Transcript Forelesning 1

UNIVERSITETET
I OSLO
Pengekravsrett
Olav Torvund
Høsten 2004
© Olav Torvund - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK
UNIVERSITETET
I OSLO
Pengekrav
Krav
Kreditor
© Olav Torvund - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK
Debitor
UNIVERSITETET
I OSLO
Pengekravets dobbelte natur
• Et krav (eller en forpliktelse, alt etter hvor man ser
det fra) om å betale et beløp.
–
–
–
–
Forhold mellom to parter
Debitor skal betale
Kreditor kan kreve betaling
Spørsmål om forpliktelsens innhold m.m.
• Et formuesgode på kreditors hånd
– Kravet kan selges og pantsettes
– Trekantkonflikter
© Olav Torvund - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK
UNIVERSITETET
I OSLO
Pengekravets doble natur
• En forpliktelse som skal gjøres opp i forholdet
mellom debitor og kreditor
• Fødsel-liv-død perspektivet er en nyttig
analysemodell for slike forpliktelser
© Olav Torvund - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK
UNIVERSITETET
I OSLO
Fødsel,
liv ogliv
dødog
Fødsel,
død
Hvordan oppstår kravet?
Vederlag
Lån
Erstatning
osv
Pengekravet
“fødes”
utenfor pengekravsretten
Opphavet kan
ha betydning
for hvilke regler som
gjelder for kravet
© Olav Torvund - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK
UNIVERSITETET
I OSLO
Fødsel, liv og død
Hva består kravet i?
Vederlag
Lån
Erstatning
osv
Beløp
Renter
Sikkerhet
osv
© Olav Torvund - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK
UNIVERSITETET
I OSLO
Fødsel, liv og død
Hvordan opphører kravet?
Vederlag
Lån
Sannhetens
Erstatning
osv
Beløp
Renter
øyeblikk:
Sikkerhet
osv
konflikter kommer
- Alle
opp
spørsmål om oppfyllelse
© Olav Torvund - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK
Oppgjør
Mislighold
Foreldelse
Ettergivelse
nårAnnet?
det blir
UNIVERSITETET
I OSLO
Eksisterer det noe krav?
Fødsel,øyeblikk:
liv og død
Sannhetens
- Alle konflikter kommer opp
når det blir spørsmål om
oppfyllelse
Ble det noen gang
etablert noe krav?
Vederlag
Lån
Erstatning
osv
Hvordan opphører kravet?
BeløpHar kravet falt bort?
Oppgjør
Mislighold
Renter
Foreldelse
Er
kravet
allerede
betalt?
Sikkerhet
Ettergivelse
Når
ble
det
i
såfall
Hva skal tilAnnet?
for at betalt?
et krav skal
osv
anses for å være betalt?
© Olav Torvund - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK
UNIVERSITETET
I OSLO
Eksisterer det noe krav?
Fødsel,øyeblikk:
liv og død
Sannhetens
- Alle konflikter kommer opp
når det blir spørsmål om
oppfyllelse
Hvordan opphører kravet?
Vederlag
Lån
Erstatning
osv
Har kravet falt bort?
Beløp
Oppgjør
Mislighold
Renter
Foreldelse
Er
kravet
gjort
oppå med
Sikkerhet
Ettergivelse
Var
vilkårene
for
kunne
Er kravet foreldet?
osv motregning?
Annet?
motregne oppfylt?
© Olav Torvund - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK
UNIVERSITETET
I OSLO
Eksisterer det noe krav?
Fødsel,øyeblikk:
liv og død
Sannhetens
- Alle konflikter kommer opp
når det blir spørsmål om
oppfyllelse:
Hvor mye skal
betales?
Hvordan opphører kravet?
Vederlag
Lån
Erstatning
osv
Beløp
Renter
Sikkerhet
osv
© Olav Torvund - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK
Oppgjør
Mislighold
Foreldelse
Ettergivelse
Annet?
UNIVERSITETET
I OSLO
Eksisterer det noe krav?
Fødsel,øyeblikk:
liv og død
Sannhetens
- Alle konflikter kommer opp
når det blir spørsmål om
oppfyllelse
Hvor mye skal
betales?
Hvem skal betale?
Hvordan
opphører
Hvem
skalkravet?
det
Vederlag
Lån
Erstatning
osv
Beløp
Renter
Sikkerhet
osv
© Olav Torvund - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK
betales
til?
Oppgjør
Foreldelse
Ettergivelse
Annet?
