Transcript Juristkontakt 1

JURIST
w
w
NR
w
1
.
–
j
2011
u
r
i
45.
s
t
k
ÅRGANG
o
n
t
a
k
t
.
n
k o n t a k t
Schjødt med egen
granskingsgruppe
Ønsker flere jurister
til eiendomsmekling
Tar juridisk
krafttak i NVE
Humoristen som
aldri ble jurist
John Christian Elden
Hverken sjelesørger
eller talsmann
o
Testamentarisk gave
til hjerteforskningen!
Nasjonalforeningen for folkehelsen er den største humanitære bidragsyteren til norsk
hjerteforskning. Vårt arbeid finansieres med innsamlede midler.
Hjerte- og karsykdommer er årsak til flest dødsfall i Norge. Hver dag dør 47 mennesker
på grunn av hjerte- og karsykdommer.
Dagens behandling er resultatet av tidligere forskning. En testamentarisk gave går direkte
til hjerteforskningen og er en investering for framtidige generasjoner. Gaven er fritatt for
arveavgift og kommer derfor i sin helhet forskningen til gode.
Postboks 7139 Majorstuen, 0307 Oslo Tlf: 23 12 00 00 Faks: 23 12 00 01 www.nasjonalforeningen.no
Kreftforeningen er fritatt for
arveavgift på testamentariske
gaver. Bidraget kommer derfor i
sin helhet kampen mot kreftsykdommene til gode.
Kreftforeningens arbeid er basert
på gaver og innsamlede midler.
Testamentariske gaver utgjør her
et meget viktig bidrag.
Illustrasjonsfoto: Scanpix Creative
TESTAMENTARISKE GAVER
Kontonummer 7032.05.11168
NÅ OVERLEVER TO AV TRE KREFT
GAVER GIR SKATTEFRADRAG
Dette viser at kampen mot kreftsykdommene gir resultater. Kreftforskning nytter.
Målet er at enda flere skal overleve. Til det trengs mer forskning og nye behandlingsmetoder. Hjelp oss med å nå målet.
Gaver til kreftforskning som drives
under medvirkning av Staten, kan
føres til fradrag i selvangivelsen
(skattelovens § 6-42).
Kontonummer 5005.05.11011
Kreftforeningen
Postboks 4 Sentrum, 0101 Oslo
[email protected]
tlf: 07877
Tilsluttet Innsamlingskontrollen i Norge,
registreringsnummer 007
juristkontakt_halvside_jan10.indd 1
FRIVILLIG INNSATS SIDEN 1938
Kreftforeningen er landets største bidragsyter innen kreftforskning og en landsdekkende medlemsorganisasjon med flere innsatsområder overfor kreftrammede
og pårørende.
Vi har egne advokater som kan være behjelpelig med å gi råd og veiledning i
forbindelse med arv og skifte, herunder bistand i forbindelse med opprettelse av
testament. Tilbudet er gratis.
Les mer på www.kreftforeningen.no – Støtt kreftsaken
> Sammen skaper vi håp
3/4/2010 1:12:08 PM
Innhold
5
Leder
6
John Christian Elden
12
Siden sist
14
Granskerne
17
Sveinung Rotevatn
20
Konfliktrådsmekling
25
Hans Petter Graver
26
Eiendomsmeklerbransjen
28
Espen Eckbo
30
Resultatbasert lønn
32
Juristene i NVE
36
Arbeidslivet
38
Lønnsadelen
39
Ti bud til studentene
40
Curt A. Lier mener
41
Fag / Meninger / Debatt
– Magnus Buflod
– Mats Stensrud
– Christine Lie Ulrichsen
og Espen Skjerven
– Asbjørn Erlend Krantz
– Jan Tennøe
52
Stilling ledig
61
Nytt om navn
”
6
John Christian Elden
Involvert i et tjuetalls drapssaker
i året.
14
Gransking
20
Konfliktrådsmekling
26
Eiendom
32
NVE-juristene
Advokatene i Schjødt vil
skreddersy gransking.
Karoline Dystebakken påviser lite
bruk av ordningen.
Juridisk direkør Hedda Karoline
Ulvness i Krogsveen ønsker flere
jurister i eiendomsmekling.
Ingunn Bendiksen leder juridisk
seksjon i Norges vassdrags- og
energidirektorat.
Det er lite tilfredsstillende for den ansatte
at en så stor del av lønnen skal være knyttet opp til
resultatfaktorer man ikke kjenner beregningsmåten for
Henry Tengelsen på side 31
Lederkonferansen 2011
På sporet av det gode lederskap
Norges Juristforbund inviterer til spennende
konferanse hvor utøvelse av ledelse står på dagsorden.
Sett av en halv dag for faglig påfyll, diskusjoner og
nettverksbygging med andre jurister i ulike lederroller
og fra ulike sektorer. Lederkonferansen vil bli fulgt opp
med ytterligere tilbud til ledere.
Tid: Onsdag 16. februar 2011 kl 13.00-17.00
(kaffe og registrering fra kl 12.30)
Sted: Gamle Logen, Grev Wedels plass 2, Oslo
• Magne Skram Hegerberg, generalsekretær i Juristforbundet,
ønsker velkommen.
Hovedinnlegg:
• Børge Brende, generalsekretær i Norges Røde Kors,
om lederollen i Norges Røde Kors og lederskapserfaringer
fra andre roller og posisjoner.
Parallelle sesjoner:
• Bård Kuvaas, professor ved Handelshøyskolen BI, om evidensbasert
ledelse. Hva er det som beviselig «virker» i ledelse?
• Marianne Andreassen, direktør ved Statens Senter for
Økonomistyring, om viktige styringsmetoder for ledere i staten.
• Tarjei Thorkildsen, advokat i BA-HR, om arbeidsgivers styringsrett.
Hva kan en arbeidsgiver foreta seg innenfor styringsretten?
• Kåre Valebrokk, tidl. sjefredaktør i Dagens Næringsliv og TV2,
med et skråblikk på ledelse.
• Avslutning, fulgt av fingermat og sosialt samvær.
Gratis adgang. Begrenset antall plasser.
Vi ber deg oppgi navn, arbeidssted, valg av parallell sesjon
og om du har tid til en matbit på veien hjem.
Påmelding til [email protected]
NORGES JURISTFOR BUND
P RI VAT
Lite kjennskap til varsling
W
ikiLeaks, etablert som et
whistleblower-nettsted, har de
fleste fått med seg hva er. Men hva
med kunnskap om rutiner ved
whistleblowing på egen arbeids­
plass? Mange jurister sitter i posi­
sjoner der de får god kjennskap til
mye av det som foregår i virksom­
heten de jobber i, og ifølge en
under­søkelse Juristforbundet har
foretatt er svært mange jurister
opptatt av problemstillinger knyttet
til varsling. Både fra et varsler­
synspunkt og som mottaker av
varslingsinformasjon. I 2007 ble
bestemmelser om varsling inntatt i
arbeidsmiljøloven, men Jurist­
forbundets bistandsadvokater kan
fortelle at alle problemer ikke er
løst av den grunn. I de fleste av
sakene forbundet får, er det ikke
rutiner for varsling på den aktuelle
arbeidsplassen, og ofte har ikke
mottaker av varslingsinformasjon
kunnskap om hvordan varsler­
informasjon skal håndteres,
opplyses det fra Juristforbundet.
F
AFO-rapporten «Med rett til å
varsle – men hjelper det, og er
det lurt?» evaluerer effekten av
varslingsbestemmelsene. Det
konkluderes med at varslings­
rutiner har en positiv effekt, men
rapporten bekrefter at «kjennskapen
til lovbestemmelsene ikke er over­
veldende». En relativt stor andel av
både ansatte, ledere og tillitsvalgte
kjenner ikke til lovbestemmelsene.
I arbeidsmiljølovens bestemmelser
om varsling heter det at arbeidsgiver
skal legge til rette for varsling
dersom forholdene i virksomheten
tilsier det. Men en stor andel i FAFOundersøkelsen har ikke noen
varslingsrutiner – eller vet ikke om
det finnes på arbeidsplassen de
jobber.
J
o da, forskerne kommer til at
varslingsrutiner hjelper. Men de
peker også på andre trekk som er
sentrale, som ytringsklimaet i virk­
somheten. Det at det er stor tak­
høyde, at det er mulig å diskutere
problemer på en fornuftig måte,
at tålegrensen ikke er for lav.
I rapporten stiller man også spørs­
målet om det kan være slik at det er
nettopp de gode virksomhetene som
har etablert gode rutiner og at det
dermed ikke er rutinene i seg selv
som hjelper. Dessuten slås det fast
at det selvfølgelig har noe å si hvem
som utfordres; å utfordre mektige
personer i organisasjonen eller noe
som kan skade organisasjonen er
forbundet med risiko.
Problemstillinger rundt dette kan
diskuteres videre under Jurist­
forbundets frokostmøte om varsling
i begynnelsen av februar. Les også
fagartikkelen «Er det mulig å etab­
lere et varslervern som faktisk
fungerer?» i arbeidslivsspalten vår.
I
kke sjelden fører en varsling med
alvorlige påstander i en gransking.
I advokatfirmaet Schjødt ser man
vekst i gransking og man har etab­
lert en egen gruppe som skal hånd­
tere granskingsoppdrag. Advokat­
firmaet har innledet et samarbeid
med revisjonsselskapet Ernst &
Young for å ta store og små
granskingsoppdrag framover.
Også dette kan du lese om i denne
utgaven av Juristkontakt. – Vi kan
med juridisk spisskompetanse
styrke kvaliteten og objektiviteten i
en granskingsprosess, sier advo­
katene. Så får vi håpe juridisk
kompetanse og godt juridisk skjønn
vil bidra til å styrke kvaliteten også
på varslingsrutiner og ytringsklima.
Ole-Martin Gangnes
redaktør
[email protected]
JURISTKONTAKT
Redaktør:
Ole-Martin Gangnes
[email protected]
Journalist:
Henrik Pryser Libell
[email protected]
Annonsesjef:
Dagfrid Hammersvik
[email protected]
MediaFokus AS
Telefon: 64 95 29 11
Telefaks: 64 95 34 50
Abonnement:
Kr 420,- pr. år (9 utgivelser)
Forsidefoto:
Stig M. Weston
Redaksjonen forbeholder seg
retten til å redigere eller
forkorte innlegg.
Teknisk produksjon:
07 Gruppen AS, Aurskog
Design/layout:
Inge Martinsen,
07 Gruppen AS
[email protected]
Innsendt stoff til neste nummer
må være redaksjonen i hende
innen 7. februar 2011.
Redaksjonen avsluttet
18. januar 2011.
Juristkontakt arbeider
etter ­redaktørplakaten og
er en del av Fagpressen.
Utgiver:
n:
aksjone
Tips red o
s.n
omg@ju
03 50 19
2
2
r
elle
24 83 52
mob. 48
onser:
For ann
o
@online.n
dhamme
1
1
9
52
tlf.: 64 9
«Vanvittig å gå god for
klientens anførsler.
Da mister vi
troverdighet.»
6
Juristkontakt 1 • 2011
Ikke vil han være presse­talsmann. Heller
ikke sjelesørger. Men prosedere sakene
for klientene sine i retten, det gjør han
gjerne. Så når en klient er dømt, eventu­
elt frifunnet, rir han videre til nye opp­
gaver. Han dveler verken ved nederlag
eller suksess – påstår han i hvert fall
selv.
Tekst: Morten E. Mathiesen
Foto: Stig M. Weston
Juristkontakt 1 • 2011
7
S-RE
T
6
tti o
ha
te B
g
T
F
ror
O
r
e
T
EK
S
U
L
N
KE
SSA
ETT
6
R-R
O
R
TER
l
tilta
08
il 20
apr
ag 1.
Tirsd
WIDE
LF J.
, RO
AASS (foto)
TTER NSEN
David
NS PE E HA
mte StavanN, HAog FROD
i
s-dø
LYKKE AL
Noka brettet møtte
HÅND SAMD
KKE RTEN
atti og sjakk a» og
MO
RA BA
er,
RØE,
n Bh e over «en Tosk
Av TO
forsvarikke
Arfa
ttis
ti
andr
lte
. Bha en, var
hver k Bhat
rtilta
erboy» an Eld stunt. lag.
Terro a møtte I går to
«Wond n Christi
Toska- t fors v.
ken
t Joh ntens ikke mittemt sel nklie rt fall
Toskfengsel. kofte. Norges- advoka
bes hva klie
med
ser
i
kjent Det er i hvehan har
ge de
ger n i luseflere somgode ven
– er noe g ikke opp
, så len en.
er sam
– ble
i rette– utpekt av
Dettelegger me på seg sier Eld
menn måned
de
tre
en
Jeg mine har i retten,
De to berykte er satt gsel.
t, sier .
mbol
tene lige ut
norske
mest de i vintger fen ll og Totger til VG
på vår– en folrsk sy
ordent
ner dai Stavansom Kno Stavan at den terav
symbol erke
Et no
men De ble tiden i tilfeldig Nokas-raer et varem rt en delDansloe
– nge fra
d
væ
ekofta er et
or
det var kopiert tok rett
– Lus et. Denkking harvi brøt me
Annem er
medfaen tror åringen han inn og en apni.
identit t. Stri siden kspert koften iIng te 30- gg, da ekofte
ken er
kedrak s profil koftee r at luse en relig
sei
rortiltal klesplaDale Lus etter klok
Norge sier n forklareogså har
en rges like bolisereret, sier
nerens
med
u tid,
mark,dbø. Hu gg som
kalet i går moften sym erdighdbø.
til Jes sere
pla
ke
trov
sin
traSun
bol
pel Luseko tråle
tilba
e gen
or Sun kke
et sym grunn. spores strikked skulle de
–
uts
nem på stri
blodskal ert An fokus
kte
kan
Da
øs bak
, somog
Den selv bru nster. Jesus´
ksp ner all
–
ten
tee
kof middel
us
kof n me .
e mø være
e
da Jeslignend kene
har enHu er fint rne til luse ke til en og
insessen
tilba t våp
med røde prik
marke
ka, som
se at ,
mo
disjonForgjenge
Kronpre fikk
å
på
gt som
ate
å
Tos
D:
lan
mt i dag
kytt
sm
– kt så
kom er Bh
.
g til
GLA Sverig dmannNtil
.
n.
lle bes morso
dråper tsetnin
ll som siden,
KOFTEia fra glad nor : SCAPIX
ble bru n, sku Det er t helt frem til VG
de
I mo al-modet fire år kolleksjo
e at er
ts
Victor av en dag. Foto
alderetil seier. har var Sundbø
esd
tren
åre
bekreft
Set
om
lede aleffektenokforfatter
e somfter
kofte 20-års
fra fjor kan
kriftforan et det for
dell i Oslo kjøper eko
sign strikkeb
på sin
opps
en
tis mosfliden ser frasifikke lus
stor
rett
sier
as
i
fikk
del
kofne.
die
Toskgår ført innvid Toskae med lu-r fårHuhenvenetter spe
i me om vi har
ikk
t for.
ål
sett
ps. Da han stilt en ette
ble i
ske
på utkofte blir spørsmka er kjenrealityproBhattipressekorhet da lade i rett
tan
som Vi har fått vid Tos brukt i igjen, sier
oppstort rksom lkesjokonorskpakis
Da
–
følge
kofter går ofte
den
i
oppme og met. Hans te å
var
ter lik Den, og rmen» VG.
tingrett
sekofteS-rane Bhatti valg
lo
let,
–
loka bukser.
et «Fa atte til rtet i Os sak der
NOKA ompis
er
grammde ansaken sta om en
ankomog ola elsin.
Bhatti
koftek n.
te en app rogen
tralt. av dem
en av terrors Bhatti seg
sen
skrifte 30-årinblå lusekof
skp
tt
Da larte
y.
d seg nor
– fire og faDa t en
ert
har stå øk
å me keekte e Norwa vi
fork
ifør
går, Toska drapsforsC-involv t at han
han hadde ogsen vas
Dal selger er
Davidfor fem e T5P rømme en avtaleHan Dette er fte fraog den lig led d
tiltalt en tidliger hatti inn til med en tredfor
–
lusekoer Vail er dag Richar
s.B hjelpe lån for yld
mot
dusert len het bekrefti Oslo,
en han økt å
av et straffsk
at
Dronav,
del
mili
ign
fors
ling
så
e
Mo my
fte
tet
Des
jeg
hadde kebetan nek
OFTE: lusekogen
net segljevnt Unique
le, da d lusekof lom tilbaon, me .
rin
en ordopp gje
NINGK med
i
hos id. tte nesten en mee den «U til
DRON Sonja årsmarke
jepers pisoden e at sakgjorde kroner
gen X
må tte i rett å kall greid r
Lægre
NPI
ning hundreoppløsnin
skytee forklart s Øyeav 100 000 C-manLæ
– Jeg tti mø kt med
ove
: SCA
en
Bha
Han Thoma ant
sier etekt i orsaFoto
e T5P
på unions
også har jo spø
erk
fertsak liat
terr er
men», t i var
ved på i und ldstynged
e koft ut 5 mil for
te. Vi -uniforhar sitte e av atig. I vint l,
Tho
den den gje e omtalt
2005.
ll
ha lån en
lersmoBhatti i påvent s ferd fengse ir
for . I den my t for å nsmann krimineaa
VG. net år rforske vanger i Ringer
sperte
nen ka døm til fina kom fra i terrorsintil Sta neder
19.
halvanskulle ette
Fakt
PR-ek høster .
e
e
rført
om
stert
er Tos
kroner gen l vitn det forb sken han ove t flere må
FotoX
Bhatti
visst
saken arre av dem
død
oner Øye. Pen
e skagjorde
Tre orisme
l ha annet har
ble å ha sitte
Øy
.
Terrormenn ble
s
6.
etter
tiltalte ruk. SCANPI
å
ska
i
ma somhet ogs
200
øret
t
etter gsel. Bhatti Blant bekjente.
terror ekofteb
Fire
ber lt for terr i går
virk , slik han soppgj
tet
r at
lus
ble døm
ke fen ka og flere år. inelle blitt kjent,
septem
nå tilta star
yrnylig kas-utbytken med rett ger.
Tos dre i es krim ha
betviler av sin
for et
sk-t
l
står rettsaken.
som
forse
to
van
å
nor for
gse
del i Sta
de
son
av No l også n.
frukte
og tingrett og en
hveranflere fell
lt
ikke me fen
to
ranet så en per rt deleren» ska orsake
Oslo Bhatti ) er tilta skarpe
l de
de to l skal i sam
Og plasseoy-sak de terr
go
eve
net
n, ska sdømvg.n
Arfanmann (29 st 13 i Ber
ha
Lik
hav
sse
åen
å
erb
en@ g.no
ere så ran del av
for «Wond
påg
kisk skutt minagogen
før de år siden.
andlykk s@v o
n
syn
en
sjakkint n. Og
tet i seg i den .bakke.h [email protected] o
ha
mot
halvt gg til samme ha vært skal ha
samme å
vg.n
tora hans.pe wide
klare
skuddi Oslo. å tiltalt (28) for
I tille t mye
rolf. samdal@
skal Toska han ble
E-post:
et,
.
stientti er ogsdmann mot denr at
ha trenng Havnå
morten.
skapet ette kas-ran Bha en nor terror elske am
te Erliingsfellestoppform l for No nter, kof medplanlagt og isra r straffetren t seg i
fengse s brevse hasj-sa
ha
anske o, ette.
tren t til 20 årst Posten i gigant
amerik en i Oslaf 147 tiltalt for
erdøm et mo sin rolle
agr tti
bassad
ns par Bha retten
anslag en og
love gg er rsøk. I tt mot hufertsak
sku
I tille psfo
volvert-
PIS:
EKOM
KOFT
ha
dra
viss
fem te han å T5PC-in
ikke
kjen til en sier han et.
set
i hus
men
mann,noen var
te at
GAKOFTEFlere
VE: ver-
statso
har
hoder geni
fått
seren
Her
gave. re
tidlige ent
l
presid
A, Bil
i US n.
d
Clinto Foto:
i
Orderu
GE
HEL EN
: Per først toket.
kal :
KOFTE som
MIKALS
Foto
PERSvære dente i rettslo
G
2.
kan en kof rt i 200SOLBER
bruk fotografe TROND
r
He
N:
VERSJO
Harlem
GROS
i en
Gro ndtland,
okoftem
Bru
mateldrefra 199, bjørn
Sig sildell r
che nsens TryFoto:
GJoh ser.
FOU
gen ISTIAN NER
TSSA
KEN
Noka
s-dok
umen
ter
ært inte
r-
m er skje
ingentin
rasjons
lemark leder Jørn dd, sier opeg
Nils
politidis
trikt. en ved Te-
STJÅL
ET
Gjerning SA i går.
ble arre smannen
spesialg stert av
en
politiet ruppe
omringe som had fra
t sentere de
t.
Av HAN
S PET
TER AAS
STAVAN
S, LINE
soner GER/OSL
TORVIK
og MAG
forsvanseg inn på O (VG) Natt
NAR KIR
KNES
(foto)
av dødst med senskontoret til Jotil lørdag brø
itive do
t
hn
ranet i
kume Christia ukjente pe
Stavang
Trolig
er – og nter fra ett n Elden – ogrrambukhar tyvene
erforskn
advoka
brukt
gjenno k for å
tens PC
ingen
m dør
slå seg
kje
.
nte
en
forsva til den
tens
rsa
trum, lokaler i Osl dvokaseg innetter først o sen, enten å ha tat
tens
t
me
eller ved universal d Posoppgan å ha gje nøkkel,
mt seg
som stågen.
i
Sec
skal ikk r for vak uritas
e ha me tholdet,
– Det
rettet synes å vær rket noe.
e svæ
knyttet
min
Innbrud
kjendis d hos
a
Elden dvokat
i helge
n
det
rt må
PC og
mot min
l- rial omstridte
på å
et
avlytti
et som
dør
bryte mislykket
Det kan
seg
forsøk, holdt tilb tidliger ngsmatee har
minell, være eninn i en safe
Christia ake –
Tyv
vær
det lå men det ervinningsk . for adv n Elden en sak Joh t ikke ene
okatkol
har fron n opp i å bry lyktes
beløp igjen et minlitt rart, riDok
te den
lege
.
for
tet
Det stoog sigarett dre pengelyttedeumentene ne.
Eld
som ikkeogså nye er i lokalet.
lig ikke personer for seks
å komen ønsker
kat Eld var rør re safer der
svarern levert ut ble opprinnav- ke dok mentere ikke
hviltil
t, sier
en.
um
e
Nokas-f e- ne
fordi
heten
advokan haenter tyvepåt
lysningmente de innalemynd or- etter
vært
ig– og hva
ute
fare forer som kun eholdt opp
fors
som er
vunnet.
Politiin Bekrefter
som ble liv og helsne medfø re ut – Politiet
omtalt
e for
dersen spektør Pål
får finn
dem
.
av
trikt beki Rogalan Jæger-P
har imidet. Tyv e
forsker refter at d politidi eregnet dlertid ene
Retten
sNok
ne
forseg
s
i helg
det me
as-etter
Tidlige
det har
kjennels
dersom
ling Havd innbru en har arb - esterettre i høst
heng me
e
samme
dde
ei- hold
hadde – etter at
nd
at
me
– Vi harnås forsvar t hos Erdet
diene
gitt dem Høy– fikk
er.
en spe
i dett
at forssto i
tene utle
imi
rern
siell inte
vaver dlertid advmed- alt e fikk utle
innrøme innbrudde
rialet
ress
okadet
for de t avlyttings
re har me at jeg t. Jeg måe tiet had
etterfor hemmevert
27 and
matelige
ner sak opplevd at ikke tidligese til de fått rett re som poli
terialet skningsma
måten sdokumentedet forsvin
kontrolå ha kom ens kjennel-- ken fred i Nokas-s munik
l på.
r på
de hov midt und
teriale ag. Vårt aasjonsDis
er en denne
malitiinsp edforhandl
påg
Eld se dok
Stavan ligger tryg
ing, sieråen- helgen lagretumentene
ektøren
som ger, og t i
Fre
had
i safe
.
en gik
pokas-fordag ble det
k løs på. n tyvenede esse måtte ha intede
skal vær
av
sva
kje
i me
å vær
re meget Safen,
nt at
rern
mot
levert
e hem
lig
som
Nopåtalem e vant kam
solid,
Overvå Elden
ønske avlyttet
yndighe
pen
fra Polble utten om
delse kingstjene
politietå vite noeeller
itiets
med en
Dette
ste i forb
om
s ette
var fors
nin
er sake
varer annen sak in- vei g, komme rforskKrangele
●●Kran
r ing
i.
me
han
n
og påtagele
mellom
et, sier d dette tyv en
nnmell
telef
onsalem
om forsv
forsvare
eriElden.
lyttede
mtaynd
ighe
hele
lene
rne
ten omarerne
høst.telefons
i Nok
rett – noe
as-saken
de av-og påta
●kasamtalen
Ransake
lemyndigsom
settenrfors
- det såka
– det
utlev
e i Noteria
net
Åstedsførte til
heten
erte
let –ang
kern
såka
i Stav
lte
mat
e
om
har
lte
KK-m
at
har
avly
eria
●Tidli
KK●
de
polit
påg
er
avlyttet
Rangere
ttede. aterialet
let for avlytted
- men
ma-33
ått ønsk
iet
gra
settei rfors
i hele
De siste
27påg
villeone
- har
som
tet 33
høstkern
av dee
ethøs
påta
Politie nsking
ikket.at pers
førte
taptee påta
pers
seks
r i lem
tilone
har lemy
dehold
forbynd
seks
t har
at polit
sakeått i
dødsake
tiltae
r i forb
avlyt-ndig
inde
ighe
sranne
nomført
tilba
ltes
ietinde
lse med
tene likevne
et ville
advo
ke kate
utlevert
gjen
men
opplysn
i Stav
– ford
ønsket
lse e mat
hete
te opp
påta
dødsragransk
ne strid
i polit
el
r skul
ang
ingeen
lemy – med
ikkelysni
åste erialetne
●
leiet
ne i Høy
at de
terFred
få men
ngene er ndig
innsyn.
skul
men
som
hetene kun
forsette
Ifølge ing i helg dsag
te
leifå
27 avpers
somadv
esterett
forrige tiltal
tes
besk
frem-kom
likev
●
● Tidli
frem
de avly
jedgere
Fred
el hold
uke
onetted
oka
yn.
det sikradvokaten en. UT
kom
om atinns
noe
ag ieforri
- kun
r i livsf
e. De
de nå ga statsadvo
advne
tilba
i høs
myndigh
are.
ge
oka
keuke
sette
siste
gjernin et spor etteer mø ENFOR KO
også
t tapt
tenepers
- ford
kate
etene
gai polit
fors
nevare
i Rog
tte Elde
NT
onealan
påtafå
stats
i Rog
striden e skal
r i livsfa
iet
le-de siste
– Vurgsmennene r
rne
alan
n ved konORET: I helg
d Nok
i Høyeste
bes
d kjed
ogsseks sake
re. as-Nokas-fo
kerhet derer du .
- ne. å skal
torlokale
en
rsva
få ne.
nå
OFTE:
stiltak
de sisteom at
rern
de
LLK
kon
ne han ble det gjen
nå
e
seene på å øke siktore
seks sake
s i går
nomført
MODE
a Kir eadvoka
like
– Sik t?
kveld.
et innb
Vendel på Lill 4.
t- det r innbru
være kerhetstil
rudd mot
dd og
bom mer i 199
er
n
god
tak
kontore
gått må e nok, me ene sku
rettes mer alvorlityveri, me
ham blir ma
d
t
lle sak
mo
lrettet
n hos
n
g
Kofte vis gla
inn og noen har
, sier t en konkre hvis det
Erl
: JAN
elig
Eld
Foto AU
ut. Ing
tyd
t stra
bør føre ing Havnås
en.
Politiin
LYN
ffeen Ped
av! PETTER
forsvar
katene til at alle
ersen spektør Pål
er
mener
kerhet vurderer Nokas-advo
Jægerinnbru
nok. sprosedyr om deres sik-ddet
er er
– Når
gode
det skje
r et slik
t inn-
CHR
Det er vanskelig å forestille seg John
Christian Elden som romantiker. Til
det går snakketøyet for fort, og med
en for slurvete uttale. For en journalist som ikke stenograferer, er han en
utfordring. Slik han tydeligvis også
kan være det for enkelte dommere,
som har bedt ham om å ta det litt
roligere i retten når han lar seg rive
med av egen argumentasjon. Også
dommerne bør jo få med seg alle
poengene.
Fotografen og jeg har fått en avtale, klemt inne mellom opptreden i
retten og en konsert i Hamar, og
Elden begynner å sjekke klokka på
mobilen allerede etter en halvtime.
På innledningsspørsmålet om det
har vært en god dag i retten, og om
det var en stor eller liten sak, svarer
Elden tørt:
– Det var et lite drap.
Det kommer fram at det var en
ankesak for Lagmannsretten. Klienten
var i Oslo tingrett dømt til 15 års
fengsel, og hadde anket dommen.
– Det som var litt uvanlig i denne
saken var at vi bare tok opp igjen
bevisførselen for det vi var uenige om
i Tingrettens dom. Vanligvis er det
ingen kontakt mellom aktor og forsvarer etter at en sak er anket inn for
en høyere rett, slik at det blir en ny
runde med full saksfremleggelse,
eventuelt for en jury. Ved å la de
punktene i tingrettens dom som vi
var enige om ligge, gjennomførte vi
rettssaken på to dager.
– Mot normalt?
– Med jury og det hele ville det
fort gått en uke, sier Elden.
Og han burde vite hva han snakker om når det gjelder å bedømme
tidsbruk i retten. Involvert i over et
tyvetalls drapssaker i året, enten som
forsvarer, bistandsadvokat eller ved å
føre ankesaker for Høyesterett, ruver
advokatfirmaet Elden DA i den norske floraen av strafferettsadvokater.
Men det var ikke selvsagt at han skulle velge drapsmenn og kjeltringer som
levebrød.
”
8
Juristkontakt 1 • 2011
Jeg har ikke opplevd
at politiet har løyet eller
lagt fram falske bevis, men
at de har holdt bevis tilbake
Etter å ha gjennomført jusstudiet
på halvparten av normert tid, blant
annet gjennom å kutte ut forelesningene, men til gjengjeld engasjere seg i
studentpolitikk, fikk han sin cand.jur
ved Universitetet i Oslo i 1991. I ett
år hadde han så en vit.ass.-stilling
samme sted, før han gikk inn som
partner i pappa Johns advokatlandhandleri. Det siste er John Christians
egen betegnelse på advokatkontoret
til faren, John Elden.
Faren skrev folketrygdloven
Den første straffesaken den nyutdannede juristen fikk å bryne seg på, var å
forsvare en asylsøker som var anklaget
for tre voldtekter og ett drap mens han
ventet på å få innvilget asylsøknaden.
– Mannen er nå tilbake i Irak, slår
Elden fast med et skjevt smil, – men
det var i hvert fall slik det startet, og
da var interessen for strafferett vakt,
legger han til.
Kom ikke til John Christian Elden
for å be om at mannen selv skal bistå
med råd og dåd utenfor rettssalen,
men kast til ham et prosedyreoppdrag
– det være seg straffesaker, barnevernssaker, erstatningsrett, utlendingssaker eller ren forretningsjuss,
helst for Høyesterett – og mannen
logrer som en Retriever.
– Du har forelesninger på universitetet, noe du selv holdt deg unna
som student, så hvilke emner kan
dagens studenter få innsikt i fra
Eldens munn?
– Det jeg foreleser i er straffeprosess, strafferett og forvaltningsrett.
Det sistnevnte startet jeg med for
professor Kjønstad da jeg var vit.ass.
for ham i hans arbeid med ny folketrygdlov, og han kunne da fortelle at
det var min far som hadde skrevet
folketrygdloven i 1966.
Mer prinsipielt Høyre
– Også hadde du en morfar som var
tidligere motdagist, og seinere justisminister under Gerhardsen. I følge
Aftenpostens Per Egil Hegge skal din
bestefar O.C.Gundersen ha foreslått
følgende trontale etter at Arbeiderpartiet tapte valget i 1965: «Valget har
ført til at Norge får en borgerlig regjering. Gud bevare Kongen og fedrelandet». Hvordan reagerte han på at du
valgte Høyre som politisk plattform?
– Det viktigste var at jeg engasjerte meg, og når sant skal sies, var det
ikke så mye revolusjonært igjen i
Po rtr ett
et
For man
ge
Da Joh
(38) våkn Christian Eld
nen, kunnet om mo en
rge
en ste ne han kje rk uvilje
nne
opp.
mot å
stå
jern i
Elden
ikke har
følt seg
stund.
bra på
en god
● Skole
sta
år tid rt to
● Funk ligere
er
i gru dårlig
● Forts ppearbeid
att glad
i snøb
● Fikk allkriger
dia
overarbegnosen
idet
Torsdag
og rast , forrige
uke: Blid
løs
sitt rom viser han
Han tvan
har dekkslige kjøkken,vei innover
men kjen g seg ut av
sengen,
der han
kaker. et på med
som ikke te straks
en kval
frokost
me
Det er
og
Da han ville gå bort
dagen
faller
men sam så sitt gutt .
før dom
i
tidig slitn eaktige,
men
første Nokas-saken
speilet
uke
e
forsvars tilbake . Hans
set på på baderom ansikt i
i jobb
Holm
met i
adv
som
okat,
av de
trehuenda blek en i Oslo
som
best
, var
ere enn
flere koll e av i land han er en
det er
normalt, han
mul
at man eger. Så godet, mener
fremmed ig, og hva
hvis
ge har
var det
ham med
sammeni sitt fag
Det vare han kjente
i brys
lignet
som
Nordhu størrelser
i ham
med en om noen priktet?
s
som
blir sitte og Arne Hes
fortalte
Alf
fing
ikke Elde er, men ket
snødrive nde og stirr tenes. Han
– Du blir
n til noen dette
med armt utenfor, e ut på
I sted
sjelden
.
– Jeg
støtter
et
redd
tre barn forlot han
hodet
– Leg ene.
er redd tror ikke det ?
for.
er noe
«overarbens vurderin
der han a og dro på kona og de
jeg
syk hvis eidet». Jeg g var
mel, somofte følte segkontoret,
Lenge
den og det fortsattekunne bli
besvime om han skul litt svimElden før John Chr
ble sykm
le til å
istia
krus. skjenker kaff , sier Elsnakket , men hell
han i
er
e i stor
2001 ble eldt, leng n
januardaElden høyt ikke dette
Han er
e
e før
beste
kåret
om diss
fors
gene
kled
lig
d
i år.
Da han
var han varer av til landets
e
i en
T-trøye,
Dag
stappet ungdommeherrebuk
sakspap skulle lese
på Ulle et barn som bladet,
rn i Oslo
vokste
med et se, festet ned i en
han så irer, var det viktige
tekt
opp
høyt i
som mor , med en
rett igje
som om
livet
han er belte. Håret
Han,
arki
jurist.
nnom
og en
stadig
er
dem.
far som ringer
stylter som en gan
blek, medrufsete,
Allerede
var
g
und
ned
gikk
er øyne
blå
fullt Moz Karl Joha
på
som fireå
Men
han lese
ne.
n iført
ring
sine førs
me gamsnakketøyet
den sam art-kosty
– Du var
me, fant
er det
te ord. kunne
le.
lenger. me gleden
et bega
sam– Det
i jobb ikke
vet
en
glede Før kunne
Akkura
men det vet jeg ikke barn?
bare
han
nummer ved å kjøp finne
ord og t som på
tatt opp jeg vet, er noe om,
TV slyn
setn
e et nytt
av Don
at
av de
hans uten inger ut
ges
tidlig. på barnesko jeg ble
ald
siste
Jeg begy
pauser: av munnen
len altfo
blir John dagene Duck. En
– Det
andre,
med spesnte to år før r
Christia i januar i
meldt
utslitthevar rett og
undervi
år
n Elde
de
ialtillate
i en
slett ren
t. Det
snin
n sykkiske
Etterpå måned.
lse
Jeg had gsminist
gikk litt fysiske og
eren. fra
sine kone drar han
Legens
psyde nok
i hver
for
det.
rela
og forte hjem til
jeg skul beskjed var andre.
empel, I matematikktivt lett
ller at
, for ekshan
slippe le slippe å time out, så
andre. lå jeg langt
bli utbr
å møt
foran
e vegg
ent,
– Det
de
Jeg satt
en.
sendte var ikke kona
i fem
ferdig
deg til
med nien teklasse
legen? di som
– Nei,
og var
sum og
dekl
da jeg hun fikk førs
som? lurte på: Hvaassepenhad
t besk
nå, likhun had de vært
jed
der.
