Transcript NR 3 / 2011 - Norske Inkassobyråers Forening

nr. 3. 2011
28.10.2011
13. årgang
NIFnytt
Elektronisk medlemsblad
fra
Norske Inkassobyråers Forening
Generalsekretæren om NIF 30 år side 2
Unntak fra arbeidsmiljølovens bestemmelser side 5
Illikvid, insuffient og insolvent side 13
Side 1 av 18
NIFnytt
nr. 3. 2011
28.10.2011
13. årgang
Leder
av generalsekretær
Thor A. Andersen
NIF 30 år!
Den 17. september 1981, på Globetrotter Hotell ved Fornebu ble den første,
konstituerende generalforsamling avholdt.
Frank Tverran fra Hønefoss ble valgt som styreleder, Ivar Listerud nestleder og Erling
Rugland, Harald J. Hanssen og Annelise Kristoffersen styremedlemmer. Styrets første
sekretær var Aase Carlsen (still going strong).
Det første regnskapsåret hadde de kontingentinntekter på kr. 24.000,-, renteinntekter
på kr. 276,- og hele kr. 2.291,- i driftsutgifter.
I et intervju til NTB den 5. september 1981 kunne Frank Tverran opplyse: ”Vel 20
inkassobyråer har sagt ja til å delta i en felles organisasjon for slike byråer, opplyser
Frank Tverran i Ekspressinkasso AS til NTB. Et konstituerende møte skal holdes 17.
september og den nye foreningen får navnet Norske Inkassobyråers Forening.
- Formålet med organisasjonen er først og fremst å styrke det faglige nivået blant
medlemmene og innen bransjen som helhet, sier Tverran, som har tatt initiativet til å
få dannet den nye bransjeforeningen”
Hva Frank ikke sa; og som nok også var en medvirkende årsak til etableringen var
Inkassolovutvalget som var etablert for å se på en egen inkassolov i Norge. Bransjen
så behovet for å delta fra et samlet ståsted. Foreningen var også aktiv i de neste år i
oppfølgingen av utvalgets arbeid.
Foreningen har siden den gang hatt følgende styreledere:
Frank Tverran (formann 18.9.1981 – 14.4.1986)
Harald J. Hanssen (formann 14.4.1986 – 31.3.1990)
Erling Rugland (formann 31.3.1990 – 13.2.1993)
Kjell Johnsen (formann 13.2.1993 - (død september 1995))
Kari Hamre (konst. formann 22.9.1995 – 9.2.1996)
fortsetter…
Side 2 av 18
NIFnytt
nr. 3. 2011
28.10.2011
13. årgang
Sverre Olav Helsem (formann 9.2.1996 – 20.3.1998)
Hans Erik Tharaldsen (formann fra 20.3.1998 – 12.3.2004
Baard Sig. Bratsberg (formann fra 12.3.2004)
Jubileet ble markert med en enkel feiring på høstens budsjettmøte og bransjetreff.
En hyllest til NIF sin styreleder Baard Sig. Bratsberg under markeringen av 30 års jubileet i Split
Side 3 av 18
NIFnytt
nr. 3. 2011
28.10.2011
13. årgang
Innholdsfortegnelse:
Leder………………………………….…..…………….….……........side
Møtekalender 2011 ………….………...…………………….............side
Kurskalender 2011/ 2012.…….………………………..…………... side
VIRKE - Unntak fra arbeidsmiljølovens arbeidsbestemmelser…..side
Purring og purregebyr………………………………………...…….side
Ektefellers ansvar for gjeld………………….………………………side
Gjeldsgrunnlag…………………………………..………….……….side
Illikvid, insuffient og insolvent……………………………………...side
EDB ErgoGroup’s spalte……………………………………………side
Høsten er her, og vinteren er i anmarsj over det ganske land…....side
Møtekalender 2011
Styremøte
Inkassoklagenemnda
Lovutvalget
Inkassoklagenemnda
Styremøte
08. november
14. november
15. november
05. desember
14. desember
Kurskalender
Kurs I
17. - 19. april 2012
Kurs II
08. - 11. november 2011
05. - 08. juni 2012
Kurs III
14. februar 2012
29. september 2012
Påfyllingskurs NIF
Dato ikke bestemt
Påfyllingskurs Namsfogden i Oslo
PS Forbeholdt autoriserte bevillingshavere
14. - 15. februar 2012.
