Transcript Juristkontakt 9

JURIST
W
W
NR
W
9
.
–
J
2013
U
R
I
47.
S
T
K
ÅRGANG
O
N
T
A
K
T
.
N
K O N TA K T
Tøffere hverdag
På jobb med
namsmannen
Nils Erik Lie om Torgersen // Sjakk-VM
Arbeidsplass Schibsted // Krim fra jusmiljøet
O
Inge Lorange Backer
Loven – hvordan
blir den til?
Boken viser hvordan en lov kommer i
Inge Lorange Backer
Lov og lovgivning
– artikler og foredrag
Hva blir lovgivning brukt til? Vedtas det
for mange lover? Hva er god lovkvalitet og
når er en lov moden for revisjon?
Hvordan skal folkerettslige forpliktelser
gjennomføres i norsk lov? Hvilken rolle
spiller juristene og rettsforskerne i
forberedelsen av nye lover? Dette er blant
spørsmålene som tas opp i denne boken.
stand i Norge. Fra det første initiativet til
loven blir tatt, har lovgivningsprosessen
mange faser: utredning, høring,
proposisjon, stortingsbehandling,
sanksjon og ikraftsetting. Hva skjer i de
ulike fasene? Hvordan skrives en lov?
Dette er blant spørsmålene som tas opp i
boken.
Kr 299,Yngve Bustnesli og Simen Skaar Kristoffersen (red.)
Petroleumsregelverket
Bind I og II
Kr 299,Olav Torvund
Opphavsrett
for begynnere
I dette verket gis leseren for første gang
en samlet oversikt over de ulike rettskildene som er relevante for petroleumsvirksomhet, ledsaget av forfatternes egne
kommentarer. Boken vil være et nyttig
oppslagsverk og henvender seg til jurister,
advokater, dommere, teknisk personell,
økonomer og andre som arbeider med
eller interesserer seg for petroleumsfaget.
Den som skaper et åndsverk har
opphavsrett til verket, står det i
åndsverkloven. Dette kan man si er
opphavsretten i et nøtteskall. Men hva
betyr det for deg som eier, bruker eller
forvalter et verk? Og hva er egentlig et
åndsverk? Boken er en engasjert, praktisk
og oversiktlig innføring i grunnleggende
opphavsrett, skrevet for deg som møter
opphavsrett i studier eller i praksis.
Kr 1499,- per bind
Kr 399,-
Marianne H. Dragsten
Offentlige anskaffelser
Regelverk, praksis og løsninger
Thor Falkanger
Landbruksrett
Regelverket om offentlige anskaffelser er
omfattende. Denne boken gir svar på de
fleste spørsmål som gjennomføringen av
en offentlig anskaffelse reiser, fra oppstart
til gjennomført anskaffelse. Boken vil
være et grunnleggende redskap og
oppslagsverk for alle som arbeider med
offentlige anskaffelser, enten i offentlige
organer eller på leverandørsiden, og for
advokater og andre rådgivere.
Boken handler om de rettsregler som
gjelder for landbruket, både for
jordbruksarealer og utmarksressurser.
Hvordan blir man eier av et landbruksareal, og på hvilken måte og i hvilken grad
er man berettiget eller forpliktet til å
utnytte det? Boken er nyttig for jurister
og andre som er interessert i landbruksrettslige problemstillinger.
Kr 999,-
Kr 499,-
Kjøp bøkene i din lokale bokhandel, eller bruk alternativene under:
8: www.universitetsforlaget.no @: [email protected] (: 45 22 78 65
Innhold
6
6
Sikkerhet på jobb
14
Siden sist
16
Nordisk juristmøte
18
Nils Erik Lie
20
Tidsstyring
22
Corpsus Juris
24
Sjakk
26
Domstolenes budsjett
28
Forvaltningspolitikk
33
Grønne advokater
34
Terje Wold
38
Schibsted-jurister
42
Diskriminering
46
Kari-Grethe Stave
48
Curt A. Lier mener
49
Arbeidslivet
52
Fagartikkel
53
Juss-Buss kommenterer
54
Meninger
61
Stilling ledig
66
Nytt om navn
Sikkerhet
Jurister krever økt
sikkerhet på jobb.
18
Nils Erik Lie
20
Arbeidsvaner
24
Sjakk
42
Krim
Den tidligere førstelagmannen har
gjennomgått Torgersen-saken.
God tidsstyring gir mindre
stress i arbeidshverdagen.
Torstein Bae er sjakk-kommentator
og advokatfullmektig.
Kari-Grethe Stave skriver
krim fra jusmiljøet.
Det var noen seere som fikk med seg
at jeg var jurist, og mente at det måtte rime
med at jeg kunne holde skravla i gang så lenge
Torstein Bae, side 24
!
t
he
y
N
Ditt viktigste juridiske
verktøy har blitt enda bedre.
Oppdaterte
rettskilder
Personlig
verktøy
Presise
søk
Personlig
brukerstøtte
P røv grat
på
is
lovdata.no/marked
Jurister på risikofylte oppdrag
I
denne utgaven har vi vært på jobb
med jurister som ifører seg
vernevester når de er ute på oppdrag.
Namsmannen i Oslo risikerer å møte
både trusler og vold i arbeidshverdagen
og tar sine forholdsregler. Men
juristene forteller at det er store
variasjoner i hva slags sikkerhetstiltak
de ulike namsmannsdistriktene har.
Sivilut­
valget, Politijuristenes under­
gruppe for sivilt ansatte jurister,
jobber nå med å kartlegge dette.
Øverst på agendaen står temaet
sikkerhet på jobb. Ifølge utvalget er
det jurister som går på risikooppdrag
i dag uten for eksempel sikker­
hetsvest, og som til og med går alene
på oppdrag. Kartlegging holder man
også på med i NAV, der man går
gjennom sikkerhetsrutinene etter det
tragiske drapet på en ansatt i høst.
Antallet registrerte trusler er tre­
doblet på tre år. Før jul skal en
arbeidsgruppe levere en rapport om
sikkerhetsutfordringer i etaten.
D
et er mange dilemmaer i disse
diskusjonene. I NAV har det vært
diskutert om man skal sette opp
glassvegger osv, men samtidig ønsker
man ikke å provosere og kanskje øke
aggresjonsnivået. Man kunne også
forestille seg at fullt utstyrt politi eller
vektere overtok namsmannens oppdrag
med for eksempel utkastelser. Men
juristene hos namsmannen legger vekt
på at oppgavene deres skal ha et sivilt
preg. Det er et viktig poeng i diskusjonene
om sikkerhet og handler om tillit og
hvem som er gitt denne typen oppgaver.
Mange av dilemmaene handler også om
personvern. Bjarne Kvam ved Det
juridiske fakultet i Bergen hevder i en
doktorgradsavhandling at Norge har
overtolket EU-direktivet om personvern
og spør om de ansatte i for eksempel
NAV bør ha krav på mer informasjon om
brukerne enn tilfellet er i dag.
S
pørsmålene om sikkerhet på
arbeidsplassen gir diskusjoner om
åpenhet, personvern og «hva slags
samfunn vil vi ha» – men med hendelser
på arbeidsplasser og 22.juli kom­
misjonens rapport som bakteppe.
Sorenskriver Geir Engebretsen i Oslo
tingrett forteller at det i snitt ble
beslaglagt fem kniver hver dag under
terrorrettsaken og hvert år beslaglegges
det farlige gjenstander som blir tatt med
inn i tinghuset. Han er skuffet over at
regjeringen trakk tilbake bevilgningen til
sikkerhetstiltak på tinghuset - det er
bare Høyesterett som nå blir sikret.
Sikkerhet på arbeidsplassen er et
livsviktig tema, og vi setter søkelys på det
over flere sider i denne utgaven. Kom
gjerne med tilbakemeldinger og tips om
temaet. Det opptar mange.
D
ette er årets siste utgave – vi
er tilbake for fullt i januar – og
Juristkontakt benytter derfor anled­
ningen til å ønske deg en riktig god jul
og et godt nytt år!
Ole-Martin Gangnes
redaktør
[email protected]
JURISTKONTAKT
Redaktør
Ole-Martin Gangnes
[email protected]
Journalist
Henrik Pryser Libell
[email protected]
Juristkontakt arbeider
etter r­ edaktørplakaten og
er en del av Fagpressen.
Annonsesjef
Dagfrid Hammersvik
[email protected]
MediaFokus AS
Telefon: 64 95 29 11
Telefaks: 64 95 34 50
Abonnement
Kr 500,- pr. år (9 utgivelser)
Design/layout
Inge Martinsen,
07 Media
[email protected]
Forsidefoto:
Thomas Haugersveen
Utgiver:
Redaksjonen forbeholder seg
retten til å redigere eller
forkorte innlegg.
Teknisk produksjon:
07 Media – 07.no
Tips redaksjonen
[email protected]
mob. 48 24 83 52
For annonser
[email protected]
tlf.: 64 95 29 11
Ved adresseendring
Medlemmer: juristforbundet.no
Andre: [email protected]
Innsendt stoff til neste nummer
må være redaksjonen i hende
innen 6. januar 2014.
Redaksjonen avsluttet
26. november 2013.
Krever økt
sikkerhet
på jobben
Før de skal på oppdrag ­spenner
juristene hos ­namsmannen i Oslo
på seg skudd- og stikk­sikre vester.
Vi ble med Marit Hagen
og Matti A. Lillebø på jobb.
Av Henrik Pryser Libell
Foto: Thomas Haugersveen
6
Juristkontakt 9 • 2013
Juristkontakt 9 • 2013
7
1
2
3
4
1 Matti Lillebø pakker sikkerhetskofferten.
og posisjonerer seg riktig.
To politimenn tar oppstilling utenfor
en dør i underetasjen på et utleiehus.
Den forreste politimannen beskytter
seg bak et skjold. På en adresse har
juristene fra namsmannen måttet be
om bistand fra politiet før en utkastelse.
– Han som skal kastes ut skal ha
kommet med trusler både mot huseier
og naboer og er anklaget for ildspåsettelse, forklarer jurist i Namsfogden i
Oslo, Marit Hagen som har ansvar for
denne utkastelsen.
Leieboeren har barrikadert seg
med sikkerhetslås. Bak døren ropes
ukvemsord og mannen nekter å låse
opp. Låssmed har allerede sjekket
verandadøren, som er låst fra innsiden.
Så politi og namsmann blir nødt til å
gå inn gjennom hoveddøren. Til slutt
kommer politi og namsmann inn, men
leieboeren nekter å forlate leiligheten
frivillig .
8
Juristkontakt 9 • 2013
2 Marit Hagen og Matti Lillebø må tenke sikkerhet når de banker på
3 Namsmannen får bistand fra en politipatrulje.
4 Beboeren nekter å åpne døren.
– Jeg er sterkere enn dere. Dere får
meg ikke ut herfra, sier han.
Han fremsetter trusler mot huseieren, truer med å sette fyr på huset og
påstår at han har en atombombe. Til
slutt blir politiet nødt til å fjerne
mannen
i
håndjern,
mens
Namsmannen skifter ut låsen og gir de
nye nøklene til husverten.
– Det er som regel ikke så dramatisk som dette, forklarer Matti Lillebø.
Ikke desto mindre har både han og
kollega Marit Hagen en skudd- og
knivstikksikker sikkerhetsvest under
jakkene. Ingen av juristene ved
Namsfogden i Oslo går på oppdrag
uten en slik vest. De går heller aldri på
oppdrag alene.
– Men det virker som om det er
store variasjoner i hva slags sikkerhetstiltak de ulike namsmannsdistriktene
har. Vi jobber nå med å kartlegge
dette, forklarer Marit Hagen, som er
medlem Sivilutvalget, Politijuristenes
undergruppe for sivilt ansatte jurister.
De fleste siviljuristene arbeider
hos namsmannen, men noen jobber
også i Kripos, PST, Politidirektoratet
og andre organer. I lys av Politianalysen
er det blåst nytt liv i utvalget, og øverst
på agendaen står temaet sikkerhet på
jobb.
– Vårt minstekrav er at alle embeter har skudd- og stikksikre vester, at
disse er moderne og ikke gått ut på
dato, at alle embeter har en regel om
at juristene går ut to og to sammen og
aldri alene på oppdrag, og at alle skal
ha lik og god tilgang til politiets informasjonssystem om de personene man
møter, slik at man kan foreta en best
mulig risikovurdering i forkant av
oppdraget, sier utvalgsleder Christine
Ask Ottesen til Juristkontakt;
Sikkerhet
Under en utkastelse dokumenteres møbler og eiendeler i boligen.
– Vi vet at det er jurister som går
på jobb i dag uten vest, og til og med
alene på oppdrag. Det må opphøre.
Opplæring
Kravene angår spesielt ansatte jurister
hos namsmannen, som i tillegg til å ta
beslutninger om utkastelser og tvangssalg av biler, selv må gå ut og iverksette
avgjørelsene. Dette kan i blant føre til
konfrontasjoner.
Jurist Maja Kine Holmvik jobber
hos Namsfogden i Trondheim i SørTrøndelag politidistrikt, som er kjent
som et av distriktene som er best på
sikkerhetsrutiner og sikkerhetsutstyr. I
Sør-Trøndelag får ansatte med uteoppdrag trening av en profesjonell instruktør fra politiet i emner som selvforsvar,
det å kunne identifisere symptomer på
rus og kloke grep om hvor man skal stå
når man åpner en dør. I tillegg foretas
en risikovurdering ut i fra politiets
operasjonslogg i forkant av oppdraget,
hvor politiets operasjonssentral konfereres der det oppstår tvil.
– På den måten kvalitetssikres
risikovurderingen av oppdraget som
skal utføres, sier Holmvik.
De siste årene har hun og kolleger
merket at miljøet blant gjengangerne
hos Namsfogden i Trondheim har
hardnet til.
– Vi har for eksempel opplevd at
folk som blir ringt opp på forhånd for
å varsles om utkastelsen har reagert
med trusler. En person sa for eksempel
at «hvis dere kommer, da skyter jeg»,
sier hun.
Hos vedkommende ble det ikke
funnet noen skytevåpen, men det ble
funnet en sverdlignende gjenstand.
– Det viser viktigheten av å ha
gode sikkerhetsrutiner, sier Holmvik.
Det gjelder generelt, men for
namsmannen spesielt.
– Vi oppsøker folk som ofte fra før er
i en vanskelig situasjon. Som regel går
det ut på at noen skal fratas bolig eller
kjøretøy. Det er derfor viktig å være
forberedt. Det kan være at det ikke er
utkastelsen alene som trigger en reaksjon, men sammenfall mellom den og
andre personlig kriser, forteller Holmvik.
Løses siste dag
Dagens andre oppdrag er langt fra like
dramatisk som det første. Vi kommer
til et hybelhus tettpakket med smårom på rundt åtte kvadratmeter og
felles dusj og do på gangen. Huset er
eid av et eiendomsfirma. Utenfor inngangstrappen ligger en parabol og to
rammemadrasser gjennomtrukket av
høstregn.
Juristkontakt 9 • 2013
9
Det er store
variasjoner
i sikkerhetstiltak
Christine Ask
Ottesen
– Hallo, vi kommer fra namsmannen, kan du åpne opp døren, sier
Hagen gjennom hybeldøren.
En ung mann åpner døren. Han
sier høflig at han har ventet dem, men
trodde de kom senere. Nå ruller han
sammen soveposen, stapper skjorten
inn i buksen og tar på seg sandalene
sine. I rommet står en seng, et kjøleskap, en mikrobølgeovn og et lite skap
som alle tilhører utleiefirmaet. Søppel
ligger strødd på gulvet.
– Du får i første omgang ti minutter. Så vil du få anledning til å hente
resten siden, forklarer Hagen og
Lillebø ham.
På de fleste adressene er det som
regel ingen hjemme. Neste adresse er
en slik. Namsmann tar seg derfor inn,
dokumenterer på stedet med bilder,
bytter lås og legger igjen et brev med
forklaringen på beslutning og videre
saksgang.
Forholdsreglene for sikkerheten er
uansett de samme.
– Når vi er ute på bostedene er den
ene av oss «ener», og den andre «toer».
Eneren har ansvar for å føre samtalen.
Toeren har blant annet ansvar for å
10
Juristkontakt 9 • 2013
følge med omgivelsene, om noen viser
tegn til å bli truende, hvor man kan slå
retrett og står gjerne litt til side slik at
man raskt kan ta kontakt for å få hjelp,
forklarer Lillebø, som også er ansvarlig
for sikkerhetsopplæringen hos Nams­
fogden i Oslo.
Sivilt preg
Ingen team reiser ut uten sikkerhetskoffertene med standardutstyr som
førstehjelpsutstyr, lommelykter og
spesialhansker.
Seksjonene
på
namsmannskontoret blir dessuten til
enhver tid varslet om hvor teamene er.
– Inkluderer sikkerhetstreningen
selvforsvar?
– Det og, men primært hvordan vi
skal trekke oss ut og unngå konflikt,
svarer Lillebø.
– Krever dere egen «hotline» til
politiet, slik blant annet parkeringsvakter har?
– Det er blant de tiltakene vi vil
vurdere. I dag ringer vi operasjonssentralen eller 112 hvis det haster.
Generelt sett plikter politiet etter
anmodning å bistå namsmannjuristene ved gjennomføring av ulike
Maja Kine
Holmvik
tvangshandlinger. Dette forutsetter et
godt og fungerende samarbeid, slik at
sikkerheten til den ansatte på uteoppdrag ikke blir tilsidesatt på grunn av
tids- eller ressursmangel fra politiets
side, sier Hagen.
– Men dere krever ikke at politiet
eller vekterne skal overta jobben?
– Nei, disse oppgavene har og bør
ha et sivilt preg. Det er derfor viktig at
man går sivilt. Det handler om tillit og
hvem som er gitt denne typen oppgave, svarer Hagen.
Hun minner om at et lovverk ligger
til grunn for rammene på oppdraget.
– Det er juristene som tar beslutningene og derfor juristene som bør
iverksette tiltak. Det handler også om
fleksibilitet i prosessen av saken. Det
juridiske skjæringspunktet for utkastelsen er når ny lås er satt inn. Dersom
grunnlaget for utkastelsen er misligholdt husleie, kan leieboeren betale
seg a jour på stedet, og beslutningen
om utkastelse må omgjøres. Det skjer
også at det blir fremsatt innsigelser i
forbindelse med selve fullbyrdelsen av
tvangshandlingen, som det må tas
stilling til umiddelbart, sier hun.
Sikkerhet
Ønsker informasjon om utilregnelige brukere
NAV-ledelsen går gjennom
sikkerhetsrutinene etter drapet på en ansatt. Resultatet
kan bli mer informasjonsflyt
om risikopersoner, både fra
politi og internt.
Det legges vekt
på å holde aggresjonsnivået lavt for å unngå
å trigge noe
NAV-juristene kan komme til å be om
mer informasjon fra politiet om
enkeltpersoner som av ulike grunner
representerer en sikkerhetsrisiko.
I 2012 ble det registrert 1261
hendelser av vold og trusler i NAV.
Innen september i år var det allerede
registrert 1004 hendelser i 2013.
– Jeg regner med at vi vil få et klarere bilde av utviklingen når arbeidsgruppen om sikkerhet leverer sin rap-
port 18. desember, sier NAV-jurist
Stein Arne Hammersland.
Han sikter til arbeidsgruppen som
ble nedsatt av NAV etter drapet på en
NAV-ansatt i Oslo tidligere i høst.
Gruppen ble opprettet bare få dager
etter drapet, og deres rapport vil antakelig bli lagt frem for det sentrale
medbestemmelsesapparatet i NAV,
der Hammersland møter som nestleder for Akademikerne NAV.
– Gruppen har vurdert sikkerhetsutfordringer og skal også komme med
forslag til forbedringstiltak, forklarer
Hammersland.
– Det har i tiden etter drapet på
Grorud vært diskutert ulike tiltak,
blant annet glassvegger. Men så vidt
jeg leser diskusjonen så langt, legges
det stor vekt å holde aggresjonsnivået
lavt på hvert NAV-kontor, for å unngå
å trigge noe, sier Hammersland til
Juristkontakt;
– Innredning av lokaler, plassering
av bord og stoler, bevisstgjøring av
hvordan ansatte møter brukerne er
elementer som blir vektlagt for å
unngå å øke eller utløse en eventuell
aggresjon.
Nye fagbøker fra
Gyldendal Juridisk
Benn Folkvord
Utbytte
Lovlige og ulovlige tilpasninger
til skattereglene
Utbytte drøfter grundig hvilke
transaksjoner som omfattes av de
skatte- og selskapsrettslige reglene
om utbytte.
ISBN 9788205403499
Pris 820,-
Anders Thue, Anne Buan
og Kristine Røed Brun
Vera Holmøy, Peter Lødrup,
John Asland
Lov og forskrift om
offentlige anskaffelser
Ekteskapsloven - Bind 1
Med kommentarer
Boken behandler ny praksis og regelverksendringer grundig, og er et praktisk
verktøy for alle som arbeider med
regelverket om offentlige anskaffelser.
ISBN 9788205452718
Med kommentarer
En ajourført kommentarutgave som
dekker bl.a. ektepakter, gjeld,
eierforhold og inngåelse og opphør av
ekteskap.
ISBN 9788205397835
Pris 820,-
Pris 1190,Bestill på www.gyldendal.no, [email protected] eller på tlf 23327661
Bøkene er også tilgjengelige som e-bøker i nettbokhandel
Juristkontakt 9 • 2013
11
Foto: Ann-Kristin Loodtz
Juristforbundet NAV vektlegger at
det største problemet er brukerne
med bakgrunn i en blanding av rus og
psykiatri.
– Krever dere som ansattforeninger
at NAV bør få større tilgang til politiets kunnskap om enkeltpersoner?
– Det kan være en mulighet. NAVledelsen har allerede innledet dialog
med Politidirektøren. Men vi har selv
som organisasjon nok informasjon, i
de fleste tilfeller, til å gjøre en rustet til
å vurdere hvilken sikkerhetsrisiko den
enkelte bruker kan utgjøre. Det må
sørges for at aktuelle saksbehandler får
tilgang til nødvendig informasjon.
– Hvor lenge må man vente på tiltakene?
– Hvert enkelt kontor har sett på
ting umiddelbart. Det er ikke noe å
vente på i det hele tatt. Men rapporten
Noen samtaler
vil det være klokt å ha
minst to personer på
vil se på hva vi kan gjøre felles i etaten.
Noen steder er det tatt mange grep.
Det er viktig at disse grepene blir tatt i
hele etaten, sier Hammersland.
– Blir det slutt på at saksbehandlerne kan snakke alene med brukerne?
– Nei, det tror jeg ikke det blir.
Men det kommer an på informasjonen
man har om den enkelte. Noen samtaler vil det være klokt å ha minst to
personer på.
Ifølge Hammersland har NAVdirektøren vært soleklar på at det ikke
skal være «helsefarlig å jobbe i NAV».
De ansatte er bekymret for utviklingen.
Verneombud i NAV Hordaland, Leni
Huus Hovden, har sagt til NRK at den
økende volden på NAV henger sammen
med en økende vold i samfunnet;
– NAV har blitt en temperatur­
måler.
Tror mindre personvern kan spare liv
Universitetslektor Bjarne
Kvam ved Det juridiske
fakultet i Bergen hevder i en
doktorgradsavhandling at
Norge har overtolket
EU-direktivet om personvern
og tror liv kan bli spart om
forvaltningen får friere
tilgang på person­opplysninger.
– Den store økningen i trusler og
fysiske angrep på NAV-ansatte gjør
det viktig å spørre seg om de ansatte i
NAV bør ha krav på mer informasjon
om brukerne enn tilfellet er i dag.
Det mener forsker Bjarne Kvam,
som i januar disputerer på en avhandling om personopplysningslovgivningen i Norge.
– Det er selvsagt viktig å beskytte
opplysningene betryggende, men man
12
Juristkontakt 9 • 2013
må ikke miste av syne at menneskene
tross alt er viktigst, sier Kvam til
Juristkontakt.
Kvams påstand er at Norge har
«overimplementert» EU-rett på dette
punktet.
– Norsk personvernlovgivning gjør
det på flere punkter vanskeligere å
behandle personopplysninger enn det
EØS-retten tilsier, sier han og viser særlig til EUs personverndirektiv, direktiv
95/46/EF, som ble vedtatt i 1995.
– I Norge har det blitt forstått som
et minimumsdirektiv – altså som en
«minimumsstandard», der statene står
fritt til å vedta strengere regler. Men
EU-domstolen har flere ganger slått
fast at direktivet på de sentrale punkter er et fullharmoniseringsdirektiv, og
at direktivet på sentrale punkter har
direkte virkning i EU-statene, sier han.
– Det betyr at statene som er bundet
av direktivet – slik Norge er gjennom
EØS-loven – ikke har anledning til å gi
opplysningene sterkere beskyttelse enn
direktivet tilsier. Årsaken til at lovgivningen i alle statene skal være den samme, er
at dette skal sikre en god informasjonsflyt.
Når personopplysningsloven på flere
punkter gir et sterkere vern enn direktiv
95/46/EF, er dette altså rettslig sett ikke
tillatt, sier han.
Uforenlige formål
– Men norske myndigheter er vel forpliktet til å verne sensitive personopplysninger?
– En viktig grunnregel fra direktivet
når det gjelder behandling av personopplysninger er at en slik opplysning
kan behandles for det formålet den ble
innsamlet, samt til andre formål som
ikke er uforenlige med det opprinnelige formålet. Men praksis i Norge er at
så å si ethvert annet, nytt formål blitt
oppfattet som et «uforenlig» formål.
Dermed blir informasjonsflyten mer
begrenset enn direktivet tilsier.
Sikkerhet
Likevel ikke penger
til sikring av Oslo tingrett
til et raskt og effektivt kontrollarbeid
som i minst mulig grad forsinker brukerne våre på vei inn i tinghuset. I tillegg må det anskaffes kontrollutstyr og
engasjeres personell som skal stå for
kontrollarbeidet, svarer tingrettslederen.
Hvert år oppstår situasjoner i tinghuset som utfordrer sikkerheten.
– Dette gjelder både i forbindelse
med straffesaker, men også i sivile
tvister med høyt konfliktnivå. Vi har
hvert år mange saker med forhøyet
sikkerhetsnivå, og beslaglegger hvert
år farlige gjenstander som er bragt inn
i tinghuset.
I budsjettforliket på
Stortinget forsvant
midlene.
– Det kom veldig overraskende på oss
at den nye regjeringen trakk tilbake
bevilgningen, sier sorenskriver i Oslo
tingrett
Geir
Engebretsen
til
Juristkontakt.
I forrige utgave skrev Juristkontakt
at den avtroppende Stoltenbergregjeringen foreslo 38 millioner kroner
til sikringstiltak ved Oslo tingrett og
Høyesterett i neste statsbudsjett.
33 millioner var satt av til Oslo
tingrett. Disse millionene er nå fjernet
i det reviderte statsbudsjettet som det
nye stortingsflertallet har blitt enige
om.
– I dag er det ingen kontroll som
effektivt kan fange opp hva besøkende
tar med seg inn i tinghuset. I lys av det
høye konfliktnivået som alltid vil være
tilstede i en rettsbygning, mener vi
dette er risikabelt og uforsvarlig. Det
er langt bedre å være føre var, og forebygge skader på liv og helse, enn å
være etterpåklok, sier Engebretsen.
Han viser til erfaringen fra da retten under terrorsaken i 2012 hadde et
midlertidig sikkerhetstelt foran og bak
tinghuset.
– Her gikk alle gjennom metalldetektor og vesker ble gjennomlyst. I
løpet av disse ti ukene ble det i snitt
beslaglagt fem kniver hver dag.
Flyplasskontroller
Sorenskriveren sier tingretten i Oslo
lenge har snakket med Domstol­
administrasjonen og Justisdeparte­
mentet om behovet for å øke sikker-
I løpet av disse
ti ukene ble det i snitt
beslaglagt fem kniver
hver dag
Sorenskriver Geir Engebretsen.
(Foto: Thomas Haugersveen)
heten, men nå blir den planlagte
ombyggingen av inngangsområdet satt
på vent.
– Vi kan heller ikke sette i gang
prosessen med å innhente anbud fra
leverandører av sikkerhetskontroller
før midler til dette er sikret. Med
andre ord vil situasjonen forbli uendret. Det betyr at hvem som helst
fortsatt kan komme inn i tinghuset
uten å måtte gjennomgå en sikkerhetskontroll. Vi mener det er uheldig,
sier han.
– Hva slags tiltak var planlagt, og
hvorfor koster de så mye?
– Det er nødvendig å bygge om
inngangsområdene i tinghuset for å få
Høyesterett sikres i 2014
•
Høyesterett får 4,7 millioner
kroner til sikringstiltak.
2,3 millioner av midlene er
engangsinvestering i utstyr og
bygningsmessige tilpasninger.
•
Domstoladministrasjonen ba
i år om midler til sikring av
Oslo tingrett, Borgarting
lagmannsrett og Høyesterett
i 2014. I Stoltenberg-regjer­
ingens forslag til statsbudsjett
ble det kun satt av midler til
Oslo tingrett og Høyesterett.
I det endelige budsjettforliket
mellom de borgerlige partiene
er det kun Høyesterett som
får midler.
Juristkontakt 9 • 2013
13
Ønsker økt etterforskningsog påtalesamarbeid mellom
etater og politi
En arbeidsgruppe nedsatt av
Juristforbundet foreslår i en
rapport et økt etterforsknings- og
påtalesamarbeid mellom politiet,
skatteetaten, tollvesenet og NAV.
Hensikten er å bekjempe organisert
økonomisk kriminalitet.
Det mest radikale forslaget i rapporten
fra arbeidsgruppen er at påtalemyndighet og etterforskningskompetanse tildeles de ulike kontrolletatene.
Arbeidsgruppen foreslår også lovfestet adgang til, og at det legges til rette for,
langt større informasjonsutveksling
mellom de ulike kontrolletatene.
Dessuten foreslår arbeidsgruppen at
NAV Kontroll får samme mulighet som
andre kontrolletater til å ilegge straffegebyr som alternativ til videre straffeforfølgning.
Man ønsker også at det etableres
egne stillinger som bistandsjurister fra
kontrolletatene som utplasseres i alle
politiets Økoteam og at holdningsskapende arbeid økes.
Arbeidsgruppen har bestått av
Politijuristene, Skatteetatens Juristfor­
14
Juristkontakt 9 • 2013
ening, Tollvesenets Juristforening og
Juristforeningen i NAV.
Rapporten fra arbeidsgruppen ble i
november overlevert president Curt A.
Lier i Juristforbundet.
– Forslagene i rapporten er spenstige
og spennende og vi støtter dem med ett
forbehold; forslaget om at påtalemyndighet og etterforskningskompetanse tildeles
de ulike kontrolletatene innebærer en del
utfordringer som må konsekvensutredes
nærmere. Vi kan derfor ikke støtte det nå,
sier Lier til Juristkontakt.
