Transcript Nr 2 2012
tema • klima og miljø Kubikk er et magasin fra SB SKOG, Nygård&Mælum og Broberg Skogs til skogeiere i våre skogstrøk. SB SKOG, Nygård&Mælum og Broberg Skogs forvalter, drifter og skjøtter skog for alle typer skogeiere i alle skogstrøk i sør-og midt-Norge samt Värmland • Utgiver: SB SKOG • Redaktør: Torkel Vindegg • Redaksjonen: Jon Gultvedt, Vibeke Marnburg , Hilde Bringsli og Grethe Thrane Johansen • Design, layout og tekst: Itera Gazette AS • Forsidefoto: iStockphoto • Trykk og distribusjon: RK Grafisk • Opplag: 15 000 • Redaksjonen ble avsluttet desember 2012 • SB SKOG • Fredensvoldvegen 2 • Postboks 11 • 2401 Elverum • Telefon: 46 83 33 33 • E-post: [email protected] Kubikk ET magasin fra SB SKOG 2 • 12 ØMERKE ILJ T M 241 450 Trykksak SB SKOG, NYGÅRD&MÆLUM OG BROBERG SKOGs hogger OG OMSETTER EN MILLION KUBIKKMETER TØMMER. VI HAR FLERÅRIGE AVTALER MED SKOGSENTREPRENØRER. DETTE SIKRER EFFEKTIV OG MODERNE SKOGSDRIFT MED HØY KAPASITET. Vi HAR SKOGFORVALTNING OG VIRKESFORsYNING SOM KJERNEVIRKSOMHET, OG TILBYR ALLE TJENESTER SOM HAR MED SKOGEN DIN Å GJØRE. HOGST • TYNNING • TØMMERKJØP • SKOGKULTUR • SKOGFORVALTNING • VEILEDNING Tema INNOVATIV FRAMTID SIDE 6–12 SKAPERVERK I TRE arkitektur Side 16–19 PORTRETTET BERIT RØDSETH side 20–23 2 • et magasin fra sb skog leder • frode hjorth ----- innhold 2 • 12 SIDE 4: LUNDERSÆTER SIDE 5: TØMMERMARKEDET SIDE 6–12: INNOVATIV FRAMTID SIDE 13–15: NYTT FRA SB SKOG SIDE 16–19 SKAPER VERK I TRE 20–23: BERIT RØDSETH SIDE 24–25: KOIE FORAN KONE 26: BIO ENERGI SIDE 27: SKOGSPETITEN SIDE 28: SKOGBRUK OG MILJØINFORMASJON SIDE 29–30: OM SB SKOG og KONTAKTPERSONER Miljøinformasjon Da det for to år siden kom for en dag at et betydelig antall miljøfigurer og nøkkel biotoper rundt om i landet var berørt av hogstinngrep, erkjente skogbransjen at egne rutiner var for svake og at tilgangen på relevant og oppdatert miljø informasjon var for dårlig. 4 16 20 24 Foto: Istockphoto Skjelve som et aspeløv Osp/asp (Populus tremula) er en treart i pilefamilien som blir mellom 5–20 meter. Ospen har et forgrenet rotsystem som setter mange rotskudd. Stammen er slank, barken lys olivengrønn og bladene runde. Bladstilken er lang og flattrykt så bladene skjelver straks det begynner å blåse, derav uttrykket skjelve som et aspeløv. Osp er utbredt over hele Europa og Nord-Asia. I Norge er den vanlig i hele landet, på fjellet opp til 1200 moh. Ospen var, sammen med bjørk, blant de første treartene som kom inn i landet etter istiden. Kilde: Store norske leksikon Aktørene har utvilsomt jobbet godt med egne rutiner siden den gang, og kontrollen ser ut til å være gjenvunnet, men vi føler fortsatt at lite er gjort for å bedre informasjonstilgangen. Vi registrerer derfor med tilfredshet at det er bred enigheten i bransjen om at Norsk institutt for Skog og landskap sin kartløsning, Kilden, skal være stedet der skogbruket kan hente ut det vi trenger av miljøinformasjon som grunnlag for en trygg og rasjonell planlegging av tiltak. I et brev til Landbruksdepartementet ber skogsertifiseringssystemet PEFCNorge, på vegne av skognæringen, om at Kilden må forbedres og videreut vikles; den må være oppdatert, den må ajourføres løpende og den må gjøres komplett gjennom å tilføres data fra Direktoratet for Naturforvaltning, Artsdatabanken og Riksantikvaren. Da får vi krysse fingrene og håpe at skogbruket klarer å enes om dette i praksis, og at ikke dette viktige og nødvendige fellestiltaket grunnstøter som følge av diskusjoner om dataformater, data baseinnhold, økonomisk godtg jørelser for informasjon, eller andretekniske forhold som har forsinket sakentil nå. Hvis ikke, vil Kilden bli redusert til å være et arkiv for historiske miljøregis treringer og ikke det planleggingsverktøyet det er tiltenkt å være. Frode Hjorth, adm. dir. i SB Skog Et nyttetre et magasin fra sb skog • 3 skogen min • Anniken Aubert Fischer kronikk • tømmermarkedet Livet er skogen Det var ikke gitt at Anniken Aubert Fischer, født og oppvokst på Tofte i Hurum, skulle bli skogeier. Men slik kan det gå – ad omveier og kjærlighet. tekst og foto Hilde Bringsli ----- Anniken Aubert Fischer (66) ----- Det var Annikens svigerfar som brakte skogen på Lundersæter inn i familien på 1930 tallet, og som cirka 40 år senere overlot den til sønnen Jon, Annikens ektemann. På den tiden talte skogen rundt 12 000 mål. Med etter hvert fire barn, alle døtre, ble det nok å henge fingrene i for de voksne i familien. I 1999 ble Jon revet bort i en tragisk bilulykke, og Annikens liv ble snudd på hodet, men handlekraften beholdt hun og skogsdriften tok hun videre i Jons ånd. Skogeier • H ar 8000 mål skog bestående av gran og furu • B or på Lundersæter, 3 mil øst for Kongsvinger med nåværende ektefelle Erik Dobloug • H ar fire døtre, hvorav den eldste skal overta skogsdriften 4 • et magasin fra sb skog En skog for alt – På mine mange turer i skogen med Jon, husker jeg at jeg ofte tenkte: «Dette er din skog». Så en dag ble den brått min. Jeg ble fylt av en ydmykhet, som jeg kjenner på den dag i dag, sier Anniken om skogen hun har et nært og allsidig forhold til. Ikke bare bor hun med den rundt seg, den er hennes levebrød og kilde til påfyll året rundt; turer til fots og på ski, bærplukking og soppsanking. Familie og venner går på elgjakt her. Anniken tar seg av dyrene når de er brakt til gards. – Alle årstider er flotte på hvert sitt vis. På ski må jeg sette sporene selv. Det er en fin opplevelse. Å se skogen våkne til live etter vinteren er også noe jeg synes er fantastisk. Skogen er livet, sier Anniken. Tar vare på arven Hun er opptatt av å ta vare på arven etter sin svigerfar og avdøde ektefelle. – Jon var en dyktig skogbruker, og det vil gjerne jeg også være. Heldigvis har jeg hatt god hjelp i Augon Hauger som har vært her i 32 år. Han er lommekjent i skogen, vet alt og har lært meg mye, sier Anniken, som gjerne trekker fram en mann til – Martin Skaare, driftssjef og tømmerkjøper i SB Skog. Det profesjonelle forholdet innledet de for cirka to år siden da Martin ble ansatt i SB Skog. De var kjenninger fra før, så tilliten var der fra første stund. To ganger i året gjør de opp status og legger planer for skogsdriften. Da har Augon gjort sine forarbeider og vet omtrent hva som trengs. SB Skog sørger for avvirking og salg, og da er Anniken trygg på at den svært veldrevne skogen er i de beste hender. Tømmer og tømmerbaserte produkter er en internasjonal handelsvare, mens beslutningen om hogst gjør skogeieren i sin egen skog. Grunnlaget for prisene settes i to markeder. Det ene er hvilken pris industrien kan betale over tid og samtidig skaffe kapital til nødvendig fornyelse. Det andre, hvor god prisen må være for at skogeieren velger gjennomføre en skogsdrift. tekst Markedssjef i SB Skog Jon Gultvedt ----- D e fleste skogeiere i Norge er i et «annerledesland». Med fast inntekt utenom eiendommen, en inntekt som øker stadig og som er ganske sikker, er det stadig mindre grunn til å hogge for å skaffe tilveie penger for å leve av. Samtidig blir det stadig mer krevende for norsk industri å overleve i et høykostland. Ekstra krevende er det for treforedlingsindustrien som opplever at stadig større andel av markedet flyttes til Asia. Forbruket av papir går stadig ned i Europa, mens det vokser i Asia. Levedyktige vilkår For aktører som SB Skog er kunsten å skape prisnivåer som både gir lønnsomhet til nye investeringen i skogen og til inntekt for skogeieren, og samtidig gir industrien levedyktige vilkår. Men verken for skogeieren eller for industrien er den faktiske tømmerprisen det eneste avgjørende. Rammevilkår, effektivitet, produktivitet og kvalitet er minst like viktig. Norge har vilkår for transport på bil som gir 20–30 prosent høyere fraktkostnad per kubikkkilometer sammenliknet med Sverige. Da blir det tøft å ha den høyeste tømmerprisen, eller det blir lett å forklare hvorfor avvirkningen i Norge er så mye lavere i forhold til tilveksten. Normalår Dagens priser på tømmer er lavere enn det den har vært de senere årene. Men prisene er likevel fortsatt godt over nivået i 2005, et år vi ofte omtaler som et «normalår». Fortsatt er prisene for massevirke betydelig høyere i dag enn i 2005. SB Skog er for tiden midt i forhandlingene vedrørende prisene fremover, det er derfor vanskelig å gi et eksakt bilde, men mye tyder på at det vil være stabile