Transcript Juristkontakt 6

JURIST
w
w
NR
w
6
.
–
j
2011
u
r
i
45.
s
t
k
ÅRGANG
o
n
t
a
k
t
n
k o n t a k t
Angrepet
på demokratiet
Sorg og samhold
i Justisdepartementet
Høyesterett fikk store skader
Foto: Aleksander Andersen/Scanpix.
.
Justisministeren om
angrepene og veien videre
o
Nye bøker!
Hans Flock
Midlertidig sikring
Arrest og midlertidig forføyning
Midlertidig sikring er et rettslig virkemiddel
for å sikre et krav i et omtvistet rettsforhold.
Et vesentlig poeng er at man raskt kan få
rettens kjennelse om en slik sikring, i påvente
av at man senere får en endelig løsning.
Denne boken er en systematisk fremstilling
om midlertidig sikring. Den omfatter
både arrest, som er en midlertidig sikring
av pengekrav og midlertidig forføyning til
sikring av andre krav. Boken dekker dermed den
midlertidige sikring som skjer etter
tvistelovens kapittel 32 og 34.
Marte Eidsand Kjørven, Herman Bruserud, Håvard H.
Holdø, Jon Vegard Lervåg, Mona Nygård og Espen Nyland
Foreldelse av Fordringer
I denne boken gir forfatterne en tematisk
fremstilling av foreldelseslovens regler.
Innfallsvinkelen åpner for en behandling
av foreldelsesreglene hvor de ses i
sammenheng og hvor forholdet mellom
reglene vektlegges. Hovedvekten er lagt
på de praktisk viktige problemstillingene
som oppstår ved anvendelse av lovens
regler, det vil si spørsmål knyttet til
foreldelsesfristens utgangspunkt,
lengde og avbrytelse.
Kr 649,-
Kr 499,-
Lasse A. Warberg
Norsk helserett, 2. utgave
Helseretten har utviklet seg til en
omfattende og komplisert juridisk disiplin.
Det er neppe noe rettsområde som er så tett
på menneskenes tilværelse, så nær livets
drama og gleder. Helseretten har tette bånd
til forvaltningsrett, strafferett og sosialrett.
Boka viser helserettens mangfold og
betydning, og drøfter mange vanskelige
juridiske og etiske spørsmål. Boken er
skrevet som er juridisk fagbok og et
oppslagsverk for jurister og helsearbeidere.
Kr 599,-
Morten Ruud og Geir Ulfstein
Innføring i folkerett, 4. utgave
Innføring i folkerett gir en problemorientert
fremstilling av folkeretten, I denne
4. reviderte utgaven har forfatterne skrevet
et nytt kapittel om internasjonal handel
og finansrett. Videre er de enkelte kapitlene
bearbeidet og ajourført med relevante
internasjonale dommer og aktuelle
eksempler fra statenes praksis.
Kr 469,-
Thomas Ugelvik
Fangenes friheter
makt og motstand i et norsk fengsel
Fangenes friheter tar opp spørsmålet om
makt, motstand og frihet i fengsel. Den er
en analyse av hvordan mennesker forholder
seg, tenker, føler og reagerer i møte med
makt, og hvilke konsekvenser det får for
dem. Boken er bygget på et feltarbeid i et
norsk fengsel, og viser hvilke strategier
fanger tar i bruk for å gjøre seg til noe
annet eller mer enn “en fange”.
Kr 399,-
Odd Jarl Pedersen, Per Sandvik,
Stein Ness, Audvar Os, Helge Skaaraas
Plan- og bygningsrett, del 2
Byggesaksbehandling,
håndhevelse og sanksjoner
Plan- og bygningsrett gir en grundig og
praktisk gjennomgang av reglene i den
nye plan- og bygningsloven. I del 2, med
undertittelen Byggesaksbehandling,
håndhevelse og sanksjoner, behandles
alle forhold i tilknytning til byggesaker.
I tillegg behandles også refusjon,
utbyggingsavtaler og erstatningsansvar
i byggesaker.
Kr 569,-
Kjøp bøkene i bokhandelen eller
• På tlf 24 14 76 55 • På fax 24 14 76 56
• E-post: [email protected]
• Internett: www.universitetsforlaget.no
Innhold
6
4
Leder
5
Siden sist
6
Justisdepartementet etter 22. juli
12
Høyesterett ble rammet
15
Jurist leder kommisjonen
16
Ingelin Killengreen
18
Fengslingsmøte
24
Storberget om veien videre
28
Nye studiesteder
30
DLA Piper vokser
32
Ny friluftslov
36
Fritz Moen
38
Advokat i Ukraina
40
Helsedirektoratet
43
Arbeidslivet
45
Magne Skram Hegerberg mener
46
Fagartikkel
47
Fag / Meninger / Debatt
– Hans Petter Graver
– Mari Hersoug Nedberg
– Lars-Jonas Nygard
– Georg Einar Bellesen
– Thorvald Steen
56
Stilling ledig
64
Nytt om navn
”
Justisdepartementet
Vi møtte et departement preget
av sorg og samhold.
12
Høyesterett
24
Justisministeren
28
Nye studiesteder
30
Fusjoner og vekst
– Vi var svært heldige, dette
kunne gått mye verre, sier
Høyesteretts ­direktør.
– Svaret er ikke å forhaste seg
med å etablere flere inngripende
metoder, sier Storberget.
Flere nye steder for bachelorstudier i jus.
Petter Kleppe leder DLA Piper
Norge. Selskapet har 4200
advokater globalt.
Det er også et tankekors at åpenheten gjør at
man blir mer utsatt. Her er det mange dilemmaer
Departementsråd Morten Ruud, på side 11
Angrepet på demokratiet vårt
O
mfanget er vanskelig å fatte. Det
er vondt i dag å tenke på at
engasjerte og imponerende Kjersti
Berg Sand vi intervjuet i fjor ikke er
blant oss lenger. Hvor lite man vet om
hva som venter. Det er så mange
”hvis”, som departements­råd Morten
Ruud i Justisdeparte­mentet sier det i
inter­vjuet lenger bak i denne utgaven.
Hva om jeg hadde gått tidligere? Hva
om jeg hadde valgt den vanlige veien
fra jobb? Mange har indre sår etter
forferdelige opplevelser. Ruud har
møtt ansatte som har sagt at ”hvis
departementet flytter tilbake til
Høyblokka, da slutter jeg”, mens
andre har ivret på for å komme
tilbake, for å vise at ”vi ikke gir oss”.
J
us er sivilisasjon og sivilisasjons­
bygging. Terror er mørke og
barbari. Derfor blir angrepet på blant
annet Justisdepartementet symbolsk
på hva terroren ville ramme. Fire av
Justisdeparte­mentets folk er døde.
Totalt omkom åtte mennesker i
bomben. Og det var bare opptakten til
det utenkelige massedrapet som
skulle skje senere denne forferdelige
fredagen i juli. Forbrytelsene var et
angrep på vårt demokrati - på rett­
staten - og en påminnelse om hva
alternativet kan være. Det minner oss
også på at juristene har en særlig
rolle og et særlig ansvar i forsvaret av
sivili­sasjon mot barbariet. I respekt
for de som mistet livet, og de som
mistet sine kjære på Utøya og i
regjeringskvartalet.
D
emokratiets svar på ugjerningene
involverer jurister på alle sider. At
en del ikke forstod forsvarer Geir
Lippestads jobb var ubehagelig å
registrere og viser at man ikke skal ta
noe for gitt. Prinsippene i en rettstat er
ikke opplest og vedtatt en gang for
alle. Juristene i politiet og
påtalemyndig­heten har også en tøff
jobb, der man i tillegg til å få dømt en
gjernings­mann skal ta hensyn til de
pårørendes behov. Bistandsadvo­kater
gjør en viktig jobb her.
J
us kan også brukes til å innskrenke
demokrati og ytringsfrihet, selv om
statsminis­teren har sagt at dette skal
møtes med mer demokrati. Justis­
minis­­teren skriver i denne utgaven av
Juristkontakt at ”Det er viktig nå mer
enn noensinne å ha et realistisk
forhold til hva man rent faktisk kan
klare å forebygge ved hjelp av inn­
gripende metoder.” Men hvilke konse­
kvenser terroren får til syvende og sist
er det ingen som vet. ”Når vi har alle
fakta på bordet, kan det hende at det
kommer endringer i våre systemer for
å bekjempe terror og håndtere kriser.
Kanskje blir det også endringer i
lovverket – det er ennå alt for tidlig å
si”, skriver Storberget.
D
ebatten om vårt demokrati, vår
rettstat og vårt samfunn har vært
sterk i de ti årene etter terror­angre­
pene i USA, og kommer nok ikke til å
avta. Hva med ytringsfrihet? Hva med
anonymitet i debatter? Hva med
overvåking? Hva er hatefulle ytringer?
Avta gjør nok heller ikke debatt om
begreper som flerkultu­relt samfunn;
det er jo flere defini­sjoner på begrepet.
Og definisjonene står ganske langt fra
hverandre når man kommer til de
reelle sakene, som hijab i politiet og i
domstolene, sharialovgivning eller
blasfemilover.
D
et gjelder uansett ståsted ikke å bli
smittet av terrorens galskap men
å være bevisst våre kjerne­verdier og
tenke på det vi skal være takknem­
melige for. Vi skal fryktløst og åpent
fortsette med samtaler og diskusjoner.
Vi skal ikke miste evnen til kritisk
tenkning og nysgjerrighet. Vi skal være
hele mennesker av kjøtt og blod og
ikke mekaniske og fanatiske roboter
styrt av ”ismer” og autoritære ideo­
logier. Vi skal avvise alle angrep på det
demokratiske samfunnet – som det
langt fra er noen selvfølge at vi har.
Ole-Martin Gangnes
redaktør
[email protected]
JURISTKONTAKT
Redaktør:
Ole-Martin Gangnes
[email protected]
Journalist:
Henrik Pryser Libell
[email protected]
Annonsesjef:
Dagfrid Hammersvik
[email protected]
MediaFokus AS
Telefon: 64 95 29 11
Telefaks: 64 95 34 50
Abonnement:
Kr 420,- pr. år (9 utgivelser)
Design/layout:
Inge Martinsen,
07 Gruppen AS
[email protected]
Innsendt stoff til neste nummer
må være redaksjonen i hende
innen 12. september 2011.
Redaksjonen forbeholder seg
retten til å redigere eller
forkorte innlegg.
Redaksjonen avsluttet
23. august 2011.
Juristkontakt arbeider
etter ­redaktørplakaten og
er en del av Fagpressen.
Utgiver:
Forsidefoto:
Aleksander Andersen/
Scanpix
Teknisk produksjon:
07 Gruppen AS,
Aurskog
n:
aksjone
Tips red o
s.n
omg@ju
03 50 19
2
2
r
elle
24 83 52
mob. 48
onser:
For ann
o
@online.n
dhamme
1
1
9
52
tlf.: 64 9
Konferanse om sakkyndighet i domstolene
I oktober arrangerer Juristenes
Utdanningssenter en høringskonferanse om sakkyndighet i domstolene.
Første dag setter søkelyset på generelle rettsikkerhetsutfordringer
– Hvorfor kritiseres
domstolenes bruk av
sakkyndige? – ”Ekspertbevis” en fare for rettssikkerheten? – videre
vil sakkyndig rollen tas
opp – er rammebetingelsene gode nok?
Hvordan formuleres mandatene, Hvordan kan sikre god kvalitet? Kommunikasjon på tvers av faggrenser.
Siste del vil ha fokus på særlige problemstillinger innenfor strafferett,
erstatnings/forsikringssaker og saker om
barn.
Målgruppen er dommere, sakkyndige, advokater, påtalejurister og andre
som arbeider med problemstillinger
knyttet til sakkyndige i domstolen, opplyser Juristenes Utdanningssenter.
Konferansen arrangeres i samarbeid
med Domstoladministrasjonen, Advokatforeningens Rettssikkerhetsutvalg,
Norsk Psykologforening og Kompetansesenter for sikkerhets-, fengsels- og
rettspsykiatri, og foregår i Oslo 13. og
14. oktober.
Deltakere er blant annet Domstoladministrasjonens direktør Tor Langbach, Aftenpostens Harald Stanghelle,
lagmann Torolv Groseth, advokat Arild
Humlen, professor Hans Petter Graver,
spesialist i psykiatri Randi Rosenquist,
professor dr. med. Lars Weisæth.
Juristdagen 2011
Lørdag 24. september står jurister på
stands i over 20 norske byer Følgende byer
er klare: Tromsø, Harstad, Mo i Rana, Verdal, Stjørdal, Trondheim, Molde, Ålesund,
Leikanger, Sogndal, Bergen, Haugesund,
Stavanger, Sandnes, Kristiansand, Sandefjord, Tjøme, Moss, Drøbak, Ski, Kongsberg, Hamar og Oslo. Juristdagen arrangeres av Juristforbundet og skal synliggjøre
juristenes rolle i samfunnet. Én lørdag i
året står jurister fra alle sektorer sammen
på stand i en rekke norske byer for å veilede publikum i juridiske spørsmål.
40 år siden
”Det foreligger ingen planer om sammen­
slutning av Norges Juristforbund og andre
organisasjoner. Etter avtale med Norske
Sosialøkonomers Forening ytet vi denne
for­ening visse sekretariatsfunksjoner i 1 ½
år mot fastsatt vederlag. Denne
samarbeidsform var ikke problemfri og vil
neppe komme på tale igjen.”
(Ingen utsikter til sammenslåing med andre
organisasjoner)
30 år siden
Frykter etterforskningen
vil gå ut over annet politiarbeid
150 politifolk skal etterforske terrorangrepene 22. juli, og det kan det gå ut
over annet viktig arbeid, sier Oslo politiforenings leder Sigve Bolstad. Etter
planen skal enheten jobbe i ett år med
terrorangrepet. – Det kommer til å bli
veldig ressurskrevende, sier Bolstad til
NRK. Regjeringen har bevilget 20 millioner kroner til 100 nye politistillinger,
95 plassert i Oslo.
Juristkontakt for bare
noen tiår siden ...
– De som kommer er sikkert dyktige,
men vi kan ikke levere like godt i en overgangsfase. I tillegg må en ha forståelse for
at det tar tid å erstatte noen som har jobbet lenge og som har veldig god kompetanse, sier Bolstad. – Det er helt forståelig
at det meste av andre saker ble liggende
etter 22. juli. Alt fra Bislett-drapet til
andre alvorlige drap, drapsforsøk og sedelighetssaker har blitt skadelidende.
Wessel-Aas
forlater NRK
Etter 12 år som advokat i NRK, slutter
Jon Wessel-Aas i statskanalen for å tiltre
som partner i advokatfirmaet Bing Hodneland, som ifølge Wessel-Aas nå har ”en
meget sterk medierettsavdeling, etter at
også blant andre jusprofessorene Jon
Bing og Olav Torvund gikk inn i partnerskapet i vinter”, skriver Kampanje. Wessel-Aas har ført flere omtalte og prinsipielle saker på medierettsområdet og markert seg i debatter om ytringsfrihet,
personvern, rettssikkerhet og menneskerettigheter, blant annet gjennom sitt
engasjement som leder av den norsk
avdelingen i Den internasjonale juristkommisjon.
”Regjeringens kontaktutvalg har vært
innkalt for å drøfte pris- og
kostnadsutviklingen og muligheten for å
unngå et indeksoppgjør med nominelle
tillegg som ville sette konkurranse­evnen og
sysselsettingen i fare (…) Regjeringen har
deretter orientert de organisasjoner som
ikke er med i Kontaktutvalget om tiltakene.”
(De som ikke er med i Kontaktutvalget er
orientert)
20 år siden
”Å arbeide som juridisk sekretær i
Høyesterett må være noe av det mest
anonyme og ukjente man kan foreta seg
innen det juridiske liv her i landet (…) Nå akter
høyesterettsjustitiarius Carsten Smith og
justissekretær Sophie Solheim å bringe
stillingene ut av anonymiteten.”
(Vil endre tittelen til ”juridisk utreder”)
10 år siden
”Det vil alltid eksistere en uenighet om
hvordan regelverk og politikk skal forvaltes.
Men jeg opp­lever at det har skjedd en
modning og heving av kunnskapsnivået rundt
flyktningespørsmål blant opinionsdannere og
politikere de siste årene.”
(Trygve G. Nordby, ny sjef i
Utlendingsdirektoratet UDI)
6
Juristkontakt 6 • 2011
22.07.11
Etter 22. juli
Sorg og samhold
i Justisdepartementet
Justisdepartementet er hardt rammet av terrorbomben
i regjeringskvartalet. Fire av de ansatte døde og mange
er skadet. Bygningen er ødelagt. Juristkontakt besøkte
det relokaliserte departementet.
Av Henrik Pryser Libell
De ansatte sitter på rekker, med to
og to på hver pult og et kobbel av
ledninger strekker seg over gulvet.
Juristkontakt 6 • 2011
7
– Dette bringer oss mer sammen, sier
departementsråd Morten Ruud.
Regjeringskvartalet er ikke lenger
hva det var. Tretten av atten departementer, med over to tusen ansatte, ble
tvunget på flyttefot da terrorangrepet
22. juli totalskadet Høyblokka og
flere av bygningene rundt. Justisdepartementet hadde sitt sete i Høyblokka sammen med statsministerens
kontor.
44 mennesker var på jobb i Justisdepartementet da bomben gikk av kl
15.26. Totalt døde åtte mennesker
etter bomben i regjeringskvartalet og
mange ble skadet. Justisdepartementet mistet fire medarbeidere denne
dagen, en av dem på Utøya.
På grunn av de omfattende skadene har hele departementet måtte
skifte kontorer, og den første måneden etter terrorangrepet jobbet de
overlevende departementsansatte i
Forsvarsdepartementets lokaler og fra
Politihøyskolen på Majorstua i Oslo.
Juristkontakt besøkte Justisdepartementet på Politihøyskolen på
Majorstua halvannen uke etter relokaliseringen.
Avbrøt ferie
”
På et skilt på døren i C-blokka på
Politihøyskolen står det «Justisdepartementet», festet med tape i vinduet.
I fjerde etasje, henger en papirlapp
med røde bokstaver «PIA» over stålskiltet «Klasserom 6». Her har Politiavdelingen og seniorrådgiver i Politiavdelingen Merethe Rein sitt midlertidige kontor. De ansatte sitter på
rekker, som studentene, med to og to
på hver pult, et kobbel av ledninger
strekker seg over gulvet.
På tavla er det laget en ukeplan.
Under planen står fire kulepunkter.
Det er tidspunktene mellom 2. og 9.
august for de fire begravelsene for
avdøde kolleger i departementet.
Rein forteller at hun var på ferie
på hytta med familien da hun hørte
om bomben. Hun avbrøt umiddelbart
ferien og var på jobb igjen mandag.
Da hadde hun alt fått beskjed over
8
Juristkontakt 6 • 2011
sms om at hun og alle ansatte i Justisdepartementet som ønsket, kunne gå
på jobb den dagen, til tross for mangelen på lokaler.
På departementets nettside lå følgende melding: «Kjære kolleger i Justisdepartementet. Som dere sikkert
vet, er H-blokken og R4 ødelagt som
følge av bombeeksplosjoner. Vi ber
derfor om at dere ikke møter på jobb i
Regjeringskvartalet mandag 25. juli.
Bare noen få i ledelsen vil samles fra kl
0800 etter innkalling. Du kan også få
informasjon ved å henvende deg til din
nærmeste leder eller ekspedisjonssjef.
De som ønsker det, kan også møte på
Politihøgskolen i dag lørdag 23. Juli kl
1100, hvor noen fra ledelsen vil være
til stede. Dette er primært et tilbud til
de som var på jobb fredag».
Første dag etter angrepet var det
«åpen dag» i politihøyskolekantinen,
men tirsdag gikk det vanlige arbeidet
i gang.
Jeg har møtt ansatte
som har sagt «Hvis departementet flytter tilbake til
Høyblokka, da slutter jeg»,
mens andre har ivret på for
å komme tilbake, for å vise
at vi ikke gir oss
Kriseteam
Det var også åpning for de som
ønsket å jobbe hjemmefra, men det
var det få som ville, forteller Rein.
– Vi hadde mer behov for å treffe
kolleger og prate sammen om det som
har skjedd og finne ut av hvordan vi
skal komme tilbake i jobb, sier hun.
Departementsråd Morten Ruud sier
at det var helt bevisst at alle ansatte fikk
muligheten til å møte på jobb.
– Av erfaring fra krisehåndtering
er det bedre å ha flest mulig på jobb, i
stedet for å bare kalle inn nøkkelpersonell og la resten av staben gå for lut
og kaldt vann, sier han til Juristkontakt.
Departementsråd Ruud erindrer
de dramatiske timene etter angrepet.
Justisdepartementets krisegruppe satt
i møte allerede en time etter bomben.
Ruud var i byen, men på ferie, og på
plass på jobb klokken 17.
– Da var gruppen allerede godt i
gang med sitt arbeid, forteller han.
Katastrofeøvelser
Nøkkelpersonale og ledelsen var først
samlet i midlertidige lokaler på Forsvarsdepartementet. Prioritert oppgave var å få oversikt over hvem som
var og ikke var i bygget og å sørge for
at forvaltningen som institusjon var
intakt.
Graderte dokumenter ble også
sikret i de første dagene uten at Ruud
ønsker å gå i detalj.
Mandag var departementet operativt igjen med base i Forsvarsdepartementet og på Politihøyskolen, i stor
grad ut fra bærbare datamaskiner og
mobiltelefoner.
– Vi hadde jo allerede katastrofeøvd mange ganger, – også på hvordan
et mulig angrep på Høyblokka ville se
ut, forteller Ruud.
– Under de øvelsene hadde vi også
fått inn fiktive meldinger om så og så
mange drepte og skadde. Men når det
er virkelighet, blir det noe helt annet,
sier Ruud.
Departementsråden forteller at
han grått en del i dagene etter angrepet.
– Mange ansatte har hatt reaksjoner allerede, og vi må anta andre vil få
dem etter hvert. Det gjelder både de
som var på jobb den dagen og de som
ikke var det, sier han.
– For mange kommer nok reaksjonen når vi kan sette oss ned og slappe
av etter det verste arbeidet er unnagjort, sier Ruud.
Alle ansatte har derfor nå tilgang
på kriseteam og psykiatri hvis de
ønsker å prate.
– Er folk redde for å gå på jobb
etter dette?
22.07.11
– Jeg har møtt ansatte som har
sagt «Hvis departementet flytter tilbake til Høyblokka, da slutter jeg»,
mens andre har ivret på for å komme
tilbake, for å vise at vi ikke gir oss, sier
Morten Ruud.
Merethe Rein sier hun ikke er
redd for å gå på jobb nå, men at det
gjør noe med en at man som ansatt i
et departement plutselig har blitt et
angrepsmål. Begge sier de opplever
mye dugnadsånd og samholdsfølelse i
den tøffe perioden departementet nå
er i. Ute i gangen utenfor kontoret
står det blomster, blant annet fra Politiets fagforening, og fra ledelsen i LO.
– Vi skal se tilbake på dette og
være stolte av det vi gjorde. Ingen vil
glemme 22. juli, men vi glemmer nok
ikke denne perioden heller. Dette vil
bringe oss mer sammen, sier han.
”Hva hvis?”
Rein sier at hun har tenkt mye på
tidspunktet bomben gikk av på: På
tampen av en fredag midt i fellesferien. Naturligvis kunne antallet døde
og skadde vært så mye verre om det
var utenfor ferien eller enda tidligere
den samme dagen. Til sammen har
over 700 mennesker sin arbeidsplass i
de skadede departementene.
– Det er mange «hvis» oppe i
dette, sier Ruud.
– For eksempel «hviset» om gjerningsmannen hadde parkert i Grubbegata og ikke rett foran inngangen,
slik han gjorde. Da ville ikke parkeringsrommet tatt av for eksplosjonen,
og da hadde kanskje høyblokka ligger
i ruiner nå, sier han.
I tillegg kommer «hvis-ene» media
har spekulert om i ukene etter angrepet, ikke minst teorien om at han var
blitt forsinket på grunn av trafikk og
egentlig mente å fyre av bomben
langt tidligere på dagen.
Et av mange «hvis» er historien om
en ansatt som gikk tilbake etter
mobiltelefonen sin rett før bomben
smalt.
– Han var på vei hjem over Grubbegata, men snudde da han kom på at
– Mange ansatte har hatt reaksjoner allerede, og vi må anta andre vil få dem
etter hvert. Det gjelder både de som var på jobb den dagen og de som ikke var
det, sier departementsråd Morten Ruud.
han glemte mobilen. Han var utenfor
inngangen da det sprang. Hadde han
ikke gått tilbake for å hente telefonen
hadde han vært rett ved bomben. Han
sa han skulle ramme inn mobilen når
politiet frigir bygget!, forteller Ruud.
Det er de små tilfeldigheter som
har avgjort liv og død 22. juli.
Døde og skadde
I timene etter angrepet skaffet ledelsen seg oversikt over hvem som var
og ikke var på jobb ved å kontakte
samtlige ansatte på sms eller telefon.
– Vi gikk gjennom ekspedisjonssjefene og avdelingsledere, som alle
tok ringerunder til folkene under seg,
sier Ruud.
Etter bomben var det også folk
som satt fast på kontorene sine i over
to timer, blant annet ansatte i arkivet
i departementet. Til sammen døde
fire ansatte og mange var skadd.
Ruud sier noen har reagert på å se bilder av seg selv i avisen, mens andre
har vært mer utadrettet mot mediene
og fortalt om sine opplevelser.
Selv var Ruud ikke på kontoret,
men akkurat komme tilbake fra ferie.
Kort etter eksplosjonen ble han ringt
opp av sønnen sin.
– Jeg tok telefon og sa hallo. Det
var helt stille en stund, så sa sønnen
min, «Nå var jeg glad for å høre stemmen din, pappa».
Justisdepartementets beredskapsplaner inkluderte allerede en flytting,
både til flere mulige lokaliseringer
innad i byen og også utenfor, avhengig
av krisesituasjonen. Morten Ruud
bekrefter at Politihøyskolen var en av
flere mulige lokaliseringer som var
planlagt på forhånd. Sikringen der er
en av fordelene. Fordi politistudentene er på sommerferie har det vært
rikelig med plass i overgangsfasen.
Justisdepartementet er delt inn i
avdelinger, som har flyttet inn i hvert
sitt klasserom. Statsråden og departementsrådene er det eneste som har
fått kontorer. Statssekretærene og
assisterende departementsjef har fått
det Ruud kaller «noen kott innover i
gangen» til rådighet, og det er satt av
noen rom som møterom.
Fjernaksess og e-poster
Selv om alle ansatte har kommet inn
på sine arbeidsområder via departementenes fjernaksess så har ikke tilgangen vært optimal. Fjernaksessen
var bare dimensjonert for 200 bru-
Juristkontakt 6 • 2011
9
”
”
Det var helt stille en
stund, så sa sønnen min,
«Nå var jeg glad for å høre
stemmen din, pappa»
Jeg ser ikke bort fra
at vi må se på behovet for
mer ressurser
kere, og først etter en ukes tid ble
båndet oppgradert. Rein kom ikke
inn på sin mail før i uke to etter
angrepet. Ruud kunne lese sin fordi
han har den på Iphone.
– Dokumenter med tjue siders
vedlegg er imidlertid litt vanskelig å
lese på telefonen, smiler han.
Improviseringer har det vært
mange av.
– Det er ergerlig og frustrerende
med de nøye oppbygde personlige
arkivene, det er et stort handikap å
ikke kunne slå opp i dem, sier Rein.
– Jeg skaffet meg brevmalen på en
minnepinne, og har gått i gang med å
jobbe med sakene, sier hun.
Rein jobber med vanlige problemstillinger og ting «som ruller og går».
– Naturlig nok var jeg litt lettet
over at jeg fikk unna mye i saksbunken før jeg gikk på ferie sommer, men
det er jo de store, langvarige prosessene, som utredningsarbeid og lovforslag som er i fokus, sier hun.
For å få tilgang på viktige dokumenter fra arkiv, har hver avdeling en egen
Merethe Rein sier hun ikke er redd
for å gå på jobb nå, men at det gjør
noe med en at man som ansatt i et
departement ble et angrepsmål.
«arkivavdeling» på R5, som kan hente
frem og frakte opp dokumenter og
annet nødvendig materiale på bestilling.
– Jeg har sagt til de ansatte «Gjør
ikke i dag, det du kan utsette til i
morgen», sier Ruud; Vanligvis er det
omvendt.
Selv om arbeidet fortsetter tar han
høyde for at angrepet vil få konsekvenser for tidsfrister og fremdrift.
– Det er klart noen lovforslag må
leveres senere nå enn ellers planlagt,
sier han.
Han og ledelsen prøver å holde
rutinen ved like, å avholde ledermøter
som vanlig.
– Men det er klart det blir avbrutt
av løpende oppgaver.
– Vil dere etter hvert måtte hyre
mer arbeidskraft?
– Jeg ser ikke bort fra at vi må se
på behovet for mer ressurser, svarer
Ruud, men sier det blir et spørsmål
som avgjøres av interne budsjettforhandlinger i statsbudsjettet og av
Stortinget.
– Et drønn. Så brettet vinduene seg sammen
Avdelingsdirektør Tom
­Brunsell i Justisdeparte­
mentets politiavdeling satt
i 10. etasje i Høyblokka da
bomben sprengte.
Bomben virket ikke som et høyt smell
i 10 og 11 etasje.
– Det var stille, et drønn. Så brettet vinduene seg sammen, forteller
Brunsell til NTB.
Seniorrådgiver Line Nærsnes i
10
Juristkontakt 6 • 2011
samme avdeling satt i etasjen over.
Hun ble slengt 2,5 meter gjennom
rommet og tok seg ut av bygningen
med en lang tresplint fra vinduskarmen stikkende ut av tinningen.
Ingen av dem aner hvor lang tid
de brukte på å ta seg ut av bygningen.
Heis var uaktuelt.
– Det var bare store mørke hull
som gikk helt ned. Jeg orket ikke å se
den veien en gang, sier Brunsell til
NTB.
– Vi måtte krype og skreve over
forvridde bygningsrester, glass og
metall som hindret veien i trappeløpene. Vi brukte nok ganske lang tid,
sier Brunsell og Nærsnes.
På vei ned måtte de støtte sårede
kolleger.
Seniorrådgiver Erik Just Olsen i
Olje- og energidepartementet satt i
R4-bygningen da bomben gikk av.
Han opplevde det som et kort konsist
smell. Hele vindusrammen kom imot
ham. På vei ut møtte han kolleger.
– Først var det helt stille, vi snakket ikke sammen engang, sier han til
NTB.
22.07.11
Kan bli snakk om helt nytt bygg
Men det er ikke sikkert
Justisdepartementet kommer
tilbake til Høyblokka. På lang
sikt kan det bli aktuelt med et
helt nytt bygg.
Justisdepartementet skal flytte fra
midlertidige lokaler på Politiskolen til
mer permanent midlertidige lokaler
i Nydalen.
– Men på lang sikt må vi vurdere
et nytt bygg. Høyblokka var allerede i
ferd med å bli for liten. To avdelinger
satt allerede i andre bygg, og Statsministerens kontor hadde varslet at de
skulle ha kontorer til to avdelinger til,
sier departementsråd Morten Ruud
til Juristkontakt.
– Det nye fremtidige bygget må
uansett løsning være sikkert, og det
må være i sentralt plassert, sier han.
Muligens vil det ikke være i en
høyblokk som tidligere. Mange
ansatte vil kanskje vegre seg for å sitte
utsatt.
– Regjeringen har sagt at vi skal
besvare angrepet med åpenhet og at
politikerne skal være tilgjengelige,
men det er også et tankekors at åpenheten gjør at man blir mer utsatt. Her
er det mange dilemmaer.
”
På lang sikt må vi
vurdere et nytt bygg.
Høyblokka var allerede
i ferd med å bli for liten
Dyr gjenoppbygging
Trenger kontorer til to tusen
13 av 18 departementer fikk deler av sine kontorplasser sprengt bort i terrorangrepet,
med til sammen to tusen kontorplasser.
Det er FAD, med fornyings-, administrasjons- og kirkeminister Rigmor Aasrud og
departementsråd Ingelin Killengreen som har hovedansvaret med å finne nye kontorer. FAD var det første departementet med en minister som kunne flytte inn igjen i
sitt eget kontor, 27. juli, med et team på tjue. Halvannen uke etter angrepet hadde
Regjeringen skaffet vel tusen kontorplasser.
Utleiedirektør i DnB Nor Næringsmegling anslår at departementene har behov for
et areal på mellom 50.000 og 75.000 kvadratmeter. Statsbygg understreker at det
ikke uten videre er mulig å erstatte et regjeringsbygg med vanlige kontorlokaler.
