Transcript Juristkontakt 3

JURIST
w
w
NR
w
3
.
–
j
u
r
2010
Pris til
Carsten Smith
Curt A. Lier nyvalgt
leder av Juristforbundet
Vinmonopolets Lars Sogn
i
s
t
k
o
n
t
a
k
t
.
n
k o n t a k t
Jobber som advokat
– og tannlege
Namsfunksjonen
utfordrer rettssikkerheten
Balanserer butikk
og alkoholpolitikk
o
Brukere av Rettsdata Total
- bruker oss mer, er mest fornøyd og opplever
at de får mest igjen for pengene*
60% av våre
Rettsdata Total:
60%
brukere på
Rettsdata Total
har best totalinntrykk
av Gyldendal Rettsdata**
Andre leverandører:
40%
www.rettsdata.no
* Sammenlignet med brukere av Gyldendal Rettsdata som ikke abonnerer på Rettsdata Total.
**Resultatet baserer seg på 221 respondenter som bruker Rettsdata Total, og som blir spurt om hvilken leverandør av juridiske
oppslagsverk de har best totalinntrykk av.
Kontaktinformasjon Gyldendal Rettsdata: Internett: www.rettsdata.no, e-post: [email protected], telefon: 22990420
Innhold
5 Leder
6 Carsten Smith
12 Siden sist
6
Carsten Smith
16
Ny juristleder
29
Namsfunksjonen
36
Krimjournalist
40
Advokat og tannlege
Den tidligere høyesteretts­
justitiarius vant årets
rettssikkerhetspris.
14 Curt A. Lier
17 Ståle Eskeland
18 Datalagringsdirektivet
20 Henry Tengelsen om tilsyn
Curt A. Lier er valgt som ny leder
av Juristforbundet.
22 Namsfunksjonen
24 Rolf J. Widerøe
27 Kim Lind Villanger
28 Aleidis Løken
32 Juristmållaget
Når namsmannen ikke behersker
lovanvendelsen blir det et retts­
sikkerhetsproblem for skyldneren.
35 Bedriftsjuristene
36 John Christian Elden
38 Lønnsoppgjøret
40 Arbeidslivet
VG-journalist Rolf J. Widerøe er
utdannet jurist og har skrevet
NOKAS-bok.
42 Juristene på Polet
47 Magne Skram Hegerberg
48 Fag / Meninger / Debatt
– Frederik Barth
– Ole Richard Holm-Olsen
Aleidis Løken borer i både
tenner og lover.
53 Stilling ledig
61 Nytt om navn
”
Det snakkes om grunnlovskonservatisme, men den ekte respekt
for grunnloven ville være å sørge for at den videreføres
som en levende kraft
Carsten Smith
Kreftforeningen er fritatt for arve­
avgift på testamentariske gaver.
Bidraget kommer derfor i sin helhet
kampen mot kreftsykdommene til
gode.
Kreftforeningens arbeid er basert
på gaver og innsamlede midler.
Testamentariske gaver utgjør her
et meget viktig bidrag.
Illustrasjonsfoto: Scanpix Creative
TESTAMENTARISKE GAVER
Kontonummer 7032.05.11168
NÅ OVERLEVER SEKS AV TI KREFT
GAVER GIR SKATTEFRADRAG
For 40 år siden overlevde kun 3 av 10. Dette viser at kreftforskning nytter. Målet er
at enda flere skal overleve. Til det trengs mer forskning og nye behandlingsmetoder.
Hjelp oss med å nå målet.
Gaver til kreftforskning som drives
under medvirkning av Staten, kan
føres til fradrag i selvangivelsen
(skattelovens § 6­42).
Kontonummer 5005.05.11011
Kreftforeningen
Postboks 4 Sentrum, 0101 Oslo
[email protected]
tlf: 07877
Tilsluttet Innsamlings­
kontrollen i Norge,
registreringsnummer 007
FRIVILLIG INNSATS SIDEN 1938
Kreftforeningen er landets største bidragsyter innen kreftforskning og en lands­
dekkende medlemsorganisasjon med flere innsatsområder overfor kreftrammede
og pårørende.
Vi har egne advokater som kan være behjelpelig med å gi råd og veiledning i
forbindelse med arv og skifte, herunder bistand i forbindelse med opprettelse av
testament. Tilbudet er gratis.
Les mer på www.kreftforeningen.no – Støtt kreftsaken
> Sammen skaper vi håp
juristkontakt_halvside_jan10.indd 1
Alltid tilgjengelig
1/14/2010 3:08:22 PM
Cresco Unique
2 % sparerente
fra første krone
– ingen begrensninger i antall uttak
Cresco Unique er en konto som tilbys
medlemmer i foreninger tilknyttet
Akademikerne. Cresco Unique kan brukes
både som sparekonto og kredittkonto,
alt etter behov. Uavhengig av hvordan
du bruker kontoen, er vilkårene blant
de beste i markedet:
• 2 %* sparerente fra første krone
• Gebyrfrie varekjøp over hele verden
• Gebyrfri nettbank
• Kredittreserve på inntil kr 75 000
HK Reklamebyrå / 0310
Søk online på www.cresco.no/unique
Kundeservice 815 00 073
Betingelser pr. mars 2010. Nominell kredittrente 8,90 % årlig. Effektiv rente: kr 10.000 (12,57 %), kr 25.000 (10,58 %), kr 50.000 (9,92 %).
Snakk om lønn
Juristkontakt
Redaktør:
Ole-Martin Gangnes
[email protected]
Design/layout:
Inge Martinsen,
07 Gruppen AS
[email protected]
Annonsesjef:
Dagfrid Hammersvik
[email protected]
MediaFokus AS
Telefon: 64 95 29 11
Telefaks: 64 95 34 50
Redaksjonen forbeholder seg
retten til å redigere eller
forkorte innlegg.
årens lønnsoppgjør er i gang og det skal
snakkes lønn. Men det er et sted man ikke
snakker om lønn, og det er med kollegaene.
Det er ikke sikkert det er så lurt. I Danmark
forteller forskere og forhandlere at akade­
mikere skyter seg selv i foten når de ikke vil
fortelle om størrelsen og sammensetningen
av egen lønn med kollegene sine.
I
O
D
gså arbeidsmarkedsforsker Jørgen
Stamhus er tilhenger av åpenhet om lønn.
Han tror det er en stor ulempe for mange at
man ikke snakker om det på arbeidsplassene.
Det er arbeidsgiver som tjener mest på denne
tradisjonen, mener han. Ledelsen spiller på
argumentet med at lønn må være en privat­
sak, fordi man er redd for misunnelses­
effekten. «Hvis ikke jeg får like mye som
kollegaen blir jeg sur, og gjør mindre». Men
forskeren mener dette er tull, fordi det er
prinsippene bak lønnsdannelsen som må
være klar. Men det er klart at åpenheten har
vanskelige kår når begge parter ønsker
hemmelighold.
Teknisk produksjon:
07 Gruppen AS, Aurskog
Redaksjonen avsluttet
23. mars 2010
Forsidefoto:
Thomas Haugersveen
Utgiver:
ersom det er åpenhet om lønn må lederen
være sterk i argumentasjonen når man
prioriterer en person framfor en annen. Når
alle vet hvordan man får lønnsøkning, kan
man innrette seg etter det hvis man ikke har
blitt prioritert.
ærlig i privat sektor er snakk om lønn mer
tabubelagt enn snakk om sex, forteller en
sjefskonsulent i det danske forbundet for
jurister og økonomer. Forbundet oppfordrer
til å dele lønnsopplysninger med kolleger.
Hvis ikke får sjefene som bestemmer lønn en
altfor stor fordel. «Det er nok sjefer som deler
ut lønn etter hvem de personlig er på
bølgelengde med», heter det derfra.
Innsendt stoff til neste nummer
må være redaksjonen i hende
innen 26. april 2010.
Juristkontakt arbeider
etter ­redaktørplakaten og
er en del av Fagpressen.
D
offentlig sektor er det ikke lett å skjønne
systemet for lønnsdannelse. Man må nesten
være en insider i organisasjonslivet for å
skjønne alle begrepene og forhandlings­
gangen i oppgjøret. I staten styres dessuten
nesten hele lønnsoppgjøret fra sentralt hold.
Ifølge Juristforbundets forhandlingssjef har
rundt 85 prosent av pengene blitt fordelt
sentralt de siste ti, femten årene. Det er med
andre ord veldig lite å fordele ute på
arbeidsplassene.
S
Journalist:
Henrik Pryser Libell
[email protected]
Abonnement:
Kr 420,- pr. år (9 utgivelser)
V
et er ingen overraskelse at Jurist­
forbundet ved Akademikerne krever
lokale oppgjør også denne gang. Dette er en
gammel kampsak for juristene. Nytt denne
gang er at man ønsker lokal lønnsdannelse
som et pilotprosjekt i fire utvalgte virksom­
heter. Les mer om lønnsoppgjøret i offentlig
sektor i denne utgaven av Juristkontakt.
L
es også om hva som kan skje etter at
pengene tar slutt – og du ikke klarer å
betale regningene dine. I en kronikk langer
bak i bladet, hevder Frederik Barth at nams­
mannsfunksjonen fungerer så tilfeldig at det
utgjør et rettssikkerhetsproblem for både
skyldner og kravshaver. Lektoren ved Politi­
høgskolen har forsket på området og får i
Juristkontakt støtte fra inkassobransjen.
Namsmannen kan for eksempel trekke folk i
lønn, hente inn biler hvor avdrag ikke er betalt
og kaste folk ut av leiligheten ved manglende
husleiebetaling. «Men når namsmannen ikke
behersker lovanvendelsen blir dette et
rettssikkerhetsproblem for skyldner»,
sier Barth.
Ole-Martin Gangnes
redaktør
[email protected]
n:
aksjone
Tips red
s.no
omg@ju
03 50 19
eller 22
24 83 52
mob. 48
onser:
For ann
.no
@online
dhamme
1
1
5 29
tlf.: 64 9
5
Smith
& Jussen
Carsten Smith ønsker å få menneske­
rettighetene inn i grunnloven.
– For meg personlig har ikke dette
noen betydning. Men jeg har syv,
snart åtte, barnebarn.
6
Juristkontakt 3 • 2010
Tidligere høyesterettsjustiti­
arius Carsten Smith ble i
mars tildelt Rettssikkerhets­
prisen – for sitt arbeid for
innføring og styrking av
­menneskerettighetene her
i landet. Juristkontakt fikk en
prat med prisvinneren, om
blant annet samers rettig­
heter, domstolers uavhen­
gighet. Og om studietiden
– med en hodeskalle på
skrivebordet.
Av Ole-Martin Gangnes
«Carsten Smith har, som rettsvitenskapsmann, høyesterettsjustitiarius og
samfunnsdeltaker, gitt viktige bidrag
til norsk rettsutvikling og samfunnsdebatt i nærmere 50 år. Som grunnlag
for tildeling av Rettssikkerhetsprisen
for 2010 vil juryen særlig fremheve
hans arbeid for innføring og styrking
av menneskerettighetene i Norge»,
skriver juryen i sin begrunnelse.
Juryen, bestående av lagmann
Hanne Sophie Greve, advokatene
Kari Østerud og Pål W. Lorentzen
samt de tidligere justisministrene
Odd-Einar Dørum og Hanne Harlem,
peker på at selv om Den Europeiske
Menneskerettighetskonvensjon ble
ratifisert av Norge i 1952, var det
først på 90-tallet den kom til å spille
en praktisk viktig rolle i norsk rettsliv.
”Innføringen av menneskerettighetene som grunnleggende prinsipper
for all myndighetsutøvelse, skjedde
ikke uten kamp. Her sto Carsten
Smith i første rekke, både som juridisk forfatter og dommer. Han spilte
en viktig rolle i det utvalg som utredet innholdet i det som skulle bli
menneskerettsloven av 1999. Ved
menneskerettsloven fikk de sentrale
menneskerettigheter status som norsk
lov, med forrang foran eldre lover»,
skriver de i begrunnelsen.
– Betyr en slik pris noe, når man
har fått så mange utmerkelser og
hedersbevisninger som du har fått
opp gjennom årene?
– Ja, det gjør det. Man blir alltid
glad for at mennesker man selv setter
høyt gir utrykk for anerkjennelse, sier
Carsten Smith om prisen fra egne
juristkolleger.
”
Inn i grunnloven
– Det har kommet kritikk av hvordan
menneskerettighetene etterleves her i
landet. I forrige utgave av Juristkontakt, sier for eksempel Gro Hillestad
Thune at menneskerettighetene må
være mer en fine ord på et papir. Er
Norge så gode på menneskerettigheter som vi tror selv?
– Jeg må aller først si at vi tross alt
ligger langt fremme på dette området.
Men det er samtidig vesentlig å ta
svikt som påpekes av internasjonale
kontrollorganer og nasjonale rettsarbeidere alvorlig – enten det gjelder
varetekt, barnevern eller i psykiatrien.
Vi må legge mer arbeid og ressurser i
effektiv oppfølging. Men så kan man
videre spørre om selve menneskerettighetene er godt nok utbygd her
hjemme. Vi har der flere viktige saker
framfor oss. Vi bør få menneskerettighetene inn i grunnloven. Det har gått
sent å få det på plass, sier han.
– Det snakkes om grunnlovskonservatisme, men den ekte respekt for
grunnloven ville være å sørge for at
den videreføres som en levende kraft.
Ved å få menneskerettighetene inn i
grunnloven vil vi vise Norge som rettstat og menneskerettstat. Grunnloven
må være et levende dokument som
får mer direkte betydning for folk i
dette landet. Husk at grunnloven er
det sterkeste rettsmiddelet vi har. For
meg personlig, har ikke dette noen
betydning. Men jeg har syv, snart åtte,
barnebarn. Grunnlovsfesting er det
sikreste for vern i andre tider. Det er
en stor og vanskelig verden der ute,
også i den vestlige delen av verden.
Grunnlovsfesting
er det sikreste for vern
i andre tider. Det er en
stor og vanskelig
verden der ute
– Men hva med kritikken, fra blant
annet Maktutredningen, som sier det
er problematisk at makt overføres fra
valgte politikere til ikke-valgte
dommere?
– Menneskerettighetene har denne virkningen, det er nettopp det som
er poenget. De skal verne mot myndighetene. Det vil nødvendigvis innebære at det overføres myndighet til
domstolene. Rettigheter blir ikke
effektive uten det. Noen liker ikke at
det skjer en slik overføring fra regjering, forvaltning – og til dels Storting
– men det er for meg et grunnleggende verdispørsmål. Jeg anser det som
en styrking av menneskerettighetene
og rettstaten. Og når jeg her snakker
om menneskerettigheter, må jeg presisere at jeg mener de rettigheter som
er fastsatt i internasjonale konvensjoner med en bred tilslutning.
– Når vi snakker om domstolers
uavhengighet – du ledet Domstolskommisjonen midt på 1990-tallet,
som blant annet foreslo dagens ordning med en egen Domstolsadministrasjon. Hvorfor var det viktig for
domstolene å bli friere i forhold til
Justisdepartementet?
– Vel, det var sterke krefter som
ikke ønsket en slik endring, men jeg
anså det som et viktig skritt for økt
uavhengighet. Samtidig understreket
jeg at ønsket om løsrivelse fra justisdepartementet ikke kom av uønsket
innblanding. Departementet hadde
utvist respekt for den dømmende
virksomheten i domstolene helt siden
1814. Men vi så tydelige tegn på at
justisdepartementet fikk mer politisk
karakter, og det kunne slå inn i administrasjonen av domstolene. Flertallet
Juristkontakt 3 • 2010
7
”
Vi så tydelige tegn
på at justisdepartementet
fikk mer politisk karakter,
og det kunne slå inn
i administrasjonen av
domstolene
mente at uavhengighet i administrasjon bidro til å sikre uavhengigheten i
domstolene på lenger sikt.
Samerett
– Du har arbeidet mye med samersog samisk kulturs rettsstilling. Hvordan kom du inn i det arbeidet?
– Litt tilfeldig, men jeg husker det
godt. 7. juni 1980, etter en markering
av 75-års jubileet for unionsoppløsningen, tok daværende justisminister
Cappelen meg til side og spurte om
jeg ikke ville lede det nye Samerettsutvalget. Jeg svarte at jeg ikke behersket feltet, men Cappelen mente at
jeg hadde kompetansen. Da jeg
påpekte at dette var et voldsomt stort
arbeid, svarte han at: Ja det er det,
men noen må gjøre det. For fedrelandets skyld!
Smith kom inn i arbeidet og ble
engasjert.
– Jeg lærte først og fremst to ting:
Hvordan Norge hadde behandlet
samer over lang tid. Og hvordan mitt
eget fag, jussen, hadde neglisjert
samiske rettigheter. Det bidro til
engasjementet og arbeidet. Etter
hvert kom det på plass både en
grunnlovsendring og sameloven.
Etter at han ble pensjonert fra
Høyesterett, har Smith ledet nye
samerettslige utvalg. Den siste kommisjonen har arbeidet med vern av
sjøsamenes kultur gjennom rett til fiske. I 2008 avga kommisjonen en
enstemmig innstilling, der kjernen er
at samene som bor langs kysten har
rett til fiske, på grunnlag av den historiske bruken og etter folkeretten. Og
at dette må slå gjennom i reguleringen av fisket. Retten ble anbefalt å
gjelde på områdegrunnlag og ikke på
8
Juristkontakt 3 • 2010
I mars fikk Carsten Smith Rettssikkerhetsprisen. Prisen er opprettet av Norges
Juristforbund og ble første gang utdelt i 2006. Den er i år et stipend på 50 000
kroner.
individuelt grunnlag. Saken ligger på
regjeringens bord.
– Sent under høringen fikk vi
utspill fra regjeringsadvokaten som
trakk i tvil de rettslige vurderingene,
som jeg hadde hovedansvaret for. Jeg
har svart departementet og imøtegått
dette. Fra regjeringens side kom det et
utspill i media i fjor, fra fiskeriministeren, som innebar at hun ikke anså at
det forelå noen rettigheter. Dette er
et spørsmål om en kulturs være eller
ikke være. Under statens fornorskningspolitikk gjennom hundre år ble
sjøsamene hardest rammet. De data
som utvalget har lagt fram viser at det
er en fem på tolv situasjon for denne
kulturen. Spørsmålet er om den norske stat skal anerkjenne det jeg mener
den er forpliktet til. Det må et krafttak til for å redde det materielle
grunnlaget for sjøsamene. Den sentrale folkerettslige kilden er menneskerettskonvensjonen om sivile og politiske rettigheter.
Kom utenfra
– Dette at én gruppe gis et særskilt
vern – kan ikke det føre til et ras av
særkrav også fra andre?
– Nei, vi har bare ett urfolk her i
landet. Det handler om vern av urfolk
”
Det er en fem på
tolv situasjon for denne
kulturen
og ikke andre. Det som gjør det
samiske folket spesielt, er at det er et
folk som i sin helhet har sitt virke på
Nordkalotten. Denne kulturen lever
eller dør akkurat her, ingen andre steder. Det betyr at vi har et spesielt
ansvar, historisk og internasjonalt. De
vilkårene som den norske stat gir dem
er avgjørende.
Da Smith ble utnevnt til høyesterettsjustitiarius i 1991, etter avskjed i
nåde som professor i rettsvitenskap,
kom han inn i høyesterett «utenfra».
Han hadde ikke bakgrunn som dommer i Høyesterett, selv om han tidligere hadde vært konstituert noen
måneder i to perioder. Ikke siden
1909 hadde noen kommet direkte
inn som justitiarius.
– Hvordan var det for deg personlig å begynne som Høyesteretts leder
med den bakgrunnen du hadde?
– Det som bidro til å gjøre overgangen så positiv rent personlig, var å
bli møtt kollegialt på en åpen og
vennlig måte. Det å komme fra det
«uorganiserte» universitetet til et
arbeidsmessig mye mer organisert
sted var en overgang selvfølgelig. Jeg
hadde jo også min bagasje i den forstand at jeg hadde utrykt ønske om
mer åpenhet og at man skulle legge
til rette for å konsentrere seg om færre saker med prinsipielle elementer
og mer samfunnsmessig betydning.
Det hjalp at to-instans reformen kom
akkurat da.
Smiths reformtanker om å gjøre
Høyesterett til en mer synlig statsmakt var velkjent. Allerede i 1974
luftet han tankene på et møte i Tromsø, i regi av Dommerforeningen.
– Det ble ikke så godt mottatt den
gang, erindrer han.
Året etter møtte han høyesterettsdommer Knut Blom i debatten «Viser
Høyesterett for svak profil».
Under Smiths ledelse av Høyesterett kom det på plass noe til da så
I 2003 ble Carsten Smith tildelt Storkors av Den Kongelige Norske St. Olavs
Orden for sitt samfunnsgavnlige virke. Blant gratulantene var Sametingets
daværende visepresident, Ragnhild Nystad. (Foto: Morten Holm / Scanpix)
uvant som en informasjonsmedarbeider. Og en større stab av jurister som
forbereder sakene for ankeutvalget.
– Var det en revolusjon du satte i
gang?
– Nei, jeg bruker ikke slike ord.
Det var noen forandringer jeg ser tilbake på med tilfredshet.
Smith satt som leder av landets
høyeste domstol fram til 2002.
Å lære eller ikke lære
Et dykk i avisenes klipparkiver forteller om en profilert jurist og jusstudent helt fra starten av. I 1952 kan for
eksempel forlegger Tønnes Andenæs,
bror av Johs. Andenæs, fortelle at jusstudent Carsten Smith har kommet
opp med ideen om å starte bladet
Jussens Venner. «Vi syntes ideen var
så god at den burde realiseres så fort
som mulig», sier Andenæs.
Og i et intervju med Verdens Gang i
1956 er Smith avbildet med et dødninghode i hendene mens han sier «å lære
eller ikke lære». Unge Carsten Smith er
intervjuet fordi han er den eneste på sitt
kull som går ut med ren laud.
– Jeg husker at jeg hadde den
hodeskallen på skrivebordet. Det var
noen som hadde gitt den til meg og så
ble den vel med på bildet i avisen.
”17 år gammel innledet Carsten
Smith sitt lange kjærlighetsforhold til
Universitetet i Oslo, et forhold som
skulle komme til å vare i over førti år,
bare avbrutt av ganske korte sidesprang som advokatfullmektig og som
dommerfullmektig. Som nyslått student i 1949 var han ikke i tvil om at
han skulle begynne på Universitetet i
Oslo, men han var slett ikke sikker på
hvilket fag han skulle velge», skriver
hans kone Lucy Smith i det 990
siders lange festskriftet som ble gitt ut
i anledning 70-årsdagen i 2002.
Med en far som var advokat ble
det likevel jus.
– Studietiden var en fantastisk tid
preget av stor frihet. Vi hadde bare to
store eksamener i jus og lite var tilrettelagt. Jeg trivdes med den formen.
Men jeg skjønte senere, som universitetslærer, at det var en form som ikke
kunne opprettholdes. Når vi fikk
massetilstrømning til studiet så vi at
mange trengte mer struktur.
Han ble universitetsstipendiat fra
midten av 1950-tallet og dosent i
1960. Doktoravhandlingen fra 1963
Juristkontakt 3 • 2010
9
reddet en Munch fra å falle ned. Men
møtet ble stoppet.
– Noe sånt skjedde vel ikke da du
selv studerte?
– Det var nok fjernt fra egen studietid. Det var i tiden etter krigen,
med fellesprogrammet, da man skulle
bygge Norge.
TV-stjerne
Carsten Smith figurerer i Verdens
Gang i 1956 – avbildet med et død­
ninghode. – Jeg husker at jeg hadde
den hodeskallen på skrivebordet. Det
var noen som hadde gitt den til meg,
sier han. Smith er intervjuet fordi han
er den eneste på sitt kull som går ut
med ren laud. (Faksimile VG)
tar for seg garantiretten – 800 sider
skrevet samtidig som han blant annet
ga ut tre andre jusbøker. Da han ble
professor i rettsvitenskap i 1964 hadde
han allerede en posisjon som forsker.
Gjennom de mange årene ved
universitetet merket han store forandringer og nye vinder, som for
eksempel studentopprør på 1970-tallet. Som dekan opplevde han i 1977
at studenter brøt seg inn på universitetsdirektørens kontor, etter at kollegiets arbeidsutvalg hadde søkt tilflukt
der, bak låst dør, for å klare å avvikle
et møte i fred etter gjentatte
forstyrrelser.
– Vi skulle behandle disiplinærregelverket, det skulle faktisk mykes
opp. Men studentene var vel provosert av at det i det hele tatt skulle
være et slikt reglement. Studentene
slo i alle fall inn glassdøren til ytre
kontor og brøt seg inn. Vi fikk akkurat
10
Juristkontakt 3 • 2010
– Mange tror du bare har vært opptatt
av menneskerettighetene og internasjonal rett, men var det ikke den sentrale privatretten du begynte med?
– Jeg var opptatt av erstatningsrett
og garantirett. Det som fanget meg
der, var at det innefor formuesretten
var et enormt domstilfang. Men forholdet til internasjonale menneskeretter lå der hele tiden, jeg skrev tidlig
artikler om dette.
Allerede i 1962 kom artikler om folkerett. Selv om folkerettslige spørsmål
ble et stadig viktigere interessefelt, ble
han for eksempel den første formannen
i Bankklagenemnda i 1988. Han utredet
også om Norges Banks forhold til politiske myndigheter og var medlem av
bankdemokratiseringsutvalget.
I 1964 ble Carsten Smith TVstjerne. Spørreprogrammet «Kvitt
eller dobbelt» på NRK trengte en
hoveddommer og Smith ble spurt.
– Det anser jeg som en karrieretopp. Den gang var det bare én kanal
og programmet gikk i beste sendetid
på lørdag. Høyere kan man ikke nå!
Det var gøy, sier han om TV-jobben
som kone Lucy overtok etter hvert –
og deretter datteren Merete i dag.
– Peter Lødrup og Gunnar Aasland skriver at du kunne ha blitt en
glimrende prosedyreadvokat. Vurderte du advokatyrket?
– Vel, jeg vurderte det nok, men jeg
ble så grepet av livet på universitetet
og syntes det var storartet å være der.
Carsten Smiths far var jurist, hans
kone Lucy Smith er jurist, forøvrig
Norges første kvinnelige jusprofessor,
og deres tre døtre er jurister.
– Tar du ansvar for barnas
yrkesvalg?
”
Studentene slo inn
glassdøren til ytre kontor
og brøt seg inn. Vi fikk
akkurat reddet en Munch
– Man kan selvfølgelig tolke det
som at det er mangel på fantasi i denne familien. Men jeg tror heller at
jentene så til sin mor og fant ut at det
virket som en interessant vei å gå.
Politikk og jus
– Utfordres ikke menneskerettighetene generelt veldig etter en hendelse
som 11. september?
– Man kan ofte søke klokskap hos
forgjengerne. Grunnloven av 1814
innførte de liberale borgerrettighetene i en tid fylt med krig og nød. Også
den gang var det terror. Men grunnloven var altså grunnlovsfedrenes svar.
Det er det vi skal bygge på.
Både som høyesterettsjustitiarius
og professor i rettsvitenskap har han
opplevd spenningsfeltet mellom jus
og politikk.
Ifølge Kåre Willoch forsøkte
Smith å hindre at høyesterettsdommer Ketil Lund fikk lede arbeidet
med å granske de hemmelige
tjenestene.
”Høyesterettsjustitiarius Carsten
Smith viste her sin klokskap ved å
prøve å hindre at Stortinget valgte en
høyesterettsdommer til leder av denne kommisjonen, men dessverre forgjeves», skriver han i Smiths festskrift
fra 2002.
– Jeg ga utrykk overfor Stortinget
at det ville være ønskelig for Høyesterett å ikke velge en sittende høyesterettsdommer til dette oppdraget.
Men vedkommende stortingskomité
valgte å henvende seg direkte til Ketil
Lund personlig, sier Smith om saken i
dag.
I forbindelse med Alta-saken, i
1980, bidro Smith til å hindre at forsvaret ble satt inn mot demonstrantene som forsøkte å hindre den
omstridte kraftutbyggingen av Alta–
Kautokeinovassdraget. Justisministe-
JUS-ann-41x260-ny.qxp:Layout 1
Smith og Kari Østerud fra Rettssikkerhetsprisens jury. – Innføringen av men­
neskerettighetene som grunnleggende prinsipp for all myndighetsutøvelse,
skjedde ikke uten kamp, sa hun ved utdeling av prisen. (Foto: Karen O. Haavik)
”
ren henvendte seg nemlig til forsvarsministeren med ønske om å bruke
forsvaret i forbindelse med
demonstrasjonene.
Smith ga forsvarsministeren juridiske argumenter for å si nei. Justisdepartementet hentet på sin side
argumenter fra professor Carl August
Fleischer. Bevæpnet med hver sin jusprofessor må diskusjonene ha gått livlig internt i regjeringen den gang.
Flere oppdrag
– Du har tatt fatt på mange store
arbeidsoppgaver. Har du ikke blitt lei?
– Går man lei får man ta en tur i
Nordmarka, ta en god kveld med
familie og venner eller en langhelg på
fjellet. Det klart at man må bite tennene sammen noen ganger også, men
jeg opplever meg selv som et lykkelig
menneske og har vært heldig som har
fått jobbe med så mye interessant.
Han har fortsatt kontor i Høyesterett og har flere regjeringsoppdrag
som pensjonist. Kort tid etter at han
gikk av med pensjon i Høyesterett
ledet han for eksempel en kommisjon
som skulle utarbeide en nordisk konvensjon om samers rettigheter og bryte ned grensenes betydning.
– Vi ble ferdig i 2005. Det dreier
seg om et sett av rettsregler på tvers
Jeg ga utrykk overfor
Stortinget at det ville være
ønskelig for Høyesterett
å ikke velge en sittende
høyesterettsdommer til
dette oppdraget
av landegrensene mellom Norge, Sverige og Finland. Dette konseptet har
fått en del oppmerksomhet fordi det
kan være aktuelt i mange regioner.
Forslaget ligger på bordet hos de ulike
nordiske regjeringene. For tiden sitter
jeg i FNs urfolksråd og holder en del
foredrag rundt omkring. Jeg var nylig
sammen med Lucy i Seoul i SørKorea, der vi begge holdt
forelesninger.
– Det sies at du får tid til å lese
noe annet en jusbøker også?
– Jada. Jeg vender stadig tilbake til
klassisk norsk litteratur fra den såkalte
gullalderen, selv om jeg prøver å orientere meg også innen nyere internasjonal skjønnlitteratur. Jeg leser mye
og jeg leser gjerne. Jeg er glad i historie og lyrikk og heller ikke fremmed
for en krim, sier Smith.
Kursoversikt
gå inn på
www.
juskurs.no
Juristenes
Utdanningssenter
(JUS)
Kristian Augustsgt. 9,
0164 OSLO
tlf. 22 03 50 50
[email protected]
Juristkontakt 3 • 2010
11
08-09
Siden sist
Advokatpris til Selmer
Norsk jus vs Strasbourg
Ketil Lund og Sven Ole Fagernæs
diskuterte menneskerettighetsjus
for en fullsatt Frokostkjeller.
Fire jus-tungvekterne
møttes til torgslag om
menneskerettighetsjus
da Amnestygruppa på
Universitet i Oslo arrangerte "Menneskerettighetsuka" i mars.
Dekan Hans Petter Graver fra Juridisk fakultet på UiO, Sven Ole Fagernæs fra regjeringsadvokaten, tidligere høyeterettsdommer Ketil Lund og Vibeke Blaker Strand,
stipendiat ved Institutt for offentlig rett debatterte for en fullsatt Frokostkjeller om
norske "jurister er en brems for innføring av
menneskerettighetene i Norge".
– Noen jurister er med på å sinke innføringen av menneskerettigheter i norsk lov,
innledet Blaker Strand, som sa at justisdepartementet har vært motvillig til å inkludere eller gi forrang for FN-konvensjonene
om menneskerettigheter, mens stortingsflertallet har vært drivkraft for det.
Graver mente også noen norske jurister
er en brems i utviklingen av menneskerettigheter og mente forklaringen var kunnskapsmangel om feltet. Dekanen sa reform
av jusstudiet vil gjøre menneskerettigheter
til en forståelse på tvers av alle andre felt i
jusfaget og ikke bare et separat fag. Likevel
advarte Graver mot å bli "religiøs" på menneskerettighetenes vegne.