Men han sier rapporten og forslagene
peker på et stort samfunnsproblem.
– Organisert økonomisk kriminalitet
er enormt ødeleggende for et samfunn
og det haster med å vurdere ansvars- og
oppgavefordelingen på dette området,
sier Lier.
I rapporten peker arbeidsgruppen på
flere utfordringer ved bekjempelse av
organisert økonomisk kriminalitet, og
skriver:
– En tradisjonell tilnærming har ikke
vært nok. Tiden er inne for å stille spørsmål om hvordan vi løser problemstillinger
på andre måter enn utelukkende å etterlyse mer penger og større bevilgninger.
– I dagens samfunn er det rimelig å
stille spørsmålet om risikoen for å bli tatt
for økonomisk kriminalitet er særlig stor.
Videre er det klart at det er større mulighet for at en av de øvrige kontrolletatene
vil oppdage lovbruddet enn at politiet
gjør det. Det er dessuten en stor mulighet for at politiet av kapasitetshensyn
ikke følger opp saken, selv om et straffbart forhold er avdekket av kontrolletatene, skriver arbeidsgruppen og peker på
at politiet også ofte vil avskjære saker til
å konsentrere seg om det som er lett å
bevise.
En tradisjonell
tilnærming har
ikke vært nok
Prosedyrekonkurranse
i Tromsø
Det var jevnt mellom finale­lagene bestående
av Simen Nicolaysen / Harald Trosdahl og
Tora Ellingsen / Line Isabell Sivertsen, men
Nicolaysen og Trosdahl gikk av med seieren til
slutt.
Simen Nicolaysen og Harald Trosdahl
stod igjen som vinnere da ELSA Tromsø
i november avholdte finale i prosedyre
for jusstudenter ved UiT Norges
Arktiske Universitet. De to vinnerne
representerte ankemotpart i saken som
omhandlet en tomtefesteavtales forhold
til EMK.
Ankende part ble representert av
Tora Ellingsen og Line Isabell
Sivertsen. Etter en jevn kamp gikk
Nicolaysen og Trosdahl av med seieren.
Harald Trosdahl ble også kåret til den
beste enkeltprosederende i konkurransen.
Et panel bestående av fem dommere
bedømte prestasjonene til de to lagene:
Det var høyesterettsdommer Jens Edvin
Skoghøy, førstelagmann Arild O. Eidesen,
dekan Trude Haugli, professor Gunnar
Eriksen og førsteamanuensis Susann
Skogvang. Faktum i saken ble levert av
Advokatfirmaet Hjort.
Gatejuristen samarbeider
med Lillehammer-studenter
Juristkontakt for bare
noen tiår siden ...
Juristkontakt for 40 år siden
«Det innebærer en belastning i forholdet
mellom myndigheter og borgere når
straffetruende handlinger oppfattes som lite
eller ikke klanderverdige.»
(Politiembetsmennenes Landsforening advarer
mot å straffesanksjonere manglende bruk av
bilbelte)
Juristkontakt for 30 år siden
«Straffeprosessloven var forutsetningsvis
beregnet satt i kraft 1/1-1984. Senere ble det
sagt 1984. Da justisministeren nylig besvarte
spørsmål i Stortinget ble det nevnt at den var
tenkt satt i kraft 1/1-1985. Før den tid
kommer derfor ikrafttredelsen ikke.»
Gatejuristen planlegger oppstart
av gratis oppsøkende rettshjelp på
Lillehammer og vil i samarbeid
med jusstudenter ved Høgskolen
på Lillehammer utvikle en rettshjelpsgruppe bestående av
frivillige jusstudenter.
Gratis rettshjelp til folk med rusproblemer er på vei til Lillehammer. I november hadde Gatejuristen og Jussforeningen
(studentforeningen for jusstudentene
ved HiL) sitt første samarbeidsmøte.
På møtet deltok leder i Jussforeningen
Linn Martine S. Bjørseth, nestleder i
Jussforeningen Håkon Christoffersen og
Vetle Vincent Wilhelmsen Seljestad. Fra
Gatejuristen deltok leder Cathrine
Moksness
og
prosjektmedarbeider
Tamar Thorud.
– Jusstudentene ved Høgskolen har
lenge hatt et ønske om å kunne få praktisk erfaring med juridisk arbeid, men et
slikt prosjekt er krevende. Gatejuristen
har erfaring og kompetanse med å organisere og kvalitetssikre frivillig rettshjelpsarbeid og kan tilby Jussforeningen
nødvendig rammeverk og oppfølging,
heter det fra Gatejuristen.
Rettshjelpsgruppen skal delta både
på saksmottak og i saksbehandling.
Første fase i samarbeidet vil bestå av å
utvikle et pilotprosjekt. Erfaringene fra
arbeidet med pilotprosjektet vil danne
grunnlag for en videreutvikling av samarbeidet.
Gatejuristen har nå virksomhet i
Oslo, Tromsø, Bergen, Trondheim,
Kristiansand, Stavanger, Tønsberg og
Hamar. Gatejuristen startet opp i Oslo i
2004, og har i løpet av disse årene tatt
imot over 2500 klienter og behandlet vel
5300 saker.
(Riksadvokat Magnar Flornes om ikrafttredelse av
ny straffeprosesslov og praktiske problemer)
Juristkontakt for 20 år siden
«Nå ut på nyåret får jeg kanskje mer tid og
overskudd til å spille litt trekkspill igjen, og å
være sammen med familie og venner.»
(Jens Evensen går av som dommer ved Den
internasjonale domstolen i Haag)
Juristkontakt for 10 årsiden
«Fra nyttår overtar staten barnevernet i
fylkeskommunene. Bakgrunnen for
omorganiseringen er ifølge departementet
at kvaliteten på fylkesnivå er av svært
varierende kvalitet.»
(Det skal nå sikres god kvalitet i alle ledd)
180x33 annonse_Layout 1 05.01.11 09.55 Side 1
V I O V E R S E T T E R J U R I D I S K E D O K U M E N T E R F O R J U S T I S D E PA R T E M E N T E T, O V E R
100 ADVOKATKONTORER, RETTSINSTANSER OG POLITIDISTRIKT OVER HELE LANDET.
VI TILBYR OGSÅ TOLK ETJENES TER TI L OV ER 9 0 S PRÅ K .
Tlf: 22 47 44 00, E-post: [email protected], www.amesto.no
Translations
Juristkontakt 9 • 2013
15
Inviterer til nordisk juristmøte
I august 2014 er Oslo vertsby for
tusen skandinaviske jurister
under de nordiske juristmøter.
– Programmet gir spesialistene
en god mulighet til å orientere
seg i bredden og vi tror
debattene vil sette dagsorden,
sier Inge Lorange Backer.
– Vi regner med omkring tusen deltakere, sier Inge Lorange Backer, tidligere ekspedisjonssjef i Lovavdelingen
og professor ved UiO.
Han leder den norske lokalavdelingen og er begeistret over bredden i
Oslo-møtet, med over 25 forskjellige
emner innen områder som strafferett,
prosess, forretningsjus, arbeidsrett,
konstitusjonell rett og miljørett. På de
nordiske juristmøtene møtes dommere,
advokater, forvaltningsjurister, forretningsjurister, rettsforskere og påtalemyndighet fra alle de nordiske landene.
Møtene har vært arrangert hvert tredje
år siden 1872, og går på rundgang blant
de nordiske hovedstedene.
21. og 22. august 2014 er det Oslos
tur.
– Dette er en uvurderlig mulighet
for nettverksbygging og en viktig
arena for nordisk rettsdialog, sier
Lorange Backer.
Han tror debattene under møtet
vil sette dagsorden, og peker blant
annet på debatt mellom fremtredende
nordiske jurister om tilregnelighet
som straffbarhetsvilkår, bare uker før
Rieber-Mohns utilregnelighetsutvalg
avgir sin innstilling om spørsmålet.
Detter er noe av det som står på
programmet i august neste år:
16
Juristkontakt 9 • 2013
– Vi tror debattene vil sette dagsorden, sier Inge Lorange Backer, leder for den
norske lokalavdelingen av de nordiske juristmøter. (Foto: Stig Weston)
• Foredrag av professor Fredrik
Sejersted om Grunnlovens funksjon i de nordiske land.
• Hvordan skal selskaper styres for å
unngå korrupsjon? Økokrim-sjef
Trond Eirik Schea er hovedinnleder under debatten.
• Næringsliv og menneskerettigheter ved advokat Carine Smith
Ihenacho.
• Det privatrettslige forbrukervernet på finansområdet etter
Røeggen- og Lognviksakene ved
stipendiat Marte Eidsand Kjørven.
• Hvor langt bør psykiske lidelser
hos gjerningsmannen medføre
straffrihet? Sveriges chefsrådman
Stefan Reimer innleder og professor Aslak Syse kommenterer.
• Debatt om åpenhet og trygghet i
de nordiske samfunn etter terror.
Debattleder er Georg Fr. RieberMohn, PST-sjef Benedicte
Bjørnland er referent og i panelet
sitter fremtredende nordiske
jurister
• Advokat Caspar Herler (Finland)
og Sametingets tidligere visepresident Laila Susanne Vars innleder
til debatt om hvordan rettsreglene
for mineralutvinning ivaretar hensyn til næringsutvikling, miljøvern
og urfolk.
• Kulturminnevern reiser viktige
spørsmål i forhold til grunneierog utbyggingsinteresser og riksantikvar Jørn Holme innleder til
debatt.
• Norge har vært kritisert for
utstrakt bruk av varetektsfengsling. Seksjonsemnet Når bør man
varetektsfengsle? vil gi et nordisk
perspektiv på dette.
• Rettsspørsmål ved bruk av IKT
berører alle. Den danske ombudsmann Jørgen Steen Sørensen
«Borgeren og digitalisert forvaltning – hvor går vi?», og den svenske professor og datarettslige
eksperten Cecilia Magnusson
Sjöberg er med på å gi svar.
– regnskap og skatt
En praktisk håndbok
Bokens tredje utgave er oppdatert i henhold til Norsk RegnskapsStandard 6 Pensjonskostnader pr. november 2007. Metodikken for å
fastsette forutsetningene er oppdatert i henhold til NRS(V) Veiledning Pensjonsforutsetninger pr. januar 2008. Det er regnet på et nytt
eksempel, og både beregningen fra aktuar og noten er oppdatert med
de to likestilte tilnærmingsmetodene for å regne arbeidsgiveravgift.
Det endrede regelverket for kollektive livrenteavtaler er innarbeidet.
Oppdateringen er utarbeidet av statsautorisert revisor Sissel Krossøy
(PricewaterhouseCoopers), aktuar Gunn Albertsen (Storebrand
Pensjonstjenester) samt advokatene Peter Hammerich og
Klaus Henrik Wiese-Hansen (BA-HR).
Pensjonsordninger
– regnskap og skatt
Skattefri omdanning
En praktisk håndbok
Orecusae si doluptatum idesti omnimus aeptur, aut
idene con conseque ea corrum autatiis ipsam,
temoluptatem ut explab inum, consectur re vitatum quidunt et dolorerrum quiae alis elenduntur,
voluptat reicit, quiae venimincipic tesequo moluptium imolupt atissi arunt et ut eumquasim fuga.
Ment voluptas que premporum labo. Dolenis es
esti comnis idebis de sequis volorrunt, tori quassed
magnamus, temque nos ere labor acero omnient
maximi, elecus none cum que pa aces doles quate
verum venis mod quas que sam, offic tem rerspic
tatquam, untiam volorepe pe elit eum ellaudi
ctaecer roritiis ernatium que nus.
Kr 360,–
En praktisk håndbok
Pensjonsordninger – regnskap og skatt er et samarbeidsprosjekt
mellom Den norske Revisorforening og Den Norske Aktuarforening.
Medlem i
Revisorforeningen:
Skattefri omdanning
Pensjonsordninger – regnskap og skatt
Kr 355,–
Skattefri omdanning
Kr 180,–
Ikke-medlem:
ISBN: 978-82-7082-xxx-x
y(7II2H0*SMNNKR(
Kr 260,–
Årsoppgjørsfacta
Pensjonsordninger – regnskap og skatt
Skattefri omdanning
Årsoppgjørsfacta omtaler de viktigste regnskapsog skattereglene som du behøver å være kjent med
i forbindelse med årsoppgjøret. Utgivelsesdato i 2014
er 16. januar.
Boken omtaler de mest aktuelle pensjonsordninger
i Norge samt regnskapsmessig og skattemessig
behandling av disse. Fjerde utgave: August 2013.
Boken behandler praktiske spørsmål som oppstår ved
skattefri omdanning og skattemyndighetenes praksis
belyses. Kombinert trykt utgave og eBok.
Revisors eHåndbok 2014
À jour januar og september
En lisens til elektronisk bok (PDF) følger med den trykte boken.
* trykt på 2. omslagsside
5. utgave
Kr 990,–
ifrs på norsk
ifrs på norsk
Forskrift om internasjonale regnskapsstandarder
Forskrift om internasjonale regnskapsstandarder
Boken presenterer de internasjonale regnskapsstandardene (IFRS) på norsk. Standardsamlingen
er basert på IFRS-forskriften med vedlegg. Bokens del 2 gjengir forordninger som er ventet, men
som ennå ikke er tillagt IFRS-forskriften. Del 3 gir en innføring i når og hvordan IFRS kan anvendes
av norske foretak i konsern- og selskapsregnskapene, og gjengir norsk regelverk som gjelder i tillegg
til IFRS-reglene, inkludert regelverket for forenklet IFRS.
IFRS er relevant for børsnoterte foretak og foretak med utenlandske investorer og andre regnskapsbrukere som ønsker IFRS-rapportering. Norske foretak som benytter norsk god regnskapsskikk kan
også bli berørt av IFRS-reglene. De norske regnskapsstandardene er påvirket av IFRS og har flere
henvisninger som forutsetter tilgang til IFRS-standardene. Dette gjelder for eksempel NRS 15A om
aksjebasert betaling, NRS 6A om pensjon og NRS(V) om anvendelse av IFRS-løsninger innenfor god
regnskapsskikk.
11. utgave
Kr 825,–
ifrs på norsk
lovgivningen
2014
aksje
2013
2013
Logg inn med din eKode* på www.revisorforeningen.no
Velg Bøker og tidsskrifter og eBøker
Les brukeravtalen*
Når du aksepterer brukeravtalen, er du innlogget og kan lese
og/eller lagre PDF-filen.
Kr 360,–
er Paal Braanaas
er ansvarlig for
en.
Revisors
Håndbok
Revisors Håndbok 2014
2013-utgaven er oppdatert per 1. mars 2013.
Forskrift om internasjonale regnskapsstandarder
ISBN 978-82-7082-316-1
ISBN: 978-82-7082-310-9
y(7II2H0*SMNLQL(
2013
Revisors Håndbok 2014
IFRS på norsk
En samling av de viktigste lover, forskrifter, regler
m.m. som gjelder for revisjon og regnskap. Kombinert trykt utgave og eBok. Kommer januar 2014.
De konsoliderte internasjonale regnskapsstandardene
er oppdatert pr. 12. september 2013 med blant annet
nye IFRS 10, 11, 12 og 13. Kombinert trykt utgave og
eBok.
Norwegian Company Legislation
ion
Norwegian Accounting
g Act
untin
Norwegian Acco
Accounting
Act
Act
Norwegian VAT Act
Kr 380,–
NorwegiAN
VAT Act
Regnskapsmessig behandling innenfor GRS, IFRS og IFRS SME
y(7II2H0*SMNLTM(
2-312-3
ISBN: 978-82-708
y(7II2H0*SMNLMN(
Norwegian Bookkeeping Legislation
Norwegian Accounting Act
Norwegian Company Legislation
other Norwegian acts in english translation / Andre lover i engelsk
oversettelse:
ISBN 978-82-7082-320-8
Arne Bjørnstadjordet
Reidar Jensen
Bart Kamp
revisorforeningen.no
y(7II2H0*SMNLLQ(
y(7II2H0*SMNMKS(
revisorforeningen.no
Norwegian Company Legislation
Norwegian accounting act
Norwegian VaT act
10th edition / 10. utgave
ISBN: 978-82-7082-311-6
y(7II2H0*SMNNKR(
Bookkeeping
Legislation
revisorforeningen.no
Kr 675,–
revisorforeningen.no
Bhilland endita vit faccabo.
Itatiate noneceperit fugiti bea
tium dicaeptatum reruptatio.
Loreseq uissunt mo optur? Qui
ut quis saesequ idestiam dis es
dolum sendi iumquam, te cor
rumende veriostorrum fugia
tum commo magnimpeles min
vendit et alis ipsanima que
doloruntur suntiis essecus, test
ut iuntionsed modiore sunt qui
alit alit facerrum re officitate
odistium repudant omnimus
net occabor simenihit lacepe et
quaerum eum sam verions
equiae pratur a vit in por ari
busa nissum duciate prem eve
lia id et accus eos se et aut
volorum non nobis aut ipsape
liquae elis doluptaque nonecte
mporum quianiendae exerspero
esti sitatem quibusam commo
lupis eosam nis inulparibus
sam quamus denima corerer
uptatin rem hari aut fugiat od
molupta turesed quamet endio.
Dicitem eatusdae repedia ssun
tis aliquodissi quam aut et
faceatem et exeruntota natur.
finansielle instrumenter
8. utgave
Bokføringsloven
Norwegian Bookkeeping Legislation
Norwegian VAT Act
Bokføringsloven
Norwegian Company Legislation
er en engelsk oversettelse
av
de norske aksjelovene
• lov av 13. juni 1997
nr. 44 om aksjeselskaper
• lov av 13. juni 1997
nr. 45 om allmennaksjese
lskaper
Boken er to produkter
i ett: trykt bok og elektronisk
(PDF).
Denne utgaven er oppdatert
pr. 1. januar 2012. Ytterligere
oppdatering
av eBoken kan bli gjort
ved endringer som skjer
rening.
etter utgivelsen.
norske Revisorfo
Norwegian Company Legislation
lov av
ble oversatt i 1997 av
oversettelse av
Norwegian Bookkeeping
Legislation
is an english translation of the
Inter-Set
revidert i 2000 av statsautorisert
og
r i ett:
g Act er en engelsk
translatør Douglas Ferguson,
er to produkte
Norwegian Bookkeeping Allegro
act of 19
Norwegian Accountin
Språktjenester. Senere
ap m.v. Boken
ASNovember 2004, the regulation
endringer er gjort av Den
t pr.
nr. 56 om årsregnsk
norske
Revisorforening
of 1 December
2004
and the Statements on good Bookkeeping Practice
17. juli 1998
utgaven er oppdater
og Douglas Ferguson,
Allegro AS Språktjenester.
sk (PDF). Denne
bli gjort
trykt bok og elektroni
issued by the Bookkeeping Standards Board. it is a combined printedav eBoken kan
e oppdatering
1. juli 2011. Ytterliger
electronic book. This edition is updated as per 1 January 2012.
Act is an english translation of Act no.
58 Norwegian
of
other
utgivelsen. Norwegian VAT norske
acts in english translation
r som skjer etter
av Den
/ Andre
er gjort
lover i engelsk
ved endringe
additional
updating
of the eBook may take place in the event of postJune 2009 relating to value added tax (the VAT Act),
in force
inger 19
oversettelse:
og senere oppdater
lsen
Oversette
publishing amendments.
from 1 January 2010.
Revisorforening.
This is a combined printed-electronic book, updated
as per Bookkeeping
Norwegian
Legislation
lover i engelsk
/ Andre
n July
Norwegian Bookkeeping Legislation was translated in 2005 by
2011. Additional updating of the eBook mayNorwegian
take place Accounting
translatio1
Act
n Acts in English
Other Norwegia
Douglas Ferguson and Diana Killi, government authorised Translators,
in the event of post-publishing amendments.
Norwegian VAT Act
oversettelse:
allegro aS. Later amendments have been made by Douglas Ferguson.
The translation has been done by Douglas Ferguson and Diana
Killi, government Authorised Translators, Allegro AS Språktjenester.
n
ing Legislatio
Norwegian Bookkeep
Legislation
ISBN 978-82-7082-319
Norwegian Company
Norwegian
Bookkeeping Legislation
er en engelsk oversettelse av
Norwegian VAT Act er en engelsk oversettelse av lov av 19. juni 2009
-2
Act
Norwegian VAT
den norske bokføringsloven av 19. november 2004, bokføringsfornr. 58 om merverdiavgift (merverdiavgiftsloven), som trådte i kraft
skriften av 1. desember 2004 og Bokføringslovutvalgets uttalelser
1. januar 2010.
om god bokføringsskikk. Boken er to produkter i ett: trykt bok og
Boken er to produkter i ett: trykt bok og elektronisk (PDF), og
th edition / 9. utgave
9
elektronisk (PDF). Denne utgaven er oppdatert pr. 1. januar 2012.
denne utgaven er oppdatert pr. 1. juli 2011. Ytterligere oppdatering
Ytterligere oppdatering av eBoken kan bli gjort ved endringer som
av eBoken kan bli gjort ved endringer som skjer etter utgivelsen.
skjer etter utgivelsen.
Norwegian VAT Act er oversatt av statsautoriserte translatører
Douglas Ferguson og Diana Killi, Allegro AS Språktjenester.
Norwegian Bookkeeping Legislation ble oversatt i 2005 av statsautoriserte translatører Douglas Ferguson og Diana Killi, Allegro AS. Senere
other Norwegian Acts in english translation / Andre lover i engelsk
endringer er gjort av Douglas Ferguson.
oversettelse:
Norwegian Bookkeeping Legislation
Act no. 56
translation of
g Act is an English
It is a combined
Norwegian Accountin
accounts etc.
relating to annual
per 1 July 2011.
of 17 July 1998
is updated as
book. This edition
in the
printed-electronic
may take place
of the eBook
Additional updating
nts.
lishing amendme
done by Den
event of post-pub
nts have been
n and later amendme
The translatio
Company
Legislation
NorwegiaN
Norwegian Company Legislat
Norwegian Company Legislation
is an english translation
of the two
Norwegian Companies
acts:
• Act no. 44 of 13 June
1997 relating to limited
liability companies
• Act no. 45 of 13 June
1997 relating to public
limited liability companies
It is a combined printed-electro
nic book. This edition is
updated as per
1 January 2012. Additional
updating of the eBook
may take place in the
event of post-publishing
amendments.
Norwegian Company Legislation
was translated in 1997
by Inter-Set
and revised in 2000 by
Douglas Ferguson, Government
Authorised
Translator, Allegro AS
Språktjenester. Later amendments
have been
made by Den norske Revisorforening
and Douglas Ferguson,
Allegro AS Språktjenester
.
NorwegiaN
Aksjelovgivningen
Boken gir en oversikt over hovedelementene i
aksjelovgivningen av 13. juni 1997. Ellevte utgave er
ajourført med lovendringer pr. 1. juli 2013. Kombinert
trykt utgave og eBok.
NORWEGIAN
med lovendringer
elskaper er det vesentlige
orhold, avholdelse av
apets organisering.
Børge Busvold
Pensjonsordninger
Abonnementsprisen
for den årlige
utgaven av
Årsoppgjørsfacta er:
aksjelovgivningen
n oversikt over
ningen av 13. juni 1997.
resentere endringene i
1976. Boken er rettet opp
som har vært underveis.
bøker og tidsskrifter fra
Hans Robert Schwencke Børre Skisland
Bokføringsloven
Finansielle instrumenter
Engelske oversettelser av norske lover
En praktisk veiledning i bokføringsreglene med
konkrete eksempler og gjengivelse av lov, forskrift
og uttalelser om god bokføringsskikk. Kombinert
trykt utgave og eBok. Åttende utgave: November 2013.
Boken omhandler regnskapsmessig behandling av
finansielle instrumenter innenfor de tre regnskapsspråkene GRS, IFRS og IFRS SME. Boken er skrevet av
en forfattergruppe fra fagavdelingen i BDO: Arne
Bjørnstadjordet, Reidar Jensen, Bart Kamp, Hans
Robert Schwencke og Børre Skisland. Januar 2013.
Bokføringsreglene (Bookkeeping Legislation) kr 500,–
Merverdiavgiftsloven (VAT Act) kr 410,–
Regnskapsloven (Accounting Act) kr 390,–
Aksjelovene (Company Legislation) kr 550,–
Bestill og se flere bøker på revisorforeningen.no
Med trykt utgave følger en lisens til tittelens eBok.
Alle priser er ekskl. frakt, eksp.omk. og mva.
Tidligere førstelagmann Nils Erik Lie
– Domfellelsen av Fasting
Torgersen åpenbart gal
Tidligere førstelagmann
i Borgarting lagmannsrett
Nils Erik Lie stiller seg
­uforstående til at Torgersensaken ikke har blitt gjenopptatt. – Det sitter langt inne
å erkjenne feil, og særlig
i påtalemyndigheten,
sier han.
Av Ole-Martin Gangnes
«Jeg har aldri tidligere sett noen grunn
til å tvile på at han i sin tid ble dømt
med rette. Gjennomgangen av de sentrale dokumentene i saken har imidlertid hatt som konsekvens at jeg er
blitt sterkt uroet over det som har
skjedd», skriver Nils Erik Lie i en kronikk i denne utgaven av Juristkontakt.
I kronikken gjentar han konklusjonen fra en 34 siders rapport han har
laget om saken;
«Domfellelsen i 1958 var åpenbart gal,
og jeg stiller meg uforstående til at
saken ikke ble gjenopptatt da gjenopptakelseskommisjonen behandlet
den i 2006, ut fra det samlete materialet som forelå da», skriver han.
Fredrik Fasting Torgersen ble i
1958 dømt for drap under særdeles
skjerpende omstendigheter og dømt
til fengsel på livstid og ti års sikring.
Han har siden pågripelsen bedyret sin
uskyld og forsøkt å få saken gjenopptatt en rekke ganger. Alle begjæringer
om gjenopptakelse er avslått.
18
Juristkontakt 9 • 2013
– Det juridiske establishment har problemer med å innrømme feil,
sier Nils Erik Lie. (Foto: Thomas Haugersveen)
Lagrettens begrunnelse
Sentralt under den sakkyndige delen av
bevisførselen i 1958 sto tannbittbeviset, barnålbeviset og avføringsbeviset.
Nils Erik Lie oppsummerer bevisbildet slik: Ingen av de tekniske bevisene feller Torgersen.
Og om øyevitneforklaringene sier
han at de lider av svakheter som innebærer at det ikke kan legges vekt av
betydning på dem.
– Da er det ikke tilstrekkelig bevis
igjen i saken til å felle Torgersen.
Han mener det ikke kan være tvil
om at de sakkyndiges forklaringer veide
svært tungt for lagrettens avgjørelse i
1958.
– At lagrettens kjennelse ikke er
begrunnet, og at det ikke foreligger
noe referat fra forhandlingene, gir ikke
grunnlag for tvil om at de sakkyndige
konklusjonene var helt vesentlig for
lagrettens svar på skyldspørsmålet.
Lie mener at det er en stor svakhet i kommisjonens avgjørelse at den for hvert enkelt av de bevisene
som er gjennomgått, konstaterer at det er uvisst
hvilken vekt lagretten har lagt på det, og at det er det
samlete bevisbildet som er avgjørende.
– Gjenopptakelseskommisjonen sier at man ikke
vet hva lagretten la vekt på den gang. Det er tøv. Det
er ingen tvil om at de sakkyndiges uttalelser – særlig
uttalelsene om tannbittbeviset – ble tillagt avgjørende vekt.
– Referatene fra saken i Aften­posten gir et levende
bilde av inntrykket de sakkyndige gjorde på lagretten.
Det er ingen tvil om hva som satt igjen. Det stemmer
ikke, som man kan får inntrykk av, at det er et stort og
komplisert bevisbilde i saken.
Angrep på systemet
– Hvorfor er Torgersen-saken så kontroversiell i jusmiljøet?
– Det juridiske establishment har problemer med å
innrømme feil. Det sitter langt inne å erkjenne feil,
særlig hos påtalemyndigheten i denne saken. Man har
gått i skyttergropa. Man føler det nok som et angrep på
selve systemet, og da går man intuitivt i forsvarsposisjon.
Men det finnes ikke et hundre prosent rettssikkert system. Derfor må vi ha et åpent sinn og erkjenne at det
kan gjøres feil. I Torgersen-saken har man bare satt
merkelappen «spekulativt» på alt man ikke har likt.
Nils Erik Lie har også involvert seg i asylsaker, og
mener å se noe av samme kultur også der.
– Jeg har sett en del håndtering av saker som er
bekymringsfull, men også der opplever jeg at det er
en del av de samme holdningene når det gjelder å
innrømme feil.
– Men med så sikre sakkyndige; hadde ikke
Torgersen blitt dømt i dag også?
– Nei, det er jeg ganske sikker på at han ikke
hadde blitt. Dagens holdning til sakkyndighet er en
annen. Respekten er ikke like stor og forsvareren
hadde krysseksaminert på en måte som ville vist alle
svakhetene ved de sakkyndiges vitnemål.
Lie sammenlikner etterforskningen i Torgersensaken med Liland-saken og Fritz Moen-saken.
– Etterforskningen går ikke bredt nok ut og man
gjør i stedet alt man kan for å bekrefte at det sporet
man har lagt seg i er det riktige. Men som jurist må
man forholde seg til om bevisene holder eller ikke,
sier Nils Erik Lie.
Torgersen-saken
• Kriminalsak som gjelder drapet på 16 år gamle
Rigmor Johnsen i Oslo i 1957
• I 1958 ble Fredrik Fasting Torgersen dømt for
drapet. Han sonet 16 og et halvt år av straffen,
og ble løslatt i 1974. Torgersen hevder å være
uskyldig dømt, og har begjært saken gjenopptatt en rekke ganger.
Nils Erik Lie
• Førstelagmann i Borgarting lagmannsrett
1996–2010
• Har arbeidet som dommerfullmektig, advokat
og dommer. I dag pensjonist.
15. desember
a
r
f
I salg
Leste du om rettstegner Harald Nygård i
forrige nummer? Sammen med journalist
Anders Giæver har han skrevet boken
Øyenvitnet – fra Hadelandsdrapene til 22. juli.
Tilgjengelig i bokhandelen fra 15. desember
eller kan kjøpes på vegaforlag.no.
Les Nils Erik Lies kronikk, side 54.
Tlf.: 21 09 04 10
[email protected]
Juristkontakt 9 • 2013
19
Gode arbeidsvaner
senker stressnivået
– Det sies at vi bruker seks uker av året på å lete etter ting, så bare det å ha god orden sparer en for mye, sier advokat
Lisbet Natland (Foto: Thomas Haugersveen)
I mars skrev Juristkontakt
om jurister som kurses
i tidsstyring, noe som blant
annet kan bidra til senke
stressnivået. Lisbet Natland
og Astrid Teigaas deler
sine erfaringer.
