Transcript Juristkontakt 3

JURIST
w
w
NR
w
3
.
–
j
u
2011
r
i
45.
s
t
k
ÅRGANG
o
n
t
a
k
t
.
n
k o n t a k t
Universitetet i Oslo
feirer 200 år
Vil ha bedre måling
av politiarbeid
Satser på
juristvikarer
Vi har besøkt
Skattedirektoratet
Live Kleveland
Kjemper for
dyrenes rettigheter
o
Våre brukere mener vi er best på
redaksjonelt innhold.* Vi tilbyr nå
over 50 juridiske titler i tillegg til
Norsk Lovkommentar.
Våre brukere sier også at de vil ha stor nytte av enda flere
titler, så vi fortsetter derfor arbeidet med digitale utgivelser.
Noen av de nyeste titlene:
Plan- og bygningsloven
med kommentarer
Bind 1
Plan- og bygningsloven
med kommentarer
Bind 2
Markedsføringsloven
med kommentarer
Samvirkeforetak
- reglene om økonomiforhold,
skatt og avgift
Skadeserstatningsloven
med kommentarer
Registrer deg på www.rettsdata.no for gratis prøvetilgang.
Oversikt over alle titler, se www.rettsdata.no
*Sammenlignet med konkurrerende virksomheter. Basert på Rettsdatas kundeundersøkelse gjennomført november 2010.
Kontaktinformasjon Gyldendal Rettsdata
Internett: www.rettsdata.no, e-post: [email protected], telefon: 22990420
Innhold
5
Leder
6
Live Kleveland
6
12
Siden sist
14
Jus fra Adecco
18
UiO 200 år
26
Politijuristene
28
Internettsvindel
30
Fleksitid
32
Skattedirektoratet
36
Arbeidslivet
38
Curt A. Lier mener
39
Fagartikkel
41
Fag / Meninger / Debatt
– Kari Breirem
– Mats Stensrud
– Gunn Stangvik
– Øystein Skogrand
– Torvald C. Løchen
– Jan Tennøe
52
Peter Lødrup minneord
54
Stilling ledig
62
Nytt om navn
”
Live Kleveland
Dyrevernalliansens juridiske
våpendrager.
14
Jus fra Adecco
16
Trakk seg
18
200 år
32
Skattejurister
Bemanningsbransjen tror på
vekst i juristutleie.
Jon Ole Whist trakk seg fra
Juristforbundets hovedstyre.
UiO feirer 200 år og Anton Martin
Schweigaard var en av pionerene
på jus.
Vi har besøkt Skattedirektoratet.
Mens Regjering og Storting rekrutteres ved politiske valg,
skjer dommerrekruttering på samme måte som i 1814,
ved uavsettelige embetsmenn. Er tiden inne for en reform?
Kari Breirem på side 42
Kluge søKer
dyKtige
advoKater
som lar seg
motivere
av
faglige utfordringer
Kluge har hatt en sterk vekst de siste årene, og er nå et av
landets største advokatfirmaer. Vi har 115 advokater ved
våre avdelinger i Stavanger, Oslo og Bergen, og vi har til
hensikt å fortsette å vokse i takt med klientenes behov og
forventninger. Vår drivkraft er interessante utfordringer og
oppgaver, og vi vil at våre advokater skal ha overskudd til
å engasjere seg grundig i hver sak. Som følge av økt oppdragsmengde trenger vi derfor engasjerte og motiverte
kollegaer ved samtlige kontorsteder – både nyudannede
fullmektiger og erfarne advokater.
Som advokat/advokatfullmektig i Kluge vil du kunne
dyrke din faglige nysgjerrighet. Ved alle våre kontorsteder
kan vi love en variert og spennende hverdag med flinke
kollegaer, høyt tempo og faglige utfordringer. Du vil ha
mulighet både til å arbeide med et bredt spekter av rettsområder og til å prioritere en høy grad av spesialisering
der dette er ønskelig og naturlig. Kluge har et bredt
tilfang av rettssaker, og advokater/advokatfullmektiger
med interesse for prosedyre har god anledning til å
prosedere saker innenfor alle våre fagområder.
vi har behov for forsterKninger innen de fleste
områder – herunder:
. Fast eiendom
. Skatterett
. Entreprise
. Arbeidsrett
. Energi/ – olje/gass/fornybar
. EØS/konkurranserett/offentlige anskaffelser
. Virksomhetsoverdragelser/selskapsrett
. IKT/immaterialrett
Kandidater med erfaring innen offentlige anskaffelser og
kollektiv arbeidsrett/pensjoner vil være særlig attraktive.
for henvendelser Knyttet til de enKelte Kontorsteder, KontaKt:
Oslo: Thomas G. Naalsund
Stavanger: Belinda Ingebrigtsen
Bergen: Samuel Skrunes
Generelle henvendelser kan rettes til
vår HR-ansvarlig, Benedicte Bjørn-Hansen.
Telefon: 021 75
Se www.kluge.no for mer informasjon.
Jusens pionerer
U
niversitetet i Oslo feirer 200 års
jubileum i år og i denne utgaven
får du et blikk på hvor Det juridiske
fakultet plasserer seg når universi­
tetets historie skrives. Historie­
professor John Peter Collett er
hovedredaktør av et stort verk om
universitetets historie som skal
lanseres i november i år, og
forteller blant annet om den tøffe
starten jus fikk når det gjelder
lærekrefter. Det var ikke mange
jusprofessorer i begynnelsen - fra
1811 til 1850 var det kun to profes­
sorer ved juridisk fakultet. Selv i
1900 var det ikke flere enn fem
professorer, til tross for at jus­
studiet hadde 40 % av studentene i
det første århundret av universi­
tetets historie. Kampene om profes­
sorstillinger var svært harde og
professorstridene på 1800-tallet er
berømte. UiO-historien er full av
personkonflikter og ifølge Collett
foregikk noen av de mest opp­
rivende debattene ved juridisk
fakultet.
V
i har sett nærmere på noen av
pionerene ved fakultetet. Jonas
Anton Hjelm, som holdt de første
juridiske forelesninger på universi­
tetet i Oslo. Og Christian Adolph
Diriks, som var Norges første
jusprofessor. Eller Henrik
Steenbuch, den første jusprofes­
soren som ble lenge på posten og
som satte mange spor. Jusprofessor
Claus Winther-Hjelm ble lektor i
lovkyndighet, professor og høyeste­
rettsdommer. Fredrik Stang får
æren for å ha lagt grunnlaget for en
selvstendig norsk rettsvitenskap.
For ikke å glemme ”Norges bedste
søn» - Anton Martin Schweigaard.
Han regnes som grunnleggeren av
en pragmatisk rettsvitenskap og
hans tanker om jus og undervisning
preget hele hans virketid og mange
tiår etterpå. Du kan også lese om
professorene Norge ikke fikk. Noen
takket ja, men kom aldri fram. Andre
takket nei til provinsen Norge.
D
ag Michalsen, professor i retts­
historie ved Det juridiske fakul­
tet, forteller at jusprofessorene i de
første tiårene ble kort i sine stil­
linger, og beskriver 1840-årene som
gjennombruddsårene for fakultetet.
Han minner også om at det var en
annen hverdag for professorer; det
var ikke akkurat så mange profes­
sorer som hentet barn i barnehagen
den gang. – Forventingen til hva vi
skal gjøre i dag er uendelige mer
normale, sier Michalsen.
S
ynet på professorene har nok
også endret seg til ”det mer
normale”. I boken ”Anton Martin
Schweigaard – Professorpolitikeren”,
redigert av Ola Mestad, gjengis en
beskrivelse av Schweigaard hentet
fra en dagbok av Schweigaards
kollega Peter Jonas Collett. Dag­
boken beskriver hvordan Collett
opplevde studietiden under Schwei­
gaard: ”Hans fornemste, mest
fremtrædende Sjæls Egenskab er uden
Tvivl Skarpsindighed, der viser sig i alle
hans skriftlige Arbeider og i al hans
Tale; men herved forbinder han en
beundringsværdig lethed i at overskue
alle sine Materier, en god Hukommelse,
alsidig Tilbøielighed og fornemmelig en
overordentlig Upartiskhed og Frihed for
Eensidighed, Iver i hvad han foretar sig,
og i det Hele en munter livlig Aand.
Dette forenet med hans rene Sæder,
Livlighed, Elskværdighed, flytende
Taleorgan, tækkelige Udvortes og
sjælden Beskedenhet gjør ham til et af
de elsværdigste unge Mennesker”.
Ole-Martin Gangnes
redaktør
[email protected]
JURISTKONTAKT
Redaktør:
Ole-Martin Gangnes
[email protected]
Journalist:
Henrik Pryser Libell
[email protected]
Annonsesjef:
Dagfrid Hammersvik
[email protected]
MediaFokus AS
Telefon: 64 95 29 11
Telefaks: 64 95 34 50
Abonnement:
Kr 420,- pr. år (9 utgivelser)
Forsidefoto:
Stig M. Weston
Redaksjonen forbeholder seg
retten til å redigere eller
forkorte innlegg.
Teknisk produksjon:
07 Gruppen AS, Aurskog
Design/layout:
Inge Martinsen,
07 Gruppen AS
[email protected]
Innsendt stoff til neste nummer
må være redaksjonen i hende
innen 26. april 2011.
Redaksjonen avsluttet
22. mars 2011.
Juristkontakt arbeider
etter ­redaktørplakaten og
er en del av Fagpressen.
Utgiver:
n:
aksjone
Tips red o
s.n
omg@ju
03 50 19
2
2
r
elle
24 83 52
mob. 48
onser:
For ann
o
@online.n
dhamme
1
1
9
52
tlf.: 64 9
”
Sett i et 20-30 års
perspektiv har det faktisk
skjedd store, prinsipielle
forandringer
6
Juristkontakt 3 • 2011
Dyrenes beste venn
Hun framstår som ansvarligheten selv, til tross for at enkelte
motstandere har forsøkt å feste terroriststempelet på henne
og organisasjonen hun fronter. Hun er heller ikke ukjent med
å bli drapstruet og sjikanert. Engasjementet hennes for
dyrevelferd og for dyrs juridiske rettigheter
skaper tydeligvis engasjement.
Tekst: Morten E. Mathiesen
Foto: Stig M. Weston
Lovgivningen er for dårlig, praksisen
er kritikkverdig og kontrollapparatet
er skandaløst. Det er den virkeligheten norske dyr i menneskers varetekt
har å forholde seg til, hvis jeg tolker
Live Kleveland riktig. Hun er juridisk
rådgiver og mediekontakt i Dyrevernalliansen, som hun selv var med å
starte for ti år siden.
Som 25 år gammel, nyutdannet
jurist fra Universitetet i Oslo, ble hun
ansatt i Dyrebeskyttelsen i Norge.
Det arbeidsforholdet varte i tre år. Da
takket hun for seg slik at hun kunne
være med på å etablere en organisasjon som skulle drives med hovedvekt
på dyr i landbruk og dyreforsøk, og
der dokumentasjon og påvirkningsarbeide var eneste arbeidsform.
– Målet var å skape en organisasjon
som skulle arbeide ut fra faglige kriterier. Da trengte vi fagfolk som veterinær, biolog og jurist. Mens andre dyrevernorganisasjoner drives på frivillig
basis, måtte vi ha lønnede medarbeidere som kunne jobbe på dagtid. Det
er tross alt da offentlig forvaltning og
store, tunge interesseorganisasjoner
holder åpent, og har anledning til å
møte oss, sier Kleveland.
Selv om Dyrevernalliansen har
fått bedre råd etter ti år, er det ikke
mye den enkelte medarbeider henter
ut i lønn. Og forskjellen mellom det
lille kottet som er Live Klevelands
kontor, og de representative lokalene
til forretningsadvokatene i sentrum,
kunne knapt vært mer iøyenfallende.
De har fått leie billige lokaler av et
sveisefirma i Brenneriveien – heller
ikke det hva man vil kalle en representativ adresse, men så er medarbeiderne i Dyrevernalliansen idealister
må vite.
Startet uten penger
Hun forteller at Dyrevernalliansen
ble startet uten kapital, uten sponsorer og uten lønnsmidler til henne selv.
– Jeg måtte derfor ha andre jobber
ved siden av, og hadde ulike engasjementer blant annet for Veterinærhøyskolen, Mattilsynet og som sensor ved
Universitetet.
I dag har kontoret ni ansatte, den
tiende begynner nærmere sommeren.
Statsstøtten er økt fra 200.000 kroner
til 400.000 kroner fra og med i år, og
forholdsvis tunge næringslivsaktører
som Choice-hotels og Andenæs-gruppen er inne på sponsorsiden. Hovedinntektskilden er imidlertid medlemsavgift og gaver.
– Dyrevernere blir ofte forbundet
med aksjoner mot pelsdyrfarmer,
pelsbutikker og privatpersoner. Blir
Dyrevernalliansen ofte slått i hardtkorn med disse aksjonistene?
– Det hender, men ikke blant de som
vet det minste om hvordan vi arbeider, sier Kleveland.
Så har da også hun og organisasjonen hun fronter, fått medhold i Pressens Faglige Utvalg om at Bondebla-
Juristkontakt 3 • 2011
7
”
Det har blant annet
med hele systemet rundt
landbruket i Norge å gjøre.
Det er få aktører som tar de
store beslutningene
det brøyt med god presseskikk da
avisa trykket et intervju med en pelsdyrbonde som påstod at Dyrevernalliansen tilhørte et nettverk av dyrevernorganisasjoner som drev med kriminell virksomhet.
– Hvorfor er pelsdyrnæringen så
mye verre enn alt det andre som skjer
innenfor husdyrhold, transport og
slakting?
– Jeg skal være den første til å innrømme at det både faglig og etisk er
vanskelig å måle dyrs lidelser opp
mot hverandre. Mink og rev er imidlertid ville rovdyr som i naturen krever store arealer. Mens for eksempel
en ku stort sett vil gjøre det samme i
vill tilstand som den gjør som husdyr
på beite, vil rev og mink i trange bur
oppleve en grunnleggende og helt
naturstridig livsforringelse.
– Et annet forhold er at vi først i
1998 fikk egen forskrift om pelsdyroppdrett, mens vi når det gjelder vanlige husdyr har hatt en kontinuerlig
utvikling av regelverket over mange
år. Det skjer kanskje ikke så store endringer hver gang, men sett i et 20-30
års perspektiv, har det faktisk skjedd
store, prinsipielle forandringer. Normgivende endringer er avhengig av at vi
har folk som kan tenke nytt i disse
spørsmålene, sier Kleveland. Hun forteller at Norge slett ikke
er langt framme når det gjelder dyrevelferd. Land som England, Nederland, Sverige, Danmark, Østerrike,
Sveits og Italia har enten avviklet,
eller har bestemt seg for å avvikle
pelsdyroppdrett, sier Kleveland.
– Dette skjer ikke nødvendigvis
ved å nedlegge forbud, men ved å
innføre bestemmelser som gjør det
8
Juristkontakt 3 • 2011
uinteressant for farmerne å fortsette
oppdrettet. For eksempel har Italia
bestemt at all mink i fangenskap har
krav på badebasseng. Mink har svømmehud mellom tærne og er i naturlig
tilstand avhengig av vann, forteller
hun.
Liten betydning
– Tross sterke bilder av pelsdyr i fangenskap med store skader, påstår næringen
at den har hatt en fantastisk sesong
med høyere priser enn noen gang. Lar
vi oss ikke påvirke av dyrs lidelser?
– Folk fra pelsdyrnæringen sier det
samme hver eneste vinter, men faktum
er at den ikke greier seg uten statsstøtte
på nesten 50 millioner kroner, og inntektene fra disse farmene er ikke større
enn at svært mange oppdrettere må ha
ekstrajobb ved siden av pelsdyroppdrett. Det siste året har det dessuten
vært et fall i omsetningen for denne
næringen på 20 prosent, sier Kleveland.
Hun mener næringen har liten
økonomisk betydning for landbruket
og landet sett under ett. I 2009 var det
snakk om rundt 228 millioner kroner i
brutto omsetning når man regner både
mink og rev, og de cirka 350 farmene
genererte mellom 300 og 500 årsverk.
Likevel er det snakk om en million dyr
som lever hele sitt liv i trange bur
under kummerlige forhold. – Hvis den økonomiske betydningen er så marginal, hvorfor tror du
ikke man bare avvikler hele ordningen? Dette gir jo hele landbruksnæringa dårlig PR.
– Det har blant annet med hele
systemet rundt landbruket i Norge å
gjøre. Det er få aktører som tar de
store beslutningene. Ta for eksempel
landbruksoppgjørene. Der er alle
andre enn bondeorganisasjonene og
landbruksdepartementet satt på sidelinja. Dette er hovedproblemet for
dyrevelferden, men det er det også
for matpolitikken og ernæringspolitikken, sier Kleveland.
– Kvinner framstår gjerne som
mer empatiske enn menn. Likevel er
det de som går bort og kjøper klær
med og av pels. Er den tilsynelatende
empatien bare et bedrag?
– Undersøkelser viser at det er
liten forskjell mellom kvinner og
menn når det gjelder synet på pelsdyroppdrett. En spørreundersøkelse
utført av Infact nå i februar, viste at
52 prosent av befolkningen tar
avstand fra oppdrett av pelsdyr, mens
28 prosent er for. Spørsmålene er
nokså nøytrale, og har vært benyttet
gjennom flere år slik at det skal være
mulig å sjekke tendensene. Opinionen mot næringen er klart økende.
– Vi opprettet dessuten en egen
facebook-side i oktober, og den har
ved utgangen av februar allerede
180.000 tilhengere.
– Men Arbeiderpartiets landsmøte
i fjor vår fikk dere ikke med på noe
forbud?
– Nei, det stod på 15 stemmer
blant de 300 delegatene. Arbeiderpartiet er et konservativt parti og mange
av delegatene fra distriktene identifiserer seg med pelsdyrnæringen. Også
hensynet til arbeidsplasser teller nok
tungt. Saken kommer imidlertid opp
på nytt under landsmøtet nå til våren,
og da har vi et berettiget håp om at
det vil bli et flertall for forbud.
– Også Veterinærforeningen har
sagt at det er på tide å avvikle pelsdyroppdrett?
– Både presidenten og generalsekretæren har gått ut offentlig og sagt at
det er på tide å avvikle hele næringen.
Det er vi selvfølgelig glad for, sier
Kleveland.
Kritisk til Mattilsynet
– I hvilken grad opplever dere at Mattilsynet tar de forholdene som er
avdekket innen næringen på alvor?
– Vi er sterkt kritiske til Mattilsynet. Tilsynet uttaler selv at det bare
gjennomfører såkalt risikobasert kontroll. Dette er et teknisk begrep som i
høyeste grad er ufaglig slik Mattilsynet benytter det på dyrevelferd. Det
betyr nemlig at det bare gjennomfører kontroll etter tips om kritikkverdige forhold, og ettersom pelsdyrfar-
C
÷R P÷
1,04
Tallene
ære å
r seg på
OKTO
l
t
e
d
dg
BER 201
fra Try
telling
full n å oper et av ø kelse ell rt omnell. Mat ort noe isning
alvor ilsynetkymringsutenfor risvar niorrå ynet.
gg
er.
0
yva
be
Matt
og
tuse en ønsk undersøet å ha væ i- so e har gj henv tendig anekvat Mattils
prosen
attils
n vil
n(NTB)
ter
ikk n med selvs sin ad
t,
Eier r ikke hevd
er M på en komne innenfor ølginge tte ko at
at
n ve
på Osl til 399,43
g
ne
og
pf
t
kert. ert ov
I de
sake har et nden te også til e,
poe
anne
o
grun ndling,
Sjok er sjokk handlinklar: n- både stid. Op til sak. t vurder av
hu
no
dkvartal Børs i går. Fle ng, falt hov
ed en
bere i «eierå skaffe . Det vis e gjort på:
stall i går
edinde
re større
beha akt m
Bye angel på ener er at hu - beid fra sak ble de dig hjelp
Hydro
nal
g»
r
en
ge
dd
selskap ksen
leverte . Ingen av
i kont
Nasjo terinær på fo handlin ikke ha e å kla saken nets m se han m n tvil om e jeg rei- ere tilfellet nødven
er la
dem
aksjen
svaker
n diagno
ter
ær.
inge Hadd
fikk
nær. e varslet n ene ve et har r å be en det ikke no denne
krete
falt 2,4
e resulta imponerte. fram
m ka
i
t var hjelp. ynets ve sen hunden n veterin
9
By akt, de attilsyn d fo r sid r det
so
pro
De
es
sent på t enn ven
–
te
ils
ne
lisen
sv
M beidsti sake
så va er såled e vedtak
Oslo Bør tet og
d- den trengm Mattrisikert erstat- en an
rn
skap landet
ar
kno
et
s.
bere
reve
so
rt
(NTB)
hele utenomutte dy mme syak- «D e fattet .
e at klan- agert dde jeg vt væ som på
nt
ikk
e,
ha
s»
kt
ak
ær i
ittso
finiti
ser ikk rådt
KEBØ
terinattil- va ndtere lige, sm kunne koen ve- påklageilsynet r oppt t noen nær, og de , sier By
KIR
ve
IK
hå
ER
er er M
or
min liktig
nne ordret slutt
Matt ten ha foretat
Bye
STEIN
og alv
tian pgitt ov
er. Deeller be for å få tt og skapsvak g eller ering: kert at ningsp
m
ris
er
m
ut
op
re
e
rd
sik ng og
iet
do
erdi
t ov
Per Cherø, og
ni
derv arlig vu vært
strer , og tet polit til å rykk e, eller
els s eier.
Krag t.
ær
ble uforsv dde det magevrid
ig frudyrevern
lid
n
in
ld
ts
ter
et.
syne g er ve ing av
nden t, sake al– Ha hadde
dyre
verk
m
– Je ndter lker lov åpen so e på ringt huikke gjor ets lokkom
nden
yn Der
hå
to
dr
nn
slett t ble
. hu
attils
dets dan det sak ble t til å re
– De t M tering. r senere
t
hvor konkre begere
nd oversendfor hånd dage
En t fulle
k hu
or jobb to
de
ed sy iddag. kont
fikk :
ier m form Bye folk på
over hundee lørdag e var
r myn
hadEn ham en omen
og sto veren
nd
e
pt
r
rmer e Dyre
ringtfra sym r på at hu
unifo ør ikk rådgive
fine
e
gj
Ut ke sikke
med et. Det juridisk
organs
eget digh ansens nd.
lli
oss et r dyre
ela
- na ve Klev ønsker ar kun fo poliKEBØEN
og
vi ansv
dyre
Li
KIR
e
i,
av
IK
lige
isk
Ne
er
ER
–
att
m
har
jurid forskjel løsSTEIN
oppt drøm
e
som
gan . Siden deene er å finne ym er velferd mme typ
t
so
et, vern
ne
old d, vi m rge. «D sge
re
forh
Man og dy liti av sa al Plan
ke eg
id
rn,
tiske d til lan sser i No
arbe
t er ik r dyreve
vern dyrepo på Anim
pa oss en å få et
syne
fo
fra lan
vil
som
e
r
om etde kan se
Mattil ansvar er som i
nger i» er fo nget erta denn t
ni
m
oe
so
rn
ha
de
re
lit
reve dyrepolit
til å
repo , hovedptil å iva hadde ivet
er dy
r
s
pl
tittel organ
men form fo
r os enop for
eget aven. Fo fått gj n, som der
22 22
Søndag 16. august 2009
ha en e.
oppg flott oghelsetilsyt inn un
rg
i No
vært ns dyre ble lag eland. dyState år sidensier Klev lferd og der.
m
nt so
noen ilsynet, dyreve emme den
omtre t, sier
Matt n menerhører hj del av til
tet, er ente
Hu ikke
liten heten
men rtem
for
ldig
rn
arte gidepa sen
ar
ep
reve r en ve virksom ingen t av
ep
ian
ød
uksd ener
bli
til å
Milj
Det tende Årsmeld prosen undbr je- og vernall
tror egnet .
der La der Ol r i Dyre
omfatilsynet. r at frem ynet br på
id
, som best
un
ive
rn un
re
eland være rnarbe
Matt fortelle Mattilsprosent
reve beidet rådg
Klev tet vil dyreve opptil fle et
ha dymiljøar , juridisk
en
2009 rsene til rn, 55 roll.
for
å få
det
essiat- – Å
nd
gsm y- temansvar book er som mål dem
ressupå dyreve gskont hva Mer i å legge
evela
ha Face
r
r av
nærin attils
det!
det er Live Kl
kes og nærin n tvil om
På r som ha i. Et pa ngere.
på de hold. M uks- og
le lan
, og
ge
lit
re
pe
he
okus
kjøtt- t er in serer på . Vi ønsk ing he
vedf e ved dy Landbr g. Å haå grup dyrepo 000 til
er
job
De
ho
ku
rn
–
lev
m
/
i da som
n 80
Fri
n so
or
reve
norsk
siden derlagt
net fo
VASK
tilsy grad dy dig orga rd og hv t- ge t er un tementet trent Olje- har neste
GLAD
de
r
om
lfe
ER
I
ne
ten
ar
en
de
er
er
lit
ON
allians PELS: Petter
selvs dyreve ister på at
atdep der,
et un men
en
RASJ
ER
oss et n med spesial er viktig et m revern øarbeid entet,
hytta fylt i kampen og kona Gu
REPA LE TEPP
ber kusatte er også det derlagt e dy ge milj epartem
med div mot uaksep nhild Storda
leg ergid
AL
erse pel
tabelt
de an mener n er unment, ikk
pelsdy len støtter Dyr
en
ser.
Fisrhold,
te. Vi kt orgadeparte s- eller har og
men har evernVinn gavekort på kr
et sli tralt» ndbruk m alle
Foto: Nin selv
so
«nøy gs-, La entet,
a Hanse
Tirsdag 16.
n
Nærinepartem
novembe
SLO
r 2010
kerid
57 O
Chris
r Per tilsynet
rinæ
at
Vete ener M da en
m
Bye reagert r eiee
nå
burd ble syk, råd til
nd
dde
hu
ke ha
ren ik ling.
nd
EN
beha
PELSEN
liti
yrepo
l ha d
Dyre
re vi
verne
GES
NOR
9
”
Vi mener det er
behov for struktur­
endringer innenfor
slakteriene, særlig når
det ­gjelder slakting
av kylling
ALG
UTV
ALSKE
ORIENETPPEREN
T INRGOSS
TE
ØRS
ST
Nyhet
14 NY
HET
Å
/
ER SLPÅ PRISET
Mot om
om pels kamp i A
dyrGhDoØldY ALpLÉ
BY
LIT
KVA
a.s
RSEN
C SV o
TTE
E PE gate 7, 0122 42 54 93
AAGØTvrlf:e 22Slot41ts.a25ag86epet- tersen.no
g Venst
Nå
10.0
Rekordbe 00
slag
stå skomå jeg
på Svines
und
lerett.
*
Hva vet du om
Bygdøy Allé/Frogner?
elser!
rask
å over
www
og sm
*Konkurranseregler:
C Tollern
www.bygdøyalle
.no
e på
slag
Svines
la 14
lbud
polsk vog 560 liter spr und bede ti
ge go
Petter
det stø ntog søndagit i et
Man
Storda
den 200rste spritbeslag t!. Det er
len
netteet sigår i pol 2. De to
mmen
ipåbile
gen
n
ker og
V. elViko enndel i
kom i etbuitia
tikvhø
r. Polakk satt i
vise at har
te
ha jobb å gjø
ene
alg polskregi
tog
vileset
i utv. De
strert vog
re for
l ju
sentitru
ter dyr
ner dukjørte ble stoppe
å
m, sier
eve
nfin
r!
lfer
t da
inn
sjef Ari
den i
regler
mbemu
slik som til eksped de ikke
anse
sekom
Pelsdy ld
rtinsen nikasjonser vanlig. isjonen,
nkurr
. deMa
Ko
ralsla
14
paller me
i Norge
Det var
g.
sjel.
– Også
d sprit
s
i
torisk
om bor alt
for dyr for oss – og
KIRKEBØEN
d his
d.
ene –
er me
være eks
vil et slikikke minst
utikk
På Arb
(NTB)
nisjeb
t result
tivt. Vi tremt vik
100
fjor maeiderpartiets
at
tig.
over
har sto nådde nesten Og posir har
vikle pelnglet et for landsmøte
r tro
fre
rogne
sla
é /F
mer på sdyrnærin g om å av-i nå. Da vil på at vi kan m sist og
øy All
Sen
Bygd
165 mo å bli vedtatt gen 15 stem- i Reg jeringe terpartiet få fler.no
tall
C
Flere
lle
bli
n om
dyr
yaale
det væ t 136 stemm. Det falt me
ne
svart på land har enn
ygdø
d reg næringen. Selwwåw.bstø
rt
er.
tte
fler
Sid
å
inv
pel
ikke
e
lig dyr
jerings
en har
avslør
v om
sbelserem itasjonen
eve
i Stortin lferd i næ inger av dår tiets standpskifte, er Arb vi fårog
10. des onien i Osl til noringen
eiderp et ulvPel
sdyrnæ
o
ember
. Alt
je Aas gets næringsk
. Leder er inform unkt veldig
arsvare går
. Fristen Rådhus
samrin
lan
gen er
me
for å
Norske høner har trange kår. En «frittgående» høne deler for
forslag d (Ap), vet omité, Ter Kleveland asjonsansvar viktig, sin er igje
NRK. Kin ut mandaLYKKELIKY?
komme
fra nUS
lige Liv
i Dyrev
– Dyrev
ikke
g, meldekvadratmeteren med ni andre høns og ser aldri dagslys.
De
møte. vil falle på
A og tCa
i et krit
ern går
ter i Osl a har bedt eksempel
r
indstri
vårens om et ikke borgerlige ernalliansen. e om
Foto: ESPEN S. HOEN
ividdt.
dip
alltid på
nadaisk
et. Coy
lands– Hvis
å straffe partiene
na. Fle o om å holde loma. søkelys.
Nårote
enkeltver,fan
vir,ska
re
ønsker tak
måges
seg un- alle egg som selges i Norge, kommer fra buren
gaul per
Nesten
2010vurderer
med kla ikke nærin
vi bas
før noe
ofteere
institu land har bed
fattog
FOTO: INGA
ne lide
ska
ikke for hel næring
i dyr
e
gen
n
vember
re
reved
ttet
dyr
pen
finn
R
oss
esa
sig
no
HAUG
t Nobel
r.
kom
på rett
drift. Me
Vi- vil ikke betale mer for at høna skal ha det godt.
ksefag
er dem
og synOft og rap
nalerg 3.
på
bud mo
frist, and om forlenghøns.
me
r. Dyre- - vefre
Kle
mvel
, forklare STEINHOLT
bild
Onsda om at den r at Ma
et,e ikk
and
n- Dy
etfødes
re har enn De
kane det porter fra kun
vernet vei, og at
er, pre
svar-i bur, de lever i
ttilsyn n de er samstet pels- Me
r Lisom
hensyn
sva
vis
rev
fan
sse
er
er
aks
Ma
rt.
ern
gå
er
ans
gstm
vi
und ans
å ikke
ets kon
de
bed
ttiljon
fler
40
bek
varlag
ivaretatt, et til dyr
mte i fell n noeenn
bur, og de dør i bur. I
uteluk
iste
e dag
lig er,
36
n av
øke
en.
enebild
tro
fanget alliers
rs bild
for såliveskades slik
er før
e- hen re, flere og
nå, ene
ke
kom
vil ikk
at de uan
viser
er lavere lser at skadeo
. I enk
er. Kli
mevi
løpet
av sin korte karriere
ene
uanme ller må bli så
s.
synet
r
(NT
ne
I så fall at flertallet
e
kla
fram
elte
gen
18
r
jeg
B)
sett
har set
til
ldt
revdes
18
i pel
til dyr
mtil t Hu enn
kan
måsom
skjerp
elfeper rt attilfe
slutter
hen
ller
av- verpehøns legger de
seg til
eret
evelfer e, og at må
syn
n næeri annet hus sdyrnærin Da kan
es.
Tirsdag
vår
dyr
foten rdeate
n at
Arbeid vippe.
pelhver
nei
sbrans
den må
ca.
ett egg
dag, på
19.
-om
dyrhol
dy- skillerlegg
næsom erikkedeergna
rintilg atbeh
okto
det
ivager avtilene
– Da -partiene SV erpartiet
jens hov
dyrand
ber 2010
d.
fan
esakse
dyr som te også vær
Foto: Nin
ring, sieringen
seg
get, ogretatt.
n,så
et arealsjo
som
er
dok
hve
Her ge.egen påmå
fårvidt
lesne ikkSkal
edo
Avveinin
m de er
lest
for oss blir situasjone og Venstre
han
e
r Aaslan um
entrøm
Oft
sen
a Dreye
ere me
større av
ennpel
et A4-ark. støtte for rganisa. e kan okk
? spø
me åettere en kraftige stam ikke hører til snakk
Men uan
bedr - hav
d.
i interi
r Ma
år vært. Arbeiderpart n vanskelig. er vanske g. Aasland
r Hersl
fanrtin
mer, elle
bære- – De er alets frem
Han utta
ne i sak dyr som nt
- - fredet. C En 51
slikørdesi sin bruk
er
iet
ey
en god
sa., me
nok når lig å si hva ser at det om nærin sett hva som
år gamr rent ut er
gnet.
ikke nød ler også
d det til mindre
som
støtte har i alle
at de skal
produsere
gen lov
Sæ
at fuskep
– Jeg
mel
vendig
Petter er siktet
og hus det gjelde som er godt ring, så duk
for næ
følge at
syn
er bot sies og hel rstilling.
le– slag
vis hvis
Høner
er som
folk:
ikke elser
flest forb
mulig
egg.
Eies
vanlig
legger
r dyreve
for dra kvinne
dyr
Storda
rindet høne
er avdedet
et det
Aaslan
t fremm
ilde
bare på sin
er braår, sier
samlen
psforskanskje
r egg
hel
– Alle hold.
lferd slørende bildker det opp og bedlegg
bru
ideeld
ler,de gjerne
boe
kri
har
noe
så blir
30–40
iker
løpet av ett
mø
ed
er
øk
es åtilgjøre
Det
blir
tik
r i Dra
for det
termm
– Pel
former
nye, avikke
k. I
våre pro at slike
er.
i dag
er
s mil
grunn. å hvi
– Ska
ikkeLive Kleveland,
jøvern
kunne
lete
at noe
Pel
for dyr
en, det, klinfint informasjonsansvarlig
dukter. kriminelle. De trenger
tektsfe frem
stillingsdyrnæringen .
stilsin
n som
gå. Spø der kan vi ald
t forfor
ehold
m,
ngs
.
er
etter
fôr,
være
i
en
liten flokk og ha
hos
Dyrevernalliansen.
var
Sel
er
har
til,
ling
– Nei
rsm
i
v
er sep
ri helt
Pelsin
råd til
sier Mo
søndag
. Det var e- Den
detteseg tilbake på, sier
form
unn- for pels, så om det er et en særet lage
sted å,trekke
høye
eggproduksjonen
fører
til at
tabelt. ålet er hva som
rten
er
.
Sau
politie at kvinnen ring nattverpehønene
t på olje er stoffer som
til
Selv om
er i
er ak- nødvendig er ikke promarked
Kleveland.
ofte
blir
tappet
for
kalk
og
t
produk
det er
på
stukke og sa at hun te tillider av beinskjørhet, ifølge dyrevernerne. ke alltid nedbry
ter. De ofte
lagt mat, sier han samme må duktet
t
er iktba
pelsen
Den 50 mannen me hadde – I tillegg gjør mangelen på en vagle at fall
te som
.
NYE
BUR:
Om trere.
år Det
er deter
e, sier
i alle
kjørt til år gamle ma d kniv. høneføttene blir misformede på grunn av
.
imidlertid slutt for han
de vanlige
hønsennen bledet flate underlaget. Det er kjipt å bli født
Dramm Sykehuset Bus
burene.
– Fra 2012 er det bare lov med
satt alv en. Tilstanden kerud i som høne i Norge, konkluderer Kleveland.
orlig.
er fort«miljøbur». Dette er større bur som
inneholder et sandbad og en vagle
(NTB)«FRITTGÅENDE»: Det hjelper ikke
for hønene, forklarer Reidar Sundt,
mye å bli født som frittgående høne, heller.
10. april
en skjeb neste år kan
bli
dyrnær nedag for pe
lsin
Da avslu gen i Norge.
partiets ttes Arbeide
rlandsmø
te.
STEIN ERIK
re kan
få støtt
e om å
avvikle
4
næring
en
Har ikke
svart på
Nobel-inv
itasjon
Bare økohøns
har et liv, men ingen
vil ha eggene
SKUTT
Ber om
etter kn varetekt
ivstikkin
g
OSLO–
PAPPA
BRENT S
395,- E SVOR
gjenno
m øyet
Ni høns per kvadratmeter og et helt liv uten som er salgsdirektør hos Prior.
Det blidgjør fortsatt ikke dyreå se dagslys, får ingen dyrevernere til å
vernerne.
juble.
– Noen kaller det til og med
– Frittgående høns har dessuten mye
ren er dødelighet
«trivselsbur». Sannheten er at
høyere
ikke dett enn burhøns, sier ØymenKongtorp
noe
et
hønene har enda dårligere plass,
vind
some er
saksbehandler
streifsku hos
rettelse regelrett fors
dd, tydefordi de skal ha på plass sandøkbestemmer
Debio, organisasjonen
som
av en
på henlig se at
bånd
katt med
sierfåren
badetinne
og kule
vaglen,
sier Kleveland.
hvem, som
kalleoppr
seg økologisk
hønse- ter fast
n forts
hals
Eve
att sitn
ørt mat - sier Risb
i hode
Det
eneste
somtfår
bonde.Risbakken.
tilgodkjent
far
akke
Pus, av
n.
må
er økologisk
Når hønene er frittgående, er de stuet Nå Dyrevernalliansen,
med bare katten leve
produksjon
av egg. videre
sammen.
Mangel på haner og fraværenIkke
ett øye,
gevæ
operasjon
og eni alle
– Litt
– eDer har hønene
fall noe som kan springer lykkelige rundt på tunet, sier
de sosiale
egenskaper
gjør at det ofte for rkul
Prior består eggforbruket vårt av 85 proluftfør klok
risikabeli hodet som det
går
ken 18.00
kom
Pus
Kleveland.
ligne påt et
De har uteareal
bryter
ut «hakking».
Noe som ifølge
sent egg produsert av burhøns, 13 prosent
er og litt mer
å liv.
gamle kom den halv
fjern
Informa
vårt med vinglende på fredag
e.
inn massakre, hvis
Live plasssjon
innendørs,
men det er fortsatt langt
Klevelandfåm
kan bli en ren
produsert av frittgående høner og bare to
sansvarl
og Tirakatten hjem til annet år mas
ælt klyn i huset nall Kleveland
ig
(1), men
se blod
Birk (3)
hvor leng
ved
fra
illusjonen
mange
har
om høner som
ingen
tar
affære.
prosent produsert av økologiske høner.
OPP TIL FORBRUKERNE: Ifølge
king
ians
det
renn
Dyr
og øyet
en forte
og gistr
evere gjensyns er usikkert
. Katten ende fra hode
rer.
ller
sjokk, sier
gleden
t vold ert en oppb at de har revar tyde
va- så vidt
– Pus
Risbakke
lomstrin
mot
mish
lig i
g av stad andling, sier
n
rett forfr er skutt gjen
– Man dyr de siste
det blodfikk skjermet som bare
er
hun.
mot dyr,ge tar ut sin årene.
ungene
ige syne
litsfull, a. Katten er nom øyet
på hvor Even Risbakke I Grimfor
aggr
Ved
t.
og
og
veld
vi
dette er
esjo
leng
overfor
ig til- trod
n
Grimstad
synlig
mest
denne er veldig uroligen det firbe e barna får usikker
gjort ansi
de
dyreklin
tren
mens den
inte fam
beholde
met.
kt til sann- snakk man først det
ikk katt den. Det erøkende sadisme
iliem
har
ansi
om
dem som
bare var
blitt
først og
edlemen øyes
kt likev
er og
– Hvis
skjøt. Ifølgkalt bort til
kade
el
fremst
over, fordville fugler dett
føre katt skaden vise
om det tatt røntgen for . Det ble
e veterinæ
i de har
e går
r seg
Det
var
en
– På røntnoe mer alvoå sjekke tall er imidlerti lavest statuut ker vi ikke mer smerte, å påat den
d stor
så ønss. vend
rlig.
der
genbildet
dyr. Der folk mishandle mørke- ikke ig. Ettåringskal lide unød
kan man
som mishdet er andre er egne årin så mye av en skjønnerenn eier
dette, men
gen har
Live Kleve
gel katt andler, er det
en
som re- måtte på sykeforstått at katttrevernallians land i DyreKlevelaner det går ut
ken
hus,
en
som om
seg et egeten
ønsker
års erfa d som er jurisover, sier det som i går anm sier RisbakMattilsyne
ring
politi
til
dyrep
t
med
eldte
polit
t
Hovedpro
fra dyre
et har
og
15
iet.
forholvern.
blemet oliti. –
– Men
ta dyrevern kapasitet til å ansvaret for
grov dyrem
er at
henlagt, jeg frykter at
på resta på alvor. Søl handling bør dyremissvært sjeld ishandling
MISHAN
Politianme
prioriter selv om den saken blir
prioriteresurantkjøkkenet til en etat medoverføres –
ge følger. en får alvorlit. Dette
burde bli
Fors
Katten DLET:
ldt
spesielt
bygd bolig
Det virke
skjedde
dyremishan foran grov ansvar for
hand kning viser at
r ikke
i et tettstrøk hvor
forsøkt «Pus» ble
mange
vill Kleveland. dling, sier samtidig som dyrevern, sene ling er et førs
dyre
me ns
vanlig politi må
re
med en henrettet
Hun mene
te vars mis- verste erkatter og hunddet bor
og
nnl ag,
el for er
USA tarvold mot mennesk
erket er
r se om få mer kompetanat vi ikke
er.
gru
0-m
gikk gjen kule som
Det
ner
t
dyrevern.
