Transcript Nyhetsbrev bank og finans Q3/2012

Q3/12
BANK OG
FINANS
Innhold i denne utgaven
1. Eksportkreditt Norge AS er i drift
2. Høyesterett om utforming og forståelse av garantier
«Silvercoin-dommen»
3. Høyesterett om uimotsagte pengekrav som tvangsgrunnlag
(Rt. 2012 s. 1195)
4. Touchpay-saken: Finanstilsynet presiserer konsesjonskravet
5. Finansklagenemnda Bank: Kravet til å godta elektronisk
kommunikasjon (2012-415)
6. Ny forsinkelsesrentesats
www.rime.no
Harald Sætermo
Partner/advokat
[email protected]
+47 90650410
Det siste kvartalet har Eksportkreditt Norge AS kommet i
drift, og vi har sett litt nærmere på betydningen av
endring av organ for offentlig subsidiert eksportkreditt.
Fra rettspraksis har vi tatt med en interessant avgjørelse
fra Høyesterett som vi tror innebærer at bankene får et
større ansvar for å forklare innholdet av finansieringsdokumentasjonen selv til profesjonelle parter. Det er også
kommet et par interessante avklaringer i forhold til
finansavtaleloven og tvangsfullbyrdelse.
1. Eksportkreditt Norge AS er i drift
Det nye organet for forvaltning av den statlige
ordningen for eksportfinansiering var operativt med
virkning fra 2. juli 2012. Eksportfinans ASA tilbød
som kjent tidligere subsidiert eksportfinansiering i
henhold til avtale med staten. Endringene i
kapitaldekningsdirektivet fra 2009 satte strengere
krav til store engasjementer, og siden det ikke var
gjort unntak for Eksportfinans ASA, var det ikke
mulig for Eksportfinans ASA å fortsette som organ
for eksportfinansiering uten betydelig
oppkapitalisering. For nye lån viderefører
Eksportkreditt Norge AS ordningen eksportfinansiering (CIRR-lån og CIRR-kvalifiserte lån til
markedsrente) som tidligere ble håndtert av
Eksportfinans ASA. Det er imidlertid noen
forskjeller å merke seg:
•
•
•
Eksportkreditt Norge AS er et
statsaksjeselskap som er 100 % eid av
staten og som er regulert ved egen lov –
eksportkredittloven. I utgangspunktet
gjelder aksjeloven for slike selskap, men
særlige bestemmelser gjelder etter
aksjeloven selv, eksportkredittloven med
forskrift, de aktuelle oppdragsbrev fra
staten og relevante budsjettproposisjoner
mv.
Eksportkreditt Norge AS skal gi lån og inngå
avtaler i eget navn, men for statens
regning. Dette innebærer at selskapsrettens regler om kompetanse for inngåelse
av avtaler gjelder, og at kundene forholder
seg til Eksportkreditt Norge AS som
kontraktsmotpart. Lånene balanseføres
imidlertid utelukkende på statens balanse,
og staten har et lovfestet ansvar for
låneforpliktelsene til Eksportkreditt Norge
AS.
Eksportkreditt Norge AS er ikke en
finansinstitusjon, og foretaket er eksplisitt
unntatt fra lovverket om finansinstitusjoner. Det medfører også at
kapitalkravene blir betydelig lavere.
Eksportkreditt Norge AS har eksempelvis en
registrert aksjekapital på MNOK 10, mens
Eksportfinans ASA til sammenligning har
MNOK 2 771.

Eksportkreditt Norge AS skal ikke drive
annen virksomhet enn forvaltning av
eksportfinansieringsordningen, noe som
innebærer at selskapet ikke kan stille
garantier eller ta opp lån i markedet.
 Det må søkes om finansiering fra
Eksportkreditt Norge AS før inngåelse av
kontrakt om salg på eksport.
Selv om loven og forskriften nå er på plass, er det
vår antakelse at det i tiden fremover vil være
behov for ytterligere avklaringer og presiseringer
rundt det nye selskapets rettslige posisjon.
2. Høyesterett om utforming og forståelse av
garantier «Silvercoin-dommen»
Det siste året har Høyesterett hatt tre interessante
dommer om tolkning av garantier. Den siste dreier
seg om investeringsselskapet Silvercoin Industries
AS som hadde avgitt en garanti til Norsk
Tillitsmann ASA (på vegne av obligasjonseierne) til
sikkerhet for innfrielse av forpliktelser under visse
låneavtaler hvor Thule Drilling ASA var låntaker.
Det sentrale spørsmålet var om garantien var å
anse som en selvstendig påkravsgaranti eller som
en ordinær selvskyldnergaranti. Var den en
selvstendig garanti, pliktet Silvercoin å betale
uavhengig av eventuelle innsigelser som kunne
reises etter det underliggende forhold.
