Transcript NR 3 / 2010 - Norske Inkassobyråers Forening

nr. 3. 2010
21.12.2010
NIFnytt
Elektronisk medlemsblad
fra
Norske Inkassobyråers Forening
Generalsekretæren har ordet side 2
Bestemmelse om beslagsforbud i testamente side 7
Om retten til å overføre ferie side 12
Side 1 av 18
12. årgang
NIFnytt
nr. 3. 2010
21.12.2010
12. årgang
Leder
av generalsekretær
Thor A. Andersen
Gjeldsforespørsler og kryptering!
Antallet gjeldsforespørsler har i 2010 eksplodert. Fra offentlige, så vel som private
rådgivere kommer det inn forespørsler. Antallet privatpersoner som selv prøver å
rydde opp har også økt i antall. Det siste er for så vidt positivt da de tross alt gjør et
forsøk. Volumet er imidlertid stort og det beslaglegger ressurser i byråene. Men, det er
viktig at disse forespørslene kommer frem til byråene. På den ene siden får man sikret
at sine oppdragsgiveres krav blir med i prosessen, på den annen side sparer man
oppdragsgiver for kostnader ved unødvendig rettslig pågang.
Foreningen er i ferd med å legge siste hånd på verket med en kryptert formidling til
inkassobransjen. Antallet forespørsler som allerede kanaliseres via våre hjemmesider
øker stadig og vi ser frem til endelig å komme i gang. Løsningen føyer seg naturlig
inn i bransjeforeningens arbeid med standardisering av IKT-løsninger samt
bransjenormen for håndtering av personopplysninger i inkassobransjen.
Når vi nå starter denne formidlingstjenesten er vi allerede i gang med å se på en mer
automatisk løsning. Når forespørslene legges inn på våre hjemmesider vil det
genereres en datafil som oversendes dere direkte og som dere kan bruke til en
automatisk ”vask” mot deres debitorregister. Dette vil spare både foreningens kontor
og byråene for utrolig masse arbeid.
Markedet 30.6.2010
I pressemelding nr. 35/2010 fra Finanstilsynet så vi at antallet saker fortsatt øker.
MEN: vi så også en nedgang i antallet avsluttede saker. Hadde det ikke vært for at
innbetalt beløp til inkassoselskapene tross dette økte burde man kanskje vært en smule
nervøs. Og, det er en tankevekker at det pr. 30. juni 2010 var 64,4 milliarder norske
kroner som fortsatt var til innkreving. Hva tallene pr. 31.12.2010 vil vise gjenstår å se.
fortsetter…
Side 2 av 18
NIFnytt
nr. 3. 2010
21.12.2010
12. årgang
Aktuelle saker
I skrivende stund deltar foreningen i arbeidet med å finne retningslinjer for
sammenslåing og varsling av krav. Foreningen følger også med på prosessen med å
finne retningslinjer for fordelsløsninger (Pay Back og lignende). Baard har, i sitt
hjørne kommentert endringene i bransjens økonomiske rammevilkår. Og som han
sier: ”Den største utfordringen blir å sørge for og synliggjøre den
samfunnsøkonomiske verdien av den virksomheten vi driver.”
Medlemsutvikling
Noen slutter/legger ned, andre etablerer seg. Det første nyetableringene gjør er å
melde seg inn i NIF. I år har også et par av de byråene som lenge har stått utenfor
meldt seg inn. De setter meget stor pris på den jobben foreningen gjør for bransjen og
mener da at det mest naturlige er å være medlem. Undertegnede mener selvfølgelig at
ALLE inkassobyråene i Norge skulle vært medlem. Foreningen bruker tross alt store
ressurser på sitt arbeid for bransjen.
Tusen takk
Så avslutter jeg som vanlig; med en stor takk til alle de som har stilt opp i komiteer og
utvalg og bidratt på en fortreffelig måte. Det har som vanlig vært en fornøyelse å
samarbeide med dem!
SÅ – ønsker jeg dere alle en riktig god jul og et godt nytt år!