Mislighold
UNIVERSITETET
I OSLO
Pengekravets doble natur
• En forpliktelse som skal gjøres opp i forholdet
mellom debitor og kreditor
• Fødsel-liv-død perspektivet er en nyttig
analysemodell for slike forpliktelser
• Et formuesgode på kreditors hånd, et
formuesgode som pantsettes, selges og gis bort
(og arves, beslaglegges av kreditorer, osv)
© Olav Torvund - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK
UNIVERSITETET
I OSLO
Pengekravet som formuesgode
Kreditor
Debitor
Cessus
© Olav Torvund - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK
• Peder Ås skylder Lars
Holm 100.000
• Kravet forfaller 1. April
2003
• Lars Holm trenger penger
nå
– Han kan ikke kreve betaling av
Peder Ås før 1. April 2003
• Hvordan realisere verdien
i dag?
UNIVERSITETET
I OSLO
Pengekravet som formuesgode
Hans Tastad kjøper Lars Holms
krav mot Peder Ås for 95.000
• Hans Tastad har vunnet i Lotto
• Han vil gjerne investere på en måte som gir
bedre avkastning enn banken, men tør ikke
gå inn i et usikkert aksjemarked
• Lars Holm synes det er bedre å få 95.000 i
dag enn 100.000 om et halvt år
• Hans Tastad betaler gjerne 95.000 i dag for å
få 100.000 om et halvt år
© Olav Torvund - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK
UNIVERSITETET
I OSLO
Resultat
© Olav Torvund - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK
UNIVERSITETET
I OSLO
Resultat
• Lars Holm er ikke lenger kreditor for
kravet, og forsvinner ut av forholdet
© Olav Torvund - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK
UNIVERSITETET
I OSLO
Resultat
• Hans Tastad blir ny kreditor for
kravet mot Peder Ås
• Kravets innhold (beløp, forfall
m.m.) endres ikke
© Olav Torvund - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK
UNIVERSITETET
I OSLO
Pengekravets doble natur
• En forpliktelse som skal gjøres opp i forholdet
mellom debitor og kreditor
• Fødsel-liv-død perspektivet er en nyttig
analysemodell for slike forpliktelser
• Et formuesgode på kreditors hånd, et
formuesgode som pantsettes, selges og gis bort
(og arves, beslaglegges av kreditorer, osv)
• Dette er en av hovednøklene til å forstå
pengekravsretten
© Olav Torvund - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK
UNIVERSITETET
I OSLO
To begrepspar
• Betalingsmiddel og betalingsinstrument
• Fristavbrytende oppgjørsdisposisjon og
frigjørende betaling
© Olav Torvund - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK
UNIVERSITETET
I OSLO
Betalingsmiddel og betalingsinstrument
• Betalingsmiddel:
– Det formuesgode som overføres som betaling
• Betalingsinstrument
– Det hjelpemiddel man benytter for å overføre betalingsmidler
© Olav Torvund - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK
UNIVERSITETET
I OSLO
Betalingsmiddel og betalingsinstrument
– Finavtl § 12 (b)
– betalingsmidler: pengesedler og mynter (kontanter), samt
innskudd og kreditt på konto i en finansinstitusjon eller en
lignende institusjon som kan disponeres ved bruk av
betalingsinstrumenter
– Finavtl § 12 (c)
– betalingsinstrument: sjekk, giroblankett, betalingskort eller
annet særskilt hjelpemiddel for uttak eller overføring av
betalingsmidler
© Olav Torvund - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK
UNIVERSITETET
I OSLO
Fristavbrytende oppgjørsdisposisjon
og frigjørende betaling
• Fristavbrytende oppgjørsdisposisjon
– Avskjærer sanksjoner som følger av forsinket betaling
– Forpliktelsen er ikke gjort opp, og debitor kan risikere å måtte
betale en gang til
• Frigjørende betaling
– Debitor er fri sin forpliktelse
– Kreditor kan ikke kreve ny betaling
© Olav Torvund - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK
1. Sender betalingsordre
2. Kontroll av betalingsordre
3. Hvis ikke OK: Avvisning
UNIVERSITETET
I OSLO
Ordre
sendt
Ordre
Ordre
mottatt kontrollert
Avbryte betalingsfrist => avskjære
Inkassoloven § 9, Husll
mislighold
Finavtl. § 39 (2)
FAL §§ 5-3 ogledd,
14-5 (Forsendelsesrisiko)
Ordre
avvist
§ 3-3 annet
Avbryte
betalingsfrist
avskjære
mislighold
Tidligere
inntrådte
Inkassoloven
§ 9, =>
Husll
§ 3-3 rettsvirkninger:
FALannet
§§ 5-3
og Bortfaller
14-5
(Forsendelsesrisiko)
ledd,
Finavtl
§ 39 (2).
