Transcript Juristkontakt 7

JURIST
w
w
NR
w
7
.
–
j
2012
u
r
i
46.
s
t
k
ÅRGANG
o
n
ta
k
t
.
n
k o n ta k t
Advokat Jan T. Dege
Generalkonsulen
Sikkerhetsbransjen vokser // De som soner lengst
Gjørv-rapporten // Ny HumAk-rekord
o
Aktuelle kommentarutgaver på ord.no
Arbeidsmiljøloven,
kommentarutgave
Aksjeloven og
allmennaksjeloven
3. utgave
Pris: 1349,-
Pris: 2149,-
FORFATTERE:
Jan Fougner,
Lars Holo,
Tron Sundet og
Tarjei Thorkildsen.
FORFATTERE:
Magnus Aarbakke,
Asle Aarbakke,
Gudmund Knudsen,
Tone Ofstad og
Jan Skåre.
UTGITT:
30.11.2012
UTGITT:
22.08.2012
Vegtrafikkloven
og trafikkreglene,
Straffeprosessloven,
kommentarutgave,
Straffeprosessloven,
kommentarutgave,
kommentarutgave, 5. utgave
4. utgave bind I
4. utgave bind II
Pris: 1249,FORFATTER:
Bjørn Edvard Engstrøm.
UTGITT:
10.02.2012
Dyrevelferdsloven,
kommentarutgave
Odelsloven
5. utgave
Førpris: 749,ord.no-pris: 588,-
Førpris: 749,ord.no-pris: 588,-
Førpris: 569,ord.no-pris: 450,-
FORFATTERE:
Hans Kristian Bjerke,
Erik Keiserud og
Knut Erik Sæther.
FORFATTERE:
Hans Kristian Bjerke,
Erik Keiserud og
Knut Erik Sæther.
FORFATTER:
Ola Rygg,
Thor Falkanger og
Oluf Skarpnes.
UTGITT:
23.11.2011
UTGITT:
23.11.2011
UTGITT:
05.08.2011
Naturmangfoldloven,
kommentarutgave
Utlendingsloven,
kommentarutgave
Plan- og bygningsloven,
kommentarutgave
Førpris: 479,ord.no-pris: 379,-
Førpris: 779,ord.no-pris: 616,-
Førpris: 729,ord.no-pris: 576,-
Førpris: 779,ord.no-pris: 616,-
FORFATTERE:
Inger Helen Stenevik
og Cecilie M Mejdell.
FORFATTERE:
Inge Lorange Backer.
FORFATTERE:
FORFATTER:
Carl Wilhelm Tyrén.
UTGITT:
08.04.2011
UTGITT:
17.11.2010
Grete Brochmann, Henrik Bull,
Mi Christiansen, Øyvind Dybvik
Øyen, Terje Einarsen, Hans-Henrik
Hartmann, Arild Humlen, Håvard
Kampen, Torunn Skard, Jan Eirik
Thomassen, Paula Tolonen, Stein
Ulrich og Vigdis Vevstad(red.).
UTGITT:
20.08.2010
UTGITT:
22.09.2010
www.ord.no • Telefon: 22 06 87 50 • fax: 22 06 87 59 • mail: [email protected]
Innhold
5
Leder
6
Rettssikkerhetskonferansen
10
Siden sist
12
Heine Wang
16
Åpen data
18
Jan T. Dege
22
Soningslengde
26
Varemerkerett
28
Gjørv-rapporten
32
Henriette Grønn
36
Min arbeidsplass
40
HumAk
44
Doktorgrader
46
Arbeidslivet
48
Juss-Buss kommenterer
49
Sandra Borch
50
Magne Skram Hegerberg
51
Fagartikkel
52
Fag / Meninger / Debatt
– Knut Rønning
– Bente Alvestad
– Per E. Hem
– Gunnar Nerdrum
59
Stilling ledig
64
Nytt om navn
6
Rettssikkerhetspris
Prisvinner Gunhild Vehusheia
etterlyser større ærlighet fra
myndighetene.
12
Sikkerhet i vekst
18
Generalkonsul
32
Lobbyisten
36
Juristenes advokater
Sikkerhetsbransjen opplever vekst
etter 22. juli.
Advokat Jan T. Dege er også
Liberias generalkonsul i Norge.
Jurist Henriette Grønn arbeider
i First House.
Også jurister trenger bistand,
sier advokatene i Juristforbundet.
Ikke sjelden møter vi jurister
som har vanskelig for å forstå
hvordan deres provisjon og bonus
skal betales ut.
Advokat Kristin Krogvold, side 37
tt –
D
a
eb
e
sid
52
www.sandnes-media.no
JURIST
KONGRESS
NORGES
JURISTFORBUND
5 AV 40 FORELESERE
Camilla Kring
Doktorgrad i
arbeids- og livsnavigasjon. Eier av
Supernavigators
ApS
Richard
Susskind
Advokat, IT-ekspert
og rådgiver for den
britiske justisministeren
Henrik Syse
Eivind Smith
Fredsforsker
og filosof
Professor ved Det
juridiske fakultet,
UiO
Ingelin
Killengreen
Departementsråd i
Fornyings,
administrasjons og
kirkedepartementet
Påmeldingsfrist: 28. september!
MELD DEG PÅ NÅ!
Påmelding: www.juristkongress.no
29.-30. november 2012
Thon Hotel Arena, Lillestrøm
JURIST
KONGRESS
2 012
NORGES JURISTFORBUND
Flinkest i klassen – i alle fall på papiret
G
jørv-kommisjonens rapport
etter 22. juli har avdekket hvor
mye av planer og tiltak innen justis­
sektoren som ser flotte ut på papiret,
men som er nettopp bare det – fine
på papiret. Virkeligheten er ofte en
helt annen. Det var med det i minne,
svært opplysende å høre Gunhild
Vehusheia fra Juridisk Rådgivning
for Kvinner (JURK) under årets
Retts­sikkerhetskonferanse. (Les om
Rettssikkerhetskonferansen lenger
bak i bladet).
V
ehusheias tema var blant annet
tiltakene som er vedtatt for å
bekjempe vold mot kvinner. Det som
liksom skulle være gjennomført og i
gang. Men JURK har sett på hvordan
det ser ut i virkeligheten, enten det
gjelder tiltak mot voldtekter eller
systemet med politiets familievolds­
koordinatorer. Budskapet fra JURK
er at de på papiret eksisterende
tiltakene må følges opp.
P
roblemer løses selvfølgelig ikke
ved å kun vedta noe som ikke
følges opp. Likevel selges det inn fra
politiske myndigheter som at man
har vært handlekraftig, i et budskap
pakket pent inn av statens mange
PR-medarbeidere. «Det er en mang­
lende ærlighet fra det offentlige når
det gjelder hva som er fulgt opp av
tiltak, som for eksempel familie­
voldskoordinatorer i politidistriktene.
Man lurer seg selv til å tro at ting er
på plass, men de er ikke det i
realiteten», sier Gunhild Vehusheia.
I
en undersøkelse utført av JURK,
svarer for eksempel nesten
samtlige politidistrikter at de har en
familievoldskoordinator i full stilling.
Men etter nærmere samtaler med
disse koordinatorene viser det seg at
kravene om fulltidsstilling kun opp­
fylles på papiret. De fleste hadde
mange andre oppgaver som ofte tok
det meste av tiden.
O
g når det gjelder tiltak mot
voldtekt, har JURK funnet at få
av voldtektsutvalgets anbefalinger er
gjennomført, men at det ikke har
vært mangel på fagre ord fra myndig­
hetene. Justis- og beredskaps­
departementet mener de har fulgt
godt opp en rekke tiltak, noe JURK
kommenterer med at «man må kalle
en spade for en spade; når det er til
vurdering er det ikke gjennomført!»
A
t det ikke holder å være flink
bare på papiret dersom man
blir satt på prøve, er Gjørv-kommi­
sjonens konklusjoner en kraftig
vekker på. Og som bistandsadvokat
Trude Wold kommenterte i forrige
utgave av Juristkontakt: Det er nok
mye som ville blitt påpekt hvis flere
etater og virksomheter skulle
gjennomgås.
Ole-Martin Gangnes
redaktør
[email protected]
JURISTKONTAKT
Redaktør:
Ole-Martin Gangnes
[email protected]
Journalist:
Henrik Pryser Libell
[email protected]
Annonsesjef:
Dagfrid Hammersvik
[email protected]
MediaFokus AS
Telefon: 64 95 29 11
Telefaks: 64 95 34 50
Abonnement:
Kr 420,- pr. år (9 utgivelser)
Forsidefoto:
Thomas Haugersveen
Redaksjonen forbeholder seg
retten til å redigere eller
forkorte innlegg.
Teknisk produksjon:
07 Gruppen AS, Aurskog
Design/layout:
Inge Martinsen,
07 Gruppen AS
[email protected]
Innsendt stoff til neste nummer
må være redaksjonen i hende
innen 15. oktober 2012.
Redaksjonen avsluttet
18. september 2012.
Juristkontakt arbeider
etter r­ edaktørplakaten og
er en del av Fagpressen.
Utgiver:
n:
aksjone
Tips red o
s.n
omg@ju
03 50 19
2
2
r
elle
24 83 52
mob. 48
onser:
For ann
o
@online.n
dhamme
1
1
9
52
tlf.: 64 9
Rettssikkerhetskonferansen
Geir Lippestad
– Rettssikkerhet
– Verdien rettssikkerhet ble
rotfestet i løpet av 22. juli
rettssaken – den fikk et løft,
noe som gir et godt utgangspunkt videre, mener advokat
Geir Lippestad.
Av Ole-Martin Gangnes
Forsvareren fra 22. juli rettssaken var
en av foredragsholderne under Juristforbundets rettssikkerhetskonferanse
i september. Han mener det kom én
god ting ut av rettssaken: Debatt om
rettssikkerhet og verdien av det.
– Jeg ble lynavlederen de første
dagene etter 22. juli. Det var mye
sinne i befolkningen. Men alle jeg
møtte sa likevel til meg at de forstod
at gjerningsmannen skulle ha en forsvarer – at det var viktig. Rettsikkerhet ble diskutert overalt og var på
alles lepper. Rettssikkerhet ble rotfestet som en verdi, sier Geir Lippestad.
Når noen nå roper
opp om at riksadvokaten
må granskes, er jo det
et fullstendig brudd på
vår rettssikkerhet
6
Juristkontakt 7 • 2012
Geir Lippestad mener Norge som rettstat kom godt ut av 22. juli rettssaken.
Han mener dette gir et godt
utgangspunkt framover.
– Det er noe vi må ta med oss
videre.
Lippestad mener Norge som rettstat kom godt ut av rettssaken.
– Var det verdt det? All ressursbruken, all tiden og alle pengene
det har kostet? Jeg mener det. Rettssikkerheten ble ivaretatt og det er en
verdi vi skal ta vare på.
Ikke for popularitet
Lippestad vil ikke være med på å
utnevne vinnere eller tapere i saken,
enten det gjelder påtalemyndighet
eller sakkyndige.
– Påtalemyndigheten tok selvstendige og tøffe valg når det gjaldt
sakkyndigrapportene og tilregnelighet. Riksadvokaten visste selvfølgelig
at det ville bli kritikk, men han gjorde
det ikke for å bli populær. Det ble
gjort etter en uhildet vurdering. Når
noen nå roper opp om at riksadvokaten må granskes, er jo det et fullstendig brudd på vår rettssikkerhet. En
riksadvokat skal gjøre det han mener
er riktig, ikke det som nødvendigvis
gjør en populær, sier Lippestad.
har fått et løft
Han mener dette også gjelder psykiaterne bak den første sakkyndigrapporten.
– Var det et problem at de to
sakkyndige-teamene var uenige? De
første psykiaterne utførte da jobben
på en uavhengig måte, heller ikke det
med tanke på populariteten.
Han forteller at forsvarerne måtte
ta mange vanskelige etiske valg i løpet
av saken. Ikke minst når det gjaldt tilregnelighet. Fram til jul i fjor var forsvarerstrategien at man skulle prosedere på utilregnelighet. Men så
snudde det, og Lippestad valgte å
starte på nytt.
– Behring Breivik ønsket selv å bli
dømt som tilregnelig. Skulle vi ta
hensyn til det, når en sakkyndigrapport konkluderte motsatt? Det ble en
etisk vanskelig vurdering. Vi fant
imidlertid så mye støtte i fagmiljøet
på at han var tilregnelig at vi
bestemte oss for å gå for det. Dermed
la vi om strategien, forteller han.
Fem prisvinnende rettshjelpstiltak
– Dette motiverer til videre
arbeid, sier vinnerne av
Rettssikkerhetsprisen 2012.
Rettssikkerhetsprisen ble i september
delt ut under Rettssikkerhetskonferansen i Gamle Logen i Oslo. Årets
vinnere er fem studentdrevne rettshjelptiltak over hele landet.
Juridisk Rådgivning for Kvinner
(JURK), Juss-Buss, Jushjelpa i MidtNorge, Jussformidlingen i Bergen og
Jusshjelpa i Nord-Norge deler prisen.
Hvert tiltak støttes med 25.000,- kroner.
Prisen er opprettet av Norges
Juristforbund og juryen består av
Odd-Einar Dørum, Hanne Sophie
Greve, Hanne Harlem, Pål W. Lorentzen og Curt A. Lier.
– Gjennom å gi gratis rettshjelp
eller juridisk bistand i enkeltsaker gir
studentrettshjelpstiltakene et vesent-
Juridisk Rådgivning for Kvinner (JURK), Juss-Buss, Jushjelpa i Midt-Norge,
Jussformidlingen i Bergen og Jusshjelpa i Nord-Norge deler prisen.
lig bidrag til å styrke rettssikkerheten
for sine klientgrupper, sa juryformann
Odd-Einar Dørum.
I tur og orden takket representanter fra de ulike tiltakene. Marit
Lomundal Sæther ved Juss-Buss i
Oslo minnet om at arbeidet for bedre
rettshjelp er det samme som har
pågått siden 1970-tallet, men at strategien har forandret seg noe.
Juristkontakt 7 • 2012
7
Rettssikkerhetskonferansen
– Juss-Buss har forlatt 70-talls
standpunktet om at det burde være
forbud mot privatpraktiserende advokater. Men vi jobber fortsatt for bedre
offentlige rettshjelpsordninger.
Det er manglende
ærlighet fra det offentlige
når det gjelder hva som er
fulgt opp av tiltak
Følges ikke opp
Gunhild Vehusheia fra JURK sa i sitt
foredrag om vold mot kvinner, at
kvinner har lavere rettsvern enn
menn i Norge.
– Mange opplever avvisning hos
politiet og det er dårlig bevissikring.
Dessuten er det utilstrekkelig lovgivning. Bevisbyrden lagt til ofre for seksualisert vold er for høy, mener hun.
Det er et stort problem at mange
gode vedtatte tiltak ikke følges opp i
praksis. De finnes kun på papiret i
mange tilfeller, sier Vehusheia.
– Det er en manglende ærlighet
fra det offentlige når det gjelder hva
– Rettsvernet må styrkes og nye tiltak
må iverksettes – og ikke minst må
eksisterende tiltak følges opp, sier
Gunhild Vehusheia fra JURK om tiltak
mot vold mot kvinner.
som er fulgt opp av tiltak, som for
eksempel familievoldskoordinatorer i
politidistriktene. Man lurer seg selv til
å tro at ting er på plass, men de er
ikke det i realiteten, sier hun.
– Rettsvernet må styrkes og nye
tiltak må iverksettes – og ikke minst
må eksisterende tiltak følges opp.
– Vi må hele tiden debattere dommernes uavhengighet
Dommerforeningens leder
Håvard Holm minnet om
betydningen av uavhengige
dommere, da han holdt foredrag under Rettssikkerhetskonferansen.
– Sentralt for Dommerforeningen er
den enkelte dommers uavhengighet.
Tillitten til norske domstoler er god
og det står ikke dårlig til på dette feltet, men det er likevel nødvendig å se
på, sier Holm.
Dommerforeningen mener for
eksempel at Regjeringen har for stor
innflytelse på hvordan man setter
sammen styrene i både Domstoladministrasjonen, Innstillingsrådet for
dommere og Tilsynsutvalget for dommere.
– Dommermedlemmer i disse
organene bør velges av dommerne
selv, alternativt oppnevnes av Dom-
8
Juristkontakt 7 • 2012
Man kan ende
med at kun lojale og
trygghetssøkende jurister
blir dommere
– Regjeringen har for stor innflytelse
på hvordan man setter sammen
­styrene i Domstoladministrasjonen,
Innstillingsrådet for dommere og
­Tilsynsutvalget for dommere, sier
Håvard Holm, leder av Dommer­
foreningen.
merforeningen. På samme måte som
advokatrepresentanter bør oppnevnes
av Advokatforeningen, påtalerepresentant av Riksadvokaten osv. Det
dreier seg om å sikre uavhengighet,
sier Håvard Holm.
Når det gjelder styringsregimet av
domstolene ved Domstoladministrasjonen, konstaterer han at det kan
være en «en kime til kritikk og diskusjon».
– Måten man styrer domstolene
på kan påvirke den enkelte dommer.
Diskuterer vi ikke disse tingene, kan
man ende med at kun lojale og trygghetssøkende jurister blir dommere,
sier han.
Juristforbundet og Riksteatret gjør nok et
teatersamarbeid. På fire av stedene inviterer vi til
Baksnakk etter forestilling ledet av en representant
fra Juristforbundet;
MOLDE, Plassen, fre 19.10 kl 19
SANDNES, Kulturhuset, man 29.10 kl 19
SKIEN, Ibsenhuset, søn 4.11 kl 18
SANDEFjORD, Hjertnes, ons 7.11 kl 19
Teatersjefens utvalgte
På scenen Marie Blokhus og Vidar Sandem • Av David Harrower • Omsett av Margunn Vikingstad • Regissør Kim Sørensen
Scenograf og kostymedesigner Katja Frederiksen • Lysdesigner Chrisander Brun • Lyddesigner Anna Sóley Tryggvadóttir
Dramaturg Njål Helge Mjøs • Språkleg konsulent Ola E. Bø
Påmelding til: [email protected]
David Harrower
BLACKBIRD
Foto: Jo Michael
“UNFORGETTABLE”
THE TIMES
“BRILLIANT”
MAIL ON SUNDAY
“A MIRACLE”
NEW YORK TIMES
Gatejuristen utvider til Hamar
Rettshjelptiltaket Gate­
juristen utvider. – Målet er
å etablere små satellitter
av frivillige grupper, sier
Gatejurist-leder Ann Kathrin
Nordbø.
Qvigstad refser
politiet for Nygaardetterforskningen
(Foto: Jon Kristian Fjellestad)
Gatejuristen utvider i vinter også til
Hamar. Nå søker rettshjelptiltaket,
som henvender seg til ressurssvake
grupper, etter en jurist som kan fulltidsansettes for å starte opp et forprosjekt i byen. Fra før av finnes det
Gatejuristen-tiltak i Oslo, Bergen,
Trondheim og Kristiansand, samt et
forprosjekt på gang i Stavanger. Når tiltaket ønsker å starte opp i
Hamar, blir det første gang Gatejuristen etableres i en norsk småby. – Vi forventer imidlertid at utfordringene juristene vil få i Hamar i store er
trekk lik de man har i Oslo og andre
store byer, nemlig bistand til pasientrettigheter, bistand til å få de sosiale velferdstjenestene man har rett på, hjelp i forbindelse med søknad om kommunal
bolig og juridisk hjelp ved straffesaker hvor man ikke får offentlig oppnevnt
forsvarer, sier Ann Kathrin Nordbø, daglig leder i Gatejuristen i Oslo.
Det er Oslo-kontoret som skal
bistå oppstarten av det nye Gatejuristen på Hamar. – Muligens har folk med rusproblemer tettere oppfølging på et lite
sted enn i en stor by, men de kan ha
andre utfordringer som følge av at
(Foto: Jon-Michael Josefsen/
Gatejuristen)
10
Juristkontakt 7 • 2012
forholdene er mindre. Når vi kommer
i gang med rettshjelpsarbeidet, vil
dette kunne gi oss interessante erfaringer om forskjeller mellom større og
mindre kommuner, sier hun.
Tester ny modell
– I Hamar vil Gatejuristen samarbeide med Kirkens Sosialtjeneste og
Hamar-tiltakene, som har kontakt
med mange av dem som er på gata i
Hamar, sier Nordbø. Siden Hamar er første gang
Gatejuristen starter opp i en småby,
håper hun at man lykkes å få til en
«Mjøsmodell», der flere byer i området samarbeider. – Vi håper på en modell, der
Hamar, Lillehammer og Gjøvik samarbeider om Gatejurist-tilbudet, sier
hun. Gatejuristen i Oslo fikk i år midler
fra ExtraStiftelsen for å teste ut en
såkalt «satellittmodell», hvor det vil
etableres en gruppe av frivillige i en
nærliggende by til steder hvor det
allerede finnes et etablert gatejuristkontor. – I år ønsker vi å teste ut modellen
i Tønsberg. En satelittmodell er
effektiv ved at vi er der hvor våre
klienter er, og det er lite kostnadskrevende da den er basert på frivillighet.
Dette vil sikre at flere ressurssvake
grupper får den rettshjelpen de har
behov for, sier Nordbø.
I Hamar ser hun etter en jurist
som er fleksibel, som har pågangsmot, og som har sansen for den typen
arbeid Gatejuristen arbeider med.
Statsadvokat Lasse Qvigstad retter i
NRK-programmet Brennpunkt sterk
kritikk mot Oslo-politiets etterforskning
av attentatet mot forlagsdirektør William Nygaard. – Det var flere avhør som
åpenbart skulle vært gjennomført, og
det er for mange løse tråder i saken, sier
han. I 1993 ble forlagsdirektøren i
Aschehoug forlag, William Nygaard,
skutt tre ganger med grovt kaliber utenfor huset sitt. Attentatet ble knyttet til
at Aschehoug hadde gitt ut boken
«Sataniske vers» av Salman Rushdie.
Irans daværende åndelige leder, Ayatollah Khomeini, hadde utstedt en fatwa
som oppfordret til å drepe alle som var
involvert i utgivelsen av boka. – Denne
saken er jo et angrep på helt sentrale
verdier i vårt samfunn. Det er altså noen
som ønsker å kneble en forfatter og det
går rett inn i kjerneverdier som ytringsfrihet. Nettopp av den grunn burde jo
saken vært gitt lang og høy prioritet i
politiet. Og det bør man jo ta selvkritikk
på i dag, sier Qvigstad til NRK Brennpunkt.
Finn Bergesen jr. er død
Tidligere administrerende direktør i NHO, Finn Bergesen jr. døde
12. september, 67 år gammel.
Bergesen var sjef i NHO fra 1999
til 2009. Juristkontakts intervju
med Bergesen i forrige utgave ble
et av de siste med Bergesen, som
var utdannet jurist og begynte sin
karriere som forhandler i Fiskeridepartementet.
Juristforbundet vil fjerne øvre aldersgrense
– Norges Juristforbund har gjennom
sine innspill til
endringer i arbeidsmiljøloven sluttet
fullt opp om Akademikernes syn om
at en øvre, generell
aldersgrense i
arbeidslivet bør fjernes, skriver forbundets generalsekretær Magne Skram
Hegerberg. – Vårt argument har vært at
lovens hovedregel om saklighet ved opphør av arbeidsforhold også gjelder for
forhold knyttet til alder. I en saklighets-
vurdering vil alder være et moment, men
ikke et utslagsgivende argument alene.
Her som ellers vil det være en helhetsvurdering hvor det skal være en avveining mellom både arbeidstakerens og
virksomhetens forhold. Den enkeltes
helsemessige utvikling vil være sentral i
vurderingen. Andre momenter kan være
vurdering av alternative arbeidsoppgaver,
tiltak som redusert arbeidstid, opplæring,
veiledning, virksomhetens pensjonsordninger og andre naturlige forhold som
må være på plass i et arbeidsforhold,
skriver Skram Hegerberg. Foreslår å halvere antall domstoler
Domstoladministrasjonen foreslår å
redusere dagens 66 tingretter til i overkant av 30.
Ifølge VG ble spørsmålet aktuell etter
22. juli-rettssaken i Oslo tingrett. Da ble
dommernes kompetanse til å ta stilling til
vanskelige spørsmål satt på prøve, skriver
VG. Av de 66 tingrettene i Norge har
elleve av dem kun én sorenskriver og en
fullmektig. Alle tingretten kan ikke være i
besittelse av den nødvendige spisskompetansen i kompliserte saker, mener Domstoladministrasjonen. – Det er klart at vi i
kjølvannet av terrorsaken har en utfordring og må se på om vi bør redusere
antall tingretter. Det sier seg selv at det er
umulig i mindre tingretter å ha den nødvendige spisskompetanse på alle områder,
sier direktør Tor Langbach i Domstol­
administrasjonen. Han mener en halve­
ring av antall tingretter vil legge til rette
for nødvendig kompetanse og spesiali­
sering. Han opplyser at Domstoladmini­
strasjonen nå er i løpende dialog med
­Justisdepartementet om antallet.
Populær karrieretelefon
Forfatningsdomstol ga
grønt lys for krisepakke
En gjennomgang av påmeldinger og evaluering av
Den tyske forfatningsdomstolen vedtok
Juristforbundets karrierete12. september at Tysklands bidrag til EUs
lefon viser ifølge forbundet
krisefond for gjeldsrammede land i Sør-Euat 29 prosent av samtalene
ropa ikke er i strid med tysk grunnlov. Det
er med menn og at alle delvar blant annet en borgerkampanje som ba
tagerne er under 50 år – flest i alderen
de åtte dommerne, med base i Karlsruhe, å
31-40 år. Hovedtema for samtalene, som er
stanse krisepakken. Klagen ble avvist. –
med karriererådgiver Inger Christine LindKrisefondet kan innføres og ratifiseres i
strøm (bildet) i konsulentselskapet AS3, er
Tyskland så lenge visse krav oppfylles og
jobbmål, hva man ønsker seg videre og
fondet følger internasjonal rett, sa sjefsgenerell status for yrkeskarrieren. Det er
dommer Andreas Vosskuhle under opplejevn fordeling mellom ansatte i privat og
singen av dommen. Krisefondet kunne
statlig sektor og de fleste har stillinger på
ikke starte opp uten godkjenning fra forfatmellomnivå. Tilbakemeldingene på tilbuningsdomstolen, som ga grønt lys for Tysk180x33
annonse_Layout
1 05.01.11 09.55 Sideland
1 bidrag på 1400 milliarder kroner.
det
er gode,
opplyser forbundet.
Juristkontakt for bare
noen tiår siden ...
Juristkontakt for 40 år siden
«Akademikerstreiken i staten omfattet nær
400 stillinger og varte halvannen uke. Enkelte
medlemmer har på politisk eller ideologisk
grunnlag stilt seg skeptisk til aksjonen. Slike
oppfatninger må respekteres og aksepteres.»
(Juristforbundet oppsummerer etter streik i staten)
Juristkontakt for 30 år siden
«De offentlig ansatte skal bli mer lydhøre for
publikums krav og interesser og ta bedre
hensyn til publikums behov. Statsråd Astrid
Gjertsen ga i januar oppdraget med å lage en
handlingsplan til departementet og en
arbeidsgruppe har forberedt planen.»
(En prinsippskisse er lagt fram som et høringsnotat
og deretter blir det nærmere planlegging)
Juristkontakt for 20 år siden
«Politiet bør få streikevåpenet tilbake.
Avgjørende for min konklusjon er at jeg har
stor tiltro til politiorganisasjonenes
ansvarlighet.»
(Svein Alsaker i Stortingets justiskomité)
Juristkontakt for 10 år siden
«Det er feil å tro at alle advokater er uav­
hengige. Det snakkes høyt om uavhengighet,
og det er reist som en fanesak av mange, men
det viser seg ofte at næringsinteressene likevel
kommer foran.»
(Advokat Sigurd Knudtzon mener en del
advokater har for mange hatter)
V I O V E R S E T T E R J U R I D I S K E D O K U M E N T E R F O R J U S T I S D E PA R T E M E N T E T, O V E R
100 ADVOKATKONTORER, RETTSINSTANSER OG POLITIDISTRIKT OVER HELE LANDET.
VI TILBYR OGSÅ TOLK ETJENES TER TI L OV ER 9 0 S PRÅ K .
Tlf: 22 47 44 00, E-post: [email protected], www.amesto.no
Translations
Juristkontakt 7 • 2012
11
Vekst i sikkerhets
22. juli har hatt en effekt
på den private sikkerhetsbransjen i både Norge og
resten av Europa.
Av Henrik Pryser Libell
12
Juristkontakt 7 • 2012
– Det er ingen tvil om at sikkerhetsbransjen har merket en effekt av 22.
juli, sier jurist og konsernsjef i sikkerhetsselskapet NOKAS, Heine Wang.
Wang ble nylig utnevnt til ny president i NHO, etter flere år som visepresident. Han har bakgrunn fra
NHO Service, og er en av tre stiftere
av sikkerhetsfirmaet Vaktservice, som
i dag har skiftet navn til
NOKAS. Det er Norges
nest største sikkerhetsselskap med 3500
ansatte, hvorav
1200 er vektere.
NOKAS har
også virksomhet
i Sverige, Danmark og Tyskland.