priser for sagtømmer og noe lavere priser for massevirke. Sammenlignet med de siste årene kan prisene for vinteren virke lave. Men de vil fortsatt være på nivå som «normalåret» 2005. Mest mulig igjen for skogen Vi i SB Skog har fokus på at du skal få mest mulig igjen for skogen din når du hogger. For å få størst mulig netto fortjeneste må du ha gode priser på alle dimensjoner, både de grøvste og de minste. Du må ha gode priser på alle sortimenter, både de beste, som stamblokk og stolper, og de dårligste, som energigran og biovirke. Husk at prisene du avtaler, for hvert sortiment og hver dimensjon, også skal regis treres i hogstmaskinens datamaskin. På den måten kappes tømmeret i de lengder og dimensjoner som gir deg best netto. Det er ikke bare tømmerpris som avgjør når det lønner seg å hogge. På et tidspunkt er omfanget av råte, vindfall og tørrgran større enn tilveksten. Skal det lønne seg å vente må summen av tilvekst og prisøkning være større enn hva du får igjen ved å reinvestere nettoen. Med stadig tøffere og mildere klima med mer tørke, vind og barkebiller, vil det lønne seg å slutthogge bestandene tidligere. SB Skog jobber langsiktig i markedet for å sikre avsetning for et størst mulig volum til best mulig priser over tid. De sisteårene har salgsvolumet økt hvert eneste år og de siste 10 årene har vi dobletsalgsvolumet. Det mener vi er godt bevis på at vi både har gode priser til skogeierne, samt god og sikker avsetning. SB Skog har normalt økt markedsandelen mest i år som har vært krevende i markedet. Det skyldes blant annet at vi gjennom sterke relasjoner til industrikundene sikrer god avsetning, også i krevende tider. SB Skog har allerede sikret avsetning på det meste av volumet for neste år. I SB Skog skal ikke avsetning være begrensende for ytterligere vekst. Under forutsetning om at alle våre større kunder produserer som planlagt, har vi full avsetning for alle sortimenter for neste år. Det vil selvfølgelig være visse begrensinger i form av krav om et jevnt volum gjennom året. et magasin fra sb skog • 5 tema • Innovasjon i skogbransjen 6 • et magasin fra sb skog tema • Innovasjon i skogbransjen et magasin fra sb skog • 7 tema • innovasjon i skogbransjen tema • innovasjon i skogbransjen Kontrollrommet er organisert rundt en stor videovegg med fire projektorer og operatørene sitter foran inntil sju skjermer som viser status for prosessene Borregaard har ansvaret for. – Borregaards spesialiseringsstrategi, i tillegg til satsing på topp moderne teknologi, har styrket vår konkurransekraft på verdensmarkedet. – I et marked der konkurransen blir stadig hardere, har vi fokusert beinhardt på innovasjon, sier Tone Horvei Bredal, kommunikasjonssjef ved Borregaardi Sarpsborg. For å unngå varmen og støyen som følger med den maskinkraften som er nødvendig for å holde hele i gang ved anlegget på Borregaard, er selve data senteret/serverrommet lokalisert et stykke unna der de ansatte jobber. tekst jan-sverre syvertsen foto borregaard ----- Det forteller Tone Horvei Bredal, kommunikasjonssjef ved Borregaard i Sarpsborg der 700 ansatte holder 20 fabrikker på et 3 kilometer langt område i drift året rundt. Fortsatt er bedriften kommunens største private arbeidsgiver, noe den har vært siden etableringen i 1889, og totalt arbeider 1100 ansatte på 17 salgskontorer og fabrikker over hele verden. – I et marked der konkurransen blir stadig hardere, har vi fokusert beinhardt på innovasjon. Vi har vårt eget forskningssenter i Sarpsborg med 70 ansatte, hvorav 25 av disse har en doktorgrad. Viktigheten av satsingen på innovasjon blir svært synlig når over 15 prosent av omsetningen består av produkter som ikke fantes for fem år siden. – Men satsing på innovasjon er ikke nok. Skal vi fortsette å være en ledende aktør, er vi også nødt til å se på hvordan vi er organisert, ta i bruk den siste informasjonsteknologien og bygge fabrikker 8 • et magasin fra sb skog Ved Borregaard i Sarpsborg er 20 fabrikker i drift året rundt med til sammen 700 ansatte. for fremtiden. Resultatet av det arbeidet ser du tydelig i Driftssenteret, selve «hjernen» i Borregaard, som handelsog næringsminister Trond Giske åpnet for to år siden. Best i verden – Fabrikkene på området vårt i Sarpsborg, er avhengige av hverandre. De representerer hvert sitt trinn i produksjonen som ender i ett eller flere av produktene vi fremstiller. Dermed får endringer eller driftsproblemer i en fabrikk raskt konsekvenser for produksjonen i en annen. Starten på prosessen som førte frem til det nye kontrollrommet, går helt til bake til 2002. Da startet Borregaard installasjon av et felles kontrollsystem som gjorde det mulig å styre flere fabrikker i den samme løsningen. Fortsatt ble driften overvåket fra kontrollrom som var spredt utover fabrikkområdet og operatørene ringte hverandre når det skjedde noe som andre måtte forholde seg til. Driftssenteret endret på dette. – Driftssenteret er ett av de mest avanserteav sitt slag i verden. Det er skreddersydd for produksjonen i Sarpsborg og ved å slå sammen 15 ulike driftssentraler, som til sammen styrer 16 fabrikker, har vi i realiteten organisert alle enhetene ned til ett stort bioraffineri. I dag jobber seks lag på skift og vi har døgnkontinuerlig drift hele året. Selve rommet er organisert rundt en stor videovegg med fire projektorer og operatørene sitter foran inntil sju skjermer som viser status for prosessene de har ansvaret for, forteller Horvei Bredal. For å unngå varmen og støyen som følger med den maskinkraften som er nødvendig for å holde hele dette i gang, er selve datasenteret lokalisert et stykke unna. Borregaard har innredet et auditorium for møter knyttet til sentralen og andre kan stå en etasje over gulvet et magasin fra sb skog • 9 tema • innovasjon i skogbransjen tema • innovasjon i skogbransjen Foto: Tomas moss tross store utfordringer Borregaard har innredet et auditorium for møter knyttet til kontrollrommet/sentralen. Her kan man stå en etasje over gulvet og betrakte videoveggen, og raskt få et overblikk over status for anlegget. F ørst og fremst styrker teknologien vår konkurransekraft. Vi må være bedre enn konkurrentene våre. Tone Horvei Bredal, kommunikasjonssjef i Borregaard Sarpsborg og betrakte videoveggen og raskt få et overblikk over status for anlegget. – Først og fremst styrker teknologien vår konkurransekraft. Vi må være bedre enn konkurrentene våre, sier Horvei Bredal. Sikrer kommunikasjon og samhandling Samlingen av kontrollrommene er en del av et større endringsprosjekt der målet er økt konkurransekraft, økt fokus på helse, miljø og sikkerhet og et ønske om å utvikle spennende arbeidsplasser for å være en attraktiv arbeidsgiver. – Vi sloss om kompetansen med andredeler av industrien, og det er klart at disse arbeidsforholdene virker tiltrekkende på fagfolk som er opptatt av teknologi og gode løsninger på fagfeltet sitt. Også på en rekke andre områder gir denne satsingen, som Borregaard har investert nærmere 80 millioner kroner i, resultater. – Slik et bioraffineri fungerer, er sam 10 • et magasin fra sb skog handling og kunnskapsdeling helt av gjørende. For det er jo ikke sånn at vi lager det samme hele tiden, år ut og år inn. Vi gjør stadige endringer, vi prøver ut nye prosesser og produkter og alt dette krever en kontinuerlig tilpasning av produksjonen. Da er det helt avgjørende at informasjon flyter raskt, at operatørene kjenner hverandres fabrikker og at endr ingerplanlegges i forhold til helheten, ikke bare for enkeltledd i kjeden. – Et annet viktig mål har vært økt produktivitet og prosess-stabilitet. Vi bruker teknologien til å optimalisere produksjonsprosessene, øke volumet og bedre kvaliteten på det vi produserer. Vi blir rett og slett mer effektive og produserer bedre produkter. Da blir vi også mer konkurransedyktige og har ressurser til å fortsette satsingen på forskning og utvikling og jakten på nye produkter, avslutter kommunikasjonssjef Tone HorveiBredal i Borregaard. Dette produserer Borregaard – Det siste året har vært tøft for eksportrettet norsk treforedlings- og skogsindustri, og det er ikke til å legge skjul på at utfordringene er store. Men vi produserer miljøvennlige og resirkulerbare produkter til markeder som søker alternativer til oljebaserte produkter. Vår løsning gir grunn til optimisme! ----• Spesialcellulose som lages av fibrene i