Transcript Bladet Kjøttbransjen nr 05 2010 - Kjøtt

Lavere driftsmargin i KLF-bedriftene
|
– Kom miljøkravene i forkjøpet
|
Spesiell grisesatsing på Jæren
|
2010
Kjø bransjen 5
Mer fra IFFA-messen
Jubileumsmarkering
med stil
F
SENASTE
SENASTE
LEVERANSERNA
LEVERANSERNA
RÖK
RÖK• •KOK
KOK
• •FRITÖS
FRITÖS
• •KYL
KYL• •DEFROSTER
DEFROSTER
AV
AVMER
MERÄN
ÄN2000
2000INSTALLATIONER
INSTALLATIONER
PROJEKT
PROJEKT• •SERVICE
SERVICE• •RESERVDELAR
RESERVDELAR
www.foodco.se
www.foodco.se
FOODCO
FOODCO
FOODCO
FOODCO
KAJESTRÄDET
KAJESTRÄDET
39
39
290
290
37 ARKELSTORP
37
ARKELSTORP
KAJESTRÄDET
KAJESTRÄDET
39 39
29037
29037
ARKELSTORP
ARKELSTORP
TEL.
TEL.
+46
+46
44
28
44
20
28
00
20
00
FAX
FAX
+46
+46
4497055
970
44 970
55 55
TEL.
TEL.
044044
282000
282000FAX
FAX
044044
97055
e-mail:
e-mail:
[email protected]
[email protected]
:
www.foodco.se
:
www.foodco.se
e-mail
e-mail
[email protected]
[email protected]
: www.foodco.se
: www.foodco.se
innhold
nyheter
11
20 18
5
6
6
6
7
7
7
8
8
9
Vestfold Fugl 10 år
Gode forhold ved norske eggpakkerier
Nortura reduserer underskuddet
16 millioner til kompetanseheving
Omfattende juks med egg i Trøndelag
Helgeland Samvirkeslakteri i pluss
Solid grillstart for flere bedrifter
Første felles nødslakteri her i landet
Nortura med svekket omdømme
KLF med innspill til Landbruks- og matmeldingen
reportasjer
10
11
12
14
16
18
20
21
22
24
22
Overflaterpasteurisering av småfeslakt mot E.coli
Tredjeplass i grill-VM til Norge
Økt effektivitet, men lavere driftsmargin i KLF-bedriftene
Interessen for Hampshire er økende
– Kjøttbransjen må tilpasse seg nye miljøkrav
Storslått jubileums-arrangement i Oslo sentrum
Vestfold Kjøtt satser offensivt på «rene» produkter
Gir lastebil til Swaziland
Unik modell for smågrisproduksjon på Jæren
IFFA 2010
fast stoff
2
4
26
29
Leder
Gjestekommentaren
faglig :
Kjøttkvalitet og arvelige faktorer
KLF-nytt
forsiden : Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk
deler ut Inderøysodd på KLFs jubileumsmarkering i
Oslo-sentrum. foto: per a. sleipnes
Kjø
bransjen
abonnementservice
Kjøttbransjen
c/o DB Partner as
Postboks 163
1319 Bekkestua
ansvarlig redaktør:
besøksadresse:
annonser:
Per A. Sleipnes
telefon oslo: 23 24 44 70
telefax oslo: 23 24 44 80
mobiltelefon: 922 47 917
[email protected]
Fred Olsens gate 5,
3. etasje
0152 Oslo
Bjørns Marketing
Bjørn Morken
telefon: 33 80 24 60
mobiltelefon: 913 22 007
[email protected]
postadresse:
Fred Olsens gate 5,
0152 Oslo
layout, trykk:
Morten Hernæs
07 Gruppen AS
abonnement:
610 kr pr år
410 kr pr år
medarbeidere:
1
kjøttbransjen 5–2010
leder
Takk for festen! Forventninger til
Hva skjer når et dusin kjøttbedrifter med ulike
produktvarianter samles til felles offensiv i hjertet av
hovedstaden og deler ut smaksprøver? Selvsagt blir det
fest. Torsdag 3. juni 2010 vil gå inn i historien som en
slik stor festdag. Og for denne nedskriver, som lever av
å formidle hva som skjer i denne spennende bransjen,
var det med en stor grad av stolthet og ikke minst
beundring jeg beveget meg rundt på Egertorvet i Oslo
sentrum. Ikke bare var noen av våre ypperste bedrifter
samlet for å promotere KLF, her fikk vi også anskueliggjort
det mangfold og den kvalitet de ulike KLF-bedriftene
representerer.
Ikke rart da at vår Landbruks- og matminister
strålte om kapp med solen denne forsommer-torsdagen.
Ministeren tok seg god tid og delte villig ut smaksprøver
fra det rikholdige kjøttutvalget. Akkurat slik en matminister
skal gjøre. I forhold til det som skjer i hans departement
med det pågående arbeidet med den nye matmeldingen,
var det opplagt gunstig for Lars Peder Brekk å få bekreftet
hvor mangfoldig denne delen av bransjen er.
12 bedrifter representerte KLF via en felles paviljong
i forbindelse med jubileumsfesten i Oslo. I tillegg var
Kjøttbransjens Elitelag på plass med helgrilling av okse.
Summen av alt dette ble positiv oppmerksomhet for
bedriftene og opplagt solid reklame for Elitelaget. Når i
tillegg produktene opplagt falt i smak hos publikum,
var det fullklaff. Med andre ord: Solid jobbing i alle ledd.
“„
Vi fikk anskueliggjort det
mangfold og den kvalitet de
ulike KLF-bedriftene
representerer.
Fred Olsens gate 5
0152 Oslo
tlf: 23 24 44 70
fax: 23 24 44 80
www.kjottbransjen.no
administrerende direktør
Dag Henning Reksnes
mobiltelefon: 950 44 049
[email protected]
den nye matmeldingen
Byråkratene i Landbruks- og matdepartementet er nå i full gang
med den nye landbruks- og matmeldingen. Vi håper progresjonen i
arbeidet er god og at meldingen innfrir forventningene mange stiller til
den. Og det er mange forventninger ute og går. Sett fra den private
kjøttindustriens ståsted er det imidlertid en forventning som kanskje er
viktigere enn noen annen. Meldingen må anerkjenne kjøtt- og næringsmiddelindustriens viktige rolle i dagens Norge. Denne viktige delen av
norsk næringsliv har i årtier i politisk sammenheng følt seg stemoderlig
behandlet. Ja, nærmest som et nødvendig onde for norsk landbruk.
Slik bør det ikke fortsette.
Tradisjonelt her i landet har næringsmiddel- og kjøttindustri
nærmest blitt tatt som en selvfølge. Råvarer fra utallige produsenter rundt
om i landet har på beste vis blitt håndtert og foredlet ved landets mange
slakteri- og foredlingsbedrifter. Når prisen på den viktige råvaren – slaktet
– har blitt diskutert, har bedriftene i praksis blitt holdt utenfor. Derfor blir
det spennende å registrere om den nye meldingen tar tak i dette og legger
opp til fornyelse. I KLFs innspill til landbruks- og matmeldingen blir dette
karakterisert som en «administrasjonsholdning» til matindustrien.
Og det er opplagt at det må tas et oppgjør med denne holdningen.
Det er all grunn til å ha forventninger til den nye landbruks- og
matmeldingen. Politikere og byråkrater i Landbruks- og matdepartementet har gjort det klart at tradisjonelle jordbrukspolitiske virkemilder
skal evalueres og drøftes. To av disse virkemidlene er jordbruksforhandlingsinstituttet
og markedsreguleringsordingene. Dersom en
ny melding legges frem uten at den omtaler
behovet og planer for uavhengig evaluering
av disse ordningene, vil ikke meldingen være
politisk troverdig.
markeds- og prognosesjef
økonomisjef
kontorsjef
Endre Myhr
mobiltelefon: 952 38 600
[email protected]
Judith Granli
mobiltelefon: 932 63 951
[email protected]
Randi Spidsberg
mobiltelefon: 416 46 027
[email protected]
kommunikasjonsog organisasjonssjef
mattrygghets- og kvalitetssjef
seniorrådgiver
Mette Juberg Varan
mobiltelefon: 901 03 455
[email protected]
Rolf Aass
Hulda Tronstad Nydal
mobiltelefon: 992 61 816
[email protected]
mobiltelefon:
905 29 742
[email protected]
assisterende direktør
fagsjef egg/fjørfe
fagsjef firbeinte husdyr
klf media
Bjørn-Ole Juul-Hansen
mobiltelefon: 913 59 382
[email protected]
Marlene Furnes Bagley
mobiltelefon: 952 69 109
[email protected]
Karl Kristian Kongsted
mobiltelefon: 488 65 080
[email protected]
Per A. Sleipnes
mobiltelefon: 922 47 917
[email protected]
2
kjøttbransjen 5–2010
3M™
3M™Petrifilm™
Petrifilm™
Effektiv
Effektivmikrobiologi
mikrobiologi
KvalitetsKvalitets-
Mikrobiologisk
Mikrobiologiskdyrkning
dyrkningmed
med3M™
3M™Petrifilm™
Petrifilm™girgirstørre
størrefleksifleksibilitet
bilitetogogbesparelser
besparelserforforvirksomheten.
virksomheten.Ved
Vedå åerstatte
erstattetidtid-ogog
ressurskrevende
ressurskrevendetradisjonelle
tradisjonelledyrkningsmedier
dyrkningsmediermed
med3M™
3M™PetriPetrifilm™
film™kan
kanlaboratorier
laboratorierogognæringsmiddelindustri
næringsmiddelindustrioppnå
oppnåbetydelige
betydelige
besparelser.
besparelser.
••
••
••
••
••
••
Alltid
Alltidklar
klartiltilbruk
bruk
Mer
Merenn
enn200
200ulike
ulikevalideringer
valideringerogoggodkjennelser
godkjennelser
Repeterbare,
Repeterbare,nøyaktige
nøyaktigeresultat
resultat
Enkel
Enkelavlesning
avlesning
Lang
Langholdbarhetstid
holdbarhetstid
Mulighet
Mulighetforforautomatisk
automatiskavlesning
avlesning
Kontakt
Kontakt3M
3MFood
FoodDiagnostics
Diagnosticspåpå06384
06384
forfornærmere
nærmereinformasjon
informasjon
Besøk
Besøkwww.food-diagnostics.no
www.food-diagnostics.noforformer
merproduktinformasjon
produktinformasjon
gjestekommentaren
Matglede, livsstil og det gode liv
Av Ann Mari Halsan, direktør i Opplysningskontoret for egg og kjøtt
Helsedirektoratet
har nylig sluppet et
høringsutkast til nye kostholdsråd for folket.
Selv har jeg aldri vært spesielt opptatt av hva
staten måtte mene om hvordan jeg skal leve livet mitt, men som direktør i OEK har jeg måttet
sette meg inn i utkastet og alt grunnlagsmaterialet. Det var tungt! Og ganske så deprimerende... Konklusjonene virket også kun omtrentlig
overbevisende på meg, jeg er alltid skeptisk til
bastante konklusjoner når det åpenbart er rom
for både personlige holdninger og kryssfaglig
tolkning av materialet.
Men usikkerheten
ble uansett sådd i
meg, det er tross alt flinke folk som har laget
disse rådene. Så, som om jeg var en nyklekket
legestudent, kjente jeg at symptomene på all
verdens livsstilssykdommer kom krypende. Jeg
har jo langt fra fulgt disse rådene og har levd et
liv som pr. definisjon absolutt ikke er verken
sunt eller vil bli spesielt langt. Ifølge det nasjonale rådet for ernæring.
Jeg spiser kjøtt av alle farger med stor
glede. Som jeg gjør det med fisk og sjømat. Jeg
drikker vin til maten og har fløte i sausen, i hvert
fall i helgene. Jeg fikser ikke smaken av tran og
jukser derfor med vitamintabletter i måneder
med «r» i… Jeg synes et stykke gulrotkake
godt kan passere som en av «fem om dagen»
en gang i blant. Jeg er aktiv i hverdagen og
løper etter mine to avkom i helgene. Men jeg
elsker også å ligge i skyggen, spise is og saltstenger, drikke rosévin og lese en god bok.
haavind
vs
vislie
Jeg mener bestemt at vi alle skal ta inn
over oss at overvekt er et stort og økende problem. Mine barn skal slippe å heises opp av
sengen med mekaniske hjelpemidler, og selv
har jeg ingen planer om å tilbringe mitt otium i
sofaen foran TV. Det er viktig at vi alle tar tak i
dette, og gjør vårt for at energiinntak og energiforbruk er i rimelig balanse. Og vi må gjøre det
nå, stadig flere av våre barn opplever «gammelmannssykdommer» før de rekker å fylle 20.
Mitt ankepunkt til statens måte å løse
dette på er at de gjør det så ufattelig trist og
usexy å skulle være sunn! Slik kostrådene nå
foreligger, riktignok som høringsforslag, tror jeg
folk flest raskt vil mene de er altfor ekstreme.
Jeg ser for meg spennende blogger som debatterer definisjonen på sunnhet; Er den hundre
prosent sammenfallende med å ha en BMI under 24? Er det å spise lite og trene mye, å unngå alt søtt, salt og fett, sove 8 timer hver dag
hvorav minst 3 må være før midnatt? Er det å
følge gode sosialdemokratiske normer for oppførsel ved matbordet, og ta statsdefinerte doser
av så vel flytende, fast og mental føde? Hvor er
livsgleden og hverdagskvaliteten, den mentale
sunnheten, trivselen og det sosiale aspektet ved
vår matkultur?
Jeg tror
imidlertid også at de nye kostrådene og debatten rundt dem er en enorm
mulighet for kjøttbransjen til å ta en aktiv del i
definisjonen av sunnhet og stå frem med
moderne og modige løsninger!
La oss ikke lenger tillate at fettet og saltet
bestemmer fremtiden for kjøttbransjen. La oss i
fellesskap satse enda mer på renskårede produkter, sette ned fettprosenten i kjøttdeig til
10% og la hverdagspølsene bli magrere. Men la
oss samtidig dyrke frem tradisjons- og festmat
til nytelse i helgene og være stolte av å kunne
levere riktig løsning på begge behov.
Det vil gi folk mulighet til å leve sunt, selv
pr statens definisjon, med kjøtt på tallerkenen
også i hverdagene. Og det vil gi kjøttet og bransjen vår en imagehøyning vi godt kan trenge.
God grill, og god sommer!
“
Advokatfirmaet Haavind Vislie finnes ikke lenger.
Uten et snev av dramatikk har navnet blitt kortere, men virksomheten
er den samme som før. Advokatfirmaet Haavind er med mer enn 100
advokater ett av Norges ledende firmaer, med spesialiserte tjenester
innenfor hele det forretningsjuridiske feltet. Vi har lang erfaring med
saker som gjelder omsetning av kjøtt og næringsmidler.
Les mer på haavind.no
Løsninger finnes.
4
Kontakt: Geir Steinberg ([email protected]) • Nina Melandsø ([email protected]) • Telefon: 22 43 30 00
kjøttbransjen 5–2010
„
– Slik kostrådene nå foreligger,
tror jeg folk flest raskt vil mene
de er altfor ekstreme».
nyheter
Vestfold Fugl
jubilerte med stil
Med flere Vestfold-ordførere samt statssekretæren
i Landbruks- og matdepartementet på plass, markerte Vestfold
Fugl sitt 10 år jubileum i slutten av mai. Det ble en markering
preget av stil og framtidstro.
STOKKE:
Av Per A. Sleipnes
Det var mye positiv omtale som ble denne ekspansive fjørfebedriften til del denne solfylte
mai-ettermiddagen. Særlig representanten for
Landbruks- og Matdepartementet var raus med
superlativene.
207 millioner
– Vestfold Fugl er en seriøs bedrift som både
har vist å evne og ikke minst vilje til utvikling.
Og er det noe vi trenger i mat- og kjøttbransjen
så er det nettopp effektive og smarte driftere.
Det er viktig med styrke når det skal forhandles
med sterke kjeder. Denne styrken er Vestfold
Fugl i ferd med å skaffe seg, sa statssekretær
Ola Heggem i sin hilsningstale.
Da bedriften ble etablert ved årtusenskiftet
som et enkeltmannsforetak i et kjellerlokale i
Sandefjord, oppnådde den en omsetning på 2,2
millioner kroner første driftsår. I år vil omsetningen passere 207 millioner kroner og det bidrar
til at Vestfold Fugl nå framstår som en voksen
datter i Cardinal Foods-familien. Bedriften sysselsetter rundt 75 personer, og virksomheten
har gjentatte ganger fått status som gazellebedrift av landets største næringslivsavis.
positivt : Statssekretær Ola Heggem (t.h.) hadde
mye godt å si om Vestfold Fugl under markeringen av 10 års jubileet. Det hadde selvsagt
daglig leder Stein Bringeland ingenting i mot.
Generell kvalitetsheving
– De første årene var det mye prøving og feiling,
men nå har vi lært og er langt mer trygge i alt vi
foretar oss. I løpet av disse 10 årene har mye
skjedd, men kanskje det aller viktigste var sammenslåingen med Norfarm Fugl i Drammen.
Også Cardinal Foods inntog året etter var strategisk svært viktig for oss. Det bidro til økt produktutvikling, generell kvalitetsheving og ikke
minst økonomisk vekst, sa daglig leder Stein
Bringeland da han ønsket velkommen. Han
kunne fortelle at bedriften har to hovedmålsettinger. Den ene er å være leverandør av de
beste produktene i de markedene som bedriften
satser på. Det innebærer i sin tur at Vestfold
Fugl skal være den foretrukne leverandør.
Kresent marked
Også styreleder i bedriften, adm. direktør Torfinn Higdem i Cardinal Foods, uttrykte stolthet
over utviklingen i Vestfold,
– Vestfold Fugl har maktet å posisjonere seg
imponerende godt i et kresent marked. Bedriften lytter til kundenes behov og ønsker, og her
ligger mye av hemmeligheten bak suksessen.
Ikke rart at vi i Cardinal Foods har gitt denne
«datteren» en stor grad av frihet både i forhold
til produktutvikling og markedsstrategi, sa Higdem.
5
kjøttbransjen 5–2010
nyheter
Gode forhold ved
norske eggpakkerier
Nortura reduserer
underskuddet
Mattilsynet har i 2009 gjennomført et tilsynsprosjekt i de
ni største eggpakkeriene i Norge. Resultatene viste at de
fleste eggpakkeriene hadde gode rutiner og god kontroll.
I første tertial fikk Nortura et driftsunderskudd på 16 millioner kroner,
og et nettoresultat på minus 48
millioner kroner.
Prosjektet omhandlet eggpakkerier
som mottok egg fra minst ti
leverandører.
– I kampanjen har vi fokusert
på hygiene, kontrollrutiner og
merking. Vi har også sett på hvilke
rutiner eggpakkeriene har for å
sikre at det blir tatt ut salmonellaprøver i fjørfebesetninger. Totalt
sett viser prosjektet at det er god
kontroll og rutiner ved eggpakkeri-
ene, sier prosjektleder og
inspektør ved Mattilsynets
distriktskontor for Midt-Rogaland,
Wenche J. Knutsen.
