Transcript PowerPoint-presentasjon

Pengekravs-, kreditt- og panterett
Forretningsjus II - JUS 103 – NMBU våren 2015 – Dag 1 og 2
Hanne Storstein, advokat MNA
Introduksjon
Oversikt – fellestemaer
Pengekravs- og
kredittrett
Panterett
Enkeltforfølgningsrett,
tvangsfullbyrdelse og
konkurs
Økonomisk kriminalitet
1. Oversikt
1.1 Emnet
•
•
•
•
•
•
Pengekravsrett
Kredittrett
Panterett og andre sikkerhetsretter
Enkeltforfølgning og tvangsfullbyrdelse
Konkursrett
Økonomisk kriminalitet
1.2 Fugleperspektiv
•
•
•
•
Rettsområdenes karakter – privatrett og offentlig rett
Fravikelighet
Juridisk metode
Rettskilder
 Avtale
 Lov
 Rettspraksis/ ulovfestede rettsregler
1.3 Pensum med mer
•
•
•
•
Pensum: Langfeldt & Bråthen kap 12, 13, 15 og 18
Tilleggslitteratur
Lenker
Oppgaver og kontrollspørsmål
•
Kontraktsinngåelse
eller -oppfyllelse,
låneavtale,
tjenesteutførelse,
erstatningsbetingende
handling osv
Erkjennelse
eller
innsigelser
(f. eks.
(Kontrakts- prisavslag)
oppfyllelse)
Evt
inkassoTvangsfullbyr
varsel
delse etter
utlegg/dom
Dividende
utbetaling
Konkurs
Selskap/
debitor
Pengekrav
Opphav/
stiftelse
Fakturering
(betalingsoppfordring)
Forfall
Mislighold Varsel om
tvangsfullbyrdelse
Konkurs
varsel
Fordringsanmeldelse i
konkurs
Pengekravs- og kredittrett
Oversikt – fellestemaer
Pengekravs- og
kredittrett
Panterett
Enkeltforfølgningsrett,
tvangsfullbyrdelse og
konkurs
Økonomisk kriminalitet
2. Pengekravs- og kredittrett
2.1 Lover
2.2 Stiftelse og generelt om pengekrav
2.3 Flere aktører (overdragelse)
2.4 Motregning
2.5 Renter ved forsinket betaling
2.6 Bortfall og foreldelse
2.1 Lover
•
•
•
•
•
•
•
Gjeldsbrevloven 17. februar 1939 nr 1 (gbl.) (fravikelig)
Finansavtaleloven 25. juni 1999 nr 46 (fal.)
Forsinkelsesrenteloven 17. desember 1976 nr 100 (rentel.)
Foreldelsesloven 18.mai 1979 nr 18 (fl.)
Angrerettloven 20. juni 2014 nr 27 (angrel.) – obs: ny!
Panteloven 8. februar 1980 nr 2 (pantel./pl.)
Verdipapirhandelloven 29.juni 2007 nr 75 (vphl.)
• Inkassoloven 13. mai 1988 nr. 26
• Tvangsfullbyrdelsesloven 26. juni 1992 nr 86 (tvfbl.)
2.2 Stiftelse og generelt om pengekrav
• Hva er et pengekrav?
• Def.: ”krav på betaling av penger eller oppgjør på annen måte som kan
likestilles med penger”, jf L&B
• Vederlagskrav
• Kredittkrav
• Ulike type aktører – ulikt reguleringsbehov – ulike rettsregler
 L&B kaller det «to-sporsystemet»
• L&Bs fremstilling:
1) Stiftelse
2) Løpetid og innhold
3) Avvikling, bortfall og opphør
• Parter og heftelsesformer – sentrale begreper
 Debitor og kreditor
 Kreditorskifte (kommer vi tilbake til)
 Eneheftelse og fellesheftelse
 Solidaransvar og prorata (delt) ansvar
• Stiftelse av vederlagskrav
Gjensidig bebyrdende avtale
Naturalytelse  vederlag i penger
Prisfastsettelse: fast pris eller regningsprinsippet/ gjengs pris
Dokumentasjonskrav: I utgangspunktet INGEN formkrav til et
vederlagskrav. MEN: I praksis «et must» å skriftliggjøre kravet:
a) Bevis ved tvist - tvl.§ 21-2
b) Regnskapsdokumentasjon - rskl.§ 1-2 og bokfl.§ 10
c) Lovbestemte formkrav til visse avtaler –avhl.§ 3, buofl.§ 3, aml.§ 14-5,
emgll.§ 6-4, vphl.§ 1-11 (8)
d) Negotiabilitetsvirkninger med mer – gbl. Kap 3
e) Eksigibiltet – tvangsgrunnlag tvfbl.§ 7-2
- eksigibelt gjeldsbrev, definisjon/vilkår i tvfbl.§ 7-2
- eksempel kommer ifm tvangsfullbyrdelse (Lars)
• Oppfyllelse av pengekrav /kredittkrav
Betalingstid, betalingsmåte, betalingssted
(jf kontraktsrettens oppfyllelsestid, oppfyllelsesmåte, oppfyllelsessted)
Betalingstid:
a) Hvis ikke forfallstid er avtalt ”har skyldnaren rett til å betala so snart han vil.
