Transcript Lysbilde 1 - fylkesmannen.no

KONSEKVENSER AV MISLIGHOLD
Foredrag basert på foiler utarbeidet av Hanne Riksheim og Ivar Flø
Avtaler skal holdes
 At avtaler skal holdes er et lovbestemt prinsipp i norsk rett
og følger av NL 5-1-2, Kong Christian Den Femtis Norske
Lov fra 1687, der det heter i datidens språkdrakt at avtaler
«skal holdis i alle deris Ord og Puncter, saasom de indgangne
ere»
 I praksis ser vi at hovedregelen er at avtaler blir respektert
 Vi skal i det videre fokusere på de avtaler som brytes
Gangen i en sak om mislighold
 Parter i saken:
 Skyldner (debitor) og fordringshaver (kreditor)
 Former for pengeforpliktelser:
 Lånegjeld og vederlagskrav
 Skille mellom:
 Sivile krav (privatrettslige krav) og offentligrettslige krav
3
Ulike typer pengekrav:
 gjeldsbrev
 enkle fordringer
 andre pengeforpliktelser
Forfall av betaling:
 ved påkrav
 ved fastsatt forfall
 særlige forfallstidspunkt
4
Virkninger av mislighold:
 påløper forsinkelsesrenter
 kan gi grunnlag for oppsigelse av avtaler
 kreditor vil sette i verk utenrettslig inndrivelse
(inkasso)
Inkasso – utenrettslig inndriving av krav
 Regler om inkasso:
 Inkassoloven av 13. mai 1988 nr. 26, og tilhørende inkassoforskrift
med nye endringer om inkassosalær som trådte i kraft 01.01.10.
 Vilkår:
 Kravet, som må være et pengekrav, må være forfalt
 Fremgangsmåte:
 ( Purring sendes normalt av kreditor selv før inkasso)
 Inkassovarsel (før inkasso)
 Betalingsoppfordring (utenrettslig inndriving)
5
 Evt varsel om rettslig inndriving
 Konsekvenser av inkasso:
 Gebyrmessig erstatning for varsler; inkassoforskrift
 reduksjon i salærsatser
 Betalingsanmerkning
 Inkassoklagenemnda:
 Brudd på god inkassoskikk - inkassosalæret bortfaller
 Brudd på god inkassoskikk – inkassator betaler nemndas
omkostninger
 Avgjørelse ikke tvangsgrunnlag - Avbryter foreldelse på inkassosalær
6
FORLIKSRÅDET
– rettslig inndriving av krav
 Hva er forliksrådet?
 Laveste nivå i rettssystemet for sivile saker. Forliksråd i alle
kommuner. Valgt av kommunestyret. Tre lekfolk; ”dømmes av
likemenn”.
 Forliksrådets oppgaver
 Foreta mekling og avsi dom (etablere tvangsgrunnlag)
7
 Tvisteloven av 17. juni 2005, ikrafttredelse 1. januar 2008
 Kapittel 6 gjelder behandlingen i forliksrådet
 Parter i saken: Klager og innklaget
 Resultat:
 forlik
 dom
 fraværsdom
 (Innstilling av saken)
8
NAMSMYNDIGHETEN – tvangsfullbyrding
av krav
 Reguleres av:
 Tvangsfullbyrdelsesloven av 26. juni 1992 nr. 86 (og
dekningsloven)
 Tvangsfullbyrdelse innebærer:
 Kreditor får inndrive eller sikret sitt pengekrav mot en
enkeltperson eller et firma. Saken for namsmannen kalles en
utleggsforretning.
• utleggspant
• utleggstrekk
 Parter i saken:
9
 Saksøkt (debitor/skyldner) og saksøker (kreditor)
 Begjæring om utlegg
Tvangsgrunnlag:
 De alminnelige tvangsgrunnlag (eks. dom)
 De særlige tvangsgrunnlag (eks. gjeldsbrev + varsel)
 Regler om inndrivelse av uimotsagte krav (skriftstykke) –
tvangsfullbyrdelsesloven § 7-2 (f)
10
Gjenstand for utlegg
 Særrett:
Kreditor får sikret sitt krav ved pant i skyldners eiendeler
(utleggspant) og/eller ved trekk i inntekt (utleggstrekk)
 Hovedregel:
Utlegg kan tas i ethvert formuesgode som tilhører saksøkte, jf.
tvangsfullbyrdelsesloven § 7-1, jf dekningsloven § 2-2
 Unntak:
Beslagsfrihet i visse eiendeler, jf. dekningsloven kapittel 2
11
Saksgangen hos namsmannen
Utleggspant:
• undersøkelser i registre
• valg av formuesgjenstander
Utleggstrekk:
• innhente opplysninger fra skyldner
• innhente lønns- eller trygdeytelser
• vurdere størrelse på trekket; livsopphold + boutgifter + andre
nødv. utg
12

