Transcript Bladet Kjøttbransjen nr 03 2011 - Kjøtt

Solid økning i slaktingen i fjor
|
Angus-bedriftene bedret salget
|
tema : Marinader og krydder
|
2 011
Kjø bransjen 3
Årets lammebutikk 2010
Fiber fra
tømmer
erstatter
fett i pølser
F
Leverandører til Norsk Kjøtthandel AS
COPYRIGHT (C) 2008 - ALL RIGHTS RESERVED
l
UTVIKLET AV CATENO AS
Produktinfeksjonsforsikring
Ny høyaktuell forsikring tilbys NK bedrifter
◆ Produktinfeksjon – varer – dekker verditap ved bakteriologisk
infeksjon av varer og rekondisjonering eller destruksjon
◆ Produktinfeksjon – desinfisering dekker rengjøring og desinfisering av produksjonsanlegg
◆ Produktinfeksjon – avbrudd dekker avbruddstap fordi offentlig myndighet beslutter at virksomheten må stenge på grunn av mistan ke om eller påvisning av bakeriologisk infeksjon
Når det gjelder detaljerte vilkår, vises til nettisden: www.kjottnett.com
Betingelsene er:
◆ Forsikringssum 1 million kroner: egenandel kr 50 000,–
◆ Forsikringssum 5 millioner kroner: egenandel kr 50 000,– for varer og desinifisering
◆ Forsikringssum 10 millioner kroner: egenandel kr 100 000,–
NB: Forsikringen tilbys kun de som har, eller tegner øvrige skadeforsikringer
gjennom Marsh/Norsk Kjøtthandel i Protector Forsikring.
Ta kontakt
NK Forsikringskontor
tlf:
22 00 95 82 web: [email protected]
NORSK KJØTTHANDEL AS
Professor Birkelands vei 28 A, 1081 Oslo
tlf: 22 07 86 90 • fax: 22 07 86 99 • e-post: [email protected]
web: www.kjottnett.com
Norsk Kjøtthandel AS - den private kjøttbransjens eget
innhold
nyheter
20
25
5
6
6
6
6
7
7
7
8
8
8
9
9
10
12
14
15
26 23
16
18
19
20
26
28
Magne Finsbråten trolig ny KLF-leder
Underskudd på kjøtt og egg i år
Godt 2010 for Marel Norge
Finnbakk ny Norsvin-leder
1400 tonn reinkjøtt på reg.lager
Skiskytingsblink for Nordfjord Kjøtt
Best kvalitet på lam i Troms
Norilia med nytt hudlager
Oppdal Bondelag støtter privat slakteri
Gaute Lenvik ny direktør i NHO Mat og Bio
OEKs infoinnsats verdt 2,7 millioner kroner
Nortura og Marché inngår storavtale
Fortsatt prisoppgang på internasjonale råvarer
reportasjer
Fiber fra grantømmer som fetterstatter i farseprpoduksjon
Slaktevolumet opp 5200 tonn i fjor
Økt Angus-salg i 2010
Samlet kjøttbransjeplanlegger stor
kostholdskonferanse i september
Rema nærmer seg bonden
– Alle taper på Norturas nye kyllingstruktur
SLF avviser habilitetskritikk fra KLF
tema :
Krydder og marinader
Årets lammebutikk 2010 ruster seg mot påskerushet
faglig :
Muligheter og fallgruber med kjøtt på menyen
fast stoff
2
4
30
32
40
Leder
Gjestekommentaren
Jus-hjørnet
KLF-nytt
Kjøttkryss
forsiden : Daglig leder Renè Bjønnes ved Manstad Kjøtt
AS har produsert pølsene som har fått redusert
fettinnholdet med hele 30 prosent. foto: per a. sleipnes
Kjø
bransjen
abonnementservice
Kjøttbransjen
c/o DB Partner as
Postboks 163
1319 Bekkestua
ansvarlig redaktør:
besøksadresse:
annonser:
Per A. Sleipnes
telefon oslo: 23 24 44 70
telefax oslo: 23 24 44 80
mobiltelefon: 922 47 917
e-post: [email protected]
Fred Olsens gate 5,
3. etasje
0152 Oslo
A2media AS
Anita Madshus
mobiltelefon: 901 10 688
fax: 62 95 16 56
e-post: [email protected]
web: www.a2media.no
postadresse:
Fred Olsens gate 5,
0152 Oslo
layout, trykk:
Morten Hernæs
07 Gruppen AS
abonnement:
630 kr pr år
430 kr pr år
medarbeidere:
1
kjøttbransjen 3–2011
leder
Matkjedeutvalgets  
rapport snart klar
Om vel halvannen uke skjer det.
Da kommer det såkalte Matkjedeutvalget med
sin konklusjon om tingenes tilstand i matvarekjeden her i landet. Utvalget skulle vært ferdig
med sitt arbeid i november i fjor, men har  
altså måttet utsette rapporten noen måneder.
De siste ukene har det kommet flere lekkasjer
og skal man tolke disse, bør ikke forventningene til rapporten skrus voldsomt opp.
Et forhold som synes klart, er at utvalget
ikke vier samvirkebedriftene spesiell stor
oppmerksomhet i rapporten. Kun matvare- 
kjedene er vurdert og mye kan tyde på at
landbrukssamvirkene ikke har vært under
utvalgets lupe. Det må sies å være både
overraskende og merkelig. Bedrifter som  
Tine og Nortura er med sin størrelse og sterke
stilling i råvareleddet, viktige premissleverandører for det konkurransemønster vi har i
matkjeden i Norge i dag,
Hvis poenget skal være å sikre
konkurranse i alle ledd til beste for forbrukerne, må man selvsagt granske Tines og
Norturas roller – også i forhold til konkurrenter
i kjøttindustrien. Det samme med importvernet.
Dette redskapet har opplagt betydning for
konkurransesituasjonen i matkjeden. Men det
kan virke som om norsk landbrukspolitikk får
Fred Olsens gate 5
0152 Oslo
tlf: 23 24 44 70
fax: 23 24 44 80
www.kjottbransjen.no
administrerende direktør
Dag Henning Reksnes
mobiltelefon: 950 44 049
[email protected]
assisterende direktør
Bjørn-Ole Juul-Hansen
mobiltelefon: 913 59 382
[email protected]
2
kjøttbransjen 3–2011
lite oppmerksomhet i rapporten. Derimot blir
fokuset vendt mot dagligvareleddet fordi det  
er ufarlig i forhold til norsk landbrukspolitikk.
Jeg håper utvalget har gått etter
de største aktørene når det har gransket
matkjeden. Men ting kan synes som om de
store samvirkebedriftene altså har sluppet lett
unna. Min frykt er at det samme skjer med de
to store «kjempene» i sisteleddet før forbruker
og at rapporten vil mangle konkrete tiltak som
bidrar til å fremme konkurransen i sisteleddet.
Det vil således være svært uheldig for norske
forbrukere om utvalget ikke konkretiserer
hvordan konkurransen i dagligvarekjedene  
kan forbedres.
Et forslag som etter alt å dømme
blir presentert i rapporten, er et forslag
om et matombod, eller dagligvareombud.  
Et matombud kan etterse at kjedene over- 
“
holder kontraktene med leverandørene og  
på den måten skape kjøreregler for god
handelsskikk.. I dag er ofte disse kontraktene
vanskelige å skjønne, og kjedene ønsker heller
ikke for mye åpenhet rundt dette. Men et
matombud bør underlegges Konkurransetilsynet.
I Aftenposten nylig gikk avtroppende
konsernleder Sverre Leiro i NorgesGruppen  
ut og hevdet at det neppe finnes en ukultur der
dagligvarekjedene sprer frykt overfor leverandører i forhold til fornyelse av kontrakter og
plass i hyllene. Mitt bestemte inntrykk etter
mange år som observatør i denne bransjen,  
er at frykten gjør seg gjeldende i en langt større
skala enn det Leiro gir uttrykk for. Det er også
forhold Matkjedeutvalget burde ha oppmerksomhet på. 13. april kommer fasiten.
– Hvis poenget skal være å sikre
konkurranse i alle ledd til beste
for forbrukerne, må man selvsagt
granske Tine og Norturas roller.
„
markeds- og prognosesjef
økonomisjef
kontorsjef
Endre Myhr
mobiltelefon: 952 38 600
[email protected]
Judith Granli
mobiltelefon: 932 63 951
[email protected]
Randi Spidsberg
mobiltelefon: 416 46 027
[email protected]
kommunikasjonssjef
mattrygghets- og kvalitetssjef
klf media
Dorthe Moe Lianes
mobiltelefon: 917 91 491
[email protected]
Mette Juberg Varan
mobiltelefon: 901 03 455
[email protected]
fagsjef egg/fjørfe
Marlene Furnes Bagley
mobiltelefon: 952 69 109
[email protected]
sjefsveterinær
Ida Cathrine Olsen
mobiltelefon: 976 66 878
[email protected]
Daglig leder/redaktør
Per A. Sleipnes
mobiltelefon: 922 47 917
[email protected]
nordicsupply.no
PRODUKSJONSUTSTYR
PROSESSERING - VASKING - PAKKING - KONTROLL
VASKEMASKINER
RØYKE/KOKESKAP
PAKKEMASKINER
KVERNER
SAGER
HURTIGHAKKERE
GASSMÅLERE FOR MAP
GASSMIKSERE
ISMASKINER
NORDICSUPPLY.NO
6260 SKODJE
Tel: 70 24 45 00
Mail: [email protected]
kjøttbransjen 3–2011
Gjestekommentaren
Hva er intensjonene
med Omsetningsavgiften?
Av Svein Flåtten (H), nestleder i Stortingets næringskomite
Høyre har lenge presset på for en ny
landbruksmelding, og den kommer nå i juni.
Høyre mener det ikke bare er avtaleverket som
er avgjørende for forbedret lønnsomhet i landbruket, det er hele totalsituasjonen for bonden
som selvstendig næringsdrivende som må i fokus. Høyre mener at staten skal fortsette med
økonomisk tilskudd til landbruket. Men tilskuddene må være mindre byråkratiske og mer målrettet. Når Høyre reduserer overføringene blir
det oppveid av andre tiltak som reduserer kostnadene og øker investeringsevnen for bonden.
Det er klart at bøndene må betale til dels dyrt
for markedsreguleringen hos samvirkebedriftene, og vi som politikere stiller kritiske spørsmål
både ved selve ordningen og ved kostnadene
for den enkelte.
Høyre er positiv
til at bonden selv er
medeier i produksjons- og foredlingsbedriftene,
og ser på dette som et godt bidrag til å styrke
selveierdemokratiet. Å være tilhenger av samvirkebedriftene er et annet spørsmål enn å være
tilhenger av at samvirkebedriftene skal regulere
markedet. Høyre har ikke nå konkludert med at
markedsregulatorrollen skal tillegges staten. 
At den ligger hos bedrifter som hver dag kjenner markedet «på pulsen» har sine positive 
sider. Men det er ikke til å stikke under en 
stol at det også har sine negative sider, ikke
haavind
vs
vislie
minst konkurransemessig. Norske bønder betaler gjennom omsetningsavgiften en relativt høy
pris for markedsreguleringen. Det er store variasjoner mellom de ulike produsentene.
De høyeste betalingene fra svineprodusentene med 19 200 kroner i snitt og fra
fjørfeprodusentene med 21 700 kroner i snitt.
Melkeprodusenten betalte i snitt 11 900 kroner.
Det har lenge vært ansett som en absolutt
sannhet at samvirkebedriftene er den eneste
garantisten for høy utbetalingspris til bøndene
på sikt. Men Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund har en egen mottaksgaranti. Vi vet også at
det ikke er merkbare forskjeller mellom samvirke og uavhengige slakteri når det gjelder avstandene mellom bonde og slakteri. Samvirket
henter 96,7 % i avstander under 200 km, mens
private henter 97,5 %. Over 200 km henter
samvirke 3,2 %, mens private henter 2,5 %.
Høyre stilte nylig Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk spørsmål om bruken av
omsetningsavgiften. Vi ønsket svar på om den
faktisk og reelt styres av Omsetningsrådet i tråd
med det loven legger opp til, og om omsetningsmidler er brukt til formål som strider eller
kan stride mot hva omsetningsmidlene skal
kunne brukes til.
Det har ved flere tilfeller oppstått problemer
i forhold til rollen og oppgaven til rådet og forholdet til departementet og til partene i Jordbruksavtalen. Eksempel på dette er saker der
avtalepartene gjør vedtak i Jordbruksavtalen
som forutsetter at det skal bevilges omsetningsmidler til tiltak, gjerne tiltak som per definisjon ligg langt utenfor det som omsetningsmidlene er tenkt nyttet til. Statsrådens svar var
et absolutt forsvar for det bestående.
Det er vanskelig å sitte på utsiden og
trekke bastante konklusjoner, men det ser ut som
det i omsetningsrådet har kommet inn en kultur
som aksepterer formålsutglidning. Når vi nå skal
behandle rammevilkårene for ti år fremover i tid,
mener jeg vi må se nærmere på hva som var intensjonene med omsetningsavgiften og om bøndene betaler mer i avgift enn det formålet om
prisutjevning og markedsordning tilsier.
“
– Å være tilhenger av samvirkebedriftene er et annet spørsmål enn å være
tilhenger av at samvirkebedriftene
skal regulere markedet.
Advokatfirmaet Haavind Vislie finnes ikke lenger.
Uten et snev av dramatikk har navnet blitt kortere, men virksomheten
er den samme som før. Advokatfirmaet Haavind er med mer enn 100
advokater ett av Norges ledende firmaer, med spesialiserte tjenester
innenfor hele det forretningsjuridiske feltet. Vi har lang erfaring med
saker som gjelder omsetning av kjøtt og næringsmidler.
Les mer på haavind.no
Løsninger finnes.
4
Kontakt: Geir Steinberg ([email protected]) • Nina Melandsø ([email protected]) • Telefon: 22 43 30 00
kjøttbransjen 3–2011
„
nyheter
Magne Finsbråten
trolig ny KLF-leder
OSLO: Når
privat kjøttbransje samles til Landsmøte i Frankrike
i begynnelsen av mai, ligger det an til bytte både av styreleder  
og nestleder i KLF-styret. Magne Finsbråten er av valgkomiteen
innstilt som leder og Halstein Bø, Jærkylling som nestleder  
i det nye KLF-styret.
Når det gjelder de øvrige medlemmene av styret, satser valgkomiteens formann Ivar Rimstad
på kontinuitet. Det innebærer at fire av fem 
styremedlemmer tar gjenvalg. Det gjelder Anne
B. Egedahl fra Nordfjord Kjøtt, Leif Malvin 
Knutsen, Fatland, Are Verås, Prima Jæren og
Ståle Gausen, Grilstad. Samtlige med lang erfaring fra styrearbeid i KLF.
Hennum varamedlem
I skrivende stund er det altså det femte styremedlemmet som er usikkert, men det som er
sikkert er at det vil være en person som ikke
satt i det styret som i mai går av. Tre har sagt 
ja til å være fjerde varamedlem i KLF-styret. 
Han bytter rolle med en annen fra fjørfedelen
av bransjen, Hallstein Bø.
– God fordeling
– Personkabalen har gått opp og det er vi tilfredse med. Fornøyde er vi også med at så
mange i det sittende styret har tatt gjenvalg og
blir med videre. Også vår nye styreformann,
Magne Finsbråten, har erfaring fra styrearbeid i
KLF og dermed tror vi at fordelingen er god
både geografisk og bedriftsmessig, sier Rimstad.
Furuseth tar gjenvalg
Når det gjelder Kjøttbransjens Servicekontor
(KS) blir det i stor grad stø kurs også her. Kun
Audun Grindheim er ny og han er tiltenkt en 
styremedlemsrolle. Ellers fortsetter Harald Furuseth som leder og Anne B. Egedahl, samt Are
Verås som styremedlemmer.
ny styreleder : Magne Finsbråten er av
valgkomiteen innstilt som ny styreleder i KLF.
5
kjøttbransjen 3–2011
nyheter
Underskudd  
på kjøtt og egg i år
Mars-prognosen viser et underskudd på kjøtt og egg på
3500 tonn som er 750 tonn mer enn i januar. Til tross for
at tilførslene øker med 2350 tonn, øker engrossalget med
hele 3050 tonn. Dette legger til rette for økte priser, noe vi
ser i Norturas innspill til jordbruksforhandlingene 2011.
Når det gjelder storfe er det snakk
om et underskudd på 3800 tonn,
300 tonn større enn forventet i
januar.. Underskuddet i 1. tertial
øker mest, og er på ca 2000 tonn,
mens det i 2. tertial er på 2100
tonn. Siste tertial får et overskudd
på ca 400 tonn. Administrativ  
toll er innført fra 14. mars og
forventes å gjelde til ut i august.
Sau/lam
En nedgang i tilførsel og en
forventet økning i engrossalg  
øker underskuddet til 1000 tonn.
Det vil derfor trolig bli administrert
toll for å muliggjøre import etter
påske og frem til sommeren.
Siden behovet er beskjedent
arbeides det med å kun administrere for ferske lam.
Høstens slakting forventes med
samme volum som i 2010, og det
gir ikke noe overskudd. Således
En nedgang i tilførsel og en
forventet økning i engrossalg øker
underskuddet på lam til 1000 tonn.
6
kan vi forvente nytt behov for
import i 2012. Engrosprisene er
ekstraordinært økt fra 21. mars  
for å legge til rette for import.
Nortura foreslår å øke målprisen
med kr 1,50, hvilket muliggjør at
prisen i avtale året øker med ca  
kr 2,10 i forhold til avtaleåret
2010/2011. Samtidig ser de for
seg at prisen i lammesesongen
2011 holdes ca kr 2,50 over
høsten 2010.
Svin
Det fryktete overskuddet er
ytterligere redusert, nå til 1400
tonn, og ikke lenger et problem.
Overskuddet i 1. tertial er redusert
mest.
Engrosprisen forventes satt opp
kr 0,50 2. mai. Nortura foreslår å
øke målpris med kr 1,–, hvilket,
om den tas ut, i følge modellen vil
øke overskuddet med 1300 tonn.
Egg
Overskuddet i første tertial har
plutselig økt, og skapt behov for
førtidsslakting. Resten av året  
øker også overskuddet. Dette etter
de iverksatte tiltak som reduserer
overskuddet med ca 3000 tonn  
til ca 800 tonn på årsbasis.
Omlegging til ny driftsform
skaper usikkerhet i tilførsels- 
prognosene. Det er fortsatt  
stor usikkerhet i tallene.
Kylling
Veksten i salg og produksjon  
har i 2010 blitt kraftig redusert.
Nå er prognosen økt vekst for
produksjon og salg, hvilket viser  
at Nortura er mer positiv og
reduserer sin produksjons- 
begrensning.
Godt 2010 for Marel Norge
Marel Norge AS, datterselskap av Marel hf. på Island
oppnådde et resultat før skatt på 15,5 millioner kroner,
mot 1,2 millioner i 2009. Selskapet omsatte for 218,1
millioner kroner i fjor.
Det er 89 millioner kroner mer enn
i 2009. Driftsresultatet ble på 16,3
millioner mot 1,5 millioner i 2009.
2010 ble et svært godt år for
selskapet både innenfor Sjømatindustrien og Kjøtt-/kyllingindustrien økte betydelig. En ramme- 
avtale med SPIS/Grilstad og
leveranser til Nortura utgjorde
majoriteten av omsetningen til
kjøttindustrien.
Det norske selskapet er det
nest største datterselskapet  
i Marel-gruppen, etter USA.
Selskapet har 47 ansatte fordelt
på kontorer i Tromsø, Harstad,
Trondheim, Averøy utenfor Kristian- 
sund, Ålesund, Stord, Malmø og
Skedsmokorset, der selskapets
administrasjon og hovedkontor er
plassert. Ved inngangen til 2011
hadde selskapet en ordrereserve
på ca. 50 millioner, og regner med
å omsette for ca. 160 millioner.
Finnbakk ny Norsvin-leder
Time-bonde Willy Finnbakk er valgt til ny styreleder  
i svinebøndenes næringsorganisasjon, Norsvin.
Det skjedde etter kampvotering
med strandbuen Geir Heggheim.
Finnbakk var valgkomiteens kandidat. Det ikke helt uventede benke- 
forslaget på Geir Heggheim  
kom fra Rogaland. Finnbakk fikk
34 stemmer mot Heggheims 25
stemmer.
1400 tonn reinkjøtt  
på reguleringslager
1400 tonn reinkjøtt ligger nå på lager.  
Det har en verdi på rundt 30 millioner kroner.
Ikke på 25 år har det vært så mye
reinkjøtt på lager i Norge. Norsk
institutt for landbruksøkonomisk
forsking (NILF) har beregnet at
mengden reinkjøtt som produseres,
er nok til at hver innbygger kan
spise 0,3 kilo i året. Det tilsvarer
to porsjoner. Dermed ligger nesten
et helt års forbruk av reinkjøtt på
lager akkurat nå.