Han er skyldig til å betala straks kravsmannen seier frå”, jf gbl.§ 5
b)
c)
d)
e)
Utskutt forfallstid
Frigjøringstid og forfallstid
Underkurs/overkurs- fal.§ 54 (4)
Avbrudd av betalingsfristen – fal.§ 39
Betalingsmåte - fal § 38
VI. Forholdet mellom betaler og mottaker ved betalingsoverføringer
§ 38.Oppgjørsmåte
(1) Betaling kan foretas ved overføring av beløpet til mottakerens konto med mindre annet er
Hovedregel avtalt eller mottakeren har bedt om utbetaling med kontanter.
(2) Mottakeren kan gi nærmere anvisning om betalingsmåten, dersom dette ikke medfører
vesentlig merutgift eller andre ulemper for betaleren.
Modifikasjon
(3) En forbruker har alltid rett til å foreta oppgjør med tvungne betalingsmidler hos
betalingsmottakeren.
Forbruker
Kontant eller kort, men obs: 10.000 kr-regelen i mval.§ 8-8(1)
=>beskyttet
Betalingssted
a)
b)
c)
d)
Hvor? Gbl.§ 3 hos kreditor (hvis ikke annet er avtalt
Debitor har risikoen – ytelsesplikt
Betaling til konto – fal.§ 39 (1) - praktisk
Hva? Gbl.§ 7 valuta på betalingsstedet
Oppfyllelse av flere krav – debitors valgrett – fal.§ 54a
Delvis betaling – regnes ikke som oppfyllelse
Mislighold av pengekrav – misligholdssanksjoner:
1) Fastholdelse og inndrivelse av (penge)kravet
2) Erstatning for tap – renter kjl§§ 57 og 22, gbl.§ 7 (3)
3) Heving?
Objektivt ansvar for pengemangel
Kontrollansvar for erstatning etter kjl.§§ 57, og 22 og gbl.§ 7 (3
• Stiftelse av kredittkrav – bakgrunn
«Kredittmarkeder»
1) Kapitalmarkedet
2) Lån fra private (Private eiermarkedet»)
3) Bank- og finansmarkedet
«Nesten uttømmende" regulert i finansavtaleloven (fal). kapittel 3 – § 1
• Stiftelse av kredittkrav – definisjoner og begreper
Kredittavtale
(lån, kassekreditt mm)
§ 44a (1) a)
Kredittgiver
(typisk bank)
§ 44a (1) e)
§1
Kredittkunde
(typisk næringsvirksomhet eller
forbruker)
§ 44a (1) d)
§2
Kredittformidler
(typisk agent)
§ 44a (1) f)
kap 5 og 6
• Begrenset avtalefrihet i kredittforhold – fal.§ 2
§ 2.Ufravikelighet
(1)Loven kan ikke fravikes ved avtale til skade for en forbruker. Med forbruker menes en fysisk person
når avtalens formål for denne ikke hovedsakelig er knyttet til næringsvirksomhet.
(2)Når institusjonens kunde ikke er en forbruker, viker loven for avtale, etablert praksis mellom partene
eller annen sedvane som anses bindende mellom partene. Bestemmelsene i § 14, § 16 første til tredje
ledd og fjerde ledd første punktum, § 19 første ledd første punktum, § 20 tredje ledd, § 24 annet til
fjerde ledd, § 24 a, § 26 a, § 26 b, § 27, § 29 annet ledd annet til femte punktum, § 34, § 37 første
ledd første og annet punktum med unntak av reklamasjonsfristen på 13 måneder, § 39 b første ledd
annet punktum, § 39 c, § § 43, § 48 og § 61 samt kapitlene 5 og 6 kan likevel ikke fravikes til skade
for kunden. Bestemmelsene i kapittel 3 kan ikke fravikes til skade for kredittkunden dersom
kredittkunden er en fysisk person, og lån eller lignende kreditt er sikret ved pant i et formuesgode som
tilhører kredittkunden uten at godet hovedsakelig er knyttet til kredittkundens næringsvirksomhet.
(3)En bestemmelse som ikke kan fravikes til skade for en forbruker, kan ikke settes til side ved avtale om
at fremmed rett skal anvendes.