Av Ole-Martin Gangnes
20
Juristkontakt 9 • 2013
Mange jurister i privat sektor har i år
gått kurs i effektiv tidsstyring i regi av
Juristforbundet-Privat, der tanken er å
bidra til god balanse mellom jobb og
fritid. Kursholder Willy Ljøsne fra selskapet Leadership Management har
ledet flere grupper gjennom kursopplegget, som skal være en slags hjelp til
selvhjelp for å jobbe smartere og få
bedre kontroll på egen arbeidshverdag. Beskrivelsen av kursopplegget er
da også «program for bedret personlig
kvalitet ved å jobbe enklere, lettere og
smartere – og å frigjøre tid»
– Formålet er å etablere gode
arbeidsvaner, sier Willy Ljøsne.
– Det er ikke noe mystisk ved det å
organisere seg selv på en god måte. Men
det hjelper ikke å bare tenke at man skal
bli bedre på dette når man får litt bedre
tid. For å få i gang en endringsprosess er
det helt nødvendig at man setter i gang
konkrete tiltak. Det gjelder både organisering, planlegging og lønnsomhetstenkning. Og ikke minst å jobbe og
fokusere på «gjør det nå» - adferd gjennom en lengre treningsperiode, sier
Ljøsne til Juristkontakt.
«Gjør det nå» er et viktig prinsipp i
denne tankegangen. Det betyr at man
ikke skal utsette det man kan gjøre nå.
– Positive resultater kommer raskt
ved at juristene lærer noe ikke nødvendigvis lærte på skolen: Nemlig
hvordan etablere gode arbeidsvaner,
sier han.
Jeg er bevisst på
å tenke på hvilke oppgaver
som venter, det skal
ikke bare være en grå
utydelig masse
Stressnivået
Advokat Lisbet Natland er en av dem
som har gjennomført kurset. Hun
arbeider i GIEK Kredittforsikring. Det
har hun gjort siden 2008, tidligere var
hun privatpraktiserende advokat.
Juristkontakt treffer Natland på
arbeidsplassen i Oslo sentrum. Der
arbeider hun i et åpent kontorlandskap, noe som kan være stressende i
seg selv i en travel advokathverdag. – Kurset har vært en nyttig bevisstgjøring av arbeidsrutiner. Som for
eksempel at man tar tak i oppgaver
der og da i stedet for å utsette. Og
konkrete ting som at jeg rydder rutinemessig i innboksen og har et fornuftig mappesystem. Jeg tømmer innboksen regelmessig og lager struktur,
forteller hun.
– Det er også viktig å få unna småting før de bygger seg opp, og dette
med å nullstille dagen, sier hun.
– Planlegger du dagen nøye?
– Jeg opplever at det er vanskelig å
planlegge i detalj mange ganger.
Derfor skal man sette av tid og margin
til det som er uforutsett. Men gode
rutiner er absolutt med på å få ned
stressnivået, sier hun.
Gode rutiner frigjør også tid.
– Det sies at vi bruker seks uker av
året på å lete etter ting, så bare det å ha
god orden sparer en for mye. Jeg er
også bevisst på å tenke på hvilke oppgaver som venter, det skal ikke bare
være en grå utydelig masse. Jeg vil si at
kurset har inspirert til å lage gode planer.
God tidsstyring bidrar også til at
man leverer i tide. Jeg vet deadline på
leveranser og er samtidig bevisst på at
mye av det som skjer i løpet av dagen
ikke er planlagt.
– Bedre kontroll bidrar til å få ned
stressnivået, sier Astrid Teigaas.
– Kunne du brukt tipsene på
samme måte da du arbeidet som privatpraktiserende?
– Ja, selv om mye skjer underveis i
for eksempel en rettssak, gjelder prinsippet om at man bør gjøre mye i forkant og forberede mest mulig. Det får
man mye igjen for. Men husk at ikke
alt kan planlegges, så det er viktig å
legge inn en margin.
Det enkle
Astrid Teigaas er juridisk fagsjef i
avdeling økonomi og juridisk ved Oslo
Lufthavn AS. Teigaas gjennomgikk
kursopplegget tidligere i år, og har nå
arbeidet etter det hun lærte der et
halvt års tid. Hun forteller om gode
erfaringer i arbeidshverdagen.
– Mye dreier seg om enkle ting
man gjerne har hørt om tidligere, som
gode planer og det å ta tak i saker med
en gang, men det kan være vanskelig å
implementere likevel. Det handler om
å faktisk gjennomføre det og komme
inn i gode rutiner. Som for eksempel å
ha et bra system i innboksen på e-posten din. Jeg arbeider også etter prinsippet om å sette av 60 prosent av
dagen til planlagt arbeid og 40 prosent
åpent til det som ikke er planlagt. Jeg
passer også på å sette av tid til planlagte oppgaver i kalenderen.
– Ved slutten av en uke, eller
begynnelsen, evaluerer jeg uken som
har gått og legger planene for den
neste. Det lønner det seg å ta seg tid til
fordi jeg opplever at det fungerer veldig bra.
– Hvilken effekt har dette hatt?
– Det å ha en bevisst tidsstyring er
fint for å holde fokus. Man får en
bedre kontroll. Det bidrar til å få ned
stressnivået.
– Hva har vært vanskelig å gjennomføre?
– I begynnelsen tok det litt tid å
planlegge, men det gjør det ikke lenger.
Man må bare får en rutine på det.
– Når jeg får oppgaver, spør jeg
alltid etter frist. Det er nødvendig når
man planlegger. Da forholder jeg til
planen og fristen uten å tenke unødig
mye på en oppgave i forkant.
– Sjekker du mailen din døgnet
rundt?
– Nei. Tidligere hadde jeg en jobb
der jeg forholdt meg til personer i
andre tidssoner og da måtte jeg det.
Jeg sjekker en del mail i dag også, men
mer for å vite hva jeg skal ta tak i når
jeg kommer på jobb, sier hun.
Willy Ljøsne er overbevist om at
gevinsten er stor.
– Man får frigjort tid, det blir mer
motivasjon for jobben, man blir mer
offensiv og i forkant og man får bedre
kontroll og bedre oppfølging av tidsfrister. Gode arbeidsvaner gir i det
hele tatt økt fokus. Man får færre
oppgaver i hodet til enhver tid. Det
blir enklere å nullstille dagen og å være
ajour. Det gir også en bedre fritid, sier
han.
Juristkontakt 9 • 2013
21
50 år med Corpsus Juris
Studentorkesteret ved det Juridiske fakultet i Oslo­
feirer 50 år. Var det ikke for Georg Apenes kunne
orkesteret hatt navnet «Juzzjass».
Femti år med musikalske jusstudenter
i parykk startet med et oppslag på
Aulakjelleren tidlig i høstsemesteret
1963. Studentene Pål W. Lorentzen og
Hans Christian Bugge ville starte et
«ragtime-orkester». Tanken var stripete vester og skalk – men antrekket,
som vi kjenner 50 år etter, ble kjole og
hvitt og parykk.
Nils Erik Lie, tidligere førstelagmann i Borgarting lagmannsrett, skrev
i korpsets 30-årsjubileumsbok at det
var Pål W. Lorentzen som ble valgt til
den første hovmester – leder av orkesteret. Ifølge Lie måtte han personlig
tjuvlåne noter fra et korps han spilte i
for å komme i gang.
Det var mange navn i spill før man
falt ned på Corpsus Juris, et ordspill på
det kjente juridiske uttrykket Corpus
Juris. «Postglossatorene», «Juzzjass» og
«Carl Jacobs» var blant forslagene. Det
var Georg Apenes, senere sjef for
Datatilsynet, som kom opp med
Corpsus Juris. Apenes skal ha vært
inspirert av pensumboka Lindviks
rettshistorie og kom, ifølge Lie, på
navnet mellom en bokhandel på
Drammensveien og Universitets­
biblioteket på Sollies plass.
Ball
Den første konserten i korpsets historie
ble avholdt 22. november 1963, i sorte
kapper og hvite rokokkko-parykler fra
butikken Standard i Tollbu­
gata. På
repertoaret stod blant annet «Spill opp,
Corpsus!» og «Singel og Sand». Oslostudentenes blad Stud.Jur skal i sin
22
Juristkontakt 9 • 2013
anmeldelse ha beklaget seg over «manglende bredde» i repertoaret. Men kritikken tok på ingen måte knekken på
orkesteret. Corpsus Juris inngikk samarbeid med sitt søsterorkester på
medisin og tok stadig nye oppdrag. Den
dag i dag er de et svært etterspurt – og i
høyst levende live.
1. november i år feiret korpset seg
selv med en «Jubilæumskonsert» i
Gamle Festsal, Domus Academica,
fulgt av Ball på Grand Hotel dagen
etter. I 1993 skrev Lie at det var en
glede «for oss fossiler som bar barnet til
dåpen å se at det i høyeste grad fortsatt
er oppegående». Desto større er nok
gleden i år – enda 20 år senere. Dagens
hovmester er Joacim Karlsen. Han forteller at Corpus Juris øver hver fredag
klokken fem i «Music Hall» bak det
juridiske bibliotek i Oslo.
– Og vi er alltid mulig å booke for
arrangementer, sier Karlsen.
Corpsus Juris
•
Studentorkesteret ved
Det juridiske fakultet i Oslo
•
Startet i september/
oktober 1963
•
Opptrer i svarte kapper
og hvite parykker
TRENGER DIN KLIENT ØKONOMISK
BISTAND I EN VANSKELIG PERIODE
Bank2 gir lån til kunder som av ulike årsaker ikke får dekket sitt
finansieringsbehov i andre banker.
PRIVAT (familierett- skilsmisse og samlivsbrudd)
Økonomisk hjelp som del av en konfliktløsning
Refinansiering ved fare for tvangssalg
Likviditetslån i forbindelse med skilsmisse og samlivsbrudd
Mellomfinansiering ved kjøp av ny bolig
BEDRIFT (restrukturering og insolvens)
Finansiering og refinansiering
Prosjektfinansiering
Likviditetslån
Bank2 tilbyr privatpersoner og bedrifter finansielle løsninger som gir den
nødvendige fleksibilitet på kort og lang sikt. Lånet forutsettes sikret med
pant i fast eiendom.
RING OSS - BE OM Å FÅ SNAKKE MED EN AV VÅRE RÅDGIVERE bank2.no - tlf: 24 13 20 60
Juristkontakt 9 • 2013
23
Kommenterte over
femti timer sjakk
– Å kommentere sjakk-VM
for NRK var en morsom
opplevelse, sier juristen
Torstein Bae. Den tidligere
presidenten i Sjakkforbundet
har ikke slått Magnus
Carlsen siden «sjakkens
Mozart» var 13 år.
Av Henrik Pryser Libell
25. november var han i mål etter å ha
kommentert over femti timer av
NRKs direktesendinger fra verdensmesterskapet i sjakk i India – og det til
overraskende høye seertall.
– Det var intensivt. Innimellom ble
det bare tid til å kaste i seg en matbit,
sier advokatfullmektigen i Legalis.
– Det var noen seere som fikk med
seg at jeg var jurist, og mente at det
måtte rime med at jeg kunne holde
skravla i gang så lenge, ler han.
Torstein Bae er selv «internasjonal
mester i sjakk», en tittel bare atten
andre nålevende i Norge har.
Mestertittelen er ikke noe sjakkspillere
får ved å vinne en konkurranse, men
gradering man får når man har opptjent
en viss sum poeng. Den sjakkglade
juristen har spilt siden barneskolen, da
han ble kjent med sjakkbrettet gjennom et aktivitetstilbud på skolen.
– Interesse rundt sjakk-VM henger
nok sammen med at Magnus Carlsen
er en spennende type, og fascinasjon
mange har for kulturhistorien som
ligger i sjakkspillet. Samt at NRK og
andre medier klarte å formidle noe
24
Juristkontakt 9 • 2013
– Jeg håper folk har fått øynene opp for spillet, sier Torstein Bae.
(Foto: NRK / Ole Kaland)
som tidligere har vært opplevd som
utilgjengelig for mange.
– Jeg håper folk har fått øynene
opp for dette spillet. Vi har jo Magnus
nå. Han kommer til å være verdens
beste i et tiår hvert fall, så det vil jo
være konstant interesse rundt ham.
Kanskje blir det større rekruttering til
sjakk-klubbene, sier Bae.
Uendelige muligheter
Selv fascineres Bae av at man i sjakk
alltid kan prøve nye ting og jobbe seg
opp på nye nivåer. Han minner om det
er millioner av trekk å velge mellom.
Bare i åpningen er det uendelig med
muligheter.
– Det finnes bøker i sjakk på flere
hundre sider som handler om én
enkelt variant i en åpning, for eksempel en posisjon som oppstår når begge
har flyttet ti ganger, sier Bae.
For det er slik sjakkspillere trener:
de leser og tenker. De studere andres
åpninger og trekk, bruker databaser
for å se tidligere spill og spiller ut ulike
trekk på datamaskiner.
– De fleste spillere har sine egne
teorier om trekk og strategier de
mener er nye lure ting som de prøver
ut i sine partier, sier Bae.
På høyt nivå studerer en sjakkspiller
andre spillere, som regel andre «stormestere». Stormester er sjakkens høyeste tittel og det finnes et par hundre i
verden i dag. Magnus Carlsen ble stormester allerede i en alder av 13 år, som
den nest yngste gjennom tidene. Han er
nå verdensmester og har tidenes høyeste score. Men mange sjakk-kjennere
regner likevel russiske Garri Kasparov
som den største sjakkspilleren i historien. Ofte nevnes også amerikanske
Bobby Fischer som den beste – da han
var på sin høyde. Kasparov har holdt et
høyt nivå i mange tiår, og andre store
navn i sjakken er Levon Aronian,
Visnhy Anand, Veselin Topalov,
Vladimir Kramnik, Anatoly Karpov,
Fabiano Caruana og Teimour Radjabov.
I sjakk spilles det gjerne i snitt tre
minutter per trekk, men på et tidspunkt i Carlsen-Anand-duellene var
det en av partene som tenkte i hele
førti minutter.
– Det er jo en fotballomgang, smiler Bae.
Spillerne har to timer på å gjøre 40
trekk. Klarer de det får de mer tid,
men klarer de det ikke har de tapt.
– Studerer du bare spillet når du
kommenterer eller også utøveren?
– Vi kommenterte kroppsspråket
deres også. Det går an å prøve å tolke
noe ut av de små tegnene, sier Bae.
Han har selv møtt Magnus Carlsen
til dyst over sjakkbrettet flere ganger.
Sist gang vi spilte
banket han meg
sønder og sammen
– Sist gang vi spilte banket han
meg sønder og sammen, men jeg tok
ham et par ganger da han ennå var
ganske liten, sier han med et smil.
Det var før Magnus Carlsen ble
stormester i en alder av 13 år.
– Jurister sterke i sjakk
– Jeg tror jurister er den
profesjonen som ville være
sterkest i sjakk hvis det ble
avholdt en konkurranse
mellom yrkesgrupper,
sier Torstein Bae.
Han tror ikke det er tilfeldig at man på
elitenivå i Norge har mange jurister:
Leif Erlend Johannesen, advokat i
Salomon-Johansen, Kristian Trygstad,
selvstendig næringsdrivende advokat i
ALT, Hans Krogh Harestad i
Justisdepartementet, Ole Christian
Moen, dommer i Trygderetten,
Andreas Grunde Rabben Moen, advokat i Parat og jusstudent Ørnulf
Stubberud.
Også advokat Grunde Rabbe
Moen ser likheter mellom sjakk og jus;
– Logikk, fornuft, hukommelse og
konsentrasjon er elementer som er
viktige i begge disipliner. Matematiske
evner og kreativitet er kanskje viktigere for en sjakkspiller, men det kommer an på hvilken jobb man gjør som
jurist, sier han.
Han mener en klar overføringsverdi fra sjakken til jobben som advokat for ham har vært trening i å tenke
strategisk: At man må ha en plan eller
flere, samtidig som man må ta hensyn
til gode trekk fra motstanderen.
Magnus Carlsen under sjakk-VM 2013. (Foto: Frans Peeters)
Kristian
Trygstad
sier
til
Juristkontakt at han som jusstudent
dro nytte av sjakkteori.
– Det gjorde meg i stand til å trekke
overordnede linjer ut av et komplekst
og sammensatt stoff. Siden sjakk spilles med tidsbegrensning, har jeg også
vært vant til å måtte prestere under
tidspress, noe som var en fordel under
eksamen hvor man alltid får dårligere
tid enn man tror og håper, sier
Trygstad.
– For å bli en god sjakkspiller må
man kunne lære av gode spilleres partier,
og finne ut når, om og hvordan man kan
bruke denne lærdommen i sine egne
partier. Jurister bruker rettskilder på en
lignende måte. Gode sjakkspillere må
også kunne tenke fremover og vurdere
hvilket trekk som er best.
Også andre norske jurister har
markert seg som habile sjakkspillere.
Det gjelder blant annet Carl Fredrik
Ekeberg,
jurist
i
Olje
og
Energidepartementet, Gunnar StakeLarsen, advokat/partner i advokatfirmaet Kvale, professor Lasse Simonsen
ved
UiO,
jusstudent
Magnus
Danielsen, tidligere juniormestre for
lag Wikborg-Rein advokat Simen
Klevstrand og førsteamanuensis ved
UiO, Tarjei Bekkedal.
Juristkontakt 9 • 2013
25
Mer penger til domstolene
– men avstanden til politiet øker fortsatt
Det borgerlige stortings­
flertallet har økt drifts­
budsjettet til Domstol­
administrasjonen, men
gapet mellom bevilgningene
til politiet og domstolene
fortsetter likevel å øke.
Av Henrik Pryser Libell
– Det er kommet ti millioner kroner
mer til drift enn hva Stoltenbergregjeringen hadde foreslått. Det betyr
6,4 millioner kroner mer til drift enn
vi har i år, sier fungerende direktør for
Domstoladminstrasjonen (DA) Willy
Nesset til Juristkontakt.
DA har lenge vært bekymret for
økende saksbehandlingstid i både
tingretter,
lagmannsretter
og
jordskifteretter, men har hatt
stillingsstopp på grunn av manglende
midler. Til tross for påplussing;
Domstoladministrasjonen
mener
domstolene burde fått mer.
Domstolene sakke
r
etter på syvende å
ret
Politiets post på stats
bud­
sjettet har økt med
nesten
femti prosent siden
2006,
mens tingrettene og
lagmannsrettene heng
er
kraftig etter. Nå roper
direktøren i Domstol­
administrasjonen varsk
o.
– Dette forsterker
ubalansen
i straffesakskjeden,
kan
skade rettssikkerhete
n
og gi lengre køer, sier
Willy Nesset.
Av Henrik Pryser Libell
Dette er grafen som
bekymrer Domstoladm
inistrasjonen. Domst
i nærheten av politie
olene er ikke
ts budsjettutvikling.
(Kilde: Domstoladm
inistrasjonen)
I 2006 fikk politiet
rundt åtte milliarder kroner over statsbu
dsjettet, mens
ofre, vitner og tvisten
tingrettene og lagma
de parter må
nnsrettene fikk
sette å stige. En utvikli
vente lenger på rettssa
vel halvannen milliar
ng med økte
k og avgjørelse,
d. Men over tid
beholdninger og saksbe
sier han.
har bevilgningen
handlingstider
til politiet steget
vil ramme bruker
– Det er urovekkende
kraftig, rundt femti
e av domstolene
at domstoprosent, mens
hardt. Det betyr blant
lene får et lavere driftsb
bevilgningene til domst
annet at parter
udsjett i en tid
olene nærmest
ikke får en rettslig
der saksmengden øker
har stått stille og ikke
avgjørelse innen
og politiet får
en gang nådd to
rimelig tid, ofre opplev
store økninger, sier
milliarder. I fjorårets
er at de ikke får
Nesset.
statsbudsjett var
den oppreising en
– Driftsbudsjettet vårt
politiets bevilgninger
rettslig avgjørelse
vil bli redupassert tolv milkan gi, og vitner glemm
sert, i stedet for 90
liarder, og på neste års
er fordi det går
nye stillinger i
budsjett fortsetfor lang tid til saken
domstolene
ter trenden – domst
som
kommer til
Domstoladmiolene henger etter
behandling i domst
nistrasjonen
slik de har gjort de
olen, sier Nesset.
hadde
bedt
siste syv årene.
om.
DA-di
Saksbe
rektør
en
handli
mener også at
– Gapet i bevilgninger
ngstidene er økend
mellom politi
e i
domst
olenes
tingre
stramme økonomiske
tter, lagmannsretter
og domstoler har vokst
og jordskifover tid, sier
situasjon fører til
teretter. Det komm
fungerende direktø
en prioritering av
er inn flere saker
r for Domstolsaker med lovbes
og mer komplekse saker.
administrasjonen,
temte frister.
Samtidig har
Willy Nesset til
Konsekvensen blir
vi i dag en tilsettingssto
Juristkontakt, og viser
da enda lengre
pp i domstotil statsbudsjetsaksavviklingstider
lene. Nå vil vi vurder
tene fra 2006 og frem
for tvistesakene.
e om tilsettingstil i fjor.
stoppen i domstolene
– Det kan forsterke
må
videre
føres,
en ubalanse i
Mindre åpenhet
sier direktøren.
straffesakskjeden. Vi
vet av erfaring at
– Dette kan være tvistes
– Hvilke konsekv
når politie
aker
I forrige utgave skrev vi om
domstolenes budsjettutvikling.
26
Juristkontakt 9 • 2013
– Større organisasjoner danner et grunnlag for bedre utvikling, både faglig og
administrativt. Men det vil være behov for særlige geografiske hensyn ut fra
avstand og kommunikasjons­muligheter, sier Willy Nesset i DA. (Foto: DA)
– Til sammenligning vil politiet får
rundt 1200 millioner kroner mer.
Gapet fortsetter altså å vokse selv om
regjeringen skriver at forslaget bidrar
til en effektiv og balansert straffesakskjede, sier Nesset.
Han har tidligere uttrykt bekymring over at den langsiktige ulikheten
mellom hva politiet og hva domstolene får tildelt i drift. Politiets
bevilgning over statsbudsjettet har
steget
med
rundt
femti prosent siden
Ska
l øke sik
kerhet
en i Oslo
2006,
mens
bevilgningene
til
domstolene nærmest har stått stille.
– Det kan forsterke en ubalanse i
straffesakskjeden. Vi vet av erfaring at
partene, sier Nesse
t, og forteller at
Borgarting lagmannsret
t allerede i dag
har en berammings
horisont på opptil
1 1/2 år for tvistesaker.
– En slik situasjon
kan føre til at
flere velger tvistel
øsninger utenfor
domstolene, for eksem
pel voldgift,
men vi er opptatt av
at domstolene skal
være det foretrukne
tvisteløsningsorganet. Dersom andre
tvisteløsninger blir
valgt, vil dette kunne
gi mindre åpenhet
om de rettslige avgjør
elsene og redusert
rettssikkerhet, sier Nesset
.
Nesset er også bekym
ret for jordskifterettene.
– 2013 vil bli et nytt
rekordår for
antall saker inn til
jordskifterettene,
Willy Nesset. (Foto:
Åste R. Ruud)
hvilket i seg selv er
utfordrende. Når
ny jordskiftelov skal
innføres vil det
være ekstra viktig
å ha lite restanser
for å få en smidig overga
ng. Vi ba om
13,7 millioner kroner
ekstra til dette
På statsbudsjettet foreslå
s å bevilge 38
skape trygghet for gjenno
millioner koner for å
mføringen av
etablere sikkerhetsalle type saker, både
og adgangskontroll i
straffesakene og
Høyesteretts hus og
sivile saker med følelse
Oslo tingrett. Domst
sladede temaer
oladministrasjonen
som barnefordeling,
mener Gulating, Borgar
sier
direktø
r Willy
ting og Bergen
Nesset til Juristkontakt
tinghus må få tilsvare
.
nde.
Han mener dagens
Det er Domstoladm
situasjon med
inistrasjonen
midlertidig kontroll
som har ønsket seg
i enkeltsaker gir
økte midler til sikutfordringer, fordi
kerhet.
det er vanskelig å
forutsi i hvilke saker
– Det vil sikre ansatte
uønskede hendelog brukere
ser kan oppstå i.
mot innføring av gjensta
nder som kan
– Det er viktig at
skade andre, det være
vi får etablert
seg stikkvåpen,
sikkerhets- og adgan
skytevåpen, eksplosiver
gskontroll i
og annet og
Høyesterett og Oslo
tinghus selv om
– Viktig satsing på
– Det er en viktig
satsing på IKT i
domstolene som blir
finansiert med
forslaget til statsbudsjett,
sier direktør
Willy Nesset til Juristk
ontakt etter at
den avgåtte regjeringen
har levert sitt
statsbudsjettforslag.
Her får domstolene 38 millioner
til å oppgradere
IKT-løsningene.
og kompetansetiltak
i 2014, og at det
ikke kommer nye
midler bekymrer
meg. De behøves for
å få en smidig
overgang til ny
jordskiftelov, sier
Nesset.
– Denne bekymringsfu
lle utviklingen vil kunne bli en
realitet dersom
saksøkningen ikke
møtes med økte
ressurser, mener direkt
øren, men setter sin lit til at et nytt
storting vil endre
på innhold i forslag
et.
– Den påtroppende
regjeringen har
signalisert at det er
viktig å se hele
straffesakskjeden under
ett. Det taler
for at bevilgninger
til politi må følges
opp med tilsvarende
satsinger på domstoler og kriminalomso
rg, sier Nesset.
vi også hadde ønsket
tilsvarende satsinger i Borgarting, Gulati
ng og Bergen
tinghus, sier han.
Domstoladministra
sjonen hadde
nemlig bedt om slike
midler også til
Borgarting, Gulating
og Bergen tinghus, men ikke Trond
heim.
– Hvorfor kun Oslo
og Bergen?
– Det er her de har
flest saker. I de
nærmeste årene vil det
vurderes om det
også i andre domstolsbyg
g bør etableres
en eller annen form
for sikkerhets- og
adgangskontroll, sier
Nesset.
IKT
jordskiftelov skal kunne
innføres, sier
Nesset.
Ifølge DA-lederen
betyr IKTbevilgningen at saksbe
handlingsløsningene for domst
olene kan baseres
på en bærekraftig felles
plattform som
utgår fra dagens saksbe
handlingssy
når politiet får økte ressurser, så vil det gi
flere saker også til domstolene. Jeg er
urolig for at dette vil lede til at flere ofre,
vitner og tvistende parter må vente lenger på rettssak og avgjørelse, sa Nesset til
Juristkontakt i forrige utgave.
Nå ber han den nye regjeringen ta
affære.
– Den påtroppende regjeringen
har signalisert at det er viktig å se hele
straffesakskjeden under ett. Det taler
for at bevilgninger til politi må følges
opp med tilsvarende satsinger på
domstoler og kriminalomsorg, sier
Nesset.
nisk samhandling,
rettsinformasjon,
rapportering og mer,
sier han.
– Hva blir følgen av
denne oppgraderingen?
– Det bil betyr enkler
e tilpasning
til lovendringer i tvistel
ov, straffelov,
Foreslår å legge ned domstoler
Domstoladministrasjonen
foreslår å legge ned minst
30 av dagens 66 tingretter.
Minst åtte til ti dømmende årsverk.
Det er hva Domstoladministrasjonen
(DA) setter for hva det kreves for faglig og økonomisk drift av en tingrett.
DA har begynt å legge planer for
hvordan domstol-Norge kan omstruktureres. Det nye domstolkartet vil
bety et stort antall nedleggelser eller
sammenslåinger for mange av dagens
tingretter. Syv av ti av dagens tingretter har under seks dømmende årsverk.
– Større domstoler har flere fordeler. Større organisasjoner danner et
grunnlag for bedre utvikling, både faglig og administrativt. Ressurser kan
utnyttes bedre og det blir enklere å
realisere gevinstene som ligger i bruk av
informasjonsteknologi og digitale prosesser som verktøy for arbeidet i domstolene, sier fungerende DA-direktør
Willy Nesset til Jurist­kontakt.
Domstoler over «minstekravet»
kan ha dommere med såkalt «moderat
spesialisering» og være i stand til å
rekruttere personer med spesialkompetanse innenfor ledelse, IKT og sikkerhet og administrasjon.
– En mer profesjonell drift vil
bidra til at dommere og saksbehandlere i domstolene kan rendyrke fokuset på saksbehandling og saksavvikling,
sier Nesset.
– Hvor blir det kutt? Skal alle domstoler under seks årsverk legges ned?
– Det ikke går å sette opp det som
en oversikt over domstoler som DA
ønsker skal legges ned. I mange fall vil
det være domstoler som DA ønsker
slås sammen med hverandre. Dessuten
Følgende domstoler har p.t. færre enn seks dømmende årsverk:
Alstahaug
Alta
Aust-Telemark
Brønnøy
Dalane
Eiker, Modum og Sigdal
Fosen
Fredrikstad
Glåmdal
Halden
Hallingdal
Hammerfest
Hardanger
Heggen og Frøland
Kongsberg
Larvik
Lister
Lofoten
Moss
Namdal
Nord-Gudbrandsdal
Nordmøre
Nordre Vestfold
Nord-Østerdal
Ofoten
Rana
Ringerike
Romsdal
Sandefjord
Sarpsborg
Senja
Indre Finnmark
Sogn
Sunnhordland
Søre Sunnmøre
Sør-Gudbrandsdal
Sør-Østerdal
Trondenes
Valdres
Vest-Telemark
Vesterålen
Øst-Finnmark
Norskproduserte og
spesialtilpassede
Dommer- og advokatkapper
(Dame og herremodell)
Protokollførerkapper
Kappene lages
i førsteklasses materialer,
og har helforet
forstykke.
Ingen dødsliste
Det betyr også færre rettsbygg å bygge
og drifte.
– Færre domstoler og flere samlokaliserte tingretter og jordskifteretter
vil redusere antall nødvendige domstolslokaler. Etablering av flere store
domstoler gjør at domstolenes samlede ressurser kan utnyttes bedre, til
fordel for den dømmende virksomheten, sier direktøren.
vil det være behov for særlige geografiske hensyn ut fra avstand og
kommunikasjonsmuligheter. Og det
er Stortinget som beslutter om hvilke
domstoler som landet skal ha, ikke
DA, svarer informasjonssjef i DA, Iwar
Arnstad.
Kr. 4 000,eks. mva.
og frakt
AS
annonse.86x86.pallan.indd 1
Trøa, 6493 Lyngstad
Tlf: 71 29 57 31, Fax: 71 29 57 01
E-post: [email protected]
Web: www.pallansom.no
Juristkontakt 9 • 201316.08.12
27 10.39
Økt interesse for
– Det har de siste tjue årene vært liten interesse for hvordan forvaltningen drives,
men det har vært stor interesse for å legge oppgaver på den, sa Civita-leder
Kristin Clemet da advokatfirmaet Kluge holdt sitt første heldagsseminar om
offentlig sektor. Flere foredragsholdere kalte 22. juli en «øyeåpner» og dro linjer
til hvordan rapporten etter Kings Bay-ulykken i 1963 førte til forvaltningsreform.
