Transcript Kraftig nedgang i sykefraværet på Finsbråten

Lederskifte på Furuseth
|
KLF-slakteriene gir mottaksgaranti
|
Kraftig økning i krydret kjøtt
|
2010
Kjø bransjen 6
Malvik-slakteriet under lupen
Kraftig nedgang
i sykefraværet på
Finsbråten
F
Bokken er hovedsponsor for
NM i Kjøttprodukter 2010
Bokken hjelper deg å møte høsten med de riktige valgene.
Engangsbekledning
hvitt, blått og rødt
Besøksdress/frakker
Alt innen regntøy/oljetøy
Alt innen verneutstyr
Besøksfrakk, plast
ZAHND
FP02
Dick
Ergostål III
Ny slipemaskin
For bedre sliping. For enklere sliping.
Finnes i 3 størrelser
Flåmaskin JC3
Victorinox
Raadvad
Giesser
Vi har også Ergostål I og II
Buster kløyvsag
Brystbensag MG 1-E
Sirkelsag 180mm/230mm
Jarvis er verdens største
produsent av slakteriutstyr.
Ulma pakkemaskiner
Ulma er en av verdens største produsenter av pakkemaskiner til næringsmiddelindustrien. Solide og driftsikre maskiner til
alle formål.
Dyptrekkere i alle størrelser.
Myk - stiv underbane, vakuum / gass / skinn.
Skålforseglingsmaskin
kompakt og stillegående med vakuum / gass / skinn.
Kontakt oss og vi hjelper deg med å finne den rette pakkeløsning
Telefon: 22 91 44 00
www.bokken.no
E-mail: [email protected]
innhold
7
5
6
6
7
7
8
8
8
8
9
9
16 21
nyheter
Riksrevisjonen med skarp kritikk
av Landbruks- og matdepartementet
Horns Slakteri moderniserer virksomheten
Utvidet meldeplikt for dagligvarehandelen
Ny veterinær i KLF
Den Stolte Hane inngår kokke-samarbeid
Prima Jæren kutter ut kyllingen
Cardinal Foods med historisk godt 2. kvartal
Edelvilt snart i butikkene
Nordfjord kjøtt med kraftig økt omsetning
Fortsatt nedsatt tollsats på storfe
Idsøe-pølser i Deli de Luca
reportasjer
18
10
12
13
14
15
16
18
20
21
22
23
24
Finsbråten med 60 prosent reduksjon i sykefraværet
Fjerde generasjon overtar ledelsen ved Furuseth AS
Mindre overskudd på gris enn forventet
Private slakterier gir mottaksgaranti
Suksess for KLF-Open i golf
Kraftig salgsøkning på ferdigkrydret kjøtt
Kjøttbransjen på det nye Malvik-slakteriet
Ønsker samarbeid om biprodukt-eksport
Einar Steensnæs skal avdekke «råkjør» i matvarekjeden
Forbereder NM i kjøttprodukter
Landteknikk og BM Food Tech inngår allianse
faglig :
Hva skjer i kjøttet under varmebehandling?
fast stoff
2
4
26
28
29
Leder
Gjestekommentaren
Produktnytt
KLF-nytt
Jushjørnet
forsiden : Driftssjef Rune Slaatten på Finsbråten
sammen med produksjonsarbeider Ese Marie
Kristiansen. foto: per a. sleipnes
Kjø
bransjen
abonnementservice
Kjøttbransjen
c/o DB Partner as
Postboks 163
1319 Bekkestua
ansvarlig redaktør:
besøksadresse:
annonser:
Per A. Sleipnes
telefon oslo: 23 24 44 70
telefax oslo: 23 24 44 80
mobiltelefon: 922 47 917
[email protected]
Fred Olsens gate 5,
3. etasje
0152 Oslo
Bjørns Marketing
Bjørn Morken
telefon: 33 80 24 60
mobiltelefon: 913 22 007
[email protected]
postadresse:
Fred Olsens gate 5,
0152 Oslo
layout, trykk:
Morten Hernæs
07 Gruppen AS
abonnement:
610 kr pr år
410 kr pr år
medarbeidere:
1
kjøttbransjen 6–2010
leder
Useriøs kjøttkritikk
Gjennom flere artikler i Morgenbladet har dyrevernaktivist Siri Martinsen fått
boltre seg fritt i sin ensidige, kompromissløse
og nokså populistiske kritikk av norsk kjøtt- 
bransje. Ja, ikke bare har kjøtt-, fjørfe- og
eggbransjen, norske bønder og de som har
glede av bransjens produkter nærmest blitt lagt
for hat. Også de som steller med produksjon
og salg av norsk laks er «rammet». Synspunktene og innfallsvinklene til Martinsen er slett
ikke nye. Vi har hørt disse mange ganger før.
Det nye er at de i sommer er «pakket pent inn»
i grillpakker og servert i Morgenbladet som
såkalt essays. Det bidrar dessverre ikke til å
øke verken troverdighet eller sannhetsgehalt.
Det beste man kan si om sommerens
føljetong i Morgenbladet er er at Martinsen
ordlegger seg bra. Hun behersker språket og
er dyktig i formidlingens kunst. Mer er det
dessverre ikke å skryte av. For måten hun
omgås «sannheten» på er til å gråte av.
Dokumentasjon eksisterer praktisk talt ikke.
For en presumptivt seriøs avis som Morgenbladet, bør det være et tankekors at så mye
udokumentert kritikk av en hel næring gis så
mye spalteplass. Verst er hennes unyanserte
syn på husdyrhold. Alt er feil, synes å være
Martinsens mantra i hennes beskrivelse av
norske bønder. Hun skiller med andre ord ikke
mellom lam som hele sitt liv har levd i friluft  
og typisk produksjonsdyr som f. eks, kylling.
I likhet med alle andre prinsipielle
som dumme høns som er offer for kjøttbransjens markedsføringskampanjer. Har det aldri
slått Martinsen og andre dyreaktivister at
mennesker spiser kjøtt og kjøttprodukter  
på grunn av smak og behov for produktene.
Hvor langt kan man gå i å undervurdere sine
medmennesker? Denne undervurderingen
smitter selvsagt over på Martinsen holdning  
til norske bønder og norsk kjøttbransje.
Undertegnede har i 13–14 år fulgt norsk
kjøttbransje på nært hold. Oppvekst på gård
med dyrehold, har bidratt til at min toleransegrense for dyremishandling er svært lav. Jeg
tør hevde at jeg er en av få mediefolk i Norge
som har hatt fri tilgang til norske slakterier  
og har på nært hold sett hele slakteprosessen
ved de fleste norske slakterier. Det bildet
Martinsen tegner av det som skjer i slakterier
og kjøttbedrifter har ikke jeg sett.
Det er grunn til å spørre hva som er
poenget med å framstille kjøttproduksjon i
Norge (og selvsagt også i alle andre land på
“
administrerende direktør
Dag Henning Reksnes
mobiltelefon: 950 44 049
[email protected]
„
– Alt er feil, synes å være
Siri Martinsens mantra i hennes
beskrivelse av hel næring.
motstandere av husdyrhold og kjøttproduksjon,
er Martinsen nøye med å fremstille forbrukerne
Fred Olsens gate 5
0152 Oslo
tlf: 23 24 44 70
fax: 23 24 44 80
www.kjottbransjen.no
kloden) som djevelens verk. Alt er feil.  
Finner ikke Martinsen og hennes like- 
sinnede noe positivt? Er alt som skjer  
på matområdet i Norge konspirasjon for  
å gjøre livet til dyr så grusomt som mulig?  
Ved å lese artiklene i Morgenbladet kan  
man få inntrykk av dette.
I sin beske og unyanserte framstilling av
kjøttbransje og primærnæring, bruker hun også
tid på å rakke ned på de som driver opplysningsvirksomhet. Opplysningskontoret for kjøtt
(OFK) har som hovedoppgave å øke salget av
kjøtt, til beste for bøndene som betaler for
dette via omsetningsavgiften. Dette er en
praktisk og ikke minst enkel og grei måte  
å gjøre det.
Dersom Martinsen og Morgenbladet  
seriøst er interessert i dyrevern og dyre- 
velferd, hvorfor tar de da ikke kontakt med  
OFK og bransjen for å diskutere utfordringer  
og få svar på spørsmål? Det er tydeligvis  
mer hensiktsmessig å både stille spørsmål  
og svare selv.
markeds- og prognosesjef
økonomisjef
sjefsveterinær
Endre Myhr
mobiltelefon: 952 38 600
[email protected]
Judith Granli
mobiltelefon: 932 63 951
[email protected]
Ida Cathrine Olsen
mobiltelefon: 976 66 878
[email protected]
kommunikasjonsog organisasjonssjef
mattrygghets- og kvalitetssjef
kontorsjef
Mette Juberg Varan
mobiltelefon: 901 03 455
[email protected]
Randi Spidsberg
mobiltelefon: 416 46 027
[email protected]
Hulda Tronstad Nydal
mobiltelefon: 992 61 816
[email protected]
assisterende direktør
fagsjef egg/fjørfe
fagsjef firbeinte husdyr
seniorrådgiver
Bjørn-Ole Juul-Hansen
mobiltelefon: 913 59 382
[email protected]
Marlene Furnes Bagley
mobiltelefon: 952 69 109
[email protected]
Karl Kristian Kongsted
mobiltelefon: 488 65 080
[email protected]
Rolf Aass
2
kjøttbransjen 6 –2010
mobiltelefon:
905 29 742
[email protected]
gjestekommentaren
HSH og Matkjedeutvalget
Av Thomas Angell, direktør i HSH
Etter flere utspill i valgkampen i fjor fra
landbruks- og matminister Lars Peder Brekk (Sp)
om «matbaroner» og maktkonsentrasjon i dagligvarehandelen, var det flere som så for seg at det
utvalget som skulle nedsettes, ville bli et politisk
utvalg med sterk slagside. HSH ønsket en bredere innfallsvinkel enn Brekks ønske om å utrede
maktkonsentrasjon i dagligvarehandelen, og var
derfor fornøyd med at konkurranse- og forbrukerperspektiv ble inkludert, og at utvalget skulle
se på hele verdikjeden for mat. Utvalget, som ble
satt ned av Brekk, sammen med barne-, likestillings og inkluderingsminister Audun Lysbakken
(SV) og fornyings, administrasjons- og kirke- 
minister Rigmor Aasrud (Ap) 19. februar ble dermed hetende Utvalget som skal utrede styrkeforholdene i verdikjeden for mat. Utvalget, på
15 personer, ledes av tidligere statsråd og parlamentarisk leder i Kristelig Folkeparti, Einar 
Steensnæs, HSH (ved undertegnede) og Coop
representerer handelen i utvalget.
På bakgrunn av NILFs rapport og tidligere studier, vil HSHs innspill til utvalget (og den
kommende stortingsmeldingen) inneholde følgende hovedbudskap:
• HSH mener at matpolitikken framover i større
grad må ta for seg matsektorens konkurranseevne som helhet. Norsk matindustri har
vesentlig dårligere konkurranseevne enn 
industrien i våre naboland og kan ikke over tid
leve med stadige målpris-økninger på norske
råvarer (uavhengig av prisen utenlands).
Konkurranseevnen må snarere forbedres til
haavind
vs
vislie
den dagen Norge må redusere importvernet
gjennom WTO. Prisøkninger gjennom jordbruksavtalene og industriens svake konkurranseevne gir seg utslag i svært høye priser
på landsbruksbaserte matvarer i Norge. 
Dagens store grensehandel på bl.a. kjøtt- og
meierivarer må forstås i et slikt perspektiv.
• Dagligvarehandelen er en sentral aktør og bidragsyter til sysselsetting og verdiskaping 
i norsk økonomi. Varehandelen i Norge, herunder dagligvarehandelen, kan vise til sterk
produktivitetsvekst og høy butikktetthet (antall
utsalgssteder pr innbygger) over hele landet.
• HSH og aktørene i dagligvarehandelen ønsker
en god overvåking av konkurransen. Konkurransetilsynets kontinuerlige overvåking og 
analyse av markedet viser at konkurransen i
dagligvarehandelen er god, og at dagligvare- 
handelen er en viktig kilde til pris- og kost- 
nadspress overfor matindustrien. Dette er i tråd
med en forbrukerorientert konkurransepolitikk.
• Mens konkurransen er velfungerende i dagligvarehandelen, lever den landbruksbaserte
industrien i en beskyttet tilværelse. NILF
konkluderer likevel
i sin rapport med at
skjermingen av norsk
landbruk og foredlingsindustri bidrar til konsentrasjon og begrensede muligheter for nyetablering i alle ledd av matkjeden. F.eks. gjør
importregimet det vanskelig å importere
utenlandske dagligvarekonsepter til Norge
• Vi har den senere tiden sett en rekke eksempler på hvordan dagligvare driver produktinnovasjon, særlig innenfor kjøttvarer. Det er
grunn til å tro at denne utviklingen vil forsterkes fremover og gå hånd-i-hånd med satsingen på EMV.
• Dagligvarekjedene sitter på unik kompetanse
om kundenes preferanser, og kan i enda 
større grad være samarbeidspartnere for
matindustrien i utviklingen av nye produkter
og konsepter. Dette fordrer bl.a. at de offentlige virkemidlene overfor norsk matproduksjon vris fra fokus på landbruksfaglige- og
tekniske problemstillinger til fokus på markedets behov.
Ofte er ankepunktene mot dagligvarehandelen konsentrert om to forhold: Hvorfor er maten
så dyr og hvorfor er utvalget så dårlig? I HSH
synes vi det er lett å besvare begge forhold. Når
det gjelder prisene, så stiger matprisene gjennomgående over år, mindre enn økningene i det
generelle pris- og kostnadsnivå. For så vidt gjelder det angivelige dårlige vareutvalget, burde
det være nok å tan en kikk på utvalget i fullsortimentsbutikkene. Her finner vi fort over tjue
tusen artikler i hyllene. Det er vel ikke så dårlig?
“ „
– HSH og aktørene i dagligvarehandelen ønsker en god overvåking
av konkurransen.
Advokatfirmaet Haavind Vislie finnes ikke lenger.
Uten et snev av dramatikk har navnet blitt kortere, men virksomheten
er den samme som før. Advokatfirmaet Haavind er med mer enn 100
advokater ett av Norges ledende firmaer, med spesialiserte tjenester
innenfor hele det forretningsjuridiske feltet. Vi har lang erfaring med
saker som gjelder omsetning av kjøtt og næringsmidler.
Les mer på haavind.no
Løsninger finnes.
4
Kontakt: Geir Steinberg ([email protected]) • Nina Melandsø ([email protected]) • Telefon: 22 43 30 00
kjøttbransjen 6–2010
nyheter
Riksrevisjonen kritiserer  
måloppnåelsen i landbruket
Riksrevisjonen avdekker i en fersk rapport at det eksisterer
klare mangler i Landbruks- og matdepartementets evne til å
operasjonalisere mål for landbruks- og matpolitikken her i landet. Fraværet av operasjonalisering gjelder i særlig grad målet
om opprettholdelse av et aktivt jordbruk over hele landet.
Undersøkelsen viser at konkretiseringen av de
overordnede målene for jordbrukspolitikken
skjer gjennom utformingen av virkemidler under
jordbruksavtalen. Her settes ambisjonsnivået
for de ulike målene, og det gjøres en avveining
mellom ulike mål og eventuelle motstridende
mål. I følge rapporten fra Riksrevisjonen øker
dette risikoen for at overordnede målene som
Stortinget har satt for norsk jordbrukspolitikk, 
i for liten grad styrer utformingen av konkrete
virkemidler under jordbruksforhandlingene.
Virkemiddelapparatet som er rettet mot jordbruk her i landet blir gjenstand for bred oppmerksomhet i undersøkelsen. Dette er stort og
komplekst, blant annet som følge av et omfattende tilskuddssystem. Riksrevisjonens undersøkelse viser manglende målretting og behov
for ytterligere forenkling av deler av virkemiddelapparatet. I tillegg er det avdekket risiko for
mangelfull kontroll med ulike tilskudd.
«– Det kan stilles spørsmål ved om Landbruks- og matdepartementet har tilstrekkelig
styringssystemer til å sikre at de økonomiske
virkemidlene under jordbruksavtalen er utformet slik at samfunsmålene nås på en effektiv
måte», heter det i rapporten.
Datainnsamlingen som rapporten baserer
seg på, er gjort i perioden fra desember 2008 til
desember 2009. Det er gjennomført intervjuer
med landbruksforvaltningen på ulike nivåer, det
er innhentet statistisk data fra Statistisk Sentralbyrå (SSB), fra Budsjettnemnda for jordbruket og fra NILF. Det er i tillegg gjennomført spørreundersøkelser til fylkesmannens landbruks- 
avdelinger og den kommunale jordbruks- 
forvaltningen for å innhente aktørenes
vurderinger av måloppnåelse regionalt og lokalt. Et utvalg landbruksforetak er også blitt
spurt. Alt for å få en bredest mulig forståelse 
av situasjonen.
Hva er så de tydeligste trekkene i utviklingen
innenfor norsk jordbruk de siste 10 årene? En
klar utviklingstrend er Ifølge rapporten den markante reduksjon i tallet på jordbruksbedrifter
siden 1999. Tallet på nedleggelser har tiltatt i
forhold til forrige tiårsperiode. Nedleggelsen
skjer i hovedsak for jordbruksbedrifter under
200 dekar. Tallet på jordbruksbedrifter over 300
dekar har i samme periode økt. Utviklingen har
ført til konsentrasjon i Rogaland, på Østlandet
og i Nord-Trøndelag. Det motsatt har skjedd i
nord, i Agder-fylkene og på nordvestlandet. «– Undersøkelsen viser at mangelen på et
fast sett av resultatindikatorer på jordbruksområdet medfører risiko for at informasjonsgrunnlaget for vurdering av de jordbrukspolitiske målene over tid blir mindre konsistens, heter det i
rapporten fra Riksrevisjonen».
Røyk • kok • intensivanlegg • klimaanlegg
®
Kombidampere
Prosessutstyr
Oppskjærsmaskiner
Vekter og prismerkere
Ismaskiner
Hygieneutstyr
Pannesteking /
Porsjoneringsutstyr
Sager, Kverner
Løftere og rustfritt utstyr
Fryseutstyr
Terningkuttere
Ternignkuttere
Lakesprøyter
SLITEDELER
hullskiver, kniver
Sagblader
Kontakt oss:
22 70 10 20
FRYSJAVEIEN 33, 0411 OSLO
FAX 22 70 10 29
illustrasjonsfoto: knut ekanger
CMI_alt_2.indd 1
kjøttbransjen 6–2010
12-04-07 13:11:33
5
nyheter
Horns ruster opp til slakting Asbjørn Dullum er død
Horns Slakteri på Leknes har investert rundt ni millioner
kroner for å være best mulig forberedt på den hektiske
lammesesongen som nå ligger foran.
Slakteriet ruster opp med større
fjøs, nytt kjølerom og ny bil (bildet).