• Begrenset avtalefrihet i kredittforhold – fal.§ 2
 Utgangspunkt både i avtale- og formueretten er avtalefrihet (loven er
fravikelig)
 Finansavtaleloven begrenser fravikelighet i næringsforhold
 og er ufravikelig til skade for forbruker
 å fravike loven til gunst for forbruker er lov
 Eksempel: En privatperson eier alle aksjene i et aksjeselskap og aksjeselskapet
søker lån til virksomheten. Lånets formål er næringsvirksomhet, kredittforholdet
reguleres som næringsforhold. Aksjonæren stiller huset sitt i pant for selskapets
lån. Denne realkausjonen er stilt av en forbruker.
• Næringsdrivende typer kreditt:
o
o
o
o
o
o
o
Kassekreditt
Gjeldsbrevlån (nedbetalingslån)
Valutalån
Oppkjøpslån
Byggelån
Revolverende trekkfasilitet
Konsernkontoavtale («cash pool»)
• Forbruker type kreditt:
o
o
o
o
o
o
Gjeldsbrevlån
Rammelån
Personkreditt
Forbrukslån
Byggelån
Verdipapirkreditt
• Stiftelse av kredittavtaler – Oversikt
 Avtaleinngåelse – avtaleloven og finansavtaleloven kap.3
 Plikter forut for og ved avtaleinngåelse. Noe ulike krav for forbrukere
og næringsforhold
a) Kredittkundens opplysningsplikt – hvitvaskingsloven og straffeloven § 271
(bedrageri)
a) Kredittgivers forhåndsopplysninger – fal.§ 48, jf § 46a
a) Kredittgivers forklaringsplikt i forbrukerforhold – fal.§ 46c
e) Frarådningsplikt – fal § 47, opphav avtl.§ 33, trad. «håpløst foretagende»,
lempning jf avtl.§ 36. Finansklagenemda innehar en viktig rolle
RG 1994 side 440 Vengebåtdommen
Rt. 2013 side 388 Røeggendommen
f) Ved avtaleinngåelsen en rekke form- og innholdskrav - fal § 48
For eksempel: En kredittavtale må inngås skriftlig. Må undertegnes i
forbrukerforhold. Med skriftlighet menes også elektronisk, jf fal.§ 8, typisk
ved signering med BankID.
g) Forbrukeres angrerett
Angrerettsloven kap.8 - § 34
fal.§ 51b, men se 53 og 54
• Kredittavtale
– fal. kap. 3
Kredittavtale, § 48
inngås i næring
Opplysnings Endringer Førtidig
plikt § 48 (2) §§ 49 -50 tilbakebetaling
Endelig
§§ 53 - 54
og § 48a
ForhåndskredittOpplysninger i opplysninger Kredittvurdering, avtale med
forklaringsplikt,
Oppsigelse § 51a
markedsføring § 46a
forbruker
frarådningsplikt
Sperring
§ 46
§§ 46b, 46c, 47
Kredittkundens
opplysningsplikt
– hvitvaskingsloven og
straffeloven § 271
Stiftelse
Angrerett
§ 51b
Løpetid
Oppfyllelse (tid,
sted, måte)
Avregning §54a
Tålt overtrekk
§48b
Førtidig forfall
§§ 51, 52 og 48b
Avvikling
• Kredittrenter
 Fortjeneste og essensen av en kredittavtale, jf § 44
 Definisjoner - § 44a bokstav g)-k)
 Rente skal eksemplifiseres - § 46 og § 46 a effektivt rentebrev
 Avtale - § 48 (2), jf § 46 a
 Renteendring - § 49-50 - varslingsfrist 6 uker (forbruker)
 Renteendringer ved ulike
a) Flytende rente vs fast rente
b) Fastrentelån
c) Marginlån
 Må ikke forveksles med
 Overtrekksrente – fal.§
 Forsinkelsesrenter – fal.§ 51 og forsinkelsesrenteloven
• Heving – førtidig forfall
 Forbrukerforhold -§ 52
 Næringsforhold - § 52 fravikelig – avtaleregulering
 Jf panteloven § 1-9 og sjøloven § 44
 Aktuelt og forventet (antesipert) mislighold
 Vesentlig mislighold
- typisk forsinket eller uteblitt betaling av renter og avdrag
 Død, gjeldsforhandling og konkurs
 Sikkerhetssituasjonen, jf panteloven § 1-9
 … og flere andre hevingsgrunner
 Virkninger av hevingsgrunn etter § 52 (1) eller (2):
1) Kredittgiver kan uten ugrunnet opphold kreve rettidig oppfyllelse, eller
2) betryggende sikkerhet (dersom ikke allerede betryggende sikret) jf § 51 (2)
 Kreditten kan bringes til førtidig forfall hvis det foreligger hevingsgrunn
etter § 52 (1)
 Hevingskrav må være skriftlig - § 52 (3)
 Minst 14 dagers frist for betaling i forbrukerforhold – i næring