Andre “matnyttige” kurs
Emne, tid og sted kommer vi tilbake til
Våren 2012
Side 4 av 18
2
4
4
5
9
10
12
13
15
18
NIFnytt
nr. 3. 2011
28.10.2011
13. årgang
Unntak fra arbeidsmiljølovens
arbeidstidsbestemmelser
Av Nina Rivelsrød Aalborg
VIRKE
Arbeidsmiljølovens Kapittel 10 har et omfattende og detaljert regelverk med ytre rammer for
hvor mye en arbeidstaker kan arbeide i løpet av en viss periode. Dette kompliseres ytterligere
ved at det også finnes flere ulike unntaksmuligheter, først og fremst gjennom avtale med
fagforening eller ved søknad til Arbeidstilsynet.
Denne artikkelen vil behandle de mest sentrale lovbestemmelser i lovens arbeidstidskapittel
med fokus på de unntaksmuligheter som HSH har erfart at det er mye fokus på og mange
spørsmål om.
Alminnelig arbeidstid – hvor mye kan man
avtale å jobbe i løpet av en dag og i løpet av
en uke?
Aml § 10-4 har en ytre grense på ni timer i
løpet av 24 timer og 40 timer i løpet av en
uke. Det betyr at de som har avtalt kortere
daglig eller ukentlig arbeidstid gjennom
individuell arbeidsavtale eller tariffavtale kan
jobbe inntil denne grensen uten å bryte
loven, typisk gjennom fleksitidsordninger
hvor plusstiden da avspaseres på et senere
tidspunkt.
Advokat Nina Rivelsrød Aalborg
Gjennomsnittsberegning av den alminnelige arbeidstid – muligheten til å jobbe mer i noen
perioder
Avtale mellom arbeidsgiver og arbeidstaker
Loven gir i § 10-5 arbeidsgiver og arbeidstaker adgang til skriftlig å avtale en gjennomsnittlig
alminnelig arbeidstid over en periode på inntil 1 år. Det er da anledning til å utvide den
ukentlige arbeidstiden fra 40 til 48 timer, men den daglige arbeidstiden kan likevel fortsatt ikke
overstige 9 timer. Det betyr at man må ta helgen til hjelp for å kunne utnytte denne
unntaksbestemmelsen optimalt og det forutsettes at man har dager med kortere arbeidstid enn
9 timer – eller fridager i løpet av perioden for å få dette til å gå opp.
fortsetter…
Side 5 av 18
NIFnytt
nr. 3. 2011
28.10.2011
13. årgang
Tariffbundne virksomheter – avtale om gjennomsnittsberegning
Dersom virksomheten er bundet av en lokal eller sentral tariffavtale med en fagforening, kan
arbeidsgiver inngå en skriftlig avtale med fagforeningen om gjennomsnittsberegning av den
alminnelige arbeidstid over maksimum ett år med en grense på ti timer per dag og 48 timer i
løpet av en uke.
Begrepet fagforening forstås i denne sammenheng i utvidet forstand, slik at det omfatter enhver
sammenslutning av arbeidstakere som kan opptre med bindende virkning for medlemmene og
som har som formål å ivareta deres interesser overfor arbeidsgiver.
Det kan også inngås en avtale som varer for en periode på 8 uker, da fortsatt med en
maksgrense på 10 timer om dagen, men opp til 54 timer i uken, likevel slik at snittet fortsatt må
være 48 timer per uke i løpet av denne åtteukersperioden. Dette vil igjen bety at man må ty til
helgearbeid for å utnytte potensialet i unntaksbestemmelsen. En slik avtale med fagforeningen
kan i utgangspunktet bare gjelde for de arbeidstakere som er medlemmer av denne.
Det er likevel viktig å merke seg at dersom et flertall av arbeidstakerne ( mer enn 50% ) er
bundet av tariffavtalen, kan arbeidsgiver gjøre avtalens bestemmelser om arbeidstid gjeldende
for alle arbeidstakere som utfører arbeid av den art avtalen omfatter. Jfr Aml § 10-12 (5)
Samtykke fra Arbeidstilsynet
Dersom virksomheten ikke er bundet av tariffavtale eller dersom man har behov for utvidelse av
arbeidstidsrammene utover det som kan avtales med fagforeningen, kan man søke
Arbeidstilsynet om å gjennomsnittsberegne arbeidstiden med en maksgrense på 13 timer i løpet
av 24 timer og 48 timer i løpet av en uke. Arbeidstidsordningen må drøftes med arbeidstakernes
tillitsvalgte og referat fra dette sendes Arbeidstilsynet. Begrepet tillitsvalgte skal i denne
sammenheng tolkes utvidende, slik at dersom det ikke eksisterer noen tradisjonelle
fagforeninger eller formelt valgte tillitsvalgte i virksomheten, kan man drøfte ordningen med
representanter for de ansatte som blir berørt.