Det er spesielt Norturas regu- 
leringslager på 428 tonn som
skaper hodebry for både reineiere,
slakterier, videreforedlingsbedrifter, byråkrater og politikere.
Ingen vet foreløpig hva man
skal gjøre med kjøttet. Det er
Stortinget som til slutt skal avgjøre
det i løpet av våren.
For at kjøttet fra regulerings- 
lageret ikke skal påvirke prisene
for mye, kan det kvernes til kjøtt- 
deig og farse, og brukes i pro- 
duksjonen av ulike varer.
– Man burde skjært det ned  
og fått det ut i markedet som
farseprodukter, sier leder i
markedsutvalget, John Anders
Lifjell.
Kjøttet er frosset ned i Karasjok,
Kautokeino og Trøndelag. Det kan
lagres inntil 18 måneder.
nyheter
Blink for Nordfjord kjøtt
Best kvalitet på lam i Troms
Suksessen til Tarjei Bø både i VM i skiskyting og som verdenscup-vinner er gull verdt for sponsoren Nordfjord Kjøtt.
Til tross for en elendig sommer, topper Troms Norturas
oversikt for slaktekvalitet på lam i 2010.
Tarjei Bø fra Stryn har hatt en
fantastisk sesong og hver gang
han løftet geværet på standplass,
har merkenavnet Nordfjord Kjøtt
blitt eksponert i TV-ruta.
– Dette har verdi fordi eksponeringa av reklamen gjør det mer trolig
at folk vil foretrekke Nordfjordprodukter framfor andre, sier
reklameekspert Hans M.Thjømøe.
Kjøttbedriften i Loen er selvsagt
også klar på at det er god reklame
for dem å sponse en profilert
idrettsperson som Bø. Til NRK
Sogn og Fjordane sier daglig leder
Geir Egil Roksvåg at de venter  
en økning i salget på grunn av  
de gode prestasjonene til Tarjei
Bø, men ikke før om et halvt år,
sier Roksvåg.
Ifølge Norturas resultatoversikt på
slaktekvalitet i 2010, ligger Troms
øverst med 9,58 kvalitetspoeng.
Fylket kan vise til 77,34 prosent
stjernelam.
Resultatene viser at de tre
fylkene med høyest kvalitetspoeng
er spredt utover hele landet. På
andre og tredjeplass etter Troms,
følger Buskerud og Rogaland.
Norilia med nytt hud- og skinnlager
Norturas datterselskap Norilia etablerer nytt nasjonalt hud- og skinnlager i Skjeberg  
utenfor Sarpsborg. Det nye lageret skal erstatte dagens lagre i Bergen og Fredrikstad.
– I tillegg til å etablere en mer
kostnadseffektiv prosess med
ferske storfehuder fra Norturas
slakterier, så reduserer vi dagens
miljøbelastning fordi vi slipper å
salte hudene på selve slakteriene.
I det nye lageret kommer hudene
ferske, deretter blir de saltet.  
I etterkant blir alt saltet resirkulert
Sauebønner i Troms leverte i
fjor litt over 77 prosent stjernelam
og hadde i gjennomsnitt 9,58 i
kvalitetspoeng. I Buskerud ble  
det levert 74 prosent stjernelam
og kvalitetspoengene i fylket endte
i snitt på 8,93. Tett etter fulgte
Rogaland med 8,90 i kvalitets- 
poeng og 70 prosent stjerne- 
lam.
med minimale utslipp og ingen
deponering – helt i tråd med
forbedringsarbeidet og miljøsatsingen
til konsernet, sier administrerende
direktør Morten Sollerud i Norilia, i en
pressemelding. Norilia satser på å
starte driften i løpet av et års tid,
trolig i første halvår av 2012.
Give me five!
Årets fem nye marinader fra Gewürzmüller frister
både øye og gane - velg mellom hotte, søtlige
eller en marinade med røyksmak som er perfekt
til spareribs, biffer eller kyllingklubber.
Våre førsteklasses allergenfrie oljebaserte marinader
er uten glutamat og passer til alle typer kjøtt- og
smaksretninger.
I tillegg til årets fem nyheter, har vi et stort utvalg
marinader som du kan finne på våre nettsider.
Arne B. Corneliussen AS
Oslo, Norge
Tlf.
+47 22 88 46 00
Faks +47 22 88 46 46
www.abcorneliussen.no
7
kjøttbransjen 3–2011
nyheter
Oppal Bondelag 
støtter privat slakteri
Gaute Lenvik ny direktør 
i NHO Mat og Bio
Styret i Oppdal Bondelag støtter et nytt privat  
slakteri i Oppdal. Det til tross for at en privat aktør  
står bak etableringen.
Gaute Lenvik (40) er ansatt som ny administrerende
direktør i NHO Mat og Bio etter Haavard Elstrand.  
Lenvik tiltrer stillingen 1. juni 2011.
Styret i Oppdal Bondelag følger
dermed ikke oppfordringen fra
fylkeslaget om å være tro mot
bøndenes samvirkebedrift Nortura
og si nei til nytt Oppdal-slakteri i
privat regi.
I en pressemelding skriver
styret i Oppdal Bondelag at de
enstemmig støtter de private
aktørene.
Det er først og fremst lokale
arbeidsplasser som teller med  
når styret støtter opp om Slakthuset Eidsmo Dullum som starter
opp småfeslakteri i Oppdal i fjor
høst, etter at Nortura la ned
slakteriet etter nesten 60 års
sammenhengende drift.
– Det er sikkert delte meninger
omkring denne etableringen blant
våre medlemmer, men et samlet
styre vil hevde at lokale arbeidsplasser tilknyttet utnyttelse av  
våre lokalt produserte råvarer  
er positivt enten bedriften er en
samvirkebedrift eller en privat
etablering, heter det i presse- 
meldingen.
– Selvfølgelig er det opp til  
hver enkelt produsent å avgjøre
hvor han eller hun vil levere.  
Dette er en privat sak som verken
bondelag eller andre har noe med.
Vi i styret i Oppdal bondelag vil
derfor ønske Eidsmo og Dullum
velkommen med nysatsinga her i
Oppdal og ønske lykke til, skriver
styret.
Gaute Lenvik kommer fra stillingen
som konstituert ekspedisjonssjef i
Avdeling for forskning, innovasjon
og regionalpolitikk i Landbruks- og
matdepartementet (LMD).
Lenvik er født i 1971, og er
cand. agric. innen økonomi og
ressursforvaltning fra Universitet
for miljø og biovitenskap (UMB),
med tilleggsutdannelse på Edith
Cowan University, Western
Australia og IMD, Sveits. Han har
vært ansatt i LMD siden 2001,
først i Landbrukspolitisk avdeling
og siden 2006 i ledelsen i
Avdeling for forskning, innovasjon
og regionalpolitikk. Lenvik har
også arbeidserfaring fra Omsetningsrådets sekretariat (SLF), og
som forsker ved Handelshøyskolen
BI.
Lenvik overtar stillingen etter
Haavard Elstrand, som 1. april
tiltrer stillingen som ny landbruksdirektør i Hedmark fylke.
Presseinnsats til en annonseverdi på 2,7 millioner
Opplysningskontoret for
egg og kjøtt (OEK) har
regnet ut at den samlede
verdien av de mange
pressemeldingene som ble
sendt ut i fjor, tilsvarer en
annonseverdi på mer enn
2,7 millioner kroner.
27 egne pressemeldinger sendte
OEK ut i fjor, året som ble det
første hele driftsår etter fusjonen
med de øvrige opplysningskontorene. Verdivurderingen som  
er foretatt begrenser seg ikke
bare til annonseverdi. Ser vi på
den såkalte omtaleverdien, ligger
den på nær 8,2 millioner kroner
ifølge OEK. Omsetningsverdi  
er annonseverdi multiplisert med
3.
I tillegg har OEK ved en rekke
anledninger oppnådd innslag i
riksdekkende etermedier samt  
en del avisintervjuer utenom
pressemeldingene. De redaksjonelle sakene fra SOS julemat  
sto alene for en annonseverdi  
på tett oppunder 4,2 millioner
kroner.
Ifølge årsmeldingen for 2010
har OEK i løpet av fjoråret
nærmere 50 000 fans på
Facebook. Ved utgangen av
fjoråret hadde matprat.no hele
2678 oppskrifter.
ISO 22000 sertifisert
Ingredienser
du
vil
lykkes
med
Ingredienser
du
vil
lykkes
med
Leverandør av ingredienser til kjøttbransjen
Leverandør
av ingredienser til kjøttbransjen
Alimenta AS • Industriveien 8, 1481 Hagan • Telefon: 67 07 38 00 • Faks: 67 07 38 01
8
• E-post: [email protected] • www.alimenta.no
Alimenta
AS
•
Industriveien
8,
1481
Hagan
•
Telefon:
67
07
38
00
•
Faks:
67
07
38
01
Alimenta AS • Industriveien 8, 1481 Hagan • Telefon: 67 07 38 00 • Faks: 67 06 04 62•• E-post:
E-post:[email protected]
[email protected] •• www.alimenta.no
www.alimenta.no
kjøttbransjen 3–2011
nyheter
TINE INGREDIENS
Vi blander oss i det meste ®
Nortura inngår stor- 
avtale med Marché
Marché Norge og Nortura har inngått en treårig avtale der
Nortura er valgt som leverandør av alt rødt og hvitt kjøtt
samt egg og eggprodukter til alle Marchés restauranter i
Norge. Kontrakten har en verdi på rundt 50 mill. kroner.
Salgsdirektør Jørn-Gunnar
Jacobsen i Nortura mener
kontrakten er viktig både
økonomisk og omdømmemessig.
– Vi er glade for at vi har blitt
valgt som leverandør. Vi ser fram  
til samarbeidet som innebærer
felles verdiskapning, sier Jacobsen.
Marché Restaurants etablerte
seg i Norge september 2006,  
da de overtok driften av tidligere
By the Way-restauranter. Marché
International Ltd er eiet av
Mövenpick Holding Ltd. i Sveits.
Fortsatt prisoppgang 
på internasjonale råvarer
Foreløpige tall fra International Monetary Fund (IMF)
viser at den internasjonale matråvareprisindeksen  
økte med 5,3 prosent i februar 2011. Samlet sett har
indeksen økt med 9,3 prosent de siste tre månedene.
Råvareprisen på bl.a. svinekjøtt økte mer enn gjennomsnittet for øvrige matråvarer.
Svinekjøtt hadde en prisøkning
på 10,9 prosent i løpet av
februar ifølge IMFs internasjonale råvareindeks. I løpet av de
siste 12 månedene har prisen på
svinekjøtt økt med 26 prosent.
Prisen på storfekjøtt gikk i
februar ned med 1,1 prosent,
men i løpet av de siste 12
månedene har det vært en
økning i prisen på 30 prosent.
For kylling og lammekjøtt var det
i februar en økning i prisen på
hhv. 0,1 prosent og 1,9 prosent.
I løpet av de siste 12 månedene
har prisøkningen vært på to
prosent for begge dyreslagene.
Den nominelle prisindeksen
for storfekjøtt har ikke ligget
høyere på 30 år. Den høye
prisveksten på storfekjøtt og
svinekjøtt skyldes i stor grad
økte fôrkostnader som følge av
prisoppgangen på vegetabilske
råvarer. I tillegg er tilbudet av
storfekjøtt fra store eksporterende land i Latin-Amerika og
Oseania redusert, samtidig som
det er stor etterspørsel etter rødt
kjøtt i Asia, Midtøsten og Europa.
Melk har i uminnelige tider vært brukt i matlaging. Så lenge det
har vært industriell matvareproduksjon, har derfor melk vært en
viktig ingrediens inn i svært mange produkter. Melk gir fylde,
næringsverdi og konsistens til sluttproduktet.
Fersk melk og melkepulver er, ut fra tørrstoffinnholdet, identiske
produkter. Forskjellen ligger i vanninnhold og prosessering. I
prinsippet kan produktene byttes ut med hverandre ved å justere
vannmengden. Selv om næringsinnholdet er tilnærmet det samme,
kan det likevel være store forskjeller i produktegenskapene.
Reseptenes totaløkonomi vil påvirkes av hvilke melkeingredienser
som brukes.
Vi har erfaring og kompetanse, du har markedet og
kundene, sammen skaper vi produktene.
illustrasjon: colourbox.com
www.tineingrediens.no
9
kjøttbransjen 3–2011
produktutvikling
Fiber fra tømmer
som fetterstatter i pølseproduksjon
Fiber (cellulose) fra norsk grantømmer kan snart bli brukt i foredlede kjøttprodukter som pølser for å redusere fettinnholdet og stabilisere sluttproduktet. Borregaard Fabrikker i Sarpsborg og Manstad Kjøtt i Onsøy har i snart to år hatt et utviklingsarbeid gående.
ONSØY/SARPSBORG:
Av Per A. Sleipnes
Nå begynner dette utviklingsarbeidet å bære
frukter, noe som bør være gode nyheter for
mange norske kjøttbedrifter. Fiber som hjelpestoff i pølse- og farseproduksjon er slett ikke
noen nyhet, men fiber fra tømmer er noe helt
nytt. Men ifølge pølsemaker Vidar Kornstad som
har bidratt med faglig ekspertise helt i slutt- 
fasen av dette prosjektet, er det egentlig intet
hokus pokus ved å bruke fiberstoffer fra skogvirke på denne måten. Fra før produserer Borregaard også vanillin som gir vaniljesmak i matvarer basert på tømmer.
stokken forholder seg på samme måte til f.eks.
kjøttråvaren ved prosessering. I dette konkrete
prosjektet ønsket Borregaard å samarbeide
med Manstad Kjøtt for å teste ut om produktet
kunne fungere både som en fetterstatter og
som en stabilisator. Denne fiberen måtte bidra
til at både konsistens og smak på sluttproduktet
ble tilfredsstillende. Resultatet ble «Power 
Fiber». Vi har nå kjørt to fullskalatester i pølsemakeriet hos Manstad Kjøtt og vi er tilfredse
med resultatene, forteller Vidar Kornstad som til
daglig arbeider hos tarmimportøren Nortim AS.
Fullskalatester
– Fiber er fiber uansett om det kommer fra et
stort tre eller et lite strå. Hvetefiber kjenner jo
de fleste i vår bransje til, og fibrene i tømmer-
Melkekaseinat
Testene som ble kjørt, tok utgangspunkt i en
ordinær wienerpølse-resept. Ved å erstatte
både noe av kjøttet og fettet med PowerFiber og
tilfreds :
Daglig leder René Bjønnes ved Manstad Kjøtt er tilfreds med sluttresultatet.
vann oppnådde man en fettreduksjon på 30
prosent (fra 19–20 prosent til 14 prosent).
– I det andre forsøket kuttet vi ut melkekaseinatet (melkeprotein) i resepten. At sluttresultatet fortsatt skulle bli så tilfredsstillende som det
ble, overrasket oss en smule. Det viste seg
nemlig at fiber fra trevirke har mange av de
samme egenskapene som melkekaseinat. I så
måte vil pølse- og farseprodukter med den nye
fiberen være ideell for melkeallergikere ettersom man er i stand til å erstatte melkestoffet i
produktene, sier daglig leder René Bjønnes ved
Manstad Kjøtt.
Hva kan så den enkelte produsent av pølser
og farseprodukter hente ut i form av sparte
kostnader ved å benytte PowerFiber? Bente
Nersten, Food Application Manager ved Borregaard, er forsiktig i sine anslag, men legger ikke
skjul på at det er en hel del å hente.
– Vi har sagt at en kostnadsbesparelse på i
gjennomsnitt 10 prosent vil være innen rekkevidde. I det anslaget ligger også redusert bruk
av melkekaseinat. Men kanskje vel så viktig for
den jevne kjøttbedrift er fettreduksjonen. I tider
der fokuset på sunne kjøttprodukter er kraftigere enn noensinne, bør en fettreduksjon på 30
prosent være godt nytt, sier Nersten.
Tidlig i prosessen
Borregaard har kjørt to ulike forbrukertester av
de produktene som til nå er laget med basis i
fiber fra tømmer og ifølge Bente Nersten er tilbakemeldingene oppløftende. Men Nersten er
nøye med å understreke at vi fortsatt er på et
tidlig stadium og at det gjenstår mye ugjort 
arbeid før produktet er klart for markedet.
– Per i dag holder vi på å bygge opp to piloter; en for industriell produksjon og en spesielt
for produksjon av PowerFiber til bruk i ulike næringsmideler. PowerFiber ser ut til å kunne fungere som et hjelpestoff i mange forskjellige
matvarer. Det er bl.a. det som er så spennende
med denne fiberen, forteller Nersten.
– På spørsmål om hvor raskt PowerFiber kan
kjøttbransjen 3–2011
produktutvikling
stor investering :
Det er brukt betydelige midler i utviklingen av PowerFiber, påpeker Bente Nersten og Per Ivar Heier ved Borregard AS.
være tilgjengelig for norske kjøttbedrifter, svarer
hun – Den er for så vidt klar for markedet allerede nå, men i stor skala først om noen måneder. Vi er opptatt av å kunne tilfredsstille de
behov markedet måtte ha, før vi går bredt ut.
Entusiastisk
Borregaard Fabrikker i Sarpsborg har gjennom
mange tiår utnyttet tømmerstokken til en rekke
ulike produkter. Det er nok å nevne lignin, spesialcellulose, bioetanol og vanillin. Nå kan det
altså se ut som om også kjøttindustrien vil få
glede av den norske tømmerstokken.
Og akkurat det stiller Vidar Kornstad, som
gjennom sitt firma vet alt om import fra land
langt borte, seg svært entusiastisk til.
– Det snakkes mer og mer om kortreist mat.
Nå er vi i ferd med å utvikle et helnorsk hjelpeprodukt til bruk i produksjonen av norske kjøtt
produkter og det bør vi være stolte av. Interessant er det også at vi i Norge er med i det 
viktige utviklingsarbeidet som har preget leverandørindustrien i utlandet i mange år, sier
Kornstad.
Kjøttbransjen fikk prøvesmake «fiber-pølse»
Kjøttbransjens redaktør
fikk anledning til å prøvesmake
wienerpølser med PowerFiber og
dommen er klar: pølsene har alle  
de egenskapene en wienerpølse skal
ha – inkludert god smak selvsagt.
SARPSBORG:
Den uhøytidelige testen besto av to typer – en
med og en uten melkekaseinat. Undertegnedes
favoritt var pølsa uten kaseinat og det var i tråd
med forbrukertesten som ble utført blant 209
tilfeldige forbrukere på et kjøpesenter i Sarpsborg. Og viktig med tanke på innpass hos 
pølseprodusenter: Hele 97 prosent av de som
deltok i denne testen svarte ja på spørsmålet
om de ville kjøpe denne pølsa i butikk om de
hadde anledning.
– Denne forbrukertesten var svært hyggelig
for oss og underbygger det vi allerede vet. På et
senere tidspunkt vil vi få utført sensoriske tester
prøvesmaking :
Kjøttbransjens redaktør og kommunikasjonssjef Tone Horvei Bredal på Borregaard fikk
anledning til å teste wienerpølser med PowerFiber.
på disse pølsene, sier business manager PerIvar Heier ved Borregaard.
– Ifølge Heier benyttes 85 000 tonn cellulose
som hjelpestoffer til matproduksjon på globalt
nivå og det representerer 8,5 millioner tonn
matvarer.
kjøttbransjen 3–2011
11
slakting
5200 tonn mer slakt i fjor enn året før
Det ble ved norske
slakterier i fjor slaktet 5195
tonn mer enn i 2009. Det er
en økning på vel 1,6 prosent.
Totalt kom slaktevolumet opp
i 319 448 tonn i fjor og da er
fjørfe (hvitt kjøtt) inkludert.
OSLO:
Av Per A. Sleipnes
Ferske tall fra Statens Landbruksforvaltning (SLF)
viser at norske slakterier samlet sett i fjor håndterte betydelig flere slaktedyr enn året før. Men
ser vi på rødt kjøtt i privat bransje kontra samvirket, har tonnasjen i KLF-slakteriene økt med
8200 tonn, mens den har blitt redusert med
3800 tonn i Nortura-delen av slakteribransjen.
Endret slakteandel
Av totalkvantumet på nær 320 000 tonn, sto
Nortura for vel 222 000 tonn, eller 69,5 prosent.
Tar vi kun utgangspunkt i rødt kjøtt, havnet
denne tonnasjen på 161 200 for Nortura og
76 200 tonn i KLF. Andelsmessig blir da bildet
67,9 prosent Nortura og 32,1 prosent KLF i
2010 Tilsvarende tall året før var henholdsvis
70,8 og 29,9 prosent (rødt kjøtt).
Rudshøgda-nedgang
Ser vi på de enkelte slakteriene er det verdt å
merke seg at landets desidert største slakteri,
Nortura Rudshøgda, forsetter trenden med nedgang i slaktevolumet. 1000 tonn er nedgangen
på fra 2008 til 2010. Tilsvarende har landets
nest største slakteri, Nortura Forus, økt med
1000 tonn i samme periode.