Etter at Nortura-slakteriet på
Sortland ble lagt ned, har mange
bønder både i Lofoten og Vester- 
ålen signalisert at de ønsker å
sende dyrene til Horns slakteri  
på Leknes.
– En slik investering er nød- 
vendig akkurat nå. Vi gjør dette  
på grunn av en forventet økning  
i slaktemengden som følge av at
Nortura-slakteriet på Sortland ble
lagt ned. Hittil i år har vi økt med
34 prosent, og vi har fått signaler
om at mange bønder vil levere
årets lam til oss. Vi får en tøff  
høst med mye slakt. Oppgraderingen styrker vår bedrift og gir
grunnlag for å trygge arbeids- 
plassene, sier kvalitetsleder
Gjøran Ellingsen.
I fjor kom slaktemengden opp i
nær 2200 tonn, men den vil trolig
øke til 2700 tonn i år – forutsatt
at tilstrekkelig mange Norturaprodusenter i Vesterålen velger
Leknes-slakteriet istedenfor
Målselv-alternativet.
– Verdt å merke seg er at vi har
økt kraftig også på gris. Dette gir
også rom for flere arbeidsplasser
og en enda bedre utnyttelse av
anlegget, sier Ellingsen.
Bransjemannen Asbjørn Dullum døde 11. juni, nær 70 år.
Dullum døde etter kort tids sykeleie som følge av en
kreftsykdom. Med hans bortgang har bransjen både mistet
en personlighet og en gründer i slakterisammenheng.
Asbjørn Dullum må sies å ha gått
gradene i slakteribransjen. Av sin
far – Birger Dullum – overtok han
virksomheten i 1972. Den gang i
lokaler som ble bygd for slakting
allerede i 1956. Men som den
nytenkeren han var, ønsket han
mer moderne og tidsriktige
slakterifasiliteter.
I 1977/78 bygde han derfor nytt
slakteri på Sutterø Industriområde
på Stjørdal. Ett godt gjennomtenkt
anlegg som har tålt de regel-  
og forskriftsendringer som har
kommet de siste årene.
Men det er ikke bare som
slakterieier Dullum vil bli husket.
Han var også en markant
fagperson i kjøttbransjen med
svennebrev som slakter, mesterbrev og sentralt medlem av
fagnemnda for slakterifaget.
Asbjørn Dullum var også klassifisør. Han var detaljorientert og
knallhard mot faglige avvik.  
Og han utførte klassifiserings- 
arbeid med stort engasjement.
På midten av 90-tallet kom så
generasjonsskiftet. I 1996 gjorde
han virksomheten på Stjørdal om
til AS og overførte aksjene til sine
to sønner Rune og Ståle. Da var
disse to henholdsvis 23 og 26  
år gamle. Og ung alder til tross,
Asbjørn Dullum hadde full tillit  
til at de to førte bedriften videre.
Endringen i eierskap skjedde  
i en periode med vekst i slaktemengde og ditto positiv resultat- 
utvikling for virksomheten.
Men selv om sønnene overtok
og drev virksomheten videre med
stor framgang, pensjonerte ikke
Asbjørn Dullum seg før i 2007.
Helt til det siste var Asbjørn
Dullum svært opptatt av utviklingen i privat slakteristruktur i
Trøndelag. Vi minnes han med  
takknemlighet og respekt.
Per A. Sleipnes
Utvidet meldeplikt for dagligvarehandelen
6
Konkurransetilsynet har
vedtatt å forlenge meldeplikten for dagligvaregrupperingenes årsavtaler med
markedsledende leverandører. Meldeplikten innebærer
at Norgesgruppen, Coop,
Rema 1000 og Ica må
sende avtalene sine  
med 19 markedsledende
leverandører til Konkurransetilsynet.
kjøttbransjen 6–2010
– Meldeplikten har gitt Kon- 
kurransetilsynet økt kunnskap om
forholdene i dagligvaremarkedet,
og vi har sett eksempel på at
aktører har endret avtalevilkår
etter at meldeplikten ble innført,
sier fungerende seksjonsleder
Ingrid Kjeldstad Gullaksen i
Konkurransetilsynet.
Bakgrunnen for meldeplikten  
er at Konkurransetilsynet skal
kunne føre et effektivt tilsyn med
konkurranseforholdene i daglig- 
varemarkedet, og at den virker
disiplinerende på aktørene.
Ordningen gjør at tilsynet kan
undersøke avtalene og vurdere om
de har konkurranseskadelige
virkninger.
– Etter at Coop kjøpte Smart
Club og Rema 1000 kjøpte Lidl,  
er det bare fire uavhengige kjede- 
grupperinger igjen. Også på
leverandørsiden er konsentrasjonen høy. Derfor er det fremdeles
behov for et tett tilsyn med
konkurranseforholdene i dagligvaremarkedet, sier Gullaksen.
illustrasjonsfoto: knut ekanger
Meldeplikten ble første gang
innført i 2005, med virkning til
2010. Den nye meldeplikten
gjelder til 2015.
nyheter
Ny veterinær i KLF
Veterinær Ida Olsen (bildet) er fra 1. ansatt
i Kjøtt- og fjørfebransjens Landsfobrund.
Dermed styrker KLF satsingen på dyrehelse
og mattrygghet.
Ida Olsen var ferdig utdannet
veterinær i 2004 i Edinburgh.  
Etter det jobbet hun noen år i
Storbritannia som veterinær.  
De siste årene har Olsens virke
vært i Mattilsynet, både på
distriktskontor og på Hovedkontoret i Oslo. Her har hun  
både jobbet innenfor kjøttkontrollen og laget EU regelverk.
– I Mattilsynet reiste jeg ut  
til besetninger, tok prøver, var  
i kjøttkontrollen, og fikk også  
være med dyrevernnemnda.  
Svært variert med andre ord. På
hovedkontoret i Oslo arbeidet jeg
med fugleinfluensa, før kontoret
ble omorganisert og jeg ble kjent
med EU regelverket for alvor,
forteller Olsen. Hun har deltatt i  
en rekke EU-møter der temaene
har variert. Bl.a. dyrehelse, bi- 
produkter og TSE regelverket.
– Oppgaven min var å prøve å
påvirke og forstå EU regelverket
og deretter gjøre det om til norsk
regelverk. Det var ikke alltid like
enkelt, men jeg har fått erfaring i
å lete i regelverket og innblikk i
hvordan både Mattilsynet og EU
fungerer. Nå gleder jeg meg til å
få mer kontakt med produsentene
og medlemsbedriftene og håper
jeg kan bistå dem på best mulig
måte. Arbeidsoppgavene mine vil
være både innenfor dyrehelse/
dyrevelferd og mattrygghet.
Den Stolte Hane inngår samarbeid med verdensmester
Merkevareselskapet Den Stolte Hane har inngått  
et samarbeid med den kjente mesterkokken  
Geir Skeie.
Skeie er mest kjent for sin seier  
i den prestisjetunge kokkekon- 
kurransen Bocuse d’Or i Lyon  
i Frankrike i 2009, også kjent  
som verdensmesterskapet i
kokkekunst. Han vant også  
Bocuse d’Or for Europa i 2008  
og har i tillegg mottatt en rekke
andre utmerkelser for sine
frem-ragende egenskaper  
på kjøkkenet. I høst åpner  
han sin første restaurant,  
«Brygga 11, Geir Skeie» i
Sandefjord.
– Skeie skal bidra til å ut- 
vikle nye produkter og konsepter
for merkevaren Den Stolte Hane.  
Vi er glade og stolte over å ha
ham med på laget, sier daglig
leder for Den Stolte Hane,  
Bjørnar Hagebakken.
Den Stolte Hane planlegger  
å utvikle nye produkter som tar
utgangspunkt i det genuine og
enkle, med kylling og kalkun som
råvare.
– Skeie er opptatt av råvarenes
egensmak. Verdensmesteren vil
bidra til å løfte frem hvitt kjøtt som
sunn og god mat med mesterlig
tilsnitt. Han passer perfekt inn i
den kvalitetstenkningen som  
Den Stolte Hane vektlegger,  
sier Hagebakken.
Purasal Opti.Form gjør maten tryggere
Purac har utviklet Purasal Opti.Form som hemmer veksten av patogener og
kontrollerer spesielt Listeria-bakterien. Produktet øker holdbarheten på kjøttog fjørfeprodukter og forhindrer væskeslipp i pakningen. Purasal Opti.Form
er et unikt produkt basert på naturlig laktat og har en ren smaksprofil.
•
•
•
Arne B. Corneliussen AS
Oslo, Norge
Tlf. +47 22 88 46 00
Faks +47 22 88 46 46
www.abcorneliussen.no
Purac biochem b.v.
Gorinchem, Nederland
Tlf. +31 183 695 299
Faks +31 183 695 648
www.purac.com
Øker matsikkerheten
Motvirker bakterievekst
Forlenger holdbarheten
7
kjøttbransjen 6–2010
nyheter
Prima Jæren avvikler
kyllingsatsingen
Cardinal Foods med
historisk godt 2. kvartal
Prima Jærens kyllingsatsing er historie. Dagligvaremarkedet sviktet og dermed valgte man å gå inn på en kontrollert avvikling av datterselskapet Prima Kylling AS.
Cardinal Foods ASA fikk et driftsresultat på 31,8 millioner
kroner i andre kvartal 2010. Dette er en økning på 23,3
prosent fra samme periode året før.
11 kyllingprodusenter blir berørt
av avviklingen og den mislykkede
kyllingsatsingen har trolig kostet
Prima Jæren flere millioner kroner.
– Det er salget til dagligvaremarkedet som har sviktet. Ingen
av de store dagligvarekjedene  
var villig til å satse langsiktig  
på industrielt framstilt premiumkylling sammen med Prima Jæren.
Prima Kylling har arbeidet for  
å øke marginene og kvaliteten  
i verdikjeden, mens markedet  
har vært mest opptatt av lav pris,
sier styreleder Ernst A. Eik.
Prima Kylling AS startet drift i
august i fjor. Selskapet har hatt
fem ansatte i Sirevåg, og har leid
inn tilleggsressurser etter behov.
Eik regner med å få avsetning på
kyllingen som i løpet av året har
hopet seg opp på lager.
Prima vil etablere kompensasjonsordninger for å bistå pro- 
dusentene i en overgangsfase.
– Får det som nå har skjedde
innvirkning på den øvrige
virksomheten i kjøttkonsernet?
– Avviklingen får ingen effekt 
på den øvrige driften i Prima
Jæren-konsernet. Prima Jæren
har hatt en sterk vekst hittil i
2010, og tar ytterligere markeds- 
andeler i markedet for ferskt 
kjøtt. Omsetningen er i første
halvår vokst til cirka 450  
millioner kroner. Det er en  
økning på cirka 100 millioner
kroner i forhold til samme  
periode i fjor.
De totale inntektene vokste med
10,7 prosent til 439,3 millioner
kroner for kvartalet. Cardinal
Foods fortsetter å ta markedsandeler innen alle markeds- 
segmenter, og det finansielle
resultatet i andre kvartal 2010  
er konsernets beste noen sinne.
– De finansielle resultatene som
er oppnådd så langt i år er et
resultat av god underliggende
vekst i det norske dagligvare- 
markedet for hvitt kjøtt og godt
samarbeid med våre kunder.
Inntektene vokser og kostnadene
er under kontroll, samtidig som
det arbeides systematisk med  
å effektivisere virksomheten
Edelvilt snart
i butikkene
I løpet av høsten er målet
at trøndersk elgkjøtt skal  
ut i butikkene under
merkevaren Edelvilt.
Nordfjord økte driftsinntektene  
men reduserte overskuddet
8
Nordfjord Kjøtt AS i Stryn
tjente i fjor 87 mill. kr. på  
å selge kjøtt til Rema 1000.
Det er åtte millioner mindre
enn året før.
kjøttbransjen 6–2010
Driftsinntektene øker imidlertid
kraftig. Nær 20 prosent økte disse
med i 2009 og det innebærer  
at bedriften nærmer seg 1,6
milliarder kroner i årlig omsetning.
Det er daglig leder Geir Egil
ytterligere, sier administrerende
direktør i Cardinal Foods, Torfinn
Prytz Higdem.
Også innen virksomhetsområdet
Egg har Cardinal Foods hatt et
godt første halvår og fortsatt å øke
markedsandelene i dagligvarebransjen, blant annet som følge av
den nye distribusjonsavtalen med
ICA Norge inngått i første kvartal.  
I tillegg har verdiutviklingen av
omsetningen vært positiv som
følge av at en større andel av
omsetningen kommer fra
økologiske egg og egg fra
frittgående høner.
Roksvåg fornøyd med.
– Vi har blitt enda mer  
effektive. Det meste handler om
logistikk og med en stor kunde blir
logistikkdelen enklere, påpeker
Roksvåg.
Beth Tronstad ved Kompetansenavet på Mære er prosjektleder for
viltprosjektet som har som mål å
videreforedle og selge trøndersk
viltkjøtt under en felles og unik
merkevare. Selv om de siste
godkjenninger av navnet fortsatt
mangler, sier Tronstad at for- 
brukerne like godt først som sist
kan merke seg navnet Edelvilt.
Bak satsingen på viltkjøtt står
Vilteksperten i Stod, Inderøy
Slakteri, Dullum Slakteri i Stjørdal
og Levanger Kjøtt og Vilt, som alle
er store på mottak og nedskjæring
av vilt – ikke minst elgkjøtt.
I første omgang konsentreres
viltprosjektet om elgkjøtt. Senere
kan det bli aktuelt med annet vilt.
nyheter
Fortsatt nedsatt  
tollsats for storfekjøtt
Idsøe-pølser  
på Deli de Luca
Nedsatt toll for import av storfekjøtt videreføres, og høye
importpriser gjør at tollen blir ytterligere redusert med en
krone per kg fram til 12. september.
Kioskkjeden Deli de Luca inngår et lokalt samarbeid  
med kjøtt- og pølseprodusenten Idsøe i Stavanger.
Underskudd av biffer og fileter,
samt et tomt reguleringslager,  
gjør at det fortsatt er et import- 
behov i det norske markedet.
Tollsatsene blir en krone lavere
enn ved forrige administrering, og
settes til kr 22,00 per kg for hele/
halve slakt og kr 22,50 per kg for
bakparter og pistoler. Dermed
reduseres tollen med ytterligere
en krone i forhold til forrige
periode på grunn av økte
priser på storfekjøtt i de
landene det er aktuelt  
å importere fra.
Den totale importen
av storfekjøtt så langt  
i år er på omlag 4500
tonn. Den er i all hoved- 
sak knyttet til import
innenfor ulike kvoter.
Kioskkjeden Deli de Luca sluttet
med pølsesalg i 2006, men har nå
inngått et samarbeid med Idsøe
om salg av de lokale pølsene i den
første – og foreløpig eneste – Deli
de Luca-butikken i Stavanger. – Disse pølsene er ikke som
andre pølser vi har solgt. Det skal
bli spennende å se om folk i
Stavanger ønsker dette tilbudet,
sier franchisetaker ved Deli de
Luca, Alexander Bølla til Rogalands Avis.
Han forklarer at dette er første
gang kioskkjeden har inngått  
et slikt lokalt samarbeid. De
kommende ukene skal deler av
betjeningen ved Deli de Luca stå
illustrasjonsfoto: kjetil ree/wikipedia.
utenfor kiosken å selge varme
Idsøe-pølser.
illustrasjonsfoto: skovoroda
PAKKING
VAKUUMPAKKERE
BEGERFORSEGLERE
DYPTREKKERE
GASSMÅLING
RESTOKYGENMÅLERE
GASSMIKSERE
ONLINE MÅLERE
LEKKASJEDETEKTORER
wwww.nordicsupply.no
di
l
9
kjøttbransjen 6–2010
sykefravær
Finsbråten med 60 prosent 
reduksjon i sykefraværet
En liten «kulturrevolusjon» på alle nivå i bedriften! Slik karakteriserer ledelse
og ansatte ved Finsbråten AS prosessen som har ledet fram til en reduksjon i sykefraværet  
fra 14 prosent i 2. kvartal i fjor til 2,5 prosent i juli i år.
EIDSVOLL:
Av Per A. Sleipnes
De siste tre årene har sykefraværet ved denne
tradisjonsrike Eidsvoll-bedriften ligget på mellom 12 og 13 prosent i gjennomsnitt. Alt for
høyt mente både ledelse og ansatte. Derfor var
det naturlig for bedriften å takke ja til å være
med i et nasjonalt samarbeidsprosjekt sammen
med NAV og arbeidsgiver- og arbeidstaker- 
organisasjonene i kjøtt- og fjørfebransjen. 
«3-2-1 Sammen for et godt arbeidsmiljø» er
navnet på prosjektet og navnet henspeiler på 
3 parter – 2 bransjer – 1 mål. I tillegg til kjøttog fjørfebransjen er sykehjemsbransjen med i
prosjektet.
Et eventyr
Prosjektleder og driftssjef på Finsbråten, 
Rune Slaatten, var overbevist om at deltagelse 
tar bølgen :
i dette prosjektet ville bidra til å redusere 
sykefraværet ved Finsbråten, men at reduksjonen ville bli så stor, turte han ikke engang håpe
på.
– Helt eventyrlig. I likhet med mange andre
bedrifter i kjøtt- og fjørfebransjen har vi gjennom mange år slitt med høyt sykefravær. Vi har
prøvd mye for å få snudd trenden, men har bare
i beskjeden grad lykkes. Etter at vi ble med i
dette prosjektet for to år siden, skjedde det ting.
Og stikkordet i beskrivelsen av suksessen er
uten tvil partssamarbeidet mellom Arbeidstil- 
synet, NAV og organisasjonene i arbeidslivet. 
Vi snakker om nybrottsarbeid. I vår bedrift har
samhandlingen mellom ledelse, klubb og vernetjeneste bidratt sterkt til den flotte utviklingen,
sier Slaatten.
De ansatte tar bølgen for den gode utviklingen i sykefraværet.
10
kjøttbransjen 6–2010
Lederrollen viktig
I prosjektperioden satte Slaatten & Co. seg nokså høye mål og tre hovedsatsingsområder ble
definert. Ledelse, partsamarbeid og systematisk
HMS. Prosjektlederen tror det er innenfor ledelse at endringene har vært mest omfattende.
– Vi bestemte oss raskt for å fokusere på lederrollen og sørge for at lederne her på bedriften fikk den nødvendige kunnskap og det verktøy som behøves for å få til et enda bedre
arbeidsmiljø. Trygge og inkluderende ledere er
stikkordet. Jeg vil hevde at så godt som alle på
ledernivå i Finsbråten har gått i seg selv og blitt
bedre på personalbehandling. Ikke det at vi var
spesielt dårlige på dette før, men bevisstheten
knyttet til dette har blitt enda bedre, framholder
Slaatten.
Konflikthåndtering
Og det er representant for klubbledelsen, Marit
Olstad, helt enig i.