© Olav Torvund - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK
1. Sender betalingsordre
2. Kontroll av betalingsordre
3. Hvis ikke OK: Avvisning
4. Hvis OK: Bokføring
5. (Hvis OK): Melding til mottager
UNIVERSITETET
I OSLO
Ordre
sendt
Ordre
Ordre
mottatt kontrollert
Ordre Betaling Melding
akseptert bokført
sendt
Avbryte betalingsfrist => avskjære
Inkassoloven § 9, Husll § 3-3
mislighold
Betalingstidspunkt Manifestering av betaling,
ledd, Finavtl. § 39 (2)
FAL §§ 5-3 ogannet
14-5 (Forsendelsesrisiko)
faktisk handling, ikke løfte
Melding
mottatt
Manifestering av betaling,
Betalingstidspunkt
faktisk handling, ikke løfte
© Olav Torvund - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK
Valutering
UNIVERSITETET
I OSLO
Motregning
• Utgangspunkt:
– Peder skylder Kari 10.000 kr
– Kari skylder Peder 10.000 kr
• To muligheter
– Peder overfører 10.000 kr til Kari og Kari overfører 10.000 kr til
Peder, eller
– Man blir enige om å slette begge poster, da summen av gjeld
og tilgodehavende for begge parter vil være lik 0
© Olav Torvund - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK
UNIVERSITETET
I OSLO
Avtalt og tvungen motregning
• Avtalt motregning: Praktisk oppgjørsmåte
• Tvungen motregning
– Det er på det rene at Peder skylder Kari 10.000 (betalingsplikt ikke
omstridt)
– Peder påstår at Kari skylder ham 10.000 (betalingsplikt omstridt)
• Normal inndrivelse av Peders påståtte krav:
– Inkasso etter inkassoloven
– Få kravet rettskraftig fastslått
– Tvangsinndrivelse av kravet gjennom utlegg m.m.
• Ved motregning kortsluttes alle regler som er gitt for å verne
debitor
© Olav Torvund - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK
UNIVERSITETET
I OSLO
Tvungen motregning
• Resultat
– Hvis Peder erklærer motregning, vil han anse sin uomtvistede
gjeld som betalt
– Han har fått inndrevet et omtvistet krav, uten at kravet er
prøvet
– Hvis Kari mener at Peders krav er uberettiget, vil hun normalt
kunne sitte rolig og avvente initiativ fra Peder
– Etter motregning må Kari ta initiativ til inndrivelse, med
påstand om at hennes krav ikke er betalt fordi Peders ”krav”
var uberettiget
© Olav Torvund - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK
UNIVERSITETET
I OSLO
Motregning belaster likviditet
• Den som møtes med (berettiget) motregning, blir
kvitt sin betalingsplikt, men får ikke tilført likviditet
– Isolert oppgjør
– Kontanthensyn
– Likviditetshensyn
© Olav Torvund - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK
UNIVERSITETET
I OSLO
Motregning - hovedregel
• Motregning kan skje når motregningsvilkårene er
oppfylt
• Man kan også motregne med omtvistet krav
– Men gjør det på egen risiko
© Olav Torvund - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK
UNIVERSITETET
I OSLO
Motregning - unntak
• Arb mil § 55 nr. 3
– Likviditetshensn
• Beslagsfrie midler - dekningsloven kap 2
– Ikke undergrave beslagsfriheten
• Banker - finansavt § 29
– Bare motregning hvis det følger av kontoavtalen eller kravet
skriver seg fra et straffbart forhold
– Ikke til hinder for at det avtales sikkerhetsrett i konto
© Olav Torvund - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK
UNIVERSITETET
I OSLO
Hovedkrav og motkrav
• Som å spørre om Slottsbakken går oppover eller
nedover
• Det kommer an på hvor man står
• Man ser det fra den som erklærer motregning:
– Hovedkravet er det man selv skylder, og som blir innfridd
ved motregningen
– Motkravet er det man selv har til gode, og som blir
inndrevet ved motregningen
© Olav Torvund - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK
UNIVERSITETET
I OSLO
Fire motregningsvilkår
• Gjensidighet: Kravene må bestå mellom de
samme parter
– Ikke noe krav om konneksitet
• Komputabilitet: Samme slags ytelse
– Fremmed valuta
• Frigjøringstid for hovedkravet
– Frigjøringstid: Når debitor har rett til å betale, og kreditor ikke
kan motsette seg betaling
• Motkravet må være forfalt