Side 3 av 18
NIFnytt
nr. 3. 2010
21.12.2010
12. årgang
Innholdsfortegnelse:
Leder………………………………….…..…………….….……........side
Møtekalender 2011 ………….………...…………………….............side
Kurskalender 2011.…….………………………..……..…………... side
Formannen’s hjørne………………………………………………... side
Bestemmelse om beslagsforbud i testament………………………..side
HSH - Virksomhetsoverdragelse når kommer reglene til anvendelse………………………………....side
HSH - Om retten til å overføre ferie - HSH………………..………side
EDB ErgoGroup’s spalte…………………………………………….side
Litt om juletreet og julepynten………………………………………side
Et nytt år i anmarsj med mange muligheter for kurs……………...side
Møtekalender 1. halvår 2011
Lovutvalget
Styremøte
Inkassoklagenemnda
Generalforsamling/
bransjetreff Gardermoen
Styremøte
Lovutvalget
Styremøte
08. februar
11. februar
14. februar
14. - 15. mars
12. april
28. april
15. juni
Kurskalender
Kurs I
12. - 14. april
20. - 22. september
07. - 10. juni
08. - 11. november
07. februar
29. september
Kurs II
Kurs III
Påfyllingskurs NIF
Rica Helsfyr Hotell, Oslo
12. - 13. oktober
Kurs i fast eiendoms rettsforhold, Oslo
10. februar
Foreleser: Advokatene Tone Thomassen og Terje Lund
Tvistehåndteringskurs, Trondheim
10. mars
Foreleser: Advokat Tone Thomassen
Kurs i gjeldsordningsloven, Oslo
14. april
Foreleser: Advokat Tone Thomassen
Påfyllingskurs Namsfogden i Oslo
Mai/ juni
Side 4 av 18
2
4
4
5
7
9
12
14
15
18
NIFnytt
nr. 3. 2010
21.12.2010
12. årgang
av Baard Sig. Bratsberg
KrediNor AS
Formannen
2010 har vært et utfordrende år på mange måter. Utfordrende på grunn av endringene i
bransjens økonomiske rammevilkår. Utfordrende fordi de økonomiske forutsetningene for
drift er like viktig for vår bransje som alle andre. Utfordrende fordi økonomien påvirker
innholdet i den tjenesten vi selger. Alt dette blir spesielt utfordrende fordi vår kunde ikke er
den som betaler for den tjenesten vi selger.
Så vidt jeg vet har bransjens aktører tatt krevende grep for å møte endringen. Det har skjedd
en del strukturelle endringer, men egentlig mindre enn jeg hadde ventet. Det er bra fordi det
innebærer at bransjens tilpasningsevne er stor. Hensikten med endringen var imidlertid ikke
rettet direkte mot bransjen, men mot den som skylder penger. Kostnaden ved
betalingsmislighold skal ikke lenger betales av skyldner alene slik inkassolovens § 17 tilsier,
men i større grad av kreditor i den tro at dette ansvarliggjør kreditors kredittvurdering.
Resultatet for en tjeneste hvor det ikke er fri prisdannelse blir imidlertid at ved siden av en
kostnadsøkning overfor fordringshaver endres tjenestens innhold.
En reduksjon i tjenestens innhold medfører flere automatiske prosesser og færre menneskelige
handlinger. I dette spillet blir den som endringen var rettet mot, skyldner, taper – særlig de
mest økonomisk svakstilte. Innholdet av enhver tjeneste styres av økonomien og
inkassobransjen i Norge har over tid skapt innfordringsløsninger hvor 95 % av sakene løses
utenrettslig. Det er til alles fordel. Overtar automatikken kan dette bilde endres radikalt.
Endringer er nødvendig og 2011 vil helt sikkert også by på utfordringer. Den største
utfordringen blir å sørge for og synliggjøre den samfunnsøkonomiske verdien av den
virksomheten vi driver. Politisk sett har dette liten oppmerksomhet i Norge i motsetning til i
EU. ”Combating late payment” direktivet har fått vesentlige tillegg som ble vedtatt på EU
Parlamentets møte i Strasbourg i oktober. Hensikten er å redusere næringslivets
kapitalbinding i utestående fordringer. Dvs. en ”tøffere” tone overfor de som skylder penger –
en ganske annen tone enn vi ser fra norske politikere.
fortsetter…
Side 5 av 18
NIFnytt
nr. 3. 2010
21.12.2010
12. årgang
Resultatet kommer i 2011 og inntil da ønskes alle en God jul og takk for samarbeidet i året
som snart er omme.
