jacob Mchangama
36
Gunnar Eilifsen
42
Ønsker seg Jusshus
44
Barnebortføringer
47
Juss-Buss kommenterer
48
Arbeidslivet
50
Fagartikkel
51
Karriereråd
52
Curt A. Lier mener
53
Meninger
55
Stilling ledig
58
Nytt om navn
6
Tilregnelighet
16
Sammenslåing
22
Omvendt voldsalarm
28
Ny rapport
34
Ytringsfrihet
Samfunnet serverer et hult tilbud til de som er
eller har vært utsatt for vold i nære relasjoner
Tine Hovind Saxegaard og Sara Marie Endreson, side 28
Statsadvokat Carl Graff Hartmann
om psykosedømte drapsmenn.
Sorenskriverne Liv Synnøve
Taraldsrud og Stein Husby slår
seg sammen.
Karin Andersen (SV) krever
handling fra Regjeringen.
Verktøy mot vold ikke tatt i bruk,
viser JURK-rapport.
Ytringsfriheten er under press
i Europa, sier Jacob Mchangama.
Norges Juristforbund inviterer jusstudenter til å søke om
JURISTFORBUNDETS
MASTERGRADSSTIPEND
Juristforbundet er opptatt av at rettssikkerhet for den enkelte og
likhet for loven er grunnleggende forutsetninger for vår demokratiske
rettsstat.Vi mener at den juridiske forskningen må styrkes for å gi
samfunnet større innsikt i lovverket og rettsystemets funksjon
og konsekvens.
Som en del av arbeidet knyttet til disse problemstillingene, deler Juristforbundet
årlig ut ett eller flere stipend til jusstudenter som skriver eller planlegger å skrive
masteroppgave. For 2014 deles det ut fire stipend à kr 20 000,-.
Tema for oppgaven må være knyttet til rettsikkerhet, lovers virkning i samfunnet,
rettsliggjøring av samfunnet, jurister rolle, relevante arbeidsrettslige problemstillinger e.l.
Stipendet kan brukes til oppgaveskriving, studietur, forundersøkelser e.l.
Juristforbundet ønsker eventuelt å bruke masteroppgavene i vårt videre arbeid,
samt å samarbeide med studentene om publisering eller annen offentliggjøring.
Søknaden må inneholde detaljert beskrivelse av oppgavens tema og hva
stipendet ønskes brukt til. Den sendes til servicekonsulent Solveig Dahl Kongsvik
på e-post [email protected] innen 14. november 2014.
JURISTKONTAKT
Redaktør
Ole-Martin Gangnes
[email protected]
Journalist
Tore Letvik
[email protected]
Annonsesjef
Per-Olav Leth
[email protected]
07 Media
Tlf.: +47 918 16 012
Design/layout
Inge Martinsen,
07 Media
[email protected]
Abonnement
Kr 500,- pr. år (9 utgivelser)
Redaksjonen forbeholder seg
retten til å redigere eller
forkorte innlegg.
Forsidefoto:
Tore Letvik
Teknisk produksjon:
07 Media – 07.no
Innsendt stoff til neste nummer
må være redaksjonen i hende
innen 17. oktober 2014.
Redaksjonen avsluttet
23. september 2014.
Tips redaksjonen
[email protected]
mob. 48 24 83 52
For annonser
[email protected]
tlf.: 91 81 60 12
Ved adresseendring
Medlemmer: juristforbundet.no
Andre: [email protected]
Juristkontakt arbeider
etter ­redaktørplakaten
og er en del av
Utgiver:
Tilregnelighet til vurdering
I
midten av oktober skal det såkalte
tilregnelighetsutvalget levere sin
rapport. Utvalget ledes av tidligere
høyesterettsdommer og riksadvokat
Georg Fr. Rieber-Mohn. Mange venter
med spenning på rapporten fra utvalget,
som skal ta stilling til om Norge bør
fortsette å bruke dagens system for å
avgjøre om lovbrytere er tilregnelige
eller ikke. I Norge brukes det såkalte
medisinske prinsipp i avgjørelsen. Det
innebærer at personer som blir erklært
psykotisk i gjerningsøyeblikket ikke kan
straffes, uavhengig av hvilken evne til
innsikt og fri vilje vedkommende hadde
til å bestemme over sine handlinger i
gjerningsøyeblikket. Det gjør at
personen skal ut i samfunnet igjen når
vedkommende er frisk og ikke anses
som farlig.
M
en flere andre land legger til grunn
både det medisinske og det
psykologiske prinsipp. Da kan for
eksempel en drapsmann, til tross for en
psykose, bli tillagt skyldevne og dømt til
straff dersom vedkommende hadde sin
vurderingsevne og vilje intakt da drapet
ble begått. Den dømte kan da først bli
behandlet for sin psykiske lidelse, og
deretter overført til vanlig soning av
straff når han eller hun er frisk
nok.
I Norge stiller man kun spørsmål
om lovbryteren var psykotisk på
gjerningstidspunktet, men ikke om
sykdommen var årsaken til handlingen
eller om vedkommende forsto om det
han gjorde var straffbart
I
denne utgaven har vi tatt for oss en
konkret sak for å belyse temaet
tilregnelighet – det såkalte Halloweendrapet, der dommen falt i fjor.
En 24-åring ble da dømt til tvungent
psykisk helsevern etter å ha knivdrept
en barndomsvenn og skadet en
annen – i psykotisk tilstand. Men knappe
to måneder etter dommen, varslet
helseforetaket der mannen var innlagt
at man vurderte å gi ham aleneutgang
og permisjoner. Han var frisk.
Statsadvokat Carl Graff Hartmann, som
var aktor i saken, reagerte og
påtalemyndigheten klagde på helse­
foretakets vedtak om å gi mannen
permisjon uten følge.
K
ontrollkommisjonen som behandlet
saken konkluderte imidlertid med
at med at påtalemyndigheten ikke har
adgang til å klage på at slike permisjoner
gis. Juristkontakt har blant annet
snakket med statsadvokat Carl Graff
Hartmann, som konstaterer at behand­
lende psykiater, og helseforetakene, i
dag kan slippe personer som er dømt for
drap i psykotisk tilstand ut i samfunnet
igjen på egenhånd i det øyeblikket
personene anses som friske og
psykiaterne har konkludert med at det
ikke foreligger gjentagelsesfare. Også
etter kort tid - uten at noen andre kan
blande seg inn i avgjørelsen. Er man frisk
utgjør man ikke noen større fare for
samfunnet enn andre. Men hvordan skal
vi kunne ta hensyn til den alminnelige
borgers opplevelse av at rett­
ferdigheten er ivaretatt, altså den
alminnelige
rettsfølelse?,
spør
Hartmann. Riksadvokaten har sendt
problemstillingen til tilregnelighets­
utvalget.
Ole-Martin Gangnes
redaktør
[email protected]
Gjerningsmannen i Halloweensaken ble dømt til tvungent
psykisk helsevern (Foto: Håkon
Mosvold Larsen / Scanpix).
Legene ville slippe
ut drapsmann to
måneder etter dom
• Påtalemyndigheten mangler rett til å
klage på helsevesenets avgjørelse
• Dagens system hindrer oss i å ivareta
samfunnsvernet, sier statsadvokat
Psykiatere som behandler psykotiske drapsmenn kan
innvilge permisjon uten følge bare måneder etter
rettskraftig dom. Samtidig er det nå for første gang
klart at påtalemyndigheten mangler klageadgang og
derfor ikke kan hindre at drapsmenn som er dømt til
tvungent psykisk helsevern slippes alene ut i frihet.
Tekst: Tore Letvik
Denne oppsiktsvekkende oppdagelsen har Oslo statsadvokatembeter
gjort etter at dom falt i den såkalte
Halloween-saken i Oslo tingrett i fjor.
Debatten om hvordan samfunnet
vurderer og håndterer utilregnelige
lovbrytere våkner nå kraftig til liv. Den
15. oktober legger det såkalte tilregnelighetsutvalget fram sin rapport, etter
å ha brukt mange måneder på å vurdere nye forslag til løsninger på et
betent tema som i lang tid har skapt
hodebry for jurister, psykiatere og
engasjerte samfunnsborgere.
I Halloween-saken blir det kontroversielle aktualisert i ett konkret tilfelle av hva mange frykter: At personer
som har begått drap skal bli sluppet ut
i samfunnet uten følge og kontroll,
fordi de var strafferettslig utilregnelige
da ugjerningen ble begått, og har raskt
blitt friske igjen etter medikamentell
og psykiatrisk behandling.
Statsadvokat Carl Graff Hartmann
Hartmann var aktor i Halloweensaken hvor en 24-åring ble dømt til
tvungent psykisk helsevern for å ha
knivdrept barndomsvennen i psykotisk tilstand, og for å ha skadet en
annen. Dommen falt 30. august i fjor.
Den 28. oktober – knappe to måneder
etter dommen, varslet faglig ansvarlig
ved Vestre viken helseforetak statsadvokaten om at psykiateren vurderte å
gi 24-åringen alene utgang og permisjoner med familien.
– Av hensyn til samfunnsvernet
klagde vi på helseforetakets vedtak
om å gi domfelte permisjon uten følge.
Saken
ble
behandlet
av
Kontrollkommisjonen
i
Søndre
Buskerud som konkluderte med at
påtalemyndigheten ikke har adgang til
å klage på at slike permisjoner gis, sier
Hartmann, til Juristkontakt.
– Avgjørelsen innebærer at
behandlende psykiater, og helseforetakene, kan slippe personer som er dømt
for drap i psykotisk tilstand ut i samfunnet igjen på egenhånd i det øyeblikket personene anses som friske og
psykiaterne har konkludert med at det
ikke foreligger gjentagelsesfare.
8
– Illusorisk samfunnsvern
24-åringen drepte barndomsvennen
Andreas Nilstad (22) med en rekke
knivstikk i hodet, brystet og ryggen.
Drapet fant sted natt til søndag 30.
oktober 2011, etter at de hadde feiret
Halloween under et selskap i
Pilestredet i Oslo. Han knivstakk også
en annen barndomsvenn i hodet, halsen, brystet og ryggen, og legene konkluderte med at han berget livet fordi
han raskt kom under behandling på
Ullevål universitetssykehus.
24-åringen hadde røyket marihuana i løpet av kvelden, og hadde
tidligere i livet opplevd hallusinasjoner etter bruk av rusmidler.
Halloween-festen var over og festdeltakerne hadde lagt seg til å sove, da de
tragiske handlingene finner sted.
Hendelsen blir beskrevet i dommen:
Kontrollkommisjonen
konkluderte med at
påtalemyndigheten ikke
har adgang til å klage på
at slike permisjoner gis
“Tiltalte har forklart at han husker
han våknet opp. Han så at bare bakgrunnsbildet var synlig på TV skjermen og han følte seg utrolig engstelig.
Han gikk på rommet, følte en intens
angst, beskriver at han på et tidspunkt
trodde var synsk og kunne tippe seg
frem til lottorekken. Han gikk på
Internett for å lese i Bibelen i håp om
at det kunne roe ham ned. Han skjønte
ikke det som stod der og ringte en
kristen venn, vitnet (….vitnets navn,
red.anm.) litt over kl. 0200. Vitnet har
bekreftet at tiltalte snakket med ham i
ca en halvtime. I følge vitnet sa tiltalte
bl.a. at han røkte hasj og hadde slitt litt
i det siste, at han etter å ha røkt var
sikker på at det fantes en Gud, at han
skalv, at han hadde begått alle de syn-
dene som det er mulig å begå, spurte
vitnet om mennesker kunne være
demoner og ønsket å få vite om det var
en kirke som var åpen dit han kunne
gå”, står det i dommen.
Tingretten beskriver det videre
hendelsesforløpet slik:
“Tiltalte forklarer videre at han
gikk inn på rommet til (B, mannen
som overlevde, red.anm.) og stakk
Nilstad med kniven. Han ropte ”sviker” og forklarer at han av overbevist
inne i hodet sitt om at det var sitt eget
liv han tok. Han trodde alt var hans
skyld i verden, at det kun var en løsning, nemlig at han måtte begynne
helt på nytt og ta sitt eget liv. I avhør
har han beskrevet at han måtte ta sitt
eget liv for at han skulle bli født på ny
som frelser. Han følte at alle menneskene i verden var ham og at verden
rundt ham var fiktiv. Tiltalte husker at
en eller annen spurte ”hva faen er det
du gjør” og han ble sparket av B. Han
bekrefter visuelt å ha sett både Nilstad
og B. Tiltalte har vansker med å huske
rekkefølgen i det som skjedde, men
husker at han stod i nedgangen til leiligheten og hadde kuttet seg i venstre
hånd. Han tegnet et kors på veggen
med blodet. Det var to på utsiden som
prøvde å komme inn, men tiltalte
ønsket ikke å bli reddet og gikk inn i
bakgården. Der skar han seg på ny
med kniven i hånden, tenkte at det
gikk for sakte og kuttet seg i strupen.
En politimann lyste med lykt, tiltalte
sa til dem at det var to stykker opp i
etasjen, deretter ble alt svart for ham”.
«Varig underliggende psykose»
24-åring ble satt under behandling i
september fjor. Etter bare noe over en
måneds behandling ble han erklært
frisk, og klar for å gå ut av behandlingsinstitusjonen på egen hånd.
Legenes beslutning om å gi 24-åringen
alene-permisjoner, og kommisjonens
avgjørelse om at påtalemyndigheten
ikke har klageadgang, kom på tross av
at Oslo tingrett i sin dom både fastslår
at 24-åringen har en varig underliggende psykotisk lidelse og at det er
Juristkontakt 7 • 2014
viktig at påtalemyndigheten blir gitt
en partrolle i framtidige vedtak. Basert
på vurderinger og uttalelser fra rettsoppnevnte psykiatrisk sakkyndige
skriver en enstemmig tingrett følgende
i dommen om gjentagelsesfaren og
den videre oppfølging av 24-åringen.
”Kravet til faregraden kan etter
rettspraksis variere noe etter hvor grov
den begåtte handlingen er, og hvor
alvorlige forbrytelser det er fare for.
Med bakgrunn i de grufulle handlinger
tiltalte har begått, symptombildet
med utpregede bisarre vrangforestillinger og de to sakkyndiges konklusjon
om at det foreligger en høy risiko for
gjentakelse av voldshandlinger, finner
retten godtgjort at det foreligger en
kvalifisert og reell nærliggende fare for
at tiltalte på nytt vil begå en alvorlig
voldsforbrytelse.
Vilkåret om samfunnsvern har en
nær sammenheng med, og glir over i,
vilkåret om gjentakelsesfare. Retten
anser det ut fra ovenstående nødvendig av hensyn til samfunnsvernet at
tiltalte overføres til tvungent psykisk
helsevern. Påtalemyndigheten bør i en
sak som denne ha en partsrolle dersom
det blir reist spørsmål om gyldigheten
av vedtak etter lov om psykisk helsevern. Det skal i denne sammenheng
bl.a. bemerkes at det er tale om en
varig underliggende psykotisk lidelse
hos tiltalte der alvorlige voldshandlinger har funnet sted uten forvarsel. Ved
et psykotisk gjennombrudd vil tiltalte
ikke ha sykdomsinnsikt, og det kan da
ikke antas at han vil underkaste seg
frivillig behandling”, heter det i dommen.
Etter at kontrollkommisjonen
konkluderte med at påtalemyndigheten ikke har adgang til å klage på psykiatriens bruk av aleneutgang-permisjoner overfor lovbrytere som er dømt
til tvungent psykisk helsevern, har
24-åringen allerede vært ute på permisjoner. Hartmann har sendt saken
over til riksadvokaten og bedt om at
det tas et initiativ overfor lovgiver for
å få avklart hvilken rolle påtalemyndigheten skal ha når det gjelder å iva-
Juristkontakt 7 • 2014
Statsadvokat Carl Graff Hartmann frykter for samfunnsvernet og den allmenne
rettsfølelsen. (Foto: Tore Letvik)
reta samfunnsvernet i saker om tvungent psykisk helsevern.
– Hvis jeg i fremtiden skal iretteføre en sak der det er aktuelt å idømme
en tiltalt tvungent psykisk helsevern,
vil jeg slik jeg vurderer det, være forpliktet til å gjøre retten oppmerksom
på at påtalemyndighetens mulighet til
å ivareta samfunnsvernet er tilnærmet
illusorisk, skriver Hartmann i sitt brev
til Riksadvokaten. Til Juristkontakt
sier han:
– ”Halloween-saken” viser at påtalemyndigheten i slike situasjoner faktisk ikke kan ivareta samfunnsvernet
ved tvungent psykisk helsevern.
Utilregnelighetsdebatt
Etter henvendelsen fra Hartmann har
riksadvokaten sendt problemstillingen
til tilregnelighetsutvalget og bedt den
ta stilling til hva som bør gjøres for å gi
påtalemyndigheten mulighet til å
komme med innsigelser mot slike
9
– Etter mitt syn er ikke systemet
tilfredsstillende slik det er nå,
sier advokat Harald Stabell.
(Foto: Stig Weston)
10
permisjoner i framtiden. Utvalget
ledes av tidligere høyesterettsdommer
og riksadvokat Georg Fr. Rieber-Mohn
og ble nedsatt 25. januar 2013. Mange
i rettsapparatet venter med spenning
på rapporten som legges fram i midten
av oktober. Utvalget har nemlig i oppdrag å gi svar på om Norge skal fortsette å bruke dagens system for å
avgjøre om lovbrytere er tilregnelige
eller ikke.
I Norge brukes det såkalte medisinske prinsipp i avgjørelsen av tilregnelighet. Dette innebærer at personer som
blir erklært psykotiske i gjerningsøyeblikket ikke kan straffes uavhengig av
hvilken evne til innsikt og fri vilje vedkommende hadde til å bestemme over
sine handlinger i gjerningsøyeblikket.
Noe som gjør at personen skal ut i
samfunnet når vedkommende er frisk
og ikke anses som farlig for samfunnet.
Flere andre land, som Sverige, legger til grunn både det medisinske og
det psykologiske prinsipp og stiller
krav til at psykosen må være årsak til
selve drapshandlingen for at drapspersonen skal slippe straff. Etter svensk
rett blir en drapsmann tillagt skyldevne og dømt til straff dersom vedkommende hadde sin vurderingsevne og
vilje intakt da drapet ble begått, tross
en psykose. Deretter blir den dømte
først behandlet for sin psykiske lidelse,
og så overført til soning av straffen når
han eller hun er frisk nok til å sone.
Statsadvokat Carl Graff Hartmann
mener det er viktig å ta hensyn til
samfunnsvernet og hensynet til folks
rettsfølelse i disse sakene.
– Slik jeg ser det er det ikke valget
mellom det psykologiske prinsipp eller
det medisinske prinsipp som avgjør om
samfunnsvernet ivaretas. Utfordringene
oppstår når en gjerningsperson som er
dømt til tvungen psykisk helsevern
etter kort tid blir frisk og det ikke er
noen større fare for at denne personen
begår en lignende straffbar handling
enn hvilken som helst annen person.
Hvordan skal vi da kunne hensynta den
alminnelige borgers opplevelse av at
rettferdigheten er ivaretatt, altså den
Juristkontakt 7 • 2014
alminnelige rettsfølelse, sier Hartmann.
Statsadvokaten peker på at mange
kan føle det urimelig når en psykotisk
drapsmann kan utskrives til frihet kort
tid etter behandling og dom på tvungent psykisk helsevern mens en lovbryter som blir funnet tilregnelig må
sitte i fengsel i svært mange år.
– Hvis det blir for stor avstand
mellom den tid gjerningsmannen har
vært under tvungen psykisk helsevern
og den tid han ville måtte sone før
prøveløslatelse hvis han hadde vært
dømt til fengsel, så vil det oppfattes
som støtende og det vil svekke den
alminnelige rettsfølelse, sier Hartmann
som venter med spenning på tilregnelighetsutvalgets rapport.
– Mitt håp er at utvalget kan foreslå
endringer som ivaretar den alminnelige rettsfølelse på en bedre måte enn
dagens system, sier han.
Saken viser at
påtalemyndigheten
i slike situasjoner faktisk
ikke kan ivareta samfunns­
vernet ved tvungent
psykisk helsevern
i stedet bør søke å finne en annen
måte å behandle saker med psykotiske
gjerningspersoner på. Jeg er av den
oppfatning at rettsapparatet er lite
egnet til å avgjøre om en gjerningsperson var psykotisk, sier Hartmann som
peker på at retten, forsvarer og aktoratet ikke har psykiatrisk kompetanse og
i for stor grad er prisgitt de sakkyndige
psykiateres og psykologers vurderinger.
– Rettens oppgave er å tolke de
sakkyndiges uttalelser om spørsmål
som i svært liten grad er utslag av noen
sikker vitenskap og retten skal i tillegg
si noe om forventet utvikling av en
mulig behandling. Dette blir en svært
vanskelig oppgave som jeg mener
rettsapparatet ikke er spesielt godt
egnet til. Rettsapparatet har først og
fremst sin styrke når det gjelder å
finne frem til hvilke faktiske
handlinger som er begått og hvem
som er gjerningsperson. Spørsmålet
om gjerningspersonen var psykotisk
kan etter mitt syn med fordel flyttes ut
av rettssalen, sier Hartmann.
Rettsapparatet lite egnet
Han peker på muligheten for å
behandle psykotiske gjerningsmenn i
kriminalomsorgens regi.
– Etter mitt syn er det viktige å
ivareta både den sykes behov for
behandling samt den alminnelige
rettsfølelse og samfunnets behov for
vern. Det prinsipielle utgangspunkt er
selvfølgelig at vi ikke straffer mennesker for deres psykotiske handlinger.
Når man skal trekke grensen mellom
de handlinger som altså ikke kan
straffes og de som bør straffes må man
imidlertid være klar over at den psykotiskes behov for behandling også
kan ivaretas innenfor kriminalomsorgens anstalter, selv om noen sikkert
mener tilbudet til innsatte med psykiske problemer er for dårlig. Det er jo
heller ikke noe i veien for at kriminalomsorgen bygger ut en egen anstalt
for innsatte med slike problemer, sier
Hartmann.
Han mener videre at domstolene
ikke er de rette til å avgjøre om en
gjerningsperson er psykotisk eller ikke.
– I stedet for å fokusere på forskjellene mellom det psykologiske og det
medisinske prinsipp mener jeg at man
Juristkontakt 7 • 2014
TLF
11
Tilregnelighetsutvalget, som ledes av Georg Fr. Rieber-Mohn, skal levere sin rapport
midt i oktober.
Begjærer opphør av dom
I Halloween-saken har ytterligere en
problemstilling dukket opp for påtalemyndigheten.
Vestre
Viken
Helseforetak, og behandlende psykiater, har begjært opphør av dommen på
tvungent psykiske helsevern, som
24-åringen ble ilagt i august i fjor.
Påtalemyndigheten prosederte på at
tiltalte var tilregnelig da drapet ble
begått - fordi hans psykose etter påtalemyndighetens syn var utløst av cannabisrus - og la ned påstand om 16 års
fengsel for 24-åringen. Oslo tingrett
konkluderte imidlertid med at han var
utilregnelig og dømte ham til tvungent
psykisk helsevern.
Nå har den faglig ansvarlige ved
institusjonen hvor 24-åringen er til
behandling begjært opphør av dom på
tvungent psykisk helsevern under
henvisning til at 24-åringen er frisk og
at det ikke lenger foreligger gjentakelsesfare, med hjemmel i straffelovens §
12
39 b. Ved opphør av dommen vil
24-åringen helt være en fri mann, og
samfunnet ikke lenger ha muligheten
til bruk av tvangsmidler ved eventuelt
sykdomstilbakefall.
Etter det Juristkontakt erfarer vil
påtalemyndigheten og statsadvokat
Carl Graff Hartmann motsette seg slikt
opphør, med krav om oppnevning av
nye sakkyndige for å få en ny psykiatrisk
vurdering av ham. Det vil deretter være
opp til retten å avgjøre om mannen kan
være til fare for samfunnet og skal være
på institusjon, eller om han skal slippes
ut til et selvstendig liv i samfunnet. I
august i år hadde Aftenposten en artikkel om at Vestre Viken helseforetak,
som er ansvarlig for institusjonen hvor
mannen er under behandling, vurderte å
begjære opphør av dommen.
Advokat Benedict de Vibe er
bistandsadvokat for de etterlatte etter
drapet på drapsofferet Andreas
Nilstad. De Vibe har bekreftet overfor
Aftenposten at de etterlatte er varslet
om at drapsmannen snart kan bli
utskrevet og være en fri mann.
– Det er forferdet og har veldig
vanskelig for å forstå hvordan personen som tok livet av deres sønn kan gå
ute på gaten ett år etter dommen. Men
de kan ikke gjøre noe med det. Det er
konsekvensene av systemet vi har i
Norge, sa de Vibe til Aftenposten.
Avisens rettskommentator Inge D.
Hanssen fulgte rettssaken. I en kommentar med tittelen: ”Systemet må
endres”, kaller den erfarne rettsreporteren dagens system for urimelig, og
mener det er nødvendig med en kraftig
rettspsykiatrisk loftsrydding. ”Vårt system er gått ut på dato”, skriver Hanssen,
som håper Rieber-Mohn-utvalgets innstilling vil foreslå omfattende endringer
både når det gjelder måten rettspsykiatriske undersøkelser gjennomføres på og
kriteriene for straffefri psykose.
Da verken 24-åringen eller påtalemyndigheten anket dommen fra 30.
august i fjor, ble den regnet som rettskraftig fra 15. september 2013. Fordi
begjæring om opphør av dom på
tvungent psykisk helsevern ikke kan
gjøres før ett år etter rettskraftig dom,
rådet det spenning på om begjæringen
ble fastholdt den 15. september i år.
Statsadvokat Hartmann bekrefter
overfor Juristkontakt at begjæringen
er opprettholdt av den faglig ansvarlige ved institusjonen. Han ønsker
ikke å kommentere i detalj hva påtalemyndigheten nå vil gjøre.