– Det er en del sikkerhetsmessige forhold som må ivaretas, sier Hege Njaa Rygh i
Statsbygg til NTB.
Ingen vet ennå hva gjenoppbyggingen av regjeringskvartalet vil
koste. Direktør i Oslo S. Utvikling, Paul E. Lødøen uttalte tidlig
at hans vurdering var ca 2,4 milliarder. I tillegg har man utgiftene til husleie i den lange perioden gjenoppbyggingen vil ta.
Kommunikasjonsdirektør
Hege Njaa Rygh i Statsbygg sier
til NTB at staten er selvassurandør for bygningsmassen. Dermed er det ingen former for forsikring som kommer til anvendelse.
180x33 annonse_Layout 1 05.01.11 09.55 Side 1
V I O V E R S E T T E R J U R I D I S K E D O K U M E N T E R F O R J U S T I S D E PA R T E M E N T E T, O V E R
100 ADVOKATKONTORER, RETTSINSTANSER OG POLITIDISTRIKT OVER HELE LANDET.
VI TILBYR OGSÅ TOLK E T J E N E S T E R T I L OV E R 9 0 S P R Å K .
Tlf: 22 47 44 00, E-post: [email protected], www.amesto.no
Translations
Juristkontakt 6 • 2011
11
Høyesterett rammet
Store materielle skader
Nær halvparten av Høyesteretts lokaler kan ikke brukes
etter terrorangrepet. – Men vi
var svært heldige. Det kunne
gått mye verre, sier direktør i
Høyesterett, Gunnar Bergby.
Ingen ansatte ble drept eller alvorlig
skadet, men materiellskadene på Høyesteretts hus er store etter bilbomben
som gikk av i Grubbegata foran høyblokka i Regjeringskvartalet 22. juli.
Direktør i Høyesterett Gunnar
Bergby sier i et intervju med Juristkontakt at Høyesterett var heldig, og
at det hele kunne gått mye verre.
I overkant av ti mennesker var på
jobb da bomben gikk av kort før halv
fire den 22. juli, blant annet Ankeutvalget, en del utredere og folk på
biblioteket. To personer ble sjokkskadet, og to dommere fikk lette fysiske
skader; glass i hodet og glass i en finger, men få av de som var tilstede har
hatt behov for særlig oppfølging gjennom bedriftslegen verken for skadene
eller for å snakke om opplevelsen.
Kunst og dokumenter er heller ikke
skadet, men selve bygget har det ikke
gått så bra med. Rystelsen og lufttrykket
har voldet store innvendige skader.
Overalt i bygget er vinduer knust og
mange steder har til og med hele vindusrammer løsnet fra veggen og enten ramlet inn eller står i fare for å gjøre det.
Statsbygg har ingen anslag om hva
det vil koste å sikre og gjenoppbygge
bygget etter skadene. Det er særlig
siden av Høyesteretts bygg som vender mot Grubbegaten som er skadet,
herunder biblioteket, møtesalen,
dommernes møterom (”Teen”) og
Annen avdelings rettssal. Rettssalen
er inntil videre tatt ut av drift.
12
Juristkontakt 6 • 2011
Som direktør for Høyesterett har Gunnar Bergby ansvar for den nye kontor­
kabalen for dommere og ­utredere. Huset har fått mange ­skader.
Kan ta lang tid
Sikrings- og gjenoppbyggingsarbeidet
gikk i gang allerede første uken etter
angrepet, men mye av bygget kan
ikke tas i bruk nå eller på en god
stund. I mellomtiden må de ansatte
organisere seg på den plassen av huset
som er sikret, og det vil si omtrent
halvparten av full plass.
Det betyr at noen rettssaker må gå
utenfor huset og at ansatte må utføre
jobben fra midlertidige kontorer på
Høyesteretts hus.
Som direktør har Bergby ansvar
for den nye kontorkabalen for dom-
mere og utredere. Tre stykker er for
eksempel etablert på biblioteket, og
to medarbeidere som arbeider med et
IKT-prosjekt jobber hjemmefra i en
overgangsperiode. Hver dommer har
sitt eget kontor, men utredere må
dele kontorer inntil videre.
Først prioritert i sikringen er Høyesterettsjustitiarius sitt kontor, som
ble skadet i eksplosjonen. Det var første skadede kontor som kom fullstendig i stand og stod ferdig 22. august.
Andre ansatte må vente mye lenger.
– De ansatte må nok forberede seg
på kummerlige kontorforhold i lang
22.07.11
”
og brakt til et trygt sted mens gjenoppbyggingen pågår.
Alle berammede
saker vil gå som fastsatt
tid fremover, sier Bergby, og bekrefter
at lang tid minst betyr ett år.
– Hvordan påvirker terrorangrepet
saksbehandlingen?
– Omvisninger og høstens «Åpent
Hus» er avlyst og Høyesterett har sett
seg nødt til å leie en rettssal i rom 327
i Oslo tinghus frem til 16. september.
Ellers fungerer all saksbehandling og
annet arbeid som planlagt. Alle berammede saker vil gå som fastsatt. Produktiviteten er fortsatt høy, sier Bergby.
Sikkerhet
Møtesalen er verksted
I Høyesteretts personalinngang, som
fungerer som hovedinngang, står en
sofa med åtte røde vernehjelmer. Møtesalen fungerer som verksted for byggearbeidet, dommernes møterom fungerer som stablerom og damegarderoben er arbeidsrom for håndverkerne.
Han berømmer en «stor arbeidsinnsats» fra alle som var på jobb i de første ukene etter angrepet og synes
ansatte fortsetter å utvise dugnadsvilje for å holde driften ved like.
På kontorpulten hans ligger en rød
byggeplasshjelm og en gul vest. På
rettens personalinngang i Akersgata,
som nå fungerer som hovedinngang,
står en sofa med åtte røde bygghjelmer når en kommer inn. Det er tegn
på at Høyesterett ikke er hva det
pleier å være i disse ukene.
Høyesteretts møtesal fungerer nå
som verksted for byggearbeidet. Der
oppbevares dører og vinduer for
restaurering. Dommernes møterom
fungerer som stablerom for møbler til
kontorer og herregarderoben og
damegarderoben er arbeidsrom for
håndverkerne. Hver dag er det et
byggmøte om status for sikring og
gjenoppbygging.
Viktige møbler er satt i sikkerhet.
Den berømte Nøttestadklokken fra
1759 og stolen fra Kong Fredrik V’s
besøk I Norge 1749 er for eksempel
flyttet inntil videre. Husets verdifulle
kunst ble allerede tirsdag etter angrepet fraktet vekk av Nasjonalgalleriet
Arbeidet er delikat og krever spesialister. Statsbygg har innkalt mange av
håndverkerne som var med på restaureringen i 1996 for å utføre arbeidet.
– Det er vi veldig betrygget av, sier
Bergby, som også sier at «Riksantikvaren ikke trenger å bekymre seg”;
– Alt settes tilbake til den stand
det var i før eksplosjonen.
– Men blir det satt inn bombesikrede vinduer nå?
– Som sagt: Alt settes tilbake i den
stand det var, forsikrer Bergby.
Han vil ikke kommentere om retten vil innføre nye sikringstiltak etter
angrepet, men han bekrefter at Høyesterett fra før av har hatt beredskapsplaner for mulige angrep, også situasjoner der retten selv kan være et mål.
– Er det noen som er redde for å
gå på jobb etter dette?
– Jeg tror ikke noen er redde for å
gå på jobb etter dette, men det er
klart noen i en periode kan bli engstelig, sier Bergby.
– Høyesterett var tydeligvis ikke
et tilsiktet mål. Det er annerledes enn
for de institusjonene som angrepet
ser ut til å ha vært rettet mot, sier
han.
Landets Høyesterett på Oslo tinghus
Den første uken etter angrepet måtte Høyesterett låne
midlertidige kontorer i Oslo
tinghus. Der satt de da terrorsiktede Behring Breivik
kom til fengslingsmøte.
– Vi vurderte det som bedre å spørre
tingretten enn lagmannsretten, siden
Høyesterett jo overprøver sakene fra
lagmannsretten, sier Høyesteretts
direktør Gunnar Bergby om valget av
relokalisering for Høyesteretts ansatte
i den første uken etter angrepet.
Bygget var da usikret og de ansatte
kunne ikke jobbe der. I stedet fikk de
låne kontorer på Oslo tingerett, blant
annet kontorene til sorenskriveren og
direktøren.
Selv om dommerne kan logge seg
på sine datamaskiner fra eksterne
datamaskiner, var de avhengig av tilgang til de fysiske dokumentene. Derfor måtte sikret personell gå skyttel-
trafikk med vogner med dokumentene fra Høyesteretts hus og ned til
Tinghuset.
– Satt dere i bygget da terrorsiktede ankom fengslingsmøte?
– Ja, vi satt i syvende, men vi konsentrerte oss om å gjøre jobben vår,
sier Bergby.
1. august var Høyesterett tilbake i
eget hus, – og gjenforent med sine
papirer og dokumentbunker.
Juristkontakt 6 • 2011
13
Slik ble skadene på Høyesterett
Både høyesterettsjustitiarius Tore Schei og direktør ­Gunnar Bergby avbrøt
ferien 22. juli og var på plass i Oslo lørdag morgen. Bildene er tatt under
en befaring i Høyesterett 23. juli, gjennomført av Schei, Bergby, dommer
Eirik Møse og fungerende leder for utrederne Birthe Aspehaug Buset.
­Bildene er tatt av Gunnar Bergby.
Skader i 2. avd. rettssal
Høyesteretts front­fasade sett fra
­Høyesteretts plass
Glass fra vinduene i Høyesterett,
bilde tatt fra Høyesterettsplass
Kontoret til dommer Tjomsland.
Hele vindusrammen er trykket
inn.
Annen avdelings rettssal
Høyesteretts møtesal
Parkeringsanlegg reddet trolig mange
Under bombebilen var det en underjordisk tunnel som ble et absorberende underlag og dermed tok av for mye av
kraften i bombeeksplosjonen. Leder for mineavdelingen i Norsk Folkehjelp, Per Nergaard, anslo at bomben inneholdt 400-500 kilo sprengstoff før han hørte om det underjordiske anlegget. Da anslo han at den kan ha inneholdt
hele 950 kilo, slik den terrorsiktede beskriver i sitt såkalte manifest. – Det er helt unikt at «bare» åtte mennesker
mister livet etter at det går av cirka 1.000 kilo sprengstoff i Oslo sentrum, sier Nergaard til Dagsavisen.
14
Juristkontakt 6 • 2011
22.07.11
Jurist leder 22. juli-kommisjonen
Juristen Alexandra Bech
Gjørv skal lede regjeringens
22.juli-kommisjon. Hun skal
lede en kommisjon med
eksperter på blant annet terror, politiarbeid, helse og
samfunnssikkerhet.
22. juli-kommisjonen skal se på alle
aspekter ved bombeangrepet i Oslo
og drapene på Utøya. Kommisjonens
mandat er foreløpig vidt. Den skal
undersøke alle sider ved omfanget av
angrepene, hvordan politi og offentlige etater taklet oppgavene sine, og
om hvordan andre sider av redningsarbeidet fungerte. Kommisjonen skal
være uavhengig og ha et eget sekretariat. Den skal rapportere direkte til
statsministeren. Regjeringen vil så gå
gjennom rapporten og deretter legge
frem en melding for Stortinget
– Jeg har lyst til å understreke at
dette ikke skal være en granskningskommisjon. Vi har stor respekt for
det arbeidet som personell fra mange
etater har gjort og gjør, men det er
viktig at vi får en fullstendig gjennomgang av hva som har skjedd, sier
statsminister Jens Stoltenberg.
Det vil bli opprettet et eget hensiktsmessig regelverk for terrorkommisjonen, og statsministeren regner
med at det kan gå rundt ett år før en
rapport kan legges frem.
En samlet opposisjon var, ifølge
VG, ikke fornøyd med at regjeringen
først skal ha ønsket høyesterettsdommer Aage Thor Falkanger som leder av
kommisjonen. Grunnen skal ha vært
frykten for å rokke ved Høyesteretts
habilitet, dersom straffesaken mot den
terrorsiktede Anders Behring Breivik
skulle bli anket helt til Høyesterett.
Alexandra Bech Gjørv var direktør for fornybar energi i Hydro og
senere Statoil, før hun i fjor takket for
seg og ble partner i advokatfirmaet
Alexandra Bech Gjørv er partner
i advokat­firmaet Hjort (Foto: Øyvind
Hagen)
Hjort. Hun er nestleder i NRKs styre
og medlem av styret i Norske Skog,
men har ingen kjent politisk tilknytning. Den avdøde Ap-profilen Inger
Lise Gjørv, som satt på Stortinget i 16
år, var Bech Gjørvs svigermor.
Det har blitt pekt på at Alexandra
Bech Gjørv, er niesen til regjeringsadvokat Sven Ole Fagernæs – og om
dette kan rokke ved tilliten til terrorgranskingen.
Jusprofessor Jan Fridthjof Bernt
ved UiB mener Fagernæs vil måtte
vurdere sin habilitet dersom det kommer erstatningssaker mot staten med
grunnlag i kommisjonens rapport.
Fagernæs sier ifølge VG at han
vanskelig kan se for seg at hans
embete vil ha noen berøring med
kommisjonen, men at han vil vurdere
sin habilitet hvis det kommer søksmål
mot staten.
Danske Hanne Beck Hansen er
blant dem som skal sitte i kommisjonen. Hun var politidirektør ved Københavns Politi fra 1995 til 2009. 62-åringen er utdannet jurist, og har også vært
leder for Politiets Efterretningstjeneste
(PET), PSTs danske motstykke.
Dette er regjeringens 22. juli-kommisjon:
• Leder: Advokat Alexandra Bech
Gjørv, Oslo
• Forsker Ragnar Line Auglend,
Bergen
• Forsker og ambassadesekretær
Laila Bokhari, Oslo
• Einar Skaarseth Enger, Rakkestad
• Generalløytnant Torgeir Hagen,
Hamar
• Forhenværende politidirektør i
København Hanne Bech Hansen,
Hillerup, Danmark
• Professor Guri Hjeltnes, Oslo
• Avdelingsleder Linda Motrøen
Paulsen, Stavanger
• Fylkeslege Karin Straume, Vadsø
Minnesmerke og bevaring
Det er uavklart om høyblokka skal nybygges eller gjenoppbygges slik
den var. Statsbygg melder at det har kommet forslag om å bevare den
52 år gamle høyblokka som et minnesmerke. Arkitekt og tidligere
kunsthøgskolerektor Peter Butenschøn gikk tidlig ut og betegnet bygningen som etterkrigshistoriens viktigste politiske monument og mente
riving var uklokt. Den eldste delen, med blant annet finansministerens
kontor, er fredet. I høyblokka er det veggdekorasjoner i selve bygningsmassen som er utført av Picasso.
– Den er et monument over hele sosialdemokratiet, folkestyret og
demokratiet. Man kan ikke håndtere dette som om det var en vanlig
bygning, sier han til NTB.
Juristkontakt 6 • 2011
15
Ingelin Killengreen, departementsråd
i Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet
Vil ta flere år å få forvaltningen på plass
To tusen departements­
ansatte stod uten kontorplass etter terrorangrepet
i Regjeringskvartalet.
Det kan ta årevis å huse
alle ­permanent, ifølge
­departementsråd i Ingelin
Killengreen i Fornyings-,
administrasjons- og kirke­
departementet. Hun er stolt
av at forvaltningen ikke ble
satt ut av spill i angrepet.
I mellomtiden blir det mye
å gjøre for juristene i departementene.
”
– Forvaltningen var
operativ allerede
samme helgen etter
angrepet. Folk jobbet
ut av hoteller og midlertidige lokaler og allerede på mandag dagen etter angrepet
hadde alle departementene klart å
etablere seg midlertidig. Det sier litt
om hvor fleksibel statsforvaltningen
klarer å være, sier departementsråd i
Ingelin Killengreen Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet
(FAD) til Juristkontakt.
FAD har ansvaret for å koordinere
arbeidet med å skaffe nye kontorplasser til de 13 departementer som nå
har behov.
– Dette er FADs prioriterte oppgave akkurat nå. Vi er ansvarlig gjennom Statsbygg for å finne bygg til alle
departementene. Vi ser på aktuelle
leieprosjekter, og hva som vil passe
best.
16
Juristkontakt 6 • 2011
Juristene får mye
å gjøre
– Hvor lang tid vil det ta?
– Det må vi se fra dag til dag. Noe
vil ta dager og uker, og noe vil ta noe
lenger tid.
Killengren sier det i mange tilfeller
er snakk om å gå inn på leieforhold for
tre-fire år, for det er den tiden en
minst må regne med før et nytt Regjeringsbygg kan være på plass.
– R6 vil bidra til kapasiteten, men
også det åpner først til våren, sier
hun.
Telefoner strømmet inn
Hun er imponert over hvor stor velvilje det har vært til å hjelpe.
– Telefoner har strømmet inn til
Statsbygg fra alle som har hatt lokaler, og
de underliggende etatene som departementene har flyttet midlertidig inn i har
vært fantastisk fleksible, sier hun.
Mange steder er man villig til å
flytte ut av egne kontorer for å gi
plass til departementene. FAD har
fått tilbud om over 9000 kontorplasser og må nå foreta et valg. Kriterier
for å velge lokaler er blant annet størrelse, plassering og sikkerhet.
– Den største utfordringen med
relokaliseringen blir å finne en god
kabal med kontorer som kan være i en
egnet gangavstand fra hverandre og
fungere i årene før permanente regjeringskontorer står klar, sier Killengreen.
Selv flyttet hun, statsråd Rigmor
Aasrud og ledelsen i FAD inn på konferanserommene hos DIFI i ukene
etter angrepet.
– Vi måtte holde en lukket dør for
å fysisk adskille enhetene, men i det
store og for min del har dette vært
helt uproblematisk, svarer hun på
spørsmål om det var problematisk for
et styrende departement å flytte inn
til en underliggende etat.
All informasjon som har vært på
dataservere er uskadd, men FAD har
ennå ikke full oversikt over alle de
22.07.11
”
fysiske dokumentene og andre gjenstander på kontorene. Dette jobbes
det imidlertid på spreng for å ordne.
– Folk forbinder demokrati med
langsomhet, og folk som sitter på hvert
sitt kontor, men når vi ser hvilken dugnadsånd og aktivitet som her utfolder
seg, og hvordan folk jobber sammen
og jobber hardt for å komme tilbake
til hverdagen sin, så blir man imponert
over hva staten kan få til, mener hun;
– Folk har vært utrolig handlekraftige.
– Men saksbehandlingen går vel
langsommere etter angrepet?
– Det er prioriteringer som må
treffer i hvert departement. Vi går for
vanlig drift, men det er klart at vi prioriterer hva som må gjøres nå og hva
som kan utsettes. For FAD sin del er
det viktigste nå å få regjeringen inn i
gode kontorer.
Trent på situasjoner
På det enkelte kontor er det også
utfordringer. De som mistet stasjonære
pc-er måtte få nye. Departementene
jobber over felles-servere, og mange
har jobbet hjemmefra i en periode.
Hjemmefra jobber man på såkalt
fjernaksess, og det er ikke alltid like
enkelt med store dokumenter, ifølge
departementsråden.
– De første dagene har det gått
langsomt, men halvannen uke etter
angrepet fungerte også fjernaksessen
godt.
Utfordringen blir
å finne en god kabal med
kontorer som kan være
i en egnet gangavstand fra
hverandre og fungere
i årene før permanente
regjeringskontorer
står klart
– FAD har ansvaret i slike situasjoner. Dere har kanskje hatt en
beredskap på dette på forhånd, hva
var den?
– Uten at jeg kan gå i detaljer kan
jeg si at vi har trent på situasjoner som
dette. Det blir aldri helt likt i virkeligheten, men jeg tror de alle fleste av oss
har hatt godt av å trene på det, mener
Killengreen, som inntil i fjor ledet Politidirektoratet og har bakgrunn både
som politimester og departementsråd i
Justisdepartementet.
Foruten de store spørsmålene, som
omkomne og skadde, driften av staten
og graderte dokumenter og arkiv, reiser angrepet mange mindre problemstillinger.
Det gjelder for eksempel alle de personlige eiendelene i bygget, som er viktige for dem som eier det. Departementenes Servicesenter(DSS) har ansvar for
å samle sammen dette, og for mange kan
det være snakk om pass, nøkler, feriebilletter eller viktige dokumenter.
– Den aller største utfordringen er
å ta vare på menneskene. Noen reagerer med en gang, noen reagerer i
ettertid. Vi har mistet en ansatt her
hos oss. Det er mange ansatte som
kjenner noen som har mistet barn på
Utøya eller som selv har mistet. Det
er en stor påkjenning og ingen lett
oppgave, men jeg tror mange føler at
det beste vi kan gjøre er å stå på og
komme tilbake i jobb, sier Killengreen, som sier hun selv kjente noen
av dem som omkom 22. juli.
Killengreen, som selv er jurist, tror
det blir mye arbeid på juristene i
statsforvaltningen i månedene fremover. Det skal kjøpes inn mye utstyr
og inngås mange kontrakter.
– Juristene som jobber med
anskaffelsesreglementet og kontrakter
får mye å gjøre, sier hun.
Det gjøre også juristene i arbeidsgiverpolitisk avdeling. De jobber både
med erstatninger for tapt eiendom,
tapte feriebilletter, kredittkort, lommebøker, bilder, arbeidstøy og andre
erstatningsspørsmål.
– Det er kanskje bagateller i det
store bildet, sier Killengreen, men i en
slik situasjon blir en utrygg av å ikke
ha kontroll over hverdagen.
Lagdommer fikk lettere skader
Lagdommer Iver Huitfeldt i
Borgarting lagmannsrett ble
lettere skadd da han passerte Høyesterettsbygningen.
Han sier til Eidsvoll Ullensaker Blad
at han var nær ved å få store splinter i
hodet. – Jeg ble bare lettere skadet,
men jeg var like ved å få store splinter
i hodet. Hadde det skjedd, er det ikke
greit å si hvordan det hadde gått.
Han forteller at han umiddelbart
tenkte at det var en bombe da han
hørte smellet og opplevde det som et
slag i ryggen. Lagdommeren oppfattet
ikke at han var skadet og fortsatte i
retning Møllergata da andre gjorde
ham oppmerksom på at han blødde
fra ryggen. Han ble etter hvert fraktet
til legevakta sammen med flere andre
og måtte sy et sår.
Huitfeldt sier til Eidsvoll Ullensaker Blad at det er et under at ikke
flere mennesker i gata ble drept.
– Jeg er lite skadet, men terrorangrepene preger meg, ikke minst det
som skjedde på Utøya.
Juristkontakt 6 • 2011
17
Lukket fengslingsmøte
Presseoppbudet var massivt
da siktede ble fremstilt for
fengsling mandagen etter
terroraksjonen. Dommeren
lukket retten.
Tingrettsdommer Kim Heger ledet
fengslingsmøtet 25.juli. Dommeren
bestemte at rettsmøtet skulle lukkes
allerede før retten ble satt. Siktede
fikk heller ikke anledning til å bli
fremstilt i retten iført den mye
omtalte «gallauniformen» som han
ønsket.
Utenfor Oslo tingrett var det fullpakket av pressefolk og skuelystne.
Selve rettsmøtet ble lukket, men
oppmøtet var stort da Kim Heger
etterpå leste opp kjennelsen og det
ble gitt en orientering.
Siktede Behring Breivik fikk i første omgang åtte ukers varetektsfengsling. Han ble undergitt brev-, besøksog mediaforbud i hele fengslingspe-
18
Juristkontakt 6 • 2011
rioden, samt fullstendig isolasjon de
første ukene.
I kjennelsen heter det blant annet:
– Til tross for at siktede har erkjent
de faktiske forhold, har han ikke erkjent
straffeskyld. Etter det retten forstår
mener siktede at han måtte gjennomføre handlingene for å » å redde Norge
og Vest-Europa fra bl. a kulturmarxisme og muslimsk overtagelse». Han
har i tidligere politiforklaring og i retten
gitt en form for motiv som kan sammenfattes noe i retning av at:
Målet med attentatene var å «gi et
kraftig signal» til folket. Siktede
ønsker å påføre Arbeiderpartiet
«størst mulig tap» slik at dette for
fremtiden ville «strupe nye rekruttering». Siktede forklarte at Arbeiderpartiet har sveket landet og folket og
prisen for forræderiet fikk de betalt
for i går.
– «Operasjonen var ikke å drepe
flest mulig, men å gi et kraftig signal
som ikke kan misforstås. Om at så
lenge Arbeiderpartiet kjører den ideologiske linjen sin og fortsetter å dekonstruere norsk kultur og masseimportere muslimer så må de ta ansvaret for
dette forræderiet og enhver person
med samvittighet kan ikke landet sitt
bli kolonisert av muslimer».
Isolert for lenge
I det første fengslingsmøtet ble terrorsiktede Anders Behring Breivik
ilagt fullstendig isolasjon i fire uker. Men det er bare adgang til å isolere i
maksimalt to uker ved første fengslingsmøte.
– Det er riktig at fengslingskjennelsen inneholder en feil etter høyesterettspraksis som ingen var kjent med i rettsmøtet, sier tingrettsdommer Kim Heger til Aftenposten.
22.07.11
Rohde leder terrorenhet
Hanne Kristin Rohde har ansvaret for
den nye terrorenheten i politiet, ledet
av John Roger Lund. Lund og Rohde
leder sammen etterforskningen av
Norgeshistoriens største kriminalsak.
Rohde sier hun ikke selv følger avhørene av Breivik.
– Det gjør jeg sjelden, men jeg
henter ut informasjon som jeg trenger
til jobben, forklarte hun til Dagens
Næringsliv.
Hun er opptatt av å være nøktern,
tross mediepresset på saken;
– Det er viktig å ha en profesjonell
og saklig tilnærming til de oppgaver
vi er satt til å løse, sa hun.
Den nye enheten har fått stab og
kontorlokaler. Halve seksjonen er nå
satt på terroretterforskningen som
skal munne ut i en tiltalebeslutning
for hvert enkelt offer.
– Samtidig har vi andre løpende
saker som ikke kan stoppe opp. Det
er kjempeutfordrende å opprettholde
vanlig drift, sier Rhode til DN.
Rohde har vært i politiet siden
1989, og ble påtaleleder ved Oslo
Hanne Kristin Rohde og visepoliti­
mester Sveinung Sponheim.
(Foto: Lise Åserud / Scanpix)
politidistrikt i 1994. Hun har vært
politiinspektør siden 2008 og er blant
annet kjent for å ha vært kåret til
årets Oslo-borger 2010 og ellers for å
være åpen i sine uttalelser.
190 var på jobb
190 av 1600 ansatte i de hardest rammede departementene var på
jobb da terrorbomben gikk av. Rundt 350 mennesker har Høyblokken
som sin arbeidsplass. Da bomben gikk av, var bare 65 av dem på jobb.
Olje- og energidepartementet og Nærings- og handelsdepartementet
holder til i R4. De to departementene har til sammen cirka 350
ansatte, men bare 40-45 var på jobb da bomben eksploderte.
Hanne Kristin Rohde
• Stilling: Leder for vold – og sedelighetsseksjonen i Oslo politidistrikt
• Cand.jur: 1987, UiO
• Juridisk karriere: Rohde var saksbehandler i Justisdepartementet
1987-88 og underdirektør i
Ullersmo landsfengsel før hun gikk i
politiet. Hun var politifullmektig i
Follo 1989-1991, adjutant ved
vold- og sedelighetsseksjonen 19911993, påtaleleder ved Manglerud
politistasjon 1994-2001 og leder for
arrest- og påtaleseksjonen i Oslo
politidistrikt 2002-2007, politiinspektør og leder for vold- og sedelighetsseksjonen i Oslo politidistrikt
siden 2008.
Dokumenthåndtering/arkiv og timeregistrering/fakturering
- i ett og samme system!
Vår løsning bygger på tilbakemeldinger fra kunder


Advisor er et ledende system
for små og store time-, dokumentog kunnskaps-intensive miljøer.
Test oss på vår e-post løsning
Spar tid – jobb i riktig rekkefølge
Et produkt med riktig forhold pris/nytte

Start med timeregistrering, og ta senere
i bruk funksjoner for fakturering, e-post,
dokumentbehandling, fristhåndtering,
kvalitetssikring, erfaringsarkiv m.m.
Det skal være unødvendig å sette sammen
løsninger fra flere leverandører
Vårt supportapparat har aldri hatt utskiftinger

Våre kunder kjenner oss
telefon: 33 48 43 00
•
[email protected]
•
www.advisor.no
F
Juristkontakt 6 • 2011
19
L
R
G
Ruster seg til justispolitisk debatt
– Det er en debatt der ute, sier justisminister Knut Storberget.
– Etter en så dramatisk hendelse som
rammer så mange mennesker, må vi
være rustet til å ha en justispolitisk
debatt der vi ser på hvordan lovverket
og systemet er lagt opp, sier justisminister Knut Storberget til Dagens
Næringsliv.
Midt oppi arbeidet med å skaffe
nye lokaler til Justisdepartementet,
mener han det er viktig å ta tak i
dagsaktuelle problemstillinger, skriver
avisen.
– Det er en debatt der ute om
fengselsstraff og forvaring, vekslingen
mellom de to formene for straff, og en
debatt om straffelengde, sier justisministeren.
Anders Behring Breivik er foreløpig siktet etter terrorparagrafen i
straffeloven, som har strafferamme på
21 års fengsel.
Politiet vil etter hvert vurdere siktelsen opp straffelovens paragraf 102,
som ble vedtatt i 2008. Den omhandler forbrytelser mot menneskeheten
og har en strafferamme på 30 års
fengsel.
Ingen praksis
– Jeg mener at det absolutt må vurderes. Men det er ingen praksis på dette. I
paragraf 102 bokstav a står det at for
forbrytelse mot menneskeheten straffes den som, som ledd i et utbredt eller
systematisk angrep rettet mot en sivilbefolkning dreper en person, sier professor i strafferett ved Universitetet i
Oslo, Ståle Eskeland til Aftenposten.
– Man kan reise spørsmål om
AUF-leiren på Utøya er å definere
som sivil befolkning. Jeg tror det er
mye som taler for det. Angrepet var
uten tvil systematisk, sier Asbjørn
Strandbakken, som er professor i
strafferett ved Universitetet i Bergen,
til bt.no.
20
Juristkontakt 6 • 2011
– En person kan idømmes forvaring selv om den dømmes for forbrytelser mot menneskeheten. Påtalemyndigheten må vurdere hvilken lovbestemmelse den mener å kunne
anvende, så er det opp til domstolen å
prøve den bestemmelsen, sier statssekretær i Justisdepartementet, Pål
Lønseth til Aftenposten.
– Breivik kan eventuelt dømmes
både for terrorhandling og for forbrytelse mot menneskeheten, men straffen kan ikke i noe tilfelle overstige 30
års fengsel. I stedet kan
han, etter begge bestemmelser, idømmes forvaring, men ikke i noe tilfelle
lenger enn 21 år, med adgang til forlengelse 5 år om gangen, sier Eskeland.
Behring Breivik er varetektsfengslet frem til 26. september. Han kommer etter alt å dømme til å få forlenget varetekten i nytt fengslingsmøte
da, og vil sitte i varetekt frem til
domsavsigelse.
Etterforskningen er ventet å ta et
år. Rettssaken kommer tidligst opp i
begynnelsen av 2012.
Innen 1. november kommer rapporten fra de rettspsykiatrisk sakkyndige som skal vurdere om han er
strafferettslig tilregnelig.
22.07.11
Forsvarsadvokaten
«Det er riktig, jeg er oppnevnt forsvarer. Sitter i
avhør med klient. Blir sent i
dag», skrev advokat Geir
Lippestad i en tekstmelding
til Dagbladet kvelden
lørdag 23. juli.
Geir Lippestad mottok hatmeldinger
på mobiltelefonen i dagene etter at
det ble kjent at han takket ja til forsvarsoppdraget i saken om terrorangrepet mot Norge.
Men i en rettstat har selvsagt alle
krav på forsvarer måtte flere ut å
minne om – «selv satan har krav på
forsvarer» som advokat Dag Steinfeld,
partner i Wikborg-Rein, uttrykte det
overfor Bergensavisen. Også Advokatforeningen var raskt ute for å forklare
en del grunnleggende prinsipper og
Lippestad fikk støtte av en Facebookgruppe med over 40 000 medlemmer.
– Lippestad er rettsstatens tjener
og jeg synes han i denne saken utøver
rollens idealer på en forbilledlig måte,
sier Advokatforeningens leder Berit
Reiss-Andersen til VG.
Samme avis uttrykker for øvrig
det samme syn på lederplass og skriver at «Lippestad forsvarer oss mot
terroristens ideer gjennom å forsvare
ham.» «Alle – også en terrorist og
massemorder – skal sikres de rettigheter man har krav på etter loven».