15,5
vet om
lig. Nors FBI dette svæ er, og i medrampestreke
nom øyet
dett
me rke is
rype
en på
Kulen sitte
.
ikke samk politi har rt alvor- voks luftgevær r fra ungdome
rein og ene reina på 25,00-henholdsv
fast i hode r fortsatt
eller
tyde
me hold
ne
rn
av
ryp
Rådyr, ste frimerk
ning til ligvis bakken. som står bak,om det er
afert
og Bjø
POST.
er usik t, og det
dyrede før
sier Risfotogr
kert hvilk
ren g
setter
sens
pryder ut i 2009. ignet av Da g Rø tte
e
kader
E-post:
De som i bur
.
steinar.ande
©NTB
katten
vil få.
som gis ne er des en.
bur.
sjokk. bør settes skylgensen
[email protected]
dyr i k helt
Merke dved Anfins d rå- Jør
ne de aen
- av – Jeg fik den måten
div
me
må fin
San
rer ska
erket
tene
erg
Inger
anbur på
r teater
rovosem i pelsdyr i Myndighe dem, sie
11,50-m end Haarb 15.000 r
mp
asde
Til
ble
fre
e
av
ifte
Prisen
Andre
selv. og straff
det Erl
nt pro se på seg
som dan
gsbedr
gjel
kan flere
ttan»
selv som
nå
e
spi
dyr er tatt bilde
velkje
serviceh der ved bes
i 2008, dets attførinbene sine de
kan
dyreneDet er et ene kan dene som le dig st.
eth «Be
tillin
onorar.
man
som har
kra så Elisab
r
det be- satte i lan å miste job er ikke til å
dene. en at dyrav de ska nbart gam
Antall plas g på sas.
bilder, sånt, sie
TLEN
Og gerer.
no. Reis
8 ble
til
e200
. – Det
på
er åpe
Iser
rligebransjog ma
epe-riodkomme
somme
TAD HA
er sbeg
øringsb
S nge
and.
blikk
attfrens
SLI V.
nedene vi kan få ytte lser,
sen reat er gru å reagere
v, ØNvis
en te fra
UGES SBY
t på TV
må07.1
selRH
men
et.tset
Klevelfor stygge
BU
ARB EID også landet
t
På l-enk neser
– De være – Svekkelsen
er gger
INE SA US HU
ranseu
påle
l på2 at
av,det
er lferden
oppsige msd
tell
dyreve
at
elte avg
– 21.1
er blit dire
ktiv
la
n gannår
Av TR og MARC
r og
e red s.
rart,
tvil om
2.20n
stemt skulle konkurere oppsige
i
anger/d
legge skju
ikke
der, forer ikk
tra10i Tro
økolog
teringe
Et EUpel
pels noeisk
mye
som
fl
og 04.0
Men steuk
ager/hø
) sår kkvide- ■ska
TB1
masse
å forbyer seg
gen
permit
Etter at
hun.
drifter går det mot
1. rt for så ikke fryse,
ene
bruker rbruker. detlandbr
Hage
yseson©N
–
Nor
. kan ikke fortr fratise
ifør
mede. eparte- re Svein T. Tho
gen (62
ebukri
– Jeg storfosette,
g kan det 28.02.2011.
skre e til å gernår
er
hun
r hun på
bare
høn
s
Ha
sier
tes. Nå t yrkeshem
K.
lle
sie
nus
i
inform
sier
en
vil
,
gsd
Bar
blir
ne
NR
one
mi
vær
El
asjonsansvarlig
n 2-11
erin
t til
disj – Jeg 2. jeg. Jeg
e få elle
er ing -tyve fryser jeg ikke går
rner
DYREVENN: - For
er ikk
år får
ser blans- og inklud for å konkur
produk
r ingen
en eller ikke.
ar 201er
Klevela
å ta hensyn til dyra
femten, ellersLive
janu
dyreve n komm ter.
billetter 25 % rabatt
tili Dyreve
debatt pelsnd
det tål .
ke
Arbeid bestemte seg gsbedriftene
rnallianer det
opplagt at kjøtt
ker
på
ner
til
ler
bure
hun
stis
fun n me sen.
laveste
billettpr r. Hu
r
ker
må bli
t
akn i vin
isjonelle bur
Arbeid og
behand re. sie
pris.
ende
oeisen ekspe
mente tsette attførin
Hu ndiser bru og mer drae an å tte
produsere, sier LIve veldig mye dyrere å
av frittgå av dem som
kl. lse
t at de det bed e ■ De trad attes re
rre t går ikk får stø
aktivitet
sikje
Kleveland i Dyrevern
skatter/
stø
ste
som
ranseu
ha
en
erst
om
ikk
hun
ser
å
s
ka
liansen. Foto: Marte
Bat meder ogs
er bra for
alDet å vær
skal
t gru avgbør og hvi
› Marte
s
bri
til. De
l har
Rostvåg
ringen
– Det må
Rostvåg Ulltveit-M
Ulltveit-ist
er hel ten, de ifter. Ved
noen ne er innrede
ss sse . Likeve slags pel
e
hels
bes
detillin
Fodka
sdyrnæg blir påv Moe
oe
– Det den må det kaldt, had
sen- på hva
g rpå som
eie
kan gjør lenge borte fra jobb a.
tak som
nche,esan
pelfritt
gan
e at pel
054
We00
r
Ingepinn
, som
dyr påi Norge er den pelsen
r tilelle
r ppe
e det van
g på
– Gratuler
sitte
pålø
septer gan
rge
en
tt
nsi
pt
dyr som
er medsdr
onning
sseper
Hagen lang.
sve
priet
medlems
skeligere
det
ekare
Men
tilbake.
har
fortsa
vat.
s av
de kjø , sier
en
rugkla
ken
i Debio!
temet. søkte
hun kap
emer.pri aldri pel kkene jeg ker når i sysHvorfor
ønnhet
Ta
å
at
kom
initi
jeg hadkjøpt denen kort og id at bru den ognende bru
systker
skj
er
Dyrevernalliansen ned
me
ativ til
tell
ere
– åpenhe
hun
bærer. De pelsja, og jeg brue om terTidliglemskap
andre skåper – imidlert – mens r av gåe
en for
ftig omdmedi
– Jegrtlse
t gjør det en samtale
t kra
i bur
med i Afrika vet jo ikk jeg
Sørens ?
to pelgen synes en debatt
videoe ler
tt t- Jeg
væ
borg pel–s.Vi håper trappedi jeg er gla
lettere å
jobb. Les
er
g, så
Ha
skrekk behand
I forbinde
n utsa
■ har
åtte
dyr sku
forDebio mer
gjøre
være i
ldetn. te bursdan jeg har
mer om
skåper tende
går i n jeg har
fra
sjeude
ksavtale
opptatt
erbru
rtforb
arbeid og
- jord
av pelukens rys snæringen
av dyrevelfe
hels
– Me
n nes e. Me og den
ne. De
svæ
ivis
mi
rd.
e
åre
Dyrevern
gen
på
s,
fler
akt de dem
te
tile
www.psyk
psykisk
alliansen kan
erin er til bur
pel
siste n pel en.
disse
de sisbidra med ny
te regj lev
elle
ler ikkmed litt
isk.no
isjon
kunnskap. Undersø
hel
eo.
hvorda er en annom ikke ene når
de jegtrad
så vidling dyr
kelser
3.jakke til.
kjøper201
dyrene lurer pår opp dyr dem, atvett- mot
beige av og det da hun
har vist at god dyrevelfe
and
en ar
– Jeg emme lyser på de blir
1. janu
jeg
s beh
rd
skr
di
for
enfer ringen
bruker
er viktig for folk
bleians
– Dyrevennlig eggepro
tene er inn og dre for
ssnall
rnæ
som kjøper
Fo
Klevesdyinn
ever
duksjon i stor skala,
storm på hveran
.
sen
■ Dyr av pel
Live
økologisk mat.
er det mulig?
enet utsettel
synes
spiser te, sier hun
er klag
rvåkings
tand,
As ove
– Når det gjelder
skremdrøy pås alliansen. ig at det
orfor EFT
egg er det den
ern
har gitt
En
nnsynl
pro– I vinter gikk Dyrevern
duksjonen hvor
n, som medhold.
i Dyrevhelt usa
d
orga
forskjellen på konvens
allilan
er
jonen
ansen ut med at
jonell og økologis
– Det
ganisas
dere ville
k er størst. Øko-høn
or
«vurdere
sene
er de eneste som
derf
å advare mot økoge må
får gå ut, og det
■ Nor seg til den
er en
mat». Hvorfor det?
reell bedring av
en
olde
dyrevelfe
frist
forh
rden. Men for å
– Dyrevernallianse
elige tids
få til en eggepro
duksjon på hønenes
opprinn 2012).
n er
ar
bekymre
premisser
janu
t
for den stadige
må det brukes andre
(1.
raser enn
svekkelsen av kravene
dagens høns som
er
til
avlet
på
altfor intendyrevelferd i øko-reg
sandsiv egglegging
sse og -JACOBSEN
og disponert for
elverbenskjørrugeka
ket. Transport-tiden
BERG
het. Vi er også kritiske
epinne,
for
JON-ARE
til at daggamle
FOTO:
v om sitt
økologiske dyr
hanekyllinger kastes
var tidligere
øre kra
rett i søpla. Og
å innf
maks 6 timer, nå
flokkene er alt for store
år med
er den 8
te ett
selv i økologisk
timer som for alle
prokt å ven
duksjon. Mer enn
de ten
andre
100 dyr i flokken
er ikke
dyr. Kravet om fast
ngen had
bra for dyra.
Regjeri
liggeun2012.
derlag
ar
for økologiske sauer
fra 1. janu
ble fjernet, og nå
få det an.
– Er dere egentlig
høner
fjernet
mot all kjøttspis
sorg
norske
ing?
landbruksminist
rvåking
– Om man vil spise
skal alle
eren kravet
As ove
dyr eller ikke er
BUR: Slikindres av EFT
om løsdriftsfjøs
frittgå
en
personli
RE
hos
g
sak. Det er ikke
for de aller
BED
størst
realistisk at alle
men forh
fleste økologiske
skal bli vegetari
lferd er
e
kasse,
besetanere. Men for
dyreve er.
som ikker,
å ta henningene. Derfor
syn til dyra er det
s fra
e høn
entene
ropte vi
tem
opplagt at kjøtt
tet flyttes siden end– De produstgående sys gjøre,
må bli
A
varsku. Hvis dette
mye dyrere å produse
ispunk
frit
fortsetter,
et å
EFT
re, og da vil salget
målpr tgående høneids- og
ler å ha
vil vi måtte advare
noe ann
gå ned av seg selv.
e må
r arb
til frit
dyrevert- tak finne seg
Mindre kjøttspis
nere mot å kjøpe
man
å forhold . buregg burene er memener Koh
n
ing
bør
økologis
er
har også positive
ke dyreproduk.
ten
e,
hvorda
effekter på både
dlemm
ter.
de nye
sier hun n uansett høner, er det
revend
elige fris
miljøet
sine me
og folks helse.
bør
befalt den opprinn vel ikke fort kostnadsk
– Me
bevare burene som
kerne
de
eggforbru
rdbye.
var
er å opp
seg til lingen går like by.
- No n mener at de fleste inn- velg bedre enn synes det å – Det er vel ikke
ord
fjøsbygningen som
Ha
Omstil ge Koht-N
eggpro e
– Samarbeider dere
ter
meste
de for
ien til
e om til
avgjør
dag. Jegmyndighe
med folk som ødelegd om kua har det bra?
– Forskning har
nok, iføl nnøkonom k at banken - være gla er vil legg frittgående brukes i
ger pelsbutikker
ske
ten me
vist at sauene gjerne
og slipper løs mink?
– Gru
dusent
så sva til ombyg
t av nor
ligger
denfor
– Vi er klar over
tøye fris
på spaltegulv, unntatt
økende konvens
ene er
at mange melkebø
ger
– Nei. Dyrevern
e- pro ede bur iste
re frekat de kunne
i noen få uker etter
jonaliseringa av
alliansen tar skarpt
dusent låne ut pen disse kris
nLand-der
red
økotro
klipping.
langt stør
I
regelverket. Det
avstand fra alle
nde i et var med små besetninger er glade
me
er
ikke vil r nybygg. en hjelpe til systemer: risikoen er Hygiene- ett år.
åpenbar
voldelige og ulovlige
i
kuene
t en strategi
ent
er.
sine og tror at de
.
vedkom
t
– Man kan ikke
for å ta markeds
stat
aksjoner. Vi fordømm
– Smitte ende høn
ging elle
har det bra. Vi er
påstå at spaltegu
Rette matdepartem for kom
fortsat
andeler, ikke en
r bør en, mener hanen
er alltid angrep
også klar over at
lv er
ig
n
strategi
og
frittgå
god dyrevelferd,
ketide
gjerne
r
for bedre dyrevelf
på
det kan være problem
pelsbransjen. En
selv om sauene
, pak finansieringlen frykte egg blant skulle vi le burene, mee- bruks- e tilgjengel
erd. Derfor har
ekte dyreverner
finner
er
i enkelte løsdrifts
ikk
epinne
vi ropt
seg i å ligge der.
med
n av
kan vervarsku – men samtidig
messig
re dyr
isjonel
fjøs. Men vitenska
i går
ken skade eller
genera
ha sitt
Dyrevelferd har
.
r.
skremme mennes
pelig
søkte vi om medFjørfe overproduksjoi kraft. Et- med de tradbur vil gi bed
handlet
sett er et veldreve
rkledde redekasse n
mye om synsing,
menta
ker og
lemskap i Debio.
t løsdriftsfjøs best
dyr. Etter vår oppfatni
MN
ede
t trer
l de fjæ
nse
d og
men den tiden
ngel
dsom
Vi ønsker å være
for
SKIPHA
er forbi.
ng er disse grupdyra. Storfe trenger
ge ska se til sandbaDyrevernalliaer det vol mot forbude få eggma lp innred .
Også bønder må
med å
RSEN
bidra til en dyreven
no
pene ikke dyrevern
mosjon og sosial
forholde seg til
kas
iv er Nor
fram
JE SJU
Norge
om
nlig utvikling av
velferd
ationen.
temer
e får hje.
ere men kriminel
ny kunnkontakt med andre
-direkt le bur for
skap om husdyra
økon- SIL .skiphamn@n
– Selv tgående sys te burene ter det kan entene ikk
landbruket.
le.
dyr. Det ble også
s adferd og behov.
nel
m et EU
l
rnallia
ede bur ere
silje
ser
e best
frit
dus
ge
eve
slått
red
difi
fast
end
ner
pro
i
urli
regjerin
Gjenno forby tradisjouar 2012 ska
inn
me
gens Dyrevernmelding
hvis
de mo
s nat
produs - Frittgå veland i Dyr ialet for god
å
om til
i
pålagt Innen 1. jan r dyrevenn- beste, vil ke høneneforkrøplede til å legge er an til å
2003.
– Hva mener egentlig
vi tren
Live Klener at potens
– I Danmark samarbe
dek
me
enn
ligg
er.
pe
for
dt
få
re
t
Dyrevern
Vi
e.
egg
høn
ider Dyrenes Beskyt–
run
alliansen
enten
sen me
om økologisk landbruk
r bed ov. De vil slip me seg bor petgåend
n mer
telse med Økologis
lår at
hønene eller bli frit derfor sto
?
beh
k Landsforening
2100 ton 9. Jeg ans entene vil
rene og
kan gjem
– Øko-regelverket
om
– Økologisk landbru
dus
200
markedsføring av
Da
har også fått nye
lige bur skelsen varer jordbruks- føtter, de og holde seg veland.
ger i
k er et mye bedre
økologisk svinekjø
t av prot trer i kraft.
dyrevelferdskrav, for eksempe
Overra ngen und
alternativ enn det
uktt. Er
seg for å legge egg dbad, sier Kle ag, David 20 prosen
ikke det en mer
l kravet om lufting
konvensjonelle.
temte
erprod tforbude
jeri
konstruktiv måte
rfel
san
av
okser...
Bønda reg lingene bes til 1. januar ne med i Norsk Fjø e overras- slutte når en årlig und
å jobbe
dene har mer fokus
på?
sier Koh
på velferden til
Leder bye, er ikk til EFTAs risikerer vi 00 tonn,
forhand forbudet nsen klaget
det
– Det skulle da
enkelte dyr, og
r– Både i Danmar
bare mangle! Men
forbrukerne er
- Landsdekkende
t-Nord jørelsen er likevel
på 10.0
å utsette evernalliaEFTAs ove
k og England har
frokost
villige til å
det
hjelper ikke kua
organisasjon for
n
r
Dyr
betale mer for at
a- Koh over avg
e sjonrdbye.
dyrevenorganisa
Priser inkl.
på båsen om oksene
rettighete t
2013. lsen inn for har gitt org
dyra skal ha det
rgan. Ha ngen ikk
dyrevern i Norge.
ket
sjoner
No
/alle
gso
vært
får
rund
det
bra.
med
ering
kin
jeri
bedre. Melkepr
et
på å
Økolandbruk er
Serv
sertifisere dyreven
ikke
utsette sorgan, som
betale
oduksjon er den
overvå over at reg forbudet. også veldig viktig
- Prioriterer dyr
ringer døgn
nlig matproduksjon.
ne må
enter
viki pelsdyroppdrett,
tigste50
for å
Henter/b øst nettverk"
00
og.nomest profilert
vise at alternativt
våking en medhold.de for at av- skuffet ettelsen av
bruker
få egg
produs ørselen etDet
rt
britiske
For
93
e
dyrehold
enbb
«Freedo
ske
delen
intensivt landbru
is
svæ
uts
av dyrem Food» selger
er mulig. Det
ermo i landbru
Gratis trådl
nisasjoner veldig gla . Vanligv
k og dyreforsøk.
er alltid bra å kunne
står på ldigvis er det trodd på en Hvis nordekke etterspKoht-Nordno
Tlf: 63
svært
bra. Men en slik
www.gard holdet
n
ket, derfor har
- 4 ansatte, ca
e
å
har
rmoenbb.
så fort år. Nå vet
vise til alternativer
tvil
ge
arbeidsmåte krever
– Vi
Dyrevern– He
arde
accomodatio
,5.000 medlemmer
allianse
er som er ingen et klarer , kan det iføl forbrukern når vi er i diskusjo
n jobbet mye for
en
en kom
ere
stor dyrevernorganisa
Affordable
st: hotel@g
kr
for
ner med myndigh
(inkludert tilslutted
at alle kyr skal få
ink
gjørels e saker ta fl høns at de må produsent men det
. For
sjon som kan inspiter egg
løsdriftsfjøs.
skelig
M fra
,- e-po
etene
e grupper)
le
og Bondelaget.
lse,
ri egg
har fors
sere gårdsbrukene
kan slik driver med tradisjonel
5
KELTRO
Opptatt
utsette regjeringen begått en al- bye bli vansalmonellaf erede seg
kr
EN
selv.
som
fra
Dyrevernallianmedlem av Debio
R 2008
Samtidig er vi bekymre
sen har foreløpig
alle somseg med de uar 2012, sierr om at
Det er
på
LTROM
skaffe
den må
også forb
årsmøtet i mars
DESEMBE
ikke ressurser til
t for den
lingen. blunder og å rette å kerne må
DOBBE
AG 31.
2008.
ale
kvitte innen 1. jan disk rådgive
å
· ONSD
k
omstil
r.
bygge opp et slikt
bru
www.dyrevern.n
d og bet
politis
var for
ale me
NATIONEN
apparat.
o
burene veland, juri
vorlig ngen ta ans
på å bet må være me d. I tillegg
ordby.
lfer
Live Kle rnalliansen.
– De
eve
regjeri ner Koht-N
re dyr
, me
i Dyreve
for bed
er opp
hjelp
anene
n
ngs
der
le bur
blun
r
r omstilli har hele tide
ren mat › nr 4-2008
Politisk tradisjonel redede elle
Trenge
rfelag
de
Mens skal de inn bedre velfer- Norsk Fjø
2
nakne, te burene 1. januar 201
ser
modifi hønene. Fra
den for
Av STEINAR
og PETTER Q. ANDERS
EMIL WIK EN
ØRE
N
Fra kloss (foto)
«Pus» skuhold ble
øyet me tt gjennom
som fortd en kule
fast inne satt sitter
i hodet.
I
Økning i
mishandligrov
av kjæledng
yr
Vil ha
d
yrepoli
ti
Ståle Felberg
R
Økodyrevernern
Foto: Finn
e kommer
USIK
rav
burk
e
t
t
e
s
t
eu
Får ikk
SPØRSMÅL OG
SVAR
Kom de
g hjem
LT PÅ NY
til jul! Nå
landet
HELT VI
fra bare
har vi sto
39
rt førju
Se alle
lssalg m
våre tilb 5,- én vei. Re
isen m
ed reise
ud på sa
T
å
E
E
be
r
H
s.n
i
stilles se
hele
o ED
NY
nest 22
SHEMM
. novem
R YRKE
ber.
KERT FO
ERKE
E FRIM
Du kan bli
fortere
frisk av å
jobbe
et mot
forbud
utsette ed ett år slik
rm
kan ikke
har
Norge nelle hønebu inn for. Det t.
tt
sjo
gå
di
r
bestem
tra
ha
sorgan
ingen
regjer overvåking
s
EFTA
oen
ermas
Gard
kf t
& Brea
ll
Hote
Bed
Dyrevernallians
en
595
695
5
Live Kleveland har vært engasjert i dyrevelferd i mange år. For ti år siden
var hun med på å etablere Dyrevernalliansen. (Faksimiler VG /Aftenposten/Nationen)
mene er stengt for uvedkommende,
gjennomføres det så godt som ingen
kontroller. – Bør kontrollfunksjonen flyttes til
en annen etat?
– Statens dyrehelsetilsyn ble for
noen år siden inkorporert i Mattilsynet, noe vel de færreste er klar over.
Men bare det å ha en dyrevernetat
som sorterer under Landbruksdepar-
tementet er uheldig. Vi får da også
stadig henvendelser fra medarbeidere
i Mattilsynet som er frustrert over at
arbeidet med dyrevelferd blir så lavt
prioritert. Og vi kjenner til flere som
har henvendt seg til Mattilsynet for å
melde fra om vanskjøtsel eller mishandling av for eksempel hunder, får
til svar at det kan ikke tilsynet gjøre
noe med. Noe som bare er tøv, for det
er Mattilsynet som har dette kontrollansvaret.
– Så hvem i Mattilsynet har ansvaret for at kontrollene uteblir?
– Jeg vil vel hevde at det er selve
organiseringen av Mattilsynet som er
hovedproblemet. Man får tildelingsbrev fra Landbruksdepartementet for
å drive smittevern og helserettet
arbeid i forhold til mennesker, så da
blir dyrene nedprioritert. Også på
grunn av manglende ressurser. Medarbeidere blir satt til å gjøre andre oppgaver enn dyrevelferd. Å skaffe seg
kunnskap om dyrs velferd er tidkrevende. Det er veldig forskjellige vurderinger som bør gjøres om det dreier
seg om en gris eller en elefant, hevder
Kleveland.
– Så hvor bør en dyrevernetat
høre hjemme? Under Justisdepartementet?
– Den modellen valgte man i Danmark for en del år siden, og det ble et
skikkelig kultursjokk de første årene.
Justis og dyrevern har to vidt forskjellige kulturer, og selv om det gikk seg
til i Danmark etter hvert, vil jeg si at
Miljøverndepartementet bør være et
mer naturlig valg for norske myndigheter. Der har man allerede i dag forvaltningen av ville dyr, og har nok en
større forståelse av hva dyrevelferd
dreier seg om, sier Kleveland.
– Ville det vært en fordel med et
eget EU-direktiv for oppdrett av pelsdyr siden mange EU-land allerede har
bestemt seg for å avvikle næringen?
– Pelsdyrnæringen ønsker dette,
men vi går i mot et slikt direktiv. Det
vil legitimere og sementere pelsdyroppdrett. I dag er det opp til hvert
enkelt land om det vil avvikle opp-
Juristkontakt 3 • 2011
9
”
I dag påfører vi
dem alle typer lidelser
samtidig som vi stenger
ute all vitenskapelig
dokumentasjon om
effekten av det vi gjør
drett, og det mener vi man bør
beholde.
– Hva med vanlig husdyrhold,
transport og slakting - er dette på stell
slik dere vurderer det?
– Vi mener det er behov for strukturendringer innenfor slakteriene,
særlig når det gjelder slakting av kylling. På grunn av den raske veksten til
kylling i moderne produksjonsanlegg,
er fuglene skrøpelige og nesten uten
beinstruktur. Når de stues sammen
under transport så trangt at de ikke
kan stå, er det mange som ikke klarer
påkjenningen. De fleste dødsfallene
under transport skjer blant kylling. Vi
mener derfor man bør satse på
mobile slakterier, men igjen opptrer
Mattilsynet veldig byråkratisk. Tilsynet lemper på egne krav og regler hvis
man vil. For eksempel har man gjort
noen krumspring når det gjelder krav
til oppstalling for økologisk storfe,
sier Kleveland.
I motsetning til hva enkelte måtte
mene, anser hun ikke dyreforsøk for å
utgjøre de største overgrepene mot
dyr.
– Vi har en god dialog med mange
forskningsmiljøer, og flere jobber
sammen med oss for å finne alternativer til dyreforsøk. Og når det ikke er
mulig, at forsøkene utføres med
minst mulig smerte for dyrene, og at
det brukes så få dyr som mulig.
– Vi samarbeider også med
enkelte bønder, men generelt synes
jeg vel det er lite kreativitet å spore
når det gjelder å tenke alternativt til
dagens husdyrhold. Den typiske bondegården, slik mange forestiller seg
10
Juristkontakt 3 • 2011
den ut fra hva man har lest og hørt
om «gamle dager», finnes bare unntaksvis.
Ny lov gir dyr egenverdi
– Vi fikk en ny dyrevelferdslov for et
par år siden - er ikke det positivt?
– Jo, og det viktigste er at loven
slår fast at dyr har en egenverdi og
ikke bare er til nytte for oss mennesker. Vi har arbeidet med å få til denne
loven i mange år, og har fått gjennomslag på noen vesentlige punkter, men i
en del tilfeller er den nye loven faktisk er svakere enn den gamle.
– Som for eksempel?
– Straffebestemmelsene er endret
i dyrs disfavør ved at forsøk på dyremishandling ikke lengre er straffbart,
og at kravet til straff nå må være grov
uaktsomhet. Grov uaktsomhet er en
streng strafferettslig norm, så i realiteten innebærer dette at det bare er forsett og de aller alvorligste tilfellene av
uaktsomhet som kan lede til fellende
dom.
– Og hva er dere fornøyd med?
– At helsepersonell har fått varslingsrett, at det er blitt krav til bedøvelse og smertestillende medikamenter ved operasjon, og at det nå er forbudt å foreta amputasjoner som ikke
er helsemessig betinget. Unntaket er
kastrering og fjerning av horn. Dessuten er det forbudt å drepe dyr som
underholdning og å misbruke dem
seksuelt. Det er videre forbud mot å
hensette dyr i hjelpeløs tilstand og
loven stiller krav til dyrehold, bare for
å ha nevnt det viktigste, sier Kleveland.
Hun mener likevel det er et paradoks at mens mennesker som er i en
svak eller utsatt posisjon, får et ekstra
vern gjennom lovgivningen, så er dyr
som undertrykkes av mennesker ikke
tilgodesett med en tilsvarende holdning.
– De etiske holdningene til dyr
kommer kanskje etter hvert, men det
vil ta tid. I dag påfører vi dem alle
typer lidelser samtidig som vi stenger
ute all vitenskapelig dokumentasjon
om effekten av det vi gjør. Dyr har de
samme mentale følelsene som mennesker. Selv om de ikke har forståelsen av smerte, gjør ikke dette lidelsene mindre. Ettertidas dom over oss
vil trolig bli hard.
– Er jurister opptatt av disse
spørsmålene?
– En og annen jurist er opptatt av
dyrevelferd, men det er jo sjelden
dyremishandling kommer for retten,
og dyr har heller ikke krav på
bistandsadvokat.
– Hvordan er holdningen til politiet og påtalemakten?
– Det er en klar nedprioritering av
dyremishandling, og man skiller tydelig mellom dyr og mennesker. Det er
imidlertid klare indikatorer på at det
er en kobling mellom dyremishandling og menneskemishandling. Folk
som piner dyr trenger selv hjelp. Flere
har selv vært utsatt for vold, eller de
kan selv utvikle seg til overgripere.
Men mens ganske tåpelige forseelser
blir straffet, går dyremishandlere fri.
– Er du selv noen gang blitt kontaktet av politi eller advokater for
råd?
– Jeg har ikke fått en eneste henvendelse, men skulle gjerne bidratt til
å oppklare saker.
– Når blir dyrevernrett eget juridisk fagfelt?
– Det blir nok lenge til. Det finnes
ikke noe norsk litteratur på området i
dag, selv om det nå kommer en ny
kommentarutgave til den nye loven,
sier Live Kleveland.
Hun har selv forelest i dyrevernrett på Universitetet i Oslo, men tror
ikke hun blir noen hyppig gjest der.
Og det er kanskje like greit. Dyrene
trenger henne sannsynligvis mer i en
aktiv rolle i Dyrevernalliansen.
BØKER OG TIDSSKRIFTER
FRA
R FR A
TE
IF
R
K
S
S
D
TI
G
BØKER O
Bror Petter Gulden
KLUGEAdvokatfirma
3. utgave
rSk
ISA på no
standa rder for
Intern asjona le
troll
revisjo n og kvalit etskon
th Floor, New York, NY 10017
545 Fifth Avenue, 14
Forsidebilde:
interdite (1937)
René Magritte: La reproduction
© René Magritte / BONO 2010
Van Beuningen, Rotterdam
Foto: © Museum Boijmans
revisorforeningen.no
0308 Oslo
Postboks 5864 Majorstuen,
n 1, 0167 Oslo
Besøksadresse: Wergelandsveie
ISBN: 978-82-7082-243-0
-1
ISBN 978-82-7082-291
ISBN
n oF
revisjon
Etikk, moral og
ngsvalg
teori, analyse og handli
978-82-7082-298-0
accountants
09.07.10 11.19
nIng
, moral og revisjon
StiftelserEtikkana
lyse og handlingsvalg
k_moral_rev.indd 1
-8
16652_Bokomslag_Etik
ISBN 978-82-7082-221
Revisorloven med kommentarer
tarer
d kotilmm
Bokens fjerde
utgave
junien
2010.
en mefrem
orlerovajourført
Revis
3.utgave
ISBN 978-82-7082-234-8
InternatIonal FederatIo
den norske revIsorFore
4. utgave
Kr 460,–
Kr 355,–
Stiftelser
g
Stig Berge
Hilde L. Krogh
Anne Taran Tjølsen
of Accountants
International Federation
USA
4. utgave
knyttet til revisorers og økonomers
er
fremstår ofte som resultater
Generelle lærebøker i etikk
og handlingsvalg i verdispørsmål
yrkesutøver som holdninger
lite relevante for en liberal
og drøftet.
knyttet til egen gjengitt
ønsker innsikt i etiske spørsmål
og
skrevet spesielt for
profesjon. Denne boken er
Gulden er statsautorisert revisor
revisorer, og Bror Petter
studie­
revisorstudenter og praktiserende
fra NHH og er ansatt som
leseren på siviløkonom
fagansvar
bevisstgjøre
å
er
hovedformålet
ved Handelshøyskolen BI, med
et handlingsvalg rektor
i revisjon og kursansvar på
etiske og moralske sider ved
lettfat- for bachelorstudiet
en
gir
Den
har
Stiftelser
Han
holdninger.
regnskap.
i revisjon og
og på egne etiske
3.utgave
og morallære og masterstudiet fra Arthur Andersen & Co og
telig innføring i etisk teori
revisjonspraksis
som
eller
medlem
beskriver analyse- og beslutningsmod moral- Ernst & Whinney A/S. Gulden har vært
Stiftelsesloven av 15. juni 2001 trådte i kraft 1. januar 2005,
og bare små etiske og
og var med i
kan anvendes for å identifisere
i Revisjonskomiteen i NSRF
endringer er gjort i loven siden den ble vedtatt og Stiftelserved
første
gang handlinger, og
Andre
alternative
ske dimensjoner
til det ble nedlagt i 1999.
handlings- Revisorrådet
utkom i 2001. Innenfor fagområdene regnskap og revisjon
har det skjedd
forfatter er Den eksterne
gjøre det enklere å treffe rasjonelle
stoffet med bøker av samme
endringer som også gjelder stiftelser. Boken er oppdatert
per mai 2006.
teori
valg. Det er lagt vekt på å illustrere arbeids- revisor (Gyldendal Akademisk), Revisjon –
Stiftelser er en organisasjonsform som i Norge har relativt
stor utbredelse,
fra revisors
g i revisjonsfag
praktiske eksempler hentet
og metode og Oppgavesamlin
uten å være omfattet av en tilsvarende oppmerksomhet iinneholder
juridisk litteratur.
også en samling eksemp(Cappelen Akademisk
felt. Boken
en revisor med løsningsforslag
Boken omhandler rettsreglene for stiftelser og eiere
i en tverrfaglig fremler på etiske og moralske dilemmaer inngå- Forlag). Han er også medforfatter av Norsk
er
stilling, med fokus på stiftelsesrett, regnskaps- ogstå
skatterett.
et
Noen avereksemplene
Rettsdata) med
overfor.Stiftelser
kan
Lovkommentar (Gyldendal
og
oppslagsverk for revisorer, advokater og andre somanalysert
har bruk og
for drøftet.
å kjenneDe øvrige er ment
revisorloven,
til
ende
for kommentarene
diskusjonsgrunn- ansvar
rammebetingelsene for stiftelser.
av håndboken Descartes
benyttet i undervisningen som
om han var medforfatter
oppgaver
dessuten
ikk (Den norske Revisorfore­
lag. Boken inkluderer
på bachelorstudiet – revisjonsmetod skrevet en rekke artikler om
etikk som er gitt til eksamen
Gulden har
utgaven av boken ning).
og masterstudiet. I denne
og revisjon i norske tidsskrifter.
som benyttes i revisorer
beskrives også ulike opplegg
del forskningsempirisk forskning, og en
teori, analyse og handlingsval
Boken er skrevet av advokat Stig Berge, Thommessen Krefting
Greve Lund AS Advokatfirma, statsautorisert revisor Hilde L.
Krogh, Ernst & Young og advokatfullmektig Anne Taran
Tjølsen, Den norske Revisorforening.
4. utgave
Etikk, moral og revisjon
med komme
Utbytte
teori, analyse og handlingsv
Foto:GettyImages
Målgruppen er praktiserende revisorer, advokater, regnskaps­
ansvarlige, aksjeeiere, styremedlemmer og daglige ledere i
aksjeselskaper, ansatte i skatteetaten og andre med særskilt
interesse for emnet.
n
Etikk, moral og revisjo
alg
Kr 360,–
Kr 445,–
Stiftelser
Formålet med denne boken er å gi en oversikt over de
selskapsrettslige, regnskapsmessige og skatterettslige sidene
ved utbytteutdelinger fra selskaper organisert som aksje­
selskaper eller allmennaksjeselskaper. Boken tar sikte på å gi
en oversikt over formelle så vel som praktiske sider ved slik
utdeling. Denne andre utgaven er oppdatert pr. februar 2007.
3. utgave
4. utgave
er skrevet av
m ut første gang i 2001 og
til revigså skrev kommentarutgaven
Alme
oppdatert av cand.jur. Henning
Revisorjuridisk rådgiver i Den norske
Revisorstusjonslovgivning på Høyere
…
ndelshøyskole. Knudsen
Espen Knudsen
Utbytte
4. utgave
tilføyelser
010. Viktige endringer og
oppning, og kapittel 5 om revisors
rder,
nye og reviderte revisjonsstanda
glene og
plikter etter hvitvaskingsre
er
porteringsplikt etter revisorloven
og opprstatningsansvar er supplert
årsregnskap
-direktivet om revisjon av
rt både i forhold til eksisterende
av direkmulige endringer som følge
Henning Alme Siebke
Hans Cordt-Hansen
Bror Petter Gulden
Espen Knudsen
Kr 625,–
Revisorloven
Kr 625,–
med kommentarer
en
ov
Revisorl ntarer
ntarer
Revisorloven med komme
mmentarer
Henning Alme Siebke
ISA på nor Sk
Revisorloven med kommentarer
Hans Cordt-Hansen
Utbytte
ISA på norsk
ri,
revisjon og Boken er enteo
r forved
ndardesider
En oversiktInte
overrna
formelle
praktiske
tverrfaglig fremstilling
og gir
e sta
ng i etisk teori og
sjonalog
førigod
lettfattelig inn
en gir enforhold
Bok
0.
201utbytteutdelinglite
i
jun
til
Dette er en uunnværlig
bok
for
praktiserende
fra
selskaper
organisert
som
oversikt
over
sentrale
knyttet
til
skatt
frem
t
roll
- ogogbeslutnings
rfør
ont
lyse
tsk
ajou
er
kva
og beskriver ana
ens fjerde utgave
Bok
morallære
rrevisorer, og
den er en
nyttig
for
studenter
i revisjon,
vurdert
stiftelser,
herunder
merverdiavgift
oges
arveavgift.
revisjonsstanda
praktiserende aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper,
å identifisere
ale
for
for
sjon
bok
rna
rlig
end
inte
nvæ
anv
de
uun
av
kan
ling
er
som
te
er
Detog
En samregnskapsmessig og skatte- rden (ISQTredje
moerdell
C), utgave
revisjon,i selskapsrettslig,
i
ter
for advokater
andre
som
har
behov
for
oversikt
oppdatert
frem
til
november
2010.
alternative
den
nda
ved
stu
r
llsta
for
ntro
jone
tig
sko
ens
nyt
er
litet
dim
og kva
isorer, og den
dene (ISA) Tredje
etiske og moralske
t
rsik
e
ove
rden
for
ktiske
nda
ov
over reglenerev
som gjelder
på
området.
rettslig
sammenheng.
utgave
er
oppdatert
Jan./feb.
2011.
pra
beh
ssta
d
har
me
sjon
t
erstatter de norske revi
advokater og andre som
handlinger. Stoffet er illustrer 2010.
September for
2010.
pr. novembersom
2010. Januar
2011.
(SK) fra og
et.
en
råd
om
dard
ust
på
stan
aug
ll
der
ntro
ave
gjel
sko
utg
som
en
litet
lene
over reg
(RS) og kva
eksempler. Ann
r for perioder som
September 2010.
med revisjonen av regnskape
0.
201
Mai
ere.
sen
begynner 1. januar 2010 og
Bror Petter Gulden
Rita Granlund
Kr 290,–
3. utgave
og
menslutninger etter IFRS
arder
Konsernregnskap – Virksomhetssam
internasjonale regnskapsstand
GRS omhandler gjeldende
av endringer i
IAS 27. Konsekvensene
med fokus på IFRS 3 og
omtales
som kom i januar 2008,
de reviderte standardene
selskaper som
være relevant også for
summarisk. Boken vil
Eksemplene som er presenanvender norsk god regnskapsskikk. være gyldige, men etter
vesentligste
tert i boken, vil i det alt
andre løsninger være mulige.
også
kan
norsk god regnskapsskikk
for norsk god regnskapsskikk
De forventede nye høringsutkast
er ikke omhandlet i boken.
med praktiske eksempler.
med lang erfastatsautoriserte revisorer
De fire forfatterne er alle
og kjenner
og internasjonale selskaper
ring fra revisjon av norske
Bettmo er
praktisk virkelighet. Helge
konsernproblematikk fra
Young AS.
Gøbel partner i Ernst &
pensjonert partner og Anders
PricewaterhouseHolseter er partnere i
Rita Granlund og Sjur
regnskapsstandarder
Forskrift om internasjonale
Coopers AS.
gnskap
KonsernreKr
225,–
inger etter IFRS og GRS
Virksomhetssammenslutn
Kr 490,–
ISBN: 978-82-7082-293-5
revisorforeningen.no
-4
ISBN 978-82-7082-261
09.07.10 11.19
9
-4
ISBN: 978-82-7082-287
Etikk, moral og revisjon
Kjetil Rimstad
GRS
regnskapsstandarder
ISBN: 978-82-7082-307-9
Sjur Holseter
ninger etter IFRS og
Virksomhetssammenslut
teori, analyse og handlingsvalg
regnskapsstandarder
en
(IFRS) på norsk. Standardsamling
regnskapsstandardene
og hvordan IFRS
Boken presenterer de internasjonale
2 gir en innføring i når
med vedlegg. Bokens del
er basert på IFRS-forskriften
ene, og gjengir norsk regelverk
foretak i konsern- og selskapsregnskap
kan anvendes av norske
IFRS-reglene.
9. utgave
som gjelder i tillegg til
og andre
utenlandske investorer
foretak og foretak med
benytter norsk god
IFRS er relevant for børsnoterte
. Norske foretak som
ønsker IFRS-rapportering
er
regnskapsbrukere som
regnskapsstandardene
norske
De
bli berørt av IFRS-reglene.
. Dette
regnskapsskikk kan også
forutsetter tilgang til IFRS-standardene
flere henvisninger som
NRS(HU) om
påvirket av IFRS og har
NRS 6A om pensjon og
15A om aksjebasert betaling,
gjelder for eksempel NRS
innenfor god regnskapsskikk.
anvendelse av IFRS-løsninger
er tilføyd.
av IFRIC 7 til 11 og IFRS 8
per mars 2007 og oversettelsene
2007-utgaven er oppdatert
pr. 1. januar
for praktiserende
den er anvendelig både
Boken er utformet slik at
som den
rlige i konsern, samtidig
revisorer og regnskapsansva
for seg regnfor studenter. Boken tar
egner seg som lærebok
av regelverket
og belyser konsekvensene
skapsstandardenes krav
ifrs på norsk
Forskrift om internasjonale
Forskrift om internasjonale
ifrs på norsk
ifrs på norsk
Anders Gøbel
Kr 775,– Merverdiavgift
i regnskapet
lovgivningen
2010
teori, analyse og handlingsvalg
aksje
etter IFRS og GRS
2011
2009
Kr 825,–
Virksomhetssammenslutninger
Konsernregnskap
I niende utgave er boken ajourført med lovendringer pr.
juli 2010. Vedtatte lovendringer gjelder blant annet granskningsreglene for både aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper samt endring i allmennaksjeloven om at daglig
leder ikke kan være medlem av styret.
Advokat Tom Larsen i Den norske Revisorforening er
ansvarlig for oppdateringen av denne utgaven.
Etikk, moral og revisjon
SBN 978-82-7082-298-0
2009
Konsernregnskap
Merverdiavgift i regnskapet 2011
Revisors
Håndbok
Revisors Håndbok 2010
Etikk, moral og revisjon
Kr 460,–
aksjelovgivningen
Bror Petter Gulden
orers og økonomers
lg i verdispørsmål er
sautorisert revisor og
r ansatt som studie­
en BI, med fagansvar
on og kursansvar på
g regnskap. Han har
r Andersen & Co og
en har vært medlem
SRF og var med i
edlagt i 1999. Andre
er er Den eksterne
misk), Revisjon – teori
mling i revisjonsfag
appelen Akademisk
edforfatter av Norsk
al Rettsdata) med
e til revisorloven, og
åndboken Descartes
norske Revisorfore­
en rekke artikler om
ke tidsskrifter.
Formålet med boken er å gi en oversikt over
hovedelementene i aksjelovgivningen av 13. juni 1997.
Det er lagt spesiell vekt på å presentere endringene i
forhold til tidligere aksjelov av 1976. Boken er rettet opp
og ajourført med de endringer som har vært underveis.
788270 822614
2009
Aksjelovgivningen
Boken gir en oversikt
overno
hovedelementene
i
rsk
IFRS på
Merverdiavgift i ern
regnskapet
regnskap2011
Kons
teori, analyse og handlingsvalg
ale
Et stikkordsbasert oppslagsverk
og nyttig supplehandler gjeldende internasjon o
Boken ommeldinger
10og
n- til lov og forskrift,
k 20
aksjelovgivningen av 13.sen
junitere
1997.