– Det vi ser nå er en ny type utfordring; avgrensningen. Når er noe prossesjus og når
er det menneskerettigheter? Når slutter
menneskerettighetene og når begynner politikk og alminnelig jus?, spurte Graver.
– Jurister må ikke tro at jurister alene kan
løse alle problemer og lage et system der
alt som har med menneskerettighetene
skal avgjøres i domstolen.
Dermed nærmet han seg synspunktet
til regjeringsadvokat Fagernæs, som sa han
påtok seg rollen som "hakkekylling" i forsamlingen ved å si noe kritisk om EMK og
Strasbourg-domstolen (EMD).
Fagernæs understreket at både EMK og
EMD er en av de største positive hendelsene
i etterkrigstiden, men poengterte at man
12
Juristkontakt 3 • 2010
kan diskutere grensene for hva som skal
defineres som menneskerettigheter. Hvis
begrepet tøyes for langt, går det både til
skade for de viktige menneskerettssakene
og for den nasjonale oppslutningen om
domstolen, mente Fagernæs.
– Det er ikke slik at jo "mer" menneskerettigheter jo bedre. Alle rettigheter, som
for eksempel ytringsfrihet og eiendomsrett,
støter an mot andre berettigede interesser
når de utvides for langt. Da kommer man
over i politikkens verden. Selv begreper
som vi tror er klare, som for eksempel tortur, har uskarpe grenser. Er det for eksempel tortur å bruke ris på barn, legge folk på
enerom eller sette folk i fengsel?, spurte
han salen.
Et av hans poenger var andre i panelet
hadde en altfor teoretisk tilnærming, og
ikke så på hva slags saker Strasbourgdomstolen i praksis fører.
– For meg som regjeringsadvokat er det
nærmest umulig å predikere hvor grensen
går på grunn av den dynamiske fortolkningen, sa han, og var bekymret for at Strasbourg risikerer å miste legitimitet hvis ingen korrigerer domstolens stadige
utvidelser av konvensjonsrettighetene.
– De som er tilhengere av at mer skal
defineres som menneskerettigheter er
også generelt opptatt av maktfordeling og
at særlig domstolen ikke skal bli lovgiver.
Problemet med Strasbourg er at jo de lever
helt alene. De trenger faglig kritikk, sa Fagernæs.
Lund priste Strasbourg-domstolens
rolle, og kalt den "en sivilisatorisk gevinst".
– Sett fra mitt ståsted i Høyesterett, kom
det ikke så mange saker der menneskerettighetene måtte måles opp mot annen jus.
Lund klinsjet dermed med Fagernæs, som
mente at høyesterettsdommerne opplevde
spørsmålet fra en annen side enn regjeringsadvokaten, som møter advokater i lavere instanser og fører sakene i Strasbourg.
– Regjeringsadvokaten ser lettere ser denne utviklingen enn andre. Det er derfor jeg
har engasjert meg i debatten. Jeg synes det
er veldig synd hvis systemet dreper seg
selv, noe gode intensjoner lett kan gjøre, sa
han.
Advokatfirmaet Selmer har fått prisen Law Firm of the Year. Prisen gis
av International Financial Law Review (IFLR) for internasjonale oppdrag løst på en innovativ måte.
Hvert år rangerer IFLR advokatfirmaer verden over. I tillegg tildeles
priser til beste firmaer innen internasjonale transaksjoner i 21 ulike
europeiske land. Advokatundersøkelsene bygger på innsendte rapporter og intervjuer med advokatfirmaene selv, samt intervjuer med
kunder og konkurrenter. – Vi har fått
denne prisen for tredje gang fordi vi
har et team som ser helhet i oppdragene og løser disse på en effektiv og
innovativ måte, sier adm. direktør i
Selmer, Steinar ter Jung. Selmer
har i dag 185 medarbeidere, hvorav
115 advokater og 10 økonomer.
Injurieturisme i London
Det er ingen tilfeldighet at den danske
­avisen Politikens forlik, etter trykking av
Westergaards
­Muhammed-tegning,
ble inngått i London,
skriver Berlingske
­Tidende. Politiken inngikk forliket med den
saudiarabiske advokaten Faisal A. Z.
­Yamani, som hevder å representere 93.943
fornærmede etterkommere av Muhammed. – Den engelske hovedstaden er blitt et
metropol for ekstremt dyre injurieretts­
saker, hvor omvendt bevisførsel og høye
salærer har blitt en dødbringende cocktail
for ytringsfriheten, skriver avisen, og peker
på en rekke saker der britisk injurielov­
givning har stanset kritisk presse. For engelske domstoler er det nok at materialet
er tilgjengelig på nettet for at det regnes
som utgitt i London. Saksøkeren må også
ha et «omdømme» i London, som forretningsinteresser eller eiendom. I 2006 inngikk danske Ekstra Bladet forlik med islandske Kaupthing etter å ha omtalt banken
som «skattefiflere». Omkostningene ble på
totalt to millioner, men redaktøren anslår
at de kunne havnet på 10 – 15 millioner hvis
de hadde gått til retten og tapt.
Sigrid Bonde Tusvik
søker jurist til date
vw
– Jeg syns jusgutter er veldig
morsomme å være sammen
med. Tror det er mer fart i
jurister enn sosiologer.
Nå skal det lages en norsk versjon av
BBC-serien «How to Find a Husband».
Serien skal ifølge Nordisk Film bli flaggskipet til NRK3 til høsten. Serien handler
om at komikeren Sigrid Bonde Tusvik (30)
setter av seks uker av sitt liv til å lete etter
en kjæreste på fulltid. Og hun vil gjerne
prøve å date en jurist.
Opptakene skjer denne våren og nå går
produsenten ut og etterlyser «single og
oppegående jurister / advokater i alderen
25 – 35 år som kan passe til å gå på date
med Sigrid». Hovedpersonen selv, Sigrid
Bonde Tusvik, sier til Juristkontakt at hun
synes jusgutter er morsomme å være sammen med.
– Jeg ser etter en smart mann, som har
bra ambisjoner, gode verdier og kan prate
for seg. Da må jo jurister være perfekt
match! Det er viktig at han er seg selv, men
ellers blir jeg ofte sjarmert av de fleste typer gutter.
– Hvorfor er jurister interessante?
– De juristene jeg har møtt er flinke folk,
Juristkontakt for bare
noen tiår siden ...
Juristkontakt for 40 år siden
som ofte vet hva de vil. Jeg syns også jusgutter er veldig morsomme å være sammen
med. Tror det er mer fart i jurister enn sosiologer.
– Noen ord om deg selv?
– Jeg er komiker, har vært singel i tre
år, er blid og bizi. Er kanskje ikke så tøff i
trynet, som jeg fremstiller meg selv på scenen. Jeg liker en god diskusjon, og en dans
etterpå, sier hun.
– I løpet av de seks ukene skal Sigrid
date mange forskjellige menn på mange
ulike måter, speeddating, blind dates, vanlig dater, nettdating, singeltur etc. Men dette er realistisk, Sigrid ønsker virkelig å finne en kjæreste – og det kommer ikke til å
bli noe «komiprogram» der noen blir latterliggjort, sier Thea Haavet i Nordisk Film.
Disputeter vernet mot selvinkriminering
Det regnes som et grunnleggende straffeprosessuelt prinsipp at mistenkte ikke har
plikt til å vitne mot seg selv eller på annen måte aktivt bidra til egen domfellelse. I juni
disputerer Ørnulf Øyen PhD-graden ved Universitetet i Bergen med avhandlingen: «Vernet mot selvinkriminering i straffeprosessen». I avhandlingen klarlegges det hva som
er gjeldende rett i tilknytning til bl.a. fire hovedproblemstillinger: 1. Omfatter vernet
mer enn en rett til taushet? (særlig aktuell i forbindelse med bevisinnhenting som forutsetter aktiv medvirkning fra mistenkte. Som utåndingsprøve, urinprøve, bittprøve,
skriftprøve) 2. Hvilke tiltak er berettiget for å påvirke en mistenkt som ønsker å forholde
seg passivt (den motvillige må enten presses, lokkes eller lures til aktivitet) 3. I hvilken
grad er en mistenkt person beskyttet mot at inkriminerende informasjon, som han
pliktmessig har avgitt i en annen sak, brukes mot ham i en straffesak? (typisk en forvaltningssak, som bevis, til tross for at mistenkte pliktmessig avgav informasjonen) 4. I
hvilken grad kan det vektlegges i en bevisvurdering at mistenkte forholder seg passiv
eller har forholdt seg passivt?
«Norge kan snart komme med i Nordøk og
EEC. Det vil være fullstendig uansvarlig å gå
inn i et utvidet, forpliktende internasjonalt
samarbeid med en ubrukbar administrasjon.
Mange vil endog hevde at en sendrektig, urasjonell administrasjon legger landet åpent for
utenlandske kapitalinteresser.»
(Departementsråd Sigurd Lorentzen advarer
om forholdene i statsadministrasjonen)
Juristkontakt for 30 år siden
«Strykprosenten var på 57 ved 2. avdelings
eksamen i Bergen i høst. – De oppgavene som
ble gitt nå sist krever forståelse av stoffet,
ikke bare pugg. Der ligger litt av grunnen, sier
Dag Steinfeld som er studentrepresentant i
oppgavekomiteen. En komité som etter det
fatale eksamensresultatet nå bare omtales
som Mord-kommisjonen.»
(Steinfeld tror ikke sensuren har vært for
streng)
Juristkontakt for 20 år siden
«Tiden er i ferd med å bli moden for å undersøke muligheten for at Den Norske Advokatforening melder seg inn i Norges Juristforbund. Etter vedtak i de to organisasjonenes
styrer er nå forhandlinger i gang.»
(Forhandlingene er ikke nødvendigvis lette, men
føres i en god tone, meldes det)
Juristkontakt for 10 år siden
«Regjeringen har utnevnt politimesteren i
Oslo, Ingelin Killengreen, til direktør for det
nye Politidirektoratet i et åremål på seks år.
Killengreen blir øverste leder for politiet i
Norge, og skal lede arbeidet med å forme Politidirektoratet. – Samordning av innsatsen
mot grenseoverskridende og grov kriminalitet er nødvendig, sier Killengreen.»
(Justisminister Hanne Harlem sier den demokratiske kontrollen av politiet blir god)
V i o V e r s e t t e r j u r i d i s k e d o k u m e n t e r f o r j u s t i s d e pa r t e m e n t e t, o V e r
1 0 0 a dVo k at ko n to r e r , r e t t s i n s ta n s e r o g p o l i t i d i s t r i k t oV e r h e l e l a n d e t.
tlf: 22 47 44 00, e-post: [email protected], www.amesto.no
Juristkontakt 3 • 2010
13
– Jeg har høyt
Curt A. Lier, Juristforbundets
nyvalgte leder, varsler at
han ønsker å videreutvikle
organisasjonen.
Av Ole-Martin Gangnes
17. mars ble Curt A. Lier (46) valgt
som ny leder av Juristforbundet. Et
enstemmig representantskap ønsket
Lier som ny forbundsleder – han var
også den kandidaten forbundets valgkomité anbefalte foran valget.
Lier er politiinspektør ved Oslo
politidistrikt, men har siden 2004
arbeidet på heltid som leder av Politijuristene og senere også Akademikerne Stat. Han har også vært medlem av
Juristforbundets hovedstyre. Nå er
han på vei tilbake i jobb – vervet som
leder av Juristforbundet er ikke frikjøpt og utføres ved siden av full
jobb. Men han sier det ikke legger
noen demper på ambisjonene.
– Både jeg og det nyvalgte styret
har et høyt ambisjonsnivå på Juristforbundets vegne, og mener det er
rom for å videreutvikle forbundet.
Både når det gjelder å være premissleverandør i samfunnsdebatt om juridiske spørsmål og det vi skal tilby
medlemmene våre, sier han til
Juristkontakt.
Utvikling av tilbud
På representantskapsmøtet ble det
vedtatt å etablere et organisasjonspolitisk utvalg som blant annet skal se
på utvikling av tjenestetilbud og
utvikling av organisasjonen. Dette
utvalget skal være ferdig med sitt
arbeid i oktober i år, og forslagene
skal deretter behandles på neste års
representantskapsmøte.
14
Juristkontakt 3 • 2010
Det at vi representerer mange interesser og synspunkter er en styrke, sier Curt
A. Lier (Foto: Lill-Beate Eidsheim)
– Arbeidet det organisasjonspolitiske utvalget skal gjøre blir uhyre
viktig. Bistanden vi skal tilby medlemmene våre er blant de viktige
sakene, men også andre tilbud skal ses
på og utvikles. Varemerket vårt skal
bygges ytterligere, sier Lier.
Juristforbundet fikk på slutten av
fjoråret også ny generalsekretær, Magne Skram Hegerberg.
ambisjonsnivå
– Jeg gleder meg til samarbeidet
med forbundets generalsekretær. Han
er svært dyktig og vi kommer til å
utfylle hverandre. Selv om jeg ikke
har en programerklæring i lomma nå,
skal styret finne en arbeidsform som
er mer effektiv og i godt samarbeid
med en generalsekretær som har
spennende tanker. Dette er det rette
mannskapet.
Lier er gift – «jeg har vært gift
med samme dame i 25 år!» – og har
to voksne barn. En jente på 25 og en
gutt på 21. Og et barnebarn på to år.
– I tillegg har jeg fire katter – det
er sånn det går når du glemmer å gi
katten p-piller – og én hund.
Faren er den kjente politimannen
Leif A. Lier og han er bror av kriminalog dokumentarforfatteren Stein Morten Lier. Curt A. Lier er vokst opp på
Skullerud i Oslo og bor nå på Holmlia.
Men fristedet er hytta på Hurum.
– Jeg merker at skuldrene senkes
og at jeg puster ut når jeg nærmer
meg hytta, sier han med lengsel i
blikket.
Synlighet
– Hva brenner du for?
– Jeg er vel den typen som blir
veldig engasjert i det jeg til enhver tid
jobber med. Det som trakk meg til
fagforeningsarbeid var det å kunne gå
inn i situasjoner å hjelpe folk. Det
merket jeg da jeg begynte som lokalt
tillitsvalgt.
Han har hatt ulike verv og vært en
del av Juristforbundet i elleve år.
– Forbundet har et meget stort
utviklingspotensial, og kan bli til noe
enda mer en det er. Derfor har jeg så
stor tro på det utviklingsarbeidet vi er
i gang med. Vi skal bli premissleverandører og vi skal ytterligere
moderniseres.
Valgkomiteen i Juristforbundet
trakk under representantskapsmøtet
fram at Lier vil bidra til synlighet for
Juristforbundet.
– Kan du gi et eksempel på en sak
der Juristforbundet bør være synlig?
– Datalagringsdirektivet er et
aktuelt eksempel. Det er en sak det er
uenigheter om internt i Juristforbundet, men vi skal være tydelige på at
det er slike meningsbrytninger. Man
kan komme til forskjellige konklusjoner litt avhengig av ståsted, men vi
kan bidra til at alle sider av saken blir
belyst før politikerne tar sin avgjørelse. Det at vi representerer mange
interesser og synspunkter er en styrke.
Fem hovedsatsinger
Juristforbundet har vedtatt
fem satsningsområder de
neste to årene
De fem områdene er:
• Utdanningspolitikk
• Befolkningens tilgang til juridisk
hjelp
• Juristers arbeidsbetingelser
• Utvikling av forbundets
tjenestetilbud
• Utvikling av forbundet som
organisasjon
Under representantskapsmøtet var
det diskusjoner og innspill rundt
mange av punktene som hovedstyret
hadde presentert i et organisasjonspolitisk notat.
– Det er viktig å gi studentene
gode forutsetninger for å lykkes i
arbeidslivet. Studentene må få tilbud
om praksis i løpet av studiet, både i
offentlig og privat sektor, heter det
blant annet om utdanningspolitikk i
notatet.
Dette fikk støtte fra flere av representantene og trukket fram som
viktig.
Når det gjelder befolkningens tilgang til juridisk bistand og veiledning,
utrykte representanter fra NJ-Stat
bekymring for nivået på saksbehandling i NAV og at her måtte Juristforbundet på banen.
Når det gjelder de siste punktene,
ble det vedtatt å sette ned et organisasjonspolitisk utvalg, med mandat til å
komme med forslag til å utvikle både
tjenestetilbudet og forbundet som
organisasjon. Utvalget skal se på ressursfordeling, oppgaver og komme
med konkrete anbefalinger. Utvalget
skal være ferdig med arbeidet i oktober, slik at det kan forberedes i forkant
av neste års representantskapsmøte.
Juristkontakt 3 • 2010
15
Flere direktevalgte
til Juristforbundets styre
Nyvalgt forbundsleder sier at det
nye styret er bevisst på at alle grupper
skal ivaretas.
– Det er absolutt ikke slik at det
bare er kjøttvekta som rår og vi skal
ivareta også de som er mindre i antall.
Vi tar eventuelle bekymringer om
dette på alvor, sier han til
Juristkontakt.
Juristforbundet har økt
antall direkte valgte med­
lemmer av forbundsstyret.
Men det skjedde ikke uten
debatt.
Tidligere forbundsleder Kari Østerud
takket av under Juristforbundets
representantskapsmøte i mars, etter ti
års engasjement for Juristforbundet,
både som styremedlem og styreleder.
Hun oppfordret det nye styret til ikke
å glemme at forbundet er en
paraplyorganisasjon.
– Juristforbundet skal markere seg
for alle landets jurister og dere representerer mange grupper, sa hun.
Dette ble satt på spissen under
valget av nytt hovedstyre.
Tidligere har styret bestått av én
representant fra hver seksjon i forbundet (valgt inn av seksjonene selv),
samt to direkte valgte styremedlemmer (valgt av representantskapet).
Fordi Advokatforeningen har trukket seg ut av Juristforbundet siden
sist, foreslo valgkomiteen at styret
skulle gå ned med én plass – fra ni til
åtte.
Men representantskapets delegater fra NJ-Privat foreslo at man ikke
skulle gå ned på antallet styremedlemmer, men i stedet «fylle tomrommet» etter Advokatforeningens styre-
16
Juristkontakt 3 • 2010
medlem med enda et direkte valgt
styremedlem. Slik at man gikk fra to
til tre direkte valgte styremedlemmer.
Dommerforeningens delegater
protesterte på dette. Som en liten
seksjon i forbundet vil det være vanskelig for Dommerforeningen å erobre en slik «fri plass» og det kan
representere en maktforskyvning i
styret. Dommerforeningens representant i hovedstyret, Kjetil Gjøen,
advarte mot det han mente kunne
skape spenninger i styret.
Fikk støtte
Forslaget fra NJ-Privats delegater fikk
imidlertid støtte fra både NJ-Stats og
NJ-Kommunes folk i representantskapet, og styret består nå av tre
direkte valgte representanter i tillegg
til de «faste representantene» fra hver
seksjon.
NJ-Privat hadde forslag til hvem
som skulle få den nye ledige plassen.
Også dette forslaget fikk flertall og
plassen gikk til advokat Tina Elisabeth Ravn. Ved valget av felles vararepresentant for de tre direkte valgte,
ble det imidlertid rakt ut en hånd til
Dommerforeningen.
Etter engasjerte interne diskusjoner rundt bordene, gikk varaplassen
til tingrettsdommer Helga Bjørnestad.
Det ble også slått fast at vararepresentanten ville få møte- og talerett ved
styremøtene.
Nytt styre
Det nye styret i Juristforbundet
består nå av:
Curt A. Lier (leder), Susanne Eliassen
(NJ-Kommune), Kjetil Gjøen (NJDommerforeningen), Jan Olav Frantsvold (NJ-Stat), Henry Tengelsen
(NJ-Privat), Kim Lind Villanger (NJStudent), Tina Elisabeth Ravn (advokat i Helse Sør Øst, direkte valgt),
Karianne Løken (seniorrådgiver i
Toll- og avgiftsdirektoratet, direkte
valgt) og Jon Ole Whist (advokatfullmektig/rådgiver i Legeforeningen,
direkte valgt).
Varamedlemmer er: Frank Grønås
(for NJ-Kommune), Nina Mår (for
NJ-Dommerforeningen), Liv-Grethe
Kolberg (for NJ-Student), Gjertrud
Synnøve Helland (for NJ-Privat) og
Charlotte Nordbakken (for NJ-Student). Helga Bjørnestad (tingrettsdommer) er felles vara for de tre styremedlemmene som er direkte valgt.
Vil ha etterforsket konkrete personer
Ståle Eskeland begjærer
etterforskning av navngitte
personer i forbindelse med
Torgersen-saken. Men
ønsker først forsikringer om
fortrolighet fra Gjenoppta­
kelseskommisjonen.
Av Ole-Martin Gangnes
Professor Ståle Eskeland sier han sitter med navn på minst to personer
som han begjærer etterforsket i forbindelse med drapet på Rigmor Johnsen i 1957. Det kommer fram i et
brev Eskeland har sendt
Gjenopptakelseskommisjonen.
Fredrik Fasting Torgersen, som ble
dømt for drapet i 1958, hevder han er
uskyldig dømt og har gjentatte ganger
forsøkt å få straffesaken sin gjenopptatt. Professor Ståle Eskeland har vært
engasjert i saken i flere år, og mener
Torgersen er utsatt for justismord.
– Gjennom fortsatt, systematisk
arbeid med bevisene i Torgersensaken har jeg fått detaljerte og dokumenterbare kunnskaper om to (muligens tre) navngitte personer som jeg
vil begjære etterforsket av kommisjonen med status som mistenkte. Jeg
har en rekke detaljopplysninger som
– Jeg har en rekke detaljopplysninger
som kommisjonen selv ikke har, skriver
Ståle Eskeland. (Foto: Stig M. Weston)
kommisjonen selv ikke har, eller ikke
har forutsetninger for å forstå betydningen av, skriver Eskeland i brevet til
Gjenopptakelseskommisjonen.
– De to personene er døde. Det
ene navnet er helt nytt, sier Eskeland
til Juristkontakt.
Fortrolig behandling
Men Eskeland vil ikke sende navnene
eller noe av materialet over til kommisjonen før han får «forsikring om
fortrolig behandling» av
opplysningene.
Bakgrunnen er at strafferettsprofessoren i 2009 ble dømt i for ærekrenkelser etter at Rigmor Johnsens
bror gikk til sak mot Eskeland – han
mente det kom fram påstander om
incest og drap i et notat og et brev fra
Eskeland til Gjenopptakelseskommisjonen i forbindelse med kravet om
gjenopptakelse av saken.
– I lys av erfaringene fra forrige
runde, ber jeg om en skriftlig forsikring om fortrolig behandling av den
informasjonen jeg sitter på. Når jeg
har mottatt denne forsikringen, vil jeg
snarest mulig oversende kommisjonen det materiale jeg har om navngitte personer som det er saklig grunnlag
for å mistenke for drapet på Rigmor
Johnsen, skriver han.
Eskeland mener at kommisjonen
begikk lovbrudd da de i forrige runde
offentliggjorde korrespondanse mellom kommisjonen og han selv.
– Risikerer mine informanter,
deres nærmeste og jeg selv det samme
denne gangen?, spør Eskeland i brevet
til kommisjonen.
Til Juristkontakt sier han:
– Jeg minner om informantene i
politivoldsaken i Bergen som ble
etterforsket og dømt for falske forklaringer om politivold. Det tok Bratholm, og mange andre, år med hardt
arbeid før dommene ble opphevet i
Høyesterett og de dømte frifunnet.
Gjenopptagelseskommisjonen
avviste å gjenoppta saken i 2006 og
statsadvokat Anne M. Katteland frarådet i desember i fjor at også Torgersens siste begjæring om gjenopptakelse skulle tas til følge.
ADVOKAT- og DOMMERKAPPER
for damer og herrer.
Omgående fra lager.
Pris fra kr. 4.500,- inkl. mva og frakt.
Storgt. 25, 0184 Oslo – Tlf. 23 00 34 20 • Postboks 8744 Youngstorget, 0028 Oslo
Juristkontakt 3 • 2010
17
Strid om
EUs datalagringsdirektiv
skapte livlig debatt på Jurist­
forbundets årskonferanse.
Høyres Torbjørn Røe Isaksen
representerte nei-siden,
og ble utfordret av Arbeider­
partiets Håkon Hauglie og
politijurister i salen.
SV og Sp er mot. Venstre, KrF og Frp
har uttrykt motstand. Høyre er usikker og er derfor i denne saken tungen
på vektskålen.
Politisk betenthet til tross, har Kripos gått hardt ut i datalagringsdebatten, blant annet med utspill i media.
Politijurist Reidar Bruusgaard fra
Kripos innvendte fra salen at det ville
være brudd på Barnekonvensjonens
paragraf 9 å ikke innføre direktivet.
Paragrafen krever at staten gjør så
mye den kan for å beskytte barn.
– «Barnekonvensjons-argumentet»
blir nullet ut av et tilsvarende «EMKargument», svarte Isaksen, og la til at
han frykter en slik rettsliggjøring av
politikk, fordi den gjør at mange, særlig jurister, kommer trekkende med
konvensjoner i stedet for argumenter.
Av Henrik Pryser Libell
– Man må klippe håret og kredittkortet og skru av internett for å unngå
enhver form for overvåking. At personvernet blir truet er en helt naturlig
og nødvendig konsekvens av det å
leve i et moderne samfunn. Selv er
mine bevegelser hjemmefra og hit til
møtet i dag filmet og registrert flere
ganger.
Med dette bildet innledet Høyrepolitiker Torbjørn Røe Isaksen debatt
om datalagringsdirektivet på Juristforbundets årskonferanse.
Isaksen er motstander av direktivet, og begrunnet det med de grunnleggende prinsippene i en liberal
rettsstat, nemlig beskyttelsen av mindretallet og individet.
– All overvåking er i utgangspunktet integritetskrenkende, og en borger
er uskyldig inntil det motsatte er
bevist. Derfor bør ikke privatlivets
fred forstyrres mer enn strengt tatt
nødvendig, sa han.
– Jeg er ikke redd for at datalagring skal gi oss et 1984-samfunn, men
”
18
Det eneste nye med
lovendringen er
lagringens formål
Juristkontakt 3 • 2010
Høyrepolitiker Torbjørn Røe Isaksen
innledet om og mot datalagringsdi­
rektivet i politisk debatt på Juristfor­
bundets årskonferanse. (Foto:
[email protected])
jeg er redd for at sensitive data kan
havne på feil hender gjennom utro
tjenere og menneskelig eller teknisk
svikt, sa Isaksen.
Kripos hardt ut
Datalagringsdirektivet er vedtatt på
EU-nivå og til nå innført i 23 land.
Direktivet pålegger teleselskapene å
lagre data om hvor og når telefoner
og sms er utvekslet i opptil to år. Det
er lenger enn selskapene selv trenger
av faktureringshensyn, og formålet
med lengre lagring er å ta vare på
informasjon som siden kan brukes i
etterforskning av terrorister og
kriminelle.
Stortinget kan gjennom EØSavtalen nekte å innføre direktivet i
norsk lov, og Stortingets partier er
splittet i saken. Ap er antakelig for.
Ikke overvåking
Leder for politijuristene Jan Olav
Frantsvold viste til både Nokas-,
Orderudsaken og flere drapssaker der
lagring var vesentlig for politiets
bevisføring.
– Man burde være forsiktig med å
kalle det overvåking, det er snakk om
tilgang på informasjon, sa han.
Bruusgaard tilføyde at selv om politiet bare trenger tilgangen i noen få
hundre saker av tusenvis av saker årlig,
er det gjerne sakene som involverer den
store, tunge og grove kriminaliteten.
Høyrepolitiker Heidi Nordby
Lunde representerte også nei-siden
og personvernsiden i debatten.
– EU selv innrømmer at direktivet
ikke løser de problemene det var
tenkt til å løse, nemlig terror og organisert kriminalitet, sa hun.
Gradsforskjeller
Lunde og Isaksen presiserte at Høyres
«kanskje» til direktivet var årsaken til
en sunn debatt om personvern.
– Uten Høyres tvil hadde direktivet bare blitt banket gjennom, mente
datalagring
”
EU selv innrømmer
at direktivet ikke løser
de problemene det
var tenkt til å løse
– EU selv innrømmer at direktivet
ikke løser de problemene det var
tenkt til å løse, nemlig terror og orga­
nisert kriminalitet, sa Høyrepolitiker
Heidi Nordby Lunde. (Foto: Jeblad/
Wikipedia Commons)
Isaksen, som syntes debatten handler
om hva slags samfunn man egentlig
vil ha.
Håkon Haugli, jurist og stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet, mente
Norge burde kunne implementere
direktivet, så lenge det tar høyde for
visse personvernbestemmelser.
– Det eneste nye med lovendringen er lagringens formål. At den skal
brukes i etterforskningssammenheng,
og ikke bare kommersielt. Den brukes av politiet allerede i dag, så innføringen ville ikke gjøre noen stor
forskjell.
EUs datalagringsdirektiv
Vedtatt i EU i 2006.
Formål: bekjempe terror og
organisert kriminalitet.
Teleselskapene pålegges å lagre
data i minimum seks måneder,
maksimum to år.
Trafikkdataene gir informasjon
om hvem som ringer, sender SMS
eller e-post og hvor det skjer fra,
samt tidspunkt. Innholdet registreres ikke.
Rom- og telefonavlytting gir
informasjon omfattes ikke av
direktivet.
Direktivet et på høring til 12.
april. En proposisjon fra Regjeringen ventes til høsten.
Kripos advarer mot å si nei
Kripos-ledelsen er oppgitt
over at alle politiske partier
– minus Ap og Høyre – alle­
rede har konkludert med at
Norge skal si nei.
– Hvorfor i all verden har «alle» konkludert? De har jo ikke engang hørt
om politiets behov. Vi hadde et håp
om at politiets innspill i høringen ble
vurdert, sier assisterende sjef i Kripos,
Ketil Haukaas til Aftenposten.
Kripos-sjef Odd Reidar Humlegård sier direktivet, selv «minimumsvarianten» med seks måneders
lagring, vil sikre politiet fortsatt tilgang til trafikkdata omtrent på dagens
nivå. For internett og IP-logger vil
økningen gå fra tre uker til minimum
seks måneder.
– Direktivet vil gi en forutsigbarhet for hvilke bevis som kan foreligge
i en etterforskning. Og vi slipper den
meningsløse situasjonen vi har nå, der
kriminalitetsbekjempelse avhenger av
tilfeldige faktureringsrutiner, sier
Humlegård.
Han sier ett års lagring vil dekke
store deler av politiets behov nasjonalt og internasjonalt.
Teleselskapene lagrer i dag trafikkdata i 3–5 måneder av fakturerings-
hensyn, mens IP-logger etter internettbruk kun lagres i inntil tre uker.
Om kort tid vil selskapene redusere
lagringstiden fordi teknologiske fremskritt effektiviserer prosessen. Men
allerede med dagens lagringspraksis,
og før selskapene reduserer lagringstiden, er Norge i ferd med å bli en frihavn for kriminelle, ifølge Kripos.
Blant annet fordi 23 EU-land allerede
har vedtatt direktivet og gitt politiet
bedre verktøy enn det norsk politi
har, skriver Aftenposten.
Flere sentrale Frp-ere ønsker å
endre partiets nei-standpunkt. Argumentasjonen til Kripos gjør inntrykk i
Frps stortingsgruppe.
Etter tilsyn advokatbransjen
– Økt bevisstgjøring
Arbeidstilsynets tilsyn i advo­
katbransjen har ført til økt
bevisstgjøring, sier NJ-Pri­
vats leder, Henry Tengelsen.
Men NJ-Privat varsler
fortsatt fokus på arbeidsvil­
kårene i bransjen.
Av Ole-Martin Gangnes
I forrige utgave av Juristkontakt oppsummerte Arbeidstilsynets jurister
det gjennomførte tilsynet av flere
advokatfirmaer. Pålegg har blitt gitt,
ingen av dem ble påklaget, og sakene
er i ferd med å avsluttes, opplyste
Arbeidstilsynet.
De oppsummerte blant annet
med at manglende registrering av
arbeidstid var gjennomgående og at
det ikke var foretatt individuelle vurderinger av hvilke stillinger som kunne anses som «særlig uavhengig».
– Arbeidstilsynets fokus på advokatbransjen har medført en helt nødvendig bevisstgjøring av en bransje
som i årevis har hatt en lemfeldig
holdning til arbeidsmiljølovens
arbeidstidsbestemmelser. Signalene
fra bransjen selv tyder på at tilsynene
har hatt en opplærende effekt, sier
advokat Henry Tengelsen, leder av
Juristforbundets seksjon for ansatte i
privat sektor, NJ-Privat.
