Transcript Bladet Kjøttbransjen nr 09 2010 - Kjøtt

Prisdryss over Finsbråten
|
Fjørfevekst på globalt nivå
|
Helle-konkurs skaper sinne
– Fet kjøttmat
er helsekost
|
2010
Kjø bransjen 9
Tema-sider om ingredienser
F
Fusjoner
Fusjoner skaper
skaper stor
stor smak
smak
Culinar og Hoffs smaksavdeling er nå ett
Culinar og
Hoffs Hoff.
smaksavdeling
er nå ett
selskap:
Culinar
Sammen utgjør
vi
selskap:
Culinartilbud
Hoff. når
Sammen
utgjør
vi
et enda bedre
det nye
smaket enda bedrefor
tilbud
når det nye
smaksopplevelser
konsument.
Vi lover
sopplevelser
for mer
konsument.
Vi loverå
deg rett og slett
når det gjelder
deg rett og internasjonale
slett mer når det
gjelder
kombinere
trender
ogå
kombinere
og
lokal smak, internasjonale
produktbredde,trender
tiltak for
lokal smak, produktbredde,
matsikkerhet
og mye mer. tiltak for
matsikkerhet og mye mer.
Du skal merke at fagteamene våre har
Du skal
merke at
fagteamene
våre har
mer
i bagasjen
når
de samarbeider
med
mer
i bagasjen
når
samarbeider med
deg om
produktogde
oppskriftsutvikling,
deg om produktog oppskriftsutvikling,
produksjon
og pakking
innenfor:
produksjon
og pakking
innenfor:
Bakeri, Meieri,
Desserter,
FruktbearbeiBakeri,
Meieri,
Desserter,
ding,
Kjøtt
og fjærkre,
FiskFruktbearbeiog sjømat,
ding,
Kjøtt
og fjærkre, Fisk og sjømat,
Supper
og sauser
Supper og sauser
Se vårt samlede tilbud
Se
vårt samlede tilbud
www.culinarhoff.no
www.culinarhoff.no
innhold
8
13
nyheter
5
6
6
6
6
7
7
8
8
8
8
9
9
Norsk Protein med betydelig økte råvaretilførsler
Prisdryss over Finsbråten
Haavard Elstrand slutter i NHO Mat og Bio
Tallet på gris i Danmark tilbake
Ny runde med diplomfagutdanning
Fosen-anlegget kan bli nytt kyllingslakteri
Rekordmange kyllinger dør på vei til slakteriet
Åkeberg Skoglunn med stor og viktig Oslo-kontrakt
Norturas hudlager kan bli flyttet fra Fredrikstad
Utsatt frist for Matkjedeutvalget
Nortura må skyve på storfeslaktingen
Lokalmat med kraftig omsetningsvekst
Den Stolte Hane kutter ut burhøns
reportasjer
16
26
10
11
12
13
14
15
16
18
19
20
Store forskjeller i lederlønningene i norsk kjøttbransje
– Ny ferskvaresentral bør ikke bekymre
KLF vil ha grunnlaget for kostholdsråd gransket
… og fet kjøttmat er medisin for kroppen
Det globale fjørfemarkedet på vingene
Konsumvekst på kjøtt også i Norge
Helle-konkurs etter Nortura-exit
Er Facebook noe for kjøttbransjen?
… og i Danmark brukes sosial medier målrettet
TEMA: Ingredienser og produktoptimalisering
fast stoff
2
4
28
29
Leder
Gjestekommentaren
Produktnytt
Jushjørnet
forsiden : Den svenske legen og kostholdseksperten
Annika Dahlqvist har engasjert seg sterkt i helseog kostholdsdebatten og «friskmelder» fet kjøttmat.
foto : per a . sleipnes
Kjø
bransjen
abonnementservice
Kjøttbransjen
c/o DB Partner as
Postboks 163
1319 Bekkestua
ansvarlig redaktør:
besøksadresse:
annonser:
Per A. Sleipnes
telefon oslo: 23 24 44 70
telefax oslo: 23 24 44 80
mobiltelefon: 922 47 917
[email protected]
Fred Olsens gate 5,
3. etasje
0152 Oslo
Bjørns Marketing
Bjørn Morken
telefon: 33 80 24 60
mobiltelefon: 913 22 007
[email protected]
postadresse:
Fred Olsens gate 5,
0152 Oslo
layout, trykk:
Morten Hernæs
07 Gruppen AS
abonnement:
610 kr pr år
410 kr pr år
medarbeidere:
1
kjøttbransjen 9–2010
leder
Kuvendinger og utmanøvreringer
Ryddighet og forutsigbarhet har, sett i
et historisk perspektiv, preget det forretningsmessige samkvemmet mellom Nortura og
private kjøttbedrifter i forbindelse med oppkjøp
og overtagelser. Vi så det da Rendalen Kjøtt ble
overtatt av Nortura i sin tid, og det samme
var tilfelle da deler av Meråker Kjøtt kom på
samvirkets hender. I nyere tid må oppkjøpet
av Norgården sies å ha fulgt boken. Også
samarbeidsavtalen mellom Nortura og Cardinal
Foods på Jæren (kyllingslakting) så lenge
ut til å framstå som et godt eksempel på
forretningsmessig god samhandling – selv
om det ikke her var snakk om oppkjøp eller
overtagelse.
For halvannet år siden eller deromkring, skjedde det noe. Et paradigmeskifte på
sett og vis. Norturas ledelse må ha bestemt
seg for å innta en ny og langt mer aggressiv
holdning til samarbeidspartnere i privat
bransje. «Forvandlingen» skjedde på sett i vis
i kjølvannet av Norturas «LØFT-prosess» der
målsettingen var å spare inn 2,5 milliarder
kroner for å berge kjøttsamvirket ut av den
økonomiske hengemyra. Mye kan tyde på at
man i iveren etter å bedre den økonomiske
stillingen rett og slett «forløftet» seg. Det kan
vise seg å få følger for Norturas omdømme
blant kunder og leverandører i kjøttbransjen.
Det er flere eksempler på Norturas
endrede attityd overfor bedrifter i KLF-sfæren.
Samarbeidet med Helle Slakteri, som det etter
Fred Olsens gate 5
0152 Oslo
tlf: 23 24 44 70
fax: 23 24 44 80
www.kjottbransjen.no
administrerende direktør
Dag Henning Reksnes
mobiltelefon: 950 44 049
[email protected]
alt å dømme ikke blir noe av til tross for
inngått avtale, er det ferskeste og kanskje
grelleste eksemplet. Helle-ledelsen stolte fullt
og helt på at Nortura skulle stå ved sine løfter
om å gå inn med en eierandel på 35 prosent
i et nytt selskap. Noen form for balansegjennomgang før avtalen ble signert ble det ikke
snakket om på forhånd. Plutselig og uten
forvarsel snudde Nortura-ledelsen. Resultatet
vet vi. Helle måtte gå den tunge vei til skifteretten.
Andre saker der bransjens mektigste
aktør både har overrasket og skapt vansker
for sine samarbeidspartnere i privat bransje,
er krangelen rundt Jærkylling. Uten forvarsel
går Nortura til Konkurransetilsynet og skaper
bølger og det uten at styret i Jærkylling blir
informert.
I forbindelse med etableringen av Malvikslakteriet skulle plutselig Nortura ha mer
penger av SPIS/Grilstad da alt var på plass
og vi var kommet til det som på godt norsk
kan kalles «Point of no return». Den private
aktøren hadde selvsagt intet valg og Nortura
fikk det de ønsket. Verdt å nevne er også
tidligere signaler og enighet fra Norturas side
om å slakte all kylling på Norsk Kyllings anlegg
på Støren. Det blir det ikke noe av etter at
byggeplaner nå er offentliggjort.
Det er med andre ord grunn for
private aktører til å være på vakt. Den ryddighet
og forutsigbarheten som har preget kjøttsamvirket tidligere, er vanskelig å få øye på nå. Å drive
business med kjøttsamvirket er både riktig og
ikke minst viktig for private aktører. Men det
må være gjensidighet og respekt. Kuvendinger
og utmanøvreringer er ingen tjent med.
Og i forhold til Helle-saken, er det grunn
til å ha i bakhodet at fra nyttår av blir det
omfattende endringer i fraktordningene som
Nortura har kjempet for. Det innebærer at det
blir langt mer lønnsomt å hente slakt med
tanke på transport over store avstander.
Vi sier ikke mer!
“
„
– Den ryddighet og forutsigbarheten
som har preget kjøttsamvirket
tidligere, er vanskelig å få øye på nå.
markeds- og prognosesjef
økonomisjef
sjefsveterinær
Endre Myhr
mobiltelefon: 952 38 600
[email protected]
Judith Granli
mobiltelefon: 932 63 951
[email protected]
Ida Cathrine Olsen
mobiltelefon: 976 66 878
[email protected]
kommunikasjonsog organisasjonssjef
mattrygghets- og kvalitetssjef
kontorsjef
Mette Juberg Varan
mobiltelefon: 901 03 455
[email protected]
Randi Spidsberg
mobiltelefon: 416 46 027
[email protected]
Hulda Tronstad Nydal
mobiltelefon: 992 61 816
[email protected]
assisterende direktør
fagsjef egg/fjørfe
fagsjef firbeinte husdyr
seniorrådgiver
Bjørn-Ole Juul-Hansen
mobiltelefon: 913 59 382
[email protected]
Marlene Furnes Bagley
mobiltelefon: 952 69 109
[email protected]
Karl Kristian Kongsted
mobiltelefon: 488 65 080
[email protected]
Rolf Aass
2
kjøttbransjen 9–2010
mobiltelefon:
905 29 742
[email protected]
Si ja til en
forbruksvareleverandør
utenom det vanlige!
Les mer på
www.norengros.no
I Norengros kombinerer vi personlig service
og kompetanse med den beste logistikkløsningen i bransjen.
gjestekommentaren
Norsk kjøttkvalitet i førersetet
Av Ola T. Heggem, statssekretær i Landbruks- og matdepartementet
Nylig hadde jeg gleden av å dele ut hedersprisen i viltklassen da Kjøtt og fjørfebransjens
Landsforbund (KLF) arrangerte NM i kjøttprodukter. Slike arrangementer er viktige for å
vekke interessen for mat og norsk matkultur.
De bidrar til enda bedre produkter og større utvalg i kjøttdisken. Slike konkurranser fremmer
også innovasjon på en positiv måte.
En fersk undersøkelse viser økende
tillit både til norsk kjøttbransje og norske kjøttprodukter. Jeg mener en forklaring på dette er
at norske kjøttprodukter har fått en vesentlig
høyere kvalitet i alle ledd i verdikjeden. For forbrukerne betyr det styrket mattrygghet og produkter med god smak.
Storindustrien og småskalabedriftene
konkurrerer side om side. Erfaringen viser at
både industrien, småbedriftene og kjøttbutikkene blir Norgesmestere. Ikke minst har fokus
på småskala, helse og økologi kommet sterk de
siste årene. Dette er også satsingsområder i
den nye stortingsmeldingen vi forbereder om
mat- og landbrukspolitikken.
skal én million flere nordmenn ha mat. For hele
verdikjeden blir det en utfordring å øke matproduksjonen i samme takt som folketallet vokser.
For kjøttsektoren er det også en mulighet til økt
omsetning.
Meldingen til Stortinget vil signalisere et fortsatt aktivt og variert landbruk over
hele landet. Slik har denne regjeringen hittil
satset, blant annet ved å stimulere grovfôrbasert husdyrhold, som er viktig for distriktene.
Men dette fôret er også viktig for kjøttkvaliteten
og kan skape regionale konkurransefortrinn. For
vi har en rekke naturgitte fortrinn rundt om i
landet som preger fôret. Det gjelder fortrinn
knyttet til klima, topografi, geologi og lysforhold.
Planter får en annen fettsyresammensetning
når plantene vokser for eksempel høyt til fjells.
Ifølge forskningsdirektør Einar Risvik ved Nofi-
Meldingen har som overordnet perspektiv
at det vil være uansvarlig av Norge å trappe ned
sin matforsyningspolitikk, når en milliard mennesker i verden mangler mat. Befolkningen vår
øker med 1 prosent i året. Det betyr at om 20 år
haavind
vs
vislie
ma gir dette maten en spesiell kvalitet. Og kvalitet skal settes først.
Ta for eksempel Lofotlam, som
har fått støtte fra ett av våre viktigste virkemidler – Verdiskapingsprogrammet for matproduksjon. Kulturlandskapet i Lofoten byr på frodig
beitegras og næringsrike urter. Havsalt overrisler beitene, preger plantesammensetningen og
påvirker kvaliteten på lammekjøttet. Lofotlam er
blitt en attraktiv merkevare med god kjøttfylde,
mørt kjøtt med en særegen, naturlig aroma og
ispedd en god historie. I den videre kjøttproduksjonen ønsker vi derfor både å stimulere den
ordinære volumproduksjonen og den mer småskala preget produksjonen med regionale konkurransefortrinn. Det vil bidra til enda større
spenn og mer å velge mellom i de kommende
NM i kjøttprodukter.
“
Advokatfirmaet Haavind Vislie finnes ikke lenger.
Uten et snev av dramatikk har navnet blitt kortere, men virksomheten
er den samme som før. Advokatfirmaet Haavind er med mer enn 100
advokater ett av Norges ledende firmaer, med spesialiserte tjenester
innenfor hele det forretningsjuridiske feltet. Vi har lang erfaring med
saker som gjelder omsetning av kjøtt og næringsmidler.
Les mer på haavind.no
Løsninger finnes.
4
Kontakt: Geir Steinberg ([email protected]) • Nina Melandsø ([email protected]) • Telefon: 22 43 30 00
kjøttbransjen 9–2010
„
– NM i kjøttprodukter bidrar
til enda bedre produkter og
større utvalg i kjøttdisken.
nyheter
Norsk Protein med
kraftig økte råvaretilførsler
Norsk Protein har hittil i år tatt imot langt mer slakteavfall
fra norske slakterier enn på samme tidsrom i fjor. Det skyldes
i første rekke økt tilsig fra fjørfebransjen.
Så langt i år er til sammen 148 000 tonn avfall
fra norske slakterier viderebehandlet ved Norsk
Proteins fem fabrikker rundt om i landet. Det er
10 500 tonn mer enn på samme tid i fjor og
12 500 tonn mer enn budsjettert. Men fortsatt
er det kapasitet i anleggene til å ta imot enda
mer avfall fra norske slakterier, understreker
adm. direktør Lars Aashammer i Norsk Protein
5000 tonn
– Ja, vi utnytter i dag rundt 60 prosent av vår
totale kapasitet og det er derfor gledelig at råvaretilførselen øker. Særlig fordi det er snakk
om avfallsprodukter fra fjørfedelen av norsk
kjøttbransje. Vi tar nå imot alt avfall fra kyllingslakteriet i Hå på Jæren og det utgjør til nå i år
ca. 5000 tonn, sier Aashammer.
Slakteavfallet fra de to store kyllingslakteriene på Østlandet, har han derimot ikke tilgang
til ennå. Dette avfallet blir eksportert til Danmark og bearbeidet her med tanke på dansk
pelsdyrproduksjon.
Danskene betaler rett og slett mer enn hva vi
er i stand til akkurat nå, påpeker Aashammer.
20 millioner :
– Med et forventet totalvolum
på rundt 18 500 tonn slakteavfall for hele
2010, blir jeg skuffet om vi
ikke klarer 20 millioner
kroner på bunnlinja
i år, sier adm.
direktør Lars
Ashammer
i Norsk
Protein.
Røyk • kok • intensivanlegg • klimaanlegg
®
Kombidampere
Prosessutstyr
20 millioner
At råvaretilførselen har økt, skyldes også at det
hentes mer slakteavfall fra fiskeindustrien.
Også resultatmessig har Aashammer all
grunn til å si seg fornøyd med utviklingen. I år
vil overskuddet i Norsk Protein trolig passere 20
millioner kroner og det blir i så fall langt bedre
enn budsjett (16 millioner kroner)
– Med et forventet totalvolum på rundt
18 500 tonn slakteavfall for hele 2010, blir jeg
skuffet om vi ikke klarer 20 millioner kroner på
bunnlinja i år. Resultatforbedringen skyldes at vi
har fått noe bedre betalt for våre produkter – både til pelsdyrnæringen, til pet-food industrien
og til gjødselindustrien. Vi har for eksempel økt
vår eksport av kjøttbeinmel til gjødsel og her er
det Nederland og Sverige som tar det aller
meste, sier Aashammer.
Etablert i 1997
Destruksjonsbransjen i Norge besto inntil 1970årene av en rekke små anlegg eid av slakterier
og private aktører. Utover 70- og 80-tallet minket antallet anlegg betraktelig og i 1990 var det
igjen fire aktører med sju anlegg. Norsk Kjøtt
kjøpte i 1997 Ringstads Farming AS, Trønderprotein AS og Hedmark Protein AS og Norsk
Protein AS ble etablert. I dag eies Norsk Protein av Nortura (75 prosent) KLF (24,8
prosent) og Jærkylling (0,2 prosent).
– Vår visjon er at norske slakterier
og skjærebedrifter gjennom Norsk
Protein skal optimalisere verdien av proteinråstoffet som ikke
går til menneskemat eller direkte til dyrefôr. Vi skal være en del
av matsikkerhetsystemet som
sikrer norske forbrukere trygge
kjøttråvarer, avslutter Lars Aashammer.
Oppskjærsmaskiner
Vekter og prismerkere
Ismaskiner
Hygieneutstyr
Pannesteking /
Porsjoneringsutstyr
Sager, Kverner
Løftere og rustfritt utstyr
Fryseutstyr
Terningkuttere
Ternignkuttere
Lakesprøyter
SLITEDELER
hullskiver, kniver
Sagblader
Kontakt oss:
22 70 10 20
FRYSJAVEIEN 33, 0411 OSLO
FAX 22 70 10 29
kjøttbransjen 9–2010
CMI_alt_2.indd 1
12-04-07 13:11:33
5
nyheter
Prisene drysser
over Finsbråten
Elstrand slutter
i NHO Mat og Bio
Finsbråten AS på Eidsvoll har mottatt nok en pris.
Denne gangen ble bedriften premiert for sin miljøinnsats.
Gjennom systematisk arbeid har bedriften greid å få en
mer optimal bruk av emballasje.
Etter mer enn seks år i KIFF/NHO Mat og
Bio, slutter adm. direktør Haavard Elstrand
(bildet) i landsforeningen for bedrifter
i matindustrien og bioHan ble i 2004 ansatt som
produksjon.
næringspolitisk sjef i det som
Prisen deles ut av Den Norske
Emballasjeforening og Grønt Punkt
Norge AS, og går til bedrifter eller
personer som gjennom arbeidet
har dokumentert forbedrede
emballasjeløsninger.
Juryen peker på at Finsbråten
AS har gjort optimalisering av
emballasjebruk til en daglig rutine
gjennom hele verdikjeden.
Bedriften har innrapportert 30
helhetlige emballasjeløsninger,
blant annet reduksjon av
pallebruk, mindre bruk av
materiell og transport.
– Dette er en prosess som har
gått over langt tid, og det er ikke
minst de to siste årene vi har
jobbet målrettet med dette, sier
produktutvikingssjef Anton Brandsø
i Finsbråten AS. Han legger til at de
har vært helt avhengig av å få med
seg resten av organisasjonen, og
de ansatte har greide utfordringene
med glans.
Juryen har analysert hele
verdikjeden i bedriften, og sett
på reduksjon av utslipp, minsket
behov for transport, mindre bruk av
emballasje og reduksjon i bruk av
paller. En beregning som ASKO har
gjort viser at tiltakene hos Finsbråten tilsvarer 1000 færre paller pr år.
Det har i høst vært et prisdryss
over Finsbråten. I oktober var
dette den norske kjøttbedriften
som vant flest medaljer i kjøttbransjens NM.
Marketingsjef Jan-Arne Finsbråten og Anton Brandsø er fornøyd med
at Finsbråten AS har fått pris for optimal bruk av emballasje. foto: tord langmoen
Elstand er fra 1. april neste år
ansatt som landbruksdirektør i
Hedmark fylkeskommune og
dermed flytter han på sett og vis
hjem etter mange år i hovedstaden.
Det er med tungt hjerte jeg har
valgt å slutte i denne jobben. Jeg
har hatt det veldig bra i NHO Mat
og Bio, selv om utfordringene har
vært mange og arbeidspresset
til tider svært stort, sier Elstrand.