Yrke: Advo
kymringde stadig uttr Men
Ikke bar
Høyestere kat med møte
ykt
for min
de.
eksamen e tok Elde
arbeidsmberett for
Aktuell: tt.
eng– Ford
år, uten i jus på to n embetsetter en Nettopp tilbak
merket i du er så lite
e
lesning. å følge en og et halvt
hun ikke
hjemme,
grunnet måneds syke i jobb
eneste
en syk
melding
at hun
halv tid Han jobbet
fore
man
flere år. høyt arbeidspr
levde med
samtidig hos sin
– Spør n?
ulike
ess over
verv inne far og had
Familie:
jeg var smålet er
inger,
jo
Svanes Gift med Marg
nærings n studentf de 43
jeg gir en syk man hvor leng
orenHøyre,
livet
e
n da,
uttr
Tre barn Elden, politijuristrethe
og hva
– Du snak ykk for til
lende der han fortsog partiet
i Oslo.
Bor: I .
med
kona
att er
ket ikke
om det?
villa
betaSom 31-ålem.
med henn.
Bakgrunn på Holmen
ring ble
– Nei,
yngste
e
i Oslo.
: Juridisk
ikke mye
amen
Elde
advo
litt
emb
fra
n
katen
møteret
lukk
. Jeg er
mest profi 1991. En av etseksi Nor den
sånne et på man
nok
snart t for Høyeste ge med
Norges
ge
sam
klienter lerte advokater
ble han
rett, og
dig mer menheng måter i
som Noka
med
sam
,
med
de stor
Havnå,
menlign
galt. Kvaket jeg ikke er. Samtie.
Varg Vike s-dømte Erlin
et
– Alf
noe spes
Hosein
lm? Ja
g
rnes og
Det er
og
knapt. Nordhus traf
vel ikke vel. Og hva ielt
kjent fra Espen Høib Gamal
Han er
f jeg
heter
meg,
noe å
y. Også
så?
ut
men ingeen legende vel
nolsaken båtsertifikatsake
kvalm? av at man lage nyfor
n, meta
n jeg
er litt
skandalenog Finance
har et
Elden
Credit.
de latte ler en kort
, forbigåe
r.
– Har
– Jeg har
8
EFFEKTIV
ndu vært
HELG
– Nei.
redd?
det er en svak side, :
at
og
John Ch
ris
Elden (38tian
)
drepe
Oksnes
m vil
(43):
Jakob
lden r for en so
ian E
va
hrist er og fors
den
hn C
der av
til fien
dem
for Jo igsforbryt
ål
gjorde
nandre
dsfore nt,
at vi
gjørem id for en kr
uten
fra Lan
klie
hvert,
eldelse ne av din ller
ukas
etter
be
anm
spi
veg
«Det
re en ofile på
g» sa
grunn.
ofile.
Denne ssaker, ar
t me
håndte
også iske og homp på homen er i mo e saker
må
dra
ap
slik
Du
skehet Er det
for lesb varte
til de
To dr
ingen han fors e menne landet.
son så
I
NAVN
TENE
Tekst:
Bernt
NYHE
den
n i il
Elde
at
hel
, en per
rst
forlot
etter rolle om
t han jertet ditt
har stø
som
ingen mad ide
kap? utstøter sagt forvarerh
Moham ger fors et felless
net
selv
trig
av
samfundet trigger
som
utstøtt er som
og
for sitt
grader person varer, ja,
står
t
er
adis
e mo
– Det for en fors
om han til par ute
nå?
onstrer en
me
nt på
et
du det
dem
lde
behov enet.
rer ulle r for å kom sin på bål
n har
for å
Mohye vet?
rerg
d sva
sjen
nt
ben
sva
arty
Hvordafint, takk.
iati
ma
å
klie
dre
«m
han
init
k i bre
for
e
å bli
e min
Moham
– Bar
er gik im og din es du om
vet hva
ten sin r
Det at ønske om gir vel ikk
han
syn
jonsret et elle
-muslim d-musl
på om
er»,
.
uttalte
Larvik barn, me ne uka. Hva onstras t Dagblad okrati.
sikker anning
jomfru
dem
mo
dem
ikke
utd
og mil
og 72 nen?
sitt bys mad den r seg av
det er r det i et
mad grunnheller og under
nio
ham
t
jeg er
i opi
?
benytte sett om n vi gjø
Moham
Mo
n
ung
vær
sen
er
på»
som
, me
det
, uan
med
Har
hvorda
og het rabia og
– Nei i det. Han
– Alle de mener
r
«fulgt i Norge.
styret
skjønt
di-A
det me
legger
å ha
si hva m, har
me
Og det PST
nt opp sitt i Sau han får
ner
mis
at
isla
sin.
klie
er
tet
slik
fra
ben
mot
erkjen ikal isla
ler din versite ning. Håp e ukene,
PST
rt job
rad
kelsene .
n tak
på uni antolk
sist
med rvåkning? e PST gjo
er jeg ger
ersø
jøet
Hvorda tilbake
ge de om. Selv
kor
e und noe ulovlig
ikk
nin
e
ove
Nor
er
de
kt
end
me
lær
e
ti
seg
løp
gjort
lag for ikke, had
– Han sette å
og klø
har hat å tenke er ikke min
de fort ikke har
s
fort
kraft rm mohan
til
– Hvi e er jo at
skal
mye
Det
eno
at han
e så
der enn tid og rom styret.
sk
en
itiv
g
ser
vist
ha
nor
pos
roli
bili
får
opp
har
et
ber på på sin
å mo ne? Du må
også erket av
i hod
att.
sin side
han
rer du
ake
septem Laden
um
e?
tanker et par
er deb
n kla enkelts
t et 11.
flere
ganske satt und
ler bin r å forsvar
Hvorda disse
art mo e og hyl
er
til å ha ro. Fikk inn eidsnte
e er
alle
som
meg
r arb
har advhomofil
l og
inn i
ere klie r som ikk . Det er
vent
t me
har
mad
t lett
ine
nte
hvert elig kontrol har vær som jeg
ger
ham
r
hat
ste
i
klie
nin
tor?
n
Mo
vil
er
me
nok
med
. Me
tidig
har etteFøler rim
Du har
han
som
Sam n og arbeid t.
– Jeg
videre el sak.
jord, ok-side. utfordring upopulære
sak.
gang.
tten
sret
sist uke
nge
ha
g enk
på én pssaker hyeldeens tforeni lagmann
Facebo alltid en
tør å funnsdeba
re
er
oka
som
frykteli
i fortidlige
nye dra de enn Mo for adv
– Det ream og
garting
får sam dette en
n deg
i Bor
er har at Moer
krevenKøbenhavn tersak
mainst soner som
d-sake
ktiv
thamm ie på
ma
spe
en
bry
i
per
t
Hes
gre
e
per
sak
motsfor
as
vær
slik
Moham
fikk
denne
fferetts
en krig
muslimeraliian Tom om han
denne med?
Har
du?
med
et stra
ører
enkelte av å gen
Norweg e PST deres fly. l, mener
n ber
rdan
sysler
ut
jef i
det
edam.
av
e ring
n
Hvorda andre du ker, er hvo ke poeng lille and
kontrolat PST vet ringer
Flyges han vill bord i et
limen
til
Elde
er og
at
nn
han
e mus
hold
overras dra politis malt i vår
sagt
var om porsjon er til gru
tian
re om
å
radikal søndag
som
mad
nor
pro
legg
vil gjø
– Det e prøver
t nå?
Chris
ham
som
for den som sist
ut av
renmassivt
ladet.no
okat
der
met utspill. Jeg han PST
er vel
akkura
ad,
John
dagb
stan
kom
etter
l: Adv
amm
n det
tror
t ditt
sjikane t?
bok@
, me
rkelig
vær
i live
. Hva
e og
Aktuel een Moh stemt tid
e
sere
– Me
ste
end
ham
n
pen , me
ube
tru
fine
før
g. h
tillø
Mohyeld et på
lenge
er det ler til me
«30-40 disse
land
ninger ffHva
pe av?
, da?
ttatt
tv-proforlot
seg.
ge har t sine me tåle stra
dem
et smi
å slap
løse
mot
har mo r alvorli
mo
– Liv
tte
trykk gjør du for menings og slett en
mad
Hvo
utspill ikke må
med
rett
Hva
Moham ldinger. kraftige
dmenn
r
akrokenr så går jeg
– Sof
de» me nt tåle andre nor
ske folk
klie
ivå:
er, elle
d
det nor
– Min
et me
Stressn
gramm
er av
Asia
i likh .
t del et?
tur.
lite
skal
lang
er et
biliser
nge
e
tru
trusler
mo
ma
e
bar
seg
en
bar
det
ntlig
enn
har sak nordm som ege stisk enn ungdra
ske
Hvorfor ? Føler r opp det
lle
ftig
mindre nom. Nor som sku
så kra e hausse og langt
av
iljøet,
r,
sen
t folk
r er gjen
– Avi
sopprø domme om Blitz-m også blit
da
ung
inn
ungdom
vært
, er det
norske
a
andre r som har gerskapet
Europ
me
e bor
Norge
dom
og spis
skyte
4664
10%
rden
e i ve
Norg
104
t fyng. De
USA
r endri dlasting
alg
er i sto
ns ne
Plates
sjen
, me
rge er
kbran
faller
t. I No
Musik tesalget
n de
ldsom
pla
er vo
de, me her
siske
øken
ng øk
ka
rligere
eami
plater
i
då
str
e
r
-Ameri
og
rsk
ge
2008
Latin
t av no platene sel gstall fra
salge
setnin
ndske
utenla r vises om ke dollar.
ns
He
erika
også.
.org
ner am
millio ifpi.no/ifpi
:
Kilde
4992
6733
17613
alt
n tot
Verde
27. febr
uar 2010
SIN
MAGA
493
jeg hate
talk».
r «small
unødvendJeg hater å
bruke
ig tid
John Chrispå ting, sier
tian Elde
n.
Elden har vært en profilert advokat
i en årrekke.
bestefar da jeg begynte å interessere
meg for politikk.
– For fem år siden ga du uttrykk
for at Høyre hadde forvitret. Det var
ikke lengre det verdikonservative partiet til Lars Roar Langslet som du
hadde vært tiltrukket av. Hvordan ser
du på partiet i dag?
– Med mye bedre følelse. De prinsipielle spørsmålene er igjen kommet
i fokus. Det dreier seg ikke lengre
bare om skattelettelser – som er det
minst sexy jeg kan tenke meg – men
om for eksempel personvernspørsmål, som at staten ikke skal ha muligheten til å se deg i alle situasjoner og
sammenhenger, uten at det er tungtveiende grunner for det.
– Med andre ord er du motstander
av EUs Datalagringsdirektiv?
– Jeg er i hvert fall skeptisk til et
statlig påbud om å lagre data om deg
uten at du har gjort noe galt, eller kan
mistenkes for det. Nå viser det seg
imidlertid at EU selv ser betenkeligheter i disse fullmaktene, og kan
komme til å endre direktivet på
vesentlige punkter. Jeg tror derfor
man greier å finne fram til en mellomløsning som vil være mer spiselig
enn dagens direktiv, sier Elden.
På spørsmål om han har opplevd i
retten at påtalemakten har fusket
med bevisene, eller plantet bevis for å
få noen dømt, svarer han:
– Jeg kan ikke hevde at de har
gjort det med vilje, men jeg har flere
ganger opplevd at bevis er holdt tilbake. Dette skyldes nok at aktor ikke vil
gjøre saken så uoversiktlig at retten
frifinner den tiltalte, som politiet er
overbevist om er skyldig. De skjønner
ikke at forsvarers og rettens oppgave
er å se om det foreligger andre muligheter. Jeg har altså ikke opplevd at
politiet har løyet eller lagt fram falske
bevis, men at de har holdt bevis tilbake. Hvorfor dette skjer fra tid til
annen, skjønner jeg ikke helt, fordi
dommeren vil jo selv se om bevisene
har noen betydning eller ikke. At
politiet holder tilbake opplysninger
på grunn av vitnebeskyttelse har jeg
derimot en viss forståelse for.
fordømmelse som sedelighetssaker
der barn er misbrukt.
– Hva med terrorister?
– De har sin menighet og blir ofte
sett på som frihetskjempere. 80 prosent fordømmer dem, mens de resterende 20 prosentene betrakter dem
som helter. De greier seg godt.
– Så en mann som mullah Krekar
trenger ikke gå bakgatene?
– Nei, han går nok med hevet
hode, sier Elden
Privatetterforskere
– I sommer forsvarte du den terrorsiktede Bhatti. Da fikk du pepper for
at klienten din stilte i retten i lusekofte. Var det et smart signal å sende ut
til det norske folk?
– Jeg forteller aldri klientene mine
hvordan de skal gå kledd. Får jeg
spørsmålet, svarer jeg at de skal kle seg
normalt for å vise retten hvem de er.
Det skal være veldig ekstremt før jeg
ber klienten om å stille i noe annet.
– Du har flere ganger uttalt at du
heller ikke vil være sjelesørger for klientene dine. Hva legger du i det
begrepet?
– Jeg mener det er vanvittig at
advokater går god for klientenes
anførsler. Enkelte kollegaer har gått
for langt i den retningen, som da en
forsvarer gråt i all offentlighet fordi
klienten ble dømt. Dette mener jeg
blir helt feil, og vi mister troverdighet
på den måten. Det samme synet har
jeg på at advokater opptrer som generell pressetalsmenn for klientene sine.
– Hvordan ser du på bruken av privatetterforskere fra forsvarets side?
– I mange saker kan det være både
nyttig og nødvendig for å komme til et
riktig resultat. Tore Sandbergs etterforskning i Fritz Moen-saken er et godt
eksempel på det. Politiet har en tendens til å få skylapper når de først har
bestemt seg for at de har tatt den skyldige. Et eksempel på det er Åsane-drapet. Politiet ville overhode ikke undersøke det vi ba om. Ola Thune foretok
motetterforskning på våre vegne. Klienten ble frifunnet i begge rettsinstanser, og erstatningssaken i etterkant, ga
oss medhold i at bruken av Thune var
både viktig og riktig.
– Tror du at du er en populær
mann blant påtalemakten, Elden?
– Det er noen jeg har et strengt formelt forhold til, men de fleste har jeg
et helt greit og kollegialt forhold til.
– Hva er den verste forbrytelsen i
opinionens øyne?
– Helt klart overgrep mot barn.
Ingen andre saker skaper så massiv
Ikke sjelesørger
Juristkontakt 1 • 2011
9
ET
21
– Hva med advokater som hjelper
til med å kidnappe barn fra utlandet
for å bringe dem tilbake til Norge?
– Jeg ville ikke gjort det. Jeg er
ingen aktivist, men jeg beundrer hun
du tenker på for hva hun gjorde. Selv
ville jeg altså ikke ha utsatt meg for å
gjøre noe liknende, men skulle gjerne
forsvart henne.
”
Mange asylsaker Pro Bono
– Noe helt annet Elden, i hvor stor
grad tar dere saker Pro Bono?
– Vi har ganske mange pro Bonosaker, særlig der det er snakk om en stor
og tung motpart, slik som staten. Asylsøkere utgjør en gruppe vi ofte hjelper
uten at de har midler. Advokatforeningen har dessuten nedsatt en gruppe av
tunge, og vanligvis godt betalte advokater, som tar mange asylsaker. Hittil har
om lag halvparten av sakene ført fram,
og det er et tankekors når utgangspunktet er at forvaltningen, på samme måte
som påtalemyndigheten, skal være nøytral. Ideelt sett skal påtalemyndigheten
vinne fram i 90 prosent av sakene hvis
10
Juristkontakt 1 • 2011
Selv om man ikke
skal drive forhånds­
prosedyre, kan man komme
med anførsler som gjør
at opinionen ser at saken
har to sider
de stiller strenge nok beviskrav i sin
virksomhet.
– Så når den ikke gjør det, hva sier
det om tilliten din til politi og
påtalemakt?
– Generelt har jeg høy tillit til
politiet. Jeg tror dessuten det er mange som begynner i politiet i dag ut fra
idealisme, i motsetning til tidligere da
det nok var vanligere ut fra ønsket om
å oppnå makt. Men det er altså disse
sakene der politiet har bestemt seg
for utfallet, og ikke er villig til å se til
sidene, som er et problem.
– Og som du lever godt på. For du
har en feit inntekt til å være
forsvarsadvokat?
– Jeg tjener veldig godt, men det
skyldes firmaet. Vi har over 30 advokater og fullmektiger. I tillegg har jeg
mange aksjer utenfor jussens verden
som gir godt utbytte. Det er dessuten
ikke slik at vi bare tar straffesaker billig
for staten. Vi har mange normale kunder i tillegg, det vil si forretningsfolk
som får et skikkelig juridisk håndverk
til en fornuftig pris, reklamerer Elden.
Truet av klient
– Så du er ikke blant de advokatene
som klager på for lave offentlige
satser?
– Jo det er jeg. Med dagens normale salærsats ville jeg tjent vesentlig
dårligere enn en politijurist med normalarbeidstid. Det er først når jeg
kommer inn på overtid, og etter at
husleie, kontorhjelp og lignende er
betalt, at det er mulig å tjene noe på
hva det offentlige tilbyr av godkjente
salærer, sier Elden, og påstår han jobber mer overtid enn de fleste.
På spørsmål om det var derfor
ekteskapet røyk, svarer han lett avvi-
sende at det sannsynligvis var en
medvirkende årsak. På et nytt spørsmål om det var derfor han kuttet ut
politikken, svarer han mindre avvisende at det har han slett ikke gjort.
– Jeg har flyttet fra bydelen Vestre
Aker, så jeg er ikke lengre med i
bydelsutvalget. Men jeg bidrar med
faglige innspill overfor Høyres Stortingsgruppe og Oslo Høyre, men jeg
slipper nå å være opptatt av
fartsdumper.
Elden bor i dag på hemmelig
adresse etter å ha blitt truet på livet
av en tidligere klient. Elden representerte mannen i en barnefordelingssak
for flere år siden, men da mannen
oppdaget at Eldens daværende kone
var politijurist, fikk han det for seg at
Elden egentlig var agent for politiet.
Han innrømmer at det var en ubehagelig erfaring, og da han anmeldte
den tidligere klienten for truslene, var
det nettopp fordi han som forsvarsadvokat ikke kan akseptere å bli utsatt
for vold eller trusler om vold.
– Er det mye psykiatri i norske
straffesaker?
– De fleste man putter i fengsel
kan man nok sette en diagnose på,
men dessverre nyter de ikke godt av
det psykiatriske hjelpetilbudet mens
de sitter inne. Veldig ofte opplever vi
at fengselsvesenet overprøver de psykiatrisk sakkyndige, for eksempel i
forhold til soningsdyktighet. Her må
vi få laget noen overordnede regler
som slår fast helsevesenets myndighet
til å bestemme behandlingen. Det er i
hvert fall ingen som blir bedre av å
sitte på glattcelle 23 timer i døgnet.
kulere som de vil på klientens bekostning. For selv om man ikke skal drive
forhåndsprosedyre, kan man komme
med anførsler som gjør at opinionen
ser at saken har to sider.
– Er du noen gang blitt refset av
retten for å ha forhåndsprosedert en
sak i media?
– Ikke som jeg kan huske.
– Hva med saker der du i ettertid
ser at du burde ha svart mer
utfyllende?
– I saken mot Espen Høiby valgte
vi å ikke gi noen kommentarer i forkant av rettssaken. Det angrer jeg på i
ettertid. Der burde påstanden fra
politiet vær tilbakevist med en gang
slik at ikke opinionen automatisk
fulgte medias forhåndsfordømming.
– Bhatti-saken sist sommer fikk
mye medieomtale, ikke minst fordi
politiet siktet ham etter terrorparagrafen. Var det et feilgrep?
– I hvert fall kom retten til at terskelen for å dømme noen for terrorisme må ligge høyere enn den gjorde i
dette tilfellet. Her fikk man en vanlig
kriminell til å framstå som idealist, så
jeg tror nok politiet ville hatt en
enklere sak hvis man bare hadde
behandlet det som en vanlig kriminalsak, sier John Christian Elden.
TLF
Ingen kommentar er dårlig svar
– Du har sagt at du ikke vil være pressetalsmann for klientene dine, men
som forsvarer har du vel et visst
ansvar for å legge fram deres syn for
offentligheten, eller svarer du ofte
«ingen kommentar”?
– Det er et dårlig svar. Da er tilsvarsretten oppfylt, og media kan spe-
Juristkontakt 1 • 2011
11
Siden sist
Nye prosedyrekrav og oppfølging av fullmektiger
Reglene om prosedyre­erfaring i
advokatforskriften er endret. Nå
kan også rettsmeklinger inngå
som en del av oppfyllelsen av
prosedyrekravet. Juristforbun­
det sier det er viktigst med
fokus på innholdet av opplæ­
ringstiden for fullmektigene.
De nye prosedyrekravene innebærer at
nemndsbehandling og mekling i større
grad vil oppfylle prosedyrekravet ved søknad om advokatbevilling. Inntil to av de sivile sakene kan erstattes med rettsmeklinger, men slik at to rettsmeklinger kan
erstatte en sivil sak. Samtidig er bestemmelsen endret slik at hovedforhandling i en
større straffesak skal tilsvare en sivil sak.
I Juristforbundets høringsuttalelse om
saken, peker forbundet på behovet for å gjøre fullmektigene til gode advokater og på et
behov for å endre og styrke dagens advokatkurs. Ifølge Juristforbundet er det behov for
å ha fokus på hvilken opplæring fullmektigene blir gitt i løpet av fullmektigtiden og hvordan de følges opp av sine prinsipaler.
– Fra Juristforbundet – Privats side vil vi
arbeide videre med ulike tiltak som skal sikre at advokatfullmektigene gis en best
mulig fullmektigtid. I den forbindelse vil vi
også arbeide med tilbud til prinsipalene,
sier Henry Tengelsen, leder av Juristforbundet – Privat. I høringssvaret skriver Juristforbundet: «Etter vårt syn er det langt
viktigere å ha et sterkt fokus på innholdet av
opplæringstiden enn av om fullmektigene
skal måtte gjennomføre tre eller to hovedforhandlinger. I denne sammenheng peker
vi på at det vil være en prinsipals ansvar å
sørge for at fullmektigen gjennom fullmektigtiden gis «varierte juridiske oppgaver»,
herunder nødvendig tid til saksforberedelse, veiledning og oppfølging underveis,
reell mulighet til å spørre prinsipalen etc.»
«Vi vil også peke på at også prinsipalen
har et ansvar for å sørge for at fullmektigen
får avviklet de nødvendige rettssaker i løpet
fullmektigtiden, om nødvendig ved å omfordele oppgaver eller tillate at fullmektigen
overtar saker utenfor firmaets tradisjonelle
arbeidsoppgaver», skriver Juristforbundet.
Når det gjelder innholdet av dagens
Advokatkurs, skriver forbundet: «Det er
viktig at opplæringen ivaretar endringene i
tvisteloven og rettssystemets tvisteløsningsmekanismer, for eksempel ved et
økt fokus på rettsmekling som tvisteløsningsmekanisme. Norges Juristforbund ønsker videre at departementet ser
på et alternativt løp for advokatfullmektiger for å oppnå advokatbevilling, som et
supplement til dagens prosedyrekrav».
– Tunge og arbeids­
krevende saker
Høyesterett har oppsummert sin virksomhet
i 2010. Det kom inn 426 sivile anker over dom
til Høyesterett – rundt 14 prosent av dem ble
henvist til behandling i avdeling. Det kom inn
502 sivile anker over kjennelser og beslutninger. Når det gjelder straffesaker, kom
det inn 446 anker over dom og 658 anker
over kjennelser og beslutninger. Cirka 18
prosent av ankene over dom i straffesaker
ble henvist til behandling i avdeling.
Høyesterett behandlet i fjor i alt 68 sivile
saker i avdeling og 75 straffesaker i avdeling.
– Det har vært et betydelig antall tunge
og arbeidskrevende saker. Mange av sakene reiste rettsspørsmål hvor internasjonale
rettskilder er sentrale, skriver Høyesterett i
sin oppsummering.
Det ble i 2010 behandlet én sak i storkammer og fire saker i plenum.
Juristnettverk i Harstad og omegn
Harstad og omegn Juristforening og Norges Juristforbund inviterte til fagsamlingen «Juss i grenseland» i desember.
Møtet ble arrangert ved Kystvaktas stasjon på Sortland, og var kick-off for et
samarbeid om faglig aktivitet i regionen.
Steve Olsen (t.v), kommandørkaptein/Nasjonal planavdeling, ga deltakerne et innblikk i Kystvaktas viktige arbeid i våre
nordlige farvann, og kst. førstestatsadvokat Ole B. Sæverud fortalte om jurisdiksjon og etterforskning av fiskerisaker.
12
Juristkontakt 1 • 2011
Erik Furevik, sjef i Midtre-Hålogaland sivilforsvarsdistrikt, har deltatt sentralt i
arbeidet med den nye Sivilbeskyttelsesloven, og gjorde rede for hovedinnholdet.
Loven er gjort gjeldende fra 1. januar.
Møtet var åpent for alle interesserte jurister. Har du spørsmål om etablering av
et juristnettverk der du bor? Juristforbundets kontaktpersoner er Karen O.
Haavik på [email protected] eller Roar Thun
Wægger på [email protected]
Rettssikkerhetskonferanse for Carsten Smith
Tidligere høyesterettsjustitia­
rius Carsten Smith var vinner av
fjorårets Rettssikkerhetspris
som hvert deles ut av Jurist­
forbundet. Og på slutten av fjor­
året inviterte Juristforbundet til
Rettssikkerhetskonferansen der
tema var fokus på fagområdet
til prisvinneren – rettssikkerhet
og menneskerettigheter.
Foruten Smith selv, deltok Sametingspresident Egil Olli, advokat Pål W. Lorentzen,
statssekretær i Utenriksdepartementet Espen Barth Eide, generalsekretær Elisabeth
Rasmusson i Flyktninghjelpen og Curt A.
Lier som er leder av Juristforbundet.
Carsten Smith har blant mye annet arbeidet med samers – og samisk kulturs rett-
stilling og han har ledet samerettslige utvalg
også de senere årene. Som for eksempel
kommisjonen som har arbeidet med vern av
sjøsamenes kultur gjennom rett til fiske og
som leverte sin innstilling i 2008.
– Det er en fem på tolv situasjon for
denne kulturen. Det må et krafttak til for å
redde det materielle grunnlaget for sjøsamene, sier Smith.
Sametingspresident Egil Olli sa i sitt innlegg at Sametinget må få mer innflytelse
også når det gjelder de økonomiske rammene for utviklingen av det samiske samfunnet.
– Slik vi har det nå, kan vi ikke ha det
særlig lenger. I dag er sametinget kun en
avansert forvalter av det Stortinget bevilger, sier Olli.
– Det har ikke vært noen rettlinjet utvikling for sameretten. Vi trodde vi var i mål
med Finnmarksloven, men det er stadig
nye kamper, sier Olli.
Advokat Pål W. Lorentzen, som sitter i
juryen for Rettssikkerhetsprisen, snakket
på konferansen om klima- og miljøtruslene kloden står overfor.
– Demokratiene håndterer ikke det problemet vi står overfor. Politikken roper på
hjelp. Menneskerettighetsnormer og naturretten må inn, sier han.
Lorentzen spår massesøksmålenes tid
på klimafeltet.
– Kun troen på rettsapparatet gjenstår.
Det er en ny dimensjon i klimadebatten,
sier han.
Lov å tvitre i retten
mot Wikileaks-lederen Julian Assange,
«Lord Chief Justice» i England og Wales,
mens annen dommer kort etter forbød tvitIgor Judge, avgjorde nylig at det nå er lov å
ring i retten. Judge uttalte at «ikke forstyrsende meldinger med sosialmedia-tjenesrende, håndholdt og støyfritt» utstyr ikke vil
ten Twitter fra britiske rettssaler. Det skriforstyrre rettens gang, og dermed kan tillaver avisen International Herald Tribune. Avtes. Kameraer og opptaksutstyr vil derimot
klaringen kom etter at en dommer nylig
fortsatt være forbudt.
tillot
såkalt
tvitring
under
fengslingsmøtet
180x33 annonse_Layout 1 05.01.11 09.55 Side 1
Juristkontakt for bare
noen tiår siden ...
Juristkontakt for 40 år siden
«I et foredrag på Kartellkonferansen på Gjøvik
brukte Statstjenestemannskartellets formann
N.R. Mugaas temmelig skarpt skyts mot
juristene i statsadministrasjonen. Han
fremsatte den påstand at ingen er så lite
motivert for den virksomhet Staten bør drive
som juridiske kandidater.»
(Mugaas viste til at «Statens oppgaver
totalt har forandret karakter»)
Juristkontakt for 30 år siden
«Lov om fri rettshjelp, som begynte å gjelde
1. januar i år, er en minimumsreform og tar
ikke konsekvensen av at rettshjelpsdekningen
i Norge ligger på et uakseptabelt lavt nivå, sier
amanuensis Jon T. Johnsen ved Institutt for
rettsosiologi.»
(– Usosial minimumsreform, sier Johnsen)
Juristkontakt for 20 år siden
«De siste årene har det vært en markert
økning i antall saker fra offentlig sektor.
Tidene skifter også hos oss. På midten av
1980-tallet dominerte oljesakene. De er
i mindretall i dag.»
(Formann i Arbeidsretten, Stein Evju)
Juristkontakt for 10 år siden
«Kampen mot hvitvasking av penger er tapt på
forhånd om vi ikke gjør noe drastisk med våre
rettsystemer. Dette har jeg forsøkt å vekke
opp folks oppmerksomhet for gjennom min
bok.»
(Eva Joly, ute med bok, blir intervjuet
av advokat Gunnar Nerdrum)
V I O V E R S E T T E R J U R I D I S K E D O K U M E N T E R F O R J U S T I S D E PA R T E M E N T E T, O V E R
100 ADVOKATKONTORER, RETTSINSTANSER OG POLITIDISTRIKT OVER HELE LANDET.
VI TILBYR OGSÅ TOLK E T J E N E S T E R T I L OV E R 9 0 S P R Å K .
Tlf: 22 47 44 00, E-post: [email protected], www.amesto.no
Translations
Juristkontakt 1 • 2011
13
Ser vekst
i gransking
Cato Schiøtz, Birgitte Stenberg
Larsen, Espen Skjerven og Christine
Ulrichsen er noen av advokatene
i Schjødts nye granskingsgruppe.
14
Juristkontakt 1 • 2011
Advokatfirmaet Schjødt har
etablert en egen gruppe som
skal håndtere granskings­
oppdrag. – Oppdragsmeng­
den er økende og vi ønsker å
bidra med vår kompetanse,
sier advokat Cato Schiøtz.
Tekst: Ole-Martin Gangnes
Foto: Thomas Haugersveen
Advokatfirmaet Schjødt har innledet
et samarbeid med revisjonsselskapet
Ernst & Young for å ta store og små
granskingsoppdrag framover, forteller
advokat Espen Skjerven i Schjødt.
Han er leder av advokatfirmaets nye
granskingsgruppe.
– Vi kan med juridisk spisskompetanse styrke kvaliteten og objektiviteten i en granskingsprosess. Samarbeidet med Ernst & Young er av både
faglig og praktisk karakter, og det er
en styrke for alle parter. Men det kan
etter omstendigheter bli aktuelt å
samarbeide med andre aktører utpekt
av oppdragsgiveren, eller av andre
grunner som for eksempel habilitet
og interessekonflikter, sier Espen
Skjerven til Juristkontakt.
Skjerven og advokatkollegene
Cato Schiøtz, Arild Dommersnes,
Birgitte Stenberg Larsen, Christine
Ulrichsen og Silje Svanes Jensen
utgjør granskingsgruppen.
Som er bredt sammensatt: Skjerven har tidligere bakgrunn fra Økokrim og Kripos, Dommersnes har
mange års erfaring som statsadvokat,
bl.a. fra Nokas-saken. Stenberg Larsen, som også er utdannet økonom, er
spesialisert i arbeidsrett. Ulrichsen
har bakgrunn fra Datatilsynet og
Finanstilsynet og er spesialist på personvern og arbeidsrett. Svanes Jensen
har lang erfaring fra Sentralskattekontoret for utenlandssaker. Cato Schiøtz
har lang forsvarererfaring, ikke minst i
økokrim-saker. Han er også formann i
Advokatforeningens utvalg for private
granskinger og har deltatt i granskinger i mange sammenhenger.
– Jeg har både sittet i granskingskommisjoner og representert klienter
som har blitt gransket. Vi har opparbeidet kompetanse på dette feltet og
har derfor samlet en gruppe for å
trekke veksler på dette, sier Schiøtz.
”
Økende
– Er dette et vekstområde?
– Ja, oppdragsmengden er økende
og det har nok skjedd en profesjonalisering. Vi ønsker å dekke hele området av
granskinger. Det er de store revisjonsselskapene som dominerer dette i dag,
vi skal jo også samarbeide med et av
dem for å bidra med vår kompetanse.
Espen Skjerven peker på at gransking både materielt og prosessuelt
berører en rekke rettsområder.
– Granskingsgruppen vil være førstelinjen i firmaet med særlige forutsetninger til å håndtere prosessen.
Bemanningen av et oppdrag vil bero
på sakens karakter og hvilken kompetanse som vil kreves. Derfor er det en
styrke at vi er et stort advokatfirma
med kompetanse innen alle forretningsområder. Resultatet av en gransking kan også være at det blir behov
for særlig tvistekompetanse eller
straffeprosessuell erfaring. Schjødts
I løpet av inn­
samlingsfasen er det
viktig å følge både
arbeidsrettslige og
personvernrettslige
regler
velrenommerte prosedyremiljø står
særlig sterkt til å håndtere også dette,
mener han.
Gruppen legger vekt på at de skal
bidra i kraft av advokatrollen.
– Vi er et advokatfirma og har vårt
etiske regelverk som advokater. Vi
fokuserer først og fremst på de rettslige sidene ved granskinger, både i prosessen og det som skjer i etterkant.
Det er normalt våre samarbeidspartnere som praktisk sett innhenter
informasjonen og forestår analysen.
Vår rolle under prosessen vil først og
fremst omfatte juridisk rådgivning og
tvistehåndtering for at prosessen blir
god og forsvarlig. Basert på det som
blir kartlagt, gir vi rettslige vurderinger og anbefalinger om eventuelle tiltak som nedfelles i en rapport, sier
Skjerven.
Banksjef C. J. Eges
Stipendielegat
Legatet utdeler stipend ier til videreutdanning i utlandet for bankfolk og jurister fra Bergen og omegn
i alderen 22 - 35 år. Søkere må ha enten juridisk embetseksamen
og 1 års praksis eller artium eller handelsgymnasium og 2 års
praksis. Stipendier gis i alminnelighet for ett studieår.
Søknadsfrist 15. mars 2011
Søknadsskjema fås hos legatets forstander advokat Peter Frølich,
c/o Wikborg, Rein & Co.,
Postboks 1233 Sentrum, 5811 Bergen
Juristkontakt 1 • 2011
15
”
Vi ønsker å dekke
hele området av
granskinger
– Poenget er at vi kan skreddersy
en gransking i samarbeid med oppdragsgiveren og en samarbeidspartner.
Vi kan involveres fra prosessens
begynnelse, underveis eller etterpå.
God planlegging viser seg å være sentralt for at undersøkelsene skal oppfylle sitt formål, og her vil vår juridiske kompetanse tidlig i prosessen gi
riktig og forsvarlig retning på undersøkelsene, sier han.
En gransking består av flere faser,
blant annet en innsamlingsfase og en
vurderingsfase.