Niende
ogr me
uttalelser
om
Boken gir en lettfattelig
innføring
i etisk
teori
IFRS 3
på
sjonale regment
Håndbo
us
rna
fok
inte
d
de
r
Revisors
rde
nda
sta
pre
en
Bok med bl.a. granskningsreg- sk. Sammerverdiavgift.
nskaps
reg
ler er ajourført
lingen
utgave
Januar
2011.
morallære og beskriver
analyseog igst
beslutningse lover, forskrifter, reg
påbegynnes ett
av de vikt
dardene (IFRS) på nor
ling
En sam
skapsstan
IAS 27 for regnskapsår som
En
n.
ap.
rifte
nsk
lene
for
aksjeselskaper
og
allmennaksjeselmodeller som kan
anvendes
for
å
identifi
sere
rsk
reg
og
S-fo
n
IFR
kapittel hoveds
i
isjo
t
på vedleggene
som gjelder for rev
m.m.dimensjoner
er basert
2009. GRS omhandles i ege
en. samt endring
skaper
i allmennaksjeloven
om9.atMed trykt
etiske og moralske
vedkalternative
d papirutgav
me
er
Virksomhetskj
200
følg
(F)
ber
eBo
tem
NRS
i
sep
lens
nkt
ave
titte
spu
til
utg
je
lisens
Tred
med utgang
k,
eBo
daglig
leder
ikke
kan
være
medlem
av
styret.
handlinger. Stoffet
er illustrert
med
praktiske
lens
0.
titte
201
rs 2010). An
til
ber
ns
ma
t
lise
tem
ider
en
sep
datert eBok
emplar følger
Opputgave
konsernregnskap (rev
Januar 2011. eks
eksempler. Annen
august 2010.
0.
201
il
apr
oppdatert august 2010.
ave
utg
NORWEGIAN
NORWEGIAN
NORWEGIAN
NORWEGIAN
NORWEGIAN
NORWEGIAN
Norwegian VAT Act
VAT Ac
post-publishing amendments.
published
on the unofficial translation
Norwegian VAT Act is based
Customs in 1995,
Ministry of Finance and
by the Royal Norwegian
Revisorforening.
in 2001 by Den norske
modified and updated
g and
by Den norske Revisorforenin
Later amendments is made
Allegro a/s.
Translator Douglas Ferguson,
Government Authorised
av lov av 19. juni 1969
en engelsk oversettelse
Norwegian VAT Act er
i ett: trykt bok og
. Boken er to produkter
nr. 66 om merverdiavgift
pr. 1. januar 2009.
utgaven er oppdatert
elektronisk (PDF). Denne
ved endringer som
av eBoken kan bli gjort
Ytterligere oppdatering
skjer etter utgivelsen.
oversettelse utgitt
basert på en uoffisiell
Norwegian VAT Act er
t i 1995, revidert og oppdatert
av Det kgl. finans- og tolldepartemen
endringer er gjort av
Revisorforening. Senere
i 2001 av Den norske
Douglas
g og statsautorisert translatør
Den norske Revisorforenin
Ferguson, Allegro a/s.
Other Norwegian Acts
oversettelse:
in English translation /
Andre lover i engelsk
Legislation
Norwegian Bookkeeping
Act
Norwegian Accounting
Norwegian Company Legislation
-5
ISBN: 978-82-7082-277
revisorforeningen.no
-2
ISBN 978-82-7082-278
of Act no. 66 of
an English translation
Norwegian VAT Act is
a combined printedto value added tax. It is
19 June 1969 relating
2009.
is updated as per 1 January
electronic book. This edition
in the event of
the eBook may take place
Additional updating of
revisorforeningen.no
revisorforeningen.no
ISBN:
revisorforeningen.no
revisorforeningen.no
ISBN 978-82-7082-278
revisorforeningen.no
-2
6. utgave
-9
ISBN 978-82-7082-295
Norwegian Company Legislation
/ Andre lover i engelsk
the eBook may take
relating to value
• Act no. 44 of 13 June
companies
1969
2009. Act of 19 November
liability
Bookkeeping
19 June
limited
Additional updating of
Norwegian Company Legislation was
Norwegian
2009.
as per 1 January
1997 relating to public
Good Bookkeeping Practiceamendments.
translated in 1997 by Inter-Set
This edition is updated
• Act no. 45 of 13 June
andofthe Statements on
as per
event
2004
is updatedbook.
post-publishing
and revised in 2000 by Douglas
of 1 December
place in the
event ofcombined
printedDen norske
nic book. This editionelectronic
may take
Ferguson, Government Authorised
are done
Standards Board. It is a
It is a combined printed-electro
in the of the eBook
take placeupdating
translation and later amendments
mayAdditional
Translator, Allegro AS Språktjenester.
issued by the Bookkeeping
The
March 2009. Additional
updating of the eBook
Later amendments are made by Den
ts.
edition is updated as per
1 March 2010. Additional
g.
book. Thispublished
post-publishing amendmen
norske Revisorforening and Douglas
electronic
cial translation
Revisorforenin
of post-publishing
on the unoffi
amendments.
Ferguson, Allegro AS Språktjenester.
VAT Act is based
may take place in the event
event of post-publishing
in 1995,
by Inter-Set
the eBook
Norwegian
Customs
updating
and of
was translated in 1997
av lov av
Ministry of Finance
Norwegian Company Legislation
Act er en engelsk oversettelse
Royal Norwegian
Authorised
by the
Revisorforening.
amendments.
Norwegian Accounting
i ett:
by Den norske
Douglas Ferguson, Government
m.v. Boken er to produkter
by Den in 2001
årsregnskap
and revised in 2000 by
and updated
om by
edmade
ning and
56
are
modifi
Norwegian Company Legislation
1998 nr.
juli
Revisorfore
amendments
17.
2005
in
Later
pr.
.
norske
Den
er
translated
oppdatert
en
by
engelsk oversettelse av
er
Språktjenester
was
(PDF). Denne utgaven
Translator, Allegro AS
amendments is. made
Bookkeeping
Allegro a/s. Legislation
AS Språktjenester
Later
Allegro
Norwegian
bok og elektronisk
Ferguson,
trykt
Translators, de norske aksjelovene
Authorised
and Douglas Ferguson,
Translator Douglas
av eBoken kan bli gjort
Diana Killi, Government
norske Revisorforening
Ytterligere oppdatering
Government Authorised
• lov av 13. juni 1997 nr. 44 om aksjeselskaper
Douglas Ferguson and
januar 2009.
1.Douglas
Ferguson.
juni 1969 are made by endringer som skjer etter utgivelsen.
amendments
Later
av 19.
AS.lov
• lov av 13. juni 1997
Allegro av
ved
Den
45norske
om allmennaksjeselskaper
avnr.
en engelsk oversettelse
oppdateringer er gjort
bok og
av VAT Act er
Norwegian
Oversettelsen og senere Boken er to produkter i ett: trykt bok og elektronisk
produkter i ett: trykt
er en engelsk oversettelse
gift. Boken er to
(PDF).
2009.
Norwegian Company Legislation
g.
nr. 66 om merverdiav
av Denne utgaven er oppdatert pr. 1. mars
Revisorforenin
oppdatert pr. 1. januar
oversettelse
2010. Ytterligere oppdatering av
Denne utgaven er
Legislation er en engelsk
de norske aksjelovene
endringer som
elektronisk (PDF).
Norwegian
gjort vedBookkeeping
bokføringsfor- eBoken kan bli gjort
ved endringer
i engelsk
som skjer etter utgivelsen.
nr. 44 om aksjeselskaper
av eBoken kan bli
n av 19. november 2004,
translation / Andre lover
• lov av 13. juni 1997
Acts in English
Ytterligere oppdatering
Norwegian Company Legislation
den norske bokføringslove
Other Norwegian
allmennaksjeselskaper
tvalgets uttalelser
om
45
ble
nr.
oversatt i 1997 av Inter-Set og
1997
Bokføringslovu
og
juni
2004
e utgitt
• lov av 13.
1. desember
avoversettels
skjer etter utgivelsen.
(PDF).
uoffisiell
oversettelse:
i ett: trykt bok og revidert i 2000 av statsautorisert translatør Douglas Ferguson,
på enskriften
i ett: trykt bok og elektronisk
VATavAct er basert
Allegro AS
k. Boken er to produkter
Boken er to produkter
og oppdatert
Norwegian
oppdatering
bokføringsskik
god revidert
om
Ytter- Språktjenester. Senere endringer er gjort
i 1995,
pr. 1. mars 2010. Ytterligere
av Den norske Revisorforening
er oppdatert pr. mars 2009.
og tolldepartement
av
er gjortutgaven
Denne utgaven er oppdatert
(PDF). Denne
av Det kgl. finansBookkeeping Legislation
og Douglas Ferguson, Allegro AS
utgivelsen.
elektronisk
Senere endringer
Norwegian
Språktjenester.
ved endringer som skjer
endringer som skjer etter
Revisorforening.
av eBoken kan bli gjort
og
Douglas
av Den norske
eBoken kan bli gjort ved
Legislation
Inter-Set
2001
oppdatering
av
i
translatør
Company
1997
ligere
ert
i
Norwegian
oversatt
ble
og statsautoris
Revisorfore
AS ning
Norwegian Company Legislation
Den norskeAllegro
Other Norwegian Acts in English
etter utgivelsen.
Norwegian VAT Act
translatør Douglas Ferguson,
translation / Andre lover i engelsk
g
Allegro a/s.
revidert i 2000 av statsautorisert
Ferguson,
Revisorforenin
norske
i 2005 av statsauto-oversettelse:
endringer er gjort av Den
Legislation ble oversatt
Språktjenester. Senere
lover i engelsk
Bookkeeping
/ Andre
Norwegian
Senere
.
og Diana Killi, Allegro AS.
Allegro AS Språktjenester
Acts in English translation
Ferguson
Douglas
Norwegian
og Douglas Ferguson,
Other
Norwegian Bookkeeping Legislation
riserte translatører
Ferguson.
e:
i engelsk
oversettels
Norwegian Accounting Act
endringer er gjort av Douglas
Andre lover
in English translation /
Other Norwegian Acts
Norwegian VAT Act
g Legislation
oversettelse:
Norwegian Bookkeepin
/ Andre lover i engelsk
Act
in English translation
Norwegian Accounting
Other Norwegian Acts
Legislation
Legislation
Norwegian Bookkeeping
Norwegian Company
oversettelse:
Act
Norwegian Accounting
ISBN 978-82-7082-295-9
Norwegian VAT Act
Norwegian Company Legislation
Act
-8
ISBN: 978-82-7082-276
Norwegian Accounting
Act
Norwegian VAT978-82-7082277-5
revisorforeningen.no
in English translation
Norwegian Company Legislation
Act
Norwegian Accounting
Norwegian VAT Act
Norwegian VAT Act
Act
i 2005 av statsautoLegislation ble oversatt
Norwegian Bookkeeping
Allegro AS. Senere
Ferguson og Diana Killi,
riserte translatører Douglas
Ferguson.
endringer er gjort av Douglas
Other Norwegian Acts
oversettelse:
an English translation of the two
Legislation
den norske bokføringslove
tvalgets uttalelser
2004 og Bokføringslovu
skriften av 1. desember
Boken er egnet for merverdiavgiftspliktige, regnskapsførere, revisorer, advoi ett: trykt bok og
k. Boken er to produkter
kater og andre brukere av merverdiavgiftsloven.
om god bokføringsskik
pr. mars 2009. Ytterutgaven er oppdatert
elektronisk (PDF). Denne
ved endringer som skjer
Ansvarlig for utarbeidelse er advokatfullmektig Kari Elisabeth Christiansen,ligere oppdatering av eBoken kan bli gjort
BDO Advokater DA. Rådgiver merverdiavgift Margit Kjetsaa, Den norske
etter utgivelsen.
ISBN 978-82-7082-302-4
Norwegian Bookkeeping
I den tredje utgaven er det tatt inn en kort presentasjon av de nye reglene på
oversettelse av
kultur- og idrettsområdet som trådte i kraft 1. juli 2010. Denne utgaven er
Legislation er en engelsk
Norwegian Bookkeeping
bokføringsforogså utvidet med forskriftsspeil.
n av 19. november 2004,
6. utgave
Norwegian VAT Act
in 2005 by
Legislation was translated
Norwegian Bookkeeping
Authorised Translators,
Diana Killi, Government
Douglas Ferguson and
Annen utgave var utvidet med lov og forskrift, og disse ble gjengitt som
are made by Douglas Ferguson.
vedlegg bak i boken.
Allegro AS. Later amendments
Revisorforening, har bistått med faglige råd.
Norwegian Company Legislation
Legislation
Kr 325,–
I tillegg til lovspeilet er formålet å gi en kort presentasjon av den nye lovens
amendments.
systematikk og oversikt over de materielle endringene som er angitt i lovforarbeidene.
3. utgave
for de to siste oppdateringene.
Kr 325,–
g
BookkeeKrpin
350,–
Merverdiavgiftsloven
ion
lat
gis
Le
– en presentasjon
translation of the
Legislation is an English
Norwegian Bookkeeping
the Regulation
– en presentasjon
Act of 19 November 2004,
Norwegian Bookkeeping
Bookkeeping Practice
the Statements on Good
of 1 December 2004 and
Hovedformålet med boken er å gi brukere av både ny og gammel merverdicombined printedStandards Board. It is a
avgiftslov et verktøy for enkelt å finne frem til de parallelle bestemmelsene
issued by the Bookkeeping
2009. Additional
is updated as per March
i de to lovene.
electronic book. This edition
of post-publishing
may take place in the event
updating of the eBook
5. utgave
Forfattere
statsautorisert revisor
Moen (Rogaland Revisjon IKS),
Statsautorisert revisor Tove­Gunn
Tvedt (Ernst & Young AS),
og statsautorisert revisor Terje
Siri Helen Reidulff (Statsbygg)
Rådgiver regnskap Rune Tystad
i Bokføringsstandardstyret.
de to sistnevnte medlemmer
og også vært ansvarlig
har bistått forfatterne i arbeidet
(Den norske Revisorforening)
Merverdiavgiftsloven
Bokføringsloven
Merverdiavgiftsloven – en presentasjon
5. utgave
Bokføringsloven
Bokføringsloven
OU 2002:20 Ny bok­
som kom i 2005, var
fjerde utgaven bygget
d de endringene som
ttredelsen. God bok­
tt hensyn til i omtalen
ingsskikk­uttalelsene
Innhold
orskriften.
på NOU 2002:20 Ny bok­
utgitt i april 2004 og bygget
i 2005, var
Første utgave av boken ble
andre utgaven, som kom
nr. 46 (2003–2004). Den
bygget
tert med de forskrifts­føringslov og Ot.prp.
Den tredje og fjerde utgaven
vedtatte loven og forskriften.
som
riften ble blant annetoppdatert med den
i samsvar med de endringene
men var korrigert og supplert
God bok­
attebetalingslov medpå de foregående,
som var gjort siden ikrafttredelsen.
hadde skjedd og de erfaringene
var tatt hensyn til i omtalen
ksisen
og dispensasjonspra
uttalelsene
føringsskikk­uttalelsene (GBS)
elsene, og god bokføringsskikk­
av de enkelte lov­ og forskriftsbestemm
forskriften.
og
til boken, i tillegg til bokføringsloven
ge og offentlige kon­ var tatt inn i vedlegg
­
forskrifts
de
med
og bokføringsforskriften oppdatert
I denne femte utgaven er omtalen
Forskriften ble blant annet
26. mars og 21. mai 2010.
endringene som ble vedtatt
og skattebetalingslov med
til ny merverdiavgiftslov
statsautorisert revisor oppdatert med henvisninger
dt (Ernst & Young AS), forskrifter.
regnskap Rune Tystad
g også vært ansvarlig Målgruppe
e og offentlige kon­
regnskapsførere, bokføringspliktig
Boken er egnet for revisorer,
trollmyndigheter.
ion
Legislat
Norwegian Bookkeeping
ntingpany
cougCom
Acpin
Bookkee
Company
t
t
Ac
Ac
T
Leg
islation
VA
Legislation
Legislation
Norwegian Companies Acts:
Act
ion
Act no. 44 of 13 June 1997 relating
Norwegian Account•ing
to limited liability companies
Norwegian Company Legislat
• Act no. 45 of 13
56relating to public
Act no.
1997
Legislation
translation ofJune
limited liability companies
gian VAT Act Norwegian Bookkeeping
Act is an English
of the two
Norwe
It is a combined printed-electronic
Norwegian Accounting
is an English translation
accounts etc. It is a combined book. This edition is updated as per
to annual
Norwegian Company Legislation
no. 66 of
1998 relating
1 March 2010. Additional
of the
of 17 Julytranslation
updating of the eBook may take place
translation of Act
Acts:
is updated as per 1 January
Legislation is an English
in the
EGIAN
Norwegian Companies
VAT Act is an English
printedcompanies
nic book. This edition
Bookkeeping
liability
Norwegian
NORW
event of post-publishing
Norwegian
printed-electro
It is a combined
the
inamendments.
place
added tax.
2004, the Regulation
1997 relating to limited
Norwegian Bookkeeping
Bokføringsloven
3. utgave
Norwegian Company Legislation is
Norwegian Accounting
Norwegian Company Legislation
Bokføringsloven
16297_N_Company_Legisl_omsla
g.indd 1
17.03.10 11.02
6. utgave
rske lover
elser av noav
e oversett
oversettelser
norske lover
EngelskEngelske
Med trykt eks
,–
17.03.10 11.02
16932_Omslag_MVA_loven_3utg.indd 1
Bokføringsloven
En praktisk veiledning
i bokføringsreglene
ringsloven
Bokfø
23.09.10 08.07
gisl_omslag.indd 1
Merverdiavgiftsloven
– en presentasjon
16297_N_Company_Le
kr 420
g Legislation
Bookkeepin
Norwegian
Bookkeeping
Legislation kr 420,– følger en lise
Nor wegian
,–
500
kr
tion
Legisla Legislation
med konkrete eksemplerktis
og gjengivelse
lov,føringsreglene
CompanyCompany
I bokens tredje utgave er det tatt inn en kort preNorwegian
kr 500,–
tittelens eBo
i bok
Nor wegian
veiledning av
En pra k bokføringsskikk.
lov,
,–
av
350
lse
kr
give
forskrift og uttalelser om god
Act
gjen
ting
sentasjon
av
de
nye
reglene
på
kulturog
idrettsog
oun
pler
Acc
Norwegian
Accounting
Act
kr
350,–
em
ian
eks
weg
te
Nor
kre
kon
med pr. juni 2010.
skikk. som trådte i kraft 1. juli 2010. Denne
føringsområdet
Sjette utgave er oppdatert
,–kr 390,–
350
Norwegian
Act
VAT Act krVAT
krift og uttalelser om god bok
Nor wegian
0.
201
i
September 2010. fors
jun
utgaven
er også utvidet med forskriftsspeil.
pr.
ert
Med trykt eksemplar følger en lisens til tittelens eBok.
Sjette utgave er oppdat
September 2010.
no
Bestill bøkene
revisorforeningen.no
kene på revisorforeningen.
ill bø
Bestpå
p.omk. o
Alle priser er ekskl. frakt, eks
Alle priser er ekskl. frakt, eksp.omk. og mva.
Juristforbundet med flere tilbud til ledere
Nav bryter taushetsplikt
Juristforbundet er i
gang med å bygge ut
et bedre tilbud for jurister som er ledere,
melder forbundets
generalsekretær
Magne Skram Hegerberg. I februar avhold
forbundet sin første
lederkonferanse under tittelen ”På sporet
av det gode lederskap”.150 ledere fra offentlig og privat sektor fikk foredrag og
innspill fra tidligere konsernsjef/sjefredaktør i TV2 og Dagens Næringsliv Kåre
Valebrokk, generalsekretær i Norges
Røde Kors Børge Brende, professor Bård
Helsetilsynet har avdekket lovbrudd ved
45 av 50 Nav-kontor. Kommunale Navansatte mangler kunnskap, og mange
steder blir taushetsplikten brutt. De som
søker om hjelp, får ikke det de har krav
på, og kommunene har ikke kontroll på
Nav-kontorene, skriver Aftenposten. –
Når kommunen for eksempel ikke sørger
for at tjenestene utføres av ansatte med
tilstrekkelige kunnskaper og ferdigheter,
eller at de har gode arbeidsverktøy i form
av prosedyrer eller retningslinjer for å
gjøre oppgavene, innebærer dette risiko
for uforsvarlige tjenester, skriver Helsetilsynet.
Kuvaas, advokat Tarjei Thorkildsen fra
BAHR og Marianne Andreassen, direktør i
Statens Senter for Økonomistyring.
– Konferansen markerte starten på vår
ledersatsning, og vil bli etterfulgt av tilbud
om kurs, temamøter, karriererådgivning og
rådgivning ved endringer/omstillinger. Vi
skal verken konkurrere med konsulentbransjen eller ta over for arbeidsgivers ansvar for lederutvikling. Men vi skal gi ledermedlemmene i Juristforbundet muligheter
til påfyll og skape arenaer for diskusjon og
videreutvikling av godt lederskap. Vi skal
være en partner for både medlemmer og
for arbeidsgivere i utviklingen av godt lederskap, sier Magne Skram Hegerberg.
Ny økokrim-plan
Ikke bedre for uorganiserte
Regjeringen vil ikke gi
uorganiserte bedre rettigheter ved permittering. Nylig la Ventre og
Fremskrittspartiet
frem to lovforslag som
skulle sikre ikke-organiserte arbeidstakere
bedre rettigheter ved
permitteringer. Forslagene skulle gi uorganiserte og ansatte i bedrifter uten tariffavtale rett på tidlig informasjon og
individuelle samtaler før eventuell permittering.
Etter at saken har vært til behandling
i Arbeids- og sosialkomiteen er det imidlertid klart at regjeringspartiene sier nei
til endringene, skriver Aftenposten. Advokat Nicolay Skarning har vært en pådriver
i saken etter at en klient tapte i retten i en
sak hvor denne problemstillingen var
oppe. Hun var uorganisert, og ble permittert uten beskjed på forhånd og uten eget
møte. – Jeg er skuffet over at LO ikke viser mer solidaritet med de uorganiserte
arbeidstagerne. Jeg oppfatter det slik at
LO har fått altfor stor innflytelse på regjeringen i denne saken, sier han til Aftenposten.
Stipend for Nordisk Juristmøte i Stockholm
Det tradisjonsrike arrangementet De nordiske Juristmøter arrangeres i Stockholm 18. til 19.
august i år. Det norske lokalstyret til De
nordiske Juristmøter deler i den forbindelse ut inntil 40 reisestipender á 6000 kroner for deltakelse i årets juristmøte. Jurister født i 1976 eller senere kan søke.
Søknadsfrist for stipend er 5. april.
Søknader sendes [email protected] eller De nordiske Juristmøter, c/o
Katinka Mahieu, Advokatfirmaet Selmer
DA, Postboks 1324 Vika, 0112 Oslo.
12
Juristkontakt 3 • 2011
Påmeldingsfrist til selve konferansen
er 6. mai. Mer informasjon på www.nordisk-jurist.no
De nordiske Juristmøter er et møtested
for meningsbrytninger blant nordiske jurister og arrangeres i et av de nordiske hovedstedene hvert tredje år. Deltakerantallet på møtene har de siste tiårene vært på
rundt tusen personer. Under det forrige
møtet i København deltok 270 norske jurister. Emnene som behandles spenner over
hele det juridiske fagområdet.
Regjeringen har lagt frem en ny handlingsplan mot økonomisk kriminalitet.
Den samlede innsatsen mot økonomisk
kriminalitet skal bli bedre samordnet,
mer effektiv og mer synlig, ifølge Regjeringen. Blant annet skal organiseringen
av politidistriktenes arbeid med økonomisk kriminalitet vurderes. En del av
oppfølgingsarbeidet vil behandles i den
kommende stortingsmeldingen “Resultatreformen – videreutvikling av politi – og
lensmannsetaten”, som fremmes for
stortinget våren 2012.
Grunnlovsforskning fram
mot jubileum
Forskningsrådet har igangsatt en egen
forskningssatsing om Grunnlovens betydning for utviklingen av Norge som demokratisk stat i anledning Grunnlovsjubileet i 2014. En forskningskomité for
jubileet er nedsatt med professor Ola Mestad som leder.
– Flere av prosjektene har et bredere
internasjonalt perspektiv, ikke minst nordiske. Det er også fint å se at de fleste
prosjektene legger opp til samarbeid på
tvers av fagmiljøer, og at både jurister,
samfunnsvitere og humanister er med,
sier Mestad.
”Speed-dating” med mentorer i Juristenes Hus
torfellesskapet Advokatforum,
Justisdepartementet, Codax Advokat Oslo, Forsvarsdepartementet, Oslo Tingrett, Kulturetaten i Oslo, Helse Sør-Øst-Ahus,
Miljødepartementet, Byggenæringens Landsforening, Finansklagenemnda, Thales Norway, Coop Norge, Røyken
kommune, Advokatfirmaet Storløkken, Oslo Politidistrikt og
More Software Solutions.
– Vi har kommet midtveis i årets program og begynner nå å forberede nesters
års gjennomføring. Er det noen som har
spørsmål til ordningen, enten som student
eller som potensiell mentor, må de gjerne
kontakte oss på [email protected],
sier Karen Oppegaard Haavik, fagsjef for
forretningsutvikling i Juristforbundet.
I mars var det årlige speed-dating treffet i
Juristens Hus i Oslo. Det hele er en del Juristforbundets mentorprogram og er en
samling hvor jusstudenter får anledning til
å treffe mentorene som er med. I to timer
gikk praten lett blant deltakerne - studentene fikk innblikk i juristenes arbeidshverdag og råd og tips til studiesituasjonen og
som yrkesaktiv. I år er mentorene fra Kon-
Klager på advokater øker
I 2010 kom det inn 441 klager til Advokatenes disiplinærutvalg. Dette er 50 klager
flere enn i fjor og tilsvarer en økning på 10
prosent, melder Advokatforeningen. Dermed fortsetter trenden med flere klager
på advokater også i 2010. Fra 2008 – 2009
økte antall klager med seks prosent. I 103
av de innklagede sakene (39 prosent) ble
det gitt medhold til klager. I 13 prosent av
sakene har Advokatforeningens disiplinærutvalg satt ned advokatens salær,
mens innklaget advokat har fått kritikk i
32 prosent av sakene. Advokater som har
fått irettesettelse eller advarsel er på
henholdsvis tre og syv prosent av behandlede saker.
Orket ikke livet som toppsjef
Den danske juristen Stine Bosse (50) har
vært forbilde for en hel generasjon av
unge kvinner som vil opp og frem og var
Skandinavias mektigste forretningskvinne. Bosse gikk imidlertid fra milliardkonsernet Tryg fordi hun ikke orket å være
toppsjef lenger, skriver Dagens Næringsliv. Hodejegere kastet seg på telefonen,
men de fikk nei, alle som én. – Det er en
klar trend at flere hopper av lederkarrie-
ren til fordel for styrearbeid. Å være leder
i dag er mer krevende enn tidligere fordi
omstillingene er mange og hurtige. Samtidig finnes det et sjikt av toppledere som
får gode avtaler i forhold til tidligere pensjon og som ønsker innflytelse samtidig
som de ønsker å gi slipp på operativ ledelse. Da er styrerommet en god arena,
sier studierektor ved BI, Elbjørg Gui Standal.
Juristkontakt for bare
noen tiår siden ...
Juristkontakt for 40 år siden
”I den nye regjering er det fire jurister:
Utenriksminister Andreas Cappelen
cand. jur. 1939, justisminister Oddvar
Berrefjord cand. jur. 1941, fiskeriminister
Knut Hoem cand. jur. 1950 og familieog forbrukerminister Inger Louise
Valle cand. jur.1951.”
Flere jurister i regjeringen Trygve Bratteli (Ap)
Juristkontakt for 30 år siden
”Ved lønnsoppgjøret i vår må de med høye
inntekter holde fingrene av fatet. Denne
gruppen fikk sin del ved skatteomleggingen
sist høst.”
Oddvar Nordli (Ap) sier det vil lykkes
å bringe et slikt lønnsoppgjør i havn fordi
organisasjonene er ansvarlige
Juristkontakt for 20 år siden
”Partipolitisk er det lite problematisk
å være justisminister. Det er ikke mange
sakene som fører til stridigheter.”
Justisminister Kari Gjesteby (Ap) har
erfaring fra seks andre departementer
Juristkontakt for 10 år siden
”Jeg tror ikke dagens kommunestruktur
vil være som den er i dag om 10 år,
men jeg har ikke tenkt til å legge opp til
tvangssammenslåing av kommuner.”
Kommunal- og regionalminister
Sylvia Brustad (Ap) tror det blir endringer
180x33 annonse_Layout 1 05.01.11 09.55 Side 1
V I O V E R S E T T E R J U R I D I S K E D O K U M E N T E R F O R J U S T I S D E PA R T E M E N T E T, O V E R
100 ADVOKATKONTORER, RETTSINSTANSER OG POLITIDISTRIKT OVER HELE LANDET.
VI TILBYR OGSÅ TOLK E T J E N E S T E R T I L OV E R 9 0 S P R Å K .
Tlf: 22 47 44 00, E-post: [email protected], www.amesto.no
Translations
Juristkontakt 3 • 2011
13
Bemanningsbransjen
satser på utleie av jurister
Det er ikke bare sykepleiere
og hjelpepleiere som jobber i
bemanningsbyråer. Også
jurister er blitt en vekstnisje
for Adecco og norsk beman­
ningsbransje.
Av Henrik Pryser Libell
Av vel 116 stillingsannonser med
ordet «jurist» som ligger på Finn.no
en tilfeldig dag i mars, er 14 postet av
bemanningsbyråer. Flere av dem er fra
Adecco, Norges største bemanningsbyråselskap. Adecco har opprettet en
egen avdeling for jurister.
Kristian Wee er avdelingsleder for
Adecco Juridisk Oslo. Han forteller at
hans avdeling har rundt 200 jurister
i sin database. Hvor mange av dem
som er i bemanning per i dag er
intern bedriftsinformasjon han ikke
vil ut med, men han presiserer at
jurister er en vekstbransje for Adecco.
Og de er ikke alene om å formidle
bemanning for jurister.
– Vi følger med på arbeidsmarkedet og ser at det er stadig flere
bemanningsbyråer som vil hyre jurister, sier Wee til Juristkontakt.
Tross rystelsene Adecco har vært
gjennom den siste tiden – og avviklingen av sin sykehjemsdrift – mener
Wee at oppslagene om arbeidsforhold
og overtidsarbeid ved sykehjem ikke
vil skremme jurister vekk fra bemanningsbyråer.
– Innenfor juridisk bransje påvirkes
ikke jobbene i like stor grad av arbeidstidsbestemmelsene som i helsesektoren. Juristene vi søker går som regel inn
i 9 til 17-jobber, og ikke i skiftordninger.
Det blir helt annerledes.
14
Juristkontakt 3 • 2011
– Det er stadig flere bemanningsbyråer som vil hyre jurister, sier Kristian Wee,
avdelingsleder for Adecco Juridisk Oslo.
– Naturligvis har den siste perioden preget bedriften. Men vi har ikke
fått færre jurister i basen, og vi regner
fortsatt med vekst i år. Adecco skal
selvfølgelig følge norske lover og
regler, og det som har skjedd er veldig
beklagelig. Organisasjonen foretar nå
interne granskninger og jeg tror
Adecco komme styrket ut av det.
– Men vi vet jo fra Arbeidstilsynets undersøkelser av advokatbransjen at det kan bli lange dager også for
juristene?
– Ja, men vi har funnet gode løsninger på det i samarbeid med oppdragsgivere og medarbeiderne. Vi gjør
det vi kan for å sikre at våre medarbeidere følger de bestemmelsen som
er, sier Wee.
Både offentlig og privat
I andre land, blant annet Tyskland,
Storbritannia og USA er formidling
av juristjobber gjennom bemanningsbyråer langt mer alminnelig enn
Norge. Oppdragsgiverne til Adecco
Juridisk er ifølge dem selv finanskon-
sern, banker, forsikringsselskaper,
enheter i det offentlige og konsernjuridiske avdelinger.
Den typiske profilen på juristene i
Adecco-basen er, ifølge Kristian Wee,
en jurist med ett til tre arbeidsforhold
bak seg over tre til fem år.
– Imidlertid melder også mange
svært erfarne jurister seg til oss, og de
takker ja hvis det kommer et oppdrag
som er spennende nok.
– Har du eksempler?
– I fjor formidlet vi et oppdrag for
en kvinnelig advokat som jobbet i et
advokatfirma. Hun tok et prosjekt i et
større konsern, og etter oppdraget ble
hun ansatt som husadvokat i konsernet.
Adecco har rundt en fjerdedel av
det norske bemanningsmarkedet,
omtrent like mange som konkurrenten Manpower. Resten er fordelt på
600-700 selskaper. Den samlede
omsetningen til selskapene var i
2009 over 11 milliarder kroner.
Årene fra 2006 til 2008 var bransjens gullår, og den nådde da opp til
1 % av arbeidsmarkedet i Norge,
med 85 000 personer ansatt i
20 000 årsverk.
Finanskrisen gikk imidlertid hardt
utover bemanningsbransjen, og
omsetningen falt med nesten 20 % på
ett år. I 2009 og 2010 har den langsomt steget tilbake til nivået i 2006.
Internasjonalt er det rundt 9 millioner ansatte i bemanningsbyråer,
som til sammen har 203 milliarder
euro i omsetning.
Det norske bemanningsmarkedet
er til sammenlikning lite, særlig for
akademikere. Det skiller seg fra Sverige, der nesten halvparten av ansatte
i bemanningsbyråer er tjenestemenn
og akademikere.
– Vi er svært optimistiske for
fremtiden. Jo flere jurister vi får inn i
vår base, jo større aksept får bemanningsbransjen hos andre jurister.
Dessuten er det tydelig at yngre jurister er mer vant til å tenke seg en jobb
gjennom bemanning enn de litt eldre
kandidatene, der bemanningstjenester
er veldig nytt, sier Wee.
Han sier oppdragsgivere som søker
jurister ofte gjør det for å løse
arbeidstopper, men også for å få tilgang
til nettverkene som Adecco sitter på.
Adecco som arbeidsgiver
– Vi bruker mye tid på å få kontakt
med de rette oppdragsgiverne og å
skaffe de rette oppdragene, og jobber
både for kunden og juristen, sier han.
Bemannede jurister får Adecco
som sin formelle arbeidsgiver i oppdragsperioden. Lønn avtales med medarbeider, oppdragsgiver og Adecco i
hvert tilfelle. Juristene som har jobb
gjennom Adecco, får ikke lønn mellom
vikariater de har for selskapet.
– Hvordan rekrutterer dere nye
jurister?
– Stort sett gjennom annonsering
på adecco.no og finn.no. De kommer
av seg selv, for å få tilgang til de nett-
verkene vi har. For de nyutdannede,
er det ofte en mulighet til å få en god
førstejobb. For de med noen år bak
seg, er det en måte å tenke karrierestige som innebærer minimalt med
arbeid for juristen selv, svarer Wee.
Adecco Juridisk startet opp i
2008, og ble utviklet fra en avdeling
som tilbød støttefunksjoner til advokatkontorer, da først og fremst advokatsekretærer. Adecco Juridisk driver
formidling av advokatsekretærer også
i dag. Kundene kommer både fra privat og offentlig sektor.
– De private oppdragsgiverne som
skal ha en jurist, er spesifikke på at
det må være en jurist og at det gjelder
juridiske oppgaver. De offentlige oppdragsgiverne jakter ofte på flere akademikergrupper samtidig. For eksempel er det mange førstekonsulentstillinger som kan fylles av jurister, men
de kan også fylles av for eksempel
statsvitere.
Kreftforeningen er fritatt for
arveavgift på testamentariske
gaver. Bidraget kommer derfor i
sin helhet kampen mot kreftsykdommene til gode.
Kreftforeningens arbeid er basert
på gaver og innsamlede midler.
Testamentariske gaver utgjør her
et meget viktig bidrag.
Illustrasjonsfoto: Scanpix Creative
TESTAMENTARISKE GAVER
Kontonummer 7032.05.11168
NÅ OVERLEVER TO AV TRE KREFT
GAVER GIR SKATTEFRADRAG
Dette viser at kampen mot kreftsykdommene gir resultater. Kreftforskning nytter.
Målet er at enda flere skal overleve. Til det trengs mer forskning og nye behandlingsmetoder. Hjelp oss med å nå målet.
Gaver til kreftforskning som drives
under medvirkning av Staten, kan
føres til fradrag i selvangivelsen
(skattelovens § 6-42).
Kontonummer 5005.05.11011
Kreftforeningen
Postboks 4 Sentrum, 0101 Oslo
[email protected]
tlf: 07877
Tilsluttet Innsamlingskontrollen i Norge,
registreringsnummer 007
juristkontakt_halvside_jan10.indd 1
FRIVILLIG INNSATS SIDEN 1938
Kreftforeningen er landets største bidragsyter innen kreftforskning og en landsdekkende medlemsorganisasjon med flere innsatsområder overfor kreftrammede
og pårørende.
Vi har egne advokater som kan være behjelpelig med å gi råd og veiledning i
forbindelse med arv og skifte, herunder bistand i forbindelse med opprettelse av
testament. Tilbudet er gratis.
Les mer på www.kreftforeningen.no – Støtt kreftsaken
> Sammen skaper vi håp
3/4/2010 1:12:08 PM
Juristkontakt 3 • 2011
15
Trakk seg
fra Juristforbundets hovedstyre
Jon Ole Whist trakk seg fra
Juristforbundets hovedstyre
rett før forbundets represen­
tantskapsmøte i mars. Han
er uenig i forbundets poli­
tiske kurs og kritisk til hvor­
dan de politiske prosessene
skjer. Juristforbundets leder
Curt A. Lier sier han ikke
kjenner igjen fremstillingen
Whist gir i kritikken.
Av Ole-Martin Gangnes
Jon Ole Whist har sittet i Juristforbundets hovedstyre i et år, og var
valgt for ytterligere et år, men trekker
seg altså før tiden. Til daglig arbeider
han som advokatfullmektig i Legeforeningen.
– Jeg kjenner ikke igjen Akademikernes idégrunnlag i den linjen Norges Juristforbund velger når politikken skal omsettes i handling, sier han
til Juristkontakt. Whist peker spesielt på det han
mener er uheldige konsekvenser av et
vedtak som forbundets hovedstyre
fattet i fjor høst. Det handler om
holdningen til arbeidstidsbestemmelsene i Arbeidsmiljøloven og forbundets innstillingsrett i den forbindelse.
Ifølge Arbeidsmiljøloven har en fagforening med innstillingsrett - det vil
si med minst 10.000 medlemmer, slik
som Juristforbundet har – mulighet
for å inngå tariffavtale med arbeidsgiver om fravikelse av arbeidstidskapittelet. Dette gir store muligheter for
unntak fra normen, men Whist mener
16
Juristkontakt 3 • 2011
– Jeg kjenner ikke igjen Akademiker­
nes idégrunnlag i den linjen Norges
Juristforbund velger, sier Jon Ole
Whist.
Juristforbundet har et for lite fleksibelt syn på arbeidstidsbestemmelsene.
Diskusjonen dreier seg også om
hvilket organ i forbundet som skal
fatte beslutning om bruk av innstillingsretten og om hvilke føringer og
retningslinjer som bør gjelde ved en
slik bruk. Politisk abdikasjon
– Dette dreier seg om alternative
måter å organisere arbeidstid på, men
Juristforbundet har sett seg blind på
Arbeidsmiljølovens bestemmelser,
sier Whist. «Standpunktet Norges Juristforbund har inntatt i forhold til fleksibilitet, arbeidstidsregulering og lønnspolitikk passer etter min mening
bedre med Unios politiske ståsted,
enn med Akademikernes idégrunnlag,
og fremstår som noe historieløst i lys
av at Norges Juristforbund i sin tid
gikk inn i Akademikerne da AF ble
splittet i Akademikerne og Unio»,
skriver Whist i et brev der han redegjør for fratredelsen.
Han er også kritisk til hvordan de
politiske prosessene foregår i forbundet. Han bruker betegnelsen «politisk
abdikasjon».
– De politiske standpunktene og
prosessene kan ikke overlates til
sekretariatet i så stor grad som nå, sier
han.
”Dersom politiske standpunkter
faktisk og reelt ble diskutert, utformet og forankret i hovedstyret, ville
jeg vært en del av disse prosessene.
Når Norges Juristforbund har delegert politiske beslutninger og politikkutvikling til sekretariatet – og et
flertall i styret heller ikke har en
ønske om å bli orientert om slike
saker – finner jeg det umulig å fortsette som ansvarlig for utviklingen»,
skriver Whist.
Han synes flere høringssaker og
andre politiske saker burde være høyere på dagsorden i hovedstyret, og
viser blant annet til debatten om
Datalagringsdirektivet
– Slike saker krever en helt annen
prosess, der de motstridende synspunkter må komme til syne og kommenteres i et skriftlig høringssvar.
Uavhengig av om det konkluderes
eller ikke gir det en helt annen
tyngde, enn at ulike underforeninger
sender motstridende svar - da blir vi
ikke lyttet til.
Til etterretning
– Hovedstyret kan bare ta Whists
beslutning til etterretning, sier Juristforbundets leder Curt A. Lier.
Han sier han ikke kjenner seg ikke
igjen i fremstillingen som gis av det
organisasjonspolitiske arbeidet i forbundet.
”Det er etablert rutiner der både
seksjonene og hovedstyret medvirker
i det samlede organisasjonspolitiske
arbeidet. Juristforbundet har en kompleks struktur. Noen saker håndteres
på seksjons- eller foreningsnivå, mens
andre saker får hovedstyrets oppmerksomhet. Jeg har registrert at et
samlet hovedstyre ønsker å styrke styrets engasjement i de profesjonspolitiske sakene. Dette har også vært en
ambisjon for meg som styreleder. Det
er derfor vanskelig å se at det skal
foreligge noen reell uenighet på dette
området», skriver Lier i en kommentar til fratredelsen. Om sekretariatets rolle, skriver han:
”Det har aldri vært tvil om at
hovedstyret har det organisasjonspolitiske ansvaret, og at det er styret som
fatter beslutningene.”
Whist viser i sin protest til hovedstyrets behandling av innstillingsretten.
”Det ble lagt betydelig vekt på å
balansere hensynet til enkeltmedlemmers ønske om fleksibilitet opp mot
behovet for beskyttelse mot mulig
helseskadelige ordninger. Saken var
og er både krevende og kompleks. Jeg
registrerer at Whist ikke kan leve med
den konklusjonen som et samlet styre
arbeidet seg frem til i denne saken»,
skriver Lier
– Forbundet har konsekvent stått for en
linje der lønnsutviklingen i privat sektor
har vært stimulert, sier Curt A. Lier.
Omstillingsfase
Whist viser også til Juristforbundets
høringssvar om Datalagringsdirektivet.
”Det var det foregående styret som
behandlet denne saken, altså ikke det
styret som Whist nå har sittet i og der
undertegnede har vært forbundsleder. Datalagringsdirektivet ble en vanskelig
sak for Juristforbundet. På samme
måten som den også ble det for andre
organisasjoner, og ikke minst for de
politiske partiene. I ettertid kan man
selvfølgelig kritisere vedtaket eller
prosessen som første frem til det. Men
politisk abdikasjon var det i alle fall
ikke uttrykk for», skriver han.