Overtid – Hvor mye ekstra kan man jobbe utover avtalt arbeidstid ?
Aml § 10-6 slår fast at arbeid utover avtalt arbeidstid (den alminnelige arbeidstid) ikke kan
gjennomføres uten at det foreligger et særlig og tidsavgrenset behov. Overtidsarbeid skal som
hovedregel ikke overstige 10 timer til sammen i løpet av en uke, 25 timer i løpet av en måned
og 200 timer i løpet av et år.
Avtale om utvidelse av antall overtidstimer – bare når virksomheten er bundet av tariffavtale
eller Arbeidstilsynet samtykker
Loven gir virksomheter som er bundet av tariffavtale anledning til å avtale overtidsarbeid med
fagforeningen inntil 15 timer i løpet av en uke, 40 timer i løpet av en fire sammenhengende
uker og 300 timer i løpet av et år. Arbeidsgiver kan gjøre avtalen gjeldende for alle ansatte i
målgruppen dersom mer enn halvparten av de ansatte i virksomheten er organisert i den
fagforeningen som er part i tariffavtalen.
fortsetter…
Side 6 av 18
NIFnytt
nr. 3. 2011
28.10.2011
13. årgang
Loven gir ikke hjemmel for at det kan inngås tilsvarende avtale mellom arbeidstaker og
arbeidsgiver, som ved utvidelse av alminnelig arbeidstid.
Arbeidstilsynet kan etter søknad i særlige tilfelle tillate samlet overtidsarbeid inntil 20 timer i
løpet av en uke og 200 timer i løpet av en periode på 26 uker. Berørte ansatte/fagforeningen
skal høres i forkant og referat fra drøftingene skal legges ved søknaden. Det er også viktig å
merke seg at overtidsarbeid utover lovens hovedregel ikke kan pålegges arbeidstakere som i det
enkelte tilfelle ikke har sagt seg villig til det.
Regler for samlet arbeidstid – alminnelig avtalt arbeidstid + overtid
Aml § 10-6 (8) setter en maksimumsramme for hvor mange timer man kan jobbe til sammen i
løpet av en dag (13 timer) og en uke (48 timer). Det er likevel anledning til å
gjennomsnittsberegne antall timer per uke over en periode på 8 uker slik at man i noen uker kan
overstige 48 timers begrensningen. Loven setter her ingen maksimum for hvor mange timer man
da kan jobbe totalt sett på en uke, men dagsbegrensningen på 13 timer ligger fast. Det er heller
ikke nødvendig å inngå en avtale med fagforening/tillitsvalgte, men det må drøftes i henhold til
den generelle drøftingsbestemmelsen i § 10-6 (3).
For virksomheter som er bundet av tariffavtale, kan man skriftlig avtale med klubb/tillitsvalgte
en samlet arbeidstid på opp til 16 timer per døgn. Arbeidstaker skal da sikres tilsvarende
hvileperioder eller annet passende vern.
Ledende og særlig uavhengig stilling
Aml § 10-12 (1) og (2) slår fast at arbeidstidsbestemmelsene i lovens kapittel 10 ikke kommer til
anvendelse for arbeidstakere i ledende stilling og arbeidstakere i såkalt ”særlig uavhengig
stilling”. De mest praktiske konsekvenser er da at rammene for arbeidstid og overtid ikke
gjelder, og at det ikke foreligger krav på overtidsbetaling for arbeid som utføres utover det som
er avtalt.
Begrepet ledende stilling gjelder kort sagt arbeidstakere som har oppgaver av ledende art. Dette
omfatter arbeidstakere som har et større ansvar eller som i særlig grad kan treffe selvstendige
avgjørelser og som selv må vurdere og avgjøre behovet for egen arbeidsinnsats. Unntaket er
således ment å gjelde overordnede stillinger.
fortsetter…
Side 7 av 18
NIFnytt
nr. 3. 2011
28.10.2011
13. årgang
Unntaket for særlig uavhengig stilling har voldt adskillig mer utfordringer, både med hensyn til å
definere hva som ligger i begrepet, og praktiseringen av det. Flere undersøkelser har avdekket
at det er mange virksomheter som har en videre tolkning av dette enn det som er forutsatt.
Unntaket er ment å gjelde for arbeidstakere med overordnede og ansvarsfulle stillinger og som
selv kontrollerer sin arbeidstid. Unntaket er ment å ha en begrenset rekkevidde og det uttales i
forarbeidene til loven at en særlig uavhengig stilling må innebære en tydelig og åpenbar
selvstendighet eller uavhengighet i hvordan og til hvilken tid arbeidsoppgaver organiseres og
gjennomføres.