– I løpet av innsamlingsfasen er
det viktig å følge både arbeidsrettslige
og personvernrettslige regler, ikke
bare for å sørge for at innsamlingen
av opplysningene skjer på en lovlig
måte, men også for å øke de ansattes
16
Juristkontakt 1 • 2011
tillit til prosessen, sier Birgitte Stenberg Larsen.
Lovregulering
– Hva legger dere i at en gransking
skal være uavhengig?
– Da skal det ikke være direkte
bindinger mellom bestiller og oppdragsgiver, de som gransker skal ha
nødvendig ekspertise og være habile,
sier Cato Schiøtz.
Gransking reiser flere rettssikkerhetsmessige spørsmål, og utvalg i
Advokatforeningen har sett på rettssikkerheten ved granskinger. Utvalget
har vært ledet av Cato Schiøtz og har
laget retningslinjer for medlemmer av
Advokatforeningen.
– Dette er normgivende regler
uten sanksjoner, sier han.
I en kronikk i denne utgaven av
Juristkontakt etterlyser Christine
Ulrichsen og Espen Skjerven en bedre
lovregulering av granskinger – dersom
dagens lovforslag blir vedtatt, vil
loven bare få betydning for et fåtall av
de granskinger som gjennomføres i
praksis, skriver de to, og stiller spørsmål ved om departementet bør utvide lovens virkeområde.
”I dag må granskere og involverte
operere i et fragmentarisk og sterkt
skjønnsmessig juridisk landskap. Dette kan fortsette som før. Alternativt
kan Justisdepartementet bidra til et
utredningsarbeid om gransking i et
større perspektiv, og avklare om eksisterende regelverk bør endres», skriver
de i kronikken.
– Gjennomføring av granskinger
har nok blitt bedre, men historisk har
det skjedd overtramp ved granskinger.
Det har foregått veldig tøffe avhør og
ingen kontradiksjon, sier Cato
Schiøtz.
– Granskinger er retoraktive. Vi
kan også bidra med forebyggende
rådgivning, for eksempel i forbindelse
med utarbeiding av etiske retningslinjer. Det er også en økende bevissthet
fra virksomheters side om ansvar for
samfunn og menneskerettigheter.
Dette er også områder vi kan bidra
på, sier Skjerven.
Jusstudent skal lede
Venstre-ungdom
Han vil ha Venstre i regje­
ring, få Norge inn i EU og
sette klima tilbake på dags­
ordenen. Den nyvalgte Unge
Venstre-lederen, Sveinung
Rotevatn (23), har forlatt
lesesalen på Dragefjellet, og
satt lovsamlingen på hylla.
Nå er han klar for politiske
basketak.
Av Emil Lorch-Falch
Det er langt fra hjemstedet Nordfjordeid, et idyllisk lite tettsted med
knappe 3000 innbyggere som ligger
mellom Horningdalsvannet og Eidsfjorden i Sogn og Fjordane, til Venstres hus i Møllergata 16 i Oslo. Men
det er ikke bare den geografiske
avstanden som er stor. Å gå fra å være
jusstudent til heltidspolitiker, er et
taktskifte som krever omstilling.
– Den største utfordringen er at
man plutselig har ansvar for andre
enn seg selv. Å være student er egentlig en fantastisk ego-tilværelse, der en
slipper å tenke på noen andre enn seg
selv og sin egen faglige utvikling. Som
leder for Unge Venstre bærer jeg et
tungt ansvar på mine skuldre for å
representere alle medlemmene våre
på en god måte, skape blest om Unge
Venstre og få gjennomslag for politikken vår. Å kjenne ansvaret tynge er
nok den største utfordringen med
min nye tilværelse. Samtidig er det
også et veldig viktig fellestrekk mellom det å være student og det å være
politiker: en har aldri helt fri, sier
Rotevatn.
Og nettopp fritid har vært en mangelvare for Rotevatn etter at han
meldte seg inn i partiet, samtidig med
sin debut som jusstudent for vel tre år
siden. Ved siden av studiene i fjor, var
han både arbeidsgruppeleder for førsteårsstudentene og nestleder i Unge
Venstre. Da strekker timene så vidt til.
– Nå er jo timeplanen til den jevne jusstudent ganske tettpakket. Så
Juristkontakt 1 • 2011
17
”
Det har blitt en del
trillekoffertvorspiel med
Force Marsjør Juzz-band
min har vel vært farlig nær overlast,
kan man si. Det siste semesteret ved
UiB var jeg i Oslo to til tre dager i
uken og ble etter hvert bedre til å
sove på nattoget enn til å skrive kursoppgaver. Det er nok flere på Dragefjellet som har sett meg komme trekkende med trillekoffert på forelesning
eller storgruppesamling, en snartur
innom Bergen før jeg måtte tilbake til
Oslo for å jobbe med Unge Venstre.
Men jeg har også forsøkt å få med
meg sosiale arrangementer der jeg har
kunnet. Så det har blitt en del trillekoffertvorspiel med Force Marsjør
Juzz-band, blant annet, sier han.
Ingen politisk værhane
Nordfjordingen er klar på at jusskunnskapene han har opparbeidet
seg, vil tjene som et godt fundament i
den politiske verden. Han peker blant
annet på viktigheten av en grunnleggende forståelse av
menneskerettighetene.
– Mange har et inntrykk av at
menneskerettighetene er noe som
verner om det vi liker og syns er fint.
De innser sjeldent at menneskerettighetene er til for det stikk motsatte: Å
verne grunnleggende rettigheter mot
hva det rådende flertall til enhver tid
måtte mene. Dette innebærer for
eksempel at en ikke kan sende Mulla
Krekar til den sikre død i Irak, selv
om han er en drittsekk, sier Rotevatn.
Ungdomslederen er prinsipiell av
person. De standpunkter han står for
er ikke resultat av isolerte vurderinger, men en slutning fra prinsippene
som ligger bak. Rotevatn etterlyser en
mer helhetlig tilnærming i politikken.
– Det er dessverre alt for få politikere som tenker prinsipielt i dag.
Hvordan kan en for eksempel være
for religionsfrihet på den ene siden
18
Juristkontakt 1 • 2011
men samtidig være for en statskirke
på den andre, der formålet nettopp er
å styre og kontrollere religionen?
Eller hvordan kan en være for demokrati og mot nedarvete privilegium,
men samtidig akseptere monarkiet sin
rolle i dag, spør han.
– Du går inn for avkriminalisering
av narkotikabruk. Hvorfor det?
– Rent prinsipielt mener jeg bruk
av narkotika ikke møter kriteriet for å
være straffverdig. Bruk av narkotika
treffer utelukkende brukeren selv, og
straff er dermed ikke i tråd med skadefølgeprinsippet. Å bruke narkotika
bør nedkjempes med helt andre midler enn de strafferettslige. Jeg vil slutte meg til et sitat fra professor Ragnar
Hauge: «Å bruke straffeloven som folkeoppdragene middel er misbruk av
tvangsmakt». Dette bør alle politikere
og jurister bite seg merke i. Å hindre
utbredelse av narkotika bør i første
rekke være et helse- og sosialpolitisk
spørsmål, slik det er for alkohol og
tobakk. Det skal også nevnes at både
alkohol og tobakk er langt farligere og
mer avhengighetsdannende stoff enn
enkelte av de lettere narkotiske stoffene, noe som kan tale for full legalisering av disse, sier Rotevatn.
Han mener politikerne i dag utviser feighet, som ikke tør drøfte denne
type spørsmål.
– Politikerne er feige i disse spørsmålene, fordi ingen våger å være «soft
on crime». Alle er redde for å fremstå
som «mindre mot narkotika» enn de
andre partiene. Jeg er også mot narkotika, og vil minske bruken av stoff og skaden på samfunnet, mest mulig. Da tror
jeg avkriminalisering er veien å gå, slik
en blant annet har gjennomført med
stor suksess i Portugal. Som samfunn
trenger vi å vri ressursene våre fra justissektoren og over på helsesektoren. 42
prosent av alle straffesaker har narkotika som hovedlovbrudd. Den norske
«war on drugs» har vært totalt feilslått,
og vi kaster bort både menneskeliv og
samfunnsressurser på veien. Tidligere
Høyesterettsdommer Ketil Lund sa i
Aftenposten i vinter: «- Det har vært
rystende å erkjenne hva jeg egentlig har
vært med på, og jeg kan ikke – i motsetning til dem som først nå innser narkokrigens svære og nytteløse omkostninger – unnskylde meg med at jeg ikke
kunne vite bedre». Vi trenger flere som
Lund som kan stå fram og vitne om hva
det er vi egentlig har holdt på med i
Norge de siste tiårene, fremholder han.
Personvern som fanesak
Den viktigste justispolitiske saken nå
er likevel datalagringsdirektivet, som
ifølge Rotevatn ikke hører hjemme i
et liberalt demokrati.
– Personvernet er den viktigste justispolitiske saken for meg. Veien fra et liberalt demokrati til et overvåkningssamfunn er skremmende kort, og er dessverre brolagt med gode hensikter. I dag er
den viktigste kampen i så måte kampen
mot datalagringsdirektivet. Vi kan ikke
som samfunn ta steget over til en situasjon der vi legger til grunn at alle i
utgangspunktet er potensielle lovbrytere, og derfor må ta vare på alle spor borgerne legger igjen, slik at de kan brukes
som bevis i en eventuell framtidig straffesak. Det er å snu dagens tenkemåter
totalt på hodet, og jeg er redd for at dersom vi først tar steget over denne prinsipielle terskelen, vil det være startskuddet
for en utvikling som kan bli nærmest
umulig å stoppe. Men igjen; å fremstå
som «soft on crime» er veldig vanskelig
for en politiker. Og når PST driver
skremselspropaganda og snakker om
Norge som en potensiell frihavn for all
verdens styggeligheter, er det vanskelig
som politiker å stå rett i forsvaret for en
liberal rettsstat, sier han.
Da Rotevatn tok over som leder
etter forgjengeren Anne Solsvik i
oktober, var det ambisiøse mål han
satte seg: Å få Venstre i regjering, gjøre Norge til et mer liberalt land, få
Norge inn i EU og sette klima tilbake
på dagsordenen.
– Du har ikke tatt på deg en enkel
oppgave.
– Jeg oppsøker ikke enkle oppgaver. De får andre ta. Jeg oppsøker de
oppgavene jeg mener er så viktige at
jeg ikke kan la være å engasjere meg.
Det gjelder kampen for å få en regjering som kan effektivisere velferdsstaten, før den knekker sammen under
sin egen vekt. Det gjelder kampen for
å gi norske borgere stemmerett i
Europa. Og det gjelder kampen om å
stoppe de norske og globale klimautslippene, slik at vi kan sikre framtidig
vekst og velstand, sier han.
”
jusstudiet. Han har to år igjen, og de
akter han å fullføre.
– Jeg skal fullføre, det har jeg lovet
moren min, så det skal jeg klare å stå
ved. Jeg har jo bare to år igjen, så det
bør være overkommelig å gjennomføre når jeg er ferdig med det politiske
arbeidet i denne omgang. Dessuten
syns jeg jo juss er fryktelig interessant,
og jeg gleder meg allerede til å gi meg
i kast med strafferett, rettergang og
masteroppgavearbeid. Men det er jo
et tungt studium, så jeg skal ikke nekte for at det er godt å ta en «pause» nå
for å drive med noe annet et par år,
sier han.
– Vil du i fremtiden være å finne i
stortingssalen eller rettssalen?
– Det står igjen å se. Som Venstrepolitiker kan man sjelden bare «velge»
å få en plass i stortingssalen. Det er en
Den norske
«war on drugs» har
vært totalt feilslått
knallhard kamp om å få støtte fra velgerne, ikke minst med tanke på at vi
enn så lenge er et lite parti. Men om
jeg skal svare litt diplomatisk håper
jeg jo at jeg får mulighet til å gjøre
begge deler i løpet av livet. Det hadde
vært utrolig spennende å jobbe med
juss, gjerne i en rettssal som dommer
eller advokat. Men det hadde også
vært fantastisk å jobbe fulltid med
politikk på Stortinget. Men jeg er
ennå ung, så vi får se hvilke muligheter utdanningen og velgerne gir meg,
sier han.
Ikke ferdig med jussen
Selv om det er de politiske spørsmål
som nå opptar 23-åringen for fullt,
ser han seg likevel ikke ferdig med
Juristkontakt 1 • 2011
19
Domstolene idømmer
ikke konfliktrådsmekling
”
Jeg tror ikke
lovendring alene
vil hjelpe
– På Tingretten i Sarpsborg ble jeg nysgjerrig på hvorfor konfliktrådsordningen brukes så lite i domstolen, og begynte å
tenke på hvilke muligheter som ligger i disse to systemene hvis de brukes mer sammen, sier Karoline Dystebakken.
Norge har hele 22 konflikt­
råd og i snart ti år har
­domstolene kunnet bruke
konfliktmekling som sær­
vilkår ved betinget straff.
Likevel ble det brukt i bare
0,1 % av dommene i 2009
viser tall fra en fersk
­masteroppgave.
Av Henrik Pryser Libell
Hun måtte lete med lys og lykte etter
dommer der konfliktsrådmekling var
et særvilkår ved betinget straff. Jusstudent Karoline Dystebakken fant
11 slike saker i 2009, og 7 i første
20
Juristkontakt 1 • 2011
halvår av 2010, – ut av et totalt antall
på vel 8300 saker med betinget dom.
Dette til tross for at domstolene
har hatt muligheten for særvilkåret
eksplisitt i lovteksten siden 2002.
Norge har hele 22 konfliktråd over
hele landet og lovgiver oppfordrer til
økt bruk. Dystebakken leverer disse
tallene i en masteroppgave levert
Universitetet i Oslo før jul. Tallene
kommer fra Lovdata og statistikk fra
landets 22 konfliktråd.
Dystebakken hørte for første gang
hørte om domstolens mulighet til å
ilegge mekling som vilkår under sitt
praksisopphold i Sarpsborg tingrett i
2009. Praksisen inkluderte én dag på
Konfliktrådet i Østfold.
– Jeg ble nysgjerrig på å finne ut
hvorfor denne ordningen brukes så
lite, og begynte å tenke på hvilke
muligheter som ligger i disse to systemene hvis de brukes mer sammen,
forteller jusstudenten fra Sarpsborg
til Juristkontakt.
– Jeg ser tre viktige årsaker til at konfliktmekling brukes så sjelden, sier hun
og peker på en kombinasjon av juristenes lave kjennskap til ordningen, forsvarers fokus på frifinnelse og mangelen på
Høyesterettsdommer å ta etter.
Jurister vet lite
– Det er nok generelt lav kunnskap
blant juristene om mulighetene ved
ordningen. Og uten at hverken aktor
eller forsvarer kjenner til ordningen og
muligheten, er det liten sjanse for at
den tiltalte vil kjenne til det og velge
det, sier Dystebakken og minner om
bruken av konfliktråd som domsvilkår
forutsetter samtykke fra alle parter.
Dette samtykket må i praksis foreligge i selve hovedforhandlingen.
– Derfor blir det i praksis ikke
mulighet for dommerne å foreslå
mekling under selve saken uten å sette rettens nøytralitet i fare, sier hun.
Dermed er det opp til aktor og
forsvarer å ta inn ideen om mekling
som et mulig særvilkår i dommen.
– Forsvarer vil som regel kjempe
for full frifinnelse, og da blir det følgelig ulogisk å på forhånd gå inn for konfliktrådsmekling. Det blir jo som å innrømme skyld på forhånd. Dessuten er
det på en måte «ulogisk» at den tiltalte
selv skal «be» om straff. Samtykking til
straff er et fremmed fenomen i straffeprosessen, sier Dystebakken, som konkluderer med at det faktum at skyld
og straffutmåling behandles samtidig,
istedet for hver for seg, bidrar til å holde bruken av mekling lav.
– Selv om det er mulig å dele en
hovedforhandling i en del for skyld og
en annen for straffeutmåling, ifølge
straffeprosessloven § 288, er det
praksis vanskelig og også dyrt økonomisk. I praksis brukes denne muligheten svært sjeldent, sier hun.
Dystebakken peker dessuten på at
partene er bundet av rettspraksis.
– De sakene som løses med konfliktrådsmekling går nødvendigvis
ikke videre i rettsnivåene nettopp fordi de er meklet, og derfor havner de
ikke i Høyesterett. Følgen blir at
Høyesterett ikke har behandlet noen
dommer med konfliktråd som særvilkår, som igjen fører til at dommerne i
tingretten ikke har noen høyesterettsdommer å se til når det skal foreta
straffeutmåling, sier Dystebakken.
Konfliktmekling som
særvilkår
Mekling i konfliktråd kan være
særvilkår ved betinget dom, i likhet med andre vilkår som domfeltes arbeid, utdannelse, oppholdssted, forhold til alkohol eller andre
rusmidler. Muligheten for fullbyrdelsesutsettelse med vilkår om
konfliktrådsmekling er nedsatt i
Straffelovens strl § 53 nr 3 bokstav h. Konfliktrådsmekling som
særvilkår i betinget dom ble vedtatt i ot.prp.nr.106 (2001-2002)
og tilføyd ved lov 21.mars 2003 nr
18 (Innst.O.nr.37 (2002-2003)
– Det som mangler er kunnskap
og ønske om bruk, og dette er opp til
juristene som skal anvende vilkåret,
mener hun.
Hun foreslår, hvis man ønsker å
øke bruken av særvilkåret, i tillegg til
mulige lovendringer også å pålegge en
plikt for forsvarere og bistandsadvokater å informere partene om muligheten for mekling.
– Samtlige forsvarere ville på den
måten måtte sette seg inn i muligheten og flere tiltalte vil kunne få et
reelt valg, sier hun.
Konfliktråd
En statlig tjeneste som tilbyr
metoder for å løse konflikter. Et
konfliktråd består av en leder og et
nettverk av lokale meklere. Det er
22 konfliktråd i Norge. Konfliktrådene administreres av Sekretariatet for konfliktråd. Konfliktråd
bygger på frivillig deltakelse og
mekling som metode. Krenkelser
av allmenne offentlige interesser
kan ikke megles. Riksadvokatene
har gitt retningslinjer for bruken i
rundskriv nr. 4/2008.
I 2010 behandlet konfliktrådene 8 685 saker, 4371 straffesaker
og 4314 sivile saker.
Vold, naskeri, skadeverk og mobbing er de meste typiske sakene.
Første konfliktråd opprettet i
Lier 1983. Lov om mekling i konfliktråd vedtatt 1991. Norge ble et
av de første landene i verden med
lovfestet konfliktrådsordning.
Ordningen ble tilgjengelig for alle
aldersgrupper. Fra 1994 hadde alle
kommuner en form for konfliktrådsordning Konfliktrådsordningen ble gjort statlig 2004, og
underlagt JD.
(Kilde: Konfliktrådet)
Norskproduserte og
spesialtilpassede
Dommer- og advokatkapper
(Dame og herremodell)
Protokollførerkapper
Kappene lages
i førsteklasses materialer,
og har helforet
forstykke.
Lovendringer ikke nok
Dystebakkens konklusjoner kommer
samtidig med at Justisdepartementet
har nedsatt et utvalg som skal foreslå
lovendringer som kan øke bruken av
mekling i rettsapparatet.
– Jeg tror ikke lovendring alene vil
hjelpe. Det har vært en lovendring allerede, og konkurransen mellom strafferetten og konfliktrådene forsvant ikke
av den grunn, sier hun til Juristkontakt;
Kr. 3 800,eks. mva.
og frakt
Lars Skrefsrudsgt. 2, 2615 Lillehammer
Tlf: 61 25 40 50, Mobil: 959 35 603
E-post: [email protected], Web: www.pallansom.no
Postadr: Postb. 435, 2603 Lillehammer
annonse.86x86.pallan.indd 1
Juristkontakt 1 • 2011
21
30-08-10 09:55:43
Rådgivergruppe foreslår ny konfliktrådslov
Justisminister Knut Storber­
get vil ha mer konfliktråd og
mindre fengsel og har neds­
att en arbeidsgruppe som
skal se på hvordan. Arbeids­
gruppeleder Kaia Strandjord
sier til Juristkontakt at grup­
pen vil foreslå en helt ny
konfliktrådslov.
– Vi vil sannsynligvis foreslå en totalrevisjon av Konfliktrådsloven. Siktemålet er å gjøre denne så enkel og
anvendbar som mulig, sier jurist og
assisterende regiondirektør i Kriminalomsorgen region nord, Kaia
Strandjord til Juristkontakt.
Strandjord er leder for Justisdepartementets arbeidsgruppe for økt
bruk av konfliktråd, som ble nedsatt i
september. Gruppen leverer sin rapport til justisministeren 1. juli i år.
– Det er på høy tid at man må
tenkte annerledes rundt straff, særlig
for ungdom, sier Strandjord, som har
permisjon fra rollen som statsadvokat
i Trondheim.
– Vi vet at bøter ikke er en heldig
reaksjonsform. Likevel ble bøter i
2008 og 2009 brukt som straffeavgjørelse i 80 % av sakene for ungdommer
under 18 år. Dette er en gruppe uten
egen inntekt. Det blir mor og far som
betaler, og de minst priveligerte havner i fengsel, sier hun og bruker et
eksempel.
– I mitt område var det i fjor en tenåring som nær på ble sendt i fengsel for
besittelse av ett gram hasj. Han hadde
fått en bot på ti tusen kroner han ikke
kunne betale, og boten ble sendt kriminalomsorgen for soning i fengsel av de
21 dagene som var subsidiær straff for
bota, sier Strandjord oppgitt.
Kriminalomsorgen fikk fengslingen stanset under henvisning til
barnekonvensjonen.
22
Juristkontakt 1 • 2011
Endringer i konfliktsrådsloven kan være på trappene. Justisdepartementet
har nedsatt en arbeidsgruppe som skal gi råd om hvordan domstolene kan øke
bruken av konfliktrådmekling. F. v: Kjersti Berg Sand (Justisdepartementet),
gruppens leder Kaia Strandjord, Siv Hallgren, Eirik Lereim, Johnny Steinbakk,
Kjetil Gjøen og Reza Rezaee. (Foto: Iren Søfjordmo)
Mer mekling er målet
”
Nå leder kriminalomsorgslederen en
arbeidsgruppe som består av tingrettsdommer Kjetil Gjøen, bomiljøarbeider Reza Rezaee, statsadvokat i
Trondheim Eirik Lereim, assisterende
avdelingsleder på Politihøgskolen i
Bodø Johnny Steinbakk og advokat
Siv Hallgren.
«Det er et mål at mekling, tilrettelagte møter og stormøter skal gjøres
tilgjengelig for alle berørte, i alle saker
Vi vet at bøter
ikke er en heldig
reaksjonsform
og på alle nivåer i straffesakskjeden,
uavhengig av hvor lang tid som har
gått siden lovovertredelsen og uavhengig av hvem de berørte er», skriver
Justisdepartementet på sin hjemmesi-
de om formålet med å nedsette
arbeidsgruppen.
Blant tiltakene gruppen skal vurdere er nye regler for samtykkeinnhentingen og om mekling kan brukes
i flere sakstyper.
– En del av arbeidet til arbeidsgruppa vil gå på å gjøre det lettere for
påtalemyndigheten å benytte konfliktrådsbehandling, slik at en har et godt
alternativ til bøter, spesielt når det
gjelder unge lovbrytere, sier
Strandjord.
Gruppen er foreløpig på informasjonsinnhentingsstadiet, har vært på
studietur til New Zealand, snakket
med informanter, gjennomgått gjeldende rett og foretatt en spørreundersøkelse blant alle landets konfliktråd, påtaleledere i alle politidistriktene og alle tingrettene i Norge.
– Hovedinntrykket er at domstolene i svært liten grad bruker konflik-
trådene som reaksjon, sier Strandjord,
og bekrefter dermed funnene i en
masteroppgave som nylig ble levert
ved UiO.
Bra for offeret
– Dere mener mekling som særvilkår
bør brukes oftere av retten?
– Mitt inntrykk er at i mange saker
hadde offeret og gjerningspersonen
kunne hatt stor glede av å møte hverandre og snakke sammen. Dette gjelder særlig der de står i en eller annen
relasjon til hverandre, enten fordi de
er i slekt, de kommer fra samme sted
eller tilhører samme miljø, svarer
Strandjord, som sier hun er like opptatt av offerets interesser som
domfeltes.
– Mange ofre er redd for at de skal
møte på gjerningspersonen. Det har
vist seg at konfliktrådene kan være en
fin arena for å legge til rette for trygge
og konstruktive møter der de involverte kan få snakket ut om det som
har skjedd og forholde seg til hverandre i fremtiden, sier hun.
– Norge sitter i førersetet når det
gjelder anvendelsen av «restorative
justice», og det er mange som følger
arbeidet vårt, ikke bare hjemme i
Norge, sier hun.
Betinget dom
Straffedom hvor retten på visse
vilkår kan utsette idømmelsen av
straff eller selve fullbyrdelsen.
Bestemmelsene har blitt revidert
flere ganger siden innføringen i
1894. Bakgrunnen har særlig vært
ønsket om å holde de unge utenfor fengslene.
Ada Sofie Austegard i Stine Sofies Stiftelse
– Fornærmedes rettigheter må komme først
– Det bør som et minimum
aldri være mekling før den
fornærmede ønsker det, og
fornærmede må spørres
først. Avviser fornærmede
det, skal ikke den domfelte
spørres, sier Ada Sofie
Austegard i Stine Sofies stif­
telse til Juristkontakt.
Austergard vant Juristforbundets rettsikkerhetspris i 2009 for sitt arbeid
for fornærmedes rettigheter.
– Mekling skal være basert på at
den domfelte erkjenner det faktiske
forhold og ber om unnskyldning. Det
er det ingen tradisjon for i Norge i
dag. I dag har vi, ikke minst blandt
rettssalens jurister, en kultur der nes-
– Mekling skal være basert på at den
domfelte erkjenner det faktiske
­forhold og ber om unnskyldning. Det
er det ingen tradisjon for i Norge
i dag, sier Ada Sofie Austegard.
(Foto: Thomas Haugersveen)
ten ingen er skyldige noen gang i noe
som helst lovbrudd, selv ikke etter
domfellelsen, sier hun, og håper Justisdepartementets arbeidsgruppe vil
fokusere på ofrene.
– Samtykket til mekling må alltid
først komme fra den fornærmede
part, sier hun.
– Men når det er sagt; i praksis vil
det nok være få saker vi jobber med
som vil være betinget.
– Frykter du ønsket om økt bruk
av konfliktrådsmekling kan føre til et
system som lager et indirekte press på
fornærmede til å samtykke til
meklinger?
– Jeg tror ikke det, men det er derfor jeg er opptatt av at fornærmedes
rettigheter ivaretaes og ikke bare
domfeltes rettigheter. Konfliktmekling kan være et alternativ eller supplement, særlig i familiesaker.
Juristkontakt 1 • 2011
23
Dommer Finn-Arne Schanche Selfors
– Restorative justice bør bli egen straffeform
Dommer og sorenskriver
Finn-Arne Schanche Selfors i
Indre Finnmark tingrett ivrer
for mer bruk av konflikt­
mekling og mener lav bruk i
domstolvesenet i dag skyldes
juristenes mangel på fokus.
– Juristene er ikke vant til å se på mekling som en mulighet, sier sorenskriver
Finn-Arne Schanche Selfors i en kommentar til den nye masteroppgaven
som dokumenterer lav bruk av mekling som reaksjonsform i domstolene.
Han mener det er synd.
– Restorative Justice-prosesser bør
bli en egen straffeform, slik blant
annet sorenskriver Helge Bjørnestad
har foreslått.
– I mellomtiden bør domstolene
bruke muligheten om mekling som
særvilkår. For å få dette til i flere saker
bør man ta temaet opp på samar-
beidsmøtene i straffesakskjeden – slik
at både påtalemyndighet og forsvarerne er mer aktive pådrivere. Det er
dessuten viktig at spørsmålet bringes
på bane tidlige i etterforskningen.
Dersom dommeren først under
hovedforhandlingen blir oppmerksom på mekling så kan man jo rett og
slett utsette saken eller dele forhandlingene, sier han.
Selfors mener det er vanskelig for
dommerne å ta initiativet når verken
aktor eller forsvarer har tatt dette opp
få forhånd – og ikke er forberedt på at
dommeren tar dette opp under
hovedforhandlingen.
– Skal man få til en god prosess i
konfliktrådet vil det ofte forutsette et
visst forarbeid der både tiltalte og fornærmede har fått tid til å vurdere
mekling, sier Selfors til Juristkontakt.
– Når dette ikke er forberedt vil
nok mange dommere ha tvil om en
behandling i konfliktrådet vil være en
straff som virker. Derfor er det en
Restorative justice
Teori som vektlegger at en skal
gjenopprette skaden som er forårsaket av eller oppstått som en følge av kriminell atferd. Dette oppnås best gjennom et samarbeid
mellom alle berørte parter. Restorative justice-tankegangen vokste
frem på 1970-tallet, og bygger på
tankegods fra tidligere bevegelser
og ulike religiøse og kulturelle tradisjoner, blant annet urbefolkningen i Nord-Amerika, Australia og
New Zealand. I Norge er konfliktrådet primærleverandør av Restorative justice-løsninger.
(Kilde: NOU 2008:15 Barn og
Straff)
mangel at dommeren ikke får noen
tilbakemelding fra konfliktrådene om
hva som ble resultatet av meklingen,
sier han.
En håndfull jurister som
brenner for konfliktråds­
mekling som reaksjonsform
står ofte bak dommene der
mekling er særvilkår.
Jusstudent Karoline Dystebakken
noterer i sin masteroppgave om konfliktrådsmekling at det finnes en slags
kjerne av «ildsjels-jurister» som kjenner godt til ordningen.
– De samme navnene fra dommene
går ofte igjen på konferanser og seminarer om restorative justice, sier hun.
– Dette er typisk. Jurister med
kjenneskap til dagens konfliktråds-
24
Juristkontakt 1 • 2011
Karoline Dystebakken
Bruken er personavhengig
mekling er få. Det skyldes nok ikke
minst at ordningen har sin bakgrunn
fra en tradisjon som er motstandere
av fengselsstraff. Selv om ordningen i
dag blitt en del av strafferetten er det
liten kontakt mellom «konfliktrådverdenen» og «domstolverdenen».
– Det er få jurister i konfliktrådene, og få i domstolene med bakgrunn
fra konfliktrådene, observerer
Dystebakken.
Hun får støtte av assisterende
regiondirektør i Kriminalomsorgen
region nord, Kaia Strandjord.
– Vi ser at virkemiddelet konfliktmekling er såpass ferskt i rettssystemet at det er opp til enkeltpersoner
hvor, når og hvor ofte det tas i bruk.
– Ikke overlat retten til juristene
Hans Petter Graver mener
retten er for viktig til å over­
lates til juristene. Med en
lettlest bok håper dekanen
på Juridisk faktultet i Oslo å
bidra til at flere ikke-jurister
forstår jus og at flere jurister
forstår sin rolle.
Av Henrik Pryser Libell
– Det er for enkelt å si at juristenes
oppgave er å holde seg til retten. Retten blir hva juristene gjør den til,
argumenterer dekan Hans Petter Graver i en ny bok.
Boka er en del av Universitetsforlagets «hva er”-serie. Under tittelen «Hva
er rett?» poengterer Graver at rett er
noe annet enn jus, og at jus er kunnskapen om å tolke retten. I boken diskuterer han dermed ikke bare jussens
innhold, men like mye juristenes rolle.
– Siktemålet er ikke å diskutere
med juristene, men å forstå dem for
dermed å kunne forstå retten, skriver
Graver i forordet.
Boka argumenterer for at juristene
må ta sitt ansvar for innholdet i retten,
og ikke skyve ansvaret for alle sine
handlinger på selve retten. Graver skriver også at «juristene må kontrolleres av
krefter utenfor deres egne rekker».
Det, oppgir han, er en av grunnene for å gi ut en lettlest bok om jus.
– Denne boken kan kanskje gi
kunnskap for å holde juristene under
kontroll. Andre er avhengige av juristene for å utnytte retten og for å forsvare seg mot den. Juristenes hegemoni i forhold til retten er det ikke
lett å endre på, skriver Graver og
mener motmedisinen er større kunnskap hos folk om grunnleggende
strukturer og trekk i måter jurister
orienterer seg på i forhold til retten.
«Hva er rett?», spør Hans Petter
Graver i sin seneste bok.
Motsetningsforhold
Et av forfatterens hovedpoenger er
jussens betydning for samfunnets liv
og folks liv. Retten organiserer det
politiske systemet, forvaltningsapparatet, markedet, konflikter mellom
mennesker, grensene for hva de kan
og ikke kan og det er verktøyet for
internasjonalt samarbeid. Derfor har
juristene en avgjørende
samfunnsrolle.
”
Retten blir hva
juristene gjør den til
– De som administrerer retten står
på en måte over den fordi de må treffe en avgjørelse der retten åpner for
flere svar, skriver han om det han kaller » juristenes særlige rolle».
– Jurister havner ofte i en rolle
hvor det er snakk om å finne grensene
mellom det lovlige og det ulovlige.
Mange vil ha råd om hvor langt det er
mulig å tøye disse grensene. I en slik
situasjon definerer juristene som regel
moral som irrelevant, skriver dekanen
– og advarer juristene mot denne
fellen;
– Selv om jussen er nødvendig for
retten, står en av og til i et motsetningsforhold til det rette.
Graver argumenterer dermed med
at å glemme moralen kan føre til at
jus blir mer «flisespikkeri» rundt
loven, enn å lete etter det som er rett.
Han påpeker den ekstra faren i dette,
når jus og rett er så nært knyttet til
autoritet og makt og ikke minst da
statens makt.
– Vi liker å smykke oss med at
juristene er rettsstatens voktere. Men
jurister er også lært opp til at enhver
sak har to sider, og at en uttalt rettsoppfatning ikke nødvendigvis behøver å stå i veien for en god løsning,
skriver Graver, og viser til eksempler
på at juristene ikke alltid har stått på
rett side av retten, blant annet under
militærdiktaturet i Chile, nazi-styret i
Tyskland og mer moderate eksempler
som CIAs torturbruk og politisk overvåking i Norge på 60-og 70-tallet.
Idealene
– Å være jurist er ikke ensbetydende
med at man forsvarer idealene om
rettssikkerhet og rettsstat når det gjelder, skriver han.
Jakten på den «gode jurist» er altså
ikke alltid jakten på den tekniske
gode jurist, argumenterer Graver, og
poengterer at jurister er avgjørende
for om retten virker samfunnsbyggende eller destruktivt, det vil si om den
setter mennesker i stand til å realisere
gode liv eller virker undertrykkende.
– Skal vi kunne håpe på retten, må
vi ha grunn til å tro på juristene,
avslutter han og skriver;
– Før vi får jurister som kan være
autoritetstro og gode jurister i godværsdager og selvstendige opprørere i
tider hvor demokrati og humanitet er
truet, kan vi ikke stole på dem som
forsvarere av rettsstaten.
Juristkontakt 1 • 2011
25
Strengere krav til kompetanse
Eiendomsmeklerbransjen
ønsker flere jurister
Fra høsten av innføres stren­
gere kompetansekrav for
eiendomsmeklere – og juris­
ter er enda mer interessante
for bransjen.
Av Ole-Martin Gangnes
For to år siden kom en ny eiendomsmeglingslov med blant annet økte
kompetansekrav til alle aktører i
bransjen. For å bli godkjent som eiendomsmegler må man enten ha gjennomgått eiendomsmeglerutdannelse
og ha to års praksis fra bransjen eller
være jurist med to års praksis fra eiendomsmegling. Men selv om den nye
loven kom i 2008, har eiendomsmeglerbransjen fått tid på seg for å tilpasse seg kravene.
Egentlig skulle nye kompetansekrav gjelde fra årsskiftet, men bransjen
har fått utsettelse til høsten i år med å
tilpasse seg kompetansekravene.
En konsekvens av kravene er
kamp om kompetent arbeidskraft. Og
juristene er interessante som aldri før,
forteller juridisk direktør Hedda
Karoline Ulvness i eiendomsmeglerkjeden Krogsveen – landets fjerde
største meglerkjede med 250 ansatte
og 39 meglerkontorer.
Krogsveen har i dag seks jurister – tre
av dem arbeider direkte med eiendomsmekling. Og de ønsker gjerne flere.
