Transcript Her kan du lese Føre Var rapporten våren 2010

vestre torggate 11,
5015 bergen, norge
tlf: 55 90 86 00
www.bergensklinikkene.no
ISSN 1504-7741
Utgivelsen av denne rapporten inngår som en del av
Kompetansesenterets oppdrag gitt av Helsedirektoratet
01/10
RUSTRENDER I BERGEN
FØRE Var
Kompetansesenter rus – region vest Bergen
Liv Flesland og Siv-Elin Leirvåg Carlsen
stiftelsen bergensklinikkene
camilla holcroft
Kompetansesenter rus – region vest Bergen
stiftelsen bergensklinikkene
HOVEDFUNN HØST 2009 – VÅR 2010
Økning i tilgjengelighet og bruk av GHB og GBL
Økning i bruk av Rivotril
Økning i tilgjengelighet, men nedgang
i bruk av Xanor
Nedgang i tilgjengelighet, men økning i bruk
av anabole steroider
Kompetansesenter rus – region vest Bergen er ett av syv regionale kompetansesentra
innen rusfeltet i Norge, med regionalt ansvar for Hordaland og Sogn og Fjordane.
Arbeidsområder er innen forebygging, tidlig intervensjon og styrking av kompetanse
i arbeid med rusmiddelavhengige. Kompetansesenteret bistår med råd og veiledning,
kurs/konferanser, seminar, erfaringsutveksling og prosjektutvikling.
Stiftelsen Bergensklinikkene er en uavhengig, livssynsnøytral ideell non-profitt og
selveiende stiftelse for «mestring av rusproblemer, helse, livsstil og avhengighet»
gjennom behandling, forebygging, forskning og undervisning.
© Stiftelsen Bergensklinikkene
ISSN 1504 – 7741
Føre Var – 01/10
Forfattere: Liv Flesland og Siv-Elin Leirvåg Carlsen
Kompetansesenter rus – region vest Bergen
Stiftelsen Bergensklinikkene
Vestre Torggate 11, 5015 Bergen
Telefon: 55 90 86 00
Område: Hordaland, Sogn og Fjordane
Hjemmeside: www.bergensklinikkene.no
Spisskompetanse: «Kjønn og rus» og «Foreldrerollen i rusforebyggende arbeid»
Helsedirektoratet er oppdragsgiver for kompetansesenterets virksomhet.
Layout: Camilla Holcroft
Forord
1
Føre Var rapporten juni 2010, er den 15. halvårlige trendrapporten som Kompetansesenter rusregion vest Bergen ved Stiftelsen Bergensklinikkene legger frem om russituasjonen i Bergensområdet. Resultatene fra Føre Var rapportene skjer til lokale og sentrale myndigheter og til det
europeiske overvåkingssenteret EMCDDA i Lisboa.
Fra 2008 har det vært rettet spesiell oppmerksomhet omkring rusmiddelet GHB/GBL, som
også var et markert hovedfunn i desember 2009. Foreliggende rapport bekrefter på ny
en bekymringsfull utvikling i bruken av dette rusmiddelet. Vinteren 2010 gjennomførte
Kompetansesenteret i samarbeid med Utekontakten, Bergen kommune, en hurtig kartlegging
på bruk og tilgjengelighet av rusmiddelet GHB, og det ble utarbeidet en handlingsplan i
samarbeid med helse- og sosialpersonell i kommune og spesialisthelsetjeneste/tverrfaglig
spesialisert rusbehandling. En kortversjon av GHB/GBL rapporten er spesialfokus i denne
Føre Var rapporten.
Den bekymringsfulle situasjonen omkring bruken av GHB/GBL krever særlig at kunnskap når
frem til helse-personell og til unge som er i risiko for å bruke rusmiddelet. En rekke innsatser
er iverksatt fra ulike tjenester. Kompetansesenteret følger opp handlingsplanen spesielt for å
skolere helsepersonell, mens Utekontakten arbeider med informasjon til unge som er i risiko
for å bruke rusmiddelet.
Bruken av GHB/GBL omtales stadig oftere i en rekke medier i forskjellige deler av landet.
Kompetansesenteret ved Stiftelsen Bergensklinikkene vil i ulike sammenhenger løfte frem
problemstillingen om GHB/GBL bruk og skader, og vil i samarbeid med SERAF bidra med
kunnskapsformidling nasjonalt.
Stiftelsen Bergensklinikkene vil takke informanter, ungdommer, fagpersoner og samarbeidspartnere som bidrar med sin kunnskap slik at Føre Var-rapportene gjøres mulig.
9. juni 2010,
Kompetansesenter rus – region vest Bergen
Stiftelsen Bergensklinikkene
Erling Pedersen
Adm. direktør
føre var
01-2010
2
Innhold
Føre Var – vår 2010 > 4
Russpesifikke funn > 9
Alkohol > 9
Hallusinogene rusmidler > 11
Cannabis
Lsd
Fleinsopp
2c-b
Sentralstimulerende rusmidler > 14
Amfetamin
Metamfetamin
Kokain
Ecstasy
Opioider > 17
Heroin
Metadon
Subutex®
Suboxone®
Temgesic®
Dolcontin®
Andre medikamenter og syntetiske stoffer > 21
Anabole steroider
Ghb/gbl
Rohypnol®
Xanor®
Valium®
Rivotril®
Lyrica®
Trendpanel om andre medikamenter
Konsekvenser av rusmiddelbruk > 27
Spesialfokus: GHB/GBL i Bergen og omegn > 31
Appendiks > 35
Appendiks 1 – Analysetabeller
Appendiks 2 – Metodiske begrensninger – sekundærdata
Appendiks 3 – Datakilder som brukes i Føre Var
Litteratur > 42
3
føre var
01-2010
Føre Var – VÅr 2010
4
Hva er Føre Var?
Litt om trendpanel og kjentmenn
KorusVest-Bergen (Kompetansesenter rus-region vest
Bergen), Stiftelsen Bergensklinikkene, har siden våren
2002 utviklet og drevet et system for overvåkning av
rustrender – Føre Var. Systemet har som målsetting å
identifisere, overvåke og rapportere trender i tilgjengelighet og bruk av rusmidler i Bergen. Denne utgaven av
Føre Var viser rustrender i Bergen over en periode på syv
og et halvt år (2002 – 2010), samt tendensene for de siste
seks månedene (oktober 2009 – mars 2010).
Denne gangen har 35 personer bidratt i et anonymisert
trendpanel, der alle er utvalgt på bakgrunn av sin
ekspertkunnskap om rusmiddelbruk i Bergen.
Paneldeltakerne deles inn i hovedgruppene uteliv,
det generelle samfunn og risikomiljø/etablert
rusmiljø. Panelet består av fagfolk, rusmiddelbrukere
og personer med god kjennskap til ulike ungdomskulturer. Dette kan være diskjockeyer, studenter,
gjester på utesteder eller ansatte i utelivsbransjen.
Paneldeltakerne besvarer et spørreskjema hver sjette
måned, og et utvalg av dem intervjues en gang i året.
Føre Var samarbeider med ulike instanser og enkeltpersoner i Bergen, som gjør det mulig å innhente lokale
data om tilgang og bruk av rusmidler. På bakgrunn av
disse opplysningene utarbeides det to oversiktsrapporter,
en hovedrapport og en kortrapport, som distribueres
til politikere, fagpersoner, forskere og andre som er
interesserte i eller arbeider med rusproblematikk.
Hvorfor Føre Var?
Det finnes mye kunnskap om den lokale rusmiddelsituasjonen hos enkeltpersoner og instanser, men
ofte er informasjonen lite organisert og blir isolert
der den er. Føre Var innhenter og analyserer
informasjon. Systemet er tidlig ute og formidler
siste nytt om rusmiddeltrender, slik at politikere
og fagpersoner gis mulighet til å iverksette effektive
og evidensbaserte tiltak.
Framgangsmåte
Rapporten baseres på kvalitative og kvantitative rusrelaterte kilder, som bidrar til å gi et pålitelig bilde av
rusmiddelbruken i Bergen (Mounteney, 2009). Kildene
som benyttes er:
• 36 statistiske kilder som inkluderer salgstall for
alkohol, behandlingsdata, data fra hjelpetelefoner
og statistikker fra politi, tolletat og kriminalomsorg.
• 17 mediekilder som inkluderer internettsider,
ungdoms- og trendmagasiner, lokalaviser
og fagblader.
• Spørreskjema til trendpanel og kjentmenn.
17 kjentmenn har bidratt ved å besvare et spørreskjema denne gangen. Kjentmenn er personer som
observerer og har kjennskap til rusmiddelbruk blant
ungdomsskoleelever. Dette kan være rådgivere,
inspektører, lærere eller helsesøstre ved
ungdomsskoler i Bergen kommune.
Bildet av rustrender i Bergen som presenteres i denne
rapporten er basert på kilder som vist i illustrasjonen
øverst på neste side.
Aktuelt om datakilder våren 2010
Flere nye rusmidler er blitt kartlagt og tatt inn i
hovedtabellen denne gangen (tabell 31, side 36 ). Det
er metamfetamin, GBL, 2C-B, Rivotril® og Lyrica®.
Føre Var har tidligere ikke skilt mellom amfetamin og
metamfetamin. Med bakgrunn i at det nasjonalt har
vært beslaglagt større mengder metamfetamin enn
amfetamin de siste årene, og at trendpanelet rapporterte økning i bruk og tilgjengelighet av metamfetamin
høsten 2009, valgte Føre Var-teamet å skille mellom
amfetamin og metamfetamin. Et tilsvarende skille er
blitt gjort med GHB og GBL, fordi GBL ble identifisert
som det mest brukte av de to rusmidlene i Bergen.
Noen kilder skiller fortsatt ikke stoffene amfetamin/
metamfetamin og GHB/GBL, mens andre kilder har
data på alle fire stoffene (jfr. hovedtabell).
Medikamentene Rivotril og Lyrica, og hallusinogenet
2C-B er tatt inn i hovedtabellen, fordi de ble rapportert
en del misbrukt i de to forrige Føre Var–rapportene.
En av salgskildene for alkohol, Vectura, har avsluttet
samarbeidet med Føre Var og ikke levert data denne
gangen.
5
føre var
02-2008
01-2010
Trendpanel
Sekundærdata
Føre Var
Juni 2010
Media
Presentasjon av funn
Føre Var presenterer funn relatert til de ulike
rusmidlene på følgende måte:
• Illustrasjoner av trender gjennom syv og et
halvt år (2002 - 2010). Her brukes en samlet score,
aggregert differanse1.
• Tendenser for de siste seks månedene. Disse blir
forklart ved at den aggregerte differansen deles
opp i bruk-, tilgjengelighet- og interesseindikatorer.
• Beskrivelse av endringer som de ulike kildene
(eksempelvis trendpanel og politi) har rapportert
de siste seks månedene.
Spesialfokus:
GHB/GBL i Bergen og omegn
Kjentmenn
Spesialfokus
Den 15. utgaven av Føre Var har spesialfokus om
prosjektrapporten «GHB/GBL. Kartleggingsrapport i
Bergen og omegn 2010», som er et samarbeidsprosjekt
mellom Utekontakten i Bergen kommune og Stiftelsen
Bergensklinikkene, Kompetansesenter rus region
vest Bergen.
Manual – Føre Var: Kartlegging av rustrender
I 2008 ble det utarbeidet en manual, «Føre Var:
Kartlegging av rustrender», rettet til fagfolk som
ønsker å etablere et system for kartlegging av lokale
rustrender. Kompetansesenter rus – region vest
Bergen, Stiftelsen Bergensklinikkene, tilbyr
opplæring i bruk av manualen.
For mer informasjon, kontakt Liv Flesland,
e-post: [email protected].
1 Se appendiks 1, side 38
Hovedfunn høst 2009 til vår 2010
6
Økning i tilgjengelighet og bruk av GHB og GBL
Økning i bruk av Rivotril
Økning i tilgjengelighet, men nedgang i bruk av Xanor
Nedgang i tilgjengelighet, men økning i bruk av anabole steroider
Økning i tilgjengelighet og bruk av
GHB og GBL
GHB (gammahydroxybutyrat) er et dempende stoff som
tidligere har vært brukt som narkosemedisin, og ble
registrert brukt som et rusmiddel i Norge på slutten av
90-tallet. GBL (gammabutyrolakton) er et konsentrat
av GHB. GHB/GBL gir en alkohollignende rus.
• Føre Var rapporterte en stabil trend for GHB fram til
2008, men de to siste årene har trenden vært sterkt
økende. De siste seks månedene har økningen i
tilgjengelighet og bruk av GHB fortsatt.
• GBL kartlegges for første gang våren 2010, og
tendensen for perioden oktober 2009 til mars 2010
var sterk økning i tilgjengelighet og bruk.
• Hordaland politidistrikt, Kripos og fengslene i
Bergen hadde økning i beslag av GHB og GBL.
• HelseBergen/AMK hadde økning i antall overdoseutrykninger relatert til bruk av GHB/GBL.
• Trendpanelet rapporterte sterk økning i tilgjengelighet og bruk av GHB og GBL, og begge ble rapportert
som nye rusmidler i flere miljø enn tidligere.
• GHB/GBL ble rapportert brukt i kombinasjon med
alkohol og amfetamin. Overdoser, psykiske problemer
og avhengighet ble knyttet til bruk av GHB/GBL.
• Prisen på GHB og GBL varierte mellom 400-600 kr/dl.
«Kork» «vann» og «gobble» var de vanligste slenguttrykkene både for GHB og GBL
• Bergensavisen hadde flere artikler om GBL og færre
om GHB siste halvår, sammenlignet med halvåret før.
Nettpraten til Norshroom og RUStelefonen hadde
økning i antall henvendelser om GHB.
Økning i bruk av Rivotril
Rivotril® er et legemiddel med virkestoffet klonazepam,
som tilhører gruppen benzodiazepiner og virker
dempende på sentralnervesystemet.
• Rivotril kartlegges for første gang våren 2010.
Tendensen for perioden oktober 2009 – mars 2010 var
økning i illegal bruk av Rivotril, men ingen endring
i tilgjengelighet.
• Fengslene i Bergen hadde økning i antall beslag av
Rivotril, mens Kripos og tolletaten i Bergen hadde
ingen endring.
• Fengslene hadde økning i antall urintester som ga
positivt utslag på klonazepam.
• Trendpanelet rapporterte en sterk økning i
tilgjengelighet og bruk av Rivotril. De fleste
informantene var fra risiko-/etablert miljø, og de
rapporterte også at medikamentet var blitt vanligere
å bruke illegalt.
• Gateprisen for en tablett var cirka 30-50 kroner, og
«kryss» eller «kryssere» var slenguttrykk for Rivotril.
• Det var økning i antall henvendelser om Rivotril til
RUStelefonen.
7
føre var
01-2010
Økning i tilgjengelighet, men nedgang i bruk
av Xanor
Nedgang i tilgjengelighet, men økning i bruk
av anabole steroider
Xanor® er et legemiddel med virkestoffet alprazolam,
som tilhører gruppen benzodiazepiner, og virker dempende på sentralnervesystemet.
Anabole steroider er navnet på en gruppe syntetiske
stoffer som har de samme biologiske virkninger som
androgener (mannlige kjønnshormoner).
• Kripos og tolletaten hadde økning i beslag av Xanor.
• Trenden for anabole steroider var økende frem
til 2008, men med noen stabile perioder. Det siste
halvannet året har det derimot vært en nedadgående
trend. Tendensen for de siste seks månedene var
nedgang i tilgjengelighet, men økning i bruk.
• Vitusapotek Nordstjernen hadde nedgang i salg av
Xanor.
• Tolletaten, Hordaland politidistrikt og Kripos hadde
nedgang i beslag.
