Transcript Juristkontakt 3

JURIST
w
w
NR
w
3
.
–
j
2012
u
r
i
46.
s
t
k
ÅRGANG
o
n
t
a
k
t
.
n
k o n ta k t
Den vanskelige
forsvarerrollen
Bistandsadvokatene // Dommerforeningen 100 år
Radioveteran Kai Sibbern // Følg lønnsoppgjøret på mobilen
o
Testamentarisk gave
til hjerteforskningen!
Nasjonalforeningen for folkehelsen er den største humanitære bidragsyteren til norsk
hjerteforskning. Vårt arbeid finansieres med innsamlede midler.
Hjerte- og karsykdommer er årsak til flest dødsfall i Norge. Hver dag dør 47 mennesker
på grunn av hjerte- og karsykdommer.
Dagens behandling er resultatet av tidligere forskning. En testamentarisk gave går direkte
til hjerteforskningen og er en investering for framtidige generasjoner. Gaven er fritatt for
arveavgift og kommer derfor i sin helhet forskningen til gode.
Postboks 7139 Majorstuen, 0307 Oslo Tlf: 23 12 00 00 Faks: 23 12 00 01 www.nasjonalforeningen.no
Kreftforeningen er fritatt for
arveavgift på testamentariske
gaver. Bidraget kommer derfor i
sin helhet kampen mot kreftsykdommene til gode.
Kreftforeningens arbeid er basert
på gaver og innsamlede midler.
Testamentariske gaver utgjør her
et meget viktig bidrag.
Illustrasjonsfoto: Scanpix Creative
TESTAMENTARISKE GAVER
Kontonummer 7032.05.11168
NÅ OVERLEVER TO AV TRE KREFT
GAVER GIR SKATTEFRADRAG
Dette viser at kampen mot kreftsykdommene gir resultater. Kreftforskning nytter.
Målet er at enda flere skal overleve. Til det trengs mer forskning og nye behandlingsmetoder. Hjelp oss med å nå målet.
Gaver til kreftforskning som drives
under medvirkning av Staten, kan
føres til fradrag i selvangivelsen
(skattelovens § 6-42).
Kontonummer 5005.05.11011
Kreftforeningen
Postboks 4 Sentrum, 0101 Oslo
[email protected]
tlf: 07877
Tilsluttet Innsamlingskontrollen i Norge,
registreringsnummer 007
juristkontakt_halvside_jan10.indd 1
FRIVILLIG INNSATS SIDEN 1938
Kreftforeningen er landets største bidragsyter innen kreftforskning og en landsdekkende medlemsorganisasjon med flere innsatsområder overfor kreftrammede
og pårørende.
Vi har egne advokater som kan være behjelpelig med å gi råd og veiledning i
forbindelse med arv og skifte, herunder bistand i forbindelse med opprettelse av
testament. Tilbudet er gratis.
Les mer på www.kreftforeningen.no – Støtt kreftsaken
> Sammen skaper vi håp
3/4/2010 1:12:08 PM
Innhold
5
Leder
6
Team Lippestad
12
Bistandsadvokatene
18
Siden sist
20
Lønnsoppgjør
22
Dommerforeningen 100 år
25
Spesialenheten
26
JURK
28
Kai Sibbern
34
Handelsforbindelser
36
Doktorgrader
40
Giskeutvalget
41
HumAk
42
Arbeidslivet
45
Fagartikkel
46
Juss-Buss kommenterer
47
Magne Skram Hegerberg mener
48
Fag / Meninger / Debatt
– Arild Vestrheim
– Bjørn Erik Thon
– Jannike Fredin Jakobsen
og Fredrik Finsås
– Curt A. Lier og Lars Jansen
– Atle Melø
60
Stilling ledig
64
Nytt om navn
6
Team Lippestad
Møt de fire advokatene som
forsvarer Behring Breivik.
12
Bistandsadvokatene
22
Jubilerer
26
Avtroppende
28
Kai Sibbern
De støtter de fornærmede,
men har ulike strategier.
Håvard Holm i Dommerforeningen
inviterer til 100-årsmarkering.
Gunhild Vehusheia gir seg etter
tre år som leder av JURK.
Kai Sibbern er juristen som
ble radiomann.
Jeg tror mange av bistandsadvokatene
gjør sine klienter en bjørnetjeneste
når de holder en så høy profil.
Christian Lundin, side 15
er
k
Do
to
ad
rgr
–
e
sid
36
www.juskurs.no
I 20 år har Juristenes Utdanningssenter
formidlet kunnskap.
Faglig tilrettelegging er vår styrke.
Hold deg ajour, og sørg for at faglig
oppdatering blir din styrke!
JURISTENES UTDANNINGSSENTER
Kr. Augusts g. 9
0164 OSLO
:
www.juskurs.no
:
tlf. 22 03 50 50 | [email protected]
1992–2012
20 år med kunnskap
Tilbud til ledere
Juristforbundet i samarbeid med AS3 Companies inviterer til halvdags seminar:
Nedbemanningen er annonsert – hva nå?
Torsdag 24. mai 2012 kl. 09.00-12.30
Scandic Neptun Hotel, Bergen
Det blir nedbemanning, og dette er i en eller annen
grad kommunisert i virksomheten. Budskapet og de
refleksjoner som igangsettes, påvirker selvfølgelig
virksomheten, produktiviteten og ledernes eget
fokus. Utfordringene er ofte hva som skal gjøres
med overtallighet, nøkkelpersoner som søker seg
ut, støy, usikkerhet og manglende motivasjon hos
medarbeiderne. Det er viktig å snu situasjonen mot
avklaring, ansvar og koordinering av handlinger. Det
er behov for et sterkt fokus på ledelse.
Innhold og mål med seminaret:
• Forståelse for den ledelsesmessige situasjonen
• Forståelse av reaksjonsmønsteret i forhold til
endringer
• Hvordan motivere til innsats når organisasjonen
står overfor nedbemanning?
• Motivere og støtte ledere frem mot gjennom­
føringen
Foredragsholder er
Einar Wergeland Jenssen,
Head of professional content i AS3.
Påmelding og program på
www.juristforbundet.no
Påmeldingsfrist: 23. april 2012
Svært tøffe uker for de fornærmede
16. april starter 22.juli-rettssaken i
Oslo tingrett. I denne utgaven av
Juristkontakt møter du både forsvarer-temaet og flere av bistandsadvokatene i saken. Det er satt av ti
uker til saken, som vil pågå fram til
sankthans. Forsvarer Geir Lippestad sier det kommer til å bli en tøff
tid for de fornærmede. ”Vi tenker at
det kommer til å bli en veldig krevende rettssak for de fornærmede.
Vi fikk en forsmak på det under
fengslingsmøtet i februar”, sier Lippestad i intervjuet med Juristkontakt. Selv om forsvarerne gjør det
klart at de ikke vil være et mikrofonstativ for siktede, sier de at det er
viktig at tiltalte får anledning til å
forklare seg og lov til å prate.
M
en Lippestad sier også at det
er enkelte ting i saken man
bør diskutere om egner seg til å
vises på tv, ikke minst enkelte av
bevisene og bildene. Noe i denne
saken bør en holde unna offentligheten, mener han. Selv om norske
medier ikke kommer til å vise alt
av beviser og bilder, blir uansett
medietrykket enormt under saken.
170 medier med 730 journalister
fra hele verden er akkreditert til
rettssaken i Oslo tinghus for å følge
saken. NRK kommer til å rydde tvflatene på dagtid de første ukene,
og ha et live-senter på nettet med
tv-aktivitet. Også TV2 fjerner store
deler av programmene på dagtid.
mener mange av bistandsadvokatene gjør sine klienter en bjørnetjeneste ved å holde en høy profil. Les
intervjuet med også bistandsadvokatene i denne utgaven.
B
Dommerforeningen jubilerer
med selvstendighetsdebatt
istandsadvokatene forteller at
de gir forskjellige råd til klientene sine og at det er ulike ønsker.
Mette Yvonne Larsen sier at hun
ikke er sikker på om alle som var på
Utøya den dagen bør være der under
hele saken, med unntak av når de
skal vitne. ”Mange bør heller gå på
skole og gå videre med livet”, sier
hun. Samtidig understreker hun at
det er opp til den enkelte og at hun
ikke er psykolog eller fagperson
som har svaret på akkurat det. Bistandsadvokat Trude Marie Wold
representerer to jenter fra Vesterålen og sier at det er en utfordring å
sitte langt unna. ”Det er mange av
de fornærmede som ønsker å følge
saken i Oslo, selv om de bor andre
steder i landet”, sier hun. Bistandsadvokat Christian Lundin rådet på
sin side alle sine klienter til å holde
seg unna fengslingsmøtene og
Dommernes uavhengighet blir en
rød tråd når Dommerforeningen
markerer sine hundre år 2. – 4. mai
denne våren. Foreningen vil reise
debatt om selvstendighet og uavhengighet, og mener at Regjeringen har for stor innflytelse på hvordan man setter sammen styrene i
både Domstoladministrasjonen,
Innstillingsrådet for dommere og
Tilsynsutvalget for dommere.
– Uavhengighetsproblematikk er
et helt sentralt anliggende for
Dommerforeningen. Uavhengige
domstoler er en hjørnesten i rettstaten, sier leder Håvard Holm
Ole-Martin Gangnes
redaktør
[email protected]
JURISTKONTAKT
Redaktør:
Ole-Martin Gangnes
[email protected]
Journalist:
Henrik Pryser Libell
[email protected]
Annonsesjef:
Dagfrid Hammersvik
[email protected]
MediaFokus AS
Telefon: 64 95 29 11
Telefaks: 64 95 34 50
Abonnement:
Kr 420,- pr. år (9 utgivelser)
Forsidefoto:
Thomas Haugersveen
Redaksjonen forbeholder seg
retten til å redigere eller
forkorte innlegg.
Teknisk produksjon:
07 Gruppen AS, Aurskog
Design/layout:
Inge Martinsen,
07 Gruppen AS
[email protected]
Innsendt stoff til neste nummer
må være redaksjonen i hende
innen 23. april 2012.
Redaksjonen avsluttet
20. mars 2012.
Juristkontakt arbeider
etter r­ edaktørplakaten og
er en del av Fagpressen.
Utgiver:
n:
aksjone
Tips red o
s.n
omg@ju
03 50 19
2
2
r
elle
24 83 52
mob. 48
onser:
For ann
o
@online.n
dhamme
1
1
9
52
tlf.: 64 9
6
Juristkontakt 3 • 2012
I midten av april starter 22. juli-saken
i Oslo tingrett. Forsvarerteamet kjenner
på ansvaret ikke bare for saken, men også
i forhold til hva en advokat skal være
og inn­holdet i advokatrollen.
Av Henrik Pryser Libell
Foto: Thomas Haugersveen
– Det kommer til
å bli en veldig
krevende rettssak
Juristkontakt 3 • 2012
7
22. juli-rettssaken
22. juli-saken er svært tung; først og
fremst det tragiske faktumet med 77
døde og svært mange skadde, traumatiserte og berørte parter. Dernest er
det komplisert jus med mange problemstillinger som aldri har vært
prøvd før. Og ikke minst er mengden
saksdokumenter tung i seg selv – med
71 permer. Det er også en krevende
oppgave å håndtere pressen, ifølge forsvarsadvokatene Geir Lippestad,
Vibeke Hein Bæra, Tord Kvinge Jordet
og Odd Ivar Grøn. De er alle ansatt i
advokatfirmaet Lippestad. Lippestad
og Hein Bæra er advokater og partnere
i firmaet, Kvinge Jordet er advokat og
Grøn er advokatfullmektig.
– Det er en stor utfordring å kommunisere saken til befolkningen. Det
er krevende, og vi bruker en del tid på
å tenke på det, i tillegg til jussen i
saken, sier Geir Lippestad til Juristkontakt.
Bak ham på møterommet står
safen med de 71 permene, inkludert
Behring Breiviks «manifest». Safen har
alltid vært der, men døren til rommet
måtte repareres etter at bygget ble
skjevt etter bomben 22 juli. Før dette
ble ordnet i november, jobbet Lippestad og kollegene med saksdokumentene på politihuset i Oslo, for å forhindre at dokumenter kunne komme på
avveie – gjennom innbrudd på advokatkontoret eller på annet vis.
– Det å skaffe oversikt i saken er
en utfordring i seg selv, men vi er fire
stykker om oppgaven og vi jobber
koordinert, sier Vibeke Hein Bæra.
Hun har vært koblet inn i saken
siden oktober, da hun kom tilbake til
advokatfirmaet Lippestad som partner. Hein Bæra kom da fra stillingen
som regiondirektør for Arbeidstilsynet Sør- Norge. Hun var tidligere
ansatt i Lippestad på 1990-tallet,
men siden hun sluttet i firmaet i 1999
har hun også vært strafferettsadvokat
og leder av påtaleavsnittet i Telemark
politidistrikt og tidvis fungert som
konstituert politimester. Nå er hun
igjen på forsvarsadvokatens side av
skranken.
Finne plattform
Tord Kvinge Jordet og Odd Ivar Grøn
har jobbet med 22.juli-saken siden
slutten av juli, og Geir Lippestad selv
har hatt saken helt siden kvelden 23.
juli. Allerede da, etter at han hadde
akseptert å ta saken og fått snakket
med gjerningsmannen, gjorde Lippestad seg sine tanker om hvordan han
skulle møte pressen.
– Jeg forstod allerede den første
kvelden at her nyttet det ikke å
begynne å snakke om jus og teknikk
og forskjellige juridiske argumenter.
Vi måtte finne en plattform det gikk
an å kommunisere ut fra, så jeg stilte
meg selv spørsmålet om hvorfor jeg
tok denne saken. Det handler jo om
prinsippene med rettsikkerhet og
hvorfor de er så viktige i et demokrati. Hvorfor siktede skal ha en rettssak og har rett på en forsvarer. Derfor
var det dette, verdigrunnlaget, vi
snakket om først og fremst – og ikke
tiltale, strafferettslig ansvar og andre
forhold som man kanskje ville kommunisert i de fleste andre saker, sier
Lippestad.
”
8
Juristkontakt 3 • 2012
Etter det jeg forstår
er mange av de overlevende
eller pårørende de første
til å fremheve at
rettsikkerheten er viktig.
Det synes jeg er
imponerende
Fokuset for praten med pressen
var rettsikkerhet og retten til å ha en
advokat. Telefonene hans stod ikke
stille under de første dagene. Både
kontoret og mobiltelefonen ble nedringt. Lippestad valgte å først gi tre
større intervjuer til større mediehus i
Norge, USA og Europa.
– Vi satte oss ned og vurderte
hvem det ville være naturlig å snakke
med. Vi snakket først med de store
mediene og først og fremst norske,
men etter hvert har vi forsøkt å være
åpne og snakke med alle relevante
medier som har ønsket innsikt fra forsvarersiden, sier Lippestad.
– Vi var veldig få i starten. Det var
bare Tord, Odd Ivar og jeg de første
dagene, forteller Geir Lippestad.
Han og Kvinge Jordet var tilstede i
det første fengslingsmøtet i Oslo tinghus
den 25. juli, da publikummere så å si
omringet tinghuset, og både aktorer, siktede og forsvarsadvokater måtte komme
inn i bygget via hemmelige innganger.
Skal utvide
– Blir det lange dager?
– Det er klart det blir. Det er noen
ganger vanskelig å si når arbeidsdagen
er over, det hender det skjer ting
utover på kveldene. Jeg tror jeg tør si
at dette er noe vi jobber med nesten
så lenge vi er våkne, sier Lippestad,
som også ble far nylig.
Og det er travelt på hjemmebane
for hans del; familien teller nå åtte
barn. Dessuten har Lippestad de siste
månedene, ifølge Dagbladet, tilbrakt
hver ettermiddag og kveld på Rikshospitalet sammen med sin 16 år gamle
datter som var alvorlig syk en periode.
– Vi prøver å være bevisst på hvor
vi mye vi klarer, med tanke på å holde
løpet ut og på å balansere jobboppgavene opp mot det å ha familie, sier
Hein Bæra.
De har alle «klarert» oppdraget sitt
med familien. Lippestad snakket med
barna sine om det før han snakket
med pressen. En ting er Breiviks sak. I
tillegg må også advokatfirmaets andre
klienter ivaretas.
– Min kone er også jurist. Hun har
forståelse for tiden denne jobben tar,
og synes det er spennende å følge
saken, Odd Ivar Grøn.
Men snakke mye om saken hjemme
gjør verken han eller de andre. Ikke
bare på grunn av taushetsplikten, men
for å kunne legge den bort i blant.
Hein Bæra har barn i alderen som
kunne ha vært på Utøya, og de følger
saken i media, forteller hun.
– Før jeg tok oppdraget snakket
jeg grundig med dem om dette, og
hvorfor vi forsvarer. Da barna var
yngre var mor politijurist, og det var
naturligvis lettere å forklare barn at
man fakket tyvene, enn at det er viktig med forsvarere for dem som har
brutt loven, sier hun.
Hun er bosatt i Skien og pendler
derfor til Oslo for forsvareroppdraget.
Etter rettssaken fortsetter hun som
partner i Lippestad, som vil utvide
virksomheten med et eget kontor i
Grenland fra høsten av.
– Oppmerksomheten rundt saken
har gitt flere kunder?
– Vi merker nok at saken har satt firmanavnet på kartet, sier Geir Lippestad.
Han etablerte Lippestad & Co
som advokatfirma i 1992 og reetablerte det som Lippestad AS i
2010. Advokatkontoret Lippestad er
spesialisert på fagområdene selskapsrett, arbeidsliv, strafferett, erstatningsrett og fast eiendom. I 2011 ble det
naturlig nok mest fokus på strafferett.
– Vi har mottatt mange henvendelser i denne perioden, og jeg regner
med at det henger sammen med forsvareroppdraget i denne saken,
bekrefter Lippestad.
Det har vært et klienttilsig i perioden og firmaet vil snart utlyse nye
stillinger for å øke bemanningen.
Geir Lippestad
Vibeke Hein Bæra
Årets prestasjon
Lippestad har fått mye skryt for sin
håndtering av forsvareroppdraget så
langt og hvordan han møter offentligheten.
– Det er ikke vår første erfaring i
kommunikasjon. Jeg underviser blant
annet på BI om kommunikasjon og
vårt firma har hatt mange oppdrag
der vi går inn i organisasjoner og
bedrifter i krise, og konsulterer dem
på både det juridiske og kommunikasjonen rundt det.
I Finansavisens jusbilag i februar
ble Lippestad kåret til å ha levert
«årets advokatprestasjon». Det rørte
ham spesielt sier han, og det er sjelden han blir rørt.
Tord Kvinge Jordet
Odd Ivar Grøn
Juristkontakt 3 • 2012
9
22. juli-rettssaken
– Det er jeg veldig stolt av, at også
bransjen selv synes vi gjør en god
jobb. Det er viktig hva det juridiske
miljøet mener og skryt fra fagmiljøet
er vi spesielt stolt av, sier han.
Viktig for dem er det faktisk også at
de pårørende setter pris på måten de
utfører oppdraget. Ved fengslingsmøtene i november og februar var mange
av de pårørende tilstede i retten.
– Etter det jeg forstår er mange av
de overlevende eller pårørende de
første til å fremheve at rettsikkerheten er viktig. Det synes jeg er imponerende at de viser så klart. Når de forstår det så godt, tror jeg også andre vil
forstå det også.
De tar til seg alle positive tilbakemeldinger, men legger ikke skjul på at
det har vært en del kritikk og anklager
også, særlig i starten, og at det også
gikk inn på dem.
– Vi er jo ikke jernmenn og -kvinner heller. Derfor er det uendelig mye
enklere å bære denne oppgaven når
man får en klapp på skulderen underveis, sier Hein Bæra.
Underveis har politiet foretatt sikkerhetsvurderinger for alle de involverte i Behring Breiviks forsvar, men
forsvarerne vil ikke gå i detalj om opplegget. Geir Lippestad selv oppdaget i
november en russisk journalist som
hadde tatt seg inn på kjøkkenet i hans
bolig på Nordstrand, på jakt etter saksdokumenter eller annet stoff.
– Det var ekstra lite moro. Særlig
lite moro var det også i starten, da det
ennå var en uavklart stemning, sier han.
avhørene. Avhørene er lange, ofte på
50-60 sider, som han kommenterer
skriftlig, iblant i samarbeid med oss
som hans advokater. Han er spesielt
interessert i avhørene av andre vitner
som var på åstedet, men han har ikke
hatt anledning til å se disse ennå.
Både Lippestad, Hein Bæra,
Kvinge Jordet og Grøn understreker
at de er veldig bevisst på rollen sin
når de går i møter med klienten.
– Mediene skriver at han forsøker
oppnå fortrolighet. Gjør han det med
dere også?
– Det kommer an på hva man legger i fortrolig. Han sitter i cellen sin
hele dagen og det er veldig få mennesker han er i kontakt med. Han er
vel nær mot dem som kommer, men
det er bare saken han er interessert.
Breivik har gitt utrykk for at han er
takknemlig for jobben vi gjør, sier
Kvinge Jordet.
”
Klientmøtene
Foruten å gå gjennom dokumenter,
forberede forsvaret og uttale seg til
pressen, går advokatene i møter med
klienten, enten i fengselet på Ila eller
de er tilstede under politiavhørene.
Det blir et par slike i uka.
– Blir samtalene personlige?
– Faktisk ikke. Kommunikasjonen
med Breivik er nesten utelukkende
om selve saken. Det var en del diskusjoner rundt sakkyndighetsrapporten
og ellers er han veldig nøye på forberedelser til avhør og gjennomgang av
10
Juristkontakt 3 • 2012
Det kommer til
å bli en veldig krevende
rettssak for de
fornærmede. Vi fikk en
forsmak på det under
fengslingsmøtet
i februar
– I starten var han svært nysgjerrig
på det som skjer utenfor fengselet, i
samfunnet, men nå har han tilgang til
aviser, radio og tv og spør ikke lenger
så mye om det, sier han.
At klienten kan lese hva de sier til
media, legger de ifølge seg selv ingen
vekt på.
– Vi har uttalt oss på samme måte
både før og etter besøks- og medieforbudet, sier Lippestad, mens telefonen
ringer.
Det er en avis. Han noterer nummeret for å ringe tilbake siden.
– Merker dere noe forskjell på
ham etter at medieforbudet ble opphevet?
– Han er mer knyttet opp mot
den aktuelle samfunnsdebatten nå.
Han var ikke helt à jour før.
– Snakker han om for eksempel
borgerkrigen i Syria og slike ting?
– Nei, kun om saken. Litt rundt
konflikten i Egypt, og ting han mener
har med hans ideologi å gjøre. Ellers
er det kun saken og rettssaken som
gjelder.
De fire advokatene har også lest det
såkalte manifestet, inkludert avsnittene
Breivik har viet til hvordan en «korsfarer» bør velge seg en advokat.
– Vet du hvorfor han valgte deg
Lippestad?
– Det har han jo uttalt seg om.
Han har kjent litt til mitt navn fra
Benjamin Hermansen-saken og han
hadde kontor i samme bygg som meg
en gang. De var de to tingene som
gjorde at han ble oppmerksom på
meg.
Ikke mikrofonstativ
– Det var også snakk om at Breivik
ville avskjedige deg som advokat når
han leste uttalelsene dine om hans
psyke og at du er medlem av Arbeiderpartiet?
– Det har jeg selv forklart ham og
klargjort min rolle i dette. Jeg har
gjort det veldig klart for ham at vi
ikke kan snakke for ham om ideologi
og slikt, og ikke være noe mikrofonstativ. Det vi kan gjøre for ham, er
å sikre hans rettslige interesser.
– Siktede har også beskrevet at
rettsaken skal være hans «scene» for å
nå ut med sitt budskap?
– Vi tenker at det kommer til å bli
en veldig krevende rettssak for de fornærmede. Vi fikk en forsmak på det
under fengslingsmøtet i februar, sier
Lippestad.
– Men det er viktig at tiltalte får
anledning til å forklare seg og lov til å
prate, også for at retten kan bli kjent
med hans tankesett. Samtidig er det
naturligvis viktig at domstolen holder
en god regi på saken. Så er det også
enkelte ting i saken man bør diskutere om egner seg til å vises direkte på
tv, ikke minst enkelte av bevisene og
bildene. Noe i denne saken bør en
holde unna offentligheten, sier han.
– Hva betyr det for dere som
advokater å få en sak som denne?
– Det er en sak vi kan lære av og
utvikle oss på, sier Kvinge Jordet.
De andre er enige. Det er en forskjell i alder mellom de to eldste, Hein
Bæra og Lippestad, og de to yngste.
– Noe av styrken i teamet vårt,
tror jeg, er at vi kommer fra ulike
bakgrunner og trekker det inn i
teamet, sier Hein Bæra.
Hun understreker at de fire er et
team og at nesten ikke en eneste beslutning blir tatt uten at alles syn er hørt.
Forsvarerrollen
Saken utfordrer jussen og juristrollen
på det grunnleggende planet. Dilemmaene er mange. Hvilke verdier legger en til grunn? Hva er juristens
rolle? Lippestad sier at det var nettopp derfor, for slike tilfeller, han ble
jurist.
– Vi snakket mye om dette da vi
var unge og valgte profesjonen.
Hvilke verdier som ligger i bunn av
det å være advokat. Det er viktig for
meg å forklare samfunnet om dette.
– Har noe i saken vært spesielt
etisk vanskelig?
– Det er vanskelig å fremheve noe.
Alt i denne saken har vi måttet
reflektere etisk over, fra hvordan vi
skal kommunisere om saken til hvor-
dan vi legger opp forsvarsstrategien,
hvilke vitner vi kan trekke for retten,
hva vi bør fremheve, hvordan vi henvender oss til media og mangt annet.
Planleggingen av hovedforhandlingen
er ennå ikke ferdig. Breivik ønsker å
bli erklært tilregnelig, og det er dette
vi vil arbeide for at han blir.
– Føler dere et ansvar for hvordan
advokater blitt sett på, ettersom det
er sterkt fokus på advokatrollen i
saken?
– Ja, vi føler et visst ansvar over at
vi på sett og vis representerer en hel
yrkesgruppe, i tillegg til å ha saken.
Men jeg kan ikke si mer enn at vi har
satt oss som mål at vi skal gjøre så
godt vi kan for å ivareta klientens
interesse. Andre får bedømme om vi
har lyktes når saken er ferdig, svarer
Hein Bæra.
De fire forsvarerne tror at mange
av avgjørelsene som tas i denne saken
vil sette presedens, slik som saken om
bruk av videolink under fengslingsmøter, som forsvarerne tok helt til
Høyesterett.
– Sakkyndiges rolle er også blitt
fremhevet i denne saken. Det har jo
allerede vokst frem en debatt om
spørsmålet om utilregnelighet, om
soningsforhold og det å sitte lenge i
isolasjon, sier Lippestad og Hein
Bæra.
Geir Lippestad peker på at selv
om Breiviks isolasjonsperiode har fått
mye oppmerksomhet i media, sitter
”
Breivik ønsker
å bli erklært tilregnelig,
og det er dette vi vil arbeide
for at han blir
det mange på varetektsfengsling i
Norge under ganske harde kår, uten
at norske journalister har kjent til det
eller skrevet om det i særlig grad.
– Hvilke andre følger tror dere
handlingen, rettssaken og dommen vil
få for Norge?
– Jeg håper jo at Norge ikke vil
miste mye av det som har særpreget
landet, nemlig åpenhet, trygghet og
faktiske friheter som at man har kunnet nærmest rusle rett inn i Stortinget, kjøre bil ved departementer eller
spasere i regjeringskvartalet. Det er
viktig at samfunnet tar seg tid til
debatten om eventuelle endringer for
å øke sikkerheten, så man ikke faller
ned på løsninger som ikke er gode for
samfunnet på sikt, sier Lippestad.
Lippestad og de tre andre har
bevisst holdt seg unna den politiske
diskusjonen om 22. juli, ifølge dem
selv.
– Nå er vi opptatt av jussen og
selve saken. Hva dette betyr for samfunnsdebatten ellers, får vi heller
komme tilbake til etter dommen, sier
Geir Lippestad.
Advisor Communisafe
er en enkel og trygg måte å kommunisere
sikkert med dine klienter og andre
aktører på nettet.
Dialogen skjer via en passordbeskyttet webportal
med samme sikkerhetsnivå som nettbanken.
Dialogen og dokumenthåndteringen er integrert
med Advisor for enkel saksbehandling.
Advokaten benytter kun Advisor med kjent brukergrensesnitt.
Scann QR koden eller gå inn på www.advisor.no
for å se informasjonsfilm om Advisor Communisafe.
telefon: 33 48 43 00
•
[email protected]
•
www.advisor.no
Juristkontakt 3 • 2012
11
22. juli-rettssaken
Bistandsadvokatene
Mette Yvonne Larsen, Trude
Marie Wold og Christian Lundin er alle bistandsadvokater
for de fornærmede. De har
synspunkter på medieprofilering, koordineringsrollen,
utgiftdekning og rådene til
klientene.
Av Henrik Pryser Libell
Mette Yvonne Larsen
Mette Yvonne Larsen er advokat
i Stabell & Co og sitter i koordinerings­
gruppen for bistandsadvokater.
– Det var ikke meningen å bli noen
frontfigur for bistandsadvokatene. Jeg
var nok bare en av de første som stakk
frem nesen, og så bare ble det slik,
sier Mette Yvonne Larsen til Juristkontakt.
For mange er hun blitt bistandsadvokatenes talsperson, og er som regel
den media ringer for kommentarer
ved ny utvikling i 22. juli-saken. Hun
representerer tjue fornærmede parter.
Den første fikk hun allerede dagen
etter at ugjerningen fant sted, da kona
til en av de juristene som omkom i
Justisdepartementet ringte henne og
ba om hjelp. Hun var en kjenning av
en kjenning, og Larsen sier hun ikke
kunne avslå en slik forespørsel.
Derfra gikk det slag i slag, og Mette
Yvonne Larsen var de fornærmedes
part i det første fengslingsmøtet 25.
juli. Hun avbrøt ferien, begynte å
jobbe med saken og fikk stadig flere
henvendelser. Samlet har Stabell vel
60 av sakens klienter, både fra Regjeringskvartalet og mange fra Utøya.
12
Juristkontakt 3 • 2012
– Det er en krevende balanse, for jeg fremmer i blant poenger på vegne av
­klientene og ikke gruppen advokater, sier Mette Yvonne Larsen.
Det er noen
erstatningsspørsmål
i dette som er interessante
å forfølge etterhvert
Det var tingretten som forespurte
henne om å være koordinerende
bistandsadvokat. De koordinerende
bistandsadvokatene er foruten Mette
Yvonne Larsen, advokat Frode Elgesem fra advokatfirmaet Thommessen
og advokat Siv Hallgren fra advokatfirmaet Elden.
Bruker mailgruppe
– Vi har måttet improvisere organiseringen av koordineringen. Blant annet
har vi opprettet en mailgruppe som
vi bruker til å informere hverandre og
utveksle synspunkter. Det blir til tider
mye mailer, men det er kloke mailer
og jeg synes jobben som koordinerer
har vært interessant, sier hun.
I praksis er det ofte slik at noen få
uttaler seg i lengre innlegg, mens andre
slutter seg til den ene eller andre
«taler» i e-post-diskusjonene. I november var dessuten hele gruppen samlet
til et felles seminar. Blant de store
advokatfirmaene i saken er Elden med
120-130 klienter, Stabell med sine vel
60-70, Lundin og Vogt & Wiig.
Larsen peker på at en koordineringsgruppe for bistandsadvokater er
upløyd mark for tingretten. Tidligere
har det bare har vært utprøvd i Lommemann-saken, men omfanget denne
gang er betraktelig større.
– Du har fått kritikk for at du
både koordinerer og har egne klienter
i saken. Hva tenker du om det?
– Noen har ment det har vært
uklart om jeg har uttalt meg på vegne
av alle bistandsadvokatene eller mine
klienter. Det er en krevende balanse,
for jeg fremmer i blant poenger på
vegne av klientene og ikke gruppen
advokater. Men jeg er alltid klar på
når jeg uttaler meg på vegne av hva,
og jeg gjør det svært klart hver eneste
gang jeg gir et intervju. I starten kan
jeg nok ha vært mer uklar på dette,
men har lært etter hvert, sier hun.
Hun antar at pressen henvender
seg mer til de koordinerende advokatene enn til andre ut fra en antakelse
om at de tre har noe mer oversikt og
sitter nærere der beslutningene tas.
Et hektisk år
Å svare pressen, å være både
koordinerende bistandsadvokat og
bistandsadvokat - og på toppen av dette
andre advokatoppdrag og familie, krever enormt mye tid. Symptomatisk nok
gjør Juristkontakt intervjuet med Larsen på telefon – mens hun sitter i en
drosje på vei til Gardermoen, og etter
hun har landet i Hammerfest klokken
elleve på kvelden. Hun er i Hammerfest for å snakke med en av de fornærmede fra Utøya. Deretter flyr hun tilbake til Oslo og Follo tingrett i en
annen sak.
– Ja, det blir lite søvn og mye
arbeid. Jeg har jo andre saker også, men
familien er forståelsesfull, sier hun.
Ikke minst døtrene. Larsen har to
døtre som har venner som ble drept
på Utøya.
– Jeg tok denne saken først og
fremst fordi jeg ikke ville si nei til
noen som trengte hjelp i en skjebnetime, men også fordi jeg hadde lyst til
å gjøre en innsats og stille opp midt i
en nasjonal tragedie. Som bistandsadvokat var det min første tanke å
hjelpe ofrene i saken. Det var ikke så
mye jussen i saken som motiverte
meg, men det å kunne ta i et tak for
folk i nød, sier hun til Juristkontakt.