Gikk noen runder
Tiden etter han fikk oppdraget har
vært hektisk for advokat Lippestad.
Dagens Næringsliv skriver at Geir Lippestad får flere hundre henvendelser i
døgnet fra medier og vanlige borgere.
Han sier til DN at siktedes forklaring
på advokatvalget er at de begge skal
ha hatt kontor i samme bygg i Nedre
Slottsgate i Oslo for 10-15 år siden.
Geir Lippestad, født 1964.
• Stilling: Advokat, Advokatfirmaet
Lippestad AS (4 ansatte)
• Forvarer for terrorsiktede Anders
Behring Breivik. Oppnevnt etter
klientens ønske.
• Cand Jur: 1990 (UiO), drevet Lippestad advokatfirma siden 1995.
• Kjent bl.a. som forsvarsadvokat for
Ole Nicolai Kvisler, som i 2002 ble
dømt til 17 års fengsel for drapet på
Benjamin Hermansen (Holmliadrapet). Lippestad har ifølge Dagbladet søkt både søkt jobben som
både likestillingsombud og Kripossjef i 2009. Lippestad er medlem av
Arbeiderpartiet og tidligere aktiv i
Nordstrand Arbeiderparti.
Advokat Geir Lippestad (Foto: Berit
Roald/Scanpix)
Leder av Advokatforeningen, Berit
Reiss-Andersen, har full tillit til at
Lippestads advokatfirma kan takle
oppgaven oppdraget krever.
– Det tar to dager å ansette en
begavet advokatfullmektig som kan
gjøre mye av grunnarbeidet. Denne
saken har en helt spesiell stilling i vår
historie. Men det er ikke Norges største forsvareroppdrag, selv om det er
et krevende oppdrag på grunn av
sakens innhold, sier Reiss-Andersen
til DN.
Til VG sier Lippestad at han sa ja
til oppdraget etter en «samtale med
kona mi, familien min og kolleger.»
– Jeg gikk noen runder med meg
selv. Til slutt gikk jeg en tur. Da kom
jeg fram til at det er ekstremt viktig
med en fungerende rettsstat i et
demokrati, og jeg får påta meg den
oppgaven hvis jeg tror på rettsstaten
og demokratiet. Det var det som
gjorde utslaget. Så lukket jeg øynene
for alt som kan komme av ubehageligheter.
– En forsvarer har krav på ikke å
bli identifisert med klienten. Og jeg
ser ikke på det som min oppgave som
forsvarer å spre hans budskap. Det er
ikke det jeg skal gjøre. Jeg ivaretar
hans interesser i forhold til de lover
og regler som finnes i Norge. Jeg er
påpasselig med å forklare hva han
mener, og hva han tenker. Min oppgave er å vurdere jussen i dette, sier
Lippestad til VG.
• Medforsvarere er advokat Tord
Jordet og advokatfullmektig Odd
Ivar Grøn.
• Oslo tingrett gjør oppmerksom på
at oppnevningen gjelder så lenge
det regnes som rimelig og nødvendig med en medforsvarer i saken,
heter det i et brev fra tingretten.
• ”Oppnevningen vil vurderes på ny
når etterforskningen går over i en
annen fase, herunder når barneavhør eller andre lignende etterforskningsskritt i det vesentligste er
gjennomført», heter det i forsvareroppnevningen.
• Retten antar at en ny vurdering
om behovet for medforsvarer er
nødvendig i midten av november.
Juristkontakt 6 • 2011
21
Aktorene
Svein Holden og Inga Bejer
Engh blir aktorer i retts­
saken mot Anders Behring
Breivik.
Svein Holden er cand.jur fra 1999,
og har vært statsadvokat ved Oslo
statsadvokatembete siden 2006. Tidligere har han jobbet i Oslo politidistrikt (2001-2005) og et år i Justisdepartementet.
– Jeg har jo jobbet innen politiet
og påtalemyndigheten i ti år. Man
opparbeider seg den nødvendige profesjonelle distansen. Men det er klart
det blir tøft å gå gjennom dokumentasjonen i saken, sa Holden til Fredrikstad Blad om rollen som aktor.
Han sier aktorene kommer til å
jobbe mye med hvordan den skal presenteres for domstolen, ikke minst
med tanke på de pårørende.
Tiltalen er også en utfordring sa
Holden til Aftenposten;
– Tiltalen skal jo ta opp i seg
sakens alvor, men samtidig ønsker vi
en tiltale som bidrar til at saken kan
gjennomføres på en god måte innenfor en fornuftig tidsramme.
Inga Bejer Engh er cand. jur fra
1997 og har vært statsavdokat ved
Oslo statsadvokatembete siden 2003.
Tidligere har hun vært dommerfullmektlig i Oslo tingrett (2002), politiadvokat i Asker og Bærum politidistrikt (1999-2001) og ansatt i Justisdepartementet.
Aktorene har lagt seg på sinn at
den siktede kan ønske å bruke rettssaken som en talerstol.
- Det blir opp til dommeren å vurdere hvor mye informasjon han eller
hun trenger fra tiltalte på de ulike
temaene. Men vi vil også gjøre oss
opp en mening på forhånd av hvilke
temaer vi ønsker belyst, sa Bejer Engh
til Aftenposten.
Hun sa også at "man må holde
hodet klart og operere innenfor det
systemet vi har".
Aktorene mener ettssaken bør gå
for åpne dører;
- Utgangspunktet vårt er at mest
mulig bør skje offentlig, og at vi bør
spille med så åpne kort som saken tillater, sa Holden.
Leter etter alternative lokaler til rettssaken
Myndighetene har allerede begynt å tenke på alternative lokaler
i forbindelse med rettssaken mot Anders ­Behring Breivik.
Oslo tingrett har ikke rettssaler som er store nok til saken. Ifølge
NRK er tre av alternativene som nå skal vurderes Oslo Spektrum,
Telenor Arena på Fornebu og Norges Varemesse på Lillestrøm.
Det vil i så fall ikke være første gang man har måttet bruke alternative
lokaler til store rettssaker. Det samme skjedde både under Orderudsaken
og Nokas-saken.
Politiadvokatene
Politiadvokat Christian Hatlo og politiadvokat PålFredrik Hjort Kraby i Oslo politidistrikt. Oslo politidistrikt har etterforskningen av terrorangrepet.
Påtalemyndigheten frontes av politiadvokat Christian Hatlo og
politiadvokat Pål-Fredrik Hjort Kraby i Oslo politidistrikt.
Hjorth Kraby fortalte pressen i en av de første pressekonferansene etter pågripelsen av den terrorsiktede, at Breivik villig
har latt seg avhøre om forholdene på Utøya og Regjeringskvartalet.
– Jeg ser to utfall i denne saken: Forvaring eller tvunget psykisk helsevern. I prinsippet kan han holdes inne livet ut i begge.
Det er de to løsningene, har politiadvokat Christian Hatlo sagt
til Dagbladet.
Christian Hatlo var aktor i fengslingsmøtet 25. juli.
22
Juristkontakt 6 • 2011
Pål-Fredrik Hjort
Kraby (Foto: Ingar
Storfjell/Aftenposten)
Christian Hatlo (Foto:
Berit Roald/Scanpix)
22.07.11
Rekordstort antall fornærmede
Stort arbeid å kartlegge
antallet som har krav på
bistandsadvokat og
erstatning.
– Vi anser alle som var på Utøya som
fornærmede. Også hjelpearbeidere og
sivile som bisto med båt til og fra øya,
er å anse som fornærmede. Veldig
mange av disse vil kunne få bistandsadvokat i forbindelse med rettssaken
og ha et mulig erstatningskrav, sier
politiadvokat Pål-Fredrik Hjort Kraby.
Når det gjelder bombeangrepet i
Oslo, er saken mer uoversiktlig. I tillegg til drepte og skadde, kan en
mengde personer som var i gatene og
de nærmeste bygningene, ha blitt
påført lettere fysiske skader eller være
tynget av psykiske ettervirkninger.
Også disse kan betraktes som fornærmede i saken, og politiet i Oslo vurderer nå hvor grensen skal trekkes,
skriver VG Nett.
Bistandsadvokater
Terrorsaken i Oslo og på Utøya involverer over 700 vitner fra Utøya, et
ukjent antall vitner fra bombeangrepet i Oslo, samt en rekke avhør av
personer som har befunnet seg i kretsen til Anders Behring Breivik. Etterforskningen involverer omtrent samtlige norske politidistrikt, og kommer
til å vare i minst ett år.
Advokat Mette-Yvonne Larsen fra
advokatfirmaet Stabell & co er
bistandsadvokat for en av de fornærmede og var til stede under fengslingsmøtet i Tinghuset kort etter
pågripelsen av Breivik.
Larsen er cand.jur fra 1989 og har
hatt egen advokatpraksis fra 1997 og
er fast forsvarer for Oslo tingrett og
Borgarting lagmannsrett. Hun er også
leder av Advokatforeningens Menneskerettighets utvalg, og styremedlem
av Forsvarergruppen av 1977.
Prøveløslatelse
Advokat Carl Bore fra Dalan advokatfirma er bistandsadvokat for et av
ofrene etter bomben i regjeringskvartalet. Bore mener Behring Breivik
med dagens lover kan være en fri
mann i 2026, når han har sonet to
tredeler av en dom på 21 år.
Helserett
Utdanningsrett
20. - 21. oktober, Kongsberg
24. - 25. oktober, Larvik
Det årlige kurset i helserett vil i år
omhandle ajourføring på rettsområdet og avgjørelser fra Helsepersonellnemda. Samhandlingsreformen, mulige endringer i psykisk
helsevernloven, personvern og
pasientsikkerhet samt pasientskadeerstatning, EØS og pasientrettingheter vil også bli belyst.
Det årlige kurset i utdanningsrett
har denne gang spesialundervisning som tema. Deltakerne
ajourføres også på juridisk nytt
fra departementet og direktorat.
Kurset avholdes denne gang på
Farris Bad i Larvik, og legger opp
til en nettverksbyggende arena
med kildebad og felles middag.
Informasjon/påmelding:
www.juskurs no/2011236
Informasjon/påmelding:
www.juskurs no/2011214
– Innsatte kan prøveløslatelse
etter to tredjedels straff, særlig hvis
det ikke er fare for ny, alvorlig forbrytelse. I dag foreligger gjentakelsesfare,
men hvordan myndighetene ser på
saken etter 14-16 år er ikke gitt. Om
gjerningsmannen her blir prøveløslatt
før tiden, vil det skape utrygghet
blant folk, men handlingenes grovhet
utelukker altså ikke prøveløslatelse.
Loven synes ikke i tilstrekkelig grad å
fange opp grovheten i attentatene,
har Bore sagt til Dagbladet.
Bore har vært tilknyttet Dalan
siden 2007 og er tidligere advokat i
Nordisk Skibsrederforening og ansatt
i Justisdepartementets lovavdeling.
Juristenes Utdanningssenter
Kristian Augustsgt. 9, 0164 OSLO
tlf. 22 03 50 50
Velg blant 80
juridiske kurs i
høst:
www.juskurs.no
Juristkontakt 6 • 2011
23
Vi ba justisministeren skrive en kronikk for Juristkontakts lesere i etterkant av 22.juli terroren.
Uten byråkratene stanser demokratiet
Av justisminister Knut Storberget
Demokratiet vårt ville ikke
fungert uten innsatsen til
embetsverket i Regjeringskvartalet. Siden 22. juli har
de vist en ukuelig vilje til å
holde arbeidet for et velfungerende samfunn i gang.
Når regjeringen sier
at vi vil møte ugjerningen 22. juli med
mer åpenhet og
mer demokrati, gjør
vi det i visshet om
at demokratiet vårt
hviler på noen svært solide grunnbjelker. Demokrati er nemlig langt mer
enn et honnørord; for at helt grunnleggende demokratiske prosesser som
offentlige utredninger, høringer og
lovforslag skal fungere, er vi avhengig
av det omfattende arbeidet som legges ned av byråkratene i Regjeringskvartalet.
22. juli ble de utsatt for drapsforsøk mens de var på jobb. I Justisdepartementet mistet vi fire gode kolleger, mens flere ble alvorlig skadet.
Arbeidsplassen vår ble mer eller mindre smadret. Det kan ta pusten – og
motet – fra noen og enhver.
Byråkratene har imidlertid ikke
latt seg stanse. Da det smalt, brukte
mine folk bare en times tid på å finne
egnede lokaler til å sette krisestab.
Allerede dagen etter var departementet oppe og gikk i midlertidige lokaler
på Politihøgskolen, hvor vi i skrivende
stund ennå sitter i klasserom og gjør
så godt vi kan med det vi har til rådighet av systemer og utstyr.
Den siste tiden har jeg virkelig følt
på at folkene i departementet ikke lar
24
Juristkontakt 6 • 2011
seg knekke – at de umiddelbart har
satt alle krefter inn på å slå angrepet
på demokratiet vårt tilbake. Uten
disse menneskene, stanser demokratiet. Det var det ugjerningsmannen
ønsket å oppnå – men det klarte han
ikke.
La meg komme med to av mange
eksempler på hvilken lojalitet og
leveringsdyktighet jeg har opplevd
den siste tiden:
Bare et par dager etter angrepet,
mens vi sto midt i en krise, fant jeg
tekstutkastet til neste års statsbudsjett i bilen min. Budsjettet skal legges frem i oktober og er det arbeidet
som prioriteres høyest akkurat nå,
men likevel synes jeg dette er bemerkelsesverdig.
Seniorrådgiver Line Nærsnes jobbet med den nye stortingsmeldingen
om vold i nære relasjoner da det
smalt. Hun ble skadet og fikk en bit
av en vinduskarm gjennom hodet. Da
jeg etter hvert fikk snakket med
henne, var det første hun sa til meg:
«Du Knut, jeg blir nok ikke ferdig
med første utkast i august likevel –
men du skal få det før jul.»
Byråkratene er de som oftest står i
bakgrunnen. Det er gjerne de som får
kjeft når det er noe som går galt, eller
når regler blir oppfattet som rigide.
Men arbeidet de gjør er helt avgjørende. Skal vi få gjennomført politiske
endringer, er vi nødt for å ha en sånn
styrke og lojalitet i byråkratiet som vi
faktisk har i Norge. Som statsminister
Jens Stoltenberg sa under en minnemarkering for de omkomne i Regjeringskvartalet: «Byråkrat er en hedersbetegnelse.»
Det som skjedde 22. juli skal nå
gjennomgås. Regjeringen har nedsatt
en egen kommisjon som skal se om
det er noe som kunne vært gjort
annerledes og om det er noe vi kan
lære. Når vi har alle fakta på bordet,
kan det hende at det kommer endringer i våre systemer for å bekjempe
terror og håndtere kriser. Kanskje blir
det også endringer i lovverket – det er
ennå alt for tidlig å si.
Før angrepet hadde vi i Justisdepartementet så vidt startet et arbeid
med å foreslå bedre metoder for å
forebygge terrorhandlinger som en
enkeltperson er i ferd med å forberede. Det blir umulig ikke å se det
som har skjedd i sammenheng med
dette arbeidet. Men jeg tror at det er
avgjørende at vi ikke lar sterke følelsesmessige reaksjoner farge de vurderingene vi nå må foreta for at lovgivningen skal balansere hensynet til
personvern og rettssikkerhet opp mot
det å forebygge terrorhandlinger.
Jeg tror det generelt sett er et
gode at de norske terrorlovene ble
vedtatt før terrorhandlinger på norsk
jord hadde funnet sted. Dermed har
vi hatt en prinsipiell og balansert tilnærming til lovgivningsarbeidet. Svaret på det som nå har skjedd, er ikke å
forhaste seg med å etablere flere inngripende metoder.
Vi må også huske på at norsk rett
allerede i dag går relativt langt i å
åpne for inngripende metoder i forebyggende øyemed. Det er viktig nå
mer enn noensinne å ha et realistisk
forhold til hva man rent faktisk kan
klare å forebygge ved hjelp av inngripende metoder.
Hvis det er noe reaksjonene etter
22. juli har vist oss, er det at vi alle
ønsker å kjempe for et åpent og
demokratisk samfunn. Jeg er glad for
at byråkratene i Justisdepartementet
og resten av Regjeringskvartalet står
ved min side i dette arbeidet.
22.07.11
Minnes døde kolleger
Fire av Justisdepartementets
ansatte omkom i angrepene i
Regjeringskvartalet og på
Utøya. Slik blir de minnet av
justisminister Knut Storberget og departementsråd
Morten Ruud.
Jon Vegard Lervåg
”Jon Vegard, født 1979, var bosatt i
Oslo. Han var utdannet ved Universitetet i Oslo med en master i rettsvitenskap fra 2006. Han jobbet i Justisdepartementets Lovavdeling, i Enheten for privatrett, fra 2010. Jon
Vegard var ansatt i advokatfirmaet
Kluge DA før han begynte i Lovavdelingen. Han har også vært aktiv i
Amnesty International, Gatejuristen
og Rettspolitisk forening.”
– Vi har mistet en kjær og høyt
verdsatt medarbeider i Jon Vegard.
Hans bortgang etterlater et enormt
faglig og personlig tap for departementet og for kollegaene som sitter
tilbake. Når vi minnes Jon Vegard, er
det med glede og takknemlighet.
Våre varmeste tanker går til Jon
Vegards familie og venner. Han vil bli
dypt savnet, sier Knut Storberget og
Morten Ruud.
Ida Marie Hill
”Ida Marie, født 1977, bosatt i Oslo
og var utdannet jurist ved Universitetet i Oslo.
Hun arbeidet i Amnesty International
fra november 2003 til april 2004. Ida
Marie begynte i Sivilavdelingen i Justisdepartementet mai 2004 og jobbet
der i litt over to år før hun begynte å
jobbe for FN (UNCHR). Hun jobbet
for FN i fire år, først i Tanzania, deretter i Genève. I 2010 kom Ida Marie
tilbake til Sivilavdelingen. Etter kort
tid begynte hun å jobbe i Justisdepartements Internasjonale sekretariat.
Ida Marie har i hele sin tid i Justisdepartementet vært interessert i, og
arbeidet med, internasjonale saker,
herunder barnebortføring, rettsanmodninger fra utlandet, internasjonale straffedomstoler og Norges forhold til EU. Hun har også arbeidet
med regelverksutvikling.”
– Vi har mistet Ida Marie, en kjær
og høyt verdsatt medarbeider. Det er
et enormt tap både faglig og personlig
for departementet og for kollegaene
som sitter tilbake. Våre tanker går til
Ida Maries familie og venner. Vi vil
minnes henne med glede og takknemlighet. Hun vil bli dypt savnet,
sier Knut Storberget og Morten
Ruud.
Kjersti Berg Sand
”Kjersti, født 1984, var opprinnelig
fra Nord-Odal kommune i Hedmark,
men bosatt i Oslo. Hun var utdannet
som jurist ved Universitetet i Oslo
2010 og hadde tilleggsutdannelse fra
University of Oregon i USA. Kjersti
arbeidet i Justisdepartementets sivilavdeling ved siden av jusstudier fra
våren 2007 til våren 2009, og som
sommervikar i full stilling hver sommer fra 2007 til 2010. Fra august
2010 ble hun engasjert i full stilling
for å være sekretær for den eksterne
arbeidsgruppen som skal vurdere og
foreslå lovendringer for økt bruk av
konfliktråd. I de årene Kjersti var tilknyttet departementet arbeidet hun
med internasjonale problemstillinger,
deriblant barnebortføring, og temaer
knyttet til megling og konfliktråd.”
– Etter angrepet på Regjeringskvartalet og ved Kjerstis bortgang har
vi mistet en kjær og høyt verdsatt
medarbeider. Det er et enormt tap
både faglig og personlig for departementet og for kollegaene som sitter
tilbake. Vi vil minnes Kjersti med
glede og takknemlighet. Våre varmeste tanker går til Kjerstis familie og
venner. Hun vil bli dypt savnet, sier
Knut Storberget og Morten Ruud.
Bendik Rosnæs Ellingsen
”Allerede da han gikk i niende klasse
sendte Bendik brev til Justisdepartementet fordi han ønsket jobb. Som
17-åring i 2010 jobbet han for første
gang som sommervikar i departementet. Sommeren 2011 var hans andre
år som vikar. Han skulle jobbe hele
sommeren i departementet bortsett
fra når han skulle delta på Utøya.”
– Bendik var en veldig positiv og
meget lærevillig gutt. Han var så stolt
over å få jobbe i Justisdepartementet
og vi er stolte over at han jobbet hos
oss. Nå er han meningsløst revet bort.
Vi vil minnes Bendik med glede og
takknemlighet. Våre varmeste tanker
går til Bendiks familie og venner. Han
vil bli dypt savnet, sier Knut Storberget og Morten Ruud.
I regjeringskvartalet omkom også Hanne
Løvlie fra Arbeidsdepartementet, Anne
Lise Holter ved Statsministerens kontor
og Hanne Marie Orvik Endresen,
­resepsjonsvakt i Sikkerhetstjeneste­
avdelingen. Også Kai Hauge og Tove
Knutsen omkom i regjeringskvartalet.
I tillegg er flere skadet.
Juristkontakt 6 • 2011
25
Kristian Augusts gate 9
0164 Oslo
Sentralbord: 22 03 50 50
www.juristforbundet.no
Norges Juristforbund inviterer til
Rettssikkerhetskonferansen 2011
Rettssikkerheten må stadig bygges og vedlikeholdes
for å opprettholdes, også i selve rettssystemet.
­Forebygging av justismord, manglende rettssikkerhet i ­domstolene og juristenes etiske nivå er temaer
på årets Rettssikkerhets­konferanse.
Torsdag 20. oktober 2011 kl 12.00-17.00
Kaffe/registrering fra kl 11.30
Gamle Logen, Grev Wedels plass 2, Oslo
Åpen for alle | Gratis adgang | Enkel bevertning
Rettssikkerhetsprisen 2011
Juryens leder Odd Einar
Dørum presenterer vinneren
og deler ut årets pris.
Rettssystemets feilbarlighet
Hva gjorde Fritz Moen til et offer for justismord?
Hva har vi lært, og hvordan forebygger vi
justismord i dag?
Prisvinneren holder
Rettssikkerhetsforedraget 2011.
«Jeg var Fritz Moen»
Riksteatret viser utdrag fra sitt
premiereklare stykke om
hovedpersonen i en av norgeshistoriens mest kjente justismordsaker. Nyskrevet av
Arthur Johansen, i regi av
Kjersti Horn.
Foto: Juristkontakt, Morten Holm/Scanpix, Cornelius Poppe/Scanpix, Thor E. H. Mathiesen/VG/Scanpix, Rune P. Ness/Scanpix.
Møt regissør Kjersti
Horn, førstestatsadvokat
Jørn Sigurd Maurud,
privatetterforsker/forfatter
Tore Sandberg, høyesterettsdommer Arnfinn
Bårdsen og advokat Jon
Christian Elden.
Må rettssikkerheten vike for
stramme budsjetter?
Små ressurser gjør at vitneavhør
ikke bevares med lydopptak og
bevisgjenstander går tapt i de
fleste norske domstoler. Lagmann Hanne Sophie Greve
mener dette går på rettssikkerheten løs.
Juristenes etiske nivå under lupen
Redaktør og samfunnsdebattant
Per Egil Hegge har sagt han er glad
journalistenes etikk ikke er like
dårlig som juristenes. Han kommer
for å utdype.
Advokat Ingeborg Moen Borgerud
kommer for å kommentere Hegges
synspunkter.
Hva mener folk om juristene?
Juristforbundets leder Curt A.
Lier legger frem og kommenterer tall fra en fersk undersøkelse
om folks tillit til juristene og
deres etiske nivå.
Baksnakk i Nydalen
Etter konferansen blir det muligheter for å reflektere
over dagens temaer med et glass og en munnfull på
Riksteateret, Gullhaug Torv i Nydalen. Skråblikk ved
teatersjef Ellen Horn.
Anbefalt transport: T-bane 4, 5 eller 6 fra Jernbanetorget eller Stortinget. NB! Særskilt påmelding til
dette arrangementet.
Generalprøve
Kl 19.00 disponerer vi et
begrenset antall billetter til
generalprøven på «Jeg
var Fritz Moen».
NB! Særskilt påmelding
til dette arrangementet.
Billetter til generalprøven
koster kr 100 og betales
ved henting på Riksteatret. Det er begrenset
antall plasser i salen, så
«først til mølla...».
RETTSSIKKERHETSKONFERANSEN arrangeres av Norges Juristforbund
og skal belyse rettssikkerhetsprinsippet fra ulike sider, med særlig fokus
på fagområdet til årets vinner av Rettssikkerhetsprisen.
Påmelding innen 5. oktober 2011 på www.juristforbundet.no
i samarbeid med
Nye studiesteder for jus
Denne høsten åpner både
Universitet i Stavanger,
Universitetet i Agder og Høyskolen i Buskerud bachelorstudier i jus for første gang.
Av Henrik Pryser Libell
Høstens nye jusstudenter skal ikke
bare begynne i Oslo, Bergen, Tromsø
og Lillehammer. I år starter det førsteårskull i jus også i Stavanger, Kristiansand og Buskerud - til sammen 40
studieplasser. De nye studiestedene
for jus tilbyr treårige studier som
leder frem til en bachelorgrad.
En ferdig mastergrad i jus oppnås
fortsatt kun ved de tre universitetene
i Oslo, Bergen og Tromsø.
Universitetet i Agder (UiA) starter
et bachelorstudium i rettsvitenskap,
og studiedirektør Bjørn J. Monstad
fikk 274 søkere til de 15 plassene, selv
om studiet ble etablert for sent til å
være med i Samordnet opptak.
– Rettsvitenskap har fått mange
søkere uansett, sier han til Agderposten.
Søkerne blir behandlet av UiA i
lokalt opptak.
Universitet i Stavanger (UiS) starter også for første gang et bachelorstudium i rettsvitenskap denne høsten. Stavanger-jusstudiet har 15 studieplasser, og studentene kan i løpet
av de tre årene spesialisere seg innenfor næringslivsjuss eller offentlig forvaltning. Forvaltningsretningen vil ha
hovedvekt på helse- og sosialrett.
Mange av enkeltfagene i graden er
delt i undervisning med andre studier,
blant annet siviløkonomi.
Populært
28
Juristkontakt 6 • 2011
Universitetet i Stavanger hadde 340 søkere på 15 plasser (Foto: E. Tønnessen)
– Jusstudiet er det mest populære
studiet på UiS i år, med hele 340
søkere på 15 plasser. Og det uten at
studiet rakk å bli med i Samordnet
opptak, forteller førsteamanuensis
ved UiS, Benn Folkvord, til Juristkontakt.
Folkvord arbeider ved Handelshøyskolen på UiS, og er fagansvarlig
for det nye tilbudet og faglig leder for
næringslivsspesialiseringen.
– Vil det bli spesielt fokus på oljejus i næringslivsdelen?
– Vi har ikke noen spesiell oljeprofil på studiet per i dag, men det kan
være naturlig at det kommer. Vi i en
oppbyggingsfase, svarer Folkvord.
Han forteller at næringslivet i
regionen gir uttrykk for at dette er
ettertraktet.
– Mange har problemer med å
rekruttere jurister, og spesielt jurister
med den rette kompetansen. For
eksempel er det manko på jurister
som er spesialisert på skatterett, og
her har kanskje andre tradisjonelle
universiteter ikke vært gode nok, sier
Folkvord.
Han har tidligere uttalt at de juridiske fakultetene i Bergen, Oslo og
Tromsø har godt av litt konkurranse.
Ikke rett på master
Jusstudentene ved UiS vil ikke kunne
søke seg direkte videre til mastergrad
i Bergen og Oslo med BA-graden. De
må søke med vitnemål fra videregående.
– Hvis de kommer inn, vil de normalt få fritak for alle studiene de har
tatt på UiS, og i praksis begynne rett
på masteren, forklarer Benn Folkvord.
Han opplyser også at Kunnskapsdepartementet har gitt signaler om at
antall plasser vil økes til 30 høsten
2012, og at UiS har vært i uformelle
samtaler med BI i Oslo om et opptak
på BIs mastergrad i jus, hvis denne
blir realisert.
– Bachelorgraden i jus er også en
grad i seg selv, som studentene kan gå
rett i jobb med. Den kan også brukes
til å søke andre mastergrader på toppen, for eksempel mastergraden i
siviløkonomi, legger han til.
Høgskolen i Buskerud (HiBu)
Høgskolen i Buskerud. (Foto: Rune
Guneriussen)
Universitetet i Agder.
”
starter også sitt første bachelorstudium i jus denne høsten, med studiesteder i Hønefoss og på Ringerike.
HiBU har tilbudt årsstudium i jus
siden 1994, og siden 2004 også et
bachelorstudium med tittelen ”Juss
og ledelse”. Det nye jusstudiet har ti
plasser i år, og de tre jusstudiene i
Buskerud hadde til sammen 2000
søkere.
Departementet fordeler
Alle de tre nye bachelorstudiene er
resultatet av Kunnskapsdepartementets fordeling av 2011-budsjettets
190 nye jusplasser.
Jusstudiet er det
mest populære studiet
på UiS i år
30 av dem gikk til Lillehammer,
10 til Buskerud, 15 til UiA og 15 til
UiS, etter en avgjørelse i desember i
fjor.
De øvrige plassene gikk til Oslo,
Bergen og Tromsø. Juridisk fakultet
ved Universitetet i Bergen skal bistå
studiene på UiA og UiS med råd og
veiledning. Lillehammer og Buskerud
Universitetet i Stavanger (Foto: E. Torp)
har samarbeid med fakultetet i Oslo.
– Jeg er glad for at det nå ser ut til
at flere får mulighet for å studere
juridiske fag, og i større deler av landet, sa kunnskapsminister Tora Aasland da Kunnskapsdepartementet
annonserte plassene i vinter.
Tidligere har det bare vært Høyskolen på Lillehammer som har tilbudt en hel bachelorutdanning i jus.
Men ingen av bachelorstudiene
leder frem til en fullført mastergrad.
Mastergrad kan per i dag kun fullføres
i Oslo, Bergen eller Tromsø.
BI vil utdanne forretningsadvokater
Handelshøyskolen BI har
planer om å utdanne sine
egne advokater og jurister.
I høst blir det avklart om
BI fra 2012 vil tilby Norges
fjerde masterutdanning i jus.
Høyskolen BI i Oslo går med planer
om å tilby et masterstudium i forretningsjus med spisskunnskap om
finans.
– Mange av dagens forretningsadvokater har lært seg økonomi ”the
hard way”. Vi ser et behov for en studieretning som kombinerer og spesialiserer innen økonomi og jus. Forretningsadvokater har behov for å lære
seg økonomisk tenkning før de uteksamineres, sa Tore Bråthen, jusprofessor og leder for Institutt for regnskap,
revisjon og jus ved Handelshøyskolen
BI til Kapital i vinter.
Bråthen bekrefter overfor Juristkontakt at planene stadig er på bordet, og at forretningsadvokat Morten
Lund i advokatfirmaet Vogt & Wiik er
prosjektleder for det nye masterstudiet.
– Avgjørelsen om det blir eller
ikke blir et masterstudium er ennå
ikke tatt, men vil bli tatt snart, sa
Bråthen til Juristkontakt i slutten av
august.
Ønsker avlastning
I Danmark har blant annet Copenhagen Business School hatt suksess med
et slikt studium.
Bråthen sier til Kapital at høyskolen
har fått positive signaler om studiet
fra de tre jusfakultetene.
– De har nærmest oppfordret oss
til å avlaste dem.
Dekan ved Det juridiske fakultet
ved Universitetet i Oslo, Hans Petter
Graver, sier til Kapital at han er positiv, det samme gjør dekan ved Det
juridiske fakultetet i Tromsø, Hege
Brøkhus.
– Men jeg vet ikke om man bør ha
dommere som er rendyrkede forretningsjurister, la hun til.
Hvis BI oppretter studiet, må det
godkjennes av kvalitetssikringsorganet, Nasjonalt organ for kvalitet i
utdanningen (Nokut).
Juristkontakt 6 • 2011
29
Fusjoner og vekst i advokatbransjen
DLA Piper vokser
– 4200 advokater i samme selskap
Internasjonale juridiske
­utfordringer for næringslivet
gir muligheter for advokatbransjen, sier administrerende direktør Petter Kleppe
DLA Piper. Næringslivs­
mannen mener bransjen tjener på å organisere seg slik
at man kan arbeide mer helhetlig.
Av Ole-Martin Gangnes
I fjor hadde DLA Piper globalt en
omsetning på 1.96 milliarder dollar.
Det var opp én prosent fra året før.
Og overskuddet har steget med 5,9
prosent siden 2009.
– Vi har effektivisert og holdt
kostnadene nede, sier administrerende direktør Petter Kleppe til
Juristkontakt.
Han har vært administrerende
direktør (CEO) i DLA Piper Norway
DA siden januar i år.