Baard Sig. Bratsberg
Vil du ha inn en kunngjøring, noe du vil dele med andre, en
annonse eller annet i NIFnytt?
Ta kontakt med oss pr. telefon 33 46 95 60, eller send oss en
e-post: [email protected]
Side 6 av 18
NIFnytt
nr. 3. 2010
21.12.2010
12. årgang
Bestemmelse om beslagsforbud i testament
v/ Advokat Tone Thomassen
En som ønsker å testamentere hele eller deler av sin formue til en person som har høy
gjeld, og hvor det derfor er fare for at hele arven vil tilfalle kreditorene, kan båndlegge arven etter reglene om private beslagsforbud som finnes i dekningsloven
kapittel 3. Testator kan ved testament eller på annen måte bestemme at det ikke ved
utlegg eller konkurs skal kunne søkes
dekning i arven for gjeld som erververen
har pådratt seg før overdragelsen blir
gjennomført, dvs eldre gjeld, gjeld som
eksisterer før arven faller.
Beslagsforbudet kan også omfatte
avkastningen av arven, dog ikke
avkastning som skyldes arvingens
personlige arbeidsinnsats. Hvis det skal
gjelde et beslagsforbud i avkastningen må
dette bestemmes særskilt.
Advokat Tone Thomassen
Forbeholdet om beslagsfrihet kan også tas med hensyn til fremtidig gjeld. Det er da en
forutsetning at det i forbindelse med forbeholdet bestemmes at erververen ikke skal ha
adgang til å nyttiggjøre seg formuen ved salg eller pantsettelse eller på lignende måte.
Selv om det er tatt forbehold om beslagsfrihet for fremtidig gjeld, kan kreditorer søke
dekning i et formuesgode for gjeld som har direkte sammenheng med drift,
vedlikehold eller utbedring av formuesgodet, og for skatter og avgifter vedrørende
dette. Det samme gjelder krav på erstatning for skade som erververen forsettelig eller
grovt uaktsomt har forvoldt når kravet er oppstått etter at overdragelsen er
gjennomført.
Det er overdrageren, dvs den som testamenterer (testator) som må ta forbeholdet om
beslagsfrihet. Erververen (arvemottaker) kan ikke beslutte at det vedkommende
fortsetter…
Side 7 av 18
NIFnytt
nr. 3. 2010
21.12.2010
12. årgang
mottar skal være beslagsfritt. I utgangspunktet stilles det ikke noen formkrav til en
slik beslutning, men indirekte følger et krav om skriftlighet.
Hvis det er aktuelt med beslagsforbud i fast eiendom eller andre registrerbare
formuesgoder må beslagsforbudet og ev rådighetsinnskrenking tinglyses i grunnboken eller registreres i tilsvarende register. Dette er et vilkår for å få rettsvern. For
penger og verdipapirer er det et tilleggsvilkår at de må overleveres til en tillitsmann.
Som tillitsmann kan oppnevnes en bank, en advokat eller et overformynderi.
Tillitsmannen skal forvalte de beslagsfrie pengene som er overlevert tillitsmannen, og
føre tilsyn med de beslagsfrie eiendelene som er i erververens besittelse.
Tillitsmannen skal ivareta erververens interesser, men samtidig se til at erververen
ikke ved hjelp av beslagsforbudet forsøker å unndra andre midler fra sine kreditorer.
Når ikke annet følger av overdragerens (testators) bestemmelser, kan tillitsmannen
samtykke i at beslagsfrie eiendeler blir solgt og at det blir innkjøpt nye eiendeler for
beslagsfrie midler. Beslagsfriheten går over på vederlaget eller de nye eiendelene.
Tillitsmannen skal føre en nøyaktig fortegnelse over de eiendelene som til enhver tid
omfattes av forbudet.