– Fra NJ-Privats side vil vi fortsatt
ha fokus på at det er helt sentralt at
”
man i en jobb som advokat eller
advokatfullmektig skal kunne balansere jobb og fritid. Vi vil derfor fortsatt ha et høyt fokus på hvordan
loven nå kommer til å bli praktisert i
bransjen. Samtidig har vi også merket
oss enkelte særskilte ordninger som
det er grunn til å se nærmere på. Det
gjelder for eksempel bruken av vaktordninger, særlig i strafferettsfirmaene, sier han.
Advokatkurset
Vi ønsker et kurs
med enda større fokus
på praktisk opplæring
av fullmektigene
20
– Jeg tror at tariffavtaler vil bli resultatet også i advokatbransjen, selv om det
for enkelte fremstår litt fremmed i dag. Samtidig tror jeg at arbeidsgiverne ville
hatt en fordel av å organisere seg i en arbeidsgiverorganisasjon, sier NJ-Privat
leder Henry Tengelsen.
Juristkontakt 3 • 2010
Tengelsen merker seg også at Arbeidstilsynets folk sier det er viktig at
arbeidstakerne tar tak i utfordringer
på egen arbeidsplass.
– Det er viktig at de ansatte selv er
seg bevisst hva som er lovens bestem-
melser, og sier fra om uønskede følger
av eksisterende ordninger. Her kan
man bruke interne tillitsvalgte og
kontaktpersoner, verneombudet eller
arbeidsmiljøutvalget. Som medlem av
Juristforbundet vil man også kunne
kontakte sekretariatet for å få bistand
i enkeltsaker, sier han.
Styret i NJ-Privat vil fremover
også ha et sterkt fokus på innholdet
av fullmektigtiden, varsler han.
– Dette dreier seg for eksempel
om hvilke arbeidsoppgaver man gis
som fullmektig, og bredden i tilfanget
av oppgaver. Samtidig vil vi ha fokus
på innholdet av den faglige veiledningen. Det er også avgjørende at de som
skal veilede er tilgjengelige og at terskelen for å be om veiledning er lav.
Vi tror at innholdet av fullmektigtiden er helt avgjørende for om man
senere blir en dyktig advokat.
– I denne sammenheng mener vi
at det også er grunn til å se nærmere
på innholdet av Advokatkurset. Vi
ønsker et kurs med enda større fokus
på praktisk opplæring av fullmektigene, gjerne også med en avsluttende
prosedyreeksamen. Enkelte av dagens
tema i kurset kan tones ned eller fjernes, sier han.
Tengelsen sier NJ-Privat også vil se
på andre arbeidsvilkår i bransjen.
– Som for eksempel hvordan
bonusavtaler utformes. Det er også
åpenbart at det er grunn til å fokusere
på avlønningen. Det hjelper ikke mye
å ha en akseptabel grunnlønn hvis
man arbeider så mye at den reelle
timelønnen blir minimal.
Fleksibilitet
I intervjuet med Juristkontakt, fortalte Arbeidstilsynet at de hadde fått
signaler om at stillinger ble omdefi-
nert uten at innholdet nødvendigvis
ble endret.
– Også vi har merket oss at enkelte firmaer har omdefinert stillinger og
flyttet arbeidsoppgaver fra enkelte
fullmektiger til ansatte advokater. De
firma som har gjort dette har åpenbart vært i den tro at man på denne
måten kan unndra seg arbeidsmiljølovens vernebestemmelser. Det er imidlertid ikke slik at alle ansatte advokater er unntatt fra arbeidstidskapitlet.
De som har flyttet arbeidsoppgaver
fra fullmektiger til ansatte advokater
kan derved bare ha forflyttet ulovligheten, sier Tengelsen.
– Er det ikke bare slik at man må
regne med å jobbe mye i perioder i
advokatbransjen?
– Jo, arbeidet som advokat innebærer at man i perioder må arbeide
mye. Det kan for eksempel gjelde i
forbindelse med en rettssak eller en
due dill. Når man har arbeidet mye
en periode, må man imidlertid deretter kunne gis kompenserende fritid.
”
Nøkkelen er å inngå
tariffavtaler
i advokatbransjen
Siktemålet må være at den totale årlige arbeidstid holdes innenfor lovens
rammer. Arbeidsmiljøloven er fleksibel. Fleksibiliteten er imidlertid enda
større dersom man inngår en tariffavtale i virksomheten med en organisasjon som har såkalt innstillingsrett. På
dette området sitter derfor Juristforbundet med nøkkelen til å løse noen
utfordringer i bransjen. Nøkkelen er å
inngå tariffavtaler i advokatbransjen.
– Tror du det vil komme flere
tariffavtaler etter hvert?
– Jeg tror at tariffavtaler vil bli
resultatet også i advokatbransjen, selv
om det for enkelte fremstår litt fremmed i dag. Samtidig tror jeg at arbeidsgiverne ville hatt en fordel av å organisere seg i en arbeidsgiverorganisasjon.
Her burde de sentrale arbeidsgiverorganisasjonene kjenne sin besøkelsestid.
Advokatforeningen ønsker lovendring
Advokatforeningen vil
arbeide for en lovendring av
arbeidstidsreglene. Man
ønsker større fleksibilitet
enn dagens regler gir.
– Spørsmålet er om regelverket er
egnet for kunnskapsvirksomheter.
Det er jo en politisk debatt, sier generalsekretær Merete Smith i Advokatforeningen til Advokatbladet.
– Vi er klar over at det ikke er
politisk vilje til å foreta noen endringer nå. Men vi mener likevel at det er
behov for enkelte endringer for kunnskapsbransjene. Vi har tatt kontakt
med andre bransjer, og Advokatforeningen vil følge opp for å se om det er
mulig å få til en regelendring som
gir noe større fleksibilitet enn
dagens regelverk gir. Men vi tror
at dette er et langsiktig arbeid,
sier hun.
– Arbeidstilsynet har gjort
jobben sin. Det har vært ulike
tolkninger av regelverket mellom tilsynet og oss. Men
Arbeidstilsynet gjør sine prioriteringer, sier Smith til
Advokatbladet.
Det var i forrige utgave
av Juristkontakt at
Arbeidstilsynet
­oppsummerte etter
tilsyn av advokat­
bransjen.
Opps
av seummer
ks ad er e
voka tter
tfirm tilsy
n
aer
– Vi h
ar se
tt på
der H
firmae
ege K
r me
ristin
d uli
Molø
k pro
kken
fil o
og rå
dgive g størrels
r We
I fjor
e og
rner
forsø
gikk
Dagsl
k
b
ø
and ve t å dekk
lgene
av ad
e så
d Arb
voka
høyt
bred
eidst
tbran
t so
i
fo
om h
ilsyn
r
b
sjens
indels
et i O m mulig,
vem
slo.
sier
p
e
r
s
akti
om
me
fun
lin
serin
d Arb
kunn
g». N
g av
e ans
eidsti
å er
arbe
tilsyn
es å
med
lsyne
idstid
ha en
å avs
ene g
ts tils
– og
lutte
«sær
jenno
yn
det u
disku
s
. Inge
lig ua
mfør
t av d
sjone
t,
n
v
heng
p
e
av på
ålegg
t hele
r
Arbe
ig
legge
e
? Jur
idstils
g
stilitt og
ne ble
istko
ynet.
s
a
Juristkontakt
k
ntakt
e
påkla
fikk e
get, m ne i ferd
Av Ole
n opp
-Mart
e
n
hva k
summ
in Ga
om
ngne
ering
s
fra
gere
”
nde av
3 • 2010
M
delin
angle
nde
regis
trerin
g av
arbe
idstid
var
gjenn
omgå
ende
gsle-
21
Forsker om namsfunksjonen i politiet:
Svak rettssikkerhet for skyldnere
Det kan være en risikosport
å ikke betale regninger. Etter
at løpet er kjørt hos inkasso­
byråene og forliksrådet gjen­
står namsmannen. Men
hvordan det endelige resul­
tatet blir, kan avhenge av til­
feldigheter. Frederik Barth,
lektor ved Politihøgskolen,
etterlyser en felles faglig
ledelse av landets 356 selv­
stendige namsmannskonter.
Han får støtte av inkasso­
bransjen, som mener store
tilfeldigheter i saksbehand­
lingen utgjør et rettssikker­
hetsproblem.
Av Ole-Martin Gangnes
Lektor Frederik Barth ved Politihøgskolen arbeider med et prosjekt som
stiller spørsmål om det er «svak rettspluralisme eller uforstand innenfor de
sivile gjøremålene i politiet.»
I en lengre kronikk i denne utgaven av Juristkontakt, skriver han at
det er ulik regelforståelse innenfor
namsfunksjonen i politiet – det vil si
innen tvangsfullbyrdelse og
gjeldsordning.
Det er lensmenn, og politistasjonssjefer samt namsfogder som er namsmenn. 356 kontorer spredt over hele
landet utfører disse oppgavene i dag,
og flere av kontorene er små og har få
saker til behandling. De som jobber
med feltet har en varierende bakgrunn og det er ikke en ensartet forståelse av regelverket, mener Barth.
22
Juristkontakt 3 • 2010
”
Det er store
forskjeller og for mye
tilfeldigheter. Dette ser
vi veldig tydelig
i hverdagen vår
– Det er namsmannen som har makten
og kan gjennomføre avgjørelsene ved
hjelp av tvangsmidler. Når namsman­
nen ikke behersker lovanvendelsen blir
dette et rettssikkerhetsproblem for
skyldner, sier Frederik Barth
Han får støtte fra inkassobransjen.
– Vi etterlyser en overordnet styring. Det er store forskjeller og for
mye tilfeldigheter. Dette ser vi veldig
tydelig i hverdagen vår, sier advokat
Baard Bratsberg, formann i Norske
inkassobyråers forening til
Juristkontakt.
Trekk i lønn
Bratsberg mener Barth peker på et
rettssikkerhetsproblem.
– Rettssikkerheten blir dårlig for
skyldneren når resultatet er avhengig
av hvor saken behandles. Tilfeldighetene rammer også den andre parten,
kravshaver, sier Bratsberg.
– Dette skyldes til dels kompetanse, men også prioriteringsproblemer.
Tvangsfullbyrdelsessaker kommer
nok langt bak i køen blant mange gjøremål. Og det er ofte ikke dedikerte
stillinger til dette. Det er klart at det
blir en utfordring å bygge kompetan-
semiljøer med felles mål når det er så
mange enheter.
Det er riktignok innført et saksbehandlingssystem, SIAN, som driftes
av Statens Innkrevingssentral.
– Det har ført til noen forbedringer, men fortsatt er det for eksempel
slik at lønnstrekk bestemmes av lokale namsmenn. Jeg vil si at vurderingsnivået fører til stor rettsusikkerhet
Frederik Barth peker på at skyldnere
ofte er ressurssvake og står maktesløse overfor namsmannen.
– Det er namsmannen som har
makten og kan gjennomføre avgjørelsene ved hjelp av tvangsmidler. Når
namsmannen ikke behersker lovanvendelsen blir dette et rettssikkerhetsproblem for skyldner. Namsmannen kan trekke folk i lønn, hente inn
biler hvor avdrag ikke er betalt og
kaste folk ut av leiligheten ved manglende husleiebetaling, for å nevne
noe. Skyldneren kan klage namsmannens avgjørelser inn for tingretten,
men i den situasjonen han er i, blir
dette ofte ikke gjort. Det koster ham
penger og initiativ, noe han ofte allerede kan ha mistet, skriver Barth, og
bruker begrepet juridisk tombola om
situasjonen.
Ikke jurister
Han mener «manglende faglig kompetanse hos namsmyndighetene»
skyldes små lensmannskontorer med
lite sakstilfang, at flere saksbehandler-
ne ved de små lensmannskontorene mangler utdanning
innen fagområdene og at det heller ikke er tilgjengelige
jurister som kan bistå, samt at det ikke er kollegialt fellesskap som kan støtte saksbehandlingen.
– Ved de små lensmannskontorene har namsmannsfullmektigen også andre funksjoner enn å drive med tvangsfullbyrdelse og gjeldsordning. Han kan bli satt til å behandle
forvaltningssaker. I distrikter med asylmottak kan det være
mye arbeid med slike saker. I tillegg til dette kan han ha
arbeid som sekretær for forliksrådet. Annet forefallende
kontorarbeid kan også tillegges. Namsmannsfullmektigen
blir omtalt som «kontoransatt» i motsetning til «politiansatt»,
skriver Barth.
I etaten er det tilsatt ca 900 namsmannsfullmektiger som
er fordelt på forskjellige lensmannskontorer, politistasjoner
eller namsfogdkontorer.
– Fullmektigenes bakgrunn er mangeartet. Det er svært
få som ved oppstart i stillingen hadde utdanning som gir
grunnlag for å utføre arbeidet. I Oslo og enkelte andre steder
er det tilsatt jurister som fullmektiger, men de utgjør unntaket, ifølge Barth.
Opplæringen som blir tilbudt nytilsatte skal ofte også
være mangelfull.
– I en spørreundersøkelse av 330 namsmannsfullmektiger som hadde gjennomgått kurs i gjeldsordning opplyste
nærmere halvparten at de ved tilsettingen fikk ansvar for
egne saker uten noen opplæring. De ble tildelt saker og oppfordret til å spørre dersom det var noe de lurte på, ifølge
Barth.
– I dag er det ikke noen formelle krav om opplæring før
namsmannsfullmektigen blir gitt kompetanse til å behandle
saker, skriver han.
Se kronikk side 48.
Sverige: Krav om et halvt års utdanning
for å kunne utføre enkle oppdrag
I utdanningsperioden blir namsmannsfullmektigen
betraktet som aspirant. Aspiranten kan få begrenset
myndighet til å utføre forretninger under veiledning.
Først når aspiranten har fullført utdanningen som
også innebærer et studium på 7 ½ studiepoeng ved
Uppsala universitet i juridisk metode vil han få
fullmakten.
Til sammenlikning med Norges 356 driftsenheter
har svenskene 41 driftsenheter som behandler tilsvarende saker.
5
4
3
2
1
ElEktRoniSk REgiStRERing Av foREtAk
Velg
raskeste vei
Registrer foretak i Altinn.
Da får du raskt en bekreftelse på SMS.
Spar tid, penger og miljø.
www.brreg.no/elektronisk
Juristkontakt 3 • 2010
23
Krimreporter
og jurist
24
Juristkontakt 3 • 2010
Rolf J. Widerøe er en av VGs
mest prisbelønnede og
erfarne kriminal­reportere.
Han er også utdannet jurist.
Allerede under jusstudiet
begynte Widerøe sin
journalist­karriere ved å
henge på Tveita-senteret i
Oslo for å få kilder.
Av Henrik Pryser Libell
Foto: Helge Mikalsen
– Det jeg har med meg fra jusstudiet
har gjort meg til en bedre reporter.
Noe av det viktigste jeg lærte er å gå
rett til kjernen av en sak, samt å forstå
at en sak har minst to sider, sier Rolf J.
Widerøe.
Nylig ga han ut, sammen med kollega Hans Petter Aass, en bok om
fremveksten av det organiserte ransmiljøet og NOKAS-ranet. «Dødsranet – en innsideberetning om David
Toska og hans nettverk» er allerede en
suksess og blir antakelig årets påskekrim for mange.
Men Widerøe skriver sjelden bok.
Som regel er det avis han lager. Mens
boken er på 700 000 tegn, pleier
Widerøe å forfatte sine historier på
3500 tegn. Og det er disse historiene
som er med og setter dagsorden – og
påvirker politikk og samfunn.
I dag finnes det for eksempel en
rekke enheter i NAV som jobber med
å avsløre en type trygdejuks som
Widerøe og en kollega i 2000 avdekket i innvandrermiljøene i Norge.
Den siste større saken han var med å
avdekke var Skah-saken, som satte
fokus på kollegiale nettverk i
forsvaret.
– Jeg dekker enkeltsaker, men
gjennom dem kan jeg fortelle mye
om trekk i samfunnet vårt, sier
Widerøe.
Han sitter på et meget stort kildenettverk i både det kriminelle miljøet
og i politiet, og for sine avsløringer
har han flere ganger blitt hedret,
blant annet tre utmerkelser innen
norske gravejournalistenes hovedpris,
SKUP-prisen, som deles ut av Stiftelsen for en Kritisk og Undersøkende
Presse. Widerøe vant hovedprisen i
2003, for avdekkingen av kriminelle
forhold i forbindelse med
Lucia-stiftelsen.
Ville bli forsvarer
Juristkontakt treffer Widerøe på stamkafeen Tekehtopa i Oslo sentrum, rett
ved VG-bygget. Klokken er halv elleve på formiddagen. For dem som forventet at en kriminalreporter på dette
tidspunktet bestiller dagens første,
eller til og med andre øl pluss en
baconfrokost, knuser Widerøe dessverre alle journalistmytene.
Han bestiller en frokost med salat,
han sykler til og fra jobben og han tilbringer kveldene sammen kona og to
barn i stedet for på Stopp Pressen
eller Nye Tostrup.
– Før var jeg mer den typen journalist som var på jobb hele døgnet.
Nå legger jeg fra meg mobilen når
arbeidsdagen er over. For det meste i
alle fall, sier han.
Et annet utypisk trekk for VGreporteren er altså at han er jurist –
med spesialisering i
menneskerettigheter.
– Hvorfor valgte du å studere jus?
– Jeg ville ta en utdanning som
holdt flere dører åpne. Den opprinnelige planen var å bli forsvarsadvokat,
forteller han.
Men journalistkarrieren begynte
allerede før jusstudiene, på ex-phil,
som studentjournalist i Under Dusken i Trondheim. Siden fulgte sommervikariater i Vårt Land og Dagbladet på tidlig 90-tall, og bijobber ved
siden av studiet. Bijobber som iblant
betydde mer enn studiet.
– Jeg løste det slik at jeg var journalist fram til høsten kom. Da sprengleste jeg og gikk opp til eksamen i
desember.
Rolf Johan Widerøe
Journalist i Verdens Gang
Cand. jur: 1995
Aktuell: Gitt ut bok om
NOKAS-ranet sammen
med kollega Hans Petter Aass
Reporter i VG siden 1998.
Tidligere journalist i bl.a.
Dagbladet og Vårt Land
Journalistpriser:
SKUP-diplom 2000, 2001
og SKUP-prisen i 2003
Sivil status: Gift, 2 barn
Favorittkrimforfatter:
Tom Kristensen
Favorittkrim på TV: The Wire
Antall jurister i VG: 2
(den andre er politisk
redaktør Hanne Skartveit)
Tveita-senteret
På fritiden begynte han å jobbe med å
skaffe seg kilder som journalist.
– De gode sakene, som ingen
andre forteller, kommer gjennom
mange års kildearbeid. Jeg ville komme tett på kildene. Jeg ville møte
menneskene jeg skrev om: Kjeltringer,
spanere og etterforskere. Jeg spurte
meg selv hvor jeg kunne finne dem,
erindrer Widerøe.
Det var i alle fall ikke lesesalen på
gamle Rikshospitalet. Svaret den
gang, på midten av 90-tallet, var et
sted som Tveita-senteret. Der var det
et helt miljø rundt en torpedo som
var sikkerhetsvakt på senteret. Til
bordene kom en rekke kriminelle.
– Jeg gikk dit tre, fire kvelder i
uka. Jeg var åpen på at jeg var journalist og jeg ble kjent med folk.
Det er ikke helt ufarlig å kjenne
de tunge kriminelle miljøene i Oslo
godt.
– Trusler har jeg fått, men det er
ikke ofte. Det var ubehagelig. Trusler
er baksiden ved en spennende jobb,
sier han.
Han forteller at han har nulltoleranse for trusler.
Juristkontakt 3 • 2010
25
– Jeg tillater ikke at folk prøver en
gang, og sier ifra. Alle trusler har jeg
anmeldt, sier han.
Det har hendt at journalisten
Widerøe har vurdert å praktisere jusutdannelsen – å bli advokat.
– Det ville blitt innen strafferetten
i så fall. Forretningsadvokat og forvaltningsjurist ville jeg neppe egnet
meg som.
Han har blitt spurt, uformelt, om
han kunne tenke seg å ta jobb som
forsvarsadvokat. Men så langt har han
ikke takket ja.
– Men å ha muligheten til å skifte
jobb midt i livet er et privilegium, sier
Widerøe.
Nysgjerrighet og tips
Widerøe er avhengig av at folk vil
snakke med ham. Nesten alle saker
han lager kommer av tips. Tips kommer av å snakke med folk. Mange og
lenge. Om mye.
– Jeg prøver å være ute og snakke
med folk. Når jeg skriver om noen,
eller snakker med dem, er det viktig å
være undrende og ikke være ute etter
å «ta» noen. Jeg lar ikke en arbeidsteori gå over styr. Man må ha en teori om
hva som egentlig skjedde, men møte
folk med åpent sinn.
– Kunsten er å være åpen, ivrig, lyttende og kunne få folk til åpne seg. Først
og fremst må de stole på deg. Jeg «bytter» aldri informasjon med noen. Jeg får
informasjon. Jeg gjør heller aldri tjenester for noen, som å ta en telefon til fengselet eller andre tjenester folk ber meg
om. Det er uhyre viktig for meg å holde
meg til rollen som journalist.
– Tenker du på at du blir brukt av
både kriminelle og politiet?
– Naturligvis. Media blir brukt av
alle aktører. Folk har ofte en agenda
med å si det de sier. Det er viktig å ha
i bakhodet når du snakker med dem.
Men det betyr ikke at vi ikke skal
trykke det de forteller, sier han.
Mobiltelefonen hans ringer. Widerøe ber om å få ta den:
– Er det ingen som bekrefter?
Spør ham selv da. Det kan være en
26
Juristkontakt 3 • 2010
god nettsak. I alle fall hvis du får tak i
arbeidsgiveren, sier han.
Noen svarer.
– Da sees vi på huset senere, sier
Widerøe og legger på.
En journalist som Widerøe er på
jobb hele dagen.
– Noe av det viktigste en må huske som journalist er å være nysgjerrig.
Nysgjerrighet er viktig. Og å spørre
dumt. Man må ikke bli redd for å stille dumme spørsmål. Jo dummere de
er, jo viktigere kan de være, sier han.
Vil bekreftes
Jeg prøver meg likevel med et spørsmål jeg synes er smart;
– Du har kontakt med mange kriminelle. Tør du forklare hvorfor noen
blir kriminelle?
– Det finnes ikke noe enkelt svar.
Men jeg tror en del handler om å
kunne være del av noe som er større
enn deg selv, og få anerkjennelse. Alle
vil bli sett. Jeg vil bli sett som journalist. Kriminelle vil anerkjennes for å
være gode kriminelle.
– Og hva driver en krimreporter?
– Å få fortelle historier fra samfunnet vårt som ellers ikke blir fortalt.
– Hvordan har utviklingen vært i
kriminalverdenen i den tiden du har
fulgt den?
– Det har blitt mer skytevåpen og
mer narkotika. Det kriminelle miljøet
har blitt mer mobilt. Kriminaliteten
har spredd seg mye mer i samfunnet
de siste tjue årene. Dens fangarmer
sprer seg, sier Widerøe.
– Det mest spennende feltet å
observere, er der hvor kriminalitet og
lovlig virksomhet møtes. Den organiserte kriminaliteten glir inn i det øvrige samfunnslivet. Når en torpedo blir
en av de store eierne i et norsk børsnotert foretak sier det noe om sammenblandingen mellom lovlig og
ulovlig sektor, sier Widerøe.
– Hva er neste skritt i utviklingen?
– Jeg bare venter på at den første
«tiger-kidnappingen» i Norge, skal
skje, – at man kidnapper nøkkelpersoner i bank og finans for å få tilgang på
midlene de har nøkler til.
– Og terror?
– Det er ikke et spørsmål om det
skjer, men når, frykter jeg.
Likheter mellom jus og journalistikk
Rolf Widerøe tror både
juristene og journalistene
ville tjene på å vite mer
om hverandres fag.
– Jus er et fag og journalistikk er både
et fag og et håndverk. Men begge
bygger på metode og det mange likheter mellom jus og journalistikk,
mener Rolf Widerøe.
– For eksempel handler det i begge
tilfeller om å kartlegge sakens faktum,
om strenge krav til dokumentasjon og
om det som journalister kaller tilsvarsrett, og som juristene kaller prinsippet
om kontradiksjon, sier Widerøe.
– Særlig i strafferetten er likheten
slående. Der handler det ikke så ofte
om finjuridiske diskusjoner, men rett og
slett om å bearbeide et stort faktum.
Jeg tror av den grunn mange journalister kunne være gode jurister. De tenker
på samme vis, de har knekket koden.
– Jeg tror mange jurister kunne
blitt gode journalister også. Men det
er mange jurister som dessverre ikke
forstår hvordan journalister tenker.
Noen jurister kunne med fordel visst
mer om oss og våre metoder. Det er
mye fordommer mot journalister i
juristverdenen. Særlig om hvordan vi
jobber og hvilke motiver vi har for
det. At vi bare er på jakt etter dramatisk informasjon og at formålet er å
selge flest mulig aviser, sier Widerøe.
– Og hva er motivet?
– Motivet er å fremskaffe informasjon. Faktum i saken. Akkurat som i jus.
Kriger for jusstudentene
Kim Lind Villanger er
nyvalgt leder for students­
eksjonen i Juristforbundet.
Han brenner for utdannings­
politikk og studiets ramme­
vilkår. Nå vil han ha med seg
enda flere studenter.
Av Ole-Martin Gangnes
– Bevilgningene til jusstudiet er for
dårlig i dag, ikke minst når man sammenlikner med andre studier. Flere
har pekt på at det er uforsvarlig å satse så lite på jusstudiet. Det må også
bli lettere å få stipendiater i fast stilling, sier Lind Villanger.
Som leder for studentene i Juristforbundet (NJ-Student) vil Bergensstudenten ha utdanningspolitikk på
dagsorden.
Studentene er derfor glad for at
dette er et av de satsningsområdene
Juristforbundet skal prioritere i tiden
framover.
Forbundet har i den forbindelse
pekt på den faglige kvaliteten i jusstudiet, økonomiske og praktiske
rammebetingelser for studentene,
samt juridisk forskning og bedre
rammebetingelser for vitenskapelig
ansatte.
Praksisplasser for studenter, i både
privat og offentlig sektor, blir også
trukket fram som viktig.
– Det er mye engasjement rundt
utdanningspolitikk i studentstyret nå.
Vi har med oss studenter med bakgrunn fra Juridisk studentutvalg (JSU)
som har drevet med studiepolitikk på
lokalt plan. Nå får vi løftet disse spørsmålene høyere opp og kan være med å
påvirke hvordan Juristforbundet skal
utforme sin politikk på dette området.
Kim Lind Villanger sier NJ-Student også ønsker å vokse.
– Vi skal ha fokus på medlemsvervingen. Vi ønsker å øke, fordi det er
mye å gå på. Studentmedlemskap i
Juristforbundet er så rimelig og gir så
mange fordeler at det skulle være
mulig å vokse en god del. Studentene
får stort sett de samme rettighetene
og medlemstilbudene som fullt betalende medlemmer i Juristforbundet.
Inkludert arbeidsrettslig bistand
hvis man får problemer i det arbeidslivet mange har ved siden av studiene.
– Dette kom på plass under forrige styret og er et tilbud vi er svært
glad for at er på plass.
Kim Lind Villanger, John Alexander
Grønlien, Ole Martin Loe, Charlotte
Nordbakken, Øyvind Arntzen og Kat­
hinka Bull-Engelstad utgjør styret i
NJ-Student.
Mange studenter vet nok ikke om oss
eller tror vi er det samme som de
lokale studentforeningene. Derfor
ønsker vi å bli mer synlige på fakultetene, sier han.
– Vi skal bli mer synlige på fakulte­
tene, sier Kim Lind Villanger.
Juristkontakt 3 • 2010
27
Advokat uten
tannlegeskrekk
28
Juristkontakt 3 • 2010
Aleidis Løken er advokaten
som også er praktiserende
tannlege. Hun elsker begge
yrker like mye.
Mange pasienter får likevel vite at
hun er advokat. – De fleste synes bare det er artig.
Det er jo en del av mine pasienter
som er jurister, dommere og advokater også, sier hun.
Men hun diskuterer vanligvis ikke
jus med dem i tannlegestolen. Av Henrik Pryser Libell
Aleidis Løken er tannlege hos Tannlegene Berg & Løken. Samtidig er hun
advokat i advokatfirmaet Riisa & Co. – Altfor mange spør meg om jeg
ble lei av å være tannlege, og tok jus
av den grunn, sukker og smiler Aleidis
Løken, som tar imot Juristkontakt på
sitt tannlegekontor. – Men slik er det overhodet ikke.
Jeg jobber fortsatt som tannlege to
dager i uka. Jeg elsker det å være
tannlege like mye som det å være
advokat, sier hun. Hun roter fortsatt i tenner og gap,
og er stolt av at hun aldri kun har
vært en «dry-finger-dentist», som det
heter i den internasjonale tannlegebransjen: Tannleger som ikke jobber
med pasienter og tenner, men som er
forskere, saksbehandlere og utredere
i helsetilsyn, fylkeskommuner, departement og andre steder der tannleger
brukes uten at de legger fyllinger og
borer i hull. Ti minutter fra advokatfirmaet
Riisa & Co ligger Løkens tannlegeklinikk på Majorstua i Oslo. Vakkert
parkettgulv med røde Skruvstova-stoler fra IKEA på venterommet og lys
som strømmer inn fra vinduer på tre
sider gjør det vanskelig å fremkalle
tannlegeskrekken. Skulle pasientene likevel oppleve
den, kan de jo heller fokusere på at de
i Aleidis Løkens tannlegestol behandles av en advokat. Men det får de ikke
vite av henne selv. – Jeg pleier ikke å fortelle pasientene at jeg også er advokat. Når man
har to så ulike jobber, er det viktig å
skille den ene rollen fra den andre. Jeg
er bevisst på rollene. Når jeg er tannlege, så er jeg tannlege for mine pasienter, sier hun.
Fortrinn
For advokat Løkens klienter er dobbeltutdanningen hennes mer
matnyttig.
– Som advokat har jeg stor glede
av at jeg er tannlege. I de fleste saker
jeg har, er begge utdannelsene relevante, forklarer hun.
Det gjelder blant annet ansvarsskader, utmåling etter tannskader, tilsynssaker og arbeidskonflikter tannleger imellom. – Å være tannlege og advokat
samtidig hjelper meg til å se hva som
er sakens kjerne i oppdragene jeg får,
sier hun. ”
Det er jo en del av
mine pasienter som
er jurister, dommere
og advokater
– Selv om jeg kan bedømme fakta
på egen hånd, må jeg av og til innhente spesialisterklæringer. Da gir det
meg et fortrinn å være tannlege når
jeg skal formulere mandatet for
erklæringen, samt å finne relevant
spesialist, sier Løken. Eksempler på saker fra forsikringsselskapene er tannskader der det er
vanskelig å beregne fremtidige utgifter knyttet til skaden, om tenner vil
dø eller løsne. – Som advokat og tannlege brukes
jeg for eksempel av forsikringsselskapene til å identifisere funn i journalen
og hvilken betydning de har for prognosen, forklarer hun. – Men det er vanskelig å spå. Tenner kan noen ganger ha begrensede
Aleidis Løken
Advokat: Riisa.
Tannlege: Berg & Løken
Cand. Jur: 2002
Cand. Odont: 1985
Karriere: Advokat i Riisa, Selvstendig næringsdrivende tannlege.
Statens Helsetilsyn, Det odontologiske fakultet, Institutt for
Samfunnsodontologi, Den norske
tannlegeforening.
skader i begynnelsen, og så bygger det
på seg etter hvert. Det kan også skje
omvendt, sier Løken. Internasjonalt
Det er til sammen vel 4000 tannleger
i Norge. – Har du møtt andre tannleger
med dobbelutdanning i jus og
odontologi?
– Nei. Jeg har hørt det skal være to
til, men jeg kjenner dem ikke. Og jeg
er nok den eneste som er advokat, det
tør jeg påstå ganske sikkert, sier
Løken. Men internasjonalt er hun ikke
alene. – Jeg var for noen år siden på en
konferanse arrangert av «World Association of Dental Law» i Amsterdam.