• En tredjedel av trendpanelet kjente til illegal bruk
av Xanor. Dette var primært informanter fra risiko-/
etablert miljø, og trendpanelet rapporterte gradvis
nedgang i bruk av Xanor og ingen endring i
tilgjengelighet.
• Trendpanelet rapporterte sterk økning i bruk og
gradvis økning i tilgjengelighet.
• Trenden for Xanor har vært stabil fra 2005. Tendensen
det siste halvåret er at tilgjengeligheten har økt, men
det har vært nedgang i illegal bruk.
• Gateprisen for en tablett Xanor varierte mellom
40–75 kroner.
• Nettforumet til Norshroom hadde økning i antall
treff på Xanor.
• Injisering var den mest brukte inntaksmåten.
Aggresjon var et problem som trendpanelet relaterte
til bruk av anabole steroider.
• «Boler» og «bol» ble oftest nevnt som slenguttrykk for
anabole steroider.
• Dopingtelefonens nettforum hadde økning i antall
innlegg om dopingpreparater og anabole steroider.
kommentar
8
Våren 2010 kan Føre Var i stor grad rapportere om en
videreføring av tidligere trender. For mange rusmidler er
det en positiv utvikling, med stabilitet eller nedgang,
eksempelvis har alkoholtrenden vært stabil i halvannet
år. For andre rusmidler ser vi en mer negativ utvikling,
med økende trender.
Selv om det denne gangen rapporteres om en økning
i tilgjengelighet på angstmedisinen Xanor, er det gledelig
å registrere at trendpanelet rapporterer nedgang i
bruk. Medisinen brukes i terapeutisk sammenheng
mot panikkangst og depresjoner. Xanor kan gi rus, er
svært vanedannende og kan føre til aggressivitet og
hukommelsestap. Det rapporteres om videresalg til
rusmiljøer fra pasienter som har fått det legalt
foreskrevet, men også om illegal innførsel. De utenlandsproduserte tablettene som har vært omsatt i Bergen
siste halvår beskriver trendpanelet å være av «dårlig»
kvalitet. Dette kan være en av forklaringene på nedgangen
i bruk. Økte beslag av Xanor i inneværende periode
kan være en annen forklaring.
Rivotril er et legemiddel i gruppen av benzodiazepiner,
og brukes hovedsaklig i behandlingen av epilepsi. Etter
at restriksjoner i forskrivningen av flunitrazepam
(Rohypnol) ble iverksatt i 2004, har Rivotril i økende
grad blitt brukt som rusmiddel. Føre Var kartlegger for
første gang medikamentet, fordi det de siste årene har
kommet signaler om økende illegal bruk i Bergen.
Trendpanelet, med flest representanter fra risiko-/
etablert rusmiljø, rapporterer om en sterk økning i
tilgjengelighet og bruk. Det er ennå for tidlig å si om
Rivotril er blitt en erstatning for Rohypnol, og det blir
viktig å følge utviklingen i tiden framover.
Langtidstrenden for anabole steroider/dopingpreparater
har vært økende fra 2002, men med noen stabile og
nedadgående perioder. Denne gangen har det vært
færre beslag, som gir nedgang i tilgjengelighet, samtidig
rapporterer trendpanelet økning i bruk. Tidligere har
Føre Var rapportert om økt bruk av steroider om våren.
Dette har vært forklart med at brukerne vil ta seg godt
ut i sommersesongen og ønsker finere og større kropp,
eller vil bygge kroppen opp igjen etter lang tids bruk av
rusmidler. Dette kan være noe av forklaringen på
økningen vi ser denne gangen. Trendpanelet rapporterer
at brukere av anabole steroider endrer atferd og blir
aggressive. Det er vanskelig å vite om denne atferdsendringen skyldes bruk av anabole steroider alene
eller kombinasjonsbruk med eksempelvis amfetamin/
metamfetamin og GHB/GBL, som det rapporteres å
være er en link mellom i noen miljøer.
Senvinteren 2010 gjennomførte KorusVest-Bergen
i samarbeid med Utekontakten i Bergen, en HKHkartlegging av GHB/GBL-bruk i Bergen og omegn.
Her ble det identifisert tre brukergrupper: unge i
risikomiljø, etablerte amfetaminbrukere og opiatmiljøet
i Nygårdsparken. Utviklingen våren 2010 har vært ytterligere bekymringsfull. For tredje periode på rad varsler
Føre Var om en sterk økning i tilgjengelighet og bruk av
GHB/GBL. Det rapporteres om mer bruk, at det har spredt
seg til flere ungdomsmiljøer i byen og at «vanlige» ungdommer tester ut stoffene. HKH-rapporten identifiserte
GBL som det mest foretrukne og brukte, det billigste og det
lettest tilgjengelige i mange miljøer, mens noen miljøer i
liten grad skilte mellom GHB og GBL. Vårens Føre Varrapport bekrefter denne tendensen. GBL er et kjemisk
produkt utviklet for industri og er en seig, oljeaktig
og etsende væske. Ved inntak i kroppen omdannes GBL
til GHB. GHB har bl.a. vært nyttet som anestesimiddel,
men har mange bivirkninger og blir i dag lite brukt som
legemiddel.
Økningen i overdoser etter bruk av GHB/GBL er
bekymringsfull og har fått stort mediefokus. Andre
konsekvenser på kort og lang sikt er det liten bevissthet og kunnskap om, både hos brukerne, i samfunnet
generelt og i hjelpeapparatet. For å være bedre forberedt
på eventuell problemutvikling og for å kunne arbeide
forbyggende, er det derfor et stort behov for forskning
og kompetansehevning relatert til bruk av GHB/GBL.
RUSSPESIFIKKE FUNN
Rusmidlene som det rapporteres om i Føre Var er sortert i hovedgrupper. Hallusinogene
rusmidler inkluderer cannabis, LSD, fleinsopp og 2C-B. Sentralstimulerende midler dekker funn
relatert til amfetamin, metamfetamin, kokain og ecstasy. Opioider dekker heroin, metadon,
Subutex®2, Suboxone®, Temgesic® og Dolcontin®. Under andre medikamenter og syntetiske
stoffer finnes data om anabole steroider, Rohypnol®, Xanor®, Valium®, Rivotril®, Lyrica®, GHB
og GBL. For alle rusmidler presenteres funn både i et langtidsperspektiv fra 2002 til 2010, samt
mer spesifikke detaljer fra den siste halvårsperioden, som dekker tidsrommet 1. oktober 2009
til 31. mars 2010. Data fra den siste perioden sammenlignes i hovedsak med data fra den forrige
halvårsperioden, som var 1. april til 30. september 2009. Alkoholsalget varierer en del avhengig
av sesong, og Føre Var sammenligner derfor alkoholsalg med samme periode året før (vår mot
vår og høst mot høst). Behandlingsdata viser sesongsvingninger, som kan forklares med mindre
tilgjengelige behandlingsplasser i sommermånedene, og derfor sammenlignes disse dataene med
samme periode for ett år siden. Kriminalomsorgen registrerer statistikk hvert tertial, og i denne
rapporten sammenlignes fengselsdata for tredje tertial 2009 (september–desember) med andre
tertial 2009 (mai–august).
alkohol
I perioden 2002-2008 identifiserte Føre Var en økende trend for alkohol i Bergen. Siden våren
2009 har det vært lite endring (figur 1). Perioden høst 2009 til vår 2010 viser en stabil tendens
for alkohol. Det var ingen endring i bruk og en svak nedgang i tilgjengelighet (tabell 1).
Figur 1: Alkohol / langtidstrender 2002 – 2010
aggregert differanse
200
150
100
50
0
høst
02
vår
03
høst
03
vår
04
høst
04
vår
05
høst
05
vår
06
høst
06
vår
07
høst
07
vår
08
høst
08
vår
09
HØST
09
vår
10
Alkohol er det mest brukte rusmiddelet i Bergen. Samlet rapporterte trendpanelet ingen endring i tilgjengelighet
og bruk av alkohol. Ser en de tre hovedarenaene hver for seg, ble alkohol rapportert å være d00et mest brukte
rusmiddelet på utelivsarenaen og i det generelle samfunn, mens det var det tredje mest brukte i risiko-/
etablerte rusmiljø. Ser en spesifikt på de ulike alkoholsortene ble det rapportert økning i bruk av vin, men ingen
endring i bruk av øl, cider, rusbrus, brennevin og hjemmebrent. Også i denne perioden ble det rapportert at
2 Medikamenter med registrerte preparatnavn blir kun markert med ® første gang de nevnes i rapporten.
3 Tabell 1 er aggregert differanse fordelt etter bruk, tilgjengelighet og interesse, der positive tall markerer en økning og negative tall en nedgang.
9
føre var
01-2010
alkohol ga mest helse- og/eller sosiale problemer, og avhengighet, vold/aggresjon
og depresjon ble oftest nevnt av trendpanelet.
Tabell 1: Alkohol /
aggregert differanse
oktober 2009 – mars 2010
spesifisert3
10
BRUK TILGJENGELIGHET
INTERESSE
Skår
3
–8
1
AGGREGERT DIFFERANSE4 –4
Alkohol er det mest brukte rusmiddelet blant skoleungdom, og kjentmennene
rapporterte ingen endring i tilgjengelighet eller bruk av alle sorter alkohol. De
fleste kjentmennene hadde observert helse- og/eller sosiale problemer i tilknytning
til bruk av alkohol, og skulk og fravær ble oftest nevnt. Omtrent halvparten av
kjentmennene rapporterte at alkohol ble brukt i kombinasjon med cannabis og
et par rapporterte om kombinasjon av alkohol og tabletter. En fjerdedel av kjentmennene rapporterte om alkoholrelaterte funn i eller omkring skoleområdet og
tomme ølflasker ble oftest nevnt.
To av tre kilder for alkoholsalg rapporterte denne gangen et stabilt salg (Hansa
Borg og Coop-Hordaland). Vinmonopolet hadde gradvis økning i antall solgte liter
alkohol, sammenlignet med tilsvarende periode for ett år siden.
Tolletaten i Bergen hadde nedgang i antall og mengde beslag av alkohol i Bergen.
Andre tollregioner hadde ingen endring i antall og gradvis økning i mengde beslag (på
personer med postadresse i Bergen5). Bergen og Bjørgvin fengsel6 hadde som sist,
et lite antall beslag av alkohol og nedgang i mengde beslag. Det var ingen endring
i antall pasienter i behandling i Stiftelsen Bergensklinikkene som oppga alkohol
som det mest brukte rusmiddelet før innleggelse. RUStelefonen hadde en svak
økning i antall henvendelser om alkohol det siste halvåret, mens det var en svak
nedgang i antall treff på alkohol på nettsiden til Bergensavisen. Norshroom sitt
nettforum hadde ingen endring i omtale av alkohol.
Politiet i Bergen registrerte 688 personer i drukkenskapsarresten i perioden
oktober 2009 til mars 2010, mot 677 personer halvåret før. 310 personer ble
anmeldt for kjøring i påvirket tilstand, mot 275 personer halvåret før.
Salgs-, skjenkebevillinger og kontroller i Bergen kommune
Kontor for skjenkesaker, Bergen kommune, registrerte 312 skjenkebevillinger
i Bergen ved slutten av året 2009, mot 316 i 2008. Ser en de fire siste årene i
sammenheng, har det vært et stabilt antall skjenkebevillinger i Bergen. Antallet
salgsbevillinger i Bergen i 2009 var 178, mot 162 i 2008.
Antallet skjenkekontroller utført i Bergen i 2009 var 1216, mot 1336 i 2008, en
nedgang på ni prosent. Antallet salgskontroller i 2009 var 495, mot 503 i 2008,
en nedgang på to prosent (tabell 2).
Tabell 2: Kontor for skjenkesaker, Bergen kommune /antall kontroller
Antall salgskontroller
Antall skjenkekontroller
2006
2007
2008
2009
1102
437
503
495
537
1474
1336
1216
4 Aggregert differanse er summen av trendverdi basert på alle kilder i tabell 27 i perioden oktober 2009 – mars 2010.
5 Når det i rapporten skrives «andre tollregioner», menes beslag gjort på personer med postadresse i Bergen av andre tollregioner enn region vest.
6 Blir videre i rapporten omtalt som fengslene i Bergen.
Hallusinogene rusmidler:
cannabis, LSD, fleinsopp, 2C-B
11
Hallusinogene rusmidler er en samlebetegnelse på en gruppe stoffer som er beslektet farmakologisk. Rusmidlenes fellesnevner er at de påvirker sentralnervesystemet og kan framkalle
sansebedrag, illusjoner og hallusinasjoner. Det finnes mange vekster i naturen som har
hallusinogene virkninger, eksempelvis fleinsopp, men hallusinogener kan også framstilles
syntetisk, eksempelvis LSD og 2C-B. Cannabis har en dempende og svak hallusinogen effekt
(www.fhi.no) og kommer derfor inn under denne gruppen.
føre var
01-2010
De rapporterte trendene for cannabis har variert fra halvår til halvår, men likevel viser langtidstrenden for Bergen en økning. Langtidstrenden for LSD og fleinsopp, som begge er lite brukt,
har vært relativt stabil. 2C-B kartlegges for første gang våren 2010, og det er derfor for tidlig
å identifisere en trend (figur 2).
Figur 2: Hallusinogene rusmidler / langtidstrender 2002 – 2010
80
Cannabis
aggregert differanse
70
60
50
40
30
LSD
20
2C-B
10
0
-10
Fleinsopp
-20
-30
høst
02
vår
03
høst
03
vår
04
høst
04
vår
05
høst
05
vår
06
høst
06
vår
07
høst
07
vår
08
høst
08
Cannabis7
HØST
09
vår
10
Tabell 3: cannabis /
aggregert differanse
oktober 2009 – mars 2010
spesifisert
Det har vært en stabil tendens i bruk og en svak økning i tilgjengelighet på
cannabis den siste halvårsperioden (tabell 3).
Data fra Kripos viste ingen endring, mens Hordaland politidistrikt rapporterte en
gradvis økning i antall og mengde beslag av cannabis. Tolletaten i Bergen hadde
nedgang i antall beslag og økning i mengde, mens andre tollregioner ikke hadde
noen endring i antall og mengde beslag av cannabis. Fengslene i Bergen hadde
nedgang i antall og mengde beslag, men ingen endring i antall urinprøver som
var positive på THC. Behandlingsdata fra Stiftelsen Bergensklinikkene viste en
nedgang i antall pasienter som oppga cannabis som det mest brukte rusmiddelet
før innleggelse.
vår
09
Skår
BRUK –1
TILGJENGELIGHET 5
INTERESSE
0
AGGREGERT DIFFERANSE
4
RUStelefonen hadde en gradvis økning i antall spørsmål om cannabis. Bergensavisen
hadde nedgang i omtale og det var ingen endring i antall treff på cannabis på
nettsiden til Norshroom.
31 av 35 personer i trendpanelet kjente til bruk av cannabis, og de rapporterte
ingen endring i tilgjengelighet og bruk. Cannabis var det rusmiddelet som ble
7 Cannabis er en samlebetegnelse på materiale fra planten Cannabis sativa. Planten inneholder en lang rekke substanser som har fellesbetegnelsen cannabinoider, der det
aktive virkestoffet er THC (www.folkehelseinstituttet.no).
rapportert mest brukt i risiko-/etablert miljø og nest mest brukt på utelivsarenaen.
Det ble rapportert at cannabis ble brukt mer åpenlyst på gaten og utenfor utesteder
enn tidligere. Cannabis ble rapportert å gi tredje mest helse- og/eller sosiale
problemer, og depresjon ble oftest nevnt. Gateprisen på cannabis har vært stabil
over tid og var cirka 100 kroner/gram. Det var vanligst å røyke cannabis og nest
vanligst var å spise det. Trendpanelet oppga mange slenguttrykk, og fortsatt var
«G» og «fjodde» de vanligste. Cannabis kombineres ofte med andre rusmidler, og
var vanligst å bruke sammen med alkohol.