– Selv i utlandet har det som
skjedde i Oslo 22. juli i fjor hatt en
viss effekt. Vi har fått tilbakemeldinger på det fra våre kontakter i de landene, sier Wang.
Han forteller at det etter 22. juli
er stilt spørsmål rundt sikringen av
offentlige bygg også i blant annet
Danmark og Sverige, selv om den
offentlige debatten ikke er så synlig
som i Norge.
– Angrepet på togene i Madrid i
2004, angrepet på t-banen i London i
2005 og angrepet på Regjeringskvartalet og Utøya i Oslo. 22. juli, føyer
seg inn i en større debatt om sikkerhet i hele Europa, sier Wang.
bransjen etter 22 juli
I Norge har effekten for sikkerhetsbransjen vært veldig konkret. De
to avdelingene i NOKAS som driver
med klassisk sikkerhet, det vil si avdelingene for vakt, teknikk og safety,
hadde i 2011 en vekst på 12 prosent.
Året før var veksten på 6 prosent.
– Alt kan ikke tilskrives 22. juli.
Noe av det skyldes vekst i oljesektoren og vekst vi har i utlandet, men vi
har merket en høy økning i etterspørselen og får langt flere forespørsler
om sikring av bygg, både fra offentlige
og private aktører, sier Wang.
Han har lenge forutsett denne
utviklingen. I et intervju med Juristkontakt for to år siden advarte Wang
mot naivitet og sa at vi også i Norge
”
Vi får langt
flere forespørsler
om sikring av bygg
kom til oppleve mer voldelig organisert kriminalitet, blant annet med kidnapping av næringslivstopper og nøkkelpersoner i bedrifter, og mer sjekk og
kontroller, blant annet på tog.
– Kidnappingstrenden er heldigvis
ennå ikke er, men vi merker oss at det
skjer stadig oftere i Europa, og sist til
og med i Sverige, sier Wang til Juristkontakt.
Kontroll og regler
Han er likevel opptatt av Norge ikke
må endre seg på grunn av frykt, heller
ikke et terrorangrep.
– Norge er et åpent og fint samfunn. Det må vi bevare. Men det gjør
oss sårbare. Sikkerhetsbransjen vil
– Juristers må tenke mer
på dokumentsikkerhet
For jurister kan økt sikkerhet
bety strengere rutiner rundt
dokumenter og informasjon.
– Mange bør nok bli mer obs
på hvor de lar dokumenter ligger, hva som ligger fremme i et
møte og hva slags informasjon
de har på jobb-pc, ipad og
bærbar, og hvordan dette er
sikret. Det skal bare noen øyeblikk til for å fotografere et
dokument i et møte, sier
Heine Wang i NOKAS, som
mener taushetsplikt handler
om mer enn bare plikten til å
ikke si noe videre.
– Det handler også om å
aktivt unngå informasjonslekkasjer, ikke miste passord, ikke
gi bort eller la sensitiv informasjon komme i feil hender,
for eksempel ved å la dokumenter ligge fremme. Noe
annet mener jeg er et klart
brudd på taushetsplikten.
Juristkontakt 7 • 2012
13
Det er en større debatt
om sikkerhet i Europa,
sier Heine Wang.
bidra til å tette noen av hullene, uten
at vi ønsker at samfunnet endrer
karakter. Ingen ønsker et «Festung
Norwegen», sier han.
Men NOKAS opplever en merkbart større interesse for tjenester som
sårbarhetsanalyser og for å lage
beredskapsplaner.
– De store bedriftene har allerede
hatt slike planer og hatt stort fokus. De
som nå våkner, er de litt større av små
og mellomstore bedrifter, som ofte har
fokusert på kjernevirksomheten og
glemt hvor viktig det er å sikre seg mot
ulike former for organisert kriminalitet.
Han ser for seg at Norge innen få
år vil oppleve langt flere sikkerhetssjekker ved innganger, flere låste dører
og mer begrenset tilgang til visse arealer. Mer kontroll, flere vektere og antakelig også flere kameraer. Men det er
viktig å ha et godt regelverk rundt for
eksempel kamerabruk, mener Wang.
– Selv om vi leverer kameraer,
mener vi regelverket må praktiseres
strengere. Det er ofte dårlig kompetanse rundt bruken av kameraet. Vi
14
Juristkontakt 7 • 2012
mener det bør være lovpålagt for de
som selger overvåkningskameraer å
opplyse kundene om hvilke rammer
som gjelder for kamerabruk. Det gjelder for eksempel hvor lenge bildene
kan lagres, hvem som har tilgang til
dem og i hvilke sammenhenger bildene kan brukes. På alt dette er ofte
bevisstheten lik null, enda Norge på
regelfronten er langt fremme i internasjonal sammenheng, sier Wang.
Hans bransjeorganisasjon har også
vært for strengere regler for vektervirksomhet og lyktes med det.
– Strengere regler de siste år har
ført til at mange av de små og mer
useriøse sikkerhetsselskapene har forsvunnet, enten fordi de er kjøpt av
større selskaper eller fordi kundene
har satt høyere kvalitetskrav, sier han.
Mange politidistrikter
Firmaet Wang leder omsetter i dag for
2,5 milliarder og har de siste årene
hatt en enorm vekst, og nylig kjøpte
NOKAS-konsernet opp sitt 60. firma,
ifølge Wang.
– Prognosene våre for 2012 er
gode, og det gjelder hele bransjen.
– Hva mener du om kommisjonsrapporten?
– Den har jeg lest med stor
interesse, men jeg ingen bestemt
mening om konklusjonene i den. Jeg
vil imidlertid advare mot en svart
hvitt diskusjon om politiet. Vårt samarbeidet med politiet er meget godt i
mange saker, blant annet når det gjelder å forebygge ran mener jeg norsk
politi er helt i særklasse i forhold til
våre naboland, sier Heine Wang.
– Politiet i dag er fullt av tjenestemenn, særlig yngre, som tenker riktig og viktig rundt forebyggingen av
kriminalitet.
Én kommisjonskonklusjon er han
imidlertid helt enig i.
– Politiet må se på organiseringen
av sine mange politidistrikter. Utviklingen av alvorlig og organisert kriminalitet tvinger politiet til å sentralisere og spesialisere langt mer av etterforskningen sin, mener han.
Advarer mot ensidig fokus på beredskap
Debatten etter 22. juli dreier
seg mye om beredskap.
Heine Wang i NOKAS støtter
de som advarer mot å
glemme annen kriminalitet.
Han tror at de vi i dag ser av organiserte innbrudd og annen kriminalitet
kan være en «førstebølge».
– Den bølgen vi nå erfarer må
stoppes. Hvis ikke følger mer etter. Vi
opplever fortsatt trygghet, men vi må
stanse utviklingen før vi mister følelsen av trygghet, sier juristen og
NOKAS-sjefen.
– I dette arbeidet er det viktig at
politiets ressurser ikke skyves for mye
vekk fra etterforskning for å styrke
beredskapen. Vi må stanse hverdagskriminaliteten for å forhindre større
kriminalitet. All erfaring fra andre
”
Viktig at politiets
ressurser ikke skyves
for mye vekk fra
etterforskning
store byer og andre land tilsier det,
sier Wang.
Han oppfordrer ikke bare publikum, men også politiet selv til å ta
også såkalt hverdagskriminalitet på
alvor.
– Politiet oppfordrer i alle offisielle sammenhenger folk til å anmelde
alle forhold, men i praksis merker vi
at mange kunder møter litt passivitet
i politiet, for eksempel i form av å bli
henvist til skjemaer, komme igjen i
morgen, ringe en annen gang og andre
signaler om at de egentlig ikke ønsker
anmeldelsene - fordi de er overarbeidet, sier han.
Når det gelder de organiserte
bandene, følger de ikke politidistriktsgrensen, men spekulerer ofte i at politidistrikter ikke kommuniserer med
hverandre, sier han
– Den nye bølgen ledes av aktører
fra blant annet Romania og andre
deler av den tidligere østblokken. Det
er alvorlige kriminalitet, som drives
av folk som ikke viker tilbake for
voldsbruk og som setter en lavere pris
på menneskeliv enn vi er vant til i
Norge, sier han.
– De nye bandene er målrettet og
spesialiserte, og driver i dag innbrudd
blant annet hos urmakere, apoteker
og merkevarebutikker. De har nylig
også begynt med kapring av trailere i
Sverige. Det vil komme også i Norge,
frykter Wang.
Testamentarisk gave
til hjerteforskningen!
Nasjonalforeningen for folkehelsen er den største humanitære bidragsyteren til norsk
hjerteforskning. Vårt arbeid finansieres med innsamlede midler.
Hjerte- og karsykdommer er årsak til flest dødsfall i Norge. Hver dag dør 47 mennesker
på grunn av hjerte- og karsykdommer.
Dagens behandling er resultatet av tidligere forskning. En testamentarisk gave går direkte
til hjerteforskningen og er en investering for framtidige generasjoner. Gaven er fritatt for
arveavgift og kommer derfor i sin helhet forskningen til gode.
Postboks 7139 Majorstuen, 0307 Oslo Tlf: 23 12 00 00 Faks: 23 12 00 01 www.nasjonalforeningen.no
– Jurister må legge til rette
Gjenbruk av offentlig data
skal skape verdier
EU - og norske myndigheters
retningslinjer - åpner for å
øke tilgjengeligheten av
offentlige data. Den kommersielle verdien kan være stor
for næringslivet som kan få
gratis tilgang. I Norge ligger
Meteorologisk Institutt i forkant av denne utviklingen. –
Jeg tror det går mer og mer
opp for mange etater
hva føringer om åpne data
betyr for dem, sier jurist
Kristin Lyng.
”
Det øker i verdi
når fellesskapet får
ta i bruk nye tjenester
basert på foreliggende
datamateriale
Både EU og den norske staten legger
føringer for åpen data. – Jeg håper
juristene bruker det handlingsrommet
virksomhetene har, sier Kristin Lyng.
Av Henrik Pryser Libell
Ved å åpne opp for økt kommersiell
gjenbruk av offentlige data kan EUs
økonomi styrkes med 40 milliarder
euro i året, uttalte EU-kommissæren
som på slutten av fjoråret la fram en
ny EU-strategi for åpne data. Strategien innebærer en revidering og kraftig utvikling av det eksisterende
direktivet om viderebruk av data innsamlet av offentlig sektor. Direktivet
er implementert i Norge og
endringene vil også gjelde her i landet. Og nå kommer staten med nye
retningslinjer for mer åpenhet og
offentliggjøring av statens åpne data.
Meteorologisk Institutt (MET)
ligger i forkant på dette området,
både i norsk og europeisk sammenheng. MET fritt legger allerede ut
nesten all data de samler inn fra vær-
16
Juristkontakt 7 • 2012
stasjoner over hele Norge. Dataen
legges ut på en spesialisert nettside og
derfra kan det lastes ned fra hele verden.
– Vi har ikke noen begrensinger
for videre bruk. Mange etater har
slike åpne data og noen legger dem ut
fritt, men etter det vi kjenner til er
det få som har dem så tilgjengeliggjort som MET, sier Kristin Lyng,
jurist ved Meteorologisk Institutt til
Juristkontakt.
Betalt av skattebetalerne
Tidligere solgte MET disse værdataene, men nå er det gratis.
– Produksjonskostnaden er jo
betalt av skattebetalerne, og derfor er
det nå policy å tilgjengeliggjøre dataene for de som har betalt for dem, det
vil si allmennheten, sier Lyng.
Det betyr også for næringslivet det er ingen begrensninger på å
utnytte rådataen kommersielt.
– Også bedrifter betaler jo skatt,
og bør få tilgang til det offentlige
virksomheter produserer for allmennheten. Vi ser det som positivt. Har
man en ide, bør man få tilgang til
dataen. Tidligere var det underforbruk av værdata som vi solgte. Etter
at vi leverte dataene ut åpent har bruken eksplodert, sier hun.
EUs forslag til revidering av direktivet innebærer at offentlige myndigheter bare skal kunne ta betaling tilsvarende marginalkostnaden for å
levere ut data, noe som i praksis vil si
at tilgang til offentlige data i de fleste
tilfeller skal være gratis. Direktivforslaget har et unntak for «eksepsjonelle
tilfeller», men hovedregelen er mest
mulig fri tilgjengeliggjøring.
Lyng og MET håper andre etater
vil ta etter dem.
– Ved å være tidlig ute på å legge
ut åpen data kan Norge stimulere til
en helt ny næringsvirksomhet. Det
kan faktisk være med å gjøre it-bransjen i Norge ledende i verden på å
lage tjenester basert på åpne data, noe
som igjen skaper inntekter for Norge.
Mange typer offentlige data er et fellesgode, og det bare øker i verdi når
fellesskapet får ta i bruk nye tjenester
basert på allerede foreliggende datamateriale. For eksempel kan en tenke
seg at friluftslivsfolk finner helt nye
måter å bruke geografiske data på,
sier Lyng.
SSB statistikker
Regjeringens generelle politikk på feltet er at offentlige etater skal tilgjengeliggjøre data, men det er mer usikkert hvordan dette skal gjøres i praksis. Fornyings-, administrasjons- og
kirkedepartementet (FAD) lager i
høst nye retningslinjer, opplyser
departementet.
– Jeg tror det går mer og mer opp
for mange etater hva føringer om
åpne data betyr for dem. En del virksomheter har sett på hva dette innebærer for dem, og noen har begynt å
vurdere de juridiske konsekvensene,
sier Kristin Lyng, som også har sittet i
FADs referansegruppe for de nye retningslinjene.
Blant dem som ser på konsekvensene er Jan Bruusgaard i Statistisk
Sentralbyrå (SSB).
– Vi er positive til initiativet om
åpne data. Vi planlegger å distribuere
en del av det som er gratis tilgjengelig
i Statistikkbanken i form av åpne
data, sier Bruusgaard til Juristkontakt.
Det er snakk om store mengder
data.
Men jurist Thorleiv Valen i SSB
sier det er forskjell på statistikk og
grunnlagsdata.
– Dataene SSB bruker for å lage
statistikk er underlagt statistikkloven
og kan ikke gjøres tilgjengelig som
åpne data av SSB. Det er da dataeiers
ansvar å gjøre dette tilgjengelig som
åpne data, sier Valen.
Eier av SSB-tallene er blant annet
NAV og Skatteetaten. For deres tall
gjelder ifølge Valen statistikklovens §
2-4 om taushetsplikt og §2-5 om formål der det står at «opplysninger hentet inn etter fastsatt opplysningsplikt,
eller som er gitt frivillig, kan bare nyttes ved utarbeiding av offisiell statistikk, eller til annen bruk som er god-
– Etter at vi leverte dataene ut åpent har bruken eksplodert, forteller Kristin
Lyng (Foto: Lene Danielsen)
”
Mange offentlige
etater ser for seg en
del scenarier der data
misbrukes
kjent av Datatilsynet og som ikke er
til skade for rikets sikkerhet.» – Videre står det i loven at statistikk ikke i noe fall kan offentliggjøres
slik at de kan føres tilbake til
oppgavegiver eller annen
identifiserbar enkeltperson til skade
for denne, sier Valen til Juristkontakt.
Handlingsrom
Kristin Lyng bekrefter at det er opp
til juristene i mange av etatene og
departementene å skille mellom hvilken data som skal stanses av personvernhensyn og hva som skal offentliggjøres.
– Utover det håper jeg juristene
bruker det handlingsrommet virksomhetene har. Jeg tror ikke det er
omsynet til personvern som stanser
etatene. Jeg tror det er mer på et teknisk nivå det stopper opp. Det er ikke
sikkert alle har tenkt på at en kan tilrettelegge for systemer som både fyller virksomhetens eget behov, og
samtidig være tilrettelagt for at allmennheten kan hente data, sier hun.
Hun tror også mange er bekymret
for at de blir ansvarlige for feil som
kan forekomme i grunnlaget.
– Tankegangen ved MET er at dersom det er godt nok til at vi selv bruker det, er det godt nok til at vi kan
publisere det og la andre bruke det.
Ved å dele data får vi mange som kan
hjelpe oss med å oppdage eventuelle
feil. Da får vi muligheten til å
forbedre arbeidsmetodikken vår og vi
jobber aktivt med å bruke tilbakemeldinger fra publikum.
Hun vil ikke «mistenkeliggjøre»
viderebrukere av data.
– Mange offentlige etater ser for
seg en del scenarier der data misbrukes. Det tror jeg ikke er nødvendig.
Vår erfaring er at en kan basere seg
på tillit. Brukeren er lojal til de vilkårene man setter og brukeren går langt
i å skaffe kompetanse for å forstå.
– Det er et spennende arbeid en
går inn i, og et delvis lovtomt
område. Feltet krever at du er villig til
å sette deg inn i en del tekniske forutsetninger, sier Lyng.
Juristkontakt 7 • 2012
17
– Konsulene hadde en ærverdig rolle i gamle dager
Advokat, konsul og
Forretnings- og shipping­
advokat Jan Dege har vært
Liberias generalkonsul
i Norge siden 1979. Han har
også ærestittelen høvding. Av Henrik Pryser Libell
Foto: Thomas Haugersveen
Han er advokat og partner, konsul og
høvding. Jan Tormod Dege er partner
i Brækhus Dege Advokatfirma. Han
har også tittelen Liberias generalkonsul i Norge og med den har han fått
ærestittelen «høvding» i det lille afrikanske landet som ble etablert som
frihavn for frigitte slaver fra USA i
1846.
Konsuljobben har han hatt siden
1978, generalkonsul fra 1979. Det
betyr at han har «overlevd» en lang
rekke presidenter og militærkupp i
urolige Liberia. Blant annet regimet
til den bloddiamant- og krigsforbryterdømte Charles Taylor og militærkuppet til sersjant Samuel Doe i
1980. Det var mer enn ambassadøren
som i sin tid hyret Dege
gjorde. Ambassadøren, med base i
Stockholm, dro sporenstreks hjem til
Liberias hovedstad Monrovia for å si
sin ærlige mening om den urettmessige maktovertakelsen. Han ble skutt
på en strand i Liberia. – Han var ikke den eneste, sier
Dege.
For tiden styres Liberia av nobelprisvinneren Ellen Johnson Sirleaf,
som kom til Norge i forbindelse med
fredsprisen. Det er den eneste av
Liberias statsoverhoder Dege har tatt
18
Juristkontakt 7 • 2012
imot i Norge. Dege, som konsul, satt i
delegasjonen som tok imot fredsprisvinneren. – Jeg vurderte å stille i tradisjonell
Liberiadrakt, men valgte til sist mørk
dress etter sterkt påtrykk fra min
samboer og min yngste sønn. Det var
nok fornuftig, røper han.
Drakten stod nok godt til høvdingtittelen, dressen mer til konsultittelen. Dege har vært generalkonsul
siden 1979. Den gang hadde Liberia
vel 150 konsuler verden over, og slik
var det frem til 2006, da Sirleaf kuttet
ut de fleste, unntatt syv. Shipping
Når Norge er et av syv land der Liberia har konsul, skyldes det blant annet
at Norge og Liberia har nærere bånd
enn avstanden mellom landene skulle
tilsi. I en lang periode på 1980-tallet
var store deler av den norske handelsflåten registrert i Liberia. – Liberia er verdens nest største
shippingnasjon med mange norske
redere som registrerte skip i landet
før vi fikk Norsk Skipsregister. På et
tidspunkt på 1980-tallet hadde norske redere ti millioner tonn registrert
i Liberia. Min jobb som konsul var
her i hovedsak å overvære møter mellom kjøper og selger og å føre skipene
inn i skipsregisteret i New York. I dag
er denne aktivitet nær sagt helt borte.
Andre registre har mer overtatt for
norske interesser. Særlig skjedde
dette i forbindelse med Taylorperioden etter sterkt påtrykk overfor
norske rederier fra Rederiforbundet,
forteller Dege til Juristkontakt. Etter
dette ble Liberia nærmest non grata
for norske redere.
I dag har derfor konsulen mer
«ordinære» konsuloppgaver, som å
motta delegasjoner og ha kontakt
med liberianere i Norge. En ambassa-
dør i Berlin, som er akkreditert til
Norge, tar seg nå av det offisielle,
inkludert visum til norske statsborgere. Dege utstedte dette frem til i
fjor.
– Anders Behring Breivik må ha
vært her hvis han var i Liberia i 2001,
slik han påstår. Men jeg husker ham
ikke, sier Dege. Fornem
I det hele tatt har konsuljobben
endret seg radikalt siden han overtok
i 1978. – Konsulstillingen er offisielt sett
ganske fornem. Vi pleide å stå forrest
i statskalenderen. Etter Schengen er
det blitt mindre arbeid på konsulene. Konsulrollen er i det hele tatt en
del mer strippet enn hva den tidligere
var. Det var andre oppgaver før i
tiden, og konsulstillingen var en helt
annen ærverdig rolle i gamle dager.
Men så har da også den sosiale utviklingen i samfunnet forandret seg. Heldigvis til det bedre, sier Dege.
For tiden er det hovedsaklige i
konsuljobben å bistå en liten organisasjon som skal gi penger fra liberianske flyktninger i Norge til støtte for
foreldreløse barn i hjemlandet deres. Konsuljobben «arvet» forretningsadvokaten etter sin forgjenger, generalkonsul Schnitler, som han kom i kontakt med på grunn av skipsregistering. – Etter at jeg var ferdig med min
dommerfullmektigpraksis, arbeidet
jeg fra slutten av 1972 til mars 1977 i
skipsmeglerfirmaet Grieg i Oslo som
leder for kjøp og salgsavdelingen. Det
var forøvrig sammen John Fredriksen,
da han var sjef for tankavdelingen. Etter at jeg startet egen praksis
i 1977, fikk jeg i oppdrag fra en bank
å bestyre et lite rederi, og for dette
rederiet solgte jeg et tankskip for
registrering i Liberia, forklarer han. høvding
Juristkontakt 7 • 2012
19
Ambassadøren dro
hjem for å si sin mening
om maktovertakelsen
– han ble skutt på en strand
i Liberia Dege viste interesse for konsulstillingen og dro på jobbintervju til Liberias ambassadør i Stockholm. Ambassadøren var selv jurist. Det endte med
at Dege fikk jobben og måtte avlegge
«konsul-eden» på Bibelen. – Jeg hadde nok et fortrinn foran
min konkurrent til jobben både på
grunn av min shippingbakgrunn og
mine fire år i Vest-Afrika på 1960-tallet, forteller Dege.
Direktør i Ghana
Han var i Afrika første gang som
dekksgutt i 1957. – Her forelsket jeg meg i
Afrika. Jeg syntes at det var spennende
å være der. Etter eksamen fra handelshøyskolen i Århus i 1964 reiste jeg tilbake som direktør for en mindre
industribedrift i Ghana, forteller han. Dege fikk faktisk erfaring som
konsul da han jobbet i Ghana på
1960-tallet.
– Min sjef, som eide en mindre
såpe- og møbelfabrikk, var norsk
– Jeg hadde nok et f­ ortrinn foran min
­konkurrent til jobben både på grunn
av min shippingbakgrunn og mine fire
år i Vest-Afrika på 1960-tallet, forteller Dege om h
­ vorfor han fikk
­konsuljobben i sin tid.
generalkonsul, men ofte fraværende
slik at jeg fungerte for ham. Her bisto
jeg norske forretningsmenn som
ønsket å etablere seg i Ghana, blant
annet Norcem. Ved offisielle tilstellinger hadde jeg med sjåfør og hadde
norsk flagg på bilen ved besøk på
ambassader, i cocktailselskaper og alle
slags tilstelninger. – Litt overgang ble det jo fra et
stort hus i Ghana, med både kokk,
gartner, innetjener og vaktmann, da
jeg i 1970 startet med jusstudier ved
Universitetet. Men alt til sin tid. Så
også den mer gammeldagse ærverdige
konsulrollen selv om den har en
meget viktig oppgave for mange land
som ikke selv kan ha ambassader. Nå
er rollen mer forretningsmessig orientert og mindre honorær, i alle fall slik
jeg ser det, sier Dege om generalkonsulrollen han i dag har for Liberia.
– Jeg ville nok ikke valgt å være
konsul for hvilket som helst land. Det
er jo også litt morsomt å gjøre noe
annet enn bare det å drive med jus,
selv om jeg synes det er både spenningsfullt og givende, smiler juristen. – Får man ikke lønn ? – Nei. Så for Liberia er jeg gratis.
Reiser og utgifter må jeg dekke selv.
Det jeg får igjen selv, er det interessante
i å treffe mange spennende mennesker.
Vi har hatt mange fra Liberia, Hellas,
USA og andre steder hjemme privat
som følge av oppgaven. Det blir på en
måte del av ens sosiale liv. Lokalt her i
Oslo er det jo også berikende tidvis å
bli invitert til ambassader og møter som
vår aktive konsulforening får til. Dessuten har vi våre årlige konsulball med
«fordums prakt», sier Dege. Ingen diplomatisk immunitet
Konsulene er beskyttet av Wien­
konvensjonen av 24. april 1963. Formelt sett ligger de langt fremme i
statskalenderen, og deres holdepunkt
vis a vis norske myndigheter er diplomatseksjonen i UD.
– En konsuls klart avgrensede
arkiv eller kontor er beskyttet av
diplomatisk immunitet. Jeg har et
eget arkivskap for konsulsakene, den
kan ikke politiet åpne. Jeg har også
rett til å besøke borgere av landet jeg
representerer som er fengslet i Norge,
hvis disse ber om det, sier Peter Daae. – Hvis jeg er i et helt konkret oppdrag som konsul, og for eksempel går
20
Juristkontakt 7 • 2012
sammen med utenriksministeren eller
presidenten i landet jeg representerer
på norsk grunn, da vil jeg være omfattet av diplomatisk immunitet. Men
det gjelder bare i settingen, ikke en
gang på vei til og fra et slikt møte.
Konsuler kan altså ikke, som diplomater i Norge kan, for eksempel feilparkere uten konsekvenser. De har heller ikke andre former for straffefrihet.
Peter Daae, president for Corps
Consulaire i Norge og selv generalkonsul for Bangladesh. – Det var vanlig å ha advokater i konsulrollen
I dag handler konsulenes
oppgaver mest om å fremme
landets interesser innen
næringsliv og kultur, sier
leder for Corps Consulaire
i Norge. – For meg har det vært nyttig å være
jurist. Når du har å gjøre med skip
som skal pantsettes for millioner
av dollar er det jo veldig greit å ha
den juridiske kompetanse i forhold til
kontrakt, kjøper og selger. Men de
fleste har en annen bakgrunn og klarer seg sikkert godt. Min forgjenger
var ikke jurist, men han gjorde så vidt
jeg har forstått en utmerket jobb, sier
advokat Jan Dege.
De fleste konsuler i dag er ikke
jurister bekrefter konsul Peter Daae,
som er president for Corps Consulaire i Norge (CCN), nettverket av
konsuler i Norge. Daae er selv generalkonsul for Bangladesh. – Tidligere var det vanligere enn i
dag å ha advokater i konsulrollen. De
var ofte gode på å ta seg av formalia
og juridiske spørsmål, som pass og
visum. Innenfor Schengenland er
dette helt falt bort, mens for andre
land er det nå ambassadene som tar
seg av visumspørsmål, sier han.
Flertallet av de nye konsulene har
bakgrunn som forretningsfolk, slik
han selv har. – I den grad jurister i dag blir konsuler, er det ikke på grunn av jusen de
kan, men mer fordi de har nettverk
og et helhetsblikk. I dag handler konsulenes oppgaver mest om å fremme
landets interesser innen næringsliv og
kultur, sier han. – Det er da man får testet sitt nettverk som konsul. Å sette opp et møte
med UD går ganske automatisk, men
det å avtale et møte mellom for
eksempel oljedirektøren i Statoil og en
Skjoldet har Dege arvet etter
­tidligere Liberia-konsul Schnitler.
Det har gått i arv fra konsul til konsul
og det antas å stamme fra 1800-tallet.
Den første konsul for Liberia i Norge
var fra 1876.
delegasjon som vil lære om oljeleting
kan være mer utfordrende, sier han. På veggen hos Daae henger blant
et bangladeshisk flagg og et signert
brev fra utenriksministeren som viser
at han er utpekt som en fremmed styremakts representant i kongeriket
Norge. Formelt er det Utenriksdepartement som har kontakten med konsulene. Mange land har flere konsuler.
Bangladesh har også en konsul i Bergen. Danmark har vel 20 konsuler. Frynsegoder
– Konsulene sitter som regel på livstid, men noen land har en klausul
som sier at de må slutte tidligere. En
av de eldste i Corpse Consulaire er 85
år, den yngste er i 30-årene. Nyutnevnelser bringer stadig alderen ned, og
det kommer etterhvert også kvinner
inn i korpset, sier Daae.
Som leder av konsulforeningen er
Daae sentral i rekrutteringen av nye
konsuler. Flere ambassader henvender
seg til ham og foreningen for å finne
nye kandidater.
– Det er flere ambassader i Oslo
som ønsker seg konsuler i Stavanger,
Bodø og Tromsø. Ofte hentes kandidater blant folk som har vist interesse
for, eller vært involvert i handel med
landet.