Blant foreningens medlemmer finnes
mange dobbeltutdannede tannleger
og advokater, spesielt fra USA. De
driver mye med erstatningssaker.
Samme forening samler tannleger
med kompetanse innenfor
rettsodontologi.
– Hvorfor valgte du selv jus?
– Jeg har alltid vært interessert i
odontologiens plass i samfunnet,
og samfunnets syn på alt som har
med tenner å gjøre. Også før jeg ble
jurist hadde jeg andre jobber i tillegg
til å praktisere som tannlege. Jeg har
jobbet i Statens Helsetilsyn, undervist
ved Det odontologiske fakultet, vært
stipendiat ved Institutt for Samfunnsodontologi og har jobbet for Den nor-
Juristkontakt 3 • 2010
29
”
Ofte er det mangel
på informasjon før
behandlingen som utløser
et krav om erstatning
Aleidis Løken var
utdannet tannlege
i 1985, og ferdig
jurist i 2002.
ske tannlegeforening, forteller Løken.
Det var under arbeid for tannlegeforeningen, med HMS-lovgivning, at
Løken ble interessert i jus. – Dette kan jeg godt lære litt mer
om, tenkte jeg. – Det var nysgjerrigheten som
drev meg til det. Munnen er tross alt
et avgrenset område, smiler hun. Løken var ferdig cand. odont i
1985. I 1998 begynte hun på første
avdeling jus og i 2002 var hun ferdig
cand. jur. Ansvarssaker
Siden 2003 har hun delt tiden mellom begge profesjonene, etter en
kabal hun finner mest hensiktsmessig.
Men det er stort sett mer jus i en
arbeidsuke enn det er odontologi. De
timene hun selv ikke er på tannlegekontoret er det en tannpleier som leier kontoret og stolen.
– Hva slags saker tar du, som
advokat?
– Til nå har det vært mange
ansvarssaker, men de vil i fremtiden
være overført til juristene i Norsk
Pasientskadeerstatning. Ansvarssakene Løken arbeider
med, er saker der pasienter har klaget
på tannbehandling, som regel relativt
store og dyre behandlinger. En bro for
eksempel kan koste 30-40 000 kroner. En implantatbehandling kan koste 100 000 kroner – per kjeve. – Sakens utfordring er som regel å
avgjøre hvor ansvaret ligger. Utgangspunktet er jo ikke alltid rene tannlegefeil, men kanskje at tannlegen har
strukket seg for langt for pasienten,
eller at pasienten har forventet for
mye. Ofte er det mangel på informasjon før behandlingen starter som
utløser et krav om erstatning i ettertid.
30
Juristkontakt 3 • 2010
– Som eksempel kan jeg nevne en
sak der en pasient hadde en fortann
som bare var en tynn liten flis av en
rot. Tannlegen mente det beste hadde
vært å trekke tannen og fremstille en
bro, men pasienten ønsket å beholde
det som var igjen av tannen. Tannlegen fremstilte en krone, men det gikk
galt. Enden på visa var at tannen måtte trekkes, og pasienten uansett måtte
få en bro. Pasienten led jo ikke noe
økonomisk tap som følge av tannlegens behandling, men klaget likevel,
og krevde at tannlegen skulle betale
for broen, forteller Løken. Kolleger
Som jurist gir hun også råd til
tannlegkolleger.
– Hvis det er noe tannlegene kan
lære av juristene, så må det være viktigheten av å dokumentere det de gjør.
Men når det er sagt, så er det også
svært forståelig i tannlegehverdagen at
man ikke får dokumentert alt som
skjer. Når man bare har to minutter
fram til neste pasient, som allerede
gjerne har ventet en stund, er det vanskelig å sette av tid til lange avhandlinger i journalen, sier Løken, og legger til
hun synes at mye av helselovgivningen
i Norge bærer preg av å være laget av
jurister og ikke av helsepersonell. – Den er i enkelte situasjoner dårlig tilpasset helsepersonells hverdag.
Det er for eksempel lett for en jurist i
ettertid, med en sjekkliste å hake av
for alle kolonner i en journal som ikke
er ført, men i virkelighetens helseverden går det ofte fort, pasientene har
smerte, timekabaler skal løses, og det
er ikke like lett å dokumentere alt
som skjer, hele tiden, fortløpende.
Løken ser lettere saken fra både
juristsiden og helsesiden, sier hun og
noterer med glede at pasientenes rettigheter er blitt styrket i lovverket i de ti
årene hun har vært advokat og tannlege.
Advokat Løken får også tvister
mellom tannleger som skiller lag, om
hvilke pasienter som tilhører hvem og
om leiekontrakter. Leiekontrakt er
viktig for en tannlege, fordi
de legger ned store investeringer i
lokalene: kabler i gulvet, bly i veggene
og så videre.
– Her hos oss har vi investert vel
en halv million kroner i «usynlig»
utstyr vi ikke kan ta med oss hvis vi
flytter, forklarer Løken.
Glede
Hun brukes også til kurs og foredrag.
– Jeg merker at tannleger er
svært interessert i jus. Når det holdes
foredrag, enten det er om jus og
administrasjon, jus og tilsynssaker,
personvern eller andre juridiske felt
som angår tannleger, så fylles det fort
opp, forteller Løken. – Jeg tror tannleger er generelt
juridisk interessert fordi de må. Helselovgivningen er svært detaljert
og når mange tannleger driver egen
praksis, må de selv kjenne alle sidene
ved lovgivningen. Det blir spennende
å se om jeg selv får en pasientklage en
dag. Vi får jo inderlig håpe at det ikke
skjer, sier hun. – Hvilket av de to yrkene tjener
du mest på å utøve?
– Vel, det kan jeg ikke svare eksakt
på. En gjennomsnittlig tannlege og en
gjennomsnittlig jurist tjener vel
omtrent det samme, men det er selvsagt et større inntjeningspotensial for
en advokat som er partner i et større
advokatkontor. Men det er som kjent
store inntektsvariasjoner innenfor
begge yrkene.
– Men å drive dobbelt er vel enda
bedre?
– Nei. Jeg pleier å si at å drive
dobbelt er dobbelt så dyrt. Det hadde
lønt seg i kroner å satse på den ene
eller den andre av profesjonene, men
jeg trives i begge yrker. Jeg får ofte
spørsmål om når jeg skal slutte med
det ene yrket. Det skjer neppe i nærmeste fremtid. Jeg trives godt med jus
og å bruke hodet til å løse juridiske
problemstillinger. Men jeg elsker
tannlegefaget også. Det er en spesiell
glede for oss helsepersonell å kunne
behandle pasienter, å få tilbakemelding på at du har hjulpet folk til å
kvitte seg med smerter eller plager, og
til å leve et bedre liv. Det gir en god
følelse. Det får man som advokat
også, men ikke på den samme konkrete måten, sier tannlegeadvokaten. – Jeg har to yrker som jeg trives
godt med, og det har jeg tenkt å fortsette med.
Testamentarisk gave
til hjerteforskningen!
Nasjonalforeningen for folkehelsen er den største humanitære bidragsyteren til norsk
hjerteforskning. Vårt arbeid finansieres med innsamlede midler.
Hjerte- og karsykdommer er årsak til flest dødsfall i Norge. Hver dag dør 47 mennesker
på grunn av hjerte- og karsykdommer.
Dagens behandling er resultatet av tidligere forskning. En testamentarisk gave går direkte
til hjerteforskningen og er en investering for framtidige generasjoner. Gaven er fritatt for
arveavgift og kommer derfor i sin helhet forskningen til gode.
Postboks 7139 Majorstuen, 0307 Oslo Tlf: 23 12 00 00 Faks: 23 12 00 01 www.nasjonalforeningen.no
Juristkontakt 3 • 2010
31
Juristmållaget feirer 75 år
firmaene, men det er jevnt fordelt
over nesten alle de store firmaene,
sier han.
– Aldri har flere jurister
brukt nynorsk. I dag kan
jurister bruke nynorsk selv
i store advokatfirmaer i Oslo,
sier leder i Juristmållaget,
Gunnar Hæreid. Det mener
han å kunne takke TV2, NRK
og Høyesterett for. I påsken
feirer nynorskjuristene sine
75 år med en jubileumsbok.
Nynorsknestorer
Av Henrik Pryser Libell
– Aldri har flere jurister brukt
nynorsk, og aldri har det vært så høy
aksept for at jurister kan bruke det på
jobb, sier Gunnar Hæreid, advokat
ved Regjeringsadvokaten og leder for
Juristmållaget, som i år utgir sitt
75-års jubileumsfestfestskrift, – ett år
etter det egentlige bursdagsåret for
stiftelsen av mållaget i 1935.
Juristmållaget er en gruppe under
Noregs mållag, og har vel 80 betalende medlemmer og en har kjerne på ti
aktive. Hæreide er en av dem.
Selv om antallet lover på nynorsk
har falt siden «gullalderen» på
1950-tallet, mener Hæreid at nynorsk
som arbeidsspråk for jurister i sin
hverdag har en gullalder nå.
– Det blir mer og mer akseptert at
jurister skriver på nynorsk, både i det
offentlige og i det private. Selv om
det særlig gjelder i Bergen, kan du nå
til og med i et stort advokatfirma i
Oslo gå til partnerne og si at du vil
skrive nynorsk i dine saker. Det var
nesten utenkelig bare for bare ti-femten år siden. Da stod du med lua i
hånda hvis du ba om å skrive på
nynorsk, sier han.
Her får Hæreid støtte av en annen
av nynorskjuristene, Ola Mestad, pro-
32
Juristkontakt 3 • 2010
Gunnar Hæreid er leder for Jurist­
mållaget. Tidligere sendte mållaget
sinte brev til forvaltningen hvis de
ikke fylte nynorskkvotene sine – i dag
fokuserer de på å være et forum for
de juristene som allerede bruker
nynorsk.
fessor i jus ved Universitetet i Oslo og
tidligere partner i BAHR.
– Da jeg kom til BAHR hadde jeg
jo to sekretærer som skulle skrive
nynorsk uten at jeg hadde sagt et ord
om det en gang. Vi er kanskje ikke
mange som bruker nynorsk i advokat-
Hæreid tror de bedrede betingelsene
for nynorsk skyldes en høyere toleranse for nynorsk og dialekter generelt i samfunnet.
– Det kommer ikke minst takket
være dialekter og nynorsk på NRK og
TV2. Dessuten har det mye å si at
nynorsk nå har fotfeste helt opp til
Høyesterett og ved de juridiske fakultetene, sier han.
Høyesterettsdommer Karl Arne
Utgård er for eksempel den første i
Høyesterett til å bruke nynorsk, selv
om de første høyesterettsdommene
på nynorsk kom på 1940-tallet, under
nynorskjurist og jusprofessor Knut
Robberstads vikarperioder i
Høyesterett.
Robberstad tilhørte, sammen med
Nikolaus Gjelsvik og John Scheie,
generasjonen av jusprofessorer som
kom fra en tid der nynorsk ikke hadde
vært undervist på folkeskolen.
Neste generasjon professorer kom fra
et mellomkrigskull der nesten en tredel av elevene hadde hatt nynorsk
som hovedmål. Blant den generasjonen var Per Stavang, Mons Nygard og
Nils Nygaard.
I dag er Kåre Lilleholt og Ola
Mestad blant jusprofessorene som
bruker nynorsk aktivt, og i Bergen er
det etter hvert svært mange.
Nynorsk på studiet
I Bergen pleier jusprofessor Johan
Giertsen å hilse studentene på første
dag med rådet om at de bør velge
nynorsk, fordi jusstudentene som
skriver på nynorsk statistisk sett gjør
det bedre på eksamen.
– Hva tror du det kan komme av
at nynorskskrivende jusstudenter får
bedre karakterer?
– Jeg tror det kommer av at den
som skriver nynorsk på et fagfelt
dominert av bokmål, i mye større grad
blir tvunget til å gå bak begrepene for
å finne den nøyaktige betydningen på
nynorsk. Dermed går man ikke i den
fella som mange bokmålsstudenter
ofte går i; å ukritisk bruke et begrep
som man bare har en omtrentlig formening av betydningen av. Nynorsk
har en mer aktiv form og personlige
subjekt. Det fører til at fremstillinger
blir mer rett på sak, sier Hæreid
Men han tror også det kan skyldes
at det krever ekstra innsats og ferdighet å tøre å velge nynorsk. Bruk av
nynorsk på jusstudiet har gått en lang
vei fra den første studenten som skrev
nynorsk til eksamen. Det var Ketil
Skogen fra Telemark høsten 1909.
Historien er gjenfortalt i
75-årsskriftet.
Jusprofessor Gjelsvik skal ha sagt
til Skogen at «det kan du ikke gjøre
for det er ikke lov», hvorpå Skogen
svarte, «Eg gjer det likevel», og gikk.
Mens professoren ropte «Jeg har
advart deg!».
Advarselen hjalp lite. Skogen
skrev på nynorsk, og det i en så glitrende besvarelse at fakultetet var
nødt til å la ham stå – selv om nynorsken trakk karakteren betraktelig ned.
I dag er det altså bedre kår, men for å
bedre dem ytterligere har Juristmållaget innført en fadderordning for å
støtte nynorskstudenter i
oppgaveskrivingen.
– Jeg kjente bare én annen student
som gjorde det samme, smiler han.
– Jeg trodde Juristmållaget var
mer politiske, og skrev sinte brev til
departementer, direktorater og domstoler når de ikke oppfyller
nynorskkvoten?
– Nei, den vakthundrollen er ikke
prioritert fra vår side. Det var vanligere tidligere. Vi prioriterer heller å
være et forum og en støttegruppe for
de juristene som selv velger å bruke
nynorsk, og å ivre for bedre språkbruk
generelt, sier Hæreid.
Hovedaktiviteten for Juristmållaget
i dets 76.år er det årlige skriveseminaret
på Haugastøl. Seminaret startet for fem
år siden og drar rundt 20 personer hver
gang. Vel halvparten av dem er studenter. Andre er jurister som skrev bokmål
i jusstudiet, men som nå har fått jobb i
offentlig forvaltning, ofte i kommuner i
Vestlandet, der de både kan og må skrive nynorsk. Det gjelder særlig kommuner i Sogn og Fjordane, Hordaland og
Møre og Romsdal.
– Men Haugastølseminaret handler ikke bare om nynorsk. Direktøren
i Språkrådet, Sylfest Lomheim, har de
siste to årene holdt foredrag som bokmålsbrukere hadde hatt like stor nytte av, mener Hæreid, som er opptatt
av at Juristmållagets arbeid handler
like mye om et bedre og klarere
språk, som bare om nynorsk.
– Fornyingsdepartementets klart
språk kampanje er helt i mållagets
ånd, sier han.
Bytter ikke etter studiet
Fjesbok og raggsokker
Mållaget har fokus på studentene,
fordi de fleste som velger nynorsk
som arbeidsspråk gjør det allerede på
studiet.
– Vi treffer mange som sier at de
hadde nynorsk på gymnaset, men
ikke valgte det på jusstudiet. Når de
først har begynt å arbeide på bokmål
er det vanskelig å gå tilbake. Vi kjenner noen unntak, men de er få, sier
Hæreid.
Han tok selv jus på Universitet i
Oslo og hadde nynorsk som språk.
Mållaget driver en facebook-gruppe
der man blant annet diskuterer begreper. Alle de aktive i mållaget er også
på fjesbok-gruppen, som har rundt 80
medlemmer.
– Hvor mange nynorskbrukende
jurister er det til sammen?
– Det er umulig å si. Men at fjesboken tiltrekker en del studenter som
ikke er registrerte medlemmer av
Juristmållaget, er et tegn på vårt eget
medlemspotensial egentlig er mye
større, sier han.
Noregs Juristmållag
Faggruppe under Noregs Mållag
Antall medlemmer: ca. 80
Stiftet: 1934
Aktuell: Ga ut 75-årsjubileumskrift i mars
Nettsider: www.nm.no og
Facebook Juristmållaget
Juridisk nynorsk
1885 Nynorsk og bokmål sidestilt
1894 Første lov på nynorsk
1906 Nikolaus Gjelsvik første
professor på Juridisk fakultet med
nynorsk
1909 Første juridiske eksamensbesvarelse levert på nynorsk
1911 Første juridiske ordliste
1912 Første lærebok i jus på
nynorsk
1930 Målloven. Rett til svar på
nynorsk
1934 Juristmållaget stiftes
2005 Karl Arne Utgård blir første
permanente høyesterettsdommer
som bruker nynorsk
Nynorsk som lovspråk
Nynorsk og bokmål ble sidestilt av
Stortinget 1885. Den første loven
på nynorsk var «Log um sams normaltid fyr kongeriket Norig», 29.
juni 1894 (erstattet av ny lov på
bokmål i 2008).
I de første tiårene var nynorsk
som lovspråk assosiert med
reform og forandring og de mest
moderniserende lovene. 19241939 var 4 % av lovene på
nynorsk. 1945-1965 var andelen
«nynorsklover» 17 %. Siden har
den vært på 3-7 %.
Han tror det kan være flere jurister som egentlig vil bruke nynorsk på
jobb enn de som gjør det.
– Jeg har hørt om et par historier
fra jurister, for eksempel om folk som
ikke har kunnet skrive interne e-poster på nynorsk fordi «på dette kontoret gjelder bokmål» og så videre. Uuttalte fordommer mot nynorsk som et
Juristkontakt 3 • 2010
33
”
juridisk språk holder kanskje noen
jurister tilbake fra å bruke nynorsk i
sitt arbeid. Men dette er nok mer
unntaksvis, og toleransen har trolig
økt en del de siste tiårene.
– Men noen fordommer beskriver
dere selv i festskriftet. Et sted skriver
jo Merete Tollefsen at «dere er ikke
bare raggsokkjurister»?
– Hehe. Mange av oss i Juristmållaget kommer vel fra en mer traust
bakgrunn enn jurister fra Oslo vest.
De som bruker nynorsk i jus er som
regel fra små plasser, nynorsk er ikke
jo ikke akkurat noe bymål.
– Hun skriver også at dere går mer
på fjellski?
Jeg peker på bildene på veggen.
Ja, det hører liksom
med til raggsokk­
omdømmet at nynorsk­
jurister bruker mer
fjellski enn løypepinner
Det er bilder av Hæreid. På fjell. Med
ski. Og med fjorder i bakgrunnen.
Han ler.
– Ja, det hører liksom med til raggsokkomdømmet at nynorskjurister
bruker mer fjellski enn løypepinner,
sier han.
Haugastøl-seminaret avsluttes alltid med en skitur på søndagen.
Nynorskjuristene samles til fjells en
gang i året.
– Alle går i anorakk?
– Mange, smiler han, men noen av
oss bruker gore-tex også. Noen hevder til og med å ha sett en og annen
kondomdress som ikke ville skilt seg
ut på Kikutstua i Oslos nordmark.
– Nynorsk beriker jusspråket
Jurister gjemmer seg bak
fremmedord. Nynorsk har
språkkvaliteter som jusen
trenger, mener Juristmål­
lagets leder ­Gunnar Hæreid.
– Vi hører ofte at jus på nynorsk ikke
er like presist. Men noen ganger er
det helt omvendt, sier Gunnar
Hæreid.
– Nynorsk har kvaliteter, ord og
måter å bruke språket på, som kan
bidra til å bedre språkbruken. Ta for
eksempel begrepet «uttalelse» på bokmål. På nynorsk kan det hete «ytring»,
«utsegn» – uformelt utsagn – og «fråsegn» – formelt utsagn – avhengig av
sammenhengen. Dette vil være tre
mer presise betydninger, sier Hæreid.
– Hvert språk og hver målform
har sine nyanser som gjør at presisjonsnivået vil variere fra begrep til
begrep. Noen ganger er nynorsk mer
presist enn bokmål og andre ganger er
det omvendt, sier han.
Nynorsk bruker mindre passiv form
enn bokmål, og fremhever subjektet.
34
Juristkontakt 3 • 2010
– Det er et typisk problem for
jurister å bruke mye passiv og ofte
gjemme seg litt bak fremmedord, til
og med ord de kanskje ikke selv er
sikre på hva betyr. Jusen har iblant et
språk som er så gammeldags dansk at
det nesten er mer katolsk enn paven,
altså mer gammelt dansk enn dansk.
For eksempel heter anbud utbud på
dansk.
Substantivsjuke
Han peker også på at nynorsk ofte har
verbaluttrykk, adjektiv eller adverb,
der bokmål har substantiv.
– Å «vise aktsomhet» er på
nynorsk å «vere aktsam». På nynorsk
heter det «å vedta», på bokmål «å fatte vedtak». Bokmål skriver «øke
næringens lønnsomhet», mens
nynorsk skriver «gjere næringa meir
lønsam».
Så selv om den juridiske ordlisten
på nynorsk er kortere enn den juridiske ordlisten på bokmål, har nynorsk
kvaliteter som bokmål kan lære av.
– Vi jobber for at jussen skal ha et
klart og relativt enkelt språk, på både
nynorsk og bokmål. Jo mer folk for-
står, jo bedre er det. Det er ikke realistisk at alle og enhver skal forstå alt i en
juridisk tekst, men jus kan gjøres langt
mer tilgjengelig enn i dag. Det vil gjøre
verden lettere for vanlige folk som er i
kontakt med jus i forvaltningen eller
når de engasjerer en advokat.
For mange forhold
– Men taper man ikke presisjon med
et enklere språk?
– Det er ingen motstrid mellom å
være klar og presis og å skrive slik at
folk forstår det. Jeg var tilhører i Høyesterett i høst, og overhørte en setning som lød «Forholdsmessigheten i
forhold til den som har begått de
straffbare forhold».
– Når de høyest kvalifiserte juristene vi har ikke stusser på slike formuleringer, er det noe galt med
språkfølelsen, sier han.
Justisminister Knut Storberget er
ifølge Hæreid en av de mest profilerte
misbrukerne av ordet «forhold».
– Du kan knapt høre ham si en
setning uten at han bruker «i forhold
til», kanskje til og med flere ganger i
samme setning.
Bedriftsjurister i egen forening
Privatansatte jurister i
bedrifter, både med og uten
advokatbevilling, er nå
­samlet i en egen medlems­
forening innen Jurist­
forbundet. 10. mai har
de sitt første årsmøte.
Av Ole-Martin Gangnes
Juristforbundets medlemmer i privat
sektor, innen NJ-Privat, engasjerer seg
nå i større grad ved å danne egne
medlemsforeninger – mer spisset mot
eget arbeidsfelt. I fjor høst meldte
Juristkontakt om etableringen av
Arbeidslivsjuristene. Nå er en ny
medlemsforening, Bedriftsjuristene,
etablert.
– Vi er for privatansatte jurister i
bedrifter, og dekker både de med og
uten advokatbevilling. Av den grunn
har vi døpt oss bedriftsjuristene – for
å dekke begge grupper, sier foreningens leder Erik Norman Warberg.
Han er selv ansatt i bedriften Thales Norway AS, som General Counsel.
Thales er i Norge en forsvarsbedrift
som arbeider med sikker kommunikasjon og nettverksløsninger, men på
verdensbasis har selskapet han jobber
i 68000 ansatte og hovedkontor i
Paris.
– Bedriftsjuristenes hovedfokus vil
være å bidra i tilretteleggingen av
bedriftsjuristers nettverk og faglige
videreutdanning, spesielt tilrettelagt
for de kravene som stilles til bedriftsjurister. Som bedriftsjurister har vi et
omfattende nedslagsfelt hvor bedriftenes virksomhet i stor grad varierer.
Det som likevel er en stor fellesnevner, er de kravene som stilles til
bedrifter, både fra offentlige myndigheter og andre interessenter, som for
– Som bedriftsjurister har vi et
omfattende nedslagsfelt, sier Erik
Norman Warberg.
eksempel media, aksjonærer og kunder. Dette krever ofte spisskompetanse innenfor relevante nøkkelfelt, og
som til en viss grad er særegne krav
for bedriftsjurister.
Warberg forteller at bedriftsjurister i de enkelte bedriftene ikke alltid
utgjør en stor gruppe, ofte kun en
håndfull eller færre.
– I slike tilfeller er bedriftsjuristen
ofte alene om sin kompetanse. Nettverk og faglig tilbud som er spisset ut
fra egne behov blir da av vesentlig
betydning for å kunne løse oppgavene
på en effektiv måte, sier han.
Faglig tema
Han tror at dannelsen av en egen
bedriftsjurist-gruppe er nødvendig for
å ivareta disse behovene.
– Vi skal ikke komme i erstatning
for eksisterende tilbud, men bli et
supplement for målgruppen. I den
sammenheng akter vi å være aktive
med å innhente syn fra medlemsmassen på både aktuelle behov, og effektive former for å tilby dette på en god
måte i forhold til tilgjengelig tid den
enkelte har disponibel i hverdagen.
– Hva skal dere begynne å jobbe
med?
– Vi skal gjennomføre vårt første
ordinære årsmøte 10. mai – der det
skal velges et styre, i dag er vi kun
konstituert. Før påske sendte vi ut
innkalling til medlemsmassen. De
foreløpige planer er at vi kombinerer
årsmøtet med et eget faglig tema
knyttet til Corporate Social Responsibility /Compliance, som i stadig større grad utgjør økede krav overfor
bedrifter, ikke bare gjennom kontrakter med offentlige myndigheter, men
også gjennom aksjonærer og andre.
NJ-Privats leder, Henry Tengelsen,
uttrykte ved etableringen av Arbeidslivsjuristene i fjor høst stor tilfredshet
med at det kom flere egen foreninger.
– Det er gledelig at flere medlemmer i privat sektor ønsker å engasjere
seg aktivt. Lokal organisering og etablering av medlemsforeninger vil
bidra til at medlemmene får større
innflytelse. Samtidig vil en slik organisering bidra til at det etableres flere
møteplasser, sa Tengelsen.
Arbeidslivcoach
Tanya Marie Samuelsen
(advokat/coach)
Har ledig kapasitet
Timepris fra kr 500
Ta kontakt på:
www.arbeidslivcoach.no
Juristkontakt 3 • 2010
35
Underviste på journalistenes SKUP-konferanse
Eldens lynkurs for journalister
”
John Christian Elden er så
vant med journalister at han
gir råd til andre advokater
om hva de bør si til media. I
tillegg kurser den medie­
vante forsvarsadvokaten
journalister i hvordan de skal
dekke strafferett. Motivet er
å unngå forhåndsdømming
gjennom pressen, sier han.
Jeg bidrar gjerne
med svar for å opplyse
journalister, men jeg
ønsker ikke å bli noen slags
rikssynser om jus
Av Henrik Pryser Libell
Bør man skrive «angivelig» eller
«anmeldt» voldtekt? Hva har vi journalister krav på å vite etter et fengslingsmøte? Forsvinner referatforbudet
i åpne møter? Hvor skjer straffeutmålingen i tilståelsessaker? Hvis politiet
omtaler noen, er de da siktet? Hva
betyr subsidiært straff?
Dette var noen av spørsmålene som
haglet over John Christian Elden da
forsvarsadvokaten holdt kurs om jus for
40 journalister på gravejournalistkonferansen og seminaret SKUP i mars.
Det er ikke første gang Elden holder slike «jusskoler» for pressen.
Elden holdt samme kurs på SKUP
året før og har også gitt kurs ved Institutt for Journalistikk.
«I fjor sa Elden at forvaring er noe
journalistene ikke skjønner», skrev
arrangøren i intro-teksten om juskurset; «Elden vil gjøre det han kan for at
du unngår de største jussblunderne».
– Du begynner å bli en slags jusprofessor for media. Hva er motivet
for å gi kursing til journalister i jus?
– Jeg ønsker å bedre kunnskapsnivået og dermed nivået på folkeopplysningen rundt straffesaker. Hvis
36
Juristkontakt 3 • 2010
Det var stor interesse blant
journalistene for Eldens juskurs.
pressen omtaler sakene korrekt, så vil
det føre til færre misforståelser og
sammenblandinger av begreper som
siktet, mistenkt og etterforskning og
undersøkelser. Tendensiøse overskrifter og artikler i avisene kan påvirke
lekdommerne, direkte eller indirekte.
Til syvende og sist håper jeg at økt
kunnskap om jus i pressen kan bidra
til å unngå forhåndsdømming i
media, sier Elden til Juristkontakt.
Tabloidiserer
– Hva skyldes det at garvede krimreportere som kjenner retten godt likevel blander begreper?
– I noen tilfeller tror jeg det skyldes kunnskapsmangel, og det er antakelig særlig de journalistene som bare
dekker rettssaker en gang i blant.
Andre ganger er jeg redd journalistene selv vet det er unøyaktig, men at
det likevel er fristende å vinkle det
litt ekstra hardt og hopper over nyanser fordi historien blir mer spennende
fortalt på den måten, sier Elden.
– De første håper jeg det hjelper å
kurse. De andre må man klage til
Pressens Faglige Utvalg (PFU).
Forsvarsadvokaten, som har hatt
klienter i flere svært medieprofilerte
saker selv, er vant til å måtte lese om
både egne og andres saker i pressen.
Han trekker frem et eksempel på helt
feil setning: «Voldtektsmann dømt til
fire ukers varetekt».
– Setningen består jo nesten bare
av feil, sier Elden til forsamlingen av
journalister, og påpeker at «voldtektsmann» er noe retten senere skal ta
stilling til, at varetekt ikke er en straff
og varetekt ikke er noe man dømmes
til.
Andre begreper Elden driller sine
«juskursdeltakere på, er anmeldt, siktet, mistenkt og ransaking.
Han forklarer også hva det innebærer når fagdommerne ikke godtar
lagrettens vurdering.
– Dommerne kan ikke omgjøre
dommen, men de kan oppheve den,
slik at den må kjøres igjen, sier han.
Det skjedde blant annet i Tromsdalsaken i mars. Elden innrømmer at
det i slike sjeldne tilfeller er vanskelige å bruke rett term, men tror det rik-
tigste er å omtale Tromsdal i et slikt
tilfelle som «tiltalte» og ikke
«domfelte».
– I overskriftene om Tromsdal som
lød «16:54 Frifunnet. 16:56 Skyldig.»
så skjønte folk kanskje hva som stod
der, men vi juristene ville si det er feil,
sier han.
PR-effekt
– Tror du at det har en ekstra PReffekt for deg selv som forsvarer at du
holder kurs, for eksempel at du blir
kontaktet oftere av journalister?
– Jeg tror ikke det er mulig å bli
kontaktet mer av media enn jeg blir,
ler han.
For journalister kontakter Elden
støtt og stadig, som regel via mail
eller sms, for de fleste vet at han nesten aldri svarer på telefon.
I blant møter de opp direkte også.
Elden forteller for eksempel at da
Arfan Bhatti, som Elden er advokat
for, ble tatt i politiets varetekt rett før
Obamas ene døgn i Oslo i desember,
kom NRK og TV2 stormende inn til
ham med kameraer på en restaurant i
Bergen, der Elden satt i et styremøte.
Journalistene kontakter ham også
med spørsmål om jus, som ikke går
direkte på sak.
– Jeg bidrar gjerne med svar for å
opplyse journalister, men jeg ønsker
ikke uttale meg offentlig eller bli
noen slags rikssynser om jus, sier han.
Medievanthet gjør at også advokatkolleger går til Elden med spørsmål om hvordan de skal takle media, i
alle fall noe mer uerfarne advokater
som ikke er vant til saker med mye
presseoppmerksomhet.
– De lurer på hva de kan si og ikke
si. Jeg gir generelt råd om å gi pressen
minst mulig om faktum i saken, og
bare gi kommentarer til prosess og
fremgangsmåter, ikke til
skyldspørsmålet.
– Det er viktig å ikke gå ut med
opplysninger som kan svekke etterforskningen, for eksempel å røpe hvilket alibi den siktede har, slik at vitner
kan lese om det i avisen og bekrefte
det i avhør med politiet. Enten kan det
bidra til at andre gir en falsk forklaring,
eller det kan ødelegge bevisverdien av
det sanne alibiet dersom man kan lese
om det i avisen først, sier Elden.
– Er det forskjell på
journalisttypene?
– Lokalavisjournalister er ofte noe
mindre vant til jusbegreper. De lokale
journalistene stiller, hva kan jeg kalle
det, noe mer naive spørsmål. Men i
blant tror jeg det er veldig viktig å stille de naive spørsmålene. De store
mediene kan lære noe av det. Andre
ganger er rollene omvendt, fordi lokaljournalister har egne lokale kilder og
lokalkunnskap som gjør dem i stand til
å spørre skarpere spørsmål enn deres
kolleger i riksmedia, sier Elden.