Nina Rivelsrød Aalborg
Advokat VIRKE
Arbeidsrett og HR
Tlf 22 54 17 38
E-post: [email protected]
Her er Kreditorforeningene godt representert under
jubileumsmiddagen, men det var hyggelig at Lindorff AS
også kom med på bildet!
Er Kreditorforeningene vant med å sitte sammen kanskje?

Flott utsikt til Adriaterhavet på hotellet i Split.
Side 8 av 18
NIFnytt
nr. 3. 2011
28.10.2011
13. årgang
Purring og purregebyr - utdrag fra kredittleksikonet
Hvis kreditor ikke får oppgjør fra skyldneren på forfallsdag, må betaling etterlyses.
Det skjer i form av en purring som kan være så vel muntlig som skriftlig. Når det
gjelder skriftlige purringer i forbindelse med innkreving av penger, er det med
hjemmel i Inkassoloven gitt forskrifter som foreskriver hvilket innhold en purring skal
ha, hvilken frist en purring må inneholde hvis det kreves et purregebyr – og hvor stort
purregebyret i så fall kan være i tillegg til den forsinkelsesrente fordringshaveren kan
kreve av skyldneren.
Det normale er at kreditor påbegynner første purring en ukes tid etter at forfall er
passert. Det er ingen lovregler som bestemmer om purringen skal være muntlig eller
skriftlig, eller når den skal sendes. Det er fastsatt i Inkassoloven og forskriftene at
purregebyr kan kreves hvis purringen utferdiges, men ikke tidligere enn 14 dager etter
forfall, forutsatt at purringen samtidig gir skyldneren en frist til å betale på ikke
mindre enn 14 dager regnet fra den dag purringen ble sendt til skyldneren samtidig
som det varsles om omkostningene.
Man kan purre så mange ganger man vil, men Inkassoloven tillater ikke mer enn 2
purringer med purregebyr. Man kan også purre med så kort intervall man måtte ønske,
men gebyr kan ikke kreves med mindre det går mer enn 14 dager mellom de 2
purringene det kreves gebyr for.
En purring behøver ikke inneholde noen betalingsfrist hvis purregebyr ikke kreves,
med mindre purringen inneholder varsel om inkasso. I så fall skal purringen
(inkassovarselet) inneholde en betalingsfrist på ikke mindre enn 14 dager. En purring
behøver ikke angi beløp, eller hva purringen refererer seg til, hvis purregebyr ikke
kreves.
Kreves purregebyr, må imidlertid korrekte beløp angis og det forhold kravet relaterer
seg til, må også angis. Samtidig må skyldneren i purringen få en frist på minst 14
dager til å betale.
Den siste purringen man foretar før oversendelse til en inkassator, skal alltid være et
inkassovarsel. Også her gjelder en 14 dagers betalingsfrist og de samme reglene for å
ta gebyr.
Side 9 av 18
NIFnytt
nr. 3. 2011
28.10.2011
13. årgang
Ektefellers ansvar for gjeld - utdrag fra kredittleksikonet
Utgangspunktet er at en ektefelle bare er ansvarlig for de forpliktelser vedkommende
selv har pådratt seg:
“En ektefelle kan ikke stifte gjeld med virkning for den andre ektefellen hvis det ikke
samtykkes”.
Dette er altså hovedregelen. Hver ektefelle stifter sin egengjeld, uten at den andre
ektefellen får ansvar for gjelden.
Det er likevel gjort unntak for dette etter den såkalte representasjonsregelen i
ekteskapsloven § 41 første ledd:
“En ektefelle kan under samlivet med ansvar for begge ektefeller inngå vanlige
avtaler om det daglige husholdet og oppfostringen av barna og vanlige avtaler for å
dekke den enkelte ektefelles nødvendige behov. Dette gjelder også leie av felles
bolig.”
Her ser man ektefeller faktisk representerer hverandre hva gjelder ordinære
forpliktelser som inngås av hensyns til familien og boligen, fritidsaktiviteter osv.
“Slike avtaler ansees å være inngått med ansvar for begge ektefelle hvis ikke noe
annet går frem av forholdene”.
Stifter en av ektefellene gjeld, blir altså den andre ektefellen personlig ansvarlig – hvis
forholdet kommer inn under representasjonsregelen.