Han presiserer at konsuloppgaven
ikke er lønnet. Det er det som ligger i
ordet «honorær». – Er det ingen frynsegoder? – For dem som driver med handel
i et land, kan man vel si at forretningsforbindelser er et slags «frynsegode» i konsuljobben. For mange er
det en kulturell interesse. En konsul i
Bergen er for eksempel ivrig komponist og dirigent og har avholdt konserter knyttet til senderlandet sitt,
Litauen. Norge har 400
Det er rundt 240 honorære konsuler i
Norge, hvorav 150 av dem er medlem
av Corpse Consulaire de Norvège.
Hvert halvannet år inviterer Daae og
CCN alle utenlandske ambassadører i
Oslo til et tradisjonsrikt diplomatball.
– Diplomatballet er en veldig formell sak. Da er det klassisk polonaise,
«white tie» og en aften for å ha på de
distinksjoner man har. Mange erfarne
konsuler er nemlig gitt ridderordener
og lignende utmerkelser, sier han. Neste ball planlegges november
neste år i Oslo Rådhus. Da er konsulkorpset 40 år, så da inviteres også
Kronprinsen og Kronprinsessen. Selv har Norge i dag mer enn 400
honorære konsuler i ulike land.
– Jeg tror de honorære konsulene
blir stadig viktigere i fremtiden. Mens
det tradisjonelle diplomatiet trolig vil
trappes noe ned i omfang, kan det i
stedet være både fleksibelt og hensiktsmessig å bruke konsuler til å
fremme et senderlands interesser,
spesielt siden fokuset stadig oftere er
næringsliv og kultur, sier Daae. Juristkontakt 7 • 2012
21
Debatt etter 22.-juli dommen
Hvor lenge sones det?
– Vi er rimelig sikre på at
ingen løslatt etter 2000 har
sittet over 20 år for én dom,
sier Andreas Skulberg,
avdelingsdirektør i kriminalomsorgsavdelingen i Justisog beredskapsdepartementet. Av Henrik Pryser Libell
Debatten om hvor lang soning en
fange kan få, har blusset opp i kjølevann av dommen i 22.-juli rettssaken.
Mange politikere har i media flagget
at Anders Behring Breivik aldri vil
slippe ut, og at det er mange eksempler på innsatte som har sittet svært
lenge.
Justisdepartementet har det øverste
ansvaret for kriminalomsorgen og fengselsvesenet. Men kriminalomsorgsavdelingen kan ikke med sikkerhet fastslå
hvor lenge den lengste soning på én
dom i Norge etter 1975 har vart. – Vi er rimelig sikker på at ingen
løslatt etter 2000 har sittet over 20 år
for én dom. Vi vet at noen få har sittet
lengre enn 21 år i de tilfeller hvor en
ny dom er avsagt etter den opprinnelige dommen. Dessverre er ikke vårt
datasystem i stand til å koble disse
sammen. Dette er litt komplisert for
oss. Det er vanskelig å få en full oversikt. Ved et manuell søk har vi funnet
frem én med to dommer for drap som
satt litt under 29 år. Han døde på Ila
fengsel i 2006, sier Skulberg. En annen, som ble løslatt i 2010,
hadde ifølge Skulberg sittet til
sammen litt over 23 år. – Det kan være flere som fortsatt
er fengslet og har sonet over 21 år,
men søkemuligheten finnes ikke i
databasen, opplyser han. Døde i fengsel
Jan Arne Hansen ved Ila fengsel kan
bekrefte at en mannlig fange ble syk
og døde på Ila etter mer enn 29 års
soning. Det var ikke på én dom, men
to dommer for drap. Dødsfallet hans
ble omtalt i pressen, som brukte ord
som «soningskongen». Fangen, som da
var 65 år, begikk ifølge Nettavisen sitt
første drap i 1976 og et nytt drap
i 1986, angivelig fordi han ønsket å
komme i fengsel igjen. Han skal ha
dødd av hjertesvikt på en kvadratmeter isolatcelle. – Men vi har kun oversikt over
soningstiden så lenge en straffedømt
befinner seg på Ila. Det er derfor van-
E
● SIDog
12
13
”
4
Nr. 11
Lørdag ril
29. ap
200617
Uke ,00
Kr. 15
E 11
● SID
T
PRIVA
Foto:
Vi vet at noen få
har sittet lengre enn 21 år
i de tilfeller hvor en ny
dom er avsagt etter den
opprinnelige dommen
Faksimiler: VG
E 7,
● SID
22
Juristkontakt 7 • 2012
7
61
05 29
90 24
83
8 og
9
skelig å finne hvor lenge personer har
sonet straff til sammen så lenge de sitter varetektsfengslet i et fengsel,
påbegynner straffen i et annet fengsel,
kommer til Ila og soner fram til de
eventuelt avslutter i et fengsel med
lavere sikkerhetsnivå eller i en overgangsbolig, sier Hansen. Datasystemet hvor fengslene registrerer soningstid ble innført
i 1990 og det som skjedde før denne
tid er arkivert. – Vi har likevel funnet at vi har
hatt flere straffedømte som har sonet
mellom 19 og 24 år sammenhengende. En har sittet fengslet i til
sammen 34 år, først i 18 år, så var
han løslatt i en uke før han ble pågrepet og fikk ny dom, sier han. Begge
dommene var for drap. Imidlertid kan soningene i fremtiden bli lenger, tror Hansen. – Forvaring ble innført i 2002 og
her kan man forvente at tidsrammen
på maksimum 21 år vil kunne bli forlenget av retten med flere år, sier han. Det kan være aktuelt for massedrapsdømte Anders Behring Breivik,
som har fått en dom med forvaring i
21 år. I Ila fengsel sones noen av de lengste dommene i Norge.
TLF
Juristkontakt 7 • 2012
23
Forskeren
Forvaringsdommen i terrorsaken har
ført til diskusjoner om soningslengde.
Tiltalte som tidligere har fått dom for
massedrap i Norge er Arnfinn Nesset,
som ble dømt for 22 drap på et pleiehjem på begynnelsen av 1980-tallet og
den såkalte «Tistedalsmorderen», som
ble dømt på midten av 1990-tallet. Selv forskerne på feltet er usikre
på hva som er Norges lengste dom i
moderne tid. – Bortsett fra Fredrik Fasting Torgersen, som visstnok også skal ha
sonet 16 år på én dom, antar jeg at
Arnfinn Nesset og Tistedalsmorderen
antakelig er de dømte i Norge som
har sonet lengst på én dom i nyere
tid, sier forsker Ragnar Kristoffersen
ved Kriminalomsorgens Utdanningssenter (KRUS). ”Tistedalsmorderen» ble dømt for å
ha knivdrept fire ofre i 1991 og 1992.
– Tistedalsmorderens soning har
jeg beregnet. Han sonet tilsammen 16
år. Den siste delen av dommen sonet
han i en overgangsbolig, sier Kristoffersen. Arnfinn Nesset ble i 1983 dømt i
Frostating lagmannsrett til 21 år fengsel og 10 års sikring for 22 drap på
pasienter ved eldrehjemmet han
arbeidet på. – Ifølge avisoppslag skal Nesset ha
sonet til sammen cirka 23 år. Han fikk
åpen soning etter 12 år. Han må ha
sonet minst to års sikring siden dommen lød på ti, med mindre han formelt ble løslatt før 21 års dommen
var sonet fullt ut. Hvis han sonet
hele eller nesten hele dommen på 21
år før han gikk over på sikring, er det
nok han som har rekorden når det
gjelder lengste soning på én dom.
To tredeler-regelen
Forvaring vil sannsynligvis føre
til lengre soninger, sier Ragnar
Kristoffersen. (Foto: KRUS)
24
Juristkontakt 7 • 2012
– Det vanlige er at man soner to
tredjedeler av straffen dersom
straffen ikke er for kort, slik at
man ikke kan få prøveløslatelse,
sier Kristoffersen ved KRUS. Også han tror forvaringen som
ble innført i 2002, kan gi lengre
soninger i fremtiden. – Forvaring vil sannsynligvis
føre til lengre soninger i noen av
de mer grove tilfellene der forvaringen blir forlenget på grunn av
gjentakelsesfare. Det er vel grunn
til å anta at man vil være mer
bekymret for gjentakelsesfaren
ved grov kriminalitet, og det er
som kjent gjentakelsesfaren som
begrunner forlenget forvaring, sier
han. – Ellers er det også grunn til å
tro at en del forvaringsdømte med
mindre alvorlig kriminalitet faktisk vil sone kortere enn de ville
gjort dersom de i stedet hadde
sonet en ren fengselsstraff.
Fengslenes oversikt
Juristkontakt har spurt flere
av Norges større fengsler om
soningstid.
• Ved Ullersmo er den lengste
soningen 17 eller 18 år. Det gjaldt en
person født i 1938 som fikk 21 år og
fem års sikring for et drap. Vedkommende ble pågrepet av politiet i
1993, og løslatt på prøve i 2009.
– Den nåværende fangen med
lengst soning, er en person på 31 år
som soner en dom for drap på 21 år,
og har sittet siden varetektsfengslingen i 2004, oppgir Bernt Nordhaug,
underdirektør ved Ullersmo fengsel
til Juristkontakt. På Kongsvinger sonet en person som satt på en dom for krigsforbrytelser, idømt av domstolen i Haag. •
– Han sonet i Norge fra juni 2004
til desember 2011, sier assisterende
fengselsleder ved Kongsvinger, Joar
Haug. Dommen var på 17 år. I Telemark fengsel i Skien, et av tre
i Norge med høyest sikkerhet, har
ingen sonet lenger enn ti år, ifølge
fengslet selv. I det andre av de tre, Ringerike fengsel, er ”rekorden” åtte år. – Vi har en innsatt som har sittet
fengslet i ca 20 år, og en annen i vel
åtte og et halvt år sammenhengende. Disse er blitt overført fra annet fengsel til Ringerike fengsel, slik at de ikke
har sittet her hele tiden. Begge soner
mer enn én dom i sammenheng, sier
Marit Rossehaug, underdirektør ved
Ringerike fengsel. I Oslo fengsel er syv år den lengste
soningen og i Kristiansand tre eller fire
år, ifølge fengselsadministrasjonen der. •
•
Kreftforeningen er fritatt for
arveavgift på testamentariske
gaver. Bidraget kommer derfor i
sin helhet kampen mot kreftsykdommene til gode.
Kreftforeningens arbeid er basert
på gaver og innsamlede midler.
Testamentariske gaver utgjør her
et meget viktig bidrag.
Illustrasjonsfoto: Scanpix Creative
TESTAMENTARISKE GAVER
Kontonummer 7032.05.11168
NÅ OVERLEVER TO AV TRE KREFT
GAVER GIR SKATTEFRADRAG
Dette viser at kampen mot kreftsykdommene gir resultater. Kreftforskning nytter.
Målet er at enda flere skal overleve. Til det trengs mer forskning og nye behandlingsmetoder. Hjelp oss med å nå målet.
Gaver til kreftforskning som drives
under medvirkning av Staten, kan
føres til fradrag i selvangivelsen
(skattelovens § 6-42).
Kontonummer 5005.05.11011
Kreftforeningen
Postboks 4 Sentrum, 0101 Oslo
[email protected]
tlf: 07877
Tilsluttet Innsamlingskontrollen i Norge,
registreringsnummer 007
juristkontakt_halvside_jan10.indd 1
FRIVILLIG INNSATS SIDEN 1938
Kreftforeningen er landets største bidragsyter innen kreftforskning og en landsdekkende medlemsorganisasjon med flere innsatsområder overfor kreftrammede
og pårørende.
Vi har egne advokater som kan være behjelpelig med å gi råd og veiledning i
forbindelse med arv og skifte, herunder bistand i forbindelse med opprettelse av
testament. Tilbudet er gratis.
Les mer på www.kreftforeningen.no – Støtt kreftsaken
> Sammen skaper vi håp
3/4/2010 1:12:08 PM
Juristkontakt 7 • 2012
25
Ny doktorgrad
Advarer mot markeds
som varemerkebevis
”
Førsteamanuensis og assisterende dekan ved BI, Monica
Viken har skrevet doktorgrad
om varemerkerett. Hun
­advarer mot lemfeldig bruk
av markedsundersøkelser
som bevisføring i tvister om
varemerker.
Tynt funderte
markedsundersøkelser legges
ofte frem som bevis
Av Henrik Pryser Libell
– Mine analyser viste at dersom markedsundersøkelser skal kunne brukes
som bevis i retten, må det stilles
strengere krav til dokumentasjon for
at undersøkelsen er gjennomført i
tråd med gode forskningsmetoder,
uten ledende spørsmål og med et
representativt utvalg, sier Monica
Viken ved Handelshøyskolen BI.
– Det lyder kanskje selvsagt men
«tynt funderte» markedsundersøkelser legges ofte frem som bevis i både
varemerke- og markedsføringsrettssaker, sier juristen, som har skrevet doktorgrad om emnet ved Handelshøyskolen i København.
Hennes doktorgrad er, i følge
bedømmelseskomiteen, et pionerarbeid i Norden på varemerkerett. Viken har blant annet undersøkt
bruken av undersøkelsene i norske
dommer fra 2005 til 2010. I 17 saker
om varemerker er undersøkelser lagt
frem i syv av dem, blant annet Gule
Sider-dommen og den såkalte Kvikk
Lunsj-saken.
I Gule Sider-saken ble Gule Sider,
da eid av Findexa, utfordret av et
firma som hadde laget en tilsvarende
tjeneste de kalte Gule Sider. Da ble
26
Juristkontakt 7 • 2012
Monica Viken foreslår en nøytral måte å lage markedsundersøkelser på, hvis de
skal føres for retten.
det fremført markedsundersøkelse for
å dokumentere at Gule Sider ble
oppfattet som et varemerke for Findexa. I Kvikk Lunsj-saken har Juritzen forlag brukt fargene fra Kvikk
Lunsj-sjokoladen som omslag på
påskekrim, men Freia sjokolade har
lagt frem markedsundersøkelser for å
bevise at fargene er et varemerke som
tilhører dem.
I Sverige er markedsundersøkelser
i 30 av 50 varemerkesaker i samme
periode.
Dommerne skjønner ikke
– Markedsundersøkelser er i utgangspunktet markedsførernes gebet.
Juristene, det være seg advokater
eller dommere, er ikke skolert for å
vurdere om metoden for en viten-
undersøkelser
skapelig undersøkelse er god eller
ikke. Jeg har derfor funnet frem til
og analysert syv kriterier som bør
sjekkes, blant annet om det er spurt
riktig krets av personer, om utvalget
er representativt og om spørsmålene
er ledende. Jeg oppdaget da at juristene i mange tilfeller har svært liten
bevissthet rundt hva som skal legges
til grunn i vitenskapelige undersøkelser, forklarer Viken.
– Domstolen får gjerne kun enkle
powerpoint-presentasjoner, ikke hele
undersøkelsen. Etter min mening
trenger domstolen også grunnlagsmaterialet - og de trenger verktøy for å
vurdere om undersøkelsen er god
eller ikke. Det er også et moment at
bruken av undersøkelser gjør rettssakene dyrere, rett og slett fordi det
koster mye å gjennomføre slike
undersøkelser, sier Viken.
Hun mener det må tas høyde for
tvistereglenes prinsipp om likhet
mellom partene, for å hindre konsekvensen av at den ene parten kan ta
seg råd til en dyr undersøkelser, mens
den andre ikke kan.
– Spørsmålet er om man kanskje
burde ha en nøytral instans som lager
undersøkelser i slike saker for begge
parter, foreslår Viken.
Mango, der retten skulle vurdere om
det var forvekslingsfare mellom klokker og klær. Juristene som skal avgjøre
saken kan være langt fra gjennomsnittsforbrukeren og enda lenger fra
målgruppen for mange av de produktene de skal vurdere, sier Viken.
I Sverige er det også flere eksempler på begge parter legger frem
undersøkelser i samme rettssak - med
totalt motsatt konklusjon.
– Det sier jo noe om hvor vanskelig det kan være for retten å vurdere
dette som bevis, og hvor viktig det er
å fokusere på undersøkelsenes kvalitet, sier Viken.
Det er et svært lite miljø for
forskning på immaterialrett i
Norge. Det er faktisk så lite at
Nærings-og handelsdepartementet
er bekymret for at vi i Norge blir
sittende med for liten kompetanse
på feltet. Det fremgår blant annet
av den planlagte stortingsmeldingen om immaterielle tiltak som
kommer til høsten. Departementet
og aktører i næringslivet er bekymret for både forskningen og utdanningstilbudet på høyskolene og
universitetene, sier Monica Viken.
Norskproduserte og
spesialtilpassede
Dommer- og advokatkapper
(Dame og herremodell)
Protokollførerkapper
Kappene lages
i førsteklasses materialer,
og har helforet
forstykke.
Femti pluss
Et annet problem er ofte avstanden
mellom juristene selv og målgruppen
for de produktmerkene de iblant skal
vurdere.
– Et eksempel er en dom i USA,
der panelet av dommere, alle over 50
år, skulle vurdere om det var en reell
forskjell på to tenåringsmagasiner for
jenter. Andre eksempler er saken mellom klokken Mango og kleskjeden
Bekymring for
immaterialrett i Norge
Kr. 4 000,eks. mva.
og frakt
AS
annonse.86x86.pallan.indd 1
Trøa, 6493 Lyngstad
Tlf: 71 29 57 31, Fax: 71 29 57 01
E-post: [email protected]
Web: www.pallansom.no
Juristkontakt 7 • 2012 16.08.12
27 10.39
Gjørv-rapporten
Departementene etter bomben i Regjeringskvartalet
Tenkte ikke nok sikkerhet
ved kontorjakt
Da man var på leting etter
nye kontorer etter bomben
i Regjeringskvartalet tenkte
man ikke nok på sikkerhet,
fastslår 22. juli-kommisjonen
– og sier at man «finner
dette foruroligende med
tanke på den framtidige
­sikkerheten rundt
­regjeringsapparatet».
Av Ole-Martin Gangnes
22. juli-kommisjonen har undersøkt
hvordan departementene organiserte
seg i dagene etter at Regjeringskvartalet var utbombet. Det var viktig at
regjeringsapparatet videreførte departementenes arbeid, noe som krevde
rask etablering i nye lokaler. Men det
ble raskt klart at sikkerhetsnivået i
nye lokaler kunne bli for dårlig.
Daværende PST-sjef Janne Kristiansen påpekte at etterretningstrusselen mot Norge var høy, og at det derfor var nødvendig å vise varsomhet,
heter det i rapporten.
– Erfaringsmessig kunne man,
ifølge PST, regne med at fremmede
makters etterretningstjenester ville
trappe opp sin virksomhet rettet mot
Norge etter terrorangrepene fordi de
antok at sikkerheten rundt regjeringsapparatet var blitt redusert som følge
av det som var skjedd, skriver kommisjonen.
Men sikkerhetsadvarslene førte
ikke til en samordnet strategi for å
redusere sårbarheten, fastslår rappor-
28
Juristkontakt 7 • 2012
ten, og forteller at det i dagene etter
bomben kom uklare signaler om
hvem departementene skulle forholde seg til i slike spørsmål.
Nasjonal sikkerhetsmyndighet
(NSM), som har har tilsynsansvar for
informasjonssikkerhet og objektsikring i offentlig sektor, ble i liten grad
bedt om råd og bistand.
– Selv om terroranslaget medførte
økt risiko for spionasje og kompro-
mittering av sensitiv informasjon, ble
NSMs kompetanse i liten grad
etterspurt og benyttet. Det samme
gjentok seg når det gjaldt sikkerheten
knyttet til mange av de midlertidige
lokalene som departementene tok i
bruk etter 22/7, skriver kommisjonen.
NSMs egne befaringer avdekket i
følge rapporten flere eksempler på
usikret oppbevaring av skjermingsverdig utstyr.
”
Man kunne regne
med at fremmede makters
etterretningstjenester ville
trappe opp sin virksomhet
NSM konkluderte med «at det
ikke kan utelukkes at skjermingsverdig utstyr ble kompromittert».
Effektivitet veid tyngre
Det var fornyings-, administrasjonsog kirkedepartementet (FAD) som
fikk hovedansvar for å koordinere
relokalisering og det ble etablert en
rådgivningsgruppe som foretok befaringer og sikkerhetsvurderinger av
mulige lokaler. Men parallelt pågikk
det også andre befaringsprosesser i
departementene.
– Her vurderte man for eksempel
egnetheten av mulige lokaler ut fra
kriterier som at «lokalene måtte være
innen 20 minutters gange fra sentrum/regjeringskvartalet». Både NSM
og PST uttrykte bekymring for at
hensynet til sikkerheten i og rundt de
nye lokalitetene ikke ble tillagt stor
nok vekt i relokaliseringsprosessen,
heter det i rapporten.
– Ifølge NSM finnes det eksempler på at lokaler som rådgivnings-
gruppen eksplisitt frarådet innflytting
i, likevel ble foretrukket av det aktuelle departementet. Som NSM selv
konstaterer: «Hensynet til effektivitet
har da veid tyngre enn hensynet til
sikkerhet.» Kommisjonen finner dette
foruroligende med tanke på den
framtidige sikkerheten rundt regjeringsapparatet, skriver de i rapporten.
I ettertid har FAD nedsatt en egen
rådgivningsgruppe for sikkerhet som
har vurdert hvilke sikkerhetsmessige
tiltak som er nødvendige i aktuelle
midlertidige lokaler, og har kommet
med anbefalinger til tiltak. De samlede
kostnader til sikring av erstatningslokalene er beregnet til om lag 250 millioner kroner, opplyser kommisjonen.
Sylvia Peters, hovedtillitsvalgt for
Juristforbundet i Justisdepartementet, sa til Juristkontakt i forrige utgave
at de ansatte der nå er veldig opptatt
av sikkerheten i de midlertidige lokalene departementet har i Nydalen og
ifølge VG er det flere som har følt seg
utrygge på den nye arbeidsplassen.
I slutten av august ble det besluttet
at veien utenfor det midlertidige Justisdepartementet blir stengt for biltrafikk. Det var satt opp betongsperringer
og «Stans forbudt»-skilt utenfor den
nye hovedinngangen, men det har stadig stoppet biler utenfor.
– Stor grad av
underrapportering
Departementene er pålagt å rapportere alle sikkerhetstruende hendelser
til Nasjonal sikkerhetsmyndighet
(NSM). I årene 2005– 2011 ble det
innmeldt i alt 40 sikkerhetstruende
hendelser fordelt på ni departementer, opplyses det i 22.juli-rapporten.
– Men ifølge NSM er det grunn til
å tro at det finner sted «en stor grad
av underrapportering», og at det
reelle antall hendelser er større.
Flere presseoppslag forteller om uro og
usikkerhet blant de ansatte i departementet.
(Faksimile: Dagens Næringsliv)
Hadde ingen avtaler
om reservelokaler i tilfelle kriser
Verken Justisdepartementet eller 16
andre departementer hadde inngått
forhåndsavtaler om tilgang til alternative lokaler ved kriser, til tross for at
Direktoratet for samfunnssikkerhet
og beredskap stadig hadde påpekt
viktigheten av dette. Det skapte store
ekstraproblemer 22. juli.
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) påpekte i en
tilsynsrapport fra 2007 det som en
vesentlig mangel at Justisdeparte-
mentet ikke hadde «noen avtale angående alternativ lokalisering for departementet i tilfeller hvor deres egne
lokaler ikke kan benyttes».
– Tilsynet avdekket at departementets informasjonstjeneste mente
å vite at det var inngått slik avtale
med Politidirektoratet (POD), men at
POD var ukjent med dette, heter det
i rapporten.
Fire år senere var det altså fremdeles ikke inngått noen slik avtale.
– Dersom en avtale hadde vært på
plass, og man også hadde lagret utstyr
utenfor departementet, ville det trolig
ha bidratt til å gjøre utfordringen
med å bringe departementet tilbake
til tilnærmet normal drift noe mindre
krevende, skriver kommisjonen.
Bare fire av i alt 17 departementer
hadde inngått formelle forhåndsavtaler om tilgang til alternative lokaler.
Juristkontakt 7 • 2012
29
Gjørv-rapporten
Kritiserer at det ikke ble satt stab
og at ikke sivil beredskap ble hevet
Kommisjonen bruker betegnelsen
«overraskende» om at Justisdepartementet valgte å ikke sette stab 22.
juli. Den administrative ledelsen i
departementet vurderte det slik at
det, med de betydelige logistikkutfordringene man sto overfor i lånte lokaler, var lite å vinne på å etablere krisestab i tillegg til den de facto kriseledelsen som var på plass.
Justisminister Storberget, på sin
side, var overbevist om at departementet hadde satt stab.
Beslutningen om ikke å sette stab
er blitt kritisert blant annet av Krisestøtteenheten (KSE), som i sin evalu-
eringsrapport framholder at KSE
«opplevde det som svært utfordrende
at Justisdepartementet ikke formelt
etablerte kriseledelse og krisestab».
Kommisjonen mener det også er
problematisk at Justisdepartementet
ikke vurderte å påse at det mer overordnede Sivilt beredskapssystem
(SBS) ble aktivert.
– Kommisjonen mener at hvis de
terrorrelaterte delene av SBS noen
gang skulle være relevant å aktivere,
så var det 22/7. JDs ledelse burde tidligst mulig ha påsett at det ble iverksatt høynet terrorberedskap i sivil
sektor, ideelt sett samtidig som man
satte krisestab. Dette ville formodentlig ha bidratt til at politidirektoratet
(POD) og Oslo politidistrikt (OPD)
ville ha tatt i bruk sitt terrorplanverk,
noe som i neste omgang kunne ha
utløst anmodninger til Forsvaret om
håndhevelsesbistand til vakthold og
sikringsoppdrag i hovedstaden.
– Det er påfallende at Forsvaret,
som bare hadde en støtterolle i krisen,
hevet sin terrorberedskap, mens justissektoren, som hadde primæransvaret for krisehåndteringen, ikke fant
det nødvendig eller relevant å gjøre
det i sivil sektor.
Juristforbundet vil ha
mer kunnskap i politiet
Juristforbundet advarer mot
å se seg blind på synlig politi
i kontinuerlig beredskap når
politietaten skal trekke lærdom av 22. juli-kommisjonens rapport. Det går frem
av forbundets høringssvar til
Justisdepartementet.
Av Henrik Pryser Libell
30
Juristkontakt 7 • 2012
Det vil bli stadig større behov for
spisskompetanse i politiet,
sier Sverre Bromander (t.v.)
og Curt A. Lier
Norges Juristforbund og Politijuristene, som organiserer de fleste juristene i politietaten, har levert høringssvar til Justisdepartementet etter 22.
juli-kommisjonens rapport.
– Gjørvkommisjonens konklusjoner og anbefalinger vil måtte medføre
store endringer i det norske samfunn,
og da særlig i politiet, skriver Jurisforbundet og Politijuristene i høringssvaret, som er signert Juristforbundets
leder Curt A. Lier og Politijuristenes
leder, Sverre Bromander.
Imidlertid er det «viktig ikke å
glemme de øvrige oppgaver, som
politiet har ansvaret for i dag», skriver
de. Lier og Bromander påpeker at
politiet har et «etterslep på investeringer» fordi den daglige kriminalitetsbekjempelsen har blitt mer komplisert og ressurskrevende enn tidligere og fordi det er fremmet sterkere
krav om å prioritere synlig politi.
– Alt dette er kostnadsdrivende,
og har gått på bekostning av nødvendige investeringer. Dette er blant
annet årsaken til at politiet fortsatt
ikke har gjennomført nødvendig opp-
”
Straffeloven
av 2005 er fortsatt ikke
iverksatt og vil neppe bli
det i overskuelig fremtid
datering av datasystemene sine, med
den følge at Straffeloven av 2005
fortsatt ikke er iverksatt, og neppe vil
bli det i overskuelig fremtid, skriver
Lier og Bromander.
Pass og førerkort
I brevet går Juristforbundets inn for
skille ut større investeringer fra driftsbudsjettene, og veie verdien av synlig
politi opp mot for eksempel hva politiet kan få ut av en økt satsning på
nye straffesakssystemer.
Juristforbundet stiller også spørsmålstegn ved om det er hensiktsmessig
at politiet fortsatt skal ha tidkrevende
forvaltningsoppgaver som utstedelse av
pass, hittegodskontor, førerkort, våpentillatelser og om det skal bruke store
ressurser på vakt og sikring.
– Forsvaret er et eksempel på en
etat som på mange måter disponerer
de samme typer utstyr som politiet,
bare i større omfang.
– Det bør også vurderes om Forsvaret skal overta ansvaret for alle
vakt og sikringsoppgaver under nasjonale kriser.
Mer kompetanse
Juristforbundet er også opptatt av
viktigheten av at politiet «rekrutterer
mennesker med variert kompetanse
og bakgrunn.»
– Det er fortsatt et behov for
generalisten i politiet, men i tiden
fremover vil det bli et stadig større
behov for spisskompetanse og spesialistkompetanse.
De mener politiet må utvikles til å
bli en mer kunnskapsstyrt organisasjon, som trekker lærdom av andre
lands erfaringer.
– Et eksempel kan være at man
snarest mulig bør få på plass nasjonalt
id-kort slik at alle kan legitimere seg
på internett. Det ville trolig vært noe
av det mest kriminalitetsforebyggende politiet kan gjennomføre. Da
ville alle nettsteder og – tjenester
kunne kreve å få sikker identifisering
av sine brukere, skrive de.