12
Cirka tre fjerdedeler av kjentmennene rapporterte denne gangen at cannabis ble
brukt blant ungdomskoleelever i Bergen, og de rapporterte ingen endring i bruk og
en gradvis økning i tilgjengelighet. Av helse- og/eller sosiale problemer som kjentmennene knyttet til bruk av cannabis, ble fravær/skulk, trøtthet og likegyldighet
nevnt. Cirka en tredjedel rapporterte om funn av utstyr som kunne knyttes til bruk
av cannabis på eller rundt skoleområdet. Halvparten av kjentmennene rapporterte
at cannabis ble brukt i kombinasjon med alkohol.
Tabell 4: LSD /
aggregert differanse
oktober 2009 – mars 2010
spesifisert
LSD8
Skår
BRUK 0
TILGJENGELIGHET 0
INTERESSE
1
AGGREGERT DIFFERANSE
1
Tabell 5: fleinsopp /
aggregert differanse
oktober 2009 – mars 2010
spesifisert
BRUK –1
TILGJENGELIGHET –4
INTERESSE
–2
AGGREGERT DIFFERANSE – 7
Tabell 6: 2 C-B /
aggregert differanse
oktober 2009 – mars 2010
spesifisert
BRUK 8
TILGJENGELIGHET 3
AGGREGERT DIFFERANSE
Det var ingen endring i bruk og en svak nedgang i tilgjengelighet på fleinsopp det
siste halvåret (tabell 5). Det er i samsvar med at det ikke har vært sesong for sopp i
denne perioden.
Det var bare tollregioner utenfor Bergen som rapporterte om beslag av fleinsopp.
Også denne gangen var det kun ett beslag, men av et mindre volum enn i forrige
periode. Bergensavisen hadde ingen endring i omtale av fleinsopp. Norshroom
hadde nedgang i antall treff på nettsiden og RUStelefonen hadde ingen
henvendelser om fleinsopp det siste halvåret. Trendpanelet rapporterte nedgang
i bruk og tilgjengelighet på fleinsopp det siste halvåret.
2C-B
Skår
INTERESSE
Hordaland politidistrikt hadde ingen endring i antall, men sterk økning i mengde
beslag av LSD. Kripos og tolletaten hadde ingen beslag av LSD denne perioden, mot
noen få i forrige periode. Det var få personer i trendpanelet som kjente til bruk av
LSD, og de rapporterte ingen endring i bruk og tilgjengelighet. Gatepris på LSD ble
rapportert å være 100–150 kr/dose. «Syre» ble nevnt som slenguttrykk for LSD.
Rustelefonen hadde færre henvendelser, mens Bergensavisen hadde økning i antall
ganger det ble skrevet om LSD det siste halvåret.
Fleinsopp
Skår
Det har vært en stabil tendens i bruk og tilgjengelighet på LSD det siste halve året
(tabell 4).
-2
9
2C-B (4-bromo-2,5-dimethoxyphenethylamin) er et syntetisk hallusinogen som
første gang ble fremstilt i 1974. Stoffets effekt kan sammenlignes med LSD og
psilocybin, som er virkestoffet i fleinsopp.
Den første halvårstendensen for 2C-B viste en svak økning i bruk og ingen endring
i tilgjengelighet (tabell 6).
Omtrent en fjerdedel av trendpanelet kjente til bruk av 2C-B. De rapporterte sterk
økning i bruk og ingen endring i tilgjengelighet. Den mest brukte inntaksmåten for
8 LSD fremstilles som et løselig salt som er farge-, lukt- og smakløst.
2C-B var å svelge som tabletter, og injisering var nest mest brukt. Et fåtall av
informantene kjente til prisen på 2C-B, som ble oppgitt å være cirka 200 kr/stk.
Fengslene i Bergen rapporterte økning i antall og mengde beslag av 2C-B.
RUStelefonen og Bergensavisen hadde ingen endring i antall spørsmål og omtale
av stoffet, mens Norshroom sin nettside hadde nedgang i antall treff på 2C-B.
13
føre var
01-2010
Sentralstimulerende rusmidler:
amfetamin, metamfetamin, kokain, ecstasy
Sentralstimulerende rusmidler påvirker sentralnervesystemet og kan blant annet undertrykke
søvnbehov og stimulere hjerte- og karsystemet (www.fhi.no). Årene 2002 og 2003 var det et
relativt stabilt mønster for amfetamin, kokain og ecstasy. Fra 2004 til 2008 var det en økende
trend for kokain, men fra 2009 har det vært et stabilt mønster. Fra 2004 til 2007 var det økning
for amfetamin, men siden har det vært en mer stabil trend. Ecstasy hadde en nedadgående trend
fra 2003 til 2006, men fra 2007 har den vært stabil. Metamfetamin ble kartlagt første gang
denne våren. Det er derfor ikke grunnlag for å rapportere om trender for metamfetamin (figur 3).
14
Figur 3: sentralstimulerende rusmidler / langtidstrender 2002 – 2010
120
Kokain
aggregert differanse
100
80
Amfetamin
60
40
Metamfetamin
20
0
Ecstasy
-20
-40
-60
høst
02
vår
03
vår
04
høst
03
høst
04
vår
05
høst
05
vår
06
høst
06
vår
07
høst
07
vår
08
høst
08
vår
09
HØST
09
vår
10
Amfetamin
Det har vært en stabil tendens i tilgjengelighet og bruk av amfetamin den siste
perioden (tabell 7).
Tabell 7: amfetamin /
aggregert differanse
oktober 2009 – mars 2010
spesifisert
Skår
BRUK 4
TILGJENGELIGHET –3
INTERESSE
–1
AGGREGERT DIFFERANSE
0
Tolletaten i Bergen hadde nedgang i antall og mengde beslag av amfetamin.
Hordaland politidistrikt hadde økning både i antall og mengde beslag, mens Kripos
hadde ingen endring i antall og gradvis økning i mengde beslag. Fengslene i Bergen
hadde ingen endring i antall, og økning i mengde beslag av amfetamin. Antallet
positive urinprøver på amfetamin var stabilt. Det var ingen endring i antall
pasienter i Stiftelsen Bergensklinikkene som oppga amfetamin som det mest
brukte rusmiddelet før innleggelse. RUStelefonen hadde ingen endring i antall
henvendelser relatert til amfetamin. Antall treff på amfetamin i nettforumet til
Norshroom var stabilt, mens det var færre treff på Bergensavisens nettside i denne
perioden.
Totalt kjente cirka to tredjedeler av trendpanelet til bruk av amfetamin, herav alle
informantene fra risiko-/etablert miljø. Trendpanelet rapporterte gradvis økning
i bruk, men ingen endring i tilgjengelighet. Amfetamin var det tredje mest brukte
rusmiddelet i risiko/etablert miljø og på utelivsarenaen. Sniffing var den vanligste
inntaksmåten, injisering nest vanligst og å svelge tabletter var den tredje mest
brukte inntaksmåten. Amfetamin ble oftest kombinert med cannabis og nest oftest
med beroligende medikamenter. Gateprisen for amfetamin var gått litt ned siden
forrige rapportering. For ett gram varierte prisen mellom 400-550 kroner og en
brukerdose (1/4g) kostet cirka 200 kroner. Trendpanelet rapporterte at kvaliteten
på amfetamin var blitt «dårligere» og «svakere» det siste halvåret. Av helse-/sosiale
problemer som panelet relaterte til amfetaminbruk, ble angst oftest rapportert,
mens vold og aggressivitet ble nest oftest nevnt. «Speed» var det oftest rapporterte
slenguttrykket for amfetamin og «fart» og «joggesko» var nest oftest rapportert.
15
føre var
01-2010
Et fåtall av kjentmennene kjente til at amfetamin var blitt brukt blant ungdomsskoleelever det siste halvåret, og de rapporterte ingen endring i bruk og tilgjengelighet.
Metamfetamin
Metamfetamin misbrukes i økende grad over hele verden, og det har vært rettet en
del oppmerksomhet nasjonalt mot metamfetamin det siste året. Tidligere har Føre
Var ikke identifisert særlig interesse for metamfetamin i Bergen, men fra våren
2009 rapporterte trendpanelet at det i økende grad ble brukt. Det sies at brukere
ofte ikke er bevisste på, eller kjenner til, forskjellen på metamfetamin og amfetamin,
men at metamfetamin ofte selges som god amfetamin. Informasjonen som her er
gitt i denne rapporten om metamfetamin er derfor basert på de kildene som skiller
de to stoffene fra hverandre. Tendensen siste halvår var økning i tilgjengelighet og
bruk av metamfetamin (tabell 8).
Kripos hadde ingen endring i antall og gradvis økning i mengde beslag av metamfetamin. Fengslene i Bergen hadde ingen endring i antall, men gradvis økning
i mengde beslag og antall urinprøver som var positive på metamfetamin.
Tabell 8: Metamfetamin /
aggregert differanse
oktober 2009 – mars 2010
spesifisert
Skår
BRUK 7
TILGJENGELIGHET 6
INTERESSE
0
AGGREGERT DIFFERANSE 13
Cirka halvparten av trendpanelet kjente til at metamfetamin var blitt brukt det
siste havåret, og de rapporterte gradvis økning i tilgjengelighet og bruk. «Meth» var
det mest brukte slenguttrykket. Gateprisen ble oppgitt til å ligge mellom 150-200
kroner for ¼ gram og 300-600 kroner for ett gram. Trendpanelet rapporterte at
kvaliteten på metamfetamin var blitt «dårligere» og «mer urent» det siste halvåret.
RUStelefonen hadde en liten økning i antall henvendelser, mens Bergensavisen
hadde en liten nedgang i omtale av metamfetamin.
Kokain
Det har vært en stabil tendens i tilgjengelighet og bruk av kokain det siste halvåret
(tabell 9).
Tolletaten i Bergen hadde nedgang både i antall og mengde beslag, mens andre tollregioner hadde ingen beslag denne gangen, mot ett beslag sist. Hordaland politidistrikt
og Kripos hadde økning i antall og mengde beslag av kokain. Det var som sist, et lite
antall pasienter i Stiftelsen Bergensklinikkene som oppga kokain som det mest
brukte rusmiddelet før innleggelse.
Halvparten av trendpanelet rapporterte at kokain var blitt brukt i omgangskretsen,
og de rapporterte ingen endring i bruk og gradvis økning i tilgjengelighet. Kokain
ble oftest kombinert med alkohol. Sniffing var den vanligste, og injisering den nest
vanligste inntaksmåten for kokain. Prisen varierte i enda større grad enn sist, fra
700–1500 kroner/gram kokain. «Cola»/«kola» var det oftest rapporterte slenguttrykket.
RUStelefonen hadde ingen endring i antall innringninger om kokain. Det var
nedgang i omtale av kokain i Bergensavisen og på nettpraten til Norshroom.
Tabell 9: Kokain /
aggregert differanse
oktober 2009 – mars 2010
spesifisert
Skår
BRUK 0
TILGJENGELIGHET 2
INTERESSE
–3
AGGREGERT DIFFERANSE – 1
Ecstasy9
Tabell 10: Ecstasy /
aggregert differanse
oktober 2009 – mars 2010
spesifisert
16
Skår
BRUK 1
TILGJENGELIGHET 0
INTERESSE
–5
AGGREGERT DIFFERANSE – 4
Hordaland politidistrikt hadde økning i antall beslag, men nedgang i beslaglagt
mengde ecstasy den siste perioden. Kripos hadde nedgang i antall og ingen endring
i mengde beslag. Fengslene i Bergen hadde ingen endring i antall urinprøver som
var positive på ecstasy (MDMA).
Litt under en tredjedel av trendpanelet kjente til bruk av ecstasy, og de rapporterte
ingen endring i bruk og tilgjengelighet. Den mest brukte inntaksmåten for ecstasy
var å svelge tabletter, og sniffing var nest mest brukt. Prisen ble rapportert å ligge
mellom 100-200 kroner for en tablett, som var litt høyere enn sist. «E» var det oftest
brukte slenguttrykket for ecstasy.
Et fåtall av kjentmennene kjente til at ecstasy var blitt brukt av ungdomsskoleelever, og de rapporterte gradvis økning i bruk og ingen endring i tilgjengelighet.
Bergensavisen hadde nedgang i omtale og Norshroom hadde mindre nettprat om
ecstasy den siste perioden. RUStelefonen hadde nedgang i antall henvendelser om
ecstasy. Som i forrige halvår, var det liten aktivitet fra Vestlandet på Pillreports
sitt nettforum.
9 Ecstasy kan klassifiseres både som sentralstimulerende og hallusinogent rusmiddel. Ruseffekten kan ligne det en får ved bruk av amfetamin, men kan også ligne en LSD-
rus. Den sentralstimulerende virkningen er oftest dominerende, derfor kategoriseres ecstasy som sentralstimulerende rusmiddel i Føre Var.
Opioider: Heroin, metadon, Subutex,
Suboxone, Temgesic, Dolcontin
17
Opioider er en fellesbetegnelse på ulike stoffer som kommer fra opiumsvalmuen, eller er kunstig
framstilte stoffer med tilsvarende virkning. Vanlige opioider er heroin, morfin og metadon. I medisinsk
behandling benyttes også andre opioider, eksempelvis Temgesic og Dolcontin. Opioider som
Subutex, Suboxone og metadon brukes som substitusjonsbehandling i legemiddelassistert
rehabilitering (LAR). Stoffene kan misbrukes og føre til avhengighet (www.fhi.no). Føre Var
rapporterer om illegal bruk av de nevnte legemidlene.
føre var
01-2010
Langtidstrenden for heroin var stabil fram til 2007, men de tre siste årene har den vært økende.
Subutex hadde en sterkt økende trend fra 2002 til 2006, men fra 2007 har det vært en mer
gradvis økning. Suboxone hadde en økende tendens våren 2007, men har siden hatt en svakt
nedadgående trend. Temgesic hadde en økende trend fram til 2004, siden har det vært en gradvis
nedgang. Dolcontin har hatt en svakt nedadgående trend og metadon har hatt en stabil trend i
hele perioden 2002- 2010 (figur 4).
Figur 4: opioider / langtidstrender 2002 – 2010
Subutex
aggregert differanse
120
100
Heroin
80
60
40
Metadon
20
0
Subuxone
-20
Temgesic
-40
Dolcontin
høst
02
vår
03
høst
03
vår
04
høst
04
vår
05
høst
05
vår
06
høst
06
vår
07
høst
07
vår
08
høst
08
vår
09
HØST
09
vår
10
Heroin
Det har vært en stabil tendens i bruk og tilgjengelighet på heroin det siste halvåret,
mens interessen har vært mindre enn halvåret før (tabell 11)
Litt over halvparten av trendpanelet kjente til bruk av heroin. De fleste informantene
fra risiko-/etablert miljø rapporterte at heroin ble brukt i omgangskretsen, og det
var det nest mest brukte rusmiddelet på denne arenaen. Samlet rapporterte trendpanelet gradvis økning i bruk, men ingen endring i tilgjengelighet på heroin.
Injeksjon var den vanligste og røyking var nest vanligste inntaksmåten for heroin.
Prisen på heroin har tidligere vært svært stabil, men denne gangen var den redusert
med femti kroner til 200 kroner for en brukerdose (1/8 g). Prisen for ett gram
heroin var cirka 700-800 kroner, som var en reduksjon på cirka 200 kroner fra den
Tabell 11: Heroin /
aggregert differanse
oktober 2009 – mars 2010
spesifisert
Skår
BRUK 3
TILGJENGELIGHET 5
INTERESSE
AGGREGERT DIFFERANSE
–6
2
høyest oppgitte prisen sist. Heroin ble rapportert å være av varierende kvalitet
gjennom halvårsperioden, både at den hadde vært «sterkere», men og at den var
«opp og ned». «Smekk» og «minus» var de oftest nevnte slenguttrykkene for heroin.