tømmerstokken og brukes i blant annet lim, lakk og byggevarer. • Bioetanol som lages av sukkerforbindelsene i tømmeret og brukes som blant annet drivstoff og i legemidler. • Ligning som er bindemiddelet i tømmerstokken og benyttes som tilsetningsstoff i for eksempel fôr og betong og til produksjon av vanillin, som igjen benyttes som et aromastoff. Fakta Det mener Stein Altern, administrerende direktør i Södra Skog og en av de i norsk treforedlingsindustri som føler konkurransen og prispresset på kroppen. – Det siste året har vi opplevd tre store endringer i norsk treforedlingsindustri. Mangestore aktører taper penger og dette svekker eiernes interessefor å investere mer i eksisterende norske anlegg. Dette får effekt for alle ledd i verdikjeden i skogsindustrien, og prisene på alt fra arbeidet i skogen, transportenetil bearbeiding og sluttprodukter, presses fra alle kanter. Likevel er Stein Altern optimist på vegne av egen bedrift, bransje og Norge som leverandør av det han mener kommer til å bli enda viktigere produkter i fremtiden. – Det er ikke vanskelig å beskrive utfordringene. Vi må gjøre de grepene som tar oss fremover og forbi de hindringene vi ser. For det er ikke alle problemer som lett lar seg rydde av veien, noen av dem må vi bare forholde oss til, andre kan vi tenke kreativt rundt og kanskje snu til vår fordel. Krone, lønn og logistikk Stein Altern fokuserer særlig på tre områder når han beskriver bransjens utfordringer. – For det første merker vi veldig godt den sterke kronekursen. Det går bra i Norge, med en sterk økonomi og gode utsikter fremover, men eksportindustrien betaler prisen når man selger varer i euro og dollar, mens vi tar alle kostnadene våre i norske kroner. Dette har vi til felles med for eksempel Sverige, som også har valgt å stå utenfor euro-samarbeidet. Finnene, som har innført euroen, er i en helt annen situasjon når de konkurrerer i Europa. – Med en sterk krone og et stramt arbeidsmarked følger også hard konkurranse om arbeidskraften. Det har gitt oss utvikling i lønnskostnader langt over de landene vi konkurrerer med. På en måte må vi skylde oss selv for dette problemet der vi betaler for å skaffe oss den riktige kompetansen og den kunnskapen vi trenger, både for å drive effektivt og for å utvikle bedriftene for fremtiden. På den andre siden blir vi nødt til å nedbemanne for å holde de samlede lønnskostnadene under kontroll. Fastlandsindustrien generelt opplever akkurat det samme som oss, men det er en grense for hvor lenge denne medisinen kan benyttes. Og hvor den grensen går finner vi sannsynligvis ikke ut før vi har passert den. – Den siste av de tre store utfordringene på radaren er en konsekvens av naturgitte forhold som det er vanskelig å gjøre noe med: Høye transportkostnader. Det koster mye å transportere tømmer i Norge, og infrastrukturen i seg selv bidrar ofte til et magasin fra sb skog • 11 tema • innovasjon i skogbransjen nytt • fra Sb skog Et historisk partnerskap – Stora Skog, nå Stora Enso, har kjøpt tømmer fra Norge i over 100 år. I dag er det SB Skog som er en av våre viktigste partnere og leverandører. I deres evne til å planlegge lang siktig og å forstå industriens utfordringer, finner vi en partner som tenker som oss selv. Foto: Tomas moss tekst Jan-Sverre Syvertsen foto Erik Larsen for Stora Enso at det blir en kostbar og lang vei mellom skogen og fabrikkene. Arbeid og lovlige utfordringer I møte med denne situasjonen forsøker industrien å tilpasse seg, forteller Altern, og nevner flere eksempler. – Nye produkter, produktivitet og automatisering er velkjente begreper for skogsindustrien. Borregaard er et godt norsk eksempel på en virksomhet som har tenkt nytt i forhold til produkter og produksjons muligheter basert på råvarer fra skogen. Slik tenker vi også i Södra-systemet der vi analyserer og endrer prosesser, innfører M kurranselovgivningen i Norge. Nå er vi i gang med å danne et selskap, blant annet sammen med SB Skog, som skal effektivisere driften ved togterminalene for tømmer på vei mot fabrikkene. – Samtidig ønsker vi forbedringer av rammebetingelser som vi mener poli tikerne burde kunne ha gjort noe med på relativt kort tid. Da tenker jeg særlig på begrensningene i lengde og vekt i forbindelse med transport til skogsindustrien, der våre bransjeorganisasjoner har hatt en dialog med myndighetene i mange år – uten at noe har skjedd. Vi ser at en av de store kostnadsforskjellene mellom norsk og ed en sterk krone og et sterkt arbeidsmarked følger også hard konkurranse om arbeidskraften. Det har gitt oss lønnskostnader langt over de landene vi konkurrer med. ny teknologi og effektiviserer i stort omfang. Våre medarbeidere er kjent for å ta ansvar, de utfordrer sin egen kapasitet, både med arbeidsinnsats og i forhold til arbeidsmetoder. I norsk skogsindustri er vi eksperter på forenkling av organisasjoner og på å finne gode måter i samarbeide på i verdikjeden. – Samarbeidet mellom aktørene blir viktig i fremtiden. Vi er allerede gode på å dele datatjenester, effektivisere tran sportsamkjøring, bytte råvarevolumer og hele tiden uten at dette bryter med kon12 • et magasin fra sb skog Stein Altern, administrerende direktør i Södra Skog svensk skogsindustri faktisk handler om den fordelen svenskene har i transportleddet, og vi mener det finnes miljøvennlige og forsvarlige måter å innføre de samme reglene i Norge. Dette må vi forklare for norske myndigheter rett og slett fordi det handler om industriens fremtid. Asia og fremtiden På spørsmål om fremtiden er likevel Stein Altern positiv. – Der alle snakker om konkurransen fra Asia, og spesielt Kina, opplever vi tvert i mot at etterspørselen fra den delen av verden er med på å holde oss i gang akkurat nå. Særlig Kina har lite fiber i eget land, og kjøper fra Sør- og NordAmerika, Indonesia og Europa for å bruke dette i egen papir- og kartongproduksjon. – Men enda viktigere for meg er det faktum at det fortsatt finnes et større potensiali skogen slik vi forvalter den i dag. Da tenker jeg både på volum og på hva vi gjør med den etterpå. I en verden som forsøker å fri seg fra fossil avhengighet, mener jeg denne grønne, miljøvennlige og resirkulerbare ressursen kommer til å bli stadig viktigere. Utfordringen er å utvikle produkter og finne bruksområder slik at vi skaper lønnsomhet i verdikjeden fra skogen, både på kort og lang sikt, avslutter administrerende direktør ved Södra Skog, Stein Altern. Det sier Arne Ivar Øvergård, daglig leder i Stora Enso Norge AS, når han forteller om betydningen norsk skogbruk har hatt for ett av verdens eldste selskaper i mer enn et århundre. – Stora Skog startet som et gruveselskap på 1200-tallet og utstedte blant annet verdens første aksjebrev i 1288. I Norge har vi vært tilstede så lenge det har vært handel i grensetraktene i Hedmark og Trysilbøndene hentet oppgjøret for tømmeret sitt i Karlstad på forsommeren. En million kubikkmeter virke – For syv-åtte år siden så vi tendenser til en utvikling i markedet som vi mente ville føre til et økt tilbud av tømmer. Da Norske Skog Follum og Peterson ble lagt ned, kom den økningen i volum som vi hadde forutsett. Vi ønsket å benytte oss av det økte tilbudet, men i en periode før tilstrekkelig transportkapasitet er på plass, vil vi tidvis oppleve store virkeslagre på terminaler og i skogen. – I dag har vi fått på plass to togpendler, en som kjører Gudbrandsdalen og en som kjører Østerdalen. Til sammen transporterer de nesten en million kubikkmeter virke til våre fabrikker i Sverige. I tillegg kjører vi rundt 100 000 kubikkmeter på bil, så det er store volumer det er snakk om, sier Øvergård. Arne Ivar Øvergård, daglig leder i Stora Enso Norge AS. SB Skog med rekordvolum! SB Skog har økt salgsvolumet av tømmer med 17 prosent hittil i år, sammenliknet med samme periode i fjor (oktober). Broberg Skogs har den største økningen i salgsvolum. – Det er gledelig at så mange velger å benytte Broberg Skogs. Vi opplever at stadig flere ønsker å benytte et lokalt alternativ, forteller VD i Broberg Skogs AS, Mats Broberg. I Norge er økningen på 14 prosent. Det er i Østfold, Akershus og Buskerud økningen er størst. I tillegg er det etablert ny virksomhet innen tømmerkjøp i Sogn og Fjordane og i Møre og Romsdal. I motsetning til markedet for øvrig, øker SB Skog massevirkevolumet mer enn sagtømmervolumet. Selv om SB Skog øker kraftig, holder