Fatland Oslo
For de største private slakteriene er situasjonen
svært gledelig med tanke på slaktevolum.
Samtlige anlegg har økt sin tonnasje. Fatlandslakteriene har samlet økt sin slaktetonnasje
med nær 3000 tonn og Fatland Oslo står for
halvparten av denne økningen. Dermed er Osloslakteriet nå landets åttende største målt i tonnasje.
12
Prima økning
Furuseth AS økte slaktevolumet med 826 tonn
kjøttbransjen 3–2011
gris øker mest :
Det er i første rekke slakting av gris som har økt i omfang det siste året.
eller syv prosent i 2010, mens Prima Slakt økte
med temmelig nøyaktig 1000 tonn fra 7449 i
2009 til 8555 i fjor. Det er en økning på hele 13
prosent. Midt Norge Slakteri hadde en mindre
økning i volumet, mens Slakthuset Eidsmo Dullum økte med drøyt 500 tonn eller 23 prosent.
Som vanlig opplevde også Horn Slakteri solid
økning i slaktingen og i fjor var denne på 500
tonn eller 23 prosent. Imponerende utvikling for
begge disse to slakteriene med andre ord.
Mindre i Rakkestad
Hva hvitt kjøtt angår, ser vi mye av den samme
utviklingen i fjor som året før. Landets største
fjørfeslakteri, Nortura Rakkestad, fikk redusert
sin tonnasje med 16 prosent fra 30 171 tonn i
2008 til 25 323 tonn i 2009. I fjor endte denne
tonnasjen på 22 344 tonn. På privat side fikk
Norsk Kylling på Støren redusert sin tonnasje
med rundt 1000 tonn i fjor fra 20 573 tonn i
2009 til 19 551 tonn fjørfe i fjor.
slakting
Kjøttproduksjonen opp
20 prosent på fem år
Tekno
Therm
OSLO: Ferske
tall fra Statens landbruksforvaltning (SLF) viser at den samlede
innenlandske kjøttproduksjonen har økt med 20 prosent siden 2005.
– Sterk vekst i etterspørselen etter svine- og
kyllingkjøtt er drivkraften bak veksten. Folketallet øker med over én prosent i året, og i tillegg
spiser vi langt mindre innmat enn tidligere 
generasjoner. Dermed må det flere dyr til for å
gi nok biff og indrefilet, sier direktør Hans Thorn
Wittussen i Nortura totalmarked.
Veksten siden 2005 er på over 50 000 tonn.
Kylling står for over halvparten av veksten. Det 
har også vært stor oppgang på gris, mens veksten
på storfe, sau og lam har vært svært moderat.
Produksjonsveksten fordeler seg ulikt rundt i
landet. Klart størst har veksten vært i NordTrøndelag, over 50 prosent siden 2005. SørTrøndelag følger etter med 36 prosent. Deretter
kommer Rogaland med 27 prosent og Hedmark
med 20 prosent vekst.
Buskerud hadde størst nedgang på rundt åtte
prosent i volum, fulgt av Telemark og Sogn og
Fjordane.
Slakteutviklingen de tre siste årene
Slakterier (rødt kjøtt)
Nortura, Rudshøgda
Nortura, Forus
Nortura, Steinkjer
Nortura, Tønsberg
Fatland Jæren
Furuseth AS
Nortura, Sarpsborg
Fatland, Oslo
Nortura, Bjerka
Fatland, Ølen
Nortura, Førde
Prima Slakt
Nortura, Sandeid
Nortura, Egersund
Midt-Norge Slakteri, Levanger
Nortura, Ålesund
Nortura Malvik
Nortura, Målselv
Nortura, Otta
Nortura, Namsos
Nortura, Gol
Slakthuset Eidsmo-Dullum
Horns Slakteri AS
Nordfjord Kjøtt Slakt
Helgeland Samvirkeslakteri
Røros Slakteri
2010
2009
2008
25 711
20 028
17 914
16 065
13 658
12 677
10 587
10 507
10 045
  9 553
  9 057
  8 555
  8 224
  7 537
  6 690
  6 469
  5 848
  4 632
  4 163
  3 824
  3 578
  2 762
  2 692
  2 638
  1 712
  1 238
26 596
19 762
17 338
16 588
12 731
11 851
11 229
  9 053
  9 992
  8 963
  8 453
  7 449
  7 917
  7 884
  6 474
  7 035
26 763
19 041
17 593
16 662
12 665
11 340
11 740
  8 626
  5 979
  8 674
  9 006
  6 813
  8 756
  8 072
  6 559
  7 440
  4 286
  4 956
  6 779
  3 595
  2 245
  2 191
  2 457
   323
  1 313
  4 252
  4 910
  7 472
  3 761
  2 015
  1 874
  2 174
Fjørfeslakterier
Nortura Rakkestad
Nortura Elverum
Norsk Kylling
Nærbø Kyllingslakt
Ytterøykylling
22 344
22 301
19 551
16 265
  1 528
  1 277
Therma Industri AS
Ole Deviksvei 4, 0666 OSLO
Tlf.: 22 97 05 13 – Fax: 22 97 05 14
av
Po
Tl
Salg, service
og installasjon
av kulde- og
varmepumpeanlegg
Therma Industri AS
Ole Deviksvei 4
0666 Oslo
Tlf.: 22 97 05 13
Fax: 22 97 05 14
avd. Trondheim
Postboks 5508
7480 Nidarvoll
Mobil: 932 84 214
avd. Bodø
Postboks 462
8001 Bodø
Tlf.: 75 56 49 10
Fax: 75 56 49 11
avd. Ålesund
Kalvøyvegen 20
6014 Ålesund
Mobil: 918 26 852
www.therma.no
kjøttbransjen 3–2011
13
håndverk
Økt Angus-salg i fjor,
men lavere driftsmargin
Avstanden mellom de bedriftene som gjør det bra
og de som ikke gjør det fullt så bra, øker i Angus-alliansen.
Det viser foreløpige regnskapstall for 2010.
OSLO:
Av Per A. Sleipnes
Omsetningen i Angus-butikkene endte på 235
millioner kroner i fjor og det er en økning på 2,6
prosent fra 2009 til 2010. Dette betyr at vi er
tilbake på 2008-nivå etter salgsnedgangen i
størst :
2009. Størst omsetningsøkning i Angus-gruppen hadde Anni’s Pølsemakeri AS med 13 prosent. Alf Strøm Larsen AS fulgte deretter med
en salgsøkning på ni prosent. Men så mange
Jan Strøm-Larsen representerer den enkeltbedrift i Angus-sfæren som er lokomotivet,
med en omsetning på 68,6 millioner.
som syv bedrifter opplevde tilbakegang i omsetningen i fjor. Disse bedriftene fikk dog bedret
sitt driftsresultat som følge av omstruktureringer i driften.
Hole Kjøtt
For Angus-gruppens bedrifter som helhet, var
driftsresultatet i fjor på stort sett samme nivå
som året før. Det vil si til sammen 7,85 millioner
kroner eller 3,3 prosent av omsetningen.
Dette viser at en del av bedriftene i gruppen
har omstillingsevne. Men også her er det variasjoner. Klart beste er Hole Kjøtt AS med en
driftsmargin på 9,7 prosent. Også i 2009 oppnådde denne bedriften den beste driftsmarginen i Angus-gruppen (6,9 prosent). Tre av bedriftene hadde nedgang i driftsmarginen.
Handlingsplaner
For gruppen som helhet er driftsresultatet noe
svakt. Kun fem av bedriftene oppnådde en forbedring i driftsresultatet fra 2009 til 2010, men
gruppen har planer klare for å bedre dette i
2011.
– Det skal utarbeides konkrete handlingsplaner for den enkelte butikk og målene settes opp
avhengig av den enkeltes situasjon og behov.
Dette håper vi kan bidra til at den positive utviklingen fra 2009, fortsetter i år og neste år, sier
Steinar Solheim som har en form for koordineringsansvar i Angus-gruppen.
Gunnar Ruud AS dobler
Ser vi på enkeltbedrifter i Angus-sfæren, er det
fortsatt Oslo-bedriften Alf Strøm-Larsen AS som
er lokomotivet, med en ometsning på 68,6 millioner og et driftsresultat på nær 3,4 millioner
kroner. Nest størst er Haaland Kjøtt AS på Bryne
med en omsetning på 40 millioner kroner og et
driftsresultat på 671 000 kroner.
Også Gunnar Ruud AS kan si seg tilfreds med
2010, men kun med driftsmarginen. Omsetningen ble redusert med hel 30 prosent, men bedriften fikk allikevel et driftsresultat på 822 000
kroner som er en fordobling fra året før.
Best i klassen
Anni’s Pølsemakeri AS er nevnt og denne bedriften satt igjen med et driftsresultat på 749 000
kroner etter en omsetning på 13,1 million kroner.
Best i klassen er som nevnt Hole Kjøtt AS. Av en
omsetning på i overkant av 12 millioner kroner,
satt Ålesund-bedriften tilbake med et driftsresultat på nær 1,2 millioner kroner.
– Økt effektivitet og stram kostnadskontroll
blir viktig framover. Ikke minst for de bedriftene
som har et driftsresultat med minustegn foran,
sier Solheim.
14
kjøttbransjen 3–2011
ernæring og kosthold
Kjøttbransjen arrangerer
stor kostholdskonferanse
En samlet norsk kjøttbransje arrangerer i september en kostholdskonferanse
der målsettingen er å skape
en arena for åpen og produktiv dialog om kosthold, helse
og det gode liv.
OSLO:
Framleggelsen av de nye kostholdsrådene har
skapt en hel del debatt i opinionen og det er liten tvil om at kjøtt og kjøttprodukter står i en
særstilling blant alle næringsmidler når det gjelder engasjement i mediene og blant forbrukere.
Dette tar nå en samlet kjøttbransje her i landet
konsekvensen av gjennom en kostholdskonferanse som går av stabelen 8. september.
Arena for debatt
– Jeg føler meg overbevist om at en slik konferanse gir legitimitet for diskusjon mellom myndigheter og parter som normalt ikke snakker
sammen om dette temaet. Og er det noe vi
trenger i kostholdsammenheng, så er det dialog
sier Anne Mari Halsan, direktør i OEK og medlem i styringsgruppen for konferansen.
I kjølvannet av lanseringen av de nye kostrådene ble det reist problemstillinger både relatert til den vitenskapelige plattformen for rådene og i forhold til kjøtt og kjøttprodukters rolle i
et sunt kosthold.
– Vi i kjøttbransjen ønsker å skape en arena for
debatt med helse-Norge, forskningsmiljøer, opinionsledere innen sunnhet og helse og ikke minst,
egen bransje der disse sakene belyses, sier hun.
styringsgrupppen:
Den består foruten Anne Mari
Halsan av fra venstre Dag Henning Reksnes (KLF),
Egil Olsvik (Nortura) og Tor Arne Ruud (Animalia).
gir legitimitet: – Jeg er overbevist om at en slik konferanse gir legitimitet for diskusjon mellom myndigheter og parter som normalt ikke snakker sammen om temaet kjøtt og helse, sier Anne Mari Halsan.
Aktiv rolle
Bransjens mål med konferansen i september er
kort og godt å øke kompetansen og forståelsen
rundt sammenhengen mellom mat og helse
både internt i bransjen og eksternt. Strategien
er å oppnå dette gjennom å oppmuntre til en
åpen debatt som i seg selv produserer kunnskap
– Et delmål for kjøttbransjen er å ta en aktiv
rolle i denne debatten, som i alle år har vært
«eid» av helsemiljøene. På den måten kan vi
være med på å definere fremtidig fokus og prioriteringer innen forskning, innovasjon og allmenn kunnskapstilfang rundt temaet, påpeker
Halsan.
Mange målgrupper
– Hvem er konferansen viktigste målgrupper?
– Vi snakker faktisk om hele åtte ulike målgrupper. Det politiske miljø, mediene, sam-
funnsmedisinerne, skolesektoren, relevante organisasjoner som Norges Bondelag og forsker- 
miljøer av typen Nofima Mat. Dessuten kreft- 
foreningen, diabetesforeningen og de som
representerer handelsnæringen i Norge.
Endringsvillig bransje
Ærlighet er et viktig stikkord når styringsgruppen på fire medlemmer nå er i gang med planleggingen. Det handler om ærlighet både rundt
økonomiske konsekvenser for bransjen og ærlighet knyttet til folkehelsen ved inntak av kjøtt.
Samtidig ønsker vi å vise at Kjøttbransjen er
til å stole på i kostholdssammenheng. Videre at
bransjen er endringsvillig, nytenkende og modig
og ikke minst at kjøttbransjen er kunnskaps- 
søkende, avslutter Anne Mari Halsan.
I tillegg til henne består styringsgrupppen av
Dag Henning Reksnes (KLF), Egil Olsvik (Nortura) og Tor Arne Ruud (Animalia)
kjøttbransjen 3–2011
15
struktur
REMA nærmer seg bonden
OSLO/STØREN: Etter
at REMA Industrier har kjppt Norsk Kylling fra Cardinal Foods,
nærmer dagligvarekjeden seg bonden. Norsk Kylling har vært leverandør av hvitt kjøtt til  
REMA 1000 sine butikker i 17 år, og har siden 1996 vært hovedleverandør.
Av Per A. Sleipnes
Rema har med dette tatt kontroll over en ny del
av verdikjeden for dagligvarer i og med at datterselskapet REMA Industrier signerte avtalen
om kjøp av 84 prosent av aksjene i Norsk Kylling. Resten av aksjene er det fjørfegründer og
daglig leder i Norsk Kylling, Agnar Østhus, som
får kontroll på.
800 millioner
Verken Rema eller Cardinal Foods vil gå ut med
kjøpesummen, men det er en betydelig virksomhet som skifter eier. Norsk Kylling har en
omsetning på over 800 millioner kroner, og
gjennom samarbeidet med REMA 1000 har de
mange år :
25 prosent av markedet for hvitt kjøtt i Norge.
– Vi har ønsket en tettere integrering med
Norsk Kylling i mange år, og har nærmest kontinuerlig tatt initiativet til det, sier adm. direktør
Jaan Semlitsch i REMA Industrier, som ikke legger skjul på at en mulig børsnotering av Cardinal Foods var avgjørende.
Norsk Kylling har på fire år doblet sin omsetning, og anlegget på Støren er etter hvert blitt
kraftig utvidet. Bedriften tar imot fugl fra rundt
145 leverandører, hovedsakelig i Sør-Trønde- 
lag, men ifølge daglig leder Agnar Østhus har
de stor nok kapasitet til å slakte all kylling i
Norge.
Langsiktig
Norsk Kylling vil fortsatt være en råvareleverandør til Cardinal Foods og produsere enkelte 
lisensprodukter. Samtidig har REMA 1000 inngått en ny langsiktig avtale om leveranse av egg
fra Cardinal Foods Ski.
– I og med at Norsk Kylling i all hovedsak har
vært dedikert til REMA, vil ikke våre kunder
merke noen forskjell etter dette. Gjennom våre
effektive produksjonsanlegg på Jæren, i Vestfold og i Ski skal våre kunder nyte godt av 
ytterligere satsning på innovative produkter av
høy kvalitet til markedets beste priser, sier 
styreleder Kai Jordahl i Cardinal Foods.
– Vi har ønsket en tettere integrering med Norsk Kylling i mange år, sier adm. direktør Jaan Semlitsch i REMA Industrier.
16
kjøttbransjen 3–2011
struktur
– Cardinal på dypt vann
I Nortura-systemet er man slett ikke overrasket
over det som har skjedd.
SARPSBORG:
– Dette er en strategi Rema har hatt lenge og jeg ser
vel ikke at et slikt oppkjøp får umiddelbare konsekvenser. Jeg registrerer samtidig at Cardinal Foods
nå blir kastet ut på dypt vann ettersom de mister sin
råvareleverandør og det i praksis blir tre aktører på
fjørfesiden. Men en spennende konkurransesituasjon
blir det, sier fjørfeprodusent og nestleder i Norturastyret, Einar Høstbjør (bildet).
Som en landets største fjørfeprodusenter tror han at det som har skjedd
representerer en stor utfordring for den etablerte norske landbrukspoli- 
tikken.
– Ting blir mer uoversiktlig og i så måte er det vel et skritt i gal retning,
sier Høstbjør som understreker at han uttaler seg først og fremst som
fjørfeprodusent.
– Maktdemonstrasjon 
fra handelen
OSLO: –
Det som har skjedd mellom Rema og Norsk Kylling
vil bidra til å redusere fjørfebønder til leilendinger.
Det er dommen daglig leder i Norsk
Landbrukssamvirke, Ole J.
Ingeborgrud, feller over det
som nå har skjedd. Han
mener Matkjedeutvalget,  
som nå er i innspurten på sitt
arbeid, blir nødt til å se nærmere  
på denne saken som han kaller en
maktdemonstrasjon fra Remas side.
– Vi snakker her om en dramatisk forskyvning av maktforholdene i kjeden fra bås til bord. På ingen måte overraskende, men likevel
bekymringsfullt. Nå blir det viktig at Nortura møter utfordringen med å
bygge nytt fjørfeslakteri i midt Norge, sier Ingeborgrud.
Han mener Norsk Kylling får en langt tøffere hverdag nå etter Remas
inntreden på eiersiden.
– All støy rundt driften av Norsk Kylling har opplagt irritert Reitan-familien. Jeg forventer opprydding på alle nivå når Rema nå har tatt tømmene.
Både i forhold til ansattes arbeidsvilkår, men også konsesjonsfohold knyttet til kyllingproduksjon og miljøhensyn.
ill
us
tr
as
jo
n:
co
lo
ur
bo
x.
co
m
17
kjøttbransjen 3–2011
fjørfe
– Alle taper på Norturas  
nye kyllingstruktur
Kyllingprodusenter
fra Hedmark er rasende over
Norturas beslutning om å
satse i Østfold og Trøndelag
og legge ned i Elverum. Dette
taper både produsentene og
kjøttsamvirket på, mener en
Nortura-produsent bladet
Kjøttbransjen har snakket
med.
ELVERUM:
Av Per A. Sleipnes
 
Elverum-produsent Børre Rogstadkjærnet sier
at en normalbesetning på 120 000 dyr vil tape
drøyt 107 000 kroner i året, når Nortura nå satser på Fosen, framfor å bygge ut slakterianlegget i Elverum.
Styremakt
– Tallene fra administrasjonen viser jo helt klart
at det vil vært økonomisk lønnsomt å samle og
satse på kyllingslakteriet i Elverum. Hvis vi i tillegg legger inn utgifter til vann og kloakk, tjener
Nortura 22,5 millioner kroner i året, det vil si 50
øre per kylling på å videreføre slakteriet i Elverum, sier Rogstadkjærnet. Han føler seg overbevist om at sterke krefter i Nortura-styret fra
Østfold har satt dagsorden for den beslutning
som ble fattet i saken om hvor Norturas-satsing
skulle konsentreres.
18
– Intet alternativ
På spørsmål om han vurderer å bryte med Nortura etter det som har skjedd, svarer han:
– Vi har dessverre intet valg. Skal vi drive
med kylling i mitt område, kommer vi ikke utenom leveranser til Nortura. Men jeg mener at
noen må stå opp og fortelle omverdenen hva
dette dreier seg om. Dette er en feil beslutning
om man ikke legger normale økonomiske betraktninger til grunn. Det dreier seg om politikk.
Og det bør Nortura ikke drive med, sier Børre
Rogstadkjærnet
kjøttbransjen 3–2011
lønnsomt i elverum : – Tallene fra administrasjonen viser jo helt klart at det vil vært økonomisk
lønnsomt å samle og satse på kyllingslakteriet i Elverum, sier kyllingprodusent Børre Rogstadkjærnet.
Forkastelig
Han mener Nortura burde gått inn på en avtale
med Norsk Kylling om leieslakting eller bytte av
produsenter i tråd med de planer som i utgangspunktet forelå. Dette er produsenter som
ikke kan kjøre til Elverum på grunn av nye
transportforskrifter.
– Som kyllingprodusenter i Nortura har vi
ikke råd til å være med på å bygge et nytt kostbart anlegg på Fosen uten integreringseffekt.
Det er helt forkastelig at vi ikke kom til enighet
med Norsk Kylling i forhold til et samarbeid om
slakting i Trøndelag, sier Børre Rogstadkjærnet.
Han bygger på dette regnestykket når han hevder dette:
– EBIT-differansen mellom Elverum og Rakkestad/Fosen er på vel 30 millioner kroner i favør
av førstnevnte alternativ. I dette ligger rimeligere løsning for vann og kloakk, effekt av slakteri-
avfallshåndtering på åtte millioner og bytte av
fem produsenter. Et slikt bytte foretas allerede i
spesielle tilfeller, peker han på.
80 millioner
Investeringsrammen for nytt kyllingslakteri i
Norturas gamle fabrikklokaler på Fosen i Rissa
kommune er 80 millioner kroner. Slakteriet skal
stå klart innen 1. februar 2012.
– Kyllingproduksjonen i Trøndelag står nå for
over 30 prosent av den norske produksjonen.