Lier mener det heller ikke er
grunnlag for Whists kritikk av Juristforbundets overordnede lønnspolitiske strategi.
”Forbundet har konsekvent stått
for en linje der lønnsutviklingen i privat sektor har vært stimulert. Det har
vært et uttrykt mål at det lønnspolitiske arbeidet som gjøres innen statlig
og kommunal sektor ikke skal svekke
den frie lønnsdannelsen i privat sektor», skriver Lier.
Juristforbundet er inne i en
omstillingsfase, og for tiden utredes
forbundets oppbygging, driftsform og
langsiktige strategi av et organisasjonsutvalg.
”Et viktig tema vil blant annet
være hvordan forbundets retts- og
samfunnspolitiske arbeid kan forsterkes og videreutvikles. Jeg registrerer
at Whist har hatt synspunkter og
meninger om disse spørsmålene. Jeg
hadde sett frem til interessante diskusjoner der vi kunne dra veksler på den
samlede kompetansen styret representerer, skriver Curt A. Lier. Diskusjon om kontingentfastsettelse
Det ble diskusjon om Jurist­
forbundets kontingentpoli­
tikk under forbundets repre­
sentantskapsmøte i mars.
Representanter fra Juristforbundet –
Privat ønsket ikke at forbundets
hovedstyre skulle kunne bestemme
fastsettelse av kontingent i privat sektor uten godkjenning fra representantskapet – en rett hovedstyret ba
representantskapet om å få.
Men etter en avstemning ble det
vedtatt at hovedstyret skulle få denne
muligheten – til protest fra representanter fra Juristforbundet – Privat. Bakgrunnen for saken knytter seg
til en mulig opptrappingsplan for
kontingent. Etter at Advokatforeningen brøt med Juristforbundet, har
advokater og advokatfullmektiger en
redusert kontingent på medlemskap i
Juristforbundet i en overgangsperiode. Spørsmålet er hvor lenge overgangsperioden skal vare og hvem som
skal styre kontingentfastsettelsen for
denne gruppen fremover. Etter avstemningen forsikret
Juristforbundets leder Curt A. Lier
representantene fra Juristforbundet
– Privat om at det ikke er aktuelt å
gjøre noe uheldig og uoverveid når
det gjaldt kontingent for advokater og
advokatfullmektiger, men representantene ga utrykk for at de ikke var
fornøyd med at hovedstyret skulle
styre selv i dette spørsmålet. Juristkontakt 3 • 2011
17
Fakultetet ved UiO 1811–2011
Foto: MUV
Juristfabrikken
18
Juristkontakt 3 • 2011
feirer 200 år
Universitetet i Oslo og Det juridiske fakultet er
200 år. ­Mindre opprør, færre forelesere per
student, færre ­forskere og større konflikter.
Når historien om Universitetet i Oslo skrives,
er historien om juridisk fakultet litt anner­
ledes.
Av Henrik Pryser Libell
Juristkontakt 3 • 2011
19
– Juristene holder til i universitetets
opprinnelige bygninger i sentrum, og
juridisk fakultet er kanskje det som i
dag har mest til felles med 1800-tallets universitet, sier historieprofessor
ved Universitet i Oslo, John Peter
Collett, og sikter blant annet til jus
som et «dannelsesfag».
Collett er hovedredaktør av et nibindsverk om universitetets 200-årige
historie som skal lanseres i november
i år, og Juristkontakt har snakket med
Collett om juridisk fakultets plass i
disse 200 årene.
Ofte lever fakultetet sitt eget liv,
litt på siden av universitetshistorien.
Det henger blant annet sammen med
jussens nærhet til domstolene og sentralforvaltningen.
– Hvert fakultet har sin egen
sfære, selv om alle fakultet har en
kjerne av vitenskap felles. Pedagogikk
har skoleverket, medisin har helsevesenet, teologene har kirken og jus har
domstolene, forvaltningen, advokatprofesjonen og næringslivet, sier Collett, og bemerker at juridisk fakultet i
det meste av sin historie har vært mer
knyttet til sin sfære - og mindre til sin
vitenskap - enn de andre fakultetene.
Ikke minst var det slik på
1800-tallet, da jus var et «oversiktsfag», som også inkluderte økonomi.
På mange måter var det et ledelsesfag,
som utdannet embetsmenn for
embetsstaten. Professorene var ofte
også politikere. Men det var ikke
mange av dem - fra 1811 til 1850 var det kun to professorer ved juridisk fakultet. Selv i
1900 var det ikke flere enn fem professorer, til tross for at jusstudiet
hadde 40 % av studentene i det første
århundret av universitetets historie.
Professorstridene
Det er derfor ikke overraskende at
kampene om jusprofessorstillinger
var svært harde. – Professorstridene på 1800-tallet
er jo berømt og udødeliggjort i Ibsens
Hedda Gabler, sier Collett;
– For hundre år siden var det kan-
20
Juristkontakt 3 • 2011
Anton Martin Schweigaard i fotostudio
med flosshatt i hånda. Schweigaard
var professor i lovkyndighet, stats­
økonomi og statistikk (Foto: MUV)
skje bare et hundretalls mennesker i
staben ved universitetet. Det var et
kollegialt fellesskap uten overordnede
og med mange sterke personligheter,
sier Collett.
UiO-historien er full av personkonflikter og Collett forteller at noen
av de mest opprivende debattene
foregikk nettopp ved juridisk fakultet.
Som for eksempel da kriminologien gjorde sitt inntog på fakultetet
fra 1950-tallet.
– I forsøket på å vitenskapeliggjøre
studiet av straff, prøvde strafferettsjuristene å bruke samfunnsvitenskapens
metoder. Det var som å forene ild og
vann. Resultatet ble en slags bombe
innad. Med Nils Christie i spissen
gikk kriminologene snart løs på rettsvitenskapen og ble sammen med rettsosiologene juristenes skarpeste kritikere og verste akademiske fiender,
kommenterer Collett om en opprivende strid som preget det juridiske
fakultet på 60-og 70-tallet og ennå
merkes.
Men kriminologi og rettsosiologi
er ikke de eneste «utbryterfagene»
som har oppstått på juridisk fakultet.
Collett mener at både sosialøkonomi
og statsvitenskap må regnes som
ektefødte - eller uektefødte barn - av
juridisk fakultet.
I to tiår rundt 1900 inkluderte
embetseksamen i jus en «statsøkonomisk eksamen». Og sosialøkonomi lå
under juridisk fakultet helt til det
flyttet til det samfunnsvitenskapelige
fakultet i 1967. Statsvitenskapen flyttet også. Dermed brøt jusen med
visjonen til den som på mange måter
«grunnla» det moderne jus-studiet1800-tallet på, professor Anton
Martin Schweigaard. Schweigaard var professor i både
jus og økonomi, den mest markante
av tidens professorpolitikere, og en av
sin samtids politiske superstjerner.
Han ble gjenvalgt til Stortinget ved
hvert eneste valg fra 1842 til sin død i
1870 og satt i talløse lovkommisjoner.
– Schweigaard mente at økonomi
var nødvendig for å utdanne jurister
som så jus i et samfunnsmessig perspektiv. Han mente at jus var et oversiktsfag. I ettertid er han kritisert for
ikke ha produsert mye juridisk forskning av betydning, men han regnes
av mange som grunnleggeren av den
rettspragmatiske tradisjonen, sier
Collett.
Embetsmenn og sakførere
– Ris og ros av Schweigaards arv viser
nettopp dualiteten i universitetets og
Det juridiske fakultets to store oppgaver: Både å drive vitenskap og å
produsere studenter. Dette dilemmaet gjaldt ikke minst for jus, der studentproduksjonen alltid har vært
høy, og lærertallet lavt helt fra starten,
forteller Collett.
I de første tiårene gikk nesten all
denne studentproduksjonen til embeter i staten. Universitetet hadde monopol på utdanningen av embetsmenn og
det unge Norge hadde mange embeter
som skulle fylles. Men fra midten av
1800-tallet ble det produsert flere
Universitetet i Oslo
Tre menn står utenfor Urbygningen. (Foto: MUV)
• Feirer 200 år i år etter opprettelsen av Kong Fredrik av
­Danmark i 1811.
• Det første kullet på 17 studenter ble immatrikulert våren
1813, i provisoriske lokaler på
Katedralskolen.
• I den første ledelsen i 1813 var
det ingen jurister. De første
jurister i ledelsen kom i 1814;
det var Christian Krogh og
Christian Adolph Diriks.
• Den første underviseren i jus
var, ifølge «Vort Universitet
gjennem 100 aar» fra 1911,
Jonas Anton Hjelm, som holdt
juridiske forelesninger fra 1815.
• I 1816 ble de første juridiske
professorene ved fakultetet
ansatt; Lange og Steenbuch.
Juridisk fakultet
ved UiO 1811-2011
1811: UiO og Det Juridiske
­fakultet etablert
1850-1900: Studenteksplosjon.
Juridisk fakultet har 40 % av
UiOs studenter
1900-1920: Statsøkonomisk
­eksamen blir en del av jus­
studiet
1930-årene: Sosialøkonomi bryter
ut
1950-årene: Statsvitenskapen
­bryter ut
1960-årene: UiO flytter til
­Blindern, Jus forblir
1950/60årene: Etableringen av
kriminologi
1986: Jus flytter inn på det gamle
Folkehelseinstituttet
1980- nå: Økt «vitenskapelig­
gjøring» av fakultetet
2007: Master- og BA-modellen
innført.
En fullsatt Gamle festsal ved Videnskapsselskabet i Kristianias 50 års-jubileum.
(Foto: MUV)
Juristkontakt 3 • 2011
21
jurister enn embetsmannstaten hadde
stillinger til. Det førte til at flere ble
sakførere, altså advokater. Rundt 1905
var det bare rundt hver tredje jurist
som fikk et embete i staten.
– Normaljuristen før 1850 er en
embetsmann, men allerede før 1900
er han blitt han en privatpraktiserende advokat, forteller Collett.
Mange av sakførerne fikk også jobber i næringslivet, under den store
rettsliggjøringen av det norske
næringslivet som skjedde med økende
industrialisering og internasjonal handel. Da kom innføringen av aksjeloven og etableringen av moderne forretningsbanker, arbeidslivsorganisasjoner og store konserner.
Første verdenskrig markerer slutten på embetsmannsæraen jus. Medisin går forbi jus som universitetets
største studie innen 1919, og etter
andre verdenskrig eksploderer antallet andre universitetsfag enn de tradisjonelle: jus, medisin, teologi og filologi. På 1960-tallet flytter de andre
fagene opp på Blindern, mens jus som
eneste fakultet blir værende i sentrum. På mange måter markerer det
«annerledesheten». – Sammenliknet med andre fakulteter er jus relativt upåvirket av feno-
Professor i rettsvitenskap F. Hagerup
(Foto: MUV)
mener som Mot Dag på 1930-tallet,
AKP på 1970-tallet og kampen mot
Ottosen-komiteen på 1960-tallet.
Radikaliseringen av studentene i disse
periodene gjorde seg langt mindre
bemerket ved Det juridiske fakultet
enn ved resten av universitetet, forteller Collett, og sier at organisasjon og
arbeidsform også er slående annerledes på Det juridiske fakultet.
– Institutter for forskning og
undervisning kom sent til Det juridiske fakultet, som har vært preget av
Pionerprofessorene
Jonas Anton Hjelm - den første dosent
Jonas Anton Hjelm holdt de første juridiske forelesninger
på universitetet i Oslo fra 1815 til 1816. Han var da universitetets eneste lærer i jus. Siden ble han også statsrevisor. Hjelm kom fra dårlige økonomiske kår og slet hele
livet for å forsørge egen familie. Han påtok seg en mengde
ekstraarbeid, både som advokat, privatlærer i jus og dessuten i de første juridiske tidsskriftene som kom ut, blant
annet «Juridisk Reportorium». I snitt førte han 80-90 saker
for Høyesterett i året rundt 1815-1820, og han fikk samtidig den tvilsomme æren av å være Høyesteretts mest bøtelagte advokat på denne tiden, - mest for språkbruken.
Ifølge Norsk biografisk leksikon er det Hjelm som først
tegner opp regjeringsadvokatens embete i 1814, når han
22
Juristkontakt 3 • 2011
en struktur med et fåtall professorer,
uten den staben av andre lærere og
yngre forskere rundt seg som ble
alminnelig for professorene i naturvitenskap og etter hvert også på andre
fagområder. Det er først fra 1980 og
fremover at jus har blitt likere de
andre fakultetene på denne måten,
sier Collett, som mener man kan
snakke om en slags «forforskning» av
jusen de senere tiår, med fremvekst av
institutter og sentra med forskerstab
og doktorgradsstipendiater.
– Det er mitt inntrykk at det er en
viss generasjonsmotsetning. De yngre
juristene forsker ofte i tverrfaglige
team og definerer seg som forskere i
rettsvitenskap, mens de eldre professorene er mer vant til en klassisk professorrolle med bred kontaktflate til
advokat- og domstolsmiljøene og forvaltningen, sier Collett.
Men forskning eller ei, Collett
minner om hvor mange rektorer
juristene har levert til UiOs ledelse.
– Mange av dem har vært markerte: Lucy Smith, Fredrik Stang,
Frede Castberg, Johannes Andenæs
og Bredo Morgenstierne, ramser han
opp og legger til: Det blir spennende
å se om det blir flere jurister som rektorer også i de neste hundre år. anmoder Justisdepartementet om å ansatte ham i en slik
stilling, som han mente sammenfattet kammeradvokatens,
generalfiskalens og tollprokurørens tidligere embeter. Han
fikk ikke jobben, ei heller når departementet to år senere
opprettet en stilling som regjeringsadvokat. Med tiden ble
Hjelm stortingsrepresentant i stedet for regjeringsansatt.
Christian Adolph Diriks - den første professor
Norges første jusprofessor gikk til Høyesterett etter bare
ett års tjeneste ved universitetet. Diriks var en av Eidsvoldsmennene i 1814, utsendt fra Larvik som byfogd i
byen, og var viktig i utformingen av Grunnloven. Etter
sigende kunne Diriks alt om alle de europeiske forfatningene og brukte kunnskapen i Eidsvoldforsamlingens konstitusjonskomité. Men han satte ingen spor etter seg på
fakultet, og hans karriere ble i stedet som statsråd.
– Jus er vår tids klassiske dannelse
– Jus er det faget på univer­
sitetet som fortsatt er mest
preget av det klassiske dan­
nelsesidealet, sier John
Peter Collett.
”
– Det å bli jurist er i seg
selv en dannelsesprosess. Jurister ser på det å
være jurist som ikke
bare enn kunnskap du
har, men som noe du er,
en måte du tenker på, som du tar til
deg gjennom jusutdanningen.
Historieprofessor John Peter Collett, hovedredaktøren for et ni-bindsverk om universitetets 200-årige historie, ser 1800-tallet som tiden for
kampen mellom «klassiske dannelse»
og realdannelsen. En kamp som realdannelsen vant.
– I dag varer ex.phil. et halvt år,
mens det på 1800-tallet varte halvannet og inkluderte opprinnelig gresk
og latin som to av hovedfagene, forteller Collett.
Forestillingen om
et universitetsstudium som
en dannelsesprosess er
forlatt alle andre steder
Alle skulle kunne sin Cicero.
– For den klassiske dannelsen lå
idealet i fortiden, og fokuset var å
kjenne mesterne og internalisere
deres holdninger og tenkemåte. For
den realistiske dannelsen lå idealet i
fremtiden, og veien til å realisere den
gikk gjennom grepet om dagens virkelighet, ikke gjennom studiet av forbildene i fortiden. – Den klassiske dannelsen skulle
skape en kompetent embetsmann ved
å utvikle karakter og dømmekraft,
som ville gjøre ham i stand til å tenke
og handle riktig. Tanken er at utdanningen gir ham en tenkemåte og en
væremåte, ikke bare en kunnskap, sier
professor Collett, som sier at i dag er
jus det eneste studiet som har bevart
denne tanken.
Henrik Steenbuch - satte ned foten mot svenskekongen
Professor Henrik Steenbuch er den første jusprofessoren
som ble lenge på posten og han satte mange spor. Han tolket 1814-forfatningen i lys av opplysningstidens idealer og
forsvarte folkesuverenitetsprinsippet som lå til grunn for
Grunnloven som da var den siste revolusjonære forfatningen i Europa før restaurasjonen startet i 1814. Steenbuch
var skeptisk til forsøkene på å omfortolke grunnloven i
monarkisk retning. Hans oppfatninger om politikk og jus
betydde mye for hvordan Grunnloven kom til å bli fortolket i de første tiårene etter 1814. Steenbuch ble lektor i
1816, professor i lovkyndighet fra 1818. (Stortingsrepresentant 1827 og 1828) Steenbuchs viktigste bidrag til
norsk rettsforskning var «Bemærkninger over Norges
Grundlov af 4de November 1814» (1815).
Å bli jurist
– «Å studere rettsvitenskap» er noe
annet enn å «bli jurist». Du blir jurist
gjennom jusutdanningen. Den har
som formål ikke bare å innlære noen
kunnskaper, men å forme karakter og
tenkemåte hos kandidatene. For de
fleste andre studiene er det i dag en
fremmed tanke at man kommer til
universitetet for å bli et annet menneske. Vi snakker heller om at man
kommer dit for å lære ett eller flere
fag, sier han.
Det er den realistiske dannelsen:
Man lærer fransk for å kunne snakke
og skrive fransk, ikke for å forandre
sin personlighet og tenkemåte.
– Det medisinske fakultet har også
bevart litt av dannelsesidealet. Det å
studere for «å bli lege» er kanskje fortsatt noe mer enn «å studere medisin»,
men mest av alt er dannelsesideen
bevart i det å «bli jurist», sier Collett‚
– Vi kan slå fast at forestillingen
om et universitetsstudium som en
dannelsesprosess er forlatt alle andre
steder på universitetet enn på jus.
Claus Winter-Hjelm - sivillovbokskriver
Jusprofessor Claus Winther-Hjelm ble lektor i lovkyndighet 1826, professor 1834 og høyesterettsdommer 1843.
Hjelm ble i 1827 beskikket til å utarbeide utkast til en
sivillovbok for Norge. Han utga i 1845–46 de to første
avdelinger av sitt Udkast til en almindelig borgerlig Lovbog
for Kongeriget Norge med motiver. Utkastet ble ikke
akseptert som brukbart for en lovbok, bl.a. fordi det var for
teoretisk.
Fredrik Stang - grunnla rettsvitenskapen
Fredrik Stang får æren for å ha lagt grunnlaget for en selvstendig norsk rettsvitenskap. Stangs forelesninger over
naturretten sirkulerte i referats form blant studentene i 30
år, og hans forelesninger om statsrett ble grunnlaget for
studiet av forfatningsretten i tiår fremover.
Juristkontakt 3 • 2011
23
«Det var ikke akkurat så mange professorer
– Forventingen til hva vi skal
gjøre i dag er uendelige mer
normale, sier professor Dag
Michalsen.
Både universitetet og juridisk fakultet
hadde en tøff start, opprettet som det
var under Napoleonskrigene og av en
noe motvillig monark i København. Universitetet åpnet 11. desember
1811, under navnet det kongelige
Fredriks Universitet. Den dansk-norske Kong Fredrik deltok ved feiringen
i «Selskabet for Norges vel». Prins
Christian Fredrik, som tre år senere
skulle bli konge, utbrakte skålen for
universitetet
”Fredrik gav os det, Alherren signe
og beskytte det».
I første omgang var Kongsberg
utsett som universitetsbyen, men valget falt til slutt på Oslo, selv om Bergen var en større by. Opprinnelig var
Urbygget ment å ligge på Tøyen, men
blant annet på grunn av anleggingen
av Karl Johan og Slottet ble Urbygget
– De ansatte jusprofessorene i de første tiårene ble gjerne kort i sine stillinger,
og i den perioden de var der fikk de som regel eksterne oppdrag som tok all
deres tid, sier Dag Michalsen, professor i rettshistorie ved Det juridiske fakultet.
i stedet bygget inn i Oslos nye paradegate. Der har det ligget siden 1852.
Da Urbygget åpnet, var juridisk
fakultet blitt stabilt. Det var det ikke
de første tiårene.
– De ansatte jusprofessorene i de
Stang ble høyesterettsadvokat 1834, medlem av Christiania bystyre, offentlige
komiteer (til revisjon av utkastet til
straffelov, pensjonsordning for
embetsmenn, endring av riksrettsreglementet) og styrer (Selskapet for
Norges Vel, Christiania tekniske forening, Foreningen mod Brændeviinsdrik). 1837 ble han også utnevnt til
regjeringsadvokat, en betydelig tillitserklæring, som imidlertid var lite økonomisk innbringende, og som han 1839
derfor gjerne byttet ut med å bli advokat
for Norges Bank.
24
Juristkontakt 3 • 2011
første tiårene ble gjerne kort i sine
stillinger, og i den perioden de var der
fikk de som regel eksterne oppdrag
som tok all deres tid, sier Dag Michalsen, professor i rettshistorie ved Det
juridiske fakultet til Juristkontakt.
Som regjeringsadvokat var det hans oppgave å gi råd i
vanskelige, juridiske saker som ikke sjelden var av prinsipiell betydning. Stangs vellykkede forsvar 1845 i riksrettssaken mot statsråd J. H. Vogt førte til at kongen utnevnte
Stang til statsråd og sjef for det nye Departementet for det
indre.
Anton Martin Schweigaard - «Norges bedste søn»
Anton Martin Schweigaard regnes som grunnleggeren av
en pragmatisk rettsvitenskap. Han var professor i både lovkyndighet og økonomi og hans tanker om jus og undervisning preget hele hans virketid og mange tiår etterpå.
som hentet barn i barnehagen den gangen»
Michalsen beskriver 1840-årene som
gjennombruddsårene for fakultetet.
– De første tjue årene etter 1811
var det lite publiseringer. Ny straffelov
kom først i 1842 og Rettstidende kom
i gang fra 1836, sier Michalsen og minner om at det var en ganske annen
hverdag for professorer den gang.
– De satt også stort sett hjemme
og få hadde egne kontorer. De tjente
nok også en god del mer sammenliknet med i dag. Den gangen var de
totale «samfunnsinvolverte», de jobbet med politikk, lovgivning og store
offentlige oppdrag samtidig som de
forsket, publiserte og underviste.
– Forventingen til hva vi skal gjøre
i dag er uendelige mer normale, og vi
er blitt så mange i dag, etter utdanningseksplosjonen på 1960-tallet.
– Det var ikke akkurat så mange
professorer som hentet barn i barnehagen den gangen. På 1800-tallet var de langt fleste
jusprofessorene også aktive politikere,
som stortingsmannen Schweigaard.
Etter første verdenskrig trakk imidlertid jusprofessorene seg i større grad
tilbake til universitetet.
– De siste hundre årene har de
norske jusprofessorene oftere bare
deltatt i lovgiverarbeidet gjennom
lovkommisjoner og lignende. Det står
i motsetning til blant annet Tyskland,
USA og andre steder, hvor juridiske
professorer har vært langt mer aktive
i politikk enn i Norge, sier Michalsen.
Jus feirer med 1870-bok og utstilling
Juridisk fakultet skriver ikke en egen
faghistorie i anledning sine 200 år.
I stedet trykkes historieboken fra
1870 opp på ny.
– «Historiske opplysninger om det
juridiske fakultet» er den beste
bok skrevet om fakultets tidlige
historie til nå, sier Dag Michalsen,
professor i rettshistorie ved Det
juridiske fakultet til Juristkontakt.
Boka er skrevet av jusprofessor
Aubert og utgitt i 1870. Den finnes i dag i bare få eksemplarer,
hvorav alle er i gotiske typer.
– Aubert fortjener å leses av en
større krets, mener Michalsen som
også kan fortelle at jubileet vil mar-
Professorene Norge ikke fikk
Nikolaus Falck - takket ja, kom ikke lenger enn til Kiel
Falck (1784-1850) var i 1813 den første som sa ja til et
professorat i rettsvitenskap ved Universitetet i Christiania.
Falck kom fra Schleswig som da var del av det dansk-norske eneveldet og arbeidet i forvaltningen i Schlewig-Holstein. Falch la ut på den lange reisen til Christiania, en strabasiøs ferd under Napoleonskrigene, og han kom derfor
ikke lenger enn til Kiel. Så kom mai 1814, forbindelsen til
Norge ble brutt. Falck forble i Kiel, der han siden ble
ansatt ved i byen.
– Det var egentlig ganske synd. Falck ble et av de store
navnene i tysk rettsvitenskap som da var den fremste i
Europa. Jeg er overbevist om at det hadde betydd et løft
keres av en egen utstilling til høsten
av sentrale rettvitenskapelige verker.
Utstillingen blir en påminnelse
om hva fakultetet har bidratt til i
lovutviklingen. Ved 100-årsjubileet var Norge nylig selvstendig, og
dette aspektet ble understreket
også da:
”Universitetet juridiske lærekrefter har selvsagt taget en betydelig del i det praktiske lovgivningsarbeide i landet, mange af
dem har staaet i rækken av de
politiske førere og det være sagt
dem til ære, at de for landets økonomiske udvikling og praktiske
reformer har nedlagt en stor sum
opofrende arbeide», står det i universitetets100-årsskrift fra 1911.
for forskningen på det unge norske universitetet om han
hadde kommet hit. Han ville brakt med seg en kunnskap
om internasjonale trender i rettsvitenskapen som Oslo nok
savnet de første ti årene, kommenterer Dag Michalsen. Anders Sandøe Ørsted - takket nei, valgte Danmark
Den danske høyesterettsdommeren Anders Sandøe Ørsted
ble regnet som den fremste mann innen rettsvitenskapen i
Danmark, og var universitetets hovedvalg som professor
ved det nye universitetet i Christiania. Ørsted takket imidlertid nei, og fortsatte karrieren i den danske statsforvaltningen. Han ble senere generalprokurør i Danmark og
statsminister i Danmark. Hans hovedverk er Eunomia, en
samling juridiske og filosofiske avhandlinger og Haandbog
over den danske og den norske Lovkyndighed.
Juristkontakt 3 • 2011
25
Politijuristene
Ønsker bedre resultatmåling
av politiets arbeid
”
– Det er sluttproduktet og
resultatene som må måles –
altså antall domfellelser – og
ikke størrelsen på politiets
generelle aktivitetsnivå, sier
leder for Politijuristene og
etterlyser bedre måling av
politiets arbeid mot organi­
sert kriminalitet.
Det er for stort
fokus på råvarene sett
i forhold til sluttføringen
og lokal påtalemyndighet.
Mangler balanse
Av Ole-Martin Gangnes
Leder av Politijuristene, Jan Olav
Frantsvold, mener det må bli en bedre
balanse mellom etterretning og etterforskning i politiet. – Etterforskningselementet må
være dimensjonert for å kunne forfølge den informasjonen som etterretningen graver frem. Det er ikke
balanse i politiorganisasjonen i dag,
sier han.
– Det er for stort fokus på råvarene sett i forhold til sluttføringen;
altså etterretning og analyse i forhold
til etterforskning. Hvorfor skal politiog påtalemyndighet bruke mye ressurser på å få kunnskap dersom
politi- og påtalemyndigheten ikke
kan gjøre noe med den kunnskapen
de har?, spør han.
Politijuristene deltok nylig i en
åpen høring i Stortingets justiskomité
der temaet var kamp mot organisert
kriminalitet. Budskapet til politikerne
var blant annet at politiarbeidet må
ha større fokus på sluttproduktet. – Det er viktig å vite mest mulig
om den organiserte kriminaliteten.
Men det er til liten hjelp i bekjempel-
26
Juristkontakt 3 • 2011
– Det er ikke balanse i politiorgani­
sasjonen i dag, sier leder av Politi­
juristene, Jan Olav Frantsvold.
sen av organisert kriminalitet hvis
etterretningen har kunnskap om fem
kriminelle nettverk, dersom etterforskningen bare kan håndtere og
bekjempe ett av dem. Det blir det
samme som om justiskomiteen avholder en høring for å få kunnskap, men
samtidig velger å ikke gjøre noe med
den kunnskapen de får.
– Det er sluttproduktet, resultatene, som må måles – altså antall
domfellelser, ikke størrelsen på politiets generelle aktivitetsnivå, sier Frantsvold.
– Etterforskere og jurister i politiet leverer varene hele tiden – men
økte restanser betyr at det ikke er god
nok balanse mellom hva vi avdekker
av kriminalitet og det vi klarerer å
fullføre. Det produseres for lager med
mindre man nå styrker etterforskning
Også i et høringssvar om fremstillingsfrist for varetektsfengsling kommer Politijuristene inn på balansen i
politiet. Om vedvarende tendens til
at politiets restanser øker, skriver
juristene:
– Det er bare en forklaring til det,
og det er den manglende balanse mellom de ulike oppgaveløserne i politiet.
De skriver også at:
– Vår oppfatning er at påtalemyndigheten i for stor grad blir holdt
utenfor utviklingen av nye etterforskningsmetoders praktiske anvendelse.
Begrunnelsen for det er i all hovedsak
en vedvarende lav bemanning av
påtalemyndigheten generelt, og dens
laveste nivå i politiet spesielt.
Og:
– Det er vanskelig å se hvorfor
påtalemyndighetens funksjon i politiet ikke ivaretas bedre, slik at forholdene legges til rette for en aktivt
påtalestyrt etterforskning. Jan Olav Frantsvold understreker
at etterforskning skjer med rettslige
rammer.
– Etterforskningen er en juridisk
styrt prosess. Det er rettsrelevante
fakta som er av interesse, sier han.
Stiller spørsmål ved ressursbruk
Politijuristene mener det er
viktig å se nærmere på hva
politiet bruker penger på.
– Kjøper vi det riktige utstyret? Har
vi de riktige vurderingene av hvilken
kompetanse vi kjøper oss? Hvis vi kan
kjøpe gode nok biler til 500.000, kroner, hvorfor skal vi da kjøpe de beste
bilene til én million? Politiets innkjøp
er ikke underlagt samme offentlige
diskusjon som eksempelvis Forsvarets
innkjøp. Hvorfor er de ikke det?, spør
lederen av Politijuristene.
Jan Olav Frantsvold mener politiets innkjøp av materiell, og en kostnyttevurdering, må få større rom i
den offentlige debatt.
– Vi har en løsningsorientert påtalemyndighet, men løsninger kan kun
skaffes innenfor de rammene man
har. Før politi- og påtalemyndigheten
ber om mer penger og større budsjet-
”
Politiets innkjøp
er ikke underlagt samme
offentlige diskusjon som
eksempelvis Forsvarets
innkjøp
ter, må vi se hvor vi eventuelt kan
flytte penger fra, og hvor og hvordan
vi bruker pengene vi får tildelt.
Hvem overtar etter Killengreen?
Etter endt pappapermisjon 1.
april skal justisminister Knut
Storberget finne avgående
politidirektør Ingelin Killen­
greens etterfølger. Det spe­
kuleres i mange navn som ny
direktør. Politijuristene sier
de ønsker seg en tydelig og
modig leder.
Polititidirektør Ingelin Killengreen sa
for over én måned siden opp for å bli
departementsråd i Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet
– Den nye politidirektøren må
være høyt utdannet, visjonær, tydelig
og ikke minst modig, sier leder av
Politijuristene, Jan Olav Frantsvold
om hvilke egenskaper han ønsker seg
hos Killengreens etterfølger.
– Den største utfordringen for
norsk politi er en veldig innarbeidet
motstand mot endringsforslag fra sentrale myndigheter. Skit i Norge - leve
Toten er vel en god oppsummering.
Det å få flere til å dra i samme retning
er svært krevende og utfordrer forskjellen på det å styre og det å lede,
sier Frantsvold. ”
Det å få flere til
å dra i samme retning
er svært krevende
Polititidirektør Ingelin Killengreen
slutter for å bli departementsråd i
Fornyings-, administrasjons- og kir­
kedepartementet.
Det verserer mange navn i spekulasjonene om hvem som blir ny direktør. Mange gir også uttrykk for at
ansettelse av ny politidirektørdirektør
vil ses sammen med ny politimester i
Oslo.
– Det åpner i så fall for at de to
stillingene blir besatt i enten samme
prosess eller som en to-trinns rakett,
sier Frantsvold.
Oslos politimester Anstein Gjengedal fyller 67 år i november. Han har
åremål frem til september 2012.
Mange navn
Aftenposten.no har snakket med en
lang rekke kilder i politiet og departementene, og skriver at assisterende
politidirektør Vidar Refvik antakelig
vil bli konstituert politidirektør når
Killengreen begynner i ny jobb i løpet
av våren. Men avisen tror Refvik trives best med sine nåværende oppgaver, og derfor trolig vil fortsette som
assisterende politidirektør også etter
at en ny sjef er på plass.
Når det gjelder navn på enten
politidirektør eller politimester i
Oslo, trekkes det fram navn som
ekspedisjonssjef Hans-Sverre Sjøvold
i Justisdepartementet, Kripos-sjef
Odd Reidar Humlegård og konstituert politimester Beate Gangås.
Det spekuleres også i politiinspektør Hanne Kristin Rohde, politimester
Kaare Songstad, politimester Ingrid
Wirum, politimester Arne Jørgen
Olafsen, rektor på Politihøyskolen
Håkon Skulstad, politimester Anne
Rygh Pedersen, politimester Marie
Benedicte Bjørnland, politimester
Christine Fossen, Økokrimsjef Trond
Eirik Schea, leder av Spesialenheten
Jan Egil Presthus og flere andre.
Juristkontakt 3 • 2011
27
Internettsvindlere
bruker juristtitler
Å signere en e-post med
­tittelen advokat og skrive
brev i «juridisk stil» er blant
triksene som brukes i inter­
nasjonal e-postsvindel.
Mange advokater opplever
at kontoradressen deres
­misbrukes, og i USA har
­forretningsadvokater vært
en egen målgruppe for
­internettsvindlere.
Av Henrik Pryser Libell
“Hello. I, Mrs. Cathering Mae
WILLED $5.5 million dollars to you.
Contact my lawyer by quoting this
­personal reference number Thb/
ekl/98008/d0gh. Name: Barr. Paul
Bullen, Email: bpbassociates000@
gmail.com»
Dette er ordlyden i en av de
mange tusenvis av spambrev som
vandrer rundt på internett via e-post.
Mange av brevene er regelrette forsøk
på svindel, der formålet er å få mottakeren til å sende penger til avsende-
”
Jeg anslår at
rundt hver tiende spammail er signert med en
advokattittel eller annen
juriststilling
28
Juristkontakt 3 • 2011
ren. Derfor utgir avsenderen seg ofte
for å være jurist. Det gir dem tyngde.
Advokat «Paul Bullen» er ikke den
eneste fiktive juristen som dukker
opp i slike utsendelser. Du kan for
eksempel kontakte «Barrister Buba
Fatty Mawo», «Barrister Lambertus
Rufus» ved «Rufus Crown Office» i
Togo, «Judge Anthony» i Birmingham, «Barrister Richard Witcombe»
ved «Aldbury & Associate Chambers»
i Manchester eller «Chief Justice of
Nigeria, William Bryant». Sistnevnte
er også både pastor og doktor og har
den offisielle e-postadressen [email protected].
Autoritet
– Vi har ikke nøyaktig statistikk, men
jeg anslår at rundt hver tiende spammail er signert med en advokattittel
eller annen juriststilling, sier John
Weston.
Weston er talsmann for The Internet Fraud Advisory Group, en forening i Storbritannia som arbeider mot
online-svindel, blant annet med støtte
fra folk som mener seg svindlet. I de
fleste svindelbrevene tilbys mottakeren store summer i retur, enten som
arv eller forretningsgevinst, hvis man
bare først overfører en viss sum penger til avsenderen, som ofte har adresser i afrikanske og karibiske land.
– Hvorfor brukes jurister?
– De kriminelle føler tydeligvis at
noen profesjoner har mer autoritet
enn andre. I tillegg til advokat og
dommer signerer de også gjerne brevene som leger, politikere, ingeniører
og prester, sier Weston til Juristkontakt.
– Mange e-poster bruker et «jusaktig» språk, med engelske ord som
«modalities» and «fiduciary», sier han.
Weston har også registrert at det i
mange svindelforsøk brukes reelle
kontoradresser. Han blir stadig kontaktet av advokatkontorene på disse
adressene, som ønsker å strykes fra
anti-svindelgruppens liste over spambrev som verserer.
– Vi har fjernet flere ekte advokatkontoradresser gjennom årene, men
vi beholder de falske e-postadressene,
sier han.
Falske klienter
En mer alvorlig forbindelse mellom
svindel, internett og juristtitler, er raffinerte opplegg spesielt siktet inn mot
forretningsadvokater. Svindlerne forsøker for å få advokatene til å overføre store summer på vegne av klienter – som i virkeligheten ikke finnes.
I USA er flere saker avdekket, og
et advokatblad i California melder
om minst åtte rapporterte tilfeller der
advokater i USA har tatt utenlandske
selskaper til retten for å ha overført
midler til falske mottakere.
Advokat Gregory Bartko var en av
dem som mente seg å ha blitt utsatt
et slikt opplegg. Bartko fikk en amerikansk bank, Wachovia Bank, til å
sende 200 000 dollar til en koreansk
bank. Transaksjonen skjedde på vegne
av et selskap som hadde hyret Bartko
via internett.
Pengene forvant.
– Jeg ble svindlet av noen jeg
trodde var klienten, sier Bartko til
Californias advokatblad.
AJOURFØRINGSKURS
NOTIFICATION
LETTER !!!
On behalf of the
Trustees and Executor
of the estate of Late
Engr.Juriaan Kugger. I
once again try to notify
you as my earlier letter
were returned undelivered.
I wish to notify you
that late Engr. Juriaan
Kugger made you a
beneficiary to his
WILL. He left the sum
of Thirty Million, One
Hundred Thousand
­Dollars (USD$30,
100.000.00) to you in
the Codicil and last testament to his WILL.
This may sound
strange and unbelievable to you, but it is real
and true. Being a
widely traveled man,
he must have been in
contact with you in the
past or simply you
were nominated to
him by one of his
numerous friends
abroad who wished
you good.
Yours in Service,
BARRISTER
ANDREAW FRASER
ESQ.
PRINCIPAL PART­
NERS: Barrister Aidan
Walsh.Esq Markus
Wolfgang, Mr. John
Marvey Esq., Mr. Jerry
Smith Esq.
11.-12. mai
Oslo
Eksempler på advokatsignaturer
BARR. DAVID SCOTT ,SCOTT & ASSOCIATES,
4 Albert Embankments, London SE1 7SR. Barrister Jackson
Williams, [email protected]. Barrister Azizz Mashinghe, Wong Tung Hat Law Firm
<[email protected]>. BARRISTER RICK MORR <[email protected]
aka [email protected] , RICK
MORR CHAMBERS, 144 GLOVER ROAD IKOYI
LAGOS-NIGERIA.
Barr. Sulaiman Johnson, 42 KOFI ABOYOMI ST.
­CALCUTA CRESCENT APAPA-LAGOS, NIGERIA, ­[email protected].
John Owen and co Chambers, 101 Adeyemo Alakija,
­Victoria Island, Lagos-Nigeria, barristerjohnowen@
katamail.com.
BARRISTER TUNDE ALARUN,
[email protected].
Barrister Alfred Wade, A. W. & CONSULTING,
­ OLICITE, AVOCAT ET NOTAIRE PUBLIC, 53
S
­AVENUE MAMAN NDANIDA FACE DISPENSAIRE
D’AMOUTIVE , LOME – TOGO
Prof. Christopher Kolade, [email protected].
Miss.Gabriele Uzoka, Barrister Paul Osagie,
[email protected]
EBHARDT CHAMBERS, BARRISTER OKOTO
BROWN, <[email protected]>, Lome Togo
M & J LAW FIRM, MONOMARK HOUSE, LONDON
WC1N 3XX, [email protected], Martins Green.
Konflikthåndtering
De fleste saker som mekles
ender med forlik, men likevel er
det få parter som frivillig velger
rettsmekling. Dette paradokset
skyldes blant annet at parter som
har kommet så langt i sin konflikt
at de kontakter tredjeparter ikke
lenger ønsker å forhandle eller
mekle. De ønsker en advokat
som kan kjempe deres sak og en
dommer som kan fastslå hva som
er sant. Dette kan bety at klientens
interesser ikke alltid ivaretas på
best mulig måte.
Kurset tar for seg:
p Konflikter og konfliktstrategier
p Eskalering
p Hindringer for forhandlingsløsninger
p Når er konflikten moden for
løsning?
p Forhandlingsstrategier
p Når og hvordan bør du bruke
mekling?
BISHOP ALAN JOHN CLIFTON,
[email protected] . Law Consultancy
Limited Little Halfpenny, Blacksmith Lane, Chiworth
Surrey, Peter Mahoney, [email protected].
Barrister Barry T. Maganga, barry john
<[email protected]>
Barrister Ebube Justice Ome, New Essex London,
Joy Onita
[email protected],
Barrister Graham Butler.
Informasjon/påmelding:
www.juskurs.no/2011056
Juristenes Utdanningssenter
Kristian Augustsg. 9
0164 OSLO
tlf. 22 03 50 50
Juristkontakt 3 • 2011
29
Forskjell på fleksi
Offentlige ansatte jurister
har oftere betalt overtid og
lettere for å ta ut fleksitiden
enn i det private. Jurister
i det private har mer
fleksible hjemmekontor­
ordninger.
Av Henrik Pryser Libell
75 prosent av jurister i privat sektor
har fleksibel arbeidstid, mens hele 90
% av de offentlige ansatte juristene har
det. I tillegg er det bare 67 % av juristene med fleksitid i privat sektor som i
praksis har mulighet til å ta ut sine
ekstratimer, mens 90 % av de offentlig
ansatte juristene med fleksitid sier det
kan ta den ut. Tallene er hentet fra
Juristforbundets lønnsundersøkelse. – At så vidt mange i det offentlige
har fleksibel arbeidstid overrasker
meg egentlig ikke, sier fagsjef i Norges
Juristforbund, Mette-Sofie Kjølsrød
til Juristkontakt.
– Retten til fleksibel arbeidstid er
nedfelt i arbeidsmiljøloven og i tillegg
er de fleste ansatte i statlig sektor
omfattet av særavtalen om fleksibel
arbeidstid.
– Når det gjelder adgangen til å ta
ut ovpparbeidet plusstid i fritid, så
stemmer tallene godt med våre erfaringer. Det er ikke overraskende at
det er så mange i privat sektor som
opplever at de ikke kan ta ut opparbeidet plusstid. – Men hvor blir det av plusstiden da?
– I mange tilfeller blir den rett og
slett strøket, dvs. at de ansatte jobber
gratis. Dette skjer både i privat og
offentlig sektor, sier Kjølsrød.
30
Juristkontakt 3 • 2011
Forhandlingssjefen i Juristforbundet påpeker også at erfaring tilsier at
mange av «plusstimene» i realiteten er
overtid. Hun mener de skulle vært
registrert som overtidstimer og betalt
som overtid. – Juristforbundet er naturligvis
ikke begeistret for at medlemmene
jobber gratis eller at arbeidstid- og
overtidsreglene ikke etterleves, sier
Kjølsrød.