Antallet gris i
Danmark kraftig tilbake
Antallet griser i vårt naboland Danmark er på et historisk
lavt nivå. Bestanden av danske griser har falt med hele 14
prosent hittil i år og er nå på det laveste siden tusenårsskiftet.
Pr. 1. oktober var det registrert 12
millioner griser i Danmark. Det er
fem prosent færre enn ved forrige
telling i juni i år, skriver nettstedet
Landbrugsavisen.dk. Tallet på
slaktegris over 50 kg har gått
ned med 20 pst. på tre år, mens
antallet fravendte svin under 50 kg
har gått tilbake 14 pst. For purker
har tilbakegangen vært mindre.
Årsaken til fallet i antallet smågris og slaktegris, er den store
Diplomutdanning i kjøttfaget i januar
I januar 2011 starter fjerde runde av diplomutdanningen i kjøttfag. Kurset er skreddersydd for folk som jobber med kjøttfaglige problemstillinger i industri og dagligvarehandel.
6
Problemstillingene belyses
teoretisk og praktisk, og deltakerne jobber med konkrete
kjøttbransjen 9–2010
utviklingsprosjekter i egen virksomhet.
Kurset retter seg i første rekke
den gang het Kjøttindustriens
Fellesforening (KIFF). I 2007
overtok han direktørjobben etter
Gabriella Dånmark. På spørsmål
om hva som har vært den mest
krevende saken i hans karriere i
NHO Mat og Bio er han ikke i tvil:
– Det er WTO-saken og alt
i kjølvannet av denne. I dette
krevende arbeidet har vi i landsforeningen samarbeidet godt blant
annet med KLF, sier Elstrand.
til fagarbeidere som ønsker faglig
fordyping i kjøttfagene, men er
også åpent for andre som ønsker
eksporten av levende gris
til utlandet. Særlig
til Tyskland som tar
imot 80 pst. av
all levende gris
fra Danmark.
å styrke sin kjøttfaglige kompetanse. 39 tidligere deltakere fra i
alt 26 bedrifter kan vise til gode
resultater, både for deltaker og
bedrift.
Kjenner du noen i egen bedrift
eller i andre kjøttbedrifter eller i
dagligvarehandelen som kunne ha
interesse av å delta på dette er
det fortsatt kursplasser igjen.
to
: su
gg
fla
rg
rbe
no
nyheter
Norturas Fosen-anlegg
kan bli kyllingslakteri
Rekordhøy dødelighet blant
kyllinger på vei til slakteriet
Norturas gamle fabrikklokaler på Fosen i Rissa kommune
kan bli gjort om til kyllingslakteri. Investeringsrammen er
80 millioner kroner, der Nortura investerer 25 mill kr mens
Rissa kommune går inn med en ramme på 60 mill kr.
Dødeligheten blant fjærfe på vei til slakteriet var
rekordhøy i fjor. 124 000 dyr døde under transport.
– Kyllingproduksjonen i Trøndelag
står nå for over 30 prosent av den
norske produksjonen. For Nortura
er det helt klart et strategisk valg
å etablere et nytt kyllingslakteri på
Fosen. Samtidig så tar vi høyde for
at nye inntransportregler kommer,
slik at trønderske kyllinger får en
langt kortere vei inn til slakterier
enn å måtte kjøres til Elverum,
sier konsernsjef Geir Olav Opheim
i Nortura.
Konkurrenten, Cardinal Foods,
er ikke like begeistret for planene
om nytt kyllingslaktere i Trøndelag
– Vi reagerer på lovligheten ved
at Rissa kommune kan gå inn med
60 millioner kroner i en investeringsramme til Nortura. Offentlige
penger skal ikke benyttes til å
styrke en spesiell markedsaktør,
i et marked med fri konkurranse.
Det er konkurransevridende.
Jeg har vondt for å se for meg
at kommunens engasjement kan
være forretningsmessig fundert,
fordi det setter krav til at
kommunen skal ha markedsmessig forrentning av den investerte
kapitalen, sier adm. direktør
Torfinn Higdem i Cardinal Foods.
Slaktevolumet i Trøndelag er
beregnet til 10 millioner kilo i
oppstartsfasen og det er behov for
rundt 65 årsverk ved slakteriet.
I framtida ønsker Nortura å
satse på tre kyllingslakterier: ett i
Trøndelag, ett i Rogaland og ett i
Østfold. Hvis styret vedtar forslaget,
vil planen iverksettes i tre faser.
– Det er betydelige dyrevelferdsproblemer knyttet til transporten
av fjærfe, sier direktør Ola Nafstad
i husdyravdelingen i Animalia til
Nationen.
Animalia, som er bøndenes
fagsenter for kjøtt og fjærfe,
er bekymret fordi utviklingen
går i gal retning.
– Derfor har vi satt i gang flere
prosjekter og søkt om forskningsmidler for å se hvordan vi både
kan få ned dødeligheten og
unngå skader fra hønsehusene
og underveis til slakteriet, sier
Nafstad.
Over 60 millioner kyllinger,
kalkuner, verpehøns og ender
ble sendt til slakting i fjor, og
av disse døde 0,21 prosent
under transporten til slakteriet.
Dødeligheten de to foregående
Fastvektporsjonering
– jobbe Raskere, Smartere og mye mer Lønnsomt
• Finner du produkter hos deg som ligner ett av produktene over?
• Da er sansynligheten stor for at en av våre halv- eller helautomatiske
fastvektløsninger tjener seg veldig raskt inn. Kostnad pr. mnd. fra ca. Kr. 6.000,• Løsninger for små, mellomstore og store produksjoner.
årene var på 0,15 prosent, og året
før døde 0,17 prosent av fjærfeet
under transport.
– Tallet er for høyt og skal ned.
Men det ser kanskje verre ut enn
det er sier, leder i norsk Fjørfelag,
David Koht-Norbye til Nationen.
Han mener at halvparten av
kyllingene som dør på vei til
slakteriet, dør en naturlig død,
noe de ville ha gjort uansett
hvor de befant seg.
Vi analyserer uforpliktende
dine produkter og gir deg
sansynlig inntjeningsgevinst
– den kan bli stor.
7
Ring 6483 8000 – i dag eller
send e-post til: [email protected]
www.marel.com
kjøttbransjen 9–2010
nyheter
Åkeberg Skoglunn
med viktig Oslo-kontrakt
Utsatt frist for
Matkjedeutvalget
Oslo-bedriften Åkeberg Skoglunn opplever mye positivt
for tiden. Ikke bare har hentet bedriften hjem NM-pokal
og tre medaljer i NM i kjøttprodukter, nå har bedriften
inngått storavtale med Oslo kommune til en verdi av
10 millioner kroner årlig.
Matkjedeutvalget har bedt om og fått en utsatt frist til 31.
mars 2011. Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk
sier at dette er en uproblematisk utsettelse. Dette er
nybrottsarbeid som er krevende og omfattende, sier Brekk.
De tre departementene FAD, BLD og LMD
har vektlagt at utvalget må få de nødvendige
forutsetningene til å levere en rapport av god
kvalitet, og i samsvar med et krevende mandat.
– Det skjer svært mye internasjonalt på dette
feltet, og det er viktig med respekt for berørte
aktører. Utvalget trenger mer tid for å sette seg
grundig inn i faktagrunnlagte og de aktuelle
problemstillingene, sier Brekk.
foto: senterpartiet
Det dreier seg om leveranser av
ferske kjøttprodukter som pålegg,
pølser og farseprodukter til
kommunens mange institusjonskjøkken. Fra før har bedriften en
tilsvarende avtale med Skedsmo
kommune og Åkeberg Skoglunn
leverer også alt av foredlede
kjøttvarer til Stortingets kantine.
Leveranser til forsvaret gjennom
Tromsø-selskapet Dry Tech,
har også blitt en viktig del av
virksomheten. Her dreier det seg
om kjøtt som inngår i produksjon
av krigsproviant.
– Storhusholdningsmarkedet er
svært viktig for oss og ved å sikre
oss kunder som for eksempel
Oslo kommune, oppnår vi
forutsigbarhet i vår produksjon,
sier produksjonssjef Roger Lund
(bildet). I tillegg til dette, er Åkerberg Skoglunn desidert størst på
såkalt farse-kebab her i landet.
6000 kilo hver eneste dag blir
produsert av dette produktet.
I år vil kjøttbedriften omsette
for rundt 100 millioner kroner.
– Storhusholdningsmarkedet er
svært viktig for oss sier produksjonssjef Roger Lund ved Åkeberg
Skoglunn.
Norturas hudlagre
kan bli flyttet
Norturas datterselskap Norilia AS har behov
for et nytt lager for ferske huder av storfe.
Denne virksomheten er i dag lagt
til Fredrikstad og Bergen og
omfatter 16 medarbeidere.
Nortura vil innen 1. juli 2011
utrede muligheten om nytt
hudlager kan etableres ved
Nortura Elverum med ca 15–20
arbeidsplasser.
Nortura må skyve på storfeslakting
Manglende kapasitet ved Nortura Malvik gjør at man må be bønder utsette leveransen av storfe.
kjøttbransjen 9–2010
– Det er også mye ny teknologi
som må kjøres inn sammen med
nytt personell. Men vi er ikke i tvil
om at dette får vi til, fortsetter han.
Driftssjefen regner med at det
ennå vil ta en tid å komme à jour
med storfe.
– Når det gjelder småfelinja
har slakting i høst gått over all
forventning, sier Halseth.
– Tilførslene på storfe går vanligvis noe ned i perioden framover
og det vil bedre situasjonen, men
vi har en del å ta igjen så det vil ta
en tid før vi er à jour. At vi jevnlig
øker kapasiteten bidrar også
illustrasjonsfoto: www.nortura.no
8
Mange slakteklare storfe er satt
på vent fordi Nortura strever med
å få opp full kapasitet på slakteriet
i Malvik som ble åpnet 13. august.
Derfor ber nå Nortura noen
medlemmer skyve slaktinga ut
over avtaleperioden. Nortura
betaler ekstra skyvetillegg for
dette, meldes det på Nortura sine
medlemsnettsider.
– Vi har ikke nådd full slaktekapasitet på storfelinja. Det er
mange justeringer som må gjøres
og utstyr som skal tilpasses, sier
driftssjef Sondre Halseth ved
Nortura Malvik.
positivt, men vi er avhengig av
å ha tålmodige medlemmer en
stund til, sier medlemssenterleder
Sigrunn Hestenes i Malvik
på Nortura sine medlemsnettsider.
nyheter
Lokalmat med vekst
på 7,7 prosent
Veksten innen lokalmat har vært på 7,7 prosent det siste
året. Dette er en dobbelt så stor vekst som i dagligvarebransjen totalt. Dette kom frem på fagdagen til KSL
Matmerk i Oslo nylig.
Kutter ut burhøns
Den Stolte Hane har besluttet å kutte ut salg av
egg fra burhøns. Fra 1. januar 2012 blir det forbud
mot tradisjonelle bur ved eggproduksjon i Norge.
– Vi kan garantere norske
forbrukere at alle egg som selges
under merkevaren Den Stolte
Hane kommer fra høner som lever
Omlag
er
4300
produkter
i tråd med de nye kravene fra
Mat definert som lokalmat
kommet inn under definisjonen.
2012. Vi er stolte over å ha fått til
drar veksten vesentlig mer enn
Produktene er gruppert inn
dette så raskt, sier daglig leder
totalmarkedet som er på 3,5
i 90 forskjellige varegrupper.
Bjørnar Hagebakken (bildet) i Den
prosent, sier adm. direktør Arne
Arne Reiler mener at lavprisStolte Hane. Den Stolte Hane har
Reiler i analyseselskapet Nielsen
kjedene står for en overraskende
sammen med eggprodusentene
Norge.
stor andel på over 40 prosent.
og eggpakkeriet Arne Magnussen
Han mener at lokalmat gir
– Ica er også med på å drive
planlagt omstillingen over lang
bransjen en mulighet til å skille
denne veksten. Alle våre kjøptid. Begge selskapene er datterseg ut og for å vokse. KSL
menn har klare valgmuligheter
selskaper av Cardinal Foods,
Matmerk har for Nielsen Norge
om å ta inn lokalmat. Mat med
som har rundt 30 prosent av det
definert hvilke produkter og
identitet er med på å differensiere norske eggmarkedet.
produsenter som er inkludert
oss fra andre kjeder, mener
Den Stolte Hane informerer om
under begrepet lokalmat i et
kommersiell direktør Paulo
nyordningen på eggkartongene,
prosjekt som er satt i gang av
Peereboom i Ica.
og alle egg som ikke kommer fra
Landbruks- og matdepartementet.
Matindustrien_vitacel_kostfiber_mars10:Layout 1 23-03-10 12:39 Side 1
økologiske eller frittgående høner,
kommer fra høner i nye miljøinnredninger. I miljøinnredningen
har hønene fri tilgang til vaglepinne, rede og sandbad.
Arne Magnusen AS endret fra
1. november navn til Cardinal
Foods Ski AS. Fra samme dato
overtok selskapet det nye eggpakkeriet på Ski.
Vitacel kostfiber – laget av naturen
Dagens helsebevisste forbrukere krever kalorifattig mat
med funksjonelle egenskaper.
Vitacel kostfiber er multifunksjonelle, naturlige fiberkonsentrater som inneholder opptil 97 prosent kostfiber.
Du får Vitacel kostfiber i hvete, havre, mais, eple, erter,
potet og cellulosefiber. Berik ditt produkt med funksjonelle
fibre fra JRS, verdens ledende produsent.
Arne B. Corneliussen AS
Oslo, Norge
Tlf. +47 22 88 46 00
Faks +47 22 88 46 46
www.abcorneliussen.no
J. Rettenmaier & Söhne GmbH + Co. KG
Rosenberg, Tyskland
Tlf. +49 7967-152-0
Faks +497967-152-222
www.jrs.de
9
kjøttbransjen 9–2010
Lederlønninger
Store sprang i topplederlønningene i Nortura og KLF-bedriftene
Norturas konsernledelse på åtte personer hadde i fjor en samlet skattbar
inntekt på vel 13,8 millioner kroner. Til sammenligning tjente topplederne i de
åtte største KLF-bedriftene vel 7,9 millioner kroner. Nortura-toppene tjente
med andre ord bortimot dobbelt så mye.
OSLO:
Av Per A. Sleipnes
I oktober-utgaven av Kjøttbransjen skrev vi om
Drevja-bonden som hadde forlatt Nortura til fordel for Helgeland Samvirkeslakteri. Hans begrunnelse var at høyt kostnadsnivå internt i
Nortura, bl.a. via høye lederlønninger, bidro til at
han som produsent ikke fikk ut en akseptabel
oppgjørspris. Drevja-ekteparet vil i år få en merinntekt på 138 000 kroner som følge av overgangen til det private slakteriet.
1,7 millioner i gjennomsnitt
I lys av dette, ønsket vi å finne ut hvordan lønnsnivået på ledernivå i Nortura ser ut, kontra tilsvarende nivå i privat kjøttbransje. Og etter å ha
studert skattelistene for 2009, er konklusjonen
klar. Relativt mye penger i samvirkesystemet
går med til å lønne topplederne i Nortura. Ja,
ikke en eneste en av de åtte personene som
danner konsernledelsen har en skattbar inntekt
på under en million kroner. Konsernleder Geir
Olav Opheim topper selvsagt lista med vel tre
millioner kroner i skattbar inntekt og i gjennomsnitt tjente de åtte personene i Nortura-ledelsen
1,7 millioner kroner i fjor.
10
Matbørsen-topp
Hva så med privat bransje? Vi sjekket skattelistene og 2009-lønn for topplederne i disse åtte
bedriftene: Fatland Gruppen, Grilstad, Nordfjord
Kjøtt, Cardinal Foods, Furuseth AS, Prima Jæren, Matbørsen og Finsbråten/Krone Kjøttprodukter. Matbørsens adm. direktør Jan Erik Henriksen topper med 3,8 millioner i skattbar
inntekt, men så kan da også denne bedriften
skilte med resultatmarginer som langt overgår
de fleste andre kjøttbedrifter her i landet – inkludert Nortura. Fire av de åtte topplederne i
KLF-bedrifter rundet millionen i skattbar inntekt
i fjor, mens de øvrige fire lå under millionen.
I gjennomsnitt hadde bedriftslederene i private
kjøttbedrifter en skattbar inntekt på i underkant
av en million kroner i fjor.
kjøttbransjen 9–2010
tre millioner :
Konsernleder Geir Olav Opheim tjente i fjor vel tre millioner kroner…
… mens Jan Erik Henriksen i Matbørsen tjente 800 000 kroner mer.
Store kutt
Nortura har en årsomsetning på ca 17,4 milliarder kroner, med industrivirksomhet i 35 kommuner fordelt på 15 fylker og har ca 6100 medarbeidere. De private kjøttbedriftene endte i fjor
opp med samlede driftsinntekter på i overkant
av 10 millioner kroner. Rundt 2500 personer er
sysselsatt i de største KLF-bedriftene. Det er
med andre ord betydelig forskjell både i samlet
omsetning og tallet på ansatte, men lønnsgapet
på toppledernivå er allikevel svært stort.
Nortura-konsernet er som kjent i gang med
store kutt og effektiviseringsprosesser for å
bli mer konkurransedyktige. Lønnsomhetsprogrammer har mål om å bedre driften med 2,5
milliarder kroner innen utgangen av 2012.
Spørsmålet er om lederlønningene berøres i
forbindelse med denne prosessen.
struktur
– Ny ferskvaresentral bør ikke bekymre
– Privat kjøttbransje trenger ikke frykte konsekvensene
av at NorgesGruppen og Nortura går sammen om å etablere
en ny ferskvaresentral. Det som nå skjer må sees på som en
effektivisering av funksjonene i våre butikker og det er fortsatt
god plass hos oss for mange andre aktører.
OSLO:
Av Per A. Sleipnes
Det sier kommunikasjonsdirektør Per Roskifte
til Kjøttbransjen etter at det nå er klart at landets største dagligvaregruppering og landets
største kjøttaktør nå styrker samarbeidet. Av
NorgesGruppens totale innkjøp av kjøtt og kjøttvarer på vel fem milliarder kroner årlig, representerer det som skal pakkes og håndteres ved
den nye ferskvaresentralen i Hærland i Østfold
drøyt en milliard kroner. Det vil si mellom 120–
150 varelinjer.
Vil ha konkurranse
– Hva har du å si til de aktørene i privat kjøttbransje som frykter at vi nå ser konturene av en
modell der Nortura på sikt så å si blir eneleverandør til NorgesGruppen?
– Overfor disse vil jeg berolige med følgende:
Vi ønsker fortsatt sunn konkurranse i kjøttmarkedet her i landet. Nortura kommer selvsagt
tettere på oss, men vi vil ha med oss videre både
små og store aktører i privat kjøttbransje. Vår
hensikt med denne ferskvaresentralen er å
strømlinjeforme våre egne pakkeprosesser. Nortura trenger konkurranse og vi skal sørge for at
denne ikke uteblir, selv om vi via denne avtalen
opplagt går inn i et langsiktig skjebnefelleskap
med landets største kjøttaktør, sier Roskifte.
– Åpner muligheter
Det er Fatland Gruppen som i utgangspunktet
har mest å tape på et tettere samarbeid mellom
tungvekterne i norsk dagligvarebransje og norsk
kjøttindustri. Men konsernsjef Terje Wester nøyer seg med å konstatere at det nye samarbeidskonseptet er en «stor utfordring» for hans gruppering.
– Dette er ikke på noen måte dramatisk for
oss. At Nortura og NorgesGuppen nå knytter
tettere bånd, vil ikke berøre vår produksjon i
nevneverdig grad på kort sikt. Jeg vil heller si at
det skaper nye muligheter for oss. Vi har allerede fått henvendelser fra de andre dagligvarekjedene med spørsmål om utvidet samarbeid og
det er vi selvsagt tilfreds med. Historisk sett har
NorgesGruppen vært en stor kunde – særlig på
EMV, men nå har COOP Norge passert NorgesGruppen som vår største enkeltkunde i dagligvaremarkedet, sier Wester.
800 millioner
Til sammen 1,6 milliarder kroner er Fatlands
omsetning i de to kjedene og COOP er nå fem
prosent større enn NorgesGruppen etter at
COOP i år vil kjøpe kjøtt og kjøttprodukter for vel 800 millioner kroner. I første omgang vil NorgesGruppens samarbeid med Nortura omfatte ferske kjøttvarianter
som deiger, koteletter og biffer av storfe, svin og
lam. Dette vil bli fraktet til Hærland og så pakket
og emballert som skreddersydde løsninger for
butikkene i NorgesGruppen. I første omgang
hovedsakelig supermarkedskjedene, men Roskifte ser også for seg at Kiwi og Joker vil kunne
ta inn noen av produktene.