– Jurister har riktig bakgrunn. Det
er mye jus i dette faget. Det går på
kontraktsrett, avtalerett, forvaltningsrett, odelsrett osv. Det er flere krav til
oppdragene og man må grundig inn i
dem, sier Ulvness.
26
Juristkontakt 1 • 2011
Juridisk direktør Hedda Karoline Ulvness og eiendomsmekler Morten Solberg
Helgerud i Krogsveen, sier de nye kompetansekravene gjør jurister attraktive
som aldri før for eiendomsmeklerbransjen.
– Nå som kompetansekravene blir
vanskeligere og snevres inn, er juristene interessante for oss. Jurister kan bli
meklere etter en fullmektigperiode
på to år. Deretter kan man søke
Finanstilsynet om å bli mekler. Og
karrieremulighetene er så absolutt tilstede i denne bransjen – jurister kan
også bli fagansvarlig og ha faglig kontroll med flere filialer, sier hun.
– Skjult perle
Jurist Morten Solberg Helgerud
arbeider som eiendomsmekler i Krogsveen. Han begynte med visninger da
han var student.
– Jeg holdt vel rundt 1200 visninger i løpet av studietiden. Det er for-
resten den tradisjonelle veien inn i
bransjen. De fleste har gått gradene.
Blant studiekamerater er han den
eneste som har valgt denne bransjen
og han har inntrykk av at mange jusstudenter ikke tenker på eiendomsmeklerbransjen som en karrierevei.
– Dette er på mange måter en
skjult perle for jurister. Men denne
jobben er full av utfordringer og
muligheter. Og vilkårene er gode.
Juristtittelen brukes forøvrig ut mot
kundene. Jeg opplever at det gir et
fortrinn og man får tillitt, sier han.
Solberg Helgerud tror mange
aktører i bransjen nå begynner å snuse
mer på nyutdannede jurister.
– Og blant juristene er det også
”
økende bevissthet om hvor mange
forskjellige steder en kan jobbe. Det
er fint å tenke bredde. Det er et godt
faglig miljø her, og ulike grader av
spesialisering som på andre områder.
Også juridisk direktør Hedda
Karoline Ulvness begynte i bransjen
under jusstudiet.
– Jeg merket at jeg trivdes på kundemøter. I denne bransjen må en være
god på flere ting, en må kunne samarbeide, forstå mennesker, tilpasse seg
og lytte. Samtidig må den faglige
kompetansen være på plass. Vi ser at
jurister kommer langt og lykkes. Derfor ønsker vi flere. Jo nærmere man
kommer høsten, jo mer kamp blir det
antakelig om relevant arbeidskraft,
sier hun.
Salgsinstinktet
Det er rundt 4000 årsverk i eiendomsmeklerbransjen i dag – et tall
Denne bransjen har
allerede utviklet seg
ganske mye. Vi ser at
vi bruker mer tid per
oppdrag enn tidligere
som har ligget stabilt de siste årene.
Men det har vært store forandringer
på andre felt.
– Bransjen er inne i en konsolideringsfase, der de store blir større, sier
Ulvness.
Dessuten er krav til kvaliteten på
arbeidet endret.
– Denne bransjen har allerede
utviklet seg ganske mye. Vi ser at vi
bruker mer tid per oppdrag enn tidligere. Bransjen tjener mer og kvaliteten på medarbeidernes kompetanse
har økt. Det har vel også gjort noe
med anseelsen. Kvalitetssikring er
nøkkelordet nå.
Det er fokus å
internkontrollsystemer.
– Dette gir færre feil. Bransjen har
vært nødt til å ta kvalitet på alvor og
har gått fra salg til kvalitetssalg. De
beste leverer fortsatt mange salg, sier
hun.
Både Ulvness og Morten Solberg
Helgerud mener jusstudiet gir god
faglighet, men hva med salgsevnene?
– Jusstudiet forbereder deg direkte
på det juridiske arbeidet her, med arv,
dødsbo, panterett, odel osv. Når det
gjelder selve salgsbiten, vil det selvfølgelig variere fra person til person. Tillitt er en viktig faktor. «Råselgeren» er
borte, det er blitt viktigere med akademisk kompetanse og gode systemer.
Struktur og sosial kompetanse kan
veie opp for mye når det gjelder salgsevne, sier de.
Med meglerlisens i New York
Advokatfullmektig Birgitte
Marie Formo dro til New
York for å få eiendomsme­
klerlisens – og møtte blant
annet byens eiendomskonge,
Donald Trump.
nasjonalt meklernettverk. Det endte
med at jeg fulgte to programmer i
New York som gir rett til eiendomsmeglerlisens i byen. Jeg fulgte også en
mekler som tok meg med rundt på
store prosjekter og det hele var utrolig lærerikt, sier hun.
Donald Trump
Advokatfullmektig Birgitte Marie
Formo arbeider i dag med bistandssaker i Norges Juristforbund, med har
også erfaring fra eiendomsmeklingsbransjen. I studietiden jobbet hun
som visningsansvarlig og i forbindelse
med skriving av masteroppgave over
temaet «Budrunden ved salg av fast
eiendom» oppholdt hun seg i New
York.
I tillegg til å forbedre språkkunnskapene ønsket hun å få innsyn i
hvordan budrunder foregår i
millionbyen.
– Via Norges Eiendomsmeglerforbund kom jeg i kontakt med et inter-
Formo fikk også mulighet til å møte
den kjente eiendomsutvikleren og
forretningsmannen Donald Trump.
– Møtet med Donald Trump var
spennende – vi var en gjeng som fikk
møte ham og stille spørsmål i forbindelse med en ny bok han var ute med.
Det var artig å møte Trump og det var
en piff for motivasjonen. Å se det
pågangsmotet og trykket som er i
New York ga mersmak til å jobber her
hjemme, sier Formo.
Det er absolutt en bransje jurister
bør vurdere, sier hun
– Mange tenker nok ikke på denne
muligheten. Jeg vil si at forutsetnin-
Birgitte Marie Formo fikk møte
Donald Trump under oppholdet
i New York (Foto: privat)
gene for å lykkes i eiendomsbransjen
som jurist er gode, særlig hvis du samtidig har bra selgerinstinkt. Du møter
mange mennesker og er på farten ute
på visninger og kundemøter. Du samarbeider også med mange mennesker
og oppdragene er varierte. Arbeidshverdagen er fleksibel.
Juristkontakt 1 • 2011
27
”
Han lette etter
et testamente på sitt rotete
hybelkontor fullt av stabler
med bøker og dokumenter
Seriøst
Ingen av disse Espen Eckbo-karakterene er jurist, men komikeren sier han ville prøvd å gå bak yrkesklisjeen
dersom han skulle laget en advokatfigur. (Foto: TV2)
Advokatverdenen har vært et
yndet tema i vitsetegninger
og blant komikere opp
­gjennom årene. Komiker
Espen Eckbo sier det finnes
mange herlige advokat­
karakterer med humorpo­
tensial. Han er nesten
ferdig utdannet jurist selv.
Av Henrik Pryser Libell
– Hadde det ikke dukket opp muligheter via venner og kjente i humormiljøet, hadde jeg nok blitt advokatfullmektig et sted etter hvert.
Det sier komikeren Espen Eckbo
til Juristkontakt. Han er kjent for tvseerne, blant annet fra Mandagsklubben på TV Norge og som mannen bak
tv-suksesser som «Nissene på låven».
Mindre kjent er det at Eckbo nesten
er jurist.
– Jeg studert jus i Oslo fra 1994 til
1998. Og betalte for bokskap noen
semestre utover det, for å bøte på
samvittigheten over at siste eksamen
ikke var tatt, sier han.
Ikke helt oppdatert
Eckbo ser stort humorpotensial i
advokat og jusverdenen.
– Forventningene man må innfri
28
Juristkontakt 1 • 2011
som advokat, i møte med det indre
trykket alle har i seg som menneske,
det har stort humorpotensial, sier
han.
Han mener det finnes mange herlige advokatkarakterer, men at noen
av klisjeene har gått litt for mange
runder.
– Grisk advokat med slips og
vannkjemmet hår er liksom ikke noe
gøy, fordi man har hørt om det så
mange ganger. Jeg synes Robert Stoltenberg hadde en suveren advokatfigur i Borettslaget. Den surrete, eldre
herren med krøllete, tykk blazer og
bart. Han lette etter et testamente på
sitt rotete hybelkontor fullt av stabler
med bøker og dokumenter, sier han.
– Karakteren var en sånn som har
drevet advokatpraksis alene i mange
tiår og som ikke henger helt med på
morsomt
oppdateringer, hverken tekniske eller
lovtekniske. Når man først skulle
fremstille en advokat, syntes jeg det
var en optimal variant.
– Hvorfor studerte du jus selv?
– Jeg valgte jus fordi det var et
langt studium med gode sjanser for å
bli hektet på noe annet og mer spennende underveis. Det ante meg vel at
jeg neppe kom til å leve av jussen,
men det var heller ingen andre utdannelser som jeg følte hadde passet meg
noe bedre.
Lysten til å bli komiker var der
tidlig.
– Men det er jo ikke noe man kan
eller bør utdanne seg til. Uansett hvilket kunstnerisk yrke man ønsker seg,
tror jeg det er lurt å fylle på med mest
mulig kunnskap om andre ting, sier
Eckbo.
Klisjeer
Han fylte på med kunnskap jus, og det
gjør han jo bedre egnet enn de fleste
komikere til å karikere en advokat.
– Hvordan karikerer man best en
advokat?
– Det finnes jo mange advokatklisjeer, men istedenfor å framstille en
– Hørt vitsene
mange ganger
– Grisk advokat med slips og vannkjemmet hår er
liksom ikke noe gøy, fordi man har hørt om det så
mange ganger, sier Espen Eckbo.
Særlig i den engelskspråklige verden, flommer
det over av advokatvitser og nettsteder med vitsetegninger og historier. De fleste av vitsene har gått
svært mange runder og er temmelig forutsigbare.
Advokat Denny Crane er en av
de mer eksentriske advokat­
typene på v TV. Serien «Boston
Legal» skildrer livet i advokat­
firmaet Crane, Poole &
­Schmidt og er en blant mange
amerikanske serier der jus­
styper danner bakgrunn for
stor humor.
yrkesklisjé ville jeg ha prøvd å ta tak i
mennesket som har tatt på seg
advokatrollen.
– Og hva tenker du på når jeg sier
jurist?
– Jurist er også en fin merkelapp.
Det gir assosiasjoner til noen som
kanskje er litt mer akademisk anlagt,
uten at det har gitt positiv effekt på
lønnsslippen.
”
Det ante meg vel
at jeg neppe kom til
å leve av jussen
What’s wrong with lawyer jokes?
Lawyers don’t think they’re funny and other people
don’t think they’re jokes.
What do you call a lawyer with an IQ of 70?
Your honor.
What do you get when you cross a bad politician
with a crooked lawyer?
Chelsea Clinton
How many lawyers does it take to change a
lightbulb?
Three. One to climb the ladder. One to shake it. And
one to sue the ladder company.
How many lawyer jokes are there?
Only three. The rest are true stories.
How do you get a group of lawyers to smile for
a photo?
Just say, «Fees!»
Isn’t it a shame how 99% of the lawyers give the
whole profession a bad name.
Juristkontakt 1 • 2011
29
Undersøkelse blant jurister i privat sektor
Resultatbasert lønn kan gi tap
For jurister i privat sektor er
det vanlig med en form for
resultatavhengig lønn i tillegg
til grunnlønnen. Men ved
­sykdom eller foreldrepermi­
sjon vil mange ikke få full
lønnskompensasjon, fordi
bonusen eller annen form for
resultatavhengig lønn ikke
regnes med. – Dette kan få
store økonomiske konsekven­
ser for mange, sier Henry
Tengelsen, leder av Jurist­
forbundet – Privat.
Av Ole-Martin Gangnes
Det er i en ny undersøkelse om lønnsog arbeidsvilkår i privat sektor at
Juristforbundet har spurt om forholdet mellom grunnlønn og resultatavhengige lønn. Undersøkelsen viser at
en form for resultatbasert lønn er
vanlig – og at det utgjør en betydelig
del av den totale lønnen.
Men hva er beregningsgrunnlaget for
lønn hvis arbeidstakeren blir sykmeldt
over lang tid eller går ut i foreldre- eller
omsorgspermisjon? Eller når pensjonsgrunnlaget eller feriepengegrunnlaget
skal beregnes? Skal det beregnes ut fra
grunnlønn eller skal det beregnes ut fra
faktisk inntekt – som altså inkluderer
den resultatavhengige delen?
53 prosent av juristene om er
spurt i undersøkelsen, oppgir at de
har en arbeidskontrakt som sier at
man skal ha såkalt «full lønn» under
for eksempel sykdom og permisjon og
30
Juristkontakt 1 • 2011
Den resultatavhengige delen av lønnen utgjør en betydelig del av inntekten
for mange. – Men det kan oppstå tap man ikke er klar over på forhånd ved
permisjoner, sykdom og omsorgsforpliktelser, sier Henry Tengelsen, leder
av Juristforbundet – Privat.
ved sykdom og permisjon
”
Vi registrerer
utilfredshet med
mangelen på objektive
målekriterier
de fleste har avtaler som gjør at
arbeidsgiver dekker lønn utover Folketrygdens 6G.
Men kun 12 prosent svarer at de
får med seg den resultatbaserte delen
av lønnen ved lang sykdom og 11
prosent det samme ved permisjoner.
Resten får det ikke, eller svarer at
de ikke vet. Over 20 prosent svarer
vet ikke på spørsmålet.
Oppfordrer til å sjekke
– Undersøkelsen viser at den resultatavhengige delen av lønnen utgjør en betydelig del av inntekten for nesten 60 prosent av de spurte. Problemet er at det
kan oppstå tap man ikke er klar over på
forhånd ved permisjoner, sykdom og
omsorgsforpliktelser, sier Henry Tengelsen, leder av Juristforbundet – Privat.
Undersøkelsen viser at snittlønnen
for juristene i Juristforbundet – Privat er
på 731 000,- kroner. Og i snitt er 160
000,- kroner av dette resultatbasert.
Henry Tengelsen oppfordrer juristene til å sjekke vilkårene i arbeidskontrakten nøye – for å unngå ubehagelige overraskelser.
– Man bør ta en runde for å få
klarhet om dette. Undersøkelsen viser
at det trengs større bevissthet om forholdet mellom fastlønn og resultatlønn, sier han.
Ifølge Juristforbundet, kommer
det en del henvendelser fra jurister
om disse spørsmålene når de blir
aktuelle for den enkelte.
– Vi får henvendelser om dette i
forbindelse med lengre sykefravær og
fødselspermisjoner, forteller advokatfullmektig Nina Bergsted i
Juristforbundet.
For ofte er det lite informasjon om
bonusavtaler i arbeidsavtalene. Også
om selve målekriteriene. For hvordan
beregnes bonusen?
I undersøkelsen oppgir 55 prosent
at det ikke er regulert kriterier for
bonus i arbeidsavtalen. Mange har
kontrakter der det kun vises til «den
til enhver tid gjeldende avtalen i
virksomheten».
Målekriterier
– Vi registrerer utilfredshet med
mangelen på objektive målekriterier.
Hva skal telle? Mange svarer at resultatavhengige lønnen er knyttet opp til
egen innsats, men det kan være uklart
på hvilken måte. Det er lite tilfredsstillende for den ansatte at en så stor
del av lønnen skal være knyttet opp
til resultatfaktorer man ikke kjenner
beregningsmåten for.
Bonuser beregnes på ulike måter.
Det kan både være knyttet opp til
innbetalt beløp fra kunden, fakturert
tid eller medgått tid.
– I de tilfellene det beregnes ut fra
innbetalt beløp, kan det til og med
være slik at den ansatte selv har
ansvaret for å drive inn kravet. Hvis
man ikke lykkes med dette, får man
ikke bonusen. Dette er uakseptable
systemer, sier Tengelsen.
Kun 18 prosent har betalt for
overtid, viser undersøkelsen.
– Det i seg selv, kan man si mye
om. Men selv om vi ikke ser hen til
lovligheten av dette; Hvor gunstig er
det? Her er det mange som feilberegner. For mange ville det nok være mer
gunstig med overtidsbetalt enn resultatavhengig lønn. Mange tror de har
en så gunstig bonusordning at de ikke
tenker på overtid og timer. Men det
er ikke sikkert avtalen er så god som
de tror, sier lederen av Juristforbundet – Privat.
Du treffer både
jurister og advokater
med din stillings­annonse
i Juristkontakt!
Ring: 64 95 29 11
[email protected]
Juristkontakt 1 • 2011
31
Min arbeidsplass
Juristkontakt besøker en juristarbeidsplass.
Ønsker du å fortelle om
din arbeidsplass?
Kontakt [email protected]
Monsterjuristene
Erlend B. Borgli, Jørund
Krogsrud, Ingunn Bendiksen
og Anne Rogstad er tre av
tretten jurister i Norges
vassdrags- og energidirektorat
(NVE).
32
Juristkontakt 1 • 2011
Monstermaster i Hardanger,
skyhøye strømpriser og
oversvømmelser i vannrike
elver. Juristene i Norges
vassdrags- og energi­
direktorat (NVE) må svare
for mye. I alle fall når de
er i selskap.
Tekst: Henrik Pryser Libell
Foto: Thomas Haugersveen
– Joda, jeg fikk spørsmål om hvorfor
strømprisene er så høye et par ganger
i jula, det kan du trygt si, ler NVEjurist Anne Rogstad.
Hun er en av elleve jurister i juridisk seksjon og en av totalt tretten
jurister i Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Direktoratet forvalter, forenklet sagt, det meste som
har med kraftforsyning å gjøre. Og i
Norge betyr det i stor grad vannkraft.
– Det har hendt vi får telefoner fra
folk som sier at de står i kjelleren med
vann til knærne og ber oss ordne opp.
De mener at det er jo vårt vassdrag
som flommer over, smiler Rogstad.
Fortvilte huseiere til tross, juristene i NVE er ikke primært ansatt for å
svare på oversvømte kjellere, men for
bistå ved fagavdelingenes saksbehandling, støtte opp om regelverksarbeid, koordinere NVEs tilsynsvirksomhet, drive internopplæring i forvaltningsrett og andre juridiske
spørsmål.
I praksis betyr dette mange konsesjonssaker, ekspropriasjonssaker og
reaksjonssaker, som for eksempel
overtredelsesgebyrer og oppfølging av
de forskriftene NVE forvalter. Årssyklusen i NVE påvirkes lett av været.
For eksempel er kraftforsyning og
strømpriser aktuelt om vinteren,
flommer og skred om våren, sommerhalvåret er den mest aktive tilsynstida
ute i felt og rett før jul er det som
regel forberedelser til regelverk som
trer i kraft fra nyttår.
Monstermastene
– Selv om vi har en svært dreven konsesjonsavdeling er det mye å holde
styr på. De fatter sine vedtak basert
på sine fag, men at avveiningene NVE
gjør fremgår av vedtaket er grunnleggende forvaltningsrett og er av den
type ting vi passer på blir gjort, forklarer Ingunn Bendiksen, jurist og
leder for juridisk seksjon.
Hun forteller at juristene kobles
inn i de fleste store sakene NVE jobber med.
Norges vassdrags- og
energidirektorat (NVE)
• Etat underlagt Olje- og
energidepartementet
• Antall ansatte: 546 (fordelt på
hovedkontor og fem regionale
kontorer)
• Antall jurister: 13
• Tidligere var NVE statens
utbygger av vannkraft og reguleringsmyndighet. I dag er NVE
et forvaltningsorgan som er tillagt visse typer tilsyn.
Hva gjorde du
før lunsj i dag?
Anne Rogstad, Jørund Krogsrud,
Erlend B. Borgli og Ingunn Åsgard
Bendiksen:
– Vi hadde et virksomhetsplanleggingsseminar. Seksjonen planla
hva som er de store oppgavene
denne våren. Vi hadde dessuten
en gjennomgang av interne veiledere og rutiner for å se om alt er
oppdatert med hensyn til endringer i lover, ikke minst offentlighetsloven. Hadde vi ikke vært i
intervju i dag tidlig, ville vi vært
på et allmøte i kantina, der vassdrags – og energidirektøren orienterte om kraftsituasjonen for
tiden.
– Hardangersaken er et eksempel
på en type sak juristene involveres i.
Denne saken er ledd i styrkingen av
sentralnettet i Norge. Vi kjente oss nok
ikke helt igjen i virkelighetsbeskrivelsen i media i Hardangermast-saken,
sier Bendiksen til Juristkontakt.
Vi møter Bendiksen og Rogstad på
møterommet «Glomma» i NVEs
lokaler på Skøyen i Oslo sammen
med juristkollegene Jørund Krogsrud
og Erlend B. Borgli. Tvers over gangen
for Glomma ligger møterommene
Tokke, Begna og Svartisen.
Juristkontakt 1 • 2011
33
Min arbeidsplass
”
Vi kjente oss nok
ikke helt igjen i virkelig­
hetsbeskrivelsen i media
– Tokkevassdraget og Tokkeutbyggingen er en av de store utbyggingene
på 1950-tallet, en av de største i Norge, sier Rogstad når vi spør om navnene på rommene.
For juristene på NVE er kunnskap
om vannkraftutbygginger selvfølgelig
basiskunnskap. Det samme er ord og
begreper som volt, spenning og
megawatt.
– NVE som etat har formelt som
mål å skape en samlet og miljøvennlig
forvaltning av vassdragene i Norge, og
skal arbeide for en sikker og effektiv
energiforsyning og kostnadseffektive
energisystemer, samt bidra til et
effektivt energiforbruk, forklarer Bendiksen, om etatens formål.
Hun legger til at NVE også skal
sikre samfunnet mot skred og
vassdragsulykker.
– Jeg liker å si at vi forvalter naturressurser på vegne av Norge, ikke bare
staten, bransjen eller utbyggerne, sier
Rogstad.
– Dette arbeidet handler om samfunnssikkerhet og kjerneverdier i
samfunnet vårt, legger Bendiksen til.
Et skjæringspunkt
Alle fire er fascinert av både samfunnsoppgaven NVE har, og variasjonen i typen oppgaver.
– Det er sjelden at vi på rutine kan
vi si «slik er det». Svaret på NVEs
juridiske saker er sjelden beskrevet «i
læreboka». Hva skjer for eksempel
med prosessreglene når du har tusen
grunneiere, i stedet for en enkelt?
Rogstad mener det er denne kombinasjonen mellom offentlig rett og
privat rett som gjør det spennende og
kaller det «en blanding av jus, politikk, teknikk og økonomi», mens kollega Erlend Borgli sier at skjønnsutøvelsen gjerne ligger i «skjæringspunk-
34
Juristkontakt 1 • 2011
– Da jeg begynte i NVE for ti år siden brukte juridisk seksjon rundt et halvt
årsverk på EU regler. Nå er det to til tre, sier leder av juridisk seksjon,
Ingunn Bendiksen.
tet mellom jus, politikk og fag».
Dette skjæringspunktet er i vekst.
Antallet ansatte i NVE har økt fra
470 i 2008 til 546 i 2011. Økningen
skyldes særlig styrking av konsesjonsbehandlingen, både for produksjonsanlegg og nettanlegg, og tildeling av
det statlige ansvaret for å koordinere
forebygging av skredfare.
Antallet jurister i etaten har økt i
takt. I 1990, før dereguleringen av det
norske strømmarkedet, var det bare tre
jurister i NVE. I dag er det altså tretten.
– Det er mange årsakene til at det
er blitt flere jurister på huset de siste
tyve årene. Først og fremst har saksmengden vokst. Vi har flere saksbehandlere, dermed flere jurister. Men
det skyldes også mengden nytt regelverk på vårt saksområde og nye områder organisasjonen har fått ansvar for.
De siste årene har vi blant annet fått
krav om energimerking av nye boliger,
og i fjor fikk NVE tildelt ansvaret for
å koordinere det nasjonale ansvaret
for skredforebygging, forklarer
Bendiksen.
Alt dette gir juristmat. Men i tillegg kommer en «rettsliggjøring» av
kontakten med NVEs omverden.
– Det har vært en klar økning i
folks bruk av advokater for å kommunisere med myndigheter. Enten det er
grunneiere eller kraftselskap, så har de
ofte med seg en jurist. Det er ikke
lenger slik at en ingeniør i NVE sender et vanlig brev til aktørene. Kontakten er blitt mer formell.
På toppen av dette kommer annet
regelverk, som gjelder alle offentlige
etater, som forsterker direktoratets
behov for juristkompetanse.
– Dette er for eksempel nye krav
gjennom lover som offentlighetsloven
og miljøinformasjonsloven som gjør
at NVE må ha, og bygge, kompetanse
i organisasjonen. Det er også nye krav
som følger av naturmangfoldloven og
folkeretten. Utredningene NVE må
foreta eller analysere blir mer og mer
kompliserte.
Og som ikke dette var nok grunn
til å hyre flere jurister, kommer stadig
skjerpede regler om offentlig anskaffelser – NVE kjøper inn alt fra binders til gravemaskiner – og et skred av
nye regelverk fra EU på energirett.
Øye for kraftledninger
Veksten til tross, blant over 500 er
juristene bare en liten faggruppe i en
«ingeniøretat» som NVE.
– Her samarbeider vi daglig med
ingeniører, økonomer og hydrologer,
sier Jørund Krogsrud, som synes det
gjør jobben spennende.
På innføringskurs i NVE sitter
geologer, jurister og gravemaskinførere side om side. Like allsidig som
fagene er bakgrunnene til juristene på
huset. De fleste NVE-jurister kommer dit etter lengre karrigere i det
private og det offentlige. Borgli er den
yngste i seksjonen og den eneste i seksjonen som har kommet rett fra jusstudiet. Han ble inspirert på New
Zealand til å skrive sin master i rettsvitenskap om konsesjonsjus og jobber
i dag særskilt med energikonsesjoner,
reguleringen av kraftnettet og Norges
vel 160 nettselskaper.
– Nettmonopolene er en av de
mest regulerte bransjene i Norge, forklarer Borgli og presiserer at transport
av kraft fortsatt er monopolvirksomhet i Norge selv om produksjonen av
kraft er konkurransebasert.
Borgli jobber også med konsesjoner for vindkraft, – et felt som har gitt
mange jurister jobb, men få
byggarbeidere.
– Selv om det er gitt mange vindkraftkonsesjoner den senere tid, er
bare et fåtall realisert ennå, sier
Borgli.
Den siste konsesjonssaken han var
involvert i, var konsesjon til fire vindkraftverk på Fosen i Sør-Trøndelag.
”
Selv om det er gitt
mange vindkraft­
konsesjoner den senere tid,
er bare et fåtall realisert
– Alle fire er påklaget og i disse
sakene er spørsmålene blant annet
urbefolkningsrett og reindrift. Lignende problemstillingene dukker opp
i behandlingen av sentralnettsledningen Ofoten-Balsfjord-HammerfestSkaidi, som går tvers over Finnmark,
og som vi holder på med nå for tiden,
forklarer han.
– Når man jobber med kraft, selv
som jurist, får man et øye for kraftledninger. Jeg er nok blitt litt miljøpåvirket. Det hender jeg på biltur ikke
kan kjøre forbi en kraftledning uten å
måtte stoppe og gå ut se og vurdere
hvilken spenning det er på den, sier
han med et svakt smil;
– Det er det mange i familien som
har irritert seg over!
EU gir Norge jusmat
EUs klima-og energipolitikk
er en stadig kilde til «jurist­
mat» for NVE og dets jurist­
korps. Sist ut var fornybardi­
rektivet
– Da jeg begynte i NVE for ti år siden
brukte juridisk seksjon rundt et halvt
årsverk på EU regler. Nå er det to til
tre, sier leder av juridisk seksjon i
NVE, Ingunn Bendiksen.
EUs » tredje energimarkedspakke», store endringer i el-markedsdirektivet og EUs fornybardirektiv er
noen eksempler på hvorfor.
– EU kommer med nye bestemmelser på regulering av energimarkedene i Europa, forklarer Jørund Krogsrud, som har jobbet mye mot EU.
Det siste året har han særlig vært
beskjeftiget med opprettelsen av det
nye EU- byrået ACER (Agency for the
Cooperation of Energy Regulators) og
samarbeidet i CEER (Council of
European Energy Regulators), som er
en frivillig sammenslutning av europeiske energireguleringsmyndigheter.
Stormakt på vannkraft
– Det er veldig stor aktivitet med å
utvikle et felles regelverk og harmonisere praksis mellom land, sier Krogsrud, og noterer at Norge selv om det
er et lite land i EU er en «stormakt» i
EU når det gjelder
vannkraftutbygging.
– EU ser ofte til Norge på vannkraft. Vi var dessuten pionerer på å
regulere vannkraft og på å deregulere
energimarkedet, sier Anne Rogstad.
Hun forklarer at Norge liberaliserte sitt energimarked før EU kom med
krav til det indre marked om dette.
EU ser også en viktig energiprodusent
i Norge, ikke bare olje.
– EU ser Norge som svingprodusenter på sikt, vi har mye regulerbar
vannkraft som kan fungere godt i
samspill med EUs økende utbygging
av vindkraft. Da kan man bruke vannmagasinene for raskt få inn ekstra
produksjon når det blåser for lite i
vindturbinene.
Strøm er tross alt ikke noe du kan
lagre litt av i dag og selge i morgen, og
brukeren forventer at den skal være i
veggen hele tida. Også når det ikke
regner eller blåser.
Juristkontakt 1 • 2011
35
Arbeidslivet
Juristforbundets eksperter gir deg råd.
Er det mulig å etablere
et varslervern som faktisk fungerer?
Av Nina Bergsted, advokatfullmektig
og Gry Hellberg Munthe, fagsjef
­samfunnspolitikk
Arbeidsmiljølovens bestemmelser om
varsling trådte i kraft 1. januar 2007.
De var politisk omstridt og det var
stor uenighet om utformingen av
bestemmelsene da de ble vedtatt.
Etter at bestemmelsene nå har virket
i noen år er det tid for evaluering.
I den forbindelse er det grunn til å
stille spørsmålet – er det mulig å
­etablere et varslervern som faktisk
fungerer?
Arbeidsmiljølovens bestemmelser om
varsling er inntatt i §§ 2-4, 2-5 og
3-6. Utgangspunktet og hovedreglen
er at arbeidstaker har rett til å varsle
om kritikkverdige forhold i virksomheten. Det kreves imidlertid at
arbeidstakers fremgangsmåte ved
varslingen skal være forsvarlig. Kravet
er ment som en sikkerhetsventil som
skal verne mot unødige skader på
arbeidsgivers interesser. Poenget er
altså å stille krav til måten varsling
skjer på, ikke å begrense retten til å si
i fra. Bestemmelsene gir videre
arbeidstakere som benytter seg av retten til å varsle et vern mot gjengjeldelse. I tillegg gis arbeidsgiver ansvar
for å utarbeide rutiner for intern varsling, eller sette i verk andre tiltak som
legger forholdene til rette.
Et av hovedformålene med varslingsbestemmelsene var å signalisere
at varsling er både ønskelig og tillatt. I
de sakene Norges Juristforbund har
36
Juristkontakt 1 • 2011
vært involvert er det likevel vår erfaring at det i praksis er en betydelig
risiko forbundet varsling. Det er også
betydelig utfordring knyttet til en
eventuell rettslig behandling, også
utover den rent menneskelige belastningen en slik sak medfører. Reaksjonene de fleste varslere møter er ofte
subtile og bevissituasjonen derfor
vanskelig.
Det er særlig tre problemområder
når deg gjelder varslervernets effektivitet i praksis: Svært få virksomheter har
retningslinjer for behandling av varslingssaker i egen virksomhet. Kunnskapsnivået om varslingsreglene og
måten varslingssakene håndteres på er
svært mangelfull. I tilegg viser det seg
at reell anonymitet er vanskelig.
Tilpassede retningslinjer
Virksomhetene må tilrettelegge for
varsling. Hver enkelt virksomhet bør
ha omforente og kjente retningslinjer
for varsling som er enkle å praktisere.
Rutinene kan for eksempel regulere
hvem det varsles til, muligheten for å
varsle anonymt mv. De bør være inngått i samarbeid med tillitsvalgte og
verneombud og være en naturlig del
av virksomhetens personalpolitikk.
Varslingssaker er vanskelige og krevende. Øyvind Kvalsnes, filosof ved BI, har
uttalt at «Det er vanskelig å ha konstant god vurderingsevne.». Varslingssaker griper inn i både profesjonalitet
og vurderingsevne og nettopp derfor
bør rutiner avtales i fredstid. Gode
rutiner er den beste garantien for en
profesjonell, saklig og konstruktiv
behandling av et varsel. Samtidig som
det gir varsleren trygghet og støtte.
Kunnskap og håndtering
Det er ikke lett å varsle. Minst like
utfordrende kan det være å motta
varslingsinformasjon. Opplæring for
de i virksomheten som er potensielle
mottakere av varslingsinformasjon er
derfor en naturlig og viktig del av
tilretteleggingsarbeidet.
Kunnskap er viktig og nødvendig,
kunnskap om hvordan håndtere et
varsel og kunnskap nok til å kunne
rådgi varsleren om videre fremdrift og
reelle konsekvenser – for virksomheten, for varsleren og for den det blir
varslet mot. Lovreglene gir lite informasjon og retning om hvordan en
virksomhet skal håndtere et varsel.
Derfor er det helt nødvendig at virksomhetene selv sørger for å ha retningslinjer tilpasset sin egen bedrift.
Like viktig som retningslinjene er
kunnskap om varslingsreglene, fremgangsmåte og konsekvenser.
Anonymitet
Mange varslere ønsker å varsle anonymt. Flere virksomheter har egne
regler om anonym varsling, men, selv
i de største virksomhetene er det til
syvende og sist kun en viss gruppe
mennesker som har tilgang til gitte
data og da er anonymiteten ikke lett å
opprettholde. Dette er en praktisk
realitet og fortjener større fokus enn i
dag. I tillegg er det slik at øvrige
arbeidstakere som «rammes» av varslingen ofte vil være avhengig av innsyn i varslingsinformasjonen for å
kunne ivareta sine interesser. Det kan
derfor være vanskelig for arbeidsgiver
å overholde sitt løfte om anonymitet.
Et av hovedformålene med varslingsreglene var å signalisere at varsling er ønskelig og tillatt. Når varslingsreglene nå skal evalueres er det
grunn til å stille seg spørsmålet: Skaper vi et bedre varslervern gjennom
lovgivning? Kan vi regulere oss bort
fra problemene knyttet til varsling
eller handler dette om kunnskap og
kultur?
Hva slags pensjonsavtale har du?
Av Birgitte Marie Formo,
advokatfullmektig
Pensjon er de pengene du skal leve
av når du har blitt pensjonist, en
form for «etterlønn». Pensjon er en
sentral del av arbeidstakernes samlede lønns- og arbeidsvilkår, og består
av folketrygd, tjenestepensjon og i
noen tilfeller også individuelle pensjonsordninger. De som ønsker en
høyere pensjon kan inngå egne spareavtaler ved blant annet å spare i
fond eller tegne individuelle
pensjonsavtaler.
Norges Juristforbund gjennomførte sist høst en
lønnsundersøkelse
blant sine medlemmer. 25 % av
de nærmere 2000
besvarte sa de ikke
visste hva for pensjonsavtale de hadde. I
denne artikkelen vil vi fokusere på
arbeidstakers rett og krav på pensjonsavtale samt en kort forklaring av ordningene som finnes i dag.
I følge arbeidsmiljølovens § 14-6
skal arbeidsavtalen skal inneholde opplysninger om godtgjørelser som ikke
inngår i lønnen, for eksempel pensjonsinnbetalinger. Etter lov om obligatorisk
tjenestemannspensjon plikter foretak å
ha pensjonsordning etter Lov om foretakspensjon eller Lov om innskuddspensjon. Pensjonsordingene skal sikre
arbeidstakere i foretaket pensjon i samsvar med kravene i loven.
En offentlig ansatt er automatisk
medlem av en offentlig tjenestepensjonsordning. En privat ansatt har rett
til såkalt obligatorisk tjenestepensjon.
