Transcript Magasin 2011 Nr.2 Utg.4

årgang 2011 nr. 2 utgave nr. 4
KRYSSER GRENSER
REDAKSJONEN:
Toril Charlotte Reynolds
Frøydis Patursson
Linn Cecilie Hellum
LAYOUT:
Ingrid Helen Nygaard
Jostein S. Henriksen
FORSIDEBILDE:
Linn Cecilie Hellum
BIDRAGSYTERE:
Gunhild Vehusheia
Arne Jørgensen
Stine Ørnevik
Sobia Muzzafar Ali
Kristin Sannes Hansen
Marte Johansen
Emma Hermanrud
Bente Bjørke
Eva Kristine Sogn
Helene Stake
Eli Apold
Marte Taylor Bye
KONTAKT REDAKSJONEN:
[email protected]
JURKERE VÅR 2011
Administrasjon
Gunhild Vehusheia
Lene Løvdal
Heidi Fjeldstad
Zinah Hameed
Linn Muffetangen Guste-Pedersen
Vold-, gjeld- og fengselsgruppen
Bente Bjørke
Birsen Erkmen
Marte Johansen
Eli Johanne Apold
Henriette Christoffersen
Emma Caroline Hermanrud
Arbeid-, trygd- og sosialgruppen
Sofie Nicolaissen
Samia Boulebtina
Irsa Fatima Iqbal
Nadja Rosenqvist
Frøydis Patursson
Bolig- og utlendingsgruppen
Marianne Jonsson
Linn Cecilie Hellum
Stine Ørnevik
Norsien Ishtiaq Ahmad
Toril Charlotte Reynolds
Sobia Muzzafar Ali
Nedtrappere
Ida Thorsrud
Helene Stake
Monika Sharma
Anne Sophie Lie-Eriksen
Kari Tangen
Eva Kristine Sogn
Internasjonal avdeling
Marta Trzcinska
Marit Aurdal
Marianne Vium Olesen
Silje Marie Finsæther
Eli Johanne Apold
INNHOLD
DAGLIG LEDER ORIENTERER
4
KVINNER I KRIG OG KONFLIKT
6
SAMARBEID FOR Å ENDRE
AU PAIR-LOVGIVNINGEN
10
DISKRIMINERING I ARBEIDSLIVET
PÅ BAKGRUNN AV KJØNN
12
ERFARINGSUTVEKSLING HJELPER
VOLDSUTSATTE KVINNER I RUSSLAND
14
FORHANDLINGER – NOEN ERFARINGER
OG SYNSPUNKTER
18
SAMARBEID VIL STYRKE RETTIGHETSINFORMASJONEN TIL MINIORITETSKVINNER
22
MIDTSIDEMANNEN
24
RETTIGHETSTURNÉ 2011
28
VOLDSOFRENES RETTSSTILLING SVEKKES
33
OPPHOLD PÅ SELVSTENDIG GRUNNLAG
VED VOLD I NÆRE RELASJONER
36
25.NOVEMBER - FNS DAG FOR
AVSKAFFELSE AV VOLD MOT KVINNER
38
JURK MARKERTE KVINNEDAGEN 8. MARS
40
KVINNEUNIVERSITETET NORDEN
42
STUDIETUR TIL ISTANBUL
44
JURK MAGASIN
3
DAGLIG LEDER ORIENTERER
KVINNER KRYSSER
GRENSER —
HVEM SITT ANSVAR
OG HVOR SØKE SVAR?
Er kvinners rettslige og praktiske utfordringer et nasjonalt eller
internasjonalt anliggende? Og hvor ligger løsningene - ligger de
nasjonalt eller internasjonalt – eller kanskje individuelt?
Skrevet av Gunhild
Vehusheia, daglig
leder i JURK. Gunhild
ble uteksaminert fra
juridisk fakultet i Oslo i
2004 med masteroppgaven “Den juridiske konstruksjon av
den gode mor.”
4
JURK MAGASIN
Migrasjon og innvandring er ord de fleste
av oss forbinder med negativer overskrifter
i avisa. Det er en overrepresentasjon av innvandrere generelt i endel negative statistikker
– desverre. Og vi leser daglig om minoritetskvinners problemer i det norske samfunn;
med tvangsekteskap, diskriminering i arbeidslivet og vold i hjemmet. Om mangel på
norskkunnskap og mangel på informasjon
om hvordan de skal kunne håndtere og takle
det nye samfunnet.
Og når kvinner krysser grenser er det
mange utfordringer som møter dem! Og
det er utfordrende for det norske samfunn
å ta imot dem, og tilrettelegge for at de skal
kunne ta ansvar og bli selvstendige og aktive
borgere.
Diskriminering i arbeidslivet viser oss i
alle fall at det ikke alltid er kvinnenes egen
feil at de ikke får bidra; les mer i artikkelen
med samme navn senere. Og avdekking av
utnyttelsen av au-pairer i Norge viser også
at det ikke bare er minoritetskvinnene selv
som må lære, tilpasse seg og vise engasjement
– det er ikke minst etniske nordmenn som
må skjerpe seg! Dette er et arbeid vi er stolt
av å få lov til å bidra til, men det gjør oss
også sint og flau over å være rike nordmenn.
DAGLIG LEDER ORIENTERER
Selvfølgelig har mange au-pairer det bra hos
sine vertsfamilier, men altfor mange utnyttes
på det groveste. Og ikke har rike Norge
sikret disse med tilstrekkelige lover (dette
er jo ikke arbeid, men kulturutveksling), og
ikke har vi villet bygge opp en organisasjon
som kan sikre at au-pairene har et sted å
gå når de utsettes for vold, eller familiene
kaster dem ut med anklagelser om tyveri
uten av au-pairene har fått forklare seg
eller de arbeider altfor, altfor mye... Les
mer senere i JURKmagasin - vi i JURK følger
opp saken, og når dette nummer kommer
ut allerede hatt et møte med Justisdepartementet. For her må nye lovregler og en
oppfølgingsinstitusjon på plass!
For selv om innvandring og arbeidsmigrasjon er utfordrende – vi trenger nye
nordmenn som kan bidra med sin arbeidskraft. Da må vi også bygge opp et system som
inkluderere, som ivaretar deres rettigheter
og som sikrer at de ikke utnyttes. Fra et
historisk perspektiv vet vi at kvinner og barn
er de som er mest utsatt for å bli utsatt for
utbytting og overgrep av ulike slag. Og da
må vi ha tilsvarende fokus på kvinner og
barn for sikre deres rettigheter.
Kanskje er internasjonalisering også
svaret på dagens utfordringer? Etter et
langvarig arbeid med skyggerapportering
til CEDAW ser vi i JURK ser potensialet for
mye bredere bruk av kvinnekonvensjonens
bestemmelser – og håper at vi kan klare å
bidra til dette.
I en tid hvor individualitet blir løftet
frem som den nye generasjons fremste
leveregel er det en glede å presentere dette
nummer av JURKmagasin. Solidaritet lever
- også blant juriststudenter! Vi har mye å
bidra med i andre land: les for eksempel
artikkelen fra Arkangelsk. Men vi har også
mye å lære av våre medsøstre i andre land
– både på rettsutvikling og ikke minst ikke
minst har vi stor nytte av å kunne bruke de
internasjonale konvensjoner i større grad
enn det vi gjør i Norge i dag for å bidra til
en rettsutvikling som fremmer en human
rett. Fullmektig for menneskerettigheter,
slik som de har i Russland, hadde kanskje
ikke vært så dumt? Les mer i artikkelen fra
Arkhanglesk.
Hvor mye av svaret som ligger internasjonalt, nasjonalt eller individuelt er et
politisk svar uten fasit. Men at løsningene
også krysser grenser – hvis vi bare klarer å
løfte blikket og tør å lære av andre er helt
klart. 2+2 blir 5 når vi samarbeider! Og det
må vi hvis vi skal løse fremtidens problemer.
JURK MAGASIN
5
BOGOTÁ, COLOMBIA
MARKERING AV FNS SIKK E
1325 – KVINNER I KRIG OG K
BOGOTÁ, COLOMBIA
SITUASJONEN I COLOMBIA – VOLD,
DISKRIMINERING OG EKSKLUDERING
MÅLET FOR KONFERANSEN – FORSTÅELSE
OG ERFARINGSUTVEKSLINGER
Colombia har vært preget av konflikt og
borgerkrig siden 1948. Regjeringshæren
med støtte fra høyreorienterte paramilitære
grupper kjemper mot de venstreorienterte
geriljagruppene FARC og ELN. Sivilbefolkningen lider hardt av konflikten, og
Colombia er et av landene i verden med flest
internflyktninger. Mellom 2 og 4 millioner
colombianere er på flukt, og 70 % av disse
er kvinner. Videre har én av tre kvinner blitt
utsatt for seksuelle overgrep. Landet har
også et ekstremt høyt tall når det kommer
til straffrihet; hele 98% av all kriminalitet
i landet skjer uten at de ansvarlige straffes.
Formålet med nettverkskonferansen var å
styrke deltagernes forståelse av resolusjon
1325, og å diskutere og komme frem til
strategier for hvordan sivilsamfunnet kan
påvirke myndighetene til å styrke kvinners
deltagelse i fredsprosesser og fredsbevarende
arbeid. Videre var et viktig mål å forsøke
å komme frem til strategier for hvordan
vi best mulig kan beskytte kvinner mot
seksualisert vold i krig og konfliktområder,
og muligheter for reparasjon til kvinnene
som har vært utsatt for slike overgrep.
JURK TIL COLOMBIA FOR Å DELTA PÅ MARKERINGEN AV FNS SIKKERHETSRESOLUSJON
1325 OM KVINNER, FRED OG SIKKERHET
Artikkelen er skrevet
av Eli Johanne Apold,
saksbehandler på JURK.
Eli dro til Colombia for
å delta på Fokus sin
nettverkskonferanse
«Resolusjon 1325 – 10
Fra 8. – 12. november 2010 var Marit Aurdal
(prosjektansvarlig for JURKs prosjekt i
Guatemala) og Eli Johanne Apold (saksbehandler ved JURK) i Colombia for å delta
på en nettverkskonferanse i regi av FOKUS.
Konferansen samlet kvinner fra 34 ulike
kvinneorganisasjoner i 12 land. Temaet for
konferansen var FNs Sikkerhetsresolusjon
1325 som skal beskytte og styrke kvinner
i krig og konflikt, og inkludere kvinner i
fredsprosesser.
år etter, Taking stock
and future steps» i
november 2010.
FOTO: Privat
6
JURK MAGASIN
Foruten deltakelse på nettverkskonferansen
deltok JURKs utsendte også på Markeringsuken for 10 – års jubileet til FNs sikkerhetsresolusjon 1325, som også fant sted i
Bogotá. Markeringsuken samlet blant annet
kvinnelige ledere fra ulike deler av Colombia,
politiske ledere i landet, diplomater, ambassadører, samt ulike organisasjoner fra det
sivile samfunn.
Det var også et mål med konferansen at
deltakerne ville utveksle erfaringer og lære
av hverandre, med fokus på nettverksbygging fra
nord til sør. Nettverkskonferansen hadde
73 påmeldte fra alle kontinenter, og alle
de representerte organisasjonene jobber på
en eller annen måte med kvinner, fred og
sikkerhet.
UKLARHETER OG MISFORSTÅELSER OMKRING
RESOLUSJONEN
For første gang i FNs historie tok Sikkerhetsrådet 31. oktober 2000 stilling til
spørsmålene omkring kvinners rolle og
erfaringer i væpnet konflikt. Resolusjonen
har som overordnet mål å øke kvinners
deltakelse og innflytelse i arbeidet med
å forebygge, håndtere og løse konflikter.
Resolusjonen skal også bidra til å ivareta
kvinners menneskerettigheter under flukt, i
krig og konflikt og i arbeidet med å integrere
kjønnsperspektivet i fredsbyggende arbeid.
Fortsatt 10 år etter at resolusjon 1325 ble
vedtatt hersker det i mange land tvil om
dens innhold og virke, om statene i det
BOGOTÁ, COLOMBIA
K ERHETSRESOLUSJON
G KONFLIKT – 10 ÅR ETTER
hele tatt er klar over dens eksistens. Svært
urovekkende er det at til og med FNs eget
personell misforstår resolusjonen, eller ikke
engang kjenner til den.
«WHO ARE YOU AND DO YOU HAVE AN ARMY?»
En undersøkelse gjennomført av MIT
Center for International Studies og ICAN
(International Civil Society Action Network)
konkluderer med at regjeringene i de landene
som omfattes av studiet (Colombia, Uganda,
Israel, Palestina, Sri Lanka, Liberia og
Indonesia) helt klart har mislykkes i å gjøre
de grep som skal til for å etterleve resolusjonen. En av personene bak undersøkelsen
FAKTA
• I november 2010 deltok to av
JURKs ansatte på en nettverkskonferanse i Columbia.
• Konferansen hadde fokus på
FNs Sikkerhetsresolusjon 1325,
som skal beskytte og styrke
kvinner i krig og konflikt.
• Målet for konferansen var å
fokusere på resolusjonen,
samt erfaringsutveksling og
nettverksbygging.
JURK MAGASIN
7
BOGOTÁ, COLOMBIA
«What women says», Sanam Andeline, deltok
på konferansen i Bogotá og redegjorde for
nøkkelfunnene og hovedutfordringene
fremover i lys av undersøkelsen.
En tendens er at kun krigførende parter
inkluderes i fredsforhandlingene. «Who are
you and do you have an army?» er spørsmålet
som stilles til kvinner som ønsker å delta i
fredsprosesser. Ved å forhandle med gerilja
og de krigførende parter, legitimeres i
reali-teten vold. Kvinners erfaringer fra
konflikt og krig er så ulike fra menns, og det
er nettopp derfor så utrolig viktig at de deltar
i disse forhandlingene. De kan bidra med
helt andre synspunkter og verdier, som er
essensielle for at fred skal kunne fremmes.
Det hjelper lite at enkelte land har innført
likestillingslovgivning for å styrke kvinners
rettigheter og deltagelse, når lovverket ikke
blir implementert.
Det kom tydelig frem under konferansen
at det er her problemet ligger hos de fleste
land. Resolusjonen er vedtatt og forplikter
FNs medlemsstater, flere land har faktisk
utarbeidet handlingsplaner, men det er
likevel en lang vei å gå derfra og til en
faktisk implementering finner sted.
KJØNNSBASERT VOLD
Et annet sentralt tema under konferansen
var kjønnsbasert vold med særlig fokus på
seksualisert vold som øker i og etter konflikt
og krig. Flere av kvinnene delte historier fra
egne land om hvordan kvinner som utsettes
for seksuelle overgrep lever med skam og
skyldfølelse, stigmatisering fra samfunnet
og at overgriperne aldri straffes. Straffrihet
er et stort problem i de fleste land i sør, og
vold mot kvinner anses rett og slett ikke
som viktig nok til å skulle straffes.
En utfordring fremover er nettopp å sette
vold mot kvinner på agendaen og fortsette
arbeidet for å avskaffe straffrihet. Det er
viktig i denne sammenheng at kvinner tør
å stå frem og fortelle sine historier.