For Nortura er det et strategisk valg å etablere
et nytt kyllingslakteri på Fosen. Samtidig tar vi
høyde for at nye inntransportregler kommer, slik
at trønderske kyllinger får en langt kortere vei
inn til slakterier enn å måtte kjøres til Elverum,
sier konsernsjef Geir Olav Opheim i Nortura i en
pressemelding.
struktur
SLF avviser habilitetskritikk fra KLF
– Landbruks- og Matdepartementet (LMD) kan omgjøre
vedtak fattet av Omsetningsrådet dersom vedtaket er i strid med
«lov, føresegner eller gjeldende jordbruksavtale».
Både omsetningsloven og jordbruksavtalen er vedtatt
av Stortinget og
LMDs rolle er
å gjennomføre
Stortingets vedtak.
OSLO:
Dette er noe av ordlyden i svarbrevet fra Statens
Landbruksforvaltning (SLF) etter at KLF før jul i
brevs form ønsket svar på om LMD kan omgjøre
vedtak som er fattet i Omsetningsrådet når det
kommer til ny jordbruksavtale. I brevet fra KLF
ble det stilt spørsmål med hvorvidt Omsetningsrådets autoritet og integritet blir svekket av at
andre aktører legger føringer for rådets arbeid og
håndtering av viktige saker.
Nyt Norge
Dermed avviser SLF den kritikk som KLF reiser.
KLF skrev bl.a. i brevet at det er i strid med 
loven at avtalepartene i jordbruksavtalen gjør
vedtak som forutsetter at det skal bevilges omsetningsmidler til tiltak. Bevilgninger til for eksempel Nyt Norge mener KLF ligger utenfor lovens formål.
– SLF vil bemerke at ønsker som uttrykkes av
avtalepartnerne i jordbruksavtalen ikke er juri-
disk bindende for Omsetningsrådet. Rådet har
gjennom lov, myndighet til å fatte vedtak om
bruk av omsetningsmidlene og rådet styrer selv
bruken av midlene så lenge de holder seg
innenfor lovens rammer, skriver seksjonssjef
Nina Strømnes Rodem i svarbrevet fra SLF.
Habilitet
Hva slag rutiner og prosesser SLF bruker for å
sikre habilitet i systemet, var også tema i bevet
fra KLF.
– Både omsetningsloven og jordbruksavtalen
er vedtatt av Stortinget og LMDs rolle er å gjennomføre Stortingets vedtak. Loven har gitt LMD
myndighet til å omgjøre Omsetningsrådets vedtak når slike vedtak strider mot paragraf 11
fjerde ledd. Stortinget har bestemt at LMD er
avtalepart i jordbruksforhandlingene og departementet har kun den myndighet Stortinget har
gitt dem, heter det i brevet fra SLF. SLF er se-
Størst utvalg på
foto: colourbox.com
kretariat for Omsetningsrådet og Strømnes Roden gjør i svarbrevet det klart at SLF har begrensede fullmakter og forholder seg til loven
og Omsetningsrådets delegasjon i de tilfellene
der det er aktuelt.
marinade
til årets grillsesong!
Prof. Birkelandsvei 28 A, 1081 Oslo
tlf: 22 32 00 33 • fax: 22 32 00 34
e-post: [email protected] • web: www.worldpac.no
19
kjøttbransjen 3–2011
Tema:
Marinader og krydder
Kundene åpner for flere smaker
ilustrasjonsfoto tenavugbett : colourbox.com
OSLO: Forbrukerne
er stadig mer åpne for spennende smaker. Ekspertene i Ingredia trekker
frem Thailand og Mexico som de mest aktuelle landene å hente inspirasjon fra akkurat nå.
Av Georg Mathisen
– Velkjente Thailand og nye vrier på enda mer
velkjente Mexico – med økende innslag av Vietnam og India. Slik oppsummerer produktutvikler
Nora Haugen i Ingredia årets smaksinspirasjoner. Kjøttkundene er mer åpne enn noen gang
for å krydre eksotisk, mener hun.
– Afrika og Latin-Amerika er også områder
som har tradisjoner for mat med masse smak,
og med krydder som nordmenn ikke er vant til å
bruke. Men nå er de klare for å prøve, konstaterer Haugen.
Rema i forkant
Etter at Ingredia og Santa Maria ble søster- 
bedrifter, med finske Paulig som felles eiere,
kan konsernet følge bedre med på utviklingen
både blant forbrukerne og i industrien. Akkurat
nå er REMA 1000 en av dagligvarekjedene som
ligger i forkant av utviklingen.
– Rema har kuppet veldig mye; senest med
texmex-konseptet sitt. De kjører på en type konsepter som er en annen måte å tenke på, og som
de lykkes med, sier daglig leder Leiv M. Helsingen.
En viktig forskjell på texmex-smakene som
Rema har satset på i forhold til dem som er
kjent fra det norske markedet tidligere, er at de
er mer autentisk meksikanske. Men det er flere
enn akkurat Rema som tar konsekvensen av at
meksikanske smaker er på vei opp igjen etter
en periode med utflating:
– Ferdig tacokjøtt kommer mer og mer, spesielt med tanke på convenience. Veldig mange i
industrien bruker taco-smak, og tilsetter den til
alle mulige produkter, sier Helsingen.
Også når det skal smake asiatisk, er det stadig viktigere at smaken er autentisk, og ikke like
«europeisert» som tidligere:
– 150 000 nordmenn var i Thailand i fjor. Når
de kommer hjem, er det mange som tenker at
de vil lage den maten de fikk der, konstaterer
Nora Haugen.
Pølser og dollar
Ikke alt trenger å være like eksotisk. Både internasjonalt og i Norge er pølser en varegruppe
som kommer stadig sterkere. Haugen kobler
det rett og slett til finanskrisen:
– I USA har pølser hatt en renessanse. Det
henger sammen med at forbrukerne søker tilbake til tradisjonelle produkter i en tid med økonomisk utrygghet, sier hun.
Pølser er ikke lenger bare billig-mat å spise
hjemme, men har også fått innpass på kvalitetsrestauranter, med nye smaker, grønnsaker
og oppgradert tilbehør.
– I Europa har pølser tradisjonelt vært veldig
tysk- og ungarskinspirert. Men nå ser vi en god
del varmere varianter med for eksempel mer
kardemomme, forteller Leiv M. Helsingen. Han
peker på Hønefosser fra Leiv Vidar som et eksempel på et slikt produkt som kombinerer
spennende smak med posisjonering som et tradisjonsprodukt, og nevner også barbecue, røkt
chili og røkt paprika som eksempler på smakstilsetninger som det er økende interesse for.
mexico : Den meksikanske smaken dukker
opp oftere og oftere. foto: ingredia / colourbox.com
20
kjøttbransjen 3–2011
kuttes ut :
Nora Haugen og Leiv M. Helsingen i
Ingredia ser at flere og flere ingredienser kuttes
ut – også de som ikke står på EUs allergenliste.
Bort med allergenene
Samtidig som det kommer nye smaker, så forsvinner stadig flere gamle tilsetningsstoffer fra
blandingsproduktene i kjøttbransjen.
– MSG er et tema som kommer for fullt, sier
Helsingen. Han ser selvmotsigelsen i at MSG
skal ut samtidig som umami er en kjempetrend.
– Kjedene vil ha mer og mer MSG-fritt, og
mange vil ha flere allergenfrie produkter. Vi ser
at det også kuttes ingredienser som ikke står på
EUs allergenliste, sier Haugen, og nevner paprika og bukkehornkløver som eksempler.
– Vi følger etter Sverige, der det er flere kunder som skal ha ut alt som ikke er urter, krydder,
frukt eller grønnsaker. Gjærekstrakter, salt, dekstrose, maltodeksin, ramser hun opp.
Dermed blir det en utfordring å beholde god
smak uten at prisen øker kraftig. – Spørsmålet
er om man ønsker å lage mat som når 90,
99 eller 100 prosent av befolkningen.
Det skal noe til å lage produkter for alle
risikogruppene som finnes.
Tar du ut for eksempel
melk av kjøttproduktene, så fanger du
veldig mange allergikere, men nå ser det ut
til at alt skal ut, sier Leiv
M. Helsingen.
thai - inspirert :
150 000 nordmenn i året besøker
Thailand – og tar med seg mat-inspirasjon hjem;
for eksempel til smakfulle curry-retter.
foto: ingredia
/ colourbox.com
kjøttbransjen 3–2011
21
Tema:
Marinader og krydder
Dette er årets «mote-smaker»
OSLO: Smak
blir mer og mer en del av motebildet. – Det holder ikke lenger
med salt og pepper, konstaterer Leiv M. Helsingen og Nora Haugen i Ingredia,  
som varter opp med listen over årets kryddersmaker.
Av Georg Mathisen
Det er det internasjonale fagbladet Perfumer &
Flavorist somstår bak årets ti på topp-liste. Her
er det viktige innspill også til den norske industrien, ifølge Ingredia. Trendene som oppstår, tas
nemlig i bruk umiddelbart, og det er stadig forandring i vente i produktutviklingen.
Her er listen:
1. Svart hvitløk
Fermentert hvitløk, kjent fra asiatisk matlaging.
Søtlig hvitløksmak med hint av melasse og balsamico.
4. Moden cayennepepper
Modnere, kraftigere
cayennepepper. foto: andré karwath
Naturlig cayennepepper som har fått modne og
blitt kraftigere i smaken.
5. Fiskesaus
Nuoc mam
er allergenfritt, kan
brukes i
stedet for salt
og øker umamismaken.
6. Calamondin
Den nordafrikanske harissa-sausen
– her på kylling. foto: ingredia
8. Harissa
Sterk, nordafrikansk chilisaus med piri piri
eller annen sterk chilipepper, og olivenolje.
Fiskesaus er kjent fra
Vietnam og Thailand.
foto: john joh
9. Aji panca
Mørkerød, mild chili fra Peru med en røykaktig,
fruktig smak.
Svart hvitløk. foto: foodista
2. Rik umami
Smaksforsterker som øker krydrede og fermenterte
smaker og samtidig øker oppfatningen av salt.
Calamondin er vanligst på Filippinene. foto: high limitzz
Sitrusfrukt kjent som calamansi-lime eller miniappelsin, med sur frukt og søtt skall.
7. Demi glace
Den fyldige, franske sausen som er en blanding
av kalvefond og espagnole-saus – mørk brun
saus med storfekraft og tomatpuré.
Modne tomater er en av mange
kilder til umami-smak. foto: amtsga
3. Trøffelolje
En moderne kulinarisk
ingrediens som formidler
trøffelsmak og -aroma.
22
Trøffelsmak formidlet ved hjelp
av olje. foto: sabato
Demi glace – her på kotelett
med sopp og potetpuré. foto: edward russell
Aji panca selges ofte
tørket eller som pasta.
foto: chinchay peru
10. Paneer-ost
Indisk ost som ystes på oppvarmet melk med
sitronsaft eller annen syrlig smak.
Paneer er indisk ferskost. foto: sonja pauen
Tema:
Marinader og krydder
– Vi er en salt-og-pepper-nasjon
OSLO: Forestillingen
om at
forbrukerne vil ha stadig mer
fantasifulle produkter, er
sterkt overdrevet. – Utfordringen nå er heller å finne anvendelse for de styknings- 
delene som er vanskeligst  
å selge, mener produktsjef
Morten Kjærnes i World Pac.
Av Georg Mathisen
Fantasifulle trendprodukter med nye «motesmaker»? Glem det. Den norske forbrukeren er
traust, på grensen til det kjedelige. Alle de 
nye tingene som trendekspertene snakker om,
utgjør bare en mikroskopisk del av markedet.
Det er slik Morten Kjærnes ser det. Pølsemakeren og produktsjefen har god oversikt over hva
som skjer på produktutviklingsfronten, etter en
årrekke som dommer i NM i kjøttprodukter. Nå
maner han til forsiktighet i forhold til alle spådommene om norske forbrukeres trendy ønsker.
Salt-og-pepper-nasjon
– Industrien blir flinkere og flinkere, og det gjelder å være innovativ. Ellers blir du hengende
etter. Men Ola Nordmann er ganske enkel i
smaken, sier han.
Personlig er han ikke spesielt glad for akkurat det, og han føler heller ikke at industrien
alltid tar konsekvensen av at det er slik.
– Vi ser at produkter som er bestselgere i
hele Europa, ikke slipper inn i Norge fordi de
ikke er spesielle nok. Men skal du ha vekst, må
du jo lage det som folk liker. Det er det enkle
som er godt, som selger. Vi er tross alt en saltog-pepper-nasjon, sier Morten Kjærnes.
Wiener og grill
Enkelte ting har klart å feste seg som en del av
den norske folkesmaken. For eksempel tacos.
Men de fleste trendproduktene kommer ikke til
å klare det, spår han.
– Det blir for eksempel aldri noe volum på
sushi i Norge, er pølsemakerens uærbødige
spådom. – Muligens om noen generasjoner,
men ikke nå.
– Vi er fremdeles den største pølse- og pizzaspisende nasjonen i Europa. Se bare på statistikken på pølser. Ostepølse har tatt av litt, men det
ros : Morten Kjærnes roser kjøttindustrien for å ha blitt flinkere på produktutvikling,
men mener det er for lett å la seg rive med på alskens nye trender som det aldri blir volum av.
som stort sett selges, er jo wiener, grill og røkt
kjøttpølse. Hvorfor kjøper for eksempel ikke nordmenn urøkt bratwurst eller rød wiener annet enn
når de er i Tyskland og Danmark? Nei, når det
kommer til stykket, er vi ganske sidrumpa. Og
med under fem millioner mennesker har vi nesten ingenting å fordele nisjeproduktene på.
Mørt på grillen
Siden det er lite salg å hente på de mest innovative, nye kryddersmakene, anbefaler Morten
Kjærnes norske kjøttbedrifter å konsentrere seg
om hvordan de skal få utviklet gode, salgbare
produkter av de stykningsdelene som det er vanskelig å få solgt i dag. Det blir egentlig et skritt i
retning av tidligere tider, der næringsmiddelindustrien konsentrerte seg mer om å selge det
som bøndene trengte å få solgt enn å utvikle de
produktene som forbrukerne ønsket seg.
– Det å kombinere dette med gode smaker
på for eks marinade er i tiden og det er her vi
må sette inn støtet, sier han.
Trenger mørning
– Jeg tror folk får problemer med å velge. Det
er for mange produkter. Det viktige for kjøttbransjen blir å få mer ut av det som nå er lagervare; det som det er problemer med å bli kvitt,
og det er her kreativiteten kommer inn.
Morten Kjærnes ser for seg at mye kan utvi-
kles slik at det kan legges på grillen, men med
mulighet for salg gjennom hele året.
– Veldig ofte er det stykningsdeler med mye
smak i, som ikke selges i dag. Det er ikke den
tørre, trøtte biffen. Men de trenger mørning. Det
har vært masse mørningsmidler på markedet
som ikke virker, men nå er det ikke noe hokuspokus å få til dette, ifølge produktsjefen.
Håndverksmessig
Selv arbeider Kjærnes og World Pac med flere
produkter som ligger et sted mellom de ubehandlede kjøttstykkene og ferdigrettene. Kjøtt
som ikke er ferdig til å varmes, men som sparer
kjøkkensjefen eller forbrukeren for arbeid, samtidig som sluttresultatet ser selvgjort ut. Et annet satsingsområde: Blandingsprodukter der
tradisjonelle kjøttråvarer er byttet ut med nye,
men uten at smaken er særlig forskjellig.
Detaljene vil han ikke fortelle om på trykk –
det er snakk om produkter som er langt fra ferdigutviklede.
Skal han ellers peke på en trend innenfor krydrede og marinerte produkter, så trekker han
frem det håndverksmessige preget.
– Markedet vil ha produkter som gjerne er
industrielt fremstilt, men som ser håndverksmessige ut i disken – og ikke minst kvalitetsprodukter med fokus på sunnhet, sier Morten
Kjærnes.
kjøttbransjen 3–2011
23
Tema:
Marinader og krydder
Fornøyde med Nordfjord Kjøtt
SKI: I
år kan Rema-kremmerne mer om kjøttet sitt
enn noen gang. Kjeden
som pekes ut som vinner
av grillkrigen de to siste
årene, er storfornøyd med
innsatsen til Nordfjord
Kjøtt.
Av Georg Mathisen
En gang var kjeden kjent
bare for å være enkel og
billig. Så startet Rema grill- 
krigen, før den sørget for å
plassere nye kjøttprodukter inn
i hele konsepter med italienske
og meksikanske middager.
Foran årets grillsesong satser
REMA 1000 på at alle gode ting er
tre, og de ansatte på gulvet skryter
gjerne av Nordfjord Kjøtt som god og
kreativ partner. Samtidig mener de
at kundene setter pris på vekselvirkningen mellom nye, spennende produkter og lave priser.
24
Tidlig testing
– Det som er kjempebra i år,
er at alle kjøpmenn og fersk- 
vareansvarlige har vært samlet
for å teste alle produktene som
kommer, og for å få gjennomgått
av Craig Whitson selv hvordan produktene
er tenkt og utviklet, sier Stian Landbakk.
– Nå kan vi bestille varer og gi kundene råd
ut fra det vi har testet og smakt, i stedet for å få
produktene og tenke «hva er dette», sier han.
Landbakk er kjøpmann på REMA 1000 Ski, og
gleder seg til det tredje året med grillkrig.
ledende på nyvinninger. Gilde har stort sett
kommet med det samme, gamle, mener Stian
Landbakk, som også roser pølsene fra Finsbråten. Han trekker også frem markedsføringen av
grillmaten som en suksess for Rema.
Savner rent kjøtt
Siv Anne Hole er ferskvareansvarlig i butikken.
Hun konstaterer at grillsatsingen og de italienske og meksikanske konseptene har sørget for
kraftig oppsving i salget av ferdigmarinert kjøtt.
– Det er blitt så mye at vi nesten har savnet
produkter som ikke er marinert. Der håper jeg
det blir bedre i år, sier hun.
I Rema-kretser har Nordfjord Kjøtt en høy
stjerne etter de siste par årenes konseptsatsing. – Nå er det egne merkevarer som har vært
Skuffet over konkurrentene
Rema-kjøpmannen i Akershus er skuffet over
konkurransen på marinert kjøtt med tanke på
grillsesongen. Særlig i fjor hadde han trodd de
andre kjedene skulle dra til hardere. Men i år
regner han med tøff satsing fra konkurrentene,
og ser spesielt for seg hard kamp om markedsandelene fra Kiwi.
I diskusjonen om forbrukerne er nysgjerrige
eller sidrumpa, stiller Rema seg på den eksperimentelle siden. – Særlig det før ste året var alt
kjøttbransjen 3–2011
skuffet :
Siv Anne Hole og Stian Landbakk på REMA 1000 Ski roser Nordfjord Kjøtt,
og er mer skuffet over Gilde og konkurrentene etter to år med grillkrig.
vi kom med, veldig spennende. Folk tør å prøve
mer enn før. Vi har nok begge deler, men mange
av kundene vil gjerne prøve ut noe annet, sier
Hole.
Hun håper altså på litt bedre tilbud til dem
som vil krydre selv. – I år er jo Haugen Gruppen
inne i kryddersortimentet vårt igjen, understreker Landbakk i den forbindelse.
God grillpåske
Spørsmålet blir hvor tidlig grillkrigen blåses i
gang i år – det vil kjedene helst si lite til offentligheten om. – Det blir artig å se når vi kjører i
gang i forhold til konkurrentene. Men én ting er
sikkert: I år er påsken så sen at det kommer til
å bli en mye bedre grillpåske enn i fjor, sier
Stian Landbakk.
Tema:
Marinader og krydder
Eksperter på røkte kjøttvarer
Familien Nueske kom
til Wisconsin i 1882, og brakte
med seg europeiske ferdig- 
heter innen «Applewood smoking» samt dusinvis av oppskrifter på krydder og salting
av kjøtt.
NEW YORK:
I New York: Øystein Danielsen
I 1933 bestemte faren til dagens eiere, R.C.
Nueske, seg for å markedsføre sitt røkte bacon,
pølser, kalkunprodukter og skinker siden det
ikke fantes noen tilsvarende gode produkter på
markedet. Tross depresjonen kjente han på seg
at det skulle være mulig å selge disse produktene. «Folk trenger oppmuntring og noe nytt og
spennende å prøve» sa han. Så han lastet opp
lastebilen og kjørte ut på de lokale veiene for 
å finne kunder. Det varte ikke lenge før folk 
begynte å komme til ham i stedet.
saftig :
Perfekt røyking
– I løpet av de årene han bygget opp sin virksomhet, lærte min bror og jeg hvordan du velger
kjøtt med den rette kombinasjonen av fettinnhold og mørhet. Hemmeligheten ved å blande
krydder og salt som er kritisk prosedyre for å
skape topp kvalitet røkt kjøtt. Like viktig, lærte
vår far oss hvordan vi skal få vår Applewoodbrenner til å gi perfekt røyking og hvordan du
beholder det slik over tid» forteller en stolt Bod
Nueske som driver selskapet i dag.