Tjenestepensjon er den vanligste formen for kollektiv pensjonsordning, det
vil si at virksomheten lager en felles
pensjonsordning for alle ansatte. For
ansatte som er omfattet av tjenestemannspensjonsordningen består pensjonen av tre elementer, grunn- og tilleggspensjon fra folketrygden pluss
tjenestemannspensjon fra en pensjonsordning. For ansatte som ikke er
omfattet av den offentlige tjenestepensjonsordningen kommer de avtalebaserte pensjonsordningene som et
alternativ utover grunnpensjonen fra
folketrygden.
For å ha rett til full pensjon etter
folketrygden må du ha 40 års opptjeningstid. Stat og kommune har 30 år.
Har man ikke full opptjeningstid når
man går av med pensjon blir pensjonen avkortet forholdsmessig. Pensjonsalder er den alderen man slutter
å arbeide og går over på pensjon. Pensjonsalderen etter folketrygden er ved
fylte 67 år, men man kan opptjene
pensjonspoeng inntil fylte 75 år. Tidligpensjonsordning som Avtalefestet
Pensjon(AFP)kan arbeidstaker selv
velge å gå av etter fylte 62 år.
Grunnelementet i folketrygden er
at alle som mottar trygd har krav på en
grunnpensjon tilsvarende 1 G for enslige og 0,85 for gifte/samboende. Den
tidligere minstepensjonen besto av
grunnpensjon pluss tilleggspensjon
avhengig av den inntekt man har hatt.
I den nye folketrygden vil garantipensjonen erstatte minstepensjonen. Alle
skal være garantert en alderspensjon
uansett tidligere arbeidsinntekt.
Knekkpunktet for pensjon er på 7,1G.
Inntekt over dette vil ikke gi opptjening i den offentlige folketrygden.
Dagens mest anvendte pensjonsordninger er innskuddbasert- og ytelsesbaserte pensjonsordninger. Innskuddsbasert pensjonsordning er der arbeidsgiver
plikter å betale inn et fast årlig innskudd. I praksis vil det si at arbeidsgiver
betaler/avsetter en avtalt prosentsats av
fastlønnen. 2, 3 eller 5 % er de mest
brukte prosentsatsene. Innskuddsordningene kan også organiseres slik at
både arbeidsgiver og arbeidstakerne
betaler et visst årlig innskudd. Størrelsen på pensjonen avgjøres av hvor mye
penger som blir innbetalt i ordningen
og hvor gunstig midlene blir forvaltet.
En innskuddsbasert ordning vil avhenge
av arbeidstakers lønn til enhver tid har.
For arbeidsgiver vil den gi en bedre
oversikt over fremtidlige kostnader forbundet med pensjonen. Dette er også
grunnen til at de fleste arbeidsgivere
går for denne ordningen.
Ytelsesbasert pensjonsordning
garanterer pensjonsytelser på et visst
nivå uavhengig hvor stor eller liten
alderspensjonen i folketrygden blir.
Ordningen skaper forutsigbarhet for
den ansatte, pensjonsnivået er sikret.
Tjenestepensjonsordningene i offentlig
sektor er eksempel på ytelsesbasert
ordning. Både i statlig og kommunal
sektor er de ansatte garantert en ordning på 66 % av tidligere lønn, forutsatt
full opptjeningstid. Som en konsekvens
av kostnadsperspektivet ved denne ordningen blir det i dag hyppig brukt og
skapt hybrider av innskuddsbasert- og
ytelsesbasert pensjonsordninger. Hybrider blir også brukt for å dekke behovet
til partene i en fase hvor vi står overfor
en endring av pensjonsytelsene. En
annen forskjell mellom de to ordningene er at ved en innskuddsbasert pensjonsordning vil den oppsparte pensjonen overføres til etterlatte hvis arbeidstakeren faller fra ved død, mens ved en
ytelsesbasert ordning faller de oppsparte pensjonsmidlene bort.
Arbeidsgiver kan foreta seg endring
av allerede etablerte pensjonsordninger
i kraft av arbeidsgivers styringsrett.
Begrensninger i arbeidsgivers styringsrett ligger til den individuelle arbeidsavtale, personalhåndbok og tariffavtaler.
Arbeidsgiver kan altså fritt beslutte å
avvikle en ytelsesbasert ordning og inn-
Juristkontakt 1 • 2011
37
føre en innskuddsbasert ordning innenfor de rammer pensjonslovgivningen
fastsetter. Det er her viktig å skille mellom opptjent pensjon og fremtidlig
pensjon. Det er den fremtidige pensjonsordningen arbeidsgiver har anledning til å endre. Ved endring av en pensjonsordning skal den opptjente pensjonen fremgå i form av en fripolise.
Fripolisen kan ikke endres eller elimineres av arbeidsgiver. Det vil si at hvis
arbeidsgiver beslutter på endre pensjonsordningen eller at du slutter i jobben, har du krav på en fripolise. Fripolisen viser hvilke pensjonsytelse(r) du
har opparbeidet deg rett til. Forsikringsleverandører og banker tilbyr «kontier»
hvor man kan lagre og holde oversikt
over sine fripoliser.
Når det gjelder pensjon og rådgivning rundt pensjonsordninger råder vi
i Norges Juristforbund til å ta kontakt
med leverandører av pensjonsordninger da det kan være store individuelle
forskjeller i ordningene. Du bør sjekke din arbeidsavtale, tariffavtale eller
særavtale om hvilken pensjonsordning du har og om denne er tilfredsstillende jf din totale lønnspakke.
Forretningsadvokater utropt
til «den nye lønnsadelen»
Mens lønningene falt i
finansbransjen har de fleste
toppadvokater hentet
lønnsøkning i 2010. Fem av
de seks største advokatfir­
maene økte omsetningen
med 10- til 27 % i fjor.
Av Henrik Pryser Libell
Dagens Næringsliv erklærte i januar
advokatene for «landets lønnsadel»
etter at året 2010 er oppsummert –
samtidig som finansbransjens lønninger har falt dramatisk etter finanskrisen. Fem av de seks største advokatfirmaene økte omsetning med 10- til
27 % i 2010, skriver Dagens Næringsliv. Schjødt vokste mest. Bakteppet er
antallet konkursbehandlinger, oppkjøp og sammenslåinger.
Kai Thøgersen i Thommesen kaller overfor DN 2010 «det beste året
noensinne», med en omsetning på
655 millioner og et resultat før skatt
på 290 millioner.
At advokatlønnene styrker seg
mot andre lønnseliter i finanskrisen
overrasker ikke Stig Bech i BA-HR.
38
Juristkontakt 1 • 2011
– Aktivitetsmessig er det like mye
å gjøre for advokater i dårlige tider
som i gode, sier Stig Bech i BA-HR til
DN, og peker på at advokater alltid
vil ha en fremtredende rolle under
restruktureringer, konkurser og
gjeldsforhandlinger.
Ulikt søkelys
Advokat og nyutnevnt sjef i meglerhuset ABG Sundal Collier, Knut
Brundtland, gikk fra advokatbransjen
til meglerbransjen, og kommenterer
overfor avisen at de best betalte part-
nerne i de store byråene tjener dobbelt så mye som de best betalte partnerne i meglerhus.
Derfor føler administrerende
direktør i SEB Enskilda, Hans Henrik
Klouman, som selv er jurist, det som
urettferdig at advokatenes «slipper
unna» samtidig som meglerbransjen
kritiseres for høye lønninger. Klouman
håper også fokuset på meglerbransjen
blir som på advokatbransjen: «kompetanse og de gode velfungerende rådene» i stedet for på at «enkeltpersoner
tjener voldsomt mye penger».
De best betalte i de største advokat­firmaene 2010
Selmer: Mads Iversen – 33 974 369,BA-HR: Svein Gerhard Simonnæs – 23 090 209,Thommesen: Hans Cappelen Arnesen – 16 689 939,Wiersholm: Torkel Ernø – 15 347 693,Schjødt: Erling Christiansen – 12 832 460,Wikborg Rein: Øystein Meland – 12 619 107,Omsetning i de seks største advokat­firmaene 2010
Thommesen: 655 millioner
Wikborg Rein: overkant 600 millioner
Wiersholm: 550 millioner
Schjødt: 450 millioner
BA-HR: 425 millioner
Selmer: 375 millioner
(Kilde: DN 07.01.2011/Ligningstall)
Emil Lorch-Falch
studerer jus ved Un
iversitet i Bergen
– og kommer i diss
e ti budene med kl
are råd til den so
m vil opp og frem
.
Ti bud til en ung j
usstudent
I
Har du valgt juss, er
du på riktig vei,
for livets filosofi er
enkel og grei:
Jeg tjener, altså er
jeg.
II
Ta også vare på de
m du ikke kan ford
ra,
de kan nemlig gjøre
det riktig så bra.
Et nettverk skal du
aldri kimse av.
III
Les med omhu, ikk
e søk å forstå,
da vil du fort på uk
jent mark stå.
Det er karakterene
du bygger fremtid
en på.
IV
Vær deg selv nok,
det er ditt kall,
men skjul det unde
r ditt ytre skall.
Slik åpnes porten
til karrierens hall.
VI
Tilegn deg kunnsk
ap fra en juridisk pe
dant,
kun dette er håndfas
t og absolutt sant.
Øvrig kunnskap er
irrelevant.
VII
Bevisene teller, ikk
e sannhets sak.
Bruk dette, ikke se
deg bak.
Slik blir du ettertra
ktet som advokat.
VIII
Du er hva andre op
pfatter deg som.
De ytre faktorer, gir
grunnlag for dom.
Dyrk klær og mote,
til fordel for ånd.
IX
Din karriere vil gi
deg sirkus og brød
.
Motiver deg av de
tte, hold kursen stø
.
Søk alltid medvind
på livets sjø.
V
Vær aldri på kant
med den indre justi
s,
selv om det innebær
er dine verdiers fo
rlis.
Til det har karrieren
en altfor høy pris.
X
Blir disse enkle bu
d respektert,
vil din karriere væ
re garantert.
Nå, kom deg ut, ikk
e vær sjenert!
Emil Lorch-Falch
ADVOKAT- og DOMMERKAPPER
for damer og herrer.
Omgående fra lager.
Pris fra kr. 4.750,- inkl. mva og frakt (fra 01.10.2010).
Storgt. 25, 0184 Oslo – Tlf. 23 00 34 20 • Postboks 8744 Youngstorget, 0028 Oslo
E-post: [email protected]
Juristkontakt 1 • 2011
39
Curt A. Lier mener
Juristkontakts faste kommentator er Norges Juristforbunds leder
Det er ikke størrelsen
det kommer an på
S
tørrelsen på norske kommuner er ikke vesentlig for
Juristforbundet. Det er rettssikkerheten for innbyggerne
vi er opptatt av. Da er det evnen og viljen i kommunene til å
sette inn nødvendig juridisk kompetanse som teller. Samt
juristenes evne til å bruke kompetansen sin, dele den
tverrfaglig og bidra til gode løsninger.
Partileder Liv Signe Navarsete tok feil da hun på
Senterpartiets landsstyremøte for få dager siden påsto at
Juristforbundet går inn for omfattende
kommunesammenslåing. Vel er dette ett av flere mulige
virkemidler for å styrke kompetansen i kommunene, men det
valget overlater vi til politikerne.
F
or en organisasjon som representerer hele bredden av
juridisk kompetansen her i landet, er det rettssikkerheten
som er i fokus, både individuelt og kollektivt. Vi finner det
langt fra tilfredsstillende at bare én av tre kommuner har
ansatt jurister. Det får vi støtte for i kommune-Norge. Vår
undersøkelse fra 2009 viser at 62 prosent av landets rådmenn
mener rettssikkerheten i kommunen ville bli bedre med en
jurist i staben.
Vi styrkes ytterligere i troen når regjeringens
kommuneproposisjon i 2002 pekte på at mangelfull
kompetanse i saksbehandlingen kan føre til at innholdet i
kommunens vedtak og rutiner ikke holder mål etter faglige
og juridiske standarder.
Manglende juridisk kompetanse rammer også den
veiledningsplikten som er pålagt kommunene gjennom
forvaltnings- og sosialtjenesteloven. Dette går utover
innbyggerne – og det er de svakeste gruppene som rammes
hardest.
B
åde Juristforbundet og den enkelte jurist kan selv ta tak i
denne problemstillingen og vise veien til bedre løsninger.
Kommuneledere rundt i landet har ofte et altfor snevert bilde
av juristenes kompetanse og hva de kan bidra med i
kommunenes virksomhet.
N
orges Juristforbund har de senere år prioritert både å
dokumentere og informere om hvordan kommunene,
med juridisk kompetanse på laget, kan styrke
rettssikkerheten, både for kommunen selv og for den enkelte
innbygger. Det vil vi fortsette med. I tillegg må vi jurister bli
mer bevisste på hvilke bidrag og verdier vi som profesjon står
for. Vi må bruke dem aktivt i arbeidshverdagen og fortelle om
dem. Entusiasme og en offensiv holdning må prege vårt
arbeid for å forebygge konflikter og feil bruk av lov- og
regelverket.
V
i må heller ikke glemme at de kommunale fagmiljøene
ofte er små. Rollen som spesialist er mindre tydelig her
enn f.eks. i staten. Det er gjerne i tverrfaglig samarbeid
juristenes kompetanse kommer til sin rett. Dette krever både
kommunikasjonsevne og smidighet, men samtidig et tydelig
juridisk korrektiv.
I
følge vår undersøkelse fra 2009 framhever våre
medlemmer i kommunesektoren tverrfaglig samarbeid
som noe av det mest positive i jobben. Det gir oss en
mulighet til å lykkes.
S
enterpartilederen plasserer i sin landsstyretale
Juristforbundet i noe hun betegner som en
hovedstadsbasert eliteallianse med
bl.a. Akademikerne og NHO.
Som Navarsete mener er på
kollisjonskurs med folket. Hun
tar feil igjen. Det er nettopp
vanlige menneskers rettssikkerhet vi er opptatt av,
overalt i landet vårt. Både
i deres møte med offentlige
etater og når deres kollektive
interesser må forsvares av
kommunene. Da trengs
juridisk kompetanse.
Curt A. Lier
40
Juristkontakt 1 • 2011
Meninger | Fag | Debatt
Her finner du både de juridiske fagartiklene og meningsytringer / debatt om jus, politikk og samfunn.
Juristkontakt oppfordrer alle lesere til å delta. Enten du ønsker å dele en fagartikkel med andre eller
du har en mening å ytre. Både små og store temaer er interessante. Send gjerne med et foto av deg selv.
Juristkontakt tar forbehold om at svært lange innlegg må forkortes.
Innlegg sendes med e-post til [email protected]
Advokatbransjen
Knallår i vente for advokater
”
Bekymringen fra
arbeidsgiverhold skyldes
ikke bare frykt for
rettssikkerheten
Av Magnus Buflod, advokatfullmektig, Forbrukeradvokaten
Dagens Næringsliv har den
siste tiden fokusert på gode
økonomiske resultater for
partnersjiktet i advokatbran­
sjen. Parallelt er det pekt på
de negative konsekvensene
ved fallende antall uteksami­
nerte jurister. Begge forhold
gir god grunn til optimisme
blant ansatte advokater og
fullmektiger.
Advokat Thomas Nordby i Arntzen
de Besche Advokatfirma har sendt
bekymringsbrev på vegne av de største advokatfirmaene til Det juridiske
fakultet ved Universitetet i Oslo
(UiO). Nordby frykter usunn konkurranse om arbeidskraften dersom man
fortsetter å kutte antall studieplasser.
Tallet på uteksaminerte studenter
har vært fallende over flere år etter
kutt i antall studieplasser. Når privatistordningen nå avvikles samtidig som
SSB sine prognoser viser økende
behov for juridisk kompetanse, vil
konkurransen om arbeidskraften tilta
ytterligere. Tall fra NAV viser en gjennomsnittlig ledighet for jurister i
2010 på 60 personer, noe som tilsvarer under 4 promille av det totale
antallet jurister.
Bekymringen fra arbeidsgiverhold
skyldes ikke bare frykt for rettssikkerheten, slik det anføres, men også for
de krav og forventninger arbeidsgivere møter i et marked hvor arbeidstakersiden sitter i førersetet.
Tradisjonelt står individuell lønnsdannelse sterkt blant akademikere
generelt og jurister spesielt. Dette
utgangspunktet står fast. En del
spørsmål krever imidlertid også at vi
jobber sammen. For eksempel kan
ikke den enkelte selv fremforhandle
bedre pensjonsvilkår. Dette stenger
loven for gjennom krav om likebehandling i pensjonsavtaler.
Konkurranse
Blant annet i pensjonsspørsmålet er
det rom for betydelig forbedring i
bransjen, hvor mange ansatte fortsatt
tilbys en pensjonsordning begrenset
til lovens minstekrav på 2 prosent.
Tradisjonelt begrunnes pensjonsordninger på dette nivået med begrenset
inntjening fra arbeidsgiversiden.
Resultatene som er presentert fra
advokatfirmaene harmonerer imidlertid dårlig med en slik karakteristikk.
Konkurranse om arbeidskraften vil
tvinge arbeidsgiverne til å tilby bedre
– Blant annet i pensjonsspørsmålet er
det rom for betydelig forbedring i
bransjen, skriver advokatfullmektig
Magnus Buflod.
vilkår. Jeg kan vanskelig se at dette er
usunt for annet enn bunnlinjen. Skal
vi oppnå full effekt av de knallårene
vi nå har foran oss må vi imidlertid
styrke samarbeidet mellom arbeidstakerne både innad i firmaene og på
tvers, slik at vi sammen kan sette
agendaen for hvilke lønns- og arbeidsvilkår vi vil skal være gjeldende i
bransjen fremover.
Juristkontakt 1 • 2011
41
Meninger | Fag | Debatt
Domstolene
Domstoladministrasjonen og det nye dommeridealet
Av Mats Stensrud, lagdommer, Frostating lagmannsrett
– Får vi en evaluering av DA, en evaluering som ikke blir styrt av DA selv?, spør Mats Stensrud (Foto: Cato Edvardsen)
Domstoladministrasjonen
(DA) tiltar seg stadig mer av
den tredje statsmakt. Dom­
mernes plass er i rettssalen.
Det er DAs nye kampanje
som annonseres i nyttårshil­
sen til domstolene: «Og blir
det endringer når det gjelder
dommernes sidegjøremål, er
det mer sannsynlig med til­
stramming enn frislepp.»
(Rett på Sak 4/2010).
42
Juristkontakt 1 • 2011
”
Dagens Næringsliv har satt fokus på
dommernes avmakt overfor DA.
Direktoratet ble opprettet i 2002 og
overtok oppgaver fra Justisdepartementet. Hensikten var å styrke uavhengigheten for domstoler og dommere, og det ble utlyst navnekonkurranse. «Domstolssekretariatet» ble
vraket til fordel for «Domstoladministrasjonen». Vi fikk ikke et tjenende,
men et herskende organ, som har est
fra 1 til 90 ansatte på åtte år.
Den første styreleder, tidligere
statssekretær Ingeborg Moen Borgerud, la grunnlaget for det nye dommeridealet. Dommerne ble straks
rensket ut av verv i privat sektor: styrer, bedriftsforsamlinger og kontrollorganer. Begrunnelsen var frykt for
Det er min over
bevisning at DA støter
dyktige jurister fra
domstolene
skandaler, for at dommerne skulle
involveres i økonomiske misligheter
og konkurser, og bli inhabile i rettssaker. Med ett unntak: De fikk fortsette
å styre familieaksjeselskaper. Forstå
det den som kan. Og verv i offentlig
virksomhet kunne de beholde – som å
avgjøre menneskeskjebner i pasientskadenemnda og føre tilsyn med
innsatte i fengsler og psykiatrien. Her
”
Grensedragningene
er bisarre
øynet man ingen fare for feilgrep,
negativ omtale i media og inhabilitet.
DA vil helst ha dommere som dem
selv – med forvaltningsjuristers legning
og hjerte for det offentliges tenkemåte.
Tidligere var det en åpen dommerrekruttering. Nå har DA proklamert at de selv headhunter kandidater, før de i neste omgang forbereder
rangeringen i Innstillingsrådet. Det er
en kjent sak at DA kjemper for egen
representasjon i Innstillingsrådet,
men hittil har de ikke lykkes.
Foran utskifting
Forsker, professor Gunnar Grendstad
ble sitert i Aftenposten 16. desember
2010:
”… det er naturlig å anta at det skjer
en utsilingsprosess av ønskede kandidater gjennom at kandidater oppfordres til
å søke, og at kandidater lar være å søke,
enten fordi de ikke blir oppfordret til å
søke, eller fordi de antar at andre kandidater vil bli foretrukket …»
Grendstad uttalte seg om Høyesterett, men betraktningene har full
relevans for lagmannsrettene og tingrettene. Vi står foran en svært omfattende pensjonering/utskifting av
dommere. Kan vi leve med at et knippe medarbeidere i DA plukker jurister som de liker? Hvilken oversikt har
de forresten over potensielle kandidater? Vi får ikke vite hvem som kontaktes – og hvem som forbigås.
Den alminnelige oppfatning har
vært at dommere skal være faglig
dyktige og allsidige, og ha sosial intelligens. Utadvendte, privatpraktiserende advokater har vært ettertraktet,
fordi de tradisjonelt har hatt en bred
erfaringsbakgrunn. Før i tiden kom de
til domstolene når de nærmet seg 60.
Da trappet de ned aktiviteter, men
tok gjerne med seg et verv eller to for
å holde kontakten med samfunnslivet. – I våre dager kan advokater være
så ymse. Vi opplever mer spesialisering, og de unge, arbeidssomme er
klerker i store firmaer. Når dommere
Meninger | Fag | Debatt
utnevnes i en alder av 40, bringer de
ikke med seg all verdens samfunnserfaring. Mellom 30 og 40 er det også
god skikk å prioritere familien. Disse
40-åringene blir uavsettelige dommere. De står i stillingene i 30 år fremover, og DA varsler altså ytterligere
restriksjoner på livsutfoldelsen.
Det er min overbevisning at DA
støter dyktige jurister fra domstolene.
Og det er bekymringsfullt i en situasjon der en fjerdedel av arbeidet i første og annen instans utføres av midlertidig arbeidskraft. En vesentlig
årsak er vansker med å skaffe kvalifiserte, faste dommere. Misforstå meg
ikke, det er både positivt og nødvendig at vi får flere yngre kolleger. Men
vil de virkelig flinke og engasjerte
juristene søke klosterlivet?
Ikke for pengene
Det er en klisjé at dyktige dommere
ønsker sidegjøremål, bare for pengenes skyld. Da hadde det nok vært mer
lukrativt å fortsette i advokatyrket.
Det er først og fremst spørsmål om
samfunnsdeltakelse og å bruke seg
selv. Personlig mener jeg at dommere
bør unngå styreverv i ren næringsvirksomhet, men jeg ser det som fundamentalt for dommerrollen å ha innsikt i næringslivet – ikke bare ha
kunnskap om hvordan penger brukes
i det offentlige, men også hvordan
verdier skapes og penger tjenes.
Det var faktisk to forhold som
skulle vektlegges ved sidegjøremål –
hensyn som DA har gjort til
ikke-tema:
- om oppdraget kan gi dommeren
økt samfunnsinnsikt som kan ha
betydning for dommerarbeidet,
- om det er behov for å nyttiggjøre
seg dommerens særlige erfaringer og
posisjon.
Moen Borgerud skapte et umulig
regelverk om dommeres sidegjøremål
og livsutfoldelse. Og hun innførte sjablongmessige avslag på søknader om
verv, istedenfor å gi den enkelte dommer en konkret og saklig begrunnelse
og klageadgang. Samme hvordan man
lapper på dette regelverket, blir det
skjevt.
Før DA ble oppfunnet – hvor ofte
hendte det at dommere laget skandaler? Ble involvert i økonomiske misligheter og konkurser? Var gjenstand
for negativ mediaomtale? Når det
skjedde en gang hvert jubelår, var det
fortrinnsvis tragedier med desperate
dommere som «lånte» fra skifterettens
bankkonto.
Evaluering
Det er tillatt for dommere å skrive
bøker og drive med undervisning. Det
er vel og bra, men det blir lett enveis
kommunikasjon. De kan arbeide i
veldedige organisasjoner. Greit nok,
men har ikke historien vist at det
forekommer vel så mye «snusk» her
som i næringslivet? Dommere bør
ikke bli hengt ut på avisenes forsider,
men ingen hindrer dem fra å være
aktive i partipolitikk. De må ikke
inhabilisere seg gjennom profesjonelle verv, men de kan være medlemmer
av losjer, herreklubber og kvinneforeninger. Grensedragningene er bisarre.
Før i tiden, da sidegjøremål og sosial
omgang ble vurdert av den enkelte
dommer/domstolleder ut fra sunn
fornuft, var faktisk dommere forsiktige med å omgås lokale advokater i
privatlivet. I dag mingles det over en
lav sko. Inhabiliteten har mange
fasetter.
DA er pyramiden som stadig vokser – vokser oss over hodet. Og inne i
kamrene styres lukkete prosesser av
ambisiøse tjenestemenn med fixe idéer. Dommernes stemme blir i liten
grad hørt. Domstolenes uavhengighet, dommeridealer, rekruttering og
sidegjøremål er temaer som hører
sammen. De fortjener større oppmerksomhet av opinionen og politikerne; ikke minst justiskomitéen. Får
vi en evaluering av DA, en evaluering
som ikke blir styrt av DA selv? Og
som gir oss svaret på om vi i fremtiden heller bør ha et Domstolssekretariat enn en Domstoladministrasjon?
Juristkontakt 1 • 2011
43
Meninger | Fag | Debatt
”
Det er beklagelig
at Granskingskommisjons­
utvalgets mandat var
så snevert
Granskinger
Private granskinger – fritt frem?
Av advokatfullmektig Christine Lie Ulrichsen og advokat Espen Skjerven, advokatfirmaet Schjødt
Justis- og politidepartementet
behandler fremdeles Granskingskommisjonsutvalgets innstilling til ny lov
om offentlige undersøkelseskommisjoner (NOU 2009:9). Høringsfristen
var 1. november 2009, og det foreligger fremdeles ingen proposisjon. Dersom lovforslaget blir vedtatt, vil loven
bare få betydning for et fåtall av de
granskinger som gjennomføres i praksis. Vi stiller spørsmål ved om dette er
tilstrekkelig overveid, eller om departementet bør utvide lovens
virkeområde.
Lovforslaget regulerer undersøkelseskommisjoner som oppnevnes av Kongen i statsråd og som skal utrede nærmere bestemte forhold av allmennviktig betydning. Oppnevningsformen
avgjør om granskingen omfattes av de
foreslåtte lovregler. Det betyr at alle
granskinger som initieres av private
aktører eller andre offentlige organer,
faller utenfor lovens virkeområde.
Granskinger i privat regi var heller
ikke en del av utvalgets mandat. Slike
granskinger reguleres dels av ulovfestet
rett og dels av vag lovgivning som gir
lite forutberegnelighet.
Det er beklagelig at Granskingskommisjonsutvalgets mandat var så
snevert, ettersom de aller fleste granskinger skjer i privat regi. Det begrensede mandatet kan skyldes at granskinger har stort mangfold med hensyn til
hva som skal granskes og hvilke vurderinger som eventuelt skal gjøres. Dessuten kan granskinger som også innebærer vurderinger av kritikkverdige
forhold, i mange sammenhenger
betraktes som alminnelig advokat- og
revisjonsvirksomhet. Det inngår i en
advokats daglige virke å kartlegge fak-
44
Juristkontakt 1 • 2011
– I dag må granskere og involverte operere i et fragmentarisk og sterkt
skjønnsmessig juridisk landskap, skriver Christine Lie Ulrichsen og Espen
Skjerven. (Foto: Thomas Haugersveen)
tum i form av bevisinnhenting og vurdering, samt å gi råd. Oppdraget kan f.
eks knytte seg til tvister om forhold i
virksomheten, eller ha en side mot
samarbeidspartnere eller konkurrenter.
Ikke etterforskere
Etter vårt syn kan ikke granskingers
mangfold begrunne at man ikke utreder
om det er nødvendig og hensiktsmessig
med en klarere regulering av private
granskinger og offentlige granskinger
som ikke skal reguleres av den nye loven.
Noen kan være fristet til å betrakte granskingsprosesser som en form
for «etterforskning». Det kan ha sammenheng med at granskinger ofte
gjelder avdekking av mulige kritikkverdige forhold, og en vurdering av
konsekvenser og tiltak. En slik sammenligning er gal og viser at temaet
er komplisert.
Granskere er ikke etterforskere.
Politiet har eksklusiv kompetanse til å
etterforske straffbare forhold i straffeprosessens former med særskilte
regler for etterforskningen, avhørsformer, bruk av tvangsmidler etc. Granskere må ha et annet grunnlag for sine
undersøkelser. Foretak, organisasjoner
og institusjoner må gis anledning til
«å rydde i eget hus» og avdekke kritikkverdige forhold på arbeidsplassen
som kan utsette foretaket for økonomisk tap, tapt omdømme og i ytterste
konsekvens straff. Utfallet av granskingen kan resultere i bedre internkontroll, oppsigelser eller avskjed,
søksmål mot ansvarlige, eller at mulige straffbare forhold anmeldes.
Det kan neppe bestrides at det
kan foreligge klare og legitime behov
for å gjennomføre granskinger, men
prosessen er utfordrende.
Fragmentarisk
Rettergangslovgivningen regulerer
rettstvister og straffesaker, og ikke gran-
Meninger | Fag | Debatt
skinger. Like fullt kan en arbeidsgiver
stå overfor omfattende undersøkelser i
en granskingsprosess med intervjuer av
ansatte og gjennomgang av store dokument- og datamengder på servere og i
e-postkasser, mobiltelefoner, PC´er etc.
Granskinger kan generere betydelig
mengde personopplysninger, og håndteringen av disse må følge personopplysningslovens krav.
Granskere står derfor overfor et
dilemma. De må ta hensyn til en rekke
delvis motstridende interesser: Oppdragsgiveres interesser, arbeidsmiljøet,
ansattes interesser, varsleres interesser,
personvern og endog politiets interesser i at bevis ikke forspilles eller går
tapt mv. Granskingskommisjonsutvalget burde hatt mandat til å vurdere
disse hensynene i et større perspektiv. I
tillegg burde flere rettsspørsmål vært
drøftet som blant annet ansattes medvirkning i granskingsprosesser, om rekkevidden av arbeidsgiveres styringsrett, varsleres rettigheter, retten til
kontradiksjon, vern av personopplysninger, innsynsrettigheter mv.
Hos Datatilsynet finner man lite
veiledning knyttet til granskninger,
selv om tilsynet gjennom sin høringsuttalelse til Granskingskommisjonsutvalgets innstilling peker på at personvernet ikke synes å være tilfredsstillende ivaretatt gjennom lovforslaget.
I dag må granskere og involverte
operere i et fragmentarisk og sterkt
skjønnsmessig juridisk landskap. Dette kan fortsette som før. Alternativt
kan Justisdepartementet bidra til et
utredningsarbeid om gransking i et
større perspektiv, og avklare om eksisterende regelverk bør endres.
Replikk
Lite treffende kritikk av Reindriftsforvaltningen
Av Asbjørn Erlend Krantz, konstituert assisterende Reindriftssjef
I «Juristkontakt» nr 9 i 2010
fremsetter jusstudent Ragn­
hild Tønnesen Gilje kritikk
mot Reindriftsforvaltningen, i
det hun mener at forvaltnin­
gen både bedriver gal lovtol­
king og en dertil ulovlig pas­
sivitet ved dennes håndtering
av konflikter i reindriften.
Gilje tar opp et viktig prinsipielt spørsmål innenfor den norske stats forvaltning av reindriften, og skal ha ros for
det. Men hennes argumentasjon er
dessverre preget av en rekke misoppfatninger og en ellers ikke helt treffende
kritikk. Jeg skal i dette «tilsvaret» forsøke å oppklare noen av disse. Før jeg
imidlertid går konkret inn på de anklager som føres til torgs, skal jeg si litt om
det aktuelle rettsstoffet som regulerer
den aktuelle problemstillingen og som
dermed gir fremstillingen et nødvendig
bakteppe. Deretter skal jeg kommenterer Giljes anførsler.
Kort om den «nye» reindriftsloven
av 2007 og annet relevant rettstoff
I 2007 vedtok Stortinget ny reindriftslov og erstattet således den tidligere
av 1978 som dermed ble opphevet. I
tidsrommet mellom de to lovene
hadde de norske reindriftssamenes
rettslige posisjoner vært gjenstand for
betydelige endringer, både på det
nasjonale plan så vel som på det
internasjonale.
I Norge kom i første rekke Altadommen (Rt 1982 side 241) som et
viktig bidrag til en bevisstgjøring av
samisk kultur og samiske rettigheter.
Ut over på 1980-tallet ble det dessuten vedtatt flere viktige lover som
tydeliggjorde samiske rettigheter, samtidig som Høyesterett gjennom flere
dommer bidro til å klargjøre ulovfestede rettigheter for reindriftssamer (spesielt viktige ble de to dommene inntatt
i Rt 2001 s 769 og s 1229). Et annet
og særdeles betydningsfullt bidrag i
M e n in
å gå gj
et til
tvung
en s
rosess
velsesp ven og
olo
inkass llbyrde
sfu
tvang
inne
Dette
o
i
er en
det ell
sjon fra
r
konse
rr reind
or kje
tøvers
legge
riftsu
vd. Hv
stra be
reind
tt utø
iteom
en ek sap
ier at
enkelt
ns be
har bli
.
kikk tils annens
elt av lte konsesjo
mstol
om
tss
do
l
mm
rif
tvi
d
ga
e
ke
d reind beite på en
En inn
den en det ikke my en annens
en
ha. Go
nen i
på
.
ven
flokk
ger, er
beite
t at
tidkre
stikkord
ikke lar råde.
råde lig egen flokk t resultate
her et
v fo
, er
om
d de
et er
beho
Å la
ligger.
beite
e, me onomisk tap 27.
gbarh
er
lemet
§
områd
øk
Forutsi
r prob
For hv
beite
es et
tsloven
d
t er he nes ikke.
io
e påfør d reindrif ting av go
Og de
flokk
fin
et
denn
me
fes
arh
ge
gb
strid
innfør
en lov
Dårli
skal en
Forutsi
også i
en er
1978
ge § 27
en av
beimmels
reinblir m
felles
k. I føl
Beste
riftslov
av sin e og
i
reind
onelle
m
g
riftsskik r utøvelse
isj
en
og
rli
ier
nd
ad
sæ
ne
Sid
rei
de
pet «tr delingen,
dre rei k måte
ier un
igjen
til en
begre
til an
for
sli
te
reine
seg
yn
ite
r be
på en
hens
U
viklet
e.
e konter», ha nmark, ut
drift ta tte beitene e reineier
å kunn
r
Fo
dr
ny
Fin
e
an
val
en ha
t alle.
Indre
ikke ut ringes for
e hindr e av
omsø
mp mo lig areal må upper
for
ller ikk
dr
iv. i Tr
alles ka
at de
utøvels
st mu å driftsgr
må he
k, Un
essige
re me
ieren
k
jur.fa
står i
fo
trolle
rettm
Reine
ologis
dyr. Sm
4. avd.
ivelse
i deres
mulig holde et øk erkjørt av
dent
sutdr
a
mest
tvang
slik:
andre
je, stu
å
ov
er
r
Gil
er
sfor
bli
øv
ift
rift.
esen
og lyd
melen
med
som pr tig reintall, De store dr
reind
er en
d Tønn
Hjem
en § 75
i strid old av
raf
er.
gnhil
a som
riftslov ksomhet
vært
bærek store flokk
dh
Av Ra
blir hv
reind
tiden
d
er i me
iteret
eies vir
rne.