HOVEDUTFORDRINGER OG VEIEN VIDERE
Under konferansen belyste deltakerne gjennom
egne erfaringer viktige utfordringer for
fremtiden i arbeidet med resolusjonen.
8
JURK MAGASIN
Det var enighet om
at man må arbeide
med resolusjonen
både på grasrotnivå
og på politisk nivå,
og at man må sette
seg konkrete mål.
Et av problemene
i dag er at det ikke
er adgang til å gi
sanksjoner til stater
som ikke etterlever
resolusjonen. Videre
er mange av statenes
handlingsplaner for
generelle og uten
konkrete mål og
indikatorer. Et annet
problem er at flere
regjeringer, som i for
eksempel Sri Lanka
og Colombia, ikke
engang vil vedkjenne
seg at det pågår en
konflikt i landet,
Dette gjør det vanskelig
å løfte resolusjonen
opp på politisk nivå
og agenda.
ET BESØK HOS KVINNEORGANISASJONEN
FASOL I BOGOTÁ
Andre dagen i Bogotá dro alle deltakerne
på nettverkskonferansen på besøk til en
colombiansk kvinneorganisasjon som heter
FASOL. (Corporacion Centro de Promocion y Cultura) De støttes økonomisk av
FOKUS og holder til i bydelen Kennedy
sørøst i Bogotá. Dette er en av de fattigste
bydelene i landet, preget av sult, vold og
høy arbeidsledighet. FASOL jobber særlig
med familier og kvinner som lever i ekstrem
fattigdom og kvinner som er drevet på intern
flukt grunnet krig og konflikt i eget land.
Her i Kennedy ankommer våpen daglig,
paramilitære styrker og geriljaen er tilstede,
og det er i det hele et veldig komplisert
område av byen. Fordi en høy andel av
landets fordrevne kvinner ender opp her,
har Kennedy blitt et mottakssenter for
konflikten i Bogotá. FASOL arbeider for å
BOGOTÁ, COLOMBIA
gi kvinnene et liv med verdighet og fred, og
jobber direkte med resolusjon 1325.Etter et
besøk i lokalene hvor organisasjonen holder
til, var vi invitert til å se et teaterstykke som
ble fremført av deres egen teatergruppe i
samarbeid med en annen organisasjon,
Cooperation Colombiana de Teatro. Stykket
var direkte rettet mot og inspirert av resolusjon 1325, og kvinnene fortalte gjennom
teateret historier som var selvopplevd. Det
var en utrolig følelsesladet forestilling til
inspirasjon og ettertanke. Gjennom teateret
bearbeider kvinnene sine vonde og traumatiske opplevelser, og bygger seg sterke
gjennom sosial omgang med kvinner som
bærer på like erfaringer.
INSPIRASJON OG HÅP FOR FREMTIDEN
En av hovedutfordringene under selve
konferansen, skulle vise seg å være språket.
Flertallet av deltakerne kom fra spansktalende land, noen av kvinnene hadde engelsk
som sitt andre språk og atter andre hadde
vanskeligheter med å forstå både spansk
og engelsk. Selv med en utrolig innsats fra
simultanoversetterne kunne det til tider være
vanskelig å forstå og gjøre seg forstått. Men
språkproblemer til tross, vi var alle enige om
at det ikke manglet på kommunikasjon i
form av smil, latter og klapp på skuldrene.
Under evalueringen av konferansen kom
det frem at flere av kvinnene nå føler seg
sterkere med vissheten om at det finnes så
mange andre kvinner der ute som arbeider
med like problemstillinger og kjemper de
samme kampene hver dag som de selv. Dette
gir inspirasjon og håp for fremtiden om at
vi nå på tvers av organisasjoner og land kan
arbeide sammen mot felles mål.
JURK MAGASIN
9
AU PAIR-LOVGIVNINGEN
SAMARBEID FOR Å ENDRE
Artikkelen er skrevet
av Toril Charlotte
Reynolds. Hun har
fullført 2. avdeling ved
Universitetet i Oslo, og
arbeider ved bolig- og
utlendingsgruppen på
JURK i kalenderåret 2011.
FOTO: Illustrasjonsfoto,
av Toril Charlotte Reynolds.
10
JURK MAGASIN
JURK ble tidligere i år kontaktet av Caritas
Norge, som er Den katolske kirkens
bistandsorganisasjon. Caritas’ hovedoppgave
er å støtte program i fattige land blant annet
innenfor menneskerettigheter.
Etter at flere au pairer hadde henvendt seg
til Caritas for å få hjelp med problematiske
forhold til sine vertsfamilier, så Caritas at
deres hjelp også trengtes i Norge.
JURK ble invitert til å møte en gruppe
filippinske au pairer gjennom Oslo katolske
bispedømme for å kartlegge au pairenes
juridiske situasjon, og få frem eventuelle
problemer. Etter dette møtet kom det frem
at flere au pairer jobber under forhold som
strider i mot lovgivningen og at det ikke er
mange steder å henvende seg for å få hjelp.
Etter at denne oppdagelsen ble gjort, ble
det satt sammen en arbeidsgruppe som består
av JURK, Filippino Workers’Organisation
(FWO) og omtrent 20 au pairer. I
samtale med forskerne Mariya Bikova fra
Universitetet i Bergen og Cecilie Øien fra
FAFO, har arbeidsgruppa nå sendt forslag
om en rekke tiltak, deriblant lovendringer,
til Justisdepartementet.
Det mest problematiske når det gjelder
lovgivningen for au pair-ordningen, er at
det å jobbe som au pair, ikke anses som
en jobb. Dette fører til at au pairene ikke
omfattes av arbeidsmiljøloven og faller
heller ikke innunder Arbeidstilsynet. Au
pair-ordningen er lovregulert av et rundskriv
til Utlendingsforskriften og det er praktisk
veldig vanskelig for en au pair å få håndhevet
disse bestemmelsene.
Selv om det å jobbe som au pair ikke
kvalifiseres som jobb i lovens forstand, er
det i realiteten slik at motivasjonen, spesielt
for vertsfamiliene, nettopp er jobb. Når
arbeidskraft motiverer vertsfamilier til å
anskaffe en au pair, kan det lede til at au
pairen blir pålagt flere arbeidsoppgaver,
eller andre typer arbeidsoppgaver, enn det
som er lovlig. I disse tilfellene vil det være
vanskelig for au pairen å få sine rettigheter
overholdt. Et annet problem ved au pair
ordningen er au pairenes frykt for å miste
sin oppholdstillatelse.
Oppholdstillatelsen som gis til au pairer
i Norge avhenger av at au pairen bor hos
vertsfamilien som er oppgitt i søknad om
oppholdstillatelse. Dette betyr at oppholdstillatelsen løper ut hvis au pairen velger å
avslutte sin kontrakt med vertsfamilien.
En konsekvens av dette kan være at au
pairen velger å bli hos en vertsfamilie hvor
ordningen ikke fungerer, i stedet for at han
eller hun avslutter forholdet og forsøker å
finne en ny vertsfamilie.
Frykten for å miste oppholdstillatelsen
fører dessuten ofte til at au pairene kan
ha vanskeligheter med å kontakte politiet
eller Utlendingsdirektoratet (UDI) med
melding om lovbrudd, ettersom dette er
statlige organer som behandler søknader
om opphold.
Brevet som er sendt til Justisdepartementet
inneholder blant annet et forslag om å
innføre obligatoriske informasjonskurs på
omtrent tre timer hvor både vertsfamilien
og au pairen blir innført i sine rettigheter og
AU PAIR-LOVGIVNINGEN
E AU PAIR-LOVGIVNINGEN
plikter. I dag er det slik at både vertfamilien
og au pairen må underskrive et faktaark
utformet av UDI som inneholder slik
informasjon, men vi ser det forekommer
tilfeller hvor dette ikke gjøres.
I tillegg er det vanskelig å sikre at
informasjonen som gis i faktaarket leses
og forstås. Etter forslaget bør et kurs også
inneholde informasjon om au pairens
kultur, slik at misforståelser grunnet
kulturforskjeller i større grad kan unngås.
Videre inneholder forslaget blant annet
at arbeidet au pairen gjør må anses som jobb
etter arbeidsmiljøloven, og falle innunder
Arbeidstilsynet. På denne måten vil au pairordningen ha et kontrollorgan som kan være
med å sikre at au pairens arbeidsforhold ikke
er lovstridig, slik at au pairen ikke behøver
å anmelde.
Etter å ha jobbet med to saker hvor det
foreligger brudd på au pairenes rettigheter,
blir det spennende å se om forslaget til
arbeidsgruppen blir tatt til følge. Det er
helt klart at det er behov for en klarere
lovregulering av au pair-ordningen slik at
au pairenes rettssikkerhet blir bedre ivaretatt.
JURK MAGASIN
11
KJØNNSDISKRIMINERING I ARBEIDSLIVET
DISKRIMINERING I ARBEIDSLIVET PÅ BAKGRUNN AV KJØNN
Artikkelen er skrevet
av Frøydis Patursson.
Frøydis jobber som
saksbehandler på
arbeids- og sosialrettsgruppen på JURK
hvor hun er andresemestring til høsten.
Frøydis er student ved
4. avdeling ved det
juridiske fakultetet på
Universitetet i Oslo.
FOTO: Kristin Sannes Hansen
Diskrimineringsretten i Norge er i stadig
utvikling. Vi har et lovfestet diskrimineringsvern. Allikevel kan det synes som om
vernet gjennom lovgivningen svekkes, da
store deler av befolkningen ikke er klar
over den beskyttelsen de nyter. Således
gjør JURK en viktig jobb gjennom å
adressere diskriminering i saker som
kommer inn, og gjennom rettighetsinformasjonsprosjektene. JURK har i den
forbindelse også knyttet til seg Likestillings- og diskrimineringsombudet som
samarbeidspartner.
HVORDAN SKJER KJØNNSDISKRIMINERINGEN
I ARBEIDSLIVET?
I arbeidsrettsgruppa hos JURK får vi jevnlig
inn saker der diskriminering på bakgrunn av
kjønn er en av de juridiske problemstillingene.
De vanligste henvendelsene er saker der
diskrimineringen henger sammen med
graviditet eller foreldrepermisjon. Den
type saker vi ser flest av, omhandler kvinner
som har vært i foreldrepermisjon, hvor det
oppstår problemer når hun skal tilbake i
jobb etter endt permisjon. Sakene spenner
fra at hun ikke får komme tilbake på jobb
til at hennes stilling har blitt vesentlig endret
i hennes fravær.
LDO skriver i sin brosjyre ”Likestilling
og mangfold. Tips og sjekklister for
arbeidsplassen”, at mødre tar ut 89 prosent
av den betalte foreldrepermisjonen. Fordi
menn og kvinner fortsatt tar ulike valg når
det gjelder prioriteringen mellom familieliv
og arbeid, foreligger det ikke reell likestilling
dersom det skjer diskriminering av kvinner
som treffer kjønnstypiske valg.
HVORFOR ER DET SÅ FÅ KVINNER SOM SELV
MENER AT DE HAR BLITT DISKRIMINERT?
Det er utrolig sjelden vi kontaktes av kvinner
som sier at de har blitt utsatt for ulovlig
diskriminering. Dette er et viktig moment
å ha med seg i det videre arbeidet mot
diskriminering. Kvinner tar kontakt fordi
12
JURK MAGASIN
de er i en fortvilet arbeidssituasjon, ikke fordi
de har blitt diskriminert. Det kan synes som
om kvinner har behov for mer opplysning
hva gjelder likestillingslovens innhold.
I tillegg til problemet med at kvinner ikke
har kjennskap til diskrimineringsvernet,
kan det se ut som om mange heller ikke
har tillit til at forfølgelse av lovbruddene
vil medføre endringer for dem. Trolig
er det mange kvinner som sitter med et
inntrykk om at diskrimineringslovgivningen
utelukkende består av formålsbestemmelser,
som kun sier noe om hvordan vi ønsker at
samfunnet skal være. Denne oppfatningen er
ikke korrekt, og det er ille hvis kvinner ikke
tar til motmæle fordi de tror det ikke nytter.
HVA ER ULOVLIG DISKRIMINERING?
Det er likestillingsloven som regulerer
tilfellene av diskriminering i arbeidslivet
på bakgrunn av kjønn. Likestillingslovens
formål er å fremme likestilling mellom
kjønnene, og loven tar særlig sikte på å
bedre kvinnens stilling.
Vernet mot diskriminering gjelder på alle
samfunnsområder. Særlig viktig er det
med et effektivt vern mot diskriminering
på arbeidslivets område, fordi retten til
arbeid er viktig for kvinners mulighet til
selvbestemmelse og selvforsørgelse. Kvinner
kan ofte befinne seg i en sårbar situasjon
på arbeidsmarkedet. Ikke minst gjelder
dette i forbindelse med familieplanlegging,
graviditet og uttak av permisjonsrettigheter. I
likestillingsloven § 3 slås det uttrykkelig fast
at forskjellsbehandling på grunn av graviditet,
fødsel eller uttak av permisjonsrettigheter
er i strid med loven. Diskrimineringsvernet
gjelder også for fedre som opplever å bli
forskjellsbehandlet som følge av uttak av
permisjonsrettigheter.
Det følger av likestillingsloven at det, for å
være ulovlig diskriminering, må foreligge en
usaklig forskjellsbehandling som stiller den
KJØNNSDISKRIMINERING I ARBEIDSLIVET
diskriminerte dårligere enn andre i samme
situasjon. Diskrimineringen må ha skjedd
på bakgrunn av kjønn for å omfattes av
likestillingsloven. Diskriminering etter
andre grunnlag enn kjønn (for eksempel
nasjonalitet eller seksuell orientering),
reguleres av diskrimineringsloven.
Likestillingsloven omfatter også indirekte
forskjellsbehandling, som innebærer en
”tilsynelatende kjønnsnøytral handling som
faktisk virker slik at det ene kjønn stilles
dårligere enn det annet”.
Det er etter likestillingsloven delt bevisbyrde
når det gjelder diskrimineringsspørsmål.
Dette innebærer at dersom det foreligger
momenter som indikerer at det har foregått
ulovlig diskriminering, går bevisbyrden over
på den som tilsynelatende har utført den
diskriminerende handlingen. Om en kvinne
kommer tilbake fra foreldrepermisjon til en
svært annerledes stilling enn den hun forlot,
må således arbeidsgiver bevise at dette ikke
har sammenheng med foreldrepermisjonen.
Om dette ikke godtgjøres, skal det
konkluderes med at det har skjedd
diskriminering. Regelen om delt
bevisbyrde gjør likestillingsvernet mer
effektivt. Den krever at også motparten
tar likestillingsspørsmålet på alvor.
HVORDAN KAN MAN FÅ HJELP I SAKER SOM
GJELDER DISKRIMINERING?
Vurderingen om hvorvidt det foreligger
ulovlig diskriminering kan ha preg av å
være svært juridisk. Det er dermed ikke
alltid lett for den enkelte kvinne å vurdere
dette selv. Derfor er det viktig at kvinner
har kjennskap til hva som kan tenkes å
være diskriminering og hvor de kan ta
kontakt for å utrede saken videre. JURK
er således en viktig førstelinjetjeneste,
hvor vi kan vurdere om saken inneholder
et diskrimineringsspørsmål, og hvorvidt
saken bør tas av oss eller henvises videre.