Seks av ni virksomheter hadde
implementert HACCP (Hazard
Analysis Critical Control Point). Tre
av dem mottok varsel om vedtak.
Disse virksomhetene mottok til
sammen varsel om vedtak for
mangler ved seks kontrollpunkter.
Fem av de seks virksomhetene
som hadde implementert HACCP
hørte inn under samme konsern.
Virksomhetene hadde felles
kvalitetsleder, og virksomhetene
brukte det samme internkontrollsystemet med små lokale
tilpasninger. Revisjonene viste at
det var små forskjeller i hvordan
disse eggpakkeriene ble drevet,
og at virksomhetenes internkontroll fungerte bra.
Det er en forbedring fra samme
periode i fjor, da konsernet fikk
et underskudd på 244 millioner
kroner, etter et tap på driften på
197 millioner kroner.
Omsetningen i konsernet økte
fra 4,74 milliarder kroner til 4,98
milliarder kroner.
– Resultatet er helt i tråd
med den planen vi har lagt, sier
konsernsjef Geir Olav Opheim
i en pressemelding.
Etter det katastrofalt dårlige
resultatet i fjor, måtte konsernledelsen ty til drastiske kostnadskutt for å rette opp skuta.
Selskapets generalforsamling
vedtok enstemmig i april å be sine
eiere – norske bønder – om å
skyte inn ny kapital. Nå tyder alt
på at målet om å utvide egenkapitalen med 250 millioner kroner
gjennom å utvide medlemmenes
obligatoriske innskudd, blir nådd.
– Nortura ser ut til å få den
nødvendige egenkapitalen vi
trenger for å utvikle selskapet, og
det er svært positivt. På forhånd
visste vi at det i våre registre er
medlemmer som ikke lenger er
aktive leverandører. Nøyaktig hvor
mange eiere som blir med vet vi
først med sikkerhet til høsten fordi
det gjenstår en grundig gjennomgang av medlemsregisteret og
oppfølging av den enkelte eier,
sier styreleder Sveinung Svebestad (bildet). Han håper at mellom
85 og 90 prosent av eierne skal
bli med.
Men uavhengig av kapitalinnhentingen skal kostnadene kuttes
videre. Et av grepene er byggingen
av Norges største storfe- og
småfeslakteri i Malvik, som etter
planen skal åpnes i august.
16 millioner til kompetanseheving i matindustrien
NHO Mat og Bio, NHO Mat og Drikke, Landbrukets Arbeidsgiverforening (LA) og Norsk Nærings- og
Nytelsesmiddelarbeiderforbund (NNN) har gått sammen om et stort 3-årig kompetanseprosjekt i norsk matindustri,
med en ramme på vel 16 millioner kroner.
6
Landbruks- og matdepartementet har nå bevilget 4,5 millioner
kroner til prosjektet. Med denne
siste, og viktige offentlige delen
av finansieringen på plass vil
prosjektet bli igangsatt høsten
2010. Prosjektet skal styrke
rekrutteringsgrunnlaget til
matvareindustrien og sikre en
mest mulig robust satsing på
kompetansetiltak på alle nivåer
i bedriftene i matvareindustrien.
Også kjøtt- og fjørfebedriftene
vil bli involvert i prosjektet.
Foreløpig er Nortura BA på plass,
og NHO Mat og Bio arbeider i
kjøttbransjen 5–2010
disse dager med også å få en
større privat kjøttbedrift til å delta
inn i prosjektet. I andre enden
av prosjektet skal resultatene av
arbeidet komme en samlet norsk
mat- og drikkeindustri til gode.
En kritisk faktor i alle prosjekter
er å få på plass en dyktig prosjektleder, sier fagsjef Espen
Lynghaug i NHO Mat og Bio.
Før sommeren vil stillingen som
prosjektleder bli lyst ut, og håpet
er at stillingen er besatt senhøstes.
– Kompetanse handler om
konkurransekraft. Kravet til økt
lønnsomhet og
innovasjon krever
tilstrekkelig tilgang
på kompetent arbeidskraft på alle nivåer,
fra operatøren og fagarbeideren, via teknikeren til ingeniøren.
Mer presist kan vi si
at prosjektet handler
om å få tak i folk, lære
opp folk, og lage gode
etter- og videreutdanningstilbud, altså holde
på folk, avslutter
Lynghaug.
nyheter
Omfattende eggjuks i Trøndelag
Helgeland Samvirkeslakteri med overskudd
I Nord-Trøndelag kontrollerte Fylkesmannen ti fjørfebønder
og fant at alle brøt konsesjonen. Den ene bonden hadde
tre ganger flere verpehøner enn tillatt og blir mistenkt for
svart eggsalg i stor stil.
Det er siden oppstarten i fjor høst slaktet godt og vel
2000 gris ved Helgeland Samvirkeslakteri i Brønnøysund.
Det har gitt et overskudd i driften på 34 000 kroner.
– Vi plukket ut ti eggprodusenter
der vi hadde grunn til mistanke.
Det viste seg at alle ti hadde flere
verpehøner enn konsesjonsgrensa
på 7500, forteller fylkesjordsjef
Arnstein Lyngstad hos Fylkesmannen i Nord-Trøndelag.
De fleste hadde mellom 500 og
600 verpehøner for mye. Det mest
ekstreme tilfellet var en som
hadde 19 000 verpehøner, 11 500
over konsesjonsgrensa.
– Standard bot er 55 kroner per
høne over konsesjonsgrensa per
år. I den mest alvorlige saka får
eggprodusenten 1,7
millioner kroner i
bot. Her
mistenker vi
også at det har
foregått et
omfattende svart
salg av egg, men
det er noe vi
overlater til skattemyndighetene å finne ut
av, sier Lyngstad.
Styreleder David Koht-
Norbye i Norsk Fjørfelag er opprørt
over funnene i Nord-Trøndelag.
– Brudd på konsesjonsreglene
er svært alvorlig. Dette tar vi sterk
avstand fra, sier Koht-Norbye til
Norsklandbruk.no.
Nortura Totalmarked regner
med en overproduksjon på 700
tonn egg i år. Den prognosen
kommer etter omfattende tiltak
med førtidsslakting av verpehøner.
Volumet av svart salg er ikke med
i Norturas beregninger.
to:
sfo
jon
as
str
vek
cla
i va
jir
u
ill
Til Helgeland Arbeiderblad
uttrykker daglig leder Frode
Pedersen tilfredshet med
utviklingen så langt.
– Hittil i år har vi slaktet 1971
gris, mens vi neste halvår forventer
å slakte 8000 gris. For småfe har
tilsvarende tall vært 161 så langt,
men vi forventer mellom 10 000 og
15 000 i andre haløvår. Tallet på
leverandører ligger stabilt på i
overkant av 200, sier Pedersen.
Han håper å knytte til seg flere
svineprodusenter på Helgeland
og han understreker at Sør-Helgeland og Vega er i ferd med å bli
et kjerneområde for produksjon
av gris i Nord-Norge.
Helgeland Samvirkeslakteri
har et langsiktig mål om å slakte
2000 tonn i året, fordelt på både
storfe, småfe og gris.
– Målet i 2010 er 2000 tonn.
Vi jobber hardt for å få fram et
marked for skårne produkter. Her
forsøker vi å få til et prosjekt med
Prima Jæren. Men Prima vil ha
oss skikkelig opp å gå først, sier
Frode Pedersen til avisen.
illustrasjonsfoto
Sterk grill-åpning for Skjeggerød
Fatland Skjeggerød i Sandefjord solgte grillprodukter så det luktet svidd i mai. 20 prosent
økning i pølsesalget og 20 prosent økning på grillsortementet som helhet, var beholdningen.
– Den utviklingen er vi svært godt
fornøyd med. Ekstra morsomt er
det at økningen i pølsesalget har
kommet på våre spesialpølser, det
vil si de store grillpølsene vi leverer
i tre-pakninger. Disse har vist seg
å være svært populære. De vanlige
grillpølsene selger vi stort sett like
mye av i år som i fjor, sier sjef for
salgsavdelingen i Skjeggerød, Stein
Ove Jordal. Det er Coop og
NorgesGruppen som i all hovedsak er kundene til Skjeggerød og
økningen i dagligvaresalget var
på hele 25 prosent i mai i år i
forhold til samme periode i fjor.
For grillvarer utgjorde salgsøkningen i mai 10 millioner kroner.
– Det er takket være den store
medieoppmerksomheten rundt
grill at salget har økt såpass mye.
Alle kjedene har hatt sterkt fokus
på grillprodukter og det gir oss
alle et løft, påpeker Jordal
Også Grilstad har hatt en sterk
utvikling de siste månedene.
Ja, salgs- og markedsdirektør
Oscar Gjerde innrømmer at selskapet tidvis har hatt problemer
med å dekke etterspørselen.
– Hamburgersalget gjennom
ICA-butikkene har nærmest tatt
helt av. Også på marinert kjøtt har
mai vært eventyrlig. Hva spekemat
angår, er vi også tilfredse med
utviklingen, sier Gjerde. I volum
dreier det seg totalt om en
salgsøkning totalt på rundt fem
prosent i forhold til samme
periode i fjor.
kjøttbransjen 5–2010
7
nyheter
Første felles nødslakteri
Slakteriselskapene Grilstad og Nortura etablerer landets
første forente nødslakteri. Midt-Norge Nødslakteri er operativt
i Levanger fra 1. september.
Grilstad og Nortura var allerede ved
inngåelsen av leieslakteavtalen på
det kommende storslakteriet i Malvik
i fjor, enige om å også samkjøre
nødslaktingen i Trøndelag. I stedet
for at begge konsernene skal ha
hver sine sett med nødslaktebiler og
mannskaper som dekker de samme
områdene, samkjøres nå alt i
Midt-Norge Nødslakteri AS.
– Alt av nødslakting i Trøndelag
skal fra september i år transporteres
til Midt-Norges Slakteri sitt anlegg i
Levanger og slaktes der. Dette gjelder
småfe som sau og lam, gris og storfe,
sier styreleder i det nye selskapet,
Runar Larsen, til Trønder-Avisa.
Grilstad og Nortura går sammen i
landets første forente nødslakteri
ene og alene for å kostnadseffektivi-
sere nødslakteordningen. Nødslakting er kostbart for både slakteriselskapene og produsentene, og en
mer effektiv ordning kommer begge
til gode, forklarer Ståle Gausen,
konserndirektør i Grilstad og
nestleder i styret for Midt-Norge
Nødslakteri AS.
– Nødslakteriordningen krever
24-timers beredskap hver dag året
rundt. Vi må kunne rykke ut i alle
deler av regionen, fra øverste gård
oppunder fjellet til ytterste besetning
ute i havgapet. Det er et stort område
som skal betjenes og jeg er glad vi nå
kan samkjøre ordningen i et felles
selskap. Vi er banebrytende på
området her til lands, takket være
at det er kjemi og klima for det,
sier Gausen.
Add value
- add SCANPRO™
Nortura med
svekket omdømme
Nortura går kraftig tilbake i den årlige
omdømme-analysen som RepTrak Norge har utført.
Kiwi og Rimi er dagligvarekjedene som øker mest.
Etter tre år med framgang går
Nortura kraftig tilbake, og har
det siste året mistet 5,1 poeng.
Det gjør at selskapet er nede
på en 28. plass. – Det er ikke
moro å få svekket omdømme.
Men tatt i betraktning de tøffe
takene vi har vært gjennom
med å legge ned sju fabrikker
og der over tusen medarbeidere mister jobbene sine er
det likevel ikke uventet, sier
kommunikasjonsdirektør Nina
Sundqvist i Nortura.
Den årlige RepTrak-undersøkelsen blir gjennomført av Nils
M. Apeland i Apeland Informasjon og Peggy Brønn ved
Handelshøyskolen BI. 10 800
nordmenn har gitt 21 000
vurderinger av Norges 50 mest
synlige virksomheter basert på
syv ulike faktorer: produkter/
tjenester, ledelse, etikk,
samfunnsansvar, innovasjon,
arbeidsmiljø og økonomi.
Blant dagligvarekjedene er
det Meny som scorer best,
med 77 poeng på en 7. plass.
Kiwi og Rimi er imidlertid
kjedene som øker mest. Coop
har mistet 2,6 poeng og ligger
i år på 10. plass. Kjeden går
tilbake på faktorer som
produkter/tjenester og
arbeidsmiljø.
SCANPRO 1015/F
– et funksjonelt svineprotein
Hvis du benytter 1% SCANPRO 1015/F og 4%
vann som et alternativ til 5% produksjonskjøtt,
kan du oppnå en besparelse i mange resepter.
• Kostnadsbesparelse
• Forbedret struktur og skjæreevne
• Redusert stekesvinn
Bruksområder
Egner seg spesielt godt til grillpølser, wienerpølser, kjøttboller, salami, skinker og posteier.
Mer informasjon og oppskriftsidéer på www.bhj.com
8
Tlf. +47 22 88 46 00
www.abcorneliussen.no
kjøttbransjen 5–2010
--when
whenyou
youare
arelooking
lookingfor
forreal
realvalue
value
nyheter
KLF ønsker tydelig
landbruks- og matpolitikk
Evaluering, fornyelse, modernisering og effektivisering av
jordbruksforhandlingsinstituttet og markedsordningene.
Det er viktige forutsetninger for en vellykket Landbruksog matmelding, ifølge innspillet som KLF har levert til
dette arbeidet.
– KLF ønsker en landbruks- og
matpolitikk som er tydelig i sin
retning, innhold og virkemiddelut-forming. Det må stilles opp
et begrenset antall målsettinger
og det må være en innbyrdes
prioritering mellom dem. Det
vil gjøre det lettere å foreta
nødvendige målinger av grad
av måloppnåelse og effekten
av tiltak som iverksettes,
påpeker KLF-direktør Dag
Henning Reksnes (bildet).
Han understreker at landbruket
og matindustrien står overfor
mange utfordringer og oppgaver.
De er både av næringsmessig
karakter og av betydning for
utviklingen av bygde- og lokalsamfunn.
– Vi ønsker ikke ett landbruk likt
over hele landet, men et mangeartet landbruk, det vil si et som er
mål- og funksjonstilpasset. Det
betyr sektorvise tilpasninger av
mål og virkemidler etter behov og
muligheter, regionale tilpasninger
av mål og virkemidler etter
preferanser, behov og muligheter,
fastslår Reksnes i innspillet til
Landbruks- og matdepartementet.
Privat kjøtt- og eggbransje har i
perioden 2002–2009 tatt
betydelige markedsandeler.
Private slakterier har økt sin
slakting med 25 prosent og har
nå ca 30 prosent markedsandel.
Foredlings- industrien har tatt
4–5 prosent mer av sluttmarkedet
(forbruker/storhusholdning) og har
en markedsandel på mellom
55–58 prosent.
I den forbindelse er Reksnes
opptatt av konkurransenøytralitet
mellom aktørene i verdikjeden
– Det må foretas tilpasninger i
dagens markedsordninger som
sikrer at aktørene i egg- og
kjøtt-markedet konkurrerer på like
vilkår. Det er en viktig forutsetning
for å sikre en produkt- og
innovasjonsdrevet utvikling hos
alle aktørene, mener han
Dagens markedsordning er
ifølge KLF-direktøren både
krevende og hemmende for de
privateide bedriftene fordi en aktør
i verdistrømmen (Nortura)
prognostiserer markedet og styrer
prisutviklingen.
– Samme aktør får dekket
kostnader med prognosearbeid
etc., et arbeid de naturlig har
behov for å få utført i egen bedrift.
Og samme aktør har uansett
markedssituasjon en kjøper som
gir god pris; markeds-reguleringsordningen. Ved vareknapphet og
nedsatt toll har ikke regulator
lenger plikt til å fordele norsk
råvare. Skal landbruks- og
matmelding bli et banebrytende
dokument som setter hele
verdikjeden fra «avl til mat» i
stand til å utvikle norsk landbruk
og matindustri i en konkurransestyrkende retning, må det tas
oppgjør med gamle myter, overtro
og fordommer. En må våge å ta
tak i etablerte sannheter, og
endevende disse for å se om de
stemmer eller ei, sier Reksnes.
Dick hurtigstål
KNIVER
VER TIL KJ
KJØTTINDUSTRIEN
Vi tilbyr et megett sstort utvalg av kniver til kjøttindustrien.
Landteknikk lagerfører kniver fra Frosts, Victorinox og Dick.
9
Kontakt oss for kniver og slipeutstyr!
www.landteknikk.no
Tlf. : 23 05 28 00
kjøttbransjen 5–2010
mattrygghet
Overflatepasteurisering
av småfeslakt mot E.coli
Overflatepasteurisering av småfeslakt ved hjelp av
varmt vann på slakteriet vil kunne bli et effektivt tiltak for
å redusere antall shigatoksinproduserende E. coli-bakterier
(STEC) på saueslakt her i landet. Det er konklusjonen i en
risikovurdering som Vitenskapskomiteen for mattrygghet
(VKM) har utarbeidet på oppdrag fra Mattilsynet.
OSLO:
Av Per A. Sleipnes
10
Bakgrunnen for oppdraget er et økt fokus i EU
og i Norge på å redusere risikoen for overføring
av smitte fra kjøtt til mennesker.
– Mange av slaktelinjene for sau her i landet
har en design som ikke gir mulighet for rodding
og hygienisk uttak av tarm. Slaktehastigheten
er dessuten høy i sesongen. Alt dette medfører
at slaktehygienen generelt sett må ansees som
dårligere for småfe, sammenlignet med de
andre dyreslagene. Siden det finnes et reservoar av STEC hos sau, vil overflatepasteurisering av saueslakt kunne være en effektiv metode for å redusere risiko for overføring av slik
smitte fra sauekjøtt til mennesker, sier professor Truls Nesbakken ved Norges veterinærhøgskole. Han har ledet arbeidet med denne risikovurderingen i VKM.
– Systemet er lagt opp slik at slaktene går
gjennom et kammer som et siste trinn før nedkjøling. I kammeret overrisles slaktene med
varmt vann som holder mellom 80 og 85 grader
i sju–åtte sekunder. Innenfor dette temperaturintervallet og med så kort eksponeringstid,
vil det ikke oppstå varige sensoriske endringer
av slaktet. En slakteoverflate med 1000 E.colibakterier, vil etter behandling med varmt vann
bare ha 10 E.coli-bakterier igjen på samme
flate, sier Nesbakken. Man kan med andre ord
beregne hvor mange E.coli-bakterier som var
på slaktet før overflatepasteuriseringen. Mattilsyn og kunder vil på denne måten ha et godt
bilde av slaktehygienen, og det er følgelig ikke
belegg for å hevde at metoden kamuflerer dårlig slaktehygiene.
Tilleggstrinn
Nesbakken understreker at risikovurderingen
viser at overflatepasteurisering av slakt bare vil
være et tilleggstrinn som ikke kan erstatte god
slaktehygiene og eksisterende tiltak for å redusere forurensing på pattedyrslakt. Mattilsynet
har da også visse betenkeligheter ettersom
man er redd denne teknikken vil kamuflere dårlig hygienestandard ved slakteriene.