Juristforbundets påpeker også at
kostnadene ved en døgnkontinuerlig
beredskapstjeneste med én stilling
ved alle 350 driftsenheter i politiet vil
koste omtrent 2,5 milliarder, og at det
ikke nødvendigvis er verdt pengene
når en som regel vet hvor det meste
av kriminaliteten skjer og vil skje.
– Alle undersøkelser tilsier at 20
prosent av de kriminelle begår 80
prosent av kriminaliteten, og at 80
prosent av kriminaliteten, begås på 20
prosent av åstedene. Det er på de steder hvor man erfaringsmessig vet at
kriminalitet vil bli begått, at politiet
først og fremst må befinne seg.
Forslag
Juristforbundet foreslår blant annet:
•
Nødvendig oppdatering av
datasystemene i politiet
•
Skille ut større investeringer fra
driftsbudsjettene
•
Vurdere å frita politiet for oppgaver som pass, hittegodskontor,
førerkort og våpentillatelser
•
Vurdere om Forsvaret skal
overta ansvaret for alle vakt og
sikringsoppgaver under nasjonale kriser.
•
Sørge for at politiet rekrutterer
mennesker med variert kompetanse og bakgrunn.»
•
Læring av forskning og andre
lands politiarbeid
•
Nasjonalt id-kort
•
Fokusere på tilstedeværelse i
utsatte områder fremfor overalt
18 000
Juristkontakt leses av
jurister i ulike posisjoner!
Dommere, dommerfullmektiger, advokater,
advokatfullmektiger, jurister i næringslivet og off.
administrasjon. Felles for dem er at de har juridisk
utdanning.
Du finner fagfolk i Juristkontakt!
Ledige stillinger formidles på trykk og nett.
JURIS
Ta kontakt med annonsesjef
Dagfrid Hammersvik
tlf. 930 65 180 / 64 95 29 11
[email protected]
w
nr
Keith
w
4
w
–
.
2012
j
u
r
46.
i
s
ÅrGa
t
k
o
n
t
a
Tingre
og Wisc
onsin
t
.
n
o
K o n
ta K
t
nG
Får fe
il
frikjedømte
nt
Findley
T
k
Innoce
nce Pr
oje
ct
tt bestå
r på Ty
Vitnen
ns
e fra
Regje et // Jobb
so
rings
kvarta m jurist un
let //
Rus i der vernep
arbeids
likt
livet
Juristkontakt 7 • 2012
31
– Jurister kan bli
Offentlig ansatte jurister
besitter mer ekspertise enn
bare den de har fra sitt fagområde og sektor. Kunnskap
om hvordan lover og politiske
dokumenter blir til er noe
mange er villig til å betale
mye for, forteller Henriette
Grønn, jurist og lobbyist i
First House.
Av Henrik Pryser Libell
Siden eks-statsråd Bjarne Håkon
Hanssen gikk rett fra regjeringskontorene til en stilling i kommunikasjonshuset First House har det stormet
rundt firmaet - og siden da har det
vært i kraftig vekst. I fjor uttalte tidligere sjef i Burson Marsteller, Sigurd
Grytten, at First House hadde revolusjonert kommunikasjonsbransjen i
Norge på bare få år. – Det var jo raust og hyggelig sagt
av ham, sier Henriette Grønn. Hun er en av 26 ansatte i First
House. – Bare i år vokser vi så langt med
syv ansatte til, forteller hun. Blant dem er jurist Morten Wetland, som kommer fra Norges FN-delegasjon i New York. Bakgrunn er ingen tilfeldighet på
First House. – Vi har satt sammen et team som
32
Juristkontakt 7 • 2012
tilsammen har kompetanse fra flere
felt: Politikk, næringsliv, ledelse,
offentlig sektor, jus, finans og media,
sier Grønn. Selv har hun altså jus som utdanning, men hun mener noe av det viktigste hun tar med seg fra sin bakgrunn ikke er jussen i seg selv, men
kunnskap om hvordan man arbeider i
forvaltningen. Grønn var underdirek-
tør i Fornyings-, administrasjons- og
kirkedepartementet (FAD) og
Nærings- og handelsdepartementet,
rådgiver i Riksrevisjonen og samfunnskontakt i Microsoft Norge før
hun kom til First House i 2011. – Jeg har blant annet erfaring som
jurist fra departementsverdenen og
bringer med meg forståelse for hvordan beslutningsprosessen skjer i et
gode lobbyister
”
departement, sier hun til Juristkontakt. – Selger ikke bekjentskaper
– Setter du meg sammen med en
erfaren politiker, har vi et godt
utgangspunkt for å forstå beslutningsprosessen - hvordan en ide går fra å
være et utkast på pulten til en saksbehandler til å bli et vedtak i statsråd
Selv skal vi helst
ikke synes
eller en lov i Stortinget. Betydningen
av å komme inn tidlig i prosessene
kan være av betydelig verdi for våre
kunder, sier Grønn. – Jo bedre du forstår beslutningsprosessene, jo større mulighet har du
for å påvirke disse. Slik er det jo i livet
for øvrig også. – Egner jurister seg som lobbyister? – Både og. Ikke alene på grunn av
jussen som fag, men mange jurister
med erfaring fra forvaltningen besitter prosesskompetanse som de kanskje ikke reflekterer så mye over. De
utvikler ikke bare kompetanse på jussen de fordyper seg i, men også på
hvordan de jobber med den, svarer
Grønn. – Det er for øvrig en utbredt misforståelse at folk i PR-bransjen primært selger nettverk til kundene. Slik
er det ikke. Vi selger først og fremst
kunnskap om prosessene og faget.
Denne kompetansen prøver vi å overføre til kundene, slik at de blir best
mulig rustet til å jobbe for sine
interesser på egen hånd, sier hun. Aller helst er det ifølge Grønn
kunden, og ikke First House, som skal
gå i møter med politikere og andre
som en kunde ønsker å påvirke. – Vår jobb er å gjøre kunden rustet
til å ta møtene selv, å forstå hvem de
Henriette M. Grønn
• Leder for avdeling for
­Politikk og Samfunn
i kommunikasjonshuset
First House. • Cand. Jur i 1998. • Juridisk Karriere:
­Samfunnskontakt
i Microsoft 2005-2010,
tidligere underdirektør
i FAD og Nærings- og
­handelsdepartementet,
entreprenør/daglig leder
i Living AS og Kyosei AS,
og rådgiver i Riksrevisjonen.
skal i møte med, hvilke behov de
kunden skal møte har og hvordan
kunden best mulig kan fange en positiv interesse hos dem de møter. Vi gir
dem råd om hvordan de skal legge
frem sin sak og hvilke argumenter de
bør legge vekt på, sier hun. First House gjør også ofte research
for kundene, lager handlingsplaner og
utformer budskap for dem. – Vi kan også rådgi i gjennomføringen og lager ferdige presentasjoner
og talepunkter til bruk for kunden,
om de ønsker det. Selv skal vi helst
ikke synes, sier hun. High-end-marked
Grønn beskriver firmaets virksomhet
å være i skjæringspunktet mellom
politikk og næringsliv. Juristkontakt 7 • 2012
33
– Mange jurister besitter prosesskompetanse som de kanskje ikke
reflekterer så mye over, sier
­Henriette Grønn.
– Rådgivningen vår beveger seg i
grenseland mellom strategisk kommunikasjonsrådgivning og management consulting, sier hun. – PR-byråer flest har mange flere
juniorrådgivere enn oss, som er gode
på å lage pressemeldinger og annen
verdifull «brød og smør PR». Det er
ikke i dette markedet vi først og
fremst konkurrerer. Vi er i high-end
sjiktet og leverer mest strategisk rådgiving. Vi jobber som regel med toppledelsen og seniorene hos kundene
våre, sier hun. Grønn sier kommunikasjonsrådgiverne jobber med alle slags type saksforhold, fra olje til helse og samferdsel. 34
Juristkontakt 7 • 2012
– Som jurister for øvrig, er det
bare å brette opp ermene og sette seg
inn i nye saksfelt kontinuerlig. Etter
hvert opparbeider vi en spisskompetanse på en rekke felter, men ingen
sak er lik en annen. Det er noe av det
som gjør jobben så spennende. I tillegg jobber vi nesten alltid i team.
Kundene kommer til First House
på ulike stadier i en prosess. – Det kan være at en politiker har
kommet med utspill om en mulig
lovendring. Når kundene forstår konsekvensen for seg eller sin bransje,
kontakter de oss. Det kan også være
at kunden har mottatt et høringsnotat
som inneholder forslag i strid med
deres interesser.
De personene lobbyistene anbefaler kundene å kontakte kan være saksbehandlere, embetsfolk, regjeringspolitikere eller politikere på Stortinget,
alt avhengig av saken. – Det kan også være andre interessenter, utenfor offentlig sektor, som
de ønsker å bygge allianser med eller
informere om sitt budskap. Det kan
også være journalister og mediefolk,
sier Grønn. – Kunden ser i utgangspunktet
saken fra sin egen side. Politikere og
forvaltningen derimot, har oppdrag på
vegne av hele samfunnet. Når du
ønsker en bestemt lovendring må du
tenke på et forslag som ikke er til ditt
eget best, men til det felles beste for
alle. Vi som kommunikasjonsrådgivere
hjelper kundene å få frem på hvilken
måte kundens løsning også er til fellesskapets beste, forklarer Grønn. Tilpasse argumentet
Bedrifter og foreninger som har en
målsetting må tilpasse argumentene
etter hvem man møter.
– Ethvert salg eller påvirkning forutsetter at du evner å sette deg inn i
den andres behov og perspektiv. Hva
er viktig for den jeg skal treffe og
hvordan kan jeg bidra til å hjelpe vedkommende med å løse sin utfordring?
Dette kan aldri undervurderes, sier
Grønn. ”
Det er nok et større
rom for tolkning som
flere aktører burde
dra nytte av
Ifølge Grønn har First House både
små og store kunder. Men billige tjenester er det ikke. – Vi har bevisst lagt oss i det høyere sjiktet. Målet vårt er å være best
og dyrest. Vi skal tilby de beste rådgiverne som leverer topp kvalitet, og
kan følgelig ta en høyere pris, sier
hun. For kommunikasjonsbyråer som
First House er Brüssel en viktig by. – Nordmenn tror de fleste regler
og lover vedtas i Norge, men de fleste
norske lover er faktisk et resultat av
EUs regler, som blir oversatt og
omsatt til norsk lov. Hvis man virkelig
vil påvirke sine rammebetingelser bør
en også jobbe med påvirkning i Brussel, sier Grønn. First House har allerede en fast
ansatt i Brussel. – Også i Brussel er veien kort til
saksbehandlere og politikere. I en helt
ideell verden jobber man samtidig
opp mot politikere i Brussel, London,
Paris og Berlin i et europeisk nettverk.
Dette kan vi sette opp for kundene
våre gjennom vårt internasjonale
nettverk.
På den norske siden handler mye
om hvordan reglene fra EU tilpasses.
Der er ofte jurister sentrale. – Norge er svært pliktoppfyllende
på EU-direktivene. Det er nok et
større rom for tolkning som flere
aktører burde dra nytte av, sier
Grønn. – Jurister har de beste forutsetningene for å se hvordan man på en god
måte kan tilpasse seg reglene fra EU,
slik at de passer bedre lokalt i en
norsk setting. Det er veldig mye et
spørsmål om presist språk, sier hun; – Skal du påvirke en jurist må du
tenke slik hun gjør, nemlig ikke bare
på selve vedtaket, men på hva som er
de prinsipielle følgene av vedtaket.
– Hva er smarte råd for lobbying
mot jurister? – Min erfaring er at jurister liker
skriftlighet. Du må i hvert fall gi
juristene noen skriftlige innspill når
du møter dem, så de har noe etterpå
som de kan forholde seg til.
Debattrening
First House jobber ikke bare i lov- og
politikk-kulissene. De driver også krisekommunikasjon, for eksempel kan
et rederi hyre dem fordi et skip har
grunnstøtt, eller de driver investorkommunikasjon, for eksempel når
store selskaper skal på børs. Medietrening er en egen sjanger. – Vi tilbyr til og med tilgang til
studiokopier av både Skavlan-studioet og Dagsnytt 18-studioet her, der
blant annet tidligere NRK-journalist
Geir Helljesen og Hans Christian
Vadseth kan drille kundene på de
argumentene de siden vil få kjørt seg
på i virkeligheten, sier Grønn. – Gjør dere ikke samfunnsdebatten litt vel glatt ved å øve inn alle
argumenter på forhånd? Det blir jo
bare skuespill igjen? – Tvert i mot. Vi sørger bare for å
trene debattantene til holde seg til
hovedpoenget sitt og bli best mulig
forberedt. Gode forberedelser er alltid viktig og fører til at debatten blir
bedre, ikke dårligere, sier hun. – Men er det ikke urettferdig at
noen interesser kan leie seg mer innflytelse enn enkeltpersoner, frivillige
organisasjoner eller små bedrifter kan? – Nå har vi både frivillige organisasjoner og små bedrifter som kunder.
For øvrig gjelder jo dette grunnleg-
”
Vi tilbyr til og med
tilgang til studiokopier av
både Skavlan-studioet og
Dagsnytt 18-studioet
gende for alle bransjer, som for
eksempel å engasjere advokater. Hele
samfunnet vårt er jo bygget opp slik
at det er mulig å kjøpe seg ekstra
bistand uansett hva det gjelder, om
det er privat sykehus, ekstra hjelp til
it eller ha råd til vaskehjelp.
Heldigvis. Kommunikasjonsbransjen
skiller seg ikke ut i så måte, sier
Grønn. Med et mulig unntak for at timelønnen er noe høyere enn for vaskehjelp. Tilbud til ledere
Juristforbundet inviterer til frokostmøte for ledere:
Hvordan hente bedre effekt av medarbeidersamtalen?
Tid: Onsdag 14.november 2012
kl. 09.00-11.00
Sted: Juristenes Hus, Kristian
Augusts gate 9, Oslo
Kursnummer: 2012925
• Trender i tiden og konsekvenser for arbeidslivet
• Introduksjon til temaet lederskap/medarbeiderskap
• Funn fra forskningen omkring medarbeider­
samtaler
• Hva medarbeidersamtalen er og hva den ikke er
• Kompetanse og motivasjon
• Hvordan planlegge, gjennomføre og følge opp
• Suksesskriterier for gode medarbeidersamtaler
Rundstykker, juice, kaffe og te serveres ved registrering fra kl. 08.30.
Deltakeravgift kr 250,-. Begrenset antall plasser.
Program og påmeldingsskjema på www.juristforbundet.no
Bindende påmelding innen 31. oktober 2012.
Deltakerne må reservere seg om de ikke vil ha
timene godkjent som etterutdanning ved at Norges
Juristforbund sender deltakerlisten til Advokat­
foreningen. Kurs i regi av Juristforbundet vil normalt
fylle vilkårene til obligatorisk etterutdanning for
Advokatforeningens medlemmer.
Foredragsholder: Cecilie Klæboe
Klæboe har 18 års erfaring som rådgiver, prosess­
veileder og kursholder gjennom sin tid i Hartmark,
Mercuri International og som HR sjef i Ernst &
Young med kompetanseutvikling som fokusområde.
Juristkontakt 7 • 2012
35
Min arbeidsplass
Juristkontakt besøker en juristarbeidsplass.
Juristenes egne
arbeidsrettsadvokater
F.v. Kristin Krogvold, Birgitte Marie Formo,
Ragnhild Bø Raugland, Michael Rummelhoff,
Mette-Sofie Kjølsrød og Roar Thun Wægger.
Advokatkontoret i Juristforbundet behandler og løser arbeidsrettslige problemer
jurister får på arbeidsplassen. – Vi får et helt unikt innblikk i advokatfirmaers, private
virksomheters og offentlige etaters liv, sier advokat Ragnhild Bø Raugland. Av Henrik Pryser Libell / Foto: Thomas Haugersveen
36
Juristkontakt 7 • 2012
Ønsker du å fortelle om
din arbeidsplass?
Kontakt [email protected]
– Vår hovedoppgave er kort forklart å
løse enkeltsaker for medlemmer av
Juristforbundet som får arbeidsrettslige utfordringer i sine jobber. I de
fleste saker forsøker vi å forhandle
frem løsninger, men i verste fall tar vi
en sak helt til retten, forklarer advokat Ragnhild Bø Raugland, leder for
advokatkontoret i Juristforbundet.
– Vi får et unikt innblikk i advokatfirmaers, private virksomheters og
offentlige etaters liv, sier Bø Raugland
og utfylles av advokatfullmektig Mette-Sofie Kjølsrød;
– Få har så mye kunnskap om
juristenes arbeidsmarked som oss i
dette teamet.
Summen av mange enkeltsaker blir
også innspill til den politiske delen av
Juristforbundets arbeid - om hva slags
utfordringer norske jurister har på
arbeidsplassen og hvordan Juristforbundet skal arbeide med ulike temaer.
Advokatkontoret er et eget team i
arbeidstaker- og interesseorganisasjonen og er organisert som et vanlig
advokatkontor - med den forskjellen
at det er gratis for klienten å henvende seg.
– Vi fakturerer ikke. Og vårt
hovedfokus er å få løst saken
utenomrettslig i form av en forhandlingsløsning, sier Bø Raugland, som har
vært advokat i Juristforbundet i 14 år.
Advokatkontoret består av tre
advokater og fire fullmektiger. De
behandler rundt 200 saker i året, i tillegg svarer de på henvendelser på
mail og telefon.
– Vi får mange henvendelser der
medlemmer ønsker å drøfte noe i forkant, for eksempel før medarbeidereller lønnssamtaler. Vi har dessuten
en «24-timersgaranti» på å se gjennom
ansettelseskontrakter, forklarer advokatfullmektig Birgitte Marie Formo.
Garantien, som de andre advokattjenestene i Juristforbundet, gjelder kun for medlemmer.
– Nye medlemmer kan ikke melde
inn saker som oppstod før de ble
medlem av forbundet. Vi må avvise
en del saker der folk har meldt seg
inn først etter at problemet oppstod,
forklarer advokatfullmektig Roar
Thun Wægger.
– En forsikring
Advokatene beskriver derfor forbundsmedlemskap som en slags «forsikringspolise», i tilfelle man får
problemer på jobben og trenger rådgivning og hjelp. De sier det er flere
jurister som møter på slike utfordringer enn man skulle ønske.
Mange henvendelser dreier seg om
store samarbeidsproblemer på arbeidsplassen, tvil om rettigheter i sluttavtaler, ulik tolkning av krav på feriepenger,
pensjon, arbeidstid og bonuser.
– Ikke sjelden møter vi jurister
som har vanskelig for å forstå hvordan
deres provisjon og bonus skal betales
ut. Det finnes kontrakter for advokater der arbeidsgiver ikke utbetaler
provisjonslønn før pengene er inne på
konto hos firmaet. I praksis betyr en
slik kontrakt at du blir ansvarlig for
om og hvordan pengene drives inn.
Du er altså en ansatt på andre plan,
men blir her ansvarlig for om kundene betaler for seg. Slike kontrakter
anbefaler vi at medlemmene ikke
godtar, og vi hjelper dem å forstå
utbetalingssystemet, forteller advokat
Kristin Krogvold.
Mange problemer oppstår også
ved større omorganiseringer, flytting
av arbeidsplasser, endringer i arbeidsoppgaver, nyansettelser og sammenslåing av virksomheter.
– De dere jobber for er selv jurister. Kan de ikke bare slå opp i regelverket?
– Jurister vet at arbeidsretten kan
være svært spesialisert. Og det at du
er god på skattejus eller arverett betyr
ikke at man vet alt om egne rettigheter som arbeidstaker. De fleste jurister
som havner i en konflikt på jobb trenger noen utenfra som kan backe en
opp, sier Bø Raugland.
Advokatkontoret i Norges
Juristforbund
• Løse arbeidsrettslige
problemer for medlemmer
av Juristforbundet
• Organisert som egen
avdeling/advokatkontor
i organisasjonen
• Består av 7 advokater og
advokatfullmektiger
”
De fleste jurister
som havner i en konflikt
på jobb trenger noen
utenfra som kan
backe en opp
Det handler om å gi råd, også i de
tilfellene der arbeidsgiveren kanskje
har rett.
– Som arbeidstakerorganisasjon er
vi i utgangspunktet alltid på arbeidstakerens side, men dersom det er en
svak sak, så må vi ærlig forklare det,
sier hun.
Også de tillitsvalgte i lokale
foreninger av Juristforbundet tar kontakt.
– Vi holder jevnlig kurs og orienteringer for tillitsvalgte. Som andre
advokatkontor holder vi også foredrag
for interesserte etater og firmaer og vi
produserer artikler og presentasjoner
om arbeidsrettslige problemstillinger,
blant annet i en egen spalte i Juristkontakt, sier Ragnhild Bø Raugland.
Møter mennesker
Bø Raugland er den eneste av dem
som kun jobber på advokatkontoret.
De andre har også andre oppgaver i
forbundet. Advokat Kristin Krogvold
jobber i tillegg med samfunnspolitikk.
Juristkontakt 7 • 2012
37
Min arbeidsplass
Advokatene i Juristforbundet
bistår jurister i arbeidslivstvister.
Aktuelle temaer for øyeblikket er
øvre aldersgrense i yrkeslivet og lovbeskyttelse av juristtittelen. Formo
arbeider med studentseksjonen i
Juristforbundet og med den såkalte
«Karrieretelefonen». Mette-Sofie
Kjølsrød jobber med tarifforhandlinger i statlig sektor.
– Som jurist får man her jobbe
bredt innenfor arbeidsretten. Man
deltar i arbeid med kollektiv arbeidsrett samtidig som man jobber med
enkeltsaker, sier Kjølsrød.
– Det er noe nytt hver dag og du
vet aldri hva som dukker opp. En sak
kan være løst på fem minutter eller
den kan ta et år, utfyller Thun Wægger.
Krogvold beskriver jobben som
«både faglig og menneskelig» på
samme tid.
38
Juristkontakt 7 • 2012
– Jussen ligger som en grunnmur
her, men man møter mange mennesker, ofte i krise. Arbeidet er en veldig
viktig del av livet for mange jurister
og når noe oppstår på arbeidsplassen
kan det føles som om hele livet går
skeis, sier advokaten.
Juristkontakt møter de syv juristene under et av deres faste møter, der
det fordeles nye saker og man oppdaterer hverandre og deler erfaringer. De
viser til flere eksempler på problemstillinger de arbeider med. Som tilfeller der arbeidstakere blir fratatt
arbeidsoppgavene i forbindelse med
svangerskapspermisjoner, lengre sykefravær eller kort etter en arbeidsmiljøundersøkelse eller omorganisering.
– I det siste har vi hatt flere saker
der klienten har kommet tilbake etter
endt foreldrepermisjon, hvor både
arbeidsoppgaver og kontor er fordelt
til vikarene mens de selv blir henvist
til mindre attraktive arbeidsoppgaver,
forteller Birgitte Marie Formo.
Forbigåelser
– Mange saker er også knyttet opp til
arbeidsoppgaver i oppsigelsestid. Vi
ser eksempler på at man blir satt til å
passe sentralbordet eller gjøre forefallende kontoroppgaver.
– Problemene er ofte knyttet til
konkurranseklausuler, sier Kjølsrød.
Hun anbefaler å vise forsiktighet
ved inngåelse av avtaler med slike
klausuler.
– Må man inn på en slik avtale, må
man sikre seg med lønn og kortest
mulig klausulperiode.
Min arbeidsplass
I statlig sektor er det flere saker
om forbigåelser.
– Vi ser stadig eksempler der medlemmer med lang erfaring blir forbigått av unge søkere uten tilsvarende
erfaring og kompetanse. Noen av
disse sakene har vi måtte bringe inn
for Sivilombudsmannen for å få
avklart om det er brudd på kvalifikasjonsprinsippet i statlig sektor.
For advokatfullmektiger i privat
virksomhet forekommer forbigåelser
på annet vis.
– Her skjer det gjerne ved at
medlemmet ikke blir tilført saker, og
ikke får tilgang til prosedyre. På denne
måten får de ikke nødvendig prosesserfaring for å få advokatbevilling,
forteller Kristin Krogvold.
Michael Rummelhoff har mange
saker som gjelder advokatfullmektiger.
– Det er et gjennomgående hardt
press på fullmektigene, særlig når det
gjelder arbeidstid og lange kvelder på
kontoret, sier han.
Andre spørsmål kan gjelde ønsker
om redusert stilling og hvordan man
kan klage om man får avslag på slike
søknader. Eller bedre tilrettelegging
av arbeid ved sykdom.
– Et problem som ofte kommer
tilbake er avklaring av hvorvidt en
stilling er midlertidig eller fast med
prøvetid. Selv i departementene og
andre statlige organer kan slike problemstillinger dukke opp, sier Formo
og Rummelhoff.
De understreker at arbeidstakerrettigheter brytes i så vel staten som det i
det private, og at det også innad i sektorene er store forskjeller fra sted til sted.
Juristene sier det er viktig å
komme tidlig inn i saker før de utarter seg.
– Vi anbefaler at man tar kontakt
tidlig ved problemer, sier Bø Raugland.
– Selv om vi ikke er redd for å dra
en sak helt til retten, vil vi helst løse
saker på et tidligere tidspunkt, sier
Krogvold.
Hva gjorde du før lunsj?
Mette-Sofie Kjølsrød:
– Forberedte et kurs om rettigheter som vi skal holde for tillitsvalgte i offentlig
sektor.
Ragnhild Bø Raugland:
– Sjekket advokatmailen, [email protected] og tolket forståelsen av en
avtale om medlemsfordeler mellom Jurist­forbundet og en samarbeids­partner.
Michael Rummelhoff:
– Fulgte opp en rådgivning til tillitsvalgte i forbindelse med en arbeidsmiljøkonflikt
ved en høyere undervisningsinstitusjon.
Roar Thun Wægger:
– Gikk gjennom mail og begynte på etterarbeid etter en hoved­forhandling i en
tingrett. Rettsaken gjaldt tolkning av en sluttavtale for et medlem i privat sektor.
Kristin Krogvold:
– Har vurdert en sak med tanke på innstilling overfor det utvalget i Juristforbundet
som avgjør om vi skal ta saker til retten eller ei, basert på Juristforbundets
retningslinjer for juridisk bistand.
Birgitte Marie Formo: – Lest og besvart innkommende e-poster, hatt telefonmøte med et medlem og
begynt på et referat etter et møte med en motpart i en sak.
Nina Bergsted:
Advokatfullmektig Nina Bergsted var ikke tilstede under intervjuet fordi hun var
opptatt med å forhandle nye arbeidstids­bestemmelser i politiet.
18 000
Vil du at
kvalifiserte søkere
skal lese stillingsannonsen din?
Bruk Juristkontakt!
JURIS
w
Ta kontakt med annonsesjef
Dagfrid Hammersvik
tlf. 930 65 180 / 64 95 29 11
[email protected]
nr
w
4
w
–
.
j
u
r
s
t
k
o
n
t
2012
46.
Keith
i
ÅrGa
a
T
k
t
Får fe
og Wis
consin
n
o
K o n
ta K
t
nG
Juristkontakt 7 • 2012
Findley
.
Innoce
ildøm
nce P
roje
ct
39
HumAk
«Juristenes egen
satte ny
rekord
Studieveiledning fra advokat
John Christian Elden ble
­auksjonert bort for 1500 kroner.
(Foto: Jan Petter Jensen)
40
Juristkontakt 7 • 2012
TV-innsamling»
John Christian Elden ble
auksjonert bort for 1500
­kroner, «Fagforeninga» vant
pokalen for Norges beste
advokatband og advokat­
stafetten satte ny rekord.
Det er resultatene etter
årets HumAk-aksjon.
Av Henrik Pryser Libell
– Innsamlingen til årets HumAk gikk
over all forventning. Det gjelder både
festivalen og stafetten, sier en begeistret HumAk-leder, Hannah Hirsch til
Juristkontakt.
HumAk er Oslo-jusstudentenes
innsamlingsaksjon. Aksjonen, som
arrangeres annen hvert år, støttet i år
et rettshjelpsprosjekt i Burkina Faso.
Festivalen gikk av stabelen ved juridisk fakultet i Oslo i september. Samtidig har den tradisjonelle advokatstafetten gått fra advokatkontor til advokatkontor siden januar.
– Stafetten dro inn 340 000 kroner. Det er tidenes rekord, sier Hirsch.
Tradisjonelt er det de store advokatfirmaene som bidrar, men i våres
appellerte HumAk-lederen, blant
annet i et intervju med Juristkontakt,
til at små og mellomstore advokatfirmaene burde bidra mer. Noen av
dem, blant annet firmaet Nordia Law,
fulgte hennes oppfordring. De aller
største bidragene kom imidlertid fra
Haavind og BAHR, som hver ga 50
000 kroner. Wikborg Rein, Wiersholm
og Kluge ga 30 000 kroner hver.
Beste advokatband
Selve festivalen hadde så mye som
rundt 700 betalende deltakere hver
eneste dag og 200 ukespass. Spesielle
trekkplastre var ifølge arrangørene
bandene Postgirobygget, A1, Basshunter og Lemâitre. For første gang ble det
også holdt en egen advokatband-konkurranse med navnet «Battle of the
bands». Finalen stod mellom «firmabandet» til Elden, Fagforeninga, og
bandet fra Haavind, Guns´n Lawyers.