Av Henrik Pryser Libell
28
Juristkontakt 9 • 2013
forvaltningspolitikk
– Over tid har det offentliges rolle
blitt stadig større og spiller en rolle i
mange sektorer. Vi ser at det offentlige
i økende grad har behov for advokatbistand og blir gjenstand for tvister og
rettssaker,
sa
advokat
Steffen
Asmundsson i Kluge da han åpnet
seminaret viet offentlig sektor.
En fullstappet sal på Hotel Bristol i
Oslo bekreftet foredragsholder Kristin
Clemets poeng om en fornyet stor
interesse for forvaltningspolitikk.
– 22. juli ble en forvaltningspolitisk
øyeåpner for publikum, pressen og
andre. Man oppdaget at det man
trodde skulle skje i forvaltningen ikke
skjedde, og at mange av de oppgavene
som vi hadde tillagt stat og kommune
ikke ble utført, sa Clemet.
Hun påpekte også hvilke store forandringer forvaltningen har gjennomgått de siste årene, blant annet en økt
stab rundt statsrådene i form av flere
statssekretærer og et embetsverk som
jobber tettere opp mot en stadig større
politisk ledelse.
Hun viste til at departementene
legger flere oppgaver over i fagetater
og direktorater, og at de fleste departementer i dag har fått et ledelsessekretariat.
– Våren 2013 var hele 45 statssekretærer og 22 politiske rådgivere
rundt statsrådene, sa Clemet og la også
til
at
Statsministerens
kontor
(SMK) er styrket i stab og oppgaver de
siste femten årene, selv om «SMK
er en beskjeden organisasjon i Norge
sammenliknet med andre sammenliknbare land».
Clemet pekte på en statsforvaltning som etter forholdene fungerer
normalt bra, men som likevel er full av
svakheter.
– Flere rapporter har konkludert
med det samme som Gjørv og flere
DIFI-rapporter: At staten lider av
Også jurist og tidligere justisminister Hanne Harlem har merket en fornyet
interesse for forvaltningen
KOFA kan lett bli
mer katolsk enn paven
sviktende gjennomføringskraft, dårlig
kommunikasjon mellom politisk
ledelse og embetsverk, uklar rolledeling mellom politikere og embetsverk
og svak ledelse, sa Clemet.
– Det ser man klart når det går galt,
sa hun, og nevnte blant annet kritikken av utnevnelser Trond Giske gjorde
som statsråd og fenomenet med hvordan en del enkeltpersoner går frem og
tilbake mellom administrative og
politiske stillinger i departementet.
– En svært nylig avgått statssekretær har gått to ganger inn den døra i
UD og er nå sjef i Europa-avdelingen».
Til sammenlikning har du tradisjonen
i Finansdepartementet, der de som går
inn i statssekretærstillinger må forsvinne ut etterpå, sa Clemet.
Ingen hoder rullet
Clemet mente også at «22. juli kommisjonen satte en ny standard for
lederansvar i staten».
– Det er jo ingen som har gått etter
22. juli – med 22. juli som begrunnelse.
Mange har gått av, men med helt
andre begrunnelser, som familie og
andre hensyn, sa hun og mente det
brøt ned tilliten til forvaltningen at
små feil kan få store konsekvenser,
Juristkontakt 9 • 2013
29
mens virkelig store feil, som 22. juli,
bare får små konsekvenser.
Også jurist og tidligere justisminister Hanne Harlem har merket en fornyet interesse for forvaltningen. I dag
er Harlem kommuneadvokat i Oslo,
etter et liv som blant annet Arbeider­
parti-politiker og som styreleder i
Helse Sør-Øst.
– Fra jeg var i byrådet i Oslo nesten
tjue år tidligere og til jeg kom tilbake
som kommuneadvokat, har det skjedd
en grunnleggende endring i det offentliges måte å forholde seg til omverdenen, sa Harlem.
– Mye av det kommunen driver
med har i dag gått over til å bli ansett
som anskaffelser, og omverdenen er
dermed håndtert med kontrakter, sa
hun, og vektla også hvilken rolle dette
ga juristene.
I sitt foredrag sammenlignet hun
anskaffelsene med tidligere tiders
årlige bevilgninger, og påpekte hvordan utviklingen skaper dilemmaer for
både forvaltning og politikere, fordi
det er byråkratiserer innkjøpene og
fratar politikerne styring.
– Tidligere var det for eksempel
slik at krisesentre og idrettslag fikk
penger med årlig bevilgninger. Nå er
krisesentre og løyper på anbud. Det
som før var en halvformell deling av
oppgaver mellom for eksempel
idrettslag eller Skiforeningen og kommunen er nå blitt anskaffelser, sa hun.
KOFA
– Man kan ikke endre på noe i kontraktene, for skal kontrakten endres
mer enn bare litt, må den ut på anbud
på nytt.
Hun sa også at anskaffelsene kunne
bli «ressurskrevende, tidkrevende og
tvisteskapende».
– En kan jo spørre seg hvem som
over tid rett og slett lar være å delta i
anbud når det blir så innviklet?
Harlem uttrykte skepsis mot å
legge for mye myndighet til spesialorganer som KOFA.
– KOFA kan lett bli mer katolsk enn
paven. De ser kun på anskaffelse, men
glemmer andre hensyn, i motsetning til
domstolene, sa Harlem, som trakk frem
eksempler på forhold som når helse-og
sosialtjenester går på tvers av taushetsplikt eller når brukernes krav til tjenester
går på tvers av kommunen, for eksempel
hvis en borger i én kommune ønsker seg
sykehjemsplass i en annen kommune.
Kommunene kommer også i skvis
mellom KOFA og Fylkesmannen:
– I en sak om tilpasning av sosialtjeneste, uttalte Fylkesmannen at de
«derfor ikke vil ta hensyn til anskaffelsesloven ved vurderingen av om vedtaket er lovlig». Slikt gjør det jo kinkig,
sa Harlem.
Femti år siden rapporten som felte Gerhardsen-regjeringen
Lærdom fra Kings Bay-ulykken
Etterspillet til 22. juli-terroren
har fått forvaltnings­
ekspertene til trekke frem
erfaringene fra regjeringskrisen etter Kings
Bay-ulykkes­rapporten
for femti år siden
Jusprofessor Fredrik Sejersted trakk
historiske linjer da han sa at Norge har
hatt opplevd tre store saker siden
andre verdenskrig som har endret
politikernes forhold til forvaltningen:
Granskingen av Industridepartementet
etter Kings Bay-ulykken, oppryddingen etter overvåkingen av Berge Furre
og 22. juli-kommisjonen.
30
Juristkontakt 9 • 2013
Fredrik Sejersted.
Sven Ole Fagernæs.
Han sa også at denne gang, som da,
har mange politikere skjøvet embetsverket foran seg.
– I kontroll- og konstitusjonskomiteens øvelse etter 22. juli-rapporten
gikk man et stykke på vei med å holde
embetsverket ansvarlig. Det er nok en
viss frustrasjon over at det er embetsverk og ikke politikere som er ansvarliggjort etter 22. juli, sa Sejersted, selv
om dette spenningsforholdet ikke er
kommet helt til overflaten.
Regjeringsadvokat
Sven
Ole
Fagernæs, som selv tidligere har vært
sysselmann på Svalbard, holdt foredrag om de rikspolitiske konsekvensene av rapporten etter Kings Bayulykken i 1963, om 21 gruvearbeidere
som ble drept i ulykken i gruven
«Esther I» i Kongsfjorden i 1962. På
den tiden var gruvene statsdrevne, og
det var Industridepartementet som i
1956 hadde åpnet for videre gruvedrift, til tross for en serie ulykker
gjennom 1940- og 1950-tallet.
Det var rapporten fra juristen og
sorenskriveren Per Tønseth som sendte
sjokkbølger gjennom norsk politikk.
Ansvaret for det som skjedde i «Esther
I» ble lagt på Industridepartementet
og den daværende Arbeiderpartiregjeringen
ledet
av
Einar
Gerhardsen. Sosialistisk Folkeparti,
forløperen til SV, brøt samarbeidet
Det er nok en viss
frustrasjon over at det
er embetsverk og ikke
politikere som er
ansvarliggjort
med Arbeiderpartiet som en følge av
avsløringene, og støttet et mistillitsforslag mot regjeringen. Det brakte den
første borgerlige regjering i etterkrigstiden til makten. Den nye regjeringen, ledet av Jon Lyng, levde bare kort
tid, men Kings Bay-saken fikk et langt
etterspill, også rettslig.
I kjølvannet av saken ble blant
annet jurist og byråsjef Harry
Lindstrøm avskjediget og senere dømt
for utroskap i tjenesten, i en sak som
mange har hevdet var et justismord.
Lindstrøm brukte det meste av resten
av sitt liv på injuriesaker mot staten.
Det ble også iverksatt full gransking av Industridepartementet. En
granskingskommisjon ledet av byrettsjustitiarius Carl Johan Fleischer med
blant annet departementsråd Agnar
Kringlebotn og høyesterettsadvokat Finn Arnesen stadfestet i hovedsak
konklusjonene fra Tønseths rapport.
– Angsten for selv å bli ansvarlig
har preget forvaltningen i etterkant.
Det medførte også nedsettelsen av
den såkalte Ingvaldsen-komiteen som
utredet og foreslo nye lover for
Stortingets kontroll med forvaltningen, sa Fagernæs.
Han påpekte at saken betydde
slutten på ettparti-staten, i praksis, og
slutten på aktiv statsdrift.
– Embetsmenn, som til da hadde
sittet i mange industriselskapers styrer,
måtte tre ut, sa han.
Nasjonalforeningen for folkehelsens mål er å
bekjempe hjerte- og karsykdommer og demens.
Testamentarisk gave
til hjerteforskningen!
Nasjonalforeningen for folkehelsen er den største humanitære bidragsyteren til norsk
hjerteforskning. Vårt arbeid finansieres med innsamlede midler.
Hjerte- og karsykdommer er årsak til flest dødsfall i Norge. Hver dag dør 47 mennesker
på grunn av hjerte- og karsykdommer.
Dagens behandling er resultatet av tidligere forskning. En testamentarisk gave går direkte
til hjerteforskningen og er en investering for framtidige generasjoner. Gaven er fritatt for
arveavgift og kommer derfor i sin helhet forskningen til gode.
Postboks 7139 Majorstuen, 0307 Oslo Tlf: 23 12 00 00 Faks: 23 12 00 01 www.nasjonalforeningen.no
Juristkontakt 9 • 2013
31
De ukjente «F-notatene»
«F-notater», fraksjons­
notater, med notater fra
departementer til enkelte
fraksjoner på Stortinget
­vokste frem som en ny
­sjanger av notater under
den rødgrønne regjeringen.
«R-notater», regjeringsnotater, er kjent
for folk som jobber med politikk, men
færreste har hørt om «F-notatet». Et
«F-notat» er et notat fra et fagdepartement til en fraksjon på stortinget.
– Jeg har jobbet med statsrett i 20
år, men hadde ikke hørt om F-notater
før jeg ble spurt om det nylig, sa jusprofessor Fredrik Sejersted under
Kluges fagdag for offentlig sektor.
Professoren gikk da en runde med
samtlige departementer for å høre
om og hvordan de brukte denne
notattypen.
– Et par departementer er tydelige,
et par vedgår at de skriver dem, noen
nekter for at de skriver dem, sa fortalte
Sejersted,
Men da han spurte SMK om det
fantes noen retningslinjer for F-notater
fikk han en «kryptisk e-post tilbake,
uten noe egentlig svar».
– Faren med F-notat er at det går
under radaren på alt, det går ikke til
arkiv og det plukkes ikke opp i korrespondanse eller på annet vis. Det er et
Man har helt klart
krysset en grense for
når forvaltningen driver
partipolitisk arbeid
brudd på prinsippet om at alt går fra
embetsverket til Stortinget skal være
offentlig, og man har helt klart krysset
en grense for når forvaltningen driver
partipolitisk arbeid, sa jusprofessoren,
og spurte retorisk «hva man skal med
politiske rådgivere i departementet
om ikke nettopp for å ha kontakt med
fraksjoner på Stortinget».
Beinhard disiplin
F-notatene er lite kjent i offentligheten, og ifølge Civita-leder Kristin
Clemet er de kun kommet til under
den rødgrønne regjeringen etter 2005.
I praksis er det altså notater fra departementer til fraksjonsgrupper av SV,
Arbeiderpartiet og Senterpartiet i
ulike komiteer på Stortinget.
Clemet har også tidligere kritisert
notatformen.
Tidligere har hun blogget at de har
bidratt til de har bidratt til Stoltenbergregjeringens «jernharde disiplin» og
gitt opposisjonen «minimalt med innflytelse de siste åtte år».
– For å opprettholde denne «jerndisiplinen» i egne stortingsgrupper,
Civita-leder Kristin Clemet tror
ikke «F-notatene» vil fortsette
under Erna Solberg.
har det vært nødvendig å forankre
mange beslutninger der før den endelige beslutningen har blitt truffet i
regjering. Det er ikke forbudt for
statsråder å snakke med «sine» representanter på Stortinget. Det oppsiktsvekkende er at det kan synes som om
forvaltningen er involvert i denne
særegne formen for parlamentarisme»,
sier Clemet og omtaler notatene som
«ikke-eksisterende» og hemmelige.
Hun tror ansatte i forvaltningen føler
«et sterkt ubehag ved å bli trukket inn
i partipolitikken på denne måten».
– Jeg regner imidlertid med at det
blir færre eller ingen fraksjonsnotater
fra nå av etter regjeringsskiftet, sa
Clemet på fagdagen.
Magasinet for hele jus-Norge
Neste utgave av Juristkontakt kommer 22. januar
Annonsefrist 10. januar
Ring: 64 95 29 11 / 930 65 180 eller på e-post: [email protected]
32
Juristkontakt 9 • 2013
Håper på grønn trend
i advokatbransjen
Advokat og partner Ole
Tokvam tror grønne innkjøp
og grønn profil på sikt kan bli
nødvendig for å sikre klienter.
Advokatselskapet Bing Hodneland ble
i høst opptatt som medlem i miljømerket Svanens innkjøpsklubb. Det
betyr at virksomheten forplikter seg
på å kjøpe inn miljøsertifiserte produkter og tjenester, som holder en viss
miljøstandard.
– For å bli miljømerket har produkter og tjenester gjennomgått en objektiv miljøvurdering og må oppfylle en
rekke krav som gjelder alt fra materialvalg til produksjonsprosessen, forteller advokat Stine Helén Pettersen i
Bing Hodneland til Juristkontakt.
Hun sier bakgrunnen for å gå inn i
Svanen var at en av firmaets klienter,
Nordisk Film og TV, lager barnetv-serien om Blekkulf.
– I serien introduseres en ny karakter, Svanhild, som er logoen til
Svanemerket. Etter å ha blitt bedre
kjent med Miljømerking begynte vi
vurdere mulighetene for at Bing
Hodneland kunne bidra med sitt.
Kontoret vårt hadde allerede en grønn
profil, men vi ville ta det ett skritt
videre, sier hun.
– Vi så hvor mange innkjøp selv et
advokatkontor har, som påvirker miljøet. Det handler ikke bare om resirkulert papir. Svanemerket sertifiserer
også
datamaskiner,
kontorstoler,
møblement, elektronikk, rengjøringsbyråer, trykkerier, kontormateriell, til
og med hotellene advokatene sover på
når de møter klienter utenbys eller går
i retten, forteller hun.
Forutsetningen er dessuten at man
strever for å forbedre seg fra år til år, og
advokatkontoret må derfor levere en
kort årlig rapport om sine innkjøpsvalg.
– På den måten jobber vi fra år til
år med å ytterligere redusere forurensningen fra de innkjøp vi gjør, sier
partner Ole E. Tokvam, ansvarlig for
samfunnsansvar i Bing Hodneland.
Samfunnsansvar
– Men betyr ikke dette også å være
forpliktet på tjenester som muligens
er dyrere enn de kunne vært?
– Det var en bekymring vi hadde
da vi gikk inn. Men vi har
merket at det ofte er billigere å velge grønt. Og
en del løsninger som
er grønne koster
oss ikke noe
særlig ekstra.
– Er dere også forpliktet til å gi
klientene miljøvennligere råd?
– Nei, dette angår naturligvis ikke
selve rådgivningen. Men det er klart at
det er nødvendig å gi klienter råd knyttet
til miljøkrav som for eksempel stilles fra
offentlige innkjøpere i anbudskonkurranser, noe vi ser mer til også i forhold til
ikke-offentlige innkjøpere. På generelt
grunnlag vil vi naturligvis oppfordre
klienter og særlig våre leverandører, til å
ta grønne valg de også.
– Har dette en forretningsmessig
fordel?
– Vi gjør dette først og fremst ut fra
en overbevisning, ikke ut fra fordeler
vi selv får. Men det er klart, det er
etterhvert blitt vanlig at kontorer og
også advokatkontorer skal ta bevisste
valg, og sin del av samfunnsansvaret.
Det gjelder også miljø, svarer Tokvam.
– Mange offentlige oppdragsgivere
setter jo miljøvennlighet som krav til
leverandører?
– Det stemmer, men det finnes
også en del store bedrifter, blant annet
de som er
medlemmer av
Svanemerkets innkjøpsklubb, som
forplikter seg overfor Svanen til å
velge miljøvennlig. Bare innenfor
Svanens innkjøperklubb er det innkjøpere med til sammen 30 milliarder på
innkjøpsbudsjettet. Når flere og flere
bedrifter får en egen policy på dette er
det jo ikke utenkelig at selv de som
leverer advokattjenester blir nødt til å
ha en grønn profil, sier Tokvam.
– Når flere og flere bedrifter får en egen policy
på dette er det jo ikke utenkelig at også de som
leverer advokattjenester blir nødt til å ha en
grønn profil, sier Ole E. Tokvam og Stine Helén
Pettersen i Bing Hodneland.
Juristkontakt 9 • 2013
33
34
Juristkontakt 9 • 2013
Biografi om Terje Wold
Sakføreren fra
Øst-Finnmark
Tidligere høyesteretts­
justitiarius Terje Wold var
justisminister da krigen
kom til Norge 9. april 1940.
Av Henrik Pryser Libell
Terje Wold levde et langt og profilert
juristliv, men skrev selv lite om sin
rolle i norsk historie, blant annet som
justisminister 9. april 1940. Men nå
kommer biografien «Terje Wold – en
terrier fra nord», forfattet av historiker
Vidar Eng.
– Jeg mener Wold er en av de
glemte heltene fra 1940, sier Eng til
Juristkontakt.
Eng fremhever at Wold stod for mye
av den sivile mobiliseringen som ble
gjort i invasjonsdagene ved at han holdt
kontakt med politietatene og fylkesmenn. Og da regjering og konge var på
flukt nordover, argumenterte han ifølge
Eng sterkt internt i regjeringen for å øve
mest mulig motstand mot tyskerne. Eng
forteller også at Wold bidro til å stanse
Konge og regjering fra å flykte til Sverige,
der Kongen risikerte å bli internert som
øverstkommanderende for en krigførende part.
– Særlig utenriksminister Koht og
statsminister Nygaardsvold var i tvil.
Nygaardsvold ville forhandle med
tyskerne, men Wold utmerket seg som
en talsmann for motstand, sier Eng.
Det kommer frem av beretningene
til både Koht og Lie, i stortingsreferater
og andre dokumenter Eng har trålet.
Det var Wold som i realiteten satte
inn general Otto Ruge. Da generalstaben var samlet på Rena 10. april 1940,
var det justisminister Wold, og ikke
forsvarsministeren, som gikk i møtet.
Møtet endte med at Wold fikk regjeringen med på å bytte ut daværende
øverste leder, Kristian Laake, fordi
generalstaben ikke hadde vist tilstrekkelig kampvilje. I stedet ble general
Otto Ruge satt inn. Innad i regjeringen
var det heller ikke enighet om motstand. Arbeiderpartiet hadde jobbet
for nedrustning.
– De eldre, som Koht og
Nygaardsvold, var skeptiske til militært forsvar. De yngre var mer positive,
ettersom de hadde sette trusselen i
Europa, sier forfatteren.
Wold argumenterte for motstandslinjen. Selv skriver Wold at det var
«Lie (Trygve Lie, red. ) og jeg der reddet kongedømmet og saken». Terje
Wold, Oscar Torp, Trygve Lie og Birger
Ljungberg som var de eneste statsrådene som ble igjen i Oslo da de
andre 9. april tok 07.23-toget mot
Hamar. Torp skulle sikre gullet i
Norges bank, Lie skulle sikre forsyninger, Ljungberg skulle mobilisere forsvaret og Wold den sivile beredskapen.
Regjeringens yngste
Koht skrev senere at Wold, Trygve Lie
og Oscar Torp gjorde det meste av
jobben. Blant annet ordnet Wold fullmakten for de såkalte provisoriske
anordninger. Han var også den eneste
av statsrådene som tok med seg et sett
nøkkeldokumenter fra departementets arkiv.
– Hvorfor var ikke forsvarsministeren mer sentral?
– Forsvarsminister Ljungberg var
ingen markant person. Han var en
yrkesmilitær offiser som var kommet
inn i regjeringen som upolitisk statsråd. Han var lite initiativrik og lot ting
flyte. Han hadde ikke den autoriteten
Wold hadde. På mange måter var Wold
«Norges andre forsvarsminister» denne
dagen, sier Eng.
Da forsvarsministeren var i
England 1. til 17. mai 1940 for å be de
allierte om hjelp var det Wold som
gikk i møte med britenes generaler
under kampene i Norge.
Men Wold var ikke en veteran.
Han var regjeringens yngste medlem
og hadde sittet i stillingen i bare ni
måneder da krigen brøt ut. Han kom
inn i regjeringen som et ubeskrevet
blad i rikspolitikken, med bakgrunn
som ordfører i Vadsø. Wold vokste opp
i Lyngen i Troms og i Kirkenes i
Finnmark.
– Det var ingen jurister i Kirkenes
på den tida. Men faren hans, som var
lærer av yrke, fungerte likevel som en
slags lokal kommissær som ga råd til
folk om grensedragninger og tvisteløsninger.
Etter fullført studium våren 1921,
med en solid laudabilis til eksamen,
ble Wold sakfører i Vadsø. Han overtok
et advokatfirma etter advokat
Hagbarth Lund fra Tana, etter at
denne kom inn på Stortinget for
Venstre. Han var da ifølge Eng den
eneste sakføreren i hele Øst-Finnmark.
I 1925 trådte han inn i lokalpolitikken.
Først i kommunestyret og siden som
Juristkontakt 9 • 2013
35
Den norske Ap-regjeringen i eksil i London i 1941. Wold er nummer tre fra høyre. (Foto: Privat/Einar Wold)
ordfører i Vadsø. Han tilhørte de første
årene partiet Sosialdemokratene, en
mer moderat utbryter fra det daværende radikale Arbeiderpartiet. I 1936
flyttet han til Tromsø for å bli lagdommer, og derfra ble han rekruttert til
Nygaardsvolds regjering.
Vraket av Finnmark Ap
I eksil i London fikk han bruk for sin
bakgrunn som jurist, blant annet i arbeidet med Norges legale stilling i utlandet.
Justisdepartementet forberedte dessuten grunnlaget for de ulike overgangs­
regjeringer Norge kunne få når krigen
var slutt. Skulle 1940-regjeringen fortsette? Skulle britene styre? Skulle
Hjemmefronten overta? Spørsmålene
måtte utredes og Justisdepartementet
forhandlet løsninger med Hjemme­
fronten.
– Regjeringen mente det var viktig
å opprettholde kontinuitet, mens
Hjemmefronten mente det gamle
36
Juristkontakt 9 • 2013
systemet hadde sviktet. De ønsket at
den nye nasjonale ånden skulle prege
styret, forteller Eng.
I april 1945 ba Wold på regjeringens vegne svenskene om å mobilisere
på grensen, men svenskene sa nei fordi
de mente det ville øke spenningsnivået
unødvendig.
– Nå gikk jo overgangen bedre enn
noen hadde turt å drømme om. Det er
lett å glemme i dag at man den gang
fryktet blodbad, sier Eng.
Med freden ble Nygaardsvoldregjeringen historie, men ved stortingsvalget høsten 1945 ble Wold
valgt inn som representant for
Finnmark. Han ble formann i utenrikskomiteen og hadde posten gjennom de viktige årene hvor FN ble
bygget opp, den kalde krigen startet og
Norge meldte seg inn i NATO.
Wolds engasjement for norsk medlemskap i NATO kan han kostet ham
nominasjon til Stortinget i 1949 i det
NATO-skeptiske Finnmark Arbeider­
parti. Gjennom 1950-tallet var han
formann for den Forvaltningskomiteen
og gjennom 1960-tallet var han
høyeste­rettsjustitiarius. Forvaltnings­
komiteen var en komité som kritisk
gikk gjennom forvaltningens rolle.
Arbeidet la grunnlag for mange lovforslag og reformer av forvaltningen
som økte kontrollen med departementene, deriblant muligheten for å få
forvaltningsvedtak prøvd i domstolene, Stortingets sivilombudsmann i
1960, og Offentlig­hetsloven av 1970.
Til Høyesterett
– Terje Wold hadde på 1940-tallet
vært med på en kraftig forsterkning av
den offentlige styringen av det norske
samfunnet. Helt fra 1945 hadde det
vært politisk strid mellom sosialistene
og de borgerlige om de såkalte fullmaktslovene. I disse lovene fikk den
offentlige administrasjonen vide full-
makter til å avgjøre spørsmål uten
stortingsbehandling, sier Eng.
Staten kunne gjennom fullmaktene foreta inngrep som både påby
produksjon, overta tomter og bygninger eller påby og sette prisnivåer. Men
i august 1951 holdt Wold en tale på
det 19. nordiske juristmøte, der han
tok orde for at disse fullmaktene ikke
måtte
gå
på
bekostning
av
enkeltindividets rettssikkerhet.
– Uansett hva vi foretar oss for å
effektivisere og rasjonalisere administrasjonen, så må vi ikke gjøre det på en
slik måte at vi krenker den enkelte
borgers rettsstilling, erindret han i
Arbeiderbladet i 1969.
Wolds arbeid i forvaltningskomiteen var sannsynligvis det som til slutt
førte til stillingen som høyesterettsjustitiarius, en stilling han hadde frem
til pensjon i 1969. Wold satt i
Høyesterett gjennom mange profilerte saker, blant annet saken om
tvungen kollektiv hjemforsikring,
Mykle-dommen, Miller-saken, og
militærnekting på NATO-grunnlag.
– Du har kalt Wold «en terrier?
– En terrier er en hund som biter seg
fast, og kan bety en hund som plager.
Wold var en terrier som slåss for motstand mot den tyske okkupasjonen og
siden for medlemskap i NATO og som
dommer for mer rettsikkerhet. Det var
ikke alle i Finnmark som likte ham for
NATO-standpunktet, og det var ikke alle
i Arbeiderpartiet som var like glad i hans
standpunkt for rettssikkerheten, sier Eng.
Vidar Eng har skrevet biografien
om Terje Wold.
Forbruker Europa inviterer til
åpent juleseminar om flyrettigheter
Europas flypassasjerer er godt
beskyttet av EUs flyforordning
(Forordning 261/2004). I lys av
Islands askesky i 2010, og
­økono­misk nedgang i eurosonen,
kommer forslag om endringer
i forordningen. Hvordan fungerer
dagens flyrettigheter og hvordan
vil de bli i fremtiden og hvordan
er forbrukeren beskyttet?
Deltagere: Morten Kjelland,
professor dr. juris ved U
­ niversitetet
i Oslo, Rolf Forsdahl, direktør
i Virke Utland, Sverre McSeveny-
Åril, fagleder i Forbruker­ombudet,
Anne Haabeth Rygg, fag­direktør for
offentlige tjenester og samferdsel
i Forbrukerrådet og Ragnar Wiik,
direktør i Forbruker Europa.
Tid og sted: kl 12:00 – 15:30,
onsdag, 18. desember i Litteratur­
huset i Oslo, Amalie Skram-salen.
Seminaret er åpent for alle. Ingen
påmelding. NB! Begrenset plass.
Forbruker Europa er forbrukerens
hjelp ved kjøp av varer og tjenester
i EU. www.forbrukereuropa.no
Juristkontakt 9 • 2013
37
38
Juristkontakt 9 • 2013
Min arbeidsplass
Stadig mindre trykksverte
Det sitter mye avishistorie
i veggene hos Schibsted. Men
konsernet er i dag engasjert
i en rekke virksomheter.
Av Henrik Pryser Libell
Foto: Thomas Haugersveen
Store aviser som VG, Aftenposten,
Bergens Tidende, Stavanger Aftenblad
og Fædrelandsvennen er alle under
Schibsted-paraplyen – det er også
Svenska Dagbladet og Aftonbladet i
Sverige og gratisaviser i Frankrike og
Spania. I tillegg kommer fem trykkerier og landets fjerde største forlag,
Schibsted Forlag. I fjor var omsetningen på over 14 milliarder kroner.
– Schibsted er et stort konsern og
vi er involvert i en lang rekke virksomheter i rundt tretti land, sier advokat
Stian Schilvold i Schibsted ASAs juridiske avdeling.
Juristkontakt møter Schibsted­
juristene på møterommet «Tinius»,
det gamle kontoret til Schibsteds
grunnlegger Tinius Nagel-Eriksen. Fra
vinduene er det utsyn over Oslo sentrum. Inn hovedkontoret i Apoteker­
gata spaserer man ikke bare, det er
selvlåsende dører, sikkerhetsvakter
ved inngangen og sluser for å komme
og gå. Ingen beveger seg i bygget uten
ID-kort.
– Sikkerhet er en prioritet. Det er
mye sensitiv informasjon som behandles i disse kontorene, bekrefter
Schilvold, som kom til Schibsted i
2010 fra en jobb som advokat i
Wikborg Rein.
Hovedkontoret i Oslo ligger rett
bak de tidligere avishusene i Akersgata.
Men aviser er i dag bare en del av hva
konsernet engasjerer seg i. Finn er ett
eksempel, og datterselskapet Schib­
sted Vekst et annet. Sistnevnte investerer i selskaper med potensial til å bli
markedsledere. Per i dag blant annet
Lendo, markedsplass for forbrukslån i
Norge, husleie.no, en tjeneste for husleieavtaler og ebok.no, digital markedsplass for e-bøker.
Tilgang til data
er blitt ekstremt viktig
– Nye tjenester som reiser nye
juridiske spørsmål bruker vi en del tid
på tilpasse, forteller Schilvold.
– Penger.no for eksempel, begynte
som en formidler av forsikringstjenester
til bankene, men ble etterhvert en forsikringsagent. Det betød endringer rent
regulatorisk opp mot blant annet
Finanstilsynet, forklarer Schilvolds kollega, Lars Vinden, som jobber halv stilling i konsernet som personvernombud
og halv stilling i Finn.