– Virksomhetens mangel på overtidsmidler, lojale og samvittighetsfulle
ansatte og manglende kunnskap om
regelverket kan være noen av årsakene til at overtid fort blir til «plusstid», sier hun.
– Vi gjør hva vi kan for å skolere
våre tillitsvalgte og medlemmer i
hvordan regelverket fungerer og vi
bistår gjerne det enkelte medlem med
råd og veiledning.
Kjølsrød oppfordrer alle som
måtte være i tvil om innholdet i egen
arbeidskontrakt, registrering av
arbeidstid osv om å ta kontakt med
Juristforbundets sekretariat. – Hva er den vanligste fellen en
arbeidstaker kan gå i når han eller
hun inngår en arbeidskontrakt?
– Når det gjelder dette med
arbeidstid og overtid, så er vår erfaring at definisjonen av hvem som har
særlig uavhengig eller ledende stilling
fortolkes svært vidt i en del kontrakter. Dersom man innehar en slik stilling er man unntatt blant annet
bestemmelsene om overtidskompensasjon i arbeidsmiljøloven og det er
derfor god grunn til å vurdere en slik
bestemmelse nøye før man undertegner kontrakten, sier hun.
Hjemmekontor privat
Selv om offentlig ansatte jurister lettere får ut sin ekstra fleksitid, får pri-
Flere privatansatte jurister enn
offentlig ansatte jurister får hjemme­
kontor. Men staten har en standard­
kontrakt for hjemmekontorordninger.
(Illustrasjonsfoto.)
vatjuristene lettere ha kontor
hjemme. Juristforbundets tall viser at
mens to av tre jurister i privat sektor
har muligheten til å jobbe hjemmefra,
gjeldet det bare 40 % av juristene i
staten og kommunene. – Det overrasker meg egentlig
ikke at det private er mer fleksible på
dette feltet enn det offentlige. Årsaken til denne forskjellen kan nok både
skyldes at det ofte er flere frister og
større krav til inntjening i det private
bilitet
Har fleksibel arbeidstid
• Privat sektor: 75 %
• Stat: 87 %
• Kommune: 92 %
Har i praksis mulighet til å avspasere
næringsliv, men jeg tror også det skyldes en forskjell i kultur og holdning.
Mitt inntrykk er at mange offentlige
virksomheter fortsatt er opptatt av
oppmøtekontroll, sier Kjølsrød.
– At 40 % i det offentlige nå har
hjemmekontor, er forsåvidt bra, men
det er langt fra bra nok, sier hun.
Hun forteller at det er utarbeidet
en standardavtale for hjemmekontorløsning i staten, slik at ansatte jurister
som ønsker å kontraktfeste ordningen
i sin jobb kan vise til denne.
”
Jeg tror også det
skyldes en forskjell
i kultur og holdning
Konferanse i konkurranserett 27. april 2011
Horisontale avtaler og
joint ventures
• Privat: 67 %
• Stat: 90 %
• Kommune: 91 %
Har betalt overtid
• Privat sektor: 20 %
• Stat: 64 %
• Kommune: 55 %
Har mulighet til hjemmekontor
• Privat: 67 %
• Stat: 41 %
• Kommune: 37 %
Har betalt arbeidstid i lunsjen
• Privat: 48 %
• Stat: 88 %
• Kommune: 78 %
Har betalt treningstime i arbeidstiden
• Privat sektor: 12 %
• Stat: 60 %
• Kommune: 24 %
Tallene er hentet fra Norges Juristforbunds lønnsunder­
søkelse. 6415 respondenter har svart på undersøkelsen,
som ble sendt ut i november 2009 for privat sektor og i
januar 2010 i offentlig sektor.
Foredragsholdere:
■ Lars Kjølbye, partner, Covington & Burling LLP
■ Richard Whish, professor ved King’s College
i London
■ Anna Emanuelson, Policy Analyst, DG
Competition, European Commission
■ Jonn Ola Sørensen, partner, Wikborg Rein
■ Siri Teigum, partner, Thommessen
Påmelding innen 8. april på
www.konkurransetilsynet.no/konferanse
■ Erling Hjelmeng, professor ved Universitetet
i Oslo
■ Lars Sørgard, professor ved Norges
Handelshøyskole
Radisson Blu Hotel Norge i Bergen
Onsdag 27. april 2011
Juristkontakt 3 • 2011
31
Min arbeidsplass
Juristkontakt besøker en juristarbeidsplass.
Ønsker du å fortelle om
din arbeidsplass?
Kontakt [email protected]
Skatte
32
Juristkontakt 3 • 2011
paradiset
Dette er drømmestedet
for jurister uten tallskrekk
og med interesse for
skattejus.
Av Henrik Pryser Libell
(F.v.) Inger Johanne StoltNielsen, Marianne Henrik­
sen, Leif Martin Sande og
Lasse Aanestad.
Det er over 900 ansatte i Skattedirektoratet og dets IT-tjeneste, og cirka
6000 ansatte i etaten totalt sett. I fjor
fikk skatteetaten inn 773 milliarder
kroner til statskassen, inkludert merverdiavgiften. Dermed er det ikke
rent lite jobb på de vel 130 juristene i
Skattedirektoratet. – Det er vanskelig å gi en enkel
oversikt hva juristene gjør i et så stort
direktorat som Skattedirektoratet. Jus
er grunnpilaren for det meste av det
vi jobber med her og vi jobber på et
sentralt og omfattende rettsområde,
skatte- og avgiftsrett. Vi arbeider mot
både departement og regionskontorene i etaten, og ut mot skattyterne,
bedriftene, rådgivere og andre aktører,
sier Inger Johanne Stolt-Nielsen,
underdirektør i seksjon for foretaksskatt.
Hun jobber i rettsavdelingen, i likhet med de aller fleste av juristene i
Skattedirektoratet.
Juristkontakt har snakket med
Stolt-Nielsen og seniorskattejuristene
Lasse Aanestad, Leif Martin Sande og
Marianne Henriksen om oppfølgning
av etatens rettssaker, håndbøker, skjemaer og annet i deres arbeid. Alle fire
presiserer hvor forskjellige typer oppgaver de har, og at de bare utgjør et
utsnitt av en veldig stor avdeling, med
Skattedirektoratet
• Forvaltningsorgan under
Finansdepartementet. Skatteetaten i Norge er organisert i
Skattedirektoratet og fem skatteregioner. Ledes av skattedirektøren. Regionene er underlagt Skattedirektoratet og ledes
av regiondirektører.
• Skattedirektoratet består av to
deler: Det strategiske direktoratet har den sentrale faglige og
administrative ledelsen av Skatteetaten. Skatteetatens IT - og
servicepartner er Skatteetatens
leverandør innenfor IT og
administrative tjenester.
• I tillegg består direktoratet av
Sentralskattekontoret for utenlandssaker, Sentralskattekontoret
for storbedrifter, Oljeskattekontoret og Skatteopplysningen.
• Klageinstansene er delt i to:
Skattekontoret som første
klageinstans og Skatteklagenemnda som andre klageinstans. Sentralskattekontorene
har hver sin klagenemnd.
ulike seksjoner. Rettsavdelingens
består av seksjonene foretaksskatt,
rettsutvikling, innkreving, personskatt,
skatteforvaltning og merverdiavgift.
Lik praksis
– Et overordnet mål for arbeidet vi gjør,
er å sikre høy kvalitet og lik behandling,
det vil si lik behandling av alle skattesaker i landets fem skatteregioner, og derfor er mange av juristene tett involvert i
kontakt med juristene på de regionale
skattekontorene, for å sikre at praksisen
blir lik, sier Aanestad og Stolt-Nielsen.
Juristkontakt 3 • 2011
33
Min arbeidsplass
”
Det er viktig å gi
armslag for kriminalitetsbekjempelse, men innenfor
en grense som ikke går
utover borgernes frihet
En sentral oppgave for juristene i
Skattedirektoratet er å formidle etatens forståelse av gjeldende rett, både
internt og eksternt.
– Faglig styring av etaten skjer i
stor grad gjennom utarbeidelse av
håndbøker, nettverk og løpende dialog med skattekontorene i regionene.
Juristene i direktoratet reviderer etatens skjemaer, forfatter veiledninger
og holde foredrag, internt og eksternt,
sier juristene.
Dette arbeidet skjer hele året, selv
om skjemaet folk flest kjenner til,
selvangivelsen, bare kommer en gang
i året. Den viktigste veiledningen for
likning og klagebehandling på skatterettens område er Lignings-ABC,
som oppdateres av Skattedirektoratet
to ganger i året. Liknende guider er
Merverdiavgiftshåndboka, Skattebetalingshåndboka og Folkeregisterhåndboka. Rettsavdelingen bistår Finansdepartementet i utredninger og høringer.
– I tillegg må vi gjøre Finansdepartementet oppmerksom på uheldige
virkninger av regler og fange opp utviklingstrekk i samfunnet som avdekker
behov for regelverksutvikling. Vi kan
ikke endre reglene, det må Finansdepartementet vurdere, men de er
avhengig av våre innspill for å se hvor
det oppstår behov for endring, sier
Stolt-Nielsen til Juristkontakt.
Mer utadvendt
Lasse Aanestad jobber i Skatteforvaltning. Han har spesielt ansvar for å følge
med på rettsutviklingen som har konsekvenser for direktoratet og etaten.
– Nylig falt det for eksempel en
dom i Høyesterett om hvor langt tilbake i tid fradragsretten for aksjein-
34
Juristkontakt 3 • 2011
vesteringer tapt i svindel skal gjelde,
forklarer han.
Høyesterett falt ned på tre år, og
en slik avgjørelse har store konsekvenser for skatteetatens praksis. En
annen viktig dom som falt i fjor, var
en høyesteretts dom om at tilleggsskatt ikke var i strid med den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK). Årlig er det rundt 150 nye slike
dommer som Aanestad og kollegaene
overvåker, og 200-250 som går i rettsapparatet til enhver tid. Direktoratet
er involvert i noen av dem, andre følger de bare utfallet av. Som regel er
de lokale skattekontorene part i
saken, men disse rådfører seg med
direktoratet i viktige saker.
I lagmannsretten eller Høyesterett
er det Regjeringsadvokaten eller et av
advokatfirmaene som har rammeavtale med Skattedirektoratet som
møter for skatteetaten. I direktoratet
har de egne spesialutredere som bistår
skattekontorene i pågående rettssaker.
I tillegg til kontakt med egen etat
har Skattedirektoratet stadig kontakt
med andre aktører, ikke minst advokatfirmaer som tar kontakt med
direktoratet. De er også i kontakt
med andre enheter i det offentlige,
særlig politi, tollvesenet, Brønnøysundregistrene og NAV.
– Tidligere ble kanskje juristene i
Skattedirektoratet oppfattet som litt
tilbaketrukket og noe mindre tilgjengelige. I dag er vi langt mer utadvendte enn før og snakker mye med
andre aktører på skattefeltet, sier Leif
Martin Sande.
– I går var jeg for eksempel på et
nettverksmøte i NAV og snakket med
dem om hvordan de kan finne pen-
gene til fedrene som ikke betaler barnebidrag gjennom lønn ved å søke i
selskapene til de samme fedrene.
Ettertraktet
Sande kom til Skattedirektoratet
etter fire år med selskapsrettsaker ved
Oslo likningskontor, og søkte seg til
direktoratet for å jobbe med prinsipielle saker i stedet for bare enkeltsaker.
– På skattekontorene går man på
en måte opp til eksamen hver dag
gjennom å skrive ett eller flere vedtak
om dagen. I direktoratet jobber man
på mer overordnet nivå, og det er faglig utfordrende, sier han.
Han leder nettverket i skatteetaten angående aksjebeskatning og har
ledet arbeidet med å skrive rettledningen og skjema som går ut til de
700 000 nordmenn som eier aksjer.
Stolt-Nielsen jobbet tidligere i
Riksrevisjonen. – Jeg søkte jobb i Skattedirektoratet fordi en i Riksrevisjonen førte
kontroll i ettertid, mens her kan
påvirke selve oppgaveløsningen. Skatterett og økonomi grenser til mange
andre juridiske områder og man blir
på en måte aldri utlært, sier hun, og
blir supplert av Aanestad som mener
at å jobbe med skatt for en jurist
egentlig er drømmejobben. Det blir
aldri kjedelig og man søter hele tiden
på nye juridiske problemstillinger.
– Men man må kunne tall?
– Man bør ikke ha tallskrekk når
man jobber med aksjebeskatning, svarer Sande. - Det er det noen på jusstudiet som har. Det er kanskje derfor
noen styrer unna skatterett på studiet.
Populær som arbeidskraft er i alle
fall skattejuristene. De fleste som
slutter går til det private, og Aanestad
Min arbeidsplass
selv var i direktoratet før han i noen
år tok jobb som skatteadvokat i advokatfirmaet Kluge.
– Jeg søkte meg tilbake blant
annet fordi fagmiljøet er så stort og
fordi arbeidstiden er mer familievennlig, sier han og får samtykke.
Badstue og treningslokaler i kjelleren og to timer trening med lønn
per uke nevnes også av de fire.
– Men det er ikke til å stikke under
en stol at man blir ettertraktet i privat
sektor av å jobbe her. Mange revisjonsfirmaer har omtrent stående åpning
for direktoratsjurister, sier han.
Nytt kontrollnettverk
Seniorskattejurist Marianne Henriksen er nyansatt fra i høst og sier hun
har inntrykk av at det er normen; at
folk har jobbet i direktoratet en
stund, og at turnoveren ikke er så høy.
Selv kom hun fra NAV, men avviser at hun er noen «NAV-flyktning».
– Jeg søkte hit på grunn av et
nyopprettet prosjekt og økt fokus på
kontroll og identitetsproblematikk i
folkeregistret, sier Henriksen, som har
jobbet de siste 10 årene med trygdemisbruk for NAV kontroll
Folkeregistrene er i dag en del av
skatteetaten og Henriksen jobb er å
være fagansvarlig i et nyopprettet kontrollnettverk på folkeregisterområdet.
Nettverket ledes av Skatt Øst. Fokus er
å øke datakvaliteten i folkeregisteret.
Kontroll er et av flere stikkord for
skattejurister, ikke minst kontroll av
skatteunndragelse. Forenkling er et
annet stikkord. Både av regler, skjemaer og språket.
– Vi har en målsetting om å forenkling, særlig overfor næringslivet.
– Det skal ikke være slik at man
har unødvendig mye arbeid med å
fylle ut skjemaene. Vi prøver å gjøre
det vi sender ut herfra stadig lettere
tilgjengelig og mer brukevennlig, sier
Sande.
– Det er et komplisert regelverk,
som skal gjøres forståelig på en enkel
måte, noe som er utfordrene.
Skatteetaten har utviklet seg
enormt de siste tiårene. På 1990-tallet
startet «digitaliseringen» av etaten,
som i dag er svært IT-basert og som
har ført til at det er mye fokus på system, - og at selvangivelsen kan leveres
både på nett og sms. I 2006 kom siste
store skattereform og i 2008 var
direktoratet gjennom siste store
omorganisering.
– Det har vært en lang prosess,
men den har gått seg til etter hvert,
sier Aanestad.
Rettferdig innkreving
Skattedirektoratet er delt i to, en
hoveddel med rundt 250 ansatte og
en serviceavdeling med ca 800, der de
fleste IT-folkene sitter. Fra 19 fylkeskontorer har det blitt fem regionskontorer; Øst, Vest; Midt, Nord og
Sør, og fra å ha et klageapparat med
fem ledd er det nå bare skattekontor
og så skattenemnd.
– Nemnden er blitt profesjonalisert, med flere jurister og økonomer
og færre lekfolk. Det har ført til at
behandlingstiden i nemndene er
redusert med mange år.
– Hva slags reaksjoner får dere når
dere forteller utenfor fagmiljøet hvor
dere jobber, sånn for eksempel på fest?
De fire direktoratsjuristene smiler
over spørsmålet.
– Ja, alle har jo en mening om skatten, sier Aanestad. De andre nikker.
– Og alle har et skattespørsmål,
sier Stolt-Nielsen, enten det gjelder
utleie av leiligheter, pendling til jobben eller annet. Men det er ikke alltid
man er klar for de samtalene på fest.
Vi jobber med veldig spesialisert jus
og kan ikke løse alle slags skattesaker
sånn over bordet, sier hun.
Hva gjorde du før lunsj?
Inger Johanne Stolt-Nielsen:
– Jeg deltok i et heldagsseminar i
seksjon foretaksskatt – et årlig
fagseminar.
Leif Martin Sande:
– Jeg presenterte høringsforslag til
regelendringer i aksjeloven på heldagsseminaret i seksjon foretaksskatt.
Marianne Henriksen:
– Jeg hadde møte med arbeidsgruppen i moderniseringsprogrammet og lederen for eksterne
gruppeledere i blant annet Datatilsynet, SSB, NAV og UDI og
SSØ.
Lasse Aanestad:
– Jeg jobbet med revidering av
retningslinjer for tilleggsavgift og
presentasjon av høyesterettsavgjørelsen om endringsfrister for fradragsrett for aksjetap ved svindel.
Dommen kom klokken ti og klokken to presenterte jeg den internt
for kollegaer.
Sande er lei av folk som klager til
ham på at skatten er høy.
– Vi er bare forvaltningen, ikke
politikere. Hvis du er misfornøyd
med skatten, så meld deg inn i et
parti. Alle synes kanskje selv de betaler mye i skatt, men alle er også enige
om at det er viktig at skatten hentes
inn på en rettferdig måte, sier han.
– Og det er det som er vår jobb.
Juristkontakt 3 • 2011
35
Arbeidslivet
Råd fra Juristforbundets eksperter
Arbeidsgivers styringsrett ved omorganisering:
Sjefen bestemmer ikke alt
Advokatfullmektig
Roar Thun Wægger
[email protected]
Forhandlingsrådgiver
Michael J. H. Rummelhoff
[email protected]
36
Juristkontakt 3 • 2011
Omorganiseringer skaper usikkerhet. Mange arbeidstakere
føler at arbeids­giver har makta og begge endene. Hvor
langt strekker arbeidsgivers styringsrett seg, og hvor langt
­strekker den deg? Vel er styringsretten vid, men det er viktig
å bruke retten til medbestemmelse – gjennom tillitsvalgtes
drøfting og forhandling med arbeidsgiver.
Mange av våre medlemmer opplever
usikkerhet i forbindelse med omorganiseringer. De opplever ikke alltid å bli
hørt og ivaretatt. Er det virkelig slik at
arbeidsgiver har all makt? Arbeidsgivers rett til å treffe bestemmelser som
angår arbeidsforholdene og virksomheten er nok vid, men ikke ubegrenset.
Arbeidstakernes mulighet til å
påvirke prosessen finnes i retten til
medbestemmelse. Dreier det seg om
endringer på overordnet nivå, skal de
tillitsvalgte trekkes inn i prosessen.
Gjelder endringen den enkelte
arbeidstaker, har vedkommende selv
rett til å møte arbeidsgiver. Gjennom
konstruktive drøftinger og forhandlinger kan dere sammen med arbeidsgiver arbeide frem smidige løsninger.
Ofres fagmiljøer for
distriktspolitikk?
Både i det private næringsliv og det
offentlige søkes det å kutte kostnader
gjennom å omorganisere hele eller deler
av virksomheten. Tidligere var dette
mest vanlig i de private bedriftene, men
de senere årene ser vi stadig oftere slike
prosesser også i offentlig sektor.
Gjennom det siste tiåre er en rekke
direktorater og tilsyn flyttet ut av Oslo,
i enkelte tilfelle med den følge at nær
90 prosent av arbeidsstokken er skiftet
ut. Fra regjeringshold er det en ambisjon om å legge nye tusentalls offentlige stillinger til distriktene. Endatil har
enkelte offentlige etater bestemt at det
ikke vil gis sluttpakker ved utflytting
av arbeidsplasser.
Bare i forbindelse med den forestående omorganiseringen av deler av
utlendingsforvaltningen vil ca. 300
stillinger fra politiet flyttes fra godt
over hundre lensmannskontorer til 11
regionskontorer. Nær 70 prosent av
oppgavene til Oppholdsavdelingen
med tilhørende stillinger i UDI vil
flyttes ut til de samme kontorene.
Hvordan ivaretas kriterier som faglig tyngde, enhetlig rettspraksis (rettssikkerhet) og fleksibilitet innen større
kompetansemiljøer som ofres til fordel
for tynne logistiske argumenter som
dårlig skjult distrikts­politikk?
Avtaler begrenser
styringsretten
Styringsretten er retten arbeidsgiver
har til å organisere, lede, fordele og
kontrollere arbeidet – og til å ansette
og si opp arbeidstakere. Den er også
beskrevet som arbeidsgivers rett til å
treffe bestemmelser som angår
arbeidsforholdene og virksomheten.
Styringsretten kommer også inn ved
spørsmål om lønn og andre ytelser.
Begrensningen av arbeidsgivers
rett til å bestemme i et arbeidsforhold
ligger i hva som er regulert gjennom
lov, tariffavtale eller arbeidsavtale.
Ettersom lov- og avtaleverket er blitt
utbygd, er styringsretten blitt innsnevret.
Selve styringsretten bygger på
ulovfestet grunnlag og følger implisitt
som lovgivningsforutsetning.
For offentlig ansatte er styringsretten lovfestet i tjenestemannsloven §
12: «Embetsmann ved regjeringens kon­
torer og enhver tjenestemann er forplik­
tet til å finne seg i endringer i arbeids­
oppgaver og omorganisering av virk­
somheten.»
Det er ikke noen tilsvarende regel
i privat eller kommunal sektor, med
den følge at arbeidsgivere hevder en
videre styringsrett i statlig sektor.
Loven stiller krav til
beslutningene
Klargjøringen av rammen for styringsretten er avgjørende for vurderingen
av hvilke endringer i arbeidsforholdet
arbeidsgiver ensidig kan foreta og
hvilke endringer som krever særskilt
hjemmel. På en rekke felt har lovgivningen satt vilkår som må være oppfylt for at virksomhetens beslutning
skal være lovlig. Eksempelvis skal
arbeidsgiver oppfylle visse vilkår ved
oppsigelse av arbeidstakere, jf
Arbeidsmiljøloven kapittel 15.
En av de sentrale dommene i rettspraksis er Nøkk-dommen, Rt 2000
side 1602, hvor utgangspunktet for
vurderingen er at «Arbeidsgiveren har i
henhold til styringsretten rett til å organi­
sere, lede, kontrollere og fordele arbeidet,
men dette må skje innenfor rammen av
det arbeidsforhold som er inngått.”
Videre fremhever den at «ved tolkin­
gen og utfyllingen av arbeidsavtalene må
det blant annet legges vekt på stillingsbe­
tegnelse, omstendighetene rundt ansettel­
sen, sedvaner i bransjen, praksis i det
aktuelle arbeidsforhold og hva som finnes
rimelig i lys av samfunnsutviklingen.”
”Ordlyden av arbeidsavtalen og
andre dokumenter som regulerer
arbeidsforholdet» som tolkningsmoment ble trukket frem i f.eks. Rt.
1996 s. 1696. «Partenes forutsetninger,
formål og bakgrunn» ble fremhevet i
Rt. 2002 s. 1012. At «virksomhetens
behov må avveies mot ulempene for
arbeidstakerne, men ikke krever slike
tungtveiende grunner som «saklig
grunn» for oppsigelse» uttrykte Borgarting lagmannsrett i 2001.
I tillegg ligger det en saklighetsbegrensning for arbeidsgivers styringsrett. I klargjøringen av rammen for styringsretten er Kårstø-dommen, Rt
2001 side 418, sentral. Der stilte Høyesterett opp også et krav om saklighet:
«Styringsretten begrenses imidlertid også
av mer allmenne saklighetsnormer. Utø­
velse av arbeidsgivers styringsrett stiller
visse krav til saksbehandlingen, det må
foreligge et forsvarlig grunnlag for avgjø­
relsen, som ikke må være vilkårlig, eller
basert på utenforliggende hensyn.”
Søk dialog med arbeidsgiver
Som nevnt er det begrensninger i hva
arbeidsgiver ensidig kan bestemme.
Hvor grensene går, vil bl.a. avhenge av
hva som er bakgrunnen for endringene, hvor omfattende de er og hvilket nivå det gjelder. Dessuten om forholdet er regulert i lov eller avtale,
bruk av virkemidler og antall berørte.
”
Hvor langt strekker
arbeidsgivers styringsrett
seg, og hvor langt ­strekker
den deg?
Vår anbefaling er at man som tillitsvalgt eller berørt arbeidstaker på
hvert sitt nivå søker å få til en dialog
med arbeidsgiver, slik at man sammen
kan søke å få på plass smidige løsninger som til godeser begge parter.
Råd og bistand fra
Juristforbundet
Juristforbundet tilbyr
sine medlemmer juridisk
rådgivning og bistand
innenfor arbeidsrettslige
spørsmål. Kommer du
som medlem i en vanskelig
situasjon på arbeidsplas­
sen, er det bare å kontakte
Juristforbundets advokater.
Kontakt
Sentralbord: 22 03 50 50
E-post: [email protected]
Ragnhild Bø Raugland
Advokat/Fagsjef juridiske tjenester
Nina Bergsted
Advokatfullmektig
Birgitte Marie Formo
Advokatfullmektig
Roar T. Wægger
Advokatfullmektig
Curt A. Lier mener
Juristkontakts faste kommentator er Norges Juristforbunds leder
Riktig turnover
– en forutsetning for å lykkes
I
alle typer virksomhet vil det til enhver tid være noen som
slutter og andre som begynner. Noen går av for
aldersgrensen eller slutter som følge av sykdom, mens andre
rett og slett går videre i sin karriere gjennom å begynne i en
annen virksomhet. Slik er det og slik vil det alltid være. Det
er imidlertid veldig kostbart hvis virksomhetens turnover er
for høy, hvilket vil si at medarbeiderne i snitt arbeider for
kort tid før de flytter på seg. Det er viktig å understreke at
en viss turnover er nødvendig for at selskapet skal kunne få
inn ny kompetanse og nye impulser. På den annen side så
bruker man både i det offentlige og det private enorme
summer på opplæring av nye medarbeidere, og det sier seg
selv at man ønsker at denne investeringen skal komme egen
virksomhet til gode.
I
følge en undersøkelse foretatt av organisasjonen Tekna for
noen år siden koster det i snitt flere hundre tusen kroner å
erstatte en erfaren medarbeider. Dette skyldes både høye
administrative kostnader og det faktum at man bruker lang
tid på å lære opp en nyansatt slik at han kan produsere like
effektivt og godt som den som sluttet. For akademikere viser
forskning at det tar minimum to år å lære opp en ny
medarbeider til å levere fullgodt. Tilsvarende undersøkelse fra
The Saratoga Institute i USA (2005) viste at det
gjennomsnittlig dreide seg om et effektivitetstap tilsvarende
årslønnen til den som slutter. Det skulle derfor være veldig
gode grunner for å prøve å unngå for høy turnover i
virksomhetene. Likevel kan det syntes som denne
forutsetningen for å oppnå gode resultater vies liten
oppmerksomhet i mange virksomheter.
H
va er så oppskriften for å motivere dyktige og høyt
kvalifiserte medarbeidere til å ønske å bli i
virksomhetene istedenfor å flytte på seg? Det er i hvert fall
klart at det er mer komplisert enn bare å tilby dem høyere
lønn. Forskning viser at jurister og andre høyt kvalifiserte
arbeidstakere i langt større grad motiveres av det å ha
spennende og meningsfylte arbeidsoppgaver enn av ytre
motivasjonsfaktorer som lønn og bonus. Professor Bård
Kuvaas ved Handelshøyskolen BI er blant dem som hevder at
norske arbeidstakere, og da kanskje spesielt de med høy
formell kompetanse, i langt sterkere grad lar seg påvirke av
såkalt indre motivasjon enn av ytre motivasjonsfaktorer. Han
hevder at i den grad ytre motivasjonsfaktorer som lønn og
bonus her noen effekt, så virker de på kvantitet og ikke på
kvalitet.
38
Juristkontakt 3 • 2011
S
pørsmålet er likevel om ikke dette utgangspunktet må
modifiseres noe. Det er mulig at for eksempel jurister i
større grad lar seg motivere av interessante og meningsfylte
arbeidsoppgaver, faglige utfordringer og lignende, enn lønn.
Det er likevel påfallende hvor høy turnover det er blant
jurister mange steder i offentlig sektor, og for lav lønn oppgis
som en viktig årsak til at de flytter på seg. Offentlig ansatte
jurister og andre akademikere får nemlig en stor del av sin
lønnsutvikling gjennom å skifte jobb, og høyere lønn er ofte
hovedmotivasjonen for de skifter beite. Det er heller ikke
så rart. Offentlig ansatte jurister tjener i dag kun ca 70 %
av hva jurister gjør i privat sektor. Man skal være særdeles
lite interessert i de muligheter og den frihet som en god
personlig økonomi gir, for ikke å skifte jobb hvis man
tilbys 30 % mer i lønn. Det er jo ingen ting som tilsier at
ikke finnes minst like mange faglige utfordringer og
interessante arbeidsoppgaver i det private som i det
offentlige.
H
vis offentlige virksomheter ønsker å drive mer effektivt,
ligger det et betydelig innsparingspotensial i redusert
turnover blant deres høyest kvalifiserte arbeidstakere. De
midler som frigjøres kan de deretter bruke til drift og bedre
vilkår for deres ansatte. Skal de lykkes med det, kan de
imidlertid ikke basere seg kun på indre motivasjonsfaktorer.
Lønnsforskjellene mellom privat og offentlig sektor er i dag
for store. De må ikke bli større.
M
an skulle derfor tro at akademikere
som får utnytte kompetansen sin, og som arbeider i virksomheter som tilbyr meningsfylte og faglig utfordrende arbeidsoppgaver, automatisk ville være motiverte og lojale. Men hvis det er så enkelt, hvorfor er det så høy turnover blant jurister som arbeider for eksempel i politiet?
Curt A. Lier
Fagartikkel
Vern om virksomhetens
industrielle rettigheter
De såkalte industrielle
­rettigheter – varemerker,
patenter og design – utgjør
en sammensatt gruppe av
immaterielle rettigheter som
representerer store verdier
i markedet. Effektiv sikring
av slike rettigheter er derfor
av stor betydning for alle
virksomheter som besitter
slike verdier – og det gjelder
de langt fleste.
Av advokat Frode Fugelsnes
og advokat Øyvind E. Ransedokken,
Føyen Advokatfirma DA
Varemerke
Et varemerke er et identitetskjennetegn for en virksomhets varer eller
tjenester. Det kan bestå av et hvilket
som helst tegn som er egnet til å skille
virksomhetens varer og tjenester fra
andres. Det typiske er rene ordmerker, rene figurmerker, eller kombinerte merker bestående av ord og
figurelementer.
Enerett til et varemerke kan oppnås enten ved registrering i varemerkeregisteret eller ved innarbeidelse av
merket i markedet, ved at merket blir
godt kjent som et kjennetegn for virksomhetens varer eller tjenester i den
relevante omsetningskretsen. For at et
varemerke skal kunne registreres, må
det kunne gjengis grafisk og ha tilstrekkelig særpreg i tilknytning til de
varer eller tjenester det skal registreres for.
Advokat Frode Fugelsnes
Advokat Øyvind E. Ransedokke
Enerett til et varemerke innebærer
at ingen andre i næringsvirksomhet
kan benytte identiske eller lignende
tegn for varer eller tjenester av
samme eller lignende slag uten innehaverens samtykke, dersom det ved
slik bruk oppstår en risiko for forveksling mellom merkene eller produktene.
vern mot at andre i næringsvirksomhet kan utnytte selve produktet,
fremgangsmåten eller anvendelsen
som er gjenstand for patentet.
Patent
Et patent er et vern for en konkret
oppfinnelse som kan utnyttes industrielt. Oppfinnelsen må være en teknisk løsning på et praktisk problem,
og løsningen må kunne reproduseres.
For å oppnå patent på en oppfinnelse ved registrering i patentregisteret, må oppfinnelsen være ny og dessuten skille seg vesentlig fra andre tidligere oppfinnelser som er kjente fra
før av. Oppnåelse av patentrett gir
Design
En design består av utseendet til et
produkt eller en del av et produkt.
Som et produkt regnes enhver industrielt eller håndverksmessig fremstilt
gjenstand. Edb-programmer omfattes
ikke, men selve brukergrensesnittet
eller grafiske elementer i skjermbilder
som dannes ved bruk av edb-programmer er viktige praktiske eksempler på design som vil kunne nyte
vern etter designloven.
For at en design skal kunne registreres, må den være ny og ha individuell karakter. Eneretten man oppnår
gjennom registrering av en design
innebærer en enerett til utnyttelse av
Juristkontakt 3 • 2011
39
designen i næringsvirksomhet, herunder bruk eller salg av et produkt
som designen inngår i eller anvendes
på. Eneretten omfatter enhver design
som ikke gir den informerte brukeren
et annet helhetsinntrykk.
Registrering av
de industrielle rettigheter
Rettighetssikringen for både varemerker, patenter og design skjer ved søknad om registrering til Patentstyret,
som er det offentlige organ som
behandler og forvalter nasjonale søknader om industrielle rettigheter.
Dersom Patentstyret etter en vurdering både av søknadens innhold og
forholdet til rettigheter med bedre
tidsprioritet, godkjenner søknaden,
blir den aktuelle rettigheten registrert
og offentlig publisert i varemerke-,
patent-, eller designregisteret.
Registrering hos Patentstyret gir
imidlertid kun vern i Norge. Internasjonalt vern krever som hovedregel
registrering i det enkelte land. Hvis
man ønsker å oppnå vern i flere land,
vil det imidlertid være hensiktsmessig
å benytte seg av de ulike internasjonale eller regionale ordninger som
samordner søknads- og registreringsprosessen for en rekke land. For varemerker og design er det også mulig å
søke EU-varemerke eller EU-design.
Dette gir vern for hele EU, men krever
til gjengjeld at varemerket/designen er
registrerbart i hvert enkelt land.
Betydningen av
rettighetssikring
Det er som det fremgår viktige forskjeller mellom de ulike typer industrielle rettigheter. Relevansen av de
ulike former for rettigheter vil naturlig nok variere fra virksomhet til virksomhet avhengig av virksomhetsområdet, da f.eks. ikke alle virksomheter
beskjeftiger seg med nye oppfinnelser
til hverdags. Varemerker står nok her
i en særstilling fordi de nettopp
representerer selve identitetskjennetegnet til virksomhetens varer og tjenester. Generelt sett vil nok derfor
varemerkeretten være relevant for en
bredere krets av virksomheter enn de
øvrige typer industrielle rettigheter.
Felles for alle de industrielle rettigheter er imidlertid at de kan representere store verdier og utgjøre avgjørende konkurransefortrinn i de forskjellige markeder dersom de sikres
og utnyttes på riktig måte.
Sikring av industrielle rettigheter
er ikke noe mål i seg selv, men er ofte
en forutsetning for å optimalisere og
realisere verdipotensialet i virksomheten. Som vi har sett er registrering
av virksomhetens industrielle rettigheter ofte en forutsetning for i det
hele tatt å oppnå vern for rettighetene.
Ved å sikre seg eksklusive rettigheter til verdifulle industrielle rettigheter, oppnår man en slags monopolsituasjon og dermed et konkurranse-
fortrinn i forhold til andre
markeds­aktører. Dette gjør det mulig
å beskytte seg mot at andre legger seg
for tett opp til eller kopierer virksomhetens produkter, ved at man lettere
kan motsette seg andre aktørers «snylting» eller utnyttelse av virksomhetens opparbeidede goodwill. På den
måten forhindrer man dermed også
utvanning av virksomhetens forretningskonsepter.
Hvis man unnlater å sikre sine rettigheter vil det også lettere oppstå
konflikter ved at man ikke vil være i
stand til å dokumentere sin enerett
før denne eventuelt blir fastslått ved
dom i en konkret rettstvist. Slike konflikter kan koste virksomheten mye
ressurser i form av både tid og penger.
Ved å få et ubestridt registreringsbevis for sin enerett blir det også
enklere å kunne utnytte verdipotensialet i virksomheten gjennom ulike
typer lisensiering.
Virksomheter som har et bevisst
forhold til beskyttelse av sine rettigheter og produkter, kartlegger hvilke
beskyttelsesverdige innsatsfaktorer de
råder over og sørger for en aktiv forvalting av slike innsatsfaktorer. Dette
kan være av stor betydning ved verdsettelse av en virksomhet ved salg, og
for ivaretakelse av virksomhetens
totale verdier i konkurranse med
andre!
ADVOKAT- og DOMMERKAPPER
for damer og herrer.
Omgående fra lager.
Pris fra kr. 4.750,- inkl. mva og frakt (fra 01.10.2010).
Storgt. 25, 0184 Oslo – Tlf. 23 00 34 20 • Postboks 8744 Youngstorget, 0028 Oslo
E-post: [email protected]
40
Juristkontakt 3 • 2011
Meninger | Fag | Debatt
Her finner du både de juridiske fagartiklene og meningsytringer / debatt om jus, politikk og samfunn.
Juristkontakt oppfordrer alle lesere til å delta. Enten du ønsker å dele en fagartikkel med andre eller
du har en mening å ytre. Både små og store temaer er interessante. Send gjerne med et foto av deg selv.
Juristkontakt tar forbehold om at svært lange innlegg må forkortes.
Innlegg sendes med e-post til [email protected]
Domstolene
Domstoladministrasjonen – rolleforståelse
Av advokat Kari E. Breirem
I Juristkontakt nr. 2/11 har
avdelingsdirektør Willy Nes­
set et innlegg om DAs for­
treffelighet der han imøtegår
kritiske synspunkter fra lag­
dommer Mats Stensrud. Jeg
er ikke like overbevist som
Nesset om DAs uovertrufne
fortreffelighet.
Nesset hevder at DA har en posisjon
som forvaltningsorgan på linje med
Norges Bank og Riksrevisjonen. Verken
Norges Bank eller Riksrevisjonen er
forvaltningsorganer, begge har sin helt
spesielle funksjon. Eksempelvis er Riksrevisjonen Stortingets eget organ som
skal revidere forvaltningen bl.a. ved forvaltningsrevisjon, også av DA.
Grunnlaget for Nessets vrangforestilling om DAs status må stamme fra
Domstolskommisjonens arbeid der en
av organisasjonsmodellene som ble
utredet var en såkalt «Norges bank riksrevisjonsmodell». Men verken i
vurderingene i NOU 1999:19:, Ot.
prp. nr. 44 (2000-2001) eller Innst. O
nr. 103 (2000-2001) finnes det noen
som helst referanse til Norges Bank
eller Riksrevisjonen.
Riksrevisjonen og Norges Bank er
gamle institusjoner, jevnaldrende med
– DAs innsats for å utvikle domstolene til moderne, effektive organisasjoner
ligger langt tilbake å ønske, skriver Kari Breirem.
Høyesterett og Nesset synes å mene
at den tredje statsmakt - domstolene
- gjennom DA har fått det organ
statsmakten rettelig fortjener og at
grunnlovsverket er fullført etter nesten 200 år. Montesquieus prinsipp
om maktens tredeling lansert i et korrumpert Frankrike i 1748 er gjennomført også i Norge.
En sikker indikator på et forvaltningsorgans posisjon er plasseringen i
statsbudsjettet. DA er plassert under
Justisdepartementets budsjett programkategori 6.20, kap. 411. DA har
ikke noen særstilling, men må konkurrere om midler på lik linje med andre
samfunnsområder. Det hjelper ikke at
DAs budsjett skal følge som uttrykt
vedlegg til Stortinget. Det endrer ikke
finanspolitikkens realiteter, i hvert fall
ikke i en flertallsregjering og neppe heller i mindretallsregjeringer.
Juristkontakt 3 • 2011
41
Meninger | Fag | Debatt
Nesset hevder at DA ikke er et
direktorat, men ved tildeling av ressurser behandles det på nøyaktig
samme måte. Jeg har arbeidet i et
direktorat og kan opplyse Nesset om
at DA også har andre oppgaver som
har klar karakter av direktoratsfunksjoner.
DA har ansvar for å utarbeide og
fordele domstolenes budsjett. Arbeidet med et statsbudsjett starter ett år
før budsjettet trer i kraft ved at de
enkelte statsinstitusjoner utarbeider
konsekvensjusterte langtidsbudsjetter
og satsingsforslag. Disse forslag danner grunnlaget for regjeringens prioriteringer. Den enkelte domstol trekkes
først inn i budsjettarbeidet 14 dager
før regjeringens budsjettforslag legges
frem og da for å fremme tilleggsforsalg til fjorårets (!!) budsjett før DA
foretar den endelige fordeling ut fra
årets fremlagte budsjettforslag. Domstolene er avskåret fra enhver innflytelse på budsjettet.
I følge Nesset er ikke DA byråkratisk. Nå måles ikke byråkrati nødvendigvis ut fra antall ansatte, men det er
et forbausende høyt antall ansatte i
DA. Det skal bemerkes at dette ikke
er enestående for DA når det gjelder
rettsvesenet. Både i Borgarting lagmannsrett og andre domstoler er
meget store ressurser bundet i rene
sekretærfunksjoner. Denne funksjonen er nærmest utdødd i andre statsetater.
Ifølge Nesset har DA en utviklerrolle, men innsatsen derfra for å utvikle domstolene til moderne, effektive
organisasjoner ligger langt tilbake å
ønske. Da jeg begynte som direktør i
Borgarting lagmannsrett hadde jeg
alle funksjoner, økonomirådgiver, personalrådgiver, vaktmester for å nevne
noe. Det var overflod av sekretærer,
men kompetansen manglet på de
øvrige områder. Førstelagmann Nils
Erik Lie ønsket en moderne organisasjon og definerte dette som min oppgave. Det var det svært liten forståelse
for i DA. Det var ikke vilje til å tildele
midler slik at landets største anke-
42
Juristkontakt 3 • 2011
”
Kan det likevel
tenkes at ansettelse
av dommere på åremål
med en fordobling av
lønn vil kunne bidra til
en modernisering og
vitalisering av vårt
rettvesen
domstol kunne bedrive kompetanseutvikling overfor sine medarbeidere
for å gjøre den samlede kompetanse i
støtteapparatet bedre tilpasset utviklingen.
Det er nødvendig med en omprioritering av ressursene som i dag er
bundet opp til sekretærer over til
domstolens kjernevirksomhet, den
dømmende virksomhet. En slik
omprioritering vil være et viktig
bidrag til å redusere saksavviklingstiden i domstolene samtidig som hensynet til rettssikkerheten ivaretas.
Det strides også om prinsippene
for dommerrekruttering. I denne
sammenheng er det av interesse å se
hvordan de tre statsmakter rekrutterer sine utøvere. Mens Regjering og
Storting rekrutteres ved politiske
valg, skjer dommerrekruttering på
samme måte som i 1814, ved uavsettelige embetsmenn. Er tiden inne for
en reform? I et rettsliggjort Norge er
det selvsagt en helt uaktuell tanke at
dommere skal velges.
Kan det likevel tenkes at ansettelse av dommere på åremål med en
fordobling av lønn vil kunne bidra til
en modernisering og vitalisering av
vårt rettvesen. Bør en dommer sitte i
samme embete i 30 år? I vårt
moderne samfunn blir det stadig mer
uvanlig å sitte i samme stilling så
lenge. Forøvrig bør nok også Riksadvokaten, i likhet med Politidirektøren,
ansettes på åremål.