– Forfallstid: Når betalingsplikt inntrer, slik at kreditor har rett til å
kreve betaling
© Olav Torvund - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK
UNIVERSITETET
I OSLO
Gjensidighetsvilkåret
Kreditor
Hovedkrav
Motkrav
Debitor
© Olav Torvund - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK
UNIVERSITETET
I OSLO
Gjensidighetsvilkåret
Kreditor
Hovedkrav
Motkrav
Debitor
© Olav Torvund - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK
UNIVERSITETET
I OSLO
Gjensidighetsvilkåret
Kreditor
Hovedkrav
Motkrav
Debitor
© Olav Torvund - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK
UNIVERSITETET
I OSLO
Komputabilitet
© Olav Torvund - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK
UNIVERSITETET
I OSLO
Overdragelse - den opprinnelige
fordring
Kreditor
Debitor
Cessus
© Olav Torvund - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK
UNIVERSITETET
I OSLO
Cesjonsavtalen
© Olav Torvund - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK
UNIVERSITETET
I OSLO
Cesjonsavtalen - resultat
© Olav Torvund - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK
UNIVERSITETET
I OSLO
Cesjonsavtalen
• Kjøpsavtale
– Kjl § 4 (forutsetningsvis)
– Kjl § 81
• Særregler i gbl
– Veritasansvar - gbl §9
– Bonitasansvar - gbl § 10
© Olav Torvund - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK
UNIVERSITETET
I OSLO
Veritasansvaret - gbl § 9
• Når nokon avhender eit gjeldsbrev til eige eller
pant, svarar han for at kravet er til. Men dette
gjeld ikkje ved gåvor, og ikkje heller når
mottakaren visste at kravet ikkje var til, eller
hadde grunn til mistanke om det.
© Olav Torvund - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK
UNIVERSITETET
I OSLO
Veritasansvaret - gbl § 9
• Når nokon avhender eit gjeldsbrev til eige eller
pant, svarar han for at kravet er til. Men dette
gjeld ikkje ved gåvor, og ikkje heller når
mottakaren visste at kravet ikkje var til, eller
hadde grunn til mistanke om det.
© Olav Torvund - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK
UNIVERSITETET
I OSLO
Veritasansvaret - gbl § 9
• Når nokon avhender eit gjeldsbrev til eige
eller pant, svarar han for at kravet er til. Men
dette gjeld ikkje ved gåvor, og ikkje heller når
mottakaren visste at kravet ikkje var til, eller
hadde grunn til mistanke om det.
© Olav Torvund - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK
UNIVERSITETET
I OSLO
Veritasansvaret - gbl § 9
• Når nokon avhender eit gjeldsbrev til eige eller
pant, svarar han for at kravet er til. Men dette
gjeld ikkje ved gåvor, og ikkje heller når
mottakaren visste at kravet ikkje var til, eller
hadde grunn til mistanke om det.
© Olav Torvund - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK
UNIVERSITETET
I OSLO
Veritasansvaret - gbl § 9
• Når nokon avhender eit gjeldsbrev til eige
eller pant, svarar
han for at kravet er til. Men dette
Ordlyden:
gjeld ikkje vedAnvendes
gåvor, og ikkje
heller når
analogisk
gjeldsbrev
mottakaren-Bare
visste at
kravet ikkje var til, eller
påmistanke
alle
fordringer
hadde grunn
til
om
det.
- Alle
sorter
gjeldsbrev
© Olav Torvund - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK
UNIVERSITETET
I OSLO
Veritasansvaret - gbl § 9
• Når nokon avhender eit gjeldsbrev til eige eller
pant, svarar han for at kravet er til. Men dette
gjeld
ikkje ved
og ikkje heller når
Svarar
for:gåvor,
Objektivt
ansvar
mottakaren visste at kravet ikkje var til, eller
Erstatningsbestemmelse
hadde
til mistanke
utengrunn
force
majeureom det.
forbehold
© Olav Torvund - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK
UNIVERSITETET
I OSLO
Veritasansvaret - gbl § 9
• Når nokon avhender eit gjeldsbrev til eige eller
pant, svarar han for at kravet er til. Men dette
gjeld
ikkje ved
og ikkje heller når
Ansvar
forgåvor,
kravets
Eksistens:
mottakaren
visste
at kravet ikkje var til, eller
Rettslig
innhold:
eksistens
rettslige
egenskaper:
hadde
grunn
til mistanke
det.