».
målet
dt i ell
de me e er vinne
de be
”Driv
siste
Spørs
forarb
eresse
e
rt i me
er git
r
t at
ig int
en
ovens
r den
nedarve at reglen
mmels
dtak gjo
lag de
grupp
«offentl reindriftsl gangspunkte ndriftst
n at de
t,
Det ha
rt, og
beste
opps
eller ve skal(3) rei
tlierhold
distrik
Vet ma r respekte
tligret
re ut
Ifølge
e lov
offen
medie
offen
blir ov å
beite
bli
denn
e lov,
det kla
et
gk
e
in
t, når
nn
er
eli
er
flere
kik
er
ten
)
re
en
de
yre
ov
av
riftss
d for
tighe
nødv
der(5 det foreligg reintall, for drådest
for et
hold
rtviler
d reind e være red let dyr
ve
det, gi vlige
er om
m
ks.
fo
go
at
ell
ier
i
f.e
rso
k
ledere
tal
om
de
ar
ulo
) tils
n ikk
k om
t an
styret
eresse
g.
sser(4 bringe det
Finnm
nger ma kken til de
riftsig vedta offentlig int
å ha på
tre
g
stillin
ind
tsl
intere
å
rli
Re
i Østge
flo
tts
asva
t en
ere
ere
(…).
legg for
målsp
tets re
redus
gisk for n har til
ger de erleves.
n deleg
dige på t til opphør,
ens for
en
økolo
distrik
ett
yret ka
lde
riftslov rette for
her til
som er området ma
reintaket
rådest
reind
forho
rafen
t
ite
ge til
ppe av
derf
I følge
eller om etter parag eller
kk
en leg og kulturel
det be
.
nen gru lar sin flo
r tilsier e
styret
et
en
skal lov
sisjon
isk
en an
rifta
eresse
tssjef
ten
ndigh
ssig
er at
dispo
ragraf k, økonom Skal reind en
områsin my svis reindrif .
tlige int iterettighe d
urettme
Saken
beite
gis
det
rift.
go
Offen
n»
old
es to
disde be
tøvere
trikts
økolo
reind
tig, er
rve
nome
henh
såled
tig
raf
lene om
da
er
gro
driftsu hennes dis t at hennes
re
raf
ne
at reg
riftsa
ehold
k bærek e beiter fle
at de
pel
bærek
ate
på
reind
res, og erholdes.
en inn for eksem
tap.
ologis
result
beite
ikk
i
kte
t
raf
f
øk
isk
t
pe
de
ne
re
rag
ov
må
de
om
d
k
ge
res
Pa
væ
de
lighet
ste
g at
beite
påleg
der, me
et økon r bedt bå om
elriftsskik rre sannsyn tene
n det
det før
setnin
for å
føres
ha
reind
: For
forut
et
stemm
he
stø
råde en
vilkår
ivelse
trikt på iktslederen n og politi
en be
rettig tssk
giver
et om
Det er
beite
ndriftsngsutdr e brudd på
dyr i
rif
har lov
er.
de
kken,
rei
Distr
tva
ninge
nd
ttål
60
rve
flo
av
alt
rei
et
da
bo
en §
old
eligg
god
til å fas
blir
Hun
tlige
de ne
områd
riftsforv evet ut na
det for
riftslov t fullmakt
i medh
en
res, og m brudd
null.
offen
nd
er
reind
dr
lov
kte
lik
at
ell
rei
må
få
at
i
rt
pe
I
ta
t
dig
dre
res
til å
derso
mente
ss for
se git
har væ vei enn å
det an t er nødven
hjelp
yre.
parte
oldes,
til tro
del
nsen
. For
overh ert.
ntall,
gitt de
t selvst
er en
respo en annen ut
ning
i at de
loven
men
begå
on
orvalt
øvre rei p til intern eresser tilsser tils ningen, som og
sanksj
sette
rfor ing nder, altså
r op
ndriftsf
, ser
alt
intere
en
e int
ser de
he
legge
entlig
Slik rei en av 2007 sa
riftsforv forvaltning tdeparteet økolo
i egne
ellers
at off
e
reind
tte
ma
saken
viser
ldes på
riftslov må avtale
tså beslu
n statlig dbruks- og
reind
Dette
kt.
llet ho
er det
s
ktet
s. T
av de
en for hos reindrif
selvte
å.
reinta
bring
distri
finne
l»
holde
gt lan
at
l
etans
)§
t
niv
ka
og
r
r
rla
(2
lle
ska
«S
som
ge
tig
mp
sie
lig
raf
r inn
Ko
unde
l væ
slike
reinta
phør.
tsloven ivelse
t, gripe
rsom
k bærek l til for at
sempe A
nivå?
indrif
e er til
alt
t til op
de
nte
gis
ek
sutdr
Re
tig
lde
orv
ren
ng
me
for
raf
kå
ho
pe
n
e
e
tva
en, jfr. Reindriftsf
Hva ska k bærek
ge for
gge vil
heten
sjon ka r driftsgrup ite
gen ikk
ltning
av å
gis
m be
ulovli
rettig
uk,
altnin
forva
be
økolo
nktum. nlatelsen
å
Flytte
at derso riftsforv
sser
er beite erstids br
B sitt
te pu
på et
un
kt til
viser
uppe
e intere
nner
75, sis
darr komm vd og ald
t-Fin
r reind også en pli
sgr
ne
tlig
gru
He
ha
Øs
ift
,
en
be
dr
he
n
fra
n
. De
stede
ninge e, med at off
saken
et ved tsskikk inn
rett, me
rer jo
nens
styret
e av
som i
erverv
no
rif
en an
trikts
bare en .
e regule
har
grupp
gjøre
es dis
d reind
ite på
av da
heten uppe som
inn
t at
truet.
n at en på en
såled
og go
kk be
ivelse
rettig
gripe
en flo det resultate , vil
ikke er lemstillinge
inndr pe A å b
beite
r inn
driftsgr i hvilket
gang
Å la eg
vede
flytte
up
ilken
e, er
Prob
med
isk tap 4. I
heiftsgr
pp hv kken beite
råde,
tøvere
områd disonom
k–e
§
rettig
ter dr
netto
riftsu
e
t beite
raktis
beite
beiteom føres et øk riftsloven
la flo
reind
rvede
ppe sit dkommend
e er up
på
ne for
nd
t til å
e
da
n
gru
ikk
rei
me
ret
nn
ne
n
de
en
d
de
anne
for ve
es ram gisk fore. De
id me en § 4 har
tte er
av
esiell
r såled
lder
områd
re i str
rk. De
olo
ov
nnlag
tte
gje
væ
øk
tsl
å
gru
tse
rif
er
ikke sp t-Finnma
pe
t
på
up
reind
lling som
Øs
tene fas nge dyr de
ingen utøve reinfølge
driftsgr
folkn
lemsti
trikt i
.
lte
å
.
be
ma
ob
ke
til
ark
e
ark
pr
t
l
nm
hvor
den en
ndriftssamisk s bruk ret
Finnm ,
generel i hele Fin
g for
om rei
annet
tid
svarli
rifta
llektive
svar
alders enfor blant
r se på
reind
derfo
ikke ko
er i sam
hva
er
aksis
Jeg vil
samt
drift inn hetene er rådene hv
ens pr
king,
om
rettig
ltning
reing lovtol
Beite
til de
forva
svarli
rsom
yttet
bli de
en for
ikke er
men kn
med
en må lovtolking
ns
ve
s
ingen
konsek
rvaltn
driftsfo
kt.
korre
Deba
Fag |
ger |
”
rupper
driftsg
med
Små
t av de
erkjør
er
blir ov
flokk
store
man
tt
ltning
a
rv
esser
inter es til
ntlige
ing
ff
r o e er skal tv
ie
s
il
T
k
nnes
at me selvtekt?
å
å beg
riftsfo
Reind
48
Jur ist
kon tak
201 0
t 9 •
Norge var vedtakelsen av Grunnloven
§ 110 a i 1988. Bestemmelsen utgjør
et viktig direktiv til statens myndigheter om plikt til å sikre og utvikle
samisk kultur, herunder reindriften.
I det samme tidsrommet kom en
rekke viktige rettslige bidrag fra inter-
Juristkontakt 1 • 2011
45
Meninger | Fag | Debatt
nasjonalt hold. I 1989 ble ILO – konvensjonen nr 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater vedtatt.
Denne presiserer viktige bidrag mht
urfolks rettigheter. Norge ratifiserte
konvensjonen i 1990 og det er på det
rene at de norske samene er omfattet
av konvensjonen.
I 1999 kom menneskerettighetsloven, som inkorporerer både den Europeiske menneskerettighetskonvensjonen og FN konvensjonen om sivile og
politiske rettigheter av 1966 til norsk
rett. I følge lovens § 3 går konvensjonens bestemmelser foran norsk lovgivning i tilfelle motstrid. For reindriften
utgjør utvilsomt FN konvensjonens
artikkel 27 et viktig rettslig bidrag.
Jeg vil også nevne FNs urfolkserklæring fra 2007, og som inneholder
flere viktige prinsipielle bestemmelser om urfolks – og dermed de norske
samenes – rettigheter. Selv om erklæringen etter tradisjonen ikke betraktes
som et rettslig bindende dokument,
er oppfatningen at den uttrykker gjeldende folkerettslige sedvaner.
Det forannevnte rettsstoff og
rettsutvikling befestet i økende grad
samenes rett til selvbestemmelse. Og
når den nye reindriftsloven kom i
2007, var en viktig dimensjon ved
loven nettopp å sikre en oppfyllelse
av de rettslige krav som var ment å
styrke samenes rettsstilling.
En særlig rettslig konstruksjon
som ble innført med 2007 – loven er
bestemmelsene om bruk av tvangsmidler ved ulovlig reindriftsutøvelse
(kap 11). Og det er bruken – eller
mer presist unnlatelse av bruken – av
disse tvangsmidlene som Gilje tar
opp i sitt innlegg og som jeg i det følgende skal gi noen kommentarer til.
hennes rein ble skjøvet ut av området
og inn i andres. Hun ba dermed myndighetene om hjelp til å drive ut den
ulovlig beitende flokken, men i følge
Gilje var «responsen lik null». Gilje
hevder videre at denne problemstillingen er relevant for hele Finnmark
og hun reiser således spørsmålet om
«Reindriftsforvaltningens praksis er i
samsvar med en forsvarlig lovtolking».
Dette er hennes utgangspunkt for sin
fremstilling.
respektive organer. For det andre kan
unnlatelse av å bruke sanksjoner skyldes sakens faktum og ikke en uriktig
tolkning av uttrykket «offentlige
interesser». Jeg kommer tilbake til det
nedenfor.
Inngangsvilkåret for adgangen/
plikten til å treffe konkrete pålegg
rettet mot noen er at «offentlige
interesser» skal tilsi det. Hva som
nærmere ligger i dette vilkåret er verken løst i loven eller i dens forarbeider. Innholdet må følgelig avgjøres
konkret i den enkelte sak.
Saken ble løst uten
de store overskrifter men
viser at reindriftsmyndig­
hetene de facto benytter
seg av de instrumenter som
er gitt gjennom det nye
lovregimet
Noen føringer kan man finne spredt
omkring i forarbeidene, og det nevnes
uttrykkelig at brudd på offentlige vedtak alltid vil ligge innenfor vilkåret
«offentlige interesser». Dette vil være
tilfellet ved brudd på fredningsbestemmelser eller vedtak om beitetider.
Forarbeidene fremholder videre at terskelen for slik inngripen i prinsippet
skal være lavere ved konflikter mellom
reindriftsnæringen og annen næring
eller interesser. Myndighetene skal
m.a.o. lettere kunne gripe inn i en sak
for eksempel mellom landbruk og
reindrift enn internt mellom reindriftsutøvere. Beveggrunnen for en slik
sondring er i følge forarbeidene
begrunnet i ønsket om å stimulere til
en gjeninnføring av gamle samiske tradisjoner om megling ved interne stridigheter. Imidlertid er det ikke slik at
det offentlige aldri skal gripe inn i
reindriftsinterne konflikter, og det er
selvsagt at ingen skal måtte tvinges til
å begå selvtekt for å få drive sin kulturbærende næring i fred. Poenget er kun
at det skal noe til før forvaltningen griper inn med bruk av maktmidler.
Den konkrete saken som Gilje
trekker frem ble på sin side behørig
undersøkt av myndighetene, bla for å
kartlegge om det var grunnlag for
bruk av makt. Og allerede før befaringen var gjennomført var det besluttet
at Reindriftsforvaltningen anså vilkåret om offentlige interesser som oppfylt dersom konflikten fremstod slik
som reineieren hadde anført. Rein-
”
Er myndighetene for passive
ved bruken av tvangsmidler?
Gilje trekker i sitt innlegg frem en
konkret sak som fant sted i Øst Finnmark høsten 2010, der en kvinnelig
reineier anførte at andres rein trakk
inn på hennes reins beiteområder.
Dette medførte ifølge reineieren at
46
Juristkontakt 1 • 2011
I denne tematikken kan det være
naturlig å ta utgangspunkt i reindriftsloven § 74, som fastslår den materielle bestemmelse at enhver plikter å
rette seg etter lovens bestemmelser,
herunder forskifter og vedtak gitt i
medhold av loven.
Videre fastslår lovens § 75 at dersom virksomhet drives i strid med
loven eller bestemmelser og vedtak
utledet av loven, skal områdestyret
eller reindriftsstyret så fremt offentlige interesser tilsier det gi nødvendige
pålegg om retting. I forhold til Giljes
kritikk må to forhold først presiseres;
for det første er det ikke Reindriftsforvaltningens lovtolking som gjelder
i disse sakene, simpelthen fordi det
ikke er denne som treffer vedtakene.
Derimot er det områdestyrenes eller
reindriftsstyrets lovforståelse som
eventuelt må utfordres. Reindriftsforvaltningen er kun sekretariat for de
nevnte organer, og må nøye seg med å
fremme saken til behandling i de
Meninger | Fag | Debatt
driftsforvaltningen var således klar til
å fremme forslag til vedtak for områdestyret i Øst Finnmark. Imidlertid
viste vår befaring – der bla helikopter
ble benyttet – at det kun var tale om
noen få dyr som beitet ulovlig. Et slikt
ubetydelig antall kunne utøverne selv
ta hånd om, og dermed var det på det
rene at «offentlige interesser» ikke tilsa bruk av makt. Saken ble følgelig
ikke fremmet for områdestyret.
Tett inn mot julen 2010 oppstod
en helt annen og langt mer alvorlig sak
i den østre delen av Vest Finnmark,
med fare for sammenblanding av ca 50
000 rein. Konfliktnivået var høyt blant
mange reineiere ettersom noen grupper opplevde at andre kom inn på
deres område og simpelthen fortrengte de opprinnelige berettigede. Det
hele ble dessuten komplisert ettersom
flere ledere i forvaltningen ble inhabile
etter forvaltningsloven § 6.
Reindriftsforvaltningen utredet
imidlertid raskt saken og det lokale
områdestyret traff nødvendige vedtak
for å hindre utvikling av konflikten.
Samtidig som områdestyrets vedtak
forelå ble saken behørig fulgt opp av
reinpolitiet, som kontinuerlig patruljerte i området og således dempet alle
tilløp til konflikter. Saken ble løst
uten de store overskrifter men viser
at reindriftsmyndighetene de facto
benytter seg av de instrumenter som
er gitt gjennom det nye lovregimet
dersom behovet tilsier det.
En viktig dimensjon er
saksbehandlingen og utøvernes
krav på rettssikkerhet
Fra Reindriftsforvaltningens ståsted er
det vesentlig å presisere viktigheten
av at enhver som utsettes for mulig
maktutøvelse er i besittelse av viktige
rettssikkerhetsgarantier hjemlet i vår
lovgivning, og at disse respekteres.
Dette innebærer for det første at
myndighetene skal følge forvaltningslovens sentrale bestemmelser i §§ 16 og
17 under vår saksforberedelse, med forhåndsvarsling og dertil besørge at saken
er så godt opplyst som mulig før vedtak
treffes. Myndighetene skal ikke sette i
gang sanksjoner før vedkommende part
har fått anledning til å imøtegå de
anførsler som rettes mot denne.
For det andre dreier denne type
saker seg om bruk av makt mot et
urfolk, som besitter særskilte rettigheter hjemlet både i Grunnlov og i
konvensjoner. Og enkelte av disse er
ikke bare implementert i norsk rett
men går endog foran norsk lov i tilfelle motstrid. Både Grunnloven og FN
konvensjonens artikkel 27 vil av den
grunn etter omstendighetene kunne
være viktige tolkingsmomenter ved
kartleggingen av rekkevidden til reindriftsloven § 75.
Det må også fremheves at de utøvergrupper som utsettes for tvangsvedtak er berettiget til å påklage et
slikt vedtak, hvilket kan bidra til å
forskyve en effektueringsprosess.
Dette kan selvsagt oppleves som passivitet fra den som venter på inngripen fra det offentlige.
I noen saker kan det dessuten tenkes at områdestyret eller reindriftsstyret unnlater å treffe pålegg om retting, simpelthen fordi disse legger til
grunn at kravet til offentlige interesser ikke er oppfylt. Dette betyr imidlertid ikke at den eller de reindriftsutøvere som rammes av unnlatelsen må
ty til selvtekt. Det samme kan for
øvrig skje dersom det viser seg rettighetsspørsmålet er omtvistet; partene
er uenige om hvem som har beiteretten i et gitt område. Da kan ikke
områdestyrene uten videre pålegge
en gruppe å fjerne sin rein. Enhver
som står i en slik situasjon er selvsagt
berettiget til å fremme sak for domstolene med krav om midlertidig forføyning etter bestemmelsene i tvisteloven kapittel 34. En domstol må
ikke se hen til spørsmålet om offentlige interesser, i det denne nøyer seg
med å vurdere om vilkårene for midlertidig forføyning er tilstede.
de stund har ute til høring forskrifter
hjemlet i reindriftsloven § 76 (om
tvangsmulkt) og § 77 (om avgift ved
brudd på bruksregler), og disse skal
forhåpentligvis kunne bidra til å klargjøre bruken av disse sanksjonsbestemmelsene. Høringsfristen er satt til
den 20. januar 2011, og det innebærer at forskriftene vil foreligge i endelig form ikke så alt for lenge.
Poenget er uansett at gjeldende
reindriftslov har instrumenter i seg
som åpner for at forvaltningen kan gripe inn i konflikter og pålegge opphør,
ledsaget med trussel om tvangsmulkt
dersom pålegget ikke blir etterkommet. Slike vedtak representerer inngripende bruk av makt og det er derfor
særdeles viktig at den forutgående
saksbehandling gjøres grundig.
Man står utvilsomt overfor store
utfordringer i reindriften fremover,
med på den ene siden et åpenbart
høyt reintall i forhold til det beitegrunnlaget man har tilgjengelig. I særlig grad vil dette gjelde for Finnmark.
På den annen side opplever reindriftsutøverne et alarmerende økende
press på reindriftsarealene, med alt
fra kraftutbygginger, hyttefelter, verneplaner etter naturmangfoldloven,
gruvedriftplaner osv. Med stadige tap
av arealer og samtidig høye reintall i
utsatte områder må det forventes
mange mulige konflikter mellom
både utøvere internt men også mellom reindriften og samfunnet for
øvrig. Bruk av tvang er ingen god løsning på sikt, og for myndighetene så
vel som for reindriftsutøverne er det
vesentlig å søke å finne gode varige
samarbeidsløsninger. I så måte vil
bruk av megling formentlig fremstå
som et bedre instrument når konkrete
saker må løses, i alle fall i noen av de
sakene man ellers griper inn med
tvang i.
Avsluttende bemerkninger
Avslutningsvis skal bemerkes at Landbruks og matdepartementet i skriven-
Juristkontakt 1 • 2011
47
Meninger | Fag | Debatt
Gjenopptakelse
Et overlagt justisdrap
Av advokat Jan Tennøe
– Konklusjonen på det hele blir derfor at Torgersen har fått avvist sin gjenopptakelsesbegjæring uten at kommisjonene
har vurdert om dommen på grunn av feilene kan være uriktig, skriver Jan Tennøe.
Et justismord blir ikke bedre
om det gjentas flere ganger.
Særlig medlemmene av
Gjenopptakelseskommisjo­
nen burde merke seg dette.
I september 2010 avslo de på
nytt Torgersens gjenoppta­
kelsesbegjæring.
Torgersen ble i 1958 domfelt for drap.
Bevisene som felte ham, er i dag
underkjent av vitenskapen. Torgersen
er derfor domfelt på uholdbart
grunnlag. Vi har intet grunnlag for å
vite eller anta at han har gjort det han
er domfelt for. Disse enkle kjensgjerninger er nok til å slå fast at Torgersen
ble utsatt for et justismord i 1958.
Og et justismord vil det være inntil en ny fellende dom bygget på rik-
48
Juristkontakt 1 • 2011
tig forståelse av bevisene, fastslår Torgersens skyld. Hvis det ikke foreligger nok (riktige) bevis til å begrunne
hans skyld, er det på høy tid å frifinne
ham. Andre enn disse to mulighetene
burde ikke foreligge.
Men når kommisjonen nå nekter
ham å få prøvet sitt skyldspørsmål på
nytt, har kommisjonen valgt en tredje
mulighet, nemlig en gjentagelse av justismordet. Men til forskjell fra 1958 da
de som felte dommen var i god tro, har
dagens justismord skjedd med overlegg
fordi kommisjonen vet at domfellelsen
i 1958 hviler på helt uriktig grunnlag.
Sakens bakgrunn
Torgersen ble domfelt i 1958 til livsvarig fengsel og 10 års sikring.
Hovedgrunnlaget for domfellelsen
var to bevis som hver for seg ble vurdert som absolutt sikre slik de sakkyndige den gangen forklarte det.
Begge bevisene og de sakkyndiges
skriftlige erklæringer til retten er av
en slik art at de kan etterprøves.
Tannbittmerkene i avdødes bryst
kunne i 1958 bare stamme fra Torgersen og ingen andre. Nå sier de sakkyndige at tannbittmerkene like gjerne kan stamme fra nesten en hvilken
som helst voksen person som fra
Torgersen.
Barnålene som var i Torgersens
buksebrett var av samme type som
barnålene på det inntørkede gamle
juletreet på gjerningsstedet. Disse
barnålene var så særegne at mutasjon
eller at treet kom fra Kaukasus ble
nevnt som muligheter av de sakkyndige. Nå sier de sakkyndige at barnålene kan stamme fra et hvilket som
helst norsk bartre som har vokst på et
karrig eller skyggefullt sted.
Barnålsbeviset har derfor lite igjen
av verdien fra 1958, mens tannbittbe-
Meninger | Fag | Debatt
”
viset er absolutt uten verdi. I tillegg
var det et tredje bevis som også ble
ansett som temmelig sikkert, avføringsbeviset. Den gamle forståelsen
av dette beviset er i likhet med tannbittbeviset blitt underkjent av Den
rettsmedisinske kommisjon. Andre
bevis som kunne gi en viss sikkerhet
for Torgersens skyld, forelå ikke.
Når en fellende dom hviler på
bevis som har vist seg å svikte så
meget som i Torgersens tilfelle, vil de
fleste mene at skyldspørsmålet bør
prøves en gang til, og denne gangen
på bakgrunn av riktig forståelse av
bevisene. Det er nemlig ikke mulig
med den grad av sikkerhet som kreves
i strafferetten å vite om de øvrige
bevis ville holdt til domfellelse. Bare
den (domstol) som får presentert disse bevisene slik straffeprosessloven
forutsetter (dvs med bevisumiddelbarhet og full kontradiksjon) kan ha
en berettiget mening.
Gjenopptakelseskommisjonen har
imidlertid hatt en helt annen oppfatning. 50 års arbeid hvor Torgersen til
slutt har lykkes med å bevise at domfellelsen har skjedd på uholdbart
grunnlag, er derfor så langt forgjeves.
Men de av oss som tror på at Norge
har rettssikkerhet, bør ikke gi oss med
dette.
Gjenopptakelseskommisjonen
har gått utenfor sitt mandat
Gjenopptakelseskommisjonen er et
kontrollinstitutt i forhold til våre domstoler. Som navnet antyder skal den i
visse tilfelle innvilge gjenopptakelse,
nemlig når dette må til for å forhindre
at uriktige dommer blir stående.
Hvis det er gjort store feil i rettergangen, er det selvfølgelige utgangspunkt at kommisjonen skal innvilge
gjenopptakelse. Man må jo anta at
feilene kan ha hatt betydning for
resultatet. I hvert fall kan det være en
«rimelig mulighet» for det (Rt 1994, s
1149, Liland saken). I Torgersens sak
er det ingen tvil om at store feil er
gjort, større feil i bevisvurderingen
kan knapt tenkes. Man må legge til
Han har ikke fått
prøvet sin sak i det hele
tatt. Den er bare avgjort.
grunn at hele eller omtrent hele bevisvurderingen i mangel av noe annet
ble bygget på bevisene som i dag er
underkjent. Uten feilene ville bevisvurderingen blitt fullstendig en
annen.
Dersom det er store feil i skyldvurderingen, for eksempel fordi bevisene er vurdert helt feil som i Torgersens sak, kan ikke lenger kommisjonen støtte seg til en skyldvurdering
som allerede er foretatt av en domstol. Kommisjonen må i stedet bygge
på andre bevis enn de som var
utslagsgivende. Denne skyldvurdering blir kommisjonens egen, selvstendige, nye og helt uavhengige
skyldvurdering.
Kommisjonen pretenderer ikke en
gang at den bygger på noe av skyldvurderingen fra 1958. Begrunnelsen
for at Torgersen er skyldig, skal etter
dette ikke lenger finnes i dommen
mot ham. I stedet er det nå i kommisjonens begrunnelse for avslaget man
skal finne den.
Dette må likestilles med en ny
materiell dom for så vidt gjelder
skyldspørsmålet og faller inn under
det området der domstolene har
eneretten.
Når skyldvurderingen i dommen ikke
kan tillegges vekt på grunn av store
bevisfeil, er Torgersens skyld ikke
bevist. Han må da i mangel av noe
annet betraktes som uskyldig. Da er
vi tilbake til utgangspunktet. Hans
mulige skyld må eventuelt fastslås på
nytt. Helt på nytt. Det kan ikke være
tvil om hva dette innebærer. Vi har
en omfattende straffeprosesslov som
regulerer dette.
Den eneste skyldvurdering som
Torgersen til nå har fått med grunnlag
i den riktige forståelsen av bevisene, er
kommisjonens. Denne «skyldvurde-
ring» er lagt an så håpløst galt og
uholdbart, at ordet «vurdering» ikke i
det hele tatt er anvendelig for hva
kommisjonen har foretatt seg. Kommisjonen har som jeg kommer tilbake
til i neste del, ikke vurdert noe som
helst. Når jeg i det foregående har
argumentert med at kommisjonen
ikke kan legge sin egen skyldvurdering
til grunn i stedet for domstolene, har
jeg derfor tatt munnen for full. Kommisjonen har bare uprøvet lagt det
standpunkt til grunn at Torgersen er
skyldig. Et standpunkt som forhindrer
domstolene fra å prøve saken på nytt.
Så kan man jo spørre seg hvorfor
kommisjonen mener at Torgersen
som eneste person ikke skal få prøvet
sin skyld for norske domstoler når
man vet at den gamle skyldvurderingen ikke holder. Kan kommisjonsmedlemmene (særlig juristene blant
dem) virkelig tro at deres logiske
kortslutninger kan likestilles med en
full hovedforhandling?
Uholdbar vurdering av bevisene
Kommisjonen plikter å begrunne sin
vurdering. Dette i motsetning til en
jury som bare skal svare ja eller nei på
skyldspørsmålet. Det helt sentrale
element i denne begrunnelsen er om
bevisene når de vurderes på riktig
måte, holder til å kunne begrunne
Togersens skyld. Det er bare denne
vurderingen som kan vise at Torgersen har fått den behandling han utvilsomt har krav på eller at kommisjonen har gjort det den skal. Alt annet
kommisjonen måtte mene eller gi
uttrykk for, er uvesentlig og av underordnet betydning sammenlignet med
dette.
Det skjer neppe ofte, kanskje har
det ikke skjedd i det hele tatt, at en
større andel av bevisene har sviktet
enn i Torgersens sak. Bevisene selvsagt vurdert etter hvor stor sikkerhet
de ga for sakens utfall og ikke etter
antall. Når gjenopptakelse sensasjonelt nok likevel avslås, blir ovennevnte vurdering særlig viktig fordi avgjørelsen er så fullstendig i strid med hva
Juristkontakt 1 • 2011
49
Meninger | Fag | Debatt
som kunne forventes. Kommisjonen
må være særlig påpasselig med å ivareta det forklaringsbehov som oppstår, først og fremst av hensyn til Torgersen selv. Men også av hensyn til
alle oss andre som er opptatt av at vi
har rettssikkerhet også i dette ledd av
vår rettspleie.
Men hva er det vi får fra kommisjonene som to ganger (i 2006 og 2010)
har avslått gjenopptakelse med samme begrunnelse?
I utgangspunktet starter de greit
med å angi at problemstillingen er
som nevnt i str.prl.§ 392, nemlig om
det er meget tvilsomt om dommen er
riktig. Nå venter man så på en
begrunnelse slik jeg ovenfor har
beskrevet for hvorfor (resten av)
bevisene likevel holder til domfellelse. Men i stedet kommer noe som
intet har med dette å gjøre:
”Under henvisning til kap. 5 ovenfor vil kommisjonen påpeke at det
under hovedforhandlingen ble ført 71
vitner og det var 19 sakkynddige som
avga forklaring. Det ble dokumentert
og forevist en rekke dokumenter,
fotografier og gjenstander. Det må
legges til grunn at eventuelle spørsmål og uklarheter som måtte ha oppstått i etterkant av politiforklaringene
avgitt under den rettslige forundersøkelsen, ble søkt avklart gjennom vitneavhørene. På samme måte har de
sakkyndige fått anledning til å utdype
sine skriftlige sakkyndige rapporter og
svare på spørsmål fra partene og
retten.
Lagretten har således truffet sin
kjennelse på grunnlag av den umiddelbare bevisførselen under hovedforhandlingen, og på en samlet vurdering av bevisene.»
Etter noen få linjer som ikke betyr
noe, kommer så kommisjonenes
avgjørende konklusjon:
”Etter kommisjonens vurdering
foreligger det ikke særlige forhold ved
bevisene i saken, slik de forelå i 1958,
som gjør det «meget tvilsomt» om
dommen er riktig. Kommisjonen kan
ikke se at saken, med tillegg av opplysninger som er kommet til etter
1958, kan bedømmes annerledes i
dag.»
Kommisjonene har brukt unødig
mange ord på å pakke inn sin begrunnelse og konklusjon. Det de har gitt
uttrykk for kan kortere og mer presist
uttrykkes slik: «Hele bevisførselen har
skjedd umiddelbart for den dømmende rett med full kontradiksjon. Av
denne grunn foreligger det derfor
ikke særlige forhold ved bevisene som
kan gjøre det «meget tvilsomt» om
dommen er riktig.»
”
50
Juristkontakt 1 • 2011
Det gis inntrykk
at det ligger noe
bevismessig i dette.
Men dette er ikke riktig.
Dette er, selv om det kanskje kan
være vanskelig å tro det, kommisjonenes fullstendige begrunnelse. At
begrunnelsen er gjennomtenkt, må
man legge til grunn. Den er gjentatt
til sammen 3 ganger med identisk
ordlyd av de to kommisjonene med
nesten 4 års mellomrom. Begrunnelsen kan ikke kalles annet enn innholdsløst munnsvær. Den kan brukes
for å avvise en hvilken som helst gjenopptakelsesbegjæring. Det er jo nemlig slik at enhver straffedom bygger
på bevisumiddelbarhet og kontradiksjon. Likevel viser det seg at enkelte
dommer kan være feil. Og en typisk
feil er at bevisene er vurdert galt.
Bevisumiddelbarhet og kontradiksjon er derfor intet trylleformular
som gir sikkerhet for at dommen er
riktig. Feil skjer jo til tross for at
reglene om disse forhold iakttas. En
henvisning til bevisumiddelbarhet og
kontradiksjon som eneste begrunnelse
når det er på det rene at store bevisfeil ble gjort, blir fullstendig verdiløs,
faktisk nesten uten mening. Man må
selvfølgelig se hen til hvor omfattende bevisfeilene er i saken og hvilken
betydning disse kan ha hatt, særlig
fordi det ikke foreligger andre sikre
bevis i sak. Man må derfor se det slik
at kommisjonene har avslått begjæringen helt uten begrunnelse. Da må
man også legge til grunn at det heller
ikke foreligger noen vurdering bak
avgjørelsen, i hvert fall ingen relevant
vurdering.
Konklusjonen på det hele blir derfor at Torgersen har fått avvist sin
gjenopptakelsesbegjæring uten at
kommisjonene har vurdert om dommen på grunn av feilene kan være
uriktig. Han har derfor ikke fått prøvet sin sak i det hele tatt. Den er bare
avgjort. Han har derfor stadig sin fulle
rett i behold til å få prøvet saken, selv
om dette kan se ut til å bli vanskelig
eller umulig for ham.
Til tross for at begrunnelsen er
innholdsløst munnsvær som kommisjonene lirer av seg, klarer de likevel å
gi uttrykk for foruroligende mye misvisende eller galt. Den «rekke dokumenter, fotografier og gjenstander»
som ble forevist og dokumentert,
burde kommisjonen forklart nærmere. Det gis inntrykk at det ligger noe
bevismessig i dette. Men dette er ikke
riktig. Ingen slike bevis av noen
betydning forelå.
Videre gir begrunnelsen inntrykk av
at alle de 71 vitnene også har skapt et
bevisbilde som kan begrunne Torgersens skyld. Men dessverre er fellesnevneren for alle vitneforklaringene
at ingen av dem har kunnet knytte
Torgersen til drapet (med unntak av
en notorisk kriminell narkoman alkoholiker som åpenbart løy om bortimot alt). Selv om ikke kommisjonsmedlemmene skulle forstå det, tror
jeg de at de fleste andre uten videre
forstår at et stort antall vitner ikke i
seg selv er bevis for noe som helst.
Kommisjonen av 2010 uttaler i tillegg
til kommisjonen fra 2006 at det forelå
«flere vitneforklaringer som knyttet
Torgersen til Rigmor Johansen, drapet
Meninger | Fag | Debatt
”
og Skippergata 6B». Dette er ikke
sant. Det er tvert imot fri diktning.
Siste del av begrunnelsen gir
uttrykk for at muligheten til å stille
spørsmål til de 19 sakkyndige, borger
for sakens korrekte opplysning. Dette
til tross for at også kommisjonen legger
til grunn at det var disse sakkyndige
som tok fullstendig feil av bevisene.
Slutningen er fullstendig i strid med alt
som har med logikk å gjøre. Slutningen
er så åpenbart gal at den vanskelig kan
oppfattes som annet enn at kommisjonsmedlemmene med vilje avgjør
saken motsatt av hva de forstår er riktig.
Deretter sies det så i konklusjonen
at det ikke foreligger » særlige forhold
ved bevisene i saken, slik de forelå i
1958, som gjør det «meget tvilsomt»
om dommen er riktig». Da husker vi at
de sakkyndige den gangen forklarte at
to av bevisene var helt sikre. De bommet fullstendig. Andre sikre bevis forelå som kjent ikke. Er ikke de sakkyndiges fullstendige bom for en så vesentlig
del av bevisene et særlig forhold? Men
uansett dette: Hvis slike store og avgjørende bevisfeil (som utvilsomt ble lagt
til grunn under skyldvurderingen) ikke
gjør det tvilsomt om dommen er riktig,
hva skal da til? Og hvordan kan kommisjonene ha en oppfatning om at det
ikke er tvilsomt om dommen er riktig,
når de ikke har vurdert noen av de
andre bevisene?
Her må man bare konstatere at
kommisjonsmedlemmene har kastet
alle hemninger over bord for å nå det
mål som de på forhånd må ha bestemt
seg for. Sunn fornuft har de helt forlatt. Eller er det fornuften som har
forlatt dem? Dersom vanlig logikk
legges til grunn, er det ikke mulig å
være sikker på at en dom er korrekt
når hele eller nesten hele grunnlaget
dommen bygger på, er galt. Et minimum er i hvert fall da at man går inn
på de andre bevisene i saken og finner
at (de samlet sett) kan begrunne Torgersens skyld. Det blir umulig å tro at
kommisjonsmedlemmene har lagt sitt
beste skjønn og overbevisning til
grunn for hva de her har utledet.
Er ikke de sakkyndiges fullstendige
bom for en så vesentlig
del av bevisene et
særlig forhold?