Larsen har bred bakgrunn som
bistandsadvokat, men det hun mener
gjør 22. juli-saken annerledes er det
store antallet ofre og at mange av
dem er veldig traumatisert.
– Saken gir store belastninger for
dem som er rammet. Og så er det
noen erstatningsspørsmål i dette som
er interessante å forfølge etterhvert.
Med klienter fra begge åsteder er
hun opptatt av at de som ble skadet i
Regjeringskvartalet ikke må glemmes,
selv om saken i det vesentligste er
blitt «Utøya-saken».
– Hvorfor har det blitt sånn?
– Det ligger litt i sakens natur.
Ikke bare i rene tall, men forskjellen
mellom å sprenge en bombe og det
faktum at gjerningsmannen har gått
rundt på øya og sett folk i øynene og
skutt dem.
– Ikke alle bør være i rettssalen
Hun er ikke sikker på om alle som var
på Utøya den dagen bør være der
under hele saken, med unntak av når
de skal vitne.
– Mange bør heller gå på skole og
gå videre med livet. Men de som har
mistet noen bør kanskje være der. Jeg
mener det er opp til den enkelte. Jeg
har ulike klienter og jeg har gitt dem
ulike råd på dette. Jeg understreker
også at jeg ikke er psykolog eller fagperson som har svaret, jeg kan bare gi
råd om det juridiske.
– Tenker du at du som en slags
frontfigur for de vel 170 bistandsadvokatene har ansvar for bistandsadvokatrollens rykte på sikt?
– Ja jeg føler et visst personlig
ansvar og jeg vil derfor gjerne fremstå
som en som gjør en god jobb. Denne
saken har sørget for at bistandsadvokatene har blitt en synligere gruppe,
sier hun.
Trude Marie Wold
Bistandsadvokat Trude Marie Wold
representerer to jenter fra Vesterålen.
– Det å sitte så langt unna domstolen
som har ansvaret, skaper praktiske
utfordringer i forhold til utgifter, reise­
avstander også videre, sier hun.
Wolds to klienter gjemte seg for
Anders Behring Breivik under skytingen på Utøya. De to jentene fra Vesterålen i Nordland er i dag 17 og 18 år.
De kom seg unna gjerningsmannen, la
på svøm og ble plukket opp av en båt.
Av fire fra AUF Vesterålen var det en
som aldri kom hjem, og tre som overlevde. En av dem har bistandsadvokat
Juristkontakt 3 • 2012
13
22. juli-rettssaken
i Oslo. De to som Wold har, ønsket å
ha en advokat i nærmiljøet, der Wold
er fast bistandsadvokat for retten.
Wold driver eget advokatfirma med
kontorsted på Sortland og har fem
ansatte.
– Jeg har mange andre oppdrag
løpende samtidig, men på grunn av
terrorsaken, som pr i dag fremstår noe
uoversiktlig, er det vanskelig å
beramme andre saker i de ti ukene
som er satt av til hovedforhandlingen i
Oslo tingrett, sier hun til Juristkontakt.
Wold nevner flere praktiske problemstillinger som har dukket opp for
bistandsadvokater utenfor Oslogryta.
– Det å sitte så langt unna domstolen som har ansvaret, skaper en del
praktiske utfordringer i forhold til
utgifter, reiseavstander også videre.
Blant annet har ikke advokater utenfor Oslo fått opphevet bostedsforbeholdet, noe som innebærer at vi ikke
får dekket reiseutgifter og kontorfravær for å følge klientene til for
eksempel fengslingsmøter, sier hun.
Det betyr at dersom hennes klienter hadde hatt bistandsadvokat i
Oslo, ville denne fått dekket reiser til
Nord-Norge for å ha møter med
klientene, mens Wold altså ikke får
dekket sine.
– Ikke en gang en enkel reise for å
følge et rettsmøte som anses som viktig for klientene, utdyper hun og viser
til fengslingsmøtet 6. februar i Oslo
tingrett.
Der var hun sammen med jentene
hun representerer, som ønsket å se
gjerningsmannen under andre forhold
enn når han skjøt etter dem på Utøya.
I utgangspunktet ønsker Wolds klienter også å overvære saken.
Vil diskutere utgifter
I og med at Oslo tingrett verken dekket bistandsadvokatens eller klientenes utgifter, er det Wold som har tatt
denne regningen. Hun vil imidlertid
fortsette diskusjonen om disse utgiftene, da hun mener at tingrettens
synspunkter på dette ikke er holdbare.
14
Juristkontakt 3 • 2012
Det er mange av
de fornærmede som ønsker
å følge saken i Oslo,
selv om de bor andre
steder i landet
– Det er også utfordringer knyttet
til hovedforhandlingen, da Oslo tingrett i utgangspunktet har gitt uttrykk
for at fornærmede i distriktet skal følge
saken ved en domstol i sin nærhet. Det
er mange av de fornærmede som
ønsker å følge saken i Oslo, selv om de
bor andre steder i landet, sier hun, og
legger til at det er mange berørte ute i
distriktene og Nord-Norge.
– De nordnorske fylkene har alltid
hatt stor deltagelse på Utøya, og slik
var det også denne gangen, sier Wold,
som i sin tid selv var AUF-er, men
aldri deltok på Utøya.
– Min rolle i denne, som i mange
andre bistandssaker, er å gi jentene råd,
holde dem oppdatert om hva som
skjer i saken, og for øvrig gi dem den
støtte som er nødvendig underveis
både under etterforskningen og under
hovedforhandlingen. Mediepresset
gjør denne saken mer utfordrende enn
saker flest. Mange opplever mye av
dekningen av saken som vanskelig å
forholde seg til, forklarer Wold.
Hun nevner for eksempel da bildene av Breivik på Utøya ble lekket
eller da det ble spekulert i media om
han hadde medhjelpere.
– Når oppslag av denne karakter
kommer frem er det viktig å være tilgjengelig for de fornærmede. Ofte får
de informasjon gjennom media, før vi
som bistandsadvokater er kjent med
forholdene. Å følge godt med i media
er derfor en nødvendig del av jobben
i denne saken, sier hun.
– Mange av de fornærmede har
vært spesielt opptatt av å få tilgang til
informasjon om hva som skjedde med
andre som var på AUF-leiren sammen
dem. De fleste fornærmede ble avhørt
i juli og august, men fikk ikke tilgang
til å se andres avhør før november.
Erstatningskravene
En del av oppgaven som bistandsadvokat generelt er å ivareta eventuelle
erstatningskrav.
– Slik er det også i denne saken.
Noen krav er enkle og forholdsvis
oversiktlige, mens andre er svært
omfattende, og det vil gå mange år før
man kan si at man har oversikten. Det
var i underkant av 500 mennesker på
Utøya, og for mange vil det bli fremmet svært omfattende krav, sier hun.
Hun prøver også å sørge for at klientene får den oppfølgingen de bør
ha fra hjelpeapparatet.
– Her i Vesterålen, hvor forholdene er små og hvor vi ikke har
samme tilgangen på hjelpeapparat
som i større byer, er det viktig også å
bidra til at fornærmede som har
behov for det får kvalifisert og nødvendig helsehjelp, sier hun og inkluderer det å følge opp i forhold til
NAV og skole.
– Jeg har brukt en del tid på å gå
gjennom en del av dokumentene
sammen med jentene for å forberede
dem på hva som kommer. Dokumentgjennomgangen må skje på
bistandsadvokatens kontor, da vi ikke
kan levere ut dokumentene. I denne
saken er det svært mange dokumenter, og det tar tid å få oversikt over
hva som er viktig å sette seg inn i.
Mange av de fornærmede har behov
for å få svar på hva som skjedde med
venner de var sammen med når de
løp for å redde livet. Gjerningsmannen er de mindre opptatt av i denne
sammenhengen, legger hun til.
– Jeg opplever at jeg har fått et forholdsvis tett og nært forhold til jentene i saken. Alle bistandssaker må følges tett opp, men denne saken skiller
seg ut. De som har flere titalls klienter
i denne saken har litt av en oppgave.
Koordinerende i skvis
Hun er klar på at koordinerende
bistandsadvokater i fremtiden bør
være uten egne klienter i selve saken.
– Lovgrunnlaget for ordningen
med koordinerende bistandsadvokater er mildt sagt syltynt, men jeg tror
alle ser at vi er nødt til å organisere
oss på en eller annen måte for å få det
til å fungere, sier hun.
– Kommunikasjonen mellom
bistandsadvokatene foregår i hovedsak
via mail. Dersom det har vært ulike
synspunkter på forhold, er de satt opp
mot hverandre og så har vi tilbakemeldt
til de koordinerende bistandsadvokatene
om vi er enige med det ene eller det
andre synspunktet. De koordinerende
bistandsadvokatene har deretter gitt tilbakemelding til for eksempel tingretten
om hvordan bistandsadvokatene ser på
ulike forhold. Dette har fungert greit
etter min oppfatning, sier hun, men
mener helt klart at en ordning med
koordinerende bistandsadvokat i fremtiden bør være slik at den koordinerende
advokaten ikke har egne klienter.
– Det kan raskt oppstå misforståelser hvis man har begge rollene, sier hun.
For visst er det forskjell klientene
imellom, ifølge Wold.
– De som har overlevd, kan ha
ulike interesser og synspunkter i
saken enn de som er familie og venner av omkomne. Noen ønsker å få
med seg mest mulig av hvorfor gjerningsmannen gjorde dette, andre
ønsker å vite minst mulig. Pressens
fokus på gjerningsmannen har vært
ekstrem, og dette påfører mange ekstrapåkjenninger, sier hun.
Bistandsrollen
Sakens enorme mediedekning har
imidlertid gitt fokus på bistandsadvokatene.
– På sikt fører det til at folk flest
vil vite mer om hva som er bistandsadvokatens rolle og forstå mer om
hvilke rettigheter fornærmede i alvorlige straffesaker har, sier Wold, men
hun synes det er urettferdig at
bistandsadvokatene får hele skylden
for at informasjon fra politiet har lekket til pressen.
Hun sier at det må ha kommet
lekkasjer også fra andre steder, da mye
av den informasjonen som er lekket
ut ikke har kommet bistandsadvokatene i hende før det er blitt lekket.
– Et eksempel er at VG Nett i forkant av offentliggjøringen av den sakkyndige rapporten, opplyste om konklusjonen. På det tidspunktet var
ingen av bistandsadvokatene kjent
med konklusjonen. Det er derfor også
behov for at politiet også sjekker i
egne rekker, sier hun.
Hun synes politiet har fått vel mye
kritikk for sin rolle under 22. juli.
– Det er kanskje er feil å rette så
mye og så massiv kritikk bare mot
politiet. Det er imidlertid viktig å gå
gjennom alt som ble gjort under terrorangrepene grundig, og jeg forventer at dette også blir gjort. I etterpåklokskapens lys er det sikkert mye
som kan kritiseres, og vi må bruke
denne erfaringen fremover slik at
man er best mulig rustet for fremtidige kriser. Det er imidlertid viktig å
evaluere politiets og andre av hjelpeapparatets innsats ut fra den ressurssituasjonen de hadde. Jeg er ikke i tvil
om at alle gjorde det beste de kunne i
en helt ekstrem situasjon, sier hun.
Det gjelder også for de som var ofre.
– Det er umulig for oss som ikke
var der å forestille oss hva vil ville ha
gjort i en lignende situasjon, og hvordan vi ville ha reagert, sier hun.
Selv fikk hun se Utøya sammen
med andre bistandsadvokater og med
Kripos etter et seminar for bistandsadvokatene i Oslo i november.
– Jeg forstod mye mer av avhørene
og dokumentene etter å ha sett øya
med egne øyne, de smale veiene, stedende det skjedde, skolestua, Bolsjevika, Stoltenberget og Kjærlighetstien. Det var svært nyttig å være der,
og det gjorde et ubeskrivelig inntrykk,
sier hun;
– 22. juli er en vanskelig og tøff
sak å jobbe med, men likevel er det
faglig sett et slags privilegium å få
jobbe med det. Det er en historisk
sak, og jeg håper at mitt bidrag hjelper mine klienter videre og at de har
en opplevelse av å bli ivaretatt og bli
tatt på alvor.
Christian Lundin
Christian Lundin i advokatfirmaet
Ness Lundin DA bistår vel 70 personer
i saken. – Jeg tror mange av bistands­
advokatene gjør sine klienter en bjørne­
tjeneste når de holder en så høy profil i
denne saken, sier han.
Lundin har arbeidet som advokat i
firmaet siden 1996, og vært partner
siden 1998. Ness Lundin er spesialister på erstatningsrett, og Lundin står
blant annet på Oslo tingrett og
Borgarting lagmannsretts liste over
faste bistandsadvokater.
– De fleste av klientene i 22. julisaken har vi fått fordi jeg står på rettens liste og via firmaets kontaktnett,
forklarer Lundin.
– Oppsøkende arbeid har vi overhodet ikke drevet. Jeg har hørt rykter om
at det har vært advokater som har vært
aktive både på pårørendesenteret på
Sundvollen og på sykehusene, og hvis
det stemmer syns jeg det er usmakelig.
Ulikt mange av bistandsadvokatene som representerer et stort antall
klienter har Lundin holdt en lav profil
i media. Det er helt bevisst.
– Jeg tror mange av bistandsadvokatene gjør sine klienter en bjørnetjeneste når de holder en så høy profil i
denne saken, og spesielt om de klart
Juristkontakt 3 • 2012
15
22. juli-rettssaken
Erstatninger
oppfordrer sine klienter til å være til
stede på fengslingsmøtene, sier han til
Juristkontakt.
– Det er fordi vi har å gjøre med
en helt spesiell gjerningsmann som
faktisk ønsker mest mulig oppmerksomhet rundt sin handling. Det bidrar
vi til at han får dersom vi stadig er i
media. Det øker sannsynligheten for
at han oppnår det han vil, sier Lundin
til Juristkontakt.
– Jeg er kanskje uenig med mange
av mine kolleger her.
Lekkasjer
Lundin har rådet alle sine klienter til
å holde seg unna fengslingsmøtene,
sier han. Lundin vedgår at saken
naturligvis må ha oppmerksomhet i
media på grunn av sin samfunnsmessige betydning, men han er opptatt av
å ikke «gi gjerningsmannen det han vil
ha» ved å stille opp i stort antall til
saken og ved å kringkaste alle detaljer
om ham.
– Media må være sitt ansvar bevisst
i denne saken. Media holder liv i en
sak som gjerningsmannen ønsker mest
mulig fokus på, og media har egeninteresse i av å holde et ekstremt fokus
på alle detaljer i saken. Det er altfor
lite kritisk søkelys på media selv. Ikke
minst i forhold til lekkasjene. Tenk på
alle ofrene som har avgitt forklaring i
den tro at de bare hjalp politiet med
etterforskningen, og så smøres avhøret
utover avisspaltene. En ting er den
selvsagte kritikken av den eller de som
lekket. En annen ting burde også være
kritikken av at det kommer på trykk,
sier Lundin.
Bistandsadvokaten frykter at lekkasjene vil gjøre kilder i fremtiden
mer forsiktige med å forklare seg til
politiet.
– Det er ille for rettsstaten Norge.
Det er flott at politiet griper tak i dette
og setter en stopper for de omfattende
lekkasjene vi har sett i denne saken.
Det er helt uforståelig at man som
bistandsadvokat kan finne på å lekke
informasjon på den måten det har
skjedd i denne saken. Bistandsadvoka-
16
Juristkontakt 3 • 2012
ten skal bistå de etterlatte og ofrene,
mens konsekvensen av lekkasjene er at
de påføres en betydelig tilleggsbelastning. Mange av de jeg bistår gjentar ofte
at de synes det er en stor belastning å
aldri kunne vite hva som blir det neste
oppslaget, og gruer seg til hver dag som
kommer. De syns det er svært ubehagelig å vite at flere mediehus sitter på alle
avhørene og andre sensitive opplysninger. De som lekker bør få en streng
reaksjon, men man bør også se på medias rolle, synes Lundin.
Lundin mener også mange av
bistandsadvokatene har vært alt for
mye frempå og alt for kategoriske i
sin kritikk av politiet og andre involverte på et tidlig tidspunkt.
– Allerede dagene etter 22. juli
inntok bistandsadvokater en sentral
rolle i kritikken av systemet og politiet og var raskt ute med krav om at
justisministeren sviktet og at politiet
sviktet. Man glemmer at man trenger
alle fakta på bordet først, og mange
glemmer den kaotiske situasjonen alle
befant seg i den aktuelle dagen. Jeg
tror ikke nødvendigvis at den massive
kritikken er til det beste for de man
bistår i saken. Det er å kaste bensin på
bålet, og skaper usikkerhet hos de
etterlatte og ofrene. Jeg opplever helt
klart at altfor mange i bistandsadvokatgruppen har uttrykt seg alt for
bastant på et tynt grunnlag.
Han er også opptatt av at bistandsadvokatene må holde seg til det juridiske i saken, og ikke forsøke seg som
psykologer og terapeuter for klientene.
– Ingen av bistandsadvokatene er
spesialister i krisepsykiatri. Vår jobb
er å se til at klientene får nok profesjonell oppfølging. Vårt ansvar er også
å ivareta de økonomiske rettighetene til klientene og ivareta deres rettigheter i anledning straffesaken, sier
han.
Lundin er utnevnt som leder i en
Pilotsaksgruppe, som ser spesielt på
erstatningsaspektet i saken. 10-12
saker er valgt ut til å føres som en
slags «presedens-gruppe,» av saker på
de 2000 til 4000 kravene som muligens vil fremmes i kjølevann av bomben og massakren.
De andre medlemmene i gruppen er
Nadia Holm hos Elden, Maria Aas
hos Stabell og Inger Johanne Reiestad
fra Hamar.
– Det er mange punkter å se på,
og det er spesielt nivået på oppreisning gruppen skal arbeide med, sier
Lundin, som har jobbet med erstatningsrett i 15 år.
– Mine klienter har allerede fremmet krav til Kontoret for voldsoffererstatning. Jeg vet at andre advokater
rådgir sine klienter til å vente til straffesaken er over, men det tror jeg er
uklokt. Straffesaken henger ikke
sammen med kravet på erstatning.
Har man blitt skutt på Utøya, er det
påført en skade og et tap, uansett hva
som skjer med gjerningsmannen. De
påføres et løpende tap, så jeg ser
ingen grunn til å miste tid ved å vente
med å sende inn skademeldingene og
sørge for at det løpende tapet blir
dekket.
Lundin er enig at denne saken vil ha
mye å si for hvordan folk vil oppfatte
bistandsadvokatrollen i fremtiden.
– Desto mer ødeleggende for veldig mange er lekkasjene. De skader de
enkelte partene, men det kan skade
bistandsadvokatstanden som sådan. En
positiv effekt av bistandsadvokatenes
rolle i denne saken er at bistandsadvokater har fått en tydelig sentral rolle.
Koordineringsgruppen
Terrorsaken er på ingen måte den
eneste saken på hans bord.
– Det er klart andre saker også ruller og går samtidig. Jeg har for eksempel hovedforhandling i to andre større
sivile saker på samme tidspunkt som
hovedforhandlingen i terrorsaken, og
de var berammet lenge før. De må
gjennomføres, og slik er det med
mange saker, forklarer Lundin. Det
er flere andre advokater i firmaet som
bistår i sakene,
Lundin forstår også noe av kritikken av hvordan koordineringsgruppen
har fungert.
– Ordningen med koordinerende
bistandsadvokat er det i dag neppe
hjemmel for. Det er faktisk litt uklart
for meg hvordan de tre koordine-
rende advokatene ble utnevnt av retten og hvilke forhold som ble tillagt
vekt. De tre gjør stort sett en flott
jobb på vegne av oss alle, men jeg forstår de som synes det er problematisk
at de har egne klienter i tillegg til vervet. På den måten risikerer man jo at
de får særbehandling for sine klienter.
I tillegg kommer det at mange av de
uttalelsene de koordinerende
bistandsadvokatene har kommet med
oppfattes å være på vegne av alle
bistandsadvokatene, men det er ikke
tilfellet. Det kommer ikke tydelig nok
frem at de ikke uttaler seg på vegne
av alle de fornærmede og deres
bistandsadvokater, sier Lundin,
– Jeg har i alle fall fått mange
reaksjoner på mange av utspillene i
media, og fått et forklaringsproblem
overfor de jeg bistår. Jeg må for
eksempel forklare dem at jeg ikke
mener at Storberget trengte å ta sin
hatt å gå, sier han.
Jeg forstår de som
synes det er problematisk
at de har egne klienter
i tillegg til vervet
Selv har han ikke vært i stand til å
lese alt media skriver om saken, det er
kort sagt for mye.
– Informasjonsflyt er en av denne
sakens utfordringer. Det kommer
mye informasjon, både fra domstolen,
fra politiet, fra andre bistandsadvokater og gjennom media. Saksdokumentene er det mulig å komme gjennom,
men det er ikke mulig å følge med på
alt i media. Media ligger hele tiden et
hestehode foran. Mange journalister
arbeider bare med denne saken og de
får raskere informasjon enn vi gjør,
sier Lundin.
JURISTFORUM I TRONDHEIM
TEMA: SKATTEPLANLEGGING
ONSDAG 25. APRIL
PÅ ROYAL GARDEN
KL. 16.15 – 18.15
REGISTRERING OG
KAFFE FRA KL. 15.45
Etter foredraget blir det
servert tapas og drikke.
Foredrag ved Lars Fallan. Professor
ved Trondheim Økonomiske Høgskole.
Han underviser i skatterett og skatteøkonomi for økonomi- og revisorstudenter. Han er dr.oecon fra Norges
Handelshøyskole med en avhandling om skatteplanlegging i næringsvirksomhet. Møteledelse ved JuristNettverk Trondheim & omegn.
Påmelding til [email protected]
merket kurs nummer 2012915.
Kurssekretær er Anne H. Wold
tlf 22 03 50 17
www.juristforbundet.no
Deltakeravgift medlem kr 250,Deltakeravgift ikke medlem kr 350,-
Juristkontakt 3 • 2012
17
Jurister i fransk valgkamp
Norskfødte Eva Joly er
kjent som korrupsjonsjeger og forhørsdommer,
og stiller til valg for De
Grønne i Frankrike, i
presidentvalget i slutten
av april. Hun utfordrer
den sittende Nicolas Sarkozy, som også er jurist
av utdanning fra Parisuniversitetet Nanterre, der han har en
mastergrad i privatrett utbygd men en fordypning i forretningsjus. Joly er også
utdannet i Paris, men er opprinnelig fra
Oslo. Siden 2009 har hun vært representant for det franske grønne partiet i EUparlamentet. En tredje jurist i den franske
presidentkampen er Marine Le Pen, som
stiller for det høyreradikale Front National. Hun er datter av partiets stifter, Jean
Le Pen, som fikk 16% av stemmene i forrige valg. Hun har bakgrunn som en
offentlig forsvarer, og har blant annet gått i
retten for mange illegale innvandrere, noe
som ofte ble brukt mot henne innad i partiet. Hun sluttet som advokat i 1998 for å
jobbe i Front National.
Ønsker forvaltningsdomstoler i Norge
– Må ned
i levestandard
Jurist og filosof Morten Kinander i tenketanken Civita foreslår at Norge bør få forvaltningsdomstoler. – Norsk forvaltning
får stadig flere tvangshjemler og sanksjonsmuligheter uten at det utvikles tilsvarende rettssikkerhetsgarantier for dem
som blir rammet, skriver han i Advokatbladet. Kinander kritiserer det han kaller
et altfor stort omfang av diskresjonært
skjønn og økt bruk av forvaltningssanksjoner istedenfor straff og nevner eksempler
som beslag, husundersøkelser og opplysningsplikt. Kinander mener vanlige domstoler ikke kan håndtere saker der vedtak
overprøves like godt og raskt og rettssikkert som spesialdomstoler vil kunne. –
Forvaltningsdomstoler vil ha større fagkunnskap på sitt saksområde enn vanlige
domstoler, mener Kinander, som skriver
at Norge sammen Island og Danmark er
de eneste land i Europa som ikke har forvaltningsdomstoler.
– Det er ingen vei utenom, vi må akseptere å redusere vår levestandard, sier
investor Jan Haudemann-Andersen til
E24. – Vår del av verden har levd over
evne, lenge, sier han. – Problemet med
gjeld er at den ikke blir borte. Den er der,
og det tar lang tid å få jobbet seg ut av
denne gjeldssituasjonen. På den annen
side har vi de kvantitative lettelsene i
form av pengetrykking. Denne pengetrykkingen er et kjempeeksperiment som vi
ikke med sikkerhet kan se følgene av. Men
samtidig; uten denne pengetrykkingen fra
Fed (Den amerikanske sentralbanken) og
ECB (Den europeiske sentralbanken) så
ville banksystemet ha kollapset. Statene
har altså overtatt mye av gjelden og kjørt
voldsomme budsjettunderskudd på
nivåer vi ikke har sett siden krigen, sier
investoren.
Solid inntekt for
advokatpartnere
3873 kroner. Det er gjennomsnittlig
”timelønn” for en partner ved de store
advokatkontorene, ifølge en snittberegning gjort av Dagens Næringsliv. Avisen
har regnet ut gjennomsnittlig ”timelønn” for en partnere i de store firmaene
basert på regnskapsresultatet og utbetalingene til partnerne. Forutsetningen er
37,5 timers uke og fem ukers ferie. Hvis
en går ut fra at arbeidsuken er 60 timer,
er ”timelønn” 2421 kroner. De høyeste
utbetalingene fikk Wiersholms partnere,
der snittutbetalingen per partner var på
8, 8 millioner i fjor. Landets 239 fremste forretningsadvokater får utbetalt til
sammen 1,6 milliarder kroner for innsatsen i fjor, skriver DN.
Boom i ekstra­
undervisning i Danmark
I Danmark vokser markedet for privatundervisning og leksehjelp for studenter. – Vi opplever at unge på universitetene i stigende grad søker private tilbud
for å ruste seg bedre til eksamener. De
føler seg usikre fordi undervisningen de
har fått ikke er god nok eller at de har
fått for lite av den, sier Torben Holm,
formann for Danske Studerendes Fællesråd, til den danske avisen Politiken.
På Copenhagen Business School er det
eksempler på klasser der så mange som
halvparten av studentene kjøper ekstrakurs, som de betaler opp mot 4000 danske kroner for i året. Danske Studerende Fællesråd mener mange utdanninger lider av underfinansiering.
Kringkaster rettssak
170 medier med 730 journalister fra
hele verden er akkreditert til rettssaken i
Oslo tinghus for 22. juli-saken, ifølge
Dagbladet. Rettssaken vil foregå i rettssal
250 med 190 tilhørerplasser som fordeles på presse, fornærmede og etterlatte.
Pressen vil hovedsaklig følge det som
skjer inne i hovedsalen fra en sal med
lyd- og bildeoverføring, sier inforådgiver
Markus Iestra i Oslo tingrett. – NRK vil
rydde tv-flatene på dagtid de første
18
Juristkontakt 3 • 2012
ukene, og ha et live-senter på nettet med
tv-aktivitet, sier Stein Bjøntegård,
nyhetsredaktør i NRK til Dagbladet.
Også TV2 fjerner store deler av programmene på dagtid og oppgir å ha
“hentet inn kommentatorekspertise
innen jus og ideologi”. Dagbladet oppretter egen redaksjon for rettssaken. –
Hvordan rettsapparatet håndterer den
store utfordringen er også vesentlig, sier
VG-sjef Torry Pedersen
Hjemmekontoret på Marbella
En hovedtillitsvalgt i Finansnæringens
hovedorganisasjon ble oppsagt etter å ha
tolket hjemmekontor-reglene slik at han
tok hjemmekontor i Marbella i en uke
uten godkjenning fra arbeidsgiver. Imidlertid vant han i Oslo tingrett, som mente
at oppsigelse var en overdreven reaksjon
på forholdet. ”Det må være unødvendig
å nedtegne at en slik ordning ikke omfatter reise til utlandet” heter det i dommen.
Den ansatte har sluttet i stillingen etter et
utenomrettslig forlik, sier Finansforbundets advokat Jan Roald Heiberg til
Dagens Næringsliv.
Omstridt DNA-screening
Etter å ha DNA-testet hundre menn, fikk
bergenspolitiet en dobbel-voldtektsmann
dømt. Nå vil justisministeren se på den
omstridte metoden etter kritikk fra Datatilsynet, skriver Bergens Tidende. En person ble nylig dømt til ni års fengsel i Bergen tingrett, funnet skyldig i to voldtekter
i 2010. Mannen ble tatt etter at politiet
på bakgrunn av trafikkdata kalte inn hundre menn som befant seg i nærheten da
den siste voldtekten fant sted. Mannen
nektet å la seg DNA-teste, men politiet
fikk rettens kjennelse til tvungen DNA-
prøve. I et brev til justis- og beredskapsdepartementet skriver Datatilsynet-direktør
Bjørn Erik Thon følgende: ”Med bakgrunn i enkeltsaker som har vært fremme
i media, frykter Datatilsynet at det etableres en praksis for DNA-screening som i
beste fall er uheldig, og i verste fall er i
strid med den europeiske menneskerettskonvensjonen. Tilsynet vil derfor be
departementet om å vurdere hvorvidt
denne metoden har tilfredsstillende
hjemmel i dagens regelverk.”
Ny personaldirektør i staten
Merethe Foss Liverud
er ny personaldirektør
i staten. Den nye
ekspedisjonssjef i Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet skal lede
lønnsforhandlingene
på statens side av bordet. Liverud ble
utnevnt i statsråd i mars og overtar etter
juristen Siri Røine, som nå er fagforenin-
gen NITOs nye forhandlings- og arbeidslivsdirektør. Den nye personaldirektøren i
staten er utdannet cand.mag. med videreutdanning fra Forsvarets høgskole og har
blant annet vært personalsjef i Forsvarsdepartementet og i Lånekassen og direktør i
Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet.
Hun kommer til jobben fra stillingen som
senior bedriftsrådgiver hos konsulent- og
rekrutteringsselskapet Mercuri Urval,
ifølge regjeringens pressemelding.
Spår tett skydekke
Pc-en har vært senteret for våre digitale
liv siden 80-tallet, men nå går det lynraskt
mot slutten, mener analyseselskapet
Gartner, ifølge Dagens Næringsliv. Fremtidens tyngdepunkt ligger i nettskyen.
Gartner tror at allerede i 2014 kommer
nettbaserte tjenester til å ha gjort den personlige pc-en nærmest utdatert. – Tilgang
til dine data hvor som helst er alfaomega,
enten du bruker mobiltelefon, nettbrett,
pc eller tv. Folks digitale liv ligger spredd
på nettbrett, mobil, jobb-pc, bærbar pc og
kanskje også på tv-en. Nettskyen kobler
alt sammen, sier Roland Rabben, gründer
og daglig leder i Jotta, en norsk skytjeneste.
Juristkontakt for bare
noen tiår siden ...
Juristkontakt for 40 år siden
”Medlemstallet i forbundet er jevnt stigende.
Stigningen fra 1330 medlemmer i 1967 til 1903 i
1972 må sies å være meget tilfredsstillende. Vårt
mål må være å komme opp i 2500 medlemmer.”
(Juristforbundet vokser)
Juristkontakt for 30 år sien
”I løpet av de siste tre år, og spesielt siden tidlig i
1980 og president Titos død, har det vært en sterk
intensivering av forfølgelse av politiske
forbrytelser.”
(Amnesty om samvittighetsfanger i Jugoslavia)
Juristkontakt for 20 år siden
”Det er også falt dom for at pressen kan referere
fra saksforberedelsen i saker som har offentlig
interesse. Det kunne man ikke tidligere. Men jeg
venter stadig på et gjennombrudd for prinsippet
om at pressen bør ha anledning til å referere en
sak når den har offentlig interesse.”
(Høyesterettsadvokat Annæus Schjødt mener
ytringsfriheten er for innskrenket)
Juristkontakt for 10 år siden
”Departementene holder på med utredninger og
undersøkelser om minoriteter, hvor de rett og
slett viser at de ikke har kompetanse,. Jeg ser mye
naivitet i det offentlige. Ofte bommer de jo totalt.”
(Nyutdannet jurist Abid Q. Raja)
180x33 annonse_Layout 1 05.01.11 09.55 Side 1
V I O V E R S E T T E R J U R I D I S K E D O K U M E N T E R F O R J U S T I S D E PA R T E M E N T E T, O V E R
100 ADVOKATKONTORER, RETTSINSTANSER OG POLITIDISTRIKT OVER HELE LANDET.
VI TILBYR OGSÅ TOLKETJENES TER TI L OV ER 9 0 S PRÅK .
Tlf: 22 47 44 00, E-post: [email protected], www.amesto.no
Translations
Juristkontakt 3 • 2012
19
Høyutdannede
i flertall i staten
”
I fjor ble gruppen ansatte
«med høy utdanning» i staten den største.
Dette sier noe om
arbeidsoppgavene
staten skal utøve på
vegne av fellesskapet
Av Henrik Pryser Libell
For første gang ble gruppen heltidsansatte i staten med «høyere akademisk
utdanning» en større gruppe enn
«øvrige», ifølge tall fra Statens sentrale
tjenestemannsregister, som har talt
opp utdanningen på de statsansatte
siden 1974.
Av de heltidsansatte er det i dag
48 099 med høyere utdanning, og 47
698 uten høyere utdanning. I tillegg
kommer gruppen med treårig utdanning, som utgjør 26148. Høyere
utdanning betyr minst fire års høyere
utdanning. Også om man tar med
gruppen deltidsutdannede er akademikerne statens største gruppe.