– Eldens band vant pokalen for
«Norges beste advokatband», forteller
HumAks PR-sjef Henriette Beck.
Premien er en vandrepokal.
– Så nå kan andre advokatband
bare kaste seg ned i advokatkontorkjellerne og øve til HumAk i 2014,
legger hun til.
Elden på auksjon
Men det var ikke bare som musikere
det var jurister på scenen. Også jurist
”
Stafetten dro
inn 340 000 kroner
og Oslos ordfører Fabian Stang og
advokat John Christian Elden stilte
opp. Elden lot seg auksjonere bort til
inntekt for Burkina Faso.
Studieveiledning fra kjendisadvokaten gikk for den nette sum av 1500
kroner etter budrunde. Tilsammen
har dermed alle fundraiser-aktivitetene i årets HumAk samlet inn over
en halv million kroner.
– Og ennå er det flere bøsser ute
på mange kontorer som ikke er kommet inn ennå, legger PR-sjef Beck til.
Hun minner om at det ennå ikke
er for sent å støtte.
Dette er kåret til Norges beste advokatband – advokatfirmaet Eldens band
«Fagforeninga». (Foto: Henriette Beck)
Juristkontakt 7 • 2012
41
Oslo-ordfører Fabian Stang og Elisabeth Eide fra HumAkstyret. (Foto: Jan-Petter Jensen)
– Vi oppfordrer alle til å sende sms
med HUMAK50 eller HUMAK100
til 2434. På den måten kan man gi 50
eller 100 kr direkte til formålet, sier
hun.
Formålet er PLANs rettssikkerhetsprosjekt i Burkina Faso, der mål-
Selve festivalen hadde så mye som rundt 700 betalende
deltakere hver eneste dag og 200 ukespass.
(Foto: Jan-Petter Jensen)
settingen er å stoppe vold mot barn i
Burkina Faso gjennom juridiske reformer og påvirkningsarbeid. – HumAk har denne gangen valgt
seg et konkret prosjekt og land for å
måle effekten av juristenes bistand.
Når og hvordan vil dere fortelle juris-
tene hvordan det gikk med midlene?
– Prosjekter er ferdig i 2013, og da
kan vi måle hvordan det gikk. Planen
er at neste HumAk skal formidle
hvordan midlene er brukt, svarer Hirsch og Beck.
Tilbud til ledere
Juristforbundet inviterer til kurs for ledere:
Ny som leder? – Bli trygg i din nye lederrolle
Tid: T
orsdag 25.oktober 2012
kl 0900-1600
Sted: Juristenes Hus,
Kristian Augusts gate 9, Oslo,
møterom Lillevik 7. et
Kursnummer: 2012924
Alle som avanserer inn i en lederrolle for første
gang, vil oppleve andre forventninger fra omgivel­
sene, og ikke minst fra seg selv. Hvem som helst
kan bli litt usikker i denne fasen. Dette kurset
bevisstgjør deltakerne på de momentene som er
viktige og annerledes som leder enn som en fagori­
entert medarbeider. Ledelse er et eget fag; det må
læres, og vi vil gi deg en god start på denne lærings­
prosessen.
42
Juristkontakt 7 • 2012
Målsetning med kurset:
• Gjøre ledere tryggere i lederrollen
• Gi ledere tilgang til enkle, nyttige og virksomme
verktøy til lederhverdagen
• Gjøre ledere bedre kjent med seg selv som ledere
Kursleder: Jan Ryssmo, Pondera AS
Egenandel: Kr 350
Oppgi ønsket giromottaker
Begrenset antall plasser
Bindende påmelding innen 11. oktober 2012
Mer informasjon og påmeldingsskjema finner du på www.juristforbundet.no
Norges Juristforbund inviterer jusstudenter til å søke om
JURISTFORBUNDETS
MASTERGRADSSTIPEND
Norges Juristforbund er opptatt av at rettssikkerhet for den
enkelte og likhet for loven er grunnleggende forut­setninger
for vår demokratiske rettsstat.Vi mener at den juridiske
­forskningen må styrkes for å gi samfunnet større innsikt
i lov­verket og rettsystemets funksjon og konsekvens.
Som en del av arbeidet knyttet til disse problemstillingene, deler Norges
Juristforbund i år ut ett eller flere stipend (til sammen kr 50t 000,-) til
­jusstudenter som skriver eller planlegger å skrive masteroppgave.
Tema for oppgaven må være knyttet til rettsikkerhet, lovers ­virkning
i samfunnet, rettsliggjøring av samfunnet eller jurister rolle e.l.
Stipendet kan brukes til oppgaveskriving, studietur, forunder­søkelser e.l.
Norges Juristforbund ønsker å kunne bruke masteropp­gavene i sitt
videre arbeid, samt å samarbeide med studentene om publisering eller
annen offentliggjøring.
Søknaden må inneholde detaljert beskrivelse av oppgavens tema
og hva stipendet ønskes brukt til. Den sendes til ­servicekonsulent
Solveig Dahl Kongsvik på e-post [email protected] innen 12. november 2012.
Doktorgrader
Juristkontakt presenterer doktorgrader
i samarbeid med de juridiske fakultetene
Universitetet i Oslo
Janicke Wiggen
Innkjøpsregler til besvær
Det er mye usikkerhet
knyttet til EU-reglene om
anskaffelser i offentlig
­sektor. EU-domstolen åpner
døra på gløtt for at sektoren
selv skal kunne vurdere hva
som er beste måte å organisere seg og oppgavene sine
på. Samtidig krever den
at det offentlige må sikre
konkurransen på markedet
for offentlige anskaffelser.
tor til en viss grad får lov til å benytte
moderne organisasjonsmåter for å
oppnå fleksibilitet og lønnsomhet.
Offentlig sektor gis dermed frihet til
å vurdere hva som er beste måte å
organisere seg selv og oppgavene sine
på. Men samtidig må det offentlige
ta hensyn til EØS rettens formål om å
åpne markedet for offentlige anskaffelser og sikre konkurransen på dette
markedet, forteller forskeren.
Selvbestemmelse og
markedsregler
Janicke Wiggen (Foto: Terje Borud)
Av Jorunn Kanestrøm (UiO)
Janicke Wiggen har disputert ved
Institutt for privatrett over ph.d.
avhandlingen «Anskaffelsesdirektivet
og samarbeid i offentlig sektor: Kontraktsbegrepets grenser».
– På mange måter har de siste tiårs
modernisering av offentlig sektor satt
problemstillingen knyttet til organisering, marked og innkjøp på spissen,
forteller Wiggen.
– I utgangspunktet kan enhver
offentlig enhet løse sine oppgaver ved
å bruke ressurser i egen organisasjon.
Det offentlige har rett til å dekke sin
etterspørsel etter varer, tjenester eller
bygg- og anleggsarbeider ved å produsere ytelsene selv, såkalt egenregi.
Anskaffelsesdirektivet gjelder når en
offentlig institusjon henvender seg til
en aktør utenfor egen organisasjon.
Når man da har modernisert hele sektoren og satt mange tjenester ut i for
eksempel aksjeselskaper, blir problemstillingen om anskaffelsesdirekti-
44
Juristkontakt 7 • 2012
vet gjelder mellom disse aktørene
svært aktuell, forteller hun.
– Hvilken frihet har det offentlige
i forhold til anskaffelser?
– Det har vært et omdiskutert
spørsmål når regelverket gjelder.
EU-domstolen har sagt at regelverket
gjelder også mellom offentlige aktører. På den andre siden har domstolen
sagt at noe samarbeid mellom offentlige aktører skiller seg såpass fra vanlige kontrakter at det likevel faller
utenfor direktivet.
Eksempler kan være når to kommuner samarbeider om avfallshåndtering, ved at hver av dem henter søppel i begge kommunene annenhver
uke, eller ved å opprette et selskap
som tar seg av avfallshåndteringen for
begge to, og som ikke har noen egentlig selvstendighet fra noen av dem, og
heller ikke tilbyr tjenester i markedet
ellers.
– EU-domstolen har forsøkt å
sette opp et skille mellom stat og
marked. Den har sagt at offentlig sek-
Regelverket for anskaffelser handler i
praksis om hensynet til nasjonalstatenes rett til selvstyre, i møte med kravet om frie markeder og markedenes
effektivitet. Det er ikke irrelevant å se
disse problemstillingene i lys av EU
og EØS-debatten, oppsummerer hun.
– EU-domstolen har forsøkt å
finne en balanse mellom de to hensynene. Det vil alltid være uenighet om
man har funnet rett balanse, men
domstolens praksis åpner for at man
kan ivareta begge hensyn, mener Wiggen. – Det er det gode med praksisen,
men mange mener likevel at EU-retten får stadig mer innpass i nasjonalstatenes rett og bare vokser og vokser.
Dette er en stor diskusjon i hele
Europa.
– Så blir problemstillingen for
jurister og praktikere å finne den
grensen for når direktivet gjelder og
når det ikke gjør det. Det avgjørende
er om samarbeidet faller innenfor
eller utenfor kontraktsbegrepet i
anskaffelsesregelverket. Denne grensen er det EU-domstolen som har
dratt opp og som stadig er i utvikling
og endring, forteller Wiggen.
– Det ligger vel ikke for enhver å
følge med på en slik utvikling?
– Nei, man må kjenne rettspraksis
fra EU-domstolen. Det er vanskelig å
lese dette ettersom retten stadig
utvikler seg med nye dommer. En av
mine oppgaver har vært å samle dette
stoffet og gi en oversikt. Det har ikke
vært gjort før verken i Norge eller i
Norden. Jeg gir en fremstilling av
hvordan EU-domstolen har gått frem
for å skille mellom samarbeid som
faller innenfor og utenfor direktivet
for anskaffelser, og viser frem de
momentene domstolen har vektlagt i
sin vurdering.
En ny dimensjon
og i stadig utvikling, noe som nok kan
skape frustrasjon i blant. Samtidig gav
dette meg en ny retning i oppgaven
og utvidet temaet mitt. Dermed fikk
avhandlingen også en ny dimensjon,
forteller hun.
– Hvordan har det vært å forske på
dette temaet, som for mange virker så
uoversiktlig?
– Det har vært veldig morsom og
tidvis frustrerende, fordi jeg under
arbeidet opplevde at det stadig kom
Cand.jur. Janicke Wiggen ved Institutt
nye dommer fra EU-domstolen som
for privatrett, UiO, disputerte
til dels snudde opp ned på hva man
over sin avhandling for graden ph.d.
tror har vært gjeldende rett. For
«Anskaffelsesdirektivet og
eksempel så kom det midt i arbeidet
samarbeid i offentlig sektor: Kontraktsmitt en nyskapende dom som gjorde
Etikken
begrepets grenser” 16. mai 2012.
at jeg en stund trodde jeg måtte
for- er hovedpoenget
her; det vil si behovet for
kaste alt jeg hadde skrevet (Dom
å forholde seg bevisst til
C-480/06, Kommisjonen mot Tysketikken, kombinert med en
land). EU-retten er veldig dynamisk
god og trygg rolleforståelse.
Dette er nødvendig i et
samfunn der jurister faktisk
JURISTFORUM I OSLO
HVOR SAKKYNDIG
ER DE SAKKYNDIGE?
ONS 3. OKTOBER
KL. 08.00 – 10.00
HÅNDVERKEREN
Rosenkrantz gate 7,
rett ved Hotel Bristol
Møte arrangeres av:
PF HELSE OG TVERRFAGLIG
SIKKERHETSFORUM
I SAMARBEID MED
NORGES JURISTFORBUND
Søkelyset settes på de sakkyndiges rolle i rettsprosesser,
og spesifikt på Den rettsmedisinske kommisjons rolle.
Innledning ved journalist Per Egil Hegge, forfatter
av boken ”De suverene”. Debatt med rettspsykiater
Randi Rosenqvist, tingrettsdommer og
Hovedstyremedlem Juristforbundet Trine Standal
og forsvarsadvokat Frode Sulland.
Møteleder Sverre Lodgaard,
president Polyteknisk Forening.
Påmelding til Jur
merket kurs num
Kurssekretær er
tlf. 22 03 50 17
Deltakeravgift kr
av Juristforbunde
For andre hhv. k
www.juristforbundet.no
Juristkontakt 7 • 2012
45
Arbeidslivet
Råd fra Juristforbundets eksperter
Man skal ikke plage andre, man
skal være grei og snill og for øvrig
kan man gjøre som man vil…
Kristin Krogvold,
advokat
Nina Bergsted,
advokatfullmektig
Forskning fra Statens Arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) fastslår at så mange som 15 %
av norske arbeidstakere utsettes for mobbing i løpet av en arbeidsuke. Forskningen viser også at det er en sammenheng mellom mobbing, helseproblemer og
frafall fra arbeidslivet. Det er ikke vanskelig å være enig i at dette er et stort problem. Men hvordan ser det rettslige rammeverket ut og i hvilken grad nytter det å
lovregulere mellommenneskelige relasjoner?
Arbeidsmiljøloven forbyr trakassering
og annen utilbørlig opptreden
Arbeidsmiljøloven § 4-3 setter noen
generelle krav til det psykososiale
arbeidsmiljøet. Arbeidet skal legges til
rette slik at den enkeltes integritet og
verdighet ivaretas. Det skal utformes
slik at det gir mulighet for kontakt og
kommunikasjon med andre arbeidstakere i virksomheten. Og arbeidstaker
skal så langt det er mulig beskyttes
mot vold, trusler og uheldige belastninger som følge av kontakt med
andre. I tillegg slår bestemmelsen
uttrykkelig fast at arbeidstaker ikke
skal «utsettes for trakassering eller
annen utilbørlig opptreden». Bestemmelsen er av offentligrettslig karakter
og underlagt Arbeidstilsynets tilsynskompetanse. Den er en klar presisering
av at mellommenneskelige relasjoner
er en del av arbeidsmiljøet, og at trakasseringsproblematikk skal sidestilles
med andre arbeidsmiljøproblemer.
Forbudet mot trakassering og utilbørlig atferd ble tatt inn i arbeidsmiljøloven i 1995. Bakgrunnen for
bestemmelsen, var økt oppmerksomhet
rundt mellommenneskelige konflikter
og mobbing i arbeidslivet, og et særskilt
fokus på seksuell trakassering. Bestemmelsen omfatter imidlertid alle former
for trakassering og utilbørlig opptreden.
Mobbing er ikke omtalt direkte i
arbeidsmiljøloven, men anses å være
omfattet av trakasseringsbegrepet.
Uklar rettslig standard
Det finnes ingen legaldefinisjon av
begrepet «trakassering». Ettersom forbudet også omfattet «annen utilbørlig
atferd», mente lovgiver at en legaldefi-
46
Juristkontakt 7 • 2012
nisjon ikke ville være en egnet måte å
avgrense bestemmelsen på. Trakassering og utilbørlig opptreden vil dessuten ha varierende uttrykk i ulike miljøer og til forskjellige tider. En presis
legaldefinisjon, som samtidig er vid
nok til å fange opp relevante tilfeller,
kan derfor være utfordrende å gi.
Arbeidstilsynet legger til grunn at
det er trakassering når en eller flere
personer gjentatte ganger over tid blir
utsatt for negative handlinger fra en
eller flere personer. Dette kan for
eksempel være uønsket seksuell oppmerksomhet, plaging, utfrysing, fratakelse av arbeidsoppgaver uten saklig
begrunnelse, eller sårende fleiping og
erting. Videre bør det være en ubalanse i styrkeforholdet, slik at den
som blir trakassert må ha vanskelig
for å forsvare seg. Vi snakker normalt
ikke om trakassering dersom to
omtrent like sterke personer kommer
i konflikt, eller når det dreier seg om
en enkeltstående konfliktepisode.
I de opprinnelige lovforarbeidene
til bestemmelsen er det gitt følgende
beskrivelse av atferden bestemmelsen
var ment å omfatte:
«Mobbing omfatter gjerne en systematisk isolering eller utestengning
av arbeidstakere, noe som kan føre til
at den som rammes blir utrygg eller
avmektig. Mobbing kan også omfatte
bruk av fysisk vold. På en del arbeidsplasser forekommer seksuell trakassering. Seksuell trakassering innebærer
en uønsket og plagende oppmerksomhet på grunn av kjønn og synes å
være et problem særlig på sterkt
kjønnsdelte arbeidsplasser og i miljøer der kvinner relativt nylig er kom-
met inn på arbeidsfeltet. Trakassering
kan være alt fra uvelkomne kommentarer om arbeidstakers kropp fra en
kollega, til press om seksuelle tjenester fra en overordnet.»
Arbeidstakere kan kontakte
Arbeidstilsynet for veiledning og eventuell oppfølging dersom de mener det
foreligger brudd på bestemmelsen i
deres virksomhet. Ved brudd på forbudet mot trakassering og annen utilbørlig opptreden, kan arbeidstilsynet på
vanlig måte gi pålegg til arbeidsgiver,
følge opp med tvangsmulkt eller
stanse arbeidet dersom pålegget ikke
følges opp. I praksis vil imidlertid
Arbeidstilsynet ha liten kapasitet eller
kompetanse til å gå inn som konfliktløser i enkeltsaker, utover å gi generell
informasjon og veiledning til partene.
Arbeidstilsynet gir selv uttrykk for
på sin hjemmeside, at de som kontakter dem bør ha realistiske forventninger til saksgangen. Et nærliggende
spørsmål er, om det er praktisk mulig
og hensiktsmessig for Arbeidstilsynet
å håndheve regler knyttet til
menneskelige relasjoner gjennom tilsyn og pålegg.
Mobbing på arbeidsplassen kan utløse
erstatningsansvar for arbeidsgiver
Det er arbeidsgivers ansvar og plikt å
legge forholdene på arbeidsplassen til
rette, slik at arbeidstakerne ikke
utsettes for trakassering eller annen
utilbørlig opptreden. Det gjelder uavhengig av om det er andre arbeidstakere, ledelsen, arbeidsgiver eller andre
på arbeidsplassen som står for den
uønskede atferden.
På nærmere bestemte vilkår, kan
arbeidsgiver pådra seg erstatningsansvar ved mobbing på arbeidsplassen.
Mobbes en arbeidstaker av andre
arbeidstakere kan det medføre ansvar
etter skadeerstatningsloven § 2-1 nr.
1, som fastsetter at arbeidsgiver svarer
for «skade som voldes forsettlig eller
uaktsomt under arbeidstakers utføring av arbeid eller verv for arbeidsgiveren, idet hensyn tas til om de krav
skadelidte med rimelighet kan stille
til virksomheten er tilsidesatt».
Arbeidsgivers ansvar for mobbing på
arbeidsplassen er behandlet ved flere
anledninger i rettssystemet med ska-
deerstatningsloven som ansvarsgrunnlag. Forbudet mot trakassering og
annen utilbørlig atferd i arbeidsmiljøloven, kan belyse hva som vil anses
som «uaktsom atferd» i skadeerstatningslovens forstand. Det er samtidig
på det rene at enhver overtredelse av
disse normene ikke vil innebære at
det foreligger erstatningsgrunnlag
(Rt-2004-1844). Terskelen for hva
som betegnes som erstatningsbetingende mobbing må nok også sies å
ligge en del høyere enn begrepet
mobbing brukt i dagligtalen.
Den vanskelige bevissituasjonen
Juristforbundets Advokatkontor mottar jevnlig henvendelser fra medlemmer som utsettes for mobbing og trakassering på arbeidsplassen. Vår erfaring er at det mest utfordrende i disse
sakene er at de faktiske forholdene
medlemmet forteller om, ikke lar seg
dokumentere i ettertid. Et særtrekk
ved slike saker, er nettopp at den som
mobbes, gjerne utsettes for dette når
vedkommende er alene med mobber.
Ubehagelige kommentarer sies gjerne
på tomannshånd. Kommentarer som
gis med andre til stede kan også oppfattes som mindre alvorlige av disse,
fordi de ikke tolker dem i samme
kontekst som den som mobbes. Bevissituasjonen er derfor vanskelig. Lovregulering av menneskelige relasjoner
viser sin klare begrensning også her.
Det er heller ikke uvanlig at slike
saker pågår over lang tid, og det kan
være vanskelig å huske når og hvor
ulike konkrete episoder fant sted.
Vårt råd er at en ansatt som befinner
seg i en konfliktsituasjon sørger for å
nedtegne dette fortløpende.
Er det mobbing eller trakassering
– eller noe annet?
I en del av Juristforbundets henvendelser, vil ikke det medlemmet utsettes for og opplever, oppfylle arbeidsmiljølovens krav til hva som er mobbing, trakassering eller annen
utilbørlig adferd. Og kun i de færreste
tilfellene vil det være grunnlag for
erstatningsansvar for arbeidsgiver
etter skadeserstatningsloven § 2-1 nr.
1. Arbeidstaker kan likevel oppleve
arbeidssituasjonen som så ubehagelig
og belastende at en endring må til for
at vedkommende skal kunne fortsette
å jobbe i virksomheten.
Mange av disse sakene kan noe
upresist betegnes som personalkonflikter. For eksempel har det med
grunnlag i uegnet og mangelfull kommunikasjon mellom en underordnet
og en overordnet, utviklet seg mistillit og respektløshet mellom dem.
Dette gir utslag som at den underordnede ikke lenger innkalles til møter
på sine fagområder, fratas oppgaver,
blir snakket nedlatende om, pålegges
kontrolltiltak i forhold til arbeidstid
m.m. Arbeidsgiver har plikt til å gjøre
noe også i disse sakene. Arbeidsmiljøloven kapittel 4 stiller en rekke krav
til at arbeidsmiljøet skal være fullt
forsvarlig, og pålegger arbeidsgiver et
ansvar for dette. I tillegg følger det
selvfølgelig et ansvar for arbeidstaker
i å ta del i hensiktsmessige tiltak
arbeidsgiver iverksetter.
Juristforbundets advokatkontor
erfarer at både medlemmets og
arbeidsgivers håndtering av denne
typen utfordringer er svært ulike. I
noen saker møter vi dessverre unnfallenhet og feighet fra virksomhetens
ledelse, og motvilje mot å gå inn i konflikten med sikte på å finne en løsning.
Arbeidsgivere blir mer opptatt av å
dokumentere sin egen adferd for et
eventuelt fremtidig søksmål, enn å vise
vilje til å forbedre et samarbeid og
utøve styringsrett på en god måte.
Også tillitsvalgte og arbeidstakere
må tenke gjennom på hvilken måte
de tar opp slike saker.
Vårt råd er å beskrive hvordan
situasjonen oppleves uten å bruke
uttrykkene mobbing eller trakassering, da disse lett oppfattes som en
henvisning til de juridiske begrepene
i arbeidsmiljøloven. Begrepene mobbing - og trakassering bør forbeholdes
de særlig alvorlige tilfellene. Det å
bruke begrepene er ofte konflikteskalerende. I noen tilfeller vil også en
slik begrepsbruk ha den følgen at
arbeidsgiver kobler inn interne rutiner for håndtering av mobbe- og trakasseringssaker, varslingssaker eller
lignende. Trolig vil andre angrepsmåter være mer formålstjenlige, særlig
dersom målet er å fortsette i jobben.
Juristkontakt 7 • 2012
47
Juss-Buss kommenterer
Hensynet til barnets beste
– grunnleggende, men sjelden avgjørende
S
tortingsmeldingen om barn på
flukt ble nylig lagt frem av
Regjeringen. I likhet med
Regjeringens lovnader, var forventningene mange. Dessverre bidro ikke
meldingen til de klargjøringene og
forbedringene man hadde håpet på
når den omsider kom, mer enn et år
på overtid. I og med den begrensete
rettskildemessige verdien av en stortingsmelding, må det en lovendring til
for å sikre at hensynet til barnets
beste blir tilstrekkelig ivaretatt under
saksbehandlingen.
I 2010 uttalte daværende justisminister Knut Storberget at målet med
meldingen var å gå foran, og bli best i
Europa, på vegne av asylbarna. Det
ble dermed skapt en forventning om
at meldingen ville bidra til at hensynet til barnets beste skulle bli bedre
ivaretatt i den fremtidige saksbehandlingen. I henhold til FNs barnekonvensjon artikkel 3, har Norge forpliktet seg til å ivareta hensynet til barnets beste, som et grunnleggende
hensyn «ved alle handlinger som
berører barn.» Dette grunnleggende
hensynet kjemper i realiteten en hard
kamp mot de mange og uklare innvandringsregulerende hensynene på
den andre siden av vektskåla.
I stortingsmeldingen innrømmer
imidlertid Regjeringen at Utlendingsnemndas(UNE) praksis har vært
strengere enn det som er forutsatt i
lovverket. Da UNE er uavhengige er
det ikke rom for instrukser fra Regjeringen som sier at praksis må korrigeres. Som i all annen forvaltningspraksis følger det selvfølgelig et krav om
begrunnelse dersom et så sentralt
moment som hensynet til barnets
beste ikke får avgjørende vekt i vedta-
48
Juristkontakt 7 • 2012
ket. Juss-Buss opplever det svært problematisk at begrunnelsen i mange
tilfeller er for tynn og at det sjeldent
er mulig å se hvorvidt hensynet til
barnets beste faktisk er vurdert, og
videre hvor mye hensynet er vektlagt.
Det innebærer en manglende mulighet for kontradiksjon, som svekker
rettsikkerheten til de som berøres.
Regjeringen presiserer i meldingen
at det av hensyn til barna er viktig at
saksbehandlingen er konsekvent og
effektivt. Juss-Buss er enig i at saksbehandlingstiden i mange saker er nokså
lang, og dermed kan effektiviseres.
Det vil allikevel være en viss fare for
at det vil gå ut over barnas
rettssikkerhet dersom effektivitet blir
et hovedmål. Hvis man skal bestrebe
en mer effektiv saksbehandling, kan
det ikke gå på bekostning av en grundig begrunnelse. Juss-Buss stiller seg
kritisk til hvorvidt stortingsmeldingen
vil få konsekvenser i praksis for barn
som søker beskyttelse i Norge. På
grunn av den svake rettskildemessige
verdien av meldingen, er det kun
domstolene som nå kan bidra til å
styre praksis i riktig retning.
Oslo Tingrett har avsagt dom i
den mye omtalte Yalda-saken, der det
påpekes at det i den tidligere saksbehandlingen ikke er tatt tilstrekkelig
hensyn til barnets beste. Det noe
spesielle saksforholdet i denne saken
begrenser trolig dommens generelle
rekkevidde, men den illustrerer like
fullt et tilfelle hvor domstolen konkluderer med at både UDIs og UNEs
utredning og vurdering av hensynet
til barnets beste ikke er god nok. Det
er urovekkende at norsk forvaltning
ikke tar tilstrekkelig hensyn til de som
selv ikke har en sterk røst i saksforberedelsene.
Det er imidlertid de færreste som
har råd til å få saken sin prøvd for
domstolene. Juss-Buss mener derfor
det er behov for en klar politisk styring, ved ny lovgivning, som ivaretar
rettsikkerheten til barn på flukt. Det
må lovfestes et krav om en grundigere
begrunnelse, hvor det i saker som
berører barn tydeliggjøres at hensynet
til barnets beste er tilstrekkelig vurdert og riktig vektlagt. Det er uholdbart å konkludere med at praksis har
vært for streng, uten å foreslå en konkret lovendring.
Benedikte Cecilie Nilsen, Juss-Buss
Juristen som leder
Senterungdommen
”
Både Ap, Høyre og Senter­
partiet konkurrerte om å få
Sandra Borch på valglisten sin.
Senterpartiet og jussen vant. Jeg er ingen
forkjemper for å skru
igjen oljekranene
Av Henrik Pryser Libell
Forrige vinter ble Sandra Borch valgt
til vervet som leder av Senterungdommen – Senterpartiets ungdomsorganisasjon. Samtidig fullførte
hun jusstudiene i Tromsø. – Både som jurist og politiker skal
man finne en balanse, se begge sider
av en sak og til sist overbevise om at
den ene parten har rett. Det blir litt
som når advokater holder prosedyrer.
Vi hadde mye prosedyretrening ved
studiet i Tromsø, sier Borch. Hun sier hun valgte jus tilfeldig. – Jeg trodde ikke jeg skulle
komme inn, men det gjorde jeg. Jeg
har ikke angret et sekund. Det er mer
samfunnsengasjerende enn mange
tror. Det gir god erfaring for å drive
politikk. Man skjønner systemet
bedre som jurist, og som jurist forstår
man bedre hva som skal til for å lage
lover som virker.
Innad i partiet tilhører hun det som
kan kalles en høyrefløy, og Borch vant
formannsvervet i en tett kampvotering.