Stiftes det gjeld i forbindelse med kjøp av mat og klær, brensel, strøm, telefon,
husleie, alminnelig vedlikehold og nødvendige reparasjoner, utgifter til helse og
tannpleie, briller og kontaktlinser, innkjøp av alminnelig utstyr til boligen, møbler,
tekniske hjelpemidler, bensinregninger i forbindelse med reise til og fra arbeid eller
kjøring av barn til og fra skole eller til og fra ulike fritidsaktiviteter, gjelder
representasjonsregelen.
Begge ektefellene blir således ansvarlige for denne type “dagligdags” gjeld som
oppstår i en normal familiesituasjon. Ansvaret for den andre ektefellen er likevel
begrenset til hva vi kan karakterisere som alminnelig og nødvendig for å dekke det
behov ektefeller og familie vanligvis har. Representasjonsregelen innebærer altså at
begge ektefellene blir ansvarlige selv om det bare er den ene ektefellen som står på
regningen/fakturaen. Ektefellen blir faktisk ansvarlig som om han ikke vet om
disposisjonen, og selv om han er uenig i disposisjonen.
Innkjøp av luksusgjenstander eller anskaffelser som er større eller dyrere enn hva som
er nødvendig for å greie seg i hverdagen, dekkes ikke av representasjonsregelen.
Kostnader som ikke er nødvendige for å dekke et normalt behov for vedkommende
familie eller for et enkelt familiemedlem, faller derfor utenom representasjonsregelen
fortsetter…
Side 10 av 18
NIFnytt
nr. 3. 2011
28.10.2011
13. årgang
i ekteskapsloven § 41.
Tenger en ektefelle forsikring på hjemmet eller boligen eller inventaret og gjerne også
på familiens bil, er det et spørsmål om ikke begge ektefellene er ansvarlige selv om
det bare er den ene av dem som tar kontakt med forsikringsselskapet og stifter
gjelden. Et eller annet sted her går det imidlertid en grense. Men selv om grensen er
overtrådt, kan det jo være at ektefellene har gitt hverandre fullmakt eller er enige om å
stifte gjeld sammen.
Begjærer vi en ektefelle konkurs, gir dekningsloven § 5-2 regler om omstøtelse av
gaver som den ene ektefelle har gitt til den andre. Omstøtelse betyr at en ektefelle som
har mottatt gaven, ikke kan beholde gaven, men må levere gaven til konkursboet.
Gavedisposisjoner kan omstøtes dersom denne er skjedd inntil to år før giveren gikk
konkurs.
Hvis gaven er av stor verdi, dvs at den ene ektefelle har gitt den andre en gave mer
enn 10 x grunnbeløpet til folketrygden, er omstøtelsesfristen i konkurs på hele 5 år
tilbake i tid. Men omstøtelse forutsetter da mottakeren ikke klarer å bevise at giveren
utvilsomt var solvent da gaven ble gitt.
For å gjøre bruk av omsøtelsesreglene, må vi begjøre den ektefelle som er skyldner
konkurs - og vi må åpne konkurs. Når det så åpnes konkurs, er det ikke vedkommende
kreditor, men boet som har rett til omstøtelse. Omstøtelsesreglene i dekningsloven
gjelder altså ikke den enkeltforfølgende kreditor i en inkassosak, men boet i konkurs.
Særlig mye hjelp i praksis for den enkelte kreditor, blir dette altså ikke hvis det er
krav med bedre prioritet, eller mange kreditorer og store krav i boet.
Vi har en bestemmelse i den nye ekteskapsloven § 51 som regulerer det forhold at den
andre ektefellen får en gave:
“Har en ektefelle gitt den andre en gave, kan den som da hadde fordring på giveren,
og som ikke kan få full dekning hos han eller henne, holde seg til den andre ektefellen
for verdien av det som er overført”.
Her ser man altså en regel hvor en enkelt kreditor kan gå på den andre ektefellen som
mottar gaven, kan fri seg fra dette ansvaret overfor giverens kreditor, ved å bevise at
giveren utvilsomt fortsatt var solvent (betalingsdyktig) også etter at gaven var ytet.
Her er det imidlertid ikke kreditor som har bevisbyrden, men debitor (altså den
ektefellen som har gitt en gave til den andre ektefellen.
Side 11 av 18
NIFnytt
nr. 3. 2011
28.10.2011
13. årgang
Gjeldsgrunnlag - utdrag fra kredittleksikonet
Ethvert grunnlag for at en juridisk person har et pengekrav mot en annen kan
betegnes som et gjeldsgrunnlag. Et gjeldsgrunnlag kan enten være en frivillig eller
ufrivillig hendelse eller disponering. Eksempler på ufrivillige hendelser har vi ved
skadegjørende handlinger som skadevolder plikter å erstatte Skadevolder er ufrivillig
kommet i gjeld p.g.a. sin skadegjørende handling og skadelidte har da krav på å få
erstattet sitt tap.