aktiviteten seg stabil i Norge totalt sett. I følge Norsk Virkesmålings (NVM) tall er volumet hittil i år uendret sammenliknet med samme tid i fjor, mens tall fra Statens Landbruksforvaltnings (SLF) viser en vekst på tre prosent. – Det kan kanskje forklares med at SLF baserer sine tall på opp gaver for innberetning av skogfond, mens NVM baserersine tall på målt eller registrert av NVM, forklarer markedssjef i SB Skog, Jon Gultvedt. – Stor aktivitet på Vestlandet kan gi en del partier utenom NVM som dermed kun blir registrert hos SLF forklarer han. På landsbasis er det Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal som har den største volumøkningen. Dette skyldes det store oppryddingsarbeidet som fortsatt pågår etter stormen Dagmar. Det er særlig Vestfold, Østfold og Nord-Trøndelag som opplever størst volumnedgang. Nedgangen i Østfold og Vestfold kan forklares med den spesielt korte vinteren og bløte høsten som har gitt ekstravanskelige driftsforhold i regionen. et magasin fra sb skog • 13 nytt • fra Sb skog Foto: Tomas moss nytt • fra sb skog Foto: Bergene Holm SB Skog har fornyet avtalen med Eidsiva Bioenergi om fortsatt leveransertil Kongsvinger. Økt bioenergivirksomhet Fornyelse på Nidarå Bergene Holm AS har nå offentliggjort konkrete planer om fornyelse av saglinjen på avdeling Nidarå. Styret i Bergene Holm AS ba administrasjonen den 21. mai om å videreføre forhandlinger med Åmli kommune, Aust-Agder Næringsselskap, maskinleverandører og andre, med sikte på at Bergene Holms avdeling Nidarå på Jordøya i Åmli kommune skal fornye saglinjen i løpet av neste år. Årsforbruket av tømmer kan i så fall økes til 300.000 m3. En slik investering vil sikre arbeidsplassene på bedriften og gi betydelige lokale ringvirkninger, heter det i en pressemelding fra selskapet. Med fornyet saglinje og oppgradert infrastruktur på industriområdet, vil Bergene Holm på Nidarå i Åmli bli ett av landets største og mest rasjonelle sagbruk. Økt videreforedling I oktober inneværende år har avdelingen på Nidarå tatt i bruk en ekstra høvellinje. Denne medfører mer lokal videreforedling av stedlig produsert trelast, samt økt produksjon av fyringbriketter og strøballer. Investeringen i økt trelastproduksjon og videreforedling vil ikke øke bedriftens bemanning, men vil sikre gjenværende arbeidsplasser. Investeringen vil også gi positive ringvirkninger for skogbruk og transportnæring i hele regionen. Oppgradert infrastruktur I løpet av juli 2013 vil første etappe av utbyggingen av industriområdet på Jordøya i Åmli kommune være fullført. Kommunal vei for betjening av området, trasé for industrispor til eksisterende og mulig ny virksomhet, samt ytterligere industriarealer vil da være opparbeidet. Akershus Fjernvarme gjorde i vår avtale med Stora Enso AS om leveranse av flis de neste årene til anleggene i Lillestrøm, Lørenskog, Sørumsand, Eidsvoll og Årnes. SB Skog har gjort avtale med Stora Enso om leveranser. Knut Dalen er ansatt som tømmer kjøper i Hattfjelldal fra 1. mars. Knut kommer fra Arbor AS. Inntil videre er Olav Fjone ansvarlig for virksomheten i regionen. 14 • et magasin fra sb skog Spørreundersøkelse om Kubikk Endringer i SB SKOGs styre Det er nå fire år siden Kubikk kom ut for første gang. Vi ønsker å gjennomføre en spørreundersøkelse for å få innblikk i hvordan våre lesere oppfatter magasinet. Du vil om kort tid motta et spørreskjema per e-post. Vi håper du har anledning til å svare på dette. Undersøkelsen er anonym. Statskog har gjort endringer i styresammensetningen i selskapet. Eierrepresentantene Øistein Aagesen og Finn A. Klungervik erstattes av Jan Helge Nordby og Per A. Rognerud. Jan Helge Nordby er styrets nye leder. Han er i dag regionsjef i Statskog Sør-Norge. Per A. Rognerud er forstkandidat og daglig leder i Landsbyen næringshage på Dokka. ----- ----- Geir Sandberg er ansatt som tømmer kjøper og driftssjef i SB Skog med markedsområde Oppland. Geir har kontorplass sammen med Kistefos Skogtjenester på Dokka. Han har lang fartstid i bransjen og sterk lokal tilknytning. Skogsjef Torkel Vindegg sier at det er fint å være etablert i denne regionen og mener Geir vil være en god samarbeidspartner for skogeierne i regionen. Skogsentreprenør Rune Brennbakk AS ----- --------- ----- – Leveransene varmer allerede opp lokalene til Coca-Cola og Ahus, forteller Lars Ola Svennebye, som er driftsansvarlig i SB Skog og for mye av det virke som er levert så langt. SB Skog leverer flis fra tømmer, heltre og GROT (grener og topper), og etablerer bioenergiterminal i nærheten av Lillestrøm for best mulig logistikk. I tillegg har Stora Enso etablert terminal ved Bergene Holm Mangåa ved Skarnes. SB Skog har samtidig fornyet avtalen med Eidsiva Bioenergi om fortsatt leveranser til Kongsvinger. Leveransene skjer fra bioenergiterminalen på Braskereidfoss som er etablerti samarbeid med Bjørns Transport. SB Skog har også etablert bioenergiterminal sentralt i Vestby. Terminalen vil være gunstig plassert for eventuelle leveranser til StatkraftVarme sitt anlegg i Ås. Anlegget er under utbygging, og avklaring rundt hvem som får avtalen om leveranse er rett rundt hjørnet, forteller markedssjef i SB Skog, Jon Gultvedt. Arctic Paper S.A. byr på Rottneros ny tømmerkjøper SB SKOG med kontor på Dokka Arctic Paper S.A. ga den 7. november oppkjøpstilbud på samtlige aksjer i Rottneros-konsernet. Arctic Paper er et Polsk selskap innen bokpapir og andre premium papirkvaliteter. De leverer blant annet papiret til magasinet Kubikk. I slutten av november ble det klart at Arctic Paper ikke nådde fram med sitt oppkjøpstilbud. Det var ikke tilstrekkelig mange som aksepterte Arctic Paper sitt tilbud. Arctic Paper eier allerede 20 prosent av aksjene i Rottneros som har to fabrikkanlegg, ett i Vallvik som produserer kjemisk masse og ett i Sunne som produserer mekanisk masse. Broberg Skogs er leverandør til Rottneros i Sunne. Skogsentreprenør Rune Brennbakk AS har syv ansatte og for tiden to maskin lag med utgangspunkt i Hattfjelldal i Nordland. Firmaet driver for SB Skog på Helgeland og er i tillegg periodevis på oppdrag i Sverige. Rune Brennbakk med ansatte takler alle typer av skog og terrengforhold. Det er et driftig selskap som SB Skog er svært glad for å samarbeide med. Nyhet et magasin fra sb skog • 15 fra treverk til sk aperverk • arkitektur fra treverk til sk aperverk • arkitektur Fleksibelt, miljøvennlig og vakkert. Alle gode ting er tre. Kubikk presenterer tre byggverk hvor hovedmaterialet er tre; Rena leir kapell, Vennesla bibliotek og Astrup Fearnley museet. Fellesnevneren for de tre er at de skaper entusiasme og fascinasjon blant brukerne! tekst hilde bringsli ----- Rena leir kapell, Åmot kommune i Hedmark Kapellet i Rena leir stod ferdig i 1999. Et viktig aspekt da kapellet ble bygget var at det skulle oppleves som behagelig og inviterende for alle, uansett livssyn og religion. Kapellet skulle ha tilhørighet i furuskogene rundt leiren. Treverket som er brukt utvendig er kjerneved av malmfuru, en seinvokst furu. Det er levert av SB Skog fra Statskog sine skoger i Engerdal i Hedmark og produsert av sagbruket Drevsjø Trelast. Inspirasjonen til utformingen av kapelletog materialbruken er hentet fra gamle norske byggetradisjoner hvor treet utnyttes, eksponeres og dekoreres. En spesiell inspirasjonskilde har vært Gravberget kirke i Solør fra 1955. Kapellet er utvendig kledd med trespon og stavkledning, som på de gamle stavkirkene. Det ble utviklet en egen malmrik trespon for blant annet kapellet og andre bygg i Rena leier, en spon med vinkel akkurat som i forsvaret. (Foto: Kimm Saatvedt) Rena Kapell er tegnet av LPO Arkitekter. Byggherre er Forsvarsbygg. 