Nortura skal bygge og eie den nye ferskvaresentralen selv, og investerer i overkant av 100
millioner kroner ved Nortura Hærland, der sentralen skal ligge. Satsingen gir rundt 75 nye
arbeidsplasser.
Svekker Norturas merker
Spørsmålet mange nå stiller seg er om denne
avtalen vil svekke Norturas egne merker (Gilde
og Prior).
langsiktighet :
Nortura trenger konkurranse og
vi skal sørge for at denne ikke uteblir, selv om
vi via denne avtalen går inn i et langsiktig
skjebnefelleskap med landets største kjøttaktør, sier Per Roskifte. foto: kjell merok, nofima
Hva skjer med salget av Gilde- og Prior-merket kjøtt når Nortura skal øke produksjonen av
kjøtt uten varemerke til Norgesgruppen ferskvaredisker? Samvirkehistoriker Harald Espeli ved
Handelshøyskolen BI tror samvirkets merker vil
merke kjøret.
Siste
– Det store spørsmålet er hvilke prismarginer
og tidshorisonter som er avtalt. Økt produksjon
av kjøtt uten varemerke til NorgesGruppen vil
sannsynlig svekke Norturas egne varemerker
Gilde og Prior, men det er ikke sikkert alternativene var så mye bedre, sier Espeli til Bondebladet.
Abonner på Kjøttbransjen
Tegn et abonnement på Kjøttbransjen nå og få 10 utgaver i 2011 til 2010-priser
kjøttbransjen 9–2010
11
kosthold og ernæring
KLF vil ha grunnlaget
for kostholdsråd gransket
OSLO: En
arbeidsgruppe fra
Nasjonalt råd for ernæring har
lagt fram forslag til nye offisielle kostholdsråd der det
settes mengdebegrensing
på inntak av rødt kjøtt på
grunn av mulig kobling mot
mage/tarmkreft. Kjøttbransjen
mener det faglige grunnlaget
for denne konklusjonen er for
dårlig, og har bedt Det Norske
Veritas (DNV) om å se på
dette.
Av Per A. Sleipnes
Etter en høringsrunde i vår, har det kommet rundt
100 innspill fra fagmiljøer og enkeltpersoner.
Blant innspillene arbeidsgruppen har jobbet videre med, er en felles uttalelse fra KLF og Nortura.
12
– Tar ansvar
– Vi ser ikke at det er faglig dekning for å gå så
tøft ut som denne arbeidsgruppen har gjort. Utkastet til nye kostholdsråd bygger blant annet
på en rapport fra World Cancer Research Fund
(WCRF) i 2007 som konkluderte med at å spise
rødt kjøtt øker risikoen for utvikling av tykk- og
endetarmskraft. Rapporten til WCRF viser imidlertid til 16 undersøkelser der bare tre av disse
viser en signifikant sammenheng. En av disse
studiene er fra 1975 og har et spesielt utvalg.
Kjøttbransjen er selvsagt opptatt av å ta ansvar.
Men en kan ikke bare hevde at det er en sammenheng mellom rødt kjøtt og kreft – vi må vite.
Vi har derfor bedt Det Norske Veritas (DNV) om
å gå gjennom den delen av WRCFs rapport som
omhandler rødt kjøtt, sier Dag Henning Reksnes, administrerende direktør i KLF. DNV regner
med å ha en konklusjon om faktagrunnlaget
klar ved årsskiftet.
– Vårt poeng er at den faglige usikkerheten
her er svært stor. Videre er alle studiene som
kjøttbransjen 9–2010
rødt kjøtt : – Vi har bedt Det Norske Veritas om å gå gjennom den delen av
WRCFs rapport som omhandler rødt kjøtt, sier KLF-direktør Dag Henning Reksnes.
viser den positive betydningen av rødt kjøtt, utelatt. Skal det offentlige gå ut og anbefale noe,
bør de være rimelig sikker på at dette er faglig
riktig. Vår påstand er at kunnskapsgrunnlaget
ikke er så godt som det må være for å komme
med slike anbefalinger, mener Reksnes.
– Vanskelig å påvise
Atle Fretheim i Nasjonalt kunnskapssenter for
helsetjenesten er enig i at faktagrunnlaget for
deler av rapporten kan diskuteres.
– Det å vurdere om et tiltak fører til et gitt
resultat, kan være vanskelig. For eksempel, hvis
du lurer på om det å spise gulrøtter minsker ri-
sikoen for hjerteinfarkt, er det ikke lett å bevise
at det er akkurat gulrøttene som gjør utslaget.
Det å skille ut hva som er årsak og hva som er
effekt, er vanskelig. Det er for eksempel ikke
usannsynlig at de som spiser gulrøtter, også
spiser andre grønnsaker og beveger seg mer
enn de som ikke spiser gulrøtter. Dermed blir
vanskelig å påvise hva som fører til hva.
– Hvordan kunne man fått sikrere resultater?
– Det finnes løsninger, men de er ikke så
lette å gjennomføre med kosthold. Vi kan ikke
sperre folk inne og gi den ene halvparten fisk og
den andre halvparten kjøtt, men det hadde gitt
best resultater, sier Fretheim.
kosthold og ernæring
– Fet julemat er medisin for kroppen
– Ribbe og annen fet julemat er
medisin for kroppen, og animalsk fett
bidrar med nødvendige byggesteiner
som kroppene våre sårt trenger.
Svertekampanjen mot naturlig fett
ser ut til å være på hell og mye tyder
på at folk endelig har sluttet å tro på
myndighetenes feilaktige og utdaterte
kostholdsråd.
OSLO:
Sveriges kanskje mest profilerte lege, Annika
Dahlqvist (bildet), er krystallklar når hun i en
samtale med Kjøttbransjen avliver det hun kaller myter og misforståelser knyttet til inntak av
animalsk fett. Hun er i Norge for å promotere
sin aller siste bok og at hun har mye på hjertet
er det ingen tvil om. Til alle de som ser fram til
å nyte julemat, har hun i hvert fall gode signaler
å komme med.
200 gram
– At mettet fett er usunt er basert på myter og
slett forskning, og jeg har både egen erfaring,
ny forskning og tusenvis av pasienter som underbygger mine råd. Når kroppen signaliserer
fetthunger og ikke får fett og protein, kommer
man skjevt ut. Vi snakker om et normalbehov på
en knyttneve protein/fett pr. dag. Det tilsvarer
rundt 200 gram. Mange kompenserer mangel
på fett med karbohydrater/sukker. Slikt blir det
dårlig helse ut av, sier Annika Dahlqvist.
Hun er frontfiguren for LCHF (Low Carb High
Fat) i Sverige og har i over fem år spilt en sentral rolle i Sveriges kostholdsdebatt. Stadig flere
svensker (og nordmenn) spiser mer av det «farlige» fettet og smørsalget har økt med ca. 25
prosent siden 2005.
– Udokumenterte antagelser
– For meg som lege er det et paradoks at myndighetenes råd om å holde seg unna mettet fett
fører til økende problemer med fedme, diabetes
– Viktig med nyanserte kostråd
– Det er viktig med nyanserte kostholdsråd og det gjelder
også i forbindelse med inntak av kjøtt. Bastante råd har historisk sett
ofte vist seg å være uheldig.
OSLO:
Det påpeker lege ved 4M-klinikken og Balderklinikken i Oslo, Katarina Lien. Hun viser bl.a. til
offisielle kostholdsråd på 70-tallet som gikk ut på
å anbefale margarin fordi dette skulle være sunnere enn smør. Margarin var fram til midten av
90 tallet den største kilde til transfett i det norske
kostholdet og transfett øker risikoen for hjerte/
karsykdommer i mye større grad enn annet fett.
– Det samme opplevde vi med egg. Lenge ble
det advart mot å spise egg fordi det inneholder
kolesterol. I ettertid vet vi at dette var grunnløse
anbefalinger fordi kolesterolinnholdet i kosten i
liten grad har noe å si for kolesterolinnholdet i
kroppen, sier Lien.
Hennes hovedpoeng er at det å anbefale folk
flest og ikke overstige en viss mengde inntak av
f.eks. kjøtt pr. uke ikke blir nyansert nok. Lien er
først og fremst opptatt av kvaliteten på det kjøttet man spiser og ikke minst tilberedningsmetoder.
– Når man advarer mot inntak av kjøtt, blir det
for generelt. Kjøtt, særlig av villsau og storfe som
beiter i utmark, inneholder gunstige stoffer for
kroppen og nyttige fettsyrer. Kostholdet bør være
så variert som mulig, og det og kun anbefale
magert kjøtt som for eksempel fjørfekjøtt, finnes
det etter min mening ikke gode nok holdepunkter for, understreker Katarina Lien. Husk at folk
ofte tar slike kostholdråd svært bokstavelig og
dermed fjerner vesentlige matvarer fra kosten.
og hjerte- og karsykdommer. Disse livsstilsykdommene er i ferd med å generere enorme helseproblemer i den vestlige verden! Sannheten er
at de som spiser fettfattig kost, ofte får sug på
søtsaker og kombinasjonen fett og søtt er livsfarlig. Jeg føler at den etablerte kostholdsekspertisen både i Norge og Sverige har malt seg inn i
et hjørne. Og rådet fra Nasjonalt råd for ernæring
i Norge om å begrense inntaket av kjøtt, er et
eksempel på dette. Udokumenterte antagelser
holder ikke, sier Dahlqvist. Hun er glad norsk
kjøttbransje med KLF i spissen nå ber Det Norske
Veritas se nærmerer på grunnlagsmaterialet for
de vidtrekkende konklusjonene.
Kolesterolmyten
I Sverige har Dahlqvist solgt nesten 300 000
bøker og hun er nå Norges-aktuell med bøkene
Matglede med lavkarbo og Doktor Dahlqvists
kokebok. I tillegg vil hun delta på et av Skandinavias største kostholdsseminar for å prøve å
snu frykten for det naturlige fettet som vi mennesker alltid har spist rikelig av.
– På 50-tallet oppstod kolesterolmyten, og i
tiårene som fulgte begynte man å frykte det mettede fettet. Alt handlet i flere tiår om å spise så
fettfattig som mulig. Myndighetene rådet folk
vekk fra sunt og naturlig fett over til lavkvalitetsoljer og kjemisk fremstilt margarin. Omtrent samtidig skjøt antall hjerteinfarkt i været – før kampanjen mot fett tok til for alvor var faktisk hjertesykdom ganske sjeldent å se, forteller Dahlqvist.
opptatt av kvalitet :
Lege Katarina
Lien er mest opptatt av kvaliteten
på det kjøttet man spiser og
tilberedningsmetoder.
13
fjørfe
Markedet for fjørfe
for alvor på vingene
PARIS: Fjørfe
er i øyeblikket
verdens hurtigst voksende
kategori innenfor kjøttprodukter. På et fjørfeseminar i Packforum
i Paris nylig, ble dette
bekreftet og dokumentert.
Og tendensen vil høyst
sansynlig vedvare langt
inn i det kommende
tiåret.
Av Per A. Sleipnes
Den europeiske fjørfeproduksjons anslåtte vekstrate er på hele åtte prosent innen år 2015.
Forbruket forventes å stige med ni prosent i EU
fra gjennomsnittlig 22,2 kilo fjørfe pr. innbygger
i 2008 til 24,2 kilo om fem år. Og det er rom for
ytterligere vekst: Brasilianerne spiser eksempelvis 40 kilo kylling pr. person årlig.
Voldsom konkurranse
Men fjørfeprodusentene står samtidig overfor et
intenst press på priser og en voldsom konkurranse. Det skjer samtidig som økonomien i de
fleste land ikke akkurat går på skinner. Samtidig
forventes utgiftene til fôr slik som hvete og soya
å stige. På den bakgrunn blir utfordringen for
produsenter og detaljlhandlere å få ut merverdi
av kjøttet, et kjøtt som fortsatt vil bli betraktet
som et billig produkt.
I takt med at forbruksmønstrene endrer seg
år for år, må produsentene følge med på utviklingen. For 40 år siden– i 1970 – ble 70 prosent av alt fjørfe i USA solgt som hele fugler og
kun 11 prosent var videreforedlet i form av
kjøttstykker. I fjor ble bare fire prosent solgt som
helt fjørfe, mens 48 prosent ble videreforedlet i
en eller annen form. Resten av fjørfeet i USA
gikk til restauranter og fastfood-kjeder i form av
en rekke forskjellige varianter.
14
Kjøttindustri i endring
Kjøttindustrien overalt i verden er i forandring
og konsoliderer seg med raske skritt. Mens
man for bare få år siden kunne registrere at
kjøttbransjen 9–2010
åtte prosent : Den europeiske fjørfeproduksjons
anslåtte vekstrate er på hele åtte prosent innen år 2015.
de største aktørene i markedet var amerikanske
(Tyson, Smithfield, Cargill, etc.), så er den viktigste aktøren i dag det brasilianske selskapet
JBS. Dette selskapet har ikke mindre enn
110 000 ansatte.
Tre selskaper har for eksempel hånd om 22
prosent av verdens oksekjøttproduksjon i dag.
Innenfor andre kjøtttyper er bildet mer fragmentert, særlig i Europa. Nan-Dirk Mulder, som er
viseadministrerende direktør for mat og dyrefôr i Rabobank International, verdens ledende
bank på mat- og landbruksområdet, tror det er
et stort potensial for innovative fjørfe-varemerker.
– De europeiske fjørfeprodusentene får ikke
det maksimale ut av det store EU-markedet.
Fremtiden tilhører de virksomhetene som skjønner hvordan de skal takle tingenes raske omskiftelighet og flyktige tilstand, sier Mulder.
En globaliseret råvare
Han forklarer samtidig at markedet for kjøtt har
vært svært turbulent siden 2006, hvor globaliseringen for alvor økte.
markedsutviklingen
Kjøttkonsumet øker
og det skyldes fjørfe
OSLO: Kjøttkonsumet
her i landet er økende og
prognosene fremover viser ytterligere vekst. Det går fram
av den nylig utgitte «Kjøttvarerapporten» fra Sissel
Flesland Markedsinformasjoner.
Bedre utvalg
Men det er verdt å merke seg at den siste tids
markedsvekst skyldes økning i fjørfesalget. For
de øvrige kjøttslag er det enten stagnering eller
tilbakegang.
– Fjoråret var ikke noe «kronår» og dette skyldes blant annet en nedgang i storhusholdningsmarkedet i tillegg til at deler av storhusholdningene har økonomisert med vareutvalg/menyer
for å få hjulene til å gå rundt og valgt rimeligere
produkter. Men dagligvarehandelen mer enn
kompenserer for dette og bringer kjøttvaremarkedet totalt sett opp, sier Sissel Flesland.
Hun peker på at utvalget har blitt bedre i den
forstand at det både er flere produkter til lavere
pris, samtidig som tilbudet og aktivitetsnivået
rundt mer foredlede varer til høyere verdier har
økt.
– Eller for å si det kort og brutalt: EMV har
bidratt til lavere priser og mer kjøp av enkeltvarer – mens blant annet «grillkrigen» har løftet
omsetningen av mer foredlede varer. Denne
kombinasjonen har gitt mye «trøkk» i markedet.
Mer smak
Smaksmessig er trenden som tidligere. Folk vil
ha mer smakssterk mat. Saltet, røkt og marinerte produkter har god vekst. Spekevarer har
også god årlig volumvekst. Her er også innslaget av flere produkter/pakningsvarianter vært
godt markedstilpasset de siste årene.
– Fjørfe selger mer enn noen gang. Denne
gruppen vokser mer enn totalmarkedet. Dette
skyldes først og fremst forskyvning fra rimeligere
fjørfeprodukter til mer foredlede stykningsdeler
og mer benfri vare. Legg merke til at dette skjer
til tross for at det nå finnes egne «billigmerker»
for flere kyllingprodukter, sier Flesland.
Den underliggende forbrukertrenden om høy
kvalitet og høy foredlingsgrad forsterkes. Varer
med høy bearbeidelsesgrad øker, mens slakt og
stykket kjøtt har et lavere innkjøpsvolum enn for
fire år siden.
– Hva så med utviklingen framover?
– Litt usikkert, men det er spekevarer, saltet
og marinerte produkter og fjørfe som har de
friskeste prognosene for 2010 og 2011. Men
det forutsetter at kjøttvarebransjen og handelen
fortsetter sitt sterke aktivitetsnivå rundt godt
kjøtt, både til grilling og ellers. Vi tror også at
biff og stykket kjøtt av storfe vil ta seg mer
opp, både innenfor storhusholdningsmarkedet
og dagligvarehandelen, sier Sissel Flesland.
– Det globale marked for kjøtt er nå i ferd
med å komme seg over problemerer knyttet til
finanskrisen. Men det er fortsatt mange trusler i
form av handelsrestriksjoner. Det russiske forbud mot import av slaktekyllinger representerer
stort sett det fire prosent store fall i den globale
fjørfehandel som USA har anslått for inneværende år, påpeker Mulder.
Ikke desto mindre burde fjøfeproduksjonen stige med tre prosent i år og således klare seg bedre
enn svinekjøtt og oksekjøtt (henholdsvis økning
med 1,6 prosent og reduksjon med 0,7 prosent).
Framtidens kjøtt?
– Når vi når frem til år 2030, vil fjørfe ha overtatt svinekjøttets rolle som verdens foretrukne
animalske protein. Markedet for kjøtt vil som
helhet de neste 20 årene øke med nær 40 prosent. 70 prosent av veksten i etterspørselen vil
komme fra Asia – først og fremst Kina. Men
fjørfe har en mer international profil, og en større andel av etterspørselsveksten kommer fra
ikke-asiatiske land, hvilket jo er gode nyheter
for den europeiske fjørfebransjen, sier Nan-Dirk
Mulder.
Markedsveksten er på 0,6 prosent i volum og
fire prosent i verdi siste år. Veksten har vært
vedvarende og markedet for kjøtt har økt med
ca. tolv prosent i volum de siste fire årene. Innkjøpsverdien har økt med ca. 26 prosent.
mer og mer fjørfe :
Det er det økte salget
av fjørfe som bidrar til totalveksten, ifølge
«Kjøttvarerapporten» fra Sissel Flesland
Markedsinformasjoner.
Nedgang i KBS
Kiosk- og bensinstasjonsmarkedet er svært lite
for kjøtt. I 2007 utgjorde KBS 3,6 prosent av
kjøttinnkjøpet. Denne andelen er i 2008 sunket
til 3,2 prosent. Det sank ytterligere til 2,9 prosent i 2009. Halvparten av kjøttinnkjøpet til KBS
er pølser. Innkjøpsverdien er på hele 320 millioner kroner. Dette er en av de få varegruppene,
kveldsåpne dagligvarebutikker ikke konkurrerer
på.
Fjørfe er det mest effektive animalske protein
man kan tenke seg, ettersom det bare kreves to
kg for å frembringe 1 kg fjørfekjøtt i løpet av 42
dager. For å oppnå den samme mengde svinekjøtt, kreves det 3 kg korn og 180 dager. I produksjonen av oksekjøtt kreves 4 kg korn og
365 dager for å utvikle 1 kg salgbart oksekjøtt.
Denne effektivitet forklarer både hvorfor kylling
er økonomisk mere overkommelig, samt hvorfor
kjøttets popularitet er stigende.
kjøttbransjen 9–2010
15
struktur
Helle-konkurs etter Nortura-exit
– Da Nortura fikk
beskjed fra Helle Slakteri om
at slaktingen ikke umiddelbart
ville bli flyttet fra Valdres til
Gol, var det ikke lenger interessant å samarbeide med
Helle. Dermed var konkursen
i den tradisjonsrike Valdresbedriften et faktum.
VALDRES:
Av Per A. Sleipnes
Det er inntrykket mange Valdres-produsenter
sitter igjen med etter at det er slutt ved Helle
Slakteri. Samarbeidsavtalen mellom Helle Slakteri og Nortura, som ble undertegnet 11. juni i
år, gikk i korthet ut på at Helle og Nortura i felleskap skulle utvikle et forretningskonsept basert på foredling, markedsføring og salg av lokal
mat (Helle Fjellmat AS). Nortura skulle gå inn
med en eierandel på 35 prosent. Utgangspunktet var at slakting fortsatt skulle finne sted på
Helle, mens skjæring skulle skje på Gol. Nortura
påtok seg således å kjøpe slaktet fra Helle og så
skjære det ned. Det kjøtt som Helle så trengte i
sitt Fjellmat-konsept skulle Helle kjøpe tilbake.