– Jeg kan imidlertid bekrefte at vi
vil motsette oss et slikt opphør av
dommen, sier han.
Innhenting av erklæring fra nye
sakkyndige og behandling i tingretten
vil ta noe tid, og det vil ikke være
sannsynlig med noen rettslig avgjørelse i saken før mot slutten av året.
– Ikke tilfredsstillende
24-åringens forsvarer, advokat Harald
Stabell, forteller at han følger opp
saken for sin klient, men ønsker ikke i
dag å uttale seg om hans standpunkt
til opphørsbegjæringen eller den
Juristkontakt 7 • 2014
videre saksgangen. Stabell har bred
erfaring fra utilregnelighetssaker, også
som bistandsadvokat for pårørende
som har opplevd at deres kjære er blitt
drept av en psykotisk drapsmann. Han
mener det kan være på tide at Norge
endrer reglene for å vurdere tilregnelighet.
– Etter mitt syn er ikke systemet
tilfredsstillende slik det er nå, og jeg
har forståelse for det prinsippet svenskene legger til grunn, selv om det vil
føre til at flere blir domfelt og straffet.
Jeg mener det har gode grunner for seg
at det kreves en årsakssammenheng
mellom en psykose og selve handlingen for å bli erklært strafferettslig
utilregnelig, sier Stabell som skuer til
svenskenes system.
– Dersom det ikke er slik årsakssammenheng, kan man i utgangspunktet dømmes til straff. Da må fengselssystemet håndtere behandling av en
psykose, på lik linje med håndteringen
av hvilken som helst annen sykdom en
innsatt skulle ha, sier Stabell til
Juristkontakt.
Betydningen av tilregnelighetsutvalgets vurderinger kan bli avgjørende for
den framtidige behandlingen av slike
saker i Norge. Dette er noe av beskrivelsen utvalget fikk av sin oppgave
etter at det var nedsatt i januar i fjor:
”Utvalget må ta stilling til om det
medisinske prinsipp bør opprettholdes.
Herunder skal det vurderes i hvilken
grad et medisinsk diagnosesystem bør
være styrende for den rettslige vurderingen. Utvalget skal vurdere om det bør
oppstilles ytterligere vilkår for straffrihet, som sammenheng mellom sykdommen og lovbruddet (kausalitetskriterier), eller manglende evne til å forstå
hva en gjør og at handlingen er rettsstridig (psykologiske kriterier). Et slikt
blandet prinsipp vil innebære en innstramning, da den medisinske diagnose
alene ikke lenger blir avgjørende for den
strafferettslige utilregnelighet. I den
forbindelse skal utvalget redegjøre for
terskelen for utilregnelighet i andre land
det er naturlig å sammenligne med”.
Utfordringene
oppstår når en gjernings­
person som er dømt til
tvungen psykisk helsevern
etter kort tid blir frisk
(Carl Graff Hartmann)
Tilregnelighetsutvalget
I tillegg til Georg Fr. Rieber-Mohn ble disse oppnevnt til å sitte i utvalget:
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Knut Erik Sæther, assisterende riksadvokat,
Tor Langbach, tidligere direktør for Domstolsadministrasjonen
Siv Hallgren, advokat og partner i Advokatfirmaet Elden
Hilde Stoltenberg, statsadvokat ved Nordland statsadvokatembete,
Anna Linda Gröning, førsteamanuensis ved Universitetet i Bergen,
Marit Bjartveit, psykiatrispesialist og klinikkleder ved Klinikk for psykisk
helse og avhengighet, Oslo universitetssykehus
Jim Åge Nøttestad, psykologspesialist ved St. Olavs Hospital, Divisjon
Psykisk Helsevern, avdeling Brøset
Tina Gram Larsen, psykiatrispesialist og ledende overlege ved Rettspsykiatrisk Afdeling, Aalborg Psykiatriske Sygehus, Danmark
Arne Johan Vetlesen, professor i filosofi ved Universitetet i Oslo
Paul Leer-Salvesen, professor i etikk og teologi ved Universitetet i Agder
Anne Grethe Klunderud, landsleder i foreningen Mental Helse Norge
Advisor Communisafe
Sikker digital dokumentutveksling
telefon: 33 48 43 00
e-post: [email protected] · www.advisor.no
Juristkontakt 7 • 2014
13
Stolte vinnere av Rettssikkerhetsprisen
Som vi meldte i forrige utgave, gikk
Rettssikkerhetsprisen for 2014 til
Advokatforeningens aksjons- og prosedyregruppe. Advokatene Arild Humlen
og Jonas W. Myhre, som har vært henholdsvis leder og nestleder av gruppen,
mottok prisen under Juristforbundets
rettssikkerhetskonferanse i september. I
et intervju med prisvinnerne i forrige
nummer, sa de to at de mener arbeidet
gruppen har gjort viser at det er en systemsvikt i behandlingen av asylsaker.
Aksjons- og prosedyregruppen har i
drøyt syv år arbeidet med utlendings- og
asylsaker.
Ny rettshjelps­
undersøkelse fra
Juss-Buss
Jonas W. Myhre (t.v.) og Arild Humlen, mottok Rettssikkerhetsprisen for 2014.
Krever mastergrad
Valg i november
Uteksamineringen av stadig flere med
bachelorgrad i rettsvitenskap har aktualisert spørsmålet om disse bør tilbys
medlemskap i Juristforbundet. –
Hovedstyret har arbeidet med saken
over lang tid og på forespørsel fått inn
synspunkter fra en rekke medlemsgrupper. På forrige hovedstyremøte ble
det konkludert med at de ikke vil foreslå
endringer av opptaksreglene i forbundets vedtekter. Mastergrad bør fortsatt
være et krav for medlemskap i
Juristforbundet, melder forbundet på
sine nettsider.
Juristforbundet avholder ordinært representantskapsmøte 19. november 2014 på
Thon Hotel Arena i Lillestrøm. Valg av
nytt hovedstyre er en av flere saker som
skal behandles. Representantskapsmøtet i
Juristforbundet i november skal sette
sammen nytt hovedstyre for de neste to
årene og det er visepresident, to styremedlemmer og et møtende varamedlem
som skal velges. Hovedstyret i Jurist­
forbundet består av 10 medlemmer.
President (velges for 4 år), visepresident
og to styremedlemmer velges direkte av
representantskapsmøtet. De øvrige medlemmene utpekes av seksjonsstyrene.
14
Våren 2013 deltok 25 medarbeidere fra
Juss-Buss i en rettshjelpsundersøkelse i
et urbant miljø. Det ble gjennomført
105 intervjuer fordelt på 103 husstander. Målet med intervjuene var å kartlegge behovet for rettshjelp blant utsatte
grupper i samfunnet, og i hvilken grad
dagens rettshjelpstilbud imøtekommer
dette behovet. Oppgavens tema ble
begrenset til forvaltningsrettslige områder hvor sakene potensielt har stor velferdsmessig betydning for den enkelte.
– Undersøkelsen viser at det stadig er et
stort rettshjelpsbehov for utsatte grupper, og at få hadde kunnskap om den
offentlige rettshjelpsordninga. Videre
fremkom det at forvaltningas veiledningsplikt, herunder kommunen, UDI
og NAV, kun var god nok i omtrent
halvparten av sakene, forteller Silje S.
Hasle og Ida Jordal, forfatterne av rapporten ”Rettshjelp 2013”.
Juristkontakt 7 • 2014
Nordisk juristmøte med 700 deltakere
Juristkontakt for bare
noen tiår siden ...
Juristkontakt for 40 år siden
«Sørg for at det er sunn frykt blant de ansatte.
Dette interessante synspunkt på moderne
personalledelse fremsatte adm. direktør James
L. Hayes under et lederkurs i Århus, hvor 26
nordiske forretningsfolk deltok.»
(Sunn frykt er noe naturlig, sier Hayes)
Juristkontakt for 30 år siden
Kong Harald under åpningen av juristmøtet.
Det faglige programmet omfatter i
alt to plenumsmøter, 23 seksjonsmøter
og tre foredrag. Referat fra juristmøtet
kan lastes ned på: http://nordiskjurist.org/
oslo-2014/
Over syv hundre jurister fra de nordiske
landene var i august samlet i Oslo under
Det 40. nordiske juristmøte. Det var
femten år siden forrige gang Norge stod
som arrangør. Den nordiske juristprisen
gikk til svenske Stig Strömholm, professor emeritus og tidligere rektor ved
Uppsala universitet. Prisen ble delt ut av
– Bøker om ledelse er stort sett noe dritt
Den finske finansmagnaten Björn
Wahlroos holdt nylig den årlige
Lehmkuhl-forelesningen på Norges
Handelshøyskole (NHH) – og åpnet med
å slakte ledelsesteori, skriver Dagens
Næringsliv. – Jeg leser aldri bøker om
ledelse. Bøker om ledelse er stort sett noe
dritt. Du kan si at de som kan ledelse,
driver med det. De som ikke kan det,
skriver bøker. Hvis du går gjennom kontoret og ser noen som har en bok om ledelse
i hyllen er det greit, de har sannsynligvis
fått den i gave og lagt den i hyllen. Men
hvis boken er på pulten? Bli kvitt ham så
fort som mulig, sier Björn Wahlroos, som
blant er annet styreleder i Nordea Bank og
i Sampo Group, som eier det nordiske
skadeforsikringsselskapet If. Wahlroos har
imidlertid ett unntak, som han også
baserte forelesningen sin på: Den finske
hærens kampmanual. Hæren har sluttet å
bruke den, men Wahlroos har ikke gitt
slipp på prinsippene han lærte da han selv
var militæret, skriver DN.
«Selv om jeg ikke har ferdig utarbeidede planer,
synes jeg det vil være en viktig oppgave å
arbeide for å få et jusstudium til Tromsø.»
(Professor Olav Holt, tidligere rektor ved UiT)
Juristkontakt for 20 år siden
«Straffelovkommisjonen er i arbeid igjen.
Førstestatsadvokat Einar Høgetveit ved
Økokrim etterfølger professor Anders Bratholm
som leder av kommisjonen.»
(En omfattende revisjon av straffelovens spesielle
del står for tur)
Juristkontakt for 10 år siden
«Det er bare genier og idioter som overlever
uten nettverk.»
(Den danske forskeren og lektoren Klaus Kjøller
oppfordrer vanlige folk til å gjøre som eliten alltid
har gjort – å bruke nettverk helt bevisst)
180x33 annonse_Layout 1 05.01.11 09.55 Side 1
V I O V E R S E T T E R J U R I D I S K E D O K U M E N T E R F O R J U S T I S D E PA R T E M E N T E T, O V E R
100 ADVOKATKONTORER, RETTSINSTANSER OG POLITIDISTRIKT OVER HELE LANDET.
VI T ILBYR OGSÅ TOLKETJENES TER TIL OVER 90 SPRÅK.
Tlf: 922 46 373, E-post: [email protected], www.amesto.no
Translations
Juristkontakt 7 • 2014
15
Forener
sine krefter
– har ventet i 35 år
Sammenslåing av små ting­
retter vekker ofte motstand
i det lokalsamfunnet som
­mister «sin» domstol. Nærhet
til domstolen og dype
historiske røtter skaper
engasjement. Juristkontakt
har loddet «stemningen» i ett
av distriktene hvor to små
domstoler skal bli til én.
Tekst og foto: Tore Letvik
Etter en lang og kronglete ferd ligger
veien åpen for en sammenslåing av
Kongsberg tingrett og Eiker, Modum og
Sigdal tingrett, som ligger i Hokksund.
Trolig kan de to domstolene forene sine
krefter i 2015. En begivenhet det da i så
fall har tatt 35 år å få til.
Forslaget om å slå sammen de to
domstolene kom første gang allerede
etter en offentlig utredning i 1980.
Flere ulike utredninger, endrede regjeringer og politiske snuoperasjoner har
imidlertid gang på gang satt en stopp
for gjennomføringen.
Juristkontakt har besøkt Liv
Synnøve Taraldsrud og Stein Husby,
16
som er sorenskrivere henholdsvis i
Hokksund og på Kongsberg.
Begge sorenskriverne har i mange
år praktisert et nært og tett samarbeid
mellom de to domstolene, og er ikke
bare samstemte i at de bør slås
sammen, men også enige om lokalisasjon når sammenslåingen er et faktum.
– Kongsberg, lyder det unisont fra
de to domstollederne.
Men det finnes skjær i sjøen, blant
annet i form av en leiekontrakt i
Hokksund som er bindende for tingretten der helt fram til 2026. En
«sammenslåing» vil derfor i første
omgang innebære at domstolene må
ha to kontorsteder.
Den nasjonale domstolsreformen
for sammenslåing av de minste førsteinstans-domstolene i landet har
pågått i årevis, og pågår fortsatt. Større enheter, styrket faglighet og
bedre fleksibilitet skal gjøre domstolene mer effektive.
Domstolenes betydning for lokalsamfunnet blir tydeliggjort for innbyggerne og brukerne ved sammenslåinger. At to skal bli til én innebærer
som oftest tingretten må legges ned i
ett av lokalsamfunnene. Forslaget fra
de to sorenskriverne om å flytte Eiker,
Modum og Sigdal tingrett til
Kongsberg har fått politikere og
næringsliv til å se rødt på Hokksund.
Embetet omfatter i dag Nedre Eiker,
Øvre Eiker,Modum Sigdal og Krødsherad
kommuner. Når Krødsherad ikke er
nevnt i embetets navn skyldes dette at
Sigdal og Krødsherad tidligere var en
kommune. Krødsherad ble opprettet
som egen kommune i 1900. I følge tingrettens egen hjemmeside er det opprinnelige embetsdistrikt noe uklart, men så
tidlig som 18. april 1699 ble Eiker,
Modum og Sigdal samlet under én sorenskriver. Dette var Peter Christian
Skovberg. Embetsdistriktet har aldri, på
tross av flere forslag om dette, vært regulert og har vært konstant i over 300 år.
Under Juristkontakts forberedelser
til denne reportasjen tok vi et dypdykk i
sakskomplekset og oppdaget til fulle
hvor knyttet brukerne er til sine domstoler. Motstanden som er mobilisert er
et eksempel på hvilken betydning domstolene har i lokalsamfunn, og hvilket
følelser og reaksjoner som vekkes når
det er fare for at domstolen må flytte.
Krass ordfører
Ordføreren i Øvre Eiker kommune,
Ann Sire Fjerdingstad (H), legger ikke
fingrene imellom i sin kritikk. I et brev
til Justis- og beredskapsdepartementet
slakter hun sorenskrivernes forslag om
at tingretten på Hokksund skal slås
sammen med Kongsberg tingrett og
lokaliseres på Kongsberg:
Juristkontakt 7 • 2014
”Initiativet fra de to sorenskriverne
har vakt sterke reaksjoner lokalt». (…)
Øvre Eiker kommune har lagt stort
vekt på å være et godt vertskap for
Eiker, Modum og Sigdal Tingrett i
Hokksund. Jeg ble derfor overrasket
når jeg tidlig på året hørte rykter «på
bygda» om at sorenskriverne i
Kongsberg og Hokksund hadde tatt
initiativ overfor sentrale myndigheter
om sammenslåing av de to tingrettene,
og med ny lokalisering i Kongsberg»,
skriver Fjerdingstad, som ba om et
møte med sorenskriver Taraldsrud.
Sorenskriveren møtte i formannskapet i Øvre Eiker 7. mai i år og
redegjorde for årsakene til at de to
sorenskriverne ønsker sammenslåing
og lokalisering på Kongsberg. I ordførerens brev til Justis- og beredskapsdepartementet etter møtet går det tydelig fram at misnøyen består.
”Formannskapet var ikke tilfreds
med den orienteringen som ble gitt, og
jeg fikk i oppdrag å bringe saken videre
til Departementet», heter det i ordførerens brev til justisministeren.
Ordføreren understreker betydningen av å ha domstolen i lokalsamfunnet.
”For Øvre Eiker kommune og de
fire andre kommunene som tilhører
Eiker, Modum og Sigdal Tingrett, er
lokaliseringen i Hokksund viktig.
Tingretten har god kompetanse og er
svært veldrevet. Dette oppfattes som
en stor styrke for andre offentlige etater, næringsliv og innbyggere i området. Det kan derfor være god grunn til
å stille spørsmål ved om antall årsverk
er så sentralt for Tingrettens arbeid
som det blir framstilt», skriver ordfører
Fjerdingstad som avslutter sitt brev
med å beskrive hvor viktig hun mener
tingretten er for Hokksund og distriktet, at det representerer viktige kompetansearbeidsplasser og nærhet til
andre offentlige tjenester som politiet
og kommuneadministrasjonen. Samt
at tidspunktet for forslaget om sammenslåing gjør saken ekstra vanskelig
da kommunen er i ferd med å følge
opp kommunereformen.
18
Vurdering for eller
imot en sammenslåing
må tas utelukkende etter
domstolfaglige avveininger
(Sorenskriver Stein Husby)
”Organiseringen av de statlige tjenestene vil kunne ha stor betydning
for valg av framtidig kommunestruktur. Tidspunktet for initiativet fra de
to sorenskriverne gjør for meg saken
ekstra vanskelig fordi det i dag er svært
få regionale samarbeid mellom
Kongsberg/Numedal
og
Eiker/
Midtfylket», heter det i brevet hvor
ordfører Ann Sire Fjerdingstad fortsetter med å klemme hardt til mot
sorenskrivernes forslag:
”Jeg reagerer derfor sterkt på den
prosessen som de to sorenskriverne
ønsker å sette i gang, tilsynelatende uten
noen videre lokal medvirkning og prosess. På dette grunnlaget mener jeg det er
grunnlag for å stille spørsmål ved motivene for det initiativet som er tatt», skriver Fjerdingstad som ønsker et møte med
departementets politiske ledelse for å
utdype kommunens vurdering av saken.
Uoppsigelig leieavtale
I deler av det lokale næringslivet i Øvre
Eiker er det også stor misnøye med forslaget om å flytte tingretten i Hokksund
til Kongsberg. Utleieren og eieren av
tinghuset i Hokksund har skrevet brev
til Domstoladministrasjonen i Trond­
heim, og viser blant annet til den bindende leiekontrakten som ble inngått i
med det daværende Justis- og politidepartementet i 1996.
Leiekontrakten ble inngått for en
leieperiode på hele 30 år, og staten leier
i dag hele eiendommen, inkludert
ubebygd areal på om lag fem mål, som
huseier mener var tiltenkt en eventuell
utvidelse ved sammenslåing av flere
tingretter. I sitt brev til departementet
skriver utleier at det er «utvilsomt riktig
å lokalisere en ny sammenslått domstol
i Øvre Eiker og ikke i Kongsberg».
I brevet heter det videre:
«Kongsberg vil for begge Eikerkommunene alltid fremstå som en
usentral utkantkommune».
Stein Husby har vært sorenskriver i
Kongsberg siden 1986, og mener tiden
er mer enn moden for å slå sammen de
to domstolene. Liv Synnøve Taraldsrud
har vært sorenskriver for Eiker,
Modum og Sigdal tingrett siden 2008.
Sorenskriverne mener kritikken og
karakteristikkene fra ordføreren og
næringslivet skyter høyt over mål.
– Jeg har ikke lyst til å harselere
med ordføreren, men jeg syns det går
langt utover det som er normal
omgang med andre offentlige institusjoner når man forsøker å trekke i tvil
de domstolfaglige vurderingene som
danner grunnlag bak vårt ønske om å
slå
sammen
domstolene,
sier
Taraldsrud til Juristkontakt.
Hun peker på at det slett ikke er
domstolene som står først i køen for å
få økte økonomiske rammer.
– Vi må derfor jobbe innenfor de
rammene vi har med personalet og
ressursene vi har tilgjengelig. Da betyr
en sammenslåing at vi blir mer robuste
og mer fleksible noe som har stor
betydning for å kunne utnytte de ressursene vi har på en god og regningssvarende måte. Det er ikke bare vi tjent
med, men det er også det rettssøkende
publikum tjent med. Dette henger
sammen med saksbehandlingstiden,
og vår mulighet til å utøve et godt
håndverk i sakene, slik at vi aldri kommer i en situasjon hvor saksbehandling
går på bekostning av rettssikkerheten,
sier Taraldsrud.
Også Husby mener argumentene
mot en sammenslåing på Kongsberg
faller på stengrunn.
– Vurdering for eller imot en sammenslåing må tas utelukkende etter
domstolfaglige avveininger, og det har vi
gjort. Hvilke konsekvenser en sammenslåing får for politikere er vanskelig å se,
men det er i så fall saken uvedkommende. Jeg kan heller ikke se at en sammenslåing skulle skape så store problemer for næringslivet på Hokksund – det
Juristkontakt 7 • 2014
Liv Synnøve Taraldsrud er tiltenkt sjefsrollen etter sammenslåingen. I sommer fylte Stein Husby 67 år, og han ser det som
naturlig at Taraldsrud blir sorenskriver for den sammenslåtte tingretten.
er jo Kongsberg som er tyngdepunktet i
fylket – og kanskje også landet hva angår
næringsliv, sier Husby som er kritisk til
at det i 1996 ble inngått en kontrakt
som binder staten til å leie lokaler i
Hokksund i hele 30 år.
– Når det gjelder spørsmålet om
leiekontrakten, var den i sin tid påheftet klart i strid med statlige regler. Det
kan være at staten også finner annen
anvendelse for bygget i den tid som
gjenstår. Men noe løfte om ytterligere forlengelse eller utbygging er aldri gitt
fra statens side – og noe slikt fremgår
heller ikke av kontrakten, sier Husby.
To kontorsteder
Som en følge av den uoppsigelige leiekontrakten for tinghuset i Hokksund
går de to sorenskriverne nå inn for en
sammenslåing av tingrettene, og at det
opprettholdes kontorsted både på
Kongsberg og på Hokksund.
Juristkontakt 7 • 2014
Hvis vi slår
domstolene sammen
så får vi et korps bestående
av svært kompetente
saksbehandlere
(Sorenskriver Liv Synnøve
Taraldsrud)
”Vi ser at en slik ordning gir god
mulighet for fleksibilitet og tilgjengelighet samtidig som spørsmålet om
lokalisering og endring av rettskretser
ikke vil medføre problemer for prosessen videre. Vi er opptatt av at en ny
sammenslått domstol vil bli mer robust
for endringer i saksmengden og sakstyper og ha større fleksibilitet til å utnytte
de ressurser som er tilgengelige. Som
embetsledere ser vi at to kontorsteder
vil kunne innebærer enkelte utfordringer i denne sammenheng. Foreløpig gir
imidlertid dette en tilfredsstillende
løsning for begge domstoler», skriver
Husby og Taraldsrud i et brev til
Domstol­administrasjonen.
Noe som utløser følgende spørsmål
fra Juristkontakt:
– Kontorsteder både i Kongsberg
og Hokksund fram til leiekontrakten
går ut i 2026 – det er intet mindre enn
12 år fra nå. Blir dette en form for
sammenslåing «light» dette da?
– Vi må nok gjøre noen administrative og organisatoriske vurderinger,
men jeg tror vi skal finne gode løsninger, og med det personalet vi har tilgjengelig både i Hokksund og
Kongsberg, så vil det kunne løses fleksibelt. Vi beholder to kontorer foreløpig
både av hensyn til leiekontrakten i
Hokksund, men også av hensyn til
19
kommunen. Det vil fortsatt være kontorpersonale i Hokksund og fortsatt bli
avviklet saker der som i dag, så i overskuelig framtid vil ikke lokalsamfunnet
merke noen forskjell, sier Taraldsrud.
Hun forteller at tingretten på
Hokksund i dag har en saksmengde i
sterk økning.
– Vi har for få dommere for å
håndtere økningen. Etter den nye ressursfordelingsmodellen har vi 3,5
saksbehandlere for lite. Jeg står hver
dag overfor problemer med å avvikle
saker og å få saker gjennom systemet.
Hvis jeg har flere hoder å spille på blir
en del av det som er mine daglige
problemer som domstolsleder, mindre
tilstedeværende, sier Taraldsrud som
forteller at dette særlig går på spørsmålet om saksbehandlere skal læres
opp i flere fagfelt for å kunne dekke
opp hverandres områder i feriefravær.
– Dette er mulig på noen områder,
men innenfor felt som for eksempel
regnskap og budsjett, har vi bare én
saksbehandler da dette er et stort og
komplisert område som det tar mye
ressurser å sette seg inn i. Hvis vi slår
domstolene sammen så får vi et korps
bestående av svært kompetente saksbehandlere – som behersker flere
områder hver. Og det sier seg selv at da
er det er en betydelig gevinst å hente
på en sammenslåing, sier Taraldsrud
som roser det samarbeidet som har
vært til nå mellom de to domstolene.
– Vi har drevet et samarbeid under
hånden i alle de seks årene jeg har vært
sorenskriver på Hokksund, men vil
ved en sammenslåing kunne sette
dette inn i en mer systematisk orden
og virkelig gjøre det til en del av en
enhetlig domstoldrift, ved at vi slipper
formalitetene som for eksempel må til
med å overføre saker og personell, sier
hun.
Hun som kommer blir sjef
Begge sorenskriverne understreker at
de har full ryggdekning av de ansatte.
– Vi har et samlet personale bak oss
både på Kongsberg og Hokksund. Det
er enstemmighet om sammenslåing
20
Initiativet fra de to
sorenskriverne har vakt
sterke reaksjoner lokalt
(Ordfører Ann Sire Fjerdingstad)
blant våre ansatte, noe som er et veldig
pluss i denne prosessen, sier Husby
som med sin lange og brede erfaring er
blant domstol-Norges ringrever å
regne.
I juni måned fylte han 67 år.
Overfor Juristkontakt røper han at
han ved sammenslåingen av de to
tingrettene vil ta et steg ned, jobbstatus sett.