Når det kommer inn saker til
arbeidsrettsgruppa hos JURK hvor
diskriminering er en av problemstillingene,
gjør vi en vurdering på hvordan det vil
være best å gå fram. Vi kan informere
kvinnen om hennes rettsstilling eller
gå inn som partsrepresentant. Ofte kan
det være hensiktsmessig å henvise hele
eller deler av saken til Likestillings- og
diskrimineringsombudet, som har et
godt utviklet apparat for å ta seg av
diskrimineringsspørsmål. De utreder
saken, tar kontakt med motparten, og kan
komme med en uttalelse om hvorvidt der
har skjedd ulovlig diskriminering. Videre
kan de hjelpe partene med å komme til en
minnelig løsning.
JURK MAGASIN
13
ERFARINGSUTVEKSLING I RUSSLAND
ERFARINGSUTVEKSLING
HJELPER VOLDSUTSATTE
KVINNER I RUSSLAND
21. - 25. mars ble JURK invitert på seminar i Arkhangelsk i
Russland. JUWOBA - Justice to Women exposed to violence
in the Barents Region- er et prosjekt finansiert av Helse- og
omsorgsdepartementet og ledet av KUN (Senter for kunnskap og likestilling). Seminaret inngikk i en norsk-russisk
erfaringsutveksling med det formål å forsøke og bedre situasjonen for voldsutsatte kvinner i Russland. Deltakere var
norske og russiske frivillige organisasjoner, representanter
fra rettssystemet, krisesentre og helsevesenet.
Artikkelen er skrevet av
Bente Bjørke og Emma
Under seminaret fikk vi høre innlegg fra
både de norske og russiske representantene.
Caroline Hermanrud.
Både Bente og Emma
SITUASJONEN I RUSSLAND
er saksbehandlere på
Marte Taylor Bye fra KUN åpnet seminaret
med å snakke om den store forskjellen på
antall drepte kvinner i Norge og Russland.
I 2010 ble 14 000 kvinner drept av en nærstående i Russland, mens det i Norge var
14. Selv når man tar i betraktning antall
innbyggere har Russland 35 ganger flere
kvinnedrap per år.
Russland har en rekke lover og ordninger
som skal hjelpe kvinner utsatt for vold i nære
relasjoner, men to store hindringer gjør at
systemet ikke fungerer. Voldsutsatte kvinner
prioriteres ikke i lokale og nasjonale budsjetter. I tillegg er det et problem at mange i
Russland ser på vold i nære relasjoner som
et problem som må løses innad i familien.
gjeld-, vold-, og fengselsgruppen og er studenter
ved 5. avdeling ved
juridiske fakultet ved
Universitetet i Oslo.
Til høsten vil Bente
fungere som nedtrapper da hun har fullført
to semestre som saksbehandler, mens Emma
fortsetter på sitt andre
semester hos JURK.
Foto: Marte Taylor Bye.
ERFARINGER
Under seminaret ble det fokusert mest
på forholdene for voldsutsatte kvinner i
Arkhangelsk fylke. Blant temaene som ble
14
JURK MAGASIN
berørt var domstolenes behandling av vold
i nære relasjoner, politiarbeid, krisesenter og
retten til bistandsadvokat. Under seminaret
ble det holdt innlegg fra både russisk og
norsk side, hvor målet var å utveksle erfaringer, og diskutere eventuelle muligheter
for endringer.
I følge den russiske dommeren Galina
Kators er ikke vold i nære relasjoner et
stort problem i Arkhangelsk fylke. Ved den
respektive domstolen ble det behandlet
80 slike saker i 2010, og hun fremhevet at
dette ikke er mange, tatt i betraktning at
innbyggertallet i Arkhangelsk er 350 000.
Fra norsk side ble det fremhevet at i slike
saker må man være klar over at det finnes
store mørketall. Mange saker om vold i nære
relasjoner blir ikke anmeldt, og mange ender
også med henleggelse.
Det trekkes også likhetstegn mellom
mødrenes kvinnenes dårlige oppdragelse
og voldelige menn.
En folkevalgt i Arkhangelsk fremhevet
viktigheten av å tilrettelegge for det hun
kalte ”ulykkelige familier”. Et eksempel
på slik tilrettelegging er at det organiseres
romantiske middager for ektepar som sliter
med vold, slik at de lærer å ha det hyggelig.
ERFARINGSUTVEKSLING I RUSSLAND
”I 2010 ble 14 000 kvinner drept av en nærstående
i Russland, mens det i Norge var 14. Selv når man
tar i betraktning antall innbyggere har Russland
35 ganger flere kvinnedrap per år.”
FORSKJELLER
Det russiske systemet inneholder en rekke
institusjoner som vi ikke finner paralleller til
i Norge. Fullmektig for menneskerettigheter
og fredsdommere et eksempel på dette. Det
russiske konfliktrådet er også oppbygd på en
annen måte enn slik vi kjenner det i Norge.
Fullmektig for menneskerettigheter er
et statlig organ som skal sikre at menneskerettighetene blir ivaretatt. Selv om det er
et statlig organ, er det likevel uavhengig
og rapporterer ikke til noen andre statlige
organer. Fullmektigen har ikke kompetanse
til å ta beslutninger, og kan bare komme
med anbefalinger. En fullmektig for men-
neskerettigheter skal bidra til å opplyse om
menneskerettighetene, til å perfeksjonere
lovgivning og til å koordinere virksomhet
mellom forskjellige etater.
I Russland er ordningen med konfliktråd utstrakt. Konfliktrådet er en tverrfaglig
organisasjon som har eksistert i fire år, og
er et samarbeid mellom politi, psykologer,
dommere og andre. Konfliktrådet driver et
utstrakt informasjons- og opplæringsarbeid,
i tillegg til mekling og familierådgivning.
Det er knapphet på ressurser her, og de er
avhengige av støtte fra private og frivillige
organisasjoner.
JURK MAGASIN
15
ERFARINGSUTVEKSLING I RUSSLAND
”En folkevalgt i Arkhangelsk fremhevet viktigheten av
å tilrettelegge for det hun kalte ulykkelige familier.
Et eksempel på slik tilrettelegging er at det organiseres
romantiske middager for ektepar som sliter med vold,
slik at de lærer å ha det hyggelig.”
I Russland finnes det i tillegg såkalte
fredsdommere. Dette er domstoler som
kan mekle i mindre alvorlige voldssaker.
Fredsdommere er de ordinære dommerne,
men sakene får en forenklet behandling
etter søknad fra fornærmede, uten bruk
av politietterforskning. Etterforskningen
foretas av fredsdommeren selv. Målet med
en slik behandling er at fornærmede og
skadevolder skal komme til enighet.
Det russiske strafferettssystemet inneholder ikke offentlig påtale for voldssaker.
Politiet kan altså ikke starte en sak uten
offerets samtykke, men dersom saken er
i gang kan ikke den fornærmede stoppe
den. Russland har heller ingen ordning med
bistandsadvokat tilsvarende den norske, og
det er kun tiltalte som har krav på gratis
advokat.
Alle krav om erstatning til voldsofre i
Russland må behandles i en i sivil rettssak
og utbetales av voldsutøver. Dette kan gå
16
JURK MAGASIN
hardt ut over familieøkonomien. I Russland
gis det også ofte bøtestraff i saker om vold
mot barn. Boten må betales fra familiens
budsjett og det er barna som til slutt lider
mest av dette.
Det ble i 1991 vedtatt en lov om voldsoffererstatning, men systemet ble ikke utarbeidet på grunn av mangel på penger.
Bestemmelsen eksisterer fortsatt, men per
dags dato fungerer denne ordningen ikke
i praksis i den grad at det ikke blir innvilget
voldsoffererstatning, med unntak av erstatning til ofre for terrorisme. Dette skyldes
mangel på midler.
KRISESENTRE
Grunnen til at JUWOBA-prosjektet ble
startet var at man ønsket å videreutvikle
tidligere samarbeid, og se nærmere på og
se på institusjonelle aspekter ved tilbudet
til voldsutsatte kvinner. Dannelsen av krisesentre i Russland er blitt initiert av frivillige
ERFARINGSUTVEKSLING I RUSSLAND
organisasjoner. Deres grunntanke var at
dersom kvinner skal kunne bryte ut av voldelige forhold trenger de et døgnkontinuerlig
og uavhengig tilbud.
Krisesentrene er blant de mest vellykkede
NGO-ene som har vokst fram i sivilsamfunnet i det nye Russland, forteller Kirsti
midler til å spre informasjon, så all informasjonsspredning forgår via jungeltelegrafen.
Krisesenteret har kun botilbud for barn, men
dagtilbud og telefontjeneste for kvinnene.
Den mest markante forskjellen på
russiske og norske krisesentre er at de
russiske ikke nødvendigvis har et overnattingstilbud til kvinnene. I tillegg ser man
en del strukturelle hindringer og ad hoc
løsninger, der sosiale nettverk og personlige relasjoner er viktige. Det er viktig for
kvinnene å skape en ny identitet, bedre
selvforståelse og økonomisk uavhengighet.
Krisesentrene fungerer som kunnskapssentre
for arbeidet mot vold i nære relasjoner på
samme måte som de gjør i Norge.
”Krisesentrene er blant de mest vellykkede NGO-ene som har
vokst fram i sivilsamfunnet i det nye Russland.”
Stuvøy. Hun har skrevet doktoravhandling om russiske krisesentre og er en av
initiativtakerne til prosjektet. Krisesentrene
i Russland er i stor grad bygd opp av utenlandske midler. Når disse faller bort fortsetter
de ansatte i mange tilfeller å drive kontoret
selv. I enkelte regioner i Russland, som for
eksempel Murmansk, har det også etter hvert
blitt opprettet kommunale krisesenter, som
erstatter tidligere senter drevet av NGO-er.
Det finnes ikke offentlige krisesentre i
Arkhangelsk fylke. Det finnes kun krisesentre som er drevet av frivillige organisasjoner, og disse mottar ingen statlig eller
kommunal støtte. Krisesenteret har ikke
”HUSBRÅK”
En utbredt holdning i den russiske befolkningen er at ”å slå det er å elske”. Politiet
klassifiserer ofte vold i hjemmet som ”husbråk”. Holdninger som at kvinnen burde
lære mannen sin ikke å drikke, at hun har
provosert frem hendelsen, eller at politiet
ikke vil registrere saken og at den bør håndteres innad i familien er ofte fremtredende.
Mange av disse problemstillingene ser vi
fortsatt i Norge. Situasjonen ligner den vi
hadde i Norge for noen få tiår siden, men
prosjekter som JUWOBA og sterke russiske
kvinner som ønsker å endre situasjonen gir
grunn til optimisme.
JURK MAGASIN
17
FORHANDLINGER
FORHANDLINGER
– NOEN ERFARINGER
OG SYNSPUNKTER
Målet med denne artikkelen er å dele noen erfaringer og synspunkter, ikke å gi en
systematisk eller vitenskapelig vinklet oversikt over emnet. Tilnærmingen er mer
personlig og fremstillingen er i stor grad hentet fra uttallige kurs jeg har holdt.
NÅR FORHANDLER VI?
Arne Jørgensen har
mange års erfaring
med forhandlinger som
advokat, bedriftsleder
og foredragholder
(blant annet fra Oslo
kommune, Norsk Hydro, Dagbladet, Norske
Avisers Landsforening,
Advokatfirmaet Hjort og
Borealis).
FOTO: Kristin Sannes
Hansen
18
JURK MAGASIN
Først det avgjørende spørsmålet for
overhodet å lese videre. Hvorfor lese en
artikkel om forhandlinger – det svømmer
over med slik litteratur som tar opp emnet
både grundig og alvorlig? Dessuten er det
mange som mener at det ikke angår dem
selv – forhandlinger er noe som foregår blant
alvorlige menn i dress i svulstig møblerte
møterom. Nei – en slik beskrivelse er et pust
fra fortiden – som dessuten var feil på den
tiden også!
Vi forhandler hele tiden, så emnet
bør interessere. Litt populært sagt dreier
forhandlinger seg om å komme frem til
felles adferd eller avtaler i situasjoner
hvor man i utgangspunktet hadde ulike
oppfatninger eller interesser. Forhandlingen
er en påvirkningsprosess – og for å påvirke
må man kommunisere. Men dette er ikke
ensbetydende med å argumentere, som
mange synes å tro. Taushet, et smil, avlysning
av et møte, åpenhet, arroganse og så videre,
kan også være en del av påvirkningen.
Dessuten kan prosessen påvirkes av
tilsynelatende usaklige underliggende
forhold, som behovet for å bli likt, for å få
rett, for å bli anerkjent og så videre. Disse
faktorene bør man være oppmerksomme på,
både når det gjelder en selv og motparten.
Møterommet som den typiske
forhandlingsarena, eller den analytisk
argumenterende prosess, blir også for
snevert. Et eksempel: To samboere er enige
om å gå på kino. I utgangspunktet kunne de
tenke seg to ulike filmer – hun en litterær
film, han et dramatisk historisk epos. På
tross av ulike utgangspunkter ender de i
mer enn 95% av tilfellene likevel opp på
samme kino. Dette kan selvfølgelig være
resultatet av en analytisk argumentasjon
om hvilken film de har mest utbytte av å
se, men særlig sannsynlig er det ikke. Det
kan med større sannsynlighet være resultatet
av en byttehandel – du bestemmer denne
gangen og jeg neste.
Mest sannsynlig er det felles kinobesøket
resultatet av en påvirkningsprosess som
inneholder mange menneskelige elementer
hvor det vanskelig kan pekes på et enkelt
moment som alene har vært utslagsgivende.
Ønsket om å ”please” den andre, litt appell
til følelser, noen rasjonelle argumenter
omkring kvalitet og nytte, samt personlig
styrke eller forhistorien kan også innvirke
på forhandlingssituasjonen.
Man skal ikke være blind for at slike
momenter også kan spille en rolle i det
designriktige møterommet med profesjonelle
aktører, heller ikke forretningsmessige
forhandlinger er frie for de menneskelige
elementer som spiller inn i kinoeksempelet
– å tro noe annet er naivt.
KVINNE- OG MANNSROLLER I FORHANDLINGER ?
Noen synes å tro at kinoforhandlingene
foran er kvinnenes arena fordi man her kan
spille mer på følelser og intuisjon, mens
møterommet med analytiske forhandlinger
i større grad er menns arena. Dette knyttes
gjerne til oppfatningen om at kvinner er
annerledes forhandlere også i forretninger,
KVINNERS RETT TIL EIENDOM
fordi de er mer prosessorienterte, har mer
empati og lignende.
Slike forestillinger er ikke uvanlige,
men de stemmer ikke overens med den
verdenen jeg har opplevd gjennom 35 år
med forretningsmessige forhandlinger.
Det er mulig at man gjennom
forskning kan finne enkelte forskjeller
i gjennomsnittlig adferd hos kvinner
og menn – det skal jeg ikke ta stilling
til. Slike teorier har likevel liten verdi i
konkrete forhandlingssituasjoner, fordi de
individuelle forskjeller mellom kvinner,
og mellom menn, uansett er langt større
enn eventuelle forskjeller i gjennomsnittlig
adferd og egenskaper mellom menn og
kvinner som grupper. Skal man forhandle
effektivt, er det et feilgrep å ta utgangspunkt
i at kvinner er slik og menn er slik.