At de høyutdannede dermed er
den største gruppen er resultatet av
en lang trend, der en stadig større del
av befolkningen har høyere utdanning
og der en stadig større del av statens
oppgaver krever høyere utdanning.
– Det som spennende med disse tallene er også at de viser at staten er den
aller største kompetansearbeidsplassen
i Norge. Ingen andre steder finner du
flere ansatte med høyere utdanning
enn her. Dette sier noe om arbeidsoppgavene staten skal utøve på vegne av
fellesskapet, og ingen steder er det derfor viktigere å ha riktig kompetanse på
rett plass, sier assisterende forhandlingssjef i Akademikerne, Greta Torbergsen
til Juristkontakt.
Kompetanse og rettssikkerhet
– Det betyr at lønnsnivå mot privat sektor vil være helt avgjørende. Hvis gapet
20
Juristkontakt 3 • 2012
– Lønnsnivå mot privat sektor vil være
helt avgjørende. Hvis gapet blir for
stort får ikke staten tak i den kompetansen den trenger, sier assisterende
forhandlingssjef i Akademikerne,
Greta Torbergsen.
blir for stort får ikke staten tak i den
kompetansen den trenger, eller man har
bare råd til å ansette nyutdannede. Dette
gjør noe med den samlede kvaliteten på
de utførte oppgavene og vil være et
rettssikkerhetsproblem for den enkelte.
Kan for eksempel borgerne over tid stole
på at skatten er utregnet riktig av skatteetaten? Kan vi stole på at NAV fatter
riktige avgjørelser? Og hva skjer når
Økokrim ikke klarer å matche privatansatte advokater?, spør Torbergsen.
– Det går for eksempel utover den
enkelte borgers tillit til staten når
noen går fri etter store økonomiske
underslag.
Akademikerne har i mange lønnsforhandlinger på rad forsøkt å få mer
av lønnsøkningen i staten fordelt
lokalt, på de enkelte etater og departementer, i stedet for sentralt. I år
som i fjor er det forventet at Akade-
mikerne vil kreve den forventede
økte lønnsrammen fordelt lokalt, og
som i fjor er det forventet at Unio,
LO og YS vil kreve fortsatt sentral
fordeling. I 2011 var det et mellomoppgjør. Da ble kun 0,25% av lønnsrammen fordelt lokalt.
Likevel sier Torbergsen at potten
var en seier i seg selv og et skritt i rett
retning, til tross for den beskjedne
størrelsen.
– Det har ikke vært noen selvfølge
at det kommer noen lokal pott i mellomoppgjør, og vi fikk det til likevel. I
år er forventningene store til at det
settes av mye penger lokalt. Behovet
er skrikende, og tilbakemeldingene fra
virksomhetene er at de ønsker mer
penger ut lokalt. Fungerende personaldirektør i staten Per Kristian Knudsen
sa nylig på NITOs tariffkonferanse at
virksomhetene er entydige i sine tilbakemeldinger på at de ønsker en stor
lokal pott og ikke sentrale justeringer,
sier hun til Juristkontakt.
– Dreining fra Unio
Hun viser også til at Unio i fjor under
oppgjøret sa at det var viktig med
lokal pott i hvert oppgjør.
– Dette er en klar dreining i forhold til hva de tidligere har stått for og
også en endring i forhold til det LO
Stat og YS stat fortsatt står for. Vi får
håpe at Unio aktivt jobber for dette i
år. Vi håper jo at dette ikke bare er et
blaff, som forsvinner inn i treenigheten
med LO Stat og YS stat, sier hun.
Lanserer app for lønnsoppgjøret
Lønnsforhandlingene i offentlig sektor har startet. Akademikerne lanserer nå en
smarttelefon-app, der man
kan følge forhandlingene og
bruke lønnskalkulator.
Odd Håker, forhandlingssjef i Akademikerne og Greta Torbergsen, assisterende forhandlingssjef viser frem prototypen på den nye «lønnsforhand-
lings-appen» som kan lasts ned fra
App-store en gang over påske. Navnet
er «Lønnskalkulator».
Man fyller inn sin egen lønn, og
appen regner automatisk opp hva de
ulike kravene i ditt sektorområde vil
bety for din egen lønn.
– I tillegg blir det lettere å følge
med på forhandlingen, forklarer
Håker til Juristkontakt.
Nytt av i år er også at forhandlingsleder i Akademikerne Stat, Rikke
Ringsrød, vil tvitre underveis om
­forhandlingene.
– Appen regner automatisk opp hva
de ulike kravene i ditt sektorområde
vil bety for din egen lønn, sier Odd
Håker og Greta Torbergsen i Akademikerne.
Tariffoppgjøret 2012
Torsdag 29. mars kl. 09.00
Åpning av hovedoppgjøret
i kommunal sektor.
Leder Akademikerne kommune:
Ole Jakob Knudsen
Fredag 13. april kl. 12.00
Åpning av hovedoppgjøret i Oslo
kommune.
Leder Akademikerne i Oslo ­kommune:
Jan Olav Birkenhagen
Torsdag 12. april kl. 10.00
Åpning av hovedoppgjøret
i statlig sektor.
Leder Akademikerne stat:
Rikke C. Ringsrød
Fredag 20. april kl. 09.00
Innledende forhandlinger om
­overenskomster i Spekter-området.
Leder Akademikerne helse: Rune Frøyland
Mandag 30. april kl. 24.00
Frist for avslutning av hovedoppgjøret
i offentlig sektor.
Juristkontakt 3 • 2012
21
”
Regjeringen har for
stor innflytelse på hvordan
man setter sammen
styrene i både Domstol­
administrasjonen,
­Innstillingsrådet for
­dommere og Tilsyns­
utvalget for dommere
(Håvard Holm)
22
Juristkontakt 3 • 2012
Dommerne jubilerer
Inviterer til
hundreårsmarkering
og uavhengighetsdebatt
I begynnelsen av mai markerer Dommerforeningen sine
hundre år med jubileumsbok,
fest, kongebesøk og debatt
om dommernes selvstendighet.
Av Ole-Martin Gangnes
Foto: Thomas Haugersveen
Den norske Dommerforening ble stiftet 4. mai 1912. Hundreårsjubileet
skal markeres grundig lover Dommerforeningen - og en rød tråd gjennom jubileet er betydningen av uavhengige dommere i en demokratisk
rettsstat. Dommerforeningens jubileumsbok har også dette som tema. 2.
mai lanseres boka under et arrangement i Gamle Festsal ved Universitet
i Oslo. Det blir da en «disputas» med
syv av forfatterne og professor Jørn
Øyrehagen Sunde er opponent.
– Tema for jubileumsboka er dommernes uavhengighet og ulike perspektiver på dette. Boka har et bredt
fokus på uavhengighet fra en rekke
bidragsytere. Vi ønsker å stimulere til
offentlig debatt, i det akademiske
miljøet så vel som i samfunnet ellers,
sier Håvard Holm, leder av Dommerforeningen og lagdommer i Borgarting.
Jubileet åpner offisielt dagen etter,
3. mai, med både Kongen, Stortingspresidenten og andre representanter
fra det offisielle Norge til stede. Det
årlige dommermøtet er lagt til jubileet, så vel som Dommerforeningens
årsmøte. Det skal også være en mer
uformell sammenkomst på Rockefeller i Oslo under jubileet.
– Hvorfor har dere valgt uavhengighet som tema for jubileet?
– Uavhengighetsproblematikk er
et helt sentralt anliggende for Dommerforeningen. Uavhengige domstoler er en hjørnesten i rettstaten. Det
gjelder både på det overordnede planet og i det daglige arbeidet vårt.
Derfor er det et naturlig tema i forbindelse med et jubileum.
Regjeringens innflytelse
– Hvordan står det til med uavhengigheten?
– Tillitten til norske domstoler er
god og vi har utvilsomt uavhengige
domstoler. Når vi reiser debatt om
dette, er det fordi uavhengighet ikke
er noe som er skrevet i sten. Det er
ingen selvfølge at det er slik. Vi ser en
utvikling i Europa, jeg tenker spesielt
på noen land i Øst-Europa, der myndigheter viser stor vilje til å gå inn å
styre domstolene. Uavhengigheten er
under press flere steder. Også i Norge
må vi debattere dommernes og domstolenes uavhengighet. Dommerfore-
ningen mener for eksempel at Regjeringen har for stor innflytelse på
hvordan man setter sammen styrene i
både Domstoladministrasjonen, Innstillingsrådet for dommere og Tilsynsutvalget for dommere, sier Håvard
Holm.
– Hvordan bør styrene i disse
organene settes sammen?
Hundreårsmarkeringen
2. – 4. mai
Onsdag 2. mai
• Lansering av jubileumsboka
«Dommernes uavhengighet. Den
norske Dommerforening 100 år» i
Gamle Festsal ved UiO - med
«disputas» om uavhengighet
• Uformell sammenkomst på Rockefeller i Oslo
Torsdag 3. mai
• Offisiell åpning av jubileet/Dommermøtet i Universitetsaulaen
med blant andre HM Kong
Harald tilstede
• Dommermøtet 2012
• Festmiddag
Fredag 4. mai
• Dommerforeningens årsmøte
Juristkontakt 3 • 2012
23
– Vi sier ikke at det bare skal sitte
dommere der eller bare jurister der,
de bør de ha en bred sammensetning.
Det handler om legitimitet. Men
dommermedlemmer i disse organene
bør velges av dommerne selv, alternativt oppnevnes av Dommerforeningen. På samme måte som advokatrepresentanter bør oppnevnes av Advokatforeningen, påtalerepresentant av
Riksadvokaten osv. Det dreier seg om
å sikre uavhengighet og dette er en
viktig diskusjon vi må ta, sier Håvard
Holm.
Ønsker representantskap
Til markeringen kommer representanter fra Norden, Europa, det offisielle Norge og flere av Dommerforeningens samarbeidende organer.
– Vi har en lang gjesteliste, sier
Håvard Holm.
Dommerforeningens årsmøte
arrangeres også under jubileet.
– Der vil vi foreslå å danne et representantskap i foreningen. Vi ønsker å
vitalisere hundreåringen, sier han.
Dommerforeningen har vært en
del av Juristforbundet siden 1981.
– Det har vært viktig med forankring der. Vi har også prioritert arbeidet i forbundet. Det skjer viktige diskusjoner i Juristforbundet og vi føler
også at vi har betydning i forbundet.
Nå om dagen er det hektisk for
alle som er med å arrangere jubileet,
men Håvard Holm er sikker på at alt
skal være klart til startskuddet går 2.
mai
– Det er en del igjen, men alt skal
være på plass til markeringen i begynnelsen av mai, sier han.
Jubileumsbok om selvstendighet
En rekke forfattere i inn- og utland belyser uavhengighetsprinsippet fra ulike
synsvinkler i jubileumsbok illustrert av
Finn Graff.
”Dommernes uavhengighet. Den norske
Dommerforening 100 år» er navnet på
boka som kommer ut på Fagbokforlaget i
forbindelse med jubileet. Redaksjonskomiteen for Dommerforeningens jubileumsbok har bestått av Nils Asbjørn Engstad, Astrid Lærdal Frøseth og Bård Tønder.
Den kjente tegneren Finn Graff har illustrert.
– Vi ønsket en strek som ser oss utenfra.
Illustrasjonene er blitt veldig flotte, sier leder
for Dommerforeningen, Håvard Holm.
Boka lanseres under et arrangement i Gamle Festsal ved Universitetet i Oslo 2. mai – da det skal holdes en «disputas» mellom syv av bokas forfattere og
professor dr. jur. Jørn Øyrehagen Sunde, UiB.
Temaet er som tittelen sier uavhengighet og artiklene fra de tretti forfatterne har mange perspektiver:
historisk bakgrunn og idègrunnlaget for prinsippet,
betydningen for forholdet til den lovgivende og utøvende makt, betydningen for administrativ styring av
domstolene, etiske og filosofiske betraktninger,
betydningen for forholdet til media, betydningen i et
flerkulturelt samfunn, betydningen sett fra advokatene og påtalemyndigheten, internasjonalt perspektiv,
samfunnsvitenskapelig perspektiv, uavhengighet i
land under omstilling til demokrati og rettstat og om
uavhengige dommere i internasjonale domstoler.
24
Juristkontakt 3 • 2012
30 bidrag
Bidragsytere til boka om uavhengighet er Tore Schei, Børge
Dahl, Jørgen Aall, Eirik Holmøyvik, Lord Jonathan Mance, Arne
Fliflet, Eivind Smith, Arnulf Tverberg, Jens-Sveinung Wegner,
Olof Wilske, Nils Asbjørn Engstad, Jan Erik Helgesen, Julia
Laffranque, Svein Marius Urke, Ketil Lund, Andreas Motzfeldt
Kravik, Marianne Nergaard Magnus, Berit Reiss-Andersen, Knut
H. Kallerud, Øyvind Østerud, Geir Ulfstein, Andreas Føllesdal,
Anders Ryssdal, Katja Jansen Fredriksen, Susann Funderud
Skogvang, Hans Petter Graver, Nils Øy, Ragna Aarli og Erik
Møse
annonse.86x86.pallan.indd 1
Norskproduserte og
spesialtilpassede
Dommer- og advokatkapper
(Dame og herremodell)
Protokollførerkapper
Kappene lages
i førsteklasses materialer,
og har helforet
forstykke.
Kr. 4 000,eks. mva.
og frakt
Lars Skrefsrudsgt. 2, 2615 Lillehammer
Tlf: 61 25 40 50, Mobil: 959 35 603
E-post: [email protected], Web: www.pallansom.no
Postadr: Postb. 435, 2603 Lillehammer
14.12.11 09.17
12 prosent oppgang
Flere anmeldelser til
Spesialenheten for politisaker
Også økning i antallet av
anmeldelsene som gjelder
politiadvokater. Men mange
av sakene henlegges.
Av Ole-Martin Gangnes
I fjor mottok Spesialenheten for politisaker 1228 anmeldelser. Det er en
oppgang på nesten 12 prosent i forhold til året før (2010), da det ble
levert 1097 anmeldelser. I 2009 lå
antallet anmeldelser på 1095. Det
viser tall fra Spesialenhetens årsrapport.
De fleste anmeldelsene gjelder
polititjenestemenn/ -kvinner (64 prosent), mens 12 prosent av anmeldelsene i fjor gjaldt politiadvokater. Det
er en oppgang på en prosent fra 2010.
I 2009 utgjorde anmeldelser av politiadvokater 9 prosent.
Spesialenheten behandlet i fjor
1359 anmeldelser totalt. 55 av dem
ledet til forelegg, siktelse, tiltalebeslutning eller påtaleunnlatelse.
Det var i alt 26 personer eller
foretak som ble ilagt forelegg, siktet,
tiltalt eller gitt påtaleunnlatelse i
2011
Administrativ vurdering
57 saker ble i fjor sendt til det som
heter «administrativ vurdering». Spesialenheten har etter at enheten ble
virksom fra 1. januar 2005 sendt rundt
220 saker til administrativ vurdering.
Det betyr at det under etterforskning har kommet fram opplysninger
som bør følges opp i politiet eller
påtalemyndigheten.
Jan Egil Presthus er sjef for Spesialenheten for politisaker. Spesialenheten behandlet i fjor 1359 anmeldelser
totalt. 55 av dem ledet til forelegg,
siktelse, tiltalebeslutning eller
påtaleunnlatelse.
Flere saker hvor
den pågrepnes rett til
å kontakte advokat ikke
har vært fulgt opp på
­korrekt vis. Gjentagende
problem er at beslutning
om tiltak i arresten ikke
er godt nok dokumentert
Det kan gjelde saker der Spesialenheten mener det bør tas lærdom
av erfaringer eller det kan være saker
der man mener det er grunnlag for en
disiplinær reaksjon overfor ansatte i
politiet.
Nærmere 20 prosent av sakene
som er sendt til administrativ vurdering gjelder spørsmål i forbindelse
med bruk av politiarrest.
– Et gjennomgående tema i disse
sakene har vært mangelfull kontroll
med prosessuelle frister og/eller svikt
ved overføring av ansvar mellom
ansatte, skriver Jan Egil Presthus, sjef
for Spesialenheten for politisaker.
– Spesialenheten har behandlet
flere saker hvor den pågrepnes rett til
å kontakte advokat ikke har vært fulgt
opp på korrekt vis. Et gjentagende
problem er at beslutning om tiltak i
arresten ikke er godt nok dokumentert. Selv om antallet saker sett i forhold til antallet frihetsberøvelser i
politiets arrester hvert år er få, tegnes
etter Spesialenhetens vurdering et
bilde som gir grunn til bekymring,
skriver Presthus i årsrapporten.
Henleggelser
Spesialenhetens statistikk viser at 30
prosent av de anmeldte sakene i fjor
ble henlagt uten etterforskning.
– Spesialenheten mottar også en del
anmeldelser hvor anmelder åpenbart
har som motiv å hindre politiets arbeid
i en pågående etterforskning. En del
anmeldelser er klart usaklige eller helt
uten begrunnelse, skriver Spesialenheten om dette i årsrapporten.
Også i saker hvor det ikke blir
iverksatt en etterforskning skrives det
et begrunnet vedtak, og sakene blir
ifølge Spesialenheten grundig vurdert.
Juristkontakt 3 • 2012
25
Avtroppende JURK-leder
– Det trengs en vaktbikkje
som passer på rettspolitisk
Gunhild Vehusheia er daglig
leder av Juridisk rådgivning
for kvinner (JURK). Til høsten
gir hun seg i jobben, etter et
åremål på tre år. – Kvinner
diskrimineres fremdeles
i Norge, sier hun.
Av Ole-Martin Gangnes
– Det har vært utrolig spennende og
tilfredsstillende å få lov til å være med
å påvirke alt fra enkeltpersoner på
JURK til politikk og dagsorden ute i
samfunnet. Jeg føler at jeg har vært
priviligert som har fått lov til å arbeide
med tema som engasjerer meg som
menneske, sier Gunhild Vehusheia,
daglig leder for Juridisk rådgivning for
kvinner (JURK) – som er et rettshjelpstiltak for- og av kvinner.
Saksbehandlerne er jusstudenter
som er inndelt i ulike grupper etter
arbeidsfelt. Daglig leder er ansatt på
åremål for tre år av gangen, og har
ansvar for den daglige driften. Til høsten har Vehusheia sittet ut åremålet.
– Det har vært fantastisk å få lov
til å kombinere jus og ledelse, da jeg
har en fot i begge leire rent kompetansemessig. Å være leder på JURK er
ikke en jobb – det er en en livsstil, sier
hun, og legger ikke skjul på at det har
vært tre travle år.
– JURK har over 30 mennesker på
lønningslista, vi behandler nesten
3000 enkeltsaker hvert år i tillegg til
masse foredrag og rettspolitiske
arbeid; og vi er en administrasjon på
2,5. Jeg har aldri vært ajour de siste
årene, men da blir jeg jo rå på å prioritere, sier hun.
26
Juristkontakt 3 • 2012
– Det har vært utrolig spennende og
tilfredsstillende å få lov til å være
med å påvirke alt fra enkeltpersoner
på JURK til politikk og dagsorden ute
i samfunnet, sier Gunhild Vehusheia
(Foto: Mette Moberg)
Gjennom mer
satsning på oppsøkende
turer ser vi at vi når ulike
kvinnegrupper som trenger
det mest; de med lav
­inntekt, minoritetskvinner
og kvinner utsatt for vold
Foredrag for kvinner
De siste årene har JURK, ifølge
Vehusheia, arbeidet mye med å profesjonalisere virksomheten og å utarbeide strategier.
– Arbeidet på JURK består av tre
deler – saksbehandling av enkeltsaker,
rettighetsinformasjon og rettspolitisk
arbeid – og det er viktig at vi har en
Advokatfullmektig Tina Storsletten
Nordstrøm er styreleder for JURK. Nå
er hun på jakt etter ny daglig leder for
rettshjelpstiltaket.
klar bevissthet om hvordan vi bruker
de ulike kanalene til å bedre rettstilstanden for kvinner i Norge.
– Når det gjelder arbeidet med
rettighetsinformasjon har JURK i
flere år holdt foredrag om jus til ulike
grupper, først og fremst minoritetskvinner. De siste årene har vi i samarbeid med Avdeling for kvinnerett,
barnerett, likestillings- og diskrimineringsrett (KVIBALD) ved Universitetet i Oslo utviklet et nytt foredrag i
diskriminerings – og arbeidsrett, og vi
har også videreutviklet de andre foredragene våre. Ikke minst har vi – med
prosjektmidler fra Integrerings- og
mangfoldsdirektoratet (IMDi) –
ansatt en ferdig utdannet jurist som
har hatt ansvar for arbeidet med rettighetsinformasjonen, slik at vi sikrer
egen kvalitet både i form og innhold.
I 2010 startet JURK opp med
«oppsøkende rettighetsturneer» rundt
om i landet.
– Informasjon til kvinner ute i distriktene er utrolig viktig. Du må
kjenne til rettighetene dine før du
kan hevde dem. Gjennom mer satsning på oppsøkende turer ser vi at vi
når ulike kvinnegrupper som trenger
det mest; de med lav inntekt, minoritetskvinner og kvinner utsatt for vold.
JURK har i de siste årene også
arbeidet med andre samarbeidspartnere og Vehusheia trekker fram samarbeid med professor Tone Sverdrup
angående manglende lovregulering av
samboerskap og samarbeid med ti
ulike kvinneorganisasjoner i skyggerapportering til FN-organet CEDAW
(Committee on the Elimination of
Discrimination against Women)
Kunnskapshull
– Kvinner diskrimineres fremdeles i
Norge, sier Gunhild Vehusheia, og
fortsetter; gravide kvinner diskrimineres, kvinner får ikke opphold på selvstendig grunnlag selv om de er utsatt
for vold i hjemmet, kvinner som har
vært utsatt for vold klarer ikke å dokumentere dette godt nok alene til å søke
om billighetserstatning. Kvinner eier
mindre enn menn, og når de skal bryte
ut av ekteskap eller samboer har de
mindre midler til å oppsøke advokat
for å få greie på hvilke rettsregler som
gjelder. Vår erfaring bekrefter også det
som statistikken viser; mange kvinner
lever et annerledes liv enn menn, og
såkalte kjønnsnøytrale rettsregler kan
slå skjevt ut – eller mangelen på rettsregler slår skjevt ut. Typisk eksempel
her er jo mangelen på samboerlovgivningen og for eksempel reglene for
pensjonssparing.
– Vi erfarer også at det er store
kunnskapshull hva gjelder kjennskap
til rettigheter, spesielt hos minoritetskvinner. Og kunnskap om rettsregler
er så komplisert at vi ikke kan overlate
dette til de ansatte på krisesentrene
eller på voksenopplæringene – de vil
heller ikke selv ha ansvar for dette.
– Vi mener også at det trengs en
vaktbikkje som passer på rettspolitisk;
som sjekker om gode intensjoner eller
lovendringer følges opp i praksis. For
eksempel hørtes det jo så bra ut at det
skulle ansettes voldsofferkoordinatorer
på alle politikammer, men vi avdekket
at dette ikke var realisert i praksis. Og
nylig gikk vi gjennom handlingsplanen
som var laget for å bekjempe voldtekt;
og avslørte at et flertall av de gode tiltakene ikke var gjennomført.
Bare kvinner
JURK er også viktig av en annen
grunn, mener Vehusheia: som en viktig opplæringsinstitusjon for kvinnelige jusstudenter.
– Både personlig og kompetansemessig gir et år på JURK unik kompetanse å
ta med seg videre i karrieren. At studenter får kjennskap til hvordan objektive
ordninger kan ramme noen grupper i
samfunnet skjevt tror jeg er av uvurderlig verdi. På JURK er vi bare kvinner – og
også det tror jeg skaper et miljø hvor det
er litt tryggere å teste seg selv som leder
for små prosjekter, som prosessfullmektig osv. Kvinnelige jurister trenger dette
når de skal ut i yrkeslivet – og posisjonere seg og vise hva de kan.
Advokatfullmektig Tina Storsletten Nordstrøm er tidligere saksbehandler i JURK, og nå styreleder for
JURK. Hun sier hun er veldig glad for
erfaringen hun fikk.
– Jeg lærte veldig mye av å arbeide
i JURK. Jeg har vært saksbehandler
selv da jeg var student. Jeg jobbet
også et år i en prosjektstilling, samt at
jeg skrev masteroppgave om rettighetsinformasjon til minoritetskvinner.
JURK
• Rettshjelpstiltak for- og av
­kvinner.
• Daglig leder ansettes på åremål
for tre år av gangen, og har ansvar
for den daglige driften av JURK,
samt all utadrettet virksomhet.
• Saksbehandlerne, som er jus­
studenter, er inndelt i ulike
­grupper som hver består av 5-6
personer. I gruppene blir sakene
diskutert og svarene godkjent.
Gruppen blir dermed kollektivt
ansvarlig for den enkelte sak, selv
om det er én saksbehandler som
har hovedansvaret for sin klient.
• JURK er inndelt i følgende saksbehandlingsgrupper: Gjeld, fengsel, vold og mishandling, arbeid,
trygd og sosial, bolig, odel, utlendingsrett og familierett.
Det var en aha-opplevelse å se at det
er klare kjønnsstrukturer i samfunnet.
Det er kjønnsstereotype forskjeller og
ulike rettslige problemer. Det var
også viktig å se at det er ulike samfunnslag. Det jeg lærte som saksbehandler i JURK bruker jeg også som
advokatfullmektig, sier hun.
Som styreleder er hun nå på
utkikk etter ny daglig leder for JURK.
– Leder av JURK må være en
ferdig utdannet jurist som er
interessert i kvinnespørsmål og er
engasjert. Det er også en fordel med
organisasjonserfaring og også ledererfaring, sier Storsletten Nordstrøm.
Kontorlokaler
Ledig kontorlokaler sentralt i Oslo; ett mindre og ett større.
«Peis, heis, badstue og balkong» med hyggelige advokat­kolleger
ved SAS hotellet og Slottsparken;
Felles konferanserom, 8 kontorer, kjøkken, 3 bad, m.v,
fellesutgifter inkl. leien (strøm, renhold, forsikring).
Kontakt mob 415 59 338, [email protected]
www.advokatgilbo.no.
Juristkontakt 3 • 2012
27
Børsnotert
radiostemme
28
Juristkontakt 3 • 2012
NRK har sitt eget advokatkontor, men Kai Sibbern er
nok likevel kringkasterens
mest kjente jurist. Radioveteranen, som i sin tid var med
å sette i gang både Sånn er
livet og Hallo i uken, leder i
dag programmet Verdibørsen
og har jobbet i NRK i 30 år.
Av Henrik Pryser Libell
Til tross for et langt yrkesliv som journalist, er han av utdanning jurist og har
vært med på nesten alle av NRKs forsøk på å formidle jus på tv og radio.
Han ledet radioprogrammene Lovlyd
og Rett skal være rett tidlig på
1980-tallet, deltok i programmet Rett
på tv og Djevelens advokat på
1990-tallet og var alt som jusstudent
skuespiller i tv-rettsakene NRK laget i
samarbeid med Juristforeningen i Oslo
på 1970-tallet.
Lovlyd og Rett skal være rett
bestod av sketsjer og hørebilder som
illustrasjoner til saker som ble
behandlet av fagfolk. Det direktesendte Rett på tv baserte seg på innringing til advokater i studio og oppfølging i radio etterpå. I Djevelens
advokat jobbet Sibbern med rettspolitikk og i programmet Helserefleks
jobbet han med helsejus.
– Jeg hadde en idè om å vise at de
fleste saker har prinsipielle rettslige
implikasjoner, men for seere og lyttere
var det selvsagt mest populært å få
direkte svar på konkrete juridiske
spørsmål de balet med. Derfor slo programmet Rett på tv så godt an, selv
om det jo var en slags filmet radio
ispedd noen humoristiske sketsjer, sier
Sibbern om programmet, som gikk på
tv våren 1994.
– Vi fikk tv-mediets sterke gjennomslag og oppslutning, med dyktige
fagadvokater i studio, og så trakk vi
veksler på de samme i radiosendingen
som fulgte etterpå, sier han.
– Hvis programmet var så populært, hvorfor fortsatte det ikke?
– Fjernsyn er «dyr moro», og i kampen om ressurser og seertall legges det
langsiktige planer; for vårt prosjekt var
det satt av seks uker, sier Sibbern.
Etter ulike tv-prosjekter, gikk Sibbern tilbake til programlederstolen i
Dagsnytt 18 på slutten av 1990-tallet.
Han hadde tidligere vært med på oppstarten av Sånn er livet og ledet satireprogrammet Hallo i uken. I sistnevnte
fikk den tidligere jusstudenten god
uttelling for sin bakgrunn som revyforfatter for Blindernrevyen ved Blindern
Studenterhjem på 1970-tallet.
I dag sier imidlertid Sibbern at han
trives best i P2-programmet Verdibørsen, som han har ledet siden 2003.
”
Informasjonsrådgiverne ber deltakerne
spisse sine saker og holde
fast på sine drillete
­poenger uten å la seg
­distrahere av andre
samtalepartnere.
Slik forringer de den
ekte samtalen
Loftsetasjen
– Jeg synes det er et privilegium å få
drive med et av de siste programmene
i eteren der vi bruker tid på slikt vi
finner viktig, sier han.
Sibbern kaller programmet «jussens og politikkens loftsetasje».
– Det handler om verdiene, prioriteringene og de prinsipielle valgene
som ligger bak både lovgivningen og
politikken, sier han.
Verdibørsen har hatt uventet stor
oppslutning. Det sendes lørdag morgen og på gode dager har det hatt
over 140 000 lyttere.
– Når vi legger til reprisen søndag
og den halve utgaven i Alltid nyheter-
kanalen, blir det jo en stor forsamling,
smiler en fornøyd programleder.
– En frihet i Verdibørsen er at vi kan
ta opp politiske spørsmål og aktuelle
emner uten å være tjoret til nyhetshjulet. Det er så mange andre programmer
som beiter på de samme døgnaktualitetene. Da jeg jobbet i Dagsnytt 18, fikk
jeg litt følelsen av å forrette et ritual.
Man sitter i nyhetsavdelingen med en
sak, som så går i sløyfe fra den ene
plattformen til den andre, sier han;
– Det var så forutsigbart at du
kunne bestille en maxitaxi til dagens
debattanter fra Løvebakken på
forhånd. Den kjørte dagens lag til ubetjent studio på Marienlyst for å snakke i
Her&Nå i Trondheim. Deretter kjørte
laget ned til P4s ettermiddagssending,
for så å returnere hit til Dagsnytt 18,
der de så drøyde med den samme lunkne filterkaffen til de var ferdige i Dagsrevyen, og i dag tar de seg pinadø en tur
innom Ole Torp i Aktuelt til slutt.
– De daglig resirkulerte problemstillingene slipper vi i Verdibørsen,
sier han.
Der er han også glad for å slippe
informasjonsrådgiverne, en gruppe
«overløpere fra journalistikken» som
han mener ødelegger de ærlige og oppriktige samtalene og gode debattene.
– Informasjonsrådgiverne plugger
tv-dramaturgi inn i hodene på sine
oppdragsgivere. De ber disse deltakerne spisse sine saker og holde fast
på sine drillete poenger uten å la seg
distrahere av andre samtalepartnere.
Slik forringer de den ekte samtalen,
der folk kan lytte, lære og kanskje
komme til andre erkjennelser – uten
at vi programledere tror vi må lage
disse «liksom-debattene», som bare vi
elsker fordi vi tror publikum ønsker
støyende «infotainment», sier juristen,
som likevel selv startet sin karriere
nettopp som informasjonsrådgiver.
Det var under stillingstittelen
Opplysningssekretær i Sosialdepartementet og Helsedirektoratet.
– Allerede på eksamensfesten for
juridikum, på Casino restaurant i
1976, fikk jeg stukket en krøllete job-
Juristkontakt 3 • 2012
29
Hallo i uken
”Hallo i uken”-møte i en telefonkiosk i
England. Øystein Bache, Erik Sandberg, Rune Gokstad og Kai Sibbern
(Foto: Mats Fogeman/Scanpix)
bannonse i lomma av en studiekompis, som mente at dette var jobben
for meg, forteller Sibbern.
Det mente tydeligvis også departementet, som ansatte Sibbern til
blant annet å lage små håndbøker om
sosial trygghet i Norge. Men to år
senere ble opplysningssekretæren
headhuntet til NRK.
30
Juristkontakt 3 • 2012
Sibbern hadde allerede vist interesse for
et stipendiat i NRK, hatt sommerjobb i
Aftenposten og skrevet revytekster. Det
som skulle bli over tre tiår i statskanalen
begynte med ulike sosiale programmer
som Slik har vi det og fortsatte med mer
forbrukerorienterte programmer som
Lovlyd og Rett skal være rett. De to siste
var ikke NRKs første forsøk på å lage tv
av jus. I et intervju med Programbladet i
1980, nevner Sibbern selv tv-programmer som Retten er satt og Åpen post på
60-tallet.
– Poenget er å få stoffet så levende
som mulig, og få folk til å forstå den
virkeligheten som skjuler seg bak
paragrafene. At dette faktisk handler
om deg og meg, i alle fall om naboen,
sa Sibbern i intervjuet med Programbladet, men avviste merkelappen
«jussens Trond-Viggo Torgersen».
Sibbern hadde selv vært med på et
av forsøkene med jus på tv, der Juristforeningen ved Det juridiske fakultet
i Oslo framførte rettssaker i studio
med studenter i alle roller.