– Når har du kurset på SKUP to
ganger. Har journaliststanden forstått
forvaring nå?
– Jeg håper da at noen har det. Jeg
vil gjerne unngå misforståelsen om at
forvaring skal verre en slags verre
straff enn 21 års fengsel. Forvaring har
dessuten ikke straff som formål, men
kun beskyttelse av samfunnet. For
noen klienter med lang straff vil det
dessuten være bedre for dem å få en
forvaringsdom enn fengselsdom, sier
han.
– Årsaken til det er som jurister
vet, men ikke alle journalister, at man
med en alvorlig fengselsstraff kan risikere sitte tiden ut, men på forvaring
kan slippe ut senest etter 10 år eller
etter 2/3 av tilsvarende fengselstid
hvis man viser at man endrer seg og
har god oppførsel og ikke lenger anses
som en fare for samfunnet, sier han.
– Det å sitte på anstalt i ti år forandrer jo mennesker. Av erfaring er
det slik at mange av dem som sitter
på lange dommer forandrer seg og
blir løslatt etter 2/3 av tiden. Det er
nok de med små dommer, men som
er psykotiske og farlige for samfunnet, som erfaringsmessig får forvaringen forlenget, sier Elden.
Nå håper kursholderen at norske
journalister tar seg noe mer i vare. I
alle fall noen flere av dem enn før.
Fra Eldens SKUP-kurs
Å skille begrepene
«Hvemsomhelst» kan bli anmeldt. Politiet
foretar en vurdering av anmeldelsen. Hvis
det startes en etterforskning, kan en som er
anmeldt bli mistenkt. Undersøkelser før
etterforskning ikke etterforskning. Det kreves mer enn 50 % sannsynlighet for skyld for
å sikte og bruke tvangsmidler. Når en person
er siktet, kan journalister omtale denne statusen uten å risikere injuriesak for omtalen.
Juryen
Det egentlige ordet på jury er lagretten,
mens lagmannsretten er selve domstolen.
Rettssaker får en jury hvis de går til lagmannsretten og strafferammen er over 6 år,
og uenigheten går på spørsmålet om skyld.
Frikjent sier ikke noe om hvor sterk mistanken var, men at skyld ikke er bevist
etter loven, og at man da har krav på å bli
behandlet som uskyldig.
Rettinstansene
Oversikt over aktørene og rettsinstansene.
De alvorligste saker påtales av Riksadvo­
katen. Menneskerettighetsdomstolen i
­Strasbourg er ikke en «øverste instans» over
Høyesterett men er ofte siste halmstrå. Av
100 saker som sendes dit fra Norge i året,
behandles kanskje 1.
Varetektsfengsling
En person kan varetektsfengsles når et av
fire vilkår er oppfylt: gjentakelsesfare, bevisforspillelse, fare for at personer forsvinner
eller, i alvorlige saker, særlig sterke bevis.
Henleggelser
Grunnlaget for å henlegge saker er enten
det sterkeste: «intet straffbart forhold» (da
er det nesten bevist at du er uskyldig) eller,
det vanligste, «henlagt på grunn av bevisets
stilling». Det betyr at politiet er i tvil. Det
kan være alt fra 10-80% sannsynlighet for
at man er skyldig, og gir ingen gradering av
skyld. Henlagt etter bevisets stilling betyr
at politiet ved etterforskningen ikke funnet
bevis som tilsier at du kan dømmes. En
tredje grunn, som Riksadvokaten misbilliger, er «av hensyn til kapasitet». Det Oslopolitiet ikke får lov å si er at en del saker
havner i den uformelle bunken «Til
foreldelse».
Juristkontakt 3 • 2010
37
Lønnsoppgjøret i offentlig sektor
Krever lokale forhandlinger
i pilotprosjekt
– Kvinner tjener mindre enn menn. Men hvis det er skjevheter innen samme virksomhet må dette løses lokalt,
mener Mette-Sofie Kjølsrød (t.h.) i Juristforbundet – og krever lokale lønnsforhandlinger i staten. Bildet er
fra oppgjøret for to år siden.
Vårens lønnsoppgjør
i offentlig sektor er i gang
fra 8. april. Juristforbundet,
ved Akademikerne Stat,
krever mer til lokale
forhandlinger og vil ha
i gang et pilotprosjekt
på dette i fire utvalgte
virksomheter.
Av Ole-Martin Gangnes
38
Juristkontakt 3 • 2010
8. april er hovedoppgjøret i gang for
offentlig sektor. Denne gang er det et
hovedtariffoppgjør, det vil si at hele
hovedtariffavtalen er gjenstand for
revisjon.
I år har Akademikerne et krav om
pilotprosjekter for lokale forhandlinger i staten.
– Det er særlige utfordringer i
statlig sektor, fordi lønnsdannelsen i
alt for stor grad skjer sentralt. Vi
ønsker mer til lokale oppgjør. Den er
den som har skoen på som vet hvor
den trykker. De siste ti, femten årene
har gjennomsnittlig ca. 85 prosent av
pengene blitt fordelt sentralt. Det gir
veldig lite å fordele ute på arbeidsplassene, sier forhandlingssjef MetteSofie Kjølsrød i Juristforbundet.
Akademikerne-Stat vil kreve at
fire utvalgte virksomheter skal være
piloter for et nytt forhandlingssystem,
hvor all lønn forhandles lokalt.
De fire virksomhetene er:
• Vegvesenet
• Mattilsynet
• NVE
• Riksadvokatembetet
Årslønn
– Kravet er at partene lokalt i disse
virksomhetene skal forhandle om
lønnsendringer innenfor den økonomiske ramme som de sentrale partene
har fastsatt, skriver forhandlingsleder
Rikke Ringsrød i en arbeidslivsartikkel
i dette nummeret av Juristkontakt.
Når resultatet fra det sentrale
oppgjøret er klart, vil FAK (Fornyings- administrasjons- og kirkedep.)
beregne hvor mye penger den enkelte
prøvevirksomhet vil ha til rådighet.
– Virksomhetens lønnsmasse vil
legges til grunn for beregningene. De
lokale parter vil da ha mulighet til å
gjennomføre reelle forhandlinger på
Statlig sektor
Åpner forhandlingene
torsdag 8. april kl. 10:00.
Lønnsforhandlingene skal være sluttført
innen midnatt fredag 30. april.
Arbeidsgiverpart er FAK (Fornyingsadministrasjons- og kirkedep.)
Akademikerne forhandler for ca. 27.400.
Det er totalt 137.567 ansatte i staten,
herav 65.464 kvinner og 72.103 menn.
Juristforbundets kontaktperson for dette
området av oppgjøret er Rikke Ringsrød
([email protected])
Kommunal sektor
Åpner forhandlingene
torsdag 8. april kl. 12:00.
Lønnsforhandlingene skal være sluttført
innen midnatt fredag 30. april.
Arbeidsgiverpart er Kommunenes
Sentralforbund (KS)
Akademikerne kommune forhandler for
ca. 16.200 i kommunal sektor.
KS tariffområde er overordnet tariffpart for
alle landets 429 kommuner, 18 fylkeskommuner og ca. 500 bedrifter. Det er 40
arbeidstakerorganisasjoner som har partsforhold gjennom 4
forhandlingssammenslutninger.
Hovedtariffavtalen (HTA) er likelydende
for samtlige parter og gjelder alle stillingsgrupper på alle nivå.
Over 439.000 stillinger har sine arbeidsvilkår regulert i HTA. Om lag 400.000 av
disse stillingene omfattes av sentrale
lønnsforhandlinger.
Akademikerne kommune representerer i
hovedsak ansatte med lokal lønnsdannelse,
ca. 36.500.
Juristforbundets kontaktperson for
dette området av oppgjøret er Erik Graff
([email protected])
en helt annen måte enn tidligere, fordi størrelse på rammen vil være betydelig større enn tidligere avsatte potter til lokale forhandlinger, skriver
Ringsrød.
Dersom kravet får gjennomslag,
ønsker man å iverksette prosjektene
umiddelbart etter at hovedtariffoppgjøret er i havn. Kravet innebærer
også at lønnstabeller og lønnsplaner
fjernes, og erstattes av årslønn slik
som i arbeidslivet forøvrig.
– Mange statlige virksomhetsledere støtter Akademikernes standpunkt,
og ønsker i større grad å ha muligheten for å kunne bruke lønn som et
virkemiddel til å rekruttere og beholde viktig kompetanse, heter det.
Likelønn
Forhandlingssjef Mette-Sofie Kjølsrød
sier at lønnsforskjeller mellom privat
og offentlig sektor er en stor utfordring for både forbundets medlemmer og statlige arbeidsgivere.
– Juristforbundets siste lønnsstatistikk viser at jurister i staten tjener i
gjennomsnitt 20 prosent mindre enn
privatansatte jurister, sier hun.
Kjølsrød mener lokale forhandlinger også kan bidra til å minske lønnsforskjellene mellom menn og kvinner.
– Likelønn blir et tema i årets lønnsforhandlinger. Kvinner tjener mindre
enn menn. Men hvis det er skjevheter
innen samme virksomhet må dette
løses lokalt. Sett med likelønnsøyne er
lokale forhandlinger den måten man
kan rette opp slike skjevheter på.
– Er det streikefare i år?
– Det er alltid fare for det. Vi er
klare for det dersom det skulle bli
nødvendig. Men det er ikke ønskelig.
Vi ønsker resultater gjennom forhandling eller mekling.
– Det er fra Akademikerne
­kommet kritikk angående politisk
innblanding i oppgjørene. Frykter
dere noe slikt i år også?
– Vi får håpe oppgjøret skjer
­mellom de partene som forhandler,
og ikke andre. Vi ønsker ikke politisk
innblanding i sluttspurten av opp­
gjøret, slik det har skjedd før, sier
Kjølsrød.
Norskproduserte og
spesialtilpassede
Oslo kommune
Åpner forhandlingene
torsdag 8. april kl. 14:00.
Lønnsforhandlingene skal være sluttført
innen midnatt fredag 30. april.
Arbeidsgiverpart er Oslo kommune
Akademikerne i Oslo kommune forhandler for ca. 2.000.
Totalt er det 34.502 årsverk i Oslo
kommune.
Juristforbundets kontaktperson
for dette området av oppgjøret er
Jorunn Nagel Rygge ([email protected])
Dommer- og advokatkapper
(Dame og herremodell)
Protokollførerkapper
Kappene lages
i førsteklasses materialer,
og har helforet
forstykke.
Kr. 3 600,eks. mva.
og frakt
Helse
Spekter helse åpner de innledende forhandlinger om Overenskomstens del A
mandag 12. april.
Arbeidsgiverpart er Spekter
Akademikerne forhandler for ca. 15.000 i
Spekter helse av om lag 110.000 ansatte.
Juristforbundets kontaktperson for dette
området av oppgjøret er Nina Bergsted
([email protected])
Skrefsrudsgt. 2, 2615 Lillehammer
Tlf: 61 25 40 50, Mobil: 959 35 603
E-post: [email protected], Web: www.pallansom.no
Postadr: Postb. 435, 2603 Lillehammer
Juristkontakt 3 • 2010
annonse.86x86.pallan.indd 1
39
10-03-09 11:59:36
Arbeidslivet
Juristforbundets eksperter gir deg råd.
Stillingsskifte er den mest markante
lønnsdriveren i statlig sektor
Lønnsundersøkelsen for
2009 viser at det mest lønns­
drivende du kan gjøre i
­staten er å skifte stilling.
Av Mina Verlo Grindland, utredningskonsulent og Gry Hellberg Munthe,
utredningssjef
Gjennomsnittlig lønnsøkning for
statsansatte jurister som ikke skiftet
stilling i løpet av 2009 var 3.4 %.
Det er betydelige summer å tjene
på stillingsskifte, internt i staten og fra
statlig til privat sektor.
Av respondentene som skiftet stilling internt i staten var gjennomsnittlig lønnsøkning 6.6 %, altså nesten det
dobbelte av lønnsøkningen til de som
fortsatte i samme stilling. I denne
kategorien ligger stillingsskifte fra en
offentlig virksomhet til en offentlig
annen, for eksempel fra politiet til
domstol eller Skatteetaten.
I kategorien internt i samme
bedrift eller etat var lønnsøkningen
8.9 % det kan altså se ut til at det er
mer lønnsomt å skifte internt i virksomheten enn innad i sektoren. Her
må du imidlertid ha i mente at de
aller fleste som skifter stilling internt i
samme etat avanserer, noe som kan
forklare at denne kategorien kommer
bedre ut en stillingsskifte fra en
offentlig virksomhet til en annen.
De som skiftet fra offentlig til privat sektor mer en tredoblet sin lønnsøkning sammenliknet med de som
ikke skiftet stilling – gjennomsnittlig
lønnsøkning for denne gruppen var
12.9 %
Ved å flytte fra statlig til privat
sektor i 2009 kunne du få en lønnsøkning på 12.9 %. De som gikk fra privat til statlig virksomhet gikk kun ned
2.6 % i lønn. Hvis du ønsker å bli i
staten kan et opphold i privat sektor
gi deg et lønnshopp, som du bare delvis taper ved å gå tilbake til staten.
Den mest markante lønnsdriveren
er stillingsskifte. Mest vinner du på å
bytte fra offentlig til privat, men
ønsker du å jobbe i staten kan et opphold i privat sektor gjøre deg til
lønnsvinner.
2008
gj.snitt
2009
gj.snitt
Differanse
Internt i samme bedrift, etat
529 990
557 145
47 155
8.9 %
Fra offentlig til privat
463 781
523 562
59 781
12.9 %
Fra offentlig til offentlig
460 981
491 316
30 334
6.6 %
Fra privat til offentlig
505 056
492 015
- 13 041
-2.6 %
Fra privat til privat
560 900
604 813
43 913
7.8 %
Økning i %
Kilde:Norges Juristforbunds lønnstatistikk 2009
Krav om pilotprosjekter i staten
Den eksisterende hovedtariffavtalen i staten har
vært uendret siden 1990. Siden den gang har
arbeidslivet endret seg på mange områder, og
statlige arbeidsgivere konkurrerer i større grad
enn tidligere om arbeidskraften med både privat
og kommunal sektor. Dagens forhandlingssystem
er svært detaljert og sentralstyrt, og gir de lokale
parter liten handlefrihet.
40
Juristkontakt 3 • 2010
Av Rikke Ringsrød, forhandlingsleder
For at staten skal
kunne levere sine
tjenester, trenger
man gode ansatte.
Skal staten som
arbeidsgiver være
i stand til å
rekruttere og
beholde dyktige
ansatte, må det lønns- og forhandlingssystemet tilpasses de lokale virksomheters behov.
Juristforbundet og de øvrige Akademikerforeningene har gjennom flere hovedtariffoppgjør fremmet krav
om et mer fleksibelt forhandlingssystem i staten hvor mest mulig av
lønnsdannelsen skal foregå lokalt.
Mange statlige virksomhetsledere
støtter Akademikernes standpunkt,
og ønsker i større grad å ha muligheten for å kunne bruke lønn som et
virkemiddel til å rekruttere og beholde viktig kompetanse.
En av hovedutfordringer for våre
medlemmer i staten er at de hvert år
sakker akterut i forhold til privat sektor.
Juristforbundets siste lønnsstatistikk
viser at jurister i staten tjener i gjennomsnitt 20 % mindre enn privatansatte jurister. Trenden viser at det blant
nyutdannede jurister er små forskjeller
mellom sektorene, men at disse forskjellene øker for hvert år i arbeidslivet.
Pilotprosjekter i 4 virksomheter
– fra sentral detaljstyring til
­lokal tilpasning
Dette er bakgrunnen for at Akademikerne-Stat i årets hovedtariffoppgjør,
vil kreve at 4 utvalgte virksomheter
skal være piloter for et nytt forhandlingssystem hvor all lønn forhandles
lokalt. De fire virksomhetene er Vegvesenet, Mattilsynet, NVE og
Riksadvokatembetet.
Kravet er at partene lokalt i disse
virksomhetene skal forhandle om
lønnsendringer innenfor den økonomiske ramme som de sentrale parter
har fastsatt. Når resultatet fra det sentrale oppgjøret er klart, vil Fornyings,
administrasjon og kirkedepartementet
(FAD) beregne hvor mye penger den
enkelte prøvevirksomhet vil ha til
rådighet. Virksomhetens lønnsmasse
vil legges til grunn for beregningene.
De lokale parter vil da ha mulighet til
å gjennomføre reelle forhandlinger på
en helt annen måte enn tidligere, fordi
størrelse på rammen vil være betydelig
større enn tidligere avsatte potter til
lokale forhandlinger.
Forhandlingene skal som i dag
føres mellom de lokale tjenestemannsorganisasjonene og den enkelte
virksomhet.
Dersom kravet får gjennomslag,
ønsker man å iverksette prosjektene
umiddelbart etter at hovedtariffoppgjøret er i havn. For at de lokale partene
skal få anledning til å utprøve en slik
forhandlingsmodell, må pilotprosjektene ha en viss varighet. Alle ansatte i disse virksomhetene vil være omfattet,
ikke bare Akademikernes medlemmer.
Kravet innebærer også at lønnstabeller og lønnsplaner fjernes, og erstattes av årslønn slik som i arbeidslivet forøvrig. Staten har selv begynt å bruke
årslønn når de lyser ut stillinger, fordi få
har kjennskap til verdien av de ulike
lønnstrinnene. Lønnstabellene, lønnsrammer og lønnsspenn vil derfor ikke
benyttes så lenge prosjektet pågår.
I de sentrale oppgjørene har partene normalt tre virkemidler – generelt
tillegg, sentrale justeringer og lokale
forhandlinger. Alle disse virkemidlene
vil også kunne brukes lokalt. En ny
forhandlingsmodell vil derfor ikke
bare bestå av individuelle tilegg, men
vil også kunne gi generelle tillegg som
sikrer alle de ansatte i virksomheten
en lønnsutvikling. Akademikerne-Stat
anbefaler at alle gis et generelt tillegg
for å sikre alle en reallønnsvekst.
Juristforbundets og Akademikernes tillitsvalgte i de 4 virksomhetene
er invitert til et seminar den 24. mars
hvor representanter for Akademikerne-Stat vil informere om innhold og
konsekvenser av pilotprosjektene.
Områder som ikke omfattes av
pilotprosjektene
Fellesbestemmelsene i HTA vil imidlertid ikke bli berørt av pilotprosjektene. Disse vil fortsatt være gjenstand
for sentrale forhandlinger for å sikre
medlemmenes fremforhandlede sosiale goder. Forhandlinger etter 2.3.4
og 2.3.8 vil også beholdes i
prøvevirksomhetene.
Særavtalene vil heller ikke være
omfattet av prosjektene.
N O RGE S J U R I S T F O RBU ND
PRI VAT
Økonomisk støtte
til studentgrupper 2010
Adokatforeningen og Juristforbundet gir årlig økonomisk støtte til studentgrupper tilknyttet de juridiske fakultetene i Oslo, Bergen og Tromsø etter søknad. Det kan søkes om
generell driftsstøtte og støtte til særskilte arrangementer innenfor kalenderåret 2010.
Det sendes felles søknad til Advokatforeningen/Juristforbundet, og studentorganisasjoner
med undergrupper sender en samlet søknad. Søknaden skal spesifisere og begrunne
formålet, samt gi en kortfattet oversikt over gruppens/organisasjonens formål, økonomiske rammer, medlemstall og annen relevant informasjon.
Kontaktpersoner er Mina Grindland, Juristforbundet ([email protected] – 22 03 50 41)
og Sigrid Elsrud ([email protected] – 22 03 51 20).
Søknaden sendes Juristforbundet, att: Mina Grindland, Kristian Augusts
gate 9, 0164 Oslo. Merk konvolutten «Studentstøtte».
Søknadsfristen er 26. april 2010.
Juristkontakt 3 • 2010
41
Polets juridiske avdeling består av fire jurister
(f.v.) Kari-Anne Rønningen, Lars Sogn,
Cathrine Vogt og Birger Strømsheim.
Jus og vin
blir fin
42
Juristkontakt 3 • 2010
Vinmonopolets jurister er ikke toppeksperter
i vinsmaking, men de er blant landets ledende
i den juridiske balanse­kunsten å være både bedrift,
monopol og alkoholpolitikk.
Juristkontakt 3 • 2010
43
Av Henrik Pryser Libell
Foto: Thomas Haugersveen
Vinmonopolets årsberetning har ikke
bare et vinglass på forsiden og baksiden. Mellom revisjonsrapporten, salgstallene og orientering om vinåret i
Argentina, Italia, Spania og Frankrike
er det spekket med vakre bilder av
mat og gode råd om «vin til spekemat», «vin til grønnsaker» og «vin til
årstiden» (finstemt med skjørhet og
dybde om høsten).
Det går altså mye i vin på et år i
Vinmonopolet. Rundt 60 millioner
liter og 12 milliarder kroner i omsetning for å være nøyaktig. Og bare fem
jurister til å ta seg av det.
Polets juridiske avdeling består av
fire jurister og ledes av juridisk direktør Lars Sogn, som har vært jurist ved
Vinmonopolet siden 1987.
– Det stod i årsberetningen at den
franske rødvinen J.P Chenet Cabernet
Syrah er Norges desidert mest solgte.
Alene utgjør den tre prosent av all
vin. Er det også favoritten til polets
juridiske direktør?
– Vi kan nok ikke uttale oss om
enkeltmerker, men jeg kan bekrefte at
JP Cheney og Doppio Passo Salento
Primitivo, med Lindemann Shiraz
Cabernet på en god tredjeplass, var
polets mest solgte vinmerker i 2009,
smiler Lars Sogn.
Dyrere viner
– Hva skjedde med «folkevinene»
Capella og Cato Negro?
– Vi har over årene sett en dreining mot dyrere vin. Gjennomsnittsflasken ligger nå over 100 kroner, og
vin som koster 130 kroner er ganske
vanlig. Dette skyldes at nordmenns
vinkunnskap og interesse for mat og
vin er økende. Selv om vi merker
finanskrisen litt i tallene, så er langtidstrenden dyrere vin, sier Sogn.
Når han og de fire juristene på
polet sier at de har merker finanskrisen, betyr det ikke annet enn at Vinmonopolets butikker selger litt mer
av det billige, og litt mindre av det
44
Juristkontakt 3 • 2010
dyre. For alt annet peker oppover i
særlovselskapet Vinmonopolet AS.
Kjedekontoret har flyttet inn i
lokalene Aftenposten har flyttet ut fra
i Akersgata i Oslo. Det er vekst i salget fra år til år og det åpnes stadig nye
butikker i stadig nye kommuner, og
ingen kommuner har mistet pol.
Behovet for jurister øker også,
spesielt etter EØS-avtalen i 1994 og
loven om offentlige anskaffelser.
– Det er så mye mer jus i Vinmonopolet nå enn før, sier Birger
Strømsheim, som startet som jurist
på polet i 1978. I hans karriere som
advokat og personaldirektør på polet
har forvaltningsbedriften gjennomgått mange tøffe streiker – og en
enorm forandring.
– Den største omleggingen var da
vi i 1996 mistet import- og engrosmonopolet, men beholdt detaljsalgsmonopolet, dvs. butikknettet for salg
til forbruker. Den neste revolusjonen
var da polet la om fra disksalg til selvbetjeningspol fra 1999 og fremover,
forklarer Strømsheim.
Nøytral varer
Ennå er det faktisk tre disk-pol igjen i
Norge. Det er pol i Gamlebyen i
Fredrikstad, i Grimstad og på Grünerløkka i Oslo.
– Hvorfor har de fortsatt dette?
– Plassmangel og lokaler som ikke
passer til selvbetjening, forklarer
Strømsheim og Sogn.
Det lider derimot ikke Vinmonopolutsalget på Vika i Oslo av, der
Juristkontakt treffer juristene i Vinmonopolets juridiske avdeling. Vika
har 1000 kvadratmeter, som inkluderer ny spesialbutikk med sval temperatur – nærmest en vinkjeller – som
kundene kan vandre i selv.
Historisk var Vika det første polet
som sluttet med disksalg og er i dag er
det fortsatt «laboratorium» for
forandringer.
For tiden tester Vika ut et nytt
interiør for hele kjeden. Og interiør
er viktig. Det er til og med juristmat.
Vanligvis ligger innredning av butik-
Vinmonopolet
Særlovselskap eid av Helse- og
omsorgsdepartementet
Formål: Å forvalte monopolet på
salg av alkoholholdig drikk over
4,7 volumprosent alkohol.
Antall ansatte: 1808 (2008) (to
tredjedeler er deltid)
Antall jurister: 5 (4 i Juridisk
avdeling, 1 i Personalavdeling)
Lover ofte brukt: Vinmonpolloven av 1931, Alkoholloven, Lov
om offentlige anskaffelser, Forvaltningsloven (samt Forskrift om
innkjøpsvirksomhet i
Vinmonpolet)
Omsetning: 13,7 milliarder kroner
Salgsvolum alkoholdrikker: 76,7
millioner liter.
”
Vi kan nok ikke
uttale oss om
enkeltmerker
ker under helt andre avdelinger, men
på polet er innredningen et anliggende også for juristene i bedriften.
– Det er viktig at ingen merker fremheves mer enn andre, forklarer Sogn.
På polet er alle varer sortert etter
nøytrale kategorier, som type, land og
pris. Ikke etter anbefalinger eller
andre inndelinger. «På øverste hylle»
betyr på polet ikke nødvendigvis de
beste. Det betyr de dyreste.
Sogn og hans tre medjurister, Birger Strømsheim, Kari-Anne Rønningen og Cathrine Vogt forklarer det
som gjør juristarbeidet i Vinmonopolet både spennende og krevende på
én gang: Balansen mellom å være
butikk, monopol og et alkohol politisk instrument, – samtidig.
Pent interiør og andre forbedringer i butikk og vareutvalg skal helst
ikke selge mer vin. Det skal bare selge
vin på en bedre måte.
– Vinmonopolet skal jo ikke drive
mersalg. Kunden skal ikke gå ut av en
”
Det er så mye mer
jus i Vinmonopolet
nå enn før
butikk med mer enn det han hadde
tenkt seg på forhånd. Men hun eller
han kan godt gå ut med noe bedre
enn det man hadde tenkt seg, sier
Sogn, som mener juristenes rolle i
bedriften er å se etter forretningsmuligheter og utvikling av organisasjonen og polets formål innenfor de
rammene loven setter og i tråd med
den intensjonen.
Kundebarometer
– Juridisk avdeling driver med mye
mer enn kun juridiske spørsmål. Vi
skal lete etter utviklingsmuligheter
for polet, ikke bare se på begrensningene. Et godt eksempel på utvikling,
er forslag om å gjøre vinauksjoner
mulig, sier Sogn.
Det krever endringer i alkoholloven. Et annet eksempel på utvikling
er Vinmonopolets nettbutikk, som
sender varer over hele landet og sikrer
tilgjengelighet i distrikter som har
lang vei til våre butikker. Men når
begrensningene er der, må de følges.
– Rammebetingelsene i alkoholpolitikken og EØS avtalen er avgjørende forutsetninger for monopolordningens eksistens, sier Sogn.
– Juristenes formål er å bidra til at
Vinmonopolet både skal være en velfungerende monopolordning og Norges ledende faghandelskjede, sier
Sogn, og sørger for å påpeke at Vinmonopolet er høyt oppe på BIs kundebarometer og er den statlige virksomheten folk i fjor var mest fornøyd
med, nest etter fastlegene og
folkebiblioteket.
– Det kan vel skyldes at dere er de
eneste med en veldig ettertraktet vare?
– Nei, det tror jeg ikke. Vi har jo
rykket opp fra tidligere lavere plasseringer, så det må være noe mer. Jeg
tror plasseringen skyldes godt vareutvalg og god kundeservice.
Og fornøydhet er viktig for polets
overlevelse.
– Det følger jo mange regler av å være et monopol, regler som skal passe på at
vi også er bedrift, sier Lars Sogn.
– Det er ingen fare for at hele polet
nedlegges av EU så lenge rammebetingelsene følges og våre kunder og leverandører er fornøyde, sier Sogn.
– Når det er sagt, følger vi naturligvis
godt med på det som skjer i EU, sier han.
En av juristene har som oppgave å
følge opp rettspraksis fra EU, og alle har
i oppgave å følge med på utvikling som
kan ha konsekvenser for polordningen
som sådan. Polordningen er tidligere
blitt prøvd for retten i EF-domstolen i
forbindelse med sak om det svenske
monopolet, men ble langt fra avskaffet.
Alkoholpolitikk
Vinmonopolet i Norge samarbeider
nært med polordningene i Norden;
Systembolaget i Sverige og polordningene i Finland, Island og
Færøyene.
– Mange tror at Vinmonopolet er
helt særegent for Norge, men polordninger finnes som nevnt i resten av Norden
unntatt Danmark, i det meste av Canada og i 19 stater i USA, sier Sogn.
– Vinmonopolet er samfunnets
viktigste alkoholpolitisk instrument
og norsk alkoholpolitikk er jo en suksess. I Norge drikker vi 5,2 liter per
innbygger, mens Spania og Tyskland
ligger rundt 10. Det gjør også Danmark, det eneste land i Norden uten
«den nordiske alkoholmodellen».
– Det følger jo mange regler av å
være et monopol, regler som skal passe på at vi også er bedrift, sier Sogn.
Innkjøpsforskriften for Vinmonopolet sikrer for eksempel alle grossister markedsadgang og likebehandling
etter forretningsmessige prinsipper.
Akkurat hvordan dette fungerer i
praksis er juristene med på å avklare.
– Vinmonopolet har for eksempel
kravspesifikasjoner på smak og lukt.
Leverandørene konkurrerer på pris,
kvalitet og leveringsdyktighet, og de
beste produktene kommer inn i basissortimentet som har distribusjon på
landsbasis.
Dersom en leverandør mener seg
urettmessige behandlet, kan leverandøren klage, først til polet, siden til en
særskilt klagenemnd, forklarer jurist
og fagansvarlig Kari-Anne Rønningen.
Monopolstillingen
Rønningen jobber mye med innkjøpsforskriften, klagesaker til nemnda,
offentlige anskaffelser og kontrakter.
Juristkontakt 3 • 2010
45
”
Erstatning etter
at rødvin har lekket
og ødelagt en hvit skinnsofa
eller en kamelhårsfrakk
– Det er et krav til Vinmonopolet
at det ikke misbruker sin monopolstilling. Det krever ofte avklaringer av
mange typer. For eksempel har det
vært oppe om polet kan pålegge leverandører å samlaste varer for å spare
transport og dermed Co2-utslipp,
eller om det vil være konkurransevridende, forklarer hun.
Rønningen holder mye kontakt
med polets eier, Helse- og omsorgsdepartementet og andre offentlige myndigheter. I den sammenheng går det
mye tid til å skrive høringsuttalelser
og andre utredninger om forhold som
berører vinmonopolordingen. Forrige
avleverte høringsuttalelse handlet om
den praktiske implementeringen i
Norge av Rosengren-dommen fra EFdomstolen, som gjør privatimport
lovlig.
Juridisk avdeling er ansvarlig for
prosessene rundt innkjøp av inventar
og forbruksvare på polet og kontraktene rundt leie og eie av lokaler.
Avdelingen er organisert som et slags
internt advokatkontor, med polet selv
som klienter. Henvendelsene kommer
fra de 150 ansatte på kjedekontoret
og fra de ca 250 butikkene.
Administrasjonen på kjedekontoret har for eksempel spørsmål om
innsyn i dokumenter eller reglene om
offentlig anskaffelser og informasjonsavdelingen ber om råd ved brosjyrer
som trykkes opp eller pressemeldinger som skal gå ut.
Butikktyver og kamelhår
Butikkene har mer praktiske
spørsmål.
– For eksempel blir vi spurt om
hvor langt betjeningen kan gå hvis de
oppdager butikktyver. «Kan vi forfølge personen utenfor butikken», er et
spørsmål som går igjen, forklarer
Rønningen,
– I fjor var vi med for å avklare
praktiske spørsmål som om polets
46
Juristkontakt 3 • 2010
butikker kan godta asylsøkerbevis
utstedt av politiet som legitimasjon
for alder. Det kan vi. Vi må også gi
svar på spørsmål som «hva gjør vi
nå?», når en kunde eksempelvis krever erstatning etter at en bag-in-box
med rødvin har lekket vin eller en
flaske har «eksplodert» og ødelagt en
hvit skinnsofa eller en
kamelhårsfrakk.