Hun har vært politiker siden første år
på jussen, da ble hun valgt inn i kommunestyret i Lavangen. Det gjorde hun
uten å ha noen politisk karriere før, ikke
en gang et partimedlemskap. – Jeg var en aktiv skikkelse i idrettsmiljøet hjemme. Ved lokalvalget i
2007 ble jeg spurt av både Arbeiderpartiet, Høyre og Senterpartiet om jeg
ville stille for dem, sier hun. Energi
Ifølge Borch valgte hun Senterpartiet
fordi politikken i sentrum er en god
blanding av både offentlige og private
virkemidler. På innmeldingstidspunk-
– Jeg er ingen forkjemper for å
skru igjen oljekranene. Verden er ikke
klar for fornybar energi helt ennå, og
juristene spiller en rolle i oljepolitikken, blant annet i å utvikle et strenge
regelverk, sier hun. Ideologidebatt
Sandra Borch har vært politiker siden
første år på jussen, da ble hun valgt
inn i kommunestyret i Lavangen.
tet var hun spesielt engasjert i få å få
OL til Tromsø. Bare fire år etter hun
takket ja til Lavangen Senterparti, ble
hun valgt til leder for partiets ungdomsorganisasjon. – Du er jurist, men skal ikke senterpartitopper helst jobbe i landbruket? – Nei, mange i Senterpartiet er da
ikke gårdbrukere. Men jeg er vokst opp
på gård. Familien min har hatt 160 sauer
og lam helt til i våres. Nå er alle dyrene
sendt til slakt som følge av det elendige
landbruksoppgjøret, sier Borch. Selv ser hun for seg å jobbe med
olje-jus. – Helst vil jeg bruke jussen til å
jobbe i et oljeselskap eller i energibransjen, sier Borch, som har spesialfag i sjø- og petroleumsrett. – Jeg er lidenskapelig opptatt av
energipolitikk. Det er det som er i
mest utvikling i Norge i dag, den viktigste næringen Norge skal leve av i
framtiden. Reguleringen av den er
essensiell, sier hun, og mener juristene der spiller en viktig rolle. Politisk er den unge juristens ambisjon å forene ungdomspartiene til
Venstre og Krf om sentrumslinja i
norsk politikk og etablere en slags
tenketank for sentrumspolitikk, på lik
linje med den høyresiden har i Civita
og venstresiden i Progressiv. – Jeg gikk til valg på at jeg ønsket
en ideologidebatt i partiet og sentrumspartiene. Jeg synes vi skal finne
tilbake til sentrumsalternativet i
norsk politikk, sier Borch, som også
sitter i Senterpartiets sentralstyre. – Jeg har ikke lagt skjul på at jeg
gjerne vil sitte med Krf i regjering. Vi
trenger to sentrumspartier i regjeringen, som kunne dratt i samme retning. – Men landbrukspolitikk? – Det engasjerer meg også, men
Senterpartiet er ikke et rent landsbruksparti. Vi er et næringsparti. Vi er
opptatt av at vi skal ha et næringsgrunnlag i Norge. Norge er avhengig
av de store motorene i byene samtidig
som man er avhengig av de små
motorene i distriktene.
Høyere utdanning er også et sentralt tema for et ungdomsparti. – Flere og flere tar i dag høyere
utdanning, da må vi også legge til
rette for at det er mulig. Stipendsatsene må økes, i tillegg til å innføres
11 måneders studiestøtte, sier hun. Juristkontakt 7 • 2012
49
Magne Skram Hegerberg mener
Juristkontakts faste kommentator er Norges Juristforbunds generalsekretær
Graver, Smith, Bache & Gokstad kommer
– Kommer du?
29. og 30. november 2012 skriver vi nok en gang historie i
Juristforbundet. Da arrangeres for første gang JuristKongressen på Thon Hotell Arena, Lillestrøm, med tittelen
«Fremtidsperspektiver». I løpet av disse dagene vil deltakerne få påfyll og opplevelser etter «kindereggprinsippet»,
dvs 3 ting på en gang; Faglig utvikling, nettverksbygging og
fest. Vi har satt sammen et bredt og dypt program som bør
være både aktuelt, spennende og interessant for alle. Du
kan velge mellom 4 fagspor, som går som en rød tråd gjennom Kongressdagene. Hvert fagspor er i realiteten også et
JUS-kurs.
I
fagsporet/kurset «Arbeid og fritid – balanse i livet» tar vi
for oss sentrale utfordringer i dagens arbeidsliv. Hvordan
skaper vi optimal balanse mellom jobb, familie og fritid?
Stikkord her er tidsklemma, arbeidstid, IA-avtalen med fokus på tilretteleggingsplikt, legens ansvar og arbeidstakers
medvirkningsplikt. Dette er tenkt å være hovedsporet for
tillitsvalgte, da den årlige tillitsvalgs-konferansen i år er integrert i JuristKongressen.
F
agsporet/kurset «Lovgivningsprosesser og demokrati»
tar for seg hvilket spillerom det nasjonale demokratiet
har i et land som er så avhengig av verden for øvrig. Hva
står igjen til borgeren? Hva skjer underveis i prosessen fra
lovforslagets fødsel og modning under påvirkning av lobbyister og media? Hvilken frihet har Stortinget til å påvirke loven? Blir loven forstått og dens formål realisert?
Hvilken rolle spiller domstolene? Spørsmålene stilles av
fagutvalget for Juristenes Fagdager, som i år ledes av Eivind
Smith, og dette fagsporet er i praksis årets utgave av Juristenes Fagdager. Målgruppe er alle jurister, advokater og
dommere, uavhengig av arbeidssted.
I
fagsporet/kurset «Kommunalt selvstyre, statlig kontroll
og nasjonal politikk» redegjøres det ikke bare for gjeldende rett, kommunene og fylkeskommunene som organ
settes også inn i en større kontekst, hvor både historisk
bakgrunn, rettssubjektenes formål og politiske rammer
trekkes inn. Fagsporet er laget av JUS’ fagutvalg i statsrett
og forvaltningsrett, og særlig sentral i utviklingen av programmet er faglig kursleder Roald Hopsnes.
50
Juristkontakt 7 • 2012
F
agsporet/kurset «Etikk og antikorrupsjon» favner bredt.
Tema første dag er norsk lov og rettspraksis mot korrupsjon, organisering av compliance-funksjoner og gjennomgang av granskninger ved brudd mot korrupsjonslovgivningen. Dag to vil vi se særlig på OECDs kontaktpunkt
for ansvarlig næringsliv og forholdet til etikk og samfunnsansvar, samt en gjennomgang av ISO 26001 om samfunnsansvar. Faglig kursleder er General Counsel & Compliance
Officer Erik Normann Warberg, Thales Norway AS. Fagsporet/kursets målgruppe er bedriftsjurister og jurister som
arbeider i ledelse, compliance eller revisjonsroller og alle
som for øvrig er opptatt av etikk.
I
tillegg til disse fire fagsporene får du plenumsforedrag
med MSc/PhD Camilla Kring om Fremtidens B-samfunn, filosof og fredsforsker Henrik Syse om Fremtidsperspektiver og professor og forfatter av bestselgeren «The
End of Lawyers» Richard Susskind om Fremtidens Jurister.
29. november blir det en uforglemmelig festaften med god
mat og drikke under kyndig og fri ledelse av komikerne
Rune Gokstad og Øystein Bache. Du vil også få masse annen god underholdning og muligheten til å svinge deg til
musikk levert av et profesjonelt storband.
K
ongressen avsluttes med duellen «Hva er rett?»
mellom professorene Hans Petter Graver og Eivind
Smith. Konferansier for Kongressen er journalist Kathrine
Aspaas. I forkant av Kongressen avholdes også Juristforbundets representantskapsmøte, med mange store og
viktige saker til behandling.
Mer informasjon og
påmelding via nettsiden
www.juristkongress.no.
Håper vi ser deg der!
Magne Skram Hegerberg
Fagartikkel
Norske grunneiere
vant frem i Strasbourg
– tomtefesteloven krenker menneskerettighetene
Norges Høyesterett konkluderte i 2007 enstemmig med
at tomtefesteloven § 33 ikke
krenker Menneskerettighetskonvensjonen. I juni i år kom
Den Europeiske Menneskerettighetsdomstolen (EMD)
til motsatt resultat. Dette kan
få betydelige virkninger for
landets tomtefestere.
Av advokat
Ulrik Rød Karlsson,
Føyen Advokatfirma DA
Hva er tomtefeste?
En tomtefesteavtale er en langsiktig
leieavtale for tomt, der betalingen er
en årlig festeavgift fra leietaker (fester) til utleier (bortfester). Tomtefeste
er svært vanlig i Norge, og det anslås
at 350 000 nordmenn eier en bolig
eller hytte som står på en grunn de
fester.
Dagens regler om forlengelse
Når tomtefesteavtalen nærmer seg
slutten gir tomtefesteloven § 33 festeren rett til å kreve forlengning av
festeavtalen. Bestemmelsen regulerer
også vilkårene for forlengelse, og angir
at dette kan skje på «samme vilkår»
som før. At forlengelse kan skje på
samme vilkår som før, innebærer at
bortfester er avskåret fra å kreve festeavgiften oppregulert i samsvar med
tomteverdien på forlengelsestidspunktet.
Ble festeavtalen inngått for eksempelvis 50 år siden har markedsprisene
og andre forhold som kan være relevante for fastsetting av festeavgift,
ofte ha «løpt fra» festeavgiften som
den gang ble avtalt. Tomtefesteloven
§ 33 innebærer imidlertid at dette er
uten betydning ved fastsettelse av ny
festeavgift når tomtefestekontrakten
skal forlenges.
Norske bortfestere har lenge ment
at tomtefesteloven § 33 strider mot
retten til vern av fast eiendom etter
Den Europeiske Menneskerettighetskonvensjonen (EMK). Norge er bundet av denne konvensjonen, og et
knippe norske grunneiere brakte i
2007 spørsmålet om konvensjonsstrid
inn for Norges Høyesterett. Høyesterett konkluderte imidlertid med at
tomtefesteloven ikke krenket konvensjonen, og grunneierne brakte deretter saken inn for EMD.
Dommen fra EMD
EMD kom i juni 2012 til at tomtefesteloven § 33 strider mot EMK og
menneskerettighetene. Begrunnelsen
fra EMD var i hovedsak at reglene om
forlengelse av tomtefestekontrakter
innebærer et for sterkt inngrep i tom-
teeiernes eiendomsrett, fordi reglene
medfører at eierne ikke har mulighet
til å oppregulere avgiften utover en
justering basert på konsumprisindeksen. Domstolen la også vekt på at festerne kan selge festetomten med tilknyttet bolig/hytte til en tredjepart. I
slike tilfeller vil verdistigningen i sin
helhet tilfalle festeren ved salget.
Hvilke virkninger får dommen?
Norge plikter å rette seg etter rettskraftige dommer fra EMD. Dommen
fra EMD vil derfor få virkninger for
tomtefesteforhold i Norge, og det er
knyttet stor spenning til hva Stortinget vil gjøre for å innrette seg etter
dommen. Det er nærliggende at Stortinget vil utforme en form for reguleringsmekanisme som innebærer et
rimelig kompromiss mellom bortfester og fester slik at man unngår en
situasjon hvor festerne ikke har råd til
å forlenge festeavtalen og dermed
risikerer å måtte gå fra gård og grunn.
Et annet alternativ som er lansert er å
la loven stå uendret, og i stedet kompensere grunneierne over statsbudsjettet som en form for løpende utgift
for staten.
Staten har nylig anket dommen til
EMDs Storkammer, men det er etter
vår oppfatning lite trolig at anken vil
føre frem.
Juristkontakt 7 • 2012
51
Meninger | Fag | Debatt
Her finner du både de juridiske fagartiklene og meningsytringer / debatt om jus, politikk og samfunn.
Juristkontakt oppfordrer alle lesere til å delta. Enten du ønsker å dele en fagartikkel med andre eller
du har en mening å ytre. Både små og store temaer er interessante. Send gjerne med et foto av deg selv.
Juristkontakt tar forbehold om at svært lange innlegg må forkortes.
Innlegg sendes med e-post til [email protected]
Domstolene
”
I rettsvesenet får vi daglig
befatning med ulike kulturelle
påvirkninger og normer
Domstoler i endring – i et samfunn i endring
Av sorenskriver Knut Rønning
I en artikkel i forrige utgave
av Juristkontakt tok jeg opp
forholdet mellom regler og
budsjett i domstolene.
I denne artikkelen utdyper
jeg betydningen av å styrke
kompetansen i domstolene
for å møte utfordringer
i nåtid og fremtid.
Det er behov for budsjettmessige
midler ut over det som trengs for daglig drift for å vedlikeholde og styrke
kompetansen. Skal domstolene være
en livskraftig organisasjon i årene
fremover, må det settes av ressurser.
Vi må ha ambisjoner om noe mer enn
å pine ned saksbehandlingen til færrest mulig minutter.
Jeg har til sammen vært dommer i
snart 25 år. I den perioden har det
vært mange store endringer både i
domstolene og i samfunnet, men
selve takten i endringsprosessen øker
stadig.
Strategi og kompetanse
i endringsprosessen
Det er viktig å finne domstolenes
posisjon og strategi i denne endringsprosessen. Kompetanse hos dem som
jobber i organisasjonen er av fundamental betydning for å holde tritt
med utviklingen. Vi som jobber i før-
52
Juristkontakt 7 • 2012
stelinjen har også muligheter til å
fange opp mye av det som skjer i
samfunnet på et tidlig tidspunkt.
Humankompetansen blant de ansatte
er den viktigste ressursen man har i
domstolene. Ivaretakelse og utvikling
av denne er av avgjørende strategisk
betydning for fremtiden. Skal domstolene ha en viktig rolle fremover,
må kompetansen vedlikeholdes og
økes. Og betydningen av å ha et helhetssyn langt ut over kunnskap om
rettsregler er svært viktig. For fremtiden er det viktigste å bygge og utvikle
en kompetent stab av medarbeidere
– ikke å ha den korteste saksbehandlingstiden i Europa. Det innebærer
ikke at det er uenighet om betydningen av å holde sakene unna.
Studiepermisjonsordningen
for dommere
Leger har studiepermisjonsordninger.
Det er helt nødvendig for at de skal
ha oppdatert kompetanse for forsvarlig pasientbehandling. Vi har en stu-
diepermisjonsordning også i domstolene. Det har imidlertid blitt mindre
og mindre midler til å gi studiepermisjon, til tross for at det har blitt flere
dommere. Det er imidlertid også nødvendig at det gis permisjoner som blir
brukt til kreative og viktige fokuseringer av fremtidsrettet art. Det er ikke
holdbart at det som nå er nødvendig å
være temmelig nær pensjonsalderen
for overhodet å kunne få studiepermisjon.
Vi skal nedenfor se på noen områder hvor det er viktig å ha en fremtidsrettet kompetanse. Det kan hende
at enkelte kan finne at noen av de
problemstillingene jeg tar opp nedenfor i denne artikkelen kan virke noe
fremmede i vår tradisjonelle juridiske
kultur. Jeg mener imidlertid at alt
dette er av stor betydning for domstolenes arbeid. De emneområdene som
nevnes, er naturligvis ikke uttømmende.
Endringer i regelverket
Vi får stadig nye regler i lover og forskrifter å forholde oss til. Skal reglene
bli gjennomført i praksis, må de som
skal anvende dem få tid til å oppdatere sine kunnskaper. Blir det ikke satt
av tid til det, skjer gjennomføringen
av de nye reglene svært langsomt.
Nye arbeidsformer i domstolene
I barnelovsakene arbeider vi etter nye
metoder – som i varierende grad og
Meninger | Fag | Debatt
på varierende måter har slått gjennom på de enkelte steder. Utgangspunktet er at det vanligvis er best for
barna å ha foreldre som samarbeider
etter samlivsbruddet slik at barna kan
ha kontakt med begge foreldrene
uten å befinne seg i en krigssone i år
etter år. Vi jobber derfor med å finne
frem til avtalte løsninger til barnas
beste fremfor å skrive dommer. Slike
saker gir oss behov for kompetanse i
barnepsykologi, meklingsteknikk og
trening i å kunne kommunisere både
med foreldre og med barn og ungdommer. Vi jobber i stor grad
sammen med sakkyndige som har
mye av denne kompetansen, men
ikke all. Og de er – som dommere –
ulike. Min erfaring er at vi jobber best
når vi jobber sammen og når vi bruker timene til å kommunisere med
mennesker – ikke til å skrive lange
skriftlige utredninger. En fordel med
å mekle slike saker i domstolene, er at
deltakelsen blir forpliktende for partene. Blir ikke saken løst på en bedre
måte, vet man at det blir avsagt dom.
Også i andre saker driver vi mye
med mekling. Blant annet skjer dette
gjennom rettsmekling. Når det er
rimelig balanse mellom partene og
begge parter er i stand til å opptre på
en empatisk og hensynsfull måte, er
dette vanligvis den beste måten å løse
konflikter på. Vi må imidlertid
erkjenne at det viktige er å finne en
god løsning for partene. Rettsregler er
bare et hjelpemiddel og aldri et mål.
For å mekle, kreves imidlertid en
kompetanse innen meklingsteknikk,
som går langt ut over den vanlige juridiske kompetansen. Det tar imidlertid tid å tilegne seg slik kompetanse.
I tvisteloven har dommerne fått
noen verktøy som er relativt nye. Prosessen skal nå være dommerstyrt.
Dommerne skal klargjøre hva en sak
dreier seg om og holde fokus under
saken. Forhandlingenes omfang skal
være proporsjonal med sakens viktighet. Dommeren skal også lede en
aktiv saksforberedelse som gir et godt
grunnlag for en effektiv hovedfor-
handling. Lovens nye verktøy gir
muligheter for en mye bedre og riktigere fokusert prosess enn tidligere.
Det krever imidlertid at dommeren
kan legge nok tid og ressurser i forberedelsen og er uthvilt og har styrke til
å lede forhandlingene slik loven forutsetter. Dette er mange ganger vanskelig å forene med frister for når
hovedforhandlingen skal være, andre
saker som er berammet og skal
berammes, hva som må beregnes av
tid for å skrive dom og fristene for når
dom skal foreligge. Foreligger ikke
disse vilkårene, vil lovreglene ikke
virke som de er ment.
Domstolene
i et flerkulturelt samfunn
Vi er i en tid hvor det skjer betydelige
endringer i sammensetningen av
befolkningen. Det har skjedd før. I
perioden 1852 – 1928 søkte blant
andre et stort antall nordmenn nye
muligheter i Amerika. I dag er det
innvandrere som gjerne vil prøve en
ny fremtid i Norge. Dette representerer store muligheter for landet vårt,
blant annet til å skaffe nødvendig
arbeidskraft. Men innvandring i stor
skala fører også til at vi lever i en
smeltedigel hvor det skjer store
endringer når folk fra ulike kulturer
skal leve tett sammen. De første innvandrerne får barn, og annen generasjonen vokser opp både som norske
og som deltakere i slekter med annen
kulturell opprinnelse. Det er mange
positive og konstruktive elementer i
denne sammensmeltingsprosessen.
Men det er naturligvis elementer i
andre kulturer som utfordrer noen av
de verdiene det har vært bred oppslutning om i Norge.
Rettsvesenet er blant dem som
tidlig får befatning med denne smelteprosessen. I rettsvesenet får vi daglig befatning med ulike kulturelle
påvirkninger og normer. Blant annet
gjelder dette saker som handler om
ønskeligheten og nødvendig av å gi
barn juling som en del av oppdragelsen. Andre eksempler er spørsmålene
om en kvinnes adgang til å gå ut av et
ekteskap og barnas skjebne hvis familien går i oppløsning. Andre kulturer
har andre tradisjoner for lojalitet og
samhold enn vi er vant til. Slekten og
gruppen har krav på lojalitet fremfor
storsamfunnet og lover. Man har rett
og slett ikke tradisjon for den regelstyringen og regellojaliteten som har
dominert i Norge.
Vi trenger å kunne kommunisere
med folk som har vokst opp med
andre erfaringer, verdier og normer
enn vi er vant til. Klarer vi ikke det,
vil neppe innvandrerbefolkningen få
tillit til rettsvesenet. Konsekvensene
av det kan bli store. For at vi skal
kunne kommunisere godt, må vi vite
mer om hverandre. For kort tid siden
holdt Domstoladministrasjonen et
seminar for dommere om rettssikkerhet i et flerkulturelt samfunn. Seminaret gjaldt etter min mening et av de
viktigste temaene for tiden fremover.
Det var bare få deltakere, og dette er
urovekkende.
Internasjonalisering
Norge er medlem i EØS og i Schengen-samarbeidet. Dette innebærer fri
bevegelighet av varer, tjenester og
arbeidskraft samt en i prinsippet
uhindret passering over landegrensene innenfor området. Et felles marked forutsetter et felles regelverk, og
mange av rettsreglene vi har i dag er i
utgangspunktet derfor felles blant
samarbeidslandene. Samtidig kan vi
konstatere at mulighetene til faktisk å
bevege seg over landegrensene er
større enn noen gang. Vi har et godt
utbygget kommunikasjonsnett, og det
er både billig og raskt å forflytte seg.
Dette er i utgangspunktet både
gode og ønskede virkninger. Økt
mobilitet innebærer imidlertid at kriminelle lett flytter seg over landegrensene til land som har store verdier, lite sikring og lite politi, og hvor
det dessuten, om man skulle bli tatt,
er god rettssikkerhet, lave straffer og
humane soningsforhold. Den utviklingen vi har sett med mobile krimi-
Juristkontakt 7 • 2012
53
Meninger | Fag | Debatt
nelle er nok stort sett bare i begynnerfasen.
På det sivile området anvendes det
mye EØS-regler og inngås kontrakter
på tvers av landegrensene. Dette har
imidlertid hittil ikke gitt seg utslag i
spesielt mange saker for de norske
domstolene.
Teknologi
Internett er i dag en viktig del av
hverdagen for de aller fleste av oss. Vi
kan med noen tastetrykk kommunisere med folk i alle deler av verden,
og vi kan lett bestille varer fra utlandet og innhente informasjon om hva
det skulle være i løpet av noen
sekunder. Også dette er som utgangspunkt noe som gir en fantastisk
adgang til gode impulser og lavere
priser. Det danner utgangspunktet for
en tilnærmet fri konkurranse i markedet og gir ytringsfrihet som en aldri
har sett maken til i historien. Men det
gir også rike muligheter til at vi kan
bli rammet av kriminalitet gjennom
cyberspace. Noen kan for eksempel
sitte i Asia og tappe bankkontoen din
gjennom nettet eller overta PCen din
hjemme til å delta i et koordinert tjenestenektangrep mot et dataanlegg i
USA. Tar noen et bilde av barna dine
i dusjen etter gymtimen eller en video
i rettssalen, kan det være på internett
i løpet av noen sekunder.
Teknologi er imidlertid langt mer
enn internett. Vi bruker alle tekniske
hjelpemidler hele tiden, og ny produksjonsteknologi utvikles i rasende
fart. En del av denne teknologien kan
være av en slik art at den kanskje
burde vært regulert av mer moderne
rettsregler.
Ny forskning i naturvitenskap
Rettsreglene våre bygger på en del
grunnleggende antakelser som
moderne empirisk forskning stadig
stiller i nytt lys. Et eksempel på dette
er prinsippet om at en som er utilregnelig ikke kan straffes. Men hvem er
utilregnelig? Og hvor går grensen
mellom psykiske lidelser og psykoser?
Og hvorfor er man utilregnelig?
Moderne hjerneforskning skyter fart i
enormt tempo. Vi får stadig mer
kunnskap om forholdet mellom den
organiske hjernen og dens konstruksjon samt kjemiske og elektriske prosesser i hjernen. Dette kaster sannsynligvis nytt lys over hva som kan være
årsaker til for eksempel kriminalitet
og hva som kan være de riktige reaksjonsformer i strafferetten. Slik viten
har nok også stor betydning for å
bedømme hva som er barnas beste,
noe domstolene daglig skal ta stilling
til i saker etter barneloven og barnevernloven.
Fremvekst av teknologi og ny
vitenskap innebærer muligheter for
enorme fremskritt for menneskene.
Men det gjør også at mange av de forholdene vi må ta stilling til blir stadig
mer kompliserte og krever et større
perspektiv.
Domstolenes stilling i samfunnet er
avhengig av at vi også i årene fremover er en moderne og effektiv organisasjon med høy og oppdatert kompetanse og engasjerte medarbeidere.
For å klare dette, må vi ha et vesentlig
bredere fokus enn saksbehandlingstid
Vergemålsreformen
Feilaktig og misvisende om reform
Av Bente Alvestad, avdelingsdirektør i Statens sivilrettsforvaltning
Noen av de sentrale påstandene i artikkelen om vergemålsreformen i siste utgave
av Juristkontakt er feilaktige
eller misvisende.
Stortinget vedtok 4. mars 2010 ny
vergemålslov. Lovens ikrafttredelse er
planlagt til 1. juli 2013. Den nye
loven har som hovedformål å bedre
rettssikkerheten, for de som vergemålsmyndigheten tar sikte på å
54
Juristkontakt 7 • 2012
beskytte. Opprettelse av vergemål
skal blant annet være individtilpasset
i langt større grad enn det som er tilfellet i dag. Reformen er i tillegg til en
regelverks- og organiseringsreform, en
kvalitets- og holdningsreform. Som
det fremgår av Ot.prp nr 110 (20082009):
”Alle mennesker har evnen til å ha
rettigheter og plikter, men ikke alle
har evnen til selv å foreta handlinger
som stifter rett eller pådrar ansvar.
Det sentrale siktemålet for vergemåls-lovgivningen er å sikre at inter-
”
Det er ikke
ønskelig eller aktuelt
å unnlate å oppnevne
advokater som verger
essene til mindreårige og de voksne
som ikke kan handle på egen hånd,
likevel blir ivaretatt med respekt for
den enkelte persons verdighet og
integritet.»
e endringer for
ov i 2013 – stor
Ny vergemålsl
ne
overformynder
søksmål
Frykter flereadvokatene
når staten tar
ynderiet
ut av Overform
n over
. Da tar state
målsloven i kraft
ut til fordel
den nye verge
atene skyves
Neste år trer
sjonelle advok
resultatet
et, og de profe
landet over, men
Overformynderi
i
er et likt tilbud
ormynderen
verger. Målet
ål, frykter overf
for en ny type
søksm
flere
og
rettsikkerhet
kan bli dårlig
nne Karlsen.
Bergen, Maria
Av Henrik Pryser
32
Juristko ntakt
”
Innføringen av
pe som
en vergegrup
bestå
utelukkende skal
etter mitt
av lekfolk, er
syn en fare for
n
rettssikkerhete
Meninger | Fag | Debatt
tapt fordi
rettigheter går
liggende og at
post. ikke svarer på
vedkommende
vi oppnevne hjel– En gang måtte
person fordi vedkom
peverge for en
om
signere på søknad
ville
ikke
mende
nødvennoe som var helt
uførepensjon,
hun. sier
i,
økonom
dig for personens
forsvinner ordet
Neste sommer
Overforing» fra loven.
«umyndiggjør
res fra kommunene
mynderiet overfø
eå
n. Det blir enkler
til Fylkesmanne
og enklere å «delvis
utnevne verger
olene
Domst
» enn i dag.
umyndigjøres
tiv
aktiv
sterkere og mer ak
Domstolen mer
oppfår i tillegg en
e når
fylkesmannen
noen av følgen
Etter ny lov kan
eller
evne
rolle. Dette er
endelig
for de som helt
rettslige handle
om vergemål
nevne verger
punktet har sin
den nye loven
rettslige handle
2013. Loven ble
delvis fratas sin
i behold.
gruppe»
trer i kraft 1. juli
må beslutte at
alg
en domstolene
ingen av en «verge
etter at et lovutv
evne, m
Innfør
–
2010,
i
t
den
vedtat
i 2004 .
vnes verger for
skal bestå av lekførste utkastet
det skal oppne
som utelukkende
delvis frarettskom med det
for
eller
ny
en
fare
helt
en
får
blir
syn
tid at vi
gruppen som
folk, er etter mitt
ring
– Det er på høy
e handleevne.
enn en forbed
i Bergen
eren
rettslig
snarere
sin
rmynd
eten
tatt
sikkerh
lige
lov, sier overfo
t i ny lov er i
er med vanske
ne Karlsen, til
– Vergesysteme
men
av dette. Vi operer
kommune, Marian
et en forbedring,
mstillinger i mange
utgangspunkt
sert på
juridiske proble
re disse
Juristkontakt.
syn for unyan
er fra 1898 viktig å håndte
det er etter mitt
saker, og det er
høyde
Den forrige loven
1927 er. Det tar ikke
tet blir riktig for
iggjøring - og
mange områd
riktig slik at resulta
de helt
Lov om umynd
skille mellom
skal ivareta. Konål.
for behovet for
enkelte som vi
forden
iserte
rekke
Lov om vergem
en
kompl
bli
mer
ellers lett
n har vært overenkle sakene og
sekvensene kan
Marianne Karlse
n.
på grunn av feil
i ti år. Hun er
hold, mener Karlse
søksmål mot staten
formynder i Bergen
rburde skilt mel, sier Karlsen. slik de fleste overfo
Hun mener loven
begått av vergen
familie
utdannet jurist,
med i
lekfolk og nær
og hun har vært
lom saker der
saker der
mynderne er,
og
vergeverger
ny
er
gging av en
er aktuelle som
nye
Mange grupp
deler av planle
hennes
oppnevnes. Den
e skal kunne settes
år blir hun og
advokater bør
skille
Disse nye vergen
«hjelmålslov. Neste
ni
opp til et slikt
folk trenger en
hos Fylkesmanne
loven legger ikke
es som
inn i tilfelle der
rettskolleger ansatte
som bør benytt
eller delvis fratas
kommune.
mellom hvem
per» eller helt
stedet for Bergen
utgjør
hos
I Bergen alene
klager på saker
verger.
handleevnen.