– Jeg husker blant annet at jeg var
med i dramatiseringen av en hasjsak,
der straffenivået var omdiskutert. Vår
faglige veileder, statsadvokat Elg Elgesem, sa at «hvis det lukter hasj noen
mil utenfor byen, så hyles det på
dødsstraff straks», humrer Sibbern.
– Mangt er endret siden den gang.
På Det juridiske fakultet var skuffelsen stor da NRK ikke lenger fant disse
produksjonene profesjonelle nok, og
sa nei til mer amatørteater. Den TVformen er nok ikke salgbar i dag. Nå
kreves det skikkelige dramatiseringer
i «High Definition», tror Sibbern.
Etter tolv år med sosiale programmer, og produksjon av humorsketsjer
og viser til andre programmer, dukket
det opp en mulighet til å flytte på seg.
På slutten av 1980-tallet gikk Sibbern
til underholdningsavdelingen og det
nystartete lørdagsprogrammet Hallo i
uken. Der jobbet han sammen med
Rune Gokstad og Øystein Bache.
– Sammen satte vi i gang nyrekruttering av freelanceskribenter
”
Juss har alltid gitt
en viss falsk prestisje
langt utenfor de etablerte revyforfatternes rekker, sier Sibbern og skryter
av at mange av dem senere har etablert seg som kjente satirikere, blant
annet Are Kalvø. Else Michelet var
også med på laget.
– Vi dyrket satiren. I starten følte
vi oss litt tøffe da vi drev uærbødig
gjøn med politikere og maktfolk. Men
etter hvert ble det liksom ufarlig og
nærmest status å bli fleipet med i
Hallo i uken. Det å bli parodiert og
tøyset med ble opplevd mer som å bli
klødd vennlig på ryggen enn å bli
tråkket på tærne, enten de nå het
Bondevik, Sponheim eller Hagen.
LA Law på Marienlyst
Satiren førte Sibbern tilbake til neste
forsøk på jus-tv.
– Fjernsynets underholdningssjef
ville at vi skulle lage ukeaktuell satire for
tv med Hallo i uken-gjengen. Så jeg
laget en avtale: Dersom vi fikk til et slikt
program en hel høst, skulle jeg få lov til å
ta rotta på juskomplekset mitt og lage et
jusprogram på TV – innen det kom en
utbrent kjendisadvokat for å lage «L.A.
Law» på Marienlyst, sier Sibbern.
Han fikk i gang et samarbeid mellom NRK og Advokatforeningen. Foreningen plukket ut advokater innen
områder som arv-, familie-, barne-,
kjøps- og arbeidsrett.
– Så plasserte vi en advokat i telefonslusa sammen med telefonvaktene,
som produserte brukbare saker inn til
oss i studio, der den andre advokaten
svarte direkte på seernes spørsmål.
Slik laget vi seks populære sendinger,
forklarer Sibbern.
Etter en del andre tv-produksjoner
vendte Sibbern tilbake til radio, der er
han er blitt siden.
– I nyhetssendingene og Verdibørsen har du vel ikke så mye bruk for
jussen din?
– Ikke direkte. Men iblant. Jeg
husker godt en gang Carl I. Hagen
kom litt tidlig til Dagsnytt 18 og jeg
begikk den kardinalsynd å drøfte
saken med Hagen før vi gikk i studio.
Vi satt på røykerommet, han med en
sigarett og jeg pattet på snadda, mens
vi snakket om sakens rettslige sider.
Jeg utbrøt: «Du er jo helt på jordet,
du tar fullstendig feil». Hagen stusset
litt før han sa: «Ja, du er vel egentlig
jurist du?» Etter at jeg bekreftet at jeg
hadde en juridikum i baklomma,
endret Hagen holdningen til meg og
har siden behandlet meg med
respekt, ler Sibbern lett.
– Det er en bagatell, men historien
illustrerer noe jeg ofte har tenkt på;
nemlig at juss alltid har gitt en viss
falsk prestisje. Noe som kan komme
godt med for en programleder i samtale med autoriteter, som gjerne vil
manipulere seg vei i vellinga.
Selv ble Kai Sibbern etter eget
sigende jurist fordi økonomi var enda
kjedeligere.
– Jeg prøvde å følge rådet fra min
bror, som gikk på jus da jeg gikk på
Kongsvinger gymnas. Han advarte om
at jus var tørt og kjedelig og anbefalte i
stedet handelshøgskole. Jeg begynte på
Oslo handelsgym, men oppdaget at tall
og økonomi i hvert fall ikke var noen
fest. Så etter militærtjenesten sang jeg
den gamle revyvisa: «Da ble det juss!”
– Og det var ikke kjedelig?”
– Jo, det var vel egentlig det, ler
Sibbern og tar en slurk av dagens
sjette kaffekopp.
– Men jeg hadde desto mer moro
innenfor og utenfor Blindern Studenterhjem. For øvrig var nok mine lange
dager på lesesalen atskillig mindre
effektive enn hva jeg har sett hos
mine døtre og deres pensum.
Rabalder hos tanta
På sett og vis ble det lesesalen som
penset Kai Sibbern over i journalistikken. På tredje avdeling med kriminologi som spesialfag satt han i de gamle
Juss-Buss-lokalene sammen med kriminologistudentene, og senere NRKkolleger, Viggo Johansen, Gunnar
Myklebust og Tor Fuglevik.
– Tor Fuglevik, som selv jobbet i
Dagsnytt ved siden av studiene, sa: «Du
sitter jo bare her og skriver dikt og sånt
likevel. Hvorfor går du ikke til en avis
og får deg sommerjobb?» Det gjorde
jeg. Etter en sommer i Aftenposten,
fikk noen studenter av oss fast nyhetsvakt en kveld i uka mot en tusenlapp i
måneden. Jeg fikk til og med skrive en
stor kritisk lørdagssak om det gamle
ungdomsfengselet i Åkebergveien, der
jeg oppdaget at 14-åringer satt i noe de
kalte «Sandkassa». Men da fengselsstyret tok affære, ble det rabalder hos
«tanta i Akersgata» gitt. Jeg lærte raskt
at Aftenposten og jeg sto langt fra hverandre i kriminalpolitikken. Så det ble
lett å følge journalistkollegers råd om
først å gjøre seg helt ferdig med jussen
før satsing på pressejobb.
”Bondestudent Sibbern» fra Solør
fant seg lett til rette i Tigerstaden på
1970-tallet, men han registrerte at
majoriteten av medstudentene ved Det
juridiske fakultet den gang var vokst
opp vest for en linje trukket mellom
Nationaltheateret og Smestadkrysset.
– Hele skolekull fra Ris og Ullern
skoler møttes igjen i aulakjelleren. De
kunne gå gjennom et helt jusstudium
og kollokvere med hverandre uten
noen gang å komme ut av boblen de
var vokst opp i, sier Sibbern om hvordan han opplevde vestkanttettheten
på jus i sin studietid.
– Noen kjekke advokatsønner
hadde liksom hele vokabularet inne
fra dag en. Jeg husker jeg håpet de i
det minste ville møte veggen i yrkeslivet, men det verste var at de kom ut
med utmerkede karakterer og fikk
gode jobber. Mange av dem har holdninger som burde vært brynt bedre
mot virkeligheten, spør du meg, og
det er i høy grad et verdispørsmål
som angår juristene, – deres plass i
samfunnsordenen, sier Verdibørs-programlederen.
Kjøper seg rett
– Jeg har inntrykk av at juristers rolleforståelse kan være noe mangelfull
og begrenset, sier Sibbern.
Han mener det er vesentlig å se
jus og jurister i et større verdi- og
samfunnsperspektiv.
– Juridisk arbeid er ikke nødvendigvis bare godt betalt, men i juriste-
ADVOKATKONTORET
PROLEGAL
Advokat Roland Kjeldahl * Advokat Marius Sandvig * Advokat Ulrik Hegnar
*** Advokat Rune Berg ** Advokatsekretær Mona Jørgensen
* MNA ** Økonom *** MNA og økonom
Ledige plasser i kontorfellesskap
Vi har ledige plasser i vårt hyggelige kontorfellesskap, Advokat­
kontoret ProLegal i Oslo. Vi holder til i trivelige lokaler i Grensen 18,
nær Oslo tingrett. Advokatkontoret består i dag av 4 advokater og
1 sekretær. Vi arbeider med et vidt spekter av saker innen privatrett,
offentligrett og strafferett. For nærmere opplysninger,
se www.prolegal.no, eller kontakt oss på tlf nr 24 14 03 00.
Kontorfellesskap
Grensen 18 0159 Oslo, PB 381 Sentrum 0102 Oslo
Telefon 24 14 03 00, Faks 24 14 03 01 / e-mail: [email protected]
Juristkontakt 3 • 2012
31
”
Så snart de får en
krakk i et regjeringskontor
vil de reservere seg eller
utsette signeringen
nes rekker finnes noen av samfunnets
mektigste og også best betalte borgere.
Det er jo særlig de best betalte forretningsadvokatene som skaper inntrykket av at jurister spiller hovedsakelig
på maktas banehalvdel, sier han.
– I vår egen tid øker de økonomiske forskjellene mellom topp og
bunn dramatisk; noen har hysterisk
høye inntekter, mens det står dårlig til
med de som faller utenfor. Det er
kanskje en slitt klisjé, men det er forskjell på å ha rett og få rett. Rett har
alltid vært noe du kan kjøpe deg til.
Noen puslete rettshjelpsordninger
har ikke endret på det store bildet,
mener han.
Han mener også at jus og moral
bør være to sider av samme sak.
– Til syvende og sist handler jus om
kjøreregler, basert på verdier og normer. I Verdibørsen prøver vi jo å se på
de bakenforliggende avgjørelsene for
lovene og for retten, på hvilke verdivalg som ligger til grunn. Av og til er
disse verdivalgene farlig godt skjult
bak kronglete faktum og paragrafer.
Men de er der likevel, sier han.
Et eksempel på jus og politikk kan
kanskje være forholdet mellom norsk
lov, EMK og andre internasjonale
konvensjoner.
– Når mange av disse konvensjonene
får høyere rang enn nasjonal lov, ser man
hvordan det kan føre til en stadig rettsliggjøring av samfunnet, der makt overføres fra politikken til domstolene. Vi
fikk mange reaksjoner da vi for noen år
siden sendte en debatt i Verdibørsen
mellom regjeringsadvokat Sven Ole Fagernæs og jusprofessor Mads Andenæs.
Regjeringsadvokaten skal føre staten
Norges saker og er skeptisk til at norsk
rett og handlingsrommet for norske
politikere begrenses for mye, mens professor Andenæs og folk ved Senter for
menneskerettigheter kjemper for at vi
32
Juristkontakt 3 • 2012
Kai Sibbern om jus på tv i et intervju med Programbladet
skal forplikte oss etter konvensjoner som
sikrer borgeres individuelle rettigheter i
og utenfor vårt eget land. Det er en viktig debatt og handler i bunn og grunn
om makten skal ligge hos lovgivere eller
lovtolkere og hvilken status Grunnloven
skal ha, sier Sibbern.
Han peker på at vi ser konflikten i
innstillingen fra Stortingsutvalget,
som nylig la fram forslag til endringer
i Grunnloven.
Sekulær religion
– Interessant nok handler ikke debatten så mye om høyre versus venstre,
men om man er i regjering eller ikke.
Konflikten handler om hvor mye
handlingsrom en sittende regjering
har. Det samme politiske partiet krever gjerne ratifisering av en konvensjon når det er i opposisjon på Stortinget, men så snart det får en krakk i
et regjeringskontor vil det reservere
seg eller utsette signeringen av
samme konvensjon. Har du regjeringsmakt, så ønsker du ikke vingestekke din egen makt.
Han merker også at menneskerettigheter er blitt et honnørord.
– I Verdibørsens nyttårssending kalte historie- og geografi-professor Terje Tvedt menneskerettighetene en slags sekulær religion. De
enkelte menneskerettigheter, som føl-
ger av konvensjoner, er viktige på
hvert sitt område. Det betyr ikke at vi
kan behandle dem som noe evig og
allmenngyldig felles for hele verden
og absolutt universelt. De er produkter av verdivalg, kultur og prioriteringer de også, sier han.
En aktuell menneskeretts- og verdidebatt som opptar Sibbern for
tiden, og som har vært innom Verdibørsen flere ganger denne høsten, er
ytringsfrihetens grenser.
– De ble aktualisert av hendelsene
22. juli. Her høres jeg kanskje mer ut
som en typisk journalist enn en typisk
jurist, men jeg mener at journalistikkens ansvar er å holde diskusjonene
åpne og gående. I samfunnsdebatten
må man tåle å høre ganske mye før
du forbyr ytringer. I det du begynner
å legge lokk på diskusjoner og ekskludere meninger, da er du inne på en
farlig vei, sier han.
– Det gjelder i ytringer som i en
rettsak, at man skal ventilere alle hensyn, slik at man får opplyst saken tilstrekkelig. Ytringer av det mørke slaget må også frem i lyset, så vi kan se
hva de er, og argumentere mot dem.
Det har vært en del som har tatt til
orde for å legge lokk på det verste svineriet, men for mye slik sensur mener
jeg er en farlig vei å legge ut på.
Etikk på pensum
Han er ikke bare opptatt av jussens
verdiskillelinjer, men også av at juris-
”
I det du begynner å
legge lokk på diskusjoner
og ekskludere meninger, da
er du inne på en farlig vei
tene selv er klar over dem.
– Juristenes verdier og etikk er alfa
og omega for rettstaten. I pensum har
etikken vært helt underslått og forsømt i årtier. Det har kommet mer
fokus på det i det siste, men det er
rart at det har gått altfor, altfor mange
år før man har erkjent at det bør foreleses i etikk for jurister. Tilfellene vi
har sett, med den ene eksklusjonen av
advokater etter den andre, har vist
hvor viktig det er, sier han.
– Jeg husker en sak jeg kastet
meg over for noen år tilbake, om
advokater som prøvde å rappe klienter fra andre advokater i straffesaker de visste var eksotiske og dømt
til å produsere mye medieomtale.
Disse advokatene oppsøkte siktede
og lovet gull og grønne skoger om
klienten skiftet advokat. Jeg har
skjønt at dette forekommer sjeldnere i dag, men slike saker illustrerer at undervisning i etikk og verdier
trengs, også i jusstudiet. Juristers
verdier og etikk er ingen bagatell i
en større sammenhengen. Om rettsstatens aktører skulle vise seg å være
pill råtne, så ville systemet også
være det.
Det samme prinsippet mener han
gjelder også journaliststanden. Selv
blir Sibbern ofte invitert til å lede
debatter, særlig om verdier. De avslår
han alltid, av hensyn til å kunne
spørre og grave fritt.
– NRKs troverdighet og min integritet er to sider av samme sak, sier
han ubeskjedent. Men han noterer
seg at enkelte kolleger misliker at det
er kommet klare regler for hva NRKfolk får drive med på si’.
Andre endringer i media og kringkastingen har det vært mange av på
de tre tiårene.
– Den gang jeg begynte i NRK, var
vi et monopol, og kunne oppføre oss
deretter. Da dominerte vi alt. I blant
fikk det et litt øst-europeisk preg over
seg. Men i blant var det også motsatt.
Vi kunne være dristigere enn vi er nå.
I konkurransen med andre kanaler er
det et annet hensyn som sensurerer,
og det er hensynet til å bli likt i
betydning høye lytter- og seertall.
Man er blitt så forsiktig nå, ikke på
grunn av eieren, men for å tekkes
størst publikum, mener han.
– Er jusprogrammene et eksempel
på noe som da ryker?
– Ikke nødvendigvis, men det konkurreres nok heftigere innen lettere
underholdning enn innen folkeopplysning i de store og dominerende
kanalene.
Advokatpraksis i Sandnes selges
Min andel i velrenommert advokatfellesskap selges. Tengs-Pedersen som advokatfirma er drevet
gjennom 2 generasjoner og snart 75 år. Vi er i dag 10 advokater, lokalisert i Sandnes sentrum, med
Jæren tingrett som nærmeste nabo. Gode kolleger i et allsidig juridisk miljø, og god sakstilgang.
ADVOKATENE
TENGS-PEDERSEN m.fl.
Henvendelse til adv. Kåre Tengs-Pedersen.
Tlf.: 51 97 10 00 / 450 36 634
E-mail: [email protected]
Juristkontakt 3 • 2012
33
Vil bedre franske og norske
– Jeg synes det er vanskelig
å gjøre forretninger med
nordmenn, sier franske Philippe Lapendry. Det fransk
norske handelskammeret
arrangerte nylig seminarer i
Paris og Oslo om hvordan
franske bedrifter kan lykkes i
det norske markedet og norske i det franske. Advokatkontoret Schjødt er blant
foredragsholderne.
Av Ingjerd Terese Skaug Robin
Kathinka Mørch Granberg fra det fransk norske handelskammeret og regionmanager Sascha Ruja fra Q-Free.
Det er tidlig på morgenen i Paris, men
solen omfavner allerede Louvre i et
strålende lys. Den ellers så travle rue
Rivoli er nesten tom for biler, og
fuglene kvitrer fra Tuillerie-parken
som ligger mellom Concorde-plassen
og Louvre. Her i nummer 242, er det
at det fransk norske handelskammeret (CCFN) har invitert til et morgenmøte i mars.
– Bonjour, hilser Paul-François
Gauvin fra CCFN blidt, idet han
åpner den tunge tredøren med blankpolert messinghåndtak, og viser veien
inn i de ærverdige lokalene til den
svensk-norske klubben i Paris.
For den som enda ikke har rukket
å spise frokost, serveres det kaffe og
franske croissanter, noe som gir de
tretti fremmøtte, fra norsk og fransk
side, anledning til å komme i kontakt
og utveksle erfaringer før seminaret.
De har alle kommet for å høre foredragsholdere fra advokatfirmaet
Schjødt og PR-byrået Geelmuyiden.
Kiese fortelle om særnorske trekk.
Victoria Wæthing fra Geelmuy-
34
Juristkontakt 3 • 2012
den.Kiese orienterte om norske
medier og dens logikk, der det ble
lagt vekt på tette bånd mellom Arbeiderpartiet og den mektige A-pressen.
Ifølge kommunikasjonsbyrået fører
disse nære forbindelsene til at en stor
del av norske media har en mindre
positiv holdning til forretningsverden,
enn hva som er tilfellet i Frankrike,
der de store avisene som Le Monde
og Le Figaro i stor grad er eid av
finanseliten og børshaiene Bernard
Arnaud og Serge Dassault. I tillegg
snakket også Wathing om den norske
lobbykulturen som er en langt mer
åpen prosess enn den franske.
Advokatkontoret Schjødt var
representert av partner Christian
Bendiksen, advokat Henrik Nordling
og advokatfullmektig Anne Hukkelaas Gaustad. De orienterte om norsk
offentlighet, der det ble lagt vekt på
at adgangen til informasjon er mer
omfattende i Norge enn i Frankrike,
og hvilke juridiske utslag dette gir. I
tillegg ble det orientert om frister,
som generelt er kortere i Norge, forhandlingspraksis og de juridiske rammene rundt anbudsrunder, samt
domstols-og voldgiftsbehandling.
Offentlighet og åpenhet
Frankrike er et langt mindre transparent samfunn enn Norge og innsynsretten og offentlighetsprinsippet står
mye svakere. Derfor orienterte foredragsholderne fra Schjødt om at det
var viktig for franskmenn å tenke på
at offentlighetsprinsippet var hovedregelen i Norge, og at man særskilt
måtte be om unntak.
Et annet aspekt av offentlighetsprinsippet, forklarte Christian Bendiksen, er at tilgang til informasjon om
offentlige anbudsrunder er enkel, og
viste til Doffin, databasen for offentlige innkjøp der alle anbud som overstiger 500 000 kroner legges ut. Nettsiden har også en engelsk versjon, noe
som sjelden er tilfellet for franske
handelsforbindelser
Frankrike er et
langt mindre transparent
samfunn enn Norge og
innsynsretten og
offentlighetsprinsippet
står mye svakere
offentlige nettsider. Anbud som overstiger 1.65 millioner kroner figurer
også på nettsiden TED (Tenders Electronic Daily), der informasjon om
europeiske offentlige anskaffelser er
tilgjengelig, forklarte Bendiksen videre.
I Frankrike finnes imidlertid bare
nettsiden TED. Det eksisterer ikke en
nettside for offentlige anbud under 1.65
millioner kroner. I stedet har Frankrike
en nettside, der man kan få hjelp til
hvordan man går frem for å finne frem i
konglomeratet av kompliserte skjemaer
som må fylles ut i forbindelse med en
anbudsrunde. President Sarkozy, som
selv er advokat, har gått i bresjen for en
forenkling av det franske skjemaveldet,
men veien er lang.
For å innhente informasjon om
franske offentlige anbud, må man
skaffe seg s-serien av Journal Officiel
de l´Union Européenne som kommer
ut på DVD-ROM en gang i uka.
Kulturforskjeller
Leder av Scandi Bureau, Charlotte
Loyau-Khan, som jobber med å
hjelpe norske bedrifter inn på det
franske markedet, understreker at for
å lykkes i det franske markedet, er det
viktig å ta kontakt med en fransk
advokat på et tidlig tidspunkt, som
kan hjelpe til å utforme franske
arbeidskontrakter. Videre fremholder
hun at det er av helt avgjørende å ha
en lokalt ansatt som kjenner det franske systemet.
Sascha Ruja, er Q-Free sin lokale
representant i Frankrike. Han er tysk,
men har god kjennskap til det franske
systemet. Han forteller at det franske
markedet ikke er så vanskelig å
komme seg inn på som mange tror.
– Vi vinner jo kontrakter, så det er
absolutt mulig. Men for å lykkes i
Frankrike er det viktig å forstå den
franske mentaliteten. Man kan ikke
være for presset på tid. Det er viktig å
ta seg tid til å etablere et tillitsforhold
med franske forretningsforbindelser,
sier han.
John Tandberg, salgsdirektør hos
Tandberg International, som har jobbet tretti år i Frankrike, understreker
at det tar lang tid for nordmenn med
en anglosaksisk tenkemåte å vende
seg til den latinske kulturen, der man
for eksempel skal være forsiktig med
å uttale seg om religion og politikk,
for ikke å snakke om lønn, som er
tabu.
Charlotte Loyau-Khan peker også
på en viktig kulturforskjell som går på
franskmenns naturlige entusiasme.
Når en norsk bedrift kommer til
Frankrike for å presentere et produkt
og blir møtt med den typiske franske
entusiasmen, kan nordmenn fort bli
ledet til å tro at avtalen er i boks, noe
som er en stor misforståelse.
Et annet aspekt av den fransk-norske kulturforskjellen er forhold til
hierarki. Det franske samfunnet er
hierarkisk og toppstyrt, og tilgang på
informasjon er ofte vanskelig. Informasjon er makt, og den kan tilbakeholdes av personer som selv ønsker å
klatre oppover i systemet.
Norske særtrekk
– Jeg synes det er vanskelig å gjøre
forretninger med nordmenn, sukker
en oppgitt Philippe Lapendry fra forsvarssektoren, og det er derfor jeg er
kommet hit i dag.
(F.h.) Hennum fra Innovasjon Norge,
samt Henrik Nordling, Anne Hukkelaas Gaustad og Christian Bendiksen,
alle fra Schjødt.
– Når jeg tilbyr et produkt til en
norsk handelsforbindelse, som ikke
svarer nøyaktig til hans behov, klarer
ikke jeg å etablere en dialog der vi i
fellesskap kan komme frem til en god
løsning for begge parter. I Sverige har
jeg ikke det samme problemet, sier
han.
Christian Bendiksen fra Schjødt
understreker imidlertid at det meget
viktig at produktet svarer nøyaktig til
hva det spørres etter når man har
kommer frem til anbudsrunden, og at
dette begrunnes med likhetsprinsippet.
Svenskfødte Charlotte LoyauKhan sier at hennes inntrykk også er
at nordmenn er lite forhandlingsvillige, og trekker frem eksempler som
betalingsmåter og betalingsfrister,
som er mye kortere i Norge enn i
Frankrike.
14. mars ble et lignende foredrag
holdt hos CCFN i Oslo, for norske
bedrifter som ønsker å komme seg
inn på det franske markedet.
Juristkontakt 3 • 2012
35
Doktorgrader
Juristkontakt presenterer doktorgrader
i samarbeid med de juridiske fakultetene
Universitetet i Oslo
Marianne Reusch
Advarer mot grenseløse gleder i naturen
– Dersom Norge ikke setter
klarere grenser for allemannsretten risikerer vi å
sage av greina vi sitter på,
mener forsker.
Av Jorunn Kanestrøm (UiO)
– Ut i skogen og opp i trærne, sier vi
til barna våre i håp om at de skal lære
seg gode motoriske ferdigheter og trives ute i det fri. Vi nordmenn er jo
også født med glassfiber på beina,
men vi er ikke alene i Norden om å
trives i naturen.
Første januar 2012 trådte nylig
reviderte endringer i friluftsloven i
kraft i Norge. Loven skal sikre at vi
kan ferdes fritt og nyte naturen rundt
oss uten å møte på for mange stengsler og begrensninger. Men er det
egentlig så ille om vi møter noen
lover og regler underveis? Forsker
Marianne Reusch er skeptisk til en
generell utvidelse som virkemiddel
for å sikre tilgangen vår til stranden,
skogen, fjell og vidde.
– Enkelt kaller jeg allemannsretten
for «gleder uten grenser». Utsagnet
inneholder både det fine med at vi
kan farte rundt overalt, men det inneholder også et faremoment, en fare
for overforbruk og at utnyttelsen blir
for intensiv, oppsummerer Reusch.
Hun har skrevet doktorgradsavhandling om allemannsretten og friluftslivets rettsgrunnlag i Norden
generelt og Norge spesielt, og disputerte i januar ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo.
36
Juristkontakt 3 • 2012
Marianne Reusch (Foto: Francesco
Saggio)
– Rettighetene kan undergraves
– Jeg er ikke overbevist om at det å
utvide rettighetene i allmennhetens
favør vil verne og styrke allemannsretten på sikt. Tvert i mot tror jeg at
en ukritisk utvidelse av rettighetene,
sammen med manglende avgrensning
og regulering, kan føre til at rettighetene undergraves, oppsummerer hun.
– Jeg tror at den norske strategien
hvor vi er så redd for å innføre
begrensninger er litt farlig. Kanskje er
vi i ferd med å sage av den greina vi
sitter på. Veldig enkelt sagt tror jeg
allemannsretten eller deler av den må
få tåle noen flere grenser dersom den
skal være levedyktig på lang sikt. For
å få til dette tror jeg det er en god ide
å kikke over landegrensene og se hva
de andre landene har gjort.
– I internasjonal litteratur blir Norden fremstilt som om det er like retts-
regler overalt, og da gjerne med en
henvisning til Svenske regler. Men friluftslivets regler er i Norden et område
uten noe lovsamarbeid og uten noen
målsetning om rettsenhet. Det er forskjellige tradisjoner landene imellom
for hvordan tilgangen til strand, skog
og fjell reguleres, og landene har forskjellig geografi og ulik historie. Men
på tross av forskjellene strever landene
med de samme problemene.
– Hva ser du som hovedutfordringen i så måte?
– Jeg tror noe av kjernen i de nordiske landenes utfordringer knyttet til
lovgivningen og allmenn bruk av
naturen er at vi har blitt så mange
flere mennesker samtidig som naturområdene krymper. I Norge er friluftsloven fra 1957, og siden da har
befolkningen økt med over en million
mennesker.
Kommersialisering av naturen
Eksempler på utfordringer kan være
profesjonelle arrangører som krever
betalt for at folk skal få bruke tilrettelagte naturområder. Et annet
eksempel er situasjoner hvor profesjonelt organiserte turlag forstyrrer
grunneiers jakt i skog og på fjell.
– En utfordring i dag er at friluftslivet utnyttes på nye måter og gjøres
mer kommersielt. Masseutfart,
endrede ferdselsformer og utnyttelse
av rettighetene kommersielt til andre
formål enn friluftsliv reiser spørsmål
som ikke alltid har klare svar, forteller
forskeren.
– Er det så farlig da, om noen
områder av naturen vår utnyttes
kommersielt?
– Høyfjellshotellene er eksempel
på at det er en lang tradisjon for å
utnytte allemannsretten kommersielt.
Men noen former for kommersielt
friluftsliv fortrenger vanlig friluftsliv
og er til ulempe for grunneier. Både i
Sverige og Finland har de problemer
med at det kommer busslaster med
bærplukkere som «invaderer» skogene. Kommersielle bakmenn kan
tjene store penger på dette, mens det
kan ødelegge for grunneierens egen
næringsdrift. Når bussene med bærplukkere kommer til Norge, møter de
55 år gamle regler. Vi har et regelverk
som bare i begrenset grad er utstyrt
for å håndtere slike problemstillinger.
Mens Island har kommet problemene
i møte med egne regler om kommersielt friluftsliv.
– Vi kan lære mye av å snakke
sammen. Ved å studere våre nabolands lovgivning kan vi finne mulige
løsninger for problemstillinger som
ennå ikke har oppstått i Norge. Et
klarere skille mellom rettigheter som
gjelder for tradisjonelt, enkelt friluftsliv, og de rettighetene som gjelder for
organiserte og kommersielle aktiviteter, tror jeg vil være både nødvendig
og fornuftig. Mange andre land ser ut
til å ha funnet brukbare løsninger for
disse spørsmålene, forteller Reusch.
– Underveis i arbeidet med
avhandlingen oppdaget jeg hvor godt
utviklet noen av allemannsrettens
problemstillinger og løsninger er i
andre lands rett. Det er selvsagt også
eksempler på det motsatte. Men
hovedinntrykket av det internasjonale
materialet er at det finnes mye lovgivning som legger til rette for friluftsliv.
Flere land med større befolkning og
knappere arealressurser ligger langt
foran Norge når det gjelder utvikling
av regler og løsninger som tar hensyn
til massetilstrømning og naturslitasje,
samtidig som de gjør naturen tilgjengelig for befolkningen. Man trenger
ikke dra langt for å finne gode eksempler.
• Friluftsloven og allemannsretten er
ikke typisk norsk. Tradisjonen med
å kunne vanke fritt rundt i skog og
fjell og vidder er dypt forankret
hos befolkningen i mange land, der
i blant Sverige, Finland og Island.
Skottland har lovfestet allemannsretten i nyere tid, og England har
også liberalisert sin lovgivning.
• I Norden var Island det første landet som lovfestet allemannsretten
(i 1956), mens Sveits var ute allerede i 1907, femti år før Norge.
Universitetet i Oslo
Emily Weitzenboeck
Etterlyser virtuelle bedrifter
Norge henger etter når det
gjelder nytenkning rundt
bedriftssamarbeid. Virtuelle
bedrifter og nettverk er nye
trender internasjonalt, mens
Norge sitter på gjerdet.
Av Jorunn Kanestrøm (UiO)
Utviklingen innen IKT har bidratt til
en internasjonal oppblomstring av nye
typer modeller for samarbeid mellom
bedrifter de senere årene. Dynamiske
nettverk er et eksempel på dette. Disse
nettverkene gjør det mulig for små og
mellomstore bedrifter samt frilansere
Emily Weitzenboeck (Foto: UiO)
å samarbeide på tvers, og bruke kompetanseutvidelsen samarbeidet gir til å
finne frem til og videreutvikle nye forretningsmuligheter.
Eksempler på slike dynamiske
nettverk er såkalte virtuelle bedrifter.
Disse etableres gjerne spontant og
midlertidig, eller opprettes for en tidsbegrenset periode ut i fra en forhåndsdefinert gruppe (pool) av bedrifter.
De virtuelle bedriftenes formål er å
reagere raskt på muligheter som oppstår i markedet via samarbeid.
Med uttrykket «pool» sikter forskeren til en samling bedrifter som er
interessert i å samarbeide med andre
og som har forpliktet seg til et sett av
underliggende spilleregler for samarbeidet. Dersom en forretningsmulighet brått skulle dukke opp, kan tiden
det tar å hente inn anbud, etablere et
samarbeid og levere varene være
avgjørende. Å plukke samarbeids-
Juristkontakt 3 • 2012
37
partnere til en virtuell bedrift fra en
slik «pool» vil kunne forkorte tiden
det tar å etablere et samarbeid. Jo raskere den virtuelle bedriften er over i
produksjonsfasen, jo raskere kan
varene leveres. Dette er selve grunntanken bak etableringen av «pools» og
virtuelle bedrifter, forteller Emily
Weitzenboeck.
Skulle kundens krav endre seg, vil
også den virtuelle bedriften raskt
kunne omorganisere seg og eventuelt
knytte til seg andre bedrifter i poolen
for å møte endringskrav.
– Et av kjennetegnene for virtuelle
bedrifter er nettopp fleksibiliteten de
har i møtet med markedet, forteller
forskeren.
Emily Weitzenboeck er forsker
ved Senter for rettsinformatikk ved
Institutt for privatrett ved Universitetet i Oslo. Som en del av sitt doktorgradsarbeid har hun studert en rekke
bedriftsnettverk i Sveits, Østerrike,
Tyskland, Italia, England og Norge.
Tiden er inne
I vårt eget land har Weitzenboeck
ikke funnet vellykkede eksempler på
bedriftsnettverk etablert som «pools»
og virtuelle bedrifter etablert fra slike.
– Det er bra at Norge blir klar
over hva som skjer i utlandet på dette
området, særlig i forhold til etableringen av pools og virtuelle bedrifter.