Med Lendo dukket det blant annet
opp spørsmål om hvordan en utlåner
kan markedsføre effektiv rente. Det er
krav om at markedsføringen må følges
av representative eksempler på renten,
noe som kan være utfordrende i en
ordfattig og kort google-annonse. En
annen utfordring er nettaviser som
flyter over i tv-verdenen, som VGs
satsning på VG-TV.
– Da dukker det blant annet opp
spørsmål om rettighetskjøp, klareringstjenester og spørsmål om hvor-
vidt deler av kringkastingsloven vil
gjøres gjeldende eller ei, sier Schilvold.
Finn
Lars Vinden, som også har bakgrunn
fra Forbrukerombudet, har jobbet i
Finn siden 2008 som forbrukerjurist
og rådgiver.
– Vi kan blant annet få en del
klager på annonsering. Hvis en bilforhandler har en kampanje, kan en
annen forhandler reagere på innholdet. Da må juristene vurdere om det
som skjer er lovstridig og om man
bør gripe inn. Det samme for utleie
av hus: Det finnes utleiere som Finn
får mange klager på, og det blir en
vurdering om en skal utelate utleierens annonse en annen gang, sier
Vinden.
Finn har i tillegg mye kontraktsrett,
ikke minst med eiendomsbransjen.
Dessuten noen varemerketvister.
Mange vil gjerne bruke ordet «Finn».
– Det er i utgangspunktet lov, men
hvis virksomheten grenser opp mot
vår, er Finn varemerkebeskyttet og vi
kan sende en domeneklage til NORID,
sier Vinden.
Det kan gjelde konkurrenter som
lanserer Finn-torget, Finn ansatt og
liknende.
Schilvold, som kommer fra advokatbransjen, ser klart hvorfor selskaper velger å holde seg med bedriftsadvokater og ikke bare eksterne
advokater.
– Mange prosesser blir lettere når
man kommer tidlig inn. Det gjelder alt
fra å få til gode kontrakter og forhandlinger til å unngå å havne i juridiske
konflikter, i verste fall rettssaker. Det
gjelder også for å komme frem til bedre
Juristkontakt 9 • 2013
39
Min arbeidsplass
Schibsted
Lars Vinden (t.v.)
og Stian Schilvold
• Norsk mediekonsern stiftet
i 1839. Hovedvirksomhet i
Norge og Sverige, men har
aktiviteter i rundt 30 land.
• 7112 ansatte og en omsetning på 14,7 milliarder
(2012)
Hva gjorde du før lunsj?
Lars Vinden
– Var på Accentures innovasjonslaboratorium og så på teknologiske
løsninger. Blant annet helserelatert
teknologi som byr på store
muligheter, men også en god del
personvernutfordringer.
Stian Schilvold
– Jeg jobbet med en Adobekontrakt, ga bistand i en domenekonflikt og ga noen råd til VG i
forbindelse med VG-lista
arrangementet til våren.
løsninger for brukere, store kunder og
store leverandører, sier Schilvold.
– Driver dere juridisk rådgivning i
utlandet?
– Bare delvis. I Sverige har Schib­
sted en egen jurist og i Frankrike og
Spania har de faste advokater til­
knyttet. Men vi kan gi bistand til
utenlandske virksomheter om blant
annet kontraktsrett og involveres for
eksempel i spørsmål om skatt når
norske ansatte skal jobbe i utlandet.
Big Data
Andre oppgaver er foredrag og opplæring i selskapets etiske retningslinjer.
Selskapsrett er også tungt representert
i form av fusjoner, selskapsdannelser
og transaksjoner. Schilvold sitter dessuten i et par styrer i datterselskaper,
for tiden i Schibsted Payment, et sel-
40
Juristkontakt 9 • 2013
skap som driver konsernets egen
betalingsløsning. Kontrakter er et
gjennomgående tema, ikke minst
annonseavtaler og teknologiavtaler.
– Avtaler med de globale teknologigigantene er blant de det ofte er
behov for å skru på, fordi de er litt
dikterende i stilen og fordi vår policy
eller norsk lovverk kanskje ikke samsvarer med standardkontraktene. Det
gjelder for eksempel hvor mye informasjon et analyseverktøy skal få lov til
å tracke, det vil si kjenne til og registrere, sier Schilvold.
– Noen aktører lever av bare å ha
brukere og høster informasjon som de
kan bruke i en videre sammenheng.
Tilgang til data er blitt ekstremt viktig.
«Big data» lages av «small data», og
da går det en fin grense mellom informasjonsinnhenting og overvåking.
– Man ser at personopplysninger i
stigende grad er kapital man kan bruke
i forhold til kundene og annonsørene.
Men det er utfordrende regulatorisk,
sier Lars Vinden.
Et selskap som Finn bruker kundedata til blant annet å kartlegge hvorfor
folk sier opp et abonnement eller folks
medievaner. Summen av informasjon
kan bli «big data».
– Loven setter noen absolutte
grenser, men personopplysnings­
lovgivningen er i dag slik at det er
mulig å gjøre veldig mye så lenge man
får et samtykke fra brukerne. Juristene
er med å se mulighetsrommet, men vi
sikrer også at det juridiske og personvernmekanismene er i orden.
Juristforbundet inviterer til den årlige
Lederkonferansen
Trenger vi ledere – når vi har politikere?
Denne gangen får du bl.a:
Harald Norvik
Corporate governance – i spenningsfeltet
mellom politikk og ledelse
• Harald Norvik var statssekretær (Ap) i Olje- og
energidepartementet 1979-81, deretter direktør i
Aker-gruppen og konsernsjef i Statoil 1988-99. Han
har vært styreformann i SAS og Telenor.
Kristin Clemet
Styring og ledelse i offentlig forvaltning
• Kristin Clemet er leder i tankesmien Civita. Hun var
utdannings- og forskningsminister 2001-2005,
arbeids- og administrasjonsminister 1990 og
stortingsrepresentant 1989-1993. Clemet var
viseadministrerende direktør i Næringslivets
Hovedorganisasjon 1998-2001 og er utdannet
siviløkonom fra NHH.
Kjetil A. Vedøy
God ledelse er mer enn teori fra lærebøkene
• Kjetil A. Vedøy har bred erfaring som leder og konsulent.
Han har blant annet vært daglig leder av bedriftshelse­
tjenesten Sunn HMS og personalsjef hos IKEA. Han er
direktør for Arbeidsmiljøsenteret siden 2012.
Godi Keller
Skråblikk på ledelse
• Keller sier om seg selv: «Jeg er i dag frittgående
foredragsholder, skribent, kåsør (et ord som antakelig
er på vei ut av det norske språket), lærer ved
anledning, pøbelpedagog og generell inn- og
utvandrer. Jeg disponerer over en god del erfaring og
er merkelig nok stolt av det. For erfaringer kan man
høste og fortelle videre. Så jeg forteller. For foreldre og
lærere og medarbeidere i barnehager og skoler. For
pensjonister, fosterforeldre, pøbler som sagt, og ved
anledning for andre, så som jurister, sykepleiere,
farmasøyter og de som måtte spørre.»
Konferansier:
Bente Kraugerud
Bente Kraugerud er avdelingsdirektør i Justis- og
beredskapsdepartementet, Personal- og
organisasjonsutviklingsseksjonen.
Dato: Onsdag 5. februar 2014
Tid: Kl. 13.00-17.00 (registering fra kl. 12.30)
Sted: Gamle Logen, Grev Wedels plass, Oslo
Dagen avsluttes med tapas og sosialt samvær.
Egenandel: Kr 250,-
Seminar i regi av Juristforbundet vil normalt oppfylle vilkårene for obligatorisk etterutdanning for
Advokatforeningens medlemmer. Det vil iht. Advokatforeningens retningslinjer bli søkt om godkjenning i etterkant.
Påmelding: www.juristforbundet.no
KONFERANSE
Det er fortsatt
mange negative
holdninger
i befolkningen
Likestillings- og diskrimineringsombudet
Mange er
i skapet
på jobben
Nordmenn er stadig mer åpne for homofile og bifile, men mer enn hver
femte mann «grøsser ved tanken» på homofile menn. Åtte av ti bifile på
arbeidsplasser har ikke fortalt kolleger om sin legning.
Av Henrik Pryser Libell
42
Juristkontakt 9 • 2013
Nordmenn er relativt sett liberale
til homofili og tvekjønnethet, og
blir stadig litt mer liberale, men
fordomsfri er vi på ingen måte. Det
fremgår av en rapporten laget for
Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir), som ble lagt frem
på konferansen «LHBT: Status
2013» i november.
Rapporten er den første målingen av nordmenns holdninger til
såkalte lhbt-personer siden 2008.
Ifølge den nye rapporten om seksuelle minoriteter i Norge har befolkningen gradvis blitt noe mer positive
til annerledeshet enn den var for
fem år siden. Mest markant endring
er at andelen menn som oppgir å ha
negative holdninger til homofile
har falt fra 25 prosent til 15 prosent,
samtidig med at 68 prosent av
befolkningen sier seg enig i at alle
nyter godt av å leve i et samfunn der
lesbiske kvinner og homofile menn
kan være åpne.
Likevel, spurt om de syntes
«homofile menn er frastøtende»,
svarte 22,5 prosent, nesten hver
fjerde mann, ja. Hver femte mann
svarte ja på påstanden «Når jeg
tenker på trans-personer, grøsser
jeg» og en av seks sier at «de hadde
flyttet seg» dersom de visste at de
satt ved siden av en homofil mann
på bussen.
– Selv om det går fremover er
det fortsatt mange negative holdninger i befolkningen som kan
skape utrygghet og bidra til at man
holder sin seksuelle orientering
skjult, sier Kirsti Malterud, profes-
sor i allmennmedisin og en av forskerne bak rapporten.
Kvinner er mest liberale: Kun
seks prosent av kvinnene «grøsser
ved tanken» på homofile menn.
Menn på sin side, er mer liberale til
lesbiske kvinner enn homofile
menn; kun 9 prosent «grøsser» ved
tanken på lesbiske.
I skapet på jobb
Mange bifile er i «skapet» på jobben,
mens de fleste homofile står åpent
frem på jobb. 79 prosent av alle bifile
menn og 68 prosent av alle bifile
kvinner skjuler sin seksuelle orientering på arbeidsplassen, viste undersøkelsen.
Tilsvarende er det 18 prosent av
homofile menn og 9 prosent av lesbiske kvinner som gjør det samme.
Imidlertid er det bare hver tiende
som oppgir å ha opplevd diskriminering på arbeidsplassen på grunn
av seksuell orientering.
I en debatt om diskriminering
mot homofile på arbeidsplassen på
konferansen «LHBT: Status 2013» i
Oslo i november uttalte tidligere
leder
av
Norsk
Transport­
arbeiderforening, Per Østvold, som
selv er homofil, at både samfunnet
og lovverket har blitt langt mer
vennlig innstilt over annerledes
seksuelle legninger enn for 40 år
siden;
– På 70-tallet var jeg homo på en
arbeidsplass med nesten kun menn.
Det eneste man kunne gjøre da,
hvis man ble hundset for å være
homo, var å ta kraftig igjen, å sette
Lesbiske, homofile, bifile og trans­
personer (LHBT) har fra 1. januar
2014 et diskrimineringsvern på alle
samfunnsområder.
deg kraftig i respekt. Vi trenger å
sette oss i respekt på egen hånd,
men vi trenger også at loven er enig
med oss, sa han.
Etnolog Tone Hellesund minnet
likevel om at mye gjenstår for at
homofile kan regnes som likestilt
med andre grupper, og at de norske
holdningene ikke nødvendigvis står
i stil til med det norske lovverket.
– Etter å ha lest kommentarfeltet i homo-eventyrdebatten er det
tydeligvis mange grunner til å frykte
et liv som homo, sa Hellesund og sa
at holdninger ikke endres «med et
knips».
Juristkontakt 9 • 2013
43
Ny lov innfører plikt til å
– Diskrimineringsvernet er ment å være dynamisk, sier Åsulv Solstad ved Likestillings- og diskrimineringsombudet
(Foto: Maria Riber)
De fire nye anti-diskri­mi­
neringslovene gir fra nyttår
offentlige myndigheter
«aktivitetsplikt» til å
hindre diskriminering.
Lovgivningen gjelder nå
også for «det tredje kjønn».
I november ble Tyskland det første
landet i Europa til å tillatte fødselsattester for «intetkjønn» og i Norge
skapte Esben Esther Pirelli Benestad
oppsikt ved å argumentere for at språ-
44
Juristkontakt 9 • 2013
ket heretter bør utvides med intetkjønnsordet «hen» om transepersoner
– som et alternativ til «han» eller «hun».
– Det handler om å løfte forskjellen
frem for å vise hvor mange muligheter
det er mellom han og henne, sa Benestad
på konferansen «LHBT: Status 2013»
som ble arrangert i november.
LHBT er en samlebetegnelse for
«lesbiske, homofile, bifile og transepersoner».
Diskusjonen
mellom
Benestad og blant annet Språkrådet
har satt likestillingsdebatten helt på
spissen, men uansett om det på sikt
blir endringer i språkbruken rundt et
tredje kjønn, er det helt sikkert at det
blir endringer i lovgivningen rundt
temaet når fire nye likestillings- og
diskrimineringslover trer i kraft fra
nyttår.
De fire nye lovene er lov om forbud mot diskriminering på grunn av
seksuell orientering, kjønnsidentitet
og kjønnsuttrykk, lov om forbud mot
diskriminering på grunn av etnisitet,
religion og livssyn, lov om forbud mot
diskriminering på grunn av nedsatt
funksjonsevne og lov om likestilling
mellom kjønnene (Likestillingsloven
av 2013).
Ifølge jurist Åsulv Solstad ved
Likestillings- og diskrimineringsombudet skal de nye lovene dekke det som til
nå har vært dekket av likestillingsloven
hindre diskriminering
av 1978, arbeidsmiljølovens kapittel 13
(vern mot diskriminering), diskrimineringsloven av 2006 og diskrimineringsog tilgjengelighetsloven av 2009.
– Det blir ikke lov å diskriminere
lhbt-personer etter den nye loven. Det
blir heller ikke lov å diskriminere
heterofile, sa Solstad under presentasjonen av de nye lovene på «LHBT:
Status 2013».
Diskriminering på grunn av
«kjønnsidentitet» blir nå også forbudet.
– Det vil si det sosiale kjønnet, altså
det kjønnet man opplever seg som.
Det gjelder blant annet «trans-personer», det vil si menn som opplever seg
som kvinner, og kvinner som opplever
seg som menn, eller som har en kjønnsidentitet som verken mann eller
kvinne, forklarte Solstad.
Aktivitetsplikt
Et annet trekk ved ny lovgivning fra
2014 er at offentlige myndigheter får
en «aktivitetsplikt» for å feie for egen
dør ved å arbeide «aktivt, målrettet og
planmessig for å hindre diskriminering» også på grunn av seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk. Denne har tidligere kun
omfattet kjønn, etnisitet, religion og
livssyn og nedsatt funksjonsevne.
– Dette ansvaret gjelder både som
tjenesteyter, budsjettansvarlig, utformer
av sektorpolitikk og som arbeidsgiver, sa
Solstad, og nevnte inkluderende språkbruk som et av mange spørsmål som kan
bli gjenstand for rettslig diskusjon.
Likestillingsombud
Sunniva
Ørstavik bekrefter denne plikten;
– Den nye loven er tydelig på at det
må jobbes aktivt, målrettet og systematisk med dette, sier hun til
Juristkontakt.
Likestillingsombudet
definerer
diskriminering som «usaklig forskjellsbehandling» som kan knyttes til de
– Den nye loven er tydelig på at det
må jobbes aktivt, målrettet og systematisk, sier ombud Sunniva Ørstavik
(Foto: Jon-Are Berg-Jacobsen)
En offentlig
svømmehall hvor
det kun er åpne løsninger
for menn og kvinner,
og ingen mulighet for
å skifte og dusje alene,
kan etter den nye loven
bli mulig indirekte form
for diskriminering
Denne formen vil være direkte
diskriminering.
– Indirekte diskriminering vil være
tilsynelatende nøytral behandling som
faktisk virker slik at personer på
grunnlag av kjønn, seksuell orientering
eller et av de andre grunnlagene stilles
dårligere enn andre, sa Solstad.
– En offentlig svømmehall hvor
det kun er åpne løsninger for menn og
kvinner, og ingen mulighet for å skifte
og dusje alene, kan etter den nye loven
bli mulig indirekte form for diskriminering – av for eksempel en trans-person.
Likevel minnet juristen fra ombudet om at det skal utvises skjønn i
disse sakene, og at det skal være et
rimelig forhold mellom det man
ønsker å oppnå når man regulerer diskriminering og hvor inngripende forskjellsbehandlingen er for den eller de
som stilles dårligere. De nye lovene
regulerer som i dag en adgang til lovlig
forskjellsbehandling. Spørsmålet er
om både den direkte og indirekte diskrimineringen er saklig, nødvendig og
forholdsmessig.
– Diskrimineringsvernet er ment å
være dynamisk, la han til.
grunnlagene loven gjelder, enten det
er etnisitet eller kjønnsidentitet, og
som sørger for at en person «stilles
dårligere» på grunn av de grunnlagene.
– Dersom personalet på et sykehjem
nekter å kle kvinneklær på en person
som oppfatter seg som kvinne, vil det
være diskriminering. Dersom internatskoler aksepterer at heterofile par deler
rom, men homofile par ikke kan, vil det
være diskriminering, sa Solstad.
Juristkontakt 9 • 2013
45
Skriver krim fra jusmiljøet
Jurist Kari-Grethe Stave
debuterte i høst med en
kriminalroman så direkte basert
på hennes tid som advokatfullmektig i Schjødt at
eks-kolleger ble bekymret.
Neste bok tar utgangspunkt
blant politijurister i Oslo.
Av Henrik Pryser Libell
Fra mandag til torsdag jobber hun som
jurist i Pasientskadenemnda, men hver
fredag – i alle fall frem til jul – sitter
Kari-Grethe Stave på Grefsenkollen
restaurant i Oslo og skriver på en ny
roman. I høst debuterte den 36 år
gamle tidligere dommerfullmektigen
og advokatfullmektigen med spenningsromanen «Den som synder, sover
ikke». Fortellingen i boka er blant
annet basert på hennes opplevelser
som advokatfullmektig i advokatfirmaet Schjødt noen år tilbake.
«Mange skjelver i buksene nå», skrev
Kapital i forkant av utgivelsen, men
selv forsøker Stave å tone ned frykten
hos tidligere kolleger;
– Det er ingen som har grunn til å
skjelve i buksene, «disclaimer» forfatteren når Juristkontakt treffer henne
en skrivefredag på Grefsenkollen.
Der sitter hun med en grå laptop,
en hvit kaffekopp og en svart Devoldgenser – på god vei inn i neste roman.
– Jeg vil understreke at alle personene i «Den som synder, sover ikke» er
fiktive, understreker hun.
For det er fort gjort å tro at det er
selvbiografisk når hovedpersonen i
boka er en kvinnelig advokatfullmek-
– Jeg har alltid skrevet.
I skrivebordsskuffen har
jeg mange manus, sier
Kari-Grethe Stave
46
Juristkontakt 9 • 2013
tig, Johanna, som jobber i et advokatfirma i Vika i Oslo. Bokas Johanna blir
kraftig trakassert av sjefen sin, Johnsen,
som snakker nedlatende til henne og
unnlater å gi henne oppdrag og informasjon, og tar æren for arbeid hun har
utført. Advokatfirmaet har dessuten
klienter som Johanna ikke får vite den
hele og fulle sannhet om, og spenningen rundt dette er en av bokas røde
tråder.
– Det langt meste av handlingen er
fri fantasi, sier Stave.
Tidligere Schjødt-kolleger var
invitert til slippfesten og Stave sier en
av firmaets partnere kom bort til
henne og sa spøkefullt «Jeg håper virkelig ikke det er jeg som er Johnsen!».
– Det var det heller ikke, smiler
hun, men vedgår at advokatkarakteren
begynte som et notat i forhold til en
faktisk person.
– Han kan nok neppe kjenne seg
igjen i karakteren, sier hun.
Politijurister
– Nå jobber du i Pasientskadenemnda,
men du har jobbet som politijurist i
Oslo, som dommerfullmektig i Narvik
og som advokatfullmektig i Schjødt.
Er det dommere, politifolk eller saksbehandlere som bør skjelve i buksene
foran din neste bok?
– Neida, folk skal ta det rolig, ler
Stave og lukker laptopen;
– Men det kan nok være jeg vil
skildre noen av disse miljøene i
bøkene. Jeg henter jo stoff fra virkeligheten.
I boken Stave nå skriver er for
eksempel handlingen lagt til et politimiljø, og Stave kan love at det også vil
dukke opp noen politijurister, i en bok
der hovedpersonen selv er en politijurist.
– Det er ellers sjeldent juristene får
plass i krim?
– Det er sant, og også i min bok
handler det først og fremst om etterforskerne. Men jeg legger i alle fall
vekt på å skildre politimiljøet så godt
som jeg kan. Man leser ofte kriminal-
litteratur der man tenker: «Det der
hadde neppe skjedd i virkeligheten».
Det er blant annet det som er bra med
Jørn Holst Liers bøker. Man merker at
han har politibakgrunn. Jeg vil ikke si
noe dårlig om andre forfattere, men
det er iblant noen karakterer der du
tenker, «de der hadde aldri fått eller
beholdt en stilling i politiet».
– Tenker du på Harry Hole?
– He he, vel, det er nok neppe plass
for noen Hole i norsk politi, nei. Men
Jo Nesbø skriver fantastisk bra, så jeg
vil ikke kritisere ham på noen måte,
svarer Stave.
Selv er hun storkonsument av
bøker. Alt fra krim til klassikere inspirerer henne, sier Stave, som for tiden
leser «Et mord i Kongo» av Morten
Strøksnes.
– Hvordan blir en jurist plutselig
forfatter?
– Det har ikke vært plutselig for
meg. Jeg har alltid skrevet. I skrivebordsskuffen har jeg mange manus.
Det nye er at et av dem er utgitt.
Boken som utkom i høst begynte jeg
på i 2002, sier Stave, som har brukt
sommerferier og påskeferier på å få i
land alle manusene hun har forfattet.
– Jeg tror faktisk at både ønsket om å
studere jus og ønsket om å skrive
stammer fra samme behovet jeg alltid
har hatt, behovet for å klare å opplyse
en sak fullt og helt og finne den riktige
beslutningen, sier hun.
Jeg henter jo stoff
fra virkeligheten
– Opplever du jus og kunst som
kontraster?
– Nei. For meg skaper det en
balanse i livet å ha og utøve begge
deler, og jeg synes ikke jus står i så stor
kontrast til det andre, i alle fall ikke til
skrivingen, sier hun;
– Jurister er jo skrivende i sin profesjon. Som forfatter har jeg rikelig
med utbytte av jus. Man må tenke en
del og bruke hjernen når man skriver,
og da gir det meg mye at jeg har jusbakgrunn. Jusen har et visst språk som
jeg kan utnytte, sier hun, selv om hun
vedgår at det samme språket iblant
kan være litt for stivbeint i romanverdenen.
– Hvorfor ble det jus?
– For meg er jus et redskap til å løse
problemer på en ordnet måte og til å
få frem alle aspektene ved en konflikt.
På et vis gjør jeg det samme når jeg
skriver; jeg prøver å oppklare noe
bakenforliggende;
menneskenes
engler og demoner, det som får mennesker til å gjøre onde eller gode
handlinger.
Kunstmaler
– Er hovedpersonen i din neste bok
deg selv?
– Nei, men noen ting har vi nok til
felles. Hun er jo politiadvokat, og hun
vil i likhet med meg selv gjerne ha svar
på alle spørsmål. Hun bruker mye tid
på tankevirksomhet og hun har mye
samvittighetskvaler. Det deler hun
med meg, sier hun.
Stave er også kunstmaler. I høst
hadde hun verk utstilt i Galleri
Pingvin, og i desember er det utstilling
i Frysja 33. Separatutstillinger har det
også vært.
Kari-Grethe Stave
•
•
•
Jurist, forfatter og kunstmaler.
Arbeider i Pasientskadenemnda
Har tidligere vært politijurist i
Oslo politidistrikt, Dommer­
fullmektig i Oslo tingrett og
Narvik tingrett samt advokatfullmektig i Schjødt
Har gitt ut «Den som synder,
sover ikke» (2013)
Juristkontakt 9 • 2013
47
Curt A. Lier mener
Juristkontakts faste kommentator er Norges Juristforbunds president
Blir du med på Geriljafrokost?
N
å går året mot slutten, mitt første
som president i Juristforbundet.
Det har vært et hektisk år, hvor jeg
blant annet har rukket å besøke de
aller fleste av våre seksjoner og
underforeninger. Her har jeg fått
anledning til å fortelle om våre planer
for videre utvikling av forbundet,
samtidig som jeg har fått treffe mange
engasjerte medlemmer og tillitsvalgte.
Ikke minst har det vært nyttig å få litt
innblikk i hvilke utfordringer man er
opptatt av lokalt.
I tillegg har Hovedstyret for første
gang greid å enes om et helhetlig,
overordnet politisk program, som skal
brukes for å styrke rettssikkerheten og
medlemmenes interesser – og en plan
for hvordan dette skal gjøres på en
effektiv måte. Ikke minst håper jeg at
det legges merke til at vi nå bruker
media aktivt for å synliggjøre Juristforbundet som en politisk aktør. I tillegg
til ordinære medier, som aviser, radio
og TV, bruker vi også sosiale medier.
Spesielt vil jeg nevne at jeg for
tiden er aktiv på Twitter, på
vegne av forbundet. I skrivende stund har jeg 842
følgere, hvilket jo ikke er
så mange når vi tross alt
har 18.500 medlem-
mer. Jeg oppfordrer derfor de av dere
som er på Twitter, til å følge meg, og til
dere andre til å prøve dere der. En
spennende arena som er godt egnet til
å gi juristeprofesjonen stemmer i
samfunnsdebatten.
J
uristforbundet har i lang tid
gjennomført kursarrangementer,
seminarer og konferanser av høy
kvalitet. Det seneste tilskuddet på
stammen er Topplederkonferansen
som ble avholdt i midten av november.
Her møttes lederne for nesten alle
våre underforeninger for å diskutere
vår politiske strategi. I tillegg ble det
god tid til å diskutere seg i mellom, om
felles utfordringer og løsninger. Det å
samle våre fremste tillitsvalgte til
diskusjon ga mersmak, og vi planlegger
derfor å ha et tilsvarende arrangement
i forkant av Representantskapsmøtet, i
tilknytning til Juristkongressen 2014.
Fra og med desember 2013 skal vi også
starte med politiske frokostarrangementer og ettermiddagsseminarer. Det
er allerede planlagt fem seminarer
frem til sommeren, og alle vil fokusere
på politiske saker. De vil sette spørsmål på dagsordenen som er viktig for
våre medlemmer. Det første avholdes
allerede 12. desember og vil fokusere
på økonomisk kriminalitet som
samfunnsproblem.
Juristforbundet nedsatte for noen år
siden en tverretatlig arbeidsgruppe,
bestående av jurister fra Arbeids- og
velferdsetaten, Skatteetaten, Politiet
og Tolletaten. De har sammen sett på
hvordan etatene deres samhandler for
å bekjempe dette problemet og har
kommet til at det er betydelig rom for
48
Juristkontakt 9 • 2013
forbedring. Deres prosjektrapport,
med flere spenstige og spennende
forslag, foreligger samtidig som den
nye regjeringen har varslet at de
ønsker en intensivert satsing mot
økonomisk kriminalitet. Dette håper
vi vil bidra til interesse for rapporten,
seminaret og samfunnsdebatten. I
løpet av våren vil det bli avholdt
tilsvarende seminarer om målstyring i
staten, kommunereformer, barns
rettssikkerhet, norsk arbeidsliv osv.
I
tillegg til de planlagte seminarene,
vil vi også avholde noen såkalte
«Geriljafrokoster». Dette vil være
politiske seminarer som blir satt
sammen på kort varsel, som en
reaksjon på politiske temaer som
kommer opp i samfunnsdebatten,
uten forvarsel. Hvis vi lykkes med
dette, og tilstrekkelig med deltakere
kommer, håper vi å være med å sette
dagsorden i det pågående politiske
ordskiftet.
Året 2013 har vært hektisk, men også
veldig spennende. Vi har tatt et langt
skritt videre, men har fortsatt mye å
gjøre for å nå vårt mål om å bli en av
landets mest fremover lente fag- og
interesseforbund. I 2014 tror jeg vi
kan begynne å høste det vi har sådd i
år.
Til alle våre samvittighetsfulle og
hardtarbeidende medlemmer ønske vi
en fredfylt jul. Hvil ut og kos dere
skikkelig. Det har dere fortjent. 2014
vil by på nye utfordringer og nye
muligheter.
Curt A. Lier
president i Juristforbundet
Arbeidslivet
Råd fra Juristforbundets eksperter
Hva betyr din arbeidsavtale?
Mari Elise Hult Hammer,
student i praksis fra UiO
Alle arbeidstakere skal ha en arbeidsavtale. Den skal være
skriftlig og inneholde flere obligatoriske reguleringer av ditt
arbeidsforhold. Men hva betyr avtalen du signerer i lykkerus
over endelig å ha fått drømmejobben – finnes det særskilte
utfordringer ved tolkning av denne?
Arbeidsavtalen er en gjensidig bindende
topartsavtale som går ut på å bytte arbeidskraft og resultat mot vederlag samt rett til
arbeid. Bakgrunnen for lovreguleringen er
den svake parts beskyttelsesbehov, i dette tilfellet arbeidstakeren. Hensynet til trygge
arbeidsforhold, behovet for likhet og forutsigbarhet i alles arbeidshverdag ansees for å være
i alle parters interesse for å få til et godt fungerende arbeidsliv.
Hvorfor er det viktig å vite hva
arbeidsavtalen inneholder?
Arbeidsavtalen er viktig fordi den utgjør fundamentet i arbeidsforholdet. At man har rett
på arbeidsoppgaver og et vern mot oppsigelse
er for mange en viktig garanti i arbeidslivet.
Videre inneholder avtalen blant annet reguleringer om når og hvor du skal jobbe og hvor
mye du skal tjene. Arbeidsavtalen kan til og
med, i en viss utstrekning, få innvirkning på
ditt yrkesvalg og dine karrieremuligheter etter
arbeidsforholdets opphør dersom det for
eksempel er inntatt en konkurranseklausul.
Videre vil arbeidsavtalen sette begrensninger
for
arbeidsgivers
styringsrett.
Styringsretten er en følge av det over- og
underordningsforholdet som gjelder i et
arbeidsforhold. Den gir arbeidsgiver en rett
til, dog med begrensninger, å organisere, lede,
kontrollere og fordele arbeidet i en virksomhet. Høyesterett har flere ganger fremhevet
dette, blant annet i den kjente «Nøkkdommen» (Rt. 2000 s. 1602). I saken drøftet
Høyesterett hvorvidt Stavanger kommune
hadde anledning til å omplassere to maskinister som var ansatt på kommunens brannbåt.