Man må analysere de individer man
møter og forholde seg til disse – kjønnet
gir liten rettledning!
På den annen side skal man ikke se
helt bort fra at en sjarmerende kvinne eller
mann som spiller på disse egenskapene kan
påvirke kommunikasjonen. Jeg sier ikke at
det alltid er slik, eller noe om det bør være
slik, men jeg tror man gjør lurt i å være seg
bevisst at disse faktorerene kan spille en
rolle for egen adferd eller påvirke andre.
“Vi forhandler hele tiden,
så emnet bør interessere”
Her vil individuelle holdninger, erfaring
og personlighet ha betydning.
En interessant utvikling jeg har registrert
gjennom 25 års kursvirksomhet er en
markert endring i kvinners eget syn på sin
rolle i kommersielle forhandlinger.
Når jeg for 20 år siden spurte kvinnene
i en forsamling om de mente at det å være
forhandler var annerledes for kvinner enn
for menn, kom ofte påstanden om at man
måtte være 50 % dyktigere enn gutta for
å bli godtatt på lik linje. Dette er å gi seg
selv et handicap, og jeg hører det heldigvis
nesten aldri lenger. Tvert i mot forteller nå
JURK MAGASIN
19
FORHANDLINGER
ofte yngre kvinner om situasjoner hvor de
ikke har blitt tatt på alvor, og om hvordan
de har brukt dette til sin egen fordel ved
at motparten blir uforsiktig og etter hvert
bringes i forlegenhet.
En deltaker på advokatkurset fortalte
for et par år siden følgende historie:
Hun sto i gangen foran møterommet ved
siden av garderoben da motpartens delegasjon,
som hun ikke hadde truffet før, kom ned
gangen. Hun smiler og nikker til de to herrene
fra en by vestpå. Den eldste tar av seg frakken
og gir henne denne og paraplyen. Hun aner en
misforståelse, henger opp yttertøyet og viser dem
Hva burde så vår venn vestfra ha gjort
når han oppdaget denne misforståelsen som
han opplevde som pinlig ut fra sine normer
og tradisjon? Antakelig kunne han løst det
hele med litt selvironi om en gammel mann
som ikke har fulgt med i tiden eller lignende.
Da ville han vist kontroll og kommet på
nivå igjen. Selvironi eller en beklagelse av en
feil er det motsatte av å signalisere svakhet.
Det viser sikkerhet og kontroll, og er ofte
den beste veien ut av en pinlig situasjon
eller der man har tatt feil. Med litt selvironi
oppfattes man som uhøytidelig, det blir
lettere å få kontakt – og det befordrer også
ofte mer åpenhet
fra den andre
“Skal man forhandle effektivt, er det et feilgrep siden. Har man
å ta utgangspunkt i at kvinner er slik og menn er begått en feil eller
gått over streken,
slik. Man må analysere de individer man møter og er en beklagelse et
om at man
forholde seg til disse – kjønnet gir liten rettledning!” signal
har kontroll og ikke
om svakhet.
elskverdig inn i konferanserommet. Deretter Litt artig er en kommentar jeg av og til
går hun til de to andre deltakerne fra eget får for min bruk av ”den middelaldrende,
firma og avtaler at de venter i fem minutter mannlige Oslo-advokaten” som en noen
før de går inn og setter seg slik at det er en ganger vanskelig motpart for en ung
ledig plass mellom dem (forhandlingsleder sitter kvinnelig forhandler. ”Nei. det er ikke
ofte i midten), og at hun tar sine saker først. han som er vanskeligst å takle – det er den
Deretter henter hun kaffe og kaker til gjestene middelaldrende kvinnelige motpart – for
og riktig gnir det inn at hun er sekretæren. da virker ikke triksene våre lengre”. Dette
Når hun så etter noen minutter kommer inn, kan jo oppfordre til ettertanke.
setter seg mellom sine mannlige kolleger og Føler man seg som kvinne overkjørt og
ønsker velkommen med et lite ”vi har jo truffet ikke tatt på alvor, så skal man ikke se bort
hverandre allerede”, har hun en pinlig berørt fra at forklaringen på problemet kan ha
forhandlingsmotpart på den andre siden og et sammenheng med andre faktorer enn kjønn.
mentalt overtak i første del av møtet.
Når jeg på kursene får høre eksempler
på situasjoner hvor, særlig yngre kvinner,
TENK DEG OM FØR DU REAGERER
har opplevd at de ikke blir tatt helt på alvor
I historien foran valgte advokatfullmektigen fordi de er kvinner, har jeg spurt gutta om
å spille på rolleforventninger og skapte en de har opplevd lignende fra motparter. Og
situasjon hvor ”gentlemannen” vestfra det har de nesten alltid. Dette tyder på at
fikk et problem. Hun kunne i stedet følt forklaringen må være en annen en kjønnet
seg nedvurdert, og spisst bemerket at hun – eksempelvis ung alder. Og det fine med
var advokaten og ikke sekretæren. Derved ung alder som problem er at det med tiden
ville hun imidlertid signalisert usikkerhet går over av seg selv.
og mistet en gylden anledning til å bringe Det jeg ønsker å formidle er at man
den annen i forlegenhet. I stedet for en ofte har et valg med hensyn til hvilken
emosjonell reaksjon vurderte hun hvordan forklaringsmodell man vil bruke for
hun kunne bruke situasjonen til sin fordel motpartenes opptreden. Det er ikke sikkert
– og til litt moro!
at den har noe å gjøre med kjønn overhodet,
20
JURK MAGASIN
FORHANDLINGER
det er ikke en gang sikkert at den har noe med forhandler med best mulig. Med fare for å gi
deg å gjøre. Så finn en forklaring som ikke inntrykk av at det er et antagonistisk forhold
svekker din egen selvtillit – kanskje er han brukes gjerne uttrykket ”motparten”, selv
rett og slett bare en arrogant drittsekk, eller om det viktigste ofte er å få frem felles
kanskje føler han seg presset og er usikker interesser. Men husk at motparten også er
på hvordan han skal opptre. Det siste er det en ”medspiller” og bør behandles deretter.
mest sannsynlige – det er tross alt ikke så Det er ikke alltid at poenget er å vinne
mange virkelige arrogante drittsekker når alt over motparten, men å skape et resultat
kommer til alt. Den kritiske leser har sikkert sammen. Her bør de diskusjonsglade som
sett at jeg bruker ”han” – men jeg tror det absolutt skal vinne enhver diskusjon vurdere
er en myte at kvinner er mindre arrogante om dette alltid tjener målet; enighet eller
enn menn – den som har forhandlet blant avtale. Det er ikke sikkert at den usikre
annet i juristmiljøer kan sikkert bekrefte dette. motparten blir mer innstilt på å inngå en
Arroganse er ofte et viktig signal om at samarbeidsavtale med deg om du vinner
vedkommende er anspent og ikke behersker over ham i alle diskusjoner.
situasjonen – altså er det du som har Under forberedelse av forhandlinger
overtaket om du unngår å reagerer med er de fleste nøye med å definere egne mål
usikkerhet eller svare med samme mynt.
– hva de skal ha og hva de kan gi. For å
Når du utsettes for ubehagelig opptreden ha en ide om hva som er mulig, og for å
er det en god regel ikke å reagere intuitivt, kunne påvirke effektivt må vi ha best mulig
men først forsøke å tolke adferden og kunnskap om motparten. Det gjelder
situasjonen. Prøv å etablere en analytisk selvsagt deres interesser, situasjon og mulig
og ikke emosjonell oppfatning av motparten strategi. I tillegg må man ikke glemme at det
og mulighetene.Overkjøring eller andre eksisterer en dimensjon til – de menneskene
hersketeknikker er normalt ikke et signal man møter. De har sine personligheter og
om at motparten står saklig sterkt – oftest sine egne interesser og behov, for eksempel
det motsatte.
det å vise at man var ”flink” og oppnådde
Når man utsettes for dette, er kunsten å noe. Sørg derfor alltid for at det er rom for
lene seg litt tilbake og vurdere situasjonen, å gi noe i løpet av forhandlingene, slik at
i stedet for å reagere
umiddelbart. Spør
“Overkjøring eller andre hersketeknikker er
deg selv hvorfor
motparten har
normalt ikke et signal om at motparten står saklig
behov for denne
typen
adferd, sterkt – oftest det motsatte.”
og hvorfor dette
brukes i stedet for
argumenter. Svaret er som oftest ganske motparten føler eller kan vise at også han
klart – det er du som har argumentene – og har oppnådd noe.
motparten forsøker å unnvike å gå inn på Der det oftest svikter mest i forberedelsene
dem! Altså: ikke gi deg for slike teknikker, men til forhandlinger er informasjonsinnhenting
kjør på med de argumentene som ble besvart med om og analyse av motparten. Jo mer du vet
unnvikelsesmanøvre i form av hersketeknikker, om motpartens interesser, og bekymringer
arroganse, emosjoner eller lignende.
– og om de mennesker du møter – desto
mer effektivt kan du kommunisere og lage
MOTPARTEN
løsninger som begge parter er tjent med.
Som nevnt dreier forhandlinger seg LYKKE TIL !
om påvirkning – og derfor i stor grad
om kommunikasjon. Men skal man
kommunisere og påvirke effektivt, må
man kjenne både seg selv og den man
JURK MAGASIN
21
DAGLIG LEDER ORIENTERER
SAMARBEID VIL
STYRKE RETTIGHETSINFORMASJONEN
TIL MINORITETSKVINNER
kommende mistet sin rett til opphold
i Norge og må reise tilbake til hjemlandet.
I noen få tilfeller kan søkeren likevel få opphold i Norge hvis samlivet brytes før tre år.
Kravet er at vedkommende har vært utsatt
for vold i samlivet.
INFORMASJONSSVIKT
Artikkelen er skrevet
av Eva Kristine Sogn.
Eva jobbet tidligere
som saksbehandler på
bolig- og utlendingsrettsgruppen på JURK.
Vårsemesteret var hun
nedtrapper på samme
saksbehandlingsgruppe. Eva er student
ved juridisk fakultet ved
Universitetet i Oslo hvor
hun går 3. avdeling.
HAR DU DÅRLIG KUNNSKAP OM REGELVERKET
FÅR DU OGSÅ DÅRLIGERE RETTIGHETER
Da jeg jobbet som saksbehandler i Juridisk
rådgivning for kvinner, JURK, mottok jeg
en sak der Utlendingsdirektoratet, UDI,
hadde avslått en kvinnes søknad om fortsatt
opphold på selvstendig grunnlag i Norge.
Avslaget ble hovedsakelig begrunnet med at
kvinnens forklaring om at hun var voldsutsatt i samlivet ble gitt for sent til at den ble
ansett som troverdig. Vår klient visste ikke at
mishandlingen hadde betydning for rettighetene hun fikk etter utlendingsloven og så
ingen grunn til å fortelle UDI om volden.
Konsekvensen ble at kvinnen mistet sin rett
til opphold i Norge og måtte reise tilbake
til hjemlandet. Er det slik det bør være?
KUNNSKAPEN SOM KREVES
Regelverket er bygd opp slik at oppholdstillatelsen til en utlending som familieinnvandrer til Norge er avhengig av at grunnlaget
for den midlertidige oppholdstillatelsen
fremdeles foreligger. I tre år er det slik. Etter
tre år åpner loven for at utlendingen kan søke
om en egen oppholdstillatelse som er uavhengig av relasjonen til den andre. Dersom
søkeren bryter samlivet før tre år, har ved-
22
JURK MAGASIN
Hvorfor var det ingen som ga vår klient
informasjon om muligheten for opphold
på selvstendig grunnlag for utlendinger i
et voldelig samliv? JURK tror for det første
UDI mener at vold i ekteskapet er sensitive
opplysninger som det bør være opp til utlendingen selv å legge fram. For det andre
tror JURK at UDI, uten sikre holdepunkter
for at søkeren har opplevd mishandling,
er varsomme med å opplyse om den særlige oppholdstillatelsen fordi den kan virke
støtende. Men vold i samlivet er ingen
privatsak! Det bekreftes av både den nasjonale og internasjonale politikken. Samtidig
er minoritetskvinners bevissthet om det
norske regelverket lavt. Det kommer til syne
i JURKs saksbehandling og i foredragene vi
holder for kvinner med minoritetsbakgrunn.
JURKS RETTIGHETSINFORMASJON
JURK har lenge drevet med rettighetsinformasjon for å hindre at kvinnens rettigheter begrenses fordi hun mangler kunnskap
om regelverket. JURK har holdt en rekke
foredrag for kvinner med minoritetsbakgrunn på voksenopplæringer og kvinnekafeer i Oslo. Foredragene holdes for rene
kvinneklasser. Oppdelingen er hensiktsmessig fordi kvinnene av erfaring blir mer
passive dersom menn er til stede. Foredraget
er en generell innføring i norsk rett med et
DAGLIG LEDER ORIENTERER
særskilt fokus på juridiske problemstillinger
som er relevante og aktuelle for kvinner med
minoritetsbakgrunn, og hva du gjør hvis du
møter dem. Problemstillingene har sin bakgrunn i spørsmål JURK ser som gjengangere
i saksbehandlingen og på foredragene. Vi får
også gode innspill fra lærerne på voksenopplæringen og andre organisasjoner som kan
fortelle hvor informasjonsstrømmen svikter.
Samarbeidet er unikt. Pedagogene kjenner
kvinnene og vi kjenner rettighetene. Slik blir
rettighetsinformasjonen relevant og aktuell.
ER RETTIGHETSINFORMASJONEN
SOM GIS RELEVANT?
Med hjemmel i introduksjonsloven har hver
nyankomne innvandrer til Norge krav på
300 timer gratis undervisning i norsk og
samfunnsfag. Det er likevel bare 50 timer
som er viet samfunnsfagopplæringen.
Disse timene skal igjen romme alle sider
av det norske samfunnet. Undervisningen
kan dermed vanskelig gi rom for mer enn
noen få timer rettighetsinformasjon. Hvor
relevant er innholdet av disse timene? Flere
kvinner vi møter ved voksenopplæringen
og på andre møteplasser vet hvilke situasjoner som er diskriminerende. Kvinnene
vet imidlertid ikke at det finnes en lov mot
diskriminering og et organ, Likestillings- og
diskrimineringsombudet, som kan sanksjonere ulovlig forskjellsbehandling. Når det
gjelder vår klient mente JURK at hun ikke
fikk nødvendig informasjon for å slippe å
leve i et voldelig ekteskap og fortsatt bli
boende i Norge.
familieinnvandring. Mottar du for eksempel
økonomisk støtte etter sosialtjenesteloven
er du avskåret fra å få barn på familieinnvandring til Norge. Uten god kjennskap
til regelverket er det ikke lett å oppdage en
slik hindring. Hvordan kan sammenhengen
mellom reglene formidles til kvinne? En
løsning kan være at forvaltningsorganene
samarbeider om informasjonen de gir.