I 2009 avklarte dessuten juristene
på polet hva den nye hvitvaskingsloven betyr for vinmonopolene. Etter
april godtar ikke Vinmonopolet lenger kontantbeløp over 40 000 kroner,
uten å rapportere dette inn.
– Hvem bruker 40 000 kroner
kontant på et pol?
– Det er mange som bruker kontanter. Det er mange som handler
varer for store penger. Det kan for
eksempel være vinsamlere, eller noen
som kjøper drikke til et helt bryllup.
Det er viktig at vi ikke mistenkeliggjør kundene våre, men også at Vinmonopolet er med på å stoppe hvitevasking, sier Sogn.
– Alkohol er jo en lett omsettelig
vare.
Jobber i utsalgene
Fordi mange avklaringer krever at
juristene må ut på stedet, blir det
mye reising.
– Man må være integrert når man
er bedriftsjurist, sier Sogn, som selv
har jobbet i advokatfirma.
Integrering blir ofte konkret for
juristene på polet. Alle ansatte i Vinmonopolet deltar gjerne i «julestria» i
butikkene.
– Jeg jobbet på polet på Grønland
18. desember i fjor, forklarer Lars Sogn.
Birger Strømsheim var en dag på
Manglerud, Kari-Anne Rønnningen
var sist i Theresesgate og Cathrine
Vogt, som startet ved nyttår, skal snart
ut i sin introduksjonsuke.
– Hvert femte år må man være i
en butikk en hel uke. Det er viktig at
også de som sitter på kjedekontoret
ved hva som skjer i butikkene, hvor
skoen trykker og hva det er polet
Hva gjorde du før lunsj?
Lars Sogn, leder av juridisk
avdeling
– Jobbet med å forberede et styrenotatet om økonomiske fullmakter i Vinmonopolet.
Cathrine Vogt, advokat
– Skrev svar til kommunikasjon
om en forespørsel om innsyn i tilbud i forhold til leie av lokaler.
Kari-Anne Rønningen, rådgiver
– Gikk gjennom en revisjon av
innkjøpsbetingelsene hele
formiddagen.
Birger Strømsheim, advokat
og utredningsleder
Skrev nytt forslag til leiekontrakt
for en ny butikk i Trondheim
sentrum.
egentlig driver med, forklarer
Rønningen.
– Det har en god signaleffekt og
det knytter båndene våre til butikkene og butikksjefene, legger Sogn til.
– Må dere lære vinsmaking også?
– Nei, det er det ingen krav om.
– Men dere lærer mye om vin?
– Man plukker opp en del. Man
treffer mange som er flinke i vinsmaking, sier Sogn.
Selv har han tidligere vært leder
for avdelingen som huser «sensorisk
prøveinstans», det tekniske ordet for
vinsmaker. Det er de på kjedekontoret som spytter mest i løpet av en dag.
De spytter ikke i glasset, men i
spesialdunker.
Men Lars Sogn og de andre presiserer at de ikke bare går til sensorikerne for råd om vin. De går selv til
polets butikker.
– Det er mange gode råd å få der.
– Og hvis dere skal gi ett til Juristkontakts lesere selv, – hva ville det
være?
– Sett frem to forskjellige viner til
maten. Sansene skjerpes mer og man
kan merke forskjeller bedre enn når
det bare settes frem én.
Magne Skram Hegerberg mener
Juristkontakts faste kommentator er generalsekretær i Norges Juristforbund.
Jeg velger meg dispril…
D
et er uomtvistelig vår. Og tid for vårens vakreste
eventyr; lønnsoppgjøret. Og det ikke fullt så vakre
eventyret; sykefraværet. På det området er tiden åpenbart
inne for et skikkelig oppgjør. Debatten rundt sykefravær, selve
ordningen, hvem skal betale hva osv er et hot tema for tiden.
Det er enighet om at sykefraværet er for høyt og at det koster
for mye. Det er imidlertid uenighet om årsaksforholdene,
hvem som har hovedansvaret og hvem som skal betale. Det
ser også ut til IA-avtalen – avtalen om et inkluderende
arbeidsliv – ikke har gitt nødvendige resultater, og at det mer
er snakk om et ekskluderende arbeidsliv.
H
va er riktig diagnose og virkningsfull medisin ift å få ned
sykefraværet? Jeg tror svaret heldigvis – eller rettere sagt
dessverre – er relativt enkelt. Jeg er redd det handler om
ledelse – og manglende eller dysfunksjonell sådan. Kort og
godt fravær av god ledelse.. Både når det gjelder å unngå
fravær og det å få ansatte tilbake på jobb igjen raskest mulig.
Jeg er for øvrig mer opptatt av å fokusere på friskhet og
nærvær enn sykdom og fravær, for det er nettopp i nærværet
vi finner svaret.
S
tudier i organisasjonsklima fra 1950-tallet og fram til ca
1990 viser at 60 – 75 % av de ansatte i en hvilken som
helst organisasjon, uansett når og hvor studiet er gjennomført,
og uansett hvilken yrkesgruppe som var involvert,
rapporterte at det verste og mest stressfylte aspekt ved
jobben var deres nærmeste overordende (Hogan, Raskin og
Fazzini, 1990)
et er mildt sagt et interessant funn. Både for ledere og
lederutviklere. Og selv om undersøkelsen begynner å bli
noen år, er jeg redd svaret ikke ville sett bedre ut i dag.
D
D
et er erfaringsmessig slik at ledere – i den grad de er
bevisst sin ledelse – i stor grad leder ut fra hva de har
gjort tidligere, hva de tror har vært effektivt, hva andre gjør,
ideologi og tro, hva lederne tror de er gode til, det som er «in»
eller det konsulenter tilbyr og markedsfører som løsninger.
Selv om det ikke kan dokumenteres at noe av dette fører til
bedre beslutninger, produksjon eller prestasjoner. Hvorfor
bygger ikke ledere sitt lederskap på hva som beviselig
«virker”?
D
et finnes en mengde forskning som indikerer hva som
ligger i forventningene til god ledelse, og hva som
«virker» ift å oppnå friskhet og nærvær – og ift å legge til rette
for optimale prestasjoner. Bl.a. har Bård Kuvaas ved BI samlet
mye erfaring på dette området (se for eksempel Kuvaas, B.
(Ed.). 2008. Lønnsomhet gjennom menneskelige ressurser:
Evidensbasert HRM.)
D
et som fremkommer i slike undersøkelser handler litt
forenklet om jobbautonomi, tilbakemeldinger,
investering i utvikling, opplevelsen av mening med jobben,
indre motivasjon, psykologiske kontrakter og å bli vist tillit.
Samt om opplevd lederstøtte. Ledere har med andre ord
svært stor effekt på prestasjonene og omgivelsene, på godt og
vondt.
D
anske lederes lønn bestemmes i økende grad ut fra
medarbeidernes sykefravær og graden av
personalgjennomtrekk i følge Ukeavisen Ledelse. En ide for
oss? Er det på tide å supplere de kjente faktorene som
resultatoppnåelse, leveranser/produksjon og bunnlinje med?
Jeg tror absolutt det er en god vei å gå. De faktorer som
påvirker en lederes lønn vil automatisk få oppmerksomhet.
Det er i den forbindelse fristende å gå enda ett skritt videre;
Hva med å innføre sertifisering/godkjenning av ledere?
J
eg tror Peter Druckers «medarbeiderens bønn» er mer
aktuell enn noen gang:
• Spør meg hva jeg vil og si hva du vil vi skal få til
• Lytt til meg, og fortell meg hvorfor jeg er spesielt viktig
• Gi meg oppmerksomhet i form av både ros, kritikk og
utfordringer
• Be meg om hjelp, og spør meg til råds når du trenger det
• Sørg for at jeg ikke trenger å tvile på at jeg er verdifull
D
rucker var en av guruene innenfor ledelsesområdet. Det
er imidlertid ikke snakk om å måtte ha høy
lederutdanning eller ha forsket mye på ledelse for å oppnå
økt friskhet og økt nærvær. Det handler heller ikke om
«rocket science» eller kvantefysikk. Det handler i all sin
enkelhet om å bry seg om sine ansatte.
Gjør ledere det – og skjerper sitt
lederskap på noen få områder, som
jeg har pekt på over – vil de være
i stand til å optimalisere resultatene
både på kort og lang sikt.
J
eg avrunder med å sitere Moder
Teresa, som på en konferanse holdt
følgende relativt korte og fokuserte
innlegg om hva hun la i god ledelse:
”Kjenner du medarbeiderne dine?
Er du glad i dem?»
Magne Skram
Hegerberg
Juristkontakt 3 • 2010
47
Meninger | Fag | Debatt
Her finner du både de juridiske fagartiklene og meningsytringer / debatt om jus, politikk og samfunn.
Juristkontakt oppfordrer alle lesere til å delta. Enten du ønsker å dele en fagartikkel med andre eller
du har en mening å ytre. Både små og store temaer er interessante. Send gjerne med et foto av deg selv.
Juristkontakt tar forbehold om at svært lange innlegg må forkortes.
Innlegg sendes med e-post til [email protected]
Namsmenn
Er 356 selvstendige namsmannskontor
i politiet en rettssikkerhetsrisiko?
v Frederik Barth, høgskolelektor ved Politihøgskolen
A
([email protected])
Det kan være en risikosport
ikke betale regninger. Etter
at løpet er kjørt hos inkasso­
byråene og forliksrådet gjen­
står namsmannen. De fleste
sakene avsluttes her, selv
om det er mulighet å klage
til tingretten. Hvordan det
endelige resultatet blir, kan
avhenge av tilfeldigheter.
Hvor saken avgjøres kan
være utslagsgivende. Med
våre 356 selvstendige nams­
mannskonter, som ikke står
under noen felles faglig
ledelse, er det fare for ulik
behandling av ellers like
saker.
Skyldnere er ofte ressurssvake og står
maktesløse overfor namsmannen. Det
er namsmannen som har makten og
kan gjennomføre avgjørelsene ved
hjelp av tvangsmidler. Når namsmannen ikke behersker lovanvendelsen
48
Juristkontakt 3 • 2010
blir dette et rettssikkerhetsproblem for
skyldner. Namsmannen kan trekke folk i
lønn, hente inn biler
hvor avdrag ikke er
betalt og kaste folk ut
av leiligheten ved manglende husleiebetaling, for å nevne noe. Skyldneren
kan klage namsmannens avgjørelser
inn for tingretten, men i den situasjonen han er i, blir dette ofte ikke gjort.
Det koster ham penger og initiativ,
noe han ofte allerede kan ha mistet.
Kravshaver løper også en risiko. Tilfeldighetene rammer like mye ham.
Vedkommende har rett på å få kravet
dekket etter gjeldende rett. Han skal
verken ha mer eller mindre, og ikke
bli utsatt for en juridisk tombola med
hensyn til hva han får.
Den manglende faglige kompetansen hos namsmyndighetene har flere
årsaker. Det er grunnlag for å trekke
inn følgende momenter:
For det første finnes det mange små
lensmannskontorer med lite sakstilfang. Dette skaper manglende rutiner
og sakskunnskap hos
namsmannsfullmektigene.
For det andre er det flere saksbehandlerne ved de små lensmannskontore-
ne som mangler utdanning innen fagområdene. Det er heller ikke tilgjengelige jurister som kan bistå med råd
og veiledning. Enkelte politidistrikt
er hederlige unntak i dette
henseende.
For det tredje finnes ikke det kollegiale fellesskapet som kan støtte
saksbehandlingen.
Organiseringen av
namsmyndighetene
Namsmannsfunksjonene er organisert
i politiet og består av 356 selvstendige enheter uten noen felles ledelse.
Det at namsmyndighetene er organisert i politiet betyr ikke at Politimesteren eller Politidirektoratet kan
instruere namsmannen i hvordan han
skal behandle saker. Den enkelte
namsmann tar selvstendige avgjørelser som ikke kan påklages på annen
måte enn gjennom rettssystemet. For
å klage til tingretten i tvangsfullbyrdelsessaker kreves det et rettsgebyr
(kr.860,-). For en skyldner kan det
være vanskelig å betale dette beløpet.
I lensmannsdistrikter er det lensmannen som er namsmann (299
enheter). Politistasjonssjefen er namsmann når namsfunksjonen er tillagt
en politistasjon (46 enheter). I enkelte byer har vi namsfogdkontorer, også
disse er organisert i politiet (11 enheter). Lensmannen eller politistasjons-
”
Arbeidet med en
lovendring bør forseres,
slik at saksbehandlingen
ikke blir tvunget til
å være lovstridig
sjefen er politiutdannet og har som
regel ikke så mye med saksbehandlingen innenfor dette saksfeltet å gjøre.
Arbeidet er delegert til namsmannsfullmektigene som utfører saksbehandlingen uten at namsmannen kontrollerer det som blir gjort. Det finnes
lensmenn og politistasjonssjefer som
ikke har kjennskap til rettsområdet
før de tiltrådte stillingen.
Ved de små lensmannskontorene
har namsmannsfullmektigen også
andre funksjoner enn å drive med
tvangsfullbyrdelse og gjeldsordning.
Han kan bli satt til å behandle forvaltningssaker. I distrikter med asylmottak kan det være mye arbeid med slike saker. I tillegg til dette kan han ha
arbeid som sekretær for forliksrådet.
Annet forefallende kontorarbeid kan
også tillegges. Namsmannsfullmektigen blir omtalt som «kontoransatt» i
motsetning til «politiansatt».
Slik arbeidet er organisert er det
ikke lagt til rette for å skape faglige
miljøer. Ved noen lensmannskontorer,
har man for gjeldsordningens del,
funnet ut at det kun skal mottas søknader om gjeldsordning for så å sende
dem videre til større enheter i politidistriktet. Dette fordi de ikke har
mulighet for å holde seg oppdaterte
på dette kompliserte fagområdet. Når
vedkommende fullmektig kanskje
bare har seks saker i året er det nærmest umulig å kunne opparbeide og
vedlikeholde kunnskap som er tilstrekkelig til en forsvarlig saksbehandling. Dette er i strid med loven,
som sier at slike søknader skal
behandles ved det lensmannskontor
søkeren sokner til. Arbeidet med en
lovendring bør forseres, slik at saksbehandlingen ikke blir tvunget til å være
Meninger | Fag | Debatt
lovstridig. Innvendingene som går på
at det skal være nærhet mellom saksbehandler og klient kan ikke gjøres
gjeldende på samme måte som tidligere, da offentlig kommunikasjon,
e-post og telefon har gjort avstandene
mindre.
danningsavdelingen ved Politihøgskolen viser blant annet det. Problemet
er at det ikke finnes tilstrekkelig med
studieplasser og at det ikke passer alle
saksbehandlere å delta på et høgskolestudium i Oslo.
Namsmannfullmektigenes
bakgrunn og fagmiljø
Politidirektoratet har rettet blikket
mot fagområdet og innskjerpet overfor politimesterne viktigheten av å
følge opp den sivile delen av virksomheten. Politidirektoratet har henstilt
til politimesterne å opprette fagkoordinatorer som blant annet skal kunne
kartlegge hvem som besitter særlig
faglig kunnskap. Disse medarbeiderne
skal drive kursvirksomhet innenfor
fagfeltene. Det er å håpe på at politimesterne finner midler til å iverksette
det direktoratet ber om slik at den
regionale kursvirksomheten styrkes.
Politimesterne har ansvaret for at
medarbeiderne har god nok faglig
kompetanse til å utføre oppgavene
forsvarlig.
Hovedvekten av utdanningen må
legges til politidistriktene hvor det
realistiske alternativet er å styrke fagkoordinatorrollen. Det vil være en
umulig oppgave for Politihøgskolen å
tilby et komplett studium til samtlige
tilsatte. Derfor er det viktig å styrke
utdanningen i politidistriktene i samvirke med Politihøgskolen. Fagkoordinatorstillingen må gjøres om til en
instruktørstilling. Vedkommende må
gis utdanning ved Politihøgskolen
innenfor fagområdene og i pedagogikk. På andre fagområder i politiet er
slike instruktørstillinger allerede etablert. Instruktørens hovedoppgave
må være å holde namsmannsfullmektigene oppdatert på gjeldende rett.
Politihøgskolen har allerede utarbeidet studiemateriale som kan benyttes. Politihøgskolen må gis en sentral faglig rolle med hensyn til å ajourføre og
utvikle studiemateriell som kan brukes ute i distriktene samt ansvar for å
innkalle instruktørene/fagkoordinatorene for faglig oppdatering. Slike
samlinger bør arrangeres to ganger i
I etaten er det tilsatt ca 900 namsmannsfullmektiger som er fordelt på
forskjellige lensmannskontorer, politistasjoner eller namsfogdkontorer. Når
Oslo og de større byene holdes utenfor, er det ofte slik at kontorene er
små. De kan være bemannet med en
eller to personer som behandler
namssaker i tillegg til andre oppgaver
ved kontoret.
Fullmektigenes bakgrunn er mangeartet. Det er svært få som ved oppstart i stillingen hadde utdanning som
gir grunnlag for å utføre arbeidet. I
Oslo og enkelte andre steder er det
tilsatt jurister som fullmektiger, men
de utgjør unntaket.
Opplæringen som blir tilbudt
nytilsatte er ofte mangelfull. I en
spørreundersøkelse av 330 namsmannsfullmektiger som hadde gjennomgått kurs i gjeldsordning opplyste
nærmere halvparten at de ved tilsettingen fikk ansvar for egne saker uten
noen opplæring. De ble tildelt saker
og oppfordret til å spørre dersom det
var noe de lurte på.
Kurstilbud ute i distriktene har
tidligere vært tilfeldige og mangelfulle. Enkelte medarbeidere sier at de
ikke får reise på kurs for det kan svekke beredskapen ved lensmannskontoret. Det kan være at vedkommende er
den eneste som er igjen på kontoret
når lensmannen og betjenten er ute
på oppdrag. Å besøke et nabokontor
for å diskutere fag kan også være
besværlig av samme grunn.
Det er et uttalt ønske hos fler tilsatte at det må legges til rette for faglig kompetanseheving. Antall søknader til studiet i tvangsfullbyrdelse og
gjeldsordning ved etter- og videreut-
Fagkoordinatorer / instruktører
Juristkontakt 3 • 2010
49
Meninger | Fag | Debatt
”
De ble tildelt saker
og oppfordret til å spørre
dersom det var noe
de lurte på.
året og være i regi av et sentralt organ.
Siden det ikke foreligger noe et sentralt fagorgan for rettsområdene må
det bli politihøgskolen som må tilby
dette.
Politihøgskolens studietilbud ved
avdeling for etter- og videreutdanning
Politihøgskolen har opprettet et eget
studium ved avdeling for etter- og
videreutdanning.
Studiet er modulbasert med henholdsvis tre samlinger av en ukes
varighet i tvangsfullbyrdelse (20 studiepoeng) og to samlinger i gjeldsordning (10 studiepoeng). I mellomperioden er det oppgaveinnleveringer og
nettbasert undervisning. Ved å
utdanne rundt 75 studenter i året er
det ikke mulig å nå alle med et
studietilbud.
Krav om å anvende juridisk
metode
Namsmannsfullmektiger som har
gjennomgått studiet på Politihøgskolen etterspør mer undervisning i
metode. Det viser seg også i eksamensbesvarelsene at det er et stort
behov for dette. Dersom vi sammenlikner oss med Sverige, må namsmannsfullmektigene (kronoinspektørene) fullføre et studium i juridisk
metode ved Uppsala universitet tilsvarende 7 ½ studiepoeng. Namsmannsfullmektiger er lovanvendere
og bør gis skolering i hvordan å finne
det juridiske problem og rettsregelen
som skal brukes. Det må ansees som
et rettsikkerhetsproblem at saksbehandlere skal lære seg en regelforståelse uten å ha kunnskap om å korrigere denne når rettskildebildet forandrer seg. En statisk regelforståelse
hvor det ikke tas hensyn til nyere
rettspraksis og andre relevante rettskilder etter endt utdanning vil fort
50
Juristkontakt 3 • 2010
være utdatert. Saksbehandlerne bør
derfor gis en tilsvarende utdanning
som i Sverige slik at de får det nødvendige verktøyet til å holde seg à
jour med rettsutviklingen.
Nettverk og referansegruppe
Det må utbygges et faglig nettverk.
Dette må gjøres ved at instruktørene
samles ved jevne mellomrom i tillegg
til at internett benyttes til å skape et
faglig forum. Det foreligger planer
om å benytte politiets intranett til
dette formålet. Ansvaret for driften av
dette nettverket bør ligge ved Politihøgskolen og gis høy prioritet. Et slikt
forum vil ha betydning for en mer
enhetlig regelforståelse ved de 356
namsmannskontorene. Forhåndskunnskapene til de forskjellige namsmannsfullmektigene er forskjellig, og
det må legges opp til at forumet får et
brukergrensesnitt som også gjør det
anvendelig for de små kontorene. Det
må være et krav om at forumet er
oppdatert til enhver tid. Dersom det
blir liggende rettsavgjørelser som ikke
lenger beskriver gjeldende rett må
dette fjernes umiddelbart. Det samme gjelder rundskriv og andre
uttalelser.
For å skape medeierfelleskap bør
det opprettes en referansegruppe
innen fagområdet. Denne gruppen
bør bestå av representanter fra Politidirektoratet, de store namsfogdkontorene, Statens innkrevingssentral og
representanter fra de små distriktene.
Også inkassobransjen bør være med
en slik gruppe. Denne bransjen
representerer kreditorene og vil kunne komme med verdifulle innspill.
Namsmannen representerer begge
sider i en sak og bør derfor være med
i denne gruppen. Hvem som skal
representere debitorene bør drøftes.
Referansegruppens mandat bør være
å holde Politihøgskolen orientert hvilke kunnskapsmessige behov namsmannsmyndighetene har, samt komme med forslag om mulige løsninger
og orientere om faglige ressurser som
kan være tilgjengelige. Det er viktig
at også de små lensmannskontorene
blir representert i gruppen da de
kjenner problemene best.
En vei å gå for å kvalitetssikre
saksbehandlingen
Dersom vi beveger oss til vårt naboland Sverige kreves det et halvt års
utdanning for å kunne utføre enkle
oppdrag. I utdanningsperioden blir
namsmannsfullmektigen betraktet
som aspirant. Aspiranten kan få
begrenset myndighet til å utføre forretninger under veiledning. Veilederen har sammen med teamleder
ansvar for utdanningen til aspiranten.
Først når aspiranten har fullført
utdanningen som også innebærer et
studium på 7 ½ studiepoeng ved
Uppsala universitet i juridisk metode
vil han få fullmakten. Til sammenlikning med våre 356 driftsenheter har
svenskene 41 driftsenheter som
behandler tilsvarende saker.
Når halvparten av spurte namsmannsfullmektiger svarer at de fikk
liten eller manglefull opplæring ved
tiltredelsen av stilling, tilsier dette at vi
må opprette et innføringskurs på saksområdet. Ved oppstart bør fullmektigen stå under veiledning av en erfaren
medarbeider og ikke gis selvstendige
oppdrag før namsmannen har forsikret
seg om at vedkommende har tilstrekkelig kunnskap. I dag er det ikke noen
formelle krav om opplæring før namsmannsfullmektigen blir gitt kompetanse til å behandle saker.
Slik som det har vært frem til nå
har namsmannsfunksjonen i politiet
hatt en stemoderlig behandling. Politidirektoratet har innsett det og vil
gjøre noe med det. Det er en oppgave å legge til rette for en forsvarlig
faglighet innenfor dette rettsområdet.
De ovenfor nevnte tiltakene kan være
en farbar vei for å legge til rette for en
større faglig kompetanse. Det kan
ikke være tilfeldigheter som skal være
avgjørende for partene for hva resultatet skal bli. Det bør være et krav at
alle får en lik og rettferdig
behandling.
Meninger | Fag | Debatt
Dolus eventualis i narkotikasaker
Replikk til sorenskriver Bjørn Haalands innlegg
i Juristkontakt nr 9 2009
v Ole Richard Holm-Olsen, politiadvokat ved den sentrale etterforsknings- og utlendingsenhet,
A
seksjon for bekjempelse av organisert kriminalitet, Østfold
”
Sterke reelle hensyn og
sterke samfunnsmessige
hensyn tilsier at det er gode
grunner for en bred debatt
om beviskravene ved befat­
ning med narkotika.
Sorenskriver Haaland tar i sin artikkel
til orde for en endring av straffeloven §
162 omkring beviskravene om siktedes
faktiske kunnskap om stoffets beskaffenhet typisk ved innførsel. Lik sorenskriver Haaland legger u.t. til grunn at
leseren er kjent med skyldkravene, herunder innholdet i det ordinære forsett,
sannsynlighetsforsettet og den positive
innvilgelsesteori/dolus eventualis – og
grensen mot uaktsomhet.
Problemstillingen er sett fra
ståsted som påtaleansvarlig hos
S.E.UT hvor det etterforskes en stor
mengde kurersaker etter straffeloven
§ 162, 2. og 3. ledd, meget praktisk.
Isolert sett ville man tro at dolus
eventualis representerer unntakstilfellene, idet det ordinære forsett
eventuelt sannsynlighetsforsett skulle
representerer normalsituasjonen. I sin
artikkel redegjør sorenskriveren godt
for vurderinger som tilsier at den
enkelte kurer nødvendigvis enten må
vite hva vedkommende frakter, eller i
hvert fall må ha grunn til å forstå at
han kan bli lurt av oppdragsgiver
omkring hva som blir fraktet.
I sine forklaringer sees det i hverdagen regelmessig at kurerene tilpas-
Kurerene tilpasser
sine forklaringer slik at
de nekter kunnskap om
kvantum og stofftype
– Selv i saker med innvortes smugling
av stoff, gir disse regelmessig for­
klaringer om at de trodde de fraktet
mat, gull eller hasj, skriver Ole
Richard Holm-Olsen. (Foto: Thomas
Haugersveen)
ser sine forklaringer slik at de nekter
kunnskap om kvantum og stofftype,
men gjerne innrømmer kunnskap om
mildere stofftyper enn de faktisk har
fraktet. Det er da opplagt et bevistema omkring siktedes faktiske kunnskap om stofftype og kvantum. Selv i
saker med innvortes smugling av stoff
(”svelgere”), gir disse regelmessig forklaringer om at de trodde de fraktet
mat, gull eller hasj. I slike situasjoner
er ofte forklaringene opplagt konstruert. Når stoffet derimot ligger skjult i
dieseltanken eller dører på motor-
vogn, er det ikke nødvendigvis like
opplagt at forklaringen omkring slik
kunnskap er konstruert. Politiets
etterforskere og påtalemyndigheten
høster regelmessig til dels sterk kritikk for manglende etterforskning
omkring hva siktede tenkte og vurderte i perioden forut for selve innførselen. Slik loven pt lyder og håndheves er også denne kritikken i noen
grad berettiget, selv om dette er
bevistemaer som – hvert fall her – har
et sterkt fokus i hverdagen.
Prosessualisering
Prinsipielt sett kan man stille spørsmålstegn ved om det skal være riktig
å dømme noen for å ha fraktet heroin,
når de har hevder å ha fått beskjed
om at det var kokain eller hasj.
Sorenskriverens sammenligning med
sedelighetssaker og forslag til lovendring synes meget godt begrunnet og
tiltres herfra.
I en noe annen ende av straffeskalaen har man personer som innførerer
det de tror er narkotika, men som
viser seg å være «bøffestoff» – altså
utjenlige forsøk. Disse straffes i dag
for forsøk på innførsel av det stoff, og
for den mengde stoff de trodde de
innførte.
Juristkontakt 3 • 2010
51
Meninger | Fag | Debatt
”
Inter-Gift AS • Aslakvn. 14 D • 0753 Oslo • Telefon: 22 51 06 80
Fax: 22 51 06 90 • Mail: [email protected] • www.inter-gift.no
I senere tid ser vi at
straffeprosesslovens
bestemmelser stadig
håndheves strengere
Straffutmålingen er nødvendigvis
lavere enn ved tjenlige forsøk/fullbyrdede handlinger – men konsekvensen
er altså at man i dag kan straffes
strengere for utjenlig forsøk ved innførsel av potetmel dersom man tror
det er heroin, enn om man faktisk
innfører heroin og hevder man trodde
det var marihuana eller annet. Sterke
reelle hensyn og sterke samfunnsmessige hensyn tilsier at det er gode grunner for en bred debatt om beviskravene ved befatning med narkotika. Ved
en eventuell lovendring vil det nødvendigvis bli et straffutmålingstema
om domfelte ikke faktisk hadde
kunnskap om stofftype – om enn ikke
nødvendigvis slik at man regelmessig
anser dette for en formildende
omstendighet; tvert imot kan det
være straffskjerpende at man er villig
til å frakte stoff uten å finne behov
for å sjekke om det er khat, rivotril,
hasj eller englestøv.
I senere tid ser vi at straffeprosesslovens bestemmelser stadig håndhe-
ves strengere, og setter til dels store
og muligens utilsiktede kjepper i hjulene for en effektiv strafferettshåndhevelse – jf. sist ved ankesaken i
Bærum kommunesaken (grov korrupsjon) om opplesning av
politiforklaringer.
Samfunnets mottiltak mot en slik
(uheldig?) prosessualisering av straffelovgivningen kan meget godt tenkes
å være en slik lovendring som dommer Haaland tar til orde for omkring
beviskravene etter brudd på straffeloven § 162.
Herfra tiltres sorenskriver Haaland sitt innlegg i det vesentlige og
konklusjonen.
KAMPANJE 2010
Bestilling gjøres skriftlig til [email protected] (el. fax 22 51 06 90)
Oppgi type kalosje, farge, antall og størrelse og leveringsadresse på dagtid.
Faktura kan kun sendes til en firmaadresse, så fint om flere på samme kontor
går sammen om bestilling.
N O RGE S J U R I S T F O RBU ND
PRI VAT
Vi gjør trygghet til virkelighet
Trygghetsrådgiver Kristine Schumann-Olsen er kundekonsulent i avdelingen Salg og Kundeservice Direkte. De siste
4 år har Kristine som vårt ansikt utad vært med å betjene kundene våre og sørge for at de er riktig forsikret. Har du
også lyst til å bli en hverdagshelt?
HoS oSS ER EMPatI EN kaRRIEREMULIGHEt
Vi søker advokat til vårt kontor i Oslo. Avdeling for profesjonsansvar er nordisk med advokater i Oslo og i København. Avdelingen behandler skadesaker relatert til profesjonsansvar (advokatansvar, revisoransvar, ingeniøransvar og
eiendomsmegleransvar). Som advokat vil du i hovedsak utføre saksbehandling innenfor eiendomsmegleransvar og
ingeniøransvar. Du skal også bidra til vitendeling internt i organisasjonen og yte råd og veiledning til våre kunder.
ER DU VÅR NYE aDVokat?
Vi har bruk for en effektiv og ansvarsbevisst advokat, med gode forhandlings- og samarbeidsevner. Du liker å
arbeide selvstendig og er flink til å få overblikket i komplekse saker. Du er også initiativrik og engasjert, og har god
motivasjon for å samarbeide nordisk.
Advokaterfaring i saker om profesjonsansvar er en fordel. Kunnskaper innenfor entrepriserettslige problemstillinger
er ønskelig. Det er også ønskelig at du har erfaring fra rettssaker/prosedyre.
HVoRFoR tRYGVESta?
Du får en viktig funksjon og en selvstendig jobb med interessante og varierte oppgaver, gode utviklingsmuligheter og konkurransedyktige betingelser. Teamet rundt deg er både kompetente, krevende, positive og profesjonelle. De ser frem til å møte sin nye kollega.
NYSGJERRIG?
Se mer på trygvesta.no, hvor du skal sende inn søknaden din. Spørsmål kan rettes til Wenche Flavik på telefon
416 639 59 eller Ole Petter Salen på telefon 913 074 76. Søknadsfrist er 19.04.2010.
TrygVesta er Nordens ledende trygghetsleverandør. Hver dag arbeider
4400 kolleger med å gjøre trygghet til virkelighet for to millioner mennesker. Det krever at vi tenker nytt og nordisk. Det krever et mangfold
av medarbeidere og kompetanse – og det krever felles innsats på tvers
av fagområder, personligheter og nasjonale grenser. For én ting er vi
helt sikkert enige om: Det handler om å være trygg.
S OM
Sivilombudsmannen søker
juridiske medarbeidere/saksbehandlere
Sivilombudsmannen undersøker
klager mot offentlig forvaltning
om urett og feil som måtte være
gjort i forhold til borgerne.