En omplassering til hovedbrannstasjonen
ville innebære en endring av arbeidssted og en
økning i omfanget av arbeidsoppgaver.
Slik det fremheves i «Nøkk-dommen» kan
styringsretten innebære at man må akseptere
«ikke ubetydelige» endringer i blant annet
arbeidsoppgaver, arbeidstid og arbeidssted.
Hensynet til forutberegnelighet for arbeidstaker har ved flere anledninger måtte vike for
arbeidsgivers behov for omorganisering og
effektiv ressursutnyttelse.
Det finnes imidlertid en grense for styringsretten. Høyesterett uttaler i «Seinvaktdommen» (Rt. 2009 s. 1465) at vesentlige
endringer i arbeidsforholdet ikke på generelt
grunnlag kan gjennomføres med hjemmel i
styringsretten. Likevel er det på det rene at
vilkåret «vesentlige endringer» etterlater et
stort spillerom for arbeidsgiver.
For å avgjøre hvordan arbeidsgiver kan
kontrollere din arbeidsdag er det viktig å vite
hvilke grenser din arbeidsavtale setter.
Så hva står i din avtale?
Utgangspunktet er at vanlige avtalerettslige
tolkningsprinsipper gjelder. Det vil si at tolknings- og utfyllingsmomenter som avtalens
ordlyd, kontekst, partenes forutsetninger, det
avtalte vederlaget mv. vil få betydning ved
fastsettelsen av avtalens innhold.
Høyesterett fremhever i «Nøkk-dommen»
at «[v]ed tolkingen og utfyllingen av arbeidsavtalene må det blant annet legges vekt på
stillingsbetegnelse, omstendighetene rundt
ansettelsen, sedvaner i bransjen, praksis i det
aktuelle arbeidsforhold og hva som finnes
rimelig i lys av samfunnsutviklingen.» Det er
Juristkontakt 9 • 2013
49
Arbeidslivet
med utgangspunkt i denne dommen
jeg skal redegjøre for hvordan noen
forskjellige tolkningsmomenter vektlegges av rettspraksis i en arbeidsrettslig sammenheng.
Stillingsbeskrivelsen og
omstendighetene rundt
ansettelsen
Utgangpunktet for å vurdere hva din
avtale går ut på er ordlyden og det
bakgrunnsmateriale avtalen bygger
på. Hvordan utlysningsteksten er
utformet og hva som fremgår av stillingsbeskrivelsen til den type stilling
du er ansatt i, kan ha betydning for å
avgjøre om grensen for «vesentlige
endringer» er nådd.
Ordlyden er isolert sett ikke mer
enn et utgangspunkt. Rettspraksis viser
at det legges liten vekt på denne ved
tolkningen. En grunn til dette er at slike
tekster ofte er vage og upresise. Etter en
ren ordlydsfortolkning kan dermed
omfanget av stillingen rekke svært vidt.
Det kan derfor være viktig å ta med seg
i en forhandlingsprosess at jo klarere en
stillingsbeskrivelse er, jo sterkere vern
gir den for arbeidstaker.
Om det i tillegg finnes støtte i de
faktiske
omstendighetene
rundt
ansettelsen kan disse faktorene samlet
ha betraktelig vekt. I «Seinvaktdommen» viser Høyesterett til at
arbeidstiden var fremhevet som en
viktig del av avtalen både i søknaden
og forhandlingene i forkant av ansettelsen. Ordlyden ble derfor avgjørende
for rekkevidden av arbeidsgivers styringsrett.
Vernelovgivningen –
Arbeidsmiljøloven og
tariffavtalene
Arbeidsmiljøloven og tariffavtalene er
betydningsfulle faktorer ved tolkning og
utfylling
av
avtalens
innhold.
Hovedregelen er at de setter klare grenser for hva som kan avtales og oppstiller
en rekke minstevilkår. Loven og avtalen
har preseptorisk karakter til fordel for
50
Juristkontakt 9 • 2013
arbeidstakeren, jfr. Arbeidsmiljøloven §
1-9 og Arbeidstvistloven § 6.
Praksis og sedvane på
arbeidsstedet og i bransjen
Praksis og sedvane kan begrunne
arbeidsgivers og arbeidstakers eventuelle forventninger til hva arbeidsforholdet skal gå ut på. At noe i lang tid
har blitt praktisert i virksomheten
eller i bransjen generelt kan skape en
forventning hos partene om at det skal
fortsette slik. Det er hensynet til forutberegnelighet som begrunner vekten av dette momentet.
I «Theatercafé-dommen» (Rt.2008 s.
856) ble både praksis på arbeidsstedet
og i bransjen generelt trukket frem
som to motstridende momenter.
Høyesterett lot den utbredte sedvanen
i bransjen bli avgjørende, selv om den
interne praksisen på Theatercaféen
hadde eksistert i over 70 år.
Etterfølgende omstendigheter
Etterfølgende omstendigheter kan tillegges vekt ved en tolkning. Hvordan
arbeidsforholdet blir praktisert og
hvordan partene innretter seg underbygger nettopp hvordan de har forstått
avtalen og dens innhold.
Det rettslige utgangspunktet er at
en arbeidsavtale skal være skriftlig jfr.
aml. § 14-5. Endringer skal tas inn
«tidligst mulig» jfr. § 14-8. Muntlige
avtaler kan imidlertid få bindende
virkninger dersom de aksepteres og
etterleves. Dette var saksforholdet i en
lagmannsrettsdom fra 2013 (LB2012-111811). En veterinær ble
ansatt i en 100 % stilling, noe som også
fremgikk av arbeidsavtalen. Det ble
senere inngått muntlig endring om en
lavere stillingsprosent. Denne ble
utslagsgivende ved beregningen av
kravet om sykepenger.
Beskyttelse av den svake part/
uklarhetsregelen
I likhet med mange andre avtaler som
er inngått av parter med ulikt styrke-
forhold, ligger vernet av den svake
part som et underliggende tolkningsmoment. Det vil alltid være nødvendig
å foreta en avveining mellom arbeidsgivers behov for å endre stillingen mot
de virkningene det får for arbeidstakerne. Dette kan utledes av den generelle rimelighetsregelen i avtaleloven
§ 36.
I «Kårstø-dommen» (Rt. 2001
s.418) påpeker Høyesterett at det
gjelder et alminnelig saklighetskrav
ved utøvelsen styringsretten. Det
innebærer at det må foreligge et forsvarlig grunnlag for endringen, saksbehandlingen må ikke bygge på utenforliggende hensyn eller være vilkårlig
overfor de ansatte.
Det kan videre spørres om den
såkalte uklarhetsregelen eller forfatterregelen begynner å få innpass i
arbeidsrettslig sammenheng. Regelen
innebærer at avtalen tolkes til ugunst
for den parten som har forfattet den.
Det kan hevdes at det ligger nærmest
for arbeidsgiver å få ned i en skriftlig
avtale hva et arbeidsforhold skal bestå
i innenfor oppgaver, tid og sted.
Uklarhetsregelen vil i så fall kunne
trekke i favør av arbeidstaker.
I en uttalelse fra Sivilom­
budsmannen (SOM-2012-306) ble
det lagt avgjørende vekt på arbeidsavtalens ordlyd. Det var klart uttrykt at
arbeidstakeren skulle jobbe ved
Y-avdeling. Resultatet ble at arbeidsgiver ikke kunne omdisponere den
ansatte til en annen avdeling.
Sivilombudsmannen påpeker at «her
ville det vært nærliggende å oppgi Z
avdeling dersom det var ment at
arbeidssted også kunne være der».
Rimelig tolkning i lys av
samfunnsutviklingen
Selv om ordlyden i en arbeidsavtale
isolert utelukker et tolkningsalternativ, kan likevel den fleksibiliteten
avtalen legger opp til begrunne en
utvidende tolkning. En slik rimelighetstolkning er begrunnet i løpende
Råd og bistand fra Juristforbundet
forhold og det faktum at en arbeidskontrakt strekker seg over en ubestemt
tidsperiode.
Rettspraksis viser her at en slik
rimelighetsvurdering ofte vil falle i
favør av arbeidsgiver. Arbeidsgiver kan
ha behov for omorganisering fordi de
ønsker mer effektiv ressursutnyttelse i
virksomheten. Det kan ha kommet ny
teknologi eller andre forhold kan tilsi
at virksomheten må foreta nødvendige
innsparinger. I «Nøkk-dommen» vises
det til arbeidsgivers behov for arbeidskraft ved hovedbrannstasjonen, samtidig som det var langt færre utrykninger
for brannbåten.
I den senere tid har også hensynet
til et godt arbeidsmiljø blitt ansett
som et moment som kan utvide
arbeidsgivers styringsrett. I en lagmannsrettsdom fra 2009 (LF-2008141441) ble en omplassering av en
lærer ansett som «rimelig sett i lys av
samfunnsutviklingen». Årsaken var at
Juristforbundet tilbyr sine medlemmer juridisk
råd­givning og bistand innenfor arbeidsrettslige
spørsmål. Kommer du som medlem i en vanskelig
situasjon på arbeids­plassen, er det bare å ­kontakte
Juristforbundets advokater.
Kontakt
Sentralbord: 40 00 24 25
E-post: [email protected]
læreren ble ansett som en viktig faktor
i det dårlige arbeidsmiljøet som hadde
utviklet seg den siste tiden.
Oppsummering
Momentene ovenfor vil kunne påvirke
tolkningen av arbeidsavtalen. Hvilken
vekt de ulike momentene skal tillegges, vil måtte avgjøres ut fra en samlet
helhetsvurdering.
Det er som vist mange likhetstrekk
mellom den generelle avtaletolkningen og tolkningen av arbeidsavtalen.
Momentene er ikke ukjente, men de
kan fremstå i en litt annen drakt enn
ellers. Den største utfordringen ligger i
klarleggingen av arbeidstakers plikter
og arbeidsgivers styringsrett i lys av
det over- og underordningsforholdet
som inngås gjennom avtalen.
Habil eller inhabil?
Kurs om tilsynsmetodikk
Spørsmål om offentlig ansattes eller folkevalgtes habilitet,
oppstår i en rekke sammenhenger. Kurset skal bidra til å
gi økt kunnskap om habilitetsreglene i forvaltningsloven
og kommuneloven. Kurset skal også gi innsikt i hvilke
psykologiske faktorer som påvirker beslutningstakere, og
bevisstgjøre kursdeltakerne om etiske problemstillinger
som ikke nødvendigvis rammes av habilitetsreglene.
Forvaltningsrett
– nyheter og ajourføring
Torsdag 16. januar, Oslo
arrangeres 12. og 13 mars på Expo Fornebu
arrangeres 11. februar i Oslo
Motta vår ukentlige e-post om kurs!
Kontakt oss – [email protected]
Juristenes Utdanningssenter Kristian Augusts g. 9, 0164 Oslo Nytt telefonnummer: 40 00 26 62
Se vår kursportefølje på www.juskurs.no
Juristkontakt 9 • 2013
51
Fagartikkel
Mer ansvar for utleier
Utleier kan bli sittende igjen med ansvaret for leietakers feil
Kommunal- og regionaldepartementet
sendte den 21.06.13 ut et høringsnotat
som gjelder forslag til tre endringer i
husleieloven. Blant de tre endringene er
en tilføyelse i lovens § 2-2 som klargjør
at brudd på offentligrettslige kvalitetskrav kan representere en mangel ved
utleieobjektet.
Ikke ment som en utvidelse av
mangelsbegrepet
Den foreslåtte regelen om et nytt tredje
ledd i husleieloven § 2-2 lyder som følger:
«Brudd på offentligrettslige krav som
er stilt i lov eller i medhold av lov av
hensyn til liv og helse, skal alltid anses
som mangel ved husrommet.»
Bestemmelsen vil være ufravikelig, jf.
husleieloven § 1-2 jf. ny henvisning til §
2-2 tredje ledd som skal tas inn i husleieloven § 2-5.
Departementet uttaler i høringsnotatet at den foreslåtte regelen ikke er
ment å innebære noen utvidelse av
mangelsbegrepet i den forstand at leietaker kan påberope seg mangler i større
grad enn tilfellet er i dag. Tilføyelsen av
et nytt tredje ledd i husleieloven § 2-2
omtales av departementet som en koblingsregel. Regelen er utelukkende
begrunnet i rene pedagogiske hensyn
ved at den skal skjerpe avtalepartenes
oppmerksomhet på forhold av betydning for liv og helse.
Bestemmelsens manglende materielle virkning og signaleffekten av en slik
regel kan imidlertid diskuteres.
Ansvaret etter Planog bygningsloven
Et praktisk eksempel på slike offentligrettslige krav er plan- og bygningsloven.
Plan- og bygningsloven (pbl.) kapittel 32
inneholder bestemmelser om ulovlighetsoppfølgning. Formålet bak bestemmelsene i kapittelet er å sikre at de
materielle kvalitetskravene som følger av
bestemmelser gitt i og i medhold av pbl.
blir overholdt. Dette kan for eksempel
være å sikre at bygg blir brukt i henhold
til byggetillatelsen som, med mindre
kommunen har gitt dispensasjon, skal
52
Juristkontakt 9 • 2013
bare-house leieavtale, vil leietaker være
ansvarlig for å sikre byggverket i samsvar
med pbl. § 31-3. Brudd på manglende
sikring etter bestemmelsen vil medføre
en ulovlighet som både utleier og leietaker vil være ansvarlige for.
Advokat Roar R. Lillebergen og
advokatfullmektig Haakon Løvaas
Haaland, Føyen Advokatfirma DA
samsvare med reguleringsplanens formål. På den måten sikrer loven at bruken
av bygget ikke medfører fare og ulemper
for nærmiljøet. Loven stiller også en
rekke tekniske krav til bygget.
I henhold til pbl. § 32-3 jf. § 32-5,
kan et pålegg om retting og tvangsmulkt
ilegges den «ansvarlige.» Det følger av
forarbeidene at en bruker av bygget også
vil kunne være ansvarlig etter bestemmelsen. Et praktisk eksempel hvor leietaker på lik linje med utleier vil være
ansvarlig overfor bygningsmyndighetene, er tilfeller hvor leietaker foretar en
søknadspliktig bruksendring av lokalet
han leier. Dersom leietaker unnlater å
søke om nødvendig bruksendring, vil
forholdet representere en ulovlighet
som bygningsmyndighetene etter planog bygningsloven plikter å forfølge. I
kontraktsforholdet mellom leietaker og
utleier, vil leietaker være nærmest til å
lastes for det ulovlige forholdet som her
har oppstått.
Videre følger det av pbl. § 31-3 at
plikten til å sikre et eksisterende byggverk for fare for skade på person, eiendom eller miljø påhviler «eier eller den
ansvarlige». I forarbeidene er det presisert at den ansvarlige for sikringen i tillegg til å være eier også kan være «leietaker eller fester, eventuelt andre som kan
ha et ansvar for byggverket». Tilsvarende
er lagt til grunn også i brannvernlovgivningen.
I tilfeller hvor leietaker eksempelvis
leier et fabrikklokale gjennom en
Brudd på offentligrettslige
krav er utleiers ansvar
Plan- og bygningsloven legger følgelig
opp til at leietaker kan holdes ansvarlig
for brudd på regler gitt i og i medhold av
loven. Den fremsatte lovendringen
innebærer imidlertid at brudd på offentligrettslige krav er utleiers ansvar i avtaleforholdet mellom partene. Det kan
dermed tenkes tilfeller hvor leietaker
kan påberope seg misligholdsbeføyelser
overfor utleier, til tross for at ulovligheten har oppstått på grunn av handlinger
eller unnlatelser som leietaker hefter for.
For eksempel kan man risikere at en leietager påberoper seg manglende brannvarslere som en mangel, selv om det
fremgår av avtalen at leietager selv skal
besørge dette.
Av ovennevnte grunner kan det ikke
utelukkes at et en slik regel kan få betydning i avtaleforholdet mellom partene i
større utstrekning enn hva departementet har lagt til grunn i sitt høringsnotat. I
situasjoner hvor leietaker er nærmest til
å bære ansvaret for det ulovlige forholdet vil lovforslaget gi en uheldig signaleffekt.
Forslaget til ny bestemmelse kan fravikes i næringsforhold. Partene står dermed fritt til å avtale nærmere hvem som
skal være ansvarlig for de offentligrettslige kravene som stilles til bygget og
bruken av det.
Utleier av næringseiendom bør derfor alltid huske å gjøre unntak fra den
nye bestemmelsen i leieavtalen dersom
ansvaret for offentligrettslige krav helt
eller delvis skal ligge hos leietager.
Standardkontraktene for leie av lokale
bør også endres slik at § 2-2 tredje ledd
ikke kommer til anvendelse.
Juss-Buss kommenterer
Depositum til besvær
U
kentlig får Juss-Buss nye
henvendelser om urettmessig
tilbakehold av depositumspenger som leietaker har stilt til sikkerhet i leieforholdet.
I husleierettslig sammenheng er et
depositum de pengene leietaker setter
inn på konto i bank til sikkerhet for
sine forpliktelser etter leieavtalen.
Depositumet skal stå i leiers navn på
en særskilt konto med vanlig rentevilkår.
I flere av sakene Juss-Buss mottar
har klienten satt pengene direkte inn
på utleiers private konto. Dette er
klart i strid med loven, og omtales som
et irregulært depositum. Det svekker
leietakers rettsstilling når utleier kan
disponere over leietakers penger etter
eget forgodtbefinnende. Lovens depositumsregler bestemmer derfor at
ingen av partene skal kunne råde over
beløpet på egen hånd.
Mange leietakere mangler kunnskap om regelverket. I andre tilfeller
ser vi at leietaker har hatt kjennskap til
regelverket, men har fått beskjed om
at dette er den eneste måten utleier
aksepterer depositumsinnbetaling på.
I tillegg er antakeligvis mangel på
kunnskap, også fra utleiers side, en
vanlig årsak til at det blir opprettet
irregulære depositum. Vi ser imidlertid at enkelte utleiere bevisst forsøker
å omgå reglene for lettere å få tilgang
til leietakers penger. I et presset leiemarked vil mange leietakere følge
utleiers krav. Mange har i tillegg en
høy terskel for å ta saken videre til et
tvisteløsningsorgan. Dette fører til at
utleiere ofte i praksis tilegner seg leietakers depositumspenger uten å ha
rettmessig krav på disse.
I mange leieforhold er det imidlertid opprettet regulære depositums-
kontoer. Dette er en særskilt konto i
bank med klare retningslinjer for når
og hvordan beløpet skal utbetales. I
slike tilfeller står leietakere sterkere i
prosessen for å kreve tilbake depositumet sitt gitt at banken følger husleielovens regler. Juss-Buss ser imidlertid
ofte at bankene ikke har tilstrekkelig
kjennskap til regelverket.
Banken «skal» varsle utleier når
leietakeren ber om at depositumet
utbetales. Da har utleier fem uker på
seg til å gå til rettslige skritt. Hensynet
til at utleier skal kunne fremsette krav
er dermed ivaretatt. Ofte ønsker bankene imidlertid at utleier skriftlig
samtykker til utbetaling. Dette kreves
ikke av loven, men er gjerne en følge
av at utleier er bankens tidligere kunde
eller at banken har misforstått reglene.
Dette er problematisk i de tilfellene
der utleier ikke svarer banken, og
banken nekter å sette i gang utbetalingsprosessen før samtykke foreligger.
Beløpet betales ikke ut til leietaker
innen fristen, og banken trenerer på
denne måten utbetalingsprosessen.
Med regulær konto i banken antar
de fleste at deres interesser blir ivaretatt. Få tviler naturlig nok ikke på
bankens kjennskap til depositumsreglene. Når profesjonelle aktører ikke
klarer å forstå reglene korrekt, er det
vanskelig å se for seg at reglene skal
kunne forstås av private leietakere.
Leietaker har ingen sanksjonsmuligheter overfor banken ved brudd på
husleielovens bestemmelser. Det er
utfordrende å stå opp mot banken
som er en sterk profesjonell aktør.
Juss-Buss ser derfor et stort behov for
et uavhengig organ som kan følge opp
urettmessig tilbakehold av leietakers
depositum.
Bankenes ulovlige praksis ved trenering av utbetalingsprosessen er i de
fleste tilfeller byrdefull for leietaker.
Ofte skal pengene gå til depositum i
nye leieforhold. På grunn av sin dårlige
økonomiske situasjon må mange leietakere ta opp lån for å kunne betale
depositum til den nye utleieren. De
som ikke har mulighet til å ta opp lån
står i verste fall uten bolig.
Kommunal – og regionaldepartementet har sendt forslag til revidering av
husleieloven på høring. Juss-Buss har
tatt til ordet for en omstrukturering av
lovens depositumsregler. Det er et
stort behov for tydeliggjøring av regler
og sanksjonsmuligheter, både for leietakere, utleiere og banker.
Endre Olderskog Waldal, Juss-Buss
Juristkontakt 9 • 2013
53
Meninger | Fag | Debatt
Her finner du både de juridiske fagartiklene og meningsytringer / debatt om jus, politikk og samfunn.
Juristkontakt oppfordrer alle lesere til å delta. Enten du ønsker å dele en fagartikkel med andre eller
du har en mening å ytre. Både små og store temaer er interessante. Send gjerne med et foto av deg selv.
Juristkontakt tar forbehold om at svært lange innlegg må forkortes.
Innlegg sendes med e-post til [email protected]
Torgersen-saken
Åpenbart gal domfellelse
Av Nils Erik Lie, pensjonert lagmann
Det var uten særlig entusiasme at jeg tidligere i år
fulgte en oppfordring til å se
på dokumentene i Torgersensaken. Jeg har aldri tidligere sett noen grunn til å
tvile på at han i sin tid ble
dømt med rette. Gjennomgangen av de sentrale dokumentene i saken har imidlertid hatt som konsekvens at
jeg er blitt sterkt uroet over
det som har skjedd.
Domfellelsen i 1958
var åpenbart gal, og
jeg stiller meg uforstående til at saken ikke
ble gjenopptatt da
gjenopptakelseskommisjonen behandlet
den i 2006, ut fra det samlete materialet som forelå da.
Det kan ikke reises tvil om hva
lagrettemedlemmene la avgjørende
vekt på da de kjente Torgersen skyldig
i 1958. Lagrettens oppgave er ikke å
tro eller mene ut fra en bred og rimelighetspreget helhetsvurdering uten å
54
Juristkontakt 9 • 2013
Jeg stiller meg
uforstående til at saken
ikke ble gjenopptatt
gå inn i bevismaterialet, men å vurdere
holdbarheten og vekten av hvert
enkelt beviselement, og deretter sette
dem inn i en sammenheng. Vi må forutsette at de gjorde jobben sin.
Forklaringene under hovedforhandlingen i 1958 kan grovt sett sorteres i fire hovedgrupper. Flertallet av
vitner og sakkyndige forklarte seg om
Torgersens og Rigmor Johnsens bevegelser i byen den fatale kvelden, om at
Rigmor ble plaget av en mann, og om
uomtvistede
sakkkyndigspørsmål.
Ingen av disse opplysningene er
omstridt. De er heller ikke av vesentlig
bevismessig betydning. To vitner
bekreftet Torgersens egen forklaring
om at han hadde vært hjemme med en
pike på rommet. To andre vitner forklarte at de hadde sett ham i byen på
tidspunkter og steder som var uforenlig med forklaringen fra alibivitnene.
Under disse omstendigheter kan det
ikke trekkes i tvil at det først og fremst
har vært forklaringene fra de sentrale
sakkyndige – den fjerde gruppen –
som har begrunnet lagrettens svar.
De sakkyndiges konklusjoner kan
sammenfattes slik:
De sakkyndige vedrørende tannbittbeviset beskrev full identitet mellom bittsporene og Torgersens tenner.
Ingen av dem uttalte noen form for
tvil om at Torgersen var biteren.
De sakkyndige vedrørende barnålbeviset anså det for å være meget stor
sannsynlighet for at nålene i Torgersens
dress og på åstedet kom fra samme tre,
da de ikke bare var korte, men også
hadde en eiendommelig og sjelden
form.
De sakkyndige vedrørende avføringsbeviset konkluderte noe varierende, men det helhetsinntrykk de gir,
er at deres klare oppfatning var at
avføringen på Torgersens sko stammet
fra Rigmor Johnsen.
Samlet
kan
disse
sakkyndige
uttalelsene – særlig fra de odontologisk
sakkyndige – ikke ha etterlatt begrunnet tvil hos lagrettemedlemmene om
at Torgersen var gjerningsmannen.
I dag er situasjonen denne:
En rekke nye sakkyndige har uttalt
seg om tannbittbeviset. Et klart flertall
utelukker Torgersen. De rettsoppnevnte sakkyndige så det i 2000 som
«very likely» at Torgersen var biter.
Den gjenværende av disse endret i
2006 denne konklusjonen til «between
possible and likely» og anbefalte kom-
Meninger | Fag | Debatt
misjonen å se bort fra hele tannbittbeviset.
For barnålbeviset har nye sakkyndige klarlagt at det ikke er noe ekstraordinært ved barnålenes form. Nålene
i Torgersens dress kan meget vel
stamme fra et annet tre enn treet i
kjelleren i Skippergaten 6b, og det er
nok av alternative muligheter til at de
kan ha funnet veien inn i dressen.
Til tross for dette mener kommisjonen fortsatt at det er mer sannsynlig
at Torgersen er biteren enn det motsatte, og at barnålbeviset i alle fall ikke
er svekket. Dette er ikke lett å forstå.
Avføringen på Torgersens sko
stammer sannsynligvis fra en hund.
Noe annet er uforenlig med at det ble
funnet hår i avføringen. Hunder spiste
middagsrester i 1950-årene, og sporene av erter i avføringen gjør det ikke
mer sannsynlig at avføringen var fra
menneske enn fra hund. Luktprøven
som i 1958 konkluderte med at det
dreide seg om menneskeavføring, var
verdiløs.
Bevisbildet kan summeres opp slik:
Ingen av de tekniske bevisene, som må
ha vært tillagt avgjørende vekt i 1958,
feller Torgersen. Tannbittbeviset og
avføringsbeviset er verdiløse. Barnål­
beviset lider av store uklarheter og kan
ikke tillegges nevneverdig verdi. At
disse
bevisene
ikke
utelukker
Torgersen, er ikke tilstrekkelig, heller
ikke når de ses i sammenheng. Hvis
bevisbildet i 1958 hadde blitt supplert
med de sakkyndige uttalelsene som
foreligger i dag, fremstår det ikke som
tvilsomt at lagretten hadde kommet
til at påtalemyndighetens bevisbyrde
ikke var oppfylt, og derfor svart nei på
skyldspørsmålene.
Det mest påfallende i saken er imidlertid dette: Politiets teori forutsetter
at Torgersen har kommet seg velberget
hjem etter drapet, vel vitende om at
nå var han trygg og at det ikke fantes
noe som kunne sette ham i sammenheng med saken. Allikevel skal han
altså ha skiftet klær og funnet frem
fyrstikker, begitt seg tilbake til
Skippergaten på en guttesykkel uten
lys, parkert sykkelen i Skippergaten 9,
på ny tatt seg inn i Skippergaten 6B og
forsøkt å tenne på bålet, for deretter å
gå tilbake til Skippergaten 9, hente
sykkelen og begi seg hjemover, med
den store risiko for å bli oppdaget på
stedet eller i nærheten av der den
drepte lå, som dette innebar! Dette er
rett og slett absurd.
Det kan selvfølgelig hevdes at nok er
nok og at saken nå forgjeves har vært
forsøkt gjenopptatt et tilstrekkelig antall
ganger. Et slikt argument ble anført fra
påtalemyndigheten i en av de mange
ankerundene i den kjente Rosenbergsaken
om atomspionasje i 1953 i USA. I Louis
Nizers bok om saken – «The Implosion
Conspiracy (Fawcett Crest 1973)»
– gjengis følgende intermesso:
When the prosecutor pointed out
that the proceedings had lasted years,
and that it was time they came to an
end, Judge Learned Hand retorted
with characteristic tartness: «Your
duty, Mr. Prosecutor, is to seek justice,
not to act as a timekeeper.»
Noe slikt burde kanskje kunne
være en ledetråd i forbindelse med en
ny behandling av Torgersensaken også.
Juristforbundet inviterer til
Pensjonisttreff 7. januar 2014
Våre pensjonerte medlemmer inviteres til treff
Tirsdag 7. januar 2014 kl. 14.00
Kantinen i Juristenes Hus, Kristian Augusts gate 9, Oslo
Det serveres snitter, kake og kaffe. Vel møtt!
Begrenset antall plasser.
Sekretariatet ønsker alle pensjonistmedlemmer
en riktig god jul og et godt nytt år!
Påmelding til Solveig Dahl Kongsvik
på e-post: [email protected] eller telefon 915 55 268
innen 16. desember 2013.
INVITASJON
Juristkontakt 9 • 2013
55
Meninger | Fag | Debatt
Radikale jurister
Jurist-sekstiåtterne og «gullalder»
Av tingrettsdommer Gunnar Sætra
Juristkontakt i forrige
utgave, frister til ytring om
gullalderen virkelig var så
nært knyttet til betegnelsen
radikal som det gis inntrykk.
Var det like gjerne at jurist-sekstiåtterne hadde til felles ønsker om en
ærligere oppfyllelse av samfunnskontrakten – at autoritær definisjonsmakt
i for stor grad hadde vært brukt
«ovenfra og ned» , tjente ikke i stor nok
grad folket? Særlig mener jeg hovedstrømningen fanget ulike forkjempere
av «normmodellen» uten at de nødvendigvis bør betegnes som «radikale».
Til illustrasjon hadde ML’erne lenge
dominert DNS da bevegelsen «Grønt
Gras» lyktes i å kaste dem høsten 1972.
Initiativet tok nettopp sikte på å samle
studenter mot den da bestående udemokratiske ML-tilnærming. Jeg husker
seierstalen der bevegelsen hadde
utvalgt den senere justisminister
Dørum – mye saklighet og lite som
låste seg til mest utpreget radikalisme.
Justisdepartementet er nevnt som
et av arnestedene for en ny retning.
Som fersk «flue på veggen» der fra
1974, ble jeg imponert over hvordan
framtidsrettet personalpolitikk – spesielt god tilrettelegging for småbarnsmødre – lot til å ha sikret meget
stor andel av de flinkeste kvinner fra
mange tidligere årskull. Kanskje var
noen av dem radikale, men nyvinningen så kanskje heller ut til å være at
det kom en anti-autoritær tidsånd.
De råflinke gikk i takt med tida og
påvirket oss alle. Det kunne virke som
det lå i kortene dette med forbedring
56
Juristkontakt 9 • 2013
Er det bare fra de
radikales rekker en kan
vente seg nytenking?
og fornyelse mer ut fra menneskelige
fellesskapsverdier og særlig at en satte
sin ære i faglig integritet.