umiddelbar virkning hvis avtalt
 Forsinkelsesrente fra forfall, jf §51
2.3 Flere aktører
• Utgangspunkt NL-5-1-1 -> avtaler er bindende
• Problemstillinger når flere aktører enn debitor og kreditor er involvert
• Typetilfeller:
1. Innsigelser og krav mot en annen kredittgiver enn selger
2. Gjeldsovertakelse
3. Overdragelse av pengekrav
• Tre hovedhensyn i konflikter mellom flere enn to aktører
(«tredjemannskonflikter»):
1) Notoritetshensynet
2) Legitimasjonshensynet
3) Publisitetshensynet
• Rettsvern
1. Innsigelser og krav mot en annen kredittgiver enn selger
Selger
Salg
Avtale
om kreditt
fal. § 54b
Diskontering
Formidling (innkjøpslån)
Kredittkort
Kredittgiver
Kredittkunde
fal. § 54b
- Forbrukers
innsigelser og
motkrav
-AnsvarsBegrensning i (2)
2. Gjeldsovertakelse
Hovedregel: Overføring av gjeldsansvar medfører alternativt ansvar med
mindre kreditor velger å holde seg til ny debitor
 Debitorskifte - når skyldneren blir erstattet med en ny skyldner
 Kreditors valg av ny debitor – overdrager blir fri
 Forhåndssamtykke øker forutberegneligheten
Passivitet binder ikke
Konkludent atferd overfor ny debitor kan binde kreditor
 Uttrykkelig betalingshenstand, søksmål for inndriving av kravet,
fordringsanmeldelse
 Ikke: et enkelt kravsbrev, mottakelse av avdrag og renter, men konkret
vurdering
 Pantsikrede krav:
 Pantekravet overdras; pantsetter den samme pga deling mellom pantekrav og
pantobjekt
Omgjøring av overdragelsesavtalen
 Så lenge debitor og erverver ikke har meddelt kreditor
Særlige tilfeller av debitorskifte. Hjemler:
 Selskapsrettslige endringer etter aksjeloven - asl.§§ 13-14, 13-15, 14-7
 ANS/DA/KS – sel.§§ 2-30 og 3-25
 Pantegjeld ved eiendomsoverdragelse – pantel.§ 2-7
 Husleieloven § 8-6
 Arbeidsavtaler – regler om virksomhetsoverdragelse – aml.kap 16 og
feriel.§12
3. Overdragelse - pengekrav
• Hovedregelen er at et pengekrav kan overdras
 Innebærer at et pengekrav bl.a. kan selges og pantsettes
 Begrunnelse: kreditor skal kunne råde fritt over sine aktiva – et pengekrav er
et formuesgode på kreditors hånd
 Kreditorskifte – når kreditor overdrar kravet og debitor får en ny kreditor å
forholde seg til
 Mothensyn: ny kreditor kan være inngripende endring overfor debitor –
lovregler gir debitors beskyttelse – f.eks. gbl.§ 1 «den som gjev ut eit
gjeldsbrev, misser ikkje med det utan avtale nokor motsegn frå det rettshøvet
som er grunnlag for gjeldsbrevet.»
Begrensninger i hovedregelen om fri overdragelse
 I avtale eller lov
 Avtale, f.eks som nevnt i pantel.§ 1-3 (2). «ikke til ordre» o.l.
 Lov, f.eks fal.§ 45 – samtykkekrav beskytter forbrukere mot andre
kreditorer enn finansinstitusjoner
fal.§ 55 – forbyr negotiable dokumenter i forbrukerforhold og
beskytter derved debitors innsigelser
 Rettergangslovens ikrafttredelseslov § 12 – viser til deknl.§ 2-7
Overdragelsesavtalens innhold
 Kreditors ansvar – hovedregel ved overdragelse av fordringer er at
overdrageren ikke påtar seg ansvar for betalingsvilje, kun ansvar for
at kravet er til
 gbl.§ 9 veritasansvar
 gbl.§ 10 bonitasansvar
 Den overdratte fordring omfatter hovedstol og kontraktsmessige og
legale aksessorier (tillegg) – kjl.§81, tvangsl.§ 7-2, jf § 4-6,
deknl.§9-5
Avtaletyper, overdragelse:
1) Overdragelse (transport) av fordringer
2) Systematisk overdragelse av løpende pengekrav – factoring eller
inkassooppdrag
3) Overdragelse av porteføljer mellom finansinstitusjoner, f.eks ifm
OMF
4) Overdragelse av virksomhet inkl pengekravene i virksomheten
Avtaleloven, kjøpsloven
 Eksempel 1:
Peder Ås skylder Lars Holm 100.000. Kravet forfaller 1. April 2015. Lars
Holm trenger penger nå. Han kan ikke kreve betaling av Peder Ås før 1.