Det er vanskelig å anslå eksakt hva denne
type tiltak vil koste i form av investeringer og
drift, men det er grunn til å tro at prisen vil variere kraftig avhengig av antall slakt som går
gjennom systemet. Trolig vil kostnadene variere
fra en krone til 40 kroner pr. slakt.
Hygienepakka
Det var i forbindelse med innføringen av EUs
hygienepakke at forbudet mot denne type overflatebehandling ble opphevet. Men til tross for
dette, finnes det få anlegg i Europa som benytter metoden. I Danmark er det imidlertid et anlegg som overflatepasteuriserer slakt fra salmonella-besetninger en dag i uka (på slutten av
dagen hver fredag) og resultatene har vist seg å
være svært tilfredsstillende. I USA har man i en
årrekke praktisert overflatepasteurisering av
slakt med redusert smitte med E. coli O157 hos
amerikanske forbrukere som resultat.
85 grader
– Hva snakker vi om rent praktisk når det gjelder denne type overflatepasteurisering?
kjøttbransjen 5–2010
Resirkulering av vann
– Teknikken er, som nevnt slett ikke ny, men
etter at hygienepakken nå er på plass, tror jeg
personlig at denne metoden vil bli benyttet i
mange slakterier i Europa. Og jeg ser ingen
effektiv metode :
Overflatepasteurisering av
saueslakt vil kunne være en effektiv metode
for å redusere risiko for overføring av slik
E. coli-smitte fra sauekjøtt til mennesker,
sier professor Truls Nesbakken.
grunn til at man ikke skal anvende den i Norge.
Men det er et viktig forhold som må avklares.
Stikkordet er resirkulering. Slakteriene vil være
avhengig av at det varme vannet som benyttes
blir resirkulert. Dette for å spare miljø- og energikostnader. Undersøkelser viser også at dette
er hygienisk forsvarlig. Men EU har betenkeligheter, og EUs mattrygghetsorgan (EFSA) vurderer i øyeblikket bruk av resirkulert vann i denne
sammenheng. Resirkulering av skoldevann på
gris er imidlertid vanlig og jeg ser ingen prinsipiell forskjell på bruk av resirkulert vann ved
overflatepasteeurisering og bruk av skoldekar,
forklarer Truls Nesbakken.
Han påpeker at automatisk styrt overflatepasteurisering av slakt i kammer er lett å kontrollere, fordi tid, temperatur og vannkvalitet
kan dokumenteres via display og/eller utskrift.
Slik pasteurisering vil derfor kunne være et effektivt trinn og kan anses som et kritisk kontrollpunkt (CCP) i et HACCP-konsept.
konkurranser
Tredjeplass i
grill-VM til Norge
Det Norske Grillandslaget (The Norwegian
national barbecue team) sikret seg bronsemedalje i en av
delkonkurransene i årets grill-VM.
MEMPHIS/OSLO:
Konkurransen, eller World Championship Barbecue Cooking Contest, som arrangementet
heter, gikk av stabelen 13.–15.mai i Memphis
USA: Tre dager til ende konkurrerte 247 lag om
beste plassering i 11 delkonkurranser. Tredjeplassen denne gang kom i delkonkurransen
People’s Choice.
Fire pallplasser på fire år
Etter å ha deltatt i konkurransen fire år på rad,
er resultatet så langt to tredjeplasser, og to andreplasser. Faktisk er det Norske Grillandslaget
det mestvinnende utenlandske laget noensinne.
Når vi vet at en stor del av de rundt 250 konkurrerende lagene faktisk er profesjonelle og lever
av å konkurrere, er også amerikanerne blitt nysgjerrige på dette laget fra Norge som plukker
plasseringer helt i toppen hvert år. Det er en
rekke ulike konkurranser som foregår parallelt,
og de fleste lagene som deltar er kun med på
en, eller høyst et par klasser, hvor de har spesialisert seg. Der har det norske laget en egen
vinnerlaget :
vri. Laget melder seg på i alt! Det konkurreres i
spareribs, hel svinebog med nakke, baked
beans, senneps- tomat- og eddikbaserte grillsauser, sjømat, storfe, kylling, kyllingvinger og
lam. Det kreves en knallhard logistikk og struktur innad i laget for å få dette til. Alle på laget
har ansvar for ett eller to produkter, og timeplanen for tilberedning og innleveringstidspunktene må følges nøye. Når det i tillegg er over 36
grader i luften og 100% luftfuktighet, sier det
seg selv at dette faktisk er en fysisk prestasjon
i tillegg til det faglige.
NHO Mat og Bio. I tillegg er det både kokkefaglig og grillfaglig kompetanse på laget, ikke
minst representert ved lagets leder, selveste
Kongen ved grillen, Craig Whitson. Etter at OEK
trakk sitt engasjement ut av laget er dette nå en
egen enhet som drives videre med sponsormidler, med Rema 1000 som hovedsponsor.
Kjøttbransjen godt representert
Kjøttbransjen er godt representert på det Norske VM-laget. Laget ble jo også i utgangspunktet etablert med utgangspunkt i kjøttbransjens
satsning på å beholde kjøttets plass i den viktige grillsesongen. Fra bransjen finner vi BjørnTore Teigen som til daglig arbeider på OEK, SivElise Friestad og Hans-Petter Halmrast fra
Kjøttbransjens Elitelag og Espen Lynghaug fra
Etter fire uttakskonkurranser for
lærlingene og to for svennene er
samtlige finalister til Norgesmesterskapet i kjøttfag klare.
Her er det norske vinnerlaget i VM i grilling. Fra venstre Craig Whitson, Tomas Johansen,
Anne Katrine,Shannon Ford, Siv-Elise Friestad, Espen Lynghaug, Hans Petter Halmrast, Bjørn-Tore
Teigen. foto: frank boyer
Finalistene til NM
i kjøttfag er klare
Det er også i år mange dyktige butikkslaktere
fra Norgesgruppen som har kvalifisert seg til
finalen. En kjent håndverksbedrift som gjennom
flere år har markert seg med dyktige deltagere i
NM er T. Eikestøls kjøttforretning i Søgne. Fra
denne bedriften stiller lærling Mari Salvesen
etter å ha vunnet den lokale konkurransen i
Kristiansand. 26. august konkurrerer lærlingene, og 27. august er det svennene sin tur. NHO
Mat og Bio ønsker alle fra kjøttbransjen velkommen til Matfestivalen i Ålesund og NM i kjøttfag.
Lærlinger NM i kjøttfag 2010:
deltager arbeidssted
Kent-Arild Løkken Hanne Munkvold
Manuel Mendez
Jannie Back
Mari Salvesen
Tone Helen Smidsrød
Tonje Hogsnes
Ingvild Solsvik
ICA Leangen
Coop Mega Oppdal
Meny Oslo City
Jacobs Holtet
T. Eikestøls Eftf. Søgne
Coop Mega Lyngdal
Meny Aksel Borgen
Meny Eiktoppen
Svenner NM i Kjøttfag 2010:
deltager arbeidssted
Hans Erik Jacobsen Tina Aase
Anja Rosland Anette Eriksmoen
Kamilla Bjørklund
Ina Marie Hemstad Ultra Asker
Meny indre havn
Meny Stadionparken
Centra Colosseum
Jacobs Holtet
Meny Stopp Tune
kjøttbransjen 5–2010
11
økonomi
Økt effektivitet – men lavere
driftsmargin i KLF-bedriftene
Omsetningen pr. ansatt i den private kjøttindustrien har økt de siste årene,
mens driftsmarginen har gått motsatt vei. Det viser innhentede regnskapstall fra
KLF-bedriftene rundt om i landet. I 2008 satt bedriftene i rødt kjøtt-segmentet
kun tilbake med 70 øre for hver omsatt 100-lapp.
OSLO:
Av Per A. Sleipnes
Til sammen 135 bedrifter inngår i tallmaterialet
og 116 av disse driver med rødt kjøtt. Tre er
fjørfebedrifter og seks baserer virksomheten på
egg. De resterende har en vesentlig del av omsetning utenfor kjøttvirksomhet.
Beskjeden driftsmargin
Totalt omsatte de 125 bedriftene for 18,8 milliarder kroner og driftsresultatet lå samlet på
drøyt 419 millioner kroner i 2008. En nokså beskjeden driftsmargin med andre ord, men lyspunktet er at egenkapitalsituasjonen er tilfredsstillende.
Rødt kjøtt har en driftsmargin på 1,9 prosent
som er meget lavt i forhold til annen industri og
er halvparten av matindustrien. Resultatgraden
er bare 0,7 prosent og gir for lite tilbake til
eierne. Men det jobbes iherdig for å effektivisere industrien. Grep er gjort og det arbeides
videre for å bli mer effektive. Som del av dette
er egenkapitalen styrket og egenkapitalandelen
er oppe på 32,7 prosent.
Egenkapital 33 prosent
– Verdt å merke seg er det at denne andelen
økte fra 26 prosent i 2004 til nær 33 prosent for
to år siden. Egenkapitalen er vesentlig økt i bedriftene. Av det kan man lese at det er tro på
fremtid og lønnsom drift. Samtidig er det klart
at bedriftene ikke klarer å ta ut dette ennå. I så
måte er det kun egenkapitalsituasjonen som
skiller de private kjøttbedriftene særlig mye fra
Nortura, sier markeds- og prognosesjef Endre
Myhr i KLF.
149 millioner
Gjennomsnittsbedriften i privat kjøttsektor (rødt
kjøtt) omsetter for snaut 149 millioner kroner og
driftsresultatet ligger på 2,8 millioner kroner.
Antallet ansatte er 34 og årsresultatet lå i 2008
12
kjøttbransjen 5–2010
økonomi
Tallene er oppgitt i 1000 kroner
rødt kjøtt-bedrifter
Antall bedrifter
Inntekter
Driftsresultat
Lønnskostnad
Årsresultat
Egenkapital
Gjeld og egenkapital
Antall ansatte
2004
2008
endring
117
116
2004
2008
11 177 997
17 270 041
55 %
Driftsmargin
2,1 %
1,9 %
235 521
325 993
38 %
Lønnsandel
11,3 %
8,8 %
1 260 558
1 527 962
21 %
Resultatgrad (etter eks ord poster og renter)
1,3 %
0,7 %
140 868
122 060
-13 %
EK rentabilitet
15,2 %
6,4 %
EK andel
26,0 %
32,7 %
3,1
2,9
2 742
4 380
nøkkeltall
926 289
1 919 624
107 %
3 567 564
5 863 386
64 %
Omløpshastighet på kapital
4 076
3 943
-3 %
Omsetning pr ansatt (1000 kr)
på i gjennomsnitt drøyt 1 million kroner. Sammenligner vi rødt kjøtt og fjørfe, viser tallmaterialet at driftsresultatet er langt bedre i sistnevnte sektor. Mens gjennomsnittlig driftsresultat i rødt kjøtt-bedriftene lå på 2,8 millioner
kroner, var tilsvarende resultat innenfor fjørfe
25,5 millioner kroner. Også årsresultatet var
markant bedre blant de bedriftene som driver i
fjørfedelen av kjøttbransjen.
– Tyngst for de mellomstore slakteriene
Et interessant poeng er at driftsmarginen er lavest i de middels store slakteriene på privat
side. Det vil si slakterier som slakter mellom
1000 og 3000 tonn. Disse slakteriene går så
vidt i pluss, mens de minste slakteriene kom i
2008 ut med et gjennomsnittlig overskudd på
halvannen million kroner. Hva dette skyldes er vi
ikke helt sikre på, men mye tyder på at de små
og de store slakteriene har flere ben å stå på i
form av skjærevirksomhet og foredlingsvirksomhet for de minste slakterienes vedkommende, sier Myhr.
– Variasjon
Interessant å
merke seg er at innenfor fjørfe/
egg og i de rene skjærebedriftene, var
det ingen som hadde underskudd i
regnskapet i 2008. I de øvrige
virksomhetsområdene vi har
delt bedriftene i er det
mange som har svarte
tall, men ikke går godt–
noen få gjør det godt – og
minst like mange dårlig /
meget dårlig. Hovedtrenden er at
det stadig har blitt tøffere for bransjen
og grepene som er gjort holder ikke
for morgendagens utfordringer.
Ole Ringdal AS – ett av flere lyspunkt
En av KLF-bedriftene som har all grunn til å si seg fornøyd med
utviklingen er Ole Ringdal AS i Hellesylt. En relativt liten slakteribedrift med
flere ben å stå på. Hellesylt-bedriften har de siste fem årene i gjennomsnitt
sittet igjen med 10 kroner pr. omsatt 100-lapp.
HELLESYLT:
– Råstoffutnyttelse er stikkordet for vår bedrift.
Vi har en råstoffutnyttelse på praktisk talt 100
prosent. Det er vår vinneroppskrift. Ettersom vi
har råvaren i eget hus, er vi både fleksible og
leveringsdyktige. Mange innvender at vi med
våre 500 varelinjer driver urasjonelt og burde
kutte ned på antall varer. Vi er komfortable med
denne modellen, men det krever mye av våre
ansatte. De er dyktige og bidrar sterkt til vår
gode utvikling, understreker daglig leder Ole
Ringdal (bildet).
«Sentraldirigering»
I sitt lokalområde er bedriften sterkt inne på
praktisk talt samtlige dagligvarekjeder. Men
også Ole Ringdal merker at kampen om plassen
i hyllene blir sterkere. Og det er den tiltagende
«sentraldirigeringen» som er årsaken, mener
han. Ringdal trekker også fram den spesialbehandling enkelte leverandører får i forhold til
andre.
160 millioner
– Vi må kjempe med nebb og klør om hylleplassen, mens f. eks, Gilde har det langt enklere.
De nærmest abonnerer på hylleplass, virker det
som. Hvorfor en stor leverandør hele tiden skal
ha spesialbehandling, skjønner ikke jeg.
Ole Ringdal AS leverer 70 prosent av sin
produksjon til dagligvarehandelen og resten til
storhusholdning. I fjor omsatte bedriften for 160
millioner kroner og oppnådde et driftsresultat
på 17,2 millioner kroner. Resultat før skatt
endte på 17,7 millioner kroner.
kjøttbransjen 5–2010
13
hampshire
Økt interesse for
Hampshire-rasen
Tre år etter at Hampshire ble lansert som ny farrase
her i landet, synes interessen å være økende rundt om i produsentmiljøet. Men det er viktig at produsentene er beviste
og gjør en god jobb – særlig når det gjelder fôring siste
måned før slakting.
OSLO:
– For den bevisste og målrettede svineprodusent
har Hampshire-rasen utelukkende vært en opptur. I smågrisavdelingen er det vanskelig å peke
på noen svakheter med denne grisen og frafallet fra levendefødte til avvendte er svært lavt i
forhold til andre raser. Den vokser dessuten
raskt i fødeavdelingen og er kvikk hele veien. Det
er i slakteavdelingen utfordringene ligger. Det er
her det må arbeides målrettet for å få ut potensialet i denne rasen. Stikkordet er strengt fôringsregime før slakting. Siste måned før slak-
14
kjøttbransjen 5–2010
ting må ikke de daglige fôringsenhetene overstige 3. Dessuten er det viktig å kjønnsortere.
Makter svineprodusentene å følge opp begge
deler, er Hampshire-rasen uovertruffen, sier
produsentkontakt i Furuseth AS, Odd Dønnum.
Dette slakterier ligger midt på treet når det
gjelder bruk av Hampshire-sæd blant produsentene. Det vil si drøyt 15 prosent.
Kommet for å bli
Daglig leder i Scan Pig AS, Karl Kristian Kong-
sted, innrømmer at det har vært utfordringer
knyttet til introduksjon av Hampshire som ny
farrase.
– Vi opplevde i starten for tre år siden at purkene som var inseminert med Hampshire-sæd
ikke fikk like mange griseunger som vi ellers så
for andre raser. Vi har i samarbeid med Norsvin
arbeidet hardt for å finne ut av dette og nå ser
vi ikke lenger disse problemene. Nå er antallet
grisunger på nivå med andre raser. Hampshirerasen er kommet for å bli og nå opplever vi salg
av Hampshire-sæd til hele Norge, forteller
Kongsted.
– Hvorfor har dere hatt problemer?
– Litt vanskelig å si, men vi må se innkjøringsutfordringene i lys av det spinkle datamateriale vi har hatt i begynnelsen av introduseringen av Hampshire-sæd. Det vil si at kun en eller
to større besetninger kan gjøre et stort utslag
på totalresultatet.
hampshire
15
Levendefødte
Avvente
12,8
12,6
12
10,3
12,7
12,6
10,9
10,6
12,7
10,7
10,9
9
6
3
0
LL
LYHH
LLYY
LYLL
LYLD
graf:
Levendefødte og avvente pr. kull fordelt på kullrase i 2009. bakgrunnsmateriale: 8597 Landsvin
kull (LL), 2280 Norham kull (LYHH), 10 008 LY-kull (LLYY), 6815 Hybrid slaktegriskull (LYLL) og 50 561
Noroc kull (LYLD). Antall avvente er inkludert ammekull.
tilvekst og kjøttprosent, slik Dønnum påpeker. Om
grisene vokser for fort, rekker de ikke å omsette all
energi til muskler/kjøtt og avleirer da energi som
fett. Det gjelder derfor å fôr Hampshire-grisen litt
mindre på slutten av fremfôringstiden enn en vanligvis gjør for andre raser, sier Kongsted.
Kraftig akselerasjon
Om en produsent er dyktig på registrering, vil en
også oppleve å se at fôrforbruket er mindre enn
for andre raser, noe som selvsagt gir en samlet
bedre totalløkonomi med bruk av Hampshire.
– Man kan gjerne sammenlikne den nye
Hampshire-kryssningen med en moderne bil!
En nyere bile kjører vanligvis lengre på en liter
drivstoff. Den har en kraftig akselerasjon, men
kjører med lave omdreininger når den først er i
fart, påpeker Karl Kristian Kongsted.
Prosentandel Hampshire-gris
Fornøyde produsenter
Han understreker at man i dag opplever svært
fornøyde smågrisprodusenter som skryter av en
gris som er sprekk og livskraftig med en flott
avveningsvekt. Det gjør at grisene får en god
start også i smågrisperioden. Dette har betydning for fremfôringstiden og gir mulighet for å
tømme og reingjøre smågrishusene tidligere.
Kongsted er enig med Odd Dønnum i at dagens utfordring med Hampshire ligger på informasjon rundt fôring.
– Vi ser at avkom av Hampshire har en formidabel tilvekst og det er ikke uvanlig at en produsent kan tømme sin slaktegrisavdeling en uke
tidligere enn tilfellet er med andre raser.
Men der er ofte en negativ sammenheng mellom
Fastvektporsjonering
– jobbe Raskere, Smartere og mye mer Lønnsomt
• Finner du produkter hos deg som ligner ett av produktene over?
• Da er sansynligheten stor for at en av våre halv- eller helautomatiske
fastvektløsninger tjener seg veldig raskt inn. Kostnad pr. mnd. fra ca. Kr. 6.000,• Løsninger for små, mellomstore og store produksjoner.