Virksomheten har som generelt
siktemål å rette opp urett og feil
gjort mot borgerne.
Ombudsmannen skal også
arbeide for å gjøre offentlige
myndigheter bedre, styrke tilliten
til forvaltningen og bidra til at
offentlig forvaltning respekterer
og sikrer menneskerettighetene.
1. For godt kvalifisert jurist med embetseksamen (cand.jur) eller mastergrad er det ledig ett
vikariat som førstekonsulent/rådgiver. Vedkommende må ha gode kunnskaper i offentlig rett,
interesse for internasjonalt arbeid, menneskerettigheter og EU/EØS-rett. Det er en fordel med
erfaring fra offentlig forvaltning og dommerfullmektigpraksis. Gode språkkunnskaper er en
forutsetning.
2. For godt kvalifisert jurist med embetseksamen (cand.jur) eller mastergrad er det ledig ett
vikariat som førstekonsulent/rådgiver. Det en fordel med juridisk yrkeserfaring.
Årets kandidater kan også søke.
I begge stillinger er det viktig å få personer som er gode og oppdaterte i juss, er fleksible,
har praktisk sans og har gode samarbeidsevner. Det er mulighet for forlengelse og senere fast
tilsetting i stillingene.
Grunnlaget for de
undersøkelsene som
Sivilombudsmannen setter i
verk er hovedsakelig klager fra
borgerne.
Som førstekonsulent/rådgiver hos ombudsmannen
• møter du et hyggelig miljø med høy faglig kompetanse
• får du varierte og utfordrende oppgaver innen flere rettsområder
• behandler du saker i forhold til stats-, fylkes- og kommunalforvaltningen
• får du oversiktlige arbeidsbetingelser og medlemskap i Statens Pensjonskasse
Ved Sivilombudsmannens
kontor er det 46 ansatte, foruten
ombudsmannen er det 33 jurister
og 12 i administrasjonen.
Lønn førstekonsulent: ltr. 48-54 (374 000 - 415 900).
Lønn rådgiver: ltr. 55-64 (423 500 - 499 500).
Søknadsfrist: 15. april 2010.
Elektronisk søknad: http://www.jobbnorge.no eller
Sivilombudsmannen, postboks 3 Sentrum, 0101 Oslo.
Jobbnorge.no
Nærmere opplysninger om stillingene fås ved henvendelse til kontorsjef Kai Kramer-Johansen
eller sivilombudsmann Arne Fliflet tlf. 22 82 85 00. Vi viser også til www.sivilombudsmannen.no
Dommerfullmektig
Dommerfullmektig
Stillingen som dommerfullmektig ved Dalane tingrett er ledig
fra 1. september 2010.
Ved Oslo byfogdembete er det ledig et åtte måneders vikariat for
dommerfullmektig i fødselspermisjon. Tiltredelse er ønskelig fra
1. juni 2010, men senere tiltredelse kan også være aktuelt.
Domstolen har full fagkrets, og foruten embetsleder er det en
dommerfullmektig og tre saksbehandlere. Den som får stillin­
gen kan regne med svært allsidig praksis og i perioder bli kon­
stituert som sorenskriver.
Dalane tingrett holder til i Egersund, ca en time reise fra Stavan­
ger og Sola lufthavn. Er du glad i naturopplevelser, kan distrik­
tet tilby alt fra skjærgård til fjellområder med alpinløyper.
Oslo byfogdembete er en av de to førsteinstansdomstolene i
Oslo. Domstolens viktigste saksområder er midlertidig forføy­
ning og arrest, konkurs, dødsboskifte, felleseieskifte og tvangs­
salg. I tillegg er domstolen notarius publicus i Oslo. Domstolen
har 64 ansatte, hvorav 13 embetsdommere og 4 dommerfull­
mektiger. Oslo byfogdembete har lokaler i Oslo tinghus.
Politiattest vil bli innhentet for den som ansettes.
Ansettelse skjer på vilkår etter gjeldende dommerfullmektig­
avtale, begynnerlønn på lønnstrinn 48. Vandelsattest vil bli
innhentet.
Nærmere opplysninger gis ved sorenskriver Svein Eikrem på
telefon 51 49 60 86/95 70 50 00 eller dfm. Kristoffer Lerum,
telefon 51 49 60 85 /97 97 10 26.
Søknad vedlagt CV, vitnemål og attester sendes
innen 30. april 2010 til [email protected]
eller Dalane tingrett, Postboks 413, 4379 Egersund.
Nærmere opplysninger kan fås ved henvendelse til konstituert
sorenskriver Hilde Gaarder, tlf. 22 99 93 57 eller avdelings­
leder/dommer Hanne Tenden, tlf. 22 99 93 54.
Søknad sendes Oslo byfogdembete, Pb 8003 Dep., 0030 Oslo
eller via e-post til [email protected]. Søknads­
papirene vil ikke bli returnert.
Søknadsfrist: 19 april 2010
ADVOKAT/
ADVOKATFULLMEKTIG
Personskadeadvokaten AS bistår privatpersoner overfor
forsikringsselskap etter trafikkskader og yrkesskader.
Se skadeadvokaten.no for ytterligere informasjon om
­firmaet og sakstyper. Vi holder til på Høvik, 10 km fra
Oslo sentrum.
Vi trenger 1 – 2 advokater/advokatfullmektiger med
­erfaring fra personskadebransjen.
Du er faglig dyktig, selvstendig, sosial, løsningsorientert
og en kommende god klientbehandler. Du har god
­formuleringsevne skriftlig og muntlig. Du er strukturert,
har stor arbeidskapasitet, og kan vise til gode resultater.
Du setter deg raskt inn i nye forhold og problem­
stillinger, og har økonomisk forståelse.
Du har gjerne bakgrunn fra forsikringsselskap eller fra
det offentlige, og ønsker et arbeid der ditt engasjement
for skadelidte får utløp.
Du får arbeide i et spesialfirma innen personskade­
erstatning på vegne av skadelidte, der du håndterer
­skadesaker som går over år, herunder faktainnsamling,
forhandlinger og prosedyre. Opplæring vil bli gitt.
Søknad med vitnemål og attester sendes snarest mulig
og innen 13. april til [email protected], ev. til
­Personskadeadvokaten AS, Postboks 504, 1328 Høvik.
Nærmere opplysninger kan fås ved henvendelse til
daglig leder Jørund Aarrestad, tlf. 67 83 70 84.
Voss Kommune
Byggesaksbehandlar
50 % fast stilling, 50% engasjement
Byggesaksavdelinga har for tida 4,5 årsverk. I samband med
omorganisering flyttar kommunen på stillingsheimlane frå ser­
vicetorget og styrkar kompetansen på byggesaksavdelinga. I
samband med omorganiseringa må stillingsheimlane avklarast
i kommunen. Me lyser difor ut 50 % fast stilling og 50 %
engasjement med moglegheit for fast tilsetjing.
Stillingsnr. 10/269
Sentrale arbeidsoppgåver:
• behandling av bygge- og delesøknader etter
plan- og bygningslova
• behandling av søknader om utsleppsløyve
for mindre avløpsanlegg
• seksjonering
• tilsyn, oppfølging av ulovlige tiltak m.m
• informasjon og rettleiing til kundar
Fagleg kompetanse:
Me ynskjer søkjarar med :
• utdanning frå universitet, høgskule, fagskule
eller tilsvarande. t.d. jurist, byggingeniør
• relevant praksis og kjennskap til offentleg
forvaltning, men nyutdanna vert og oppmoda
om å søkja
• kjennskap til IKT-verktøy
• gode samarbeidsevner
For fullstending utlysing viser me til www.voss.kommune.no.
Nærmare opplysningar om stillingen ved fagansvarleg for
byggesak Olav Dolve Afdal eller kommunalsjef Torbjørg
Austrud, tlf. 56 51 94 00. Søknadsfrist: 16.04.2010.
Forhandlingsrådgiver/
Advokatfullmektig
Det norske maskinistforbundet søker advokatfullmektig til et
vikariat frem til 1. mai 2011.
Ønskede kvalifikasjoner:
• Interesse og erfaring for kollektiv og individuell arbeidsrett
• Forhandlingserfaring og eller tillitsmannserfaring
• Erfaring fra fagforening eller interesseorganisasjon er
ønskelig
• Evne til selvstendig arbeid kombinert med evne til lagspill
• En positiv og engasjerende person
• Lyst og evne til å bidra
Vi kan tilby deg et aktivt arbeidsmiljø med medlemmer og
­tillitsvalgte som er engasjert i sitt arbeid og sine verv.
­Stillingen ligger til Forhandlingsavdelingen og arbeidssted
er ved kontoret i Oslo. ­Kontaktperson er advokat og forhand­
lingssjef Hege-Merethe ­Bengtsson. Kortfattet søknad med CV
sendes [email protected] innen 12. april 2010.
Kripos – Den nasjonale enhet for bekjempelse
av organisert og annen alvorlig kriminalitet
Jurist/personvernrådgiver ved Kripos
Stillingen er for tiden plassert ved Internasjonal og fellesoperativ
avdeling, Seksjon for registerforvaltning.
Vi tilbyr utfordrende arbeidsoppgaver som gir mulighet for faglig
og personlig utvikling i et godt og aktivt miljø.
For fullstendig kunngjøringstekst se www.politijobb.no, eller
www.nav.no. Søknadsfrist 11.04.10.
Brynsalléen 6, Postboks 8163 Dep, 0034 Oslo, Tlf: 23 20 80 00.
Gjennom den selvstendige stillingen
og den høye faglige
kvaliteten er domstolene samfunnets
fremste konfliktløsningsorganer.
dOmSTOl
adminiSTraSjOnEn
Vi søker etter
advokater/advokatfullmektiger
Ledige dommerembeter
• Embetesomførstelagmann
vedBorgartinglagmannsrett
• Toembetersomtingretts- dommervedOslotingrett
Søknadsfrist:14.april2010
Stilling ledig
– jurist/advokatfullmektig
Myhre & Co Advokatfirma består av to advokater og en ­sekre­tær, og vi holder til i hyggelige lokaler midt i Oslo sentrum.
Myhre & Co Advokatfirma AS bistår privatpersoner,
næringsdrivende, og offentlige virksomheter (statlige
og kommunale etater, samt offentligrettslige organ), og
påtar oss oppdrag over hele landet. Vi har lang erfaring
og spesialkompetanse på våre saksområder.
Våre hovedområder er:
• Offentlige anskaffelser og anbud
• Avtaler og kontraktsbrudd
• Entrepriserett
• Konkurransevridende offentlig støtte
• Erstatningssaker og forsikringskrav
• Mangler på fast eiendom og nabotvister
• Forvaltningsvedtak og myndighetsutøvelse
Grunnet stor arbeidsmengde søker vi nå etter jurist/advokat­
fullmektig som har erfaring med offentlige anskaffelser.
Søknadsfrist er 15. april 2010 og sendes
[email protected]
Jobbnorge.no
Fullstendig utlysing, med blant annet
kontaktinformasjon på:
www.jobbnorge.no
og www.domstol.no
Vil du være med å skape din egen og firmaets fremtid? Advokatfirma Orwall & Co. DA videreutvikles og søker i første omgang
etter 2-3 advokater/fullmektiger. Vi ser gjerne at enkelte søkere
har egen portefølje. Forskjellige tilknytningsformer kan være
aktuelle, herunder sammenslutning med mindre advokatfirma.
Orwall & Co. DA består i dag av 8 advokater, samt 1 tilknyttet advokat.
Vi har attraktive lokaler sentralt i Oslo (Fridtjof Nansens plass 3 ved
Rådhuset). Firmaet har variert saksportefølje innenfor de fleste rettsområder. En viktig del av oppdragene omfatter forretningsjuss
nasjonalt og internasjonalt, selskapsrett, skatt og avgift, fast eiendom,
generasjonsskifte, primærnæring, samvirkeforetak og familie, arv og
skifte. Det er god tilgang på prosedyreoppdrag. Det er en fordel om
noen søkere har spesialkompetanse innenfor områder som selskapsrett, samvirke, konkurranserett, offentlige anskaffelser og insolvens
uten at dette oppstilles som noe krav.
Vi fremhever særlig vårt uformelle og hyggelige miljø. Vi tror på en
god balanse mellom krav til kvalitet, kompetanse og god kundebehandling sammen med trivsel og motivasjon hos våre medarbeidere. Orwall & Co DA er et firma for personlig verdsettelse!
Ta kontakt med Rune Vikan eller Orwall Andersen på 22403800
for nærmere informasjon.
Vi ber om at søknader sendes snarest og senest innen 12. april
2010 til Advokatfirma Orwall & Co. postboks 1233 Vika, 0110
Oslo. Hjemmeside www.orwall.no – E-post [email protected].
Høgskolen i Lillehammer
Høgskolen i Lillehammer tilbyr en rekke studier innen film- og
fjernsynsfag, helse- og sosialfag, økonomi- og administrasjonsfag
og samfunns- og kulturfag. Høgskolen har ca. 4000 studenter
(700 på deltid) og 300 ansatte. Høgskolene og fylkeskommunene
i Hedmark og Oppland samarbeider om å utvikle universitetskompetanse.
Høgskolen søker:
Høgskolelektor/førstelektor
Fast stilling innen fagområdet juss/sosialrett
ved Avdeling for helse- og sosialfag.
Velkommen som søker til stillingen!
s-Norge
inet for hele ju
Magas
Du treffer både jurister og
advokater med din stillings­
annonse i Juristkontakt!
Ring: 64 95 29 11 / [email protected]
For nærmere informasjon, kontakt:
Studieleder Naushad Qureshi tlf. 97 76 36 12
Høgskolelektor Ingvild Sigstad Begg tlf. 48 17 19 90
Mer informasjon, se www.hil.no - ledige stillinger
Påtalemyndigheten
Den høyere påtalemyndighet består av Riksadvokatembetet, 10 ­regionale og
et nasjonalt statsadvokatembete og Økokrim. Riks­advokaten og statsadvo­
katene har den overordnede faglige ledelse av straffesaksbehandlingen i
politidistriktene og i politiets særorganer. Den høyere påtalemyndighet skal
gjennom sin fagledelse av politiet og egen straffesaksbehandling bidra til
å redusere krimina­liteten i Norge. Sentrale oppgaver for statsadvokatene er
å avgjøre tiltalespørsmål, klagesaker, aktorere straffesaker for alle retts­
instanser og å drive fagledelse overfor politiet.
Oslo statsadvokatembeter
– Embetsleder
Oslo statsadvokatembeter ledes av en førstestatsadvokat/
embetsleder og er organisert i fire avdelinger som hver
ledes av en førstestatsadvokat/avdelingsleder. Embetet er
landets største statsadvokatembete og består i dag av 30
statsadvokater og 21 kontorfunksjonærer. Embetet har en
sentral og viktig posisjon i Den høyere påtalemyndighet.
Embetskretsen omfatter syv politidistrikter i Oslo, Akershus, Buskerud og Østfold fylker.
Embetslederstillingen er ledig fra 1. august 2010. Spørsmål
om stillingen kan rettes til riksadvokat Tor-Aksel Busch
eller ass. riksadvokat Knut H. Kallerud (telefon 22 47 78
50).
Det stilles høye krav til lederegenskaper, samarbeidsevner,
integritet og juridisk kompetanse. Søkerne må ha tilfredsstillende vandel. CV skal følge søknaden. Det ønskes opplyst om søkere behersker begge målformer. Det gjøres oppmerksom på at søkerne vil bli ført opp på offentlig søkerliste, og at man kan be om politiattest.
Det er et mål at den statlige arbeidsstyrken i størst mulig
grad er sammensatt slik at den samsvarer med befolkningen
ellers i samfunnet når det gjelder alder, kjønn og etnisk
opprinnelse. Kvinner og personer med innvandrerbakgrunn
oppfordres til å søke.
Lønn etter avtale. Det trekkes pensjonsinnskudd.
Sentralskattekontoret
for utenlandssaker
Sentralskattekontoret for utenlandssakers hovedoppgave
er å gjennomføre registrering, ligning og kontroll av
utenlandske næringsdrivende og arbeidstakere med
midlertidig opphold i Norge. Kontoret har ca 130 an­satte
og holder til i nye og trivelige lokaler i Stavanger.
Til et viktig arbeids-og ansvarsområde i forhold til å
beskytte norsk skattefundament
Søker vi :
UNDERDIREKTØR
Arbeidsområdet er innen for internasjonal beskatning
med oppgaver i forhold til skattlegging av utenlandske
næringsdrivende knyttet hovedsaklig til olje- og gass­
virksomheten samt bygg-og anlegg i Norge .
Sentrale arbeidsoppgaver vil være:
• Faglig ansvar for likning og kontroll av
utenlandske virksomheter
• Personalansvar
• Planlegging og rapportering
Vi søker en person med høyere utdanning innen
­økonomi, jus, revisjon og lignende med relevant
arbeidserfaring.
Nærmere opplysninger om stillingen gis av avdelings­
direktør Kirsten Ånneland, telefon 51 96 96 80.
Søknadsfrist: 9.mai 2010.
Mer informasjon om stillingen finner du på skatte­
etaten.no/jobb og søknad sendes gjennom vårt
elektroniske rekrutteringssystem.
Søknad sendes Riksadvokatembetet, Postboks 8002 Dep,
0030 OSLO innen 20. april 2010.
Advokater/
advokatfullmektiger
r hele
Magasinet fo
jus-Norge
ANNONSÉR
I JURISTKONTAKT!
Ring: 64 95 29 11 / [email protected]
På grunn av økt saksmengde har vi behov
for flere medarbeidere.Vi søker faglig
dyktige advokater/advokatfullmektiger
med engasjement, evne til å skape gode
relasjoner og interesse for forretningsjuss.
Vi holder til i Stavanger.
Les mer på shda.no
Søknadsfrist 20. april.
Oslo Kommune
Oslo kommune
Kommuneadvokaten
Overformynderiet
Spesialrådgiver/stedfortreder for
overformynder – saksbehandler
Overformynderiet har en ledig stilling som spesialrådgiver/
stedfortreder for overformynderen. Arbeidsområdet består
i det vesentlige av saksbehandling. I tillegg er spesialråd­
giveren stedfortreder for overformynderen i ferier og ved
annet fravær.
Overformynderiet har 16 ansatte og holder til i Venstres Hus
i Møllergata 16 i Oslo. Vi oppnevner og fører kontroll med
verger, hjelpeverger og setteverger, forvalter midler til
umyndige og de med hjelpeverge m.fl., foretar utbetalinger
og fatter vedtak der vergemålsloven eller andre lover
­krever overformynderiets samtykke. Arbeidsoppgavene er
spennende og arbeidet er svært variert. Det er utstrakt
­kontakt med byens innbyggere, advokater, andre etater
i kommunen og forskjellige interesseorganisasjoner. Det
kan påregnes noen saker for domstolen, og i tillegg noe
foredragsvirksomhet, om det er ønskelig.
Vi ønsker en jurist med cand. jur/master i rettsvitenskap
fra Norge, som er dyktig, har gode samarbeidsevner, som
kommuniserer klart muntlig og skriftlig, og som er grundig,
men samtidig effektiv. Det er en fordel med erfaring innen
vårt fagfelt.
Stillingens tittel er spesialrådgiver. Det er en fast stilling
på 37,5 t/uke, plassert i lønnsramme 5903-20 (lønnstrinn
42-59) og har stillingskode 195. Endelig lønnsplassering
etter avtale. Snarlig tiltredelse.
Ved eventuelt internt opprykk, vil det bli ledig en stilling
som spesialkonsulent (saksbehandler) lønnsramme 5503-20
(lønnstrinn 40-57) og stillingskode 228.
Søknad vedlegges CV og bekreftede kopier av vitnemål
og attester (returneres ikke).
Kontakt: overformynder Bente Alvestad tlf. 02180,
e-post: [email protected]
Søknad sendes: Overformynderiet, postboks 8773,
Youngstorget, 0028 Oslo
Søknadsfrist: 19. april 2010
• Kommunal sektor - 70 % av sysselsettingen i hele offentlig sektor
• Oslo kommune - både kommune og fylkeskommune - Norges nest
største arbeidsgiver
• Kommuneadvokaten i Oslo - Norges nest største offentlige advokatkontor
• Variasjon og utfordringer
• Jus og virkelighet
• Prosedyre og rådgivning
• Offentlig rett og privatrett - de fleste rettsområder representert
• Uformelt og hyggelig arbeidsmiljø
Kommuneadvokaten i Oslo er landets nest største offentlige advokatkontor. Vi har pr. i dag 23 stillinger, herav 18 stillingshjemler for
advokater/advokatfullmektiger. Kontoret har et høyt faglig nivå.
Vi har et hyggelig og uformelt miljø, og holder til i sentralt beliggende
lokaler på Fridtjof Nansens plass 5. Se også vår hjemmeside:
www.kommuneadvokaten.oslo.kommune.no
Advokat/Advokatfullmektig
Utlysning: saksnr. 0159924
Vi har ledig 2 hele stillinger for advokat / advokatfullmektig.
Tiltredelse etter avtale.
For ansettelse kreves solide juridiske kunnskaper og gode
eksamensresultater. Det legges også vekt på evne til å
arbeide selvstendig, interesse for varierte juridiske og
samfunnsmessige problemstillinger og "stå-på-humør".
For advokatstilling kreves dessuten advokatbevilling og
relevant praksis. Også årets kandidater er velkomne til å
søke fullmektigstilling. Kvinner oppfordres til å søke.
Arbeidsoppgavene er juridisk og samfunnsmessig interessante,
og spenner over de fleste rettsområder innenfor både privatrett og offentlig rett. Oppgavene er jevnt fordelt mellom
prosedyre i domstolene og intern rådgivning. Kontoret er
således et av landets mest varierte sivilrettslige advokatkontorer. Kontorets "hovedklient" er Oslo kommunes sentraladministrasjon, etater og virksomheter samt bystyrets organer.
Vi har også oppdrag for kommunaleide aksjeselskaper m.v.
Oslo kommune er inne i en kontinuerlig omstillingsprosess,
som stiller krav til profesjonell og rask juridisk rådgivning.
Advokat lønnes i ltr. 62-73, p.t. kr 554 700 – 691 500 pr. år.
Advokat med møterett for Høyesterett lønnes i ltr. 75 – 79
p.t. 719 200 – 777 500 pr. år. Advokatfullmektig lønnes i ltr.
46 - 48, p.t. kr. 413 400 – 427 900 pr. år. I tillegg kommer
fast overtidsgodtgjørelse. Pensjonsordning. Fleksitid.
Kontaktperson:
Kommuneadvokat Hans Bendiksby,
eller ass. kommuneadvokat Ola Rømo,
tlf. nr. 23 46 15 22
tlf. nr. 23 46 15 26
Elektronisk søknad sendes via:
www.ledigestillinger.oslo.kommune.no
Kopi av vitnemål og attester bes innsendt i ordinær post til:
Kommuneadvokaten, Rådhuset, 0037 Oslo.
Kopier av vitnemål og attester blir ikke returnert.
le jus-Norge
gasinet for he
Søknadsfrist: 23. april 2010
Ma
ANNONSÉR
I JURISTKONTAKT!
Ring: 64 95 29 11 / [email protected]
Kommuneadvokaten
Rådhuset, 0037 Oslo
www.oslo.kommune.no
Med støtte fra Innovasjon Norge ble juristfirmaet RETT OG RIMELIG
etablert på Notodden våren 2004. Firmaet tilbyr rimelig rettshjelp
og sakførsel til privatpersoner og bedrifter, og utvides til en
landsdekkende kjede.
Varemerket og konseptet RETT OG RIMELIG har ført til betydelig
etterspørsel. Virksomheten er tildelt pris fra Språkrådet (se
reportasje i Juristkontakt nr.1/2008) og har vært omtalt
i Aftenposten, Båtliv, Dine Penger, Finansavisen, NRK og Seilas,
i tillegg til diverse nettsteder, samt regions- og lokalaviser.
Vi har også blitt kontaktet og hatt dialoger med en av de
riksdekkende fjernsynskanalene.
Vi har etablert virksomheter i Alta, Bergen, Kongsberg, Larvik,
Notodden, Oslo, Ski og Verdal. Ytterligere kontor er under
etablering og vi mottar kontinuerlig nye søknader. Vi vil
fortsette veksten i 2010 og rekruttere dyktige
Jurister / rettshjelpere / advokater
Aktuelle kandidater tilbys selvstendige funksjoner som
franchisetakere med geografisk spredning.
Det blir lagt vekt på faglig dyktighet, etiske holdninger,
sosiale evner, selvstendighet og IKT-ferdigheter.
Vi tilbyr gode betingelser og en resultatorientert og
fleksibel arbeidsordning. Det gis individuell opplæring.
Nyutdannede kandidater oppfordres også til å søke.
Søknad med CV, vitnemål og attester sendes:
RETT OG RIMELIG AS, Pb. 80, 3671 Notodden.
For ytterligere informasjon kontakt daglig leder Jon Eivind Svagård
på telefon 988 64 800 fra kl 14.00 til 16.00, eller send e-post til
[email protected].
Se også informasjon på www.rettogrimelig.no/franchise
ble stiftet av advokat Bjørn Nicolaisen i 1988. Vi er nå blant
de største advokatfirmaer på Romerike med 15 medarbeidere,
herav 11 advokater. Våre hovedområder er forretningsjus,
arbeidsrett, gjeldsforhandlinger og konkurs, bygg- og entrepriserett, fast eiendom, arv, dødsbo, skifte samt erstatningsrett. Hovedkontoret er på Olavsgaard kontorsenter ved E6
nær Lillestrøm, og vi har avdelingskontor på Jessheim og
Bekkestua i Bærum.
Vi søker etter:
ADVOKAT/
ADVOKATFULLMEKTIG
Vi legger vekt på faglige kvalifikasjoner, stor arbeids­
kapasitet samt evne til å arbeide selvstendig, praktisk
og resultatorientert. Den vi søker må være fleksibel, ha
godt humør og positiv innstilling.
Vi tilbyr utfordrende og varierte arbeidsoppgaver i et
aktivt, godt og engasjert miljø.
Nærmere opplysninger ved henvendelse til advokat
Terje Skåland eller Gerd-Elisabeth Røseth på telefon
64 83 11 00. Skriftlig søknad med CV sendes til:
Advokatfirmaet Nicolaisen & Co ANS
Hvamstubben 17, 2013 Skjetten
eller på e-post: [email protected]
www.advonico.no
Postboks 80 | 3671 Notodden | tlf: 988 64 800
[email protected] | www.rettogrimelig.no
Advokat og advokatfullmektig
søkes for snarlig tiltredelse:
Advokaten må ha bred erfaring
innen fast eiendoms rettsforhold.
Rette vedkommende kan få
internt ansvar for videreutvikling
av fagområdet.
Til advokatfullmektigstillingen
foretrekkes kandidater med god
kunnskap om IT-kontrakter,
offentlige anskaffelser eller
personvern.
www.bd.no
Spørsmål kan rettes til
administrerende partner
advokat Stein E. Hove,
tlf 23 23 90 90. Søknad
med CV og referanser
sendes til [email protected]
innen 15. april 2010. Se
også utlysning på vår
hjemmeside www.bd.no,
samt på www.finn.no
Brækhus Dege har i dag
80 tydelige og handlekraftige medarbeidere,
hvorav 40 advokater/
fullmektiger.
tlf. 23 23 90 90
Dommerfullmektig
Vikariat i ett år som dommerfullmektig er ledig ved Nedre
Telemark tingrett, med ønsket tiltredelse 1. juni 2010 og med
gode muligheter for forlengelse.
Domstolen har full fagkrets, og foruten embetsleder er det syv
faste dommere og tre dommerfullmektiger.
Vanlige vilkår. Vandelsattest vil bli innhentet.
Nærmere opplysninger om stillingen ved sorenskriver Jahn
Mydland eller adm.sjef Atle B. Monsen på tlf. 35 54 04 00.
Søknad merket «Dommerfullmektig» sendes
innen 9. april 2010 til
Nedre Telemark tingrett, Postboks 2624, 3702 Skien.
Søknadspapirer vil ikke bli returnert.
Det blir ledig to dommerembeter i Norges
Høyesterett. Det er ønskelig med tiltredelse
1. oktober 2010 i det ene embetet
og 1. januar 2011 i det andre embetet.
Generell informasjon til søkerne finnes på
www.domstol.no. Det vil bli innhentet politiattest for de kandidater som blir innstilt.
Høyesterett er landets øverste domstol og blir
ledet av justitiarius. I tillegg har domstolen
19 dommerembeter foruten direktør, 21 øvrige
juriststillinger og 18 saksbehandlerstillinger.
Høyesterett holder til i Høyesteretts Hus
i Oslo.
Spørsmål om dommerarbeidet i Høyesterett
kan rettes til justitiarius Tore Schei eller
direktør Gunnar Bergby i Høyesterett,
tlf. 22 03 59 00.
Søkere må ha juridisk embetseksamen,
være høyt faglig kvalifiserte og være
norske statsborgere.
Søkerlisten vil være offentlig.
Spørsmål vedrørende søknadsprosessen kan
rettes til Innstillingsrådet for dommere ved
sorenskriver Gunnar Lind, tlf. 75 50 40 50
eller Domstoladministrasjonen v/avdelingsdirektør Willy Nesset, tlf. 73 56 70 00.
Søknad sendes til Domstoladministrasjonen,
Postboks 5678 Sluppen, 7485 Trondheim.
Søknadsfrist: 3. mai 2010
Jobbnorge.no
Lønn for dommere i Høyesterett er for tiden
kr. 1.361.200,-. Fra dette går vanlig
pensjonsinnskudd.
Innstillingsrådet for dommere avgir innstilling om dommerutnevnelser
til Kongen i statsråd, hvor utnevning skjer.
Gjennom den selvstendige stillingen
og den høye faglige
kvaliteten er domstolene samfunnets
fremste konfliktløsningsorganer.
Bergen tingrett er landets største fullfaglige domstol
i førsteinstans med totalt 70 medarbeidere, hvorav 21
dommere og 8 dommerfullmektiger. Domstolen ledes
av sorenskriver og er organisert i 4 rettsavdelinger og
en administrasjonsavdeling. Rettsavdelingene ledes
av avdelingsleder/tingrettsdommer.
domStol
AdmiNiStrASjoNeN
Ledige konstitusjoner
• Konstitusjon som sorenskriver
ved Senja tingrett
• Konstitusjon som sorenskriver
ved Alstahaug tingrett
• Konstitusjon som sorenskriver
ved Nord-Østerdal tingrett
Dommerfullmektiger
Ved Bergen tingrett er det ledig 6-7 stillinger
som dommerfullmektig, med tiltredelse på
ulike tidspunkt. Ansettelsesvilkår og lønn
etter gjeldende dommerfullmektigavtale.
Fullstendig utlysing, med blant annet
kontaktinformasjon på: www.jobbnorge.no
og www.domstol.no
Tilfredsstillende politiattest må fremlegges
før tilsetting.
Nærmere opplysninger fås ved henvendelse til
sorenskriver Kari Johanne Bjørnøy,
tlf 55 69 97 80, eller til avdelingsleder/
tingrettsdommer Beate Blom, tlf 55 69 97 27.
Søknadsfrist: 3. mai 2010
Søknad sendes elektronisk via
www.jobbnorge.no
I tillegg sendes attester og vitnemål elektronisk
eller pr post merket «Dommerfullmektig» til
Bergen tingrett, postboks 7412, 5020 Bergen.
Søknadsfrist 19. april 2010
Jobbnorge.no
Bergen
tingrett
To dommerembeter i Norges Høyesterett
rge
r hele jus-No
Magasinet fo
Du treffer både jurister og
advokater med din stillings­
annonse i Juristkontakt!
Ring: 64 95 29 11 / [email protected]
Jobbnorge.no
Gjennom den selvstendige
stillingen og den høye faglige
kvaliteten er domstolene
samfunnets fremste konfliktløsningsorganer. Domstolene
bidrar til vern av den enkeltes
rettigheter. Et viktig mål for
domstolene er å skape tillit i
befolkningen ved forsvarlig,
upartisk og effektiv
dømmende virksomhet.
Høyesterett er landets øverste
domstol og dømmer i siste
instans. Høyesteretts hovedmål er å arbeide for rettsenhet, rettsavklaring og rettsutvikling. Dette innebærer en
konsentrasjon om prinsipielle
rettsspørsmål og retningsgivende avgjørelser.