Dessuten har selskapet vokst.
Sammenslåingen mellom DLA Piper
og australske DLA Phillips Fox ble
effektuert i våres, og har ført til at
antallet advokater globalt økte fra
3500 til 4200. Dette gjør DLA Piper
til verdens største advokatfirma målt i
antall advokater.
– De siste 18 månedene har vi
vokst dramatisk og etablert oss i flere
nye land. Vi har nå 76 kontorer over
hele verden, forteller Kleppe.
30
Juristkontakt 6 • 2011
Petter Kleppe har vært administrerende direktør (CEO) i DLA Piper Norway DA
siden januar i år. – De siste 18 månedene har vi vokst dramatisk og etablert oss
i flere nye land, forteller Kleppe. I fjor hadde DLA Piper globalt en omsetning på
1.96 milliarder dollar. Det var opp én prosent fra året før. Og overskuddet har
steget med 5,9 prosent siden 2009.
– Hvorfor er det viktig å være
stor?
– Det at vi er internasjonale betyr
mye for kunden lokalt. Se for eksempel på eiendomsteamet vårt; de er en
del av et miljø på 700 advokater og
kan følge hele verden. Vi blir et knutepunkt mellom kapital og muligheter. Vi har god oversikt over mange
bransjer. Det er også en fordel at vi
jobber under én ansvarsforsikring og
én metodikk. Internasjonale virksomheter blir stadig mer oppmerksomme
på at det er sammenvevde og kompliserte juridiske problemstillinger i en
globalisert verden, sier Kleppe
Han peker på blant annet norsk
fiskerinæring.
– Her må man kunne se muligheter og kjenne til regelverk enten det
gjelder WTO-forpliktelser eller annet.
Helt ned til minste forskrift. Vi kan
samordne alt for kunden. Verden blir
mer internasjonalisert, enten det gjelder selskaper som driver innen solenergi, shipping eller olje. Å være en del
”
av et globalt advokatfirma betyr at vi
har muligheten til å hjelpe våre klienter uansett hvor i verden de driver
virksomhet eller skal gjennomføre
transaksjoner og avtaler. Vi kan sette
sammen globale kompetanseteam.
Hos oss har vi for eksempel 200
mann bare i Tyskland. Og en stor
Kina-desk i Storbritannia.
Ikke tradisjonell bakgrunn
– Du har ikke en tradisjonell bakgrunn som leder av advokatvirksomhet i og med at du ikke selv er advokat. Ser du på bransjen med et nytt
blikk?
– Kanskje. Jeg har mye erfaring fra
såkalte «professional services firms»
og også dette handler om å gi råd
bygget på kompetanse. Det handler
om å bygge kompetanse, ha industriell forståelse og kunnskap om verdiskapningsprosesser.
– I advokatbransjen er det mange
svært dyktige fagpersoner med dybdekunnskap. Men bransjen tjener på å
organisere seg slik at kan arbeide helhetlig for kunden. Det er viktig for å
kunne gi de beste rådene. Man må
jobbe preventivt – før en konkurs er
det for eksempel ofte slik at det er lite
som skal til for å redde en virksomhet. Man må kunne gi helhetlige økonomiske og juridiske råd.
Kleppe forteller at selskapet har
jobbet mye med effektivitet og outsourcing i eget selskap.
– Vi har for eksempel sentralisert
innkjøp og satt ut regnskap, fakturering, dokumenthåndtering osv. Dette
er trender vi ser internasjonalt og som
også advokatbransjen må forholde seg
til. Vi har også jobbet mye med å
være mest mulig forutsigbare for kunden. Det har jo gjerne vært slik at selv
ikke profesjonelle kunder har visst
hva som vil skje med antall timer og
ressursbruk når man går til et advokatfirma.
Kleppe ser at også vekst er en
trend
– Vi har vokst, og vi fortsetter å
vokse. Dette med vekst er en trend.
Vi har 650 partnere
globalt og et internasjonalt
profit sharing-system
som tar hensyn til egen
produksjon
Det er utfordrende for lokale selskaper å være alene.
Ulike kulturer
– Var det noe som overrasket deg
med advokatbransjen da du startet?
– Jeg er imponert over innsatsen
og arbeidskapasiteten. Og ikke minst
hvor viktig det faglige og den faglige
stoltheten er.
– Er det kulturforskjeller mellom
landene når det gjelder for eksempel
hvordan partnere skal belønnes osv?
– Vi har 650 partnere globalt og et
internasjonalt såkalt profit sharingsystem som tar hensyn til egen produksjon. En partner kan være viktig
på ett område mens en annen kanskje
har et stort nettverk. Det vil alltid
være forskjeller og systemet tar hensyn til slike ting.
– Klarer dere å rekruttere nok
mennesker?
– Krigen om talentene er sterk i
denne bransjen. Men det en strøm av
folk som synes vi er spennende. Vi
Petter Kleppe
og DLA Piper
• Utdannet siviløkonom og har tatt
Master of Business Administration (MBA) ved MIU IOWA
State i USA.
• Siden januar 2011 administrerende direktør (CEO) i det internasjonale advokatfirmaet DLA
Piper Norway DA.
• I Norge har selskapet 70 advokater og advokatfullmektiger. Internasjonalt har selskapet 76 kontorer i 30 land.
• Petter Kleppe er tidligere Head
of Corporate i Pareto PPN samt
Adm. Dir i Colliers International
og Adm. Dir. i PwC Consulting
Norge.
• Han har internasjonal erfaring fra
England, Belgia, Russland og
Midt-Østen.
• Kleppe har skrevet boken «Slik
Leder de Beste» og bidratt til
boken «Helsefremmende lederskap»
dekker jo nær sagt alle områder og
alle geografier.
– Hvordan merker dere uroen i
verdensøkonomien?
– Det gir mange muligheter.
Advokatfirmaer er med i de fleste
prosesser enten det er oppgang eller
nedgangstider.
Varslet konsolidering
Advokat Henning Øglænd spådde spådde i 2004 «blodbad og konsolidering av den norske advokatbransjen».
– Dette er en globalisering av advokatbransjen som vil presse seg
frem også i Norge. Det kommer til å bli et race om å bli med i de globale elitefirmaene. Marginene vil bli skviset. Det vil bli uenighet om
strategi, partnere vil bli misfornøyde og bryte ut. Det vil bli blodbad i
denne bransjen før det blir konsolidering, sa Henning Øglænd til
Dagens Næringsliv den gang.
– Store, internasjonale kunder vil gjennom såkalte beauty contests
knytte til seg noen få større internasjonale advokatfirmaer i stedet for
ett i hvert land de har virksomhet i.
Juristkontakt 6 • 2011
31
På tur med
lovboka i sekken
Norge får en ny og revidert
friluftslivslov. Jurist
Marianne Reusch ved Universitetet i Oslo forsker på allemannsretten og er ikke
sikker på om den nye loven
ser langt nok inn i fremtiden.
Av Henrik Pryser Libell
Foto: Thomas Haugersveen
En ny og revidert Friluftslov ble før
sommerferien vedtatt i Stortinget
– Store deler av den norske friluftsloven er nærmest uendret siden
1957. Selv om Stortinget har vedtatt
revisjoner, er ingen av de store prinsippavgjørelsene fra Høyesterett på
feltet de siste ti-femten årene innarbeidet i den nye lovteksten, sier jurist
Marianne Reusch til Juristkontakt.
32
Juristkontakt 6 • 2011
Blant viktige endringer er lovfestet
rett til å ferdes på vei eller sti i innmark, høstingsrett til å plukke ville
bær og blomster, forskriftshjemmel til
å tillate telting nærmere enn 150
meter fra bebodd hus eller hytte i
kystnære områder, utvidet rett for
kommuner til å merke og rydde ferdselsårer og tvangsmulkt for stengsler
eller skilt til hinder for lovlig ferdsel,
bading og opphold.
– Jeg er overrasket over at det ikke
legges mer arbeid i å sørge for en
oppdatert og brukervennlig lov.
Arbeidsdelingen er normalt slik at
domstolene utfyller og tolker uklarheter i lovene, og at Stortinget i sin
tur tar stilling til rettpraksis gjennom
å lovfeste den eller sette den til side.
Men lovgiver har altså ikke uttrykkelig tatt stilling til Høyesteretts rettsutvikling på dette området, sier Reusch.
Multebærlandet
Et eksempel på at rettspraksis og lovgivning ikke er sydd sammen gjelder
plukking av bær.
– Miljøverndepartementet har
reklamert for at høstingsretten nå har
blitt lovfestet i den reviderte friluftsloven, men i Nord-Norge gjelder egne
regler om multeplukking, og friluftsloven har tatt opp begrepet «multebærland» som stammer fra en lov fra
1842, sier hun.
– I dag er dette nærmest blitt et
rent juridisk ord, som i liten grad finnes i alminnelig språkbruk. Lokalt er
det mye uenighet om hva multebærland betyr. Høyesterett presiserte
begrepet i en sak på 1960-tallet, men
heller ikke dette er innarbeidet i den
nye loven. Siden har Finnmarksloven
kommet med egne bærplukkingsregler i Finnmark. Lovrevisjonen denne
gang hadde vært en naturlig anledning til å bringe loven og praksisen
bedre overens, sier Reusch.
Juristen mener også at friluftsloven i Norge heller ikke tar høyde for
det økte presset vi kan forvente på tilgjengelig natur fremover, gitt en stadig økende befolkning og utviklingstrekk som organisert bærplukking i
skog og myr.
”
Grunneierne blir ofte
utpekt som problem­
skaperne. Jeg vil gjerne ha
oppmerksomheten mer
over mot forvaltnings­
myndighetene
– Folketallet i Norge har økt med
mer enn én million innbyggere siden
friluftsloven ble vedtatt i 1957. Samtidig har utmarksarealene krympet.
Reglene burde i større grad speile
dette, sier Reusch.
Hun har inntrykk av at politikerne
er redd for å gjøre endringer som kan
oppfattes som en begrensning av allemannsretten.
– Jeg tror ikke man skal være så
redd for å stramme inn og begrense
på enkelte punkter, for på den måten
å sikre allemannsretten et bedre langsiktig vern. Det kan være en feilslutning at utvidelse av rettighetene er
synonymt med godt vern av allemannsretten. Faren er å sage av den
grenen man sitter på, advarer hun.
Ikke særnorsk rett
I fem år har Reusch holdt på med et
doktorgradsprosjekt i jus om allemannsretten.
Marianne Reusch ved Universitetet i Oslo sier at allemannsretten ikke er så
særnorsk som mange tror, og at ny friluftslov ikke tar full høyde for ­presset
den kan komme under i fremtiden.
– I Norge har vi en oppfatning av at
allemannsretten er særnorsk, men både
Danmark, Sverige, Finland, Island, England, Skottland, Tyskland, Østerrike,
Sveits og mange land i Europa har lovgivning om adgang til naturen, som de
også oppfatter som særegent for deres
land. Det spesielle med Norges allemannsrett er nok først og fremst naturen, ikke loven, sier Marianne Reusch.
Mange land har mekanismer som
ligner den norske allemannsretten.
Island har for eksempel hatt lovregule-
ring av allemannsretten like lenge som i
Norge. Danmark lovfestet fri ferdsel og
rett til kortvarig opphold på private
strender allerede i 1969. England åpnet
ti prosent av landets areal for fri ferdsel
gjennom en ny lov fra 2000. Skottland
vedtok en omfattende landreform og
innførte allemannsrett i 2003.
– Mange av disse landene har
moderne og praktiske løsninger på nyere
oppståtte spørsmål. Det er for eksempel
utbredt med regler for kommersiell
bærplukking, slik at det er juridisk for-
Juristkontakt 6 • 2011
33
Dette stedet på Hvaler var gjenstand for en dom i Høyesterett der
retten uttalte at de som etablerer seg i strandsonen må akseptere
å få allmennheten tettere inn på seg. (Foto: Marianne Reusch.)
skjell på en familie som sanker bær til
syltetøy, og en busslast som plukker bær
for salg til produksjon, sier Reusch.
Ferdselsårer forsvinner
Av andre uløste spørsmål trekker
Reusch frem at små stier mellom
bebyggelse og innenfor bebygde
områder mangler et rettslig vern.
Spørsmålet er om den frie ferdselsretten gjelder i asfalterte strøk, og sikrer
fri ferdsel på private veier, passasjer,
stier og trappeganger gjennom boligeller hyttefelt;
– For hvert nytt byggefelt forsvinner små stier og ferdselsårer. Konflikter rundt slike ferdselsårer er et
økende problem i Norge, og noen
saker har funnet veien til de lavere
domstolene, sier Reusch.
Hun tror andre land kan vise vei
for løsninger.
– Engelsk rett har et interessant
system kalt «Rights of Way», som
innebærer at etablerte ferdselsårer må
respekteres av grunneiere og utbyggere. I Danmark er stier og veier som
leder til utsiktspunkter og naturområder gitt et eget rettslig vern, sier hun.
34
Juristkontakt 6 • 2011
– Personlig synes jeg vi burde hatt
en «rødliste» for utrydningstruede
stier og snarveier i pressområder, sier
Reusch, og viser til at den nye friluftsloven bare har tatt tak i en mindre del
av denne problemstillingen.
Ferdsel i strandsonen er at annet
tema som stadig er oppe i media.
– Grunneierne blir ofte utpekt,
ikke minst av media, som problemskaperne. Jeg vil gjerne ha oppmerksomheten mer over mot forvaltningsmyndighetene. I praksis ser man mange
steder at myndighetene trekker seg litt
tilbake og lar naboer og friluftsfolk gå
løs på hverandre, observerer Reusch.
– Kommunene har gjennom planleggings- og vedtakskompetanse verktøyet som kan brukes for å forebygge
konfliktene. De kan stille vilkår av
hensyn til friluftslivet, særlig i dispensasjonssaker. Passeringsmuligheter og
små ferdselsårer burde det rutinemessig tas hensyn til i utbyggingssaker,
sier Reusch.
Hun er opptatt av avveivingen av
alle hensyn og opptatt av å ikke velge
noen side i debatten mellom partene i
friluftsdebattene. Turistforeningen,
skogeier- og grunneierforeninger og
Ifølge en dom i Høyesterett i 2007 om
dette holmeområdet var det mulig å
fortøye båt og bade på holmer som på
det nærmeste lå bare 50 meter fra
bebyggelsen på land. (Foto: Marianne
Reusch.)
myndigheter på kommune, fylke- og
statsnivå er viktige aktører.
– Friluftslivet trenger rettslig
beskyttelse, men grunneierens interesser burde også ivaretas bedre enn i
dag, sier Reusch, som også her viser
til løsninger valgt i utlandet.
Den engelske lovgivningen, forteller hun, har en variant der grunneieren har rett til å stenge eiendommen
for ferdsel inntil 28 dager per år, etter
nærmere fastsatte regler.
Med ny friluftslov er det lov å ferdes
til fots på sti i innmark som leder til
utmark. (Foto: Marianne Reusch.)
– Mange benytter naturlig nok
muligheten i jaktsesongen, men den kan
ikke brukes i skoleferien, forklarer hun.
Ulempene ved «access land» blir
ved dette kanskje noe redusert for
grunneieren.
Advokat på tur
Reusch har holdt flere foredrag om
tematikken og i blant deltatt i den
offentlige debatten om blant annet
strandsone og markabruk, for
eksempel i debatten om
racersykelister i Oslomarka og hvem
som skal betale for skiløyper.
I år har hun blant flere vært hos
naturguider i Telemark, på Norsk
Fjellfestival i Møre og Romsdal og
holdt foredrag for kommuneansatte
fra hele landet. I høst skal hun prate
for Økokrim og på regionalt dommermøte på Lillehammer.
– Jeg ser alltid mest frem til å få
spørsmål jeg ikke kan svare på, for det
driver arbeidet fremover, sier hun.
Hun er ikke overrasket over interessen for feltet.
– Friluftslovgivningen har mange
regler det er vanskelig å omsette i
praksis for den jevne turgåer. Du går
jo ikke på tur med Norges lover i sekken, spøker hun.
– Dessuten hjelper det ikke så
mye å ha en lovbok med på turen. Jeg
pleier å si det slik at det viktigste for
en vellykket dag på stranden ikke alltid er å ha med badehåndkle og solkrem, men en god advokat, ler hun;
– Det er ikke et råd, men et hjertesukk.
Furumoa er gjenstand for en dom som slo fast at allmennheten hadde ferdselsrett langs stranden på denne eiendommen, som den gang var bebodd hele året.
(Foto: Marianne Reusch.)
Sentrale høyesterettsdommer om allemannsretten
• Furumoa-dommen, Rt 1998 s 1164. Omferdselsrett på strand
• Hvaler-dommen. Rt 2005 s 805 om ferdselsrett i strandsonen
• Rt 2007 s 102 om rett til bading og opphold med båt på privateide holmer og
skjær.
• Kongsbakke-dommen. Rt 2008 s 803 om mangelen på ferdselsrett over tun mellom hytter
• Onsakervika-dommen. Rt 2009 s 679 (Onsakervika). Eierenav campingplass
hadde søksmålsadgang i tvist som gjaldt campinggjestenes allemannsrettigheter
over tilstøtende eiendommer
Ny friluftslivslov
• Ny, revidert friluftslov ble vedtatt i Stortinget 15. juni 2011.
• Nytt av revideringen er: lovfestet rett til å ferdes til fots på vei eller sti i innmark,
som fører til utmark (§ 3a) og rett til å ferdes på vei eller opparbeidet sti med
ridehest, sykkel m.v.
• Høstingsretten til å plukke ville bær og blomster m.v. gjøres til en del av
friluftsloven (§ 5).
• Miljøverndepartementet får forskriftshjemmel til å tillate telting nærmere enn
150 meter fra bebodd hus (hytte) i kystnære områder (§ 9).
• Kommunene får utvidet sin rett til å merke og rydde ferdselsårer i utmark, uten
grunneierens samtykke, såkalt inngrepsløyve (§ 35).
• Friluftsloven åpner for ileggelse av tvangsmulkt dersom ikke stengsler eller
skilt til hinder for lovlig ferdsel, bading, opphold eller høsting fjernes etter
pålegg (§ 40).
(Kilde: Innst. 400 L (2010–2011) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen 6. juni 2011)
Juristkontakt 6 • 2011
35
Setter opp nytt teater
Samlet ble Fritz Moen idømt 21 års fengselsstraff og inntil
10 års sikring for de to drapene, og til sammen sonet han
over 18 år av dommen. (Foto: Arne Olav Nordtømme)
Riksteateret setter denne
høsten opp ”Jeg var Fritz
Moen” - og viser utdrag fra
stykket under Rettssikkerhetskonferansen i oktober.
Av Ole-Martin Gangnes
– Hva gjorde Fritz Moen til et perfekt
offer for et av norgeshistoriens mest
omtalte justismord?, spør stykkets
regissør Kjersti Horn.
– Det har vært skrevet mye om
selve rettssakene og rettsystemet,
men ikke så mye om Fritz Moen som
menneske. Dette stykket handler ikke
36
Juristkontakt 6 • 2011
bare om justismordsakene, men også
om Moen som person og hans liv, forteller hun om ”Jeg var Fritz Moen”.
Stykket er et samarbeid mellom
Riksteateret og Teater Manu – et
tegnspråklig teater - og forestillingene
skal kunne oppleves av både hørende
og døve.
Men stykket skal spilles uten tradisjonell bruk av tegnspråk.
– Vi har arbeidet med hvordan
man lydelegger og hvordan man for
eksempel kan få lys og lyd til å
arbeide sammen, sier Horn.
Frikjent etter sin død
Fritz Moen, som døde i 2005, ble på
slutten av syttitallet og begynnelsen
av åttitallet dømt for to drap han
senere ble frikjent for og var et offer
for dobbelt justismord. Samlet ble
Moen idømt 21 års fengselsstraff og
inntil 10 års sikring for de to drapene,
og til sammen sonet han over 18 år av
dommen.
Etter at privatetterforsker Tore
Sandberg engasjerte seg sterkt i saken
på slutten av 1990-tallet, ble han
først frikjent for det ene drapet i
2004, og for det andre i 2006, etter
sin død. Tore Sandberg har også skrevet boka ”Overgrepet” om saken.
Ved rettssaken i 1981 reiste hans
forsvarsadvokat Olav Hestenes seg
opp i rettssalen og proklamerte: ”For
første gang i skranken tillater jeg meg
å si at det er begått justismord”.
Fritz Moen var født nesten døv, og
stykke om Fritz Moen
hadde et svært dårlig talespråk. Han
var også lam i høyre arm.
Dødsboet etter Moen, ved advokat John Christian Elden, inngikk et
forlik om at boet til sammen skulle få
utbetalt kr. 20 millioner i erstatning
og oppreisning fra staten. Justisminister Knut Storberget framføre i ettertid en uforbeholden unnskyldning og
beklagelse ”overfor Fritz Moen og
dem som kjente ham og sto ham nær,
for den urett han ble utsatt for”.
Bak overskriftene
– Stykket henvender seg til alle som
er opptatt av hvilket samfunn vi skal
ha. Hvordan forholder vi oss til dem
som står utenfor? Det handler også
om språk og kommunikasjon, som
hvordan for eksempel hans dårlige
talespråk gjorde ham sårbar, sier Kjersti Horn.
– Vi går bak avisoverskriftene og
leter etter mennesket Fritz Moen, en
mann som ble utestengt fra de fleste
miljøer. Vi lar ham få være hovedpersonen i teaterstykket om sitt eget liv,
forteller hun.
”Et mareritt fra virkeligheten, en
historie om Norge og velferdsstatens
snevre grenser, om vårt behov for å
dømme den som utfordrer normalitetssamfunnets skjørhet”, heter det i
Riksteaterets presentasjon av stykket
som har urpremiere i Oslo 21. oktober, men som deltakere på Juristforbundets Rettssikkerhetskonferanse
kan få en smakebit på under konferansen dagen før.
”
Vi lar ham få være
hovedpersonen
i teaterstykket om sitt
eget liv
– Jeg tror ikke minst jurister vil
finne stykket interessant, sier Kjersti
Horn.
Etter urpremieren i Oslo 21. oktober, er det turnépremiere i Trondheim
27. oktober. Etter turneen landet
rundt spilles det ekstraforestillinger i
Oslo i desember.
Rettssikkerhetskonferanse i oktober
– Dette stykket handler ikke bare om
justismordsakene, men også om Moen
som person og hans liv, forteller
stykkets regissør Kjersti Horn.
(Foto: Tobias Heiberg/Riksteatret)
Torsdag 20. oktober avholder Juristforbundet sin årlige Rettssikkerhetskonferanse i Oslo. Under konferansen skal det deles ut årets
Rettssikkerhetspris. Prisen deles ut av juryens leder Odd Einar
Dørum.
Justismord, manglende ressurser og juristenes etiske nivå er
temaer på årets konferanse. I tillegg til at Riksteatret viser utdrag fra
«Jeg var Fritz Moen» skal bl.a. regissør Kjersti Horn og privatetterforsker Tore Sandberg snakke om hvordan et slikt justismord kunne skje
og om man har lært noe.
Til konferansen kommer også lagmann Hanne Sophie Greve, som
sier at små ressurser gjør at vitneavhør ikke bevares og bevisgjenstander går tapt i norske domstoler og at dette går på rettssikkerheten løs.
Redaktør Per Egil Hegge skal snakke om juristenes etikk – han har
sagt han er glad journalistenes etikk ikke er like dårlig som juristenes.
Til konferansen kommer også advokat Ingeborg Moen Borgerud.
Og Juristforbundets leder Curt A. Lier, som skal legge frem tall fra en
undersøkelse om folks tillit til jurister.
Juristkontakt 6 • 2011
37
Advokater i Ukraina
Venter på reformer
og sterkere økonomi
Ukraina var lenge et av de
mest dynamiske blant
­landene som ble frie etter
Sovjetunionens oppløsning.
For advokater i Kiev var oppdragene mange, i et land
preget av optimisme og
­oppsving. Nå er stemningen
en annen.
Av Staffan Ringskog
Økonomien preges av stillstand. Alle
venter på reformer som kan gi landets
økonomi et kraftig dytt framover.
– Vi advokater er i en ventetid,
sier advokat Alexander Frishberg da
vi møter ham på kontoret i det sentrale Kiev. Vi venter på å begynne å
tjene penger igjen – som tidligere.
– Vår president Janukovitsj virker
ikke til å ha bestemt seg for hvilken
vei han skal ta. Om han skal satse på
en sterk markedsøkonomi eller satse
sterkere på samarbeid med Moskva.
Uansett er opposisjonen lammet nå.
Mange i opposisjonen har forlatt landet, mens andre har blitt arrestert og
anklaget for korrupsjon, sier Frishberg.
Ny president og fortsatt resesjon
var det som preget Ukraina tydeligst i
fjor. Landets presidentvalg innebar
slutten for den oransjefargede revolusjonen. Viktor Janukovitsj vant en
knapp seier – med tre prosentenheter.
38
Juristkontakt 6 • 2011
Advokatene Scott Brown (t.v.) og Alexander Frishberg arbeider ved et av Kievs
advokatfirmaer. – Det er jo et nytt land som formes. Det nye Ukraina står foran
store forandringer, sier Frishberg.
Denne knappe seieren var nok for å
skape et helt nytt stemningsskifte i
landet. Før var Ukraina et land med
en frisk og fri debatt. I dag er atmosfæren mer gammelsovjetisk.
– Men i grunn fortsetter nok det
samme reformarbeidet som tidligere,
sier advokat Natalia Osadcha i Kiev.
– Tidligere var det slik at en lov
kunne motsies av en annen lov. Følgen ble at saker ikke kunne avgjøres.
Arbeidet med å minske antall lover
som står mor hverandre fortsetter.
Lovgivningen blir mer konsekvent og
lettforståelig, sier hun
– En politisk stabilitet har inntrådt. Kranglingen i parlamentet har
opphørt. En utvikling som ønskes vel-
kommen av mange i vårt land. Dette
bidro sikkert til at vi fikk en ny regjering, mener Natalia Osadcha.
Lave kostnader
Men den dårlige økonomien i landet
anses som fremste årsak til regimeskiftet. Ukraina sliter i likhet med
land som Hellas og Spania med store
budsjettunderskudd. Arbeidsløsheten
er høy og kjøpekraften i landet er lav.
– Men ifølge hvilken statistikk? I
dette landet stemmer den sjelden.
Mitt inntrykk er at de som vil jobbe
er i arbeid, sier advokat Scott Brown
ved Frishberg advokatkontor.
– Omkostningene er også veldig
lave her. Hvis bolig og boliglån er den
”
Vi advokater har
færre oppdrag enn
tidligere. Resultatet er
at advokater kvitter seg
med dyktige medarbeidere
som siden starter opp
for seg selv
store utgiften for husholdninger i
Vesten, eksisterer ikke slike problemer her. Her er leieprisene lave og
ofte bor man flere generasjoner i en
leilighet. Banklån er det ikke mange
som har. Økonomien er bedre i virkeligheten enn offisielt. Men landet
trenger uansett et økonomisk løft, sier
Scott Brown.
Han peker på at nedgangen er
tydeligst for boliger og næringsliv og
mener at de som investerer i Ukraina
nå har en gyllen mulighet. Leiligheter
i Kiev nærmest dumpes prismessig.
Mange bedrifter selges altfor billig.
– Men vi advokater har færre oppdrag enn tidligere. Resultatet er at
advokater kvitter seg med dyktige
medarbeidere som siden starter opp
for seg selv. Det har aldri vært så
mange firmaer med flinke advokater
som det er i Kiev i dag, sier Brown.
Det økte utbudet av advokater i
Kiev innebærer at prisene presses
nedover. Det har helt klart blitt billigere å bruke advokat.
– Ukrainas statlige jord er et stort
spørsmål, sier hun.
I dag finnes det ikke privateid
jord. All jord er statlig – en arv etter
den kommunistiske planøkonomien. I
Ukraina er det mange som venter på
en jordreform.
– En årsak til privatisering er landets økonomi. Den ukrainske staten
trenger å fylle opp statskassen. Man
regner med å kunne få inn store
beløp, sier Natalia Osadcha.
– I Ukraina vil mange at landet
nærmer seg Europa. En ukrainsk
statsborger burde kunne reise til Paris,
Oslo eller London uten visum. I dag
trenger man papirer for å reise vestover. Men EU har det siste ordet i
denne saken, fortsetter hun.
Ved advokatkontoret Frischberg
er man i ferd med å slutte for dagen.
Alexander Frishberg kikker på agendaen for morgendagen.
– Min kalender hadde vært fulltegnet for to år siden. Nå er ikke avtalekalenderen like full. Økonomien
svinger frem og tilbake. Innen ett til
to år blir det nok høyere tempo igjen.
Da kommer vi til å ansette igjen og
må takke nei til oppdrag, tror han.
– I grunn fortsetter nok de samme
reformene som tidligere, sier advokat
Natalia Osadcha i Kiev.
– Et nytt Ukraina utformes. Det
nye Ukraina står foran store forandringer. Vi vil alle delta i den prosessen.
Men nå virker det som om landet har
tatt en pause i utviklingen. Vi ser alle
frem til at økonomien løfter seg igjen,
sier Alexander Frishberg.
Jordreform
– Landets advokater har det helt klart
tøffere enn tidligere. Lønnsomheten
har gått ned. Ukraina ble hardt rammet av finanskrisen. Den politiske
situasjonen i landet har ikke gjort
saken bedre, sier Alexander Frishberg.
Natalia Osadcha tror at landets
advokater kommer til å få atskillig
mer å gjøre når det politiske klimaet
klarner og når man kommer seg gjennom resesjonen. Hun tror regjering
kommer til å fortsette med privatiseringer og tilpassning til EU.
Ukraina står foran store jordreformer. All jord i landet er statlig, men nå skal
mye privatiseres.
Juristkontakt 6 • 2011
39
Min arbeidsplass
Juristkontakt besøker en juristarbeidsplass.
Juristene på toppen
av helse-Norge
17 av Helsedirektoratets 40 jurister
foran direktoratets
lokaler i Oslo.
Helsedirektoratets jurister
jobber med lover og regler
for hele helse-Norge. Selv
trener de fire timer i uka og
spiser minst en frukt om
dagen.
Av Henrik Pryser Libell
Foto: Thomas Haugersveen
– Jeg har jo blant annet oppdaget du
har god parfyme, Kari!
Jurist Tonje Borch spøker med
kollega Kari Steig i Avdelingen for
Bioteknologi og helserett i Helsedi-
40
Juristkontakt 6 • 2011
rektoratet etter at avdelingen har
måttet flytte sammen fire og fire på
hvert kontor, som følge av omrokkeringen i staten etter bomben i Regjeringskvartalet.
Til sammen er hundre ansatte fra
direktoratet på flyttefot til forskjellige
kontorer etter at
deler av Helse- og omsorgsdepartementet har flyttet inn i direktoratets
eget bygg på St Olavs plass. Departementet blir i bygget til de kan flytte
inn i sitt eget igjen i det nye regjeringsbygget R6 som står klar neste
vår.
Avdelingen for bioteknologi og
helserett og avdelingen for psykisk
helsevern bor derfor nå i et tidligere
laboratorium på den tidligere Kvinne-
klinikken i Rikshospitalet. På få dager
ble inkubatorer ryddet ut og skrivepulter flyttet inn, forteller Borch.
Hun, Steig og de andre juristene
på huset tar imidlertid omstillingen
svært sporty.
– For min egen del synes jeg flyttingen har hatt positive konsekvenser
også. Vi har kommet tettere på avdeling for helserett, som vi har mye til
felles med, sier Vårin Hellevik, som er
advokat og seniorrådgiver i avdeling
for psykisk helsevern og rus.
Etikk og politikk
Hellevik begynte i direktoratet i 2005
fordi hun interesserte seg for jussen
og de etiske dilemmaene knyttet til
tvangsbruk i psykiatrien.
Ønsker du å fortelle om
din arbeidsplass?
Kontakt [email protected]
”
Både hun, Steig, Borch og deres
leder, avdelingsdirektør Kristin
Cordt-Hansen, er enige om at deres
fagfelt er svært spennende, og det var
det som trakk dem dit.
– Helse-jus er jus i skjæringspunktet mellom etikk, medisin og politikk.
Det er også spennende på den måte
at det er et stort internasjonalt regelverk som gjelder, sier Steig.
Hun kom til direktoratet etter to
år som jurist i Helsetilsynet i Oslo og
Akershus og jobber blant annet med
bioteknologi.
Borch har vært i Helsedirektoratet
siden 2002 da hun kom fra Sosial- og
helsedepartementet. Hun ble interessert i helserett allerede mens hun studerte jus;
– Jeg pleide å ha sommerjobb som
vakt og oppasser på en psykisk helseverninstitusjon, forteller hun.