16 • et magasin fr a sb skog et magasin fra sb skog • 17 Vennesla Bibliotek og Kulturhus, Vennesla kommune i Vest-Agder Astrup Fearnley Museet, Oslo Bygget har 54 søyler og 27 ribber av limtre, sistnevnte bærer taket. Hver av ribbene utgjør bygningsmessige ventilasjonskanaler, formbøyde paneler, som blant annet fungerer som lysavdekning og integrerte møbler som bok hyller, sitteplasser, lesehuler m.m. Samtlige gulv med unntak av våtrom er av stavparkett i eik. All fast innredning er i kryssfinér, overfinert bjørk. Utvendig kledning er utført i ubehandlet kjerneved furu. Vennesla Bibliotek og Kulturhus er tegnet av arkitektfirmaet Helen & Hard AS. Byggherre er Vennesla kommune. (Foto: Emile Ashley) Svenneby Sag og Høvleri i Spydeberg har stått for leveransen av trevirke til byggets himlinger og utvendig bekledning. Bortimot 140.000 meter med osp har gått med til det nye museet, hvorav mesteparten kommer fra Østfold. Øvrig treverk kommer fra Canada. Både den norske og den canadiske ospen er av topp kvalitet og er så godt som kvistfri. Astrup Fearnley Museet er tegnet av en av verdens mest berømte arkitekter, Renzo Piano. Byggherre er Tjuvholmen KS, som eies av Selvaag Gruppen og Aspelin Ramm-gruppen. (Foto: Hilde Bringsli /øverst og Elisabeth Kallinen/nederst) Vennesla Bibliotek og Kulturhus ble åpnet i 2011. Målet med bygget har vært å skape et inviterende, offentlig møte sted for kommunens innbyggere. De bærende konstruksjonene i Vennesla bibliotek er i massivtre og limtre. Treverket kommerfra flere kilder, hoveddelen er norsk treverk, levert av blant annet Alvdal Sag og Moelven. 18 • et magasin fra sb skog Oslos nye landemerke, Astrup Fearnley Museet, ble åpnet i september 2012. Museet ligger i vannkanten på Tjuvholmeni Oslo og blir betegnet som et signalbygg. Bygget preges av det skrånende glasstaket, og likner utspente seil som er i ferd med å heises. Det maritime preget gjenspeiles også i byggets søyler som likner master og stag. Hele bygningskroppen i tre minner om et gigantisk skipsskrog. et magasin fra sb skog • 19 B portrettet • Berit Rødseth tema • klima og miljø estefar hadde en plan. Han tok meg med ut og lærte meg å bli glad i og interessert i skogen. – Kjærligheten til tre ligger bak det meste jeg gjør, sier prosjektdirektør Berit Rødseth i Moelven Industrier. Kanskje ikke så rart når du kommer fra en kommune som er 80 prosent dekket av skog. tekst Torunn dillan foto ketil Jacobsen ----- Berit Rødseth (61) ----– Se! De har brukt tre som en del av innred ningen, utbryter Berit Rødseth og ser oppover i etasjene i atriet. – Tre demper lyden og er så vakkert! Vi sitter hos Statkraft på Lysaker utenfor Oslo, der Rødseth er styremedlem. Bygningen er moderne med glass og betong, men har også en solid andel av jordnært treverk. Hun ser fornøyd ut. Jeg sitter overfor en dyktig forretningskvinne og en svært kompetent fagperson innen treindustrien, men like synlig er jenta fra svenskegrensa som har vokst opp med kjærligheten til trær, mye takket være bestefar. – Bestefar hadde en plan. Han tok meg med ut og lærte meg å bli glad i og interessert i skogen. Et av mine første minner er at han viser meg et langt skudd på ei gran han hadde plantet. Det var så spennende! Dette var på slutten av femtitallet, og jeg synes fortsatt at det er like morsomt å lære noe nytt i faget, sier Rødseth. Odelsjente og arbeidsjern Bestefar til tross, det er kvinner som dominerer slektstreet fra Aremark, Østfold-kommunen som er siste stopp før Sverige. Rødseth var fjerde generasjon kvinne som eide familiegården, som ligger i nabokommunen Marker og 20 • et magasin fra sb skog som en av sønnene nå eier og driver. Allerede som 20-åring tok hun over og fikk ansvaret for kornproduksjon og skogsdrift. – Mor ble tidlig enke og drev en landhandel i tillegg til gården, det ble rett og slett for mye for henne, forklarer hun. Rødseth utdannet seg til agronom på ett år, som var mulig den gang hvis man allerede hadde realfagseksamen. I samme periode møtte hun sin store kjærlighet. Han hadde også egen gård. Da hun fylte 21 år fikk de sitt første barn, og i løpet av sju år vokste barneflokken til tre. Livet var langt fra plankekjøring. Fra gårdstun til konsern I 1979 kjøpte ektemannen og tre kamerater konkursboet Nössemark Trä, et sagbruk som ligger like over svenskegrensen ved Halden. Etterå ha utviklet forretningen i noen år, kjøpte de Årjäng Såg og Tom Heurlin i Sverige, samt AskimSag & Høvleri og Borg Trelast (Are Brug) i Norge. Det var starten på trelastkonsernet Aregruppen. – Det ble mange arbeidsøkter ved kjøkkenbordet. Etter hvert tok jeg økonomiutdannelse, og i 1988 begynte jeg å jobbe på sagbruket med alt fra tømmerkjøp og miljøspørsmål til Prosjektdirektør i Moelven Industrier ASA i 2004 ----- • Utdannelse: agronom og økonom. • Familie: tre barn, tre barne barn og fire bonusbarnebarn. Enke. • Bosted: Aremark kommune i Østfold. Pendler til Moelv og har et krypinn i Hamar. • Startet som gårdbruker, fortsatte med drift av sagbruk i Sverige, og var med på å bygge opp trelast konsernet Are-gruppen, som ble solgt til Moelven i 2003. • Kjenner hele verdikjeden fra skogdrift og sagbruk, til treforedling, energi og energiråstoffer. • Styremedlem i Statkraft, styreleder i Moelven Bioenergi AS og Vänerbränsle AB. • Få, om ingen andre kvinner, har like bred og allsidig erfaring innen skogindustri i Norge. et magasin fra sb skog • 21 portrettet • Berit Rødseth portrettet • Berit Rødseth 01. Berit (6 år) sammen med to gode venner. Rådyret var det bestefaren som kom med fra skogen, etter å ha funnet det forlatt og forkomment. Rådyret ble sommerens eventyr inntil det forsvant i skogen igjen. 02. B erit er 20 år gammel og nyutdannet agronom. Dette året (1971) får hun ansvaret for både kornproduksjonen og skogsdriften på slekts gården på Marker. 01. fortolling og økonomi. Erfaringen som selvstendig næringsdrivende gårdbruker kom godt med, minnes Rødseth. Så skjedde det utenkelige. I 1993 mistet ektemannen livet i en silo-ulykke på gården, og alt forandret seg på et øye blikk. Plutselig var bedrifts lederen bare mamma og menneske – med ansvar for to familiegårder, tre tenåringer og med en eierandel på 25 prosent i Are-gruppen. Hva holdt henne oppe? – Det som bærer så mange mennesker. Man gjør så godt man kan. Dessuten slo de 20 ansatte på saga i Nössemark ring rundt meg og forsikret at vi skulle greie dette sammen. Vi hadde kjent hverandre i mange år og var som en familie, forklarer Rødseth. Verden gikk videre I ti år jobbet Rødseth som daglig leder på sagbruket. Eller som verkställande direktør, som det heter i Sverige. – Jeg liker så godt den tittelen. Det betyr at du er på jobb! Du er tett på det som skjer og kjenner virksomheten. Det var utrolig lærerike år, oppsummerer hun. I 2001 kom hun frem til at hun hadde snudd alle stener flere ganger. Sammen med familien besluttet hun å selge aksjene i Are-gruppen, slik at andre kunne ta over 22 • et magasin fra sb skog 02. og lede bedriften videre. Hun sluttet som daglig leder i Nössemark i 2003 og gikk inn i konsernadministrasjonen. Året etter kjøpte Moelven Are-gruppen, og Berit Rødseth sto nok en gang ved et veiskille. Men karrieren innen tre var på ingen måte over. – Jeg fikk tilbud om en stilling ved hovedkontoret i Moelven. Etter oppkjøpet måtte ting gå seg til, men jobben ble 03. De beste blant søstre Få kvinner har funnet veien til skog- og treindustrien, men Rødseth har aldri savnet kvinnelige kolleger. – Jeg har aldri opplevd at det å være kvinne har vært verken en fordel eller en ulempe. Jeg har følt meg likeverdig, reflekterer hun. Likevel hender det at hun søker et lite pusterom i en verden som ikke be- H I 2001 fikk jeg tilbud om en stilling ved hovedkontoret i Mo elven. Etter oppkjøpet måtte ting gå seg til, men jobben ble veldig fort spennende! Jeg ble del av et svært inspirerende arbeidsmiljø hvor jeg fikk bruke alt jeg kunne. Samtidig var det bare å brette opp ermene og lære noe nytt. veldig fort spennende! Jeg ble del av et svært inspirerende arbeidsmiljø hvor jeg fikk bruke alt jeg kunne. Samtidig var det bare å brette opp ermene og lære noe nytt, sier hun. Nå jobber hun i avdelingen som har ansvar for råvareforsyning, fiber og bio energi i Moelven-konsernet. Der sysler hun hovedsakelig med bioenergi og energiråstoff. Dermed har hun jobbet seg gjennom hele verdikjeden knyttet til trelast. 