Hvis ikke testator har bestemt noe annet skal beslagsfri avkastning av eiendeler som
forvaltes av tillitsmannen utbetales til erververen på den måte og til den tid
tillitsmannen finner hensiktsmessig. Avkastning av formuesgoder som erververen har
rådighet over, og avkastning som ikke er beslagsfri, tilfaller vedkommende uten
videre. Når avkastningen ikke er tilstrekkelig til å dekke erververens nødvendige
utgifter, kan det gis samtykke til utbetaling av de øvrige beslagsfrie midler hvis ikke
annet følger av overdragerens bestemmelse.
Bestemmelse om beslagsforbud kan også omfatte pliktdelsarv.
Tone Thomassen
Advokat
Tlf: 33 13 77 81/90 62 6277
[email protected]
Side 8 av 18
NIFnytt
nr. 3. 2010
21.12|.2010
12. årgang
Virksomhetsoverdragelse - når kommer reglene til anvendelse?
v/ Advokat Dagny Raa
HSH
Når det besluttes at hele eller deler av en virksomhet skal overføres og videreføres hos
en annen arbeidsgiver, oppstår det spørsmål om overføringen gir arbeidstakerne rett til
ansettelse hos den nye arbeidsgiveren og i så fall om de samme arbeidsvilkårene kan
videreføres.
I slike situasjoner bør både tidligere og ny arbeidsgiver
avklare hvorvidt overdragelsen innebærer at reglene om
virksomhetsoverdragelse kommer til anvendelse.
Vi gir i denne artikkelen en oversikt over vilkårene i
arbeidsmiljøloven § 16-1 for at reglene om
virksomhetsoverdragelse kommer til anvendelse.
Advokat Dagny Raa
Kort om konsekvensene av at reglene kommer til anvendelse
Dersom reglene om virksomhetsoverdragelse i arbeidsmiljøloven kapittel 16 kommer
til anvendelse, vil arbeidstakerne ha rett til ansettelse hos ny arbeidsgiver med de
samme individuelle rettigheter som hos tidligere arbeidsgiver. Nærmere beskrivelse
av konsekvensene av at reglene kommer til anvendelse ligger utenfor temaet for denne
artikkelen. Vi viser imidlertid til redegjørelse i Jus på onsdag 17. oktober 2009
vedrørende både tidligere og ny arbeidsgivers informasjons- og drøftingsplikter ved
virksomhetsoverdragelse, samt Jus på onsdag 10. januar 2007 hvor det redegjøres for
arbeidsgivers reservasjonsrett overfor tariffavtaler ved virksomhetsoverdragelse.
Vilkårene for at reglene kommer til anvendelse
For at reglene om virksomhetsoverdragelse skal komme til anvendelse kreves det 1) at
en virksomhet eller deler av en virksomhet 2) overføres til en annen arbeidsgiver og 3)
at virksomheten videreføres og kan kjennes igjen hos ny arbeidsgiver. I praksis skaper
dette ofte vanskelige avgrensningsspørsmål og krever en grundig analyse av den
konkrete overføringen. I punktene 1 til 3 nedenfor gis det en kort veiledning til hvert
av de tre vilkårene som er nevnt overfor. I denne forbindelse viser vi også til Jus på
onsdag 10. februar 2006 med redegjørelse av hvordan Høyesterett vurderte disse
vilkårene i den såkalte SAS/Braathens –dommen.
fortsetter…
Side 9 av 18
NIFnytt
nr. 3. 2010
21.12.2010
12. årgang
1) Virksomhetskravet - krav til den virksomhet som overføres
Reglene om virksomhetsoverdragelse omfatter alle typer virksomheter som omfattes
av arbeidsmiljøloven. Dersom kun deler av en virksomhet overføres, f eks en avdeling
eller en funksjon som transport, renhold, kantine, e.l., stilles det krav om at det som
overføres utgjør en såkalt ”selvstendig økonomisk enhet”. Overføring av bare
virksomhetens utstyr vil derfor normalt ikke omfattes, idet også de driftsmessige
aktiviteter må overføres og videreføres for å utgjøre en selvstendig økonomisk enhet. I
de tilfeller hele virksomheten overføres oppstår det ikke så ofte tolkningsproblem.