Grunnlaget for gjeld mellom handlende og gjeld mellom handlende og forbrukere, er i
all hovedsak basert på frivillige disponeringer i den forstand at man positivt har
ønsket å komme i et forhold til den annen part som innebærer både rettigheter og
forpliktelser.
Når man kjøper uten å betale kontant for en vare eller en tjeneste, har selger av varen
eller tjenesteyter et gjeldsgrunnlag mot kjøper. Gjeldsgrunnlaget består inntil
gjeldsforholdet er gjort opp ved betalig eller blir gjort opp på en annen åte for
eksempel ved motregning, eller ved en motytelse, et bytte, en arbeidsinnsats eller
lignende.
De aller fleste gjeldsgrunnlag kommer til uttrykk i form av faktura eller en regning til
den som er ansvarlig for å gjøre opp gjelden. Andre typer gjeldsgrunnlag er f.eks.
låne- og kredittavtaler. Faktura eller regning som gjeldsgrunnlag gir etter
tvangsfullbyrdelsesloven ikke tilstrekkelig grunnlag for umiddelbar iverksettelse av
tvangsfullbyrdelse (rettslig inndrivelse). Heller ikke låne- og kredittavtaler gir som
hovedregel grunnlag for umiddelbar iverksettelse av tvangsfullbyrdelse. Til det kreves
formelt sett et tvangsgrunnlag. Det er bare et få tall typer gjeldsgrunnlag som er
tvangsgrunnlag.
Eksempel på gjeldsgrunnlag som er tvangsgrunnlag, er gjeldsbrev hvor skyldner har
vedtatt rettslig inndrivelse uten søksmål i samsvar med tvangsfullbyrdelsesloven
§ 7-2. I samme bestemmelse finner vi at også en viss type selvskyldnerkausjoner er
tvangsgrunnlag. Det gjelder selvskyldnerkausjoner som er knyttet direkte til et
gjeldsbrev hvor søksmål uten inndrivelse er vedtatt også av kausjonisten.
Eksempler på gjeldsgrunnlag som ikke er tvangsgrunnlag, er i tillegg til fakturaer og
regninger, pengekrav som refererer seg til leieavtaler, husleieavtaler, arbeidsavtaler,
kredittavtaler, kassekredittkontrakter, låneavtaler, forsikringsavtaler, garantierog
ordinære kausjonsavtaler.
Pengekrav som refererer seg til avtaler som nevnt her, må først bli verifisert og
godkjent, enten frivillig av skyldner ved at pengekravet nedfelles f.eks. i et gjeldsbrev,
fortsetter…
Side 12 av 18
NIFnytt
nr. 3. 2011
28.10.2011
13. årgang
eller ved at pengekravet bringes inn for domstolene.
Hvis en fordringshaver ikke får betalt, er det viktig at fordringshaveren hurtigst mulig
får omgjort sitt gjeldsgrunnlag til et tvangsgrunnlag. Hvorfor det er så viktig at en
fordringshaver som ikke får betalt hurtigst mulig får omgjort sitt gjeldsgrunnlag til et
tvangsgrunnlag, skyldes at en skyldner som ikke kan gjøre opp for seg, som regel har
for lite midler til å tilfredsstille alle sine fordringshavere. De fordringshavere som kan
utøve tvangsfullbyrdelse før andre er kommet i posisjon til det, vil før de andre kunne
legge beslag på skyldnerens midler ved å begjøre utleggsforretning først.
I denne sammenheng gjelder ordspråket “først til mølla får først malt”. Og de som
kommer sist i køen hva gjelder begjæring av utleggsforretning, vil ofte oppleve at de
kun har en uprioritert fordring å gjøre gjeldende i et konkursbo.
Illikvid, insuffisient og insolvent - utdrag fra kredittleksikonet
Når en person eller en bedrift ikke er i stand til å betale sine regninger etter
hvert som de forfaller, og det ikke skyldes mangel på vilje, er vedkommende
illikvid.
Det og ikke han kontanter til å betale en forfalt regning eller en forfalt termin på et
lån, er ikke i seg selv tilstrekkelig til å betegne vedkommende som illikvid.
Vedkommende kan nemlig ha andre midler enn penger f.eks. et tilgodehavende mot
fordringshaver slik at oppgjør kan skje i form av motregning. I praksis skal det
imidlertid ikke stor mer enn mangel på penger til, før vedkommende må vurderes som
illikvid.