Det er vel også et kjært minne fra
tidsånden at en i Frokostkjelleren i
studietida kunne finne representant
for påtalemyndigheten som innimellom slike ting som seminarledelse
delte tid med uteliggeren. Man ante at
også derfra kunne man ta impulser fra
livet slik det rent faktisk artet seg.
Er det berettiget med følgende
spørsmål; Er det bare fra de radikales
rekker en kan vente seg nytenking?
Kan det f. eks. like gjerne bli de konservative eller sentrum som melder seg til
konkurranse om den beste revitalisering av rettstatens kjerne?
Og må nødvendigvis stadig flottere
ordvalg tas i bruk ? Eller holder det
langt på vei bare å være mer ordholden
på forlengst anerkjente idealer og
gode prinsipper? Til illustrasjon vier
norsk politihistorie navnet Sigvard
Larsen stor plass til tross for at han var
en outsider på stiftelsesmøtet til Norsk
Politiforbund i 1906, slapp til først
etter vedtak om dispensasjon og aldri
steg særlig i gradene. I ettertid trykker
man til sitt bryst følgende enkle formulering i en trykksak han utgav i
1905;
«Politiet maa saa at sige gaa lige til
folkets hjerte.»
Mon tro om ikke dette enkle budskap fra en praktiker – mer enn nye
flotte teorier og programerklæringer –
understreker at den aldri vil gå ut på
dato den foran omtalte tilnærming
under sekstiåtterne fra 70-årene. Hele
justissektoren vil være avhengig av at
staten tydelig nok tar mål av seg til å
levere i praktisk handling stadig bedre
rettsikkerhet til det norske folk.
Ettersom Sigvard Larsen slapp å bli
marginalisert i 1906, hvorfor skal dem
som i dag bruker som lakmustest «lige
til folkets hjerte» miste sin gullalder
ved å måtte sorteres etter konservativ
eller radikal?
» er forbi
nes «gullalder
Jurist-sekstiåtter
ver mener
Hans Petter Gra
lalder som
gul
s
rne
tte
stiå
sek
ft i jussen
kra
de
ren
ine
dom
siden.
var over for ti år
a”. Ifølge Graver
innenfor akademi
juridiske etablisse
”dominerte de det
til for ti år siden,
frem
mentet i Norge
depunkt”.
da de hadde sitt høy
juridiske miljøet
– Det offentlige
t dominert av en
vær
e
leng
har veldig
har
tilnærming, som
markedsskeptisk
til vår tid, sier
fortsatt nesten helt
sis
ker fram EU-skep
dekanen, og trek
”nå
men legger til at
som et eksempel,
r i Høyesterett som
taper staten sake
år
ville tapt for ti
jeg ikke tror de
rederibeskatningset
siden”, blant ann
dommen.
bladet skrev i okto
Ukesavisa Morgen
”
”sekstiåttertenkning
ber om hvordan
av
r
inert mange dele
i tre tiår har dom
Tor
r
rike
isto
stiåtterh
universitetet. Sek
til avisen at sekstiåtEgli Førland sier
hatt mer konkret
har
nen
rasjo
ene
terg
asom sosiologi, sosi
innflytelse på fag
og
inologi, historie
lantropologi, krim
der
ikk,
agog
i og ped
til dels psykolog
har endt opp som
mange sekstiåttere
et,
attere av pensum
forf
og
rer
esso
prof
av dem er mye
mens «avtrykkene
vahelsevesenet, fors
mindre innenfor
ret og jussen”.
ltet ved
faku
disk
juri
Dekan ved
er
Oslo, Hans Pett
Universitetet i
lertid ikke sekstiåtGraver mener imid
es.
en skal bagatelliser
ternes rolle i juss
har
at sekstiåtterne
Han ”opplever
i
både
innflytelse
stor
hatt
, i Høyesterett og
Justisdepartementet
til
gg
tille
i
–
aten
hos regjeringsadvok
Arven
iske miljøet har
– Det offentlige jurid
t dominert av en
veldig lenge vær
rming, som
tilnæ
k
markedsskeptis
helt til vår tid, sier
har fortsatt nesten
ver.
Hans Petter Gra
en at skillet mellom
Graver sier til avis
e,
tenkning nå er bort
høyre- og venstre
ut i en generell retat jussen har slått
er
drei
den
om
selv
tighetstenkning,
re enn før.
der, Ketil Lund, Lars
seg mer mot høy
Stabell, Bård Tøn
aler organisati Coward, Kristian
Morgenbladet omt
Oftedal Broch, Kirs
litisk
tspo
Ret
e Backer,
og
ss
s, Inge Lorang
enæ
sjonene Juss-Bu
And
ne,
veksten av kvin
Jon Bing, Erik Boe
Forening og frem
Asbjørn Kjønstad,
som
Nils
rett
med
Bugge,
og frem
istian
Chr
s
rett, velferdsrett
Han
joda
fra denne generas
e Eskeland, Hed
deler av ”arven”
Butenschøn, Stål
tRobbestad og Knu
nen.
Giertsen, Anne
inente
prom
r
ove
e”
endorf.
På Gravers ”list
Pap
h
Eric
e
blant annet Ings
sekstiåttere står
Meninger | Fag | Debatt
Rettshjelp i Tanzania
Testamentlære via sang, dans og drama
Av Benedicte Olsen og Camilla Hunn, prosjektledere for JURKs internasjonale avdeling – Tanzania
I Kilimanjaro-regionen i
Tanzania er avstanden mellom
rettshjelperne stor, og det
finnes ingenting som ligner på
vårt system med fri rettshjelp.
KWIECO
(Kilimanjaro Women
Information
Exchange
and
Consultancy Organisation) er de
eneste som tilbyr gratis rettshjelp på
landsbygda i Kilimanjaro-regionen. I
byene er det noen få advokater, men
advokatsalærene er svært høye i forhold til innbyggernes lave eller manglende inntekt. For de fleste betyr
dette at deres konstitusjonelle rett til å
bli representert av en advokat ikke er
reell, med mindre man oppsøker
KWIECO, som igjen har begrenset
kapasitet.
KWIECO har gitt gratis rettshjelp
til kvinner og andre marginaliserte
grupper, som ellers ikke ville hatt
mulighet til å søke rettshjelp, i over 25
år.
I 2001 etablerte JURK (Juridisk
rådgivning for kvinner) en avdeling for
internasjonalt
arbeid.
Gjennom
JURKs medlemskap i FOKUS (Forum
for kvinner og utviklingsspørsmål)
forvalter JURK bistand til våre samarbeidspartnere i Tanzania – KWIECO
og i Guatemala – MTM. I tidligere
nummer av Juristkontakt har man
kunnet
lese
om
samarbeidet
Juristforbundet har inngått med
FOKUS. JURKs
prosjektpartner
KWIECO er en av organisasjonene
som mottar en del av denne støtten.
I Kilimanjaro-regionen i Tanzania
blir kvinner diskriminert ved fordelin-
Prosjektlederne Benedicte Olsen og Camilla Hunn utenfor klientmottaket på
Legal Aid Camp
gen av fast eiendom og da særlig jordstykker. I Tanzania bor 80 % av
befolkningen på landsbygda, hvor
man er totalt avhengig av eiendom for
jordbruk, fiske, jakt og andre aktiviteter. Jordbruk utgjør 80 % av BNP og
kvinner er hovedsakelig produsentene.
Selv om dette er tilfelle, eier svært få
kvinner sin egen eiendom.
I 1999 fikk man en lov i Tanzania
som endelig ga kvinnene rett til å eie
jord. En klanskultur hvor patriarker
styrte, var rettstilstanden frem til
50-tallet, men til tross for at dette ble
avskaffet, råder fremdeles den patriarkalske klans-tankegangen og dermed er
det å eie eiendom fremdeles reservert
menn. Videre er det slik at kvinner ikke
har arverett etter arveloven. Kvinners
mulighet til å eie jord er derfor i høy
grad bestemt av deres forhold til menn,
i kraft av deres posisjon som datter,
hustru eller søster. Hvis for eksempel
mannen i huset dør, går eiendommen
normalt til hans slektninger og kvinner
og barn risikerer å bli overlatt til seg
selv med mindre hennes egen familie
tar henne tilbake.
Legal Aid Camps
Hvert år reiser JURK ned til Moshi,
hovedstaden i Kilimanjaro-regionen
hvor KWIECO holder til, for å se på
utviklingen til KWIECO- hvordan de
har forvaltet midlene sine og hvilke
utfordringer de står ovenfor nå.
Juristkontakt 9 • 2013
57
Meninger | Fag | Debatt
KWIECO driver oppsøkende virksomhet i stor skala, da store deler av
befolkningen ikke har råd til bussbilletten inn til Moshi. En av disse oppsøkende virksomhetene er Legal Aid
Camps. Formålet med en Legal Aid
camp er å sette fokus på en juridisk
problemstilling og samtidig gi oppsøkende rettshjelp. Tanzanianere er svært
glade i musikk, dans og drama. Dette
bruker KWIECO for alt det er verdt.
Før en Legal Aid Camp får flere grupper
opplæring i ulike juridiske tema av
«paralegals», som er en del av KWIECOs
mange frivillige på landsbygda.
Et eksempel på et slikt tema er viktigheten av å skrive testament. For den
eneste måten man som kvinne kan
sikre seg eiendom og jord, enten fra sin
mann eller foreldre, er via testamentet.
Under Legal Aid Campen framfører
alle det de har lært med stor iver, til stor
glede for tilskuerne som også får økt sin
kunnskap om det juridiske temaet.
I tillegg til at de fleste innbyggerne
i området dukker opp av ren nysgjerrighet, inviterer KWICO alltid strategiske samarbeidspartnere. Disse er
som regel betydningsfulle myndighetspersoner knyttet til området.
Dette er viktig for å skape forankring
for arbeidet, men er også med på å
påvirke myndighetene til å tenke mer
rettighetsbasert og ikke minst til å få
kjennskap til lovbrudd om begås i
området.
Vi som prosjektpartnere er opptatt
av at det skal være et gjensidig læringsforhold mellom partner og donor.
JURK har deriblant tatt med oss
KWIECOs gode erfaringer med oppsøkende virksomhet hjemover, noe
som har ført til at vi en til to ganger i
året drar rundt i Norge på rettighetsturne.
Et annet tema KWIECO fokuserer
på er vold mot kvinner. Under en Legal
Aid Camp har de alltid en hedersgjest.
Denne gangen var hedersgjesten en
sterk politikvinne som åpenhjertig fortalte sin historie. Politikvinnen vokste
opp i en klan hvor mennene minst en
gang i uka skal banke opp sin kone.
58
Juristkontakt 9 • 2013
Saksmottak avholdt av daglig leder av KWIECO, Mama Minde. Saken omhandlet
et grovt tilfelle av misbruk.
Kvinner blir
diskriminert ved
fordelingen av fast
eiendom og da særlig
jordstykker
Hvis kvinnene ikke får denne omgangen med juling, får man høre fra de
andre kvinnene at mannen din ikke
elsker deg. For denne politikvinnen ble
KWIECO redningen. Hun ble for første gang fortalt at hun har rett til et liv
uten vold, og KWIECO hjalp henne
med å komme seg ut av det voldelige
forholdet. Etter dette tok hun utdanning og bestemte seg for å jobbe i politiet hvor hun når hadde lederstilling og
bruker blant annet sin posisjon til å
gjøre det hun kan for å beskytte kvinner
og barn fra overgrep.
Videre holdes det, som nevnt,
saksmottak under campen. Alle som
ønsker kan få snakke med noen om sin
juridiske problemstilling. KWIECO
tar en vurdering av saken og gir den
bistanden som er mest hensiktsmessig.
KWIECO har i dag tre ansatte med
advokatbevilgning. KWIECO har
derfor muligheten til å bistå sine klienter også i retten. Som regel forsøkes
sakene løst på minste konfliktnivå,
men i enkelte situasjoner er rettssak
eneste utvei. I andre saker er det også
slik at de mener saker er av prinsipiell
karakter, og driver strategisk sakføring
for å presse domstolene til å ta stilling
til spørsmål relatert til kvinner og
marginaliserte gruppers rettsstilling.
Krisesenter
Et resultat av erfaringsutvekslingen
andre veien, er at KWIECO denne
høsten åpnet et krisesenter. KWECO
hadde lenge sett at de klientene som
oppsøker dem, trenger noe mer enn
juridisk rådgivning og mange falt av
underveis fordi KWIECO ikke hadde
mulighet til å tilby noe mens de ventet
på at deres rettsspørsmål skulle løses. I
flere år ønsket de å kunne tilby beskyttelse til voldsutsatte kvinner, men de
visste ikke helt hvordan de skulle få
dette til. Ideen fikk fart på seg og ble
konkretisert etter at KWIECO
besøkte Norge og var innom krisesenteret i Oslo. KWIECO låner nå en
bolig i utkanten av Moshi by. Dette er
et sted hvor kvinner kan være alene
med sine barn. Krisesenteret vil også
fungere som et beskyttelsessted for
Meninger | Fag | Debatt
jenter og kvinner som er utsatt for
seksuelle overgrep og annen vold. I
tillegg vil kvinnene som er der få tilbud om yrkesrettet opplæring slik at
de skal kunne være selvstendige nok til
å komme seg ut av et voldelig samliv
og at økonomien ikke skal hindre dem
i dette. Da vi var på besøk var ikke
krisesenteret i drift enda, grunnet
manglende midler til madrasser og
annet basisutstyr. Håpet er at de skal
komme i gang så snart som mulig.
Selv om det er store forskjeller
mellom Tanzania og Norge, ser vi
likevel gjennom våre prosjektreiser at
KWIECO og JURK som rettshjelpere
står overfor mange av de samme utfordringene. Vi ser begge at det er vanskelig å nå ut til de svakeste gruppene i
samfunnet og vi ser at de som bor i
byene har større tilgang til juridisk
bistand enn de som bor utenfor de
store byene. Videre opplever vi begge
at det er vanskelig å reise nok midler
for å kunne gi den bistanden som
trengs. Både JURK og KWIECO har
hatt en positiv utvikling de siste årene
som har ført til en økt kunnskap om
hva vi kan tilby, og klientmassen har
blitt større. Men dette medfører også
behov for økte ressurser.
JURK er svært stolte av å være
prosjektpartner med en organisasjon
som KWIECO, som aldri snakker om
sine problemer, men bare om sine
utfordringer og veien videre. For de
skal få det til!
Dramatisering under Legal Aid Camp
Har du spørsmål om pensjon?
Som et prøveprosjekt tilbyr Juristforbundet individuell pensjonsrådgivning til sine medlemmer.
Fordi de fleste vil oppleve et betydelig inntektstap når de
går av med pensjon, vil en god pensjonsplan kunne bidra
til at pensjonstilværelsen blir god – også økonomisk.
Det kan være vanskelig å få klarhet i alle
pensjonsspørsmål. For eksempel kan du lure på om
du har opptjent pensjon i et tidligere arbeidsforhold,
om det vil lønne seg å ta ut AFP og samtidig stå i jobb,
om det er en pensjon du har krav på, men som du
ikke finner ut av eller om hvorfor du ikke har blitt
innmeldt i pensjonsordningen etter at du begynte hos ny
arbeidsgiver.
Kristian Augusts gate 9
0164 Oslo
Sentralbord: 40 00 24 25
www.juristforbundet.no
Juristforbundet har inngått samarbeid med
konsulentselskapet Actecan som har lang og bred
erfaring innen forsikring og pensjon. Informasjon om
Actecan finner du på actecan.no.
Tilbudet omfatter ikke utregning av egen pensjon. For
nærmere informasjon og prognoser for egen pensjon, se
nav.no/pensjon eller minpensjon.no.
Ønsker du råd om pensjon eller har spørsmål om
tilbudet, send en e-post til [email protected].
Alle henvendelser vil bli håndtert i tråd med
personvernlovgivningen. Prøveprosjektet vil bli evaluert
primo 2014.
Les mer på www.juristforbundet.no.
MEDLEMSTILBUD
Kurs for tillitsvalgte
Arbeidsrettslige temaer I
Kurstittel:
Arbeidsrettslige temaer I
Fra:
Til:
Sted:
Onsdag 20. mars 2014 kl. 10.30
Torsdag 21. mars 2014 kl. 14.00
Quality Spa & Resort, Son
Målgruppe:
Tillitsvalgte i alle sektorer
Kursnummer:
Påmeldingsfrist:
2014653
15. januar 2014
Arbeidslivet reguleres av flere rettsregler som utledes
fra lover, forskrifter, tariffavtaler, rettspraksis og
ulovfestede regler. Kunnskap om sentralt regelverk
innenfor arbeidsretten vil sette våre tillitsvalgte i bedre
stand til å utøve rollen som tillitsvalgt, samt skape en
helhetlig forståelse for samspillet mellom aktørene på
arbeidsplassen.
Grunnkurs i arbeidsrett tar sikte på å gi deltakerne en
generell innføring i arbeidsrettslige regler. Kurset tar sikte
på å gi en basiskompetanse og derfor være et grunnlag
for våre øvrige kurs for tillitsvalgte. Målet er å gi den
tillitsvalgte innspill til bedre å forstå sin rolle i forhold
til ulike situasjoner som kan oppstå på arbeidsplassen,
særlig med tanke på samarbeid og arbeidsmiljø.
Temaer på dette kurset vil være:
• aktuelle rettskilder i arbeidsretten
• innføring i arbeidsgivers styringsrett
• midlertidig tilsetting
• varsling
• kort om innsyn i ansattes e-post
• kommunikasjon og oppfølging i utfordrende
arbeidssituasjoner
• regelverket rundt trakassering/mobbing i
arbeidsforhold
Kurset er i utgangspunktet tilpasset alle sektorer, men
vil ha særlig interesse for tillitsvalgte i offentlig sektor.
På dette kurset er det reservert fem plasser for
medlemmer med arbeidsgiveransvar.
Kurskalender 1. halvår 2014
Det er viktig for Juristforbundet å ha dyktige,
kompetente tillitsvalgte på arbeidsplassene. Vi
tilbyr kurs til nye tillitsvalgte som har behov for
grunnopplæring, og vi har et bredt kurstilbud
for mer erfarne tillitsvalgte. Kursene er også en
arena for nettverksbygging.
Forhandlingsteknikk
16.-17. januar, Thon Hotel Vettre, Asker
Målgruppe: tillitsvalgte i alle sektorer
Endringsprosesser i offentlig sektor
6.-7. februar, Quality Spa og Resort, Son
Målgruppe: primært statlig sektor, men
åpent for kommunal sektor og Spekter-Helse
Kommunikasjon for påvirkning
6.-7. mars, Thon Hotel Vettre, Asker
Målgruppe: tillitsvalgte i alle sektorer
Arbeidsrettslige temaer I
20.-21. mars, Quality Spa og Resort, Son
Målgruppe: tillitsvalgte i alle sektorer
5 plasser avsatt til ledere
Tillitsvalgtes rolle I
24.- 25. april, Quality Hotel, Helsfyr, Oslo
Målgruppe: tillitsvalgte i alle sektorer
Tillitsvalgtes rolle II
24.-25. april, Quality Hotel, Helsfyr, Oslo
Målgruppe: tillitsvalgte i alle sektorer
Hovedavtalen i staten
22. – 23. mai, Holmen Fjordhotell, Nesbru
Målgruppe: tillitsvalgte i statlig sektor
5 plasser avsatt til ledere
Deltakelse og opphold i enkeltrom er gratis.
Reiseutgifter dekkes etter billigste reisemåte.
Påmelding til kurs på www.juristforbundet.no/tillitsvalgt
Spørsmål om kurs: Solveig Dahl Kongsvik [email protected], telefon 915 55 268
KURS
Jobbmarkedet
Jobbmarkedet
forhele
helejus-Norge
jus-Norge
––for
Dufinner
finnerogså
ogsåJobbmarkedet
Jobbmarkedetmed
medstillingsutlysninger:
stillingsutlysninger:
Du
Juristforbundet.no.Annonsene
Annonsenepubliseres
publiseresfortløpende.
fortløpende.
••Juristforbundet.no.
•
Juristforbundets
nyhetsbrev
ca.
hver
14.
dag.
• Juristforbundets nyhetsbrev ca. hver 14. dag.
Juristkontakt.no.Annonsene
Annonsenepubliseres
publiseresfortløpende.
fortløpende.
••Juristkontakt.no.
Her bestiller
bestiller du
du stillingsannonsen
stillingsannonsen
Her
Annonsesjef Dagfrid
DagfridHammersvik
Hammersvik||MediaFokus
MediaFokusAS,
AS,Postboks
Postboks85,
85,1541
1541Vestby
Vestby
Annonsesjef
E-post: [email protected]
[email protected]||Tlf:
Tlf:64
6495
9529
2911
11| |Mobil:
Mobil:93
9306
0651
5180
80
E-post:
Jobbmarkedet
Jobbmarkedet
forhele
helejus-Norge
jus-Norge
––for
ADVOKATER SØKES TIL KONTORFELLESSKAP
Annonse
Annonse
Til meget sentrale og representative lokaler på hjørnet av Karl Johan/
Akersgaten søkes advokater til vårt fellesskap. Vi holder til i 7. etg. med
tilhørende møterom, kantine, treningsrom og garderobe. Ett stort og ett
mindre kontor blir ledig for utleie, hvor ulike løsninger kan tenkes.
Mulighet for sekretærhjelp og rimelig parkering i nærheten.
Kontaktperson, Harald Skjerve-Nielssen 958 99 385/[email protected]
SKJERVE-NIELSSEN & CO ADVOKATFIRMA
Hjørnegården Karl Johan
Akersgaten 35, 0158 Oslo – Norway
Phone: +47 22 41 12 80, Fax: +47 22 41 24 00
www.s-n.as
Jobbmarkedet
– for hele jus-Norge
S OM
Rådgivere/seniorrådgivere
Stortingets ombudsmann for
til nyopprettet
avdeling
forvaltningen – Sivilombudsmannen
for forebygging av tortur
ved frihetsberøvelse (NFM)
Sivilombudsmannen kontrollerer forvaltningen etter lov om Stortingets ombudsmann
Sivilombudsmannen har som
oppgave å undersøke klager på
offentlig forvaltning om urett og
feil som måtte være gjort mot
borgerne. Ombudsmannen skal
også arbeide for å gjøre offentlige
myndigheter bedre, styrke tilliten
til forvaltningen og bidra til at
offentlig forvaltning respekterer
sikrer menneskerettighetene.
for og
forvaltningen
av
Vi søker tre dyktige fagpersoner (primært to rådgivere og én seniorrådgiver) til en
22.avdeling
juni 1962
8, og skal sikre kontor.
at myndighetene ikke øver urett mot den enkelte borger.
Kontrollen har i dag ca.
Ombudsmannen
nyopprettet
vednr.
ombudsmannens
50 medarbeidere, og har
føres hovedsakelig på grunnlag av klager fra publikum, men ombudsmannen kan også ta opp saker av eget
kontorer midt i Oslo sentrum.
Den nyopprettede NFM-avdelingen skal være en pådriver for å forebygge at personer
Se også
tiltak. Ombudsmannen er utpekt til nasjonal forebyggende mekanisme (NFM) ved gjennomføringen
av
som er frihetsberøvet blir utsatt for tortur og annen grusom, umenneskelig eller
www.sivilombudsmannen.no.
tilleggsprotokoll
til
FNs
torturkonvensjon.
nedverdigende behandling eller straff. Avdelingen skal foreta regelmessige besøk til
Sivilombudsmannen er utpekt
f.eks. fengsler, politiarrester, psykiatriske institusjoner og barnevernsinstitusjoner, og
som nasjonal forebyggende
rapportere årlig til Stortinget og til FNs underkomité for forebygging (SPT). Det er
mekanisme (NFM) i forbindelse
ønskelig at
medarbeiderne
har ulik fagbakgrunn.
Ettersom mange av
vurderingene som
med gjennomføringen av
Stortingets
ombudsmann
for forvaltningen
- Sivilombudsmannen
tilleggsprotokollen til FNs
skal foretas er av juridisk art, tas det sikte på at en eller to av de som ansettes skal være
torturkonvensjon
(OPCAT).
Vervet
som
Sivilombudsmann
er
ledig
fra
1.
januar
2014.
Ombudsmannen
velges
av Stortinget
for
jurister. Avdelingen vil også knytte til seg ekstern spesialistkompetanse etter behov.
Formålet med protokollen er
en periode på fire år fra første årsskifte etter et stortingsvalg.
å forebygge tortur og annen
Saksbehandlerne skal bl.a. bidra til å utvikle metoder og rutiner, planlegge og gjennomgrusom, umenneskelig eller
føre besøk til steder der personer er frihetsberøvet, og utarbeide rapporter i etterkant
nedverdigende
behandling
For vervet kreves kvalifikasjoner tilsvarende høyesterettsdommer.Vedkommende
er også leder
eller straff gjennom regelmessige
av slike besøk. En del reisevirksomhet, spesielt innenlands, må påregnes.
av Sivilombudsmannens kontor. Kontoret har for tiden ca. 50 ansatte, fordelt påbesøk
femfrajuridiske
et uavhengig organ
til steder hvor mennesker er
Kvalifikasjonskrav:
fagavdelinger og en administrasjon. Ombudsmannen må følgelig kunne kombinere
svært gode
frihetsberøvet. Besøksordningen
• høyere relevant utdanning fra universitet eller høyskole, enten juridikum/master i
faglige kvalifikasjoner med profesjonell virksomhetsledelse.
er nærmere beskrevet i
rettsvitenskap eller annen relevant høyere utdanning, f.eks. innen helse- og sosialfag,
Prop. 56 S (2012–2013) og
samfunnsfag eller barnevernsfag
Prop. 159 L (2012–2013).
For
mer
informasjon
om
Sivilombudsmannen,
se:
www.sivilombudsmannen.no
• erfaring fra fagområder som er relevante for behandling av personer som er
berøvet friheten
Ombudsmannen godtgjøres på linje med høyesterettsdommer, for tiden kr. 1 554 000,- per år.
• meget god muntlig og skriftlig fremstillingsevne
Fra lønnen trekkes 2 prosent til innskudd i Statens pensjonskasse.
Aktuelle kandidater bør i tillegg ha:
• erfaringSpørsmål
fra tilsynsvirksomhet
kan rettes til Stortingets direktør Ida Børresen tlf. 913 38 085, e-post: [email protected],
• erfaringassisterende
fra og interesse
for arbeid
med
menneskerettslige
direktør
Brit
Brenno
tlf. 23 31 35problemstillinger
59, e-post: [email protected]
og/eller arbeid med sårbare grupper
eller
Geir
Fottland
ISCO
Group
AS
tlf.
22
06
87
00, e-post: [email protected]
• gode engelskkunnskaper
Personlige
egenskaper:kandidater bes sende CV, vitnemål, attester og annen relevant informasjon til
Interesserte
• Engasjement,
evne tildirektør,
å jobbe strukturert
ogeller
selvstendig,
og gode
samarbeidsevner innen 12. desember 2013.
Stortingets
0026 Oslo
på e-post
til [email protected],
Ombudsmannen tilbyr:
• et godt arbeidsmiljø med høy faglig standard
• oversiktlige arbeidsbetingelser med sommertid og fleksitid
• lønn etter Statens regulativ etter kvalifikasjoner og erfaring: ltr. 57-66 (rådgiver)
eller ltr. 67-75 (seniorrådgiver)
• medlemskap i Statens pensjonskasse, som innebærer gode lånemuligheter
og gunstig pensjonsordning
• IA-avtale
Nærm. opplysninger ved sivilombudsmann Arne Fliflet, kontorsjef Eivind Sveum
Brattegard eller administrasjonssjef Solveig Antila på telefon 22 82 85 00.
Stillingene ønskes besatt så snart som mulig.
Elektronisk søknad foretrekkes via http://www.jobbnorge.no.
Hvis du ikke har
mulighet til dette kan skriftlig søknad sendes Sivilombudsmannen, postboks 3 Sentrum,
0101 Oslo.
Søknadsfrist: 29. september 2013.
Jobbnorge.no
Hvis du ønsker å bli unntatt fra den offentlige søkerlisten,
bes du opplyse om grunnen til det.
Jobbmarkedet
– for hele jus-Norge
Rådgivere/seniorrådgivere
S OM
Dommerfullmektig
Dommerfullmektig
til nyopprettet avdeling
Rana tingrett er det ledig vikariat som dommer­for forebygging av tortur Ved
full­mektig med tiltredelse 1. februar 2014.Vikariatet
ved frihetsberøvelse (NFM)har en varighet på 1 år, med mulighet for forlengelse.
Sivilombudsmannen har som
oppgave å undersøke klager på
offentlig forvaltning om urett og
feil som måtte være gjort mot
borgerne. Ombudsmannen skal
også arbeide for å gjøre offentlige
myndigheter bedre, styrke tilliten
til forvaltningen og bidra til at
offentlig forvaltning respekterer
og sikrer menneskerettighetene.
kommuner
på Nord-
Ved Sør-Gudbrandsdal tingrett er det ledig stilling som
­dommerfullmektig med tiltredelse 22. april 2014. Tingretten
har kontor på Lillehammer og er en fullfaglig domstol med
tre dømmende årsverk.
Tilsetting skjer på vanlige vilkår for dommerfullmektiger.
Rana tingrett dekker seks
Vi søker tre dyktige fagpersoner (primært to rådgivere og én seniorrådgiver)
til med
en 36 000 innbyggere. Domstolen holder
Helgeland
Ombudsmannen har i dag ca.
Politiattest
vil avdeling
bli innhentet.
nyopprettet
ved ombudsmannens kontor.
50 medarbeidere, og har
til i nye og flotte lokaler sentralt i Mo i Rana. Natur­
kontorer midt itil
Oslo
sentrum.
omgivelsene
byr på alt fra ekstremsport
roligere
Den nyopprettede NFM-avdelingen skal være en pådriver for å forebygge
at personer
Se også
Nærmere opplysninger fås ved henvendelse til sorenskriver
former for
Nord-Norges tredje
som er frihetsberøvet blir utsatt for tortur og annen grusom, umenneskelig
elleraktiviteter. Byen erwww.sivilombudsmannen.no.
Elisabeth B. Løvold eller dommerfullmektig Stig André
nedverdigende behandling eller straff. Avdelingen skal foreta regelmessige
besøk
tilpå et utbredt natur- og kulturliv. Her
største
og
byr
­Kolstad, tlf 610 22900.
Sivilombudsmannen
utpekt
f.eks. fengsler, politiarrester, psykiatriske institusjoner og barnevernsinstitusjoner,
finner du enog
trygg by for familien
og samtidigeren
som nasjonal forebyggende
rapportere årlig til Stortinget og til FNs underkomité for forebyggingspennende
(SPT). Det erby i stadig utvikling.
mekanisme (NFM) i forbindelse
Søknadsfrist er 10. januar 2014.