Sammen er de fire av 40 jurister i
Helsedirektoratet. Juristene utgjør
den største profesjonsgruppen på
huset, tett fulgt av leger og sykepleiere. Sjefen selv er lege. Helsedirektør
Bjørn-Inge Larsen har ledet Helsedirektoratet siden det ble opprettet, og
sier til Juristkontakt at juristene er en
svært viktig faggruppe for direktoratet.
– Juristene har en profesjon som
vi er avhengig av. Norges regelverk på
helse er detaljert og tydelig på noen
områder, og mer overordnet og
skjønnspreget på andre. Det er virkelig en egen profesjon å forstå helsejus. Juristene er de som hjelper å forstå hvordan loven er lagt til rette og gi
råd om hvordan helsepersonell skal
opptre, sier legen.
Han mener dessuten at rettsikkerheten i helse-Norge er sentral for
folks tillit til helsevesenet.
– Det er viktig for Norge som har
en skattefinansiert helsetjeneste, sier
han.
Han minner også om at helsesektoren kanskje er Norges største.
– 11 % av alle som jobber i Norge
jobber i helsesektoren, sier Larsen.
Det har vært en
tydeliggjøring av
pasienters rettigheter
og personells plikter
– Leger og sykepleier driver med
helse, men hva gjør juristene på et
helsedirektorat?
– Mye, svarer Borch kontant. Hun
mener det er jus i nesten alt som skjer
i Helsedirektoratet, bortsett fra kampanjer som «fem om dagen».
Juristene bidrar både til direktoratets rolle som fagorgan, iverksetter av
politikk og som forvalter av lov og
regelverk innenfor helsesektoren.
– Helsedirektoratet er også en viktig premissleverandør i regelverksutvikling, sier Cordt-Hansen.
Der juristene mener regelverket
ikke er hensiktsmessig, må de melde
fra til departementet.
– Direktoratet bidrar dessuten med
innspill til nye lovforslag og forskrifter
som departementet utarbeider. I noen
tilfeller utarbeider vi forslag til forskrifter på oppdrag fra departementet,
forklarer Cordt-Hansen.
Direktoratet ga for eksempel innspill til lov om kommunale helse- og
omsorgstjenester og til ny folkehelselov som ble vedtatt i juni. I høst jobbes
det med innspill til departementets
utkast til forskrifter til de to lovene
som trer i kraft 1. januar neste år.
Cordt-Hansen har jobbet med
helserett i tjue år, i både direktoratet,
departementet, Helsetilsynet og
Norsk Pasientskadeerstatning.
– Feltet har endret seg mye på de
årene. Området er i større grad lovregulert, folk er i større grad bevisst på
sine rettigheter og det har kommet en
stor mengde juridisk litteratur på helseområdet. Det har vært en tydeliggjøring av pasienters rettigheter og
personells plikter, sier Cordt-Hansen.
Noe av «motoren» i endringene
har vært den teknologiske utviklingen
innen medisin, bio- og genteknologi,
helsesektorens overgang fra papir til
digitalt baserte arkiver og en generelt
økende bevisstgjøring om rettigheter.
– Det er en myte at helse-jus er et
«mykt» område av jusen, sier CordtHansen.
Samler juristene
Juristene i direktoratet er fordelt
utover alle divisjonene, med større
Winfred Kabatabaazi holds a
Bachelor’s Degree in Law and a
Bachelor’s Degree in Social Work
and Social Administration. She has
just completed her Masters in Laws
in Public International Law at the
University of Oslo. Her specialization is
International cooperation and Human Rights. One
of her recent book publications is titled; The EUEast African Economic Partnership Agreement:
Impact of EPAs on the Right to Food. She is
looking to work in this area of expertise.
Contacts:
Telemobile:46951412. Email: [email protected]
Juristkontakt 6 • 2011
41
Min arbeidsplass
juristtetthet i noen avdelinger der de
trengs mest. Juristene bidrar på flere
vis. Et eksempel de fire juristene nevner er utformingen av nasjonale retningslinjer, veiledere og handlingsplaner som «Nasjonale retningslinjer for
slagbehandling», «Nasjonal faglig retningslinje for utredning og behandling av bipolare lidelser” og «Handlingsplan for kreft».
– Vi passer på at veilederne er
innenfor regelverket, ikke minst at
den har korrekt bruk av modale hjelpeverp. Man kan ikke bruke «skal» i
en veileder dersom det ikke er hjemmel til å pålegge plikter i loven. Vi
sikrer altså at Helsedirektoratets veiledere er i overensstemmelse med
legalitetsprinsippet, forklarer CordtHansen.
Juristene jobber også med rettsikkerhet på flere plan, blant annet i en
opptrappingsplan på psykisk helse og
en evaluering av bioteknologiloven.
De har hendene i mange vanskelige
emner som har fått bred mediedekning, som surrogatmødre, ultralyd,
tvangsinnleggelser, samhandlingsreformen, forbudet mot å stille ut
tobakksvarer og røykeutstyr, krav om
bildeadvarsel på tobakksprodukter og
alkoholreklameforbudet.
Helsedirektoratsjuristene skal også
bidra til å gjøre regelverket de jobber
med kjent. Det innebærer alt fra å
bidra til å lage brosjyrer om emner
som taushetsplikt til å holde foredrag
på sykehus, for fylkesmannsembeter,
på ulike konferanser og internt på
huset.
De handler også om å avklare og
svare på henvendelser fra underliggende etater, fra helsepersonell, pasientorganisasjoner, profesjonsorganisasjoner som Legeforeningen og Sykepleierforbundet, sykehusene,
kommuner og advokater som jobber
med saker knyttet til helse.
Foredrag og brosjyrer
Å møte i retten er også en oppgave for
noen av husjuristene. Tidligere var det
kun Regjeringsadvokaten som møtte i
42
Juristkontakt 6 • 2011
retten for staten i saker om tvangsinnlegging etter lov om psykisk helsevern.
Fra 2009 ble det etablert en ordning
der Regjeringsadvokaten kan sette ut
prosessoppdraget for tingretten til Helsedirektoratets avdeling psykisk helsevern og rus. Avdelingen fikk dermed en
advokatfullmektigordning og Vårin
Hellevik er den første juristen som fikk
advokatbevilling i direktoratet.
– Det er mye medieinteresse
rundt tvunget psykisk helsevern, sier
Hellevik.
– Noen ganger er det folk som står
frem i media og føler seg feilaktig
tvangsinnlagt eller krenket av tvangsmedisinering. Da er budskapet ofte at
tvangsinnleggelser skjer for hyppig.
Andre ganger skjer for eksempel drap,
som trikkedrapet på Bislett, og da er
budskapet at det er for vanskelig å
legge noen inn. Det er vanskelige
avveininger, sier hun.
Til daglig jobber juristene avdelingsvis og med hver sine fagmiljøer,
men en gang i kvartalet er de samlet
på juristsamlinger på tvers av alle
avdelingene. To ganger i uka kan de
dessuten trene i arbeidstida, i ”bytte”
mot de to timene trener de to timer
til på fritida. Ordningen skal sørge for
helse og sunnhet i Helsedirektoratet
selv. Derfor får også alle ansatte ett
stykk gratis frukt om dagen, som kan
hentes ved inngangen om morgenen.
Det er mer å spise enn bare salat i
kantinen, men sjokolade finnes ikke å
få kjøpt.
– Hva med røykere? Er det noen
røykere og hvor får de røykt?
– Røykerne går bak Domus Nova,
sier Borch og referer til Juridisk fakultets bygg som ligger vis-a-vis direktoratsbygget.
Selv om ”alle” kjenner røykeloven
og ”Fem om dagen”-kampanjen er det
sjelden de fire juristene får en foss av
spørsmål hvis de på fest forteller hva
de gjør.
– Hvis jeg får spørsmål, smiler
Steig, så er det mest av typen: «Helsedirektoratet, ja. Hva er det du egentlig gjør som jurist der?»
Helsedirektoratet
• Fag- og forvaltningsorgan underlagt Helse- og omsorgsdepartementet.
• Helsedirektoratet er faglig rådgiver, iverksetter av vedtatt politikk og forvalter av lov og regelverk innenfor helsesektoren.
• Antall ansatte: ca 600
• Antall jurister: ca 40
• Omsetning: 820 mill. budsjett
(2010)
• Helsedirektoratets underliggende etater er Pasient- og brukerombudene,
• Kunnskapssentret og Statens
autorisasjonskontor for helsepersonell (SAFH).
• Direktoratet er delt i fem divisjoner, og har en ytre etat;
HELFO.
Hva gjorde du før lunsj ?
Tonje Borch:
– Jeg pakket ut det nye kontoret
mitt. Jeg er akkurat tilbake fra
ferie og flyttebyrået hadde pakket
det ned og flyttet mens jeg var
borte. I tillegg arbeidet jeg med ny
”forskrift som akuttmedisinske
tjenester utenfor sykehus”. Vi skal
levere utkast til høringsnotat med
forslag til forskriftstekst til departementet i september.
Vårin Hellevik:
– Jeg var i kontakt med Regjeringsadvokaten om nye saker og tilsvarsfrister på rettssaker som handler om tvangsbruk i psykisk helsevern. I tillegg har vi en nyansatt
jurist som jeg er med og lærer opp.
Kari Steig:
– Jeg svarte på en henvendelse fra
Oslo Universitetssykehus om forståelsen av forsvarlighetskrav og
plikten til øyeblikklig hjelp.
Kristin Cordt-Hansen:
– Jeg svarte på spørsmål fra en
journalist på e-post og gjennomgikk en sak fra en ansatt. Saken
gjaldt dekning av transportavgifter
for ledsagere til pasienter, og min
oppgave er å kvalitetssikre og godkjenne saken. Jeg godkjente også
utkast til tilsvar i en sak som gjaldt
Pasientrettighetslovens kapittel 4a
om tvang. Det er en sak der vi
bistår Regjeringsadvokaten. Dessuten pakket jeg ut etter flyttingen
for det har jeg ikke rukket før nå
på grunn av alt vi har hatt å gjøre i
forbindelse med terroranslaget.
Arbeidslivet
Råd fra Juristforbundets eksperter
Nye lovregler:
Tett dialog mot sykefravær
Fagsjef juridiske tjenester
Ragnhild Bø Raugland
[email protected]
Advokatfullmektig
Nina Bergsted
[email protected]
Sykefraværet har steget markant de siste to tiårene, til tross
for tiltak som skulle redusere antallet sykedager. Nivået er
også høyt sammenlignet med andre land. Det er ingen enkel
forklaring på hvorfor det er slik, men det er en enighet mellom partene i arbeidslivet om at noe må gjøres for å snu
utviklingen. Sykefravær er uheldig både for den enkelte, for
virksomhetene og for samfunnet.
Partene i arbeidslivet ble i fjorårets
IA-avtale enige om ytterligere tiltak
for å få redusert sykefraværet. Som en
følge av dette har regjeringen fulgt
opp med nye regler for tettere oppfølgning av sykemeldte. Dette er
ment å den sykemeldte raskere tilbake i arbeid, helt eller delvis. Endringene trådte i kraft 1. juli 2011 og
omfatter både arbeidsmiljøloven og i
folketrygdloven.
Tidlig oppfølging
Redusert sykefravær er
intensjonen med endringene i arbeidsmiljø og
folketrygdloven fra 1. juli
i år.
Formålet med de nye reglene er å
sørge for tidlig og riktig oppfølgning
av sykemeldte arbeidstakere, økt bruk
av gradert sykemelding, aktiv medvirkning fra arbeidstakeren, samt tilrettelegging for god oppfølgning når
arbeidstakere blir syke. Det er videre
en intensjon at endringene skal bidra
til å redusere omfanget av fravær.
Ett tiltak for å nå disse målene er
et pålegg om dialog mellom partene.
De forskjellige aktørene skal ansvarliggjøres ved at de kan ilegges bøter
om ikke påleggene følges. Hovedaktørene i lovens forstand er arbeidsgiver,
arbeidstaker, sykemelder (vanligvis en
lege) og NAV.
Arbeidsmiljølovens grunnleggende bestemmelser i § 4-6 ligger
fortsatt forutsetningsvis til grunn for
all oppfølgning av sykemeldte. Det
sentrale i denne bestemmelsen er
arbeidsgivers ansvar og plikt for å tilrettelegge ved arbeidstakerens sykdom og innkalle til dialogmøter.
Arbeidstakeren har en plikt til aktivt
å medvirke til dialog og oppfølgning
av tiltak som iverksettes.
Nye lovendringer
Etter lovendringene er oppfølgningspunktene følgende:
• Etter senest fire uker skal arbeidsgiver lage en oppfølgningsplan i
samarbeid med arbeidstaker. Det
er unntak for de tilfellene hvor
det er åpenbart unødvendig med
en plan, f.eks. ved kreftbehandling. Oppfølgningsplanen skal
inneholde fire punkter – en vurdering av arbeidstakerens arbeidsoppgaver og arbeidsevne, aktuell
tilrettelegging og tiltak, evt. behov
for ekstern bistand og plan for
videre oppfølgning. Planen skal
sendes sykemelder.
• Innen syv uker skal arbeidsgiver
innkalle til dialogmøte 1. Sykemelder skal som hovedregel delta.
Finnes bedriftshelsetjeneste ved
virksomheten, skal også denne
være representert.
• Innen åtte uker skal sykemelder
fylle ut en utvidet legeerklæring.
Er det tungtveiende, medisinske
grunner som hindrer aktivitet, må
disse dokumenteres.
Juristkontakt 6 • 2011
43
Arbeidslivet
• Innen ni uker skal arbeidsgiver
sende oppfølgningsplanen og rapporteringsskjema til NAV.
• Innen 26 uker skal NAV-kontoret
innkalle arbeidstaker og arbeidsgiver til dialogmøte 2. Alle parter
har møteplikt. Ved behov kan det
innkalles til dialogmøte 3.
• Senest innen ett år, som er maksimal tid for sykepenger, skal NAV-
kontoret på ny vurdere rettigheter
og behov for arbeidsrettede tiltak.
Vilje til arbeidsmiljø
Juristforbundet blir ofte koblet inn i
saker hvor sykefraværet er relatert til
forhold på arbeidsplassen, for eksempel dårlig arbeidsmiljø. Vår erfaring
er at partene mangler vilje til å gjøre
noe med årsaken til sykefraværet. Det
gjenstår å se om de lovbestemte, nye
tiltakene klarer å fange opp disse tilfellene.
Målsetningen må være å få en
åpen dialog hvor partene setter ord
på de reelle årsakene og sammen ser
behovet for å ta tak i disse. Juristforbundet kan bistå medlemmer ved
denne typen konflikter.
Forebygg sykefravær:
Arbeidsmiljøet er et felles ansvar
Hvordan har du det på jobben om dagen? Arbeidsoppgaver, ­faglige utfordringer, lønn og arbeidsbelastning har åpenbart stor betydning for hva vi svarer på dette spørsmålet. Det utslagsgivende
for de fleste av oss er likevel arbeidsmiljøet, dvs. det fysiske og psykiske miljøet som omgir
arbeidsplassen vår.
Arbeidsmiljøet er ikke bare viktig for
den enkeltes trivsel eller for de ansatte
som gruppe. Det er også viktig for
arbeidsgiver og virksomheten som
sådan. Det er en kjensgjerning at godt
eller dårlig arbeidsmiljø har betydning
for bunnlinjen fordi det påvirker både
effektiviteten og kvaliteten på arbeidet. Dessuten viser det seg at et godt
arbeidsmiljø forebygger sykefravær.
Dugnad og vedlikehold
Tillit, trygghet, respekt, åpenhet,
anerkjennelse og inkludering er grunnelementer i et godt arbeidsmiljø.
Hva begrepene konkret innebærer og
hvilken vekt de tillegges varierer for
hver enkelt av oss, og det er selvsagt
helt greit. Slik vil det alltid være.
Det er imidlertid ikke greit at vi
overlater til andre å sørge for å bevare
eller skape et godt arbeidsmiljø. Et
godt arbeidsmiljø er et felles ansvar.
Noen ganger er det nødvendig med
en skikkelig felles dugnad, andre ganger
er det tilstrekkelig med normalt vedli-
44
Juristkontakt 6 • 2011
kehold. Begge deler er viktig, og det
positive er at her kan alle i virksomheten bidra med sitt, mye eller lite.
Arbeidsgiver har særskilt ansvar
Godt arbeidsmiljø kommer sjelden av
seg selv. Selv om alle har et ansvar, er
det ikke til å komme forbi at arbeidsgiver har et særskilt ansvar i denne
sammenheng. Det har stor betydning
i hvilken grad arbeidsmiljø og kultur
settes på dagsorden og ikke minst
hvordan arbeidsgiver selv opptrer i
hverdagen som rollemodell.
Vår erfaring er imidlertid at også
de tillitsvalgte har en svært viktig
rolle i jobben med å bevare og skape
et godt arbeidsmiljø. De utgjør et
unikt bindeledd mellom de ansatte og
arbeidsgiver. Deres funksjon som
talerør på vegne av de ansatte gjør
dem til svært viktige med- og støttespillere for arbeidsgiver.
Vårt råd er at arbeidsgivere aktivt
benytter seg av den positive ressursen
som de tillitsvalgte utgjør og at tillits-
valgte selv også tar initiativ og er proaktive overfor arbeidsgiver.
Hvert bidrag teller
Det kreves ikke nødvendigvis veldig
mye av den enkelte, i hvert fall ikke
hvis det er snakk om ordinært vedlikehold og ikke den store dugnaden:
Et vennlig «god morgen», et smil eller
en hyggelig kommentar. Skryt av en
kollega som har gjort en bra innsats,
og lytt til andres meninger og innspill.
Det betyr også mye at du respekterer møtetidspunkter og snakker til
og ikke om kolleger, har en positiv
innstilling og ikke deler klager med
alle og enhver. Du kan muntre opp
kollegene ved å ta deg tid til en fem
minutters prat ved kaffemaskinen
eller stikke innom nabokontoret og gi
en beskjed i stedet for å sende e-post.
Listen over tiltak/handlinger
kunne nesten vært uendelig. Det viktigste er at hver og en av oss tenker
over hva vi bidrar med og hvordan vi
påvirker omgivelsene våre. Endring
starter med deg selv.
Magne Skram Hegerberg mener
Juristkontakts faste kommentator er Norges Juristforbunds generalsekretær
Krise- og katastrofeledelse
V
i har vært utsatt for en ufattelig tragisk katastrofe i regjeringskvartalet og på Utøya. En katastrofe av et format,
en alvorlighetsgrad og et omfang som vi ikke har opplevd tidligere. Og som var helt utenkelig. I tillegg til den ekstreme
belastningen etterlatte og pårørende utsettes for, setter slike
kriser og katastrofer ledere på store prøver. Dette gjelder
ledere på alle nivå – fra statsminister, ledere i politi/redningsetater, ledere som har mistet ansatte, ledere som har ansatte
som etterlatte, og i alle faser – akuttfasen/operativ redning,
debrief-fasen, gjenoppbyggingsfasen og tilbake-til-hverdagenfasen, som også omfatter sorgarbeid. Vi har i dagene under og
etter 22. juli-katastrofen sett mye godt lederskap. Mange har
gitt mye ros til ikke minst statsminister Jens Stoltenberg og
ordfører Fabian Stang, som etter de flestes mening har utvist
svært god kriseledelse. I tillegg er det hundrevis av ledere og
ansvarlige som under katastrofen og i tiden fremover har
utvist og må utvise god kriseledelse. De fleste av disse kommer neppe i media, men har omfattende utfordringer de må
håndtere.
H
va er god ledelse i kriser og katastrofer? Hvilke prøver
settes ledere på i slike situasjoner? Ifølge psykolog og
grunnlegger av Senter for krisepsykologi i Bergen (www.krisepsyk.no), Atle Dyregrov handler det, i tillegg til å måtte ta
raske beslutninger og effektive tiltak for å sikre liv og materielle videre, i hovedsak om informasjon, omsorg og motivasjon. Informasjonslederskap handler om lederes evne til å
sikre at informasjon om hva som skjer eller har skjedd tidlig
når de berørte. Ledere må opptre med troverdighet og åpenhet. Hvis dette svikter, svekkes folks tiltro til ledere og det
offentlige. Ifølge Dyregrov er det å leve med usikkerhet noe
av det vi mennesker har størst problemer med.
D
et som kanskje er den aller viktigste rolleutvidelsen for
ledere i kriser er omsorgslederskap, konstaterer Dyregrov. Måten lederen opptrer på har stor signal- og symbolverdi, og ved tidlig å vise sitt nærvær viser lederen at noen
bryr seg og tar ansvar. Godt omsorgslederskap innebærer
blant annet å kunne vise egne reaksjoner, formulere og anerkjenne gruppens reaksjoner, formidle omtanke, varme og
respekt. I tillegg kommer ansvaret for å sørge for faglig hjelp
og oppfølging til de som trenger det. Et kjernepunkt vil være
å ta vare på, lytte og bruke tid på de som har ekstra behov i
en krevende sorgfase.
D
en siste formen for kriselederskap, motivasjonslederskap, handler om å motivere for tiden som kommer, slik
at man lettere kan vende tilbake til et «normalt» liv. Å motivere til å gå videre kan være både vanskelig og sensitivt, og
det krever at man først har vist omsorg. Ledere må anerkjenne at det kan ta tid før en både har glede og fornyet initi-
ativ til å ta fatt på oppgavene, og at krisesituasjoner kan ha en
innvirkning som ikke bare strekker seg over de første dagene
etter en hendelse, men som kan innvirke på energi og arbeidsglede over lang tid. En leder som ikke ivaretar omsorgslederskapet og som for raskt uttrykker «at livet må gå videre» eller
signaliserer «business as usual», vil trolig for alltid ha svekket
sin posisjon som leder.
M
in erfaring er at det settes flomlys på ledere i kriser.
Ledere vil bli målt på hvordan man håndterer krisen,
uansett hva som var grunnen til at den oppsto, hvem som
sviktet eller var ansvarlig for den.
D
et var trolig ikke kriser som 22. juli ledere så for seg da
de takket ja til lederjobben. Er du leder og føler deg
usikker på hvordan du bør håndtere lederskapet i kriser, finnes det mange veiledere og kilder til råd; i fagbøker om
emnet, offentlige etater (for eksempel Direktoratet for Samfunnssikkerhet og beredskap, www.dbs.no, Helsedirektoratet,
www.helsedirektoratet.no), fagmiljøer og psykologer (for
eksempel Senter for krisepsykologi, www.krisepsyk.no,
Psykologiforeningen, www.psykologforeningen.no, Norsk
Kunnskapssenter om vold og traumatisk stress, www.nkvts.
no) og andre rådgivere og private konsulentmiljø. Eller
kanskje du rett og slett får det du trenger hos dine lederkolleger eller i ledernettverket ditt?
T
il slutt: Tillitsvalgte får også en ekstra krevende rolle i
slike faser. Som praktisk og medmenneskelig støtte for
medlemmer og kolleger, men også som ekstra støtte og medhjelper for ledelsen. Det er ikke tvil om at det er ledelsen som
har hovedansvaret for å håndtere kriser. Min hypotese er likevel at de fleste ledere trenger gode støttespillere mer enn
noen gang, og her står tillitsvalgte i en særstilling.
Tillitsvalgte har en spesiell
kompetanse og relasjon til
ledelsen. Tillitsvalgte har
nå en unik anledning til
å «gjøre sin leder god»
ved å komme med
gode forslag, formidle
hva ansatte har
behov for og gi
råd om kloke grep.
Magne Skram Hegerberg
Juristkontakt 6 • 2011
45
Fagartikkel
Kriminelle ansatte
De færreste bedrifter ønsker å
bli assosiert med straffbare
forhold. Men hvordan skal
arbeidsgiver håndtere at en
ansatt gjør seg skyldig i kriminell aktivitet?
laste ned porno – som ikke er straffbart
– gjennom arbeidsgivers dataanlegg, verken ansett som tilstrekkelig for oppsigelse eller avskjed. Retten uttalte at:
«Avskjed må – etter en bredere helhetsvurdering hvor det tas hensyn til de
ansattes og bedriftens forhold – ikke
fremstå som en urimelig eller uforholdsmessig reaksjon».
Av advokat Annette Rygg og advokatfullmektig Tina Storsletten Nordstrøm
i Føyen Advokatfirma
Straffbare forhold på fritiden
Når arbeidstaker kan mistenkes for eller
begår straffbare forhold på fritiden, stilles det særlig strenge krav til oppsigelsen.
Dette har Høyesterett understreket i
Rt.2009 s.685. En saksbehandler i kulturetaten som var dømt for seksuallovbrudd, ble oppsagt. Det straffbare forholdet ble ikke ansett tilstrekkelig for
saklig oppsigelse.
Straffbare forhold, som har konsekvenser for eller er i nær sammenheng
med stillingen, vil for det tilfelle at
arbeidstaker blir dømt for forholdet, kvalifisere for oppsigelse og i grove tilfeller
avskjed. Dette var grunnlaget for en oppsigelse av en brannmann i Rt.1997 s.269.
Brannmannen var dømt for flere tilfeller
av heleri og begikk også nye straffbare
forhold i påvente av at oppsigelsessaken
skulle komme opp for retten. Høyesterett fant at heleri var nært knyttet til tillitt, og at en brannmann var avhengig av
tillitt i sitt arbeid. Forholdet ga tilstrekkelig saklig grunn for oppsigelse.
Dersom det ikke foreligger domfellelse i saken, er det etter rettspraksis vanskelig å få gjennomslag for oppsigelse. I
Rt.2011 s.74 ble en miljøarbeider sagt
opp i prøvetiden fordi han var mistenkt
for pengeutpressing. Retten fant at
uskyldspresumpsjonen måtte legges til
grunn, og at det var feil av kommunen å
si opp arbeidstakeren på bakgrunn av
noe han ennå ikke var dømt for. Dette
gjaldt selv om det straffbare forholdet
hadde sammenheng med stillingen som
miljøarbeider. Arbeidstakeren ble også
frikjent for forholdet i løpet av saken, og
Høyesterett uttalte at det ikke var
mulighet å legge vekt på siktelsen overhodet.
Vandelskrav
I stillinger der det stilles krav til vandel,
vil ethvert straffbart forhold som har
betydning for ansettelsesforholdet, uavhengig av om det er skjedd i jobb eller
på fritiden, kunne lede til oppsigelse. For
eksempel ble en tollaspirant i prøveperioden oppsagt på grunn av promillekjøring på fritiden. Dommen er inntatt i
Rt.2008 s.135.
Straffbare forhold i tjeneste
Straffbare forhold som skjer i forbindelse med utførelse av arbeidet, vil stort
sett gi grunnlag for oppsigelse eller
avskjed. For eksempel ble en avskjed av
en professor som hadde seksuelt trakassert kvinnelig ansatte og studenter,
ansett som saklig. Dommen er inntatt i
Rt.2002 s.273
Et annet typisk tilfelle vil være
underslag eller tyveri fra arbeidsgiver.
Hvorvidt overtredelsen kvalifiserer til
oppsigelse eller avskjed må vurderes
konkret. Det vil normalt bare være i de
grovere tilfellene at det foreligger et
behov for at arbeidstakeren «går på
dagen».
Illustrerende er den såkalte pornonedlastingssaken, Rt.2005 s.518, hvor det å
46
Juristkontakt 6 • 2011
Saksbehandling
Arbeidsgiver må alltid sikre at beslutningen om oppsigelse eller avskjed fattes på
et forsvarlig faktum. En mistanke om et
straffbart forhold, hvor det ikke foreligger dom, vil i utgangspunktet ikke være
tilstrekkelig faktisk begrunnelse for oppsigelse eller avskjed.
I avskjedstilfellene bør det vurderes å
bruke suspensjonsbestemmelsene i en
undersøkelsesfase. Det er i tillegg viktig
at arbeidsgiveren reagerer innen rimelig
tid etter at forholdet ble kjent. Er
arbeidsgiveren passiv, kan dette medføre
at man taper retten til å gjøre oppsigelse
eller avskjed gjeldende.
Det bør kunne kreves at arbeidstaker
gir raskt beskjed om forholdet og hvilke
konsekvenser det vil ha for arbeidsgiver.
Fravær som følge
av straffbare forhold
Fravær på grunn av soning kan gi saklig
grunn for oppsigelse. Høyesterett har i
Rt.1992 s.1482 godtatt en oppsigelse
der fraværet utgjorde en soning på 2
måneder og 19 dager.
Utgangspunktet i vurderingen er at
arbeidstakeren selv må bære risikoen for
at han ikke klarer å oppfylle arbeidsplikten etter kontrakten. Hvorvidt fraværet
er tilstrekkelig for en oppsigelse vil derfor bero på en konkret vurdering av om
hvordan bedriften vil bli rammet av fraværet og dens behov for å si opp
arbeidstakeren. Forhold på arbeidstakerens side må også tas i betraktning, for
eksempel tidlig varsling for å begrense
ulemper, lang ansettelsestid i bedriften
og tilknytning til arbeidet.
Fravær som følge av varetektsfengsling kan imidlertid stille seg annerledes. I
Rt.2011 s.74 ble varetektsfengsling på
fire uker ikke ansett som tilstrekklig fravær for oppsigelse. Det ble lagt vekt på
at arbeidstakeren hadde sagt i fra og at
det var lett for kommunen å organisere
vaktplanen slik at det ikke fikk nevneverdige konsekvenser. Utgangspunktet
til Høyesterett var at arbeidstakeren
alene ikke kunne bære risikoen for at
han ikke kunne møte til arbeidet og at
han måtte ansees uskyldig inntil det
motsatte var bevist.
Meninger | Fag | Debatt
Meninger | Fag | Debatt
Her finner du både de juridiske fagartiklene og meningsytringer / debatt om jus, politikk og samfunn.
Juristkontakt oppfordrer alle lesere til å delta. Enten du ønsker å dele en fagartikkel med andre eller
du har en mening
å ytre.
Både små og store dommere
temaerfå uttale
er interessante.
med
et foto
selv.
seg. Men så utfol- Send
sen, oggjerne
til dette hører
avgjørelser
om:av deg
modernisering
og samfunnskontroll
apparat
for å lage forskrifter og et bindder innlegg
tjenestemennene
og sine fixe
personvalg, policy, prioriteringer, promed etterutdanningen.
Men
det kan
sterkt verk om skikk og bruk for uskikJuristkontakt
tar forbehold
om
at svært lange
må seg
forkortes.
også oppleves som en utidig byråkratisering, politisering og utvanning.
idéer som de vil.
Dommerforeningen blir neglisjert.
Den behandles som en gammel, masete
fagforening som bare er opptatt av
lønn. Men Dommerforeningen er først
og fremst en faglig forening, der styret
nedlegger et kolossalt arbeid på et høyt
nivå. Med nær 100 % oppslutning fra
dommerstanden, er dette vår mest
solide og representative sammenslutning, som burde ha en helt annen innflytelse på domstolenes utvikling. Problemet er at DA vil herske, ikke tjene.
Det er morsommere å styre enn å være
sekretariat. Men DA mangler faglig
tyngde og legitimitet til å overstyre den
tredje statsmakt. Det er dommerne og
Graver domstolene selv som må stake ut kur-
Innlegg sendes
med
tilslankere
[email protected]
Kursplanen
visere-post
et betydelig
kurstilbud til etablerte dommere. Og
hvor ble det av studiepermisjonen?
Det er fare for at man ikke gidder å
dra på kurs. Så får vi kurstvang?
Etikk
Malstrømmen
DA har utviklet nærmere 1 000
maler i databasen. Systemet skjelner
ikke mellom dommere og funksjonærer – der er vi alle «saksbehandlere».
Med malene kan selv funksjonærene
treffe avgjørelser. Jeg har vært med på
flere opphevelser fordi de har opptrådt som dommere, typisk satt frister
v professor
Petter
og A
truet
med avvisning Hans
og fraværsdom. Selv har jeg ikke benyttet disse
malene, men forleden dag tenkte jeg
– nå skal jeg jammen forsøke. Det
gjaldt noe så praktisk som å nekte en
sivil anke fremmet. Men hadde jeg
brukt malen, ville det blitt opphevelse i Høyesterett. Tvert. Det var en
«gammelost», eldre enn storkammersaken fra 2009. Et eksempel på at DA
kaster flere baller opp i luften enn de
kan ta imot. Malene er udatert, og
DA prioriterer ikke vedlikehold. Da
blir et stort arbeid verdiløst, for ikke å
si farlig.
sjekter og profilering.
DA som forbilde
DA vil gjerne lære «tilbakestående»
land hvordan de skal bygge opp domstolene sine. Det kan være grunn til
forsiktighet med å markedsføre DAmodellen. Den har mye i seg av den
overstyringen som preget de østeuropeiske landene før muren falt.