Dommerarbeidet i Høyesterett stiller store krav til faglig
dyktighet og til personlig
egnethet. Det brede sakstilfanget i Høyesterett er
utfordrende og variert.
Det er gode muligheter
for faglig utvikling, også
gjennom den betydelige
internasjonale virksomheten
Høyesterett har.
Nytt om navn
Vi gratulerer med dagen!
85 år
30.03.1925, Einar M Olsen, lagdommer
31.03.1925, Karsten Kopstad, direktør
01.04.1925, Leiv Breiehagen,
underdirektør
10.04.1925, Raamund Stuhaug, lagmann
07.05.1925, Kjell Arvid Woldseth,
advokat
08.05.1925, Eivind Hildeskor, advokat
09.05.1925, Johs. Sanderud, advokat
80 år
22.03.1930, Robert W Knudsen,
ministerråd
02.04.1930, Sigurd A Dieserud, juridisk
konsulent
10.05.1930, Jens Bugge,
høyesterettsdommer
75 år
19.03.1935, Oluf Chr. Sundt, politimester
02.04.1935, Liv G Eckhoff,
spesialrådgiver
19.04.1935, Arne Omdal, avdelingssjef
22.04.1935, Pål Jørum, rettshjelper
15.05.1935, Arild Reidar Fagernes
Lanseng, advokat
15.05.1935, Hans Petter Lundgaard,
lagmann
70 år
18.03.1940, Tobias Brodtkorb, byråsjef
19.03.1940, Tor Johannes Sibbern,
advokat, Advokatfirma Sibbern
01.04.1940, Ranveig Skjønborg, juridisk
rådgiver
07.04.1940, Edith Aarefjord, rådgiver,
Helsedirektoratet
11.04.1940, Dan Erik Strømme,
fengselsdirektør
13.04.1940, Hans-Richard Steinholt,
advokat, Advokat Hans-Richard
Steinholt
14.04.1940, Sigbjørn Stein
14.04.1940, Kåre Selvik,
ekspedisjonssjef
14.04.1940, Einar Henriksen,
politimester, Gudbrandsdal
politidistrikt
18.04.1940, Hans Flock,
høyesterettsdommer, Norges
Høyesterett
22.04.1940, Nils Edvard Thorsted
Stenersen
22.04.1940, Mads H Andenæs, professor,
Universitetet i Oslo, Institutt for
Privatrett
27.04.1940, Per De Seve, kontorsjef
13.05.1940, Arne Alnæs, advokat,
Advokatfirma Arne Alnæs
60 år
17.03.1950, Tor-Aksel Busch,
riksadvokat, Riksadvokaten
17.03.1950, Reidunn Magnussen,
fylkesnemnds­leder, Fylkesnemnda
for sosiale saker i Hordaland/Sogn
og Fjord
18.03.1950, Øyvind Iversen, advokat,
Advokatene i Telenor
19.03.1950, Egil Strand, advokat,
Advokat Egil Strand
24.03.1950, Jan-Arne Isaksen, advokat,
Advokatene i Vika
24.03.1950, Karin Dahl, lektor,
Kriminalomsorgens
Utdanningssenter KRUS
26.03.1950, Walter Høivik, advokat,
Advokatene Walter Høivik og Stig
Nybø
26.03.1950, Gunnar Magne Gautefall,
seniorrådgiver, Landbruks- og
matdepartementet
26.03.1950, Jorunn Larsen,
førstekonsulent,
Utlendingsdirektoratet
29.03.1950, Tom Brunsell,
avdelingsdirektør, Justis- og
politidepartementet
02.04.1950, Marianne Grimsø,
fylkesnemndsleder, Fylkesnemnda
for sosiale saker i Oslo og Akershus
04.04.1950, Per Arne . Larsen, advokat,
Advokatfirma Helliesen Kvernberg
AS
07.04.1950, Anne M Samuelson,
lagdommer, Borgarting
lagmannsrett
10.04.1950, Kate Eleonore Rodin,
advokat, Ruter AS
10.04.1950, Sigvard J Thy,
personalleder, Kristiansund
kommune
11.04.1950, Ulf Egil Hansen, advokat,
Advokatfirmaet Ulf E. Hansen
12.04.1950, Morten Ustgård, advokat,
Advokatfirmaet Bjerkan Stav ANS
12.04.1950, Rolf Helgesen, advokat,
Advokat Rolf Helgesen
15.04.1950, Marit Aasen Bakkevig,
statsadvokat, Det nasjonale
statsadvokatembetet
15.04.1950, Gudrun Holgersen,
professor, Universitetet i Bergen, Det
juridiske fakultet
16.04.1950, John-Harald Berger,
seniorrådgiver, Skatt Øst –
Sentralskattekontoret for
storbedrifter
17.04.1950, Hanne Tøndel,
seniorskattejurist, Skatt Øst – Oslo
18.04.1950, Svein M Skaaraas, rådmann,
Hamar kommune
20.04.1950, Lillilan T Nagell
20.04.1950, Bente Erland, advokat,
Bergen kommune –
Kommuneadvokaten
21.04.1950, Torolv Groseth, lagmann,
Eidsivating lagmannsrett
22.04.1950, Torgeir Dahl, advokat,
Advokatfirmaet Dahl & Dahl
24.04.1950, Anne Berit Trollstøl,
spesialrådgiver, Oslo kommune –
Plan- og bygningsetaten
02.05.1950, Elise Karin Heradstveit
04.05.1950, Odd Arve Bartnes,
sorenskriver, Stjør- og Verdal
tingrett
05.05.1950, Karl Øivind Kristiansen,
advokat, Advokatfirma Handeland
Døssland & Co AS
07.05.1950, Trond Kleiven, advokat,
Advokatfirma Orwall & Co –
Andersen, Kleiven, Fjetland
07.05.1950, Marit Bergliot Braathen,
rådgiver, Landbruks- og
matdepartementet
09.05.1950, Hjallis Bakke, advokat,
Advokatfirmaet Bakke
50 år
16.03.1960, Tor Sydnes, Advokat, Gabler
Wassum AS
17.03.1960, Nina Mette Skeie
19.03.1960, Gudbrand Østbye, advokat,
Langseth Advokatfirma DA
20.03.1960, Dag Christian Fosse,
advokat, Advokatfirmaet Dag Fosse
25.03.1960, Kathinka Mohn,
advokatfullmektig, Parat
27.03.1960, Dag Westby, direktør,
Forsvarsbygg – Stab for Eiendom
28.03.1960, Knut Anders Oskarson,
tingrettsdommer, Sunnmøre tingrett
28.03.1960, Mari Jerman,
spesialrådgiver, Oslo kommune –
Byrådsavdeling for finans og utvikling
04.04.1960, Anne Katrine Holst, advokat,
Den Norske Advokatforening
05.04.1960, Rune Strand, rådgiver, NAV
Hjelpemiddelsentral Telemark
07.04.1960, Runar Hansen, advokat,
Advokatfirma DLA Piper Norway DA
08.04.1960, Jørn Sigurd Maurud,
førstestatsadvokat, Oslo
statsadvokatembeter
Juristkontakt 3 • 2010
61
08.04.1960, Aleidis Løken, advokat,
Advokatfirmaet Riisa & Co ANS
09.04.1960, Ingrid Fossum, advokat,
Bærum kommune –
Kommuneadvokaten
09.04.1960, Nina Kornmo, rådgiver,
Kollektivtransportproduksjon AS
11.04.1960, Lars Erikssen, advokat,
Advokatfirmaet Dag Fosse
11.04.1960, Hildur Nikoline Nilssen,
advokatfullmektig, Forskerforbundet
13.04.1960, Ingrid Tjønneland,
divisjonsdirektør, DnB NOR Bank
ASA
13.04.1960, Katarina Silfverskiøld
14.04.1960, Wencke Langlie,
underdirektør, Olje- og
energidepartementet
16.04.1960, Terje Reinholt Johansen,
dommer, Oslo byfogdembete
17.04.1960, Kjell Morten Méd, advokat,
Advokafirmaet Méd DA
20.04.1960, Helge Nilsen, lagdommer,
Agder lagmannsrett
24.04.1960, John Richard Stokbak
Sciaba, daglig leder
25.04.1960, Sissel Stuberg Landro,
nestleder, NAV Fana
25.04.1960, Hanne Helle Arnesen,
lagdommer, Agder lagmannsrett
27.04.1960, Anne Sophie A. Beichmann,
seniorskattejurist, Skatt Øst –
Sandvika
29.04.1960, Thor Mathisen, advokat,
Advokatfirmaet
PricewaterhouseCoopers AS
30.04.1960, Sølvi Løkke, advokat
03.05.1960, Gisle Mossige,
førstekonsulent, Høgskolen i Oslo
06.05.1960, Ingmar Nestor Nilsen,
tingrettsdommer, Oslo tingrett
08.05.1960, Rune Lande, advokat,
Advokatene Eikesdal, Meling,
Nygård, Lande & Sveinall
10.05.1960, Eva Selseng, seniorrådgiver,
Utlendingsnemnda
11.05.1960, Frank Schjerven,
seksjonssjef, Utlendingsnemnda
15.05.1960, Turid Brattset,
seniorrådgiver, Arbeidstilsynet Oslo
Ansettelser & utnevnelser
Andersen, Gina-Agnetha,
advokatfullmektig, Advokatfirma DLA
Piper Norway DA
Bartels, Ingvild, rådgiver,
Utenriksdepartementet
Belikova Halvorsen, Olga,
førstekonsulent, Utlendingsnemnda
Bijl, Irmela van der, dommerfullmektig,
Sunnhordland tingrett
Bodin, Sondre, rådgiver, Norsk
Pasientskadeerstatning
Brudvik, Jon Tommy, sen consultant,
62
Juristkontakt 3 • 2010
Statoil ASA
Bæra, Vibeke Hein, regiondirektør,
Arbeidstilsynet Region Sør-Norge
Colban, Anne-Marie, rådgiver,
Direktoratet for forvaltning og IKT
(DIFI)
Deverill-Mathisen, Ellen Johanne,
license contract specialist, Oracle
Norge AS
Drange, Joanna Julia, seniorskattejurist,
Skatt Sør – Drammen
Edin, Marit, seniorrådgiver, GIEK
Garanti-instituttet for eksportkreditt
Enger, Tom Alexander, fengselsdirektør,
Kriminalomsorgen Ullersmo fengsel
Eriksen, Christopher B.,
advokatfullmektig, Advokatfirmaet
Hjort DA
Falch-Nevand, Tonje Andrea,
førstekonsulent, Utlendingsnemnda
Fiskum, Joachim, førstekonsulent,
Kriminalomsorgen Nord-Trøndelag
friomsorgskontor
Flod, Henrik Kristian, advokat, Kogstad
Lunde & Co da Advokatfirma MNA
Grepperud, Edna, juridisk rådgiver,
Fjellkraft AS
Haugland, Geir Sunde,
dommerfullmektig, Moss tingrett
Hobæk, Andreas, dommerfullmektig,
Larvik tingrett
Holmedal, Elin, lagdommer, Borgarting
lagmannsrett
Høgberg, Benedikte Moltumyr, jur.
fagsekretær, Stortinget
Hørløck, Jens-Christian, advokat,
Advokatfirmaet Obliga
Kiær, Kristine Andersen, seksjonssjef,
Oslo kommune – Barne- og
familieetaten
Kjelsnes, Monica Alisøy,
dommerfullmektig, Fjordane tingrett
Kjærmann, Erling Johannes, advokat,
Helse Vest RHF
Kluge, Eivind, politifullmektig, Romerike
politidistrikt
Kristiansen, Klaus Rabben,
seniorrådgiver,
Domstoladministrasjonen
Krogstad, Jannicke Jonsborg, advokat,
Sparebank1 Gruppen AS
Krokås, Kenneth Andre Aasebø,
namsfullmektig/førstekons.
Namsfogden i Bergen
Kvinge, Lars Stakston,
dommerfullmektig, Senja tingrett
Kaasa, Mona, seniorrådgiver, Statens
helsetilsyn
Lilleholt, Rakel Ree, skattejurist, Skatt
Midt-Norge – Trondheim
Lund, Andreas, seniorrådgiver,
Utenriksdepartementet
Lyngstad, Børre Wiktor, kst lagdommer,
Borgarting lagmannsrett
Mellingen, Marita Dolores Leiva,
politiadvokat, Hordaland politidistrikt
Mikkelsen, Frank Håvard, senior
manager, KPMG AS
Myklebust, Robert, eiendomssjef, Herøy
kommune – Møre og Romsdal
Nilsen, Petter Sveen, advokatfullmektig,
Advokatfirmaet Thommessen AS
Nyberg, Per Daniel, advokatfullmektig,
KPMG Law Advokatfirma DA
Ore, Cathrine Wiig, advokat, Telenor ASA
Røbech, Atle, hr-rådgiver, Sparebank1
Nordvest
Røed, Hanne Cecilie, advokat, Norsk
Fysioterapeutforbund
Røyr, Hans Olav, juridisk rådgiver, Postog teletilsynet
Skjerve-Nielssen, Håkon, advokat,
Advokatfirmaet Ræder DA
Skurdal, Hans Petter, advokat,
Advokatene Hagen og Tønsberg da
Solhaug, Line, dommerfullmektig, Oslo
tingrett
Solsvik, Dag Ove, advokatfullmektig,
Kyllingstad Kleveland Advokatfirma
DA
Stenbrenden, Anders, advokat, NHO
Arbeidsrett
Stende, Simon Ladderud, advokat,
Advokatfirmaet Næss, Lærum & Lier
AS
Strand-Utne, Thomas, kontraktssjef,
Kongsberg Defence & Aerospace AS
Stødle, Gisle, juridisk rådgiver,
Haugesund kommune –
Kemnerkontoret
Størseth, Anne Sofie, advokatfullmektig,
Advokatfirmaet
PricewaterhouseCoopers AS
Sunde, Jorunn, divisjonsdirektør, Oslo
kommune – Kemnerkontoret
Svagård, Jon Eivind, rettshjelper,
Juristfirmaet Rett og Rimelig
Sørensen, Jonn Ola, advokat,
Advokatfirma Wikborg, Rein & Co.
Thoresen, Fredrik Harvik, rådgiver,
Fylkesmannen i Buskerud
Tjelmeland, Tone, advokatfullmektig,
Advokatfirma Handeland Døssland &
Co AS
Vogt, Cathrine, advokat, AS
Vinmonopolet
Zetterstrøm, Geir Hansen, jurist,
EiendomsMegler 1
Øvrebø, Mona, advokatfullmektig,
Advokatfirma Høgseth
Nye medlemmer av Juristforbundet
Birkelund, Eirik, advokatfullmektig,
Advokatfirma Wikborg, Rein & Co.
Bjerkeland, Hanne, advokatfullmektig,
Advokat Anne Kristine Bohinen
Bjugstad, Kristin, førstekonsulent,
Namsfogden i Oslo
Dalby, John Arne, advokat,
Advokatfirmaet Nicolaisen & Co ANS
Ekevold, Synne Rande, rettsfullmektig,
Trygderetten
Farstad, Anette Østmo, namsfullmektig,
Namsfogden i Bergen
Gundersen, Elisabeth, rådgiver, LOSprogrammet i Forsvaret
Hellerslia, Thom Arne, tingrettsdommer,
Kristiansand tingrett
Møller, Andreas, advokatfullmektig, A7
Osloadvokatene AS
Nilsen, Eirik Skogstad, førstekonsulent,
NAV Forvaltning Sandnes
Nyhus, Silje, rådgiver, Fylkesmannen i
Buskerud
Orerød, Anders, advokatfullmektig,
Advokatfirmaet Selmer DA
Pedersen, Simen, jurist, NAV Forvaltning
Skedsmo
Rodal, Guri, sen underwriter, NEMI
Forsikring ASA
Rønningen, Henrik Semb,
advokatfullmektig, Kvale
Advokatfirma da
Sandvik, Erik Magne, revisor, Sandefjord
Distriktsrevisjon
Stang, Edvard, direktør, GIEK Garantiinstituttet for eksportkreditt
Sundal, Veronica, rådgiver, NAV
Forvaltning Nord-Trøndelag
Virnovskaia, Elena
Wold, Silje Anette Hansen,
førstekonsulent, Oslo kommune –
Kemnerkontoret
Waage, Mats Johan, konsulent, Pearson
Lugard AS
Øy, Emilie, førstekonsulent, NAV Årstad
Åsheim, May-Line Aga, hr-sjef, Coor
Service Management AS
Nye studentmedlemmer
i Juristforbundet
Abry, Anne, Universitetet i Oslo
Andersen, David Händler, Universitetet i
Oslo
Andreassen, Elise, Universitetet i
Tromsø
Arnesen, Rikke, Universitetet i Bergen
Backer, Ane Celine Christensen,
Universitetet i Oslo
Berntsen, Lise, Universitetet i Oslo
Bjerknes, Jesper, Universitetet i Oslo
Borthne, Vidar, Universitetet i Oslo
Brink, Sander, Universitetet i Oslo
Bråten, Kenneth, Universitetet i Tromsø
Burdal, Jørgen, Universitetet i Bergen
Christiansen, Lars Dellemyr,
Universitetet i Bergen
Christoffersen, Henriette, Universitetet i
Oslo
Dhondup, Marcus, Universitetet i Oslo
Egge, Eli, Universitetet i Bergen
Ellingsen, Linn-Ida, Universitetet i
Tromsø
Ellingsen, Tora, Universitetet i Tromsø
Elvsveen, Gina Christine K.,
Universitetet i Bergen
Enkerud, Erling Nicolai, Universitetet i
Bergen
Fiskerud, Marit, Universitetet i Oslo
Folkestad, Ellen Marie, Universitetet i
Oslo
Fredly, Heidi, Universitetet i Oslo
Føreland, Thor Håkon, Universitetet i
Oslo
Førre, Karen Nedland, Universitetet i
Bergen
Garder, Linn-Camilla Rohde,
Universitetet i Oslo
Grande, Josefine C., Universitetet i Oslo
Grindvold, Carina, Universitetet i Tromsø
Grut, Inger Wibe, Universitetet i Oslo
Grønli, Maria Elisabeth, Universitetet i
Bergen
Grøstad, Andreas Tangen, Universitetet i
Oslo
Graasvoll, Sondre, Universitetet i
Bergen
Gundersen, Kine, Universitetet i Oslo
Halvorsen, Beate, Universitetet i Bergen
Hansen, Jonas, Universitetet i Tromsø
Hansen, Kristine Gullhav, Universitetet i
Tromsø
Harmens, Mari Kirkebø, Universitetet i
Oslo
Herbjørnssønn, Yngvar Tov,
Universitetet i Oslo
Hessen, Nina, Universitetet i Oslo
Hippe, Anne Sofie, Universitetet i Oslo
Hjelle, Marthe, Universitetet i Bergen
Holstad, Inger Smidesang, Universitetet
i Bergen
Horn, Martine, Universitetet i Tromsø
Husby, Mari, Universitetet i Bergen
Haaland, Mimi, Universitetet i Oslo
Jacobsen, Line Berggreen, Universitetet
i Bergen
Jacobsen, Maria Hessen, Universitetet i
Bergen
Johansen, Geir-Arne Blix, Universitetet i
Tromsø
Johansson, Stine, Universitetet i Oslo
Jorem, Jacob, Universitetet i Oslo
Jørgensen, Mikael Rossvoll,
Universitetet i Tromsø
Karlsen, Ina, Universitetet i Oslo
Khakpour, Sara, Universitetet i Oslo
Kongsvik, Magnus Husabø, Universitetet
i Bergen
Kristiansen, Børge Andre, Universitetet i
Oslo
Krogstad, Zoran, Universitetet i Oslo
Kvalvik, Magne Baltzer Grimstvedt,
Universitetet i Bergen
Kvile, Maria, Universitetet i Tromsø
Lemona, Sofie, Universitetet i Oslo
Lindahl, Erik, Høgskolen i Lillehammer
Lindgren, Liv-Torill Hellevang,
Universitetet i Bergen
Ludvigsen, Remi, Universitetet i Oslo
Lundevall, Torjus, Universitetet i Oslo
Løne, Kristi, Universitetet i Bergen
Løyning, Celine, Universitetet i Oslo
Myrstad, Anette, Universitetet i Tromsø
Neset, Margrethe Framnes,
Universitetet i Bergen
Nicolaysen, Einar, Universitetet i Tromsø
Nilsen, Kristian Reinert Haugeland,
Universitetet i Oslo
Nærby, Andrea Gisleberg, Universitetet i
Bergen
Næss, Olav, Universitetet i Oslo
Olaisen, Kevin, Universitetet i Tromsø
Olsen, Gjert Eirik, Universitetet i Tromsø
Opdahl, Lisa Marie, Universitetet i
Bergen
Paulsen, Barbro, Universitetet i Tromsø
Pedersen, Line Mostad, Universitetet i
Oslo
Reinertsen, Marianne, Universitetet i
Oslo
Remmen, Cammilla, Universitetet i Oslo
Roald, Hedda Bjøralt, Universitetet i
Oslo
Robsrud, Dina, Universitetet i Oslo
Rund, Mari, Universitetet i Bergen
Skofsrud, Vibeke, Universitetet i Oslo
Skogsvold, Hanna Eggen, Universitetet i
Oslo
Stokke, Eva, Universitetet i Bergen
Sund, Kjersti, Universitetet i Oslo
Sundby, Kristin, Universitetet i Bergen
Svellingen, Linnea Emilie, Universitetet i
Tromsø
Syversen, Berit Grimsrud, Universitetet i
Oslo
Sætremyr, Marte Hessevik, Universitetet
i Bergen
Sønju, Mari, Universitetet i Oslo
Sørum, Ellen Johanne, Universitetet i
Oslo
Terjesen, Kjersti Lovise, Universitetet i
Oslo
Tjønn, Torbjørn Håvås, Universitetet i
Bergen
Tosterud, Jardar, Universitetet i Oslo
Vinje, Liv Marit, Universitetet i Oslo
Wetteland, Tone, Universitetet i Oslo
Wilhelmsen, Eirin, Universitetet i
Tromsø
Ørjasæter, Katrine Betten, Universitetet
i Oslo
Øvstedal, Jørn Snorre, Universitetet i
Oslo
Aamdal, Lars, Universitetet i Oslo
Aanerud, Ina, Universitetet i Bergen
Aarsland, Steinar, Universitetet i Oslo
Juristkontakt 3 • 2010
63
Kurs for tillitsvalgte
Sommerkonfera
Norges Juristforbund inviterer sine tillitsvalgte til den
årlige tillitsvalgtkonferansen. Årets konferanse finner
sted i Larvik med hovedtema Organisasjonspolitiske
utfordringer i sykelønnsdebatten.
Fra:
Til: Sted:
Kursnr: Tirsdag 8. juni 2010 kl. 10.30
Onsdag 9. juni 2010 kl. 13.00
Farris Bad, Larvik
210650
Alle temaer på konferansen er
gjennomgående og aktuelle for alle våre
tillitsvalgte, samtidig som det legges vekt
på at konferansen skal gi deltakerne
anledning til å bli kjent med andre
tillitsvalgte, utveksle erfaringer og bygge
nettverk.
Målgruppen for konferansen er erfarne
tillitsvalgte. Vi tar forbehold om å
prioritere deltakelsen basert på
objektive kriterier som en
hensiktsmessig representasjon av
foreningene, geografisk fordeling,
størrelse på medlemsmassen i
virksomheten m.m.
Les mer om hotellet på
www.farrisbad.no.
Deltakelse og opphold i enkeltrom er
gratis. Det settes opp egen buss fra Oslo
Bussterminal tirsdag kl. 09.00 med retur
fra hotellet onsdag kl. 13.30.
Reiseutgifter dekkes etter billigste
reisemåte for dem som ikke kommer
fra eller via Oslo.
Påmelding innen 20. april 2010 på
http://juristforbundet.no/Tillitsvalgt/Kursfor-tillitsvalgte/Pameldingsskjema/ eller
med tilsendt påmeldingsslipp. Oppgi om
du skal være med fellesbussen.
www.farrisbad.no
Spørsmål om kurset: Jorunn Nagel Rygge [email protected]
eller Solveig Dahl Kongsvik [email protected].
NJ-Forum er Norges Juristforbunds åpne samfunnspolitiske arena. Med ulike typer arrangementer skal forumet belyse og
skape debatt om samfunnsjuridiske problemstillinger. Kontaktperson er informasjonsrådgiver Knut Natvig, [email protected]
Larvik
ansen 2010
Larvik
Program
Tirsdag 8. juni
10.30 Kaffe/te/rundstykker
11.00 Åpning
generalsekretær Magne Skram Hegerberg
11.15Organisasjonspolitiske utfordringer i
sykelønnsdebatten
Gerd Liv Valla
12.15Sykefraværet og det inkluderende
arbeidsliv
Professor dr. med. Dag Bruusgaard, seksjon for
sosial medisin, Universitetet i Oslo
14.00Uførepensjonering, medisinsk vurdering eller sosial sortering?
Professor dr. med. Dag Bruusgaard
14.45I hvilken grad er sykefraværet relatert
til arbeidet og arbeidsplassen?
Overlege og forsker, cand.med. Ingrid Sivesind
Mehlum, STAMI
16.00Sentrale forklaringsfaktorer sett fra
partene i arbeidslivet
representant fra KS og Akademikerne v/Nina
Sverdrup Svendsen
17.00 Kåseri
Godi Keller, foreleser og kåsør på P2
17.15 Seksjonsstyrenes time
Seksjonsvise møter
Onsdag 9. juni
09.30Stressmestring – en bevisstgjøring på
stress og mestring
Erica Grunnevoll, CoachTeam
11.15 Motivasjonstimen
Karin Fevaag Larsen
13.30 Bussavgang
Larvik
Vi tar forbehold om endringer i programmet
NO RGES JURISTFOR BUND
PRI VAT
Norges Juristforbund
Kalenderen
er interesse- og arbeidstagerorganisasjonen
for norske jurister og advokater. Forbundet
har ca. 16 000 medlemmer.
•
•
•
•
•
•
Hovedstyret
Kari Østerud, leder
Liselotte Aune Lee, nestleder (NJ-K)
Kjetil Gjøen (NJ-D/DnD)
Curt A. Lier
Karianne Løken (NJ-S)
Thomas Talén
Henry Tengelsen (NJ-P)
Tone Hostvedt Aarthun (NJ-Stud))
12. april 2010: Akademikerne Oslo kommune, tillitsvalgtkurs.
15. april 2010: NJ-Privat temakveld, Oslo.
22. april 2010: Kurs i arbeidsrett I for tillitsvalgte, Oslo.
5. mai 2010: Kurs i tillitsvalgtes rolle, Gardermoen.
6.-7. mai 2010: Kurs i hovedavtalen for tillitsvalgte, Gardermoen.
8.-9. juni 2010: Sommerkonferanse for tillitsvalgte, Larvik.
Mer om arrangementene finner du på www.juristforbundet.no.
Vi tar forbehold om at påmeldingsfristen er ute eller at
arrangementene kan være fulltegnet.
Ny stilling eller adresse?
Sekretariatet
Generalsekretær
Magne Skram Hegerberg (generalsekretær) [email protected]
Spesialrådgiver
Erik Graff (spesialrådgiver) [email protected]
Forhandlings- og bistandsavdelingen
Mette-Sofie Kjølsrød (forhandlingssjef) [email protected]
Nina Bergsted (forhandlingsrådgiver) [email protected]
Magnus Buflod (advokatfullmektig) [email protected]
Ragnhild Bø Raugland (advokat) [email protected]
Rikke Ringsrød (forhandlingsleder) [email protected]
Jorunn Nagel Rygge (forhandlingskonsulent) [email protected]
Roar T. Wægger (forhandlingskonsulent) [email protected]
Kommunikasjons- og profesjonsavdelingen
Jan Lindgren (kommunikasjons- og profesjonssjef) [email protected]
Mina Grindland (utredningskonsulent) [email protected]
Karen Oppegaard Haavik (informasjonssjef) [email protected]
Trond Egil Hustad Jakobsen (organisasjonsrådgiver) [email protected]
Gry Hellberg Munthe (utredningssjef) [email protected]
Administrasjonsavdelingen
Britt Solstad (administrasjons- og økonomisjef) [email protected]
Sissel Gisholt (sekretær/medlemsarkiv) [email protected]
Hege Falch Irgens (regnskapskonsulent) [email protected]
Solveig Dahl Kongsvik (sekretær) [email protected]
Hilde Sandmoe (regnskapskonsulent) [email protected]
Wenche Aulie Skaar (personal- og administrasjonsleder) [email protected]
Tove N. Voll (økonomikonsulent) [email protected]
Anne Wold (sekretær) [email protected]
Juristkontakt/juristkontakt.no
Ole-Martin Gangnes (redaktør) [email protected]
Henrik Pryser Libell (journalist – frilans) [email protected]
Fellesfunksjoner Juristenes Hus
Ævar Einarsson (IT-sjef) [email protected]
Anne-Kristine Rønningen (sentralbord) [email protected]
Einar Johannes Sbertoli (post/kopiering) [email protected]
66
Juristkontakt 3 • 2010
Meld alltid endring av stilling, arbeidssted eller kontaktinformasjon
til Juristforbundet til [email protected]
eller www.juristforbundet.no.
Inn- og utmeldinger må skje skriftlig (se reglene for inn- og utmelding på
www.juristforbundet.no). Du kan velge mellom å betale medlemskapet
med AvtaleGiro eller giroblankett. Det er mulig å reservere seg mot å bli
nevnt i Juristkontakt i forbindelse med ny stilling eller rund fødselsdag,
få informasjon på e-post eller få informasjon om medlemsfordeler fra
Juristforbundets samarbeidspartnere.
Kristian Augusts gate 9, 0164 Oslo. Tel: 22 03 50 50 Faks: 22 03 50 30 Bank: 5081.06.53962 www.juristforbundet.no [email protected]
Adresse- og stillingsendringer: [email protected]
Medlemstilbud fra Juristforbundet
Juristforbundet arbeider for deg som medlem på en rekke fronter
og har et vidt spekter av tilbud og tjenester til medlemmene.
Hva får du igjen for kontingenten din?
Privat bank/forsikring
Gunstige tilbud på en rekke bank- og
forsikringstjenester gjennom en
avtale med DnB NOR konsernet.
Juridisk bistand
Arbeidsrettslig rådgivning og bistand
når du er i en vanskelig situasjon på
jobben.
Næringsforsikring
Sikkerhetsstillelse, formueskade­
forsikring og kriminalitetsforsikring
for advokater – og flere forsikrings­
tilbud for næringsvirksomhet.
Lønnsstatistikk
Ditt viktigste verktøy når du skal
forhandle lønn i privat eller offentlig
sektor, som tillitsvalgt eller på vegne
av deg selv.
Lønn og arbeidsvilkår
Juristforbundet deltar i de sentrale
lønns- og tarifforhandlingene og
veileder tillitsvalgte ved lokale
lønnsforhandlinger.
Etterutdanning
Juristenes Utdanningssenter tilbyr
fagkurs for jurister i alle sektorer.
Møteplasser
Juristforbundet arrangerer en rekke
møteplasser for faglig oppdatering,
debatt og nettverksbygging – som
temakvelder, NJ-Forum og
Årskonferansen.
Politisk påvirkning
Påvirkning mot politiske miljøer,
gjennom Akademikerne og ved aktiv
støtte til tillitsvalgte. Dessuten som
høringsinstans.
Profilering
Juristforbundet driver en rekke tiltak
for å synliggjøre juristene og deres
kompetanse – som Juristdagen,
Kommuneprosjektet og
Rettssikkerhetsprisen.
Juristkontakt
Medlemsmagasinet Juristkontakt
tilsendt ni ganger årlig og
medlemsrabatter på bl.a. strøm,
hotell og leiebil.
Kvinnenettverk
Justitias Døtre er et nettverk for
kvinnelige jurister som ønsker
lederstillinger og styreverv.
Mer om medlemstilbudene på
www.juristforbundet.no.
Juristkontakt 3 • 2010
67
Kristian Augusts gate 9, 0164 Oslo. Tel: 22 03 50 50 Faks: 22 03 50 30 Bank: 5081.06.53962 www.juristforbundet.no [email protected]
Adresse- og stillingsendringer: [email protected]
B-PostAbonnement
Ettersendes ikke ved varig ­
adresseendring, men sendes tilbake
til senderen med opplysning om
den nye adressen.
JURISTKONTAKT, Kr. Augusts g. 9, 0164 Oslo