ål,
en svakTidligere gikk
er under vergem
er etter mitt syn
Fylkesmannen.
som
til
n
Dette
–
eren
gruppe
vensen
den
Overformynd
den
ringen. Konsek
under hjelpevergepå saker gå til
het ved lovend
mot
samt de som er
legg
persoNå vil klagen
saksan
3000
ålsmyn
tid rundt
bli et økt antall
sentrale vergem
mål, til enhver
er
nyopprettede
til 6000. kan
Karlsen. land fylke opp
til Hamar. Dette
staten, mener
i
ner og i Horda
år
dighet, som legges
overformynder
barn under 18
ger. I sine ti år som
Det er ikke bare
tenker
en av mange endrin
hatt en lang rekke
er, slik en ofte
har mange fordeBergen har hun
med store formu
– Den nye loven
har brukt
er
er. Det
Det
kontor
er.
s
rmynd
overfo
også ulemp
saker der henne
vegne
på med ordet
ler. Men den har
til det
beslutninger på
annet eldre
jeg ikke tror blir
advokat til å ta
gjelder også blant
sive,
flere endringer
manisk depres
n.
av de umyndige. sikkert
demente, voksne
helt
bedre, sier Karlse
av
har
ken
alskap og psykisk
t på bruken
– Advokatbru
er mot
folk med spilleg
Hun peker spesiel
av disse
on. I
erstatningssak
mede. Mange
r» til enhver situasj
avverget en del
at
utviklingshem
pel
lekfolks «verge
til
konsekvens av
er, slik for eksem
ofte advokater
kommunen. En
saker,
sitter på formu
dag brukes nemlig
eller
leker tatt ut av alle
sitter på et hus
en ny lov kan
advokatene nå
søksmange gamle
vergesakene. Etter
gjeld for
samme
iserte, er nok flere
de kan ta opp
t til verger, på
også de kompl
den,
eiendom, eller
folk bli utnevn
unene i fremti
meklere i
alskap.
bli
komm
kan
spilleg
mot
mål
å finansiere
måte som lekfolk
son
r med persohun. verge er en per
har også gruppe
En
tror
– Vi
Det
tråd.
god.
sjoer
konflik
on
økolder seg på institu
– Lovgivers intensj
å ta juridiske eller
ner som oppho
gode vereller
som settes til
også
tvang
finnes
til
det
ved
og
at
av
innlagt
ny lov
er å sørge for
nok
ner hvor de er
til å
nomiske, og etter
der det ikke er
de ikke er i stand
å vegne av vedkom
ger i kommuner
frivillig, og hvor
personlige valg, p
noen ganger på
før, og i rene timer
for. Begrepet kompetanse fra
for sin økonomi,
enn
re
sørge
orestil
billige
mende de er verge
er
bli
nok
slidelse og vrangf
er i dag de som
hyret inn vil det
er på
grunn av sinn
«umyndig» omfatt
igom advokatene
Karlsen. de som er umynd
advokater, selv
linger, forklarer
at
under 18 år og
største
r.
ng her kan være
I tillegg er den
offentlige salære
En problemstilli
gjort av retten.
agt , at regninger blir
de som er underl
husleie ikke betales
gruppen i dag
sål» og som i utgang
33
«hjelpevergem
6 • 2012
Juristko ntakt
Libell
6 • 2012
Justisdepartementet er prosjekteier for det pågående
vergemålsprosjektet. Sentral vergemålsmyndighet er lagt til Statens
sivilrettsforvaltning, og skal være på
plass på Hamar fra 1. januar 2013.
Som avdelingsdirektør i Statens
sivilrettsforvaltning og leder av den
nye sentrale vergemålsmyndigheten,
ser jeg behov for korrigering av de
opplysninger som gis i siste utgave av
Juristkontakt. Noen av de sentrale
påstandene i artikkelen er feilaktige
eller misvisende.
Et variert vergekorps
Den som har behov for en verge skal
etter ny lov få oppnevnt en person
som er egnet for det aktuelle oppdraget. Det må foretas en individuell
vurdering. For mange som har behov
for verge, vil det ha stor betydning at
en trygg og nærstående person oppnevnes. I andre tilfeller vil man trenge
en advokat som verge for å få den
nødvendige hjelpen.
Det innebærer at ulike typer verger brukes til ulike typer oppdrag. I
noen tilfeller vil det kunne være
ønskelig at en advokat rydder opp i
problematiske forhold i den første
perioden etter oppnevning, og at et
familiemedlem trer inn som verge
senere.
Det er ikke ønskelig eller aktuelt å
unnlate å oppnevne advokater som
verger. Det viktige både ved oppnevning og senere endringer vil være
hensynet til de ønsker og behov personen som har verge har.
Det skal ikke innføres en vergegruppe som utelukkende skal bestå av
lekfolk, slik det hevdes i artikkelen.
Vergekorpset vil i fremtiden bestå av
svært ulike grupper, slik det gjør også
i dag. Det nye er imidlertid at det blir
et systematisert arbeid knyttet til å
bygge opp et profesjonalisert korps av
faste verger som har særlig kompetanse til nettopp vergeoppgavene.
God rettssikkerhet
God rettssikkerhet er et av hovedmålene ved reformen. Reformen legger
opp til en styrkning av vergekorpset
ved at Fylkesmennene skal sørge for
nødvendig opplæring av vergene. De
skal settes i stand til utføre sine oppdrag på en trygg og god måte for de
som har verge.
Vergene vil i tillegg til opplæring
få nødvendig veiledning fra saksbehandlerne hos Fylkesmannen. Vergen
vil også kunne engasjere advokat i
konkrete saker der det er påkrevet.
Det er dermed ikke grunn til å frykte
flere søksmål i fremtiden mot staten,
enn det det er mot kommunene i dag.
18 000
Juristkontakt leses av
jurister i ulike posisjoner!
Dommere, dommerfullmektiger, advokater, advokat­
fullmektiger, jurister i næringslivet og off. administrasjon.
Felles for dem er at de har juridisk utdanning.
Du finner fagfolk
i Juristkontakt!
Ledige stillinger formidles på trykk og nett.
JURIS
w
Ta kontakt med annonsesjef
Dagfrid Hammersvik
tlf. 930 65 180 / 64 95 29 11
[email protected]
nr
w
4
w
–
.
j
u
r
s
t
k
o
n
t
a
2012
46.
Keith
i
ÅrGanG
T
k
t
.
n
o
K o n
ta K
t
Får fe
il
frikjedømte
nt
Findle
y og Wis
consin
Innoce
nce Pro
ject
Tingre
tt bes
Vitnen tår på Tyn
set //
e fra
Regjer
Job
ingskv b som jur
ist
artale
t // Ru under ver
s i arb
neplikt
eidsliv
et
Juristkontakt 7 • 2012
55
Meninger | Fag | Debatt
Med bedret rettssikkerhet bør det bli
færre saker.
Det antas at påstanden om søksmål mot kommunene, beror på en
misforståelse. Siden kommunene ikke
lenger skal ha en rolle som førsteinstans i vergemålssaker, er det vanskelig å se for seg at det vil bli søksmål
mot kommunene med grunnlag i ny
vergemålsordning.
Ordinært vergemål og hel eller
delvis fratakelse av rettslig
handleevne
Fylkesmannen er tillagt kompetanse i
ny lov til å treffe vedtak om vergemål, og oppnevne verge. Dersom det
i spesielle tilfeller er nødvendig med
fratakelse av rettslig handleevne, lig-
ger kompetansen til å beslutte fratakelse av den rettslige handleevnen
hos domstolen. Dette ble noe feil
fremstilt i artikkelen i Juristkontakt
nr 6. En beslutning om fratakelse av
rettslig handleevne skal være individtilpasset og ikke gjøres mer omfattende enn nødvendig.
Når det er truffet vedtak om vergemål er det fylkesmannen som oppnevner verge. Retten kan oppnevne
verge, der retten treffer vedtak om
fratakelse av den rettslige handleevnen, dersom det ikke allerede er oppnevnt verge.
Umyndiggjøringsinstituttet blir
borte med vergemålsreformen. Ordinært vergemål innebærer ikke fratakelse av rettslig handleevne, hverken
helt eller delvis. For de aller fleste
med behov for verge, vil et ordinært
individtilpasset vergemål være tilstrekkelig.
Vergemålsportalen
Fra 15. oktober 2012 vil første versjon av vergemålsportalen være klar.
Det vil bli lagt ut informasjon til verger, herunder foreldre, og til pårørende og andre berørte, til hjelpeapparatet og andre offentlige instanser.
Portalen vil fortløpende bygges opp
med nye artikler og informasjon om
regelverket og fremdriften i prosjektet. Når forskrift til den nye vergemålsloven er klar, vil det bli informert
om det.
Biografi
Om Paal Berg i Juristkontakt
Av Per E. Hem, forfatter av biografien om Paal Berg
Svar til professor Stein Evjus
kommentarer til Juristkontakts artikkel om
Paal Berg i nr. 5/12.
Biogra
fi om P
aal Be
Domm
Hjemmeren som le
det
efront
en
rg
Høyest
erettsju
stitiariu
Berg fo
s Paal
rhandl
et med
kerne
tysi 1940,
men bl
Hjemm
e siden
efront
ens he
leder.
m
melige
Nå har
den fø
grafien
rste bi
om man
onen ba
av Norg
k en
es leng
ste og
spekta
mest
kulære
juristk
komm
arriere
et.
r
arbeid
et med
i anti-tys
beid. Se
k mo
ntr
mobilise ale folk hjemm tstandsarrt
e
Løvland og klarte, i sam i Oslo ble
s kone,
arbeid
å få ov
pasjonsr
erbevist med
egimet
okkuom at To
ikke va
r vel be
rkell Lø
vart, for
vland
Ironisk
tel
ler He
nok va
m. tisminis
r
ter, Sverr det Quisling
s jusdet hje
e Riisn
mmefr
æs, som
ontlede
redsøkte rei
Av Henr
ren. Ha
ch
sko
ik Prys
n oppmmiss
be om
er Libell
ar Terbo
at saken
ven for
ikke ble
samtid
å
ig ble Lø
for
Frigjørin
vland erk fulgt og
syk.
gsvåren
lært sin
spent på
1945 va
nsMen Be
r
å få vit
rg
va
e hvem hele Norge
vært de
r nære
mange
som ha
n he
på avslø
ganger.
dde
ring
To gang
Hjemme mmelige led
tyskerne
er trodd
eren av
Nå har
fronten
hadde
e han
den før
okkupa
under
oppdag
hytta på
ste bio
den lan
sjo
et ham
Paal Be
Øvre Ro
grafien
ge
på
aldri bli nen av lande
rg komm
ger ble
merike,
om
t. Lede
tt tatt,
han tat
et.
og flere
ren var
selv om
t av
ledelsen
ting til
ganmange
radio. De politiet unde
hadde
andre i
måttet
rige ell
r
t
bo
lytva
dd
r
i 1941
rømme
e på Sta
er var bli
da Berg
til Svebekk i
tt arrest
gerte som
Den he
Bærum
ert. mmeli
vaktm
å være
i unde
ester for og funRådet
jurist og ge lederen vis
ret
asjen, de
et
bidro til
te seg
tidligere
justitiar
ene. r han skj pelslager
at forv
ius Paal
hø
ulte rad
altninge
Berg. De yesterettsda Berg
io– Berg
t ble av
ho
n og
nærings
var dis
slørt
Olav, som ldt sin tale til
ganger
tré og
livet i ok
glemte
kronprin
å skru
av alarm
flere
kupert
England kom hjem til
s
rykket
område
en. De
Norge
. po
e
liti
et ut.
r kunn
rmed
fra
sikkert
– Arran
e drives
igjen Be De kjente ga
ge
me
nske
ntskomi
Strange
rg og for
drev me
videre
r ga ord
teens Ro
stod hv
d, men
et til «H
a han
tens led
lf
unnlot
noe, sie
jem
er», som
å foreta
r Hem.
seg
Paal Be
altså vis mefronBiogra
rg, fortel
te seg å
Men ha
fen for
være
ler Per
n var næ
etter kri
teller at
Han ha
E. Hem.
re på å
flere ga
gen sa
Quisling
bli avslø
at
nger. fien om r skrevet den
ha
han he
dde vis
rt
første
mannen
le tiden
st at Pa
– Den
biograesteretts
som va
frontens
al Berg
alvorligs
r Norge
justitiar
menta
var Hjem
leder.
te sak
lt ustab
s høyius i 19
Hem va
me– Det ka il utenri en var da en
40. Ifølg
r Berg
Torkell
n ikke
kstjenest
den en
e
hjemm
Løvland
ville ha
være tilf
este av
em
efron
, sønn
n selvsa
ste ute
elle. Da
de sivile
av Norge ann,
nriksm
gt
1941 som tlederne fra
ha
sør
m
ge
inister
ut av sp
s ført
starten
som fly
ikke ble
Jørgen
ill, mene for å få satt
i
ktning
flykte
mente
tatt ell
Lø
vla
r
i løpet
i
Hem. Se
Sverige
Berg at
publiser
er måtte
nd,
av okku
i juni 19
hans be
lv
te Paal
alderen; pasjonst
ste dekk
Bergs na
43
brev i
iden.
en sve
e var
vn
– Tyske
stod frem nsk avis. Lø i et leservland
8
seg at en rne kan nepp
med hv
Jur ist
e ha for
em han
mann
kon tak
estilt
på
øverste
hadde
t 5 • 201
samleder for rundt 70 år va
2
r
sier He
motstan
m
d
”
56
Juristkontakt 7 • 2012
Hans påpekning av at riksmeglingsmannen som institusjon ble innført
med arbeidstvistloven av 1915, og
ikke som en del av Hovedavtalen i
1935, er selvsagt betimelig. På et par
andre punkter går det imidlertid galt.
For det første hevder Evju, idet han
påberoper seg støtte fra historikerne
Jardar Seims og Finn Olstads studier,
at det er lite grunnlag for å kalle Paal
Berg «arkitekten bak hovedavtalen av
1935». Jeg har selv ikke brukt uttrykket arkitekt i min nylig utgitte biografi
om Paal Berg, men det er ikke noe dårlig ord i denne sammenheng. I verket
om LOs historie 1899-2009, bind 1,
skriver Olstad s. 424 at Hovedavtalen
gjerne blir framstilt som en seier for
fagbevegelsen eller også som en felles
seier for de to hovedorganisasjonene.
Han fortsetter: «Men avtaleopplegget
stammet fra Venstres forsøk på å sikre
arbeidsfreden. Om noen er denne
‘grunnlovens’ far, må det være Paal
Berg.» Hadde det vært opp til Berg,
ville Hovedavtalen allerede i 1931-32
vært på plass som en frukt av arbeidsfredskomiteens arbeid, som Berg ledet.
Tre år senere lå forholdene bedre til
rette, og LO og N.A.F. tok da utgangspunkt i drøftelsene fra den gang og det
utkast Berg hadde utarbeidet. Det er
med på å forklare hvorfor forhandlingene i 1935 kom så raskt til en lykkelig
løsning.
Jeg har ikke forutsetninger for å
uttale meg om dagens avtaleverk, som
omfatter flere arbeidslivsaktører og
hovedavtaler enn tidligere. Men Evjus
framstilling gir et misvisende inntrykk
av Hovedavtalens historiske betydning. Den var epokegjørende og dannet mønster for senere avtaler mellom
arbeidslivets parter. Ved 75-årsjubileet
Meninger | Fag | Debatt
i 2010, skrev NHOs administrerende
direktør John G. Bernander og LO-leder Roar Flåthen: «Det er ingen overdrivelse å hevde at Hovedavtalen er en
av de viktige byggeblokkene for den
norske samfunnsmodellen.» Hovedavtalen ble i år brakt inn i det norske
Memory of the World-registeret.
Registeret er en del av UNESCOs
virksomhet, og hensikten er å ta vare
på og synliggjøre en unik og uerstattelig dokumentarv. Legg også merke til
at Hovedavtalen skrives med stor H.
Videre reagerer Evju på framstillingen av Bergs hang til å bygge broer,
at han heller ville ha forlik enn dom,
og at denne innstillingen spilte en stor
rolle ikke minst i Arbeidsretten. Evju
mener Berg ikke skilte seg spesielt ut
med sin vektlegging av rettsmegling
og forlik. Bortsett fra at Evju burde ha
sammenlignet forliksfrekvensen i
Bergs tid med frekvensen i tiden etter
at Berg forlot Arbeidsretten (det ville
gitt en større forskjell), er dette komparative perspektivet en avsporing.
Poenget er at det var et kjennetegn
ved Paal Berg som samfunnsaktør at
han søkte kompromisser. Derfor passet han meget godt som formann i
Arbeidsretten, der han som sjef de
første 30 årene la mange av premissene for den senere utviklingen av
dette instituttet. At det etter Bergs tid
er blitt utnevnt ledere i Arbeidsretten
som i likhet med Berg har vært pådrivere for kompromiss og forlik mellom
de stridende parter i arbeidslivet, er
for øvrig helt naturlig.
Idrettsjus
Mer om idrettsjus
”
Av Gunnar Nerdrum, h.r. advokat
Idrettsjussen er så viktig at
det er merkelig at den ikke
for lengst har gikk grunnlag
for mer systematisert forskning og undervisning.
I et innlegg i «Juristkontakt» nr.
9/2002 slo jeg til lyd for utbygging av
idrettsjussen som rettsdisiplin med
forankring i våre juridiske læresteder.
Når man roper i skogen, får man ofte
svar, selv om det i blant kan ta noe
tid. Men i Juristkontakt 5/2012 følger
førsteamanuensis Normann Rudi opp
saken i en velskrevet og innholdsfylt
artikkel som gir grunn for å skrive litt
mer om dette.
Idrettsjussen er så viktig at det er
merkelig at den ikke for lengst har
gikk grunnlag for mer systematisert
forskning og undervisning.
Rudi peker på idrettsjussen i
spennet mellom foreningsretten og
alminnelig norsk rett på de forskjellige rettsområder. For min del vil jeg
bare skissere ytterlige interessante
emner:
I Norge vil en
naturlig oppfølging
være at det i alle fall
tilbys et spesialfag
• Sponsoravtaler
• Arbeidsforhold for utøvere
og trenere
• Idrettsagentenes rettsstilling
• Overgangssummer
• Overføring og reportasjer
fra idrettsarrangementer
• Dopingproblemene
• Sikkerheten ved sports­
arrangementer
• Erstatningsspørsmål ved skader
• Sanksjoner ved eventuelle
­regelbrudd
• Tvisteløsning gjennom idrettens
voldgiftsordninger
• Skattespørsmål
Mye av dette behandles i boka
Gunnar Martin Kjenner,(red.) «Idrett
og Juss» (3.utgave 2004). Men det er
utvilsomt behov for fordyping.
From Russia with inspiration
Da jeg skrev mitt innlegg for ti år
siden, hadde jeg fått inspirasjon etter
å ha vært i Sydney. Nå har jeg vært
i Moskva og fått ny inspirasjon. Her
utgis et eget tidskrift «Sportivnoje
Prava» («idrettsjus»). Omslaget i siste
nummer viser V.V. Blaszheyev, som er
rektor ved Moskvas statlige juridiske
akademi (MGJuA), som har 17.000
juridiske studenter og uteksaminerer
ca. 3000 kandidater hvert år. Det er
i bladet et omfangsrikt intervju med
ham.
MGJuA har etablert et eget
­institutt for idrettsjus under akademiet og tilbyr to heltidsstudier innenfor dette området: En to-års utdanning innenfor ren idrettsjus og en
fire-års utdanning for «Jurist innen
sport, showbusiness og reklame».
I Norge vil en naturlig oppfølging
være at det i alle fall tilbys et spesialfag. Emnet er viktig. Det er over­
modent for formell etablering, og
det er spennende!
Juristkontakt 7 • 2012
57
JURIST
KONGRESS
2 012
NORGES JURISTFORBUND
F
r
be
M
E
R
T
S
D
I
R
E
P
E
P
S
I
T
K
R
E
V
2
1
0
2
m
e
ov
is
r
f
s
ww
w
e
åm
P
g
n
i
ld
29.-30. november 2012 Thon Hotel Arena, Lillestrøm
www.sandnes-media.no
n
re ning
e
d
ol hold
r
h
r!
–
o
r
o gs
.
e
e
p
b
s.n
29 fags redra und
s
m
g
e
r
te
• 4 0 fo k o est
g
p
F
k
i
4
n
e
•
us ress
s
o
.
k
t
• M ong
8
s
i
2
r
K
•
t:
.ju
.
0
3
Statens havarikommisjon for transport (SHT) er en etat underlagt Samferdselsdepartementet. SHT har som
oppgave å undersøke ulykker og alvorlige hendelser innen sivil luftfart, jernbane, vei og sjøfart. Formålet
er å bedre sikkerheten innen transportsektorene. SHT har i dag 45 fast ansatte og er lokalisert i nye romslige lokaler på Lillestrøm. SHT er en IA-virksomhet.
Ved SHT er det ledig stilling som
SENIORRÅDGIVER (JURIST)
Stillingen som jurist er en nyopprettet stilling i Fagstab, som for tiden dekker fagområdene
sikkerhetsledelse, kvalitetssikring, undersøkelsesmetodikk og human factors. Ansatte i Fagstab
er administrativt underlagt direktøren og rapporterer faglig til Fagstabs fagkoordinator.
Arbeidsområder:
Som jurist i SHT vil du ta del i undersøkelser av transportulykker innenfor luftfart, sjøfart, veitrafikk og
jernbane. Vedkommende som tilsettes i stillingen vil få et spesielt ansvar for å bidra til at SHT legger til
grunn riktig forståelse av lover og forskrifter i sine undersøkelser og generelle juridiske vurderinger
tilknyttet SHT sin virksomhet, herunder administrative forhold.
Kvalifikasjoner:
Det forutsettes at søker har tatt juridisk embetseksamen eller fullført master i rettsvitenskap. Det kreves
også at man har evne til å utrykke seg godt både skriftlig og muntlig på norsk og engelsk.
Det vil bli lagt stor vekt på at søkere har kjennskap til transportlovgivning og forvaltning fra et eller flere
transportområder, erfaring fra offentlig forvaltning, interesse for internasjonal regelverk og erfaring fra
analytisk sikkerhetsarbeid som risikoanalyse og/eller undersøkelse av ulykker.
Det er viktig at søkere har de rette personlige egenskaper, herunder gode kommunikasjons- og
samarbeidsevner, initiativ og arbeidskapasitet.
Stillingshaver må være villig til å gjennomgå nødvendig tilleggs- og etterutdanning, og sikkerhetsklarering
må kunne gis.
Stillingen er lønnet som seniorrådgiver, kode 1364 i henhold til Statens regulativ, ltr. 72-78 for tiden kr.
620 500 – 711 500. For særlig godt kvalifiserte søkere kan høyere lønn vurderes. Fra lønnen trekkes 2 %
innskudd til Statens Pensjonskasse.
Nærmere opplysninger om stillingen kan fås ved henvendelse til direktør William J. Bertheussen,
tlf 63 89 63 02 / 974 85 770.
Vi benytter et internettbasert søknadssystem og ber derfor kandidater om å registrere søknad med CV
elektronisk via våre nettsider www.aibn.no/om-oss/ledige-stillinger. Søknadsfrist: 2. oktober 2012. Andre
henvendelser kan rettes til førstekonsulent, Grete Svee på tlf 63 89 63 18.
For ytterligere informasjon om stillingen, se: www.aibn.no
Advokatfirmaet Elden DA er et mellomstort advokatfirma med 34 advokater / advokatfullmektiger.
Vi arbeider i all hovedsak med prosedyreoppdrag i straffesaker og sivil tvisteløsning. Flere av våre
partnere er faste forsvarere og faste bistandsadvokater i Oslo tingrett, i Borgarting lagmannsrett
og i Høyesterett. Vi er opptatt av den rettspolitiske utviklingen og er derfor med i diverse utvalg i
Advokatforeningen og andre offentlige utvalg. Firmaet har redaktøransvar for fagmodulen
Straffeprosess i Gyldendal Rettsdata. Vi har et godt faglig og sosialt miljø.
ADVOKATFULLMEKTIGER / ADVOKATER
Vi søker faglig sterke advokatfullmektiger/advokater for snarlig tiltredelse.
I forbindelse med stadig vekst i oppdragsmengden knyttet til sivil tvisteløsning (kontrakts-/obligasjonsrett, fast eiendom,
finansavtaler mv) så vel som økonomiske straffesaker, søker vi særlig etter kandidater med god kunnskap om og interesse
for formuerett i kombinasjon med prosess og strafferett. De som ansettes vil også få bred erfaring også innen alminnelig
strafferett og straffeprosess, samt andre typer sivile tvistesaker.
I større saker arbeider advokater og fullmektiger i team, ved behov også i tverrfaglige team med revisor og etterforskere.
Samtidig legger vi vekt på evne til å arbeide selvstendig i en hektisk hverdag som i stor utstrekning tilbringes i rettssalen.
De som ansettes vil normalt kunne påregne omfattende prosedyreerfaring. I forbindelse med at vårt firma prosederer et
betydelig antall saker for Høyesterett, er saksforberedelse og utredning av saker som skal opp for Høyesterett en del av
arbeidsoppgavene.
Vi er opptatt av å bistå folk i hele landet og du må være villig til å reise en del og arbeide overtid når sakene krever det.
Lønnsbetingelser etter nærmere avtale. For advokatfullmektiger dekker vi deltakelse på advokatkurset.
I tillegg til faglig styrke (gode karakterer) og evne til god kontakt med klienter, legger vi vekt på god skriftlig og muntlig
fremstillingsevne. Erfaring fra studentrettshjelp, foreningsvirksomhet o.l. vil bli vektlagt.
Søknad med CV, vitnemål, evt. utfyllende karakterutskrift og relevante attester sendes [email protected] innen 1.10.2012.
Spørsmål kan rettes til advokat Anders Brosveet, tlf 21 67 10 00.
DOMSTOL
ADMINISTRASJONEN
TEKNISK SEKTOR
Ledige dommerembeter
Jurist/
Seniorrådgiver
• To,eventuelttreembeter somlagdommerved
Borgartinglagmannsrett
Fullstendig utlysing, med blant
annet kontaktinformasjon på:
www.jobbnorge.no og
www.domstol.no/innstillingsradet
Søknadsfrist:10.oktober2012
100 % fast stilling fra dd.
Arkivsak nr 12/3479
Søknadsfrist: 12.10.2012
Jobbnorge.no
Gjennom den
selvstendige
stillingen og
den høye
faglige kvaliteten er
domstolene
samfunnets
fremste konfliktløsningsorganer.
Vi søker etter en selvstendig, serviceinnstilt og samfunnsengasjert medarbeider som inngår i stab hos kommunaldirektør for teknisk sektor. Vi søker etter en medarbeider med
juridisk embetseksamen/mastegrad og erfaring fra tilsvarende
virksomhet. Stillingen medfører utstrakt samarbeid internt
i kommunen og utad med andre aktører. Gode
kommunikasjons- og samarbeidsevner er en forutsetning.
Nærmere opplysninger: Kommunaldirektør Per Ole
Bing-Jacobsen, tlf. 33 34 21 98 / 916 13 274.
FJELD MEDIA A.S
Fullstendig utlysning og søknadsskjema på
www.notteroy.kommune.no
Mediebedriftenes Landsforening (MBL) er mediebransjens utgiver- og arbeidsgiverorganisasjon, og en landsforening i NHO.
Medlemsstokken utgjøres av aviser, ukepresse, tv og en del andre virksomheter innen mediebransjen. Totalt er det 324
­medlemsbedrifter med ca 13 000 årsverk. Vi er 17 ansatte, hvorav fem jurister, og holder til i nye, moderne lokaler sentralt
i Oslo sentrum. For ytterligere informasjon, se våre nettsider www.mediebedriftene.no.
Vi søker forhandlingsleder/
advokat til spennende stilling
i mediebransjen
Mediebedriftenes Landsforening søker en forhandlings­
leder/advokat/jurist med bred erfaring fra tarifforhand­
linger og kollektiv arbeidsrett.
Arbeidsoppgavene vil relatere seg til både kollektiv og
individuell arbeidsrett og vil blant annet bestå av del­
takelse i og ledelse av sentrale tarifforhandlinger,
­forhandlings- og tvistemøter, kontakt med fagfore­
ninger, juridisk rådgivning til våre medlemsbedrifter,
samt kurs- og foredragsvirksomhet.
Du bør ha erfaring med å lede tarifforhandlinger og
ha gode faglige kvalifikasjoner. Du bør like et høyt
arbeidstempo og en hektisk hverdag der høy kvalitet
i rådgivning og rask respons står i sentrum. MBL er
­tilsluttet NHO og du vil ta del i NHOs nettverk av
advokater og jurister som jobber med arbeidsrett
og arbeidsgiverpolitiske spørsmål. Noe reisevirksomhet må påregnes.
Tiltredelse og lønn etter avtale.
Spørsmål om stillingen kan rettes til administrerende
direktør Randi S. Øgrey på telefon 911 85 601 eller
til advokat Iselin Bauer Seeberg på telefon 952 1 85 69.
Søknad med kortfattet CV kan sendes elektronisk til
[email protected] innen 1. oktober 2012.