Dommeretikk
DA griper sterkt inn i vårt daglige
arbeid – i domstolsfaglige spørsmål,
faglig utvikling, og det de kaller identitetsbygging. På ett område har dommerne seiret. Jeg trodde aldri at det
skulle skje. DA satte i sving et stort
«Hva er rett» – svar til Stangvik
Bør den gode jurist si opp
jobben dersom arbeidsgiveren ­forlanger vedtak eller
handlinger som er uetiske
eller ­ulovlige? Dette er et
spørsmål som Gunn Stangvik
Den tredje statsmakt
Jeg har møtt både vettuge nr.
og vennlige
stiller i Juristkontakt
3
medarbeidere i DA. Det jeg savner,
hos
styret
og
administrasjonen,
er
på bakgrunn av min bok en
overordnet filosofi for å realisere domstolenes uavhengighet. Jeg tror det har
”Hva er rett».
sammenheng med DAs historieløshet
og skjeve start. Den første direktøren
hadde aldri arbeidet en dag i domstolene. Han så det ikke som en hovedå skaffe midler til investerinGrunnen tiloppgave
at hun
stiller dette spørsger og drift. For direktøren var det viktigste å utvikle
domstolene
i sitt bilde.
målet er forståelig.
I boken
forteller
Kulturen består. Den førte til stillingsjeg historien
om
Elisabeth
Wilmsstopp i 2010. Med DAs struktur har
ivrigenestleder
tjenestemenn for
med forskjellig
hurst som var
rettsavdebakgrunn fått «frislipp». Teknikken er å
lingen i britisk
UD
frem
til
angrepet
etablere alibi - å la håndplukkede
på Irak i 2003. Hele rettsavdelingen
mente at et angrep ikke hadde hjemmel i de vedtatte resolusjonene til
FNs sikkerhetsråd, og at en ny resolusjon derfor var nødvendig.
Regjeringen delte ikke dette synes,
og etter en runde med den britiske
regjeringsadvokaten landet han også
på dette standpunktet. Parlamentet
og det britiske folket ble orientert om
at et angrep var lovlig, og dette dannet grunnlaget for Storbritannias deltakelse. Wilmshurst valgte å si opp
jobben sin som hun hadde hatt i nesten 30 år. Dette var et modig valg. For
de fleste vil det fremstå som nesten
kelige dommere. Heldigvis gikk det i
vasken. Etter klar tale fra Dommerforeningen har vi istedenfor fått fyndige og
forståelige etiske prinsipper. Fornuften
seiret. Det gir håp for fremtiden – for at
Domstolene i Norge vil kjempe for sin
faglige stolthet og overbevisning. Og
ikke bli underbruk og søvngjengere i
DAs dressur.
Jeg opplever en skjevutvikling. Uenighet og motforestillinger kan være
fruktbart. Det er i gode dager vi må
bygge opp den selvstendigheten som
blir så nødvendig når de vanskelige
tidene kommer.
Etikk
«Hva er rett?»
Av Gunn Stangvik
Professor dr.juris og leder
for Institutt ved Privatrett
ved Universitetet i Oslo,
Hans Petter Graver, har
nylig kommet med boken
«Hva er RETT». Siktemålet
med boken angis til å
besvare spørsmålet «Hva er
rett?», slik juristene ser det.
Graver skal ha ros for å ha
skrevet kort. Dette kan imidlertid ha bidratt til at enkelte
spørsmål ikke har fått den
oppmerksomhet de trenger.
Etter min mening gjelder dette etikken
og dydene og hvilken betydning disse
har for retten og utviklingen av denne.
I sluttkapittelet «dydene og den
gode juristen», forteller Graver historien om nestlederen i det britiske
utenriksdepartements (UD) rettsavdeling, Elisabeth Wilmhurst. I følge Graver, gikk Elisabeth W. fra sin stilling på
dagen som følge av at hun ikke kunne
slutte seg til at en invasjon av Irak var
lovlig. Elisabeth W. var ikke alene om
dette synet, men de øvrige juristene,
med den britiske regjeringsadvokaten i
spissen, hadde som følge av utenriksministerens politiske beslutning
«endret syn». Etter dette tidspunkt
bygde dokumentene juristene hadde
utarbeidet på at en invasjon ville ha
rettslig grunnlag i Sikkerhetsrådets
resolusjoner.
– Jeg håper at Graver, og andre, kan
bidra til alternative løsninger for
hvordan man skal løse lydighet versus dydighet i den juridiske yrkesutøvelsen, skriver Gunn Stangvik.
Graver spør: «Hvordan kunne juristene i UD og regjeringsadvokaten være
med på å føre regjeringen, parlamentet
og det britiske folk bak lyset, på tvers av
sin juridiske overbevisning?» Juristene
ga legitimitet til regjeringens krig, til
Juristkontakt 3 • 2011
Det var i Juristkontakt 3/11 Gunn Stangvik satte i gang etikkdebatt på bakgrunn
av Gravers bok.
uoverstigelig å gå fra en trygg arbeidsplass og ut i det usikre.
Grunnen til at jeg fortalte historien var å for å illustrere den konflikten man kan komme opp i som jurist
mellom på den ene siden lojalitet til
det systemet man arbeider i, og på
den annen side lojalitet til sin egen
faglige integritet og samvittighet.
”
Noens argumenter
teller mer enn andres
slik dette er formalisert
gjennom rettskildelæren
Juristkontakt 6 • 2011
47
45
Meninger | Fag | Debatt
Stangvik påpeker med rette at det å
henvise folk til å si opp jobben ikke
kan være eneste ledetråd hvis man
ikke vil utføre uetiske eller ulovlige
pålegg. Hva man skal gjøre i en slik
situasjon er vanskelig. Sett fra den
enkeltes perspektiv er det viktig å
fastholde retten til å ikke bli utsatt for
sanksjoner om man nekter slik medvirkning og også om man benytter seg
av varslingsretten. Sett fra samfunnets
perspektiv er det viktig å formidle en
forventning til hver enkelt om ikke å
medvirke til uetiske eller ulovlige
pålegg.
Jurister er sosialisert til å være
konforme og opptre innenfor jussens
hierarkiske autoritetsstruktur. Dette
er både en forutsetning for rettsstaten, men også en trussel mot den. Det
er ikke noe mål at jurister blir sosialisert til underkastelse, men det er en
konsekvens av en utdanning og en
profesjon som bygger på et sterkt fag-
Hans Petter Graver (Foto: Stig Weston)
lig hierarki og på at noens argumenter
teller mer enn andres slik dette er formalisert gjennom rettskildelæren.
Utfordringen er å skape situasjoner
hvor hver enkelt evner å se når det systemet forlanger bryter mot rettsstatsverdiene og å handle i forhold til dette.
Gjennom utdanning, annen sosialisering og de mange små trivielle oppgavene man utfører i jobben blir mange
både blinde og handlingslammet.
Overgrep fremstår som både nødvendige og legitime og motstand fremstår
som både nytteløst og risikabelt.
Den beste motstand ligger selvsagt
i å arbeide for at de sosiale og økonomiske forholdene i samfunnet ikke
utvikler seg slik at samfunnets demokratiske institusjoner og humane verdigrunnlag ikke bryter sammen. Men
i tillegg må vi hele tiden arbeide med
oss selv og hverandre for å redusere
antallet som medvirker til uetiske og
ulovlige handlinger. Den beste måten
å gjøre det på et ved å holde en
levende diskusjon om dette når forholdene er slik at diskusjon er mulig.
Min bok er et bidrag til denne diskusjonen og jeg håper mange kaster
seg på, både i Juristkontakt og i andre
fora.
Overvåking i arbeidslivet
Fra krysspress til illusorisk vern
av arbeidstakers rettigheter?
Av Mari Hersoug Nedberg, rådgiver i Datatilsynet
Hva skjer når arbeidsgiver
iverksetter kontrolltiltak
overfor sine ansatte i strid
med regelverket? Ny rettspraksis trekker i retning av at
det kan lønne seg med et lettvint forhold til lover og regler.
Slik kan det ikke være.
Fafo-rapporten Kontroll og overvåking
i arbeidslivet peker på at arbeidstaker
utsettes for en rekke overvåkings- og
48
Juristkontakt 6 • 2011
kontrolltiltak i arbeidshverdagen, og
antyder at regelverket er vanskelig tilgjengelig og lite kjent blant både
arbeidsgivere og arbeidstakere. LO har
jobbet aktivt for en gjennomgang av
reglene, og Arbeidsdepartementet har
igangsatt en kartlegging. Det overordnede spørsmålet er om arbeidstaker er
tilstrekkelig godt vernet eller om det
er behov for ytterligere tiltak for å
sikre arbeidstakernes rettigheter.
Arbeidstaker er vernet mot inngående kontroll av arbeidsgiver gjennom en rekke bestemmelser i
arbeidsmiljøloven og personopplys-
ningsloven. Det stilles krav om at
kontrolltiltak skal være saklig og ikke
uforholdsmessig belastende. Det skal
gjennomføres drøfting med tillitsvalgte, de ansatte skal gis informasjon,
og kontrolltiltaket skal evalueres
jevnlig. Personopplysninger som
fremkommer av kontrolltiltaket skal
ha behandlingsgrunnlag, bare brukes
til uttrykkelig angitte formål som er
saklig begrunnet i virksomheten, og
ikke brukes til andre uforenlige formål. Videre skal opplysningen være
relevante, oppdaterte, og ikke lagres
lenger enn det som er nødvendig, og
den enkelte har krav på innsyn i egne
opplysninger.
For å styrke arbeidstakers vern har
Arbeidstilsynet fått kompetanse til å
gi pålegg og tvangsmulkt til arbeidsgivere som har iverksatt ulovlige kontrolltiltak. Datatilsynet har på sin side
Meninger | Fag | Debatt
adgang til å ilegge overtredelsesgebyr.
I tillegg trådte nye regler om arbeidsgivers innsyn i e post i kraft 1. mars
2009.
En motsats til denne styrkingen av
arbeidstakers rettigheter synes imidlertid å tegne seg gjennom rettspraksis. Fra prinsipielle avgjørelser som
Gatekjøkken-kjennelsen fra 1991,
hvor Høyesterett enstemmig kom til
at skjult kameraovervåking av en
ansatt skulle avskjæres som ulovlig
ervervet bevis, går tendensen i retning
av å tillate fremleggelse av bevis som
er skaffet til veie på utilbørlig måte.
To nylig avsagte dommer fra lagmannsretten illustrerer dette.
I en sak fra Borgarting var det
spørsmål om avskjæring av videobevis. Retten slo fast at kameraovervåkingen ikke har vært i samsvar med
regelverket, det var ikke varslet at det
ble gjort opptak, utstyret var skjult og
regler for sletting var ikke fulgt. Likevel ble resultatet at beviset kunne
fremlegges av hensyn til sakens opplysning.
I saken fra Hålogaland var spørsmålet om arbeidsgiver kunne fremlegge en sammenstilling av informasjon fra GPS-systemet for å bevise
urettmessige krav om overtidsgodtgjørelse. Formålet med systemet var
”
effektivisering og planlegging av
arbeidsdagen. Lagmannsretten fant at
kontrollformålet var uforenlig med
det opprinnelige formålet og at det
var «overveiende sannsynlig at dette
kontrollformålet må ha framstått som
uventet og lite forutberegnelig for de
ansatte». Retten fastslo at den nye
behandlingen ikke hadde behandlingsgrunnlag i personopplysningsloven, at tiltaket ikke var drøftet med
tillitsvalgte og at de ansatte ikke var
gitt informasjon. Retten oppsummerte med at arbeidsgiver gjennom
sammenstillingen av opplysningene «i
den hensikt å avdekke ureglementert
overtid, uten på forhånd å ha fulgt
foreskrevne saksbehandlingsrutiner,
har skaffet til veie bevis på en utilbørlig måte».
Til tross for dette ble det gitt
adgang til å fremlegge beviset. Lagmannsretten la vekt på at dette ikke
vil føre til krenkelse av tungveiende
rettssikkerhetshensyn og at opplysningene sannsynligvis kunne vært lovlig ervervet dersom arbeidsgiver
hadde innledet en prosess for et nytt
og fremtidig kontrolltiltak.
Selv om overvåkingen i de to
nevnte sakene kan sies å skille seg fra
Gatekjøkken-kjennelsen på flere
punkter viser de siste lagmannsretts-
Når spørsmålet
om bruk av opplysninger
kommer på spissen, stilles
arbeidsgiver som har
et utpreget pragmatisk
forhold til lovregler i en
gunstigere posisjon
enn arbeidsgiver som
etterlever lovens krav
dommene at når spørsmålet om bruk
av opplysninger kommer på spissen,
stilles arbeidsgiver som har et utpreget pragmatisk forhold til lovregler i
en gunstigere posisjon enn arbeidsgiver som etterlever lovens krav. Vernet
av arbeidstaker kan da fremstå som
illusorisk.
Avgjørelsene er en påminnelse om
at det er behov for en tettere oppfølging for å sikre at arbeidstakers rettigheter blir ivaretatt. Det skal ikke
lønne seg å bryte regelverket. Det kan
derfor påventes en økt innsats fra
flere hold hva gjelder kontrolltiltak i
arbeidslivet – ikke minst fra Datatilsynet.
Prosessform
Juryordningen falt – skal den gjenoppstå?
Av Lars-Jonas Nygard, phd, forsker UIO
Siden jurydebatten oppsto etter opphevelsesforslaget fra
Straffeprosesslovkomiteen i 1969, har intensiteten variert,
men grunntonen i forsvaret har hele tiden vært den samme:
Vi må ha en prosessordning som gir størst mulig sikkerhet
for riktig avgjørelse av skyldspørsmålet i straffesaker, men
domstolen må underlegges intern demokratisk kontroll.
To-instansutvalget så i 1972 at et krav
om begrunnelse av lagrettens kjennelse måtte føre til opphevelse av
juryordningen, men klarte ikke å
overbevise Stortingets justiskomité,
kravet slo ikke igjennom. Men i 2007
kom kvinnepolitikerne på banen etter
noen oppsiktsvekkende voldtektsfri-
Juristkontakt 6 • 2011
49
Meninger | Fag | Debatt
finnelser. Litt senere satte internasjonale rettsavgjørelser søkelyset på
begrunnelsesproblemet. I 2010
erkjente departementet at begrunnelseskravet måtte etterkommes, og det
ble nedsatt et lovutvalg til å utrede
prosessformen.
Utvalget har nå fremlagt sin
utredning, NOU 2011:13, og flertallet, ni av ti medlemmer, foreslår gjeldende lagretteordning opphevet.
Men hva kommer i stedet? Her
har utvalget delt seg.
Fem av medlemmene vil ha meddomsrett i alle skyldankesaker, men
styrker lekdommerinnslaget: Retten
settes med fem lekdommere og to
fagdommere, en enkel og veletablert
ordning bygges ut med styrket lekdommermedvirkning. Fellende avgjørelse krever fem stemmer.
De øvrige fire utvalgsmedlemmer
vil ha en ordning som ligger nær opp
til gjeldende lagretteordning: Ni lekdommere sitter i retten atskilt fra de
tre fagdommere og har ingen pausekontakt med dem. Den tradisjonelle
rettsbelæring sløyfes, men lagrettemedlemmene møter fagdommerne
og får en kort intern rettsbelæring før
de rådslår hver for seg. Voteringen
meddeles fagdommerne, og det utformes en felles begrunnelse. Men med
henblikk på denne må lagrettemedlemmene redegjøre for sin bevisbedømmelse og lovanvendelse.
Skulle fagdommerne sette spørsmålstegn ved noe her, kommer straffeprosessloven § 373 til anvendelse:
«Finner retten at lagrettens avgjørelse
ikke er fremkommet på lovlig måte,
eller at den er uklar, ufullstendig eller
selvmotsigende, eller oppstår det tvil
om svaret uttrykker lagrettens virkelige mening, og mangelen ikke straks
kan avhjelpes eller tvilen heves ved
en forklaring av ordføreren, kan retten anmode lagretten om å rådslå på
nytt og stemme over det spørsmål
mangelen knytter seg til. Gjelder feilen bare formen, kan lagretten ikke
gjøre noen forandring av innholdet. I
50
Juristkontakt 6 • 2011
motsatt fall er den ikke bundet ved
sin tidligere avgjørelse.»
Lagrettefraksjonen i Juryutvalget har
her brukt den nye danske nævningeordning som forbilde, men valgt å
avskjære felles rådslagning. I stedet
innføres en intern sensurordning, retten kan «anmode lagretten om å rådslå på nytt». Ordførervalget utsettes
noe, og rettens leder har anledning til
i forbindelse med formaningen å si
noe om saken og de spørsmål saken
kan reise. En fellende avgjørelse krever to tredels flertall i begge grupper.
Tilsidesettelse kommer ikke lenger
på tale. Ellers videreføres lagretteordningen som den er. Man vil i høringsrunden møte spørsmål om hvordan
samspillet mellom fagdommerne og
lekdommerne i praksis vil arte seg
med denne ordning. Etter prosedyren
om skyldspørsmålet skal dommerne,
de ni og de tre, møtes for første gang.
Rettsbelæringen er erstattet av en
intern orientering fra rettens leder,
men innholdet vil måtte ligge nær
opptil den gamle rettsbelæring. Den
vil bare være mer konkret og kunne
utdypes på spørsmål. Partene vil ikke
få høre hvilken lovforståelse rettens
leder målbærer, men denne skal ikke
være bindende for lagretten. Rettens
leder må selv avgjøre hvor detaljert og
grundig veiledningen skal være – dette
sier loven ikke noe om. Etter den danske ordning går man her direkte over i
felles rådslagning og votering, men i
Norge skal kontakten brytes.
Et annet hovedspørsmål i debatten vil
være hvor langt «retten» skal gå i sin
sensur. Det er åpenbart at retten ikke
vil kunne underskrive en begrunnelse
som rettslig sett ikke holder mål, men
det kan oppstå annen uenighet, både
innen de to grupper og mellom disse.
Hvor stor uenighet som kan tåles, og
om den skal komme til uttrykk i
begrunnelsen, må bedømmes konkret. Loven sier ikke noe om dette.
Den nye § 373 reiser i praksis også en
rekke andre fortolkingsspørsmål, og
rettsmiddelsituasjonen vil i en periode være uklar.
Det sentrale spørsmål under
høringen vil imidlertid være hvilken
begrunnelse fraksjonen har for en slik
ny lagretteordning, der man langt på
vei har fulgt den danske ordning, men
erstatter fellesrådslagningen med
etterfølgende sensur. Begrunnelsen
som uttrykkelig gis er et ønske om
størst mulig selvstendighet for lekdommerne. Bak dette ligger bekymring for at fagdommerne senker
beviskravet og i meddomsretten vil
dominere lekdommerne.
Grunnlaget for denne avgjørende
bekymring vil bli diskutert av
høringsinstansene. Fraksjonens henvisning til egen empiri vil måtte tåle
kritikk. Det vil bli innvendt at fraksjonens bekymring rammer hele strafferettspleien – alle de 15 000 øvrige
straffesaker avgjøres i meddomsrett
og med langt svakere lekdommerovervekt.
I Danmark var det opprinnelig
forutsetningen at det ikke skulle være
kontakt mellom fagdommere og nævninger før voteringen. Ordningen har
«gått seg til», slik at det nå er et reelt
samspill. Dersom dommernes felles
ønske om å oppnå en riktigst mulig
avgjørelse etter hvert sliper ned grensene også hos oss, står vi igjen med ett
spørsmål: Er ni-tre-ordningen så mye
bedre enn en fem-to-ordning at man
må konstruere en helt ny rettergangsordning?
Meninger | Fag | Debatt
Anonymitet på nettet
Om retten til anonymitet og sporløshet
Av advokat Georg Einar Bellesen
Retten til privat liv er en
­viktig for forutsetning for
enkeltpersoner å uttrykke
seg fritt. Faktisk har gjennom historien folks vilje til
delta i debatt om kontroversielle emner i den offentlige
sfære alltid vært knyttet til
mulighetene for å gjøre det
­anonymt.
Internett gir enkeltpersoner tilgang til
informasjon og til å engasjere seg i
samfunnsdebatten uten å måtte
avsløre sin virkelige identitet, for
eksempel ved bruk av pseudonymer
på oppslagstavler og i chat-fora. Likevel presenterer Internett også nye
verktøy og mekanismer som gjør at
både statlige og private aktører kan
overvåke og samle informasjon om
innholdet i disse enkeltpersoners
kommunikasjon og aktiviteter på
Internett. Slik praksis kan utgjøre et
brudd på Internett-brukernes rett til
privatliv ved å undergrave folks tillit
og sikkerhet på internett og hindre
den frie flyt av informasjon og ideer
på nettet.
Forskjellige handlinger foretatt av
land mot enkeltpersoner som kommuniserer via Internett, er ofte
begrunnet som nødvendige for å
beskytte nasjonal sikkerhet, eller for å
bekjempe terrorisme og annen alvorlig kriminalitet. Selv om slike formål
kan være legitime sett i lys av internasjonale menneskerettigheter, finner
overvåking ofte sted for politiske, sna-
rere enn av sikkerhetsmessige grunner
på en vilkårlig og skjult måte. For
eksempel har USA brukt populære
nettsamfunn, som Facebook, for å
identifisere og å spore opp virksomheten til menneskerettighetsforkjempere og opposisjonsmedlemmer, og i
noen tilfeller har man samlet inn brukernavn og passord for å få tilgang til
den private kommunikasjon foretatt
av visse Facebook-brukere.
full trend at regjeringer forplikter
eller presser disse private aktørene til
å overlate seg informasjon om deres
brukere. Dessuten vil dette gjelde enn
ytterligere også med den økende bruken av cloud computing-tjenester,
hvor informasjon om brukerne er
lagret på servere på ulike geografiske
steder, slik at tredjeparter utenlands
også må følge den ofte strengere databeskyttelsen i opprinnelseslandet.
En rekke land har innført lover eller
endret eksisterende lover for å øke
mulighetene for å overvåke Internettbrukernes aktiviteter og innholdet i
kommunikasjonen uten tilstrekkelige
garantier mot misbruk. I tillegg har
flere land etablert et real-name identifikasjonssystem før brukerne kan
legge inn kommentarer eller laste opp
innhold på nettet, som kan svekke
deres evne til å uttrykke seg anonymt,
spesielt i land der menneskerettigheter ofte blir brutt. Videre er det tatt
skritt i mange land for å redusere
muligheten for Internett-brukere å
beskytte seg mot vilkårlig overvåkning, slik som begrensninger i bruk av
krypteringsteknologi.
På den annen side kan retten til privatliv – også på internett – være gjenstand
for restriksjoner eller begrensninger
under visse spesielle omstendigheter.
Dette kan bl.a. omfatte statlige overvåkingstiltak og andre forhold i forbindelse med gjennomføringen av strafferettslig etterforskning, forebygging av
kriminalitet eller bekjempelse av terrorisme. Men slike tiltak er kun tillatt
dersom kriteriene for slike tiltak fastsatt
i internasjonale menneskerettighetskonvensjoner er oppfylt. Derfor må det
være implementert i nasjonal lov regler
som tydelig beskriver forholdene der
individers rett til personvern kan bli
begrenset under spesielle omstendigheter. Tiltak som trenger inn på denne retten må kun foretas på grunnlag av en
konkret avgjørelse med grunnlag i en
stats fullmakt som uttrykkelig gir
adgang i lov til å gjøre dette, vanligvis
rettsvesenet, for det formål å beskytte
andres rettigheter, for eksempel å sikre
bevis for å hindre gjennomføring av en
konkret forbrytelse. Tiltakene må dessuten respektere prinsippet om proporsjonalitet i alle ledd. Retten til ikke å bli
utsatt for unødvendige statlige inngrep
er dessverre dramatisk forskjøvet i personvernets disfavør i løpet av de siste ti
Ofte er det utilstrekkelig eller
mangelfulle databeskyttelseslover i
mange land som fastsetter hvem som
får tilgang til personopplysninger, hva
de kan brukes til, hvordan de skal
lagres, og hvor lenge. Nødvendigheten
av å vedta klare lover for å beskytte
personlige data er ytterligere økt i
den nå gjeldende informasjonsalderen, der store mengder personlige
data blir samlet inn og lagret av mellommenn, og det er en bekymrings-
Juristkontakt 6 • 2011
51
Meninger | Fag | Debatt
år, og det er nødvendig å undersøke
nærmere utviklingen av stadig nye inngrepsregimer. Dette er en viktig side av
rettssikkerheten – også på Internett.
Kravet til det moralsk forsvarlige, politisk legitime og juridisk gangbare –
samt at de er effektive – er ufravikelige.
Det er ikke nok at de bare er effektive,
de må også oppfylle alle de andre kravene i nasjonal og internasjonal rett.
Om tiltaksgrensen
og behov for klare regler
Stadig mer sofistikerte blokkeringseller filtreringsmekanismer brukes av
mange land til sensurformål. Mangelen på åpenhet rundt disse tiltakene
gjør det også vanskelig å fastslå om
blokkering eller filtrering virkelig er
nødvendig for de påståtte formålene.
Stater som i dag blokkerer nettsteder
osv. må offentliggjøre lister over blokkerte nettsteder og gi fullstendige
opplysninger om nødvendighet og
begrunnelse for å blokkere enkelte
nettsider. En forklaring skal også gis
på de berørte nettstedene på hvorfor
de har blitt blokkert. Eventuelle aktuelle bestemmelser om hvilket innhold
som skal blokkeres må være fastsatt
av en kompetent dømmende myndighet eller et organ som er uavhengig av
enhver politisk, kommersiell, eller
andre uberettigede påvirkninger. Når
det gjelder «barnepornografi» og
andre overgrepsbilder, er det å
bemerke at det her er klare unntak
der blokkeringstiltakene er berettiget,
forutsatt at den nasjonale lovgivning
er tilstrekkelig presis, og det er innebygget tilstrekkelig vern mot overgrep eller misbruk for å hindre såkalt
«misson creep», herunder godt nok
tilsyn og gjennomgang av en uavhengig og upartisk domstol eller annen
rettslig instans. Men det er selvsagt en
sterk oppfordring om også å fokusere
på innsatsen om å straffeforfølge de
ansvarlige for produksjon og spredning av slikt materiale, snarere enn
om å etablere blokkerings- eller filtreringstiltak alene.
52
Juristkontakt 6 • 2011
Mellommenn spiller en fundamental
rolle slik at Internett-brukere kan
nyte godt av sin rett til ytringsfrihet
og tilgang til informasjon. Gitt sin
enestående innflytelse over hvordan
og hva som sirkulerer på Internett,
har bl.a. USA i økende grad søkt å få
rettslig og faktisk kontroll over disse
mellommenn ved å holde dem juridisk ansvarlig for ikke å hindre tilgang
til innhold som anses å være ulovlig.
Ileggelse av slikt mellomleddansvar
må aldri føre til at sensurtiltak blir
delegert til private enheter, og at mellommenn ikke skal holdes ansvarlige
for å ha nektet å foreta ta handlinger
som krenker individers menneskerettigheter. Eventuelle forespørsler fra
myndigheter overfor mellommenn
for å hindre tilgang til et visst nettinnhold, eller ved å tvinge dem til å
avsløre privat informasjon for strengt
begrensede formål som for eksempel
etterforskning av strafferettslige forhold, bør gjøres gjennom en konkret
ordre utstedt av en domstol eller et
kompetent organ som er uavhengig
av politiske, kommersielle eller annen
uberettiget påvirkning, som nevnt.
Mens blokkerings- og filtreringstiltak
søker å nekte brukere tilgang til spesifikt innhold på Internett, har enkelte
land også iverksatt tiltak for å
avskjære tilgang til Internett helt,
blant annet på grunn av brudd på
opphavsretten. Der er likevel her
grunn til å oppfordre alle land
til å sikre at Internett-tilgang er opprettholdt til enhver tid, – også i tider
med politisk uro. Spesielt gjelder det å
oppheve eller endre eksisterende opphavsrettslover som tillater å koble fra
brukere til å ha Internett-tilgang, – og
å avstå fra å vedta slike lover. Her er
der stor fare for en omfattende «mission creep». Derfor er der grunn til å
være svært forsiktig. I den tyrkiske lovgivningen blir det nå for eksempel
foreslått en utvidelse av slike sensurmuligheter: I 2007 kunngjorde Tyrkia
lov nr. 5651 for å kunne regulere og
overvåke Internett-innhold. I utgangs-
”
Retten til ikke å bli
utsatt for unødvendige
statlige inngrep er
dessverre dramatisk
forskjøvet i personvernets
disfavør i løpet av de
siste ti år
punktet var denne loven utformet for
å beskytte barn mot skadelig innhold,
og for å forhindre oppfordring til selvmord, prostitusjon og narkotika, men i
den påfølgende perioden har loven
banet vei for begrensning av det tyrkiske samfunnets rett til informasjon
på flere andre felt. Internett-tilgang
kan nå bli blokkert til innhold som
ikke anses å være i tråd med tyrkisk
lov. For å blokkere tilgang blir både
Domain Name- og Internet Protocol
(IP) metoder brukt. Dette minner
mistenkelig om hva mindretallet i det
såkalte «Datakrimutvalget» foreslo
innført av sensurtiltak også i Norge i
NOU 2007: 2.
Det å koble brukere fra Internett,
herunder ilegge redusert tilgjengelighet til nettet på grunnlag av for
eksempel opphavsrettigheter, må
kunne ansees for å være uforholdsmessig og dermed en klar krenkelse
av artikkel 19, nr. 3 i Den internasjonale konvensjon om sivile og politiske
rettigheter. Det kan derfor være noe
tvilsomt om den såkalte «threestrikesloven» i Frankrike og the Digital
Economy Act Act 2010 i England
begge er konvensjonsmessige på dette
punkt.
I Norge er det vurdert hvilke
sanksjoner som skal kunne benyttes
hvis internettabonnementet fortsatt
brukes til opphavsrettskrenkelser til
tross for gjentatte advarsler. Det er i
Norge uttalt som ikke aktuelt med
verken utestengelse fra Internett eller
redusering av tilbudt båndbredde
(såkalt snurping) i det nye forslaget
om endringer i Åndsverkloven, som
ble initiert av regjeringen i 2010.
Meninger | Fag | Debatt
Torgersen-saken
Dorenfeldt igjen
Av forfatter Thorvald Steen
I Juristkontakt nr. 5, 2011,
har jurist Jørgen Agder en
artikkel under tittelen «Bare
rør». Han viser til mitt innlegg «Et forsvar for statsadvokat Lauritz Dorenfeldt»
i Juristkontakt nr. 4, 2011.
Agder tillegger meg meninger og karakteristikker uten
å sitere en eneste gang fra
min artikkel. Jeg håper at
Juristkontakts lesere vil lese
mitt innlegg fra nr. 4 på nytt.
Mitt forholdt til Fredrik Fasting Torgersen er som følger: Inntil 2005 hadde jeg
ikke lest et eneste dokument i Torgersen-saken. Jeg stolte blindt på alle rettsavgjørelser som var fattet. Selv om Torgersen var medlem av Den norske forfatterforening, og jeg var leder
(1991--96), hadde jeg ikke satt meg inn
i hans sak. Selv om han bedyret sin
uskyld. Nå avdøde Ebba Haslund, også
tidligere leder av forfatterforeningen,
utfordret meg til å sette meg inn i stoffet. Noe jeg gjorde. Det var en sterk
opplevelse. Ikke bare den omfattende
lesningen, men også etter hvert å oppleve hvor få jurister som har tatt seg
bryet med å gjøre det samme.
Grunnen til at jeg trekker fram
Dorenfeldt er at han helt spesifikt
framhever de tre tekniske bevisene fra
1958. Dette redegjør jeg utførlig for i
artikkelen. Aktoratet hadde to hovedvitner: Johanne Kristine Olsen og
Ørnulf Bergersen. Agder, og de to
kommisjonene som avslo gjenopptagelse i 2006 og 2010, har nedvurdert
Bergersens betydning. Agder skriver:
«ikke uventet gjør Steen sitt beste for
å holde liv i myten om at Bergersens
vitnemål var et viktig bevis mot Torgersen». De som måtte tro at dette er
en «myte» kan lese dokumentene fra
1958 eller min artikkel i nr. 4. Bergersen var tross alt det eneste vitnet som
kunne knytte Torgersen til åstedet.
Og hva skulle ellers være vitsen med
å la Bergersen vitne i det hele tatt,
hvis det ikke var for å felle Torgersen?
Når Agder, og kommisjonene, avfeier
Bergersens betydning, står vi igjen med
Olsens vitnemål. Agder skriver: «Vitnemålet til Johanne Kristine Olsen knytter
ikke Torgersen direkte til åstedet, men
det står likevel sentralt i saken, både
fordi hennes observasjoner passer meget
godt med at han er drapsmannen og
fordi den avkrefter hans (i utgangspunktet svært svake) alibihistorie.» Også hos
Agder påpekes det altså at vitnemålet
ikke knytter Torgersen til åstedet.