Ingen bindemidler
– Selvfølgelig har vi gjort mange endringer i
våre produksjonsprosesser de siste 80 årene.
Vårt anlegg er moderne, godt utstyrt og er utstyrt med «state-of-the-art» emballeringsmaskiner. Vi importerer fortsatt våre krydder selv og
blander dem for hånd. Vi insisterer fortsatt på å
bruke det magreste kjøttet. Vi bruker ikke noen
form for bindemidler, fyllstoffer eller andre ingredienser for å forlenge holdbarheten. Vi har
ikke «skjult» fettet ved å emulgere det. Vi til- 
setter ikke noe vann i produktene derfor får vi
– Den kokte skinken hadde en super konsistens og var noe
av det mest saftige jeg har smakt av skinke noen gang, sier Øystein
Danielsen etter sitt messebesøk i New York.
naturlig saftig kjøtt, naturlig tekstur og smak
slik som det er ment å være. Med den perfekte
blandingen av tid og temperatur blir vårt kjøtt
tålmodig røykt over glørne av søt Applewood.
Det er tålmodighet som gir fremragende produkter og vi er veldig tålmodig, avslutter den
stolte lederen.
Ekte honning
Jeg smakte både på selskapets bacon, som de
på messen fikk Sofi Award pris for, og deres
røkte skinke som var glasert med ekte honning.
Begge produktene var fantastisk gode. Baconet
hadde en fyldig kjøttsmak og en god røksmak
samtidig som det var saftig uten å virke alt for
fett. Den kokte skinken hadde en super konsistens og var noe av det mest saftige jeg har
smakt av skinke noen gang. Og det uten å være
sprøytet med noen form for lake. Kombinasjonen av den gode «applewood»-røyksmaken 
og ekte honning var helt supert. En fin fyldig
honningsmak kombinert med den aromatiske
røyksmaken ga en uovertruffen smaksopplevelse.
Årets nyheter innen marinade!
– Persille/Løvstikke
– Wasabi
– Solbær
Årets nyheter innen krydder!
– Pesto
– Middelhav
– Hvitløk/Rosmarin
Vi har også tilsetningsstoffer og
kunsttarmer!
kontaktopplysninger:
Postboks 363 • 1411 Kolbotn
tlf.: 66 80 86 70 • fax: 66 80 86 66
e-post: [email protected] • web: www.india-dan.dk
kjøttbransjen 3–2011
25
butikk
Årets lammebutikk 2010
forbereder påskerushet
GJERDRUM: Et
halvt tonn hele lam ble i fjor skåret ned
på bakrommet og omdannet til flott stykningsdeler ved  
COOP Mega Gjerdrum. Resultatet ble status som Årets Lammebutikk 2010.  
Nå rustes det til påskerushet på lam.
Av Per A. Sleipnes
– Kåringen i fjor var en fantasisk inspirasjon for
alle her i butikken. Vi har i ettertid fått en mengde positive tilbakemeldinger fra gamle og nye
kunder. Nå satser vi på å selge minst like mye
lam i år, sier ferskvaresjef Maria Alejandra Maldonado Zuniga Ruud.
Hun er opprinnelig fra Mexico og har lært alt
om kjøtt og kjøtthåndtering i sitt fødeland. Og
det er ikke rent lite. For i tillegg til at hun er utstolte :
dannet pølsemaker, er hun også næringsmiddelteknolog.
Solid bruttomargin
Fantastisk å ha en slik ressurs i butikken. Hun
har mye av æren for det omdømme vi har bygd
opp når det gjelder kjøtt generelt og lammekjøtt
spesielt. Hun inspirerer alle oss andre med sine
kunnskaper, fastslår butikksjef Lars Bue Rive-
nes. Og kunnskapene han snakker om bidro i
fjor til en bruttomargin på lam på mellom 30 og
40 prosent.
50 millioner
COOP Mega butikken i Gjerdrum er en relativt
liten butikk i COOP-sammenheng. Omsetningen
i fjor lå på 50 millioner kroner, men det har
sammenheng med at butikken er nokså ny. Den
Ferskvaresjef Maria Alejandra Maldonado Zuniga Ruud og butikksjef Lars Bue Rivenes er stolte over utmerkelsen fra OEK.
26
kjøttbransjen 3–2011
butikk
har bare eksistert i snaut to år. På spørsmål om
hvorfor akkurat denne butikken stakk av med
den gjeve prisen, svarer Bue Rivenes:
Kommunikasjon
– Kjøttprodukter av god kvalitet er en ting. Selvsagt det grunnleggende. Men vi jobber hele tiden med kommunikasjon overfor vår kunder og
ikke minst eksponering av varene. Ved målrettet
bruk av plakater i butikken forklarer vi kundene
hvordan stykningsdelene av lam blir laget, hva
de kan brukes til og måten de kan tilberedes på.
Informasjon om tilbehør er også viktig og det er
opplagt at høyt salg av kjøtt også drar med seg
betydelig salg av grønnsaker og annet tilbehør.
Sameksponering
– Hva med eksponeringen ellers?
– Vi jobber mye med sameksponering og
planlegging av slik eksponering. På slike planleggingsmøter er folk fra samtlige avdelinger
tilstede. På basis av denne planleggingen, syr
jeg sammen aktivitetsplanen i nært samråd
med tørrvaresjef og ferskvaresjef.
Eksempel på sameksponering når det gjelder
lammesjøtt kan være oster av ulike slag, sier
butikksjefen.
Dokumentasjon viktig
Det er Opplysningskontoret for egg og kjøtt (OEK)
som kårer Årets Lammebutikk og det er syvende gang prisen blir delt ut. Kjøttfagansvarlig
rådgiver i OEK, Bjørn Tore Teigen, sier det kreves mye dokumentasjon fra butikkene for å
komme i betraktning.
– Butikkene må dokumentere stort sett alt
som foretas av aktiviteter i salgsøyemed. Det
holder med andre ord ikke kun å selge. Det som
skjer før salg, er også viktig. Det vil si markedsføring og koordinering av aktiviteter i butikk. Syv
butikker var med i finalerunden denne gang og
samtlige kjeder med ferskvareprofil var representert, sier Bjørn Tore Teigen.
Travel påske
– Hva gjør dere med tanke på påsketrafikken?
– Vi må utnytte de råvarene vi har best mulig.
På denne tiden av året handler det stort sett kun
om frossen vare og da blir utfordringen desto
større. På høsten er alt enklere all den stund vi
kan benytte ferskt helslakt. Men vi skal forsyne
alle med lammeprodukter også denne påsken,
lover ferskvaresjef Maria Alejandra Maldonado
Zuniga Ruud.
klare :
Påskerushet på lam blir nå forberedt
på COOP Mega, Gjerdrum.
Europas store krydderhus med egen produksjon av
marinader, supper og privat label til et hvert behov.
Dry Glaze marinader i mange smaksvarianter.
• Gir fin farge.
• Lett å beregne og bearbeide.
• Gir gode smaker og grillopplevelser.
• Drypper ikke ned i grillen og lager os.
• Smaken dine kunder og kunders kunder blir hekta på.
Tlf.: 91 13 05 10 Jack Nilsen
Tlf.: 99 71 40 93 Reidar Alsvik
27
kjøttbransjen 3–2011
faglig
kjøtt på menyen:
muligheter og fallgruber
Ingenting er så godt som en saftig kjøttbit, vil mange forbrukere si, for så i  
samme åndedrag å uttrykke engstelse for mattrygghet, miljø og helse knyttet til
kjøtt. Ingen matvarer gir like mange og sammensatte assosiasjoner. Hva betyr  
det for kjøttindustrien at forbrukerne har så forskjellig oppfatning av kjøtt?
Av Øydis Ueland, forbruksforsker, Nofima Mat
Kjøtt og kjøttprodukter står i en særstilling blant
alle næringsmidler når det gjelder debatt og engasjement i media og blant forbrukere. Det er
matskandaler knyttet til kjøtt som har lengst 
levetid i folks hukommelse. Kjøttproduksjon er
den delen av matproduksjonen som får mest
oppmerksomhet i et miljø- og matsikkerhetsperspektiv. Kjøttets plass i kostholdet har og har
hatt stor betydning, og den har variert fra sunt
til usunt og tilbake igjen. Nå er nye kostholdsråd
det siste i rekken av faktorer som påvirker forbrukernes forhold til kjøtt.
Forbrukernes sammensatte bilde av kjøtt gjør
det krevende å lage gode strategier for produktutvikling og markedsføring av kjøttprodukter. 
Et godt utgangspunkt er å se på hvilke viktige
forhold som ligger til grunn for å forstå forbrukeres holdninger til kjøtt:
særstilling : Kjøtt og kjøttprodukter står i en særstilling blant alle næringsmidler når det gjelder debatt og engasjement i media og blant forbrukere og
tradisjonsbegrepet med sine positive assosiasjoner er viktigere for kjøtt enn for noe annet produkt, mener forbruksforsker Øydis Ueland ved Nofima Mat.
28
kjøttbransjen 3–2011
faglig
Innovasjon
Tradisjon
Kjøttets posisjon i kostholdet var fra gammelt av I motsetning til tradisjonelle produkter har nye,
svært sterk. Kjøtt var et begrenset gode forbe- innovative produkter elementer av usikkerhet og
holdt rike, til bruk ved spesielle anledninger og ukjenthet knyttet til seg. For kjøtt og kjøttprodukriktig mat for sterke menn. Dette kan ha bidratt ter skaper ukjenthet større skepsis hos forbrutil at tradisjonsbegrepet med sine positive as- kerne enn det som er tilfelle for andre produkter.
sosiasjoner er viktigere for kjøtt enn for noe an- Kjøttprodukter angår mennesker mer enn andre
net produkt. Samtidig er det en utfordring at næringsmiddelprodukter blant annet gjennom
kjøtt knyttes til tradisjon, fordi det gjør det van- assosiasjoner til levende dyr. Dette gjør kjøtt speskeligere å være nyskapende og komme med sielt utsatt for at ytre forhold kan påvirke forbruradikale innovasjoner. Tradisjon innebærer blant kernes holdninger på en negativ måte.
Forskning har vist at dersom innovasjoner er
annet at produktet oppfattes som naturlig og
lite bearbeidet, eller lite tuklet med, som mange basert på kjente produkter, som for eksempel
ved å tilby nye stykningsdeler som kan brukes
forbrukere sier.
Selv om det faktisk kan være høy grad av be- på tradisjonelle måter, så blir dette godt mottatt
arbeiding i produkter som oppfattes som tradi- av forbrukerne. Teknologi som kan identifisere
sjonelle hvis produktet er kjent. I så fall blir be- slike stykningsdeler medfører ikke at kjøttet blir
arbeidingen kjent og trygg fordi det har vært slik endret på noe vis, noe som også er viktig for at
i alle år. Utfordringen for næringen er å beholde forbrukerne kan akseptere de nye produktene.
egenskaper i produktet som gjør at det oppfat- Et eksempel på innovasjon som forbrukere liker
tes som naturlig eller tradisjonelt. Slike egen- er at nye skjæremønstre har gjort M. Infraspinaskaper kan være utseende, smak, navn, eller tus fra bogen tilgjengelig til bruk som biff med
høy grad av mørhet.
opprinnelse.
Hvis derimot prosessene som brukes for å lage
Et eksempel på at man kan gjøre akseptable
endringer i et tradisjonsprodukt, er når speke- nye produkter medfører at produktet blir tilført nye
skinke kan gjøres mindre salt gjennom bruk av ingredienser, eksempelvis gjennom marinering
ny teknologi uten at det går utover forbrukernes ved injisering, oppfattes dette som uakseptabelt.
liking av skinken. I dette tilfellet er det også en Forbrukerne bruker ord som invaderende og maAS_90x55.pdf
26-05-2009
nipulerende, og de gir uttrykk
for utrygghet og at
motiverende faktor atSaltimport
produktet får en helse- 
de føler seg lurt. Høstens mediesak om marinering
gevinst.
av fisk der også marinering av kjøttprodukter ble
trukket inn, er viser tydelig hvor sårbart omdømme
kan være. Når man spør forbrukere hva de synes
om et nytt produkt eller en ny teknologi, er det mye
som ikke aksepteres fordi forbrukeren ikke kan
forholde seg til hva man spør om. Da er det tryggest for forbrukerne å svare at dette vil vi ikke ha.
Tillit
Tillit og åpenhet er viktige ord for kjøttbransjen.
Forbrukeres tillit er spesielt utsatt for hendelser
som rokker ved mattryggheten. Så lenge ingenting
skjer er alt greit, for forbrukerne stoler på at noen,
les myndighetene, har kontroll. Når en matskandale inntreffer får forbrukeren bekreftet eventuelle
fordommer og reagerer negativt. For bransjen betyr dette at mattrygghet ikke oppleves av forbrukeren som en fordel, men som fravær av risiko.
Åpenhet er det beste middelet for å bygge troverdighet og gjenskape tillit. Tillit kan også skapes
gjennom samarbeid med institusjoner som har
høy troverdighet hos forbrukerne slik som forbrukerorganisasjoner og en del statlige foretak.
Kunnskap om hvordan kjøtt og kjøttproduksjon påvirker forbrukernes liv er i stadig endring, noe som er en stor utfordring for kommunikasjon og strategisk planlegging. Kjøttbransjen
kan gjøre bruk av trender som viser at innovasjon og helse er viktige for forbrukerne, samtidig08:50:32
som nytenkning rundt produksjonsforhold
kan bidra til å skape tillit og troverdighet til
bransjen.
29
kjøttbransjen 3–2011
jushjørnet
Tilsetningsstoffer
– Mattilsynets godkjenningsmyndighet
Av johan wibye, advokatfullmektig i kompetanseområdet industri, media og teknologii Advokatfirmaet Haavind AS
I løpet av 2011 vil
det norske regelverket for bruk av
tilsetningsstoffer
i mat erstattes
med regler som er
fastlagt sentralt i
EU. Innføringen av
et sentralisert regelverk vil ha konsekvenser både for Mattilsynet og for matvareprodusenter, heriblant aktører i kjøttbransjen.
Med litt kjennskap til den nye ordningen bør
overgangen likevel ikke by på større praktiske
vansker.
Mer brukervennlig
Slik situasjonen har vært frem til i dag har bruken av tilsetningsstoffer i Norge blitt regulert av
Mattilsynet. I tillegg til lokal oppfølging er det
blitt gitt ut egne lister over tillatte tilsetningsstoffer, i form av et vedlegg til Tilsetningsstofforskriften. Denne såkalte «positivlisten» var et
resultat av et nordisk samarbeidsprosjekt som
hadde til hensikt å gjøre Tilsetningsstofforskriften mer brukervennlig enn EUs direktiver, og gi
norske produsenter tilgang til et enkelt oppslagsverk. Positivlisten ble altså gitt i et helt annet format enn EUs lister, men det faktiske innholdet har alltid vært tilnærmet likt.
30
Den nye godkjenningsordningen
Allerede ved avskaffelsen av positivlisten kan
man ane en problematisk side ved det nye regelverket. Dersom norske aktører i kjøttbransjen blir nødt til å forholde seg direkte til EUs
regelverk for å finne ut hva som er tillatt, kan
situasjonen fort bli uoversiktlig. Det er derfor
viktig å ha klart for seg hvordan det nye regelverket vil bli gjennomført i praksis, og hvor man
kan finne frem til den nødvendige informasjonen om tilsetningsstoffer.
Det felleseuropeiske regelverket er basert på
den såkalte «firpakken». Navnet «firpakke» skyldes at det er brukt fire forskjellige regelsett,
også kalt forordninger. De tre første forordningene gir konkrete regler for bruk av hhv. tilsetningsstoffer, næringsmiddelenzymer og aromakjøttbransjen 3–2011
er. Samlet sett utgjør disse forordningene
fellesskapslistene, dvs. listene over hvilke tilsetningsstoffer som er tillatt, og under hvilke forutsetninger de kan brukes. Den fjerde og siste
forordningen oppretter en felles godkjenningsprosess for samtlige stoffer.
Ni måneders frist
Godkjenning av et tilsetningsstoff eller endringer i listen over tillatte stoffer starter som tidligere med en henvendelse fra en næringsdrivende, eller fra et av medlemslandene. KLF som
bransjeforening kan også sende inn en søknad
om godkjenning på vegne av en eller flere medlemmer. Søknaden må sendes direkte til EUkommisjonen, som plikter å gi skriftlig bekreftelse på mottaket innen 14 dager. Kommisjonen
vil så normalt innhente en uttalelse fra EFSA
(European Food Safety Authority). Godkjenningsprosessen avsluttes ved at Kommisjonen
endrer fellesskapslistene. Endringen av felleskapslistene er bindende for alle medlemslandene i EU, og for Norge.
Fristen for å gi godkjenning er ni måneder,
men fra dette utgangspunktet gjelder det flere
unntak. Hvis det kun dreier seg om å fjerne et
stoff fra fellesskapslistene, eller endre betingelsene for bruk av stoffet, vil man ikke alltid innhente EFSAs uttalelse. Prosessen vil da kunne
ta kortere tid. Videre kan Kommisjonen avslutte
prosessen tidligere der vilkårene for å endre
fellesskapslistene uansett ikke er oppfylt. En
slik tidlig avslutning blir å regne som et avslag.
En privat bedrift har da krav på skriftlig begrunnelse. Kommisjonen kan også be søkeren om
tilleggsinformasjon om sikkerhetstiltak. Fristen
søkeren får til å inngi slik informasjon kan gi en
tilsvarende forlengelse av fristen på 9 måneder.
Ingen midlertidig godkjenning
Endringen i godkjenningsprosessen vil trolig
ikke ha noen umiddelbar betydning for innholdet i fellesskapslistene for tilsetningsstoffer. De
norske listene har uansett samsvart med EUs.
Men, endringen vil ha mye å si for Mattilsynets
rolle i fremtiden. Det er bare Kommisjonen som
kan oppdatere fellesskapslistene, dvs. tilføre
nye stoffer, fjerne stoffer eller endre betingelser
for bruk.
Dette har to konsekvenser. For det første er
det nå fellesskapslistene som gir den endelige
oversikten over tilsetningsstoffer. Den nåværende anbefalingen på Mattilsynets hjemme- 
sider om å bare forholde seg til den norske listen må derfor endres. For det andre kan ikke
nasjonale myndigheter lenger godkjenne stoffer. Det betyr at den muligheten Mattilsynet tidligere hadde til å gi en midlertidig nasjonal godkjenning av et tilsetningsstoff vil falle bort. Selv
om slik midlertidig godkjenning kun gjaldt i to 
år tillot den produsenter å få varene sine ut på
markedet raskt. Denne muligheten foreligger
ikke lenger, og man er pent nødt til å vente i ni
måneder. Endringen er i tråd med den generelle
innskjerpingen i regelverket for tilsetningsstoffer over de siste årene.
Kontaktledd
De nasjonale godkjenningene Mattilsynet allerede har gitt, og som fremdeles løper, vil fortsette å løpe ut den opprinnelige fristen. Men,
siden det nå ikke lenger er adgang til å gi nasjo-
jushjørnet
Listeføring:
• Mattilsynet vil ikke lenger tilby egne lister over godkjente tilsetningsstoffer.
• Tillatte tilsetningsstoffer, næringsmiddelenzymer og
aromaer fremgår nå av tre EU-forordninger, som
sammen utgjør fellesskapslistene.
• Mattilsynet kan fremdeles kontaktes ved tvil om forståelsen av reglene.
Søknad om endring av felleskapslistene:
• Søknad om endring i felleskapslistene rettes direkte
til EU-kommisjonen.
• Det er ikke lenger mulig å søke om midlertidig godkjenning fra Mattilsynet.
• Godkjenningsprosessen vil normalt ta ni måneder.
Gårdskylling
Gårdskylling
Gårdskylling
Gårdskylling
nal godkjenning vil Mattilsynets tillatelse ikke kunne fornyes.
Dersom man ønsker å fortsette å bruke et slikt tilsetningsstoff må
det søkes om ny godkjenning, på lik linje med andre nye stoffer.
Selv om Mattilsynet ikke lenger har myndighet til å godkjenne
stoffer vil det fortsette sin kontrollvirksomhet. Videre har Mattilsynet en viktig jobb å gjøre i forhold til å gjøre EU-regelverket tilgjengelig for den norske bransjen. De vil fremdeles være kontaktledd, og vil også trolig oversette og tilgjengeliggjøre fellesskaps- 
listene. For norske aktører er det enklere å jobbe opp mot
nasjonale myndigheter enn å konkurrere om Kommisjonens oppmerksomhet.
Fordeler og ulemper
Akkurat som det tidligere har vært en fordel i å ha felles nordiske
regler for tilsetningsstoffer, er det visse fordeler forbundet med å
ha felles europeiske regler. Med det nye regelverket vil alle måtte
forholde seg til de samme fellesskapslistene. Dette vil i praksis
garantere et identisk regelsett i alle medlemslandene, og fjerne
enhver tvil om rettslig uoverensstemmelse.