– Jeg og mange med meg føler vel at det har
blitt morsommere å gå på jobb. Samspillet mellom oss på gulvet og ledelsen har blitt merkbart
bedre og vi registrerer tydelig at lederne er blitt
mer ansvarliggjort på for eksempel dette med
HMS-arbeid. Vi føler oss mer verdsatt og dermed blir det enklere og mer lystbetont å gå på
jobb. Et eksempel på bedre samhandling og 
bedre HMS-arbeid er forbedrede rutiner for
medarbeidersamtaler, bedre rutiner for konflikthåndtering/mobbing og bedre rutiner for
introduksjon av nyansatte, sier Olstad. Peker på
arbeidet med å forebygge muskel- og skjelettplager gjennom ergonomisk kartlegging og tiltak på bakgrunn av kartleggingen som kanskje
det viktigste feltet akkurat nå.
fornøyde : Tilfredse ansatte ved Finsbråten. Fra venstre: Henning Solhaug, Marit Olstad, Rune
Slaatten, Jarl Arne Rønning (bakerst), Tove Annie Stenshagen, Kai Arne Nordhaug og Svein Høgden.
Forebyggingssamtale
Også hovedverneombud ved Finsbråten, KaiArne Nordhaug, trekker fram samarbeidet mellom ledelsen og de ansatte som et suksesskriterium i arbeidet med å redusere sykefraværet.
– Bedriften er nå mye tidligere ute med tiltak
og tilrettelegging for medarbeidere som av en
eller annen grunn er på vei ut i sykefravær. 
Her kommer forebyggingssamtalen inn som 
et viktig virkemiddel. Medarbeiderne ser at 
ledelsen tar forebygging på alvor og kommer
oftere enn før til nærmeste leder eller verneombud for å informere om utstyr som trengs,
tilrettelegging, rullering og lignende for å forhindre framtidig fravær, sier Nordhaug.
Kvartalsvis totaltoversikt over sykefravær ved Finsbråten:
12
10 kjøttbedrifter 
i pilotprosjektet
10
EIDSVOLL: Til
16
14
sammen 10 kjøttbedrifter
her i landet har deltatt i dette prosjektet som blir karakterisert som et
nasjonalt samarbeidsprosjekt.
8
6
4
2
0
04 8
0
Q 8
1
0
Q 9
2
0
Q 9
3
0
Q 9
4
JA 09
N
1
FE 0
B
M 10
A
R
A 10
PR
1
M 0
A
I1
JU 0
N
1
JU 0
L
10
08
3
Q
2
Q
1
08
0
Q
Fravær %
Økt effektivitet
Redusert sykefravær har også positiv effekt på Finsbråtens bunnlinje. 2009 ble et resultatmessig svært
magert år for bedriften og i den økonomiske snuoperasjon man nå er inne i, er redusert sykefravær
et viktig virkemiddel, påpeker Rune Slaatten.
– Vi har den siste tiden registrert langt mindre svinn i produksjonen enn før. Det slår direkte ut på resultatet. Dessuten jobber vi bedre
med fastvekt når det er stabilitet i arbeidsstokken. Inntjeningen pr. produsert kilo vare vil ligge
en god del høyere uten at jeg kan tallfeste det
eksakt. Poenget er at lavt sykefravær bidrar til
økt effektivitet i produksjonen. Og i den forbindelse er det viktig å presisere at våre 120 
ansatte gjør en kjempejobb, sier Slaatten.
Bedriftene som er med i tillegg til Finsbråten er:
Fatland Sandfjord og Fatland Oslo, Grilstads avdeling på Stranda, Håland Kjøtt på Klepp, Norturas tre anlegg på Rudshøgda, Steinkjer og
Trondheim, Stabburet AS i Fredrikstad og Ådne
Espeland AS i Rogaland.
Kvartal
kjøttbransjen 6–2010
11
slakting
Fjerde generasjon overtar  
ledelsen hos Furuseth
Harald Furuseth har overtatt som daglig leder i Furuseth AS på Dal.
Dermed går den tradisjonsrike kjøttbedriften på Romerike inn i sin fjerde  
generasjon av Furuseth-er.
DAL:
Av Tord Langmoen
Det var oldefar til Harald som grunnla bedriften
i 1905. Den siste generasjonen er det Thor
Martin Furuseth som har vært leder.
Slakteriet har hatt fin utvikling, og framstår
som et godt eksempel på hva man kan oppnå
med målrettet og hardhendt jobbing. I år blir
slaktemengden omkring 12 500 tonn, og det har
vært en årlig økning i innveid slakt på tre-fire prosent gjennom de siste årene. Virksomheten er
firedoblet siden de flyttet til de nåværende lokalene i 1986. Da slaktet de 3000 tonn. Stadig
veksten skaper også behov for utvidelser. Det
foreligger planer om å bygge ut 2500 kvadratmeter for å utvide kapasiteten på kjøling, nedskjæring og ekspedisjon.
ny daglig leder :
Harald Furuseth
overtok i
sommer som
daglig leder i
Furuseth AS.
Han har jobbet
fast i bedriften
i 15 år, de
siste årene
som driftssjef.
15 år i bedriften
Harald Furuseth har arbeidet i bedriften i 15 år
etter at han var ferdig utdannet næringsmiddelteknolog ved den danske Slagteriskolen i Roskilde. Sikker i yrkesvalget har han alltid vært.
Alle ferier har han jobbet på slakteriet, før han
startet som kvalitetsansvarlig da han begynte i
bedriften på heltid.
– Hvordan ser du på framtida for norsk kjøttbransje?
Det er veldig avhengig av internasjonale rammebetingelser gjennom WTO og muligheten for
å opprettholde grensevernet. Samtidig er det
viktig å huske at skal vi ha et levende landbruk
her i landet, må vi også ha bedrifter som kan ta
hånd om produktene. Det er vår mulighet.
Med 1200 bønder som leverandører,
konkurrerer Furuseth blant annet med
Nortura. Harald Furuseth sier at det i
stor grad handler om pris. – Vi har
ikke mulighet til å konkurrere med
Nortura når det gjelder tilsynelatende gratis rådgivning, så vår mulighet
er å betale bøndene bedre, sier han.
fakta om
Furuseth AS
Omsetning 2009:
Resultat før skatt 2009:
Ansatte:
Leverandører:
Slaktemengde (2010):
614 mill. kr.
20 mill. kr.
130
1200
12 500 tonn
eiere og historie:
Selskapet eies av familien Furuseth,
og ble grunnlagt av Martin Furuseth
(oldefar av dagens leder) i 1905. I 1968
overtok Thor Martin Furuseth bedriften
på Jessheim. Nytt slakteri ble bygget  
på Dal (litt nord for Jessheim) i 1986.
Slakteribygget ble utvidet med 1500
kvadratmeter i 1995. Sommeren 2004
ble det bygd nytt storfefjøs. I 2011–
2012 skal det bygges 2500 kvadrat- 
meter til kjøling, ned-skjæring og
ekspedisjon.
Få eiere og raske beslutninger
En familiebedrift i generasjon etter generasjon. I norsk sammenheng er det en
prestasjon. Regelen er vel heller at det blir salg eller i verste fall nedleggelse i andre eller tredje generasjon. I den private kjøttbransjen finnes
det mange eksempler på det. Ikke slik hos Furuseth. De har det bra
som familieeid bedrift, og har ingen planer om å endre eierforholdet. Mulighetene for å ta raske beslutninger er gode når aksjene
er spredt på få hender. Man trenger ikke tunge og langtekkelige
prosesser hvor mange skal involveres.
Bedriftsledelsen hos Furuseth er kjent for å være gode til å tenke
nytt. Dermed har bedriften blitt en av motorene i privat kjøttbransje,
en bedrift det vises til når det er snakk om å jobbe bedre i bransjen, for eksempel når nye hygienetiltak skal utvikles.
Furuseth har omkring 130 ansatte. De siste årene har det
også i denne bedriften blitt en stadig større andel av utenlandsk arbeidskraft. For bedriften stiller det krav til god opplæring og gode rutiner selv om det kan gå på ulike språk i
skjærehallen.
prognose
Mindre overskudd
kverner og blandere
Carnitechs serie av kverner, blandere, kombikverner og giraffer
tilfredstiller de strengeste krav
til hygienisk design. Solide og
lettbetjente maskiner som fås i
de fleste industriutførelser.
på gris enn forventet
Underdekning på storfe på 2350 tonn og
overdekning på gris på 4200 tonn. Det viser
den aller siste prognosen for kjøttmarkedet
her i landet. Også for kylling er det snakk om
underdekning med tanke på resten av 2010.
2010-prognosen for kjøttmarkedet
her i landet viser for øvrig at overskuddet på gris blir noe mindre enn
tidligere antatt. Det er godt nytt for
mange svineprodusenter rundt om i
landet. Forklaringen er et noe høyere engrossalg (400 tonn) enn hva
som lå til grunn i siste prognose.
Det forutsettes i den nye prognosen
at 700 tonn av importkvoten på
1381 tonn blir tatt inn.
Når det gjelder storfe har salget
vært høyere enn forventet. Det vil
si 800 tonn. Ser vi på tilførsler, er
det fire forhold som er verdt å peke
på. Slaktevekten på okse ligger an
til å bli to kilo høyere enn i fjor. Bestanden av melkedyr er forventet
økt med 1500 i løpet av året, og
sammen med en forventet økning i
ammeku-tallet på 2000, betyr det
en prognosert økning i mordyrtallet
på 3500. Slakting av ku og okse vil
dessuten bli redusert i år – med
henholdsvis 7000 og 3000 dyr. 
Totale tilførsler vil da bli redusert
med nær 3,5 prosent til 81 700
tonn.
Ser vi på tilførselen på gris har vi
en økning i slaktevekten på en kilo i
forhold til 2009. Vi har dessuten 2,5
prosent økning i antall bedekninger
som påvirker tilførslene i år. En effektivitetsøkning på én prosent virker
også inn og antallet gris til slakting
forventes å øke med vel tre prosent.
Totale tilførsler viser en økning på
fire prosent til 128 500 tonn. Med en
total import på 1700 tonn, får vi et
overskudd på 4200 tonn.
For kylling tyder alt på at vi får
en økning i engrossalget på fem
prosent i år. Totale tilførsler er på
75 500 tonn og med et engrossalg
på 76 100 tonn, får vi en underdekning på drøyt 600 tonn. For
egg er situasjonen motsatt. Her er
etterspørselen mindre enn produksjonen noe som bidrar til et prognosert overskudd på 400 tonn. Tilsvarende tall for kalkun er et over- 
skudd på 200 tonn.
nock svore- og skinnemaskiner
Tysk kvalitetsprodukt, maskinene har
robust konstruksjon, hygienisk utførelse
og enkel betjening.
skrue, løfte- og tømmeutstyr
Vi leverer alt fra enkle løftere/tømmere og skruere til automatiske
flerfunksjonelle løsninger og roboter.
supervac
Vakuum maskiner, krympetanker
og tørketunneler.
Fra bord til industrimodeller.
efa sager og tenger
Trykkluftdrevet, elektrisk eller
hydraulisk utstyr for slakting og
stykning. Kvalitetsprodukter fra
Schmid & Wezel.
reich båndsager
illustrasjonsfoto: photodisc/everyday animals
Tyske kvalitetssager, leveres i
alle størrelser, fra bordmodell til
industrimodell.
utstyr til kjøttindustrien i
hygienisk design
Landteknikk kan tilby et bredt spekter av maskiner og utstyr
fra internasjonalt anerkjente leverandører, kjent for driftssikre
produkter med hygienisk design til konkurransedyktige priser.
Her ser du et lite utvalg av det vi kan tilby, men produktspekteret spenner over langt mer enn dette.
Kontakt oss på tlf 23 05 28 00 for nærmere opplysninger!
www.landteknikk.no
produsent
Private slakterier gir mottaksgaranti
Bønder som ønsker å levere slaktedyr til private slakterier vil nå få en garanti
for at det alltid vil være et privat slakteri som vil motta slaktedyrene. Det er klart etter  
at KLF i løpet av kort tid innfører mottaksgaranti for storfe, svin og sau/lam.
OSLO:
KLF har siden tidlig i vår jobbet med å få på
plass en kollektiv mottaksgaranti for de private
slakteriene. Hensikten er å også formelt likestille private slakterier og samvirke i forhold til å
være vare­mottaker fra norske bønder, samt øke
slakteandelen til private slakterier. KLF-styret
har i to omganger behandlet saken og nå har de
aller fleste KLF-slakteriene gitt sin tilslutning til
ordningen. – KLF slakteriene har i praksis alltid
tatt i mot slakt fra alle som har ønsket å levere
til disse, men siden ulike organisasjoner og
grupperinger i landbruket bevisst har prøvd å
bruke mot de private at de ikke har formell mottaksplikt, har vi nå formalisert en slik ordning,
kommenterer Dag Henning Reksnes, adm.dir i
KLF.
Viktig
Konsernsjef Terje Wester i Fatland Gruppen ser
på initiativet som både svært fornuftig og riktig
– selv om hans gruppering pr. i dag i praksis
aldri sier nei til bønder som ønsker å levere
slakt til Fatland-slakteriene
– Det er signaleffekten som er viktigst. Til nå
har samvirkeslakteriene brukt sin mottaksplikt/
mottaksgaranti som et argument overfor produsenter i konkurranse med de frittstående slakteriene. Faktum er imidlertid at vi på privat side
i praksis gir den samme garantien. Nå kan vi
flagge den like sterkt som Nortura og det er viktig. Det er dessuten viktig sett fra et næringspolitisk ståsted. Det politiske miljø i Norge skal vite
at vi er til å stole på, sier Wester. Fatland Grup-
pen, som står for rundt halvparten av den private slaktingen som i fjor kom opp i nær 66 000
tonn, skal i løpet av kort tid styrebehandle saken. Gjelder alle bønder
– Hvordan virker så garantien i praksis og hva
omfatter den?
– Mottaksgarantien gjelder alle bønder som
ønsker å levere til private slakteri, uavhengig av
tidligere tilknytning. Dersom en produsent har
henvendt seg til et privat slakteri for leveranse av
dyr til slakting og blitt avvist, garanterer KLF 
å finne er annet slakteri som vil være mottaker.
Ordningen omfatter det jeg velger å kalle «ad hoc
leveranser», det vil si tidsavgrensede leveranser
klf open
(maks 3 mnd) inntil varige avtale mellom bonde
og privat slakteri er etablert. KLF vil bistå med å
finne varig, privat mottaker dersom produsenten
ønsker det, sier KLF-direktøren.
Forutsetninger
Det er en del forutsetninger knyttet til mottaksgarantien. Ordningen omfatter kun dyr som
oppfyller alle krav i offentlig regelverk/forskrifter samt KSL og eventuelt andre kvalitetssystemer det enkelte slakteri bruker. Leveransetidspunkt tilpasses slakteriets ordinære slakte- 
planer.
Ved transporter som forutsetter mer enn
åtte timers transporttid, må produsenten påregne å dekke alle merkostnader som oppstår
for å følge offentlige krav for utvidet transporttid. I praksis kan slike transportlengder betraktes som ikke gjennomførbare dersom ikke dispensasjon foreligger.
Produsenten skal så snart som mulig i
gangsette arbeidet med å tegne en langsiktig
leveranseavtale med et privat slakteri. Det forventes at slik avtale foreligger innen 3 måneder
– Må varsle
– Hva skjer om et slakteri aviser en ny produsent?
– Slakteri som avviser mottaksforespørsel
fra produsent, må varsle KLF om dette umiddelbart slik at mottaksgarantien aktiveres.
Slakteri som kontaktes av KLF når mottaksgarantien er aktivert plikter i sin tur å motta
dyrene til slakt.
Det er viktig å presisere at ordningen forutsetter at de ulike slakteriene opptrer slik at
behov for å benytte ordningen minimeres. Det
vil i praksis si å akseptere nye produsenter
som ordinære produsenter når disse henvender seg med ønske om å bli leverandør, sier
Reksnes.
Kompenasjon
Han forventer at behovet for å aktivere ordningen blir lavt og kostnadene små. Slakterier
som blir bedt av KLF om å motta slakt innenfor
ordningen kan, dersom det påløper vesentlige
kostnader på grunn av mottaket, ha rett på
kompensasjon.
– KLF vil også ha rett på kompenasjon for
utvist arbeid dersom bruk av ordningen blir
omfattende. Slik kompensasjon vil bli finansiert gjennom avgift pålagt de slakterier som har
avvist slaktedyr og bli beregnet ut fra antall dyr
det gjelder samt transport og andre naturlige
kostnader. Blir aktiviteten mot formodning høy
i ordningen, vil spørsmålet om finansiering bli
vurdert på nytt, understreker Reksnes.
Solid oppslutning  
om KLF-open i Golf
Den aller første utgaven av KLF-Open i golf ble en svært
vellykket affære. Turneringen gikk av stabelen på Strømstad Golfklubb i
midten av juni og det var en representant fra den to-bente delen av bransjen
som sikret seieren, Gårdsand i Vestfold.
STRØMSTAD:
 
Kykkelikygolfen har blitt arrangert i mange år,
og har således blitt et begrep. Etter at sammensmeltingen mellom rødt og hvitt kjøtt nå
er en realitet på alle nivå i kjøttbransjen, var
det naturlig å endre navn til KLF Open. Og
endringen var tydeligvis hensiktsmessig.
Dobbelt så mange stilte opp i år, det vil si 28
golfere med nokså store sprang hva handicap
angår. Og det var ikke bare bransjens folk
som var tilstede i Strømstad. Også representanter for leverandørbransjen var sterkt representert. Bokken AS stilte for eksempel
med hele tre deltagere. Imponerende!
Det var i år satt opp en vandrepokal til turneringen. Den ble besørget av BM Food som
vant tilsvarende turnering i fjor (Kristian Nygaard) Vinner i år ble en representant for den tobente del av kjøttbransjen, Nils Kristian Haug
fra Gårdsand i Vestfold. 34 poeng ble vinnerscoren hans. Etter turneringen ble det sosialt
samvær med middag og premieutdeling.
Og nettopp premier og mat må rause
sponsorer med Cardinal Foods i spissen få
ære og honnør for. I tillegg til Cardinal Foods,
bidro også NHO Mat & Bio, Norsk Kjøtthandel
med sponsormidler. Det gjorde selvsagt også
KLF og KLF Media. Alt i alt en god start på 
en golf-turnering som opplagt bør bli et årvisst høydepunkt i  
kjøttbransjen. vinnertrio : Glade vinnere i den første
KLF-Open. Fra venstre: Espen Nordal (sølv),
Anne Brennhovd (bronse) og Nils Kristian
Haug (gull).
Topp-10 i den første utgave av KLF-Open
 1
Nils Kristian Haug
34
 2
Espen Nordal
33
 3
Anne Brennhovd
33
 4
Ingemar Fransson
32
 5
Per Magnus Breen
32
 6
Bente Haug
32
 7
Petter Breigutu
30
 8
Finn-Egil Hansen
30
 9
Per A. Sleipnes
29
10
Alex Sørensen
29
kjøttbransjen 6–2010
15
produktutvikling
Ferdigkrydret kjøtt øker kraftig
Stadig mer kjøtt kjøpes ferdig krydret og marinert.