Det er nå på sin plass å stille det retoriske spørsmål hvorfor kommisjonene
ikke i en samlet vurdering går inn på
hvilke bevis som kan begrunne Torgersens skyld. Den som setter seg litt
inn i saken, vil nok fort finne ut hvorfor. Slike bevis finnes simpelthen
ikke. Det er ikke mulig på noen enkel
måte å gi en begrunnelse for Torgersens skyld. Dette problem har så
kommisjonene løst ved helt å avholde
seg fra adekvate betraktninger.
Og da presser et nytt spørsmål seg
på. Har kommisjonene avslått gjenopptakelse til tross for at de innser at
de ikke er i stand til å begrunne hans
skyld, eventuelt til tross for at de selv
legger til grunn at det ikke finnes
bevis som kan felle Torgersen? Positiv
ond tro, var et uttrykk jeg ble kjent
med da i sin tid jeg leste formuerett.
Uttrykket synes å være anvendelig i
flere deler av jussen.
Riktignok har kommisjonene over
hundrevis av sider imøtegått en rekke
ankepunkter fra Torgersen for så vidt
gjelder de enkelte bevis. Men argumentasjon og kverulering på slike
enkeltpunkter når det er klart at
hovedbevisene har sviktet, kan ikke
tre i stedet for en totalvurdering av
om bevisene (vurdert på en riktig
måte) holder til domfellelse.
At Torgersen er utsatt for et justismord, har jeg tidligere begrunnet. Nå
utsetter kommisjonen ham i tillegg for
en veldig klar rettsfornektelse. Uten i
det hele tatt å vurdere hvilken betydning feilene fra 1958 har og om dommen er riktig, er hans begjæring avslått.
Rettsfornektelsen er så grov som overhodet tenkelig fordi den gjelder noe så
viktig som justismord/beskyldning om
drap gjennom et helt liv.
Tennøe har også hatt et innlegg
i Juristkontakt 2/2007 om saken.
ele jus-Norge
rh
Magasinet fo
Du treffer både
jurister og advokater
med din stillings­annonse
i Juristkontakt!
Ring: 64 95 29 11
[email protected]
Juristkontakt 1 • 2011
51
Vogt & Wiig består av rundt 120 medarbeidere, hvorav 85 advokater er fordelt på fire kontorer, i Oslo, Bergen,
Trondheim og Singapore. Firmaet er et av landets ledende advokatfirmaer, og vi bistår bedrifter og privatpersoner
innen hele det forretningsjuridiske feltet, herunder sjørett/offshore, bank/finans, prosedyre og personskade/forsikring.
Vi søker advokater og advokatfullmektiger
4-5 advokater/advokatfullmektiger ved kontoret i Bergen
og
1-2 advokater/advokatfullmektiger ved kontoret i Trondheim
Vi søker etter personer med evne og vilje til
forretningsjuridisk arbeid. Erfaring fra ett eller
flere av feltene: kontraktsrett, selskapsrett,
skatterett, bygg-/entrepriserett vil være en fordel.
Årets kandidater kan også søke. Det kreves gode
juridiske kvalifikasjoner.
Skriftlig søknad med kopi av vitnemål og attester
sendes til:
Vi kan tilby et sterkt og bredt faglig miljø og
trivelige medarbeidere.
Vogt & Wiig Advokatfirma Trondheim, Pb. 1280
Pirsenteret, 7462 Trondheim, tlf 73 84 58 00
E-mail: [email protected]
For spørsmål om stillingene i Bergen kan advokat
Egil Horstad kontaktes, og i Trondheim kan
advokat Marianne Kartum kontaktes.
Vogt & Wiig Advokatfirma Bergen, Pb. 1213
Sentrum, 5811 Bergen, tlf 55 56 82 00
E-mail: [email protected]
Søknadsfrist: 9. februar 2011
1 advokatfullmektig ved personskadeavdelingen i Oslo
Personskadeavdelingen bistår skadelidte og
etterlatte i forbindelse med erstatningskrav etter
trafikkskade, yrkesskade og pasientskade. Våre
advokater har også betydelig erfaring fra oppgjør
etter sjøhavarier og flyulykker.
Arbeidet vil bestå i saksbehandling og
forhandlinger på vegne av skadelidte over hele
landet. Stillingen gir rik anledning til prosedyre
for de alminnelige domstoler. Vi tilbyr et hyggelig
og faglig stimulerende miljø.
Kandidater må ha gode juridiske kvalifikasjoner
og gjerne erfaring fra fagområdet, f.eks gjennom
arbeid i advokatfirma, forsikringsselskap,
Bergen
Oslo
Trondheim
Singapore
Norsk Pasientskadeerstatning eller Pasientskadenemnda.
Eventuelle spørsmål rettes til Stein Chr. Hexeberg
([email protected]) eller Per Erik Bergsjø (peb@
vogtwiig.no).
Skriftlig søknad med kopi av vitnemål og attester
sendes til:
Advokatfirmaet Vogt & Wiig AS, Pb. 1503 Vika,
0177 Oslo, tlf 22 31 32 00
E-mail: [email protected]
Søknadsfrist: 31. januar 2011
Advokatfirmaet Vogt & Wiig AS
vogtwiig.no
personskadeadvokat.no
Vil du vokse med oss?
KPMG Law Advokatfirma DA vokser og søker etter deg som
vil være med oss videre.
Vi søker kolleger med erfaring innenfor skatt, avgift og
selskapsrett, til våre kontorer i:
Oslo, Bergen, Hamar, Kristiansand og Vestfold.
Vi tilbyr bransjens mest omfattende program for
kompetanse- og ledelsesutvikling og tar vare på
våre medarbeidere gjennom en sterk bedriftskultur.
Se utlysning på kpmg.no/karriere
KPMG Law Advokatfirma DA tilbyr tjenester innenfor skatt, avgift og
selskapsrett. Vi er 110 medarbeidere fordelt på kontorer i Oslo,
Bergen, Bodø, Haugesund, Stavanger, Trondheim,Tromsø og Vestfold.
S OM
Sivilombudsmannen søker
juridiske medarbeidere
(førstekonsulenter/rådgivere)
Sivilombudsmannen undersøker
klager mot offentlig forvaltning
om urett og feil som måtte være
gjort i forhold til borgerne.
Virksomheten har som generelt
siktemål å rette opp urett og feil
gjort mot borgerne. Ombudsmannen skal også arbeide for
å gjøre offentlige myndigheter
bedre, styrke tilliten til
forvaltningen og bidra til at
offentlig forvaltning respekterer
og sikrer menneskerettighetene.
For godt kvalifiserte jurister med mastergrad i rettsvitenskap eller embetseksamen (cand.jur)
er det ledig vikariater som førstekonsulenter/rådgivere for snarlig tiltredelse. Det kan bli
mulighet for forlengelse og senere fast tilsetting. Det er en fordel med juridisk yrkeserfaring,
og/eller praksis fra offentlig forvaltning. Årets kandidater kan også søke.
Som medarbeider hos ombudsmannen
• blir du med i et inspirerende miljø med høy faglig kompetanse
• får du varierte og utfordrende oppgaver innen flere rettsområder
• arbeider du med saker fra stats-, fylkes- og kommunalforvaltningen
• er det en fordel at du er glad i å skrive, både bokmål og nynorsk
• får du oversiktlige arbeidsbetingelser og medlemskap i Statens pensjonskasse
Grunnlaget for de
undersøkelsene som
Sivilombudsmannen setter
i verk er hovedsakelig klager
fra borgerne.
Lønn førstekonsulent: 50-54 (397 000 – 425 600).
Lønn rådgiver: 55-64 (433 200 – 510 000).
Ved Sivilombudsmannens
kontor er det 46 ansatte,
foruten ombudsmannen
er det 33 jurister og
12 i administrasjonen.
For godt kvalifiserte søkere kan stilling som seniorrådgiver vurderes.
Søknadsfrist: 9. februar 2011.
Elektronisk søknad: http://www.jobbnorge.no eller
Sivilombudsmannen, postboks 3 Sentrum, 0101 Oslo.
Jobbnorge.no
Nærmere opplysninger om stillingen fås ved henvendelse til
kontorsjef Kai Kramer-Johansen tlf. 22 82 85 42.
Vi viser også til www.sivilombudsmannen.no
Fylkesnemndene
for barnevern
og sosiale saker
Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker er frittstående,
domstollignende organer som avgjør saker etter lov om
barnevern­tjenester og lov om sosiale tjenester. Det er i dag tolv
fylkesnemnder; hvorav noen dekker to fylker. Nemndene ledes
administrativt av Sentralenheten for fylkesnemndene.
For mer informasjon; se www.regjeringen.no.
Fylkesnemnda i Oppland og Hedmark, Region Øst, har
stilling ledig som:
Fylkesnemndsleder (jurist), kontorsted Lillehammer
Arbeidet byr på utfordrende oppgaver og stiller store krav
til selvstendighet, gode samarbeidsevner, god skriftlig og
muntlig fremstillingsevne og evne til å arbeide under
press. Søker må ha juridisk embetseksamen, fylle kravene
til dommere, samt ha relevant arbeidserfaring. Det vil bli
lagt vekt på erfaring fra domstolsarbeid, kjennskap til
fagfeltet og personlig egnethet for stillingen. Politiattest
må fremlegges. Reisevirksomhet inngår i stillingen.
Fylkesnemndene er en inkluderende arbeidslivsvirksomhet (IA-virksomhet). Arbeidsplassen vil om mulig bli tilrettelagt for personer med redusert funksjonsevne. Den
statlige arbeidsstyrken skal i størst mulig grad gjenspeile
mangfoldet i befolkningen. Det er derfor et personalpolitisk mål å oppnå en balansert alders- og kjønnssammensetning og rekruttere personer med innvandrerbakgrunn.
Stillingen er lønnet etter statens lønnsregulativ, for tiden
A-82 (kr. 765.600). Fra lønnen blir det trukket innskudd
til Statens pensjonskasse.
Nærmere opplysninger om stillingen fås ved henvendelse
til daglig leder Anders Skjevling, tlf: 61 05 15 85, eller
HR rådgiver Tonje Zelow Walløe, tlf: 97 05 78 10.
Elektronisk søknad merket «Fylkesnemndsleder Oppland
og Hedmark» sendes innen 9.2.2011 til e-post:
[email protected]
Oslo kommune
Kommuneadvokaten
• Kommunalsektor–70%avsysselsettingeniheleoffentligsektor
• Oslokommune–bådekommuneogfylkeskommune– Norgesneststørstearbeidsgiver
• KommuneadvokateniOslo–Norgesneststørste
offentligeadvokatkontor
• Variasjonogutfordringer
• Jusogvirkelighet
• Prosedyreogrådgivning
• Offentligrettogprivatrett–deflesterettsområderrepresentert
• Uformeltoghyggeligarbeidsmiljø
KommuneadvokateniOsloharpr.idag23stillinger,
herav18stillingshjemlerforadvokater/advokatfullmektiger.
Kontoretharethøytfaglignivåogholdertilisentraltbeliggende
lokalerpåFridtjofNansensplass5.Seogsåvårhjemmeside:
www.kommuneadvokaten.oslo.kommune.no
Advokat/advokatfullmektig
Utlysning: saksnr. 0165720
Vi har ledig 1-2 hele stillinger for advokat / advokatfullmektig.
Tiltredelse etter avtale.
For ansettelse kreves solide juridiske kunnskaper og gode eksamensresultater. Det legges også vekt på evne til å arbeide selvstendig,
interesse for varierte juridiske og samfunnsmessige problemstillinger
og «stå-på-humør». For advokatstilling kreves dessuten advokatbevilling og relevant praksis. Også årets kandidater er velkomne til å
søke fullmektigstilling. Kvinner oppfordres til å søke.
Arbeidsoppgavene er juridisk og samfunnsmessig interessante,
og spenner over de fleste rettsområder innenfor både privatrett og
offentlig rett. Oppgavene er jevnt fordelt mellom prosedyre i domstolene og intern rådgivning. Kontoret er således et av landets mest
varierte sivilrettslige advokatkontorer. Kontorets «hovedklient» er
Oslo kommunes sentraladministrasjon, etater og virksomheter samt
bystyrets organer. Vi har også oppdrag for kommunaleide aksjeselskaper m.v. Oslo kommune er inne i en kontinuerlig omstillingsprosess, som stiller krav til profesjonell og rask juridisk rådgivning.
Advokat lønnes i ltr. 53-65, p.t. kr 564 700 – 717 900 pr. år.
Advokat med møterett for Høyesterett lønnes i ltr. 66–70
p.t. 732 200 – 791 500 pr. år. Advokatfullmektig lønnes i ltr. 37 - 39,
p.t. kr. 421 900 – 436 400 pr. år. I tillegg kommer fast overtidsgodtgjørelse. Pensjonsordning. Fleksitid.
Kontaktperson:
Kommuneadvokat Hans Bendiksby,
tlf. nr. 23 46 15 22
eller ass. kommuneadvokat Ola Rømo, tlf. nr. 23 46 15 26
Elektronisk søknad sendes via:
www.ledigestillinger.oslo.kommune.no
Kopi av vitnemål og attester bes innsendt enten ved E-post til
[email protected] eller i ordinær post til
Kommuneadvokaten, Rådhuset, 0037 OslO.
Kopier av vitnemål og attester blir ikke returnert.
rge
Søknadsfrist: 11. februar 2011
r hele jus-No
Magasinet fo
Du treffer både jurister og advokater
med din stillings­annonse i Juristkontakt!
Ring: 64 95 29 11 / [email protected]
Kommuneadvokaten
Rådhuset
0037 OslO
www.oslo.kommune.no
Fylkesnemndene
for barnevern
og sosiale saker
Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker er frittstående, domstollignende
organer som avgjør saker etter lov om barnevern­tjenester og lov om sosiale tje­
nester. Det er i dag tolv fylkesnemnder; hvorav noen dekker to fylker. Nemndene
ledes administrativt av Sentralenheten for fylkesnemndene.
For mer informasjon; se www.regjeringen.no.
Fylkesnemnda i Rogaland, Region vest, har stilling ledig
som:
Fylkesnemnda i Hordaland og Sogn og Fjordane, Region
vest, har stilling ledig som:
Fylkesnemndsleder (jurist), kontorsted Stavanger
Fylkesnemndsleder (jurist), kontorsted Bergen
Arbeidet byr på utfordrende oppgaver og stiller store krav
til selvstendighet, gode samarbeidsevner, god skriftlig og
muntlig fremstillingsevne og evne til å arbeide under press.
Søker må ha juridisk embetseksamen, fylle kravene til
dommere, samt ha relevant arbeidserfaring. Det vil bli lagt
vekt på erfaring fra domstolsarbeid, kjennskap til fagfeltet
og personlig egnethet for stillingen. Politiattest må fremlegges. Reisevirksomhet inngår i stillingen.
Arbeidet byr på utfordrende oppgaver og stiller store krav
til selvstendighet, gode samarbeidsevner, god skriftlig og
muntlig fremstillingsevne og evne til å arbeide under press.
Søker må ha juridisk embetseksamen, fylle kravene til
dommere, samt ha relevant arbeidserfaring. Det vil bli lagt
vekt på erfaring fra domstolsarbeid, kjennskap til fagfeltet
og personlig egnethet for stillingen. Politiattest må fremlegges. Reisevirksomhet inngår i stillingen.
Fylkesnemndene er en inkluderende arbeidslivsvirksomhet
(IA-virksomhet). Arbeidsplassen vil om mulig bli tilrettelagt for personer med redusert funksjonsevne. Den statlige
arbeidsstyrken skal i størst mulig grad gjenspeile mangfoldet i befolkningen. Det er derfor et personalpolitisk mål å
oppnå en balansert alders- og kjønnssammensetning og
rekruttere personer med innvandrerbakgrunn.
Fylkesnemndene er en inkluderende arbeidslivsvirksomhet
(IA-virksomhet). Arbeidsplassen vil om mulig bli tilrettelagt for personer med redusert funksjonsevne. Den statlige
arbeidsstyrken skal i størst mulig grad gjenspeile mangfoldet i befolkningen. Det er derfor et personalpolitisk mål å
oppnå en balansert alders- og kjønnssammensetning og
rekruttere personer med innvandrerbakgrunn.
Stillingen er lønnet etter statens lønnsregulativ, for tiden
A-82 (kr. 765.600). Fra lønnen blir det trukket innskudd til
Statens pensjonskasse.
Stillingen er lønnet etter statens lønnsregulativ, for tiden
A-82 (kr. 765.600). Fra lønnen blir det trukket innskudd til
Statens pensjonskasse.
Nærmere opplysninger om stillingen fås ved henvendelse
til regionsleder Torstein Røed, tlf: 55 56 41 70/95 88 38 70,
eller HR rådgiver Tonje Zelow Walløe, tlf: 97 05 78 10.
Nærmere opplysninger om stillingen fås ved henvendelse
til regionsleder Torstein Røed, tlf: 55 56 41 70/95 88 38 70,
eller HR rådgiver Tonje Zelow Walløe, tlf: 97 05 78 10.
Elektronisk søknad merket «Fylkesnemndsleder Stavanger»
sendes innen 11.2.2011 til e-post:
[email protected]
Elektronisk søknad merket «Fylkesnemndsleder Bergen»
sendes innen 11.2.2011 til e-post:
[email protected]
Høgskolen i Lillehammer
Høgskolen i Lillehammer tilbyr en rekke studier innen film- og fjernsynsfag, helse- og sosialfag, økonomi- og administrasjonsfag og samfunns- og
kulturfag. Høgskolen har ca. 4000 studenter (700 på deltid) og ca. 330 medarbeidere. Høgskolene og fylkeskommene i Hedmark og Oppland samarbeider
om å utvikle universitetskompetanse.
Høgskolen søker nye medarbeidere:
Førsteamanuensis innen juss (flere stillinger)
Kontaktinformasjon: Dekan Arne Moe, tlf. 61 28 82 74 / Studieleder Håkon Glommen Eriksen, tlf. 61 28 80 05/41 27 77 87
Velkommen som søker!
”Lillehammer - læring og opplevelser for livet”
Mer informasjon, se www.hil.no - ledige stillinger
Helse Finnmark HF
har ledig følgende stilling
JURISTER - VELG VALG!
Vil du være med på å forme morgendagens
valgløsninger? Liker du kombinasjonen jus,
teknologi og politikk?
Juridisk rådgiver
Helse Finnmark HFs FFU-/personalavdeling
100 % fast stilling med tiltredelse snarest. Kontorsted: Hammerfest.
Vi står foran store utrednings- og utviklingsoppgaver på
valgområdet. Valget i 2011 blir et av de mest spennende
valgene å avvikle noen sinne. Vi søker derfor en jurist
i ny fast stilling. Du vil få jobbe med utredning, utvikling
av regelverk og nye løsninger på valgområdet, i tillegg
til ulike oppgaver knyttet til gjennomføring av valg.
Arbeidsoppgaver
• Juridisk konsulent har et bredt arbeidsfelt, med hovedvekt på arbeidsrett,
kontraktsrett, forvaltningsrett og helserett.
• Rådgiveren jobber spesielt med rettslige og praktiske problemstillinger,
individuell og og kollektiv arbeidsrett.
• Rådgiveren vil ha et nært samarbeid med personalsjefen og
ledere på ulike nivå i helseforetaket.
Krav til kompetanse
• Cand. jur eller mastergrad i rettsvitenskap
• Erfaring fra arbeidsrett vektlegges.
• Nyutdannede jurister oppfordres til å søke
Ta kontakt med avdelingsdirektør
Hans Petter F. Gravdahl (22 24 69 60) eller fagdirektør
Marianne Riise (22 24 72 72) for nærmere informasjon.
Vi minner om statlig nedskriving av studielån i Statens lånekasse med
10 % pr. år inntil kr 25.000, samt særskilt skattefradrag og forhøyet barnetrygd
for arbeidstakere i Finnmark.
Se www.jobb.dep.no ”KRD 2011/03”
for fullstendig annonse.
I henhold til ny offentlighetslov kan opplysninger om søkeren bli offentliggjort selv om
søkeren har anmodet om å ikke bli oppført på søkerlisten.
Jobbnorge.no
Vi oppfordrer søkere til å sende eletronisk søknad via www.jobbnorge.no
– her finner du også fullstendig utlysing. Søknadsfrist: 13. februar 2011.
Toll- og avgiftsetatens oppgave er å verne samfunnet mot ulovlig
inn- og utførsel av varer gjennom effektiv kontroll, og sikre inntekter til staten gjennom innkreving av toll og avgifter. Vi tilbyr
spennende arbeidsoppgaver i en organisasjon med viktige samfunnsoppgaver. Vi er organisert i et sentralt direktorat med underliggende tollregioner, og rapporterer til Finansdepartementet.
Har du lyst til å jobbe med interessante
samfunnsoppgaver i et spennende og
utviklende juridisk miljø?
Rådgiver/
seniorrådgiver
Vi skal ansette en ny rådgiver/seniorrådgiver i en av
Toll- og avgiftsdirektoratets juridiske seksjoner, og leter
etter en dyktig, effektiv, engasjert og initiativrik person.
Seksjonen har ansvaret for blant annet regelverksutvikling, klagesaksbehandling, undervisning og
juridisk rådgivning for hele Toll- og avgiftsetaten,
innenfor fagområdene merverdiavgift og toll,
immaterialrett, internasjonal rett og forvaltnings- og
offentlighetsrett. Det er stor bredde i våre arbeidsoppgaver og mange muligheter for en interessant og
variert arbeidshverdag som gir rom for stadig utvikling.
Vi har dessuten et godt og åpent arbeidsmiljø med
gode faglige diskusjoner.
Er du interessert? Se www.toll.no for fullstendig
utlysningstekst eller ta kontakt med underdirektør
Louise Holtoug Amundsen for nærmere
informasjon om stillingen.
Søknadsfrist er 15. februar 2011.
Søknadsfrist: 8. februar 2011
Fast forsvarer
Det er ledig verv som fast forsvarer ved Fredrikstad tingrett
fra 1. april 2011. Vervet er personlig. Antakelse av fast
­forsvarer skjer på åremål for en periode på 6 år med adgang
til gjenoppnevning. Antagelsen gjelder for Fredrikstad tingrett
og for Borgarting lagmannsrett. Øvre aldersgrense for faste
forsvarere er 70 år. For øvrig gjelder en gjensidig oppsigelsesfrist på 3 måneder.
Nærmere opplysninger om forsvarervervet kan rettes til
sorenskriver Arnfinn Agnalt telefon 69 79 77 00.
Søknad med vedlegg sendes
Fredrikstad tingrett,
Postboks 113, 1601 Fredrikstad
innen 9. februar 2011.
rge
r hele jus-No
Magasinet fo
Du treffer både jurister og advokater
med din stillings­annonse i Juristkontakt!
Ring: 64 95 29 11 / [email protected]
Kommuneadvokat
Kristiansund har vedtatt oppretting av stilling som kommuneadvokat. Stillingen er frittstående uten instruksjonsmyndighet fra administrativ-/politisk ledelse, er organisatorisk plassert direkte under rådmannen og
med kontorsted på rådhuset. Kommuneadvokaten skal bygge opp og utvikle ansvarsområdet til over tid
også å kunne omfatte flere stillinger hvor det og kan tilbys advokattjenester til nabokommunene.
Det kreves advokatbevilling, solide juridiske kunnskaper, evne til å arbeide selvstendig og interesse for
varierte juridiske saker. Arbeidsoppgavene er juridiske og samfunnsmessige interessante og spenner over
de fleste rettsområder innen privat og offentlig rett. Oppgavene er fordelt mellom prosedyre for domstolene og intern rådgivning i kommunen. En vesentlig del av oppgavene ligger innen barnevernsretten med
prosedyre for Fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker i Møre og Romsdal og domstolen. I tillegg til
formell kompetanse vektlegges personlig egnethet og egenskaper som fleksibilitet, evne til samarbeid og
samspill med kommunens øvrige personell.
Stillingen plasseres i st. kode 8001, lønn etter avtale. Søkere bør ha førerkort for bil og disponere egen bil.
Kontaktperson: Nærmere opplysninger fås ved henvendelse til kommunalsjef Karl Kjetil Skuseth,
tlf. 71 57 40 68 eller e-post: [email protected].
Søknadsfrist: 17. februar 2011.
Vi ber om at søknad sendes elektronisk. Annonse og søknadsskjema finnes på www.kristiansund.no.
Søkere som innkalles til intervju må ta med attesterte kopier av vitnemål og attester.
Kommunen praktiserer meroffentlighet ved tilsettinger. Det innebærer at søkere må begrunne særskilt hvis
en søknad ønskes unntatt offentlighet. Begrunnelsen vil bli vurdert i forhold til reglene i Offentlighetsloven.
Hvis det, etter kommunens vurderinger, ikke foreligger en særskilt grunn, vil søknaden bli offentliggjort.
www.homble-olsby.no
Homble Olsby er et forretningsjuridisk advokatfirma med arbeidsrett som hovedarbeidsområde, men vi tilbyr også bistand innen
alminnelig forretningsjuss. Homble Olsby er et ungt firma i vekst,
og holder til i moderne lokaler i Oslo sentrum. Firmaet vektlegger
høy faglig kvalitet og tett oppfølging av våre klienter.
Advokater/advokatfullmektiger
På grunn av stor oppdragsmengde ønsker vi å ansette 1-2 advokater/advokatfullmektiger.
Vi tilbyr selvstendige og utfordrende arbeidsoppgaver i et sosialt og faglig inspirerende
miljø. Vi ønsker å skape et godt arbeidsmiljø med høy faglig standard, spennende arbeidsoppgaver og karrieremuligheter for våre ansatte og samtidig legge til rette for en hverdag
som ivaretar familie og fritid.
Søknadsfrist: Søknader vil bli vurdert fortløpende.
For nærmere informasjon om stillingen, vises det til utlysning på www.homble-olsby.no.
Spørsmål kan rettes til advokat Ole Kristian Olsby på tlf 90 72 48 77 eller på
e-post til [email protected]
Homble Olsby advokatfirma as | Lille Grensen 7, 0159 Oslo | Telefon 23 89 75 70 | Faks 23 89 75 71 | E-post: [email protected]
region nordøst – Hedmark og Oppland
friomsorgskontor
Kriminalomsorgen gjennomfører strafferettslige reaksjoner
som er idømt av domstolene. Den sentrale etatsledelsen ligger
i Justisdepartementet som er overordnet seks regioner. På
regionalt nivå har friomsorgen og fengslene felles ledelse.
Hedmark og Oppland friomsorgskontor inngår i Kriminal­
omsorgen region nordøst som omfatter fylkene Akershus,
­Hedmark og Oppland, med regionadministrasjon i Lillestrøm.
Hedmark og Oppland friomsorgskontor ca. 30 tilsatte fordelt
på hovedkontoret i Hamar og underkontorene i Gjøvik,
­Kongsvinger og Lillehammer.
Hovedoppgavene i friomsorgen er å følge opp personer som
er dømt til samfunnsstraff, program mot ruspåvirket kjøring,
fengselsstraff som skal sones hjemme med elektronisk kontroll
(fotlenke), prøveløslatte som er ilagt møteplikt og å utarbeide
personundersøkelser til bruk i straffesaker.
Ledig stilling som
friomsorgsleder
Har du lyst på en lederjobb i et fagmiljø med spennende
og varierte oppgaver?
Gjennom den selvstendige stillingen
og den høye
faglige kvaliteten
er domstolene
samfunnets fremste
konfliktløsningsorganer.
Domstolene bidrar
til vern av den
enkeltes rettigheter.
Et viktig mål for
domstolene er
å skape tillit i
befolkningen
ved forsvarlig,
upartisk og
effektiv dømmende
virksomhet.
dOmSTOl
AdminiSTrASjOnEn
Ledige dommerembeter
•
•
•
•
•
•
•
Embetesomlagdommer vedAgderlagmannsrett
Tre,eventueltfireembeter
somtingrettsdommer
vedOslotingrett
Embetesomtingrettsdommer
vedSør-Trøndelagtingrett
Embetesomtingrettsdommer
vedGjøviktingrett
Embetesomtingrettsdommer
vedFjordanetingrett
Embetesomsorenskriver vedØst-Finnmarktingrett
Embetesomsorenskriver vedSøreSunnmøretingrett
Fullstendig utlysing, med blant annet
kontaktinformasjon på:
www.jobbnorge.no og
www.domstol.no/innstillingsradet
Søknadsfrist:10.februar2011
Ved Hedmark og Oppland friomsorgskontor er det ledig
en fast stilling som friomsorgsleder med tiltredelse etter
nærmere avtale. Arbeidssted er Hamar.
For fullstendig kunngjøringstekst se www.nav.no
eller www.kriminalomsorgen.no
Nærmere opplysninger:
Regiondirektør Alf J. Raaum tlf. 64 84 71 51 / 41 53 43 51
eller friomsorgsleder Elin Riise tlf 62 02 25 03
Søknad med CV og attester merket ref.nr. 201101069
sendes innen 06.02.11 til:
Kriminalomsorgen region nordøst
Postadresse:
Dokumentsenteret, Postboks 694, 4305 Sandnes
e-post: [email protected]
rge
r hele jus-No
Magasinet fo
Du treffer både jurister og advokater
med din stillings­annonse i Juristkontakt!
Ring: 64 95 29 11 / [email protected]
Advokatfirmaet Alver AS er et veletablert advokatfirma som driver virksomhet
innenfor de fleste rettsområder, med oppdrag for næringslivet, private og det
offentlige. Firmaet har i dag 9 advokater med kontorer på Lillehammer og
Gjøvik.
ADVOKAT /ADVOKATFULLMEKTIG
På grunn av økt oppdragsmengde søkes 1 – 2
advokater/advokatfullmektiger til vårt kontor på
Lillehammer. Det legges vekt på allsidig praksis med
vekt på forretningsjuss, men også nyutdannede
oppfordres til å søke.
Søknadsfrist 25. februar 2011.
For nærmere informasjon kontakt advokat
Lars Harald Rylandsholm 612 68 700/924 82 278,
e-post: [email protected]. – www.alver.as
LILLEHAMMER • GJØVIK • MOELV • OTTA
Jobbnorge.no
Kriminalomsorgen
Fylkesnemndene
for barnevern
og sosiale saker
Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker er frittstående,
domstollignende organer som avgjør saker etter lov om
barnevern­tjenester og lov om sosiale tjenester. Det er i dag tolv
fylkesnemnder; hvorav noen dekker to fylker. Nemndene ledes
administrativt av Sentralenheten for fylkesnemndene.
For mer informasjon; se www.regjeringen.no.
Fylkesnemnda i Buskerud og Vestfold, Region øst, har
stilling ledig som:
Fylkesnemndsleder (jurist), kontorsted Drammen
Arbeidet byr på utfordrende oppgaver og stiller store krav
til selvstendighet, gode samarbeidsevner, god skriftlig og
muntlig fremstillingsevne og evne til å arbeide under
press. Søker må ha juridisk embetseksamen, fylle kravene
til dommere, samt ha relevant arbeidserfaring. Det vil bli
lagt vekt på erfaring fra domstolsarbeid, kjennskap til
fagfeltet og personlig egnethet for stillingen. Politiattest
må fremlegges. Reisevirksomhet inngår i stillingen.
Fylkesnemndene er en inkluderende arbeidslivsvirksomhet (IA-virksomhet). Arbeidsplassen vil om mulig bli tilrettelagt for personer med redusert funksjonsevne. Den
statlige arbeidsstyrken skal i størst mulig grad gjenspeile
mangfoldet i befolkningen. Det er derfor et personalpolitisk mål å oppnå en balansert alders- og kjønnssammensetning og rekruttere personer med innvandrerbakgrunn.
Stillingen er lønnet etter statens lønnsregulativ, for tiden
A-82 (kr. 765.600). Fra lønnen blir det trukket innskudd
til Statens pensjonskasse.
Nærmere opplysninger om stillingen fås ved henvendelse
til fungerende regionleder Inger Mo, Fylkesnemnda i
Telemark, tlf: 35519760/99569292, eller HR rådgiver
Tonje Zelow Walløe, tlf: 97 05 78 10.
Elektronisk søknad merket «Fylkesnemndsleder
Drammen» sendes innen 11.2.2011 til
e-post: [email protected]
Dommarfullmektig
Sunnmøre tingrett er ein mellomstor fullfagleg domstol
som dekker kommunane Giske, Haram, Hareid, Norddal,
Skodje, Stordahl, Stranda, Sula, Sykkylven, Ulstein, Ørskog
og Ålesund. Domstolen blir leia av ein sorenskrivar og har
i tillegg 6 tingrettsdommarar og 10 sakshandsamarar.
Ved Sunnmøre tingrett er det ledig stilling som dommar­
fullmektig frå 1.mai 2011, men det kan verte aktuelt med
­tidlegare tiltreding.
Tilsetting skjer etter dommarfullmektigavtalen.
Politiattest vert innhenta.
Spørsmål om stillinga eller domstolen kan rettast til soren­
skrivar Kirsti Høegh Bjørneset, telefon 70 11 77 62.
­Opplysningar om domstolen finn du på www.domstol.no
Søknad med CV, kopi av vitnemål og attestar skal sendast
til Sunnmøre tingrett, postboks 1354 Sentrum, 6001 Ålesund,
evt. pr. epost til [email protected]
Søknadsfrist: 7.februar 2011
Dommerfullmektig
Ved Sør-Gudbrandsdal tingrett er det ledig stilling som
­dommerfullmektig med tiltredelse 1. mai 2011. Tingretten
har kontor på Lillehammer og er en fullfaglig domstol med
tre dømmende årsverk.
Tilsetting skjer på vanlig vilkår for dommerfullmektiger.
Politiattest vil bli innhentet.
Nærmere opplysninger fås ved henvendelse til sorenskriver
Elisabeth B. Løvold eller dommerfullmektig Randi Egge,
tlf 610 22900.
Søknadsfrist er 16. februar 2011.
Søknad med CV, vitnemål og attester sendes
[email protected], eller
Sør-Gudbrandsdal tingrett, postboks 133, 2601 Lillehammer.
le jus-Norge
r he
Magasinet fo
ANNONSÉR I JURISTKONTAKT!
Ring: 64 95 29 11 / [email protected]
Spørsmål om stillingen kan rettes til riksadvokat Tor-Aksel Busch eller
­assisterende riksadvokat Knut H. Kallerud på telefon 22 47 78 50.
­Søknader skal sendes til riksadvokaten, Postboks 8002 Dep, 0030 Oslo,
eller på e-post til [email protected]
Den høyere påtalemyndighet
Den høyere påtalemyndighet består av Riksadvokatembetet, 10 regionale
og et nasjonalt statsadvokatembete og Økokrim. Riksadvokaten og stats­
advokatene har den overordnede faglige ledelse av straffesaksbehandlin­
gen i politidistriktene og i politiets særorganer, herunder bl.a. Kripos. Den
høyere påtalemyndighet skal gjennom sin fagledelse av politiet og egen
straffesaksbehandling bidra til å redusere kriminaliteten i Norge. Sentrale
oppgaver for statsadvokatene er å avgjøre tiltalespørsmål, klagesaker,
aktorere straffesaker for alle rettsinstanser og å drive fagledelse overfor
politiet.
Fast embete ved Det nasjonale
statsadvokatembetet
Ved Det nasjonale statsadvokatembetet er det ledig et fast embete som
statsadvokat.
Statsadvokatene ved embetet har påtaleansvaret på statsadvokatnivå for
saker som Kripos behandler, blant annet saker om alvorlig organisert kriminalitet, særskilte internasjonale forbrytelser som folkemord, krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten og alvorlig datakriminalitet.
Embetet har også ansvaret på statsadvokatnivå for saker som Den sentrale enheten (DSE) i PST etterforsker. I tillegg har embetet den overordnede ledelsen av straffesaksbehandlingen ved Kripos og ved DSE. Også
andre nasjonale påtaleoppgaver kan legges til embetet. Det ledige embetet skal ha et særlig ansvar for bekjempelse av mobile vinningskriminelle
og oppfølging av innsatsen mot organisert kriminalitet.
Spørsmål om stillingen kan rettes til førstestatsadvokat Siri S. Frigaard på
telefon 23 17 42 00. Søknaden skal sendes til Det nasjonale statsadvokat­
embetet, Postboks 8044 Dep, 0030 Oslo, eller på e-post til
[email protected]
Fast embete ved Oslo
statsadvokatembeter
Ved Oslo statsadvokatembeter er det ledig et fast embete som statsadvokat fra ca 1. mai 2011.