Trendpanelet rapporterte at heroin ga nest mest helse- og sosiale problemer,
og relaterte overdose, angst, depresjon og sosiale problemer til bruk av heroin.
Heroin ble brukt i kombinasjon med andre rusmidler og oftest med ulike typer
benzodiazepiner. Nest vanligst var å kombinere heroin og amfetamin.
18
Hordaland politidistrikt rapporterte en økning i antall og mengde beslag av heroin,
mens Kripos rapporterte ingen endring. Tolletaten i Bergen hadde en nedgang
i antall og mengde beslag. Fengslene i Bergen hadde ingen beslag, men antallet
urinprøver som var positive på opiater var stabilt. Behandlingsdata fra Stiftelsen
Bergensklinikkene viste nedgang i antall pasienter som oppga heroin som det mest
brukte rusmiddelet før innleggelse.
RUStelefonen, Bergensavisen og Norshroom hadde nedgang i spørsmål og innlegg
relatert til heroin det siste halvåret.
Metadon
Metadon brukes blant annet i behandling av opiatavhengige. Metadon har
lignende egenskaper som heroin, ved at det demper abstinenssymptomer ved
heroinavbrudd, og trangen til inntak av heroin og andre opioider reduseres
(www.helsedirektoratet.no).
Tabell 12: Metadon /
aggregert differanse
oktober 2009 – mars 2010
spesifisert
Skår
BRUK 0
TILGJENGELIGHET 0
INTERESSE
1
AGGREGERT DIFFERANSE
1
Det var en stabil tendens for illegal bruk av metadon i perioden oktober 2009 til
mars 2010 (tabell 12).
Litt under en tredjedel av trendpanelet kjente til illegal bruk av metadon, og de
rapporterte ingen endring i tilgjengelighet og bruk. Metadon ble oftest drukket,
men injeksjon ble også rapportert som inntaksmåte. Gateprisen på metadon ble
oppgitt til å være fra 300-500 kroner/flaske (ca 90 mg).
Hordaland politidistrikt hadde ingen endring i antall og mengde beslag, mens
Kripos hadde et stabilt antall og nedgang i mengde beslag av metadon. Fengslene
i Bergen hadde ingen endring i antall urinprøver som var positive på metadon.
Bergensavisen hadde ingen endring i omtale, mens RUStelefonen hadde økning
i antall spørsmål om metadon.
Subutex
Subutex er et syntetisk opioid, der buprenorfin er den aktive substansen
(www.felleskatalogen.no).
Tabell 13: Subutex /
aggregert differanse
oktober 2009 – mars 2010
spesifisert
I denne perioden var det en stabil tendens i bruk og interesse, og en svak økning
i tilgjengelighet på Subutex (tabell 13).
Skår
BRUK 1
TILGJENGELIGHET 7
INTERESSE
3
AGGREGERT DIFFERANSE 11
Tolletaten i Bergen hadde noen få beslag av Subutex, mot ingen i forrige periode.
Kripos hadde nedgang i antall og økning i mengde beslag. Fengslene i Bergen
hadde ingen endring i antall, men nedgang i beslaglagt mengde Subutex og i antall
urinprøver som var positive på buprenorfin10. Vitusapotek Nordstjernen hadde et
stabilt salg av Subutex.
Cirka en tredjedel av trendpanelet kjente til bruk av Subutex, og de rapporterte
ingen endring i tilgjengelighet og gradvis økning i bruk. De fleste som kjente
til bruk representerte risiko-/etablert miljø. Injisering var den vanligste
10 Buprenorfin er virkestoffet i Temgesic, Subutex og Suboxone og prøvene kan ikke skille mellom inntak av disse medikamentene.
inntaksmåten og nest vanligst var å legge tabletten under tungen. Subutex ble
også sniffet. Gateprisen på Subutex var omtrent som sist, fra 250-400 kroner for
en 8 mg. tablett. «Sub» var det eneste slenguttrykket som ble rapportert.
RUStelefonen hadde økning i antall innringninger om Subutex og Norshroom
hadde økning på nettpraten. Bergensavisen hadde nedgang i antall ganger det
ble skrevet om Subutex det siste halvåret.
19
føre var
01-2010
Suboxone
Suboxone har samme virkestoff som Subutex, men inneholder også nalokson for
å redusere interessen for å injisere preparatet.
Tabell 14: Suboxone /
aggregert differanse
oktober 2009 – mars 2010
spesifisert
Det har vært en svak nedgang i tilgjengelighet, men ingen endring i bruk av Suboxone
det siste halvåret (tabell 14).
Vitusapotek Nordstjernen hadde ingen endring i salg av Suboxone. Kripos hadde
nedgang i antall og mengde beslag. Det var ingen treff på Suboxone hos interessekildene i perioden oktober 2009 til mars 2010.
Litt under en tredjedel av trendpanelet kjente til bruk av Suboxone, og de rapporterte
ingen endring i bruk og tilgjengelighet. Den mest brukte inntaksmåten var å legge
tabletten under tungen, mens injisering var nest mest brukte. Gateprisen varierte
mellom 150–300 kroner for en tablett, som var litt lavere enn ved forrige rapportering.
«Sub» var det eneste slenguttrykket som ble rapportert på Suboxone.
Skår
BRUK 0
TILGJENGELIGHET –6
INTERESSE
0
AGGREGERT DIFFERANSE – 6
Temgesic
Temgesic er et syntetisk opioid som inneholder buprenorfin, og brukes ved behandling
av sterke smerter, eksempelvis kreft (www.felleskatalogen.no).
Tabell 15: Temgesic /
aggregert differanse
oktober 2009 – mars 2010
spesifisert
Det har vært en stabil tendens i tilgjengelighet og interesse, men en svak nedgang i
bruk av Temgesic det siste halvåret (tabell 15).
Det var ingen endring i antall og mengde beslag av Temgesic hos Kripos. Fengslene i
Bergen hadde ett beslag av Temgesic i tredje tertial, mot ingen i andre, og nedgang
i antall urinprøver som var positive på buprenorfin. Vitusapotek Nordstjernen
hadde nedgang i salg av Temgesic. RUStelefonen hadde kun en henvendelse, mens
nettforumet til Norshroom hadde en svak økning i antall treff på Temgesic i det
siste halvåret.
Skår
BRUK –8
TILGJENGELIGHET –1
INTERESSE
1
AGGREGERT DIFFERANSE – 8
Et lite antall deltakere i trendpanelet kjente til at Temgesic ble brukt illegalt, og de
rapporterte gradvis nedgang i tilgjengelighet og bruk. Mest brukte inntaksmåte
var inntak i tablettform og nest mest brukte var injeksjon. Dette var en endring
fra sist, da injeksjon var vanligst. Slenguttrykk for Temgesic var «temmere» og
«temmiser». Gateprisen på Temgesic var lavere enn sist, og ble rapportert å være
mellom 50-75 kroner for en tablett på 0,4 mg.
Tabell 16: Dolcontin /
aggregert differanse
oktober 2009 – mars 2010
spesifisert
Dolcontin
Skår
Dolcontin er morfintabletter med lang virketid. Medikamentet brukes mot sterke
smerter, spesielt kreftsykdom.
BRUK –4
TILGJENGELIGHET –1
Det har vært en stabil tendens for Dolcontin i det siste halvåret (tabell 16).
INTERESSE
Kripos hadde nedgang i antall og ingen endring i mengde, mens fengslene i Bergen
AGGREGERT DIFFERANSE – 4
1
ikke hadde noen endring hverken i beslag eller mengde Dolcontin. Vitusapotek
Nordstjernen hadde nedgang i salg det siste halvåret. RUStelefonen hadde økning
i antall henvendelser, men det var ingen treff på Dolcontin på nettsiden til
Bergensavisen eller nettpraten til Norshroom.
20
Cirka en fjerdedel av trendpanelet kjente til bruk av Dolcontin og de rapporterte
ingen endring i bruk og tilgjengelighet de seks siste månedene. Inntak i tablettform
var vanligst, men Dolcontin ble også injisert. Gateprisen var litt høyere enn sist, og
varierte fra 100-200 kroner for en tablett på 100 mg. «Dolkis/-ere» ble oppgitt som
slenguttrykk for Dolcontin.
Andre medikamenter og syntetiske stoffer:
anabole steroider, GHB, GBL, Rohypnol,
Xanor, Valium, Rivotril, Lyrica
Trenden for anabole steroider var økende fram til og med 2008, men med noen stabile perioder.
Det siste halvannet året har det derimot vært en nedadgående trend. GHB hadde en stabil trend
fram til 2007, men fra 2008 har trenden vært sterkt økende. GBL viser en økende tendens i
inneværende periode, men det foreligger ingen trend ennå (figur 5).
Figur 5: anabole steroider, GHB og GBL / langtidstrender 2002 – 2010
aggregert differanse
100
80
GHB
Steroider
60
40
GBL
20
0
høst
02
vår
03
vår
04
høst
03
høst
04
vår
05
høst
05
vår
06
høst
06
vår
07
høst
07
vår
08
høst
08
vår
09
HØST
09
vår
10
Anabole steroider
Anabole steroider er navnet på en gruppe syntetiske stoffer som har de samme biologiske virkninger som androgener (mannlige kjønnshormoner). Det finnes ulike typer
av anabole steroider, og virkninger og bivirkninger varierer avhengig av innholdsstoffer og inntaksmåte.
Tendensen i bruk av anabole steroider viste en svak økning de siste seks månedene,
mens tilgjengeligheten viste en sterk nedgang (tabell 17).
Både Tolletaten, Hordaland politidistrikt og Kripos hadde nedgang i antall og mengde
beslag av anabole steroider/dopingpreparater den siste perioden. Fengslene i Bergen
hadde ingen endring i antall urinprøver som var positive på dopingpreparater.
Litt under halvparten av trendpanelet kjente til bruk av anabole steroider, og de
rapporterte sterk økning i bruk (tabell 18) og gradvis økning i tilgjengelighet.
Tabell 18: anabole steroider /trendpanel brukstrender etter gruppe
uteliv
generelle
samfunn
risiko–/
etablert miljø
totalt
Sterk økning
1
0
1
2
Gradvis økning
2
2
2
6
Ingen endring
1
1
5
7
9
4
7
20
13
7
15
35
Ikke observert
Total
Tabell 17: Anabole
steroider / aggregert
differanse oktober 2009 –
mars 2010 spesifisert
BRUK TILGJENGELIGHET INTERESSE
Skår
7
– 23
–1
AGGREGERT DIFFERANSE– 17
21
føre var
01-2010
Aggresjon var et problem som trendpanelet relaterte til bruk av anabole steroider.
Injisering var den mest brukte inntaksmåten og svelge tabletter ble nest mest brukt.
Gateprisen på anabole steroider varierte avhengig av preparattype og lengde på kurer.
«Boler» og «bol» ble oftest nevnt som slenguttrykk.
Det var få kjentmenn som kjente til bruk av anabole steroider blant ungdomsskoleelever, og de rapporterte gradvis nedgang i tilgjengelighet og bruk.
22
Bergensavisen hadde nedgang i omtale av anabole steroider det siste halvåret. RUStelefonen hadde ingen endring i antall spørsmål og nettforumet til Norshroom hadde
et stabilt antall treff på anabole steroider. Sammenlignet med forrige periode hadde
Dopingtelefonen flere innlegg i sitt forum denne perioden. Spørsmålene gjaldt i
hovedsak testosteron eller spørsmål om andre preparater og brukerveiledning.
GHB/GBL
Tabell 19: GHB /
aggregert differanse
oktober 2009 – mars 2010
spesifisert
Skår
BRUK 9
TILGJENGELIGHET 10
INTERESSE
1
AGGREGERT DIFFERANSE 20
Tabell 20: GBL /
aggregert differanse
oktober 2009 – mars 2010
spesifisert
BRUK TILGJENGELIGHET INTERESSE
Skår
9
13
GHB (gammahydroksybutyrat) er et dempende stoff som i en viss utstrekning har
vært brukt som legemiddel, blant annet som narkosemiddel. På grunn av uforutsigbare effekter ble det raskt erstattet med mer egnede medikamenter. Nå brukes
GHB i sjeldne tilfeller ved alvorlig søvnlidelse. GHB er relativt enkelt å framstille
illegalt og finnes både som pulverstoff eller som oppløsning i en væske
(www.helsedirektoratet.no). GBL (gamma-butyrol-acetone) er et konsentrat av
GHB. Når det tynnes med basisk væske, omdannes det til GHB. Ved inntak vil GBL
omdannes til GHB i kroppen. GHB/GBL gir en rus som kan sammenlignes med
effekten av alkohol.
Hordaland politidistrikt hadde en sterk økning i antall og mengde beslag av GHB.
Kripos hadde gradvis nedgang i antall og gradvis økning i mengde beslag av GHB, og
sterk økning i antall og mengde beslag av GBL. Tolletaten i Bergen hadde ett beslag
av GBL, mot ingen i forrige periode. Andre tollregioner hadde nedgang i antall og
mengde beslag av GBL på personer med adresse i Bergen. Fengslene i Bergen hadde
økning i antall og mengde beslag av GHB/GBL.
Cirka to tredjedeler av trendpanelet kjente til at GHB var blitt brukt, og litt færre
kjente til bruk av GBL. Det var en økning fra forrige periode. Denne gangen kjente
også de fleste informantene fra det generelle samfunn til bruk av GHB, mot cirka
halvparten i forrige periode. Trendpanelet rapporterte sterk økning i tilgjengelighet
og bruk både av GHB og GBL (tabell 21 og 22).
2
AGGREGERT DIFFERANSE 24
Tabell 21: ghb /trendpanel brukstrender etter gruppe
uteliv
Sterk økning
generelle
samfunn
risiko–/
etablert miljø
totalt
2
2
4
8
Gradvis økning
3
4
6
13
Ingen endring
0
0
3
3
Ikke observert
8
1
1
10
Missing 0
0
1
1
13
7
15
35
Total
Tabell 22: GBL /trendpanel brukstrender etter gruppe
uteliv
generelle
samfunn
risiko–/
etablert miljø
totalt
Sterk økning
1
2
5
8
Gradvis økning
0
4
7
11
Ingen endring
0
0
2
2
Ikke observert
12
1
1
14
Total
13
7
15
35
Også denne gangen rapporterte trendpanelet at GHB/GBL var et nytt rusmiddel i
flere miljø, og at brukerne var blitt yngre. Det rapporteres at flere ruser seg hjemme
på GHB/GBL, og at det var blitt mer «legalt» å bruke:
Det er mer generell bruk, det er blitt lettere å få tak i og
det er flere som tester det ut. Kjenner flere som jeg ikke
hadde trodd ville testet det ut.
(informant fra det generelle samfunn).
Det var flere rapporter på helse- og sosiale problemer relatert til GHB/GBL-bruk,
og overdose/intox ble oftest nevnt. Psykiske problemer og avhengighet ble også
beskrevet:
Flere pasienter har sagt at det er noe av det verste de har
vært borte i når det gjelder å komme seg ut av det.
(informant fra risiko-/etablert miljø).
GHB/GBL ble oftest kombinert med alkohol, og nest oftest med amfetamin. Drikking
var vanligste inntaksmåte. Det ble ikke rapportert om noen forskjell i pris på GHB
og GBL, som varierte mellom 400-600 kroner/desiliter. Det var litt lavere enn ved
forrige rapportering. Det oftest nevnte slenguttrykket både for GHB og GBL var
«kork», mens «vann» og «gobble» også ble rapportert.