– Ved en sammenslåing går jeg inn
for at Liv Synnøve Taraldsrud blir
embetsleder av den nye domstolen, og
at jeg trer et steg tilbake. Hun er vél
skikket, kvalifisert på alle måter – veldig
god faglig og administrativt, så jeg ser
det som helt klart at hun blir den fremtidige leder av et sammenslått embete.
Og vi ser det også slik at da er vi en veldig
slagkraftig domstol, for på Hokksund er
det en tingrettsdommer som er en
meget dyktig mann samtidig som de har
dyktige dommerfullmektiger. Her på
Kongsberg tror jeg at jeg vil være ubeskjeden nok til å si at vårt embete ligger
godt over snittet, og også her har vi
dyktige dommerfullmektiger. Med en
sammenslåing er vi da i den størrelsesorden som Domstoladministrasjonen har
lagt til grunn for fremtidens tingretter.
Vi må jo få et vedtak på dette da, men vi
ønsker at vi bytter plass i løpet av 2015,
sier Husby som håper på et vedtak om
sammenslåing og lederskifte kan skje så
fort som mulig i løpet av neste år.
– Jeg antar at justisministeren er
interessert i å gjennomføre disse prosjektene relativt raskt, da alle vet at
noe man ikke er tjent med er prosesser
som trekker ut i langdrag, av hensyn til
de ansatte, sier han.
Sorenskriverne understreker at en
sammenslåing ikke innebærer at
arbeidsplasser rasjonaliseres bort.
– Vi trenger alle våre ansatte for å
få dette til, sier Taraldsrud.
De to sorenskriverne har tett kontakt
med Domstoladministrasjonen. Pros­
essen involverer i alt 19 personer. Av 11
ansatte på Hokksund er fem dømmende,
og mens det er tre av åtte ansatte på
Kongsberg tingrett som dømmer.
Kongsberg tingrett er førsteinstans­
domstol for kommunene Kongsberg,
Flesberg, Rollag og Nore og Uvdal.
Til Juristkontakt gir avdelings­
direktør Erling Moe i Domstol­
administrasjonen (DA) følgende
beskjed om prosessen:
– DA støtter sorenskrivernes syn i
denne saken. Vi har vært i dialog med
Justisdepartementet om dette og
arbeider med økonomiske beregninger. Justisdepartementet må, i tilfelle
de er enige i våre vurderinger, fremme
dette for Stortinget, som fatter vedtak.
Tidsplanen i dette er umulig å si noe
om nå.
Mer robuste domstoler
Dagens førsteinstansdomstoler består
av 65 tingretter og Oslo byfogdembete.
Til tross for strukturendringer i perioden 2002-2011, er domstolstrukturen i
landet fortsatt desentralisert.
Om lag 2/3 av førsteinstansdomstolene har en dømmende bemanning på
seks eller færre årsverk. Domstol­
administrasjonen mener at tingretter
med en bemanning på mellom 8 og 10
dommerårsverk er mer fleksible og derved mindre sårbare enn mange av
dagens små tingretter.
For å nå målet kan så mange som
30 av dagens tingretter bli lagt ned.
DA mener også at et større antall
dommere ved hver domstol vil styrke
det faglige og sosiale miljøet, og
muliggjøre moderat spesialisering,
samtidig som mulighetene for inhabilitet reduseres. DA mener også at
større enheter gjør det enklere å imøtekomme dagens og fremtidens krav
til sikkerhet, beredskap og en hensiktsmessig og kostnadseffektiv IKT
infrastruktur.
Juristkontakt 7 • 2014
Juristdagen
Svarte på spørsmål over hele landet
Jurister i Trondheim var blant dem stilte opp for å gi gratis veiledning og informasjon.
Juristdagen samlet interesserte over hele landet
– i Verdal var det flere som
kjørte bil i to timer for å få
råd fra jurister.
Tekst: Ole-Martin Gangnes
Det var i år niende gang Juristdagen
gikk av stabelen. Lørdag 13. september stilte jurister over hele Norge opp
for å svare på spørsmål. Juristene ga
gratis veiledning og informasjon til
publikum, samtidig kartlegges behovet for råd og rettshjelp i befolkningen.
Arrangør er Juristforbundet. Det meldes om stor interesse og sterk spredning i spørsmålene som stilles. Ifølge
Juristforbundet var mange opptatt av
spørsmål knyttet til arv og eiendom,
familie og samliv.
Juristkontakt 7 • 2014
– Flere kjørte en til to timer i bil og
kom forberedt saksdokumenter for å
få råd, forteller advokat Camilla
Hagen i Verdal.
Under Juristdagen står jurister fra
både offentlig og privat sektor på stands
i hele landet. Kommunejurister, politijurister, advokater, juridiske studenter,
skatte- og NAV-jurister er blant dem
som deltar. I år var det slike stands i
rundt 20 byer og opp mot 150 jurister
som stilte opp, forteller Trond Egil
Hustad Jakobsen, sentral prosjektleder
for arrangementet i Juristforbundet.
– I løpet av årene vi har arrangert
Juristdagen, har vi hjulpet publikum
med langt over 15 000 juridiske henvendelser,
sier
Jakobsen
til
Juristforbundets nettsted.
– Det kommer flest spørsmål om
arv, ekteskap og eiendom – i tillegg til
lokalt aktuelle temaer som utlendingsrett og allemannsrett. Dessuten får
juristene spørsmål om rettshjelpsord-
ninger, forskjellen på jurister og advokater – og hvordan man blir jurist,
forteller han.
Under årets dag ble rundt 1800
henvendelser besvart.
– Medlemmer fra både offentlig og
privat sektor var godt representert, det
samme var studentene og de studentdrevne rettshjelpstiltakene – deriblant
JURK som bidro til at Oslo fikk tre
stands i år, opplyser Juristforbundet,
som gjennom denne dagen ønsker å
bidra til å «måle» rettshjelpsbehovet i
befolkningen.
– Det er dessverre forskjell på å ha
rett og få rett. Langt fra alle vet hvor
de kan få hjelp til juridiske spørsmål
eller har råd til å søke tradisjonell
juridisk bistand. Mange vet ikke hvilke
rettigheter de har. Dette bekymrer oss
sterkt, sier president Curt A. Lier i
Juristforbundet.
21
Presset øker på regjeringen i «stalking-saker»
Sentrale politikere krever
bedre vern av forfulgte i Norge
I forrige utgave kunne Juristkontakt bringe en rystende
reportasje om mennesker som
lever på flukt i Norge fordi
myndighetene ikke stanser de
som forfølger og truer dem.
Nå reagerer sentrale politikere,
også i regjeringspartiet Frp,
med krav om at justisministeren viser handlekraft.
Tekst: Tore Letvik
På tross av at forfølgere, eller de som
på engelsk kalles ”stalkers”, er ilagt
besøksforbud og kontaktforbud opplever mange av de ofrene at forfølgerne
bryter forbudene uten at politiet tar
affære. De fleste av ofrene er kvinner
som lever på flukt. De verst rammede
forteller at de føler seg jaget, at deres
liv er konstant truet og at myndighetene svikter dem.
Denne situasjonen råder samtidig
som de folkevalgte har gitt politi og
påtalemyndighet en lovmessig hjemmel til å bruke elektronisk kontroll,
eller såkalt omvendt voldsalarm, på
forfølgere som ikke gir seg på tross av
at de er ilagt kontaktforbud. En slik
kontroll monteres på forfølgeren og
alarmerer politiet dersom personen
nærmere seg geografiske soner hvor
22
han eller hun ikke har lov til å oppholde seg, som for eksempel der hvor
offeret bor.
Loven trådte i kraft 1. februar
2013, men fortsatt bærer ingen forfølgere slike omvendte voldsalarmer.
Etter å ha stilt skriftlig spørsmål til
justisminister Anders Anundsen i
mars i år om hvorfor omvendt voldsalarm ikke var tatt i bruk, fikk stortingsrepresentant Karin Andersen (SV) til
svar at justisministeren skulle finne ut
av hvorfor. Da Juristkontakt sjekket
med departementet i juli måned
hadde justisministeren fortsatt intet
nytt å melde.
Karin Andersen reagerer skarpt på
manglende framdrift i saken.
– Jeg blir skikkelig forbannet når
jeg ser at verken justisdepartementets
politiske ledelse eller Politidirektoratet
kan klare å svare. Dette skulle ha topp
prioritet, men har det ikke, sier
Andersen til Juristkontakt.
Jan Arild Ellingsen (FrP), som er
partikollega av justisminister Anders
Anundsen, går enda lenger i sin kritikk.
– Fremskrittspartiet kan ikke tolerere med at uskyldige mennesker lever
på flukt i sitt eget land og at brutale
voldsmenn kan få ture fram uten å bli
stanset. Jeg forventer handlekraft fra
justisministeren ved at ansvaret i disse
sakene plasseres der det hører hjemme,
nemlig hos de som truer og utøver
vold. De må bli påmontert elektronisk
kontroll, slik Stortinget har forutsatt at
de vil bli. Dersom justisministeren ikke
er i stand til å gjennomføre dette blir vi
nødt til å ta dette opp i Stortinget på
nytt og spørre hvorfor justisministeren
ikke sørger for å gjennomføre det
Stortinget vedtar, sier Ellingsen, som er
en av Fremskrittspartiets mest erfarne
justispolitikere og mangeårig medlem
av
Stortingets
justiskomité
til
Juristkontakt.
Politisk stempel
At den politiske enigheten favner vidt
i dette spørsmålet fremgår med all
tydelighet. SV er nå i ferd med sette
sitt politiske stempel på kampen for
de forfulgtes sak og Karin Andersen er
ikke i tvil om hva som må gjøres.
– Omvendt voldsalarm må tas i
bruk i slike saker. Det er umulig å
forstå at dette ikke er tatt i bruk, når vi
har saker hvor det er helt åpenbart
nødvendig. Dette kan ikke fortsette.
Her ødelegges hele liv, mens vi diskuterer om det å sette omvendt voldsalarm på en voldsdømt som ikke vil
stoppe, bryter med menneskerettighetene. Det er på tide å ivareta disse
kvinnenes og barnas behov og menneskerettigheter, sier Andersen som
peker på at vernet av disse forfulgte
menneskene har vært prioritert politisk i mange år.
– På tross av dette skjer det alt for
lite nedover i politi og hjelpeapparat.
Hvis noen dømmes og allikevel bryter
besøks og kontaktforbud, er det ikke
skarpe og resolutte reaksjoner fra
politi og rettsapparat. Slike anmeldel-
Juristkontakt 7 • 2014
– Dette kan ikke fortsette.
Her ødelegges hele liv, mens
vi diskuterer om det å sette
omvendt voldsalarm på en
voldsdømt som ikke vil
stoppe, bryter med
menneske­rettighetene,
sier Karin Andersen (SV).
(Foto: Tore Letvik)
ser tas ikke på alvor, sier Andersen som
mener omvendt voldsalarm må tas i
bruk og at loven må endres slik at det
kan idømmes også i saker med besøksforbud.
– Videre må kompetansen i politiet
styrkes og arbeidet må ha egne ansatte
som kan dette. I den sammenheng er
det
veldig
bekymringsfullt
at
Regjeringen ikke ønsker å gå videre
med voldskoordinatorstillinger i politidistriktene. Jeg tok opp dette i budsjettdebatten for justisfeltet før jul i
fjor, men fikk ikke svar, sier Andersen.
Kode 6, er den høyeste beskyttelsesgraden forfulgte kan få her i landet.
En oversikt Juristkontakt gjorde i
august viste at 856 personer lever på
hemmelig adresse, med kode 6, i
Norge. Politiet har vedgått at de ikke
kan gi godt nok beskyttelse, og blant
annet foreslått å sikre deres bytte av
identitet og adresse ved å gi dem helt
nytt personnummer.
– Jeg støtter forslaget om å kunne
få nytt personnummer på kode 6, slik
politiet har bedt om, men det griper
ikke fast i hovedproblemet, nemlig at
den som er utsatt for vold fremdeles
må begrense sin aksjonsradius og at
det ikke er den som truer og utøver
vold som pålegges slike begrensinger.
Omvendt voldsalarm må tas i bruk og
loven må endres slik at det kan idømmes også i saker med besøksforbud.
Jeg vil ta dette opp som en interpellasjon til statsråd Anundsen nå i høst.
Da får han mulighet til å gå gjennom
hva de faktisk gjør og prioriterer. Når
politiet hele tida får nye stillinger, må
han sikre at de både kan dette feltet og
at de må pålegges å prioritere disse
sakene, for her står det om livet, med
kjent gjerningsmann, sier Andersen.
Optimistisk pressemelding
Mens mange av de forfulgte sliter med
en konstant usikkerhet og frykt for at
forfølgeren skal kunne gjøre alvor av
truslene om å ta deres liv, har bruken
av omvendt voldsalarm ligget på vent
hos myndighetene siden lovendringen
kom i februar i fjor. Etter lovendringen
24
– Jeg forventer handlekraft fra justisministeren ved at ansvaret i disse sakene
plasseres der det hører hjemme, nemlig hos de som truer og utøver vold,
sier Frps Jan Arild Ellingsen. (Foto: Stig Weston)
la Politidirektoratet (POD) ut denne
optimistiske pressemeldingen på sin
hjemmeside
med
overskriften
”Omvendt voldsalarm klar til bruk”:
“Fra 1. februar 2013 kan voldsutøvere dømmes til kontaktforbud med
elektronisk merking, en såkalt
omvendt voldsalarm. Ordningen skal
gi økt trygghet og forutsigbarhet for
voldsutsatte. – Omvendt voldsalarm gir politiet
et nytt verktøy for å beskytte voldsutsatte. Ordningen vil også bidra til å
flytte byrden i en trusselsituasjon fra
den voldsutsatte til den domfelte, sier
avdelingsdirektør for politifag i
Politidirektoratet, Kristin O. Kvigne.
Retten vil kunne idømme bruk av
omvendt voldsalarm i voldssaker som
har oppstått etter 1. februar 2013.
Politiet har ansvaret for ordningen, og
vil administrere den i samarbeid med
kriminalomsorgen. Det er domstolen
som avgjør at voldsutøveren ikke har
adgang til et bestemt geografisk
område rundt den voldsutsatte. En
elektronisk fotlenke på domfelte varsler politiet dersom vedkommende
beveger seg inn i det forbudte området. Politiet vil da kunne varsle den
voldsutsatte, følge den domfeltes
bevegelser, og gå til pågripelse før
vedkommende når fram til den voldsutsatte. Omvendt voldsalarm brukes i
tillegg til vanlig mobil voldsalarm. Det
vil gi den voldsutsatte ekstra sikkerhet. Omvendt voldsalarm er et nytt
virkemiddel i satsningen på bekjempelse av vold i nære relasjoner, som har
pågått over flere år.
– Dette feltet er preget av mørketall. Siden 2008 har antallet anmeldelser økt med 75 prosent, noe politiet
ser på som en positiv utvikling”, sa
avdelingsdirektør Kristin O. Kvigne i
Politidirektoratet i februar 2013. Til
tross for at omvendt voldsalarm ikke
har vært i bruk på halvannet år, ligger
pressemeldingen fortsatt på PODs
hjemmeside.
Også ved besøksforbud?
Straffeloven hjemler kontaktforbud
mens straffeprosessloven gir regler om
besøksforbud. Plasseringen av hjemlene i henholdsvis straffeloven og
Juristkontakt 7 • 2014
Vold og trusler i Norge
andre saker, så hvorfor ikke også i dette
tilfellet, undrer Ellingsen.
Han stiller seg også uforstående til
at det skal være en uforholdsmessig
krenkelse av en forfølger å bli påsatt
en slik alarm.
– Hvis en person ødelegger livet til
et annet menneske med trusler, trakassering og vold, så kan det ikke være
noen stor krenkelse av forfølgerens
bevegelsesfrihet at han blir nødt til å
holde seg unna offerets hjem, sier
Ellingsen som mener det må fremmes
et eget lovforslag dersom Frp-kollega,
justisminister Anders Anundsen, ikke
sørger for å iverksette bruk av omvendt
voldsalarm i besøksforbudssaker for å
verne forfulgte mennesker.
– Vi kan og skal ikke tolerere at
borgere i Norge skal måtte leve som
flyktninger i sitt eget land ved at
voldsutøvere får fritt spillerom, sier
Ellingsen.
straffeprosessloven for forbud som
innholdsmessig er like, gjenspeiler at
dom på̊ kontaktforbud etter straffeloven er en straffereaksjon som forutsetter at det er begått en straffbar
handling, mens besøksforbud er et
straffeprosessuelt virkemiddel og ikke
betinget av at noen straffbar handling
er begått.
Lovendringen i februar i fjor gjaldt
kontaktforbud. Under behandlingen av
forslaget til lovendringen ble også
muligheten for bruk av elektronisk
kontroll ved ilagt besøksforbud vurdert.
Justisdepartementet anså imidlertid at
det kunne være i strid med EMK, artikkel 5 om menneskets rett til å kunne
bevege seg fritt, og ønsker erfaring med
elektronisk kontroll ved kontaktforbud,
før det vurderes brukt i forbindelse med
besøksforbud. Det svarte justisminister
Anders Anundsen på spørsmål fra Karin
Andersen, om muligheten for innføring
av elektronisk kontroll også ved straffeprosessuelt besøksforbud.
Jan Arild Ellingsen mener det ikke
er noen grunn til å vente med å også ta
i bruk omvendt voldsalarm overfor
notoriske forfølgere med besøksforbud.
– Vi kan ikke la voldsmenn og forfølgere få lov til å plage og ødelegge livet til
de personene de truer fordi det råder
usikkerhet om hvorvidt bruk av elektronisk kontroll eventuelt kan være i strid
med EMK. Det helt åpenbare her må
være å innføre omvendt voldsalarm for å
beskytte de forfulgte, og så kan forholdet
til EMK avklares dersom den som blir
utrustet med slik alarm prøver saken i
rettssystemet. Slik fungerer det i alle
Politiet klarer
ikke å beskytte
landets mest
truede
28
Juristkontakt 6 • 2014
Juristkontakt 6/14
Juristkontakt 7 • 2014
En person som blir dømt til elektronisk kontroll må bære en bøyle med
en gps-sender med batteri, som han
eller hun forplikter seg til å holde
oppladet. Overvåkingen av personen,
som også er kalt hybridovervåking,
innebærer at det i tillegg til selve
posisjoneringen av personen som
bærer fotbøylen, etableres «fredede
områder» rundt den som er truet. Den
som ilegges kontrollen, gjøres kjent
med de fredede områdene og forutsettes å ikke bevege seg innenfor disse.
Fredede områder kan være den
truedes bosted, arbeidsplass eller lik-
nende. Dersom personen som bærer
fotbøylen, trer innenfor det fredede
området, utløser dette alarm hos
alarmsentralen, slik at politiet kan
rykke ut og pågripe personen for
brudd på kontaktforbudet. Det er
også teknisk mulig å plassere en mottaker i den truedes hjem, på vedkommendes arbeidsplass eller på andre
aktuelle arenaer, som vil varsle den
forfulgte dersom personen som er
ilagt kontroll beveger seg innenfor det
fredede området.
Vilkåret for å ilegge kontaktforbud
etter straffeloven er at det er grunn til
å tro at vedkommende ellers vil begå
en straffbar handling overfor en annen
person, forfølge en annen person, eller
på annet vis krenke en annens fred.
Forbudet kan bare ilegges ved dom og
innebærer at en person forbys å oppholde seg på et bestemt sted, forfølge,
besøke eller på annet vis kontakte en
TEMA: Vold og trusler i Norge
• Toppjurist rystet over sviktende vern av kvinner
av volds- og trusselutsatte mennesker
• Hundrevis
lever i skjul i Norge på «hemmelig» adresse som
vern mot personer som truer med å drepe dem.
har fått tak i dokumenter der politiet
• Juristkontakt
innrømmer at de ikke kan garantere for sikkerheten
til de som må ha samfunnets høyeste beskyttelse,
slik systemet er i dag.
unnlater regjering og påtalemyndighet
• Samtidig
å ta i bruk det verktøyet Stortinget har gitt dem:
Omvendt voldsalarm, hvor utøvere av vold- og trusler må bære en elektronisk «bjelle» som varsler politiet når han eller hun nærmer
seg offeret.
Tekst og foto: Tore Letvik
«Beate» er en av 856 personer som lever
i skjul i Norge, under den strengeste
sikkerhetskoden politiet kan tilby.
Hyrbidovervåking
Det helt åpenbare
her må være å innføre
omvendt voldsalarm for
å beskytte de forfulgte,
og så kan forholdet til
EMK avklares dersom
den som blir utrustet
med slik alarm prøver
saken i rettssystemet
I denne saken setter Juristkontakt
søkelyset på det livet flere hundre
mennesker, de fleste kvinner, lever
som følge av at de er forfulgt og jaktet
på av personer som truer med å ta
livet av dem.
Med hjemmel i Offentlighetsloven
har vi krevd innsyn i regjeringens
dokumenter, via offentlige journaler
og fått innsyn i dokumenter som opprinnelig var ment å hemmeligholdes.
Dokumentene er merket «Unntatt
offentlighet». De avdekker graverende
problemer i systemet som skal ivareta
sikkerheten for landet mest volds- og
trusselutsatte mennesker.
Juristkontakt 6 • 2014
«Det er utfordrende å sitte som
lokalt politi og møte forventningsfulle
trusselutsatte som trenger beskyttelse.
Det høyeste nivået vi i realiteten kan
tilby er kode 6. Vi vet at selv om kode 6
er innvilget er den trusselutsatte
avhengig av utrolig tett oppfølging og
konstant kyndig veiledning for at de
skal forbli i skjul. Dette er en totalpakke
som vi pr. dags dato ikke er i stand til å
tilby. Vi har pr. dags dato ikke nok res(s)
urser, og heller ikke nok kompetanse
om hvordan vi skal skjerme de trusselutsatte i alle tenkelige systemer».
Dette skrev politimester Hans Vik i
Rogaland politidistrikt i et brev til sjefen for Kripos den 27. august i fjor.
Rogaland politidistrikt har hatt en
•
Juristkontakt setter søkelyset på livet til mennesker som må leve i skjul
på grunn av trusler og vold. Tall fra august viser at 856 mennesker lever
på hemmelig adresse under «Kode 6», den høyeste sikkerheten man
kan få i Norge.
•
Vi avdekker store mangler i myndighetenes oppfølging.
samordnende funksjon i politiet i
såkalte kode-6-saker i et samarbeid
med Oslo politidistrikt og Senter for
tilpasset opplæring AS. De har, med
politimester Vik i spissen, tatt initiativ
til å få på plass ytterligere sikkerhetstiltak for at systemet skal kunne gi de som
trues bedre beskyttelse. Ett sentralt
forslag er at de som gis kode 6-beskyttelse, i tillegg til ny adresse også må få
helt nytt personnummer. I mars i år
sendte de et felles brev til Politidirektoratet, med forslag om å etablere
bedre
samarbeidsrutiner
mellom
offentlig etater og med forslag om at
bruk av kode 6 også må innebære endring av personnummer. Men fortsatt
har ingen endringer funnet sted.
29
25
annen person. Kontaktforbud kan også
omfatte forbud mot å oppholde seg i
eget hjem. Kontaktforbud er en type
rettighetstap og kan idømmes av retten som del av straffutmålingen,
gjerne etter påstand fra påtalemyndigheten. Forbudet ilegges for en bestemt
tid inntil fem år, og fastsettelsen av
varigheten innenfor denne rammen er
opp til rettens skjønn. Etter tre år kan
rettighetstapet prøves på ny av tingretten. Forbud mot opphold i eget
hjem kan bare ilegges for en bestemt
tid inntil ett år. Brudd på kontaktforbud kan straffes som forseelse etter
straffeloven. Strafferammen er bøter
eller fengsel inntil seks måneder eller
begge deler, likevel fengsel inntil to år
dersom vedkommende tidligere er
straffet for en slik forseelse.
Besøksforbud kan ilegges av påtalemyndigheten dersom det er grunn
til å tro at en person ellers vil begå en
straffbar handling overfor en annen
person, forfølge en annen person,
eller på annet vis krenke en annens
fred. Besøksforbudet kan gå ut på at
den forbudet retter seg mot, forbys å
oppholde seg på et bestemt sted,
eller å forfølge, besøke eller på annet
vis eller å ta kontakt med en person
som skal beskyttes. Besøksforbudet
skal gjelde for en bestemt tid, høyst ett
år av gangen. Det er strengere krav for
nedleggelse av besøksforbud i eget
hjem, og besøksforbud i eget hjem kan
vare i høyst tre måneder av gangen. Påtalemyndigheten skal innen
fem dager etter at en beslutning om å
ilegge en person besøksforbud er forkynt, bringe beslutningen inn for retten. En beslutning om ikke å ilegge
besøksforbud kan bringes inn for retten av den et forbud skal beskytte.
Retten kaller inn den et besøksforbud
er rettet mot, og den det skal beskytte
til rettsmøte. Hvis man ikke møter
opp i rettsmøte, vil retten som regel ta
stilling til besøksforbudet med
utgangspunkt i sakens dokumenter.
Domstolenes erfaring er at det er vanlig at den besøksforbudet retter seg
mot, møter i retten.
Omvendt voldsalarm
blir klargjort for bruk i oktober
Norges første dom til elektronisk kontroll er avsagt, men
ble anket. For første gang etter
lovendringen I 2013 har en
norsk domstol dømt en tiltalt
til å bære omvendt voldsalarm
(OVA).
Tekst: Tore Letvik
Etter Juristkontakts artikkel i forrige
nummer tok vi kontakt med
Justisdepartementet for å få en forklaring på hvorfor det ikke er tatt i bruk
elektronisk kontroll, eller omvendt
voldsalarm i Norge, halvannet år etter
at Stortinget vedtok lovendringen.