Det ferdigkrydrede kjøttet har økt salget med over 50 prosent på noen få år,  
viser tall fra Sissel Flesland Markedsinformasjoner.  
Men nå kan toppen være nådd.
OSLO:
Av Georg Mathisen
Det er bare et par prosent av det totale kjøttforbruket. Men det er ikke mange produkter
som øker raskere. – Fra 2004 til 2008 økte krydret og marinert kjøtt volumet med 50
prosent, forteller Sissel Flesland.
mer marinert : Forbrukerne vil ha stadig mer
krydret og marinert kjøtt, forteller Sissel Flesland.
5400 tonn
Tallene hennes handler om salg fra grossister og direkteleverandører, og inn til restaurant
og butikk.
– I verdi har salget økt med 54 prosent i den samme perioden, forteller Flesland.
Den samme perioden har totalsalget av rødt kjøtt økt med
ni prosent. Det betyr at ferdigkrydret og marinert kniper
andeler.
– Men det er fra et relativt lite tall. Rundt 5400
tonn av et totalmarked på 249 000 tonn, forteller
hun. – Samtidig er dette ett av de segmentene som viser mest bevegelse de siste fem
årene.
Tallene fra 2008 er de ferskeste som
finnes. For 2009 har Flesland bare en
prognose foreløpig. Men det ser ut
som det fremdeles er en liten økning i salget. Satsingen på grillsesongen har nok bidratt til det.
Nesten bare dagligvare
– Det er en del på storhusholdning, også, men store deler av det
markedet ligger jo på dagligvare,
forteller Flesland.
Daglig leder Johnny Krosby
på Ryen Kjøtt i Oslo understreker det samme. Krydret
og marinert er ikke noe å
selge til profesjonelle kunder:
produktutvikling
kjøpe marinert uansett hva det er. Derfor må vi
komme med nye ting så folk får smakt det.
Strøm-Larsen driver butikk på Torshov i Oslo,
og merker gjerne forbrukertrendene litt før de
fleste andre. Hvis han gjør det i dette tilfellet, så
er den marinerte veksten i ferd med å ta slutt:
– For tre–fire år siden hadde vi mye økning.
Men nå har det jevnet seg ut, og vi har ikke så
mye vekst lenger, sier han.
Jan Strøm-Larsen avviser at vekst i ferdigkrydret og marinert er en fordel for de store
kjøttbedriftene, og at det er vanskeligere for
de små å konkurrere på disse produktene.
– Vi blir jo ikke store, og det er sikkert mer
lønnsomt å lage 100 kilo enn fem kilo, men
vi selger mye marinert, sier han.
– Jeg leverer bare til restaurant, og de vil ikke ha den
typen varer i det hele tatt. Dette er noe
som fru Hansen skal ha for å legge ferdig på
grillen. Jeg snakker kanskje litt for mye rett fra
levra, men jeg pleier å si at det finnes andre
måter å ødelegge kjøttet på, sier Krosby, som
ikke legger skjul på at han ikke er noen tilhenger av marinering.
– Jeg foretrekker å tilsette smaken i og etter
stekeprosessen. Derfor marinerer ikke jeg, og
det gjør ikke kundene mine, heller, som jeg vet
om, sier Johnny Krosby.
frokost : Nordmenn spiser
mer egg. Derfor øker også forbruket av bacon.
illustrasjonsfoto: oleg kozlov
Slutt på veksten
Jan Strøm-Larsen, pølsemaker i fjerde generasjon i familiebedriften, selger derimot mye marinert. – Vi marinerer mye, særlig nå om sommeren. Først og fremst er det grillmat vi
marinerer, men vi ser at vi selger mer marinert
ellers i året, også, forteller han.
– Marinert lam går året rundt. Nå selger vi en
god del andebryst. Vi ser at nye produkter går
bra – i grillsesongen har kundene lett for å
Baconpølse øker mest
Generelt for varegruppen saltet, røkt, krydret
og marinert kjøtt er det bacon som er vinneren
på det norske markedet for tiden, med cirka 7700
tonn.
– Det skyldes flere ting. Selv om pølser i KBS
går nedover, er spesialpølser rimelig stabilt.
Folk vil ha mest mulig for pengene, så de kjøper
ostepølser med bacon. Pølsene med bacon har
vært den store vinneren og er med på å dra opp
forbruket av bacon ganske mye, sier Sissel
Flesland.
– Dessuten har alle nordmenn begynt å spise
mer egg. Det gjør at det også går mer bacon til
frokost. I 2008 økte bacon 11–12 prosent i 
volum og 15 prosent i verdi.
Volumnedgang innen storhusholdning
2009 ble et vanskelig år for bransjen sier Sissel
Flesland, som har fulgt Storhusholdnings- 
markedet hvert år siden 1995.
Innenfor serveringssektoren var det mange
som følte at de møtte veggen i 2009, sier hun.
Overnattingsbedrifter og serveringssteder med
profil høyere enn fastfood-nivået, fikk seg en
trøkk. Antall overnattinger gikk ned. Selv om
flere nordmenn holdt seg i fedrelandet, var det
mange som led under bortfall av turister og be-
drifter som holdt litt hardere på seminarkronene, sier Flesland.
Ingen økning
Innkjøpsverdien ligger på samme nivå som i
2008 rundt 18,4 mrd., men med en prisoppgang på 2 prosent snakker vi om en reell tilbakegang i volum sier hun.
Generelt kan vi se at alt som kan gjøre et
måltid rimeligere som for eksempel bruk av mer
pasta, ris, poteter, brød og mer frukt og grønt
har øket. Og alt som brukes som og til fastfood
har øket.
Fastfood-delen av bransjen har gjort det veldig bra. Det har vært mye mediefokusering og
negative spådommer om den økonomiske situasjonen i kjølvannet av finanskrisen. Gjestene
har gjort sine små tilpasninger til det svarte
mediebilde som ble tegnet og valgt rimeligere
spisesteder.
Hamburger øker
Hvitt kjøtt som har hatt en årviss vekst har også
gått litt tilbake. Mens gruppen hamburgere
trekker opp kjøtt slik at totalt sett blir volumnedgangen kun på 1 % og verdien øker med 1 %.
Gruppene biffer og fileter av okse, svin og lam
går ned.
illustrasjonsfoto: oleg kozlov
For første gang siden rapporten
«Storhusholdningsmarkedet» ble  
laget i 1995, er det registrert en
volumnedgang i markedet. Rapporten
er produsert og utgitt av Sissel
Flesland Markedsinformasjoner  
og kommer denne gangen ut med
prognoser for både 2010 og 2011.
17
slakteri
Malvik-slakteriet i drift
Til sammen 14 000 kvadratmeter og en prislapp
på godt og vel 620 millioner kroner. Det er de «vitale målene»
på det nye gigantslakteriet til Nortura i Malvik som i disse
dager starter slakting av småfe og storfe. Tidligere i sommer
fikk bransjefolk fra ulike KLF-slakterier anledning til å se
slakteriet på nært hold og de lot seg imponere.
MALVIK:
Av Per A. Sleipnes
Slakteriet som nå står ferdig må sies å ha en
unik lokalisering på Sveberg industriområde i
Malvik nord for Trondheim. Fra kantina og den
administrative avdelingen er det panorama- 
utsikt ut over Trondheims-fjorden, og mang en
boligutbygger ville siklet etter denne indrefileten av en tomt. Og apropos indrefilet. Når slaktingen av storfe og småfe nå er i gang, snakker
vi om landets og faktisk også Nord-Europas
mest moderne slakteri-anlegg. Den tekniske utrustningen er imponerende og det er lagt stor
vekt på å få til så rasjonell slakting som over- 
hodet mulig.
170 ansatte
– Vi har kapasitet til å slakte 300 storfe om dagen og 280 småfe i timen. Dette skjer ved hjelp
av til sammen 170 ansatte. Med full fart på 
linjene vil det slaktes ett storfe godt og vel hvert
minutt og ett småfe hvert 13. sekund. Per år 
kjøttbransjen 6–2010
vil det utgjøre 80 000 storfe og 185 000 småfe.
Et slikt tempo i anlegget er vi svært tilfreds
med, påpeker fabrikksjef Knut Aursund på vår
runde i slakteriet.
Men denne dagen er det lite som tyder på at
prøveslaktingen kun er en drøy uke unna. Teknisk personell fra en lang rekke leverandørbedrifter jobber på spreng og hovedentreprenøren
Skanska har også mye arbeid som gjenstår –
både utvendig og innomhus. Ja, det er nærmest
ikke til å tro at anlegget skal være i full drift om
to måneder. Men Aursund lover at så skal skje.
– Vi har ingen grunn til å tro at vi skal få utsettelser nå i sluttfasen. Det vil alltid være en
hel del løse tråder rett før vi setter i gang, men
jeg vil si at stemningen er avslappet. Med så
mye dyktige og fokuserte folk skal dette gå bra,
lover fabrikksjefen. Han forteller at opptil 200
personer har vært i sving for å få anlegget opp
å gå.
44 operatører
I første omgang skal småfeslaktingen deles
mellom Oppdal og Malvik. Siste uken i november stenger Oppdal og da er det fullt trykk i
Malvik-anlegget. I løpet av høsten vil det bli
slaktet rundt 83 000 småfe inkludert leieslakting. Småfelinja har 23 fast ansatte. Slaktelinja
krever 44 operatører og det innebærer at det
under slakting må hentes inn medarbeidere fra
andre avdelinger utenfor sesong. I høstseson-
slakteri
illustrasjonsfoto: elena elisseeva
Kjøttdeig viktig
Produksjon av kjøttdeig
vil være en viktig del av virksom
heten når Nortura og Grilstad  
nå samarbeider om slakting.
MALVIK:
Syv ansatte blir beskjeftiget med kjøttdeigproduksjon og årlig kvantum er beregnet til i underkant av 3500 tonn. 135
tonn til storhusholdningskunder, drøyt
2000 tonn i skåler til dagligvarehandelen
og snaut 1000 tonn kjøttdeig i snabb. 
I tillegg er det inngått EMV-avtale med
ICA (EuroShopper) om produksjon av 210
tonn kjøttdeig.
280 småfe i timen : – Vi har kapasitet til å slakte 300 storfe om dagen og 280 småfe i timen,
fastslår fabrikksjef Knut Aursund. I bakgrunnen ser vi Charles Strand og Jens Eide.
gen som vi snart går inn i, vil arbeidsstokken
bestå av rundt 80 operatører.
28 000 huder
Huder og skinn, samt plussprodukter, blir en viktig
del av virksomheten i det nye slakteriet. Tallet på
huder i år vil komme opp i hele 28 000. Det er in-
stallert nytt automatisk hudkjølingssystem og det
blir ikke snakk om trimming eller salting av hudene i slakteriet. Hudene vil bli lagret i plastbokser
for transport til husmottak i Fredrikstad, Her blir så
hudene bearbeidet og konservert. Antall skinn i år
er beregnet til vel 83 000. Kapasiteten er 350
skinn i timen og to saltetromler skal sørge for det.
Erstatter  
fire bedrifter
MALVIK: Nortura Malvik erstatter
slakteriene på Namsos, Fosen,
Oppdal og Ålesund samt storfeskjæring og kjøttdeigproduksjon
ved Nortura Trondheim.
Fabrikken skal leieslakte for Grilstad, 
som legger ned virksomheten ved MidtNorge-slakteriene på Verdal, Levanger og
Oppdal
▼
▼
▼
imponert : Slakteansvarlig på Furuseth AS, Rune
lot seg imponere over det han fikk presentert
under gjennomgangen i slakteriet.
▼
▼
fiksering : Axel Dønnum Jensen fra Fatland Oslo
ser nærmere på hvordan storfe fikseres i
forbindelse med avliving.
▼
utvomming : Bevegelig plattform horisontal og
vertikal for utvomming med vask og sterilisering.
kjøttbransjen 6–2010
19
biprodukter
KLF-slakterier ønsker 
samarbeid om biprodukt-eksport
Frittstående slakterier her i landet kan hente ut minst 12 millioner ekstra
kroner på bedre utnyttelse av biprodukter eller såkalt plussprodukter. Det viser en analyse 
som også slår fast at det er stor variasjon i bedriftenes kunnskap om biprodukter  
og evne til utnyttelse av disse produktene i markedet.
OSLO:
Av Per A. Sleipnes
Det er konsulentfirmaet Brander AS som
sammen med KLF på oppdag fra Slakthuset
Eidsmo Dullum har gått i dybden for å øke
kunnskap og bruk av biprodukter. Analysen har
munnet ut i en forstudie der 13 slakterier er representert.
– Forstudiet avklarte at mange private slakteribedrifter har en klar ambisjon om å hente ut 
de potensielle verdiene som
biproduktene representerer. Og potensialet er betydelig. I hvert
fall 12 mill kr pr. år for
de ni bedriftene som
ønsker å delta i et forpliktende samarbeid.
Men bedriftene ønsker,
basert på mer kunnskap,
selv å velge hvordan de
løser den faktiske handelsdelen, sier Astrid Nørsterud i
Brander.
gylden mulighet :
Utnyttelse av
biprodukter
har vi ikke
vært
spesielt
gode
på
her i
landet,
men
nå
har
vi en
gylden
mulighet,
sier Rune
Dullum.
Viktige data
I forstudien var 13 bedrifter villige til å delta, 
ni ønsket bedriftsbesøk. Åtte bedriftsbesøk ble
gjennomført ved personlig kontakt med leder,
og ett via telefon.
– Hensikten var først og fremst å møte ledelse og fagansvarlig, og bevisstgjøre/ informere. Dessuten å få diskutert holdninger, evt.
strategi og potensialet for utnyttelse av biprodukter i den enkelte bedrift. Samtidig ble det
samlet inn viktige data, forteller Nørsterud.
Det er med tanke på økonomisk bistand fra
Innovasjon Norge at forstudien er gjennomført.
Økt volum
Rundt to millioner kroner i form av eksterne
midler kreves for å gjennomføre hovedprosjektet. Slakthuset Eidsmo Dullum har som prosjekteier sendt søknad, men fått beskjed om at
kassa er tom for 2010. Allikevel er daglig leder
Rune Dullum overbevist om at dette er et område det er naturlig for slakteriene å samarbeide på.
– Det er viktig med felles tenking på dette
felt. Utnyttelse av biprodukter har vi ikke vært
spesielt gode på her i landet, men nå har vi en
gylden mulighet. Nøkkelen her er å få til store
volum. Det gjør vi ved å samle oss, sier Dullum.
Stort potensial
Og dette er hva som ble avdekket i forstudiet:
• Potensialet for økt inntjening for de ni bedriftene, 30 øre/kg slakt, er et lavt og forsiktig
anslag. Det gir ni millioner kroner i årlig 
ekstra inntjening. Tallene indikerer at potensialet er større.
• Det er et fungerende marked for de seks viktigste standard biproduktene, og salg til det
norske marked vil stort sett lønne seg.
• Det er store variasjoner i kunnskap om bipro-
dukter, og det er store variasjoner i holdninger. Mange ser på biprodukter kun som avfall.
• Det er et sterkt behov for å konsentrere innsatsen mot noen enkeltkonsepter, samt bygge kompetanse og få til holdningsendring.
• Bedriftene var ikke klar over potensialer for å
ta ut enda flere biprodukter, og kjenner ikke
markedene eller økonomien for disse, verken
til mat eller dyrefôr, eksport- eller hjemmemarked. Dog har tre av bedriftene godt tallgrunnlag også for biprodukter utover standard.
• Det er stor variasjon i økonomisk interesse,
og uvant å samarbeide med konkurrenter.
Sparte destruksjonsutgifter
Også kostnadsbesparelse gjennom redusert 
volum til destruksjon, blir gjenstand for oppmerksomhet i prosjektet. Ved fem prosent 
volumreduksjon som følge av utsortering, 
spares destruksjonsutgifter for 1000 tonn, eller
ca 1 million kroner. Tallene indikerer at potensialet er vesentlig større. Totalt hadde slakteriene som er med beregningsgrunnlaget vel 
18 millioner kroner destruksjonskostnader. Tilsvarende tall for inntekter av salg av biprodukter i dag er i overkant av 22 millioner kroner.
Destruksjonskostnadene pr. kilo slakt, varierer forøvrig mye mellom slakteriene. Fra 13 øre
pr. kilo slakt til 92 øre pr. kilo slakt. Et slakteri
som ligger relativt høyt når det gjelder destruksjonskostnad pr. kilo slakt er nettopp Slakthuset
Eidsmo Dullum. Det har sammenheng med at
dette slakterier slakter mest storfe. Det samme
er tilfelle med Røros Slakteri.
– Initiativet Slakthuset Eidsmo Dullum har 
på gang her, er for bra til at det skal stanse 
opp. KLF skal gjøre hva vi kan for at Innovasjon
Norge skal finne rom for dette i 2011, kommenterer Bjørn-Ole Juul-Hansen i KLF.
struktur
Skal avdekke råkjør 
i matvarekjeden
OSLO: –
Vår primære oppgave
er å se nærmere på kjøre- 
reglene for god forretningsdrift
i matvarekjeden. Vi ønsker
ganske enkelt finne ut om  
det er «råkjør» eller ikke i
denne kjeden.
Av Per A. Sleipnes
Tidligere statsråd og parlamentarisk leder i
Kristelig Folkeparti, Einar Steensnæs, er mannen som leder det såkalte Matkjedeutvalget.
Utvalget har fått i oppgave av tre departement 
å utrede styrkeforholdene i verdikjeden for mat
og 1. november skal konklusjonene legges
fram. Det er i praksis første gang en slik omfattende utredning bli gjort her i landet, og 
Steensnæs har som ambisjon å få alle kort 
på bordet. Det vil si kartlegge både primærleddet, industrien og ikke minst dagligvare- 
leddet. Men Steensnæs innrømmer at det er
omfattende oppgave man nå er i gang med.
omfattende :
Tre faser
– Dette er komplekse forhold som krever en hel
del innsats om ambisjonen er å komme til
bunns. Og til bunns i dette skal vi, håper jeg. 
Vi har delt opp arbeidet i tre faser. En kartleggingsfase, en vurderingsfase og en tiltaksfase.
Akkurat nå er vi inne i siste del av kartleggingsfasen. Det betyr at jeg ikke kan si så mye om de
funn vi til nå har gjort. Men det jeg kan si er at
vi har brukt mye ressurser på å få fram nødvendige data og dokumentasjon. Et velrennomert
internasjonalt revisjonsfirma vil gjennomgå rabattordninger, leveringsavtaler, bokføringsdata
og regnskap. Alt blir gjort på en måte som ikke
på noen måte vil skade bedriftene, sier Einar
Steensæs.