16
Lyn fra klar himmel
Styreformann Arnstein Granlie i Helle Slakteri
ønsker ikke å kommentere signalene fra frustrerte Valdres-produsenter overfor Kjøttbransjen, men fastslår at Nortura har løpt fra en
juridisk bindende avtale. En avtale Helle har etterlevet til punkt og prikke.
Han legger ikke skjul på at skuffelsen og
frustrasjonen i Valdres-regionen er stor akkurat
nå. – Norturas avtalebrudd kom som lyn fra klar
himmel. Mye tyder på at det er konsernledelsen
som har satt foten ned for videre samarbeid
med Helle. Det var stor oppslutning om avtalen
både ved Norturas anlegg på Gol og blant produsenter til Helle i Valdresregionen, sier Granlie.
Til sammen rundt 500 produsenter og rundt 20
ansatte blir berørt av nedleggelsen av Helle
Slakteri.
kjøttbransjen 9–2010
struktur
pakke i Norturas anlegg på Gol til et industrielt kostnadsnivå.
• Ved å benytte Norturas anlegg og utvikle
merkevarer fra fjell regionen ville Helle (Fjellmat AS) utvikle en lønnsomhet i salg og videreforedling.
17,5 millioner
Fredag 29. oktober meddelte Nortura at de ikke
ønsket å gjennomføre avtalen mellom partene.
– Uten avtalen med Nortura opphørte den underliggende og nødvendige refinansieringsløsning som var forhandlet frem med Øystre Slidre
Sparebank (og banksyndikatet). Konsekvensen
ble at banken to dager senere meddelte Helle at
lånene på til sammen 17,5 millioner kroner forfalt med umiddelbar virkning. Styret på Helle
hadde derfor intet annet valg enn å begjære
oppbud i ekstraordinært styremøte mandag 1.
november, understreker Granlie.
Tidligere i år gikk Nortura tungt inn i det afrikanske slakteriselskapet Witvley Meat og sikret seg 30 prosesnt av aksjene for nær fem
millioner kroner. I dette selskapet har også
Fatland og Brødr. Michelsen eierinteresser.
Witvley Meat sliter imidlertid i tung økonomisk motbakke og årets tap på rundt fire millioner kroner må dekkes inn. Også egenkapitalen må bedres. Det vil trolig skje via en
aksjeemisjon på drøyt åtte millioner kroner og
Norturas bidrag her vil trolig ligge på 2,5 millioner kroner. I tillegg til dette skal anlegget i
henhold til avtalen kjøpes av Agro Bank i
Namibia og her må Nortura svare for en tredjedel av kjøpesummen. Det vil si 4,5 millioner
kroner. Totalt sett en relativ kostbar Afrikasatsing med andre ord. Inntrykket av at
Nortura satser tungt på kjøttimport fra Afrika,
blir ytterligere forsterket ved at import- og
markedsansvarlig i Brødrene Michelsen AS,
Lars Person, har blitt hentet til Norturas datterselskap NoriDane. Han får ansvaret for all
import.
/ georgios kollidas (kart)
Styrket region
– Styret i Helle var positive til å diskutere en
overføring av slaktingen fra Helle til Gol på sikt.
Vi så det rasjonelle i å støtte opp under ett stort
slakteri i regionen. Men forholdet til Valdres-produsentens ønsker og nødvendigheten av å se
hvordan Nortura konkretisere satsingen på Helle
Fjellmat-modellen var avgjørende for at vi ikke
ønsket å realitetsdiskutere dette allerede nå.
Nortura/Helle modellen var basert på felles
utnyttelse av Norturas moderne anlegg på Gol.
Samarbeidet mellom de to aktørene ville ha
styrket den langsiktige muligheten for å drive
lønnsomt landbruk i Valdres. Modellen ville også
ha styrket regionen i den evige rasjonaliseringskampen i slaktebransjen, påpeker Granlie.
Forretningsmodellen Nortura/Helle avtalen
var bygget på, hadde to hovedelementer:
• At mat fra Fjellregionen (Valdres) har en opplevd merverdi hos forbruker og at denne merverdien skulle utnyttes ved å skjære ned og
OSLO: I Valdres blir det altså ingen
Nortura-satsing, men i Afrika,
nærmere bestemt Namibia, øker
kjøttsamvirket sitt engasjement.
illustrasjonsbilder: shaun levick
øyn fra klar himmel : – Norturas avtalebrudd
kom som lyn fra klar himmel, sier styreformann
Arnstein Granlie.
Optimisme i fjor
Å slakte, skjære og foredle har i kombinasjon
vist seg ikke å være lønnsomt for Helle.
Utfra de volumer (ca. 750 tonn) de har hatt
tilgang til i Valdres-markedet, har Helle derfor
tapt penger de siste 10 årene.
Selskapets har sannsynligvis vært drevet på
kreditors regning helt siden ombyggingen i 2006/
2007.
Da Kjøttbransjen besøkte slakteriet i fjor vår,
var det imidlertid optimisme å spore. Slakt med
særpreg skulle snu den negative økonomiske ut
viklingen ved bedriften, og Arnstein Granlie signaliserte framtidstro. I 2006/2007 ble det investert
15 millioner kroner i nye foredlingslokaler på anlegget. Målet var å få opp slaktevolumet og gjøre
foredlingen enklere. Men den økonomiske hverdagen har altså innhentet bedriften. Derfor kom
avtalen med Nortura som manna fra himmelen.
Vi ba Norturas kommunikasjonsansvarlig besvare noen spørsmål i forbindelse med denne
saken, men Kjøttbransjen har ikke fått svar
på disse. I en pressemelding sier kommunikasjonsdirektør i Nortura, Nina Sundqvist, at for
stor økonomisk risiko og behov for kompetanse
i Helle Fjellmat, førte til at Nortura trakk seg ut.
Nortrua-ledelsen har nylig vært i Valdres og
møtt produsenter og også på dette møtet ble
det understreket at risikoen ble for stor. Her ble
det også stilt spørsmål ved slaktevavtalen i
Valdres. Dette ble blankt avvist av de som stilte
opp på møtet. Det er grunn til å tro at Valdresprodusenter går glipp av mellom to og to og en
halv million kroner i slakteoppgjør for en måned
som følge av konkursen. Svært mange av
Valdres-produsentene vil nå trolig levere slaktedyr til Furuseth, Fatland Oslo eller Nordfjord
Kjøtt.
…men i Afrika
øker Nortura sitt
engasjement
17
kjøttbransjen 9–2010
kjøtt og sosiale medier
– Ikke bruk Facebook
hvis du ikke vet hva du vil
Er sosiale medier – der alle møter alle på internett
– noe for kjøttbransjen? Både ja og nei…
OSLO:
Av Hulda Tronstad Nydal
som kreves for å lykkes i kommunikasjonen på
nettet – og advarer bransjen mot å tro at det er
noe hokus-pokus.
– Sosiale medier krever engasjement og
kunnskap. Men godt arbeid kan føre til økt oppmerksomhet og økt omsetning, sier Thomas
Tangen (bildet).
Han mener den enkelte bedrift må ta stilling
til om det er noe de vil satse på.
Thomas Tangen i Sermo Consulting har i de
siste årene jobbet konsentrert om sosiale medier. Han kjenner kjøttbransjen godt gjennom
sin tidligere jobb som informasjonsleder i Opplysningskontoret for egg og kjøtt. Han vet hva
Små skaper engasjement
– Små bedrifter med lokalt nedslagsfelt og små
midler til markedsføring, kan med hell utnytte
sosiale medier, sier Tangen og viser til at de
små bedriftene enkelt kan skape entusiasme og
kundelojalitet – for eksempel gjennom ulike
arrangement som «grill-dager» og «lammedager» – gjerne sammenfallende med andre
lokale arrangement. Ved hjelp av sosiale medier
kan bedriften holde kontakten med sin kundegruppe.
– Det er ved slikt engasjement at de sosiale mediene kan hjelpe de små bedriftene
til å utnytte sitt potensial, påpeker Tangen.
Han ser særlig at kjøttbransjens ulike spesialiteter godt kan utnyttes mer i de sosiale
mediene.
Store må overvåke
Tangen mener de store bedriftene
og merkevarene må ha en helt annen tilnærmingsmåte.
– Store merkevarenavn må overvåke de sosiale mediene slik at de for
eksempel kan fange opp misfornøye
kunder og være klar over de forbrukerklagene som kan komme og spre seg
– hvis de ikke blir tatt hånd om.
Et eksempel er Facebook-gruppen
«Boikott kjøttprodusenten Fatland».
Den har bare 25 tilhengere, men finnes
likevel med påstander som står uimotsagt
på Facebook. Ytringsfriheten gjelder på Facebook. Men man kan rapportere inn om det er
ytringer som er hatefulle personangrep
eller handler om rase, religion osv.
– Alle bedrifter bør uansett vurdere om
18
s
n
e
dn
kjøttbransjen 9–2010
b
ns
jo
as
tr
us
ill
ge
ør
:b
e
ild
sa
sosiale medier er noe for dem, mener Tangen
som foreløpig konkluderer med at det ikke er
et være eller ikke-være for KLF-medlemmene
om de skal bevege seg ut i det sosiale livet ute
i Facebook-galaksen.
Youtube
Flere kjøttbedrifter er også på YouTube. Både Grilstad og Leiv Vidar har lagt ut reklamevideoer på
YouTube. Grilstad Reklamefilm har ligget ut et år
og har hatt 855 visninger (http://www.youtube.
com/results?search_query=grilstad&aq=f). Leiv
Vidar har lagt ut reklamefilm som på ett år har
hatt 275 visninger. Mens intervjuet av Pers kjøkkens meritter i Norgesmesterskapet i kjøttprodukter har hatt 357 visninger på en måned.
Kjøttbransjen
i de sosiale
mediene
Her er et knippe eksempler på
bedrifter som har sider på facebook.
Leiv Vidar (3335 tilhengere)
Kommuniserer med forbrukerne og er
kjapt ute med å kommentere spørsmål.
Har konkurranser som skaper oppmerksomhet hos tilhengerne.
Annis Pølsemakeri (963 tilhengere)
Legger stadig ut nyheter om varesortiment,
nyheter om bedriften. Har sesongaktuelle
kampanjer og inviterer tilhengerne inn.
bedrift
tilhengere
Leiv Vidar
3335
Angus Gaupset
2347
Inderøy sodd
1792
Håland Kjøtt
1084
Annis Pølsemakeri
963
Bergstrøm Kjøtt og Delikatesse
768
Aurskog Kjøtt
246
Åkeberg Skoglunn
233
Solheim Kjøtt
209
Limousin Unik
Den Stolte Hane
140
    5
kilde: http://www.youtube.com/user/leivVidarNett
kjøtt og sosiale medier
... og danskene bruker Facebook til
innhenting av forbrukerinformasjon
Danske Tulip benytter Facebook for på en rask
og enkel måte skaffe til veie informasjon fra forbrukerne.
Mye taler for at sosiale medier blir en viktig kanal for næringsmiddelvirksomheter i arbeidet med å innhente synspunkter,
spore innovasjon og holde holde en god dialog med forbrukerne.
KØBENHAVN:
Av Johan Erichs (frilanser)
Tulip har siden i fjor høst drevet et prosjekt der
man via Facebook henter inn informasjon fra
forbrukerne.
Den fremste drivkraften er å få inn synspunkter som kan veilede Tulip i den pågående og
i den framtidige utviklingen av nye produkter.
Tulips første Facebook-projektet startet sommeren 2009. Det spesifikke spørsmålet man ønsket
å få kunnskap om for ett år siden, var knyttet til
vurderinger og synspunkter på det danske lovforslaget om at dag- og fritidshjem skulle tvinges
til å tilby elevene mat til lunch. Lovforslaget ble
trukket tilbake og senere modifisert noe.
– Det var et tema som var relevant for mange
mennesker og Facebook var en utmerket kanal
for å nå målgruppen som ble påvirket av lovforslaget. Det vil si kvinner mellon 20–40 år,
en gruppe som er dominerende på Facebook,
sier Rune Jungberg Madsen, kommunikasjonsansvarlig hos danske Tulip.
Viktig dialog
Tulip har en sterk tradsjon når det gjelder å arbeide hardt og målrettet med forbrukerdrevet
informasjon i sin produktutvikling.
– Vårt forbrukerpanel på rundt 2500 medlemmer svarer løpende på spørsmål om produkter. Ett aktuelt emne som vi tok opp nylig, er
hvilke krydder som forbrukerne synes og tror
har en helsefremmende effekt. Eller spørsmålet
om hvilke krydder en «årstidens leverpostei»
skal inneholde?
I tillegg har Tulip det vi kaller idé-torget – en
kanal der forbrukerne kan komme med idéer
og forslag og ta initiativ til hvilke produkter de
mener vi skal utvikle. På dette forum kan forbrukerne også komme i direkte dialog med
Tulips innovasjonsavdeling, sier Madsen.
Rask kanal
Facebook-initiativet blir sett på som et kompletterende steg i forbrukerkontakten ettersom det
gjennom Facebook er enklere å nå brukerne
enn via andre fora.
– Nå er det Facebook det gjelder. Hva det
dreier seg om fem år, er det ingen som vet. Men
vi kan slå fast at Tulips ambisjon i dag og i morgen er å møte forbrukerne på deres fritid på noen
av de sosiale mediene. Det er basistanken. I dag
har mange mennesker en mening og de vil gjerne bli hørt og nå fram med sine synspunkter.
– Hvilke fordeler har Facebook sammenlignet
med andre kommunikasjonskanaler?
– Vi når fram til mennesker som vi vil ha vansker med å nå ved hjelp av andre kanaler og
individer som normalt ikke ville ta kontakt med
Tulip for å si sin mening eller på annen måte
kritisere våre produkter. Det er i visse sammenhenger både enklere og billigere å anvende
Facebook som kanal for forbrukerinformasjon
sammenlignet med det å engasjere en ekstern
analysevirksomhet. En annen fordel er at vi på
et tidig stadium i en tankeprosess kan spørre
forbrukerne uten at det kostar spesielt mye.
Vi får en bra input tidlig i en produktutviklingsfase, noe som kan bremse eller påskynde utviklingen. Det innebærer at vi blir mer effektive i
vår ambisjon om å komme med nye produkter
som forbrukerne setter pris på.
Åpent sinn
Sosiale medier er en kommunikasjonskanal
som idag verdsettes høyt av alle selskap som
har noen form for tilknytning til private forbrukere. Medieanalytikere mener at det innenfor
sosiale medier er spesielt vikig å være ærlig og
åpen framfor å være selgende og kommersiell
når det gjelder tone, språk og innhold – eksempelvis i en Facebook-relasjon.
– Ved forbrukerinformasjon er det alltid viktigt å være åpen i sinnet for å få ærlige inntrykk
og synspunkter. Det er viktig at man er bevist
sin rolle og at man alltid viser respekt for brukerne fordi folk bruker Facebook på fritiden. Det
tulip er på facebook :
– Facebook er en
utmerket kanal for
raskt og enkelt å hente
inn viktige forbrukersynspunkter med
tanke på vår produktutvikling, sier Rune
Jungberg Madsen,
kommunikasjonsansvarlig hos danske
Tulip.
flagg: suto norberg
handler om å være relevant i sin informasjon og
å virkelig lytte og gi respons tilbake.
– Spør du meg om to år, er jeg overbevist om
at det finnes produkter der utviklingen kommer
fra synspunkter og dialog fra noen av Tulips
Facebook-applikasjoner.
Mobiltelefon
– Hvilken betydning får Facebook på sikt?
– Facebook er ett element og skal ses på
som et suplement til forbrukerpanelene og vårt
idé-torg. Men mediet er utvilsomt et godt verktøy når vi vil ha rask input og kanskje også en
kanal for å lokke deltagere til vår forbrukerpanel. Facebook er et raskt medium og vi kan
ikke kreve at brukerne legger ned mer enn
maksimum to minutter for å svare på spørsmål.
Når det gjeller fordypning forblir forbrukerpanelene vårt viktigste forum også i framtiden.
– Hvilke andre kanaler får økt betydning i
framtiden når det gjelder direkte forbrukerkommunikasjon?
– Mobil kommunikasjon blir stadig viktigere.
Mobiltelefonen kommer i framtiden til å kunne
benyttes til all mulig kommunikasjon. Vi ser allerede idag i det japanske markedet hvor viktig
mobiltelefonen er som kanal for å komme i kontakt med konsumentene. Slik blir det trolig også
her i Vesten, mener Rune Jungberg Madsen.
kjøttbransjen 9–2010
19
tema:
Ingredienser og produktoptimalisering
– Det handler om å velge – OSLO: Variasjonen
i hvilke ingredienser som brukes i norske
kjøttprodukter, kommer til å bli større og større. Det gjelder å
velge, og å tørre å velge bort, mener bransjekjenner Øystein
Danielsen.
Tekst og foto: Georg Mathisen
Salt og glutamat ut; nyttige ingredienser som
omega-3 inn. Slik ser Øystein Danielsen for seg
hovedtrendene den nærmeste tiden, etter en serie besøk på internasjonale fagmesser. Danielsen
driver konsulentfirmaet Stop and Go, etter lang
erfaring med kjøtt og ingredienser i for eksempel
Skjeggerød, Gilde, Nordfalks og Ingredia.
Salt ut
– Europeiske og amerikanske fagmesser viser
at utviklingen går i flere retninger. I Europa er
det for eksempel høyt fokus på «all natural»,
sier Danielsen. Den samme tankegangen blir
mer og mer tydelig i USA, der storfe vanligvis er
behandlet med hormoner og antibiotika, og den
driftsformen som er standard i Norge, er i ferd
20
kjøttbransjen 9–2010
med å bli et populært alternativ for den som vil
ha en annen smak og naturlighet.
Ellers er det mye snakk om hva man skal fjerne fra produktene. Salt, ikke minst. Etter en årrekke som internasjonal fy-ingrediens har saltskepsisen kommet for fullt også i Norge i høst.
– Da gjelder det for det første å kunne kompensere for det at man tar ut salt av produktet.
Og samtidig sitter ikke saltbransjen med hendene i fanget og ser på utviklingen – vi får en
utvikling på alternative salttyper med lavere natriuminnhold, sier han. Dessuten arbeides det
intensivt med å endre selve saltkornene.
– Strukturen på saltet endres så man får mer
smakseffekt ut av hvert enkelt saltkorn. Bran-
sjen er ute etter å få til høy effekt med lite salt.
I Storbritannia gjøres det for eksempel forsøk
med frysetørking for å kunne forme kornene
optimalt slik at de gir mest mulig smak.
Glutamat-skepsis
Den andre store synderen på smaksfronten er
glutamat. Amerikanske produkter fronter «No
MSG»-budskapet stort. – Og dessuten fjerner
mange allergener som for eksempel melk. Vi
ser dokumentasjon på hvilke ingredienser som
er tatt ut, understreker Øystein Danielsen.
Han mener at forskjellen mellom Norge og
resten av Europa pluss USA, er at andre land er
kommet mye lenger i denne prosessen. Samtidig ser han selv at han ikke har vært med på å
utvikle et eneste nytt produkt som inneholder
MSG de siste 12–15 årene.
Nå er tiden inne for å velge strategi, mener
konsulenten.
– De mindre produsentene må velge seg en
trenger strategi :
En kjøttbransjebedrift trenger en strategi for
funksjonelle tilsatser, mener Øystein Danielsen i Stop and Go.
tema
og velge bort
strategi for hva de skal gjøre. Det finnes mange «religioner» innenfor riktig kosthold, og de blir aldri enige. Derfor er det viktig å velge seg ut sin
sannhet og det man har tro på. Det er farlig å prøve å lage produkter som
tilfredsstiller alle. Den største utfordringen i dag er å velge bort, og å si
fra seg noe, sier han.
– Skal man for eksempel ha melk, eller skal man lage produktene melkefrie? Det er det samme med gluten. Etter å ha besøkt siste Fancy Food i
New York, er inntrykket at 80 prosent av befolkningen i USA lider av en eller
annen form for cøliaki. Glutenfrie produkter er kjempestore, spesielt i USA.
Omega-3
Det ene spørsmålet er hvilke ingredienser som skal bort. Det andre er
hvilke som bør inn i tillegg til dem som allerede er i produktene. Her trekker Øystein Danielsen frem omega-3, og snakker om å forsterke benbygningen og å redusere kolesterolnivået.