Den store ulempen med det nye regelverket synes å være en
mangel på fleksibilitet. Norske produsenter innen kjøttbransjen vil
ikke lenger kunne få midlertidige tillatelser for tilsetningsstoffer.
Dermed tvinges man til å vente i minimum ni måneder før man får
tatt i bruk nye substanser. Konkurransemessig trenger likevel ikke
dette å bli avgjørende. Den samme begrensningen gjelder tross alt
også for alle andre aktører i Norge, og ellers i Europa.
På noen gårder har man bedre tid ...
Gårdskylling
fra har
Vestfold
Fugl lever
På
noen gårder
man bedre
tid ...omtrent ti dager lenger
På
gårder
man
bedre
tidde...omtrent
ennnoen
andre
kyllinger.
Det betyr
at
får god tid
til å bruse
Gårdskylling
fra har
Vestfold
Fugl lever
ti dager
lenger
På
noen
gårder
har
man
bedre
tid
...
Gårdskylling
fra
Vestfold
Fugl
lever
omtrent
ti
dager
lenger
med
fjærene,
og
spise
seg
store
og
fyldige.
Dette
gir
et mer
enn andre kyllinger. Det betyr at de får god tid til å bruse
Gårdskylling
fra
Vestfold
Fugl
lever
omtrent
ti
dager
lenger
enn
andre
kyllinger.
Det
betyr
at
de
får
god
tid
til
å
bruse
smakfullt
og saftig
resultat
for dine
gjester. Dette gir et mer
med
fjærene,
og spise
seg store
og fyldige.
enn
andre
kyllinger.
Det
betyr
defyldige.
får godDette
tid til ågirbruse
med
fjærene,
og spise
seg
store
og
et mer
smakfullt
og
saftig
resultat
for at
dine
gjester.
med
fjærene,
og spise
seg store
og fyldige.
smakfullt
og saftig
resultat
for dine
gjester. Dette gir et mer
smakfullt og saftig resultat for dine gjester.
Ta kontakt
Har du spørsmål eller kommentarer til artikkelen  
så ta kontakt med advokat Geir Steinberg eller
advokat Nina Melandsø hos Haavind. De kan også
kontaktes hvis det er andre spørsmål eller behov  
for juridisk bistand i konkrete saker.
Vestfold Fugl AS • Borgeskogen 42, 3160 Stokke
Fugl•AS
• +Borgeskogen
Stokke
Tlf: + 47 33Vestfold
30 58 00
Fax:
47 33 30 5842,
013160
• www.vestfoldfugl.no
Fugl•AS
• +Borgeskogen
Stokke
Tlf: + 47 33Vestfold
30 58 00
Fax:
47 33 30 5842,
013160
• www.vestfoldfugl.no
kjøttbransjen
Fugl•AS
• +Borgeskogen
Stokke 3–2011
Tlf: + 47 33Vestfold
30 58 00
Fax:
47 33 30 5842,
013160
• www.vestfoldfugl.no
Tlf: + 47 33 30 58 00 • Fax: + 47 33 30 58 01 • www.vestfoldfugl.no
31
Enbussmedtema:Industri,ogenbussmedtema:Håndverk.
Turenslutterutevedkystenmedenspesiellopplevelse,inkludert
-nytt
middagpåLeMontSaintMichel.
PROGRAM
Fredag: Onsdag: Landsmøte.ERFA-samlingmedaktuelleforedragsholdere.Program
AvreisefraOslo.AnkomstParis.BussturtilCabourg.
kommersenere.Ledsagerekannytestrenderellershoppingibyen
Underveisstoppervihosencalvadosprodusentmedomvisning
Cabourg.Gourmetmiddag.
ogprøvesmaking.Middag.
erfa
30PROGRAM
påmeldt til Landsmøte og
-møte
Lørdag:
TurmedtemalandgangeniNormandieogGange-Rolvsfotspori
Hittil
er det 30 påmeldte
fra 21 bedrifter til KLFs Landsmøte
Torsdag:
Tidligavreisetilkjøttindustriogkjøttprodusenter.
Normandie.Lunsj.Fripåegenhånd.Middagpåettypiskfransk
og Onsdag:
ERFA-samling
mai i byen Cabourg i Normandie.
AvreisefraOslo.AnkomstParis.BussturtilCabourg.
4.–8.Enbussmedtema:Industri,ogenbussmedtema:Håndverk.
brasserie.
også mulighet til å besøke bedriften SOCOPA.
Torsdag
 
5. mai arrangeres
det bedriftsbesøk,
Underveisstoppervihosencalvadosprodusentmedomvisning
Turenslutterutevedkystenmedenspesiellopplevelse,inkludert
Fredag 6. mai arrangeres ERFA-samling  
og alle deltakerne får mulighet til å lære mer
ogprøvesmaking.Middag.
kjøttproduksjon.
middagpåLeMontSaintMichel.
og Landsmøtet. Blant temaene som belyses  
om fransk
Opplegget
for
på ERFA-samlingen er fransk kjøttindustri,
bedriftsbesøkene er delt inn i en håndverksbetydningen av ny Landbruks- og matmelding,
gruppe og en industrigruppe. Håndverks- 
Torsdag:
Tidligavreisetilkjøttindustriogkjøttprodusenter.
Fredag:
få anledningLandsmøte.ERFA-samlingmedaktuelleforedragsholdere.Program
WTO – betydning for norsk kjøtt- og fjørfe- 
gruppen
vil blant annet
til å
sektor – hvor står vi, hvor går vi og hva kan vi
besøke
IRQUA
(Institut
Régionale
de
la
Qualité
Enbussmedtema:Industri,ogenbussmedtema:Håndverk.
kommersenere.Ledsagerekannytestrenderellershoppingibyen
forvente av endringer i rammebetingelsene?
Agroalimentaire en Normandie) og Armand
i Vire. For industrigruppen
•Har du sjekket om du har
Cabourg.Gourmetmiddag.
Saker som ønskes behandlet på Landsmøtet
Terroir
erTurenslutterutevedkystenmedenspesiellopplevelse,inkludert
det lagt
:sendes
til
[email protected]
innen
opp til besøk i bedriften
Charal.
Denne
underskrevet avtalene om
middagpåLeMontSaintMichel.
Grunnprisidobbeltromfly/hotell4netterprpersonkr9750,1. april.
bedriften
er en betydelig aktør i forbindelse
bransjens retningslinjer?
medLørdag:
produksjon av kjøttvarer basertTurmedtemalandgangeniNormandieogGange-Rolvsfotspori
på lokalt
Grunnprisidobbeltromfly/hotell3netterprpersonkr8250,•Meld deg på gratis nyhetsbrev
storfekjøtt
ressurser Mer informasjon om Landsmøtet og ERFA- 
Fredag:
(også kalv) og legger storeLandsmøte.ERFA-samlingmedaktuelleforedragsholdere.Program
Normandie.Lunsj.Fripåegenhånd.Middagpåettypiskfransk
samling finner du på www.kjottbransjen.no.
i offensiv markedsføring. Industrigruppen får
fra KLF (sjekk nettsidene  
PÅMELDING
Landsmøte for KLF i 2011 Huskeliste
vil holdes i byen Cabourg i Normandie, Fra
har en betydelig kjøtt- og melkeproduksjon ved s
Normandie
kommersenere.Ledsagerekannytestrenderellershoppingibyen
brasserie.
www.kjottbransjen.no)
Aktuelle datoer for KLF framover:
Cabourg.Gourmetmiddag.
fruktproduksjon.
Normandie
er
kjent
for
blant annet camemb
TID Grunnprisidobbeltromfly/hotell4netterprpersonkr11500,ARRANGEMENT
STED
sider og fantastisk kjøtt fra både store, lam og svin. Det var og
1. april
Frist innsending av saker til Landsmøtet, sendes [email protected]
Grunnprisidobbeltromfly/hotell3netterprpersonkr9500,-
TurmedtemalandgangeniNormandieogGange-Rolvsfotspori
Landsmøte/ERFA-samling
Normandie, Frankrike
7.–8.
september
Kvalitetsnettverk
Finstadjordet
invasjonen
Normandie.Lunsj.Fripåegenhånd.Middagpåettypiskfransk
D-dagen
startetLosby6.Gods,
juni
1944.
Tilleggenkeltromprnattprpersonkr750,
brasserie.
overnatting
: og frokost, buss til og fra flyplassen og
Prisene inkluderer
Grunnprisidobbeltromfly/hotell4netterprpersonkr9750,bussen
på de faglige turene underveis, samt norsktalende guider.
Grunnprisidobbeltromfly/hotell3netterprpersonkr8250,-
Lørdag:
4.–8.
mai
PÅMELDING
Supersalg på
skinkeposer
OGRAM
ag: ag:
g: 32
g:
PÅMELDING
Tillegg:
AvreisefraOslo.AnkomstParis.BussturtilCabourg.
Slottsbesøkmedcalvadosservering.Middaginkludertdrikkekr700,
Onsdag:
Fagdag,lunsjogmiddag,inkludertdrikkekr1400,
:
Grunnprisidobbeltromfly/hotell4netterprpersonkr11500,Underveisstoppervihosencalvadosprodusentmedomvisning
Torsdag:
Grunnprisidobbeltromfly/hotell4netterprpersonkr9750,Grunnprisidobbeltromfly/hotell3netterprpersonkr9500,ogprøvesmaking.Middag.
Fredag:
Konferansepakke:Lunsjogmiddaginkldrikke,samtkaffe,
Grunnprisidobbeltromfly/hotell3netterprpersonkr8250,
forfriskningerunderveiskr1900,-.Kunmiddagkr900,-.
KLF har ryddet på lageret og
Tilleggenkeltromprnattprpersonkr750,selger
skinkeposene til redusert pris.
Tidligavreisetilkjøttindustriogkjøttprodusenter.
nærmer seg.
Sesongen forspekeskinke
Lørdagensutflukterikkeendelavdetobligatoriskeprogrammet.Herkanduvelgeom
Enbussmedtema:Industri,ogenbussmedtema:Håndverk.
så la kundene få med en skinkepose på
Grunnprisidobbeltromfly/hotell4netterprpersonkr11500,Prisene
inkluderer overnatting og frokost, buss til og fra flyplassen og
duvildeltaidetoppsatteprogrammet,ellerbaredeltapåmiddagen.Totalprislunsj,
kjøpet.
Turenslutterutevedkystenmedenspesiellopplevelse,inkludert
Grunnprisidobbeltromfly/hotell3netterprpersonkr9500,bussen
på de faglige turene underveis, samt norsktalende guider.
middag,bussturoginngangmuseer:Kr1950,-.Baremiddag(inkludertdrikke)kr700,100 skinkeposer for 500,-. (Porto/frakt
middagpåLeMontSaintMichel.
kommer
i tillegg.) Alle priser er eks mva.
Skinkeposene
er pakket enkeltvis i pose.
Tilleggenkeltromprnattprpersonkr750,Tillegg:
Bindende
til avRandi
Skinkeposene er påmelding
i ren bomull, med spile
nylontråd,Spidsberg [email protected].
som
sikrer
at
posen
holdes
ute
fra
spekeskinken/fenalåret,
Onsdag:
Slottsbesøkmedcalvadosservering.Middaginkludertdrikkekr700,Landsmøte.ERFA-samlingmedaktuelleforedragsholdere.Program
påmeldingsfrist
:vaskes
1. april
samt knytebånd
og kan overnatting
på 60 ºC.og frokost, buss til og fra flyplassen og
Prisene
inkluderer
Torsdag:
Fagdag,lunsjogmiddag,inkludertdrikkekr1400,kommersenere.Ledsagerekannytestrenderellershoppingibyen
bestilling bussen
på de faglige
turene
underveis, samt norsktalende guider.
Fredag:
Konferansepakke:Lunsjogmiddaginkldrikke,samtkaffe,
Fullstendig
program
Mail,
ring eller faks
din bestilling og
til: priser samt sakspapirer, se www.kjottbransjen.no
Cabourg.Gourmetmiddag.
Servicekontor • Fred Olsens gate 5 • 0152 Oslo
Kjøtt- og fjørfebransjens
forfriskningerunderveiskr1900,-.Kunmiddagkr900,-.
tlf: 23 24 44 70 • faks: 23 24 44 80 • e-post: [email protected]
Tillegg:
TurmedtemalandgangeniNormandieogGange-Rolvsfotspori
Onsdag:
Slottsbesøkmedcalvadosservering.Middaginkludertdrikkekr700,Lørdagensutflukterikkeendelavdetobligatoriskeprogrammet.Herkanduvelgeom
Normandie.Lunsj.Fripåegenhånd.Middagpåettypiskfransk
Torsdag:
Fagdag,lunsjogmiddag,inkludertdrikkekr1400,-
PRAKTISKE OPPLYSNINGER
opplysning og fagbistand / Leverandører 
«REVOLUSJONERENDE PRODUKTER
FOR NÆRINGSMIDDELINDUSTRIEN» RIKTIG TARM ER VIKTIG!
bransjeregister
Prof. Birkelandsvei 28A, 1081 Oslo,
Tlf.: 22 32 00 33, Fax: 22 32 00 34,
E-mail: [email protected]
Vi har alle typer naturtarmer.
• Fåretarm i alle kaliber, lakepakket, tørrsaltet,
soft tube, hardtube fra mange opprinnelser.
• Svinetarm i alle kaliber, tørrsaltet og på soft
tube, skandinavisk, europeisk og kinesisk.
• Kroktarm 38/40.
Cryovac leverer
totale systemløsninger
vakuumpakkelinjer, krympeposer
og film med og uten trykk, BDF,
skumskåler / LID-film/absorbenter
Våre tarmer er tilpasset god norsk pølseproduksjon, og vi hjelper dere gjerne med valg
av riktig tarm tilpasset deres produksjon.
Tlf. 23 37 19 70
Fax: 23 37 19 71
www.CFS.com
NORILIA AS
Stabburveien 26, 1617 Fredrikstad
Tlf: 69 36 34 93
Faks: 73 56 49 08
www.norilia.no
Sealed
Sealed Air
AirNorge
NorgeAS,
as
CryovacFood
Food Solutions
Solutions & Cryovac
Cryovac
CryovacPackaging
Packaging
Ett nytt sätt
att arbeta!
Stolvstadlia
16,2,
N-2360
Risløkkvn.
N-0580Rudshøgda
OSLO
Lakeblandare
Saltinjektorer,
Tumlare
Autom.Vakuumtransportsystem
CRYOVAC® er ett innregistrert varemerke
for Cryovac Inc., ett datterselskap av
Sealed Air Corporation
Jovegen 67, 5514 Haugesund e-post: [email protected] / tlf: 52 71 48 41 www.permanor.no
AB GAROS, Box 343, SE 551 15 Jönköping
Tel: 0046 36 18 11 30 T-fax: 0046 36 18 11 40
[email protected], www.garos.net, www.treif.com
Kjenner du dine konkurrenters
suksess oppskrift?
Ett nytt sätt
att arbeta!
Lakeblandare
Saltinjektorer,
Tumlare
Autom.Vakuumtransportsystem
www.tine.no
tlf: 03080
Tärna,
strimla,
portionera,
skiva med TREIF!
AB GAROS, Box 343, SE 551 15 Jönköping
Tel: 0046 36 18 11 30 T-fax: 0046 36 18 11 40
[email protected], www.garos.net, www.treif.com
Vi
Vi dekker
dekker ditt
ditt bemanningsbehov!
bemanningsbehov!
Vi dekker
bemanningsbehov!
Vi dekker
dittdittbemanningsbehov!
Vi dekker ditt bemanningsbehov!
Industrigatan 6, Tomelilla, Sverige
Tlf: +46 41713560, Fax: +46 41714144
WWW.CSB-SYSTEM.
COM
portionera,
skiva med TREIF!
WWW.CSB-SYSTEM.COM
WWW.CSB-SYSTEM.C
Tärna,
strimla,
Tlf 45 000 900 – email: [email protected]
Tlf 45 000
email:
[email protected]
Tlf 45 900
000 900–– email:
[email protected]
www.db-partner.no
www.db-partner.no
Tlf 45 000
900
– email: [email protected]
www.db-partner.no
Tlf 45 000 900
– email: [email protected]
tel.22
6233
tel.
07 0200,
11 50,fax
fax 6233
22 070250
11 51
www.sealedair-emea.com
www.sealedair-emea.com
Fryselager/logistikksenter
sentralt på Vestlandet Ledende selskaper i kjøtt industrien over hele
verden har med suksess satset på CSB System
tatt
Er din bedrift opp
av trygg mat?
r
Kontakt oss for me se
del
info om kvalitetsle
t!
og digital sporbarhe
Xworks as, PO.Box 308, 1387 ASKER
Tlf: 926 60 390
[email protected], www.csb-system.com
WWW.CSB-SYSTEM.C
Bemanningsspesialisten
Velkommen til www.adecco.no
For spørsmål, ta kontakt med Gina Berg, Tlf 977 51 947
www.db-partner.no
www.db-partner.no
«REVOLUSJONERENDE PRODUKTER
FOR NÆRINGSMIDDELINDUSTRIEN»
33
Prof. Birkelandsvei 28A, 1081 Oslo,
Tlf.: 22 32 00 33, Fax: 22 32 00 34,
E-mail: [email protected]
kjøttbransjen 3–2011
opplysning og fagbistand / Leverandører  bransjeregister
ANIMALIA
Kompetanse som styrker norsk egg- og kjøttbransje!
Rådgivning og opplæring tilpasset ditt behov, enten du jobber
med egg, kjøtt eller fjørfe.
Tlf: 23 05 98 00 - Faks: 73 56 48 10
Epost: [email protected]
Krydder og tilsettinger
for store smaksopplevelser
OFK annonse.qxp:OFK annonse 14-01-08
tlf:
64 83 16 00 • web: www.culinarhoff.no
www.animalia.no
17:30
Side 1
Besøk oss på
matprat.no/bransje
Brukernavn: bransje
Passord: kj0tt (ø = null)
Lørenveien 40
Postboks 395 Økern, 0513 Oslo
Telefon: 23 18 30 00
Telefaks: 73 56 48 01
E-mail: [email protected]
RAPS Scandinavia AS
Industriservice for
næringsmiddelindustrien
med intelligente blandinger
og funksjonalitet!
VI KAN MATSIKKERHET!
Mobil. +47 95207531 – Fax. +47 69970444
E-mail: [email protected]
Norges største matlaboratorium tilbyr
akkrediterte analyser innen mikrobiologi,
kjemi og sensorikk.
Flavour for Your success
Tlf 32 23 83 00
Fax 32 23 83 01
E-post: [email protected]
Internett: www.raps.no
I tillegg tilbyr vi rådgiving innen Trygg Mat,
kurs og kompetansestøtte.
Spesialtilpassede maskinløsninger
Tlf.: 74
07 14 15 • Fax: 74 07maskinløsninger
97 17 maskinløsninger
• www.hjmnorge.com
Spesialtilpassede
Spesialtilpassede
Tlf.: 74
Tlf.:07 14
7415
07 14
• Fax:
15 • 74
Fax:
07 97
7417
07 97
• www.hjmnorge.com
17 • www.hjmnorge.com
Eurofins Norsk Matanalyse
Nils Hansens vei 4
Postboks 6166 Etterstad
0602 OSLO
[email protected]
www.eurofins.no
Annonse_Brenntag 22.02.11 09.37 Side 1
hjm.indd 1
11-04-07 08:31:52
m.indd
hjm.indd
1
1
11-04-07
11-04-07
08:31:52
08:31:52
Din totalleverandør av:
Natur- og kunsttarmer
• Natur- og kunsttarmer
• Krydder, krydderblandinger
og smaksstoffer
• Stivelse
• Proteiner
• �Hjelpe- og tilsetningsstoffer
• Emballasje (nett, poser, film, pads, aluminium)
34
Risløkkveien 2, Boks 424 Økern, 0513 Oslo
Telefon: 22 88 46 00 Telefaks: 22 88 46 46
E-mail: [email protected]
www.abcorneliussen.no
�
kjøttbransjen 3–2011
T| 23 05 05 00
F| 23 05 05 01
Ring oss på 67 06 72 00 eller les på www.ingredia.no
Brenntag Nordic AS
Boks 144, 1740 Borgenhaugen
Tlf. 69102500 - Faks: 69102501
[email protected]
Vi tilbyr:
• Krydder, krydderblandinger og aromaer
• Rødningsmidler, farger og fortykningsmidler
• Budenheimfosfater og fosfatblandinger
• Tørkede grønnsaker som løk, hvitløk, paprika, purreløk etc.