Bergensavisen hadde økning i omtale av GBL og nedgang i omtale av GHB. Det var
økning i nettprat om GHB på Norshroom. RUStelefonen hadde økning i antall
henvendelser om GHB siste halvår.
23
føre var
01-2010
Benzodiazepiner og Lyrica
Rohypnol har hatt en nedgående trend siden 2002, og den fortsetter i 2010. Valium har hatt en
stabil trend fra 2002-2010. Xanor har hatt en stabil trend fra det første gang ble kartlagt i 2005.
Rivotril og Lyrica har ikke tidligere vært overvåket av Føre Var, og det foreligger ingen trender
for illegal bruk av disse medikamentene (figur 6).
24
Figur 6: benzodiazepiner og lyrica / langtidstrender 2002 – 2010
aggregert differanse
60
Xanor
30
Rivotril
Lyrica
Valium
0
-30
-60
-90
-120
Rohypnol
-150
høst
02
vår
03
vår
04
høst
03
høst
04
vår
05
høst
05
vår
06
høst
06
vår
07
høst
07
vår
08
høst
08
vår
09
HØST
09
vår
10
Rohypnol®
Rohypnol er et innsovningsmiddel i gruppen av benzodiazepiner, som ble avregistrert
for salg i Norge i 2004, men importeres og brukes fortsatt illlegalt. Det siste halvåret
har det vært nedgang i tilgjengelighet og bruk av Rohypnol (tabell 23).
Tabell 23: Rohypnol /
aggregert differanse
oktober 2009 – mars 2010
spesifisert
Skår
BRUK -5
TILGJENGELIGHET -8
INTERESSE
-1
AGGREGERT DIFFERANSE-14
Tabell 24: Xanor /
aggregert differanse
oktober 2009 – mars 2010
spesifisert
Cirka en tredjedel av trendpanelet kjente til bruk av Rohypnol, og de rapporterte
ingen endring i tilgjengelighet og bruk. Den vanligste inntaksmåten for Rohypnol
var å svelge tabletter og den nest vanligste var å injisere oppløste tabletter. Gateprisen varierte mer enn ved forrige rapportering, og en tablett kostet nå fra 40 – 75
kroner. «Rypper» var det vanligste slenguttrykket og «nøtter» var nest vanligst.
Xanor®
Skår
BRUK –8
TILGJENGELIGHET 26
INTERESSE
Tolletaten i Bergen hadde ingen beslag av Rohypnol denne perioden, mot ett beslag
sist. Kripos hadde ingen endring i antall, men nedgang i mengde beslag. Det var
nedgang i positive urinprøver på flunitrazepam11 ved fengslene i Bergen. Vitusapotek
Nordstjernen hadde nedgang i salg av Flunipam. RUStelefonen hadde ett par
henvendelser om Rohypnol i denne perioden, mot en sist.
2
AGGREGERT DIFFERANSE 20
Xanor er et legemiddel i benzodiazepinklassen med virkestoffet alprazolam12,
som har en dempende effekt på sentralnervesystemet. Indikasjon for bruk er
behandling av panikksyndrom (www.felleskatalogen).
Tendensen for Xanor har totalt sett vært økende det siste halve året. Den
aggregerte differansen viser at tilgjengeligheten økte, mens bruken hadde en svak
nedgang (tabell 24).
Tolletaten i Bergen hadde ingen endring i antall og nedgang i mengde beslag av
Xanor. Andre tollregioner og Kripos hadde økning både i antall og mengde beslag.
11 Flunitrazepam er virkestoffet i medikamentene Rohypnol® og Flunipam®
12 Alprazolam er virkestoffet i medikamentene Xanor og Alprazolam.
Fengslene i Bergen hadde ingen endring i antall og mengde beslag av Xanor, eller i
antall urinprøver som var positive på alprazolam. Vitusapotek Nordstjernen hadde
nedgang i salg av Xanor.
En tredjedel av trendpanelet kjente til bruk av Xanor, og de rapporterte gradvis
nedgang i bruk og ingen endring i tilgjengelighet. Det fleste var fra risiko-/etablert
miljø (tabell 25).
25
føre var
01-2010
Tabell 25: xanor /trendpanel brukstrender etter gruppe
uteliv
generelle
samfunn
risiko–/
etablert miljø
totalt
Ingen endring
0
2
9
11
Gradvis nedgang
0
0
3
3
Ikke observert
Missing Total
12
5
3
20
1
0
0
1
13
7
15
35
Den mest brukte inntaksmåten for Xanor var å svelge tabletter, og den nest mest
brukte var injisering. Prisen varierte mer enn sist, mellom 40–75 kroner for en
tablett (2 mg). Nettforumet til Norshroom hadde økning i antall treff på Xanor i
perioden oktober 2009 til mars 2010.
Valium®
Tendensen for tilgjengelighet og bruk av Valium har vært svakt nedgående de siste
seks månedene (tabell 26).
Kripos og tolletaten i Bergen hadde ingen endring i antall og økning i mengde
beslag av Valium det siste halvåret, mens andre tollregioner hadde nedgang i antall
og mengde beslag. Det var ingen endring i antall og nedgang i mengde beslag av
Valium og nedgang i antall urinprøver som var positive på diazepam13 i fengslene.
Vitusapotek Nordstjernen hadde nedgang i salg av Valium.
Cirka halvparten av trendpanelet oppga at Valium var blitt brukt illegalt det siste
halvåret, og de rapporterte ingen endring i tilgjengelighet eller bruk. Valium ble
oftest tatt som tabletter, og injeksjon var nest vanligste inntaksmåte. Gateprisen
for en tablett Valium var fra 20-30 kroner, som var det samme som sist. Det vanligste
slenguttrykket for Valium var «blå», som indikerer fargen på tabletten.
Tabell 26: valium /
aggregert differanse
april – september 2009
spesifisert
BRUK –4
INTERESSE
0
AGGREGERT DIFFERANSE–14
Tabell 27: Rivotril /
aggregert differanse
oktober 2009 – mars 2010
spesifisert
Rivotril®
Det har vært en økende tendens i illegal bruk av Rivotril de siste seks månedene,
mens tilgjengelighet og interesse har vært stabil (tabell 27).
–10
TILGJENGELIGHET Det var ingen endring i antall henvendelser til RUStelefonen, omtale i Bergensavisen
eller aktivitet på nettpraten til Norshroom relatert til Valium.
Rivotril er et legemiddel som inneholder virkestoffet klonazepam, og tilhører
gruppen benzodiazepiner. Klonazepam motvirker kramper, men virker også
muskelavslappende, beroligende og angstdempende. Rivotril brukes til behandling
av epilepsi. (www.felleskatalogen.no).
Skår
BRUK Skår
11
TILGJENGELIGHET 1
INTERESSE
1
AGGREGERT DIFFERANSE 13
13 Diazepam er virkestoffet i medikamentene Valium, Vival og Stesolid, og positive prøver kan være inntak av alle disse preparatene.
Tolletaten i Bergen hadde ingen endring i antall og nedgang i mengde beslag
av Rivotril, mens andre tollregioner hadde økning i antall og gradvis nedgang i
mengde beslag det siste halvåret. Kripos og fengslene i Bergen hadde økning i
antall og mengde beslag av Rivotril, og i fengslene var det flere urinprøver som var
positive på klonazepam15. Vitusapotek Nordstjernen hadde ingen endring i salg av
Rivotril i denne perioden.
26
Omtrent halvparten av trendpanelet oppga at Rivotril var blitt brukt i miljøet de
representerte, og de rapporterte sterk økning i tilgjengelighet og bruk (tabell 28).
De fleste informantene var fra risiko-/etablert miljø.
Tabell 28: Rivotril /trendpanel brukstrender etter gruppe
uteliv
generelle
samfunn
risiko–/
etablert miljø
totalt
Sterk økning
0
0
4
4
Gradvis økning
1
2
4
7
Ingen endring
0
1
3
4
Gradvis nedgang
0
0
1
1
Ikke observert
12
4
3
19
Total
13
7
15
35
Det ble rapportert at Rivotril var blitt vanligere å bruke, og at det hadde vært økt
tilgjengelighet på illegalt produserte tabletter det siste halvåret. Rivotril ble oftest
tatt som tabletter og injeksjon var nest vanligste inntaksmåte. Gateprisen for en
tablett Rivotril varierte mellom 30-50 kroner. Det mest brukte slenguttrykket for
Rivotril var «kryss» eller «kryssere», og indikerer delestrekene på tablettene.
Det var økning i antall henvendelser om Rivotril til RUStelefonen og Bergensavisen
hadde noen få innlegg om Rivotril det siste halvåret.
Lyrica®
Lyrica tilhører en gruppe legemidler som brukes for å behandle epilepsi, nevropatisk
smerte og generalisert angstlidelse (GAD) hos voksne (www.felleskatalogen.no).
Tabell 29: Lyrica /
aggregert differanse
oktober 2009 – mars 2010
spesifisert
Det har vært en stabil tendens i bruk og svakt økende tendens i tilgjengelighet på
Lyrica de siste seks månedene (tabell 29).
Skår
BRUK 0
TILGJENGELIGHET 7
INTERESSE
0
AGGREGERT DIFFERANSE
7
Det var bare fengslene i Bergen som hadde beslaglagt Lyrica det siste halvåret, og
det var ett funn av noen få tabletter. Vitusapotek Nordstjernen hadde nedgang i
salg av Lyrica.
Litt under halvparten av trendpanelet kjente til illegal bruk av Lyrica, og de
rapporterte økning både i bruk og tilgjengelighet. Lyrica ble i hovedsak tatt som
tabletter, og ble oftest kombinert med heroin. Prisen for en tablett på 150 mg. var
cirka 15 kroner, og prisen på en 300 mg tablett varierte fra 50–150 kroner.
Trendpanel om andre medikamenter
Av andre medikamenter som ble rapportert misbrukt det siste halvåret, kjente
cirka en tredjedel av trendpanelet til at Mogadon® og Paralgin forte® ble brukt.
Cirka en fjerdedel kjente til bruk av Stesolid®, Sobril® og Flunipam®. Et fåtall
rapporterte om illegal bruk av Ritalin®.
15 Klonazepam er virkestoffet i Rivotril.
KONSEKVENSER AV
RUSMIDDELBRUK
27
føre var
01-2010
En del informasjon som innhentes til Føre Var er relatert til rusmiddelbruk, men sier ikke noe
spesifikt om de enkelte rusmidlene. Denne type data inneholder likevel informasjon som kan
belyse konsekvenser av rusmiddelbruk. Noen slike innhentede data presenteres nedenfor.
Overdosedødsfall og overdoseuttrykninger
I perioden oktober 2009 - mars 2010 ble det registrert 14 overdosedødsfall i Hordaland politidistrikt, 10
menn og fire kvinner, som er det høyest rapporterte antall så lenge Føre Var har rapportert. Det var ni flere
overdosedødsfall i denne perioden sammenlignet med forrige rapportering, og med tilsvarende periode for ett
år siden (se figur 7). Gjennomsnittsalderen på de avdøde var 41 år, med 39 år for menn og 46 år for kvinner. Figur 9 viser antall utrykninger til GHB- og opiatoverdoser, måned for måned i 2009. Det var flest utrykninger
relatert til opiatbruk i juli måned og færrest i februar. For GHB var det flest i september måned og færrest i
februar og juni.
Figur 7: Antall overdosedødsfall i Hordaland /april 2002 til mars 2010
15
12
9
6
3
0
apr – sep okt – mar apr – sep okt – mar apr – sep okt – mar apr – sep okt – mar apr –sep okt – mar apr – sep okt – mar apr – sep okt – mar apr – sep okt – mar
2008 2008 2009 2009 2010 2002
2003 2003 2004 2004 2005 2005 2006 2006 2007 2007 I inneværende periode hadde Akuttmedisinsk seksjon (AMK) HelseBergen 223 overdoseutrykninger der en
antar det var brukt opiater, mot 316 halvåret før. Føre Var har rapporterer om sesongsvingninger i opiatrelaterte
overdoseutrykninger, med flest utrykninger i perioden april-september. Denne halvårsperioden faller inn i
samme mønster (figur 8, se neste side).
Figur 8: Antall Overdoseutrykninger /april 2002 til mars 201015
350
Opiater
300
28
GHB/GBL
250
200
150
100
50
0
apr – sep okt – mar apr – sep okt – mar apr – sep okt – mar apr – sep okt – mar apr –sep okt – mar apr – sep okt – mar apr – sep okt – mar apr – sep okt – mar
2008 2008 2009 2009 2010 2002
2003 2003 2004 2004 2005 2005 2006 2006 2007 2007 For første gang kan Føre Var sammenligne overdoseutrykninger relatert til bruk av GHB/GBL. I perioden oktober
2009 – mars 2010 registrerte AMK-sentralen 166 GHB/GBL-relaterte overdoseutrykninger, mot 98 halvåret
før. Figur 9 viser antall utrykninger til GHB- og opiatoverdoser, måned for måned i perioden oktober 2009 mars 2010. Det var flest utrykninger relatert til opiatbruk, og flest utrykninger i desember og januar.
For GHB/GBL var det flest utrykninger i oktober 2009 og januar 2010.
Figur 9: Overdoseutrykninger /oktober 2009 til mars 2010
antall utrykninger
50
40
Opiater
GHB/GBL
30
20
10
oktober
november
desember
15 Føre Var har ikke data for perioden oktober 2004 til mars 2005.
januar
februar
mars
Sprøyteutdeling
Heroin, amfetamin, anabole steroider og et utvalg medikamenter blir ofte injisert. Mengden sprøyteutstyr som
brukes kan derfor være en indikator på bruk av illegale rusmidler. På bakgrunn av dette, innhentes data over
utdeling av sprøyter og kanyler (spisser) i Bergen fra Straxhuset, Utekontakten i Bergen og Omsorgsbasen for
kvinner. Utdeling av sprøyter og kanyler fra april 2006 til mars 2010 vises i figurene nedenfor. Figur 10 viser
data fra Straxhuset, og data fra de andre kildene vises i figur 11.
Figur 10: Utdeling av sprøyter og kanyler, Straxhuset /vår 2006 til høst 2009
300000
Strax kanyler
Strax sprøyter
250000
200000
150000
100000
50000
0
vår 2006
høst 2006
vår 2007
høst 2007
vår 2008
høst 2008
vår 2009
høst 2009
vår 2010
Vår 2009
Høst 2009
Vår 2010
Figur 11: Utdeling og salg av sprøyter og kanyler / vår 2006 til vår 2010
30000
25000
20000
15000
10000
5000
0
Vår 2006
Høst 2006
Vår 2007
Høst 2007
Vår 2008
Høst 2008
Utekontakten kanyler
Utekontakten sprøyter
Omsorgsbase pakker
Sammenlignet med forrige halvår hadde Utekontakten en liten nedgang i utdeling av sprøyter, men en økning
i utdeling av kanyler. En forklaring på økningen i antall kanyler kan være at det brukes flere kanyler per
injeksjon. Straxhuset hadde en liten nedgang i antall utdelte sprøyter og kanyler, og Omsorgsbasen hadde
nedgang i utdelte pakker.
29
føre var
01-2010
Smittsomme sykdommer
I følge Folkehelseinstituttets registreringer (MSIS) fikk ingen personer i Hordaland diagnosen aids i løpet av
siste halvår, mot en person i forrige halvår. Ni personer ble i perioden oktober-mars diagnostisert med hiv, mot
10 i forrige halvår. Etter en stadig økning i nyregistreringer på hepatitt C både i Bergen og Hordaland fra våren
2008, har det vært en nedgang i antall nyregistreringer dette halvåret. Denne perioden ble 81 nye personer
diagnostisert med hepatitt C i Hordaland, mens 107 personer fikk diagnosen forrige halvår. I Bergen ble 62
personer registrert med hepatitt C, og dette var fire færre enn i forrige periode (figur 12).