Daværende stortingsrepresentant
Ola Borten Moe trakk i fjor vinter
opp en debatt der han mente at Stortinget burde få større innflytelse på
utnevnelsen av dommere. Han fikk
dask på lanken av det juridiske miljø.
En tidligere kollega fra Borgarting
betegnet forslaget som politisk svada
fra Stortinget og anbefalte Borthen
Moe å ta et kurs i maktfordelingsprinsippet. Men all den tid Regjeringen
utnevner dommerne som i 1814, vil
det neppe være noe tilbakeskritt om
det samlede Storting får innflytelse.
Eksamensresultatet er en avgjørende faktor ved rekruttering av dommere. Et tankeeksperiment er følgende: Gitt en siviløkonom med et
godt eksamensresultat som ved siden
av jobben avlegger juridisk embetseksamen og av denne grunn kanskje
med noe dårligere karakter enn gjennomsnittet av jurister. Vil vedkommende nødvendigvis bli en dårligere
dommer i økonomiske straffesaker
enn den tradisjonelle norske dommer? Neppe.
Nesset slår fast at alle nå er skjønt
enige om DAs fortreffelighet - det
har til og med en evalueringskonferanse for to år siden slått fast! Et
organ av denne karakter har alle forutsetninger for å utvikle uheldige
maktstrukturer. Statens ytre etater
har arkaiske trekk - en bedre betegnelse er opplyst enevelde. Selv om
mange etater har et styre bidrar ikke
alltid disse aktivt og ikke minst korrigerende i forhold til en sterk ledelse.
Det er langt til Stortinget og Justisdepartementet, og disse skal man ifølge
Nesset ha minst mulig befatning med.
Under slike forutsetninger er veien
klar for å utvikle en administrativ
ukultur.
Det er ikke bare Stensrud blant
norske dommere som har slike synspunkter. Jeg er redd for at Stensrud
har sørgelig rett når han hevder at
DA er blitt et herskende organ.
Meninger | Fag | Debatt
Domstolene
Noen frimodige ytringer om DADA-ismen
fra en «villedende» lagdommer
Av lagdommer Mats Stensrud, Frostating lagmannsrett
Jeg har besøk av håndverkeren.
– Så, du er dommer, halvt spør han.
– Ja, svarer jeg.
– Da jobber du vel i Domstoladmini­strasjonen?
Jeg tenker mitt. For ti år siden ville
ingen spurt om jeg jobbet i Justisdepartementet.
Replikk til Domstoladministrasjonen
(DA) i Juristkontakt nr 2/2011
DA benekter at det er et direktorat.
Store Norske leksikon definerer
direktorat som et embetsverk med en
direktør som sjef. Jeg siterer: «DA skal
ha en styringsrolle, en utredningsrolle,
en rettspolitisk rolle». Rollen som tjenesteleverandør er fjerdeprioritert,
men burde vært på topp. Det er her
vi er uenige, DA og jeg. Videre anføres det at «Ingen ønsker omkamp med
tilbakeføring av våre oppgaver til
departementet».
Jeg vet ikke om det er delte meninger, men det er heller ikke mitt poeng
– om DA eller departementet skal
være den tredje statsmakt. Mitt budskap er at Domstolene i Norge i størst
mulig grad skal være uavhengige.
Profilering
DA vet å markedsføre seg. Direktøren
er hyppig i media og uttaler seg om
mangt. Han er kjapp og bestemt, men
jeg er ikke alltid enig, og jeg undres
stadig over tittelbruken. Når er han
egentlig talerør for domstolene? Når
ytrer han seg for DA? Og når kommer han bare med egne ­meninger?
Svar
Rett på Sak
på kr
M e n in
itikk a
ger |
v DA
Dette er DAs «bransjemagasin for
Fag |
Deba
Doms
tt
tolad
domstolene». Jeg har en gang
minis
er en
t
styrk
rasjo
D
e
omtalt det som et menighetsblad.
som s
e for
n
Av Will
øker
domm
doms en
y Nes
et
erem
set, av
bete g
delings
tolen
for å
Ifølge tittelbladet er formålet å
Lagdo
jør de
direkt
bli do
e
ør i D
mme
t
m
omstol
mer,
r Mats
retter
å
ad
ik
d
m
ri
ke for
Stens
inistr
ve me
sterk
asjone
rud
d mye
sette dagsorden i domstolfaglige
kritik
n
stolad
k mo
a
n
minis
n
ved s
et
t Do
trasjo
iden a
Juris
nen (D m­
tkonta
v
A) i
spørsmål, bidra til faglig utvikkt nr.
selvs
1/11.
deltar
agt i o
Det e
i interv
rd
e
det syn
r
n. De
Rådsm
ju
rimot
edlem er og i disk
d at h
ling og være identitetsbygusjone
mene
er
både
an bru
energ
i in
er
r.
ker s
i på å
diskus tervjuer og alltid i fler
in
spre
tall,
jonene
i selv
synsp
villed
.
D
St
unkte
A
gende. Redaktøren er journaensrud e rangerin
«hea
ende
gsr.
Det er dhunter» do kritiserer
at
fa
m
Både
ring so ktisk slik at mersøkere
for le
.
m del
DA ha
sern
list og venstrepolitiker. Det er
jeg de
av sitt
skal bi
r rekr
rfor op e og for St
ut
an
dr
tesvar, og
ensrud
pklare
søkere a til at det
derm
vil
følgen
er ve
på søke
ed
de:
1. DA
tid rå
rlistene l kvalifiser
ingen liten fullmakt han har
er ikke
det so
te
. Det
gitt D
m
et dire
statsr
A posi
ktorat
åd. I rå innstiller ti er imidlersjon so
. Loven
forval
l Kon
det ha
stemm
m et se
gen i
tnings
har
r ikke
erett.
fått, og han bruker den!
organ
lvsten
visjon
DA
på lin
en
Den
je med dig
admin og Norges
det se viktigste «h
RiksreBank.
istrasjo
lvsagt
eadhun
Ved å
nen ut
mente
do
fo
ti
m
ng
Redaksjonen har ikke plass
fly
r. Det
t fikk
en» er
av Just
tte
er vikt stolleder so
DA re
Storti
holder
m står
ig
ell selv isdepartenget gi
et våke at domst
stendi
r
for D
olle
domm
nt øye
ghet.
A, men generelle re
erkand
på po dere
til noen dommer, ikke
tnin
diss
ordnet
tensie
idater
nivå. D e er på meg gslinjer
lle
i sitt næ
oppnev
A har
et over
5. Det
rmiljø.
et styr
nt av
er ikke
Konge
e, delv
Storti
fiserte
vanske
engang en jurist. is
n
nget,
domm
lig å sk
som øv og delvis
er
le
va
”
– Inge
n ønsk
er en
tilbake
omka
fø
mp m
depart ring av våre
ed
emen
oppgav
tet. H
st
er til
olene,
erste
lgt av
eller
sk
or
ikke i
ga
ri
2. DA
ver av
n.
Willy
dom­
delin
Nesse
repres
gsdire
t i Dom
entere
ti. Det
ktør
stolad
r ikke
er 80
minis
øk
ansatt
antall
trasjo
e i DA t byråkrasom i
nen.
. Sa
de or
er
(2
affe kv
t på sø
e. Rea
aliliteten
søkern kere er høyt
er at ta
e
, kvalit
lstoler er meget go
et
rekrut
d og no en på
terer
gang.
rs
ke
breder
domFor ek
e
se
en
m
statte
sø
m
00
ga
n
m
kere ti
pel va
noen
0-2001
e
nisa
t: Dom
r det
): «…I
depart
foresl
stolav sjoner vi ha
skal be l de ledige
over se
likhet
ås fr
emen
r
em
settes
ksti
tet, jo delingen i
med de
Landb
side, gå a Domstol
i Borga betene so
antall
Justis
rdsk
t so
ru
ko
m
r
av diss
rting.
senets ksdepartem ifteavdelin
tillate Justisdepart mmisjonens m
Et stor nå
e var
St
gen i
Inform
lse til
ad
entet
em
en
t
vokate
srud m
entet
styrev
og Ret
(IKT).
asjons
un
ho
r.
in
nt
en
n
er
ld
ts
ak
- og fa
er at vå
for at
v bare
ning
I
svis, fo
gtjene vebør gi
oppgav tillegg har
r restri
r ekse
dreier
næring til å godta
ste
DA
s re
mpel
ktive
er enn
seg
sidegj
sl
dersom nt
i depa
de som mange fler
Men og om famili
ørem
jurister ivet er et hi
rtemen
ål i
det
e
eaksje
lå i av
så anne
nder fo
søker
sels
tene.
delinge
hetens
n delt
Gjenn
r at go
til do
m
akelse kaper.
ne
tilsyn
om
m
erembe de
mange
s3. Det
i
kan m
domm
te
år
er ikke
edføre eller kontro virksomr.
s ar
er
verv i
llorgan
DA so
fare fo
er feil. rekruttering beid med
privat
m «ren
er
r iden
Sø
vet je
sektor
tifikas
sker ut
lieaksj
4. Det
g at de
og inge kerne er m
, men
jon».
eselsk
er ikke
tte
ange,
n spør
godtar
aper».
grunnl
merka
de er
DA so
søker.
om si
famiTvert
aget fo
gode
ndidat
m
de
D
im
e
ra
so
ngerer
ot fin
r dett
er i In
m søke gjøremål
domm
bete gj
nes
e i Ot.
do
ns
når de
er
r
ti
m
ør
et
e.
lli
prp nr
Innsti
ngsråd
stendi
for å dr det for å bl dommerem
llingsr
44
et for
g orga
i dom
iv
ådet
n, med
utnevn
mer, ik av. Dom e med mye
lemm er et selvt av K
ke
annet
ene
ongen.
bringe meryrket er
ve
DA er er
r en i
spenne d siden
ko
sekret
samfu
nde, og
ariat,
nnsliv ntakt med
alle si
et.
nok fo
der av
r de al Dette er m
ler, al
otivas
ler fles
jo
te. Utv n
idet
Innerst i pyramiden sitter styret for «Den sentrale domstoladministrasjon». Av de 9
medlemmene utpekes 7 av Kongen og
2 av Stortinget.
Dommerne har 3
medlemmer.
Hvorfor bare 3? Dommerforeningen skrev sist høst:
”Som kjent inviteres Dommerforeningen jevnlig til å foreslå kandidater til
en rekke verv med tilknytning til domstolene. De viktigste vervene er medlemmene til Domstoladministrasjonens
styre, Innstillingsrådet for dommere og
Tilsynsutvalget for dommere. Det forhold at norske dommere gjennom
Dommerforeningen kun har forslagsrett
og ikke rett til å velge eller utpeke dommerrepresentanter til de nevnte verv, er
en viktig problemstilling ... Hertil kommer at Justisdepartementets praksis de
senere år har vært at kandidater foreslått
Ju ris
tk on
ta kt
2 • 20
11
I forr
ige ut
gave
fra St
svart
ensru
e DA
d
på k
37
ritikk
”
Dommerforeningen
blir neglisjert. Den behandles som en gammel, masete
fagforening som bare er
opptatt av lønn
Juristkontakt 3 • 2011
43
Meninger | Fag | Debatt
av Dommerforeningen i liten grad er
blitt oppnevnt i de aktuelle verv. Det gis
ingen begrunnelse for de oppnevnelser
som foretas, og det opplyses ikke hvem
som har foreslått de dommerne som blir
oppnevnt. Dette er etter styrets oppfatning en uheldig praksis som har forsterket behovet for en bred og uavhengig
vurdering av det aktuelle regelverket. En
praktisk konsekvens av denne situasjonen er at flere medlemmer har uttrykt
tvil om de for fremtiden vil la seg foreslå
av foreningen til viktige verv.”
Skal vi ha uavhengige domstoler i
dette landet, blir det riktigst at dommerstanden innstiller samtlige styremedlemmer, dommerne må ha flertallet, og Kongen og Stortinget bør
ikke fravike innstillingen uten å gi en
skikkelig begrunnelse.
Innstillingsrådet
Også her er dommerne i mindretall.
Og DA blander roller i prosessen med
dommerutnevnelser. Ifølge sin strategiplan tar de kontakt med jurister de liker
og ber dem søke. DA anser seg som
arbeidsgiver, og det er klart at en anbefaling betyr mye for den som teller på
knappene. Jeg går ut fra at de samme
personer i DA yter tilsvarende service
overfor andre kandidater som spør om
en skikkelig evaluering og om de er
ønsket. Hvis ikke er DA for alvor på
glattisen. Og er ikke dette saksforberedelse, da vet ikke jeg. Etter strategiplanen skal også domstollederne kontakte
ønskete kandidater. Det smaker av selvrekruttering.
Vi bør lære av Sverige. Fra 1. januar
i år har de en Domarnämnd som innstiller før utnevnelser. Flertallet i
nämnden er dommere. Den er frittstående og har sitt eget sekretariat med
en kanslichef og en administrator.
Nämnden og sekretariatet er helt uten
bånd til Domstolsverket.
Godkjennelse av sidegjøremål
Det er lagt mye prestisje i å sanere
dommernes sidegjøremål. Retningslinjer og saksbehandling mangler konsistens og skaper støy. DA bestod ikke
44
Juristkontakt 3 • 2011
svenneprøven til den nye oppgaven
de fikk. Høyesterett har meldt seg ut
av DAs sensur. Se på Danmark. De
har et Bibeskæftigelsesnævn med 7
medlemmer - 5 dommere og 2 fra
offentligheten. Godkjennelse av verv
skjer etter en samvittighetsfull, bred
og helhetlig vurdering innenfor
lovens rammer.
modernisering og samfunnskontroll
med etterutdanningen. Men det kan
også oppleves som en utidig byråkratisering, politisering og utvanning.
Kursplanen viser et betydelig slankere
kurstilbud til etablerte dommere. Og
hvor ble det av studiepermisjonen?
Det er fare for at man ikke gidder å
dra på kurs. Så får vi kurstvang?
Kompetanseutvikling
DA reklamerer med at kompetansetilbudet mer enn erstatter den samfunnsinnsikt som går tapt ved færre
sidegjøremål.
Etterutdanningsrådet for dommere ble nedlagt med DA. Det var
ikke bare et råd. Innenfor budsjettet
var det dommerne som fastla og ledet
kurs, fordelte stipend og deltok i
internasjonalt samarbeid. Det skjedde
i den overbevisning, at dommerne
selv må ha eierskapet til - og styre videreutdanningen. Det ble et energisk og kostnadseffektivt arbeid med
kort vei til brukerne. Funksjonærene
hadde sitt tilsvarende råd, og var
enige i at slik burde det være.
Nå har vi fått en kompetanseenhet. Intet vondt sagt om lederen, men
hun er ikke jurist. Den nye filosofien
er at dommere fra de alminnelige
domstolene, jordskiftedommere, ingeniører, saksbehandlere og DA skal
kurses kollektivt. «Rådet for kompetanseutvikling i domstolene og DA»
er etablert. Dommernes innflytelse er
begrenset til 3 av 11 personer fra de
ulike fagforeningene. Det presiseres
at «Rådet er kun rådgivende, men har
likevel viktige oppgaver». DA og
andres fagforeninger anser seg best
kvalifisert til å bestemme over dommernes faglige utvikling. Lederen er
fornøyd med avklaringen av ansvaret.
Statssekretær Astri Aas-Hansen
synes ikke at domstolene er kritiske
nok til sakkyndige. Direktøren bebuder at vi skal på skolebenken for å
lære. Mon tro hva det neste blir? Dommerkurs for å hjelpe regjeringen
i asylpolitikken? Fint at DA oppdrar
dommerne, vil noen si. Det gir
Malstrømmen
DA har utviklet nærmere 1 000
maler i databasen. Systemet skjelner
ikke mellom dommere og funksjonærer – der er vi alle «saksbehandlere».
Med malene kan selv funksjonærene
treffe avgjørelser. Jeg har vært med på
flere opphevelser fordi de har opptrådt som dommere, typisk satt frister
og truet med avvisning og fraværsdom. Selv har jeg ikke benyttet disse
malene, men forleden dag tenkte jeg
– nå skal jeg jammen forsøke. Det
gjaldt noe så praktisk som å nekte en
sivil anke fremmet. Men hadde jeg
brukt malen, ville det blitt opphevelse i Høyesterett. Tvert. Det var en
«gammelost», eldre enn storkammersaken fra 2009. Et eksempel på at DA
kaster flere baller opp i luften enn de
kan ta imot. Malene er udatert, og
DA prioriterer ikke vedlikehold. Da
blir et stort arbeid verdiløst, for ikke å
si farlig.
Den tredje statsmakt
Jeg har møtt både vettuge og vennlige
medarbeidere i DA. Det jeg savner,
hos styret og administrasjonen, er en
overordnet filosofi for å realisere domstolenes uavhengighet. Jeg tror det har
sammenheng med DAs historieløshet
og skjeve start. Den første direktøren
hadde aldri arbeidet en dag i domstolene. Han så det ikke som en hovedoppgave å skaffe midler til investeringer og drift. For direktøren var det viktigste å utvikle domstolene i sitt bilde.
Kulturen består. Den førte til stillingsstopp i 2010. Med DAs struktur har
ivrige tjenestemenn med forskjellig
bakgrunn fått «frislipp». Teknikken er å
etablere alibi - å la håndplukkede
Meninger | Fag | Debatt
dommere få uttale seg. Men så utfolder tjenestemennene seg og sine fixe
idéer som de vil.
Dommerforeningen blir neglisjert.
Den behandles som en gammel, masete
fagforening som bare er opptatt av
lønn. Men Dommerforeningen er først
og fremst en faglig forening, der styret
nedlegger et kolossalt arbeid på et høyt
nivå. Med nær 100 % oppslutning fra
dommerstanden, er dette vår mest
solide og representative sammenslutning, som burde ha en helt annen innflytelse på domstolenes utvikling. Problemet er at DA vil herske, ikke tjene.
Det er morsommere å styre enn å være
sekretariat. Men DA mangler faglig
tyngde og legitimitet til å overstyre den
tredje statsmakt. Det er dommerne og
domstolene selv som må stake ut kur-
sen, og til dette hører avgjørelser om:
personvalg, policy, prioriteringer, prosjekter og profilering.
DA som forbilde
DA vil gjerne lære «tilbakestående»
land hvordan de skal bygge opp domstolene sine. Det kan være grunn til
forsiktighet med å markedsføre DAmodellen. Den har mye i seg av den
overstyringen som preget de østeuropeiske landene før muren falt.
Dommeretikk
DA griper sterkt inn i vårt daglige
arbeid – i domstolsfaglige spørsmål,
faglig utvikling, og det de kaller identitetsbygging. På ett område har dommerne seiret. Jeg trodde aldri at det
skulle skje. DA satte i sving et stort
apparat for å lage forskrifter og et bindsterkt verk om skikk og bruk for uskikkelige dommere. Heldigvis gikk det i
vasken. Etter klar tale fra Dommerforeningen har vi istedenfor fått fyndige og
forståelige etiske prinsipper. Fornuften
seiret. Det gir håp for fremtiden – for at
Domstolene i Norge vil kjempe for sin
faglige stolthet og overbevisning. Og
ikke bli underbruk og søvngjengere i
DAs dressur.
Jeg opplever en skjevutvikling. Uenighet og motforestillinger kan være
fruktbart. Det er i gode dager vi må
bygge opp den selvstendigheten som
blir så nødvendig når de vanskelige
tidene kommer.
Etikk
«Hva er rett?»
Av Gunn Stangvik
Professor dr.juris og leder
for Institutt ved Privatrett
ved Universitetet i Oslo,
Hans Petter Graver, har
nylig kommet med boken
«Hva er RETT». Siktemålet
med boken angis til å
besvare spørsmålet «Hva er
rett?», slik juristene ser det.
Graver skal ha ros for å ha
skrevet kort. Dette kan imid­
lertid ha bidratt til at enkelte
spørsmål ikke har fått den
oppmerksomhet de trenger.
Etter min mening gjelder dette etikken
og dydene og hvilken betydning disse
har for retten og utviklingen av denne.
I sluttkapittelet «dydene og den
gode juristen», forteller Graver historien om nestlederen i det britiske
utenriksdepartements (UD) rettsavdeling, Elisabeth Wilmhurst. I følge Graver, gikk Elisabeth W. fra sin stilling på
dagen som følge av at hun ikke kunne
slutte seg til at en invasjon av Irak var
lovlig. Elisabeth W. var ikke alene om
dette synet, men de øvrige juristene,
med den britiske regjeringsadvokaten i
spissen, hadde som følge av utenriksministerens politiske beslutning
«endret syn». Etter dette tidspunkt
bygde dokumentene juristene hadde
utarbeidet på at en invasjon ville ha
rettslig grunnlag i Sikkerhetsrådets
resolusjoner.
– Jeg håper at Graver, og andre, kan
bidra til alternative løsninger for
hvordan man skal løse lydighet ver­
sus dydighet i den juridiske yrkesutø­
velsen, skriver Gunn Stangvik.
Graver spør: «Hvordan kunne juristene i UD og regjeringsadvokaten være
med på å føre regjeringen, parlamentet
og det britiske folk bak lyset, på tvers av
sin juridiske overbevisning?» Juristene
ga legitimitet til regjeringens krig, til
Juristkontakt 3 • 2011
45
Meninger | Fag | Debatt
”
tross for at de hadde ansett den som en
ulovlig angrepskrig. Graver konkluderer
imidlertid med at juristene opptrådte
korrekt og legalt, og at dette også ville
være i samsvar med forholdene i Norge.
Dette er jeg imidlertid ikke enig
med Graver i.
Til støtte for sitt syn, viser Graver her til
de etiske retningslinjene for statstjenesten i Norge og departementets kommentarer til lydighetsplikten. Der uttales
det blant annet at når en avgjørelse er
tatt, «følger det like klart av lydighetsplikten at avgjørelsen skal iverksettes
hurtig og effektivt innenfor de opptrukne rammer, uansett hva de aktuelle
statsansatte måtte ha av faglige og politiske oppfatninger om avgjørelsen.»
Selve retningslinjen departementets kommentar er hentet fra, lyder
imidlertid som følger:
”Statsansatte plikter å følge de
rettslige regler og etiske retningslinjer
som gjelder for virksomheten, samt å
etterkomme pålegg fra overordnete.
Lydighetsplikten medfører ikke noen
plikt til å følge pålegg om å gjøre noe
ulovlig eller uetisk.”
Slik jeg leser dette, ville jurister i
Norge derfor hatt rett til å nekte å
delta i utferdigelsen av dokumenter
som skulle gi juridisk legitimitet til en
ulovlig angrepskrig. I motsatt fall kan
jeg ikke se hvilke situasjoner unntaket
fra lydighetsplikten fanger opp.
Jeg oppfatter derfor at Graver fraskriver juristene ethvert ansvar for at
ulovlige eller uetiske beslutninger lar seg
gjennomføre ved hjelp av dem. Juristene
er marionetter. Dette synes jeg imidlertid vanskelig lar seg forene med det samfunnsansvar juristene må innfortolke i
sine roller, hvilket Graver også drøfter
senere i sin bok. Gravers ståsted i forhold
til juristetikk og samfunnsansvar i praksis
er derved uklart for meg.
Hvorvidt den politiske beslutningen
hadde blitt en annen dersom juristene
i det britiske UD kollektivt hadde
nektet å endre syn er et åpent spørsmål. Men de hadde definitivt gjort en
46
Juristkontakt 3 • 2011
Hvilke virkemidler
vil Graver anbefale til den
arbeidsgiver som viser
seg å ha fått en dydig
og samfunnsvarlig, men
derfor ikke alltid lydig,
jurist blant sine ansatte?
viktig innsats for at jurister ikke misbrukes, og de hadde vist samfunnsansvar. Slikt ville vært i det norske samfunnets ånd. I den generelle begrunnelsen for de etiske retningslinjene
for statstjenesten, har departementet
uttalt følgende:
”Etisk kvalitet på tjenesteyting og
myndighetsutøvelse er en forutsetning for at innbyggerne skal ha tillit
til statstjenesten. (…) Retningslinjene
har sitt utspring i allmenngyldige
etiske verdier og normer som for
eksempel rettferdighet, lojalitet,
ærlighet, pålitelighet, sannferdighet
og at man skal behandle andre slik
man selv ønsker å bli behandlet.”
I tilfellet fra britiske UD ble den
britiske opinion og politikere forledet
av regjeringen ved hjelp av juristene,
og Graver uttaler at lydighetsplikten
ville vært den samme i Norge. Dette
ikke i samsvar med de overordnede
mål, verken hva gjelder rettferdighet,
ærlighet, pålitelighet eller sannferdighet. Man kan dessuten stille spørsmål
ved hvilken lojalitet man skal applaudere; lojalitet til overordnede eller til
de samfunnsoppgaver/det regelverk
man er satt til å forvalte, og derved
også lojalitet mot det overordnede
mål; tillit til statstjenesten.
Under omtalen av de klassiske
dydene mot, måtehold, visdom og
rettferdighet, uttaler Graver at det
ikke er «vanskelig å vise hvordan disse
dydene har betydning både for hvorvidt en person kan bli en god jurist,
og for om han eller hun kan bidra til å
påvirke retten i det godes tjeneste og
motarbeide at retten brukes til overgrep og undertrykkelse.»
Jeg klarer imidlertid ikke helt å se
hvordan dette står seg i forhold til det
han tidligere har sagt i tilfellet Elisabeth W. Hun sa opp sin stilling
samme dag som invasjonen i Irak.
Graver skriver at denne oppsigelsen
er viktig. «Den viser at det utenkelige
er mulig. Det er mulig å ikke bøye seg
for de høyeste autoriteter, det er
mulig å bryte ut av et kollegialt og et
faglig fellesskap, det er mulig å stå på
sin samvittighet selv for den som faglig og profesjonelt er sosialisert til
underkastelse.»
Personlig kjenner jeg meg ikke igjen i
de premissene som legges til grunn,
hvilket bidrar til problemet med å
forstå Graver. Er det et mål med jusstudiet å bli faglig og profesjonelt
sosialisert til underkastelse? Hvor skal
juristenes dyder og samfunnsansvar
komme fra om de ikke er tilstede
under studiet? Gjelder samfunnsansvaret kun for arbeidsgivere? Hvilke
virkemidler vil Graver anbefale til
den arbeidsgiver som viser seg å ha
fått en dydig og samfunnsvarlig, men
derfor ikke alltid lydig, jurist blant
sine ansatte?
Etikk anses ikke som en integrert
del av retten, men noe som kommer i
tillegg til denne. I praksis blir det et
skille mellom faglige og etiske vurderinger. Hvorvidt løsningen tar opp i
seg en etisk dimensjon blir derfor et
fritt valg, som «legitimt» kan avgjøres
av politiske beslutninger. En slik
metode sikrer ikke samfunnsbyggende rett. Å henvise den gode jurist
til å si opp jobben hvis man ikke vil
utføre ulovlige eller uetiske pålegg er
ikke uvanlig, men som eneste ledetråd i en bok om «rett», er det vel
nærmest en fallitterklæring. Jeg håper
derfor at professor Graver, og andre,
kan bidra til alternative løsninger for
hvordan man skal løse lydighet versus
dydighet i den juridiske yrkesutøvelsen.
Meninger | Fag | Debatt
Soning
Straffegjennomføring – strafferettens glemte kapittel?
Av Øystein Skogrand
Innholdet i straffe­
gjennomføringen har
så langt vært viet liten
juridisk interesse i
Norge. Dette i mot­
setning til jussens
hjelpevitenskaper
som kriminologi og
rettssosiologi.
Dette kan skyldes flere forhold. Innsatte har ikke krav på fri rettshjelp.
Rettshjelploven gjør unntak for saker
om idømming og fullbyrding av fengselsstraff. Videre er det en begrenset
adgang til rettslig overprøving av kriminalomsorgens vedtak. Manglende
åpenhet i kriminalomsorgen kan også
være en forklaring. For de fleste advokater avsluttes straffesaken når rettskraftig dom foreligger. Bortsett fra
professor Ståle Eskelands avhandling
«Fangerett» fra 1982, er forskermiljøet nærmest fraværende på dette
området. Dette til tross for at innholdet av straffegjennomføringen reiser
en rekke interessante problemstillinger av stor betydning for innsatte,
deres barn, fornærmede i straffesaken
og samfunnet ellers. Noen problemstillinger kan nevnes her.
Som utgangspunkt er dommen
rammen for straffegjennomføringen.
Dommens lengde kan for eksempel få
betydning hvor hvilket sikkerhetsnivå
innsatte skal sone under og når innsatte får sin første permisjon. Samtidig anvendes de samme hensyn i kriminalomsorgens skjønnsutøvelse som
”
Begrenset adgang
til overprøving ut over
klageordninger er
betenkelig. Det føres
heller ingen registre
over kriminalomsorgens
vedtak
i dommens begrunnelse. Det kan
fremstå som problematisk at kriminalomsorgen begrunner frihetsberøvelsens intensitet i allmennpreventive
grunner, alminnelig rettsoppfatning
og andre utmålingsmomenter når
dette også begrunner frihetsberøvelsens lengde.
Begrenset adgang til overprøving
ut over klageordninger, er også betenkelig. I Danmark er det lovhjemlet
domstolsprøving av enkelte vedtak og
i Sverige kan vedtakene bringes inn
for forvaltningsdomstoler. Sivilombudsmannen behandler klager fra
innsatte, men saksbehandlingen tar
lang tid, og det er ikke alltid kriminalomsorgen retter seg etter hans tilrådninger. Det føres heller ingen registre
over kriminalomsorgens vedtak slik at
forvaltningspraksis kan variere fra
region til region og innen de ulike
fengsler. Mangel på rettslig overprøving bør vurderes nærmere i forhold
til retten til rettferdig rettergang etter
EMKs artikkel 6.
Et annet område kan også belyse de
rettssikkerhetsmessige utfordringer.
Barns rettsstilling ved foreldrenes
avsoning av fengselsstraff skulle styrkes ved vedtakelsen av § 3 i straffegjennomføringsloven av 2001. Her
fremgår det at barns rett til samvær
skal særlig vektlegges under en gjennomføring av straffen. En rekke forhold knyttet til straffegjennomføringen avgjør i hvilken grad hensynet til
Juristkontakt 3 • 2011
47
Meninger | Fag | Debatt
barn kan vektlegges. Dette kan være
valg av sikkerhetsnivå, postsendinger,
besøk, telefontid, søknader om permisjoner, straffeavbrudd og benådning.
Vedtagelsen av § 3 har medført
økt fokus på barns rettigheter i kriminalomsorgen. Etablering av flere
besøksleiligheter er eksempler på
dette. Videre at enkelte betjenter øremerket for å ivareta barns interesser
ved besøk, og besøksfasilitetene er
bedret.
Samtidig skulle reglene og praksis fra
fengselslovens av 1958 videreføres
inn i straffegjennomføringsloven. Det
fremgår flere steder i forarbeidene til
loven at praksis for permisjoner,
besøk, brev og telefoner ikke skulle
endres. Videre skulle loven generelt
innebære en betydelig innstramming
når det gjaldt reglene for fengsels-
straff. Dette har blant annet medført
utvidet adgang til kontroll ved besøk,
telefon og brev. Videre har fokuset
mot barns rettigheter ikke medført
noen utvidelse av samværets omfang
ved utvidet permisjonsadgang, besøk
og kontakt ellers.
Hensynet til barn og foreldre skal
veies opp mot hensyn til sikkerhet,
straffens formål, alminnelig rettsoppfatning og andre straffeutmålingshensyn. Det er ikke vanskelig å se at disse
til dels motstridene hensyn kan være
vanskelig å forene. Dette reiser en
rekke problemstillinger i forhold til
FNs Barnekonvensjon og Den Europeiske Menneskerettighetskonvensjon.
I den siste kriminalomsorgsmeldingen
skisseres forslag til utvidelse av permisjoner, besøk og telefontid. Dette
for å styrke barn og foreldres rettsstil-
ling. Et bidrag i forlengelsen av denne
meldingen vil være at disse problemstillinger underlegges grundige juridiske drøftelser. I tillegg må rettshjelpsordninger og domstolsprøving
av vedtak vurderes også med et forelder/barneperspektiv. Dette vil kunne
påkalle juristenes oppmerksomhet.
Det gjenstår å se om endringer blir
vedtatt på en kriminalpolitisk arena
hvor det er mer legitimt å argumentere for strengere soningsforhold og
lengre straffer.
Innlegget er basert på Skogrands
artikkel «Barn og foreldres rettstilling
ved avsoning av ubetinget fengselstraff»
som kan bestilles på
[email protected]
Rettshistorie
Riksretten i ny støpning
Av Torvald C. Løchen
Riksretten er Norges mest
eksklusive domstol og har
bare avsagt åtte dommer.
Avgjørelsene har fått stor
betydning i vårt politiske liv.
14. april blir det seminar i
Lagtingssalen.
6 av riksrettssakene fant sted i perioden 1814 – 1845 og var viktige for
Stortingets utprøving av det ansvaret
statsrådene til Karl Johan hadde i
denne første tiden av Norges selvstendighet. I dag husker vi bedre saken
mot ministeriet Selmer gjennom 11
48
Juristkontakt 3 • 2011
måneder i 1883 og som la grunnlaget
for parlamentarismen. Den siste riksrettssaken var i 1927 mot ministeriet
Berge som hadde brukt av statens
midler for å hjelpe en vaklende bank.
Senere er riksrettssak vurdert reist
noen få ganger, som mot ministeriet
Nygårdsvold etter annen verdenskrig
og mot Berge Furre og Finn Gustavsen
for brudd på taushetsplikten ved den
såkalte Loran C saken fra 1975. Ingen
sak ble reist.
Det ble etter hvert klart at riksrettsordningen var lite tilpasset vår tids
behov, og det kunne til og med reises
spørsmål om kravene til en rettferdig
og upartisk rettergang var tilfredsstilt,
jfr. Den Europeiske Menneskerettskonvensjon art. 6. Riksrettsordningen ble
derfor reformert i 2007. Det skal heretter overlates til en særskilt ansvarskommisjon å klarlegge for Stortinget om det
er grunnlag for å ta ut tiltale for Riksrett. Vi har ikke lenger noe eget Lagting
til å sitte i riksretten og retten består
heretter av 5 høyesterettsdommere og
Meninger | Fag | Debatt
6 medlemmer valgt av Stortinget. Fortsatt er Riksrettens formål å stille medlemmer av statsrådet, Stortinget og
Høyesterett til ansvar for brudd på
deres «konstitusjonelle plikter», altså
brudd på såvel den skrevne grunnloven
som konstitusjonelle sedvanerettsregler.
For statsråder er det særlig tale om
brudd på opplysningsplikten som kan
komme på tale, og opplysningsplikten
er nå spesielt nevnt i § 82 i Grunnloven.
Gjenopptakelse
Rettshistorisk forening har tatt initiativet til å se nærmere på den nye riksrettsinstitusjonen i lys av de historiske
erfaringene. Foreningen, sammen
med Stortinget og Forskergruppen for
konstitusjonelle studier ved Universitet i Oslo, innbyr til seminar den 14.
april i Lagtingssalen, der de siste riksrettssakene ble behandlet.
Møtet åpnes av stortingspresident
Dag Terje Andersen og Per-Kristian
Foss leder møtet. Advokat Hilde Ruus
og professor Trond Nordby tar for seg
det historiske stoffet, og professor
Eivind Smith spør om Riksretten har
gjenvunnet sin aktualitet og om den
vil spille noen relevant rolle i vår tids
politiske situasjon. Det blir innlegg
fra ansvarskommisjonens leder Erling
Husabø og fra konstitusjonskomiteens leder Anders Anundsen. Møtet
avsluttes med debatt.
M en in
D eb at
Fa g |
ge r |
t
spillens støtte
Torgerse iset som et
I følge
bev
ld
ba tt
celler).
ørings
| De
ns sky
tod avf
rgerse
Fa g
r|
re frems t bevis for To har Tennøe
in ge
g
ker
M en
leg
se
tod
helt sik
siste inn
akel
t frems
ap
(i sitt
oppt
bevise
isdr
en
i 1958
Gjen
te til at
just
mens
ret det
kert»)
lagt nøe
n
sik
end
De
er
attet
mmelig
Et ov advokat Jan Ten
som «te enskap, innbef n i dag fraAv
vit
mmisjo ver
samlet
ske ko
t enh
edisin
bevise
ene.
rettsm
avførings
domstol ført
ikke i
kjenner
om
at de sak
s
t. Heller siden gjenn
dige
kyn er av
idlertid
niskraft.
im
mente
e med
år
de sak retten
bev
er
d å ko
ans
to
og
n
e
til
ves.
st
for
ete
isen inger
rprø s bry
seg me
gskonfer ektoren.
enes
gerge bev erklær kan ette øde
Sannh
Det ble
e
Beg
nøyde
i avd fra Tor luerin
ftlig
tiss
at de ene
58
domstol
ot
me
eva
sak skri
betydelig
art
jus
19
Tor
erk
at
im
de
i
rre
stam
e
slår
hele
en slik nbittm8 bare Nå sier like gjer
til dels
fyller
e, fast foreligen stø
Tan 195
lken
ikke slik rt i DA. Tvert
kyndig
ene
re.
isen
ne
t
ikke
bev
anter for var at DA
run
ne i
n and ttmerk en hvi
mellom
det var
r
vår
Det er
at
kun
nne
ent
fra
s det å beg
inge
i
nbi nesten
se av
hø
e
7.
elle
og
frifi
res
til
tan
Hvi
tåel
e
en
som
ert
å
skj
at
fra
sen
rep
fors skyld. ) bevis
tid
måte.
jon
son
eten
r
kluder
me
avfødige
tig
ligh
høy
e blir lite t represent
en for
ens
tige
kyn
ens
stam sen per
gers
(rik det på e to mu
gers
konklus nsiktsmessig i sin
erne me
edet og unndre
og ing
stemm
ne kanhelst vok
er
i Tor e som
nok
ettster
var
ger skyld, enn diss
e be
typ
le
Hoved
nek på
.
domm
fra åst
he
likhet
som
en.
erne god
e.
s
d
det
me
gam
ger
r ikk
ål
ligg jonen nå
han Andre
gers
ne som sam
d
høyester
se
ede
ud til
.
je
Tor
fore
prøver
ørsm
nåle var av
rd bli re gan
tørk t. Dis on
le på en ner å vite at
nnsikt
dsp en tred
ham ikke kommis
Bar
er domm ederen er
rsen. Me luderter me
inn
nsetilb
skyl
rett
t
de når
s fle e av
det gsstede mutasj
tismo
sin rol
funnsi
av jussitt
seb
bur
valg
avførings
n
«Dom
rel
ble
e at
nin
nk
buk
ne på
Me prøvet jonen tagelse
8 da
fra Torge
nlige mø mstoEt jus t gjenta mmen misjo
ud me
kompeta ter den sam
nåle på gjer særegn kasus kyntte et
mis
.
de
t ved fær
å få
gjen l fra 195 har
t
bar
dle
så
om
røver
Kau
styre, sty
sak nåhar jev
, som ko
Stensr
tree
om
tro,
ham har kom lig en
do
e at
me
kjel
g
esk
dette
ens
tat
å oppre
jule
ne var kom fra av de at bar
går tap
fors
t,
rleg
i god
ringsp
på
rlig takels
seg
t
nyt
nåle
eter dige
et, nem n til
ove
var
er og vi tolledere og
k Printz så påfallend
Sæ
som
bar at tree
ligh
enn ers
Me
ligh
lsen
rke
lo de
mener
vurdert i stedet for dag tig.
tand
r
mu sakkyn hvilket på et
mu
et. dommen dd med felle
nopp
me
Henri
domm
st
ord
elle
0 avs pptae
skje
Gje
de
var
et
dom nnlag.
nsrud
vok
nt som
tism
felt
tid ble
ord vet at
de, sa
rik
den pås
burde r 201
, doms
tak av
no
har
gru
nev Nå sier me fra
iat»
n
be
gje
.
nen
de som justism jonen uriktig
som sted.
igje
som Ste
likheten
me kil
våger
k ikke
dige kan stam tre
mmere
tem rsens
kretar
ens
lite
t
at
ner at
no
amål.
Jeg
sam
do
bar
d
dag kommis på helt
full
for
ttbe
sep
lsse
ner
me
å.
ret
sk
I
g.
øre
lene nor
i
rge
der
gge
nbi
sto
p.
te me
t
sky
ford 8 hviler
har ns tan
til livs
ta i
t To gjærin
dra
. Det
mme fra e noe om san
alle niv
hels eller
mmere
iset
for
slikt sek
nyt
nn i 1958
re sidegj
be
i 195
rig
bev
8, me
felt
gru
ses
kar
tte sta
ler på
nåls
ere å del
195
anisasjon mener at et
bak domfelt sikring. elsen tlige do tolene i en
an
fra
dig
kel
8 dom, er i dag gersen
fra
Bar
må
org
mm
ens
org
års
sam
195
fell
de
kyn
ble
vur
dien
i
do
ham n. Tor
Sak
en
n kom
sak
ud
og 10 for dom seg ble av ver
sjagers
en ble felte
ape
nende»
r ikke
art
å
Tor fengsel aget
gers som
nsk
at nesten enterer doms tolavdelin
ldb
r for
Stensr
for
de sak .
g
e
r ikke
Tor
en av de
nnl
avføringe Blom
et «tje
hindre
av vite på uho nnlag
vari
han
isen
eta
til
gru som hve e slik e det
at
ing
l.
re
ms
res
det rfor
Bev
gru
ved
sikr
jent
DA
ng
is
felt
må
for
væ
t
lart
t
ut
Do
tt
Ho
6.
erk
og
lle
øre
fork
olu
to bev
und for dom har inte har gjorkjensgje en
eten
tsetni
r Kn
selvDA rep
d enn
var som abs gangen
i
nslivet, lag på sidegj
riat sku
er der ag. Vi a at han enkle Torgers
t
synligh
den
et. Vår
en gra
der
se
Forsvare
nnl r ant
ene, i mo . Jeg ville
heten
en
ent
Dis fast at 1958. dige
gru
tol
ann
de.
samfun
lik
vi
avs
i
lt
elle
kyn
em
kil
for.
ms
at
slå
inn
DA
he
vite
felt
til å ismord være
epart
essige
en har
å, for
for do
g om
nevsedyre
samme
ende»
er dom er nok et just vil det
styringspå rikger tt for
blongm
i Justisd gjør at vi ogs
ord bygget
oposisjon gjelder privat
«hersk
nin
ha en
nleg n.
i sin pro nne tillegges
l
ekt
e
pro
gen
utsa justism e dom
ens
in
d
å
ska
oli
dir
ørt
ble
et
le
dag
e
me
ku
det
anf
DA
rol
Og fellend
ke
til et
nn til
g av
ny
I tråd
en rettsp
n ikke
om at
ksis når
hadd sen-sa
ltil en
stendige i motsetning
er all gru
srolle,
dkjennin til
minne
d Stortin
tiv pra
avføringe
se har
randørro
t. Det
er
rt
pel
nnøe
het. Go
restrik
ter me
utvikling
bindel
televe
ti
ig vek
eksem
48
irksom
n Te og Torg
vi delege
ne for
egne mø
rolle, en
av
tjenes
i forarne hat
neverd
Ja
er
ha
en
del
den
åre
i
vi
og
ni
ligg
lig
næringsv egjøremål har
in
kan
m
ns
e
le
om
Blo
rat,
dette
gave jone
en van
er, me
sid
tisk rol
i de sist
tro at
is
d justisk t
DA.
get for
er var
e ut
av
me
øvrige
m
ert
nla
mstolled
t
ig
. Når
. Vi har
n
at
un
do
m
åre
lse
ere
fåt
get
rr
e
i
er
led
elt
le. Gr
isjon
dette
prette
påpekt
i fo lsesko
.
møter
til DA
domstol
den enk
svært
komm
e til op
var
gjennom mstolene og
kosthold
snitt to
sinske
er kritisk udokumening. I sin
de
beiden
nner for ft fører vi en
norsk
Det pptake
vi har
for
do
nsrud
tsmedi
godkje
dgi
og
et følgen
ksaminer tannbittil hva
no
teen. Og ressurser til
At Ste
s
Den ret
iktige
ssverkrysse
lder vol
Gje
at
blant ann rke: «Rent
tsetning yestete
tolene
Bloms
det gje
greit. Ur ikke greit. De takt
t Blom
s, i mo
i 2004
både øk else for doms
under
ts sty
mhold
er
on
praksi
selvsagt
e samgjør i Hø samuttalte
erter
bevise
stå
yre fre
tander
liberal
i Juristk
te kunn k når
for
titiarius
anta at
ørings
ive i
økt for
prosed
n
en må
terte pås hans artikkel
pel jus
entene
ryk
om avf art ville man
ere akt
mhet.
vig i koste le på no
eksem
argum
geravt
både
rbe
kso
sla
domm
me
ikk
ges
fin
er,
elb
net
vir
er
ngs
et
inn
ove
et
e.
pre
tet
rni
gh
ers
re
sist
mer
områd
umidd
anlig
art fun
rt
t av fun
s med
en gje
av eni
rett. Ell
mange
åpenb
noe uv
e av det
get
er svæ
ld langt umenter for
de vek
r grad
menligne å identifisere
ns sky
for my
Stortin
ivet på
nposten
ikke
Og det
ikke var identifiseren
arg
i dag sto
ldt
entet,
funnsl
tte er
c.