April 2015. Hvordan realisere verdien i dag?
 Eksempel 2:
Hans Tastad har vunnet i Lotto. Han vil gjerne investere på en måte som
gir bedre avkastning enn banken, men tør ikke investere i aksjer eller
spareprodukter fordi han har lest at det innebærer stor risiko. Lars Holm
trenger penger til en investering. Han synes det er bedre å få 95.000 kr i
dag enn å få 100.000 kr av Peder Ås i april 2015. Hans Tastad betaler
gjerne 95.000 i dag for å få 100.000 om et halvt år. Hans Tastad kjøper
Lars Holms pengekrav mot Peder Ås.
Resultat: Lars Holm er ikke lenger kreditor for kravet, og forsvinner ut av
forholdet. Hans Tastad blir ny kreditor for kravet mot Peder Ås. Kravets
innhold (beløp, forfall m.m.) endres ikke.
Kategorier pengekrav – noe ulike regler ved overdragelse
 Enkle gjeldsbrev - gjeldsbrevloven kap 3 – def. «et skriftlig og i det
ytre selvstendig løfte om å betale en sum penger eller erkjennelse av
en slik forpliktelse», jf L&B side 544
 Kredittavtaler - finansavtaleloven kap.3
 Omsetningsgjeldsbrev - gjeldsbrevloven kap 2 – stikkord
negotiabilitetsvirkninger
 Aksjer, obligasjoner o.a. finansielle instrumenter registrert i
Verdipapirregister
Overdragelse - enkle pengekrav / vederlagskrav
Kreditor
Pengekrav
Utgangspunktet er
fri overdragelse
Gjelder også pantsettelse,
jf pantel.§ 4-6
Debitor
Hovedregel om erververs
rettsstilling og debitors
innsigelser – gbl.§ 25
Erverver
Motkrav – gbl.§ 26
Betaling til oppr kreditor – gbl.§ 27
Rettsvern: melding – gbl.§ 29
• Hovedregel om erververs rettsstilling og debitors innsigelser
 Motstykket til at fordringer som hovedregel er omsettelige (kan selges og
pantsettes), er at ingen kan overføre større rett enn han selv har
 Gbl.§ 25: «Når nokon avhender eit enkelt gjeldsbrev, får ikkje mottakaren betre
rett enn avhendaren, om inkje anna fylgjer av serlege rettsreglar.»
 Innsigelser kan være
a) Ugyldighetsgrunner
b) misligholdsgrunner, f.eks mangel og forsinkelse
c) Endringer som følge av opphør i forholdet, f.eks endringsavtaler, deloppgjør
mv
d) Kravet er oppfylt (betalt)
• Skyldnerens motregningsrett - motkrav
 Når skyldneren har krav på avhender og de alminnelige motregningsvilkårene
er oppfylt
 Gbl.§ 26: «Krav på avhendaren kann skyldnaren nytta til motrekning, når han vart
eigar av kravet før han fekk veta om avhendinga eller fekk nokon tanke om henne.
Var motkravet ikkje forfalle på den tid, lyt det dessutan vera forfalle seinast
samstundes med hovudkravet.»
 Eksempel: Lars (kreditor) har et krav mot (debitor) Peder. Dette kravet kalles
hovedkrav. Hvis Peder har et motkrav på Lars, så må Peder ha fått dette (stiftet
eller ervervet) før Peder fikk vite om at Lars hadde solgt hovedkravet.