Min gjennomgang viser at flere av
disse er etablert på bakgrunn av
bevilgninger fra det offentlige. Norge
har derimot valgt å satse på næringshager, inkubatorer og kunnskapsparker som er forholdsvis løst knyttet
sammen. Men tiden er nå inne til å
bevege seg til neste nivå også i Norge,
nettopp gjennom å etablere pools og
tilrettelegge for at virtuelle bedrifter
raskt kan etablere seg når det oppstår
muligheter i markedet.
For at virtuelle bedrifter raskt skal
kunne organisere seg, tilpasse seg endringer i markedet og levere varene er
det behov for gode reguleringer. Reguleringer mellom bedriftene som inngår
i nettverkene virtuelle bedrifter oppstår fra, og mellom partene som samarbeider i den enkelte virtuelle bedrift.
I sin avhandling har forskeren analysert og kartlagt hvilke spilleregler og
reguleringer som ligger til grunn når
dynamiske nettverk og virtuelle
bedrifter etableres. Hun har sett på
hvilke reguleringer som ligger til
grunn når avtaler om samarbeid forhandles frem, og hvilke som regulerer
samarbeidet når den virtuelle bedriften er etablert. Hennes konklusjon er
at jo tydeligere spillereglene er definert i nettverkene, jo raskere går det å
stable på beina en virtuell bedrift når
en mulighet åpnes i markedet.
Tillit, lojalitet og god tro
For at virtuelle bedrifter som etableres ut i fra pools skal gro og trives, er
tillit og lojalitet mellom medlemmene i poolen grunnleggende, forteller Weitzenboeck.
Gå ikke glipp av årets duell!
Hans Petter Graver
mot Eivind Smith
”Hva er rett?”
Forskningen viser at det ofte er en
eller flere kontrakter som ligger til
grunn for samarbeidsavtalene i dynamiske nettverk. Men nettverkene kan
også være «hybrider» som inneholder
elementer av både kontraktsbaserte
samarbeidsenheter og selskaper.
Læren om ulike grader av lojalitet
som kriterium i kontrakts- og selskapsforhold er et viktig og stadig tilbakevendende tema som blir diskutert og
analysert i avhandlingen. Forskeren
legger stor vekt på å synliggjøre at lojalitet aktørene i mellom er en viktig
faktor for at dynamiske nettverk skal
fungere godt. Dette er viktig både
under forhandlingsfasen mellom partene i en pool forut for at kontrakter
skrives, samt under virtuelle bedrifters
produksjonsfase.
– For at parter skal ønske å samarbeide er det nødvendig at de føler at
de kan stole på hverandre. Tillit er
imidlertid ikke et juridisk begrep –
man kan ikke kreve tillit i en avtale.
God tro og lojalitet er imidlertid viktige begreper i lovgivningen både i
Norden, USA og Europa. Jeg fant at
jo tettere samarbeidet mellom aktørene er, jo høyere blir kravet til lojalitet. Noen nettverk har også innlemmet forpliktelser knyttet til lojalitet i
avtalene som regulerer samarbeidet.
Sentrale stikkord her er ærlighet, lojalitet, trofasthet, og pålitelighet. Samtlige bidrar til økt tillit aktørene i mellom, forteller Weitzenboeck.
JURIST
KONGRESS
2 012
NORGES JURISTFORBUND
29.-30. november 2012
Thon Hotel Arena, Lillestrøm
38
Juristkontakt 3 • 2012
Universitetet i Tromsø
Mattias Åhrén
The Saami Traditional Dress & Beauty Pageants:
Indigenous Peoples’ Rights of Ownership and
Self-determination over their Cultures
The right to culture protects
indigenous peoples from
activities seriously negatively
impacting on their cultural
identities.
sequence, the evolved understanding
of the right to non-discrimination
results in the right to property too
taking on an expanded meaning
requiring states to recognize that
indigenous peoples hold property
rights to lands and natural resources
traditionally used.
The doctoral dissertation fulfills two
purposes. First, it analyzes the general
content and scope of the rights to
culture, self-determination, nondiscrimination and property under
international law, when applied to
indigenous peoples. Second – based
on the general conclusions as to the
content and scope of the mentioned
rights – the dissertation surveys what
rights indigenous peoples hold specifically to their created culture, such
as traditional knowledge and traditional cultural expressions.
As indicated, based on the outlined
conclusions, the dissertation answers
what rights indigenous peoples hold
to their collective creativity. It
explains how the right to culture
implies that copying of indigenous
peoples’ traditional cultural expressions can be harmful to the cultural
identity of these peoples, and consequently forbidden. The dissertation
further outlines how the right to selfdetermination allows indigenous peoples to control the use of a substantial
bulk of their collective creativity. And
it, based on an analogy with the land
and natural resources discourse,
describes how indigenous peoples
hold property rights also to traditional knowledge and cultural expressions. Outlining the implications,
scope and content of the mentioned
rights, the doctoral dissertation also
answers questions such as why Miss
Finland using a Sami traditional dress
in the evening gown section of the
Miss Universe competition raises
legal issues and why it is alright for a
Sami person to consume Japanese
sushi and Italian opera, at the same
time as Japanese and Italians may not
have access to reindeer meat or Sami
joiks.
The dissertation concludes that the
right to culture protects indigenous
peoples from activities seriously
negatively impacting on their cultural
identities. It further infers that
through a paradigm shift in international law, the right to self-determination has evolved to apply not only to
«peoples» in the meaning the aggregate of the population of a state or
territory. In addition, the right can
now apply to sub-segments of a state,
at least in the context of indigenous
peoples. This right to self-determination of indigenous peoples, the dissertation concludes, is exercised through
self-governance/autonomy within
Mattias Åhrén (Foto: Jenny Rockett/
UN Photo)
existing states. The dissertation also
explains how the right to non-discrimination too has recently evolved to
take on a second facet. The right no
longer only demands that equal cases
be treated equally. In addition, different cases must be treated differently.
This second facet has profound
importance to indigenous peoples, as
it requires states to adopt laws and
policies respecting cultural differences within the state, in turn implying
that the right in practice, if not formally, extends protection also to the
people as such. It is particularly surveyed what implications the second
facet of the right to non-discrimination has to indigenous peoples’ property rights to land. The dissertation
explains how the right to property
essentially is a particular aspect of the
right to non-discrimination. As a con-
Juristkontakt 3 • 2012
39
Bedriftsjuristene i Giske-utvalget
– Det viktigste er ikke hvem som eier,
men hvor verdiskapningen skjer
Lederen av Bedriftsjuristene
i Juristforbundet, Erik Warberg, har vært med i Giskeutvalget – som nylig leverte
rapporten «Norge 2020, Hva
skal vi leve av i framtida?”
Av Ole-Martin Gangnes
Nærings- og handelsminister Trond
Giske (Ap) tok i 2010 initiativ til
Prosjekt Norge 2020. To arbeidsgrupper ble etablert, en med unge ledere
innen norsk næringsliv og en med tillitsvalgte fra ulike forbund. De har
delt erfaringer om trender og utviklingstrekk som påvirker norsk verdiskapning framover. Temaer som har
vært diskutert er blant annet innovasjon, internasjonalisering, teknologi,
miljø og «den norske modellen».
Erik Warberg er en av dem som
har sittet i gruppen av tillitsvalgte i
utvalget. Han er leder av Juristforbundets medlemsforening Bedriftsjuristene og juridisk direktør i Thales
Norway AS. Utvalget la i februar fram
publikasjonen «Norge 2020, Hva skal
vi leve av i framtida?», der Warberg
bidrar under temaet eierskap og
ledelse.
Thalesgruppen er et elektronikkkonsern med over 68 000 ansatte fordelt på industrivirksomhet i over 30
land og tilstedeværelse i over 50. Selskapets har aktiviteter innen luft- og
romfartssektoren, transportsektoren
samt innen forsvar og sikkerhet. Datterselskapet Thales Norway er hovedleverandør av systemløsninger for sikker kommunikasjon og krypteringsløsninger til blant annet det norske
forsvaret og NATO.
”
40
Juristkontakt 3 • 2012
Utenlandsk eierskap
kan utvikle norske bedrifter
og styrke internasjonale
markedsmuligheter
– Den fremtidige verdiskapingen i
Norge vil være avhengig av at landet
er attraktivt for alle typer eiermiljøer.
Man kan ikke hindre åpne markeder,
og vi er nødt til å håndtere denne virkeligheten. Det viktigste er ikke
hvem som eier, men hvor verdiskapingen skjer. Vi må bli flinkere til å
anvende de mulighetene utenlandsk
eierskap gir, sier Warberg.
– Utenlandsk eierskap kan bidra til
å utvikle norske bedrifter og styrke
deres internasjonale markedsmuligheter ved å gi tilgang til nye markeder
og ny kapital. Det finnes en frykt for
at utenlandsk eierskap vil frarøve
hjemlandet sin teknologi og sine
ansatte, men det avgjørende er hvilket
motiv de nye eierne har, sier han.
Flat struktur
Når det gjelder lederskap, mener han
at norsk lederskap kjennetegnes ved
at ansatte gis flere ansvarsområder og
dermed kan se situasjoner i sin helhet.
– I Norge er lederen god på å delegere, ansvarliggjøre og inkludere medarbeidere i beslutningstaking. Den
norske modellen innebærer en flat
ledelsesstruktur som gjør det lettere å
snu og endre retning i prosjektarbeid
enn i mer hierarkiske bedrifter. Kommunikasjon og informasjon flyter
raskt og legger til rette for en god dialog mellom prosjektets deltakere og
andre relevante parter. Det samme
gjelder for arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjonene. Dette gir norske
bedrifter en mulighet til å øke sin
produktivitet, og det er en konkurransefordel som må utnyttes. Evnen
til å organisere og utnytte kompetanse effektivt vil bli avgjørende for å
bevare og bedre konkurranseevnen
vår, sier Warberg.
– Vi kan ikke leve av å være «det
rikeste landet i verden». Selv om raske
endringer gjør det vanskelig å svare på
spørsmålet om hva vi skal leve av i
framtida, er det helt nødvendig å få
flest mulig med i debatten om svaret,
sa næringsminister Trond Giske da
rapporten ble lagt frem.
Årets
til Burkina Faso
Innsamling for
barns rettigheter
Burkina Faso
For første gang skal Oslo-­
jusstudentenes humanitær­
aksjon HumAk gå til et
bistandsprosjekt som er så
konkret at det kan måles.
Årets advokatstafett har
allerede samlet inn 175 000
kroner og HumAk-leder Hannah Hirsch oppfordrer spesielt
de små- og mellomstore advokatfirmaene i Oslo til å gi.
Av Henrik Pryser Libell
HumAk er Oslo-jusstudentenes
humanitære innsamlingsaksjon. Den
arrangeres annethvert år og ble stiftet
i 1989 av blant annet Wiersholmadvokat Nils Thommesen. ”Advokatstafetten», der advokatfirmaer i
Oslo utfordrer hverandre ved å gi en
sum til årets HumAk og sende «stafettpinnen» videre til nest firma, starter derfor hos Wiersholm. Stafetten
er en av bærebjelkene i innsamlingen,
sammen med bokmarked, tema-auksjoner under HumAks festivaldager
og bøssebæring på aksjonsdagen 7.
september.
Stafetten er allerede i gang og så
langt er det allerede samlet inn
175 000 kroner. Haavind har gitt det
største bidrag på 50 000, og årets
HumAk-leder Hannah Hirsch sier til
Juristkontakt at målet er å slå rekorden
fra forrige aksjon, som var 338 500.
– Vi har i år en spesiell oppfordring til de små og mellomstore firmaene og håper de vil bidra denne
– I år har jusstudentene valgt et
­prosjekt de kan følge opp om to år
og si hva har skjedd med, sier
­Hannah Hirsch.
gangen, med gaver og ved å utfordre
hverandre til å gi, sier hun.
HumAk tar kontakt med firmaene
først på mail og deretter på telefon.
Pengene settes på en sperret konto.
I år vil pengene gå til et rettsprosjekt i Burkina Faso i regi av bistandsorganisasjonen Plan, forklarer Hirsch.
Hun var selv med som bøssebærer i
2010, da hun var fersk jusstudent
som bare hadde vært på jussen i en
måned. Innsamlingsaksjonen engasjerte henne så mye at hun nå har stilt
seg som leder mens hun tar tredje
avdeling.
– I 2010 gikk pengene til Røde
Kors sine rettshjelpsprosjekter verden
over, med fokus på retten til nødhjelp.
På grunn av jordskjelvet i Haiti det
året gikk mange av midlene til Haiti,
men i år har jusstudentene valgt et
prosjekt de kan følge opp om to år og
si hva har skjedd med, sier Hirsch.
Det konkrete prosjektet er i Burkina
Faso i Vest-Afrika, der Plan jobber
med barns rett til å beskyttes mot
vold. HumAk-prosjektet skal gjøre
Burkina Faso til det første landet i
Vest-Afrika som innfører en lov mot
fysisk avstraffelse av barn i alle situasjoner. Ifølge Plan-sjef Helen Bjørnøy
skal dette gjøres ved å jobbe med
lokale og nasjonale myndigheter, religiøse og tradisjonelle autoriteter og
ved å informere foreldre om skadene
ved vold mot barn.
– Fysisk avstraffelse er den vanligste formen for vold mot barn, og vi
ønsker å få innført lover mot dette i
Vest-Afrika, i første omgang i
Burkina Faso. Hvis jusstudentene
klarer å samle inn mer enn det som
trengs vil vi skalere opp prosjektet
til Senegal og Togo, sier Bjørnøy i en
pressemelding.
I tillegg til aksjonsdagen har
HumAk arrangementer over en uke
3. – 8. september til høsten, med festival fra 5.- 8 . september. Under
HumAK-uken får Oslo-studentene
tradisjonen tro undervisningsfri fra
fakultetet, slik at de kan delta på
HumAks egne forelesninger, blant
annet «Haavind-forelesningene» og
«HumAk-forelesningene».
– I tillegg arrangeres HumAkforum, som er godkjent etterutdanning for jurister. Og det arrangeres
«fundraising”-tiltak som kjendisauksjon, stand-up, øl-, whisky- og cocktailkurs, for å nevne noe. Vi oppfordrer alle jurister i Oslo til å stille opp
for arrangementene og melde seg til å
bære bøsse i høst for barns rettigheter,
sier HumAks administrasjonssjef Elisabeth Eide.
Juristkontakt 3 • 2012
41
Arbeidslivet
Råd fra Juristforbundets eksperter
Ansettelser i offentlig sektor
Vi i advokatkontoret i Juristforbundet har i den senere tid
mottatt stadig flere henvendelser fra medlemmer som opplever
at de blir forbigått i ansettelsesprosesser.
Mette-Sofie Kjølsrød,
advokatfullmektig
og fagsjef forhandli
ng/tariff
Roar T. Wægger,
advokatfullmektig
En av utfordringene vi ser i denne forbindelse er at en del arbeidsgivere
anser medlemmene som overkvalifiserte, og finner tilpassede forklaringer
til hvorfor de ikke anses kvalifisert. I
denne artikkelen vil vi redegjøre for
hva kvalifikasjonsprinsippet er, hva du
kan gjøre i ansettelsesprosesser, og hva
Juristforbundet kan bistå deg med.
nale-/fylkeskommunale virksomheter
kan løse oppgavene effektivt og riktig.
Kvalifikasjonsprinsippet har i tillegg en viktig funksjon når det gjelder
likebehandling, forutsigbarhet og saklighet i ansettelsesprosessen. Dette er
naturlig nok viktig for den enkelte
søker, men også for samfunnets tillit
til det offentlige.
Kvalifikasjonsprinsippet
Ved ansettelser i statlig og kommunal
sektor er arbeidsgiver forpliktet til å
ansette den best kvalifiserte søkeren
til den stilling som skal besettes, det
såkalte kvalifikasjonsprinsippet. Kvalifikasjonsprinsippet er ulovfestet
med noen få unntak, se blant annet
opplæringsloven, men er slått fast
både i rettspraksis, forvaltningspraksis,
ombudmannspraksis og i juridisk
teori. Rettskildemessig har kvalifikasjonsprinsippet formell lovs rang, og
fravik må således være forankret i lov
eller i forskrift gitt med hjemmel i
lov. Sivilombudsmannen har ofte
definert prinsippet slik:
“Siktemålet i en tilsettingssak er i
alminnelighet å finne frem til den
søkeren som etter en helhetsvurdering må anses som best kvalifisert for
stillingen. Ved kvalifikasjonsvurderingen må det tas utgangspunkt i de kvalifikasjonskravene som er fastsatt i
utlysningsteksten. For øvrig vil sentrale momenter være utdanning,
praksis og personlig skikkethet.”
Ansettelsesmyndighetens
vurderinger
Kravene som er definert i utlysningsteksten danner grunnlaget for den
vurderingen som skal gjøres. Noen
stillinger har også lovpålagte kvalifikasjonskrav, men det kommer vi ikke
nærmere inn på i denne artikkelen.
Ansettelsesmyndigheten skal foreta
en sammenlignende vurdering av samtlige søkeres utdanning, yrkeserfaring og
personlige skikkethet for å finne frem
til den av søkerne som er best kvalifisert
til den konkrete stillingen. Det er med
andre ord ikke tilstrekkelig å konstatere
hvem av søkerne som er kvalifisert for
stillingen.
Det følger også av dette at en
søker ikke kan forbigås med den
begrunnelse at vedkommende er for
godt kvalifisert, jf uttalelse fra Sivilombudsmannen i sak 1997 side 136.
Hensynet bak
kvalifikasjonsprinsippet
Et viktig hensyn bak kvalifikasjonsprinsippet er å sikre at forvaltningen
rekrutterer de personene som har den
beste kompetansen til å løse de oppgavene som skal utføres. Dette er viktig
for alle borgere som på ulik måte
berøres av forvaltningens beslutninger,
men det er også viktig for forvaltningen selv. Riktig kompetanse er en forutsetning for at statlige og kommu-
42
Juristkontakt 3 • 2012
Hva med deg som er en
«overkvalifisert» søker?
Dette er en utfordringer vi ser stadig
mer av. Medlemmer som er meget
godt kvalifisert, men arbeidsgivere
vurderer de ikke som den best kvalifiserte. Dette oppleves ofte som dypt
urettferdig og nokså fortvilende av
den som blir forbigått. En del arbeidsgivere våger seg med forsiktige
begrunnelser om hvorfor de ikke ble
innstilt eller tilbud stillingen. Blant de
mest ordinære «bortforklaringene» er
«vi har hatt slike som deg her ofte
tidligere, og dere blir her bare i kort
tid før dere forsvinner igjen».
Å være overkvalifisert vil ikke gi
saklig grunnlag for forbigåelse.
Sivilombudsmannen har i flere
meldinger uttrykt at det vil ikke være
diskvalifiserende så lenge vedkommende
har de nødvendige kvalifikasjoner.
Ikke kvalifiserte søkere
En annen problemstilling som vi
gjentagende ganger får fremlagt for
oss er arbeidsgivere som fraviker sin
egen utlysning. Alternativt velger de
ikke å ansette. Dersom det ikke er
søkere som fyller kvalifikasjonskravene til stillingen, tilsier god forvaltningsskikk at stillingen lyses ut på
nytt med endrede krav.
Overtallige og ansatte med
«rettskrav» på stilling
Det er særskilte regler i tjenestemannsloven og forskriftene til tjenestemannsloven når det gjelder overtallige med fortrinnsrett. Vi kommer
ikke nærmere inn på disse her, men
nøyer oss med å påpeke av det i slik
tilfelle er tilstrekkelig å være kvalifisert for stillingen.
Innplassering i stillinger i for bindelse med omstilling/omorganisering
kan også skape til dels store utfordringer. Den problemstillingen vi oftest
blir spurt til råds er hvor en ansatt
mener å ha rett til å bli innplassert i en
konkret stilling. I slike situasjoner er
det svært viktig at den ansatte så tidlig
som mulig gjør sine synspunkter og
krav gjeldende overfor arbeidsgiver og
at arbeidsgiver foretar en grundig vurdering helst før utlysning, men i hvert
fall før ansettelsesprosessen sluttføres.
Hvor fritt står arbeidsgiver/
ansettelsesmyndigheten i sin
vurdering?
Hvilke vurderinger som skal gjøres
avhenger som nevnt av hvilke krav
som stilles til den konkrete stillingen.
Kvalifikasjonsprinsippet er ikke en
absolutt størrelse.
Det er imidlertid klart at desto
mer konkrete krav som stilles i utlysningsteksten, jo enklere blir som regel
vurderingsprosessen. Uklare krav til
utdanning og erfaring, gir riktignok
arbeidsgiver/ansettelsesorganet større
rom for skjønnsutøvelse, men bidrar
samtidig til vanskeligere vurderinger.
Ikke minst bidrar det til mindre forutsigbarhet og trygghet for at kvalifikasjonsprinsippet ivaretas.
Også «ulne» utlysningstekster setter imidlertid noen grenser for
arbeidsgiver skjønn.
Et eksempel finner vi fra Sivilombudsmannen, SOMB 1977 side 20.
Saken gjaldt en stillingsutlysning
hvor det ikke var satt krav til konkrete kvalifikasjoner. En av søkerne
hadde utdannelse og lang erfaring
om enn ikke direkte relevant for
denne stillingen, mens vedkommende som ble tilbudt stillingen var
uten utdanning og med svært liten
arbeidserfaring. Sivilombudsmannen
AL JAZEERA AND MEDIA
POWER IN INTERNATIONAL
POLITICS
VI INVITERER TIL MØTE I
POLYTEKNISK FORENING
ONSDAG 17. APRIL
KL. 19.00 – 21.00
CHRISTIANIA TEATER,
STORTINGSGT. 16, OSLO
www.juristforbundet.no
Fri adgang for alle medlemmer, mer info:
www.polyteknisk.no
Wadah Khanfar in dialog with Minister of
Foreign Affairs Jonas Gahr Støre. Wadah
Khanfar has been head of Al Jazeera for 10 years. He
has been ranked first in The 100 Most Creative People
in Business (Fast Company), and as one of the most
powerful people in the world (Forbes Magazine). See him
on 2011 TED Conference on the ongoing civil uprising
in the Arab world. The meeting will also be announced
through the Refleksprogram of the Norwegian Ministry
of Foreign Affairs.
MØTE ER I REGI AV
PF INTERNASJONAL POLITIKK
OG ØKONOMI, PF KULTUR,
PF MEDIER OG KOMMUNIKASJON
I SAMMARBEID MED STIFTELSEN
FRITT ORD.
Juristkontakt 3 • 2012
43
Arbeidslivet
konkluderte med at selv om denne
stillingen ikke krevde den lange
utdannelsen eller erfaringen så
kunne ikke arbeidsgiver se bort fra
disse kvalifikasjonene.
Dette betyr imidlertid ikke at det
alltid vil være den med lengst utdanning eller erfaring som vil være best
kvalifisert. Hvis det for eksempel ikke
står klart i annonsen hvilken erfaring
som kreves vil det bero på en vurdering av erfaringens relevans for
arbeidsoppgavene i stillingen hvor
kvalifisert søkeren vurderes å være.
Det samme vil være tilfelle ved vurderingen av utdanning.
Også når det gjelder krav til personlig skikkethet, vil utgangspunktet
for vurderingen være de krav som er
fremsatt i utlysningsteksten. Det er
imidlertid forutsatt at det er anledning til å ta med i vurderingen de personlige egenskaper stillingen krever
også der dette ikke er spesielt nevnt i
utlysningsteksten. Til en lederstilling
vil det for eksempel være legitimt å
legge vekt på evnen til å ta beslutninger, skape gode relasjoner osv.
Sivilombudsmannen har i flere
uttalelser gitt uttrykk for at dersom
det skal legges avgjørende vekt på personlige egenskaper forutsettes det at
ansettelsesmyndigheten har tilstrekkelig kunnskap til å vurdere alle de aktuelle søkernes personlige skikkethet.
Som en hovedregel kan det utledes
at jo viktigere de personlige egenskapene er for stillingens arbeidsoppgaver,
jo mer akseptabelt vil det være for forvaltningen å ta hensyn til disse egenskapene i tilsettingsprosessen. Der slike
egenskaper ikke spiller så stor rolle, vil
det også være mindre mulighet til å
vektlegge de personlige forholdene.
Hvordan skal arbeidsgiver kunne
finne frem til den best kvalifiserte og
best skikkede for stillingen?
Arbeidsgiver og øvrige medlemmer
av innstillings- og ansettelsesråd får
kjennskap til personen via intervju og
referanser. Mange bruker også testoppgaver eller analyser.
44
Juristkontakt 3 • 2012
Står vurderingen mellom to nokså
likere søkere så er utslaget mange ganger av personlige vurderinger og
«kjemi» mellom søker og arbeidsgiver.
Det er forståelig av mange grunner,
men det er også en betydelig utfordring for hvilken relevans og vekt som
skal tillegges elementet skikkethet.
Som nevnt vil det variere med type
oppgaver den nye medarbeideren skal
utføre; for en leder skal det tillegges en
del vekt, men nokså liten vekt om det
er en ren saksbehandlerstilling.
Det er alltid en fare for at intervjueren tillegger vedkommende antipatier og sympatier. Det er ikke vanskelig å forstå. Kravet er allikevel
nokså enkelt og konkret – vedkommende skal være «duganes”! Jo mer
krevende stilling, jo mindre slingringsmonn er det i denne vurderingen.
Hva om du opplever at det
er blitt begått brudd på
kvalifikasjonsprinsippet?
Det første du kan gjøre er å kreve
innsyn i saken. Du som søker kan
kreve å få en utvidet søkerliste. Der
vil i tillegg til navn, alder og bosted
stå en sammenfatning av de øvrige
søkernes formelle utdannelse og erfaring. Dette vil danne et godt første
grunnlag for å vurdere dine kvalifikasjoner ift de øvrige. I tillegg vil vi oppfordre til å ta en samtale med den
ansvarlige for søkeprosessen for å få
vite mer om de vurderte din «skikkethet», dvs dine personlige egenskaper.
Dernest kan du i noen tilfeller ha
klageadgang. Innstillingen som er godkjent av ansettelsesrådet er å anse som
et vedtak, og vedtak i ansettelsessak er
unntatt regler for klage og begrunnelse,
jf forvaltningsloven § 3. Om ansettelsesrådet har delt seg i et mindretall og
et flertall, kan mindretallet klage vedtaket inn for en overordnet myndighet.
Du som søker kan ikke klage. Du har
derimot anledning til å klage vedtaket
inn for Sivilombudsmannen eller saken
kan prøves rettslig ved at det tas ut
stevning for domstolen.
Hva kan Juristforbundet
gjøre for deg?
Det absolutt første du bør gjøre er og
kontakte arbeidsgiver og be om en
evaluering av din «salgsprosess», og
om det var særlige forhold som gjorde
at du ikke nådde opp.
Dersom du kontakter en av Juristforbundets syv advokater eller advokatfullmektiger vil vi kunne bistå deg
med innsyn og klage til ombud. Det
kan være å utforme en klage til Likestillingsombudet og/eller til Sivilombudsmann. Vi kan også velge å ta
saken til ordinær domstolsbehandling.
Et første steg etter å ha vært i kontakt med arbeidsgiveren kan være å
legge saken fram for Sivilombudsmannen. Juristforbundets anbefaling
er at dette gjør vi kun i de klare tilfellene av fravikelse.
Sivilombudsmannen vurderer på
bakgrunn av klagen om det er grunn til
å foreta nærmere undersøkelser. Hvis
så er tilfelle, innhentes synspunkter fra
partene. Sivilombudsmannens vurdering av saken kommer til uttrykk i en
skriftlig uttalelse. Ombudsmannen kan
påpeke at det er gjort feil eller at forvaltningen har forsømt seg. Han kan
også gi uttrykk for at en avgjørelse for
eksempel må anses ugyldig, klart urimelig eller at den er i strid med god
forvaltningsskikk. Hvis det er grunnlag
for det kan han også ta opp med tilsettingsmyndigheten hva som bør foretas
overfor vedkommende tjenestemann.
Vår erfaring fra saker vi har fremmet overfor Sivilombudsmannen er
at uttalelsene ofte knytter seg til vurderinger av tilsettingsprosessen, særlig
ulike sider ved kvalifikasjonsprinsippet, mer enn til det konkrete resultatet. Det er ofte vanskelig for Sivilombudsmannen å overprøve den
skjønnsmessige vurderingen som er
foretatt av tilsettingsmyndigheten.
En uttalelse fra Ombudsmannen
har likevel stor betydning både for
den enkelte og arbeidsgiver.
Vi i advokatkontoret i Juristforbundet ønsker du kontakter oss om
du opplever problemer av noe slag på
arbeidsplassen.
Fagartikkel
Proffere outsourcing
Forventninger til sourcing er
betydelig høyere enn realisert gevinst
Av advokat Arve Føyen,
Føyen Advokatfirma
I kapitlet «Strategiske
utfordringer» i rapporten «IT i praksis 2011»
utarbeidet av Rambøll
Management Consulting i samarbeid med
Den Norske Dataforening, nevnes på
side 32 at forventet gevinst relatert til
sourcing av IT er høy i forhold til realisert gevinst. Rapporten er bla basert på
en spørreskjemaundersøkelse blant de
500 største private og offentlige virksomhetene i Norge.
I bedriftene som har vært med i
undersøkelsen, er det store forventninger til effekten av tjenesteutsetting.
Rapporten knytter den betydelig
lavere effekten (enn hva som var for-
ventet) som angis å være oppnådd
ved outsourcingen, til at bare halvparten av de virksomhetene som har
svart på undersøkelsen har utarbeidet
og styrer etter en sourcing strategi.
Jeg vil i tillegg peke på at en vesentlig del av det forventningsgapet som
uttrykkes på denne måten skyldes manglende fokus på behovet for kompetanse på innkjøp av sourcede tjenester.
Kompetanse som kreves for å kontrahere og styre IT- ressursene styres
gjennom en kontrakt med en ekstern
leverandør (f. eks i Ukraina eller i
India), er nokså annerledes enn den
kompetansen som trengs for å styre
interne IT-ressurser i en bedrift.
Det er derfor et paradoks at den
samme rapporten i svarene (fra de ITansvarlige i private bedrifter) på hvilken kompetanse IT-ansvarlige må ha,
viser at kompetanse på innkjøp og
sourcing prioriteres lavest av de kompetanseformene de ble spurt om
(Rapporten side 55).
Min oppfatning er at én vesentlig
årsak til gapet mellom realiserte og
oppnådd effekter av sourcing/outsourcing er manglende avdekking av
kunden og leverandørens forventninger ved avtaleinngåelsen.
En annen viktig årsak er manglende realisme hos kunden med hensyn til mulighet for å oppfylle de krav
som stilles til innsats fra kunden i
transisjonsprosjektet, og i den løpende
oppfølgingen av leverandøren.
Som advokat ser jeg også svært
ofte en manglende profesjonalitet i
innhenting av tilbud, kontraktsforhandlinger og i den løpende kontraktsforvaltningen og i kommunikasjonen mellom kunde og leverandør.
Et råd knyttet til sourcing av IT –
både fra innenlandske og utenlandske
leverandører av tjenester – er derfor å
profesjonalisere innkjøps- og oppfølgingsfunksjonen for sourcing av tjenester.
Outsourcing, sourcing og Cloud
computing er i ferd med å bli en av
de viktigste driverne for innovasjon
og målrealisering i virksomhetene.
Det bør derfor bli slutt på at sourcing
og innkjøp av sourcede tjenester utføres som venstrehåndsarbeid uten en
profesjonell tilnærming.
SE HVA SOM SKJER!
PÅ TIDE MED LITT FAGLIG PÅFYLL?
Det får du hos JuristTV. Med filmer av foredrag
fra Juristforbundets mange arrangementer,
kan du holde deg oppdatert, hele tiden,
når det måtte passe deg!
www.juristforbundet.no/Faglig/JuristTV/
Juristkontakt 3 • 2012
45
Juss-Buss kommenterer
Det man ikke vet, har man ikke vondt av?
Mange pådrar seg uhåndterlig gjeld.
Én årsak til dette er at lån uten vurdering av gjeldsbyrde er lett tilgjengelig.
Et nasjonalt gjeldsregister kan forebygge at mange tar opp lån de ikke
kan håndtere. I dag har kredittgivere
en lovpålagt frarådingsplikt i finansavtaleloven § 47. Dette skal avverge
låneopptak som lånesøker ikke kan
betjene. Frarådingsplikten blir imidlertid illusorisk når kredittgivere ofte
ikke har annet å bygge på enn betalingsanmerkninger, selvangivelse og
lånesøkers egne opplysninger.
Slik situasjonen er nå, hviler alt for
mye av ansvaret for å vurdere kredittverdigheten på lånesøkeren. Kredittgiver har vanligvis bedre forutsetninger
for å vurdere om lånesøker bør få lån
enn vedkommende selv. Men for å
gjøre dette må kredittgiver ha reelle
muligheter til å foreta en vurdering.
Juss-Buss mener derfor det er viktig
med et gjeldsregister som inneholder
informasjon om lånesøkers gjeldsbyrde. Et register vil kunne beskytte
lånesøker mot uoverveide beslutninger, og kredittgivere vil få større mulighet til å sjekke lånesøkerens gjeldsbyrde. Dermed får kredittgivers ansvar
også større praktisk betydning.
Et argument som har vært brukt
mot å opprette et gjeldsregister har
vært hensynet til personvernet. En
utredning om gjeldsregister i Norge
pekte på at det er nødvendig at mange
personer har tilgang til registeret dersom kredittvurderingen skal være
effektiv. Problemene knyttet til personvern kan imidlertid reduseres ved at
lånesøker selv må hente ut opplysningene fra registeret. Dersom bare lånesøker kan få tak i opplysningene, og selv
må videreformidle disse til kredittgiver,
vil farene forbundet med at kredittgivere har tilgang til registeret minimeres.