Morge
nnete.
Torgerse Torgersens
Det er
artem
det gja
r.» De
nikk i
sier Ni
, og vår
e og ulø
og at den
enn
tisdep
av avføbli sto
v på
I en kro er rettssaken
elingen
lønnet
sende
mål er
e kan
vært
stridt.
lom Jus
og kra
ersering rsens
leford
mann.
net ikk
vis har
sidegjøre DAs styuskyld
rett ett
ikke om
ige rev
om rol
t
de
n
rge
elig
for
er
nd
positivt.
aser
g
DA
for
To
ege
tyd
i
n,
i
lste
ket
tilb
lin
og
erd
publi
ger
, som
dlinge
tagelse. r situasjonen
det
den ful
ige stil
p med
Regelver
ble
bevisv
flere gan
andsen
forhan
er. For
gjenopp
evisets
i dag
selvstend r en omkam r til departegjelde
Gulbr
gslinjene
hoved
andlet
.
tannbittvder det rdering av
ringsb
under
1958 og
ave
ønske
de
Når det
blitt beh 2003 da retnin evalueringer
syn på
llere he
s vu
Ingen
følgen
isene i
e oppg
til stede
Bloms
r grunn
ei
ere
støttespi mmisjonen
ke bev
ner jeg bedre
en (”rent
ng av vår
en kla
se
g med
re, båd
en sen
teknis
2), me
er ko
keføri
behold
seg eni
ikke no pfattet tannmig i dis
gir et
t og ved
første
nd 1 og
noe for anta»). For det
op
nørelse
t. Jeg ser
vedtat
(påsta
rt enstem r også
ts vekt
n
redegj
bevise
yen har erledes enn
etsforvre
har væ
bevise
ville ma
s vurde
gjelde
a at jur
rtfattede nnøes sannh
Styret
art
ann
nen
ant
ko
det
å
elb
lig
isjo
til
rent
Te
ålene,
ene.
umidd
e komm ngen på To
spørsm epresentant
viset ves
rde.
bilde enn kk:
om
tar ikk
bittbe
sen gjo
err
andre
retori
at avføri på påfallenenighet
lbrand
domm
gende
rt sett
yde for
net
et
det Gu
kesring hø dels ble fun
i dag sto å anse som
i
et
en fyrstik må
Det er
eviset
til
Det
er
nst på
tbevis
nbittb
skyld.
t ikke
gersen
mi
bit
som
tan
ns
e
itte
e
nn
rse
på
ikk
nb
rt
,
Ta
s, no
dig
Torge
at tan
lag for
, gav kla
de steder lommen han
sakkyn
t var
e grunn llere
bevis for
Hoved dinand Strøm
åstede
kse
fant at
ller ikk
vektig
spi
med at
ke i bu
er det
Fer
rsonlig
ertid he rsens støtte
lt
1958,
tredje
t, men
nholdes
han pe
nker imidl
la spesie
Torge
samme
k for at var helt sikker
. For det Blom alleresynspu
e, slik
i 1958
uttryk
et
t påtent
er disse
Knut
å hevd
ende
juryen
eviset
forsøk
en van
man fra e
ikke del enten mangl å tro at
gjør, at
eviset.
tannbittb samtidig at
bar
nn til
erter var
sjonen
aff
gjerne
tannbittb
all gru
rte
ståsted
ldes det
ekte at
på
(og str
t
sise
de
sky
elig
påp
isst
.
vek
e,
pre
58
nte
ten
r bev
forstor
enskap var overveien
velkje
de i 19 norsk kosthold sjonens
gens elle av Torgersens
t,
engt vit
Agder
på tre
mi
det
n
str
bit
elli
r
t
ble
av
at
ge
om
int
de
e
gge
ise
g
at
rsens
ist Jør
lig del
hevd
n had
sbev
oterin
tagelsesk bakgrunn
gene by rgersens
.
Av jur
kunne
på Torge s inneføring
Torgerse Torgersens
enopp
Innleg
ne
bar) sab
og
vasket
Av
To
at
t
Gj
g
den
ren
fra
del
nli
på
t.
til
åstede
der
å bli
isannsy
jon er
sikker
underpåstan
innlegg
søk på
Både på
ke bev
øring som asjoner av
tt ikke
Blom,
konklus
har et
llere:
den, har
teknis
ntr
net avf
naltså sle svarer, Knut inngående
påstan
Tennøe i forbindelse
støttespi og ett de tre
39
det fun rt store konse
nnbitt,
tredje
at Jan
ende ste
for
et
1
tagelses1
ert
nens
Advok
svæ
år den
delign
yen
rsen (ta
1/201
drevne suten Strøm
kke
enopp
r2 • 201
• Hv
holdt
(palisa
t Torge er) ble av jur
ontakt
ommisjo
Hva ang
ont akt
på å sve
des
e lest Gj er om Torge
av erter
i Juristk enopptagelses å gjenåpne
Jur istk
sene mo
is
nål
kastet
d sikte
tegned
feratene
jørels
rester
t
og bar
ør me
Gj
under
ikke
sikre bev
ge avisre
nens avg
r avslåt
10 og
med at
avføring pfattet som
kryssforh
set. I føl elig ubekvem
e
mmisjo 2006 og 20
gang ha drik Fasting
evi
ko
op
end
dre
ld.
tt
legg
mangl
for an
t Fre
i 1958
tannbittb øm vært tyd
en fra
rsens sky kapelig fastslå
nøes inn
sensak
hverken sabotasje. I
aken mo
Str
rge
Ten
på
ffes
.
To
de
n
ns
stra
på
ha
teg
ver
had
1958
vitens
straffbar
ning av
funnet
sen fra
isene er gisjonen
t er i dag
s eller
oppfølg
Torger
kort tid
ke bev
by
komm
• De
teknis
s som en akt 2/2007, lått
intelligen jørelser har
å under
er og
kan see
ont
at de tre d hensyn til
avs
avg
ument
i Juristk gang hadde
begge
me
tenes arg
ld.
teinnlegg
diløse
ste
til par
rsens sky
GK før gersensaken.
lyttet
n, Høyes etter at
ge Torge myndighete
ommi
ng av Tor
r påtale
tagelsesk
gjenåpni
pp
Nå
•
r Gjeno
rett elle
ne
jone
D eb at
Fa g |
ge r |
n at
t
ring
Av advokat Jan Tennøe
sbe
else
.
fått
Agders argumentasjon er prinsipielt
helt uten interesse. Når det er på det
rene at det eneste eller de to eneste
sikre bevisene i Torgersens sak helt
har sviktet, blir det en helt ny bevisvurdering som må til for å avgjøre
skyldspørsmålet i Torgersens disfavør.
Da har verken han, vi eller Gjenopptakelseskommisjonen grunnlag for å
ha en avgjørende mening om resten
av bevisene holder for opprettholdelse av dommen. Denne avgjørende
Debatt
tig,
stko
ntak
• 2011
t1
en
n-sak
rgerse
om To
r
stande
nte på
Velkje
38
tak
opp
nøe
gjen
Ten
sin
ist
Jan
iver
skr
avv
har
sen e urik
ger
vær
at Tor kan
for
der feilene
av
nn
e blir
hel gru
det
på
n på
en
me
sjon
klu t om dom
– Kon der
vur
har
Juri
I Juristkontakt nr.2/2011
hevder Jørgen Agder at han
imøtegår mitt innlegg i
Juristkontakt nr 1/2011 der
jeg omtaler Torgersens gjen­
opptakelsessak. Men det
Agder gjør er å begrunne at
bevisene slik de i dag må
oppfattes, viser at Torgersen
er skyldig slik at det ikke er
grunnlag for gjenopptakelse.
mis
kom
ute
gjæ
Torgersensaken på nytt
M en in
Jur istk
ont akt
1
2 • 201
”
mening kan bare en domstol ha etter
at den i henhold til straffeprosess­
lovens regler for full hovedforhandling har fått seg forelagt de gjen­
værende bevisene. Det var dette jeg
tok opp i mitt innlegg, mens Agder
faller for fristelsen til å erstatte domstolenes skjønn med sin egen mening.
I sitt forsøk på å begrunne at
­Torgersensaken har fått sin riktige
avgjørelse, kommer Agder med uriktige og utslitte lettvintheter om bevisene i saken. For å få mer fart på sin
Påstanden om at
det eneste sikre bevis
ikke er blitt tillagt
spesielt stor vekt av
juryen er nonsens
argumentasjon tillegger han meg en
rekke standpunkter jeg aldri har inntatt. Verre er det at det svikter helt
for ham for det som er sentralt i
saken. Det ser ut til at han ikke forstår noe om hvordan bevis oppfattes
Juristkontakt 3 • 2011
49
Meninger | Fag | Debatt
og den bevisbyrde påtalemyndigheten
har i straffesaker.
Agder hevder at barnålsbeviset
ikke ble ansett som et sikkert bevis i
1958. Han bagatelliserer at det var de
sakkyndige som forklarte i retten at
barnålene både på gjerningsstedet og i
Torgersens buksebrett, var så spesielle
at de hadde vært innom tanken at de
kanskje stammet fra Kaukasus eller fra
et mutert grantre. I dag legges det til
grunn at barnålene ikke var mer spesielle enn at de kan ha kommet fra et
hvilket som helst karrig eller skyggefullt vekststed (i Norge). Jeg kan
imidlertid mer enn gjerne, for tankens
skyld, være med på Agders og Gjenopptakelseskommisjonens synspunkt
om at barnålsbeviset den gangen ikke
ble ansett som sikkert:
Da står vi tilbake med bare ett sikkert
bevis fra 1958, nemlig tannbittbeviset. Men dette beviset var til gjengjeld
i følge de sakkyndige aldeles bombesikkert og utelukket at enhver annen
enn Torgersen kunne ha avsatt bitemerkene i avdødes bryst. Agder har imidlertid ved å lese
gamle aviser funnet ut at en av de
mange journalister i retten den gangen ga uttrykk for at han mente å se
at en av de sakkyndige nok syntes at
forsvarerens spørsmål ble vanskelige å
besvare og derfor ble ubekvem. Dette
leder Agder frem til den konklusjon
at dette beviset sannsynligvis ikke ble
oppfattet som et sikkert bevis av
juryen. Agder er så vidt jeg vet den
første som anfører noe slikt tøv om
hvordan dette beviset ble oppfattet.
Agder er enig med Gjenopptakelseskommisjonene i at det ikke er
grunnlag for å anta at dette (eneste
absolutt sikre) beviset, ble tillagt spesielt stor vekt av lagretten i 1958. Det er med denne selsomme begrunnelse at Gjenopptakelseskommisjonene to ganger har avslått gjenopptakelse. Denne begrunnelsen kan ikke
oppfattes som annet enn at kommisjonene med vilje velger å overse den
50
Juristkontakt 3 • 2011
største bevisfeilen i Torgersens disfavør. For det er ikke mulig å tro at man
den gangen hadde en drapssak hvor
det eneste sikre beviset, som attpå til
ble fremstilt som aldeles sikkert, ikke
ble tillagt meget stor vekt. Eller er
det slik at Agder, i likhet med kommisjonen, mener at sikre bevis generelt ikke tillegges stor vekt sammenlignet med hvert enkelt av en lang
rekke med svært usikre bevis eller
indisier? Eller menes det rett og slett
at et helt sikkert bevis som alene gir
grunnlag for domfellelse, aldri tillegges spesielt stor vekt, bare vanlig
vekt? Dette fordi man for helt sikre
bevis ikke trenger å tillegge dem mer
enn vanlig vekt for at de skal holde til
domfellelse, mens man altså for mer
usikre eller tvilsomme bevis må tillegge dem spesielt stor vekt. Den
logiske konsekvens blir i så fall at bare
mer usikre eller tvilsomme bevis tillegges spesielt stor vekt. Jeg vet ikke
hvordan kommisjonen og Agder har
tenkt eller om de overhodet har
tenkt, men uansett hvordan man vrir
og vrenger på det, blir påstanden om
at det eneste sikre bevis ikke er blitt
tillagt spesielt stor vekt av juryen, det
rene nonsens.
De fleste som har vært borti straffesaker i lagmannsrett med jury, vil dessuten vite at lagmannen i sin rettsbelæring prøver å klargjøre bevisene for
juryen før denne skal treffe sin avgjørelse i skyldspørsmålet. Mange lagmenn har ofte en viss engstelse for
hva legmennene i juryen har fått med
seg i en sak med omfattende bevisførsel. Agders innlegg viser jo at det er
de rareste konklusjoner enkelte kan
klare å trekke av selv en enkel bevisførsel. Man kan derfor være temmelig sikker på at lagmannen i Torgersens sak i sin belæring overfor juryen
har poengtert hvor sikkert tannbittbeviset var og hvor klargjørende
akkurat dette beviset var for skyldspørsmålet. Altså en slags forenkling
av bevissituasjonen uten at det ligger
noe odiøst i dette. I tråd med en slik
belæring må man da anta at tannbittbeviset ble tillagt meget stor vekt av
juryen.
Agder argumenterer for at de øvrige
bevis holder til domfellelse. Hans
argumentasjon er kuriøs fordi den
lider av elementære logiske brister:
For eksempel hevder Agder at Torgersens påståtte alibi, nemlig morens og
søsterens forklaring, taler for at han er
skyldig. Dette til tross for at de to
forklarte det samme som Torgersen
om hvor han hadde vært og hva han
hadde gjort på det aktuelle drapstidspunktet. De tre forklaringene fra
henholdsvis moren, søsteren og Torgersen selv er så spesifikke at det kan
utelukkes at det var en tilfeldighet at
de var samsvarende. Dette samsvar
hadde man til tross for at moren og
søsteren avga sine forklaringer uten å
ha hatt noen som helst kontakt med
Torgersen etter at han ble pågrepet.
Man kan også se bort fra at forklaringene ble avtalt dem i mellom på forhånd (før pågripelsen). Min mening
om dette alibiet er derfor at det fremstår som meget sikkert. Likevel er det
lett forståelig at alibiet ikke ble tillagt
avgjørende vekt fordi de tre bevisene
(avføring, barnåler og tannbitt) til
sammen ble fremstilt som så aldeles
sikre i 1958.
Agder mener også at Torgersens
adferd i tiden etter at han ble pågrepet, er et tungtveiende bevis i hans
disfavør. Men hva vet vel Agder om
hvilken tiltro Torgersen hadde til
norsk politi eller hvordan folk reagerer dersom de pågripes og beskyldes
for et seksualdrap som skal ha skjedd
et par timer tidligere? Tydeligvis
svært lite. Og skal man være etterpåklok, hadde Torgersen all mulig grunn
til å være skeptisk til påtalemyndigheten og politiet da han ble pågrepet.
Testamentarisk gave
til hjerteforskningen!
Nasjonalforeningen for folkehelsen er den største humanitære bidragsyteren til norsk
hjerteforskning. Vårt arbeid finansieres med innsamlede midler.
Hjerte- og karsykdommer er årsak til flest dødsfall i Norge. Hver dag dør 47 mennesker
på grunn av hjerte- og karsykdommer.
Dagens behandling er resultatet av tidligere forskning. En testamentarisk gave går direkte
til hjerteforskningen og er en investering for framtidige generasjoner. Gaven er fritatt for
arveavgift og kommer derfor i sin helhet forskningen til gode.
Postboks 7139 Majorstuen, 0307 Oslo Tlf: 23 12 00 00 Faks: 23 12 00 01 www.nasjonalforeningen.no
REISESTIPEND TIL
DET 39. NORDISKE JURISTMØTE
De nordiske juristmøter ble stiftet i 1872 i København.
Bakgrunnen for initiativet var ideen om meningsbrytninger mellom nordiske dommere, rettsforskere, forvaltningsjurister, advokater og påtalejurister. Møtene
går på omgang og holdes hvert tredje år i en av de nordiske hovedsteder. Språket er nordisk. Deltakerantallet
på møtene har gjennom de senere tiår vært om lag
1 000–1 200. Emnene som behandles spenner over hele
det juridiske fagområdet, eller som det heter i vedtektene: «rätts- och lagstiftningsfrågor, som äro av vikt för
de nordiska rikena». Hvert av de nordiske land har et
eget lokalstyre. Lokalstyret står ansvarlig for gjennomføringen av møtet i sitt land hvert 15. år.
Det norske lokalstyret til De nordiske juristmøter deler ut
inntil 40 stk. reisestipend á kr. 6.000 for deltakelse i årets
juristmøte i Stockholm. Stipendet er forbeholdt yngre
jurister. Jurister født i 1976 eller senere kan søke. Stipendet forutsetter deltakelse på møtet og må tilbakebetales
dersom man ikke deltar. Informasjon om møtet, møte­
programmet og påmeldingsfrist finnes på http://mote2011.nordisktjuristmote.se/
I søknaden skal navn, fødselsår, arbeidsgiver og kontaktinformasjon oppgis. Utbetaling skjer via nettbank slik at
bankkontonummer må oppgis. Det vil ved avgjørelse
om tildeling bli lagt vekt på å oppnå spredt representasjon fra hele landet.
Søknadsfrist 5. april 2011
Søknader må være innkommet til lokalstyret med
e-post, faks eller postombæring senest tirsdag 5. april.
Søknader som innkommer senere vil ikke bli behandlet.
Behandling av søknader for tildeling vi skje umiddelbart.
Søknad sendes: [email protected] eller De nordiske Juristmøter, c/o Katinka Mahieu, Advokatfirmaet Selmer DA, Postboks 1324 Vika, 0112 Oslo.
www.nordisk-jurist.no
Juristkontakt 3 • 2011
51
Peter Lødrup – Minneord
Peter Lødrup ble
født 29. august
1932 og døde 16.
juni 2010 etter
noen måneders
sykeleie. Han ble
altså knapt 78 år
gammel, og i nesten 60 av disse årene var han knyttet
til Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo – som jusstudent, vitenskapelig assistent, universitetsstipendiat, dosent, professor, dekanus og
emeritus.
Han hadde noen kortere arbeidsforhold utenfor Universitetet; som
dommerfullmektig, dommer i skifteretten, spesialrådgiver i Justisdepartementet og konstituert dommer i
Høyesterett. Han hadde et omfattende faglig og sosialt nettverk i det
norske juristmiljøet.
Peter Lødrups far var jurist og
sorenskriver, og hans mor – Evi Bøgenæs – skrev ungpikebøker . De bodde
på Frogner i Oslo. Han hadde ingen
lang «klassereise» da han starter på
rettsstudiet, med juridisk forskning og
som forfatter.
Som stipendiat hadde Peter
Lødrup sin arbeidsplass ved Nordisk
institutt for sjørett. Her var det et rikt
juridisk forskningsmiljø, hvor de studerte transportrett og andre rettsspørsmål knyttet til sjøfarten. Peter
Lødrup tok skrittet over til luftfarten,
som var en viktig vekstnæring i 1950og 1960-årene. Han ble dr. juris i
1966 på et verk på 600 sider om
«Luftfart og ansvar».
I 1970 ble Peter Lødrup professor
i rettsvitenskap, og han overtok
ansvaret for fagene erstatningsrett,
familierett og arverett. De er alle
ærverdige juridiske fag med røtter tilbake til romerretten og norrøn rett.
Disse fagene knytter seg til dagliglivets rettsspørsmål, og det har passet
bra for Peter Lødrup som hadde sans
for det praktiske rettslivets mange
spørsmål.
Han har imidlertid også vært i
front når det gjelder enkelte prinsipielle spørsmål. Jeg vil særlig framheve
fire slike spørsmål; tre i tilknytning til
hvert av hans tre fag på Universitetet,
52
Juristkontakt 3 • 2011
og det fjerde knyttet til hans virke som
konstituert dommer i Høyesterett:
I 1960-årene spilte Peter Lødrup
en sentral rolle i etableringen av en
lære om aksept av risiko i erstatningsretten. I de tilfellene skadelidte hadde
innlatt seg med en risiko, skulle han
ikke få erstatning hvis risikoen realiserte seg. Som eksempel kan nevnes at
en mann som gikk inn på et område
hvor en okse beitet, ikke kunne kreve
erstatning fra oksens eier (Rt. 1966 s.
1485). Rettsvitenskapen ble en
spydspiss for rettsutviklingen i Høyesterett fra midten av 1960-årene til
midten av 1980-årene. Senere har
læren om aksept av risiko blitt svekket;
i lovgivningen og rettspraksis legges nå
større vekt på å verne de skadelidte
enn å verne om skadevolderne.
Fra familieretten vil jeg særlig
framheve Peter Lødrups lære om
skjevdeling. Den står i kontrast til
prinsippet om likedeling av formuen
mellom ektefeller etter skilsmisse (og
død). Lødrup mente at de verdiene
som den ene ektefellen brakte inn i
fellesboet før ekteskapet ble inngått,
og de verdiene som ble gitt fra dennes
slekt som gave eller arv under ekteskapet, skulle være forbeholdt denne
ektefellen. Bare det som var ervervet
av ektefellene under ekteskapet, burde
være gjenstand for likedeling. Dette
rettssynet vant innpass i rettspraksis,
og det ble slått fast av lovgiveren med
ekteskapsloven av 1991. Man kan si at
skjevdelingsprinsippet representerer
en styrking av den private eiendomsretten og slektskapsbåndene, mens
likedelingsprinsippet styrker fellesskapet mellom ektefellene.
I arveretten har Peter Løprup stått
for et rettspolitisk grunnsyn om at
testasjonsfriheten bør være omfattende. Han har altså sett på arvelaterens autonomi som viktig, og slektens
arverett som mindre viktig i vår tid.
Dette kan være uttrykk for et grunnsyn om at arveretten mer er en forlengelse av den private eiendomsretten enn en slektskapsrett.
Et fjerde prinsippsyn som Peter
Lødrup sto for, gjelder journalisters kildevern og pressens anonymitetsrett.
Dette kom til uttrykk da han var kon-
stituert dommer i Høyesterett og førstvoterende i Edderkoppsaken (Rt. 1992
s. 39). De nå kjente TV-journalistene
Viggo Johansen og Pål T. Jørgensen
hadde skrevet bok om det politiske
spillet som en møbelhandler stod bak.
Det hadde vært nær kontakt mellom
Overvåkningspolitiet og sentrale tillitsmenn i Arbeiderpartiet, og det var
ønskelig å avhøre de to journalistene
som vitner. I denne dommen ble det
gitt en vid adgang for journalister til å
verne sine kilder. Hensynene til kildevern og pressens samfunnskritiske rolle
ble tillagt større vekt enn hensynene til
samfunnets kontroll med overvåkning
på politisk grunnlag og tjenestemenns
brudd på taushetsplikten. Denne prinsippdommen er et av de viktigste
eksemplene på Høyesteretts rettsskapende virksomhet i 1990-årene.
Ut fra de standpunktene som Peter
Lødrup har tatt til de rettsspørsmålene
som jeg her har nevnt, og andre spørsmål hvor loven eller fast rettspraksis
ikke har gitt klart svar, kunne det ha
vært fristende å forsøke å komme fram
til en samlet teori om Peter Lødrups
rettslige grunnsyn. Min konklusjon er
at han først og fremst har stått for et
pragmatisk rettssyn. Det viktigste har
vært å komme fram til rimelige og
rettferdige løsninger i de enkelte tilfellene. De reelle hensyn og sakens natur
har vært mer styrende enn allmenne
rettslige prinsipper.
Når det gjaldt fag utenfor jussen,
var Peter Lødrup særlig interessert i
historie. Han ytet et vesentlig bidrag til
boka «Den dømmende makt» som
utkom i forbindelse med Høyesteretts
150 årsjuileum i 1965. Og helt til sin
død ledet han arbeidet med et stort
verk som skal utgis i forbindelse med
Høyesteretts 200 årsjuileum i 2015.
Peter Lødrup gjorde en stor innsats også i lovgivningsarbeidet. Han
ledet en rekke offentlige utredninger
innen familierett og erstatningsrett.
Disse ble fulgt opp av regjeringen og
Stortinget, og er i dag en del av gjeldende norsk rett.
Et annet viktig innsatsområde for
Peter Lødrup var etterutdanning av
jurister. Han har holdt flere hundre foredrag innen sine rettsområder, og om
kveldene hold han gjerne også festtaler.
Peter Lødrup var medlem og leder
av mange styrer, utvalg og komiteer.
Jeg etterfulgte ham i flere verv: Medlem i hovedstyret i Norges Juristforbund, bestyrer ved Institutt for privatrett, dekanus ved Det juridiske
fakultet, medlem i styret for Anders
Jahres fond for vitenskapens fremme,
leder i styret for Det juridiske fakultets lovsamlingsfond og gruppeleder
for rettsvitenskap i Det Norske
Videnskaps-Akademi.
I disse og mange andre styrer har
Peter Lødrup gjort en meget stor og
verdifull innsats, som har kommet fellesskapet til gode. Han kom i god tid
før møtene startet, og han gikk ikke så
snart de var slutt. Han tok seg tid til
samtaler om saker som sto på eller lå
utenfor den formelle dagsordenen. Og
han hadde ofte noen gode historier
som lettet stemningen og skapte en
god atmosfære. Han var kreativ og så
ofte raskt hva som var gode løsninger.
Jeg vil særlig framheve Peter
Lødrup innsats for Det juridiske
fakultets lovsamlingsfond, som utgir
den store røde boka «Norges Lover».
Han var styreleder i Lovsamlingsfondet i nesten 20 år, og to av hans sterkeste egenskaper kunne her blomstre:
Forretningstalentet og sjenerøsiteten.
I hans styreperiode vokste fondet til
det tidobbelte. Samtidig ble det delt
ut 20-30 millioner kroner til studentenes og lærernes faglige og sosiale
virksomhet, til formål som faller
utenfor statsbudsjettets trange rammer. Søknader om instrumenter til
studentenes musikkorps, luer til sangkorene, skrivemaskiner til bladet
«Stud. Jur.» ble innvilget selv om det
kunne være innbakt en viss «overhead» til mer flytende stoffer. For
Peter Lødrup var det viktig å bidra til
å skape et godt studentmiljø, glede og
trivsel ved Det juridiske fakultet.
Man kan undre seg på hvordan
Peter Lødrup fikk tid til all den virksomheten som han deltok i. Det så ut
som om alt gikk så lett for ham. Han
var effektiv når det gjaldt de spørsmålene hvor det var unødig med lange
utredninger og akademiske diskusjoner.
En av Peter Lødrups måter å spare
tid på, var å kombinere flere verv av likeartet karakter. For eksempel var han
samtidig både dekanus ved Det juridiske
fakultet og bestyrer ved det underliggende Institutt for privatrett. Her så han
store effektivitetsgevinster ved at man
slapp å sende brev og holde møter mellom fakultetet og instituttet. Men noen
av professorene mente at det kunne
oppstå habilitetsproblemer ved slike rollekombinasjoner. Problemet ble «løst»
ved at Peter Lødrup fortsatte som dekanus, og at jeg overtok som bestyrer ved
Institutt for privatrett og som prodekanus ved Det juridiske fakultet. Da ble vi
i alle fall to som snakket sammen om
fakultets- og instituttsaker. Det var gode
samtaler, hvor fellesskapets interesser
stod i sentrum. Peter Lødrup beskrev sin
dekanusrolle som vaktmester og brannslukker ved Det juridiske fakultet.
Jeg nevnte engang for han at disse
vervene tok mye tid, og om vi burde ha
litt fritak fra pliktene til å undervise.
Hans oppfatning var at studentene
trengte undervisningen. Dette synet står
i sterk kontrast til vår tid, hvor dekanene
ved Universitetet i Oslo er helt fritatt for
all undervisningsplikt, og det er to prodekaner og en rekke instituttbestyrere
ved hvert fakultet, som er fritatt for det
meste av sin undervisningsplikt.
Da Peter Lødrup fyllte 70 år, fikk
han et festskrift fra sine kolleger og venner, som hadde den flotte titelen «Bonus
Pater Familias». Her kårer Lucy og Carsten Smith Peter Lødrup til Mester i faglig tikamp. Den gode familiefaren var
med i alle øvelser ved Det juridiske
fakultet, og ofte var han vår frontfigur.
Mitt faglige samarbeid med Peter
Lødrup gjaldt særlig erstatningsretten.
På midten av 1970-tallet tok vi opp
spørsmålet om utmåling av erstatning
ved personskader etter trafikkulykker,
arbeidsulykker og andre uheldige hendelser i menneskenes liv. Personskadespørsmålene var viktig for en rekke
skadelidte, og de var den gang meget
stemoderlig behandlet i norsk juridisk
litteratur. Vi reiste rundt til en rekke
steder og holdt kurser og foredrag; vi
«kristnet landet», og de skadelidte fikk
etter hvert anstendige erstatninger.
En gang vi hadde vært på et studentseminar på Geilo, kjørte vi tilbake
på glatt vinterføre med Peter Lødrup
bak rattet. Nederst i Hallingdalen mistet han styringen, og vi endte i en snøfonn med betydelig skader på hans bil.
I en slik situasjon ville mange blitt
oppfarende, urolig, nervøs, bannet;
eller det Peter Lødrup i sin lærebok
kaller «sjokkskadet». Han beholdt
imidlertid sinnsroen og smilet, og vi
fant noen staurer for å få bilen løs. Da
som ellers evnet han å løse et praktisk
problem på en praktisk måte.
Peter Lødrup var også med i fjernsynsserien «Dynastiet Grandahl». Hver sending besto av en såpeoperadel og en etterfølgende del hvor professorene hadde en faglig diskusjon av
de juridiske spørsmålene som lå innebakt i den dramatiserte delen. På bildet her ser vi Peter Lødrup i midten
av de seriøse debattantene.
Peter Lødrup koste seg når det var
fester, middager og andre arrangementer hvor to eller flere var samlet. Og
Peter og hans kone Grethe har alltid
vært veldig gjestfrie. De har hatt en
rekke utenlandske professorer på
besøk, og de har delt måltidene, gledene og samværene med mange av oss
andre. Det faglige, sosiale og vennskapelige gikk opp i en større treenighet.
En gang nevnte jeg for Peter
Lødrup at mine to døtre på 10-12 år
hadde lyst til å dra til Disneyland.
Han sa det var fantastisk der, ringte
Grethe, og de inviterte oss straks til
middag. Han viste lysbilder av fatasifigurene og var ikke redd for å la sin
barnslige glede utfolde seg. Hans
entusiasme bidro til at vi fikk realisert
en flott og minneverdig familietur til
Disneyland. Så ga han jentene flere
Evi Bøgenæs-bøker.
Sammenfatningsvis vil jeg understreke at Peter Lødrup har gjort en
stor og viktig innsats som rettsforsker,
lærebokforfatter og foreleser ved Det
juridiske fakultet; som lovkonsipist,
dommer og foredragsholder utenfor
fakultetet; og som medlem og leder
av mange styrer, utvalg og komiteer.
Peter Lødrup hadde et mangfoldig og
rikt liv. Han var en inspirator og gledesspreder. Hans positivitet og pragmatiske holdning til livets og rettens
mange spørsmål, medvirket til at han
fikk en stor flokk av venner. Vi er
mange som er takknemlige for flotte
samvær som vi hadde med ham.
Jeg vil lyse fred over Peter
Lødrups minne.
Asbjørn Kjønstad, professor dr. juris
Universitetet i Oslo
(Minnetalen er tidligere holdt av
Kjønstad i Videnskaps-Akademiet)
Juristkontakt 3 • 2011
53
Utlendingsnemnda (UNE) er et uavhengig forvaltningsorgan som behandler
er klager over vedtak
ve
edtak
k fra
ra
a Utlen
U
Ut
Utlendingsdirektoratet
tlendin
len
en
e
ndi
din
ingsd
g ire
ek
kto
kt
t ratett (UDI).
(UD
UD
DI).
I)).
). UN
U
UNE
NE h
NE
har
ar
ca 370 medarbeidere og trivelige lokaler i Oslo City-bygget. Organisasjonen
n har 12 juridiske
ke og 4 a
ke
administrative
dm
minis
nistr
nis
tra
rra
ative seksjon
at
seksjoner,
jo
o e
errr,, sa
samt
amt ca
ca 3
30
0
nemndledere og 300 oppnevnte nemndmedlemmer. UNE er administrativt underlagt Just
Justistis
iss og p
politidepartementet.
olitid
depa
par
a tem
em
mentet.
ett
SEKSJONSSJEF – UTLENDINGSNEMNDA
EMNDA (UNE)
(U
U N E)
Vi søker en seksjonssjef i fast stilling til en av UNEs asylavdelinger. Seksjonen behandler asylsaker fra Russland og sentralasia,
og er en av fem seksjoner i avdelingen som for øvrig har ansvar for asylsaker fra Europa, Amerika, Afrika og Iran.
Hvem er du?
Vi søker en person med gode lederegenskaper og
erfaring fra offentlig forvaltning. Du har gode samarbeidsevner, er eksibel og tilpasningsdyktig. Utdanning på
hovedfag/masternivå er en forutsetning, og ledererfaring vil
være en fordel. Du er faglig interessert og kan motivere dine
medarbeidere. Erfaring fra, eller interesse for, utlendingsfeltet vil være en styrke.
Sentrale oppgaver
Du får ansvar for ca 15 faglig engasjerte medarbeidere.
Du skal sikre fremdrift og kvalitet i seksjonens oppgaver
og ansvarsområder og har ansvar for seksjonens bidrag til
UNEs helhetlige måloppnåelse.
Faglig engasjement, struktur og samarbeidsevne vil være
en forutsetning for å trives og lykkes i jobben.
Søknadsfrist 14. april – Les mer om og søk på stillingen på www.une.no
Dommerfullmektig
Det er ledig en stilling som dommerfullmektig i Drammen
tingrett. Tiltredelse etter avtale.
Drammen tingrett er en fullfaglig domstol med 9 dommere,
4 dommerfullmektiger og 16.5 stillinger innenfor administrasjon og saksbehandling. Tingretten holder til i lokaler sentralt
i Drammen sentrum. I tillegg til Drammen består rettskretsen
av kommunene Hurum, Lier, Røyken, Sande og Svelvik.
Dommerfullmektiger i Drammen tingrett kan påregne en travel
hverdag med spennende oppgaver. Alle dommerfullmektiger
får raskt full portefølje, og behandler i hovedsak de samme
typer saker som embetsdommerne.
Det vil bli innhentet politiattest for aktuelle søkere.
Kontaktpersoner:
Administrasjonssjef Anne Fossan tlf: 32 21 16 04
eller sorenskriver Laila Ingebrigtsen tlf. 32 21 16 05
Søknad sendes
Drammen tingrett
Pb. 1066, Bragernes
3001 DRAMMEN
Eller til [email protected]
Søknadsfrist 15. april 2011
rge
r hele jus-No
Magasinet fo
Du treffer
både jurister
og advokater
med din
stillings­annonse
i Juristkontakt!
Ring: 64 95 29 11
[email protected]
Fylkesnemndene
for barnevern
og sosiale saker
Advokat/advokatfullmektig,
fast stilling ved Juridisk seksjon
Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker er frittstående,
domstollignende organer som avgjør saker etter lov om
barnevern­tjenester og lov om sosiale ­tjenester. Det er i dag
tolv fylkesnemnder; hvorav noen dekker to fylker. ­Nemndene
ledes administrativt av Sentralenheten for fylkesnemndene.
Økonomisk og juridisk stab
(sentral stab), Oslo
For mer informasjon; se www.regjeringen.no.
Seksjonen er organisert som et advokatkontor og skal gi
juridiske tjenester til helseforetakets virksomhet.
Arbeidsfeltet er bredt med hovedvekt på helserett,
arbeidsrett, kontraktsrett og offentlige anskaffelser.
Fylkesnemnda i Møre og Romsdal har ledig stilling som:
Fylkesnemndsleder/jurist i Molde
(1- års vikariat)
Arbeidsoppgaver: Stillingens hovedområde vil være
innenfor kontraktsrett og offentlig anskaffelser.
Personlige egenskaper:
Evne til raskt å håndtere komplekse problemstillinger.
Evne til å arbeide strukturert og selvstendig. Gode samarbeidsog kommunikasjonsevner, både skriftlig og muntlig.
Vikariatet vil løpe f.o.m. 1. juli 2011 t.o.m. 30.06.12 med
mulighet for forlengelse.
Kvalifikasjoner:
Juridisk embetseksamen eller master i rettsvitenskap.
Relevant arbeidserfaring.
God kjennskap til regelverket for offentlig anskaffelser,
og/eller kontraktsrett, og/eller entreprise.
Arbeidet byr på utfordrende oppgaver og stiller store krav
til selvstendighet, gode samarbeidsevner, god skriftlig og
muntlig fremstillingsevne og evne til å arbeide under
press. Søker må ha juridisk embetseksamen, fylle kravene
til dommere, samt ha relevant arbeidserfaring. Det vil bli
lagt vekt på erfaring fra domstolsarbeid, kjennskap til
fagfeltet og personlig egnethet for stillingen. Politiattest
må fremlegges. Reisevirksomhet inngår i stillingen.
Kontaktinfo: juridisk direktør Randi Borgen, tlf. 22 11 79 57/58
el. 957 07 775, e-post: [email protected]
eller advokat Trude Ervik, tlf. 22 11 81 47 eller 975 94 223,
e-post: [email protected]
Referansenr: 977695877
Søknadsfrist: 4. mai 2011
Jobbnorge.no
Medlemskap i pensjonsordning, 2 % pensjonstrekk.
Hyggelig og aktivt arbeidsmiljø. Lønn etter avtale.
For full ste n d i g a n n o n s e se : w w w. o s l o - u n i ve rs i tet s sy ke h u s . n o
Oslo universitetssykehus eies av Helse Sør-Øst og består av de tidligere helseforetakene Aker
universitetssykehus, Rikshospitalet (inkl. Radiumhospitalet) og Ullevål sykehus. Oslo universitetssykehus leverer spesialisthelsetjenester og ivaretar både lands-, regions- og lokalfunksjoner.
Sykehuset er landets største med over 20 000 ansatte og har et budsjett på 18 milliarder
kroner. Oslo universitetssykehus står for en betydelig andel av medisinsk forskning
og utdanning av helsepersonell i Norge.
Stillingen er lønnet etter statens lønnsregulativ, for tiden
A-82 (kr. 765.600). Fra lønnen blir det trukket innskudd
til Statens pensjonskasse.
UNIVERSITETET I TROMSØ UiT
Nærmere opplysninger om stillingen fås ved henvendelse til:
Daglig leder i Molde Arild Farstadvoll, tlf: 71 25 81 74
Regionleder Torstein Røed, tlf: 55 56 41 70,
HR-rådgiver Tonje Zelow Walløe, tlf: 22 00 39 58.
STILLING LEDIG
uit.no/tavla
Elektronisk søknad merket «Fylkesnemndsleder Molde»
sendes innen 11.04.2011 via www.finn.no.
jobbnorge.no
Det juridiske fakultet:
1-2 førsteamanuensisstillinger
i rettsvitenskap
Søknadsfrist 18.04.11 Ref. 2011/318
Fullstendig kunngjøring og elektronisk
søknadsskjema, se: www.jobbnorge.no
Fylkesnemndene er en inkluderende arbeidslivsvirksomhet (IA-virksomhet). Arbeidsplassen vil om mulig bli tilrettelagt for personer med redusert funksjonsevne. Den
statlige arbeidsstyrken skal i størst mulig grad gjenspeile
mangfoldet i befolkningen. Det er derfor et personalpolitisk mål å oppnå en balansert alders- og kjønnssammensetning og rekruttere personer med innvandrerbakgrunn.
Finnkode: 27486625.
AdvoKAt
sØkes til utfordrende stilling i vårt juridiske rådgivningsteAM
ArbeidsoppgAver:
•Rådgivningtilmedlemmeriarbeidsrettsligespørsmål
•Forhandlingerogmulighetforprosedyre
•Utredningsarbeid
•Bistandiforbindelsemedtariffoppgjør
Ønskede kvAlifikAsjoner:
•Juridiskembedseksamen/MasteriRettsvitenskapog
advokatbevilling.Jurist/advokatfullmektigmedrelevant
erfaringoppfordresogsåtilåsøke.
•Erfaringmedarbeidsrettsligeproblemstillinger
•Kjennskaptilkontraktsinngåelser,avtaleutforming,
forhandlingerellerpensjonsordninger
•Godesamarbeidsevnerogstorarbeidskapasitet
vi tilbyr:
•Enspennendeorganisasjonmedambisiøsemål
•Utfordrendearbeidsoppgaver
•Godtarbeidsmiljø
•Konkurransedyktigebetingelser
•Godepensjons-ogforsikringsordninger
oM econA:
Econa er en interesseorganisasjon for siviløkonomer og
masterutdannede i økonomi og ledelse. Organisasjonen har
17 000 medlemmer, 14 lokalavdelinger og studentgrupper
på de største studiestedene.
econA Arbeider for å:
•Sikregodelønns-ogarbeidsbetingelserforvåremedlemmer
•Sikreatnorskøkonomisk-administrativutdanningskal
holdegodinternasjonalstandard
•Samlemedlemmerrundtfellesfaglige,sosialeog
økonomiskeinteresser
for ytterligere informasjon:Kontaktlederforrådgivningsteamet,PerChristianRogdarpåtlf.:[email protected].