– Bransjen ser på ingredienser fra legemidler, finner frem til det naturlige
alternativet og bruker det i matvarene for å få ønsket effekt, forklarer han.
I fedmerammede USA er det viktig å finne produkter med motsatt effekt av glutamat. Mens glutamat i tillegg til å bedre smaksopplevelsen
kan blokkere metthetsfølelsen, ønsker næringsmiddelindustrien å finne
ingrediensene som virker i motsatt retning og får den som spiser, til å føle
seg mett. Det er selvsagt et spørsmål om man ønsker å lage produkter
som får kunden til å spise mindre – men hvis et slikt produkt trekker
flere kunder, kan det være interessant.
Mulig for de små
Men kan du så tillate deg det meste av nye tilsetningsstoffer i mer eller
mindre tradisjonelle kjøttprodukter? Ja, i prinsippet kan du det – men det
er en strategisk beslutning om det er dét du ønsker å gjøre med produktene dine, konstaterer Øystein Danielsen.
Samtidig er det snakk om smak og følelser. Da bransjen fikk til billigere pølser ved å bytte proteinet med vegetabilsk protein – altså soya –
ble ikke resultatet godt. Og Danielsen mener noe av det som gjorde at
Vita Hjertego-pølser slo feil, var at Mills ikke hadde troverdighet som avsender av pølser.
– Derimot er dette en mulighet for mange mindre bedrifter. Det er ikke
noe problem for dem om de finner ut at de vil bytte ut kjøttfettet sitt med
omega-3. For Gilde, som har rollen som regulator, ville det vært et større
problem, sier han.
Så gjelder det nok en gang å velge: Vil man få flere av pølsespiserne til
å velge den nye varianten, eller vil man få folk som ikke spiser pølse fra
før, til å gå over til pølse? Det krever forskjellige tilnærminger om det er
langtransportsjåføren eller den småspiste 14-åringen man er ute etter å
få som kunde. – Det finnes mange meningsløse produkter i Norge. Det
betyr ikke at de er dårlige, men at de ikke er resultat av noen bevisst
tankegang. Noen har blandet sammen noen pølser eller farser, noen
synes det er godt, og så selger vi det, beskriver Danielsen.
Han oppfordrer kjøttbedriftene til å sette seg ned og utforme en strategi.
– Det er en fornuftig øvelse å tenke på «hvor er vi?» og «hvilke huller i markedet skal vi fylle med våre produkter?». Sånn som jeg kjenner kjøttbransjen,
tar de seg ikke tid. De liker å produsere, ikke å lage strategier, sier han.
Eksempler til etterfølgelse? Lofotprodukt i det siste. Leiv Vidar for en
del år siden. – De var kjempegode, og de var ganske alene på det de
gjorde. Dette var ikke noe man kom på mens man sto ved siden av
hurtighakker’n! sier Øystein Danielsen.
= kvalitet
+ innovasjon
Våre produkter av kylling, kalkun
og and er i særklasse – fordi vi er spesialister på fugl.
Kyllingen får vokse noe lenger enn vanlig, det gir et
smakfullt og saftig resultat.
Vi benytter oss av topp moderne produksjonsteknikker
og vi har ISO-sertifisering deretter. Foreksempel hurtigkjøles våre varmebehandlede produkter med flytende
nitrogen ved - 95°C.
Det er helt naturlig at verdensmestere i kokkekunst
foretrekker våre produkter.
Vestfold Fugl AS • Borgeskogen 42, 3160 Stokke
Tlf: + 47 33 30 58 00 • Fax: + 47 33 30 58 01 • www.vestfoldfugl.no
tema:
Ingredienser og produktoptimalisering
Problemløser gjennom flere tiår
Han kan se tilbake på
56 år i norsk kjøttbransje og i
løpet av denne lange perioden
har han reist land og strand
rundt og bistått norske kjøttbedrifter med resept- og
prosessoptimalisering.
Nå handler det om førstehjelp
via telefon for Tore Teigen.
OSLO:
Av Per A. Sleipnes
Neppe noen annen person her i landet har bedre oversikt over resepter og produksjonsprosesser i norske kjøttbedrifter enn Tore Teigen.
Det til tross for at han offisielt har hatt status
som pensjonist i tre år. Teigen rundet nemlig 70
år tidligere i år. Rundt 4000 resepter lyder hans
«reseptportefølje» på og knapt noen kjøttbedrift
her i landet har unngått Teigens argusøyne. Og
selv om han for lengst har innstilt mye av reisevirksomheten, er han på tråden med mang en
kjøttbedrift hver eneste uke. Da handler det som
regel om «nødhjelp».
Kostbare tabber
– Det er i grunnen en grei utfordring. Feiltrinn
og tabber i produksjonsprosesser med kostbare
råvarer bokstavelig talt innblandet, kan få betydelige økonomiske konsekvenser for bedriftene.
Og som de fleste vet, er jo ikke marginene spesielt imponerende i denne bransjen. Derfor er
det mange som rett og slett sender meg produkter de er usikre på. Jeg vurderer så produktet opp mot resepturet, i tillegg til at jeg selvsagt smaker og lukter. Noen bedrifter sender
dessuten over bilder av produkter via nettet for
å få en vurdering. Ut fra alt dette, kan jeg
gi råd om hva bedriften bør gjøre i forbedringsøyemed. Du kan si det sånn at jeg har
fått mange besøk av postverkets folk med
«pakke over natt», sier Teigen.
22
Rent melkeprotein
– Hvilke to hjelpestoffer mener du har
hatt størst betydning for prosessutviklingen innenfor kjøttforedling de siste
10-årene?
– Uten tvil melk-kaseinat til
pølse og farseproduksjon og
bakteriekultur i forbinkjøttbransjen 9–2010
delse med spekepølseproduksjon. Når det gjelder det første dreier det seg om et rent melkeprotein som sørger for at fettet i foredlede produkter emulgerer bedre. Før ble melk i naturlig
form brukt og denne inneholder jo som kjent
både melkesukker og vann. Jeg mener Bjørn
Wellin Larsen (BWL) lanserte kaseinat allerede
på slutten av 50-tallet, men det ble ikke brukt i
stor skala her i landet før på begynnelsen av
70-tallet. Ettersom det ga en stabil og forutsigbar produksjon, ble det et viktig hjelpeprodukt
både for mellomstore og store bedrifter i bransjen
– Hva med bakteriekulturer i pulverform?
– Også et produkt som på mange måter revolusjonerte spekematindustrien her i landet.
Før bakteriekulturene gjorde sitt inntog, måtte
man benytte bakterier fra egen prosess. En
form for «surdeigs-prinsipp» kan man si. I dag
kan man kontrollere prosessen på en helt annen måte. Og vi snakker om bakterier som både
virker fargedannende og fermenterende, sier
Teigen.
god oversikt :
Neppe noen annen
person her i landet har bedre
oversikt over resepter og
produksjonsprosesser i
norske kjøttbedrifter
enn Tore Teigen.
Deklarering viktig
– Hva vil du si er utfordringen for kjøttbransjens
bedrifter når det gjelder tilsetningstoffer og produksjonsprosesser?
– Bedriften bør bli enda flinkere til å deklarere sine produkter. Bransjen har som helhet
blitt bedre på dette feltet, men det gjenstår en
hel del, for eksempel saltgehalten i kjøttprodukter. Den er det mange som er opptatt av i dag og
selv om det ikke kreves slik deklarering tror jeg
det ville være fornuftig for bedriftene å ta initiativ på egen hånd. Allergiproblematikken er også
en utfordring og det faktum at det har blitt gjort
en hel del på dette felt, er ikke blitt markedsført
godt nok, sier Teigen som startet sin yrkesaktive
karriere i 1954 i et lite firma i Ås. Lengst fartstid
har Teigen fra Toftdahl – hele 16 år. Like lenge
drev han egen virksomhet før han gikk inn i
pensjonistenes rekker. I løpet av de siste årene
har det i tillegg til mye problemløsing også blitt
pølsebok. Tore Teigen har uten tvil inspirert og
motivert mange bransjefolk i Norge til å bli enda
bedre.
tema: Ingredienser
og produktoptimalisering
– Juks og fanteri – eller gode hjelpere?
Medieoppslag de siste ukene
har hatt sterkt fokus på tilsetningsstoffer. Brukes disse
bare for at kjøttforedlingsindustrien skal tjene enda
mer penger, eller kan det
være at de har positive egenskaper for produktene forbrukerne finner i butikken?
Av Ola Stuberg, produktsjef i Arne B. Corneliussen as
Mye tyder på at foredlingsindustrien har et omdømmeproblem. Det skyldes nok i hovedsak at
vi som industri er for dårlige til å informere om
hvorfor vi gjør hva. Tilsetningsstoffene vi bruker
er alle godkjente av ekspertkomiteene i EU og
videre opptatt i vår nasjonale «Forskrift om tilsetningsstoffer til næringsmidler». Ingen tilsetningsstoffer blir godkjent uten at de har «et
teknologisk behov ved fremstillingen, bearbeidingen, pakkingen, transporten eller oppbevaringen»
Forskriften slår videre fast:
1. Tilsetningsstoffer til næringsmidler kan bare
aksepteres:
Dersom det kan påvises et tilstrekkelig teknologisk behov for det, og det ønskede mål ikke
kan nås ved hjelp av andre metoder som er
økonomisk og teknologisk gjennomførbare,
Dersom de ved de foreslåtte doser ikke utgjør
noen fare for forbrukerens helse, i den grad
det kan bedømmes på grunnlag av de foreliggende vitenskapelige data,
Dersom bruken av dem ikke villeder forbrukeren.
illustrasjonsfoto: jiri vaclavek
Bruk av et tilsetningsstoff kan bare forekomme
dersom det er bevist at den foreslåtte bruk av
tilsetningsstoffet har påviselige fordeler for forbrukeren; det må med andre ord bevises at det
som vanligvis kalles et «behov», foreligger.
Det er verdt å merke seg at forskriften hele tiden inneholder krav som gjør at forbrukerens interesser skal oppfylles. Og om dette skal vurderes
av norske politikere, ministre og andre «synsere»
eller EU’s nevnte ekspertkomiteer er vel et spørsmål som burde være relativt enkelt å besvare.
I vår del av næringsmiddelindustrien er det
ikke mange forskjellige tilsetningsstoffer som
brukes. I en litt forenklet versjon kan vi si at vi
bruker følgende grupper:
Antioksidanter: Stoffer som forlenger næringsmidlenes holdbarhet ved å beskytte dem
mot forringelse forårsaket av oksidering, som
f.eks. harskning av fettstoffer og misfarging.
fordel forbruker: færre produkter må kastes på
grunn av harskning eller misfarging.
Emballasjegasser: Andre gasser enn luft
innført i en beholder før, mens eller etter at et
næringsmiddel ble anbrakt i en beholder.
fordel forbruker: bedre holdbarhet på produkter
som er pakket i modifisert atmosfære enn i luft
(i hovedsak er det oksygenet vi vil unngå). Sikrer mot bakterievekst og oksidasjon/misfarging.
Fargestoffer: Stoffer som gir et næringsmiddel farge, eller som gir det tilbake dets opprinnelige farge; dette kan omfatte naturlige bestanddeler i næringsmidler eller andre naturlige
kildematerialer som normalt ikke konsumeres
som næringsmidler og normalt ikke brukes som
karakteristiske ingredienser i næringsmidler.
fordel forbruker: muliggjør produksjon av «dansk
salami» og gir «stekefarge» på sous vide behandlet stek.
Konserveringsmidler: Stoffer som forlenger næringsmidlets holdbarhet ved å hemme
forringelse forårsaket av mikroorganismer.
fordel forbruker: natriumnitritt gir trygg produksjon av spekepølser, spekemat og de fleste
andre kjøttprodukter. Salter av melkesyre og
edikksyre (laktat og acetat) er svært effektive
i å hindre oppvekst av uønskede bakterier.
Tryggere mat, bedre holdbarhet, bedre økonomi
(mindre mat må destrueres)
Modifiserte stivelser: Stivelse framkommet ved en eller flere kjemiske behandlinger av
spiselig nativ stivelse. Den native stivelsen kan
først ha gjennomgått en fysisk eller enzymatisk
behandling og være fortynnet med syre, et alkalisk stoff eller bleket.
fordel forbruker: sauser til ferdigmat skiller seg
ikke.
Overflatebehandlingsmidler: Stoffer som
gir næringsmidlet et blankt utseende eller danner et beskyttende lag når de påføres næringsmidlets overflate.
fordel forbruker: hindrer muggdannelse på leverpostei og spekepølser.
Smaksforsterkere: Stoffer som forsterker
et næringsmiddels smak og/eller lukt.
fordel forbruker: gir en bedret smaksopplevelse.
Tradisjonelt mest bruk av MSG, av opposisjonen
behengt med negativ omtale pga allergi/intoleransereaksjoner. Selv om dette i svært liten
grad er bevist har msg i stor grad blitt erstattet
av andre alternativer.
Stabilisator: stoffer som gjør det mulig å opprettholde næringsmiddelets fysisk-kjemiske tilstand. Stabilisatorer gjør det mulig å opprettholde
en homogen fordeling av to eller flere ikke-blandbare stoffer i et næringsmiddel, stabiliserer, bevarer eller forsterker et næringsmiddels farge og
øker næringsmiddelets bindeevne, herunder dannelse av kryssbindinger mellom proteiner som
gjør det mulig å binde bestanddeler av næringsmidler sammen til rekonstituerte produkter.
fordel forbruker: ved bruk av fosfater kan vi
produsere f.eks skinkepålegg som beholder sin
ønskede saftighet. Kokt skinke produsert uten
bruk av polyfosfater er ikke av en kvalitet som
den gjennomsnittlige norske forbruker vil ha.
Produktet blir mye tørrere og får en konsistens
som vi ikke ønsker. Og dessuten blir det selvfølgelig mye dyrere.
Det er enklere å drive positiv opplysningsvirksomhet istedenfor brannslukking!
23
kjøttbransjen 9–2010
tema:
Ingredienser og produktoptimalisering
– Grenseløst fosfat-hysteri
– Norsk kjøttbransje
bruker i liten skala tilsetningsstoffer (såkalte E-stoffer)
i forhold til en del andre
bransjer innen næringsmiddel
industrien. Vi snakker i høyden om ca fem forskjellige
typer og ett av disse er det
naturlige stoffet fosfat. Og nå
bør det bli slutt på det jeg
velger å kalle hysteriet rundt
fosfatbruk.
ÅS:
Av Per A. Sleipnes
Knapt noen her i landet vet mer om tilsetningsstoffer i næringsmidler enn pølsemakermester
og næringsmiddeltekniker Tom Chr. Johannessen på Nofima. Etter mange år på denne forskningsinstitusjonen, kjenner han grunnleggende produksjonsrutiner og prosedyrer – ikke
bare i kjøttbransjen – men også i de øvrige delene av næringsmiddelindustrien. Og Johannessen er krystallklar i sin konklusjon. For mange
med for dårlige kunnskaper om dette med tilsetningsstoffer i mat, uttaler seg for skråsikkert
og ofte på sviktende grunnlag. Særlig provosert
blir han når politikere er ute etter å plukke politiske poeng på folks mangel på kunnskap.
24
Fosfat (E-450)
Derfor ba vi Tom Chr. Joahannessen gi oss status for noen av de tilsetningsstoffene som blir
benyttet mest i norsk kjøttbransje og det var
selvsagt naturlig å starte med fosfat. I mediene
har nettopp fosfat den siste tiden fått voldsom
oppmerksomhet. Johannessen reagerer sterkt
på dette.
– Bare så det er sagt. Fosfat til produksjon av
kjøttprodukter er vanlig både i Norge og i resten
av verden. I pålegg har fosfat vært en selvsagt
tilsetning i mange tiår. De siste 10–11 årene
har det også vært tillatt å bruke i pølse- og farseprodukter. Men norske kjøttbedrifter bruker
langt mindre enn det som er tillatt. Og fosfat er
et naturlig produkt som fremstilles av magmafjell. Det er dessuten naturlig fosfat i dyr som
slaktes. Fosfat er en garanti for stabile produkter, selvsagt forutsatt at det brukes på riktig
måte, påpeker Johannessen. I tilegg til bruk i
kjøttbransjen 9–2010
skråsikkert :
– For mange med for dårlige kunnskaper om dette med tilsetningsstoffer i mat,
uttaler seg for skråsikkert og ofte på sviktende grunnlag, mener Tom Chr. Johannessen og viser oss
den såkalte positivlisten.
kjøttprodukter blir fosfat brukt i bakevarer, brus,
oster, is, desserter, supper og sauser, mel, frokostblandinger og i fiskematprodukter.
Han innser at fosfatbruk og diskusjonen rundt
E-stoffer er en pedagogisk vanskelig sak å
håndtere for næringsmiddelindustrien.
Nitritt (E-250)
Et annet tilsetningsstoff som vekker sterke følelser i mange leire er nitritt-salt. Johannessen
innrømmer at det er vanskelig å kommunisere
fordeler ved dette tilsetningsstoffet ettersom
det påviselig er kreftfremkallende.
tema:
– Nitritt er kommet for å bli og det til og
med i økologiske produkter. Det er nemlig
ikke forbudt i økologisk matproduksjon, selv
om Debio ikke vil godkjenne nitritt. Det er
evnen til å få røde varmebehandlete kjøttprodukter som gjør det attraktivt å bruke,
men i spekemat har det også en bakteriedrepende effekt. Men det må selvsagt brukes med bevissthet. Det vet jeg at kjøttbransjens folk er oppmerksomme på, forklarer
Johannessen.
Askorbinsyre/askorbat (E-300, E-301)
Alle som arbeider med kjøtt vet at farge er
viktig for kjøttprodukter som skal frambys i
butikk. Som reduksjonsmiddel for nitritt for
å oppnå stabil farge på produktet, benyttes
askorbin/askorbat også kalt rødning, da i
blanding med et sukkerstoff. Disse stoffene
blir også benyttet som antioksidanter.
– På sett og vis kan man si at nitritt og
askorbinsyre er to sider av samme sak. I USA
er det faktisk påbudt å bruke askorbinsyre i
forbindelse med tilsetning av nitritt i blant annet bacon. Askorbinsyre er rett og slett ren
c-vitamin og slik sett intet vidundermiddel.
Men det har altså en god effekt på kjøttprodukter sammen med nitritt. Og målet er å få
til stabile produksjonsprosesser.
Karmin (E-120)
Og mens vi er inn på farge: karmin (E-120)
er for mange kjøttbedrifter et velkjent fargestoff – særlig brukt i salamiproduksjon. Det
stammer opprinnelig fra en spesiell type lus
i Mexico og aztekerne brukte dette stoffet
både til maling og til farging av tøy før vår
tidsregning startet.
– Karmin kan ikke sies å være noe stort
tilsetningsstoff i norsk kjøttbransje, men
brukes i noe skala av produsenter som ønsker å ha en farge på produktene som er
robust både i forhold til frysing, lagring og
lyspåvirkning. Et E-stoff, men dog et naturlig
stoff. Enkelte personer kan få allergilignende reaksjoner, men da særlig kvinner som
bruker rød leppestift hvor dette fargestoffet
har blitt brukt i flere år. Rød konditorfarge er
karmin og da blir det et helt vanlig produkt
som blir brukt i de fleste hjem. Når det gjelder allergi er det egg, fisk, nøtter, melk og
erter folk flest reagerer på. I likhet med de
andre tilsetningsstoffene, med fosfat i spissen, er det ønskelig at kommunikasjonen
rundt disse blir mer tuftet på realiteter og
ikke følelser og synsing. Kjøttbransjen har
en pedagogisk utfordring her, avslutter Tom
Chr. Johannesen.
Ingredienser og produktoptimalisering
Nytt «super-laktat»
reduserer salt-problemet
OSLO: Hvordan
få redusert saltinnholdet i kjøttprodukter uten at
dette går på bekostning av smak og konsistens? Det spørsmålet er det mange – både i og utenfor kjøttbransjen – som
stiller seg. Nå kan Jack Nilsen i firmaet Tarber Norge gi svaret!
Laktat er, enkelt beskrevet, sukkerroer som er
kvernet og fermentert via en spesiell prosess.
Denne prosessen har brutt ned sukkeret i sukkerroene. Alle i kjøttbransjen med kunnskap om
foredlingprosesser, vet at laktat har en saltreduserende effekt. Men det har også en bakteriehemmende effekt, noe som blant annet er svært
gunstig i forhold til listeria-bakterien. I utgangspunktet har bransjen benyttet tre prosent laktat
i resepter, nå er det mulig å halvere denne
mengden og allikevel oppnå god effekt.