INFORMASJONEN MÅ VÆRE TILGJENGELIG
Rettighetsinformasjonen må nå minoritetskvinnene for at den skal ha potensial. Det
holder ikke at forvaltningsorganet trykker
opp et stort antall brosjyrer dersom brosjyrene ikke når kvinnene. JURK har over
lengre tid holdt foredrag i voksenopplæringsklasser der kvinnene befinner seg. Slik har
vi nådd fram til kvinnene som har behov
for rettighetsinformasjonen.
IDÉDUGNAD
I tillegg til offentlige forvaltningsorganer
finnes private organisasjoner som driver med
informasjon til minoritetskvinner. JURK
arrangerte i fjor høst en idédugnad for
organisasjonene. Formålet var å finne en
felles strategi for hvordan organisasjonene
kan samles rundt en mer enhetlig informasjon til minoritetskvinner i Norge. Idédugnaden var også et initiativ til myndighetene
om en overordnet statlig strategi for rettighetsinformasjon tilrettelagt minoritetskvinner. Idédugnaden er inntatt i JURKrapport nr. 54 (2011).
SAMARBEID
RETTIGHETSINFORMASJON FRA
FORVALTNINGSORGANER
Ethvert forvaltningsorgan har opplysningsog veiledningsplikt. Forvaltningsorganene
gir ut informasjon fra sitt fagfelt, uten å
samarbeide med andre forvaltningsorganer.
Rettighetsinformasjonen får et fragmentarisk
preg. Det er ikke godt nok når en rettighet
du får innvilget ved et forvaltningsorgan
kan stenge for en rettighet ved et annet.
Dette kan belyses med et eksempel. Dersom kvinnen i vårt tilfelle hadde hatt barn
i hjemlandet som hun ønsket til Norge på
familieinnvandring, måtte hun ha innfridd
flere vilkår etter utlendingsloven. Samtidig er
det flere ytelser fra NAV som er til hinder for
Det er på høy tid at de gode tiltakene samordnes og drar nytte av hverandres kunnskap
slik at informasjonen til minoritetskvinnene
blir best mulig. Et konkret eksempel kan
være at voksenopplæringene tar inn JURK
og vårt foredrag som en fast aktør i samfunnsfagtimene i norskopplæringen. JURK
tror at en overordnet statlig strategi for
samarbeid mellom statlige og private
organisasjoner er det som skal til for at en
kvinne ikke skal få en ”dårligere” rett bare
fordi hun ikke visste. Kanskje kan vi unngå
at billetten ut av et voldelig ekteskap også
er billetten ut av Norge.
JURK MAGASIN
23
MIDTSIDEMANNEN
MIDTSIDEMANNEN
Redaksjonen var så heldig at vi fikk komme på besøk til
Ketil Lund. Den pensjonerte høyesterettsdommeren savner
ikke å være dommer, men er opptatt av personvern,
menneskerettigheter og lange skiturer i Nordmarka.
Hva motiverer deg som jurist?
Det fasinerende ved jussen er at den gir
mulighet til å komme i kontakt med mange
ulike livsområder og en så mangfoldig livsutfoldelse. Jeg har ikke opplevd noe i mitt
profesjonelle liv som jeg har likt så godt
som da jeg kom til Ålesund som dommerfullmektig. Sakene, menneskene, parter og
tiltalte, en brummende byfogd, utadvendte
advokater med sjenerte hustruer og omvendt, luktene, sjø og tare, fisk og tenk – et
fuglefjell midt i byen, for ikke å snakke om
naturen, sunnmørsalpene, øyriket. Det var
en mirakuløs begynnelse på livet som jurist.
Intervjuet er gjort av
Frøydis Patursson,
Toril Charlotte Reynolds
og Linn Cecilie Hellum
som alle utgjør redaksjonen i JURK Magasin.
Frøydis jobber på arbeidsgruppa på JURK,
mens Linn og Charlotte
jobber på boliggruppa.
Frøydis har fullført 4.
avdeling, Charlotte tar
3. avdeling og Linn tar
5. avdeling ved juridisk
fakultet i Oslo.
Foto: Toril Charlotte
Reynolds.
24
JURK MAGASIN
Hva gjorde du før du ble
Høyesterettsdommer?
Jeg begynte som dommerfullmektig dagen
etter at jeg avla juridikum. Å være dommerfullmektig er ikke bare en fantastisk praksis,
det var og er vel fremdeles en stor øyeåpner
for mangfoldet i det norske samfunn.
På 1970- og 80-tallet var det et stort
radikalt engasjement hos unge mennesker,
også blant en del jurister. Jeg var advokat
hos Regjeringsadvokaten, og ble siden
privatpraktiserende advokat. Den såkalte
”Listesaken” var en av grunnene til at jeg
begynte for meg selv. Saken gjaldt personer
som var siktet for befatning med statshemmeligheter etter at en ung SVer hadde
spanet på og laget lister over tilsatte i de
hemmelige tjenestene. De var siktet etter
landssviksrettergangsordningen og fikk som
følge av det ikke kontakte forsvarer. Vi var
15 advokater som skrev under på et opprop
mot dette. Det ble et voldsomt rabalder i
pressen som etter hvert medførte at nærmere
1500 advokater skrev under på et støtteskriv
for riksadvokat Dorenfeldt, så vidt jeg vet
den eneste gang advokater har aksjonert på
denne måten til støtte for noe som helst.
Mitt engasjement vakte ingen begeistring
hos regjeringsadvokaten, og jeg innså at min
tid der var forbi.
Da jeg var privatpraktiserende advokat
besto klientene mine fortrinnsvis av forfattere, kunstnere, gale og naturvernere og
deres organisasjoner. Jeg var blant annet
Naturvernforbundets advokat i Altasaken.
Hvorfor ble du Høyesterettsdommer?
Jeg ble Høyesterettsdommer i 1990.
Hvordan kunne jeg bli det? Jeg pleide i sin
tid å henvise til en Rocky-film der Rocky ble
bebreidet av sin manager fordi han livberget
seg ved å brekke tommeltotter på mafiaens
debitorer, og Rocky svarte ”It’s a livin’, ain’t
it?” Dessuten; vi blir jo tiltalt som ”Høyst
ærverdige” fra tidlig om morgenen. Prestisjen
er smigrende for jålete sjeler som meg.
”Å være dommerfullmektig
er ikke bare en fantastisk
praksis, det var og er vel
fremdeles en stor øyeåpner for mangfoldet i
det norske samfunn.”
Hvordan er hverdagen i Høyesterett?
Vi leser dokumenter og hører på advokater.
Det er ingen deltakelse i livsmylderet, som
i de lavere rettsinstanser. Men også dokumenter gir deg innsyn i ulike livsområder.
Det er også et sivilisert miljø blant dommerne som først og fremst skyldes at de
ikke konkurrerer med hverandre, ingen kan
rykke opp. Du trives. Før du vet ordet av
det er det gått 20 år.
JURK MAGASIN
”For oss gamle har
verden alltid gått i feil
retning, det gjør det i
hvert fall lettere å
daue fra den.”
JURK MAGASIN
25
MIDTSIDEMANNEN
Hva er de største utfordringene i
likestillingsdebatten 2011?
Jeg har etter mange år tilegnet meg en erkjennelse av at hvis menn gjør som kvinnene
vil, går alt så mye bedre. Her ligger det utfordringer for oss. De største utfordringene?
Det er i dag en kvinneandel på 70 prosent
på det juridiske fakultet ved Universitetet
i Oslo. JURK har vel bidratt til det. JURKs
mor, Tove Stang Dahl, var en nær venninne
av meg. Da vi studerte sammen, var det
kanskje ikke en gang 10 prosent kvinner ved
fakultetet. Den største utfordringen i Norge
må være knyttet til en del innvandrermiljøer,
skulle jeg tro.
Hva bruker du jussen til i dag?
Jeg er leder for The International Commision of Jurists, norsk avdeling. Dette er
en menneskerettsorganisasjon med ulike
26
JURK MAGASIN
faggrupper som blant annet kriminalitetsbekjempelse og personvern, tvangspsykiatri,
flyktninge- og humanitærrett som deltar
i samfunnsdebatter.
Hvilke samfunnsproblemer
opptar deg i dag?
Personvernet er under press av aggressive
overvåkingsinteresser som vil gjøre våre liv
gjennomsiktige til bruk for staten – flest
mulige opplysninger om oss, alle kjennetegn,
gjøren og laden, som datalagringsdirektivet
illustrerer. Det kommer til å bli stadig verre
gjennom et samarbeid med langt mer repressive rettskulturer i mange EU-land. For oss
gamle har verden alltid gått i feil retning, det
gjør det i hvert fall lettere å daue fra den.
Vi lever på sett og vis som i senantikken
da store folkevandringer stanget mot den
rike verden. I Norge er vi opptatt av å sende
MIDTSIDEMANNEN
”Det er to ulike måter å leve livet på:
Å stadig søke nye opplevelser, eller
hengi seg til mer av det samme.”
ut mennesker i nød med en vulgær retorikk
om at de begår alvorlig kriminalitet ved å
forsøke å skaffe seg et liv i strid med norsk
utlendingslovgivning etcetera. Høyesterett
har dessverre bidratt til den urimelige praksisen med utvisninger som har skilt barn
fra foreldre og i realiteten tvangsoppløst
familier. Som når det gjelder narkotikakriminalitet har Norge på dette området
mistet sine humanistiske instinkter.
ble cand. jur., ikke mange kvinner tok høyere
utdannelse. 1960-årene var en stor overgangstid, radikaliseringen av ungdommen
med Vietnamkrigen, hippiebevegelsen, og
p-pillen satte i gang en utvikling som ikke
er avsluttet.
Hva er det beste ved å være mann?
I følge Mirella, min elskede, som jeg vært
gift med i 40 år, er mannen i beste fall litt
patetisk. Og det er kanskje det ypperste jeg
kan håpe på. Jeg har for øvrig i mange år
vært kollega med Kirsti Coward, og det har
neppe styrket min selvfølelse som mann.
Menn er fundamentalt redde, ikke minst
for kvinner, og det har gjort verden til det
stedet det er.
Har du noen gang ønsket å være kvinne?
Nei, men en del av kvinneligheten er jeg
misunnelig på. Kvinner jeg kjenner kan
snakke ustanselig med hverandre om store
og små ting, uansett hvor de befinner seg.
Mirella og hennes venninner går på ski side
om side og snakker i timevis, mens vi menn
går etter hverandre og utveksler et par ord
sånn dann og vann.
Det er to ulike måter å leve livet på:
Å stadig søke nye opplevelser, eller hengi
seg til mer av det samme. Jeg tilhører den
siste gruppen, og trives best når jeg går på
ski fra Mylla til Sognsvann.
Tror du det hadde vært vanskeligere å
komme deg opp og fram om du var kvinne?
Jeg var ferdig utdannet i 1965. Kvinnene
som gikk ut av jussen samtidig med meg
hadde vel samme muligheter, Kirsti Coward,
Tove Stang Dahl. Men utvalget av kvinner
var selvfølgelig snevert, ikke mange kvinner
Beskriv kvinnen i ditt liv?
Mirella er en meget engasjert, temperamentsfull og vakker bestemor for fred.
JURK MAGASIN
27
RETTIGHETSTURNÉ
RETTIGHETSTURNÉ
Etter en vellykket rettighetstuné i 2010 ble det arrangert ny turné våren 2011. I løpet av
ukene før påske var alle saksbehandlerne på veien for å oppsøke nye kvinner å hjelpe.
Vi reiste fra Lindesnes i sør til Sandnessjøen i nord, og traff flere kvinner enn noen
gang. I tiden som har vært etter turnéen har vi fått en stor pågang av nye klienter som
har sett plakater om JURK i nærbutikken eller sett oss i lokalmedia. Erfaringene til
saksbehandlerne kan du lese om i reisebrevene gruppelederne Bente, Eli, Sofie, Marte
og Linn har skrevet.
NORD-NORGE
Artikkelen er skrevet
av Sobia Muzzafar Ali.
Sobia jobber som saksbehandler på bolig- og
utlendingsrettsgruppen
hos JURK hvor hun vil
jobbe som andresemestring til høsten.
Sobia er student på 3.
avdeling ved juridisk
fakultet ved Universitetet i Oslo.
28
JURK MAGASIN
Stine, Sofie, Norsien og
Frøydis tok turen til NordNorge. Reisen begynte i
Sandnessjøen, hvor vi holdt
foredrag på biblioteket.
Vi ble godt tatt i mot på
biblioteket, men det var
dessverre ikke så mange som
møtte opp. Deretter dro vi
med bil til Brønnøysund og
holdt foredrag på biblioteket
og voksenopplæringen
samtidig. Turen gikk deretter
til Grong kommune hvor vi i
samarbeid med biblioteket og
voksenopplæringen holdt et
foredrag for kvinner med ulik
etnisk tilhørlighet. Namsos
Røde Kors leksehjelp var neste, men også
her var oppmøtet dessverre ikke strålende.
Vi dro deretter til Steinkjer kommune og
holdt foredrag på
voksenopplæringen,
samt
hadde
saksmottak på
Kunnskapsparken.
Begge disse stedene
var oppmøtet flott,
og vi fikk nådd ut
til flere kvinner som
trengte vår hjelp.
Stand ble holdt på
alle stedene unntatt
Sandnessjøen,
med gode tilbakemeldinger. Da vi
stod på stand møtte
vi mange kvinner og fikk informert dem om
JURK og hva vi kan tilby.
RETTIGHETSTURNÉ
2011
NORDVESTLANDET
Sofie, Stine, Emma og Linn i JURK besøkte
Kristiansund, Molde, Åndalsnes og Ålesund.
Vi holdt 11 foredrag i innføring i norsk rett
og diskrimineringsrett for til sammen 120
kvinner på voksenopplæringer, biblioteker
Vi opplevde tidvis vestlandet på sitt beste,
med snødekte fjell som speilet seg i stille
vann og vill natur. I tillegg hadde vi en
koselig tur med svele på fergetur og kos
på kveldene.
og kvinneforeninger. Deltakerne var godt
forberedt av sine lærere og stilte gode
spørsmål. Spesielt imponert var vi over
oppmøtet på Rauma voksenopplæring i
Åndalsnes hvor elevene møtte opp til tross
for at de hadde fri denne dagen. I tillegg
kom det flere innvandrerkvinner som ikke
var tilknyttet voksenopplæringen, men som
ønsket å delta likevel.
ROGALAND OG VEST AGDER
Thaiforeningen Sunnmøre var svært
imøtekommende med oss. De leide flotte
lokaler, hadde stort oppmøte og var spesielt
interessert i temaet ekteskap. Ny rekord i
antall spørsmål!
Vi hadde en lærerik tur, og opplevde
kontaktpersoner og menneskene vi møtte
som engasjerte og interesserte i våre foredrag.
Eli, Charlotte, Samia og Sobia reiste til
Sørvestlandet. Første dagen av turneen
besøkte vi Kristiansand Krisesenter og en
kristen organisasjon som heter KIA. På
Krisesenteret fortalte vi kort om JURK og
hadde saksmottak. Det var her flere kvinner
med manglende norskkunnskaper, men vi
klarte likevel å kommunisere godt. Kvinnene
hadde stort behov for juridisk hjelp. På KIA
holdt vi skoleprosjektet, og det var en god
blanding av folk som dukket opp. Responsen
fra deltakerne var veldig god, og vi tok inn
flere saker etter foredraget også her.