Arbeidssted:LyseogtriveligelokaleriStortingsgt.22,oslo.søknad:SendesmedCvpåeposttil;[email protected].
Dommerfullmektig
Ved Aust-Telemark tingrett blir det ledig stilling som dommerfullmektig fra. 1. juli 2011. Domstolen består av kommunene
Notodden, Tinn, Hjartdal, Bø og Sauherad.
POlItIadvOKat
Domstolen har lokaler på Notodden.
Domstolen har en sorenskriver, en tingrettsdommer, en dommerfullmektig og 3.7 saksbehandlerstillinger. Domstolen har
full fagkrets.
Tilsetting skjer på vanlig vilkår for dommerfullmektiger.
Uttømmende politiattest vil bli innhentet for søkere det er
aktuelt å ansette.
Nærmere opplysninger om stillingen fås ved henvendelse til
Aust-Telemark tingrett v/sorenskriver Håvard Skjeldås på tlf
35 12 28 30 eller tingrettsdommer Lars Petter Koslung på tlf.
35 12 28 32.
Ønsker du å jobbe i et aktivt og internasjonalt rettet miljø
med varierte og utfordrende arbeidsoppgaver?
Vil du bidra i kampen mot grensekryssende kriminalitet? Vi har en
ledig stilling som politiadvokat ved Internasjonal og fellesoperativ
avdeling. Vi trenger deg som har spesiell interesse for internasjonalt
lovverk og samarbeid.
Kontaktperson: Ingrid Dagestad, tlf.: 23 20 83 48.
Fullstendig utlysningstekst og elektronisk søknad finner du på
www.politijobb.no.
Søknadsfrist: 10.04.11
Søknadsfrist 20, april 2011.
Søknaden sendes til Aust-Telemark tingrett, Postboks 84, 3671
Notodden
KRIPOS
Brynsalleen 6, Postboks 8163 Dep, 0034 Oslo //
Telefon: +47 23 20 80 00 // www.politijobb.no //
HØYESTERETT
Assisterende direktør i Høyesterett,
eventuelt nestleder i Juridisk utredningsenhet
Høyesterett er landets øverste domstol og har som hovedoppgave å arbeide for rettsenhet, rettsavklaring og rettsutvikling.
Høyesterett blir ledet av justitiarius. I tillegg har domstolen
19 dommerembeter foruten et embete som direktør, 17 juridiske
utredere og 22 saksbehandlerstillinger. Høyesterett holder til
i Høyesteretts Hus i Oslo.
Høyesteretts administrasjon ledes av direktøren. Assisterende
direktør er fast stedfortreder for direktøren og bistår direktøren
på samtlige områder, herunder ledelse og organisasjonsutvikling, økonomistyring og internasjonalt samarbeid.
Arbeidsoppgavene er krevende og varierte. Foruten et godt
judisium, krever stillingen svært gode lederegenskaper og
administrative evner. Assisterende direktør må påregne å
utrede/ha ansvaret for utredninger av juridiske spørsmål som
angår Høyesterett som institusjon. Også av den grunn kreves
det meget god juridisk kompetanse for assisterende direktør.
Stillingen fordrer for øvrig meget gode samarbeidsevner, god
kjennskap til informasjonsteknologi, svært god skriftlig og
muntlig framstillingsevne, meget gode engelskkunnskaper og
stor arbeidskapasitet. Erfaring fra domstolene vil være en fordel.
Juridisk utredningsenhet forbereder alle typer saker for
Høyesteretts ankeutvalg, men har også andre arbeidsoppgaver,
både for justitiarius, dommerne og direktøren. Nestleder i
utredningsenheten har både utredningsarbeid og administrative
oppgaver og er fast stedfortreder for utredningsleder. Arbeidet
byr på varierte, krevende og spennende utfordringer både
faglig og administrativt. Det vil bli lagt stor vekt på gode
juridiske kvalifikasjoner, herunder bredde i faglig erfaring,
på lederegenskaper og på evne til samarbeid.
Gode språkkunnskaper vil være en fordel.
Stillingen som assisterende direktør er lønnsplassert i lønnstrinn 53 – 98 etter kvalifikasjoner. En meget godt kvalifisert
person kan påregne å bli plassert tilsvarende lagdommer.
Stillingen som nestleder i Juridisk utredningsenhet er
lønnsplassert i lønnstrinn 58 – 93 etter kvalifikasjoner.
En meget godt kvalifisert person kan påregne å bli plassert
tilsvarende tingrettsdommer.
Det er et personalpolitisk mål at arbeidsstaben skal gjenspeile
befolkningssammensetningen generelt – både når det gjelder
kjønn og kulturelt mangfold.
Nærmere opplysninger om stillingene kan fås ved henvendelse
til direktør Gunnar Bergby i telefon 22 03 59 02.
Jobbnorge.no
I Høyesterett er det ledig stilling som assisterende direktør.
Ved eventuelt internt opprykk vil det bli ledig stilling som
nestleder i Juridisk utredningsenhet.
Søknadsfristen er 27. april 2011. Søknad sendes elektronisk via www.jobbnorge.no
Utfordrer. Utforsker.
Universitetet i Stavanger (UiS) har 8600 studenter, 1200 ansae og et mangfold av undervisnings-, forsknings- og formidlingsaktiviteter. Den
faglige virksomheten er organisert i tre fakulteter og ved Arkeologisk museum. Mange av de eksternt finansierte forskningsaktivitetene
foregår i samarbeid med vårt forskningsinstitu International Research Institute of Stavanger AS (IRIS). Universitetet ligger i landets mest
araktive region med 300 000 innbyggere. Regionen har gode botilbud, et dynamisk arbeidsmarked og spennende kultur- og fritidsaktiviteter.
Bli med på å utfordre og utforske!
Førsteamanuensis/førstelektor/universitetslektor i juridiske fag
Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institu for helsefag
Førsteamanuensis/førstelektor/universitetslektor i resvitenskap
frantz.no
Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Handelshøgskolen ved UiS
Doktorgradsstipendiat i resvitenskap
Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Handelshøgskolen ved UiS
Utforsk jobbmulighetene på www.uis.no
Embetet blir ledet av en førstestatsadvokat og har i tillegg
tre statsadvokatstillinger og 2,8 kontorstillinger.
Embetskretsen dekker Møre og Romsdal og Sogn og
Fjordane. Kontoret ligger i Molde.
Den høyere påtalemyndighet
Den høyere påtalemyndighet består av Riksadvokatembetet, 10 regionale
og et nasjonalt statsadvokatembete og Økokrim. Riksadvokaten og stats­
advokatene har den overordnede faglige ledelse av straffesaksbehandlin­
gen i politidistriktene og i politiets særorganer, herunder bl.a. Kripos. Den
høyere påtalemyndighet skal gjennom sin fagledelse av politiet og egen
straffesaksbehandling bidra til å redusere kriminaliteten i Norge. Sentrale
oppgaver for statsadvokatene er å avgjøre tiltalespørsmål, klagesaker,
aktorere straffesaker for alle rettsinstanser og å drive fagledelse overfor
politiet.
Fast embete og konstitusjon(er)
ved Oslo statsadvokatembeter
Ved Oslo statsadvokatembeter er det ledig et fast embete
som statsadvokat fra ca 1. september 2011, og minst en
konstitusjon som statsadvokat med tiltredelse etter nærmere avtale.
Oslo statsadvokatembeter består av i alt 6 førstestatsadvokater, 25 statsadvokater og 21 kontoransatte. Embetet er
delt inn i 4 avdelinger, med en førstestatsadvokat som
leder.
Spørsmål om stillingen kan rettes til førstestatsadvokatene
Jørn S. Maurud eller Morten Yggeseth, telefon 22 98 13
00. Søknad sendes Oslo statsadvokatembeter, postboks
8021 Dep, 0030 Oslo, eller på e-post til [email protected]
Konstitusjon ved Møre og
Romsdal, Sogn og Fjordane
statsadvokatembeter
Spørsmål om stillingen kan rettes til førstestatsadvokat
Jan Hoel på telefon 71 25 80 06. Søknader skal sendes til
Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane statsadvokatembeter, Fylkeshuset, 6404 Molde, eller på e-post til post.
[email protected]
For alle stillingene gjelder:
Søkere må ha juridisk embetseksamen/ mastergrad og det
er høye krav til faglige kvalifikasjoner. Det blir lagt stor
vekt på gode samarbeidsevner, høy integritet og toleranse
for et høyt arbeidspress i perioder.
Arbeidet i Den høyere påtalemyndighet er krevende og
selvstendig, og utførelse av aktorater er en viktig del av
oppgaven. Prosedyre for Høyesterett kan påregnes.
CV skal legges ved søknaden. Her skal det opplyses om
søkeren mestrer begge målformer. En gjør oppmerksom
på at navnet til søkerne blir ført opp på offentlig søkerliste, og at det kreves politiattest.
Det er et mål at den statlige arbeidsstyrken i størst mulig
grad er sammensatt slik at den samsvarer med befolkningen ellers i samfunnet når det gjelder alder, kjønn og
etnisk opprinnelse. Kvinner og personer med innvandrerbakgrunn oppfordres til å søke.
Statsadvokatstillingene blir lønnet i lønnstrinn 67 - 96 i
Statens lønnsregulativ. Det blir trukket pensjonsinnskudd
etter nærmere regler.
Søknadsfristen er 15. april 2011.
Ved Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane statsadvokatembeter er det ledig en konstitusjon som statsadvokat til
15. februar 2012. Tiltredelse snarest mulig.
rge
r hele jus-No
Magasinet fo
ANNONSÉR I JURISTKONTAKT!
Ring: 64 95 29 11 / [email protected]
Konkurransepolitisk avdeling
i FAD søker to jurister
rådgiver/seniorrådgiver
Kvalifikasjoner:
• Du må ha juridisk embetseksamen eller master
i rettsvitenskap.
• Du bør ha erfaring fra fagområdet. Dersom du skal
bli vurdert som seniorrådgiver krever det at du har
betydelig relevant erfaring.
• Det er positivt om du har internasjonal erfaring
og kjennskap til EU/EØS.
• Du må ha gode skriftlige og muntlige engelsk­
kunnskaper.
• Du må like å jobbe i et arbeidsmiljø som er dynamisk,
teamorientert og til tider hektisk.
Konkurransepolitisk avdeling har ansvaret for konkurranse­
loven, EØS-avtalens konkurranseregler, og regelverkene for
offentlig støtte og offentlige anskaffelser. Avdelingen har etats­
styringsansvaret for Konkurransetilsynet og utøver faglig etats­
styring av Anskaffelsesavdelingen i Direktoratet for forvaltning
og IKT (Difi).
Personlige egenskaper:
• Du må kunne jobbe selvstendig og ha gode
­samarbeidsevner.
• Det er nødvendig at du kan utrykke deg godt skriftlig
og muntlig.
Nasjonale og internasjonale regelverk er hovedverktøyene i vårt
arbeid. Reglene om offentlig støtte og anskaffelser er en del av
EØS-avtalens regler om konkurranse og det indre marked.
Gjennom disse skal vi sikre effektiv utnyttelse av samfunnets
ressurser. Støttereglene skal sikre at næringsdrivende i hele
EØS-området har forutsigbare konkurranse- og rammevilkår.
Anskaffelsesregelverket skal bidra til økt verdiskaping i samfunnet
ved å sikre mest mulig effektiv ressursbruk ved offentlige
anskaffelser, basert på forretningsmessighet og likebehandling.
Saksområdene er i sterk utvikling, bl.a. drevet frem av nyere
avtaleverk, særlig i forhold til EØS og WTO.
Vi tilbyr:
• Rådgiver: lønn 397 200 (ltr. 50) – 456 400 (ltr. 58)
• Seniorrådgiver: lønn 456 400 (ltr. 58) – 569 800 (ltr. 70)
• Et godt arbeidsmiljø med gode muligheter for personlig
og faglig utvikling
• Fleksibel arbeidstid
• Treningsmuligheter i arbeidstiden
• God pensjonsordning og låneordning til bolig
i Statens Pensjonskasse
Vi søker etter nye medarbeidere til Seksjon for offentlig støtte
(SOS) og Seksjon for offentlige anskaffelser (SOA)
Arbeidsoppgaver:
• Du vil jobbe innenfor fagområdet offentlig støtte eller
offentlige anskaffelser. Også annet arbeid innenfor det
konkurransejuridiske fagområdet kan bli aktuelt.
­Dersom du som søker har en preferanse for ett av
­fagområdene, bes dette opplyst i søknaden.
• Du vil være med å utvikle nasjonale regler, påvirke og
gjennomføre ny EU/EØS-lovgivning, samt enkelt­
saksbehandling, informasjons- og veiledningsopp­
gaver og sekretariatsoppgaver for politisk ledelse.
• Du vil ha nær kontakt med ledende fagmiljøer
­nasjonalt og internasjonalt for gjensidig læring
og påvirkning.
Arbeidssted:
Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet (FAD)
Andre opplysninger:
• Stillingsbrøk: 100 %
• Fast
• Antall stillinger: 2
Kontaktinfo:
Monica Auberg
(konstituert avdelingsdirektør)
Helene Holth Skatvedt
(fungerende avdelingsdirektør)
Steinar Undrum
(ekspedisjonssjef)
22 24 02 63
22 24 65 92
22 24 48 16
rge
r hele jus-No
Magasinet fo
ANNONSÉR I JURISTKONTAKT!
Ring: 64 95 29 11 / [email protected]
Nord-Troms
tingrett
Nord-Troms tingrett er fullfaglig domstol for
kommunene Balsfjord, Karlsøy, Kvænangen,
Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy,
Storfjord og Tromsø, og dessuten for Svalbard.
Dommerfullmektig
Dommerfullmektig
Ved Salten tingrett blir det ledig stilling som dommerfull­
mektig med tiltredelse i august 2011.
Stillingen er ledig fra 1. september 2011.
Å være dommerfullmektig er utfordrende og
spennende. Den som tilsettes må regne med
allsidige og krevende oppgaver, og noe
reisevirksomhet. Bil bør disponeres.
Fullstendig tekst samt elektronisk søknadsskjema finner du på www.jobbnorge.no.
Søknadsfrist: 30. april 2011
Notodden Kommune:
Advokat / Jurist
Juristen inngår i et team på to jurister og rapporterer direkte til
rådmannen. Arbeidsfeltet dekker hele kommunens virksomhet,
og oppgavene spenner over de fleste rettsområder. En vesentlig
del av oppgavene ligger innen barnevernsretten
Advokatbevilling er en fordel.
Du får nærmere opplysninger om stillingen ved å henvende
deg til juridisk spesialrådgiver Tom Hjorth, tlf. 97053393,
rådmann Magnus Mathisen, tlf. 97050333 eller seksjonsleder
oppvekst Jan Erik Søhol, tlf. 97050338.
Vi ber om at søknad på ovennevnte stilling sendes
elektronisk. Fullstendig annonse og søknadsskjema på
www.notodden.kommune.no – ledige stillinger.
Søknadsfrist: 15.04.2011.
Jobbnorge.no
Nærmere opplysninger kan fås ved henvendelse
til sorenskriver Sverre Martens eller
nestleder Unni Sandbukt på tlf. 77 66 00 00.
Tingretten er en fullfaglig kollegial domstol med 5 dommere
og 2 dommerfullmektiger. Dommerfullmektigene får en meget
allsidig praksis. Embetet holder til i funksjonelle lokaler i
­Sjøgata 1 i Bodø.
Tilsetting skjer på vanlige vilkår for dommerfullmektiger.
Politiattest vil bli krevd.
Nærmere opplysninger fås ved henvendelse til tingretts­
dommer Maren-Elisabet Nilsen-Nygaard eller
­dommerfullmektig Line Tveter, telefon 75 50 40 50.
Søknad sendes innen 20. april 2011 til Salten tingrett,
­postboks 322, 8001 Bodø.
Dommarfullmektig
Ved Fjordane tingrett er det ledig stilling som dommarfullmektig. Tiltreding etter nærare avtale.
Fjordane tingrett er ein mellomstor domstol med sorenskrivar,
fire tingrettsdommarar, to dommarfullmektigar og sju saks­
behandlarar. Samfunnsoppdraget vårt er å levere kvalitativt
gode domstoltenester til om lag 77 000 innbyggarar i 17
­kommunar i Ytre Sogn, Sunnfjord og Nordfjord. Domstolen
har moderne kontorlokale og velutstyrte rettssalar ved ting­
huset i Førde. Vi disponerer også rettslokale på Nordfjordeid
og set tidvis rett der og andre stader i rettskrinsen.
Førde er fylkessenter i Sogn og Fjordane og har gode kommunikasjonar. Dei fleste som kjem hit tar i bruk den vakre
naturen i fylket. Her er kort veg frå sjøen til fjella og breane.
ØKOKRIM SØKER
AVDELINGSLEDERE
Vi held eit særleg fokus på fagleg utvikling. Dommarfullmektigane kan rekne med utfordrande arbeidsdagar under kyndig
rettleiing frå dedikerte dommarar. Dommarfullmektigane sine
bidrag fagleg og sosialt er viktige for domstolen.
Tilsetting skjer på vanlege vilkår.
ØKOKRIM har opprettet tre stillinger som avdelingsleder.
Avdelings-leder er underlagt ØKOKRIM-sjefen og inngår
i ØKOKRIMs ledergruppe. Hver avdeling består av tre–fire
etterforskingsteam.
For to av stillingene stilles det krav til kompetanse som
førstestatsadvokat, og for den tredje stillingen stilles det
krav om relevant høyere utdanning.
Kontaktperson: ØKOKRIM-sjef Trond Eirik Schea,
tlf. 23 29 10 00. For full kunngjøringstekst, se
www.okokrim.no, www.politijobb.no eller www.nav.no.
Søknadsfrist: 08.04.2011
Nærare opplysningar om stillinga kan ein få ved å vende seg til
sorenskrivar Terje Mowatt på telefon 992 36 323 eller dommarfullmektig Monica Alisøy Kjelsnes på telefon 57 83 37 13.
Søknaden med attestar må sendast innan 09. april 2011
til Fjordane tingrett, PB 85, 6801 FØRDE.
Bergen
Karriere i solid og spennende
forretningsadvokatfirma
Vi søker flere talentfulle advokater og advokatfullmektiger
som vil jobbe i team med Norges ledende advokater.
Hos oss vil du få utfordrende oppgaver og lære av de beste.
Vi har behov for både erfarne og nyutdannede medarbeidere
til vårt kontor i Bergen.
Les mer på www.thommessen.no
Kontakt
Administrasjonssjef Ingvild S Maden | 55 30 61 84 | [email protected]
Advokatfirmaet Thommessen AS
Thommessen er et av Norges ledende forretningsadvokatfirmaer med 290 medarbeidere. Vi har 185 advokater og advokatfullmektiger på kontorer i
Oslo, Bergen og London. Firmaet dekker alle forretningsjuridiske områder. En vesentlig del av virksomheten er internasjonalt orientert.
Østfinnmark politidistrikt søker
Politiinspektør
i Sør-Varanger SKO 0290
Inspektøren har totalansvaret for politiets virksomhet i SørVaranger kommune, samt distriktsovergripende virksomhet
som operasjonssentralen, felles krim, analyse, internasjonalt
politiarbeid m.m. Funksjon som stabsjef er også lagt til
­stillingen.
Stillingen krever politiskole/politihøgskole eller annen
relevant utdanning på høgskole nivå.
Fullstendig utlysningstekst og link for elektronisk søknad
­finner du på www.politijobb.no.
Søknadsfrist: 12.april 2011
Nytt om navn
Vi gratulerer med dagen!
85 år
09.04.1926, Svein Skavhaug,
underdirektør
06.05.1926, Thor Kluge, advokat
12.05.1926, Knut Austad,
politimester
80 år
14.04.1931, Magne Ånsløkken, ass.
fylkesmann
75 år
15.04.1936, Gunnar Aasland,
høyesterettsdommer
16.04.1936, Rolf Kåre Jenssen,
rådgiver
17.04.1936, Margrethe Spydevold,
rådgiver
19.04.1936, Kåre Hovland, lektor
21.04.1936, Steinar Halvorsen,
tingrettsdommer
02.05.1936, Per Haga,
departementsråd
70 år
10.04.1941, Hans Trygve Bendiksby,
kommuneadvokat, Oslo kommune
- Kommuneadvokaten
16.04.1941, Johan B Synnevåg
12.05.1941, Gunnar Nerdrum,
høyesterettsadvokat, h.r.advokat
Gunnar Nerdrum
60 år
10.04.1951, Lasse Sælthun, advokat,
Lasse Sælthun
11.04.1951, Olaug Husabø,
seniorrådgiver, Universitetet i
Tromsø - Administrasjonen
12.04.1951, Terje Amland, advokat,
Consilium Advokatfirma DA
13.04.1951, Roald Angelfoss,
advokat, Advokatfirmaet Kyrre
ANS
16.04.1951, Anne Fosby,
avdelingsdirektør, Riksrevisjonen
17.04.1951, Nils J. Langtvedt,
seniorrådgiver, Den nasjonale
forskningsetiske komitè
62
Juristkontakt 3 • 2011
20.04.1951, Sissel Bjørkseth,
advokat, Lillehammer kommune
25.04.1951, Leif Strøm, Advokat,
advokat Leif Strøm
01.05.1951, Bernt D. Hagtvedt,
advokat, Advokat Bernt D.
Hagtvedt
04.05.1951, Tom B. Danielsen,
fylkesnemndsleder, Fylkesnemnda
for sosiale saker i Rogaland
06.05.1951, Harald Krohn, advokat,
Forretningsadvokatene DA
12.05.1951, Morten Wetland,
ambassadør,
Utenriksdepartementet
13.05.1951, Walter Småland,
politiinspektør, Søndre Buskerud
politidistrikt - Kongsberg
14.05.1951, Halvor Vefald,
seniorrådgiver, Oljeskattekontoret
14.05.1951, Jostein Søfteland,
konserndirektør, Bergenshalvøens
Kommunale Kraftselskap (BKK)
AS
50 år
11.04.1961, Marit K Aarflot,
rådgiver, Fylkesmannen i Oslo og
Akershus
14.04.1961, Helge Anton Strand,
advokat, Bergen kommune Kommuneadvokaten
15.04.1961, Nina C. Sundgaard,
politiinspektør, Oslo politidistrikt
15.04.1961, Jørgen Schwencke
Holm, seksjonssjef, Mattilsynet Regionkontoret for Trøndelag,
Møre og Rom
16.04.1961, Espen Bergh,
lagdommer, Borgarting
lagmannsrett
16.04.1961, Per K. Ljostveit,
rådgiver, Utlendingsdirektoratet
22.04.1961, Linda Haug, rådgiver,
NAV Lønnsgaranti
23.04.1961, Halvor Storskogen,
advokat, Svensson Nøkleby
Advokatfirma ANS
25.04.1961, Anne Lise Johnsen, stud
jur, Universitetet i Bergen
25.04.1961, Jon Erik Holm, advokat,
Advokatene Jon Erik Holm og Pål
Kolberg Grønnerød
27.04.1961, Geir H Frantzen,
seniorskattejurist, Skatt Øst - Oslo
28.04.1961, Johan Wroldsen,
hr-direktør, Arbeids- og
velferdsdirektoratet (Dir/Sentrale
enheter)
01.05.1961, Janne Garvik, advokat,
Guide Advokat DA
01.05.1961, Einar Bakko, advokat,
Advokatfirmaet Selmer DA
03.05.1961, Sverre Landmark,
markedsdirektør, Aspelin-Ramm
Eiendom AS
03.05.1961, Øyvind Ajer,
avdelingsdirektør, GIEK Garantiinstituttet for eksportkreditt
04.05.1961, Hanne Koll Larssen,
komitesekretær, Stortinget
05.05.1961, Svein Eikrem,
sorenskriver, Dalane tingrett
07.05.1961, Bjarte Høysæter, ass
direktør, Bergen Bolig og
Byfornyelse
09.05.1961, Odd Reidar Humlegård,
sjef for Kripos, Kripos
09.05.1961, Dag Sverre Svanevik,
underdirektør, Skatt Vest Leikanger
12.05.1961, Ole Christian Wenstøp
Sørensen, dommer, Oslo
byfogdembete
13.05.1961, Stig Georg Benestad,
advokat, Storebrand Livsforsikring
AS
Ansettelser & utnevnelser
Ahlquist, Adam Justin, cand.jur.,
Norwegian Claims Link AS
Alvik, Ivar, førsteamanuensis,
Universitetet i Oslo, Nordisk
institutt for sjørett
Bachmann, Anders Flock,
dommerfullmektig, Alta tingrett
Bergseng, Sigrid, seksjonssjef,
Statens vegvesen Region Øst
Bolstad, Ellen, rådgiver, Handelsog Servicenæringens
Hovedorganisasjon HSH
Brattbakk, Elin, advokatfullmektig,
Advokatfirmaet G & G AS
Bremnes, Jørn, fylkesnemndsleder,
Fylkesnemnda for sosiale saker i
Troms og Finnmark
Drechsler, Cecilie Erica, advokat,
Advokatfirmaet Drechsler AS
Engelhardtsen, Vibeke, rådgiver,
Verdipapirfondenes Forening
Garborg, Ole Kjeldstad, advokat,
Siemens AS
Grundekjøn, Ole Tellef, advokat,
Advokatfirma Grundekjøn & Co AS
Hansen, Kristin Sannes,
førstekonsulent, Statens
Sivilrettsforvaltning
Hauso, Guri, nemndleder,
Utlendingsnemnda
Heldal, Andreas, advokatfullmektig,
Advokatfirmaet Furuholmen AS
Hessen, Per Ivar, advokat, Adius
Advokater ANS
Huus, Bente Andresen, hr-sjef,
International Research Institute
Ihlebæk, Ida Westvang,
dommerfullmektig, Sarpsborg
tingrett
Ingebrigtsen, Gerd Hay,
nemndleder, Utlendingsnemnda
Ingrirud, Cicilie, advokatfullmektig,
Ringerike kommune
Iversen, Jo Bäckstrøm, advokat,
Harstad kommune Kommuneadvokaten
Jadar, Fredrik, advokat, Kluge
Advokatfirma DA
Johannesen, Erik Knag,
advokatfullmektig,
Advokatfellesskapet Drevland
Johansen, Gisle, juridisk rådgiver,
Drammen Eiendom KF
Kristiansen, Børge Andre, rådgiver,
Helsedirektoratet
Lilleløkken, Trine, førstekonsulent,
Namsfogden i Oslo
Lindtveit, Inger Skeimo,
advokatfullmektig, Wiersholm,
Mellbye & Bech, advokatfirma AS
Lund, Andreas, manager,
PricewaterhouseCoopers AS
Melby, Marit Kristine, rådgiver,
Kunnskapsdepartementet
Nesheim, Tonje, advokatfullmektig,
Advokatfirmaet Forsberg DA
Nortvedt, Thomas, fagdirektør,
Forbrukerrådet i Oslo
Odland, Merete Berge,
advokatfullmektig, Advokatfirmaet
Eurojuris Haugesund AS
Olsen, Elisabeth, jurist, Norges
Farmaceutiske Forening
Pedersen, Line Cecilie, compliance
officer, Kredinor
Røynås, Ingjerd, advokatfullmektig,
Wiersholm, Mellbye & Bech,
advokatfirma AS
Senum, Jan-Fredrik,
advokatfullmektig, Humlen &
Rieber-Mohn advokater
Slettmyr, Espen, nemndleder,
Utlendingsnemnda
Strøm, Ida Solberg, rettsfullmektig,
Trygderetten
Svendsen, Øystein, juridisk rådgiver,
Kristiansund kommune
Sørflaten, Elisabeth Cecilie,
førstekonsulent, Kontoret for
voldsoffererstatning
Søvik, Rebekka, førstekonsulent,
Konkurransetilsynet
Terkelsen, Christopher Andreas,
advokatfullmektig, Arntzen de
Besche Advokatfirma AS
Thorud, Truls Christian,
byggesaksbehandler, Tønsberg
kommune
Tobias, Ane Synnøve Berge,
rådgiver,
Kunnskapsdepartementet
Tunheim, Harry, legal counsel,
Nordea Private Banking
Tveite, Renate, politifullmektig,
Rogaland politidistrikt
Vangen, Marie, stipendiat,
Universitetet i Tromsø, Det
juridiske fakultet
Vigen, Bernhard, rådgiver,
Sivilombudsmannen
Vikan, Britt Haugnes,
førstekonsulent, NAV
Lønnsgaranti
Waters, Emil, juridisk konsulent,
Norges Fotballforbund
Wisth, Kolbjørn Rødseth, advokat,
Advokatfirma Rødseth Wisth
Aam, Astrid, rådgiver,
Fylkesmannen i Sogn og Fjordane
Jentoft, Mats Grini, juridisk
rådgiver, Statens
innkrevingssentral
Linberg, Marte Helene Myre, jurist
Nes, Kjetil, førstekonsulent, NAV
Sandnes
Rodø, Cathrine, førstekonsulent,
Tollregion Midt-Norge
Nye studentmedlemmer i
Juristforbundet
Frølich-Braathen, Christine,
Universitetet i Oslo
Gottschalk, Mette, Universitetet i
Oslo
Gustavsen, Magnus, Universitetet i
Tromsø
Hafeld, Siri, Universitetet i Oslo
Hjetland, Andreas, Universitetet i
Oslo
Holthe, Åse Jorun, Universitetet i
Oslo
Hynnekleiv, Olav, Universitetet i
Oslo
Kjøllesdal, Ada Molne, Universitetet
i Oslo
Løvmyr, Kenneth, Universitetet i
Tromsø
Mikalsen, Maiken F., Universitetet i
Tromsø
Nicolaysen, Silje Marie Stokholm,
Universitetet i Oslo
Nytrøen, Siri Mortensen,
Universitetet i Oslo
Patursson, Frøydis, Universitetet i
Oslo
Sjaaeng, Veronica, Universitetet i
Tromsø
Aasbø, Marit, Universitetet i Bergen
Aashamar, Siri Helene,
Universitetet i Oslo
Nye medlemmer
av Juristforbundet
Anadolac, Hana, førstekonsulent,
Tollregion Midt-Norge
Bastiansen, Bjarne B., rådgiver,
Stavanger kommune
Eide, Anne Helen, konsulent, Statoil
ASA
Eidissen, Linn, rådgiver, Delta
Filtvedt, Kristin, jurist
Hellander, Anja K., advokat,
Advokatfirmaet Storrvik
Indreberg, Hilde,
høyesterettsdommer, Norges
Høyesterett
Juristkontakt 3 • 2011
63
Kurs for tillitsvalgte
Tillitsvalgtkonfer
Norges Juristforbund inviterer sine tillitsvalgte til den
årlige tillitsvalgtkonferansen. Årets konferanse finner
sted i Larvik med hovedtema Fremtidens arbeidsliv.
Fra:
Til: Sted:
Tirsdag 7. juni 2011 kl. 10.30
Onsdag 8. juni 2011 kl. 14.00
Farris Bad, Larvik
Alle temaer på konferansen er
gjennomgående og aktuelle for alle våre
tillitsvalgte, samtidig som det legges vekt
på at konferansen skal gi deltakerne
anledning til å bli kjent med andre
tillitsvalgte, utveksle erfaringer og bygge
nettverk.
Målgruppen for konferansen er erfarne
tillitsvalgte. Vi tar forbehold om å
prioritere deltakelsen basert på
objektive kriterier som en
hensiktsmessig representasjon av
foreningene, geografisk fordeling,
størrelse på medlemsmassen i
virksomheten m.m.
Les mer om hotellet på
www.farrisbad.no.
Deltagelse og opphold i enkeltrom er
gratis.
Påmelding innen 5. april 2011 til
[email protected] merket kurs nr.
2011650, eller via juristforbundet.no.
Det settes opp felles buss fra Oslo
bussterminal. Husk å melde fra ved
påmelding om du skal være med bussen.
www.farrisbad.no
64
Juristkontakt 3 • 2011
Spørsmål om kurset: Solveig Dahl Kongsvik, tlf 22 03 50 09 eller [email protected].
NJ-Forum er Norges Juristforbunds åpne samfunnspolitiske arena. Med ulike typer arrangementer skal forumet belyse og
skape debatt om samfunnsjuridiske problemstillinger. Kontaktperson er informasjonsrådgiver Knut Natvig, [email protected]
Larvik
ransen 2011
Larvik
Program
Tirsdag 7. juni
10.30
Kaffe/te/rundstykker
10.45
Utfordringer ved fremtidens arbeidsliv
Partner Svein Aaser, InFuture
11.45
Juristforbundet og fremtidens arbeidsliv
Hovedstyrets leder Curt A. Lier
12.00
Pause
12.15
Juristenes rolle i fremtidens arbeidsliv
Studieleder Kjersti Dahle, Universitetet i Tromsø
13.00
Lunsj
14.00Utfordringer ved ledelse av
kunnskapsbedrifter
Administrerende direktør Paul Chaffey, Abelia
15.00Tillitsvalgtes utfordringer
i fremtidens arbeidsliv
Turid Lilleheie, tidligere leder NTL
16.00
Pause
16.15Partenes syn på utfordringer
i fremtidens arbeidsliv
Innledning og debatt. Deltagere
17.00«Helt Texas på jobben»
Hvordan få lave skuldre
– prat og underholdning.
Knut Roppestad, artist og konsulent
18.00
Avslutning på felles program
Seksjonsvise møter for stat og kommune
20.00
Middag
Onsdag 8. juni
Frokost og utsjekking før programstart
09.30
Hverdagsmestring og motivasjon
Professor i psykologi Frode Thuen
10.45
Pause
11.00Juss og teknologi
– sett med fremtidens øyne
Professor dr juris Jon Bing, Senter for rettsinformatikk
12.00Personvern og bruk av sosiale
medier i arbeidslivet
Advokatfullmektig Gry Steen Hvidsten,
Arntzen de Besche advokatfirma as
Larvik
13.00
Lunsj
14.00 Bussavgang
Vi tar forbehold om endringer i programmet
Juristkontakt 3 • 2011
65
NO RGES JURISTFOR BUND
PRI VAT
Norges Juristforbund
Medlemstilbud fra
NJ-Forum Karriereveiledning & coaching
Årskonferansen
Juristenes Utdanningssenter
Temakveld JuristNettverk (regionale)
Temakvelder/lunsjer
Oktoberseminaret
Sommerkonferansen
Juristenes Fagdager
Kvinnenettverket
Oktoberseminaret
Juristenes Utdanningssenter
Kvinnenettverket
Nordisk samarbeid
Tilbud til ledere
Mentorordning
Faglig
ECLA
Kristian Augusts gate 9
0164 Oslo
Sentralbord: 22 03 50 50
www.juristforbundet.no
Hovedstyret
Curt A. Lier, leder
Karianne Løken, nestleder
Susanne Eliassen (NJ-Kommune)
Jan Olav Frantsvold (NJ-Stat)
Håvard Holm (NJ-D/Dommerforeningen)
Tina Elisabeth Ravn
Henry Tengelsen (NJ-Privat)
Kim Lind Villanger (NJ-Student)
Nina Bergsted (ansattes repr.)
Tillitsvalgtkurs
JuristForum
utvikling
Sekretariatet
Magne Skram Hegerberg (generalsekretær) [email protected]
Ansvarlig leder av sekretariatet, hovedstyrets
kontaktperson.
Anne Wold (servicekonsulent) [email protected]
Kurs- og møteadministrasjon, medlemskaps­
administrasjon, sekretærfunksjon.
Erik Graff (spesialrådgiver) [email protected]
Spesialoppdrag for generalsekretær, ansvarlig
samfunnspolitikk.
Ragnhild Bø Raugland (advokat/fagsjef juridiske
tjenester) [email protected]
Arbeidsrettslig rådgivning og bistand, kurs og foredrag.
Nina Bergsted (advokatfullmektig) [email protected]
Forhandling og rådgivning, kurs og foredrag,
kontakt for Akademikerne Helse.
Birgitte Marie Formo (advokatfullmektig) [email protected]
Arbeidsrettslig rådgivning og bistand, kurs og foredrag.
Roar T.Wægger (advokatfullmektig) [email protected]
Arbeidsrettslig rådgivning og bistand, kontakt for
NJ-Privat.
Mette-Sofie Kjølsrød (fagsjef forhandling og tariff)
[email protected]
Forhandling og rådgivning, kurs og foredrag.
Kontakt for NJ-Stud. Nettverk.
Rikke Ringsrød (forhandlingsleder) [email protected]
Forhandling og rådgivning, kurs og foredrag,
kontakt for Akademikerne Stat.
Michael J. H. Rummelhoff (seniorrådgiver) [email protected]
Forhandling og rådgivning, kurs og foredrag, kontakt for
NJ-Kommune.
Jorunn Nagel Rygge (forhandlingskonsulent) [email protected]
Forhandling og rådgivning, tillitsvalgtopplæring, kontakt for
Dommerforeningen og Oslo kommunes juristforening.
Bendik Flomstad (statistikk- og analysekonsulent)
[email protected]
Statistikk - produksjon/analyse.
Jan Lindgren (fagsjef informasjon) [email protected]
Informasjon, mediekontakt, nettredaktør,
omdømmebygging, konferanser, medlemstilbud.
Tone Wille Tolfsby (webutviklingskonsulent) [email protected]
Nettredaksjon, kommunikasjon.
Karen Oppegaard Haavik (fagsjef forretningsutvikling)
[email protected]
Forretningsutvikling, markedsføring, nettverk, prosjekter.
Trond Egil Hustad Jakobsen (fagsjef arrangement)
[email protected]
Prosjekter, medlemstilbud, konferanser.
Solveig Dahl Kongsvik (servicekonsulent) [email protected]
Kurs- og møteadministrasjon, sekretærfunksjon.
Ole-Martin Gangnes (redaktør) [email protected]
Ansvarlig redaktør for medlemsbladet Juristkontakt og
nettavisen juristkontakt.no.
Henrik Pryser Libell (journalist) [email protected]
Journalist i medlemsbladet Juristkontakt og nettavisen
juristkontakt.no.
Wenche Aulie Skaar (fagsjef HR og administrasjon)
[email protected]
Personaladministrasjon, hovedstyresekretariat,
driftsoppfølging.
Sissel Gisholt (servicekonsulent) [email protected]
Vedlikehold medlemsregister: medlemsservice,
kontingenter, inn- og utmelding, endringsmeldinger.
Britt Solstad (fagsjef økonomi og IKT) [email protected]
Budsjett/oppfølging, prognoser, regnskap, lønn,
rapportering, kvalitetskontroll, avviksrapportering,
medlemssystem.
Hege Falch Irgens (økonomikonsulent) [email protected]
Regnskap, Dommernes Understøttelsesfond, fakturering
av kontingent (giro/avtalegiro), studentmedlemskap,
medlemsservice.
Hilde Sandmoe (økonomikonsulent) [email protected]
Fagansvar medlemssystem, OU-regnskap, lønn,
medlemsservice.
Tove N.Voll (økonomikonsulent) [email protected]
Fagansvar/føring regnskap, lønn, rapportering til
seksjoner/foreninger.
Fellesfunksjoner Juristenes Hus
Ævar Einarsson (IT-sjef) [email protected]
Jorunn Hellum (IKT-medarbeider) [email protected]
Anne-Kristine Rønningen (sentralbord) [email protected]
Camilla Pelerud Tunsvoll (kontormedarbeider) [email protected]
66
Juristkontakt 3 • 2011
Felles
Politikk
og påvirkning
Politiske utvalg
Høringer Høringer
Juristdagen
Akademikersamarbeid
Humanitær støtte
Policydokumenter
Arbeidsvilkår
Utdanning Rettssikkerhetsprisen
CSR/Samfunnsansvar
Policydokumenter
Akademikersamarbeidet
Rettssikkerhet i kommunene
Medie- og samfunnskontakt
Norges Juristforbund
er interesse- og arbeidstakerorganisasjonen
for norske jurister og advokater.
Forbundet har ca 16 500 medlemmer.
Mer på www.juristforbundet.no!
Juristforbundet
Kalenderen
Arbeidsrett
Kurs
HR/Arbeids- og livsnavigasjon
• 5. april 2011: Kurs i rollen som tillitsvalgt, Gardermoen.
Juridisk
bistand
Utvikling av verktøy/veiledere
Forhandlinger
og tariffrådgivning
• 5.-6. april 2011: Kurs i coachende lederskap
Generell
Lønnsundersøkelsen
(Justitias Døtre/Juristenes Utdanningssenter), Oslo.
Lønnsstatistikk
Juridisk bistand
• 6.-7. april 2011: Kurs i hovedavtalen i staten, Gardermoen.
Tillitsvalgtordning
Rådgivning
• 11. april 2011: Kurs i svindelrisiko
Elektroniske veiledere
(Juristenes Utdanningssenter), Oslo.
•
19.-20. mai 2011: Kurs i kommunikasjon
Mentorordning
og påvirkning for tillitsvalgte, Asker.
Arbeidsliv
• 24. mai 2011: Kurs:Transisjonsledelse i praksis, Oslo.
• 24.-26. august 2011:Tillitsvalgtkurs i hovedtariffavtalen
og lokale forhandlinger i staten, Ringerike.
• 7.-9. september 2011:Tillitsvalgtkurs i hovedtariffavtalen
og lokale forhandlinger i staten, Ringerike.
• 13.-14. september:Tillitsvalgtkurs i økonomiforståelse, Asker.
JuristForum/JuristNettverk
• 25. mai 2011: JuristForum, Bergen.
sskap
• 30. mai 2011: JuristForum,Trondheim.
Konferanser
• 7.-8. juni 2011:Tillitsvalgtkonferansen, Larvik.
• 23. – 24. september: Oktoberseminaret, Larvik
Medlemsfordeler
• 13.-14. oktober: Juristenes Fagdager, Oslo
• 20. oktober: Rettssikkerhetskonferansen, Oslo
EuropCar
Juristkontakt
Organisasjon
DnB NOR
DnB
NOR
• 11. mai 2011: Hovedstyremøte, Oslo.
Thon Hotels
Vital
Forsikring
• 15. juni 2011: Hovedstyremøte, Oslo.
Juristkontakt
NorgesEnergi
• 25.-26. august 2011: Hovedstyreseminar, Stokke.
Norges Energi
Thon Hotell
Mer om arrangementene finner du på www.juristforbundet.no.
Vi tar forbehold om at påmeldingsfristen er ute eller at arrangementene
kan være fulltegnet.
Ny stilling eller adresse?
Meld alltid endring av stilling, arbeidssted eller kontaktinformasjon
til [email protected] eller på www.juristforbundet.no.
Inn- og utmeldinger må skje skriftlig (reglene finnes på juristforbundet.no).
Kontingent kan betales med avtalegiro eller giroblankett.
Du kan reservere deg mot å få ny stilling eller rund fødselsdag nevnt i
Juristkontakt, informasjon på e-post eller informasjon om medlemsfordeler
fra Juristforbundets samarbeidspartnere.
Juristkontakt 3 • 2011
67
Avsender: JURISTKONTAKT, Kr. Augusts g. 9, 0164 Oslo
B