Dersom man selv må hente ut
disse opplysningene, kan det videre
resultere i en økt bevissthet om egen
gjeldssituasjon. Lånesøker blir oppfordret til å tenke seg om en ekstra gang
før han tar opp nye lån. Dermed vil
gjeldsregisteret virke både bevisstgjørende og forebyggende. Det vil ta litt
Er du tillitsvalgt?
Eget faglig spennende opplegg for
tillitsvalgte på JuristKongress2012
Sett av datoen nå
– og ta med deg dine kollegaer
Vi ses i november!
46
Juristkontakt 3 • 2012
ekstra tid dersom lånesøker selv må
hente ut opplysningene. Dette kan
imidlertid ikke tillegges avgjørende
vekt. Det er viktig at kredittvurderingen gir et mest mulig riktig inntrykk av
lånesøkers gjeldssituasjon. Noe ekstra
saksbehandlingstid må da aksepteres
for at vurderingene som foretas ikke
bygger på feil grunnlag. Skal man låne
penger, bør prosessen være veloverveid. Det tar nødvendigvis noe lengre
tid enn det tar å fylle ut et skjema.
Dessuten kan gjeldsregisteret faktisk gjøre kredittvurderingen mer
effektiv og rimelig enn i dag ved at
man enklere får tak i pålitelige opplysninger. Et annet problem det er
pekt på, er at gjeldsregisteret ikke kan
bli fullstendig. Det vises da blant
annet til at utenlandsk og privat gjeld
vanskelig kan registreres. Selv om
dette er tilfellet gjør ikke det gjeldsregisteret overflødig. Det at registeret
ikke vil være perfekt kan ikke brukes
som argument mot et register som vil
være veldig viktig for å forhindre at
mange tar opp lån de ikke kan
betjene. Uhåndterlig gjeld har blitt et
samfunnsproblem det må tas tak i.
Juss-Buss mener derfor at gjeldsregisteret må på plass snarest.
Silje Fjeld, Juss-Buss
JURIST
KONGRESS
2 012
NORGES JURISTFORBUND
29.-30. november 2012
Thon Hotel Arena, Lillestrøm
Magne Skram Hegerberg mener
Juristkontakts faste kommentator er Norges Juristforbunds generalsekretær
Fremtidens arbeidsliv
– er du forberedt?
P
å Juristforbundets årlige lederkonferanse i Gamle Logen i
forrige måned fikk deltakerne blant annet innblikk i hvordan arbeidslivet vil utvikle seg de nærmeste årene. Det er
InFuture som på oppdrag fra HSH (Virke) har utarbeidet
rapporten «Fremtidens arbeidsliv», som er en trendanalyse av
hvordan arbeidslivet vil se ut i 2020. Rapporten byr på spennende scenarier, som det er viktig at både ledere, ansatte og
arbeidstakerorganisasjoner tar inn over seg og forbereder seg
på. Jeg bet meg spesielt merke i følgende funn og utviklingstrekk i rapporten, som jeg ønsker å dele med dere.
“Høyt presterende primadonnaer med et godt hjerte».
Veksten i sosiale medier indikerer at folk motiveres av det vi
kan kalle sin egen personlige merkevarebygging. Det handler
om å bygge sosial verdi mer enn å motta belønning. Dette
kan gi grobunn for å dyrke det rapporten definerer som porteføljekarrierer, det vil si karrierer som bygges opp av en portefølje av prosjekter og oppgaver, og ikke av stillinger og
arbeidsgivere. Vi ser videre konturene av at medarbeidere
stiller større krav til sammenfall mellom verdier privat og på
jobb, og at begge deler gir mening.
K
ravene til lederskap endres – det ser ut til å bli mindre
prestisje i mellomledelse samtidig som det forlanges mer
av lederne. Rapporten skisserer en videre utvikling i retning
av flatere organisasjoner og flere/mer selvstyrte team. Videre
vil HR-arbeidet bli enda mer forretningsmessig, hvor langsiktig kompetanseplanlegging og kvantifisering av mål blir viktige elementer.
“Kultursjonglør og løst ansatt». Fremtidens arbeidsliv vil
være preget av løsere strukturer med færre fast ansatte og
flere såkalte «tilknyttede talenter». Det vil trolig medføre et
slags marked for «talenter til leie» og økt etablering av små
selskaper. Løsere arbeidsstrukturer vil også kunne bidra til et
mer mangfoldig arbeidsliv, blant annet kan det bli lettere for
minoritetene å bevise at de er attraktive på arbeidsmarkedet.
“Kreative hjerner som aldri blir utlært». Vi står overfor en
fremtid med det vi kan kalle en akademisk inflasjon, hvor den
menneskelige kunnskapsevne faktisk dobles for hvert år. Det
vil gjøre det mye mer krevende å konkurrere på kunnskap for
både individer, virksomhet og nasjon. Innovasjon, og da spesielt tjenesteinnovasjon, blir viktigere, og det vil bli stilt særlige krav til innovasjonsledelse, i skjæringspunktet mellom
kreativitet og effektivitet.
tid blir trolig mindre relevant, og det blir et mindre skille
mellom hel- og deltid. Vi ser videre en økende motivasjon
for tidsbegrensede oppdrag, for å oppnå frihet i jobben. Rapporten antyder videre mulig etablering av en egen stillingskategori, kalt «fri stilling» – med fast ansettelse, ingen lojalitetsklausul, ikke regulert arbeidstid og ikke regulert arbeidssted.
Som da kunne gi en riktig balanse mellom fleksibilitet og forpliktelse, for en del både arbeidstakere og arbeidsgivere.
R
apporten peker også på endringer og utfordringer for
partene i arbeidslivet. Med stadig høyere utdanningsnivå
og gjennomsiktighet får ansatte bedre forståelse for bedriftenes forretningsmessige situasjon, og sitt personlige bidrag til
resultatene. For fortsatt å være relevant kan det tenkes at fagforeningene bør fokusere mer på forretningsverdi, slik at rettighetskrav kan veies opp mot effekt på lønnsomheten – med
andre ord vise hva et gode betyr for ansattes produktivitet.
For eksempel kan det konkret være hvordan nye velferdstilbud og andre goder gjør at ansatte vil være i stand til å jobbe
mer og eller bedre, som vil ha en positiv virkning på bedriftenes resultat.
D
et kommer altså til å skje store endringer i arbeidslivet
de nærmeste årene, skal vi tro InFuture. Jeg anbefaler
alle, både ledere, ansatte og tillitsvalgte å lese rapporten, for å
være godt forberedt – og for sammen å kunne planlegge og
være i forkant av utviklingen.
Magne Skram
Hegerberg
F
remtidens arbeidsliv vil også stille store krav til fleksibilitet, blant annet når det gjelder arbeidstid. Tidsfrister blir
en viktigere drivkraft enn arbeidstid, begrepet normalarbeids-
Juristkontakt 3 • 2012
47
Meninger | Fag | Debatt
Her finner du både de juridiske fagartiklene og meningsytringer / debatt om jus, politikk og samfunn.
Juristkontakt oppfordrer alle lesere til å delta. Enten du ønsker å dele en fagartikkel med andre eller
du har en mening å ytre. Både små og store temaer er interessante. Send gjerne med et foto av deg selv.
Juristkontakt tar forbehold om at svært lange innlegg må forkortes.
Innlegg sendes med e-post til [email protected]
Forsvar på prøve
Av Arild Vestrheim, cand jur
Snart starter den alvorligste
straffesaken i vårt land siden
krigen, og vi har vel en forventning om at rettssikkerheten vil bli ivaretatt på den
aller beste måte.
Fokus antas da etter min mening å
måtte rettes på behandlingen av tiltalte. Men kan vi regne med det?
Mange synes å mene, til og med på
professoralt nivå innen jussen, at saken
ikke gir særlig rom for betraktninger
rundt tiltaltes skyld eller uskyld. Et
forhold som i seg selv kunne vært
verdt en nærmere undersøkelse og
vurdering, men som jeg ikke skal
komme nærmere inn på her. Mitt
fokus er på den tiltaltes situasjon, og
da spesielt i forhold til hans forsvar.
Det er i vårt rettssystem selvsagt
at en tiltalt har krav på å kunne forsvare seg, til og med ved en gratis
offentlig oppnevnt forsvarer i de mer
alvorlige straffesakene. Og dette tilkommer naturligvis også den person
som nå står tiltalt i den mest alvorlige
straffesak i landet siden krigen. Men
får denne personen det forsvar han
rettelig har krav på, under en forsvarerordning som vi stolt smykker oss
med i rettsikkerhetens navn?
Tilsynelatende kan det se ut som
at tiltalte i denne saken får oppfylt
48
Juristkontakt 3 • 2012
”
For meg virker
det nesten
­skremmende når
en forsvarsadvokat
blir tildelt en form for
«snill gutt» pris
i ­sammenheng med
forsvar av den mest
fordømte person i en
straffesak etter krigen
22.juli-saken
Snart starter 22.juli-saken i Oslo
tingrett. Artikkelforfatteren ønsker
debatt om forsvarerrollen.
sine forsvarerrettigheter fullt ut. Kanskje i drøyeste laget vil noen mene.
Det er ikke mindre enn fire advokater/advokatfullmektiger som bistår
tiltalte. Men hvem er nå disse, og kan
de gjøre en forsvarlig jobb. Og hvilken
standard skal man sette for en forsvarlig jobb i dette tilfelle.
For å ta det siste først. Sakens alvor,
herunder viktige rettslige prinsipper,
tilsier etter min menig at tiltalte i
denne saken bør ha det aller beste
forsvar. Nesten umoralsk vil kanskje
noen si om en slik tanke, men ved
nærmere ettertanke og spesielt for
jurister vil jeg tro at man vil dele mitt
syn. Men dessverre må jeg konstatere
at aktuelle advokater vanskelig kan
sies å representere det ypperste av
norske forsvarsadvokater. Tvert imot
synes det blant tiltaltes advokater selv
å ha vært tvil om oppgaven var for
stor i forhold til kunnskap og kompetanse. Desto større er problemet når
det som i dette tilfelle vil måtte
utkjempes en tøff kamp i forhold til
straffesakens øvrige aktører og et
enormt media og opinionspress. Her
burde man ha vært stridsdyktig fra
første stund. Noe annet er vel neppe
fair trial ?
Tiden som har gått siden oppstarten av denne saken har heller ikke
beroliget meg med hensyn til tiltalte
er ivaretatt på en best mulig måte. For
meg virker det nesten skremmende
når en forsvarsadvokat blir tildelt en
form for «snill gutt» pris i sammenheng med forsvar av den mest fordømte person i en straffesak etter krigen.
Hva gjelder kjernen i denne straffesaken som i enhver straffesak, skyldig
eller ikke skyldig, mener jeg at tiltalte
Meninger | Fag | Debatt
er nærmest forsvarsløs. Tvilen skal
som kjent komme tiltalte til gode, og
er det noe som en forsvarer skal fokusere på så er det nettopp dette. Her
ser vi imidlertid at forsvaret bare
halvhjertet forfølger en klar indikasjon på at tiltalte er utilregnelig. At
dette dels skyldes tiltaltes egne valg,
kan etter min vurdering ikke frita
hans advokater for ansvar. Om nødvendig må en forsvarer gå imot tiltalte
og eventuelt si fra seg sitt oppdrag
hvis noe annet kan medføre uriktig
straffellelse.
Riktignok kan det innvendes at tiltalte selv bør være nærmest til å vur-
dere hva som er hans beste både med
hensyn til valg av forsvarer og andre
standpunkt i saken. I utgangspunktet
er nok dette riktig, men det betinger
at tiltale forstår hva han er best tjent
og kan ta informerte valg. Hvorvidt så
er tilfelle i denne saken, er tvilsomt.
Pr. i dag er tiltalte vurdert å ha en
alvorlig sinnslidelse, og med en diagnose som etter min menig er relativt
treffende når det gjelder hans valg av
forsvarere. Hvem andre enn den som
er schizofren kan velge forsvarere
som dels er på has egen drapsliste og
dels menes å være av et kjønn som
Datatilsynet
Feil på feil i partsinnlegg
Av Bjørn Erik Thon, direktør i Datatilsynet
I Lov og Rett nr 1. 2012 retter
stipendiat Bjarne Kvam kritikk mot Datatilsynet for en
for restriktiv lovtolkning og i
for stor grad å legge vekt på
personvernhensyn i vår
saksbehandling.
Hans hovedargument for dette er at
Personvernnemnda i følge Kvam
omgjør opp til 50 prosent av Datatilsynets saker. Artikkelen er preget av
unøyaktigheter, faktafeil og lettvint
omgang med tall. Den kan ikke
bedømmes som en fagartikkel, men
et rent partsinnlegg mot personvern
og Datatilsynet.
Først litt fakta. Datatilsynet mottar ca 10 000 henvendelser fra privatpersoner og næringsdrivende hvert år.
Vi behandler ca 1 400 enkeltsaker, og
gjennomfører i et normalår 50 – 100
tilsyn. Mange saker ender med
vedtak. I løpet av de siste ti årene er
det i følge Kvam behandlet 103 saker
i Personvernnemnda. Dette utgjør en
forsvinnende liten prosent i forhold
til det totale sakstallet i Datatilsynet.
Datatilsynets årsmelding behandles hvert år i Stortinget. Til årsmeldingen for 2010 bemerker Fornyings,
administrasjons- og kirkedepartementet i oversendelsen:
At det er avvikende syn mellom
Datatilsynet og Personvernnemnda i
nær halvparten av de saker som er
ferdigbehandlet i 2010, antas blant
annet å gjenspeile sakenes kompleksitet og prinsipielle karakter. Departementet viser også til at nemnda har
vært delt i synet på enkeltsaker. For
øvrig påpeker departementet at antallet klagesaker er meget lavt tatt i
betraktning det høye antall vedtak
heller bør finne sitt arbeid i hjemmet.
Nå er det vel egentlig ikke helt
klart, så vidt jeg vet, om tiltalte er orientert om at han er representert av et
medlem av Arbeiderpartiet. Og uten
slik kunnskap er det vel ikke grunnlag
for å tale om noen forvirringstilstand
slik jeg nevnte ovenfor. Et annet
spørsmål er om dette forhold innebærer en alvorlig komplikasjon i saken.
Har vi her foran oss et alvorlig habilitetsproblem?
Hva gjelder debatt om forhold
som her nevnt har jeg forståelse for
avholdenhet i forhold til kolleger,
men jeg savner utspill fra andre juridiske aktører.
”
Det er de vanske­
ligste og mest usikre
sakene som går til
nemnda, og slik skal
det være
Datatilsynet fatter årlig….. Datatilsynet er opptatt av at noen spørsmål er
av så prinsipiell karakter at det er riktig at de avgjøres av klageorganet.
Departementet deler denne vurderingen.(1)
Også kommunal- og forvaltningskomiteen har synspunkter på dette,
og skriver:
Flertallet (2) legger imidlertid til
grunn at dette ikke er et resultat av
dårligere saksbehandling hos Datatilsynet, men heller et uttrykk for at
flere saker er sammensatte og prinsipielle. Det totale antall klagesaker er
lavt tatt i betraktning Datatilsynets
saksmengde (3).
Jeg vil også nevne at jeg har diskutert
Kvams artikkel med leder i Personvernnemnda, Eva Jarbekk, som
uttrykker det slik: Antall saker som
går til nemnda er så lite at det ikke
kan trekkes statistikk ut av det. Dette
Juristkontakt 3 • 2012
49
Meninger | Fag | Debatt
er egentlig misbruk av statistikk. Jarbekk sa for øvrig det samme på juristenes fagdager 14. oktober 2011.(4)
Professor Peter Blumes vurdering
av Personvernnemndas praksis er også
interessant.(5) Blume har gjennomgått alle nemndsvedtak fra 2001 til
2008. At han opererer med lavere
omgjøringsprosent enn Kvam lar jeg
ligge, mer interessant er det at Blume
ikke har noen kritiske bemerkninger
til omgjøringsprosenten. Nå skal det
sies at dette ikke var en del av Blumes
oppdrag, men det ville vært naturlig
at det ble diskutert dersom han fant
omgjøringsprosenten oppsiktsvekkende. Hva som er oppsiktsvekkende
er imidlertid at Kvam ikke nevner
Blumes arbeid overhode. Vi snakker
om den største gjennomgang av
nemndas praksis noen gang, og dersom Kvam hadde hatt seriøse hensikter med sitt foretak, ville et så viktig
arbeid hatt en naturlig plass.
Departementets, Stortingets og
Jarbekks vurdering samsvarer med
våre egne. Det er de vanskeligste og
mest usikre sakene som går til
nemnda, og slik skal det være. Nemnda
er bredt sammensatt, også med folk fra
medisin, forskning og næringsliv. Datatilsynet mener det i enkelte saker er
viktig at nemnda avgjør saker av prinsipiell betydning. At Datatilsynets vedtak omgjøres er et sunnhetstegn, og vi
tar selvsagt alle avgjørelser fra nemnda
på stort alvor. Men samtidig er vi av
den oppfatning at omgjøringsadgangen
i realiteten ikke sier noe som helst om
hvordan Datatilsynet i det daglige tolker og praktiserer loven, hvordan vi
veier ulike hensyn mot hverandre og
hvordan vi i møte med næringsdrivende, organisasjoner og enkeltmennesker foretar brede vurderinger av
ofte motstridende hensyn.
Artikkelen skjemmes av direkte
feilaktige beskrivelser av flere saker.
Jeg skal nøye meg med å gjennomgå
noen av dem.
Saken mot Kreftregisteret sprang
ut av et tilsyn der Datatilsynet avdekket at registeret i en årrekke hadde
50
Juristkontakt 3 • 2012
Bjørn Erik Thon, direktør i Datatilsynet, mener stipendiat Bjarne Kvams artikkel
er et rent partsinnlegg mot personvern og Datatilsynet.
unnlatt å innhente samtykke fra kvinner som var registrert i registeret, jf
helseforskningsforskriftens §1-9, 2.
ledd, første punktum, der det heter:
Ved negative funn skal personopplysninger (….) slettes etter at
opplysningene er kvalitetssikret, og
senest seks måneder innen innsamling
av opplysningene, med mindre den
registrerte har samtykket til at opplysninger registreres permanent.
Personvernnemnda ga Datatilsynet medhold i det materielle, men ga
Kreftregisteret en noe lengre frist for
å innrette seg etter vedtaket.
Kvam fremstiller det langt på vei
slik at Datatilsynet ikke fikk medhold
i det materielle, men det er altså ikke
riktig. I tillegg viser han til et parts­
innlegg fra professor Bernt som
mener vår lovtolkning var «formalistisk». Kvams konklusjon er at «også
nemnda kan ta feil, noe Kreftregistersaken viser».(6)
I sin iver etter å klistre Datatilsynet på veggen ved å vise til at våre
avgjørelser blir omgjort av nemnda,
klarer han heller ikke å motstå fristelsen til å klistre nemnda til veggen
dersom den kommer til avgjørelser
han er uenig i. Her blandes snørr, barter, hummer og kanari sammen i en
stor gryte.
Han omtaler så et angivelig forslag
fra Helse- og omsorgsdepartementet
og påstår at en forskrift fra departe-
mentet «reddet» kreftprøvene fra sletting. Referansen er en nyhetsartikkel
fra 14. oktober 2010. Hadde Kvam
tatt sitt oppdrag seriøst hadde han
enkelt avslørt at det aldri ble sendt
noe forslag på høring fra departementet, rett og slett fordi Kreftregisteret
fant et system for å innhente samtykker fra de registrerte. Like viktig var
at Datatilsynet og Kreftregisteret
kom til enighet i en annen, like
omfattende sak som gjaldt livmorhalsprøver. Det var en lang og vanskelig, men samtidig konstruktiv prosess,
som endte med et godt resultat for
personvernet og et godt resultat for
Kreftregisteret. Dette viser hvor galt
det kan gå når man bruker avisartikler
som kilde uten å sjekke om det som
står i artikkelen er riktig eller galt.
Vårt vedtak om sletting av IPadresser er også feilaktig gjengitt. Det
er riktig at Datatilsynet fattet et vedtak om at IP-adresser måtte slettes
etter tre uker. Det Kvam unnlater å
nevne er ekom-loven som i § 2-7,
annet ledd fastsetter at trafikkdata
skal slettes eller anonymiseres så snart
de ikke lenger er nødvendig for kommunikasjons- eller faktureringsformål. Post- og teletilsynet skriver i
brev av 6. mars 2009 at vårt vedtak
om tre ukers lagring harmonerer med
deres regelverk. Selv om Kvam i
debatt i Her og Nå kritiserte
Datatilsynet for å stå på lovens
Meninger | Fag | Debatt
bokstav, er det for et seriøst og
hardtarbeidende tilsyn selsomt å oppleve kritikk for å legge vekt på ordlyden i en bestemmelse.
Kvams påstand om at IP-adresser
burde vært lagret lengre av politi og
etterforskningsmessige formål bryter
med det helt grunnleggende prinsipp
om at opplysninger samlet inn for et
formål ikke kan brukes til et annet formål. Hva politiet den gang hadde
ønsker med hensyn til lagringstid var,
og måtte naturlig nok være helt irrelevant for Datatilsynet. Dersom vi
hadde sett hen til politiets behov ved
fastsettelse av internettleverandørenes
frister for å slette data, så ville vi ha
tatt utenforliggende hensyn. Det er
under enhver omstendighet lovgiver
som skal regulere politiets tilgang til,
og behandling av personopplysninger i
forbindelse med etterforskning av kriminalitet. Ikke Datatilsynet eller andre
forvaltningsorganer. Hvordan Kvam da
kan mene at Datatilsynets vedtak var
ugyldig på grunn av feil lovanvendelse
er for meg en gåte.
Han kritiserer oss også for en
avgjørelse som ble omgjort i Personvernnemnda og som gjaldt et beredskapshjem.(7) Stridens kjerne var en
internettside som inneholdt adresse
på et beredskapshjem og navn på de
som drev hjemmet. Personopplysningsloven § 7 sier at loven bare i
begrenset grad gjelder behandling av
personopplysninger for litterære eller
journalistiske, herunder opinionsdannende formål. Bestemmelsen trekker
opp grensen mellom personvern og
ytringsfrihet. Denne grensen er imidlertid ikke alltid klar, særlig når det
gjelder hjemmesider og private ytringer som krenker andre mennesker
eller verste fall avslører opplysninger
som kan ha et stort skadepotensiale
dersom de kommer ut.
BUF-etat uttalte i saken at opplysninger om navn og adresse på beredskapshjem var sensitiv informasjon,
og at barnet kunne settes i en enda
mer utsatt situasjon dersom navn og
adresse på beredskapshjemmet ble
kjent. Datatilsynet mente en slik
ytring ikke var beskyttet av ytringsfriheten. Nemnda kom imidlertid til et
annet resultat og mente ytringen kom
inn begrepet «annen opinionsdannende virksomhet».
Avgjørelsen har vært kritisert.
Medieansvarsutvalget (8) foreslo å
fjerne begrepet «opinionsdannende
virksomhet», slik at Datatilsynet vil få
en noe større adgang til å gripe inn
overfor denne typen rent sjikanerende og potensielt skadelige uttalelser. Kvam gjennomgår Medieansvarsutvalgets motiver og sier at den foreslåtte endringen ikke vil endre lovens
materielle innhold.
16. desember 2011 sendte Justisdepartementet et forslag til endring i
personopplysningsloven på høring,
der det nettopp foreslås å endre
bestemmelsen i tråd med Medieansvarsutvalgets innstilling. I proposisjonsutkastet heter det:
Departementets lovforslag representerer et ønske om en viss endring i
praksis i forhold til den avveining som
nemnda foretok i den angitte saken.(9)
Dette avslører kvaliteten på
Kvams arbeid. Han konkluderer på
tvers Justisdepartementets klare uttalelse i forarbeidene. Hvorvidt dette er
slurv eller nok et uttrykk for at
Kvams avslappede forhold til rettskilder lar jeg ligge.
Jeg kunne fortsatt, men nøyer meg
med å påpeke tre ting som ikke er
faktafeil, men forvrengning av virke-
ligheten. Det fremstilles som om vi er
svært restriktive når det gjelder å innvilge konsesjoner til helseforskning.
Dette er positivt feil, og de aller fleste
søknader innvilges faktisk. Kvam tar
også opp spørsmålet om Datatilsynet
bør deles i en ombuds- og en tilsynsdel og spør om de to rollene er forenlige. Han finner støtte i at et mindretall i Personvernkommisjonen mente
at Datatilsynet burde deles. Dette er
riktig, men mindretallet var på én
person, flertallet på 14. (10) Dersom
Kvam var en etterrettelig forsker ville
han nyansert dette. For å gi et nyansert bilde burde Kvam også trukket
fram hovedkonklusjonen i Difis evaluering (11): Her heter det at Datatilsynet oppnår gode resultater med
begrensede ressurser, vi får skryt for
myndighetsutøvelsen, og i det stor og
hele har god rolleforståelse. Når dette
forbigås i stillhet underbygger det vår
teori om at dette ikke er ment som en
forskningsartikkel, men et partsinnlegg mot personvern og Datatilsynet.
1 Meld St 6 (2011-12, s 12)
2 Merk at mindretallet ikke har en annen
oppfatning på dette punktet
3 Innst S 164 F (2011-12)
4 http://www.juskurs.no/kurs/videoer-­
fra-juristenes-fagdager-2011
5 Complex nr 3/2009
6 Kvam, LoR 1/2012, s .49, note 18
7 PVN 2010/11
8 NOU 2011:12
9 Prop. 47 L (2011-2012) pkt 4.6.
10 NOU 2009:1, s 207, pkt 18.3
11 Difis rapport 2011:8.
Bøker tilsalgs
Rettens Gang, innbundet årgang 1950 til 2007, 70 Bøker, selges.
Bøkene må hentes. Gi bud.
Henvendelse: A/S Norske Shell, juridisk avd. v/Liv Johansen,
telefon 22 66 54 69 eller e-mail: [email protected]
Juristkontakt 3 • 2012
51
Meninger | Fag | Debatt
Jusstudiet
Gjentaksbegrensning og karakterpress
Av Jannike Fredin Jakobsen og Fredrik Finsås, NJ-Stud Bergen
Det er forståelig at mange
studenter føler at de mister
en helt nødvendig rettighet.
Høsten 2012 vedtok Det juridiske
fakultet i Bergen å innskrenke studentenes adgang til gjentak av eksamener
i allerede beståtte emner. Begrensningen, som trer i kraft i januar 2013 og
kun tillater 4 av 16 mulige gjentak,
har skapt delte reaksjoner blant jusstudentene i Bergen.
Studieordningen i Bergen baserer
seg på såkalt modulbasert undervisning. Det undervises i ett kurs om
gangen, og kurset avsluttes med en
fire timers skriftlig skoleeksamen.
Denne studieordningen innebærer at
det avlegges ca. 4 eksamener per studieår om man følger studiet på normert tid.
Gjentaksordningen som vil eksistere frem til januar 2013 innebærer et
forbud mot å ta opp igjen fag fra mer
enn ett studieår tilbake. En student på
tredje studieår ville altså ikke kunne ta
opp igjen eksamener fra første studieår
osv. Men i praksis er det frem til
begrensningen trer i kraft mulig å ta
hver eksamen på studiet to ganger,
uten risiko, ettersom den beste karakteren vil bli stående på vitnemålet.
Fakultetet ønsket å gjøre en endring
i dagens gjentaksordning, med den
begrunnelse at muligheten til frivillig
gjentak er ment å være en unntaksordning. I lys av at omfanget av frivillige
gjentak var så stort at det nærmest var i
52
Juristkontakt 3 • 2012
Det juridiske fakultet i Bergen innskrenker studentenes adgang til gjentak av
eksamener i allerede beståtte emner
ferd med å bli normalordningen, så
fakultetet behovet for å innføre ytterligere begrensninger. Eksempelvis ble det
i Kontraktsrett I for studieåret
2010/2011 avlagt 393 eksamener, der
105 av disse var gjentak.
Fra fakultetets hold ble det også vist
til de kursansvarliges frustrasjon over
studentenes manglende fokus når de
tar deres kurs første gang, hensett til
at konsentrasjonen var rettet mot
gjentak av eksamen i et kurs på studieåret under. Fakultetet påpekte at
de obligatoriske kravene som stilles til
kursgjennomføringen forutsetter at
studentene har et høyt faglig fokus på
hvert kurs, og at omfattende gjentak
av tidligere beståtte eksamener anses
for å være lite forenelig med dagens
studieordning.
Den beskjedne begrensningen
som har eksistert til nå og frem til
januar 2013, har ført til at gjentakskulturen i Bergen har vært stor, og
statistikken har vært stadig stigende.
Det totale antall gjentak for
2006-kullet var på 971 eksamener,
mens det for 2011-kullet økte til
1389. Statistikken tyder også på at jo
flere gjentak en student har tidlig i
studiet, jo flere gjentak blir det videre.
Dette kan medføre at studentene
allerede fra første eksamen kommer
inn i en ond sirkel der fokuset er rettet mot gjentak av beståtte eksame-
Meninger | Fag | Debatt
ner, fremfor progresjon i henhold til
fastsatt studieplan.
I Bergen skiller man mellom kontinuasjonseksamen og gjentakseksamen.
Ordningen er ulik den ved de andre
fakultetene, og det er innledningsvis
behov for en begrepsforklaring. I Bergen har man opprettet en egen eksamensrunde i juli/august. Adgangen til å
ta en slik kontinuasjonseksamen er
betinget av at man til ordinær eksamen
ikke møtte opp, at studenten trakk seg
etter oppmøte, eller at studenten fikk
karakteren F på levert oppgave. Formålet med kontinuasjon er å sikre progresjon i studieplanen slik at studenten
ikke blir hindret i å gå videre, og er derfor betinget av at studenten ikke har
karakter i det aktuelle faget. De endringene som omtales her gjelder utelukkende gjentakseksamen, altså adgangen
til å ta ordinær eksamen (høst/vår) på
nytt, året etter at man avla første eksamen i faget. Studentens formål vil her
være å forbedre karakteren.
Blant studentene har regelendringen
blitt mottatt med delte reaksjoner.
Inntrykket er at studentmassen er
delt i to. Fra den ene siden oppfattes
adgangen til frivillige gjentak som et
gode, og en begrensning i denne har
blant mange blitt ansett som en innskrenkning i deres rettigheter. Gjentaksmuligheten har for mange vært
en forlenget livslinje i de tilfeller hvor
eksamen ikke helt har gått som planlagt, enten fordi man har vært stresset, syk eller ikke godt nok forberedt.
Selv om muligheten til å ta kontinuasjonseksamen i august fortsatt er i
behold, er studentene gjerne mer
interesserte i å ta gjentak parallelt
med den fastsatte studieplanen, fremfor å lese pensum i sommermånedene.
På den andre siden finnes de studentene som er fornøyde med en
regelendring. Disse studentene har
gjerne ikke benyttet seg av gjentaksmuligheten i det hele tatt og oppfatter det som urettferdig at noen studenter får to sjanser til å oppnå et
godt resultat. Selv om muligheten for
gjentak er åpen for alle, går det ikke
frem av vitnemålet at resultatet på
eksamenen er oppnådd ved ett eller
to forsøk. For de studentene som
oppnådde et godt resultat på første
forsøk, vil ikke den prestasjonen i seg
selv være synlig på vitnemålet.
Dagens ordning er slik at viderekomne studenter prøves på lik linje
med de som tar emner på studieåret
under, noe som medfører et særlig
konkurransefortrinn for de viderekomne studentene. De studentene
som følger den fastsatte studieprogresjonen kan da oppleve at de viderekomne studentene «stjeler» de gode
karakterene, i tillegg til at det sterke
gjentakstallet kan bidra til å gi inntrykk av at det samlede eksamenskullet er sterkere enn det er.
”
Inntrykket blant
studentene er at flere
arbeidsgivere krever
A eller B på nærmest
samtlige eksamener
Fakultetet hevder videre at innføringen av gjentaksbegrensningen antakeligvis vil kunne bidra til at det høye
karakterpresset blant jusstudentene
reduseres, fordi den utbredte oppfatningen om at «alle» gjentar eksamen
vil hindres ved at mulighetene
begrenses. Selv om det påstås fra studentenes side at læringsutbyttet ved
annen gangs gjennomlesning til gjentakseksamen er stort, mener fakultetet at studenten skal ha vært godt rustet til å kunne gjennomføre første
ordinære eksamen dersom de obligatoriske krav er gjennomført, og studenten har deltatt aktivt i kurset.
Imidlertid oppfatter en del av studentmassen det som et enda større
press å skulle prestere på første forsøk. Gjentaksmuligheten har beroliget flere studenter ved at den demper
presset, fordi de vet de har en sjanse
til neste år om det ikke skulle gå bra
på første forsøk. Dette har vært en
sårt tiltrengt demper for mange.
Jo flere sjanser man har til å få
gode karakterer, jo større er muligheten for at man faktisk oppnår det den
ene dagen de siste måneders jobbing
mot eksamen skal kulimineres i et
resultat dens tilfeldig utvalgte sensor
er tilfreds med. Og gode karakterer er
den største motivasjonen studentene
har til å jobbe videre mot det de
ønsker.