Jeg finner det ytterst forståelig at
Dorenfeldt, med et så vidt spinkelt vit-
negrunnlag, la stor vekt på de tekniske
bevisene, også kjent som avførings-,
tann- og barnålbevisene. Dorenfeldt
hadde naturlig ydmykhet og lot «de
tause vitner», som han kalte dem, få
komme til orde. I 1958 bekreftet de at
Torgersen var den skyldige. I 2011 gjør
de det ikke. Det burde være et problem for flere enn meg.
Ti av våre fremste professorer på
områdene medisin, odontologi og botanikk, støttet av 279 kollegaer innenfor
naturvitenskap på våre universiteter,
har levert meget omfattende materiale
om hvorfor bevisene ikke holder. Der
Dorenfeldt viste klokskap med hensyn
til naturvitenskapen, skriver Agder:
«Selv vil jeg hevde at utredningene i
utstrakt grad er preget av tendensiøs
polemikk og svakt underbygd synsing.»
Agder siterer ikke ett ord fra forskernes
vurderinger. Det er forståelig, når Agder
selv ikke har ett vitenskapelig argument
å komme med. Det er ingen grunn til å
være servil overfor naturvitenskapene,
slett ikke. Men da må det reises faglige
motforestillinger. Verken Agder eller de
to kommisjonene gjør det.
Det er ikke bare arrogant. Det er
foruroligende.
Flere har spurt om hvordan jeg
kan vite at Torgersen er uskyldig. Jeg
vet selvfølgelig ikke det. Men, det bør
være et paradoks for oss alle at «de
tause vitner» støttet aktoratet i 1958.
Det gjør de ikke lenger. At Agder setter seg til doms over forskernes vitenskapelige bidrag er ikke bare beklagelig, men har også noe ufrivillig komisk
over seg. Langt mer graverende er det
om ikke det norske rettsvesen tar innover seg at Dorenfeldts hovedpremiss
for å dømme Torgersen ikke lenger
holder. Da har rettssikkerheten blitt
kraftig svekket. For selv en med et
kriminelt rulleblad skal dømmes ene
og alene på bakgrunn av bevis.
Juristkontakt 6 • 2011
53
Velkommen til Juristenes Fagdager 2011!
For tredje gang inviterer Norges Juristforbund og
Juristenes Utdanningssenter til Juristenes Fagdager, en
åpen fagkonferanse med særlig vinkling mot jurister
i offentlig sektor. Også denne gang åpner konferansen
for nettverksbygging, underholdning og en hyggelig
torsdagskveld med gode kolleger.
Demokratisk kontroll, forsvarlig forvaltning, personvern og politisk
bekvemmelighet i en internettid er hovedelementene i et rikholdig fagprogram.
Faglig leder for konferansen er ­professor dr. juris Jan Fridthjof Bernt.
Et åpent samfunn?
Gir demokratiet mulighet for å titte forvaltningen i kortene mens spillet pågår?
Hvordan fungerer personvernet i dataalderen – eller gjør det ikke? Tøffe spørsmål
stilles i fagprogrammet for året utgave av Juristenes Fagdager. Få med deg svarene!
Her er et utdrag av programmet:
Et åpent samfunn?
Gjennomsiktighet, kritikk og etterprøvbarhet som
­forutsetning for et fungerende demokrati.
Professor Rune Slagstad, Høgskolen i Oslo
Forvaltningsorganer på sosiale medier
– saksbehandling eller prateklubb?
Sivilombudsmann Arne Fliflet og direktør Bjørn Erik Thon,
­Datatilsynet
Offentleglova
- skjerming av interne dokumenter, faktagrunnlag og
politisk kommunikasjon. Meroffentlighet.
Advokat Harald Hove
Kildevern og straff for lekkasjer
i en Wikileaks-tid
Liten nøkkel kan åpne stor dør
Journalen som inngangsport til reell offentlighet
Kontorsjef Anette Dahl og rådgiver Dagrun Grønvik,
­Sivilombudsmannen
Kommunalpolitikkens gjennomsiktighet
Dokumentoffentlighet i kommunalforvaltningen.
­Kommunelovens regler om åpne møter
i folkevalgte organer.
Professor Jan Fridthjof Bernt, Det juridiske fakultet i Bergen
Varslingsrett, varslingsplikt og ytringsfrihet
– for offentlig tilsatte og forvaltningsorganer.
­Tjenestemannens rettslige og etiske ansvar.
Professor Jan Fridthjof Bernt, Det juridiske fakultet i Bergen
Personvern i en internettverden
Professor Dag Wiese Schartum, Det juridiske fakultet i Oslo
Taushetsplikt, informasjonsplikt ved
offentlig ­kontroll og regulering
Gransking. Vern mot selvinkriminering.
Skjerming av ­informasjon.
Professor/dekan Hans Petter Graver,
Det juridiske fakultet i Oslo
Datatilsynets rolle som kontrollinstans
Rettslig grunnlag og kompetanseforholdet mellom
tilsyn og forvaltning.
Direktør Bjørn Erik Thon, Datatilsynet
Datalagringsdirektivet
Rettsstatlige problemer ved systematisk, preaktiv
bevissikring av borgernes kommunikasjon.
Advokat Jon Wessel Aas, Advokatfirmaet Bing Hodneland
(tidl. NRK)
Skjerming av fortrolig informasjon
– bare der det er taushetsplikt? Tolkning av
­taushetspliktreglene under press.
Advokat Eva Jarbekk, Advokatfirmaet Kluge
(leder av Personvernnemnda)
Personvern og forvaltningsrett
• Manglende integrering av taushetspliktregler
og vern av persondata.
• Hvordan sikre innsynsrett og rettssikkerhet
ved automatiserte vedtak?
• Trenger vi en ny forvaltningslov – og revisjon
av offentleglova?
Professor Dag Wiese Schartum, Det juridiske fakultet
i Oslo, Sivilombudsmann Arne Fliflet, direktør Bjørn Erik
Thon, Datatilsynet og professor Jan Fridthjof Bernt,
Det juridiske fakultet i Bergen
Fakta
om fagdagene
Tid:
Fra: Torsdag 13. oktober kl 09.30
Til: Fredag 14. oktober kl 16.00
Sted:
Thon Hotel Bristol, Oslo
Målgruppe:
Særlig rettet mot jurister/advokater
i offentlig sektor, men åpent for alle
­interesserte.
Pris:
Konferansepris kr 2500,- for medlemmer
av Juristforbundet/Advokatforeningen.
Ikke-medlemmer kr 5000,-. Medlemsprisen
er subsidiert av Juristforbundet.
Prisen inkluderer fagprogram, kurs­
dokumentasjon, lunsj begge dager og tapas/
underholdning torsdag kveld. Evt. over­
natting med frokost kommer i tillegg.
Påmelding:
Påmelding innen 15. september 2011
på www.juskurs.no/2011225 eller til kurs­
koordinator Ane Hvesser [email protected].
Etterutdanning:
Konferansen blir godkjent som obligatorisk
etterutdanning for advokater og advokatfullmektiger.
Tapas og underholdning
En hyggelig kveld på Hotell Bristol med
god mat, godt drikke og nettverksbygging
med gode kolleger. Underholdning ved
Haug & Helgen, Cecilie Steinmann Neess
og Corpsus Juris.
rge
r hele jus-No
Magasinet fo
ØSTFINNMARK POLITIDISTRIKT
POLITIINSPEKTØR/LEDER PÅTALE
(SKO 0290)
Vil du arbeide i politi- og påtalemyndigheten?
Fast stilling
FINNMARK
SKO 0290 politiinspektør/leder påtale
Østfinnmark politidistriktfavner over et geografisk område på
ca 24.000 kvadratkilometer og dekker en befolkning på
ca 30.00 fordelt på 10 kommuner. Politidistriktet består
av 9 enheter, samt 4 funksjonelle enheter (retts- og påtaleenhet, administrativ enhet, Politiets sikkerhetstjeneste og
fellesoperativ enhet). I tillegg har reinpolitiet tre patruljer
i distriktet. Politidistriktet grenser mot Russland i øst og
Finland i sør og er det eneste politidistriktet med landegrense
mot Schengen.
Østfinnmark politidistrikt har ledig fast stilling som politiinspektør/
leder påtale i SKO 0290. Stillingen er direkte underlagt politimesteren og innngår i politimesterens ledergruppe. Tjenestested
Kirkenes.
Påtaleavdelingen består i tillegg til leder av 5 jurister, samt
Økoteamet med tre etterforskere.
SNAREST
Kirkenes
Fullstendig utlysning
og link for elektronisk
søknad finner du på
www.politijobb.no eller
via www.nav.no.
15. SEPTEMBER 2011
Du treffer både
jurister og advokater
med din stillings­
annonse
i Juristkontakt!
Ring: 64 95 29 11
[email protected]
Funksjon som politimesterens stedsfortreder må påregnes.
Søknaden oppfordres sendt elektronisk til Østfinnmark
politidistrikt via www.politi.no/ledige stillinger
eller via www.nav.no.
Norsk Journalistlag er fagforening og yrkesorganisasjon for
journalister i redaksjonelle medier. Laget har vel 9500 med­
lemmer og organiserer både ansatte, frilansere, studenter og
pensjonister. NJ har 23 ansatte – derav ti rådgivere, halv­
parten advokater. Vi har kontor i Oslo sentrum. Se www.nj.no.
Rådgiver
Norsk Journalistlag søker rådgiver som skal ha arbeids­
rett og tariffarbeid som viktigste arbeidsområde, her­
under sentrale tarifforhandlinger, samt sentral og lokal
tvistebehandling. I tillegg kommer generell bistand til
tillitsvalgte og medlemmer, samt rådgiving til NJs
ledelse. Den som ansettes vil inngå i NJs rådgiverstab
og vil bli tilknyttet tariffgruppen.
Vi ønsker oss en engasjert, initiativrik, selvstendig og
resultatorientert medarbeider med høy kompetanse og
erfaring fra tilsvarende arbeid i organisasjoner, bedrifter
eller offentlige virksomhet. Vi vil feste oss ved søkere
som stiller sterkt på flere av disse områdene:
• Erfaring fra forhandlinger og tvistebehandling
• Innsikt i arbeidsrett og praktisk erfaring med arbeids­
rettslige spørsmål
• Økonomisk innsikt, herunder statistikk
• Kunnskap om mediebransjen
• Høyere, relevant utdanning
• Evne til faglig utvikling og kunnskapsdeling
• Erfaring fra individuell og kollektiv rådgivning
• Forståelse for og evne til å identifisere seg med NJs
oppgave og rolle
Aktuelle yrkesgrupper kan være jurister, økonomer og HRmedarbeidere, men vi er åpne for andre søkere med stort
engasjement, omfattende erfaring og relevant ­kompetanse.
Blant rådgiverne er det overvekt av menn, kvinner
­oppfordres derfor til å søke.
Stillingen som rådgiver er utfordrende, men også
­selvstendig og fleksibel – og har gode betingelser.
­Rådgiverne rapporterer til NJs generalsekretær.
Nærmere opplysninger om stillingen kan du få av
­generalsekretær Jahn-Arne Olsen eller klubbleder
Stein Larsen, tlf. 22053950.
Søknad med CV sendes generalsekretær Jahn-Arne
Olsen innen 23. september til [email protected]
PANTONE 647
Dommerfullmektig
Stillingen som dommerfullmektig ved Dalane tingrett er ledig
fra 1. november 2011.
Tingretten har full fagkrets og består av sorenskriver, dommer­
fullmektig og tre saksbehandlere. Den som får stillingen kan
regne med svært allsidig praksis og i perioder bli konstituert
som sorenskriver.
Dalane tingrett holder til i Egersund, ca en time reise fra
Stavanger og Sola lufthavn, og dekker kommunene Eigersund,
Bjerkreim, Lund, Sokndal og Sirdal.
Ansettelse skjer på vilkår etter gjeldende dommerfullmektig­
avtale. Vandelsattest vil bli innhentet.
Nærmere opplysninger gis av sorenskriver Svein Eikrem på
telefon 51 49 60 80/95 70 50 00.
Søknad vedlagt CV, vitnemål og attester sendes innen
15. september 2011 til [email protected]
eller Dalane tingrett, Postboks 413, 4379 Egersund.
PANTONE Cool Gray 7
Advokatfirma Hald & Co DA er Aust-Agders største advokatfirma med
totalt 10 medarbeidere, herav syv advokater. Vi holder til i moderne
lokaler på Tyholmen i Arendal. Firmaet bistår private, næringsdrivende
og offentlige etater innen de fleste retts­områder.
Font: Myriad Pro
ADVOKATER/ADVOKATFULLMEKTIGER
På grunn av stor sakstilgang vil vi ansette ytterligere 1-2
­advokater/advokatfullmektiger. Vi vil ved ansettelse i stor
grad vektlegge faglig dyktighet og gode samarbeids­
egenskaper. Det vil være en fordel med ­relevant arbeids­
erfaring, men også nyutdannede ­jurister med god faglig
kompetanse vil bli vurdert. Lønn og tiltredelse etter nærmere
avtale. Nærmere opplysninger om stillingen kan fås ved
­henvendelse til advokat Ole Magnus Heimvik.
Søknader vedlagt CV og vitnemål sendes
innen 15. september til:
Hald & Co Advokatfirma DA
Postboks 464, 4804 Arendal
Telefon: 37 00 49 70
Telefaks: 37 00 49 71
E-post: [email protected]
For mer informasjon om advokatfirmaet,
se også vår internettside: www.haldco.no
Medlem av Den Norske Advokatforening
www.hoivang.no
Dommerfullmektig
Advokatkontoret Høivang driver allmennpraksis og dekker de
fleste rettsområder. Klientmassen består i dag av private klienter
og næringsklienter. Det ytes bistand med strategisk og juridisk
rådgivning, tvisteløsning og prosedyre. Det ­legges vekt på å
levere resultater og at klientene får riktig og god faglig bistand
underveis. Advokat Lene Høivang er styreleder for Vestfold
Krets av Advokatforeningen. ­Advokatkontoret Høivang holder til
i nyoppusset moderne lokale ved Bytunet i Sandefjord sentrum.
Stilling som dommerfullmektig er ledig ved Larvik tingrett.
ADVOKAT / ADVOKATFULLMEKTIG
Nærmere opplysninger på tlf. 33 13 72 72.
I forbindelse med omstrukturering av advokatfellesskap,
er det fra 1. oktober ledig plass for advokat med egen
portefølje for langsiktig samarbeid i advokatfellesskap.
Det vurderes ansatt advokat / advokatfullmektig.
Søknaden sendes Larvik tingrett, Postboks 48, 3251 Larvik,
innen 17. september 2011.
Spørsmål kan rettes til:
advokat Lene Høivang 33 52 42 00 / 413 07 004.
Søknad sendes: Advokatkontoret Høivang,
Rådhusgaten 11, 3211 Sandefjord innen 12.09. 2011
Embetet har full fagkrets. I tillegg til sorenskriveren er det
ved embetet en tingrettsdommer og 3 dommerfullmektig­
stillinger.
Ansettelse skjer på vanlige vilkår, og det vil bli innhentet
­vandelsattest. Tiltredelse snarest mulig.
le jus-Norge
r he
Magasinet fo
Du treffer både jurister og advokater med
din stillings­annonse i Juristkontakt!
Ring: 64 95 29 11 / [email protected]
OSLO
TINGRETT
Oslo tingrett er
landets største domstol med ca 100
dommere og dommerfullmektiger og 130
saksbehandlere.
Vi holder til i gode
lokaler i Oslo tinghus. Domstolen ledes
av sorenskriver og er
inndelt i 8 rettsavdelinger og en administrasjonsavdeling.
Oslo tingrett behandler hvert år ca 2500
sivile saker og 12000
straffesaker. Vi legger
stor vekt på høy
kvalitet i alt vårt
arbeid, effektivitet
og god service
overfor alle brukere
av domstolens
tjenester.
Dommerfullmektig
Oslo tingrett har nå ledig flere engasjementer
som dommerfullmektig. Engasjementene er for
to år med mulighet for forlengelse. Vi kan tilby
store faglige utfordringer på en hektisk og
hyggelig arbeidsplass. 76 embetsdommere
og ca 25 dommerfullmektiger utgjør et
mangfoldig og godt fagmiljø. Omfattende
saksmengde og stor variasjon i sakstyper
gir muligheter for bred faglig og
personlig utvikling.
Gjenopptakelseskommisjonen er et uavhengig organ som
behandler begjæringer om gjenåpning av straffesaker. Den har
et sekretariatet som utreder sakenes faktiske og rettslige sider
før kommisjonen avgjør om gjenåpning skal tillates. Sekretaria­
tet administreres av kommisjonens leder som er jurist, og har
for øvrig ni utredere, hvorav syv har juridisk bakgrunn og to
har politifaglig bakgrunn. I tillegg har sekretariatet en kontor­
sjef og en sekretær. Kommisjonen har lokaler i Oslo sentrum.
Vi ønsker oss engasjerte og reflekterte
dommerfullmektiger som er fleksible og
har høy arbeidskapasitet. Gode faglige
kvalifikasjoner og relevant yrkeserfaring er
viktig for oss. Vi ansetter søkere både med
og uten dommerfullmektigerfaring.
I kommisjonens sekretariat blir det ledig fast stilling som
seniorrådgiver (jurist)
Søkere med to års praksis tilsettes som
dommerfullmektig I og avlønnes i ltr. 58
(ltr. 63 og 66 etter henholdsvis et og to års
tjeneste). Søkere med kortere praksis enn
to år avlønnes i henhold til den generelle
dommerfullmektigavtalen. Det vil på vanlig
måte bli innhentet uttømmende politiattest
for kandidater som ansettes.
Vi søker etter jurist som spesielt skal arbeide med
enkeltsaker for kommisjonen. Søkerne bør ha bred inn­
sikt i strafferett og straffeprosess, og ha god kunnskap
om domstolenes og påtalemyndighetens virksomhet.
Erfaring fra strafferettspleien som forsvarer, dommer­
fullmektig eller påtalejurist vil være en fordel.
Nærmere henvendelse til sorenskriver
Geir Engebretsen eller HR-rådgiver
Brita Holst Meel på telefon 22 03 52 00.
Den som ansettes må ha gode juridiske kunnskaper,
strukturert arbeidsform, god muntlig og skriftlig frem­
stillingsevne, gode samarbeidsevner, selvstendighet og
initiativ. Det kan bli krevd uttømmende politiattest.
Generell informasjon om domstolene
finnes på www.domstol.no.
Der finnes også henvisninger til
Oslo tingretts nettsider.
Det henstilles om at det søkes elektronisk
via www.jobbnorge.no
Jobbnorge.no
Søknadsfrist: 10. september 2011
Dommerfullmektig
Ved Salten tingrett er det ledig stilling som dommerfullmektig
med tiltredelse 1. januar 2012. Tidligere tiltredelse kan avtales.
Salten tingrett er en fullfaglig domstol med sorenskriver, 4 dommere,
2 dommerfullmektiger, administrasjonssjef og 8 saksbehandlere.
Vi kan tilby allsidig praksis, interessante arbeidsoppgaver og et
godt faglig og sosialt arbeidsmiljø. Domstolen holder til i trivelige
og funksjonelle lokaler i Bodø sentrum. For ytterligere informa­
sjon om domstolen, se www.domstol.no.
Tilsetting skjer etter dommerfullmektigavtalen. Politiattest vil bli
krevd av den som tilbys stillingen. Nærmere opplysninger fås ved
henvendelse til sorenskriver Ingrid Johanne Lillevik eller dommer­
fullmektig Line Tveter, telefon 75 50 40 50.
Søknadsfrist er 16. september 2011.
Søknad med CV, vitnemål og attester sendes til
[email protected], eller
Salten tingrett, postboks 322, 8001 Bodø
Den statlige arbeidsstyrken skal i størst mulig grad
­gjenspeile mangfoldet i befolkningen. Det er derfor et
personalpolitisk mål å oppnå en balansert alders- og
kjønnssammensetning, og rekruttere personer med
­innvandrerbakgrunn.
Stillingen avlønnes i ltr. 58 – 76 ( 464.300 – 654.800)
Nærmere opplysninger fås ved henvendelse til kommi­
sjonens leder Helen Sæter, tlf. 22 99 13 70. Søknad
merket med vitnemål og attester m.m. sendes til
­Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker,
Postboks 8026 Dep, 0030 Oslo. Innsendte vedlegg
vil ikke bli returnert. Søknadsfrist 23.09.2011
www.gjenopptakelse.no
rge
r hele jus-No
Magasinet fo
Du treffer både jurister og advokater
med din stillings­annonse i Juristkontakt!
Ring: 64 95 29 11 / [email protected]
HØYESTERETT
Gjennom den selvstendige stillingen og den høye faglige kvaliteten er domstolene samfunnets fremste konfliktløsningsorganer.
Domstolene bidrar til vern av den enkeltes rettigheter. Et viktig mål for domstolene er å skape tillit i befolkningen ved forsvarlig,
upartisk og effektiv dømmende virksomhet.
Høyesterett er landets øverste domstol og dømmer i siste instans. Høyesteretts hovedmål er å arbeide for rettsenhet, rettsavklaring
og rettsutvikling. Dette innebærer en konsentrasjon om prinsipielle rettsspørsmål og retningsgivende avgjørelser.
Dommerarbeidet i Høyesterett stiller store krav til faglig dyktighet og til personlig egnethet. Det brede sakstilfanget i Høyesterett
er utfordrende og variert. Det er gode muligheter for faglig utvikling, også gjennom den betydelige internasjonale virksomheten
Høyesterett har.
Dommerembete i Norges Høyesterett
Det blir ledig et dommerembete i Norges Høyesterett.
Søkerlisten vil være offentlig.
Høyesterett er landets øverste domstol og blir ledet av
justitiarius. I tillegg har domstolen 19 dommerembeter
foruten direktør, 21 øvrige juriststillinger og 18 saksbehandlerstillinger. Høyesterett holder til i Høyesteretts Hus i Oslo.
Spørsmål om dommerarbeidet i Høyesterett kan rettes
til justitiarius Tore Schei eller direktør Gunnar Bergby i
Høyesterett, tlf. 22 03 59 00.
Søkere må ha juridisk embetseksamen, være høyt faglig
kvalifiserte og være norske statsborgere. Generell informasjon
til søkerne finnes på www.domstol.no. Det vil bli innhentet
politiattest for de kandidater som blir innstilt.
Spørsmål vedrørende søknadsprosessen kan rettes til
Innstillingsrådet for dommere ved sorenskriver Yngve
Svendsen, tlf. 38 17 60 00 eller Domstoladministrasjonen
v/avdelingsdirektør Willy Nesset, tlf. 73 56 70 00.
Søknad sendes til Domstoladministrasjonen, Postboks
5678 Sluppen, 7485 Trondheim.
Søknadsfrist: 21. september 2011
Jobbnorge.no
Lønn for dommere i Høyesterett er for tiden kr. 1.423.000,-.
Fra dette går vanlig pensjonsinnskudd.
Innstillingsrådet for dommere avgir innstilling om dommerutnevnelser
til Kongen i statsråd, hvor utnevning skjer.
Fylkesmannen er Kongens og regjeringens representant
i fylkene og skal arbeide for at Stortingets vedtak mål og
retningslinjer kan bli fulgt opp.
domStol
adminiStraSjonEn
Ledig dommerembete
• Embetesomsorenskriver vedSøreSunnmøretingrett
Fullstendig utlysing, med blant
annet kontaktinformasjon på:
www.jobbnorge.no og
www.domstol.no/innstillingsradet
Sosial- og familieavdelingen har ledig 2 hele faste
stillinger:
1 stilling som rådgiver/jurist
ved barne- og familieseksjonen
1 stilling som rådgiver
Søknadsfrist:13.september2011
ved sosial- og omsorgsseksjonen
For fullstendig kunngjøringstekst og elektronisk
søknadsskjema se vår nettside www.fmoa.no, ledig
stilling
Søknadsfrist: 5.9.11
rge
r hele jus-No
Magasinet fo
Du treffer både jurister og advokater med
din stillings­annonse i Juristkontakt!
Ring: 64 95 29 11 / [email protected]
Jobbnorge.no
Fylkesmannen
i Oslo og Akershus
Gjennom den selvstendige stillingen
og den høye
faglige kvaliteten
er domstolene
samfunnets fremste
konfliktløsningsorganer.
Den høyere påtalemyndighet
Den høyere påtalemyndighet
Den høyere påtalemyndighet består av Riksadvokatembetet,
10 regionale og et nasjonalt statsadvokatembete og Økokrim.
Den høyere påtalemyndighet har ca 150 ansatte, hvorav
omlag 100 statsadvokater. Budsjettet i 2011 er på ca. 139
millioner kroner. Riksadvokaten og de regionale statsadvo­
katene har den overordnede faglige ledelse av straffesaks­
behandlingen i politidistriktene og i politiets særorganer,
herunder Kripos og Politiets sikkerhetstjeneste. Den høyere
påtalemyndighet skal gjennom sin fagledelse av politiet og
egen straffesaksbehandling bidra til å redusere kriminaliteten
i Norge. Riksadvokaten avgjør tiltalespørsmålet i alle de
alvorligste straffesakene for hele landet, og har det adminis­
trative ansvaret for Den høyere påtalemyndighet.
Den høyere påtalemyndighet består av Riksadvokatembetet,
10 regionale og et nasjonalt statsadvokatembete og Økokrim.
Den høyere påtalemyndighet har ca 150 ansatte, hvorav
omlag 100 statsadvokater. Budsjettet i 2011 er på ca. 139
millioner kroner. Riksadvokaten og de regionale statsadvo­
katene har den overordnede faglige ledelse av straffesaksbe­
handlingen i politidistriktene og i politiets særorganer,
­herunder Kripos og Politiets sikkerhetstjeneste. Den høyere
påtalemyndighet skal gjennom sin fagledelse av politiet og
egen straffesaksbehandling bidra til å redusere kriminaliteten
i Norge. Sentrale oppgaver for statsadvokatene er å avgjøre
tiltalespørsmål, klagesaker, aktorere straffesaker for alle
rettsinstanser og utføre fagledelse overfor politiet.
Riksadvokatembetet
– assisterende riksadvokat
Oslo statsadvokatembeter
Embetet som assisterende riksadvokat er ledig etter at
vår medarbeider og kollega gjennom mange år er
utnevnt til dommer i Norges Høyesterett. Det er
ønskelig med snarlig tiltredelse.
Riksadvokaten leder påtalemyndigheten i Norge.
Han har sin egen stab som består av assisterende riks­
advokat, seks førstestatsadvokater, tre statsadvokater,
administrasjonssjef, riksadvokatfullmektig og seks saks­
behandlere/kontortilsatte. Embetet har kontorlokaler
i Oslo sentrum.
Assisterende riksadvokat er riksadvokatens nærmeste
medarbeider og faste stedfortreder, og utøver hans
­myndighet etter fullmakt. Stillingen er utfordrende og
krevende. Assisterende riksadvokat må ha juridisk
embetseksamen med god karakter. Det kreves solid
praksis fra ledende stilling i offentlig eller privat virk­
somhet, eller juridisk praksis på høyt nivå.
Søkere til embetet må være samfunnsorienterte og ha
god generell samtidsforståelse. Det kreves gode leder­
egenskaper, og det er ønskelig med medieerfaring.
­Vedkommende må være selvstendig, systematisk, nøy­
aktig og resultatorientert og ha god muntlig og skriftlig
fremstillingsevne. Prosedyre for Høyesterett tilhører
oppgavene.
Kvinner oppfordres til å søke.
Lønn etter avtale. Fra lønnen trekkes pensjonsinnskudd
etter bestemte regler.
Spørsmål om stillingen kan rettes til riksadvokat
Tor-Aksel Busch, telefon 22 47 78 50.
Søknad sendes til Riksadvokatembetet, Postboks 8002
Dep, 0030 Oslo, eller på e-post til postmottak@
riksadvokaten.no innen 15. september 2011.
Ved Oslo statsadvokatembeter er det fra 1. oktober d.å.
ledig to konstitusjoner som statsadvokat av ca ett års
varighet.
Oslo statsadvokatembeter ledes av en førstestatsadvo­
kat/embetsleder og er organisert i fire avdelinger som
hver ledes av en førstestatsadvokat/avdelingsleder.
Embetskretsen dekker Oslo, Akershus, Buskerud og
Østfold fylker, og kontoret ligger i Oslo.
Søkere må ha juridisk embetseksamen eller master i
rettsvitenskap og det stilles høye krav til faglig dyktig­
het, samarbeidsevner, integritet og tilfredsstillende van­
del. CV skal følge søknaden. Det ønskes opplyst om
søkere behersker begge målformer. Søkerne vil bli ført
opp på offentlig søkerliste, og man kan be om politi­
attest.
Det er et mål at den statlige arbeidsstyrken i størst
mulig grad er sammensatt slik at den samsvarer med
befolkningen ellers i samfunnet når det gjelder alder,
kjønn og etnisk opprinnelse. Kvinner og personer med
innvandrerbakgrunn oppfordres til å søke.
Stillingene lønnes etter lønnstrinn 74 – 84 i Statens
lønnsregulativ. Det trekkes pensjonsinnskudd.
Spørsmål om stillingene kan rettes til førstestats­
advokatene Jørn Sigurd Maurud eller Morten Yggeseth
på telefon 22 98 13 00.
Søknad sendes Oslo statsadvokatembeter, Postboks
8021 Dep, 0030 OSLO, eller på e-post til
[email protected] innen 15.september 2011.
Kommuneadvokaten i Drammensregionen er et interkommunalt kommuneadvokatkontor som betjener kommunene
Drammen, Hurum, Nedre Eiker, Røyken, Sande og Svelvik. Samarbeidets mål er å utvikle og drive effektiv produksjon av
advokattjenester og andre juridiske rådgivningstjenester i deltakerkommunene. Kontoret er lokalisert i rådhuset i Drammen.
Spennende utfordringer som
KOMMUNEADVOKAT I DRAMMENSREGIONEN
Vi søker etter en erfaren person til stillingen som kommuneadvokat. Kommuneadvokaten i Drammensregionen
er leder av kontoret, som for tiden har tolv ansatte.
Vi tilbyr deg
• å være med på å videreutvikle et nystartet
interkommunalt samarbeid
• juridiske og samfunnsmessige interessante
arbeidsoppgaver
• et godt arbeidsmiljø med dyktige kollegaer og et
godt juridisk fagmiljø
• god pensjonsordning og gruppelivsforsikring
Sentrale arbeidsoppgaver
Kommuneadvokaten er daglig leder og har det faglige og
administrative ansvaret i kommuneadvokatsamarbeidet.
De juridiske kjerneområdene i samarbeidet spenner over et
vidt fagfelt. Dette dreier seg blant annet om barnevern,
arbeidsrett, plan- og bygningsrett, kommunens privatrettslige virksomhet og generell juridisk rådgivning.
I tillegg er kommuneadvokaten prosessfullmektig i saker
for domstolene.
For fullstendig stillingsopplysning se:
www.drammen.kommune.no
Søknadsfrist: 7. september 2011
WWW.DRAMMEN.KOMMUNE.NO
Dommerfullmektig
Som et ledd i videreutviklingen av vårt firma vil vi styrke kompetansen
fortrinnsvis innen familierett og personskadeerstatning.
For å oppnå dette ønsker vi å knytte til oss en
Advokat/
advokatfullmektig
Ved Sandefjord tingrett blir det ledig en stilling som dommer­
fullmektig fra 1.desember 2011.
Det blir fra høsten 2011 tre embetsdommere og to dommer­
fullmektiger ved embetet. Vi har full fagkrets og den som blir
tilsatt kan regne med allsidig praksis. Gode datakunnskaper og
stor arbeidskapasitet er ønskelig.
Vi legger vekt på at nye medarbeidere skal passe inn i vårt gode sosiale og
faglige miljø og at de som en del av dette kan medvirke til at vi når de mål
vi har satt oss for å utvikle firmaet. Vi ønsker særlig å komme i kontakt
med jurister som har arbeidserfaring som advokatfullmektig, dommereller politifullmektig, eventuelt praksis innen skadeoppgjør.
Ansettelse skjer på vanlige vilkår. Politiattest vil bli innhentet.
Nærmere opplysninger om vårt firma finnes på www.langsethadvokat.no.
Vi lover konfidensiell behandling av alle henvendelser som kan rettes til
Gudbrand Østbye eller Karoline Henriksen, telefon 22 42 42 42, eller
pr. e-mail [email protected].
Søknad med CV og bekreftede kopier av attester sendes
Sandefjord tingrett, postboks 73, 3201 Sandefjord,
innen 20.september 2011.
Nærmere opplysninger ved dommerfullmektigene eller
sorenskriver Knut Rønning. Telefon 33 20 66 00.
Søknadene skal inneholde CV, attester og dokumentasjon.
Langseth Advokatfirma DA
Haakon VIIs gate 2, postboks 1371 Vika, 0114 Oslo
Langseth Advokatfirma DA tilbyr rådgivning og prosedyrebistand
til bedrifter, organisasjoner og privatpersoner. Vi består i dag av
10 partnere og 7 faste advokater.
le jus-Norge
r he
Magasinet fo
Du treffer både jurister og advokater med
din stillings­annonse i Juristkontakt!