Resultat av utleggsforretning

Utleggspant
 Tjenlige formuesgoder; eks eiendom, bil, aksjer m.m
 Etablering av pant; rettsvern

Utleggstrekk
 pålegg til trekkansvarlig (arbeidsgiver/trygdekontor); maks 24 mnd

Intet til utlegg
 ingen formuesgoder eller inntekt
Underretning av resultatet til partene ved utsendelse av namsboken
13
Beslagsretten - oversikt
Kapittel 2 omhandler enkeltforfølgende fordringshaveres
dekningsrett. Avgrenses mot kollektiv forfølgning dvs.
gjeldsforhandling og konkurs etter konkursloven.
 § 2-2;hovedregelen om beslagsretten
 §§ 2-3 til 2-5; debitors beskyttelse under tvangsinndrivelse
 § 2-7 første ledd; vilkår for når man ilegger utleggstrekk
 § 2-7 fjerde ledd; hva skal til for at utleggstrekk ikke kan ilegges
Hvorfor er det viktig å kjenne til dekningslovens kapittel 2?
For å gi god råd og veiledning, må man kjenne til regelverket,
rettspraksis, skjønnsutøvelsen og problemstillinger
Hovedregel om beslagsretten § 2-2:
Fordringshaverne har rett til ethvert formuesgode som tilhører
skyldneren på beslagstiden, og som kan selges, utleies eller på annen
måte omgjøres i penger.
Debitors beskyttelse under tvangsinndriving av gjeld
Beslagsfrihet for personlige eiendeler, § 2-3:
Klær og andre ting til personlig bruk, samt innbo, utstyr og lignende
løsøre
(b) Redskaper, transportmidler og lignende hjelpemidler som trengs til yrke
eller utdanning, begrenset til 2/3 av folketrygdens grunnbeløp
(c) Ting som har en særlig personlig verdi
(a)
NB! Betingelse at verdien av personlige eiendeler er rimelig
Lønnstrekk – dekningsloven § 2-7
”Utlegg kan tas i skyldnerens krav på forfalt eller uforfalt
lønn etter fradrag av forskuddstrekk i den utstrekning
lønnen overstiger det som med rimelighet trengs til
underhold av skyldneren og skyldnerens husstand.»
Underholdsbegrepet etter bestemmelsen:
 Boutgifter
 Livsopphold
 Andre utgifter
Tvangssalg av skyldnerens eiendeler
Tvangssalg krever at kreditor har en panterett i den
eiendelen (gjelder både fast eiendom og løsøre) kreditor
ønsker å selge
Tvangsgrunnlaget er panteretten og kan være frivillig (mest
vanlig), eller etablert ved tvang, altså stiftet gjennom en
utleggsforretning
GJELDSKRAVETS
GANG
Forliksrådet
Tvangssalg
Dom
Pant
Inkasso
Gjeldsbrev
Skriftstykke
Tvangsgrunnlag
19
Utleggstrekk
Namsmannen