26
Svaret fra statssekretær Vidar
Brein-Karlsen i Justisdepartementet
kan tolkes som et signal om at stalking,
eller personforfølging, vil bli tatt mer
på alvor av norske myndigheter i tiden
som kommer:
“Bakgrunnen for at praktisering av
ordningen har latt ordne på seg, er at
det inntil nylig ikke har vært avsagt
dom på kontaktforbud med elektronisk kontroll. Sør-Trøndelag tingrett
har nå avsagt en dom der det er ilagt
elektronisk kontroll, Dommen ble
avsagt 28. august men ble anket.
Ankesaken er berammet holdt i tidsrommet 6.-10. oktober”, skriver
Brein-Karlsen i en e-post til
Juristkontakt.
Med dette utgangspunktet jobber
nå OVA-prosjektet, Politiets IKTtjeneste, POD og Kriminalomsorgen
med at det tidligst skal bli mulig å ta
løsningen i bruk fra oktober, heter det
i e-posten fra statssekretæren.
Han forteller videre at det nå tilrettelegges for bruk av omvendte
voldsalarmer rundt om i landet.
– Flere politidistrikter vurderer for
tiden OVA-saker. En slik sak krever
vurdering av om OVA i det enkelte
tilfellet er egnet som tiltak, det skal
foretas egnethetsvurdering av voldsutøveren, og lages en gjennomføringsplan. Dette er med andre ord en
omfattende prosess, understreker
Brein-Karlsen som peker på at
Justisdepartementet vil avvente erfaringer fra idømt elektronisk kontroll i
kontaktforbud-saker før det tas stilling
til spørsmålet om å utvide broken av
elektronisk kontroll også til å omfatte
straffeprosessuelt besøksforbud.
Juristkontakt 7 • 2014
Vold og trusler i Norge
– Dette forslaget ble første gang
fremmet i forbindelse med behandlingen av lovforslaget som regulerer bruk
av elektronisk kontroll ved kontaktforbud, der Stortinget ba regjeringen om å
komme tilbake med en vurdering av å
åpne for bruk av elektronisk kontroll
også ved straffeprosessuelt besøksforbud. Dette skulle sees opp mot forpliktelsene i Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK). Spørsmålet
ble også drøftet i Ot.prp. nr. 25 (20082009) og departementet vurderte den
gang at bruk av elektronisk kontroll ved
et straffeprosessuelt besøksforbud ville
være problematisk i forhold til EMKs
artikkel 5, men at man ikke kunne se
bort fra at dette kunne sees i et annet
lys på et senere tidspunkt, når man
hadde innhentet noe erfaring med
ordningen, skriver Brein-Karlsen.
På spørsmål fra Juristkontakt om
Justisdepartementet har innhentet
erfaringer fra andre land, svarer statssekretæren:
– Når det gjelder erfaringer fra
andre land vet vi at de borgerlige riksdagspartiene i Sverige nå går inn for å
åpne for utvidet bruk av elektronisk
kontroll i tråd med forslaget over. I dag
har man heller ikke i Sverige hjemmel
for å benytte elektronisk kontroll til
andre forhold enn brudd på kontaktforbud, slik hjemmelen også er utformet i Norge. Det kan se ut til at dette
også har vært krevende å innføre i
Sverige også ut fra en del av de samme
årsakene som i Norge, skriver BreinKarlsen.
Fra besøksforbud til
kontaktforbud
Dommen som nylig ble avsagt av SørTrøndelag tingrett gjaldt en 57 år
gammel mann som kom til Norge fra
Tsjetsjenia med sin familie i 2002. På
slutten av 2013 ble han siktet for vold
mot sin ektefelle og i april i år dømt til
ett år og tre måneders fengsel.
Ektefellen hadde i mellomtiden tatt ut
separasjon. Voldsdommen ble anket
og skyldspørsmålet er derfor ikke
rettskraftig avgjort.
Juristkontakt 7 • 2014
Flere politidistrikter
vurderer for tiden
OVA-saker
Med utgangspunktet dommen fra
Sør-Trøndelag tingrett, jobber nå
OVA-prosjektet, Politiets IKT-tjeneste,
POD og Kriminalomsorgen med at det
tidligst skal bli mulig å ta løsningen
i bruk fra oktober, sier statssekretær
Vidar Brein-Karlsen (Frp).
(Foto: Justisdep.)
Den 27. juni ble 57-åringen løslatt
fra varetekt i påvente av ankebehandlingen i Frostating lagmannsrett nå i
høst. Dagen etter løslatelsen ble han
pågrepet for å ha kjørt bil med en promille på 1,36, og i begynnelsen av juli
ble han ilagt fire besøksforbud, mot
ekskona og sine barn. Fem dager senere
oppsøkte han deres bolig, som var
omfattet av besøksforbudet, og ble tiltalt både for promillekjøringen og for
brudd på besøksforbudet. Da saken ble
behandlet i Sør-Trøndelag tingrett i
august, tilsto han promillekjøringen,
men nektet skyld for brudd på besøksforbudet som var konkretisert slik:
”Å oppsøke, å forfølge og på noe vis
ta kontakt med (de fornærmede, red.
anm.), verken personlig eller gjennom
telefon, tekstmelding, e-post eller
annen elektronisk meddelelse, brev
postkort eller annen skriftlig meddelelse, eller gjennom tredjemann”.
I retten hevdet 57-åringen at han
ikke hadde forstått innholdet i besøksforbudene, og forklarte at han trodde
det innebar at han ikke hadde lov til å
bo sammen med familien sin, men at
han ikke hadde forbud mot å oppsøke
dem på bopel i forbindelse med klær
og medisiner.
57-åringens forsvarer, advokat
Christian Wiig, fremhevet at tiltalte
ikke hadde norskkunnskaper til å forstå innholdet i besøksforbudene uten
tolk. Retten fant ikke grunn til å feste
lit til dette men hadde ingen liknende
dommer å se hen til når det gjaldt å
fastsette straff for dette forholdet:
”Retten har ikke funnet direkte
sammenlignbar rettspraksis i tilknytning til tiltaltes krenkelse av besøksforbudet. (…) Når det gjelder det mer
generelle straffenivået ved brudd på
besøksforbud er også effektiv håndhevelse og at det er et tiltak som skal
virke forebyggende og hindre overgrep
og forfølgelse i fremtiden relevante
hensyn”, skriver retten som mente
bruddet på besøksforbudet ikke var
spesielt alvorlig.
Den valgte derfor ikke å etterkomme påtalemyndighetens påstand
om 90 dagers ubetinget fengsel, men
fant at det var grunn til å reagere
strengt av individualpreventive hensyn da tiltalte også i desember 2013
ble ilagt et besøksforbud han ikke
respekterte. Retten fant å idømme
57-åringen et kontaktforbud overfor
ekskona og deres tre barn for en periode på ett år, og med en geografisk
avgrensning på 100 meter rundt deres
bolig. Retten fant det nødvendig å
ilegge ham elektronisk kontroll for at
kontaktforbudet skal bli overholdt.
57-åringen ble også dømt til 45 dagers
fengsel for promillekjøring. 25 dager
av straffen ble gjort betinget. Han ble
også dømt til tap av førerkortet for en
periode på to år fra rettskraftig dom.
Ankesaken går i Frostating lagmannsrett.
27
Rapport fra JURK
Verktøy for å forebygge vold
ennå ikke tatt i bruk
Det er så langt kun ett politidistrikt som har lyktes med
å implementere SARA, verktøyet som skal risikovurdere
og forebygge partnervold.
Tekst og foto: Ole-Martin Gangnes
Det kommer fram i en ny rapport fra
Juridisk rådgivning for kvinner
(JURK).
– Resultatet er at samfunnet serverer et hult tilbud til de som er eller har
vært utsatt for vold i nære relasjoner,
sier Tine Hovind Saxegaard og Sara
Marie Endreson.
De to har utarbeidet ”Rapport om
politiets familievoldskoordinatorordning”, der det avdekkes at kun ett av
27 politidistrikt (Oslo politidistrikt)
hadde begynt implementering av
SARA da undersøkelsen ble foretatt i
første halvdel av 2014.
SARA er en forkortelse for Spousal
Assualt Assesment Guide, og er en
metodikk politiet bruker for å vurdere
tilfeller der det er risiko for at den ene
i et parforhold utsettes for alvorlig
vold. Blant annet bruker politiet
sjekklister som avslører faren for gjentatt og alvorlig, og i ytterste konsekvens dødelig partnervold.
I regjeringens handlingsplan mot
vold i nære relasjoner fra 2012 ble det
bestemt at dette risikovurderingsverktøyet skulle implementeres i Norge
dersom prøveprosjekter ved Horten
og Stovner politistasjoner ga suksess.
28
– Ett av intervjuobjektene hadde ikke engang hørt om risikovurderingsverktøyet
SARA, forteller Tine Hovind Saxegaard (t.v.) og Sara Marie Endreson i JURK.
Etter evalueringen av prosjektet
bestemte Justisdepartementet og
Politidirektoratet at verktøyet skulle
innføres i samtlige politidistrikt i landet.
Skulle vært på plass
Handlingsplaner har lagt til grunn at
SARA skulle ha vært implementert i
alle landets politidistrikter i løpet av
fjoråret, men likevel er det altså ennå
Juristkontakt 7 • 2014
Vold og trusler i Norge
ikke på plass, påpeker rapporten fra
JURK.
Representanter fra de 26 politidistriktene som ennå ikke har implementert verktøyet deltok i slutten av
februar i år på kurs om SARA, og flere
var håpefulle til at deres distrikt skulle
ha kapasitet til å kurse alle ansatte
innen utgangen av 2014, skriver
JURK. Likevel oppgir majoriteten av
politiets familievoldskoordinatorer at
de ikke vet hvordan eller når det skal
implementeres, ifølge rapporten.
To av koordinatorene JURK har
intervjuet stiller seg skeptiske til
implementeringen av SARA ettersom
lokal ledelse i distriktet virket lite
innstilt på å prioritere ressurser til
dette. De fortalte også at egne kolleger
var skeptiske og hadde gitt utrykk for
at de ikke ønsker å sette av tid til å lære
seg hvordan dette risikovurderingsinstrumentet fungerer.
– Ett av intervjuobjektene hadde
ikke engang hørt om SARA, forteller
Tine Hovind Saxegaard og Sara Marie
Endreson.
Da Juristkontakt i forrige utgave
skrev om manglende beskyttelse av
personer som lever med grove trusler,
uttalte Justisdepartementet at:
“Risikovurderingsverktøyet SARA
innføres nå i all landets politidistrikt.
Gjennom SARA er intensjonen å
forebygge alvorlig vold på en mer systematisk måte enn det vi har gjort
hittil. Vold i nære relasjoner er ofte
gjentagende – viktigheten av å komme
inn på et tidlig tidspunkt er derfor stor.
Strukturerte risikovurderingsverktøy
som SARA kan bidra til at nødvendige
beskyttelsestiltak settes inn på et tidligere tidspunkt og på en mer målrettet
måte enn tidligere.”
Koordinatorer
SARA er ikke det eneste beskyttelsestiltaket det tar langt lenger tid å innføre i virkeligheten enn på papiret. I
rapporten fra JURK ser man også på
ordningen med familievoldskoordinatorer. En tilsvarende JURK-rapport fra
2011 viste at det den gang var bare 8
av 27 politidistrikter som hadde en
familievoldskoordinator i 100 % stilling. Årets rapport viser en forbedring
på dette området – den formelle stillingsbrøken for politidistriktenes
koordinatorer er nå 100 %. Men i virkeligheten er den betydelig lavere
ifølge årets undersøkelse.
– Årsaken er at koordinatorene
også tillegges mange arbeidsoppgaver
som ligger utenfor det som går på vold
i nære relasjoner. Resultatet er at også
dette blir en hul ordning, sier Tine
Hovind Saxegaard og Sara Marie
Endreson.
JURK ønsker blant annet at ordningen med familievoldskoordinatorer lovfestes og at det utarbeides klare
retningslinjer for stillingene.
Når det gjelder SARA, mener
JURK at det haster med å få verktøyet
implementert i alle politidistrikter.
Nasjonalforeningen for folkehelsens mål er å
bekjempe hjerte- og karsykdommer og demens.
Testamentarisk gave
til hjerteforskningen!
Nasjonalforeningen for folkehelsen er den største humanitære bidragsyteren til norsk
hjerteforskning. Vårt arbeid finansieres med innsamlede midler.
Hjerte- og karsykdommer er årsak til flest dødsfall i Norge. Hver dag dør 47 mennesker
på grunn av hjerte- og karsykdommer.
Dagens behandling er resultatet av tidligere forskning. En testamentarisk gave går direkte
til hjerteforskningen og er en investering for framtidige generasjoner. Gaven er fritatt for
arveavgift og kommer derfor i sin helhet forskningen til gode.
Postboks 7139 Majorstuen, 0307 Oslo Tlf: 23 12 00 00 Faks: 23 12 00 01 www.nasjonalforeningen.no
Juristkontakt 7 • 2014
29
Fra jurist til
bestselgende
forfatter
Den populære svenske krimforfatteren Viveca Sten skriver
bøker som skildrer livet på øya
Sandhamn, ytterst i den
­svenske skjærgården. I 2011
ga hun opp en lovende karriere
som jurist i det svenske
­postverket for å bli forfatter
på heltid.
Tekst: Caroline M. Svendsen
Foto: Anette Andresen
– Bøkene hadde blitt annerledes om
jeg ikke hadde hatt bakgrunn som
jurist, konstaterer hun.
Vi treffer henne på Sandhamn i
det sommeren er på hell til en samtale
om bøkene hennes og hva som er
drivkraft bak historiene hun forteller.
Ikke minst er vi nysgjerrige på hvordan
det var å slutte som jurist og gå fra en
hektisk jobb med mange kolleger og
mye som skjedde hver dag til en mer
ensom skrivetilværelse. Mye kan tyde
på at hun tok riktig beslutning om å
bytte karriere for siden 2008 har hun
skrevet syv bøker som alle utspiller seg
på Sandhamn og alle handler om hver
30
sin krimhistorie. I Norge har vi hittil
kommet til bok nummer fem i serien
og bok seks gis ut på norsk i januar,
mens i Sverige er de kommet til bok
syv og Viveca Sten skriver nå på bok
åtte. I vårt naboland har bøkene solgt i
mer enn to millioner eksemplarer,
mens i Norge er nok TV-serien
Mordene på Sandhamn mest kjent.
Serien har blitt vist over flere sesonger
på TV2 og det er bokserien som er
grunnlaget for den kjente TV-serien.
Bøkene er forøvrig gitt ut i 17 land.
– Jeg hadde nok en liten identitetskrise i det jeg sa opp jobben og til og
begynne med kalte jeg meg bare for
jurist, men etterhvert som jeg har
skrevet flere bøker, begynte jeg å presentere meg som forfatter og jurist. Nå
har jeg begynt å si bare forfatter, ler
Viveca Sten. Totalt har hun jobbet 20
år som jurist og seks år som forfatter.
Romanserien
«Mordene
i
Sandhamn» handler om kriminalinspektør Thomas Andreasson og Nora
Linde, ansatt som jurist i en svensk
bank. Bøkene kombinerer spenning
med levende miljø fra Sandhamn og
hverdagslivets gleder og bekymringer.
– Jeg vil ikke gjøre hovedkarakteren for lik meg, og Nora ligner lite på
meg som person. Men det var praktisk
for meg å gjøre henne til bankjurist,
siden jeg har erfaring fra yrket, kommenterer Viveca Sten.
Plutselig inspirert
Inspirasjonen til den første boken
«Farlig farvann» kom helt ut av det blå
en dag forfatteren gikk tur i Sandhamn
i 2005.
– Plutselig fikk jeg et utrolig sterkt
bilde av et lik som lå i et fiskegarn,
forteller hun.
Hun fikk ikke bilde ut av hodet og
det startet prosessen som skulle bli til
hennes første bok et par år senere. Det
endte med at hun skrev første og siste
kapittel av det som ble til boken
«Farlig Farvann.»
Etterhvert sendte hun det hun
hadde skrevet til en svensk bokagent og
senere til et forlag som begge likte det
de leste og Viveca Sten opplevde noe så
sjeldent som at hennes første kriminalroman ble en bestselger i Sverige.
– Ingen ble mer overrasket enn
meg selv da min første bok gjorde det
så bra, sier hun. Men Viveca Sten
hadde noe skriveerfaring fra før og har
skrevet det hun omtaler som flere
svenske «tørre» fagbøker for jurister.
– Jeg ville se om jeg kunne skrive
noe annet. Dessuten liker jeg å lese
krim selv, røper hun.
Viveca Sten er overbevist om at
bakgrunnen som jurist har vært til stor
hjelp i sitt nye yrke som forfatter. Hun
påpeker at krimsjangeren handler om
å finne en løsning på en sak og at
bøkene ofte er logisk bygget opp.
Juristkontakt 7 • 2014
Før hun ble kriminalforfatter skrev Viveca Sten
flere svenske juridiske ­fagbøker. Hun syns det
ble litt for tørt i lengden. Nå skriver hun på den
åttende boken i serien «Mordene i Sandhamn.»
– Den tankegangem passer for en
jurist, sier hun.
I tillegg jobber Viveca Sten svært
strukturert med bøkene sine og setter
opp en arbeidsplan for hver bok. Hun
viser frem en detaljert powerpoint der
alle datoer og arbeidsfrister er oppført.
Dermed jobber hun med skriving fra
august til november, bearbeiding i
november og desember og oversendelse til forlaget i desember. I januar
når kommentarene på det første
utkastet på boken kommer fra forlaget«låser» Viveca Sten seg inne og gjør
redigeringer frem til mars før hun
sender det tilbake til forlaget for nye
runder med redigeringer inntil boken
blir trykt rundt mai. Denne prosessen
gjentar seg for hver bok.
– Innen boken kommer ut, har den
jo vært redigert 5-6 ganger, avslører
hun. Ulikt mange andre forfattere
forteller også Sten at hun syns den
morsomste delen av prosessen er når
hun kan forsvinne inn i en forfatterboble og jobbe med redigeringen intensivt fra januar til mars.
– Jeg tror at i og med at jeg har vært
drillet i å jobbe veldig strukturert i
mitt tidligere yrke som jurist, jobber
jeg på samme måte som forfatter, noe
som nok er litt uvanlig, bemerker hun.
– Dessuten vet jeg utrolig mye om
disiplin og hardt arbeid, legger hun til.
For det å være forfatter handler
mest om å ha en jobb, bare en liten del
handler om inspirasjon, mener hun.
– Det er veldig få fremgangsrike
forfattere som jeg kjenner til som bare
skriver når de blir inspirert.
Også Viveca Sten sier hun har dager
og perioder i løpet av skrivingen der
hun føler at hun ikke får til noen ting.
– Etterhvert har jeg lært meg at
hvis jeg syns at det er tungt å komme i
gang en dag er det bare å begynne å
skrive. Nå vet jeg jo også hvordan jeg
jobber og at ting ikke behøver å være
perfekt med en gang.
Dessuten har hun god hjelp i at
hun har utarbeidet en plan og synopsis
på forhånd for hver eneste bok hun
skriver.
32
Viveca Sten foran Seglarhotellet som blir mye omtalt i bøkene.
– Når jeg da begynner å skrive
opplever jeg ofte at historien får sitt
eget liv, sier hun.
Viveca Sten er også nøye med å
gjøre sin egen research til bokene slik
at miljøene hun skildrer i bøkene blir
så autentiske som mulig. Boken som
på norsk heter «I natt er du død» og er
den fjerde i serien, handler om kyst­
jegermiljøet, som er en spesialtrent
gren i det svenske forsvaret. Kyst­
jegerne holdt tidligere til på en øy
som heter Korsø og øya ligger rett
overfor Sandhamn. I denne boken
skildrer Sten de tøffe opptakskravene
og den spesielle gruppedynamikken
innad i Kystjegerne på 1970-tallet.
Foruten å ha snakket med en del
Kystjegere selv, søkte Viveca Sten det
svenske forsvaret om tillatelse til å gå
i land på øya slik at hun kunne skildre
Korsö mest mulig riktig. Selv om mye
av den militære aktiviteten på øya nå
er nedlagt, er det fortsatt ikke lov å gå
i land der og øya er fortsatt strengt
bevoktet.
Juristkontakt 7 • 2014
– Jeg måtte skrive mange søknader
for å få gå i land der, men det var viktig
for meg å komme dit å se hvordan det
var der slik at det ble riktig det som jeg
skildret i boken, forklarer hun.
Viveca Sten leser også alle manus
til TV-serien «Mordene på Sandhamn»
og er med på castingen. Nå er det den
femte boken som holder på å bli spilt
inn i Sandhamn.
– Det å lage en TV-produksjon er
en ganske lang prosess, og i blant må
man gjøre noen justeringer på TV,
forklarer hun.
Derfor vil TV-serien og bøkene
noen ganger fremstå som litt ulike,
selv om alle seriene tar utgangspunkt i
en av hennes bøker.
Lokal tilknytning
Viveca Sten har nær tilknytning til
Sandhamn og har vært her i alle somre
og ferier siden hun var liten. – Mine
tre barn er den femte generasjonen i
vår familie til å være på Sandhamn i
feriene
Selv om hun gjerne skulle ønsket
det er det ikke mulig for Viveca Sten
og familien å bo på øya fast. Med sine
kun 89 fastboende er det nemlig ingen
skole på Sandhamn. Det tar to timer
med båt fra Stockholm å komme ut til
Sandhamn og øya er bilfri. Øya er
imidlertid svært populær på sommertid og da øker befolkningen til 3000,
mens det kan komme opp til 150.000
mennesker på besøk i løpet av en
sommer. Og Viveca Stens bøker har
bare bidratt til å gjøre den lille øya
enda mer kjent.
– Jeg er her så ofte jeg kan og skriver
mye her. Ønsket mitt har vært å løfte
frem Sandhamn som er den ytterste
utposten i Østersjøen, sier hun.
Fordi alle bøkene handler om forskjellige miljøer på Sandhamn og
omegn har Sten også fordypet seg i
lokalhistorien.
– Jeg oppdaget at det var så mye å
skrive om, og en rik kilde å øse av som
forfatter. Men hun understreker samtidig at den virkelige øya Sandhamn er
svært fredelig.
Juristkontakt 7 • 2014
– Jeg har gått tilbake i historien til
1600-tallet her på Sandhamn og klarte
bare å spore opp et drap som virkelig
har skjedd her, på hele den tiden, sier
hun.
Viveca Sten liker å utfordre seg
selv med hver bok.
– Jeg vil jobbe med forskjellige ting
og bruker ikke samme modell for hver
bok.
Hun angrer ikke på at hun ga seg
som jurist.
– Det var veldig vanskelig å ta
beslutningen om å si opp jobben som
jurist, men da beslutningen først var
tatt har jeg aldri sett meg tilbake, forteller hun. Selv om Viveca Sten sier
hun ikke kan tenke seg å jobbe som
jurist i dag har hun ikke sagt et endelig
farvel til jussen.
– Jeg tar noen små styreoppdrag og
jobber nok totalt fortsatt 20-25% som
jurist så jeg har fortsatt en liten fot i
juristverdenen. Jeg har bygget meg opp
så mye kompetanse at jeg gjerne vil
fortsatte å bruke den i hvert fall litt, sier
hun. Kanskje juristbakgrunnen også er
årsaken til at hun er så glad i jobbe med
selve teksten til hver av bøkene.
– Akkurat nå føler jeg at jeg får det
beste av to verdener, sier hun.
Viveca Sten er ekstrovert og liker å
treffe leserne sine. Hun er også glad i å
få tilbakemeldinger fra leserne og har
ingen hjelp til å svare alle de henvendelsene hun får både fra lesere i
Sverige og i utlandet.
– Jeg bruker ganske mye tid til å
svare leserne som tar kontakt.
Facebook-siden administrerer jeg selv
og svarer på e-postene som kommer
når jeg har litt ledig tid innimellom.
Jeg syns det er viktig å ha respekt for
leserne, sier hun. Ut i fra tilbakemeldingene hun får anslår hun at leserne
er mellom 25 og 65 år og flesteparten
er kvinner.
– Jeg får mange positive henvendelser, understreker hun.
Selv leser hun mye og det går mest
i historiske romaner, biografier og
romaner. I tillegg leser hun, ikke overraskende, mye kriminalromaner.
I og med at jeg
har vært drillet
i å jobbe veldig
strukturert i mitt
tidligere yrke som jurist,
jobber jeg på samme
måte som forfatter
– Jeg prøver å lese bøkene til
mange av de andre kvinnelige svenske
krimforfatterne, men jeg gjør det når
jeg ikke sitter og skriver krim selv.
Hun har også lest noe norsk krim,
og omtaler Jo Nesbø som en «utrolig
begavet forfatter.»
Viveca Sten har forøvrig røtter i
Norge siden hennes farfars mor var
norsk. Hun er også tidligere jobbet ti
år i SAS som jurist og har vært mye i
Oslo. Hun ønsker mer kontakt med
sine norske lesere og har derfor selv
tatt initiativ til en biblioteksturne på
Østlandet i november.
Når det gjelder hennes eget forfatterskap er den foreløpig planen å
skrive ti bøker i «Mordene i
Sandhamn»-serien.
– Men man skal aldri si aldri.
Foreløpig har jeg planlagt ti bøker i
denne serien, men jeg tar det som det
kommer, sier hun og smiler lurt.
I Sverige har hun akkurat gitt ut en
kokebok med sommeroppskrifter og
kunne på sikt tenke seg å utgi en historisk roman.
– Jeg setter hele tiden nye mål for
meg selv, og er nysgjerrig på hva som
blir mitt neste steg. Nå er jeg bare
utrolig glad og takknemlig for den
suksess jeg har opplevd som forfatter,
avslutter Viveca Sten.