Ring: 64 95 29 11 / [email protected]
www.langsethadvokat.no
Fylkesnemndene
for barnevern
og sosiale saker
Rådgiver/jurist
Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker er frittstående,
domstollignende organer som avgjør saker etter lov om barne­
vern­tjenester og lov om sosiale tjenester. Det er i dag tolv
fylkesnemnder; hvorav noen dekker to fylker. Nemndene ledes
administrativt av Sentralenheten for fylkesnemndene.
Ved Ringerike fengsel er det ledig fast, 100% stilling
som rådgiver/jurist, stillingskode 1434.
For fullstendig utlysningstekst,
se www.ringerikefengsel.no.
For mer informasjon; se www.regjeringen.no/BLD.
Søknad og CV sendes: Dokumentsenteret, Ringerike
fengsel, postboks 694, 4305 Sandnes eller per epost til
[email protected].
Fylkesnemnda i Agder har ledig stilling som:
Fylkesnemndsleder (jurist),
kontorsted Kristiansand.
Søknadsfrist: 15. september 2011
ADVOKAT PÅ LILLEHAMMER?
Vi har plass til ytterligere en advokat i vårt kontorfellesskap på Lillehammer. Fellesskapet består av fire
advokater og to sekretærer, og har siden starten
i 1983 ytt bistand innen de fleste rettsområder til
private og offentlige klienter.
Erfaring som advokat og eventuelt egen
portefølje er ønskelig.
Advokatene
Stavrum, Nystuen, Bøen & Wefling DA
Fylkesnemndene er en inkluderende arbeidslivsvirk­
somhet (IA-virksomhet). Arbeidsplassen vil om mulig
bli tilrettelagt for personer med redusert funksjonsevne.
Den statlige arbeidsstyrken skal i størst mulig grad
­gjenspeile mangfoldet i befolkningen. Det er derfor et
personalpolitisk mål å oppnå en balansert alders- og
kjønnssammensetning og rekruttere personer med inn­
vandrerbakgrunn.
Spinnerivn 7, 2615 Lillehammer, tlf 61 25 79 00,
www.stavrum.as
domstoL
adminiStraSjonEn
Stillingen er lønnet etter statens lønnsregulativ, for tiden
A-82 (kr. 778.800). Fra lønnen blir det trukket innskudd
til Statens pensjonskasse. For et eventuelt daglig leder
ansvar vil det bli gitt et kronetillegg.
Ledig dommerembete
• Embetesomlagdommer vedEidsivatinglagmannsrett
(fornyetkunngjøring)
Søknadsfrist:13.september2011
Nærmere opplysninger om stillingen fås ved henvendelse til:
Daglig leder Stian Østvedt, tlf: 38 17 69 06.
HR-rådgiver Tonje Zelow Walløe, tlf: 22 00 39 58.
Elektronisk søknad merket «Fylkesnemndsleder Agder»
sendes innen 05.09.2011 via www.finn.no.
Jobbnorge.no
Fullstendig utlysing, med blant
annet kontaktinformasjon på:
www.jobbnorge.no og
www.domstol.no/innstillingsradet
Stillingen som fylkesnemndsleder byr på utfordrende
oppgaver og stiller store krav til selvstendighet, gode
samarbeidsevner, god skriftlig og muntlig fremstillings­
evne og evne til å arbeide under press. Noe reise­
virksomhet inngår i stillingen.
Det er mulig at stillingen, - i tillegg til ordinært fylkes­
nemndslederarbeid, vil bli tillagt daglig lederansvar for
Fylkesnemnda i Agder. Søkere anmodes om å gjøre rede
for eventuell ledererfaring og interesse for rollen som
daglig leder. Ved daglig lederansvar tillagt stillingen, vil
ledererfaring bli sett på som en fordel.
For nærmere opplysninger kontakt
advokat Christian Wefling, tlf 61 27 99 96 eller
e-post [email protected].
Gjennom den selvstendige stillingen
og den høye
faglige kvaliteten
er domstolene
samfunnets fremste
konfliktløsningsorganer.
Søkere må ha juridisk embetseksamen/universitetsgraden
cand. jur eller master i rettsvitenskap, fylle kravene til
dommere, samt ha relevant arbeidserfaring. Det vil bli
lagt vekt på erfaring fra domstolsarbeid, kjennskap til
fagfeltet og personlig egnethet for stillingen. Politiattest
må fremlegges.
Finnkode: 30170249
Tiltredelse ønskes så snart som mulig.
Oslo kommune
Kommuneadvokaten
Kommuneadvokaten i Oslo er landets nest største offentlige advokatkontor. Vi har i dag 23 stillinger, herav 18 stillinger for advokater/
advokatfullmektiger og 4,6 kontorstillinger. Kontoret har et høyt faglig nivå samt et hyggelig og uformelt miljø. Vi holder til sentralt
beliggende ved Rådhuset på Fridtjof Nansens plass 5.
Advokat/advokatfullmektig
Utlysning: saksnr. 0170536
Vi har ledig 1 års vikariat med mulighet for forlengelse for advokat /
advokatfullmektig. Tiltredelse etter avtale.
For ansettelse kreves solide juridiske kunnskaper og gode eksamensresultater. Det legges også vekt på evne til å arbeide selvstendig.
For advokatstilling kreves dessuten advokatbevilling og relevant
praksis. Årets kandidater er velkomne til å søke fullmektigstilling.
Arbeidsoppgavene er juridisk og samfunnsmessig interessante
og spenner over de fleste rettsområder innenfor både privatrett og
offentlig rett. Oppgavene er jevnt fordelt mellom prosedyre i
domstolene og intern rådgivning. Kontoret er et av landets mest
varierte sivilrettslige advokatkontor. Kontorets «hovedklient»
er Oslo kommunes sentraladministrasjon, etater og virksomheter
samt bystyrets organer.
Advokat lønnes i ltr. 53–65, kr. 583 700 – 742 000 pr. år.
Advokat med møterett for Høyesterett lønnes i ltr. 66–70
kr. 756 800 – 818 100 pr. år. Advokatfullmektig lønnes i ltr. 37–39,
kr. 436 100 – 451 100 pr. år. I tillegg kommer fast overtidsgodtgjørelse som p.t. utgjør for advokat kr. 72 000 – 90 000 pr år,
for advokat med møterett for Høyesterett kr. 102 000 pr. år
og for adv.fullmektig kr. 52 000 pr år. Pensjonsordning. Fleksitid.
Kontaktpersoner: Kommuneadvokat Hanne Harlem, tlf. 23 46 15 22,
eller ass. kommuneadvokat Ola Rømo, tlf. 23 46 15 26
Elektronisk søknad sendes via: www.ledigestillinger.oslo.kommune.no
Kopi av vitnemål og attester bes innsendt enten ved e-post til
[email protected] eller i ordinær post til
Kommuneadvokaten, Rådhuset, 0037 Oslo. Kopier av vitnemål og
attester blir ikke returnert. Søknadsfrist: 15. september 2011
Kommuneadvokaten
Rådhuset
0037 OSLO
www.oslo.kommune.no
Fylkesmannen
i Hedmark
Ledig stilling som direktør
Direktøren er leder for Kommunalavdelingen og med
i Fylkesmannens ledergruppe.
Ansvarsfeltet omfatter bl.a. kommuneøkonomi,
­kommuneloven, plan- og bygningsloven.
Statens vegvesen arbeider for at både gående, syklende, kjørende og
kollektivreisende skal komme trygt fram. Vi planlegger, bygger, drifter og
vedlikeholder riks- og fylkesveger og har tilsyn med kjøretøy og trafikanter.
Som fylkeskommunenes og statens vegadministrasjon bidrar vi med faglig
grunnlag for politiske beslutninger og setter dem ut i livet. Vi er en stor
samfunnsaktør med over 6000 engasjerte medarbeidere med bred kompetanse fordelt på Vegdirektoratet og fem regioner.
Søknadsfristen er forlenget til 9. september 2011.
Les mer på www.fylkesmannen.no/hedmark
eller www.nav.no
rge
r hele jus-No
Magasinet fo
Du treffer både jurister og advokater med
din stillings­annonse i Juristkontakt!
Ring: 64 95 29 11 / [email protected]
Juridisk sakshandsamar LEIKANGER
I Statens vegvesen ved HR-og administrasjonsavdelinga
søkjer vi juridisk sakshandsamar til seksjon for juridisk og
anskaffelser. Arbeidsområdet inneber generell juridisk
rådgivning og sakshandsaming innan m.a forvaltningssaker, anskaffelser, kontraktsrett og førebuing ved rettssaker. Skjønnsprosedyre kan og verte aktuelt. Vi ser etter
deg med juridisk embetseksamen, som er samfunnsinteressert og har gode kommunikasjonsevner, gjerne
erfaring frå dei aktuelle områda, men nyutdanna oppmodast og til å søkje. Utlysningsnr. 3-050-11
Les meir og søk stillingen på vegvesen.no/jobb
Nytt om navn
Vi gratulerer med dagen!
85 år
09.09.1926, Arne Pedersen,
avdelingsdirektør
16.09.1926, Ole Johan Giertsen, advokat
01.10.1926, Eivind Kamsvåg
80 år
01.10.1931, Tore Haugen, advokat
75 år
09.09.1936, Eystein F Husebye,
lagdommer
70 år
06.09.1941, Karl Gunnar Jensen
11.09.1941, Tore Vigen, politimester
15.09.1941, Randi Lise Rønnestad
15.09.1941, Frantz Jacob Horn-Hanssen,
førstekonsulent
60 år
15.09.1951, Inge Skjævesland, advokat, If
Skadeforsikring AB
19.09.1951, Gunnar Olaf Gundersen,
politiinspektør, Sør-Trøndelag
politidistrikt
21.09.1951, Eva Gauslaa, personalsjef,
Teknologisk Institutt
25.09.1951, Olav Boye Sivertsen, advokat,
Petoro AS
26.09.1951, Morten Johansen, rådgiver,
NAV Eiendom og kontordrift
26.09.1951, Svein Ueland, advokat,
Advokatene Tengs-Pedersen & Co,
kontorfellesskap
29.09.1951, Magnus A Matningsdal,
høyesterettsdommer, Norges
Høyesterett
01.10.1951, Pål Berg, advokat, Brækhus
Dege Advokatfirma DA
50 år
06.09.1961, Berje Grimastad,
skatterådgiver, Exxon Mobil
06.09.1961, Kristian Ambjørndalen,
advokat, Ambjørndalen Advokatfirma
07.09.1961, Per Øvrevoll, førstekonsulent,
NAV Forvaltning Sogn og Fjordane
12.09.1961, Gry Zachrisen, advokat, NITO –
Norges Ingeniør og
Teknologorganisasjon
12.09.1961, Hans Henrik Klouman, adm
direktør, SEB Enskilda ASA
13.09.1961, Einar Edin, advokat, Advokat
Einar Edin
16.09.1961, Ellen Kjøll, rådgiver, NAV
Buskerud
16.09.1961, Inger Merete Dokken Schjøtt,
jurist
18.09.1961, Liv Mette Karlsen,
politiinspektør, Hordaland politidistrikt
64
Juristkontakt 6 • 2011
22.09.1961, Birgit Espejord Jensen,
avdelingsleder, Arbeidstilsynet NordNorge, tilsynskontor Bodø
22.09.1961, Heidi Leikvoll, juridisk
konsulent
26.09.1961, Guttorm Evensen, rådgiver,
Statens vegvesen Region Nord
26.09.1961, Kristin Tysse Sangolt, advokat,
Tryg Forsikring
26.09.1961, Trond Skjelbreid, advokat,
KPMG Law Advokatfirma DA
29.09.1961, Erling J Husabø, professor,
Universitetet i Bergen, Det juridiske
fakultet
29.09.1961, Per H. Engeland, advokat,
Handels- og Servicenæringens
Hovedorganisasjon HSH
01.10.1961, Tor Aasberg, advokat,
Advokatfirmaet Grette DA
Ansettelser og utnevnelser
Ashraf, Sanaa, jurist, Gram, Hambro &
Garman Advokatfirma AS
Askvig, Martin Peter, advokat, Kvale
Advokatfirma da
Aspås, Lisbeth Glørstad, daglig leder,
Maja Eiendom AS
Auberg, Monica, avdelingsdirektør,
Fornyings,- administrasjons- og
kirkedepartementet
Bauer-Nilsen, Janne, spesialkonsulent,
Oslo kommune – Eiendoms- og
byfornyelsesetaten
Bay, Nils Ole, tingrettsdommer, Asker og
Bærum tingrett
Berget, Mona, tingrettsdommer,
Drammen tingrett
Bergh, Are Nygård, politifullmektig,
Rogaland politidistrikt
Bernt, Karl Erik, advokat, Advokatfirmaet
Steenstrup Stordrange DA
Berntsen, Tore Strømmen, advokat, Kluge
Advokatfirma DA
Bjerkaas, Vivi Cecilie, advokat, KPMG Law
Advokatfirma DA
Breivoll, Tarjei, advokat, Advokatfirmaet
Hjort DA
Brucker, Ingrid Fladberg,
advokatfullmektig, SIMONSEN
Advokatfirma DA
Brygfjeld, Mari Kjellevold,
dommerfullmektig, Sør-Østerdal
tingrett
Bærland, Johan P., dommerfullmektig,
Sør-Gudbrandsdal tingrett
Dale, Anne Mette, politifullmektig,
Rogaland politidistrikt
Egge, Randi, fylkesnemndsleder,
Fylkesnemnda for barnevern og
sosiale saker i Oppland/Hedmark
Eide, Jørgen Aas, advokatfullmektig,
Advokatfirma Wikborg, Rein & Co.
Eiken, Espen, seniorrådgiver,
Domstoladministrasjonen
Eikrem, Ragne, advokat, NHO Luftfart
Eldøy, Ragnar, lagdommer, Borgarting
lagmannsrett
Engesæth, Karoline Normann, advokat,
EDB ErgoGroup ASA
Engh, Ellen Ekre, spesialrådgiver, Norsk
Psykologforening
Evensen, Ine Strøm, førstekonsulent, Oslo
kommune – Bymiljøetaten, Divisjon
trafikk
Feed, Kristin, advokatfullmektig,
Advokatfirmaet Steenstrup Stordrange
DA
Funnemark, Anders Mandal, advokat,
Codex Advokat Oslo AS
Furuholmen, Susan, jurist, Advokatfirmaet
Strandenæs
Furunes, Ronny Sødahl,
advokatfullmektig, Advokatfirmaet
Finne Lange AS
Fæhn, Merethe Signore,
advokatfullmektig,
Forbrukeradvokaten
Grande, Marita Kørra, teamleder, Vital
Forsikring ASA
Guldbrandsen, Espen, advokat,
Advokatfirmaet Selmer DA
Gundersen, Cathrine, advokat, Handelsog Servicenæringens
Hovedorganisasjon HSH
Halvorsen, Olga Belikova,
advokatfullmektig, Advokatfirma
Jostein Løken
Hammersland, Lene, politiadvokat,
Økokrim
Hartmark, Karen Marie, seniorrådgiver,
Toll- og avgiftsdirektoratet
Hedum, Bente, rådmann, Moss kommune
Hellum, Hans Kristian, advokat, Conecto
AS
Hennø, Lene Kristin, advokatfullmektig,
Vogt & Wiig AS Advokatfirma
Hermansen, Eirik Ekeland,
dommerfullmektig, Sarpsborg tingrett
Hjortland, Andreas Grimne,
førstekonsulent, Forbrukerrådet i
Bergen
Hodne, Øyvind, advokatfullmektig,
Advokatfirmaet Sølverud
Horstad, Stig, advokat, Deloitte
Advokatfirma AS
Hvidsten, Knut, advokat, Vogt & Wiig AS
Advokatfirma
Jahre, Kjetil, politiadvokat, Vestfold
politidistrikt – Sandefjord
Johansen, Ingrid, fylkesnemndsleder,
Fylkesnemnda for sosiale saker i
Rogaland
Jorstad, Margrethe, advokat, Nordea Bank
Norge ASA
Jørgensen, Kaja, eiendomsmeglerfullm,
Aktiv Eiendomsmegling
Kongelstad, Jon, advokat, Advokatfirmaet
Steenstrup Stordrange DA
Krogvold, Kristin, fagsjef
samfunnspolitikk, Norges
Juristforbund
Li, Wensing, advokatfullmektig, Deloitte
Advokatfirma AS
Lillevik, Ingrid Johanne, sorenskriver,
Salten tingrett
Lindbøl, Espen, lagdommer, Borgarting
lagmannsrett
Losnedahl, Torstein, advokat, SIMONSEN
Advokatfirma DA
Lundegård, Signe M, tingrettsdommer,
Haugaland tingrett
Løken, Anne, advokat, Landbrukets
Arbeidsgiverforening
Malde, Ulrikke, rettshjelper, Rettshjelper
Ulrikke Malde
Martinsen, Jon Einar, advokat,
Advokatfirma Scavenius AS
Meeg-Bentzen, Andreas, politifullmektig,
Oslo politidistrikt
Midtbø, Marianne, etterforskningsleder,
Spesialenheten for politisaker
Mikkelborg, Veronica Marie,
seniorrådgiver, Statens strålevern
Myrstad-Christensen, Ragnhild, advokat,
Statens vegvesen – Region Sør
Nilsen, Dag Kielland, advokat, Den norske
Tannlegeforening
Notøy, Hege Heian, advokat,
Advokatfirmaet Holvik & Angelshaug
AS
Næss, Karin E., rådgiver, Universitetet i
Oslo, Norsk senter for
menneskerettigheter
Olsen, Thomas, advokatfullmektig,
SIMONSEN Advokatfirma DA
Rørstad, Kari, advokat, Advokatfirmaet
Haavind AS
Sauarlia, Ketil Enerstad,
advokatfullmektig, Advokatfirmaet
Thommessen AS
Schei, Sigrun, kemner, Melhus kommune
Schiager, Pål, advokatfullmektig, Kluge
Advokatfirma DA
Senum, Jan-Fredrik, politiadvokat,
Politiets utlendingsenhet
Skaldebø-Rød, Atle J., senioradvokat,
Advokatfirmaet Bugge, Arentz-Hansen
& Rasmussen
Skiaker, Karianne Evje, advokat,
Advokatfirmaet Haavind AS
Slemdal, Arve Norum, rådgiver, Statens
helsetilsyn
Solsvik, Dag Ove, advokat, Det Norske
Veritas AS
Storetvedt, Martin Falch Haavardsholm,
innkjøpsrådg/jurist, Askøy kommune
Stub, Marius, advokat,
Regjeringsadvokaten
Sumstad, Kristian Larsen,
kontraktsrådgiver, Pearson Lugard AS
Sveen, Eline Ova, advokatfullmektig,
Forbrukeradvokaten
Sæther, Jannicke Ryun,
dommerfullmektig, Nordre Vestfold
tingrett
Søgaard, Simen Skjold, advokatfullmektig,
Advokatfirmaet Bugge, Arentz-Hansen
& Rasmussen
Thorud, Kjersti Schiøtz, advokat, Tenden
Advokatfirma ANS
Tronshart, Gro, politiadvokat, Politiets
utlendingsenhet
Uhre, Anne Kristin, tingrettsdommer,
Halden tingrett
Valen, Elisabeth, næringsforvalter, NEAS
AS
Valla, Kari-Anne Hille, dommerfullmektig,
Aust-Telemark tingrett
Vister, Sigmund, kommunesjef, Sarpsborg
kommune
Volckmar, Eli, daglig leder, Fylkesnemnda
for barnevern og sosiale saker i Oslo
og Akershus
Volla, Kenth Rune, skattejurist, Skatt Øst –
Hamar
Weltzien, Kristoffer, advokat, Onsagers AS
Widme, Nils-Ola, avdelingsdirektør,
Fornyings,- administrasjons- og
kirkedepartementet
Waale, Truls Eirik, advokat,
Advokatfirmaet Brekke & Co DA
Ørehagen, Cathrine, spesialrådgiver, Oslo
Universitetssykehus HF
Østensen, Cecilie, lagdommer, Borgarting
lagmannsrett
Nye medlemmer i Juristforbundet
Alfredova, Snejina, jurist
Ashraf, Filza, fagkonsulent, Oslo
kommune – Helse og velferdsetaten
Birkelund, Eirik, dommerfullmektig,
Nord-Troms tingrett
Blindheim, Marianne, advokatfullmektig,
Advokatfirmaet Steenstrup Stordrange
DA
Borgersen, Tor Inge, advokat, Advokat Tor
Inge Borgersen AS
Brunborg, Thomas, prosjektmedarbeider,
Firstventura AS
Egner, Charlotte Helle, advokat,
Finansklagenemnda
Eileng, Sandra, juridisk rådgiver, Petrolia
ASA
Elnes, Lars Kristian, rådgiver,
Fylkesmannen i Hordaland
Greipsland, Erik, jurist
Grøntvedt, Kristine-Yr, advokatfullmektig,
SIMONSEN Advokatfirma DA
Heilemann, Nicolai, kommuneadvokat,
Vefsn kommune
Holm, Gro, politiadvokat, Helgeland
politidistrikt – Mo i Rana
Hovland, Aleksander, advokatfullmektig,
Advokatfirmaet Selmer DA
Løvsletten, Per Anders, advokat, Advokat
Per Anders Løvsletten
Nguyen, Duc van, politifullmektig,
Rogaland politidistrikt
Nilsen, Andreas Engen, advokatfullmektig,
Advokatfirmaet Nicolaisen & Co ANS
Pozdnakova, Alla, dr. Juris, Universitetet i
Oslo, Nordisk institutt for sjørett
Robbestad, Linda Marie,
advokatfullmektig, Advokatfirmaet
Holmen & Co. DA
Sandvik, Siv, advokat, Bull & Co
Advokatfirma AS
Skar, Henrik, jurist, Universitetet i Bergen,
Det juridiske fakultet
Uthus, Gunn Anita, førstekonsulent, NAV
Forvaltning Ski
Wiiger, Laila D., jurist, Nordea Bank Norge
ASA
Nye studentmedlemmer i Juristforbundet
Ahenkorah, Olympia, Universitetet i Oslo
Apeland, Emilie Høgheim, Universitetet i
Bergen
Aurdal, Kristoffer, Universitetet i Bergen
Bergli, Wegard Kyoo, Universitetet i Oslo
Boothby, Belinda, Universitetet i Oslo
Brask, Dina Camilla Schei, Universitetet i
Oslo
Breen, Simen Evensen, Universitetet i
Oslo
Din, Aira, Universitetet i Oslo
Eiriksson, Ida Østhus, Universitetet i
Bergen
Evju, Are, Universitetet i Bergen
Fimland, Kristiane Bjørkøy, Universitetet i
Oslo
Forsberg, Magnus, Universitetet i Oslo
Garåsen, Eivind, Universitetet i Oslo
Ghotbi, Marijam, Universitetet i Oslo
Gjertsen, Andreas, Universitetet i Oslo
Grave, Tone Haukvik, Universitetet i Oslo
Haukland, Ida, Universitetet i Tromsø
Herstad, Ea, Universitetet i Oslo
Holte, Ida Elisabeth, Universitetet i Oslo
Hugaas, Tarjei, Universitetet i Tromsø
Hulbak, Torjus, Universitetet i Oslo
Iiqbal, Sahd, Universitetet i Oslo
Isaksen, Emma, Universitetet i Oslo
Jansrud, Sofi, Universitetet i Oslo
Johansen, Håvard, Universitetet i Bergen
Knudsen, Øystein, Universitetet i Oslo
Knutsen, Didric, Universitetet i Oslo
Kolvik, Therese, Universitetet i Oslo
Korneliussen, Lisbeth, Universitetet i
Tromsø
Kvaale, Marte Unhammer, Universitetet i
Oslo
Langberg, Asgeir Fagerli, Universitetet i
Tromsø
Løitegaard, Bjørn Hammer, Universitetet i
Oslo
Nedrebø, Karoline, Universitetet i Bergen
Nerdal, Glenn Simon, Universitetet i Oslo
Nyebak, Ingelina Viken, Universitetet i
Bergen
Remen, Victoria, Universitetet i Bergen
Runung, Siri, Universitetet i Oslo
Skovly, Christian Werner, Universitetet i
Bergen
Solbraa, Ann Helen, Universitetet i Oslo
Strøm, Ingrid Wathne, Folkeuniversitetet
Midt-Norge
Sørhaug, Linn Vårhus, Universitetet i Oslo
Tollefsen, Andrea Venge, Universitetet i
Oslo
Trondsen, Simen, Universitetet i Tromsø
Tørrissen, Erik, Universitetet i Oslo
Valderhaug, Ann Helen, Universitetet i
Bergen
Wormdal, Øystein, Universitetet i Oslo
Aalmen, Janita, Universitetet i Tromsø
Juristkontakt 6 • 2011
65
Kristian Augusts gate 9
0164 Oslo
Sentralbord: 22 03 50 50
www.juristforbundet.no
Hovedstyret
Curt A. Lier, leder
Karianne Løken, nestleder
Jan Olav Frantsvold (NJ-Stat)
Frank Grønås (NJ-Kommune)
Håvard Holm (NJ-D/Dommer­
foreningen)
Tina Elisabeth Ravn (direkte valgt)
Trine Standal (direkte valgt)
Henry Tengelsen (NJ-Privat)
Kim Lind Villanger (NJ-Student)
Nina Bergsted (ansattes repr.)
Sekretariatet
Magne Skram Hegerberg
(generalsekretær) [email protected]
Ansvarlig leder av sekretariatet, hovedstyrets kontaktperson.
Anne Wold
(servicekonsulent) [email protected]
Kurs- og møteadministrasjon, medlemskapsadministrasjon,
sekretærfunksjon, studentmedlemskap.
Erik Graff
(spesialrådgiver) [email protected]
Spesialoppdrag for generalsekretær, ansvarlig samfunnspolitikk.
Ragnhild Bø Raugland
(advokat/fagsjef juridiske tjenester) [email protected]
Arbeidsrettslig rådgivning og bistand, kurs og foredrag.
Kristin Krogvold
(advokat/fagsjef samfunnspolitikk) [email protected]
Arbeidsrettslig rådgivning og bistand, politisk utredning
og budskapsutvikling, høringer.
Nina Bergsted
(advokatfullmektig) [email protected]
Forhandling og rådgivning, kurs og foredrag, kontakt for Akademikerne Helse.
Birgitte Marie Formo
(advokatfullmektig) [email protected]
Arbeidsrettslig rådgivning og bistand, kurs og foredrag.
Roar T. Wægger
(advokatfullmektig) [email protected]
Arbeidsrettslig rådgivning og bistand, kontakt for NJ-Privat.
Mette-Sofie Kjølsrød
(fagsjef forhandling og tariff) [email protected]
Forhandling og rådgivning, kurs og foredrag. Kontakt for NJ-Stud. Nettverk.
Rikke Ringsrød
(forhandlingsleder) [email protected]
Forhandling og rådgivning, kurs og foredrag, kontakt for Akademikerne Stat.
Michael J. H. Rummelhoff
(seniorrådgiver) [email protected]
Forhandling og rådgivning, kurs og foredrag, kontakt for NJ-Kommune.
Jorunn Nagel Rygge (forhandlingskonsulent) [email protected]
Forhandling og rådgivning, tillitsvalgtopplæring, kontakt for
Dommerforeningen og Oslo kommunes juristforening.
Bendik Flomstad
(statistikk- og analysekonsulent) [email protected]
Statistikk – produksjon/analyse.
Jan Lindgren (fagsjef informasjon) [email protected]
Informasjon, mediekontakt, nettredaktør, omdømmebygging,
konferanser, medlemstilbud.
Karen Oppegaard Haavik
(fagsjef forretningsutvikling) [email protected]
Forretningsutvikling, markedsføring, nettverk, prosjekter.
Trond Egil Hustad Jakobsen
(fagsjef arrangement) [email protected]
Prosjekter, medlemstilbud, konferanser.
Solveig Dahl Kongsvik
(servicekonsulent) [email protected]
Kurs- og møteadministrasjon, sekretærfunksjon.
Wenche Aulie Skaar
(fagsjef HR og administrasjon) [email protected]
Personaladministrasjon, hovedstyresekretariat, driftsoppfølging.
Sissel Gisholt (servicekonsulent) [email protected]
Vedlikehold medlemsregister: medlemsservice, kontingenter,
inn- og utmelding, endringsmeldinger.
Britt Solstad
(fagsjef økonomi og IKT) [email protected]
Budsjett/oppfølging, prognoser, regnskap, lønn, rapportering, k
valitetskontroll, avviksrapportering, medlemssystem.
Hege Falch Irgens
(økonomikonsulent) [email protected]
Regnskap, Dommernes Understøttelsesfond, fakturering av
kontingent (giro/avtalegiro), medlemsservice.
Hilde Sandmoe
(økonomikonsulent) [email protected]
Fagansvar medlemssystem, OU-regnskap, lønn, medlemsservice.
Tove N. Voll
(økonomikonsulent) [email protected]
Fagansvar/føring regnskap, lønn, rapportering til seksjoner/foreninger.
Fellesfunksjoner
Juristenes Hus
Ævar Einarsson
(IT-sjef) [email protected]
Jorunn Hellum
(IKT-medarbeider) [email protected]
Anne-Kristine Rønningen
(sentralbord) [email protected]
Camilla Pelerud Tunsvoll
(kontormedarbeider) [email protected]
Kalenderen
Kurs
• 7.-9. september 2011:Tillitsvalgtkurs i hovedtariffavtalen
og lokale forhandlinger i staten, Ringerike.
• 13.-14. september:Tillitsvalgtkurs i økonomiforståelse, Asker.
• 22.-23. september 2011: Spesialkurs i forhandlingsteknikk
for tillitsvalgte, Asker.
• 29.-30. september 2011:Tillitsvalgtkurs i kommunikasjon
og påvirkning, Asker.
• 10.-11. november 2011:Tillitsvalgtkurs i arbeidsrettslige temaer II, Asker.
• 17.-18. november 2011: Kurs for representanter i innstillingsog ansettelsesråd, Asker.
• 1.-2. desember 2011:Tillitsvalgtkurs i konflikthåndtering, Bergen.
JuristForum/JuristNettverk
• 1. september 2011: JuristForum om etikk,Tromsø.
• 28. oktober 2011: JuristForum, Oslo.
• 15. november 2011: Fellesarrangement med Polyteknisk Forening
og Institutt for offentlig rett, Oslo.
Konferanser
• 23.-24. september: Høstseminaret (Bedriftsjuristene), Larvik.
• 13.-14. oktober: Juristenes Fagdager, Oslo.
• 20. oktober: Rettssikkerhetskonferansen, Oslo.
Organisasjon
• 24. september 2011: Juristdagen.
• 28.-30. september 2011: Hovedstyreseminar.
• 17. oktober 2011: Hovedstyremøte.
• 16. november 2011: Hovedstyremøte.
• 7. desember 2011: Hovedstyremøte.
Mer om arrangementene finner du på www.juristforbundet.no.
Vi tar forbehold om at påmeldingsfristen er ute eller at arrangementene
kan være fulltegnet.
Ny stilling eller adresse?
Meld alltid endring av stilling, arbeidssted eller kontaktinformasjon
til [email protected] eller på www.juristforbundet.no.
Inn- og utmeldinger må skje skriftlig (reglene finnes på juristforbundet.no).
Kontingent kan betales med avtalegiro eller giroblankett.
Du kan reservere deg mot å få ny stilling eller rund fødselsdag nevnt i
Juristkontakt, informasjon på e-post eller informasjon om medlemsfordeler
fra Juristforbundets samarbeidspartnere.
Juristkontakt 6 • 2011
67
Avsender: JURISTKONTAKT, Kr. Augusts g. 9, 0164 Oslo
B
Bli med på Juristdagen!
Juristdagen blir større for hvert år og stadig viktigere som
Juristforbundets verktøy for å vise hva jurister kan og gjør.
Lørdag 24. september står jurister av alle slag på stands
i minst 25 norske byer.
Ønsker du å stå på en av standene?
Bli med og bygg juristenes omdømme!
Følgende byer er foreløpig klare for
Juristdagen 2011:
Tromsø, Harstad, Mo i Rana,
Verdal, Stjørdal, Trondheim, Molde,
Ålesund, Leikanger, Sogndal, Bergen,
Haugesund, Stavanger, Kristiansand,
Larvik, Sandefjord, Tjøme, Sandnes,
Drøbak, Moss, Ski, Kongsberg,
Drammen, Hamar og Oslo.
Vil du stå på stand i en av
byene, send en e-post til
[email protected]!
Lykke til med
Juristdagen 2011!
Alle byene holder åpen stand kl
11.00 –14.00.
Les mer om Juristdagen på www.juristforbundet.no
NORGES JURISTFOR BUND
P RI VAT