• Kollagenfiber til tromling, farse og injeksjon (Collapro)
• Moderne blande- og pakkeavdeling i Sarpsborg
• Leiepakking og blanding
• Produktutvikling av kjøttprodukter, krydderblandinger og
funksjonelleblandinger
bransjeregister
slakteribedrifter
Slak
Eidsmo Slakteri AS
adresse: 7228 Kvål
tlf: 72 87 70 30
e-post: [email protected]
web: www.eidsmo.no
adresse: 7228
Eidsmo Kjøtt AS
adresse: 7228 Kvål
mobil: 913 94 241
fax: 72 87 70 40
e-post: [email protected]
Oppdal Spekemat AS
adresse: Høgmoveien 8, 7340 Oppdal
tlf: 72 40 01 40
fax: 72 42 20 60
e-post: [email protected]
Kvål • mobil: 970 60 970 • e-post: [email protected] • web: www.slakthuset.no
FERSKE KJØTTVARER OG SPEKEMAT
Tlf. 70 26 91 00 – 6218 Hellesylt
Fax. 70 26 91 11
Vardeveien 50 • 2072 Dal • tlf.: 63 97 70 10 • faks 63 97 63 07 • mobil: 924 26 000
e-post: [email protected] • web: www.furuseth.no
Fatland Skjeggerød gruppen
Slakteri og kjøttindustri bedrifter
00 72 25
71 331
Lenningsveien 29, 8900 Brønnøysund
e-post: [email protected]
web: www.helgelandslakt.no
Fatland Oslo AS
Fatland Ølen AS
Fatland Jæren AS
23 17 63 50
Prof. Birkelandsv. 30A
1081 Oslo
53 77 55 00
P.b. 241
5588 Ølen
51 68 21 00
Hommersåkv. 250
4311 Hommersåk
Fatland Sandefjord AS
Fatland Hud og Skinn AS
Fatland Gjestal Ull AS
33 48 52 00
Fokserød
3233 Sandefjord
55 32 48 00
Nedre Blekeveien 14
5003 Bergen
Karmøy:
52 84 30 15
Lofoten:
76 08 00 72
Hommersåk: 51 66 93 93
P.b. 90 – Husøy, 4299 Avaldsnes
tlf.: 75
mobil: 974
FATLAND
SLAKTERI AS
E18 – SENTER – 4790 LILLESAND
Tlf: 37270966/37270228 – Telefax: 37270180
e-mail: [email protected]
PRIMA JÆREN KJØTT
Storgt. 23 – 2335 Stange – Tlf.: 62 57 14 12
PRIMA FEVANG
PRIMA JÆREN SLAKT
www.prima.as • Telefon 51 79 86 00
kjøttbransjen 3–2011
35
kjøttbedrifter    STORKJØKKENKUNDER!
bransjeregister
KRONE
Vurderer De å skifte grossist? Da kanKjøttprodukter
vi være
AS
den rette «Meny Partner» for Dem!
Prof. Birkelandsv. 28A,
Ta kontakt for en prat! Vi er å treffe på følgende numre:
tlf.: 23 28 75 00
Telefon: 62 35 10 40 Faks: 62 35 10 41 fax: 23 28 75 01
E-mail: [email protected]
1081 OSLO
Kjøl- og frysehotell
Drammen
Telefon: 32 87 23 33. Mobil: 950 90 860
Faks: 32 87 23 35
E-post: [email protected]
www.coolingpartner.no
De beste råvarene. Skoleveien 4
De beste produktene.
2380 Brumunddal
Teglverksveien 5, 3057 Solbergelva
Telefon: 32 87 09 75. Faks: 32 87 11 27
E-post: [email protected]
www.aasheimkjott.no
STORKJØKKENKUNDER!
Vurderer De å skifte grossist? Da kan vi være
den rette «Meny Partner» for Dem!
Ta kontakt for en prat! Vi er å treffe på følgende numre:
Telefon: 62 35 10 40 Faks: 62 35 10 41
Storhusholdningsgrossisten
E-mail: [email protected]
tlf.:
Totalleverandør av matvarer
og tilbehør til storhusholdning.
Skoleveien 4
Vi
har også egen
storkjøpbutikk!
2380 Brumunddal
Storhusholdningsgrossisten
62 35 10 40. fax: 62 35 10 41. e-post: [email protected]
adresse: Strandsagvegen 9A, 2380 Brumunddal
Hølandsveien 6, 1860 Trøgstad
Tlf. 69 824010 Fax. 69 826612
e-mail: [email protected]
Leiv Vidar AS
Birkebeinerveien 2
3517 Hønefoss
tlf.: 32 11 20 00
fax: 32 11 20 01
e-post: [email protected]
web: www.leiv-vidar.no
Aron Mat AS, Blåmannsvik, 9100 Kvaløysletta
tlf.: 77 61 80 15. fax: 77 61 80 16
e-post: [email protected]
web: www.aronmat.no
Pipolavn. 5. Postboks 5, 9935 Bugøynes
e-post: [email protected] web: www.varangervilt.no
reinkjøtt
• hvalkjøtt
Tind Spekevarer AS, 6200 Stranda
Tlf: 41 77 95 00. Fax: 70 26 09 50
E-post: [email protected]
Tlf.: 51 83 66 00 – Fax: 51 83 66 01
www.gabbas.no
Røroskjøtt as
Brutippen 23
2550 Os i Østerdalen
e-mail:
[email protected]
GABBAS.indd
1
tlf: 62 49 74 17
Tlf. 61 19 40 50
15-01-07
15:26:04
www.totenkjott.no
Importør av kjøtt og vilt
• Salg til grossister
• Råvarer til kjøttindustrien
• Salg fra eget tollager
Ultimat AS Prof. Birkelands vei 28 A, 1081 Oslo.
TLF:
22 07 86 96 – FAX: 22 07 86 97 – E-POST: [email protected]
adresse: Haukeveien 7,
Linnestad Næringsområde, 3174 Revetal
tlf: 33 06 04 30 • web: www.gaardsand.no
Axel Andersen A/S
KJØTTENGROS
36
N. Ekervei 49, 3045 Drammen
Telefon: 32 80 76 80
Telefax: 32 80 76 90
kjøttbransjen 3–2011
Trollsåsveien 21 - 3243 Kodal
Ekebergveien 145
Tlf: 22 28 58 58
bransjeregister
kjøttbedrifter
KonTiki Foods
1.
TRYKK: 3 farger - offset og silketrykk
OPPLEV SMAKEN AV BRUKSOMRÅDE:
VERDEN
Spesialproduksjon
Emballasje, display materiell i spesialfarger
IMPORTØR AV FRYSTE OG
KJØLTE KJØTTVARER
Fax: 22 65 96 84
SORT (i overprint på PMS 200)
PMS 200
Hegdal Næringspark | 3261 Larvik | Tlf:
33 871
14 16
70
PMS
(gull)
www.kontikifoods.no | www.naturkott.com
Tlf.: 70 07 40 30
2.A.
TRYKK: 4 farger CMYK - offset og flexo
BRUKSOMRÅDE: Annonsering,
display materiell i CMYK farger
Fax: 70 07 40 31
Anders
C35 - M100 - Y100 - K0
Vassbotnv. 62
C15 - M100 - Y100 - K0
C20 - M30 - Y70 - K0 (gull)
Sønsebergveien, 3295 Helgeroa
TLF: 33 13 53 50 FAX: 33 13 53 51
nynr208.qxp:Layout 1 26-02-08
Si
www.13:18
bjerkemat.no
Postboks 190
6101 Volda
2.B.
TRYKK: 4 farger CMYK - offset og flexo
BRUKSOMRÅDE: Annonsering,
display materiell i CMYK farger
C15 - M100 - Y100 - K0
C20 - M30 - Y70 - K0 (gull)
T.T Eikestøls Eftf.
4640 SØGNE
Tlf.: 38 05 07 00
Fax.: 38 05 07 00
R Skretting AS
4360 VARHAUG
Tlf.: 51 43 02 16
Fax: 51 43 13 92
Jon Ertnes Ans
1511 MOSS
Tlf.: 69 27 65 50
Fax: 69 27 65 52
Andreas Fausa Eftf.
6039 LANGEVÅG
Tlf.: 70 19 23 15
Fax: 70 19 28 11
Grøsfjeld
Slakterforretning ANS
4370 EGERSUND
Tlf.: 51 49 12 02
Fax: 51 49 27 00
P & J Stubberud AS
1813 ASKIM
Tlf.: 69 88 16 11
Fax: 69 88 39 61
Pindslevn. 1B
PB. 1063
3204 SANDEFJORD
Tlf.: 33 47 17 00
Fax: 33 47 17 01
E-mail: [email protected]
VIL DU HA
DIN ANNONSE
I BRANSJEREGISTERET?
3.
TRYKK: Sort/hvitt - offset
BRUKSOMRÅDE: AnnonseringPålegg
- enfargetrykk
– Spekemat
Trykksaker i èn farge
A2media AS
v/Anita Madshus
mobil: 901 106 88.
e-post: [email protected]
web: a2media.no
4.
TRYKK: CMYK + 1 spesialfarge - offset
BRUKSOMRÅDE: Spesialproduksjon
Emballasje, display materiell i spesialfarger
STORKJØKKENC40 - M100 - Y100 - K0
LEVERANDØR
C15 - M100 - Y100 - K0
ToppemyrPMS
7 871 (gull)
5136 Mjølkeråen
Jærkylling
Næringsvegen 23, 4365 Nærbø
Tlf. 51 79 85 80
Vestfold Fugl
Borgeskogen 42, 3160 Stokke
Tlf. 33 30 58 00
Den Stolte Hane
Storgata 14, 2815 Gjøvik
Tlf. 61 18 91 40
Cardinal Foods Ski
Eggpakkeri
Glynitveien 9, 1400 Ski
Tlf. 64 85 63 00
Cardinal Foods ASA, Brynsveien 5, 0667 Oslo
www.cardinalfoods.no
tlf. 77 60 20 00
e-poSt: [email protected]
Hulderveien 14, 9016 tromSø
www.mydland.no
Tlf 55 53 81 81
Fax 55 53 81 96
kjøtt og viltprodukter
5.
TRYKK: 2 farger - offset, silketrykk og
folie (skjæring)
BRUKSOMRÅDE: Spesialproduksjon
Emballasje, display materiell i 2 spesialfarger
STORKJØKKENPMS 200 (rød)
LEVERANDØR
PMS 871 (gull)
Toppemyr 7
5136 Mjølkeråen
Tlf 55 53 81 81
Fax 55 53 81 96
Kjøttvarer med ekte
håndverkskvalitet
SMEDSTUEN GÅRD AS
INDUSTRIVEGEN 82
2072 DAL
TELEFON 63 92 29 50 TELEFAKS 63 95 44 04
[email protected] WWW.SMEDSTUEN.NO
kjøttbransjen 3–2011
37
Toma mat_1_04
kjøttbedrifter    17-11-06
07:47
Side 1
bransjeregister
KJØTT, PØLSER & PÅLEGG
FINSBRÅTEN AS
Prost Krags v. 29, 2080 EIDSVOLL
www.finsbraten.no
TOMA MAT AS
Postboks 2064, 5504 Haugesund
Tlf. 52 70 24 00 • Fax: 52 70 24 10
E-mail: [email protected]
www.tomamat.no
tlf.: 63 92 34 00, fax: 63 92 34 80
Brødr. Michelsen
Industriveien 48,
1337 Sandvika
Telefon 67 52 10 80
E-mail:
[email protected]
angus butikkene annonse
30-11-06
Ropnesveien 78, 9100 Kvaløysletta - Tlf. 77 66 56 00 - www.solbergpettersen.no
Ropnesveien
Ropnesveien 78,
78, 9100
9100 Kvaløysletta
Kvaløysletta -- Tlf.
Tlf. 77
77 66
66 56
56 00
00 -- www.solbergpettersen.no
www.solbergpettersen.no
Ropnesveien
78,
9100
Kvaløysletta
Tlf.
77
66
56
00
www.solbergpettersen.no
Ropnesveien
78,
9100
Kvaløysletta
Tlf.
77
66
56
00
www.solbergpettersen.no
Ropnesveien
Ropnesveien 78,
78, 9100
9100 Kvaløysletta
Kvaløysletta ---- Tlf.
Tlf. 77
77 66
66 56
56 00
00 ---- www.solbergpettersen.no
www.solbergpettersen.no
13:13
Side 1
Roald Amundsendsv 188, 1658 Torp
Telefon 69 35 12 10 • Faks 69 35 12 11
E-post: [email protected]
Påleggspesialisten
Mjåvannsveien 36
angusangus
angus
butikkene
butikkene
annonse
annonse
30-11-06
30-11-06
13:1313:13
13:13
Side Side
Side
1
butikkene
annonse
30-11-06
11
4628 Kristiansand
tlf
.:
76
96
96
20
angus butikkene annonse 30-11-06 13:13 Side 1
e-post: [email protected]
e-post: [email protected]
ordretlf.: 38 18 30 44
web: www.kuraas.no
tlf.: 22 07 86 90.
fax: 22 07 86 99.
fax: www.kjottnett.com
angus butikkene annonse 30-11-06 13:13 Side 1
utikkene annonse
30-11-06
13:13
Side 1
SOLHEIM KJØTT AS
OSCAR HAALAND
BRØDRENE
HOLE KJØTT AS
A. STRØM-LARSEN AS
Vogtsgt. 53
Solheimsgt. 25
Haraldsgt. 136
DISKERUD AS
Keiser Wilhelmsgt. 30
A. STRØM-LARSEN
A. Oslo
STRØM-LARSEN
AS AS
AS
SOLHEIM
SOLHEIM
KJØTT
KJØTT
AS AS
AS
OSCAR
OSCAR
HAALAND
HAALAND
BRØDRENE
BRØDRENE
HOLE6003
HOLE
KJØTT
KJØTT
AS AS
AS
SLAKTER
HAALAND
0477
A.
STRØM-LARSEN
5037
Solheimsvik
5500
Haugesund
Ålesund
Torggt.4
SOLHEIM
KJØTT
OSCAR
HAALAND
BRØDRENE
HOLE
KJØTT
Vogtsgt.
Vogtsgt.
53
53
A.
STRØM-LARSEN
AS
Solheimsgt.
Solheimsgt.
25
25
Haraldsgt.
Haraldsgt.
136
136
DISKERUD
DISKERUD
AS
AS
Keiser
Wilhelmsgt.
Keiser
Wilhelmsgt.
30
30
Haraldsgt.
136
SOLHEIM
KJØTT
OSCAR
BRØDRENE
HOLE
KJØTT
Tlf.Vogtsgt.
22 09 31
Vogtsgt.
5380
Tlf. 55 29 29
48 AS
Tlf. 52 72HAALAND
68
Tlf.
70 12Wilhelmsgt.
66 95 AS30
1850
Mysen AS
Solheimsgt.
25
Haraldsgt.
13600
DISKERUD
Keiser
53
0477FaxOslo
0477
Oslo
Vogtsgt.
5377
5037 Solheimsvik
5037
Solheimsvik
5500 Haugesund
5500
Haugesund
6003Fax
Ålesund
6003
Ålesund
Torggt.4
5500
22 22Oslo
08
Solheimsgt.
25 16
Haraldsgt.
DISKERUD
Keiser
Wilhelmsgt.
30
0477
Oslo
Fax 55
29 90
Fax 52Haugesund
72 136
48Haugesund
28 Torggt.4
70 12
87 65
Tlf:
69891706 AS
5037
Solheimsvik
5500
Haugesund
6003
Ålesund
Torggt.4
0477
5037
Solheimsvik
5500
6003
Ålesund
Torggt.4
SOLHEIM
KJØTT
AS
OSCAR
HAALAND
BRØDRENE
A.95STRØM-LARSEN
AS
HEIM KJØTT
AS
OSCAR
HAALAND
BRØDRENE
HOLE
KJØTT
AS
Tlf.
22
Tlf.
09
31
22
80
09
31 80
80
0477
Oslo
Tlf. 55 Tlf.
Tlf.
29
29
55
48
29
29
48
Tlf.
52
Tlf.
72
68
52
00
72
68
00
Tlf.
70
Tlf.
12
66
70
95
12
66
1850
Mysen
1850
Mysen
Tlf:
52
72
68
00
[email protected]
5037
Solheimsvik
5500
Haugesund
6003
Ålesund
Torggt.4
[email protected]
[email protected]
[email protected]
Fax:
69890600
Tlf.
22
09
31
55 29
29 29
29 48
48
Tlf. 52
52 72
72 68
68 00
00
Tlf. 70
70 12
12 66
66 95
95
1850 Mysen
Mysen
Tlf.
22 09 31
80
55
Tlf.
Tlf.
1850
Solheimsgt.
25
Haraldsgt.
136
DISKERUD
Vogtsgt.
53
msgt. 25Fax 55Tlf.
Haraldsgt.
136
DISKERUD
AS
Keiser
Wilhelmsgt.
30
Fax www.strom-larsen.no
22Fax
Fax
22 22
08
22 09
77
22 31
08 80
77
Tlf.
Fax
29
90
55 29
16
29 29
90 48
16
Fax 52Fax
Fax
72 52
48
52 72
28
72 68
48
28
Fax 70Fax
Fax
12 70
87
70 12
65
12 66
87 95
65
Tlf: 69891706
69891706
5228
72 48Tlf:
28 69891706
Tlf.
55
Tlf.
00
Tlf.
1850
Mysen
www.solheimkjott.no
www.slakter-haaland.no
[email protected]
22
22
08
77
Fax
90
16
48
28
87
65
Tlf:
Fax
55
29 90
16
Fax
52 Fax:
72 48
Fax
70 12
87
65
Tlf:
69891706
5037
Solheimsvik
5500
Haugesund
Torggt.4
0477
Oslo
Solheimsvik
5500
Haugesund
6003
Ålesund
Torggt.4
[email protected]
[email protected]
Fax 22 22 08 77
[email protected]
[email protected]
[email protected]
[email protected]
[email protected]
[email protected]
Fax:69891706
69890600
Fax
55 29 90 16
Fax
[email protected]
72 48 28 Fax: 69890600
Fax
70 12 87 65
Tlf:
[email protected]
[email protected]
[email protected]
[email protected]
Fax:
69890600
Tlf. 55
29 29 48Tlf. 22 09 31 www.strom-larsen.no
Tlf. 52
72 68 00
1850 Mysen
80
5 29 29 www.solheimkjott.no
48 [email protected]
Tlf. 52 72 AS
68 www.slakter-haaland.no
00 [email protected]
Tlf.
70
12
66
95
1850 Mysen [email protected]
www.strom-larsen.no
JENS
EIDE
[email protected]
TH.
A.
ABRAHAMSEN
www.solheimkjott.no
www.slakter-haaland.no
[email protected]
[email protected]
Fax: 69890600
www.strom-larsen.no
www.solheimkjott.no
www.slakter-haaland.no [email protected]
www.strom-larsen.no
Fax
55
29
90
16
Fax
52
72
48
28
Fax
22
22
08
77
5 29 90 16 www.solheimkjott.no
Fax 70 12 87 65
Tlf: 69891706
KJØTTFORRETNING
Kongegt. 18 Fax 52 72 48 28 www.slakter-haaland.no
www.strom-larsen.noAS Tlf: 6989170
[email protected]
[email protected]
[email protected]
Fax: 698906
[email protected]
[email protected]
@solheimkjott.no
[email protected]
Fax:
69890600
E-18
Senter
JENS
EIDE
3256
TH. A.TH.
TH.
ABRAHAMSEN
A.Larvik
ABRAHAMSEN
AS AS
AS
JENS
EIDE
JENS
EIDE
A.
ABRAHAMSEN
www.solheimkjott.no
www.slakter-haaland.no
www.strom-larsen.no
solheimkjott.no
www.slakter-haaland.no
[email protected]
4790
Lillesand
Tlf.
33 ABRAHAMSEN
18
KJØTTFORRETNING
KJØTTFORRETNING
ASmettebj2@on
JENS
EIDE AS AS
Kongegt.
Kongegt.
18A.
1811 45
TH.
AS
KJØTTFORRETNING
Kongegt.
18
Kongegt.
18
Tlf.
37
27
02
28
Fax
33
18
16
95
E-18
Senter
E-18
Senter
KJØTTFORRETNING
AS
3256 Larvik
3256 Larvik
Larvik
Kongegt.
18
E-18
Senter
3256
TH. A. ABRAHAMSEN
AS 4790FaxLillesand
JENS EIDE
37 27Senter
01 80
A. ABRAHAMSEN
4790
Lillesand
E-18
Tlf. 33 Tlf.
Tlf.
[email protected]
11
33AS
45
18 11
11 45
45
3256
Larvik
4790
Lillesand
33
18
4790
Lillesand
Kongegt. 18
KJØTTFORRETNING
ASLillesand
[email protected]
egt. 18 Fax 33 Tlf.
Tlf. 37
Tlf.
27 02
37
28
27 02
02 28
28
4790
Fax
18 33
16
33 18
95
18 11
16 45
95
Tlf.
37
27
Fax
16
95
Tlf.
37
27
02 28
Fax
33 18
16
95
3256
Larvik
E-18
Senter
Larvik [email protected]
THORESEN
Fax
37
Fax
27
01
37
80
27
01
80
Tlf.