30
Figur 12: Aids, hiv, hepatitt C16 / antall diagnostiserte - april 2002 til mars 2010
120
100
80
AIDS
HIV
Hepatitt C – Hordaland
Hepatitt C – Bergen
60
40
20
0
apr – sep okt – mar apr – sep okt – mar apr – sep okt – mar apr – sep okt – mar apr –sep okt – mar apr – sep okt – mar apr – sep okt – mar apr – sep okt – mar
2008 2008 2009 2009 2010 2002
2003 2003 2004 2004 2005 2005 2006 2006 2007 2007 Legemiddelassistert rehabilitering
Antall personer i legemiddelassistert rehabilitering (LAR) i Hordaland, ved Stiftelsen Bergensklinikkene, har
økt årlig fra oppstart i 1998. Antall personer i behandling pr. 31. desember 2009 var 588, mot 540 pasienter
året før (tabell 30). I løpet av 2009 startet 120 pasienter i behandling. 63 av disse var nye, mens 57 var reinntak.
Tabell 30: Antall pasienter i LAR-behandling /2003-2009
År
Antall pasienter
2003
2004
2005
2006
2007
2008
2009
252
305
358
446
507
540
588
16 Økningen i hepatitt C-tilfeller fra våren 2008 skyldes i hovedsak endrete melderutiner til MSIS.
SPESIALFOKUS
GHB/GBL: Kartleggingsrapport i Bergen
og omegn, 2010 (Oppsummering)
Samarbeid mellom Bergen kommune, Utekontakten i Bergen og Stiftelsen Bergensklinikkene,
Kompetansesenter rus – region vest Bergen
Bakgrunn for kartleggingen
Føre Var har siden 2002 rapportert om stabile trender
for GHB i Bergen, men fra 2008 har den vært sterkt
økende. Et hovedfunn vår til høst 2009 var en ytterligere
økning i bruk av GHB. Disse funnene førte til at
Kompetansesenteret i oktober 2009 inviterte lokale
instanser til et møte. Informasjon herifra og en
ytterligere økt bekymring førte til at Kompetansesenteret initierte en hurtig kartlegging om GHB/GBLbruk, og inviterte Bergen Kommune ved Utekontakten
med som samarbeidspartner. Et team med representanter
fra begge instansene stod for informasjonsinnhentingen.
Arbeidet startet 11. februar og rapporten ble lansert
fem uker senere (18.03.10)
2. Intervjuer med ulike tjenester: 27 telefonintervjuer
med instanser med: a) generell kunnskap om
ungdomsmiljøet i sitt distrikt og b) spesiell kunnskap
om rus- og helsesituasjon blant unge og voksne, med
fokus på erfaring og bekymring i forhold til GHBbruk.
3. Gjennomgang av eksisterende data/statistikk fra
lokale og nasjonale kilder, inkludert data som ligger
til grunn for Føre Var-rapporteringene.
4. Nøkkelinformantintervjuer: Syv dybdeintervjuer
med profesjonsutøvere som hadde særlig kunnskap
og erfaring med ulike sider ved GHB-bruk.
5. Fokusgrupper: Tre fokusgrupper, to med
behandlingsapparatet og ett med politietat.
Kartleggingens mål,
metode og kilder
6. Brukerintervjuer: 11 dybdeintervjuer med brukere
fra ulike miljøer.
Målsettingen var å kartlegge bruk av GHB/GBL i Bergen
og omegnskommuner med fokus på brukergrupper,
rusmønster og risiko de utsatte seg for. Samtidig ble det
innhentet informasjon om utfordringene tjenestene og
behandlingsapparatet så ved økt misbruk av GHB/GBL i
egen målgruppe.
7. Os GHB-gruppe: Møtereferat fra GHB-gruppen i Os
kommune var en kilde i kartleggingen.
Kartleggingen brukte metoden Hurtig Kartlegging og
Handling (HKH)17, der problemområder identifiseres
parallelt med at opplysninger om instansers nåværende
respons innhentes. Analyse gjennomføres ved metodetriangulering og funn identifiseres på grunnlag av
gjentatte treff i ulike kildedata. Målet med HKH er å
frem-skaffe god nok kunnskap for å gi konkrete forslag
til handling. Følgende metoder og kilder ble benyttet i
kartleggingen:
1. Innledende møte & avsluttende konsultasjon:
Opplysninger fra GHB-møtet i oktober 2009 ga
grunnlag for kartleggingens målsetting og valg av
nøkkeltema. Avsluttende konsultasjon ble avholdt
10. mars 2010.
GHB eller GBL?
GBL (gammabutyrolakton) er et industrielt produkt
utviklet for rensing av krom, som bl.a. finnes i bilfelger
og er egnet til fjerning av grafitti. GBL-base minner
om sirup og er en stabil, men sterkt etsende kjemisk
forbindelse. I Norge er innførsel av GBL til industrielle
formål lovlig, import er underlagt kontroll av Direktorat
for klima og miljø18. Privat import av GBL-base er
forbudt. Tolletaten gjør primært beslag av GBL-base,
og flest beslag er gjort i post. Basen bestilles av
privatpersoner på internett fra firmaer i Nederland,
Storbritannia, Polen (Sirus 2008) eller Tyskland
(lokal informant)19.
GHB (gammahydroxybutyrat) har vært brukt som anestesimiddel, men fremstilles i dag illegalt som rusmiddel.
GHB fremstilles av GBL-base i en enkel prosess, med bl.a.
17 HKH er utviklet av et Rapid Assesment & Respons (RAR), et verktøy Verdens Helseorganisasjon har utviklet, og er en analytisk tilnærming til sosialfaglige
problemstillinger. Stiftelsen Bergensklinikkene har oversatt og tilpasset verktøyet til norske forhold i samarbeid med Utekontakten i Bergen.
18 Tidligere SFT, Statens Forurensingstilsyn
19 I Storbritannia og Tyskland er GBL underlagt narkotikalovgivningen og omsetning innenlands er stoppet, men firmaene har beholdt eksportlisensen
31
føre var
01-2010
spesialfokus
32
kaustisk soda. GHB finnes som pulver eller i væskeform.
I væskeform er GHB en ustabil kjemisk forbindelse og
stoffet skiller seg lett. Dette kan medføre at ulike sjikt
i blandingen kan inneholde etsende stoffer og det kan
være ulik styrke på stoffet.
Noen brukere differensierer mellom bruken av GHB og
GBL mens andre har liten bevissthet om hva de inntar.
GBL synes å være mest tilgjengelig og de fleste brukerne
foretrekker det. I media, så vel som i hjelpeapparatet,
benyttes imidlertid begrepet GHB mer eller mindre
gjennomgående. Det er ikke påvist statusforskjell
mellom GBL og GHB i brukermiljøene i Bergen. Dette
skiller seg fra holdningene internasjonalt, der brukerne
forholder seg til GHB som «designerdop» med status,
mens GBL advares mot og hovedsakelig omtales som
det råstoffet det er (www.bluelight.com).
FUNN: GBL OG GHB I BERGEN
OG OMEGNSKOMMUNER
Tilgang
I 2009 hadde Tolletaten 18 beslag på totalt 23.5 liter
GHB/GBL (Flesland og Mounteney 2009)20. Brukere
oppgir at privatimport i mindre omfang forekommer,
men dette har blitt vanskeligere i løpet av 2009 grunnet økt kontroll med postforsendelser. Politiets beslag i
Hordaland er fordoblet fra 25 beslag i 2008 til 58 i 2009.
Politiet hevder GBL er «mest brukt» og at de registrerte
beslagene bare gir en bit av bildet21. Dette støttes av
informanter fra brukergruppen så vel som behandlingsapparatet.
Det kan være flere forklaringer på hvorfor GBL er mest
brukt. En forklaring er at GBL er lettere å produsere.
En liter GBL-base tilsettes ca. tre liter vann før det når
markedet, og en får fire liter GBL pr. liter base, men bare
i overkant av to liter GHB av samme mengde. I tillegg,
får en flere brukerdoser av en liter utvannet GBL enn av
tilsvarende mengde GHB. En annen forklaring er pris.
GHB er 100–200 kr. dyrere pr. dl enn GBL, og flere sier
det er mer lønnsomt å selge utvannet GBL-base fremfor å
produsere GHB for salg. Brukere sier de aldri har opplevd
tomme lager hos selgerne. Funn indikerer at GBL-base
(99.99 % ren gammabutyrolakton) kjøpes av firmaer
innenfor håndtverk/verksted/industri med formål om
videresalg til produsent/selgere av GHB/GBL. Dette kan
forklare den jevne tilgangen det rapporteres om.
Salgsarenaer
Ingen av de tradisjonelle og åpne rusarenaene i Bergen
har vært typiske salgsarenaer for GBL/GHB. GBL/GHB
selges innen nettverk der en må kjenne noen i nettverkene. Alle intervjuede brukere sa GHB/GBL var
lett tilgjengelig uavhengig av adresse- og kommunetilhørighet, det var «bare en telefon vekke». Det virker
som de fleste har faste forhandlere.
Pris og inntaksmåte
GBL/GHB prises etter desiliter eller kork. En kork er en
brukerdose og tilsvarer væskemengden i en ordinær
bruskork. Herfra begrepet «å korke» som betyr å drikke
GHB/GBL. Prisen pr. dl. varierer mellom 300-500 og
700-1000, og prisen pr. kork fra 50 til 70-100 kr. GBL er
billigere enn GHB. Variasjoner i pris forklares med ulik
styrke, kvantumrabatt, ulikt kontaktnett og lokale
variasjoner. I distrikter og bydeler med et stabilt brukermiljø oppgir informanter en lavere pris enn i distrikt der
bruken ikke synes like etablert. Prisnivået oppgis å være
høyest i Bergen sentrum. Noen omtaler GHB/GBL som
billig, mens andre omtaler samme pris som dyrt.
Sammenlignet med alkohol er prisen pr. kork rimelig,
men sammenlignet med heroin og pris pr. brukerdoser
og virkningstid, er GBL dyrt.
GHB/GBL drikkes. Middelet inntas raskt og alt på en
gang pga. en ubehagelig smak. Det er vanlig å drikke
eksempelvis appelsinjuice for å nøytralisere smaken,
eller en blander middelet i annen drikke. En inntar en
halvfull til en kork GHB/GBL, venter på virkning, og
evt. fyller på med en ny dose.
Ulike miljøer og brukergrupper
Alle brukerne i kartleggingen kom i kontakt med
GHB/GBL i eget miljø for mindre enn to år siden.
Bruken er spredt og knyttet til relativt lokale og
avgrensede risikomiljøer. Brukerne anslås å ligge
mellom +/- 18 til ca. 35 år, miljøene er i hovedsak etnisk
norske og med overvekt av menn. Ingen funn tyder på
at GHB/GBL er allment brukt i store ungdomsmiljøer.
Brukergruppene kan deles i to hovedgrupper, med ulike
bruksmønster og holdninger til stoffet. I tillegg synes
en tredje gruppe, etablerte opiatbrukere, nylig å være
introdusert for GHB/GBL.
20 Usikkert om økningen skyldes økt privatimport av GBL eller økt oppmerksomhet rundt misbruk av stoffet.
21 Beslag av GBL er ikke med i politiets statistikk da dette ikke stod på narkotikalisten når kartleggingen ble gjennomført.
Amfetaminbrukere
Den ene hovedgruppen er unge voksne som defineres
som amfetaminbrukere. De sier GBL/GHB benyttes
sporadisk i festsammenheng, men ofte kombinert med
amfetamin og/eller andre medikamenter. Det er en
positiv holdning til stoffet i miljøene, eksempelvis
GBL som «partydop». Og GHB hevdes å ha fordeler iht.
å justere amfetaminrusen til rett nivå og å lindre
abstinenser. Økt tilgjengelighet har ført til økt bruk og
enkelte bruker GHB daglig, alene eller kombinert med
benzodiazepiner som sovemiddel og abstinensdemper.
Brukerne sier også det er økt tilgjengelighet og bruk av
metamfetamin i eget miljø.
Andre brukere
Den andre hovedgruppen består av flere separate miljøer
eller vennekretser der en finner de mer sporadiske,
tilfeldige brukerne av GHB/GBL. Dette er ungdom/
voksne som ukentlig eller sjeldnere benytter GBL,
ofte kombinert med alkohol, i helger, ferier, på private
fester og på vei til utesteder. Gruppen omtales gjerne
i media som festbrukere. Dette er personer som i
utgangspunktet har en risikofylt og eksperimenterende
holdning til illegale rusmidler. GHB/GBL har ikke status,
og informanter omtaler stoffet som «fattigmannsdop»
og «striledop». Inntaket er ofte ikke planlagt. Ukritisk
bruk av GHB/GBL kombinert med alkohol og manglende
kunnskap om kilde og dosering kan være årsaken til
overdoser i denne gruppen. Brukerne opprettholder en
normaltilværelse med familieliv/jobb/skole/studium.
De har trolig liten kontakt med hjelpeapparatet og det
virker som de har liten bekymring for egen rusmiddelbruk. Overdosetilfeller på Haukeland der pasienten
forlater sykehuset etter noen timer, kan være fra denne
gruppen. Det er og en mulig link fra denne brukergruppen
til treningsmiljøer og bruk av anabole steroider.
Etablerte opiatbrukere
Den tredje gruppe er i ferd med å øke på overdosestatistikken. Det er etablerte opiatbrukere tilknyttet
det åpne rusmiljøet i Bergen. GBL og GHB er relativt nye
rusmidler i dette miljøet22. Informanter sier pris og frykt
for overdose er årsak til den labre interessen for stoffet,
men i løpet av kartleggingsperioden har det blitt en mer
stabil tilgjengelighet på stoffene i Nygårdsparken.
22 GHB ble rapportert i denne gruppen første gang høsten 2009 (Føre Var).
FUNN: EFFEKTER OG KONSEKVENSER
AV GHB/GBL BRUK
Skjult misbruk
GHB/GBL er vanskelig å påvise. Det omsettes raskt i
kroppen, gir i liten grad «hang over» og i motsetning til
rusmidler som alkohol og hasj vanskeligere å avsløre i
jobbsammenheng, av foreldre m. m.
Umiddelbare ruseffekter
Gruppene har ulike ønsker iht. rusvirkning, alt fra mål
om psykisk aktivering og kroppslig stimulering til
demping av uro og justering av annen sentralstimulerende
rus og søvn (amfetaminbrukerne). Hele spekteret kan
oppnås avhengig av dosering og toleranse. Feildosering
kan utløse et voldsomt sinne som en ikke kan
kontrollere. Sinnet kan og inntre når en våkner etter
å ha vært i tung søvn, tilnærmet koma, under rusen.
Kombinasjon med andre rusmidler
I alle miljøer startet ofte GHB/GBL-bruk som substitutt
for andre rusmidler. Brukere viser til andre rusmidler
de heller inntar dersom de er tilgjengelige. Ifølge
amfetaminmiljøene utnyttes effekten av GHB/GBL
målrettet for å justere amfetaminrus til det «perfekte»
nivå. Det er i amfetaminmiljøene en finner det mest
stabile kombinasjonsbruket mellom GHB/GBL og andre
rusmidler. Etablerte brukere vet at GHB/GBL i kombinasjon med dempende midler, som benzodiazepiner
og/eller opiater, er en risikoblanding. Samtidig mener
flere de kan håndtere blandingen. GHB/GBL og
benzodiazepiner kombineres for å dempe amfetaminabstinenser. I miljø der GHB/GBL knyttes til festbruk
sier informanter at GHB/GBL ikke kombineres med
amfetamin eller kokain, men med alkohol. Disse
miljøene gir inntrykk av lite kunnskap om ruseffekt
og en ukritisk utprøvende holdning.