33
Vil ikke tie
– Det er svært problematisk
når man begrunner begrens­
ninger i ytringsfriheten med at
det skal øke toleranse, sier
Jacob Mchangama, direktør
for den danske uavhengige
tankesmia Justitia
Tekst og foto: Ole-Martin Gangnes
Den danske juristen og debattøren
Jacob Mchangama har lenge vært
engasjert i debatter om ytringsfrihet
og frihetsrettigheter. Han er direktør i
Danmarks første uavhengige tankesmie, Justitia.
Justitia har som uttalt formål å
styrke fokus på og respekt for grunnleggende rettsstatsprinsipper og frihetsrettigheter både i Danmark og
internasjonalt. Tidligere var han sjefsjurist i den liberale tankesmia
CEPOS.
Nylig var Jacob Mchangama i
Norge i forbindelse med Retts­
sikkerhetskonferansen i regi av
Juristforbundet for å snakke om
ytringsfrihet. Han mener ytringsfriheten er under press i Europa og trakk i
et foredrag for norske jurister fram en
rekke eksempler på saker han mener
illustrerer dette. Blant annet dommen
mot den svenske kunstneren Dan
Park.
– I Sverige har man Dan Parksaken, som er oppsiktsvekkende. Både
kunstneren og gallerieieren er straffet
for å stille ut bilder. Verkene er inndratt og destruert, sier han.
Svenske Dan Park ble i august i år
dømt til seks måneders ubetinget
fengsel for rasisme og ærekrenkelser i
forbindelse med en utstilling i Malmø.
34
Jacob Mchangama mener nivået for det som defineres som hatsk tale er senket
betraktelig i flere europeiske land.
Juristkontakt 7 • 2014
Bakgrunnen er 24 fotokollasjer stilt ut
i et galleri i Malmø 5. juni.
Et bildene viser Adolf Hitler på en
talerstol med teksten ”Not Only
Niggers Have Dreams” under.
Bare noen minutter etter at utstillingen hadde åpnet, rykket svensk
politi inn i galleriet og beslagla ni av
verkene, ifølge danske Jyllandsposten.
Kunstneren bak bildene, Dan Park, ble
arrestert og varetektsfengslet.
I august fikk han dommen på seks
måneders fengsel for ”hets mot en
folkegruppe”.
– Nivået for hatsk tale senket
I Danmark har saken vakt kritikk og
debatt.
– Hadde dette skjedd i et ikke-demokratisk land hadde det ført til sterkere debatt internasjonalt, men fordi
det gjelder Sverige og kunst vi ikke
liker er det mer stille om det, sier han
Hadde dette skjedd
i et ikke-demokratisk
land hadde det ført
til sterkere debatt
og sammenlikner Dan Park med de
russiske Pussy Riot.
I svensk media har det imidlertid
vært full støtte til dommen.
Til danske Jyllandsposten sier lektor i strafferett ved København
Universitet, Trine Baumbach, at en
slik domfellelse teoretisk kunne skjedd
også i Danmark, men at hun holder
det for lite sannsynlig at det i så fall
ville bli straffet like hardt.
– I Danmark debatteres i det hele
tatt ytringsfrihetsspørsmål heftig, sier
Jacob Mchangama til Juristkontakt
– Rene oppfordringer til vold er
det ikke mange som mener skal
beskyttes av ytringsfriheten, men
begrensninger i ytringsfriheten kan gå
mye lenger enn det. Det er imidlertid
livsfarlig for demokratiet å begrense
ytringsfriheten, sier han.
– I en del tilfeller gjøres dessuten
ekstremister til martyrer, og de får en
større gjennomslagskraft.
Han mener nivået for det som
defineres som hatsk tale er senket
betraktelig i flere europeiske land.
– Det er problematisk når man
begrunner begrensninger i ytringsfriheten med at det skal øke toleranse. Vi
må ha åpen og ærlig debatt i forvissning om at statsmakten ikke griper
inn, sier Jacob Mchangama.
Men da han åpnet for spørsmål
etter foredraget sitt på rettssikkerhetskonferansen i Oslo var det ingen som
tok ordet.
Undersøkelse
Ytringsfriheten taper
Nordmenn mener vern av
religion, personvern, sikkerhet
og svake grupper er viktigere
enn ytringsfrihet.
Det viser en undersøkelse av ytringsfrihetens kår i Norge, omtalt i
Aftenposten.
– Det er ganske tydelig at folk er
villig til å gi slipp på en del frihet - og
ytringsfrihet av hensyn til for eksempel
nasjonal sikkerhet, sier Kari SteenJohnsen, forsker og en av prosjektlederne ved Institutt for samfunnsforskning til Aftenposten.
Forskerne har bedt folk ta stilling
til en rekke standpunkter som tester
ytringsfrihetens grenser opp mot
andre verdier og hensyn.
Juristkontakt 7 • 2014
Syv av ti i undersøkelsen mener
rasistiske ytringer ikke bør tolereres.
34 år etter at totalforbudet mot Monty
Python-filmen Life of Brian ble opphevet i Norge, ønsker dessuten et flertall av de spurte å begrense ytringer
som håner religion.
– Det viser seg også at folk i vår
undersøkelse er mer innstilt på å
beskytte muslimer enn kristnes tro,
sier Steen-Johnsen til Aftenposten.
Sterkest er støtten til ytringsfrihet for
kunstnere som mottar offentlig økonomisk støtte: Seks av ti mener staten ikke
bør få sensurere dem. Halvparten av de
spurte støtter den akademiske friheten til
ansatte ved universiteter og høyskoler,
men så mange som 30 prosent støtter
ikke denne friheten.
– Det er overraskende at støtten til
pressens kildevern og den akademiske
friheten ikke er større i befolkningen.
Dette har med ytringsfrihetens infrastruktur å gjøre, og er både litt overraskende og litt utfordrende, sier SteenJohnsen.
– Mange er tydeligvis villige til å
begrense den langt utover lovverkets
grenser, og vil helst ikke se og høre for
mye av det de ikke liker eller er redd
for. Det er sterkt bekymringsfullt i et
fritt og åpent samfunn som Norge.
Som andre friheter innebærer ytringsfriheten ubehag og farer. Den spenningen må vi lære oss å leve med, sier
Fritt Ords direktør, Knut Olav Åmås
til avisen.
– Det stiller høye krav til den
enkelte av oss om å skape et konstruktivt, men ærlig og åpent ytringsklima
både i sosiale medier og på arbeidsplassene våre, sier Åmås.
35
Politifolk skal hedres
Juristen Gunnar Eilifsen nektet
å adlyde nazistenes ordre
– ble henrettet
Så mange som fire av ti politi­tjenestemenn og hele seks
av ti politijurister meldte seg inn i Nasjonal Samling (NS)
under det som er f­ remstilt som et svart kapittel i norsk
politis historie. L­ ikevel sto mange opp mot overmakten
og 271 politifolk ble sendt til konsentrasjonsleiren
­Stutthof i Polen. Neste år skal de hedres.
Tekst: Tore Letvik
36
Juristkontakt 7 • 2014
271 norske politfolk ble stuet sammen i konsentrasjonsleiren Stutthof i Polen. (Foto: Jørn Kr. Jørgensen)
Av de som risikerte mest i sin motstand
mot nazistyrets fremferd var politijuristen Gunnar Eilifsen. Han var politifullmektig ved Oslo politidistrikt.
Eilifsen fikk en ordre fra nazistene men
nektet å utføre ordren da han ville
verne vergeløse norske jenter mot straff
og overgrep fra brutale tyske okkupanter. Den modige handlingen ble straffet
med døden av nazistene som igangsatte
massearrestasjoner
av
politifolk
etterpå. Det var 271 av disse som ble
sendt til konsentrasjonsleiren i Polen.
Seniorrådgiver Jørn-Kr. Jørgensen
ved Oslo politidistrikt oppfordrer alle
politijurister til å melde seg på turen
til Stutthof i april neste år. Den 25.
april markeres da at det er 70 år siden
de norske politifangene ble sluppet fri
fra konsentrasjonsleiren.
– De fleste av de norske som satt i
Stutthof-leiren
var
polititjenestemenn, men det var også enkelte
politijurister blant dem. Selve opptakten til arrestasjonen av politifolkene
kom etter politifullmektig Gunnar
Eilifsens heroiske innsats. Under markeringen i Stutthof 25. april neste år
er vi alle politifolk og reiser sammen
for å vise de som risikerte liv og helse
ved å stå opp mot nazi-styret den siste
ære. Dette blir en flott markering hvor
38
det blant annet vil bli avduket en
minneplate over de norske politifolkene som satt i konsentrasjonsleiren,
sier Jørgensen til Juristkontakt.
Eilifsens minne ble hedret etter
krigen, men historien om ham er lite
kjent for folk flest. Utenfor Politihuset i
Oslo står det en minneplate over etatens falne med blant annet Eilifsens
navn, og ved Politihøgskolen på
Majorstua er det reist en bauta over
politifolk som ga sitt liv for fedrelandet.
Meldte seg ut av NS
I likhet med mange andre politiembetsmenn meldte Eilifsen seg inn i
Nasjonal Samling en tid etter den
tyske maktovertakelsen i Norge i
1940, og ble oktober samme år konstituert som politimester i Halden.
– Eilifsen må ha forstått at den
nasjonalsosialistiske idé i lengden ikke
var bærende, og meldte seg allerede
våren/sommeren 1941 ut av NS. Han
ble degradert, og ble først beordret til
en stilling som hjelpepolitifullmektig i
Hønefoss, deretter som politifullmektig ved Oslo politikammer, sier
Jørgensen, som har studert denne
delen av krigshistorien inngående.
Om Eilifsen har Jørgensen følgende å si:
– I norsk krigshistorie generelt og i
politiets krigshistorie spesielt lyser
Gunnar Eilifsens navn med gullbokstaver. Han ble en politisk martyr, og
var den første nordmann som fikk sin
dødsdom av en «norsk» særdomstol da
han ble skutt etter en summarisk
rettssak 1943. Realiteten er at Eilifsen
ble utsatt for et gedigent og velregissert justismord.
Eilifsen arbeidet ved Oslo politikammer fra høsten 1941 til han i
august 1943 ble arrestert og tiltalt for
ordrenekt. Det tyske nazistyret, ved
Reichskommisar Josef Terboven, fryktet «smitteeffekten» ved at andre ville
kunne komme til å nekte å etterkomme ordre. Terboven krevde derfor
at Eilifsen skulle idømmes dødsstraff
av en norsk særdomstol.
Årsaken var at den stolte juristen,
som våren 1943 var politifullmektig og
daglig
leder
for
den
sivile
kriminalavdelingen
ved
Oslo
politikammer hadde fått ordre fra
«politipresident» Bernhard Askvig om å
avgi fem konstabler fra Oslo
politikammer til et oppdrag for det
politiske Statspolitiet. Eilifsen skaffet
mannskapene, men da de fikk høre at de
skulle brukes til å arrestere tre jenter
som ikke hadde møtt til arbeidstjeneste
Juristkontakt 7 • 2014
Jørn Kr. Jørgensen oppfordrer jurister til å være med under markeringen i Polen neste år. (Foto: Tore Letvik)
for nazistene, nektet polititjeneste­
mennene. Å sende de tre jentene i en
usikker og kanskje livsfarlig framtid i
hendene på brutale nazister stred mot
alt juristen Eilifsen sto for. Han gikk til
det skjebnesvangre skritt å tilbakekalle
ordren. Eilifsen ringte til Askvig og ga
politipresidenten beskjed om at han
ikke fant å kunne avgi tjenestemenn til
denne typen oppdrag.
Den modige avgjørelsen skulle
sende ham i døden. Askvig var sentral
i nazifiseringen av politiet og jobbet
sammen med Jonas Lie for få alle
polititjenestemenn inn i partiet. At en
politifullmektig våget å sette seg opp
mot ham, ble oppfattet som utilgivelig, og det ble et leven uten like.
Eilifsen ble umiddelbart innkalt til
Askvigs kontor i Møllergata 19. Men
innkallingen var et påskudd for lokke
ham dit. Han fikk ikke snakke med
Askvig, og Eilifsen ble i stedet pågrepet
og satt i arrest på Bredtvedt, samtidig
som reichskommisar Josef Terboven
ble informert. Reichskommissariatet
var et tysk styringsorgan som var opprettet for å ta seg av det sivile styret i
Norge, og ble ledet av Terboven. Etter
hjemmel i Adolf Hitlers «Führer-Erlass»
av 24. april 1940 var han landets øverste sivile myndighet.
Juristkontakt 7 • 2014
– Terbovens krav om at Eilifsen
skulle dømmes til dødsstraff var verken
hvordan Eilifsen, hans kolleger eller
mange andre hadde tenkt seg det. Selv
Vidkun Quisling tvilte, men signerte
likevel en ny lov datert 14. august 1943
– med tilbakevirkende kraft – om opprettholdelse av ro og orden i fredstid.
Den fastslo at så vel politiet som
Førergarden og Germanske SS Norge
måtte omfattes av den militære straffelov, fordi det hersket en krigstilstand
mellom Norge og de allierte. Denne
loven blir ofte omtalt som «Lex
Eilifsen», sier Jørgensen.
Reichskommisar Terboven krevde
dødsstraff for å statuere et eksempel.
Justisminister Sverre Riisnæs i Quislings
regjering utferdiget en egen «Midlertidig
lov om tiltak for å sikre ro og orden i
krigstid» og fikk nedsatt Politiets særdomstol som skulle håndheve loven.
Den 15. august 1943 ble særdomstolen satt. Tiltalen lød på ordrenekt, og
dødsdommen ble forkynt samme dag.
Advokat Albert Wiesener var Eilifsens
forsvarer, aktor var kontorsjef Christofer
Holmen i Politi­departementet.
Henrettet 1943
– Så vel politiminister Jonas Lie som
justisminister Sverre Riisnæs, arkitek-
ten bak særdomstolen, var sterke medog bakspillere, forteller Jørgensen.
Som dommere fungerte sjefen for
Ordenspolitiet, «generalmajor» Egil
Olbjørn, og sjefen for Statspolitiet,
generalmajor Karl A. Marthinsen,
sammen med rettens administrator,
Egil Reichborn-Kjennerud, som var
medlem av den nazifiserte Høyesterett.
Eilifsen ble skutt om morgenen den
16. august 1943. Henrettelsen av politifullmektigen utløste samme dag
arrestasjon av flere politifolk, med krav
fra NS-myndighetene om at de skulle
skrive under en «lojalitetserklæring».
Tyskerne hadde i en tid forberedt
en aksjon for å slå ned på motstand
mot den tyske okkupasjonen innen
politiet. Aktion Polarkreis var en tysk
operasjon som besto av arrestasjoner
av norske politifolk og militære offiserer. Bakgrunnen for arrestasjonene var
en økende tysk uro over de norske
«maktorganene» sin manglende lojalitet overfor okkupasjonsmakten.
Eilifsen-saken ble brukt som
påskudd til å igangsette aksjonen, og
samme dag som han ble skutt ble planene satt ut i livet. I løpet av den første
dagen arresterte tyskerne omkring
500 norske polititjenestemenn.
39
Gunnar Eilifsen ligger begravet på Bekkelaget gravlund i Oslo.
Politiminister Jonas Lie og politigeneral Wilhelm Rediess avkrevde
lojalitetsed. Lie satte makt bak kravet
ved samtidig å opplyse at politifullmektig Eillifsen nettopp var blitt henrettet for ordrenekt. I begynnelsen
nektet de fleste, men etter å ha blitt
truet med særdomstol og henrettelse
allerede neste dag undertegnet alle så
nær som 16 mann.
De arresterte ble etter hvert
anbrakt på Grini fangeleir. Arrestanter
fra andre landsdeler ankom så sent
som en eller to måneder senere, og satt
i mellomtiden i lokale fengsler eller
leire. Utover høsten ble flere frigitt,
enkeltvis eller i puljer. Historikere er
usikre på årsaken men mener det kan
synes som om tilfeldighetene hadde
rådet under arrestasjonsbølgen i
august. Personer som opplagt ikke var
uttrykt tyskfiendtlige hadde gått med
i dragsuget, mens mistenkte motstandsmenn hadde gått fri. Klager på
personellmangel ved flere politikamre
kan også ha spilt inn. Hovedpoenget
var sannsynligvis å skremme det norske politiet til å samarbeide, men man
ønsket at etaten skulle fortsette å fungere.
Under en parole ved Politikasernen
på Majorstua i Oslo ble det både «tryglet og truet» fra så vel norsk som tysk
40
side om at de tilstedeværende embetsog tjenestemenn måtte skrive under.
De fleste valgte av ulike grunner å
gjøre det, men deres signatur ble ikke
brukt mot dem i det påfølgende rettsoppgjøret, fordi handlingen var utført
under trusler og tvang. De som ikke
skrev under lojalitetserklæringen,
pluss mange andre polititjenestemenn
over hele Norge – ble i desember 1943
sendt med slaveskipet «Donau» til
Gdansk i Polen, og deretter til konsentrasjonsleiren Stuffhof 35 kilometer
unna. 13 av dem skulle aldri få se
Norge igjen. Fem av dem døde i leiren.
Åtte døde under hjemreisen.
Spesialleir
Stutthof var en konsentrasjonsleir som
etter hvert ble utviklet til en ren masseutryddelsesleir. Over 110.000 mennesker ble deportert til leiren og om
lag 85.000 døde der. De fleste fangene
var polske men det var også andre
nasjonaliteter samt jødiske og kasjubere, som er en vestslavisk gruppe
som lever i Pommern, nordvest i
Polen.
De norske politifolkene var internert i en spesialleir i Stutthof, som bar
navnet Germanenlager. Der skal de ha
vært under et stadig press for å melde
seg for ulike former for tysk tjeneste, i
følge opplysninger fra arkivverket.no,
som er offisiell norsk portal for blant
annet
Riksarkivets
hjemmeside.
Presset skal ha økt høsten 1944, men
politifolkene skal ha motarbeidet
presset, og klart å unnvike slik tjenestegjøring.
”Dette er truleg noko av bakgrunnen for at NS-regimet sin justisminister Sverre Riisnes som fungerande
Politiminister forfatta dette brevet
den 29.10.1944», skriver Riksarkivet
som har lagt ut et brev på , arkivverket.
no, hvor NS-justisministeren krever at
alle internerte politifolk skulle sies
opp. Oppsigelsene ble imidlertid ikke
iverksatt.
Politifolkene var i leiren i drøyt ett
år. I følge Riksarkivets opplysninger
hadde de forholdsvis greie forhold selv
om kostholdet var dårlig, og spesielt i
den første tiden. I gjennomsnitt tapte
de litt over 12 kilo i vekt fram til
begynnelsen av mars 1944. Da begynte
det å komme matpakker fra Norge.
Det kom også matpakker fra Danmark,
Sverige, Sveits og Portugal.
– Til saman betydde dette mykje
for den fysiska tilstanden deira under
resten av opphaldet, heter det på
arkivverket.no
Pakkesendingene er dokumenterte
og i arkivet etter Norges Røde Kors
finnes opplysninger om pakker til
politifolkene i Stutthof. Disse sendingene er også omtalt i arkivene etter de
norske legasjonene i Bern og
Stockholm, i følge Riksarkivet.
Den 30. juli 1944 skrev Norges
representant ved det internasjonale
Røde Kors i Geneve til legasjonen i
Stockholm at «Det kan vel også være
et spørsmål om ikke en leir som
Stutthof nu eller snart må bli evakuert». Krigens gang aktualiserte spørsmålet.
Likevel gikk det mer enn ett halvår
før leiren ble evakuert ut på vinteren
1945. Deretter fulgte en strevsom og
dramatisk tid inntil de aller fleste norske politifolkene var trygt tilbake i
Norge sensommeren 1945. I følge
Riksarkivet er denne delen av den
Juristkontakt 7 • 2014
norske krigshistorien lite dokumentert.
«Det synest å vere bevart forholdsvis
lite arkivmateriale om politifolka som
blei arresterte og sende til Tyskland
(polsk territorium som da var under
tysk okkupasjon, red.anm.). Det finst
spreidde meldingar og oversikter over
pakkesendingar i arkiva til legasjonane i
Bern og Stockholm og arkivet til
Norges politiforbund», heter det på
arkivverket.no.
Sivile nordmenn
Det ble også sendt sivile nordmenn,
som ikke var politifolk, til hovedleiren
i Stutthof. Flere av disse har fortalt
sine historier som tidsvitner, til
Stiftelsen De Hvite Bussene og til
norske medier.
Johan Solberg (92) er en av dem som
har fortalt sin historie offentlig. Men
det gikk 50 år før han orket å snakke
om det. Han var motstandsmann og
fulgte med, og rapporterte til den
norske motstandsbevegelsen om tyskernes bevegelser på Raufoss ammunisjonsfabrikk. Og det var spesielt
transporter av ammunisjon som var
viktig for motstandsbevegelsen å få
kjennskap til. Tyskerne fikk imidlertid
mistanke til ham og han ble arrester av
tysk sikkerhetspoliti på Raufoss den
11. mai 1944. 10. august samme år ble
han og 44 andre menn og 18 kvinner
sendt til hovedleiren i Stutthof i en
transport direkte fra Grini.
I et intervju med Oppland
Arbeiderblad har Solberg fortalt at
han ble vitne til så grusomme hendelser at han etter hvert ble følelseskald.
Han forteller om vakre, unge kvinner
som ble håndplukket til å være leketøy
på nazifester. Morgen etter var de
borte. Etter at rusen hadde lagt seg ble
de sendt rett i gasskammeret.
– Jeg overvar 11 henginger. Fjerde
juledag så jeg to unge russere bli hengt
ved siden av juletreet, sier han til
Oppland Arbeiderblad og forteller
videre at fangene, for å i det hele tatt
holde ut, oppmuntret hverandre og
prøvde å ta livet slik det var.
Juristkontakt 7 • 2014
– Vi utviklet en svart form for
humor, kall det gjerne galgenhumor,
og vi kunne le av det mest makabre,
for eksempel da fallemmen på galgen
ga etter og både bøddelen og fangen
deiset i bakken. Da lo vi. Bare synd at
ikke bøddelen hadde fått hodet i
løkka, sier han til OA. Da de allierte
var i ferd med å ta overtaket over tyskere fikk fangene beskjed om å stille til
avmarsj.
– Vi var 1300 skjeletter fra vår
brakke i snøstorm og 20 minusgrader,
sier han. Etter ti dager var kolonnen på
1300 mann redusert til 650. Han
klarte etter hvert å komme seg om
bord en svensk båt som gikk i skytteltrafikk mellom Lübeck og Oslo, og
kom seg i trygghet.
Stutthof var den siste konsentrasjonsleiren som ble befridd, først den
9. mai 1945, av sovjetiske soldater.
Det var da 100 fanger igjen i leiren.
En arbeidsgruppe bestående av
representanter fra Politidirektoratet,
Norsk Politihistorisk Selskap, Inter­
national Police Association (IPA)
Norge, Politiets Fellesforbund og
Politiets Pensjonistforbund arbeider
nå for å sette sammen et program for
minnedagen 25. april 2015.
Jørn-Kr. Jørgensen, som også er
bokforfatter og redaktør av bladet
Politipensjonisten, er med i arbeidsgruppen. Han har selv besøkt
Stutthof-leiren.
– Noen av brakkene, krematoriet
og gasskammeret er bevart for ettertiden og danner viktige historiske
monumenter. Platen som vil bli avduket i leiren 25. april neste år har denne
påskriften:
”Denne platen er satt opp til minne
om 13 norske polititjenestemenn som
døde som følge av oppholdet i Stutthof
1943 – 1945. Den er også reist til
minne om de totalt 271 polititjenestemennene som oppholdt seg her fra
1943 til 1945».
Arbeidsgruppen har opprettet en
epostadresse, [email protected], for den
som er interessert i å delta på turen.
Norskproduserte og
spesialtilpassede
Dommer- og advokatkapper
(Dame og herremodell)
Protokollførerkapper
Kappene lages
i førsteklasses materialer,
og har helforet
forstykke.
Kr. 4 250,eks. mva.
og frakt
AS
Trøa, 6493 Lyngstad
Tlf: 71 29 57 31, Fax: 71 29 57 01
E-post: [email protected]
Web: www.pallansom.no
41
Vil samlokalisere
– Dette skal vi lykkes med. Det vil være godt for klientene og godt for de som skal yte rettshjelp, sier Cathrine Moksness
i Gatejuristen om et felles Jusshus for rettshjelpstiltakene i Oslo.
Juss-Buss, Jurk og Gatejuristen
planlegger å flytte sammen
til et eget Jusshus i Oslo.
Tekst: Ole-Martin Gangnes
42
Det fortalte Cathrine Moksness i
Gatejuristen under Rettssikkerhets­
konferansen i september.
– Mitt håp er at flere kan komme
etter på sikt, også advokatene.
Forutsetning må være at det ikke koster
noe for klientene. Fordelene med et
Jusshus er mange, både sett fra klientenes ståsted og fra de som skal hjelpe.
Mitt ønske er også at de som ikke kan
tilknytte seg Jusshuset, på grunn av
geografiske avstander, kan få knytte seg
opp mot vår kunnskapsbank. Målet må
være at flere skal kunne yte rettshjelp av
en god kvalitet på en effektiv måte gratis
til de som selv ikke klarer å betale for
det, utdyper Moksness til Juristkontakt.
Hun mener kunnskapsbanken vil
kunne være en god løsning for de som
holder til utenfor Oslo.
– Den er nå tatt bruk. Juss-Buss og
Jurk har vært bidragsytere i tillegg til
Gatejuristen, forteller Moksness.
Arbeidet med å finne lokaler til et
Jusshus er godt i gang.
Juristkontakt 7 • 2014
rettshjelp i Oslo
– En næringsmegler hjelper oss
med dette. Vi håper å finne et lokale
sentralt i Oslo, sier hun og forteller at
Gatejuristen har sett på et aktuelt
lokale i Skippergata.
– Tipp topp beliggenhet og jeg
krysser fingrene for at det skal gå i
orden. Utleier arbeider med å lage et
forslag til hvordan lokalet kan tilpasses
oss og et konkret tilbud i disse dager.