Ring 6483 8000 – i dag eller
send e-post til: [email protected]
Helgeland Samvirkeslakteri AS
5,5
Nordfjord
1,2
Midt Norge
Prima
15,1
4,9
Fatland Oslo
25,2
Furuseth
15,1
Horns Slakteri
4,6
Vi analyserer uforpliktende
dine produkter og gir deg
sansynlig inntjeningsgevinst
– den kan bli stor.
www.marel.com
15
kjøttbransjen 5–2010
kjøtt og miljø
– Kom miljøkravene i forkjøpet!
– Det kommer til å gjøre vondt. Kjøttbransjen må regne
med lavere produksjon, og satse på flere nisjeprodukter og kjøtt
basert på mindre kraftfôr. De som vinner i årene som kommer,
er de som tilpasser seg nye miljøkrav før de kommer
som pålegg, spår miljøbevegelsen.
OSLO:
Av Georg Mathisen
Når KLF nå runder 100, er miljøet en av de største utfordringene bransjen står overfor. Sentrale
miljøvernere mener at store endringer ikke er til
å unngå, og at det vil gjøre vondt for bransjen.
Men det er mulig å komme ut av endringene
med godt resultat – de bedriftene som vil vinne,
er de som tilpasser seg frivillig, før det kommer
nye lover og regler.
Mindre kjøtt
Leder Arild Hermstad i Framtiden i våre hender
oppsummerer den viktigste miljøutfordringen
slik:
– Det kanskje mest problematiske for kjøttbransjen er at vi på globalt nivå må krympe
arealforbruket fremover, og nordmenn er blant
dem som bør spise mindre kjøtt!
Begrunnelse? Klimakrisen. – Den krever at vi
tar bedre vare på skogene, men også at utslippene fra selve produksjonen må ned. Men i tillegg er det snakk om arealet. Å sende maten
gjennom dyr gir dårligere utnyttelse av arealet,
sier Hermstad.
Han roser likevel den norske landbruksnæringen og kjøttbransjen for å ha tatt skritt i riktig
retning:
bærekraftig marked :
De som vinner i kjøttbransjen, er de som investerer i et bærekraftig
marked i dag uten å vente på reguleringer fra
myndighetene, spår WWFs generalsekretær
Rasmus Hansson. foto: andreas b. schei, wwf norge
kjøttbransjen 5–2010
Utnytter ressursene
– Til tross for at nordmenn spiser mer kjøtt enn
noensinne, så har ikke utslippene fra sektoren
økt her i Norge. Det betyr at dere har funnet
måter å gjøre dette på som gir bedre ressursutnyttelse. Det må fortsette. Men bransjen kommer ikke utenom det mye vanskeligere spørsmålet: Volumet. Hvordan skal det norske
forbruket komme ned på et bærekraftig nivå?
Ifølge Arild Hermstad er 25–30 kilo kjøtt per
innbygger et bærekraftig nivå globalt. I Norge
ligger forbruket på 77 kilo.
– Hvor raskt man skal ned dit og om man må
helt dit, kan diskuteres. Men det må være et mål
for norske myndigheter å regulere kjøttforbruket ned, i global solidaritet med resten av verden, sier han.
Hermstad råder norsk kjøttbransje til å tenke
på nisjeprodukter som kan eksporteres. Mer
lokale ressurser og mindre kraftfôr fra utlandet
er andre ting han mener bransjen bør være opptatt av – og han anbefaler å kreve bedre
støtteordninger for økologisk landbruk.
– Det som skal gjøres, må skje gradvis. I første omgang kunne man hatt et mål om å komme ned på 1990-nivå med kjøttkonsumet per
innbygger. Vi hadde det jo ikke vondt i 1990,
sier han. – Ikke vær så opptatt av kvantiteten,
men ha mye mer fokus på kvalitet, råder Arild
Hermstad i Framtiden i våre hender.
Vann og korn
– Hovedutfordringen går på det ressursforbruket som kjøttproduksjonen krever, sier generalsekretær Rasmus Hansson i WWF. Han peker på
vann, som er et stort problem internasjonalt
selv om det ikke er det i Norge, på kornproduksjon, avskoging og klimagassutslipp.
– Markedsmessig står kjøttbransjen foran
gyldne tider fordi forbruket kommer til å øke.
Men det er ingen holdbar sammenheng mellom
etterspørselsøkningen og miljøkostnadene ved
å levere på dette, sier han.
Hansson mener det kommer til å bli nye reguleringer fra myndighetene, og oppfordrer kjøtt-
liker det:
Utviklingen vil gå i den retningen som
miljøbevegelsen ønsker, enten vi liker det eller
ikke, mener Miljøvernforbundets Kurt W. Oddekalv.
foto: fanaposten
bransjen til å lære av energibransjen og andre
sektorer som nå etterhvert blir utsatt for nye krav.
Føre var
– Kjøttbransjen må tilpasse seg før reguleringene
kommer. Delvis for ganske enkelt å være markedssmarte, delvis for å bygge et omdømme som
en bransje som tar ansvar. Det er et omdømme
som kjøttbransjen ikke har spesielt mye av nå,
men som etterhvert vil bli ganske avgjørende for
hvordan man klarer utviklingen, sier han.
– Det aller første er å skaffe seg kunnskap
om hva som er klima- og miljøimplikasjonene av
det dere driver med, og ha full åpenhet på det.
For det andre: Definér mål for miljøansvarlig
drift, gjerne i samarbeid med fagmiljøer og
eksterne brukergrupperinger., og forplikt dere
til de målene offentlig. Før en bransje forplikter
seg offentlig, er miljøsnakket deres bare snakk,
iføgle Hansson, som har riset klart bak speilet:
– Der er kjøttbransjen i en situasjon hvor den
vil oppdage at profesjonaliteten og kynismen
i miljørørsla i forhold til pratmakerbransjer,
er høy. Dette begynner vi å kunne etterhvert. Når
miljøverninteressene begynner å orientere seg
mot kjøttproduksjonen, møter dere en veltrent
– om ikke motstander, så i hvert fall observatør.
Mulig å tjene
WWF-sjefen mener kjøttbransjen må ta stilling
til hvor mye kjøtt som skal produseres og konsumeres i Norge i et klimaperspektiv, ikke bare
i et kulinarisk perspektiv og et bransjeperspektiv. – Da er kanskje ikke det svaret noe kult for
bunnlinjen i bransjen, men det må bransjen begynne å forholde seg til, sier han. Personlig
gruer Hansson seg også til å se den realiteten i
øynene, rett og slett fordi han er glad i biff.
Lyspunktene for det norske kjøttforbruket,
slik WWF ser det, er blant annet at Norge ligger
i den nordlige barskogsonen med mulighet for
gressproduksjon som gjør det fornuftig å ha en
viss kjøttproduksjon. Men konklusjonen:
– Det er mye lurere å finne ut hvordan man
skal opptre i morgendagens bærekraftige marked enn å klore seg fast i dagens ikke-bærekraftige så lenge at man møter veggen. De som vinner, er de som investerer i overgangen til et
bærekraftig marked i dag. Det er fortsatt de som
kommer til å produsere og tjene penger på det.
Og det er de som går foran som kommer til å
tjene, mens de som bremser, kommer til å tape.
Liv i landskapet
Miljøvernforbundets leder Kurt Oddekalv venter
seg global hungersnød i løpet av bare ti år. Han
mener at utviklingen automatisk vil gå i den retningen som miljøbevegelsen ønsker. – Vi har ikke råd
til å fortsette på den måten vi driver nå, sier han.
Selv har Oddekalv både sau, hest og høner.
Han sverger til lokalprodusert grovfôr og flere
tradisjonelle, lokale raser.
– Matprisen må kraftig opp av hensyn til mil-
kvantitet : Fokusér mer på kvalitet enn på kvantitet, og se etter nisjeprodukter som kan være
interessante også utenfor Norges grenser, oppfordrer Arild Hermstad i Framtiden i våre hender.
jøet. Vi må få mer lokalprodusert og mer økologisk, og dyrene må ut i marka. Dere må begynne å bruke utmarka igjen, folkens! erklærer han.
Energi
Jorunn Vormeland Dalen er fagsjef for mat og
miljø i NHO Mat og Bio. Hun tror kjøttbransjen
står foran flere store utfordringer: Næringspolitiske spørsmål, kjedemakt, marginer.
– Men miljøspørsmålene er et felles problem for
oss alle sammen. Vi trenger mat. I Norge har vi
mulighet til å produsere denne typen mat, og det
skal vi gjøre. Men vi må gjøre vår del av jobben i
forhold til klima- og miljøproblematikken, sier hun.
Dalen gjør gjerne landbruksministerens ord
til sine: I Norge må en jo produsere det som er
mulig å produsere. – Da må vi ta i bruk det som
er. Det er ikke mulig å ha korn og grønnsaker i
hele landet, og på disse arealene kan vi produ-
sere ganske mye drøvtyggerkjøtt, sier hun, og
tar også til orde for å forske på måter å produsere på som gjør at utslippene blir mindre og
produksjonen mer klimavennlig.
I NHO Mat og Bio er energieffektivisering et
viktig prosjekt:
– Vi arbeider for å fase ut fossilt brensel og
bruke mindre energi. Det kan vi gjøre konkret
hos hvert enkelt medlem, sier hun, og viser til
Enova-prosjektet der kjøttindustrien og flere
andre matindustribransjer får tilbud om å få gått
gjennom anleggene sine og finne frem til raske
og enkle tiltak for å få ned energiforbruket.
– Vi opplever at de såkalte pressgruppene ønsker å få gjort ting uten at det nødvendigvis betyr
at folk skal slutte å spise kjøtt. Det varierer litt hvilken inngang de ulike gruppene har. Men at vi har
grupper som er opptatt av kjøttbransjen og miljø,
er jo bare bra, sier Jorunn Vormeland Dalen.
kjøttbransjen 5–2010
17
klf i 100
Storslått jubileumsfeiring i Oslo sentrum
Med helgrillet okse og rause smaksprøver fra 12 kjøttbedrifter, markerte KLF sitt 100 års jubileum med en stor lunch
i sentrum av Oslo i forrige uke. Og Landbruks- og matminister
Lars Peder Brekk var ikke i tvil da han testet hamburger fra
Espeland og sodd fra Inderøya: – Fantastisk gode produkter
som trygger mangfoldet og som vi kan være stolte av.
OSLO:
Av Per A. Sleipnes
Det ble en verdig og flott jubileumsmarkering
på alle måter. Og svært mange var der. Ikke
bare de som så sitt snitt til å sikre seg godbiter
fra kvalitetsorienterte kjøttbedrifter, men også
en rekke politikere fra vår nasjonalforsamling
et lite steinkast lenger opp i Oslos hovedgate
– selvsagt med landbruks- og matministeren i
spissen. Han hadde forøvrig mye på hjertet da
han hilste jubilanten og Brekk tok seg god tid
til å dele ut smaksprøver av Inderøy-sodd.
Brekk ga smaksprøver
– Det er hyggelig for meg å kunne står her
midt i Oslo-gryta og gratulere alle de 157
medlemsbedriftene og produsentene bak KLF
med dagen! Dere er viktige bidragsytere til en
produksjon som blir stadig viktigere i en verden som trenger mer mat! Det er bra med flere
markedsaktører innen omsetning og foredling
av kjøtt for å oppnå konkurranse i matkjeden
her i landet, fastslo Lars Peder Brekk. Og avsetningen på Inderøysodden var det ingen ting
brekk - burger :
å si på. Av de tilsammen nær 900 porsjonene
som ble delt ut i løpet av fem timer, «håndterte» Brekk et 20-talls. Ministeren røpet forøvrig
at han nyter denne spise når han er på sine
hjemtrakter.
Helgrillet storfe
Rammen rundt jubileumsmarkeringen kunne
knapt vært bedre. Strålende sol, et nysjerrig og
sultent publikum, motiverte og engasjerte bedrifter med sine spesialprodukter og ikke
minst iherdig innsats fra Kjøttbransjens Elitelag og KLF-sekretariatet. Tre representanter
for Elitelaget hadde kvelden før rigget et storfe
på snaut 150 kilo over kjempegrillen og i 18–
19 timer ble skrotten helgrillet etter alle kunstens regler. Ikke mindre enn 180 kilo grillkull
gikk med, og grillsjef Trond Øyvind Gyberg fra
firmaet Jens Eide i Lillesand var ikke i tvil:
– Når vi gleder så mange med dette kjøttet er
det verdt slitet. Dette er knallmoro for oss
også.
Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk likte hamburgeren fra styreleder i KLF,
Noralv Espeland. I midten KLF-direktør Dag Henning Reksnes.
18
kjøttbransjen 5–2010
Hektisk
Og morsomt, men framfor alt hektisk ble det for
de 12 bedriftene som representerte KLF-mangfoldet under jubileums-lunchen. Folk sto nærmest i kø for å sikre seg smaksprøver og her var
det mye å velge i. Ande-confit fra Vestfold Fugl,
krydrede gourmetpølser fra Brødr. Michelsen,
tradisjonell spekemat fra Denja Voss, pølser fra
Angus-bedriftene Gunnar Ruud og A. Strøm
Larsen, Stranda-skinke fra Grilstad, Inderøysodd, hamburgere fra Ådne Espeland, hele
grill-arsenalet fra Skjeggerød, utsøkte viltprodukter fra Smedstuen, kyllingsnadder fra Den
Stolte Hane og omelett fra Eggprodukter AS.
Med andre noe for enhver smak. Det bør nevnes
at et knippe dyrevernaktivister hadde en markering med plaktater og bilder noen meter unna
KLF-paviljongen. De fikk svært liten oppmerksomhet. For denne dagen var det matglede som
sto i sentrum.
Bedriftene som representerte
KLF på Egertorvet:
• Vestfold Fugl AS
• Den Stolte Hane
• Brødrene Michelsen AS
• Grilstad AS
• Rieber & Søn ASA, Denja Voss
• Gunnar Ruud Catering AS
• Inderøy Slakteri AS
• Ådne Espeland AS / Norsk storhusholdning
• Fatland / Skjeggerød AS
• A. Strøm-Larsen AS
• Smedstuen Gård
• Eggprodukter AS
1200 burgere : Hysteriske tilstander
da tilsammen 1200 Espeland-burgere
bl delt ut i forbindelse med jubileumslunchen. På bildet ser vi Bjørn
Petter Kjølø dele ut.
skjeggerød - kø :
Folk i kø for
å smake på grillmat fra Skjeggerød.
helgrilling: Denne ruggen på 150 kilo ble helgrillet i 18 timer og Trond Øyvind Gyberg fra
Elitelaget sørget for at alt gikk riktig for seg.
vilt fra smedstuen: Vegard
Engen fra Smedstuen
gård fikk avsetning på bedriftens viltprodukter.
Erik Sørensen fra A. Strøm Larsen gir tidligere
KLF-ansatt Else Lome smaksprøve på gourmetpølse.
19
kjøttbransjen 5–2010
industri
Vestfold Kjøtt satser stort
på «rene» kjøttprodukter
Når Vestfold Kjøtt As i disse dager markerer
sin offisielle åpning av den nye fabrikken i Kodal i Vestfold,
står profilering av såkalt «rene kjøttprodukter» sentralt. Det vil
si garantert laktose- og glutenfrie produkter med basis i kjøtt.
KODAL I VESTFOLD:
Av Per A. Sleipnes
Allergivennlig mat er navnet daglig leder Oddvar
Kristiansen bruker om disse produktene. Og i
forbindelse med produktutvikling har Vestfoldbedriften fått solid drahjelp fra bl.a. Innovasjon
Norge.
– Dette markedet har et stort potensial. Vi har
derfor valgt å være tidlig på denne ballen. Vi vet at
flere og flere kjøttbedrifter nå kan levere slike
kjøttprodukter men foreløpig er nok ikke satsingen
like helhjertet overalt. I det nye anlegget vil denne
produksjonen bli prioritert, sier Kristiansen.
landsdekkende :
Nøtterøy
Vestfold Kjøtt AS het fram til i fjor Nøtterøy Kjøtt
AS. Og da bedriften ble etablert for 55 år siden
var navnet Vestfold Kjøttforretning AS.
– Vi har de siste årene hatt en svært positiv utvikling og derfor vokste vi ut av våre lokaler på Nøtterøy. Mens vi omsatte for 37 millioner kroner i
2008 under firmanavnet Nøtterøy Kjøtt, kom omsetningen opp i 50 millioner i fjor under Vestfold Kjøttlogo. Det er derfor hyggelig å kunne presentere vårt
nye fabrikkanlegg her i Kodal, sier Kristiansen.
Oddvar Kristiansens målsetting er å være en landsdekkende leverandør av ferske og
fryste kjøttprodukter. Og sentralt i den sammenheng er «rene» pølser. Til venstre Arnt Inge Guttormsen.
20
kjøttbransjen 5–2010
Lang holdbarhet
Hans målsetting er å være en landsdekkende
leverandør av ferske og fryste kjøttprodukter.
Og sentralt i den sammenheng er pølser.
– Vårt store fortrinn nå er at vi skjærer alt selv
i samme anlegg som vi produserer varer. Dermed sørger vi for at butikkene får en dag lenger
holdbarhet på produktene. Vi produserer nemlig
kjøttdeig samme dag som vi skjærer slaktet. På
den måten utnytter vi holdbarheten optimalt,
fastslår Kristiansen.
I øyeblikket har Vestfold Kjøtt mer enn nok
plass i det tidligere anlegget til Spekebua og
Vestfold Kjøttråvare. Ja, kapasiteten kan fordobles. Ikke rart at daglig leder Arnt Inge Guttormsen slår fast at bedriften et klar for et nært,
stabilt og langvarig «forhold» med en dagligvarekjede.
EMV
– Vi vil være en perfekt EMV- leverandør av for
eksempel pølser til en dagligvarekjede som setter kvalitet og leveringsservice i høysetet, fastslår Guttormsen.
Han legger ikke skjul på at savnet av Lidl er
betydelig. Hele 40 prosent av omsetningen gikk
nettopp til den tyske lavprisgiganten. Men nå er
altså blikket vendt mot andre kjeder.
industri
Også Leiv Vidar
satser melkefritt
Leiv Vidar har omgjort
sine tre hovedprodukter, grill-,
wiener- og middagspølse, slik at
de nå kan spises for alle for alle.
HØNEFOSS:
Alt som produseres i Vestfold Kjøtt AS i Kodal skjæres i eget anlegg.
illustrasjonsfoto: rj. lerich
skjærer selv :
Kvaliteten er også hevet med ekstra kjøtt.
De aktuelle produktene er nå garantert melkefrie. Flere e-stoffer er fjernet, samtidig
som man har redusert mengden av andre.
I prosessen gjennomførte NAAF og Leiv
Vidar full gjennomgang av alle potensielle
problemområder. Man endret måten man
rengjorde utstyr på og vaskemidlene som
ble brukt. Man foretok ekstra sjekk av emballering og merking og liknende og
man forbedrer opplæringen av alle
ansatte.