105 millioner
– Folk flest får i seg for mye salt og næringsmiddelindustrien står for hele 77 prosent av det salt
som tilføres kroppen utenfra via mat. Kjøttbransjen
er en viktig del av denne industrien og for bransjens bedrifter er utvikling av kjøttprodukter med
mindre saltinnhold en prioritert oppgave. Man regner med at på verdensbasis sliter 25 prosent av
befolkningen med sykdommer relatert til for høyt
saltinnhold og i Europa snakker vi om rundt 105
millioner mennesker som på en eller annen måte
har plager på grunn av for høyt saltinntak. Laktat
er i så måte det jeg vil kalle et «positivt» salt. Man
opplever en saltfølelse uten at det dreier seg om
salt med natrium, forklarer Jack Nilsen.
Promeat Plus er navnet på laktatet og det er
mulig å redusere saltbruken med rundt 35 prosent i enkelte produkter. Ja, i noen kjøttprodukter er det mulig å oppnå enda større saltreduksjon. Det at bakterieveksten hemmes ved hjelp
av det nye laktatet, bidrar til mindre svinn og
tryggere produksjonsprosess.
Intet tryllemiddel
– Det er mye fokus på tilsetningssiffer i kjøttprodukter og fosfat har vært veldig sterkt fokusert
den siste tiden. Du frykter ikke at laktat også blir
sett på som et problem ute blant publikum?
– Nei, og det har sammenheng med at dokumentasjonen når det gjelder Promeat Plus er
svært god. Laktat er ikke noe tryllemiddel og
bransjen har brukt det i mange år. Det vi snakker
om her er et produkt som er blitt videreutviklet og
som derfor har enda bedre prosessegenskaper
og på den tilpasset de utfordringene næringsmiddelbransjen står overfor. Men det vil selvsagt
alltid være noen som fokuserer negativt og som
vil ha noe å innvende, sier Jack Nilsen.
Han har i dag et 20-talls ulike agentur innenfor leverandørindustrien og Nilsen anser det nye
laktatet som det kanskje mest banebrytende
akkurat nå.
halvering : – Tradisjonelt har kjøttbransjen benyttet tre prosent laktat i resepter, nå er det
mulig å halvere denne mengden og allikevel oppnå god effekt, sier Jack Nilsen i Tarber Norge.
25
kjøttbransjen 9–2010
tema:
Ingredienser og produktoptimalisering
Pepper er ikke alltid pepper
Da medisterkakene
smakte fjøs, tok han konsekvensen av at pepper ikke
alltid er det samme som
pepper. Krydder er krevende,
konstaterer Thomas Steen
Kristiansen på Brandbu
Pølsemakeri.
BRANDBU:
Tekst og foto: Georg Mathisen
Tidligere i høst sikret den lille bedriften på
Hadeland seg NM-gull for medisterkakene sine.
Men daglig leder Thomas Steen Kristiansen har
ikke alltid vært like fornøyd med sluttresultatet.
– Hos oss går det mye i pepper og muskat.
Vi har funnet ut at pepper ikke er pepper og at
muskat ikke er muskat, forteller han.
Fjøssmak
– Er du uheldig når du kjøper pepper, kan du få
«fjøspepper», som gir fjøssmak på produktet.
Når kundene klager på at det smaker fjøs av
medisterkakene, er det ikke god reklame. For et
par år siden hadde vi et parti som vi var skikkelig uheldige med, sier Kristiansen.
Nå har pølsemakeriet samlet storparten av
krydderinnkjøpene på ett sted. – Vi samarbeider
mye med Roger Brenna hos ABC på produktutvikling og hjelpestoffer, og hvis vi har småproblemer med noe som ikke er helt som det skal,
så hjelper han til, forteller sjefen.
26
Gamle oppskrifter
– Vi kjøper også noen ferdigblandinger til
spesialpølser fra India Nor, som vi ser at har
veldig mange fine resepter. Men i hovedsak
blander vi krydder selv. Vi bruker veldig mange
gamle oppskrifter her. Vi har drevet siden 1962,
og det har gått veldig mye i de samme oppskriftene.
Enkelt og uten for mye dilldall, er Thomas
Steen Kristiansens beskrivelse av de prisbelønnede medisterkakene. De er i aller høyeste grad
et håndverksprodukt, med de mulighetene det
fører til for variasjon i smaken fra gang til
gang.
– Oppskriften er veldig enkel. I tillegg er de
håndstekte i panne. Gode råvarer, godt krydder
og godt håndverk!
kjøttbransjen 9–2010
lungemos :
Thomas Steen Kristiansen er klar med lungemosen, basert på tradisjonell oppskrift.
Altproduserende
Sjefen på Brandbu Pølsemakeri hadde læretiden sin i Oslo, hos Strøm-Larsen. – Jeg lærte
ting på gamlemåten allerede da jeg var lærling.
Det var en fin plass å lære, og en av de få
som er igjen, som er altproduserende, sier han.
Altproduserende er en betegnelse som passer pølsemakeriet på Hadeland, også. Det er
blitt flere og flere slags produkter opp gjennom
årene.
– Skal man sitte igjen med litt, er det best å
lage mest mulig selv, mener Thomas Steen
Kristiansen.
Bodselgere
Spekemat er blant de nye innslagene i sortimentet. – Vi har samarbeidet litt med bodselgere som er ute etter andre smaker på pølsene
sine. Hjort, elg, salami. Dette markedet blir
større og større for oss. Når selgerne kommer
og sier at de vil ha det sånn og sånn, så prøver
jeg å lage det de ønsker, konstaterer han.
Bodselgerne har gjerne avtale med større
produsenter, men samtidig vil gjerne hver enkelt
ha noe som ikke alle andre har. Det vil ikke de
store produsere, og dermed har Brandbu Pølsemakeri funnet en nisje. – Der er det en fordel å
være liten, slik at vi er tilpasningsdyktige hele
tiden.
Kristiansen ser for seg at utvidelsen av produktspekteret begynner å nærme seg en avslutning. Markedet skal følges med tanke på nye
muligheter, men sortimentet er så bredt at det
dekker det meste allerede.
Og fremdeles er medisterkakene det største
enkeltproduktet, sammen med farse. – Hadeland og Toten er typisk farseland. Det var veldig
artig å få pris for akkurat det nå før jul, fastslår
Thomas Steen Kristiansen.
bodselgere viktig :
Spekepølser blir stadig viktigere, og bodselgerne er et økende marked.
riktig type : – Her er sakristiet, fastslår Thomas Steen Kristiansen.
For Brandbu Pølsemakeri er det viktig å ha akkurat riktig muskat og pepper.
27
kjøttbransjen 9–2010
produktnytt
Speed-dating på NEF-dagene
Alle utstillerne på NEF-dagene og søstermessen Smak får
anledning til å møte hverandre på tomannshånd. – Målet er
å gjøre det mulig for utstillerne å få enda mer ut av messedeltagelsen, sier Hans Petter Hoelstad i Norsk Møteforum.
Praktisk pinnekjøttrist
Praktisk
Praktisk
pinnekjøttrist
pinnekjøttrist
er sammenleggbar og enkel i bruk. Den er
tristPinnekjøttristen
laget
avPinnekjøttristen
100 % bjerk
og er
kansammenleggbar
også brukes
som
Pinnekjøttristen
er sammenleggbar
og enkel
ogi gryteunderlag.
enkel
bruk. Den
i bruk.
erDen er
20 minutter ansikt til ansikt. Opptil ti
møter med andre utstillere. Det er
tilbudet til alle som stiller ut på NEFdagene i Lillestrøm 8.–11. februar.
– Ofte blir det slik at du tar deg av
de besøkende du har, men du får aldri
tid til å møte og snakke med andre
utstillere. Nå kan du forhåndsbooke
ansikt-til-ansikt-møter, forteller Hans
Petter Hoelstad. Han er prosjektleder i
Norsk Møteforum, som står for det
tekniske arrangementet av speeddatingen 9. februar.
– Det vi krever, er at de leverer inn
en liten informasjon om seg selv: hva
de tilbyr og hva slags produkter de
har, forklarer Hoelstad.
Velger selv
Utstillerne får mulighet til å gjennomføre inntil ti ansikt-til-ansikt-møter.
Så snart påmeldingen er ferdig, får
alle de påmeldte oversikt over hvem
som er med. Så kan de velge hvem
de ønsker å ha møte med.
– Halvparten av møtene blir med
deltagere du har valgt på forhånd.
Resten er med deltagere som har
ønsket å møte deg. Hvert møte varer
i 20 minutter, og foregår på samme
sted i små, provisoriske møterom,
sier Hoelstad.
Han understreker at de som
møter, må være åpen for dialog
med potensielle leverandører, og at
bedriftene må være representert med
beslutningstagere som kan gjøre
innkjøp eller avtaler.
Diameteren
ca 20
cm.
laget avlaget
100 av
%erbjerk
100
%ogbjerk
kan og
også
kan
brukes
også brukes
som gryteunderlag.
som gryteunderlag. På tvers av messene
ruk. Den er
Diameteren
Diameteren
er ca 20
ercm.
ca 20 cm.
yteunderlag.
Tilbudet går til både utstillerne på
Risten er pakket enkeltvis i pose, med etikett og har
NEF-dagene – næringsmiddelindustrien,
strek-kode
(EAN13)
for enkeltvis
enkel
håndtering
i kassen.
Risten Risten
er pakket
er pakket
enkeltvis
i pose,
imed
pose,
etikett
med
etikett
og har og har
emballering og foredling – og Smak
strek-kode
(EAN13)
(EAN13)
for enkel
forhåndtering
enkel håndtering
i kassen.
i kassen.
og har strek-kode
2011. Smak er møtestedet for aktører
ssen.
Antall: Hele esker med 25 stk. kr. 1.637,50,–
innen hotell, servering, institusjon,
Pris
er
eks.
mva.
Porto/frakt
kommer
i
tillegg.
service- og dagligvarehandel.
Antall: Hele
Antall:esker
Helemed
esker25med
stk. 25
kr. 1.637,50,–
stk. kr. 1.637,50,–
Pris er Pris
eks. er
mva.
eks.
Porto/frakt
mva. Porto/frakt
kommer
kommer
i tillegg.i tillegg.
Norges Varemesse ser at mange
Sendes med post/bud i løpet av 5 virkedager fra bestilling
som stiller ut på den ene av messene,
er
mottatt.
ogsåpost/bud
hentes
kunde
nærmere
Sendes
Sendes
medKan
post/bud
med
i løpetav
iavløpet
5 virkedager
avetter
5 virkedager
fra bestilling
fraavtale.
bestilling har nytte av å møte utstillere på den
Se
ogsåervåre
websider
er mottatt.
mottatt.
Kan
også
Kanhentes
også hentes
av kunde
av etter
kundenærmere
etter nærmere
avtale. avtale.andre messen.
ra bestilling
Se ogsåSevåre
også
websider
våre websider
rmere avtale.
Mindre antall kan hentes i våre lokaler i Fred Olsens
gt.
5, Oslo
(viskan
aantall
vishentes
Oslo
i iarbeidstiden.
kontakt
Mindre
Mindre
antall
kan hentes
iBørs)
våre lokaler
våre lokaler
i Fred Olsens
iTa
Fred
Olsens
dager
på
avtale.
Pris kr.
73,50.–
stk
mva.
gt. 5, Oslo
gt. 5,(vis
Oslo
aforhånd
vis
(vis
Oslo
a for
visBørs)
Oslo
i Børs)
arbeidstiden.
i arbeidstiden.
Ta pr.
kontakt
Ta+kontakt
Olsens noen
faktureringsgebyr
kr. avtale.
45,–
noen
dager
noenpå
dager
forhånd
påpå
forhånd
for
for Pris
avtale.
kr. Pris
73,50.–
kr. 73,50.–
pr. stk +pr.mva.
stk + mva.
Ta kontaktog
ogmva.
faktureringsgebyr
og faktureringsgebyr
på kr. 45,–
på kr. 45,–
.– pr. stk +
For bestilling av pinnekjøttrist send e-post,
faks
eller
dinpinnekjøttrist
bestilling
til: send e-post,
For bestilling
Forring
bestilling
av
av pinnekjøttrist
send e-post,
faks eller
faksring
eller
dinring
bestilling
din bestilling
til:
til:
Det er ingen tvil om at matbransjen treffer bedre med sitt produkt
Kjøtt- og fjørfebransjens servicekontor
i markedet, hvis de vet hva forbrukeren vil ha. Nofima arrangerer
Fred
Olsens
gate
KjøttKjøttog fjørfebransjens
og 5fjørfebransjens
servicekontor
servicekontor
0152
Oslo
Fred Olsens
Fred Olsens
gate 5 gate 5
en temadag om forbrukerkunnskap for matbransjen.
0152 Oslo
0152 Oslo
Telefon 23 24 44 70
• Innovasjon, produktutvikling og
Forbrukerforskere fra Nofima innvier
Telefax
23
24
44
80
metoder for å nå ut.
deltakerne
i
mange
ulike
måter
å
TelefonTelefon
23 24 44
2370
24 44 70
E-post:
[email protected]
Som
deltar får du innblikk i flere
hente
ut
informasjon
om
forbrukerens
TelefaxTelefax
23 24 44
2380
24 44 80
E-post:E-post:
[email protected]
[email protected]
forskningsprosjekter med koblingen
holdning til mat på. Forskerne du
Merk bestillingen med ditt
forbruker og mat. Du får blant annet
møter på seminaret har sitt spesialfelt
firmanavn,
postadresse
Merk bestillingen
Merk
bestillingen
med ditt
med ditt
innblikk i forbrukeroppfatninger knyttet
innen sensorikk, forbrukerforståelse,
og
telefonnummer.
firmanavn,
firmanavn,
postadresse
postadresse
til nye kjøttprodukter, ferdigretter og
innovasjon og mat. Seminaret er
og telefonnummer.
og telefonnummer.
endringer i tradisjonsprodukter. Selv om
inndelt i følgende tre hovedtema:
• Forbrukeres holdning til nye produk- temadagen er rettet mot matbransjen,
er den også aktuell for andre bransjer.
ter
k j ø t t b r a n s j e n s s e r v i c e ko n to r
Temadagen finner sted i Oslo
•
Forbrukeres
holdning
til
tradisjowww.Kjottbransjen.no
k j ø tktj bø
rtatnb srjae n s j es n
e rs vsi c
e re v
ko
i cne t
kon
r to r
den 12.1.2011. For mer info,
nelle
produkter
med
sunnere
28
n to r
www.Kjottbransjen.no
www.Kjottbransjen.no
se nofima.no/arrangement
innhold
Hva synes forbrukere
om morgendagens mat?
ks_annonse.indd 1
14-09-09 12:28:40
ks_annonse.indd
ks_annonse.indd
1
1
kjøttbransjen
9–2010
14-09-09 12:28:40
14-09-09 12:28:40
14-09-09 12:28:40
jushjørnet
Innleie av utenlandsk
arbeidskraft
Av advokat stein foyn, partner i Advokatfirmaet Haavind AS
grunnlag: norma cornes
I forhold til det første og tredje spørsmålet går
det et viktig skille mellom utlendinger fra EØS
og andre utlendinger (såkalte tredjelandsborgere). EØS-avtalen gir borgere fra én EØS-stat
rett til arbeid i andre EØS-stater. Dette gjelder
enten de tar ansettelse i et innenlandsk selskap
– eller blir leid ut fra et utenlandsk selskap til en
norsk bedrift. I sistnevnte tilfelle vil også bedriften kunne påberope reglene om fri bevegelighet
for tjenester i EØS-avtalen mot hindringer som
legges i veien for innleien. En slik hindring vil for
eksempel foreligge hvis det stilles særkrav til
utenlandske arbeidstakere i forhold til lønns- og
arbeidsvilkår (diskriminering).1
«Diskriminerende» vilkår
For borgere utenfor EØS bygger utlendingsloven
på at oppholdstillatelse krever et særlig grunnlag. Hovedregler er videre at tillatelse gis til heltidsarbeid, og at oppholdstillatelsen forutsetter
at arbeidstakerne arbeider på «norske» lønnsvilkår. Dette er isolert sett «diskriminerende»
vilkår, i den forstand at samme krav ikke stilles
til norske arbeidstakere.
Spesialister
Gjennom den nye utlendingsloven og forskriften, er det imidlertid blitt lettere å hente arbeidskraft fra «tredjestater» til Norge. De «enkleste»
gruppene er normalt «faglærte» (personer som
1 Derimot vil minstekrav til lønn m.v. i såkalte «allmenngjorte
tariffavtaler», som blant annet gjelder for jordbruks- og gartnerinæringene, og som kommer til anvendelse på alle arbeidstakere,
normalt være lovlig etter EØS-avtalen.
illustrasjonsfoto: per sleipnes
I de senere år har
innleie av utenlandske arbeidstakere
blitt et stadig mer
aktuelt tema for
kjøttbedrifter her
i landet. Sentrale
spørsmål er:
1) Når har en innleid
arbeidstaker rett til
å arbeide i Norge? 2) Når er innleie lovlig?
og 3) Hvilke arbeidsvilkår har den innleide
krav på? Problemstillingene vil bli kort
belyst nedenfor.
er fagutdannet tilsvarende videregående skoles
nivå, har fagbrev eller har utdanning fra høyskole eller universitet, eller har spesielle kvalifikasjoner), eller personer som anses som spesialister på grunnlag av et lønnstilbud på minst
kr 500 000 årlig. Formalitetene er også blitt
langt enklere; og det er innført muligheter for
«tidlig arbeidsstart», som innebærer at en person ofte kan arbeide mens en søknad om oppholdstillatelse behandles.
Begrensninger
I forhold til når innleie er lovlig er det særlig viktig å være klar over de begrensninger som gjelder i arbeidsmiljøloven for innleie. Disse begrensningene vil også gjelde for utsendte
arbeidstakere, blant annet i situasjoner der en
utenlandsk arbeidstaker leies ut fra et utenlandsk selskap til et norsk. I hvilken grad innleie
er lovlig, vil blant annet bero på om utleieselskapet anses for å ha til formål å leie ut arbeidstakere, jf. arbeidsmiljøloven § 14–12. Dette
vil være tilfellet ikke bare med tradisjonelle bemanningsbyråer, men også med andre virksomheter som regelmessig leier ut sine ansatte og
har innrettet sin virksomhet med tanke på dette.
Hvis en slik utleier leier ut arbeidstakere, er
dette bare tillatt hvis de strenge kravene i ar-
beidsmiljøloven til midlertidig tilsetting er tillatt.
I motsatt fall kan vedkommende kreve dom for
fast tilsetting i innleiebedriften. Om utleie skjer
mer sporadisk fra utleier, er adgangen til innleie
videre, jf. aml. § 14–13.
Viktige regler
Selv om en midlertidig innleid person er ansatt i
et selskap som er hjemmehørende i en annen
stat, og utgangspunktet er at hjemlandets regler anvendes i arbeidsforholdet, er det avslutningsvis grunn til å understreke at viktige regler
i arbeidsmiljøloven og ferieloven, blant annet
om arbeidsmiljø, arbeidstid, krav til innhold i
arbeidsavtalen (med utleieren), overtid og ferie,
vil gjelde under oppholdet i Norge.
Ta kontakt
Har du spørsmål eller kommentarer
til artikkelen så ta kontakt med
advokat Geir Steinberg eller advokat
Nina Melandsø hos Haavind. De kan
også kontaktes hvis det er andre
spørsmål eller behov for juridisk
bistand i konkrete saker.
kjøttbransjen 9–2010
29
opplysning og fagbistand / Leverandører bransjeregister
ANIMALIA
Kompetanse som styrker norsk egg- og kjøttbransje!
Rådgivning og opplæring tilpasset ditt behov, enten du jobber
med egg, kjøtt eller fjørfe.
Tlf: 23 05 98 00 - Faks: 73 56 48 10
Epost: [email protected]
VI KAN MATSIKKERHET!
Norges største matlaboratorium tilbyr
Krydder
tilsettinger
akkrediterte
analyser og
innen
mikrobiologi,
kjemi
og
sensorikk.
for store smaksopplevelser
OFK
annonse.qxp:OFK
I tillegg
tilbyr vi rådgivingannonse
innen Trygg14-01-08
Mat,
64 83 16 00 • web: www.culinarhoff.no
kurs og kompetansestøtte.
tlf:
Eurofins Norsk Matanalyse
Nils Hansens vei 4
Postboks 6166 Etterstad
0602 OSLO
www.animalia.no
17:30
T| 23 05 05 00
F| 23 05 05 01
Side 1
Besøk oss på
matprat.no/bransje
[email protected]
www.eurofins.no
Brukernavn: bransje
Passord: kj0tt (ø = null)
Lørenveien 40
Postboks 395 Økern, 0513 Oslo
Telefon: 23 18 30 00
Telefaks: 73 56 48 01
E-mail: [email protected]
analyser
VI KAN MATSIKKERHET!