Når det er klart vil alle tiltakene
komme på en felles befaring.
Hva som blir endelig løsning er
med andre ord ikke helt klart ennå,
men Moksness er klar på at samlokalisering er viktig.
– Dette skal vi lykkes med. Det vil
være godt for klientene og godt for de
som skal yte rettshjelp. Jurister trenger
jurister. Jeg tror vi får mye større
gjennomslagskraft på sikt hvis vi får til
dette, sier Cathrine Moksness.
Målet må være
at flere skal kunne
yte rettshjelp av en
god kvalitet på
en effektiv måte
Regjeringen skal evaluere
alle rettshjelpstiltakene
Alle tiltakene som mottar
tilskudd fra staten skal
evalueres samlet. Tiltakene
skal sammenliknes og
rangeres.
Justisdepartementet skal nå i gang med
å evaluere alle rettshjelpstiltakene
samlet. Ifølge en henvendelse tiltakene
har fått fra departementet er evalueringstidspunktet satt fra oktober og
med leveringsfrist 1 april neste år.
– Det er viktig å vise at tilskuddsmidlene som er bevilget av Stortinget
treffer målsettingen med ordningen.
Enkelte av dere som mottar tilskudd
til spesielle rettshjelpstiltak har tidligere blitt evaluert, men det er gjort på
ulike måter og evalueringene går
mange år tilbake i tid. Vi ønsker derfor
en samlet evaluering av rettshjelpstiltakene som mottar tilskudd, skriver
departementet i sin henvendelse til
tiltakene.
Juristkontakt 7 • 2014
Det er eksterne konsulenter som
skal stå for evalueringen, som skal skje
gjennom skriftlig dokumentasjon,
intervjuer, observasjon eller intervjuer.
Rettshjelpstiltakene som skal evalueres er:
• Oslo kommune Fri rettshjelp
(OKFR)
• Studentrettshjelpstiltakene
(JURK, Juss-Buss, Jushjelpa i Midt
Norge, Jusshjelpa i Nord-Norge
og Jusformidlingen i Bergen)
• Gatejuristprosjektene (Hamar,
Oslo, Trondheim, Stavanger,
Kristiansand, Tromsø og Bergen)
• Norsk forbund for utviklings­
hemmede (NFU)
• Krisesentrene
• Stine Sofies stiftelse
• Prostituertes interesseorganisasjon
(PION)
• Pro.sentret i Oslo
• Støttesenter mot incest Oslo
(SMI)
I departementets invitasjon til
leverandører av evalueringen, skriver
man at de ulike tiltakene skal sammenliknes og rangeres. Evalueringen
skal se i hvilken grad de oppfyller kravene i formålsbeskrivelsen til tilskuddsordningen fra staten.
– Kriteriet som er tillagt mest vekt
under fordelingen av midlene, er i hvilken
grad rettshjelpstiltaket treffer personer i en
spesielt vanskelig situasjon eller en gruppe
mennesker som anses som særlig utsatt
(….) Hvem de ulike tiltakene faktisk treffer bør derfor komme frem, og så langt det
er mulig, sees i forhold til hverandre, skriver
departementet.
43
Sterk økning i antall
• Ny lov skulle frata barnebortførere bidrag og trygd
• Loven brukes fortsatt ikke – fire måneder
etter Stortingsvedtak
I fjor ble 74 barn ført ulovlig ut
av Norge. Antallet barnebortføringer har aldri vært høyere. I
mai måned i år vedtok Stortinget en ny lov som skal hindre
at barnebortførerne belønnes
økonomisk. Utbetalinger av
norske trygdeytelser og barnebidrag skulle stanses. Men
fortsatt strømmer kronene inn
til barnebortførerne.
Tekst: Tore Letvik
Stortinget vedtok 27. mai i år ”Lov om
stans i utbetaling av offentlige ytelser
og barnebidrag når en av foreldrene
har bortført et barn til utlandet”.
Loven ble sanksjonert av Kongen i
statsråd den 6. juni. Da Juristkontakt
fire måneder senere – i midten av
september måned - undersøkte om
44
barnebortførere var blitt fratatt barnetrygd og barnebidrag som følge av den
nye loven, svarer Arbeids- og sosialdepartementet at loven ikke blir brukt i
påvente av nærmere retningslinjer for
samarbeid mellom politiet og NAV.
Leder av nettverket barnebortført.
no, Kjell Schevig, mener regjeringens
løfte om å fjerne den særnorske ordningen med å utbetale barnebidrag til
barnebortførere er brutt. Han frykter
også at det ikke vil bli reelle endringer
når loven en dag tas i bruk.
– Selv om loven blir innført vil
norske myndigheter fortsatt kreve inn
pengene fra den gjenværende forelderen i Norge, og sette pengene inn på en
konto. Deretter skal det forhandles
om pengene og barnebortførerne vil
ha gode muligheter til å få kloa i pengene, fordi loven er utformet med
fordel til den som har barna i sin
varetekt, sier Schevig.
Han frykter at det er lovens unntaksbestemmelser som vil bli brukt,
ikke selve lovens hensikt, som er å
fjerne det som kan være et økonomisk
insentiv for bortførerne - rikelig
offentlige ytelser og barnebidrag fra
Norge. Schevig viser til § 7 i Lov om
stans i utbetalinger etter barnebortføring, hvor det blant annet heter:
”Når et barn er bortført til utlandet,
skal Arbeids og velferdsdirektoratet
eller et særskilt utpekt organ i arbeidsog velferdsetaten holde tilbake offentlige ytelser og barnebidrag som blir
utbetalt til bortføreren selv eller til
bortføreren på vegne av barnet. Dette
gjelder ikke dersom tiltaket må regnes
som et uforholdsmessig inngrep ut fra
den konkrete situasjonen. Ved vurderingen skal en blant annet legge vekt på
hva dette har å si for at barnet kan bli
ført tilbake, og på risikoen for at barnet
og bortføreren blir påført skade”.
Utenlandsk domstol
– Det ser ut til at lovgiver har glemt
belastningen den forlatte foreldrene
må tåle ved innkreving av bidrag.
NAV-byråkraten har alltid ment at
fravær av bidrag påfører barna skade
og de har utbetalt til bortførere på
Juristkontakt 7 • 2014
Foto: © Luca Kleve-Ruud / Samfoto
barnebortføringer
grunn av en forestilling om at bortførerne forvalter pengene på barnas
vegne, og at en reduksjon av bortførernes økonomi således vil skade bortførte barna. Nå ser det altså ut til at
juristene og byråkratene har fått viljen
sin, og at politikernes løfter brytes,
enda en gang, sier Schevig.
Han mener den norske loven, når
den blir innført, vil være en lov hvor
unntaksbestemmelsene blir praktisert
som hovedregel.
– Konvensjonen er så full av unntaksbestemmelser at det i realiteten er
fritt opp til domstolen i det landet
barnet er bortført til, å avgjøre hva
som er til barnets beste. Selv om man
har en dom fra Norge, på at barnet skal
være hos forelderen her, så kan den
utenlandske domstolen i bortførerens
hjemland ganske enkelt si at det er
best for barnet at det blir der, og da er
Haag-konvensjonens krav behandlet
og oppfylt, sier Schevig som selv opplevde å få sin datter bortført.
Han frykter også at utenlandske
domstoler fortsatt vil kunne avsi dom-
Juristkontakt 7 • 2014
mer som gjør at barnebortfører som
har tatt med barnet fra Norge til
utlandet, kan få domstolen i sitt hjemland til å vedta at barnebidrag skal
økes.
– Det har skjedd med mange. Ikke
bare opplever de at den andre forelderen ulovlig bortfører barnet. De opplever også at en fremmed domstol
bestemmer at de skal betale store
summer i barnebidrag til bortføreren,
fordi NAV godtar en slik dom. Dermed
krever NAV inn pengene for den som
ulovlig har bortført barnet, fra den
forelderen som er igjen i Norge, sier
Schevig som peker på at det bare er én
ytelse som stanses automatisk.
– Barnetrygden stanses automatisk
etter seks måneder i utlandet. Men det
gjør ikke bidragene, sier Schevig. Hans
datter ble bortført til Tyskland.
– Foreldre i Norge som har fått sine
barn bortført til Tyskland opplever at
de må betale bidrag til barna har fullført 3 år på universitetet. Avdelingen
NAV internasjonalt har valgt å underlegge norske foreldre tysk rettsorden,
og man blir tvunget til å betale tyske
bidragssatser, som ofte er mye høyere
enn norske. Årsaken til at bidragene
ofte blir veldig høye for nordmenn er
at man ikke tar hensyn til den utenlandske foreldrenes inntekt, fordi
Tyskland og andre nasjoner ikke utleverer informasjon om sine borgeres
inntekt. Således kan tyske foreldre
med høy inntekt slippe unna med en
lavere andel, fordi det norske forelderen påføres et urimelig høyt trekk, da
NAV internasjonalt utleverer informasjon om norske borgeres inntekt
dersom andre nasjoner spør om det,
sier Schevig.
– Ingen erfaringer med loven
På spørsmål fra Juristkontakt om
hvorfor den nye loven ikke er innført,
svarer statssekretær Thor Kleppen
Sættem (H) i Arbeids- og sosialdepartementet følgende:
– Den nye loven skal hindre finansiering av barnebortføring på to måter.
For det første skal det foretas en rask
vurdering av retten til ytelser etter en
45
bortføring, slik at ytelsene blir stanset
så snart som mulig når opphold i
utlandet medfører at vilkårene ikke er
oppfylt. Dette kan være aktuelt dersom barnebortfører for eksempel
mottar ytelser til enslig forsørger, som
er ytelser som mottageren normalt
ikke kan motta dersom man oppholder seg i utlandet. For det andre skal
ytelser og barnebidrag, som man ellers
har rett til å få utbetalt under opphold
i utlandet holdes tilbake når dette kan
fremme tilbakeføring av barnet, sier
Kleppen Sættem.
Han peker på at lovens utgangspunkt er at utbetalingen av ytelser og
barnebidrag skal stanses når et barn er
bortført til utlandet.
– Det kan likevel gjøres unntak
dersom tilbakeholdelse vil være et
uforholdsmessig tiltak i den konkrete
situasjonen. Unntaket er ment som en
sikkerhetsventil dersom slik tilbakeholdelse i uforholdsmessig stor grad
kan gå ut over barnet. – Barnebidraget skal kreves inn fra
den bidragspliktige, men ikke utbetales til barnebortfører, sier Kleppen
Sættem som kan berolige de som
frykter at bidragsbeløpet kan bli kraftig høynet av en utenlandsk domstol.
– Så lenge bidraget holdes tilbake skal det uansett ikke foretas
endringer i bidragsbeløpet, sier han.
Om årsaken til at loven ennå ikke er i
bruk, svarer, svarer statssekretæren: – Loven ble vedtatt i juni, men er i
påvente av nærmere retningslinjer for
samarbeid mellom politiet og NAV
foreløpig ikke trådt i kraft. Det tas
sikte på at ikrafttredelse kan skje i
løpet av høsten. Det innebærer at man
så langt ikke har erfaringer med hvordan loven vil virke, sier Kleppen
Sættem.
Mistet sine barn for godt
74 barn ble bortført fra Norge til
utlandet i fjor, mens 29 barn ble bortført til Norge. Det er en økning sammenlignet med tidligere år.
Justis- og beredskapsdepartementet og Utenriksdepartementet regis-
46
trerer antallet barnebortføringssaker
der ett eller begge departementene
har bistått ved behandlingen av saken.
I perioden 1. januar 2013 til 31.
desember 2013 er det registrert totalt
69 saker, derav 50 saker ut av Norge
som omfatter 74 barn, og 19 saker inn
til Norge, med 29 barn.
Noen barnebortføringssaker tar
lang tid å løse, men de fleste sakene
løser seg imidlertid forholdsvis raskt.
Av de 69 innkomne sakene i 2013 var
39 (56 prosent) av sakene avsluttet per
31.12.2013,ifølgeJustisdepartementet.
Marit Hjelle er en av de norske
foreldrene som vet hva det innebærer
å bli frarøvet sine barn. Hun mistet all
kontakt med sine to døtre etter at de
ble bortfør til Tunis i 1981. Siden den
gang har Marit fulgt nøye med forsøkene på å tilbakeføre bortførte barn til
Norge, og hun er opprørt da hun
mener våre myndigheter fremdeles
har veldig lite å stille opp med. Til
Juristkontakt sier hun følgende på
spørsmål om hva hun mener myndighetene bør gjøre med problemet.
– Det er ikke lett å svare på. Det ser
ikke ut som om det har skjedd så mye
på de 33 årene som er gått siden mine
barn ble bortført. Hva de konkret skal
gjøre, vet jeg ikke, bortsett fra én ting.
De må øyeblikkelig slutte å sende
barnetrygden ut av landet med den
forelderen som ulovlig tar barnet med
seg. Dette var det snakk om på et
tidspunkt, men det ble ikke noe av.
Det hører ingen steder hjemme at
Norge skal finansiere den slags ulovligheter, sier Hjelle.
Hjelle har tidligere fortalt sin historie til Bergens Tidende, og den gjengis på bortført.no. Der forteller hun at
hun opplever det som helt utrolig at
UD og Justisdepartementet sier så
tydelig at de kan hjelpe.
– Det kan de slett ikke, og det må
de ta innover seg etter hvert, sier hun.
Døtrene i Tunis
avtaler, og regjeringen fraråder bruk av
private sikkerhetsfirmaer for å få hentet barna tilbake.
Hjelle sier til bortført.no at det er
ikke risikofritt å bruke sikkerhetsfirma
for å hente bortførte barn tilbake der
de hører hjemme.
– Men det viser seg at det er eneste
muligheten man har, i hvert fall når
det gjelder arabiske eller muslimske
land, sier hun med hentydning til at
det da ofte heller ikke vil være mulig å
ta i bruk Haag-konvensjonen.
Hjelle, som bor i Bergen, opplevde
i 1981 at hennes tunisiske eksmann
ikke kom tilbake med de to døtrene
etter de skulle være med ham på en
utflukt til Sotra. I stedet tok han med
de to jentene, på henholdsvis 2 og 4 år
med seg til sitt hjemland Tunis. Hjelle
kontaktet norske myndigheter og
myndighetspersoner for å få hjelp,
men til ingen nytte. En mann i UD
skal sågar ha sagt at de så på bortføringen som en privatsak siden de er tatt
med av sin egen far.
Først ett år senere får hun komme
og besøke sine barn i eksmannens
hjemby i Tunis. Hun opplever at
døtrene ikke kjenner henne igjen, og
at de ikke lenger snakker norsk. Men
hun ser at barna har det bra, og at de
ikke lider noen nød. Samtidig føler
hun seg fiendtlig mottatt av eksmannen og hans familie, og at hun ikke er
velkommen tilbake.
Hun dro hjem to måneder senere
og forteller at hun da visste at hun
aldri kom til å se barna igjen. Tiden
hadde vært hennes verste fiende. Hun
forteller at hun valgte å gi opp håpet
4-5 år senere, for å selv kunne klare å
takle sitt liv.
Hun bestemmer seg for å aldri mer
gjøre noe forsøk på å få dem tilbake og
frykter at et gjensyn vil bli for opprivende, samtidig som hun er redd for at
barna i veldig mange år har trodd at
hun er død.
Justisdepartementets råd til foreldre
som får sitt barn bortført er å stole på
norske myndigheter og internasjonale
Juristkontakt 7 • 2014
Juss-Buss kommenterer
Ute av syne, ute av sinn
I
forlengelse av den pågående debatten om fengselskapasiteten i norske
fengsler erfarer Juss-Buss at formålet med straffegjennomføringen nedprioriteres.
Det fremgår av straffegjennomføringslovens § 2 at straffen skal gjennomføres på en måte som tar hensyn
til formålet med straffen, som «motvirker nye straffbare handlinger», og
«sikrer de innsatte tilfredsstillende
forhold». Fengslene plikter å tilrettelegge for at innsatte får nødvendig
oppfølging og tilbud under sin soning.
Vi opplever at situasjonen innenfor
fengselsmurene vanskeliggjør oppfyllelsen av formålene. Et overordnet mål
med soning skal være å få straffedømte
rehabilitert.
Juss-Buss har årlig over 50 saksmottak i fengsel, og mottar i den forbindelse rundt 500 saker om straffegjennomføring. Gjennom våre besøk i
fengsel opplever vi at flere lider under
urimelige soningsforhold som belyst i
Aftenposten forrige måned. Her ble
det blant annet avdekket at flere av
landets største fengsler har et omfattende behov for vedlikeholdsarbeid.
Flere innsatte sitter også urettmessig
isolert grunnet lav bemanning og
kapasitet. Videre er tilgangen på helsetjenester svært begrenset og nesten
like utilgjengelig for fangene som friheten selv. Vi har klienter som har
ventet i opptil flere måneder for å få
møte med lege.
Nylig var straffegjennomføring igjen
aktuelt i nyhetsbildet. Den 8. september kom det frem at regjeringen
ønsker å overføre inntil 300 innsatte
til soning i Nederland. Regjeringens
økte fokus på å tilegne seg flere fengselsplasser gjennom kjøp av sonings-
Juristkontakt 7 • 2014
plasser i utlandet, samt dublering av
celler, opplever vi som en forenklet og
utilfredsstillende løsning på en komplisert situasjon. Disse forslagene vil
medføre utfordrende soningsforhold
for de innsatte. Det er viktig å bemerke
at en løsning på soningskøen ikke bare
skal være effektiv. Den bør også ta
hensyn til et av hovedformålene med
straff, nemlig rehabilitering. Vi gjør oss
selv en bjørnetjeneste dersom dette
hensynet blir nedprioritert til fordel
for en pen statistikk.
Det uttales ofte at mennesker skal
straffes fordi det er i tråd med den allmenne rettsfølelse. Faktum er at disse
menneskene skal returnere til samfunnet. Dette reflekteres det imidlertid
lite over. Vi vil oppfordre til nytenking.
Juss-Buss mener fokuset heller bør
være på alternative løsninger som
soning i overgangsbolig eller soning
underlagt
elektronisk
kontroll.
Gjennom alternative soningsmåter
tilbys den straffedømte tettere oppfølging. Videre stilles det da krav til sysselsetting eller utdannelse.
Vi ønsker en mer tilpasset straffegjennomføring der domfelte med
lange straffer tilbys langsiktige og
rehabiliterende tiltak under soningen,
mens innsatte med kortere dommer
kan avhjelpe soningskøen ved bruk av
alternative soningsmetoder.
Juss-Buss mener det bør være økt
fokus fra regjeringens side på å styrke
den mangelfulle kriminalomsorgen.
Det er styresmaktene og samfunnets
ansvar for øvrig å jobbe for å forhindre
kriminalitet, og ikke mot den enkelte
straffedømte.
Det er på høy tid at politikerne
kommer på banen og sørger for at innsatte sikres «tilfredsstillende forhold» i
tråd med deres egne lovbestemmelser.
Ved å stue vekk 300 innsatte til
Nederland ser vi for oss at insentivet
for å forbedre soningsapparatet i Norge
vil falle bort. Dette kan også åpne for at
liknende løsninger i fremtiden vil
godtas. Det er i så fall en skummel
utvikling som ikke kan aksepteres.
Eirik Jarnholt Rodahl og Hana
Temsamani, Juss-Buss
47
Arbeidslivet
Råd fra Juristforbundets eksperter
Lokale forhandlinger i statlige virksomheter
– en god mulighet
Forhandlingsleder
Rikke C. Ringsrød
Spesialrådgiver
Erik Graff
I disse dager samles tillitsvalgte og arbeidsgivere rundt forhandlingsbordene i statlige virksomheter. Vårens sentrale lønnsforhandlinger
resulterte i en god avsetning til lokale forhandlinger, noe Jurist­
forbundet jobbet aktivt for. De lokale forhandlingene vil derfor
være en god mulighet for bedring av medlemmenes lønns- og
­karriereutvikling. Benytt den sjansen!
Når dere som lokale parter setter dere til
forhandlingsbordet husk å ta utgangspunkt i
lokal lønns- og personalpolitikk. Statens
lønnssystem forutsetter at de lokale parter
har utarbeidet en egen lønnspolitikk med
utgangspunkt i sine oppgaver, personalsituasjon og budsjett (HTA pkt. 2.3.1). Still
spørsmålet om hva som er viktig for å nå de
målene din virksomhet har? Har vi nødvendig kompetanse på plass, og klarer vi å ivareta
og utvikle denne kompetansen?
I årets lokale forhandlinger er det ingen sentrale føringer på hvordan pengene lokalt skal
benyttes. Det betyr at de lokale tillitsvalgte
og arbeidsgiver kan gjøre sine prioriteringer
og fordele økonomien helt fritt.
Prioriter å gå på det forberedende møtet
fordi det er her frister for innsending av krav,
prosess og fremdrift, forhandlingspottens
størrelse, eventuelle prioriteringer, statistikk
og annen dokumentasjon, oppfølging av tidligere protokoller mm. avtales. Husk at det skal
føres referat fra møtet.
Bruk tid til å gjennomgå innkomne lønnskrav
fra medlemmene og vurder disse opp mot
lokal lønnspolitikk, kriterier og andre prioriteringer. Hvis mulig, lag et forhandlingsutvalg. Gode forberedelser gjør selve lønnsforhandlingene enklere.
48
I forhandlingsrommet er det viktig å være
tydelig på hvilke prioriteringer som er gjort,
argumentere for egne krav, vurdere krav og
tilbud, være konstruktiv og resultatorientert.
Det er viktig å sette av tilstrekkelig tid, men
samtidig ha en god fremdrift i forhandlingene. Sett deg inn i hovedtariffavtalens
(HTA) pkt. 2.2.4 om gjennomføring og pkt.
2.3.6 om hvilke virkemidler som kan benyttes.
Dersom dere kommer til enighet i forhandlingene, bruk god tid til å gjennomgå
resultatet for å forsikre deg om at det ikke er
feil eller mangler. Skriv protokoll hvor tid,
sted og deltakere samt sluttresultatet fremkommer (HTA pkt. 2.2.6).
Hvis dere vurderer å bryte forhandlingene, anbefales det å kontakte enten
Juristforbundets sekretariat eller kontaktpersoner i JF-stat. Kontaktinformasjon finner du
på våre nettsider.
Forhandlingene skal være avsluttet innen
31. oktober. Denne fristen kan ikke utsettes
lokalt, men kun etter godkjenning fra
Kommunal- og moderniseringsdepartementet som er ansvarlig for statens arbeidsgiverpolitikk.
Da håper vi på gode resultater og ønsker
lykke til med lønnsforhandlingene!
Juristkontakt 7 • 2014
Lokale forhandlinger i kommunal sektor
– siste innspurt
Lokale forhandlingen pågår for fullt i kommunal sektor
og for de fleste er de allerede gjennomført. Med unntak
av Oslo kommune, som er separat tariffområde med egne
ordninger, forhandles det over hele landet. Frist for å bli
­ferdig er satt til 1. oktober, men erfaringsvis har ikke alle
kommet helt i mål til det.
I kommunal sektor, KS-området er
hele lønnsoppgjøret lagt ut lokalt. Det
er dette våre medlemmer får i tillegg i
år. Øvrige kommunalt ansatte som
følger kapittel 4 i hovedtariffavtalen
får sentrale tillegg, ansiennitetstillegg
osv. Våre medlemmer derimot er helt
avhengig av en vellykket, lokal forhandlingsrunde. En runde der også
arbeidsgiver må være seg sitt ansvar
bevisst.
Situasjonen varierer. Vi har grupper med godt over 100 medlemmer i
de store byene mens det andre steder
kan være bare 2-3 jurister. Noen er
også eneste jurist i kommunen. Felles
for alle er den store betydningen disse
forhandlingene faktisk har. Sett over
tid er erfaringene fra det lokale forhandlingssystemet bra for våre medlemmer. Vi har holdt følge med
lønnsutviklingen og til tider også fått
god uttelling. Det forhindrer ikke at vi
kan oppleve problemer i konkrete
kommuner.
Våre tillitsvalgte har måttet fatte
ulike strategiske valg i den pågående
prosessen. Skal vi forhandle separat og
bare for juristene, eller skal vi etablere
felles forhandlingsutvalg for akademikerforeningene? Skal vi oversende
gruppebaserte krav og argumentere
felles for juristene som faggruppe,
eller åpne for personbasert argumen-
Juristkontakt 7 • 2014
tasjon. Skal det legges inn krav om et
solid generelt tillegg til alle, eller skal
potten som settes av til individuelle
tillegg være betydelig. Skal kravene
samordnes før de oversendes, eller skal
hvert medlem råde over eget krav?
Det er ganske mye å ta tak i og mange
avveininger som må gjøres av våre tillitsvalgte.
Juristforbundet sentralt anbefaler
gruppebasert argumentasjon, felles
prosentvise krav og vi vil at arbeidsgiver skal ta et tydelig ansvar for fordeling av individuelle tillegg. Det er viktig at ikke våre tillitsvalgte skal gjøres
ansvarlige for fordelingen av lønn
mellom medlemmene. Det er en
arbeidsgiveroppgave. Men vi skal følge
med på kriteriene og passe på at de
praktiseres etter intensjonen.
Mange har også vurdert brudd.
Lokale forhandlinger etter kap. 3 og 5
åpner for lokal ankenemnd for de aller
fleste av våre medlemmer. Avveininger
av smertegrense og ambisjonsnivå er
en del av forhandlernes virkelighet.
Juristforbundet sentralt setter ingen
entydig bruddgrense. Vi må vurdere
tilbudet samlet for hele gruppen, vi
må se på lønnsutviklingen over tid,
relativt nivå og vi må vurdere begrunnelsen for oppgjøret. Før man går til
brudd skal sekretariatet kontaktes,
men den endelige beslutningen tas
ofte ute av de tillitsvalgte. I noen
kommuner sitter bruddene løst, mens
andre velger å spare dette virkemiddelet til de store anledningene. Vi har
varierte erfaringer med hva som kommer ut av ankenemndene, men det er
heldigvis mange eksempler på oppløftende resultater.