I tillegg har bedriften innført
nye test- og kontrollrutiner
mot potensielle forurensninger og oppdatert
kvalitetssikringsrutinene.
Gi lastebil til Swaziland
KLF øker sitt humanitære og sosiale arbeid i Swaziland.
Nå er det opprettet et lastebilfond som skal sørge for at bønder skal kunne transportere dyrene sine.
OSLO:
– Til alle som lurer på om de skal gi KLF en
gave i jubileumsåret vil vi heller anbefale at det
gis en gave til fondet for «Lastebil til Swaziland», sier administrerende direktør Dag-Henning Reksnes. En gave til dette formålet vil virkelig utgjøre en forskjell for dem som får nyte
godt av den.
sikre kvalitet, kunnskap og kompetanseheving
slik at SMI skulle bli godkjent for leveranser til
EU og Norge. SMI ble EU-godkjent i 2008 og i
2009 vedtok Stortinget å gi Swaziland en eksportkvote på 500 tonn storfekjøtt – en milepæl
og en fantastisk mulighet for kjøttbransjen i
Swaziland.
Samarbeid om kjøtt
Samarbeidsprosjektet mellom norsk og swazisk
kjøttbransje er nå godt i gang. Siden høsten
2009 har det vært mulig for bønder i Swaziland
å eksportere kjøtt til Norge. Omlag 150 tonn er
kommet inn til nå. At swaziske bønder i dag har
tilgang til et godt betalt norsk markedet for
kjøtt, skyldes iherdig innsats fra mange og velvilje fra stortingsflertallet.
KLF startet i 2006 samarbeidet med slakteriet Swazi Meat Industries (SMI). Målet var å
Bedre betalt
Eksporten til Norge gir konkret merbetaling
for bøndene. Også på slakteriet får de ansatte
bedre betalt når varer behandles for eksport
til Norge. I den grad handelen med kjøttet
fra Swaziland skulle gi bedre fortjeneste langs
den norske verdikjeden, skal dette beløpet
overlates til «The Embhiveni Foundation»
som skal drive samfunnsnyttig, sosialt arbeid
rettet mot kvinner, barn, syke og utviklingshemmede.
God kontakt med produsentene
– KLF har også god kontakt med produsentorganisasjon Powerteam, eid av produsenter
som leverer slakt til SMI, sier Reksnes. I dialog
med organisasjonens leder, Moses Shongwe,
har det kommet fram at det er stort behov for
å forbedre muligheten for transport av for.
KLF er derfor i gang med å se på muligheten
for å bistå med en egnet bil som kan benyttes til
dette formålet. Tanken er at etter innkjøp må
medlemmene i Powerteam overta ansvaret for
drift og vedlikehold av bilen, som skal være tilgjengelig for alle kjøttprodusenter.
Gavekonto for fondet – 3790.15.21 213
21
kjøttbransjen 5–2010
produsent
Unik modell for smågrisproduksjon på Jæren
Trygge leveranser av smågris til slaktegrisprodusenter
som satser på Jæren Smak-konseptet! Det er motivasjonen
bak Haugland Smågrishus på Jæren. Og for aller første gang
blir driften av et grisehus leid bort.
NÆRBØ:
Av Per A. Sleipnes
I to år – med opsjon på fem nye år – skal Håkon
Friestad drive smågrishuset til bonde Herbjørn
Haugland. Grisehuset er praktisk talt helt nytt.
Det ble åpnet i april i år og har plass til 150 purker. Med andre ord et ordinært «konsesjonshus».
Da Kjøttbransjen besøkte grisehuset i mai, var 75
purker på plass – en fjerdedel drektige og klare
for grising. Smågrisene fra disse purkene leveres
til to slaktegrisprodusenter tilknyttet Prima Jæren. Haugland Smågrishus har forøvrig sikret seg
den 22 Jæren Smak-godkjenningen.
langsiktig : I to år – med opsjon på fem nye år
– skal Håkon Friestad (til venstre) drive smågrishuset til bonde Herbjørn Haugland. I midten
daglig leder i Prima Jæren, Harald Reime.
Langsiktig avtale med NorgesGruppen
Jæren Smak har vist seg å bli en stor suksess for Prima Jæren og konsernet undertegnet i fjor
en fireårig avtale med NorgesGruppen om levering av kjøtt basert på dette spesielle kvalitetskonseptet.
NÆRBØ:
22
Leveringsavtaler på fire år må sies å være nokså unike i kjøttsammenheng og det er vel bare
Nordfjord Kjøtt og Rema 1000 som baserer sitt
samarbeid på denne type langsiktig partnerskap. For konsernsjef Ernst A. Eik i Prima Jæren
skaper denne type samarbeidsavtaler arbeidsro
og trygghet i forbindelse med produktutvikling.
kjøttbransjen 5–2010
– Vi er selvsagt svært tilfredse og ikke minst
stolt over å få så stor tillit. Vi vet at kvalitetskriteriene som Norges Gruppen stiller er strenge og
det forplikter for vår del. Derfor må vi tenke nytt
og kreativt. Den modell for smågrisproduksjon
som driver i Haugland Smågrishus er en form for
nytenking. Denne modellen kan også benyttes i
forbindelse med slaktegrisproduksjon. Og for
bare å ha slått det fast. Overproduksjon er ikke
tema i forbindelse med Jæren Smak. Derfor er vi
opptatt av å utvikle flere produsenter som tilfredstiller de krav som stilles. Og da snakker vi om en
litt tyngre gris som er basert på et spesialutviklet
fôr med tanke på god kjøttkvalitet, forklarer Eik.
produsent
100 dekar
Prima Jæren har ikke bidratt med noen form for
økonomisk støtte til dette prosjektet. Det hele er
initiert av Haugland som har drevet gården i
mange år og i dag faktisk har det laveste produsentnummeret i Prima-systemet.
– Jeg har valgt å tenke litt utradisjonelt. Det
er gris for første gang på denne gården og jeg
hadde vel ikke i min villeste fantasi kunnet forestille meg denne type drift. Gården er på 100
dekar og jeg leier ytterligere 140 mål. Så har
jeg overlatt produksjonen av smågris til Friestad
og det fungerer veldig bra. På den måten kan
jeg konsentrerer meg om den øvrige driften
som er kjøttproduksjon basert på storfe, sier
Herbjørn Haugland som også er dyrebilsjåfør.
I seks år har han kjørt slaktedyr til Prima Jæren
fra produsenter i nærområdet på Jæren.
Tre ukers puljer
10 millioner kroner er det investert i det nye og
topp moderne grisehuset. Håkon Friestad er
naturlig nok svært tilfreds med løsningen og
håper han får anledning til å drive videre ut
over de to årene det er tegnet avtale for.
– Vi driver med tre ukers puljer og 24 purker i
hver pulje. Både denne driftsmodellen og fasilitetene for øvrig er skreddersydd moderne, effektiv
trivsel :
Grisene har det godt i grisehuset. Det er en viktig del av Jæren Smak-konseptet.
og ikke minst dyrevennlig svineproduksjon. Purkene har det bra og det kan du nesten se når de
ligger i sine binger, påpeker Friestad. Og apropos
ligge: Betongen i bingene er forseglet med epoksy
og det gjør renholdet enklere i tillegg til at det
helsemessig er fordelaktig for grisene.
Vinn-vinn situasjon
Daglig leder Harald Reime i Prima Jæren understreker at denne modellen har fungert 100 prosent etter hensikten.
– Grisen er viktig for vår satsing og nå får vi en
gris vi er hundre prosent trygg på. Denne tryggheten er selve grunnlaget for Jæren Smak. Det vi
ser her er en vinn-vinn situasjon både for slakteri,
for bonde, men også for forbrukerne, sier Reime.
– Hva tenker du rundt utsiktene til en ny
runde med overproduksjon på gris?
– Generelt er det selvsagt bekymringsfullt at de
går mot overskudd av gris, men for det spesielle
Jæren Smak-konseptet er det ikke snakk om overskudd. Vi trenger de grisen vi kan få og i disse dager legger vi nye planer for å øke tallet på produsenter i forhold til dette spesielle kvalitetskonseptet.
annonse
Trenger du tips om hvordan
du skal selge mer? Hvilke grep
som kan gjøres i butikken eller
ferskvareavdelingen for at du
skal øke salget?
Kom på KLFs kurs; «Butikken
som salgsarena». Kurset er
rettet både mot butikkmedarbeidere og ledere i ferskvareavdelinger og slakterbutikker.
I løpet av to dager vil du få
vite mer om hvordan salget
kan økes og hva som skal
til for at kundene får lyst til
å kjøpe mer.
Tidspunkt for kurset er 13.
og 14. september 2010.
Kurset holdes i Oslo.
Butikken
som salgsarena
Pris
Kr 6500,– per person for
kurset inkl. lunsj begge dager.
Ved flere deltakere fra samme
bedrift reduseres prisen med
kr 500,–. I tillegg kommer
overnatting.
Påmelding til Randi Spidsberg
[email protected]
kjøttbransjen 5–2010
23
IFFA-messen
Fett erstattes med fiber
FRANKFURT: Representanter for firmaet Arne B. Corneliussen var engasjert
på hele åtte stands på årets IFFA-messe. Ett av disse selskapene var selskapet
J. Rettenmaier & Söhne (JRS) som har kommet svært langt i arbeidet med
å erstatte fett med fiber.
På IFFA-messen: Per A. Sleipnes
På messen smakte vi på en bratwürst-pølse
med fiber og smaken var svært god. Det ble
også servert «low fat» hamburger med fiber og
ernæringsmessig må disse produktene sies å
være grensesprengende i kjøttsammenheng.
I snart 17 år har vi produsert og markedsført
kostfiber, først og fremst hvetefiber. I løpet av
disse årene har det nærmest skjedd en revolusjon. Kostfibrene er multifunksjonelle og naturlige fiberkonsentrater som inneholder opptil
97 prosent kostfiber. Alle vet at det høye fettstolte :
innholdet i maten vår bidrar til overvekt og
andre livsstilssykdommer. Vi har derfor utviklet
to fetterstattere som kan gi opptil 70 prosent
fettreduksjon, uten at det går ut over smaken i
sluttproduktet. Dette er vi stolte over, forteller
salgsdirektør Christine Schmitt i JRS. Det familieeide selskapet som ble etablert i 1978 er
faktisk grunnlagt på basis av sagbruksdrift.
Rundt 1940 begynte selskapet å fremstille
tremel og etter hvert også cellulosepulver.
12 produksjonsanlegg med 1100 ansatte i tre
Dette produktet er vi stolte over, sier salgsdirektør Christine Schmitt i JRS.
land Tyskland, Finland og USA) forsyner det
internasjonale matmarkedet med cellulose,
korn- og fruktfiber i ulike varianter.
I tillegg til JRS, var ABC aktiv på den danske firmaet BHJ AS sin stand. Dette er samarbeidspartneren for funksjonelle animalske proteiner og på standen presenterte BHJ sitt SCANPRO-konsept.
– Vi snakker om kostnadsbesparende ingredienser for kjøttindustrien. SCANPRO 1015 kan
binde tre til åtte ganger sin egen vekt og SCANPRO TF 70 som er fremstilt for injeksjon gir forbedret tekstur og nøytral farge og smak. Gjennom
bruk av SCANPRO i resepter, vil det være mulig å
spare opptil 30 prosent av råvarekostnadene.
Stikkordene er god vannbinding og dermed økt
utbytte, forteller Ola Stuberg i ABC.
Dat-Schaub, Flexopack SA, Gewürstmüller,
Purac, Viscofan og ViskoTeekpak, var de øvrige
samarbeidspartnerne på årets IFFA-messe for
Stuberg & Co.
500 grillpølser
pr. minutt
Automatisering, hygiene
og ergonomi preget maskinene til
Vemag Maschinenbau GmbH Selskapet produserer pølsestoppere og
porsjoneringsmaskiner med et bredt
spekter av tileggsutstyr som kan
benyttes på en rekke områder.
FRANKFURT:
Det var satt opp en linje med lengdeporsjoneringsapparatet LPG209 som håndterer alle
typer tarmer for avdreining i kaliberområdet fra
14 til 40 mm fra stopper til ferdig opphengte
pølser. Den lager også ringpølser. Maskinen
hadde storhastighet og kapasiteten var opp til
500 grillpølser pr minutt. Maskinen har revolverhode for superhurtig bytte av tarm.
24
kjøttbransjen 5–2010
iffa messen
Klassifisering ved hjelp av fotografering
FRANKFURT: Griseskrotten blir fotografert på slaktelinjen og på den måten kan slaktet klassifiseres tidlig i
slakteprosessen og man slipper manuell håndtering av slaktet i forbindelse med kartlegging av kjøttfylde og
fettmengde. Dette var noe av hva selskapet CSB-System presenterte på årets IFFA-messe.
Nå er selskapet ute etter en eller to pilotbedrifter i Norge for å prøve ut systemet her i landet.
Fra før er CSB System på plass med systemet i
land som Frankrike, Østerrike, Kina og snart
også i Tyskland. Ni andre land er på terskelen til
å godkjenne systemet.
– Vi fikk massiv respons på det vi viste fram
på messa. Her er det opplagt et forbedringspotensial. Klassifisering er viktig men det er
også viktig at klassifiseringsprosessen skjer
raskt og nøyaktig. I så måte er fotografering
på linja unikt, fortelles CSB System sin mann
i Norge og Norden, Lars Erik Jensen.
Men det er ikke bare innenfor klassifisering
at CSB System har markert seg. Selskapet har
jobbet opp mot mat og kjøttbransjen i snart 40
år og prosessoptimalisering begrenser seg ikke
kun til klassifisering. Dokumentasjon, sporbarhet og lønnsomhetsforbedring er andre stikkord
for CBS sin virksomhet.
– Våre to fokusstrategier går ut på å hjelpe
våre kunder til dels å hjelpe til med å løse dagens
utfordringer, men også gi et riss av hvordan verden ser ut om fem til ti år, sier Jensen som representerer CSB System gjennom sitt norske firma
Xworks AS. 60 prosent av CBS sine kunder i mer
enn 40 land driver innenfor kjøttindustrien.
En annen spennende nyhet var singleskrue
for hele skinkebiter opp til to kilo uten å kutte
de opp. Vemag er alene om å bruke snekke
med dobbelskrue og enkeltskrue i pølsestopperne. Danielsen forteller at skruefremmating
gir mer nøyaktige porsjoner og er mer skånsomt mot produktene enn andre pumpesystemer. Blant annet får man minimalt med temperaturheving.
Også Polyclip hadde en spennende stand
med flere nyheter.
Jan Danielsen fra BWL Maskin AS viste frem
en linje for fullautmatisering av storproduksjon
av opphengte produkter. Den inneholdt en klips
med automatisk oppheng, der stokkene kommer fra et magasin og mates frem i opphengeren. De ferdige stokkene med pølser løftes deretter med en robot inn i trallene som står og
venter.
– Den nye klipser FRA 160 er nå også bevist
å lage bakterietette klips. Man fyller pølsene
med helium og bruker en sniffer for å måle
gjennomtrengeligheten. Forsøk viser at den nye
klipseren gir klips som er 10 ganger tettere. Når
man vet at Polylclip er den eneste som renser
sine klips med Safecoat, forstår man at man får
ett bakterietett produkt. Det gir lenger holdbarhet, sier Danielsen.
Polyclip viste også frem sin RCA, en ny naturklipser for ringpølse med takter opp til 105 pølser pr minutt.
I hall 6 viste Per Welin-Larsen fra samme selskap en stor helautomatisk pakkelinje for kjøttdeig. Et skålmagasin leverte skåler ned på et
transportbånd der en ilegger la kjøttdeigen ned
i skålene. Via en fordeler ble skålene levert
ut på to baner inn i pakkemaskinen som med
vakuum og gass sveiset skålene. Etter en sjekkvekt ble pakkene plukket opp av en robot som
la de inn i bakker. Linjen hadde en imponerende
kapasitet på 120 pakker i minuttet. Med 500
gram i pakken blir det 3,6 tonn i timen.
cbs på iffa : Fra venstre Lars Erik Jensen,
Kim Haggblom, og adm. direktør Sven Schiller.
kjøttbransjen 5–2010
25
faglig
Kjøttkvalitet og arvelige faktorer del 2
Dette er den andre av to artikler skrevet av kjøttforsker
Kjell Hildrum på Nofima Mat. Hildrum ser nærmere på forskjellene
i egenskapene på noen av våre kjøtttslag. Hildrum er en av
landets mest erfarne kjøttforskerere og har gjennom
flere år arbeidet med kjøttkvalitet.
Innen hvert dyreslag finnes ulike raser med
sterke arvelige faktorer. For storfe har vi to
hovedraser, bos indikus og bos taurus. Her i
Norge har vi raser av bos taurus, som regnes
som den møreste. Melkerasen Norsk Rødt Fe
har lenge vært nærmest enerådende her i landet, men i de siste årene har kjøttraser som
Limosin, Charolais og Angus kommet sterkere
på banen. Disse har større kjøttfylde, men det er
ikke funnet store forskjeller i mørhet mellom
rasene – til tross for hva som ofte blir hevdet.
Kanskje har Angus et fortrinn når det gjelder
mørhet. Forskjellene i mørhet mellom enkeltdyr
innen en rase er langt større enn mellom rasene, hvilket betyr at en lett kan få en seig biff
også fra Angus.
Den fenotypiske variasjon skyldes at genene
styrer organismen til å produsere et utall ulike
proteiner, enzymer og andre stoffer, som gir et
finmasket spekter av egenskaper. I de seneste
årene har det skjedd en voldsom utvikling på
dette feltet, og vi har fått avanserte nye biokjemiske teknikker som proteomikk og nutrigenomikk å studere disse stoffene (Hollung et al,
2007a). Forskjellene mellom teknikkene er at
de tar for seg de ulike stoffgruppene som produseres av organismen. Disse teknikkene vil i
framtiden gi oss innsikt og kunnskap om forskjeller i egenskaper mellom grupper og individer på et langt mer detaljert nivå enn det vi har
i dag.
Faktorer etter slakting
Muskler blir til kjøtt gjennom en rekke reaksjoner i muskelen etter slakting. Disse reaksjonene
er et komplisert samspill mellom energistoffer,
temperatur, tid og aktivitet av enzymer. Små
endringer i disse reaksjoner kan gi store utslag
i kjøttkvaliteten, som i farge, tekstur og vannbinding.
Ved slakting stanser tilførselen av oksygen til
muskelen brått, men muskelen prøver fortsatt å
holde i gang de vanlige funksjonene. Produksjonen av energi skifter løpebane, og muskelen
26
kjøttbransjen 5–2010
faglig
bryter ned alle tilgjengelige energiforråd for å
holde muskelen i gang. Selv om dyret er dødt,
«lever» muskelen i mange timer etterpå. Nedbrytningen foregår uten oksygen, og man får
opphopning av melkesyre i muskelen, som gjør
at pH i kjøttet faller gradvis. Det er det samme
som skjer når musklene våre blir «sure» under
en løpetur.