03. Året er 1996. Berit er dag lig leder på sagbruket. På bildet befinner hun seg på manøverrommet til den nyinvesterte trelasttørkeren på Nössemarks Trä som hun omtaler som «hjertet på sagbruket». står av menn. Det finner hun i Halden soroptimistklubb, hvor hun er styremedlem. Klubben er tilknyttet Soroptimist International, en verdensomspennende organisasjon for yrkeskvinner med mottoet å være en global stemme for kvinner. For den som lurer, betyr soroptimist «de beste blant søstre». I Norge finnes det 2000 av dem. – En typisk oppgave er å jobbe for at kvinner i andre deler av verden skal ha mulighet til utdannelse. Nå har vi bidratt til å hjelpe en skole i Gambia. Det er utrolig spennende og givende, sier hun. Og akkurat der bekrefter hun det hennes datter, Helene, sier om henne: – Mamma er veldig omsorgsfull! Hun er klok og inspirerende, og har alltid involvert oss ungene i diskusjoner om ulike samfunnsspørsmål. Hun er levende opptatt av familieog venner, samtidig er hun veldig arbeidsom og har alltid mange prosjekter på gang. Ikke overraskende er sjefen hennes i Moelven Virke, direktør Morten Kristiansen, enig. – Hun setter sin ære i å gjøre ting ordentlig og er en samvittighetsfull person av den gamle skolen. Hun stiller store krav til seg selv og andre. For henne er det minst like viktig å gjøre en god jobb, som å klatre, forteller han og legger til at hun er kunnskapsrik og har en bredere kompetanse enn de fleste andre i bransjen. Avhengig av hverandre Etter 40 år kjenner Rødseth bransjen bedre enn sin egen bukselomme. Hun beskriver SB Skog som en profesjonell og moderne aktør, som leverer i hele virksomheten – fra skog til industri. – Selskapet har vist konkurransekraft gjennom flere år og har vokst betydelig. Det står det respekt av, understreker hun. Samtidig påpeker hun at næringen står foran store utfordringer. – Alle leddene i verdikjeden er en del av et internasjonalt marked og vi påvirkes direkte av svingningene i den internasjonale økonomien. Jeg tror det vil kreves mye hardt arbeid og en evne til utvikle seg for at skogindustrien skal være lønnsom fremover. Rødseth minner om at skog- og tre industrien er gjensidig avhengig av hver andre i hele verdikjeden. – Det enkle faktum at det må være etterspørsel etter hele treet når det avvirkes og tas ut av skogen, illustrerer dette, sier den erfarne industrilederen som har et klart råd til alle som satser på at nær ingen skal lykkes. – Vi må fortsette å fortelle den gode historien. Vi må vise hva vi har betydd for vekst og verdiskapning i Norge slik at politikernegir oss gode rammebeting elser og en forutsigbarhet som gir grunnlag for nye investeringer. er mulig å trene på det, det begynner med en bevisst tanke, sier hun. Og trening har hun saktens fått, når hun ukentlig reiser de 25 milene mellom Østfold og Hedmark tur-retur. Som pendler har hun et krypinn i Hamar, men hun bor fortsatt på gården i Aremark. –Jeg har bygd meg nytt hus på tunet. Jeg tegnet skissen selv, og fikk en arkitekt til å løse de tekniske utfordringene og arkitekturen. Det er det morsomste jeg noen gang har gjort, stråler hun. For selv om hun ikke har noe i mot pendlertilværelsen, har hun det aller best når bilen svinger inn på gårdstunet. – Her er jeg nær naturen og skogen, det er her jeg hører til. Jeg blir så glad når jeg ser postkassen min! Å høre til Hun lever et hektisk liv, men utstråler en ro. Kanskje skyldes det hennes eget mantra. – Hva du enn gjør, så skal du være der du er. I nuet. Greier du det, kan du alt. Det et magasin fra sb skog • 23 historie • koieliv historie • koieliv Livet i skogsbygdene på 1900 tallet artet seg svært forskjellig for mennene og kvinnene. Mens kvinnene regjerte standhaftig på garden, handlet livet til mennene om tømmer, hardt arbeid og koieliv – et liv de verdsatte høyt. tekst bearbeidet av hilde bringsli ----01. Livet i Ljørkoia. De mange livsløpsintervjuene som er gjort med skogsarbeidere opp gjennom tidene, dokumenterer at de fleste elsket koielivet. Til tross for skogsbilveier og gratis skyss, noe som etter hvert gjorde det mulig for skogsarbeiderne å bo hjemme, foretrakk mange å fortsette livet i koia. Foto: Sønnik Andersens Samlinger/Norsk Skogbruksmuseum 02. Kvil i «Kvenneslottet», murkoia på Glomdalsmuseet ifm opptak av fløtingsfilm i 1962. Fløterne Thv. Jansrud(t.v) og Johan Rasch fra Elverum er klare for en kaffetår. Foto: Tore Fossum 24 • et magasin fra sb skog Med utgangspunkt i ildstedets plassering var det tre koietyper som rådet fram til 1920 tallet. Den laftede ljørkoia hadde en åre midt på gulvet og ljore, som er en åpning i taket. Bygninger med ljore ble også kalt for røykstuer, fordi røyken fra ildstedet ble sluppet ut i rommet ettersom pipe eller skorstein manglet. Denne koietypen, på ca. 10-12 kvm, hadde røtter tilbake til årestua fra yngre jernalder, og var enerådende i Østerdalen. Litt utpå 1800 tallet antok koiene en ny form. Åren ble avløst av en peis, plassert i et hjørne av koia eller på langveggen. Disse ble kalt murkoier. For de store fløterlagene egnet ikke murkoiene seg, derfor ble store fløterkoier bygd, med den tradisjonelle ljørkoia som modell. Disse, som kunne romme over 30 mann, hadde tre meter lange årer omkranset av langbrisker. Da karene hadde lagt seg for kvelden, lå de med hodene mot veggen og føttene mot varmen. Alle kunne skue inn i nattehimmelen fra sine respektive plasser. Samhold i koia Koielivet var ikke for sarte sjeler. Koiene var trekkfulle, kalde og trange. Arbeidstilsynet skal ha omtalt dem som helsefarlige minimumsboliger, noe som blant annet skyltes at mange var svært brannfarlige. Ikke sjelden tok koieveggen eller koietaket fyr. Dramatisk var det hver gang, men ingen omkom. Skogsarbeiderne selv opplevde at koielivet var fult av hygge og samhold. For i motsetning til arbeidsdagen, som var preget av sterk konkurranseånd som følge av akkordarbeid, var koielivet preget av ro, fred og kameratskap. Her ble aldri konfliktskapende tema brakt på bane. Politikk for eksempel var et ikke-tema. Koie lagene var ofte sammensatt av både organiserte og ikke-orga- niserte, kommunister og nasjonalister, jøssinger og nazister, og etterkrigen; hjemmefrontsforkjempere og landsforrædere. Koia var rett og slett en demilitarisert sone. Atmosfæren i koiene var særegen på mange vis. Eimen av svettevåte arbeidsklær, matos og skråtobakkrøyk satte sitt preg på koielivet. Fyll var en sjeldenhet. Grunnen var at alkoholen ville hemmet skogsarbeidernes prestasjoner i skogteigen og at det lett kunne ha «antent» skogskarsblodet og ført til slagsmål. Det ville gjort koielivet ulevelig for de fleste. Bare under tømmerfløting var det lov med brennevin i matsekken, men heller ikke da grep alle sjansen. Under dansefestene på lokalene på lørdagskveldene derimot, fløt både blod og alkohol, så koielivets strenge normer mot alkohol hadde ingen moralsk forklaring. Koielivets paradokser Koielivet var fullt av paradokser. For aktivitetene inne koia var svært forskjellige fra den maskuline levemåten for øvrig. Hjemme på bruket var det sjelden skogskaren brukte kjøkkenredskaper for å lage mat. Historien forteller at de knapt visste hvor ting var plassert. I koia derimot var de drevne kokker, og ikke nok med det – nål og tråd hadde de også teken på. Det harde arbeidet i skogen førte til slitte bukseben og buksebaker som måtte stoppes for å holdes i hop. Skogsmennene ble drevne med synåla, også den de brukte til å sy igjen egne huggsår med, noe som skjedde rett som det var. De mange livsløpsintervjuene som er gjort med skogsarbei dere opp gjennom tidene, dokumenterer at de fleste elsket koie livet. Til tross for skogsbilveier og gratis skyss, noe som etter hvert gjorde det mulig for skogsarbeiderne å bo hjemme, foretrakk mange å fortsette livet i koia. Ungebråk og kjerringmas var uforenelig med tungt skogsarbeid var forklaringen. Så i avveiningen mellom koie og kone, valgte mange førstnevnte. Først på 1960 tallet ebbet koielivet ut. En oppredd seng, dusj, bad, dekket bord og fjernsyn ble fristende for de aller fleste. Kilde: I skogens favn. Gravbergskogen. Borregaard Skoger i 100 år. 1902–2002. et magasin fra sb skog • 25 kunnsk apens tre • bioenergi skogspetiten • Trond Wormstrand Trond Wormstrand er skribent og rådgiver i Framtiden i våre hender tig måte. I dag skjer det mye spennende innen GROT, altså uttaket av grener og topper fra hogstfelt. Vi ser også en svært positiv utvikling i forskning og utvikling på utnyttelsen av biomassen. Blant annet har Borregaard Fabrikker kommet svært langt på dette området. De er blant de ledende i verden på lønnsom utnyttelse av treråstoffet, med sin produksjon av blant annet bioetanol. Forskning og utvikling åpner for nye bruksområder og utvikler flere gode produktersom gjør markedet for bio energi større. For å få bioenergiproduktene lønnsomme i et vanskelig energimarked med svært lave strømpriser trenger vi også en klar og tydelig bioenergi politikk som gir næringen forutsigbare og robuste rammebetingelser. Etter