Og etter forhandlingen er det viktig
å evaluere. Hva gikk bra og hva fungerte
ikke. Ambisjoner for neste år? Bør vi
vurdere 5.3 krav i etterkant av de faste,
årlige forhandlingene. Mye å ta tak i
også inn i tariffperioden. Evaluering
betyr systematisering av erfaringer og
læring. Kravprofil, strategi og egen innsats må gjennomgås. Men ikke glem at
forhandlinger er det muliges kunst, og
tålmodighet og langsiktighet hører
med. Fotballtreneres skjebne sitter løst
nå på høsten. Vi har et litt mer langsiktig perspektiv på jobben våre tillitsvalgte skal gjøre.
Råd og bistand fra
Juristforbundet
Juristforbundet tilbyr sine
medlemmer juridisk råd­givning
og bistand innenfor arbeidsrettslige
spørsmål. Kommer du som medlem
i en vanskelig situasjon på arbeids­plassen, er det bare å ­kontakte
Juristforbundets advokater.
Kontakt
Sentralbord: 40 00 24 25
E-post: [email protected]
49
Fagartikkel
Omkamp gjennom klage på
brukstillatelse og ferdigattest
Mange utbyggere opplever
i byggeprosjekter at naboer
benytter søknader om bruks­
tillatelse som en mulighet for
omkamp. Da aktualiseres
spørsmålet om det er rettslig
adgang til å påklage forhold
i en brukstillatelse/ferdig­
attest som allerede er avgjort
i rammetillatelsen.
Av advokatfullmektig Haakon Løvaas
Haaland og senioradvokat Roar
R. Lillebergen, Føyen Advokatfirma DA
Nærmere om rammetillatelse og
ferdigattest/brukstillatelse
Byggetiltak etter plan- og bygnings­loven
(pbl.) er som hovedregel søknadspliktig
etter pbl. § 20-1. I større byggeprosjekter
deles gjerne søknads­behandlingen opp i
rammetillatelse og etterfølgende igangsettingstillatelse. I rammetillatelsen
avklares de ytre rammene for tiltaket,
herunder forholdet til naboer og andre
«eksterne» parter.
Etter at bygningsmyndighetene har
vurdert forholdene og funnet at tiltaket
er i overensstemmelse med bestemmelsene gitt i og i medhold av plan- og bygningsloven, skal det gis rammetillatelse
for omsøkte tiltak. Det utstedes deretter
igangsettingstillatelser for oppføring av
bygget.
Etter at bygget er ferdig oppført må
tiltakshaver søke om ferdigattest eller
brukstillatelse for å kunne ta bygget i
bruk, jf. pbl. § 21-10. Ferdigattest utstedes når kravene som stilles til tiltaket
etter plan- og bygningslovgivningen og i
rammetillatelsen dokumenteres å være
oppfylt. Brukstillatelse utstedes midlertidig og følges senere opp med en ferdigattest når alle arbeider er ferdige.
50
(Foto: Føyen)
Klagerett over tillatelser gitt
i medhold av plan- og bygningsloven
En rammetillatelse er et enkeltvedtak
etter forvaltningsloven. Enkeltvedtak
kan påklages av berørte parter, for
eksempel naboer. En nabo kan således
påklage en rammetillatelse dersom han
mener at rammetillatelsen strider mot
reguleringsplanens bestemmelser om f.
eks. krav til utforming.
Omkampsituasjoner skaper
dårlig forutberegnelighet
Det man ofte ser er at utstedelse av
igangsettingstillatelse,
brukstillatelse
eller ferdigattest ofte benyttes som
muligheter for omkamp for for eksempel en nabo som ikke har fått medhold i
en klage på rammetillatelsen. Tilsva­
rende kan være aktuelt i tilfeller hvor
klagefristen på rammetillatelsen er
oversittet. Vi ser ofte at brukstillatelsen
påklages med grunnlag i forhold som er
avklart i rammetillatelsen.
Spørsmålet blir da om kommunen
kan realitetsbehandle klagen og på den
måten åpne for omkamp rundt slike
forhold.
Det bærende prinsippet er at avklaringen av de ytre forhold knyttet til et
byggeprosjekt, avklares ved søknad om
rammetillatelse. Dette skal følgelig ikke
være et tema ved senere søknader om
brukstillatelse/ferdigattest. Reelle hensyn tilsier at naboer ikke har noen praktisk eller rimelig interesse i å få prøvet
sine innvendinger knyttet til ytre forhold
ved behandlingen av slike tillatelser.
Fra veilederen utarbeidet av Direk­
toratet for byggkvalitet til SAK 10
­hitsettes:
“Ferdigattest og midlertidig bruks­
tillatelse er enkeltvedtak. Klageadgangen
vil imidlertid være avgrenset til det som
ikke er avgjort i rammetillatelse og
igangsettingstillatelse.»
Det følger videre av Kommunal- og
regionaldepartementets uttalelser i
BE-nytt nr. 2/2000 at:
“En nabo kan ikke klage på ferdigattest…. «naboenes interesser er ivaretatt
ved deres rett til bemerkninger til nabovarselet ved søknaden og retten til klage
på tillatelsen til tiltaket.»
Det fremgår av ovennevnte rettskilder at tiltakshavers nabo ikke har rettslig
klageinteresse på vedtak om ferdigattest/brukstillatelse.
Regelen synes etter vår oppfatning å
være rimelig, ettersom naboens rettssikkerhet ivaretas gjennom klagerett på
rammetillatelsen. Samtidig vil regelen
ivareta hensynet til forutberegnelighet
for tiltakshaver ved at tiltakshaver kan
innrette seg etter de forhold som er
avklart i rammetillatelsen. Kommunen
skal derfor avvise en klage over ferdigattest/brukstillatelse fra en nabo under
henvisning til at naboen ikke har rettslig
klageinteresse over slik tillatelse etter
forvaltningsloven.
Endring av plan- og bygningsloven
– innskrenkning av klageretten
I forslag til endringer i plan- og bygningsloven er det foreslått en endring i §
1-9 som er ment å skulle regulere dette.
Forslaget går ut på å avskjære klageadgangen når forholdet anses avgjort «i
tidligere vedtak i byggesaken». Dette
innebærer at en klage på byggehøyde
eller parkeringsløsningen ved igangsettingstillatelse kan avvises, da dette er
forhold som allerede må anses avgjort
idet rammetillatelse ble gitt.
Som det fremgår ovenfor vil en slik
endring ikke innebære noen realitetsendring
av
eksisterende
rett.
Forhåpentligvis vil bestemmelsen imidlertid kunne ha pedagogisk effekt på den
måten at kommuner i større grad enn
tidligere tør å avvise uberettigete klager.
Karriereråd
Veien mot ny jobb
Når er det egentlig på tide
å bytte jobb? Og hva er det
egentlig jeg vil oppnå?
Av Inger-Christine Lindstrøm,
karriererådgiver for Juristforbundet
Hvis du vurderer å bytte
jobb, er det nyttig å stille
deg selv noen spørsmål.
Hvor flink er du til å tenke
og opptre som en god
arbeidstaker? Er det potensial for forbedring av egen innsats og
holdninger? Trenger du faglig påfyll?
Kan du be om andre utfordringer der du
er? Hvordan forholder du deg til det du
ikke er så fornøyd med?
Gjør en god jobb
Ta vare på ditt profesjonelle rykte og ha
det best mulig der du er mens du søker
din neste jobb. Det er en fordel både på
jobbintervju og når du trenger referanser. Prøv å se deg selv med din leders og
dine kollegers øyne, og forsøk å by på det
beste du har både faglig og personlig.
Det er krevende, spesielt om du egentlig
har vært klar for ny jobb lenge, men gjør
det likevel. Du får garantert mer overskudd av det også.
Er flere på jobben misfornøyde eller
på vei ut, kan man fort søke sammen og
«kose med misnøyen». Det er lite hensiktsmessig enten du vil videre eller velger å bli der du er.
Hva vil du?
Start «prosjekt ny jobb» med å analysere
nåværende arbeidssituasjon. Hva vil du
oppnå ved å skifte jobb? Høyere lønn?
Kortere reisevei? Ny leder? Større faglige
utfordringer? Prøv å være konkret.
Generell misfornøyd med «alt» betyr
kanskje at du er nede i en bølgedal og
kan gjøre noen andre grep først? Husk at
det krever mye å finne en ny jobb også.
Få blir oppringt av en headhunter i
akkurat riktig øyeblikk – her må det legges en plan og handles. Og når du har
funnet en spennende jobb – hva er det
som motiverer deg, og hvorfor har du
søkt akkurat den jobben?
Å søke jobb innebærer å gå ut av
komfortsonen. Trolig opplever du å få
avslag underveis. Du risikerer å ikke
komme på intervju, eller å måtte gå på
mange. Men om det ikke alltid er så
behagelig, så er det i alle fall lærerikt.
Sett gjerne en tidsfrist, men vær tålmodig
– den riktige nye jobben for deg er der
ute et sted.
Hva kan du?
Sett ord på hva du kan og hva du er
spesielt god til, selv om det kan sitte
langt inne. Vær synlig i fagmiljøer og
sosiale nettverk som LinkedIn og Juslink.
Finn ut hvem i nettverkene dine du skal
involvere i planene dine. Oppdater
CV-en og bruk tid på skriftlig og muntlig
presentasjon av erfaringen din.
Logg gjerne egne oppgaver, problemløsing, prosjekter og aktiviteter gjennom
noen uker. Hva har du brukt av fagkunnskap og personlige ferdigheter? Hva har
du fått til? Spør gjerne en god kollega
eller venn om hva som er dine sterke
sider, og ta med korte eksempler i CV-en
på «historier om hvordan du ble så flink».
Dette vil din neste arbeidsgiver glede seg
til å få høre mer om. Lykke til!
• Sett av tid til «prosjekt ny jobb»
og legg en plan.
• Finn ut hva det er du ønsker deg
mer av eller mindre av i din nye
jobb. Vær konkret!
• Vurder hvem du vil involvere i
planene dine.
• Lag en best mulig oversikt over
hva du har av erfaring og ferdigheter. Finn eksempler.
• De fleste stillingsannonser forteller bare litt. Skaff deg mer
informasjon før du søker eller
ikke søker.
• Aksepter at «prosjekt ny jobb»
krever tid, utholdenhet og innsats. Du lærer underveis.
• Tenk på din nåværende jobb som
en viktig nøkkel til din neste
jobb.
Dommernes støttefond 2014
Dommernes støttefond har som formål å yte økonomisk
støtte til etterutdannelse og studieprosjekt for jurister
i offentlig tjeneste. Under ellers like forhold har
dommere fortrinnsrett.
Begrunnet søknad om tildeling sendes innen 23. oktober 2014
til [email protected] eller
Den norske Dommerforening,
Norges Juristforbund,
Kristian Augusts gt. 9,
0164 Oslo
UTLYSNING
Curt A. Lier mener
Juristkontakts faste kommentator er Norges Juristforbunds president
Hva er det med rike nordmenn?
N
orge er et av verdens rikeste
land, og vi nordmenn er rikere
enn innbyggere de fleste andre steder.
Riktignok er det store økonomiske
forskjeller også her, men de aller
fleste av oss har det veldig bra. Vi har
råd til å kjøpe det vi har lyst på, til å
reise og til å spise godt hver dag.
Tradisjonelt har også Norge vært et
land med lite alvorlig kriminalitet og
korrupsjon. Det er i hvert fall slik vi
har vært vant til å tenke om oss selv.
Vi har sett med forundring på tilstandene i andre land – der det har vært
farlig å bevege seg i enkelte strøk av
storbyene etter mørkets frembrudd,
der statsapparat, politi og rettsvesen
har vært gjennomsyret av korrupsjon.
I Norge har vi først og fremst vært
redd for trusler utenfra. Vi har særlig
fryktet at pengesterke, organiserte
kriminelle fra utlandet skulle komme
og etablere seg i vårt uskyldige og
naive Norge.
D
et er nok liten grunn til å opprettholde bildet av Norge som
et uskyldig og litt naivt land når det
gjelder kriminalitet. Riktignok er den
registrerte kriminaliteten synkende,
men mye tyder på at det ikke står så
bra til likevel. Innenfor området økonomisk kriminalitet har PwC Global
Economic Crime Survey anslått omfanget av den svarte økonomien til å
utgjøre 5 % av Norges brutto nasjonalprodukt, om lag 125 milliarder
kroner årlig.
Det er videre godt dokumentert at
den økonomiske kriminaliteten har
fotfeste innenfor alle samfunnsområder. Dette har en rekke uheldige virkninger. Manglende skatte- og avgiftsinntekter og uheldig fordelingsvirkninger er de mest åpenbare. Det må
også nevnes at den svarte økonomien
virker sterkt konkurransevridende i
den forstand at det er vanskelig for
dem som velger å drive lovlydig å
konkurrere med de kriminelle.
Norges Juristforbund har lenge ment
at politiet og kontrolletater som NAV,
Skatteetaten, Tollvesenet osv. bør
samarbeide tettere og bedre for å be-
kjempe økonomisk kriminalitet. Vi
har også stilt spørsmålet om oppgavefordelingen mellom disse etatene er
optimal, ikke minst om de i tilstrekkelig grad evner å dele nødvendig informasjon med hverandre. Det er derfor gledelig når vi i disse dager leser
om hvordan de har samarbeidet i den
såkalte «Lime-saken». Helt uten å ta
stilling til skyldspørsmålet i saken, er
det klart at kontrolletater og politi
denne gangen har bevist hvor effektive de kan være når de først samarbeider.
D
et holder imidlertid ikke bare
med effektiv kriminalitetsbekjempelse, hvis vi skal få bukt med
økonomisk kriminalitet. Det er nemlig noen som benytter seg av all den
svarte arbeidskraften. Noen kjøper
alle disse unge kvinnene som kommer
hit via menneskehandel for å bli seksuelt utnyttet. Det er en grunn til at
det smugles inn tonnevis med sigaretter og sprit fra utlandet. Årsaken er
selvfølgelig at alt dette kjøpes av vanlig nordmenn.
Hva er det egentlig med oss rike
nordmenn? Vi har jo så god råd at
man skulle tro det var unødvendig å
begå kriminalitet for å spare litt penger. Det oppfattes kanskje ikke som så
alvorlig å kjøpe litt rimelig sprit eller
benytte seg av svart arbeid. Konsekvensene kan imidlertid være at pengene man betaler, går rett i lommen
til organiserte kriminelle.
Det er egentlig ganske enkelt. Hvis du
betaler en håndverker svart, eller kjøper sigaretter og alkohol som er smuglet inn til landet, undergraver du
selve samfunnet du er en del av. Prisen for dette må vi alle betale.
52
Juristkontakt 7 • 2014
Meninger | Fag | Debatt
Her finner du både de juridiske fagartiklene og meningsytringer / debatt om jus, politikk og samfunn.
Juristkontakt oppfordrer alle lesere til å delta. Enten du ønsker å dele en fagartikkel med andre eller
du har en mening å ytre. Både små og store temaer er interessante. Send gjerne med et foto av deg selv.
Juristkontakt tar forbehold om at svært lange innlegg må forkortes.
Innlegg sendes med e-post til [email protected]
Feil tittel
I en fagartikkel i forrige utgave, om «self-cleaning» for korrupsjonsdømte anbydere, omtalte vi artikkelforfatter Linn Tea Kjærås som
nestleder i Det kriminalitetsforebyggende råd. Det er feil. Hun er
advokat og Senior Manager i PricewaterhouseCoopers AS.
Markedsrådet
Er tiden ute for Markedsrådet?
Av Frode Elton Haug, juridisk direktør, Forbrukerombudet
For alle som har hatt befatning
med markedsføringsretten de
siste 40 årene, er Markedsrådet en velkjent institusjon.
Rådet ble i sin tid opprettet
som et rådgivende organ
bestående av jurister eller personer med kompetanse innen
markedsføring, og skulle ta
stilling til reklamekampanjer
der Forbrukerombudet og de
næringsdrivende var uenige
om lovligheten av kampanjene.
Disse sakene var forholdsvis begrenset
i omfang og nokså likeartede. I stor
grad dreide det seg om å vurdere villedende prismarkedsføring, bruk av
superlativer og virkemidler som tilgift
og konkurranser i trykte annonser.
I de 40 årene som har gått siden
Markedsrådet ble opprettet, har både
sakene rådet behandler og det rettslige
rammeverket de vurderes etter forandret seg vesentlig. Mange av dagens
saker dreier seg om å vurdere til dels
komplekse faktum, inkludert utvist
skyld hos innklagede, samt omfattende
vilkår i standardkontrakter. I tillegg
Juristkontakt 7 • 2014
Markedsrådet – avskjærer
behandling i domstolene
Det er en rekke argumenter som taler
for at det er på tide å endre ordningen
med Markedsrådet, mener juridisk
direktør Frode Elton Haug i Forbruker­
ombudet (Foto: CF-Wesenberg/­
kolonihaven.no)
består markedsføringslovgivningen nå
i stor grad av fullharmoniserte felleseuropeiske regler som det forutsettes
at håndheves likt i alle EU/EØSlandene.
Sett i lys av denne utviklingen, ser
jeg en rekke argumenter som taler for
at det nå er på tide å endre ordningen
med Markedsrådet.
Ordningen med Markedsrådet er en
særnorsk løsning. Man har i alle andre
EU/EØS-land lagt kompetansen til å
gripe inn og sanksjonere mot næringsdrivende for brudd på markedsføringslovgivningen til håndhevingsmyndighetene og domstolene. At man
i Norge har et system hvor saker om
markedsføring og urimelige avtalevilkår i forhold mellom næringsdrivende
og forbrukere føres for Markedsrådet,
innebærer at denne typen saker så å si
aldri kommer inn for domstolene. I
løpet av de siste årene er det kun en – 1
– sak som har blitt ført for Høyesterett
og det kan fort gå et par år mellom
hver dom fra tingrett eller lagmannsrett. Dette innebærer at man på dette
rettsområdet har en akutt mangel på
gode prejudikater.
Et annet problem ved dagens ordning, er at det kun er næringsdrivende
som har anledning til å bringe
Markedsrådets vedtak inn for domstolene. Forbrukerombudet har ikke lovhjemmel til dette. Resultatet av denne
begrensningen er at ombudet blir
avskåret fra å forfølge saker der viktige
forbrukerinteresser står på spill. Dette
er et hinder for muligheten til å utføre
ombudets hovedoppgave, nemlig å
håndheve reglene i markedsføringslo-
53
Meninger | Fag | Debatt
ven ut fra hensynet til forbrukernes
interesser.
Direktivet om urimelig handelspraksis er implementert i markedsføringsloven av 2009 og fastsetter krav
til markedsføringslovgivningen i alle
EU/EØS-land. Av artikkel 11 i direktivet følger det at landene velger om man
vil gi domstolene eller forvaltningen
myndighet til å ilegge næringsdrivende
sanksjoner for brudd på direktivet. Det
fremgår videre av art. 11 (3) at dersom
man har valgt å gi forvaltningen denne
kompetansen, skal det fastsettes en
prosedyre slik at urettmessig eller utilbørlig utøvelse av kompetanse, eller
unnlatelse av å utøve kompetansen,
kan prøves for domstolene.
Det kan stilles spørsmål ved om
kravet som følger av direktivets art. 11
(3) er oppfylt gjennom dagens system,
hvor Forbrukerombudet er avskåret
fra å be om rettslig prøving av avgjørelser der det med tyngde kan anføres
at Markedsrådets vurdering av det
rettslige grunnlaget eller fakta er feil.
Svakheter ved saksbehandlingen
i Markedsrådet
Medlemmene i Markedsrådet utfører
vervet ved siden av sitt ordinære
arbeid. Det kan stilles spørsmålstegn
ved om det er mulig å sikre at
Markedsrådets vedtak holder god
kvalitet når det er slik at medlemmene
forutsettes å gjøre arbeidet for rådet
ved siden av full jobb på annet hold.
Dette vil i de fleste tilfeller gjøre det
vanskelig for Markedsrådet å sette av
ekstra tid til behandling av saker eller
på annen måte utvide omfanget på
saksbehandlingen ut over de 8-9 dagsmøtene man har fastsatt i året.
I tillegg er det slik at en rekke av
medlemmene i Markedsrådet representerer næringsinteresser. Dette
innebærer at man i saker som dreier
seg om blant annet å vurdere bruk av
sanksjoner overfor næringsdrivende,
har personer i det «dømmende» organet som er oppnevnt av NHO, Virke
eller øvrige organisasjoner som representerer næringsinteresser. Etter mitt
54
En rekke av
medlemmene
i Markedsrådet
representerer
næringsinteresser
syn fremstår dette i vår tid som noe
underlig, og en løsning som man ikke
finner hos andre land det er naturlig å
sammenligne seg med.
De begrensninger og svakheter ved
saksbehandlingen i Markedsrådet som
dagens system medfører, kan ha vært
medvirkende til at rådet har fattet
flere vedtak der feilaktig faktum eller
forståelse av markedsføringsloven er
lagt til grunn. Som eksempel kan nevnes
MR-2010-389
(Mobile
Marketing), hvor Markedsrådet la
innklagedes påstander om at det var
innhentet samtykke fra mottakerne av
e-postreklame til grunn. Oslo tingrett
slo i en etterfølgende dom ettertrykkelig fast at Markedsrådets bevisvurdering i denne saken var feil. Et annet
eksempel er MR-2012-1245 (Atomic)
hvor Markedsrådet konkluderte med
at innklagede ikke hadde handlet i
strid med forbudet mot å rette direkte
kjøpsoppfordringer til barn. Denne
avgjørelsen ble etter begjæring fra
Forbrukerombudet
omgjort
av
Markedsrådet under henvisning til at
rådet i sin første avgjørelse hadde
bygget på en uriktig forståelse av
rettsgrunnlaget.
Slik håndhevingen av markedsføringsloven har utviklet seg, dreier det
seg i mange saker om å vurdere omfattende økonomiske sanksjoner i form
av overtredelsesgebyr overfor firmaer
eller personer som har medvirket til
brudd på lovgivningen. I sak mot
svartebørsfirmaet
Euroteam
la
Forbrukerombudet ned påstand om
14 mill. kr. i overtredelsesgebyr.
Firmaet gikk konkurs før behandlingen av saken i Markedsrådet, men det
ble fastsatt overtredelsesgebyr på
200.000 for hver av hovedmennene
bak selskapet. I tilfeller som dette og
andre lignende saker, er det viktig for
alle de involverte partene at behandlingen av saken er betryggende.
Framtidsutsikter
Som på så mange rettsområder preges
utviklingen av både de materielle og
prosessuelle reglene på forbrukerrettens område av rettsutviklingen i
Europa. Så godt som all ny lovgivning
i norsk rett som gjelder beskyttelse av
forbrukere har kommet til som følge
av nye felleseuropeiske rettsakter.
Gjennom EUs Consumer Protection
Cooperation forordning stilles det
krav til håndhevingsapparatet i hvert
medlemsland. I forbindelse med en
igangsatt revisjon av forordningen
diskuterer man nå blant annet muligheten for å innføre hjemler for å sikre
kompensasjon for forbrukere som har
lidt økonomiske tap som følge av
brudd på regelverket for markedsføring. Etter hvert som behandling av
saker
på
markedsføringsrettens
område i større grad angår spørsmål
om betydelige økonomiske interesser
for de involverte og kompleksiteten
øker, vil jeg hevde at tiden nå har løpt
ut for Markedsrådet, og at det er
naturlig å bevege seg i samme retning
som resten av Europa.
I Sverige har man nylig utredet en ny
modell for behandling av saker på
patent-, konkurranse- og markedsføringsrettens område. For sistnevnte type
saker innebærer forslaget at man blant
annet avvikler Marknadsdomstolen.
Behandlingen av saker etter markedsføringsloven legges i stedet til Stockholm
Tingsrätt som første instans og med
ankeadgang til Svea Hovrätt og i visse
tilfeller til Högsta Domstolen. Hos disse
domstolene kommer man til å besitte
den særlige kompetanse som eventuelt
måtte være nødvendig for å behandle
denne typen saker.
Jeg mener den svenske modellen er
interessant og noe man fra lovgivers
side absolutt bør vurdere nærmere her
til lands også.
Juristkontakt 7 • 2014
Jobbmarkedet
Jobbmarkedet
forhele
helejus-Norge
jus-Norge
––for
Du�inner
�innerogså
ogsåJobbmarkedet
Jobbmarkedetmed
medstillingsutlysninger:
stillingsutlysninger:
Du
Juristforbundet.no.Annonsene
Annonsenepubliseres
publiseresfortløpende.
fortløpende.
••Juristforbundet.no.
•
Juristforbundets
nyhetsbrev
ca.
hver
14.
dag.
• Juristforbundets nyhetsbrev ca. hver 14. dag.
Juristkontakt.no.Annonsene
Annonsenepubliseres
publiseresfortløpende.
fortløpende.
••Juristkontakt.no.
Her bestiller
bestiller du
du stillingsannonsen
stillingsannonsen
Her
Annonsesjef Per-Olav
Per-OlavLeth
Leth||07
07Media
Media
Annonsesjef
E-post: [email protected]
[email protected]||Tlf:
Tlf:+47
+47918
91816
16012
012
E-post:
Jobbmarkedet
Jobbmarkedet
forhele
helejus-Norge
jus-Norge
––for
Alstahaug tingrett er en fullfaglig domstol for kommunene Alstahaug, Vefsn, Herøy, Dønna, Leirfjord, Grane og
Hattfjelldal. Det er rundt 30 000 innbyggere i rettskretsen. Alstahaug tingrett holder til i Sandnessjøen på vakre
Helgeland. I tillegg har domstolen lokaler i Mosjøen. Domstolen ledes av en sorenskriver, og har 5 saksbehandlere,
en tingrettsdommer og to dommerfullmektiger. Regionen opplever vekst, og det er gode kommunikasjoner med
blant annet direktefly sørover til Trondheim og nordover til Bodø flere ganger daglig.