GHB versus GBL
Brukerne ser GHB og GBL som to separate rusmidler,
med ulike egenskaper knyttet til effekt og virkningstid.
Det er ikke overenstemmelse mellom brukernes rapportering på ulikheter mellom GBL og GHB og profesjonelles
etablerte viten på området. Flertallet av brukerinformantene oppgir å foretrekke GBL, fordi rusen kommer
33
føre var
01-2010
spesialfokus
34
raskt og sterkt i løpet av noen minutter og effekten avtar
like brått etter ca. tre timer. Rusvirkning av GHB inntrer
etter noe lengre tid og beskrives som mykere, mer
dempet og oppleves å sitte lenger i kroppen. I etablerte
amfetaminmiljøer brukes GBL for å erstatte den sentralstimulerende effekten av amfetamin, mens GHB
benyttes til å justere ned sterk amfetaminrus, dempe
abstinenser eller oppnå søvn etter langvarig amfetaminrus. GBL er hyppigst brukt og inntak beregnes etter
oppfatninger om hvor lang tid det tar for å oppnå effekt.
I følge brukere er det ved GBL-inntak nok å vente noen
minutter for å vurdere rusvirkning. Ved inntak av GHB
må en vente opptil en time. Brukerne tar vare på hverandre
ved å ikke innta stoffet samtidig, for å være i beredskap
dersom noen går ufrivillig i overdose.
Overdose, eller «å stemple ut»
AMK registrerte 49 overdoser første halvår 2009 mot
149 andre halvår. Tendensen er fortsatt stigende med 38
overdoser i januar 2010. Ambulansen tilkalles ofte sent
på kveld/natt, og særlig knyttet til helger. Antatt årsak
til overdosetilstanden er kombinasjon GHB og/eller
opiater/benzodiazepiner/alkohol. Brukerne opplever
jevnlig overdoser i egne miljø uten at det skaper frykt
eller får umiddelbare helsemessige konsekvenser for
den som «stempler ut», og brukerne viser til medieomtalene av overdoser som hysteri og sterkt overdrevet.
«Å stemple ut» ligger nærmere begrepsinnholdet «å
kubbe» som er å sovne etter mye alkohol, enn en reell
overdose. «Å stemple» innebærer at puls og respirasjonsfrekvens dempes og personen ikke lar seg vekke.
Dette er forventet og til tider en ønsket virkning blant
amfetaminbrukerne. Det er i kontrast til overdoser
som følge av opiatbruk, som omtales som dramatisk i
alle miljøer. Amfetaminbrukerne håndterer truende
«utstemplinger» ved å bruke amfetamin som motgift,
og tilkaller i liten grad ambulanse. Faren for overgrep i
forbindelse med overdose er til stede, og jentene passer
derfor på hverandre.
med en komatøs søvntilstand som mål. Hjelpeapparat
beskriver toleranseutvikling, utvikling av sosial angst og
tilbaketrekking i forlengelsen av avhengighetsutvikling.
Flertallet av brukerne bagatelliserer faren for avhengighetsutvikling og brukere som ikke lenger har kontroll
over inntaket omtales som «korkegjengen». Betegnelsen
er sterkt nedsettende og brukes bevisst for å distansere
eget bruk fra bruken som har ført til avhengighetsproblem hos andre.
FUNN: RESPONS OG UTFORDRINGER
I TJENESTER OG HJELPEAPPARAT 23
Det er mye rådvillhet i henhold til hvordan håndtere
utfordringene økt misbruk av GHB/GBL gir. Kunnskap
om GHB/GBL-bruk er ulikt distribuert, og flere
uttrykte bekymring for utvikling i egen målgruppe.
Spesialisttjenestene og de mer generelle instansene,
som skole og helsetiltak for ungdom, ønsker oppdatert
og kvalitetssikret informasjon, bla. for å inkludere
forebyggende innsats mot GHB/GBL i eksisterende
programmer. En overordnet og tverretatlig utfordring
er dokumentasjon og registreringsproblematikk.
Dette henger sammen med bla; sporingsproblemer og
testgrunnlag dvs. midlene lar seg kun spore i urin i inntil
12 timer etter inntak og i blod bare et par timer.
Diagnosesystemene fanger ikke opp GHB/GBL, og de
fleste personer med GHB-overdose forlater akuttmottaket
kort tid etter at de våkner uten å ta imot tilbud om hjelp.
Langtidskonsekvenser
Strafferammen for GHB er lav. Sprer misbruket seg til
nye grupper og miljøer vil det være en ressursmessig
utfordring å prioritere etterforskning og/eller aksjoner
mot GHB/GBL fremfor annen narkotikarelatert
kriminalitet. Behandlingsinstitusjoner i psykisk
helsevern ser behov for retningslinjer tilknyttet akuttbehandling av pasienter der GHB/GBL mistenkes som
del av symptombildet. Behandlingsapparatet innen rus
melder om behov for økt kompetanse knyttet til avrusning
og behandling av GHB/GBL, alene eller i kombinasjon
med andre rusmidler. En annen utfordring er målet
om rusfrie institusjoner, siden inntak er relativt lett å
tildekke.
Det er få kjente studier på somatiske langtidseffekter
av GHB/GBL-bruk, men tjeneste- og behandlingsapparatet har fått noen erfaringer med langtidseffekter
av misbruket. Mangel på søvn etter jevnt inntak av GHB/
GBL over tid løses med ytterligere inntak av GHB/GBL,
Os kommune har gjort seg mest erfaring med målrettede
tiltak for å begrense nyrekruttering, bl.a. med tett
oppfølging av et identifisert brukermiljø. Arbeidet er
ikke avsluttet, men en har oppnådd resultater gjennom
tverretatlig samarbeid og tett individuell oppfølging.
23 Denne delen baserer seg på informasjon fra utvalgte helse-, utdannings- og behandlingsetater i fem ulike bydeler i Bergen, samt tre nabokommuner. I tillegg er det innhentet
beslagstatistikk på GHB/GBL fra to kommuner.
Hele rapporten kan lastes ned som pdf-fil fra nettsiden til Utekontakten i Bergen kommune: www.bergen.kommune.no/utekontakten eller Stiftelsen
Bergensklinikkene: www.bergensklinikkene.no. Om rapporten ønskes tilsendt, kontakt Reidun Hesthammer, e-post: [email protected].
Appendiks 1
analysetabeller
Få av datakildene som benyttes i Føre Var er direkte sammenlignbare, derfor brukes en «felles analyseenhet», en
trendverdi, slik at en kan trekke ut mønstre, sammenhenger og motsetninger. De følgende tabellene sammenfatter
ulike indikatorer, slik at mønstre for hvert enkelt rusmiddel kan identifiseres. Tabell 31 (a-c) inneholder materiale fra
sekundærdata, medieovervåkning, kjentmenn og trendpanel. Funn fra den forrige perioden, april til september 2009,
inkluderes i analysen og er satt i parentes i tabellen.
Analysetabellene inneholder verdier på en skala fra en til fem, og tallene angir ulike tendenser for hvert av rusmidlene
fra forrige halvårsperiode til nåværende halvårsperiode. Tallet 1 indikerer en sterk økning, mens tallet 2 indikerer en
gradvis økning. Hvis det ikke foreligger noen endring, markeres dette med tallet 3. Tallet 4 viser en gradvis nedgang,
og 5 markerer en sterk nedgang. Tegnet * brukes der det foreligger et lite antall, for eksempel ved små beslag.
Det brukes ulike skalaer for kildene for omregning til trendverdien som brukes i analysetabellene (tabell 31-32).
Skalaene er blitt utviklet på bakgrunn av dataenes utviklingsmønster, og etter erfaringsutveksling med kontaktpersoner tilknyttet datakildene.
Skala for beslag, apotek, prøver, internettsider
og hjelpetelefoner
1 = sterk økning dvs. fra +75 % og oppover
2 = gradvis økning dvs. fra +25 % til +74 %
3 = ingen endring dvs. fra +24 % til –12 %
4 = gradvis nedgang dvs. fra –13 % til –37 %
5 = sterk nedgang dvs. fra –38 % og nedover
Skala for trendpanel og kjentmenn
1 = gjennomsnittet ligger fra 2.3 og nedover
2 = gjennomsnittet ligger mellom 2.4 og 2.6
3 = gjennomsnittet ligger mellom 2.7 og 3.3
4 = gjennomsnittet ligger mellom 3.4 og 3.6
5 = gjennomsnittet ligger fra 3.7 og oppover
Skala for alkoholsalg
Skala for tallmateriale under 5
1 = sterk økning dvs. fra +11 % og oppover
Når begge tall er 5 eller mindre indikeres dette
med tegnet * bak oppgitt tendens.
2 = gradvis økning dvs. fra +5 % til +10 %
3 = ingen endring dvs. fra +4 % til –4 %
4 = gradvis nedgang dvs. fra –5 % til –10 %
Når tallmaterialet er 5 eller mindre, brukes ikke sterke
endringer (1 eller 5). Da brukes bare «ingen endring»
eller «gradvis økning/nedgang» (2*, 3*, 4*).
5 = sterk nedgang dvs. fra –11 % og nedover
Dersom tallmaterialet går fra 0 til 0,
indikeres dette med tegnet «–» og ikke med 3*.
Skala for behandlingsdata
Endres tallmaterialet kun med 1,
utgjør dette ingen endring = 3*.
1 = sterk økning dvs. alt fra +30 % og oppover
2 = gradvis økning dvs. alt mellom +29 % til +10 %
3 = ingen endring dvs. alt mellom +9 % til –9 %
4 = gradvis nedgang dvs. alt mellom –10 % til –29 %
5 = sterk nedgang dvs. fra –30 % og nedover
Endres tallmaterialet med 2, utgjør dette enten en
gradvis økning = 2*, eller en gradvis nedgang = 4*.
35
føre var
01-2010
Tabell 31(a): Sammenfatning av rutinedata, informantenes opplysninger og media om tendenser i tilgjengelighet og bruk av rusmidler
i perioden 1. oktober 2009 til 31. mars 2010.
rusmidler
Tolletaten
utenfor Bergen
Beslag
antall – mengde
Tolletaten
i Bergen
Beslag
antall – mengde
Anabole steroider 4*(2*) 5 (5)
36
Alkohol
Cannabis
5 (5)
4 (3) 5 (1) 3* (5) 5 (1) 1 (2) 3 (5) Kripos
Bergen og Bjørgvin fengsel
Beslag
antall – mengde
Beslag
antall – mengde
Beslag
antall – mengde | Prøver
4 (2) 4 (2)
Hordaland politidistrikt
5 (2)
– (4*)
– (5)
3* (4*)
2 (5) 5 (5)
4 (1)
3* (4*)
5 (3)
4* (4*)
3 (4) 2 (2) 2 (3) 3 (3) 3 (2)
4 (4)
5 (5) 3 (3)
4*(3*) 5 (1) 1 (2) 1 (2) 3 (1) 2 (1) 3* (4*)
1 (4)
3 (2)
Metamfetamin
3 (–)
2 (–)
3* (–)
2* (–)
2 (–)
Ecstasy
– (3*) – (3*)
4 (3) 3 (5)
3* (3*)
Kokain
4* (2*) 5 (1) Fleinsopp
Amfetamin
– (3*)
– (4*)
1 (3) 3* (3*)
5 (1)
1 (4) 3* (3*) 4 (1) 5 (2) 1 (1) 2 (3) 3* (3*)
1 (1) – (3*)
5 (1) 2 C-B
LSD
3* (3*)
5 (1)
GHB
– (4*) – (4*)
– (4)
GBL
3* (–) 3* (–)
4* (–)
Heroin
1 (–)
1 (1) 1 (2)
1 (4*)
4 (1)
2 (1)
4* (–)
1 (–)
1 (–)
– (3*)
4* (3*) 4* (4*)
2* (5)
– (3*) – (4*)
2 (2) 1 (1) 3 (2)
3 (1) 3 (1) 3 (1) 3 (1) 5 (1)
3 (–)
Subutex
2* (–)
1 (–) 4 (1)
1 (1) 4 (3)
Suboxone
5 (2)
4 (5)
Temgesic
3 (1) 3 (2)
3* (3*)
1 (3*) Xanor
3* (3*) 1 (3)
1 (4*)
1 (5)
2 (2)
1 (5) 3* (–)
1 (–)
Valium
3* (3*) 5 (3)
5 (1) 3 (3)
1 (3)
3* (3*)
Rohypnol
3* (3*) 5 (1) 3 (2) 4 (1)
4 (–)
3 (–)
3 (–)
Dolcontin
3* (–) 5 (–)
2* (–)
4* (3*)
3 (5)
3* (4) rusmidler
Bergensklinikkene
mest brukte rusmiddel
Anabole steroider
RUStelefonen
innringinger
Trendpanel
brukstrender –
tilgjengelighet
3* (4*)
5 (1)
5 (3)
4* (2*)
1 (–)
2 (–)
2* (–)
3* (–)
Kjentmann
brukstrender –
tilgjengelighet
3* (3*)
2 (3) 3 (2) 4* (4*) Alkohol
3 (3)
2 ( 3)
3 (3) 3 (3)
3 (3)
3 (2) Cannabis
4 (2)
2 (3)
3 (3) 3 (3)
3 (3)
2 (2)
Amfetamin
2* (–)
Vitusapotek
Nordstjernen
medikamentsalg
4* (2) 3 (2)
3 (3) 2 (3) 3 (2)
Metamfetamin 2* (–)
2 (–)
2 (–)
Ecstasy
3* (3) 3* (3*) 4* (3*) 3 (3) 3 (2)
3* (–)
3* (5)
3 (3) 2 (3) Fleinsopp
– (3*) 4* (3) 4* (3) 2 C-B
3* (–)
1 (–)
3 (–)
LSD
4* (2*)
3* (3)
3 (3*) GHB
Kokain
5 (1) 3 (4)
3* (3*) 3* (5)
Lyrica Tabell 31 (b)
fortsettelse
– (4*)
3* (3*)
– (3*) – (4*)
1 (1)
– (5)
1 (–)
Metadon
Rivotril
4* (3*) 4 (1) 2* (–)
3* (2*) 2* (3) 3* (3*) 2 (4)
1 (1)
1 (1) 2* (–)
2* (–)
GBL
1 (–)
1 (–)
2* (–)
2* (–)
Heroin
4 (2)
5 (3)
2 (2)
3 (2)
Metadon
2* (4*) 3 (3) 3 (3)
Subutex
1 (5) 2 (3) 3 (3)
3 (3)
Suboxone 3 (3)
3 (3)
3 (3)
Temgesic
3* (–) 4 (3) 4 (3)
4 (4)
Xanor
– (4*) 4 (3) 3 (3)
4 (4)
Valium
3* (4*)
3 (3)
3 (3)
4 (4)
Rohypnol
3* (3*)
3 (3) 3 (4)
4 (3)
Rivotril 2* (–)
1 (–)
1 (–)
3 (–)
Dolcontin
2* (3*)
3 (3) 3 (3) 4 (4)
Lyrica 2 (–)
1 (–)
4 (–)
Tabell 31 (c) fortsettelse
rusmidler
Norshroom
antall treff
Bergensavisen
antall treff
Hansa Borg
salgstall
coop
salgstall
Anabole steroider
3 (1)
4 (3)
Alkohol
3 (1)
4 (3)
Cannabis
3 (2)
5 (2)
Amfetamin
3 (5)
4 (3)
Metamfetamin
3 (3) 3(3) 4 (-)
Ecstasy
5 (1)
5 (1)
Kokain
5 (1)
4 (3)
Fleinsopp
5 (1)
3* (3*)
2 C-B
5 (-)
3* (-)
LSD
3 (-)
1 (3*)
GHB
2 (3)
5 (1)
GBL
1 (-)
Heroin
4 (3)
4 (4)
Metadon
- (5)
3* (5)
Subutex
2* (3*)
5 (3)
Suboxone Temgesic
2* (-) Xanor
1 (3*)
Valium
Rohypnol
2 (2)
4* (2*)
4*(2*)
- (3*)
Rivotril
3* (-)
Dolcontin
3*(3*)
3* (-)
Lyrica
1 = sterk økning
2 = gradvis økning
3 = ingen endring
4 = gradvis nedgang
5 = sterk nedgang
* = et lavt antall
( ) = verdier fra april til oktober 2009 er satt i parentes.