AtManglende
det
eksisterer
etomkrav
med det
Kravet
har
de rettslige
Debitor
cessus
har innsigelser
innhold som forutsettes
i avtalen
egenskaper
som er
forutsatt
som kan gjøres
gjeldende
© Olav Torvund - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK
UNIVERSITETET
I OSLO
Veritasansvaret - gbl § 9
• Når nokon avhender eit gjeldsbrev til eige eller
pant, svarar han for at kravet er til. Men dette
gjeld
ikkje ved gåvor, og ikkje heller når
Ordlyden:
Vanhjemmel:
mottakaren
visste at kravet ikkje var til, eller
Vanhjemmel:
Dekker
ikke
vanhjemmel
Vanhjemmel:
hadde
grunn
til
mistanke
det.cesjonaren
Kravet eksisterer,om
men
Bestemelsen
anvendes
analogisk
Bestemmelsen
suppleres
av
kjl
§
41
kan ikke gjøre det gjeldende
© Olav Torvund - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK
UNIVERSITETET
I OSLO
Veritasansvaret - gbl § 9
• Når nokon avhender eit gjeldsbrev til eige eller
pant, svarar han for at kravet er til.
Men
dette gjeld ikkje ved gåvor, og ikkje heller når
Erstatningsutmåling:
Årsakssammenheng
mottakaren
visste at kravet ikkje var til, eller
Det tap
cesjonaren
lider
Cesjonaren
skal
stilles
økonomisk
hadde
grunn
til
mistanke
om
det.
mellom mangler ved
Tap
følger
av
at er
et
som som
følge
avsom
at kravet
ikke
til
om
han
hadde
hatt
et
krav
kravet
og
tap
eksisterende
krav
ikke
med
de forutsatte
egenskaper
blir betalt, omfattes ikke
© Olav Torvund - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK
UNIVERSITETET
I OSLO
Veritasansvaret - gbl § 9
• Når nokon avhender eit gjeldsbrev til eige eller
pant, svarar han for at kravet er til. Men dette
gjeld ikkje ved gåvor, og ikkje heller når
mottakaren visste at kravet ikkje var til, eller
hadde grunn til mistanke om det.
© Olav Torvund - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK
UNIVERSITETET
I OSLO
Bonitasansvaret - gbl §10
• Avhendaren svarar berre for at skyldnaren er
vederheftig, når han tek det på seg. Blir ein
vekselobligasjon avhendt ved endossement, blir
dette rekna for å vera tilfelle
© Olav Torvund - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK
UNIVERSITETET
I OSLO
Bonitasansvaret - gbl §10
• Avhendaren svarar berre for at skyldnaren er
vederheftig, når han tek det på seg. Blir ein
vekselobligasjon
Vederheftig:avhendt ved endossement, blir
dette rekna for å vera tilfelle
At skyldneren vil betale
© Olav Torvund - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK
UNIVERSITETET
I OSLO
Bonitasansvaret - gbl §10
• Avhendaren svarar berre for at skyldnaren er
vederheftig, når han tek det på seg. Blir ein
vekselobligasjon
avhendt(eks
ved endossement, blir
Ansvarets omfang
dette rekna for å vera tilfelle
betalingsevne og/eller -vilje) beror
på en tolkning av cesjonsavtalen
© Olav Torvund - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK
UNIVERSITETET
I OSLO
Veritasansvaret
Erstatningskrav
Kravet kan ikke
gjøres gjeldende
© Olav Torvund - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK
UNIVERSITETET
I OSLO
Bonitasansvar
Garantikrav
Debitor er forpliktet
(kravet kan gjøres gjeldende),
men han misligholder
© Olav Torvund - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK
UNIVERSITETET
I OSLO
Veritas
Bonitas
Hevning
Gbl § 9
Gbl § 10
Kjl
Objektivt
erstatningsansvar
Kravet mangler
forutsatte rettslige
egenskaper, og kan
ikke gjøres
gjeldende etter sitt
inn hold, eventuelt
at cedenten
manglet hjemmel.
Eventuelt at det
mangler forutsatte
sikker heter m.m.
Garantiansvar
Mislighold
Debitor oppfyller
ikke sine
forpliktelser i
henhold til det krav
som er overdratt.
Cedenten oppfyller
ikke
cesjonsavtalen,
f.eks. ved at
fordringen ikke er
som forutsatt i
avtalen.
© Olav Torvund - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK
UNIVERSITETET
I OSLO
Veritas
Bonitas
Hevning
Gbl § 9
Gbl § 10
Kjl
Ansvar med mindre Bare ansvar hvis
Ansvar med mindre
særskilt unntatt.
cedenten påtar seg gyldig fraskrevet.
dette.
Cesjonaren stilles
økonomisk som om
kravet kunne gjøres
gjeldende som
forutsatt.
Ansvar for det han
har garantert for, i
praksis pålydende
beløp samt
eventuelle renter.
© Olav Torvund - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK
Restitusjon, med
tilbake betaling av
kjøpesum.