For at det skal være en selvstendig økonomisk enhet kreves videre at de aktiviteter
som overføres må være av en viss varighet og et visst omfang. Overføring f eks av et
bestemt byggeoppdrag med materiale og ansatte fra en entreprenør til en annen vil
derfor normalt ikke omfattes. Det stilles imidlertid ikke krav til virksomhetens
størrelse, og i rettspraksis er det eksempel på at renholdstjenesten med én ansatt ble
omfattet da arbeidsgiver satte ut renholdet til et eksternt rengjøringsfirma.
2) Overføringskravet - krav til overføringsmåten
For at reglene skal komme til anvendelse kreves det videre at det er foretatt en
overdragelse av virksomheten til en ny arbeidsgiver. Det er klart at overdragelse ved
kjøpekontrakt vil kunne omfattes, og også overdragelse ved ensidige disposisjoner
som arv og gave. Videre vil overføring som skjer i forbindelse med fusjon eller fisjon,
outsourcing mv kunne omfattes. Det samme gjelder overføring via en tredjepart f eks
ved overføring ved at en virksomhet vinner et anbud og overtar virksomheten fra
tidligere oppdragstaker. Det er imidlertid et vilkår at det skjer en overføring til et nytt
rettsubjekt og til en ny arbeidsgiver. Videre vil overføring fra et konkursbo ikke
omfattes, og i slike tilfeller vil tidspunktet for konkursåpning være avgjørende, dvs. at
overføring etter tidspunktet for konkursåpning ikke omfattes.
3) Identitetsvilkåret – krav om at virksomheten beholder sin identitet etter
overføringen
Det er imidlertid ikke tilstrekkelig at det skjer en overføring av en virksomhet slik
som beskrevet under punkt 1) og 2) ovenfor. For at reglene skal komme til anvendelse
er det også et vilkår at virksomheten videreføres hos ny arbeidsgiver på en slik måte at
virksomheten bevarer sin identitet og kan kjennes igjen hos ny arbeidsgiver. Det
såkalte identitetsvilkåret kan i praksis innebære vanskelige tolkningsspørsmål, og i
slike tilfeller kan det være til hjelp å vurdere den konkrete situasjonen opp mot enkelte
relevante momenter/spørsmål.
fortsetter…
Side 10 av 18
NIFnytt
nr. 3. 2010
21.12.2010
12. årgang
For det første vil det være nyttig å avgjøre hvilke type virksomhet det er tale om. Er
det er tale om a) en tjenesteytende virksomhet hvor de ansatte og deres kompetanse er
det som preger og muliggjør virksomheten, eller b) en produksjonsbedrift hvor det er
utstyr, maskiner, materiale eller andre aktiva som preger og muliggjør virksomheten,
eller c) en kombinasjon hvor både de ansatte og utstyret preger og muliggjør
virksomheten. Jo mer av de elementer som preger eller muliggjør virksomheten som
overføres til ny arbeidsgiver, jo større mulighet er det for at virksomheten kan sies å
ha beholdt sin identitet etter overføringen.
Sentralt i den såkalte identitetsvurderingen vil derfor være hvorvidt det overføres
fysiske aktiva (f eks utstyr, maskiner eller andre aktiva), eller immaterielle aktiva (f
eks kontrakter, rettigheter mv), hvorvidt det overføres ansatte, om kundekretsen
overtas, samt om lokalene overtas. Betydningen eller vektingen av disse
kriteriene/momentene vil således variere i forhold til om det er tale om tjenesteytende
virksomhet, en produksjonsbedrift eller en kombinasjon av dette slik som beskrevet
ovenfor. I hvor stor grad de økonomiske aktiviteter før og etter overdragelsen er de
samme er også sentralt. Dersom det har vært en langvarig driftstans i virksomheten før
oppstart hos ny arbeidsgiver, kan det medføre at reglene ikke kommer til anvendelse.
For spørsmål til artikkelen eller om konsekvensene av at reglene kommer til
anvendelse, ta kontakt med HSHs rådgivningstelefon 22 54 17 00.