Dommerfullmektig
Alstahaug tingrett har ledig stilling som dommerfullmektig
fra februar 2015.
Tilsetting skjer i henhold til gjeldende dommerfull­
mektig­avtale og administrative bestemmelser for
dommerfullmektiger.
Annonse
Annonse
Som dommerfullmektig i Alstahaug tingrett tilbys du
allsidige og krevende oppgaver, i et uformelt og trivelig
arbeidsmiljø, med god mulighet for faglig og personlig
utvikling i dommerfullmektigperioden. Våre dommer­
fullmektiger får raskt full saksportefølje og behandler
i hovedsak alle sakstyper.
Domstolen etterspør kandidater med gode faglige
kvalifikasjoner, minimum to års erfaring fra praktisk
juridisk arbeid, med initiativ og driv, samt evne til
å arbeide under tidspress.
Reisevirksomhet må påregnes. Bil bør disponeres.
Politiattest vil bli krevd.
Nærmere opplysninger fås ved henvendelse til
sorenskriver Ivar K. Iversen på telefon 75 43 17 80,
mobil 965 10 301, eller dommerfullmektig
Gunnveig Breistein på telefon 75 43 17 80.
Søknadsfrist mandag 10. november 2014.
Søknad med cv og bekreftede kopier av vitnemål og
relevante attester sendes [email protected],
eller per post til
Alstahaug tingrett,
postboks 44, 8801 Sandnessjøen
www.juristkongress.no
Årets største faglige Arena for jurister
FORELESERE DU MØTER
Cathrine Holst
Kristin Monstad Lund
Seniorforsker og
Redaktør i Nytt Norsk
tidsskrift
Ansvarlig redaktør i
Drammens Tidende
Anne-Kari Bratten
Administrerende direktør
i Spekter
500 MELD
påmeldte
nå!
DEG PÅ
I DAG!
KONFERANSIERER
Elisabeth “Bettan”
Andreassen
Bobbysocks, Showgirls…….
Plenums-konferansier
Kathrine Aspaas
Forfatter, konferansier og
raushet…
20.-21. november 2014 Thon Hotel Arena, Lillestrøm
www.sandnes-media.no
KongressFest-konferansier
– for hele jus-Norge
S OM
Rådgivere/seniorrådgivere
Ertil
det noen
som har bruk for en jurist/advokat
nyopprettet
avdeling
med bakgrunn fra Finansdepartementet, politiet,
og HR-avdelinger? Jeg har kollektiv og individuell
for forebygging av tortur
arbeidsrett fra UiO. De aller fleste juridiske stillinger
utlyses i 100 %. Jeg ønsker imidlertid sterkt en 50 %
vedstilling,
frihetsberøvelse
juridisk
men er også åpen for stillinger som(NFM)
ikke
Har du bruk for en jurist/advokat i 50 % stilling?
Tønsberg tingrett er en fullfaglig førsteinstansdomstol for 5 kommuner
og er lokalisert
Sivilombudsmannen
hari Statens
som
Park i utkanten avoppgave
Tønsberg
sentrum. klager på
å undersøke
offentlig forvaltning om urett og
feil som måtte være gjort mot
borgerne. Ombudsmannen skal
også arbeide for å gjøre offentlige
myndigheter
tilliten
Ved Tønsberg tingrett
blir detbedre,
ledigstyrke
en stilling
til
forvaltningen
og
bidra
til
at
som dommerfullmektig med tiltredelse etter
offentlig forvaltning respekterer
nærmere avtale. og sikrer menneskerettighetene.
Dommerfullmektig
Tønsberg
tingrett
kun er av juridisk karakter. Jeg er bl.a. fleksibel, positiv,
Vi søker strukturert
tre dyktige fagpersoner
(primært
to rådgivere
med blant annet
pålitelig,
og selvstendig.
Dersom
dette og én seniorrådgiver) til en Fullstendig utlysing,
Ombudsmannen har i dag ca.
nyopprettet
avdeling
ved
ombudsmannens
kontor.
kontaktinformasjon
på:
er av interesse, kan jeg nås på [email protected] /
50 medarbeidere,
og har
www.jobbnorge.no
(ID midt
105225)
kontorer
i Oslo sentrum.
414
77nyopprettede
429. Jeg sender
gjerne ut CV,
vitnemål
Den
NFM-avdelingen
skal
være en pådriver for å forebygge at personer
Se også
ogsom
attester.
er frihetsberøvet blir utsatt for tortur og annen grusom, umenneskelig eller
Søknadsfrist: www.sivilombudsmannen.no.
15.10.2014
nedverdigende behandling eller straff. Avdelingen skal foreta regelmessige besøk til
f.eks. fengsler, politiarrester, psykiatriske institusjoner og barnevernsinstitusjoner, og
rapportere årlig til Stortinget og til FNs underkomité for forebygging (SPT). Det er
ønskelig at medarbeiderne har ulik fagbakgrunn. Ettersom mange av vurderingene som
skal foretas er av juridisk art, tas det sikte på at en eller to av de som ansettes skal være
jurister. Avdelingen vil også knytte til seg ekstern spesialistkompetanse etter behov.
Sivilombudsmannen er utpekt
som nasjonal forebyggende
mekanisme (NFM) i forbindelse
med gjennomføringen av
tilleggsprotokollen til FNs
torturkonvensjon (OPCAT).
Formålet med protokollen er
å forebygge tortur og annen
Saksbehandlerne skal bl.a. bidra til å utvikle metoder og rutiner, planlegge og gjennomgrusom, umenneskelig eller
føre besøk til steder der personer er frihetsberøvet, og utarbeide rapporter i etterkant
nedverdigende behandling
eller straff gjennom regelmessige
av slike besøk. En del reisevirksomhet, spesielt innenlands, må påregnes.
Oslo Havn KF ønsker å styrke Forvaltningsseksjonen
besøk fra et uavhengig organ
Ved Hedmarken tingrett blir det
ledig
stilling
somer
til steder
hvor
mennesker
Kvalifi
med
enkasjonskrav:
juridisk rådgiver innen eiendomsforvaltning
frihetsberøvet.
Besøksordningen
dommerfullmektig,
med
tiltredelse
etter
avtale.
•
høyere
relevant
utdanning
fra
universitet
eller
høyskole,
enten
juridikum/master
i
og utvikling. Eiendomsmassen består av både havne­
er nærmere beskrevet i
rettsvitenskap
høyeretil
utdanning,
arealer
og –skur eller
samtannen
utleierelevant
av bygninger
andre f.eks. innen helse- og sosialfag,
Prop. 56 S (2012–2013) og
samfunnsfag
eller
Nærmere opplysninger ved henvendelse
til admini­
Prop. 159 L (2012–2013).
­formål
i byen. Vi
vilbarnevernsfag
gjerne ha en engasjert jurist med
Juridisk rådgiver eiendom
– Oslo kommune, Oslo Havn KF
Dommerfullmektig
• erfaring
fra fagområder
er relevante
for behandling av personer
som er
strasjonssjef
Marie Christensen eller kst. sorenskriver
noen
års praktisk
erfaringsom
innen
eiendomsforvaltning.
berøvet friheten
Trond Christoffersen på telefon 62 55 06 50.
god muntlig og skriftlig fremstillingsevne
Se• meget
mer info
– og søk på den ledige stillingen via
Søknad med CV og kopi av vitnemål og attester
www.jucan.no.
Stillingen
finnerha:
du enkelt ved
Aktuelle kandidater
bør i tillegg
sendes innen 1. november 2014 til:
erfaring
fra tilsynsvirksomhet
å •søke
på dette
ref nr 2342033375
Hedmarken tingrett, Postboks 4450, 2326 Hamar,
• erfaring fra og interesse for arbeid med menneskerettslige problemstillinger
eller til e-post: [email protected].
og/eller
arbeid
med
sårbare
grupper
Kontaktinfo: Eiendomsdirektør Åsa Kihlander Nes,
• gode
mob
913engelskkunnskaper
40 870
Personlige egenskaper:
• Engasjement, evne til å jobbe strukturert og selvstendig, og gode samarbeidsevner
Ombudsmannen tilbyr:
• et godt arbeidsmiljø med høy faglig standard
jus-Norge
t – magasinet for
Juristkontak
• oversiktlige arbeidsbetingelser
medhele
sommertid
og fleksitid
• lønn etter Statens regulativ etter kvalifikasjoner og erfaring: ltr. 57-66 (rådgiver)
eller ltr. 67-75 (seniorrådgiver)
• medlemskap i Statens pensjonskasse, som innebærer gode lånemuligheter
og gunstig pensjonsordning
• IA-avtale
Neste utgave av Juristkontakt kommer 5. november
Nærm. opplysninger ved sivilombudsmann Arne Fliflet, kontorsjef Eivind Sveum
Brattegard eller administrasjonssjef Solveig Antila på telefon 22 82 85 00.
Annonsefrist 24. oktober
Stillingene ønskes besatt så snart som mulig.
Hvis du ønsker å bli unntatt fra den offentlige søkerlisten,
bes du opplyse om grunnen til det.
Søknadsfrist: 29. september 2013.
Jobbnorge.no
Ring: 918 16 012 eller e-post: [email protected]
Elektronisk søknad foretrekkes via http://www.jobbnorge.no.
Hvis du ikke har
mulighet til dette kan skriftlig søknad sendes Sivilombudsmannen, postboks 3 Sentrum,
0101 Oslo.
Jobbnorge.no
Jobbmarkedet
Nytt om navn
Ansettelser og utnevnelser
Aspaas, Martin, advokatfullmektig, Advokatfirmaet
BA-HR da
Aursland, Tone Kristin, rådgiver, Nærings- og
fiskeridepartementet
Bremstad, Lisbeth Ingeborg Holst,
seniorskattejurist, Skattedirektoratet – Oslo
Brygfjeld, Mari Kjellevold, advokat,
Advokatfirmaet Lund & Co DA
Calti, Melissa Zekiye, førstekonsulent, Oslo
Politidistrikt – Utlendingsseksjonen
Eiesland, Tonje, skattejurist, Skatt Vest – Stavanger
Eikland, Catherine Herceg, senior Legal Manager,
Telenor ASA
Eliassen, Lars, advokatfullmektig, KPMG Law
Advokatfirma AS
Enger, Hilde Vibeke, lagdommer, Frostating
lagmannsrett
Faret, Mårten Brandsnes, advokat, KS Advokatene
Fæste, Tora M. Thorsrud, rådgiver, Forsvarets
Logistikkorganisasjon
Gulbrandsen, Steffen, Førstekonsulent,
Nærings- og fiskeridepartementet
Hagen, Thomas, advokat, Tandbergs Patentkontor
AS
Halvorsen, Marie Fladmoe, rådgiver, Norsk
Pasientskadeerstatning
Karlstrøm, Kjersti Holum, partner, Advokatfirmaet
Steenstrup Stordrange DA
Kasin, Linda Moen, politiadvokat, Telemark
politidistrikt
Kyllingstad, Anne Nygaard, advokatfullmektig,
Advokatfirmaet Campbell & Co AS
Lintvedt, Mona Naomi, seniorrådgiver, Kommunalog moderniseringsdepartementet (KMD)
Malme, Erlend Marius, rådgiver, Oslo
Universitetssykehus HF
Martby, Heidi, seksjonssjef, Namsfogden i
Stavanger
Moen, Erlend Malvik, lagdommer, Frostating
lagmannsrett
Myrset, Elin Brattbakk, advokatfullmektig,
Advokatfirmaet Nicolaisen & Co ANS
Nergård, Jenny Therese, førstekonsulent, NAV
Forvaltning Oppland
Nilsen, Eirik Skogstad, byggesaksbehandler,
Lyngdal kommune
Nilssen, Christine, rådgiver, Kontoret for
voldsoffererstatning
Nordgård, Brage, dommerfullmektig, Jæren tingrett
Nordheim Skår, Ørjan, advokatfullmektig,
Advokatfirmaet Wiersholm AS
Olsen, Jannicke Evjen, politifullmektig, SørTrøndelag politidistrikt
Petterson, Gustav G. Száva, advokatfullmektig,
Protector Forsikring ASA
Ravnevand, Lene Elisabeth, advokatfullmektig,
DNB Bank ASA
Richardsen, Martin Nikolai Ness,
advokatfullmektig, Advokatfirmaet Elden da
Rohr-Torp, Anne, innkjøpssjef, Kartverket
Rosenqvist, Nadja, rettsfullmektig, Trygderetten
Skattem, Siv Aida Rui, advokat, Adnor Advokat AS
Skjong, Karl Erik, juridisk rådgiver, Luftfartstilsynet
Stangeland, Anita, advokatfullmektig,
Advokatfirma Bull Årstad ANS
Stuberg, Cecilie Sethil, advokatfullmektig,
Advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig AS
Sunde, Nora Nøkleby, advokatfullmektig,
Advokatfirmaet Østgård DA
Terjesen, Kjersti Lovise, dommerfullmektig,
Hallingdal tingrett
Thorsnes, Ingrid Egeland, seniorkonsulent,
Universitetet i Oslo, Norsk senter for
menneskerettigheter
Thowsen, Erlend, seksjonssjef, Skatt Vest – Bergen
Tobias, Ane Synnøve Berge, seniorrådgiver,
Kunnskapsdepartementet
Tønsberg, Christian Hagen, advokatfullmektig,
Advokatfirmaet CLP DA
58
Nye medlemmer i Juristforbundet
Aarvik, Kristin Hallsjø, advokatfullmektig,
Advokatfirmaet Wiersholm AS
Borander, Martine, førstekonsulent,
Utlendingsnemnda
Fekete, Eva Theresa, rådgiver, Fylkesmannen i
Vestfold
Felberg-Strømmen, Karl, jurist, Ålesund kommune
Gregersen, Rune, skattejurist, Skatt Vest –
Stavanger
Jensen, Belinda, skattejurist, Skatt Vest – Bergen
Lorentzen, Aleksander, seniorkonsulent,
Universitetet i Oslo, Det juridiske fakultet
Olsen, Oddleif, juridisk seniorrådgiver, Tollregion
Sør-Norge
Rømuld, Ragnhild, seniorskattejurist,
Skattedirektoratet – Oslo
Salahovic, Izeta, rådgiver, NAV Forvaltning
Rogaland Avd Sandnes, Forus og Sauda
Solaiman, Rony, legal counsel, SKAGEN Fondene,
SKAGEN AS
Svendsen, Morten Lier, rådgiver/jurist,
Helsedirektoratet
Tsang, Vincent, fast advokat, Advokatfirmaet
Grette DA
Nye studentmedlemmer i Juristforbundet
Andersen, Elida, Universitetet i Oslo
Andreassen, Ingrid Solstad, Universitetet i Tromsø
Arnesen, Lars Andre Strøm, Universitetet i Oslo
Azimi, Nina, Universitetet i Bergen
Bakke, Jonas Edvard, Universitetet i Bergen
Bendiksen, Jonas Nestvold, Høgskolen i
Lillehammer
Berge, Beate Kathrine, Universitetet i Oslo
Berger, Chartlotte, Universitetet i Oslo
Bergersen, Madeleine, Universitetet i Oslo
Beyene, Andreas, Universitetet i Stavanger
Bjønnes, Andrea, Universitetet i Agder
Bjørnbakken Eide, Anja, Universitetet i Agder
Borge, Markus Setså, Universitetet i Tromsø
Bäckstrøm, Monica, Universitetet i Tromsø
Clem, Inger, Universitetet i Oslo
Clemet von Tetzschner, Jenny, Universitetet i Oslo
Dahl, Clarissa, Universitetet i Oslo
Dahl, Iselin Robsahm, Universitetet i Agder
Dahl, Trine Siri, Universitetet i Agder
Dahlgren, Kristin Elisabeth, Folkeuniversitetet
Midt-Norge
Dalaker, Andreas, Universitetet i Oslo
Dale, Karoline Klareng, Universitetet i Bergen
Dokken-Schjøtt, Cathrine, Universitetet i Tromsø
Dovland, Ingrid Alida, Universitetet i Tromsø
Dworzynska, Paulina, Universitetet i Oslo
Egeland, Heidi Sydnes, Universitetet i Oslo
Eide, Nathaniel S, Universitetet i Oslo
Ellingsen, Kari, Universitetet i Bergen
Fjermeros, Hanne Margrete, Universitetet i Agder
Fog, Karna, Universitetet i Agder
Forus, Eirik, Universitetet i Oslo
Fredriksen, Håkon Plener, Universitetet i Oslo
Frivold, David, Universitetet i Bergen
Gjerlaug, Karin Pauline, Universitetet i Oslo
Gjesteland, Veronica, Universitetet i Bergen
Grande, Hans Magne Jensen, Universitetet i
Tromsø
Gustavsen, Lisa Smørdal, Universitetet i Oslo
Haagensen, Cathinka, Universitetet i Bergen
Hansen, Josefine Ardem, Universitetet i Oslo
Hansen, Maria, Universitetet i Tromsø
Harkestad, Fredrik Arnesen, Universitetet i Bergen
Haugsand, Siri Brækhus, Universitetet i Oslo
Haurdic, Dzenana, Universitetet i Bergen
Helgeneseth, Kine Emilie, Universitetet i Oslo
Hellandsjø, Henriette Kristine, Universitetet i
Bergen
Helle, Pauline, Universitetet i Oslo
Helliesen, Henrik, Universitetet i Oslo
Hertzberg, Ingrid, Universitetet i Oslo
Hertzberg, Johan Nicolai, Universitetet i Oslo
Hjertholm, Sigurd, Høgskolen i Lillehammer
Holm, Andrea Mathilde, Universitetet i Agder
Horne, Odin, Universitetet i Oslo
Hovind, Catharina, Universitetet i Bergen
Inderberg, Maria, Høgskolen i Buskerud
Johansen, Ida, Folkeuniversitetet Midt-Norge
Johnsen, Agnethe, Universitetet i Tromsø
Jonstad, Margrete, Høgskolen i Lillehammer
Kalbekken, Astrid Helena, Universitetet i Bergen
Kampen, Kevin, Universitetet i Bergen
Karlsen, Truls Ove, Universitetet i Oslo
Kaute, Simon, Universitetet i Oslo
Kavli, Stian, Universitetet i Bergen
Khan, Balal Walayat, Høgskolen i Buskerud
Kjøren, Siri, Universitetet i Bergen
Klefstad, Nina Bjørneby, Universitetet i Agder
Klimenko, Oxana, Universitetet i Bergen
Kristoffersen, Elisabeth Ø, Universitetet i Oslo
Kulendran, Heerthana, Universitetet i Oslo
Lamin, Fatma, Universitetet i Bergen
Lange, Martin, Universitetet i Oslo
Langseth, Eivind, Universitetet i Oslo
Larsen, Benjamin, Universitetet i Bergen
Larsen, Ragnhild, Høgskolen i Buskerud
Leiss, Tim, Universitetet i Oslo
Leivestad, Anna-Helen Vindenes, Universitetet i
Bergen
Leth, Håkon, Høgskolen i Buskerud
Leversen, Joakim Langseth, Universitetet i Oslo
Liavaag, Marcus, Universitetet i Oslo
Lie, Aleksander Sofus, Universitetet i Oslo
Lilleby, Hennie Malene Larsen, Høgskolen i
Lillehammer
Lundby, Hanna Kristin, Universitetet i Bergen
Lyseng, Ona Amalie G, Universitetet i Oslo
Marcussen, Mira Christine, Universitetet i Oslo
Markussen, Markus Andreas, Universitetet i
Bergen
Mcpherson, Frida Kristin, Universitetet i Bergen
Moldenæs, Fredrikke, Universitetet i Tromsø
Nicholls, Hanna Kristianne Varberg, Universitetet i
Oslo
Noss Poissant, Erik, Høgskulen i Sogn og Fjordane
Nygaard, Liv Artemis L, Universitetet i Oslo
Onarheim, Elisabeth, Høgskolen i Lillehammer
Pedersen, Aleksander Rygh, Universitetet i Tromsø
Pettersen, Marius, Universitetet i Oslo
Rasathurai, Stephany, Universitetet i Bergen
Reitan, Birgitte, Universitetet i Oslo
Rikheim, Astrid, Universitetet i Oslo
Rivas, Thea Michelle, Universitetet i Oslo
Rolfsen, Regine, Universitetet i Oslo
Runde, Sverre, Universitetet i Oslo
Rød, Fredrik Høsteng, Universitetet i Oslo
Rørstad, Ole Bendik, Universitetet i Oslo
Saugstad, Sverre, Universitetet i Oslo
Seter, Gard Eirik, Universitetet i Oslo
Simeonov, Emilie Lillevik, Universitetet i Oslo
Skjerven, Hanna, Universitetet i Tromsø
Skjetne, Henning, Universitetet i Oslo
Spæren, Solveig, Universitetet i Oslo
Stavrati, Ioanna, Universitetet i Oslo
Sønes, Heidi, Universitetet i Oslo
Sørensen, Øyvind Lund, Universitetet i Oslo
Teigen, Kristine Kjær, Universitetet i Oslo
Torp, Martine, Universitetet i Bergen
Visnes, Julie, Universitetet i Oslo
Gundersen, Thea Sofie Voll, Universitetet i Agder
Westgård, Arne Moss, Universitetet i Oslo
Winger, Natalie, Universitetet i Oslo
Winterstø, Camilla, Universitetet i Oslo
Ødegård, Vilde, Universitetet i Oslo
Øien, Alexander Bjorvatn, Universitetet i Oslo
Østgaard, Tor Martin, Universitetet i Oslo
Årstein, Live, Universitetet i Oslo
Juristkontakt 7 • 2014
Hovedstyret
President:
Curt Andre Lier [email protected]
Visepresident:
Erik Warberg [email protected]
Styremedlemmer valgt av representantskapet:
Trine Standal [email protected]
Christian Zimmermann
[email protected]
Susanne Eliassen (møtende varamedlem)
[email protected]
Styremedlemmer valgt av seksjonene:
Lucie Christensen Berge (Juristforbundet-Privat)
[email protected]
Daniel Furio Fundingsrud (Juristforbundet-Stat)
[email protected]
Frank Grønås (Juristforbundet-Kommune) frank.
[email protected]
Vegard Lauvdahl (Juristforbundet-Student)
[email protected]
Ingjerd Thune (Juristforbundet –
Dommerforeningen) [email protected]
Ansattes representant (observatør):
Michael J. H. Rummelhoff [email protected]
Generalsekretær
Magne Skram Hegerberg [email protected]
Kristian Augusts gate 9
0164 Oslo
Sentralbord: 40 00 24 25
www.juristforbundet.no
Få med deg JuristKongress
JuristKongress er Juristforbundets største møteplass for
medlemmene, spekket med faglig påfyll langs fire ulike spor
og mange muligheter for nettverksbygging med kjente og
ukjente jurister. Arrangeres i Lillestrøm 20.-21. november
2014 i samarbeid med JUS. Les mer på juristkongress.no.
Jobb og karriere
Juristforbundet tilbyr det største karrieretilbudet for
jurister gjennom Juslink (juslink.no), nettverksportalen
for fag og jobb, og Jobbmarkedet (juristforbundet.no) i
Juristkontakt og på forbundets nettsted, det bredeste
utbudet av ledige stillinger for jurister.
Hva bør du tjene?
Hvordan er lønnsutviklingen i din sektor? Hva tjener
de som ligger i øverste sjikt i tilsvarende stilling?
Hva kan du forvente hvis du bytter jobb – innenfor
eller utenfor den sektoren? Sjekk lønnskalkulatoren
på juristforbundet.no (innlogging).
Advokatkontoret
Juristforbundet tilbyr sine medlemmer juridisk
rådgivning og bistand innenfor arbeidsrettslige spørsmål,
dessuten gjennomgang av arbeidsavtalen. Kontakt på
juristforbundet.no eller til [email protected].
Medlemsfordeler
Som medlem har du tilgang til gunstige priser
på en rekke produkter og tjenester. Se oversikt på
juristforbundet.no. For bank og forsikring, ring 04800.
For alle andre medlemsrabatter, ring 21 08 28 08.
Ny stilling eller adresse?
Meld alltid endring av stilling, arbeidssted eller kontaktinformasjon
på juristforbundet.no. Inn- og utmeldinger må skje skriftlig
(reglene finnes på juristforbundet.no). Kontingent kan betales
med avtalegiro eller giroblankett.
Du kan reservere deg mot å få ny stilling nevnt i Juristkontakt,
informasjon på e-post eller informasjon om medlemsfordeler
fra Juristforbundets samarbeidspartnere.
Kluge
Offentligdag
2014
Den 6. november arrangerer Kluge sitt årlige seminar for offentlig sektor på
Litteraturhuset i Oslo. Temaet i år er ”Blå-blå regjering - fargerike reformer?”
Ny regjering. Ny sivilombudsmann. Forslag til nytt anskaffelsesregelverk. Det skjer stadige endringer i offentlig sektor.
Etter ett år med ny regjering setter Kluge fokus på regjeringens
gjennomførte og planlagte reformer når vi arrangerer vårt årlige
storseminar for offentlig sektor.
Sivilombudsmann
Aage T. Falkanger
Statssekretær
Paul Chaffey
Seminaret er en møteplass for alle med interesse for offentlig
sektor, men retter seg særlig mot jurister. I år belyser vi bl.a.
hvilke reformer i offentlig sektor som er gjennomført og planlagt,
og rettslige og politiske skranker og konsekvenser av dette.
Velkommen til seminar på Litteraturhuset, torsdag 6. november
kl. 09.00.
Journalist og forfatter
Jon Hustad
Partner i Kluge
Thomas Naalsund
Partner i Kluge
Gro Aamdal
Påmelding og program - www.kluge.no