Forbrukerinteresser
Han understreker at det finnes en hel del myter
og spekulasjon på hva som skjer i verdikjeden
for mat og hvem som sitter med makta. Og utvalget har valgt det Steensnæs kaller en peda-
Einar Steensnæs innrømmer at det er et omfattende arbeid man nå er i gang med.
gogisk tilnæring til etablerte sannheter. At det er
forbrukerinteressene som står i fokus legger
utvalgslederen ikke skjul på.
– Forbrukeren er selve barometeret på hvor
skoen trykker i verdikjeden for mat. Derfor er
det viktig at den jevne forbruker ser nytten av et
slikt arbeid. Men også aktørene i primærleddet,
i industrien og i sisteleddet før forbruker-leddet
må få anledning til å forklare seg.
– Fokus på kjøttindustrien
– Industrien er ikke spesielt godt representert
i utvalget. Kjøttindustrien – så vel den private
som samvirkedelen – glimrer med sitt fravær.
Din oppfatning av det?
– Det har jeg i utgangspunktet ingen oppfatning om, og spørsmål må heller stilles til regjeringen som har stått for utnevningen av utvalget. Jeg føler at vi 15 som har fått oppgaven
jobber godt sammen og jeg har besøkt både
Fatland- og Nortura-anlegg. Vi har med andre
ord fokus på kjøttindustriens utfordringer og 
betydning, selv om ingen fra denne delen av
bransjen sitter i utvalget.
Markedsreguleringen
– Hva med forhold knyttet til markedsordningen
i denne delen av matkjeden. Jeg tenker for eksempel på dagens markedsreguleringsordning
som mange oppfatter som lite tidsmessig og
konkurransedrivende?
– I utgangspunktet er det ikke innenfor vårt
mandat å vurdere og utrede politisk bestemte
strukturer innenfor norsk landbruk- og næringsmiddelindustri. Men det betyr ikke at vi vil unnlate å se på konsekvensene av det markeds- 
regime vi i dag har. Jeg kjenner godt kritikken
fra KLF-delen av bransjen og utvalget vil påtale
forhold om det blir oppdaget svakheter eller
problemer i forbindelse med bruk av samfunnets midler til for eksempel markedsregulering 
i kjøttsektoren, avslutter Einar Steensnæs.
kjøttbransjen 6–2010
21
nm i kjøttprodukter
Ser frem mot NM i kjøttprodukter
Norgesmesterskapet i kjøttprodukter samler hele bransjen til
kvalitetsvurdering av produkter. – NM gjør norske kjøttprodukter bedre,  
slår NM-sjefen Hulda Tronstad Nydal fast.
OSLO:
Siden 1982 har Norgesmesterskapet i kjøttprodukter blitt avviklet og i løpet av disse snart 30
årene er norske kjøttprodukter er blitt stadig
bedre. Skal vi tro NM-sjefen er det blant annet
takket være konkurransen.
– Gjennom deltakelse i NM får produsentene
klare faglige vurderinger av produktene sine, og
dermed en mulighet til forbedring, sier Tronstad
Nydal. Hun mener det morsomme ved konkurransen er at små og store bedrifter konkurrerer
på lik linje, og at alle har en mulighet til å vinne,
bare produktet er godt nok. Hun oppfordrer de
største bedriftene til å ta utfordringen og bli
med.
22
kjøttbransjen 6–2010
Vil være med
Norgesmesterskapet er blitt en populær og synlig arena, både for deltakere og sponsorer.
– Vi ønsker å være synlige og har funnet ut at
Norgesmesterskapet i kjøttprodukter er et godt
sted. Vi treffer bransjen og mange kunder bedre
her enn ved deltakelse andre steder, sier årets
hovedsponsorer Jack Nilsen i Tarber og Petter
Breigutu i Bokken.
Bokken og Tarber har et utstrakt samarbeid,
der de holder hus i de samme i lokalene i Kjøtt-
byen på Furuset i Oslo. Leverandørbedriftene
mener det er naturlig at de er sponsorer
sammen.
– Vi leverer stort og smått til kjøtt- og fiskeindustrien, og mener at Norgesmesterskapet
passer inn som en del av vår profilering inn mot
kjøttbransjen, sier Petter Breigutu.
Tett og spennende
Årets arrangement er tettere enn før, der både
bedømming og premieutdeling skjer samme uke.
trekløver : Sentrale personer under året NM i kjøttprodukter.
Fra venstre Petter Breigutu (Bokken) Hulda Tronstad Nydal, (KLF) og Jack Nilsen, (Tarber).
nm i kjøttprodukter
– Det blir kortere vei fra bedømming til resultat, noe som øker spenningen og interessen,
sier Hulda Tronstad Nydal i KLF. Hun har totalansvaret for arrangementet og Årets Norgesmesterskap går denne gang av stabelen på
Kulinarisk Akademi – også et strategisk valg. 
I fine lokaler, med et meget godt kjøkken og 
bistand fra de profesjonelle kokkene på Kulinarisk Akademi.
Kvalifiserte dommere
Norgesmesterskapet er både en populær og syn- 
lig arena for norske kjøttbedrifter. Jack Nilsen
har på mange måter en dobbeltrolle, ettersom
han også deltar som dommer. Den eneste i
dommerpanelet som har vært med siden starten.
– Dette er både moro og nyttig, sier Jack 
Nilsen. Dommerne, med over 300 års erfaring
fra bransjen, og er gode til å snuse, smake 
og beskrive kjøttprodukter i nært sagt alle kategorier. Hoveddommer er Mette Juberg Varan, 
mattrygghets- og kvalitetssjef i KLF.
Årets nye produkt
Som en del av fornyelsen av Norgesmesterskapet, er det opprettet en egen pris for nyskaping,
med arbeidstittelen «Årets nye mat 2010».
– Vi ønsker å sette fokus på nyskaping i bransjen. Det kan være både på produkt-, innpakking- og design-siden. Mange bedrifter har
gjort mye på produktutvikling, og det skjer mange positive ting i bransjen. Alt som kan bidra til
økt lønnsomhet og økt fokus, er bra for bransjen
som helhet, sier Hulda Tronstad Nydal.
I juryen sitter representanter med bakgrunn
fra design, innovasjon og fra bransjen.
I tillegg til de ordinære klassene, vil det deles
ut hederspriser i kategoriene: Økologisk, småskala, nøkkelhullmerket og vilt.
– Dette er produktgrupper som er små, men
voksende – og med et stort fokus og stor interesse både fra forbrukere og mediene. Her er vi
spente på oppslutningen, sier Tronstad Nydal.
Festarrangement
Som en feiende avslutning på NM-uka 11.–14.
oktober, blir det festarrangement på Kulinarisk
Akademi. Det blir musikk og mingling i forbindelse
med premieutdelingen – som blir ledet av en av
landets mest kjente radio-stemmer: Finn Bjelke.
– Vi legger opp til et arrangement hvor bransjen kan feire seg selv, samtidig som det er
gode muligheter for å prate sammen i et realt
bransjetreff, sier Tronstad Nydal.
Årets klasser:
• pølser
• pålegg
• spekemat
• kjøttkaker
• posteier
• kjøkkenklart
• ferdigmat
Hederspriser:
• økologisk
• småskala
• nøkkelhullsmerket
• vilt
påmeldingsfrist:
1. september.
Påmeldingsskjema finnes på
www.kjottbransjen.no
BM Food Tech og Landteknikk i ny allianse
Landteknikk og BM Food Tech
har inngått et samarbeide
med sikte på videre vekst
innen kjøtt-industrien. Dette
samarbeidet er formalisert ved
at Landteknikk vil gå inn på
eiersiden i BM Food Tech.  
Den nye alliansen vil bety
at BM Food Tech vil bli LTGruppens primære salgs- 
kanal mot kjøttbransjen.
Med denne satsingen vil BM Food Tech utvide
sitt produkttilbud, og LT-Gruppen bli den største
utstyrsleverandøren i det norske kjøttmarkedet,
og også en betydelig leverandør i Skandinavia.
Avtalen som er inngått innebærer at Landteknikk AS overtar alle aksjene i BM Food Tech, 
og at Steinar Eriksen fortsetter som daglig leder
i selskapet.
Kjøttbransjen viktig
Bakgrunnen for at disse to aktørene i det norske
marked har inngått et samarbeide, bygger på
erkjennelsen om at mulighetene for vekst og
suksess er størst ved å slå sine ressurser
sammen, fremfor å konkurrere i et relativt lite
marked.
– Landteknikk har som uttalt strategi å vokse
– og har utpekt kjøttindustrien som et vekstområde, forteller adm. dir. i Landteknikk, Per
Ivar Berg. – Ved å inngå en allianse med BM
Food Tech, og bygge veksten med basis i denne
virksomheten, øker mulighetene til å lykkes 
betydelig.
– BM Food Tech er rettet inn mot det skandinaviske markedet, bl.a. med et datterselskap i
Danmark. Da samarbeidet ble diskutert, ble det
derfor raskt enighet om at en skandinavisk sat-
sning vil gi best grunnlag for vekst og utvikling,
mener daglig leder i BM Food Tech, Steinar
Eriksen.
Samler maskinsalget
Alt salg mot kjøttmarkedet, utenom forbruksvarer, vil samles i selskapet BM Food Tech. 
Dermed blir BM Food Tech LT-Gruppens 
primære salgskanal mot kjøttindustrien.
BM Food Techs produktspekter spenner over
slakte- og skjærelinjer, utstyr for råvare- 
behandling, foredlingsmaskiner, fylle- og pakkelinjer samt transportutstyr. Selskapet vil nå
også representere robot- og palleteringsløsninger fra Optimove, automatiseringsløsninger fra
Maskon og Landteknikks nåværende spekter 
av maskiner og utstyr til kjøttbransjen. For 
Garos vil denne overgangen skje over litt lengre
tid.
– Produktilbudene utfyller i stor grad hverandre og det er egentlig ikke mange områder
hvor det må skje avklaringer, forteller Per Ivar
Berg. – Arbeidet med denne samordningen pågår nå, og skjer selvsagt i dialog med leverandører og kunder.
BM Food Tech vil beholde navnet og drives
som et selvstendig datterselskap i LT-Gruppen.
23
Daglig leder i BM Food Tech, Steinar Eriksen (til venstre) og adm.dir i Landteknikk, Per Ivar Berg.
kjøttbransjen 6–2010
faglig
Hva skjer i kjøttet  
under varmebehandling?
Det er en seiglivet myte at vi lukker porene i kjøttet når det brunes  
ved høy temperatur. Men temperaturen har en viktig betydning for om kjøttet  
blir seigt eller ikke. Når du steker biffen, skjer det mange  
endringer i kjøttets sammensetning.
Av Ragni Ofstad, Ulrike Böcker og Achim Kohler, Nofima Mat
Litt om analysemetodene
FT-IR spektroskopi – Fourier-transform
Infrarød spektroskopi er basert på interaksjoner mellom infrarød lys og kjemiske
bindinger i molekylene. Ved bruk av FTIR, som kombinerer spektroskopi med
mikroskopi, kan spektrene tas opp direkte fra enkelte strukturer i muskelvev som
man velger ut ved hjelp av tradisjonell
lys-mikroskopi. For eksempel kan man få
informasjon om muskelproteiners forandringer i forskjellige råvarer på cellenivå.
LF-NMR spektrokopi – lavfelt NMR måler bevegeligheten til vannet i muskelen.
Avhengig av hvor tett vannet er bunnet til
for eksempel proteinmolekylene, forandres bevegeligheten. Det vil si at med
denne teknikken er det mulig å studere
vannets fordeling i muskelen. LF-NMR
spektrene kan relateres til drypptap.
figur 1 .
24
Varmebehandling inngår som oftest i tilberedning av kjøtt. Varmebehandling har dels til hensikt å øke produktets holdbarhet, dels å få frem
ønskede aroma og smakskomponenter, og –
kanskje aller viktigst – å endre egenskapene i
vevet (fasthet, seighet, tyggbarhet og mange
andre egenskaper). Dette gjelder for farseprodukter så vel som hele muskelstykker, og både
for kjøtt og fisk.
Proteinene endrer seg
Muskelvev består hovedsakelig av vann, proteiner, lipider og salter. Endringer i farge og i konsistens skyldes primært at varmen endrer proteinene slik at proteinnettverket i muskelen
forandres. Muskelens mikrostruktur endres;
muskelfibre krymper, og det dannes sprekker
mellom muskelcellene (figur 1). Bindevev smelter, vannbinding og vannfordeling endres og
Oppvarming fører til at kjøttets utseende, farge og smak endres
• 750 flyktige aroma komponenter er identifisert i varmebehandlet kjøtt
• Pigmentet (myoglobin) denatureres (ca 70 ° C) og fargen endres fra rødt til grått
• Stekefarge; karamellisering av sukker og Maillard reaksjon (reduserende sukker reagerer
med aminosyrer)
• Tekstur og saftighet endres
FT-IR spektra av oppvarmet kjøttmuskel; ved temperaturer mellom 28.5 og 81.0 °C forandres spektrene og dermed proteinstrukturen gradvis.
28 ° C
kjøttbransjen 6–2010
80 ° C
faglig
kjøttet mister væske (koketap). At vi lukker porene i kjøttet når det brunes i pannen ved høy
temperatur er en myte. Bruningen har først og
fremst en farge og smakseffekt.
Denaturering
Med denaturering menes en endring i proteinenes molekylære struktur, med tap av den opprinnelige foldestrukturen slik at egenskapene til
proteinet endres. Det denaturerte molekylet har
en åpnere, mer uspesifikk struktur, og har som
oftest fått blottlagt mange nye bindingssteder
på molekyloverflaten slik at tendensen til geldannelse øker.
Denaturering skjer over et visst temperaturområde, med svært lav hastighet ved lave temperaturer (< 50 ° C), med middels hastighet ved
50–60 ° C, og med høy hastighet ved høyere
temperatur. Ved hvilken temperatur og hvor
lenge vi varmebehandler kjøttet har derfor betydning for farge, saftighet og tekstur. Kjøttets
kvalitet, som modningstid og pH, har også betydning.
Spektroskopi gir informasjon
Denaturering og strukturendring i proteinene
kan studeres på flere måter. Ved Nofima Mat
bruker vi en spektroskopisk metode, FT-IR mikrospektroskopi, som måler forandringer i proteiners egenskaper direkte på mikroskopiske
snitt av muskelvevet. FT-IR spektroskopi forteller oss hvilke temperaturer som fører til endringer i proteinstrukturer i muskelvevet, men forteller oss ikke hvilke konsekvenser det får for
konsistens og saftighet. Det kan vi gjøre med
andre metoder, først og fremst ved sensoriske
analyser.
Test på svinekjøtt
Ved undersøkelse av svinekjøtt med to ulike
pH (6,5 og 5,4) som ble varmebehandlet
(28.5 ° C – 81 ° C) viste at proteinstrukturene
endret seg suksessivt under oppvarmingen. 
I hovedsak dominerte den opprinelige proteinstrukturen (a-heliks) opp til 53 ° C og denaturerte aggregerte proteiner (b-plate) ved høyere
temperaturer (figur 2). Kjøtt taper vann under
varmebehandling. Stort væsketap er uønsket
fordi det resulterer i tørt kjøtt. Proteindenaturering påvirker kjøttets evne til å binde vann.
Analyse av kjøttets vannbindingsevne (LF-NMR
spektroskopi) viste at bundet vann er knyttet til
opprinnelige proteinstrukturer, mens fritt vann
som øker koketapet er koblet til denaturerte
aggregerte proteinstrukturer. I tillegg har kjøttets kvalitet før steking betydning, siden kjøtt
med høy pH har mer av de naturlige proteinstrukturene og bedre vannbindingsevne enn
kjøtt med lav pH.
figur 2
Langtidssteking med lav temperatur
Konsistensen til kjøtt påvirkes av slutt-temperatur, og av den tiden som brukes for å varme opp
kjøttet. Lengre varmebehandlingstid øker andelen denaturerte proteiner. Langsom oppvarming
og lav slutt-temperatur (50–60 ° C), som ved
langtidssteking, gir mørere kjøtt enn rask oppvarming. Ved høye slutt-temperaturer vil lang
varmebehandlingstid ha motsatt effekt. Kjøttet
blir hardere fordi proteinene aggregerer.
Langsom oppvarming øker også væskeslipp
samtidig som det øker muligheten for at væske
tapes ved fordamping. Når kjøttet er godt mørnet med hjelp av egne enzymer under lagring
før varmebehandling vil kjøttet tåle høyere slutttemperatur og lengre varmebehandling bedre
enn dårlig mørnet kjøtt. Altså, det er lettere å
oppnå en mør og saftig biff hvis kjøttet er godt
mørnet før steking.
Oksekjøtt
I forsøk med oppvarming av oksekjøtt sammenlignet vi proteinstruktur med fibrenes strekkstyrke. Forsøkene viste at strekkstyrken til proteinene øker med varmebehandling (50–80 ° C) og
med andel denaturerte aggregerte proteiner.
Mellom 50 og 60 ° C har hoveddelen av proteinene fremdeles den opprinnelige strukturen,
mellom 60 og 70 ° C har proteinene en overgangsstruktur og ved 80 ° C dominerer denaturerte aggregerte proteiner. Høy elastisitet er
knyttet til opprinnelige (native) proteinstrukturer, mens høy bruddstyrke er koblet til aggregerte proteiner.
Sensoriske analyse har tidligere vist at storfemuskel kokt til 63 ° C i 20 min eller tilsvarende ved 67 ° C i fem minutter er lettere å tygge
enn kjøtt kokt både til lavere og høyere temperaturer. Denne toppen kan i hovedsak forklares
med at kollagen denaturerer ved 63 ° C, slik at
det blir lettere å bite av muskelen. Under 63 ° C
var kjøttet mykt og lett å klemme sammen med
tennene, men samtidig seigt og vanskelig å bite
helt av. Over 67 ° C var kjøttet hardt å bite
sammen, selv om det var relativt lett å bite av.
Denaturering av proteiner
Den opprinnelige nøstingen til molekylene
blir ødelagt under en denatureringsprosess. Vannbindingsevnen til proteinet synker etter hvert som temperaturen øker.
Denaturering kan skyldes ikke bare høy
temperatur, men kan også oppstå gjennom
mekaniske prosesser (visping av egge- 
hvite), ekstreme pH-verdier (tilsetning av
sterk syre eller lut) eller ved høye konsentrasjoner av salt.
25
kjøttbransjen 6–2010
produktnytt
Convenience godt innpakket
Cryovac® Oven Ease™ HC2440-stekepose kombinerer barrierevakuumpakning med en convenience-løsning, som er klar for ovnen.
Den spesielle Cryovac® Oven
Ease™ HC2440-stekepose fra
Sealed Air gir en lang rekke
fordeler både for matindustrien og
detaljlhandelen. Flerlags- 
posens kombinasjon av gode
barriereegenskaper og en
convenienceløsning, hvor
produktet er klart for tilberedning i
tradisjonell stekeovn eller
mikrobølgeovn, betyr at det
innpakkede produkt bevarer sin
naturlige saftighet og smak.