«Vite om» ->Tidspunktet for rettsvernsmeldingen etter gbl.§ 29 er avgjørende
• Rettsvern og frigjørende betaling
 Overdragelse av enkle pengekrav får rettsvern ved melding til debitor (skyldner)
 Gbl.§ 29
 Rettsvern innebærer at debitor og kreditor er beskyttet mot tredjemenn – typisk
konkurrerende heftelser og kreditorbeslag hos overdrager (avhender)
 Dersom debitor har innrettet seg etter meldingen i god tro så kan han legge til
grunn meldingens informasjon og blir fri fra kravet dersom han betaler til
opprinnelig kreditor
 Frigjørende betaling – betaling til opprinnelig kreditor - gbl.§ 27
 Selv om overdragelsen senere viser seg ugyldig - gbl.§ 28
Overdragelse - kredittkrav
Kredittgiver
Kredittavtale
fal. § 45
-Fri overdragelse til
finansinstitusjoner mv
-Ellers samtykke
fal. § 55
-Prinsipper i gbl. kap. 3
-Forbud mot negotiable
dokumenter i
forbrukerforhold
Erverver
Erverver
Kredittkunde
Kredittkunde
fal. § 55(1)
- Forbrukers
innsigelser og
Motkrav
fal.§ 45 (2)
Overdragelse – negotiable dokumenter
• Negotiable dokumenter – lett omsettelige pengekrav – omsetningsgjeldsbrev
 Hensyn /begrunnelse
 Bestemte krav til utforming og kjennetegn ved dokumentet som må være oppfylt
 Fire grupper:
a) Negotiable gjeldsbrev – gbl. kap.2
b) Veksler - vekselloven
c) Sjekker - sjekkloven
d) Konnossementer (sjøtransport) - sjøloven
• Fire undergrupper, negotiable dokumenter i gbl.§ 11:
1) Ihendehavergjeldsbrev (obligasjoner, mengdegjeldsbrev) – vphl.§ 2-2 og vprl.§
2-2. Lyder på ihendehaveren eller sier ikke hvem gjeldsbrevet skal betales til
2) Ordregjeldsbrev – lyder på «[navn] eller ordre» o.l.
3) Pantobligasjoner i fast eiendom, skip eller luftfartøy som ikke er tilføyd «ikke til
ordre» o.l. – må ikke forveksles med pant som tinglyses i statens kartverk,
løsøreregisteret o.a. rettsvernsmetoder, panteloven kap. 4
4) Navnegjeldsbrev, lyder på skyldners navn og det fremgår at
omsetningsgjeldsbrev
• Negotiabilitetsvirkninger
 Overdragelse av omsetningsgjeldsbrev - erverver vinner rett etter gjeldsbrevet og
avskjærer debitors innsigelser
 Gbl.§ 14: «Avhender legitimasjonshavaren (jfr. § 13) eit omsetningsgjeldsbrev til
eige eller pant, og mottakaren får det i hende, hindrar det ikkje rettsvinning at han
vantar rett til å rå over brevet, utan når mottakaren veit dette eller ikkje er so
aktsam som han bør vera etter tilhøvet»
 Fire vilkår må være oppfylt:
1) Avhender må være legitimert (ytre skinn av rett) – fire alternativer i gbl.§ 13
2) Erverver må få besittelse (i hende) – gbl.§§ 14, 15, 18 og 21
3) Avhendelse til eie eller pant – gbl.§§ 14, 15, 18 og 21
4) Erververen må være i aktsom god tro – gbl.§§ 14, 15, 18 og 21
 Når vilkårene er oppfylt, så inntrer negotiabilitetsvirkningene
a) Erververen ekstingverer (avskjærer) de innsigelser som debitor måtte ha mot
overdragelsen etter gbl.§ 14
b) Debitor taper mange, men ikke alle innsigelser, jf gbl.§§ 15 -18
c) Debitor blir fri når han betaler til legitimasjonshaver, jf gbl.§ 19 –
kvitteringslegitimasjon –
og beholder en del av innsigelsene
 Overføringslegitimasjon
Aksjer, obligasjoner o.a. finansielle instrumenter registrert i Verdipapirregister
• Verdipapirregisterloven
 Formål -§ 1-1
 Registreringsplikt -§§ 2-1 og 2-2, merk spesielt:
 Norske aksjer i allmennselskaper
 Norske obligasjoner
 Registrering og VPS-konto
 Legitimasjon: kun registrert eier (evt annen berettiget) kan disponere VPS-kontoen -§§ 6-1
og 6-2
 Pantsettelse – panteloven § 4-1 (3)
 Rettsvirkninger av registrering er viktig ved overdragelse (og pantsettelse)
 Kolliderende rettigheter – vprl.§ 7-1
– prinsippet «først i tid, best i rett»
- vilkår om aktsom god tro
 Ugyldighet - Mangler ved avhenderens rett - § 7-2
- f. eks bedrageri, underslag eller ugyldighet - avtl.§§ 29 – 36
- aktsom god tro – ekstingverer innsigelser
- legitimasjon og notoritet - man skal kunne stole på registeret
 Eksempel: Hvis det fremgår i VPS at Peder Ås er eier av en aksje (han er legitimert), så
skal en mulig panthaver kjøper eller Peder Ås’ konkursbo, kunne stole på dette.
 Debitors innsigelser – utstederens innsigelse - § 7-3
– samme regler som omsetningsgjeldsbrev
(se lysbilder om negotiablitetsvirkninger)
– notoritet og legitimasjon
- jf. gbl.§ 14
 Frigjørende betaling -§ 7-4
- kan skje til registrert eier, selv om vedkommende ikke hadde rett til å motta
betaling
- aktsom god tro et vilkår
-jf. gbl.§ 21
2.4 Motregning
• Hva er motregning?