bio diesel sakeni 2009, hvor regjeringen snudde og innførte avgift på biodiesel følte svært mangei bransjen seg sviktet av politikerne. Vi trenger politisk vilje til å satse på bioenergi, og en tydelig politikk som sikrer rammevilkårene både for bioenergibransjen og skognæringen. – et stort potensial som jakter på et marked Jeg mener den viktigste utfordringen innen bioenergi ligger på markedssiden. For å løse disse utfordringene trenger vi stabile politiske rammevilkår, og økt satsning på forskning og utvikling på feltet. av Eiliv Sandberg ----- Høye mål – stort potensial I Norge i dag bruker vi bioenergi til varme og biodrivstoff, som bioetanol og biogass. Klima- og forurensningsdirektoratet (KLIF), har som mål at andelen biodrivstoff skal økes. I 2008 lanserte regjeringen sin bioenergistrategi, som kort oppsummert går ut på at bruken av bioenergi i Norge skal økes med 14 TWh (altså 14 milliarder kWH). Dette innebærer en fordobling av dagens forbruk av bioenergi. I EU er også målsetningen om bruk av fornybar energi ekspansiv. Innen 2020 er målet at 20 prosent av energibruk skal komme fra fornybare kilder. Dette betyr at de trenger 100 millioner kubikkmeter med bioenergi i EU-landene for at de skal kunne oppfylle sitt eget mål. Dette forteller om et kjempepoten26 • et magasin fra sb skog sial for bioenerginæringen. For skognær ingen er det også en god nyhet at bio drivstoff som er basert på treavfall er mye mer miljøvennlig og mer bærekraftig enn om du baserer deg på landbruks produkter. Her ligger det med andre ord, etter hvert, et stort marked og venter. Vi trenger et marked Men per i dag finnes det ikke et godt marked for produktene innen bioenergi, og det er vanskelig å drive lønnsomt. Problemet ligger ikke på ressurssiden, Norge har store skogressurser som blir godt forvaltet, og jeg mener vi har nok biomasse i norske skoger til å forsvare et større uttak. Men dette må gjøres forsvarlig, både økonomisk og økologisk, og for å optimalisere dette i større grad trenger vi mer forskning og utvikling på gode metoder. Den største utfordringen ligger på markedssiden. Her er det flere ting å ta tak i: Vi må finne mekanismer som gjør det lønnsomt for skogeiere å satse på bioenergi. Bioenerginæringen og skognæringen bør gå inn i et tettere samarbeid for å finne de riktige synergiene og verdikjedene – for å optimalisere samarbeid og uttak. Slik vil vi kunne få frem lønnsomme produkter og løsninger – både for produsentene og kundene. Økt fokus på forskning og utvikling på området vil åpne for nye måter å utnytte bioenergien bærekraftig og kostnadseffektivt. Vi trenger forskning og utvikling på hvordan vi kan optimalisere uttaket på en økonomisk og økologisk bærekraf- Fremover I Hedmark har vi kommet langt innen området med biobrenselbasert fjernvarme i 14 av fylkets tettsteder, blant annet i byene, og vi har flere sterke miljøer som satser på bioenergi. Her vil jeg spesielt nevne Eidsiva Bioenergi, Solør Bioenergi og MjøsenSkog. Innen forskning og utviklinger flere norske og internasjonale forskningsmiljøer, som Universitet for miljø- og biovitenskap på Ås, SINTEF og Cenbio som er med å hjelpe bransjen videre. Å drive kapitalforvaltning av skogen, er ikke bare lett. Skogressursen er såpasslangsiktig at det blir en utfordring å drive i forhold til kapitalforvaltningens prinsipper. Dette er et tankekors vi ser hele veien. Det har vært nedturer og oppturer, og ikke en problemfri reise for bioenergien. Likevel er det viktig å tro på fremtiden og fornybarheten. Vi må ikke glemme at bioenergien i sin natur er miljøvennlig når vi bruker den riktig – og mulighetene er så mange at jeg er optimist. J ag trivs bäst i öppna landskap, der vindarna får fart, synger Tor. Han tråkker foran meg og lager skispor i tørr nysnø over fjellvidda. Tor og jeg liker myr og vidde, slike nakne landskaper som dekker halve Norge. Det ødslige og karrige har en egen skjønnhet. Her oppe er det overflod bare av snø, luft og rom. Det er få fastboende på en fjellvidde i desember. Stillheten er en av dem. Snø og kulde gjør stillheten veldig. Lar vi ski og staver hvile, lurer vi på om hørselen har sviktet oss. Rart at det finnes sånne stederi en verden med syv milliarder travle mennesker. Steder du kan være alene med verdensrommet. Vi har stanset ved en granbusk som nok har svulmet til dobbel tyngdei løpet av nysnønatten. – Hvorfor driver vi med dette? Hvorfor sliter vi oss over fjellet på trått føre, spør jeg, svett på ryggen. – Jeg er her for å samle tid og tålmodighet, svarer Tor, med is i barten. – Ja vel, sier jeg. Er vi mutters alene her på vidda? Neppe. En og annen gnager finnes vel under snøen, og i lufta muligens en fugl? Vi skifter posisjon. Det er min tur til å anlegge vår egen smale vei inn i den hvite freden. Våre grønnsmurte ski strever. – Var det ikke FridtjofNansen som først fant ut at god glid er avhengig av en vannfilm under skiene, hører jeg min venn spørre bak meg. Jeg tier, men tenker: I dag er min film tynn. Ingen sol og ingen skygge. Øynene ser ikke forskjell på humper og dumper. Jeg stuper, sekken fyker fremover, termosen klunker, en ravn skriker. Så var det da et tredje bankende hjerte her på vidda. Varslet ravnen? Vi stanser igjen. Tor fortsetter sine filosofiske betraktninger. Viddas ro innbyr til det. – Jeg har et sterkt behov for fjellet, sier han, kortpustet. Jeg tror det har noe med frihet å gjøre. Sånn med deg og? – Antakelig, sier jeg. Tussmørket kommer, vinden kommer – vi snur. Tor lukker munnen, klær klaprer mot kroppen – hjem til vegger og varme vil vi. «Modvind er en god ting når man skal den anden vej», sier Storm P. Foto: Tomas moss Bioenergi defineres som energi fra den fornybare biomassen, som igjen har et fornybart opphav. I Norge har vi store skogressurser som gir grunnlag for et godt og bærekraftig uttak av biomasse. I andre deler av verden, som for eksempel i regnskogen i Brasil, er situasjonen en ganske annen. Der er ikke uttaket bærekraftig, og energien som produserer tilfredsstiller ikke kravene til bioenergi. Bioenergi består av i hovedsak fem produkter; ved, bark, flis, pellets og briketter. Ved, bark og flis er de uforedlede produktene , mens pellets og briketter er foredlede produkter. De uforedlede produkteneer de tradisjonelle produktene av vedhugsten og brukes til fyring i både i større og mindre skala. Pellets og briketter lages av flisa, og er veldig lagrings bestandige og svært transportvennlig. På vidda ----- Eiliv Sandberg er sivilingeniør og pro sjektleder for prosjektet Grønn Varme hos Fylkesmannen i Hedmark. Han var med da Trysil åpnet det første fjernvarmeanlegget basert på biobrensel i 1980, og har siden jobbet med biobrensel og fjernvarme. Han er en av Norges fremste kapasiteter på om rådet, og går snart av med pensjon. et magasin fra sb skog • 27 aktuelt • Miljøinformasjon om SB SKOG • ansatte og avdelinger Skogbruk & miljøinformasjon Skogbruket har en svært lang tradisjon i skogbruksplanlegging og ressursregistreringer. ----- Skog er ikke bare trær På slutten av 1900 tallet hadde miljøbevisstheten vokst fram i det norske samfunnet og skognæringen ble mer opptatt at skogen består av mange verdier. Leven de Skog-prosess med etablering av felles bransjekrav i skogbehandlingen førte til at nesten all tømmeromsetning var miljøsertifisert ved årtusenskiftet. Flere av de større skogeierne gjennomførte system atiske miljøregistreringer på sine eiendommer og registrerte nøkkelbiotoper der hensyn til artsmangfold og leveområde for sårbare arter var viktigst. Miljøregistreringene ble gjerne utført etter «Siste sjansemetodikk» som bygger på at registrator har stor artskjennskap og velger ut verdifulle områder med funn av signalarter og biologisk skjønn. En mer «objektiv» registrerings metode for viktige livsmiljøer i skog ble utviklet gjennom prosjektet Miljøregistrering i skog (MiS). Her ble nøkkelbiotopene valgt ut på bakgrunn av registrerte livsmiljøer, slik som rik bakke, død ved etc. Både SisteSjanse (SiS) og MiS-registreringer munnet ut i utvalgte nøkkelbiotoper der skogbruket tok ansvar for miljøverdier knyttet til skoglandskapet. I løpet av de siste 10–12 årene er størstedelen av skogarealet i Norge taksert med tilhørende miljøregis28 • et magasin fra sb skog SB SKOGs visjon er å utvikle konkurransen og øke aktiviteten i skognæringen ved å sette skogeieren i