Advokat Dagny Raa, tlf: 22541784, [email protected]
Side 11 av 18
NIFnytt
nr. 3. 2010
21.12.2010
12. årgang
Om retten til å overføre ferie
av advokat Annecke Jenssen
HSH - hovedorganisasjon for handels og tjeneste-Norge
Ferieåret 2010 nærmer seg slutten. I henhold til ferieloven har arbeidsgiver en plikt til
å påse at arbeidstakeren avvikler sin ferie, samtidig som arbeidstaker har en
selvstendig plikt til å gjennomføre ferie.
Hva skjer med de feriedagene som arbeidstaker har utestående ved årsskifte?
I henhold til ferieloven § 5 gis alle arbeidstakere rett til feriefritid i 25 virkedager (4
uker pluss en dag) hvert år. Arbeidsgiver bestemmer tid for ferie, men dette skal i
henhold til ferieloven § 6 skje etter å ha drøftet tidspunktet med arbeidstaker.
Arbeidstaker har etter ferieloven § 7 nr. 1 krav på 18 virkedager fri i sammenheng i
hovedferieperioden 1. juni til 30. september. Med virkedag menes alle dager som ikke
er søndag eller lovbestemte helge- eller høytidsdager. Etter avtale mellom
arbeidsgiver og arbeidstaker, kan hovedferien legges tidligere eller senere enn
hovedferieperioden.
I følge ferieloven § 7 nr. 3 første ledd kan det skriftlig avtales at inntil 12 virkedager
ferie kan overføres til det påfølgende ferieåret. Ingen av partene kan kreve overføring.
Det må være enighet. For de virksomheter som har avtalefestet ferie utover
ferielovens 25 virkedager, kan også disse feriedagene ved enighet avtales overført til
det påfølgende ferieåret. Andre ordninger kan følge av den enkelte tariffavtale. Avtale
om overføring må inngås skriftlig. Forslag til mal for avtale om overførsel av ferie
finner du under ved å logge deg på HSHs nettsider og klikker på Skjema.
En overførsel av feriedager kan få betydning for feriepengenes størrelse i det enkelte
år. Når ferie overføres til påfølgende ferieår, skal feriepengene for denne del av ferien
utbetales først når ferien skal avvikles. Feriepenger utbetalt i opptjeningsåret er ikke
med i feriepengegrunnlaget, se ferieloven § 10 nr. 1 bokstav a.
fortsetter…
Side 12 av 18
NIFnytt
nr. 3. 2010
21.12.2010
12. årgang
Hva skjer dersom man ikke har avtalt overføring av lovfestet ferie, og arbeidstaker
ved årsskifte har ferie til gode?
I henhold til ferieloven § 7 nr. 3 annet ledd, skal ferie som ikke er avviklet ved
ferieårets utløp overføres til det påfølgende ferieår. Det innebærer brudd på ferieloven
dersom arbeidsgiver ikke sørger for at ferie blir avviklet. Blir ferien heller ikke
avviklet året etter, blir denne automatisk overført videre. Dette innebærer at den
lovfestede ferien ikke kan strykes ved årsskiftet og utbetales, unntatt der sykdom eller
foreldrepermisjon er årsaken til at den lovfestede ferien ikke er tatt. Skyldes
manglende ferieavvikling arbeidsgiver, kan arbeidstaker i tillegg til overføring kreve
erstatning etter ferieloven § 14. For de arbeidstakerne som også har avtalefestet ferie,
vil det fortsatt være opp til partene å bli enige om hvordan man skal håndtere disse
ekstra feriedagene. Dersom ikke tariffavtalen sier noe annet, kan man avtale
økonomisk kompensasjon for manglende avvikling av avtalefestet ferie.
Har arbeidstakerne feriedager til gode i inneværende år, bør avviklingen av disse
avklares med det første. Oppnås ikke enighet, bestemmer arbeidsgiver når feriedagene
skal uttas.
Annecke Jenssen
Advokat
Tlf: 22541788
[email protected]
Side 13 av 18
NIFnytt
nr. 3. 2010
21.12.2010
12.årgang
JULEHILSEN FRA EDB ERGOGROUP
Vi ønsker alle våre infotorg- og Infobankkunder
en riktig god julefeiring, og vil samtidig takke alle for et godt
samarbeid i året som har gått!