Andre dagen kjørte vi til Mandal og besøkte
Mandal Voksenopplæring. Vi ble møtt av
30 deltakere som hadde veldig interesse for
det vi foreleste om, og de hadde også mye
spørsmål både under og etter foredraget.
JURK MAGASIN
29
RETTIGHETSTURNÉ
Etter Mandal dro vi til Stavanger og besøkte
Stavanger fengsel. Det var mange kvinnelige
ansatte her og det var tydelig behov for
juridisk hjelp. De hadde ikke hatt besøk av
rettshjelpstiltak tidligere så lenge de hadde
sonet. Videre dro vi til Haugesund hvor
vi besøkte Saneid fengsel, som har både
kvinnelige og mannlige innsatte. Det var få
kvinner som sonet her, men vi ble tatt godt
imot og holdt saksmottak. Siste stopp på
turen var Breidablikk Læringssenter hvor vi
holdt to parallelle foredrag med blandede
grupper, både kvinner og menn. Elevene
hadde god norskforståelse, og vi fikk god
tilbakemelding på at innholdet i foredraget
skoleprosjektet var veldig lærerikt. Holdt
saksmottak også i etterkant her.
Alt i alt en vellykket tur, vi fikk hengt opp
mye plakater, pratet med folk om JURK
og våre prosjekter på ulike små kafeer og
lignende, og gjorde JURK mer synlig, Mye
bra tilbakemeldinger fra deltakerne, og vi
ser at det helt klart er et behov for den
rettighetsinformasjonen vi tilbyr.
AUST AGDER OG TELEMARK
Gruppen besto av Norsien, Sobia, Irsa og
Bente. Turen startet med to innholdsrike
dager i Skien, Porsgrunn og Kragerø. Her
besøkte vi voksenopplæringer, et krisesenter
og hadde stand på et kjøpesenter. I Arendal
gikk Irsa og Norsien rundt i sentrum for å
30
JURK MAGASIN
henge opp plakater og snakke med Navkontorer, voksenopplæringen, og diverse
andre. Sobia og Bente reiste til Grimstad for
å holde stand på Universitetet i Agder og på
biblioteket. På biblioteket kom det ingen
klienter, men vi ble intervjuet i Grimstad
Adressetidende. De to siste dagene reiste
vi videre til Åmli og Rjukan. Dette er
små steder, men vi fikk hengt opp mange
plakater oppover Vest-Telemark, og holdt
en vellykket stand på Rjukan der vi også ble
intervjuet av Rjukan Arbeiderblad.
ØSTERDALEN OG GUDBRANDSDALEN
Irsa, Bente, Birsen og Linn reiste opp
Østerdalen og ned Gudbrandsdalen.
Her er det ikke mange store steder, men
vi er enige om at det likevel er viktig å
ikke utelate disse. Vi ble godt mottatt på
voksenopplæringene på Tynset og Ringebu,
og begge stedene ønsker oss tilbake neste år.
Vi hadde med mange plakater som ble hengt
opp ved matbutikker, og la igjen brosjyrer
og magasin på biblioteker og Nav-kontor.
Vi fikk avisoppslag i Arbeidets Rett i Tynset
og Dølen i Midt-Gudbrandsdalen, og Bente
og Linn ble intervjuet av Nea Radio på
Røros. Samme dag ble Marte intervjuet av
Hedmark og Oppland distriktssendingen,
noe som var positivt også for oss lenger
nord i fylkene.
RETTIGHETSTURNÉ
MJØSOMRÅDET
Den flotte gruppa besto av Nadja, Henriette,
Emma, Marianne og Marte.
Mandag 4 april bar det av sted mot hjemlige
trakter. Tre av gruppas medlemmer er fra
området vi besøkte, dette har vært en stor
fordel både med tanke på å booke foredrag
og få mediaomtale.
Første stopp var Lunner, der vi besøkte
Gran og Roa voksenopplæring og holdt
to foredrag. Turen gikk videre til Lena,
der holdt vi det første foredraget for etnisk
norske kvinner. Her fikk vi også en helside
i den lokale avisa Totens blad. Vi holdt også
stand på CC Gjøvik denne kvelden, der vi
ble intervjuet av Oppland arbeiderblad.
Dagen etter gikk turen innom Gjøvik
krisesenter. Der ble vi intervjuet av Gjøviks
blad. På vei til Lillehammer ringte Radio
NRK Hedmark og Oppland, og Marte
ble intervjuet på direkten. Det var utrolig
gøy, da vi senere fikk høre at Østerdalen og
Gudbrandsdalen gruppa fikk besøkende som
også hadde hørt oss på radioen.
De to neste dagene ble tilbrakt på
Lillehammer. Her holdt vi foredrag på
voksenopplæringen og besøkte krisesenter,
bibliotek og Høyskolen. På høyskolen
snakket vi om JURK for jusstudentene.
På disse dagene fikk vi både oppslag i
GD og byavisa.
Torsdag gikk turen til Hamar. Vi besøkte
krisesenteret, voksenopplæringen, høyskolen
og Maxi senteret. På Voksenopplæringen
fikk Nadja, Emma og Henriette forsøke
seg helt alene for aller første gang, de holdt
foredrag for ca 140 personer! Marte og
Emma ble også intervjuet av Radio Exact
denne dagen.
Turen gikk deretter videre til siste stopp,
Kongsvinger. På formiddagen fredag holdt
vi foredrag og tok inn saker på Kongsvinger
bibliotek. Vi hadde også en helside i
Glåmdalen denne dagen, noe som gjorde
at klientene sto i kø med sakene sine.
Etter en godt gjennomført uke vendte vi snuta
hjem. I baksetet lå tre førstesemestringer og
sov hele veien… En sliten men fornøyd gjeng.
JURK MAGASIN
31
32
VOLDSOFRENES RETTSSIKKERHET SVEKKES
VOLDSOFRENES
RETTSSIKKERHET
SVEKKES
I fjor sommer sendte Justisdepartementet ut på høring
et forslag om endring av klageordningen i voldsoffererstatningsloven av 2001 (høringsnotat av 15.06.10).
JURK ønsket å svare på dette høringsnotatet, fordi
endringen kan få store konsekvenser for mennesker
utsatt for vold. Forslaget går ut på å fjerne
Erstatningsnemnda for voldsofre.
Artikkelen er skrevet av
Helene Stake. Helene
var saksbehandler på
vold-, gjeld- og fengselsgruppen på JURK i
2010, og er fortsatt
tilknyttet JURK som
nedtrapper. Helene er
student ved 5. avdeling
ved juridisk fakultet ved
Universitetet i Oslo.
Foto: Kristin
Sannes Hansen
En person utsatt for vold kan i henhold
til Lov om voldsoffererstatning søke om
erstatning fra staten. Denne ordningen
gjelder dersom offeret ikke har fått
erstatning fra overgriper, enten fordi han
ikke har økonomi, kanskje straffesaken ble
henlagt av politiet, eller overgriper er død.
Årsaken til at staten i disse tilfellene utbetaler
erstatning er av hensyn til offeret, ikke fordi
staten på noen måte er å bebreide for den
volden offeret ble utsatt for.
Det anses som uholdbart at skadelidte
ikke skal få erstatning for den skade som
er voldt. Om overgriper har midler til å
utbetale en erstatningssum, eller om det blir
en straffesak, er ofte ganske tilfeldig. Det er
derfor svært mange ofre for vold som aldri
får noen erstatning for den urett som er
begått dem. Ofte er det de svakeste voldsofrene som ikke får erstatning av overgriper.
Mange av dem befinner seg i situasjoner med
partnervold, eller de er barn utsatt for vold
fra omsorgspersoner. Dersom det utbetales
voldsoffererstatning til offeret, kan staten
søke om tilbakebetaling fra overgriper.
Avslag på søknad om voldsoffererstatning kan påklages til Erstatningsnemnda for voldsofre (Jf. Voldsoffererstatningsloven § 13). Nemnda består av
tre medlemmer, hvorav lederen har juridisk
embetseksamen. Nemnda har også en
medisinsk sakkyndig.
JURK MAGASIN
33
VOLDSOFRENES RETTSSIKKERHET SVEKKES
Det er Statens sivilrettsforvaltning (SSF)
som forbereder klagesakene, dersom ikke
Kontoret for voldsoffererstatning selv velger
å omgjøre vedtaket. Etter forberedelsene i
SSF blir klagesaken sendt til nemnda, som
fatter vedtaket i klagesaken.
Justisdepartementet sitt forslag går ut
på at klagenemnda avskaffes, og at vedtakskompetansen legges til SSF. Hensikten med
endringen skal være å effektivisere klagesaksbehandlingen, som per i dag er en lang og
drøy prosess.
Det er positivt at departementet ønsker
å effektivisere prosessen med klagebehandlingen. I dag ser vi at lang saksbehandlingstid går ut over klientene, og at belastningen
med lange ventetider kan være en årsak til at
mange av voldsofrene velger å ikke påklage
avslag på voldsoffererstatningssøknaden.
Nemnda har i dag sakkyndig medisinsk
kompetanse, som nærmest uten unntak er
nødvendig ved vurderingen av skader etter
fysisk og psykisk vold. For å vurdere både
skadens art, omfang, fremtidig økonomisk
tap, invaliditetsgrad, etcetera er det særdeles
viktig at klageorganet innehar medisinsk
kompetanse.
Dersom SSF, i tillegg til å forberede
klagesakene, også skal fatte vedtak, må
de knytte til seg den samme kompetanse
som nemnda har i dag. Dette betyr at en
medisinsk sakkyndig må være med på
avgjørelsen i hver enkelt sak. Departementet
mener det vil være tilstrekkelig å avsette
34
JURK MAGASIN
kr 150 000 til å dekke utgifter til eksterne
sakkyndige per år. På bakgrunn av den
lave summen som er øremerket til dette,
kan man stille seg spørrende til i hvor stor
grad ordningen med eksterne sakkyndige
vil bli gjennomført i praksis. Hvor mange
sakkyndige skal kobles til SSF? I hvilken
grad skal de delta i hver enkelt avgjørelse?
Disse spørsmålene tas det overhodet ikke
stilling til i forslaget.
For at de sakkyndige sin medvirkning
i hver enkelt klagesak skal være reell, bør
ordningen med sakkyndige i SSF lovfestes,
slik lederen og varalederen av nemnda sin
juridiske kompetanse er i dag (Jf. voel § 13) .
Departementet argumenterer for endring av klageordningen med at det ikke
finnes sterke nok grunner til å fravike hovedregelen om at klagebehandlingen skal skje
”i linja”, slik det er vanlig i den offentlige
forvaltningen. Kravet til medisinsk kompetanse tilsier imidlertid at klagebehandlingen
kan skje utenom linja. Fokuset må ligge
på at klageorganet skal ha tilstrekkelige
medisinske kvalifikasjoner, noe SSF ikke
har per dags dato.
Det er kun én nemnd som behandler
alle klagene på søknader om voldsoffererstatning. Dersom det overordnede målet
er å effektivisere klagebehandlingen, vil det
være en mulighet å nedsette flere nemnder.
Departementet slår fast at dersom to nemnder skal arbeide parallelt vil dette kunne gi
et sprik i praksis. Til sammenligning finnes
VOLDSOFRENES RETTSSIKKERHET SVEKKES
”Fokuset må ligge på at klageorganet skal ha tilstrekkelige
medisinske kvalifikasjoner, noe Statens sivilrettsforvaltning
ikke har per dags dato.”
det i rettsvesenet flere titalls forskjellige
domstoler som skal dømme etter de samme
bestemmelser. Ensartet praksis er særdeles
viktig og må tilstrebes, men det bør være fullt
mulig å oppnå dette gjennom samarbeid og
studering av tidligere avgjørelser. Det kan i
tillegg hevdes at klagebehandling i SSF også
vil gi uensartet praksis. SSF må knytte til
seg flere forskjellige sakkyndige for at de
skal være til stede i hver enkelt avgjørelse.
Argumentet om ensartet praksis er det
eneste som tilsier at departementet ikke
ønsker to nemnder. Dette kan dette tyde
på at det er økonomiske hensyn som er den
bakenforliggende årsak til endringsforslaget.
Det er slett ikke alltid at statens regressrett er reell. Dersom det ikke er økonomiske
midler å hente hos overgriper, må staten
bære den økonomiske belastningen det er
å utbetale erstatningsbeløp. Dersom SSF
skal behandle klagene selv, kan dette minne
om «bukken som passer havresekken»-syndromet. Med de økonomiske hensyn som
et offentlig organ nødvendigvis må ta, vil
et avslag fort kunne skape mistanke om at
det ikke er juridiske eller medisinske hensyn
som har fått gjennomslag.
SSF bruker lang tid på den forberedende
saksbehandlingen i klagesaker, og det tar ca.
åtte-ti måneder fra en klagesak kommer inn
til SSF til den avgjøres av nemnda. Her er
det ikke bare nemnda som er flaskehalsen.
Nemnda møtes cirka 12 ganger i året, mens
SSF bruker omtrent åtte måneder på den
forberedende behandlingen.
Personer som søker om voldsoffererstatning har ofte ingen andre muligheter
for å reise seg etter overgrepet de har vært
utsatt for. For mange av dem blir tilkjenning av voldsoffererstatning en slags endelig
anerkjennelse, et bevis på at man har vært
utsatt for noe som samfunnet ikke tolerer.
At voldsofres rettssikkerhet skal svekkes til
fordel for en noe raskere saksbehandlingstid
er derfor svært kritikkverdig.
JURK MAGASIN
35
VOLD I NÆRE RELASJONER
EN INFORMATIV ARTIKKEL OM
GRUNNLAG VED VOLD I NÆRE
Artikkelen er skrevet
av Sobia Muzzafar Ali.
Sobia jobber som saksbehandler på bolig- og
utlendingsrettsgruppen
hos JURK hvor hun vil
jobbe som andrese-
JURK får henvendelser fra kvinner over
hele landet som lever i forhold hvor de
opplever vold. Vold er en fysisk, psykisk
eller sosial handling hvor hensikten er å
skade, krenke eller plage. En av fire kvinner i
Norge har opplevd vold av deres nåværende
eller tidligere samlivspartner.
mestring til høsten.
Sobia er student på 3.
avdeling ved juridisk
fakultet ved Universitetet i Oslo.
I dag finnes det mange kvinner som ikke vet
hvordan de skal nå frem i systemet dersom
de blir utsatt for vold av samlivspartneren.
Dette tyder på at det fremdeles er et stort,
udekket behov for informasjon til kvinner
som lever i et forhold hvor de er utsatt for
vold av samlivspartneren sin.
Mangel på informasjon omhandler spesielt
kvinner som kommer til Norge på grunnlag
av familieinnvandring. Denne gruppen har
som oftest manglende norskkunnskaper,
kombinert med begrenset sosialt nettverk
i et nytt land. Denne kombinasjonen fører
ofte til at disse kvinnene kommer i en svært
sårbar situasjon da den informasjonen de
får er helt tilfeldig.