Advokatfirmaet advokat.no ble etablert i Oslo i 1991. Vi har siden ekspandert og består i dag av
fem samarbeidende kontorer i Drøbak, Drammen, Oslo, Stavanger og Tønsberg. Vi er stadig i
vekst. I dag er vi til sammen 30 ansatte og har som mål å gjøre det enkelt å bruke advokat for
privatpersoner og småbedrifter.
ADVOKATER
Visøker3erfarneadvokatertilvårtkontoriOslo.Advokat.noarbeiderprimærtmedfamilierett,erstatningsrett,
eiendomsrett,menbistårogsåmangemindrevirksomhetermedarbeidsrettogkontraktsrett.
Arbeidsoppgaver:
Vitilbyr:
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Opparbeideogforvalteegenportefølje
Prosedereegnesaker
Bidraidetfagligemiljøet
Stortoggodtfagmiljø
Varierteogutfordrendearbeidsoppgaver
Positiveogengasjertekolleger
Ordnedearbeidsforholdogarbeidstider
Muligheterforhjemmekontor
Konkurransedyktigebetingelser
Erfaringfraliknendestillingervedandreadvokatkontorererenfordel.Sompersonerduutadvendt,selvgående,
effektivogresultatorientert.
Dersom du synes dette høres spennende ut vil vi gjerne at du tar kontakt.
For nærmere informasjon besøk www.raadgiverhuset.no – og ta gjerne også kontakt med bedriftsrådgiver Bjørn Malmbekk
i Raadgiverhuset, tlf. 977 60 660 eller researcher Karianne Eriksen tlf. 992 21 086 .
Rekruttering
Executive search
Nordhordland tingrett
Dommarfullmektig
Den høyere påtalemyndighet
Den høyere påtalemyndighet består av Riksadvokatembetet,
10 regionale og et nasjonalt statsadvokatembete og stats­
advokatene ved Økokrim. Den høyere påtalemyndighet har
ca 150 ansatte, hvorav omlag 100 statsadvokater. Budsjettet
i 2012 er på ca. 148 millioner kroner.
Riksadvokaten og de regionale statsadvokatene har den overordnede faglige ledelse av straffesaksbehandlingen i politidistriktene
og ved Kripos og Politiets sikkerhetstjeneste. Den høyere påtalemyndighet skal gjennom sin fagledelse av politiet og egen straffe­
saksbehandling bidra til å redusere kriminaliteten i Norge.
Sentrale oppgaver for de regionale statsadvokatene er å avgjøre
­tiltalespørsmål, behandle klagesaker, aktorere straffesaker for alle
rettsinstanser inkludert Norges Høyesterett og utføre fagledelse
overfor politiet.
Fast embete ved Nordland
statsadvokatembeter
Ved Nordland statsadvokatembeter er det ledig et fast embete
som statsadvokat med snarlig tiltredelse.
Embetet blir ledet av en førstestatsadvokat og har i tillegg 3 stats­
advokatstillinger og 2,5 kontorstillinger. Embetskretsen omfatter
Midtre Hålogaland, Salten og Helgeland politidistrikter og dekker
Nordland fylke samt deler av Sør-Troms. Kontoret ligger i Bodø.
Nordhordland tingrett er fullfaglig førsteinstansdomstol
for 19 kommunar og har kontorstad i Bergen tinghus, midt
i Bergen sentrum. Tingretten har 23 medarbeidarar
og ledast av sorenskrivar.
Ved Nordhordland tingrett vert det ledig stilling som
­dommarfullmektig med tilsetjing 25. februar, eller etter
avtale. Me kan tilby store faglige utfordringar ved ein
­hektisk og hyggeleg arbeidsplass.
Me ynskjer oss ein dommarfullmektig med gode faglege
kvalifikasjonar og relevant arbeidserfaring. Andre nøkkelord
er; engasjert, reflektert, fleksibel og må inneha stor arbeids­
kapasitet.
Tilsetjingsvilkår og lønn etter gjeldande dommarfullmektig­
avtale.
Det er eit mål at arbeidsstaben skal gjenspeila befolknings­
samansettinga generelt, både når det gjeld alder, kjønn og
kulturelt mangfald.
For nærmare opplysningar, ta kontakt med sorenskrivar
Håkon Rastum tlf 55 69 99 10, eventuelt administrasjonssjef
Anette Johansen tlf 55 69 99 11.
Søknad kan sendast via annonse på Jobbnorge.no
innan 10.10.2012.
Søkere må ha juridisk embetseksamen eller master i rettsvitenskap
og det stilles høye krav til faglig dyktighet, samarbeidsevner, integritet og tilfredsstillende vandel. CV skal følge søknaden, og det bes
opplyst om søkere behersker begge målformer. Søkerne vil bli ført
opp på offentlig søkerliste, og man kan be om politiattest.
Det er et mål at den statlige arbeidsstyrken i størst mulig grad er
sammensatt slik at den samsvarer med befolkningen ellers i samfunnet hva gjelder kjønn og etnisk opprinnelse. Kvinner og personer
med innvandrerbakgrunn oppfordres til å søke.
Stillingene lønnes etter lønnstrinn 77 – 84 i Statens lønnsregulativ.
Det trekkes pensjonsinnskudd. For særlig kvalifiserte søkere kan
det være aktuelt å tilby høyere lønn.
Spørsmål om stillingen kan rettes til førstestatsadvokat
Geir Fornebo på telefon 75 51 95 50. Søknader skal sendes
til Nordland statsadvokatembeter, 8002 Bodø eller på e-post til
[email protected]
Søknadsfrist er 10. oktober 2012.
rge
r hele jus-No
Magasinet fo
Du treffer både jurister og advokater med
din stillings­annonse i Juristkontakt!
Ring: 64 95 29 11 / [email protected]
Advokat/advokatfullmektig
Vi Våre
søkerfem
etterhovedfokusområder:
advokat/advokatfullmektig med minimum
3 års erfaring innenfor minst ett av våre kjerneområder,
som
arbeid er sterkt rettet mot:
• vårt
Skattogavgift
• •Skatt
og avgift
CorporateforSMBogstørreunoterteselskaper
• •Corporate
for SMB og større unoterte selskaper
Fasteiendom/entreprise
• •Fast
eiendom/entreprise
Restrukturering/insolvens
• Restrukturering/insolvens
• Tvisteløsning/prosedyre
• Tvisteløsning/prosedyre
Les mer på www.seland-law.no
Tlf: 24 13 43 40 | [email protected]
Klingenberggt. 7 A | Pb. 1938 Vika, 0125 Oslo
www.seland-law.no
Utlendingsnemnda (UNE) er et uavhengig forvaltningsorgan som behandler klager over vedtak fra Utlendingsdirektoratet (UDI). UNE har ca 370
medarbeidere og holder til i trivelige lokaler sentralt ved Jernbanetorget i Oslo sentrum. Organisasjonen har 13 juridiske og 4 administrative
seksjoner, samt ca 30 nemndledere og ca 300 oppnevnte nemndmedlemmer. UNE er administrativt underlagt Justis- og beredskapsdepartementet.
NEMNDLEDERE
UNE er Norges største juristarbeidsplass der menneskerettigheter, jus, landkunnskap og enkeltmennesket står sentralt.
Stillingen som nemndleder har en dommerlignende funksjon, knyttet til UNE som uavhengig forvaltningsorgan.
Nemndledere har etter loven dels selvstendig vedtaksmyndighet, dels myndighet til å beslutte at en sak skal avgjøres
i nemndmøte, der vedtak treffes av en nemndleder sammen med to nemndmedlemmer.
Vi tilbyr arbeidsoppgaver med et internasjonalt tilsnitt og mennekerettighetsperspektiv i et engasjert og tverrfaglig miljø
med høy kompetanse.
Til følgende arbeidsoppgaver søker vi nå inntil sju nye nemndledere:
• Avgjørelse av klagesaker etter utlendingsloven og statsborgerloven
• Ledelse av nemndmøter der oppnevnte nemndmedlemmer (lekfolk) deltar og klager med advokat er til stede
• Arbeid med faglige problemstillinger bl.a. knyttet til rettssikkerhet, menneskerettigheter og likebehandling
Søknadsfrist 2. oktober 2012
For ytterligere informasjon om stillingene, se: www.une.no
Byggesaksbehandler, vikariat
Ledig fra 1. januar 2013. Søknadsfrist 17. okt. 2012.
For fullstendig utlysning, se hjemmesida: www.innherred-samkommune.no
rge
r hele jus-No
Magasinet fo
ANNONSÉR I JURISTKONTAKT!
Ring: 64 95 29 11 / [email protected]
Nytt om navn
Vi gratulerer med dagen!
80 år
15.10.1932, Per Holm, herredsrettsdommer
70 år
04.10.1942, Jarle Amundsen,
tingrettsdommer
08.10.1942, Magni Gjæringen
13.10.1942, Nils Erik Lie, førstelagmann
25.10.1942, Jon T. Johnsen, dekan,
Universitetet i Oslo, Institutt for
offentlig rett
01.11.1942, Britta Gerhardt, advokat,
Advokat Britta Gerhardt
01.11.1942, Reidun Schartau
60 år
08.10.1952, Hildur Strømhaug, advokat, Advokat Hildur Strømhaug
09.10.1952, Harald Gram, kontorsjef,
Sivilombudsmannen
10.10.1952, Jon Eilif Orrem, advokat,
Advokat Jon Eilif Orrem
12.10.1952, Tone Bjørn, advokat, Consilium Advokatfirma DA
13.10.1952, Åge Andersen, advokat,
Fana Sparebank
13.10.1952, Gerd Lillevik, spesialkonsulent
14.10.1952, Karen Forbrigd, advokat,
Advokatfirmaet Elden DA
14.10.1952, Trond Kristian Bjerke
16.10.1952, Arve Reklev, avdelingsdirektør, Oslo kommune - Eiendomsog byfornyelsesetaten
16.10.1952, Helge Ståland, tingrettsdommer, Follo tingrett
21.10.1952, Ronald Craig, seniorrådgiver, Likestillings- og diskrimineringsombudet
21.10.1952, Jens Eikaas, avdelingsdirektør, Utenriksdepartementet
28.10.1952, Michael Claussen, rådgiver, Statens vegvesen Region Øst
30.10.1952, Ørnulf Daler, studieleder,
Handelshøyskolen BI, Forsikring
50 år
03.10.1962, Merete B. Stangeland,
spesialkonsulent, Bergen kommune
- Etat for eiendom
03.10.1962, Heidi Heggdal, tingrettsdommer, Oslo tingrett
04.10.1962, Guri Magneshaugen,
advokat, Hovedorganisasjonen Virke
08.10.1962, Roger Berglie, advokat,
Advokatfirmaet Berglie & Villum
10.10.1962, Trond Høvik, politiadvokat,
Hordaland politidistrikt
10.10.1962, Espen Strøm, advokat,
Advokat Strøm AS
64
Juristkontakt 7 • 2012
10.10.1962, Alf Martin Evensen, statsadvokat, Vestfold og Telemark
statsadvokatembeter
11.10.1962, Berit Nerva, tingrettsdommer, Nedre Telemark tingrett
15.10.1962, Mette K. Solum, seniorrådgiver, Barne,- likestillings- og
inkluderingsdepartementet
16.10.1962, Barbro Noss, ass hoffmarskalk, Det Kongelige Hoff
17.10.1962, Halvor Hjelm-Hansen,
advokat, Advokatfirmaet Erbe & Co
DA
17.10.1962, Siv Hvidsten, avdelingsdirektør, HELFO - Helseøkonomiforvaltningen, hovedkontoret
19.10.1962, Anne Nesheim, advokat,
Advokat Anne Nesheim
19.10.1962, Siri Camilla Thommesen,
avdelingsdirektør, NAV Klageinstans
Sør
20.10.1962, Marianne Berg, tingrettsdommer, Sør-Trøndelag tingrett
23.10.1962, June Syrdalen, cand.jur.
24.10.1962, Kjerstin Bretteville-Jensen, avdelingsdirektør, Statens vegvesen, Vegdirektoratet
24.10.1962, Marianne Hognestad, fylkesnemndsleder, Fylkesnemnda for
sosiale saker i Buskerud og Vestfold
26.10.1962, Kristoffer Ringerud, advokat, Ringerud Invest AS
26.10.1962, Kristin Cordt-Hansen,
avdelingsdirektør, Helsedirektoratet
27.10.1962, Lise Andrea Dahl Karlsen,
organisajonssjef, Fjord Seafood
Norway AS
27.10.1962, Paul Henning Fjeldheim,
advokat, Advokatfirmaet Fjeldheim
AS
28.10.1962, Inger Bonnie Gjerde,
tingrettsdommer, Nord-Troms
tingrett
30.10.1962, Einar Heiberg, advokat,
Advokatfirmaet Seland DA
Ansettelser og utnevnelser
Bekkevoll, Tormod, førstekonsulent,
Statens landbruksforvaltning
Bjørnø, Gisle A., advokat, Ernst &
Young Advokatfirma AS
Borgen, Thom Erik, partner, Advokatfirmaet Vogt & Wiig AS
Brattetveit, Silje, advokatfullmektig,
Advokatfirmaet PricewaterhouseCoopers AS
Bruserud, Herman, førsteamanuensis,
Universitetet i Oslo, Institutt for Privatrett
Bruun, Malin Eliassen, jurist, Fylkesmannen i Nordland
Bruusgaard, Kristina Emilie, rådgiver,
Oslo politidistrikt
Duna, Maria Engøy, tingrettsdommer,
Nedre Romerike tingrett
Eikrem, Svein, sorenskriver, Romsdal
tingrett
Eriksen, Stian, rådgiver, Fylkesmannen i Troms
Fife, Adalbjørg M, spesialkonsulent,
Oslo kommune - Bymiljøetaten,
Divisjon trafikk
Fostad, Ida Børseth, advokatfullmektig, Advokatene Christian Wiig & Co
AS
Funnemark, Anders Mandal, politifullmektig, Oslo politidistrikt
Gill, Ajit Singh, Universitetet i Bergen,
Det juridiske fakultet
Gjerlaug, Eva Linn, førstekonsulent,
Finansdepartementet
Gjøs, Anne Cathrine Strekerud, juridisk rådgiver, SAP Norge AS
Gottschalk, Mette, advokatfullmektig,
Advokatfirmaet Selmer DA
Hardeland, Torunn Margrethe, rådgiver, Medietilsynet
Herde, Daniel Markus Hermod, advokat, Arntzen de Besche Advokatfirma AS
Hjorth, Helga, seniorrådgiver, Riksarkivet
Hovdenakk, Cathrine, rådgiver, Sykkylven kommune
Høivik, Knut, advokat, Advokatfirmaet
Schjødt AS
Kloster, Torgrim, advokatfullmektig/
manager, KPMG Law Advokatfirma
DA
Lavik, Daniel, juridisk rådgiver,
Arbeidstilsynet Vestlandet, tilsynskontor Stavanger
Müller, Kristine Kristiansen, seniorkonsulent, Forsvarets Logistikkorganisasjon (FLO/IKT)
Møller, Cecilie Schløsser, kst. statsadv. Oslo statsadvokatembeter
Nicolaissen, Sofie Ivara, førstekonsulent, NAV Forvaltning Oslo
Njerve, Kristin Helene Utseth, ass.
fagsjef, Statens helsetilsyn
Nordengen, Tine Kari, lagdommer,
Borgarting lagmannsrett
Olimstad, Gunn Kristin Qvarsten,
advokat, Advokatfirmaet Steenstrup
Stordrange DA
Oma, Ingrid G. H., rådgiver, Statens
vegvesen, Region Vest
Os, Edvard, dommer/avd. leder, Oslo
tingrett
Plows, Alexander Michael, advokat,
Advokatfirma DLA Piper Norway DA
Rasmussen, Johan, general counsel,
Leona Services (UK) Limited
Rolstad, Elise Therese, politifullmektig, Hordaland politidistrikt
Sandengen, Marte M., juridisk rådgiver, Fylkesmannen i Hordaland
Skovli-Olsson, Cathrine, skattejurist,
Skatt Øst - Moss
Skovly, Elin Kristine, seniorskattejurist, Skattedirektoratet - Oslo
Sletten, Harald, advokatfullmektig,
Advokatfirmaet Rønning-Hansen AS
Snellingen, Magnus Nordøy, advokat,
Advokatfirmaet Wiersholm AS
Sorknes, Stine, førstekonsulent,
Utlendingsnemnda
Stake, Jøran Helene, rådgiver, Forsvaret - Forsvarsstaben
Steinnes, Tone Hau, rådgiver, Fylkesmannen i Buskerud
Tomren, Kristian Berg, advokat, Advokatfirma Thallaug ANS
Totland, Haakon, seniorrådgiver, Helse
Vest RHF
Trzcinska, Marta, daglig leder, JURK Juridisk Rådgivning for Kvinner
Villanger, Kim Lind, advokatfullmektig, EV Advokater DA
Ødegård, Elin Sveistrup, advokat,
Arbeidsgiverforeningen Spekter
Nye medlemmer
i Juristforbundet
Aske, Dennis, juridisk seniorrådgiver,
Universitetet i Stavanger
Bachke, Fredrik Storebø, Universitetet
i Bergen, Det juridiske fakultet
Hana, Frank, rådgiver, Lotteri- og stiftelsestilsynet
Iversen, Thomas, førstekonsulent,
Forbrukerrådet i Oslo
Midthjell, Kristin Bugge, advokatfullmektig, Advokatfirmaet Steenstrup
Stordrange DA
Ribe, Mads, advokatfullmektig, Gram,
Hambro & Garman Advokatfirma
AS
Senum, Jan-Fredrik, politifullmektig,
Romerike politidistrikt
Skårsmoen, Kjell Espen, rådgiver, Nittedal kommune
Stehhahn-Kruge, Juliana, contract
advisor, Siemens AS
Nye studentmedlemmer
i Juristforbundet
Aafedt, Haakon Alseth,
Universitetet i Bergen
Aarstad, Christian,
Universitetet i Tromsø
Aashammer, Pernille,
Universitetet i Bergen
Abrahamsen, Marte,
Universitetet i Bergen
Afelad, Laila, Universitetet i Oslo
Antonsen, Julie Rydland,
Universitetet i Tromsø
Arvesen, Line Therese,
Universitetet i Tromsø
Asghar, Usman Ghani,
Universitetet i Bergen
Begby, Haakon Stauri,
Universitetet i Bergen
Berge, Ingeborg Velsvik,
Universitetet i Bergen
Bertelsen, Bettina, Høgskolen
i Buskerud
Bingen, Sigurd, Universitetet i Bergen
Bui, Jade, Universitetet i Oslo
Clausen, Julie Aanderaa,
Universitetet i Bergen
Dokset, Emilie Rodahl,
Universitetet i Oslo
Drageseth, Enrique,
Universitetet i Oslo
Fjermeros, Erik E.,
Universitetet i Bergen
Flø, Linn Christine,
Universitetet i Bergen
Hagen, Jan Willy, Universitetet i Oslo
Hagen, Mona, Universitetet i Tromsø
Hamre, Anne Lovise,
Universitetet i Bergen
Hansen, Margrethe,
Universitetet i Oslo
Hansgaard, Silje, Høgskolen
i Buskerud
Haugli, Ingeborg, Universitetet i Oslo
Himle, Kristine, Universitetet i Oslo
Holmeset-Varpe, Marita,
Universitetet i Oslo
Johannessen, Caroline,
Universitetet i Bergen
Johansen, Ørjan Renland,
Universitetet i Tromsø
Johnsen, Lill Adriana,
Universitetet i Oslo
Khan, Ashi, Universitetet i Oslo
Killengreen, Lise,
Folkeuniversitetet i Oslo
Kristiansen, Stine Grete,
Høgskolen i Buskerud
Kvello, Silje Natalie,
Universitetet i Bergen
Langenes, Ida, Universitetet i Bergen
Lind, Ingeborg Kristine,
Universitetet i Bergen
Line, Martha Bråtveit,
Universitetet i Stavanger
Lund, Kristian Madsen,
Universitetet i Bergen
Martinsen, Iselin,
Universitetet i Tromsø
Minothi, Alf Robin Gundersen,
Universitetet i Agder
Mjåseth, Bjarte, Universitetet i Oslo
Mortensen, Tonje Engebretsen,
Høgskolen i Buskerud
Nikolaisen, Jonas, Universitetet
i Bergen
Okstad, Eirik, Folkeuniversitetet
Midt-Norge
Olafsen, Cecilie, Høgskolen
i Buskerud
Olsen, Jonas Lundh, Universitetet
i Bergen
Raa, Cecilie Amundsen,
Universitetet i Bergen
Rehman, Adeel, Universitetet i Oslo
Safaryan, Shushanna,
Høgskolen i Buskerud
Samsing, Cornelia,
Høgskolen i Buskerud
Sandbu, Torbjørn,
Universitetet i Tromsø
Sandene, Julie, Universitetet i Oslo
Sandved, Marthe, Universitetet i Oslo
Semb, Silje Reneè Bårdsen,
Universitetet i Tromsø
Skogly, Tom, Universitetet i Bergen
Slinde, Maria Mogstad,
Universitetet i Oslo
Solli, Marita Thorvaldsen,
Høgskolen i Lillehammer
Spetalen, Lise, Universitetet i Oslo
Stangeland, Jørgen, Universitetet
i Oslo
Stokka, Ingvild Sjølund,
Universitetet i Bergen
Svendsen, Victoria Steen,
Universitetet i Bergen
Svihus, Axel, Universitetet i Bergen
Sydhagen, Kenneth,
Universitetet i Oslo
Sørumshagen, Kristin,
Universitetet i Oslo
Thorsen, Irene, Høgskolen i Buskerud
Torjusen, Erik, Universitetet i Bergen
Torp, Charlotte Folwer,
Universitetet i Oslo
Ulve, Tone Elisabeth,
Universitetet i Tromsø
Uppal, Sumeet Kaur,
Universitetet i Oslo
Viken, Tone Sjelmo,
Høgskolen i Buskerud
Waaler, Elise, Universitetet i Oslo
Wigelius, Iris Nathalie,
Universitetet i Tromsø
Wold, Cathrine Hatledal,
Universitetet i Oslo
Zurawska, Sara, Universitetet i Bergen
Juristkontakt 7 • 2012
65
Kurs for tillitsvalgte
Konflikthåndtering
Forhandlingsteknikk
Kurstittel:Håndtering av personkonflikter
og trakassering
Kurstittel:Forhandlingsteknikk
Målgruppe: Tillitsvalgte i alle sektorer
Målgruppe: Tillitsvalgte i alle sektorer
Fra: Onsdag 19. desember 2012 kl. 10.00
Til: Torsdag 20. desember 2012 kl. 14.00
Sted:Clarion Hotel Bergen Airport
Fra: Torsdag 6. desember 2012 kl. 09.30
Til: Fredag 7. desember 2012 kl. 14.00
Sted: Thon Hotel Vettre, Asker
Kursnummer:2012685
Et viderekommende kurs for tillitsvalgte i alle
sektorer. Det forutsettes at kursdeltakerne har
noe forhandlingserfaring på forhånd.
Kursdeltakerne vil få oversendt en case-beskrivelse noen
dager før kurset starter som deltakerne må sette seg inn
i. Kurset vil veksle mellom komprimerte forelesninger og
lengre praktiske øvelser. Det legges opp til mye bruk av
rollespill der deltakerne selv skal gjennomføre ulike typer
forhandlinger. Teoridelen vil ta opp aktuelle forhandlingsteoretiske tema og praktisk forhandlingsteknikk. Kurset er generelt i formen, dvs. det fokuserer på alle typer
forhandlinger. Tema for øvelsene vil likevel være hentet
fra situasjoner i arbeidslivet.
Hensikten med kurset er å utvide deltakernes teoretiske
og strategiske forståelse av forhandlingsprosessen. Samtidig legges det vekt på at deltakerne skal få testet egne
ferdigheter og utvikle disse videre. Vi ønsker å skape en
trygg og åpen atmosfære der deltakerne skal få prøvd seg
og få tilbakemelding. Det legges betydelig vekt på
egeninnsats fra kursdeltakerne, og man må regne med
noe utvidet arbeidsinnsats i forhold til øvrige kurs for tillitsvalgte.
Deltakelse og opphold i enkeltrom er gratis.
Reiseutgifter dekkes etter billigste reisemåte av
Norges Juristforbund.
Påmeldingsfrist: 16. oktober 2012.
Kursnummer:2012663
Som tillitsvalgt vil du av og til komme opp i situasjoner
hvor medlemmene opplever å være involvert i konflikter
og/eller utsatt for trakassering. Hovedmålet med kurset
er å bidra til at tillitsvalgte skal bli trygge på å håndtere
disse sakene riktig. Kurset vil også gi en grunnleggende
innsikt i hva konflikter er og hvordan de eskalerer.
På dette kurset lærer du:
• De juridiske spillereglene i konflikter, herunder hvilke
aktører som plikter å gjøre hva i disse sakene.
• Hva er konflikter – årsaker og utviklingsforløp, hvorfor er
konflikter vanskelige, og hvilke holdninger har vi til konflikter?
• Trakassering, årsaksforhold og uttrykksformer
– rettslig plattform.
• Hvordan håndtere harde personkonflikter og trakassering
på en måte som både holder over tid og er i samsvar
med regelverket.
• Juridiske, menneskelige og økonomiske perspektiver
når saken resulterer i at arbeidsforholdet avsluttes for
en eller flere involverte.
Undervisningen vil legges opp med summe-/refleksjons­
oppgaver i plenum og minst ett større gruppearbeid.
Kurslederne: Harald Pedersen er advokat og spesialist på
arbeidsmiljørett. Ståle Einarsen er professor i arbeids- og
­organisasjonspsykologi. Han er psykolog med doktorgrad
om mobbing i arbeidslivet.
Deltakelse og opphold i enkeltrom er gratis.
Reiseutgifter dekkes etter billigste reisemåte.
Påmeldingsfrist: 10. oktober 2012.
Påmelding til kurs på www.juristforbundet.no/tillitsvalgt
Spørsmål om kursene: Solveig Dahl Kongsvik [email protected]
Tlf. 22 03 50 09
NORGES JURISTFORBUND
P RI VAT
Kristian Augusts gate 9
0164 Oslo
Sentralbord: 22 03 50 50
www.juristforbundet.no
Hovedstyret
Curt A. Lier, leder (direkte valgt)
Karianne Løken, nestleder (direkte valgt)
Lucie Christensen Berge (Juristforbundet-Privat)
Jan Olav Frantsvold (Juristforbundet-Stat)
Frank Grønås (Juristforbundet-Kommune)
Håvard Holm (Juristforbundet-Dommerforeningen)
Tina Elisabeth Ravn (direkte valgt)
Trine Standal (direkte valgt)
Amie Sørensen (Juristforbundet-Student)
Nina Bergsted (ansattes repr.)
Generalsekretær
Magne Skram Hegerberg [email protected]
Advokatkontoret
Juristforbundet tilbyr sine medlemmer juridisk rådgivning
og bistand innenfor arbeidsrettslige spørsmål, dessuten
gjennomgang av arbeidsavtalen. Kontakt på juristforbundet.no
eller til [email protected].
Medlemsfordeler
Som medlem har du tilgang til gunstige priser på en rekke
produkter og tjenester. Se oversikt på juristforbundet.no.
For bank og forsikring, ring 04700. For alle andre
medlemsrabatter, ring 21 08 28 08.
Arrangementer
Juristforbundet arrangerer en rekke kurs, konferanser,
fagsamlinger og nettverksmøter i løpet av året, fordelt på en
rekke steder i landet. Se kalenderen på juristforbundet.no.
Ny stilling eller adresse?
Meld alltid endring av stilling, arbeidssted eller
kontaktinformasjon til [email protected] eller
på juristforbundet.no. Inn- og utmeldinger må skje
skriftlig (reglene finnes på juristforbundet.no).
Kontingent kan betales med avtalegiro eller giroblankett.
Du kan reservere deg mot å få ny stilling eller rund fødselsdag nevnt i
Juristkontakt, informasjon på e-post eller informasjon om medlemsfordeler
fra Juristforbundets samarbeidspartnere.
Avsender:
JURISTKONTAKT
Kr. Augusts g. 9,
0164 Oslo
1992–2012
JUS 1992–2012
20 år med kunnskap
Juristenes Utdanningssenter fyller 20 år og gir
medlemmene gratis jubileumsseminar og debatt!
Vi diskuterer temaet “Interessekonflikter og habilitet – er vi gode nok til å håndtere utfordringene?” Vi har invitert Erik Boe, professor dr. juris og spesialist i forvaltningsrett, Sverre Blandhol,
dr. juris og master i psykologi, Erik Keiserud, advokat og leder av Advokatforeningen samt Marie
Simonsen, politisk redaktør i Dagbladet med flere. Geir Helljesen leder debatten.
Se kurset og debatten direkte på nettet sammen med dine kolleger.
Onsdag 26. september kl. 14.00–16.00. www.juskurs.no/kurs/jubileumskurs
(Kurset vil bli liggende på nettet og du kan se det også etter den 26. sept.)
Gå på kurs.
Søk kunnskap!
Del kunnskap!
Juristenes Utdanningssenter | Kristian Augustsgt. 9, 0164 OSLO | telefon 22 03 50 50 | www.juskurs.no