Som kjent så har EDB Business Partner og ErgoGroup fusjonert til et nytt selskap med
det foreløpige navnet EDB ErgoGroup ASA. Vi er nå et av Nordens ledende IT-selskaper
med om lag 10 000 ansatte og en årlig omsetning på
nærmere 13 milliarder kroner.
Miljøene rundt infotorg og Infobank samler seg i en ny enhet i det nye selskapet, og
denne enheten heter nå Information Services. Både infotorg og Infobank vil leve videre
en stund fremover inn i 2011, mens vi jobber frem en løsning som henter det beste fra
begge miljøer.
Vi har som målsetning at NIFs medlemmer skal oppleve Information Services som en
slagkraftig, kunnskapsrik og innovativ leverandør i tiden fremover!
Julehilsen fra
Terje, Terje, Ole, Per, Dag og alle andre i EDB ErgoGroup, Information Services
Side 14 av 18
NIFnytt
nr. 3. 2010
21.12.2010
Litt om juletreet og julepynten…
Juletreet
Skikken med å pynte juletre er omtrent fem hundre år gammel.
Vi vet at det første treet ble pyntet i Tyskland en gang på slutten av 1500tallet. Derfra spredde skikken seg videre i Europa.
Til Danmark kom skikken i 1808. På Holsteinborg slott pyntet de et tre med
epler og kaker og papirblomster.
Familien Lehman i København hadde sitt tre klart i København tre år etter.
Da sa folk: "Har dere hørt at de har satt fyr på et grantre midt i stua i første
etasje i Kongensgate?" Alle skulle se det merkelige treet, og de aller ivrigste
satte opp stiger for å kunne titte inn av vinduene!
Juletreet kom til Norge i 1822. En familie i hovedstaden hadde venner og
bekjente i Danmark og Tyskland og lærte skikken å kjenne der. Og så tok
det ikke så mange år før storbønder, prester og andre "fine folk" tok etter.
Noen syntes riktignok at det var "synd" å trekke et vanlig grantre inn i stua
og stase det til.
Det tok oppmerksomheten bort fra julens egentlige budskap, mente de. Men
fra 1915 regner vi med at juletre er vanlig i norske hjem.
Juletreet skal tradisjonelt være et eviggrønt tre.
Det skal symbolisere "Det evige liv". Oftest bruker vi gran eller furu som
juletre. Men etter som skikken bredte seg i landet vårt, kunne man se
mange løsninger for å skaffe juletre. På steder der det var vanskelig å få
fatt i gran eller furu, brukte folk einer eller kvister av løvtrær. Det fortelles
at noen til og med pyntet sengestolpen eller sopelimen som juletre.
Side 15 av 18
12. årgang
NIFnytt
nr. 3. 2010
21.12.2010
12. årgang
Tidligere hogde mange familier treet selv i dagene før jul.
Nå blir nok de fleste trærne kjøpt på torget, på bensinstasjonen eller på supermarkedet. Uansett pyntes treet
med like stor glede og omhu i dag som tidligere.
Juletrepynt
Til å begynne med var juletrepynten hjemmelaget også her i landet. Det
var kaker og kurver med rosiner og nøtter, samt epler og selvsagt
vokslys. Siden kom "kjøpepynten" som ga flere variasjoner. Likevel
pyntes de fleste norske juletrær etter faste tradisjoner.
Stjernen
står øverst i toppen. Den skal minne om stjernen som skinte over stallen i
Betlehem for to tusen år siden. Tidligere var stjernene laget av sølvpapir
eller sølvglitter. Nå er de av plast, og det er elektrisk lys i dem. De første
elektriske juletrelysene ble laget i Amerika allerede i 1892, men det varte
nesten femti år før slike ble vanlige i norske stuer.