Statistikken viser at den karakteren som oftest tas opp, er karakteren
C. Denne prestasjonen betegner en
«jevnt over god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder»,
der «kandidaten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste
områder», jfr. reglementet for karakterfastsettelsen ved Det juridiske
fakultet Bergen. Tallene viser imidlertid at de færreste studentene opplever
en C som «god» eller «tilfredsstillende»
De aller fleste studenter ved vårt
høyt respekterte fakultet, ønsker å
uteksamineres som toppstudenter, og
slik ha mulighetene åpne i arbeidslivet. Inntrykket blant studentene er at
flere arbeidsgivere krever A eller B på
nærmest samtlige eksamener. Statistikken viser imidlertid at kun 35 %
per eksamen oppnår disse resultatene.
Da oppstår det nødvendigvis et misforhold mellom ambisjoner og karakterer, samtidig som vi vet at karakterer ikke alltid gjenspeiler det arbeidet
som er lagt ned i forkant av selve
eksamen.
Det er forståelig at mange studenter
føler at de mister en helt nødvendig
rettighet. Senest i 2007 hadde alle
studenter ved Det juridiske fakultet i
Bergen mulighet til å ta opp igjen fag
på samtlige studieår. Det utgjør 41
teoretisk mulige gjentak. På 5 år er
antall gjentaksmuligheter redusert fra
41 til 4. Tallet 4 er valgt fordi statistikken viser at studentene i gjennom-
Juristkontakt 3 • 2012
53
Meninger | Fag | Debatt
snitt tar opp 4 eksamener. Samtidig er
eksamenstiden redusert fra 6 til 4
timer, hvilket gjør det desto vanskeligere å disponere tiden godt. Poenget
er at det finnes mange studenter som
vil bli dyktige jurister, selv om de ikke
nødvendigvis oppnår de beste karakterene på første forsøk. Det kan dermed spørres om det er forsvarlig at
fakultetet fratar disse studentene
mulighetene til å få den jobben de
ønsker, fordi de har skrevet mer enn 4
dårlige eksamensbesvarelser.
En følge av gjentaksbegrensningen
vil være at studenter som uteksamineres uten å ha hatt en gjentaksbegrensning, mest sannsynlig vil ha
bedre karakterer enn studentene som
uteksamineres i årene som følger. Det
er viktig at arbeidsgivere er klar over
denne endringen, slik at senere uteksaminerte studenter kan delta på lik
linje i søknadsprosessen. Dette er
imidlertid et kortsiktig problem, som
vil jevne seg ut med tiden.
Som innlegget viser har studentenes meninger vært delte, og fremtiden
Utlendingsforvaltningen
vil vise om gjentaksbegrensningen er
veien å gå for å flytte studentenes
fokus i riktig retning, og å dempe
karakterpresset som eksisterer innenfor veggene på fakultetet. Karakterpresset er nok på mange måter noe
studentene har skapt selv, men om
arbeidslivet hadde kommet på banen
og fortalt oss at det er tillatt med C`er
på vitnemålet, ville vi nok ikke følt på
presset til å forbedre et resultat som
på papiret er ansett som en «jevnt
over god prestasjon».
”
Vi er vi avhengig
av en ­forvaltning lojal
mot landets lover og
ikke andre agendaer
Ansiktsløse byråkrater og de papirløse
Av Curt A. Lier, leder av Norges Juristforbund og Lars Jansen, tillitsvalg i UDI
I debatten om såkalt papirløse blir ofte ansiktsløse
­byråkrater i utlendingsforvaltningen gjort til skyteskive. F
­ aktum er at saksbehandlerne arbeider grundig
og lojalt innenfor de lover og
den politikk myndighetene
fastsetter – hvor avgjørelsene speiler vårt samfunn på
godt og vondt.
Underlagt streng taushetsplikt etter
forvaltningslovens bestemmelser er
saksbehandlerne forhindret fra å
kommentere enkeltsaker. Vi finner
det likevel påkrevet å kommentere
debatten rundt behandlingen av
såkalt papirløse på et generelt nivå.
UDIs saksbehandlere bruker hver-
54
Juristkontakt 3 • 2012
ken terning eller harelabb når en asylsøknad vurderes. Hver sak underlegges en grundig undersøkelse for å
fastslå faktumet jussen skal benyttes
på. Saksbehandlernes jobb er å holde
seg oppdatert om utviklingen i landene søkerne kommer fra, foreta
intervjuer med søkerne og vurdere
hvorvidt de har overbevist om et
beskyttelsesbehov. Under intervjuet
gis søkeren grundig informasjon om
plikten til å forklare seg etter beste
evne og sitt eget ansvar for å opplyse
sin sak.
I debatten om de papirløse uttrykkes det fra flere hold at Norge ikke
kan sende folk tilbake til steder der
de står i fare for å bli drept eller torturert. Dette følger allerede av Flyktningkonvensjonen og Den europeiske
menneskerettighetskonvensjon som
er inkorporert i norsk lov og derfor
helt ukontroversielt. Men det er UDI
og UNE som besitter fagkunnskapen
og skal ta stilling til hvem som faktisk
har et beskyttelsesbehov, ikke asylsøkerne selv eller privatpersoner som
kjenner dem personlig.
Dermed blir termen «papirløse flyktninger» er etter vårt syn en selvmotsigelse, da alle reelle flyktninger som
kommer til Norge får innvilget
beskyttelse. Intet system er perfekt,
heller ikke norsk utlendingsforvaltning. Men de feil som begås, tilhører
sjeldenhetene. Det foregår ingen systematisk undergraving av de internasjonale rettighetene til flyktninger og
andre utsatte grupper.
Uttalelser som hentyder at de
papirløse ikke kan reise tilbake på
grunn av krig eller annen fare, tyder
etter vår mening på manglende kjennskap til hvilke vurderinger som faktisk
ligger bak og kompetansenivået utlendingsforvaltningen legger til grunn for
avslagene. I helhetsvurderingen om en
Meninger | Fag | Debatt
person får innvilget beskyttelse eller
ikke, legges det også stor vekt på uttalelser og anbefalinger fra FNs Høykommissær for flyktninger.
Norge står fritt til å gi oppholdstillatelse ut over våre internasjonale forpliktelser. Det må i så fall skje gjennom vårt nasjonale regelverk etter initiativ fra de politiske myndigheter,
eksempelvis ved å yte opphold av
menneskelige hensyn. Vi har full forståelse for enkeltes argumentasjon for
at denne muligheten bør brukes
oftere, men i debatten sauses ofte
spørsmålet om beskyttelse og menneskelige hensyn sammen og blir en løs
debatt om Norges «flyktningpolitikk».
Kravet om at Norge liberaliserer
sin politikk slik at flere kan nyte godt
av det internasjonale vernet for flyktninger, er total skivebom fordi en slik
vurdering ikke tilligger norske politiske myndigheter.
For øvrig benyttes begrepet
«papirløse» i ordskiftet om langt flere
enn de som faktisk er det. Å være
papirløs i denne sammenheng betyr
at en ikke har et hjemland med myndigheter som er i stand til å utstede
identitetsdokumenter eller at hjemlandets myndigheter nekter dette.
Det å kaste eller ødelegge passet
sitt, for at norske myndigheter ikke skal
kunne finne ut hvem personen egentlig
er, gjør en ikke til «papirløs». Heller ikke
det å nekte å samarbeide med sitt
hjemlands myndigheter for utstedelse
av ID-dokumenter gir en slik status.
Lars Jansen
Curt A. Lier
I enkeltsaker som omhandler utlendinger med et langt ulovlig opphold
her i landet, hevdes det tidvis at norske
myndigheter har forsømt sitt ansvar
for å returnere dem. Dette resonnementet innebærer at en ikke regner
asylsøkere som voksne ansvarlige mennesker, men umyndige som må bæres
gjennom hele saksbehandlingsprosessen med de krav om veiledningsplikt
som alt stilles til den. Et avslag fra UDI
og UNE innebærer en plikt til å forlate
Norge, helt enkelt. Her finnes det
returprogrammer som gir betydelig
pengestøtte til reise og nyetablering
for dem som returnerer frivillig.
Når denne plikten ikke overholdes, kan norsk politi tvangs returnere
utlendingen. Men politiet har ikke
ressurser til å returnere alle som får
avslag. Når personen ikke overholder
sin utreiseplikt, innebærer ikke dette
at norske myndigheter aksepterer at
de kan bli her.
Hvis utlendinger ikke trenger å
rette seg etter forvaltningens vedtak,
vil kontrollen med innvandring være
Var du på Tariffkonferansen i februar?
Ble du inspirert & begeistret etter å ha hørt mitt
foredrag om JuristKongress2012?
Visste jeg det ikke!
Sett av datoen nå. Vi ses!
Trond Egil Hustad Jakobsen
tapt. Dersom vi mister kontrollen
med hvem som oppholder seg i riket,
vil konsekvensen bli å måtte innføre
strengere kontroll med hele befolkningen. Da vil en misforstått humanisme for enkelte grupper medføre
press mot liberale verdier for hele
befolkningen.
Allerede i dag har vi, i tillegg til
utfordringene med papirløse, manglende oversikt over hvor mange uregistrerte illegale innvandrere som er i
Norge. Dessuten avdekkes det stadig
personer som opererer med flere
identiteter. Om dette brer om seg, vil
støtten i befolkningen til å beskytte
utsatte mennesker som banker på vår
dør undergraves.
Tendensen er som alltid å skyte på
pianisten når det er musikkstykket en
ikke liker, gjerne mens en ryggesløs
politiker som har anbefalt partituret,
forsøker å stikke seg vekk. I viraken
rundt innvilgelser og avslag på utlendingsfeltet blir de ansiktsløse byråkratene lett demonisert og gjort til skyteskive. Partituret det spilles etter er
utlendingsloven, vedtatt av de folkevalgte stemt inn av dere. For å kunne
stole på at demokratiske veivalg følges, er vi avhengig av en forvaltning
lojal mot landets lover og ikke andre
agendaer. Tenk på det neste gang du
ser noe i speilet du ikke måtte like.
JURIST
KONGRESS
2 012
NORGES JURISTFORBUND
29.-30. november 2012
Thon Hotel Arena, Lillestrøm
Juristkontakt 3 • 2012
55
Meninger | Fag | Debatt
Norges Høyesterett
Høyesterett i dag
Av Atle Melø, jurist
Norges Høyesterett er etablert ved Grunnloven. Grunnloven inneholder dog ikke
mange bestemmelser om vår
øverste rettsinstans.
I § 88 heter det at «Høiesteret
dømmer i sidste Instans». Og i § 90:
«Høiesterets Domme kunne i intet
Tilfælde paankes».
Bestemmelsene knesetter at vi
skal ha et instanssystem. Saker som
bringes inn for domstolene, skal
kunne vandre fra tingretten, til lagmannsretten, og videre til Høyesterett.
De fri og uavhengige domstoler
Bak formuleringene i konstitusjonen
ligger også tanken om de fri og uavhengige domstoler. Det innebærer at
de andre statsmakter – Regjeringen
og Stortinget – ikke kan instruere den
dømmende makt, ei heller omgjøre
de dommer som er avsagt. Domstolene, med Høyesterett i spissen, kan
blant annet prøve om Regjeringens
vedtak er i samsvar med lov og om
Stortingets lovgivning er i samsvar
med Grunnloven. Dette er et utslag
av maktfordelingsprinsippet; de øverste myndigheter kontrollerer hverandre, de holder hverandre i sjakk.
Domstolene, med Høyesterett i spissen, er «Grunnlovens voktere». Konsekvensen er at Stortinget ikke med
endelig virkning avgjør Grunnlovens
innhold. De folkevalgte arbeider
innenfor rettslige rammer som domstolene kan prøve.
56
Juristkontakt 3 • 2012
omtvistet spørsmål med innslag av
politiske toner.
Generell domsmyndighet
Denne prøvelsesretten anses i dag
for å være konstitusjonell sedvanerett.
Det betyr at den kan oppheves eller
begrenses kun ved en grunnlovsbestemmelse. Når domstolene også kan
prøve lovligheten av vedtak og forskrifter gitt av forvaltningen, blir
domstolskontrollen således en rettssikkerhetsgaranti for befolkningen.
Prøvelsesretten overfor det man kaller fullmaktslovgivningen ble slått
fast av Høyesterett allerede i 1818.
Linjen fra assessor Peter Collets
votum i 1818 er klar. Han begrunnet
prøvelsesretten overfor forvaltningens
avgjørelser med at «Et sted maa jo
dog Borgerne kunde erholde rettet
Øvrighedens Feil. Antoges det modsatte saa vilde Inconseqvenser deraf
følge».
Selv om prøvelsesretten i seg selv
er sikker rett, har det, som fremhevet
av Carsten Smith, alltid vært et allment spørsmål om legitimitet knyttet
til domstolenes tilsidesettelse av
nasjonalforsamlingens lovgivning.
Dommerne er ikke folkevalgte, men
fagjurister. Hvor aktivt Høyesterett
bør benytte prøvelsesretten, er et
Høyesterett har hele landet som virkeområde, og besitter dessuten myndighet på alle rettsområder. Sett i en
internasjonal sammenheng har Høyesterett en ganske vidtfavnende kompetanse, ved at myndighet som i
mange andre land er fordelt på flere
domstoler, i Norge tilligger Høyesterett alene. Høyesterett er en straffedomstol og en tvistemålsdomstol så
vel som en forvaltningsdomstol og en
forfatningsdomstol. De alminnelige
domstoler i Norge har det man kan
kalle en generell domsmyndighet, og
for alle sakstyper er Høyesterett siste
rettsinstans.
Dommerne
Dommerne er, når de først har tatt
sete, uavsettelige embetsmenn. Det
betyr at de bare kan avsettes ved
dom.
Høyesterett består av i alt 19
dommere, inklusive justitiarius. Justitiarius er domstolens president, eller
formann om man vil. Han styrer forhandlingene i retten når han selv deltar, og fungerer dessuten som den
administrative leder av domstolen. I
denne siste egenskap har han til
rådighet et kontorpersonale som ledes
av en direktør. Justitiarius har, når han
sitter i en av avdelingene, én stemme
av fem, i plenum 1 av 19. Justitiarius
kan aldri pålegge en dommer å
stemme på den ene eller andre måte.
Han kan heller aldri forby en dommer å dissentere. Han fikser aldri rettens sammensetning, og kan således
Meninger | Fag | Debatt
ikke påvirke saksutfallet. Det er imidlertid klart at justitiarius i kraft av sin
faglige tyngde og erfaring kan bli
toneangivende – men det kan også de
andre dommerne.
Året 1968 ble et merkeår i
Høyesteretts historie. Lilly Bølviken
ble utnevnt som første kvinnelige
høyesterettsdommer. Da dommer
Bølviken tok sete, måtte man bryte en
150 år gammel tradisjon. Innledningsvis ble det beskrevet hvordan dommerne ble tiltalt da Høyesterett for
første gang åpnet sine forhandlinger i
1815: «Høistærværdige herrer! Norges rikes øverste dommere.» Da en
kvinnelig dommer hadde tatt plass,
var det klart at man ikke lenger kunne
tiltale retten ved «herrer». Tiltalen ble
i 1968 derfor endret til: «Høyst
ærverdige rett, rikets øverste dommere.» Og ennå i dag tiltaler advokatene retten slik hver gang den settes.
Siden 1968 har antall kvinnelige
dommere i Høyesterett vært stigende.
Plenumssaker
Noen ganger settes Høyesterett i plenum. Det betyr at alle dommerne deltar i behandlingen av saken, med mindre noen er inhabile. Den dommeren
eller de dommerne som er inhabile
deltar ikke i behandlingen av den
aktuelle saken. Retten settes i plenum
når den skal avgjøre om en lov eller
annen beslutning gitt av Stortinget er i
strid med Grunnloven, eller når Høyesterett akter å fravike en rettsoppfatning som domstolen tidligere har lagt
til grunn for løsningen av en sak (prejudikat). Ellers kan også andre vanskelige rettsspørsmål bli henvist til plenum når retten bestemmer det.
Avdelinger
Vanligvis er Høyesterett delt i to avdelinger, med fem dommere i hver avdeling. Det var i 1911, som følge av stor
arbeidsmengde, at det ved grunnlovsendring ble åpnet for å sette retten med
to avdelinger, hver med syv dommere.
Etter en ny grunnlovsendring i 1938,
som resulterte i en lovendring i 1939,
ble hver avdeling redusert til fem dommere. Dommersammensetningen i
avdelingene endres hver uke, bortsett
fra når det tar mer enn en uke å
behandle en enkelt sak. Hertil kommer
at de to rettssalene som Høyesterett
disponerer, kalles Høyesteretts første og
annen avdeling. Hver avdeling har full
kompetanse, slik at begge avdelingers
avgjørelser er Høyesteretts avgjørelser.
Muntlighetsprinsippet
Behandlingen av en sak i avdeling
skjer muntlig. Det betyr at partenes
prosessfullmektiger legger saken frem
muntlig for Høyesterett. Slik har det
vært helt siden Høyesterett først ble
etablert i 1815. Advokatene gjør gjeldende sine anførsler om det faktum
som skal legges til grunn og argumenterer for det som de hevder er den
riktig rettslige løsning. Høyesterett
kan prøve sakens faktum, altså bevisene, bortsett fra når det gjelder
skyldspørsmålet i straffesaker og i
noen andre særtilfeller. Man sier at
bevisføringen er middelbar, ved at
den ikke skjer umiddelbart for Høyesterett. Parter eller vitner forklarer
seg således ikke direkte for retten.
Forklaringer, som enten er tatt opp
ved bevisopptak eller som er gitt
skriftlig, blir dokumentert ved at
advokaten leser opp det han eller hun
mener er av betydning.
Partenes advokater har to innlegg
hver. Det første innlegget er hovedinnlegget, det andre er ment til imøtegåelse av den annen parts anførsler
og omtales gjerne som replikk. Dommerne lytter, og stiller spørsmål ved
behov.
Rådslagning og
domskonferanse
Rettens dommere går hver til sitt når
advokatene er ferdige med sine innlegg. Dommerne går gjennom sine
notater fra saken, ser ytterligere på
viktige dokumenter og gjerne på tidligere rettsavgjørelser som kan ha
betydning for saken. Dommerne samles så igjen og diskuterer hvilket resultat saken skal få og den begrunnelse
som skal gis for resultatet. Det er rettsformannen som starter rådslagningen.
Hun eller han redegjør for sitt syn,
angir sitt resultat og gir en fullstendig
begrunnelse. De andre dommerne gjør
rede for sitt syn etter ansiennitet. Ved
avslutningen av rådslagningen utpekes
det en førstvoterende. Det er førstvoterende som skal skrive domsutkastet.
Så lenge vedkommende ikke dissenterer alene, er det den av dommerne
som har hatt lengst tid uten en første-
Juristkontakt 3 • 2012
57
Meninger | Fag | Debatt
votering, som blir utpekt. Dersom retten deler seg i to fraksjoner, må det
utpekes både en førstvoterende og en
annenvoterende. Oftest er førstvoterende en del av flertallet, uten at det
alltid behøver å være tilfelle.
Når domsutkastet er skrevet, gjerne
i løpet av noen dager, møtes retten i
domskonferanse for å diskutere utkastet. Da kommer det ofte forslag til endringer. Det er opp til førstvoterende om
han eller hun vil akseptere endringsforslagene, men siden de ofte tilfører noe
av verdi, aksepteres de i stor grad.
Dommerne voterer så i saken på
grunnlag av det ferdige utkastet. Denne
voteringen er offentlig, og det har den
som nevnt vært helt siden 1863.
Dissens
De fleste avgjørelsene er enstemmige.
Likevel oppstår det et betydelig antall
tilfeller hvor dommerne ikke er samstemte (dissens). Når retten deler seg i
to fraksjoner, er det fordi dommerne er
uenige om hvilket resultat saken skal få.
Det er ikke oppsiktsvekkende at
det er dissenser i et ikke ubetydelig
antall av Høyesteretts avgjørelser.
Saker som slipper frem til behandling
har atskillig innslag av tvil. Som tidligere høyesterettsdommer Hans M.
Michelsen har fremhevet, er rettsanvendelse ikke matematikk, men en
teknikk som ofte beror på en sammensatt og vurderingspreget totalanalyse
av et stort rettslig materiale, og da ville
det være påfallende om Høyesterett
alltid kunne samle seg om ett resultat.
Rettsenhet, rettsavklaring og
rettsutvikling
Høyesterett befatter seg i første rekke
med de vidtrekkende juridiske problemer, spørsmål av juridisk art hvor
avgjørelsen får betydning utover det
konkrete saksforhold. En enstemmig
Høyesterett skrev i en høringsuttalelse i 1992 at den bør ha som hovedoppgave å arbeide for rettsenhet,
rettsavklaring og rettsutvikling. Dette
er senere blitt en meget kjent setning.
I det ligger blant annet at en dom
58
Juristkontakt 3 • 2012
avsagt i Høyesterett, gjerne vil ha
betydning utover den konkrete sak.
Høyesterett har vært positivt innstilt
til å utøve en aktiv, rettsskapende og
rettspolitisk funksjon, med de skrankene saksforholdet, Stortingets lovgivning og de øvrige rettskildefaktorer
har satt. Carsten Smith har bemerket
at domstolene – med Høyesterett
som hovedansvarlig – må sørge for at
retten ikke står stille når samfunnet
beveger seg. Han har videre fremhevet at Høyesteretts avgjørelser, samtidig som de avgjør den enkelte sak i
forholdet mellom partene, kan gjelde
vesentlige forhold for fremtiden for
store samfunnsgrupper. Domstolene
– med Høyesterett som retningsgivende – tolker loven og skaper ny rett
der loven tier. Forhenværende justitiarius Emil Stang uttrykte det i sin
avskjedstale 20. september 1952 slik:
”Høyesterett har stadig måttet gå i
spissen under rettsutviklingen og har
måttet bryte nye veier der lovgivningen ikke har strukket til, eller nye forhold har gjort nye rettsregler nødvendige. Lovgivningen må etter sin natur
ved mange høve komme etterpå og
sanksjonere den rettsutvikling som
livet selv har frembrakt. Domstolene
derimot får sakene etter hvert som
spørsmålene blir aktuelle og må løse
dem etter sitt skjønn.»
Blant flere argumenter for en slik
aktiv linje fra Høyesteretts side, har
Smith pekt på ressursbruken i rettslivet. Når en sak står for avgjørelse i
Høyesterett, vil det som regel være
utført et stort arbeid, av parter, advokater og domstol, med gjennomgåelse av
tilgjengelig rettsmateriale, innsamling
og bearbeidelse av faktiske opplysninger og utforming av rettsrelevant argumentasjon. Han har uttalt at det er
domsgrunnene – med de klargjøringer
som de skaper og de utviklingslinjer
som de tegner – som bestemmer hva
som skal bevares og ha videre virkninger. Det vil kunne være forspilte muligheter når domstolene avgjør de mindre
problemene, mens rettslivets mer viktige spørsmål renner uløste forbi.
Utløpet for det man har kalt ankelysten, eller lysten til å høre Høyesteretts
dom, er av disse grunner begrenset.
Høyesteretts ankeutvalg
Høyesteretts ankeutvalg avgjør om
den enkelte sak som ankes til Høyesterett, skal behandles i en av avdelingene. Ikke mer enn om lag 20 prosent
av ankene henvises til behandling.
Ankeutvalget regnes som en egen
domstol og består av tre dommere i
den enkelte sak. Dommerne deltar
etter en skiftordning i begge avdelinger og i ankeutvalget, slik at det ikke
danner seg bestemte dommergrupperinger innen retten. Behandlingen i
ankeutvalget er skriftlig. Det betyr at
avgjørelsene treffes på grunnlag av
sakens dokumenter.
Høyesteretts ankeutvalg har to
hovedoppgaver. Den første består
som nevnt i denne avsilingen eller
utplukkingen av de saker som Høyesterett bør behandle. Den andre oppgaven går ut på å avgjøre anker over
kjennelser og beslutninger (det loven
tidligere omtalte som kjæremål).
Utrederne
Tilknyttet Høyesteretts ankeutvalg er
et korps med utredere. Praksisen med
utredere begynte i 1970-årene. Korpset består av et juridisk sekretariat som
først og fremst arbeider for ankeutvalget, men som også har enkelte oppdrag
for justitiarius, dommerne og direktøren. Utrederne forbereder alle typer
saker for ankeutvalget. Dette innebærer i hovedsak behandling av anker
over lagmannsrettens avgjørelser i
både sivile saker og straffesaker. Utredningen av ankesaker tar i det vesentlige
sikte på å vurdere om saken har en slik
betydning og overføringsverdi at den
bør slippe inn til behandling i Høyesterett. I kjæremålssaker er ankeutvalget siste instans. Derfor legger utrederne i disse sakene mer til rette for
utvalgets avgjørelse av sakens realitet.
Utrederen følger saken inntil den
er ferdig behandlet, men spiller en
beskjeden rolle når saken først er
Meninger | Fag | Debatt
sluppet inn til behandling. Carsten
Smith har påpekt at det ved
dommeravgjørelser inngår et sterkt
personlig element, som medfører at
det går en grense for hvor mye
assistanse som kan benyttes. I
Høyesterett har man så langt strengt
vernet den personlige
saksbearbeidelsen, slik at en
forberedende saksbehandling av
sekretariatet i det alt vesentlige har
skjedd bare i ankeutvalget.
Kampen mot restansene
Høyesterett har, med få unntak i noen
korte perioder, alltid befunnet seg i en
svært presset arbeidssituasjon. «Kampen mot restansene» er en gjenganger i
rettens historie, og den enkelte dommers arbeidsbyrde har vært tilsvarende
tung. I den verste perioden mot slutten av 1800-tallet kunne det ta mer
enn syv år fra anken kom, til saken ble
pådømt. I 1995 behandlet Høyesterett
87 sivile saker og 296 straffesaker.
Høyesteretts ankeutvalg behandlet
samme år 830 sivile saker og 686 straffesaker, hvilket tilsvarer nær seks
avgjørelser per arbeidsdag. Utrederne
tilskrives mye av berømmelsen for at
så mange saker kan behandles uten at
det går på rettssikkerheten løs.
2004 ble året da Høyesterett ikke
lenger hadde det man med rimelighet
kan kalle restanser i saksbehandlingen. Sakene berammes nå så raskt det
lar seg gjøre ut fra prosessfullmektigenes forberedelser og program.
Kilder:
”Norges Høiesteret», G. Hallager
”Norges Høyesterett», Stephan Tschudi-Madsen
”Kort om Høyesterett», hoyesterett.no
”Virksomheten i Høyesterett 2005»,
hoyesterett.no
”Virksomheten i Høyesterett 2004»,
hoyesterett.no
”Virksomheten i Høyesterett 2003»,
hoyesterett.no
”Arbeidet i Høyesterett – ved feiringen av
Høyesteretts Hus’ 100 års jubileum»,
Tore Schei
”Høyesteretts historie. Del I»,
Hans M. Michelsen
”Høyesteretts historie. Del II»,
Hans M. Michelsen
Rt. 1952 s. 901 – Emil Stangs
avskjedstale 20. september 1952
Høyesterettsdommer Lars Oftedal Broch
Høyesterettsdommer Hans M. Michelsen
Høyesterettsdommer Gunnar Aasland
Dette er tredje og siste del av en artikkel som
går over tre utgaver av Juristkontakt. Den
ble opprinnelig skrevet for en studentavis i
Trondheim, hvor den ble publisert i sin hel­
het i 2005. Fremstillingen er etterhåndsredi­
gert for så vidt gjelder benevnelsen av Høyes­
teretts ankeutvalg (tidligere kjæremålsut­
valg). For øvrig er det foretatt sporadiske
innskjæringer.
Første del: Etableringen av Høyesterett
Annen del: Høyesterett på flyttefot
Tredje del: Høyesterett i dag
Tilbud til ledere
Juristforbundet i samarbeid med AS3 Companies inviterer til frokostmøte:
Gjør lederne til rollemodeller
og tren dem i de viktige samtaler om trivsel, sykefravær og prestasjonsevne
Onsdag 23. mai 2012 kl. 09.00–11.00
Juristenes Hus,
Kristian Augusts gate 9, Oslo
Sykefraværet øker stadig ifølge statistikken. Det er
behov for å jobbe proaktivt og stå i mot denne
trenden. Det er viktig at organisasjon som helhet,
og lederne spesielt ser sine medarbeidere og kan
bidra til å forebygge stress, fallende motivasjon og
prestasjoner. Ett viktig element er å bidra til at den
medarbeider som er langtidssykemeldt får mulighet
til å komme i jobb igjen.
Foredraget vil ta for seg virkemidler vi kan benytte:
• Hvilke symptomer skal vi se etter
• Hvordan sette rammen for en god dialog med
den enkelte rundt personlige utfordringer
• Målrettet oppfølging
• Hvem har ansvaret
• Handlingsorienterte samtaler
Påmelding og program på
www.juristforbundet.no
Påmeldingsfrist: 23. april 2012
(Maksimum 50 deltakere)
Juristkontakt 3 • 2012
59
Regjeringsadvokaten
LEDIG STILLING OG
VIKARIAT SOM ADVOKAT/
ADVOKATFULLMEKTIG
Det er ledig ei fast stilling (mogleg to) og nokre
vikariat som advokat/advokatfullmektig.
Regjeringsadvokaten er prosessfullmektig for departementa i rettssaker og hjelper forvaltninga i rettslege
spørsmål. Embetet har i dag 34 advokatar og kan by på
eit godt fagleg og sosialt miljø. Arbeidet er juridisk
variert og omfattar både offentlegrettslege og privatrettslege spørsmål. Arbeidsoppgåvene er utfordrande,
sjølvstendige og gjev brei røynsle i prosedyre. Det blir
stilt særs høge faglege krav til søkjarane. Arbeidet fører
med seg ein del reiseverksemd. Vi oppmodar kvinner
om å søkje.
Vi gjer merksam på at informasjon om søkjaren kan
bli gjort offentleg sjølv om søkjaren ber om ikkje
å bli ført på søkjarlista.
Lønssteg 64-98 for advokat
Lønssteg 49-73 for advokatfullmektig
Nærare opplysningar ved leiande advokat
Fanny Platou Amble (22 99 02 17).
Sjå også www.regjeringsadvokaten.no.
Søknader innan 16. april 2012 til
Regjeringsadvokaten, postboks 8012 Dep, 0030 Oslo
eller [email protected]
www.pwc.no
Advokat
Advokatfullmektig
Ålesund
For søknad og mer
informasjon om
stillingen, se
www.pwc.no/karriere
Eventuelle spørsmål
kan rettes til:
Hugo Marøy
tlf 952 60 419
Søknadsfrist 30. april
Som følge av økt
oppdragsmengde søker vi
etter en erfaren advokat
eller advokatfullmektig til
vårt kontor i Ålesund som
blant annet har interesse
for:
• nasjonal og
internasjonal skatterett
• selskapsrett
• avgiftsrett
• transaksjoner og
restruktureringer
I tillegg til erfaring vil vi
vektlegge engasjement og
evne til å bygge relasjoner.
© 2012 PwC. Med enerett. I denne sammenheng refererer ”PwC” seg til Advokatfirmaet PricewaterhouseCoopers AS som er en separat juridisk enhet, og et
uavhengig medlemsfirma i PricewaterhouseCoopers International Limited.
Ålesund_177x126_mars2012.indd 1
3/19/2012 11:43:07 AM
DOMSTOL
ADMINISTRASJONEN
Advokat/juridisk rådgiver
Ledige dommerembeter
• Embete som sorenskriver
ved Senja tingrett
• Embete som sorenskriver
ved Alstahaug tingrett
• Embete som sorenskriver
ved Namdal tingrett
• Embete som sorenskriver
ved Nord-Østerdal tingrett
• Tre embeter som lagdommer
ved Borgarting lagmannsrett
• Embete som lagdommer
ved Gulating lagmannsrett
• Embete som tingrettsdommer
ved Bergen tingrett
• Embete som tingrettsdommer
ved Hedmarken tingrett
• Konstitusjon som lagdommer
ved Hålogaland lagmannsrett
Søknadsfrist: 16. april 2012
Salomon-Johansen AS består i dag av 16 advokater og
fullmektiger. Firmaet tilbyr juridiske tjenester til privatpersoner
og mindre bedrifter, herunder personskade, yrkesskade, fast
eiendom, familie- arv og skifte, arbeidsrett, helserett, barnerett, kontraktsrett og bistandsadvokatoppdrag.
ADVOKAT / ADVOKATFULLMEKTIG
Vi vurderer å tilknytte oss flere advokater som ønsker å
bidra til å utvikle vår virksomhet. Vi er også interessert i
å komme i kontakt med advokater med egen portefølje
som kan passe inn i vår firmaprofil.
Det kreves minimum to års erfaring som advokat,
dommerfullmektig eller fra politi og forvaltningen.
For ytterligere informasjon henvises det til vår hjemmeside www.salomon-johansen.no eller ta kontakt med
advokat og daglig leder Odd Kristian Johansen.
Søknad med CV sendes innen 8. april 2012.
Advokatfirmaet Salomon Johansen AS
Postboks 7144 St. Olavs plass, 0130 Oslo
Telefon: 22 98 99 40 / Faks: 22 98 99 41
E-post: [email protected]
Juridisk seksjon som har til sammen 8 rådgivere/advokater,
gir juridiske tjenester til helseforetakets virksomhet.
Arbeidsfeltet er bredt med hovedvekt på helserett,
arbeidsrett, kontraktsrett og offentlig anskaffelser.
Seksjonen ledes av juridisk direktør.
Stillingens hovedområde vil være innenfor helserett
og arbeidsrett. Vi kan tilby et hyggelig og aktivt arbeidsmiljø.
Kontaktinfo:
Randi Borgen, Juridisk direktør, tlf. 22 11 79 57 / 58 ,
mobil: 957 07 775.