Hastigheten på pH-fallet varierer mye mellom
både dyreslag og muskeltype og avhenger i stor
grad av fibertypen i musklene. En snakker gjerne om rødt og hvitt kjøtt, alt etter hvilke typer
fibre som dominerer. pH fallet går generelt raskere i muskler med mye hvite fibre, som i fjørfe.
Storfe og lam har større andel røde og langsomme fibre og har et langsommere pH fall i
musklene. Svin har muskler med både mye røde
og hvite fibre ligger mellom disse i forløp. Både
slaktets størrelse og fett-tykkelsen under huden
påvirker pH fallet (glykolysen). Glykolysens forløp har stor betydning for kvaliteten av kjøttet
og vil bli behandlet særskilt for hvert dyreslag.
Muskelsammentrekning og rigor mortis
En muskel i et levende dyr er et høyt spesialisert
muskelvev som er i stand til å overføre kjemisk
energi til mekanisk energi gjennom å trekke seg
sammen. Musklene er posisjonert og festet til
skjelettet slik at sammentrekkingen og avslapningen av muskelen fører til at vi kan bevege
oss. Mineralet kalsium spiller en viktig rolle i
disse prosessene. En avslappet muskel er ikke i
kontakt med kalsium, som er lagret i adskilt i
spesielle rom i cellene. Ved muskulær bevegelse pumpes kalsium ut av disse rommene og
kommer i kontakt med kjøttets muskelfibre som
trekker seg sammen. Når kalsium pumpes vekk
igjen, slapper muskelen av og sammentrekningen går tilbake. Energitilførsel behøves både for
avslapning og sammentrekning av muskelen.
Når en muskel er tappet for energi og pHverdiene ikke lenger faller, svikter pumpene i
cellemembranene som holder kalsium vekk fra
muskelfibrene. Det skjer da en gradvis sammentrekning fibrene i kjøttet som kalles dødsstivhet (rigor mortis) og går etter hvert gjennom
et maksimum for sammentrekning i muskelen.
Deretter blir igjen teksturen i kjøttet etter hvert
løsere gjennom at enzymer i kjøttet stimulerer
muskelnedbrytningen. Jo kraftigere sammentrekkingen av kjøttet har vært, jo seigere blir
kjøttet etterpå og tiden for mørning blir lengre.
Dersom vi hindrer eller minsker denne sammentrekkingen får vi et mørere kjøtt. Det er i
industrien utviklet spesielle teknikker for rask
mørning av storfekjøtt som baserer seg på dette
prinsippet (Sørheim et al, 2002).
Kuldeforkorting
Av hensyn til lav bakterievekst og lang holdbarhet er rask og umiddelbar nedkjøling av slaktene nødvendig, og dessuten gir rask nedkjøling
mindre drypptap fra slaktene. Går nedkjølingen
for raskt vil det være energi (glykogen) igjen
i kjøttet når temperaturen i kjøttet blir kaldt
(under ca. 10°C). Denne energien bruker muskelen til å trekke seg kraftig sammen, og vi får
kuldeforkortning. Mørning av slikt kjøtt er lite
effektiv da bindingene som blir dannet er meget
sterke, og resultatet blir seigt kjøtt. Årsaken til
kuldeforkortning er trolig at ved lave temperaturer skades pumpen i cellemembranene, som
ikke greier å pumpe kalsium bort fra fibrene.
Under kjøling av slakt må derfor temperaturen i
kjøttet helst holdes over 10°C i den første perioden (10 timer) etter slakting. Kuldeforkortning
er i første rekke et problem i rødt kjøtt som
storfe, lam og viltkjøtt. For å sikre at pH fallet er
raskt nok, kan storfe og lam bli elektrisk stimulert like etter slakting (Hollung et al, 2007b).
Dersom kjølingen etter slakting er for langsom, kan man også få kraftig sammentrekning.
Dette kalles varmeforkortning, som også gir
seigt kjøtt. Ideell kjøling med hensyn til mørhet
får en da i en «kjølekorridor» mellom disse to
tilstander. Det er vist at den minste muskelforkortning oppnås ved å kondisjonere kjøttet
ved rundt 15°C i de første timene. Ved industriell nedkjøling av hele slakt avkjøles naturlig nok
de forskjellige musklene i ulik hastighet, alt
etter sin størrelse og lokalisering på slaktet.
Optimal kjøling for alle muskler blir svært vanskelig å få til, og både varme- og kulde-forkortning kan samtidig finne sted i samme slakt.
For eksempel kan en stor muskel som lårmuskelen få for langsom avkjøling, mens ytrefileten
avkjøles for raskt på grunn av sin lokalisering.
Kjøleforløpet for de enkelte muskler kan optimaliseres gjennom å utbene musklene i slaktet
før dødsstivheten setter inn. Dette kalles varmskjæring, som er i bruk i Norge og i andre land
i dag.
Tiden som går fra slakting til kontraksjonen
av musklene begynner har vist seg å ha god
sammenheng med mange av kjøttets teknologiske egenskaper, Som en kan se fra tabell 1 er
denne tiden meget forskjellig for dyreslagene.
For storfe og lam tar det lengst tid før musklene trekker seg sammen. Ettersom varmskjæring av kjøtt må skje før sammentrekking, er
denne prosessen lettest å gjennomføre for disse dyreslag. For svin har en langt kortere tid til
rådighet, mens for fjørfe er varm nedskjæring
neppe aktuelt. Det er spesielt egenskaper som
bindingsevne, mørhet og farge som kan forbedres ved varmskjæring. Det finnes også spesielle teknikker som reduserer musklenes evne til
å trekke seg sammen i rigor-fasen, med forbedret mørhet som resultat. Dette kan gå ut på å
forandre måten slaktene henger på (hofteheng)
eller ved å snøre musklene stramt under rigorfasen (Sørheim et al, 2002).
Mørningsprosessen
Den påfølgende mørningen av kjøttet gjør at
muskelen blir mindre fast, men dette skyldes
ikke at bindingene mellom fibrene som er dannet i rigorfasen løser seg opp. Derimot er det
naturlige mørnings-enzymer i muskelen som
kutter de lange fibrene i lengderetningen. Disse
finnes de mange typer av i muskelen, hvor kalpainene er de mest aktive. Kalpainene er mest
tabell 1 . Timer
etter død til sammmentrekking
av muskel starter.
virk-
Dyreart
Timer før muskel-sammentrekkingen starter
Storfe
6–12
Lam
6–12
Svin
0,25–3
Kalkun
<1
Kylling
<0.5
27
kjøttbransjen 5–2010
faglig
somme i de første dagene av mørningen, før de
blir inaktive gjennom at de angriper seg selv.
Derfor mørnes også kjøtt mest de første dagene.
Det er stor forskjell i mørningshastighet mellom de ulike kjøttslag. Tabell 2 viser hvor lang
tid det i gjennomsnitt tar for å få 50 og 80% av
full mørning for dyreslagene.
Mørning av kjøtt fra kylling tar så kort tid at
noen spesiell lagring ikke er nødvendig. Seig
kylling skyldes som regel inntørking av kjøttet
eller feil tilberedning. Svin behøver som regel
noen dagers lagring for å oppnå best mulig
mørhet. Lengst tid behøver storfe, lam og kanin
(!), som bør mørnes minst 1 uke eller vel så det,
men dette er noe avhengig av hvilken muskel
det er snakk om. Som en kan se er det god
sammenheng mellom tid før kontraksjonen
starter og hvor lang tid for mørning som er nødvendig. Merk at dette er gjennomsnittstall med
hensyn til dyr og muskler for hvert dyreslag.
Særlig for storfe er det stor forskjell i mørhet
mellom både dyr og stykninger.
Tid før 50 og 80% mørning for ytrefilet
fra ulike dyreslag ved 1ºC. (Dransfield et al, 1981).
Storfe
pH faller generelt langsommere i storfe enn i
svin, men det er store forskjeller i pH-fall både
mellom enkeltdyr og mellom musklene i et
slakt. Kjøtt fra slakt med langsom glykolyse har
ofte redusert mørhet. For slike slakt er elektrisk
stimulering effektivt for å øke hastigheten til
glykolysen og dermed forbedre mørheten. Som
i svin er pH-fallet raskest i de første timene
etter slakting, men det kan ta opptil to døgn før
stabil slutt-pH nås i storfekjøtt.
Når okser fra forskjellige bestander kommer i
samme binge før transport eller under transport
til slakteri, blir det ofte uro mellom dyrene. Dette gjør at energi forbrukes og glykogenet i musklene reduseres, med det resultat at pH-fallet
etter slakting blir mindre. Dersom slutt-pH i
kjøttet blir høyere enn 5.7–5.8, vil både mørhet,
farge og holdbarhet av kjøttet påvirkes negativt.
Kjøtt fra unge okser som er mest aggressive,
er mest utsatt for å utvikle DFD.
Er store deler av glykogenet brutt ned før
slakting kan slutt-pH ende så høyt som 6,2–
6,8. Kjøtt fra slike dyr har utmerket vannbinding
og vanligvis god mørhet, men holdbarheten er
dårlig. Dette gjør at DFD kjøtt fra storfe ikke
egner seg til mørning eller lagring. Glykogen
bygges opp mye langsommere i levende storfe
enn i svin, hvilket gjør at fôring av storfe like før
slakting er lite effektivt i å forhindre DFD. Ifølge
engelske undersøkelser bør dyrene ha hvile
med fôring i minst to døgn før slakting for å
unngå DFD. I praksis er dette nærmest umulig
å gjennomføre. Det mest effektive er derfor å
legge forholdene til rette for minst mulig stress
på gården og under transport. PSE finner vi normalt ikke i storfekjøtt.
like
rask
som
i
n o rmalt
kjøtt.
DFD
Sau og andre dyreslag
Sau og lam har som storfe en overvekt av røde
og langsomme muskelfibre, og pH faller etter
slakting omtrent like langsomt som i storfekjøtt. Fordi lam veier mindre blir de ofte avkjølt
for raskt, og kuldeforkortning i lam kan være et
større problem enn i storfe. Lam vil også bli mø-
Kvalitet innenfor de enkelte kjøttslag
I svin som ikke er stresset faller pH ganske
raskt i normalt 6–8 timer, deretter går prosessen langsomt, og etter 24 timer har pH stabilisert seg. Er grisen stresset før slakting, går pHfallet meget raskt de første timene, hvilket gir
PSE-kjøtt (Pale-Soft-Exudative). Som forkortelsen sier har PSE-kjøtt lys farge, løs tekstur og
liten evne til å binde vann. Dette gir høyt væsketap og økt svinn i produktene. Svak bindeevne
gir også løs tekstur i farseprodukter av svin. Det
er høy arvelighet når det gjelder stress hos svin,
og enkelte raser er særlig utsatt. PSE i svin var
tidligere et større problem her i landet, men
avlsinngrep i 80-årene forbedret situasjonen
mye. For å oppdage PSE er det nødvendig å
måle pH rett etter slakting da slutt-pH er den
samme som i normale svin.
DFD er den motsatte tilstand av PSE og står
for Dark-Firm-Dry. Dette kjøttet har mørk farge,
men er fast og tørt på overflaten. Stress før
slakting har redusert innholdet av glykogen i
muskelen og gjør at pH-fallet i muskelen etter
slakting blir redusert. Selve nedgangen i pH er
tabell 2.
Dyreart
Storfe
Kalv
Kanin
Lam
28
kjøtt har gode bindeegenskaper og holder godt
på vann, men kjøttet har mørk farge. Den mørke
fargen skyldes at lyset har gått lengre inn i kjøttet og vært i mer kontakt med kjøttets pigmenter. Den gode bindingen gjør at kjøttets overflate
oppfattes som tørr, i motsetning til PSE-kjøtt.
Den forhøyede pH i DFD slakt gjør at mikroorganismer vokser bedre på overflaten av kjøttet,
som gir dårlig holdbarhet av kjøttet. DFD kan
være et problem i svinekjøtt, om enn ikke like
stort som PSE. Fôring av dyrene før slakting vil
være et effektivt virkemiddel for å unngå DFD i
svin.
Døgn før 50% mørning
Døgn før 80% mørning
4.3
4.1
4.1
3.3
10.0
9.5
9.5
7.7
Svin
1.8
4.2
Kylling
0.1
0.3
kjøttbransjen 5–2010
rere etter noen dagers lagring, men mørnes
ikke like systematisk av industrien som storfe.
Stress før slakting vil også gi DFD i lammeslakt.
Viltkjøtt som elg og rein er ikke like godt undersøkt som kjøtt fra våre husdyr, men vil oppføre seg på mange måter som kjøtt fra storfe.
Kjøttet har mest av de røde muskelfibrene som
gjør at pH fallet under normale forhold vil være
relativt langsomt. Når rein slaktes i friluft, vil
styring med temperaturen være vanskelig, og i
kaldt vær vil risikoen for kuldeforkortning være
stor. Dersom dyrene er stresset før slakting, vil
risikoen for å få DFD-kjøtt med kort holdbarhet
være rimelig stor.
-nytt
Vant stor kurv med kjøttvarer
Linn Olsrud Hansen var den
heldige vinner av KLF-quizen
3. juni og hadde fem riktige
svar på spørsmål om den
private kjøttbransjen. Premien
var en kurv med kjøttvarer
til en verdi av 2000 kroner.
Det første Linn Olsrud Hansen fikk, var KLFforkle med teksten «Kvalitet og mangfold».
– Flott, jeg trenger forkle også, smilte vinneren. Da hun kikket gjennom kurven, var det
mange produsenter hun kjente igjen.
– Smedstuen ja. Har fått noen produkter fra
dem gjennom jobben. Og Leiv Vidar og Finsbråten kjenner jeg jo. Ja, her er det favoritter både
hos meg og hos samboeren.
Stranda spekeskinke hadde hun allerede i
kjøleskapet. «For den er jo så god!» Tind har jeg
sett i butikken, men ikke smakt».
– Egg fra Den stolte hane kjøper jeg jo – og
så har jeg en god venninne som jobber i Vestfold fugl.
Kurven var fylt til randen og viste i tillegg til
ovennevnte blant annet spekemat og pålegg,
spareribs, fersk kylling og and, økologisk ytrefilet fra Brødrene Ringstad og fårefilet fra Furuseth, franske pølser fra Grøstad gris, chorizopølse fra Prima Jæren, spekemat fra Bjorli og
skinke fra Aron Mat. Totalt var over 20 bedrifter
fra den frittstående, private kjøttbransjen representert i kjøttkurven.
– Jeg hadde bursdag i går, men jeg pleier jo
aldri å vinne noe, jublet premievinneren. Hun er
helt sikkert på at hun vil kjøpe enda flere produkter fra den private bransjen etter dette. – Så
morsomt å prøve nye ting, og at dette finnes i
butikken gjør jo at jeg bare må lete litt bedre,
framfor å bare ta det jeg pleier å kjøpe.
kjøttkurv : Kommunikasjons- og organisasjonssjef Hulda Tronstad Nydal overrekker kjøttkurven fra
KLF til Linn O. Hansen. foto: randi spidsberg
Huskeliste
Har du sjekket om du har
underskrevet avtalene om
bransjens retningslinjer?
Meld deg på gratis nyhetsbrev
fra KLF (sjekk nettsidene
www.kjottbransjen.no)
Aktuelle datoer for KLF framover:
TID
ARRANGEMENT
STED
13 og 14. september
kurs:
Oslo
15–17. september
Kvaltietsnettverket
Oslo/Nederland
11.–14. oktober
Norgesmesterskap i kjøttprodukter
Kulinarisk akademi, Oslo
14. oktober
Premieutdeling NM
Kulinarisk akademi, Oslo
Butikken som salgsarena
NM i kjøttprodukter
på Kulinarisk
Akademi
KLF har inngått avtale med Kulinarisk
Akademi for NM i kjøttprodukter
2010. – Vi knytter oss med dette opp
mot et spennende matfaglig miljø,
sier kommunikasjons- og organisasjonssjef Hulda Tronstad Nydal.
Årets Norgesmesterskap holdes i uke 41, fra
11.–14. oktober. Nytt av året er at premieutdelingen skjer umiddelbart etter konkurransen.
Dermed inviterer KLF til mottakelse, premieutdeling og høy stemning i Kulinarisk Akademis
lokaler i Oslo 14. oktober.
– Ettersom vi har årets julemat i 2009, har vi
ikke med de typiske juleproduktene i år, sier
Tronstad Nydal. Hun håper på et god og enda
bredere konkurranse enn tidligere.
kjøttbransjen 5–2010
29
opplysning og fagbistand / Leverandører  bransjeregister
ANIMALIA
VIL DU HA
DIN ANNONSE
I BRANSJEREGISTERET?
Kompetanse som styrker norsk egg- og kjøttbransje!
Rådgivning og opplæring tilpasset ditt behov, enten du jobber
med egg, kjøtt eller fjørfe.
VI KAN MATSIKKERHET!
Ta kontakt med
Marketingtilbyr
Norges størsteBjørns
matlaboratorium
v/ Bjørninnen
Morken,
akkrediterte analyser
mikrobiologi,
kjemitlf
og.:sensorikk.
33 80 24 60 /913 22 007.
OFK
eannonse.qxp:OFK
-post
: [email protected]
I tillegg
tilbyr
vi rådgivingannonse
innen Trygg14-01-08
Mat,
Tlf: 23 05 98 00 - Faks: 73 56 48 10
Epost: [email protected]
www.animalia.no
17:30
NYTT TELFON
NUMMER!
Side 1
kurs og kompetansestøtte.
Eurofins Norsk Matanalyse
Nils Hansens vei 4
Postboks 6166 Etterstad
0602 OSLO
T| 23 05 05 00
F| 23 05 05 01
Besøk oss på
matprat.no/bransje
[email protected]
www.eurofins.no
Brukernavn: bransje
Passord: kj0tt (ø = null)
Lørenveien 40
Postboks 395 Økern, 0513 Oslo
Telefon: 23 18 30 00
Telefaks: 73 56 48 01
E-mail: [email protected]
analyser
VI KAN MATSIKKERHET!
Mobil. +47 95207531 – Fax. +47 69970444
E-mail: [email protected]
Norges største matlaboratorium tilbyr
akkrediterte analyser innen mikrobiologi,
kjemi og sensorikk.
–
rekruttering
–
utvikling
-
implementering
Økt arbeidsglede og engasjement gjennom fokus på
lederes – og medarbeideres atferd og kompetanse.
Ta kontakt på:
Tlf. 911 44 173 eller e-post: [email protected]
Besøk oss på: www.mgroup.no
I tillegg tilbyr vi rådgiving innen Trygg Mat,
kurs og kompetansestøtte.