JURK får ofte henvendelser fra kvinner som
lurer på dette: ”Laila bor sammen med sin
datter på krisesenteret. Hun forteller om at
hun er redd for at mannen skal finne henne
og slå henne. Hun har ofte blitt dyttet og fiket
til av mannen. Ved enkelte anledninger har
hun blitt slått på kroppen. Laila bor i Norge
på grunnlag av familieinnvandring. Hun vil
36
JURK MAGASIN
gjerne bo alene sammen med datteren sin i
Norge. Hun lurer på om hun må forlate landet,
dersom hun sier fra om volden til politiet.”
For å besvare slike henvendelser kan man ta
utgangspunkt i utlendingsloven § 62. I loven
står det at permanent oppholdstillatelse kun
kan gis dersom man har oppholdt seg i Norge
i tre år med midlertidig oppholdstillatelse.
Den permanente oppholdstillatelsen kan
kun gis på visse vilkår. Utlendingen må
ikke ha oppholdt seg utenfor riket i mer
enn syv måneder i løpet av de tre årene,
og vedkommende må ha gjennomført
pliktig norskopplæring. Utlendingen må
i tillegg fortsatt oppfylle vilkårene for
midlertidig oppholdstillatelse. Det betyr
at dersom utlendingen kom til Norge
via familieinnvandring på bakgrunn av
ekteskap eller samboerskap, må utlendingen
fremdeles være gift med og/eller være gift
med referansepersonen.
Hovedregelen er dermed klar. Dersom
kvinnen har vært i Norge i mindre enn
tre år når ekteskapet oppløses, skal hun
returneres til hjemlandet.
Ny oppholdstillatelse kan imidlertid
gis til en som har kommet til Norge på
familieinnvandring selv om vedkommende
har oppholdt seg i Norge i mindre enn tre år.
Utlendingen kan få ny oppholdstillatelse på
selvstendig grunnlag dersom vedkommende
M
VOLD I NÆRE RELASJONER
OPPHOLD PÅ SELVSTENDIG
RELASJONER
og eventuelle barn har opplevd mishandling
i samlivsforholdet.
Kvinnen må regne med å bli innkalt til
intervju hos politiet for å fortelle om sine
opplevelser under samlivet, dersom hun
søker om opphold på selvstendig grunnlag.
Hun velger selv om hun vil anmelde
ektefellen eller samboeren.
En utfordring tilknytning denne
vurderingen er imidlertid hvordan den
voldsutsatte kvinnen blir møtt av politiet.
Mange steder i Norge er situasjonen slik
at det er vilkårlig hvem man snakker med
når man tar kontakt med politiet. Dette er
situasjonen, selv om det er blitt opprettet
en familievoldskoordinatorordning. Videre
medfører dette at avhørene blir tatt av noen
som ikke jobber med familievold til daglig.
Dette kan få betydning for anmeldelsen,
fordi viktige opplysninger kan bli utelatt.
Dette kan videre ha konsekvenser for
hvordan saken blir behandlet i ettertid.
HVEM SOM KAN HJELPE I EN SLIK SITUASJON:
• Krisesenteret kan hjelpe til med midlertidig bosted.
• Politiet kan hjelpe til med anmeldelse, besøksforbud
og voldsalarm.
• Støttetelefon for kriminalitetsofre:
800 40 008
• Rådgivningskontoret for kriminalitetsofre: 815 20 077
STUDENTRETTSHJELPSTILTAK:
• Juridisk rådgivning for kvinner:
• Jussformidlingen i Bergen:
• Jusshjelpa i Midt-Norge:
• Jusshjelpa i Nord-Norge:
22 84 29 50
55 58 96 00
73 51 52 50
77 64 45 59
Det er viktig at kvinner som opplever vold
i nære relasjoner får den informasjonen og
oppfølgingen som er nødvendig. Denne
veiledningen har direkte relevans om
kvinnene velger å anmelde forholdet eller
ikke. Videre har det direkte relevans om
kvinnens muligheter til å få opphold på
selvstendig grunnlag.
JURK MAGASIN
37
AVSKAFFELSE AV VOLD MOT KVINNER
25. NOVEMBER —
FNS DAG FOR
AVSKAFFELSE AV
VOLD MOT
KVINNER
Artikkelen er skrevet
av Marte Johansen.
Marte er saksbehandler
ved vold,- gjeld- og
fengselsgruppen på
JURK 2010/2011, og er
også med i rettspolitisk
gruppe. Marte har
fullført 3. avdeling ved
juridisk fakultet på
Universitetet i Oslo.
Foto: Marte Johansen
Den internasjonale dagen for avskaffelse av
vold mot kvinner ble innført i 1999 av FN,
og lagt til 25. november. Dagen skal sette
søkelys på vold mot kvinner som globalt
problem, og som finner sted i alle samfunn
og kulturer. Ifølge FN blir hver tredje kvinne
utsatt for vold i løpet av livet. Vold kan
ramme alle kvinner, uansett hvilken etnisk
opprinnelse, sosial bakgrunn eller status
de måtte ha.
25. november blir markert av organisasjoner over hele verden. JURK markerte i
2010 denne dagen med både stillemarkering,
stand og debatt. Vårt hovedfokus var vold i
nære relasjoner.
STILLEMARKERING
Dagen startet tidlig med stillemarkering
på Nationaltheatret. Markeringen foregikk
i morgenrushet der fire av JURKs saksbehandlere sto sminket som om de selv
var blitt utsatt for grov vold, med parole
og lyslykter. Det var så tidlig at det fortsatt
var mørkt ute, og jentene trakk til seg mye
oppmerksomhet av de som var på vei på
jobb denne morgenen. Sminken var utført av
to av Nationaltheatrets sminkører. Fokuset
38
JURK MAGASIN
denne morgenen var å gjøre Oslos befolkning oppmerksomme på at 25. november
er den internasjonale dagen for bekjempelse
av vold mot kvinner.
Vi merket godt at dette var et tema som
berørte og at vold er et skambelagt tema. Det
var få som turte å komme å snakke med oss,
de aller fleste leste på parolen og slo blikket
ned når de så sminken vår. Det var veldig
vanskelig å oppnå øyekontakt med de som
gikk forbi. Den responsen vi derimot fikk
var uten unntak positiv.
STAND
Senere på dagen arrangerte JURK en stor
markering i de største byene i Norge. I denne
markeringen fikk vi god hjelp av Juss-Buss,
Jusshjelpa i Nord-Norge, Jusshjelpa i MidtNorge og Jussformidlingen i Bergen. En
stor stand ble arrangert i Oslo sentrum og
tilsvarende markeringer ble gjennomført i
Bergen, Trondheim og Tromsø. Vi ønsket
med denne markeringen å sette fokus på
hvor grensen for vold går, og at vold ikke
bare er fysisk vold men også psykisk og
økonomisk vold.
Markeringen gikk ut på å dele ut brosjyrer om vold og hva vold er. Disse brosjyrene inneholdt i tillegg informasjon om
hvilke støtteordninger som finnes for de som
har vært utsatt for vold. I løpet av denne
markeringen ble det utdelt ca. 3000 slike
voldsbrosjyrer.
AVSKAFFELSE AV VOLD MOT KVINNER
DEBATT
Markeringen av dagen ble avsluttet med
debatt på Frokostkjelleren. I debattpanelet
satt Stine Renate Håheim (representant fra
AP i justiskomiteen), Lene Nilsen (LDO),
Yngvil Grøvdal (Forsker ved Norsk kunnskapssenter om vold og traumatisk stress),
Elisabeth Brodtkorb (Bistandsadvokat) og
Kristin Berntsen (Oslo Krisesenter).
Temaet for debatten var Politiets familievoldskoordinatorer- Fungerer ordningen?
Det ble en spennende, men uvanlig, debatt
med mange gode forslag og innspill til
forbedring av ordningen. Uvanlig på den
måten at alle var enige om at dette var en sak
man måtte jobbe videre med, uenighetene
mellom debattdeltakerene lå i hvilke tiltak
som vil være mest hensiktsmessig.
Resultatene fra debatten er i dag blitt
til en rapport med samme navn, der JURK
håper å kunne påvirke stortingets arbeid med
ny handlingsplan mot vold i nære relasjoner
i 2011.
FAKTABOKS
• 25. november er den internasjonale dagen for avskaffelse
av vold mot kvinner.
• Dagen ble første gang markert i
1999, da den ble innført av FN.
• Dagen skal sette søkelys på vold
mot kvinner som globalt problem,
og som finner sted i alle samfunn
og kulturer.
• Ifølge FN blir hver tredje kvinne
utsatt for vold i løpet av livet.
• Vold kan ramme alle kvinner,
uansett hvilken etnisk opprinnelse,
sosial bakgrunn eller status de
måtte ha.
JURK MAGASIN
39
KVINNEDAGEN 8. MARS
JURK MARKERTE
KVINNEDAGEN 8 MARS.
I år fyller markeringen av kvinnedagen i Norge 100 år.
JURK setter fokus på kvinner i samboerskap dette året, og markerer kvinnedagen
med kanpanjen : Du kan ikke leve på luft
og kjærlighet.
Artikkelen er skrevet av
Marte Johansen. Marte
har fullført 3. avdeling
ved Universitetet i Oslo,
og arbeidet i volds- og
JURKs erfaringer er at kvinner går ut av
lange samboerforhold med mye mindre enn
menn. Under samlivet investerer kvinnen
sine midler i såkalt myke verdier, som for
eksempel daglige utgifter. Menn derimot
investerer sine midler i varige verdier, slik
som nedbetaling av gjeld, bolig og bil.
fengselsgruppen på
JURK året 2010/2011.
FOTO: Stine Ørnevik
40
JURK MAGASIN
Den dagen samlivet opphører, enten ved
samlivsbrudd eller ved død, har mannen
fortsatt sine verdier i behold. Verdier han har
kunnet opparbeide seg pga at kvinnen har
betalt de daglige utgiftene. Hver av partene
beholder sine verdier ved opphøret, noe
som betyr at mannen i realiteten tjener på
forholdet mens kvinnen taper på det.
JURK setter derfor fokus på at samboere
bør regulere det økonomiske forholdet
seg immellom både under samlivet og ved
opphøret av samlivet. Dette ved å dele ut
samboeravtaler og testament til samboere
på 8 mars. Det ble denne dagen utdelt 676
samboeravtaler i Oslo, og vi høper dette vil
gjøre samboerene mer bevist på sine valg i
løpet av samboerskapet.
KVINNEDAGEN 8. MARS
JURK MAGASIN
41
INTERVJU MED GUNHILD VEHUSHEIA
INTERVJU MED GUNHILD VEHUSHEIA
ANGÅENDE STIFTELSEN
KVINNEUNIVERSITETET NORDEN
Gunhild Vehusheia er ved siden av arbeidet som daglig leder
av JURK, engasjert som leder av interimsstyret som skal opprette Kvinneuniversitetet Norden. Redaksjonen tok en prat
med henne for å høre mer om prosjektet.
Intervjuet er skrevet
av Frøydis Patursson.
Frøydis jobber som
saksbehandler på
arbeids- og sosialrettsgruppen på JURK
hvor hun er andresemestring til høsten.
Frøydis er student ved
4. avdeling ved det
juridiske fakultetet på
Hva er Kvinneuniversitetet Norden?
Kvinneuniversitetet Norden er en stiftelse
som skal drive fri forskning og formidling
ut fra et kvinneperspektiv. I dette legger vi
at vi vil drive folkeopplysning, forskning
og undervisning om og for kvinner i alle
aldre og med ulik etnisk bakgrunn. Vi vil
supplere den forskning og formidling som
allerede skjer, fordi vi mener at det behov for
et tydeligere kvinneperspektiv og et nordisk
perspektiv.
Universitetet i Oslo.
Hva ligger i at dere har valgt å bruke
ordet ”universitet” i stiftelsens navn?
Kvinneuniversitetet Norden ønsker ved å
bruke navnet Universitet, å synliggjøre en
tilhørighet til den dannelsesfilosofiske tradisjon som de europeiske universitetene har
vært en del av. Selv om Kvinneuniversitetet
Norden ikke er et akkreditert universitet, vil
ikke dette hindre oss i å stille store faglige
krav til vår virksomhet. For å utvikle empati
og etisk forståelse, er det nødvendig å problematisere den nyttefilosofiske tilnærmingen
som tradisjonelt har stått sterkt i den anglosaksiske universitetstradisjonen og som kan
gjøre oppdragsforsking og prosjektarbeid til
”bestillingsverk” for de som har økonomi
til å betale for slike oppdrag.
Kan du fortelle litt om historien omkring
det å ha et nordisk kvinneuniversitet?
Det nye Nordiske Kvinneuniversitetet
springer ut fra de gamle Kvinneuniversitetene på Løten og på Steigen. Berit Ås er en
av stifterne av Kvinneuniversitetet Norden
42
JURK MAGASIN
– og hun var i sin tid også primus motor
i å etablere de to andre kvinneuniversitetene. Det er Berit Ås og Arna Meisfjord
som de siste årene har arbeidet hardt for å
få på plass dette nye Kvinneuniversitetet
Norden, og så kom jeg og flere andre med
i den siste runden. Vi har fått støtte fra
både Kunnskapsdepartementet og Barne-,
likestillings-, og inkluderingsdepartementet
til oppstarten, og opplever at vi også har
bred støtte fra mange foreninger og enkeltpersoner for behovet.
For vår generasjon kan kanskje både
navnet og måten å drive kvinners kamp
på virke litt fremmed – men vi som har
valgt å involvere oss i dette arbeidet har
tenkt at målet er så viktig at vi får arbeide
med hvordan vi kommuniserer dette ut
etterhvert. Vi har lokalisert oss i Nordland,
nærmere bestemt på Nesna, hvor høyskolen
har lokaler som vi kan bruke. Vi har arrangert et seminar på Nesna, og planlegger et
seminar i Stockholm i oktober. Og så må
vi bare bygge stein på stein.
Hvorfor trenger vi Kvinneuniversitetet
Norden?
Selv om kvinnekampen har endret seg
med årene, er det fortsatt nødvendig med
et kvinneperspektiv på dagens samfunn. Mye
forskning gjøres ut i fra et likestillingsperspektiv. På visse områder mener vi at dette
ikke er nok, og at det må forskes ut i fra et
kvinneperspektiv. Det er særlig tre områder
vi anser som svært viktige i den forstand.
Den første av disse er de økonomiske
ulikhetene mellom kvinner og menn. Dette
kan ses tydelig i samfunnet ved at kvinner
INTERVJU MED GUNHILD VEHUSHEIA
ikke får likelønn, at enslige kvinner med
barn blir fattige og at kvinnelige pensjonister kommer dårligst ut. Arbeidsmarkedet
i Norge er svært kjønnsdelt og typiske
kvinneyrker er systematisk dårligere betalt
enn sammenlignbare mannsdominerte
yrke. Kvinners rolle som omsorgspersoner
for barn, syke og gamle forsterker denne
skjevheten, blant annet ved at kvinner
oftere jobber deltid. Det er et stort behov for
forskning for å forstå og forklare de sammenhenger som disse ulikhetene representerer.