Høyesterett kom etter en ganske konkret
vurdering til at det var en ordinær
selvskyldnergaranti.
Det prinsipielt interessante med dommen er at
retten kom til at det var en ordinær selvskyldnergaranti til tross for at det fremgikk at garantien
skulle være «immediately due on first demand»
samt andre formuleringer som i finansdokumentasjon er antatt å medføre at garantien er
en selvstendig påkravsgaranti. Det retten indirekte
sier er at siden denne begrepsbruken ikke er så
kjent utenfor bankverdenen, kan man ikke
forvente at Silvercoin forstod betydningen av disse
begrepene.
Hvis man skal utlede noe generelt av dommen på
dette punkt, så må det bli at bankene i større grad
www.rime.no
må forklare også profesjonelle parter betydningen
av dokumentasjonen. Det tradisjonelle standpunktet
at en profesjonell part selv må ta ansvaret for å
sette seg inn fagterminologien i en avtale står
neppe så stødt som mange har trodd.
3. Høyesterett om uimotsagte pengekrav som
tvangsgrunnlag (Rt. 2012 s. 1195)
I 2004 fikk tvangsfullbyrdelsesloven § 7-2 en ny
bestemmelse som åpnet for at et uimotsagt krav
som fremkom i et «skriftstykke», som oftest en
faktura, kunne være tvangsgrunnlag for å begjære
utlegg. Bestemmelsen har reist en rekke
tolkningsspørsmål. I en nylig kjennelse gjengitt i Rt.
2012 s. 1195 slo Høyesterett fast at bestemmelsen
forutsetter at skyldneren har mottatt «skriftstykket»
på en slik måte som gjør det mulig å ta stilling til
kravet og eventuelt imøtegå dette. Hvis skyldneren
ikke bor på adressen som kravet er sendt, og
dermed ikke har mottatt kravet, kan det ikke gis
utlegg med bakgrunn i denne bestemmelsen.
4. Touchpay-saken: Finanstilsynet presiserer
konsesjonskravet
I sommer verserte den såkalte Touchpay-saken i
media. Touchpay AS forhandlet betalingsterminaler
på vegne av Nets. Touchpay solgte eller leide
deretter ut betalingsterminalene til ulike brukersteder. Touchpay mottok imidlertid innbetalingene
fra terminalene på sin egen mellomregningskonto
med siktemål om at midlene skulle videreformidles
til brukerstedet. I våres sluttet Touchpay å
videreføre midlene fra sin egen mellomregningskonto, noe som påførte brukerstedene tap.
Finanstilsynet har nå i rundskriv 15/2012 presisert
det nokså selvsagte at dersom tilbydere av
betalingsterminaler også mottar oppgjør for så å
viderebetale dette til brukerstedet, så er dette
konsesjonspliktig betalingstjeneste jf. finansieringsvirksomhetsloven § 4b-1.
5. Finansklagenemnda Bank: kravet til å
godta elektronisk kommunikasjon (2012-415)
I henhold til finansavtaleloven § 8, første ledd, kan
opplysninger eller meldinger (eksempelvis om
renteendring) som skal gis skriftlig etter loven,
sendes i elektronisk form dersom kunden ønsker
det. I denne saken hadde banken sendt ut et brev
hvor det ble lagt opp til at kunden aksepterte
elektronisk kommunikasjon ved å ikke svare på
brevet. Dette var i henhold til Finansklagenemnda
ikke tilstrekkelig, det krevdes en uttrykkelig aksept
fra kunden før elektronisk kommunikasjon kunne
brukes.
6. Ny forsinkelsesrentesats
Med virkning fra 1. juli 2012 er forsinkelsesrentesatsen 8,50 prosent p.a.
.
Vi i Rime gir banker, andre finansinstitusjoner og låntakere råd om alle sider av bankvirksomhet og
finansiering. Vår virksomhet omfatter blant annet rådgivning om oppkjøpsfinansiering, finansiering av
fast eiendom, skip, konsernintern finansiering og annen driftsfinansiering. Vi har en betydelig erfaring
fra bank- og finansbransjen, noe som gjør oss i stand til raskt å finne gode kommersielle løsninger i
takt med endrede behov og introduksjon av nye produkter. Kombinasjonen av erfaring med bank og
finans, sammen med vår kompetanse knyttet til insolvens og konkurs, har gitt oss et særskilt fortrinn
ved ivaretakelse av misligholdte lån og ved restruktureringer.
Dette nyhetsbrevet er distribuert utelukkende som informasjon og må ikke anses som juridisk
rådgivning. Det kan siteres fra nyhetsbrevet så lenge kilden oppgis.
www.rime.no
RIME ADVOKATFIRMA DA
Tollbugt. 27 inng. Øvre Slottsgt.
Postboks 394 Sentrum
NO-0103 Oslo
tel: +47 23 00 34 00
fax: +47 23 00 34 01
www.rime.no