Spesialtilpassede maskinløsninger
Tlf.: 74
07 14 15 • Fax: 74 07maskinløsninger
97 17 maskinløsninger
• www.hjmnorge.com
Spesialtilpassede
Spesialtilpassede
Eurofins Norsk Matanalyse
Nils Hansens vei 4
Postboks 6166 Etterstad
0602 OSLO
T| 23 05 05 00
F| 23 05 05 01
[email protected]
www.eurofins.no
Tlf.: 74
Tlf.:07 14
7415
07 14
• Fax:
15 • 74
Fax:
07 97
7417
07 97
• www.hjmnorge.com
17 • www.hjmnorge.com
Ring oss på 67 06 72 00 eller les på www.ingredia.no
hjm.indd 1
11-04-07 08:31:52
m.indd
hjm.indd
1
1
11-04-07
11-04-07
08:31:52
08:31:52
Din totalleverandør av:
Natur- og kunsttarmer
• Natur- og kunsttarmer
• Krydder, krydderblandinger
og smaksstoffer
• Stivelse
• Proteiner
• �Hjelpe- og tilsetningsstoffer
• Emballasje (nett, poser, film, pads, aluminium)
30
Risløkkveien 2, Boks 424 Økern, 0513 Oslo
Telefon: 22 88 46 00 Telefaks: 22 88 46 46
E-mail: [email protected]
www.abcorneliussen.no
�
kjøttbransjen 5–2010
9–2009
Bemanningsspesialisten
Velkommen til www.adecco.no
For spørsmål, ta kontakt med Gina Berg, Tlf 977 51 947
«REVOLUSJONERENDE PRODUKTER
FOR NÆRINGSMIDDELINDUSTRIEN»
Prof. Birkelandsvei 28A, 1081 Oslo,
Tlf.: 22 32 00 33, Fax: 22 32 00 34,
E-mail: [email protected]
bransjeregister
opplysning og fagbistand / Leverandører 
RIKTIG TARM ER VIKTIG!
Vi har alle typer naturtarmer.
• Fåretarm i alle kaliber, lakepakket, tørrsaltet,
soft tube, hardtube fra mange opprinnelser.
• Svinetarm i alle kaliber, tørrsaltet og på soft
tube, skandinavisk, Europeisk og kinesisk.
• Kroktarm 38/40 og 40/43 tørrsaltet fra
Uruguay.
Våre tarmer er tilpasset god norsk pølseproduksjon, og vi hjelper dere gjerne med valg
av riktig tarm tilpasset deres produksjon.
Tlf. 23 37 19 70
Fax: 23 37 19 71
www.CFS.com
Cryovac leverer
totale systemløsninger
vakuumpakkelinjer, krympeposer
og film med og uten trykk, BDF,
skumskåler / LID-film/absorbenter
NORILIA BA
Stabburveien 26, 1617 Fredrikstad
Tlf: 69 36 56 20
Faks: 69 36 56 21
www.norilia.no
Sealed
Sealed Air
AirNorge
NorgeAS,
as
CryovacFood
Food Solutions
Solutions & Cryovac
Cryovac
CryovacPackaging
Packaging
Ett nytt sätt
att arbeta!
Stolvstadlia
16,2,
N-2360
Risløkkvn.
N-0580Rudshøgda
OSLO
Fryselager/logistikksenter
sentralt på Vestlandet Lakeblandare
Saltinjektorer,
Tumlare
Autom.Vakuumtransportsystem
Jovegen 67, 5514 Haugesund e-post: [email protected] / tlf: 52 71 48 41 www.permanor.no
tel.22
6233
tel.
07 0200,
11 50,fax
fax 6233
22 070250
11 51
www.sealedair-emea.com
www.sealedair-emea.com
CRYOVAC® er ett innregistrert varemerke
for Cryovac Inc., ett datterselskap av
Sealed Air Corporation
RAPS Scandinavia AS
Tärna,
strimla,
Industriservice for
næringsmiddelindustrien
med intelligente blandinger
og funksjonalitet!
portionera,
skiva med TREIF!
AB GAROS, Box 343, SE 551 15 Jönköping
Tel: 0046 36 18 11 30 T-fax: 0046 36 18 11 40
[email protected], www.garos.net, www.treif.com
Flavour for Your success
Tlf 32 23 83 00
Fax 32 23 83 01
E-post: [email protected]
Internett: www.raps.no
Velg riktig system - det gir suksess!
CSB System - IT løsningen for Kjøttindustrien
Ett nytt sätt
att arbeta!
Gjennom 34 år har CSB System
utviklet “state of the art”
innovative programvare
løsninger for våre kunder i
kjøttindustrien over hele verden.
Lakeblandare
Saltinjektorer,
Tumlare
Autom.Vakuumtransportsystem
Tel +46 40-16 54 00
Tel +46
+46 40-16
40-16 54
54 00
00
Tel
WWWJARVISSE
Tärna,
WWWJARVISSE
WWWJARVISSE
strimla,
CSB-System Channel Partner Norway,
TelMaskiner,
+46
40 16 54 00
Denmark & Iceland
portionera, service og
Maskiner,
service og
og
Xworks as PO.Box 308 1387 ASKER
www.
jarvis.se
Maskiner,
service
skiva med TREIF!
Tlf: +47 926 60 390
forbruksartikler
forbruksartikler
email: [email protected]
Maskiner,
service
og
forbruksartikler
AB GAROS, Box 343,til
SE den
551 15nordiske
Jönköping
www.csb-system.com
Tel: 0046 36 18 11til
30 T-fax:
0046
36 18 11 40
den
nordiske
forbruksartikler
til
til den
nordiske
[email protected], www.garos.net,
www.treif.com
kjøttbransjen
kjøttbransjen
den
nordiske
kjøttbransjen
kjøttbransjen! CSB_Advert_N_2010_2.indd 2
Vi
Vi dekker
dekker ditt
ditt bemanningsbehov!
bemanningsbehov!

Vi dekker
bemanningsbehov!
Vi dekker
dittdittbemanningsbehov!
Vi dekker ditt bemanningsbehov!

02.06.2010 14:28:19
Industrigatan 6, Tomelilla, Sverige
Tlf: +46 41713560, Fax: +46 41714144
Tlf 45 000 900 – email: [email protected]
Tlf 45 000
email:
[email protected]
Tlf 45 900
000 900–– email:
[email protected]
www.db-partner.no
www.db-partner.no
Tlf 45 000
900
– email: [email protected]
www.db-partner.no
Tlf 45 000 900
– email: [email protected]
www.db-partner.no
www.db-partner.no
www.tine.no
tlf: 03080
31
Sug og vakuumteknikk
kjøttbransjen
kjøttbransjen 9–2009
5–2010
kjøttbedrifter    bransjeregister
KRONE
Kjøttprodukter AS
Prof. Birkelandsv. 28A,
1081 OSLO
tlf.: 23 28 75 00
fax: 23 28 75 01
Kjøl- og frysehotell
Drammen
Telefon: 32 87 23 33. Mobil: 950 90 860
Faks: 32 87 23 35
E-post: [email protected]
www.coolingpartner.no
De beste råvarene.
De beste produktene.
Teglverksveien 5, 3057 Solbergelva
Telefon: 32 87 09 75. Faks: 32 87 11 27
E-post: [email protected]
www.aasheimkjott.no
Leiv Vidar AS
Birkebeinerveien 2
3517 Hønefoss
P Ø L S E M A K E R'N
Tlf.: 32 11 20 00
Fax: 32 11 20 01
E-mail: [email protected]
www.leiv-vidar.no
Aron Mat AS, Blåmannsvik, 9100 Kvaløysletta
tlf.: 77 61 80 15. fax: 77 61 80 16
e-post: [email protected]
web: www.aronmat.no
Lervikveien 26 – 1626 Manstad
Tlf.: 69354660 – Fax.: 69354670
E-post: [email protected]
Pipolavn. 5. Postboks 5, 9935 Bugøynes
e-post: [email protected] web: www.varangervilt.no
reinkjøtt
• hvalkjøtt
Helle Slakteri AS
2943 Rogne
Tlf: 61 35 22 50
Fax: 61 35 22 51
www.hellevaldres.no
Tind Spekevarer AS, 6200 Stranda
Tlf: 41 77 95 00. Fax: 70 26 09 50
E-post: [email protected]
furuseth slakteri annonse
02-02-06
Røroskjøtt as
Brutippen 23
2550 Os i Østerdalen
e-mail:
[email protected]
tlf: 62 49 74 17
RKJØKKENKUNDER!
og vilt
De å skifte •grossist?
Da Importør
kan avvikjøttvære
Salg til grossister
til kjøttindustrien
rette «Meny• Råvarer
Partner»
for Dem!
t for en prat! Vi er å treffe på følgende numre:
Ultimat AS Prof. Birkelands vei 28 A, 1081 Oslo.
22 0740
86 96 –Faks:
: 22 07 86
: [email protected]
- 10
elefon: 62 35 :10
6297 –35
41
E-mail: [email protected]
• Salg fra eget tollager
TLF
Skoleveien 4
Brumunddal
32
STORKJØKKENKUNDER!
FAX
E POST
Vurderer De å skifte grossist? Da kan vi være
den rette «Meny Partner» for Dem!
Tlf. 61 19 40 50
www.totenkjott.no
Fatland Skjeggerød gruppen
Slakteri og kjøttindustri bedrifter
Fatland Oslo AS
Fatland Ølen AS
Fatland Jæren AS
23 17 63 50
Prof. Birkelandsv. 30A
1081 Oslo
53 77 55 00
P.b. 241
5588 Ølen
51 68 21 00
Hommersåkv. 250
4311 Hommersåk
Fatland Sandefjord AS
Fatland Hud og Skinn AS
Fatland Gjestal Ull AS
33 48 52 00
Fokserød
3233 Sandefjord
55 32 48 00
Nedre Blekeveien 14
5003 Bergen
Karmøy:
52 84 30 15
Lofoten:
76 08 00 72
Hommersåk: 51 66 93 93
P.b. 90 – Husøy, 4299 Avaldsnes
Ta kontakt for en prat! Vi er å treffe på følgende numre:
Telefon: 62 35 10 40 Faks: 62 35 10 41
Storhusholdningsgrossisten
E-mail: [email protected]
tlf.:
Totalleverandør av matvarer
og tilbehør til storhusholdning.
Skoleveien 4
Vi har også egen
storkjøpbutikk!
2380 Brumunddal
Storhusholdningsgrossisten
62 35 10 40. fax: 62 35 10 41. e-post: [email protected]
adresse: Strandsagvegen 9A, 2380 Brumunddal
9–2009
4–2009
kjøttbransjen 5–2010
Vardeveien 50, 2072 DAL
Tlf. 63 97 70 10 – Fax 63 97 63 07
[email protected]
www.furuseth.no
FATLAND
15:4
bransjeregister
kjøttbedrifter
1.
TRYKK: 3 farger - offset og silketrykk
BRUKSOMRÅDE: Spesialproduksjon
Emballasje, display materiell i spesialfarger
FERSKE KJØTTVARER OG SPEKEMAT
SORT (i overprint på PMS 200)
Tlf. 70 26 91 00 – 6218 Hellesylt
PMS 200
Fax. 70 26 91 11PMS 871 (gull)
Fax: 22 65 96 84
Tlf.: 70 07 40 30
2.A.
TRYKK: 4 farger CMYK - offset og flexo
BRUKSOMRÅDE: Annonsering,
display materiell i CMYK farger
Fax: 70 07 40 31
Anders
C35 - M100 - Y100 - K0
Vassbotnv. 62
C15 - M100 - Y100 - K0
C20 - M30 - Y70 - K0 (gull)
Sønsebergveien, 3295 Helgeroa
TLF: 33 13 53 50 FAX: 33 13 53 51
nynr208.qxp:Layout 1 26-02-08
Si
www.13:18
bjerkemat.no
Postboks 190
6101 Volda
VIL DU HA
DIN ANNONSE
I BRANSJEREGISTERET?
2.B.
TRYKK: 4 farger CMYK - offset og flexo
BRUKSOMRÅDE: Annonsering,
display materiell i CMYK farger
C15 - M100 - Y100 - K0
C20 - M30 - Y70 - K0 (gull)
T.T Eikestøls Eftf.
4640 SØGNE
Tlf.: 38 05 07 00
Fax.: 38 05 07 00
R Skretting AS
4360 VARHAUG
Tlf.: 51 43 02 16
Fax: 51 43 13 92
Jon Ertnes Ans
1511 MOSS
Tlf.: 69 27 65 50
Fax: 69 27 65 52
Andreas Fausa Eftf.
6039 LANGEVÅG
Tlf.: 70 19 23 15
Fax: 70 19 28 11
Grøsfjeld
Slakterforretning ANS
4370 EGERSUND
Tlf.: 51 49 12 02
Fax: 51 49 27 00
P & J Stubberud AS
1813
ASKIM
GABBAS.indd
Tlf.: 69 88 16 11
Fax: 69 88 39 61
Ta kontakt med
Bjørns Marketing
v/ Bjørn Morken,
tlf.: 33 80 24 60 /913 22 007.
3.
e-post: [email protected]
Tlf.: 51 83 66 00 – Fax: 51 TRYKK:
83 66 Sort/hvitt
01
- offset
www.gabbas.no BRUKSOMRÅDE: Annonsering - enfargetrykk
Trykksaker i èn farge
1
Hølandsveien 6, 1860 Trøgstad
Tlf. 69 824010 Fax. 69 826612
4.
e-mail: [email protected]
15-01-07
15:26:04
TRYKK: CMYK + 1 spesialfarge - offset
BRUKSOMRÅDE: Spesialproduksjon
Emballasje, display materiell i spesialfarger
C40 - M100 - Y100 - K0
C15 - M100 - Y100 - K0
PMS 871 (gull)
7228 Kvål • 970 60 97 • www.slakthuset.no • [email protected]
Lars Hollos Gate 1, 2318 Hamar.
Tlf. 62 52 31 19
5.
TRYKK: 2 farger - offset, silketrykk og
folie (skjæring)
BRUKSOMRÅDE: Spesialproduksjon
Emballasje, display materiell i 2 spesialfarger
PMS 200 (rød)
PMS 871 (gull)
Pindslevn. 1B
PB. 1063
3204 SANDEFJORD
Tlf.: 33 47 17 00
Fax: 33 47 17 01
E-mail: [email protected]
FINSBRÅTEN AS
Prost Krags v. 29, 2080 EIDSVOLL
www.finsbraten.no
Pålegg – Spekemat
tlf.: 63 92 34 00, fax: 63 92 34 80
kjøttbransjen 5–2010
33
Toma mat_1_04
kjøttbedrifter    17-11-06
07:47
Side 1
bransjeregister
KJØTT, PØLSER & PÅLEGG
PRIMA JÆREN KJØTT
13:13
Side 1
R HAALAND
sgt. 136
Haugesund
72 68 00
72 48 28
[email protected]
akter-haaland.no
PRIMA FEVANG
PRIMA JÆREN SLAKT
www.prima.as • Telefon 51 79 86 00
BRØDRENE
DISKERUD AS
Torggt.4
1850 Mysen
Tlf: 69891706
Fax: 69890600
[email protected]
angus butikkene annonse
Postboks 2064, 5504 Haugesund
Tlf. 52 70 24 00 • Fax: 52 70 24 10
E-mail: [email protected]
www.tomamat.no
A. STRØM-LARSEN AS
HOLE KJØTT AS
Vogtsgt. 53
Keiser Wilhelmsgt. 30
0477 Oslo
6003 Ålesund
Tlf. 22 09 31 80
Tlf. 70 12 66 95
78, 9100 Kvaløysletta - Tlf. 77 66 56 00 - www.solbergpettersen.no
Ropnesveien 78,
78, 9100
9100
Kvaløysletta
Tlf. 77
77
66 56
56 00
00 -- www.solbergpettersen.no
www.solbergpettersen.no
FaxKvaløysletta
22 22 --08
7766
Fax 70 12 87 65 Ropnesveien
Ropnesveien
Tlf.
Ropnesveien 78, 9100 Kvaløysletta
Kvaløysletta -- Tlf.
Tlf. 77
77 66
66 56
56 00
00 -- www.solbergpettersen.no
www.solbergpettersen.no
[email protected]
[email protected] Ropnesveien 78, 9100
www.strom-larsen.no
30-11-06
TOMA MAT AS
13:13
JENS EIDE
Side 1KJØTTFORRETNING
AS
Roald Amundsendsv 188, 1658 Torp
Telefon 69 35 12 10 • Faks 69 35 12 11
E-post: [email protected]
Påleggspesialisten
angus butikkene
butikkene annonse
annonse 30-11-06
30-11-06 13:13
13:13 Side
Side E-18
1 Senter
Mjåvannsveien 36
angus
angus
butikkene annonse
30-11-06 13:13
Side 11
4790
4628 Kristiansand
angus butikkene annonse 30-11-06 13:13 Side 1 tlfLillesand
.: 76 96 96 20
e-post: [email protected]
Tlf. 37
27 02 28
e-post
: [email protected]
ordretlf.: 38 18 30 44
13:13 Side 1
ngus butikkene
annonse
13:13 Side 1
Fax
37: www.kuraas.no
27 01 80 angus butikkene annonse 30-11-06
web
tlf.: 22 07
86 90. fax: 2230-11-06
07 86 99. fax: www.kjottnett.com
[email protected]
A. STRØM-LARSEN AS
SOLHEIM KJØTT AS
OSCAR HAALAND
BRØDRENE
HOLE KJØTT AS
Vogtsgt. 53
DISKERUD AS
Solheimsgt. 25
Haraldsgt. 136
Keiser Wilhelmsgt. 30
A. Oslo
STRØM-LARSEN AS
AS
SOLHEIM
KJØTT AS
AS
OSCAR
HAALAND
BRØDRENE
HOLE
KJØTT AS
AS
SLAKTER
HAALAND Torggt.4
D.
ROSENBERG AS 6003
0477
5037 Solheimsvik
5500 Haugesund
Ålesund
SOLHEIM
KJØTT
OSCAR
HAALAND
BRØDRENE
HOLE
KJØTT
A.
STRØM-LARSEN
Vogtsgt.
53
A.
STRØM-LARSEN
AS
Solheimsgt.
25
136
DISKERUD
AS
Keiser
Wilhelmsgt.
30
Haraldsgt.
136
SOLHEIM
KJØTT
OSCAR
BRØDRENE
HOLE
KJØTT
1900
FetsundAS
Tlf.Vogtsgt.
22 09 31
Vogtsgt.
5380
Tlf. 55 29 29
48 AS
Tlf. 52 72HAALAND
68
Tlf.Keiser
70 12Wilhelmsgt.
66 95 AS30
1850
Mysen
Solheimsgt.
25
Haraldsgt.
13600
DISKERUD
53
0477
Oslo
Vogtsgt.
5377
5037
Solheimsvik
Haugesund
6003
Ålesund
Torggt.4
5500
Haugesund
Fax0477
22 22Oslo
08
DISKERUD
Solheimsgt.
25 16
Haraldsgt.
Keiser
Wilhelmsgt.
30
Tlf.
63 88 11 AS
08
0477
Oslo
Fax 55
29 90
Fax 52Haugesund
72 136
48 28
Fax
70 12
87 65
Tlf:
69891706
5037
Solheimsvik
5500
Haugesund
6003
Ålesund
Torggt.4
5037
Solheimsvik
5500
6003
Ålesund
Torggt.4
SOLHEIM
KJØTT
ASA. STRØM-LARSEN
OSCAR
HAALAND
BRØDRENE
AS
SOLHEIM KJØTT
AS
OSCAR
HAALAND
BRØDRENE
HOLE
KJØTT
AS
Tlf.