37
27
02
28
[email protected]
Fax
33
18
16
95
Fax
01
80
[email protected]
37 27 01 80
D.Fax
ROSENBERG
Tlf. 33 18 11 454790 [email protected]
SLAKTERFORRETNING AS
3 18 11 45 [email protected]
[email protected]
Fax
37 27 01 80AS
[email protected]
[email protected]
Fetsund
Fax 33 18 16 95Tlf. 37 27 02 28 1900
Svein Jarlsgt. 14
3 18 16THORESEN
95 THORESEN
[email protected]
THORESEN
Tlf.D.
63 ROSENBERG
88 11 08AS AS
[email protected]
7713
Steinkjer
Fax
37
27
01
80
[email protected]
D.
ROSENBERG
SLAKTERFORRETNING
SLAKTERFORRETNING
AS AS
AS
THORESEN
SLAKTERFORRETNING
D.
ROSENBERG
GAUPSET
AS AS
Fax
63
88Fetsund
12 02
Tlf:
74161788
[email protected]
HÅLAND KJØTT
HÅLAND KJØTT
HÅLAND KJØTT
1900 Fetsund
1900
D.
ROSENBERG
AS
Svein Jarlsgt.
Svein Jarlsgt.
Jarlsgt.
14
14
SLAKTERFORRETNING
AS
1900
Fetsund
Svein
14
1900
Fetsund
Industriveien
Svein
Jarlsgt.
14
[email protected] 11 b
Fax: 74165077angus butikkeneAvd.
THORESEN
RESEN 7713 Steinkjer
Kleppe
Avd.
Bryne
Avd.
Sandnes
Tlf.
63
Tlf.
88
11
63
08
88
11
08
annonse
30-11-06
13:13
Side
1
1900
Fetsund
7713
Steinkjer
Svein
Jarlsgt.
14
Tlf.
63
88
11
08
7713
Steinkjer
Tlf.
63Kristiansund
88 11 08 N
6517
7713
Steinkjer
T. SNØRTELAND
GUNNAR
HÅLAND
AS ASFax 63AS
[email protected]
KTERFORRETNING
AS
Presteveien
6
Storgata 40RUUD AS SLAKTERFORRETNING
KirkegataKJØTT
1 D. ROSENBERG
Fax
88 63
12
63 88
02
88 11
12 08
02
Tlf.
Tlf: 74161788
Tlf: 74161788
74161788
7713
Steinkjer
Fax
63
88
12
02
Tlf:
Tlf:
71
58
06
50
Tlf:
74161788
Kirkevn.
16
Norderhovsgt.
7
Presteveien
6
www.thoresen.angus.no
Jarlsgt.
141900 [email protected]
Jarlsgt. Fax:
14 74165077
4352 Kleppe(C) 2008 - ALL4340
BryneRESERVED Svein
4307
Sandnes
[email protected]
Fax
63 88 12 02
Fax:74161788
74165077
Tlf:
[email protected]
COPYRIGHT
RIGHTS
l
UTVIKLET
AV
CATENO
AS
Fax:
74165077
4280 Skudneshavn
0654 Oslo
4352Steinkjer
Kleppe Tlf. 63 88 11 08 Fax: 71 58 06 51
7713
[email protected]
Tlf:
51 78 69 50
Tlf:
51
48 16RUUD
33 ASHÅLAND
Tlf:
51
67 30
50 AS
T. SNØRTELAND
T.
SNØRTELAND
GUNNAR
GUNNAR
RUUD
AS
HÅLAND
KJØTT
KJØTT
AS
[email protected]
[email protected]
Fax:
74165077
[email protected]
T.
SNØRTELAND
GUNNAR
RUUD
AS
HÅLAND
KJØTT
AS
Tlf:
52828132
Tlf.
22
19
59
80
Tlf:
51786950
[email protected]
ANNI’S
PØLSEMAKERI
Tlf:
74161788
Fax
63
88
12
02
4161788www.thoresen.angus.no
[email protected]
/
www.haland-kjott.no
Kirkevn.
Kirkevn.
16
16
Norderhovsgt.
Norderhovsgt.
7
7
Presteveien
Presteveien
6
6
T.
SNØRTELAND
GUNNAR
RUUD
AS
HÅLAND
KJØTT
AS
www.thoresen.angus.no
[email protected]
Kirkevn.
16
Norderhovsgt.
Presteveien
www.thoresen.angus.no
Fax: 52829467
Fax
22 67 99 11
Fax:
[email protected]
Kirkevn.
16
Norderhovsgt.
77
Presteveien
2630 RINGEBU
Fax:
74165077
4165077
4280 Skudneshavn
4280
Skudneshavn
0654 Oslo
0654 Oslo
Oslo 7
4352
Kleppe
4352
Kleppe6
Kirkevn.
16
Norderhovsgt.
Presteveien
www.thoresen.angus.no
4280
Skudneshavn
0654
4352
Kleppe
T.
Snørteland
[email protected]
[email protected]
4280
Skudneshavn
0654
Oslo
4352
Kleppe
Tlf.
61
28
03
54
A. STRØM-LARS
T. SNØRTELAND
GUNNAR R
SOLHEIM
KJØTT
AS
OSCAR
HAALAND
BRØDRENE
HOLE KJØTT
AS
[email protected]
T. SNØRTELAND
GUNNAR RUUD
AS
HÅLAND
KJØTT
AS
[email protected]
Tlf:
52828132
Tlf:
52828132
Tlf.
22
Tlf.
19
59
22
80
19
59
80
Tlf:
51786950
Tlf:
51786950
4280
Skudneshavn
0654
Oslo
4352
Kleppe
ANNI’SANNI’S
ANNI’S
PØLSEMAKERI
PØLSEMAKERI
Tlf:
52828132
Tlf.
22
19
59
80
Tlf:
51786950
[email protected]
www.gunnarruud.no
Fax 61 28
11 48
Tlf:
52828132
Tlf. 22
19
59 80 6DISKERUD
Tlf: 51786950
PØLSEMAKERI
ANNI’S
Vogtsgt.
53
Kirkevn.
16
Norderhovsgt
Solheimsgt.
25
Haraldsgt.
136
AS
Keiser
Wilhelmsgt.
30
www.thoresen.angus.no
Kirkevn.
16
Norderhovsgt.
7
Presteveien
thoresen.angus.no
Fax:52828132
52829467
Fax 22Fax
Fax
67 22
99
22 19
11
67 59
99 80
11
Fax: 51786951
Fax:51786950
51786951
Tlf:
Tlf.
Tlf:
2630 RINGEBU
2630 RINGEBU
RINGEBU
ANNI’S
PØLSEMAKERI Fax: 52829467
2630
Fax:
52829467
22
67
99
11
Fax:
51786951
2630
RINGEBU
PØLSEMAKERI
0477
Oslo
4280
Skudneshavn
0654
Oslo
Solheimsvik
5500 Haugesund
6003 Ålesund
Skudneshavn
0654 Oslo [email protected]
4352
T. Snørteland
T. Snørteland
Snørteland
[email protected]
[email protected]
[email protected]
52829467
Fax
22 67
99Kleppe
11 Torggt.4
Fax:
51786951
Tlf. 61 Tlf.
Tlf.
28 03
61RINGEBU
54
28 03
03 54
5442805037
2630
T.Fax:
[email protected]
[email protected]
61
28
2630
Ringebu
Tlf.
22
09
31
80 59
Tlf:
52828132
Tlf.
22
19
Tlf.
55
29
29
48
Tlf.
52
72
68
00
Tlf.
70
12
66
95
1850
Mysen
ANNI’S
PØLSEMAKERI
Tlf:
52828132
Tlf.
22
19
59
80
Tlf:
51786950
’S PØLSEMAKERI
[email protected]
[email protected]
www.gunnarruud.no
www.gunnarruud.no
T.
Snørteland
[email protected]
[email protected]
Fax
28 61
11
61 28
48
28 03
11 54
48
Tlf.
[email protected]
www.gunnarruud.no
Fax
61
28
11
48
[email protected]
www.gunnarruud.no
38 Fax 61Tlf:
61
28
03
54
Fax 22Fax
22 22
08 67
77 99
Fax:
52829467
Fax 55 29 90 16
Fax
52
72
48
28
Fax
70
12
87
65
Tlf:
69891706
2630
RINGEBU
Fax:
52829467
Fax
22
67
99
11
Fax:
51786951
RINGEBU
[email protected]
www.gunnarruud.no
Fax 61 28 11 48
[email protected]
T. Snørteland
post@gunnar
[email protected]
[email protected] [email protected]
[email protected]
Fax:Tlf.
69890600
61 28 03 54
[email protected]
1 28 03 54 Fax: 61 28 11 48T. Snørteland
[email protected] www.strom-larsen.n
www.gunnarr
www.solheimkjott.no www.gunnarruud.no
www.slakter-haaland.no [email protected]
Fax 61 28 11 48
[email protected]
1 28 11 48
BUTIKKENE
BU
B TUITKI K
K EKNE EN E
BUTIKKENE
BUTIKKENE
kjøttbransjen 3–2011
TH. A. ABRAHAMSEN AS
Kongegt. 18
BU
JENS EIDE
KJØTTFORRETN
bransjeregister
kjøttbedrifter
Ingebrigtsen Kjøtt as
Tønsnes, 9022 Krokelvdalen – telefon 776 00630 – fax 776 33282
[email protected]
Nedskjæring og kjøttforedling
Håndverkskvalitet med tradisjon
og opprinnelse
Inderøy Slakteri AS - 7670 Inderøy
tlf 74 15 60 00 – www.inderoysodd.no
SPIS Grilstad AS
SPIS Grilstad
AS
Norges største,
private kjøttbedrift
Norges
største,
private
Felles
sentralbord:
73 82 kjøttbedrift
39 00
Felles sentralbord: 73 82 39 00
Tverrveien 7, 9311 Brøstadbotn.
18 93 50. web: www.dyroymat.no
tlf.: 77
Nord-Norges
største leverandør
på
Nord-Norges
største leverandør
ord-Norges
største
leverandør
påSaupå
frystefryste
produkter
av
Norsk
produkter av Norsk Sau
tlf: 62 55 00 40
[email protected]
web: www.norskprotein.no
e-post:
fryste produkterPremièr
avASNorsk
Sau
- Tromsø - 77 67 12 55 - E-post: [email protected] 12 • Postboks 2088 • 3255 Larvik
Premièr AS - Tromsø - 77 67 12 55 - E-post: [email protected]
Premièr AS - Tromsø - 77 67 12 55 - E-post: [email protected]
telefon:
www.jaeder.no
33 13 92 00 • telefaks: 33 13 92 10
• Over 110 års erfaring med kjøttforedling på Jæren!
• Kvalitetsbevisst og stolt leverandør/samarbeidspartner
til Storhusholdningsmarkedet!
• Spesialisten på pizzatopping, hamburger, pålegg, pølse,
kyllingprodukter og karbonader
Taga Foods Norge AS
Taga Foods Norge AS
Pb.6178 Sluppen, 7435 Trondheim
Pb.6178
743573Trondheim
Tlf: 73 94Sluppen,
94 00, Fax:
94 94 01
Tlf: 73 94 94 00, Fax: 73 94 94 01
www.taga.no
www.taga.no
Lervikveien 26 – 1626 Manstad
Tlf.: 69354660 – Fax.: 69354670
E-post: [email protected]
kjøttbransjen 3–2011
39
kryssord
Kjøttprodukter
Offerstedet
I
sentrum
Glane
Løpshest
Æ
Inneværende
måned
Dyr
Hevdet
Voks!
Drikk
Oppmerksomhet
Språk
Først
Alene
Forferdelig
Sjarm
Hårete
Målt
Gliser
Duk
Mål
Virkelighetssans
Introdusert
Strimmel
Sjømat
Ras
Utløp
Dekke
Grønnsak
Det
hele
Kjøttbedriften
Fugl
Trepinne
Fjell
Grunnstoff
Sakene
Føle
Tresort
Dør
Sykdom
Hast
Båt i
Østfold
Man
Rovdyr
Slitsomt
Ledd
Omv.
dyr
Veier
Monarki
Jorden
Ugift
Gressmark
Fra
Krøtter
Fottøy
Dyr
Stater
Bort
Innførsel
Redskap
Ureddhet
Kvise
Plante
Svært
svakt
Fryser
Gudinne
Brød
Sandslette
I øyeblikket
Nedbør
Artikkel
Flis
Drikk
Drikkepenger
Ødeleggelse
Drette
Gave
Matrett
Land
Rekke
Morene
Mål
Annenrangs
Gjøn
Flire
Hygieneredskapen
Bokstavene i de grå feltene danner løsningsordet. Løsningsordet i nr. 2 var «Serrano».
Send dette inn til [email protected] og bli med på trekningen av en premie.
40
kjøttbransjen 3–2011
Tall
Svart
Herskeren
Rundt
Lillehammer
Spis!
KLF Open i golf
Kjøtt-og fjørfebransjens Landsforbund
inviterer til golfturnering på Nøtterøy
Golfklubb onsdag 15.6. Shotgunstart kl. 12.00
KLF Open (tidligere Kykelikygolfen) er en uhøytidelig
golf-turnering som er åpen for alle i egg-, fjørfe- og
kjøttbransjen. Etter turneringen blir det middag med
premieutdeling.
Minimumskrav for å delta er grønt kort og en eller
annen form for tilknytning til én av de tre bransjene.
Vi spiller «stableford» med full justering for handicap.
Startkontingent er satt til kr. 200 pr. spiller.
Det inkluderer greenfee og middag. Dette takket
være velvillige sponsorer. Betaling ved frammøte.
Påmelding og eventuelle spørsmål rettes til
Per Magnus Breen eller Per A. Sleipnes.
tlf: 959 94 194 (per magnus) – 922 47 917 (per a).
e-post: [email protected]
eller [email protected]
Påmelding så raskt som mulig eller senest
1. juni. Husk å oppgi ditt handicap.
Sponsorer er Cardinal Foods (hovedsponsor),
KLF, Norsk Kjøtthandel, NHO Mat & Bio,
BM Food og Norgesfôr.
hovedsponsor
Norsk Kylling
Jærkylling
Postboks 144
7291 Støren
Tlf. 72 43 05 00
Næringsvegen 23
4365 Nærbø
Tlf. 51 79 85 80
Velkommen
til
Borgeskogen 42
Strandgaten 13C
Arne Magnussen Vestfold Fugl Den Stolte Hane
Økern Torgvei 3
0580 Oslo
Tlf. 23 17 34 00
3160 Stokke
Tlf. 33 30 58 00
2815 Gjøvik
Tlf. 61 18 91 40
Leverandører til Norsk Kjøt
COPYRIGHT (C) 2008 - ALL RIGHTS RESERVED
l
Returadresse: DB Partner AS, Postboks 163, 1319 Bekkestua
B
Kundens
Kundens
førstevalg
Kundens
Kundens
førstevalg
førstevalg
førstevalg
Vår visjon er «å være kundens førstevalg for levering av integrerte
systemer, produkter og tjenester til fisk-, kjøtt- og fjærkrebransjen».
Marel
en verdensledende
av førstevalg
avansert utstyr,for
systemer
og tjenester
til
Vår
visjon
er
kundens
levering
av
Vår er
visjon
er «å
«å være
væreleverandør
kundens
førstevalg
for
levering
av integrerte
integrerte
fisk-, kjøtt- og fjærkrebransjen. Varemerkene våre – Marel, Stork Poultry Processing og
systemer,
produkter
og
tjenester
til
fisk-,
kjøttfjærkrebransjen».
systemer,
produkter
og
tjenester
tilfor
fisk-,
kjøttog
fjærkrebransjen».
Vårvisjon
visjon
ervære
«å være
kundens
førstevalg
for
levering
av integrerte
Vår
erer
«å
kundens
førstevalg
levering
avog
integrerte
Townsend
Further
Processing
– er blant
deførstevalg
mest respekterte
i levering
bransjen.
Sammen
gir vi
Vår
visjon
«å
være
kundens
for
av
integrerte
Vår
visjon
er
«å
være
kundens
førstevalg
for
levering
av
integrerte
kundene
fordelen
med énog
totalleverandør
å til
oppfylle
deres
behov
og samarbeider
systemer,
produkter
tjenester
tilfor
fisk-,
kjøttog
fjærkrebransjen».
systemer,
produkter
og tjenester
fisk-,alle
kjøttog
fjærkrebransjen».
systemer,
produkter
og
til
kjøttog
fjærkrebransjen».
Marel
er
leverandør
av
utstyr,
systemer
tjenester
systemer,
og tjenester
tjenester
til fisk-,
fisk-,
kjøttogog
fjærkrebransjen».
Marel
er en
en
verdensledende
leverandør
av avansert
avansert
utstyr,
systemer
og
tjenester til
til
med
dem
forverdensledende
åprodukter
øke produktiviteten
i matproduksjonsbransjen.
fisk-,
kjøttog
fjærkrebransjen.
Varemerkene
våre
–
Marel,
Stork
Poultry
Processing
og
fisk-,
kjøttog
fjærkrebransjen.
Varemerkene
våre
–
Marel,
Stork
Poultry
Processing
og
Marel er en verdensledende leverandør av avansert utstyr, systemer og tjenester til
Marel er enFurther
verdensledende
leverandør
av avansert
utstyr, systemer
og Sammen
tjenester gir
til vi
Townsend
Processing
–
er
blant
de
mest
respekterte
i
bransjen.
fisk-,
kjøttogFurther
fjærkrebransjen.
Varemerkene
våre
–mest
Marel,respekterte
Stork
Poultry
og
Marel
Townsend
er
verdensledende
Processing
leverandør
– er blant
av
deavansert
utstyr,
systemer
i Processing
bransjen.
og
Sammentil
gir vi
Marel
er en
en
verdensledende
leverandør
av
avansert
systemer
og tjenester
tjenester
til
fisk-, kjøttog
fjærkrebransjen.
Varemerkene
våre
– utstyr,
Marel,
Stork
Poultry
Processing
og
kundene
fordelen
med én
én– totalleverandør
totalleverandør
forvåre
å oppfylle
oppfylle
alle
deres
behov
og samarbeider
samarbeider
Townsend
Further
Processing
er blant
de mest respekterte
i bransjen.
Sammen
gir
viog
fisk-,
kundene
kjøttfordelen
og
fjærkrebransjen.
med
Varemerkene
for
å
–
Marel,
alle
Stork
deres
Poultry
behov
Processing
og
fisk-,
kjøtt- og
fjærkrebransjen.
Varemerkene
våre respekterte
– Marel, Stork
Poultry Processing
ogvi
Townsend
Further
Processing
–
er
blant
de
mest
i
bransjen.
Sammen
gir
OSLO
• BERGEN
• ÅLESUND
• KRISTIANSUND
• HARSTAD
• TROMSØ
TRONDHEIM
kundene
fordelen
én totalleverandør
åde
oppfylle
alle deres
behov
og •samarbeider
med
for
åå med
øke
produktiviteten
ii for
matproduksjonsbransjen.
Townsend
med dem
dem
for
Further
øke
Processing
produktiviteten
–– er
matproduksjonsbransjen.
respekterte
ii bransjen.
Sammen
gir
Townsend
Further
Processing
er blant
blant
de mest
mest
respekterte
bransjen.
Sammen
gir vi
vi
kundene
fordelen
med
én
totalleverandør
for
å
oppfylle
alle
deres
behov
og samarbeider
med
dem
for
å
øke
produktiviteten
i
matproduksjonsbransjen.
Marel Norge
AS • tlf.
64 83
80
00 • www.marel.no
kundene
fordelen
med
én
totalleverandør
for
å
oppfylle
alle
deres
behov
og
samarbeider
kundene
fordelen
med
én
totalleverandør
for
å
oppfylle
alle
deres
behov
og
samarbeider
med dem for å øke produktiviteten i matproduksjonsbransjen.
med
med dem
dem for
for åå øke
øke produktiviteten
produktiviteten ii matproduksjonsbransjen.
matproduksjonsbransjen.
OSLO • BERGEN • ÅLESUND • KRISTIANSUND • HARSTAD • TROMSØ • TRONDHEIM
OSLO• BERGEN
• BERGEN
• ÅLESUND
• KRISTIANSUND
• HARSTAD
• TRONDHEIM
OSLO
• ÅLESUND
• KRISTIANSUND
• HARSTAD
• TROMSØ• TROMSØ
• TRONDHEIM
Marel
Norge
AS
tlf.83
648083
83
80
00 •• www.marel.no
www.marel.no
Marel
Norge
tlf.
64
00
Marel
Norge
AS AS
• tlf.•• 64
0080
• www.marel.no
OSLO • BERGEN • ÅLESUND • KRISTIANSUND • HARSTAD • TROMSØ • TRONDHEIM
OSLO
• BERGEN
• ÅLESUND •• KRISTIANSUND
•• HARSTAD
OSLO
BERGEN
HARSTAD •• TROMSØ
TROMSØ •• TRONDHEIM
TRONDHEIM
Marel•Norge
AS •• ÅLESUND
tlf. 64 83 80KRISTIANSUND
00 • www.marel.no
Marel
Marel Norge
Norge AS
AS •• tlf.
tlf. 64
64 83
83 80
80 00
00 •• www.marel.no
www.marel.no