Mobil. +47 95207531 – Fax. +47 69970444
E-mail: [email protected]
Norges største matlaboratorium tilbyr
akkrediterte analyser innen mikrobiologi,
kjemi og sensorikk.
–
rekruttering
–
utvikling
-
implementering
Økt arbeidsglede og engasjement gjennom fokus på
lederes – og medarbeideres atferd og kompetanse.
Ta kontakt på:
Tlf. 911 44 173 eller e-post: [email protected]
Besøk oss på: www.mgroup.no
I tillegg tilbyr vi rådgiving innen Trygg Mat,
kurs og kompetansestøtte.
Spesialtilpassede maskinløsninger
Tlf.: 74
07 14 15 • Fax: 74 07maskinløsninger
97 17 maskinløsninger
• www.hjmnorge.com
Spesialtilpassede
Spesialtilpassede
Eurofins Norsk Matanalyse
Nils Hansens vei 4
Postboks 6166 Etterstad
0602 OSLO
T| 23 05 05 00
F| 23 05 05 01
[email protected]
www.eurofins.no
Tlf.: 74
Tlf.:07 14
7415
07 14
• Fax:
15 • 74
Fax:
07 97
7417
07 97
• www.hjmnorge.com
17 • www.hjmnorge.com
Ring oss på 67 06 72 00 eller les på www.ingredia.no
hjm.indd 1
11-04-07 08:31:52
m.indd
hjm.indd
1
1
11-04-07
11-04-07
08:31:52
08:31:52
Din totalleverandør av:
Natur- og kunsttarmer
• Natur- og kunsttarmer
• Krydder, krydderblandinger
og smaksstoffer
• Stivelse
• Proteiner
• �Hjelpe- og tilsetningsstoffer
• Emballasje (nett, poser, film, pads, aluminium)
30
Risløkkveien 2, Boks 424 Økern, 0513 Oslo
Telefon: 22 88 46 00 Telefaks: 22 88 46 46
E-mail: [email protected]
www.abcorneliussen.no
�
kjøttbransjen 9–2010
Bemanningsspesialisten
Velkommen til www.adecco.no
For spørsmål, ta kontakt med Gina Berg, Tlf 977 51 947
«REVOLUSJONERENDE PRODUKTER
FOR NÆRINGSMIDDELINDUSTRIEN»
Prof. Birkelandsvei 28A, 1081 Oslo,
Tlf.: 22 32 00 33, Fax: 22 32 00 34,
E-mail: [email protected]
opplysning og fagbistand / Leverandører
bransjeregister
RIKTIG TARM ER VIKTIG!
Vi har alle typer naturtarmer.
• Fåretarm i alle kaliber, lakepakket, tørrsaltet,
soft tube, hardtube fra mange opprinnelser.
• Svinetarm i alle kaliber, tørrsaltet og på soft
tube, skandinavisk, europeisk og kinesisk.
• Kroktarm 38/40.
Våre tarmer er tilpasset god norsk pølseproduksjon, og vi hjelper dere gjerne med valg
av riktig tarm tilpasset deres produksjon.
Tlf. 23 37 19 70
Fax: 23 37 19 71
www.CFS.com
Cryovac leverer
totale systemløsninger
vakuumpakkelinjer, krympeposer
og film med og uten trykk, BDF,
skumskåler / LID-film/absorbenter
NORILIA AS
Stabburveien 26, 1617 Fredrikstad
Tlf: 69 36 34 93
Faks: 73 56 49 08
www.norilia.no
Sealed
Sealed Air
AirNorge
NorgeAS,
as
CryovacFood
Food Solutions
Solutions & Cryovac
Cryovac
CryovacPackaging
Packaging
Ett nytt sätt
att arbeta!
Stolvstadlia
16,2,
N-2360
Risløkkvn.
N-0580Rudshøgda
OSLO
Fryselager/logistikksenter
sentralt på Vestlandet
Lakeblandare
Saltinjektorer,
Tumlare
Autom.Vakuumtransportsystem
Jovegen 67, 5514 Haugesund
e-post: [email protected] / tlf: 52 71 48 41
www.permanor.no
Tärna,
strimla,
tel.22
6233
tel.
07 0200,
11 50,fax
fax 6233
22 070250
11 51
www.sealedair-emea.com
www.sealedair-emea.com
CRYOVAC® er ett innregistrert varemerke
for Cryovac Inc., ett datterselskap av
Sealed Air Corporation
RAPS Scandinavia AS
Industriservice for
næringsmiddelindustrien
med intelligente blandinger
og funksjonalitet!
portionera,
skiva med TREIF!
AB GAROS, Box 343, SE 551 15 Jönköping
Tel: 0046 36 18 11 30 T-fax: 0046 36 18 11 40
[email protected], www.garos.net, www.treif.com
Flavour for Your success
Tlf 32 23 83 00
Fax 32 23 83 01
E-post: [email protected]
Internett: www.raps.no
Velg riktig system - det gir suksess!
CSB System - IT løsningen for Kjøttindustrien
Ett nytt sätt
att arbeta!
Gjennom 34 år har CSB System
utviklet “state of the art”
innovative programvare
løsninger for våre kunder i
kjøttindustrien over hele verden.
Lakeblandare
Saltinjektorer,
Tumlare
Autom.Vakuumtransportsystem
Tel +46 40-16 54 00
Tel +46
+46 40-16
40-16 54
54 00
00
Tel
WWWJARVISSE
Tärna,
WWWJARVISSE
WWWJARVISSE
strimla,
CSB-System Channel Partner Norway,
TelMaskiner,
+46
40 16 54 00
Denmark & Iceland
portionera, service og
Maskiner,
service og
og
Xworks as PO.Box 308 1387 ASKER
www.
jarvis.se
Maskiner,
service
skiva med TREIF!
Tlf: +47 926 60 390
forbruksartikler
forbruksartikler
email: [email protected]
Maskiner,
service
og
forbruksartikler
AB GAROS, Box 343,til
SE den
551 15nordiske
Jönköping
www.csb-system.com
Tel: 0046 36 18 11til
30 T-fax:
0046
36 18 11 40
den
nordiske
forbruksartikler
til
til den
nordiske
[email protected], www.garos.net,
www.treif.com
kjøttbransjen
kjøttbransjen
den
nordiske
kjøttbransjen
kjøttbransjen! CSB_Advert_N_2010_2.indd 2
Vi
Vi dekker
dekker ditt
ditt bemanningsbehov!
bemanningsbehov!

Vi dekker
bemanningsbehov!
Vi dekker
dittdittbemanningsbehov!
Vi dekker ditt bemanningsbehov!

02.06.2010 14:28:19
Industrigatan 6, Tomelilla, Sverige
Tlf: +46 41713560, Fax: +46 41714144
Tlf 45 000 900 – email: [email protected]
Tlf 45 000
email:
[email protected]
Tlf 45 900
000 900–– email:
[email protected]
www.db-partner.no
www.db-partner.no
Tlf 45 000
900
– email: [email protected]
www.db-partner.no
Tlf 45 000 900
– email: [email protected]
www.db-partner.no
www.db-partner.no
www.tine.no
tlf: 03080
31
Sug og vakuumteknikk
kjøttbransjen 9–2010
kjøttbedrifter bransjeregister
KRONE
Kjøttprodukter AS
Prof. Birkelandsv. 28A,
1081 OSLO
tlf.: 23 28 75 00
fax: 23 28 75 01
Kjøl- og frysehotell
Drammen
Telefon: 32 87 23 33. Mobil: 950 90 860
Faks: 32 87 23 35
E-post: [email protected]
www.coolingpartner.no
De beste råvarene.
De beste produktene.
Teglverksveien 5, 3057 Solbergelva
Telefon: 32 87 09 75. Faks: 32 87 11 27
E-post: [email protected]
www.aasheimkjott.no
Leiv Vidar AS
Birkebeinerveien 2
3517 Hønefoss
P Ø L S E M A K E R'N
Tlf.: 32 11 20 00
Fax: 32 11 20 01
E-mail: [email protected]
www.leiv-vidar.no
Aron Mat AS, Blåmannsvik, 9100 Kvaløysletta
tlf.: 77 61 80 15. fax: 77 61 80 16
e-post: [email protected]
web: www.aronmat.no
Pipolavn. 5. Postboks 5, 9935 Bugøynes
e-post: [email protected] web: www.varangervilt.no
reinkjøtt
Lervikveien 26 – 1626 Manstad
Tlf.: 69354660 – Fax.: 69354670
E-post: [email protected]
• hvalkjøtt
Helle Slakteri AS
2943 Rogne
Tlf: 61 35 22 50
Fax: 61 35 22 51
www.hellevaldres.no
Tind Spekevarer AS, 6200 Stranda
Tlf: 41 77 95 00. Fax: 70 26 09 50
E-post: [email protected]
furuseth slakteri annonse
02-02-06
Røroskjøtt as
Brutippen 23
2550 Os i Østerdalen
e-mail:
[email protected]
tlf: 62 49 74 17
RKJØKKENKUNDER!
Importør av
og vilt
De å skifte grossist? Da kan
vikjøttvære
til grossister
rette «Meny•• Salg
Partner»
for
Dem!
Råvarer til kjøttindustrien
t for en prat! Vi er å treffe på følgende numre:
AS Prof.
Birkelands
28 A, 10
1081 Oslo.
elefon: 62 35Ultimat
10 40
Faks:
62vei35
41
: 22 07 86 96 – : 22 07 86 97 – - : [email protected]
E-mail: [email protected]
TLF
Skoleveien 4
Brumunddal
32
Vardeveien 50, 2072 DAL
Tlf. 63 97 70 10 – Fax 63 97 63 07
[email protected]
www.furuseth.no
Tlf. 61 19 40 50
www.totenkjott.no
Fatland Skjeggerød gruppen
Slakteri og kjøttindustri bedrifter
• Salg fra eget tollager
Fatland Oslo AS
Fatland Ølen AS
Fatland Jæren AS
STORKJØKKENKUNDER!
23 17 63 50
Prof. Birkelandsv. 30A
1081 Oslo
53 77 55 00
P.b. 241
5588 Ølen
51 68 21 00
Hommersåkv. 250
4311 Hommersåk
FAX
E POST
Vurderer De å skifte grossist? Da kan vi være
den rette «Meny Partner» for Dem!
Ta kontakt for en prat! Vi er å treffe på følgende numre:
Telefon: 62 35 10 40 Faks: 62 35 10 41
Storhusholdningsgrossisten
E-mail: [email protected]
tlf.:
Totalleverandør av matvarer
og tilbehør til storhusholdning.
Skoleveien 4
Vi har også egen
storkjøpbutikk!
2380 Brumunddal
Storhusholdningsgrossisten
62 35 10 40. fax: 62 35 10 41. e-post: [email protected]
adresse: Strandsagvegen 9A, 2380 Brumunddal
kjøttbransjen 9–2010
FATLAND
Fatland Sandefjord AS
Fatland Hud og Skinn AS
Fatland Gjestal Ull AS
33 48 52 00
Fokserød
3233 Sandefjord
55 32 48 00
Nedre Blekeveien 14
5003 Bergen
Karmøy:
52 84 30 15
Lofoten:
76 08 00 72
Hommersåk: 51 66 93 93
P.b. 90 – Husøy, 4299 Avaldsnes
15:4
kjøttbedrifter
bransjeregister
1.
TRYKK: 3 farger - offset og silketrykk
BRUKSOMRÅDE: Spesialproduksjon
Emballasje, display materiell i spesialfarger
FERSKE KJØTTVARER OG SPEKEMAT
SORT (i overprint på PMS 200)
PMS 200
Tlf. 70 26 91 00 – 6218 Hellesylt
Fax. 70 26 91 11PMS 871 (gull)
Fax: 22 65 96 84
Tlf.: 70 07 40 30
2.A.
TRYKK: 4 farger CMYK - offset og flexo
BRUKSOMRÅDE: Annonsering,
display materiell i CMYK farger
Fax: 70 07 40 31
Anders
C35 - M100 - Y100 - K0
Vassbotnv. 62
C15 - M100 - Y100 - K0
C20 - M30 - Y70 - K0 (gull)
Sønsebergveien, 3295 Helgeroa
TLF: 33 13 53 50 FAX: 33 13 53 51
nynr208.qxp:Layout 1 26-02-08
Si
www.13:18
bjerkemat.no
Postboks 190
6101 Volda
2.B.
TRYKK: 4 farger CMYK - offset og flexo
BRUKSOMRÅDE: Annonsering,
display materiell i CMYK farger
C15 - M100 - Y100 - K0
C20 - M30 - Y70 - K0 (gull)
tlf: 62 55 00 40
[email protected]
web: www.norskprotein.no
e-post:
3.
T.T Eikestøls Eftf.
4640 SØGNE
Tlf.: 38 05 07 00
Fax.: 38 05 07 00
R Skretting AS
4360 VARHAUG
Tlf.: 51 43 02 16
Fax: 51 43 13 92
Jon Ertnes Ans
1511 MOSS
Tlf.: 69 27 65 50
Fax: 69 27 65 52
Andreas Fausa Eftf.
6039 LANGEVÅG
Tlf.: 70 19 23 15
Fax: 70 19 28 11
Grøsfjeld
Slakterforretning ANS
4370 EGERSUND
Tlf.: 51 49 12 02
Fax: 51 49 27 00
P & J Stubberud AS
1813
ASKIM
GABBAS.indd
Tlf.: 69 88 16 11
Fax: 69 88 39 61
Tlf.: 51 83 66 00 – Fax: 51 TRYKK:
83 66 Sort/hvitt
01
- offset
www.gabbas.no BRUKSOMRÅDE: Annonsering - enfargetrykk
Trykksaker i èn farge
1
Hølandsveien 6, 1860 Trøgstad
Tlf. 69 824010 Fax. 69 826612
4.
e-mail: [email protected]
15-01-07
15:26:04
TRYKK: CMYK + 1 spesialfarge - offset
BRUKSOMRÅDE: Spesialproduksjon
Emballasje, display materiell i spesialfarger
C40 - M100 - Y100 - K0
C15 - M100 - Y100 - K0
PMS 871 (gull)
7228 Kvål • 970 60 97 • www.slakthuset.no • [email protected]
Lars Hollos Gate 1, 2318 Hamar.
Tlf. 62 52 31 19
5.
TRYKK: 2 farger - offset, silketrykk og
folie (skjæring)
BRUKSOMRÅDE: Spesialproduksjon
Emballasje, display materiell i 2 spesialfarger
PMS 200 (rød)
PMS 871 (gull)
Pindslevn. 1B
PB. 1063
3204 SANDEFJORD
Tlf.: 33 47 17 00
Fax: 33 47 17 01
E-mail: [email protected]
FINSBRÅTEN AS
Prost Krags v. 29, 2080 EIDSVOLL
www.finsbraten.no
Pålegg – Spekemat
tlf.: 63 92 34 00, fax: 63 92 34 80
kjøttbransjen 9–2010
33
Toma mat_1_04
kjøttbedrifter 17-11-06
07:47
Side 1
bransjeregister
KJØTT, PØLSER & PÅLEGG
PRIMA JÆREN KJØTT
13:13
Side 1
R HAALAND
sgt. 136
Haugesund
72 68 00
72 48 28
[email protected]
akter-haaland.no
PRIMA FEVANG
PRIMA JÆREN SLAKT
www.prima.as • Telefon 51 79 86 00
BRØDRENE
DISKERUD AS
Torggt.4
1850 Mysen
Tlf: 69891706
Fax: 69890600
[email protected]
angus butikkene annonse
Postboks 2064, 5504 Haugesund
Tlf. 52 70 24 00 • Fax: 52 70 24 10
E-mail: [email protected]
www.tomamat.no
A. STRØM-LARSEN AS
HOLE KJØTT AS
Vogtsgt. 53
Keiser Wilhelmsgt. 30
0477 Oslo
6003 Ålesund
Tlf. 22 09 31 80
Tlf. 70 12 66 95
78, 9100 Kvaløysletta - Tlf. 77 66 56 00 - www.solbergpettersen.no
Ropnesveien 78,
78, 9100
9100
Kvaløysletta
Tlf. 77
77
66 56
56 00
00 -- www.solbergpettersen.no
www.solbergpettersen.no
FaxKvaløysletta
22 22 --08
7766
Fax 70 12 87 65 Ropnesveien
Ropnesveien
Tlf.
Ropnesveien
78,
9100
Kvaløysletta
Tlf.
77
66
56
00
www.solbergpettersen.no
Ropnesveien
78,
9100
Kvaløysletta
Tlf.
77
66
56
00
www.solbergpettersen.no
Ropnesveien 78,
78, 9100
9100 Kvaløysletta
Kvaløysletta ---- Tlf.
Tlf. 77
77 66
66 56
56 00
00 ---- www.solbergpettersen.no
www.solbergpettersen.no
[email protected]
[email protected] Ropnesveien
www.strom-larsen.no
30-11-06
TOMA MAT AS
13:13
JENS EIDE
Side 1KJØTTFORRETNING
AS
Roald Amundsendsv 188, 1658 Torp
Telefon 69 35 12 10 • Faks 69 35 12 11
E-post: [email protected]
Påleggspesialisten
angus butikkene
butikkene annonse
annonse 30-11-06
30-11-06 13:13
13:13 Side
Side E-18
1 Senter
Mjåvannsveien 36
angus
angus
butikkene annonse
30-11-06 13:13
Side 11
4790
4628 Kristiansand
angus butikkene annonse 30-11-06 13:13 Side 1 tlfLillesand
.: 76 96 96 20
e-post: [email protected]
Tlf. 37
27 02 28
e-post
: [email protected]
ordretlf.: 38 18
30 44
13:13
Side 1
ngus butikkene
annonse
13:13 Side 1
Fax
37: www.kuraas.no
27 01 80 angus butikkene annonse 30-11-06
web
tlf.: 22 07
86 90. fax: 22 30-11-06
07 86 99. fax: www.kjottnett.com
[email protected]
A. STRØM-LARSEN AS
SOLHEIM KJØTT AS
OSCAR HAALAND
BRØDRENE
HOLE KJØTT AS
Vogtsgt. 53
DISKERUD AS
Solheimsgt. 25
Haraldsgt. 136
Keiser Wilhelmsgt. 30
A. Oslo
STRØM-LARSEN AS
AS
SOLHEIM
KJØTT AS
AS
OSCAR
HAALAND
BRØDRENE
HOLE
KJØTT AS
AS
SLAKTER
HAALAND Torggt.4
D.
ROSENBERG AS 6003
0477
5037 Solheimsvik
5500 Haugesund
Ålesund
SOLHEIM
KJØTT
OSCAR
HAALAND
BRØDRENE
HOLE
KJØTT
A.
STRØM-LARSEN
Vogtsgt.
53
A.
STRØM-LARSEN
AS
Solheimsgt.
25
136
DISKERUD
AS
Keiser
Wilhelmsgt.
30
Haraldsgt.
136
SOLHEIM
KJØTT
OSCAR
BRØDRENE
HOLE
KJØTT
1900
FetsundAS
Tlf.Vogtsgt.
22 09 31
Vogtsgt.
5380
Tlf. 55 29 29
48 AS
Tlf. 52 72HAALAND
68
Tlf.Keiser
70 12Wilhelmsgt.
66 95 AS30
1850
Mysen
Solheimsgt.
25
Haraldsgt.
13600
DISKERUD
53
0477
Oslo
Vogtsgt.
5377
5037
Solheimsvik
Haugesund
6003
Ålesund
Torggt.4
5500
Haugesund
Fax0477
22 22Oslo
08
Solheimsgt.
25 16
Haraldsgt.
DISKERUD
Keiser
Wilhelmsgt.
30
Tlf.
63 88 11 AS
08
0477
Oslo
Fax 55
29 90
Fax 52Haugesund
72 136
48 28
Fax
70 12
87 65
Tlf:
69891706
5037
Solheimsvik
5500
Haugesund
6003
Ålesund
Torggt.4
5037
Solheimsvik
5500
6003
Ålesund
Torggt.4
SOLHEIM
KJØTT
ASA. STRØM-LARSEN
OSCAR
HAALAND
BRØDRENE
AS
SOLHEIM KJØTT
AS
OSCAR
HAALAND
BRØDRENE
HOLE
KJØTT
AS
Tlf.