Ytterligere forbrukerfordeler er
raskere tilberedning, færre
lekkasjer, enkel tilberedning og
enkel fjerning av emballasjen.
Marinerte og krydrede produkter
beholder i høyere grad en normalt
en ensartet smak, og posen gir
mulighet for utprøving av
oppskrifter, som ellers ville vært
for vanskelige eller tid- 
krevende å lage. Stekeposen
oppfyller alle europeiske
næringsmiddelforskrifter for en
temperatur på 200 ° C i opp til  
to timer og for en temperatur  
på 190 ° C i opp til fire timer.
Effektivitet
Stekeposen fra Cryovac er
designet med tanke på enkel steking av emballerte matvarer. Den
egner seg til nedkjølte produkter,
herunder steker med eller uten
ben, samt frosne produkter i
hermetisk eller ikke-hermetisk
lukkede emballasjer. For eksempel
kan en roastbeef injiseres,
marineres, tromles og emballeres,
innen den blir nedkjølt og/eller
nedfrosset forut for levering til
restauranten.
Produkter som
tilberedes i den nye
tilberedningsposen,  
er mer saftige og møre,
og de har en jevnere tekstur enn
kjøtt som tilberedes ved hjelp av
tradisjonelle metoder. HC2440
lukkes med en hermetisk sveising,
som derfor hindrer de problemer
som kan oppstå i forbindelse med
bruk av metallclips. En fin
produkt-presentasjon kan også
føyes til  
på listen over fordeler for såvel
matindustrien som detaljhandlen.
Nytt touch screen betjeningspanel  
for BILWINCOs multihodevekter
BILWINCOs nye touch screen betjeningspanel sikrer en lett og enkel betjening av  
BILWINCOs multihodevekter for ferske, frosne og tilberedte kjøttprodukter. Betjenings- 
enheten er forsynt med en 15” display med en klar og overskuelig menystruktur  
med lett tilgang på all nødvendig informasjon om vektens yteevne.
– Betjeningspanelet byr på lett
leselige og tydelige tekster som
gir operatøren lett adgang til start,
stopp og justering av vekten.  
Ved å koble til web kamera,  
slik at vekten kan ses ovenfra,  
foto: bilwinco
økes kontrollen med prosessen.
Operatøren kan da zoome inn slik
han kan holde bedre øye med
kritiske områder, sier Per
Welin-Larsen i BWL Maskin.
Gjennom en USB-kobling kan
en laste ned statistiske data til  
PC. Grafer viser aktuell
produksjon og historikk
for nøyaktighet og
produksjonsdata. I tillegg
vises loggliste over
feilmeldinger slik at en
kan lese av tidspunkt og
finne eventuelle årsaker  
til feil. – Dette gir en
touch screen
betjeningspane
l
sporbarhetsoppfølging som er
viktig for produktsikkerheten,  
sier Welin-Larsen.
– Betjeningspanelet er
innkapslet i en rustfri stålramme
med tetningsklasse IP65. Det er
tilpasset til et vått miljø med
hyppig rengjøring. Overflaten  
er berøringsfølsom, dvs. det er
ingen fysiske knapper – disse  
er integrert i grafikken. Hele
konstruksjonen sikrer rengjøringsvennlighet og topp hygiene.
For mer informasjon kontakt  
BWL Maskin AS, www.bwl.no
Sjekker
bulkvarer
«RB Series Profil» er
designet for å sjekke om
innholdet i bulkvarer er
kontaminert.
Det nye utstyret kommer fra
Mettler Toledo Safeline – et
amerikansk datterselskap av
sveitsiske Mettler Toledo. «RB
Series Profil» er en metalldetektor
og ble utviklet med tanke på  
å identifisere alle former for
fremmedelementer i bulkvarer.
Produsenten sier at den sparker
bena unna myten om at metalldetektorer må være små for å ha
tilstrekkelig deteksjonskapasitet.
Utstyret, som har en grunnflate
på 650x400 mm, kan identifisere
fremmedlegemer i størrelse på
mindre enn 1,8 mm diameter,  
slik som jern- og stålbiter.
Aktuelle pakkeobjekter er
sekker og andre bulkpakninger for
granulerte varer som korn, kjøtt,
ost og andre meieri- og landbruksprodukter på 25 til 50 kg. Disse
kan være fuktige, tørre eller løse.
– Med en «RB Series Profil»  
på pakkelinjen kan produsentene
etterkomme strenge kvalitet- og
sikkerhetskrav, slik som Hazard
Analysis Critical Control Point
(HACCP).
– Utstyret sikrer full sporbarhet
og varsler effektivt dersom det
skulle befinne seg uønskede
elementer i sekkene. Systemet
samler også kritiske prosessdata
internt, og dette kan i sin tur
lastes ned til bærbare printere
eller integreres i alle kontroll- 
systemer, melder produsenten.
Alle dataene kommer fram på  
et fullfarget display. Dette sikrer
enkel bruk.
Fusjoner
Fusjoner skaper
skaper stor
stor smak
smak
Culinar og Hoffs smaksavdeling er nå ett
Culinar
Hoffs Hoff.
smaksavdeling
er nå ett
selskap:og
Culinar
Sammen utgjør
vi
selskap:
Culinar
Hoff.
Sammen
utgjør
vi
et enda bedre tilbud når det nye smaket enda bedrefor
tilbud
når det nye
smaksopplevelser
konsument.
Vi lover
sopplevelser
for mer
konsument.
Vi loverå
deg rett og slett
når det gjelder
deg rett og internasjonale
slett mer når det
gjelder
kombinere
trender
ogå
kombinere
og
lokal smak, internasjonale
produktbredde,trender
tiltak for
lokal smak, produktbredde,
matsikkerhet
og mye mer. tiltak for
matsikkerhet og mye mer.
Du skal merke at fagteamene våre har
Du
merke at
fagteamene
våre har
merskal
i bagasjen
når
de samarbeider
med
mer
i
bagasjen
når
de
samarbeider
med
deg om produkt- og oppskriftsutvikling,
deg om produktog oppskriftsutvikling,
produksjon
og pakking
innenfor:
produksjon
og pakking
innenfor:
Bakeri, Meieri,
Desserter,
FruktbearbeiBakeri,
Meieri,
Desserter,
ding,
Kjøtt
og fjærkre,
FiskFruktbearbeiog sjømat,
ding,
Kjøtt
og fjærkre, Fisk og sjømat,
Supper
og sauser
Supper og sauser
Se vårt samlede tilbud
Se vårt samlede tilbud
www.culinarhoff.no
www.culinarhoff.no
-nytt
Ekstern drivkraft
Lastebil til
Swaziland
Medlemsbedrifter som trenger  
en ekstern drivkraft til hjelp for en
kort periode i driften, kan nå få  
det gjennom KLF.
I forbindelse med KLFs 100- 
årsjubileum, har KLF opprettet  
et fond for å skaffe en «Lastebil  
til Swaziland».
En avtale inngått med Astrid
Nørsterud i Brander, gjør det
mulig for medlemsbedrifter  
å få bistand når spesielle
situasjoner oppstår.
– Jeg kan bistå med hjelp når
det gjelder å få økt bedriftens
gjennomføringsevne, mer faglig struktur og
involvering av nøkkel-personer, ulike utviklingsog planleggings­utfordringer, gjennomført
internt evt. sammen med potensielle sam- 
arbeidsparter, sier Astrid Nørsterud. Bakgrunnen er samarbeidsprosjektet mellom
norsk og swazisk kjøttbransje. Siden i fjor har
det når vært mulig for bøndene i Swaziland  
å eksportere kjøtt til Norge og til nå har om  
lag 150 tonn kommet. KLF har god kontakt
med produsentorganisasjon Powerteam,  
eid av de som leverer slakt til SMI. I dialog
med organisasjonens leder, Moses Shongwe,
har det kommet fram at det er stort behov for
å forbedre muligheten for transport av for,  
dyr med mer.
Gavekonto for fondet – 3790.15.21213
Nytt KLF-tilbud:
Aktuelle datoer for KLF framover:
28
Før avreise vil det bli et fagprogram rundt
matlovpakken og erfaringer så langt. I tillegg
vil det være en bolk om spiseklare produkter
og LMO, samt bransjeretningslinjene.  
I Nederland vil det være ulke tema rundt
holdbarhet, prøvetaking – i tillegg til orientering om internasjonale forhold. Ansvarlig for
kvalitetsnettverket er Mette Juberg Varan.
Interesserte bes ta kontakt med henne for
påmelding og spørsmål.
Huskeliste
Har du sjekket om du har
underskrevet avtalene om
bransjens retningslinjer?
illustrasjonsfoto: ahnhuynh
/ flagg: carsten reisinger
Husk påmeldingsfristen til Norgesmesterskapet i kjøttprodukter 2010: 1. september.
TID
ARRANGEMENT
STED
13. og 14. september
kurs:
Oslo
15.–17. september
Kvalitetsnettverket
Oslo/Nederland
11.–14. oktober
Norgesmesterskap i kjøttprodukter
Kulinarisk akademi, Oslo
14. oktober
NMs festarrangement
Kulinarisk akademi, Oslo
kjøttbransjen 6–2010
Høstens samling for kvalitetsnettverket er lagt til Rotterdam. Her vil
det være bedriftsbesøk og besøk hos
KLFs søsterorganisasjon i Nederland.
illustrasjonsfoto: lidian neelema
Sertifisert
Astrid Nørsterud kaller seg utviklingslos og  
er sertifisert coach i næring, har styrekompetanse og bred erfaring fra næringsutvikling.
Og nå kan kreftene brukes internt i KLF-bedrifter, for dem som ønsker og har behov for
det. Nørsterud har tidligere erfaring med
bistand til KLF-medlemmer og kjenner
bransjen godt.
– Vi ønsker hele tiden å utvikle tilbudet for
KLF-medlemmene, sier Dag Henning Reksnes,
administrerende direktør i KLF. Han vet at det
av og til kan oppstå situasjoner som gjør det
viktig med ekstern bistand.
Tre hovedområder
Det er tre hovedområder som avtalen omfatter:
XpressRåd, merkevarebygging, VekstNett. Se
nærmere beskrivelse på KLFs hjemmesider.
KLFs medlemmer som ønsker en eller annen
form for bistand via denne avtalen, kan ta
kontakt med KLFs administrasjon. KLF samler
opp interessenter og bistår til gruppesammensetning, tar hensyn til konkurranseforhold o.l.
Kvalitets- 
nettverket  
til Nederland
Butikken som salgsarena
Meld deg på gratis nyhetsbrev
fra KLF (sjekk nettsidene  
www.kjottbransjen.no)
jushjørnet
Om bruk av bilder 
på hjemmesidene
Av kari rørstad, advokatfullmektig i Haavind AS
I dag har tilnærmet
enhver virksomhet, bedrift eller
organisasjon egen
hjemmeside på
internett. Også
mange privatpersoner har hjemmesider, eller deltar
i sosiale medier
som Facebook og Twitter. Når man legger
ut materiale på slike sider er det enkelte
forhold knyttet til rettigheter man bør
være oppmerksom på.
Bilder på internett kan ses av personer over
hele verden. Når de først er lagt ut har man 
liten eller ingen kontroll på hvordan de brukes.
Det er både teknisk mulig og svært enkelt å kopiere og laste ned bilder. Det betyr imidlertid
ikke at slik kopiering er tillatt. I de fleste tilfeller
vil både fotografen og eventuelle avbildede personer ha rettigheter til bildet. Før bilder legges
illustrasjonsfoto: børge sandnes
grtunnlag: norma cornes
ut på en hjemmeside, er det viktig å sørge for 
at man har de nødvendige rettighetene til bil- 
det.
Fotografens rettigheter innebærer at fotografen har enerett til kopiering og tilgjengelig- 
gjøring av bildet til allmennheten. Tilgjengeliggjøring for allmennheten omfatter å legge 
bildet ut på internett. Eneretten gjelder i den
lengste perioden av 50 år etter at bildet ble tatt
og 15 år etter fotografens dødsår. Fotografen
har også rett til å bli navngitt der bildet gjengis,
i dette tilfelle på nettsiden. Et fotografi kan også
være vernet av opphavsretten. I så fall gjelder
fotografens enerett i 70 år etter fotografens
død.
Vederlag
Eneretten innebærer at bildet ikke kan brukes
uten samtykke fra fotografen (evt. arvingene).
For å unngå misforståelser og etterfølgende
konflikter, bør et slikt samtykke være skriftlig.
Dersom samtykke ikke innhentes risikerer
man å måtte betale vederlag til fotografen.
Også avbildede personer har rettigheter til
bilder av seg selv. Dette innebærer at bildet ikke
kan legges ut på internett uten at den som er
avbildet har gitt samtykke. Det finnes noen unntak fra dette, f eks er ikke samtykke nødvendig
når avbildingen av personen er mindre viktig
enn hovedinnholdet i bildet eller i tilfeller hvor
bildet gjengir forsamlinger, folketog i friluft eller
forhold som har allmenn interesse. Det kan
være vanskelig å vurdere når disse unntakene
kommer til anvendelse. Generelt bør det derfor
innhentes samtykke fra personer som tydelig
kan gjenkjennes på et bilde.
Unngå unødvendige konflikter
For å unngå unødvendige konflikter ved bruk av
bilder på internett kan man ta følgende forholdsregler: F eks:
• Ikke kopier bilder fra andre nettsteder til bruk
på egen nettside. Dette gjelder også tekst og
logoer
• Hvis du bruker egne bilder – avklar med
eventuelle personer på bildet om det er greit
å bruke bildet
• Dersom du ønsker å benytte andres bilder,
sørg for samtykke fra fotografen og de som
er avbildet (dersom de er identifiserbare).
Sørg for at samtykket er skriftlig. Sørg også
for at fotografen navngis dersom fotografen
ønsker det.
Ta kontakt
Har du spørsmål eller kommentarer  
til artikkelen så ta kontakt med  
advokat Geir Steinberg eller advokat
Nina Melandsø hos Haavind. De kan
også kontaktes hvis det er andre
spørsmål eller behov for juridisk
bistand i konkrete saker.
kjøttbransjen 6–2010
29
opplysning og fagbistand / Leverandører  bransjeregister
ANIMALIA
Kompetanse som styrker norsk egg- og kjøttbransje!
Rådgivning og opplæring tilpasset ditt behov, enten du jobber
med egg, kjøtt eller fjørfe.
Tlf: 23 05 98 00 - Faks: 73 56 48 10
Epost: [email protected]
VI KAN MATSIKKERHET!
Norges største matlaboratorium tilbyr
Krydder
tilsettinger
akkrediterte
analyser og
innen
mikrobiologi,
kjemi
og
sensorikk.
for store smaksopplevelser
OFK
annonse.qxp:OFK
I tillegg
tilbyr vi rådgivingannonse
innen Trygg14-01-08
Mat,
64 83 16 00 • web: www.culinarhoff.no
kurs og kompetansestøtte.
tlf:
Eurofins Norsk Matanalyse
Nils Hansens vei 4
Postboks 6166 Etterstad
0602 OSLO
www.animalia.no
17:30
T| 23 05 05 00
F| 23 05 05 01
Side 1
Besøk oss på
matprat.no/bransje
[email protected]
www.eurofins.no
Brukernavn: bransje
Passord: kj0tt (ø = null)
Lørenveien 40
Postboks 395 Økern, 0513 Oslo
Telefon: 23 18 30 00
Telefaks: 73 56 48 01
E-mail: [email protected]
analyser
VI KAN MATSIKKERHET!
Mobil. +47 95207531 – Fax. +47 69970444
E-mail: [email protected]
Norges største matlaboratorium tilbyr
akkrediterte analyser innen mikrobiologi,
kjemi og sensorikk.
–
rekruttering
–
utvikling
-
implementering
Økt arbeidsglede og engasjement gjennom fokus på
lederes – og medarbeideres atferd og kompetanse.
Ta kontakt på:
Tlf. 911 44 173 eller e-post: [email protected]
Besøk oss på: www.mgroup.no
I tillegg tilbyr vi rådgiving innen Trygg Mat,
kurs og kompetansestøtte.
Spesialtilpassede maskinløsninger
Tlf.: 74
07 14 15 • Fax: 74 07maskinløsninger
97 17 maskinløsninger
• www.hjmnorge.com
Spesialtilpassede
Spesialtilpassede
Eurofins Norsk Matanalyse
Nils Hansens vei 4
Postboks 6166 Etterstad
0602 OSLO
T| 23 05 05 00
F| 23 05 05 01
[email protected]
www.eurofins.no
Tlf.: 74
Tlf.:07 14
7415
07 14
• Fax:
15 • 74
Fax:
07 97
7417
07 97
• www.hjmnorge.com
17 • www.hjmnorge.com
Ring oss på 67 06 72 00 eller les på www.ingredia.no
hjm.indd 1
11-04-07 08:31:52
m.indd
hjm.indd
1
1
11-04-07
11-04-07
08:31:52
08:31:52
Din totalleverandør av:
Natur- og kunsttarmer
• Natur- og kunsttarmer
• Krydder, krydderblandinger
og smaksstoffer
• Stivelse
• Proteiner
• �Hjelpe- og tilsetningsstoffer
• Emballasje (nett, poser, film, pads, aluminium)
30
Risløkkveien 2, Boks 424 Økern, 0513 Oslo
Telefon: 22 88 46 00 Telefaks: 22 88 46 46
E-mail: [email protected]
www.abcorneliussen.no
�
kjøttbransjen 6–2010
Bemanningsspesialisten
Velkommen til www.adecco.no
For spørsmål, ta kontakt med Gina Berg, Tlf 977 51 947
«REVOLUSJONERENDE PRODUKTER
FOR NÆRINGSMIDDELINDUSTRIEN»
Prof. Birkelandsvei 28A, 1081 Oslo,
Tlf.: 22 32 00 33, Fax: 22 32 00 34,
E-mail: [email protected]
bransjeregister
opplysning og fagbistand / Leverandører 
RIKTIG TARM ER VIKTIG!
Vi har alle typer naturtarmer.
• Fåretarm i alle kaliber, lakepakket, tørrsaltet,
soft tube, hardtube fra mange opprinnelser.
• Svinetarm i alle kaliber, tørrsaltet og på soft
tube, skandinavisk, europeisk og kinesisk.
• Kroktarm 38/40.
Våre tarmer er tilpasset god norsk pølseproduksjon, og vi hjelper dere gjerne med valg
av riktig tarm tilpasset deres produksjon.
Tlf. 23 37 19 70
Fax: 23 37 19 71
www.CFS.com
Cryovac leverer
totale systemløsninger
vakuumpakkelinjer, krympeposer
og film med og uten trykk, BDF,
skumskåler / LID-film/absorbenter
NORILIA AS
Stabburveien 26, 1617 Fredrikstad
Tlf: 69 36 34 93
Faks: 73 56 49 08
www.norilia.no
Sealed
Sealed Air
AirNorge
NorgeAS,
as
CryovacFood
Food Solutions
Solutions & Cryovac
Cryovac
CryovacPackaging
Packaging
Ett nytt sätt
att arbeta!