22
09
31 80
80
0477
Oslo
Tlf.
55
29
29
48
Tlf.
52
72
68
00
Tlf.
70
12
66
95
1850
Mysen
Tlf:
52
72
68
00
[email protected]
5037
Solheimsvik
5500
Haugesund
6003
Ålesund
Torggt.4
Fax
63
88
12
02
[email protected]
[email protected]
[email protected]
Fax:
69890600
Tlf.
22
09
31
Tlf. 55
55 29
29 29
29 48
48
Tlf. 52
52 72
72 68
68 00
00
Tlf. 70
70 12
12 66
66 95
95
1850 Mysen
Mysen
Tlf.
22 09 31
80
Tlf.
Tlf.
1850
Solheimsgt.
25
Haraldsgt.
136
DISKERUD AS
Vogtsgt.
53
Solheimsgt. 25Tlf.
Haraldsgt.
136
DISKERUD
AS
Keiser
Wilhelmsgt.
30
Fax 22
22 09
22 31
08 80
77
Tlf.
www.strom-larsen.no
Fax
55 29
29 29
90 48
16
Fax
52 72
72 68
48 00
28
Fax 70
70 12
12 66
87 95
65
Tlf: 69891706
69891706
Fax:
Tlf.
55
Tlf.
52
Tlf.
1850
Mysen
www.solheimkjott.no
www.slakter-haaland.no
[email protected]
[email protected]
Fax
22
08
77
Fax
90
16
Fax
48
28
Fax
87
65
Tlf:
Fax
22Haugesund
22
08
77
Fax
55
29 90
16
Fax
52
72 48
28
Fax
70 12
87
65
Tlf:
69891706
5037
Solheimsvik
5500
Torggt.4
0477
Oslo
5037
Solheimsvik
5500
Haugesund
6003
Ålesund
Torggt.4
[email protected]
Fax
22 22 08 77
[email protected]
[email protected]
[email protected]
Fax:69891706
69890600
[email protected]
Fax
55 29 90 16
Fax
52KJØTT
72 48 AS
28
Fax
70 12 87 65
Tlf:
ØRTELAND [email protected]
GUNNAR
RUUD AS
HÅLAND
[email protected]
[email protected]
[email protected]
[email protected]
Fax:
69890600
[email protected]
[email protected]
Fax:
69890600
Tlf.
55
29
29
48
Tlf.
52
72
68
00
1850 Mysen
Tlf.
22
09
31
80
Tlf.
55
29
29
48
Tlf.
52
72
68
00
Tlf.
70
12
66
95
1850
Mysen
www.strom-larsen.no
JENS
EIDE
[email protected]
TH.
A. ABRAHAMSEN
AS Presteveien
www.solheimkjott.no
www.slakter-haaland.no
[email protected]
[email protected]
[email protected]
[email protected]
Fax:
69890600
n. 16
Norderhovsgt.
7
6
www.strom-larsen.no
www.solheimkjott.no
www.slakter-haaland.no
[email protected]
www.solheimkjott.no
www.slakter-haaland.no
[email protected]
Fax
55
29
90
16
Fax
52
72
48
28
Tlf: 69891706
Fax
22
22
08
77
Fax
55
29
90
16
Fax
52
72
48
28
Fax
70
12
87
65
Tlf:
69891706
KJØTTFORRETNING
AS
Kongegt.
18
www.strom-larsen.no
www.solheimkjott.no
[email protected]
Skudneshavn
0654 Oslo
4352 www.slakter-haaland.no
Kleppe
[email protected]
[email protected]
Fax: 69890600
[email protected]
[email protected]
[email protected]
[email protected]
Fax:
69890600
E-18
Senter
JENS
EIDE
3256
Larvik
TH.Tlf.
A.22
ABRAHAMSEN
AS Tlf: 51786950
828132
19 59 80
JENS
EIDE
TH.
A.
ABRAHAMSEN
AS
www.solheimkjott.no
www.slakter-haaland.no
mettebj2@onlin
www.strom-larsen.no
www.solheimkjott.no
www.slakter-haaland.no
[email protected]
4790
Lillesand
Tlf.
33
18
11
45
KJØTTFORRETNING
AS
JENS
EIDE
Kongegt.
1867 99 11
TH.
A.22
ABRAHAMSEN
AS Fax: 51786951
2829467
Fax
Kongegt.
18
KJØTTFORRETNING
AS
Tlf.E-18
37 27Senter
02 28
Fax
33
18
E-18
Senter
KJØTTFORRETNING
AS
3256
Larvik
Kongegt.
1816 95
teland
[email protected]
[email protected]
3256
Larvik
E-18
Senter
TH.
A.
ABRAHAMSEN
AS
JENS
EIDE
Fax
37
27
01
80
TH.
A.
ABRAHAMSEN
AS
[email protected]
4790
Lillesand
E-18
Senter
Tlf.
33
18
11
45
3256
Larvik
[email protected] Tlf.
4790 Lillesand
Lillesand
Tlf. www.gunnarruud.no
33 18
18 11
11 45
45
4790
33
Kongegt. 18
KJØTTFORRETNING
AS28
[email protected]
Kongegt. 18 Tlf.
Tlf. 37
37Lillesand
27 02
02
28
4790
Fax 33
33 18
18 11
16 45
95
Tlf.
27
Fax
16
95
Tlf.
37
27
02 28
Fax
33
18
16
95
3256
Larvik
E-18
Senter
3256 Larvik Fax
THORESEN
Fax
37
27
01
80
Tlf.
37
27
02
28
[email protected]
33
18
16
95
Fax
01
80
[email protected]
37 27 01 80
D.Fax
ROSENBERG
Tlf. 33 18 11 45
4790 Lillesand
SLAKTERFORRETNING AS
Tlf. 33 18 11 [email protected]
45
[email protected]
Fax
37 27 01 80AS
[email protected]
[email protected]
1900
Fetsund
Fax 33 18 16 95
Tlf. 37 27 02
28
Svein Jarlsgt. 14
Fax 33 18 16 95
[email protected]
THORESEN
THORESEN
Tlf.D.
63 ROSENBERG
88 11 08
[email protected] Fax 37 27 01
7713 Steinkjer
80
[email protected]
AS
THORESEN
D.
ROSENBERG
SLAKTERFORRETNING
AS
GAUPSET
AS AS
SLAKTERFORRETNING
AS
Fax
63
88Fetsund
12 02
Tlf:
74161788
[email protected]
HÅLAND
KJØTT
HÅLAND
KJØTT
HÅLAND
KJØTT
1900
D. ROSENBERG
Svein Jarlsgt.
Jarlsgt. 14
14
SLAKTERFORRETNING
AS
1900
Fetsund11 b AS
Industriveien
[email protected]
Fax: 74165077
THORESEN
THORESEN Svein
Avd. Kleppe30-11-06 13:13
Avd. Bryne
Avd. Sandnes
Tlf. 63
63Fetsund
88 11
11 08
08
angus
Side 1
1900
7713 Steinkjer
Steinkjer
Svein
Jarlsgt.
14 butikkene annonse
Tlf.
88
7713
Tlf.
63
88
11 08
6517 AS
Kristiansund
N
T. SNØRTELAND
GUNNAR
RUUD AS SLAKTERFORRETNING
HÅLAND
KJØTT
ASD. ROSENBERG
[email protected]
AS
SLAKTERFORRETNING
AS
Presteveien
6
Storgata
40
Kirkegata
1
Fax
63
88
12
02
Tlf.
63
88
11
08
Tlf:
74161788
7713
Steinkjer
Fax 71
1250
02
Tlf:
74161788
Fax
63 58
88 06
12
02
Tlf:
Kirkevn.
16
Norderhovsgt.
7
Presteveien
6
www.thoresen.angus.no
Svein
Jarlsgt.
14
1900
Fetsund
COPYRIGHT
(C) 2008 - ALL4340
RIGHTS
l4307UTVIKLET
Svein Jarlsgt. 14
4352 Kleppe
BryneRESERVED
Sandnes AV CATENO AS
[email protected]
Fax
63 88 12 02
Fax:74161788
74165077
Tlf:
[email protected]
Fax:
74165077
Fax:
71 58 06 51
4280 Skudneshavn
0654 Oslo
4352Steinkjer
Kleppe
7713
Tlf.
63 88 11 [email protected]
08
7713 SteinkjerFax:
Tlf:
51
78
69
50
Tlf:
51
48
16
33
Tlf:
51
67
30
50
T.
SNØRTELAND
GUNNAR
RUUD
AS
HÅLAND
KJØTT
AS
[email protected]
[email protected]
74165077
[email protected]
T.
SNØRTELAND
GUNNAR
RUUD
AS
HÅLAND
KJØTT
AS
Tlf:
52828132
Tlf.
22
19
59
80
Tlf:
51786950
[email protected]
[email protected]
ANNI’S
PØLSEMAKERI
Tlf: 74161788
Fax
Tlf: [email protected]
/ www.haland-kjott.no
Kirkevn.
16 [email protected]
Norderhovsgt.
7
Presteveien
6
T.
GUNNAR
HÅLAND
KJØTT
AS63 88 12 02
www.thoresen.angus.no
Kirkevn.
16
Norderhovsgt.
Presteveien
www.thoresen.angus.no
Fax:SNØRTELAND
52829467
Fax
22 67 99RUUD
11
Fax:
51786951
Kirkevn.
16
Norderhovsgt.
77 AS Fax:
Presteveien
66
2630 RINGEBU
www.thoresen.angus.no
74165077
[email protected]
Fax: 74165077
4280
Skudneshavn
0654 Oslo
Oslo 7
4352 Kleppe
Kleppe6
Kirkevn.
16
Norderhovsgt.
Presteveien
www.thoresen.angus.no
4280
Skudneshavn
0654
4352
T. Snørteland
[email protected]
[email protected]
Skudneshavn
0654
Oslo HÅLAND
4352
Kleppe
Tlf. 61 28 03 54SOLHEIM
A. STRØM-LARSEN
AS
T. SNØRTELAND
GUNNAR RUU
KJØTT 4280
AS
OSCARRUUD
HAALAND
BRØDRENE
HOLE KJØTT AS
[email protected]
T. SNØRTELAND
GUNNAR
AS
KJØTT
AS
[email protected]
Tlf:
52828132
Tlf.
22
19
59
80
Tlf:
51786950
4280
Skudneshavn
0654
Oslo
4352
Kleppe
ANNI’S
PØLSEMAKERI
Tlf:
52828132
Tlf.
22
19
59
80
Tlf:
51786950
[email protected]
www.gunnarruud.no
Fax 61 28
11 48
PØLSEMAKERI
ANNI’S
Vogtsgt.
53
Kirkevn.
16
Norderhovsgt.
7
Solheimsgt.
25
Haraldsgt.
136
DISKERUD
AS
Keiser
Wilhelmsgt.
30
www.thoresen.angus.no
Kirkevn.
16
Norderhovsgt.
7
Presteveien
6
www.thoresen.angus.no
Fax:52828132
52829467
Fax 22
22 19
67 59
99 80
11
Fax:51786950
51786951
Tlf:
Tlf.
Tlf:
2630 RINGEBU
RINGEBU
ANNI’S
PØLSEMAKERI
2630
Fax:
52829467
Fax
22
67
99
11
Fax:
51786951
2630
RINGEBU
PØLSEMAKERI
0477 Oslo 0654 Oslo
4280 Skudneshavn
5037
Solheimsvik
5500
Haugesund
6003
Ålesund
Torggt.4
4280
Skudneshavn
0654
Oslo
4352
Kleppe
T.
Snørteland
[email protected]
[email protected]
52829467
Fax 22 67 99 11
Fax: 51786951
Tlf. 61
61RINGEBU
28 03
03 54
54
2630
T.Fax:
Snørteland
[email protected]
[email protected]
Tlf.
28
2630
Ringebu
Tlf.80
22 19 59 8
29 29
48 T.
00
Tlf. 70 12 66 95 Tlf: 52828132 Tlf. 22 09 31
Mysen
ANNI’S
PØLSEMAKERI
52828132
2252
1972
5968
80
Tlf:1850
51786950
ANNI’S PØLSEMAKERI
[email protected]
www.gunnarruud.no
Snørteland Tlf.Tlf.
[email protected]
[email protected]
Fax 61
61 28
28 03
11 54
48Tlf. 55 Tlf:
Tlf.
[email protected]
www.gunnarruud.no
Fax
61
28
11
48
Tlf:
61
28
03
54
Fax
22
22
08
77
Fax:
52829467
Fax
22 67 99 1
Fax
55
29
90
16
Fax
52
72
48
28
Fax
70
12
87
65
Tlf:
69891706
2630
RINGEBU
Fax: [email protected]
Fax 22 67 99 www.gunnarruud.no
11
Fax: 51786951
2630 RINGEBUFax 61 28 11 48
34
Fax:
61
28
11
48
[email protected]
T.
Snørteland
post@gunnarru
[email protected]
[email protected]
[email protected]
Fax:
69890600
Tlf.
61
28
03
54
T.
Snørteland
[email protected]
[email protected]
Tlf. 61 28 03 54
www.strom-larsen.no
[email protected]
www.gunnarruu
www.solheimkjott.no
www.slakter-haaland.no [email protected]
Fax 61 28 11 48
[email protected]
www.gunnarruud.no
Fax 61 28 11 48
BUTIKKENE
BUTIKKENE
B UT
T I KK
K EN
NE
B
BU
U T II K
K KE
E NE
E
BUTIKKENE
TH. A. ABRAHAMSEN AS
9–2009
kjøttbransjen 5–2010
Kongegt. 18
BUT
JENS EIDE
KJØTTFORRETNING AS
bransjeregister
kjøttbedrifter
Kombinasjonen av uberørt villmark,
og ren luft gir ekstra gode råvarer.
Det er denne uberørte naturen og
årelange tradisjoner som skaper det
unike i Bjorli Fjellmat sine produkter.
BJORLI FJELLMAT AS
2669 Bjorli – Tlf 61 24 56 57 – fax 61 24 56 55
E-post: [email protected] – www.bjorlifjellmat.no
KonTiki Foods
OPPLEV SMAKEN AV VERDEN
IMPORTØR AV FRYSTE OG
KJØLTE KJØTTVARER
Taga Foods Norge AS
Pb.6178 Sluppen, 7435 Trondheim
Tlf: 73 94 94 00, Fax: 73 94 94 01
Hegdal Næringspark | 3261 Larvik | Tlf: 33 14 16 70
www.kontikifoods.no | www.naturkott.com
www.taga.no
VIL DU HA DIN ANNONSE
I BRANSJEREGISTERET?
tlf.: 33 80 24 60 /913 22 007.
e-post: [email protected]
Ekebergveien 145
Tlf: 22 28 58 58
Brødr. Michelsen
Industriveien 48,
1337 Sandvika
Telefon 67 52 10 80
E-mail:
[email protected]
Trollsåsveien 21 - 3243 Kodal
STORKJØKKENLEVERANDØR
Toppemyr 7
5136 Mjølkeråen
Tlf 55 53 81 81
Fax 55 53 81 96
tlf. 77 60 20 00
e-poSt: [email protected]
Hulderveien 14, 9016 tromSø
www.mydland.no
kjøtt og viltprodukter
Axel Andersen A/S
KJØTTENGROS
N. Ekervei 49, 3045 Drammen
Telefon: 32 80 76 80
Telefax: 32 80 76 90
Rieber & Søn ASA, Denja Voss
Postboks 384, 5702 Voss
Tlf. 56 52 18 02 – Fax 56 52 18 05
E-mail: [email protected]
SLAKTERI AS
Storgt. 23 – 2335 Stange – Tlf.: 62 57 14 12
Brovold.indd
1
15-01-07
Norsk Kylling
Jærkylling
Postboks 144
7291 Støren
Tlf. 72 43 05 00
Næringsvegen 23
4365 Nærbø
Tlf. 51 79 85 80
Arne Magnussen Vestfold Fugl Den Stolte Hane
Økern Torgvei 3
0580 Oslo
Tlf. 23 17 34 00
E18 – SENTER – 4790 LILLESAND
Tlf: 37270966/37270228 – Telefax: 37270180
e-mail: [email protected]
Borgeskogen 42
3160 Stokke
Tlf. 33 30 58 00
Strandgaten 13C
2815 Gjøvik
Tlf. 61 18 91 40
14:33:00
Kjøttvarer med ekte
håndverkskvalitet
SMEDSTUEN GÅRD AS
INDUSTRIVEGEN 82
2072 DAL
TELEFON 63 92 29 50 TELEFAKS 63 95 44 04
[email protected] WWW.SMEDSTUEN.NO
kjøttbransjen 5–2010
35
kjøttbedrifter  bransjeregister
Ingebrigtsen Kjøtt as
Tønsnes, 9022 Krokelvdalen – telefon 776 00630 – fax 776 33282
[email protected]
Nedskjæring og kjøttforedling
Håndverkskvalitet med tradisjon
og opprinnelse
Inderøy Slakteri AS - 7670 Inderøy
tlf 74 15 60 00 – www.inderoysodd.no
SPIS Grilstad AS
Norges største, private kjøttbedrift
Felles sentralbord: 73 82 39 00
Tverrveien 7, 9311 Brøstadbotn.
18 93 50. web: www.dyroymat.no
tlf.: 77
Nord-Norges
største leverandør
på
Nord-Norges
største leverandør
Nord-Norges
største leverandør
på på
fryste
produkter
av
Norsk
Sau
fryste produkter av Norsk Sau
fryste produkter
av Norsk Sau
Premièr AS - Tromsø - 77 67 12 55 - E-post: [email protected]
Premièr AS - Tromsø - 77 67 12 55 - E-post: [email protected]
Premièr AS - Tromsø - 77 67 12 55 - E-post: [email protected]
Hegdalringen 12 • Postboks 2088 • 3255 Larvik
telefon: 33 13 92 00 • telefaks: 33 13 92 10
Ønsker du å bli med i bransjeregisteret?
Ta i så fall kontakt med redaktør Per A. Sleipnes
på telefon 23 24 44 70 eller 922 47 917 for tilbud.
36
Bransjeregisteret er Kjøttbransjens «gule sider» og et nyttig verktøy
med tanke på kommunikasjon og kontakt.
kjøttbransjen 5–2010
VI GRATULERER
MED JUBILEET
Animalia gratulerer
Kjøtt- og fjørfebransjens landsforbund
med 100 år!
Tlf: 23 05 98 00 - Faks: 73 56 48 10
KLFs arbeid for medlemmene
sikrer mangfoldet i bransjen til
beste for forbrukerne og for
våre felles kunder.
Gratulerer med 100 års innsats!
BWL Maskin
www.culinar.hoff.no
B-PostAbonnement
DB Partner AS
Postboks 163
N-1319 Bekkestua
Leverandører til Norsk Kjøtthandel AS
COPYRIGHT (C) 2008 - ALL RIGHTS RESERVED
l
UTVIKLET AV CATENO AS
Norsk Kjøtthandel AS - den private kjøttbransjens eget
selskap for innkjøpsavtaler og import.
Les mer på www.kjottnett.com