22
09
31 80
80
0477
Oslo
Tlf.
55
29
29
48
Tlf.
52
72
68
00
Tlf.
70
12
66
95
1850
Mysen
Tlf:
52
72
68
00
[email protected]
5037
Solheimsvik
5500
Haugesund
6003
Ålesund
Torggt.4
Fax
63
88
12
02
[email protected]
[email protected]
[email protected]
Fax:
69890600
Tlf.
22
09
31
Tlf. 55
55 29
29 29
29 48
48
Tlf. 52
52 72
72 68
68 00
00
Tlf. 70
70 12
12 66
66 95
95
1850 Mysen
Mysen
Tlf.
22 09 31
80
Tlf.
Tlf.
1850
Solheimsgt.
25
Haraldsgt.
136
DISKERUD AS
Vogtsgt.
53
Solheimsgt. 25Tlf.
Haraldsgt.
136
DISKERUD
AS
Keiser
Wilhelmsgt.
30
Fax 22
22 09
22 31
08 80
77
Tlf.
www.strom-larsen.no
Fax
55 29
29 29
90 48
16
Fax
52 72
72 68
48 00
28
Fax 70
70 12
12 66
87 95
65
Tlf: 69891706
69891706
Fax:
Tlf.
55
Tlf.
52
Tlf.
1850
Mysen
www.solheimkjott.no
www.slakter-haaland.no
[email protected]
[email protected]
Fax
22
08
77
Fax
90
16
Fax
48
28
Fax
87
65
Tlf:
Fax
22Haugesund
22
08
77
Fax
55
29 90
16
Fax
52
72 48
28
Fax
70 12
87
65
Tlf:
69891706
5037
Solheimsvik
5500
Torggt.4
0477
Oslo
5037
Solheimsvik
5500
Haugesund
6003
Ålesund
Torggt.4
[email protected]
Fax
22 22 08 77
[email protected]
[email protected]
[email protected]
Fax:69891706
69890600
[email protected]
Fax
55 29 90 16
Fax
52KJØTT
72 48 AS
28
Fax
70 12 87 65
Tlf:
ØRTELAND [email protected]
GUNNAR
RUUD AS
HÅLAND
[email protected]
[email protected]
[email protected]
[email protected]
Fax:
69890600
[email protected]
[email protected]
Fax:
69890600
Tlf.
55
29
29
48
Tlf.
52
72
68
00
1850 Mysen
Tlf.
22
09
31
80
Tlf.
55
29
29
48
Tlf.
52
72
68
00
Tlf.
70
12
66
95
1850
Mysen
www.strom-larsen.no
JENS
EIDE
[email protected]
TH.
A. ABRAHAMSEN
AS Presteveien
www.solheimkjott.no
www.slakter-haaland.no
[email protected]
[email protected]
[email protected]
[email protected]
Fax:
69890600
n. 16
Norderhovsgt.
7
6
www.strom-larsen.no
www.solheimkjott.no
www.slakter-haaland.no
[email protected]
www.solheimkjott.no
www.slakter-haaland.no
[email protected]
Fax
55
29
90
16
Fax
52
72
48
28
Tlf: 69891706
Fax
22
22
08
77
Fax
55
29
90
16
Fax
52
72
48
28
Fax
70
12
87
65
Tlf:
69891706
KJØTTFORRETNING
AS
Kongegt.
18
www.strom-larsen.no
www.solheimkjott.no
[email protected]
Skudneshavn
0654 Oslo
4352 www.slakter-haaland.no
Kleppe
[email protected]
[email protected]
Fax: 69890600
[email protected]
[email protected]
[email protected]
[email protected]
Fax:
69890600
E-18
Senter
JENS
EIDE
3256
Larvik
TH.Tlf.
A.22
ABRAHAMSEN
AS Tlf: 51786950
828132
19 59 80
JENS
EIDE
TH.
A.
ABRAHAMSEN
AS
www.solheimkjott.no
www.slakter-haaland.no
mettebj2@onlin
www.strom-larsen.no
www.solheimkjott.no
www.slakter-haaland.no
[email protected]
4790
Lillesand
Tlf.
33
18
11
45
KJØTTFORRETNING
AS
JENS
EIDE
Kongegt.
1867 99 11
TH.
A.22
ABRAHAMSEN
AS Fax: 51786951
2829467
Fax
Kongegt.
18
KJØTTFORRETNING
AS
Tlf.E-18
37 27Senter
02 28
Fax
33
18
E-18
Senter
KJØTTFORRETNING
AS
3256
Larvik
Kongegt.
1816 95
teland
[email protected]
[email protected]
3256
Larvik
E-18
Senter
TH.
A.
ABRAHAMSEN
AS
JENS
EIDE
Fax
37
27
01
80
TH.
A.
ABRAHAMSEN
AS
[email protected]
4790
Lillesand
E-18
Senter
Tlf.
33
18
11
45
3256
Larvik
[email protected] Tlf.
4790 Lillesand
Lillesand
Tlf. www.gunnarruud.no
33 18
18 11
11 45
45
4790
33
Kongegt. 18
KJØTTFORRETNING
AS28
[email protected]
Kongegt. 18 Tlf.
Tlf. 37
37Lillesand
27 02
02
28
4790
Fax 33
33 18
18 11
16 45
95
Tlf.
27
Fax
16
95
Tlf.
37
27
02 28
Fax
33
18
16
95
3256
Larvik
E-18
Senter
3256 Larvik Fax
THORESEN
Fax
37
27
01
80
Tlf.
37
27
02
28
[email protected]
33
18
16
95
Fax
01
80
[email protected]
37 27 01 80
D.Fax
ROSENBERG
Tlf. 33 18 11 45
4790 Lillesand
SLAKTERFORRETNING AS
Tlf. 33 18 11 [email protected]
45
[email protected]
Fax
37 27 01 80AS
[email protected]
[email protected]
1900
Fetsund
Fax 33 18 16 95
Tlf. 37 27 02
28
Svein Jarlsgt. 14
Fax 33 18 16 95
[email protected]
THORESEN
THORESEN
Tlf.D.
63 ROSENBERG
88 11 08
[email protected] Fax 37 27 01
7713 Steinkjer
80
[email protected]
AS
THORESEN
D.
ROSENBERG
SLAKTERFORRETNING
AS
GAUPSET
AS AS
SLAKTERFORRETNING
AS
Fax
63
88Fetsund
12 02
Tlf:
74161788
[email protected]
HÅLAND
KJØTT
HÅLAND
KJØTT
HÅLAND
KJØTT
1900
D. ROSENBERG
Svein Jarlsgt.
Jarlsgt. 14
14
SLAKTERFORRETNING
AS
1900
Fetsund11 b AS
Industriveien
[email protected]
Fax: 74165077
THORESEN
THORESEN Svein
Avd. Kleppe30-11-06 13:13
Avd. Bryne
Avd. Sandnes
Tlf. 63
63Fetsund
88 11
11 08
08
angus
Side 1
1900
7713 Steinkjer
Steinkjer
Svein
Jarlsgt.
14 butikkene annonse
Tlf.
88
7713
Tlf.
63
88
11 08
6517 AS
Kristiansund
N
T. SNØRTELAND
GUNNAR
RUUD AS SLAKTERFORRETNING
HÅLAND
KJØTT
ASD. ROSENBERG
[email protected]
AS
SLAKTERFORRETNING
AS
Presteveien
6
Storgata
40
Kirkegata
1
Fax
63
88
12
02
Tlf.
63
88
11
08
Tlf:
74161788
7713
Steinkjer
Fax 71
1250
02
Tlf:
74161788
Fax
63 58
88 06
12
02
Tlf:
Kirkevn.
16
Norderhovsgt.
7
Presteveien
6
www.thoresen.angus.no
Svein
Jarlsgt.
14
1900
Fetsund
COPYRIGHT
(C) 2008 - ALL4340
RIGHTS
l4307UTVIKLET
Svein Jarlsgt. 14
4352 Kleppe
BryneRESERVED
Sandnes AV CATENO [email protected]
[email protected]
Fax
63 88 12 02
Fax:74161788
74165077
Tlf:
Fax:
74165077
Fax:
71 58 06 51
4280 Skudneshavn
0654 Oslo
4352Steinkjer
Kleppe
7713
Tlf.
63 88 11 [email protected]
08
7713 SteinkjerFax:
Tlf:
51
78
69
50
Tlf:
51
48
16
33
Tlf:
51
67
30
50
T.
SNØRTELAND
GUNNAR
RUUD
AS
HÅLAND
KJØTT
AS
[email protected]
[email protected]
74165077
[email protected]
T.
SNØRTELAND
GUNNAR
RUUD
AS
HÅLAND
KJØTT
AS
Tlf:
52828132
Tlf.
22
19
59
80
Tlf:
51786950
[email protected]
[email protected]
ANNI’S
PØLSEMAKERI
Tlf: 74161788
Fax
Tlf: [email protected]
/ www.haland-kjott.no
Kirkevn.
16 [email protected]
Norderhovsgt.
7
Presteveien
6
T.
GUNNAR
HÅLAND
KJØTT
AS63 88 12 02
www.thoresen.angus.no
Kirkevn.
16
Norderhovsgt.
Presteveien
www.thoresen.angus.no
Fax:SNØRTELAND
52829467
Fax
22 67 99RUUD
11
Fax:
51786951
Kirkevn.
16
Norderhovsgt.
77 AS Fax:
Presteveien
66
2630 RINGEBU
www.thoresen.angus.no
74165077
[email protected]
Fax: 74165077
4280
Skudneshavn
0654 Oslo
Oslo 7
4352 Kleppe
Kleppe6
Kirkevn.
16
Norderhovsgt.
Presteveien
www.thoresen.angus.no
4280
Skudneshavn
0654
4352
T. Snørteland
[email protected]
[email protected]
Skudneshavn
0654
Oslo HÅLAND
4352
Kleppe
Tlf. 61 28 03 54SOLHEIM
A. STRØM-LARSEN
AS
T. SNØRTELAND
GUNNAR RUU
KJØTT 4280
AS
OSCARRUUD
HAALAND
BRØDRENE
HOLE KJØTT AS
[email protected]
T. SNØRTELAND
GUNNAR
AS
KJØTT
AS
[email protected]
Tlf:
52828132
Tlf.
22
19
59
80
Tlf:
51786950
4280
Skudneshavn
0654
Oslo
4352
Kleppe
ANNI’S
PØLSEMAKERI
Tlf:
52828132
Tlf.
22
19
59
80
Tlf:
51786950
[email protected]
www.gunnarruud.no
Fax 61 28
11 48
PØLSEMAKERI
ANNI’S
Vogtsgt.
53
Kirkevn.
16
Norderhovsgt.
7
DISKERUD
AS
Solheimsgt.
25
Haraldsgt.
136
Keiser
Wilhelmsgt.
30
www.thoresen.angus.no
Kirkevn.
16
Norderhovsgt.
7
Presteveien
6
www.thoresen.angus.no
Fax:52828132
52829467
Fax 22
22 19
67 59
99 80
11
Fax:51786950
51786951
Tlf:
Tlf.
Tlf:
2630 RINGEBU
RINGEBU
ANNI’S
PØLSEMAKERI
2630
Fax:
52829467
Fax
22
67
99
11
Fax:
51786951
2630
RINGEBU
PØLSEMAKERI
0477 Oslo 0654 Oslo
4280 Skudneshavn
5037
Solheimsvik
5500
Haugesund
6003
Ålesund
Torggt.4
4280
Skudneshavn
0654
Oslo
4352
Kleppe
T.
Snørteland
[email protected]
[email protected]
52829467
Fax 22 67 99 11
Fax: 51786951
Tlf. 61
61RINGEBU
28 03
03 54
54
2630
T.Fax:
Snørteland
[email protected]
[email protected]
Tlf.
28
2630
Ringebu
Tlf.80
22 19 59 8
29 29
48 T.
00
Tlf. 70 12 66 95 Tlf: 52828132 Tlf. 22 09 31
Mysen
ANNI’S
PØLSEMAKERI
52828132
2252
1972
5968
80
Tlf:1850
51786950
ANNI’S PØLSEMAKERI
[email protected]
www.gunnarruud.no
Snørteland Tlf.Tlf.
[email protected]
[email protected]
Fax 61
61 28
28 03
11 54
48Tlf. 55 Tlf:
Tlf.
[email protected]
www.gunnarruud.no
Fax
61
28
11
48
Tlf:
61
28
03
54
Fax
22
22
08
77
Fax:
52829467
Fax
22 67 99 1
Fax
55
29
90
16
Fax
52
72
48
28
Fax
70
12
87
65
Tlf:
69891706
2630
RINGEBU
34
Fax: [email protected]
Fax 22 67 99 www.gunnarruud.no
11
Fax: 51786951
2630 RINGEBUFax 61 28 11 48
Fax:
61
28
11
48
[email protected]
T.
Snørteland
post@gunnarru
[email protected]
[email protected]
[email protected]
Fax:
69890600
Tlf.
61
28
03
54
T.
Snørteland
[email protected]
[email protected]
Tlf. 61 28 03 54
www.strom-larsen.no
[email protected]
www.gunnarruu
www.solheimkjott.no
www.slakter-haaland.no [email protected]
Fax 61 28 11 48
[email protected]
www.gunnarruud.no
Fax 61 28 11 48
BUTIKKENE
BUTIKKENE
B UT
T I KK
K EN
NE
B
BU
U T II K
K KE
E NE
E
BUTIKKENE
TH. A. ABRAHAMSEN AS
kjøttbransjen 9–2010
Kongegt. 18
BUT
JENS EIDE
KJØTTFORRETNING AS
kjøttbedrifter
bransjeregister
Kombinasjonen av uberørt villmark,
og ren luft gir ekstra gode råvarer.
Det er denne uberørte naturen og
årelange tradisjoner som skaper det
unike i Bjorli Fjellmat sine produkter.
BJORLI FJELLMAT AS
2669 Bjorli – Tlf 61 24 56 57 – fax 61 24 56 55
E-post: [email protected] – www.bjorlifjellmat.no
KonTiki Foods
OPPLEV SMAKEN AV VERDEN
IMPORTØR AV FRYSTE OG
KJØLTE KJØTTVARER
Taga Foods Norge AS
Pb.6178 Sluppen, 7435 Trondheim
Tlf: 73 94 94 00, Fax: 73 94 94 01
Hegdal Næringspark | 3261 Larvik | Tlf: 33 14 16 70
www.kontikifoods.no | www.naturkott.com
adresse: Haukeveien 7,
Linnestad Næringsområde, 3174 Revetal
tlf: 33 06 04 30 • web: www.gaardsand.no
www.taga.no
Ekebergveien 145
Tlf: 22 28 58 58
Brødr. Michelsen
Industriveien 48,
1337 Sandvika
Telefon 67 52 10 80
E-mail:
[email protected]
Trollsåsveien 21 - 3243 Kodal
STORKJØKKENLEVERANDØR
Toppemyr 7
5136 Mjølkeråen
Tlf 55 53 81 81
Fax 55 53 81 96
tlf. 77 60 20 00
e-poSt: [email protected]
Hulderveien 14, 9016 tromSø
www.mydland.no
kjøtt og viltprodukter
Axel Andersen A/S
KJØTTENGROS
N. Ekervei 49, 3045 Drammen
Telefon: 32 80 76 80
Telefax: 32 80 76 90
Rieber & Søn ASA, Denja Voss
Postboks 384, 5702 Voss
Tlf. 56 52 18 02 – Fax 56 52 18 05
E-mail: [email protected]
SLAKTERI AS
Storgt. 23 – 2335 Stange – Tlf.: 62 57 14 12
Brovold.indd
1
15-01-07
Norsk Kylling
Jærkylling
Postboks 144
7291 Støren
Tlf. 72 43 05 00
Næringsvegen 23
4365 Nærbø
Tlf. 51 79 85 80
Arne Magnussen Vestfold Fugl Den Stolte Hane
Økern Torgvei 3
0580 Oslo
Tlf. 23 17 34 00
E18 – SENTER – 4790 LILLESAND
Tlf: 37270966/37270228 – Telefax: 37270180
e-mail: [email protected]
Borgeskogen 42
3160 Stokke
Tlf. 33 30 58 00
Strandgaten 13C
2815 Gjøvik
Tlf. 61 18 91 40
14:33:00
Kjøttvarer med ekte
håndverkskvalitet
SMEDSTUEN GÅRD AS
INDUSTRIVEGEN 82
2072 DAL
TELEFON 63 92 29 50 TELEFAKS 63 95 44 04
[email protected] WWW.SMEDSTUEN.NO
kjøttbransjen 9–2010
35
kjøttbedrifter bransjeregister
Ingebrigtsen Kjøtt as
Tønsnes, 9022 Krokelvdalen – telefon 776 00630 – fax 776 33282
[email protected]
Nedskjæring og kjøttforedling
Håndverkskvalitet med tradisjon
og opprinnelse
Inderøy Slakteri AS - 7670 Inderøy
tlf 74 15 60 00 – www.inderoysodd.no
SPIS Grilstad AS
Norges største, private kjøttbedrift
Felles sentralbord: 73 82 39 00
Tverrveien 7, 9311 Brøstadbotn.
18 93 50. web: www.dyroymat.no
tlf.: 77
Nord-Norges
største leverandør
på
Nord-Norges
største leverandør
Nord-Norges
største leverandør
på på
produkter
av Norsk Sau
frystefryste
produkter
av Norsk Sau
fryste produkter
av Norsk
Sau
Hegdalringen 12 • Postboks 2088 • 3255 Larvik
Premièr AS - Tromsø - 77 67 12 55 - E-post: [email protected]
Premièr AS - Tromsø - 77 67 12 55 - E-post: [email protected]
Premièr AS - Tromsø - 77 67 12 55 - E-post: [email protected]
telefon:
33 13 92 00 • telefaks: 33 13 92 10
Ønsker du å bli med i bransjeregisteret?
Ta i så fall kontakt med redaktør Per A. Sleipnes
på telefon 23 24 44 70 eller 922 47 917 for tilbud.
36
Bransjeregisteret er Kjøttbransjens «gule sider» og et nyttig verktøy
med tanke på kommunikasjon og kontakt.
kjøttbransjen 9–2010
Leverandører
til Norsk Kjøtthandel AS
Norsk Kjøtthandel
COPYRIGHT (C) 2008 - ALL RIGHTS RESERVED
l
UTVIKLET AV CATENO AS
har med virkning fra 1. november 2010 skrevet en
rammeavtale med NorTekstil
NorTekstil leverer alt av vaskeritjenester. Totalt består konsernet av nærmere
20 avdelinger, som primært leverer tekstil- og vaskeritjenester til næringsmiddelindustrien, helsesektoren, hotellnæringen, industri- og handelsnæringen samt
offshore. NorTekstil har lang erfaring med leveranser til næringsmiddelmarkedet
og har mange kjente merkenavn i kundeporteføljen.
NorTekstil kan tilby vask/leie av følgende produkter:
l Arbeidstøy
l Matter og mopper
l Sengetøy
l Institusjonstøy
l Duker/servietter
l Kokketøy
Se også NorTekstil sine hjemmesider på www.nortekstil.no,
og ta kontakt med ditt nærmeste NorTekstil vaskeri for å få hjelp til
en god arbeidstøy- og matteløsning for din bedrift.
Norsk Kjøtthandel AS - den private kjøttbransjens eget
selskap for innkjøpsavtaler og import.
foTo: ©oskar aNderseN. lAyouT: morTeN herNæs, 07 aurskog
Ta kontakt med oss på telefon: 415 67 000
eller e-post: [email protected]
B-PostAbonnement
DB Partner AS
Postboks 163
N-1319 Bekkestua
Norges beste på smak!
Paulig Gruppen satser stort i Norge i 2011. Vårt smaksfulle tilbud fra
Ingredia, Santa Maria og Kjeldsberg vil bli å finne på stand E04-14 på
Smak2011. Ingredia er dessuten hovedsponsor på Teknologisk Matforums
Årsmøte i Bergen, januar 2011.
Kom og møt oss på disse arrangementene, så kan vi fortelle hva vi kan
gjøre spesielt for deg.
Samtidig vil vi benytte anledningen til å ønske alle en God Jul og et
Godt Nytt År!
Vi ser frem mot et spennende 2011 i smakens tjeneste for deg!
Kontakt oss på [email protected] eller tlf: + 47 67 06 72 00 For mer info: www.ingredia.no