 Def. L&B side 554: «motregning innebærer at to krav anses oppgjort ved at de
dekker hverandre»
 Må erklæres fra en part overfor den annen
Motregning – parter og krav
Hovedkrav
Kreditor
Debitor
A
B
Kreditor
Debitor
Motkrav
• Rettslig grunnlag i avtale eller alminnelige ulovfestede rettsregler
• Begrunnelse/ hensyn:
 Praktisk oppgjørsform – effektivt middel for å få oppfyllelse
• Mothensyn
 Kontanthensynet
 «Hensynet til isolert oppgjør»
• Fire funksjoner:
1) Betalingsmåte
2) Inndrivelsesmåte
3) Sikringsformål
4) Konkursprivilegium
• Motregningsforbud for banker i innskudd på betalingskonto i
forbrukerforhold - fal.§ 29
• Vilkår for motregning
1)
2)
3)
4)
Kravene må være gjensidige, dvs bestå mellom de samme parter
Kravene må være komputable, f. eks samme valuta
Motkravet må være forfalt
Hovedkravet må være i frigjøringstiden – rett til å betales av skyldner
3)+4) => kravene må være oppgjørsmodne
5) Ingen hinder i lov, avtale eller avtaleforutsetninger
 Typisk: ved overdragelse av pengekrav må man se på kravets art og avgjøre om
motregningsretten er i behold
 Enkle pengekrav - gbl.§ 26 - debitor beholder motregningsretten ved overdragelse
 Konnekse krav
 Omsetningsgjeldsbrev - gbl.§ 18 – motregningsadgangen avskåret
6) Motregning små erklæres
2.5 Renter ved forsinket betaling
• Det tradisjonelle utgangspunkt er at rente krever hjemmel i avtale eller lov
 Må i utgangspunktet kreves
• Forsinkelsesrenteloven gir imidlertid rett til rente ved forsinket betaling
 Sml. kontraktsrente og kredittrenter:
a) Betalingsforfall er passert
b) Beregnes flat rente, ikke rentes renter
c) Oppfyllelsespress
 L&B: «Alminnelig prinsipp»
Jf kjl.§ 71, fbkjl.§ 46, fal.§ 51, gbl.§ 6
 Loven gjelder pengekrav - § 1
• Begrunnelse
 Spekulasjon i utsatt betaling – samfunnet taper på at avtaler ikke holdes – «tid er
penger»
 Motvirke «ufrivillig kreditt» fra kreditors side - oppfyllelsespress
 Prinsipp om objektiv normaltapserstatning som skal erstatte kreditors tap ved
forsinket betaling
• Fravikelighet, men obs § 4
• Vilkår for forsinkelsesrente
1) Kravet må være forfalt - § 2
 «forfallsregelen» eller «påkravsregelen»:
 Forfallsregelen går ut på at det er et forhåndsavtalt forfallstidspunkt – ”ikke
innfris ved forfall”, jf § 2 (1) 1.pkt,
jf gbl.§§ 6 og 3 ”mottatt innen forfallsdato”, i næring: mottatt kreditors
bank, i forbruker: oppdrag sendt til bank
 Påkravsregelen - Ikke avtalt forfallstidspunkt i forveien
 Eksempel
2) Ved påkrav må dette fremsettes skriftlig
 Påkravet gir et varsel og 30 dagers rentefrihet – rimelig tid for skyldner til å
innfri kravet
3) Det må ikke foreligge kreditormora - § 2 (2)
 ved forsinkelse av ytelsen løper rente ikke
 Eksempel
A fremsetter skriftlig krav om tilbakebetaling kjøpesum, prisavslag,
erstatning. Rente løper fra forfallsdato angitt i kravet, eller fra kravet
dersom det kreves forsinkelsesrenter. Hvis B bestrider kravet med rette,
medfører det ikke forsinkelsesrenter. Hvis B bestrider kravet og tar feil,
så må han betale kravet og forsinkelsesrenter.
• Førtidig forfall av låneforpliktelse – forsinkelsesrenter av hele forpliktelsen
• Størrelse
 L&B nevner fire ulike alternativer:
1.
Forsinkelsesrenten fastsatt av Finansdept – rentel.§ 3 (1) 1.pkt
2.
Ordinær rente i avtaleforholdet før forfall – rentel.§ 3 (2)
3.
Avtalt forsinkelsesrente – rentel.§ 1
4.