Vinmonopolet
salgstall
2 (2)
37
føre var
01-2010
Vekting av kildene
38
Informasjonskildene blir kategorisert og vektet avhengig av hvor pålitelige de er med henblikk
på å indikere tilgjengelighet og bruk av rusmidler. Størst vekt gis til data med relativt gode
indikasjoner på faktisk bruk av rusmidler. Kildene har følgende vekting:
Størst vekt (ganger fire) er gitt data fra alkoholsalg, apoteksalg
og trendpanel (brukstrender).
Sammendrag av trendverdier, ikke
vektet og vektet, for spesifikke rusmidler
Nest størst vekt (ganger tre) er gitt beslagdata fra lokalt politi
og tolletaten, urintester fra fengsel, trendpanel (tilgjengelighet)
og kjentmenn (brukstrender).
For å identifisere verdier og tendenser for de
Medium vekt (ganger to) er gitt data fra Kripos, RUStelefonen
og kjentmenn (tilgjengelighet).
ulike rusmidlene, sammenfatter tabell 32
trendverdiene fra tabell 31, før og etter de
er vektet. I den vektede tabellen får vi en
aggregert differanse for hvert rusmiddel, basert
Minst vekt (ganger en) er gitt data fra fengsel (beslag), behandling,
medier og lave forekomster av funn, uavhengig av kildeopphav
(funn som er markert med stjerne i tabellen).
på summering av positive og negative verdier.
Data fra Hordaland politidistrikt blir brukt for
rusmidler fra toppen av tabell 31 og nedover
t.o.m. metadon, med unntak av amfetamin,
metamfetamin, GHB, GBL, hvor det brukes data
Tabell 32: vektede og ikke–vektede verdier
fra Kripos. For de øvrige rusmidlene brukes data
ikke vektet
rusmiddel
vektet
sumAggregert
differanse
fra Kripos. Dette gjøres for å unngå dobbeltelling
1
2 3 4 5
1
1
3 6 3
1
2 3 4 5
+
–
(x2) (x1) (0) (x1) (x2)
Anabole steroider 4 3 3 10 9 11 28
-17
0 3 10 3 2
Alkohol 0 9 25 5 4 9 13
-4
1
4 7 2 3
Cannabis
3 10 20 2 5 16 12
4
1
2 9 2
1
Amfetamin
1
0
6 15 2 3 8 8
av data som registreres av begge politikilder.
Oppdeling av «aggregert differanse»
For å få et mer detaljert bilde av hva som ligger
bak de vektede trendverdiene i tabell 32 deles
den aggregerte differansen inn i tre kategorier:
bruk, tilgjengelighet og interesse/bekymring.
0 5 2
1
0
Metamfetamin 0 14 3
1
0 14 1
13
1
1
4
1
3
Ecstasy
3
1
5 7 11
-4
2
1
4 2 3
Kokain
6 3 7 2 7 15 16
-1
dlingsdata, medikamentsalg (apotek) og alkohol-
1
9
0 0 2 3
1
Fleinsopp
0 0 2 5
2
Bruk dekker kildene brukstrender fra trendpanel
og kjentmenn, urinprøver fra fengsel, behan-
1
0 7
-7
salg. Tilgjengelighet baseres på tilgjengelighets-
1
1
2CB
5
11 2
9
trender fra trendpanel og kjentmenn, antall og
2 0 5
1
1
LSD
4 0 7
1
3 8 7
1
mengde beslag fra lokalt politi, Kripos, toll og
3 6
1
1
GHB
8 8
2
1 24 4
20
fengsel. Interesse/bekymring bygger på kildene
5 2 2 2 0
GBL
12 2 2 2 0 26 2
24
RUStelefonen, Bergensavisen og Norshroom.
1
2 2 5
Heroin
3 7 6 7 2 13 11
2
Det lages et skjema for hvert rusmiddel
0
1
Metadon
0
0
1
(Mounteney et. al, 2007: 44), der en tar utgangs-
3 3 3 2 2
Subutex
7 6 8 5 2 20 9
11
punkt i enkeltkildenes trendverdi (se tabell
0 0 3
1
Suboxone
0 0 11 2 2 0 6
-6
31). Denne verdien multipliseres med kildens
1
6 11 0 3 11
-8
1
3 0
1
1
6 0 0
1
1
3 0
1
1 17 0 0
1
1
1
1
4 3 0
Temgesic
6
1
4 2 0
Xanor
13 2 6 8 0 28 8
20
2
1
6 2 4
Valium
5
1 12 5 10 11 25
-14
0 0 5 4
1
Rohypnol
0 0 11 8 3 0 14
-14
3 4 5
1
Rivotril
8 6 10 3 3 22 9
13
5
-4
4 0 11 4
7
1
0
1
7 2 0
Dolcontin
0
1
2
1
Lyrica
3 5
1
0
1 13 5 0
1
1
vektede endringsverdi (som i tabell 32). Tallet en
da kommer fram til summeres for alle kildene
sortert under henholdsvis bruk, tilgjengelighet
og interesse. Hvert rusmiddel får da en verdi for
bruk, tilgjengelighet og interesse, som samlet
vil tilsvare totalverdien, dvs. den verdien som
benevnes aggregert differanse i tabell 32.
Appendiks 2
Metodiske begrensninger
– sekundærdata
Dataene som benyttes i Føre Var er i stor grad indikatorer på tilgjengelighet og bruk av rusmidler,
de gir ikke et mål på faktisk bruk. Det foreligger en del usikkerhet i datamaterialet, og årsakene kan
være flere, for eksempel:
Politiets, Kripos’ og tolletatens data tilknyttet beslag:
Endringer i politiets og tolletatens arbeid og prioriteringer
kan ha forskjellige utslag fra måned til måned eller fra
halvår til halvår, og kan få betydning for hvilke beslag
som er gjort. Etatenes beslagstall sier ikke nødvendigvis
så mye om hvilke mengder som kommer ut på markedet
og blir brukt illegalt. I tillegg kan beslagstallene påvirkes
av lovendringer.
Fengslenes testing/beslag:
I samsvar med de ovenfor nevnte punktene, vil fengslenes
egeninnsats innvirke på dataene. I tillegg vil også de ulike
stoffenes «lagringstid», dvs. hvor lenge stoffet kan spores i
urinen, påvirke hvilke stoffer som gir positive testresultat.
Noen medikamenter har ulikt preparatnavn, men har samme
virkestoff, og kan derfor ikke skilles fra hverandre i urinanalyser.
Alkoholsalg: Salgstallene dekker kun det Vinmonopolet,
Coop og Hansa selv selger, og omfatter ikke legal eller
illegal import eller hjemmebrygging/-brenning av alkohol.
Behandlingsdata: Behandlingsdata dekker kun innleggelser
i Stiftelsen Bergensklinikkene. Antall registrerte tilfeller
er ikke antall nye personer i behandling, men antall
innleggelser. Pasienter kan være innlagt flere ganger i
løpet av en periode, og blir registrert ved hver innleggelse.
Behandlingsdata sier kun noe om de som er i behandling,
men ikke noe om den faktiske bruken av rusmidler.
Medikamentsalg: Salgstall dekker legalt foreskrevne
medikamenter fra vaktapoteket i Bergen, Vitusapotek
Nordstjernen, som er ett av flere apotek i byen. Svingninger
i kundemarkedet vil påvirke endringer i salg.
39
føre var
01-2010
Appendiks 3
datakilder som brukes i Føre Var
40
Sekundærdata:
Bergen og Bjørgvin fengsel, prøver og funn: Data basert
på urintester, antall funn og mengde funn av rusmidler i
fengselet. Fengslene i Bergen rapporterer tre ganger i året.
Nasjonalt Folkehelseinstituttet, smittsomme sykdommer
som hiv, aids og hepatitt C:
Data fra internettsidene til Folkehelseinstituttet, MSIS,
legges til grunn for innhenting av hepatitt C, hiv- og
aids-smitte. Det registreres antall nye diagnostiserte hvert
halvår. Antall nye hiv- og aidsdiagnoser registreres på fylkesnivå. Hepatitt C registreres på fylkes- og kommunenivå.
Coop Hordaland, salgstall: Coop Hordaland er en av
dagligvarekjedene i Bergen. Data over antall solgte
enheter av øl, cider og rusbrus.
RUStelefonen, antall henvendelser: En nasjonal hjelpetelefon og nettside, som svarer på spørsmål om rus.
Data over antall spørsmål om rusmidler.
Hansa Borg Bryggerier AS, salgstall: Data over salg av
øl, rusbrus, cider og svakvin til butikker, restauranter
og utesteder i Bergen.
Stiftelsen Bergensklinikkene, behandlingsdata:
Data hentes ut fra journalsystemet Rusdata på pasienter i
poliklinikk og døgnbehandling, og baseres på opplysninger
fra pasienter om mest brukte rusmiddel før innleggelse.
I tillegg brukes årlige data over antall pasienter i legemiddelassistert behandling (LAR).
Bergen kommune, Kontor for skjenkesaker: Årlige data
over antall salgs- og skjenkebevillinger, antall utførte salgsog skjenkekontroller og totalsalg av alkohol fra bevillingshavere i Bergen kommune.
Helse Bergen, Akuttmedisinsk seksjon (AMK),
Ambulansetjenesten, antall overdoseutrykninger:
Ett på registrerte opioide overdoseutrykninger og ett på
antall utrykninger til bevisstløse personer som har tatt
GHB/GBL.
Hordaland politidistrikt, antall og mengde beslag, arrester
og overdosedødsfall: Data over antall beslag og mengde
gjort innenfor grensene til Bergen kommune. Hordaland
politidistrikt registrerer antall personer i drukkenskapsarresten og antall promillesaker hvor det har vært personlige
og/eller materielle skader, samt antall overdosedødsfall
relatert til bruk av narkotiske midler.
Kirkens Bymisjon, Omsorgsbasen for kvinner, utdeling
av sprøyter: Omsorgsbasen for kvinner deler ut sprøyter
til kvinner som benytter overnattingstilbudet deres eller
som kommer innom for å få nytt brukerutstyr. Primært er
dette kvinner i gateprostitusjon
Kripos, antall og mengde beslag: Data basert på innsendt
datamateriale fra Hordaland politidistrikt.
Straxhuset, utdeling av sprøyter, kanyler: Straxhuset
deler ut sprøyter og kanyler (sprøytespisser) til brukere
av tiltaket.
Tollregion Vest-Norge, Bergen regiontollsted, antall og
mengde beslag: Data fra tolletaten er sammensatt av antall
og mengde beslag gjort i Bergen distriktstollsted.
Andre tollregioner, antall og mengde beslag på personer
med postadresse i Bergen: Data fra andre tollregioner som
rapporteres til tollregion Vest-Norge, avdeling Bergen, over
antall beslag og mengde beslag. I hovedsak er dette beslag
av postforsendelser som fortolles i Oslo eller ved ulike
grenseoverganger.
Utekontakten i Bergen, utdeling av kanyler, sprøyter:
Utekontakten deler ut kanyler og sprøyter til kvinner
i gateprostitusjon i Bergen.
Vinmonopolet, salgstall: Data over salg av alkoholholdige
varer ved utsalgsstedene i Bergen kommune.
Vitusapotek Nordstjernen, salg av medikamenter:
Vitusapotek Nordstjernen er vaktapotek i Bergen.
Data over salg av et utvalg medikamenter med misbrukspotensial.
Mediekilder:
Informanter:
BA.no: Nettsiden til Bergensavisen – kvantitativt søk på
rusmiddelnavn
Trendpanel: Anonyme informanter utvalgt på bakgrunn av
deres ekspertkunnskap om rusmiddelbruk i Bergen, som
svarer på et spørreskjema hver sjette måned. De rapporterer
om bruk, tilgjengelighet, helseskader, pris, slenguttrykk,
osv.
BT.no: Nettsiden til Bergens Tidende – kvalitative søk på
rusmiddelnavn
Blikk: Et magasin for homofile og lesbiske, utgis nasjonalt
en gang i måneden. Kvalitative søk.
Dopingtelefonen: En informasjonstjeneste som tar i mot
spørsmål om doping via telefon eller nettside:
www.dopingtelefonen.no. Kvalitative søk.
Fitnessprat: Norsk prateside der personer utveksler
kunnskap og opplevelse om trening, kosthold og doping.
Kvalitative søk.
K7 Bulletin: Studentavis for Norges Handelshøyskole.
Utgis en gang i måneden i papir- og nettutgave.
Kvalitative søk.
Megafon: Gatemagasin fra Bergen. Utgis hver 4. uke.
Kvalitative søk.
Motgift.no: Fagblad og internettside til Norsk Narkotikapolitiforening. Kvalitative søk.
Natt og Dag: Gratis trendavis som utgis i Oslo, Trondheim
og Bergen. Utgis en gang i måneden i papir- og nettutgave.
Kvalitative søk.
Norshroom.org: En norsk nettpratside der det blant annet
utveksles kunnskap og erfaringer om ulike rusmidler –
kvantitativt søk på rusmiddelnavn.
Pillreports.com: Internasjonal nettside med norsk avdeling
der en utveksler erfaringer om ecstasypiller.
Kvalitative søk.
plan B: Gratis ungdomsmagasin som gis ut i Oslo,
Trondheim og Bergen. Utgis en gang i måneden.
Kvalitative søk.
rus & samfunn: Et norsk fag- og debattblad for alle som er
interessert i arbeidet med rusproblemer. Utgis fire ganger
i året. Kvalitative søk.
Spirit: Et ungdomsmagasin som gis ut ni ganger i året.
Bladet distribueres gratis til videregående skoler og
høyskoler over hele landet, samt diverse butikker og
møtesteder. Kvalitative søk.
Studvest: Studentavis for Universitetet i Bergen.
Utgis en gang i uken i papir- og nettutgave.
Kvalitative søk.
Kjentmenn: Ansatte ved ungdomsskoler i Bergen med
spesialoppgaver knyttet til rusmiddelspørsmål. De svarer
på et spørreskjema hver sjette måned og rapporterer om
bruk, tilgjengelighet, pris, funn osv.
41
føre var
01-2010
litteratur
42
Flesland, L. & Mounteney, J. (2009)
Føre Var rapport, nr. 2, 2009.
Stiftelsen Bergensklinikkene.
Mounteney, J (2009).
Methods for providing an earlier warning of
emerging drug trends. Dissertation for the
degree of philosophiae doctor (PhD),
University of Bergen, Norway 2009.
Mounteney, J., Flesland, L. og Leirvåg, S-E. (2007)
Føre Var rapport nr 2, 2007.
Stiftelsen Bergensklinikkene.
Grung, M. S. (2010) GHB/GBL.
Kartleggingsrapport i Bergen og omegn 2010.
Stiftelsen Bergensklinikkene & Utekontakten i Bergen
Nettsider:
Felleskatalogen: www.felleskatalogen.no
Folkehelseinstituttet: www.fhi.no
Helsedirektoratet: www.helsedirektoratet.no