Når en person eller en bedrift har mer gjeld enn formue, slik at realisasjon av formuen
ikke er tilstrekkelig til å dekke gjelden, er vedkommende insuffisient.
Hvis en person eller en bedrift både er illikvid og insuffisient, er vedkommende å anse
som insolvent, hvis den manglende betalingsevnen ikke er av helt forbigående
karakter.
Å være illikvid er en forutsetning for at næringsdrivende, et selskap eller en bedrift
(eller for den saks skyld en privatperson) skal kunne åpne gjeldsforhandlinger etter
konkursloven. Siktemålet er å forhandle seg frem til en frivillig gjeldsordning,
alternativt en tvungen ordning med sine kreditorer, jfr. § 1. Det er følgelig ikke
fortsetter…
Side 13 av 18
NIFnytt
nr. 3. 2011
28.10.2011
13. årgang
nødvendig å være insolvent for å kunne begjære skifteretten om beskyttelse for en
periode som under ledelse av en gjeldsnemnd, skal benyttes til å forhandle frem til en
betalingsordning med kreditorene.
Det er et vilkår for å få åpnet konkurs at det foreligger insolvens. Dette betyr altså at
den som kreves konkurs både må være illikvid og insuffisient.
For privatpersoner er illikviditet i seg selv imidlertid ikke tilstrekkelig til å få åpnet
gjeldsforhandlinger etter gjeldsordningsloven. Vilkåret er her at man må være i varige
betalingsvansker, ute av stand til å oppfylle sine gjeldsforpliktelser, jf. § 1-3 første
ledd. At vedkommende er i forbigående betalingsvansker, er m.a.o. ikke tilstrekkelig
til å kunne påberope seg gjeldsordningsloven for privatpersoner.
I tvangsfullbyrdelsesloven heter det sammenligningsvis i § 5-12 at dersom skyldneren
i en sak om tvangsdekning er kommet i forbigående betalingsvansker p.g.a. sykdom,
arbeidsløshet eller andre særlige forhold, kan namsmannen etter begjæring fra
skyldneren beslutte utsettelse av saken dersom skyldneren har 1/5 av fordringshavers
samlete krav og samtidig forplikter seg til å betale resterende i månedlige avdrag etter
namsmannens bestemmelse.
Når det gjelder tvangsdekning som truer boligen for skyldneren og hans familie er
ovennevnte bestemmelse alt for streng. Det heter derfor i tvangsfullbyrdelsesloven
§ 6-1, 2. ledd at det ikke er nødvendig at skyldneren betaler en så stor andel som 1/5
av fordringshavers krav for å få en utsettelse hvis boligen er truet.
Det er opp til namsmannen å fastsette en eventuell utsettelse hva gjelder
gjennomføringen av tvangsforretningen, og namsmannen fastsetter i så fall også
hvilken betalingsordning som skal gjelde inntil de forbigående betalingsvanskene er
overvunnet.
Side 14 av 18
NIFnytt
nr. 3. 2011
28.10.2011
13.årgang
EDB ErgoGroup utvider stadig tjenestetilbudet i infotorg.no. Vi vil
med dette informere om nyheter som vi håper kan gjøre din
brukeropplevelse enda bedre, samtidig med at du får større nytte av
tjenesten.
NYE TJENESTER I infotorg.no
SMÅBÅTREGISTERET - Småbåtregisteret inneholder opplysninger om
båter, motorer og eierforhold. Det er ca 180 000 båter fordelt på 150 000 eiere
i registrert i dag, og det er tilrettelagt flere gode søkemuligheter innenfor både
eier-, båt- og motoropplysninger. Registeret har også historikk og gir status
aktiv, avregistrert eller stjålet. Registeret inneholder kun fritids- og småbåter
inntil 15 meter, og oppdateres kontinuerlig. Småbåtregisteret er et frivillig
register for båteiere.
REELLE RETTIGHETSHAVERE (RRH) - Har du oversikt over
eiersituasjonen og hvem som egentlig står bak dine kunders
samarbeidspartnere? Hvitvaskingsloven av 15.04.2009 pålegger bl.a.
finansinstitusjoner å identifisere RRH på “juridiske kunder” der en person
(rettighetshaver) eier eller kontrollerer mer enn 25 % av eierandelene i et
selskap.
Uavhengig av om Hvitvaskingslover legger føringer for din virksomhet eller ei,
er dette viktig og relevant informasjon for alle som har relasjoner med
økonomiske forpliktelser.
Sammen med samarbeidspartnere leverer EDB ErgoGroup nå tjenester som
raskt og effektivt gir deg oversikt over eiersituasjonen/RRH på foretak i din
kundeportefølje.