Forsinkelsesrente lempet i forbrukerforhold - § 4 (1) bokstav a
 Renten reguleres av Finansdept hvert halvår 1.januar og 1. juli og er p.t. 9,5 %
prosent p.a.
 Forsinkelsesrentekalkulator mm, se:
www.forsinkelsesrente.no
• Unntak fra regelen om forsinkelsesrente som normaltapserstatning?
 Ytterligere erstatning for rentetap, kurstap mv kan tenkes
1. Rentetap eller liknende – rentel.§ 3 (3)
2. Valutatap – gbl.§ 7 (2)
3. Saksomkostninger, utlegg, gebyrer mv – rentel.§ 4, jf inkl.§§ 17-20 og
tvisteloven kap.20
4. Andre tap når dette er avtaleregulert – næringsforhold vs forbruker
2.6 Bortfall og foreldelse
• Situasjon: dersom ikke oppfyllelse. Opphørsgrunner:
1)
2)
3)
4)
5)
Preklusjon – skifteloven §§ 69 flg
Passivitet
Ettergivelse eller opphør ved kreditoravtale
Foreldelse
Opphør ved tvangsakkord, konkurs, gjeldsordning -> behandles av Lars 12.13.januar
• Foreldelse av fordringer - generelt
 Def.: Dersom kravshaver ikke innen en viss tid etter forfall tar skritt til å inndrive
kravet, vil det bortfalle som foreldet
 Begrunnelse
o Pengekrav skal oppfylles innen en viss tid, bevis, forutberegnelighet,
effektivitets- og oppgjørshensyn
o Parallell: bortfall ved passivitet (annet enn pengekrav – f.eks. rettigheter
knyttet til eiendom)
 Sammenlikn reklamasjonsfrister
 Særregler (lex specialis)
o Salgspant: panteloven § 3-21
• Foreldelse – hovedregler og enkelte særregler
 Virkeområde – fl.§ 1
o Praktisk unntak: pantekrav fl.§ 27 nr 4
 Foreldelsesfristens lengde
o ”Den alminnelige foreldelsesfrist er 3 år”, jf § 2
o kundefordringer, kredittkjøp, krav i kontrakt, erstatningskrav (dog § 9)
o Spesielle regler for
a) kausjonsansvar - § 7 ”etter de samme regler som gjelder hovedfordringen”
b) lån § 5 (10 år)
c) innskudd i bank § 4 (20 år)
d) erstatningskrav - § 9
 Foreldelsesfristens utgangspunkt
o ”den dag da fordringshaveren tidligst har rett til å kreve å få oppfyllelse” jf § 3
o normalt: forfallstidspunktet – ved avtalt forfall eller når tidligst har rett til å
fremsette påkrav
 Eksempel: kjøp/ tjenesteytelse, ytelse-mot-ytelse-prinsippet: når varen/
tjenesten er levert
 Eksempel: betalingsutsettelse – hva skjer?
o alternativt når kravet er oppstått
- for eksempel mislighold: «fra den dag misligholdet inntrer»
o hevingskrav: fra hevings- og eller forfallsgrunn gjøres gjeldende - § 3 nr 3
o avhjelp og garantiarbeider - § 3 nr 4
 Tilleggsfrister – fl.§§ 10 - 12
o Forhindret eller uvitende om kravet - § 10 - ett års tilleggsfrist
- Alternativ 1: «manglet nødvendig kunnskap om fordringen eller skyldneren».
Fristen løper fra «fikk eller burde skaffet seg slik kunnskap»
- Alt 2: «uovervinnelig hindring som ikke beror på fordringshaverens eget
forhold». Fristen løper fra «hindringen opphørte»
- Alt 3: landflyktighet
 Eksempel 1: mangel ved kjøp som oppdages etter 3 år – hva skjer?
 Eksempel 2: skade er voldt av foreløpig ukjent skadevolder
 Fristavbrudd
o Kan bare skje på de måtene loven fastslår. To «hovedmåter» iflg L&B:
1) Skyldnerens erkjennelse – ny frist av samme lengde, jf § 14
2) rettslige skritt ved forliksklage eller stevning -§ 15
o I tillegg andre måter:
3) tvangsforfølgning / utlegg - § 17
4) konkurs ved fordringsanmeldelse innen frist -§ 18
5) avtale om forlengelse/ avbrudd/ suspensjon – lovens fravikelighet begrenset
 Virkning
o Tapt retten til oppfyllelse, jf § 24
o Alt tapt?
o Det er opp til skyldner å påberope foreldelse
o Motregningsrett for konnekse krav – i behold, jf gbl.§ 26
 Eksempel: erstatningskrav i kontrakt når ikke betalt hele kontraktssummen
o Krav sikret med pant: foreldelsen av kravet ingen betydning for panteretten, jf
§ 27 nr 3