Stolvstadlia
16,2,
N-2360
Risløkkvn.
N-0580Rudshøgda
OSLO
Fryselager/logistikksenter
sentralt på Vestlandet Lakeblandare
Saltinjektorer,
Tumlare
Autom.Vakuumtransportsystem
Jovegen 67, 5514 Haugesund e-post: [email protected] / tlf: 52 71 48 41 www.permanor.no
tel.22
6233
tel.
07 0200,
11 50,fax
fax 6233
22 070250
11 51
www.sealedair-emea.com
www.sealedair-emea.com
CRYOVAC® er ett innregistrert varemerke
for Cryovac Inc., ett datterselskap av
Sealed Air Corporation
RAPS Scandinavia AS
Tärna,
strimla,
Industriservice for
næringsmiddelindustrien
med intelligente blandinger
og funksjonalitet!
portionera,
skiva med TREIF!
AB GAROS, Box 343, SE 551 15 Jönköping
Tel: 0046 36 18 11 30 T-fax: 0046 36 18 11 40
[email protected], www.garos.net, www.treif.com
Flavour for Your success
Tlf 32 23 83 00
Fax 32 23 83 01
E-post: [email protected]
Internett: www.raps.no
Velg riktig system - det gir suksess!
CSB System - IT løsningen for Kjøttindustrien
Ett nytt sätt
att arbeta!
Gjennom 34 år har CSB System
utviklet “state of the art”
innovative programvare
løsninger for våre kunder i
kjøttindustrien over hele verden.
Lakeblandare
Saltinjektorer,
Tumlare
Autom.Vakuumtransportsystem
Tel +46 40-16 54 00
Tel +46
+46 40-16
40-16 54
54 00
00
Tel
WWWJARVISSE
Tärna,
WWWJARVISSE
WWWJARVISSE
strimla,
CSB-System Channel Partner Norway,
TelMaskiner,
+46
40 16 54 00
Denmark & Iceland
portionera, service og
Maskiner,
service og
og
Xworks as PO.Box 308 1387 ASKER
www.
jarvis.se
Maskiner,
service
skiva med TREIF!
Tlf: +47 926 60 390
forbruksartikler
forbruksartikler
email: [email protected]
Maskiner,
service
og
forbruksartikler
AB GAROS, Box 343,til
SE den
551 15nordiske
Jönköping
www.csb-system.com
Tel: 0046 36 18 11til
30 T-fax:
0046
36 18 11 40
den
nordiske
forbruksartikler
til
til den
nordiske
[email protected], www.garos.net,
www.treif.com
kjøttbransjen
kjøttbransjen
den
nordiske
kjøttbransjen
kjøttbransjen! CSB_Advert_N_2010_2.indd 2
Vi
Vi dekker
dekker ditt
ditt bemanningsbehov!
bemanningsbehov!

Vi dekker
bemanningsbehov!
Vi dekker
dittdittbemanningsbehov!
Vi dekker ditt bemanningsbehov!

02.06.2010 14:28:19
Industrigatan 6, Tomelilla, Sverige
Tlf: +46 41713560, Fax: +46 41714144
Tlf 45 000 900 – email: [email protected]
Tlf 45 000
email:
[email protected]
Tlf 45 900
000 900–– email:
[email protected]
www.db-partner.no
www.db-partner.no
Tlf 45 000
900
– email: [email protected]
www.db-partner.no
Tlf 45 000 900
– email: [email protected]
www.db-partner.no
www.db-partner.no
www.tine.no
tlf: 03080
31
Sug og vakuumteknikk
kjøttbransjen 6–2010
kjøttbedrifter    bransjeregister
KRONE
Kjøttprodukter AS
Prof. Birkelandsv. 28A,
1081 OSLO
tlf.: 23 28 75 00
fax: 23 28 75 01
Kjøl- og frysehotell
Drammen
Telefon: 32 87 23 33. Mobil: 950 90 860
Faks: 32 87 23 35
E-post: [email protected]
www.coolingpartner.no
De beste råvarene.
De beste produktene.
Teglverksveien 5, 3057 Solbergelva
Telefon: 32 87 09 75. Faks: 32 87 11 27
E-post: [email protected]
www.aasheimkjott.no
Leiv Vidar AS
Birkebeinerveien 2
3517 Hønefoss
P Ø L S E M A K E R'N
Tlf.: 32 11 20 00
Fax: 32 11 20 01
E-mail: [email protected]
www.leiv-vidar.no
Aron Mat AS, Blåmannsvik, 9100 Kvaløysletta
tlf.: 77 61 80 15. fax: 77 61 80 16
e-post: [email protected]
web: www.aronmat.no
Lervikveien 26 – 1626 Manstad
Tlf.: 69354660 – Fax.: 69354670
E-post: [email protected]
Pipolavn. 5. Postboks 5, 9935 Bugøynes
e-post: [email protected] web: www.varangervilt.no
reinkjøtt
• hvalkjøtt
Helle Slakteri AS
2943 Rogne
Tlf: 61 35 22 50
Fax: 61 35 22 51
www.hellevaldres.no
Tind Spekevarer AS, 6200 Stranda
Tlf: 41 77 95 00. Fax: 70 26 09 50
E-post: [email protected]
furuseth slakteri annonse
02-02-06
Røroskjøtt as
Brutippen 23
2550 Os i Østerdalen
e-mail:
[email protected]
tlf: 62 49 74 17
RKJØKKENKUNDER!
og vilt
De å skifte •grossist?
Da Importør
kan avvikjøttvære
Salg til grossister
til kjøttindustrien
rette «Meny• Råvarer
Partner»
for Dem!
t for en prat! Vi er å treffe på følgende numre:
Ultimat AS Prof. Birkelands vei 28 A, 1081 Oslo.
22 0740
86 96 –Faks:
: 22 07 86
: [email protected]
- 10
elefon: 62 35 :10
6297 –35
41
E-mail: [email protected]
• Salg fra eget tollager
TLF
Skoleveien 4
Brumunddal
32
STORKJØKKENKUNDER!
FAX
E POST
Vurderer De å skifte grossist? Da kan vi være
den rette «Meny Partner» for Dem!
Tlf. 61 19 40 50
www.totenkjott.no
Fatland Skjeggerød gruppen
Slakteri og kjøttindustri bedrifter
Fatland Oslo AS
Fatland Ølen AS
Fatland Jæren AS
23 17 63 50
Prof. Birkelandsv. 30A
1081 Oslo
53 77 55 00
P.b. 241
5588 Ølen
51 68 21 00
Hommersåkv. 250
4311 Hommersåk
Fatland Sandefjord AS
Fatland Hud og Skinn AS
Fatland Gjestal Ull AS
33 48 52 00
Fokserød
3233 Sandefjord
55 32 48 00
Nedre Blekeveien 14
5003 Bergen
Karmøy:
52 84 30 15
Lofoten:
76 08 00 72
Hommersåk: 51 66 93 93
P.b. 90 – Husøy, 4299 Avaldsnes
Ta kontakt for en prat! Vi er å treffe på følgende numre:
Telefon: 62 35 10 40 Faks: 62 35 10 41
Storhusholdningsgrossisten
E-mail: [email protected]
tlf.:
Totalleverandør av matvarer
og tilbehør til storhusholdning.
Skoleveien 4
Vi har også egen
storkjøpbutikk!
2380 Brumunddal
Storhusholdningsgrossisten
62 35 10 40. fax: 62 35 10 41. e-post: [email protected]
adresse: Strandsagvegen 9A, 2380 Brumunddal
kjøttbransjen 6–2010
Vardeveien 50, 2072 DAL
Tlf. 63 97 70 10 – Fax 63 97 63 07
[email protected]
www.furuseth.no
FATLAND
15:4
bransjeregister
kjøttbedrifter
1.
TRYKK: 3 farger - offset og silketrykk
BRUKSOMRÅDE: Spesialproduksjon
Emballasje, display materiell i spesialfarger
FERSKE KJØTTVARER OG SPEKEMAT
SORT (i overprint på PMS 200)
Tlf. 70 26 91 00 – 6218 Hellesylt
PMS 200
Fax. 70 26 91 11PMS 871 (gull)
Fax: 22 65 96 84
Tlf.: 70 07 40 30
2.A.
TRYKK: 4 farger CMYK - offset og flexo
BRUKSOMRÅDE: Annonsering,
display materiell i CMYK farger
Fax: 70 07 40 31
Anders
C35 - M100 - Y100 - K0
Vassbotnv. 62
C15 - M100 - Y100 - K0
C20 - M30 - Y70 - K0 (gull)
Sønsebergveien, 3295 Helgeroa
TLF: 33 13 53 50 FAX: 33 13 53 51
nynr208.qxp:Layout 1 26-02-08
Si
www.13:18
bjerkemat.no
R Skretting AS
4360 VARHAUG
Tlf.: 51 43 02 16
Fax: 51 43 13 92
Jon Ertnes Ans
1511 MOSS
Tlf.: 69 27 65 50
Fax: 69 27 65 52
Andreas Fausa Eftf.
6039 LANGEVÅG
Tlf.: 70 19 23 15
Fax: 70 19 28 11
Grøsfjeld
Slakterforretning ANS
4370 EGERSUND
Tlf.: 51 49 12 02
Fax: 51 49 27 00
P & J Stubberud AS
1813
ASKIM
GABBAS.indd
Tlf.: 69 88 16 11
Fax: 69 88 39 61
VIL DU HA
DIN ANNONSE
I BRANSJEREGISTERET?
2.B.
TRYKK: 4 farger CMYK - offset og flexo
BRUKSOMRÅDE: Annonsering,
display materiell i CMYK farger
C15 - M100 - Y100 - K0
C20 - M30 - Y70 - K0 (gull)
T.T Eikestøls Eftf.
4640 SØGNE
Tlf.: 38 05 07 00
Fax.: 38 05 07 00
Postboks 190
6101 Volda
Ta kontakt med  
Bjørns Marketing  
v/ Bjørn Morken,
tlf.: 33 80 24 60 /913 22 007. 3.
e
Tlf.: 51 83 66 00 – Fax: 51 TRYKK:
83 66 Sort/hvitt
01
- offset -post: [email protected]
www.gabbas.no BRUKSOMRÅDE: Annonsering - enfargetrykk
Trykksaker i èn farge
1
Hølandsveien 6, 1860 Trøgstad
Tlf. 69 824010 Fax. 69 826612
4.
e-mail: [email protected]
15-01-07
15:26:04
TRYKK: CMYK + 1 spesialfarge - offset
BRUKSOMRÅDE: Spesialproduksjon
Emballasje, display materiell i spesialfarger
C40 - M100 - Y100 - K0
C15 - M100 - Y100 - K0
PMS 871 (gull)
7228 Kvål • 970 60 97 • www.slakthuset.no • [email protected]
Lars Hollos Gate 1, 2318 Hamar.
Tlf. 62 52 31 19
5.
TRYKK: 2 farger - offset, silketrykk og
folie (skjæring)
BRUKSOMRÅDE: Spesialproduksjon
Emballasje, display materiell i 2 spesialfarger
PMS 200 (rød)
PMS 871 (gull)
Pindslevn. 1B
PB. 1063
3204 SANDEFJORD
Tlf.: 33 47 17 00
Fax: 33 47 17 01
E-mail: [email protected]
FINSBRÅTEN AS
Prost Krags v. 29, 2080 EIDSVOLL
www.finsbraten.no
Pålegg – Spekemat
tlf.: 63 92 34 00, fax: 63 92 34 80
kjøttbransjen 6–2010
33
Toma mat_1_04
kjøttbedrifter    17-11-06
07:47
Side 1
bransjeregister
KJØTT, PØLSER & PÅLEGG
PRIMA JÆREN KJØTT
13:13
Side 1
R HAALAND
sgt. 136
Haugesund
72 68 00
72 48 28
[email protected]
akter-haaland.no
PRIMA FEVANG
PRIMA JÆREN SLAKT
www.prima.as • Telefon 51 79 86 00
BRØDRENE
DISKERUD AS
Torggt.4
1850 Mysen
Tlf: 69891706
Fax: 69890600
[email protected]
angus butikkene annonse
Postboks 2064, 5504 Haugesund
Tlf. 52 70 24 00 • Fax: 52 70 24 10
E-mail: [email protected]
www.tomamat.no
A. STRØM-LARSEN AS
HOLE KJØTT AS
Vogtsgt. 53
Keiser Wilhelmsgt. 30
0477 Oslo
6003 Ålesund
Tlf. 22 09 31 80
Tlf. 70 12 66 95
78, 9100 Kvaløysletta - Tlf. 77 66 56 00 - www.solbergpettersen.no
Ropnesveien 78,
78, 9100
9100
Kvaløysletta
Tlf. 77
77
66 56
56 00
00 -- www.solbergpettersen.no
www.solbergpettersen.no
FaxKvaløysletta
22 22 --08
7766
Fax 70 12 87 65 Ropnesveien
Ropnesveien
Tlf.
Ropnesveien 78, 9100 Kvaløysletta
Kvaløysletta -- Tlf.
Tlf. 77
77 66
66 56
56 00
00 -- www.solbergpettersen.no
www.solbergpettersen.no
[email protected]
[email protected] Ropnesveien 78, 9100
www.strom-larsen.no
30-11-06
TOMA MAT AS
13:13
JENS EIDE
Side 1KJØTTFORRETNING
Roald Amundsendsv 188, 1658 Torp
Telefon 69 35 12 10 • Faks 69 35 12 11
E-post: [email protected]
AS
angus butikkene
butikkene annonse
annonse 30-11-06
30-11-06 13:13
13:13 Side
Side E-18
1 Senter
Påleggspesialisten
angus
angus
butikkene annonse
30-11-06 13:13
Side 11
4790
angus butikkene annonse 30-11-06 13:13 Side 1 tlfLillesand
Mjåvannsveien
36
.: 76 96 96 20
Tlf. 37
27 02 28
e-post
: [email protected]
4628 Kristiansand
ngus butikkene
annonse
13:13 Side 1
Fax
37: www.kuraas.no
27 01 80 angus butikkene annonse 30-11-06 13:13 Side 1
web
tlf.: 22 07
86 90. fax: 2230-11-06
07 86 99. fax: www.kjottnett.com
[email protected]
A. STRØM-LARSEN AS
SOLHEIM KJØTT AS
OSCAR HAALAND
BRØDRENE
HOLE KJØTT AS
Vogtsgt. 53
DISKERUD AS
Solheimsgt. 25
Haraldsgt. 136
Keiser Wilhelmsgt. 30
A. Oslo
STRØM-LARSEN AS
AS
SOLHEIM
KJØTT AS
AS
OSCAR
HAALAND
BRØDRENE
HOLE
KJØTT AS
AS
SLAKTER
HAALAND Torggt.4
D.
ROSENBERG AS 6003
0477
5037 Solheimsvik
5500 Haugesund
Ålesund
SOLHEIM
KJØTT
OSCAR
HAALAND
BRØDRENE
HOLE
KJØTT
A.
STRØM-LARSEN
Vogtsgt.
53
A.
STRØM-LARSEN
AS
Solheimsgt.
25
136
DISKERUD
AS
Keiser
Wilhelmsgt.
30
Haraldsgt.
136
SOLHEIM
KJØTT
OSCAR
BRØDRENE
HOLE
KJØTT
1900
FetsundAS
Tlf.Vogtsgt.
22 09 31
Vogtsgt.
5380
Tlf. 55 29 29
48 AS
Tlf. 52 72HAALAND
68
Tlf.Keiser
70 12Wilhelmsgt.
66 95 AS30
1850
Mysen
Solheimsgt.
25
Haraldsgt.
13600
DISKERUD
53
0477
Oslo
Vogtsgt.
5377
5037
Solheimsvik
Haugesund
6003
Ålesund
Torggt.4
5500
Haugesund
Fax0477
22 22Oslo
08
Solheimsgt.
25 16
Haraldsgt.
DISKERUD
Keiser
Wilhelmsgt.
30
Tlf.
63 88 11 AS
08
0477
Oslo
Fax 55
29 90
Fax 52Haugesund
72 136
48 28
Fax
70 12
87 65
Tlf:
69891706
5037
Solheimsvik
5500
Haugesund
6003
Ålesund
Torggt.4
5037
Solheimsvik
5500
6003
Ålesund
Torggt.4
SOLHEIM
KJØTT
ASA. STRØM-LARSEN
OSCAR
HAALAND
BRØDRENE
AS
SOLHEIM KJØTT
AS
OSCAR
HAALAND
BRØDRENE
HOLE
KJØTT
AS
Tlf.
22
09
31 80
80
0477
Oslo
Tlf.
55
29
29
48
Tlf.
52
72
68
00
Tlf.
70
12
66
95
1850
Mysen
Tlf:
52
72
68
00
[email protected]
5037
Solheimsvik
5500
Haugesund
6003
Ålesund
Torggt.4
Fax
63
88
12
02
[email protected]
[email protected]
[email protected]
Fax:
69890600
Tlf.
22
09
31
Tlf. 55
55 29
29 29
29 48
48
Tlf. 52
52 72
72 68
68 00
00
Tlf. 70
70 12
12 66
66 95
95
1850 Mysen
Mysen
Tlf.
22 09 31
80
Tlf.
Tlf.
1850
Solheimsgt.
25
Haraldsgt.
136
DISKERUD AS
Vogtsgt.
53
Solheimsgt. 25Tlf.
Haraldsgt.
136
DISKERUD
AS
Keiser
Wilhelmsgt.
30
Fax 22
22 09
22 31
08 80
77
Tlf.
www.strom-larsen.no
Fax
55 29
29 29
90 48
16
Fax
52 72
72 68
48 00
28
Fax 70
70 12
12 66
87 95
65
Tlf: 69891706
69891706
Fax:
Tlf.
55
Tlf.
52
Tlf.
1850
Mysen
www.solheimkjott.no
www.slakter-haaland.no
[email protected]
[email protected]
Fax
22
08
77
Fax
90
16
Fax
48
28
Fax
87
65
Tlf:
Fax
22Haugesund
22
08
77
Fax
55
29 90
16
Fax
52
72 48
28
Fax
70 12
87
65
Tlf:
69891706
5037
Solheimsvik
5500
Torggt.4
0477
Oslo
5037
Solheimsvik
5500
Haugesund
6003
Ålesund
Torggt.4
[email protected]
Fax
22 22 08 77
[email protected]
[email protected]
[email protected]
Fax:69891706
69890600
[email protected]
Fax
55 29 90 16
Fax
52KJØTT
72 48 AS
28
Fax
70 12 87 65
Tlf:
ØRTELAND [email protected]
GUNNAR
RUUD AS
HÅLAND
[email protected]
[email protected]
[email protected]
[email protected]
Fax:
69890600
[email protected]
[email protected]
Fax:
69890600
Tlf.
55
29
29
48
Tlf.