fokus! ----SB SKOGs forretningsidé er å organisere, lede og utvikle verdikjeden for tømmer – fra skog til industri. Et godt samspill mellom våre kunder, leverandører og ansatte skal øke verdiskapingen og lønnsomheten for partene. tekst Torkel Vindegg, skogsjef i SB SKOG I utgangspunktet var nok registreringene motivert ut fra et ønske om å kartlegge de økonomiske skogressursene. Agnar Barths bekymringer om at skogene ved inngangen til forrige århundre var for hardt utnyttet, førte til beslutning om landsdekkende skogregistreringer. Landskogstakseringen viser at tømmervolumet i norske skoger er mer enn doblet siden 1925 og andelen edelløvskog og grove dimensjoner har også økt. Skogeieren i fokus treringer etter SiS- eller MiS-metodikk, og utvalgte nøkkelbiotoper er registrert inn på skogplankart og gjort tilgjengelig på digitale kartløsninger. Feilhogster For et års tid siden ble det kjent i media at flere registrerte nøkkelbiotoper har vært berørt av hogst. Ferske flybilder av områder som tidligere var miljøregistrert viste på en avslørende måte at flere nøkkelbiotoper var hogd, – helt eller delvis. Dette skapte sterke reaksjoner i media, i bransjen og i sertifiseringsorganene. Vi leveri en næringsom er sterkt avhengig av tillit fra våre kunder og fra allmennheten. Skogbruket har det siste året brukt store ressurser på å kartlegge omfanget og årsakene til feilhogster. Materiale innsamlet av sertifiseringsorganisasjonen PEFC Norge viser at alle aktørene i skogbruket har registrert flere feilhogster de gjerne skulle vært foruten. Årsak til feilhogster Etter SB SKOGs vurdering er det to hovedårsaker til feilhogst i nøkkelbiotoper. Det ene er knyttet til mangelfull informasjon om nøkkelbiotopene. Hogst har gjerne skjedd mellom registrering og rapportering, eller at informasjon om nøkkelbiotopene har vært ufullstendig, feil eller ikke tilgjengelig ved planlegging og gjennomføring av hogst. Den andre hovedårsaken er knyttet til rutinesvikt, der det har vært mangelfullt søk etter informasjon om miljøverdiene. I alle de nevnte tilfeller knyttes feilhogsten til at informasjon om miljøfigurene ikke har vært tilstrekkelig. I arbeidet med å korrigere eller erstatte feilhogster er det vesentlig at informasjon blir gjort tilgjengelig slik at nye feilhogster kan unngås. Skognæringen og miljøet er ikke tjent med at oppdatert informasjon om miljøverdiene ikke blir tilgjengelig for alle. Kilden til miljøinformasjon Institutt for skog og landskap mottar kopi av alle takster og miljøregistreringer som har mottatt offentlig støtte. Instituttet har utviklet kartportalen Kilden der svært mye kartinformasjon om jord- og skogressurser vises. Her vises også resultatene fra miljøregistreringer i skog. Korrigeringer og tilleggsregistreringer som nå utføres mottar ikke offentlig støtte og det er derfor ingen automatikk i at denne informasjonen blir tilgjengelig på Kilden. PEFC Norge har bedt Mat- og landbruksdepartementet bidra til at all miljøinformasjon i skog kan gjøres tilgjengelig på en åpen og tilgjengelig kartbase. Vi håper at offentlige og private aktører i skogbruket kan enes om at miljøinformasjon ikke skal behandles som historiske arkiv eller strategiske snubletråder. Dersom en aktør i næringen tråkker feil i framtida vil det ikke bare ramme den berørte skogeieren eller omsetningsaktøren, det vil ramme hele næringa. Skogbruket kan stoppe mediestormen om feilhogster av nøkkelbiotoper ved å gjennomføre en felles kontroll og feilretting og gjennomgå rutiner og systemer for å hindre slike feil framover. SB Skog håper næringen også kan enes om at denne informasjonen samles på ett sted der alle aktører kan tilføre ny og oppdatert informasjon. Det er naturlig at Kilden blir det stedet all miljø informasjon i skogbruket synliggjøres slik at både skogeiere, aktører i skogbruket og allmennheten kan ha tillit til at artsmangfold og miljøverdier ivaretas på en god måte. Skogforvaltning og virkesforsyning Skogforvaltning og virkesforsyning er vår kjernevirksomhet. Vi forvalter, drifter og skjøtter skog for private og offentlige skogeiere i alle skogstrøk i Sørog Midt-Norge. Vi er leverandør av råstoff til sagbruk, treforedlingsindustri og bioenergianlegg, i inn- og utland. Årlig avvirker vi, kjøper og selger en million kubikkmeter tømmer. Gjennom utvikling og nyskaping, i samarbeid med entreprenører, sikrer vi effektiv og rasjonell skogbehandling av høy kvalitet. Våre produkter og tjenester • Tømmerhogst og tynning • Tømmerkjøp • Skogkultur som planting og ungskogpleie • Skogrydding av anleggsområder, ledningstraseer og liknende • Biobrensel • Veiledning og rådgivning DATTERSELSKAPER • Nygård og Mælum (85 prosent eid) driver tømmerkjøp og skogforvaltning med to innkjøpere plassert på Arneberg i Åsnes, årlig ca. 90.000 fm3. • Broberg Skogs AB (100 prosent eid) driver tømmerkjøp og skogforvaltning med fire innkjøpere plassert i Bograngen og Torsby i Sverige, årlig ca. 90.000 fm3. Nygård&mælum Broberg skogs ab Sverre nygård Daglig leder/ tømmerkjøper Mobil: 971 43 607 [email protected] Mats broberg Vd / virkesinköpare +46(0)70 665 21 83 [email protected] Per simberg Virkesinköpare +46 (0)705413016 [email protected] Halfdan mælum Tømmerkjøper Mobil: 971 19 325 [email protected] Per aas Virkesinköpare +46(0)70 263 01 55 [email protected] Markus Danielsson Virkesinköpare +46 (0)722155150 [email protected] Gro borg Økonomikonsulent Telefon: 629 55 300 [email protected] Conny Jonsson Virkesinköpare +46 (0)70 589 35 62 [email protected] Linda johansson Administrasjon +46(0)564 300 83 [email protected] SB SKOG • KONTAKTPERSONER tema • klima og miljø Lurer du på noe i forbindelse med skogen din? Vil du snakke med noen som gir deg skikkelige svar, kommer med forslag til løsninger og hjelper deg videre? Finn vår medarbeider i ditt distrikt og ta kontakt. nordland/Trøndelag/sverige Solør / GlÅmdalen oslofjorden Trond Svanøe-Hafstad Skogsjef/MKS-leder Trøndelag Mobil: 915 67 079 [email protected] Arne G. Foss Driftssjef/tømmerkjøper Solør/Glåmdalen Mobil: 916 22 611 [email protected] Torkel Vindegg Skogsjef Oslofjorden Mobil: 911 69 580 [email protected] Olav Fjone Driftssjef/tømmerkjøper Trøndelag Mobil: 971 50 190 [email protected] Martin Hanestad Driftssjef/tømmerkjøper Solør/Glåmdalen Mobil: 915 69 301 [email protected] Roger Rypås Driftssjef/tømmerkjøper Buskerud Mobil: 911 00 784 [email protected] Tore Grongstad Driftssjef/tømmerkjøper Trøndelag Mobil: 926 85 232 [email protected] Martin Skaare Driftssjef/tømmerkjøper Glåmdalen Mobil: 905 88 616 [email protected] Einar Markus Sjømark Driftssjef/tømmerkjøper Trøndelag Mobil: 911 69 903 [email protected] Lars-Ola Svennebye Driftssjef/tømmerkjøper Kongsvinger/Odalen Mobil: 977 00 669 [email protected] Terje Myrland Driftssjef/tømmerkjøper Sør-Trøndelag/Vestlandet Mobil: 922 91 877 [email protected] Asbjørn Flaat Driftssjef/tømmerkjøper Trøndelag og Sverige Mobil: 909 65 107 [email protected] Østerdalen Gjermund Nyløkken Driftssjef/tømmerkjøper Østerdalen/Hedemarken Mobil: 404 95 122 [email protected] Østerdalen John Olav Sundli Driftssjef/tømmerkjøper Østerdalen Mobil: 952 20 192 [email protected] Sigbjørn Martinsen Driftssjef/tømmerkjøper Østerdalen Mobil: 977 21 198 [email protected] Hans Jørgen Aas Driftssjef/tømmerkjøper Buskerud og Telemark Mobil: 975 83 465 [email protected] Jens Andreas Randem Driftssjef/tømmerkjøper Akershus/Østfold Mobil: 907 38 575 [email protected] Geir sandberg Driftssjef/tømmerkjøper Oppland Mobil: 472 84 239 [email protected] morten ødemark Driftssjef/tømmerkjøper Akershus og Østfold Mobil: 906 41 938 [email protected] Arne Løkås Avd.leder Østerdalen Mobil: 951 52 764 [email protected] Kenneth Langsethagen Avd. leder/tømmerkjøper Elverum, Hedemarken Mobil: 992 47 231 [email protected] SB SKOG Administrasjon Per østmo Økonomileder Mobil: 911 80 918 [email protected] 30 • et magasin fra sb skog Jon Gultvedt Markedssjef Akershus/Østfold Mobil: 900 94 414 [email protected] Gunn torill nilsen Økonomikonsulent Mobil: 951 27 630 [email protected] Bjarne Bergersen Logistikkleder Mobil: 975 06 020 [email protected] Nicklas Avén Tømmerkonsulent Mobil: 907 54 490 [email protected] Isak hasselvold It/gis-konsulent Mobil: 917 54 725 [email protected] foto: gettyimages.com Frode hjorth Adm. dir. Mobil: 909 17 788 [email protected] et magasin fra sb skog • 31