Oslo statsadvokatembeter består av i alt 5 førstestatsadvokater, 26 statsadvokater og 21 kontoransatte. Statsadvokatene er organisert i 4 avdelinger som hver ledes av en førstestatsadvokat.
Spørsmål om stillingen kan rettes til førstestatsadvokatene Jørn S.
­Maurud eller Morten Yggeseth, telefon 22 98 13 00. Søknad sendes
Oslo statsadvokatembeter, postboks 8021 Dep, 0030 Oslo, eller på
e-post til [email protected]
Konstitusjon ved Rogaland
statsadvokatembeter
Ved Rogaland statsadvokatembeter er det ledig en konstitusjon som
statsadvokat i ett år fra 1. mars 2011.
Embetet blir ledet av en førstestatsadvokat og har i tillegg 6 statsadvokatstillinger og 3,5 kontorstillinger. Embetskretsen dekker Rogaland og
­Haugaland og Sunnhordland politidistrikt. Rogaland statsadvokat­
embeter har særskilt ansvar for saker med tilknyting til kontinental­
sokkelen og den økonomiske sonen. Kontoret ligger i Stavanger.
Spørsmål om stillingen kan rettes til førstestatsadvokat Harald L.
Grønlien på telefon 51 59 91 60, eller på e-post til
[email protected]
Konstitusjon ved Agder
statsadvokatembeter
Ved Agder statsadvokatembeter er det ledig en konstitusjon som stats­
advokat fra 1. april 2011 og formentlig av 10 måneders varighet.
Agder statsadvokatembeter blir ledet av en førstestatsadvokat og har
i tillegg 4 statsadvokatstillinger og 3,2 kontorstillinger. Embetskretsen
dekker fylkene Aust- og Vest-Agder og kontoret ligger i Kristiansand.
Spørsmål om konstitusjonen kan rettes til førstestatsadvokat Erik Erland
Holmen på telefon 38 17 64 40. Søknaden skal sendes til Agder stats­
advokatembeter, Serviceboks 504, 4605 KRISTIANSAND, eller på
e-post til [email protected]
For alle stillingene gjelder:
Søkere må ha juridisk embetseksamen/ mastergrad og det er høye krav til
faglige kvalifikasjoner. Det blir lagt stor vekt på gode samarbeidsevner,
høy integritet og toleranse for et høyt arbeidspress i perioder.
Arbeidet i Den høyere påtalemyndighet er krevende og selvstendig,
og utførelse av aktorater er en viktig del av oppgaven. Prosedyre for
Høyesterett kan påregnes.
CV skal legges ved søknaden. Her skal det opplyses om søkeren mestrer
begge målformer. En gjør oppmerksom på at navnet til søkerne blir
ført opp på offentlig søkerliste, og at det kreves politiattest.
Det er et mål at den statlige arbeidsstyrken i størst mulig grad er
­sammensatt slik at den samsvarer med befolkningen ellers i samfunnet
når det gjelder alder, kjønn og etnisk opprinnelse. Kvinner og
­personer med innvandrerbakgrunn oppfordres til å søke.
Konstitusjon ved
Riksadvokatembetet
Ved Riksadvokatembetet er det fra 1. mars 2011 og ut året ledig en
­konstitusjon som riksadvokatfullmektig. Ved embetet er det i tillegg til
riksadvokaten og ass. riksadvokat, seks førstestatsadvokater, tre stats­
advokater og syv kontortilsatte.
Statsadvokatstillingene blir lønnet i lønnstrinn 67 – 96 i Statens
lønnsregulativ. Riksadvokatfullmektig blir lønnet i lønnstrinn 45 – 73.
Det blir trukket pensjonsinnskudd etter nærmere regler.
Søknadsfristen er 15. februar 2011.
Nytt om navn
Vi gratulerer med dagen!
70 år
27.12.1940, Steinar Stigum Olsen,
revisjonssjef, Indre Hordaland
revisjonsdistrikt
04.02.1941, Per Odd Wanderås,
rådgiver, HELFO –
Helseøkonomiforvaltningen,
region Oslo
05.02.1941, Arvid Hageler,
seniorskattejurist,
Skatteopplysningen (SOL) MidtNorge – Steinkjer
08.02.1941, Egil Sveen, rådgiver,
Fylkesmannen i Oppland
17.02.1941, Arve Schelver,
politimester, Politidirektoratet
19.02.1941, Karin M Bruzelius,
høyesterettsdommer, Norges
Høyesterett
23.02.1941, Rolf Haugen, advokat,
Kontorbygg AS
60 år
02.02.1951, Anne Sofie Samuelsen,
seniorrådgiver, Statens vegvesen,
Vegdirektoratet
02.02.1951, Kari Sofie Jacobsen,
advokat, Advokatene Kari Sofie
Jacobsen & Morten Gøsta Jansson
03.02.1951, Anne-Mette Dyrnes,
lagdommer, Borgarting
lagmannsrett
03.02.1951, Truls Norderhaug,
advokat, Advokatfirmaet Campbell
& Co AS
03.02.1951, Sven Thomas Scheen,
advokat, Næringslivets
Hovedorganisasjon NHO
04.02.1951, Alice Kjellevold,
førsteamanuensis dr. juris,
Universitetet i Stavanger
08.02.1951, Per Bonesmo, rådgiver,
Trondheim kommune – Trondheim
eiendom
08.02.1951, Monica Tennøe
09.02.1951, Torkel Ramberg,
ekspedisjonssjef,
Miljøverndepartementet
11.02.1951, Anne-Kristine Hagli,
lagdommer, Agder lagmannsrett
14.02.1951, Gustav Pillgram Larsen,
ass direktør, Statens
Bygningstekniske etat
15.02.1951, Tuva Evjen, rådgiver,
Statens landbruksforvaltning
15.02.1951, Stein Tormod Opsand,
advokat
16.02.1951, Arne-Jørg Selen,
advokat, Scancem International
ANS
20.02.1951, Ole Sandmo, advokat,
Sparebank1 Nord-Norge
21.02.1951, Inger Marie Højdahl,
spesialkonsulent, KSKommunesektorens interesse- og
arbeidsgiverorg.
21.02.1951, Roger Andresen,
visepolitimester, Oslo politidistrikt
25.02.1951, Ragnhild Guribye,
rådgiver, Miljøverndepartementet
25.02.1951, Ragna Hirsch,
seniorrådgiver, Helse- og
omsorgsdepartementet
26.02.1951, Fred Nilsen, stud jur,
Universitetet i Oslo, Det juridiske
fakultet
26.02.1951, Erik Lund-Isaksen,
departementsråd,
Forsvarsdepartementet
50 år
05.02.1961, Oskar Nilssen, advokat,
Norsk Sykepleierforbund
06.02.1961, Tonje Christin Norrvall,
advokat, KPMG Law Advokatfirma
DA
07.02.1961, Jarl Johan Fronth,
advokat, Advokatfirmaet
Furuholmen AS
07.02.1961, Svein Aalling, advokat,
Advokatfirma Orwall & Co da
07.02.1961, Lully C Heje,
avdelingsdirektør, GIEK Garantiinstituttet for eksportkreditt
13.02.1961, Kari Vigen, advokat,
Advokat Kari Vigen
13.02.1961, Beate Hasseltvedt,
cand.jur.
15.02.1961, Tove Breivik,
førstekonsulent, NAV Klageinstans
Vest
20.02.1961, Håvard Skjeldås,
sorenskriver, Aust-Telemark
tingrett
20.02.1961, Katrine S Nokhart,
høgskolelektor, Politihøgskolen
27.02.1961, Erling Grimstad,
advokat, Advokatfirmaet G-Partner
AS
27.02.1961, Inger Marie Sunde,
advokat, Advokatfirmaet Legal
ANS
Ansettelser & utnevnelser
Amundsen, Trine,
advokatfullmektig, Advokatfirmaet
Hammervoll & Co DA
Andersen, Gina-Agnetha,
advokatfullmektig, NHO Reiseliv
Andersson, Toril, Advokat,
Advokatene Christian Wiig & Co
AS
Aspeflaten, Heidi,
advokatfullmektig, Stiegler
Advokatfirma ANS
Bakke, Erik, senioradvokat,
Advokatfirma DLA Piper Norway
DA
Barlie, Mariann, advokat,
Folloadvokatene
Berggaard, Tove, advokat,
Advokatfirmaet Legalis AS
Bjørkgård, Torstein, advokat,
Advokatfirmaet Legalis AS
Bogen, Inger Elisabeth Danielsen,
advokat, Norwegian Claims Link
AS
Bredal, Vivild Omdal,
politifullmektig, Rogaland
politidistrikt
Brekke, Silje Rognlien,
dommerfullmektig, Vesterålen
tingrett
Bull, Henrik, dommer, Norges
Høyesterett
Bærland, Johanne, advokat, Tenden
Advokatfirma ANS
Carter, Cristian Valdes,
eiendomsleder, Liegruppen AS
Cascio, Alexander,
advokatfullmektig, Advokatfirmaet
Haavind AS
Christensen, Kim Hellstrøm,
advokat, Arntzen de Besche
Advokatfirma AS
Danielsen, Niels Johan, advokat,
SpareBank1 Skadeforsikring AS
Drabløs, Åse Johnsen, advokat,
Advokatfirma Myhre og Johnsen
DA
Egeland, Siri Helen, advokat, Visma
Advokater AS
Juristkontakt 1 • 2011
61
Eggen, Johan, kst tingrettsdommer,
Hammerfest tingrett
Ek, Vibeke J., advokatfullmektig,
H.r.advokat Gunnar Nerdrum
Ellingsen, Grete, seniorrådgiver,
Mattilsynet – Regionkontoret for
Nordland
Erdal, Stein Ove, advokat, Nexans
Norway AS
Eriksson, Nina, juridisk rådgiver,
Tromsø kommune –
Kemnerkontoret
Fardal, Vibecke Lossius, advokat,
Advokatfirma Skivik
Farmakis, Pan, advokat, Langseth
Advokatfirma DA
Fladvad, Ane Larsdatter,
advokatfullmektig, Arntzen de
Besche Advokatfirma Trondheim
AS
Frøyland, Bente, advokat, Deloitte
Advokatfirma AS
Førde, Ingrid Midtun, advokat, Ernst
& Young Tax Advokatfirma AS
Garborg, Ole Kjeldstad, advokat,
Brækhus Dege Advokatfirma DA
Granli, Sigurd Olsen,
førstekonsulent,
Konkurransetilsynet
Grimstad, Kyrre, spesialrådgiver,
Stortinget
Groth, Christopher, chief legal
officer, Innotech Solar AS
Gylvik, Borghild Fjeld, advokat,
Advokatene i Borgergaten
Hammer, Marianne, advokat,
Kreftforeningen
Handberg, Anna, advokatfullmektig,
Ernst & Young Tax Advokatfirma
AS
Hansen, Merethe K., advokat, KPMG
Law Advokatfirma DA
Hartmann, Christian, Advokat,
Torkildsen, Tennøe & Co.
Advokatfirma AS
Hartvigsen, Øyvind, advokat,
Advokatfirmaet
PricewaterhouseCoopers AS
Hauger, Marte Trægde, advokat,
Advokatfirmaet Selmer DA
Heggelund, Hilde A.,
kommisjonsmedlem,
Finnmarkskommisjonen
Hellesnes, Birgit, advokatfullmektig,
Advokatfirmaet CLP DA
Henriksen, Sissel, seniorrådgiver,
Helse Bergen HF, Haukeland
universitetssykehus
62
Juristkontakt 1 • 2011
Herde, Daniel Markus Hermod,
advokat, Advokatfirmaet
PricewaterhouseCoopers AS
Hirschholm-Jynge, Simon Karim,
advokat, Arntzen de Besche
Advokatfirma Trondheim AS
Hoff, Kjersti Hillestad,
seniorrådgiver, Helsedirektoratet
Husaas, Trine Elisabeth Johnsen,
advokat, Advokatfirmaet Husaas
Hymer, Knut-Aleksander, advokat,
Advokatfirmaet Ræder DA
Hødnebø, Sverre, legal counsel,
Yara International ASA
Jebens, Andreas, advokat,
Advokatene Christian Wiig & Co
AS
Johannessen, Ulf Knobloch,
advokatfullmektig, Bull & Co
Advokatfirma AS
Jordbru, Kristin Stavnes, rådgiver,
Fiskeridirektoratet Region
Nordland
Klungerbo, Lise, advokatfullmektig,
Advokatfirmaet Steenstrup
Stordrange DA
Komnæs, Even, advokat,
Advokatkontoret Fløien
Kyvik, Wenke, advokat, Haugesund
kommune – Barneverntjenesten
Landa, Erik, advokat,
Advokatfirmaet Grette DA
Larsen, Sven Heidar,
seniorrådgiver,
Konkurransetilsynet
Lien, Gunnar, advokat, Advokatane i
Borgen AS
Lind-Amundsen, Kristian, advokat,
Vogt & Wiig AS Advokatfirma
Lund, Ingrid, advokat, Arntzen de
Besche Advokatfirma AS
Mardal, Unn Kristin, advokat, KPMG
Law Advokatfirma DA
Martinsen, Siri Anne
Marthasdatter, advokat,
Jernbaneverket
Mathisen, Maria, advokat,
Sarpsborg kommune
Modin, Bente Larbøl,
seniorskattejurist, Skatt Sør –
Sandefjord
Myklatun, Lars-Tore, direktør,
Landkreditt Bank AS
Møller, Kenneth, advokatfullmektig,
Kluge Advokatfirma DA
Njøsen, Elisabeth, advokat, Advokat
Elisabeth Njøsen
Novstad, Line, juridisk rådgiver,
Fylkesmannen i Sør-Trøndelag
Nærdal, Olav, advokat,
Advokatfirmaet
PricewaterhouseCoopers AS
Ombudstvedt, Christine, advokat,
Arntzen de Besche Advokatfirma
AS
Rafoss, Lena Skjold, advokat,
Advokatfirmaet Steenstrup
Stordrange DA
Rangnes, Didrik Nygaard, advokat,
Advokatfirmaet Haavind AS
Renolen, Ingrid, advokat,
Kreftforeningen
Rynning, Bjørg Anne, advokat,
Negotia
Røise, Nina, dommerfullmektig,
Kristiansand tingrett
Røttum, Cicilie, senioradvokat,
Advokatfirmaet Steenstrup
Stordrange DA
Sandbekk, Stein Erik,
dommerfullmektig, Hallingdal
tingrett
Selle, Jostein, advokat, KS
Advokatene
Seyersted, Mette, fagdirektør,
Statens strålevern
Skogstrøm, Gard Andreassen,
advokatfullmektig, Arntzen de
Besche Advokatfirma AS
Skråning, Vegard, advokat,
Advokatfirmaet Aurstad & Co AS
Sondresen, Ketil Aune, advokat,
Tenden Advokatfirma ANS
Sporsheim, Roger, advokat,
Advokatfirmaet Selmer DA
Spångberg, John Kristian,
førstekonsulent,
Sjøfartsdirektoratet
Stangeland, Rune Kristen, hr
manager, Franks International AS
Storjord, Lars Edvard,
advokatfullmektig, Pretor Advokat
AS
Sundal, Veronica, rådgiver, Pasientog brukerombudet Sør-Trøndelag
Syversen, Anita Kotte, advokat,
Advokatfirmaet Pedersen, Reier &
Co. AS
Tangnes, Anette Forsberg,
seksjonsleder, Nasjonalt
identitets- og
dokumentasjonssenter (NID)
Trygstad, Kristian Dahle, advokat,
Advokatfirmaet G-Partner AS
Ueland, Yngve Ø., advokat,
Advokatfirmaet
PricewaterhouseCoopers AS
Vatne, Cecilie, dommerfullmektig,
Kongsberg tingrett
Wilthil, Kjersti Livsdatter, rådgiver,
Drammen kommune – Byplan
Woxholt, Beathe Kollstrøm,
advokat, KPMG Law Advokatfirma
DA
Ørke, Anne Jorunn, advokat, KPMG
Law Advokatfirma DA
Østerbø, Leif O., kst
tingrettsdommer, Sør-Trøndelag
tingrett
Østeraas, Truls Fyhn, advokat,
Protector Forsikring ASA
Aasland, Erik Salbu, advokat,
Advokatfirmaet Ræder DA
Nye medlemmer av
Juristforbundet
Andenæs, Jens Johannes,
dommerfullmektig, Jæren tingrett
Gangstad, Iren, eiendomssjef,
Akershus fylkeskommune
Hals, Christian, advokatfullmektig,
Advokatfirmaet Thommessen AS
Hammer, Anne Grete,
førstekonsulent, NAV Årstad
Holm, Monica, veileder, NAV Rygge
Høgalmen, Hege, seniorskattejurist,
Sentralskattekontoret for
storbedrifter
Johnson, Kristin, advokatfullmektig,
Wiersholm, Mellbye & Bech,
advokatfirma AS
Kvale, Bjørg, advokatfullmektig,
Halliburton AS
Nordstrøm, Heidi Therese, rådgiver,
Statens Bygningstekniske etat
Redman, Ilona, førstekonsulent,
Utlendingsdirektoratet
Aamodt, Mats, namsfullmektig,
Namsfogden i Oslo
Nye studentmedlemmer
i Juristforbundet
Amellal, Amal, Universitetet i Oslo
Andersen, Sten Scott, Universitetet i
Oslo
Bergan-Eriksen, Joakim,
Universitetet i Oslo
Bredli, Lene Emilie Kathrine,
Universitetet i Oslo
Børsheim, Emilie, Universitetet i
Bergen
Børtveit, Madelaine, Universitetet i
Bergen
Christensen, Nanna W.,
Universitetet i Bergen
Clausen, Sigurd, Universitetet i
Tromsø
Engen, Ida, Universitetet i Oslo
Engeset, Emil, Universitetet i Oslo
Eskerud, Lars-Christian Lothe,
Universitetet i Bergen
Geelmyden, Aurora, Universitetet i
Bergen
Hagen, Marita, Universitetet i
Bergen
Hakvaag, Katja, Høgskolen i
Lillehammer
Halvorsen, Øyvind Tronier,
Universitetet i Oslo
Hansen, Eystein Magnus,
Universitetet i Tromsø
Hansen, Linn Emmelie Stackegård,
Universitetet i Oslo
Helleland, Brynhild, Universitetet i
Bergen
Henriksen, Line, Universitetet i
Bergen
Hjelle, Ingvill Kongstun,
Universitetet i Bergen
Holand, Elisabeth Marø,
Universitetet i Bergen
Horn, Siri Haugsøen, Universitetet i
Oslo
Irgens, Nina Lindø, Universitetet i
Oslo
Jakobsen, Martin Gautestad,
Universitetet i Bergen
Karlsnes, Ingeborg Skancke,
Universitetet i Bergen
Kaspersen, Hilde, Høgskolen i
Lillehammer
Kjellman, Anne, Universitetet i
Tromsø
Klokkehaug, Ulrik Skaar,
Universitetet i Bergen
Koikoi, Patience Juliana,
Universitetet i Oslo
Kvamme, Charlotte W.,
Universitetet i Bergen
Liljedal, Maria Th., Universitetet i
Tromsø
Mack, Christina, Høgskulen i Sogn
og Fjordane
Mellingen, Kristoffer, Universitetet i
Bergen
Moland, Anna, Universitetet i Oslo
Mortensen, Erika S., Universitetet i
Tromsø
Nessen, Lena Marie, Universitetet i
Bergen
Nyhus, Rolf, Universitetet i Bergen
Nøstbakken, Åse, Universitetet i
Bergen
Opstad, Marina, Universitetet i
Bergen
Pedersen, Kate-Mari, Universitetet i
Oslo
Pettersen, Benedicte, Universitetet i
Tromsø
Rensvik, Elisabeth, Universitetet i
Bergen
Rushiti, Besart, Høgskolen i
Lillehammer
Salihi, Joan, Universitetet i Oslo
Sand, Erlend Jorunson,
Universitetet i Bergen
Scharning, Charlotte, Universitetet i
Bergen
Skjong, Karl Erik, Universitetet i
Bergen
Skylstad, Andreas Åsrud,
Universitetet i Oslo
Slabinski, Daniella, Universitetet i
Bergen
Solati, Elnaz, Universitetet i Bergen
Solstad, Linda, Universitetet i Oslo
Stave, Benedikte, Universitetet i
Tromsø
Vonen, Emma Nilsen, Høgskulen i
Sogn og Fjordane
Wilhelmsen, Linn, Universitetet i
Tromsø
Ågren, Elin Vold, Universitetet i
Bergen
Juristkontakt 1 • 2011
63
Kurs for tillitsvalgte
Arbeidsrett
for tillitsvalgte
Rollen som
tillitsvalgt
Hovedavtalen
i staten
Kurstittel:Arbeidsrettslige
temaer I
Kurstittel:
Kurstittel:
Målgruppe:Tillitsvalgte i alle
sektorer
Fra: Torsdag 24. mars 2011 kl 11.00
Til: Fredag 25. mars 2011 kl 14.00
Sted: Hotel Gablers Hus, Oslo
Kursnummer:
2011654
Arbeidslivet reguleres av flere
rettsregler som utledes fra lover,
forskrifter, tariffavtaler, rettspraksis
og ulovfestede regler. Disse reglene
bør våre tillitsvalgte kjenne til.
Kurset tar sikte på å gi deltakerne en
innføring som gir en oversikt over regelverket. Denne innføringen vil være en
god basis i forhold til våre øvrige kurs
for tillitsvalgte, samt at det vil sette dem i
stand til bedre å se tillitsvalgtrollen i forhold til ulike situasjoner som kan oppstå
på arbeidsplassen.
Sentrale temaer på kurset er arbeidsgivers styringsrett, varsling, innsyn i ansattes e-post, lovens regler om kontrolltiltak
i virksomheten, kommunikasjon i arbeidsforhold og trakassering og mobbing i
arbeidsforhold.
Deltakelse og opphold i enkeltrom er
gratis. Reiseutgifter dekkes etter billigste
reisemåte.
Påmeldingsfrist: 4. februar 2011.
Tillitsvalgtes rolle
Målgruppe:Tillitsvalgte i alle
sektorer og kontakt­
personer i private
­virksomheter
Fra: Tirsdag 5. april 2011 kl 11.15
Til: Tirsdag 5. april 2010 kl 17.00
Sted:Thon Hotel Oslo Airport,
Gardermoen
Kursnummer:
2011652
Kurset har stor betydning for
forståelsen av rollen som tillitsvalgt
og det avtaleverket som ligger til
grunn for utøvelsen av rollen.
Kurset er en del av Juristforbundets
grunnopplæring for tillitsvalgte. Kurset er
beregnet på nye tillitsvalgte og kontaktpersoner som ikke tidligere har deltatt
på kurs.
Temaer på kurset:
• Rollen som tillitsvalgt
• Forholdet til andre aktører
• Utfordringer i skjæringspunktet
tillitsvalgtrollen og egen jobb
• Forstå den tillitsvalgtes plikter
og ansvar
• Forstå organiseringen og idégrunnlaget for Juristforbundet og Akademikerne
Deltakelse og opphold i enkeltrom er
gratis. Reiseutgifter dekkes etter billigste
reisemåte.
Hovedavtalen i staten
Målgruppe: Tillitsvalgte i staten
Fra: Onsdag 6. april 2011 kl 11.15
Til: Torsdag 7. april 2011 kl 16.00
Sted:Thon Hotel Oslo Airport,
Gardermoen
Kursnummer:
2011653
Kurset bygger videre på kurset
«Tillitsvalgtes rolle». Kurset gir en
grunnleggende innføring i
Hovedavtalen i staten.
Kurset er en del av Juristforbundets
grunnopplæring for tillitsvalgte. Det er
beregnet på nye tillitsvalgte og kontaktpersoner som ikke tidligere har deltatt
på kurs.
Temaer på kurset:
• Grunnleggende innføring
i Hovedavtalen i staten
• Reglene om medbestemmelse
• Forhandlinger sentralt og lokalt
• Tilpasningsavtaler
• Policy – Akademikernes og Norges
Juristforbunds lønnspolitikk og det
forhandlingssystemet vi er en del av
Deltakelse og opphold i enkeltrom er
gratis. Reiseutgifter dekkes etter billigste
reisemåte.
Påmeldingsfrist: 18. februar 2011.
Påmeldingsfrist: 18. februar 2011.
Påmelding til kurs på www.juristforbundet.no (under Tillitsvalgte).
Spørsmål om kurs: Solveig Dahl Kongsvik, tlf. 22 03 50 09,
e-post: [email protected]
NORGES JURISTFOR BUN D
P RI VAT
Kommunikasjon
og påvirkning
Kurstittel:Kommunikasjon og påvirkning
Målgruppe:Tillitsvalgte i alle
sektorer og kontaktpersoner i
private virksomheter
Fra: Torsdag 19. mai 2011 kl. 10.00
Til: Fredag 20. mai 2011 kl. 14.00
Sted: Thon Hotel Vettre, Asker
Kursnummer:
2011662
Kurskalender
Høsten 2011
Kurset setter søkelys på kommunikasjon og
påvirkning som virkemiddel til å bli tryggere i
rollen som tillitsvalgt.
Hovedtariffavtalen og lokale forhandlinger i staten
24.-26. august, Sundvolden hotell, Krokkleiva
Målgruppe: primært statlig sektor, men åpent for kommunal
sektor og Spekter-Helse
Kurset vil ta utgangspunkt i vanlige utfordringer tillitsvalgte møter. Kurset vil også bidra til å identifisere utviklingsområder for den enkelte deltaker.
Hovedtariffavtalen og lokale forhandlinger i staten
7.-9. september, Sundvolden hotell, Krokkleiva
Målgruppe: primært statlig sektor, men åpent for kommunal
sektor og Spekter-Helse
Kursleder er Long Litt Woon. Hun sosialantropolog fra
Malaysia. Hun har ledererfaring både fra offentlig og privat sektor. Konsulenterfaring fra prosjekter i forbindelse
med omstilling i Norge og utlandet. Innsikt i offentlig
forvaltning og politiske prosesser. Forskerkompetanse.
Spaltist.
Økonomiforståelse
13.-14.september, Thon Hotel Vettre, Asker
Målgruppe: tillitsvalgte i alle sektorer
Kursets inneholder følgende bolker:
• Introduksjon
• Kommunikasjon
• Hersketeknikk
• Påvirkning
Kommunikasjon og påvirkning
29.–30. september, Thon Hotel Vettre, Asker
Målgruppe: tillitsvalgte i alle sektorer
Programmet vil veksle mellom korte innlegg og praktisk
oppgaveløsning. Rollespill, rolletrening, dilemma-oppgaver, tilbakemelding og selvrefleksjon vil inngå i kurset.
Deltakelse og opphold i enkeltrom er gratis.
Reiseutgifter dekkes etter billigste reisemåte.
Påmeldingsfrist: 1. mars 2011.
Spesialkurs i forhandlingsteknikk
22.-23. september, Thon Hotel Vettre, Asker
Målgruppe: tillitsvalgte i alle sektorer
Arbeid i innstillings- og ansettelsesråd
13.-14. oktober, Thon Hotel Vettre, Asker
Målgruppe: tillitsvalgte i statlig sektor
Arbeidsrettslig temaer II
10.-11. november, Thon Hotel Vettre, Asker
Målgruppe: tillitsvalgte i alle sektorer
Konflikthåndtering
1.-2. desember, Clarion Bergen Airport
Målgruppe: tillitsvalgte i alle sektorer
Norges Juristforbund
Kristian Augusts gate 9
0164 Oslo
Sentralbord: 22 03 50 50
www.juristforbundet.no
Hovedstyret
Curt A. Lier, leder
Karianne Løken, nestleder
Susanne Eliassen (NJ-Kommune)
Jan Olav Frantsvold (NJ-Stat)
Håvard Holm (NJ-D/Dommerforeningen)
Tina Elisabeth Ravn
Henry Tengelsen (NJ-Privat)
Kim Lind Villanger (NJ-Student)
Jon Ole Whist
Nina Bergsted (ansattes repr.)
Medlemstilbud fra
NJ-Forum
Juristenes Utdanningssenter
Årskonferansen
Opplæring av tillitsvalgte
Temakveld Lokale faglige nettverk
Coachring/mentoring
Oktoberseminaret
Nordisk samarbeid
Kvinnenettverket
Karriererådgivning
Lederkonferansen
Juristenes Utdanningssenter
Oktoberseminaret
Nordisk samarbeid
Kvinnenettverket
Faglig
ECLA
Ledernettverk
Temakvelder
JuristForum
utvikling
Sekretariatet
Nina Bergsted (advokatfullmektig) [email protected]
Bendik Flomstad (statistikk- og analysekonsulent) [email protected]
Birgitte Marie Formo (advokatfullmektig) [email protected]
Ole-Martin Gangnes (redaktør) [email protected]
Sissel Gisholt (servicekonsulent) [email protected]
Erik Graff (spesialrådgiver) [email protected]
Magne Skram Hegerberg (generalsekretær) [email protected]
Karen Oppegaard Haavik (fagsjef forretningsutvikling) [email protected]
Hege Falch Irgens (økonomikonsulent) [email protected]
Trond Egil Hustad Jakobsen (fagsjef arrangement) [email protected]
Mette-Sofie Kjølsrød (fagsjef forhandling og tariff) [email protected]
Solveig Dahl Kongsvik (servicekonsulent) [email protected]
Politiske
utvalg
Høringer Henrik Pryser Libell (journalist) [email protected]
Jan Lindgren (fagsjef informasjon) [email protected]
Høringer Juristdagen
Gry Hellberg Munthe (fagsjef samfunnspolitikk) [email protected]
Studentvilkår
Akademikersamarbeid
Ragnhild Bø Raugland (advokat/fagsjef juridiske tjenester) [email protected]
Politisk påvirkning
Rikke Ringsrød (forhandlingsleder) [email protected]
Arbeidsvilkår
Rettssikkerhetsprisen
Jorunn Nagel Rygge (forhandlingskonsulent) [email protected]
Utdanning Akademikersamarbeid
Hilde Sandmoe (økonomikonsulent) [email protected]
Medie- og samfunnskontakt
Wenche Aulie Skaar (fagsjef HR og administrasjon) [email protected] Policydokumenter
Rettssikkerhet i kommunene
Britt Solstad (fagsjef økonomi og IKT) [email protected]
Medieog
samfunnskontakt
Tone Wille Tolfsby (webutviklingskonsulent) [email protected]
Tove N. Voll (økonomikonsulent) [email protected]
Anne Wold (servicekonsulent) [email protected]
Roar T. Wægger (advokatfullmektig) [email protected]
Politikk
og påvirkning
Fellesfunksjoner Juristenes Hus
Ævar Einarsson (IT-sjef) [email protected]
Jorunn Hellum (IKT-medarbeider) [email protected]
Anne-Kristine Rønningen (sentralbord) [email protected]
Camilla Pelerud Tunsvoll (kontormedarbeider) [email protected]
66
Juristkontakt 1 • 2011
Norges Juristforbund
er interesse- og arbeidstakerorganisasjonen
for norske jurister og advokater.
Forbundet har ca 16 500 medlemmer.
Mer på www.juristforbundet.no!
Felles
Juristforbundet
Arbeidsrett
Kalenderen
Livsfase- og personalpolitikk
Juridisk bistand
Arbeidsrettslig bistand
• 3.-4. februar 2011: Kurs i forhandlingsteknikk for tillitsvalgte, Asker.
Lønn og arbeidsvilkår
Generell rådgivning
• 8. februar 2011: JuristForum om varsling, Oslo.
Dyktige tillitsvalgte
Lønnsstatistikk
• 10.-11. februar 2011: Kurs i endringsprosesser, Son.
Veiledning på nett
Tillitsvalgtordning
Tarifforhandlinger
• 16. februar 2011: Lederkonferansen 2011, Oslo.
Lønnsstatistikk veiledere
Elektroniske
• 23. februar 2011: NJ-Privat temakveld om arbeidstidsregler, Oslo.
Rådgivning
Mentorordning
Yrkesetikk
• 17. mars 2011: Hovedstyremøte, Oslo.
• 17. mars 2011: Ordinært representantskapsmøte, Oslo.
Arbeidsliv
• 24.-25. mars 2011: Kurs i arbeidsrett for tillitsvalgte, Oslo.
• 5. april 2011: Kurs i rollen som tillitsvalgt, Gardermoen.
• 6.-7. april 2011: Kurs i hovedavtalen i staten, Gardermoen.
• 6.-7. april 2011: Kurs i avtalene for KS-området, Gardermoen.
• 13. april 2011: Hovedstyremøte, Oslo.
sskap
• 11. mai 2011: Hovedstyremøte, Oslo.
• 19.-20. mai 2011: Kurs i kommunikasjon og påvirkning for tillitsvalgte, Asker.
• 7.-8. juni 2011: Sommerkonferansen for tillitsvalgte, Larvik.
• 15. juni 2011: Hovedstyremøte, Oslo.
Medlemsfordeler
Mer om arrangementene finner du på www.juristforbundet.no.
Vi tar forbehold om at påmeldingsfristen er ute eller at arrangementene
kan være fulltegnet.
Juristkontakt
BankDnB NOR
Hotell
Vital
Forsikring
Strøm
Ny stilling eller adresse?
Norges
Leiebil Energi
Juristkontakt
Thon Hotell
Meld alltid endring av stilling, arbeidssted eller kontaktinformasjon
Næringsforsikring
Livs- og skadeforsikring
til [email protected] eller på www.juristforbundet.no.
Inn- og utmeldinger må skje skriftlig (reglene finnes på juristforbundet.no).
Kontingent kan betales med avtalegiro eller giroblankett.
Du kan reservere deg mot å få ny stilling eller rund fødselsdag nevnt
i Juristkontakt, informasjon på e-post eller informasjon om medlemsfordeler
fra Juristforbundets samarbeidspartnere.
Juristkontakt 1 • 2011
67
Avsender: JURISTKONTAKT, Kr. Augusts g. 9, 0164 Oslo
B
JuristForum
Er det mulig å lage et varslervern
som faktisk fungerer?
Norges Juristforbund inviterer deg til
frokostmøte om varsling. Det blir
2 åpningsinnlegg før en påfølgende
paneldebatt. Under paneldebatten blir
det flere muligheter til å stille spørsmål fra salen.
Partileder i Venstre Trine Skei Grande
kommer. I tillegg har vi invitert
­Siemens-varsleren Per-Yngve ­Monsen,
Gry Hellberg Munthe, ­Norges Juristforbund, en representant fra Arbeidsdepartementet og Erik Warberg, leder
av Bedriftsjuristene.
Møte- og Debattleder:
Hans Petter Graver, dekanus
juridisk fakultet UIO
Varsling i arbeidslivet var et omstridt
tema da arbeidsmiljølovens bestemmelser om varslig ble vedtatt i 2006.
Blant annet var det stor uenighet
rundt bestemmelsenes utforming.
­Varsling er fortsatt omdiskutert, og
etter at reglene nå har virket i noen
år er det tid for evaluering. I den forbindelse spør vi oss – er det mulig å
lage et varslervern som faktisk
­fungerer? Også i praksis?
• Skaper vi et bedre varslervern
gjennom lovgivning?
• Bør det være anledning til å varsle
anonymt, og er det i så fall mulig
for arbeidsgiver å love varsleren
anonymitet?
• Er et mulig å gi varsleren et
­tilstrekkelig vern samtidig som
man skal ivareta de som «rammes»
av varslingen?
• Er en utstrakt varslingsadgang egentlig
forenelig med regler om taushetsplikt,
og forventningen om fortrolig
behandling som ofte forbindes med
juristenes rolle?
JuristForum er Norges Juristforbunds åpne
samfunnspolitiske arena.
Målsettingen med forumet er å skape debatt
om samfunnsjuridiske problemstillinger.
Tidspunkt:
Tirsdag 8. februar 2011 kl 08.30-11.00
Registrering/frokost fra kl 08.00
Sted:
Oslo Kongressenter,
Auditoriet, Youngsgate 11, Oslo
Påmelding: Forumet er gratis
for alle medlemmer.
Meld deg på JurisForum
[email protected]
Begrenset antall plasser.
Førstemann til mølla!
Med forbehold om endringer.
NORGES JURISTFOR BUND
P RI VAT