ønskelig at medarbeiderne har ulik fagbakgrunn. Ettersom mange av vurderingene som
med gjennomføringen av
tilleggsprotokollen til FNs
skal foretas er av juridisk art, tas det sikte på at en eller to av de som ansettes
skal
være
Retten
er
en
fullfaglig
domstol
med sorenskriver,
Søknad med CV, vitnemål og attester sendes
torturkonvensjon (OPCAT).
jurister. Avdelingen vil også knytte til seg ekstern spesialistkompetanse
etter
behov.
en
tingrettsdommer,
to
dommerfullmektiger
og fem
Formålet med protokollen
er
[email protected], eller
å
forebygge
tortur
og
annen
saksbehandlere.
Sør-Gudbrandsdal
2601metoder
Lillehammer.
Saksbehandlernetingrett,
skal bl.a.postboks
bidra til133,
å utvikle
og rutiner, planlegge og gjennomgrusom, umenneskelig eller
føre besøk til steder der personer er frihetsberøvet, og utarbeide rapporter i etterkant
nedverdigende behandling
Vi kan tilby allsidig praksis og
interessante
eller
straff gjennomarbeidsregelmessige
av slike besøk. En del reisevirksomhet, spesielt innenlands, må påregnes.
besøk fraarbeidsmiljø.
et uavhengig organ
oppgaver i et godt faglig og sosialt
tlf: 9808 9808
til steder hvor mennesker er
[email protected],
kasjonskrav:
Omfattende saksmengde og stor
variasjonBesøksordningen
i sakstyper
frihetsberøvet.
• høyere relevant utdanning fra universitet eller høyskole, enten juridikum/master i
gir mulighet for bred faglig og
personlig
utvikling.
er nærmere
beskrevet
i
rettsvitenskap eller annen relevant høyere utdanning, f.eks. innen helse- og sosialfag,
Prop. 56 S (2012–2013) og
Nyutdannet
jurist
søker
jobb
samfunnsfag eller barnevernsfag
Prop. 159 L (2012–2013).
Vi ønsker
• erfaring
fra fagområder som er relevante for behandling av personer
som er oss en engasjert og reflektert dommerfullMann, 27, ønsker jobb mellom Drammen, Lillestrøm og
mektig som er fleksibel og som har høy arbeids­
berøvet
friheten
Halden som
jurist eller advokatfullmektig. Har spesialisert
kapasitet. Gode faglige og sosiale kvalifikasjoner
• meget
god skatterett,
muntlig og
skriftlig finansmarkedsrett
fremstillingsevne
meg innen
selskapsrett,
og
petroleumskontrakter.
er viktig for oss.
Aktuelle kandidater bør i tillegg ha:
• erfaring
tilsynsvirksomhet
Fullførerfra
med
et snitt på rundt C. Jeg er utadvendt, tar
Ansettelse skjer etter dommerfullmektigavtalen. Det
• erfaring
ogog
interesse
for for
arbeid
med menneskerettslige
problemstillinger
gjerne i fra
et tak
er ikke redd
utfordringer.
14 års
vil bli innhentet uttømmende politiattest. Nærmere
arbeidserfaring.
Full CV
på LinkedIn.
og/eller
arbeid med
sårbare
grupper
opplysninger fås ved henvendelse til sorenskriver
• gode engelskkunnskaper
Rolf Selfors, tlf. 75 43 17 40.
Personlige egenskaper:
• Engasjement, evne til å jobbe strukturert og selvstendig, og gode Søknad
samarbeidsevner
sendes til Rana tingrett, postboks 1024,
8602 Mo i Rana eller epost: [email protected].
Ombudsmannen tilbyr:
innen 20.12.2013.
• et godt arbeidsmiljø med høy faglig standard
no.linkedin.com/pub/espen-olsen/6b/296/566/
• oversiktlige arbeidsbetingelser med sommertid og fleksitid
Informasjon
• lønn etter Statens regulativ etter kvalifikasjoner og erfaring: ltr. 57-66
(rådgiver) om domstolene finnes på www.domstol.no
med henvisning til Rana tingretts nettsider.
eller ltr. 67-75 (seniorrådgiver)
• medlemskap i Statens pensjonskasse, som innebærer gode lånemuligheter
Stillingsnummer: 1833-2013-11-30
og gunstig pensjonsordning
(Oppgis ved kontakt med NAV)
• IA-avtale
Nærm. opplysninger ved sivilombudsmann Arne Fliflet, kontorsjef Eivind Sveum
Kilde: Reg av arb.giver på nav.no
Brattegard eller administrasjonssjef Solveig Antila på telefon 22 82 85 00.
Stillingene ønskes besatt så snart som mulig.
Elektronisk søknad foretrekkes via http://www.jobbnorge.no.
Hvis du ikke har
mulighet til dette kan skriftlig søknad sendes Sivilombudsmannen, postboks 3 Sentrum,
0101 Oslo.
Søknadsfrist: 29. september 2013.
Jobbnorge.no
Hvis du ønsker å bli unntatt fra den offentlige søkerlisten,
bes du opplyse om grunnen til det.
Jobbmarkedet
– for hele jus-Norge
S OM
Rådgivere/seniorrådgivere
til nyopprettet avdeling
Dommerfullmektig
for forebygging
av tortur
ved frihetsberøvelse (NFM)
Nord-Troms
tingrett
Nord-Troms tingrett er førsteinstansdomstol for kommunene Balsfjord, Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord,
Lyngen, Nordreisa, Skjervøy, Storfjord og Tromsø. I tillegg er Svalbard i embetskretsen. Nord-Troms tingrett
er fullfaglig, og har sorenskriver, 9 dommere og 3 dommerfullmektiger og 14 saksbehandlere.
Sivilombudsmannen har som
Vi holder til i trivelige og moderne lokaler i Tinghuset i Tromsø.
oppgave å undersøke klager på
offentlig forvaltning om urett og
feil som måtte være gjort mot
borgerne. Ombudsmannen skal
også arbeide for å gjøre offentlige
myndigheter
styrke tilliten
Ved Nord-Troms tingrett er det ledig en fast stilling som dommerfullmektig med tiltredelse
senestbedre,
medio
til forvaltningen og bidra til at
mars 2014. Den som tilsettes kan regne med allsidige og krevende oppgaver, og noe reisevirksomhet.
offentlig forvaltning respekterer
Bil bør disponeres. Det er ønskelig at den som tilsettes har noe yrkeserfaring fra juridisk
arbeid.
og sikrer
menneskerettighetene.
kontorer midt i Oslo sentrum.
Den nyopprettede NFM-avdelingen
skal være
en ved
pådriver
for å forebygge
at personer
Nærmere opplysninger
kan fås
henvendelse
til sorenskriver
Unni Sandbukt eller Se også
som er frihetsberøvet
blir utsatt
for tortur
og annen
eller
nestleder
Harald
Tore Roaldsen
på grusom,
tlf. 77 66umenneskelig
00 00.
www.sivilombudsmannen.no.
nedverdigende behandling eller straff. Avdelingen skal foreta regelmessige besøk til
Det bes om søknad med CV, vitnemål og relevante attester legges inn i det elektroniske
Sivilombudsmannen er utpekt
f.eks. fengsler, politiarrester, psykiatriske institusjoner og barnevernsinstitusjoner, og
som nasjonal forebyggende
søknadsskjemaet som finnes på www.jobbnorge.no.
rapportere årlig til Stortinget og til FNs underkomité for forebygging (SPT). Det er
mekanisme (NFM) i forbindelse
ønskelig at medarbeiderne har ulik fagbakgrunn. Ettersom mange av vurderingene som
med gjennomføringen av
tilleggsprotokollen til FNs
skal foretas er av juridisk
art, tas det
på at en
eller to av de som ansettes skal være
Søknadsfrist
13.sikte
desember
2013.
torturkonvensjon (OPCAT).
jurister. Avdelingen vil også knytte til seg ekstern spesialistkompetanse etter behov.
Formålet med protokollen er
å forebygge tortur og annen
Saksbehandlerne skal bl.a. bidra til å utvikle metoder og rutiner, planlegge og gjennomgrusom, umenneskelig eller
føre besøk til steder der personer er frihetsberøvet, og utarbeide rapporter i etterkant
nedverdigende behandling
Gjennom den
eller straff gjennom regelmessige
av slikeden
besøk. En del reisevirksomhet, spesielt innenlands, må påregnes.
Gjennom
selvstendige
besøk fra et uavhengig organ
selvstendige
stillingen
og
ADMINISTRASJONEN
til steder hvor mennesker er
Kvalifikasjonskrav:
ADMINISTRASJONEN
den høye
stillingen
frihetsberøvet. Besøksordningen
• høyere relevant utdanning fra universitet eller høyskole, enten juridikum/master
i
faglige
og den høye
er nærmere beskrevet i
rettsvitenskap eller annen relevant høyere utdanning, f.eks. innen
helse- er
og sosialfag,
kvaliteten
Prop. 56 S (2012–2013) og
faglige
domstolene
samfunnsfag Ledige
eller barnevernsfag
Prop. 159 L (2012–2013).
dommerembeter
kvaliteten er
samfunnets
• erfaring fra fagområder som er relevante for behandling av personer
som er
domstolene
fremste konfliktberøvet friheten
• To embeter som lagdommer
løsningssamfunnets
• meget god muntlig
skriftlig fremstillingsevne
organer.
vedog
Gulating
lagmannsrett
fremste
Embete som førstelagmann
konfliktAktuelle kandidater
børevent
i tillegg
• Ett,
toha:
embeter
ved Frostating lagmannsrett
løsnings• erfaring fra tilsynsvirksomhet
som tingrettsdommer ved
organer.
• erfaring fra og interesse
for arbeid
med menneskerettslige problemstillinger
Kristiansand
tingrett
Domstolene
Fullstendig utlysing, med blant annet
og/eller arbeid med sårbare grupper
• Konstitusjon som tingrettsbidrar
til engelskkunnskaper
kontaktinformasjon på:
• gode
dommer ved Jæren tingrett
vern av den
www.jobbnorge.no og
Personlige egenskaper:
enkeltes
•
Embete
som
tingrettsdommer
www.domstol.no/innstillingsradet
• Engasjement, evne til å jobbe strukturert og selvstendig, og gode samarbeidsevner
rettigheter.
Jobbnorge.no
Vi søker tre dyktige fagpersoner
to rådgivere ogerén
seniorrådgiver)
en
Begynnerlønn(primært
for dommerfullmektiger
lønnstrinn
51. Dettetiltilsvarer
kr 427 600 brutto
pr år.
Ombudsmannen har i dag ca.
nyopprettet avdeling
ved
ombudsmannens
kontor.
Fra dette trekkes 2 % til Statens Pensjonskasse. Politiattest vil bli krevd.
50 medarbeidere, og har
DOMSTOL
DOMSTOL
ved Gjøvik tingrett
Søknadsfrist: 16. desember 2013
Jobbnorge.no
Ombudsmannen tilbyr:
• Embete som tingrettsdommer
• et godt arbeidsmiljø med høy faglig standard
ved Sandefjord tingrett
• oversiktlige arbeidsbetingelser med sommertid og fleksitid
• Embete
• lønn etter Statens
regulativsom
ettertingrettsdommer
kvalifikasjoner og erfaring: ltr. 57-66 (rådgiver)
eller ltr. 67-75 (seniorrådgiver)
ved Lister tingrett
• medlemskap i•Statens
pensjonskasse,
som innebærer gode lånemuligheter
Embete
som tingrettsdommer
og gunstig pensjonsordning
ved Senja tingrett
• IA-avtale
Fullstendig utlysing, med blant annet
Nærm. opplysninger ved sivilombudsmann Arne Fliflet, kontorsjef Eivind Sveum
kontaktinformasjon på: www.jobbnorge.no
Brattegard eller administrasjonssjef Solveig Antila på telefon 22 82 85 00.
og www.domstol.no/innstillingsradet
Stillingene ønskes besatt så snart som mulig.
16.den
desember
2013søkerlisten,
Hvis du ønsker Søknadsfrist:
å bli unntatt fra
offentlige
Elektronisk søknad foretrekkes via http://www.jobbnorge.no.
Hvis du ikke har
mulighet til dette kan skriftlig søknad sendes Sivilombudsmannen, postboks 3 Sentrum,
0101 Oslo.
Søknadsfrist: 29. september 2013.
Jobbnorge.no
bes du opplyse om grunnen til det.
Jobbnorge.no
Ledig dommerembete
Jobbmarkedet
– for hele jus-Norge
S OM
Rådgivere/seniorrådgivere
til nyopprettet avdeling
for forebygging
av tortur
Den
høyere påtalemyndighet
ved frihetsberøvelse (NFM)
Embetet ledes av en førstestatsadvokat og har i tillegg fem stats­
advokater og to kontorstillinger. Kontoret ligger i Oslo.
Sivilombudsmannen har som
Embetet har påtaleansvaret på statsadvokatnivå
for saker som
Kripos
oppgave å undersøke
klager
på
offentlig
forvaltning
om urettsærog
behandler, blant annet saker om alvorlig
organisert
kriminalitet,
som måtte
være gjort mot og
skilte internasjonale forbrytelser som feil
folkemord,
krigsforbrytelser
borgerne. Ombudsmannen skal
forbrytelser mot menneskeheten og alvorlig
datakriminalitet.
også arbeide for å gjøre offentlige
Embetet har også ansvaret på statsadvokatnivå
for bedre,
saker som
myndigheter
styrkeDen
tilliten
sentrale enheten i Politiets sikkerhetstjeneste
(PST) etterforsker.
til forvaltningen
og bidra til atI tilDen høyere påtalemyndighet består av Riksadvokatembetet, 10
legg har embetet den overordnede ledelsen
avforvaltning
straffesaksbehandlinoffentlig
respekterer
og sikrer menneskerettighetene.
regionale og ett nasjonalt statsadvokatembete, samt statsadvogen ved Kripos og ved PST. Statsadvokatembetet
har en særlig rolle
Vi søker
dyktigeDen
fagpersoner
(primært to rådgivere
og én seniorrådgiver)
til en politi- og påtalesamarbeidet og representerer
katene
vedtre
Økokrim.
høyere påtalemyndighet
har omkring
i det internasjonale
Ombudsmannen har i dag ca.
nyopprettet
avdeling
ved100
ombudsmannens
150
ansatte, hvorav
omlag
statsadvokater. kontor.
Budsjettet (unnNorge i ulike sammenhenger.
50 medarbeidere, og har
tatt Økokrim) er i 2013 på ca. 155 millioner kroner.
kontorer midt i Oslo sentrum.
Den nyopprettede NFM-avdelingen skal være en pådriver for å forebygge
Søkere måat
hapersoner
juridisk embetseksamenSeeller
ogsåmaster i rettsvitenskap, og
som er frihetsberøvet
blir utsatt
og annen
grusom,
eller
www.sivilombudsmannen.no.
Riksadvokaten
og statsadvokatene
harfor
dentortur
overordnede
faglige
ledelseumenneskelig
det stilles høye
krav til faglig dyktighet,
samarbeidsevner og integritet.
behandling
eller straff. Avdelingen
skal foreta regelmessige
til
avnedverdigende
straffesaksbehandlingen
i politidistriktene.
Den høyere påtalemynInteresse forbesøk
internasjonal
strafferett og internasjonalt samarbeid er en
er utpekt
f.eks.skal
fengsler,
politiarrester,
psykiatriske
institusjoner
og barnevernsinstitusjoner,
og språkkunnskaperSivilombudsmannen
dighet
gjennom
sin fagledelse
av politiet og
egen straffesaksbeforutsetning og gode
nødvendig. Tilfredsstillende
som nasjonal forebyggende
handling
bidraårlig
til å til
redusere
kriminaliteten
Norge.
vandel
forutsettes.
og
det
bes
opplyst
om
rapportere
Stortinget
og til FNsi underkomité
for forebygging
(SPT).
Det er CV skal følge søknaden,
mekanisme (NFM) i forbindelse
behersker begge
vil bli ført opp av
på
ønskelig at medarbeiderne har ulik fagbakgrunn. Ettersom mangesøkere
av vurderingene
sommålformer. Søkerne
med gjennomføringen
Riksadvokaten
avgjør
tiltalespørsmålet
alvorligste
søkerliste,
og man kan be omtilleggsprotokollen
politiattest.
til FNs
skal foretas er
av juridisk
art, tas deti de
sikte
på at enstraffesakene
eller to av de som­offentlig
ansettes
skal være
torturkonvensjon (OPCAT).
frajurister.
hele landet,
aktorerer
saker
for
Norges
Høyesterett
og
har
det
Avdelingen vil også knytte til seg ekstern spesialistkompetanse etter behov.
Formålet med protokollen er
administrative ansvaret for Den høyere påtalemyndighet.
Det er et mål at den statlige arbeidsstyrken i størst mulig grad er
– inkludert Norges Høyesterett – og utøve fagledelse overfor politiet.
må være norsk statsborger og kunne sikkerhetsklareres.
besøk fra et uavhengig organ
forebygge tortur og annen
Saksbehandlerne skal bl.a. bidra til å utvikle metoder og rutiner, planlegge
gjennom­sammensattog
slik
at den samsvarer medå befolkningen
ellers i sam­
grusom, umenneskelig eller
Sentrale
oppgaver
for de regionale
statsadvokatene
er å avgjøreog
tiltalehva gjelder
kjønn og etnisk opprinnelse.
Kvinner
og personer
føre besøk
til steder
der personer
er frihetsberøvet,
utarbeide funnet
rapporter
i etterkant
nedverdigende
behandling
spørsmål,
klagesaker,
aktorere straffesaker
for alle
rettsinstanser
med innvandrerbakgrunn oppfordres eller
til å straff
søke. gjennom
Den somregelmessige
ansettes
av slikebehandle
besøk. En
del reisevirksomhet,
spesielt
innenlands,
må påregnes.
til steder hvor mennesker er
Kvalifikasjonskrav:
frihetsberøvet.
Besøksordningen
• høyerei vår
relevant
frakrevende,
universitet
eller høyskole,
juridikum/master
i
Arbeidet
etat er utdanning
meningsfullt,
selvstendig
og utgjør enten
et
Stillingene som statsadvokat
lønnes fra
ltr. 79–84. For
særlig
er nærmere beskrevet i
viktig
samfunnsoppdrag.
Det stilles
høye krav
til faglig
dyktighet,
­kvalifiserte
søkere
kan det være aktuelt å tilby høyere lønn. Det
rettsvitenskap
eller annen
relevant
høyere
utdanning,
f.eks. innen
helse- og
sosialfag,
Prop. 56 S (2012–2013) og
integritet
og samarbeidsevner.
­trekkes pensjonsinnskudd.
samfunnsfag
eller barnevernsfag
Prop. 159 L (2012–2013).
• erfaring fra fagområder som er relevante for behandling av personer som er
Spørsmål om stillingene kan rettes til førstestatsadvokat
berøvet friheten
Siri Frigaard på tlf 23 17 42 00. Søknader sendes til
• meget god muntlig og skriftlig fremstillingsevne
To faste embeter ved
Det nasjonale statsadvokatembetet, postboks 8044 Dep. 0030 Oslo
Det
eller på e-post til [email protected]
Aktuelle kandidater
bør inasjonale
tillegg ha:
• erfaring fra tilsynsvirksomhet
Søknadsfrist er 6. januar 2014.
• erfaringstatsadvokatembetet
fra og interesse for arbeid med menneskerettslige problemstillinger
og/eller arbeid med sårbare grupper
Ved Det nasjonale statsadvokatembetet er det ledig to faste embeter
• gode engelskkunnskaper
som statsadvokat. Det kan være mulig at det oppstår ytterligere ledighet
i løpet av kort
tid.
Personlige
egenskaper:
• Engasjement, evne til å jobbe strukturert og selvstendig, og gode samarbeidsevner
Ombudsmannen tilbyr:
• et godt arbeidsmiljø med høy faglig standard
• oversiktlige arbeidsbetingelser med sommertid og fleksitid
• lønn etter Statens regulativ etter kvalifikasjoner og erfaring: ltr. 57-66 (rådgiver)
eller ltr. 67-75 (seniorrådgiver)
• medlemskap i Statens pensjonskasse, som innebærer gode lånemuligheter
og gunstig pensjonsordning
• IA-avtale
Nærm. opplysninger ved sivilombudsmann Arne Fliflet, kontorsjef Eivind Sveum
Brattegard eller administrasjonssjef Solveig Antila på telefon 22 82 85 00.
Stillingene ønskes besatt så snart som mulig.
Elektronisk søknad foretrekkes via http://www.jobbnorge.no.
Hvis du ikke har
mulighet til dette kan skriftlig søknad sendes Sivilombudsmannen, postboks 3 Sentrum,
0101 Oslo.
Søknadsfrist: 29. september 2013.
Jobbnorge.no
Hvis du ønsker å bli unntatt fra den offentlige søkerlisten,
bes du opplyse om grunnen til det.
Nytt om navn
Ansettelser og utnevnelser
Andersson, Lise-Mette, qa
manager, PG Marine Group – Ing
Per Gjerdrum AS
Arulanandam, Angel Shalini,
rådgiver, Fylkesmannen i
Finnmark
Bergum, Ingrid, juridisk rådgiver,
Stavanger kommune
Boone, Zarah Adele Faye,
førstekonsulent,
Finansdepartementet
Braaten, Sigve, senioradvokat,
Advokatfirmaet Hjort DA
Bruusgaard, Reidar, konstituert
statsadvokat,
Riksadvokatembetet
Brygfjeld, Mari Kjellevold, advokat,
ALT Advokatfirma
Bull, Johan Storm, juridisk rådgiver,
Stavanger kommune
Bø, Øystein, statssekretær,
Forsvarsdepartementet
Dahle, Øystein T. Meidell, manager/
advokat, KPMG Law
Advokatfirma AS
Digre, Pål Foss, seniorrådgiver,
Miljødirektoratet
Eiesland, Tonje, rådgiver,
Fiskeri­direktoratet Region
Sør – Egersund
Elvevoll, Camilla, dommer­
fullmektig, Namdal tingrett
Fallrø, Siv Merete, juridisk rådgiver,
Fylkesmannen i Sør-Trøndelag
Gaarden, Unni, seniorkonsulent,
Gjensidige Forsikring ASA
Gravås, Aud Kinsarvik,
advokatfullmektig,
Advokatfirmaet Wiersholm AS
Haugen, Hilde Kristin,
seniorrådgiver, Fylkesmannen
i Møre og Romsdal
Henriksen, Sissel, avdelingsleder
HR, Bergen kommune –
Byrådsavdeling for finans,
eiendom og eierskap,
Høiby, Harald, seniorrådgiver,
Kulturdepartementet
Høst, Anita, selskaps jurist,
Schenker AS
Johnsen, Silje, advokat, DIB
kunnskap AS
Jørgensen, Ragnhild, rådgiver,
NAV Klageinstans Sør
Kjærås, Linn Tea, fast Advokat/Senior
Mana, PricewaterhouseCoopers
66
Juristkontakt 9 • 2013
Klokset, Anne Grete, ass rådmann,
Nesset kommune
Kristiansen, Ole-Magnus,
advokatfullmektig,
Advokatfirmaet Haavind AS
Larsen, Eirin, jurist, Oslo katolske
bispedømme
Lind, Martha Christine Weisser,
senior Associate, Ernst & Young
AS
Myklevoll, Tone Marie, underdirektør,
Skatt Nord – Tromsø
Nybø, Iselin, stortingsrepresentant,
Stortinget
Oddbjørnsen, Stian,
dommerfullmektig, Drammen
tingrett
Olsen, Øyvind Grønlie,
seniorrådgiver, Nasjonalt
folkehelseinstitutt
Pedersen, Randi, regionsjef,
Maskinentreprenørenes forbund
Pervaiz, Ashy, seniorrådgiver/
advokatfull, Norsk
Pasientskadeerstatning
Rønsen, May Kristin, skattejurist,
Skatt Vest –
Sentralskattekontoret for
utenlandssaker
Sundlo, Harald Ringset,
seniorrådgiver, Direktoratet for
forvaltning og IKT (DIFI)
Sæther, Snorre, avdelingsdirektør,
Justis- og
beredskapsdepartementet
Sødal, Petter, liaison Prosecutor,
Eurojust
Tundal, Hege, skattejurist, Skatt Øst
– Oslo
Østrem, Hallgeir, executive vice
president L, Entra Eiendom AS
Nye medlemmer i Juristforbundet
Carlsen, Tina, advokatfullmektig,
Advokatene i Borgergaten
Dziugaite, Gitana, førstekonsulent,
NAV Forvaltning Oppland
Frang, Maria Isabel, saksbehandler,
Forbrukertvistutvalget
Johannessen, Liv Gøril,
førstekonsulent, NAV Forvaltning
Rogaland avd Karmøy
Olsen, Ole-Kristian,
førstekonsulent, Kontoret for
voldsoffererstatning
Nye studentmedlemmer
i Juristforbundet
Begic, Inan, Universitetet i Oslo
Bjerkan, Guro Martine, Universitetet
i Oslo
Brauti, Robin, Universitetet i Tromsø
Dahl, Elise, Høgskolen i Lillehammer
Demirbas, Elif, Universitetet i
Bergen
Ekre, Eva, Høgskolen i Lillehammer
Eliassen, Renate, Folkeuniversitetet
Midt-Norge
Foyn, Maren Barhaugen, Høgskolen
i Lillehammer
Fredriksen, Helene S., Universitetet
i Agder
Grønnestad, Tor Magne,
Universitetet i Agder
Hiis, Gunnar Gautefall, Universitetet
i Oslo
Lossius, Cathrine, Universitetet i
Bergen
Moe, Kristin, Universitetet i Tromsø
Myrvollen, Mari, Høgskolen i
Lillehammer
Rasmussen, Katharina,
Universitetet i Bergen
Resanovic, Nemanja, Universitetet i
Agder
Riseng, Espen, Høgskolen i
Lillehammer
Riseth, Lillan Marie, Universitetet i
Oslo
Rud, Annie Louise, Høgskolen i
Lillehammer
Solberg, Steffen Hopstad,
Folkeuniversitetet Midt-Norge
Tomstad, Jørg Sondre, Universitetet
i Bergen
Trygsland, Matias, Universitetet i
Agder
Tuer, Guro, Høgskolen i Lillehammer
Wheeler, Victoria, Folkeuniversitetet
Midt-Norge
Ødegård, Anders, Universitetet i Oslo
vw
Hovedstyret
President:
Curt Andre Lier [email protected]
Visepresident:
Erik Warberg [email protected]
Styremedlemmer valgt av representantskapet:
Trine Standal [email protected]
Christian Zimmermann
[email protected]
Susanne Eliassen (møtende varamedlem)
[email protected]
Styremedlemmer valgt av seksjonene:
Lucie Christensen Berge (Juristforbundet-Privat)
[email protected]
Daniel Furio Fundingsrud (Juristforbundet-Stat)
[email protected]
Frank Grønås (Juristforbundet-Kommune) frank.
[email protected]
Håvard Holm (JuristforbundetDommerforeningen) [email protected]
Amie Sørensen (Juristforbundet-Student)
[email protected]
Ansattes representant (observatør):
Michael J. H. Rummelhoff [email protected]
Generalsekretær
Magne Skram Hegerberg [email protected]
Kristian Augusts gate 9
0164 Oslo
Sentralbord: 40 00 24 25
www.juristforbundet.no
Pensjonsrådgivning
Har du spørsmål om pensjon? Som et prøveprosjekt
ønsker Juristforbundet å tilby individuell rådgivning til
sine medlemmer. Rådgivningen skjer i samarbeid med
konsulentselskapet Actecan. Send en e-post til
[email protected].
Hva bør du tjene?
Hvordan er lønnsutviklingen i din sektor? Hva tjener de
som ligger i øverste sjikt i tilsvarende stilling? Hva kan
du forvente hvis du bytter jobb – innenfor eller utenfor
sektoren? Sjekk den detaljerte lønnsstatistikken fra 2012
eller prøv deg fram på lønnskalkulatoren på
juristforbundet.no (innlogging).
Advokatkontoret
Juristforbundet tilbyr sine medlemmer juridisk
rådgivning og bistand innenfor arbeidsrettslige spørsmål.
Kontakt: [email protected].
Medlemsfordeler
Som medlem har du tilgang til gunstige priser på en
rekke produkter og tjenester. Se oversikt på
juristforbundet.no. For bank og forsikring, ring 04800.
For alle andre medlemsrabatter, ring 21 08 28 08.
Arrangementer
Juristforbundet arrangerer en rekke kurs, konferanser,
fagsamlinger og nettverksmøter i løpet av året,
fordelt på en rekke steder i landet. Se kalenderen
på juristforbundet.no.
Ny stilling eller adresse?
Meld alltid endring av stilling, arbeidssted eller kontakt­
informasjon på juristforbundet.no. Inn- og utmeldinger
må skje skriftlig (reglene finnes på juristforbundet.no).
Kontingent kan betales med avtalegiro eller giroblankett.
Du kan reservere deg mot å få ny stilling nevnt i
Juristkontakt, informasjon på e-post eller informasjon om
medlemsfordeler fra Juristforbundets samarbeidspartnere.
Jobbmarkedet
– for hele jus-Norge
Gjennom Jobbmarkedet
når du jurister i både privat
og offentlig sektor.
Du treffer forvaltningsjurister
og næringslivsjurister, advokater
og dommere, jusstudenter og
alle andre typer jurister.
Her når du flest jurister
En stillingsannonse på Jobbmarkedet
blir eksponert i flere kanaler:
• Juristkontakt med 9 utgivelser årlig,
godkjent opplag: 18 001.
• Juristforbundet.no. Totalt antall månedlig
besøkende 14 142 (oktober 2013).
Annonsene publiseres fortløpende.
• Juristforbundets nyhetsbrev.
Går til over 17 000 medlemmer som
e-post ca. hver 14. dag.
• Juristkontakt.no, der annonsene publiseres
fortløpende.
Juristforbundet har 18 648 medlemmer*
• Blant Juristforbundets medlemmer finner du bl.a:
- 4767 advokater og advokatfullmektiger
- 963 politi- og påtalejurister
- 673 dommere og dommerfullmektiger
- 3423 jusstudenter
• 7075 medlemmer jobber i statlig sektor.
• 5781 medlemmer jobber i privat sektor.
• 1190 medlemmer jobber i kommunal sektor.
Kampanjetilbud
fra januar 2014
Bestiller du stillingsannonse i Juristkontakt
(kombinasjonen magasin/nettsted), får du i tillegg:
• Virksomhetsprofil på Juslink, juristenes
nye karriereportal fra Juristforbundet.
• Tilbudet inkluderer 2 stillingsutlysninger
på juslink.no og varer et halvt år fra
januar 2014. Du kan få hjelp til å
opprette virksomhetsprofilen.
*Alle medlemstall per 1. november 2013.
Her bestiller du stillingsannonsen
Annonsesjef Dagfrid Hammersvik | MediaFokus AS, Postboks 85, 1541 Vestby
E-post: [email protected] | Tlf: 64 95 29 11 | Mobil: 93 06 51 80