Referansenr: 1334130065
Søknadsfrist: 13.04.2012
Fo r f u l l ste n d i g a n n o n s e s e : w w w. o s l o - u n i ve rs i tet s sy ke h u s . n o
Oslo universitetssykehus eies av Helse Sør-Øst og består av blant annet Aker sykehus, Ullevål sykehus,
Rikshospitalet og Radiumhospitalet. Oslo universitetssykehus leverer spesialisthelsetjenester og ivaretar
både lands-, regions- og lokalfunksjoner. Sykehuset er landets største med over 20 000 ansatte og
har et budsjett på 17 milliarder kroner. Oslo universitetssykehus står for en betydelig andel av
medisinsk forskning og utdanning av helsepersonell i Norge.
Norsk Skuespillerforbund er en partipolitisk
uavhengig fagforening og interesseorganisasjon
med formål å ivareta medlemmenes rettslige,
kunstneriske og økonomiske interesser.
Norsk Skuespillerforbund søker generalsekretær
Forbundet har sekretariat i Oslo med forbundsleder og
tre konsulenter. Generalsekretæren får en meget sentral
plass i organisasjonen, og stillingen stiller store krav til
selvstendighet og samarbeidsevner.
Ønskede kvalifikasjoner og egenskaper:
•
Juridisk utdanning, fortrinnsvis embetseksamen,
gjerne spesialkompetanse innen opphavsrett
•
Innsikt i utvikling på medieområdet
•
Erfaring fra organisasjonsarbeid,
forståelse for politiske prosesser
•
Gode språkkunnskaper
•
Interesse for scenekunst-/ kulturfeltet
Søknadsfrist 10. april 2012.
Stillingen er et åremål på 6 år, mulighet til forlengelse.
Ønsket tiltredelse medio august.
For fullstendig utlysning, se
www.skuespillerforbund.no
Jobbnorge.no
Fullstendig utlysing,med blant annet
kontaktinformasjon på: www.jobbnorge.no
og www.domstol.no/innstillingsradet
Direktørens stab, juridisk seksjon
Jobbnorge.no
Gjennom den
selvstendige
stillingen
og den høye
faglige
kvaliteten er
domstolene
samfunnets
fremste
konfliktløsningsorganer.
Domstolene
bidrar til
vern av den
enkeltes
rettigheter.
JURISTER
Hønefoss
Vi søker to jurister, fast stilling og vikariat. Juridisk tjeneste har som
oppgave å ivareta Kartverkets behov for juridisk bistand. Arbeidet
vil være variert og omfatte generelle forvaltningsoppgaver, herunder
lov og forskriftsarbeid, men med hovedvekt på tinglysing. Tjenesten
arbeider også med EU-rett, nasjonale og internasjonale kontraktsforhandlinger og rådgivningstjeneste innen fagfelt som dekker både
offentlig og privatrettslige spørsmål.
Søknadsfrist er 15. april 2012.
For mer informasjon og for å søke på stillingene: www.kartverket.no
Kartverket dekker Norges behov for landsdekkende stedfestet informasjon og offentlig eiendoms­
informasjon. Dette skjer i nært samarbeid med kommuner og andre offentlige etater. Kartverket er
landets tinglysingsmyndighet, og en forvaltningsbedrift under Miljøverndepartementet. Kartverket
er organisert i fire divisjoner: Geodesi, Land, Tinglysing og Sjø.
rge
r hele jus-No
vMagasinet fo
ANNONSÉR I JURISTKONTAKT!
Ring: 64 95 29 11 / [email protected]
Høgskolen i Hedmark har om lag 5.500 studenter og 450 ansatte
fordelt på våre fire campus: Hamar, Elverum, Rena og Evenstad.
Ved Campus Rena er det ledig stilling som
Førsteamanuensis/førstelektor/høgskolelektor
i juridiske fag. Fast 100% stilling (evt. to 50 % stillinger)
Fullstendig kunngjøringstekst, se www.hihm.no/stillingledig eller kontakt
høgskolens sentralbord 62 43 00 00.
Søknadsfrist: 18.04.2012
STATSADVOKAT
& POLITIADVOKAT
Vi har ledige stillingar som statsadvokat og politiadvokat.
Stillingane er knytt til tverrfaglege team som har ansvar for å
etterforske og føre økonomiske straffesaker for domstolane.
Kontaktperson: ØKOKRIM-sjef Thomas Skjelbred, tlf. 23 29 10 00.
For full kunngjering og elektronisk søknad, sjå www.okokrim.no,
www.politijobb.no eller www.nav.no.
Søknadsfrist: 23.04.2012
ØKOKRIM Telefon: +47 23 29 10 00 // www.okokrim.no
Pasientreiser ANS er et nasjonalt selskap som eies av Helse Nord
RHF, Helse Midt-Norge RHF, Helse Vest RHF og Helse Sør-Øst RHF.
Sammen med de 18 lokale pasientreisekontorene og de fire regionale
helseforetakene har selskapet ansvaret for pasientreiseområdet i Norge.
Selskapet leverer transaksjonstjenester, er systemeier for nasjonale
saksbehandlingssystemer, forestår forvaltning og utvikling av IKTtjenester for pasient-området og er et nasjonalt kompetanse- og
servicesenter. Pasientreiser ANS har 70 ansatte og er lokalisert i Skien.
Juridisk rådgiver
Pasientreiser ANS søker deg som liker å jobbe tverrfaglig, som er opptatt av å utvikle gode prosesser med fokus på brukere.
SENTRALE OPPGAVER VIL VÆRE:
• Rådgivning og opplæring for lokale pasientreisekontor.
• Utredning av juridiske problemstillinger og kontakt med
nasjonale myndigheter.
• Juridiske utfordringer knyttet til informasjonssikkerhet
og personvern.
Se fullstendig utlysningstekst og søk elektronisk på
www.pasientreiser.no
Det er et mål for selskapet å gjenspeile mangfoldet i
befolkningen, at vi skal oppnå en balansert alders- og
kjønnssammensetning og rekruttere personer med
innvandrerbakgrunn.
Søknadsfrist: 15. april 2012
Helseforetakenes senter for pasientreiser ANS – BESØKSADRESSE: LEIRVOLLEN 23, 3736 SKIEN
ELVERUM KOMMUNE
Elverum er en bykommune i Hedmark med over 20.000 innbyggere. Vi er
regionsenteret i Sør-Østerdal og opplever vekst og utvikling med mange
private og offentlige utbyggingsprosjekter og initiativ. Kommunen har ca. 1.300
årsverk og 1 milliard kroner i omsetning. Vi er en attraktiv kommune der du kan
bo på landet eller i byen – vi har gode oppvekstforhold, et rikt kulturliv og et
mangfoldig idretts- og friluftsliv.
Vi søker juridisk rådgiver
Vi ønsker en rådgiver som kan bidra med saksbehandling overfor folkevalgte organer, delta i prosesser, utviklingsarbeid og utredning i samarbeid med kommunens toppledelse. Du vil jobbe i et bredt fagmiljø tett
opp mot rådmannen og ledergruppa.
Ønskede kvalifikasjoner:
• Kunnskap om offentlig sektor
• Søkere må ha juridisk embetseksamen,
relevant praksis og helst ledererfaring.
• God skriftlig og muntlig framstillingsevne
Vi legger spesielt vekt på:
• Generell og spesiell forvaltningsrett som forvaltningslov, offentleglov,
kommunelov og valglov
• Sentrale lover og forskrifter om kommunal tjenesteproduksjon
• Kommunalt eierskap og selskapsrett for kommunens selskaper
• Utarbeidelse av lokale vedtekter og reglementer
• Saksutredning for beslutning i politiske organer
Lønn etter avtale. God pensjonsordning. Tiltredelse snarest.
Søknadsfrist: 20. april. For mer informasjon: Assisterende rådmann
Aasmund Hagen 97 07 76 08 eller epost aasmund.hagen@elverum.
kommune.no. Søkere oppfordres til å søke elektronisk:
www.elverum.kommune.no. Merkes med saksnummer 12/1070
Er du - eller vil du
bli Norges beste
på LOA/FOA?
Inventura har store rammeavtaler med en
rekke ­offentlige aktører og vi bidrar med
strategisk og o
­ perativ ekspertkompetanse
i mange svært spennende prosjekter.
Vi søker jurister som brenner for offentlige
­anskaffelser, liker å jobbe prosjektbasert
og som ­motiveres av å være en del av et
tverrfaglig miljø.
Hos oss får du bistå store og små offentlige
aktører med de riktige rådene og handlekraft
til å gjennomføre de gode prosessene.
Les mer på www.inventura.no
le jus-Norge
r he
vMagasinet fo
ANNONSÉR I JURISTKONTAKT!
Ring: 64 95 29 11 / [email protected]
Nytt om navn
Vi gratulerer med dagen!
90 år
23.04.1922, Kjell Hugaas, sorenskriver
85 år
24.04.1927, Astrid Asting, juridisk konsulent
80 år
03.04.1932, Nils Nygaard, professor dr. juris
06.04.1932, Hans Mortensvik, maritim
personalsjef
23.04.1932, Jan Villum, lagdommer
05.05.1932, Rigmor R. Diseth, kontorsjef
10.05.1932, Lars-Jonas Nygard, lagdommer
70 år
18.04.1942, Terje Sørensen, seniorrådgiver
24.04.1942, Ellen-Elisabeth Akre-Aas, jurist
05.05.1942, Stig Klingstedt, ekspedisjonssjef
06.05.1942, Anne-Karin Natås, seniorrådgiver,
Fiskeridirektoratet
07.05.1942, Magnar Aukrust, avdelingsdirektør,
Justis- og beredskapsdepartementet
60 år
05.04.1952, Rune Stureson, rådgiver, Arbeidsog velferdsdirektoratet
06.04.1952, Terje Løbach, spesialrådgiver,
Fiskeridirektoratet
07.04.1952, Tore Birkeland, virksomhetsleder,
Oppegård kommune
08.04.1952, Kåre Fjetland, advokat,
Advokatfirma Orwall & Co DA
11.04.1952, Torbjørn Schade, advokat,
Advokatene Schade, Rivrud, Haaland &
Lyngås DA
11.04.1952, Bodil Johannessen,
forvaltningsleder, LHL Boligselskapet AS
13.04.1952, Ingunn-Sofie Aursnes, direktør,
Fylkesnemnda for barnevern og sosiale
saker i Oslo og Ak
14.04.1952, Hanne Sophie Greve, lagmann dr
juris, Gulating lagmannsrett
15.04.1952, Stein Egil Næss,
konsernrevisjonssjef, Statoil ASA
15.04.1952, Dag Olaf Nordby, innkjøpsdirektør,
NSB AS
16.04.1952, Rolf Erik Kværnæs,
tingrettsdommer, Nedre Romerike tingrett
16.04.1952, Torbjørn Breistrand,
tingrettsdommer, Oslo tingrett
17.04.1952, Joar Grimsbu, advokat, Arntzen de
Besche Advokatfirma Trondheim AS
17.04.1952, Øystein Erik Krabberød, advokat,
Advokatfirma Krabberød
19.04.1952, Sverre Sellæg Tysland, advokat,
Advokatfirmaet Selmer DA
20.04.1952, Bjørn Arne Tronier, politiadvokat,
Romerike politidistrikt
22.04.1952, Arnstein Kristvåg, rådgiver,
Pasient- og brukerombudet Østfold
23.04.1952, Martha Magistad Lien, advokat,
Handelsbanken
24.04.1952, Tore Johan Fossen, advokat,
Advokatene Gefle, Fossen, Eid, Stenseth og
Fremstad AN
25.04.1952, Inger Steine, rådgiver,
Kriminalomsorgen Region Nord
27.04.1952, Nils Geir Vestvik, advokat, ProJure
64
Juristkontakt 3 • 2012
Advokatfirma DA
29.04.1952, Anne Elisabeth Glæsel, advokat,
Gjensidige Forsikring ASA
02.05.1952, Jan Olav Osen, rådmann,
Austrheim kommune
02.05.1952, Kristian Nordheim, advokat, Vogt &
Wiig Advokatfirma Trondheim AS
05.05.1952, Lena von Finckenhagen, advokat,
McGuireWoods London LLP
07.05.1952, Harald Strand, kst
førstestatsadvokat, Riksadvokatembetet
08.05.1952, Randi Grøndalen, lagdommer,
Frostating lagmannsrett
09.05.1952, Bent Johannessen, advokat,
Advokatene Vibeke Knudsen og Bent
Johannessen
11.05.1952, Olav Sørby, politiinspektør,
Gudbrandsdal politidistrikt
50 år
03.04.1962, Gisle Johansen, juridisk rådgiver,
Drammen Eiendom KF
03.04.1962, Helga Vik, seniorrådgiver,
Mattilsynet – Regionkontoret for Hordaland
og Sogn og Fj
03.04.1962, Espen Seeberg, advokat,
Advokatfirmaet Pedersen, Reier & Co. AS
04.04.1962, Hanne Kristin Bratlie,
seniorrådgiver, Barne,- likestillings- og
inkluderingsdepartementet
04.04.1962, Øystein Sangvik, kommuneleder,
Arendal kommune
05.04.1962, Mia Ebeltoft, advokat,
Finansnæringens Fellesorganisasjon FNO
08.04.1962, Karl Gunnar Ekblad, stud jur,
Universitetet i Oslo, Det juridiske fakultet
08.04.1962, Nils Harald Thommessen, advokat,
Wiersholm, Mellbye & Bech, advokatfirma
AS
10.04.1962, Kai Knudsen, advokat,
Advokatfirma Wangensteen, Wigemyr & Co
DA
11.04.1962, Martha Rubiano Skretteberg,
daglig leder, Fokus (Forum for kvinner og
utviklingsspørsmål)
12.04.1962, Johnny Ingvar Karlsen, jurist
13.04.1962, Torkil Eckhoff, advokat,
Jernbaneverket
15.04.1962, Mette Kristin Gjerde, advokat,
Bergen kommune – Kommuneadvokaten
16.04.1962, Kjetil Klunderud, seniorrådgiver,
Utlendingsdirektoratet
16.04.1962, Hans Peder Bjerke, advokat,
Gram, Hambro & Garman Advokatfirma AS
17.04.1962, Marit Sandvik, rådgiver, Skatt Vest
– Stavanger
17.04.1962, Sidsel Steffensen,
advokatfullmektig, Advokat Eva Frivold
21.04.1962, Dag Gustafson, seniorrådgiver,
Nærings- og handelsdepartementet
21.04.1962, Inger Marie Sunde, stipendiat,
Universitetet i Oslo, Institutt for offentlig
rett
22.04.1962, Hanne K. Ramstad Jensen,
rådgiver, Helse- og omsorgsdepartementet
23.04.1962, Hilke Rognes, eiendomssjef, R.
Kjeldsberg AS
24.04.1962, Jostein Løken, advokat,
Advokatfirma Jostein Løken
27.04.1962, Ragnhild Bø Raugland, advokat,
Norges Juristforbund
30.04.1962, Hilde Skage Rasmussen,
avdelingsleder, Kommunal
Landspensjonskasse (KLP)
30.04.1962, Wenche Hildisch, spesialrådgiver,
Oslo kommune – Byrådsavdeling for finans
og næring
01.05.1962, Otto Bjarte Johnsen,
seniorrådgiver, Arbeidstilsynet Nord-Norge,
tilsynskontor Tromsø
01.05.1962, Tove Laursen, advokat, Advokatene
på Strandkaien
02.05.1962, Kristin Sletbak-Larsen, rådgiver,
Direktoratet for byggkvalitet
03.05.1962, Einar Andersen, underdirektør,
Fylkesmannen i Møre og Romsdal
04.05.1962, Marit Arnstad, advokat, Arntzen de
Besche Advokatfirma Trondheim AS
06.05.1962, Helene Cecilie Røer,
Seniorrådgiver, Kommisjonen for
gjenopptakelse av straffesaker
07.05.1962, Marit Westvig, advokat, Siemens
AS
07.05.1962, Kjerstin Askholt, ekspedisjonssjef,
Justis- og beredskapsdepartementet
08.05.1962, Elisabeth Kjærheim,
seniorrådgiver, Kommisjonen for
gjenopptakelse av straffesaker
08.05.1962, Anette Mellbye, advokat, EMGS
ASA
08.05.1962, Heidi Lohne, advokatfullmektig,
Drammen kommune – Kommuneadvokaten
11.05.1962, Morten Haugen, advokat, Rime
Advokatfirma DA
13.05.1962, Dag Saltnes, advokat,
Advokatfirmaet PricewaterhouseCoopers
AS
Ansettelser og utnevnelser
Aae, Elisabeth, saksbehandler, NAV Laksevåg
(kommune)
Aar, Christina, senior manager, Ernst & Young
AS
Aaserudhagen, Sigurd Skjelde, rådgiver,
Justis- og beredskapsdepartementet
Amin, Mudassar, advokatfullmektig, DNB Bank
ASA
Andersen, Solfrid, førstekonsulent, Kontoret
for voldsoffererstatning
Arntzen, André, advokat, Advokatfirmaet Tryti
& Co AS
Bakke-Nielsen, Joakim, kst lagdommer,
Borgarting lagmannsrett
Barth-Larsen, Kristin, tingrettsdommer, Oslo
tingrett
Berg, Harald Blair, advokatfullmektig,
Torkildsen, Tennøe & Co. Advokatfirma AS
Bergh-Jacobsen, Sissel, advokatfullmektig,
Advokatfirmaet NorJus
Bergsjø, Per Erik, høyesterettsdommer,
Norges Høyesterett
Cederkvist, Hanne Skoe, advokatfullmektig,
Helsedirektoratet
Corneliussen, Knut Meek, rådgiver,
Fylkesmannen i Møre og Romsdal
Djup, Arild Brekke, advokat, Advokatfirmaet
Tønset AS
Dolve, Jarran, advokatfullmektig, HELP
Forsikring AS
Eckhoff, Christian, seniorrådgiver, Statens
strålevern
Egeberg, Lasse Groven, advokatfullmektig,
Advokatfirmaet Nicolaisen & Co ANS
Egeland, Antonie Halvorsen,
dommerfullmektig, Lister tingrett
Eriksen, Tom Bertil, advokat, Advokathuset
Helgeland DA
Eriksrud, Jon, sen analyst tax, Statoil ASA
Evensen, Ine Strøm, rådgiver,
Husleietvistutvalget
Fennell, Paal, kontorsjef, Norges
Handelshøyskole
Fleischer, Carl Philip Funder, advokat,
Arntzen de Besche Advokatfirma AS
Framhus, Ellen-Beate H, senior visepresident,
Lockton Companies AS
Gaustad, Hilde Christin Støa,
advokatfullmektig, Advokatfirmaet Gaustad
Gjendemsjø, Therese, advokatfullmektig, Lier
kommune
Gjesti, Jens Christian, senioradvokat,
Legalteam advokatfirma DA
Grut, Øyvind, advokatfullmektig, Bull & Co
Advokatfirma AS
Guttormsen, Kirsti, statsadvokat, Oslo
statsadvokatembeter
Haldorsen, Kjersti Taule, advokat,
Advokatfirmaet Kyrre ANS
Hasvold, Gudbrand, juridisk konsulent, Vestby
kommune
Hauger, Marte Trægde, dommerfullmektig,
Oslo tingrett
Henningsen, Tage, advokatfullmektig,
Advokatfirmaet Hjort DA
Holstad, Antonio, advokat, Brækhus Dege
Advokatfirma DA
Holtvedt, Helene, politifullmektig, Telemark
politidistrikt
Horn, Siri Haugsøen, advokatfullmektig, HELP
Forsikring AS
Johannessen, Kristoffer Snaprud, claims
executive, Assuranceforeningen Skuld
Johnson, Erling Espolin, dommerfullmektig,
Glåmdal tingrett
Jüriloo, Kristel, saksbehandler, Intrum Justitia
AS
Kjensli, Ida, førstekonsulent, Statens
Sivilrettsforvaltning
Kjær, Erlend Eimstad, advokatfullmektig,
Advokatfirmaet Bugge, Arentz-Hansen &
asmussen
Klausen, Marianne, dommerfullmektig, Oslo
tingrett
Klever, Nicolai, advokat, Advokatfirmaet CLP
DA
Kringen, Toril Irene, juridisk rådgiver,
Høgskolen i Nord-Trøndelag
Kristensen, Merete, advokatfullmektig,
Arntzen de Besche Advokatfirma AS
Landmark, Berit, rådgiver, Barneombudet
Lange, Axel, advokatfullmektig, Advokat Jahn
Waage Aurdal
Langkaas, Kristine, seksjonssjef,
Politidirektoratet
Larsen, Miriam Desirè, seniorrådgiver, Bergen
kommune – Bergen og Omland havnevesen
Lauvsnes, Gunhild, rådgiver, Fylkesmannen i
Hordaland
Lyngmo, Espen, advokatfullmektig,
Advokatfirmaet Østgård DA
Magnus, Marianne Nergaard,
dommerfullmektig, Nord-Troms tingrett
Marthinsen, Mari Myhre, advokat, DNB Bank
ASA, konsernjuridisk
Mathiassen, Jørgen Wille, personalsjef, Tine
SA
Mech, Anna, rådgiver, Fylkesmannen i
Buskerud
Melvær, Erling, politiadvokat, Oslo politidistrikt
Mikkelsen, Leif Ove, politiadvokat, Hordaland
politidistrikt
Mjaaseth, Dag Foyn, advokat, Advokatfirmaet
Skomvær
Myhre, Bodil Thorp, lagdommer, Eidsivating
lagmannsrett
Myhrvold, Kjetil, tingrettsdommer, Bergen
tingrett
Nermark, Marthe, rådgiver, Nordland
fylkeskommune
Neset, Margrethe Framnes, advokatfullmektig,
Advokatane Sydnes & Neset AS
Norheim, Viviann, advokatfullmektig, Deloitte
Advokatfirma AS
Rahimi, Nora, advokatfullmektig, Advokatfirma
Wikborg, Rein & Co.
Randers-Pehrson, Ingeborg, seniorrådgiver,
Oslo politidistrikt
Ravnevand, Lene Elisabeth,
seniorskadekonsulent, DNB
Skadeforsikring AS
Riksen, Hege Ingeborg, advokatfullmektig,
HELP Forsikring AS
Rognes, Ann-Britt, advokatfullmektig,
advokatfirmaet Seland DA
Rosnes, Julie Kristine, politifullmektig, Oslo
politidistrikt
Røine, Siri, dir forhandl/arbeidsliv, NITO –
Norges Ingeniør og Teknologorganisasjon
Røstbø, Ingvild Rygh, rådgiver,
Finansdepartementet
Skjeppe, Inger, politifullmektig, Oslo
politidistrikt
Småland, Therese, jurist/seniorkonsulent,
Kriminalomsorgen Region Vest – Hustad
Fengsel
Stock, Frode, politiadvokat, Troms politidistrikt
Stoltz, Anne Christine Dammen, advokat,
Advokatfirma Andenæs Aaløkken Veum DA
Strand, Laila, saksbehandler, Kontoret for
voldsoffererstatning
Sulejewski, Harald Grydeland,
advokatfullmektig, Advokatfirmaet
Thommessen AS
Sunde, Siri Renate, skattejurist, Skatt Øst –
Oslo
Tank-Nielsen, Cecilie-Nielsen,
advokatfullmektig, Advokatfirmaet Bugge,
Arentz-Hansen & Rasmussen
Teige, Tor, dommerfullmektig, Nordhordland
tingrett
Tjelflaat, Line Gjerstad, skattejurist, Skatt Vest
– Bergen
Tofthagen, Inger Marie, leder, barn-fam-helse,
Herøy kommune
Wetteland, Trine, leder tildelingsktr, Meløy
kommune
Nye medlemmer i Juristforbundet
Andersen, Erlend Liaklev, advokatfullmektig,
Advokatfirma Kløvfjell
Axelsen, Zyla Cathrine, førstekonsulent,
Utlendingsdirektoratet
Bakke, Thor Willy, rådgiver, NAV Kontroll Øst
Bowitz, Hanne E., lawyer, Schlumberger Norge
AS
Dzafic, Ajsa, rådgiver, Kreftforeningen
Ellingsen, Martin, advokatfullmektig, Advokat
Trond Ellingsen
Havgar, Christine Skogrand, førstekonsulent,
Universitetet i Oslo, Det juridiske fakultet
Helgesen, Guro Mile, jurist, Helse Sør-Øst –
Sykehuspartner
Karlsen, Runar, sjef, Utrykningspolitiet
Karlsson, Ulrik Rød, advokatfullmektig, Føyen
Advokatfirma DA
Kujanpää, Sonja Emilia, rådgiver, Toll- og
avgiftsdirektoratet
Mykkeltveit, Vidar, førstekonsulent, NAV
Pensjon Oslo
Rimstad, An Eline, dommerfullmektig,
Hammerfest tingrett
Schnell, Julie Elisabeth, førstekonsulent, Oslo
byfogdembete
Singh, Laddi, førstekonsulent,
Utlendingsdirektoratet
Singh, Ranjit, eiendomsmeglerfullm,
EiendomsMegler 1 Oslo AS
Skotheim, Eva, barnevernkons, Tysnes
kommune
Slang, Aleksander Lee, skattejurist, Skatt Vest
– Sentralskattekontoret for utenlandssaker
Stryker, Eva-Marie, advokatfullmektig, Føyen
Advokatfirma DA
Svendsen, Jeanette Veronika, rådgiver,
Høgskolen i Oslo og Akershus
Valan, Marit, førstekonsulent, NAV Innkreving
Waagene, Julie, førstekonsulent, Namsfogden
i Oslo
Nye studentmedlemmer
i Juristforbundet
Amlie, Stefan, Universitetet i Tromsø
Austbø, Sjur Haug, Universitetet i Bergen
Bjerkestrand, Elina, Universitetet i Oslo
Coward, Tine M., Universitetet i Oslo
Eide, Ingunn Marie, Universitetet i Bergen
Guderud, Magnus B., Universitetet i Oslo
Gulbrandsen, Regina, Folkeuniversitetet MidtNorge
Henriksen, Tine Margrete Brun, Universitetet i
Oslo
Johansen, Silje Gjølberg, Universitetet i Oslo
Krasniqi, Fatmire Milla, Universitetet i Oslo
Kristiansen, Ole-Magnus, Universitetet i
Tromsø
Meltvedt, Mathilde Lund, Universitetet i
Bergen
Nærbø, Marianne, Universitetet i Oslo
Skallerud, Graya, Universitetet i Oslo
Stadigs, Ailu Gaup, Universitetet i Oslo
Sørensen, Einar Lund, Universitetet i Oslo
Vikør, Gøril K. R., Universitetet i Oslo
Juristkontakt 3 • 2012
65
Kristian Augusts gate 9
0164 Oslo
Sentralbord: 22 03 50 50
www.juristforbundet.no
Hovedstyret
Curt A. Lier, leder
Karianne Løken, nestleder
Lucie Christensen Berge
(Juristforbundet-Privat)
Jan Olav Frantsvold (Juristforbundet-Stat)
Frank Grønås (Juristforbundet-Kommune)
Håvard Holm (JuristforbundetDommerforeningen)
Tina Elisabeth Ravn (direkte valgt)
Trine Standal (direkte valgt)
Kim Lind Villanger (Juristforbundet-Student)
Nina Bergsted (ansattes repr.)
Sekretariatet
Magne Skram Hegerberg
(generalsekretær) [email protected]
Ansvarlig leder av sekretariatet, hovedstyrets kontaktperson.
Anne Wold
(servicekonsulent) [email protected]
Kurs- og møteadministrasjon, medlemskapsadministrasjon,
sekretærfunksjon, studentmedlemskap.
Erik Graff
(spesialrådgiver) [email protected]
Spesialoppdrag for generalsekretær, samfunnspolitikk, prosjekter.
Ragnhild Bø Raugland
(advokat MNA/fagsjef juridiske tjenester) [email protected]
Arbeidsrettslig rådgivning og bistand, kurs og foredrag.
Kristin Krogvold
(advokat MNA/fagsjef samfunnspolitikk) [email protected]
Arbeidsrettslig rådgivning og bistand, politisk utredning
og budskapsutvikling, høringer.
Birgitte Marie Formo
(advokat MNA) [email protected]
Arbeidsrettslig rådgivning og bistand, kurs og foredrag.
Nina Bergsted
(advokatfullmektig MNA) [email protected]
Arbeidsrettslig rådgivning og bistand, forhandlinger, kurs og foredrag,
kontakt for Akademikerne Helse.
Roar T. Wægger
(advokatfullmektig MNA) [email protected]
Arbeidsrettslig rådgivning og bistand, forhandlinger, kurs og foredrag,
kontakt for NJ-Privat.
Mette-Sofie Kjølsrød
(advokatfullmektig MNA/fagsjef forhandling og tariff) [email protected]
Forhandling og rådgivning, kurs og foredrag. Kontakt for NJ-Stud. Nettverk.
Rikke Ringsrød
(forhandlingsleder) [email protected]
Forhandling og rådgivning, kurs og foredrag, kontakt for Akademikerne Stat.
Michael J. H. Rummelhoff
(advokatfullmektig MNA/seniorrådgiver) [email protected]
Forhandling og rådgivning, kurs og foredrag, kontakt for NJ-Kommune.
Jorunn Nagel Rygge (forhandlingskonsulent) [email protected]
Forhandling og rådgivning, tillitsvalgtopplæring, kontakt for
Dommerforeningen og Oslo kommunes juristforening.
Jan Lindgren (fagsjef informasjon) [email protected]
Informasjon, mediekontakt, nettredaktør, omdømmebygging,
konferanser, medlemstilbud.
Karen Oppegaard Haavik
(fagsjef forretningsutvikling) [email protected]
Forretningsutvikling, markedsføring, nettverk, prosjekter.
Trond Egil Hustad Jakobsen
(fagsjef arrangement) [email protected]
Prosjekter, medlemstilbud, konferanser.
Alma Dizdar
(prosjektmedarbeider) [email protected]
Amparo Echeverría Vásquez
(prosjektmedarbeider) [email protected]
Solveig Dahl Kongsvik
(servicekonsulent) [email protected]
Kurs- og møteadministrasjon, sekretærfunksjon.
Wenche Aulie Skaar
(fagsjef HR og administrasjon) [email protected]
Personaladministrasjon, hovedstyresekretariat, driftsoppfølging.
Sissel Gisholt (servicekonsulent) [email protected]
Vedlikehold medlemsregister: medlemsservice, kontingenter,
inn- og utmelding, endringsmeldinger.
Britt Solstad
(fagsjef økonomi og IKT) [email protected]
Budsjett/oppfølging, prognoser, regnskap, lønn, rapportering, k
valitetskontroll, avviksrapportering, medlemssystem.
Hege Falch Irgens
(økonomikonsulent) [email protected]
Regnskap, Dommernes Understøttelsesfond, fakturering av
kontingent (giro/avtalegiro), medlemsservice.
Hilde Sandmoe
(økonomikonsulent) [email protected]
Fagansvar medlemssystem, OU-regnskap, lønn, medlemsservice.
Tove N. Voll
(økonomikonsulent) [email protected]
Fagansvar/føring regnskap, lønn, rapportering til seksjoner/foreninger.
Fellesfunksjoner
Juristenes Hus
Adine Nåvik
(kontormedarbeider) [email protected]
Anne-Kristine Rønningen
(sentralbord) [email protected]
Kalenderen
Kurs
• 16. april 2012: Kurs i tillitsvalgtes rolle, Asker.
• 17. april 2012: Kurs i hovedavtalen/hovedtariffavtalen
på KS-området, Asker.
• 17.-18. april 2012: Kurs i hovedavtalen i staten, Asker.
• 21.-22. mai 2012:Tillitsvalgtkurs i kommunikasjon for påvirkning, Asker.
JuristForum/JuristNettverk
• 17. april 2012: Al Jazeera and media power
(samarbeid med Polyteknisk Forening), Oslo.
Arrangementer
• 26. april 2012: Bedriftsjuristene temakveld, Oslo
• 23. mai 2012: Frokostmøte for ledere, Oslo.
• 24. mai 2012: Seminar for ledere om nedbemanning, Bergen.
Konferanser
• 13. september 2012: Rettssikkerhetskonferansen, Oslo
• 29.-30. november 2012: JuristKongress, Lillestrøm.
Organisasjon
• 14. april 2012: Nettverkssamling, Helseforetakenes Juristforening, Oslo.
• 16. april 2012: Bedriftsjuristene årsmøte/temakveld, Oslo.
• 2.-4. mai 2012: Den norske Dommerforenings 100 års jubileum,
årsmøte og lansering av jubileumsbok, Oslo.
Mer om arrangementene finner du på www.juristforbundet.no.
Vi tar forbehold om at påmeldingsfristen er ute eller at arrangementene
kan være fulltegnet.
Ny stilling eller adresse?
Meld alltid endring av stilling, arbeidssted eller kontaktinformasjon
til [email protected] eller på www.juristforbundet.no.
Inn- og utmeldinger må skje skriftlig (reglene finnes på juristforbundet.no).
Kontingent kan betales med avtalegiro eller giroblankett.
Du kan reservere deg mot å få ny stilling eller rund fødselsdag nevnt i
Juristkontakt, informasjon på e-post eller informasjon om medlemsfordeler
fra Juristforbundets samarbeidspartnere.
Avsender: JURISTKONTAKT, Kr. Augusts g. 9, 0164 Oslo
B
Rettssikkerhetskonferansen
Juristforbundets årlige dypdykk i rettsstatens ve og vel
– med utdeling av Rettssikkerhetsprisen.
13. september 2012, Gamle Logen, Oslo.