INTET TIL UTLEGG - I denne tjenesten finner du alle saker som er innført
i Løsøreregisteret som "Intet til utlegg", samt alle registrerte "Utleggstrekk".
fortsetter…
Side 15 av 18
NIFnytt
nr. 3. 2011
28.10.2011
13.årgang
NY FUNKSJONALITET I
EIENDOMSREGISTERET
Bestille flere pantebok kopier samtidig
Hvis du har søkt frem opplysninger om en eiendom og ønsker å bestille kopi av
flere pantebøker samtidig så kan dette nå gjøres enkelt ved å bruke valget
”Flere pantebok kopier” under fanen for bestilling. Her krysser du bare av for
de dokumentene du ønsker å bestille og så sendes det en samlet bestilling for
disse.
Oversikt over eiere på seksjoner
Hvis du har søkt på en seksjonert eiendom og fått frem en seksjonsliste, kan du
nå enkelt få se hvem som er eiere av disse seksjonene. Ved å klikke på lenken
”Vis seksjonseier” får du frem navn, fødselsdato og eierbrøk til eier(e) på valgt
seksjon.
Dokumentsøk
Dersom du kun er interessert i et spesifikt dokument kan du søke frem dette
ved å benytte søkemuligheten for ”Dokumentsøk fast eiendom” eller
”Dokumentsøk borett”. Du må da ha vite dokumentnummeret til det
dokumentet du ønsker å søke frem. Du vil da få opplysninger om dokumentet,
samt eventuelle påtegninger på samme dokument.
VISSTE DU AT….. (gjelder dere som benytter Infotorg.no)
…. ved å benytte spørsmålstegnet i tjenesten
får du informasjon om for
eksempel hva ett produkt inneholder eller du kan lese mer om ting du lurer på
der du er i tjenesten.
…. dersom du benytter kikkerten
som fremkommer ved ett søk, vil du
kunne gå direkte til flere ulike kilder for å finne mer informasjon om det
forespurte objektet du har spurt om informasjon på.
…. du kan få tilgang til infotorg for iPhone ved å laste ned en “app” fra
App Store.
Hilsen NIFteamet i EDB ErgoGroup
Tove, Anne, Terje S, Terje M, Per S, Dag R, Ole J og Per F
Side 16 av 18
NIFnytt
nr. 3. 2011
28.10.2011
Side 17 av 18
13. årgang
NIFnytt
nr. 3. 2011
28.10.2011
13. årgang
Høsten er her, og vinteren er snart i anmarsj over det ganske
land…
Ikke kan vi gjøre noe med det heller når vi er så heldige å ha fire årstider! (I hvert fall etter
min mening)
Men kurs og annet faglig stoff kan vi gjøre noe med! 
Kursene hos Namsfogden i Oslo ble det bare ett av i høst, men det med vellykket resultat for
de 12 som gikk på kurs 25. - 26. oktober.
Kapasiteten til Namsfogden varierer, men nå i høst klarte vi som sagt å gjennomføre i hvert
fall ett kurs.
Videre har de sagt at de vil stille opp igjen for oss i første omgang 14. - 15. februar 2012, og
det er vi veldig glad for, så får vi bare håpe at det kan bli ett til i løpet av våren/forsommeren
slik at alle de som har lyst til å få med seg dette populære kurset får anledning.
Det vil også bli flere kurs på vårparten, men når vi har kommet så langt ut på året nå vil
kursvirksomheten ligge i bero til nyåret.
Dersom du skulle ha noen ønsker om tema for kurs er vi veldig takknemlig for
tilbakemelding fra deg. Send meg en mail på [email protected] .
Vi går nå inn i en av de mørkeste og kanskje en av de tyngste månedene i året for veldig
mange…
Husk å ta vare på hverandre der ute og ikke glem å ha tid til og sitte ned i en hektisk hverdag
med mye elendighet rundt oss på alle kanter.
Hver og en av oss betyr faktisk veldig mye…også for de som er rundt oss i det daglige…
PS Et nytt NIFnytt er i anmarsj om ikke så lenge, og skulle du ha noe på hjertet som du vil
dele med oss, ja så er vi her for å ta i mot ditt innspill, enten det er lite eller stort!
NIFnytt, Postboks 311, 3201 Sandefjord
Besøksadresse: Thor Dahls gt. 1a, tlf.: 33 46 95 60, fax: 33 46 93 13
Redaktør: Lise Kristiansen, e-mail: [email protected]
Ansvarlig redaktør: Thor A. Andersen
Side 18 av 18