52
72
68
00
1850 Mysen
Tlf.
22
09
31
80
Tlf.
55
29
29
48
Tlf.
52
72
68
00
Tlf.
70
12
66
95
1850
Mysen
www.strom-larsen.no
JENS
EIDE
[email protected]
TH.
A. ABRAHAMSEN
AS Presteveien
www.solheimkjott.no
www.slakter-haaland.no
[email protected]
[email protected]
[email protected]
[email protected]
Fax:
69890600
n. 16
Norderhovsgt.
7
6
www.strom-larsen.no
www.solheimkjott.no
www.slakter-haaland.no
[email protected]
www.solheimkjott.no
www.slakter-haaland.no
[email protected]
Fax
55
29
90
16
Fax
52
72
48
28
Tlf: 69891706
Fax
22
22
08
77
Fax
55
29
90
16
Fax
52
72
48
28
Fax
70
12
87
65
Tlf:
69891706
KJØTTFORRETNING
AS
Kongegt.
18
www.strom-larsen.no
www.solheimkjott.no
[email protected]
Skudneshavn
0654 Oslo
4352 www.slakter-haaland.no
Kleppe
[email protected]
[email protected]
Fax: 69890600
[email protected]
[email protected]
[email protected]
[email protected]
Fax:
69890600
E-18
Senter
JENS
EIDE
3256
Larvik
TH.Tlf.
A.22
ABRAHAMSEN
AS Tlf: 51786950
828132
19 59 80
JENS
EIDE
TH.
A.
ABRAHAMSEN
AS
www.solheimkjott.no
www.slakter-haaland.no
mettebj2@onlin
www.strom-larsen.no
www.solheimkjott.no
www.slakter-haaland.no
[email protected]
4790
Lillesand
Tlf.
33
18
11
45
KJØTTFORRETNING
AS
JENS
EIDE
Kongegt.
1867 99 11
TH.
A.22
ABRAHAMSEN
AS Fax: 51786951
2829467
Fax
Kongegt.
18
KJØTTFORRETNING
AS
Tlf.E-18
37 27Senter
02 28
Fax
33
18
E-18
Senter
KJØTTFORRETNING
AS
3256
Larvik
Kongegt.
1816 95
teland
[email protected]
[email protected]
3256
Larvik
E-18
Senter
TH.
A.
ABRAHAMSEN
AS
JENS
EIDE
Fax
37
27
01
80
TH.
A.
ABRAHAMSEN
AS
[email protected]
4790
Lillesand
E-18
Senter
Tlf.
33
18
11
45
3256
Larvik
[email protected] Tlf.
4790 Lillesand
Lillesand
Tlf. www.gunnarruud.no
33 18
18 11
11 45
45
4790
33
Kongegt. 18
KJØTTFORRETNING
AS28
[email protected]
Kongegt. 18 Tlf.
Tlf. 37
37Lillesand
27 02
02
28
4790
Fax 33
33 18
18 11
16 45
95
Tlf.
27
Fax
16
95
Tlf.
37
27
02 28
Fax
33
18
16
95
3256
Larvik
E-18
Senter
3256 Larvik Fax
THORESEN
Fax
37
27
01
80
Tlf.
37
27
02
28
[email protected]
33
18
16
95
Fax
01
80
[email protected]
37 27 01 80
D.Fax
ROSENBERG
Tlf. 33 18 11 45
4790 Lillesand
SLAKTERFORRETNING AS
Tlf. 33 18 11 [email protected]
45
[email protected]
Fax
37 27 01 80AS
[email protected]
[email protected]
1900
Fetsund
Fax 33 18 16 95
Tlf. 37 27 02
28
Svein Jarlsgt. 14
Fax 33 18 16 95
[email protected]
THORESEN
THORESEN
Tlf.D.
63 ROSENBERG
88 11 08
[email protected] Fax 37 27 01
7713 Steinkjer
80
[email protected]
AS
THORESEN
D.
ROSENBERG
SLAKTERFORRETNING
AS
GAUPSET
AS AS
SLAKTERFORRETNING
AS
Fax
63
88Fetsund
12 02
Tlf:
74161788
[email protected]
HÅLAND
KJØTT
HÅLAND
KJØTT
HÅLAND
KJØTT
1900
D. ROSENBERG
Svein Jarlsgt.
Jarlsgt. 14
14
SLAKTERFORRETNING
AS
1900
Fetsund11 b AS
Industriveien
[email protected]
Fax: 74165077
THORESEN
THORESEN Svein
Avd. Kleppe30-11-06 13:13
Avd. Bryne
Avd. Sandnes
Tlf. 63
63Fetsund
88 11
11 08
08
angus
Side 1
1900
7713 Steinkjer
Steinkjer
Svein
Jarlsgt.
14 butikkene annonse
Tlf.
88
7713
Tlf.
63
88
11 08
6517 AS
Kristiansund
N
T. SNØRTELAND
GUNNAR
RUUD AS SLAKTERFORRETNING
HÅLAND
KJØTT
ASD. ROSENBERG
[email protected]
AS
SLAKTERFORRETNING
AS
Presteveien
6
Storgata
40
Kirkegata
1
Fax
63
88
12
02
Tlf.
63
88
11
08
Tlf:
74161788
7713
Steinkjer
Fax 71
1250
02
Tlf:
74161788
Fax
63 58
88 06
12
02
Tlf:
Kirkevn.
16
Norderhovsgt.
7
Presteveien
6
www.thoresen.angus.no
Svein
Jarlsgt.
14
1900
Fetsund
COPYRIGHT
(C) 2008 - ALL4340
RIGHTS
l4307UTVIKLET
Svein Jarlsgt. 14
4352 Kleppe
BryneRESERVED
Sandnes AV CATENO AS
[email protected]
Fax
63 88 12 02
Fax:74161788
74165077
Tlf:
[email protected]
Fax:
74165077
Fax:
71 58 06 51
4280 Skudneshavn
0654 Oslo
4352Steinkjer
Kleppe
7713
Tlf.
63 88 11 [email protected]
08
7713 SteinkjerFax:
Tlf:
51
78
69
50
Tlf:
51
48
16
33
Tlf:
51
67
30
50
T.
SNØRTELAND
GUNNAR
RUUD
AS
HÅLAND
KJØTT
AS
[email protected]
[email protected]
74165077
[email protected]
T.
SNØRTELAND
GUNNAR
RUUD
AS
HÅLAND
KJØTT
AS
Tlf:
52828132
Tlf.
22
19
59
80
Tlf:
51786950
[email protected]
[email protected]
ANNI’S
PØLSEMAKERI
Tlf: 74161788
Fax
Tlf: [email protected]
/ www.haland-kjott.no
Kirkevn.
16 [email protected]
Norderhovsgt.
7
Presteveien
6
T.
GUNNAR
HÅLAND
KJØTT
AS63 88 12 02
www.thoresen.angus.no
Kirkevn.
16
Norderhovsgt.
Presteveien
www.thoresen.angus.no
Fax:SNØRTELAND
52829467
Fax
22 67 99RUUD
11
Fax:
51786951
Kirkevn.
16
Norderhovsgt.
77 AS Fax:
Presteveien
66
2630 RINGEBU
www.thoresen.angus.no
74165077
[email protected]
Fax: 74165077
4280
Skudneshavn
0654 Oslo
Oslo 7
4352 Kleppe
Kleppe6
Kirkevn.
16
Norderhovsgt.
Presteveien
www.thoresen.angus.no
4280
Skudneshavn
0654
4352
T. Snørteland
[email protected]
[email protected]
Skudneshavn
0654
Oslo HÅLAND
4352
Kleppe
Tlf. 61 28 03 54SOLHEIM
A. STRØM-LARSEN
AS
T. SNØRTELAND
GUNNAR RUU
KJØTT 4280
AS
OSCARRUUD
HAALAND
BRØDRENE
HOLE KJØTT AS
[email protected]
T. SNØRTELAND
GUNNAR
AS
KJØTT
AS
[email protected]
Tlf:
52828132
Tlf.
22
19
59
80
Tlf:
51786950
4280
Skudneshavn
0654
Oslo
4352
Kleppe
ANNI’S
PØLSEMAKERI
Tlf:
52828132
Tlf.
22
19
59
80
Tlf:
51786950
[email protected]
www.gunnarruud.no
Fax 61 28
11 48
PØLSEMAKERI
ANNI’S
Vogtsgt.
53
Kirkevn.
16
Norderhovsgt.
7
DISKERUD
AS
Solheimsgt.
25
Haraldsgt.
136
Keiser
Wilhelmsgt.
30
www.thoresen.angus.no
Kirkevn.
16
Norderhovsgt.
7
Presteveien
6
www.thoresen.angus.no
Fax:52828132
52829467
Fax 22
22 19
67 59
99 80
11
Fax:51786950
51786951
Tlf:
Tlf.
Tlf:
2630 RINGEBU
RINGEBU
ANNI’S
PØLSEMAKERI
2630
Fax:
52829467
Fax
22
67
99
11
Fax:
51786951
2630
RINGEBU
PØLSEMAKERI
0477 Oslo 0654 Oslo
4280 Skudneshavn
5037
Solheimsvik
5500
Haugesund
6003
Ålesund
Torggt.4
4280
Skudneshavn
0654
Oslo
4352
Kleppe
T.
Snørteland
[email protected]
[email protected]
52829467
Fax 22 67 99 11
Fax: 51786951
Tlf. 61
61RINGEBU
28 03
03 54
54
2630
T.Fax:
Snørteland
[email protected]
[email protected]
Tlf.
28
2630
Ringebu
Tlf.80
22 19 59 8
29 29
48 T.
00
Tlf. 70 12 66 95 Tlf: 52828132 Tlf. 22 09 31
Mysen
ANNI’S
PØLSEMAKERI
52828132
2252
1972
5968
80
Tlf:1850
51786950
ANNI’S PØLSEMAKERI
[email protected]
www.gunnarruud.no
Snørteland Tlf.Tlf.
[email protected]
[email protected]
Fax 61
61 28
28 03
11 54
48Tlf. 55 Tlf:
Tlf.
[email protected]
www.gunnarruud.no
Fax
61
28
11
48
Tlf:
61
28
03
54
Fax
22
22
08
77
Fax:
52829467
Fax
22 67 99 1
Fax
55
29
90
16
Fax
52
72
48
28
Fax
70
12
87
65
Tlf:
69891706
2630
RINGEBU
34
Fax: [email protected]
Fax 22 67 99 www.gunnarruud.no
11
Fax: 51786951
2630 RINGEBUFax 61 28 11 48
Fax:
61
28
11
48
[email protected]
T.
Snørteland
post@gunnarru
[email protected]
[email protected]
[email protected]
Fax:
69890600
Tlf.
61
28
03
54
T.
Snørteland
[email protected]
[email protected]
Tlf. 61 28 03 54
www.strom-larsen.no
[email protected]
www.gunnarruu
www.solheimkjott.no
www.slakter-haaland.no [email protected]
Fax 61 28 11 48
[email protected]
www.gunnarruud.no
Fax 61 28 11 48
BUTIKKENE
BUTIKKENE
B UT
T I KK
K EN
NE
B
BU
U T II K
K KE
E NE
E
BUTIKKENE
TH. A. ABRAHAMSEN AS
kjøttbransjen 6–2010
Kongegt. 18
BUT
JENS EIDE
KJØTTFORRETNING AS
bransjeregister
kjøttbedrifter
Kombinasjonen av uberørt villmark,
og ren luft gir ekstra gode råvarer.
Det er denne uberørte naturen og
årelange tradisjoner som skaper det
unike i Bjorli Fjellmat sine produkter.
BJORLI FJELLMAT AS
2669 Bjorli – Tlf 61 24 56 57 – fax 61 24 56 55
E-post: [email protected] – www.bjorlifjellmat.no
KonTiki Foods
OPPLEV SMAKEN AV VERDEN
IMPORTØR AV FRYSTE OG
KJØLTE KJØTTVARER
Taga Foods Norge AS
Pb.6178 Sluppen, 7435 Trondheim
Tlf: 73 94 94 00, Fax: 73 94 94 01
Hegdal Næringspark | 3261 Larvik | Tlf: 33 14 16 70
www.kontikifoods.no | www.naturkott.com
www.taga.no
VIL DU HA DIN ANNONSE
I BRANSJEREGISTERET?
tlf.: 33 80 24 60 /913 22 007. e-post: [email protected]
Ekebergveien 145
Tlf: 22 28 58 58
Brødr. Michelsen
Industriveien 48,
1337 Sandvika
Telefon 67 52 10 80
E-mail:
[email protected]
Trollsåsveien 21 - 3243 Kodal
STORKJØKKENLEVERANDØR
Toppemyr 7
5136 Mjølkeråen
Tlf 55 53 81 81
Fax 55 53 81 96
tlf. 77 60 20 00
e-poSt: [email protected]
Hulderveien 14, 9016 tromSø
www.mydland.no
kjøtt og viltprodukter
Axel Andersen A/S
KJØTTENGROS
N. Ekervei 49, 3045 Drammen
Telefon: 32 80 76 80
Telefax: 32 80 76 90
Rieber & Søn ASA, Denja Voss
Postboks 384, 5702 Voss
Tlf. 56 52 18 02 – Fax 56 52 18 05
E-mail: [email protected]
SLAKTERI AS
Storgt. 23 – 2335 Stange – Tlf.: 62 57 14 12
Brovold.indd
1
15-01-07
Norsk Kylling
Jærkylling
Postboks 144
7291 Støren
Tlf. 72 43 05 00
Næringsvegen 23
4365 Nærbø
Tlf. 51 79 85 80
Arne Magnussen Vestfold Fugl Den Stolte Hane
Økern Torgvei 3
0580 Oslo
Tlf. 23 17 34 00
E18 – SENTER – 4790 LILLESAND
Tlf: 37270966/37270228 – Telefax: 37270180
e-mail: [email protected]
Borgeskogen 42
3160 Stokke
Tlf. 33 30 58 00
Strandgaten 13C
2815 Gjøvik
Tlf. 61 18 91 40
14:33:00
Kjøttvarer med ekte
håndverkskvalitet
SMEDSTUEN GÅRD AS
INDUSTRIVEGEN 82
2072 DAL
TELEFON 63 92 29 50 TELEFAKS 63 95 44 04
[email protected] WWW.SMEDSTUEN.NO
kjøttbransjen 6–2010
35
kjøttbedrifter  bransjeregister
Ingebrigtsen Kjøtt as
Tønsnes, 9022 Krokelvdalen – telefon 776 00630 – fax 776 33282
[email protected]
Nedskjæring og kjøttforedling
Håndverkskvalitet med tradisjon
og opprinnelse
Inderøy Slakteri AS - 7670 Inderøy
tlf 74 15 60 00 – www.inderoysodd.no
SPIS Grilstad AS
Norges største, private kjøttbedrift
Felles sentralbord: 73 82 39 00
Tverrveien 7, 9311 Brøstadbotn.
18 93 50. web: www.dyroymat.no
tlf.: 77
Nord-Norges
største leverandør
på
Nord-Norges
største leverandør
Nord-Norges
største leverandør
på på
fryste
produkter
av
Norsk
Sau
fryste produkter av Norsk Sau
fryste produkter
av Norsk Sau
Premièr AS - Tromsø - 77 67 12 55 - E-post: [email protected]
Premièr AS - Tromsø - 77 67 12 55 - E-post: [email protected]
Premièr AS - Tromsø - 77 67 12 55 - E-post: [email protected]
Hegdalringen 12 • Postboks 2088 • 3255 Larvik
telefon: 33 13 92 00 • telefaks: 33 13 92 10
Ønsker du å bli med i bransjeregisteret?
Ta i så fall kontakt med redaktør Per A. Sleipnes  
på telefon 23 24 44 70 eller 922 47 917 for tilbud.
36
Bransjeregisteret er Kjøttbransjens «gule sider» og et nyttig verktøy  
med tanke på kommunikasjon og kontakt.
kjøttbransjen 6–2010
Foto: Getty Images
Sikker mobil hverdag med abonnement og tjenester fra
Trond er i Tromsø og mobilen er i Tønsberg.
Det kunne vært krise. Trond glemte mobilen på kontoret da han hastet av gårde
til flyplassen. Men Trond smiler likevel. MobilData har 50 forhandlere over hele
landet – selvsagt også i Tromsø. Tronds nummer overføres til en lånetelefon, og
vips så er han operativ igjen. Sånn er det å være kunde hos MobilData.
MOBILT BREDBÅND FRI BRUK: Surf med PC eller mobil til en fast og forutsigbar pris
– overalt der Telenor har dekning!
BEDRIFT PROFF FRA TELENOR: Abonnement med lave minuttpriser hele døgnet.
Gratis minuttpris til kolleger!
SONY ERICSSON XPERIA X10I: Android-telefon med topp kombinasjon av forretningsog underholdningsfunksjoner.
Norsk Kjøtthandel har gode avtaler med MobilData og Telenor
– både når det gjelder mobil, fasttelefon og bredbånd.
Finn din nærmeste forhandler på mobildata.no
Sony Ericsson Xperia X10i
8 megapiksler!
KONTAKTPERSONER MOBILDATA: Jan Erik Garberg, tlf. 970 38 388 – [email protected]
Cedric Guttormsen, tlf. 900 29 393 – [email protected]
KONTAKTPERSON TELENOR: Kaare Høiland – [email protected]
KLART DET VIRKER
1100577_sg_Kjottbransjen.indd 1
13.04.10 12.05
B-PostAbonnement
DB Partner AS
Postboks 163
N-1319 Bekkestua
Norsk lam
– luksus til folket!
Husk
Fårikålen
s
Festdag
30. sept.
En luksuriøs råvare er en sjelden råvare – med
visse unntak. Og ett av disse unntakene er norsk,
hvitt, har krøller og løper rundt i fjell, skog og mark.
Vi snakker selvsagt om det norske lammekjøttet.
Smakfullt, særegent og svært allsidig. Det kan
tilberedes på Michelinguide-nivå, men klarer
samtidig å formidle en del av smaksmagien i en
stekepanne på en hybelkomfyr. Det kan serveres som
noe helt nytt, eller som en av de mest tradisjonsrike
rettene vi har i landet. Gjør høsten til en lammefest:
Ha nok ferskt lam i disken din!
PRODUKT: Lammestek
PRODUKT: Lammefilet
PRODUKT: Fårikålkjøtt
KAMPANJEPERIODE:
I uke 38,39,40 og 42 vil MatPrat kjøre
tre fristende, inspirerende og delikate
lammefilmer på tv.
Lammestek
Fårikål
Lammefilet
n
n
n
UKE/KANAL
TV2
TV3
TVNorge
TV2 Zebra
Discovery
FEM
Nat. Geo.
TLC
Viasat 4
38
n
n
n
n
n
n
n
n
n
39
n
n
n
n
n
n
n
n
n
40
nn
nn
nn
nn
nn
nn
nn
nn
nn
42
nn
nn
nn
nn
nn
nn
nn
nn
nn