Lysene
på treet er den pynten vi legger merke til etter stjerna. Dan Lindholm har
skrevet legenden om "Julens lysbærende tre". Her forteller han om
fikentreet, oljetreet og grana som dro til Betlehem, til Jesusbarnets
krybbe. Fikentreet og oljetreet ga frukter og olje, og de gjorde narr av
grantreet som ikke hadde noen gave å bære fram. "Kan jeg være til noen
nytte, så gir jeg meg selv," sa grana. "Fra nå av skal du bære lys for
Barnet," sa Maria, og så festet hun et vokslys på greinene til treet. Og slik
ble grana julens lysbærende tre. Lysene skal minne om Jesus som er
"verdens lys".
Juletrefoten
skulle tradisjonelt ha form som et kors for å minne om Jesu død på korset. Den ble laget av tre. I dag har vi
juletrefot laget av plast eller metall, men det hender at korsformen er beholdt.
Lenkene
skal minne menneskene i verden om må vise solidaritet og samhold. Ingen lenker er sterkere enn det
svakeste leddet. Slik er det også for jordens mennesker. Lenkene spenner om hele juletreet og viser også at
julens evangelium er for alle.
Kulene
symboliserer jordkloden vår. De senere år har enkelte hevdet at sammenlikningen er svært reell, jordkloden
er like sårbar som de skjøre glasskulene vi pynter treet med.
Flaggene
vi bruker er for det meste norske flagg. Juletreet ble tradisjon samtidig med at Norge ble en selvstendig
nasjon. Kanskje var det kjekt å se nasjonens symbol på treet. I dag hender det at man ser juletrær med
lenker med mange nasjonalflagg i. Da kan flaggene minne om å vise omtanke for alle mennesker.
Kurvene
har form som hjerter. De skal minne om Jesu kjærlighet til menneskene. Kurvene skal inneholde noe godt,
akkurat som krybben en gang gjorde.
Det hevdes at den første julekurven ble laget av H.C. Andersen. Kan hende var det ikke H.C. Andersen selv
som oppfant kunsten, kan hende hadde han sett slike kurver på en av reisene sine. Det vet vi ikke. Men vi
vet at han var flink til å lage ting med saks og papir, og han laget et julehjerte som gave til Mathilde Ørsted i
1860-årene. Det hjertet kan du se i H.C. Andersens hus i Odense den dag i dag.
Side 16 av 18
NIFnytt
nr. 3. 2010
21.12.2010
Side 17 av 18
12. årgang
NIFnytt
nr. 3. 2010
21.12.2010
12. årgang
Et nytt år i anmarsj med mange muligheter for kurs…
Året som har gått har vært aktivt på kursfronten, og 2011 starter ikke noe dårligere! 
Allerede den 10. februar setter vi i gang ett nytt kurs i fast eiendoms rettsforhold med Tone
Thomassen og Terje Lund som forelesere.
Vi hadde over 40 stykker på dette kurset i slutten av november, og over 20 står på venteliste
til det neste kurset, så det var bare å avholde ett til! 
Den 10. mars vil vi avholde kurs i tvistehåndtering, og denne gangen vil det bli avholdt i
Trondheim.
Foreleser: Tone Thomassen.
Så den 14. april vil vi avholde kurs i gjeldsordningsloven i Oslo.
Foreleser: Tone Thomassen
I fjor fikk vi ikke til noe kurs hos Namsmannen i Oslo grunnet bl.a. for mye arbeidspress hos
de, men vi skal forsøke å få til et kurs i mai/juni en gang.
Vi gleder oss over at det er så mange som viser interesse for kursene vi avholder, og ikke
minst er vi glad for å få innspill fra dere om nye emner.
Videre gjennomfører vi de faste kursene i utdanningsplanen og påfyllingskurs.
Dersom DU skulle ha ønske om et kursemne er vi åpen for innspill, så la oss høre fra deg!
Send en mail til: [email protected]
Med ønske om en riktig God Jul og Et Godt Nytt År til alle
sammen, og takk for samarbeidet i året som har gått.
NIFnytt, Postboks 311, 3201 Sandefjord
Besøksadresse: Thor Dahls gt. 1a, tlf.: 33 46 95 60, fax: 33 46 93 13
Redaktør: Lise Kristiansen, e-mail: [email protected]
Ansvarlig redaktør: Thor A. Andersen
Side 18 av 18