Vold mot kvinner representerer et
annet område der det er viktig med forskning ut i fra et kvinneperspektiv. Vold
mot og voldtekt av kvinner er et stort
samfunnsproblem. Vold i nære relasjoner
viser en systematisk utrygghet som rammer
kvinner. Siden tusenårsskiftet har over
hundre kvinner i Norge blitt drept av sin
nåværende eller tidligere partner. Det foregår
et stille ”folkemord” av kvinner. Tusenvis av
kvinner i Norge lever i en utrygghet som
er et systematisk brudd på grunnleggende
menneskerettigheter. Porno og prostitusjon
representerer et ideologisk forsvar for nedvurdering av og vold mot kvinner. I krig
er menns vold mot kvinner systematisk og
det er farligere å være kvinne enn soldat i
krigsområdene. Denne volden mot kvinner
er nedbrytende for all humanisme og menneskeverd. Det trengs systematisk forskning
og dokumentasjon for å synliggjøre vold mot
kvinner. Et likestillingsperspektiv er ikke
tilstrekkelig for å avdekke de dypstrukturer
som fører til menns vold mot kvinner, i nære
relasjoner så vel som i krig og okkupasjon.
Det tredje satsningsområdet hvor Kvinneuniversitetet Norden ser nødvendigheten
av et kvinneperspektiv er kvinnehelsen, med
spesiell vekt på kvinner og reproduksjon.
Kvinner og menn har grunnleggende ulik
rolle i forbindelse med reproduksjonen.
Kvinner er gravide, føder og ammer barn
og kvinners helse er nært knyttet opp mot
disse funksjonene. Mannen er i tillegg normen i medisinsk forskning. Et likestillingsperspektiv er ikke nok for å gi kvinner og
menn like rettigheter og muligheter i praksis.
Kvinners spesielle rolle i skaping av nytt liv,
har historisk gitt kvinner et særlig ansvar
for de svake, og har nedfelt seg i det store
ulønnede arbeidet som kvinner gjør i sam-
funnet. Det er nødvendig med et kvinneperspektiv for å skape et samfunn som er
godt for barn, kvinner og menn og dermed
for reproduksjonen. Reproduksjon handler
i videste forstand om å skape trygghet
for den oppvoksende slekt, nasjonalt og
internasjonalt.
Hvilken plass har Kvinneuniversitetet
Norden blant statens og andre aktørers
arbeid for likestilling?
Stiftelsen Kvinneuniversitetet Norden er
ikke imot at staten jobber for likestilling
for alle undertrykte grupper. Tvert imot.
Det er statens oppgave å sørge for at alle
mennesker, uavhengig av etnisitet, sosial
bakgrunn, funksjonshemming, seksuell
legning osv. får samme reelle muligheter
og rettigheter i samfunnet. Det betenkelige
i denne saken er at det opprinnelige kvinneperspektivet for Kvinneuniversitetet er
svekket og dermed er de muligheter som
kvinner har for å kjempe for like muligheter
i praksis, blitt redusert. Det er verd å merke
seg at andre grupper som omfattes av statens
likestillingspolitikk, slik som de homofile,
funksjonshemmede etniske grupper osv.
beholder sin organisering for å arbeide videre
for sine særegne behov. Stiftelsen Kvinneuniversitetet Norden støtter disse gruppene i
dette arbeidet og understreker at en slik sær-
”Som kvinne blir du diskriminert
både som kjønn og i forhold til
øvrige diskrimineringsgrunnlag.”
egen organisering er særlig viktig for kvinner.
Kvinner er halvparten av befolkningen og et
kvinneperspektiv er avgjørende viktig for å
forstå alle de diskriminerte gruppene, fordi
det er forskjell på kvinner og menn enten det
gjelder seksuell legning, funksjonshemmede,
etniske og sosiale grupper osv. Som kvinne
blir du diskriminert både som kjønn og i
forhold til øvrige diskrimineringsgrunnlag.
Kvinneuniversitetet i Norden skal bidra
til at kvinners særlige behov blir ivaretatt i
statens likestillingsarbeid, og bli en viktig
institusjon på dette feltet.
JURK MAGASIN
43
ISTANBUL
STUDIETUR TIL
JURKs saksbehandlerne var på studietur til Istanbul 4. – 11. juni 2011.
Artikkelen er skrevet
av Linn Cecilie Hellum. Linn jobber som
saksbehandler på
boliggruppen på JURK
2010/2011, og er med i
redaksjonen for JURK
Magasin. Linn er også
student ved det juridiske fakultet i Oslo på
femte avdeling.
Foto: Linn Cecilie
Hellum
Tyrkia er et land i skjæringspunktet mellom
øst og vest. Landet ligger midt mellom
urolige områder i arabiske land, og det
europeiske samfunnet. I Tyrkia finnes det
sterke krefter som jobber for europeisering
gjennom et fremtidig EU-medlemskap,
og tilsvarende sterke krefter som ønsker at
Tyrkia skal være selvstendig eller som ser
mot Asia. Istanbul gir oss et bilde på dette
delte landet. Byen, med sine opp mot 20
millioner innbyggere, er delt mellom to
verdensdeler gjennom et av verdens mest
trafikkerte stred. Befolkningen er alt fra
travle forretningsfolk i smarte dresser til
kvinner med tradisjonelle muslimske svarte
klær. For det er kvinnene som røper at vi er
langt unna det Europa vi kjenner.
Selv om likestillingen er sterk på papiret,
merket vi raskt at kulturen i Tyrkia fortsatt
ikke er forenlig med to likestilte kjønn. Et av
JURKs overordnede mål med et studiebesøk
til Istanbul var å finne ut av hvordan
kvinnene har det i dette patriarkalske
samfunnet. Har forbudet mot hijab gjort
det lettere for kvinner å hevde sin rett i
forhold til menn? Eller er det tvert i mot slik
at kvinner blir skvist ut av sine studier og
posisjoner? Hvordan står det til med kvinner
i tyrkiske fengsler? Og hvor langt er ellers
likestillingen kommet i Tyrkia?
Vi besøkte universitetene Bilgir og Bahcesehir
sentralt i Istanbul. Representanten fra
Bilgir fortalte om situasjonen med vold
i nære relasjoner i Tyrkia. Hele 49 % av
alle tyrkiske kvinner har blitt utsatt eller
utsettes for vold av noen som står dem
nær, som oftest ektefellen. Undersøkelser
foretatt i 1994 viste at hele 9 av 10 kvinner
44
JURK MAGASIN
manglet kunnskap om at det er ulovlig å slå
sin ektefelle. I 2009 hadde tallet sunket til
34 %, men kunnskapsmangelen er fortsatt
stor, særlig i østlige deler av Tyrkia. Ved
Bahcesehir universitet fikk vi en innføring
i tyrkisk straffeprosess, som overraskende
nok ikke virket så ulik norsk straffeprosess.
AK-DER er en organisasjon som jobber
for at kvinner skal få bruke hijab i Tyrkias
offentlige rom. AK-DER fortalte at
hijabforbudet medførte at studenter måtte
forlate universitetet dersom de ikke kastet
sløret. Kvinner ble oppsagt fra sine stillinger
i det offentlige, eller omplassert til jobber
der de ikke lenger var synlige. AK-DERs
budskap er at dette er ulovlig diskriminering
av 35 millioner tyrkiske kvinner. Forbudet
mot bruk av religiøse hodeplagg og andre
symboler ble imidlertid ikke ansett som
ulovlig diskriminering av den europeiske
menneskerettighetsdomstol (EMD) i Leyla
Sahin dommen (Application no. 44774/98)
der en femteårs medisinerstudent ble
utestengt fra universitetet og dermed anførte
at hun ble diskriminert som følge av sin tro.
JURK søkte tidlig den tyrkiske ambassaden
og det tyrkiske justisdepartementet om et
besøk i et kvinnefengsel. Tillatelsen kom
imidlertid først dagen før besøket skulle
skje. Vi har alle vært på Bredtveit og
noen også i andre norske fengsler, men
aldri i et utenlandsk fengsel. Og aldri i
et land som har blitt dømt flere ganger
for menneskerettsbrudd i internasjonale
domstoler. Hva skulle vi tro? Vi var
forventningsfulle men også fordomsfullt
skremt av å skulle se slike forhold.
ISTANBUL
ISTANBUL
Overraskelsen var stor da vi kom til et knapt
to år gammelt fengsel med hele ledelsen
linet opp på geledd for å ønske sine gjester
fra Norge varmt velkommen. Fengslets
sjefsanklager innledet med fengslets sports-,
kunst- og dramatilbud, og nevnte bare i
en bisetning at 51 % av de 960 kvinnene
satt uten dom. Gjennomsnittsstraffen er
30 års fengsel, og fengselets yngste var en
drapsdømt jente på 13 år som hadde sluppet
med 25 år på grunn av sin unge alder. Den
kriminelle lavalder er 12 år. Barn av insatte
bor i fengselet til de fyller seks år, dersom
alternativet ikke er bedre. Vi klarte ikke en
gang å skjule at vi var sjokkerte.
Vi observerte at arbeidet i arbeidsstuene var
til forveksling lik arbeidsstua på Bredtveit.
Den store forskjellen var at enhver samtale
mellom oss og de innsatte endte med at vi ble
geleidet videre.Hvordan kunne vel ledelsen
vite at vi pratet om de fine kunstverkene
hun hadde malt når de ikke kunne engelsk
eller fransk. Språk er makt!
Vi hadde en svært diplomatisk tolk. For
oss var han kanskje for diplomatisk slik at
en del av våre kritiske spørsmål trolig ble
omformulert noe underveis. Det var ikke lagt
opp til kritiske spørsmål. Fengselsdirektørens
avsluttende spørsmål var hva vi syntes om
tyrkiske fengsler. La oss bare oppsummere
at vi antar at det vi fikk se ikke på noen
som helst måte er representativt for tyrkisk
fengselsvesen.
Human rights association (HRA)
er en organisasjon som jobber for
menneskerettigheter generelt og mot tortur
av politiske fanger i tyrkiske fengsler spesielt.
Lederen av HRA fortalte at i tiden etter
militærkuppet i 1980 ble samfunnet mer
JURK MAGASIN
45
ISTANBUL
46
JURK MAGASIN
ISTANBUL
lukket, aktivister ble fengslet og torturert.
50 av dem ble også henrettet. Da tyrkerne
etterlyste menneskerettigheter ble de møtt
med vold. Dette førte til at én million
mennesker ble drevet på flukt og flere tusen
ble drept, deriblant 25 medlemmer fra HRA.
HRAs observasjoner er at tortur i tyrkiske
fengsler i dag forekommer ofte, men den
er mer indirekte enn før. Fangene dør
ikke som følge av torturen, men de nektes
nødvendig legehjelp og dør som følge av
det. Særlig gjelder dette for politiske fanger.
Det forekommer også at folk forsvinner fra
fengsler, og at ingen vet hva som har skjedd
med personene.
Avslutningsvis besøkte vi Kagider, et
nettverk av kvinnelige gründere med
eget Brusselkontor. Kagider har seks
heltidsansatte, men et stort medlemsnettverk.
Nettverket jobber for at tyrkiske kvinner skal
gjøre selvstendig karriere, ved å arrangere
seminarer, gi bistand i oppstartfasen til
nye bedrifter og drive erfaringsutveksling.
Kvinnene i Kagider er ressurssterke,
språkmektige og en motvekt til Tyrkias
patriarkalske system.
Vi merket tydelig at vi var i Tyrkia uken før
de skulle avholde valg. Fordi befolkningen
er så forskjellig og ønsker at Tyrkia skal
gå i ulike retninger blir det et langt større
engasjement rundt valgkampen enn vi ser
i Oslo. Allerede da vi kom fra flyplassen
havnet vår minibuss midt inne i en uvirkelig
stor folkemengde som tilhørte CHP, det
sosialistiske alternativet. Det viste seg
at det hadde vært et arrangement på en
idrettsstadion som var langt større enn
Ullevål stadion og Holmenkollanlegget til
sammen. CHP markerte også sin valgkamp
med å kjøre rundt i Istanbuls hektiske trafikk
med svære busser og ljomende musikk. Ikke
helt ulikt norsk russefeiring, men nå for en
viktigere sak.
Verre var det på hovedgaten Taksim
med store mengder bevæpnet politi og
hissige demonstranter. Et eksempel på
kulturforskjellene mellom Tyrkia og Norge
opplevde vi i et av byens finere kjøpesentre
hvor demonstrantene brøt sperringer og tok
seg inn med flagg, faner og slagord i forakt
mot kapitalismen. I følge de ansatte var dette
vanlig kost, de senket rolig ned gitterne til
sine butikker mens vaktene tok hånd om
demonstrantene.
Til tross for at engasjementet utenfra kunne
oppleves som noe truende og historien viser
at man kan frykte terror med god grunn
(man skal ikke lenger tilbake enn til 31.
oktober 2010), har tyrkerne mye å sloss
for ved politiske valg. Et regjeringsskifte
ville kunne gi kvinnene representert ved
AK-DER retten til å bruke sitt hodesjal i det
offentlige rom. Et tilsvarende regjeringsskifte
vil samtidig kunne bety at Tyrkia tar et steg
tilbake med tanke på EU-medlemsskap.
Dette vil igjen være negativet blant annet
for kvinnene i Kagider.
FAKTA
• Folketallet i Tyrkia er 76,8 millioner mennesker.
• Istanbul er den største byen med sine offisielt
12,9 millioner innbyggere. Det er likevel antatt at
det bor så mange som 20 millioner mennesker i
byen, og den store forskjellen skyldes at mange
er uregistrerte.
• Statsminister Recep Tayyip ErdoDan er klar for
sin tredje periode ved makten etter at hans parti
AKP vant valget på ny med mer enn 50 % av
stemmene i juni 2011.
• AKP er et konservativt parti som representerer
tilnærming til Europa, og de har gjennom-ført
flere reformer for å tilfredsstille EUs krav.
Demokratiet, rettsstatsprinsippene og vernet om
menneskerettighetene har blitt betydelig styrket
ved AKPs ledelse.
• I følge Human rights watch har antall fengslede
personer i Tyrkia blitt fordoblet fra 2005 til 2009.
I mai 2009 var det totalt 111 000 fengslede personer i Tyrkia, hvorav 61 000 satt i varetekt eller
uten retts-kraftig dom. I Tyrkia er den kriminelle
lavalder 12 år.
JURK MAGASIN
47
• JURKeretuavhengigrettshjelps-oglikestillings tiltaksomarbeiderforåbedrekvinnersrettsstilling
• JURKdrivesavkvinneligejusstudenter,ogyter
rettshjelpinnendeflesterettsområder
• JURKtilbyrhjelptilkvinneroverhelelandet,
ogharingeninntektsgrenser
• Allhjelpergratis
• Vitarinnnyesakerpåtelefon22 84 29 50
-Mandagerogonsdagerkl.09.00 - 15.00
-Tirsdagerkl.17.00 - 20.00
• Dukanogsåsendebrevperpostellermøteopp
personligiArbinsgate7,0253Oslo.
Tiderforpersonligoppmøte:
-Tirsdagerkl.17.00 - 20.00
-Onsdagerkl.12.00 - 15.00